Page 1

Uavhengig studentavis ved norges handelshøyskole

www.k7bulletin.no

K7

tirsdag 27. januar 2009 å r g a n g 4 6 , nr. 1

K7 Bulletin presenterer MUFartisten

side 4

Gjestebullist Ola Grytten

– Handel skaper fred

side 27

FRED.

Webekspert slakter NHHsidene

magasinet

side 6 og 7

illustrasjon: Mel

Leder side 2 side 8 - 11, side 22 - 25

Bulle var på Homecoming

- se bildene! side 18 og 19




meninger

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

www.k7bulletin.no Tips: Red@k7bulletin.no

Fred er mulig!

Israels innsettelsesgave til president Barack Obama var å trekke seg ut av Gaza, og å åpne grensene for humanitære hjelpeorganisasjoner. Som med Libanon i 2006, ligger Gaza nå i ruiner. De som før bodde i enkle leiligheter, har nå knapt et blikktak å sove under. Over 1300 palestinere er drept, hvorav de fleste er sivile og mange er barn og kvinner. Til sammenligning døde det 13 isralere i krigen, hvorav ti var stridende soldater. Disse tallene alene viser at det ikke er snakk om to jevnbyrdige stridende parter. Israel er en supermakt i Midtøsten, og utnytter det til det fulle for å beskytte sitt eget folk. Dessverre betyr dette at en og en halv million palestinere i Gaza lever under apartheid-lignende tilstander og blir behandlet som annenrangs borgere i sitt eget land. På side 22-25 kan du lese om hvorfor to palestinere valgte å flykte til Norge. Som overmakt har Israel det største ansvaret for at konflikten mellom to folk kan løses. Og det kan den, hvis tålmodighet, toleranse og tilgivelse seirer over hat, fordommer og propaganda. Det kan ikke løses uten internasjonal hjelp; FN, som ble dannet etter andre verdenskrig fordi man innså hvilken galskap krig er, må inn i området for å holde partene fra å slåss og å få dem sammen for å snakke. Lett blir det ikke. Men som mennesker er det vår plikt å prøve.

Krig. Konflikten i Gaza har ødelagt tusenvis av menneskeliv, de fleste på palestinsk side. Uten tålmodighet, toleranse og tilgivelse kan det aldri bli fred i Midtøsten.

FM 08 en fiasko



Det forrige Kjernestyret greide ikke å hanskes med Foreningsmøtet. Til tross for store ord var oppmøtet i 2008 fortsatt på bånn, og det ble ikke innført noen større tiltak for å endre på det. Det eneste FM med godt oppmøte var da Uken presenterte resultatet sitt.

Foto: flickr.com/Amir Farshad Ebrahimi

Null Åtte skal imidlertid ikke avskrives helt. I disse dager setter Profileringsutvalget (PU) i gang med å se på hvordan man kan forbedre FM, og eventuelle gode forslag fra deres side må delvis krediteres det gamle Kjernestyret. Men dette er også en ildprøve for det nye KS, som vil vise om de kan få styr på problembarnet. K7 Bulletin mener et minimum må være å bytte lokale fra Klubben til Aualen. Å holde allmøte for 3000 studenter i et rom hvor de første 40 kan se og høre hva som skjer, er helt imbesilt. Et annet tiltak er å kutte ut tittel når man presenterer seg selv før innlegg. Dette er bare med på å skape et inntrykk av FM som et møte for de tillitsvalgte. K7 Bulletin ser frem til å følge med på PUs arbeid og oppfordrer alle til å delta i debatten om hvorfor FM har hatt så dårlig oppmøte.

=H7<?IA

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske PFU er et klageorgan oppspørsmål radio, fjernsyn og nettpublikasjoner) nevnt av(trykt Norskpresse, Presseforbund.

OrganetRådhusgt. som har 17, medlemmer Adresse: Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør: Andreas Landsverk Farberg Nyhetsredaktør: Stine Grihamar Magasinredaktør: Vaishali Lara Kathuria Fotoredaktør: Audun Bakke Andersen Journalister: Simen Andreas Selmer Sletsjøe/Simon Karfis Nilsen/ Martin Utgård/William Graham/Ida Seljeskog/Marlene Johre/Christian Borlaug/Henning Stokke/Håkon Frede Foss/Ingeborg Greve/Axel HeibergAndersen/Maria Hesla Steinum

IJK:;DJ<EH;D?D=;DI:;I?=D8OHv

Layout & Design av Økonomiansvarlig: Stine Wadstensvik Roland Markedsansvarlig: Espen Bolghaug Annonser: marked@k7bulletin.no Abonnement: abonnement@k7bulletin.no

Helleveien 30, 5045 Bergen

=H7<?IA

IJK:;DJ<EH;D?D=;DI:;I?=D8OHv

Art director: Jarle ’JJ’ Johansen Silje Holm

=H7<?IA

IJK:;DJ<EH;D?D=;DI:;I?=D8OHv

Layout: Jon Sindre Løvoll/Kristin Reisegg/Sindre Ræder/ Asbjørn Ræder/Vilde Vikanes/Torbjørn Smidt/John Erik Rørheim/Erik Nerheim/Siri Bue System: Anders Syltesæter


meninger

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

NHH-studenter flinkest på innsamling Victor D. Norman har tidligere sagt at økonomer ikke er mer opptatt av penger enn folk flest. At økonomistudentene ved NHH samler inn mest til bistand svekker ikke denne teorien. Kommentar

Olav Schewe

NHH-studenter er flinkest på innsamling. Det kommer frem av en rapport om det humanitære engasjementet ved norske universiteter og høgskoler. Rapporten som er utarbeidet av NHHS Consulting AS, kartlegger og sammenligner de humanitære bidragene fra de største fakultetene i landet. For 2007 (tallene for 2008 er ikke klare ennå) ser vi at NHHstudentene samlet inn 770 000 kr og havner derfor på topp, tett etterfulgt av medisinstudentene ved Universitetet i Bergen som samlet inn 550 000 kr. Som mange i NHHS-miljøet vet, er det NHH Aid som står for innsamlingsarbeidet i studentforeningen. Det kan derfor kanskje være nærliggende å tro at det er mer korrekt å si at NHH Aid er flinkest på innsamling. Dette er feil. Det er riktig at NHH Aid er studentforeningens humanitære pådriver og dermed koordinerer innsamlingsarbeidet ved skolen,

men det er NHHS i sin helhet som skal ha æren for det gode resultatet. For det er nemlig alle de engasjerte studentene i NHHS som gjør at vi er på topp når det gjelder innsamling, enten de er med i NHH Aid eller andre steder i studentforeningen. Svært mange interessegrupper og underutvalg støtter nemlig opp om innsamlingsarbeidet i større eller mindre grad. Det beste eksempelet på dette er Internaften – NHH Aid sitt

«

av arrangementer og aktiviteter underutvalgene og interessegruppene tilbyr studentene. Vi ser det på de mange studentene som blir igjen på skolen etter forelesning for å jobbe med det utenomfaglige. Vi ser det under UKEN og Symposiet, og vi ser det nå også når det gjelder innsamling. Når det gjelder NHHS’ suksess på innsamlingsfronten i forhold til studentforeningene ved andre fakulteter vil jeg først og fremst peke på tre ting. For det første

For 2007 ser vi at NHHstudentene samlet inn 770.000 kroner.

mest inntektsbringende enkeltevent. Her står kjellergruppene for underholdningen, og en rekke av kveldens auksjonsobjekter er donert av underutvalg/ grupper ved skolen. All jobbing i forbindelse med denne kvelden, som ellers når noe arrangeres av studentforeningen, er gjort på dugnad. Et annet eksempel er kalenderen NHH Aid solgte i høst. Her spilte Foto, Grafisk og alle underutvalg/interessegrupper som stilte opp en sentral rolle. Det må heller ikke glemmes at studentforeningen ofte bidrar direkte med penger fra budsjettet sitt. Vi som er studenter ved Norges Handelshøyskole er heldige. Vi er heldige fordi vi har NHHS. Studentforeningen er mangfoldig og består av svært mange engasjerte studenter. Dette ser vi gjennom det brede utvalget

det store mangfoldet av engasjerte studenter NHHS har. For det andre at innsamlingsarbeidet i NHHS foregår på helårsbasis. Til slutt vil jeg peke på NHH Aid sin filosofi om at innsamling ikke trenger å foregå ved tradisjonell bøssebæring. NHH Aid jobber nemlig kontinuerlig for å finne nye og innovative måter å samle inn penger på. Kalenderen i høst og i 2006 er et eksempel på dette. Hvorvidt NHH-studentene sin suksess når det gjelder innsamling faktisk støtter Normans teori eller ikke er usikkert. Det som derimot er sikkert, er at studentforeningen ved Norges Handelshøyskole er full av engasjerte studenter, og at dette engasjementet også gir utslag lang utenfor NHH miljøet. Olav Schewe Aid

er leder i

NHH

Vil du ha kommentaren din på trykk i Bergens beste studentavis? Gjør studentskeptikerne til skamme: Skriv ned dine synspunkter og send dem til red@k7bulletin.no. Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord!

SKRIV SELV.






nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

Eksklusivt i K7 Bulletin

Madcon til MUF K7 Bulletin hukket opp med PRsjefen for Uken 10, Jonatan Asplin for å finne ut hvorfor Midtukefesten 09 blir det villeste siden ever. Christian Borlaug cb@k7bulletin.no

– Først og fremst for nye studenter; hva er midtukefesten egentlig? – Midtukefesten er et arrangement i regi av nye Uken. Det går av stabelen 21.mars hvor

u MUF n MidtUkefesten (MUF) arrangeres hvert oddetallsår på NHH. MUF er et arrangement som markerer at det er et år til neste Uken går av stabelen, og innholder en konsert, revy fra forrige Uken og påfølgende fest på NHH. n I 2007 var Big Bang hovedartisten på MUF, og 700 billetter ble solgt på under en halv time. n I år arrangeres MUF 21. mars. Billetter er i salg fra 4. februar.

vi feirer at det er akkurat et år til Uken 10. Ukerevyen 08 går for siste gang med påfølgende konsert og fest. Tanken er å minne folk om, eller gi en forsmak på, den gode ukefølelsen, sier PR-sjef Asplin. – De nytrukne spellemennene i Madcon, Tshawe Baqwa (kjent

Igjen. Dere vil ikke slenge dere på nittitallsbølgen som Uken 08 hadde slik suksess med? – Uken 08 fikk jo kritikk for å hyre inn litt eldre artister, så med Madcon føler vi at vi går litt andre veier og har fått en veldig aktuell artist. De har faktisk solgt 600.000

droppet han der « ViKanye West. Jonatan Asplin, PR-sjef Uken10

fra «Skal vi danse») og Yosef Wolde-Mariam (kompisen) er artistene valget falt på, fortell! – Vi føler at Madcon er den heiteste gruppen i Norge i dag og var et av de klare førstevalgene. Vi kom tidlig på banen og sa vi ville ha dem og det passet bra i forhold til turneen deres. I tillegg er de ute med et nytt album i disse dager. De utvidet faktisk turneen med en dato for å få spille på NHH, og dette er den eneste konserten deres i Bergen. – Undertegnede gjetta på Ace of Base.

av «Beggin» rundt om i Europa så de må kunne sies å være veldig i tiden. – Nå har dere satt lista høyt med storfisk av internasjonalt magnitude. Kan dette sies å være en forsmak på størrelsen på artistene til Uken 10? – Vi kommer nok til å ha artister av samme

kaliber, kanskje enda større. Men Uken satser også i bredden og går for å ha noe for enhver smak. – Kan du si hvilke andre artister som var med i diskusjonen? – Vi droppet han der Kanye West. Hehe. Neida. Nei det forblir en hemmelighet. – Har personlige preferanser hatt noen innvirkning på valget? – Jeg personlig er jo veldig fan av Madcon, men hele styret tente på ideen med en gang, sier Asplin. – Det handler ikke om personlige preferanser, poenget er at vi ønsker å nå hele NHH og Bergen forøvrig med dette valget, skyter ukesjefen, Kristen Holt, inn i kjent «mediakurs à la Geelmuyden.Kiese»-stil. K7 Bulletin ble fortalt at det ville bli mulighet for intervju med Madcon, men i følge arrangementsjef og management var ikke dette mulig. Synd, men vi g leder oss lell.

u Madcon n Kort for«Mad Conference» n Norsk rapgruppe som oppstod i 1992. Bestod opprinnelig av fem medlemmer, men ble tidlig redusert til to, Tshawe Baqwa(«Kapricorn») og Yosef Wolde-Mariam («Critical»). n Madcon slo for alvor gjennom i 2008 med singelen «Beggin», og har ligget på topp i mange europeiske land. n Gruppen har også blitt lansert i USA. I 2008 vant de i World Music Awards for beste skandinaviske artist/ gruppe. Under Spellemannsprisen som ble holdt lørdag 24. januar vant de Eksportprisen og pris for beste musikkvideo («Liar»). n Musikkvideoen til «Beggin» er sett av over 10 millioner på Youtube, og videoen til «Liar» nærmer seg en million.

foto: Madcon


nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

Skapte avisoverskrifter: TIl tross for mye ståhei har kalenderjentene bare innbragt halvparten av den potensielle gevinsten. 

Næringslivsutvalget foto Håkon Frede Foss



FOTO: Håkon Frede Foss

August

Mye bråk, halv gevinst Ti rs d a g

Mandag

32

3

Tross33all oppmerk10 somheten har ikke17 34 Bunny-kalenderen 35 blitt revet vekk fra24 hyllene. 36 31 Marlene Johre 

mjoh@k7bulletin.no

Reaksjonene uteble ikke da NHH Aid lanserte kalenderen Business Bunnies i desember. Oppslagene i noen av landets største aviser var ikke udelt positive. Daværende leder av NHH Aid, Kathrine Håland Graaner, hadde ikke ventet så mye bråk. – Vi forventet ikke så mye oppmerksomhet i det hele tatt, men mener likevel at kalenderen promoterer NHH på en god

Onsdag

4

11

måte, forklarer Graaner. 

Stor ståhei

18

Til nå har NHH25 Aid tjent om lag 30.000 kroner på kalenderen. Til tross for at dette ikke i nærheten av maksimal fortjeneste på rundt 60.000 kroner, er Graaner svært tilfreds med resultatet. – Hver krone teller. Kalendersalget på 30.000 bidrar til å bygge en skole i Malawi, og det er jeg utrolig fornøyd med. Fra å stresse med å bli ferdig med kalenderen, kombinert med forsøk på eksamenslesning, ble Graaner oppringt i hytt og pine for å kommentere kalenderen i media. – Jeg ble både overveldet og samtidig ydmyk, forteller hun. Da guttene ved NHH lagde NHHS Hunx kalenderen i 2006,

Torsdag

Fredag

5

6

12

13

oppfordret de jentene til å følge opp. 19 Business Bunnies 20var et svar på utfordringen, og jentene har 26slått guttene i antall 27solgte. – Vi har solgt flere kalendere

«

Lørdag

Søndag

1

2

7

8

9

14

15

var kritikk, men mer litt søkt, forklarer Graaner. 21 22 – Studvest var de som satte det me st 28på spi s sen, men 29 konkluderte jo egentlig med at

16

I tillegg til å synliggjøre NHH Aid gjorde oppmerksomheten 23 det mulig å selge kalenderen på andre steder enn30 NHH. Hoveddelen av salget foregikk her,

Vi forventet ikke så mye oppmerksomhet i det hele tatt. Kathrine Håland Graaner, tidligere leder av NHH Aid

enn gutta, og det er jo gøy da, ler Graaner.

