K7 Bulletin nr 02 - høsten 1990

/-

- --

- - -- - - - - - - - - -

-

BUttlrl~ NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING

INNHOLD BULLELEDER o VI GAR STRATEGIUTVALGET NÆ.RMERE I SØMMENE.

KRONIKK AV GERDA MOTER ERICHSEN. STYRELEDER BEDRE KANTINESERVICE. LESERBREV , MØT SYMPOSIEKOMITEEN FØRTSEKULLSUKEN FJERNPOSTEN PLATEKNUSER"N

MER STRATEGIUTVALG INFOSIDER PORTRETTINTERVJU AV HULESJEFEN. o HULEN PA OFFENSIVEN NU-INFO DIKTSIDE Torsdag 6. september

3

SIDE SIDE

4 4

SIDE

5 6 6 7

SIDE

8

SIDE SIDE SIDE

MIDTSIDENE SIDE SIDE

SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE

12 12

13 14 16 17 18 19

K7 BUllETIN

B~tt~fIN Ja,så er skolen igang igjen. KKU har gjennomført en meget kurant førs t ek ull s uke ,h østregn et penetrerer oss,og strategiutvalget for NHHS legger frem sine store vyer for foreningens fremtid. «Kloke» menn og kvinner trekker opp de store linjene for 90-årene ved hjep av banale selvfølgeligheter, flotte ord uten innhold,et snes klisjeer,samt en god porsjon inkompetanse. Endel av dette er omtalt et annet sted i Bulle,resten kommer vi tilbake til i senere nummer.(Hvis vi gidder).

Strategiblekka skal diskuteres på

pampetur på Kramboden stående i fonds? Er det noe imorgen,før den senere i høst overordnet mål at NHHS skal være publiseres med påskriften rikere når vi slutter her enn når vi «Strategidokumentfor NHHS». Noe begynte? Det er ihvertfall en å se frem til? Vi tror ikke det. Hvis sannhet. En dag må såvel styret denne trykksaken er ment å være som foreningen innse hvor banalt en debattskapende sak,så hjertelig dette egentlig er,slik at de velkommen den som gidder,vi har studentene som bidrar til å skaffe midler til foreningen,i større grad ingenting imot det.

Hvis dette erment åvære en mal for får glede av de samme midlene. styrets fremtidige drift er vi imidlertid dypt bekymret for Vi gleder oss til regnskapene legges NHHS's fremtid. frem senere i høst.Vi gleder oss til Et sentralt,ogmegetviktig,spørsmål de lange foreningsmøtene,og vi stilles dogi «dokumentet»: Hvor mye gleder oss til en fimbul-høst på penger skal egentlig foreningen ha Hatleberg.Gled dere med oss ...

I

s 'tt Den generelle økonomi-delen fra strategi-utvalget er fattet i korthet og det stilles stort sett riktige og viktige spørsmål.

-Hvor mye bør til enhver tid befinne seg på fonds i NHHS? Vi mener at det bør legges til grunn en minimums-betraktning for NHHS' fonds, dvs at foreningen til enhver tid har nok til disposisjon til å dekke det som måtte komme av vedlikehold, nyinvesteringer og ulykker vi ikke er forsikret mot. Alt annet overskudd bør brukes til å generere studentvelferd nå og i fremtiden. Dette er så selvsagt at det ofte glemmes, spesielt av studenter som har fått profittmaksimering inn med morsmelken.Et spørsmål av strategisk

Torsdag 6. september

OnOml••i. vi plasser pengene til, så har de funnet opp en pengemaskin som gjør at vi kan slutte med strategisk-økonomisk tenkning i foreningen.

- Hvordan unngå «overraskende» investeringsforslag fra enkelte underutvalg?

Grunnene til at enkelte forslag kommer overraskende, er dels at underutvalgene ikke er synske (ikke perfekt fremsyn) , videre at den «demokratiske prossess» her på bruket er veldig lukket . De impliserte underutvalg mener vel at det lønner seg å bruke overraskelsestaktikk overfor foreningsmøtet for å oppnå det ønskede resultat. Det går neppe an åfinne på noe mer demokratisk enn et allmektig foreningsmøte (to ved store investeringer).

Salige Arrow ville kanskje foreslått Peter som diktator, det har tross alt ikke

karakter som ikke er nevnt spesifikt, er hvordan foreningens overskudd bør brukes (det som ikke går til fonds). Skal overskuddet risle utover alle studentene, eller bør de som har skapt det, nyte godt av det i form av frynsegoder? Bør f.eks klubben drives som underskuddsforetagende slik at hjemmesitterne ikke nyter godt av overskuddet? Her ligger mange og sterke motsetninger som er utsatt til tillitsmannsseminaret 7.- 8 september, noe vi i avisa synes er trist og leit.

- Bør NHHS kunne ta opp lån for å gj ennomføre eksepsjonelt store investeringer / prosjekter?

Et naturlig motspørsmål er om dette er aktuelt.når vi har penger som grass. Hvis «strategene» derimot har tenkt seg at det kan lånes til lavere rente enn den renten

4

strategiutvalget gjort.

Fungerer økonomistyring / regnskapssystemer tilfredsstillende?

Nei, det er generelt dårlig likviditet fordi det meste av våre midler er plassert langsiktig. Alle underutvalg har vel en eller annen gang hørt fra økonomiansvarlig at det ikke «finnes» penger til disposi~on til helt nødvendige oppgaver. Det er selvsagt også en kostnad ved å være likvid, så hvis noen sitter å ruger på en marginalbetraktning om optimal likviditet, så spytt ut!!

K7BUUETIN

Apropos: Tren er økonomer kultur? nødvendig for å mestre lederrollen.

ansvar en leder i vår tid har. Ifølge professoren Nemo klarer studentene ikke på egenhånd å finne frem til relevante kunnskaper på det området som betegnes som kultur. Han vil gi dem strukturert kunnskap og ikke overlate informasjonen til studentens tilfeldige interesser.

Hvorfor skal en økonom belaste sin hjerne med tysk skjønnlitteratur, fransk kulturkunnskap eller spansk historie? Er dette nødvendig?

Gerda Moter Erichsen, amanuensis, tysk n økonom som kun behersker de tradisjonelle økonomiske disipliner er verken mer eller mindre enn en sosial analfabet». Sterk tobakk for norske økonomer? Denne setningen stammer fra Philippe Nemo,professor ved den berømte franske handelshøyskolen ESCP (Ecole Superieure de Commeree de Paris).

Professoren forklarervidere at kultur kan defineres som handlingskunnskap og at en generell samfunnsforståelse i dag er

Philippe Nemo mener så ubetinget ja.

Folk som utdannes som ledere - d.v.s. bedriftsledere - skal kunne forstå bedriftens forhold til sine omgivelser. Her tenkes det ikke bare på den økonomiske siden, men også de politiske, institusjonelle og sosiale omgivelserkort sagt; lederen må ha en omfattende kjennskap til det samfunnet han/hun lever i. Dette gjelder imidlertid ikke bare sitt eget samfunn. Det er minst like viktig å kjenne til kultur og bakgrunn til forretningspartnere. Når en kontrakt skal avsluttes er det av stor viktighet åvite om den andres kulturelle bakgrunn for å kunne forstå forretningspartnerens reaksjonsmønster utslagsgivende for hans eller hennes avJtiørelser.

Også i Tyskland har kulturfagene fått innpass på handelshøyskolene. Ved Handelshøyskolen i Mannheim har man f.eks. i fjor startet med en bedriftsøkonomisk studieretning, der et lands språk, realia, litteratur og historie utgjør 30% av studietiden.

I Norge er man også blitt klar over hvor viktig kulturfagene er. Vår egen rektor, Leif B.Methlie, sa bl.a. i sin tale ved immatrikuleringen 1990: «Utviklingen mot et flerkulturelt og stadig mer differensiert samfunn, og et økende kul turog livsstilsmangfold, stiller nye krav til undervisningsopplegg, også innen tradisjonelle disi~liner som økonomi og, administrasjon. Nye kunnskapsområder må imidlertid avpasses med et økende omfang av kunnskap i de tradisjonelle økonomifagene. Høyskolen har imidlertid besluttet å se nærmere på studieplanen

ESCP og mange andre handelshøyskoler i Frankrike vil gi sine kandidater nok « ballast» -ikke bare iform av faglig pensum - til å bære det mennesklige og sosiale

for siviløkonomstudiet ilys av utviklingen som har skjedd i de senere år».

