Issuu on Google+

Vestlandstur med hestesko-kasting

BULLE i dag: -

Vi snakker med Stud. Vest ..... side 5 Poesi-side .................. side 11 Rapport fra Symposiet i St. Gallen . 10 Innbrudd på NHH ................ 12

Helge Gaarder

.. Norge i et nøtteskall .. var motto for NHHekskursjonen bIIant ville fjell og tamme amerikanere. Værgudene var også med, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur ...

19. september 1985

Stavangerensemblet på NHH' Vokalist

FRODE RØNLI gir alt. ..

A. ..I 1&1

.,:I: •

UKEsponsing side 4

::» ..I 1&1

a c 2

1&1

t-

Prof. Thorolf Rafto

P rof. Terje Hansen


IIB

BU LLEM l-REDAKSJON EN : Gisle Bjørnstad Hugo Lauritz Jenssen Odd Einar Lillebostad Torun Steen Reite Siv Elin Tokle

INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING NHH, Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken

Utgiverne fraskriver seg ethvert redaksjonelt ansvar.

Layout , sats og repro : CENTRUM FOTOSATS AlS TRYKK: AlS DAGBLADET DAGEN

NOEN REFLEKSJONER (del ID Etter mitt innlegg i forrige BULLE hvor jeg gav uttrykk for skarpe reaksjoner mot pampeveldet, eksemplifisert gjennom 5-kulls cap'ene, har jeg mott~tt en rekke kommentarer og meningsytringer. Noen har vært positive, mens andre har blitt både forbannet og fornærmet over det jeg skrev. Når var det ikke min mening å fornærme noen , men ved å holde en så krass stil oppnådde jeg en sentral ting: Svært mange leste artikkelen, og reflekterte over den . Når jeg nå kommer tilbake til denne artikkelen , så er det for å vise at vi i BULLEredaksjonen vil noe med denne avisen. Vi er en redaksjon hvor flere av ' oss har meninger og synspunkter som skarpt adskiller seg fra det . som mange andre, kanskje majoriteten av studenter her på skolen innehar. Nettopp dette anser jeg å være vår styrke. Vi kan bruke oss selv på en konstruktiv måte gjennom å la våre dissenterende synspunkter fungere som en katalysator tor meningsutveksling og debatt. Vi ønsker å sette et kritisk søkelys på det som skjer her på skolen, og provosere frem diskusjo-

STYRElS

EPISTEL Heldigvis er det litt roligere dager på styrerommet. Vi i Styret får anledning til å planlegge de kommende oppgaver og hendelser i ro og fred , nesten . Neste store møte som vi har ansvaret for er foreningsrnøtet i neste uke. Tema-delen denne gang vil bli viet aksjer og etikk . Deltagerne i panelet er Henrik 1. Li sæth . Nils A.B. Bugge, Juul Bjerke, Peter Warren og Kjell Høibrå ten . Jeg ber spesielt Stud. Finans og . Stud. lnvest møte godt forberedt og gjerne med et kritisk øye til aksjespekulasjon, slik at vi får en fruktbar diskusjon. Vi har lært av forrige foreningsmøte og vil være litt mer forsiktig med å gi paneldeltagerne tid til innledende innlegg.

. ner som vi mener kan være ·interessante. Vi er absolutt ikke ute etter å drite ut folk vi aven eller annen grunn ikke skulle like, men vi ønsker å være en a vis som våger å sette spørsmålstegn ved de mange inngrodde og konvensjonelle holdninger som verserer i dette miljøet. Det er viktig for oss at BU LLE blir noe mer enn et kjedelig info-organ for studentforeningen, som er mest opptatt av å fortelle hvordan folk hadde det i klubben i helgen. Ma.n ge vil sikkert bli forbannet over endel av det vi skriver. Vi er f.eks. klar over at mange vil reagere på at vi nå kjører ut med saken om sponsing av UKE-radioen. Det er mulig at dette kan vanskliggjøre fremtidig sponsing for UKEN, men vi kan ikke ta slike hensyn. Dette har noe med vår integritet vis a vis næringslivet å gjøre. På hvilket grunnlag skal vi egentlig motta sponsormidler? Jeg tror faktisk at dere har godt av slike spark fra oss. Det kan hende at vi kjører sakene for langt, men det kan ihvertfall provosere den tause majoritet til å gå mot våre synspunkter. Bli

Ellers var det hyggelig å se så mange ansikter på selve foreningsmøtet. Resultatene av de valg som var på møtet ble som følger : - Lovforslaget om bedriftsspillet ble vedtatt med 135 stemmer for, og 5 stemmer mot. - Forslaget om lovendring i sammenheng med krav om uravstemming, falt med 75 stemmer for og 60 stemmer mot. (Her trengs 2/3 flertall) . - Angående suppleringsvalget til hytteutvalget, ble følgende personer valgt: Kasserer Lise Schie Berntsen, medlemmer: Petter Amundsen, Tonje Vagle og Finn Ove Arnestad. Ellers er situasjonen i Teknisk gruppe betydelig bedret. Det er heldigvis en del første-kullister som har meldt sin interesse for å styre lys og lyd . Det blir også et suppleringsvalg på neste foreningsmøte. Et av ruedlemmene i vår gruppe som sitter i NSU her i Bergen har reist bort for høsten. Folk som er interessert i å ove rta plassen kan melde seg hos undertegnede. På studentpolitisk område går vi inn i en hektisk uke med både møte i studenttinget og NSU . Saksli ster er hengt opp på stud.pol. tavle. Er det synspunkter så henvend deg gjerne til stud .pol. ansvarlig el-

gjerne forbannet, men gå ikke rundt å surmule. Skriv heller et leserinnlegg, og hjelp oss til å gjøre BULLE til en spennende og engasjerende avis. Den gamle BULLE-følelsen er desverre umulig å gjenskape i tabloid-form, men med deres hjelp, kan vi skape noe nytt og kanskje bedre. La ikke vi slippe unna med våre angrep. Bruk avisen aktivt. Det er for dere den er til. ODD EINAR

ler andre «politikere». Er du spesielt interessert er det tillatt å møte opp og se" hvordan den hele foregår. Møtene foregår på Studentsenteret tirsdag og onsdagkveld. En av de store sakene blir diskusjonen om hvordan de lønnede Arbeidsutvalgs-medlemmene i Studentting, NSU og Studentråd skal organiseres. For de som enda ikke har sett tegningene over oppussings-forslaget på Campus bør ta en titt i det nye møterommet innenfor skapene. Tegningene henger til og med i morgen . Kom med skriftlig innvendinger til styret. Merino-kontorene skal nå være ryddet og klare til bruk. Der nede er det en telefon til benyttelse for privatpersoner. Den baserer seg på samme prinsipp som pa styrerommet - nemlig kartotek-kort der folk lager et kort for seg selv og plasserer dette i kartotekboksen . OBS - dette er en prøveordning, sørg for at den blir permanent. Det som kommer til å ta lengst tid på neste foreningsmøte er budsjettdebatten . Gjør deg klar, finpuss argumentene og kom med dine forslag og spørsmål slik at vi får en budsjettbehandling som er en handelshøyskole verdig. For Concentus Thomas Hojem

MYTJY LYS OG MYTJY VARME Campus på onsdag; Kontrast arrangerer nattklubb. Folk siger langsomt inn, rolig musikk, det er kommunikasjon over bordene. Kontrasten til det vanlige kjøret i Klubben er stor - her finnes ikke mas og jag eller falske smil. Den du prater med·er ikke på leit etter noen bedre, noen mer interessante mennesker; folk ser deg i øynene. En

annen side av miljøet. En lun, varm side. Pizzalukten henger i lokalet, man nyter sin pils og venter spent på de lokale stjerner. Og allsidig blir det; Jo~ Morten og Håkon med populære klassikere i miljøet på gitar. Torun med gripende diktopplesning, Jens Petter med sine famøse hundesanger, Hugo på piano og Randi med vemodige sanger...

Vidunderlig! Takk til dere alle sammen! Hvorfor er det ikke flere slike lyspunkt???? Tusen røde roser til Kontrast,som dypfølt takk for en god kveld med gode mennesker! La det bli en tradisjon! (PS. Hvorfor har ikke KG liknende miljøskapende arrangement? Vi sender stafettpinnen videre ... ) Siv


3 hvordan replikk-føring og dialogveksling ikke skal gjøres. Samtalene (?) blir katastrofalt keitete og hjelpeløse av typen: - Hei ... (Et par minutters stillhet, tomme blikk og skuespillere som saltstøtter) - Hei (Vi vrir oss i stolene ... ) - Jeg ... skulle bare ... (to skri tt fram!).

En ekte norsk· norsk film Noe har skjedd med norsk -film. Det blir ikke et rutinepreget blodig slakt hver gang. Tvert om har noen av filmproduksjonene her fra berget blitt riktig bra. «Brennende blomster» er den ferskeste norske produl.<sjonen på lerretet for tiden, med premiere forrige uke . Eva Dahr og Eva Isaksen leverer en grei spillefi lm debut med hjelp av manusforfatter Lars Saabhe Christensen, men tross alle gode intensjoner blir dette nok et produkt med røtter i det mest so lid e norske grunnfjell. «Brennende blomsten> leverer et glimrende skoleeksempel på "

Konge på

NHH? Kom du a ldri lengre enn til 2. opptaksprøve på Teaterskolen? Da har du et godt alternativ her: Barneteater i UKEN -86!

- '~settB opp

fSry"kR.e i kjent stil med masse prinser og prinsesser, konger og dronninger eller kanskje Pi ppi Langstrømpe i aksjon.

~

Har du masse overs kudd samt gjøglerglede er dette din UKE-jobb. Du får selvfølgelig funksjonærstatus på linj e med alle andre UKEmennesker! Det er åpent for alle å søke, opptaket vil finne sted t::tter at revyen har tatt ut sine aktører. Vi trenger 8-10 stk. NHH er kanskje ingen kunstnerskole, men muligens en kommende teaterskole?!

Men dog, hurtig må det føyes til at dette slett ikke er noe makkverk. «Brennende blomster» gir et godt bilde av ungdomstid og pubertet. Beatles herjer også i pene Oslo. Vi møter Herm'an som etter skoletid sykle r rundt med blomster. På sin runde treffer Herman en kvinne som har levd en stund, glitrende portrettert av Lise Fjeldstad. Dama bli en besettelse for vårt kjære blomster' bud ... Lise Fjeldstad redder nok «Brennende blomster» (hva er nå det for tittel, forresten?) fra katastrofen og slaktebenken . Selv om filmen er blottet for orginalitet, fi nnes det både varme og humor nok til at den er verdt et kinobesøk. LAURITZ

Endelig mette Cecilia sin dremmehelt. , •. Han er ikke virkelig,. men man kan da ikke forlange alt.

Drømmer og illusjo~ Woody Allen har klart det igjen! Komikeren har med filmen «KAI ROS RØDE ROSE» skapt en publikumstreffer og en film stud. NHH vil like. Det filmen ikke har av action og spenning, tar den igjen i fullt monn med varme og sti llferd ig satire. Mia Farrow er betagende og helstøpt i rollen som oppvaskjenta Cecilia, som bare lever for sine drømmer og sine stunder for-

an filmlerretet. Den glamourverden hun der opplever tar henne bort fra de harde tretti-årsqs arbeidsløshet og en kvinneplager til mann . Men plutselig, utrolig som det høres, spaserer hennes drømmeprins ut a v lerretet til henne, og Ceci lia befinner seg i en verden der illusjon og virkelighet ikke lenger kan skjelnes fra hverandre. Publikum blir selv dratt med inn i problemstillingen. Hva oppfatter vi som virkelig-skuespillerne, rollen de spiller, menneskene på lerretet, oss selv ... ? K~n . man gå slik inn i en illusjon at man bl ir en del av den? Woody Allens fantasi fornekter seg ikke. I det ene øyeblikk er filmen stemningsfull, vemodig og varm, i det neste kaller den på en hjertelig latter. Føler du for litt varme og noen drømmer anbefales «KAIROS RØDE ROSE» i høyeste grad. Som du vil forstå etter å ha sett fi lmen trenger vi kanskje bare drømmer for å være lykkelige. Når våre innerste drømmer blir virkelighet , blir livet ofte altfor komplisert. ... . SIV

Fire i :Kantlna Etter å ha lest Bjørn Hansens forslag om å opprette studieplasser for representanter fra de undertrykte folke'slagene i Sør-Afrika i det første nummeret av BULLE denne høsten, syntes vi at det var et for godt forslag til bare å gå hen å glemme. Vi fant fire stillestittere i kantina, som alle ble spurt om hva de mente om dette forslaget:

- Jens Petter Olsen, 4. kull Synes du at NHHS burde opprette studieplasser for undertrykte i Sør-Afrika: - Kommer an på om det er hvite eller svarte . Hvis hvite? - NEI. . H vis svarte? -JA.

Er du en stor egoist? Fortsett med ' det, men la det bli en positiv egenskap! Nå kan du nemlig få bruke egoismen din til noe fornuftig: For å bedre dine og anc!re l'Jydenters.Js;,åe. Bli med i studentpolitisk gruppe og gjør noe med alt du synes er hårreisende: lave stipendier og lån , dårlig tilbakebetalingsordning, sprengt psykisk helsetjeneste, dyr kan tinemat og nedslitte Hatleberg-hybler. Studenttinget (ST) i Bergen jobber bl.a. med disse spørsmålene. Første STmøte er tirsdag 24/9 kl. 1900 på Studentsenteret. Saksliste er hengt opp på stud.pol.tavle ved styrerommet. Møtet er åpent for ALLE!

Var det ikke det vi trodde! Di• re sjorismusil<ken; er;; et og hatet på NHH, er egentlig et BUEKORPS! Troverdigheten til vår kjære riks-avis Aftenposten er det iallefall få som trekker i tvil. Sist lørdag presenterer nemlig Aftenposten et digert bilde av de spil lende direktører med følgnede billedtekst: «Hva er mere typisk Bergen enn Bue-korpset?» Rå lat-

ter og skadefro hyl har vi hørt mange ·utstøtte over dette . Det BULLE er mest spent på , er hva Direksjonsmusikken vil gjøre med saken? Klage det inn til Pressens Faglige Utvalg? Eller kanskje til Norsk Musikkråd? Pinlig er det ihvertfall. Buekorpsene er jo ikke akkurat kjent for . dypfølt og monumental musikk , slik som dir.mus. EilerT

Hvis du lurer på noe, ta kontakt via ST-hylla ved posthyllene.

UKEN-prosjekt Cathrine Foss

. -'- Hege Andersen;-4. . Synes du at StudelJtfprenll1gen burde oppf'i!'t~ ~tu ­ dieplasser for repr.esentanter fra de undertrykte .. :? _ ;- Ja , absolutt. Ilruk en del av Uke-over'skuddet! Dette må vi få fortgang på.

-

Heine Rasmussen Synes du at. .. ... ? - JA . Midler? - Det får bli NHHS sitt problem . Dette er min moralske overbevisn ing, og kan ikke begrunnes på annen måte.

AU/ST Cathrine Foss

KARE SYVERSEN

~\

- Dag Kiberg, Geografisk Institutt Synes du at NHHS burde ... ? - JA, ja selvfølgelig. Midler? - Nei det vet jeg ikke. Det kom litt brått på.


