Page 1

g 28 • Kroner 3,-


2

K7-BULLETIN 6.2.1992

Proffen o

DENATIENDE DØDSSYND

Bull

,

111ene

Nei til mandag! Allerede da en altfor tidlig mandags morgen tvang meg ut aven varm seng, følte jeg det på kroppen. Noe var galt. Det var en sånn dag. Mandag med stor M. En sånn dag der all vind er motvind, og 11 av 10 brødskiver faller med syltetøyet ned. Da vi ankom skolen for å få igang ukens Bulle var det derfor egentlig ingen overraskelse å se at data-opplegget vårt hadde brutt sammen. Dessverre var vi ytterst få som kunne glede oss over dette, da store deler av redaksjonen var like fraværende som stoffet vi skulle fylt avisen med. Dermed var standarden for dagen satt, og alt håp om bedring forsvant, i likhet med alt annet man leggerfra seg på Bullerommet. Dagen fortsatte da også som forventet, med kaos, virus og vonløyse, og med utålmodige grafikere hengende som gribber over oss. Det hele nådde et slags klimaks da en fortvilet fotograf kunne fortelle at noen hadde rotet med fremkallingsvesken, og at vi også var uten bilder. Da var det visst noen som lo ... Der og da kunne nok det hele virke både unormalt og blodig urettferdig, men egentlig var det vel bare en helt vanlig mandag. Akkurat slik millioner av mennesker opplever den. Hver uke. Hele året. For Pusur er ikke alene om å hate og frykte denne dagen. «Mandag» er et nei-ord for en hel verden, et onde vi har måttet lære oss å leve med. Tenk på hva denne dagen gjør med oss! Er det rart det står dårlig til med nasjonen? Nei, fri oss fra denne pinen! Få Norge på beina igjen! Avskaff mandagen og gi oss en ekstra fredag istedet! Det trenger vi. God Bulleuke!!

Hurra for FM -blekka! Siden sist har Stud. NHH kunnet glede seg over en ny avisutgivelse her på skolen. Det dreier seg om «FM-blekka», en ny og atskillig sprekere utgave av styrets foreningsmøte-info. Målet er at flere enn før skal lese denne infoen, og at dermed interessen og fremmøtet blir større enn tiUellet var på FM'ene før jul. Vi gratulerer, og håper dette lokker enda flere til dagens foreningsmøte som altså finner sted i Klubben kl.19.00.

K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening Telefon 25 .8007/9592 08 Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken

Redaksjon: Trond Daazenko(Ansv.red.) Silja Kristoffersen (Red. sekr.) Christian Nybø Svein Hedels Il Espen Kristiansen Harald Krogh

(Samtale mellom en viss Person og en Professor Emeritus ved NHH. Professoren er skotte, og derfor velkjent med denne person, med «alle hans gjerninger og alt hans vesen».) PE God kveld, Herr Beelzebub, det er lenge siden. Takk for sist. VP Alltid like hyggelig å treffe deg, min kjære Professor. Hvordan står det til med deg, med NHH og min gode, gamle venn Mykle? PE Bare bra, takk. Mykle er blitt mindre interessant for deg, men ellers kommer du til å finne mye gledelig i utviklingen her på bruket. VP Bra! Det var det jeg hadde regnet med. Går det fremover med noen av disse trøtte dødssyndene mine? F.eks. med Vellyst? PE Jeg har fått et bestemt inntrykk, av både hva jeg hører og hva jeg leser i K7 Bulle, med bilder og sånn, at situasjonen ser enda mer lovende ut for deg enn i selveste Mykles tid. VP Høres bra ut. Hva med Dovenskap og den kjedeligste synden av alle, Misunnelse? PE Det er med Misunnelse som det alltid har vært. Du husker hva det sies, at det norske er det eneste folkeslag hvor Misunnelse er sterkere enn kjønnsdriften. Men når jeg tenker på hvor sterkt kjønnsdriften er utviklet her omkring, tror jeg faktisk at det går litt tilbake med Misunnelse. Med Dovenskap går det utvilsomt fremover. Det har jeg hørt fra mange kanter og har selv erfart i et såpass viktig fag som engelsk forretningskommunikasjon. Her kan du sikkert regne med en flott fortjeneste. VP Meget interessant. Men hvordan er det med den åttende? Kan jeg vente noe godt her? PE Den åttende, min kjære Beelzebub, den åttende? Det finnes jo bare syv Dødssynder?

SteinDale ArentKragh Jon Gjerde Vidar Karlsbakk Morten Kvammen (Foto) Ann-Christin Gussiås (Foto) Line Riise Jensen (øko)

Trykk: Mediatrykk als Lay-out og Sats: Grafisk Senter NHHS: Helene Blydt-Hansen Anne Holm Bente Skalstad

VP Unnskyld meg, Herr Professor. Du har kanskje ikke hørt at nå opererer vi med åtte dødssynder, etter enstemmig vedtak i Det Infernalske Råd. Den åttende er Mistenksomhet. Det er faktisk spesielt derfor jeg nå er på Norgesbesøk. Jeg husker godt den gangen Bortenregjeringen var interessert i EFmedlemskap. Den norske delegasjon til Briissel var dobbel så stor som noen annen. Årsaken var at det i virkeligheten var to delegasjoner: en til å forhandle og en til å passe på forhandlerne. Men hvordan går det nå på denne fronten? Florerer Mistenksomheten? PE Om den florerer!! Som aldri før. I sær hva angår klage på eksamens-karakterer. Stadig flere nekter å tro at karakteren de har fått er karakteren de har fortjent. I ukevis etter at skriftlig sensur er falt, strømmer de inn til oss med lange ansikter for å 1'3 vite begrunnelsen for hvorfor de har fått 3 istedenfor 4, 4 istedenfor 5, osv. Vi bruker mye dyrebar tid og energi på å påvise hva som var galt, på å prøve å overbevise om at sensorene, både interne og eksterne, alltid gjør hva de kan, innen rettferdighetens grenser, for å dytte karakteren et skritt oppover. Det er kandidatens beste vi ønsker. Vi gir aldri en karakter uten full enighet mellom de to sensorene. I tilfelle uoverensstemmelse, 1'3r vi alltid en tredje sensors vurdering. Likevel fortsetter Mistenksomhet å vokse: det skyldes kanskje den bekjente snøball-effekten. Flere klager, og dermed vil også hele vennekretsen hoppe på klagekarusellen. Ja, Herr Beelzebub, her er det mye Mistenksomhet som er ute og går. Du går ikke fra oss med tomme hender. VP Takk for hyggelig prat. Situasjonen ser særdeles love-nde ut. Takk for opplysningene. Ha det riktig godt. Gleder meg til neste gang. PE I like måte, Herr Beelzebub. God fornøyelse!

prof. William T. McKinnon Annonser 1/1 side 6000 1(2 side 3000 1/4 side 1800 spaltemm. 4,-


3

K7-BULLETIN 6.2.1992

n ax: saa~i

lII"elor 10 rsideli,

4. februor 1982.

-Definisjon på positiv synergi: Man slår sammen to lik og får et glitrende dynamisk menneske. (Thore Johnsen i Bed.Anal lI)

-Dette er øyeblikket jeg har ventet på. Nå har jeg rotet meg bort på tavla.. (Gunnar Baardsen.) -Dette er så usannsynlig at dette skal egentlig ikke skje. (Jostein Lillestøl da det kommer en person inn midt i statistikktimen) -Hvordan kan så mange ta så feil? Man kan jo sette spØrsmålstegn ved demokrati som styreform. -Jeg var faktisk veldig uheldig her. Det har aldri skjedd meg før! (Jostein Lillestøl)

I disse OL-tider ... Om to dager, braker det løs - OL i Albertville 1992. Norske helter sk~l kjempe for edle metaller, konge og fedreland, Ola Nordmann forøvrig skal delta aktivt og innbitt fra sin plass hjemme i TV-stolen, og alle sportshatere skal rive seg i håret av fortvilelse over at Barne-TV såvel som Per Ståle må vike. For oss studenter er det tid for å gjøre et valg: Enten får , man se det man får tid til utenom skolen, eller så satser man på OL, og ser om det blir plass til en forelensing her og der. .. Uansett ønsker vi alle godt OL, ogbringer her følgende nyttige tips for alle TV-tittere med studentøkonomi;

00

3/25

Aancly Glast>e'gen

Fatter'n sparte nesten 3000 kroner på å mekke sin egen fjernkontroll!

Ovenfra

I disse studenthustider fikk vi ideen om å se hvilket forhold NHH studentene -82 hadde til studentene på høyden. Og i bunken av gamle Bulleutgaver klarte vi å grave frem noen synspunkt. Vi bringer her et utdrag av et av dem. Et noe personlig preget notat...

VESLEFRIKK PÅ STUDENTSENTERET

Menneskene her var en smule forskjellige fra de jevne traverne på NHH. Jeg satt meg på det bakerste borset i blindtarmen som bare brukes hver gang det er dans. Utsikten var suverent elendig. Jeg kunne like godt ha sittet hjemme. Men dette bordet var det eneste det ikke satt mennesker på fra før. Det sies at jeg er sjenert. Disse menneskene som jeg ikke ville dele bord med var et kapittel for seg. De hadde erstattet NHHslips med sjal av type PLO eller lilla. Skjortene, tunikaene, busserullene eller hva de nå kaller disse flagrende gevantene var også stort sett lilla. Buksene var lilla eller hvite, og svært vide. Alle jentene gikk med sorte Mao-tøfler for å vise at de var imot uniformering. De fleste av guttene hadde rådyre samojerstøvler på beina. Sikkert kjøpt i Alta, tenkte jeg, i det jeg skulte beskjemmet ned på mine egne nye og svært så konvensjonelle sko letter . Orkesteret begynte å spille. Det var Veslefrikk, disse barrikadestormerne fra -68, som fikk fart i platesalget ved å delta i fjernsynets «Rock mot Ungdomsopprør»-sending natt til l. mai. Den høye hengslete vokalisten, hun Prøys-damen, tok tak i mikrofonstativet, og lot stemmen fylle lokalet. Folk begynte å strømme inn på Studentsenterets særdeles intime dansegulv. Stemningen var i emning. Jeg fant det lurest i å forlate mitt eksil bakerst i lokalet, for å ta litt mer aktiv del i begivenhetens gang. Alkoholen hadde fordrevet den verste beskjedenog blygheten. Jeg tok halvliteren med meg og tok opp stilling på Store Stå. Jeg lot ryggen hvile lett mot foldeveggen, og fulgte spent med det som skjedde på dansegulvet. Forsiktig innledet jeg en samtale med sidemannen. Han viste seg å være OK selv om han så ut som en sosionom, og studerte sosialantropologi. Vi fant et bord i grillen. Der inne spilte de jazz. Over pilsglassene gikk skravla om studieopplegg, studentmiljø, typiske NHH-studenter, typiske universitetsstudenter, Alta, fredsbevegelse, arbeidsmarked, DNN-aliminium m.m.m. Han introduserte meg for noen studiekamerater. Jeg var helt sikker på at jeg hadde sett alle sammen på l. mai, da jeg fra fortauet pleide å bivåne FFF-toget. Det kunne imidlertid ikke være riktig. De hadde alle som en gått i 'Sam.Org. sitt. Jeg ble også presentert for noen kvinnelige studenter. De var litt annerledes enn mange av jentungene som fyller studentfløyen på NHH når det er lørdagsdans. (red.anm. : I mangel av jenter på NHH måtte de ty til gymnasiaster for å kunne holde fest. .. ) Det var mulig å føre en meningsfull konversasjon med dem. Jeg slapp å spørre om hvordan det hadde gått på gymnastentamen i redsel for at samtalen skulle gå på grunn. Disse jentene hadde synspunkter . Jeg hadde det fint. Klokken halv ett gikk jeg hjem og la meg. Kanskje kan forholdet NHH-»Høyden» forbedres ved Huset... For særlig mye bedre enn i -82 er det fremdeles ikke.

A

Ode til selvangivelsen Så er det gjort. Etter netter med slit. Lappene er brent. Verdiene er gjemt. Ålt er gjort svart. N å skal det bli andre boller. Gi staten penger? Ikke denna gutten nei. Vi snyter på skatten. Er det ikke fint? , Lnnen skal unndras. Skatten må bli liten. Ellers blir livet for trist. En blir aldri fornøyd. Raskt kan en bli fristet. Når skatten er høy. Owesen er slem. Han kjører oss hardt. En riktig skviser. RAtt vil han ta oss. ,Kan vi si noe om 'ham? Willy er en kjekk kar. Ingen er som ham. ~r som en rev ' Lang hukommelse. s er han ikke medlem av.

y

Om han er snill? Willy liker ingen. Er du slem, er han slem. Skatt er hans våpen. Enkle regler liker han ikke. Nei, det skal være hardt. Ktager du? Ingen klager ustraffet. Så sier Willy. Selvangivelsen skal inn. Men ingen feil. y nkelig er den som feiler. Ålle er uærlige. Sånn er livet. Skattesjefen har talt.


Styreside

4 ..

~

Jeg, et lobbeoffer* .

D .

et er tid for investeringsmøte igjen, og veien videre skal stakes ut. Hva blir satsingsområdene fremover? Foreningsmøtets ord

er endelig når investeringsforslag vedtas eller forkastes , men styrets innstilling veier ofte tungt. Som øko-ansvarlig er jeg derfor blitt bombandert av gode argumenter for kjøp av

,a.

,. -...a. ... ~ ~

~

K7-BULLETIN 6.2.1992

..

Foreningsmøte Dovre oppfordrer alle til å møte opp på Foreningsmøte i kveld. Vi skal blant annet diskutere NHHS' rolle vis a vis Studenthuset. Skal vi flytte hele eller deler av vår aktivitet til byen? Hvor stor

innflytelse bør vi ha i besluttende organer i huset? Dette er et par av mange spørsmål som helt sikkert vil dukke opp i debatten fremover. Les FMblekka og kom og si din mening!!

~

li)

V

det ene og det andre. I gangene, på Ulrlk Jørgensen styrerommet, på forelesninger og i kantinen prøver man å vinne frem med sine argumenter. Det kan hevdes at "lobbingen" er udemokratisk, da diskusjonen foregår internt hellerenn med representanter for underutvalgene tilstede. Det eksisterer en fare for at folk som holder seg til de offisielle kanaler ikke blir hørt. På den annen side gir virksomheten styret rikelig med bakgrunnsinforma-

Suppleringsvalg Det skal velges representanter til noen ubesatte verv på FM i kveld. Det har vært spesielt vanskelig å skaffe folk til vararepresentantstillingene i Student-

parlamentet, og vi gjør oppmerksom på at kandidatur kan meldes til styret frem til møtestart klokken 1900 ikveld.

sjon for å ta en beslutning. Jeg vet adskillig mer om Grafisk Senter nå enn for en uke siden ... Utfordringen for styret blir å forSøke å se helheten, og å ikke la dem som .skriker høyest nødvendigvis få viljen sin. Forhåpentligvis greier vi dette uten å motta hatbrev etter foreningsmøtet. Vi prøver iallefall å gi alle en rettferdig behandling. Som det har vært nevnt ved endel anledninger, er økonomien i NHHS ikke like solid som tidligere. Oppussingen av lokalene har kostet flesk, og disse investeringene kommer dagens studenter til gode. Derfor bør vi nå inn på en mer nøktern linje, og bygge opp fondene igjen. To langsiktige sparernål som er aktuelle er tilpassing av nye studentfoteningslokaler i forbindelse ' med mellombygget, og muligens hytte på fjellet til bruk for stud. NHH. Foreløpig bør vi imidlertid nøye oss med å opprettholde det utstyr vi har;

Teknisk sjef Styret i NHHS har ingen teknisk sjef. Uheldigvis, for behovet ernemlig til stede. I hvert fall var det til stede like før jul. Da fikk nemlig et syngende medlem av Ikaros nok av alle telefonene som ringte under styremøtene, og

ville montere av/på-bryter på telefonen. Resultat: Dovre overtok en død telefon med avklipt ledning! Moralen blir: Som man roper i røret ffir man svar.