At «kultur» skal være relevant pensum på en handelhøyskole kan lett virke som en rød klut på en del økonomer -ikke bare i Norge. Kulturbegrepet har for dem noe diffust og ullent over seg, kanskje fordi det ikke kan beregnes med tall eller spikres fast med formler. Som en liten hjelp skal det her gis en kort og meget lett forstålig definisjon av begrepet «kultUr» fremsatt for over 200 år siden av den store tyske åndshøvdingen, Johann Wolfgang von Goethe: «Man sollte ... alle Tagewenigstens ein kleines Lied bOren, ein gutes Gedicht lesen, ein treffiiches Gemalde sehen und, wenn es moglich zu machen wiire, einige verniiftige Worte spreehen.» (Wilhem Meisters Lehrjahre, 2, 295). For dem som ikke er det tyske språket mekt.ig følger oversettelsen: «Man skulle ... minst hver dag høre en liten sang, lese et godt dikt, se på et vakkert bilde og hvis det lar seg gjøre si noen fornuftilie ord».

BULLE SØKER ANNONSEANSVARUG Vedkommende vil få ansvar for avisens annonsesalg.

Ajourførte og oversiktlige annonsearkiv gjør arbeidsmengden helt overkommelig. Er du interessert?Stikk innom Bullerommet for en prat,ellerlegg en lapp i posth~la.

RED.

For ytterlige informasjon kontakt Per Flaata ill-kull Skriftlig søknad med relevant praksis innen fredag 14.9

Torsdag 6. september

5

K78UUET'N

-

-------------

Jf:

som hard ~aluta.Og da' oppstår en ny børs,ikke svartebørs,men en gi og ta børs der enkelte sitter som dommere enten de vil eller ikke.

Mange innbyggere hos vår store bror i vest mener at de skal angripe for åbeholde sin posisjon som verdenspoliti.

Mange mødre og fedre er uenig.

Politikerne mener at gisler tross alt har valgt å jobbe hos «Satan» mot et risikotillegg som de i denne situasjonen betaler tilbake.

Gislenes familie er uenig.

Prisen varierer i aller høyeste grad utifra hvem som vurderer. Er noen kompetent

Det kommer an på situasjonen sier noen.

Det kommer an på posisjonen sier noen.

Det kommer an på alderen sier noen.

Men, kan menneskelivs verdi egentlig måles?

Enkelte svarer helt klart ja på det spørsmålet. Selv innflytelsesrike mennesker,ja nettopp de,svarer overbevisende ja på det spørsmålet,og da begynner det å bli skremmende.

Vi lærer at historie er en dynamisk prosess skapt av og med mennesker,og kanskje i disse dager kan vi alle enes om den definisjonen.

Noen mennesker har på grunn aven arabisk stats aggressive handlinger kommet i en ytterst vanskelig situasjon.Plutselig er (daglig-) livet forandret til åvære et spill med livet som innsats,og hvor livet selv kynisk brukes

,

BULLE RANET!

t

De sørglige rester av Bulles løssalgskasse etter helgas brekk. Bulle utlover gebyrfri lønnskonto i Sparebanken Vest for opplysninger som fører til at gjerningsmennene blir pågrepet.

Erik &Co, tilbyr nå middag til seks på kvelden.

Gode greier mener Bulle.

Servicen i Merino-kantinen er nå blitt klart bedre for oss studenter. De endeløse køene klokka 4er en saga blott for nå er kantinen oppe til klokka 18.00 hver dag untatt fredag. På fredagene stenger den 16.45. med slutt på middagen et kvarter før. Oppe på skolen har man innført en selvbetjeningskantine hvor man kan komponere sin egen lunsj, etter egen smak og lommebok. Da antallet studenter oppe er redusert har man bestemt seg for åbare tilby en middagsrett i gamlekantina. Da det på ettetrmiddagen bare er to igjen på skolen er det viktig at man RYDDER E'ITER SEG NÅR MAN GÅR. Detter gjelder i høeste grad også på Merino. Da blir det liksom så mye koslige re for de som kommer etter.

K78UUETIN

6

Torsdag 6. september

DRAMATISKE HISTORIER FRA DRAGEN eller DEMOKRATIET SOM FORSVANT Jusstudenter er på mange måter ikke så ulike oss; de er pragmatiske og virkelighetsnære, og velger kanskje sin studieretning med like liten geniuin interesse for faget som mange økonomistudenter gjør. For min egen del innrømmer jeg det gjerne; jeg valgte ikke å bli NHH student fordi jeg syntes regnskap hørtes så festlig ut. Nuvel.

Jusstudenter. Det er jo endel av dem i Bergen, et tall jeg har hørt er 2500. Det festlige eller kan~kje ikke fullt så festlige er at de ikke-priveligerte (eller husdyrene, for å trekkke en parallell til George Orwell"sAnimal Farm, som vi senere skal komme tilbake til) har ca. 500 lesesalsplasser til disposisjon. Under særdeles sosiale omstendigheter (dvs. fest) herforleden spurte jeg om vi kanskje ikke skulle dra på Fløyen & drikke hvitvin eller noe annet lurt i anledning det fine været (det var spådd 21 C! iBergen!!) Men neida, de måtte alle sammen være på lesesalen før ni, for å fylle opp 33-timer i uken-kvoten sin... Stort spørsmålstegn.

Så kommer historien: På dragen sitter studentene og passer på hverandre, man logger timer. Dersom en stakkars student ikke er 33 timer pr uke på sin hårdt tilkjempede lesesalsplass kan enhver annen legge beslagpå dennes plass, under henvisning til uteblivelse. (hvem av oss

sitter 33 timer i uken på lesesalen???)

Systemet fungere slik at studentene sitter og noterer på sine små notatblokker når kollegene kommer & går, for å avvente muligheten til å slå til...

På dette tidspunkt dreiet samtalen inn på studentdemokratiet og the establishment (dvs. 3. og 4 års studenter, eller 3. og 4. avdeling, for å holde oss i terminologien).

Allmøter var forumet for å utøve demokrati, men ... det ble antydet at dette demokratiet hadde visse konstitu~onelle svakheter. Blant annet var det en grei forodning som sa at ethvert punkt til dagsordenen måtte være innmeldt en måned før møtet. Nu var det slik at første allmøte fant sted en uke efterat de nye studentene på 1. avd hadde innfunnet seg, det vil si at de har ingen mulighet til å melde inn forslag som gikk the establishment imot, eller for den saks skyld å kuppe at allmøte. Men hvem profiterte så på dette? Jo selvsagt, de som var i besiddeise av fast lesesalsplass, noe man gjerne har på 3. og 4. avdeling. Man gjorde seg her noen refleksjoner rundt et slikt allmøte, blant annet det oppsiktsvekkende (eller kanskje ikke full t så ...) faktum at ordstyrerne kjente navnet på alle som tegnet seg til innlegg (hørt den før?) og enhver «fersking» som måtte finne

på åtegne seg til innlegg må konstatere at endel personer, hvis navn var kjent av ordstyrerne, tydeligvis hadde prioritet på å komme til, uasnsett kronologisk rekkefølge. Når man først kom til, og eventuelt påpekte noe ubehagelig, som f.eks. antallet reserverte lesesalsplasser for eldre kull, nmåtte man forvente at de ærede ordstyrere fant det opportunt å avbryte talerlisten, for å drøfte innlegget istykker seg imellom for åpen mikrofon, før man fortsetter mer systemlojale taleres innlegg i en noe redigert rekkefølge ...

Skulle en oppfløging finne sted fra noen andre oppviglere, var det greit å innføre begrenset taletid, gjerne to minutter, men også å praktisere denne begrensningen med noe skjønn, alt eftersom i hvilken retning innlegget gikk...

I ett tilfelle arrangerte man allmøte for disse 2500 stud.jur i et auditorium med 250 plasser, lot jeg meg fortelle. Beleilig, ikke sant?

På dette tidspunkt spurte jeg de nuværende upriveligerte hva de ville gjøre med dette, om noe i det hele tatt, når den tid kom at de kontrollerte demokratiet? 'lJ a, vel, de ville jo ha slittfor plassene sine

STORPOLITIKKENS MØRKE M AKTER Tilogmed uskyldige og lite verdensvante Hatlebergbeboere som meg selv får av og til innsikt i den skumle verdtln av politiske beslutningsprosesser som regjerer vår lille hverdag... Noen har fattet en beslutning.

Om telefoner. På Hatleberg. I mangel på informa~on som tyder på det motsatte, velger jeg å følge det noe schizofrene ressonnement at det er et stor~ hemmelig komplott som ligger bak det hele: Situasjonen er den at vi på Hatleberg har et eldgammelt, manuelt sentralbord (kalt «benk» av de innvidde) som visstnok er bemannet en gang imellom, men aldri når det er telefon til meg -men det er kanskje ikke så ofte. Anyway, i teorien ringer noen inn på 95 30 10, sier navnet på beboeren, hvorpå en liten summer begynner å... akkurat ja, summe på hybelen, samt at telefonen i gangen ringer. Nu vil man skifte dette ut.