IW1BUU.EIJH

Temamøte

SKJEBNENS IRONI Gran og Helge Gaarder hadde sterk divergerende synspunkter.

U-hjelp. Et tema som har engasjert mange den siste tida. Styret hadde samla sammen et panel på fem deltagere: Olav Kvalem Framtiden i våre hender, H elge Gaarder Forente artister, Kalla Jørn Hansen Norad, Odd Gran Kirkens nødhjelp og møteleder Joar Hoel Larsen. Det så ut til å bli en interessant debatt, spesielt fordi en hadde fått inntrykk av Odd

Møteleder Joar Hoel Larsen satte møtet i gang ved å gi Norad ordet. Han begynte sitt innlegg med å gjennomgå forskje llige grunner til å gi u-hjelp. De fleste argumentene for å gi bi stand var relativt innl ysende. Det er temmelig logisk at vi ha r et moralsk, økonomisk, politisk og historisk a nsvar for å hjelpe de som ikke har en så problemfri hverdag som oss. De t som kanskje man ge ikke viss te, va r a t de la nd som gir bista nd fak tisk tjene r på det. N orge får, som et av de mest moralske land i verden , bare 20 øre igjen for hver krone vi gir, mens Sverige tjener store penger på uhjelpa si.

Odd Gran pekte i sitt innlegg på katastrofehjelp som en måte å holde folk i live på , og en måte å opprettholde bosettinga ute i distriktene . Dette gjorde at en i andre omgang kunne gi hjelp til sjølhjelp. «Adam Smith kan ikke brukes til å få bukt med de eksisterende problemer», sa Olav Kvalem . Han mente derimot at menneskerettighetserklæringen var et godt utgangspunkt. Dette innebar at en må tte tenke i nye baner. «En kommer ikke utenom en Ny0konom isk Verdensord ning», sa Olav Kvalem . Til sl utt kom den vi a lle hadde ven ta på. Rebellen som sku lei gi de andre et spark i baken. Det begynte fin t med a t Gaarder slynget ut noen rølpete fraser som stod i skarp kontrast ti l Norads og Kirkens Nødhjelps dannethet og F.LV.

Hs bondske og treige innlegg. Var Gaarder ute etter blod i kveld? Nei . Det fatale var skjedd. Gaarder og Odd Gran hadde funne t ut før møtet at de egentlig ikke var uenige. Dette sammen med Olav Kvalems lusekofte-image, spente på mange måter bein under et temamøte som på p~piret så relativt interessant ut. Når i tillegg G aa rder ikke hadde de store visjonene, men snarere a lle eksisterende hjelpeorga nisasjoners opplegg (t il og med Santa lmisjonen), gikk nerva ut av debatten . Sjølsagt fikk vi ny kunnskap, men det er ikke nok til å gjøre e n debatt interessant (opp som en bjørn , og ned som en skinnfell ). Jeg lurer på hvor alle NHHerne var. Gir den jevne student blaffen i svartinger og gulinger, og mener at de får klare seg som

best de ka n, eller trodde de a t Helge Gaarder ville bli for hard kost for en sart NHH -sjel. Jeg legge r ikke skylda p�� styre t for at mø tet blei så uengasjerende som det blei . På papiret så det ut til å bli en artig kveld . Et råd i den sammenheng: La ikke debattantene diskutere tema så inngående før møte. Da vil en kanskje i større grad få en nerve i debatten , og forhindre at det hele blir vassgraut. G ISL E

TOR UN:

Skrekk· .eksempel fra Uken-84 Den siste tiden har det vært mye murring i gangene. H vordan vil hovedsponsoravtalen til UKE N se ut? Sist UKE var det storskandale hvor sponsoren fikk profilere seg i UKE-radioen. Dette strider klart imot den vedtatte lov som forbyr reklame i radio. Vi vet at det samme utkastet er blitt brukt under avtaleforhandlingene med sponsor som fortiden . er under utarbeidelse. For å avkrefte eller eventuelt bekrefte alle disse bekymrede menneskers utallige teorier om hvordan sponsingen til neste UKE skal foregå, tok BULLE kontakt med økonomiansvarlig i UKE-styret Tore Olaf Rimmereid .

Tore Olaf vil ikke legge seg på ryggen og sprike for sponsorene - Hvordan ser du på det som skjedde sist UKE? Han bommer en sigarett, setter seg godt tilbake i stolen , ryn ker lett på nesen før han svarer: - Jeg stiller meg skeptisk til denslags avtaler, og mener selvfølgelig på lik linje med de fleste andre at sponsoravtalen var lite profesjonelt gjort. Middagen synker langsomt ned i magesekken , og kroppen blir tung og døsig. Deilig å få slike positive meldinger når tiden er inne for en middagshvil...

Noen subjektive kommentarer til høstens første foreningsmøte, der gamle møteveteraner, noen få nyskjerrige 1. kullister og alle de andre som ikke hadde noe annet å ta seg til en torsdagskveld var til stede.

Ris og beklagelser - Endelig skal Campus bli ny! Men hva med komforten??? Pinnestoler - om enn mer solid enn de i Cafe Copp - er ikke særlig egnet til å skape en laid-back, intim konsertstemn ing! Det holder at Klubben er stivrygget pastellfolket vil ha mykhet i vår harde hverdag! I tillegg: H vi lken valgfrihet har vi med bare ett utkast tilgjengelig? Bulle og flere håper a t prosjektgruppen fo r Aula-oppussingen sørger for alternati ver. Vi har dessuten fra erfarne kilder hø rt at kostnadsrammen for oppussingen er mye for laver et a nslag på 120.000 pluss arbeidskostnader tilstrekkelig?

- Har dere undertegnet en avta le med sponsorer? Han tar noen sultne drag a v sigaretten , før han fortsetter: - Nei , og jeg ønsker å presisere at en avtale hvor sponsor får profilere seg i UK E-radioen, eller som innebærer reklarrie, absolut er utelukket. Det vil ikke enganl være ønskelig for en eventuel sponsor å få en slik avtale SOfT under sist UKE. Studentmassen er generelt kritiske til denslags ordninger. De utsendte fra BULLE puster lettet ut. Det er godt å vite at vi har ansvarsbevisste personer i toppsjiktet. Vi ble faktisk riktig ·så gode busser under intervjuet,

pA GJENSYN TORE OLAF!!

Ad foreningsmøte 12/9:

RIS OG ROS - Vi tar, i likhet med Dag S-Foss, dyp avstand fra tillitsvalgte som gir blanke faen i verv og drar på jordomseiling. (Og misunner dem .... ) - Vi har sy mpati med Klubbutvalget , som strever med å få sitt budsjett i nullstilling, men spør oss om instruksen, som prediker «ikke mer en n 10% i avanseprosenten», blir fulgt. Følg med neste uke: (Takk til Thor Staff-Kr. , som belyste de små prisdifferansene fra sitt arkiv over priser. ..) priser. ... )

Ros og applaus - Våre komplimenter til Styret, som ledet møtet med fast hånd første gang. - Bulle konstaterer at lovforslaget til forenkling av prosedyrer til omgjøring av møte-

vedtak til uravstemning falt , slik at det fremde les trengs 150 underskrifer for ura":,stemning. Og bra er det; hva er peonget i at en minoritet på 75 stk. skal kunne omstøte en annen minoritets bestemmelse? «Kupping» av fore ningsmøtet foreko mmer såpass sjelden at ISO stemmer burde holde; spesielt etter det økte studentan tallet.

- Noe av det mesrpositive ·for møtet på lang tid er Bjørn ' Hansens forslag om å gjøre noe konkret for den undertrykte minori tet i Sør-Afrika. (Se artikkel Bulle nr. I) Ta kontakt med Bjørn hvis du har ideer til eller ønske om gjennomføring av utdanningsprosjekt for svarte sørafrikanere på NHH!!!!

Ulovlig sponsing i UKEN

UKEstyret lover reklame i radioen for hovedsponsor Bulle har klart å bringe på det rene har UKE-Styret utarbeidet et forslag til sponsor-kontrakt hvor det går frem at dersom sponsoren bevilger kr. 100 000 til UKEN -86 skal de få anledning til å frem stå i noen UKE-radioprogrammer med informasjon om sine tjenester, og dermed få drive regelrett reklame for sine produkter. Uke-styret vedkjenner at det har vært a nført en slik klausul i Etter det Odd Einar & Gisle i

Stikk i strid med det norske reklameforbudet i radio og TV har UKE-styret vært i ferd med å inngå en kontrakt med en u-offisiell sponsor som skulle gi denne sponsoren anledning til å profilere seg i enkelte programmer. Denne profileringen må defineres som regel-rett reklame, og er dermed klart ulovlig.

- Bulle ønsker de nye H ytteutvalgsmedlemmer lykke til Lise Berntsen, Petter Am undsen, Tonje Vagle og Finn Ove Arnestad . Og så de andre suppleringsvalgte .... - Det er gledelig at Kramboden har fått piano, at kafemiljøet i Cafe Copp skal begynne å leve i gjen etter kl. 17.00 hver dag (med videoer noen kvelder) , at Teknisk gruppe tjener mer penger og at det var mange tilstede på foreningsmøtet.

Håp for framtiden Bulle ønsker og håper at enda flere kommer på neste foreningsmøte og på temadelen (pinlig lavt oppmøte!), og dessuten at flere enn erfarne, kunnskapsrike NHHS veteraner tør å ta ordet neste torsdag! Følg vårt demokrati med arg usøyne - gå på foreningsmøte! Siv

kontraktsforslaget, men de presiserer at de etter press fra utenforstående har besluttet å sløyfe denne klausulen. De betrakter den som et rent arbeidsuhell , men de vil selvfølgelig ikke innrømme at dette var gjort for å lokke sponsorer til seg. Noe som går frem av intervjuet BULLE idag presenterer med økonomisjef Tor Olaf Rimmereid i UKEN -86. Undertegnede er desverre forhindret fra å følge denne saken ytterligere, p.g.a. stridigheter internt i redaksjonen. Overfor leserne må vi derfor beklage at vi på det nåværende tidspunkt ikke kan gi denne saken den oppmerksom het den fortjener. Odd Einar og Gisle


51

Hater dere mot alle simple insinuasjoner og beskyldninger, troppet vi opp på Revolverintervjuer: deres kontor. - Nå skal vi engang for alle fortelle de noen Odd Einar sannhetens ord , tenkte vi.. Lengtende etter et durabelig oppgjør hvor vi fikk satt disse langhårete Det er neppe noe studentor- og kvasi -intellektuelle sosialistegan som har vakt så mye storm ne å plass. og forferdelse på handelshøysko-. Vel, resultatet ble ikke helt len som nettopp Stud Vest. Disse som vi hadde tenkt oss. venstrevridde raddissene nede på Til vår store overraskelse møtUniversitetshøyden har gang på te vi helt ordinære mennesker, gang klart å sende så kraftige som sikkert hadde sklidd rett inn spark til oss vordende siviløkonoi Klubben uten at noen ville hemer at selv den mest mørkeblåe vet øyenbrynene av den grunn. gjengen her på skolen har blitt Men la oss nå høre hva.de hadde brakt ut av fatning. Selv om disse å si til sitt forsvar da vi startet som regel overser fullstendig de grillingen. insinuasjoner og påstander som kommer fra et slikt politisk hold . Hårsår - Dere er altfor hårsåre, begynte Tom Bøe. - Tro det eller ei, men vi har faktisk som målset«Det er skrevet vanvittig mye tåpelig om NHH i ting å øke var kredibi litet innenfor NHH-miljøet. Stud Vest» - Ja , det har vi faktisk vanskelig for å tro tenkte vi . Etter at vi i siste nummer av - Men det er vanskelig for oss Stud Vest kunne lese at Donald i St ud Vest å få innpass i dette miljøet, fortsatte han. - I et forsøk Duck-klubben og Hakkespettklubben var typiske aktiviteter på å få en bedre dekning av innenfor NHH-miljøet , samtidig NHH , opprettet vi kontakt med med at vårt kjære BULLE ble to studenter der ute som skulle gi oss jevnlig informasjon. Men kalt en russeavIS, bestemte vi oss denne ordningen fungerte overfor å avlegge disse uforskammehodet ikke. Det virker som om de raddissene et besøk. Væpnet NHH -studentene blir ganske til tennene med motargumenter skeptiske når de får høre at det er Stud Vest som ønsker informasjon.

-studenter Stud Vest? nen vi sitter i slettes ikke har fulgt opp med en slik linje. Sier hun da, uten at vi er helt overbevist av den grunn.

«NHH-miljøet utviser en skremmende mangel på kritisk sans» Uten kritisk sans - Men , sier Tom Bøe, den mest snakkesalige, dere som arbeider i BULLE vil også snart oppdage hvor vanskelig det er å stille seg litt kritisk til det som skjer der ute uten å få fornærmede kommentarer tilbake. - NHH er en liten skole som er blitt til en stor familie, og hvor alle verner om hverandre for kri.tikk, spesielt kritikk som kommer . utenfra . Atle Anderson , et tredje redaksjonsmed lem fortsetter: Det jeg synes er svært betegnenede for NHH-miljøet er den skremmende mangel på kritisk sans som utvises der ute. Dette reflekteres også i BULLE, som må sies å være en svært dårlig av-o is. (- Katastrofalt dårlig! avbryter Tom Bøe).

«NHH er en liten skole som er blitt til en stor familie»

- Det kryr av vitser o.l. i avisen, men den er sjelden reflekterende, og temaer omkring skolens integritet taes sjelden opp. F.eks. når rektor Kinserdal headhunter studenter med toppkarakterer for et privat konsulentfirma presterer både studentene selv og ikke minst BULLE å dys. se hele saken ned .

«B ULLE er en katastrofalt dårlig avis!» Siden ·de nå var så godt i gang med å reflektere over NHH-miljøet, stilte vi dem følgende spørsmål : - Hvordan vil dere karakteri- . sere en typisk NHH-student? Tom Bøe - en pratsom kar. Nå satt undertegnede klar med notatblokken for å skrive sjonene på flerfoldige år. Denne ned noen ondsinnede og stygge isfronten har påvirket samarbeikarakteristikker om jålete og det på alle nivået, og vært med på blærete overklasse- Y AP'er. Stor å skape myter og vrangforestilvar derfor min overraskelse da linger. Det var positivt å se at båÅse Erdal kontant repliserte: -'- de Graue og Kinserdal var innsti lt på å gjøre noe med dette. Deg selv! - Så dere hater oss altså ikke likevel da? (Kruttet begynner nå «Den snobbete NHH-stu- å gå ut av oss). Vi lar Atle få siste ordet: denten med slips er en Noen på Universitetet hater nok myte» men vi legger til grunn en journa: listisk vurdering for det vi skriDe som kjenner meg forstår ver. Vi kan ganske enkelt ikke min overraskelse. I forhold til pe- dra ut på NHH med forutinntat ne og velstelte Y AP'er må jeg te meninger, det er for dårlig nærmest se ut som et kaos. Åse: journalistikk. - Vi er fullstendig klar over at den snobbete NHH -s tude nten med stresskoffe rt og feit ba n k- « Vi drar ikke ut på NHH konto er en myte. De fleste som med foru tinn tatte begynner på NHH skiller seg meninger» neppe særlig ut fra de som begynner på Universitetet.

