Issuu on Google+


~=================---------------------------------------'7. ~~l-

K7 - BULLETIN

BQtæ

_ _ _ _ _........

bullelede~

kommentar ved

EN DAG UTEN KOS o ER EN DARLIG DAG!

D

et er viktig å ha det bra med seg selv. Ikke nødvendigvis være strålende lykkelig hele tiden, men med nok overskudd til å takle oppbrukte studielån, eksamen, forkjølelse eller andre av livets viderverdigheter. Ofte gir vi oss selv belønning når vi har gjort noe vi er fornøyd med, men det er i hverdagen vi trenger det mest. Alle dager er ikke like enkle. Livets berg- og dalbane går dessverre, eller heldigvis, ikke bare oppover. På nedtur trenger vi gjerne litt ekstra oppmuntring for at tilværelsen skal være levelig likevel. Det er ikke usunt å være i dårlig humør, men det er ganske utrivelig egentlig. Både for deg selv og for dine medmennesker. Mitt beste botemiddel er KOS. Kos du lager eksklusivt for deg selv, og kos du generøst deler med andre. Men kos er ikke bare for de grå dagene . Er du i godt humør fra før , har du overskudd til å være hyggelig mot andre. Det er minst like viktig!

Kos kan være så mangt. En lang spasertur 1 solskinn og fuglesang. En stor kopp te og en god bok. En pils på Zacharias. Spille Back-Gammon i Umesvis. Skrive brev. Samle noen gode venner til middag. Kos trenger ikke nødvendigvis ta tid eller penger. Ofte er en god klem eller to nok til at dagen blir bedre. Venner er ofte en forutsetning for vellykket kos. Vennskap innebærer at du har tid til andre mennesker både når de er glade , og når de ikke er tullt s a glade. Gode venner gjør det også enklere å si fra når du virkelig behøver kos. Du trenger ikke være like opplagt hver dag og det hjelper å få lov til å si ifra. Det er hver sin gang å være klagemur - eller åhøre for ørterlde gang om vennens fantastiske ferie som du selv ikke hadde råd til. Hatleberg gir mange fordeler når det gjelder kos. Stort sett er en eller annen av dine gangkamerater hjemme og tåler å bli forstyrret hvis kosebehovet er stort. Hvis du vil kose helt for deg selv, er det bare å låse døra og ta inn nøkkelen. Praktisk. Til slu tt sier jeg med Dale Cooper i Twin Peaks; «Du skal unne deg selv en presang hver dag, selv om det bare er en ekstra kopp kaffe.» Hurra!!!

.

SELG DIN OLDEMOR

N

å ser det endelig ut som trenden er i ferd med å snu. Ihvertfall på fore gangs skolen NHH. Etter den vidunderlige jappebølgen med sin egosentriske religion forsvant, har vi hatt noen magre år. Folk har skreket opp i hysteriske bølger om medmenneskelighet, omtanke, miljø ogettkk. Bare se på ordet etikk. et mer intetsigende ord skal man lete lenge etter. Spør en arm jævel om hva han mener med etikk så blir det fort stille. og miljø, hva er hensikten med å mase om det. Nei, nei, nei. Vil man ha miljø kan man kjøpe seg ett postkort! Jeg kan ikke høre ordet medmenneskelighet uten å bli kvalm. Folk blir blanke i øynene når de ydmykt tar det i sin munn. Ordet får antatt friske mennesker til å gå så langt som å stemme kommunistisk; arbeiderparti eller høyre . Hva gir du meg? Som om ikke det finnes nok arbeidsledige pøbler. Men, s om sagt, på Handelshøyskolen servi endelig at folk tar Ul fornuft igjen. Ja, her lusker vi til oss noen sponsorkroner her, og meler til vår egen lille pat der. Slik at andre ikke får. . Flott! Noen «låner» forelesningsnotater fra kjente eller ukjente venner, vi er jo som en stor familie. Eller kan hende lettes lesesalnaboen for tunge bøker. Tross alt så sitter jo han bare og stønner når han leser dem. Vi går her for å lære økonomi, og noen lærer fortere enn andre. De sper på studielånet med «billige» lån fra medstudenter eller kjøper og selger små unyttige fergeselskaper. På den måten kan jo staten spares for en masse subsidier. Alt dette viser at vi er på riktig veg, men selv vi har en del å lære. Derfor har jeg forfattet noen enkle leveregler som kan hjelpe deg i selvrealiseringen.

K7 Bulletin MIB NHHS VI Helleveien 3 0 V 5035 BERGEN - SANDVIKEN III Tlf. 05 258007 III In ternnr.208 III Telefax: 0 5 9 52134 Il Il K7 Bulle tin er en internavis for Il NHH-miljøet og kommer ut Il hver torsdag. Il Il Il i I i_____ ....____________..._.__._ . . _..._ .._._...................._............ _................................. Christine Kim Tore Kristiansen Anne Kris tin e H. Gjerde Else Harloff Hilde Jeppesen Ingrid Martenson Gro S tava Erik Gare n Knut A. L. Iversen Mikal Lerøy Bjørn A. Løken Ivar Rinde Gøran Skaalmo Jørn Limi

..

.

...

~

"- 1 _ . . . . . ..-. _ .....

~

.

L

_

.... ._ ....

~

_

.

_

'-_____ .....

~

~

.

-

'

__ __ .__ '- ._ _ '-

_

~

~

K7-BUll:TIN. TORSDAG 16 . /M1 1991

__ _ __ --. • _ _

1. SNAKK PENT TIL ALLE MEDSTUDENTER: Dette er helt nødvendig for å bygge opp en stor kontaktflate.

2. STJELI Punkt to kan virke noe selvsagt, men desto viktigere er det. Byr det seg en mulighet så ta naboens forelesnings notater . De kan være vel så gode som dine. For feinschmeckere: Ta lommeboken, og la pengene ligge igjen. Det svir!

3. ØDELEGG ALT SOM KAN ØDELEGGES: Er det umulig å stjele noe, så ødelegg det. Dette følger det edle prinsippet om at det jeg ikke kan få glede av, skal heller ingen annen nyte godt av. Kan kombineres med punkt to ved for eksempel å klippe ut det som er pensum fra en med students bok. fl la resten ug-

geo

4. SPRE RYKTER: En bitteliten spire avet rykte, kan skade mer enn et alvorlig tyveri. Bruk fantasien.

5. UTLEVER DIN MEDSTUDENT: Hvis du følger opp punkt l. bra. vil du etter hvert få kjennskap til intime detalJer om dine m edstuden ter. Snik ekstra nøye opp ting om familie, kjærlighet og følelser (ekle ord, men samma faen). Fortell så dette til andre, gjeme med et hånlig flir om munnen. Lykke till

SATS

I REDAKSJONEN

"~'? ~A.,t: (\.:Il "-»" ~ca:~ ~ .~:n t~ !v

Mikal

..

.

......

at

LAYOUT;~: ~=~I

Graftsk Senter NHHS Arne Devold Bent H. Gjende m ~omaø

!Unmee

JohnG.Moe Geirmund Storaas Ge ir Harald Aase

.1 I ' I .~~

I IV Il

ANNONSEPRIS ER: Helsid e 6 0 00,Halvside 3 000,Kvartside 1800,Spaltemm 4,tillegg for uferdig materiale


DRØMMEREN også drømmekonkurransen som Arv eller Miljø? har hatt. har vært en stor suksess. Ikke i kvantitet. men det tok den eneste deltakeren igjen i kvalitet. De to drømmene vi fikk innlevert var av meget høy klasse. Det var imidlertid noe skuffende at en person som i fjor høst både sa offentlig og satte på trykk at han hadde en drøm. ikke fant anledning til å delta i vår uhøytidelige konkurranse. (Men det er vel slik det går med valgløfter.)

o

FAR DIRMUS VÆRE MED? Direksjonsmusikken er populær hos 17.mai-komiteen. Lederen i NHHS har i et skriv til Dirmus overbringt anmodningen «om ikke å legge seg ned midt i 17.mai-toget. Dette skaper store problemer da toget blir splittet.,. Dirmus kan risikere å bli utestengt fra toget «hvis dette fortsetter».

-a..o.,

30.april 1991

Har ikke 17.mai-komiteen sans for tradisjoner? Vet de ikke at det samles fullt av folk utenfor Grand Hotell hver 17. mai som bare venter på at Direksjonsmusikken også i år skal legge seg ned samtidig som de spiller? Og det gjør Dirmus uansett vær ogføreforhold. Direksjonsmusikken kan likevel ta trusselen om u testenging med stor ro. NHH og Dirmus går jo ikke i toget. Vi går i Prosesjonen!

..-.-..~JNKOMPETENT

UlfStaal Eggen på tredjekull er således den suverene vinner. Vi bare gjør oppmerksom på at tidligere har K7 Bulletin inneholdt en litterær debut fra Vigdis Hjort. Dette var gjengitt i bilaget i forrige nummer. Derfor vil vi på det mest innstendige oppfordre alle våre lesere om å ta våre på denne årgangen av K7 Bulletin. Ulf Staal Eggens litterære debut har funnet sted i denne årgangen.

ARV ELLER MIUØ?

AVIS

Dagens Næringsliv slår til igjen. Den er ikke til å stole på i det hele tatt. Hvorfor den avisen har så mange lesere ved NHH har Arv eller Miljø?-redaksjonen aldri forstått. I forrige nummer hadde vi et klipp som viste at Dagens Næringsliv tror vi studerer siviløkonomi. Samme dag som K7 Bulletin nr 13 kom ut. beviste næringslivsavisen igjen sin inkompetanse. Den slår oss i hartkorn med kandidatene fra Handelsakademiet (HA). Å kalle en kandidat fra HA siviløkonom er en direkte fornærmelse mot oss. Det fire-årige studiet ved HA er da bare godkjent til 30 vekttall. eller det samme som et mellomfag!

DEN BESTE ØLTAPPEREN Arv eller Miljø? har etter lange og grun-

dige overveielser i redaksjonen funnet fram til vinneren av vårens store øltapperkonkurranse. Konkurransen som har hatt en overveldende oppslutning blant de utkommanderte. må karakteriseres som vellykket. I alle fall mener juryen det. Vi mistenker enkelte deltakere for å ha forsøkt å innynde seg hos jurymedlemmene ved kun å tappe godt med øl i glassene til oss. men da vi liker bestikkelser har vi sett gjennom fingrene med det. Arv eller Miljø? vil også takke Klubb- og kulturutvalget «Babylon,. for at de holdt Klubben åpen slik at vi kunne få gjennom ført konkurransen. Det er kun motvillig at «Babylon» har blitt med på denne. men Foreningen får ta dette med i betraktning når vi skal godkjenne «Babylons» underskudd på regnskapet til høsten.

Mandags morgen fikk Arv eller Miljø? inn en beskjed fra en av våre kontakter på styrerommet. Gåogseijentedusjen! En slik beskjed motstår ikke denne oppsøkende redaksjonen. og vi sprang ned i kjelleren. Da vi åpnet døren til dusjene. ble vi nesten slengt 1gulvet aven forferdelig stank. En lukt så gjennomtrengende som vi ikke har opplevd siden vi satt på utedassen på Kramboden. Der. midt på gulvet. hadde noen gjort fra seg. Det var skikkelig store saker 6g. Vedkommende som tydeligvis hadde forvekslet jentedusjen med et toalett eller en utedass (innedass i dette tilfellet). hadde også funnet seg papir til å tørke seg bak med. Selvsagt tok han. eller hun. i bruk Inside. Da vi selv ikke har erfaringer med dette nye dasspapiret. vet vi ikke hvordan det egnet seg. men siste nummer av Inside som lå ved siden av driten. var blitt brukt. Til alt overmål var det den siden i Inside hvor det sto at Agder Distriktshøyskole får siviløkonomutdanning. som var blitt brukt mest. Kanskje det skal være en protest mot dette. I så fall en noe merkverdig form for å markere sitt syn på både saken og avisen .

Den beste øltapperens navn er Hallgeir. Han ikke bare tappet et godt stykke over streken på halvlitersglassene. men han tappet godt Hansa-øl opp i glassene helt tildetrantover. Detkanikkegjøresbedre. Det er ikke mulig. Derfor vant Hallgeir konkurransen og kan kalle seg «Høyskolens beste øltapper våren 199 b.

NORSKE FINA, HURRA HURRA I forrige utgave av Arv eller Miljø? kunne vi fortelle at stafettløperne synger sanger til ære for sine sponsorer. En av strofene i «Sponsesangen» gikk som følger: «Ankomst Gol. helst i strålende soll for her skal vi spise maten på bensinstasjon / Norske Fina. hurra hurra/ de er veldig bra å være spons a ',.. K7 Bulletins ansvarlige desksjef i forrige nummer. den pr-kåte fyren som slo stort opp på midtsidene at han hadde sprunget noen kilometer. har tydeligvis blitt inspirert av alt dette. Han tok inn en halvsides annonse fra Norske Fina gratis! Annonsen var med i nummer 12 men skulle ikke ha vært med i forrige nummer. Norske Fina hurra hurral

DET ER IKKE BARE BØLGER o o o SOM FAR BATEN TIL A GYNGE Aldri har en fest ført så mange sammen som rockevaarlig. Da en av de tilstedeværende fra redaksjonen i bilage skulle ut å gå tur. var kaien det selvfølgelige mål. På kaien sto det en flott benk. Han og følget satte seg ned og nøt den speilblanke havflaten. Ved kaien lå en gammel og romantisk snekke godt fortøyd. Men snekka lå ikke rolig. Den rev og slet i fortøyningene på den speilblanke sjøen. Så ble det oppdaget bevegelser i båten. Den oppsøkende journalisten ropte ut; «Kom frem.,. Og opp av snekka steg to personer som ikke hadde vært ute på lofotfiske. Det var andre ting som hadde festet seg på kroken. der i gården.

STUDENTRADIOEN o AMOK PA ROSEKJELLEREN! På NSU's mediesem1nar i Oslo var Bulle og Studentradioen ved NHH selvskrevne deltakere. Etter seminaret spanderte NSU en liten middag på in-stedet Casino. Middagen ble påfulgt av øl og drinker og øl. Deltakerne blir lystigere og lystigere. Etter lang tid er det bare en hard kjerne igjen. Alkoholen gjør sin virkning. NSU lederen. som går påBI. kommer med harde utfall mot BI. Kort men desto mer kraftfullt. redegjør han for hvor uakedemisk korrespondanseskolen BI er. Dette teiper studentradioen på sin medbrakte båndopptaker. Selvfølgelig. Pressen hviler aldri. Etterhvert blir Studentradioen mer og mer aktiv. og begynner å intervjue lederen. Uttalelsene blir bare kraftigere og kraftigere. Desverre har «intervjuet» aldri blitt sendt. De turde vel ikke det. Personvernet P0HI Ikke for Arv og Miljø. For oss er det bare Write & Run. Med ett er det bare Bulle og Studentradioen som er synlige over bordet. Studentradio-Geir lurer svært på om jeg vil være med ham på Rosekjelleren. for å hUse på de innfødte. Selvfølgeligviljegikke det. Den slags steder frekventerer ikke dannede mennesker. Dessuten er det bare teit og mannsjåvinistisk å glo på stripping. For ikke å snakke om de motbydelige løse elementer en kan risikere å bli utsatt for . Den pregymnasielle kom-vi-går-fordidet- er-nøttete holdningen faller ihvertfall ikke Jeg for. Jeg skriver i Bulle. Jeg er seriøs. Jeg nekter å bli med. Studentradioen. som er en kjempe på nesten to meter. ser hardt på meg med et blikk som kunne drepe fulle fiskeboller med mye mindre viljestyrke enn meg. For å blidgjøre ham ombestemmer jeg meg. Jeg blir med. Kun for å overleve. Selvforsvar. Helt sant. I døren på Rosekjelleren står den legendariske dørvakten; Ulf Trynemose. Han er en mann av få ord. Den tause følsomme typen. vet du. Selv mange av de innfødte har kun hørt ham si; «Stikkl,. Idet vi nærmer oss denne avskyelige syndens bule. får jeg en glimrende ide. Jeg spiller full. og dermed blir vi avvist. Det blir vi. Ulf sier «Stikk I,. så det gjaller i den store kroppen. Studentradio- Geir gir likevel ikke opp. Han tar meg med inn på en Pub hvor han gir meg øl for at jeg skal tørke opp. Etter tre pils gjennomskuer han meg. og vi legger i vei mot Rosekjelleren igjen. Denne gang er Ulf opptatt med noe håndarbeid. og vi smetter forbi. Vi er inne. Strippingen begynner. jeg snur meg vekk fra den motbydelige se- , ansen. Når det er over sier det «tjaboing,. fra skallen til Studentradioen. Han river opp en båndopptaker. og gjyver løs på gjestene. Samtlige blir «intervjuet». med tvilsomme spørsmål av typen. -hvaJølte du da? Umoralsk type spør du meg. AvErlk.

IQ·BULLETIN, T0RSMG t6. fM! r~ l


STYRET styreleder

----IIIIIIIIIIII..

Ordinært foreningsmøte

STRØTANKER VED

SEMESTERSLUTT Så var den her da, eksamenstiden, og nok et semester nærmer seg sin ende. Våren har som vanlig vært preget av høy aktivitet, med mange store og små arrangementer. NHHS er den del av Høyskolen som skal sørge for at studentene også har noe meningsfylt å bruke tida utenom lesesalen på. Denne rollen som miljøskaper og livsnerve må vi vite å ta vare på. Her skal samarbeidsevne og organisasjonsarbeid læres opp og kontakter knyttes . Derfor er det med stor glede vi konstaterer at vårens valg i Studentfor eningen fikk større oppslutning enn på lenge. Alle verv ble besatt, så neste semester skulle være i godt gjenge. Ikaros ønsker alle nye tillitsvalgte lykke Ul! Tre nye interessegrupper så dagens lys i vår, og disse skal bidra til at studentene får enda mer å velge mellon;J.. Både Amnesty og Raftostiftelsen vil sette menneskerettigheter på dagsorden, og dette er en dimensjon som NHHS i sannhet har manglet før. Derfor ser vi fram til hva disse gruppene kan utrette, både på et stadig viktigere arbeidsområde og for å gjøre stud. NHH mer opptatt av dette tema. Den tredje gruppen er Japans Venner, som består av studenter med kunnskap om dette fjerne, men viktige landet. Kanskje er dette det som skal til for å utvikle et samarbeid også med land i den del av verden. I alle fall er det viktig at NHH nå b egynner å se lenger enn Vest-Europa og USA n��r samarbeidspartnere skal finnes. Med avslutningen av et semester følger det også at en del studenter har tatt sin siste eksamen og er på vei ut i sin første jobb. Vi gratulerer og ønsker lykke til i et vanskelig arbeidsmarkedl Ute i den store verden er nettverk et nøkkelord, både for enkeltmennesker og institusjoner . Derfor bør dere også framover vite å trekke på de ressurser NHH har, samtidig som dere som prakttserende siviløkonomer kan gt Høyskolen noe tilbake. Våre ferdigutdannede kandidater er en viktig, men lite utnyttet , ressurs for å styrke NHH' s rolle som den fremste institusjon av sitt slagilandet. Gjennom den nyopprettede Alumni NHH skal dette arbeidet forsterkes, og vi kan love at en del siviløkonomer er fulle av initiativ på dette området. Alumni NHH skal spille en viktig rolle i årene som kommer, og her har de ferske siviløkonomer en sentral plass! Med disse tanker gjenstår det bare' ønske alle sammen lykke til med eksamen, riktig god sommer og vel møtt til høstenl

Styret NHHS 1991

STYRETS KONTORTIDER: Mandag-Torsdag 10-12 Fredag 8 -12 STYREMØTER: Mandag 8-10 On sdag8-10

< K7-BUllETIN. TORSDAG

16. MAl 199 1

Et tradisjonelt foreningsmøte ble avviklet forrige onsdag kveld i Klubben. Vi · bevilget noen penger og endret noen ' instrukser.

rar

TORE

Forentngsmøtet forrige onsdag var ikke særlig godt besøkt. Det var på det meste 83 frammøtte, men det er tilstrekkelig til at møtet ble beslutningsdyktig. Viktige saker var imidlertid oppe til behandling. Endring av utkommanderingsinstruksen førte til at langt sterkere straffereaksjoner for de som boikotter utkommanderingene, ble vedtatt. Ombyggingen av Studentfløyen ble også tatt opp og Sjekkebenken er snart historie. Det blir bar istedet.

Tribune på Hylla? Det blir ikke utbygging i Aula~n, og Studentforeningen ønsker en tribune på Hylla. Foreningsmøtet brukte tre kvarter på å gestemme s~g for at man skulle holde muligheten åpen for at øet skulle være en teleskoptribune og ikke bare e permanent en. Ordstyrerbordet ved Erik Jakobsen og Ståle Gjerset fra styret holdt knallhardt på forslaget om en permanent tribune. Ved avstemningen til slu tt var det bare internansvarlig i styret, Elin Dahlen, som stemte for permanent tribune. Resten av styret støttet det ikke. Et annet forslag om polstrede stoler på tribunen ble nedstemt. Usikre ordstyrere Ordstyrerne hadde ikke en god dag på Foreningsmøtet. En del rot og usikkerhet i forhold til hva som kunne vedtas, skjemmet et ellers ryddig og greit Foreningsmøte som ble avbrutt av temadelen. Da Foreningsmøtet fortsatte igjen, var det bare omkring 25 personer tilbake slik a t vedtaket om ombygging ikke kan sies å interessere mange av foreningens medlemmer. Møtetidspunktet var heller ikke det mest optimale. Stafetten var på vei til Oslo, og det var helligdag på torsdag.

Utkommanderes til høsten Andrekullister utkommanderes til arbeid i Klubben til høsten. Dette vedtok Foreningsmøtet forrige onsdag.

rar

TORE

De førstekullistene som ikke har møtt opp til utkommandering i vårsemestret, blir også utkommandert til høsten. Foreningsmøtet ønsket å gå mye lenger, men man hadde ikke gjeldende regler som ga anledning til det. Derfor vedtok Foreningsmøtet nye regler som gjelder fra høstsemestret av. For at førstekullistene som ikke har vært på utkommanderinger, skal komme inn under sanksjonene, vedtok man som en «straff» at de må stå til disposisjon for Klubb- og kulturutvalget til høsten. Lovendring Hvis de heller ikke møter opp til høsten, kan Foreningen da med basis i gjeldende instruks

nekte disse adgang til arrangementer og aktiviteter i Studentforeningens regi. Foreningsmøtet ønsket også at de som boikotter utkommanderingsordningen ikke skal ha anledning til å stille opp til valg i Studentforeningen. Dette er en sak som sannsynligvis krever lovendring, og Ståle Gjerset, leder NHHS, meldte dette på slutten av møtet. Mange forslag Det kom en rekke forslag inn i forbindelse med denne saken. Styret hadde innstilt på at de førstekullistene som ikke har møtt opp til utkomman dering, skulle nektes fUKENsjonærstatus. UKEsjefPer Martin Fosmark ville gå mye lenger, og hans forslag ble til slutt vedtatt. Mette Hovde løste spørsmålet om hvordan man skulle reagere overfor disse førstekullistene. Hun foreslo og fikk vedtatt at de skal utkommanderes til høsten. Symposiet mer interessant Endre Krogsrud mente at styret sitt forslag om å nekte de fUKENsjonærstatus ikke ville ha noen innvirkning på disse, for, som han sa, det er sikkert Symposiet som er veldig interessant for disse menneskene. En replikk som de 80 frammøtte på Foren ingsmøtet satte stor pris på.


-Hffi---------------'---1[if DØDEN - BARE BEGYNNELSEN ?• Dødens mysterium var utgangspunktet for Temadelen på forrige Foreningssmøte. Denne gåten har opptatt mennesket siden tidenes opprinnelse. Sannsynligvis vil vi aldri ~ eksakt svar på hva som skjer etter jordelivet, men det er økende interesse for og forskning på området. Min sidekamerat uttalte at dette var noe hun hadde ventet på hele semesteret. Derfor enda mer merkelig at ikke flere hadde funnet veien til Klubben.

KINE Professor Georg Hygen innledet kvelden med litt historikk og en mengde anekdoter. Han er i utgangspunktet biolog og en av dem som har gjort para psykologien mer stueren i Norge, bl.a. som formann i Norsk Parapsykologisk Selskap. Parapsykologten har røtter tilbake til 1882 da Society for Psychical research ble startet i Cambridge. I utgangsspunktet ønsket en å finne vitenskaplige forklaringer på at enkelte personer tilsynelatende kunne kommunisere med de døde. Paranormalitet indikerer at dette er ideer som faller utenfor det konvensjonelle rammeverket.

«Det vi ikkefullt utforstår, er det verdt å prøve å utforske» Som biolog liker ikke Hygen tanken om evig liv. livet er knyttet til et konkret legeme som oppløses etter døden. Likevel gir ikke biologien grunnlag for å avvise en mulig åndelig eksistens etterpå. Vitenskapen har generelt et materialis~sk verdensbilde med liten plass for teorier som er vanskelig å verifisere. _ __lIft:'nfale fenomener som sprenger fysiske rammer avvises. Parapsykologien har ingen tvingende beviser for at en udødelig ånd eksisterer. Hygen mener det er rimelig å anta at mennesket h ar en immatriell komponent som skilles fra kroppen 1 dødsprosessen og fortsetter som selvstendig vesen . De sterke indisiene er imidlertid ikke nok til å overbevise skeptikerne. Det åndelige kan vise seg på mange måter. Spøkelser, synske mennesker, fornemmelser, nær-døden opplevelser, vandringer ut av kroppen, kontakt med døde gjennom spiritister, reinkarnasjon o.l. Felles for dem er at ikke alle mennesker er i stand til å motta slike inntrykk og vanlige fysiske lover gjelder ikke. Fra Hygens mange eksempler trekker vi fram en undersøkelse fra USA. 2000 førskolebarn fra flere kulturer har fortalt historier fra tidligere liv hvor noen har vært mulig å bekrefte. Kanskje mennesket vender tilbake til jorden som nyfødt baby, men vanligvis vil inntrykk fra tidligere liv fortrenges etter hvert.