Sett fra en Hatleberghybel eksisterer det egentlig tre alternativ: l Beholde det gamle. Billigste løsning.

Torsdag 6. september

Fungerer.

2. Installere nytt, automatisk og dyrt anlegg med direkteinnvalg som styrer summeren og telefonen på gangen.

3. Telefonkiosk i hver gang. Man må kjenne nummeret til gangen, men alle vil sette pris på ringe-ut-muligheten.

Men hva skjer? De mørke makter som står bak dette skumle komplottet beslutter i sine lyssky sinn å installere et DYRT, helautomatisk system som IKKE har summer på rommet!!! Hver gang noen ringer til naboen, og det skjer nok ca. 7 ganger oftere enn at noen ringer til deg, må du ut av dusjen bare for å konstatere at telefonen IKKE var til deg allikevel. Og når du er lei av første-mann-til-telefonen-kjøret sitter du trygt & godt på rommet og hører såvidt din gode nabos stemme: «Nei, han er ikke her». Det er først senere, når du møter din fortsatt så gode nabo på kjøkkenet at du får høre at «det-var-en-pike-som-ringte-tildeg-nei-hun-sa-ikke-hva-hun-het».

De schizofrene har et poeng.

PYGMALION 7

HATET, ARSAK ELLER VIRKNING?

I et innlegg i førstekullsbulle skrev J one Frafjord et innlegg om den nylig avsluttede hat-konferansen i Oslo. Hvis du ikke leste det er det nok fordi det druknet iredaksjonelt stoff. Han påpekte at vår egen og andre faggrupper har mye å bidra med for å forstå (og avverge?) konflikter.Videre konkluderer han med at det neppe har noe for seg å studere hatet som sådann. Kjøper vi denn? Er vi bare rennessanse-mennesker, eller har vi også beholdt noe av arven etter Luther, som mente at alle mennesker er født syndige og vel derved med kimen til hat i seg? Alle Bulles lesere oppfordres herved til å mene noe om dette og alt annet og meddele oss andre det gjennom Bulle.

Altså; er du moralfilosof, religiøs, materialist eller bare liker å synse om «fjerne» ting, så sett i gang! Og husk, Bulle hater ingen så lenge de skriver på 3,5" diskett.

K7BUUETIN

Symposiekomiteen har vært i sving siden fo;rige høst. Det er seks måneder igjen til Næringslivsymposiet 1991 går av stabelen . , og de store linjers riss begynner nå å tegne seg. Bulle har tatt en liten prat med Symposiekomiteen som nå er i sving med å ansette assistenter. ulle: Det kommende strategidokuntet for NHHS ber dere . . ...:. velge mellom et skandinavisk eller et globalt symposium med Bush og Gorbatsjov. Hva har dere landet på?

gjerne å ha flest mulig av det faglige personalet med på symposiet. Vi lander vel på en mellompris mellom studenter og fullprisbetalende. Men et av ankepunktene tidligere har vel vært at både studenter og lærere har vært ganske passive under diskusjonene. Man hører på det som man finner interessant, og så går man opp på kontoret igjen. Når man er på symposiet

og vi skal se litt på de holdninger og den kultur som må ligge,til rette for inovasjon.

Er f.eks. vår sosialdemokratiske balast en fordel eller en ulempe? Her har vi lyst til å reise spørsmål om kultur, identitet og rettferdighet. Vi vil kanskje ikke være så U.SA-orientert som tidligere.

Symposiet: Ikke alle fordragsholdere vil være fra Skandinavia, men problemstillingene vil være rettet mot Skandinavia.Men det er viktig åpoengtere at flere av foredragsholderne vil være fra andre stec!ar enn Skandinavia, men alt skal kunne angå en skandinavisk næringslivsleder. Vi håper å kunne bidra med noe kreativt på temaer som tradi~onelt angår oss, f.eks. hvordan vi skal få bukt med arbeidsledigheten. Der ligger mye av motivasjonen vår.

Bulle: Hvordan har dere tenkt å trekke med dere H~blokka? Tidligere har vel ikke kreftene~ skolen vært s~ aktivt med på selve symposiet?

Symposiet: Problemet er vel at lærerne ikke har lyst til å betale det samme som næringslivsdeltakerene. Vi ønsker svært K7BUUETIN

Bulle: Det har kanskje noe med undervisningsformen her på skolen å 9jøre? Den er jo ganske passIv•

Bulle: Her har dere vel muligheten til å la en del interessante mennesker møtes? Jeg tenker på folk som vanli~is aldri ville tenkt å reiese på et næringslivssymposium?

Symposiet: Det ligger nok i retning av det førstnevnte. I strategidokumentet blir den skandinaviske varienten presentert som et annet alternativ, som om det liksom skulle være enklere.Vi tror at det ålage et skandinavisk symposium i seg selv er en så stor utfordring at det er en ganske formidabel oppgave. Vi ønsker en jevn fordeling av foredragsholdere fra Norge, Sverige og Danmark.Vi har ikke greid det hittel, men håper å få det til. Det er liksom ikke noe poeng i «Nixon kommer!»

Bulle: Hva legger dere; et skandinavisk symposium?

Skal dere presentere en skandinavisk ledelsesmodell?

Symposiet: Ja, det er steike vanskelig å få det til å fungere. I St.Gallen har de en student som leder en workshop sammen med en ekstern. Det krever grundige forberedelser, men gav svært mye tilbake.

Vi må prØve å få fatt i aktive studeneter.

I

Symposiet: Ja,vi skulle gjerne ha større aktiv deltakelse, også på de store foredragene. Men tross alt er dette symposiet 100% studentdrevet. ISt. Gallen er det en mann som har hentet inn foredragsholdrere i 20 år. Vi begynner • , Dunn hvert år, men svært mange har jo hørt om oss etterhvert. I tillegg har vi opprettet et råd som vi kan trekke på som idegenerator. Der sitter Egil Gade Greve, Tor Moursund, Knut Kloster sr, Victor Norman, Helga Hernes og Egil Abrahamsen.

:ff.:

Bulle: Og nå skal dere begynne å rekrutere medarbeidere?

venstre; Bulle, Lise, Trond, Hanne, Oluf, Sigrid og Erik

Symposiet: Ja, her kan det bli spennende og vi kan provosere til debatt.

så bør man være der hele tiden.

Bulle: Kan dere avsløre noen navn på foredragsholdere til Bulle?

Symposiet: Nei, det ervellitt for tidlig. Det er hensyn til mest mulig pressedekning.

Vi venter til et stort ...Pang! Med tittel og alle navn.Og da sender vi utinvitasjonene.

Men temaet er ganske klart. Det vi vil ta opp er « komparative fortrinn for Skandinavia». Dette vil vi vinkle opp mot innovasjon og entrepenørskap. I motsetning til det som ble skissert i strategidokumenetet vil vi ta opp både bedriftsøkonomiske og politiske forhold.

Hvilke fordeler har vi ved at vi ligger der vi ligger, utdannelsesnivå osv? Så går vi over til inntrykk fra Europa og resten av verden. Vi presenterer en del spennende innspill som går på innovasjon, lederskap . 8

Bulle: Forrige gang ble det mye snakk om EF, selv om det ikke var hovedtemaet. Hvordan skal dere klare å unngå dette denne gangen?

Symposiet: Det er vanskelig å unngå EF, selv om det ikke er det vi vil fokusere mest på. Forøvrig vil vi utvide paralellseriene og prØve såkali te «workshops».Vi har selv hatt svært gode erfaringer med dette på andre symposier. Hvisvileggerforholdene til rette, kan dette bli svært spennende. Da kan studenete komme lettere med, og få større utbytte av åvære med på symposiet.

Symposiet:Først skal vi ha assistenter, så medarbeidere og en tredje runde med de som bare skaljobbe under selve symposiet.

Men nå vil vi ha med assistentene fl første dag, så arbeidet i de forskjellig~ seksjonene kan begynne for fullt. Når det gjelder antallet studenter som får delta på selve symposiet, så er ikke dette helt klart enda. Men vi håper å få med flest mulig, men vi må se hvor stor påmeldingen fra næringslivet blir først. Uansett håper vi å kunne utvide «Project Europe»så vi kan få til en fin blanding av norske og utenlandske studenter.

Bulle ønsker lykke til videre og har allerede godt igang med å planlegge engelsk·, tysk ., fransk· og retroromansksproglig utgave til mars 199L .