Åse Erdal, en av de få jentene i Stud Vest.

- Han er nok inne på noe der, tenker vi i vårt stille sinn. - Men nå må dere fortelle oss på NHH hvorfor dere kun skriver dritt om NHH -miljøet. - Det gjør vi da slettes ikke! utbryter Åse Erdal, en av de få kvinnelige innslagene i Stud Vest -redaksjonen. Hun fortsetter: - Jeg er helt enig i at det har vært skrevet vannvittig mye tåpelig om Handelshøyskolen i Stud Vest, men merk deg nå at denne redaksjo-

Belgia,en gang i september

Reisebrev fra Indre Belgia

Som allerede dyrt og hellig lovet visse medlemmer av høstens Bulle kommer det her en liten fortelling fra Indre Belgia, rettere sagt Herve, ca 15 km . fra Liege. Her jeg bor er det virkelig «et lite stykke Belgia» me jorder nesten så langt øyet rekker. «Den norske melkesjokoladen er forre sten bedre enn den sted lige varianten). Selv om jeg ikke bor så langt fra Liege i km. tar det år og dag å komme seg dit for en som må greie seg med offentlige kommunkasjonsmidler. Bussen går «3» ganger i døgnet, og drar innom alle tenkelige og utenkelige landsbyer. Firmaet som jeg jobber i frem siller «sirop», dvs. et siruplignen de produkt til å smøre på brød, ha på pannekaker, ved SIden av kjøtt etc. Denne «sirop'em> er fremstilt av konsentrert fruktjui-

Mer samarbeid?

Her er han: Mannen som kalte BULLE ei russeavis. Atle Andersson.

.

. !,. '"

K7

I~

~ ..

8ullem'\ NHH) HeJleveien

30

N- 5035 BEKGE~-SArvDV. NO\\VE GE PA~

:1=

ce (mest vanlig er kQmbinasjonen pære/eple) som etter oppvarming og atter nedkjøling blir en siruplignende masse som ikke er tilsatt noe som helst av kunstige stoffer. Denne sirop'en som selges her i Belgia er imidlertid ti l-

~

I, . ~ _~ t I~'I, .

AVION

satt sukker. Etter som disponenten her forteller har man ikke fått respons for den mere sunne varianten her i landet. Firmaet eksporterer ca. 40% av sin produksjon til bl.a. Nederland, Storbrita nnia, USA, Luxemburg og lta-

- Synes dere det hadde vært positivt med større samarbeid mellom NHH og Universitetet? - Ja , absolutt, svarer Åse. Jeg var nyiig på et seminar hvor både rektor Kinserdal fra NHH og rektor Graue fra Universitetet deltok. Og der kom det frem at det ikke hadde vært noen formell kontakt mellom disse to institu-

. lia og har nettopp begynt å eksportere til Australia. Til det utenlandske markedet har bedriften måttet utvikle nye produktsam mensetninger, dvs. nye smaker. Konsumentene i USA kan få smakskombinasjoner som f.eks. pære/aprikos, pære/kisebær og pære/jordbær. Det er helsekostfreakene som kjøper «vårt» prodllkt i utlandet. Her i Belgia er folk meget tradisjonelle. Man spiser sine frites (pommes frites), drikker sitt øl og spiser sitt syltetøy og sin vanlige si rop om mor · genen. Hvis .ikke maten er fet og/eller søt, er den tilsynelatende ikke bra nok ... . . Maten setter sitt preg på endel a v befolkningen, her er det en del flere omfangsrike sk ikkelser enn hjemme . . A propos befolkning; menneskene her er stort sett

Sa de altså. Men var dette overbevisende? Vel , det virker som de mente det de sa. Og de har nok rett i at Stud Vest skriver vesentlig mer saklig o~ NHH nå enn de gjorde tidligere. Men for sikkerhets skyld: Ta en liten titt i det nye nummeret av Stud Vest som utkommer idag. Det sku lle ikke forundre meg om disse djev lene har klart å finne på et eller annet. ...

svært koselige; generelt litt mer åpne enn i Norge. AIESEC her nede jobber godt, og tar seg bra av sine praktikan ter. Jeg bor litt krøkket til i forhold til «mim> lokalkomite, noe som innebærer en del reising for meg. Reisevant som jeg er byr imidlertid ikke dette på større problemer. Denne uken er det bedriftsbesøk på programmet. I går ble det en svipptur til Bruxelles for å få info om EF , og fredag går ferden igjen til hovedstaden for å dra til NATO's hovedkvarter. På fredagens ekskursjon får ikke studentene fra østblokklandene bli med; de kunne fOre russerne med opplysninger, må vite! Undrer på hva nytt og konfidensielt denne kjekke ungdommen kunne bidra med?

Fortsetter side 7 '


KULTUR ITpollemaputJ 8cex cmpaH, coeiJuHlJdmecb!

En YAP i sin tid

COBeTcKoro COlO3a

INSEARCHOF POWER - STALIN A v Christian Syse Stalin - Sovjets diktator fra slutten av tyveårene til sin død i 1953 - er mannen som formet dagens maktsystem i Sovjet. Fra å være en relativt ubetydelig og underlegen skikkelse i revolusjohsledelsen etter 1917 tilrev han seg i løpet av noen år den tota le makt. Den totale makt i det land som fra å være et u-land med 79% analfabeter ved å rhundreskiftet var blitt verdens nest største .industriland i 1940.

Langsomt og umerkelig var partiet omdannet til en maskin som var gearet ti l å lede og overvåke en stor stats anliggender. Det var en selvfølgelig oppgave for de nye partimedlemmer å støtte lederne lojalt i denne oppgave ...

PA AA

OpraH LleHTpanbHoro KOMHTeTa KOMMYHHCTH'leCKOH napTHI1 COBeTCKoro COt03a

Jf! 312 (12514)

nØTHHL\a,

7 Hoø6pø 1952 rO.lla

li UEHA 20 Kon,

Den store syndebukken i Orwells 1984 heter Goldstein. Trotskijs egentlige navn var Bronstein.

Taktikk

Stalins taktiske evner var store. Han skiftet behendig allianse-. pa rt nere når det var ndøvendig for å sikre flertall i politbyrået Fra helt til «sovjetfolkets partiets ledende organ . 1922-25 fiende »: Trotskij dominerte han politbyrået samLenins nære venn, revolusjo- . men med Kamenjev og Zinovjev nens gjennomfører og de n påføl- (begge utrensket, dømt og· drept gende borgerkrigs store seierher- under Moskva-prosessene). Da re, T rotskij , er i dag den fremste de to begynte å frykte at Stalin ikke person i Sovjetunionen. ville gjøre seg til enehersker - og JOSIF BlSSARIONOVICH Hans maktgrunnlag var nær dessuten opponerte de mot StaDZHUGASHVILl - ikke rart knyttet til Lenin , og etter hans lins kjente tese «revolusjonen i han endret det til Sta lin - var død sva nt hans innflytelse. Han ett la nd » (verdensrevolusjonen kommunistpartiets genera lsekre- ble avsatt som krigsminister kom jo ikke) - sluttet de seg tær da Lenin , Sovjet-statens far 1925, utstøtt av partiet 27 og for - sammen med Trotskij. Det fikk og revolusjonens leder, døde vist til fjerntliggende Alma-Ata Stalin raskt til å alliere seg med de 1924. Sta lins stilling anså de an - (kjent for nordmenn ). Utvist av a ndre store fra oktoberrevolusjodre ledende som både kjedelig og Sovjet 1929. Han ble (endelig) nen Bukharin, Tomskij og Ryusentral. drept av sovjetiske agenter i Me- kov (alle senere dømt ti l døden og Og Lenin skrev i sitt testamen - xico 1940 - etter bl.a. å ha opp- ukjente i dag for sovjetborgerne for sin innsats). Men alliansen te om ham : holdt seg i Norge. varte bare til Trotskij var slått - Stalin er intoleran t, illojal og uhøflig overfor partimedlemTROTSKIJ var den egentlige · 1927 .... mene. Men a llerede Lenin for- hovedtiltate - in absentia - unstod at en enorm makt var i ferd der de beryktede Moskva- Despotiet med å bli konsen trert i Sta lins prosesser i 3D-årene - Stalins Fra å være et parti (dog landets hender: Alle partisekretærer ble store oppgjør med sine tidligere eneste tillatte) med makten forplukket ut a v generalsekretæ ren. revolusjonsfrender og så fi ender. delt på en rek ke me nnesker i de Stalins håndplukkede menn Alle de tiltalte på,tok seg skyld på ledende orgafiler med betydeligde fremtidige ledere fikk sin poli- de mest absu rde til ta lepun kter. intern disk usjon, endret det seg tiske ka rriere gjort avhengig av F.eks. ble tusener holdt direk te til å bli en unison mak tmekanishans nåde. Få turde allerede i ansvarlig for spredning av syfilis me for Stalin (som besyr midten ' av 20-årene opponere i Sovjet og å ha stått i ledtog med stålmannen) . Ha ns vei til eneveldig innfl ymot Sta lin i frykt for sin egen Trotskij (den største forbrytelse) post. En ryggrad av revolusjonæ- fo r å styrte landets lede. De ho- telse va r mulig siden ingen andre re far 19 17 ble i 192 1 utvist av vedtiltalte ba uten unntak om enn de til enhver tid ledende had11 o C Il <fl B Il C ca p Il o H o B Il 'l CTaJl Il H. partiet for «fraksjonering», og dødsstraff. Et av historiens para- de makt - i systemet fantes det nye medlemmer - lojale mot dokser. Ønskene ble etterkom - ikke, og finnes ikke, noen kon - Stålmannen hilser folket fra Leninmusoleets tak. Pravda fra 3S-årsdagen for revolusjonen. trollmuligheter nedenfra. Stalin - ble tatt inn. met.

TOR UN:

KRITIKK - ET SELVFORSVAR - Vi er raske til å kritisere på NHH. Vi har klare forme ninger om mangler ved miljøet og majoriteten av studentmassen. Istedetfor å komme med krass kritikk mot alle de kritiske menneskene - og på den måten vise hvor fantastisk flink jeg selv er til å kritisere,

vil jeg forsø ke å finne forkla ringer på vår kritiske form . Er vår kritikk et selvforsvar? Ønsker vi når vi uttrykker den , å ta visse for behold uten direkte å TA A VST AND fra det vi i ord betrakter som kri tikkverdig? Gir vi et positivt sva r på det foregående spørsmålet, er det nærliggende å

Fri megfra alle fordummende fordommer Fordommer, kommer av å være for dum, eller rett og slett å dømme før tilstrekke lig informasjon foreligger. Fordomsfull, kommer a v å vær for dum til å bli full eller rett og slett å dømme det meste før tilstrekkelig informasjon foreligger. All denne fordomsfullheten bekymrer vi oss over i vår verden. TAK K OG NORM - for a t vi kritiserer all fordomsfullhet - for at vi ha r klare normer for hva som er fordomsfu ll t og - for at vi faktisk finner en form for forlystelse i å f ordømme all den forferdelige fordom sfullheten .

I

tenke seg at vi indirekte øn ske r at andre skal fo kusere på dette forbeholdet og ikke på kritikken seg selv. Motivene kan variere, men vi prøver: Det jeg vil si: Jeg haren mengde gode egenskaper som jeg ikke får vist her. Det som blir sagt: For et forbasket overfladisk miljø. Det jeg vil si: Jeg har en egenverdi, og ønsker å bli betraktet som et enkeltstående individ . Det som blir sagt: For en jævlig kjedelig og homogen masse. Med dette i tankene er det lett å avsløre mye kritikk som direkte ufarlig. Den kritiske person ønsker å uttrykke sin egen mangel på trivsel og følelse av tilkortkommenhet. Istedet for å reagere ved å ta avstand fra de kritiske røster, kan det være langt mer virkningsfullt (dersom målet er å få bukt med kritikken) å forsøke å ta kontakt, være positiv, og vise interesse for vedkommendes liv og tanker. De fleste har et sterkt behov for tilhørighet, samtidig

som de frykter at deres eget ego skal opphøre . Selvhevdelse og markering, er mer virkningsfullt dersorri kritikk blir brukt som middel. Hvem hører på de positive sjeler? De mangler dybde. ref1ek terer sjelden og filosoferer aldri.

A vstandstagen , vil ofte virke mot sin hensikt, og forsterke misforholdet mellom enkeltindividet- og massens interesser - og kritikken vil yngle. V ær ikke fordomsfull mot de kritiske, se hva de ønsker å si!


KULTUR

Elsa Kvamme ,Jacques Brei med kvinnelig fortegn:

I Norge danser man uten å le Dette var litt spennende. I Klubben var det rigget opp en scene. En krakk og ingenting annet oppå. Uvant stemning med stort sett edru personer ved pyntelige bord, og lufta var merkelig rein for røyk og disko-støy. Ingen svettet rundt på jakt etter hverandre. Så kom dama, kledd helt i sort. To musikere, pene i tøyet, diskret på slep. Elsa Kvarnme startet forførelsen av oss med sin Jacques Brei-kabaret «Frederik! » Det er alltid en merkelig følelse, å ikke vite hva som kommer. Litt usikre på hva forestilfingen skulke bringe la vi oss i forsvar. . Men Elsa Kvarnme brukte ikke lang tid på å overbevise sitt publikum. Hun er bare en av disse typene det er noe ved ... BreI-sangene hadde fått en herlig norsk språkdrakt. «Nordmenna» handlet om oss, om usympatiske kreaturer som bergensere, bærumsfolk, trøndere. I

Norge danser man uten å le. Volum og temperatur steg stadig. Elsa Kvarnme er best slik, når kropp og stemme brukes maksimalt. «Ftederik - han er mitt Amerika» handlet om kjærlighet som aldri kom, bløtkaken rant ut i vann og regn ... «Vals med I 000 slag» var så voldsom, så herlig. «Ikke gå fra meg» og «Den døende», var nok kjente toner for de fleste. Nå

sprutet tekstene av liv, død og kjærlighet på en ny måte. Gud, dette var bra. Synd du ikke var der. For det var du ikke. Gjendiktningen av den franske sangeren Brel's viser til norsk, og til KVINNE ble en opplevelse. Preben von der Lippe på piano og Rune Nicolaysen på sax/fløyte/klarinett jobbet tett og bra. Mer kultur, kjære kultur-utvalg! LAURITZ

Men scenen i en titen koffert Elsa Kvarnme er en a v disse velsignede sje ler med varme som lyser, og med et hjerte så fantastisk rent for nykker og kunstige c-momenter. Hun trår opp 'på den enkle og nakne scenen med en blodrød rose i hendene. Da vimøter henne etter en stormende cabaret med jubel og tordnende klappaIver fra et lite, men lydhørt publikum, holder hun rosen i hendene igjen . Scene, kulisser og kostymer pakkes fort ned i en liten koffert. Hun kan ikke skjule seg bak effektmakeri på scenen . Der er hun a lene , og må stole på a t sa ng og utstråling nok en kveld lenker publikum og fører dem med og avsted ... - Du har ikke gå tt den tradisjo nelle og trygge teatersko leveien til skuespilleryrket? - Nei, jeg begynte for 12 år si-

*

Reisebrev...