«Skapelsens mysterium er ikke mer enkelt å forklare. To små celler smelter sammen og skaper etfullkomment menneske - eller en elefant. Eller til og med en loppe!»

hengig av språk, kultur, alder, religion eller utdanning. Historisk sett er slike opple~ veis er også skrevet om tidligere, bl.a. av Platon. Etter som en graver seg ned, finnes flere og flere eksempler fra tidligere tider og i mange sammenhenger.

«Det indre mennesket er framdeies relativt ukjent.» En nær-døden opplevelse inntrer oftest i en kritisk situasjon; en ulykke, akutt sykdom el.l. der pasienten kjemper mot uutholdelige smerter. Plutselig er kampen over og smertene forsvinner. En fase av følelsesmessig fred ogro oppstår. Bevisstheten svever ut av kroppen og følger med i det som skjer i rommet under. Vitenskaplig sett er dette det største utropstegnet fordi det pasienten forteller etterpå er det som virkelig skjedde i rommet. Kroppen er i utgangspunktet livløs og alle normale sensoriske og perseptuelle prosesser egentlig slutt. Likevel samles informasjon. I den transcendentale fasen går bevisstheten over til en annen dimensjon gjen. nom en lysfylt tunnel. Ofte møter avdøde slektninger fram som følge. Pasienten gjenopplever sitt eget liv, men uten noen slags form for dom fra andre enn seg selv. Det blir en selvransakelse der også mindre gode sider, som en vanligvis for,trenger, kommer fram. Tiden er uten betydning. Kjente størrelser blir større. Det er en svært sterk subjektiv opplevelse, for mange mer virkelig enn ·livet selv. Lyset gir pco.sienten valget om han ønsker å dra tilbake til kroppen, eller om han vil gå over i det åndelige. De fleste ser ut til å ha en intuitiv kunnskap om hvor grensen for jordelivet går. Mennesker som ha:- hatt nær-døden opplevelser finner ofte mer mening med livet og mister frykten for døden. En tilnærmet nær-døden opplevelse er ikke vanskelig å framkalle eksperimentelt gjennom hypnose. Pasienter med psykiske problemer kan gå igjennom den samme prosessen i tidligere liv, u ten å h a grensen til det h isidige å forh olde seg til. For mange er dette en u trolig nyttig form for terapi.

«Det viktigste er ikke hva som er virkelig eller normalt. Vi kan ikke avvise parapsykologiskeJenomener bare fordi de er usannsynlige» Debatten etterpå dreide seg til å begynne med stort sett om vitenskapelighet og bevisføring. Arbeidshypoteser ervanl1gvitenskapligmetode og teorier en dres etter hvert som nye m omenter kommer til. Vitenskap kan ikke u telukkes fra tro. Fakta springer utfra tro til enhver tid . Tradisjonell psykologi bygger også i en stor grad på hypoteser og generaliseringer utfra forskjellige pasienter. Psykologien bygger ofte på heller vage grunnleggende antagelser og mange av dem er tvilsomme både empirisk og mennesklig sett. Panelet skulle egentlig også inkludert en som har hatt en nær-døden erfaring. Dessverre var ikke dette mu lig, men vi fikk i stedet høre om en opplevelse Åsmund hadde som 17 -årig i USA. Denne var svært lik det mønsteret s om er beskrevet ovenfor, men gikk ikke over i den transcendentale fasen. Panelet mente det derfor heller kunne dreie seg om en reise ut av kroppen . Hygen trakk fram den mentale styrken vi har til å kontrollere kroppen gjennom konsentrasjon og trening.

«Den mestfantastiske opplevelsejeg har hatt. Det var som en rus ....bedre ennfredagsfylla», Åsmund

Enten tror man livet er definitivt slutt når døden kommer eller så tror man på en fortsettelse. Det siste mener Hygen vil gi mer mening til det enkelte mennesket. Selv om livet er fuglen i hånden, er det likevel bedre å tro. Tar man feil, spiller det jo ingen rolle ...

Da var Temadelen over, men mange hadde fortsatt spørsmål til foredragssholderne. Ikke alle tør å fortelle om sine egne erfaringer til hele foreningsmøtet. Bulle fikk noen spørsmål ekstra før foredragsholderne måtte dra.

Psykolog Frode Amundsen har arbeidet med klinisk psykologi ved sykehuset i Florø. I regresjonsterapi har han benyttet hypnose og ført pasientene tilbake til tidligere liv. Dette har falt mer tradisjonelle fagfolk tungt for brystet og han fikk ikke fortsette ved sykehuset. Amundsen gikk i sitt foredrag n æ rmere inn på nær-døden opplevelser.

Amundsen fortalte bl.a. mer om sitt arbeid. Regresjonsterapien har vist seg å være veldig nyttig. Pasienter kan h agått i terapii en årrekke uten å få hjelp. Det kan snakkes i hundre år uten a t de grunnleggende problemene i underbevisstheten løses. Amundsen utelukker ikke at vi går rundt med en liten dramatiker i oss som framstiller sentrale følelsesmessige problemer som tidligere liv. I terapeutisk sammenheng er dette imidlertig uvesentlig fordi det uansett hjelper pasienten. Hygen tror noe av det viktigste er at pasientene befries fra dødsfrykt. Mennesket får en fornemmelse av at livet er viktig og at h vert øyeblikk teller. Det er mangt vi kunne spørre om innen parapsykologi. Litteraturlisten nedenfor anbefales for deg som ønsker å vite litt mer.

Det er ikke lenger tvil om at slike opplevelser virkelig kan forekomme på dødsleiet. I boken «Livet etter livet:» av Moody gis en modell som andre forskere kan etterprøve. Moody er derfor den første forskeren på området som ble tatt på alvor. Den subjektive opplevelsen er altså til stede. Spørsmålet man stiller i dag er om denne er virkelig eller innbilt, «et selvbedrageriets fyrverkeri før rulleteppet går ned». Mennesker med uvanlige evner har ofte blitt ansett for gale og blitt sperret inne på en dertil egnet institusjon. En nær-døden opplevelse kan ligne en psykotisk hallusinasjon i den forstand at den ikke er mulig å beskrive utfra vår begrensede virkelighet. (Hvem kan f.eks . beskrive farger for en blind person?) Forskjellen er at beskrivelsene er svært like og at de ikke kommer fra mennesker med disorganiserte sinn. Det mest bemerkelsesverdige med slike historier er nemlig at alle følger samme mønster, uav-

«Ha det bra. vi treffes vel igjen - på tvers av tid og rom» H. Schjeldrup, «Det skjulte menneske», Cappelen -84 R. Moody, «Livet etter livet:» og «Livet før livet:» G. Richie, «Tilbake fra i morgeIl», utgitt på dansk forlag F. Amundsen, «Døden er en del av livet:» og «Livets speil»

K7·BUllETIN, TORSDAG 16. MAI 199 1


o

ar ns- en Løperne 87 gutter og 34 jenter på hvertlag. Alt fra norgesmestre via ivrige mosjonister til utrente og småfeite latsabber tydelig preget av lengre tids antihøydeopphold i klubpen. Noen skulle være med for første gang. andre hadde fått med seg de aller fleste av de atten tidligere stafettene. Alle gjorde sitt beste . De tok ut absolu tt alt. Flere tok ut så mye at de ikke var å snakke til på flere timer. Et par hentet faktisk krefter så langt nede at bena ikke holdt dem oppe et-

ter veksling. De måtte bæres inn i busser eller bUer. Mye må ofres for å holde sin egen og ikke minst skolens prestisje i hevd. Spesielt jentene tok ut mye mer enn de og mange med dem hadde drømt om. De på forhånd oppskrytte BI-jentene dro knapt nok ifra. En strek i regningen for gjengen i Sandvikselva. Guttene deres hadde de jo ikke sjangs til å følge. «Riller tearrl» ble fort til « Lost tearrl».

Stafetten fra meter til meter JØRN Allerede tidlig viste NHH sine intensjoner og dro ifra. Ved lunsj på Norheimsund ledet vi med over to minutter. Men det skulle bli mer. Etter Norheimsund tro veteranene til. de som har løpt mer enn ti ganger. Rutinert økte de forspranget. Et par-tre eksemplarer av familien Gjesdal viste også stor styrke. Ved mål første dag på Voss ledet vi med 5 minutter og 7 sekunder. En standard var satt.

Andre dag Tidlig torsdag morgen gikk ferden videre med tog til Haugastøl og ny start. Fjellheimen og øvre del av Hallingdal var helt tydelig vårt område. «Killer tearrl» ble svakere og nesten helt stille. Det eneste de fikk frem var buing og antibølger . sportsånden glimret med sitt fravær. De spede forsøkene på å psyke oss ned var helt bortkastet. På Gol. til lunsjpausen andre dag. var vi på vår største topp. Nesten elleve minutters forspran.g. BI-løperne kom så vidt ut av bussen for å spise. Forståelig nok. Maten begynte jo å bli rimelig kald når deres løper ble helet Inn av NHH. Kald mat var kanskje den nedverdigelsen som skulle til for å tenne dem . I nedre del av Hallingdal tok de stadig innp~. Peset av rulleskiløpere og pappas BMW ca,brlolet tok de Inn hele dagens forsprang. En stakket stund ledet de tilogmed andre dag. Naturlig nok holdt det Ikke helt inn. NHH vant andre dag med ti sekunder. Totalt ledet vi med 5 minutter og 17 sekunder.

Siste dag BI prøvde seg denne morgenen og dro litt I fra langs Krøderen . Men stafo kom. hadde satt opp laget på en optimal måte. Et par av lagets utallige orienteringsløpere sendte oss opp I teten med tre minutter. På en etappe ble BI så dis"tansert at det hadde .:..iL,'····.. :()RSDAG 16. MPJ 199 1

vært lønnsomt å Ikke stille en mann der i det hele tatt. Tross det var vi sekundet likt Inn til dagens stopp. på togstasjonen i Hønefoss. Totalt TI sekunder skilte altså lagene fra Haugastøl til Hønefoss. Selvfølgelig I vår favør. Etter lunsj prøvde de seg nok en gang og opparbeidet en dagsledelse på ett minutt før bakkene opp til Sollihøgda. Der var de imidlertid sjanseløse. På toppen var stafetten i realiteten avgjort. Riktignok tok de noe innpå på slutten. men etter dette var vi aldri truet. Totalselern ble 3 min. og 18 sek. «Killer tearrl» var blitt til «Rilled tearrl».

Veksling pd,OeUet.


5 e ev n -~'Seiersrusen Espen Gustavsen var den heldige utvalgte. uvisst av hvilken grunn. Allerede den siste dagen I April fikk han beskjed om at han skulle få sjarmøretappen. gleden av å løpe først Inn på torget I Sandvika. omkranset av tusenvis av skuffede BI-studenter. En god følelse . "Seiern er vån. rystet bygningene lenge før BI var Inne I gågata. kun avbrutt av smellene fra champagne-korkene. Seiersrusen begynte å skli Inn over oss. Dårlige bortforklaringer fra BI-komiteen fulgte før det klassiske badet I Sandvikselva skylte bort enhver tvil. VI er den raskeste Handelshøyskolen I Norge. «Riller teaIll» var blitt til «Wet tealTI».

Haavard, hvor er hdndkleet?

obbe seier til Valler skole var stedet for de av oss som Ikke har overnattingsmuligheter I Sandvika. Stemningen var skyhøy. pilsen var varm og dusjen helt utrolig god. Gode og dårlige sangstemmer ble tatt I bruk. først med de opplagte sangene "We are the champions» og "Selern er v®. Etterhvert som tiden og selerrusen gikk sin gang skle det over i mer og mer Impulsive seiers sanger som «Se der kommer BI,. og illet er 200 timer Igjen å vente». VI var klare for en ny dyst.Friske. opplagte og I godt humør ankom vi banketten. BI-løperene satt allerede der. stive og rakryggede i stolene. Det var Ikke en antydning til smil å se. Det var rett og slett Ikke motstand I dem. Nord- Europas dårligste taperere som deres egen stafo kom. leder så treffende sa. Vi rykket elegant ifra og fikk en luke. Den ble bare større og større etterhvert som tiden gikk. Når en del av oss så gikk opp og dro de sangene vi

fren

NHH

så spontant hadde diktet I våte omgivelser. etterfulgt av et enda mer Impulsivt show av fire utvalgt optimumere (hvorav kun en hadde tatt bryet å bringe med segjoggesko ) var det hele avgjort. BI skjønte de hadde lidd et nytt nederlag. Så langt nede var de at en av de enkle korimItasjonene deres så seg nødt til å synge Brann-sangen to ganger før klokken var passert ti. Etterpå gikk de hjem. mens vi andre fortsatte kjøret I en av Norges tammeste studentkjellere. Varm og totalt uten atmosfære. 0lpriser som var l X Bulle dyrere enn det vi er vant til. En kan godt forstå at de fleste Sandvikastudentene fant det riktig å dra hjem før midnatt. Utover kvelden måtte du lete godt før du så noen av den arten. Da NHH forlot lokalet rundt halv fire var det to av dem Igjen. De sto I baren og solgte øl. «Riller teaIll» var blitt til illestroyed teaIll».

Einar (NHH) og Magne ( BI) f eirer seieren. K7·BUUETIN. TORSDAG 16. MJ;J 1991


..

---------~

••••

~ø"·

... . , .

'• ....',.~,~. " ._".,..

. ._.r-.

t

"'"

~ ...

t-, .. , ....... .

&

'"

...

,

~

.f

......

......

il. +

)~

.

'-.-1• t

Il: Il:

)

ALT FOR KRONA har merket forskjellen på "Alt Til Lavpris" og "Noe På Tilbud. "' En fersk. landsomfattende spørreundersøkelse viser at REMA 1000 er butikken nest mener har de laveste prisene, totalt sett. Over dobbe lt så mange som vår nærmeste konkurrent. Yi takker for tilliten , og fortsetter kampen for lavere priser. REMA 1000 er nå landets største og hurtigst voksende dagli gvarekjede. De fleste større steder fra Lindesnes til Nordkapp har fått sin REMA-butikk . Yl åpner mer enn en ny REMA-butikk i uken , og vi l bli ca. 160 innen året er omme. NOR(jE

Da er Norge samlet til ett rike med lavere priser.

ALT TIL L AVERE PRI S ER BILLIGERE ENN NOE

PA

TILB UD

REGION VEST: Bergen: Nesttun, N. KorskirKealm. Danmerksplass, Fyllingsdalen, Kalmarhuset, Helleveien. Os: Idrettsveien, Stord: Heiane, Bjelland. Odda: Folgefonnsgt., Haugesund: Kvalamarka, Raglamyr, Haralds gt., Karmøy: Akrehamn, Florø: Evja, Førde: Hafstadveien.


Ledige som meriobber Nå kan ingen komme å si at studentforeningen kun tjener penger og sylter dem ned på fond. På foreningsmøte torsdag 9. bevilget foreningen en del hundretusen til oppussing og utbygging av lokalene vi bruker.

KNUT

På FM den 18/4 ble det vedtatt at foreningen skulle garantere for 1,2 millioner til oppussing og utbygging av Aulaen, Klubben, Campus, Anne Madam og Sjekkebenken. Siden den gang har prisen på u tbyggtng av hylla i Aulaen gått opp så mye at Styret og oppussingskomi teen har frafalt detforslaget. Istedet har de gått inn for å legge inn sprinkleranlegg i Aulaen. På et møte med brannvesenet i februar, fikk vi opplyst at et sprinkleranlegg

I tillegg til sprinkleranlegg, skal vi bygge en tribune med stoler på hylla. Dette vil koste 200.000,-. Til sammen kommer vi opp i en sum på 600.000,-. Foreningen for... har innstilt å bevilge oss kr.150. 000,-. Dette vil bli tatt opp i styret i FfNHHiB i september. Administrasjonen ved Erik Lundberg har lovet å støtte oss med 200000, -. Og res ten garanterer vi for. I tillegg er det et hvis, som det tok lang tid å avklare på FM. Hvis administrasjonen vil bevilge ca. 170000 i tillegg, så vil vi kunne innstalere en teleskoptribune med stoler, slik at hylla kan brukes til eksamensplasser ved mikro og andre interessantefag. En teleskoptribunevil kost-e ca. 362.000,-. Med polstrete stoler som vi ikke skal ha, blir det dyrere. Her vil vi anbefale ktrkebenkfasongen .

SLun PÅ SJEKKING Den mest merkbare forskjellen vil komme ved sjekkebenken og rommet der. Det vil bli bygget en gipsvekk ved trappen og sette inn en branndør. Dette vil være enten oppe eller nede. Da vil hele rommet ved sjekkebenken defineres som rom og man øker kapasiteten på hele huset med 165. Sjekkebenkenforsvinner tilfordelfor en bar (garderobe og sofagruppe). Veldig synd.

Oppussingskomiteenfdr anbud ville være altfor dyrt. Undersøkelser av kostnader den siste uken stemmer ikke overens med denne uttalelsen. Ved å legge inn sprinkleranlegg og utvide enkelte nødutganger vil vi øke kapasiteten i Aulen til ca. 800. Dette er den samme kapasitet som en utbygging av hylla vil gi. Vi har garantert fpr 400.000,- og vi har fått et anbud på kr 370.000,-.

Arbeidet med oppussing og utbygging er planlagt å starte etter eksamene er ferdig i midten av juni. Oppussingskomiteen skal begynne å jobbe med anbudene og legge en tidsplan på de enkelte prosjekt. I den forbindelse så vil det bli sommerjobber på en 3-4 studenter. Jeg vil bare nevne at jeg har god erfaring med snekringavfuglehus ogbrød1)øler. Senest ifjor fikk jeg en blåne gl etter et mislykket hammerslag

OPPUSSING OG UTVIDELSE NEDE

D

en oppussing og utvidelse som på forrige foreningsmøte ble vedtatt å utføre, ble godkjent for andre gang. Dermed skal vi bruke ca. 550.000,til å øke kapasiteten i Klubben, Campus og rundt Sjekkebenken. I klubben skal vi få en nødutgang til, for å kunne utnytte kapasiteten på arealet. Bombedøren i Campus vil bli utvidet og veggen mellom Campus og Anne Madam vil bli fjernet. Det siste fordi Sivilforsvaret krever det. Samtidig får vi en større konsertplass i Campus. Der veggen står i dag skal det bli satt opp en skyvevegg, slik at man kan ha arrangement og tilstelninger 1 Campus og Anne M. samtidig. Her kan vi anbefale Dow Jones

-

øvelse i Campus og Navigatørmøte i Anne Madam med en meget god lydisolerende skyvevegg imellom. Det kommer til å bli in teressan t und er lå ta Hells Bell. Et godt argument det der med skyvevegg. Og til alle dere som var redd vi hadde glemt baren, så fortvil ikke. Det vil bli bygget en stor bar med sanitæranlegg godkjent av helsevesenet. Alt det elektriske anlegg vil bli fjernet og nytt vil bli installert. Hva slags innredning man skal ha i Campus og Anne Madam er ikke bestemt ennå. Man kan ikke bekle veggen. Et alternativer bindingsverk og murpuss. Litt lyddempende materiale hadde ikke vært så ille, for konsertenes skyld.

w

"

o 3

I

Forslag nytt Garderobe-område kjeller

wc

Forslag til losnlng

Så til høsten møtes vi med friskt mot og nye studielån i større (?) lokaler.

Scene

I

-

Campus

Il I~ ~ Bar

I-J

Skyve.e,

Anne Madam

L-

Sjekking er ut, øl er inne

I

o

Il

ø

Hydromet

T K7·BUllETIN, TORSDAG 16. MAI 1991

/


KRONIKK KRONIKK

FØRSTEAMANUENSIS

OVE

JACOBSEN

-Trenger økonom ien fi losofisk i nspi rasjon?

F

ordi miljøproblematikken ikke kan avgrenses etter tradisjonelle skillelinjer mellom ulike vitenskapsdisipliner er forskere innenfor ulike fagtradisjoner begynt å arbeide sammen om felles prosjekter. Koblingen mellom økonomi, økologi og etikk er særlig interessant fordi den fanger opp essensen i de problemene vi i dag står overfor. Økonomisk virksomhet er i det lange løp avhengig av at den økologiske balansen ikke kommer i ulage fordi de ressursene som danner grunnlaget for all produksjon, distribusjon og forbruk hentes fra naturen. Ettersom både økonomi og økologi mangler det moralfilosofiske grunnlaget som skal til for å lede utviklingen over i et mer ansvarsbevisst spor, er koblingen til fIlosofi også nødvendig. Når forskere fra flere fagområder arbeider sammen er det viktig å utvikle en arbeidsform som gir en størst mulig synergieffekt. Det er med andre ord meningen at den kunnskapen som fremkommer gjennom tverrfaglige prosjekter skal overskri.de summen av enkeltbidragene. Økonomiens hovedoppgave er å utvikle kunnskap (teorier og modeller) som gjør det mulig å utnytte tilgjengelige ressurser på en rasjonell måte med utgangspunkt i det som tjener menneskelige ønsker og behov. Selv om erfaring har vist at markedsøkonomien er den modellen som gir den høyeste produktiviteten og det beste grunnlaget for velferdsutvikling, er det også klart at systemet fører med seg en rekke alvorlige problemer. Prioriteringen av bedriftsøkonomisk lønnsomhet fører til at verdier som ikke lar seg omregne til pengeverdier faller utenfor. Det er for eksempel umulig å beregne hva drivhuseffekt, reduksjon av ozonlag, ørkenspredning, forurensning og nedtapping av grunnvann og en stadig akkumulering av radioaktivt avfall i naturen koster. Dersom økonomien skal fange opp disse problemene kreves det både en økt innsikt i hvilke konsekvenser bivirkninger av produksjon og forbruk har for den økologiske balansen og en økt vektlegging av økonomiens moralske ansvar. De løsningsforslagene som lanseres av fremtredende økonomer preges i stor grad av at de er utarbeidet innenfor rammene av liberalistisk markedsøkonomi. Markedsøkonomien er basert på en rekke grunnleggende forutse tninger og holdninger som krever å bli diskutert mer inngående. Utgangspunktet er at aktørene motiveres til å yte sitt beste fordi de gjennom fri konkurranse kan optimere egennytten. Forutsetningen er at -markedets usynlige hånd- sørger for at de tilgjengelige ressursene blir disponert og allokert på en måte som tjener de langsiktige samfunnsinteressene. En viktig mekanisme i denne sammenhengen erat de minst effektive bedriftene.hele tiden blir erstattet av mer konkurransedyktige produsenter og distributører. Markedsøkonomien har imidlertid flere iboende kjennetegn som opphever holdbarheten i denne logikken. For det første fremmer konkurransen egoistiske holdninger og handlinger hos aktørene . Resultatet blir at den gjensidige tilliten som hele systemet er basert på vil svekkes over tid. Dermed vil aktørenes strategiske evner bli mer utslagsgivende enn produktkvalitet og prisnivå med hensyn til hvilke aktører som skal gå seirende ut av konkurransen. Det viktigste problemet i denne sammenhengen er knyttet til forutsetningen om at beslutningstakerne er fullt informert om alle handlingsalternativene. Dersom tilliten mellom aktørene ikke er tilstede vil informasjonsutvekslingen i økende grad preges av strategisk manipulasjon av informasjonen. Mangelfull og villedende reklame er eksempler på denne utviklingstendensen. Et annet problem er knyttet til det faktum at de bedriftene som seirer i konkurransen vokser på bekostning av taperne, dermed vil det etterhvert K7-BUllETIN, TORSDAG 16. M/>J 1991

Markedsøkonomiens muligheter til å ivareta økologiske interesser er ut fra denne vurderingen lite løfterike. Holdbarheten i denne påstanden styrkes ved at -grønne markedsøkonomer- bare foreslår tiltak som strider mot deres uttalte tiltro til markedskreftenes problemløsende evne. De hevder for eksempel at den økologiske krisen best løses ved at staten regulerer konkurransen gjennom aktiv bruk av subsidier og avgifter. I tilfeller der det kreves rask handling anbefaler de til og med en rekke forbud og påbud. Tilstanden innenfor økonomien preges i dag av at mange forskerne og politikerne har gjort seg til slaver av sine egne maksimer. Forklaringen ligger i den tendensen menneskene har til først å formulere teorier og modeller, deretter gir de dem en selvstendig eksistens for til slutt å tilpasse adferden ukritisk til de etablerte modellene (hypostaseprinsippet). I stedet for å stille spørsmål med de økonomiske systembetingeIsene gjentar og forste rker økonomene kravet om økt konkurransekraft og bedre markedstilpasning. Noen av de mest spennende perspektivene på økonomiens muligheter til å fange opp de økologiske kravene er utviklet innenfor ftIosofiske miljøer. Selv om det i første omgang kan virke overraskende at økonomisk tenkning blir beriket gjennom ftIosofiske bidrag, er det i et historisk perspektiv ikke noe nytt. Mange av de klassiske økonomene var opptatt av koblingen mellom økonomi og etikk. Adam Smith var for eksempel først og fremst interssert i praktisk fIlosofi som både omfatter etikk og økonomi.