PC'er og Mac'er må skiftes ut, og bare dette koster endel penger. Ser vi litt lenger fremover, kan kjøpet av studenthuset i sentrum også innvirke på studentforeningens økonomi. Kanskje vil vi havne i en konkurransesituasjon, der studenthusets nattkroer og uker vil føre til et hardere sponsor- og konsertmarked. Dette er en faktor som gj ør at vi bør tenke kreativt og nyskapende når det gjelder fremtidige inntektskilder til NHHS. Signaler om trangere tider bør imidlertid også føre til en viss nøkternhet når det gjelder investeringer. Foreningsmøtet 6. februar blir selvfølgelig et verdivalg. SkC;l1 vi prioritere investeringer som gir høy iI:m~ening, eller skal vi bruke pengene på utstyr som letter ildsjelenes arbeidspress. ~nskje bør velferd for den vanlige student gå foran? Alle har imidlertid rett til å si sin mening om saken, så møt opp på

NHH-AID 92 NHH-Aid komiteen skal i høstsemesteret arrangere innsamlingsaksjon ved Høyskolen til inntekt for et humanitært formål i den tredje verden. Komiteen skal bestå av tre medlem-

mer, herav en leder og en økonomiansvarlig. Dersom du har lyst til å være med i denne komiteen, ta kontakt med Dovre.

foreningsrnøtet, og bruk din stemme, Å la være å stemme er en dårlig måte å stemme på. *) Lobbeoffer er avledet av ordet mobbeoffer, og er således et ordspill. Populært i ukentlige kretser.

Økonomisk støtte 6l\m NHHS '992

Foreningen for Norges Handelshøyskole i Bergen (FtNHHiB) deler hvert semester ut midler til støtte for underutvalg og interessegrupper på NHH. Søknader leveres styret, og kan gjelde både investeringer, prosjekter og generell driftsstøtte, dog fortrinns-

vis det første. Styret har anledning til å sette opp en prioritering av søknadene, men alle søknader blir uansett oversendt FtNHHiB for behandling. Frist for innlevering av søknader blir 21. februar.


Aktuelt

K7-BULLETIN 6.2.1992

5

Stud ..NHH ikke millionær Man hører ofte Studentforeningen her ved skolen omtalt med vendinger som: «økonomisk sorgløs», «millioner stående på konto» , «sponsorkronene bare renner inn» etc etc. Er det virkelig slik? Vi førstekullister som begynte nå i høst har lenge sittet med dette inntrykket. Hvert år har man et av stor-arrangementene UKEN eller Næringslivsymposiet som begge gir overskudd i hundretusenkroners-klassen (sist UKE gav nærmere 800000 kr!!) Hva blir egentlig alle disse pengene brukt til? f"

Bulle.,. .__---.;V;..;.I.;;;.;da;..;.r Står millionene virkelig og støed på høyrente.konto uten at et hva vi skal gjøre med dem? Dette er det faktisk mange mennesker som tror. Det dårlige oppmøtet på Foreningsmøtene i høst vitner om at stud. NlllI har en likegyldig holdning til sine inntekter. Bulle har erfart at selv studenter som har gått her i årevis mangler helt grunnleggende kunnskaper om temaet, og vi tilbyr derfor her et lite grunnkurs. Den 3. melkekua

I tillegg til UKEN og Nærings-

livssymposiet så har SBT de siste par årene kjørt seg opp til å bli en av de vesentligste bidragsyterne til felleskassa vår. I fjor overleverte tyret kr 282000.- De andre erutvalgene går mer eller mindre i Oeller har mindre underskudd. Pr. dags dato så disponerer NlllIS i følge øko ansv. Ulrik

NHHS· det søte liv uten ølwnomiske problemer... ?

Jørgensen kr. 965000,- . Av dette står kr 200000,- i et sikringsfond. Disse fungerer som en garanti når vi legger i vei med et stor-arrangement som UKEN, og disse pengene må ikke røres. Utstyrsonanl

I tillegg står kr. 634000,- i et investeringSfond som skal gjøre det mulig å opprettholde den etterhvert svært så omfattende utstyrsparken i studentfløyen (pc' er, musikkutstyr osv.) De største investeringene har i de siste årene gått til Grafisk Senter (GS) og Teknisk Gruppe (TG), flere hundretusen kroner. Disse har ved flere anledninger blitt beskyldt for utstyrsonani og det som verre er. Vi kan se av siste FM-info at de ikke bidrar til overskuddet i foreningen akkurat. Hvorfor da tilgodese disse underutvalgene med så store summer? Her må man ikke bare se på

budsjett- tallene, men heller hvilken nytte vi har av disse to. G.S. tilbyr sine tjenester svært billig til interne brukere, tjenester som ville ha kostet oss mye dyrere 'hvis vi skulle ha kjøpt dem eksternt. I stedet for å bidra direkte med penger, så sparer de oss altså for utgifter. Tenk bare på all den informasjonen man trykker opp nå i.f.m. UKEN. Det samme gjelder for TG som gjør det mulig for band og orkester å øve, for UKEN å sette opp sin glimrende Revy etc etc. Hvorvidt den nytten vi har av GS og TG forsvarer investeringene, kan selvsagt diskuteres, og dette er ting som står på dagsorden på foreningsmøtet i kveld kl. 1800. Vi har utestående 300000,- hos Ringnes Bryggeri, men dette vil gå med til å dekke en tilsvarende gjeld til administrasjonen for den etterhvert så berømte oppussin-

gen i kjelleren. Glassveggen ved Aulaen vil koste 150000,- og driften av Styret 160000,-. Så jammen skal vi få plass til pengene fra UKEN og SBT på våre konti i år også. Ben å gå på Det koster altså å drive studentforening, og vi er ikke mangemillionærer. NlllIS er fortsatt god butikk, og Bulle mener ikke på noen måte å rope ulv og spå undergang. Vi ønsker bare å få denne enkle situasjonsrapporten «ut til folket», til de som aldri går på foreningsmøte eller leser FM-info. Men vi tror man bør avlive myten om at vi vasser i penger her ute på knausen. Vi er ganske flinke til å gi pengene ben å gå på, nemlig. Dette er selvsagt riktig, for midlene blir brukt til å opprettholde en utenomfaglig aktivitet av de sjeldne, som man absolutt kan si kommer studentene til gode.

(Den som ikke finner noe han liker på NHH' s liste over sosiale aktiviteter, skal være rimelig kresen ...) . Fare truer??

Herligheten er derimot ikke garantert å vare. Vi ser av tallene ovenfor hvor avhengige vi er av inntektene fra UKEN i år. Under planleggingen av driften av et felles Studenthus i Olav Kyrre's gate så er det snakk om arrangering av Studenteruke for å skaffe inntekter. Kanskje blir vi snart nødt til å dele UKE-kronene med den svartkledde mengden inne på høyden, og da blir det ikke mye studentvelferd pr. hode. Vi håper folk har merket seg problemet allerede og har det i" bakhodet og gjør seg opp sin mening. Debatten rundt dette bør bli omfattende, så vi vet hva vi gjør, og den bør kanskje begynne snart, for der inne i byen skjer det ting og tang for tiden som vi må begynne å ta stilling til.

Er interrailordningen slutt? NSB varslet tidligere denne uken at in terra ilordn ingen etter all sannsynlighet vil bli endret fra neste år av. Sentrale samarbeidsland har gitt signaler om at de ønsker å gå bort fra dagens ordning. En arbeidsgruppe har blitt satt ned for å se nærmere på saken.

BullrJ;,

Jon

~--~~--------------Gjennom media varslet NSB at det nå var på tale med en endring av gjeldende ordning for interrailere rundt om i Europa. Både Spania og Italia har gitt sterke signaler om at de ønsker å trekke seg fra begynnelsen av 1993. Frankrike på sin side har uttrykt ønske om en kraftig omstrukturering av avtalen. Vi tok en telefon til NSBs Persontrafikkavdeling for å sjekke dette ut. Og ganske riktig, Wen-

che Berger kunne bekrefte den meldingen som var sendt ut til .media. Det ernå på tale om en reell endring av de bestemmelser og den ordning som hittil har vært gjeldende for interrail. Hun kunne vise til land som Spania og Italia. «Disse ønsket nå å endre den avtalen som var gjort for intterail». Årsaken er i følge Berger, at Interrailordningen ikke kaster nok av seg til at den kan opprettholdes fra et økonomisk synspunkt. «Den går på bekostning av ordinære fullt betalende passasjerer.» Dette gjelder først og fremst i de tidligere omtalte land, samt Frankrike.

«Sommertrafikken med interrailere fyller opp for mange plasser på togene, og tar derfor vekk reisende som betaler full pris». På spørsmål om hvordan NSB og Norden forøvrig stiller seg til denne omstruktureringen, svarte hun at det i hele Norden er og har vært et ønske om å opprettholde ordningen slik den er i dag. Dette spesielt fordi interrailtrafikken kommer i tillegg til, og ikke istedenfor andre reisende. «Vi har ganske mye tallmateriale på dette», sier hun. «Det er vist at over åtti prosent av de som benytter interrail ,ikke ville ha brukt tog dersom

denne ordningen ikke fantes.» Hun poengterer derfor at dette, sammen med at interrailordningen tross alt er en inntektskilde for NSB og de øvrige nordiske selskap, gir ønske om kamp for et fortsatt samarbeid og ingen ny avtale som «vanner ut ordningen slik vi kjenner den i dag». Vi spurte også om det forelå noen konkrete forslag fra den arbeidsgruppen som er satt ned med representanter fra alle de involverte landene- Dette kunne hun bekrefte. En sannsynlig modell var å innføre et slags byggeklossystem som i

praksis ' betyr en differensiering mellom de ulike land og ulike selskap. Berger legger til at «det ventes en avklaring i slutten av mars, og at denne sannsynligvis fremdeles vil være gunstig for dem som ønsker å reise på interrail - det er i hvert fall et uttalt mål i arbeidsgruppens utredning.» Hennes råd er imidlertid at har man et ønske om å dra på interrail, «så bør man benytte seg av ordningen nå i sommer, nå som det jo er siste sjans med gamle priser.»


Reportasje

6

o

ver I are

K7-BULLETIN 6.2.1992

ær ?

En av NHHs store myter er Lønborg-gjengen. En helt vanlig tirsdagskveld gikk Bulle over til Reitan-gruppens filial i Sandviken, ikke helt trygg på hva dette kunne bringe. Særlig vår fotograf var nervøs, ettersom han hadde med seg et kamera til en verdi av et fem-sitret beløp. Litt betryggende var det å se at det var jenter i miljøet. Gutter er ikke så macho når representanter for det annet kjønn er til stede.

Langhårete fjortiser klare for 12 brune.

Vi presenterte oss, og la frem vår sak. De av gj engen som var der ble svært overrasket over at de var noe å skrive om. De var faktisk svært imøtekommende, og en kan trygt si at vi ble svært overrasket! Personlig hadde jeg ventet med en gjeng 17åringer med langt hår og et stort antall kviser. Det var imidlertid ikke tilfelle. La gå at det var enkelte som ikke ville passert den første dagen på rekruttskolen med den frisyren de hadde, men det

var ikke verre enn annen norsk ungdom. I det hele tatt var vårt møte med Lønborggjengen preget av at dette var vanlig norsk ungdom. De ga rett og slett et usedvanlig godt første-inntrykk, og selv ikke på de mest provoserende spørsmålene til Bulle lot de seg bringe ut av fatning. Det så ut til å kunne bli vrient å finne noen god forklaring på hvorfor Lønborg-gjengen har det dårlige ryktet de tydeligvis har på NHH og i nærmiljøet ellers. Feminine Kedd .. . Etter å ha presset litt på ett

av våre intervju-objekter, med på toalettet for å utføre som innenfor gjengen går visse fysiske aktiviteter. under navnet Kedd, fikk vi Dette hadde fått vår ellers så et svar på hvorfor han hadde sympatiske nye venn til å gå vært i bråk med folk fra NHH. ut av sitt gode skinn, og hadde Han påsto hardnakket at han gjort han svært så aggressiv. måtte bli provosert for, i det Utenom dette forlangte han hele tatt å komme i bråk, og å bli trodd når han sa at han han ville reagert på samme ellers ikke hadde noen ide måten hvis hvem som helst - om hvordan gjengen hadde annen hadde provosert han fått sitt noe frynsete rykte. på denne måten. Og hva var Noen ødelegger det som hadde provosert han Både de som vi intervjuet slik? Motvillig måtte han ut med historien om at en NHH- og de næringsdrivende i student etter en fuktig kveld strøket innrømmet at det var i Klubben hadde sett Kedd et par stykker som ødela for og hans lange flagrende hår, de store flertallet. Disse og oppfordret ham til å bli hadde en merittliste som ikke

var noe særlig å være stol t av. Når det var snakk om de Øvrige, var det dog bare godord å hente. Det var aldri problemer med de store flertallet, og Rema-bossen sa faktisk at et sted måtte de jo være, og da var utenfor butikken hans et allright sted. Han hadde absolutt ingen negative utspill å komme med. «Damene drikker mest» De fleste var enige om at det var ikke så veldig spennende å henge rundt Rema og fryse, men de var enige om at det ikke var noe særlig


Reportasje

K7-BULLETIN 6.2.1992

7 tidligere omtalte «uheldige elementer» nede ved Rema for å forberede seg til resten av kvelden. At denne så sympatiske unge mann hadde sine svin på skogen var rart å fatte, for i likhet med de andre var han OK å prate med. Det som ikke var så OK var hans «merittliste»: Fyllekjøring og innbrudd i kirke bare for å nevne noe. At dette var et resultat av rastløshet som følge av å være arbeidsledig tror jeg ikke. Og hva brukte han så pengene han fikk til? De ble . visst stort sett sløst opp i ingenting. Heldivis var ikke denne personen representativ.