Siden skolene for andre folk begynner senere enn hjemme hos oss, vrimler det med AIESEC-praktikanter her i Belgia fremdeles. Jeg gråter ikke akkurat av den grunn! Vi som studerer økonomi (uansett hvor i verden vi kommer fra) er særdeles hyggelige mennesker. Jeg skal forresten hilse alle som føler seg «kallet» fra Attila, AIESEC UNGARN,ogfra Gøksan , AIESEC - ISTANBUL. På AIESEC week-ender treffer man folk fra alle kanter av verden (inkludert hvite sørafrikanere). Og så; litt kultur: I Bruxelles er det for tiden en utstilling som tar for seg Dronning Astrid a v Belgia's tid som fø rsteda me i landet og hennes tragiske død. Denne Astrid, opprinnelig svensk prinsesse, giftet seg med daværende kronprins av

Tekstene ble jeg etterhvert enormt opptatt av. Og etterhvert klarte jeg å oversette tekstene til norsk. Teksten er jeg stolt av, jeg tror jeg har klart å beholde Brel's poenger. Jeg sk ulle nok jobbet endel å r fo r å få li ke gode poenger som Jacques Brei, sier Elsa K vamme. - Men var det ikke vanskelig å overføre en manns tankeverden til en kvinne? - Nei, egentlig ikke. Kjæ rlighetsrelasjonene er de sam me. Jeg tror det mennesklige i tekstene er så klart framstilt a t de kan skifte både språk og kjønn uten å miste tennene. Elsa Kvarnme har pakket ned sin teater-verden i kofferten . Rosen setter hun igjen i et glass vann.

. NB! Avgangskullister NB!

Fortsettelse fra side 5

Belgia en gang i I 920-årene . .Da hun døde i en bilulykke bare 30 år gammel ble hennes tid som ' dronning svært kort. Kanskje det er av den grunn at belgierne elsker henne så høyt. I alle byer er det en plass eller gate oppkalt etter denne vidunderlige personen. (Berømt etter sin død?) Astrid var forresten i slekt med vå regen kongefamilie (ukjent fenomen!), hun var søster av vår egne kronprinsesse Martha; (Hører jeg kongefaI1)iliens skål?). Nei, her hører jeg bar bilene som kjører forbi. For et øyeblikk siden stanset det en bil fullastet med griser rett utenfor vinduet her. De glodde dumt på meg, og jeg glodde enda sløvere tilbake. A propos visdom, jeg blir kvitt litt av m in i kveld. H ar nemlig vært så he ld ig å få infeksjon i en underjordisk visdomstann, så tannlegen må fjerne den . Bra jeg

den som vise-sanger, og var i tre å r ved Odin -teatret i Danmark. «Ferderikh> er den tredje soloforestillingen min. Elsa Kvarnme har nettopp kommet tilbake fra en festival i Colombia, der hun høstet vold· somme kritikker og ros for «Mannen som fødte en kvinne». - Det var fantastik å spille, og i all beskjedenhet ble jeg omtalt som festivalens begivenhet. Forestillingen er visuell og spektakulær, men spa nsk må tte jeg lære meg likevel. Musikerne stormer ut i na tten for å rekke natt-toget til Oslo. «God t,u r, Rune. Vi sees i morgen». - Når ble du først oppmerksom på J acques BreI? - I 1977 hørte jeg platene hans for første gang.

er forsikret! Jeg kan også berolige meg med at tannlegene her er vant til å trekke tenner, - mange belgiere, også unge mangler en eller flere . For tiden står det altså bare bra til med meg, og jeg regner med at det samme er tilfellet i overmorgen. Ha det fortsatt gøy på NHH Ueg antar at det har vært bra hittil) , og lykke til med alt utvalgsarbeid, studering o.s.v.!!! Klemmer, (eller et til tre kyss på kinnet som er vanlig her) fra Hilde Jaeger p.s. Ueg vil rette en stor takk til OLIVETTI ETV 300 og d itto ET III fo r godt sama rbeide under utformi ngen av den ne ra pporten fra Belgia, dette var reklamen). Og tannen er ute!

Det er ikke lenger automatisk eksamensoppmelding i 2. avde· ling - så husk å melde deg opp til eksamen i særområdene. Frist: 1. oktober Skjema finnes utenfor Studenekspedisjonen. Studieadm.

AEROBICS -kurs startet TIRSDAG 17/9 KL. 17.45 i aulaen. Instruktør: DARIA DIETRICHSON - nr. 5 i europamesterskapet i gymnastique modern med det polske la ndslaget 1980. - høyeste instruktø ru tda nnelse i aerobics i Polen - fl ere å rs instrukørerfaring fra egne kurs. ALL E VELKOMN E! KURSET FO RTSETTE R TIRSDAGER OG TORSDAGER TIL SAMME TID.


Is

.auuEII-1

F

Professor TeJje Hansen, institutt for foretaksøkonomi --Intervju : ODD EINAR

i

- Professor Terje Hansen , du blir a'v mange sett på som en motstander av den valgfagsordning som 'er på I. avdeling. Hva er egerHlig galt med dagens ordnlhg? ...:.L 'Det er ikke riktig at jeg er mot ' den ordningen vi har idag. Tvert imot, som formann i det utvalget som i sin tid la frem forsla get til den nåværende studieplanen var jeg med på å innføre dagens valgfagsordning. Det at jeg skal være motstander av valgfag er en myte, som savner ethvert reellt grunnlag. Jeg kjenner ikke til noen i Høyblokken som forfekter slike synspunkter. Mitt inntrykk er at det er bred enighet om at valgfagene er et viktig og legitimt innslag i siviløkonomistudiet. - Men det har vært en del diskusjon om forholdet mellom almenne og økonomiske fag internt i høyblokka . Er det egentlig full enighet om at dagens ressursallokering er den beste? - Vel, la meg si det på følgende måte: Såvidt meg bekjent er det ingen på avdeling for økonomiske fag som ønsker å bygge ned valgfagene, men det vi oppfatter som fortvilt er at undervisningen i fag som f.eks. bedriftsøkonomisk analyse er lite forsva rlig. Vi har ganske enkelt ikke ressurser til å tilbyet skikkelig pedagogisk opplegg. Idag har vi en sit uasjon hvor vi er henvist til forelesningssaler med 300 stu denter, uten muligheter for kontakt med studentene. På en del av valgfagene derimot, og da spesielt språkfagene, er situasjonen

helt annerledes. Der foregår hele undervisningen i grupper med 10-15 studenter og gir dermed et helt annet grunnlag for å yte et bra pedagogisk opplegg.

Universitetet et tilsvarende til bud, og for det andre er det jo nesten ingen som søker disse studiene . I høst var det således ingen som påbegynte Høyere Avdeling i språk. Valgfagene overprioritert - Kurs i regi av kursvirksom - Ligger det implisitt i det du heten bør kunne dekkes med en sier nå at valgfagene bør nedpri- gasjert personale, slik tilfelle er oriteres til fordel for de økonomi- med tilsvarende kurs i de økonoske fagene? miske fagene. - Det som ihvertfall er situa- Men det er jo ikke språkfa- • sjonen idag er at noen valgfag gene sin ' feil at økonomifagene ressursmessig sett er klart over- sliter med manglende bevilgninprioritert i forhold til de økono- ger. Er ikke dette egentlig mynmiske fagene . Når språkfagene dighetenes ansvar? tilsammnen har 14 stillinger til å - Jo, delvis. Men det ligger et undervise halvparten av de stu- dilemma her. Man forventer på dentene som tar Bed.Anal, sam- Høyskolen 20-25 nye stillinger i tidig med at sistnevnte fag kun økonomiske fag. Forståelig nok, har 2-3 årsverk til disposisjon må er det derfor ingen i Høyblokka det være tillatt å stille seg følgen - som ønsker å ta opp disse ressursde spørsmål : Er dette egentlig en fordelingsspørsmålene nå . Alle fornuftig prioritering? lever i håpet om at disse stillingeTilsvarende betraktninger kan ne vil komme snart. Men jeg tror også gjøres gjeldende for Økono- ikke at det vil komme så mange misk Geografi , som disponerer 5 nye stillinger, dessverre. Og da stillinger for valgfaget i økono- blir vi nødt til å ta opp denne promisk Geografi, men haren meget blematikken før eller senere. Skal begrenset søkning. vi da opprettholde en overkapasi- Men denne sammenlignin- tet i språkfagene og økon .geogra-. gen er vel ikke helt riktig. Språk- fi på bekostning av for eksempel fagene er jo involvert i annen un- Bed.Anal? Skal vi fortsatt leve dervisning som f.eks. Høyere med en underprioritering av A vdeling i Alrhenne Fag, og de økonomifagene? ett-årige kursene i Tysk og En-' - Jeg vil gjerne understreke gelsk i regi av kursvirksomheten. at omdisponering av stillinger på - Akkurat, men jeg personlig Høyskolen er et ansvar som påmener at deler av denne virksom- ligger Høyskolen slik at man sikheten bør legges ned, og andre res en forsvarlig utnyttelse av ofdeler bør dekkes med engasjert fe ntlige midler. Slike omdisponepersonale. For eksempel: Jeg sy- ringer vil selvfølgelig kunne være nes ikke det er riktig å tilby vide- aktuelt når stillinger blir ledig regående studier i språk på Høye- ved naturlig avgang, avslutter re Avdeling. For det første har professor Hansen .

BULLE Dette er bakgrunnen:

Det har gjennom flere år vært en viss spenning mel lom almenne og økonomiske fag om fordeling av d( tilgjengelige ressurser. For et par år siden ble denm problemstillingen hardt debattert, i forbindelse me( saken om en eventuell omprioritering av stillinger fn valgfagene til de økonomiske fagene. Dette vakte forståelig nok sterke følelser, alle ser j( gjerne på sitt eget fag som helt uunnværlig. Etter de BULLE har klart å bringe på det rene er det ingen Høyblokka idag som er imot at valgfagene i sin nåvæ rende form er et viktig og legitimt innslag i siviløko nomstudiet. Men den problemstillingen vi ønsker å tl opp her er om valgfagene i dag er ressursmessig over prioritert i forhold til de økonomiske fagene. Dette er utvilsomt et ømtålig tema i Høyblokken Vi i BULLE fikk til og med oppleve at en lærer som har sterke meninger om dette ikke ville la se~ intervjue.

Imptikasjoner av problemstillingen

Når BULLE likevel tar opp denne problematikken, så skyldes det at den reiser mange viktige spørsmål: I. Dersom valgfagene virkelig er ressursmessig overprioritert i forhold til økonomifagene, er det en aksep· tabel situasjon?


IPIlBVIJ.E1I1

OR

Professor Thorolf Rafta, Inst. for

.'

økonomisk historie Intervju: TORUN

NTER R: 2, Bør Handelshøyskolen tilby Høyere A vdelingsstudier i språkfag? 3. I høyblokken forventer man at myndighetene vil bevilge tilleggsmidler for å forbedre kapasiteten på de økonomiske fagene. Men dersom disse ikke kommer, l ! kan det da aksepteres at ressursmessige omprioriterint ger gjøres?

( 2 forskjellige verdener Vi har intervjuet to professorer som har helt ulike syn på disse spørsmålene. Når man leser disse interv' juene kan man nesten få inntrykk av at det er to helt forskjellige verdener som støter sammen. Men la det stå som en illustrasjon på hvor fundamentalt ulike disse fagene som vi nå setter opp mot hverandfe egentlig er. Men det er Høyskolen sin oppgave å foreta en ansvarlig ressursfordeling mellom disse fagene. Man kan ikke unnskylde seg med at det forhåpentligvis kommer bevilgninger fra myndighetene som løser alle problemer. Vi vet at det er uenighet om disse spørsmålene i Høyblokka idag, og dette er en såpass viktig problemstilling at det kan være fornuftig med en debatt om det allerede nå. De forventede tilleggsbevilgninger bør ikke bli en unnskyldning for ikke å ta standpunkt til denne saken. ODD EINAR

Jeg. undertegnede. påberoper meg straks den menneskelige ret ten til å være subjektiv_ Thorolf Rafto. en tornado av entusiasme og vitalitet. reiser seg opp id~t jeg trer inn på kontoret hans. som forøvrig ligner mer på et bibliotek . Hans voldsomme engasjement gjør at brokker av' enorme tankerekker strømmer ut allerede før jeg får summet meg til å stl.He noen spørsmål. men jeg greier det til slutt. er tross alt ikke av den fåmælte typen: Valg;fagenes betydning siv.øk. -studiet? Han takker for spørsmålet, og så er vi. igang. - Da jeg kom hit til Høyskolen for flere år siden. var jeg selvfølgelig glad for at den vitenskapen jeg selv representerer fikk sin velfortjente plass. Mine motiver var da på et primitivt fagfore ningsnivå - jeg ville ivareta mine egne intreesser! Etterhvert har han imidlertid fått en dypere forståelse av valgfage nes essensielle og ubestridelige stilling i studiet. Raskt løper han bort i sine bugnende hyller, trekker frem den ene mappen etter den andre, setter seg på kne for mine føtter og gir meg det synlige bevis: Invitasjoner til diverse møter. konferanser og kon gresser. Så spør han sin tilhører (eller skal jeg til tilhenger):

Er dette invitasjoner fra syklubber eller eldretreff?

- NEI. han svarer selv: Det te er fra noen av de fremste «vitere» i verden . og de innser betydningen av faget mitt. Økonomisk historie. Men dette er ingen propagandatale for Raftos fag alene . I lojalitetens navn bryter han ut i en kraftig tordenrøst : - Doing business with the Soviet union . HOW? For å få gode av taler, må økonomen selv kjenne språket. kul · turen osv. Send alle Y AP-ene og YUP-ene til Sargassohavet!

Man kan jo formelig dø avflinkhet - Det er helt vesentlig å kun ne fungere i sammenheng med andre mennesker. Kunnskap om andre kulturer, den historiske utvikling og språket kan bidra til å gi innsikt og forståelse. og å unngå sneversyn . Det er med andre ord ikke bare den økonomisk administrative tekniske dimensjonen som skaper en dyktig siviløkonom. De fem første årene er de fleste økonomer ofte henimot ubrukelige , på grunn av deres' overdrevne selv gode innstilling i forhold til om givelsene. Senere blir de «cut down to size». -

LEGITIMERE V AR PLASS e ller dø.

Rafto. denne levende energikilde, forkynner med hevet røst sin lære: Vi må for all del ikj<e være statiske. Vi bør unngå å ~b'i et re · likviekabinett. For å legitimere valgfagenes plass må vi f.or.bedre fagt:ne og integrere dem bedre i de økonomisk administrative. Dette vil så avgjort gi rikere og støre perspektiv. Hver dag bør være en opplevelse og berike livet..

Vi kan alle bli skapere! Vi må tenke på den totale produktiviteten og ikke på del produktiviteten. Det er altfor lett å bare tenke på sitt eget fagområde .