Avviser kritikken NHH Aid var forberedt på både ris og ros, men avviser kritikken de mottok – I grunnen følte vi ikke at det

kalenderen var helt uskyldig. Hud og kropp selger, det er klart. Men dette står vi inne for. Graaner har et utelukkende positivt syn på medieoppmerksomheten. – Jeg vil definitivt ikke tro at kalenderen har gjort noen skade.

men det var også mulig å kjøpe kalenderen på Studentsenteret og Studia. – Det er mange muligheter hvis man tenker litt alternativt, mener Graaner.




nyheter

4 1) 2)

på gangen

Hvor ofte bruker du nhh.no? Synes du siden er tilfredsstillende?

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

Nygammel n NHHs hjemmesider har fått nytt design, ellers er alt likt. Simon K. Nilsen

skn@k7bulletin.no

Espen Bolghaug

ebol@k7bulletin.no

Elisabeth Ingebrigtsen, 3.kull 1: Ti til 12 ganger i uken. 2: Jeg synes den har gått fra dårlig til dårligere, den gamle siden var en del bedre.

–Etter min mening er det dette ny innpakning av gammelt innhold. , sier Christoffer Pettersen, webmaster i NHHS. ­­Han er er ikke videre imponert over de nye sidene. – Det er et fint nytt design, og reflekterer NHH bedre, men innholdet er jo tross alt det viktigste, mener Pettersen.

«

­ Store utfordringer Selv om Marthinsen understreker at oppgraderingsprosjektet har vært en suksess legger han raskt til at det har vært flere utfordringer i prosessen. En av dem har vært ­å få til en god engelsk versjon av hjemmesiden. – Vi har et godt stykke igjen når det gjelder å tilby de internasjonale studentene en god nettside, men vi vet det ikke er hundre prosent , sier Marthinsen. Han legger til at den nåværende nettsiden er bare et mellomstadie før de får det nye portalprosjektet ferdig. Portalen skal integrere de forskjellige IT-løsningene på høyskolen.

– Jeg føler vi gjorde en ting veldig bra her, Sier Marthinsen. Foruten de to studentene som har vært med på prosjektet, innrømmer Marthinsen at de generelt vet lite om hva studentene ved NHH synes om hjemmesiden. – Dessverre vet vi lite om meningene til studentene flest om denne hjemmesiden, det er nok ikke gjort gode nok undersøkelser på dette, innrømmer webredaktøren. Han legger til at det generelt kan være et problem å få tilbakemeldinger fra studenter. – Internasjonale studenter gir mange tilbakemeldinger, de norske er ikke like flinke til dette, sier Marthinsen.

Vi følte vi måtte ha mer feel, flow og groove. Kristian Marthinsen om nye NHH.no

Anne - Mari Bratholdt, 1. kull 1: Fire til fem ganger per uke tror jeg. 2: Ja, den er vel det. Jeg forventer vel egentlig ikke å mye mer av en sånn side.

Erik Berge 5. Kull 1: Utallige ganger per uke. 2: Jeg synes den er helt grei.

Webredaktør Kristian Marthinsen er ikke helt uenig, men gjør det klart at struktur og design hadde fått førsteprioritet i denne omgang. ­– 80-90 prosent av innholdet er det samme som før, men vi har endret design og struktur. Vi følte vi måtte ha mer feel, flow og groove, samt øke brukervennligheten, sier Marthinsen.

Studentmening uklar ­ jennom prosjektet, som bærer den G uoffisielle tittelen QuickfixNHH. no, har Marthinsen sammen med IT-seksjonen engasjert studenter, forskere og øvre stab for å få vite mer om behovene til ulike brukere.

Nå vil stud.adm chatte Nå har stud.nhh muligheten til å chatte med en studieveileder.

Daniel Bernstein 1. Kull 1: To ganger per måned. 2: Den har blitt bra etter omleggingen. Mer oversiktlig.

­Så langt i prosessen er det brukt omkring 100.000 kroner på oppgraderingen.

Det nye tilbudet for studenter ved NHH er foreløpig bare et prøveprosjekt, og beslutningsen om prosjektets framtid skal tas i slutten av januar. – Hadde det kun vært opp til meg ville dette blitt et permanent tilbud, sier inger Marie Milde ved studieadministrasjonen.

Tjenesten får besøk av gjennomsnittlig 12 til 14 henvendelser daglig. – Det har til nå vært en stor suksess, konstarerr Milde, Prosjektet gir NHH-studenter muligheten til å kommunisere med studieadministrasjonen via en chat man finner på nhh. no. Chatten er betjent av fire konsulenter som bytter på å svare studenter. Tilbudet, som går under navnet «chat med en studieveileder», er et resultat av mange klager fra studen-

ter om for liten tilgjengelighet ved infosenteret. K7 Bulletin har prøvd chatten, og kan konstatere at brukervenlighet er meget høy. Men det er også klart at det finnes begrensninger til hva en slik chat kan brukes til, noe også seniorkonsulent Milde må innrømme. – Det er klart at enkelte spørsmål ikke egner seg til å bli tatt opp i et slik forum, men da ber vi studenten om å hendvende seg direkte til infosenteret for en mer personlig samtale.


nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

nhh.no Skeptisk: Webmaster i NHHS, Christoffer Pettersen, synes siden er blitt bedre, men stiller seg kritisk til et nesten uforandret innhold. Foto: Simon K Nilsen

NY I BLÅ: Slik ser den ut, den nye kjolen til nhh.no. Skal bli bedre: Webredaktør Marthinsen er fornøyd med forandringene på nhh.no, men registrerer et forbedringspotensiale. Foto: Simon K. Nilsen

e med deg Chatten skal normalt være betjent mellom 08.30 og 14.30, men forbehold om visse perioder der den vil være ubetjent. Studieadministrasjonen lover imidlertidig at flere ressurser skal settes inn, og er allerede i gang med å ansette mer personell.

«

Det har til nå vært en stor suksess. Kristian Marthinsen om nye NHH.no

SØKER

SOMMERVIKARER SØKNADSFRIST 20. FEBRUAR Les mer og søk på http://www.vg.no/jobbivg






nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

Inflasjonspress på karakterer

BI legger ned MBA

Undersøkelser foretatt av Universitas viser at de fleste av institusjonene som tilbyr høyere utdanning i Oslo er med på å skape karakterinflasjon. Det groveste ekempelet finner man ved Norges Musikkhøgskole der over 70 prosent av masterstudenten får karakterne A eller B. Per Manne ved NHH, som i høst har

ledet en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på karakterbeskrivelsene , sier til Universitas at flere fagmiljøer bruker karakteren A på en måte som ikke stemmer overens med de beskrivelsene departementet har laget.

BI har besluttet å legge ned MBA som fulltidsstudium. Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, sier at markedet for MBA består av mange studenter som vil studere deltid. Resultatet av dette er at BI heller vil fokusere på deltidsstudier av typen MBA. BI kommer nå til å satste mer innen generell Executive MBA og flere deltidsprogrammer.

Kilde: Universitas

Kilde: Inside

Media drukner problemene Vordende Midtøsten-ekspert mener sensasjonsfokuset i media gjør at de viktige politiske spørsmålene kommer i bakgrunnen. Andreas L. Farberg afa@k7bulletin.no

Vegard Groslie Wennesland tar master i Midtøstenkunnskap i Oslo, og har bodd et halvt år i Ramallah og 18 måneder i Beirut. Han har fulgt nøye med på dekningen av krigen i Gaza, og er ikke helt fornøyd med norske medier. – Stort sett er norske aviser ganske flinke, men det har en tendens til å bli for mye fokus på antall døde. Det blir en slags markering hver gang man når et rundt tall. Wennesland synes for lite fokus på bakgrunnen for konflikten er et problem, og peker spesielt på TV-kanalenes forenkling i jakten på den gode reportasjen. Når det gjelder norsk medias palestinavennlighet, mener han det er de sivile lidelsene som står

i sentrum. – Agendaen er de sivile lidelsene. Man tar de undertryktes side, sier han.

Bistand viktigere enn megling Norges rolle som fredsmegler mener Wennesland er overdrevet av media, men sier likevel at landets rolle som mellomledd er viktig. Fordi Norge har dialog med begge parter, står Støre i en unik posisjon som utenriksminister i et vestlig land. Kanskje like viktig er den

bråket i Oslo har fått så mye fokus. – Media er ikke flinke nok til å være sitt ansvar bevisst. At titusenvis av nordmenn demonstrerer for fred er en stor nyhet og kan være med på å presse norske myndigheter til å utøve hardere kritikk mot israelske myndigheter, sier Wennesland. – Dessverre drukner det i alt styret rundt pøblene i Oslo og har degenerert til en debatt om antisemittisme som har fått for stort spillerom. Det samme skjedde i 2006 under

«

Stort sett er norske aviser ganske flinke, men det har en tendens til å bli for mye fokus på antall døde. Vegard Groslie Wennesland, master i Midtøstenkunnskap

rollen nordmenn spiller når de demonstrerer for fred i de palestinske områdene. – Nordmenn kan spille en viktig rolle ved å vise solidaritet for palestinerne. Fredelige demonstrasjoner er viktig, og vennene mine i Ramallah setter pris på at man engasjerer seg i Norge, sier Wennesland. Han påpeker også at man kan gjøre andre ting enn å demonstrere for å hjelpe de nødlidne i Gaza. – Bistandsarbeidet er veldig viktig. Gjennom å gi penger til organisasjoner som Røde Kors og Norwac (legeforeningen hvor bl.a. Mads Gilbert er med, red.anm.) Norwac kan man hjelpe palestinerne.

krigen i Libanon, da Jostein Gaarder ble anklaget for å være en antisemitt etter å ha kritisert Israel, fortsetter han.

Kart over Israel og de palestinske områdene slik de ser ut i dag.

Mister troen på fred Blant vennene hans i Palestina har Wennesland opplevd en radikalisering som reduserer troen på en varig fred – De som før var moderate, har nå blitt mer radikale. Man opplever å bli fengslet uten dom og rettsprosesser. Folk er sinte, og ser ikke positivt på en fremtidig løsning. Etter at krigen begynte har palestinerne blitt markant mer sure, og det utvikler seg til en evig voldsspiral, avslutter han.

Ikke sitt ansvar bevisst FNs plan for deling av Israel og de palestinske områdene i 1947.

Det er viktig for Wennesland å påpeke at det er fredelige demonstrasjoner han ønsker. Han synes det er synd at

Kart over den britiske kolonien slik den så ut før 2. verdenskig


nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009



Avslørte navn og studentnummer Studenter ved Geografisk institutt på NTNU, fikk før jul oppleve at instituttet publiserte oversikter som viste koblingen mellom navn, studentnummer og bestått/ikke bestått på semesteroppgaven. Kontorsjefen ved Geografisk institutt forteller at de ikke hadde studert oversiktene godt nok da de ble skrevet ut, men at de var raske med å få ned

listene etter at feilen ble oppdaget. Studentene har i tillegg blitt tilbudt nye studentnumre og ny vurdering av oppgaven. Kilde: Under Dusken

Fakkeltog med glød Det gikk rolig for seg da 550 demonstranter samlet seg til fakkeltog i Bergen mandag 19. januar. Ida Seljeskog

is@k7bulletin.no

Foto: Andreas L. Farberg afa@k7bulletin.no

– Selvforsvar er bare bra, ropes det fra toget.

Kritisk: Ivar Jørdre er medlem av Palestina- komiteen og mener norske myndigheter må reagere sterkere.

Demonstrantene bærer paroler med slagord som «Stopp massakrene» og «Israel ut av Gaza», gjennom Bergens gater. Til tross for sterkt engasjement blant de oppmøtte, gikk demonstrasjonen fredelig for seg sammenlignet med opptøyene i hovedstaden samme kveld.

Uten politi I Oslo måtte politiet ty til tåregass for å fjerne demonstranter som brøt seg gjennom sperringene utenfor den Israelske ambassaden. I Bergen var det ikke politi å se under fakkeltoget som gikk fra Festplassen til Torgallmenningen. Gazal Aydin (23, i midten) studerer sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Hun er selv fra Midtøsten, men understreker at det ikke er grunnen til hennes engasjement. Hun går under en parole med budskapet «Hold ut Gaza» sammen med to venninner fra universitetet. – Jeg demonstrerer fordi jeg mener det som skjer er urettferdig, og derfor ønsker jeg å vise sympati. Det er forferdelig når uskyldige må lide.

- Gå i dialog med Hamas – Endring krever handling,

Støtter palestinerne: Vi ønsker å vise solidaritet og støtte til de som lider i Gaza, sier Beate (t.v.)

sier lederen for den Palestinske forening i Bergen Ahmed Aljamal under sin appell på Torgallmenningen. Handling krever også Ivar Jørdre, som er medlem av Palestina-komiteen og Rødt. Han mener verdenssamfunnet må ta en mye klarere stilling til forskjellen på å okkupere og å bli okkupert. Han

påpeker at det som skjer i Gaza er grunnleggende urettferdig og i strid med FN-konvensjonene. – Konf likten må løses og krigsforbr y telsene stoppes, sier han Jørdre mener i tillegg at det er viktig å gå i dialog med Hamas, som han påpeker ble demokratisk valgt. Også norske myndig-

heter burde gå sterkere inn for å påvirke Israel. – Norge bør trekke ut oljefondets investeringer i Israelske selskaper.

Israelmarkering for begge sider Med Israel For Fred og andre proIsrael-foreninger demonstrerte torsdag kveld for Israels rett til å forsvare seg. Ida Seljeskog

is@k7bulletin.no

Markeringen på Festplassen torsdag 22. januar ble arrangert av Norge–Israelforeningen, Med Israel For Fred (MIFF), Ordet og Israel, og Internasjonale Kristne Ambassade. Målet var å spre en forståelse om bakgrunnen for krigen og vise empati for begge parter. – Mange kan oppleve det som innsensitivt å demonstrere for Israel i en slik krig. Det viktig for oss å understreke at vi har

empati for alle ofrene i krigen. Sier Morten Fjell Rasmussen, styreleder i MIFF til K7 Bulletin. De deltagende ble bedt om å ta med israelske flagg og paroler med slagordet «Støtt ofrene på begge sider» og «For Israels rett til selvforsvar og mot terrorisme». Markeringen skulle opprinnelig vært arrangert lørdag 17. januar men på grunn av dårlig bemanning hos politiet

kunne ikke den ikke gjennomføres. Morten Fjell Rasmussen fokuserte i sin appell på det han mente var fiendtliggjøring av det israelske folk gjennom palestinsk TV. – Norge ka n i k ke lu k ke øynene for dette hvis man vil oppnå fred, sier han. Ra smu ssen ut t r yk ker t i l K7 Bulletin en misnøye overfor norske mediers dekking

av konflikten. Det er spesielt mangelfull dekning av Israels åpning av grensene for nødhjelp. Han er også kritisk til det oppgitte antall døde fra Gaza. – Norske medier tar for god f isk de opplysningene som kommer fra Hamas. Det mener vi er feil.


10

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

Foto: Håkon Frede Foss

Foto: Håkon Frede Foss

10

NYHET

SØNDAG 11. JANUAR 2009

SØNDAG 11. JANUAR 2009

GATEKAMPENE I OSLO

11

NYHET

GATEKAMPENE I OSLO

«DE ANGRIPER SM÷ BARN»

«LA GAZA LEVE»: Mange barn var med og demonstrerte i går. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Her sluses livredde barn bort fra rasende mobb. På et øyeblikk ble igjen en fredelig demonstrasjon i Oslo forvandlet til et inferno av kaos der 130 personer ble innbrakt. Tekst: Bjørg Aftret baf@dagbladet.no

Marie Melgård

mme@dagbladet.no

Det hele startet som en fredelig antiisraelsk demonstrasjon foran Stortinget, men så passerer klokka så vidt 15.00. Med taktfaste rop har 3200 demonstranter mot Israels krigføring i Gaza beveget seg fredelig fra Stortinget opp paradegata Karl Johan, forbi sperringer ved Slottsplassen og videre oppover Wergelandsveien. Nå står de utenfor Israels ambassade i Parkveien i Oslo sentrum.