Bulle: Ja, som studentdeltager på forrige symposium var man jo fullstendig passiv.

Torsdag 6. september

-REKRUTTERING NæringSliVSSymPOsiet er et forum der næringslivsledere og politikere fra Skandinavia

~øter

studenter fra hele Europa

for gjennom foredrag og plenumsdebatter å ta opp politiske og økonomiske problemstillinger. Næringslivssymposiet vil neste gang gå av stabelen 4. og 5. mars 1991. Studentforeningen valgte i november 1989 seks studenter som ansvarlige for arrangementet og vi· skal nå utvide organisasjonen til i alt å engasjere ca. 150 studenter. Ansettelsene vil foregå i flere omganger og de vi i første omgang er ute etter er beskrevet under. Interesserte kan komme på informasjonsmøte eller komme innom kontoret på Merino, detaljer om hver enkelt stilling kan fåes av den ansvarlige for seksjonen.

ASSISTERENDE PROGRAMANSVARLIG Vedkommende vil bistå Programansvarlig i å holde kontakt med foredragsholderne, samt være med på å invitere nye. Assisterende programansvarlig vil delta aktivt i den videre utviklingen av programmet for Næringslivssymposiet 1991.

Programansvarlig: Lise Hammergren

~~ ~~

THE SCANDINAVIAN MANAGEMENT SYMPOSIUM

ASSISTERENDE 0KONOMIANSVARLIG

ASSISTERENDE MARKEDANSVARLIG

- vil først og fremst ta del i generelle økonomiske oppgaver, herunder; budsjettering, sponsorkontakt, økonomisk styring, regnskap og løpende oppgaver innen seksjonen. Assisterende økonomiansvarlig vil videre ha hovedansvaret for opplegg og drift av Næringslivssymposiets EDB-utstyr og kompetanse innen informasjonsteknologi er derfor nødvendig.

Som assisterende markedsansvarlig vil du bli Markedsansvarliges høyre hånd i arbeidet med å selge N æringslivssym posiet. Du vil få delansvar for salgsorganisasjonen og være med på å legge opp plan for markedsføring i hele Skandinavia. I tillegg til å ha god fan tas i og lys t til å arbeide, så er det en stor fordel at duer over det verste stadiet av EDB-skrekk, da bruk av bl.a. databaser vil bli en viktig del av arbeidet vårt.

Økonomiansvarlig: Trond H. Lutdal Markedsansvarlig: Erik Valen TEKNISK ANSVARLIG - har ansvaret for utarbeidelsen av de tekniske løsningene i forbindelse med arrangementet og å skaffe det nødvendige utstyret til veie. Vi legger vekt på at arrangementet skal være svært profesjonelt og ønsker i denne forbindelse å undersøke mulighetene for nye tekniske løsninger. Teknisk ansvarlig vil i tillegg få ansvaret for transport under Næringslivssymposiet, og for ansettelse av medarbeiderene i gruppen.

KULTURANSVARLIG -vil i tillegg til å ha ansvaret for resepsjon, VIP-rom og dekorasjon også ha som oppgave å ta seg av kulturelle innslag under Næringslivssymposiet. Da kultur også vi] inngå som en del av temaet vil kulturansvarlig også samarbeide med programseksjonen. Vi har mange ideer omkring dette, og tror at dette kan bli en svært spennende jobb!

CATERINGANSVARLIG Cateringseksjonen erden største gruppen i N æringslivssym posiet og har ansvaret for all bespisning under arrangementet (ca.

500 personer). Som cateringansvarlig vil du ha ansvaret for ansettelseav ca. 70 medarbeidere og det er viktig at du har evne til å samarbeide med og lede en stor gruppe under hektiske forhold.

Arrangementsansvarlig: Sigrid Opedal

NB!

ASSISTERENDE MEDIAANSVARLIG - skal jobbe for best mulig å planlegge og gjennomføre mediagruppensoppgaversammenmedMediaansvarlig. Detviktigste blir åha kontaktmedjoumalister,holdepressekonferanserogstadigv~oppdatert

og informere om programmet og foredragsholderne. Arbeidet vil også beståi å utarbeide invitasjoner og annetmatriell som skal benytte~før, under og etter Næringslivssymposiet. Vi trengeren utadvendtog kreativ person. Determange spennende og allsidige oppgaver som venter, så her erdetåpentfornytenkningogegneinitiativ.

Mediaansvarlig: Hanne Løken Larsen "PROJECT EUROPE" . ANSVARLIG "Project Europe" er et seminar som vil gå av stabelen 2. og 3. mars 1991 der en vil samle studenter fra hele Europa for å ta opp en problemstilling reIa tert til Næringslivssym posiet. Vedkommende vil få stor frihet i arbeidet med "Project Europe" ogvære ansvarlig for å rekruttere egne medarbeidere. "Project Europe"-Ansvarlig vil kunne arbeide svært selvstendig, men vil være knyttet til Næringslivssymposiet gjennom Leder.

Leder: Oluf Ulseth

Info-møte tirsdag 11. sept. kl. 1800 i Aud C. Søknadsfrist onsdag 12.sept. kl. 1700.

~~

(~tl

f

år kjære far K7 Bulletin-ble under mystiske omstendigheter frarøvet en av sine hvite kasser natt til søndag.

Fjernpostpolitiet ser meget alvolig på denslags umotiverte voldshandlinger og utlover med dette gratis salatboller for tips som fører til pågripelse av gjerningsmennene. En digresjon: et gjestende fotballag ble ' observert i nærheten av åstedet.

Ellers har førstekullsuken passert i all stillhet for oss fjernpostmenn, men noen stikkpiller har kommet oss i hende via omveier.

En av grenlandskameratene er observert i god gammel stil i klubben ikledd et for anledningen passende antrekk. Say no more.

Tilfeldig forbipasserende festmennesker i Hydromet hørte «nåtye» ,lett gjennskjennelige lyder som vi nekter å gjengi over eteren. Fjernpostmennenes samstemmige dom lyder: dette er ikke verdig oss vellykkede, priviligerte og naturligvis dannede mennesker.

Dette bringer oss naturlig over på våre alles kjære nyfriserte kongelige norske befalsbananer som i tillegg til å pusse skotupper til krampa tar dem vet åfortelle en godbit aven vits i dannede hyggelige lag. Vi siterer via skjulte feltløpsveier eit dugandes eksempel eksklusivt for fjernposten: « Hva gjør man når bilen streiker? Bærer man mobiltelefonen eller?»

He, he, he. At trykksverte forspilles på et slikt bedrøveligfordomsfremmende utsagn er vårt bidrag til at befalsskolegutta bør ta et ekstra kurs iorg. og ledelse.Heia Norge, Nasjonen og alle våre menn!

Underholdningsbransjen i en viss

toppeta~e

på Hatleberg ønsker på dette har sikkert ikke unngått å observere de tidspunkt å komme med en dementi. Om nyutdannede bakerne som virrer rundt i noen i sin villeste uforstand skulle tro at gangene med ferske varme smultringer i lovlydige borgere selger skummende . lommene. Innslaget av stolte hvite duggfriske halvlitere til tørste studenter flaggstenger blant enkelte kullister med avkreftes dette med det samme. Den brune lang fartstid her på skolen har også i år veske var selvsagt av den lette type og må vært betydelig. Fjernposten anser dette' for all del ikke forveksles med den som som det beste eksempel på at smaker best. Lenge leve Placebo-effekten. aktivitetsnivået ennu er høyt i studentforeningen. Gid det måtte vare.

Sensuren er kommet! Våre kjære lesere

, den siste uka har . . . - - - - - - - - - - - - , r - - - - - - - - - - -__ .-------------.. det ikke vært noen LOEY NELSON· VENUS KISSED THE BLACK CROWES • SHAKE THE HAVALINAS • THE HAVALINAS ..... store nyutgivelser å THEMOON ....