FRAKSJONERING ? Hvis det er slutt på vibrasjont'ne i ens liv - er det slutt alt liv . Et statisk forhold mellom fagene vi lle fraktisk bryte med naturlovene . Intet fag kan noensinne bli det eneste saliggjørende. Vi må stadig spørre om faget er viktig i samfunnet, for individene, - og aldri la et fag få en egenverdi i seg selv. Til tider er det tegn på spennin ger mellom fagene, en forkledd FAG IMPERA LlSME.

«Så lenge det er futt i meg vil jeg kjempe mot dette!»


110

IIfBULLEIIII

Toppkarakterer til Symposiet i St gallen Leadership var tittelen på årets symposium ved handelshøyskolen i St.Gallen.Symposiet er et tre dagers seminar med foredrag og gruppediskusjoner som blir holdt hvert år i mai.Årets symposium var det 15. i rekken og samlet 800 deltakere. Selv om tittelen var Leadership falt hovedtyngden og den mest interessante delen av foredragene om internasjonal handel. Tekst og foto: KARL JOHAN MOLDNES

I denne artikkelen vil jeg referere de ideene som fikk størst pressedekning og vakte størst debatUeg vil også presentere St.Gallen symposiet organisatorisk,spesiellt med vekt på forskjellene fra vårt eget Næringslivssymposium. . t

INTERNASJONAL HANDEL GATT Foran oss ligger det et va lg heter det i GA TT-rapporten Trade policies for a better future. . En vei leder til proteksjonisme, forvridninger av konkurranseforhold,forsøk på å unngå en dringer og til økonomisk nedgang. Den andre veien som leder til mer åpne handelsforhold krever at alle lever opp til de allment aksepterte handelsregler. De viktigste punktene i GA TTs rapport for å få verdenshandelen vekk fra den proteksjonistiske bølgen kan oppsummeres slik: Handel med landbruksvarer må baseres på klarere og mer rettferdige regler, ' uten spesialbehandling for spesie lle land eller varer. Effektive produsenter må gis maksimal mulighet til å konkurrere . Når nødsbeskyttelse av spesielle næringer er påkrevet,bør det skje i overensstemmelse med følgende regler; det skal ikke diskrimineres mellom forskjelli ge eksportører, støtten skal være tidsbegrenset og skal kobles kun til tilpasningshjelp . Reglene som tillater tollunio-

På videQskjermen ser vi Kenichi Onmae, Direktør for McKinsey Tokyo_ Bildet er fra en paneldebatt der fremtidens lederstil ble diskutert. Vi ser Rolf Skår, Norsk Data, helt til høyre_

ner og frihandelsområder er blitt vridd på og misbrukt.(Ies:EEC ,EFT A,etc).For å hindre en ytterligere uthulning av multilateral handel er det behov for klargjøring og tilstram ming.

. Fordi bedriftene som lager produktene ønsker å beskytte seg mot proteksjonistiske tiltak fra land i andre verdensdeler har det også utviklet seg et nettverk av teknisk og økonomisk samarbeid mellom bedrifter innenfor de samme industrier innen The TriKENICHI OHMAE ad.o. Det er bare de aller største Direktøren for McKinsey To- . globale selskapene som Kodak , kyo, Kenichi Ohmae holdt et gni I BM og et par andre store selskap strende godt foredrag om The som har like store markedsandeler på ute- som på hjemmemarkeTriad Power. I denne sa mmendet. Disse selskapene drar fordeheng er The Triad: Japan , USA og Europa. Om det var fordi Hr. ler av noe som OHMAE kalte for en sprinkler effekt; De er i stand Ohmae ønsket å gi sin nyutgitte til å nå alle markeder like raskt bok , med tittelen : The Triad Pomed de sam rnme produktene. wer, ekstra publisitet at dette foredraget falt sammen med utgivelFelles for alle andre selskap er at sen av boken , ja det kan vi bare de er vesentlig større på sine regjette oss til. spektive hjemmemarkeder enn de er andre steder i The Triad. The Triad omfatter mer enn Dette gjelder så vel Seiko som Ca' 600 millioner forbr ukere som har non , Chrysler og Fiat. fått stadig mer lik smak. De har Oppgaven i tiden som kommer de samme behov og preferanser: for disse nest største blir å prøve å Gucci Vesker, Sony Walk man og Mc Donalds hamburgere fin - oppnå større markedsandeler på utemarkedene i The Triad . Dette nes i Tokyo, Paris, London, Mibør gjøres ved å flytte produksjolano og New York. Selskap som nen nærere markedene og da Seiko, Sony, Canon, Casio og selvsagt helst inn om det er muHonda utvikler varer for verlig. Da har en både tidsfaktoren densmarkedet med bare ubetydepå sin side samtidig som en kan lige tilpasninger til deImarkedeunngå proteksjonistiske tiltak . ne. Vi er altså i ferd med å få en Som en konsekyens av denne teverden der forbrukerne er naorien er den tredje verden på vei sjons løse i sitt kjøpemønster. ut som produksjonssted for de globale selskapene. Grunnene til dette er at det ikke lenger er så viktig med billig arbeidskraft. Det er roboter kombinert med høyt kvalifisert arbeidskraft som er fremtiden rundet Hr Ohmae av. Ingen kan idag snakke om hanRolf Skår klarte å formidle hvordelsproblemer uten å nevne den for Norsk Data er så gode . . sterke amerikanske dolla- .

Arbeidet med symposiet starter ved høstsemesterets begynnelse i oktober.Etterhven settes det sammen grupper som skal ta . seg av deler av arrangementet og ialt deltar 100 studenter, 14 av disse danner en ho vedkomite.Organisasjonen kan derfor ikke sies å være hierarkisk med kun to nivå og hele 14 ledere.Grunnen til at dette kan fungere er at symposiet formelt blir arrangert aven egen stiftelse The St.Gallen Foundation for International Studies.! denne komiteen sitter innflytelsesrike personer fra forskjellige land .A v de som er kjente for oss kan nevnes Helmut Kohl ,Bundeskansler i Vest Tyskland og vår egen statsminister Kåre Willoch.! tillegg til disse to har stiftelsen seks medlemmer til av samme kaliber.Stiftelsens jobb er å skaffe foredragsholdere og medlemskapet er på åremål slik at en stadig er sikret nye impulser.Mellom stiftelsen og studentene er det to heltidsansatte som fun gerer som bindeledd og sikrer kontinuiteten i arbeidet også i sommermånedene. Denne jobben innehas nå av tidligere studenter fra St.Gallen.

ren.Heller ikke i' St.Gallen . Utgangspunktet for en stor del av det proteksjonistiske stammer fra USA hvor importen slår alle rekorder og konkurranseevnen har forverret seg sterkt. William ANiskanen tidligere professor fra UCLA men nå en av Reagans økonomiske rådgivere var den som var tildelt den lite misunnelsesverdige oppgave å forklare årsaken til den høye dollarkursen.

I motsetning til den vanlige oppfatning at budsjett underskuddet må ta det meste av skyl den for den høye dollarkursen hevdet Niskanen at det var nye skattelover i 1981 som utløste det hele. Disse lovene førte til at etterspørselen etter investeringsvarer steg sterkere enn sparingen innenlands. Resul ta tet var den litt underlige kombinasjonen av høye investeringer,høye renter, høy dollar og stort handelsunderskudd. Realverdien på dollar vil sann synligvis falle bare svært sakte, med mindre USA får skatteendringer. En reduksjon i det føderale budsjettunderskuddet som ikke inkluderer en økt skatt på nye investeringer vil ikke påvirke dollarkursen i noen særlig grad, sa Niskanen til slutt.

ROLF SKÅR Administrerende Direktør i Norsk Data, Rolf Skår var den eneste foredragsholder fra Norge. Hans foredrag var innrettet mot symposiets tema Leadership . For Rolf Skårs lederstil blir hverken forstått eller trodd ved første gangs fortelling til andre ledere i samme bransje.

ST.GAIJIJEN SYMPOSIET ORGANISATORISK FinansielIt yter de sveitsiske firmaene Nestle og Ciba-Geigy vesentlig økonomisk støtte.Multinasjona le Ciba-Geigy stilte med to simultan translatører i hvert av språkene engelsk ,tysk,fransk og japansk.! tillegg stilte de kamerautstyr og personell til både å filme og redigere den store videoskjermen i forelesningssalen.For redigeringen av videobildet hadde de en egen buss plassert utenfor skolen. St.Gallen symposiet har et budsjett på 3,5 mill NOK.Arrangementet er basert på å gå i balanse,men eventuelle overskudd settes av i et fond for å møte senere underskudd.Grunnen til at denne organisasjonsformen har utviklet seg var at studentene ik-

Skårs hovedbudskap var at det ikke er nødvendig å kopiere Japan der mennesker kun har skikkelig ferie hvert tiende år. Europeiske dataselskaper vil imidlertid ikke ha noen sjanse dersom vi skal ha 35 timers . uke og seks ukers ferie, mens folk i Silicon Valley og Japan er arbeidsnarkomane. Skår var lenge altfor generell i sine uttalelser om databransjens fremtid. Først på slutten av foredraget klarte han å konkretisere noen av Norsk Datas fortreffeligheter fremfor konkurrentene. SpesielIt to av hans spissform uleringer om Norsk Data vakte salen til allmenn appla us: Ettersom Norsk Data har tillit til sine folk når det gjelder å utvikle fremtidige produkter, ville det være meningsløst om en ikke skulle ha tillit til at de kom på jobben. Derfor sjekker vi ikke slikt,sa Rolf Skår. No rsk Data har det høyeste driftsresultat pr ansatt av hele verdens dataindustri, 112 000,-. Sammenlignet med europeiske konkurrenter ligger ND sky høyt over. Konkurrentenes tall ligger på omtrent en tiendedel av NOs tall.

ke klarte å bevare sulten på suksess for symposiet etter 5 prikkfrie arrangement som alenearrangører. Resultatet ble et dårlig program og et ditto stort underskudd .Sveitsisk næringsliv syntes likevel at ideen hadde livets rett og sa seg villig til å slette gjelden mot at framtidig inntekt skulle gå til å dekke gjelden. At en tar i bruk eksterne krefter for å skaffe de rette foredragsholderne fører til at arrangementskomiteen kan konsentrere seg om å lage selve arrangementet så godt som mulig. Det er likevel mer enn nok å gjøre.!nnkvartering og bespisning for 800 mennesker i tre dager er ikke dagligdags i en by

GATTs generaldirektør på talerstolen i St Gallen.

som St.Gallen.Når en da ikke kan tilby ho· tell tjenester til alle i selve byen gjelder det å ha en god transporttjeneste å tilby deltakerne .Det mest imponerende arrangementsteknisk var administrasjonen av de 22 paral lelle gruppediskusjonene rundt om i forskjellige lokaler i St.Gallen.Årsaken til at en legger ned så mye forarbeid med disse diskusjonene er at de for mange er selve grunnen for å delta .En kan velge blant 22 toppnavn og er ikke lenger kun passiv mottaker. På kveldstid mandag var det underholdning i St.Gallen,Stadthaus med et ungt strykeorkester sammensatt av talen'ter fra hele verden. På etterarrangementet i foajeen var den norske standen meget populær.De norske studentene hadde skaffet heIe 37 kilo laks men klarte likevel ikke å tilfredstille en evig kø av mellomeuropeere.Tirsdag kveld var vi på skandinavisk aften på et gjestgiveri utenfor St.Gallen.Et godt arrangement i pakt med typisk skandi· na viske tradisjoner. Vel blåst St.Gallen.Det var et glim · rende arrangement.


ul

11IJBUU.E1iI

en åpen dør en åpen dør til verdens barn er vegen vi må vandre; . det ord er ti! det sier så: vær god mot dem de andre vi spør oss så: hvem er så de, det svares kort og sakte: den minste venn du i deg selv må akte

DE SA De sa det var et tegn på refleksjon og at det var hva alle mennesker .søkte som overhode mente å kunne få et rikt liv: De sa de søkte det at det var pirrende sa de om min depresjon

TORDEN

, I

vi ser oss rundt og undrer vel; hvem er nå denne ene det sukkes lett men svares så: den ene er alene så vær nå du en åpen dør el hvilested for trette gi livet lys kast mørket bort la utstøtte bli mette

Ja, vi elsker Ja, vi elsker sier stemmer fra et ustemt piano, idet jeg kommer flyktig hjem

så se deg om er min appell I'ær "god mot hver især for slik er livets mening al den minste kommer nær

Gal mann snur seg rundt og ser sitt hjerte bli skåret ut i speilglass

Dan Vegard

.i.,1 J

ROOL

SAVN

'Pootisk intermezzo Mens det dypt grønne fjordvannet bruser langs sidene, glir ferja rolig framover. På høyre side klamrer de frodi· ge buskene seg fast til den nådeløst loddrette fjellveggen. Redusert til en ynkelig statist, ser jeg naturkref· tenes storslagne skuespill. Hovedrollen spilles av vannet, ingenting klarer å stoppe val}net. Som et brudeslør dekorerer det terrenget. Med umenneskelig mot kaster det seg ut i det ukjente. Fjellet prøver å stoppe det, men får svi ... Vannet sildrer inn i løvtynne fjellsprekker. Der ligger det og lurer, venter på kulden. Rått ler vannet når det får sin hevn. l kalde vinternetter fryser vannet til is, og med en eksplosjon river det fjellet i stykker, og reduserer den stolte høvdingen til en underdanig røys. Bjørn Zachrisson

Eføy rundt deg vii jeg være Føye meg etter deg Jøje meg, er det nøye Min føydal herre Pføy! Tornerose

Som en såpeboble sitrende full av savn er jeg nær bristepunktet Dirrende gjennomsiktig skjelver jeg hengende i luften borte om et sekund Fuktig og skimrende forvandles jeg til tårer når noen rører ved meg Som en såpeboble Eteria


12

HJEMM E: IGJEN .

[III BUI.I.E~I

YTRINGER

.

Hei, sa hun og så på meg med . nyskjerrige og interesserte øyne, «hvordan har du det.» «Jo takk ba re bra», sa jeg optimistisk. «Og du?» «Jeg lever og å nder og stortrives», sa hu n uten a t hverken tonefali eller minespill ga meg noe spor. Så ble det stille, og jeg skjønte at heller ikke jeg hadde avslørt hvordan jeg hadde hatt det det siste året. Stillheten begynte å bli en smule ubehagelig, selv om ba kgrunnsstøyen fra diskoteket gjorde hullene litt mindre. Despera t forkastet jeg den ene klisjeen etter den andre som hadde vært ti l stor nytte mang en gang. Her vi lle de imidlertid vært plumpe og bi ll ige. En tyr ganske enkelt ikke til lette utveier når en snakker med en gammel venn , spesielt ikke når det omtrent gror mose på f ,vennskapet. Problemet er a t en ikke finner tonen sånn uten videre selv om en har stått hverandre nær en gang for ikke altfor lenge siden . Etter enda noen sigaretter

måtte jeg se nederlaget i øynene. «Hva driver du med for tida», sa jeg og søkte tilflukt i min dårlige hukommelse. «A, jeg jobber fr..:mdeles i selskap X», sa hun og lot seg gud. skjelov ikke merke med min elen dige konversasjonskunst. (Det er en meget sympatisk ung dame) . «BOM igjen , enda e n blindvei», tenkte jeg. Hvorfor skal ga mle venner på død og liv be-

gy nne å jobbe etter gymnaset. De får jo bare jobber som er dødskjede lige og som dermed er umulige som samtaleemne. Plutselig fikk jeg en genial ide: «Hvordan liker du jobben?» «Nei den er ikke noe særlig», sa hun, og jeg trodde henne . «J eg ska l forøvrig slutte å jobbe og begynne å studere». Endelig, endelig, hun skulle begynne å studere.