Barn demonstrerte «La Gaza leve, la Gaza leve». Fortroppen av unger i toget er kommet fram til Israels ambassade i Parkveien. De løfter armene. Ropene blir høyere og høyere. Så smeller det. – Å herregud! Barn som demonstrerer mot vold. Og så skjer dette! Ei mor skriker ut sin vrede. Vi har akkurat søkt tilflukt i et portrom, livredde barn og noen voksne. Flere av ungene gråter. Ei lita jente klamrer seg til mora si, vil ikke slippe taket. De omfavner hverandre. – Ikke gråt, det er ikke så skummelt, trøster mora. Det er bare dumminger som gjør slikt, legger hun til.

Gravid mor

130 tatt etter nye demonstrasjoner I SIKKERHET: Her prøver mødrene å få barna sine i sikkerhet etter at rasende demonstranter plutselig begynte å kaste fyrverkeriraketter inn mot folkemengden. Palestinske Ataf Kreibi(til

Faksimile: Dagbladet 11. januar

høyre) hadde fire barn med i demonstrasjonen.

Foto: Sigurd Fandango

Mødre og barn som har kommet seg unna rakettregnet er sjokkert. De er redde og vil ikke si navnet sitt, bare at de kommer fra moskeen Rabita på Bjerke i Oslo. – Vi ville ikke ha noen problemer. Det eneste vi ønsker er fred. Fred for våre venner og vår familie i Gaza, sier en. Hun forteller om ungene sine som ville gå i demonstrasjon, som ville gjøre noe. – Vi aksepterer ikke vold. Hit kom demonstranter som begynte å skyte ut raketter, som dyttet oss. De ville bare ødelegge. Ei ung jente gråter uavbrutt. – Er det noe rart? spør hun. – De angriper små barn. Ei annen jente kommer til. – Jeg er så redd for mammaen min. Hun er gravid og der ute blant demonstrantene. h Politiet opplyste seint i går kveld at 130 demonstranter ble innbrakt under opptøyene ved den israelske ambassaden. Åtte ble pågrepet, seks av dem ble siktet for vold mot politiet og to for skadeverk. Blant disse er den mangeårige Blitz-aktivisten Stein Lillevolden. Han er siktet for vold mot politiet. Ifølge politiet var det «voldsom aggresjon fra et større antall personer.»

>>> Ti barn innbrakt


nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

Pælm på pressen! Store norske medier støtter palestinerne, men ikke de som demonstrerer for dem. Kommentar

Andreas L. Farberg

Etter at jeg var med i demonstrasjonen mot krig i Gaza lørdag 10.januar i Oslo, og etterpå så hvordan den ble omtalt i norske medier, må jeg si at jeg ble svært skuffet. I stedet for å ønske demonstrasjonene velkommen, valgte avisene å legge seg på en reaksjonær linje der fokuset er bråket skapt av et fåtall unge mennesker. Slik kontraproduktiv virksomhet

i demonstrasjonen. At det ble arrangert diktopplesning på Litteraturhuset mot krigen i Gaza, var det ingen journalister som brydde seg om. Ei heller at Heiki Holmås, stortingspolitiker fra et regjeringsparti kritiserte Israel i sterke ordelag, eller at det ble opplest en versjon av Øverlands dikt «Du må ikke sove” i ny versjon. Gaza brenner! Men oslojournalistene var mer opptatt av veltede søppelkasser og smellbongbonger. Enda verre er fremstillingen av toget som

«

Slik kontraproduktiv virksomhet er en bjørnetjeneste mvot det palestinske folk, og danner et bilde av politisk vaktivisme som noe negativt.

er en bjørnetjeneste mot det palestinske folk, og danner et bilde av politisk aktivisme som noe negativt. «Rakettkrig mot politiet i Oslo». «Pøbler til angrep». «Klarte å stikke av fra politiets jernring». «Fyrverkeri mot politihester og raketter inn i Frimurerlosjen.» Med disse overskriftene var det nettavisen til VG, Aftenposten og Dagbladet dekket demonstrasjonen. Med stor iver fortalte de om opptøyer i Oslo: En minutt-for-minutt-rapport fra VG kunne fortelle om hvordan situasjonen utviklet seg foran den israelske ambassaden, med korte, dramatiske

gikk mot den israelske ambassade; her er det flere journalister som bør beskyldes for ren løgn. Toget som gikk opp mot den israelske ambassaden, ble beskrevet som ulovlig, og ved å lese avisene og se på NRK ville man få et inntrykk av at det kun var ekstremister som gikk i tog opp bak Slottet. Lenger unna sannheten skal man godt komme. Toget som gikk opp til den israelske ambassaden var på ingen måte ulovlig. Det ble gjort klart og tydelig at politiet hadde gitt klarsignal om et slikt tog, selv om det ikke var en del av den planlagte demonstrasjonen (som begynte og

«

Sammensetningen av mennesker som gikk i toget, viste tydelig hvordan situasjonen i Midtøsten engasjerer et bredt spekter av det norske folk.

setninger som på en filmaktig måte fortalte om tåregass, fyrverkeri, sinte ungdommer og Blitzere. Betegnende er også NRKs navngivning av filmklippet om demonstrasjonen, som ble sendt i Lørdagsrevyen: «Ny voldelig demonstrasjon». Lite ble skrevet og sagt om hva som ble ytret under appellene

endte foran Stortinget). Derfor gjorde ikke politiet annet enn å sette opp en sperring foran Slottet da toget beveget seg opp Karl Johan, for å geleide demonstrantene til høyre forbi Kunstnernes Hus. Sammensetningen av mennesker som gikk i toget, viste tydelig hvordan situasjo-

nen i Midtøsten engasjerer et bredt spekter av det norske folk. Alle aldre og sosiale grupper var representert: Eldre damer med ullvotter, små barn i parkdress, mødre i hijab, blitzere, studenter, middelaldrende menn i joggedress og innvandrerungdom. Også trioer av femten år gamle vestkantjenter dukket opp flere steder i toget, med ordet «Fred» malt på kinnet. Det sier seg selv at svært få av disse menneskene var ute etter å lage bråk. Journalistene valgte også å ignorere det faktum at det ble buet – buet! – da det første fyrverkeriet ble sendt av gårde mot sperringene. «Støtt Palestina uten vold!» ble gjentatt hver gang en ny rakett eller kinaputt ble fyrt av. Det store flertall viste et sterkt ønske om en fredelig demonstrasjon, og derfor valgte politiet også

demonstrasjonen: Hvordan kan jeg trekke lesere til vår avis? Dessverre konkluderer alle journalistene med det samme. Det er mer spennende å fortelle om innvandrerungdom som demonstrerer ulovlig, bedriver «rakettkrig» mot politiet, ramponerer butikkvinduer og blir arrestert enn å melde at de fleste demonstrantene var ordentlige nordmenn som oppførte seg svært sivilisert. Dermed får man et svært skjevt og dårlig bilde av hvordan alt egentlig foreløp seg, som er satt på spissen og inneholder grove forenklinger og faktafeil. Det er ikke rart det oppstår fremmedfrykt i distriktene når de får servert slike røverhistorier fra hovedstaden. Politiet viste stor tålmodighet, og da de først slo til, var

«

Media er ikke en fjerde statsmakt, men en kommersiell aktør som tenker profitt og antall lesere.

å vente lenge (en og en halv time) før de satte i gang med mottiltak mot pøblene. På dette tidspunkt var ikke mange av de fredelige demonstrantene – flertallet - igjen foran ambassaden. Mange har pekt på aggressiv oppførsel fra politiets side som et problem. Etter selv å ha opplevd hvordan alt egentlig gikk for seg, vil jeg peke på et større problem: Norske avisers demonisering av demonstrasjonene mot krig i Gaza. Det er neppe reaksjonære redaktører som gjør at VG og co. valgte å legge seg på den linjen de gjorde. Det er nok heller det sørgelige faktum at professor Victor D. Norman har rett: Media er ikke en fjerde statsmakt, men en kommersiell aktør som tenker profitt og antall lesere. Dermed er det én tanke som står i hodet på journalisten som skal dekke

det stort sett bare bråkmakerne som stod igjen foran ambassaden. At det også var da journalistene satte i gang å “rapportere”, var en stor urett mot alle de tusener som hadde demonstrert fredfullt for fred. Norske medier er kjent for å være Palestinavennlige, og har gjort mye for å styrke det norske folks sympati for de uskyldige sivile som nå lever i Gaza. At de samtidig velger å gjøre norske demonstrasjoner mot krigen til noe negativt, blir for dumt. Hvis denne demoniseringen fortsetter, burde innvandrerungdommene vurdere å ta med brosteinene til Akersgata Andreas L. Farberg er ansvarlig redaktør i K7 Bulletin.

11


<ehc W b _ i [ h j  e c i e h ]

Ve r k e n s t at en el det le e r i s t and til å r m a rke - ser or e g i d e o t m s s r o e t te forst rg i M rstat tes av tran an sa ag v d k e n s . n j D u s o t s n e r r e e M f r s or er ”. ska ide a rsda l Wo l gi og markede ns demoniserin l o d B g s e h k n v r d a i ve r d e t ik i e je g sk a l g av i t så ufor en n få s s i t b t n å i e e l b b s l i a t o g e k k . m e Tredje V da k la rere e r t sit ua s Det en u b j o t e s e n r t “K r n a . e l f : i D o a s ” r m n N e t offen b e y d å n l i u d g e ik ke sk jør den m a r ke d staten, i ko nt ri so ju e r m r d a i e d k e t i t s r s e k i n s e v t aten s o ve om hva g ile samf t o g g r u n t i l det verdier ru pp un i n d n g o s n e o a n e r , v m l m l a l e a e t r a , g t l i l i de t iberalist llit t, om e nest for me gaver, sa m isk ta ek n n n e ble jeg sp j æ k a e e r r s b l k i o e g g e i h d l et har sit i g Se (...)” urt av K7 samfunn?”, ensidi tt tu t B i s des u p e r l t i s n s v g e . e v ne r r e er jeg ve letin. Men K r to del i ng l i k t p e r s p e k t i , rke uto it i v e k p n e k i s r e a t n v e l n v m l er libera n politisk ny ære s i or sk p o ot den me l lom l ib ve li li t s e r t i r k k i a l e k h l n i , e s n p m g å en er ik k s å k a l t e tilhe av andr e r n e av ideelle s t. Jeg tror de ng n s e a t t m n o e t a e r t e t f a m n u o k l e n a f g r r a o n f i v o n h e r m e i l Me n d e k l t e . a k r Så lenge rkedet, t en . Je g forfeilet meg m i k ke vil m ota .H e n v l d l t i ø a s å r y m e f s s a i e e s n g p er fek ennesket den tslå at v gamle b p å of mor t re hel en ha sj es n o s l g r t e t n e e r r r e e e r t s a t e i l i d s v n l ag s i n s ri samf i l gro oe, men det i den r pleie o g hjel un de vt b p t n n p . e e e å t r f m o g r y j s øre e e. Det in ommer om d fo r fo l k tand uv rh ese s et te r v e n e i r t s l l k m s i a e g a n r k t k e e Venstre d e s t om hj e l eller sta den gjør obl i nger ven s t si Det b pe te r n e e m t s y i e r l a l o v i k m sit t eget offentlig r hen ne. Verke ke at de mennes fø l e l s e på o te n a k e r m n e n m s l r a i å g a t d e n t e s g s r l el n e s r som varme, g ykepleie ags god f i dag hvo en priva de t re od tek a ra t h p l l n j o e r e æ d a t r f f r k r o e e l t i n g e g s t n h tand til å l n i e g h t e , j e bu rde f o g of fe lpe henn iserende lege v s e k t o r. t i l . I st ” å nt F il e o s l o f i r r o g r s s g d e t r a i g a t d d d e o e s at t p e husker n er før m” sin er venst l ipp e f rem st motst åf st re e a t t a o n b g d y d r b å e a t k s s som sk il r at i s k a m å , el le a n ge t h e n n e s s ert på en sidens Et v ik ko b l pp l r ti om f g i d a e n r e i a g l a n a p t k p . m g f t a r o i e a r g d l lom m at, men markede røm me g e du f t e n stand t god en ne t r ø i h n a l p t e v å e p t s s g e o k o i e g m i m g l o i r e g aden av s ff n h p e n u r n e e s t l i g s ek t kjærligh sker om dt e s e g et hver l o sor or. et ør i e d g l , a l h e g e r m t o s , m a o f or ingen gt at de rgen. Ik tanke, i h fa ll ik ke K a rl M ikk ke v p e å e r a e t k r p n a x e n g n o v e g i s ka n b e v d e F e r o s e d r i k En h e vd e r msorg måte en enuint annerle- og kjærlighet og i i” g s n e å D l s i d e n s e t i e t t l t k ” l u e p o m p er s on l rofesjom mu n i liv, men arkedet” manifes i ge st i t” d k s e a a k n n t e n k . e T a e r p v o o i d e t g blir pr msorgen rt i mot et i stede alismen t er a l le ofe ka er th n s t s e t r j a v o a t d d n e t i e i s s l l j one l le , l f a eller, ent hvor sta i de flest t et samf me s s i g føle ten en e un e j l n e s e b g e r å s b n e a d t v a m ler for de e s g k e e a d de t n n lomm k a ld e k j pet som det eneste felles n akn ee øp te e l o l , e s g r e , d s e i a d n r l e g. D ag b n i sjelen s yk t la n len. Der ller v ia skat tespa ltist lad gt . fo Jo e r h t t s a d r e n v e så g r u n n nstresiDagblad n Olav Egeland leg e g g t a e e n i P n s d å i e e m N r f M e o s HH tilby i o d l a m av de t e n r rne vers å ke d e t o Arbeide r de r sam jon rp g u m a m s t r d t e o t a i a a d e t n s v e t e g y n r a ad v a r t e n jørende net da ne samf i t : ” I et ng i al ha r et felle un ha mo n n t m s t t e e e r i r n e s t l k d k e i s t k e t a a t . o mf unn ”sosia lt offentlig d m i n ist De st yre mfatfore n k l fel hv r s et a l o n e r a s s o fi v v s m k n a f a r a r f o p å o n f r o d r s o m i r p e ne, og g e l a r – i f i l k t e l s e r, orplikte ng av - f i s er t e og lel l av m et e e d u s k l o o t o U t p g n r p n i y t k k som g i r k v a a k ten s k for sol ersitet i ver sp e s ida m i r a fi i n s t e e o t r .” e g . r s å t a Ph D hva jeg N o e n vil i n n ve n s t u d ie r – det or k Ansvarlig redaktør: Nyhetsredaktør: Magasinredaktør:

Andreas L. Farberg Stine Grihamar Vaishali Lara Kathuria

45 88 28 60 99 29 33 62 91 80 88 34

Spørsmål rettes til

Send søknad til red@k7bulletin.no! Fristen er mandag 2. februar.

Vi tilbyr en rå redaksjon, kurstilbud med de store avisene og en portal inn i journalistverdenen.

Illustratører Er du flink til å tegne, og vil få kunsten din på trykk? Vi søker illustratører til kommentarer og nyhetssaker.

Kommentatorer K7 Bulletin trenger også nye kommentatorer. Som kommentator må du ha sterke meninger og være flink til å uttrykke dem. Vi søker folk som har lyst til å kommentere de viktige sakene og kan vise nye sider av dem. Nyhetsjournalister Som nyhetsjournalist avdekker du skandalene og skriver gladsakene. Du liker å skrive, har en skarp penn og leter alltid etter de gode sakene.

C[h

K7 Bulletin søker:

:[j  [ h  _ a a [  i j ´ h h [ b i [ d  i e c  j [ b b [ h Bergens beste studentavis søker nye medlemmer. Vi vil ha engasjerte mennesker som har lyst til å dekke og forme studentBergen.