Problemer forbundet med den økende økologiske ubalansen opptar i stadig sterkere grad forskere innenfor ulike vitenskapsdisipliner. Selv om økonomene hittil ikke har vært særlig aktive i arbeidet med å løse de alvorlige miljøproblemene verdenssamfunnet i dag står overfor, er de fleste enige i at de grunnleggende årsakene tll problemene ligger innenfor økonomien. Dermed har vi som økonomer et særlig ansvar for å utvikle teorier og modeller som muliggjør en økologisk ansvarsbevisst økonomisk praksis i fremtiden.

utvikle seg en situasjon preget av monopolistisk konkurranse. Forutsetningen om fri konkurranse mellom små, uavhengige aktører uten individuell makt faller dermed bort. Et tredje problem som i liten grad blir diskutert av markedsøkonomiens tilhengere har med utviklingen på etterspørselssiden å gjøre. Dersom de svakeste bedriftene på tilbydersiden elimineres gjennom konkurransen, er det rimelig å anta at markedsøkonomien fører til en tilsvarende utsiling av de svakeste aktørene på etterspørselssiden. Det er ikke vanskelig å påvise at markedsøkonomiens fokusering på menneskelige behov egentlig er begrenset til å gjelde behov som er knyttet sammen med kjøpekraft. Mennesker som har behov men som mangler penger blir ikke trukket inn i markedsøkonomien. I markedsføringsteorien understrekes det i tråd med dette at

bedriften kun bør satse på segmenter i markedet som representerer et tilstrekkelig umsetningspotensiale. I global sammenheng er det ingen tvil om at ressursene blir brukt til å utvikle og produsere varer og tjenster som tilfredsstiller behovene til betalingsdyktige forbrukere, dermed faller de ressurssvake forbrukerne og miljøhensyn utenfor. Konkurransen mellom bedrifter vil med andre ord neglisjere interessene til andre aktører enn de som deltar direkte i bytteprosessene (eksterne effekter). Dersom miljøhensyn skal fanges opp gjennom markedsøkonomien er forutsetningen som tidligere nevnt at konsekvensene kan regnes om i penger, i tillegg må de berøre verdier som er underlagt privat eiendomsrett. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg hvordan verdenshavene og atmosfæren skal kunne fordeles mellom enkeltindivider på samme måte som landjorden.

Det er interessant å konstatere at de ideene som er utviklet innenfor ulike fIlosofiske tradisjoner har flere fellestrekk idet de påpeker nødvendigheten av; - å utvikle et økonomisk system som er basert på at naturen tillegges en reell egenverdi (økosentrisk verdensbilde) istedet for utelukkende å bli betraktet som et middel for å nå menneskelige forbruksmål (antroposentrisk verdensbilde), - å basere økonomien på samarbeide istedet for på konkurranse, - å etablere lokale løsninger (små enheter, allsidig næringsvirksomhet, kompleks teknologi) fremfor internasjonale løsninger (store enheter, ensidig næringsvirksomhet, komplisert teknologi). Av sentrale norske bidragsytere innenfor denne tradisjonen vil jeg spesielt nevne Ame Næss og Leif Holbæk-Hanssen. Næss utforming og begrunnelse av den dype økologiske bevegelse (Økosofl T) er tydelig insprirert av Spinozas holistiske og organiske verdensbilde. Den dype økologiske bevegelse bygger med andre ord på forutsetninger som bryter med økonomenes etablerte måte å tenke på. Næss hevder blant annet at fordi den globale økologiske krisen er nært forbundet med den økonomiske utviklingen innenfor de like industrilandene er det nødvendig med en grunnleggende endring av økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer. Holbæk-Hanssen (tidligere professor ved NHH) tar utgangspunkt i antroposofiens virkelighe:soppfatning og samfunnsforståelse og behandler flere konkrete forslag til hvordan fremtidens økonomi bør organiseres. Han hevder blant annet at økonomien må organiseres rundt økonomiske aktører som inngår i et samarbeidende nettverk. Bare gjennom slike grunnleggende strukturelle endringer blir det mulig å fange opp og løse de økologiske problemene som i dag truer menneskets fremtidige livsgrunnlag. Gjennom denne forenklede fremstillingen av problemstillinger som berører økologisk ansvarlighet håper jeg at noen er blitt inspirert til å søke etter løsninger ute;Uor de tradisjonelle faggrensene.


, SOLIDARITET

AMNESTY GRUPPE I midte,n av april så en ny studentgruppe ring dagens lys her på skolen. Da ble en støttegruppe av Amnesty International stiftet av engasjerte studenter. Grunnen var rett og slett at det var tIere her på skolen som allerede var aktive i Amnesty, og fant det naturlig å gjøre litt mer ut av det.

BJØRN ulle har tatt en prat med et av medlemmene. Liv 0. Prestegard. som kunne fortelle at gruppa teller litt over 20 stykker. men at det er rom for mange flere. Gruppa jobber selvstendig u ten noe spesiell form for kontakt med Amnesty Norge i Oslo. De vil hovedsakeligjobbe med fanges aker . men har også andre saker på trappene for høstsemestret. Amnesty internasjonalt har noe de kaller månedens kampanje. som foregår 3-4 ganger i året. Her blir det

B

fokusert på spesielle problemer eller gent på 4000 kroner til Amnesty Norge. problemland over en hel måned. og i disså de er avhengig av støtte for å kunne .se kampanjene har gruppa her ved skodrive sitt arbeid på skolen. len tenkt å delta på sin måte. De fleste har vel fått med seg at Amnesty Studentene har også planer om å reise fyller 30 år nå i mai. og det har blitt mar·r undt til gymnas i Bergensområdet for å kert bl.a. med en støttekonsert flere spre informasjon om Amnesty og deres plasser i Norge. Amnesty ble altså startet arbeid. Det flnnes flere Amnesty grupper i England av Peter Benenson. da han lesher i Bergen. så de ser ikke bort fra et te om to portugisiske studenter som ble samarbeid med dem ved passende an- fengslet i 7 år for å ha skålet for friheten. ledninger. , Han protesterte personlig til den portuLiv kan ellers fortelle at de vil gå aktivt gisiske ambassaden. og dermed var ideut for å verve støttemedlemmer her på en om Amnesty unnfanget. skolen til høsten. og de vll s pre informaAmnesty jobber på flere måter. f.eks. sjon om Amnesty bl.a. under l. kullsusender de protestbrev i haugevis til preken. Gruppa må betale en gruppekontisidenter eller andre i land der overgrep

foregår. Eller de tar direkte kontakt med regjeringer rundt om. De jobber etter Geneve- konvensjonen for menneskerettigheter. Liv kan videre fortelle at Amnesty Norge ikke har lov til åjobbe mot sitt eget land. og overgn~p som eventuelt måtte foregå her. Slik er det i resten av verden også. Så hvis du føler dette er noe for deg må du ikke være redd for å ta kontakt med gruppa. Line Andersen kan kontaktes. hun er forøvrig gruppas kontakt person med Amnesty i Oslo. ellers svarer Liv mer enn gjerne på spørsmål. Så nøl ikke med åoppsøk skolens nye interessegruppe. de har plass til flere!

«UTDANNING FOR FRIGJØRING» Dette er mottoet for SAllI, en partipolitisk uavhengig organis~jon med menneskerettighetene som ideologisk grunnlag for sitt arbeid.

KINE

S

tudentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpeorganisasjon (pust ut) ble startet i 1961 og er i dag representert på høyere læresteder over hele landet. Det er en såkalt spydodd-organisasjon som tar klare politiske standpunkter i arbeidet mot fattigdom og undertrykkelse. SAIH kan gå inn i problemområder der offentlige myndigheter ikke kan eller vil.

I første rekke satser SAIH på hjelp-tll-selvhjelp innen utdanning og helse. Dette kombineres ofte på den måten at helseteam som sendes inn i et område. samtidig prøver å opprette sykepleierskoler. Systueprosjekter. stipendieordninger og informasjonsarbeid er andre virkemid-

ler. I noen tilfeller samarbeider SAIH med andre norske ~ller lokale organisasjoner. f.eks. i Zimbabwe med midler fra Operasjon Dagsverk. SAIH jobber mot apartheid i Sør-Afrika ogi front1injestatene og støtter organisasjoner som ANC og SWAPO. I Latin-Amerika er tiltak igangsatt både i Nicaragua. Bolivia og Chlle. I tillegg støttes ulike prosjekter i Palestina og i Eritrea. Her på skolen er Forum for Internasjonalt Ansvar. bedre kjent som FIA. organisasjonens lokallag. Alle medlemmene i FIA er automatisk med i SAIH og har en representant! Sentralstyret. FIA har 56 betalende på sine lister. med en hard kjerne på ca. 15. Deres aktiviteter omfatter imidlertid flere områder enn SAIH-engasjementet. Solidaritetsarbeid koster penger. Innsamlede midler

fra studentene utgjør 20% av egenkapitalen. Resten kommer fra UD gjennom NORAD. UD ser positivt på SAIHs muligheter til å påvirke der Norge ikke kan. SAIHtierne som du burde betale ved semesterstart. avgjør størrelsen på det statlige bidraget. De lusne 20 kr. utgjør altså en hel Camilla for SAIH! Det er kun 15% av studentene som betaler når de henter semesterbeviset. VI antar at de 85% som ikke betaler. er uvitende om SAIHs arbeid. Med et helt nytt studielån i v€nte. burde ikke vekslepenger forhindre litt medmennesklighet. Kanskje er systemet på BI bedre. iallefall på dette området. Der må du krysse av hvis du ikke vil betale. Studentekspedisjonen har det sikkert for travelt til å spørre hver enkelt student om han/hun øn- ' sker å støtte SAIH eller ikke. Derfor oppfordres alle til å betale helt frivillig til høsten. KjØp dagens gode samvittighet du også! Kl,BULLETIN, TORSDAG 16. MAI 199 1


4.44路.路.路

t ............


DU VERDEN

MAKING NORWEGIAN STEREOTYPES

It .CHRISTINE e all know the standard stereotypes of Norway: cold weather and polar bears, midnight sun, cross-country skllng, expensive, women in poUtlcs, welfare state, capitalofSweden. And Norwegians? Reserved, difflcult to know, honest, qUiet, nature lovers, sporty,law-abiding, egaUtarian, hospitable, proud of their country. These stereotypes may hold, but there's still more . No longer a naive tourist, I have gatned some insight on the real Norwegian ....

(peasant, from a Swedish pointofview) society. Or it may be the fact that Oslo is the onlyreal city and the rest of the land consists oftiny towns or «Village5» as the Norwegians like to say. Whatever it may be, countryhicks are alive andwellin Norway. The most blatant evidence is the popularityof country music. However, I have nottced this countryhick phenomenon parttcularly in Bergen, where motorcycllsts, drunkards, and long-hatred, leatherclad teenagers from the vicinity gather. And as one Norwegian keenly pointed out to me in Slakteriet, odfyou look at all the men with mustaches, you will see that they are also wearing white shoes.» Surprisinglyenough, this was true. There also seems to be an unusually large number of rather young mothers in Norway - yet another ruralindicator?

Independent

Alcoholics

W

Though one could bring in contradicting elements such as strong dependency on the state, or conformity (where it seems Uke 99.9% of the populatlon wears some type of jeans), I have nevertheless found that the Norwegian is quite independent by nature. Independent in the sense that Norwegians leave each other alone and often like to be left alone. There is a certatn distance or «personal space» that Norwegians keep among each other; privacy is highly valued. I have yet to meet an overbearing or pushy Norwegian. Even in the social con text, it is not unnatural to be by oneself. Time spentwithfrtends is exactlythat, and not just for the sake of havtng company. One Norwegian woman, travelling alone in the US, found that Americans thought she was strange and sad because she was sitting by herself at ajazz club. She found it even stranger that they couldn't understand she was actually enjoytng herself. It seems to me that Norwegians spend a lot of time by themselves and not only enjoy it, but need it.

Country Hicks Ifthere is 0ne thingI never suspected before llvtng in Norway, it was that most Norwegians are actuallycountryfolk (bumpkins). The reasons can be attributed to demographics (a small and dispersed populatton) and a tradittonally agricultural Norwegian cowboy

Norwegians drink to get drunk. It is not as usual to see someone drink a beer for its own sake on Wednesday than to see someone drink ftfteen on the weekend. It is not new news that the NorwegIan attttude towards alcoholis warped, Scandinavians are notorious for beingrowdy, druilk tourtsts in southern Europe. The blame can be held on the parental attttude of the government, ratloning Us highlytaxed alcohol through its Vinmonopolet. The day before Easter vacatlon, I witnessed·a line outside the Vinmonopolet - before 9am. Another explanatlon is that alcohol reUeves Norwegians from their inhibitlons and repressions pent up during theworkdays. In such areserved society, theonly sociallyacceptable time to reveal and lose control of oneself seems to be in a stupor of alcohol on weekends. This causes the Norwegian to be somewhat of a schizophrenic- shy by day, monster at night. The terrifytng part is that this attltude seems to encompass all age levels. One can ftnd plenty of middle-aged men loudly staggering downtown on weekends. While diningwith a ytsitingrelatlve in a restaurant, a drunk woman fell, sprawled on the floor in front of our table. What could I say? Where any hollday is an occasion to get drunk for Norwegtans, I explatned «it's the night before Labor Day.» Vorspiels also reflect the general Norwegian attltude of getting drunk. This is actually the real party of the evening - that is, un til the nachspiel. As a student, I have enjoyed quite amusing and Uvely partles in comparison to the US. Immature as one may be, a drunk Norwegian i~ deftnitely an interesting spectacle.

Obsessed with Fat Perhaps because of their strong inclinatlon towards sports, or the lack of availabilltyofreal food, Norwegians tend to be very conscious of this element of appearance. Many Americans have visited Norway and asked «where are all the fat people, have you put them away?lo Though fat consciousness is a universally shared concern, the Norwegian attltude is surprisingly male as well as female. Maybe the root of this scorn is that fat is against the gratn of being Norwegian. In other words, ifyou are fat you probably can't do sports ( Le., ski) and ifyou don't ski, then how can you be Norwegian?

A «7Io-no» in Norway.

mean. However, havtngbeen here for some tlme, my curiosity is a little sparked. Maybe Norwegians are just not thinking of anything - I mean simple, as they often claim. Is what you see what you ~~

.

Safe Passive What Norwegians really need is a shot of aggression. Agatn, the sociaUst state and «Janteloven» may have influenced this aspect of Norwegian culture. This passivity is more complacencyand there seems to be llttle initlat)ve to take anyactlon (note the small number of entrepreneurs in Norway). Most Norwegians seem to just sit there and let things happen instead of making them happen. This pass1v1ty is also a form of apathy. Ioriginally believed that it was fear that was the cause of a Norwegian's lack ofreactlon. Now I suspect that they may have a reactlon, but do not realize it enough to fully act upon it. Either that, or they simply don't have one - which leads me to my next point.

Distant I have met many Norwegians who typify the stereotype of being reserved, quiet, not one of many words. The impUcatlons ofthis is that Norwegians are introverted or shy, and like to only saywhat they Q.sUllETIN. TORSDAG 16. MI>J 1991

One of the best things about Norway is that it is a relattvely safe society. It took me a long time to adjust to the concept of not worrying about theft or violent crime. It is true freedom to be able to walk alone at night or go for a run in the woods without fear. Once I even returned my saft to REMA because I notlced it did not have a «safety sea!» (in the US, poison has often been deUberately slipped into productsl and discovered that all the bottles were unsealed. Also. it stlll amazes me that one can forget someth~g and it will still be there the next day. An American was flabbergasted when he had dropped some bills while touringa museum in Oslo and a Norwegian, who had found them in another room, went around and asked people ifthey had lost their money. This safeness is also embodied in the Norwegian character. Unlike in the US, one can be 99% certain when meetinganew person that he is not a potenttal axmurderer or psychotlc pervert. Most Norwegians are normal and stable and not harboring resentment from their upbringings. hiding mental 1l1ness, or high on drugs.


DU VERDEN

~

Religious I had never antlcipated how extremely religious most Norwegians are. I was quite impressed at the sanctlty of religious days such as Maundy Thursday, Good Friday, Easter Eve, Easter Day, Easter Monday, and soon to arrive Whit Monday. Norwegians take thetr religion sertously. Even the banks closed at noon Wednesday because of the holiness of the comlng Easter week. And not one store was open in most towns for 5 days. My question is, however , can Norway economtcally and competitlvely afford to be so «l"eligious»?

50 Very Ticly I am constantly impressed by the tldy (ryddig) nature of most Norwegians. Norwegians h ave a systemaUc way of doing certain things, whether it be the way they fold thetr clothes (an influence of the mtlitaryl, carry thetr little pencil cases, or file everything they own in folders. Even thetr food is neat - thinly sliced Norvegia, ornated with a ring of pepper, on top of a perfectly sliced piece ofbread no mess involved. I haven't seen a Norwegian with an untucked shtrt yet, but I have noUced that some go even as far as to tuck in thetr sweaters.

Final Comment WeU, trI were flnished with school, never to return to Norway, I may have written just allttle more ....

Sucb Udy Norwegi,a"s

Shy by d ay... ... monster by night.

• • •

PRØV NOE NYTT PRØV NOE GODT PRØV NOE SUNT Grønne glede r fil g-rø()ne prise r .

s

P

I

s

E

s

T

E

DET

t4

- byens vegetariske spisested -

Special thanks to Steven Johnsen for proof-reading illu VerdeIl» this semester.

Åpningstider mandag-fredag 11.00 -19.30 lørdag 12.30-17.00, søndag stengt. Telf. 32 34 32

Foss\\'inckelsgt.18 Kl-BUllETIN, TORSDAG 16. MAI 1991


f~ .

/, ; ; ;gliRE fllRIU DET! • "." )

INGEN GRUNN TIL FORVIRRING I et leserinnlegg i forrige Bulle mener Olaf]. Styrmoe, eksternansvarlig i styret i NHHS, at K7 Bulletin skaper forvirring omkring det å være tillitsvalgt i foreningen. Dette bygger han på at Bulle både har anklaget studentmassen for likegyldige holdninger til miljøet, og kritisert en d~l tillitsvalgte for den jobben de har gjort.

Men, Olaf, det er ingen motsetning i

lette. Det er heller ingen

motsetni~g

mellom å evaluere og kritisere jobben tillitsvalgte er valgt til å utføre, og å oppfor:Ire folk til å stille til valg. Derfor ingen grunn til forvirring. Det er riktig at vi i Bulle var oppbragt over den lave oppslutningen ved forrige valg, og det burde kanskje være en spore til ettertanke også for styret i NHHS . At Bulle bedriver kritisk og vurderende journalistikk er neppe noen faktor i såmåte. Tvert i mot. Hvis lkke Bulle bryr seg med omstridte saker, hvem andre gidder det?

Når Olaf mener at Bulle har kommet med «negative artikler og andre sure oppstøt om mange tillitsvalgte», så får det stå for hans regning. Så lenge han ikke nevner eksempler på disse «sure oppstøtene» finner vi det vanskelig å ta til oss kritikken. Det er så klart vår oppgave i Bulle å skrive om, kritisere og rose det arbeid som foregår i NHHS. Men journalistisk sett er det ingen god sak når allting er helt normalt. Da lederen i det styret Olaf er medlem av i et intervju her i bladet ble bedt

om å trekke frem det han var mest fornøyd med etter en tredjedel av sin regjeringstid, trakk han frem det interne samarbeideti styret. Ikaros stilte til valg på å ha visjoner, og med dette i tankene gir lederen i NHHS selvet bilde på hvor mange hurra-saker vi har hatt å skrive om. IBulle mener vi selv at vi har vært for snille i det semesteret som snart ligger bak oss. Det har vært flere saker vi kunne ha grepet fatt i, og jeg kan nevne et eksempel. Til den semestervise middagen med Foreningen for .. la styre; selv beslag på alle invitasjonene til Studentforeningen, stikk i strid med all tidligere skikk og bruk. Hvis vi to, Olaf, skulle diskutere Bulle sin funksjon og rolle i NHHS, så tror jeg neppe våre meninger ville stå særlig langt fra hverandre. Formen på avisen kan være gjenstand for uenighet. Som tillitsvalgte er det imidlertid vårt privilegium å forme en profil for Bulle. og som tillitsvalgte er vi her for å tjene studentmassens interesser, ikke bare andre tillitsvalgte sine.

Gøran Skaalmo

QIoIKO

PEQoPEKTIV

Prosjektel er forbundet med slor risiko advarte frisøren som slo klar med 8resskli pperen

Perspektivene blir ofte enkle 08 lallerli8e uten trykksverte på nesen 08 8ulerølter sa lypo8rafen som var ve8elarianer

NYHETEQ Hele Iivel er en di8resjon sa nyhelsoppleseren som klamrel se8 fasl til bordplaten mens meterolo8en plasserte el høytrykk over Øsl-Europa på slump

7·BUllETIN. TORSDAG 16. N1AJ 1991

Ellers vil jeg takke Olaf for fraværet a den holdningen vi har forsøkt å sette 1)\1 på i de artikler han refererer til, neml likegyldighet. Vi i Bulle har også ster~ følelser for miljøet i studentforeningen. a vi mener fortsatt at for mange er likegy dige i forhold til dette. Samtidig mener at en del tillitsvalgte liker å forsøke opphøye seg selv til sfærer som ikke en gang eksisterer her på bruket, og på del måten skaper avstand til den menig studentmassen. Sånne ting får folk til avstå fra å engasjere seg i Foreningen, o det vil ikke Bulle være med på. Det fortsattingen motsetninger ute og går, o fortsatt minimal grunn til forvirring.

HANDLING Qeli8ion er handlifl8 sa preslen som bestille markiser til husel JP.L. Il


...... t • .. - ... - .. - "'-- -

~

-- ' L

.. - .. - ..

I

"., \: 'f, •

...

" .... ..

f'

Il

IDRETTSUTVALGET [J~r

FOTBALLTURNERINGEN Dagens ungdo~ eier ikke respekt for de eldre. Finalen i vårens tradisjonsrike fotballtumering ble et rent førstekullsoppgjør, der Buffalo Gazza Killers til slutt beseiret Olav & De Heldige 1-0. -

Begge lag feide gjennom sine respektive puljer, uten hensyn til at de møtte tradisjonsrike lag som Rogaland Oilers, Strikers og Møreekspressen. De benyttet seg dessuten av endel usportslige knep, som for eksempel å stille med fullt lag til kampene. Dette er jo overhodet ikke i pakt med tradisjonene her på skolen, og h ar gitt førstekullistene et forsprang vi eldre ikke har kunnet innhente, på tross av all vår rutine og erfaring. Det er i allefall en trøst at vårens toppscorer representerer et godt gammelt lag,

.,

nemlig Møreekspressen. Leif Jensen tildeles Gullstøvelen vår-9l, etter 7 vakre scoringer på 4 kamper. Dette gir et snitt på 1,75 mål per kamp. noe som må sies å være meget respektabelt.

.' ' l "•

Gullstøvelen (se bildet) er for Øvrig et trofe som er innført i år. Det er en pent brukt Adidas fotballstøvel dekket av et tykt lag med 24-karats Dekorspray. Idrettsutvalget håper denne utdelingen kan bli startet på en tradisjon; alle ligaer med respekt for seg selv har jo en toppscorerpremie .

Gullstøve1ett

FørstekulUstene blir markert s eg i vårens fotb allserle

Siste krampetrekning fra SPORTEFØUEN Gong-gongen har ringt for siste runde, og vi f'mner det passende med en liten oppsummering av idrettsvåren-91. Det er ikke tvil om at de nye NHH-treningsdraktene er blitt vår hjertesak - både på godt og vondt. Vi fikk en del «strafferunder» pga. dårlig trykk, men håper nå at dressene brukes på veltrente kropper. For etter oppgraderingen av styrkerommet og økte aerobic-doser, er detvelingen slappe muskler å spore? ......

med BSI og Sjøkrigsskolen. Arrangementet gikk av stabelen i april, og NHH bekreftet igjen sin «vinnerkultur» ved å hente hjem nye triumfer, slik vi også har gjort det i Studentmesterskap og andre turneringen denne våren. Dessuten har divisjonslagene i basket, håndball og volleyball gjort en super innsats. Nåerdet på tide vi skaffer oss et stort premieskap!

Nytt av året var også Bergen Studentcup-91 som ble arrangert i samarbeid

Ellers er fotballserien avviklet, utrolig

nok uten et eneste rødt kort. Ni lag deltok og Buffalo Gazza Killers brøt Rogaland Oilers hegemoni og var alt i alt l!n verdig vinner. Seriens toppscorer får NHHs første «gullstøvel», lansert av nettopp ...... Sporteføljen.

Vi benytter anledningen til å ønske ruhøst 91 SPRINGBRETT lykke til. Takk for oss og ha en riktig sporty og svett sommer!! Marit, Pål, John & Ulrik ru Sporteføljen V-91

Mye av arbeidet i IU har også gått med Ul å jobbe med en del mindre «synlige» saker som forhåpentligvis kan slå positivt ut for NHH-idretten allerede til høsten. Dette vil kunneresultere i bl.a. flere timer i Stemmemyrshallen og et samarbeid med SiB om oppgradering av styrkerommet.

K7-BUllETIN, TORSDAG 16. MAI 1991


i~·· ;' ­ ' [tE

TEATER

ALL MULIG#GRUNN TIL PANIKK!!!

Vi lener oss godt tilbake i de behagelige drosjesetene og nyter den luksuriøse følelsen av,å være født på solsiden og å kunne slå i hjel loen timer aven hektisk regnværsdag med et gratis premierebesøk ?å teateret. Drosjesjåføren gir oss et lett nikk idet vi stopper utenfor lovedhmgangen. Vi betaler og glir inn i menneskemassen som er utkommet i samme ærend, og undres på om den.egentlige forestilingen ble spilt i eller utenfor teatersalen.

ELSE OG MIKAL

,

,

i i

I ,.. '

i .

t ;

,

,

,

vanlige som f. eks «Glid. for en de1l1g drakt du har på deg. nå er det Jammen lenge siden sist .. du. vi må se å treffes oftere .. ". Andre ganger blir den mer.improvisert. , hvis en av motspillerne skulle være så uheldig å glemme teksten sin.