. Jeg takket i mitt stille sinn hva det nå må tte være som hadde få tt henne på slike tanker. Det var etter min mening det eneste fornuftige -å gjøre (intervaller med kjederøyking av Prince er det nærmeste en kommer tortur på så nordlige breddegrader) . «Hva skal du studere?» spurde jeg med friskt mot (løft ditt hode og alt det der). «Kjemi», sa hun nådeløst. «O rop the bomb», ba jeg stille. Hun satt der så snill og koselig, penere enn hun noen gang hadde vært (om noen å r kanskje en virkelig skjønnhet) og skulle begynne å studere kjemi. Hun hadde, sitt straighte og tiltalende ytre til tross, hele sitt liv vært troende til det meste, men kjemi . Bare å si ordet ga meg en vond smak i munnen. Hvorfor skal intelligente mennesker på død og liv kjede vettet av seg. Det fin s da så mange andre og mer behagelige måter å gå fra vettet på: kunsthistorie f.e ks. Det er dess uten takknemlig å snakke om gærne malere. Alle kan si noe tilsynelatende fornuftig og selvtenkt om M u nch. De fleste kan være saklige og morsomme når en kommer inn på problematikken erotisk kunst og pornografi. Det byr i det hele tatt ikke på uoverkommelige problemer å ro seg i land uten å sluke ti liter saltvann . Men kjemi derimot. ... blupp, blupp.

hardt selv for den mest ukuelige o ptimist å holde motet oppe. N å r det da i tillegg fl yr halvfulle tenåringer rundt deg og oppfører seg som menneskeslekten gjorde for tusener a v år siden, er depresjonen like om hjørnet. Mens hun i et desperat forsøk på et gjennombrudd fortalte om sitt sosiale liv i året som var gått, beveget min bevissthet seg opp under taket og blei svevende der å filosofere. I ens grønne ungdom er ett år en evighet av . inntrykk, forandringer og opplevelser. Ved å fe rdes i fo rskjellige miljøer blir erfaringsbakgrunnen så forskjellig at det skal godt gjøres å finne tilbake til den gamle fortrolige tonen. Det verste er at jo bedre en har kjen t et menneske, jo vanskeligere blir det. Vi måtte sikkert hatt ei uke for å bli kjente igjen. Melankolien senket seg over sjelen og en sår strupe (20 Prince setter sine spor) da jeg måtte se dette i øynene. Det va r jo litt trist. M en det er ka nskje fo randerligheten som får en til å ta fatt på resten av livet. Etter at bevisstheten hadde forlatt sin plass opp under taket, tok jeg farvel med min veninne med en klem og en unnskyldning. Konversasjonskunsten ble liggende igjen hardt såret. I blodet fløt klisjeene som små vannliljer. Ute hadde det begynt å regne. Og det var bare en måned til jeg Etter diverse ufruktbare for- sk ulle tilbake til Bergen. søk og 20 Prince, skal det holde GISLE

Hjelpsomme lærere på NIllI???? l dag fikk jeg· et mismodig brev fra en av mine medstudenter som for tiden befin ner seg på sitt hjemsted. Hun har tenkt å være der store deler a v dette semesteret , dog mecl st udiet som hovedbeskjeftigelse. Hennes pla n er å komme hit og ta eksamen i blant annet bed.anal ::2 til jul. Det skulle jo være greit ! Vår frie tilværelse på l . avdeling gir jo rom for in dividuelle løsninger studiesituasjonen . Ette rsom hun hadde hørt om noen nye saldoavskrivningsregler siden hun selv fulgte forelesninger i bed.anal 2, skrev hun til skolen for å få tilsendt en pensumoversikt - dette for å gjøre seg kjent med pensumendringer. Og hva skjer? Jo, hun få r brev til-

bake fra T hore Johnsen (undervisning i finansieringsdelen) at han ikke kunne sende henne noen pensumliste. Han hadde ikke tid til å gi invividuell hjelp på den måten. Men tid til å skrive et slikt li te imø tekommende brev - se det hadde ha n! Hvorfor kunne han ikke puttet en pensumliste oppi konvolutten i stedet? Dette ville da ikke tatt noe særlig mer tid? Jeg har full forståelse for at lærekreftene ved skolen ikke kan drive brevundervisning til NHH studenter som måtte befinne seg andre stederi landet. Men siden jeg positivt vet om tilfeller hvor studenter sågar har sendt oppgavebesvarelser og fått de rettet/kommentert fra fagse ksjoner

ved skolen - ja så synes jeg det er urimelig av T hore Johnsen (og evt. de andre læ rerne som har un de rvisning i bed.anal 2) å ikke engang kun ne sende en skarve pen sumliste i pos ten. Den li lle tjenesten er da ik ke så mye for langt? Tilslutt vil jeg gjøre oppmerksom på at min medstudent IKK E har bedt meg skrive denne avskyresolusjonen eller på noen annen måte bedt meg skrive denne a vskyresolusjonen eller på noen annen måte bedt meg om å klage. Dette var bare min umiddelbare reaksjon . Jeg vil bare si: FY, THO RE JOHNSEN! Anne-Kirsti Brattlie, 4. kull

Fra reklamens-verden Det er gøy med reklame. Svæ rt gøy . Det er som kjent ikke grenser for hvilke gleder og opplevelser en kan oppnå gjennom diverse tilbud . For noen år siden fant noen smarte forretningsfolk ut at folk kunne overnatte i en seng full av vann. Dette var både dyrere og mer tungvint enn å bruke en va nlig seng, men det var til gjengjeld mere «in». I dag kan en da tilbringe natten i en vannseng a v type «Texas» om en skulle ønske ' det. I furu selvfølgelig. En billigere utgave bærer det upresentiøse navnet «Bingen». Begge er selvfølgelig dobbeltsenger og kan fåes på avbetaling. Det som kalles «gunstig fi nansiering». Bladfloraen har også fått en ny spire. Et blad med den solidariske tittelen «Jeg» har nem lig sett da-

gens lys. Her er mye interessant lesning: Bl.a. om Ase (20) som tjener 425000 kr. på en jobb som visstnok hvilken som helst tomsing kan få . Videre blir en artikkel markedsført under tittelen : «Kjæresten min kaller meg streber». Bladet kan også fortelle om jobbhunting, selvoppmuntring, og a ndre idealistiske verdier. BMWer også et produkt for de vellykkede. I alle fall om en skal tro reklamen . Og det skal en jo. Ifølge en annonse for nevnte bilmerke, er dette den perfekte firmabil for bedrifter med en fremtidsrettet «policy» (Et godt norsk ord). Annonsen kan også fortell ~ om de revolusjonerende «L-Jetronic system». Alle vet jo hvor langt man kommer uten «LJetronic system ». I tillegg kan BMW tilby elektroniske styresy-

stemer. Ikke rart det er prestisjepreget å kjøre bil fra Bayern . Bilgiganten Ford er også med i reklameeventyret. Dette bl.a. for å få solgt sin nye «Scorpio». Gledesstrålende kan Ford fortel le at «dørene er tilpasset slik at de passer perfekt før hengslene sveises». Er det ikke fantastisk? Også innen matveien ha r reklamen få tt sin naturlige plass. Ikke minst nå r det gjelder ris. Matris. En kjernesunn Kå re Siem slår bombastisk fast at Geisha er hele norges ris. For å understreke dette poenget får man til slutt en elementæ r opplæ ring i norske gloser: «Geisha er norsk og betyr ris». Greit å vite. Som sagt, det er gøy med raklame. Anders Martin Fon

e Natt til ti rdag blei de t gjort et in nbrudd i Klubben . Tjuvene kom seg avgårde med vin , øl , snacks og toba kk. I tillegg fikk de med seg en kassettspille r tilhø rende Jørgen Kildal. Borge har sammen med vaktmesterene gått over alle vinduer og dører og ikke fun net noen tegn på innbrudd. Hvis tjuvene har kommet utenifra må de med a ndre ord ha funnet ei å pen dør. Den eneste døra som kan ha stått ulåst , er hovedinngangen til studentfløyen. Noe som støtter en slik a ntagelse er at tjuvene før de brøyt seg inn i Klubben, prøvde å komme inn i kantina. Juliane i Klubbutvalget sier at den siste utkomma nderte som gikk låste utga ngsdøra etter seg. Denne persone n gikk kl. 23 .30. Etter dette var det antageligvis bare Svæve ru som var .igjen i bygget. I fø lge Haakon

Raabe som var loppsamlingsheatet dro de rundt kl. 23 .30. Ha n tror at døra smekket igjen etter dem . Det har vært en relativ enkel sak å bryte seg inn i Klubben. Døra inn til sjøl ve lokalet har tjuvene fått opp ved å bende ut ei list som dekker for låsen. For å få opp døra til bomberommet har de gått hardere til verks. Med en tung gjen stand har de slå tt a v låseanordningen , og på den måten bare spasert inn . Låseanordningen til bomberommet ser tilsynelatende ganske sterk ut, men det kan bare være tilsynelatende. Det er mu lig at jernet i døra er så sprøtt a t de t ikke ska l rare slaget til for å ødelegg låsen. Dette er ikke det eneste tju veri i den siste tiden. Også Uke-rommet og Svæverurommet har hatt besøk av kriminelle. En får håpe det ikke er en tendens. Gisle

Ringerom på Merino! Interessegrupperommet på Merino er flyttet. Det ga mle in teressegrupperommet vil fra nå av fungere som et ringerom med adgang for samtlige stud . N HH . De t er nå således mulig å kunne ringe i fred og ro dersom ma n ha r behov for det. Telefo n~n er kun ment til bruk ved sam taler a v litt mer kompli sert/alvorlig a rt, ellers visers det til a utoma tene. Vi ber brukerne av telefonene på Me rino om å merke seg det nye kartoteksystemet som nå er iverksatt. Hensikten med denne ordningen er å lette det admin istrative arbeid i forbindelse med opptelling og fordel ing av antall telleskritt. Brukere av telefonene må opprette en egen fil i kartoteket dersom en slik ikke forefinnes ved første gangs bruk av telefon. Både bok og kartotek må ajo urføres ved bruk a v telefonene. Concent us


13

NHHturister oppdaget Vestlandet:

Suksess··for nøtte-turen! «Norge i et nøtteskall)). Dette var mottoet for SjengKai-sjakk's (dette er norsk!) glimrende utflukt til vakker og vill vestlandsnatur sist lørdag. Bortimot 45 NHH'ere blandet seg vakkert med digre, verdensmette_(imerikanske turister på ferden Myrdal, Flåm, Gudvangen og Voss. Spelemenn, lefseklining, hestesko, rømmegraut og dravle var en del av ingrediensene ved siden av «fjords)) og «mountains)) og et fantastisk regnvær innimellom •..

Norway in-a-nutshell Trauste Bergen Jernbanestasjon har nok sett mye merkelig rulle ut fra perrongen. Provian ten ble stuvet ombord i toget, og menyen for første del av turen var kaffe og lefse .. . Før en søv-

ning morgen konduktør hadde blåst i fløyten sin , var de mest morgenfriske a llerede i gang med reserveprovian ten .. .

Norge i et nøtteskall Fantefølget var en broget bla nding av nye og gammel kulIister , et par svensker og ei barnevogn med et tålmodig knøtt oppi. Myrdal stasjon nådde vi ute n særlig dramatikk . Reisende og forsyninger ble kjapt lastet over i en a v Flåm -banens koschelige gamle · vogner med « Reserverte NHH ». Det var det heldigvis ikke mange av amerikanerne og engelskmennene som skjønte noe av , og snart var vi alle en stor familie i verden ... Spelemennene tro til på hardingfelene sine, og glade NHH-turister rautet ivei med «Millom bakkar og berg» og Per Spelmann . «Oh! Fantastie!! Wow» fulgte , men det viste seg raskt at det var den

voldsomme naturen dette gjaldt. På Flåm jobbet solen hardt mot grå skyer, og NHH's verdensmesterskap i hesteskokasting ble av viklet under stor jubel. «Dopingkontroll!» skrek det nord-norske laget da de ble slått ut i finalen av suverene Røsokk . Vel ombord i Fanaraaken di sket våre reiseledere opp med rømmegraut og Dravle. (Dravlen, et melkeoppkok, var det del te meninger om.) På dekket un derholdt vi oss selv og de andre turistene med folkedans og kåte hallingkast. Vi klappet til kai i Gudvangen. En fantastisk pirrende buss-tur opp Stalheimskleivene satte spissen på naturinntrykkene. På Voss ble det snusspytting, før vi entret toget tilbake til Bergen. Noen sov , og noen sang på til baketuren. Hildrane du, for ein tur. .. •

BULLE på Vestlandstur Laurtiz

Intimkoosert med Stavangerensemblet-blæh! Joda, bandet var ålreit det, med en vokalist som ga absolutt ALT og kastet seg ut bla nt publikum. Og han o'm det , for det klientellet som frekventerte Vår kjære Klubb på lørdag så~ut til å ha tatt feil av konsert og Bøglia samfunnshus med hæla i taket. Det er lenge siden siste·jeg observerte et mer rølpete party! Ei hei agjeng foran scenen som var kanon full (mildt sagt) , knuste fla sker overlat, boss, spy og full kommen dekadense . Æsj! Stak kars KKU , dette var vel ikke meningen ... Jeg håper inderlig vi slipper dette for framtiden. Ja , det må jeg si. Siv

-

Stafettkomiteen-86 har såvidt kommet i gang med arbeidet. Arets stafettkomite består av : Eli Rye Il Nina Gry Stein 1Il Bente Thorsen Il Anne Johannessen IV Dag Henning Haugen IV I tillegg til oss vil vi gj'erne ha med en førstekullist (gutt , pga. a t vi allerede er 4 jenter). Interesserte bes kontakte staf.kom. via posthylla. Vi prøver å komme i gang med treningen så snart som mulig. Treningstider vil bli:

Onsdager, kl. 19.00 og fredager, kl. 14.30. Oppmøte begge dager utenfor kantina på skolen. Staf.kom. håper at flest mulig stiller opp. DU er hjertelig vel kommen , uansett hvilet trenings-/trim-nivå du befinner det på!!! Hilsen staf.kom-86

Med spelemenn og folkedans skapte NHH liv og røre ombord på Fanaraaken på seilasen i Sognefjorden.