Bul/es medarbeider glir rett inn i miljøet...

et å ta seg til. Og hva rde de så for å slå i hjel tiden? Drikking i helgene var et selvsagt svar, og en av gjengens medlemmer var svært så overbevisende da han påstod at det var damene som var de verste rånerne og drakk mest. På spørsmål om de ønsket seg en ungdomsklubb, slo de fast at den de hadde ikke var noe for dem. Her var det den rivaliserende gruppen Hellrats som rådde terrenget, og de hadde overtatt klubben. Her været vi en sak med forgreninger til Trond. og motorsykkelmiljøet der, men det viste seg å være av helt andre dimensjoner. Et medlem av Hellrats var sogar der når vi drev med intervjuet vårt, så dette var nok ikke den helt store saken . •• NHH er vår drøm!» Etter en stund virket det nesten som om det var vi som var intervju-objektene. Mange var intressert i hvordan det var på NHH, og hadde til og med planer om å søke seg inn der! Nå stod ikke verden til påske! I det hele tatt fikk vi ikke så mye ut av våre nye venner, men de lovde at dersom vi kom igjen på lørdag skulle de fortelle mer. Var de nødt til å drikke seg til mot? Nei, det hadde visst ikke noe med det å gjøre. Saken viste seg å være at de ikke var villig til å la seg avfotografere i avisen. Og hvorfor ikke det? Det viste seg at flere av dem hadde

slektninger på skolen, og de ville helst ikke at de skulle få se sine håpefulle små avbildet i vårt organ. og ølet kjøpte de på Rema ... Om det var det faktum at Lønborg-gjengen kjøper det meste av sine øl på Rema som gjorde at de fikk den gode omtalen derifra skal være usagt Det som derimot er sikkert er det foregikk en utstrakt «venne-kjøping» av

øl. De som ikke var gamle nok, hadde ingen problemer med å få andre til å kjøpe for seg. Dette kunne Bulles utsendte konstatere med egne øyne, og dette innrømmet også ungdommene. Gjengen som kun hadde talt 10 personer på tirsdagskvelden, hadde nå vokst til minst det dobbelte. På det meste skal det være 50 stykker som er med, men det skjedde aldri at alle var samlet. Denne kvelden var også et av de

Kedd mister møydommen Kedd, som nå hadde flere i ryggen, ble enda mer pratevillig, og vi fikk servert historien om den gangen han hadde sprunget etter en person inn på bussen for å slå til han med et speil. For meg virket dette mer som blind vold enn .såkalt «rettmessig harme» .. Jeg kunne ikke se noen grunn til at dette skulle være noe å være stolt av. Det var han gjeme ikke heller, men når flere går i lag er det

kanskje ofte lettere å skryte av ting som en ikke er så stolt av. Det er når en hører slike historier at en skjønner hvordan de har opparbeidet seg sitt rykte. Men, når alt kommer til alt er det mange år siden det var skikkelig ville tilstander. En av de ansatte på Statoil kunne ikke en gang huske hvor lenge siden det var alvorlig gale fatt. Ten·sing på mandag Når to av jentene med hver sin ølpose stod og avtalte at de skulle begynne på tensing på mandag, virket det straks lettere å akseptere at dette var helt «normal» norsk ungdom . Dette var heller ikke noe fy Ilevrøvl, ettersom de to jentene ikke hadde begynnt' å konsumere av sine flasker. De hadde heldigvis hele søndagen å komme seg på, ettersom de hadde kjøpt nok av øl. Spørs om ikke han som hevdet at jentene var verst hadde litt rett i det han sa. Etter en stund bryter de fleste av gjengen opp, og går mot Handelshøyskolen med sine tunge poser. En vanlig lørdagskveld for Lønborggjengen er i gang ...

Kveldens livredder for alle under 18 år. Kollektiv innkjøp av øl.


Kultur

8

B ø

K7-BULLETIN 6.2.1992

e r

Fornuften og vitenskapen Bul1t~,._ ,___.-.;;..;Jo;..,;;;;n Fornuften og vitenskapen Georg Henrik von Wright Cappelens upopulære skrif ter

J. W. Cappelen 1991, 171 sider

«Fornuften og vitenskapen» - et forsøk på orientering, har fIlosofiprofessoren Von Wright kalt den første boken i Cappelens upopulære skrifter, en se-rie som igjen er aktuell etter nesten tyve år i dvale. Forrige gang denne serien kom ut, så vakte den atskillelig debatt og interesse, og det er dette redak-

tørene har satt seg som mål denne gang også. Boken til Wright er på 171 sider, og er bygget på et foredrag som ble kalt «images of Science and Forms of Rationality». Senere er det blitt lagt til atskillelig materie til dette stoffet, og dette har munnet ut i en bok, «Fornuften og vitenskapen». Forfatteren formulerer selv to motiver for boken, nemlig ønsket om å forstå grunntrekkene i det verdensbilde som den moderne vitenskap gir oss, samt å diskutere de virkninger på menneskelivet som vitenskapen har hatt gjennom teknologien og den industrielle produksjon.

ARTHUR ANDERSEN

&C9

Boken starter med å gi et innblikk i hva fornuft er, og hva det er som styrer fornuften. Deretter tar forfatteren oss med på en odysse gjennom naturvitenskapens historie. Peker på fremvekst, betydningen av det nye verdensbilde (for eksempel fra geosentrisk til heliosentrisk) og de endringer samfunnet som helhet går igjennom. Den sekulariserte utvikling er også et viktig tema for forfatteren. Samtidig som forfatteren leder oss gjennom boken, kjenner man til en viss grad et sentralt og grunnleggende spørsmål trykke. Nemlig spørsmålet om fornuft og vitenskap. Eller

menneske og rasjonalitet. For hvorfor drives menneskene stadig til å drive utviklingen framover? Er etterhvert fremskritt til det beste for menneskeheten? For enhver som kan sin Marx, Rosseau, Leibniz, Hume etc., så er nettopp dette spørsmålet om årsaker bak utviklingen, drivkreftene i historien, et spørsmål som forfatteren polemisere interessant og omfattende omkring. Hva er den egentlig årsak til endring og utvikling? _Boken har et uventet lett og spenstig språk som gjør den lett å trenge inn i. Den er ikke pakket inn i et evig mas av faglig sjargong, pleonasmer og

annet vas. Forfatteren fører pennen lett og ledig, stiller spørsmål uten forsøk på å gi noen absolutte svar. Han peker også på de naturlige konsekvenser av de handlinger og den utvikling som ubønnhørlig trekker oss i en viss retning, nå i en slik akopolyptisk tid før tusenårsskifte-o Er du interessert i å få en viss oversikt over filosofihistorie og samtidig få et verdifullt bidtu til den diskusjon av verdier som pågår nå, så kjøp denne boken. Den er god, er interessant og inneholder en del viktig tankegods som en bør ta med seg som siviløkonom fra NHH.

Arthur Andersen & Co. yter tjenester innen revisjon, økonomisk rddgivning og skatt. Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjennom Andersen Consulting. Skatterddgivning tilbys gjennom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co . ANS. Vi er samlet ca. 400 -ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Revisjonsavdelingen bestdr av 180 personer, i hovedsak siviløkonomer og DH-kandidater. Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som teller over 61 .000 personer. Vdre ansatte og deres kompetanse er vdr viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse pd varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning V årt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt økonomisk felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdivurderinger, oppkjøp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, _økonomi og finans. Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans , handel og shipping. Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvik'ing. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved -våre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Olve Gravråk/Anita Roarsen om du ønsker flere opplysninger.

oc=Fl[jI~l[jI~ lb!J lb!J

[gl [gl

!fil !fil

tkh tkh

Anhur Andersen ol Co. Drammmlv. 134 P.O 228 - Skttyen 0212 Oslo

TIr: (02) 462800


UKEVIN

K7-BULLETIN 6.2.1992

9

o

NAR VINEN SMAKER DUNDERSALT -'d a er UKEN på Polet Deler av Catering-gruppen, med Ukevin som arrangør, var forrige onsdag på omvisning og prøvesmaking på Vinmonopolets hovedkonr for region vest. I hovedsak var det vinene som skal selges under UKEN som skulle testes. 1\

Bullr .,. .___H...;8_r_81_d Før omvisningen kunne ta til skulle vi først se en info-film om polet. Til denne filmen ble vi servert kake og kaffe(!!!!). Det var mange skuffede og skeptiske ansikter å se blant oss. Humøret steg noe da vi startet omvisningen på lageret og tapperiet. Mange gjorde store øyne da vi kom inn i den !IDB -styrte lagringshallen. nflaten på 2000 m 2 og18 m. høye reoler utgjorde en lagringakapasitet på 8000 paller ferdigtappet vin. De utappede varene sto lagret i eikefat på opptil 20 000 liter. Det var liten tvil om at vinproduksjonen foregikk under særdeles hygieniske forhold. Vår guide Mons Torsvik kunne fortelle om svært få reklamasjoner i forbindelse med tappingen. PRØVESMAKING

Etter omvisningen kom vi ende-

lig fram til det de fleste av oss var her for; prøvesmaking. På vinkartet i kveld sto Can epa Cabernet Sauvignon 1991, Domaine Do Plan 1988, BIN 444 Cabernet Sauvignon 1989, og hvitvinene Hurdle Creek Chardonnay 1990, Reiler vom heissen Stein og NiersteinerGutesDomtal QbAl990. Før selve smakingen tok til fikk vi en kort orientering om hvordan klimatiske forhold , jordsmonn, druestokk og vinifikasjon (produksjonsmåte) påvirker vinkvaliteten. Vi ble også fortalt om de forskjellige geografiske områder vin blir framstilt under. Det viktigste her var at vi skulle kunne kjenne på smaken hvor vinen var fra. Vi fikk en grunnleksjon i hvordan man teknisk smaker vin. CANEPA CABERNET SAUVIGNON1991

Endelig ble første flaske åpnet, og stemningen kunne ta av. VI startet med rødvin, og Can epa

1991. Denne skulle vi smake og karakterisere i fellesskap. De av oss som ikke hadde vært med på slikt tidligere hevet nok øyenbrynene en tanke over hr.Torsviks behandling av vin. Å spytte ut vin var det ihvertfall få av oss som hadde prøvd tidligere. Her må det nevnes at det var forsvinnende få fra NHH som spyttet ut de edle dråper. Totalvurderingen vi kom fraiD til er at Canepa 1991 er en enkel, behagelig og lett drikkelig vin. Smaken er noe syrlig. DOMAlNE DU PLAN 1988

Denne vinen skulle vi først analysere på egenhånd. Nå kom de saftige adjektivene fra uerfarne vinsmakere. Smaken på Domaine du Plan ble blant annet karakterisert som dundersalt(!). Vinen har m.a.o. en kryddersmak, men er ellers en rund, lett vin med liten ettersmak.

Ukevin-sjef Klaus Inge Nilsen godt fornøyd med vinutvalget under Uken

BIN 444 CABERNET SAUVIGNON 1989

BIN 444 fra Australia er den dyreste av våre 6 viner. Dette ga seg også utslag i karakteristikken. Superlativene lå tett i luften. Vinen har en mørk,nesten brunlig, farge, og en lukt som hr. Torsvik mente var mint-lukt. Vi andre tok ikke den helt, vi syntes heller den luktet eik. Totalvurdering: God! HURDLE CREEK CHARDONNAY 1990

Den fø rste hvitvinen vi skulle analysere var denne tørre Hurdle Creek Chardonnay fra Australia. Vinen har en kraftig gul farge , og den lukter tropiske frukter (ananas). Det er en fyldig og frisk vin med noe ettersmak. REILER VOM HEISSEN STEIN

Fukensjonærene i Klubben tok godt for seg

Denne tyske vinen fikk også fram mange av våre adjektiver,

om enn ikke de positive. Reiler vom heissen Stein har en hvit, gjennomsiktig farge, og lukter elendig. Noen sammenliknet lukten med svett treningstøy som har ligget i plastpose noen dager. Kattepiss var det aUer noen som sa. Totalt er vinen enkel, lett drikkelig og med ingen ettersmak. NIERSTEINER GUTES DOMTAL QbA

Denne tyske halvtørre vinen var kanskje testens store overraskelse. Til å være en «billig-vin» (pris:S9,-) fikk den uvanlig mange superlativer. Fargen er klar, noe gjennomsiktig. Den har en svak lukt, og Niersteiner smaker veldig friskt. Den er fruktig og har fin fylde .


Aktuel lt

10

l

K7-BULLETIN 6.2.1992

I

or e Etter å ha ventet i ca tre uker kan endelig vårens førstekullister få brukbart fa glig utbytte av Arne RUses fore lesninger i bedriftsøkonomisk analyse 1. Når dette B ULLE foreligger er det kun 2-3 forelesninger igjen av RUses serie, og så langt har flertallet av studentene måtte klare seg uten læreboken som ligger til grunn for forelesningsserien, Interne Styringsdata. Samtidig synes det klart at ingen av de involverte parter er villig til å påta seg ansvaret for at boken først er studentene flest i hende denne uke.

Når BULLE forsøkte å nøste opp i problemet viste de involverte parter en imponerende evne til ansvarsfraskrivelse. BULLEs samtaler med de ulike parter kan kort oppsummeres til: -Studia NHH skylder på forlaget; nærmere bestemt Bedriftsøkonmens forlag. Forlaget viser til distribusjonsselskapet, og distribusjonsselskapet, Sentraldistribusjon, vedgikk etter en del frem og tilbake at forsinkelsen var deres ansvar. Forklaringen er den meget klassiske at det oppstod en feil i dataanlegget. Selskapets dataanlegg viste en større beholdning av Riises bok enn det som var faktisk tilfelle. Dette får BULLE opplyst hos kontorsjef Jan Larsen hos Bedriftsøkonmens Forlag. Studia har bestilt

Hege Næss, som er ansvarlig for innkjøp hos Studia, sier til BULLE at de har bestilt i alt 100 eksem-

plarer på tre bestillinger av Riises bok. Disse bestillinger har vært sendt fra Studia til forlaget via Sentra1distribusjon 2, 17 og 27 januar. De fleste bestillinger har kommet til Studia kort etter dette, imidlertid kom bestillingen fra den 11, på i a1t 30 bøker først ti Studia den 3 februar. Forlaget bekr e fter

Fra Bedriftsøkonomens Forlag får BULLE opplys~ fra Cecilie Larsen at der har man faktu rert Studia-NHH for i alt 100 eksemplarer på datoene 6, 21 og 28 januar, hvilket skulle korrespondere bra med de datoer Studia har oppgitt for når bestillingene ble sendt. Larsen avviser derfor at mangel på bøker kan skyldes forlaget, og viser til selskapet Sentraldistribusjon som er ansvarlig for den faktiske forsendelse av bøkene. Den tidligere nevnte datafeil resulterte i at Studia ble fakturert for en forsendelse av bøker som ikke fant sted. Bøkene måtte derfor først skaffes fra Sentra1distribusjons hovedlger

MJ Stud.NHH stjele sine bøker for JfJ dem i tide.. ? (Arkivfoto)

i Bærum. I følge kontorsjef Larsen hos forlaget er det her forsinkelsen ligger. Han sier videre at Sentra1distribusjon har erkjent ansvaret for denne forsinkelsen, og at man vil gjøre sitt ytterste for at slikt ikke ska1 skje igjen. Mange førstekullister har følgelig måttet klare seg uten Arne Riises bok «Interne styringsdata» pga en datafeiJ hos Sentra1distribusjon. P r o b l em er for forel e ser

Uavhengig av hvord,m det forholder seg med ansvarsforholdet har imidlertid mangelen på lærebøker skapt problemer for Riises forelesninger. På spørsmål fra BULLE om dette har representert noe problem for ham svarer Riise at problemet har først og fremst oppstått for studentene. -Jeg har forsøkt å holde norma1 progresjon i forelesningene, men har vært nødt til å gå noe roligere frem, sier Riise. Det er en forutsetning for å få fullt utbytte av forelesningene at studentene har lest det relevante

pensum, og det har de jo ikke hatt mulighet til, sier Riise videre. -Det blir også helt umulig å ta igjen det tapte på de få forelesningene som står igjen, då her har først og fremst studentene et problem, hevder Riise videre. Han legger til at han synes dette er dårlig service fra Studias side når de ikke kjøper inn bøker før forelesningnene starter. -Da er det ikke rart at mange mangler bøkene, legger Riise til. B asert p å tidligere salg

Næss hos Studia opplyser til BULLE at innkjøpene deres baserer seg på tidligere sa1g av de forskjellige bøker, og at salget av Riises bok var meget lavt ved forrige korsvei, noe Næss antar skyldes betydelig bruktomsetning av boken. Flere førstekullister BUL: LE har vært i kontakt stiller seg imdilertid undrende til denne forklaringen. -De vet jo hvor mange studenter som begynner med faget hvert semester, er reaksjonen hos mange, og følgelig burde det ikke

være umulig å planlegge dette litt bedre. For sene Innk jøp

Det synes klart at det neppe er Studias ansvar at det har oppstått forinkelser i leveringen, det er imdilertid underlig at det ikke har vært foretatt innkjøp av obligatorisk pensumstoff før forelesningene starter. Kontorsjef Jan Larsen hos Bedriftsøkonomens sier til BULLE at Studia hadde klart bestillinger på langt det meste pensumstoff allerede i desember måned 1991. Det er derfor noe underlig at denne ene boken har blitt hengende igjen til godt over årsskiftet. Når situasjonen er den at det er svært vanskelig å utsette forelesninger, og foreleserene må basere seg på at studentene har fått lest det relevante pensum før forelesningene, så er det strengt 'tatt ikke godt nok å begynne innkjøpeneomtrentved semesterstart. Det kan de umulig være første gangen at det oppstår forsinkelser i leveransene.