St je r n ø u t va lget slå ø n s a s m k e m r en a l le å i ti l og leg hø g g u s v n k i i k o v t l e i e g r sit e t en n e ba e som ku e se 8 n i r n 1 o N 0 s g k o s a s r t o p o g m s re re e til i - Båd frie men e de i U n ergen Un gionsuniversite n o i ff v e e n r tlige deb ngsy trere Hø sitetet, ter. le ge Venst gsk att N n H r e o e H l l om det e e e r n r o d s i g e k r e B imot me . Høysko- ste ptisk ergen er statsst yr te vil op rk re r p a p t t l r t n l k e o e å t j f r e o s , i nt e , e a e m s o n d j g o net enn e p ns- bi e a ktører i Hor ebyråkra bør ha e Ut v a l g rn st r i dr da t p s a d l å a r a n o m n d g bud til s v e , e d d o n å kompeta g v e i e e t s k i s s erer f i r dt forskn ærlig fokus d rl i ge r e tuden e ns r et i n f t e p o e g r b n . r i å v e d h a . t e ø e f y or N og offe ere ut d n o t r grad. En l an i g g e e . Utvalge i D utstrak e har se sa rg m t e t s n m p e å U d n s e n t s and om n låing av ge Ven institusj mest om lv valgt å ket diff en st r d is on e ” s t e rk t k s e e s r e n v e e s n e t k s v i i l m i e l l e r ikke um enterer b fattende, og ing mell r tusj r it i ske t bart end on om id la i r d l n e e e t S n i l ge t s i n n p l a e å n s s t n d r i e o e s t lle i forsk t. Dette å k a lt e ” for at d n st i l l i ng t jernø- teme bygges v un f le ni t n e , d r ” d g c e d e r a s a ng t i å e r a s m r t n y s o p u m k ri k t i t u s mo d e legger valge an a rg fo g t r f u s b , e r m e m l e s f r d l m å e e e r m n n s e e t t n øk n i n derfor t s å r og s å il rette f te før for sa m t a l l u n iv g lø s or in sy m e g e n n r e n s e i r i n s . s t D l g e å å t e e i e n n t v r t ge r a v ære ”ef f e er direk stat d e re s i Norge, fullstendig feil. om virk e

K7 Bulletin trenger deg!

K7


nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

13

Kronprins Haakon kjem til Symposiet H.K.H. Kronprins Haakon held foredrag under årets NHH-Symposiet onsdag 11. mars. Hennning Stokke

hsto@k7bulletin.no

H.K.H. Kronprins Haakon vil i sitt foredrag «Utvikling og verdighet» snakke om ut viklingsarbeid, og korleis dette kan bli påverka av finanskrisa.

Ikkje berre finanskrise – Vi er svært glade for at Kron-

prinsen ønskjer å kome til NHHSymposiet, og håpar at det gjennom dette kan rettast søkelys mot nokon av dei som har kome i skuggen av finanskrisedekninga i media, seier leiar for NHH-Symposiet 09, Elisabeth Rønneberg. NHH-Symposiet er NordEuropas største studentdrivne konferanse for arbeidslivet og arrangerast av NHH-studentar annakvart år. Neste konferanse er den 14. i rekkja, og vil gå av stabelen 11. og 12. mars 2009 ved Noregs Handelshøgskule i Bergen.

kunsten å overleve Årets konferanse har tittelen «Kunsten å overleve» og handlar om langsiktige prestasjonar gjennom tema som belønning, organisering, samfunnsansvar og styring. Andre bidragshaldarar er blant anna Beyond Budgetting-guru Robin Fraser, Børge Brende (World Economic Forum), Gunn Wærsted (Nordea) og Jed Emmerson i Al Gores Generation Foundation.

Kronprinsen kommer til Symposiet for å snakke om utviklingsarbeid.

Foto: Jo Michael, Det Kongelige Hoff

Kortvidunderet utsatt og kuttet Siden sist K7 Bulletin skrev om installasjon av nøkkelkort på NHHS-dører, har prosjektet blitt forsinket og halvert. Andreas L. Farberg afa@k7bulletin.no

- Jeg fikk en e-post om at de skulle komme i uke tre, men det gjorde de ikke, sier ny internansvarlig, Linn Bratberg. Man har ikke fått laget en ny avtale med selskapet Niscayah. Sjøtveit sier at man arbeider med å få til en ny dato så fort som mulig, men kan ikke love at det blir innen neste uke.

Åtte til fire - Vi kunne ikke lage en håndfast avtale med leverandøren før vi fikk et «go» på FM, og etterpå viste det seg etterpå at alle installatørene var opptatt før jul. Det forteller Jenni Sjøtveit, tidligere internansvarlig i Kjernestyret. Etter dette fikk man til en ny avtale om installasjon, men den ble ikke fulgt opp fra leverandørens side.

u Nøkkelkortsaken n I oktober skrev K7 Bulletin om at forrige Kjernestyre ville installere et nøkkelkortsystem på åtte kontorer i første etasje i Service. Dette håpet de å få gjort ferdig før jul. n Siden den gang har antallet dører blitt halvert, og systemet er ennå ikke på plass. n Kontorene som fortsatt får nøkkelkortsystemet, er Mediasenteret, Symposiet, Uken og Næringslivsutvalget.

Da K7 Bulletin skrev om saken i oktober, var det snakk om å bruke 200.000 kroner på åtte dører. Nå er antallet redusert til fire, og prisen blir rundt 111.000 kroner. Reduksjonen, som var en del av vedtaket på FM i november, kom som et resultat av samtaler med Representantskapet. De synes åtte dører var for stort til å være et prøveprosjekt. - RS stilte spørsmål ved antallet dører, og etter å ha diskutert det innad i Kjernestyret reduserte vi antallet til fire, sier Sjøtveit. Leder i RS, Henna Lappi, bekrefter at kontrollkomitéen var skeptisk til å ha åtte dører i et prøveprosjekt. - Vi synes det var litt for mange dører til å begynne med. Dette er en stor investering, og det foreligger ingen stordriftsfordeler ved å installere systemet på mange dører, sier Lappi.

Faksimile fra K7 Bulletin 14. oktober 2008


14

Debatt

K7 Bulletin - tirsdag tirsdag 27. Januar 2009

Leserbrev

Vil du ha kommentaren din på trykk i Bergens beste studentavis? Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord. Send dem til red@k7bulletin.no. Deadline neste nummer er 5.. februar.

International welcome week The first week of January

70 students from all over the world arrived in Bergen. During the four day long welcome week they got to know their mentor group and others. Like all NHH students they went through the baptism ceremony and are now members of the NHH family! A lot of them already know «Optimist» by heart like true NHH students. Through the scavenger

hunt and pub-crawl they got to know Bergen by day and night with all its hidden corners. The exchange students also got to try some typical Norwegian food at Taste of Norway; raw whale meat, smoked salmon, cured meat, not to forget Grandiosa. As entertainment there was a girl playing the Hardanger fiddle to a grand applause! All the mentor groups also entertained with songs, skits, dances and games. The last evening it was

Sveiseaften = lots of beer. Bergen lived up to its reputation as the rainy city and it poured down. But that didn’t put a damper on the enthusiasm to gather the most points. The executive board had a version of Beat for Beat with their own piano player Kristoffer Thoner, and the students singing. In the yellow house the mentors held a Beerfest dressed

FUN: The international students had a great time during the welcome week.

up as different nationalities. Beer bong and other typical drinking games kept the international students busy. One post got the students building a human pyramid and making a line of their clothes. Some even decided to donate their boxer to win

the most points! Other stops included throwing eggs at dressed up mentors, relay while tied together and blindfolded etc. This was just the start

of the international semester. They’re hoping to get to know

Du i studentdemokratiet Et nytt år i en av landets

aller mest aktive og mangfoldige studentforeninger er ensbetydende med nye utfordringer, livslange opplevelser og grensesprengende muligheter. For i år, som alle tidligere år, skjer det mye i vår studentforening. Nord-Europas største studentdrevne konferanse, Symposiet, arrangeres for 14. gang. Og ikke mange dagene etter smeller det i Aulaen når Midtukefesten atter er et faktum, etter over et kvart hundreår med UKEtradisjon.

NHHS utvides kontinuerlig.

Det er en ubestridt gladsak. Men samtidig som dette står vi overfor en stor utfordring knyttet til vårt studentdemokrati. Foreningsmøtet, som er foreningens øverste besluttende organ, sliter med lavt oppmøte. Og det til tross for at det daglig skjer mer i vår studentforening enn noe annet sted i Norden. Vi må sammen løfte FM. Før jul ble det vedtatt investeringer på godt over én million kroner. Likevel er arealet uten mennesker større enn arealet med i FM-

lokalet. Dette angår deg fordi du er student ved NHH. Ta del i demokratiet også.

Det nye underutvalget,

Profileringsutvalget, overtar ansvaret for å arrangere FM i år. Med ny giv ønsker de å gi FM den ansiktsløftningen det kanskje trenger. Men det nye FM-magasinet kan være så glossy det bare vil hvis ikke innholdet er interessant nok. Kjernestyret har ansvaret. Men her trenger vi dere også. Bli med på å fylle FM med sakene

some real Norwegians, so don’t hesitate to say hi! That goes for the exchange students too. You’re all more than welcome to join the international parties throughout the semester!

Foto: Torbjørn Smidt

Monica Backer-Grøndahl Blaalid Head of Social Affairs, International Committee

som får enhver NHH-student til å slippe alt de har i hendene for å bruke sin stemmerett. Vi må sammen løfte FM og tørre å smelle til med bredsiden av foten.

kratiet avhenger av hver enkelt student. Med andre ord: Deg.

Vi lover økt satsing rundt

Hege Grøndahl Leder i Kjernestyret

FM i 2009. Bedre informasjon i forkant. Bedre informasjon i etterkant. Du skal få vite hva som skal skje – og hva som skjedde. Men det viktigste er at du bruker muligheten din til å påvirke det siste. For å si det på en stor måte: Studentdemo-

2009 kommer til å bli et fantastisk år. Vi i Kjernestyret gleder oss. Jeg gleder meg.


Debatt

K7 Bulletin - tirsdag 27. Januar 2009

15

SKRIV SELV.

Re: Irrasjonelt dårlig I siste ordinære utgave av K7

Bulletin før jul ble det skrevet to leserinnlegg som direkte var knyttet opp til en artikkel trykket i K7 Bulletin 14.10.08. (jf. Utsyn: Irrasjonelt grådig). I ettertid ser jeg at denne artikkelen har gitt folk et dårligere og ikke minst feil bilde av GEP. La meg først av alt poengtere at

Global Economic Perspectives er et politisk uavhengig underutvalg. Vi jobber for å fremme interessen for samfunnsøkonomi for studentene ved NHH. Vi booker samfunnsøkonomer, politikere og bransjefolk for å belyse aktuelle problemstilliger og deres økonomiske konsekvenser. Vårt mål er å øke kunnskap, skape engasjement og bidra til økt debatt. GEP skal belyse problemstilliger og konsekvenser, men organisasjonen skal ikke ta politiske standpunkter. Det er naturlig nok slik at vi har medlemmer med meninger – i alle politiske retninger. Styret setter pris på dette fordi det bidrar til en sunn debatt. Problemet i denne sammenhengen oppstår idet en påtroppende leder går ut i såpass dramatiske ordelag. Jeg tar selvkritikk for dette og jeg ønsker å formidle at ytringene ikke på noen måte representerer GEP som underutvalg. Det sentrale poenget her er at mine egne, personlige meninger ikke må forveksles med GEPs standpunkter.

Jeg vil benytte anledningen til å

berømme to gode og gjennomtenkte svar, og jeg vil komme med et svar – som privatperson. Det er helt tydelig at det ikke

er særlig gjennomtenkte tiltak som i utgangspunktet ble frontet. Og jeg er den første til å være enig i at det i utgangspunktet kan sees på som en relativt kommunistisk idé. Det er viktig å merke seg at forslaget ikke dreier seg om å fjerne friheten til bedrifter. Det er enkeltpersonen det er snakk om. Kritikken er rettet mot enkeltpersoners frihet til å hente ut verdier fra selskaper/bedrifter. Det burde eksistere klare retningslinjer for hvor mye en enkeltperson kan hente ut, spesielt når den enorme verdiskapningen som blir skapt er et resultat av mange tusen årsverk. Det er ikke snakk om å gå i strupen på selskapene, som er selve drivkraften i samfunnet, og er ekstremt viktige for å få til bærekraftig utvikling. Problemet er at selskaper blir tappet, og det er et fåtall som stikker av med all frukten som blir høstet.

”MASTERSTUDENTER HAR TRENING I PROBLEMLØSNING PÅ HØYT NIVÅ, NOE SOM ER VIKTIG FOR OSS” Kjetil Erikstad Personal- og organisasjonssjef

Orkla

Jeg vil takke for en fruktbar og

interessant debatt, og møtes gjerne i kantinen til uka for å fortsette debatten der. Daniel Caetanya Fossum Leder, Global Economic Perspectives

Den opprinnelige ideen var å

fremme noen litt revolusjonære og rimelig utradisjonelle tanker inspirert av en professor ved Harvard, Howard Gardner. Som professor i psykologi, har han de siste årene uttalt seg om skremmende trender i folks mentalitet, spesielt USA. Etter å ha lest en spennende artikkel av Gardner, syntes jeg han hadde noen interessante synsvinkler og bestemte meg for å ta noen av disse opp. Da han i utgangspunktet ikke har noen relevant økonomisk kompetanse ville det vært rart ikke å stille spørsmålstegn ved mye av det som ble fremmet. Intensjonen med Utsyn-spalten

var å skape debatt, og på dette punktet mener jeg at jeg innfridde. Redaksjonen mottok så vidt det er meg bekjent flere leserbrev enn de som ble trykket. Dersom artikkelen fikk folk til å tenke gjennom hvorfor innholdet var galt har noe positivt kommet ut av det.

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc TYNGDEN DU TRENGER


Vi har satt sammen vår kompetanse slik at virksomheter skal bli mer effektive I Visma kombinerer vi ulik fagkompetanse for å levere smarte løsninger som effektiviserer rutiner og arbeidsprosesser. På den ene siden har vi spisskompetanse innen økonomi og administrasjon. På den andre siden har vi inngående kunnskap om hvilken programvareteknologi som gir størst effektivitetsgevinster. Nysgjerrig på hvordan din fagkompetanse brukes til å effektivisere virksomheter? Les mer om våre trainee-programmer innen både økonomi og management på visma.no/trainee

» Nordens ledende på fagkompetanse innen økonomi og IT


Palestinernes historie side 31 og 32

Nr. 01

Tirsdag 27. Januar 2009

Alpemoro side 34 og 35

Sneakerdilla side 21


HOMECO Tekst Tekst og og foto: foto: Håkon Håkon Frede Frede Foss Foss

Verken Midtøsten-konflikten eller faglige spørsmål sto i fokus da Klubben forrige lørdag arrangerte Homecoming-party i kjelleren. Tross dette var det ingen tvil om at folk hadde det moro. Det var lite rom på dansegulvet og stemningen var på topp. Den fantasiløse og tamme musikken som vanligvis spilles i klub-

ben, var bytta ut med celebre dj´er. To medlemmer av Ralph Myerz and the Jack Herren Band, sammen med ”Finger´n” fra Klovner i Kamp, leverte et heftig musikalsk og visuelt show, noe som fikk fram det beste og det verste i dansende studenter.

Peking. Det er stygt å peke. Men man kan jo være pen likevel! Et kamera? Noen ganger skulle man tro at folk aldri har sett et kamera før.

På jobb. Thomas «Finger’n» Gullestad fra Klovner i Kamp synes neppe at han har en kjedelig jobb.

Ingen skader. Det skal ikke være rapportert om personskader etter årets Homecoming.


OMING Med takt og tone. Trommisen i Ralph Myerz Tarjei Strøm slo et slag for at NHH-studentene har kommet hjem igjen og er klare for et nytt semester.