Vestlandsnatur Bratt, grønt, men voldsomt Noen fosser er mindre vulgætrenger fjellene gjennom overfla- re enn de storslagne. l respekt for ten som si nte vulkaner. den basant harde, svarte fjellside , Den skjærende lyden fra sig- sildrer den mykt og føyende sin nal hornet, er det eneste som a v- kropp inntil fjellets. bryter naturorgasmen , en vold Sakte glir vi inn i en eventyrsom sinnstilstand, en forundring verden. over de hvite fossene, vannets si ste frihet til å piske fjellesidene De tunge hvite og grå skyene som det lyster. går i ett med landskapet. Først et De beksvarte tunnellene gir uskyldig lite fjell, så skyenes armeg en følelse av at dette er et mer og langt bak prøver de høyekjempe-slides-show der vi hver ste, de hissigste fjell å trenge bort gang får servert nye bilder som skyene. får blodet til bruse. Bjørn Zachrisson

Blæh! (Foto: Kjersti Rødsmoen)

Alle førstekullister og andre triminteresserte!!!

Lystig gjeng ankommer Flåm

Konkurranse! Direksjonsmusikken arrangerer SMASH 13 . 15 . mars 86. Smash er et kjempetreff for alle landets studentorkestre. Vi trenger en logo til bruk på T-skjorter, buttons , program etc. Logoen må inneholde SMASH , Bergen og 1985. Tegn en logo og lever den til Direksjonsmusikkens posthylle. Premie: l kasse pils eller 4 LPer av Direksjonsmusikken eller livsvarig medlemskap i DGV.

Californiautveksting 1986/87 NHH har i en årrekke deltatt i utvekslingen sammen med Uni versitet i Bergen. Utvekslingen er gjensidig slik at både UiB og NHH tar imot studenter fra California til studieopphold i ett år. Når det gjelder vtvekslingen motsatt vei , blir antall sti pend fordelt på de forskjellige fakultetene på UiB og NHH etter en skjøn nsmessig vurdering. De siste å rene har 2-3 NHH studenter fått tildelt stipend. Søkere til Californiautvekslingen må ha minst to års studiean siennitet før avreise til Ca lifornia , dvs. at det er studenter som nå går på 2. og 3. kull som er aktuelle søkere. Studenter som blir ferdige siviløkonomer i løpet av inneværende studieår, vil ikke være aktuelle for denne utvekslingen . For de ferdige kan didatene har K VD lagt opp til en egen finansiering til MBA - "studier i USA og Europa. Nærmere opplysninger om den ne ordningen vil komme siden. Søknadsfrist for Californiautveksli ng er

4. oktober Det blir arrangert et eget informasjonsmøte på NHH. Fredag 27. september kl. 12_15 i Auditorium B Studieadministrasjonen


IIIBUU.E~

INFO

Vi har den glede å presentere

BACK IN THE USSR

DATADAG 1985 fredag 27. september PROGRAM : Kl. 12.30: Tema: « Internasjona lisering» Foredragsholder: Ove Lange fra Norsk Data , Sveits De som var med på NU's ekskursjon til Sveits vil san nsy nligvis huske et foredraget ha n holdt da. Kl. 13. 15 Tema: «Mikromaskinens rolle i en storbrukerbedrift» Foredragsholdere: Ove Methlie og Jon Wagtskjold fra Vesta H ygea. . Kl. 14.3 0 PA USE (sta nds) Kl. 15.00 Tema: «E le ktroniske ba nktjenester for næringslivet» Foredragsholder: Ste in Albert Nielsen fra Bergen Bank Kl. 16. 15 Tema: «Person lig EDB·verktøy for planlegging og ana lyser» Foredragsholder: Nils Toftøy Andersen fra Planeco Kl. 17.3d D ATAM IDDAG Fra kl.,IO.OO kommer de~ til å bli stands i kantinen. Fø lgende bedrifter kommer til å presentere seg og sine produkter: Norsk Data , Bergen Bank og .programll)eringsbedriftene PLANECO, COMP UTAS og ØKONOMISYSTEM AlS. PAMELDINGSLISTE .vil bli hengt opp på NU -tavlen torsdag 19. Vær rask . da det er begrenset antall plasser.

BEDRIFTSPRESENTASJONER HØST·85 ril/' '

;<1 Il!' j

1 ~ ..,

STED

DA TO" BEDRIFT 24/9 25/9 I1I Ol 2/1 O 8/10 8/1 O

9/10 15/10 16/ 10 22/1 O 23/10 29/10 30/10 5/1 1

!

" j" i ;

11

Norges Eksportråd Statoil IBM orske Meieriers Salgssentral Denofa/Lilleborg Norges Kooperative Landsforening NKL Norsk Data Ardal og Sunndal Verk , Asv Norske Skogindustrier Teamco M . Peterson & Søn Nevi Data Norsk Hydro Bergen Bank

AUDC AUD AIAUD 14 AUD C AUD 14 Bare intervjuer AUDC AUD AIAUD 14 AUDC AUD 14 AUDC AUD 14 AUDC AUD AIAUD 14 AUDC

NB! - pAMELDlNG INN EN KL. 12.00 TO DAG E R FØR PRESENT ASJON - FORBEHOLD OM ENDRINGER - DU MA IKKE GA pA 2. AVDELING FO R A V Æ R E MEDPApRESENTA~ONEN

-

INTERVJUER SKJER MELLOM KL. 09.00 OG 16.00 P AFØLG ENDE DAG - HUSK KARTOTEKKORT SOM DU FINNER pA NU ROMMET - NU HAR KONTORTID HVER DAG KL. 09.00 - 10.00 - PRESENTASJONENE BEGYNNER KL. 19.00

I tidsrommet 3.1- 14. 12.86 vil Næringslivsutvalget arrangere ekskursjon til Sovjet, og i den forbinde lse vil vi hver uke under denne logoen presentere korte innlegg. Ekskursjonen vil bla. se på Sovjets sa mhandel med andre land , og dagens tekst er sakset fra en sovjetisk publikasjon som omhandler Comecon (CMEA): « PARTNERSHIP OF EQUALS - 10 years after the adoption of the Comprehensive Programme of Socialist. . Economic Integra tion». In its thirt y-odd years the , interantiorral economic organization of socialist countries - the Concil for Mutua l Economic Assistance (CMEA)has , in the words of Leonid Brezhnev, accumulated uniq ue experience of cooperat ion amo ng equals. The states that volunta ril y united in the CMEA have learned how , on national and international aspecls of co-operation. Founded i 1949 as a regio, nal organization of European socia list countries, the CMEA now embraces ten socialist countries in Europe, Asia nad Latin America which differ in their levels of

tween Afghanistan and the countries of the socia list community. The economic ties of the C MEA countries with you ng states are of a stable nature, being based , as a fule , on longterm inter-government agreements. Immune to crisis phenomena, the economy of the DMEA countries facilitates industrailization , the establishment of a stable domestie market a nd consolidation of the elements of planning and the public sector in developing countries. Co-operation with the socia list countries helps to develop the public sector, to incerease export resources and to draw developing countries into the international division of Ia:bour as equal partners. The socialist states counter the practice of dictation , inequality, exploitation and monopoly with the principles of equa lity , mutual benefit and non -interference in the internal affa irs of the developing countries. Un like the transnationals, the production associatonsand individ ual er\te'q)~ises in the CMEA ~o­ untries establisr equal relati ons with independen't partners i the de veloping states, support the public sector and do not take the profits out of these states.

Hvordan få fart på Bergen?

ØKONOMisK FORUM "

ARET I BILDER! Kjøp den - nyt den! Kr. 15,·

pAMELDlN GSLISTE R til arrangementet henges opp på NU tavla (ved kantina) mandag 23.9 kl. 12.00, og taes ned igjen onsdag 25.9 kl. 12.00. Foreløpig er det avsatt 75 studentplasser, men dette vil avhen· ge av deltagelsen fra næringslivet. Se forøvrig omkring på skolen.

Bedriftspresentasjon -

Norges Eksportråd

Det vil bli holdt presentasjon av Norges Eksportråd tirs. den 24.09.85 kl. 19.00 i aud. C. De t vil først bli holdt en orientering om Eksportrådet og spesielt stipendiatstillingene. Etter orienteringen blir det bevertning i Klubben. Eksportrådet utlyser denne gangen (fra jan .) stillinge r i: New Yo rk , Milano, Los Angeles (sikre), Stockholm, Stuttgart, København , DUsseldorf (mulige) .

Bedriftspresentasjon

STATOIL

NB! De som ønsker intervju må levere inn en foreløpig søknad . Denne leveres på NU -rommet (kontortid 9-10) innen den 24.09.85. Disposisjon til søknaden finner du på NU -tavlen eller på NU -rommet.

Det blir presentasjon av Statoil onsdag 25/9 kl. 19.00 i AUD. A Intervju vil bli foretatt torsdag 26/9 Påmeldingslister og stillingsbeskrivelser finn du på NU ·tavla . HUSK pAMELDlNGSFRI~T MANDAG KL. 10.00

economic development and the size of their population and territory . Bulgaria, C uba , Czechoslovakia, The German Democratic Republic, . Hungary, Mongolia, Poland , Roman ia , the Soviet Union and Viet-Nam are members of an international associati on of a new type in which the more developed countries are interested in bringing the less developed o nes up to their own level. Of great importa nce in the struggle for strengthening the sovereign ty and independen< ce of the developing countries , and for their econom ic libera-' tion form imperialisi'n is theil' co-operation w ith the CMEA countries. Ties with countr ies of the socia list com munity accord wi th the stri ving of the · yo ung Asian , African and La · tin Arrierican countries to strengthen their national eco~ nomies and help to consolida te the socialist tendencies. The April R ~,-;o lu tJo,n ~ in.. , Afghanistan operted up good · prospects for the establis)1; ment of qualitatively new re; lations with the countries of - the socialist community. Afghanistan, a country with extensive potentialities and still

undiscovered raw material resources, needs assistance from the socia list states and for the DMEA. Participation in multilateral co-operation would make it possible to establish a solid basis for extend ing fra ternal relations be-

SEMFSTERRAProRT 1984185 Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs , Søren Kierkegaard

Intervjuene vil bli foretatt i en senere uke. Påmeldingsfrist til presentasjonen: 20.09 kl. 12.00

I


~r-~::~~"'~-~--~-~~~~::~~-~~"";- '--------'-'~ . --~----~~-~'~"-;'-~-~-~-.---~ - .~~~~....------..~..--~----~~----'~ '. ~'~"----~--'~---'~'~----~----~

; L~~W~nB~UL= : ~L~E~~~~ " 1 ~____________~IN~ - F~ - b~ - ~~__________~~____~1~5~ Norske mænd Hvordan er egentlig dennorske mann. Løsningen serveres i klubben fredagkveid. Denne kabareen er en latterbombe av de store. Så i disse høsttider er muligheten til å trekke på smilebåndet absolutt til stede. Her følger bare noen ord fra den norske presse som absolutt bør tale for ~eg . «Den anbefales på det sterkeste» (0stlandsposten) . «Ingen dødpunkter» (VG) «I nearly died» (Sunday Times). «Woavcsdwe Ytersfadw Reydfbvhyygftdt Popøloiukjmnyt» .(Pra vda). Ellers vil Chieng Kai Sjakk takke for en hyggelig vestlandstur. Vi hadde det i alle fall gøy.

Rebusløp til helga! Til helgen arrangeres det tradisjonsrike rebusløp på NHH. Da skal stud . NHHs kreativitet og oppfinnsomhet testes . Rebuser skal løses, ting fremskaffes og ikke minst show lages. Dette bør absolutt bli et av de store høydepunkt denne høst, så slå dere sammen, dann lag og vær godt forberedt til lørdag. Kanskje sees vi på Brann stadion, Torgalmenningen eller på scenen i Grieghallen og synger «La det swinge». Starten går kl. 1500 lørdag.

** Cafe Copp Cafe Copp er åpen hver dag ifra klokken 1700. Vi tilbyr ferske vafler, ferske avi ser, (Dagbladet, BT, Aftenposten) video hver tirsdag og annenhver torsdag klokken 20.00. Oppslag om hvilken video som sendes vil bli hengt opp på KKU s 'o'p'pslagstavle og på Merino. Stikk innom!!!!

Programmet for høstsemesteret -85 for Petroleumsgruppen UKE 38 Petro ABC. Dette er et endagsseminar der oljeindustrien pre senterer seg for gamle, men spesielt nye medlemmer. Vi vil prø ve å gjøre seminaret til et «innføringskurs» i norsk oljeindustr og norsk oljepolitikk . . UKE 39 Medlemsmøte. Under temadelen vil vi få en presentasjon av df mye omtalte oljeselskapene Norsk Polaravigasjon og Norsk Vikingolje. UKE40 Mongstad ekskursjon. V år årevisse tur til rafineriet. UKE41 CMI. UKE43 Ekskursjon oppover langs de potensielle basebyene på Vestlan det , - Ålesund, Kr.sund og Trondheim. UKE46 Generalforsamling der vi vil få besøk a v ELF , som fak tisk er det oljeselkapet som pr. idag tjener best på norsk sokkel. Vi har dessuten en del andre alternative møter, men dessver· re strekker ikke semesteret til. NUTEC, CONOCO, BMV og CCB er andre bedrfiter vi har hatt høyt på ønskelista . Til høsten vil dessuten PG komme ut med en egen folder der vi presenterer gruppen og dens aktiviteter. Vi ser et klart behov for å kunne presentere oss som interessegruppe ute, og tror at denne folderen kan være døråpner for oss i mange sammen· henger. Styret ønsker sine medlemmer et godt høstsemester. Bjørn Mold.skred

Studentene og akademikernes ·internasjonale hjelpefond SAIH så dagens lys i en periode med en gryende bevisstgjøring om internasjonale spørsmål blant norske studenter og universitetsfolk. Interessen for utviklingsland og utviklingsproblemer hang nok også noe sammen med debatten omkring norsk u-hjelp som startet rundt 1960 og som resulterte i opprettelsen av Direktoratet for Utviklingshjelp i 1962. SAIH sprang ut av miljøet rundt Norsk Studentsamband, men var også sterkt støttet av Studenttinget og Studensamskipnaden i Oslo. I norsk sammenheng er SAIH unik , det er den hittil eneste organisasjonen som samler både de ansatte og studentene ved høyere læresteder. Vi finner imidlertid tilsvarende organisasjoner i andre europeiske land. Både Unviersity Assistance Fund i Ned· erland og World University Service (WUS) i Storbritannia har nøyaktig samme struktur som SAIH. SAIH har hele tida kombinert arbeidet med informasjon til studenter og akademikere med aktiv bistand til konkrete prosjekter i u-land . Allerede fra starten av la SAIH vekt på å være et alternativ til offisiell norsk bistandspolitikk og bruke sine begrensede midler på felter der den norske uhjelpen ennå :ikke hadde nådd fram . Kravene til prosjektene var at ·de skuJle fremme utviklingog frigjøring og at det var til utbyttede og undertrykte folke grupper bidragene skulle rettes. Hjelp til selvhjelp-filosofien gjorde at SAIH i flere år var en viktig bidragsyter til brigadebevegelsen