Ol-tipping

K7-BULLETIN 6.2.1992

Bergensaksjonen Lørdag gikk startskuddet for Bergensaksjonen. Da stilte de grupper på ulike kjøpesentre rundt i Bergen for å fart på tippingen blant bergenserne. Både i A rken, Lagunen, Asane senter, Galleriet og på Oasen var det satt opp stands. Og salget gikk tilsynelatende meget godt. Og blir resultatet dårligere enn ventet, er det ihvertfall ikke H alloimedlemmene sin feil. For selge; det kan del

Bullr .,. .___5_"..... Ja God r •• pon. -De e" altså såM kjekke disse Handelshøyskolestudentene! Det skjer alltid sMå mye positivt fra

den kanten. Og han der unge mannen med Stavangerdialekt ejo bare utrolig sjarmerende!! Uttalelsen kommer fra en eldre Bergensdame i Galleriet. At hun selvfølgelig hadde tippet er vel unødvendig å tilføye. Hun var rett og slett fortapt for enkeltes Halloimedlemmers sjarm .. Responsen var så god som man kunne håpe på ved siden av pianoet i Galleriets første etasje. -Ja, vi er fornøyde med responsen. De fleste har hørt om aksjonen og tippingen går bra. Den yngre garde er de flinkeste til å tippe; de mellom 20 og 40. De over 60 er de mest skeptiske, særlig når de hører det koster penger. Men for all del! Vi er fornøyde! -Markedsføringen har altså vært tilstrekkelig ? -Vi har hatt en fin markedsfø; ring. Vi har vært på P3 og i radio 1. VestlandsrevyenogTV-Bergen har dekket aksjonen og de gule bussene (som eier trikken som skal på skinnene igjen) har også vært med på markedføringen. Måletvårt er å nå flest mulig, og det tror jeg vi vil klare i løpet av den tiden vi har igjen. Og flere kjøpesentre skal til pers i de kommende helgene. YaktJobb Bergensaksjonen har i tillegg ~tt tildelt vaktjobb i Galleriet. NærI

Her er Bergens(jksjonen.

11

l

full gang

Sjarmøren ...

mere bestemt på den erotiske utstillingen. En fornøyelig jobb kan man vel trygt si. Og ganske innbringende: 20 000 raske for å ~ trikken tilbake. -Skikkelig OK av Galleriet og senterledelsen å stille sånn opp. Men så går det jo til en god sak. Ikke alle bergenserne var overbeviste om dette siste utsagnet lørdags formiddag i Galleriet. -Hvorfor i all verden skal vi ha trikken tilbake? Nei, det må da være bedre saker å samle inn penger til!! (Fnys!) a.drlft.b . . . . .k Denne uken skal aksjonen ut til

forskjellige bedrifter i Bergensområdet. -Vi skal besøke flere bedrifter; Vital forsikring, Høy teknologisentert, Statoil, Storebrand og også Sjøkrigsskolen. På deqne måten vil vi klare å dekke et enda videre spekter. Som sagt er jo målet å nå flest mulig. Og kanskje det er bedriftene de vil få mest uttelling for. DIr.mu •. og vlnt.rbokslng

Dir .mus stilte opp og skapte visstnok økt nysgjerrighet blant formiddagstravle og helgeglade bergensere. Bulles utsendte gikk dessverre glipp av dette, og traff

Dir.mus på vei ut av Galleriet. Da skulle halvlitere inntas på Wessel etter endt oppdrag. Men guttene på tandemski i vinterbokserdrakt gikk oss ikke hus forbi. Heller ikke de fleste andre. De demonstrerte sin usannsynlige talentløshet p~ ski, til publikums store fornøyelse. De presenterte også en ny vintergren, såkalt vinterboksing.Om dette hjalp for salget vites ikke, men god under.holdning var det ihvertfall. En merkelig oppfordring kom i tillegg fra disse to ildsjelene: Tipp!! Så får vi en trikk. som ikke ligner noenting! !(?)


ØVL er ikke bare en lek,

men også en dans på roser. Her møtes kremen av norsk ungdom ·til en orgie i dyrt skiutstyr, overdådige koldtbord, rosa champagne, utukt og boblebad. ØVL er kanskje ikke et stort skritt for menneskeheten,.men for de kuule deltagerne er ØVL vinterens desiderte høydepunkt. S v ein, Espe n, C hr i stia n

I byen er det enorm rift om ØVL-billettene. Her i Bergen fikk vi ikke fylt jentekvoten, og dette ga seg utslag i skjev kjønnsfordeling blant deltakerne. - Er Kåre mindre galant enn tidligere, er kvinner ikke interessert i skikjøring, skremt av sjekkepress ~ller klar over situasjonen på dagens arbeidsmarked ? Togturen

Bergen jernbanestasjon en tidlig fredagsmorgen: Miniski, snowboards og ølkasser i fleng er virkelig

med på å rmarkedsføre stud. NHH. Noen startet drikkingen umiddelbart, andre ventet til toget gikk. Bergenstoget har sjelden vært va- . kre re enn denne siste dagen i januar. Muntre ØVL'ere anført av Lise Lindbiick og Thomas-Bjørn Skau gjorde sitt beste for å gjøre denne togturen uforglemmelig. Boller, «gøll» og drikke med krøll satte straks fart i glade lesehester og ampre konduktører. Vi ropte «Odd» hver gang en konduktør stakk hodet innom og var veldig fornøy de med oss selv.

o

Alorn D.t forjetted. land

Så var vi på Ål. Det var et sted vi ikke vender tilbake til såfremt ikke ØVL arrangeres der igjen. Det var det vi kunne si om ÅL. Actifhotell ligger litt utenfor Ål sentrum. Rommene er store, og noen har hems slik at opptil åtte mennesker får plass. Det som gjør hotellet svært attraktivt som rekreasjonsog konferansested, er aktivitessenteret i kjelleren. Her [mner vi to squashbaner, treningsstudio, solarium, svømmebasseng og boblebad. Hotellet er med andre ord i stand til å tilfredstille de fleste av stud. NHHs primærbehov. Det var

ØVL-fra tidenes morgen

en pussig sammenheng mellom hvor glade personalet var og hvor mye vi rev ned. det viste seg siden at det var fordi vi rev ned mye fordi vi drakk mye - og drikkevarene kjøpte vi i baren. Altså positiv Cash Flow. . Slalåmbakk.n Slalåmbakken like ved hotellet er lang, men for tiden er det dessverre mye mindre snø .på Østlandet enn i Bergen. Derfor ble det blåmerker på de nest ivrigste. De aller ivrigste var ikke i bakken i det hele tatt. Villmark.att.n . Letingen etter et løst elghode ga ikke resultater, og selv Bulle måtte trekke i vadmel. Så der gikk vi med en kløe i skrittet som i åtteårsalderens bursdagsselskaper. Et enormt løft for distriktenes tekoindustri, vi var verdt et innslag i Norge Rundt. Aftenen ble en introduksjon · til helgens største hindre; borddamen. Som en reporter så treffende sa det: jeg hadde kjempeflaks me d bo rddame n ikveld, hun var søt, intelligent og pen! Hvor var hun fra da?, spurte en annen. Jeg vet ikke, hun ville ikke snakke så mye med meg. Dette kunne knekke enhver, men nasjonalfølelsen svulmet påny da Harald kunne avdekke UKE-plakaten. Uker med planlegging lå bak et releaseparty vi ikke har sett maken til. Pauker og basuner, sceneteppe og blitzer satte rammen rundt gigantomanifestivalen i mars. Ø YL-publikumet var kritiske til plakaten, og Harald måtte forklare at det var PR-effekten som telte, ikke dekorasjonsverdien

på hybelen. Etter denne happeningen kunne stud.NHH gå ut for å møte blaserte hovedstadsstudenter. .... rt

Førstekullister som var med hadde ikke forstått tegningen, og de fleste hadde brukt mere på kveldskos enn på sportsutstyr. Dette var de da også glade for. Langrennet ble arrangert fredag. Snømangel gjorde at rennet måtte arrangeres i bakken. Løypa gikk oppoverbakke i sikk-sakk. Olav Kværum viste seg som en knakende kjekk kar. Han dro hele feltet i et av de innledende heatene, men hektet porten på toppen av den


g "••

'erste kneika. Synd for Kværum, om falt litt av lasset. Også andre ra Bergen satset hardt uten å klare . stå distansen helt ut. Det må levnes at Geir Mo faktisk tok en iIl.o/e plass i denne grenen. I slalom ~jørte Ståle Gjerseth inn til en eks ten de plass og ble bestemann ra NHH. Vi gratulerer. På jente,i n vant vi derimot gull . Anne ~. n Aas tok gull i slalåm og :ostymerennet. I tillegg fikk hun ølv i telemark. Lise Bugge, som kke bare nøyde seg med å gjøre :n strålende jobb som arrangør, ,jørte inn til gull i telemark. Vi :an trygt si at jentene gjorde det ,kremmende bra. En stund fryktet li at vårt gode navn og rykte skul-

NHH 's mest sexy mann?

le svertes for all tid. Gudskjelov ble det bare en pen tredjeplass sammenlagt for NHH.

Bank. tt m.d bis mak Bankett er ganske gøy, en sjarmerende borddame og glitrende Loff-sjef gjorde et sterkt inntrykk. Verre var det derimot med maten. Det mildt sagt håpløse kjøkkenet på Actif klarte det mesterstykke å servere steken femti minutter etterpotetene. Det verste var likevel at da hadde motsatt side av bordet gjort seg ferdig med middagen for førti minutter siden. Om bankettens musikaie innslag, mannskoret UFDA fra Bl, kunne vi skrevet mye. De er visstnok like uungåelige som et tannlegebesøk. Aldri før har vi vært mer overbevist om at det finnes en kvalitetsforskjell mellom Bl og NHH. Det er lite tvil om at den går i vår favør. Vi konkluderer med at de er fattige og lite pene, men på forelesning er de sene.

tidligere da han spilte gitar med tungen og tennene. Georg Espe ryddet bordet og lærte Mona hva hæla i taket betyr. For å glede de andre som dessverre ikke var klar over den lille huskonserten, ble en høyttaler satt ut i gangen. Etter en stund fors vant høyttaleren og nachspielet brøt opp. Det måtte omkring tusen brukerdoser til før stemningen igjen tok seg opp på anstendig nivå. I åttetiden slo Harald Frigstad seg sammen med en gammel KKU-kamerat og med hele to høyttalere fra PA-anlegget satt ut på gangen, fikk alle, også de som hvilte, høre KLF's Last

train to transcentral. Rave 91 lever videre. Ko stym.r.nn Tradisjonen tro dominerer NHH kostymerennet på ØVL. Anne Linn reddet skolens ære denne gangen. Hun og Line Melhus var kledd ut som ei ku. Den hadde fire bein og to ski. At dette kreaturet kom ned bakken uten at andre ble skadet kan ha en viss sammenheng med jentenes skiferdigheter. Kreaturet vant for~ent nok(Bitrevi? - Bare ikke b'yn å grin l). Redaksjonen tok en sterk andreplass, med andre ord dobbel tseier.

Hva vi hadde på oss? Av hensyn til våre mødre vil vi ikke fortelle det. HJ.mtur .r n.dtur Angsten bygget seg opp før togturen hjem. Det gikk rykter om dobbeltbooking og en fetter på Interrail som hadde blitt sittende i nitten timer i ferjekø på Sicilia. Togkomiteen tryllet frem seter til alle, slik at de kom i trygg behold hjem til sine hybe lvertinner. Alle var enige om at det hadde vært en tur, og det var merkbart tomt i Aud Max hele mandag.

Glad . . . a ......

Knut 0lstad vant en bærbar PC under banketten. Gode venner kunne kjapt forklare hva denne tingen skulle brukes til, og 0lberg IV kull, var lykkelig over at et brukerkurs fulgte med gevinsten.

••• II ... le' '.r •• , Noen glade lakser fra et etablissement kalt Camp David improviserte en konsert på sitt hotellrom i firetiden lørdag morgen. Per, Magne oR-- fra Big Business Band stilte opp, og dro ivei med Hendrix-Iåter som Hey Joe og Foxy Lady. Om det er mulig, så overgikk Per sine prestasjoner fra

ØØØØVVLLL!!!


Leserinnlegg

14

K7-BULLETIN 6.2.1992

KKU, BULLE OG DE FEM HØNENE vi bør byttes ut. Hvorfor ikke si dette rett ut, EsRen, slik at vi vet hva du mener? Å g~ rundt grøten er det ingen grunn til.