YOUR MONEYMAKER ... snakke om. Prince Forderesom liker Susanne Vega, Michelle Shocked Den førstelåta «Twice as hard» bringer meg nesten Eneste grunn til at denne skiva ikke slår an kommer vi tilbake til o.l. er dette et top alternativ. Det er faktisk tilbake til Georgia Satellites glanstider(LP-»Keep være at gutta ikke ser pene og snille ul 16"hrrmot1l i et senere nummer hvis vi gidder å forbausende at ikke denne dama har fått mer your hands to yourself.). Tungt komp og trøkk i New Kids On The Block her i gården. Første massevis. Den noe sære stemmen til Chris oppmerksomhet. Er folk blitt lei kvinnelig vise«High Hopes» gir en nettopp det for resten spandere plass. Nå skal vi ta for oss sirup? Loey Nelson fortjener ikke å komme Robinson gjør at balader som «Seeing things» blir sangene. Ogsanneligblirjegikkeskufl'el Hav;aliruilSl et par utgivelser fra tidligere iår innenfor denne kategorien. Her er et knippe masete selv om låtene ofte er greie nok. Noe sier spiller roots-rock av beste merke, men er som absolutt fortjener omtale. nydelige låter som «Morning glory», «To sir with megatdetteeretbandsomfunkerbestLIVE. God reggae, blues og soul på veien. Jeg spør meg party-musikk, men etav Hatlebergs mange Fisherlove. og «Night sky». Med sin praktfulle stemme hvor mange gjes1e-musikm de har med på Karakterskala er som vanlig: anlegg duger vel neppe til denne LP'en.

Svaret ligger i at sanger Tim Mc Connell slår hun ut alle låtene fra Shocked's siste «Captain ***** Udødelig-gå over lik! munnspill, keyboards, mandolin, gitar, fiolin swing. med låten .Venus kissed the moon». **** Meget bra-spring i butikken! Dessverre vet jeg ikke mer om denne jenta enn at selvsagt dobro og ukulele... Dessverre er *** Joda, grei nok hun er fra Beverly Hills og alikevel ser temmelig planlagte Norges-turne utsatt ~a. overgangen til et stort management-selskap i Europa. Vi ** Nei takk, kjøp heller 10 øl! bleik ut. Men du sUn for en stemme! spent på åfå se disse herpåNHH til vårenJ..Qno,Jn,,'r./?I * Puke!

Under band-sladder denne uke ble jeg så deppa da jeg fikk høre at det neppe blir mere konserter med RAGA ROCKERS,at jeg ikke gadd åskrive mer. Jo . foresten, det ryktes at Morrisey fra theSmit~ ~iUli . produsere skiva til Bergens-bandet Butterfly Garden!!!

K7BUUETIN

J2

Torsdag 6. september

,

trate I ra e en al HHS er nå ferdig Vekk med moroa! med sitt eget Valgshowne er altfor store mener strateginotat. Etter .strategiutvalget. «Utvalget setter pris på at Høyblokka god underholdning, men mener at disse presenterte sitt enorme showene ofte avleder ccNHH mot år 200011, haret lite utvalg oppmerksomheten fra, hovedformålet - å nedsatt av kjernestyret kommet velge de riktige menneskene tril de ulike med sitt eget notat som skal vervene iforeningen. Valgshowene er blitt presenteres for de tillitsvalgte på en viktig faktor for demokratiet i NHHS, Kramboden til helga. Bulla har lest men behøver sterkere styring/regulering notatet, og vil stille et forslag om å fra Styret». Strategiutvalget burde vært investere i en makuleringsmaskin på det siste val showet som styret på neste foreningsmøte.Hvis du arrangerte. «Selve valget bør utvides i tid setter en salatbolle i hvert og sted slik at man også får anledning til å underutvaølgskontor på hele skolen, stemme på Merino» Forrige leder i har startegiutvalget klart å tråkke i kjernestyre~ Petter Amundsen, pleide å samtlige, og det med bind for ta lyset på lesesalen for å få opp folk på øynene. Flosklene vokser som mose skolen for å se på valgshow. på et Hatlebergbad, for de har ikke hatt noe å skrive om, men de skriver KKU det likevel.

Særlig Klubb og Kulturutvalget har fått :!} Vanskelig

å få tillitsvalgte.

Et av hovedproblemene som foreningen strider med er få folk til åstille til valg .Dette har også strategiutvalget innsett. Likevel .iller strategiutvalget følgende veloverveide forslag: «Belegsprosenten bør bli et parameter for Hytteutvalgets innsats» (Om hytteutvalget), «Det eneste komiteen har et lite spørsmål om er hvorvidt arrangementet blir utnyttet maksimalt profileringsmessig og økonomisk»(om stafettkomiteen).Eller hva med» Videre bør det forlanges av hver enkelt av de personer/grupper som stiller til valg at disse har en strategi/ ~: handlingslan for sin tillitsvervsperiode» ::::

man utgi Bulle annenhver eller tredjehver uke, med kun et info-organ innim~llom og da la redaksjonen sitte 2 semestere, hvor evt. man velger en ny halvpart hvert semester for å sikre kontinuteten. Bare å tenke tanken er ille, men enda værre er det å skrive den ned på papiretslikatmankan lese den med sine egne øyne. Har man overhodet ikke lest «Inside» og alle de andre gørrkjedlige studentavisene som gjennomgå i Strategiutvalgets kommer ut .skjønner vaskemaskin. Fra høsten 87 har KKUhatt man overhodet ikke at et samlet overskudd på nær 300.000,-. deter slutten på «Bulle Likevel klarer Strategiutvalget å hevde at funnet ut at klubben og KKU bør legges ned! as we know it»!!? Hvis «KKU har i de siste årene ikke lenger vært ikke dette forsalget blir en av de inntektsbringenede grupperingen sementert ned under iStudentforeningen». Løsningen skal være innkjøpt av internt eller eksternt inntjente de nye hellene rundt Spruten, hvor det at KKU's regnskapsføring deles i to; en midler. retterlig hører hjemme, kan man like gjeme ekstern og en intern del. Ders målstning døpe om avisa til «Outside». bør være å kjøre det interne regnskapet i TULL om Bulle null. Så skal man søke foreningsmøtet om Strategiutvalget vil ha Bulle om til en å overføre fra det eksterne til det interne. hvilken som helst annen studenatavis. Det Vil Strategi-utvalget NHHS legge ned Dette betyr i praksis at men må føre som er Bulles force er at den kommer ut NHHS? kontinuerlig regnskap. KKU har cirkus en hver uke, og at du står på et semester til halv meter bilag hvert semester og vi ser langt på nat~med lunken kaffe og røyk og den økoansvarlig som til enhver tid har faktisk har det gøy med Bulle. oversikt om pølsepapir til klubben blir Strategiutvalgetderimot:»Alternativtkan

VERDEN RUNDT OSS Media og folk flest bryr seg lite om hva som foregår i Liberia for tiden. Det er kanskje ikke rart så lenge situasjonen i GuHen er så spent, men vi vil ikke undervurdere våre lesere, som vi tror klarer å holde styr på to ting av gangen.

En gjennomsnitts reporta~e vil lett omfatte en beskrivelse av hvem som skyter på hvem, og hvorfor. I denne spesielle situasjonen vil en slik kjølig analyse bidra til å dekke over situasjonens grusomhel Landet er preget av tilfeldig og umotivert vold der svært ra er opptatt av selve den militæresi~onen.Daglig henrettes, voldtas~plyndres det i stor skala. Vanlig skandinavisk holdning til situasjoner som detteer åhjelpe, «solidarisere seg», ~satsepå dialog ,gjeme formidlet gjennom FN.Videre sees det på som positivt at problemene håndteres lokalt.

Dette er ikke annet enn velm~nende floskler. Det som trengs er nemlig å opprette ro og orden. Det som trengs nå er et verdenspoliti.

Det utpeker seg et par alternativer som er verd å vurdere. Det mest nærliggende er en FN-styrke. Nårjeg alikevel ikke tror dette er det beste alternative~ er det fordi den tredje verden av forståelige grunner ikke vil ha innblanding av «imperialistisk ~ kolonialistisk. karakter.

Ut fra dette betviler jeg at en FN-styrke vil ra et mandat som gir den Torsdag 6. september

J3

handlekraft som trengs.

Det er allerede en afrikansk styrke i Liberia. Den er antagelig militært bortimot udugelig og består til dels av stammer som er part i konflikten, noe som er absolutt diskvalifiserende.

Hva med amerikanerne? Ingen vil vel betvile deres «håndfasthe1», men integriteten kan det helt klart stilles et spørsmålstegn ved, både fordi USA vardrivkraftda Liberia ble opprettet forsvarte amerikanere, og fordi USA tidligere har agert verdenspoliti ut fra egne interresser og dels i strid med «vertslandets•.

1990 innbyr derimot til helt nye muligheter og konstella~oner.

Verden har utviklet seg så raskt at mye av det som var utenkelig eller galt i går, faktisk er .fine saker» i dag. Revolusjonen inntraff den dagen FN's Sikkerhetsråd ensstemmig vedtok resolusjonen mot Irak. Fra den dagen er det ikke en naturlov at USA og Sovjet havner på hver sin side i regionale konflikter.