Nok en gang skal Fagutvalget fremstå som en oase av seriøsitet i Bulles spalter, denne gang med listen over høsten studentpaneler. Men først noen ord om det som skjedde på forrige møte i Fagutvalget: Mesteparten av tiden ble brukt til å legge en slagplan for høstens arbeide. Blant annet la vi siste hånd på fordelingen av høstens oppgaver i FU'. En gruppe skal arbeide med å få i stand et kurs i kreativitetstrentng/forhandlingsteknikk. FU har to representanter i et utvalg som skal vurdere hele studieplanen til første avdeling. Vi regner med at dette vil bli en av de viktigste sakene dette året. Dessuten har vi tatt «sjølkritikk» på at vi i FU i fjor var lite flink til å informere om det vi drev på med . Derfor har vi satt ned en egen «internprofileringsgruppe». Fint skal det være!! Vi satser på å være representert i Bulles spalter hver uke fremover med små «drypp» fra Fagutvalgets arbeide. Interjeksjonen i overskriften referer seg til Førstekullistenes enorme interesse for studentpanelene. Da undertegnede skulle starte studentpanel i Bed.anal I. for el' 'par' uker siden, var det straks 4-5 stykker som reiste seg opp i aud.A og ropte ut navnene sine. Stå på!! Vi mangler ennå et par studen paneier, men de kommer med i neste Bulle. Ved Bulles dødslinje

i frontlinjestate.n Botswana, selvstendige enheter som både driver produksjon , salg av egne varer samt opplæring og utdanning av faglig personell. Communty Devellopment ble det også lagt vekt på:. Men det er nok utdanningsprosjektene som har utgjort størstedelen av SAIHs bistandsprogrammer. Dette ut ifra en vurdering av utdanning som virkemiddel i kampen for utvikling og frigjøring. Stikkord her er bevisstgjøring, alfabetisering, fagutdan ning, jordbruksopplæring, voksenopplæring. A v tidligere prosjekter kan nevnes Swaneng Hill School i Botswana og Pius XII College i Lesotho. Etter hvert har utdanningsstøtten og prosjektmidlene alt vesentlig gått til flyktninger fra det sørlige Afrika, for det meste knyttet til den enkelte frigjøringsbevegelsene. For SAIH hørte til de første instanser i Norge som aktivt og konkret bisto frigjøringsbevegelsene. De viktigste finansieringskildene til prosjektarbeidet, om ikke de største, er SAIH-tierne og lønnstrekk fra akademikerne. SAIH får nemlig støtte fra NORAD som avhenger av beløpet organisasjonen selv reiser. I fjor fikk vi dessuten en del av de innsamlede midlene (25%) fra Nordisk Operasjon Dagsverk. I år vil vi få 5 mill. fra TV-aksjonen : «Ungdomskampanjen 85». ,

Dagens viktigste prosjekter Zimfep: Zimbabwe Zimbabwe Foundation for Education with Production driver 9 skoler på grunn- og videregående nivå. De ønsker å gi både

.Hurra!!! (deadline) var følgende paneler klare: Mikro: Runar Henriksen (FU) Morten Ameln Susan Eckey Harald Kvande Lise Lindbæk Innf.øk.: Kari Hirth (FU) Andreas Antonsen Annelise Bergheim Erik Rosen Unni Pehrson Rettslære: Kari Hirth (FU) Gunnar Gulliksen Jonas Jærstad Ove Flataker Bjørn Zachri.sson Øk. hist.: Hilde Sølsnæs (FU) Atle Sigmundstad Helge Lund Tore Olaf Rimmereid Org. & Pers.: Hilde S01snæs (FU) Anne Myrrnei Astrid Holtan Karl Johan Molnes

praktisk og teoretisk opplæring og sørger for at enkelte sektorer ved skolene blir sevlfinansierende. (Landbruk etc.) SAIH har støttet noen av disse skolene med relativt små beløp siden 1980. Engasjementet økes betraktelig da innsamlingsaksjonene er øremerket til tre av disse skolene. I Zimbabwe har vi også et helseprosjekt. To leger arbeider på sykehuset i Mutoko. Disse lønnes av myndighetene i landet, men SAIH dekker sosiale utgifter og tilskudd til drift og investeringer. Nicaragua - To leger og en sykepleier arbeider på helsesen ter i Puerto Cabezas, Zelaya Norte, og heIseposter i landsbyene rundt. Helseministeriet i regionen bruker noen av midlene til bygging og utstyring av sykehus og hjelpepleierskole. Disse prosjektene finansieres 80 % av NORAD og 20% av SAIH. Fryktningeprosjekter I en leir i Zambia og i regi av SWAPO, har vi et kvinne- og barneprosjekt. I alle leirene fin nes lese- og opplæringsprogram. Vi støtter også et barnehageprosjekt for flyktninger drevet av ANC. Prosjektene finansieres henholdsvis 100% av Utenriksdepartementet og NORAD. SAIH har i tillegg et viktig samarbeid med World University Service (WUS). SAIH sørger for finansiering gjennom UD, mens WUS står for gjennomføringen av prosjektene. SAIH v/Eli Lund

Tysk: Audhild N . Enger (FU) Kjell B. Turøy Dag Asgeir Skogseide Linda Tveter

Bed. anal I: Martin Skancke (FU) Bjørn Zachrisson Kim Bjørnstad Kari Blindheim Ketil Grasto Marked: Birgitte Holter (FU) Bente Skeide Jon A. 0yasæter Ove Flataker Øk. geografi: Ingvild Bergskaug Merete Hatlestad Gunnar Torsnes Anne Britt Frøyen

Matte metode: Liv-Wigdis Larssen Marie Kristine Marthisen Harald Noodt Finn Ove Arnestad Dette var alt for denne gang. Husk at spørsmål, ris, ros osv. mottas med dyp takknemmelighet. Og dere kan glede dere til flere studentpanellister nest gang; Følg med , følg med. FU/Martin


I

IlBU1J.E1II1

Helsetilbudet for studenter i Bergen

gjorde at han ikke turde å vi se Scott frem fo r studentene. Og det forstår vi egentlig ganske godt.

Dagens he lsetil bud fo r oss studenter her i Bergen e r g un st ig. Vi ka n gå til legen for va nlig ko nsultasjo n uten å be lta le noe i de t hele tatt. Fo r kjøp av briller, beha ndling hos fys io terape ut , ki rop ra ktor e. l. må vi idag beta le en egena nde l på SO ,' , fo r be· ha nd linge r som e r a bsolutt nødvendig ut fra legevurdering. Det res te rende dekker He lsefonde t i Sa mski pnaden (hvo r ma nge Stud .NHH visste det?). Denne o rdning er i fe rd mest å e ndres. På lege visitte ne ska l de t på heftes en egena ndel på kroner 100,' pr. å r, og egena nde· le n fo r de a ndre tjenestene ska l ø kes til 200 ,- pr. år. U to ver de tte ska l he lsefo ndet fremdeles dekke utgiftene. Re nt pra ktisk ska l dette ordnes ved a t ma n ta r vare på kvitteringne ma n få r i lø pet av å ret. l slutten a v året ska l ma n gå o pp på et konto r på Stu· de ntse nte ret , fremv ise kvitte ringe r og så få de pengehe ma n ha r til gode . De nne o rdningen er fo res lå tt fo r å lette ar beide t for sa mskipnaden , de t er ikke legene som ha r klaget e lle r a ndre sli· ke ting so m e r fo ra nledning til fo rslaget. (H va med s tud e n~ · ve l fe rd ? )

Denne saken ska l opp Studenttingmø te tirsdag 24/9. Er de t noen som ha r me ninger eller spø rsmå l i denne sa mmenheng er jeg eller de a ndre st udenttingsmedlemme ne svæ rt interesse rt i a hø re de re. Med hilsen Thomas Hojem

To rsdag 19/9: Blomkå lsuppe ....... . . . . . .. . . . . . . . .. . . ... . .. .. 6,SO Benløse fugler og risbla nding . ..... . . . .. . . . .. .. . ... 27 " Pa ne rt steketorsk . . ....... . . . . . . . . . . . .. '. . .. . 28,' Desse rt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..... S, SO Fredag 20/9: Biff med lø k . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. '. .. 33" Biff med løk . med minera lva n n 36 " Bi ff med lø k, med pils . .. .. ... . .... ... .. . . ... . . .. . 40,' Ma:1dag 23/9: G rø nnsa ksu ppe .. . .... . ... . .... . . .. . . . . .... . .. . 6, SO Kyliinggr illpø lse med grø nnsa ker . .. . .. . . . . .... .. . 2S. S0 Torsk med d ill .... . . . ... ... . .. ... 26,' Riskrem . ... . . . .. . . . . . . .. .. . ... 6.S 0 Tirsdag 24/9: .. . ... . . ... 6. S0 As pa rges~ u ppe 3 1,SO Ha mburge rr ygg .. . .... . . . . . . . 2S,SO G rilletter med remulade ...... . S,SO Sjoko lade pudding . . . . . . . .. . . .. ...... . . . . On sdag 25/9: 6,S O Fiseks u ppe .. . . 24,S O Kj ø tt kake r med stuing ... . . . 27 ,' Lettsa ltet to rsk ... . ... . .. . . Pudd in g desse rt ... . . . . . . . . . . .. . . .. . ..... . . .. . .. S,SO

6. plass: ccLøfter'u» ved to av dem: Harald Engebretsen og Kenneth Hamre

1.-4. plass: Stein Slyngstad, Bjørn Hansen, Cato Ender og Øystein Selen

Vår mannekor Svæveru har hatt generalforsamling på Kramboden . De syngende gutter syntes det ville være for ille å avsynge sine kantater der oppe uten de vante pianørklunk. Derfor ble høstens mest strevsomme prosjekt satt i sving av Kenneth og Harald . Sammen med et par (staute, antar vi) karer til , la de til skogs med det gamle hvite pianoet SO[T1 har fristet en trist tilværelse de siste åra. Rapportene forteller at gutta tilbrakte 4'12 time i skog og myr og svært ulendt terreng før pianoet nådde Kramboden . Vel spilt... ..

7. plass: Birthe Mørreaunet

Dette er 4 oppfinnsomme og aktive karer som arrangerte fest i leiligheten til Bjørn sist helg. 18 personer var innbudt, og kveldens hovedbegivenhet var en 6-retters middag . Til slike anledninger er smoking en selvfølge , noe da også samtlige respekterte . Men en interessant og ny vri var å legge vorspielet til den velkjente restauranten UGLA. Den stakkars drosjesjåføren trodde knapt sine egne ører da bilen ble fullstappet med smokingbekledde NHH-studenter som forlangte å bli kjørt til UGLA. Men drosjesjåføren kjørte , og de hadde heller ikke noen problemer med å komme inn, selv om dørvaktene må ha følt seg litt forvirret. Hvordan det ellers gikk der inne aner ikke vi , men UGLA kan aldri bli den samme etter dette. BULLE gratulerer disse festarrangørene med kreativ nytenkning.

Tja , sannelig om vi vet . Dama (kjent frontfigur i jentebandet «Birthie and the Dirties») er egentlig dobbelkvalifisert til kjendistoppen denne uken. Men vi dropper historien om passet og pengene som forsvant på vei til Gardemoen og 14 dager i syden og flyet som gikk og de sureste 14 dager på Lillehammer istedet... Nei , plassen denne uken får hun for følgende lille søte historie: Det er sent på natt, NHH . Festlig lag og mye moro. En av lukene til «katakombene» er apen , og kreative mennesker står og lurer på hvem de skal lure . Birthe kommer forbi, og får høre at kjæresten Jomar som hun leter etter, har ramlet ned . (Jomar, kjent som UKE-sjef 84) . Birthe går ikke på historien med en gang, den er for tjukk. Luringene sier «OK, men vi må gå». Tvilen melder seg . «Jomar, det e mæ , Birthe!» roper hun ned. Selvfølgelig intet svar. Når fortvilelsen bare blir stor nok, kan man ta ; bruk alt: «NUSSE, NUSSE, høre du mæ???»

5. plass Professor Torger Reve

8. plass: Jan Mathisen 2. kull

Torger Reve på Organisasjonsfag er en populær lærer blant studentene. Men han må også være en populær kar blant sine kolleger, Situasjonen er nemlig den at professor Scott fra Stanford University var på besøk på NHH for ikke lenge sidne. Nå lurer sikkert mange på hvem det er , men' de som har tatt Org/Pers på 1. avdeling vil nok huske en en viss såkalt innføringsbok i organisasjon skrevet av den overnevnte professor. Etter å ha lest den 10 ganger har man fortsatt ingen formening om hva . den handler om . Den abstrakte forvirringen Scott presenterer har nok lagt grunnlaget for mange frustrerte og aggressive kommentarer fra studentenes side . Dette hadde nok Reve i baktankene da han på siste forelesning bekjent-

Forrige lørdag var Jan på studentn attkro på skolen . For å sl ippe å gå den lange veien hjem , hadde han avtalt at han skulle overnatte hos en kamerat som har leilighet nede ved Merino. Da Jan skulle gå, valgte han (uvisst av hvilken grunn) å gå på nordsiden av skolen , bak kantinen . Det skulle vise seg å være en farlig vei han hadde valgt. Bak skolen finnes det nemlig en åpen luftesjakt, hvor Jan snublet og kuttet opp kneet. Utpå søndag formiddag fant Jan ut at det kansje ikke hadde vært så dumt å få sydd noen sting . Dermed bar det avgårde , noen timer forsinket , til Legevakten . Fasiten ble altså en stund med haltende gange og bedre kjennskap til det rike nærmiljøet rundt NHH.

Kjempesjanse!! Sentra lko mitesekretæ r i U nga rns ko mmunistpa rti , Ma tvas Szil ros ko mmer til NHH o nsdag 2S.9.8S. N æ rmere tid og sted fo r mø te t vil bli kunngjo rt ved o pp· slag. Mø tet vil væ re å pent fo r alle interesserte.

Bruk hodet bedre!!! Gå ikke glipp av uke ns innslag i forelesningsserie n om st udie· a rbeid! Eldre studen ter avslø rer lure ko llo kvietricks i sa ma r· beid med tre av H øysko lens læ rere. Fredag 20. september kl 12. IS i Aud A Et must for suksess!!!

Fotballspillere søkes! Fo tba llag, n yo pprykket til skolens 2. di v. (ene og a le ne pga . an · sienn itet og rike trad isjo ner), trenger friskt blod . Dersom du ha r sett m inst en tippeka mp på TV, så e r d u kva lifisert. Mø t o pp på vå r fø rste ka mp fredag 20/9 k1 9. IS, ifø rt noe hvitt , eller ko nta kt Petter Erevik Ill.

- prostituerer ikke uken seg - leverer Klubbutvalget stoffet sitt en time før deadline! - er det umulig for menn å forstå Kvinnen - blir vi tatt bakfra - hviler vi oss før. neste krangel - ergrer Siv seg over dritingse medstudenter som ødelegger hennes lørdagskveld med surmaget kritikk av Bulle (isteden for å kritisere i saklige innlegg .... ) - takker vi for all den ros vi (tross alt) har fått

Bulle kommer nok ut neste uke også, selv om det brenner et lite blått lys for vår kjære skoleavis. I skrivende stund mangler vi fremdeles hovedsponsor til avisen. Spenningen stiger en smule etterhvert, og styret vet vi klør seg i hodet... Men som de er optimister vi er minner vi bare om våre frister: Manusstopp for alle interessegrupper, utvalg etc. med info-stoff og faste spalter: Mandag kl. 12.00 Alle andre: Tirsdag kl. 12.00


K7 Bulletin nr 03 - høsten 1985