I forbindelse med forrige ukes utgave av Bulle, vil jeg her n komme med noen synspunkter p~ Bulles meninger, fremstillinger og synspunkter. Noe av det som ble satt p~ trykk i nevnte utgave er av s~ dMlig kvalitet at det ikke kan forbig~e s i stillhet. P~ lederplass kommer Bullemedlem Espen med en rekke synspunkter ang~en de KKU"s innsats s~ langt i semesteret. En del av dette er utmerket, konstruktiv kritikk. KKU tar selvfølgelig kritikk for kaoset i garderoben under Homecoming, like mye som vi tar kritikk for d~rlig markedsføring og en miserabel gjennomføring av plingfesten. Her har vi helt klart beg~tt tabber, og vi Mper vi har lært av disse, slik at vi kan sørge for en bedre gjennomføring i fremtiden. Men her stopper Bulles saklige argumentasjon. P~ bakgrunn av garderobe-affæren og plingfesten, spør Espen om «NHHS bør se p~ andre løsninger n~r det gjelder valg av KKU til ukesemestre.» I klartekst betyr dette,KKU gjørens~dMligjobb at

La meg f~ dra en paralleI til en liknende episode. I første utgave av Bulle sto det ~ lese en usmakelig og komplett idiotisk bemerkning om St~le Gjerset og ny-nazisme, helt uten faktisk grunnlag. Burde «NHHS se p~ alternative løsninger enn den n~værende Bulleredaksjonen som nyhetsformidlere p~ skolen» p~ denne bakgrunn? Til tross for at «fleipen» om St~le Gjerset var et grovt overtramp, vil man ikke kunne avsette en redaksjon p~ grunnlag aven enkelt tabbe. Like lite som KKU burde avsettes n~. Din argumentasjon er s~ urimelig at den faller p~ sitt eget grunnlag, Espen.

Videre fortsetter kritikken p~ side 11 av plingfesten. La meg her f~ understreke at KKU tar kritikk for denne kVelden, samt markedsføringen på forMnd. Dog inneholder denne artikkelen s~ mange feil og irrelevante opplysninger, at jeg stiller et stort spørsm~lstegn ved Bulles journalistiske linje. Bulle skriver at «en representant ba til og med om ~ bli slaktet» Dette er direkte feil. På spørsm~l om han trodde KKU ville få god ,kritikk, svarte han «Nei, jeg håper

da ikke det» Dette er da vitterlig to forskjellige setninger. Om det skyldes d~rlig hukommelse fra Bulle-medarbeider Stein, eller bevisst omskriving, kan han bare selv svare p~. Videre st~r det at et Bulle-medlem ble frastj~let sin Helly-Hansen jakke, og at dette ikke gj ør saken bedre. Hva i all verden har dette med KKU å gjøre? Faktum er al vedkommende glemte igjen jakken p~ et bord i Klubben. Om den deretter ble bevisst stj~l eteller offer for en ombytting vites ikke. Dette er det dessverre lite vi kan gjøre med. Eller skal vi ansette vakter som kontrollerer at alle som g~r ut av Klubben har sin egen jakke p~ seg? Skal de samtidig spørre om vedkommende har glemt igjen noe? I KKU har vi lagt oss p~ den linje at vi antar at den gjennomsnittlige stud.NHH klarer ~ holde orden på sitt eget tøy . Kan dette være for mye forlangt? Videre har Bulles utsendte «overhørt» en samtale mellom KKU' s medlemmer. Dette var en helt uformell samtale mellom medlemmer av KKU, og var aldri ment seriøst. Hva vi prater om en lørdagskveld i Klubben, og hva vi faktisk vedtar p~ v~re møter er ganske forskjellig. Når man sitter et stykke,Uima med ørene p~ stilk,

er det vel vanskelig ~ oppfatte hva som er fleip, og hva som er fakta. Under ingressen «kvittering i balansen» kommer en rekke betraktninger om Kjell Kr. Rike og Wrexhams glimrende kamp mot West Ham og om M~løy som er i norsk 2. divisjon. Hva har dette med kKu og Klubben ~ gjøre? Føler man for ~ skrive om fotball, burde man opprette sportssider i Bulle. Et visst minimum av adekvens m~ vi vel kunne forlange av Bulles skribenter. Avslutningsvis vil jeg si at jeg har all mulig respekt for Grunnlo- ' vens paragraf 100. Det er verken KKU eller mitt ønske å «kneble» Bulle. En avis skal være kritisk, den skal grave frem opplysninger som allmennheten kan ha interesse av. Men dette kan gjøres p~ forskjellige m~ter. Skal man bringe saklige, velbegrunnede argumenter, eller skal man drive journalistikk etter prinsippet om at «enhver sak er en stor sak, bare man blåser den opp» i beste Se og HørNG stil? Det er nettopp det jeg føler Bulle n~ har gjort. Har dette sammenheng med at KKU bes~r aven gjeng ukjente førstekullister, og dermed stM lagelig til for hugg? Ved å tr~kke p~ andre og stå p~ dem, kan man jo som kjt:nt føle seg stor selv. Hva

om f.eks. Ukestyret skulle beg~ liknende tabber som oss. Vil Bulle tørre ~ være like kritiske (og fl~sete) overfor dem? Hva med Bulles annonse hvor det sto noe om ~ sparke oppover? Om KKU vil jeg si følgende: Kanskje har vi bra realkjendisverdi, vi har ikke lavpannet pølse humor, vi ha rikke fordekt mannssj~­ vinisme, vi har ingen planer om ~ skille oss ut i aud MAX, vi har ingen planer om ~ bli kje ndiser p~ NHH, men vi sparker ikke i blinde, verken oppover eller nedover, for vi tror faktisk vi har venner ~ miste. Vi har ingen planer om å gjøre ei hvilken som helst fjør til fem høner, slik Bulle har gjort. Kort sagt, vi er vel ikke like kule som deler av Bulleredaksjonen ..... Egil Thors~s Medlem Club Fairlane

P .S. Selv om jeg har referert til KKU som vi/oss, vil jeg f3 poengtere at dette innlegget er forfattet av meg som enkeltperson. øvrige KKU-medlemmer er ikke konfrontert . Om Bulle ~medarbeider Stein fortsatt har planer om å «slakte medkullister gjennom hele semesteret», er det jeg personlig som står ansvarlig for dette innlegget, ikke de øvrige ni medlemmeneavKKU.

Historiens dom over «SoVjetimperiet,. For ~ f~ et bilde av hva som skjer i det tidligere Sovjet idag, m~ en nøste tr~dene tilbake til tiden rundt den industrielle revolusjonen. I tiden fra 1800 til 1917 skjedde det store omveltninger i Europa: Arbeiderne i de industrialiserte landene krevde endringer i form av mer levelige kår, stemmerettighet, likhet for loven, sosiale sikkerhetsordninger og mer medbestemmelse i arbeidslivet.Den best ~e nde samfunnsorganisering ble hele tiden utsatt for press. Den r~de nde moral ble kritisert: Marx, Darwin og Nietzsche kom alle med teorier og tanker som snudde opp ned p~ vante verdensforestillinger og allmenn oppfatning av hva som var rett og galt M arx - en av historiens mest velmenende, men hans forenklinger gjorde vondt verre Karl Marx gikk grundig til verks. Han s ~ mange svakheter i datidens samfunn og tok et oppgjør med de som satt og trakk i de store tr~de ­ ne. Hans teorier var gjennomsyre a likhetstanken. Arbeiderne skulle eie og styre bedriftene og alle skulle ha lik lønn. Marx glemte ~ trekke inn grunnleggende menneskelige aspekter i sine teorier. Det ~ likestille at alle mennesker har lik verdi til at alle har de samme ressurser og evner likt fordelt p~ alle ornr~der, er kan-

skje historiens mest skjebnesvangre forenkling. Forenklingen kan tilgis, fordi den var godt ment.De som lot seg inspirere av Marx og hans tanker, tok alle ideene bokstavelig. De vurderte alle samfunnsforhold med de begreper og tenkem~ter som Marx hadde laget. Som motreaksjon til kommunismen fikk en fascismen . Det dannet seg sterke politiske leire i de europeiske landene. En politikersom tidlig s~ at det var fruktbart ~ bygge bro mellom det nye og det 1?est~­ ende, var Bismark. Stalin - ikke akkurat greieste gutt i klassen... . Da marxismen var innført og hadde gjennomsyret store deler av sovjetsamfunnet, fikk vi Stalin. Ingen snill gutt det - følte seg forfulgt og tok m~lstyring seriøst, koste hva det koste ville. Forferdelige tragedier utspilte seg i Sovjet under hele hans styretid. Bønder ble drept i milliontall, og folkegrupper ble splittet opp og spredt over hele kontinentet. Blant de godtroende i vesten var det f~ som så det skjebnesvangre i dette. Unntaket var Arnulf Øverland, som snudde helt om da han inns~ hvordan Stalin jobbet. Han foreslo den gangen at USA burde slippe en del atombomber over Sovjet for ~ stoppe galskapen.

Gorbatchov hadde vyer som folket ikke var modne for å forstå.Som alltid kommer det noen som vil rydde opp. Gorbatschov hadde lært av historien. Han tok et kraftig oppgjør med fortiden og manøvrerte mesterlig i de kommunistiske hierarkiene. Han s~ klart behovene for nytenking, ~penhet og økonomiske reformer. Men hva skjer? Åpenhet: Fører til frustrasjoner og utopiske krav om økt velstand. Ut~lmodigheten gir seg bl.a. utslag i urettferdig kritikk mot de som tross alt prØver ~ bedre p~ forholdene. Økonomisk nytenking: En avviklet et system som tross alt leverte og produserte det mest nødvendige og litt til, uten at·et nytt system hadde f~tt tid og mulighe-' ter til ~ utvikle seg til ~ bli levedyktig. Hva skjer så? Populisme: Jeltsin skal klare med ord det Gorbatshov har prøvd med oppriktig tro. Nasjonalisme;, De enkelte land og folkegrupper vil ha sin bit av imperiet. Mafia: Den sterkestes rett r~r, de med kontakter og penger vet ~ sko seg p~ folks elendighet. IDstoriens lov: Ubalanse vil ofte forsterkes av mer ubalanse. S~

kommer kriser, før en lærer og tar til fornuft, for igjen ~ bygge opp. For tidligere Sovjet betyr dette følgende: Økonomisk frustrasjon, etniske gnisniger og mistillit m~ f~ et utløp. Hva kan dette føre til? - Sterk økning i brudd p~ men neskerettighetene - Total kollaps i den formelle økonomien - Ingen overordnet styring - Mangel p~ mat og medisiner - Opptrapping av interne konflikter Konvensjonell krig - Atomkrig Hva kan det internasjonale sa mfunnet gjøre? Prøve ~ hindre at atomvåpen komme i hendene p~ en gal mann, og at de brukes i en eventuell borgerkrig. Sørge for at ledere som kommer til maktr.n, ikke med vestlig hjelp gjør,vondt værre (Boris Jeltsin undergravde bevisst Gorbatschovs maktposisjon, var det til det bedre?) Sørge for at all nødvendig hjelp/ ekspertise til å bygge opp økonomiske, rettslige og politiske institusjoner blir stilt til disposisjon for de enkelte landene. Sørge for at den kunnskap som en før ikke fikk lære p.g.a dogmer og ideologier

blir gjort tilgjengelig for borgerne. Stille nødvendige mat og medisiner til disposisjon når behovene oppstår. Hvordan vil så en eventuell ny Marshall-hjelp virke? Situasjonen i Vest-Europa var etter 2. verdenskrig svært annerledes enn det situasjonen idag er i «Sovjet imperiet». Vest- Europa hadde vært gjennom krig, og mye av realkapitalen lå i ruiner. Folk var blitt herdet i løpet av krigsårene, og ønsket å komme igang med gjennoppbyggingen. Behovet for å klage sin nød samt finne syndebukker var ikke særlig fremtredende. «Sovjetimperiet» har ikke vært gjennom krig. Realkapital er ut::litt, ineffektiv og ~orurensende. Folket er blitt indoktrinert og passivisert p.g.a. ideologi og økonomisk organisering. Viljen til ny giver ikke særlig frem tredende. Det er mye frustrasjon og folk finner syndebukker for det meste, eller drukner sorgene i alkohol. En eventuell Marshallhjelp må ta hensyn til disse forhold. Dersom utviklingen i øst kommer inn på rett kurs uten at store menneskelige tragedier utspiller seg, må det regnes for å være et av historiens største undre. For FIA, Otto Thillmann


15

K7-BULLETIN 6.2.1992

Siviløkonomjournalist ellernoesånt.~. I vår serie om siviløkonomer har vi denne gangen klart å finne en siviløkonomutdannet journalist. Ikke mindre nervøs var Bulles ,u tsendte for å møte de virkelige gutta. De som kan dette her. Med min heller tynne journalistiske bakgrunn tok jeg pennen i den ene hånden, de dårlig forberedte spørsmålene i den andre, og smøg meg inn i de proffes verden i Nygårdsgaten. Men det var en ubegrunnet frykt jeg hadde. Han var jo kjempesympatisk, ikke noen ubehagelige kommentarer om mine famlende forsøk som reporter ellermisbilligelse i blikket da jeg entret kontoret. Interessant type; til og med fotografen ble værende etter at fotosession"et var vel overstått .

Navn :

Jørn Lekve

Sivil status:

Samboer, en sønn på 8 år

Yrke :

Journalist i Bergens Tidende

a..tIn:

Veldig tilfredstillende

Bosted :

Bergen

Deltidsstudent

Bullt> ____________ SII)a

____

~ ~~ l

begynte på NHH. Jeg hadde klart ! glemme hele søknaden jeg hadde sendt til NHH, og plutselig en dag l! der brev om at jeg var kommet inn. Hvorfor ikke, tenkte jeg, og dermed var jeg i gang.

~

Jørn Lekve begynte p! NHH i 1985. I 1989 gikk han ut,etter4!r p! en skole hvor han knapt nok var tilstede de første tre Mene. -Jeg tok ikke skolen særlig høy tidlig. Hadde x-antall stryk i matte, en 2"er i markedsføring, problemer med statistikken og i tillegg jobbet jeg p! desken i BT hvor jeg hadde kveldsvakter. Skolen var ikke akkurat førsteprioritet. -Hvorfor begynte du på NHH da? -Tja, jeg hadde bra gymnaskarakterer . Det var vel mest fordi jeg følte jeg burde f! meg en utdannelse før det ble for sent. M!tte jo bli noe. -Så økonomi interesserte deg ikke egentlig så veldig? -Nei,jeggikkjoogs!ogrotetp! høyden en stund. Var innom det meste der; informasjonsvitenskap, sammenliknende politikk, offentlig administrasjon og historie. Historie var artig, ellers kunne jeg styre min begeistring for de andre fagene. Dessuten har jeg hele tiden jobbet som journalist. Helt siden jeg var19. .

Sports) ou rnallst

-Hvordan klarte du å komme deg innenfor BT"s dører? Det er en kjent sak at ikke det er lett. - Det er faktisk en ganske lang historie. Og det hele begynte som sportsjournalist i BA p! freelancebasis. Etter en stund fikk jeg beskjed om at de rett og slett ikke hadde r!d til ha meg der lenger. Samtidig anbefalte de meg om ! g! til Bergens Tidende. Der kunne de muligens ha bruk for hjelp. Det hadde de, og siden den gang har jeg vært i BT. Med opphold p! ett par k Da jobbet jeg i lokalavisen p! Voss, Horda Tidend.