Kostymene er valgt med omhu. selv om handlingen er litt variert. De som ikke vil være med på spillet føler seg litt utenfor. Kanskje de likevel trenger noen tilskuere. for det er vel ikke bare spillet de er opptatt av? Rollene passer ikke alltid sammen. Noen ganger er teksten den

Jeg har god tilskuerplass på 8. benk. men motspilleren min har dårlig ånde. Det føles som om han sitter lent over mot meg med vilje for å kunne spy ut eimen av ubehagelige dufter i min mest intime nærhet. Jeg konsentrerer meg for å ikke skli ut av rollen min; jeg har ikke replikk før pausen.

Handlingen i salen går over i svak hvisking og jeg kjenner igjen <Mzzzzz-bizzztizk,. replikkene. Jeg kikker DEN ~ATIONAlf SCENE opp mot scenen og STORE SCENE: går inn i tilskuer- rolFarsen «PAi~IKK I KULISSENE» av M. Frayn. Regi: Svein Sturla Hungnes. 16/5 kl. . len. Hand19.00. Neste spilledag 4/6 kl. 19.00. (lørd. kl. 18.00.) lingen er banal og platt ogjeg 17. Mai matine: «PA..:~IKK I KULISSENE» Kl. 13.00. Bill. i salg nå! Pris kr. 90.-, 70.-, gjenkjenner noe av 50replikkene SMÅSCENEN: som skulle vært nye og «ERASYI'LS ~IO::\'TAl""US» av Ludvig Holberg. Regi: Pål Øverland. Festspillforest. mor Lukket prøveforest. 16,20,2115 kl. 19.30. Prem. 22/5 kl. 19.30. somme. Disse menLILLE SCENE: neskene «RASMUS OG JUNI» av Lars Vik. Regi: Cat. Telle. Festspillforest. Lukket forest. 20 og tjener nå ihvertfall 2115 kl. 19.00. Urprem. 22/5 kl. 19.00. , penger på NØSTET AMFI: å spille!

«ORESTIEN» av Aiskylos. Regi: Francois Rochaix. Norsk versjon prem. 1/6 kl. 16.00. Fransk versjon prem. 2/6 kl. 16.00. MAXIME: «VI OPERERER I NATT» Sommercabaret. Prem. 1/6 kl. 18.00. Spilles ti. - fre. kl.. 19.00. lø. - sø. kl. 18.00. Bill. salg DNS bill. kont. og v/inng. l time før forest. Bill. i salg nå! ----------_.

',BULLETIN, TORSDAG 16, /'N>J 1991

__

.~

.. -.

........

_._-

..

-

- --

--

.....

_ _-_._ ..

..

-

_.-."

I pausen foregår spillet nede i foajeen. Menreplikkene blir for mange , oghandlin-

gen for hoppende. Noen av a.ktørene bemerker segved konstant overspill. Jeg ser ikke mer til sidemannen min enda Jeg har øvet på replikken min hele første akt. så den skulle sltte godt. Andre akt på scenen er morsom. Selv om jeg ikke er i humør til å le kan jeg ikke la være. Noen ganger faller jeg nesten ut av rollen min og sler replikker som ikke skulle vært der. Dette er alt fra «uuuuææææææ,. til ilia-ha-ha». Kroppsbeherskelsen er heller ikke intakt. Jeg bøyer meg frem og til bake i latterkrampe. Endajeg ikke vil det. Sidemannen min har flyttet et sete lenger bort og jeg tenker ikke lenger på replikken som jeg skulle si til han. Skuespillerne gjør en bra innsats herfra og t11 mål. Publikum er fornøyd og koser seg med bare å være publikum. Intrigene er mange og tempoet høyt. Jeg sitter med en følelse av å ha sett og hørt noe lignende før. Kanskje dengang jeg enda likte såpeoperaer? Kanskje det er fordi regisøren løp på en dose amfetamin på begyndelsen av sekstitallet. og ikke har maktet å komme ned igjen. Nå sitter han stum og lurer på hva psykiatriske pasienter tenker akkurat nå. Vi andre er på teater. Ni bananer vokser opp på scenen og blir t11 en verden fun av hunder som parrer seg med den vakreste gudinnen. Det er meg. Og etterpå slår vi hunden ihjel mens alle klapper. den på hodet. Vi anmelder alle som rØrer seg. Alle sitter stille. Sidemannen er blitt den hellige ånd. Han spyr ut flammer t11 alle.,.Tross alt så nærmer det seg Pinse. Teppet går plutselig umotivert opp. alle statistene går like umotiverte hjem ogjeg sitter igjen. Tre timer. med en følelse av å ha spist noe jeg ikke tålte. Klart jeg tålte det. Det ble bare så rart etterpå .. Etterpå .. Etter .. E.. Av.


-t7.

~.~; -----------------======-----~

8t1:UE.E «Høyblokka skulle vært noen etasier høyere ••• » Nye og hittil uprøvde strategier for høyere undervisningskvalitet avsløres i Fagutvalgets kursevaluering. Sitatet i overskriften er hentet fra kursevalueringsskjemaet til en fortvilet NHH-student. Vedkommende student henviser til sin forelesers undervisningsforberedelser . som visstnok skjer i heisen mens han suser ned etasjene i høyblokka. Noen ekstra etasjer ville gi rom for et litt mer velfundert undervisningsopplegg tror vår kilde. Semesterets kursevaluering i regi av Fagutvalget må kunne betegnes som en ubetinget suksess. Aldri har vel så mange NHH-studenter ment så mye om så mange sider ved så mange forskjellige kurs. Det være seg alt fra forelesers benklær til font-størrelsen i pensumll tteraturen. Dette gir oss i Fagutvalget uan te muligheter til å sjonglere med statistiske data og presentere de mest fantastiske resultater. Og det mest gledelige av alt er at vi erfarer at det faktisk nytter å si sin m ening om formidlingsevnen til vitenskapens kvinner og m enn. HØyblokkfolket lytter til den unisone s tudimterrøst. Benklærbl1rbyttet ut og pensumlittertur kommer i nye praktutgaver. Resultatene for hvert~enkelt kurs er blitt behørig presentert for undervisnigsansvarlige i de respektive ku rs a nalysert ned i minste detalj. En fullstendig råpportftnnes tilgjengelig

Alle

på Fagutvalgets kontor for de spesielt interesserte. Det er vanskelig å gi en fullstendig gjengivelse av semesterets kursevalueringer på den spalteplass vi har fått stlllt til disposisjon. derfor følger kun en liste med de mest lovpriste forelesere på henholdsvis økonomisk og allmen avdeling. ØA: -øystein Gjerde. bed.anal l. -Victor Danielsen Norman. mikroøkonomi -Willi Haukedal. org. & led. AA:

-Willy Rasmussen. spansk -Harald Frønsdal. tysk -Fritz Hodne. øk. hist. Som den erfarne leser vil vite. er mange disse gamle travere i kursevalueringssammenheng. vi må likevel trekke frem Willi Haukedal og ønske ham velkommen i det gode selskap. Tendensen er at fage ne i allmen avdeling. o~ da spesielt ~DråkfaJ!ene. scor er h øyt på evaluering av kursinnhold - det være seg pensumlitteratur. gruppeundervisning og gjesteforelesere. Metodekursene sliter med den motsatte situasjon på dette feltet. ifølge studentene. Evalueringen av foreleserne retter imidlertid opp noe av dette inntrykket for metodefagenes del. De økonmisk admi-

nistrative fagene ligger mer eller mindre jevnt på mid ten av skalaen n år det gjelder kursenes innhold . men varierer mye på studentenes verdsettelse av forelesernes evne til å formidle pensum. For å snakke om evaluering i litt større sammmenheng så kan vi i disse dager notere oss for støtte fra høyeste hold. i vår streben etter høyere undervtsningskvalitet. «Høyeste hold. er i denne sammenheng Stortingsmelding nr. 40. Fra Visjon Til Virke. om høyere utdanning. Her står vår evalueringsordning som et foregangseksempel på hvordan studentene skal tas med i vurderingen av undervisningen. Meldingen går imidlertid enda lengre på denne fronten og legger opp til at studentene skal være med på en kontinuerlig evalueringsprosess. Dette er saker som Fagutvalgets tillitsvalgte allerede har lagt ned mye arbeid'i. Det foreligger konkrete forslag fra oss for å intensivere arbeidet med studiekvalitet. blant annet ligger det nå et forslag til opprettelse av et fast Studiekvalitet sutvalg til behandling i Kollee;iet. På denne m å ten blir ansvaret for dette viktige arbeidet plassert og vi kan risikere at det skjer n oe .. .

For FU

Georg Espe

barna •••

Alle guttene likte streit sex, unntatt Bjørn - han likte å bli tatt bakfra avJørn.

Sindre - han lekte med ei sirkelsag og ble et hode mindre.

A lle barna lekte på toalettet, unntatt Grohun hadde de skylla ned i do.

Alle barna så inn i mikro 'n, untatt Knut - han banket på vinduet og ville ut.

Alle barna varpåForeningsmøtet, unntatt Tore- han lå hjemme med en hore.

Alle barna gikk på ski, menikkeAndreashan lå i Vassdalen underet sneras.

Allejentene sjekket gutter, men ikke Trine Merete - hun fant en som hun drepte og parterte.

Alle barna spilte helt unntatt Gøran - han ble skutt og dør, han.

Alle barna lekte gynekolog, unntatt Ingrid - det var henne de hadde en finger i.

Alle barna drakk melk, menikkeRay-han tok feil av kokain og o 'bay.

Alle barna spilte gal, unntatt Mikal- han spilte normal.

Alle barna var på fest, unntatt Erik - han satt hjemme og så på Derrick.

Alle barna snakket norsk, unntatt Christine - hun beholdt den provinsielle dialektensin.

Alle barna så på filmen, unntatt Kine hun varfor opptatt med å kline. Alle barna ble kvitt forkjølelsen, men ikke Liv - hun var HN-positiv. Alle barna sprang stafett, unntatt Rindehan brakk beinet på Minde. Alle barna vokste og ble store, men ikke

Alle barna trodde påJesus, unntatt Hilde - hun skapte jorden i sitt eget bilde. Alle barna gledet seg til sommeren, men ikke Kai - han hadde kreft og skulle dø i mai.

Alle Jentene lå med en hockey-spiller, unntatt Else Martha - hun tok hele sparta.

Alle barna lekte gynekolog, men ikke Britt - det var hennes skritt. K7·BUllETIN, TORSDAG 16, /ll\A1 1991


l, ~~··· 1

17.

J,.,.,;, -

BQE:E:E

...

GRAFISI< SENTER Grafisk senter takker alle sine forbindelser for godt samarbeid i semesteret som gikk, spesielt Bulle for god og sterk kaffe. Vi minner om at vi gjeme tar i mot nye medlemmer neste semester. Ta kontakt med Thomas Kramer, tlf. 31 9658, eller legg en lapp i hyllen til ' Grafisk Senter.

SNEI<I<ERE Oppussingskomiteen trenger 3 nevenyttige personer i sommer. Fordel med praktisk sans og/eller kjennskap til snekkerarbeid. Du bør sette av tid fra rundt 20/6 til 23/8. Totalt antall timer er beregnet til ca. 150 pr. pers. Arbeidstiden vil være fleksibel. Lønn etter gjeldende satser i studentforeningen, nto. 65 kr./t. Henvendelse Elin Dahlen, Styret før 1.juni.

STYRET BOKSKAPENE I KJELLEREN SKAL VEKK! Til alle som har bokskap i kjelleren på skolen. Skapene skal vekk p.g.a. av oppussing. Styret ber alle det gjelder ta kontakt med internansvarlig før sommeren, slik at bøker og sprit ikke går tapt i dragsuget. Enkelte skap blir stående igjen. Trenger du bokskap kan dere bare bytte nøkkel.

UI<EN '92 ANSETIELSER FØR SOMMEREN! Det er behov for å besette følgende stillinger i Arrangement-seksjonen allerede før sommeren;

LESESALEN II U1VIDET ÅPNINGSTID PÅ LESESALEN Studentforeningen har søkt om at lesesalen på Merino skal holdes åpen også på søndager og helligdager i eksamensperioden. Etter å ha vært til behandling i administrasjonen i 5-6 uker, har vi ennå ikke fått noe svar. Sjansen er fremdeles til stede for at de siste søndagene i vårsemesteret kan tilbringes på Merino, det avhenger av behandlingstempoet i adminis trasj onen. U ansett utfall vil saken bli fulgt opp til høsten.

Biblioteket er interessert i å kome i kontakt med folk som skal avtene sivil verneplikt. Vi har bruk for folk. NHH-kandidatar vil vere svært nyttige for oss. Arbeidet er av mange slag, og ikkje alt er av fagleg art. Men sivilarbeidarar med NHH-bakgrunn vil nok også ha nytte av å avtene tida si i biblioteket her. Vår nåverande sivilarbeid ar heiter Rune Jansen Hagen, og han svarer gjerne på spørsmål.

1<7-BUlLETIN Du sitter nå med vårens siste utgave i henqene. Mange timer er gått med på Bullerommet i løpet av våren. Vi hadde ikke hatt det like morsomt uten medvirkning fra en hel bråte mennesker og vil derfor gjerne få lov til å takke; Grafisk Senter - for tålmodighet, sene nattetimer, kreativ krangling, bruk av printer, lån av kopikort og mye annet. Uten dem - ingen avis! Hei, hei!

Prosjekt: Vaskepersonalet - for å gjøre rommet noenlunde levelig tross alt.

Vertskap: E rlk, Liv og Jorun i Kantina -for middag og kaffe og daglige smil.

Assistent Ta kontakt med STUS eller respektive gruppeledere for mer info. Er du interessert, legg en lapp i posthylla til Uken innen 1. juni.

STAF.I<OM. Vi i stafettkomiteen ønsker å takke alle løpere, reserver, medhjelpere, pesere og heiagjengen for en kjempeinnsats! Har du glemt igjen klær, nøkler etc.? Isåfalllegg en lapp i posthyllen. 7·BuLLETiN, TORSDAG 16. lv\I>J 199 1

USA Mexico Spania Tyrkia Jugoslavia Bulgaria Polen Tyskland Danmark Sverige Zimbabwe

.

SIVILARBEID? BIBLIOTEKARBEID?

KKU - for å holde det gående nesten like lenge som oss. Mang en kveld er overlevd (?) på mat og drikke i Klubben.

N æringslivsdag-ansvarlig

Her er resultatene fra årets utvekslinger. 19 studenter fra NHH har fått jobb i følgende land. 1 1 1 2 1 1 2 7 1 1 1

SIVILARBEID

Styret - for å gi oss masse inspirasjon til noe å skrive om. Stå på!

Catering: Assistent Ukevin-sjef Innkjøps-sjef Lagersjef

AIESEC

Grenlandskameratene - for skitten fantasi og ubegrenset livsutfoldelse, når som helst og hvor som helst. TG - for velvillig utlån av alle fasiliteter. Miljøet - (de av dere som betaler) - for aktivitet, dugnadspengene, flauser, ideer og stoff. Morogfar

V

l.1<ULLSUI<E OG FADDERAFTEN I

1.kullsuken starter i år 26. august. Fadderaften går av stabelen fredag 30. august, og da håper vi at de fleste er kommet tilbake for å ta i mot de nye studenter med brask og bram!

STUDENTFESTIVAL , En felles studentfestival for alle studenter i Bergen og med påfølgende Studentenes Dag, lørdag 14. september, befinner seg på grovskissestadiet. Mye avhenger av andre studentorganisasjoner, men underutvalg, kor, Uken o.a. kan ha i mente muligheten for å profilere seg her. Nærmere info. følger til høsten. .

INN

E

N

SYDENTUR


21


KULTUR

.

'FilOSOFI FRA

LUFTEN

Diktsiden er denne gangen i sin helhl viet amerikaneren Richard Bach. Hatl forfatterskap teller ni bøker i alt, mt Jonathan Livingstones SeagulI som de mest kjente.

IP" KINE

SPRUTEN ER DØD - LENGE LEVE SPRUTE

D

et er søndag. Dagen før en eksamensfri dag. Jeg har nettopp avsluttet en lengre seanse på terassen med lesing av «En liten åperu. i et annet lys, og sykler ut på skolen for å treffe kjente før møte i redaksjonen. Det er skyfri himmel. Jeg finner frem shorts og solbriller, og får spydige kommentarer om mine hvite legger. Menjeg er hard og tar det som en mann. Etter å ha forstyrret en makrokollokvie lenge nok går jeg på Bullemøte. En is kjøpes på veien. Vi møtes utenfor studentinngangen og bestemmer oss for å ha møte ute. Vi er få . Har eksamensangstel~ nådd Bulle også? Den harde kjerne er i hverfall til stede. En fin blå benk står godt plassert vendt mot solen. Benken er av nydelig førstesorterings furu. Den er formet slik en benk skal være. Vi setter oss ned, foran Spru .. ·. :! Mine kritthvite ben som kunne tenke seg å lage bølger i vannet visner helt. Jeg får hjertefiimmer og hyperventilerer. Det går noen sekunder før jeg får summet meg. Hvem er den ansvarlige? Det første som slår meg er hvor uansvarlig mennesket opptrer i samfunnet i dag. Det har vært en uvanlig fin vår og sol i fiere uker, og så har man Ikke fått noe futt i Spruten. Hadde det regnet som normalt her i Bergen, så ville man ikke se forskjell på regnet eller Spru ten. Men regnet har det ikke gjort og dammen er tørr. Man skulle nesten tro at Red Adair hadde vært her og drept Spruten en gang for alle, så tørr som den er. Det trenger ikke være en sprut like kraftig som Q"BUllETIN, TORSDAG 16. /IMJ 1991

achs store lidenskap her i livet er flr og flyving I alle varianter. Denne in· teressen danner den ytre rammen fo: allebøkene hans, som ofte er mer el ler mindre selvbiografiske. Spesielt de første kan bli noe ensformige for de fleste, mea mange tekniske uttrykk og vendinger. Senerl bøker derimot. er rene perler av fllosofisk( funderinger rundt det å være menneske. Bad gir leseren tro på muligheten til å velge sin eger tilværelse og trekker fram det ansvar enhvel har for sitt eget liv. I "One» fra 1988 er Bach Ol hans kone "På reise» i sine egne liv, på forskjellige årstall og som resultat av valg son gjøres. Iflg. boken lever vi i flere dimensjoner i parallelle liv. Bach har også skrevet en bar nebok "There's no such place as far away. Samtidig som det er en nydelig fortelling, er de også tanker om vennskap og det å vokse opp

Jonathan Livingstones Seagull, fra 1972, e om den unge måken som strever et ter å perfeksjonere seg i kunsten å fly. Jonat han blir møtt med skepsis ogmotvilje fra reste] av flokken, som i første rekke er opptatt av i få i seg nok fisk. I steden for å bli med de andn måkene ut på fiskefeltene , holder han seg fo seg selv og trener på vanskeligere ogvanskel1 gere momenter. Når han prøver å overbevisl resten av flokken om flyvingens gleder og ut fordringer, ender det med at han blir utstøtt Resten av historien kan leseren glede seg ove på egen hånd. Vi røper bare at det ender godt som i alle ekte eventyr. Denne boken er ikk bare en historie om en måke, men forteller ogs: om menneskets intoleranse, frykten for ny tanker og individer som er annerledes. hi~torien

de i Kuwait, selv om det kunne fått litt spenning og varme inn i det å gå på skolen. Det er ikke en gang snakk om en liten mikrosprut. Hvem kanjeg kontakte for å få fart på Spruten igjen. Norman Schwartzkopf er en handlingens mann, men han skal ha mer en 1,2 millioner i honorar. Så jeg blar I boka som kan gi oss svar på alt, "Vi _begynner på NHH», og finner Sprutens Venner. Flere av medlemmene i denne eksklusive foreningen har sluttet på skolen, og resten har ikke klart å organisere seg igjen. Fra restene har vi fått høre at driftsjefHjellevik har Spruten med i sine budsjetter ogjobber med saken. Men det tar tid, som så mye annet. Så mens vi venter på at Spruten skal bli våt igjen, skal vi arrangere en punktdemonstrasjon foran skolen natt til 17 .mai. Det har jo blitt så populært om dagen. Kanskje kommer Eli og Carl og lekser opp for oss over hvordan uansvarlige arbeidskye lømler vi er. og hvis de ikke har noen .løsninger på problemet vårt, annet enn å foreslå norske soldater under USA"s kommando, så tar vi håret til Eli og setter opp som Sprut. Tilslutt vil vi komme med en oppfordring til alle om å støtte opp om Spruten og Sprutens Venner. De trenger flere medlemmer, og spesielt nytt friskt blod I styret. Møt opp den syttende under parolen «Nei til Monopolkapitalismen, gl oss flere våte spruter"! Knut.

En annen nydelig bok, er dllusions - Th adventures of a Reluctant Messlab». Jeg-per sonen i boken treffer en Jesusfigur som for teller om sitt liv i vår moderne verden. Vi få inntrykk av at det ikke er bare-bare å vær Jesus i dag og egentlig har han mest lyst til , pensjonere seg. Med humoristiske undertone får vi mange gullkorn som oppfordrer til etter tanke.

Hvis du føler for litt lett men tankevekkend litteratur, er Bach absolutt forfatteren for de~ Anbefales som balsam for sjelen i stressed perioder, eller når du bare skal kose degme( litt god litteratur.


..

.


Hvem har gitt deg tillatelse til å forlate lesesalen så tidlig. (fredag kl., 18.02) Jeg måtte forlate lesesalen fo r å ta min siste

y

Psykologer

~SL~ (02) Ahm., Kjell T Indr";dull· pa,. gruppeterapi Frydenlundg. 2 V ............................._._•.._ ......_ 60 U 55

Morten RØsand, siv. øk. 111 Hvilken lesesal ?

Jo Boger, I Inspektøren

la7 ~urrttto fot 20 åt fl' Sakset fra K7 Bulletin vår 1971

Arne Petter Eriksen, IV J eg har ikke vært der idag

Rebekka Glasser, I Han ble målløs av spørsmålet

Statsraaden

tO

Akebrett, miniski og Sovjet Påneste EKKO-møte (EKKO = NU. red.) kommer opphavsbedriften til vintersportens oppfinnelser. akebrettet og miniskien. Plast og Form fra Fredrikstad på besøk. Det er en ganske enestående bedrift som presenterer seg. ekspansiv og fremtidsrettet bå de på hjemmemarkedet og eksportmarked ene. Vi h åper a t fles t mulig h ar anledn ing til å komme og selvfølgelig blir det gratis øl & chips. Andre godbiter fra EKKO er planene om en ekskursjon til Sovjet til høsten . EKKO Valget våren 1971 Våren 1971 innstilte valgkomiteen påny et radikalt kandidatstyre. Denne gang med to erklærte sosialister og to «uten partipolitisk tilknytning,. - dog med radikale sym-

patier. Som motstandere fikk de et team' som lanserte seg som «Det miljøkritiske alternativ». I valgkampens hete forsøkte visse krefter å male fanden på veggen ved å minne om tradisjonen med «moderate og upolitiske» tillitsmenn i NHHS. Den sosialistiske formannskandidaten (Ole Berretjord. red.) ble imidlertid valgt men fikk med seg tre «miljøkritiske» medarbeidere. Farmand skrev om selvmotsigelse hos siv.øk.studentene med sosialistisk formann hos studentene. De nye studentene ble møtt med en flammende tale på immatrikuleringsdagen. Arne Skogen Marsj til Norges Handelshøgskole Vi er ved en tilfeldighet kommet over et gammelt. gulnet papir som

inneholder en kulturhistorisk perle utgitt i 1943. Teksten står ikke tilbake hverken for «Die Fahne hoch,. eller «Opp alle jordens bundne treller» hva manende og gripende tekst angår: «Løft studen ter fanen høyt for vår skoles ry I Næringslivet røktes skal her i Bergen by I Den til Norges fremgang b ød: I Vitens kap en m å l her i Bergens lune skjød I 1 vekst og fremgang stål I Ungdom i Mercurs skyggel du som landet opp skal bygge I gled deg med livet i dets vår I Se til at arbeidsgleden ei forgår I Da skal du fremgang finnei allnaturen skal du bindel blomstrende fremgang i ditt spor Imerkes ved hvermanns bord.,.

Takk for OSS! Vi ønsker neste redaksion lykke til


FORENINGEN FOR

STØTTESPILLEREN Foreningen for er vår viktigste støttespiller. Den har i alle år bidratt med gaver til beste for Høyskolen, dens lærere og studenter

Foreningen for Norges Handelshøyskole i Bergen har en rekke fond der avkastningen går til ting på Høyskolen som man ikke kan påregne at myndighetene avsetter midler Ul i sine budsjetter. Det er Aksel Irgens som forteller dette til K7 Bulletin. Han ble på styremøtet i februar valgt til ny formann etter Finn Jørstad som har vært formann siden 1985.

Solgte aksjer i tide

TORE

H.M. Kong Haakon VII og statsrdd Kr. Lehmkuhl C'Høys~olensfar") ved høyskolens dpning.

Studentene venter spent pd de innbudte gjestene pd innvielsesdagen for Kramboden 7. mai 1938.

Foreningen for var heldige og ble kvitt nesten alle aksjene i en heldig periode. Rett før aksjekrakket høsten 1987 solgte de aksjene sine og plasserte dem i obligasjoner og i pengemarkedet. Noe man kan karakterisere som en heldig transaksjon.

Gir mye støtte Foreningen for gir en god del støtte til studentene. Dette er støtte til ut-

styr og til aktiviteter. Vi har gitt støtte Ul musikkinstrumenter og noter

men også til kontorutstyr, forklarer Aksel Irgens. De siste årene har det vært mye PC 'er og laserprintere, og vi har ikke sagt ja til alle printerne, men det tekniske utstyret bidrar også til å gjøre arbeidet i Studentforeningen enklere og bedre, og da er det naturlig at Foreningen for også støtter det.