Du begynner kanskje å ane poenget? Riktig, denne bullist ønsker seg et verdenspoliti bestående av USA og Sovjet som kan gripe inn når en regional konflikt går fullstendig av hengslene.

Imperialistisk og blottet for motforestillinger? Hva med afrikanernes holdning til nordlig (ikke nødvendigvis vestlig) dominans?

Selv mener jeg at frykten er helt ute av proposjon, ~ derfor ikke bør tillegges særlig vekl Naive tanker? Kanskje det, men tenk så glad Liberias sivilbefolkning ville blitt hvis det kom dalende noen tusen mann ned fra himmelen og fikk stoppet den bestialske volden.

K7BUUETIN

ALCATRAZ Partoukort Alle tillitsvalgte i NHHS har muligheten til å få partoutkort til KKUarrangementer. Dette kortet vil gjelde alle arrangementer der man tar ren billettpris dvs. studentnattkroer, intemaften osv. De som vil ha partoutkort, MÅ møte i Klubben mandag 10.9 kl. 18 med bilde De som ikke har muligheten til å møte i Klubben mandag klokken 18, må levere en lapp med navn og bilde iKKUs posthylle senest MANDAG 10. SEPl'EMBER KL. 16.00.

ALCATRAZ vI Elin

Stedet der arbeid er privilegium For at klubben skal kunne drives på en økonomisk måte (dvs. med studentvennlige priser) må vi alle gjøre en innsats.

De nye siviløk. studentene og språkstudentene utkommanderes derfor ca. 3 ganger i løpet av det første skoleåret til å arbeide i klubben på arrangementer og/eller klubbkvelder.

På hver enkelt student blir ikke dette noen stor byrde, men for miljøet på skolen er det viktig. Resten av studietiden er en da også fritatt for slike oppgaver og kan nyte servering fra «ferskere,. studenter.

Utkommanderingene vil bli utlagt i posthyllene oppe på skolen god tid i forveien og dersom en skulle være forhindret fra å møte eller bytter med andre er det viktig å gi tilbakemelding slik at vi hele tiden har oversikt.

Homecoming

. Kurs ihurti~esning og avansert studietekriikk NHH, lørdag 15. og søndag 16. september.

Norske Siviløkonomers Forening, NSF tilbyr førstekullister og andre interesserte kurs istudieteknikk. Kurset er en oppfølgning av høstens kursserie i studieteknikk og vil gi en praktisk innføring i emnene Jan Kristiansen tar for seg i gjesteforelesningen tirsdag 4.september. Jan Kristiansen vil sammen med to andre siviløkonomer fra NHH stå for gjennomføringen av kurset. Kurset er praktisk lagt opp med stor vekt på individuelle øvelser og trening. teknikkene fra kurset er nyttige for det daglige studiearbeidet.

Kursets innhold -Hurtiglesning: -en betydelig økning av din egen lesehastighet.

-Nottatteknikk: -«Mind mapping», en kreativ og effektiv måte å ta notater på.

-Huske mer effektivt: - oppøvning av korttids- og langtidshukommelsen; navn, ansikter, formler, språk/gloser og tall.

-Personlige lærestiler: -hvordan selv lære og lære bort mer effektivt.

Klubbsemesteret 1990 er i gang, og lørdag 8. september ønsker høstens KKU , ALCATRAZ, alle velkomne tilbake med et ellevilt HOMECOMING party bak murene i Klubben klokken 20.

ALCATRAZ

-Avansert studieteknikk: -Brukes disse metodene sammen, gir det en overlegen effektivitet i arbeid og studier.

Praktiske opplysninger

SAKKEUS

Tid:

Lørdag 15. september kl. 0900-1600 Søndag 16. september kl 1000-1700

Søndag med Sakkeus

Sted:

Oppe på NHH i aud. 14, 24 og C.

Påmelding: Bindende påmelding i perioden 31. august til 7.september.

Lister henger oppe på skolen. Ved overtegning gies NSF-medlemmer fortrinnsrett til kurset. Ved påmelding forplikter du deg til å betale kurset. Hvis du skulle bli forhindret fra å delta kan du sende stedfortreder. Informa~on kommer i poshyllene til dem som får plass på kurset innen mandag 10. septemer.

Søndag 9.september Dette vil skje: 9.00 10.30 11.00 13.15 16.30

Frokost i Klubben Buss til Sentrum Studentgudstjeneste i Domkirken Avreise med båt fra Bryggen til Håøy Ankomst bryggen nedenfor Merino

Kursavgift: Normalpris kr. 590,- inkludert kursmateriell.

For NSF medl.: kr. 480,. inkludert kursmateriell.

Pris ca. 100 kr som inkl. mat og båttur.

Påmeldingsfrist fredag 7.september. Listene henger ivrimlehallen på

"UKJENT GRUPPE" Du så oss på u-fagsaften.

Torsdag klokken 19 vil vi være på stands aften.

Dessuten er du hjertlig velkommen til vårt informasjonsmøte mandag 10. september klokken 19 i Anne Madam.

Vi sees!

Torsdag 6. september

J4

Velkommen!

Norske Siviløkonomers Forening K7BUUETIN

5.0.5.

STYRET

Det celebre blandakoret Sound of success

Fagpolitisk ansvarlig

bar opptak

mandag 10.09.90 kl. 20.00 på korrommet. Øv inn en sang, gjeme egenprodusert og syng ivei!

S.O.S· et nødskrik/ra Bergen

McKINN ON r

Titus søker godt hjem

t~;:

Kjære Bulleleser!

Titus er et hittebarn. Vi fant ham ved Ankerhytten for ca. 3uker siden.

Må komme fra et godt hjem, for han er meget tillitsfull, renslig, munter, kjærlig «malekatt», ca. 6 mnd.

Ingen har svart på annonsene i BT og nærradio. Vi kan dessverre ikke beholde ham, for vår egen katt blir nesten syk av ~alusi.

Kjenner du en katteelsker, som kunne ta imot Titus med glede (hybelvertinne, familie, venner her i byen eller annensteds)? Han~en stor opplevelse, gir livet en annen dimensjon. Synd at vi ikke kan beholde ham selv.

Henv McKinnon, tel. 951668 (privat) eller 953229 (NHH) L-______________________________________ ~

5TUD.ADM. Californiautvekslingen 1991/1992 Californiautvekslingen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen!

Norges Handelshøyskole og University of California.

Utvekslingen kan søkes av studenter ved DiB og NHH som blir ferdige med 2 års studietid før avreise til California. De gjennomførte kurs! eksamener i California vil bli godkjent som en del av siviløkonomstudiet ved NHH. Søknadsfristen til Californiautvekslingen er allerede 15.september,dvs.et helt år før studiene i California starter. I den forbindelse vil det bli arrangert et informasjonsmøte TIRS 11. SEPT. kl.

0815 i Auditorium C.

Ønsker nye medlemmer

\

[ ~(

Bridgeklubben avholder sine spillekvelder hver tirsdag klokken 19.00 i Aulaen! Gamle og nye medlemmer ønskes velkommen!!

For interesserte nybegynnere og viderekommende Det vil bli arrangert nybegynnerkurs og kurs for videregående i regi av Bridgeklubben.

Nybegynnerkurset vil bli arrangert 5 mandager på rad, i tidsrommet 10.09 -08.10.

Kurset for videregående vil bli arrangert 415 onsdager på rad, itidsrommet 12.09 -10.10.

(NB! Forandringer i kursdagene kan skje!)

Fagpolitisk ansvarlig har i studentforeningen ~ navnet høyblokkansvarlig fordi vedkommende må tilbringe mesteparten av sin tid oppe i Høyblokken.

Arbeidsop~avene til Høyblokkansvarlig er å lede det studentpolitiske arbeidet rettet mot NHH. Alle mine oppgaver blir utført i nært samarbeid med Fagutvalget (FU). FU er for tiden inne i en fase med fornying. det er et håp at FU skal synes mer i studentmiljøet og bli brukt av studentene i større grad enn hva har vært tilfelle hittil. De av dere som har ideer eller tanker til hvordan undervisningen kan bli bedre kan henvende dere til FU eller direkte til meg.

Av store saker som vi kommer til å arbeide med overfor NHH i semesteret som kommer er bl.a.: 1) Sørge for at NHH følger den nye Universitetsloven med hensyn til sensurfristerog klagereglement. Den nye universitetsloven slår fast at sensuren ikke skal ta merenn tre uker. NHH har idag sensurfrister på fra 5 til 13 uker. Dagens klagereglement er også helt hinsides norske lover.", ' 2) Sørge for en bedre evaluering av forelesningsserier og forelesere. I dag eksisterer en evaluering som kun foreleser selv far se, og uten noen form for rangering av foreleserne. Dette vil det i løpet av h~ten bli rettet på. Forhåpentligvis far vi ~ opprettet en fast foreleserpris som vil bli delt ut en gang i året.