Redaktør

- En interessant utfordring forresten. Forst!elig nok, i og med at han allerede som 21-!ring ble redaktør for denne avisen. Ved siden av seg hadde han fem medarbeidere. - Jeg jobbet der i to !r. Selv om jeg var ung hadde jeg en ganske god bakgrunn fra BT. Hadde bra erfaring med lay-out og de mer praktiske sidene ved det! drive en avis. Tiden der var en opplevelse vel verdt! ta med seg videre. Det var da jeg kom tilbake derfra at jeg

-Tror ikke jeg var p! NHH en uke i strekk de tre første Mene .. Eller joda! Under UKEN-86. Da var jeg med i teknisk gruppe. Ellers var skolen temmelig nedprioritert for min del. Hadde kveldsvakter p! desk i BT og jobbet ofte til tidlig p! morgenkvisten. Noe som resulterte i at jeg kom for sent til forelesningene. -Likevel klarte du studiene til normert tid? - Ja, men s! sleit jeg fælt med disse metodekursene da. Matten og statistikken st!r for meg idag som et mareritt. Trodde en stund jeg aldri ville klare det. Derimot likte jeg veldig godt makro og internasjonal økonomi. Økonomisk geografi og historie er ogs! blant de beste fagene der ute. De anbefaler jeg! -Hva med det sosiale livet ved NHH? -Jeg var ofte i Klubben. Og hver gang det var konserter var jeg p! pletten. Ellers var jeg forholdsvis lite med p! det sosiale. På heltid i BT

- Og så fikk dujobb iBT som fast journalist. Har du noe faglig utbytte fra NHH i jobben din nå? -Ja, det vil jeg absolutt si. Sakene jeg tar meg av går stort sett på bank, børs og finans. Skriver også en del om internasjonal økonomi.

Og det m! jeg f! lov til! presisere: Det er en meget stor takhøyde her i BT. Vi kan i stor grad styre v!re egne arbeidsdager og velge ut stoff selv. Ivrig trekker han frem en mappe over analyser han og en kollega foretok i 1990 over forretningsbanker i banker. -Til en del banksjefers ergrelse, gliser han. Tydelig fornøyd over sitt verk. - Ja, du er jo BT"s utsendte til DnB. Hvordan er forholdet tilledeisen der? - Vi harvel hattv!re gnisninger, men jeg vil si at det er et godt forhold i dag. Har ogs! et godt forhold til de tilli tsvalgte der.

endringen i lay-out og til dels stil er blitt en d!rligere avis. -Journalistisk er den like god som for ti !r siden. Selve stoffet i avisen er ikke blitt tabloidisert. At vi har f!tt reaksjoner på den omleggingen som har funnet sted e ~ bare naturlig. Alle omlegginger vil medføre tilpasningsproblemer. Det er bare et spørsmål om tid fø r folk har vennet seg til den nye stilen. Familie

BT-IKKE tabloidisert

-Hva med familie? -Åjada! Samboer og en sønn på 8 !r, kommer det kontant. Samboeren min gikk faktisk på samme kull som meg på NHH. Det er vel det beste minnet jeg har derfra!

Da jeg antyder at forandringene i BT muligens har gjort BT til en noe d!rligere avis enn før, og at omleggingen har blitt kratig kritisert fra flere hold, kommer klørne ut. Han g!r ikke med p! at BT pga

Fra avgangskullet -89 var det faktisk hele fem stykker ~om ble journalister(!) Tre jobber i Kapital, en i Dagens Næringsliv og Jørn Lekve i BT.

Som poteten ... Poteten. Alle liker poteter. På en eDer annen måte. Enten kold, stekt, fløtegratinert, bakt, most eller som potetgull. Eller rett og slett rå. Med eller uten skall. Servert til enhver middag med respekt for seg selv. Anvendelig. Den kan ganske enkelt brukes til alt. Og dette er hva Vi blir. Vi kommende siviløkonomer.Anvendelig.Akkuratsom poteten. Uten sammenligning forøvrig. Hvilke muligheter har vi egentlig i yrkeslivet? Blir vi «kokt» på den gode hverdagslige måten eller finnes der andre og mer raffinerte metoder å tilberede oss på? M.a.o. er vi dømt til å bli sittende bak skrivebordet med rutinepreget arbeid eller ligger mulighetene til et variert og utfordrende yrkesliv nærmere enn vi tror? Med bakgrunn i dette er det vi i den nye Bulleredaksjonen har en serie om siv.øk."er i arbeid. Hvilke jobbmuligheter har vi når vi forlater NHH ?


Releaseparty

16

K7-BULLETIN 6.2.1992

e ease Uken 92 blåste i trompeten og inviterte sko lens studenter til Releaseparty fredag 31. januar. Revyplakaten skulle offentliggjøres i aulaen, og alle skulle få en bit av Ukenfølelsen m ed fUKENpriser og tam- taramtaram .......som fo rhåndsanonsert. Bulle var selvfø lgelig der for å rapportere. Bull(~;... , _

_ __Jo_n

Uken92 hadde lansert Releaseparty for behørig å offentliggjøre revyplakaten for Ukenrevyen. Bulles utsendte var kommet ned i klubben før det var slått åtte glass, og kunne dermed nyte fUKENprisene sammen med en del andre

Folk hadde benket seg rundt og oppå de bordene som var der. Bil~ jardgutta hadde tatt stilling ved filten, et sted hvor aktiviteten var høy hele kvelden. Blinkende gule tiere gjorde sitt for å danne struktur i køen. På flipperspillet ved siden av var det stadig de samme folkene som oppholdt seg kvelden i gjennom.

av det klientellet som frekventerer lokalet med jevne mellomrom. Det var allerede flere som hadde begynt å få Ringnes-øyne og drevet intenst race for å være i mål før gongongen gikk og prisene steg med femti prosent.

At de skulle trykke med begge hendene samtidig på to forskjellige knapper på hver sin side - var et mysterium det tilsynelatende tok lang tid å finne ut av.

Uken hadde opplegget klart for kvelden. Plakaten skulle slippes ved midnatt, noe som fremdeles var langt framme i tid for de fleste, og også musikken var besørget av en fra Uken. Det øvrige opplegg var i KKUs regi. De heldige utkommanderte for kvelden var fra Sarnf. øk, og disse hadde sin fulle hyre med å skyve ut glass til de tilstedeværende. En skuffelse var det å se at da jeg ankom Klubben, var dansegulvet skremmende tomt.

Klokken 21.50 dro plateprateren i gang med Christmas Time. Helmaks. Den eneste som rørte seg på dansegulvet var et par som tydeligvis hadde nok med hverandre og ikke musikken. Etter dette fulgte et altfor tett discokjør -" musikk med lite ryggrad. The Bangles og MC Hammer burde forbeholdes Choice og Extramus. Det tok noen minutter før UkenDJ plutselig forsva~t sporløst, og siden så in-

Chr1stmas Time

gen noe til ham. KKU måtte overta løpet - hvilket gikk utmerket, og stemningen steg et par hakk da de kjørte i gang et par SchHigere. Dansegulvet ble igjen åsted for enkeltes hang til korporale utskeielser som nærmest er unevnelig og ikke minst ubeskrivelige. At noen også danser swing til både Elvis, U2, Abba og det som måtte være av lydbølgeliknende ting og tang, er streit nok. Likevel bør det foregå med en aldri så liten porsjon av diskresjon, isteden for å sle~ge forsvarsløse NHH-studiner rundt i lokalet som om de var laget av skumgummi og bølgepapp. TA NÅ HENSYN TIL DE ØVRIGE GJESTENE. Disse tapre menn som har våget seg ut på dansegulvet for første gang, men vannkjemmet sideskill og gode tips fra fattem hjemme på Stovner. Disse får permanente arr av slike respektløse oppsjekklngsmetoder som fremvises på gulvet. Jeg forsatte min studietur rundt om i Klubbens fasciliteter, men ble behørig skuffet - det var foreløpig lite å berette om. Ogklokken var elleve også. Helt innerst inne i Campus satt en gjeng med førstekullister (blant annet) og spilte Trivial Pursuit. Undertegnende prøvde forsiktig å hjelpe noen av de tilstedeværende med sitt noe falmende intellekt, ble fullstendig irrettesatt av motparten. Spørsmålet gjaldt hvor og i hva en flaske kunne frese avgårde i seks kilome-

ter i timen, hvilket de opprinnelige forslagene var strømmer og vinder, hvorpå jeg satte fram forslag om en enhåndskjempe fra KuleGeorg og brødrene Sagedal, uten særlig hell forøvrig. Entre

Ole, sa herr Kristiansen, tidligere Kollegierådsmedlem, og sank sammen for å sjekke vaskedamenes boning i Høyblokken. Her ble han liggende å eksaminere gulvet med et eget lydrnalende språk bestående aven rekke uavbrutte Zer. Dette senere også på sofaen inne i kontorlandskapet. At noen forsøkte å eiøre see interessante ved! rope BØ! og tilsvarende, så ikke ut til å affisere Kristiansens undersøkelse det minste. Midtveis i forseringen av trappen ned mot Klubben igjen, ble jeg forbigått aven gal mann med sideskill og krykker. Det har ikke ly kkes Bulles medarbeider å få rede på navnet til denne fremtoningen, men det spiller ingen !olle. Men en ting er sikkert, fyren har tydeligvis følt at fUKENprisene i Klubben var et tilbud man ikke sier nei takk til. Jeg fikk akkurat roet nerven ned noe, tatt i døren inn til toalettet, hvor til min forbauselse fyren hadde dukket opp igjen. Det var til å skremme vannet av mindre tøffe typer enn meg. . Mannen med sideskill og krykker hadde øyensynlig satt disse metalldingsene fast i søppeldunken, tror jeg, for plutselig utstøtte han

noen grusomme lyder og dunket metallet i søppeldunken så det ga gjenlyd i det lille lokalet. Heldigvis ble hendelsen kort og brutalt avbrutt av studentrådets leder, Per Eikrem, som sendte vedkommende et blikk fylt av fanden og Dovregubben. A1ckurat ut av døren, fikk jeg øye på en viss ung herremann fra Oppdal, førstekullisten Mellemsæter, som fabulerte om en Gullhøne eller noe annet han hadde sett. Det gjaldt visst en opprivende strid mellom han og en «samboer» om en jente. Lenger torde vi ikke å eå. Om platepratere

«He was ten second away from the most embarrasing moment in his life», sa KKU-Ieder Juel og sendte dermed en hilsen til UkenDJ som nå (omtalt tidligere) hadde forsvunnet for godt. Et par sjeler i KKU klarte biffen, og skjenket oss lydhøre en real dose med solid musikk. Amor fartet som vanlig rundt med rognebærtrebuen sin og gjorde ugagn. Nå ble det ikke de helt store fysiske utskeieler, annet enn forsøk på å oppspising av medstudenter. Noen hadde tydeligvis vært på studie- og mind mapping kurs 'tidligere i høst, hvor det viktigste man lærte var måten å spise en elefant på. Man eter den i små biter. MEN DETTE GJALDT IKKE ENKELTE. For eksempel Ingvild Johansen og Ole B. Haugnes som prøvde å spise hverandre i et jafs, hvilket selvfølgelig ikke kunne gå. Kanskje sitter de der ennå. Og spiser på hverandre, mener jeg. Minnebokansvarlig under Uken, Odd Bakken, var derimot ikke ute for å spise denne kvelden, men heller for å samle minner og glansbilder. Jeg tror i hvert det var glansbildesarnlingen sin han prøvde å overtale enkelte til å bli med hjem å se på. Hvordan det gikk, vet jeg dessverre ikke.


Ta m·ta ra m·taram .....•.

På plakaten for releasepartyet, ble det fortalt at det skulle bli tamtaram-taram. Men jeg setter nå fram et enkelt spørsmål til dere; hva pokker betyr tam-taram-taram ..... ? Da det ikke skjedde noe tam-taram-taram.... så lenge jeg var i Klubben, måtte jeg rundt å spørre noen av gjestene om dette tam-taram-taram som var annonsert på Releaseplakaten. «Tamtaram-taram», sajeg og gjorde med mektig upopulært hos et par lengst inni i hjørnet av Campus. Da de barekikketuforstående,sajegtamtaram-taram igjen med løftede øyenbryn denne gang for liksom å understreke betydningen. Dessverre gikk det dårlig også nå. Jeg forsatte litt rundt om i Klubben og sa tam-taram-taram, men ingen så ut til å forstå noe som helst. Desillusjon var resultatet. «Tam-taramtaram» hva det ingen som hadde hørt om. KQnsekvensen var at jeg måtte gå derfra med uforettet sak. Så hva betyr det? Men nå • RELEASE

Litt før midnatt, begynte å folk å forlate Klubben og bevege seg opp mot aulaen. Det vår nå tid for offentliggjøring av revyplakaten. Det summet av forventning utenfor de stengte dørene, og alle pratet om offentliggjørelsen. Fem minutter forsinket ble folk sluppet inn i lokalet. Det var mye fin ungdom å se, så dette bør Uken være stolt av. Ti minutter over midnatt. Forventningsfulle ansikter står og skotter mot en sammenrullet plakat på en jernstang noen meter over gulvet. I vanvare har undertegnende stilt seg opp ved en stor rektangulær svart boks som han , ikke vet hva er. Jeg vedder på at en fra TG noterte seg dette og smilte skadefro. For når musikken kom, mistet jeg hørselen. Etter den fanfareliknende musikken med 140 decibel, tok revyansvarlig Ole Johannes 0vretveit ordet, og dermed var plakaten offentliggjort «for første gang i verdenshistorien». Navnet var og er

17

Releaseparty

K7-BULLETIN 6.2.1992 «Fabloid. Med gale typer.» Hva de brølene etterpå skulle tyde, fikk jeg ikke med meg, men folk klappet, så jeg klappet jeg også. Ros til revyen for denne seansen, for det var tydelig at offentliggjørelsen denne gang er blitt en viktig del av Ukenfølelsen. Jeg gikk rundt i virvaret etterpå og samlet inn noen kommentarer. Her er et knippe: «Bra seanse». «En viktig markering for Uken». En påpekte at plakaten kanskje var litt tam. Andre sa igjen at plakaten var bra, og at den innevarsler en god revy. «Eg er stolt over den», sa revysjef 0vretveit. «Alt er i rute med revyen, og den skal bli virkelig bra.» «Eg er bare et stort smil om dagen». For streit?