Kramboden Vi bidrar med midler til aktiviteter til beste for studentene. Tingdetikke

er plass Ul i offentlige budsjetter, blant annet hytten, Kramboden, som vi har et spesielt forhold til. Det vi bidrar med skal være et supplement til de offentlige budsjetter.

Gir bilder og kunst Foreningen for gir også bilder og annen kunst Ul Høyskolen. «Havfruene» som henger i Sen tralhallen er den siste store gaven til Høyskolen. «Triloglypt» som står utenfor hovedinngangen, ble gitt Ul Høyskolen i forbindelse med Foreningen for' s 50årsjubileum.

Arkitekt Bredo Greves vinnerutkat til NHHs bygg i Breiviken i omarbeidetform

o

75 AR FOR NHH Det tok bare l og 1/2 år fra foreningens stiftelse 24.januar 1916 til et Stortingsvedtak 1. juni 1917 om at Norges Handelshøyskole skulle opprettes i Bergen. En forutsetning var at det skulle bygges et nytt bygg. På grunn av depresjonen i 20-årene gikk det ikke slik, men en arkitektkonkurranse ble utlyst våren 1921. Arkitekt Bredo Greve vant med sitt forslag om «Templet» og skissene til dette henger idag på Kramboden. Det lot seg gjøre å skaffe tom ti Breiviken, og enkelte grunnarbeider begynte i 20-årene. Men i 30-årene forandret man strategi og satset på å starte i midlertidige lokaler. Museplass l ble innkjøpt. (Dagens lokaler for rektor og direktør ved vm.)

Skiftet navn Mandag 7. september 1936 ble Norges Handelshøyskole åpnet av H.M. Kong Haakon, og foreningens primære oppgave var løst. Året i forveien hadde den skiftet navn til Foreningen for ... og dens nye strategi ble å arbeide for Høyskolens fortsatte K7·BULLETIN, TORSDAG 16. MAI 199 1

Foreningen for ble dannet 24. januar 1916 og er således 75 år i år. Det var statsråd Kristofer Lehmkuhl som var den store drivkraften bak foreningen, og han er med rette blitt kalt «Høyskolens far>o. trivsel, for at dens fond kunne øke og få reist det planlagte høyskolebygg i Breiviken

inn i styret, og det ble flertall av siviløkonomer fra 1963.

Betydelige gaver til studentene

Støttet velvillig

Studentforeningen som i de første år uMklet seg til å få samskipnadsliknende funksjoner, fikk betydelige gaver og lån fra Foreningen for. Blant annet til «Studentenes lånekasse ved NHH,. og Kramboden ble innkjøpt. Foreningen for gjennomgikk i etterkrigstiden store forandringer. Statsråd Lehmkuhl døde i 1949 og høyesterettsadvokat J. Hagelsteen overtok som formann. Han hadde vært med som sekretær helt siden starten i 1916. I 1960 rykketfor første gang høyskolens egne kandidater

. I alle år støttet Foreningen villig opp under alle verdige tiltak og formål som studentene hadde. Foreningen ytet nesten kr. 100.000,- til istandsetting og innredning av klubblokaler for studentene i nybygget! BreMken. Også Høyskolen fikk gaver. I forbindelse med flytting av professor Anton Mohrs gave til Høyskolen, Gerhard Munthes berømte spisestue «Stupet», bevilget Foreningen nesten kr 200.000,- og den ga i tillegg senere fullt utstyr i form av dekketøyrn .v. til «Stupet».

Bidrag til ulike studentformål Tidligere rektor, professor Olav Harald Jensen skriver i sin historie om Foreningen for som ble utgitt i 1986, følgende. «Foreningen har gjennom hele sin virksomhet i usedvanlig sterk grad hatt studentenes ve og vel for øye. Den har derfor en betydelig del av æren for å ha skapt de ytre forutsetninger for det unikt positive studentmiljø ved Høyskolen. Studentene har da også kvittert ved . å omfatte Foreningen med varm hengivenhet. Og når studentene har forkortet foreningens navn til «Foreningen for ... ,. el." det ikke vanskelig å forstå at navnet for dem langt på vei betyr Foreningen for studentene ved Norges Handelshøyskole.,. Kilder: Olav Harald Jensen: Glimt fra 70 års innsats for Norges Handelshøyskole. Bergen 1986 Olav Harald Jensen og Arnljot Strømme Svendsen: Norges Handelshøyskolefemtiår. NHH 1986.


sprak@HU" tars"". Sirkus byrstBdlJl på flYt' apple· velgeT !IItU M'D det ,...,!~;iiii"~~ \odkJrnte .Vellrom-

Blcn.

kommer

~,J.tnlfle :!IIlbUOJIt. .!:IIC,I:ull .alJ...

Ule/!

tW: ll\l(ltd3.l ' II1r

I,an cl,;. 111? ' l utro>80lD kom-

Så", d p

r~f1

1t!lt:1' inn , 81(~lImlt!tl bfUl!ll i!t T101!met .!IJ~I~~

kbt:n!r ba" !

,""", 1!k,e,'eJ

""'fl LU .(ate bll}'d" • • VI OrIfbI'fW

!,g,,,.g_

hew.

!itC:lm e:~ ~ I1Lf11t..J! ululrvff~

l!rIh '" tln~ur~kd",•• Iæ!>aIb"n

' cl10ir

19lI.t\~ l:DI!<IeOVl!rlål"""Jll:nImnl"vIfv. [(rl Nå vl ddlnm"l IF:B1Igl 3..'1lCJilmD..rt11! IdI"Ud..n, dier .n e. ri!! I!.lll!t Dere, Uncddli!o~r l!!~ k1.c'N'nCf",

dnruolh.tpP'l' . jo " "" &ugtau du ~ .. Bker d"ll: • "..el bare el IDll:jIrd n · sershaW. så b L.. r'll'51<' akt av.!llutD!t mi!il Ol noo, hra~o pDbllkumm"r~ ,koLL ""I! UI1.t1l"",sJ."l Rarthva f<>1k ~~or lirt o.. pm~rlæomh"tr FytuSl 1Il31' det Jr1U fram (or A "" på dyra. pense. kOSI" t dOlt all fDr b:JD]a mA du billk~ på.. .J'ÅI'JIKÅRN. crut<IJ!I<!n OR uoolwsuk.kcrspmll og Ullg>'lIuUt '" .!<Ir

M,,,

D"t"" farllll JI ~ .~ Ira .. <I'><1l. ken. faren for Il ra su kk""'plBD o~ drltwngcr l kroppen cr r<lT Bloc, Ma\!eI;Jm er pllltsro11g (ylt BVlIlI'Ile.r som I~p"r nmd t sQm Il gn~~ Ul firtliwcn

le. rBll.,r. sJ05.!I og Førtvfl.l:r slrlrua-

.:ar1;;d,d;;• .:: F"V".-'::' t;. ~:;;.:; ~"""m iJ" b~L·

na, asIA !I)ortJdart to 2 . a.lcL U"e.L"'111 "tr1<u5Art1~t .fJ•• I Ik"" ,...,.e kli dul 1>.... ~u1..,. ~"Jlr"h·'" ..@),pPKARN. er far lt!ngst utallIg!. I n."n""1"" or rorvJrTede r".eld.. p1Jakt ~ L Lct av · knmml!L Omsider er \'L kIMe. l.spor: ln~tlkttmll1.L!r llJf'.Dl

nJed f~ ll

5 tlolrlrr.,

unR" I k'i'eld. Bltftll' bdrtull ,"1 du,

8_""

Utrope..... Ile .... 19Jt:n og nY" frultasti"kolM'~r bllJ' utr,.r ~ m _i! ID!!!:' \'UdenSMIØfnt

f!liln

d~1 tl11 -

an. syne.Jegå buek l!.. H!n. IILtt trykk

~" t <l:fo .." g ut... har hru III ~ .,tl. ""rd '''.n''''',..,''.... hvordan ..k"l cl.,! g!l "'.'hl. . .dr~"!r"u$elle? Null.Qlu

EG DIGGAR TARZAN BJØRN !..r nUll .tg~ It" Il r dd ...."..,.... ~"gfD'e$ t D lng. Og

fgr "ri kg~ RI lurvcLeven ulen Ilk", E" bLm"d-iIlg 'IV ~to.e Itll små., AIt.o blR"" de fi!t'r d"t samm~. li ~nmm~ s,,& r...rt~6t mult,q roml d"l5Iminmc brme I tu"""",gen. De er Bom alltid, alts.Lkor·

vakl"""

,okt antrul!.b!l, ~Uk vL ven.., ti~ akal V/rft, m"d gullslrl ..... "A høy r~!iI.. Nt!. i!l' ti"ll"".td,"mm"llofbl, "R: llJ!r wn· Lt:r fil tdlH.li,I!h<L PlI h" .....I ~ e LJliJ ~I trlsl.t av h_Uo "",1f0!8bodti', ",.tI

ltIe.- eller IBlnd,.., lugubrr. "III8<1kerl All ra, bru:na !let ,L"..,. ,,~ d~t "" \kl< ~t1A1<l< Qn' llg.\ ",.hlr DLlIul,r Ildlu!. h..n.. du .1IPi"'" W111 het~" .og po;ng\'n 1~ nn "B~~ I \;>ch"ld!. Selll hildIIcJcg ........Ll UT øg kjØpI blU~"p.'l.rgr·

"'"tl

h6nd.1!!I. A~ gUr ,,-b=ut.ct rorbl gg 1e!l!.'U dom babmd. horde bak m~g. Det er Ikk. min Lor lill btakkc meg pA. de kfø:rc barna. "nm'!l Slste jeg h~<T (Pr J~ dukJI..-1m\ und... dukcn DflIlnnCT min plass blant almuen pA.

b"lo'<l"JIu:nk~

bMenJII: lxnk,.,..: .Ikkje vær );Jlp då fur, bare "" po5æ lill> el', rapenn mor førtvf l CJIII fOJ1llBDcrul ~Bppal

allkmAtIl a13<l1v S øL"" v1Jl~ IlIllt ml!· \IlUldlg. Klan dmn~ mann"" lAr so[gtmycl

o.,tt~ ... mer "rm undcrholdnlJ:l.!\l "t .". n~rnl1g slRKUsr Ekte aillk~ IJI.I:d k lornt-r, dcf.Ull~ og cn D.OI'

I!cl~ sI.i1rt"r, yu-eJlDkkcn Ililr <1'"",,,,,1

ov",,'<:kttg ~tram kar m"d mda mer gull oggllltu "no de. Ilesl". Qgmcd on øt=me .om rår all" barn", ..g 11<>= ..nk ,,,,bne, UL å ledd..:: pus· leD IlII1dakl. .Vclkommen,lM= 5lIk betydning DM d~nnc om s("r det. al eg troT J~bar _ I my" vi· l"" I min barn m

==

]kl

13'

(ortsatt mInu tt'" 1!lI= UL

for~WIlngo&""lld1okk,," fradcbYlte

bodmevllln&tll ~~ 1Jl! BElDlal..".,.m<J' dieT midre ukAtl......U"rl. mona i1åpcldlle forddre bala ..... tlter mrd hmdroe fuUe av popc!om, sukkcrspln1l DR BJldu:]j~sr\jI<I\'1>fldlgh.L"" , Do!lu t!"U •• ,,,,, er SUiK!!Sl De !lIlltge berr.,ne i\t ru.l1lIt08Iopper.d" 1bdI\F.li' OlA!i'k"'"wL<UI I "Ln.J \'ed d" hVile bod.....". ,p!PPf(ÅRN., .pAwrlRNI>. tt>ptO( e!f' a.' Il" .llilge po\ ""

.1 .klen. e. el ..lrku • • 2 .,,_kl, \t>r!t",ukjeT"",'1" cm ,VInglo .-.g n",d' "g •lInll< hell Fv-

do:

Det ... sn.akk om ukundtt fM do:!: SCJlllf)(!. rWllld de dY'" plas.~" d~r n.d~ mrd ~t oppl aagtllsBl Ven· ter bar. p .... al ly "t skal gA. d n"st"" bltr ofk'r fo r cn forddre1 ...

Jes

snprmn&c mrd e t "ukl<~lmIstDr · re=,..,g6"''I', QudskJ"k,v ,~l t.,. hilD p.lbc:nk.cn roran.somj"gbruk"r Ut~ lc;ggc ","~på. J.. g"lappmed smllk"".mmJ:.... li mc "t)'rll;" vro.e'J.,glltl ul barn, Bklwr..at nok Ul aL b an be· gynnC'r li N er hcl~etJea, (M' ker J"II, bvor er opphavd Ul den dritlftl? J<>d.a. Horn hadde n .. 1<. bpr. hsm, for h"" kommu <'li ultl'astr.... .... far lIl""nd"•.oktuiII1Il. kemil",!., bsl'l\'m roper ban mCR!lllan .... alyKt

.ulrer

på ml!&- Jell amUtt u ..kyldij( Ulbal<e

og ns~<:I' "ppttilt p!I hodet

Ug: bUft:mnsk r Tig~

~r lyse .. Rott.... UIl på ~1, kJer",~r ltu",t!k"",Illl~N!d.eJ Den litt ov«vcktlge. Dlen Itk.Ii:A. ULl~, kommeT Inn r.... gt"~ ~ IYn.hg'" I

I. r re-

:IT,1.mn qel

m.1I r~~se eg ~l1ngl'

Såerd",loWr. d

,, ~~I<II~

k_

ke • .oli mY" 0& "ns"'.,.. .. U ~ ""I bj~m . DeL~r llkdol .k;>! Jjl •. KJ=pcrmog ut bli.ult li<l.udlol<k..... ~~. ~,,"i<l<.,. Din " _ I..uI3~tL.1< d;,1 vor. jeg er meo<l fjdet!~~t"1

l

ni\: bus-

a".. hj<!J... Godt 5 ."

k"'!.lIl.!1lyo.e t liti"'•• "g 1\ Vll. al d~~ Ll<ltl!."" 1.J"'!'l'd~du ~r pl SIl'k.u1 Ild .... ~ oppLl!.Vel.o" CLV de sJddJl~, ~n

hal>'

pellln!! (OU IQN! DI! om.\. Do!L~r ~ en ~""':lr"" rnlIl~ .i ..\ri uv nl3~!St1!:

~: fm l=l

hlJ:rtdreJappc.r

"lrltu"h"".

~.....,....~

!!;L,* Jeg h..,. ."ro

le ri

~J"'1I1I1v .og nr~l~tdmd':)tP. .. r Yhe

I d.t

ITlml-

ven pIper Jor grønl:o. Kim

~m

00 .Ilk ' liro Kb .... mænrna?o -S"OM'1'JWjI' p .d slrlms.


KONFIRMAS ON

H

idelig akademisk konfirmasion

It ELSE Det var en høytidelig steming i Aulaen mandag kveld, da avgangskull1stene skulle hylle seg selv og ta avskjed med det som har vært en kjær lekeplass i mange år. Rektor gav siviløkonomene flere visdomsord med på veien. Tom. A. Scanke talte og ble mottatt med blandet begeistring. Noen mente at talen ikke viste større innsikt enn det studentene selv allerede hadde klart å tilegne seg i løpet av studietiden på NHH. Muntre historier og mimring fra gamledager ble ramset opp i fleng. Et visst korps- og diverse kortnnslagble mottatt med melankolsk nostalgi. Tone Brenfelt formidlet som representant for de ferske siv. øk. studentene, en verdig ogveltalt avslutningstale, før Svæveru entret podiet. Flott arrangert av styret og utkommanderte 2. avdelings studenter. Senere kunne den litt mindre ser iøse delen av kvelden fortsette i Klubbens ærverdige lokaler. Stemilingen var oppløftet, og vi oppdaget ingen ukontollerte følelsesmessige utbrudd av dyp melankoli selv om det ble endel mimring. Vi tok for oss en kvinnelig normalfordeling (?) av studenter som vi stilte noen velvalgte og dype spørsmål. Spørsmål: l. Har du fått jobb? 2. Fremtidsvisjoner? 3 . Kommer du til å kjøpe NHH ringen? 4. Hvordan føles det å være akademisk konfirmant? 5. Har du vært aktiv i studentforeilingen? 6 . Har du tatt turen innom lesesalen i dag? 7 . Føles det tomt innvendig å ha brukt 4 år av sitt liv i denne mas seøkonomi-studerende institusjonen? 8 . Hva er din yndlings slipsfarge? 9. Hva vil du savne mest fra studenterlivets glade dager på NHH? Marta Hjelle (IV-kull) 1. Nei, jeg er ikke ferdig Siv. øk. enda ! 2. Jeg skal studere l år på HEC i

Kl-BULLETIN. TORSDAG 16. MAJ 199 1

Middagen for avgangs-studentene ble konsumert i en feststemt Aula. De lovende studentene som ikke allerede hadde gjennomlevet sitt første jobbintervju fikk sin anledning til å iføre seg middelklassens akademiske konflrmasjonsdrakt. Professorene møtte mannsterkt opp, og satt spente som pårørende for sine unge og håpefulle uteksaminerte.

Frankrike , og etter det kommer jeg vel til å overta EØS forhandlingene hvis de pågår enda ... 3. Nei, for jeg bruker ikke ring. 4.Svæveru' gjorde et uutslettelig inntrykk på meg!? Men jeg må presisere at jeg er bekkenslager og ikke stortrommeslager i Dirmus!! 5 . Neeel.. bare Bulle, Dirmus og KKU ... 6 . Nei, men jeg var i går! (- i går var det jo søndag???) Åhh -

men da er det jo mandag i dag? 7. Hvis det er noe som skulle få meg til å føle meg tom innvendig så måtte det være det. 8. Turkis med lysegrønne og brungrå sjatteringer. 9. Ettersomjeg skal studere på HEC; der studentene har et gjennomsnittlig modningsnivå fra 12 -2 2 år vil jeg savne å kunne snakke åpent og ærlig med m eds tu dent er. Det være seg om alt fra s ex til miljøvern.

Tone Brenfelt CV - kull) l. Jeg har fått meg AI~SEC jobb r Istanbul. Det er jeg kjempefornøyd med, for jeg har så lyst til å reise. 2. Ikke så mye når det gjeldel jobb ... Enjobb i Hydro eller Esso få! en tidsnok .. Menjeg har hatt lyst tJ å ta et semester fri for å reise, så de har jeg mer ambisjoner. 3. Aner ikke. Hakke penger. Mel hvis n oen er villig til å gi den til meg. 4. Ganske bra. l . avdeling flkk je/ ikke så stort utbytte av. 2 . avdelin/ var mye mer inspirerende og der føl te jeg Virkelig at jeg lærte noe. 5.Net.. 6 . Nei, men Jegmådit snart.. Grøs~ 7. For det første har jeg brukt 5 il på å bli ferdig, og det har vært verd hvert eneste sekund! 8. Min yndllngsdrakt skal være gul Det er en varmblodig og lidenskape ligfarge. (Vn skjørtelengden bli den samm som tidligere?) Så lenge jobbforhol dene tillater det, kommer jeg tn 1 beholde den korte skjørtelengdelI men selvfølgelig ikke for enhver pri! 9. Vil savne å få lov til å gjøre akku rat hva jeg vil. Alt fra å sove lenge 0 11 morgenen til å drikke kaffi i kant;!!J.tj 1 flere timer.

Kristin Barvik CV - k ull) 1. Neei, - men jeg er overhodet ikk bitter! 2. Jaaa, la meg komme med min le derfllosofl. Den vil lede mitt val fremover. Kardemommeloven e kjekk å ha. 3. Nei, den er så ukledelig på dame hender. Bevare meg vel, Jeg har an dre ting å bruke penger på. (Hvordal ser den ut egentlig? Hvor mye ko! ter den forres ten?) 4 . Vel, ja - jo - kanskje. BesnærelI de. (I?!) 5. (Rå latter) Jaaaa. Uten meg -int! lys! 6. Hvor? 7. Ja (klart og tydelig) Men - selvfø: gelig kan m an se det relevante - o det betraktelig positive - på den aI1 nen side - i å tilegne seg tilstrekkf lig ..... 8. Dyp rød med heftige riddere på. 9. Buret. (Latter) Skal du ha noe me liksom?


.

KUNST

Delvis kontrollerte tilfeldigheter -eller pent er ikke spennende-

,

Han heter Itai Malberger og er fra Israel Han rømte fra landet for å slippe unna Ilbanonkrigen, og endte etterhvert opp i Tyskland. Der begynte han på tannlegestudiet. Han bodde i kollektiv, og en dag han kjedet seg fant han tilfeldigvis en sekk med leire. 20 timer senere kikket han rundt seg, og rommet var fullt av keramikk. Folk ville kjøpe, og så var historien igang. Nå har han hastet rundt i gangene våre i lange tider, og den lille skikkelsen har det tilsynelatende alltid travelt. Det hviner i trange olabukser og den mørke hestehalen flagrer.

H

vegger. gulv eller tak. Det skulle være et rolig bilde. og materialet måtte være slitesterkt. Den totale kostnadsranunen var på kr. 27.000 - og er jeg heldig sitter jeg igjen med 34 .000 kroner i fortjeneste. Menjeg er fornøyd med erfaringen. Ved hjelp av . bildet har jeg tenkt å «løfte» taket og gjøre rommet mer trivelig. Gjennom strålene i bildet ønsker jeg å danne en optisk illusjon for å bryte rommets dimensjoner slik at det skal virke større. Bildet skal ikke bestå for seg selv. men være en integrert del.

Hvordan har det seg at du fikk oppdraget?

,leg har jobbet med keramikk i snart 10 år. og i dette bildet bruker jeg lavsalt. Det vif si ieirflak som er brent med metallsalt i lav temperatur. Teknikken ble utviklet i USA for 10-15 år siden. ogjeg lager alt materialet selv. Flakene putter jeg i ovnen sanunen med de forskjell1ge saltene. stein og sagflis. og fargene dannes av atmosfæren i ovnen kombinert med stablemetoden. Likevel vet jeg aldri sikkert hva det endelige resultatet blir. -Fargene er delvis kontrollerte tilfeldigheter.

IP GRO anhar bodd i Norge i6 år nå. og er ferdig med 3-årtg grunnstudium ved Statens Høyskole for Kunsthåndverk og Design. Til høsten skal han ta hovedfag. Hans formål er å sprenge tradisjonelle begrep innen keramikkkunst. og komme vekk fra det bruksrelaterte. Stort sett jobber han med skulpturelI keramikk. men han har også gj ort endel akttegnJng. På vei ut i vårsolen viser det seg at dette er første gang han blir intervjuet. -Jeg har ikke intervjuet særlig mange. jeg heller.

Det var utlyst en konkurranse fra NHH. hvor man skulle fremme forslag og lage utkast til utsmykning i et bestemt rom. Ja. og så vant jeg da ... Hva følte du første gang du scl rommet?

I

Jeg husker jeg kom for å se på det. og det som slo meg var den forferdelige utstrålingen. -Stemningen var støvete. trykkende ogtrtst. Dette ville jeg forandre. De to siste nettene før innleveringen satt jeg fremdeles uten noe klart bilde for meg. Jeg kan uttrykke det metaforisk slik: Når et rovdyr løper etter et bytte. løper byttet alt det kan uten å tenke. Detløper for å overleve. -Jeg måtte bare skvise ut noe. uten å tenke så mye. Det var en underbevisst prosess hvor jeg kUn reagerte. ikke tenkte. Utkastet tok form og ble ferdig. Fortell litt om bildet.

Jeg betrakter dette arbeidet som kunsthåndverk fordijeg som kunstnerikke utfolder meg fritt. menjobber etter meget faste betingelser: Formatet er gitt og veldig spesielt. ogjeg har ingen mulighe~ for å bruke side-

Hva slags matertalejobberdu med?

Er det et ensomt yrke Cl være kunstner?

Ideologisk sett nei. men i praksis er det det - dessverre. GClr det med mye tid til Cl vente pCl den beryktede Inspirasjonen?

Betingelsen er åjobbe kqntinuerlig på tross av manglende inspirasjon. Inspirasjonen kommer ofte gjennom arbeidet. og de tanker og følelser som ligger i og rund t det. Jeg henter farger og inntrykk fra ørkenlandskapet i Israel. Da jP.g var ung vandret jeg i Sinai-ørkenen. og det har satt sine spor. Den store åpenbaringen finnes nok. men det nytter ikke å gjøre seg avhengig av den. -Det er ikke mulig å basere sitt arbeide på den. Inspirasjon skapes også gjennom disiplin. Den er ikke nødvendigvis sinnsbetinget. men sinnsstemningen har stor betydning for arbeidet som

kunstner. Hva synes du om skolens øvrige utsmykning? Jegvisste ikke at detfantes .. (ok. scl var det et dumt spørsmCll) Er det et spesielt «TTlotivro du bruker mye?

Jeg jobber mye med forholdet destruksjon-nyskapning. For meg er det en universell prosess: Ingen nyskapelse uten destruksjon. I Israel er det strødd med ruiner fraganunel tid. og nå er der opprettet en ny stat. Jeg brenner keramikken i store flak. for såå knuse dem og bygge opp noe nytt. Det sanune gjør jeg med fat og skåler. Spennende! Og scl det uunngClelige; har dtt noe Cl tilføye?