3) Som medlem av fagutvalget ved NHH skal jeg også bidra til å gjøre det fagkritiske arbeidet ved NHH mer synlig.

Petter-Børre Furberg Fagpolitisk ansv.

Til din disposisjon NHHS skal ivareta studentenes interesser.

Men, hva ~nsker du egentlig? NHHS er avhengig av innspill fra deg! Bruk foreningsm~tene og Styrets kontorvakter.

Hver hverdag(mandag til fredag) haren fra Styre~ Actus, kontorvakt pi styrerommet fra klokken 10.00 til 12.00.

Stikk innom hvis du har noe pi hjertet, eller bare vil sli aven prat.

Du bestemmer Du kan si akkurat hva du mener, si hele foreningen h~rer del Du kan være med på i bestemme hva som skal skje. Det er opp til deg.

Hver 3uke arrangeres det Studentforeningsm~te iNHHS. Der skal alle viktige saker opp (se NHHS' organisasjonskart). Du har tale og stemmerett.

Pi foreningsm~tet kan du kjenne NHHS på pulsen. Og, du kan være med i eller vitne til artige debatter. Saker til foreningsm~tet mi være Styret i hende innen klokken 12.00 fredagen f~r foreningsm~tet.

I tilknytning til foreningsm~tene arrangerer Styret debatt-/tema-m~ter, gjerne med kjente personer.

Noter deg, hJlstens foreningsmJlter blir: torsdag 13.september torsdag 4.oktober torsdag 25.oktober torsdag 15.november torsdag 6.desember HJELPER GJERNE Har du behov for veileding eller hjelp i forbindelse med sosiale eller praktiske forhold?

Sosialridgiver Hege Rikil kan treffes på Randis kontor (der du får studielånet) hver tirsdag fra klokken 14.00 til 17.00.

Hun hjelper ikke bare til med sosiale og praktiske problemer av alle typer. Hun kan ogsi formidle kontakt til andre deler av hjelpeapparatet (f.eks. sosialkontor, trygdekontor) dersom det trengs.Hun hjelperogsi til med tilrettelegging forstudenter med store og smi funksjonshemninger.

Har du et problem, n~1 ikke med i ta kontakt! Du er også hjertelig velkommen om du bare trenger noen å snakke med.

Påmeldingslister henger på tavle utenfor Aulaen og i «Vrimlehallen» på Merino.

Velkommen!

Torsdag 6. september

75

K7SUUETIN

, DULTUR

t

Erik har greid det ikke mange NHHere ikke engang ville være interessert i å drømme om· han er blitt Hulesjef. Denne topp-posisjonen i det bergenske kulturliv kan bare matches av vervene som festspilldirektør, teatersjef på Den nasjonale Scene og ordfører i Gamle Bergen. Veien til evig pampestatus og kortvarige PR·kick har imidlertid vært lang og fuktig. Bulle har fått de groteske detaljene om veien til toppen over en dampende halvliter på salige Ugla kafe.

IC7

MORTEN STIGE r det riktig at du mot alle odds fikk sjefsvervet på grunn av leggkleiv med piggsko og stinkende bakvaske~kamparQer?

-Nei, er du gal. På Hulen blir jeg tatt alvorlig på grunn min autoritet og er fult og helt respektert, sier Garen uten snev av selvironi.

Men du er første NHHer som er med å jobbe på Hulen uten å være forretningsfører?

-Jeg er i hverfall første leder. Det er nesten en oppsiktsvekkende situasjon! han gliser fett.

Var det noe i barndommen eller oppveksten i Fyllingen som gav deg evner og ambisjoner til å nå ditt du er i dag?

-Jeg har faktisk mye å takke Laksevåg gymnas for.

Der ble jeg valgt til russepresident for Bergen, allerede i 1982. Det var detførste skrittet på veien mot toppen. Jeg var den eneste kandidaten som var edru nok til å fremføre en valgtale. Det sikret seieren. Det ga meg en grei organisasjonserfaring.

Du lærer å se hvor det svikter -folk som ikke gjør jobben sin. Jeg fikk også en rekke fremtredende kontakter i Bergens næringsliv. ny kneggende latter tyder på at uttalelsene er det rene og skjære pisspreik.

De neste årene i Garens liv var preget aven søkenes ungdoms usikkerhet og livsbejaende nysgjerrighet. Han flakket omkring på Laksevåg gymnas forå prøve seg på artium Jlok en gang. nan søkte ut i verden som innkaster i Spania og discjockey på Geilo og fant ikke seg selv før han ble

førstekullsuken i fjor, et minne for livet. fett glis.

befalingsmann i Dell Kongelige Norske Marine.

Hva gav det mil'tære deg?

-Gnagsår og ~årlig kondisjon. Nei, sp ~k til side. Detmestgivendevar nok møtet med en streberaktig person med høy stemme, horn briller, ujevn gange og slepende skritt - Hans Kongelige Høyhet Haakon Magnus!

Offisersløpebanen som du slo inn på harvel også gitt degverdifull baJast?

-Det var vel ikke erentlig noen løpebane for offiserer.

Det varrasktog ferdigrned det. Vi fikk en del rettigheter, detvarjofettå være befal! Ihvertfall bedre enn å være menig å sitte å drikke kaffe.....

Etter dimitering med eikeløv og en tredje runde med artium på Bjørknes hadde du en kort visitt på Nygårdshøyden. Var det enda ett feiltrinn på karrierestigen?

-Jeg ønsket åstudere marinbiologi, men problemet var at det ville ta meg enda to år før jeg kunne begyneå komme meg nedivannet. Jegerimidlertid en utålmodig sjel og ville ha resultater straks. for første gang neroøst, fnisende: Duskjønte det var en klisje, ikke sant?

Det vardajeg kom med i Hulestyret for første gang, som booking ansvarlig. Jeg rappet blant annet de Lillos rett foran nesen på NHH. NHH hadde en deal på fredag og jeg fikk dem på torsdag for halve prisen. Det var da vi hadde den legendariske <<Green on Red. konserten også. Likefør de ble kjempestore interna~onasjonaltspiltede på Hulen og kjørte et forrykende sceneshow. Det var Hulen på sitt beste -folk var så fenget av det som skjedde på scenen at de ga fun i at de stod som sild i tønne og at naboen røykte sure padder.

Dette er er ikke noe plO11retti ntervj uJ Det er jo bare oppgurp. Jeg er blitt lurtJ Fortell mer!

Du kan da ikke ha et spørsmål SOTa; -fortell mer!.? Dette er iike noe porttrettintenju! Det er jo bare oppgulp. Jeg er blitt lurt!

Fortell da.

Allright, det er et utrolig fascinerendestudiemiljøher. Vi får ting til. Det er en av forskjellenepå Høydenog NHH. Der er det en mere «ideologisk. præess, de summer fremog tilbake før de får «g9', her er det 1:0> med en gang. Men NHH har jo sine sider. Det som gir sosial posisjon er at du kan noe; spille eller fortelle gode vitser underholde. Derfor blir det til at vi underholder

Ja, Hulen er annerledes på den måten at der er du bare

full. hverandre hele tiden for åfå sosialpartnere. Deter jo ikke sånn det skal være! Vi skal ikke -leke> kamerater, det sier de ihvertfall i speider'n. Erik har faktisk tørket av seg smilet og viser tilløp til

engasjement. Jegprøver å roe ham ned.

Men på Hulen der er det anderledes?

Ja, Hulen er anderledes på denmåten at der er du bare full. Minste felles multipll!l!l er at du er interessert i øl eller kultur. Du trenger ikke å drasse rundt på masse venner på Huien. Du kan utmerket godt sitte dritings alene i et hjørne.

Hulen er rock"n roll!

Har du visjoner for ditt videre arbeid me : ) Hulen? =--Vi må greie åstå på egne ben økonomisk. Vi må ha et bedre kulturelt program, bare på den måtenkan /' vi greie å fylle Hulen. Dessuten må vi skape en klarere profil blandt studentene. Det er vår hovedmålgruppe men vi har vært for dårlig til å markedsføre oss. PR-gruppen har stort sett hengt opp plakater...

Forresten så trenger vi ny forretningsfører. Det kommer annonse i Bulle i løpet av høsten: -Bill. mrk. ikke sli~».

Hulemiljøet er aJtså fordomsfult hva slips anngår?