Etter seansen ovenpå, trakk folk tilbake til Klubbens domene. Men det var tydelig at selve stemningen hadde kulminert - partyet var nå for nedadgående. Minnebokansvarlig gikk jo som tidligere omtalt i bresjen, enkelte andre måtte ta seg en høneblund på et passende sted, men ellers var det intet å rapportere. En hyppig frekventering av trimrommet og tilstøtende fasciliteter, viste seg resultatløse. Hvis det har vært noen der i det hele tatt, så hadde disse gjemt seg altfor godt. Selvfølgelig ble det observert en standard gråte-, skjære tenner og faen ta den personenscene - navnene fikk jeg beklageligvis ikke med meg. Men at vedkommende var frustrert, var helt åpenbart. Mascaraen rant som Syndfl<Yien over Noas dekk og fargela den stripete blusen hennes. At jeg prøvde med med en improvisert dult på skulderen og et samstemt -ja, huff, han er enj ..., hjalp merkelig nok ikke. Det var nok fordi jeg brukte Mum for Men, og ikke Hugo Boss Activ. Nei, folk var nok litt for streite og ordentlige. Sammenlikner en arrangementet med Homecoming, er det tydelig å se at utskeielsene ikke var av samme fysiske art. At

folk ble observert med Bremsevann, var forsåvidt greit, så lenge de ikke hadde ABS-holdning. Men altfor mange hadde faktisk det. Jeg prøvde å stå litt ved bardisken for kanskje å kunne plukke opp en god historie eller to, men

utbyttet var særdeles magert. Det var selvfølgelig etpar, «har ikke jeg sett deg før»- opplegg, men de stilnet straks hen og ble avvist av ekle, gjennomborende blikk. Vedkommende fra Homecoming som snakket om at «jentene på NHH må bli løsere i trusestrikken», så jeg ikke noe til. Derimot så jeg et par studiner som prøvde å løse strikken hos en tydeligviskjent medstudent. Hvordan dette utartet seg, fikk jeg ikke se resultatet av. Det gikk forøvrig rykter om at en fra Univsersitetet hadde våget seg opp på Klubben for å bli med på Releasepartyet. Han hadde visstnok funnet en hyggelig studine, og disse hadde gjort et forsøk på å lage kaniner sammen. Den heldige studenten fra Universitetet skal ha påpekt at da han hadde spurt henne om hennes fritidsinteresser for å bli mer kjent med henne, så hadde hun visstnok svart at hun «sang i et kor som heter Svæveru';>. og til slutt .. Releasepartyet var en grei opplevelse. Litt labert, men dog. En

indikator på dette kan være at ingen hadde funnet veien opp på bordene slik det pleier å være når stemningen er som best i Klubben. Selve seansen rundt offentliggjørelsen av plakaten ved midnatt var stor. Men dette var det eneste bidraget fra Uken hele kvelden, hvilket fikk enkelte av medstudenter til å føle seg litt snytt. Det var jo tross alt Uken som hadde arrangementet. Men vi regner med at de kommer sterkere tilbake. Forøvrig må det sendes ros til KKU for at alt gikk prikkfritt i Klubben, både med musikk og servering. Vel blåst.


Kultur

18

K7-BULLETIN 6.2.1992

A genuine Bluesman ... For en gitaronanist gir en «1928 National Guitar» samme kribling i maven som navnet «Adam Smith» for en CF-er. Spencer Bohren er en blues-mann av klasse; men forvent deg ikke hæla i Cam pus-taket på lørdag.

Spencer Bohren er eier aven 1928 en av verdens ledende lyriske National; Bare det er nok til å gi blues-artister. Spencer har noe å si; ham status i blueskretser. Når han i både med stemmen og gitaren; tillegg spiller lavmælt, fortrinnsvis , han har skrevet låter og spilt med akustisk, blues, er det naturlig å artister som Neville Brothers og sammenligne ham med legender Bob Dylan. som geniforklarte Robert Johnson. Spencer Bohren er en av favoritRobert Johnson ble beskyldt for å tene til velrenommerte Illinois ha oppnådd sine gitar-kunnskaper Blues Club, og har høstet mange ved å selge sjelen sin til Djevelen. lovord blant kjennere i den ameriHvorvidt Spencer Bohren har kanske blues-verden. Deriblant gis foretatt transaksjoner i lignende følgende karakteristikk av ham; baner, skal være usagt, men fak«A genuine Bluesman ... guaranteed turn er at mannen er en to reach out and pull the Blues gitarbegavelse, og det han kan best right out of YOll .. » er å spille blues som rØrer følelBohren har akkurat fullført sitt sene. femte album, som gis ut på Virgin Du vil bli skuffet i Campus på i begynnelsen av mars. Men før lørdag dersom du forventer en det blir' han altså å finne live i amerikansk artist med fart og liveCampus på lørdag, t~l glede for alle ablegøyer. Likevel kan turen gi blueselskere. deg en fin lytter-opplevelse. Spencer Bohren er anerkjent som

SKIDAG Fredag 14/2 tar vi med oss ski, staver, støvler og godt humør og setter kursen mot Voss for en fantastisk dag i bakken som avsluttes med et knusende After Ski på Voss Park Hotel. Prisen for full pakke med tog, buss og kort i bakken er latterlige kr 160 og mjødet serveres for kr 25 for en halv helliter.Toget forlater skinnene på Bergen S kl 0900. Bussen forlater bakken ca k11530 for å ta oss med til After Ski"en som varer fra 1600 til 1800. Tog hjem kl 1815. Påmelding skjer gjennom gruppeleder som har fått utdelt lister. Du som er gruppeleder, legg sjela di i å presentere dette som eget punkt på neste gruppemøte. ' Penger og påmelding leveres sekretærene på UKE-rum innen mandag 10/2 kl 1200.

,

.

Gigamegaultrabrashow!

Jacta est alia

Loddet er kastet. Det finnes ingen vei tilbake. Onsdag 12. mars klokken 20.00 inviterer Pers. sos. og Halloi til tidenes kanskje festligste begivenhet. Urpremieren på Halloi's fantastiske show kommer til å ta helt av. Dette er kvelden du får anledning til å le deg i hjel av dine medstudenters håpløse forsøk på å være morsomme. Liker du ikke at folk driter . seg ut, vil Pers.sos straks ta hånd om deg. Mat, massasje og kjærlige smil vil bli tilbudt. La ikke sjansen gå fra deg. Torsdag den trettende er det forsent. Helt til slutt, uansett hva dere synes: Ikke begynn og grin.


• K7-BULLETIN 6.2.1992

Leserbrev/Info

19

,

e - Di I siste utgave av Bulle leser vi først en saklig kommentar på side 2 om hva som kan gjøres bedre i semesterets utgave av KKU. Den er grei , nok. Et annet sted i avisen finner vi derimot artikkelen «Ford Fiasko» som er et resultat av Bulles krampeaktige trang til å kritisere for 'kritikkens skyld. Maken til smøJje leser en heldigvis sjelden i Bulle. Å

slakte KKU etter to ukers virksomhet med rimelig bra suksess er direkte flaut. Dårlig 'oppslutning i klubben på plingpartyet kom langt fra som noen bombe. Homecoming var en braksuksess av de sjeldne, og at de studentene som kom tilbake fra juleferie foretrakk en bytur helgen etter overrasket de færreste. Som tredjekullist har jeg dessverre altfor ofte levd tom klubb i helgene. av temapartyer med

skremmende lite oppslutning de siste åra. KKU har selvfølgelig store planer fram til UKEN. Og markedsføringen skal forbedres betraktelig. Et av mllIene er å trekke flere andre studenter til klubben ved blant annet . markedsføring på Studentsenteret. Dessuten har det løsnet med konsertprogrammet. Jokke ser ut til å være i boks. Andre til tak er å vise sjefsfilmer på storskjerm med fet lyd. ' Disse fIlmkveldene har foreløpig vært lagt til onsdagskveldene med stor suksess. Søndagfilmer i klubben kan også bli en realitet

i løpet av kort tid. Så plis la oss sleppe slike artikler som ikke er Bulle verdig. KKU er i angrepsposisjon! KKU skal sørge for opplegget som skal få DEG til å komme. La ikke karakterstrevet få deg til å glemme det sosiale. Det er i klubben den skjer. Jes!

Staf.kom.

Uken

Svæveru"

Jan Morten Ravneng 3 Nytt medlem i KKU (?)

Miljøbevisstgjøring for

TRENING

ALLE fUKENSJONÆRER:

Opptak!

STUD.NHH

Stafettkomiteen arrangerer trening hver uke for å prøve å bygge opp alle de dvaske stud.NHH-kroppene til nok en utklassing av BI i vårens sprøeste eventyr. NHH har nå vunnet 5 år på rad, en trend vi akter å fortsette også i årets stafett som går torsdag 7.- lørdag 9. mai, med start i Sandvika og mål i Bergen.

Del uke følelsen med dine foreldre og la dem oppleve UKESVINGEN fredag 13. mars.

Vi trenger nye sangbare baller. Skriv noen vers om deg selv til egen eller kjent melodi, og møt opp i Mausoleet mandag 17/2 kl 20.00 Vi søker også en ny mann med B-sertifikat på klaveret. «Sangen gir reisning!»

Torsdag 06.02.92 Kl. 18.00 til 18.45 Sted Klubben Dagsplan: GenerelIt om miljøproblemer Hva kan STUD.NHH gjøre Miljøbevisst bedriftsledelse Miljøutfordringene vi står ovenfor blir belyst. Miljøtiltakene som er innført på NHH vil også bli nærmere omtalt. Tilslutt vil en kort gå inn på hva næringslivets kan gjøre.

Administrasjonen Siviløkonomstudiet: 2.avd Skriftlig utredning Informajsonsmøte om den skriftlige utredningen på2. avd bli avholdt i Aud. A mandag 17. februar kl. 16.15. l.avd Foretaksetikk De som har avlagt eksamen i foretaksstrategi før 1/1 -92, og som ønsker å ta opp igjen eksamen, behøverikke levere hjemmeeksamen i foretaksetikk.

Bedriftspresentasjon Bedriftens navn: Norges Eksportråd Dato: Mandag 10.2.92 Sted: Auditorium B Tid: Kl.19.15 Påmelding via NU"s postkasser innen mandag 10.2. kl.12.00 Andre opplysninger: Det er flere stillinger som eksportkandidater ved flere utekontorer. Intervjuer vil finne sted senere i semesteret. Se plakater for nærmere info.

UKE 6: Torsdag 6. feb (idag) blir det IKKE trening, da staf.kom er på planleggingstur sammen med BI-komiteen. UKE 7: Denne uke blir det som vanlig trening tirsdag og torsdag kl 19.30. De,aller fleste gangene vil treningen være delt opp i tre grupper som løper hhv 30, 45 og 60 min. Omtrent en gang hver annen uke vil en eller to av gruppene løpe enten en form for in tervall eller en fartslek. Oppmøte utenfor aulaen.

UKEN '92 gir dem: - Kongelig velkomst kl. 17.00 - Sild og Spekemat - Revy - Etterarrangement med SWING i Aulaen GLADJAZZ i Campus LOLLIPOPMUSIKK i Klubben Pris kr. 225,- pr. person. Påmelding til Bed.Kamp. tlf. 953680 hverdager fra kl. 14.00 til kl. 16.00 innen 15. februar, eller en lapp i posthylla på ukerom. HJERTELIG VELKOMMEN ønskes av BEDRIFTSKAMPANJEN, Uken '92.

BANKETTKOMITE Vårens sprøeste eventyr går denne gang fra Sandvika til Bergen, dvs det er vi som skal arrangere banketten denne gang. Av den grunn ønsker Stafettkomiteen å knytte til seg en egen bankettkomite, 5-10 stk, som kan ta seg av den praktiske gjennomføringen av banketten 7. mai. Oppgaven vil være ideell for fremlige personer som føler at studentarbeidet vil gå inn i et dødvann etter UKEN. Vi gir meget frie rammer med gode muligheter for selveksponering. Årets bankett vil også bli litt spesiell da det i år er 20. gang stafetten (og banketten) arrangeres. Interesserte kan ta kontakt med stafettkomiteen, enten direkte eller gjennom posthylla.

Bergensaksjonen: Deadline OL-tipping: fredag 7/2 kl 17.oo!! Innlevering i Vrimlehallen eller ved Aulaen.

I

j

BLI MED PÅ GEILO-TU R! Vi i Navigatørene arrangerer vinterweekend på Geilo fra Torsdag 13. Februar til søndag 16 Februar.

Vi vil gjeme bli kjent med DEG! Påmeldingsliste etc. henger i vrimlehallen.

IU - "AKTIVA" Idrettsutvalget offentliggjør med dette vårt nye navn: Innkallelse til generalforsamling 10/2 kl.19.50. Møtested: Forum, 2.etg. Merino.

Grafisk Senter Møte førstkommende fredag 6/2 kl 15 i kantinen oppe på skolen.

Club Fairlane

Navigatørene

Prisen vil bli kr. 500,- + reise.

Medlemsmøte

Vi markerer OL med live blues i klubben Lør<!ag 8/2. Vi åpner kl. 1900. Pris kr. 40.-

Vi minner også om «Svæve rist foren kveld», T orsdag 13/2 kl 20.00 i Campus. Møt opp, kvinne som mann, og nyt oss som vi nyter oss selv!!

Gra isk Senter

IU - «AKTIVA» Vår nye kontortid er onsdag 1500-1600. Vi oppfordrer alle til å betale kontigenten som er på kr. 80.

INTERNSERIE FOTBALL Vi starter opp med en ny internserie fotball. Påmeldingsfrist er onsdag 12. februar. Lagavgift på kr. 200 må betales før påmelding. Liste med navn på spillere og kopi av kvittering for innbetaling av lagavgift legges i IUhyllen.


20

Kultur

Wild at heart Regi:David Lynch USA 1990

Medv.: Nicolas Cage, Laura Dern, Diana Ladd, Willem Datoe, Isabella Rosselini, Harry Dean Stanton m.fl. Bergen filmklubb viste denne helgen David Lynch' siste store film WILD AT HEART. Lørdag var det to forestillinger som begge fylte Studentsenterets store auditorium.

Sailor elsker Lula og Lula elsker Sailor. I en åpen Ford T-Bird flykter de fra en fortid av blod og flammer og fra Lulas paranoide mamma, Marietta. I høy fart «gjør» de USAs sydstater til rytmene av heftig rock fra speed metal-gruppen Powermad, med avbrudd av lidenskapelig, hard elskov på motellene underveis. På overflaten er WILD AT HEART en roadmovie om folk på fart, på flukt og på jakt. Nedenunder er den en krirninalintrige om brennende begjær og iskald beregning. Nedenunder der igjen er den et dykk ned i sinnets mørkeste skyggesider ... I WILD AT HEART benytter David Lynch seg av den samme fragmentariske fortellerform han etablerte i fjernsynsserien 1WIN PEAKS. Filmen er full av stadige flashbacks, drømmesekvenser og flere sideløpende handlinger. Lynch' forkjærlighet for surrealistiske og absurde innslag sier noe om at han er mer opptatt av å skulle sette tilskueren i en bestemt sinnstilstand enn å føre hovedhistorien videre. Han er ikke redd for å ta i bruk sterke virkemidler. Både lyd og bilder rammer brutalt i mellomgulv og nervesystem. Uventede raske klipp og tilbakevendende episoder, fulgt av stadige skift pålydsiden, gjør det så godt som umulig å forberede seg på det som kommer. Ingen er det de gir seg ut for å være.

K7-BULLETIN 6.2.1992

The Wizard of Oz Regi: Victor Fleming USA 1939

Medv.: Judy Garland, Frank Morgan, Ray Bolger m.tl. Mandag viste filmklubben musikalen THE WIZARD OF OZ. Den bygger på L. Frank Baums kjente barnebøker og har en helt spesiell plass i amerikansk kultur. THE WIZARD OF OZ har hatt en tilsvarende betydning for amerikanerne · som Espen Askeladd har hatt for nordmenn. Kjenner man ikke historien i THE WIZARD OF OZ går man glipp av svært mange detaljer i amerikansk film, litteratur, kunst og tegneserier. Forrige gang Bergen Filmklubb viste denne filmen, dukket det ikke opp stort mer enn 20 tilskuere. Denne gangen måtte det arrangeres ekstraforestilling. Etter at kinopublikummet er blitt klar over sammenhengen mellom denne filmen og WILD AT HEART, har interessen for THE WIZARD OF OZ tatt seg betydelig opp. WILD AT HEART er et slags vrengebilde av THE WIZARD OF OZ. Et viktig motiv i WILD AT HEART er Sailor og Lulas stadige referanser til hendelser og karakterer i THE WIZARD OF OZ. Det

vakre drømmelandet Oz er byttet ut med Big Tuna, Texas, et sted hvor ondskapen allerede har overtatt og de vakre blomstene er skiftet ut med blod og død. Oz' «Wicked Witch» viser seg i Lulas mor. Hennes latter høres som et ondt forvarsel, og på sin sopelime rir hun forbi dem om natten. Når kjærligheten likevel seirer til slutt, er det takket være den gode Heksen Nord som åpenbarer seg for Sailor i en visjon.