Det viktigste med bildet er at det ikke blir kjedelig. Derfor har jeg lagd flere bilder i selve bildet. slik at de som ser det hver dag alltid vil kunne oppdage nye aspekter. Strålene skal stå på skrå ut fra veggen. På den måten forandrer bildet seg etterhvert som vi beveger oss forbi det. Strålene bryter også det harmoniske i bildet. og uten dem hadde det blitt søtt og kjedelig. Pent er nemlig ikke spennende. Spenning skapes gjennom konflikter og kontraster. Det er

en formel jeg jobber etter: Konflikt/ kontrast skaper spenning som skaper bevegelse som er lik liv. -Er jeg lykkelig må jeg legge meg nedpå 5 minutter til det går over ....ja misforstå ikke dette som masochisme ... ... og til slutt en takk til

Vi beveger oss vekk fra grønne plener og inn i mørket igjen. Itai skal jobbe til tidligst ett i natt. -Han har sprengt de tidsrammer som kan sprenges. Deterførsteganghangjør noe som dette. og stadig nye problemer gjorde sitt til at timene og dagene fløy. Han kan ikke mer enn hCipe at bildet blir. ferdig til 17. mai. Til slutt sier han: Jeg er veldig takknemlig over å ffi. disponere Hylla som arbeidssted. Vaktme~trene har vært svært hjelpsomme. og også medlemmene i Styret har vært behjelpelige med alle mulige ting. Hvis studentene fu noe nytt og positivt ut av rommet. er Jeg fornøyd . Han ser fornøyd ut der han spretterupp på hylla igjen. Lurer på omjeg skal gå hjem og se om jeg finner en sekk med leire ...

K7-BULLETIN, TORSDAG 16. MAI 1991


FOLKEVAARLIG

AUe barna likte Ragnhild, unntatt Stdle - han viUe bare skdle.

~

IVAR

T

I natten blir aUe katter grd.

ale for dagen ble holdt av Preben. Her ble løsning av dagens makroeksamen presentert og dar.nene kunne glede seg over lekkert strippeshow da han inntok klær som sto til temaet: ROCKEPARTY!!! Her skulle horisontalen inntas før vi kunne gt oss! Så beveget vi oss . Men til hvor?? Første stopp var Teknikerkroa. Her ble maten satt på scenen, og vi kunne bare forsyne oss. Desverre var jeg ikke først i køen, og av d en knallbra kyllingen jeg hadde hatt med var det bare fjøra IgJen . Allikevel skrapte jeg sarnmen nok til å lage noen lekre Dagobertsmørbrødl Etargilde er en dekkende beskrivelse.

Det er Rock og nok d drikke pd - ingen grunn til panikk

JEG ER UNG, JEG ER BLAKK, JEG ER KAT OG DET ER VARt Vi møttes ved Totempelen Idokka 1800. Glemt var makro, arbeidsledighet og annen elendighet! Det første jeg så da jeg ankom valplassen var en kjeledresskledd rocker med noen andre svartkledte som jaget en stakkars jogger rundt i parken. Jævla maniac' er tenkte jeg. De må være fra universitetet!! Men det var de ikke. Det var bar~ «Lennart and the gangsters .. som varma opp.Totempelen ble også forsøkt besteget, men det falt ikke særlig heldig ut. I det hele tatt et bra førsteinntrykk.

Kl-BULLETIN. TORSDAG 16. /'MI 1991

Vi kjente henne nesten ikke igjen med k lær pd

I en bdt uten anker; m en er huet fuUt av tanker?

Klokka 21 var det igjen ut i verden, og denne gang over vann. Vi spaserte nedover mot kaia hvor det lå en av disse hydrofoil sakene og ventet. Ikke noe synkeferdig holk dette, nei!! Deretter bar det utover fjorden i strålende solskinn og en fart s om havnepolitiet bare kunne misunne oss. øynene til gutta strålte om kapp med sola. Og kapteinen ble r askt omringet av hylende NHH jenter. Okei da. Jeg in nrøm mer a t de ikke hylte. Men langt fra var det ikkel!!


Bergen ble mindre i størrelse, og ,en nietasjers bygning ble forbannet mens vi strøk utover fjorden i 37 knop. BNR hadde for alle tilfellers skyld stående en mann på dørken bak fbr å sikre at disse galne NHH'ere ikke datt overbord (selv om de nok kunne ha all grunn til å ønske oss ned til krabbene alle mann). Salhus sto det på skiltet der vi kom i land. 1034,S personer promenerte så oppover bakken mot det lokale festlokale, Befolkningen holdt seg klokelig inne bak skalkede vinduer. Det var som i en western, bare at vi ikke kom på hester.

ingen skal ha sagt at de ikke gjorde en bratnnsats. Mye lyd for pengene! Blir de å høre på neste nattkro?? En jobb for Frontline Music. Hovedattraksjonen var imidlertid Di Derre. Dette bandet kunne sine ting, og de sørget for å bringe stemningen oppunder taket. Folk danset, digga og ingen deppa. Det eneste som manglet for å gjøre kvelden fullkommen var et realt fYlleslagsmål. Men såpass mye fYll var det ikke, selv om Ulf solgte pils til 15 kroner flaska og himkok vm: tillatt.

Klokka to begynte stemningen å dale, og det var på sin plass å gjøre vendereis. Bussene sto klare og fraktet de som ennå hadde litt å gi på ned i klubben. Derfra får dere intet referat. for en trett Bullejournalist gikk da for å køye! Det var en knall fest og det er på sin plass å ' gratulere de ansvarlige med et vellykket Folkevaarlig! Måtte det bli en tradisjon.

Bilde til høyre: Ekte rocker: I ha kltna med ho Karol"r,e Bilde Under: Mor, Jeg er i Bulle!

Xantippe het oppvarmingsbandet. Det var tre svartkledde jenter som tydeligvis var påvirket aven hardere retning enn det jeg likte, Groupiene fra 3dje etasje i B-blokka var helt med og digget vilt mens de skrek «.I can't get no satisfactiOIl». Hva kan de ha ment med det tro?? Åpningsmelodien(bråket) prøvde de tre ganger før de fant ut at de ikke helt husket" mer enn 5 sekunder. Neste sang gikk bedre og

På sengekanten med The Outsiders kaller de seg, det nye KKU. Tiden vil vise hvor langt utafor de mener, men for å få en viss peiling tok vi en liten prat med ..the big man.. , Thomas BjØrnskau.

It JØRN

D

a undertegnede er så heldig å dele hus med denne maktpersonen,la vi store planer om et intimt qg av- slørende Nachspiel/på sengekanten intervju etter den store rockevårfesten. Dette lot seg dess'v erre ikke gjøre, da bullejournalisten akkurat da ikke var disponert for nachspiel, og den kommende KKUsjefen ikke fant frem til den rette sengekanten. Imidlertid lyktes det meg å få kontakt med den utvalgte sent om kvelden neste dag.

Dårlige biorytmer Vi ser på biorytmene dineforførstekullsuken atdufølelsesmessig vil være helt på bånn, er det det du mener med å være utafor? Skalførstekullitstene møte en uke helt utenfølelser, eller har du tenkt påhoen mottiltak. ? "

Nei, førstekullsuken skal være uten følelser . Det som skjer 'er at man svever høyt i skyene og det eneste vi trenger å gjøre er å sørge for å ha så mye øl at denne ballongen ikke faller ned. Hvilke andre store planer har dereforførstekullsuken ?

Vi skal prøve å sabotere studieteknikkurset mest mulig. I stedet vil ha flest mulig med på Hansa, alternativt vil vi prøve å få lagt dette kurset i sin helhet til nettopp denne viktige institusjonen. Det er også viktig at de eldre kullistene stiller opp på fadderaften, begynn gjerne å planlegg dette alt nå';

Åpent helt til iul !Il Dere som er Iltt med i mi1/øet har vel sett det skrikende behovetfor å holde klubben åpen også litt etter 1. november, (her prøver han å unn-

skylde seg med at det vil bli problemer med de utkommanderte) dette vil vel dere endre på?

Vi vil prøve å holde åpent en stund lenger, men da kanskje med litt begrensende' åpningstider. Det er iallefall helt klart at de har stengt alt for tidlig både i høst og nå i v:\r. Vi får se om vi klarer å rette på dette. Om nødvendig skal jeg stå der selv i hele desember.

treningen somforegår i studentforeningens lokaler ( her blejaktisk spørsmålet laget etter selve svaret)

ge spørsmål, vi går derfor over til en del dårlige svar.

?

-..uansett synger ikke jeg i dusjeIl» -,.Jeg tror høstens KKU kommer Ul å jobbe mest om , høsten, , på denne måten vil vi nok være litt utafor.. -..Det er spankulert en del rykter om Volvo Amazon i klubben, vi tenker litt mer ekspanSivt og drømmer om en megarå 142" ' -..jeg har en draum om kvinnelige utkommanderte med miniskjørt og rulleskøyter..

Vi vil kalle en spade for en spire, og satser på å oppheve klineforbudet som i alle år har eksistert som en uskrevet lov i klubben. Faktisk vil vi heller innføre et klinepåbud under rolige låter. Vi vil heller ikke stikke under en skjeppe at klubben sannsynligvis er det største kjøttmarkedet i Bergen. Men, hva med de andre lokalene. Har dere vurdert å sette opp kondomautomater på sentrale steder som styrkerommet, Campus osv (her får

Jeg finner på et dårlig spørsmål til og fyrer løs med dårlig skult

stolthet.

Thomas et drømmende blikk, og er nødt til å reise seg opp for å opprettholde selvkontrollen) ? Nei, det vil jeg helst ikke snakke om. Imidlertid har vi pJaner om videoovervåkntng av noen av disse rommene, med sending påfølgende onsdag.

Det sirkulerer en del rimelig glatte lysbilder av deg. Beskjeden som du er viste dufrem disse til alle som kommer på besøk. Men, var det nødvendig å bruke naboens vegg som lerett ?

Akkurat her slapp den dypt engasjerte journalisten opp for dårli-

Til det er det bare en ting å si, har man sluppet opp for hårgele bruker man sukker og gjær.

Konserter hp.r dere vel ikke tenkt

å ha, dere satser vel heller på de gamle gode intern-arrangementene med ABBA, ukehits og ikke minst de fantastiske Svæveru-låtene ?

Vi skal satse på de tradisjonelle nattkroene slik at NHHs rykte som Bergens beste konsertarrangør opprettholdes. Det er vel mulig dersom oppgraderingen av lokalene realiseres. Dessuten skal vi prøve å få arrangert mindre konserter utenom disse for å gt et konserttilbud også utenom kroene. Her vil vi hente inn en del skikkelig Harryband, for å skape grobunn for det Harry-miljøet vi vet eksister her på skolen. Dessuten har vi vel en del hemmeligheter på lager. Hvordan vil dere markere markere at dere er litt utafor?

Ja, men nei. Jeg tror ikke det blir nødvendig å markere dette, vi er nok såpass mye utafor at det vil synes.

Mange gode treningstiltak Hva vil dere gjøre med all denne K7,BULLETlN, TORSDAG 16. /MI 1991


.-.

..

_

... _ _ • •

____

1

_

_

____

"p,cn,,'" kjære deg er du her? Er du

sted -du som drikker eter og Det var virkelig en overaskeldu vet jo hvor redd jeg er For litt siden, mens jeg og småsprang omtvers gjennom dette levende kakommer galloperende fra alle gjorde jeg en brå bevegelse og rusjet fra hodet og ned på den søJeg hadde ikke mot til å ta den opp. at det måtte være mindre ubehagemiste mine utmerkelser enn å få knekket ben i kroppen. Og dessuten sa jeg til meg , om det er aldri så galt er det godt for noe. kan jeg spasere omkring ubemerket, gjøre ting og hengi meg til utskeielser som dødelig menneske. Som du ser, her som du! i det minste annonsere at glorien spørre etter den hos politiet. om jeg ,:il. Jeg trives godt eneste som har gjenkjent meg. . ..... u~. kjeder meg. Også tenker på at en dårlig poet vil plukke skamløst sette den på sitt eget nytelse ligger det ikke i å gjøre LH~-!UL,::g-9~~ lykkelig! Og særlig et lykkelig kan le av. Tenk deg nå at X eller ville vel bli komisk!

BERUS DERE! bør alltid være beruset. Alt beror på det: er alt hva det dreier seg om. For ikke å merke forferdelige åk som knekker skuldrene dere mot jorden, må dere beruse dere stans. med hva? Med vin, poesi eller med dyd, behag. Men berus dere. dere en eller annen gang våkner opp; foran et palass, i det grønne gresset eller i et værelse med dyster kjenner at beruselsen allerede er HC;'Ua:!"'~GlC;JilU';;; eller helt forsvunnet - spør da stjernen, fuglen, uret ~il svare er inne for å beruse seg! For ikke Fiden~;rorotnteslaver, må dere beruse dere vin, poesi eller dyd, alt etter

gale elskerinne holdt på å servere middagen, og gjennom det åpne vinduet SDlsestut:!n betraktet jeg de skiftende byggverk Gud skaper av damp, fantastiske konsom ikke kan berøres. Nedsunket i sa jeg til meg selv: - Alle disse er nesten like vakre som min elskeøyne, hun det lille ga:le udyret med grønne plutselig fikk jeg et kraftig knyttneveslag og jeg hørte en hes og fortryllende,

rur.rf"""

Kl-BUllETIN. TORSDAG 16. MAl 1991

•. _, _ _ _ _ _

~

_ _ - ..

......

__

......

_

..

........

___________________

.;..

___________________ _

. - . _ _ _ _ _ _ .....

____ _

en hysterisk stemme, rusten av brennevin. Det var min lille kjære, lille elskede som skrek: -Skal du ikke snart spise suppen din, din forbannede skyspekulant?

EN SPØKEFUGL Det nye året eksploderte i et kaos av søle og sne, overkjørt av tusen vogner, det glitret av leketøy og søtsaker, det sydet av grådighet og fortvilelse. Det var den store byens offisielle rus, som skapt til å forvirre hjernen på selv den sterkeste eneboer. Midt i denne vrimmel og larm travet et esel livlig avsted, drevet frem aven bølle bevæpnet med en pisk. Idet eselet skulle til å svinge rundt et gatehjørne kom det en vakker herre med hansker og lakkstøvler og et grufullt slips, innestengt i sine nye klær. Han bøyde seg høytidelig foran det stakkars dyr, tok av seg hatten og sa: -Jeg . ønsker Dem et godt og lykkelig nyttår!- Så vendte han seg mot sine kamerater med en oppblåst mine, liksom for å be dem gi sitt bifall til hans egen selvfornøyde moro. Eselet så ikke denne vakre spøkefuglen, det fortsatte ivrig å løpe dit hvor plikten kalte . Hva meg angår ble jeg plutselig bitt av et umåtelig raseri over denne praktfulle idiot som for meg syntes å inneholde i seg selv hele Frankrikes ånd.

DE FATIIGES ØYNE Så vil du vite hvorfor jeg hater deg i dag. Sikkert vil det bli vanskeligere for deg å forstå det, enn for meg å forklare; for du er nok det verste eksempel på kvinnelig ugjennomtrengelighet som man kan tenke seg. Sammen hadde vi tilbrakt en lang dag som for meg var kort. Vi hadde lovet hverandre at alle våre tanker skulle vi ha sammen, at våre to sjeler fra nå av skulle utgjøre en -en drøm som ikke er særlig orginal. Tross alt har alle mennesker drømt om dette, og ingen har gjort det til virkelighet. Om aftenen var du litt trett og du ville slå deg ned foran en ny kafe på hjørnet aven ny boulevard som ennå var full av kalkgrus men som allerede stolt viste frem sin ufullendte prakt. Kafeen strålte. Til og med gasslyset strålte med debutantens glød, og opplyste av all kraft de blendende hvite veggene, de skinnende speilflatene, gullet på lister og gesimser, de rundkinne de pasjer som et hundekobbel slepte seg etter, damene som smilte mot falken som satt på deres hånd, nymfer og gudinner som bar frukt, posteier og vilt på sine hoder, statuer av Hebe og Ganymedes som med utstrakte armer byr frem en liten kanne te eller en to farvet obelisk av blandet is; all historie og mytologi i fråtseriets tjeneste. Like foran oss ute på gaten sto en kar i førtiårsalderen, med trett ansikt og gråsprengt skjegg. I hånden holdt han en liten gutt, og på den andre armen bar han en liten kropp som


rr

var for svak til å kunne gå på egne ben. Han var barnepike og lot sine barn nyte godt av kveldsluften. Alle hadde fillete klær. De tre hadde et ualminnelig alvorlig ansiktsuttrykk, og disse tre par øyne betraktet den nye kafeen stivt med den samme beundring ..men med forskjellige nyanser alt etter deres alder. Farens øyne sa: -Så vakkert! Så vakkert! Man skulle nesten tro at alt gull i denne usle verden har samlet seg på disse vegger. Den lille guttens øyne sa: -Så vakkert! Så vakkert! Men det er et hus hvor bare de får slippe inn som ikke er som oss. Når det gjaldt øynene til det minste barnet var de så overveldet, at de ikke kunne utrykke noe annet enn en dyp og idiotisk glede. Det heter i en vise at gleden gjør sjelen god og hjertet mykt. For mitt vedkommende hadde visen rett den kvelden. Ikke bare ble jeg rørt av denne familien som besto av øyne, men jeg følte meg litt skamfull over våre glass og karafler som var større enn vår tørst. Jeg var i ferd med å vende mitt blikk mot deg, du min elskede, for å lese mine tanker i dine øyne. Jeg var i ferd med å synke ned i dine vakre og eiendommelig myke øyne, i dine grønne øyne hvor det finnes Innfall som påvirkes av Månen - da jeg hørte deg si: -De menneskene der ute er uutholdelige med glugggene slik på vidt gap! Kan du ikke be verten om å fjerne dem? Så vanskelig er det å forstå hverandre, min kjære engel, og så umulig er det å dele tanker - selv mellom mennesker som elsker hverandre!

• ��� ·GA LØS PA DE FATTIGE! lover to uker hadde jeg stengt meg inne i mitt værelse og omgitt meg med bøker som dengang var på moten (det er seksten eller sytten år siden nå); jeg sikter til bøker som handler om hvordan folk skal bli lykkelige, kloke og rike, på fireogtyvetimer. Jeg hadde altså fordøyet - slukt skulle jeg heller si - all slags makkverk som var kokt sammen av samfunnslykkens entreprenører. Jeg tenker på alle disse som råder alle fattige til å bli slaver, eller på dem som prøver å overbevise dem om at de er avsatte konger. Det var ikke overraskende at jeg etter dette befant meg i en sinnstilstand mellom svimmelhet og idioti. Men det forekom meg at jeg dypt inne i meg selv kjente den dunkle spiren til en ide som var mer verdt enn alle formuleringer i den enkle kjøkkenfilosofi jeg nettopp hadde kunnskap om fra et leksikon. Men det var ideen til en ide, noe uendelig ubestemt. Så gikk jeg ut på byen, og var kjempetørst. Lidenskapelig omgang med dårlig lesestoff avler et tilsvarende behov for frisk luft og noe å drikke. I det jeg skulle gå inn på en cafe strakte en tigger frem hatten sin med et av disse uforglemmelige blikk som ville ha omstyrtet troner om det var ånden som styrte materien og hvis

ERIK

blikket fra en hypnotisør kunne å modne. Samtidig hørte jeg en stemme øret mitt, en stemme som jeg Det var stemmen til den gode de Demon, som følger meg tes hadde sin gode Demon, jeg kunne ha min gode Engel? ikke jeg likesom Sokrates få gal, eventuelt undertegnet av den Lelut eller den durkdrevne Men det finnes en forskjell Sokrates'Demon og min; det er at Demon bare viste seg for å forsvare, forhindre. Men min viser seg for å gi råd, ..v~,~;,.;5 ke, overtale. Stakkars Sokrates hadde bare Forbudsdemon, mens min står for noe; det en Handlings eller Stridsdemon.. Men nå hvisket stemmen dette til meg: den er sin nestes likemann som kan Bare den har krav på frihet som kan Umiddelbart kastet jeg meg over Med et eneste knytteneveslag tettet ene øyet hans, som i samme "C;Z~Ul.LU som en kule. Jeg brøt en negl tenner på ham, og da jeg ikke nok til å slå ned gamlingen kvikt nokså veik og har trent lite i ham i kraven med den ene med den andre, og begynte å ~~'~',", "'Y kraftig mot en murvegg. Jeg må .u->.""u hadde tatt et overblikk over forsikret meg at jeg i den øde strekkelig lang tid befant meg utenfor rekkevidde. Med et spark i ryggen fikk jeg slått den tatte sekstiåringen overende. Sparket var nok til at det kunne ha knust skuI hans. Jeg grep en tykk gren som lå på og smelte til ham med samme energi som når en kokk banker biff. Plutselig - o mirakel! Hvilken filosof som ser sin fortreffelige teori jeg så det gamle kadaveret snu seg seg med en slik kraft som man ...+••..,.. ..,.~ var mulig i en så nedslitt hatefullt blikk som jeg tok for den utmattede landstrykeren eø'''''''',rrør tettet begge øynene mine ødela fire tenner på meg og LlaJLU:\.'~L U>~.'· "":JU­ der og sammen med den Gjennom min energiske LI\..,uaJJUJ.UJ~ gitt ham stoltheten og livet tilbake. Jeg gjorde ivrige tegn for å få ham til at diskusjonen var avsluttet. Og i det jeg meg, like tilfreds som en stoisk sofist, ropte -Min herre De er min likemann! Gjør meg ære å dele min pung med meg. Men husk ' hvis De virkelig elsker menneskene, må overfor alle kolleger som ber om en anvende den samme teori som jeg har smerten ved å prøve ut på Deres rygg. Han bannet dyrt og hellig på at han forstått teorien min, og han ville følge LlVJ:\..;lU.>)<J

K7-BULLETlN. TORSDAG 16. MAl 1991


DAME DAME DAME!

i

~

j :--

4) "


--.----------------------------.~.--------.--- • • • • - - • • - - • • • ~--- . -- • • - •• - . - . - • • • --~-- - ------- .------ ~-----.--- •• _ . . ' · - - ' 1 "

... ~-..:

, .

,

·' .. •

.., ,

.. ,

• • • • • • • • ... ~ . . . . . . . ·f. . . . . . . . . . . t . . . . f 'Il to . . . . . . . . t • J • • • • .. • .. .. , ••••

HEST HEST HEST

. . ICD • . ,


yrverkeri Bulle har aldri helt hatt sansen for cocktailparties og utpregede sosietetsfester. Likevel fant vi det på sin plass å orge til oss et sete på Per Spook sin Haute Couture-visning på Hotell Norge for noen uker siden. Og la en ting være klinkende klart:

Visningen ble et sosietetens se-og-bli~ett. Kvalmende og foraktelig i utgangspunktet, men dog med så mange vakre eksemplarer av kvinnekjønnet til stede, at positiv omtale her følger.

Tekst & foto: Gøran Skaalmo Vi skal vokte oss vel for d ikke være snill mot Røde Kors, men som ansvarligfor Per Spooks eneste visning av sin vdr- og sommerkolleksjon iEuropa utenom Paris, ble vi ikke helt klokepd om de spilte rollen som de rikes velgjører, ellersomRobinHood. I alle tilfelle maktet de d lire av seg en hellerflau opfnJarmingfør selve hovedattraksjonen, enform forrikmannsbingomed innlagtpremiehmting slik at sosietetkonene kunne fli trippe frem pd scenen i sine smakløse drakter og tdpelige femtitallshatterfor d hente sin premie. Nære pd, der, at ikke arrangørene ødela dagen. Men det ble gØy etterhvert. Rita Westvik.innledet, men lot seg avlede, og

klarte ikke d utlede noe spesielt godt innledende. Selv om hun sikkert fikk godt betalt. Per Spook introduserte selv de ulike temaenefor sin kolleksjon, og selve visningen var det klasse over. To medbragte favorittmodeller, og elleve fra kremen av norske modeller viste plagg i alle prisklasser. Fra ti tusen kroner til over seksti tusen. Lekre klær, spenstige modeller og heftig musikk. Fra det gjennomsiktig dristige til det tilknappet tekkelige. Og alltid iflate sko. Desidert mest sexy utenom catwalk 'en, var Askøydronningen Torhild Sivertsen. Minimalistisk sti~ med splitt pd toppen av alt, unnskyld, i bunnen. Ikkefor alle, men vokalisten i Tomboy har former som rettjerdiggjørmye, og som utvilsomt kan bidra til økt tro pd en Gud. I alle tilfelle bidro hun til d dra ned gjennomsnittsalderen i lokalet. Etterpd var det champagnemottakelse, og der vandret Mde modellene og Perfritt omkring. Modellene fikk stort sett være i fred. Stort sett. Men Per ble nedrent av vdryre og beundrende sosietetskoner. De ofret gladelig stoltheten, mannen og dyre silkejakker for d fd en designers autografpd skulderen. Utrolig uverdig en dannet forsamling, og rett ut sagt latterlig. Menfor all del, Per Spook er Mde dyktig og spennende. Han har sjel og identitet ijungelen av designere. Han er ingen Gianni Versace eller Romeo Gigli, til det er han for traust, men er han god nok for Sophia Laren, er han vel god nok for deg.

K7-BUUETIN, TORSDAG 16. MPJ 1991


!

'

,

SIDE FORTEN

IHhundreogtreogtredveårsdagen Mange innvandrerstudenter er av den oppfatning at buekorps bare er fascistoide pøbelunger utstyrt med usannsynlig kraftige skarptrommer som blir skrudd på full styrke hver gang normale mennesker prøver å sove rusen ut. Dette er selvfølgelig riv ruskende galt. Og feil.