Feststemning. Shake it, sister!

En sving-om. Blåskjortene fikk svingt seg. Og andre.

Verdensvant. Ralph Myers-dj Erlend Sellevold spilte i Klubben. I tenkeboksen. De fleste av oss må innimellom ta en pause, sitte litt for oss selv og tenke over livets store og små mysterier.

Tiss. Pull my finger. Folk reagerer forskjellig når man retter et kamera mot dem. Noen trekker seg unna, mens andre viser tissen.


Flerbruksmusikk

...i hyllen William Graham

My Chemical Romance Welcome To The Black Parade The Black Parade

Pet Shop Boys Go West Very

Har du noen gang følt at du har hørt det før? At bassgangen er som tatt ut av en annen låt, grunntonene flyter over i en annen sang eller at melodilinjene minner mistenkelig om tredjesporet på et album du ikke klarer å huske artisten på? Du er ikke alene.

Popmusikk er nemlig ikke fullt så moderne som man kanskje skulle like å tro. En rekke store hiter de siste tredve årene ble faktisk skrevet på 1680-tallet. Av en tysker. Johann Pachelbel var sønn av en vinhandler og vokste opp i Nürnberg i Tyskland, lenge før byen huset noen som helst prosesser. Som de fleste andre som studerte musikk på den tiden jobbet han som organist og ved siden av dette komponerte han så blekket sprutet. Pachelbel var barokkomponist, og mange av hans verker ble glemt da barokken tok slutt på 1700-tallet. Men ikke en kanon, skrevet i D-dur for fiolin og basso continuo, som dannet selve grunntonen i stykket. For det er nettopp Pachelbels tre fioliner og grunntone, udødeliggjort gjennom Pachelbels knotete notenedtegnelser som skulle dukke opp i hiter fra blant annet Scatman John, Britney Spears, Oasis og Pet Shop Boys. Riktignok var det Village People som først ville dra vestover, men gutta i Pet Shop Boys vet å få frem Pachelbels knotete toner. I tillegg klarer dyrebutikkgutta å yte låten den stemningen den fortjener gjennom en herlig uptempo elektropoporgie. Musikkvideoen er for øvrig et kapittel for seg selv, vel verdt en titt, en orgie i festlige kostymer og dataanimasjon fra tidlig nittitall. Selv om Pachelbel overhodet ikke er blant historiens mest kjente komponister, har

[m] 20

hans kanon gjort at hans musikalske bidrag vil leve videre, lenge. Da er det en smule ironisk at hans mest kjente komposisjon samtidig er den som skiller seg mest ut fra alt det andre han skrev. Pachelbel er imidlertid i ekstremt godt selskap. My Chemical Romance stjal et par takter av hans kanon, og endte opp med noe så utypisk for emorock som en skikkelig gladsang. Riktignok om et ganske trist tema, men den bygger seg opp fra de spede tangentslagene på piano, hvor man kan høre Pachelbels toner flyte sammen, via en monumental røre av trommer, gitar og bass til et fyrverkeri av rock, glede og klassisk musikk. Pachelbel er imidlertid i enda bedre selskap. Metallica er nok mest kjent for den låten som til tross for å inneholde en av verdens beste gitarsoloer nok er den låten som er mest utypisk dem, et trekk som nok har skaffet dem mange skuffede fans.

Så flink var Pachelbel at Coolio rappet kanonen hans og brukte den som tema i en av låtene sine, relativt uredigert, bare med mer rytme. For mens Pachelbel opprinnelig skrev for strykere har notene hans funnet veien til en rekke andre instrumenter. Mando Diao bruker den som gitarriff. Sweetbox blander inn synter, eletronika og fløyter. Ralph McTell bruker temaet i vokallinjene. Men hadde Pachelbel klart å komme opp med sin kanon hvis han hadde hatt alle disse instrumentene tilgjengelig? Neppe. Det enkle er ofte det beste.

Britney Spears Everytime In The Zone

Scatman John Scatman’s World Scatman’s World

Ralph McTell Streets of London Spiral Staircase

Coolio C U When U Get There My Soul

Metallica Nothing Else Matters Metallica

Mando Diao You Can’t Steal My Love Hurricane Bar

Village People Go West Go West

Johan Pachelbel Kanon i D-dur

Oasis Don’t Look Back In Anger (What’s the Story) Morning Glory

Sweetbox Life Is Cool Adagio


K7 Bulletin - tirsdag 27. Januar 2009

Just kickin’ it 6

#

vaishali Lara Kathuria

Trendspotting Jeg har en greie for gutter med kule sneakers. Etter å ha sjekket fjeset, faller blikket ned på hva slags sko han har på seg som, så overfladisk det høres ut, er en big deal. Og i tillegg, som du snart skal lære, en big business. Sneakers, eller urbant skotøy, står i dag for 80% av sportsmerkenes skosalg, og er en svimlende 26 billioner dollar-industri. Hvem husker ikke Turtle sin desperate kamp for et par Nike Air Force Fukijamas i Entourage, som til slutt måtte få Vince til å punge ut med 20 000 dollar for et par? Fiksjon, sier du. Realitet , sier industrien. Her er historien om sneakers. Som mye av urbankulturen i dag, stammer sneaker-galskapen fra åttitallets New York. Hip-hopere, breakere og basketballspillere ville fronte kule sko, og valget falt som oftest på komfortabelt skotøy som samtidig så fresht ut. Det var imidlertid Adidas som på tidlig åttitallet høstet mest suksess ved hjelp av en legendarisk gruppe kalt RUN DMC, som brukte deres hvite superstars-modell uten lisser. Når gruppen i tillegg slo igjennom med hiten «My Adidas», var samarbeidet med skoprodusenten et faktum, et samarbeid som gjorde Adidas-sko til et must -have for ungdom på verdensbasis. Da de andre skoprodusentene så

«

suksessen Adidas hadde med sine promotører, var det bare et spørsmål om tid før alle de andre merkene kom på banen med hip-hop artister eller basketballspillere for å promotere deres sko. Så kom Nike. De satset alle kortene sine på en da ung fremadstormende basketballspiller ved navn, ja, du gjettet riktig, Michael Jordan. Modellen Air Jordans så dagens lys i 1985, og med suksessen Michael hadde på banen, solgte skoene seg selv. Nike var også det første merket på å utvikle flere typer i samme serie, men med eksempelvis ulik farge eller stoff. Ikke mye ulikt som hva vi ser i dag. Starten på sneakerhead-kulturen var et faktum. Sneakerhead er per definisjon en person som eier flere par sko, i hovedsak på grunn av gleden av å samle, mote og ikke minst statusem skoene gir. Sneakersamlerne skulle ikke bare ha ett par av hver modell, men flere par slik at man ikke gikk ut skoene. Man kjøpte ett å gå med, og et å lagre til fremtiden. Etter hvert ble ikke det nok å ha alle modellene, man måtte også ha de mest eksklusive og ha de først. Så hva gjorde skoprodusentene? De hentet ut alle mulige gamle modeller, gjorde litt om på dem og solgte dem i begrenset opplag for tredobbel pris.

Supphellen hadde vært stolt, for dette gjorde skoene enormt ettertraktet. Videre begynte merkene å samarbeide med urbane klesmerker, graffitiartister og ikke minst rappere som 50 cent og Jay-Z. Begge disse rapperne har for eksempel samarbeidet med Reebok, og første opplag av Jay-Z og Reebok-skoene «S.Carter», ble i 2003 utsolgt på en time. Fra da og frem til i dag er det vanskelig å finne et skomerke som ikke er promotert av en urban artist, fra Missy Elliot for Adidas, til Pharrell For Bathing Ape. En sneakerhead i dag kan eie mellom 200 og 500 par med sko. –Og jeg trodde jeg hadde et problem om morgenen! Her hjemme har breakeren og Dansefeberjurymedlem Pay2 en samling på 350, og er en selverklært sneaker-pusher. Noen tar det til nye høyder av galskap når de har som prinsipp å ikke gå med et par mer enn én gang. Roc- a-fella-mogul Damon Dash har kallenavn ”fresh till death”, på grunn av dette dette prinsippet – et nytt par hver dag. Men slapp av gutter, et par hvite dunks holder for å bli sett på to ganger. Bare hold dem hvite. VAISHALI LARA KATHURIA

Noen tar det til nye høyder av galskap når de har som prinsipp ikke å gå med ett par mer enn en gang.

Lese mer?

thasource.blogspot.com

21

[m]


Fra kuleregn

«

- Jeg har en kone og tre barn i Jordan. I ni år har hun prøvd å få dra til Vestbredden, men israelske myndigheter sier nei.

Baker Aljaafra


til regnvann Bombaderte hjem, venner og familie drept. Palestinerne Abud og Baker er glade de er kommet til Norge. Abdulrahman Hamdan – med det mer brukte kallenavnet Abud – er usedvanlig rolig når han forteller om hvordan leiligheten han bodde i, ble ødelagt etter en kamp mellom folk fra Fatah og Hamas. Han er 21 år gammel, og fikk oppholdstillatelse for seks måneder siden. Som mange andre palestinere opplevde han og hans familie hvordan den interne konflikten i Palestina rammer sivile helt vilkårlig. - Hamas hadde hovedkvarter rett bak bygningen jeg bodde i. En dag komdet plutselig Fatah-folk og angrep. På taket var det over 20 Hamas-soldater, med geværer og RPGs.

«

Det gikk bra med familien under angrepet. Den første dagen lå de på gulvet i leiligheten, for å unngå å bli truffet i skuddvekslingene. Neste dag klarte de å komme seg ned i kjelleren i leilighetskomplekset, hvor mange andre familier også var samlet. Derfra gikk det en bakvei ut av bygget. Den turte de først å benytte den tredje dagen. - Vi dro til noen venner av familien. En uke senere dro vi tilbake til leiligheten. Da var alt ødelagt., forteller Abud. Ingenting, ikke en gang klærne var spart. Familien flyttet videre til en ny leilighet, men fant fort ut at man måtte prøve å komme seg ut av Gaza. Fordi de var foreldre, fikk Abuds mor og far lov til å reise med Abuds lillesøster og – bror gjennom den israelske grensen til Vestbredden. Abud, som var en ung mann uten arbeid, ble nektet. Han greide likevel å komme seg til Norge via Egypt, og her ble han asylsøker i 2007.

Hva er vitsen med å prøve å ta livet av et par soldater, når jeg vil bli drept like etterpå?

Abdulrahman Hamdan

Det er ikke alt Abud har lyst til å snakke om. Han har en bror som fortsatt bor i Gaza, og vil unngå at han skal assosieres med en av de to gruppene. Abud sier han har mistet fire venner i krigen som nettopp er avsluttet. Det er med en absurd letthet han forteller det – et tydelig tegn på at han kommer fra et land hvor dette skjer ofte. Nesten ingen av vennene hans er soldater. Når han blir spurt om hvorfor han ikke selv har tatt opp våpen mot Israel, smiler han skjelmsk, nesten unnskyldende. -Fordi jeg ikke har lyst til å dø. Hva er vitsen med å prøve å ta livet av et par soldater, når jeg vil bli drept like etterpå? I stedet begynte Abud å studere

23

[m]


- Jeg har en kone og tre barn i Jordan. I ni år har hun prøvd å få dra til Vestbredden, men israelske myndigheter sier nei. Det skal ikke mye til før en palestiner blir arrestert av israelsk politi. Før det ble bygget en mur, fantes det steder hvor Israel og de palestinske områdene kun var skilt av en landevei. Å være på feil side kunne føre til ubehagelige konsekvenser. - Broren min ble tatt av israelsk politi uten gyldige papirer mens han arbeidet i Israel. Han ble puttet i fengsel i tre måneder. Familien måtte sende penger til mat, og han fikk en sort prikk på rullebladet sitt, som gjorde at han ikke kunne arbeide i Israel på tre år.

Norsk solidaritet: Abud og Baker er takknemlig for norsk støtte til palestinere.

medievitenskap på al-Azheruniversitetet i Gaza by, hvor han fikk vært en måned. Han håper å gjenoppta studiene i Norge. - Jeg har lyst til å jobbe i TV eller radio.

oppveksten i Betlehem var god – helt frem til den første intifadaen blusset opp i 1987. - Da ble det verre og verre. Det var en kritisk periode, sier Baker med litt rynkede øyenbryn.

Baker Aljaafra er 35 år gammel, og ankom Norge for ti måneder siden. Han er utdannet barnelege med grad fra St. Petersburg, men tror ikke han kommer til å få jobb i Norge med det første, i hvert fall ikke før han har lært seg språket. Baker snakker godt engelsk, og er nødt til å oversette flere av spørsmålene til arabisk for at Abud skal kunne forstå og svare på dem. Han forteller at

Til tross for at han som tenåring opplevde at landet brøt ut i krig, mener Baker, som hans foreldre mente, at intifadaen var riktig. Han må tenke litt når han skal begrunne svaret, men er klar i sin tale. - Vi palestinere mener det er vårt land. En gang må det få bli vårt. Det er lov å slåss mot dem som tar landet ditt. Sånn som Norge gjorde mot Tyskland. Krigen i Gaza har opptatt mye

[m] 24

av tiden til Baker. Når han ser bilder fra krigsområder får han lyst til å hjelpe, selv om det ikke er fra Palestina. Men med mange palestinske slektninger blir krigen i Gaza personlig. Han har hørt mange tragiske historier. - Mens det var krig, så jeg på TV hele tiden for å følge med. Mange fikk ikke sove om natten, fordi de var redde for å få en telefon om at noen i familien deres hadde blitt drept. Også Baker forteller om situasjonen i Palestina i en avslappet tone. Fordi han kan engelsk bedre, står han for mye av snakkingen, blant annet om Israels okkupasjon av palestinsk

Foto: Håkon Frede Foss

jord, propagandakrigen mellom Fatah og Hamas, og palestinernes situasjon i Jordan, Libanon og Syria. - Myndighetene i disse landene tror at hvis de gir arbeidstillatelse til palestinerne, så vil de bli boende i landet. Derfor blir millioner av palestinere værende i disse landene uten jobb. Det er virkelig snakk om millioner av mennesker i flyktningleirer uten arbeid. Totalt antas det at det finnes omtrent 11 millioner palestinere, hvorav halvparten er uten noe som helst statsborgerskap. I Jordan alene er det 2,7 millioner palestinere. Fire av dem er Bakers familie.

Nesten alle palestinere må finne arbeid i Israel. Men å få det, er ingen lett sak. Baker forteller at det er tre ting som er viktige: Alder, ekteskap og rulleblad. Israelsk politi har et register over alle palestinere som vil ha arbeid i landet, hvor blant annet data om familie og tilknytninger til palestinske organisasjoner er registrert. Har man en bror som har vært med i Hamas, er sjansen for å få arbeidstillatelse liten. Unge menn uten egen familie kan bare glemme å få jobb. Abud har ikke lyst til å dra tilbake til Gaza. Ikke en gang hvis det skulle bli fred. Ansiktet lyser opp når han sier han vil bo i Norge resten av sitt liv. Kjæresten hans er i Jerusalem, og han håper de kan gjenforenes, selv om de ikke er gift. Baker vil gjerne at familien hans skal komme til Norge, når han har fått jobb med stor nok inntekt til at den norske stat tillater gjenforening. Begge virker veldig tålmodige; det er ingen frustrasjon å spore i forholdet til norske myndigheter. Opptøyene i Oslo synes de er et tegn på utakknemlighet.