Kino

K7-BULLETIN 6.2.1992

21

Film eller fakta?

de var, selv om Kevin Costner gjør en glimrende jobb i rollen. I filmen er han blitt en slags moderne Robin Hood, villig til å ofre alt for Sannhet og Rettfe rdighet i denne onde verden. Den godeste John F. har forøvrig fått litt aven glorie, og De Forente Staters president fremstår mer som en folkehelt og en ensom fo rkjemper for fred og rettferdighet. Ellers er vel klisjeer av typen «Gutten min, pappa skal kjempe så lenge han lever for at du skal vokse opp i en rettferdig verden» noe man bare må leve med i amerikanske filmer. .

«JFK» (Am.) Forum Regi: Dliver Stone

Bulle,,';. .____

...;T..;.,ro;..;.n;.;;d

«JFK», siste sprell fra ikke helt ukjente Oliver Stone, har skapt enorme bølger i USA, og har også etterhvert blitt heftig diskutert her hjemme på berget. Filmen tar for seg mordet på John F. Kennedy i Dallas 22. november 1963 og etterforskningen etterpå. Mannen som ble arrestert for drapet, Lee Harvey Oswald, ble få dager etter skutt for åpen scene av natklubbeieren Jack Ruby, som selv kort tid senere døde i fengselet. Hoverdpersonen i Stone's versjon er statsadvokat Jim Garrison (Kevin Costner), som var den eneste som førte noen form for rettssak etter mordet da han anklaget industrimagnaten Bernhard Shaw for å ha deltatt Garrison & Co. i mmen er at mordet på i en konspirasjon med det mål å rydde presidenten var resultat aven sammensverKennedy av veien. Filmen følger Garrison gelse som involverte både CIA, Secret Serog hans medarbeidere gjennom etterforskningen i årene etter mordet og viser de vice, regjeringen og muligens sågar Lyndon oppdagelsene de gjorde underveis. Den unge . B. Johnson, som etterfulgte Kennedy som statsadvokaten blir etterhvert fullstendig president. Filmen fremsetter utvilsomt nooppslukt av saken og får også problemer en ganske oppsiktsvekkende facts, spesielt med forholdet til familien ettersom årene om vitneforklaringer på åstedet, og om en går i jakten på sannheten om Kennedy. del merkelige ting som ble gjort under etPåstanden som blir fremsatt gjennom terforskningen og utarbeidelsen av den of-

Sukk... \1.

Sannheten om skuddene i Dallas??

Kanskje får man vite på 2030-tallet når fisielle rapporten. På den annen side har Ol iver Stone tatt seg visse kunstneriske friheter som i filmen blir presentert som en del av historien. For eksempel førte ikke Garrison denne rettssaken selv, og han møtte heller aldri den tidligere CIA-agenten «Mr. X» før under arbeidet med Stones film over 20 år seinere. <<JFK»s Jim Garrison er i det hele tatt en ganske annen enn den virkelige etter sigen-

alle de hemmeligstemplede dokumentene frigis. Inntil videre sier 70% av amerikanere .s om har sett filmen at de tror på Stone og Garrisons versjon, mens andre tviler og noen hevder at Jim Garrison var heller tvilsom og hadde venner i mafiaen. Og hvis du ikke allerede har gjort deg opp din egen mening, kan du godt spandere noen timer på <<JFK». Det er den nemlig verdt.

Intellekt og følelser

«Frankie &> Johnny» (Am.) Konsertpaleet Regi: Garry Marshall J3llllt;~ ,'

Men, for all del, Oliver Stone kan lage film, det har han bevist flere ganger før, og han beviser de t så absolutt igjen med <<JFK». Dette er skikkelig bra håndverk som fe ngsler og aldri blir kjedelig, selv om 3 og en kvart time kan bli litt i drøyeste laget i en kinosal med dårlig (og varm!) luft ...

«Little Man Tate» (Am.) Konsertpaleet Regi: Jodie Foster

____________

S_I_IJ_a

Søt. Kjempesøt. En sjarmerende og avslappende film uten de helt store høydepunkt En mm som sees når de små grå sier nei takk til særlig aktivitet og bare vil underholdes. En uvanlig kjærlighetshistorie mellom to enkle mennesker, Frankie og Johnny, servitrisen og kokken. Morsom og velspilt av to habile skuespillere, Michelle Pfeiffer og Al Padno. Trakk litt i langdrag mot slutten, litt mye gnaging på på et lite kjøttfullt bein. Men alt i alt var det vel anvendte penger. Og tenk at Michelle Pfeiffer også kan se ut som et vanlig menneske og ikke bestandig som en guddommelig skjønnhet. Deilig!

Bullf:1

Morten ~~~~"~~ > ----------~~~~ >

Hvor ofte har ikke stud. NHH valget mellom . intellektuelle stimuli ved å begrave seg i bøker, ogkroppsligkontaktogfølelsmessigpåvirkning i Klubben. . Dett er hovedkonflikten i filmen om vidunderbarnet Fred Tate, selvsagt behandlet på en mer delikat måte enn nevnt ovenfor. Hovedpersonen Fred lever sammen med sin mor (spilt av Jodie Foster), en moden kvinne når det gjelder følelsesliv, men med en intellektuell kapasitet som ikke strekker til ovenfor sønnen. Hun konfronteresmedjane Grierson (Dianne Wiest), selvet tidligere vidunderbarn, som ønsker å innrullere Fred på skolen hun driver. Begge kvinnene har sine oppfatninger om hva som er til Fred's beste, men moren som skjønner at hun ikke kan stimulere sin sønns intellekt, gir motvillig fra seg kontrollen over sønnen til Jane Grierson. Hun har intelligens til å matche Fred, men mangler selv den <<sosiale» delen av hjernen, og kommer derfor også til kort

overfor Fred, noe hun selv ikke skjønner før hun blir gjort oppmerksom på det av Fred Avslutningen er lykkelig amerikansk, og det siste utsagnet <<Only where everybody is different, you are truly happy» summerer greit opp konklusjonen i filmen, nemlig at jo flere stimuli, desto rikere personlighet. Men dette betyr ikke at filmen er et middelmådig sentimentalt drama Superbeskuespillerprestasjoner, særlig av Adam Hann-Byrd som spiller Fred, gjør at man faktisk kan føle hva som foregår inni Fred' s hjerne. Man kjenner seg også igjen i situasjoner i filmen, selv om man ikke har vært noe geni som liten. Regissøren, Jodie Foster, som selv ble betraktet som et vidunderbarn (Oscar som 13åring!) hevder at hun har brukt erfaringer fra sitt eget liv, uten at filmen dermed er noen biografi over hennes eget liv. Denne forankringen i virkeligheten er muligens det som gir filmen sje~ noe svært så få filmer har. Dette er ingen film man går og ser hvis Marlboro Man skulle være utsolgt, og man erute etter action og lett underholdning. Men det er en film som gir utrolig mye igjen hvis man er villig til å bruke 90 minutter på å leve seg inn i handlingen. Filmen har også en lun fin humor med underfundige små morsomheter. Og som det sies i filmen: «Spørsmålet er ikke hvor mye IQ du har, men hva du bruker den til ..»


Tegneserier

22

K7-BULLETIN 6.2.1992

Håre Syversen: Leserbrev

"oreen

·Brød ?I

P-ElFr",VA VA ftNl"l'ÆJ -ru RU: LE ~HiQ.ESh"o­ MM" ~f RJ L..e Il

DEKAAM E1U)NI TE TOH NElf::V ~p

IEMELSoRP

ETS~ TED."

NEi,) AVG,JORr il(l(E l JEft fbRsr"R iKI(E ~N

-.r,

KLA~ J)6"~

"UN;:--'

DEl


Verden er full av Bull Skriv til og i Bulle. Dødlinja må overholdes.lnfostoffsom skal være med i neste utgave må være redaksjonen i hende senest tirsdag kl. 10.00. Alt annet må leveres innen mandag kI.1200. Alt stoff må leveres på diskett i Wp 1.02 (McKinnon unntatt>, med utskrift. .

JEC:r

5 U,.EIIFOR

Lise Hammergren V

Videokveldene er jævlig bra. KKU burde tåle slik omtale. De ble jo også unnskyldt ganske bra.

HAN

Per·Hermod Rasmussen IV

Synes litt synd på stakkarene i KKU. De har det ikke så kjekt. Jeg er virkelig glad for at jeg ikke er en av dem.

Hilde Kristin Mundheim I

Bulle var litt raskt ute med såpass kraftig kritikk. Dere skriver nok litt for mye om ting dere ikke har greie

H ege Sundheim I

'BLiR /JOl< Gr L Å D... 1--_--'

Hu.s le: E R

p E" R E" rØRI3\JLLE'C' R€k.TOf? l. o ~A'" c., e.= • P';' lS "

S,E

SE/>JPT"a

-riL

EN

o '-<-.oS Ei

NH-H ...

Selv om helgen stod i snøens tegn, har ikke dette vært en kald uke. Nye og gamle par har slått seg løs. Et tidligere styremedlem ble observert i meget tett konversasjon med NHHs beste kvinnelige alpinist. Hun kom hjem med to gull, en sølv og en C$F'er . Dette må sies å være bra uttelling. Hun lot seg tydeligvis ikke sjarmere av bordkavaleren fra HA (tennisklubben). Han var mer opptatt av å fortelle om siste episode av Santa Barbara.

En ung mann med rød sløyfe ble observert mens han slikket en skrivende pikes tær. Gjerningsmannen hevder at han på neste ØVL skal bevege seg oppover til anklene. Hvem vet hvor langt han når i løpet av sin tid ved NHH.

Frank Maa. I

Det var en bra Homecoming. Det er vanskelig å være KKU i et UKE-semester, men de burde tåle at det blåser litt på toppene.

TiL

LGi-F 'PÅ /JI-I-H.

Har Bulle vært for slem memotKKU?

Neida, KKU hal fått både ros og ris Homecoming va kjempebra. De som ble skrevet forrige Bulle er ingenting mot hva som er skrevet før.

SE-tVDTE

O'<SEN

Camilla Beck kunne opplyse at hun ikke savnet Dag Bjørndal. Hun leste femti (50!) sider org og byttet skitøy tre (3!) ganger i løpet av tretti (30!) minutter. Harald Frigstad, tidligere Outsider, er urban. Så urban at han føler seg mer bekvem som student ved HA (tennisklubben OHH). Overfor Camilla introduserte han seg som HA-student. Hun kunne fortelle ham at Outsiders hadde gjort en flott jobb. Senere på kvelden forlystet hun andre med historien om HA-studenten som var så veldig iryteressert i livet på NHH. På en slik tur dør mange hjerneceller. Knut Ølstad utvidet hjernekapasiteten med førti (40!) megabyte. Men da han fikk vi te at gevinsten var verdt 24000 (tusen!) spenn, sørget han raskt for å redusere kapasiteten der han kunne. Ukens heteste par må være Ingvild og Ole. Lørdag etter Re· lease-Party spiste de frokost sammen. Idyllen virket uknuselig, men dengang ei. Under en koselig bytur, ble de overrasket av Sveinung. Dette lyder da kansje ikke så spesielt, men Sveinung er/var nemlig Ingvilds heteste beiler og Oles beste venn.

Internasjonal Komrnite har vært på sin halvårige pub til pub-runde. En sentral kvinne i kommiteen hadde veldig dårlig råd. Hun utgav seg derfor for å være nitten (19!) år og snart gift med en 48-årig bibelselger og legpredikant. Hun henvenclte seg til bartenderne og ytret med patos at dette var hennes siste kveld før klokkene skulle ringe. Den 27-årige Bartenderen på Sjøboden forstod henne svært godt. Han var nemlig sammen med en fjorten (14!) år gammel berte fra Sotra. Slik fikk hun sin første gratispils . OppiIdet av suksessen beveget hun seg videre til Madam Felle der hun loppet to minstepensjonister for deres siste skillinger. UKE-vin gruppen vakte allmen bestyrtelse på Polets vinsmaking forleden dag. De drakk pent, men nektet å spytte ut. Kjære UKE-vin; det er forskjell på gourmet og gourmand. Videre kan vi opplyse at Per Kristian heller ikke denne uke er observert naken i Nygaardsparken. Hvorfor må du skuffe oss PK? Bulleredaksjonen fortsetter sitt gode samarbeid med ungdom utenfor NHH. Et kvinnelig redaksjonsmedlem ble sist uke observert sammen med det våre kilder kaller et barn. Ellers har redaksjonen inngått beskyttelses-avtale med Lønborg-gjengen. Vi skriver pent om dem, og de banker alle som ikke kommer med nytt sladder til oss. Halvor Moen krever stadig høyere standarder. Lørdag måtte han veilede en EDB-interessert kamerat som holdt på å lure en liten pike.

.

!V

Et kollegiemedlems autontet holder dessverre bare i en time.

Børst & Booze Band var sentrale under de Økumeniske Vinter Leskinger. Et KKUmedlem med krigserfaring sov ikke i sin egen seng natt til fredag. Hvor eller ftIed hvem han sov vet vi ikke, og av hensyn til vår egen fordøyelse vil vi ikke vite det heller. Mer Børt, Bill & Bjarne; At stemningen var stor under ØVL er det liten tvil om. Noen syngende gutter som delte rom med et tidligere styremedlem moret kostelig med å drikke med Både Bø -~ Bjarne. Børt & Bjarne, som til daglig trakterer trombone & piano, ble etterhvt;rt veldig fulle. Etter 11. ha etterlatt seg visitt-kortene sine på verandaen, gikk de sin vei. De fire lo godt av spjælingene, helt til en av dem bemerket: -Hei gutter, tIet er jo vår sprit de har drukket opp! Etter dette ble stemningen merkbart lavere. Bekymrede BBB'ere måtte senere ta stilling hvorvidt Bjarne burde sendes til sykehus for pumping. Denne uke har vi ikke hatt noen henvendelser fra Lars Erik Lund. Det er synd,fo'- det er alltid like hyggelig å se ham her igjen .. ALL infor- . masjon fra revyseksjonen blir nå holdt tilbake. Dette er synd da det ryktes at det her finnes nok sladder til å fylle heIe Bulle. Helt til "lutt vil vi oppfordre alle gode krefter til å støtte opp om KKU. Nådeløse Bullejournalister (med intelligens under gjennomsnittet) mistenkes for å slakte Club Fairlane resten av semesteret fordi de mister regntøyet sitt. Vi håper alle møter opp på de kommende arrangem.!nter slik at dette ikke skjer. En slik gjeng kjernekarer med flere fremtredende F7-medlemmer har selvfølgelig Bulles fulles støtte.

K7 Bulletin nr 03 - våren 1992  

g 28 • Kroner 3,- VP Høres bra ut. Hva med Dovenskap og den kjedeligste synden av alle, Misun- nelse? VP Meget interessant. Men hvordan er d...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you