ERIK

V

i stolte Bergensere vet at buekorps er noe helt annet. Buekorps gir ungene diSiplin og holdninger. Buekorps holder barn vekk fra ørkesløs vandring i storbymetropolen. speideren og idrett. Allerede i ung alder. ja allerede som barn. lærer buekorpsbarn i Bergen seg å sno seg innen hierarkiske organisasjonsmodeller. og hva med den sosiale nettverksgevinsten? Korp-

set styrker samholdet.spesielt kanskje i lørdagskorpsene. Bevisene på at det fungerer florerer. Buekorpsene har vært med på fostre kjente navn som Svein Simonæs. Harald Tusberg. Egill Teige. Hilmar Reksten. og styret i fotballklubben Brann. Tredje mai befinner man seg på .Tollbodsalmenningen. Nordnæs Batallion har fødselsdag. Ikke kaker og rødbrus. men trommer og drill. Tre tonn stolte foreldre og sju tonn ikke mindre stolte gamlekarer omkranser den en komma to tonn tunge bataljonen. Alt er som i fjor. Nesten. Gamlekarene er bare blitt et år eldre. Kun tre flosshatter i år. men hele åtte bowlerhatter eller «skalker» som vi Bergensere kaller dem. Moten svinger stadig hurtigere . «E' Ikkje korpset stttilig I ar?» spør en av foreldrene som synes snåttete fjortiser i svarte terylenbukser. larmende trommer og' upussede sko er tøft. Ingen grunn til å svare henne. Ta-ta-ra-ta-ta-ra-taaaaal Det gjaller og ljomer og ljumer i trompeter. Inn marsjerer Dreggen bataljon eller kanskje det heter bue-

korps. Fiks drilloppvisning høster spontan applaus. Dreggesjefen har med seg en fødselsdagsgave. Ser ut som en geitost. Den runde typen. Han gjør honnør og holder en tale før han overrekker gaven; «.• •••dreggeguttene øl1sker disse stl-

Ittllge og staute nordnæsguttene til lykke med dagen.» Etter å ha mot-

tatt gaven gjør nordnæssjefen honnør og holder en takketale; « ... . nordnæsguttene takker disse staute og sttitttlige dreggeguttenefor denj7.otte gaven.» Bom-po-do~bom-bom-pom­

pom-pom-poml Det dundrer og døndrer og dunker i skarptrommer. Inn marsjerer Nygård bataljon eller kanskje det heter buekorps. Svung drilloppvisning høster spontan applaus. Nygårdssjefen har med seg en fødselsdagsgave. Ser ut som en eplekake. Hjemmelaget type. Han gjør honnør og holder en tale før han overrekker gaven; «••••• nygårdsguttene ønsker disse stttttlige og kjempe-staute nordnæsguttene til lykke med dagen.» Etter å ha

sttttttlige nygårdsguttene for den j7.otte gaven.»

I

Drypp-e-li-tip-tip-tappl Det drypper og drupper og dripper fra de minste neseborene. De små djevelungene i Nordnæs bataljon (merk; ikke buekorps) har stått 1 ro i en halv time. nå skal de holde en drilloppvisning. Innre't ningen er dårlig. armsvingen elendig. skopussen ligner ikke grisen. ingen har buksepress. Mange har langt hår! Fyfabian. at det går an! Applausen braker løs. «Mykkje bedre enn nygårds og dreggegu ttene,. . gryler en tannløs podagraplaget gamlekar. «Di e bare så utrolig s tllllllllllllllilillllllllilililllllilil il il IlllilililU tg Ø>. hviner en feit førtiårig foreldre. «Ja. også såforbannede stauteJ»;.legger den tannløse til. Bulle forlater området for å undersøke om Børs kafe virkelig tapper fem desiliter øl i halvliterne sine. Det krever et utvalg på femogtjue halvlitere. Akk ja. må man så må man.

mottatt gaven gjør nordnæssjefen honnør og holder en takketale; «••• • nordnæsguttene

takker disse kjempe-staute og kjempe-enormt-

Vannrett: 1. Fisk 8. Våpen 9. Løsningsord 10. Økonomisk uttrykk 11. Løsningsord 12. IS/ .. 13. Flyselskap 15. Flytype 18. Bor i gammer 19. Kvinnenavn 22. Underutvalg (NHH) 23. Mannsnavn 24. Kvinnenavn 27. Ujevn 29. Petter Lie 30. To like 31. Ikke inn 32. Forskjellig 33. Forære 34. Rutelag 35 . De samme (fork.) 36. Settter vi opp til jul 37. Landområde 38. Skip Loddrett: l.Sopp 2.Askog ... .. 3.Karakter 4.To like 5.To like 6.0msette 7.Flyselskap 14.Medmere l5.Løsningsord l6.Kvinnenavn 17.Vokalist 19.Elektrisk firma 20.Løsningsord 2l.Kontinent 25.Fergested 26.Idrett 28.Dyr (omv.) Når det gjelder løsningen og den . evinnelige innsendingen. gir vi F i det. for vi premierer ingen. Men hvis dere har flax. kan det hende du får lodd av våre etterfølgere! Kl,BULLETIN, TORSDAG 16. /M1 199 1


HOROSKOP

OPEl VAREN " Lykkeplaneten din fqrsV!nner i et svært svart hull. og det sa ",' ~r ~k enskarakterene dine. (Du følger,;FQ el). Du tjener stort på sjekkforfallr \ ~in hjertes utkårede med p ?;ssverre venter politiet på de" å hyre på som oppvaskhjelp komme unna. Der ryker alts ", '" eren. Mitt personlige råd: Øv deg p,~ sspråk... -

TYREN '

lbvisst at

~akrJJ~~anlen var todelt. rfi stå over ett se! ; -

'va. så kan du like ne din sanne legens økonomiske støt'hlir~n befrielsens dag!!

TVILl~NGENE, . , ' , I morgen, ~r' d.e$, ,~7 .mai. Fru:~n "t!r~frhengende for at du;;:lfet,rer ···· en uhe#irpef. '~~ss opp for Grenland$~ ne!! Stt.i,~ienev~~ du bare glemme. " - ~c~, n blir Så"fJq;~~~~~,t "d.u ikke husk .. avdet pensum dU~,ar l!sf~~gere. Vi anbe en1~rfi " -4u mel et ;de . &ojri'frtvillig til Saddams ri '" "tte h . " iler vil igjen ramme deg. vorlig ere reiser til Danmark. g for loboto stbud.

K-:!::~"!n hektiSIY~d."i"rp~t~",, 'M'~~', ~~;i~~es med

å være midtpunktet~"t!t\xt\lJt sl}1ittend!!,gode humør. Rom~~ !otIlstrer . Menp:::øs deg for å tråkke enge' på;t~rne . (Et.;;Q.t!t noe mer plsSpreikjti~h " "t n~'?'?l'A.ja~",økoiiQpll:pE~ruk kreativitetepd!Q.i rdne etsegnok .. B'Wkran. postkontor\!tc ... \" "'"""""" "'I:' , '''''''\ ,.""",..... ,,.,"~,.,,:.,., ., ..i';'''::

Vet du ikke hvafremtiden vil bringe? Bulle har kontaktet et bredt sammensaU ekspertpanel som har utarbeidet et horoskop spesielt for stud. NHH. l det internasjonale vitenskapelige miljø er disse høyt respektert og gasjert. Forskere lovpriser dem for deres seriøsitet og treffsikre spådommer. Du har nå den unike mulighet til å nyte godt av deres vidsyn og kompetanse. Kos deg!

VEKTEN

r . . i!ri;j· .. , . i

Eksamen gik~!til helv'tle! Men,~u vet hvor Steigum bor. og det~ilkleste~r pisto~;'A Finansene har glidd inn i en st9~qy-stat~Fed n~~~tivt fortegn. Og på grunn avne;Vf,lte; eksawener ~ i~ke mamma og pappa spons1' t\eg.!mer 'i;WaSS?p~ s~ du ikke blir strøket i testap1~nt~t ogs 'I ). F~Tieh går derfor med til å selge de,~!!~~ly>på g ' . J~i:~unde var ei bikkje som foryek~let de ed , yldestolpe. Men tankene mine fåidu ali'. .....

JOMFRUEN

IX)

" :,;,,;-,

~'i'"''''''':'''

"'''f.'''.

STEINByi( Stu~t;rie '

"~'~,.

'·'

?å ·'4 eg for noen måneder. og gleaerdeg over?-t, l~en,e ikke lenger får jobbe i Norge. Time~øph iJ6rdb~råkeren stiger til 3 kroner timen . ..r6bber,: p.1,l. .p..~~d) nok slipper du studielønn til hØsten. fe'r le? ? ;; oo chance. Kjærlighetslivet er topp; med.alle de bøyde rom pene så kan bonden trygt selge plogen. du harver over det meste.

"YiJ . . . ..

Dujakter stadig på sen~~ 1EDB-metodekurs fra høsten -86; du er nemli " ." g til å sverge på at en Buss har 4 hjul. Låne ... . , rlanger progresjon 1 studiene. du beste~. eg for å ta hovedfag psykologi på3 måneder , , ;.,øs'ten. Reisebyrået har svært billige pakketurei" ;~n Bangladesh. Labert kjærlighetsliv. Skaff deg:~tdrakt for sikkerhets skyld. '..

FISKENE Pluto har nådd toppunktet i sin elliptiske bane. og sammen med Saturns ytterste ringer skulle dette tyde på at ditt intellekt er på topp. Sjekk biorytmen! Pass deg for gamle damer som raner unge studenter. ha alltid med deg hårspralen og Magnumen når du er på by'n . Du arver en pen sum. chartrer et fly. og drar til Bangkok. Der treffer du to spreke typer og gifter deg. (Bigami er ulovlig i Norge. meld flytting og slutt skolen.)

Alternativt stjernetegn.

SKORPIONEN

Eksamen gikk over all forventning. Du anbefaler derfor også dine venner å lobotomere seg! ØkoNeptun står i senit. og Merkur er i en pq~lt,~V b~;7!!­ nomien er imidlertid skral etter at du fulgta rådet ne. Du kan m.a.o. forberede deg på en v~?,kel!$, fra dine «venner» i Børsklubben om å satse gruntid. Den nye skattereformen vil flå deg til ~kfunet f-J kene g.me på «Lapplandsbanken». Ferien i år må Bankkortet forsvinner inn i en eller anne p avs ~~ '. derfor bli en fottur i Hafstadf]ellet grunnet feildisdesliggende bank. Sommeren blir kald og~~~q . . . ' ponering av likvider. Ta med deg Knut Boye-Fiog prosjekt kjærlighet går i dass. Livet blir ~,ort,s<l!V nansielle emner. Angående kjærlighetslivet. så vil fælt. Gled deg til skolen pegynner og du kå,p- få; ,~t vi bare påpeke at det kun finnes sauer på Hafekkelt fadderbarn. PS! Studielånet blir mf;nsttp stadf)ellet. Du ser fram til ferskt lammekjøtt i mnd. forsinket. ,:;~~,;:;::;:}:.:.~".", klubben under førstekullsukenl ","",'---'

Du reiser snart hjem for å ko mammas kjøttkaker. men finner a ne traff på en tidligere studie kame avslørte sanninga om hvorfor du b., på studiet. Men verst var det at fot' ut at 1 var dårligst på karakterskalå Du blir kasta ut og gjort arveløs. , ~ollektlvet tar 1 mot deg med åpne ' g du begynner å digge Boy George o~~a,r " ...... ... .. .. .. Til høsten stiller du til KKU alteriiåtIvel«Nirvana..

VANNMANNEN

LØVEN

Sommeren er",llert men det hjelper deg så lite. Eksamen gik!.J · " i,og du sitter inne og leser mens alle and,te '. . ;~ttanda . Steady State er et hett tips (gjel~le{ m~s(erfolk). Dere andre bør' snarest dra fra ' k r opØkene for å hindre lignende skjebr\!: Tt!rt anelse romantikk i luften. En reise blIr J((~oreslått. men du har som sagt eksamen. te,! !av sommeren lobotomerer du deg og knd~lig inn på Hulen.

SKYTTEN

Du tar med deg lB-bøkene hjem i ferlen. og ønsker Christensen nord og nedenom. Du vinner i tipping og går på by'n for å feire. På mandag får du vite at kupongen aldri nådde Hamar. Du lobotomerer postbudet. leverer inn BMW' n. og må tilbringe neste semester i Bergen landsfengsel. Postbudet tar Gudmund Hernes' plass. og studiefinansieringen blir bedre.

K7-BUllETlN, TORSDAG 16. /lM1 199 1


*

D

......

~

......

'"'

....

HVITE LØGNER

et er søndag. Klokken er I itt over åtte. Jeg sitter på Opera sammen med noen kjente. De har fått kakao og Farris og sitter og prater om litt av hvert. Jeg er ikke helt med i pratingen og sitter og ser ut av vinduet. Tankene vandrer. Kroppen min er i ferd med å finne seg selv. Halvliteren glir kjapt ned. Jeg ser på klokken og spør når kinoen begynner. Det ertid nok til en til . Tar frem lommeboken. Ser mot baren. Bareentil. Uhyreter i ferd med å våkne. Jeg besinner meg og lar lommeboken skli ned igjen. Idet vi går ut stopper jeg opp ved baren og ser mot tappekranen. Teksten dukker opp med en gang; e Vi sku Ile på kino .. hva fikk vi se .. ei sjappe med alkohol og det var det.» Kinoturen ligger syltynt an, men jeg får være høflig og følger etter. Det er mange kjente som skal kinoen. e Takk for igår. Det var veldig hyggelig. Fikk du noen bra bilder?» «Ja, jeg har vært og fremkalt dem. Det kommer kanskje et av deg i Bulle.» Fangevokterene går inn og jeg følger sakte etter. Ingen hastverk. Setter meg ned og tar frem en grønn Dent. Kinoens høydepunkt starter. « ••. men stemningen må du skaffe selv!» Stemningen var bra igår. Ingen stor forskjell mellom Rocke-Vaarlig og Vaarlig på det området. «Nyt smaken .... ikke rusen .» Den reklamen skulle vært vist på vorspielet igår. Hovedpersonen skal på utdrikkingslag og tar på seg smokingen .... Tankene vandrer ti Ibake i tid. Jeg og samboeren har gjort byrunden . En tur på poletog så på fotoforretning for åskafiefi 1m. Alter klart for nok en hyggelig lørdag. Skjorta er sjekket og smokingen grovrenset. Ventingen har begynt. En liten portvin midt på dagen føles riktig. Tiden nærmer seg raskt. Først en dusj, på med smokingen, alle varene pakkes og vi går. Bærer tungt idag igjen. Går innom for å få med flere ti I vorsp ielet. De er sent ute. Åta frem smokingen et kvarter før en skal dra, er dårlig planlegging. Vi finner frem tilslutt. En Ibsen-driver komponeres. Meget god spør du meg. Da faller en av kveldens første kommentarer; «Det er så riktig at jentene står på kjøkkenet og lager mat, mens vi sitter her og drikker .... » Joda, kjønnsrollene har ikke forandretseg mye fra Ibsens dager til Vaarlig91. Flere Ibsen drinker senere tar vi taxi ut til endene i Gamle Bergen. Vi blir møtt med et program og et glass Champagne med mu Iighet for påfyll. Det er tid for å finne bordplas:l·BULLETlN, TORSDAG 16, M/>J 1991

* .......

sen. Jeg har trukket navnet Vilhelm Foldal. Mon tro hvilket verk han opptrer i. Det er ikke i Morgan Kane - Menneskejegeren. De som er godt inne i Ibsen leter på bordlappene med titlene på. Andre må lete seg gjennom alle navnene. Det er vanskei ig når maks fokuseringsavstand nærmer seg 1Ocm. Finnertilslutt plassen. Borddamen skal hete Frida Foldal. Men Frida dukker aldri opp. Jeg skal kreve skilsmisse, på mandag. De andre på bordet viser sympati med en koneløs mann og deler broderlig. Vi har overflodavviner. Dafallerdagensandrekommentar. «Det kan bli en fuktig kveld.» e Ingen fare, jeg har dykkt!rklokke .•

Steminigen er stor under middagen, som avbrytes av flere kulturelle innslag. Sterkest inntrykk gjør Anders Dale. Svæve ru var også med. De gjorde sterkest inntrykk ved sin sene og ikke forstyrrende ankomst. Etter hvert blir jeg godt forsynt, med mat. Vi fikk noen gode eplekakerstykker også. Så takk for maten . En kopp kaffe og sherry nytes mens det ryddes og rigges t il dans. BBB har fått med seg Bose-anlegget ser jeg. Da passer det godt å skru litt på Eq ' en og sjekke oppkoblingen. Begge høytalerene er koblet på en utgang. Meget uheldig. Det gir en motstand på 2 Ohm, og med litt høy effekt så rykker sikringen i mikseren . Feilen rettes. Høytalerledningen er dårlig loddet i kontakten. Det får gå. Skrur litt på Eq' en. Fin lyd. Da har jeg fått min daglig dose med teknisk utstyr og spaserer fornøyd videre. Kameraet henger løst over sku lderen . Utrolig hvor mange som sm i ler pent når en har med kamera og kommer fra Bulle. Med alle disse bildene vurderer jeg å starte med utpressing. Kvelden går fort med den gode dansemusikken. Dødssprangeneer mange. Plutseliger det slutt. Jeg skulle ha vært en tur og hilst på endene. Får ikke tid da nachspielet begynner. Frafalleter stort og hvor bl irdetav samboeren . Etter en halvtime i Chateauet får jeg en telefon. Jøss, hvem vet at jeg er her på nachspiel. Joda min samboer har rotet seg vekk. Trodde det skulle noen til Strømgaten . «Bli der, jeg kommer .... klikk», erdetsiste jeg hører, før han står i døra. Det blir lyst. Alle drar hjem. Ja da får vel vi også dra, sist igjen. Det er ikke høflig å forlate hyggel ige verter tidlig, er unnskyldningen min. Pirat-taxi til byen, 170 gjennom tunnelen. Dør vi så dør vi, tenker jeg da. Nachspiel på terrassen med frokostogTheCure. Nokenfin natt glir over til dag. Smokingen henges ikke opp etter bruk. Jeg dumper ned i senga. Saften står klar ved siden av. Skal bl i godt imor.. ... . Jeg bråvåkner av klapping ogjubel. Filmen ender Iykkel ig. Hvem vant, tenker jeg. Jeg får ta en pils imorgen og prøve å finne moralen i filmen . Nei forresten, jeg dropper moralen.

It KNUT


..

~,.

- . Il. ;;.,~.'I1. ~t"~ -" '" ~~ ..;\

_.. ,._._--_._ .... _. __ ._------_._-,_._ ........ - ...... _ _....._... _............--.-... _.._-----

r-

.•...

J

BattE

- - ,."., ........ ,

,.,. ... ...

KARAKTERER

IKAROS - nesten laud! Ikaros har fungert som styre i Studentforeningen i fem måneder. Valgkampen var en thriller av de sjeldne, med hard kamp til siste slutt. Vi spør; har Ikaros levd opp ti I forventn ingene?

P

KINE OG TORE ·

Det er på mange måter et "ungt" styre vi har med å gjøre, med lik fordeling fra 2. og 3. kull. I enkelte saker har dette vært en hemsko for Styrets arbeid. Bedre kjennskap til hva som rører seg i de forskjellige miljø på skolen hadde vært en fordel. Likevel, det kommer seg

stadig. Et tillitsverv i Foren ingen bør være en læreprosess. Dermed skjer nødvendigvis feil. Det viktige er å trekke lærdom av tabbene uten å la det gå prestisje i saken. En forutsetning er at den kritikken som oppstår taes ad notam. Dessverre kommer ros sjelden like ofte til uttrykk, selv om den i li ke stor grad kan være berettiget. Den noe labre i nteressen for Foreni ngsmøtene har vært en av Styrets hodepiner. Spørreskjemaundersøkelse og annerledes temadeler har vært prøvd. Positiv ide i utgangspunktet, men uten særlig resultat. Interessante debatter er framdeles det som trekker mest folk. Rent praktisk er det mer hensiktsmessig å ha arrangementet i Klubben. Kanskje erdet møt~formen i seg selv, med terping på formelle instrukser og krangling om bagateller, som gjør at mange dropper torsdagskvelden i Klubben.

Erik W. jakobsen, stud.pol. ansvarlig

Anita Bemer, økoansvarlig

«Politisk er jeg uavhengig moderat. Det gir meg større handlefrihet og mulighet til å være en brobyg· ger mellom de to store politiske leirene. I tillegg til det politiske arbeidetvil jeg øke samarbeidet med de andre studentorganisasjonene i Bergen.» Fungerer som brobygger mellom blokkene i Studentparlamentet. Han er også NHHS' representant i samarbeidsorganet SOFA så disse valgløftene er gjennomførtallerede. Får klar laud, fordi han jobber godt med å markere våre synspun kter i studentpolitikken. Får trekk fordi han ikke tar opp studentpolitiske emner og temaer til debatt i Studentforeningen slikstudpolitisktansv. i styret har et hovedansvarfor. Har heller ikke gjort en altfor god jobb i Høyskolens barnehagekomite.

«Jeg vil ta opp til kritisk vurdering hva som bør gjøres med Foreningens overskudd. (... l Min plan er å være el1 ryddig lederfor en investeringsgruppe som skal sette konkrete mål for hva pengene skal gå til» Investeringsgruppe har blitt dannet, og Foreningens overskudd forsvinner i ombyggingen av lokalene. Anita har gjennomført disse valgløftene i alle fall . Hun har et ryddig og greit forhold til foren i ngsmøtene, og hun arbeider aktivt med å forbedre økonomirutinene i Foreningen . Må trekkes for athun vil ha en egen regnskapsmedarbeider som skal gjøre et arbeid som hun kunne greid selv, og for at vi får ekstern revisor. Og det i en forening som blant sine medlemmer har personer som tar den høyeste revisorutdannelsen en kan få i Norge.

Karakter S

Det generell e inntrykket som sitter igjen, er et styre som etter hvert har funnet en form som fungerer. I innkjøringsfasen oppsto konflikter mellom styret og flere underutvalg som følge aven misforstått vilje til å styre for mye. Tillitsvalgte lengernedei hierarkiet ble frustrert over å føle mistillit til egen ansvarsfølelse. Samarbeidet og ansvarfordelingen fungerer mye bedre idag, og Styrets posisjon er sterkere enn noensinne. K7 Bulletin har gravd fram brosjyren fra valget og sammenlignet visjonene med hva som har skjedd i løpet av fem måneder.

Vi har gt tt styret karakterer og fulgt den vanllge karakterskalaen. Gjennomsnittet for de seks styremedlemmene er ca. 4.7.

Ståle Gjerset, leder «En drøm om en studentforen ing med takhøyde og rom forforskjellige synspunkter. En forening hvor vi alle jobber sammen og kreativiteten krydrer tilvæ· reisen» Ståle er nok den av styret som har vært mest utsatt i våre spalter. Han er tit tider tite diplomatisk, spesielt i situasjoner der reaksjoner må gies på stående fot. Stiv og formell. En dose selvironi ville ikke skade. Likevel, viljen til innsats er der. Han er velmenende og flink til å organisere. (Forøvrig er Ståle styrets minst fotogene person, noe vi stadig har hatt problemer medl Karakter 3

KarakterS

,

Elin Dahlen,internansvarlig

Olaf j. Styrmoe, eksternansvarlig

jostein Djupvik, høyblokkansvarlig

«..• de enkelte underutvalgene må også få vite hva som foregår hos de andre. Jeg vil gjøre dette mulig ved å være et godt og sam lende knutepu n kt, ford i jeg mener jeg har evnen til å samarbeide på en diplomatisk og konstruktiv måte. » Elin hadde en utrolig dårlig start. Hun fikk umiddelbart en del store underutvalg mot seg fordi hun taklet branninnstrukssaken dårlig. Et bittert leserinnlegg i K7 Bulletin hjalp heller ikke på. Etterpå har hun greid å trekke fram sine diplomatiske evner og holder på å bygge seg opp som internansvarlig. Har potensiale i seg, men må stole mer på egne meninger. Kontakten mellom underutvalgene har hun forsøkt å bedre, men det er et stykke igjen. Siste ukenes innsats i opppussingskomiteen tyder godt for framtiden.

« •.•. vil jeg sette meg som mål å belyse viktigheten av et studieopphold i utiandet for stud. NHH. Deretter ønsker jeg å kunne tilby flere og bedre utvekslingsavtaler .... » Olafharvært ute og reist. Representert Studentforeningen, så og si. Fikk lagt ned planseminaret, og det var bra. Han jobber med en ~adikal endring av Infokampanjen, og det trengs. Sponsearkivet er en annen utfordring Olaf har sagt han vil begynne på. Flere studentutveksl inger har det derimot bl itt I ite av. Ellers harOlafvært lite synlig som styremedlem, men . er redelig overfor Foreningsmøtet.

«Studentenes meninger blir lagt merke til i Høyblokka hvis de er godt gjennomtenkt og saklig presentert. Jeg lover å stå på for at våre synspunkter i viktige saker skal få betydning.» Styrets beste . Han er flink til å drive med lobbyvirksomhet overfor Stortinget. Har trålet ned dørenetil kirke- og undervisningskomiteens medlemmer i hele semestret. Internt samarbeider han godt med kollegierepresentantene og forholdet ti I FU-lederen og Fagutvalget er det beste. Jobber bra overfor høyblokka. Fungerer også bra som styremedlem og hans opptreden på foret;ingsmøtene har vært gode.

Karakter 4

,

Karakter 7

Karakter 4

Kl·BULLETIN. TORSDAG 16. MAI 1991


-=================---------------- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -.rtl

. dl "" A'; i'_ i'l.7.t~;, . : . ~~·",'i

ROMANIA

:,

;:::;"

,..;"

ikke dette skjer blir mange desillusjonerte og apatiske. Regjeringen sier en ting og gjør noe helt annet. Kan du gi noen konkrete eksempler?

Adriana: Da regjeringen kom sammen etter opprørene i desember var det for å fylle et politisk vakum. Nye valg ble lovet. 'En måned senere sa samme regjering at de aldri hadde sagt noe slikt. De intellektuelle påstod at Illiescu var lite smart når han trakk tilbake det han allerede hadde sagt. Men en stor del av befolkningen forholdt seg rolig som om ingenting skulle ha skjedd og sa: Hva så? Vi må stole på ham .. - Uten å stille spørsmålstegn til at ord og handling ikke hørte sammen. Dermed sitter fortsatt mange av de «gamle» politikerne ved makten i Romania. og de ønsker ikke at det skal skje noen store forandringer. For å bygge opp et skikkelig demokrati må de gamle kommunistene fjernes fra ledelsen sammen med alle de som har hatt fordeler ved å jobbe for det tidligere systemet.