-Det er dumt av dem av å lage bråk og ødelegge. Norge er et bra land som gir oss mye, og da burde vi være takknemlige og følge loven, sier Baker. Abud nikker. Begge var med på demonstrasjonen i Bergen, som gikk fredelig for seg. Baker har også fått med seg at det bare var èn palestiner blant de arresterte i hovedstaden. -Det viser at de var ute etter å lage bråk, ikke å demonstrere for Palestina. Palestinerne har bare positive ting å si om Norge. De føler seg godt ivaretatt med penger fra kommunen og norskkurs. Kvinnene er vakre, og de spøker om å skaffe seg en norsk elskerinne – Bakers kone vil ikke tillate en hustru nummer to, selv om

han mener koranen gir ham lov. Noe overraskende forteller barnelegen at nordmenn er helt uten fordommer. - Her er det ingen som ser stygt på meg, eller behandler meg dårlig. Jeg har ikke opplevd noe negativt med nordmenn i det hele tatt. Av og til blir Abud alvorlig. Det skjer også når han blir spurt om han kan tilgi Israel. - Nei. Jeg kan aldri tilgi Israel. Før denne krigen kunne jeg det, men nå er det umulig.

[m]

Midtøsten-konflikten:

n 1948: Det folkerettslige grunnlaTekst: Andreas L. Farberg og Stine Grihamar

Fargen bestemmer: Bare palestinere med blått pass får studere i Israel. Grønt pass gir stengte dører.

get for opprettelsen av staten Israel i 1948 ble gitt gjennom FNs delingsplan (resolusjon 181) n 1948: Araberstatene og Palestinas motstand mot opprettelsen av staten Israel førte til Den ArabiskIsraelske krig i 1948. n 1967: Etter seksdagerskrigen tar Israel kontroll over Sinai-halvøya, Golan, Vestbredden Og Gazastripen. n 1987: Hamas grunnlegges med målsetting om å erstatte de Israel-kontrollerte områdene med en islamsk stat. Den palestinske intifadaen mot Israels okkupasjon begynner. n 1993: Israel og Den Palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) undertegner Oslo-avtalen. n 2003: Israel igangsetter avsperring av Vestbredden. n 2005: Israelsk tilbaketrekning fra Gazastripen. Israel beholder fortsatt kontroll over landegrenser og luftog sjøterritorium. n 2006: Hamas vinner valget i januar og danner ny lovgivende forsamling for de palestinske områdene. Det blir dannet regjering på tross av motstand fra Israel og deler av det internasjonale samfunnet. n 2007: En palestinsk samlingsregjering blir dannet i samarbeid med Fatah. Samarbeidet blir avsluttet etter store konflikter og Hamas fikk kontroll over Gaza. n 2008: En seksmåneders lang våpenhvile mellom Israel og Hamas blir inngått 19. Juni, men bryter sammen etter kort tid.

[m]

Krigen i Gaza:

n 27. desember 2008: Israelske luftangrep på Gazastripen som svar mot Hamas rakkettbeskyting mot Israelske sivile mål. n 29. desember: Israel erklærer Hamas krig. n 3. januar 2009: Israel går inn med bakkestyrker i Gaza. n 15. jaunar: Hamas godtar fredsavtale dersom Israel trekker seg ut av Gaza. De stiller også betingelser om at grensene forblir åpne og at det blir gitt internasjonale garantier for dette. n 17. januar 2009: Israel erklærer ensidig våpenhvile. Hamas sier at de vil fortsette å slåss. Noen timer inn i våpenhvilen svarer Israel på rakettangrep ved å bombe mål i Gaza. n 18. januar: Hamas og andre paramilitære grupper erklærer at de vil slutte å sende raketter inn i Israel i en uke, hvis Israel trekker ut hæren sin innen denne tiden. n 21. januar 2009: De siste israelske bakkestyrkene trekkes ut av Gaza, i tråd med Israels løfter til Obama om å avslutte krigen før hans innsettelse.

n 13 israelere og minst 1300 palestinere ble drept i krigen.

Fargen bestemmer: Bare Palestinere med blått pass får studere i Israel. Foto: Håkon Frede Foss Grønt pass gir stengte dører.

25

[m]


EN MASTER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI GIR DEG DEN FAGLIGE TYNGDEN DU TRENGER Master i økonomi og ledelse - Siviløkonom

Master i ledelse og organisasjonspsykologi

«Jeg ønsket meg mer faglig tyngde for å få drømmejobben. Det er et krevende, men motiverende studium» Birgitte Hovdan Molden, Master i Økonomi og ledelse 2. år.

«Gir en faglig fordypning som gjør deg rustet til fremtidige utfordringer. Helt knall faglig, samtidig som miljøet er praktisk. Masteren er på mange måter første skritt inn i næringslivet» Agni Lemona, Master i Ledelse og organisasjonspsykologi 2. år.

Master i regnskap og revisjon

Master i markedsføring

«Gir deg mulighet til å bli statsautorisert revisor. Masteren gir deg spisskompetanse innefor revisjon og regnskap, noe som åpner for større utfordringer i jobben» Christian Ronæss, Master i regnskap og revisjon 2. år.

«God kombinasjon mellom teori og praksis innefor markedsføring, og muligheter for å spesialisere seg» Maria Thorvik, Master i Markedsføring 2. år.

Master i finansiell økonomi

Master i internasjonal markedsføring

«Studiet er faglig tungt, samtidig som det blir virkelighetsrelevant gjennom case og oppgaver» Nathalie Berner – Master i Finansiell Økonomi 2. år.

«Jeg får både studere et år i utlandet, og vitnemål fra BI» Christian Pettersen, Master i Internasjonal Markedsføring 2. år.

Master i politikk og økonomi

Master i innovasjon og entreprenørskap

«Masteren i politikk og økonomi gjør meg klar for fremtiden! Jeg håper de praktiske og analytiske verktøyene vi lærer gir meg muligheten til å jobbe med direkte utenlandske investeringer og CR foretak» Nadja-Azra Uzunovic - Bosnia, Master i Politikk og økonomi 2. år.

«Helt siden jeg var 14 år har jeg vært hekta på kreative prosesser og utvikling. Etter fire år i England hadde jeg lyst til å dra tilbake til Norge. Jeg ville studere videre. Jeg ville lære hele prosessen – fra IDÉ til BUTIKK» Sebastian Adams, Master i Innovasjon og Entreprenørskap 2. år.

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc eller ring 810 00 500.

[m] 26

TYNGDEN DU TRENGER


K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

Handel for fred Ved juletider brøt konflikten mellom Israel og palestinere ut igjen. Foranledningen var over 8.000 raketter sendt fra Gaza mot Israel i løpet av de åtte siste årene. På samme tid er 1052 israelere drept i ulike angrep. Da Hamas sa opp forlengelse av våpenhvilen og startet et nytt rakettregn, svarte Israel med massive motangrep for å renske Gaza for raketter. Dette har ifølge palestinske kilder kostet mer enn 1200 menneskeliv. Det er lett å sitte i fredelige Norge å løse en konflikt i et urolig hjørne av verden. Men dette engasjerer mange. Kanskje er det interessant å spørre hvorfor en har så ulike meninger. Forståelse for andres standpunkter gjør det lettere å skape fred. Det ligger mye sympati hos palestinerne i Europa. Bildet er imidlertid langt fra entydig. I vårt naboland Danmark for eksempel viser undersøkelser at flere støtter Israel enn palestinerne. I USA er støtten til Israel overveldende. Hva skaper slike ulike holdninger? Jeg tror det har å gjøre med hvem man identifiserer seg med. Det avhenger igjen av hva vi får inn i vår egen stue via media. Selv om reportasjestoffet ofte er likt finnes det forskjeller. Ofte forklares den amerikanske støtten til Israel her hjemme med en slags jødisk-kristen lobby-

konspirasjon. Mens amerikanerne foklarer europeiske pro-palestinske holdninger med en sosialistisk mediekonspirasjon. Uavhengige undersøkelser viser at norsk media er pro-palestinske, mens det motsatte preger amerikansk samfunnsliv. Forut for dagens krig fokuserte norske medier i hovedsak på Israels jerngrep rundt Gaza, mens amerikanerne fokuserte mer på palestinske rakettangrep mot Israel. Mens norsk media har fokusert på at Israel ikke slipper nødvendig hjelp inn i Gaza, har amerikanerne også pekt på at hundrevis av lastebiler som faktisk er sluppet inn skal ha blitt stanset av Hamas selv. Det har gjort et dypt inntrykk på oss å se redselsfulle bilder av palestinske barn på sykehus bombet av Israel. Men i andre land har det gjort et tilsvarende inntrykk å se en belgisk reportasje om palestinere som ble behandlet på israelske sykehus under bombardement av Hamas. Når en kan bombe sine egne barn, mister en lett den sympatien man har bygd opp, selv om skadene som er voldet er uproporsjonale. Så var det rapportene om en FN-skole som var utsatt for israelsk angrep. Da det kom meldinger om at Hamas selv stod bak valgte norske medier å tie, mens man i andre land satte spørsmål ved hvordan en ikke bare bruker sine egne sivile som skjold, men til og med skyter mot dem i håp om å sverte fienden.

n Født 30. mai 1964. Fra Ålesund n Professor i økonomisk historie ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. n Spesialist i finansielle krakk og kriser. n Politisk har Grytten markert seg som Israel-venn

Midtøsten ville nok sette pris både på fred og at en langt mindre del av deres ressurser benyttes på forsvarsmateriell og mer på velferd. Handel og fred har vist seg å være en god oppskrift på økonomisk vekst og velstand. Det er Europa et godt eksempel på. Veien dit kan være lang. Kanskje burde det være lettest for palestineres og israeleres venner utenfor området å være villige til først å sette seg inn i den annen parts historie, lidelse og drømmer og oppmuntre til dialog og samkvem. Der handel kan bidra til fred og fremgang i regionen. Første steg på veien er å komme ut av skyttergravene og snakke felles utvikling fremfor straffetiltak, boikott og aggresjon.

Mange europeere håper Obama vil representere en ny politikk. Men de som tror at USAs nye administrasjon består av sosialdemokrater blir nok skuffet når de oppdager at de ligger til høyre for Fremskrittspartiet, også i Midtøstenpolitikken. Historien har vist oss at økonomisk samkvem er en vei til forståelse mellom folkeslag. Et samarbeid som gjør de to partene avhengige av hverandre vil om historien har rett ha langt bedre innflytelse på fredsprosesser enn straffeaksjoner, som ofte virker mot sin hensikt. En betingelse for det vil være at en makter å identifisere seg med motparten. De fleste i

Gjeste

Honningdal [m] Ola Grytten

Norske medier velger stort sett pro-palestinske ekspertkommentatorer og debattanter. I USA finner man langt oftere eksperter med langt mer israel-vennlige synspunkter. Det er også naturlig for et lite og tidligere okkupert land som Norge å ha sympati for den svake og mest lidende part. Mens USA lettere identifiserer seg med det de anser som kampen mot terror. Det er en utbredt oppfatning her hjemme at Midtøsten-problemet ikke kan løses så lenge USA støtter Israel blindt, mens amerikanerne mener at det ikke finnes noen løsning før man tar et endelig oppgjør med palestinsk terrorisme.

Ola Honningdal Grytten

Professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

Foto: Helge Hansen

Bullisten 27

[m]


t e l l u B SIMEN SLETSJØE

Riktig reise Zeitgeisten sier change. Skal vi nå en ny verdensorden, må alle luke av seg noen ekle uvaner. Rovkapitalisme, CO2-utslipp og slikt. I Norge er vi ganske flinke på det der allerede (vel, kanskje ikke, men den sparer jeg til en annen gang). Men også Nordmannen har sine uvaner. Nordmannen er ikke lenger en enfoldig bonde, men en rimelig belest kar. Med sitt dannelsesprosjekt examen philosophicum tok vår superhelt Arne Næss Nordmannen ut av den intellektuelle tåka; men ett område overså den vise mannen. Reisen. Selv på de korteste reiser svikter Nordmannen de enkleste regler. En av Den reisendes viktigste egenskaper er å kunne tilpasse seg lokale normer og skikker. Om han drikker seg snydens på Sydenflyet og forlanger Grandiosa og VG på Gran Canaria, er det greit. Der er han nemlig sammen med likesinnede. Og en lokalbefolkning som lever av likesinnede. På reiser til andre land og steder må han i langt større grad tilpasse seg. Å gjøre feil er en del av prosessen, det er evnen til å lære som skiller den lærde reisende fra den primitive turisten. Likevel er det noen universelle regler som gjelder: Første regel: Stå til høyre i rulletrappen, slik at de som har dårligere tid enn deg kan gå/ løpe/spurte til venstre. Dette gjelder over alt, til all tid. Andre regel: Vent til alle som skal av bussen/ trikken/t-banen har gått av før du går på. Og ikke sperr utgangen, det går alltid en ny buss! Tredje regel: Vent til etter lunsj med å bli full når du skal ut og fly. Drikk i alle fall ikke øl før klokken 09.00. Regel fire er den vanskeligste. Bagasjen. Nordmannen er så bekymret for sitt skittentøy at han må stå så nærme bagasjebåndet som mulig, med trillen ved siden av seg, og ungene ved siden av der igjen. De som ikke får plass på første rekke, stiller seg så tett personene foran som man ellers bare er under relativt alternative samleievarianter. De som havner i tredje rekke eller enda lenger bak, kan bare glemme å bryte gjennom muren av nordmenn som vil ha bagasjen sin først.

Hvor kaldt er under? Hva vil det egentlig si at det blir under ti kuldegrader? Selv om dét ikke er et spesielt relevant spørsmål i Bergen, er det greit å få dette avklart slik at man kler på seg tilstrekkelig. Er det varmegrader det er snakk om, er det klart at 5 grader er under 10, og 15 grader er over 10. Rimelig simpelt. Men det kan lett oppstå forvirring med kuldegrader ettersom tallet 15 er høyere enn 10. Likevel vil mange hevde at 15 kuldegrader er under 10. Det stemmer med hva man ser på de loddrette kvikksølvtermometerne, hvor 15

rent visuelt er under 10. Naturvitenskapelig forklares temperaturforskjeller med molekylenes bevegelser. Det vi forbinder med lav temperatur vil egentlig si mindre molekylbevegelse, og motsatt. Det kan ikke bli kaldere enn minus 273,15 grader celsius, som er «det absolutte nullpunkt»; da er det så godt som ingen molekylbevegelse. Det kalles nullpunktet fordi 273,15 grader celsius er null grader etter kelvinskalaen, som er en annen skala enn den som er vanlig i Norge Her er altså «over» alltid varmere, og det er jo mye enklere. Det er ofte lurt å lytte til meteorologene. Meteorologisk institutt bekrefter overfor

Språkrådet at de regner 15 minusgrader for å være under 10 minusgrader. Ved plussgrader er det omvendt, her er 20 plussgrader over 15 plussgrader. Korrektur vil anbefale at en bruker «under» og «over» på denne måten når en sammenlikner temperaturer. Hvis folk sier at «det er over 15 kuldegrader», når det er for eksempel 20, er dette altså misvisende, skjønt det vel sjelden fører til katastrofe i hverdagen. Det var lettere før i tiden. I skolereglementer kunne det for eksempel stå: «Barna trenger ikke å møte på skolen når det er under 20 kuldegrader.» Det forstod alle uten videre.

Fjerde regel er derfor: La det være minst èn meter mellom deg og bagasjebåndet. Når bagasjen kommer, ta et skritt frem, ta din bagasje av båndet, og skritt forsiktig tilbake. Gjør dine medpassasjerer oppmerksomme på at du bærer tungt, slik at de kan gi deg fritt leide ut. Den dagen Nordmannen behersker disse fire punktene er han en sann verdensborger. Av Andreas L. Farberg og Simen A. Selmer Sletsjøe

[m] 28


K7 Bulletin - tirsdag 14. oktober 2008

Kviss

Kvissmeister/Gissetevlingansvarleg: Henning Stokke

Bulle ønska å finne ut korleis styrkeforholdet mellom jentene og gutane er i det nye Kjernestyret. Tema var samtidskunnskap og økonomi.