Ja, der følger vi linjen til kultursjefen i en eller annen pølseby i Tyskland. Han forbød sine medarbeidere å bruke sli~ siden sli~ er et fallossymbol. Politisjefen gikk forøvrig inn i debatten og spurte om han var nødt til å forbysal~ av bananer. knegg, knegg. .~ Nei da, vi driteri slipset, men en forretningsfører i Hulen må ikke være forstraigh~ det må gå annå samarbeide. Vet du forresten hva taxisjåførene kaller Hulen? Jo, Fragleberget! fniser Garen fornøyd. På spørsmål om hvordan Fraglene er, svarer han: Det sier segjo selv. De har langt rødt hår! Er du usikker på hvordan du skal kle deg på Hulen, se siste episode! med denne friske appellen setter Erik strek for samtalen og dukker ned i halvliter"n ved utsiktsbordet på Ugla kafe.

Til tross for suksessen forlot du Bergen igjen?

Ja,jeg begynte på en veldig bra skole somheter BI. Faglig sett var det mer interessant enn NHH -litt mer «up to date.. Men sosialt var det ganske plat~ det var vanskelig å finne noen drivende ånd.

Dessuten var det dyrt. Jeg slet megjo halvt i hjel som servi tør på Lorry. (En av Oslos ledende brune buler red. anm.) Etter to år var BI oppbrukt. Jeg måtte videre.....

Hva med NHH? Straight nok den. Jeg var imponert over K7SUUETIN

J6

Torsdag 6. september

, ,

,,

For den som tør å bevege seg over Nygårdshøyden en mørk høstkveld kan det anbefales å ta en tur ned på baksiden av fjellet. I helgene er køen sjelden kort foran tilfluktsrommet under parken. Hule·boerne er et ypperlig studie i mennesketyper for oss uniformerte NHH'ere med seilersko og hvite sokker. Her dukker folk opp i alle mulige farger og fasonger, mest sort. Ikke bli skremt av det, de biter ikke!

ulen har hatt masser av kjente artister på programmet. Stedet er vel den mest innarbeidede rockearrangør i Bergen , Av tidligere artister kan nevnes Green on Red, Pogues, Timbuk 3 og Housemartins. '.:. e har onserter onsdag til lørdag hver uke, dermed er det vel ganskeklart at det ikke er helt fullt hver dag. Det siste året har nok Hulen merket konkurran s~n

fra La Garage, Choice og Maxime. Dette sammen med et ~ ·noe snevert )~ogram har ført til økonomiske tap.

Nå er Hnlen på banen med et sterkere program ~nn på lenge. Sist torsdag holdt det nye svenske håpet «The Sinners» en kanonkonsert. Onsdag denne uken var

det åpning på høstens «Rock out». Dette året har de lagt vekt på åfremme Bergensrocken som har hatt en enorm oppsving den siste tida. Sammensetningen av forskjellige band bør by på mange bra konsertkvelder på Hulen de nærmeste dagene.

Utover høsten kommer det mange kjente og ukjente fjes; Steve Wynn, tidligere vokalist i Dream Syndicate, er ute med nytt band og ny LP. Noen av dere så sikkert et TVprogram med ham tidligere ihøst. Ellers skal Jonathan Richman tilbake til Bergen, det er 2 år siden han sist gjestet Hulen.

Ray ManzarekogMichael Mc Clure dukker opp 9 . november.

Sisitnevnte er pumpeorgel-sjefen fra The Doors. Listen er lang, og det er bare å plukke ut det dere liker. Jeg anbefaler alle å få kjøpt billett på forhånd, for Hule-kø er nesten like ille som nattkr()-kø her på bruket.

OC --ou ulen trår til igjen med sin tradisjonelle RockOut. Denne gangen er det, til en forandring, bare Bergensband.

RockOuten er i høst en slags dugnad. Hulens økonomi er for tiden noe skral. Bandene stiller derfor opp gratis. Det gjør også teknikerne, vakter, DJs 0.5. v.

Programmet er som følger: Torsdag 6. september

Torsdag 6. september: Forbidden Colours Panik Fabrik Butterfly Garden Fredag 7. september: Gjennomslag De Musikalske Dvergene Lørdag 8. september: Pompel & the Pilts Elektrisk Regn Jem-JemDue Litt om de mest interessante bandene: Forbidden Colours er fem unge gutter som

spiller U2-inspirert rock..Bandet ga ut en ganske bra LP sist høst.

De Musikalske Dvergene er en urbergensk gruppe som består av fem gamle menn. Tekstene er på bergensk, og de allsangfavoritter. Under UKEN spilte de for et stappfullt, svett og fornøyd Campus.

Pompel & the Pilts-er et ungt og svært lovende band. De spiller tett rock med bergenske tekster.

J7

K78UUETIN

, Av Eli Longva Leder NU

. , I U IS er.

Næringslivsutvalget .

Aktiviteter

idt i et virrvarr av underutvalg og interessegrupper i Studentforeningen, finner du et utvalg som er spesiellt opptatt av din tilværelse etter endt utdanning. Det er en kjensgjerning at alle som kommer inn ved vår kjære institusjon på en eller annen måte også kommer ut igjen. Hva så?

Næringslivsutvalget skaper den nødvendige kontakten med mange av landets bedrifter for at du skal kunne finne din plass i norsk næringsliv. Langt opp og frem til jeg skal søke jobb, tenker du kanskje. Sant nok, men............... det er en stor fordel å ha god oversikt over potensielle arbeidsgivere når den tid kommer. Denne oversikt og mye gratis info kan du få ved å engasjere deg i NU"s arbeid.

Her får du en kort oversikt over NU"s aktiviteter. Ønsker du mer info om vårt arbeide eller vårt tilbud så ta en tur innom NU-kontoret i studentfløyen på skolen. Vi har kontorvakter på hverdagene kl. 08.00-10.00.

Arthur Andersen & Co. har egne avdelinger innen revisjon, konsulentvirksomhet og sknuertldgivning. Vi er ca. 3.50 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Vi har et nart samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's inlernasjonale organisasjon som tOlaltteller over 47.000 personer. Vtlre ansalIe og deres kompetanse er v4r viktigste ressurs, byggel opp gjennom el SYSlemalisert, inlernasjonall videreuldanningsprogram og deilageise ptJ varierte oppdrag.

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING .

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOG I

Revisjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NID-I.

Konsulentavdelingen består av 140 personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. En egen gruppe arbeide; med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifisene medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonaIL miljø.

Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til ~nhver tid løpende en relle spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskifte, børsregistrering o.l.

Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skau, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, handel og shipping.

Oppdragsmassen er svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter. b0rsnotene selskaper og internasjonale selskaper

SKATTERÅDGIVNINrr

-

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og palle- løsninger. Våre kunder er innen en relle bransjer, som banle/finans, handel! distribusjon, industri, olje/gass og offentlig focvaltning.

Skaueavdelingen beslcjeftiger 12 jurister.

Våre arbeidsområder omfatter bl.a . skattespørsmål av national og international karakter, skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifter samt generasjonsskifter, merverdi- og investeringsavgifter, bokettersyn og klagesalcer, arbddegiveravgift og trygd, toll- og særavgifter Vi bistår med rådgivning overfor kht!nter i inn- og utland og internt overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler vi dokumentasjon og avholder kurs for klienter og øvrige avdelinger.

y i har et utstrakt samarbeid med våre kontorer i utlandet. I praktisk problemløsing samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

ARTHUR ANDERSEN ~

Drammensvn. 134 Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo 2 Tlf. (02) 46 28 (){)

--

--

- ~ --------------

~ G.-Alt

KIttE

1>A"....

.Q~lt.

JE(c.

V~t..l .

:le-c,.

PA SIDEN

viS~

+\Elt

KoM ~ 1~"L

eN STVNO.

o

V~L

{)E(,.

t.\JfJOT!

Hvorfor var du ikke med på Hansa-eskursjonen?

Espen Breivoll Gustavsen I .Å.. nel... ''''Jeg klarer ikke å bortforklare det. Var redd for å gå glipp aven god forelesning...men den var ikke god!!!

Jeg var på Merino og trodde det var fulltegnet, og Merinotrappen er lang!

Jeg var på studieteknikkurs.

~ \lE. \ o?? F"Å'R. ~M

Fo1aTJ~NT....

LOI'A i Jeg var med.

Det beste på hele førstekullsuka!

Snrlieteknikkuræ Egentlig hadde jeg lyst til å være med.

+lU€ ~

KAf.e-

MyrT NftVtJ Kr-\ R.E ~\J€. et1\)

(,.o'D'p1\b.

Ee..

c:JE. ~ {;r"VJ. '\> ~ \. '(\)[L