Om du skulle være en kvinne uten spesielle behov eller en mann med spesielle behov, trenger du ikke fortvile. Dure Kmick har laget en liste med sjekketriks som kan brukes på alle. Sett deg nært inntil henne, se henne i øynene, og si til henne: 1. Hvis jeg tar hver del av deg og legger de sammen får jeg en perfekt enhet; du er med andre ord lineær i parametrene. 2. Du er tilfeldig utvalgt.

gutane Mattias Røstad Jørum, Kristoffer Thoner, Eirik Tenfjord og Bjørn Erik Bilberg

Er det ikkje noko med Abu? Abu Graib? Nei, det er det fengselet i Irak. Hm, kva med Helse Sør/Helse Gaza? Det var etter krigen. Vidkun Quisling satt på Stortinget for Bondepartiet. 1950

Tirana

TJA

1 2 3 4 5 6 7

Kva heiter sjukehuset på Gazastripa der dei norske legane Erik Fosse og Mats Gilbert nyleg jobba?

Når skifta Bondepartiet namn til Senterpartiet?

Kan de nemne to av dei tre store klassiske økonomane?

Kva er hovudstaden i Albania?

jentene Hege Grøndahl, Linn Bratberg og Synnøve Sandberg

Var det ikkje noko med Amin. Får vi poeng for å nemne det norske sjukehuset Mats Gilbert arbeider på?

Adam Smith. Keynes er ikkje blant dei, han kom 200 år seinare.

TJA

Etter punkt 6 vil hun være helt blå, men ta det med ro, det er helt normalt. 7. Hver eneste av utsøkte egenskapene dine er uavhengige av hele deg, og dessuten er de normalfordelte med forventning CC og avvik D^2.

Er ikkje det Vilnius? Det høres litt aust-europeisk ut, men vi går for det.

Hun vil nå ha nådd den kurvede tilstanden og det er på tide å forsiktig, men fast, sette inn de avgjørende støtene. 8. Det finnes ingen som er mindre spuriøse enn deg – du er like fast som de avgjørende støtene.

Paul Krugman

Og kven vant Nobelprisen i økonomi?

Det er Krugman

Eivind Reiten gjekk nyleg av som toppsjef i Hydro. Kvar er han frå?

Reitan er frå Trondheim, men trur ikkje dei er i slekt. Det må vere i eller litt utanfor Molde.

K1234567

5. Hver gang Ramsey ser deg må han restarte hele systemet – du er så velspesifisert og har en så fantastisk funksjonell form at Ramsay må ta sine kvadrerte og kubiserte hatter og gå. Stort bedre går det ikke for Davidson-McKinnon, som spiser sine unøstede hatter hver gang du er i nærheten. 6. Du stryker klart på alt som er av heterotester, og er like homo som det motsatte av evigheten er kort.

Kven vant Nobels fredspris i fjor?

Han er frå ein liten stad i Møre og Romsdal. Vi går for Åndalsnes

4. Forventningsverdien til alle feilene dine gitt alle atomene dine er lik null. Nå vil hun være så påvirket at hun er forventningsrett, selv om du kun gjør små utvalgte utfall. Sett deg nærmere henne og ta det til neste nivå.

Det er ikkje så lenge sida. Vi tippar 1983.

Martti Ahtisaari

SVAR: 1. Shifa-sjukehuset. 2. 1959. 3. Adam Smith, David Ricardo og Thomas Malthus. 4. Tirana. 5. Martti Ahtisaari. 6. Paul Krugman. 7. Midsund i Møre og Romsdal.

TJA

Adam Smith. Var det ikkje ein av desse som snakka om befolkningsvekst? Solow? Nei, ikkje han.

vs.

3. Jeg ser på toppen av hodet ditt – der er det hår. Jeg flytter blikket lenger ned – Eureka! Jeg ser en panne. Du har variasjon og ingen av kroppsdelene dine er en perfekt lineær kombinasjon av en eller flere av de andre. Du er faktisk så lite kolineær at armene dine er helt ute av stand til å forklare hjernen din.

Martti Ahtisaari

9. Fraværet av endogenitetsproblemer og den totale tilstedeværelsen av eksogenitet gjør deg like attraktiv fra alle vinkler. Du gjør det totalt unødvendig med proxy og instrumenter. 10. Alt ved deg er signifikant på en yocto-prosents nivå og alle kroppsdelene dine oppfyller samlet kravene til poolability på 99%s signifikansnivå. En bedre F fantes ikke, finnes ikke, og vil aldri kommer til å finnes!

TJA

Og med det er hun helt og holdent din. Nå er det bare å ressa ut i tropinatten og ha det gøyt. Hvem trenger lykkeønskninger med 10 slike forførende uttrykk i bakhodet?

K1234567 Dure Kmick, sexspaltist

29

[m]


K1234567 | Legendarisk

K1234567 | All time high

K1234567 | Cash cow

K1234567 | Equilibrium

K1234567 | Dog

K1234567 | Gjeldssanering

Roman

Johan Harstad Darlah - 172 timer på månen (Cappelen Damm) 384 sider

K12345 67

n Månelandingsroman Johan Harstad er han som skrev om Albert Åberg som voksen i «Hässelby» og om å være den evige nummer to i «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?» Har du ikke lest noe av ham før, er det bare å begynne. Start gjerne med denne boken, Darlah, som egentlig er en ungdomssbok i følge forlaget. Men om du er ungdom, ung til sinns eller bare gammel har lite å si, Darlah er en spenningsroman av høy klasse. Den er inspirert av alt som var kult på teve back in the day – Star Wars, X-Files og Twilight Zone. NASA er i pengenød fordi ingen

[m] 30

bryr seg om romfart lengre. Men så skjer det noe på månen, og NASAsjefene finner ut at man må sende en ekspedisjon ditt så kjapt som mulig. Men det er ikke så lett uten penger. For å få komme ut fra glemselen hiver NASA seg på realitybølgen: Tre ungdommer fra rundt omkring i verden skal trekkes ut for å få være med på måneekspedisjonen, tett fulgt av tevekameraene. Og på et sykehjem i Miami sitter en senil gammel mann som knapt husker sitt eget navn. Men han er sikker på en ting: En ny ekspedisjon til månen vil bety slutten på alt.

Historien tar oss til Stavanger, Tokyo, Paris, Normandie, Miami og månen, og underveis skjer det litt av hvert som ikke lar seg forklare så lett. De popkulturelle referansene kommer tett, vi blir servert gåsehudskumle anekdoter fra Normandie og Hokkaido, og etter hvert blir dette så spennende som bare det. fSimen Sletsjøe

K1234567 | Konkurs


sakprosa

cd

Jonas Gahr Støre Å gjøre en forskjell refleksjoner fra en norsk utenriksminister

Kanye West 808´s and Heartbreak

K12345 67

n Ikkeno fuck-bitches-and-hoes-

(Universal)

K12345 67

(Cappelen Damm) 342 sider

n utanrikspolitikk for folk flest «Etter tre år som utenriksminister er jeg styrket i troen på at vi kan gjøre en forskjell gjennom politikken». Slik opnar Jonas Gahr Støre i det han omtalar som sitt bidrag til å til ei fornying av norsk utanrikspolitikk. Støre tek oss med på sine reiser og møter som utanriksminister og gir oss innsikt og djupnekunnskap om ulike tema som opptek han. Boka er delt inn i ulike kapitel der utanriksministeren tek opp blant anna nordområda, menneskerettar i Saudi-Arabia, konflikten i Midtausten, utfordringar i USA aktualisert gjennom presidentskiftet, Afghanistan og spreiing av smitte og sjukdommar med globalisering som bakteppe. I tillegg tek Støre på seg intervjurolla i samtale med Tony Blair om ein ny verdsorden, nobelprisvinnar Orhan Pamuk spørjast ut om Tyrkia, og med sine eigne ekspertar i UD drøftar Støre internasjonal rett. Med denne kapitelinndelinga set Jonas Gahr Støre dagsorden og viser kva som opptek han, men det fortel også kva som er norske interesser. Då er dei ei svakheit at han ikkje har eit eige kapitel om dei menneskeskapte klimaendringane, som han fleire gongar i boka omtalar som vår tids største utfordring. Det er spanande og interessant å følgje denne reflekterte og intellektuelle mannen i hans mange kontrastfulle opplevingar. Sjølv om han kun er profesjonelt personlig og dermed unngår å tråkke i biografi-fella, sit ein att med eit bilete av korleis det er å vere norsk utanriksminister på tur ute i verda. Når det gjeld kva sjanger denne boka kan klassifiserast i, er det vanskelig å vere presis. Å kalle det ei debattbok blir for snevert i enkelte tilfelle. Spesielt der EU-forkjemparen Støre fortel om Noreg si styrke som ein liten og uavhengig nasjon med kontakt med blant anna Hamas. Korleis ville Noreg si rolle i Midtausten ha vore som EU-medlem, når korkje USA eller EU har diplomatisk kontakt med Hamas? Dette seier ikkje Støre noko om i det heile.

and-everybody type låter

Det er ikkje lett å forstå kva som er bodskapen med denne boka frå utanriksministeren. Det å skrive bok frå tida med ein anerkjent og høgtståande posisjon, er noko norske politikarar gjerne gjer etter dei er ferdige med det aktuelle vervet. På den måten kan ein legge inn nokre spenstige og tvilsame sitat for å auke salet. Det passar seg ikkje for ein utanriksminister, sjølv om Støre har fått kritikk for å vere for hard mot Israel i boka. Kanskje er bodskapen, forutan fokuset på nordområda, at dialog er det viktigaste våpenet vi har i utanrikspolitikken? Støre meinar i alle fall at det er eit langt betre verkemiddel enn boikott. Slik han ser det forsvinn ikkje eit problem om ein nektar å forhalde seg til det. fHENNING STOKKE

Det må ha vært et ambivalent siste halvannet år for den Chicagobaserte produsentrapperen. Fra å produsere fire låter på Lil Wayne`s episke monster av et album «Tha Carter 3» til brudd med forloveden og den tragiske bortgangen til hans mor, Donda West. Dette er hendelser som kunne ført til fuck-bitches-and-hoes-and-everybody låter type dårlig N.W.A substitutt, men Kanye tør å være sårbar og vise følelser på tracksa. Dette er uvanlig i hip-hop kontekst, og resultatet er et nyskapende, litt dystert og veldig vakkert album. Av nye produksjonsgrep finner vi snacks som klare paraleller til 80-talls synthpop á la Duran Duran, utstrakt bruk av autotune så famøst gjort kjent av T-Pain og ikke minst aspektet som er fundamentalt annerledes fra tidligere utgivelser: Kanye synger(!) på alle låtene. Men det fungerer så det synger (au) og det er nesten så albumet kunne vært utvidet med et par låter. Av særskilt enigmatiske spor finner vi «Streetlights»(om mammaen) og den merkelig titulerte og symfoniunderbygde «Robocop». Albumets eneste unødvendigheter er liveblødmen «Pinocchiostory» og det faktum at autotune blir monotont i lengden. Bortsett fra det befester dette ytterligere Mr. West sin unike posisjon som en av popplanetens største multikunstnere. fCHRISTIAN BORLAUG

31

[m]


“En student er en uansvarlig og selvopptatt ungdom som går i bane mellom lesesalen og studentpuben” Årets studentprosjekt Studenter står bak noen av de mest spennende prosjektene i landet. Studenter er ikke bare selvopptatte lesehester eller festløver, de bruker sin skaperkraft og sitt engasjement på gode ideer, spennende nyheter og samfunnsnyttige prosjekter. Deloitte Student Excellence Award er en pris til Norges beste studentprosjekt. Prisen deles ut på Universum Awards til det studentprosjektet som er basert på en unik ide, og er gjennomført med engasjement og samfunnsansvar langt utenfor lesesalen. Vinnerprosjektet blir tildelt 30.000,- kr. Høres dette interessant ut? Les mer om konkurransen på karrieresidene våre på www.deloitte.no. Frist for nominering av prosjekter: 10. mars.

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu, a Swiss Verein, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see www.deloitte.com/no/omoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu and its member firms. © 2009 Deloitte AS. All rights reserved.


<ehc W b _ i [ h j  e c i e h ]

Ve r k e n s t at en el det le e r i s t and til å r m a rke - ser or e g i d e o t m s s r o e t te forst rg i M rstat tes av tran an sa ag v d k e n s . n j D u s o t s n e r r e e M f r s or er ”. ska ide a rsda l Wo l gi og markede ns demoniserin l o d B g s e h k n v r d a i ve r d e t ik i e je g sk a l g av i t så ufor en n få s s i t b t n å i e e l b b s l i a t o g e k k . m e Tredje V da k la rere e r t sit ua s Det en u b j o t e s e n r t “K r n a . e l f : i D o a s ” r m n N e t offe b e y d å n l i u d g e ik ke sk jør den m a r ke d staten, i ko nt ri so ju e r m r d a i e d k e t i t s r s e k i n s e v t aten s o ve om hva g ile samf t o g g r u n t i l det verdier ru pp un i n d n g o s n e o a n e r , v m l m l a l e a e t r a , g t l i l i de t iberalist llit t, om e nest for me gaver, sa m isk ta ek n n n e ble jeg sp j æ k a e e r r s b l k i o e g g e i h d l et har sit i g Se (...)” urt av K7 samfunn?”, ensidi tt tu t B i s dessverr u p e r l t l i e n s t g i l i k t per n. Men . e v ne e er j e g to de spe , K v l e r k i r uto i n t k t i g e i v e k p n e k i s r v ær e a t n v e l n m l er libera n politisk ny or sk p o ot den me l lom es l ib ve li li t s e r t i r k k i a l e k h l n i , e s n p m g å en er ik k s å k a l t e tilhe av andr e r n e av ideelle s t. Jeg tror de ng n s e a t t m n o e t a e r t e t f a m n u o k l e n a f g r r a o n f i v o n h e r m e i l Me n d e k l t e . a k r Så lenge rkedet, t en . Je g forfeilet meg m i k ke vil m ota .H e n v l d l t i ø a s å r y m e f s s a i e e s n g p er fek ennesket den tslå at v gamle b p å of mor t re hel en ha sj es n o s l g r t e t n e e r r r e e e r t s a t e i l i d s v n l ag s i n s ri samf i l gro oe, men det i den r pleie o g hjel un de vt b p t n n p . e e e å t r f m o g r y j s øre e e. Det in ommer om d fo r fo l k tand uv rh ese s et te r v e n e i r t s l l k m s i a e g a n r k t k e e Venstre d e s t om hj e l eller sta den gjør obl i nger ven s t si Det b pe te r n e e m t s y i e r l a l o v i k m sit t eget offentlig r hen ne. Verke ke at de mennes fø l e l s e på o te n a k e r m n e n m s l r a i å g a t d e n t e s g s r l el n e s r som varme, g ykepleie ags god f i dag hvo en priva de t re od tek a ra t h p l l n j o e æ d r f f r r e e l i n e g s t n h tand til å l i ge bu r n s ek e t , o g o et og hjelpe h ra ktiserende le til de to ” g f e e . f r n e . I f v n å n F i s e l t t o s l o f i r r o g r seg om” s g d t r a i a t d d d e e s at t p e husker n er før er venst l ipp e f rem st si motst åf st re e a t t a o n b g d y d r b å e a t k s s som sk il r at i s k a m å , el le a n ge t h e n n e s s ert på en sidens Et v ik ko b l pp r ti om f g i d a e n r e i a g l a n a p t k p . m g f t a r o i e a r g d l lom m at, men markede røm me g e du f t e n stand t god en ne t r ø i h n a l p t e v å e p t s s g e o k o i e g m i m g l o i r e g aden av s ff n h p e n u r n e e s t l i g s ek t kjærligh sker om dt e s e g et hver l o sor or. et ør i e d g l , a l h e g e r m t o s , m a o f or ingen gt at de rgen. Ik tanke, i h fa ll ik ke K a rl M ikk ke v p e å e r a e t k r p n a x e n g n o v e g i s ka n b e v d e F e r o s e d r i k En h e vd e r msorg måte en enuint annerle- og kjærlighet og i” g s n e å D l s i d e n s e t i e t t l t k ” l u e p o m p er s on l rofesjom mu n i liv, men arkedet” manifes i ge st i t” d k s e a a k n n t e n k . e T a e r p v o o i d e t g blir pr msorgen rt i mot et i stede alismen t er a l le ofe ka er th n s t s e t r j a v o a t d d n e t i e i s s l l j one l le , l f a eller, ent hvor sta i de flest t et samf me s s i g føle ten en e un e j l n e s e b g e r å s b n e a d t v a m ler for de e s g k e e a d de t n n lomm k a ld e k j pet som det eneste felles n akn ee øp te e l o l , e s g r e , d s e i a d n r l e g. D ag b n i sjelen s yk t la n len. Der ller v ia skat tespa ltist lad gt . fo Jo e r h t t s a d r e n v e så g r u n n nstresiDagblad n Olav Egeland leg e g g t a e e n i P n s d å i e e m N r f M e o s HH tilby i o d l a m av de t e n r rne vers å ke d e t o Arbeide r de r sam jon rp g u m a m s t r d t e o t a i a a d e t n s v e t e g y n r a ad v a r t e n jørende net da ne samf i t : ” I et ng i al ha r et felle un ha mo n n t m s t t e e e r i r n e s t l k d k e i s t k e t a a t . o mf unn ”sosia lt offentlig d m i n ist De st yre mfatfore n k l fell hv r s et a o n e r a s s o fi v v s m k n a f a r a r f o p å o n f r o d r s og forpl m a l i s er iering av r – og pl i k t el s e ne, og ikt te e r e , f l e a m e l v l t e e d u s k l o o t o U t p g n r p niversite i y t k k som g r k a a k ten s k for sol ver t sp e s ida m i r a fi i n s t e e o t r .” e g . r s å t a Ph hva jeg N o e n vil i n n ve n s t u d ie r – det or k Ansvarlig redaktør: Nyhetsredaktør: Magasinredaktør:

Andreas L. Farberg Stine Grihamar Vaishali Lara Kathuria

45 88 28 60 99 29 33 62 91 80 88 34

Spørsmål rettes til

Send søknad til red@k7bulletin.no! Fristen er mandag 2. februar.

Vi tilbyr en rå redaksjon, kurstilbud med de store avisene og en portal inn i journalistverdenen.

Anmeldere: Skulle du ønske at det gikk an å ta en Master i kunnskap om riffene til Jimmy Page? Vi trenger anmeldere med peiling på musikk, bøker og uteliv.

Portrettører: Er du flink til å snakke med mennesker, få dem til å åpne seg og fortelle om livet sitt? Vi trenger portrettører som kan fortelle livshistorier. Magasinjournalister Som magasinjournalist ønsker du å vise frem kulturbyen og er knallgod på interessante historier. Du liker å skrive, er kreativ og har en trang til å dele dine kulturelle interesser med omverdenen.

C[h

Bulle søker:

:[j  [ h  _ a a [  i j ´ h h [ b i [ d  i e c  j [ b b [ h Bergens beste studentavis søker nye medlemmer. Vi vil ha engasjerte mennesker som har lyst til å dekke og forme studentBergen.

Bulle trenger deg!

St je r n ø u t va lget slå ø n s a s m k e m r en a l le å i ti l og leg hø g g u s v n k i i k o v t l e i e g r sit e t en n e ba e som ku e se 8 n i r n 1 o N 0 s g k o s a s r t o p o g m s re re e til i - Båd frie men e de i U n ergen Un gionsuniversite n o i ff v e e n r tlige deb ngsy trere Hø sitetet, ter. le ge Venst gsk att N n H r e o e il om de H l e e e r n r o d s i g e k r e B imot me . Høysko- ste ptisk ergen er tte vil op statsst yr rk re r p a p t t l r t n l k e o e å a o s , i nt t j f r e , e a e m s o n d j g o net enn e p ns- bi e a ktører i Hor ebyråkr bør ha e er n s t r i Ut v a l g dr da t p s a d l å a r a n o m n d g bud til s v e , e d d o n å kompeta g v e i e e t s k i s s erer f i r dt forskn ærlig fokus d rl i ge r e tuden e ns r et i n f t e p o e g r b n . r i å v e d h a . t e ø e f y or N og offe ere ut d n o t r grad. En l an i g g e e . Utvalge i D utstrak e har se sa rg m t e t s n m p e å U d n s e n t s and om n låing av ge Ven institusj mest om lv valgt å ket diff en st r d is on e ” s t e rk t k s e e s r e n v e e s n e t k s v i i l m i e l l e r ikke um enterer b fattende, og ing mell r tusj r it i ske t bart end on om id la i r d l n e e e t S n i l ge t s i n n p l a t e å n s j s e t n d r i r e o n e s t lle i forsk t. Dette øå k a lt e ” for at d n st bygges v un f le ni n e d r d g c e langt i å i l l i ng , der ma n temet” er nok ri r a s a s m t y s p u t u s mo d e legger valge kti a rg fo g t r f u s b , e r m e m l e s f r d l m å e e e r m n n s e e t t n øk n i n derfor t s å r og s å il rette f te før for sa m t a l l u n iv g lø s or in sy m e g e n n r e n s e i r i n s . s t D l g e å å t e e i e n n t v r t ge r a v ære ”ef f e er direk stat d e re s i Norge, fullstendig feil. om virk e

K7


Jubileumstur med Jan I Bulle Likestillingsprisen 2008 Sist tirsdag hadde jeg på vegne av NHH gleden av å motta Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2008 fra statsråd Tora Aasland. Prisen, som er på til sammen 2 millioner kroner, ble delt likt mellom Universitet i Bergen og NHH. Begge institusjonene fikk prisen for sitt arbeid med handlingsplaner for likestilling.

Like over nyttår pakket 110 NHH-studenter skibagene sine og satte kursen mot alpene, rettere sagt Bad Gastein i Østerrike. Alpetur med skolens skilag Lurken, som i år har 20 årsjubileum, er en årlig tradisjon og årets deltakelse var rekordstor. Forventningene til turen var enorme blant deltakerne, og ryktene skal ha det til at svært få ble skuffet. Skikjøring, piknik, afterski, casino og hoppukerenn i Bischofshofen var blant de mange aktivitetene som sto på plakaten.

Hva har så NHH gjort for å fortjene en slik pris? Fra departementets begrunnelse kan vi lese at «Norges handelshøyskole får prisen fordi de har tatt likestillingsarbeidet svært seriøst og i løpet av kort tid utarbeidet ambisiøse og realistiske måltall.» I innstillingen til prisutdelingen heter det videre at NHH har «avsatt ressurser og vært kreative i utforming av tiltak. Tiltakene er godt spisset mot det å rekruttere og beholde kvinner i vitenskapelige stillinger.» Handlingsplanen, som ble vedtatt av Styret i fjor, ble utarbeidet gjennom en grundig og god prosess i høyskolens organer, med vekt på at vi skal sette oss ambisiøse mål samtidig som disse må være realistiske og godt forankret i fagmiljøene. Det er ingen tvil om at NHH står overfor en stor utfordring når det gjelder kjønnsbalansen både i faglig stab og i studentmassen. Vi har derfor hatt fokus på å øke kvinneandelen på alle plan. Det er minst to grunner til at vi har sterk fokus på økt kvinnerekruttering. For det første er det viktig at vi tiltrekker oss de beste talentene fra hele befolkningen. Og for det andre vil flere kvinner i staben øke mangfoldet, påvirke forskningsprioriteringer og gi et bredere perspektiv i undervisningen. På studentsiden har det vært gjennomført flere vellykkede tiltak de siste årene, noe som blant annet har resultert i at vi i år for første gang har en kvinneandel på over 40 prosent i hele studentmassen. For fagstaben fokuserer handlingsplanen på to ting – økt rekruttering av kvinner og gode viderekvalifiseringstiltak for kvinner i staben. På den måten jobber vi systematisk for å rette opp den skjeve kjønnsfordelingen som finnes i dag, ikke minst på professornivå. Handlingsplanen har et langsiktig perspektiv. Selv om vi ikke kan påstå at vi ser store resultater allerede, er det allikevel veldig hyggelig å konstatere at NHH i fjor fikk fire nye kvinnelige professorer – og at vi derved nesten doblet antallet kvinner i toppstillinger. Det lover godt for fremtiden. Tildelingen av Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2008 til NHH inspirerer til enda større fokus på å bedre kjønnsbalansen. Ikke bare gir den oss økte ressurser som kan settes inn i arbeidet, den forplikter også.

Jan I. Haaland Rektor

[m] 34

Styremedlem i Lurken , Martin Hauge, konstaterer at jubileumsturen var en kjempesuksess og håper at mange vil være med og feire Lurken resten av våren, blant annet med jubileumstur til Røldal i februar og skifestival i Myrkdalen i mars.

Lurken satte sitt preg på bakkene i Gasteinerdalen

tekst og foto: Ingeborg GReve


K7 Bulletin - tirsdag 27. januar 2009

d Lurken Skilag

Informerer Velkommen til 2009! Et helt nytt år med alle muligheter og utfordringer det innebærer. Som det nye Kjernestyret i NHHS gleder vi oss til å samarbeide med dere alle. Fond Grupper og enkeltpersoner ved NHH har mulighet til å søke støtte gjennom Foreningen For NHH i Bergen. Her kan det søkes om støtte til utstyr, inventar og lignende. Søknadsfristen for FfNHHiB er torsdag 29. januar kl. 12.00. Søknaden leveres elektronisk til org.sek@nhhs.no. Søknadsfristen til Høyskolefondene gikk ut mandag 26. januar.

Det manglet verken på patroisme eller kreativitet da hundre nhh-studenter skulle på hopprenn i Bischofshofen.

Valgkomiteer for nytt rektorat og nytt styre I vår skal det velges nytt rektorat, det vil si rektor og prorektor, ved høyskolen. Studentene representeres i valgkomiteen av fagpolitisk ansvarlig Mattias Røstad Jørum. Valgkomiteen innstiller på nytt rektorat til styret ved NHH. Det skal i tillegg velges nytt styre i vår. Leder i Kjernestyret, Hege Grøndahl, representerer studentene i denne valgkomiteen. Profileringsutvalget I høst ble Informasjonsutvalget avviklet og Profileringsutvalget opprettet. Etter en ansettelsesrunde like før semesterslutt i høst er utvalget nå i gang med sitt arbeid. Leder for utvalget er Axel Sjøstedt, 2. kull. Karriereveiledning Kjernestyret mener at karriereveilederne som skal rådgi NHH-studenter, burde ha spisskompetanse på karrieremuligheter man får som økonom utdannet ved NHH. Fagpolitisk ansvarlig er nå i dialog med Studieadministrasjonen, Karrieresenteret, Høyskolen i Bergen og BI, for å stable på plass en mer skreddersydd karriereveiledning for NHH-studenter. AV-system og lydmikser På siste Foreningsmøte ble det vedtatt å investere i digital lydmikser og AV-system til Aulaen. Investeringene er nå i hus og fikk sine debuter under Internsymposiet onsdag 21. januar. Foreningsmøtet (FM) FM er Studentforeningens høyeste organ og alle studenter har møte-, tale- og stemmerett. Semesterets første Foreningsmøte inntreffer torsdag 19. februar. Vi oppfordrer alle til allerede å krysse av denne datoen i kalenderen og ta del i studentdemokratiet. 2009 er astronomiåret La oss derfor spenne fast beltene i vår egen romferge, stille inn skarpheten på teleskopene og gjøre som Galileo Galilei gjorde for 400 år siden: Rette blikket oppover mot himmelen og sikte mot stjernene.

NB! Kalenderen inneholder kun fastsatte arrangement som er åpne for alle. Det dukker stadig opp nye arrangementer, så følg med på nhhs.no og plasmaskjermene for å holde deg oppdatert.

35

[m]


Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Løftebrudd

Tjernestyret bryter valgløfter Allerede nå har TS blitt skyldig i løgn. Infosjef Kystoffer Toner må innrømme at han ikke har klart å overbevise TV2 om å produsere K7+4 minutter, slik han hadde lovet. – Jeg prøvde hardt, men ledelsen ville rett

og slett ikke vite noe av dett, sier Toner. K7+4-leder Olav Gorillaland er skuffet over at han ikke blir ny sjef i rikskanalen. – Vi kjørte hardt på med subliminale meldinger for at folk skulle stemme på Uklar

Sikt, fordi jeg ble lovet en fet jobb. Nå er jeg skikkelig forbanna! skriker den iltre mannen. Stud.nhh må derfor i fremtiden fortsette å leve med dårlig klipping og teite kebabtester.

Øker litt? Tirsdag 72. oktober 2159 Nr.727 - Årg. 1 Løssalg kr. 37,40 (gratis for ingen) 3000 lesere på hver demo

Supersunnmøring fikk skjerfsjokk Da sunnmøringen Bjarte Utkår oppdaget en person med Irakskjerf på Mediasenteret, kokte det over for ham. Den uheldige venstreradikale HF-studenten som hadde forvillet seg inn på vestlendingens territorium ble sparket gul og blå, skjerfet ble viklet inn i nærmeste vifte, og dermed satt fyr på. – Hva skjera? Jeg skulle bare skrive ut noen demoplakater, og så kommer den jævla gærningen og banker meg opp, sier den lett skadde HF-studenten. Utkår angrer ikke på hva han har gjort, og blir aggressiv når MNs journalist spør om dette har noe å gjøre med sunnmøringens generelle Oslohat. – No hald du kjeft, elles lyt eg kjøre ei svele ned i halsen på deg, truer Utkår.

7 0835256027649838642

Nyheter N/A Annonser 31 Under nattbordet27-65 EtterBørs 87

Jeg vil meg en avis Propagandasjef på NHH, Hassel Grautås, avslører at NHH Bulledong var et forsøk på å etterligne den kjente studentavisen ved Handelshøyskolen. Grautås åpner seg i et intervju med MN og forteller at Bullekopien er et resultat av hans ungdomsår før krigen. – Da jeg var ung, prøvde jeg å bli redaktør i Bulle, men ble felt av et mistillitsforslag fordi jeg ikke var kul nok. I stedet måtte

jeg nøye meg med Studveist, innrømmer propagandasjefen. Hans første prosjekt som ansatt ved Handelshøyskolen var derfor å lage en kopi av studentavisen. – Jeg har selvfølgelig ikke noe håp om å bli redaktør i favorittavisen min nå, så jeg lagde min egen. Jeg ville kalle den «Kåre Bulletin», men fikk ikke lov av rektor.

NØKKELTALLENE

– Nhh Bulledong er nesten like bra da, gliser Grautås fett. MN prøvde å få en uttalelse fra Bulleredaktør Argberg, men fikk en kommentar som ikke kan trykkes i en norsk avis.

Børsen opp 36%

Kjendistreff i Klubben + 1 finger

Bullejournalister + 100 søknader

Ungkar.nhh + 1000 ekstatiske NHH-studiner

Det hvite hus + 1 svart messias

Slue BA-journalister + 1 møkka-Henrik

Hookups på tvers av kullene + 2 par

Cortina Sydney Nhh-brorskap PU Nyhetsdesken

Hobbiten er imidlertid godt fornøyd med resultatet av etterligningen.

+1 meter pudder +1 Lefsah +1 busted +LE +1 Ekspert

Magasinredaktør Studvest Nytt KS Typisk settehelg Moody redaktør

+1 dobbelkvotert +1 god sak 13 +2 hotties 20 Alle vil hjem 2 +1 settejunkie

NHH Bulledong Ty v e r i

av

merkenavn

siden

2007


k7bulletin nr 1 årgang 46  

Gjestebullist Ola Grytten Homecoming Bulle var på Leder side 2 side 18 og 19 side 6 og 7 side 27 side 8 - 11, side 22 - 25 – Handel skaper f...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you