ROMANIA:

Utvikling eller stagnasion? Under Project Europe/Nærlngslivssymposiet hadde vi en samtale med to nl- ' menske studenter fra Universitetet i eluij, som fIkk anledning til å besøke Norge ved hjelp av midler innsamlet under Romania-aksjonen.

P

ELSE

A

--

Bogdan Vasilescu studerer Elektronikk. Utseende hans minner mer om hvordan vi forventer at enRomaniastudentskalseut:littrund.ogbekl,e dd ganske nøytral t med farger iforskjellige grå og besj-sjatteringer. Han er glødende opptatt av data. og vi har vår fulle hyre med å holde han unna MACmaskinene på Bullerommet når det røyner på som verst. I den siste tiden har han på eget initiativ jobbet med å oversette deler av Romanias nye handelslov til engelsk. Det har ikke blitt gjort av myndighetene. og de enkelte lands ambassader må derfor gjøre dette på egen hånd. Han påpeker at det ikke var noen lett sak å få tak i loven på rumensk - til det måtte han benytte seg aven kontakt innenfor parlamentet. Er det ytringsjrihet i Romania?

!,

I

>

!l

l .

p' !l

l~

!' I

I~ .,

Adriana: Vi har over 1000 aviser i Romania. og en 1Vkanal som er statlig. Kulturdekningen på TV er meget god. men det politiske stoffet som presenteres er nærmest å betrakte som en del av regjeringens program. Det er selvfølgelig en fare påpeker Bogdan . fordi mange mennesker som ser dette ikke er kritisk nok til stoffet som presenteres. Vi har liten tradisjon i Romania med å vurdere informasjon på en selvstendig og selektiv måte. Tidligere llrøvde kommunistene å rive i stykker vår kultur og ellers alt som hadde med utvikling av individualitet å gjøre. Det tar tid å bygge opp igjen dette både sett ut i fra et økonomisk aspekt. og når det gjelder innbyggernes holdninger til individualitet. Hvordan er det på universitetet?

,

Adriana: Det er ytringsfrihet på universitetene . K7-BUllETIN, TORSDAG 16. MAI 1991

Vi har utenlandske forelesere. symposier og aviser akkurat som i Norge. Her har man forsåvidt snakket ganske fritt lenge. Forskjellen etter revolusjonen går kanskje mer på hva som vektlegges. Nå diskuteres politikk mye heftigere enn tidligere. Hvilkejorskjeller legger du merke til når du er i Norge?

driana Cordali studerer språk. Hun ser ut som en ganske vanlig student. Klærne er faFgerike og moteriktige. Ansiktet er lett sminket og omkranset av mørkt fyldig hår. På institutt for språk går hun sammen med 500 andre studenter. ! -

men det er ikke altfor populært å motsi den sitten~ de regjeringen. Da kan man bli sett på som en landsforræder.

Adriana: Butikkene er mange og har et meget stort vareutvalg. Hun viser stolt frem sine nye sko som hun har kjøpt i Norge. Pengene har hun tjent ved å gi ekstraundervisning til en amerikapsk student som ønsker ålære rumensk og vekslet om på svartebørsen. ' Skolen her er også veldig lukseriøs sammenlignet med hva vi er vant til. Bygningene våre er ikke skikkelig oppvarmet. Varmt vann er ofte ikke .tilgjengelig og møblementet er sparsomt. Studentene her på skolen er roligere enn stUdentene i Romania. Der er fordi vi har så mange problemer som stadig dukker opp og som må diskuteres nå som forholdene er friere. Hun legger raskt til at nettopp fordi det stadig er forandringer. er det viktig at vi har kontakt med studenter i andre land så vi kan høre hvordan forholdene er der og ha meningsutvekslinger. Vi påpeker at vi ikke har hørt så mye omjorholde ne i Romania etter at krigen i Golfen overtok nyhetsbildet. ..

Adriana: Da kan du jo tenke deg hvordan vi hflT hatt det!! Det kan sammenlignes med å bo på en øy som ligger midti Europa. men som ikke har noen kontakt med omverdenen. Totalisolasjon. Ingen informasjon. De unge menneskene i Romania er fremdeles entusiastiske mens mange eldre er mer konservative og avmålt. Det er et stort skille mellom arbeiderklassen og de intellektuelle. Mange av de unge intellektuelle foretrekker å emmigrere til Tyskland. Der er det flere muligheter og billigere varer. Noen emmigrerer fordi de ikke stoler på den sittende regjeringen. Systemet er en ting - folkene i systemet er noe helt annet ... Hun minner oss om at presidenten i Romania er tidligere kommunist og en venn av Gorbatehov. Kontakten med Sovjet erfremdeles tilstede. og hun tror ikke på noen snarlig forandring så lenge G()rbatehov sitter med makten i Sovjet. Likevel er folk utålmodige og ønsker snarlige forandringer. Når

Vi leser at Romanias økonomi er ute av balanse. Hvordan gir dette seg utslag?

Bogdan: Produksjonsutstyret er meget foreldet. Mangel på råvarer fører til at arbeidsdagen for mange arbeidere ikke varer mer enn 4 - 4 1/2 time. selv om vanlig arbeidstid er 8 timer. Arbeiderne kan selvfølgelig streike. men ingen gjør det. Regjeringen har ikke muligheter for å tilby noe annet i steden . .C,

Det er svært store skjevheter mellom lønninger og de stadig økende vareprisene. Det ventes en liberalisering av lønnirtgene fordi disse ikke holder tritt med prisstigningen. Rumenske varer er dertmot billige på det utenlandske marked. Bogdanmener mye av varene blir eksportert til «dumping - priseno. mens arbeiderne ' på fabrikkene får særdeles lave lønninger. Som et eksempel viser han frem støvlettene sine som er produsert i hjemlandet. Kjøpsprisen er tilsvarende 2 dollar. Kvaliteten er meget god. Romanias befolkn1I1g er meget fattig og dette gjør mange frustrerte. Vi drømmer om å kunne kjøpe det vi ønsker i butikkene og å kunne reise. Utvalget! butikkene er meget dårlig. Selv om martge varer finnes er det gjeme bare et produkt av hvert vareslag. Hva tror du må ttljoråjåøkonomienpåjote igjen?

Adriana: Jeg mener at det er livsviktig for Romania å PI.øve å komme med i EF. Økonomien må styrkes for at vi skal få til revolusjonerende endringer i landet. Et medlemskap i EF vil kunne fremskynde denne prosessen. Forholdene må legges til rette for at internasjonale selskaper skal kunne etablere seg i Romania. Tyskerne har allerede begynt å investere. og noen franske selskaper ser ut til å vise interesse. Ro, mania har ikke oppstartingskapital som må til- og da er det tross alt bedre at utenlandske selskaper spytter inn kapital enn ingen. Du ser ikke noenjarejor at Romania kan bli «kjøpt opp av multinasjonale selskape".?

Adriana: Nei. jeg er ikke redd for det. Jeg tror derimot at det er en livsnødvendighet med utenlandske investeringer for å få orden på økonomien. Myndighetene i Romania subsidierer fremdeles tungindustri som ikke er levedyktig. De hevder at de er i ferd med å privatisere bedrifter. men vi ser ingen aksjer lagt ut for salg selv om der finnes kjøpere. Får dere brukt Macintosh maskinene som dere fikk levert av Romania - aksjonen?

Bogdan: Vi bruker dem til avisen NU som kommer ut hver uke. Den trykkes i et opplag på 100 000 eksemplarer. (gisp!) Egentlig skulle vi gitt ut 120000 eksemplarer men vi hår ikke nok papir .... Ueg tenker på våre 3 MAC maskiner på Bullerommet og et opplag på 1400 eksemplarer... ) Romania har utvilsomt en lang vei å gåjor å nå frem til demokrati. MAC-maskinenejra Romaniaaksjonen hjelper dem kanskje et lite skrtttpå veien.


EROTIKK?

I

komunens tilfeldige grønne benker, med harmoniske mennesker passerende foran og bak. Vi ser rødmende ned ogfår frem et spent: ja?! -Fint! Hva driver du med? Bulle sitter på en helt tilfeldig grønn benk tilhørende komunen, og svarer derfor at vi sitter tilfeldig på en av komunens plasserte grønne benker og ser hc:rmoniske mennesker passere foran og bak. Det vil ikke si at vi ser dem foran og bak, men at de passerer foran og bak. Dette gjør ikke synlig inntrykk på dådyrøynene. Hun fOrtsetter søtt:Ja, men til vanlig. Smilende blotter hun mvdyrtennene. De lukter av søtlig død. I og med at finvæ~ ret nettopp har ankommet lJyen, , vil det være en ikke ubetydelig overdrivelse å påstå' at dette er en av Bulles vaner, og,vi er tvunget til å komme opp med et annet svar. Vi erindrer vagt hvor vi gikk da vi ville ha våre to-ogfemtitusen kroner for å overleve et år til, og vi mumler ned mot sk~ ene våre: Norges .. , eh... , n ... , NHH.

Panteren er løs ~

MIKAL

B

ulle sitter lett henslengt over en av komunens tilfeldig plasserte benker på en allmenning like ved et tDro. Og som vanlig bryr ikke Bulle seg om noe annet enn egne tanker, og er stort sett ikke til bry. Menneskene rundt ser ut til å være harm~ niske og lykkelige eller harmoniske og ulykkelige, der de sklir til og fra, gud vet hva.

Så er det at det begynner å blinke på kontrollpanelet i topp-etasjen. Cellene prøver nervøst å lese av de blinkende lampene hva som er i ferd med å skje. Javisst, det kommer et menneske rett mot Bulle og komunens nevnte, tilfeldig grønne benk. For all del. Det kan selvsagt finnes flere som vet å sette pris på komunens tilfeldig plasserte benker. Men lampene fortsetter å blinke, og nå begynner det å pipe faretruende. De små cellene arbeider så svetten siler med å finne ut hvorfor. Det er noe

målbevist og sultent over bevegelsene til dennejenten. Som en panter. Bulle har alltid værllitt redd for jenter. Idet hun elegant sklir ned på nevnte grønne benk og grasiøst krysser sine raselegger, spør hun: Har du tid noen minutter? Det lukter ferskt blod og honning av ordene. Bulle prøver med all mulig fantasi å forestille seg hva en panter, med dådyrøyne, kart tenke seg å bedrive med Bulle i løpet av noen minutter på en av

Nå blir det liv i panterkroppen. Student ja. Vet du hvor... ... . . Resten av setningen detter ned i mellom brystmuskulaturen som nå hever seg og senker seg med rytmiske og hypnotiserende bevegelser. Blodtrykket går i taket. Bulle blir nå for alvor redd. Svette pipler frem, og i topp-etasjen rØmmer cellene hovedvarslingssentralen. Der er det nemlig begynt å røyke og overrislingsanlegget er ute av drift. Den siste cellen som halser ut skriker: -Kom deg vekk! Men brannfaren er overhengende og Bulle prøver å drukne seg i brønnen i bunnen av dådyrøynene. -En student med fleksible framtidsplaner trenger... ....En tilfeldig grønn benk på en allmenning ved et torg, tenker vi fortvilet mens vi nærmer oss bun1!en av brønnen. .... et godt oppslagsverk, avslutter hun. Det viser seg å være bensin der. Hun vrir elegant på enden, og befrir litt lår fra det tettsittende stoffet rundt. Det rute BuJl.e husker UUt dit tar kpWsiutfyr, er: -Wl du betoJe med pose- eDer bank-giro?

K7-BUlLETIN, TORSDAG 16. MAI 199 1


NOVELLE

En 'hore synger ikke blues

Faen. Hun var like vakker som for første gang. På tross av at skjønnhet ikke levde lenge i hennes Uransje. Det stod jo ikke til å nekte at hun var merket av de fem årene som var gått. Trekkene i ansiktet hennes var blitt tydelige, hvor de bare hadde vært antydet hos nittenåringen. Den vevre ungjentekroppen hadde sprunget ut som en rose. 1. styrmann Erlend Ellingsen likte alltid å tenke på henne som en rose. Og han var dødelig merket av tornenes skarpe risp. Nå virket hun mer uoppnåelig enn noen gang. Brystene hennes levde sitt eget liv, der de hev seg opp og ned i takt med hennes våte pust. Det gnistret fremdeles i de grønne øynene. Disse øynene, tenkte han, kunne settejyrpå den hardeste granittblokk. Håret bølget i et flammehav av rødt og ilden hadde spredd seg til leppene. Mange ganger når han stod på Uroen i dårlig vær, kunne han bli helt vekk der han så drømmende inn i bølgene. Matrosene som hadde rortørn hadde tidlig lært at da, da forstyrret man ikke 1. Styrmann Ellingsen. Den spisse spanske tungen prøvde å holde leppeUrannen i sjakk, men allerede første gangen, ja faktisk første dagen, Jungmann El-lingsen hadde landlov i San Sebastian vo,rhanpåtent. Huset, han hadde vendt seg til å kalle det huset, hadde ikke forandret seg mye i løpet av de pinefulle somrene og vintrene som hadde passert. Sakte. Tre kvelderpå rad nå hadde han nå sittet å blitt mer og mer overtent. Den dårlige scotch 'en slukket ikke akkurat Urannen. Enda hadde han ikke sett henne. Erlend så opp, bartenderen 0pp.fattet det raskt, og det stod et nytt glass foran ham. Selv på et slikt stedfantes det · sympati. Alle her kjente historien om den norske sjømannen som døde en gangfor fem år siden, ogfor hvert år ble han en større og større helt. Baskerne respekterer kjærlighet. For dem er kjærligheten det som driver dem i krig. Kjærlighet tilland,folk og til Gud. Ikke det at det hjalp Erlend, men det betød at han ftkk sitte i fred. Normalt ville han bli kastet ut, for han var ikke interessertistedets tjenester. Han hadde spurt seg selv hva som gjorde at han ikke kunne glemme henne. For Gud skulle vite at han hadde prøvd. Han var ikke mann til å svare seg. ike lite som han hadde vært mann til å svare nårJoakimhadde spurt hvordan i helvete han kunne gå inn i en av de skitneste bakgatene i San Sebastian for å bli forelsket i en jævlig hore.Joakim hadde vært i maskinen, og hadde derfor konstant vært fettete og skitten. Foruten det hadde han vært JungmannsEllingsen lugarkamerat og dertil hadde han vært jævlig praktisk. Han hadde tilføyd tørt: «Ogpå toppen av det hele på et av de billigste horehusene i hele dette helvetes degosreiret. » Joakim hadde sjelden spart på kruttet. Derfor hadde det ofte hendt at han hadde.blitt offerfor praktisk kirurgi. Mange mente at det var han som hadde oppfunnet ordet ansiktsløftning. Selv om Erlend ikke hadde noe særlig å smilefor, så måtte K7·BUllETIN, TORSDAG 16. tN>J 199 1

Chatarina visste bare at faren ikke var spansk. Og at han var død. Og at hun var nødt til å arbeide for å holde moren unna smertene.

Chatarina visste alt om hva det behan spandere etflir da han kom på hvor kjærligheten, er at de ikke har opplevd tød av problemerå vokse opp utenfamilie forvridd komisk Joakim hadde sett ut. den. Når du har en veps innunder i Francos «trygge» politistat. Familifn Han hadde landet perfekt inne i kroken skjortesnippen er det for sent å diskutere var menneskenes sosiale livsforsikring. der vasken stod. Erlend antok at porse- om den finnes. Erlend hadde forlengst Derforvar Chatarina knyttet til sin mor. lenet i vasken hadde sin del av ansvaret sluttet å diskutere om kjærlighetenfantes. Og takknemlig. Det var nemlig hennes for Joakims tomme blikk, og sterkt krys- Det han lurte på var hvorfor. En uke i fortjeneste at hun nil jobbet på La Casa sede øyne. Singling i glass og høye stem- San Sebastian var svaret. Etter tre dager og tjente nok til å holde moren på rett side merdroErlend tilbake til baren. Men han visste han hva forelskelse var. Da var av helvete, og gi dem mer å spise enn så ikke seg selv, han så en nitten år gam- han 110 000 pesetas fattigere, hadde noengang tidligere. I den rekkefølgen. mel jungmann. Første kvelden hadde mistet sin ungdom og hadde vært Erlend ble alltidfortvilet når han tenkte han sittet og sett på hennes skjØnnhet. sammen med Chatarina i nøyaktig in på den nesten ukebladaktige, triste hisAndre dagen hadde han sittet i kø. En time. Erlend brukte de 23 lange timene torien til Ghatarina. Sjette dagen varden ungpike med rødt hår og grønne øyne er mellom deres stevnemøter, jada, han siste. De skulle videre til Kanariøyene, og ikke dagligdags i Spania, og Chatarina visste at det han kalte stevnemøter skulle gå tidligneste morgen. Chatarina var derfor svært populær. Ogdyr. Da han egentlig var kjøp og salg av kjøtt, men- kunne ikke lese, så noe Urevveksling kom tilsist hadde fått sine tilmålte tyve mi- neskekjøtt. Uansett, de drepende lange ikke på tale. Erlend ante ikke hva og nutter hadde han ikke klart mer enn å timene i mellom brukte han til åfantasere hvordan han skulle si alt som lå på spørre henne om hvahun het oghva hun om at hun ble forelsket i ham og at de hjertet hans ogverket. Og avskjeden, hvis gjordepåLaCasa.Dethaddeuroetham flyktet sammen. Han visste ikke hvor, det kan kalles noen avskjed, hadde vært at hun hadde svart på flytende engelsk, samtidig så visste han et enhver hore blir fire røde roser, og et løfte om å komme sjømanns-engelsk. Ikke det at gramatik- forelsket i enhver dust bare dusten beta- igjen. Det var alle ordene de fikk tid til. ken i sjømanns-engelsk skilte seg fra ler nok.Femte dagen visste også Chata- !fvorforfire, hadde hun tenkt. Ingen gir gramatikken i queens-engelsk. Det rina hvordanforelskelse føltes. For en som fire roser. Man gir en, eller tre, eller inneholdt bare et annet ordforåd. Et er oppvokst i slummen i Spanias rikeste muligens en hel bukett, aldrifire. Ikke det ordforåd det tar tid å lære. Hun hadde by, hvor kontrastene mellom rik ogfattig at hun hadde fått roser før, men av en åpenbart hatt tid. Og dyktige lærere. er mer iøynefallende enn Francos alle- eller annen grunn visste hun det. Erlend Hun hadde sukkersøtt svart: <leg heter . stedsnærværende gardister, hvor visste det ikke. For han var det et mer det du vil atjeg skal hete.» Og litt tøffere: nordavinden hver vinter tar med seg økonomisksp;rsmål. Han måtte ha nok «Hva gjør så du her?» Erlend hadde bitende kuldefraBiskayabukten, en vind penger til taxi ned til kaien, for avgang livlige øyne som nå ble triste: «Men du som dreper hjertet ditt før du lærer hvor var blitt fremskyndet. Chatari na hadde erjo bare et barn.» Chatarina taklet alt på kroppen det sitter, hvor bomber og tolket de fire rosene som et tegn på at det fra dritfulle sjøfolk til sadistiske ektemenn dødsfall er vanligere enn mat, er forel- kanskje var noe i dette løftet. Det vansom kjøpte segfri fra sine frustrasjoner skelse vanskelig å oppdrive. Derfor ville ligste av alle løfter i alle havnelJyer. med skitne pesetas. Men disse blå triste ' Chatarina fortvilt holde på denne føleløynene klarte hun ikke å se inn i. Like sen. Hun hadde på tross av sin unge lVå varfaktisk whiskyen til Miguel lite som hunforstod hvorfordeikke hadde alder hattJ1erevelgjørere. En velgjører var blitt bedre. Erlend antok at det var hans satt i gang. Tyveminuttervarikke så mye som oftest en litt eldre mann med mye egne smaksorganer som fortjente æren, tid. Hun så på unggu.tten at han ikke pengerogen troskyldig innbilning om at men han smilte likevel til bartenderen. akkurat var gjort av penger. Alt dette han ikke kjøpte jenten han vitterlig Og lot tankene gli til hans andre vår i gjorde henne usikker. Hun hadde aldri kjøpte, men at de var kjærester. Ja kan- San Sebastian. Han hadde hele året møtt en mann som ikke siklet ogplystret skje gikk han rundt med tanker om at igjennom jobbet med det målfor øye å ha når han så henne. Hun bet tennene han var gift med jenten han kjøpte. nok penger til il kunne gifte seg med sin sammen: «Du da Papa.» De røde lep- Tankene ga horene jamt faen i. Det som Rose og ta henne med seg vekk fra La pene ble kalde som is: «Du er ikke akku- opptok dem var at de fikk <laste» inn- Casa, San Sebastian og alle byens . rat pensjonist, du heller. » Han hadde tekter og kunder som nærmest behandlet klamme minner. Romantikken i hans gått. Etter mindre enn fem minutter dem som mennesker. Horene likte derfor planer avvek sterkt fra Chatarinas hadde han gått, og hun hadde fått en disse velgjørerne, noen ganger ku n ne de hverdag. Nå, når han tenkte på det, skyllebøtte av mamaforikke å ha tatt vare tilogmedfå en fØlelse av at de var glad i syntes han det varraTt at unge Ellingspå gjestene. Til straff så hadde hun en velgjører. På samme måten som man en ikke hadde fØlt noe avsky for Chatamåttet jobbe til fem. Vanligvis jobbet lærer å bli glad i et menneske man allike- rina.Hunhaddenokmøtthundrevisav jentene ikke lenger enn til tre: I tillegg var vel er avhengig av. Denungesjømannen skitne sjømenn ogforfyllede spanjoler hun under tyve, noe som gjorde at hun fremkalte ikke denne føles len i brystet etter ham. Hansåbarepåjobben hennes fikk in fridag i uken. Dette var ikkefordi hennes. Denfølelsen hun nåføltefortalte som et uhyre han var blitt utkåret til å mama var godhjertet, men simpelthen henneathunbetyddenoe, athunhadde befri hennefra. Faktum var at Chatarifordi hun haddefunnet ut at de holdt seg noen verdi utover det hun kunne gjøre nahaddemøtt 716mennsidendenunge lengerpå den måten. Erlend hadde satt med fremmede menn. Det hadde hennes norske gutten hadde lovet henne å komseg i gjeld i San Sebastian. Han måtte mor aldri fortalt henne. Moren hadde meigjen. Og CathaTina hadde bedttilsin låne pesetas av alle på hans skiftfor åfå egentligikkefortalt Chatarina så mye om Gud like mange gangerom tilgivelse. Og råd til å være med Chatarina. Men den noe som helst. Når Chatarina spurte om hennes Gud hadde ganske sikkert tilgitt gjelden som sved verst betalte han den noe, uansett om det var hva de skulle henne. For i sitt hjerte var hun like ren dag idag. Og han ville med all sannsyn- spise, eller hvorfor hun ikke hadde noen oggod som den dagen for omtrent tyve år lighet fort sette å betale sin gjeld til San far, svarte moren alltid at hun var syk siden da hennes mor hadde satt henne til og Chatarinas gnåling gjorde henne verden. Moren delte på ingen måte Sebastian så lenge han levde. enda verre. Hennesfar hadde snakket til , Chatarinas klokketropå at nordmannen .i.V oen mennesker tror ikke på kjær- henne en gang. Da var hun omtrent en skulle vende tilbake. Men hun registrerligheten. Entenfordi de har sett hva den måned og hun skrek. «Er det dennefitte- te at ungen ble friskere, noe som gjorde kan gjøre med folk eller fordi den ikke ungen du har gått og bært på i omtrent . henne istand til å jobbe mer, og da var passer inn i vår ellers så rasjonelle hver- et år din satans kjerring.» Det hadde hunfornøyd. Det varpå ingen måte det at hun var ondskapsfull eller uten dag. Felles for alle dem som ikke tror på moren hennes heller ikke fortalt henne.


NOVELLE skrupler. Hun var bare et 'Offer for brosteinen i San Sebastians mange bakgater. Der hadde hun gått i så mange år med frukt 'Og grønt fra gården til AntoniD, hennes bror 'Og Chatari nas 'Onkel, at ryggen hennes tilslutt hadde gitt etterfor ujevnhetene i bakken. Den hadde begynt å sende beskjed til henne Dm at den ikke klarte mer. Smertene hadde blitt uuthDldelige. Før fantes det skipsVf!'!ft i San Sebastian. Nå var bare vanene fra den tiden igjen. SDm for eksempel å lJytte ut ren luft med duns~ene fra løsemidler. Man ble på den måten befriddfra livets jævelskap, Dm enn bareforenstund. Det var Chatannas far SDm hadde lært moren hemmeligheten til disse karbDn-kjedene. Han hadde 'Også lært henne hvordan en kunne få tilgang til de mengder som skulle til. Han hadde ikke lært henne nDen ting Dm hvordan sniffing gjorde kroppen avhengig, 'Og hvordan innåndingen sakte men sikkert drepte det SDm lå bak øynene. Han selv haddefalt ned i løsemiddelverden for lenge siden, han var nemlig verkstedsarbeider, 'Og hans sistefall varfra en konstruksjDn femten meter over dDkk-gulvet. De samme kjemikalienesomhaddevasketutinnsiden av kroppen hans skylte tilslutt utsiden hans ut i havet. Man slapp å tenke på miljødengangen.Nåvardetikkesåmye skrupler igjen hDS Mama, det var ikke så mye igjen av noe SDm helst, bare smerte 'Og de timene med fnhet som Chatanna lå seg til. Mama var glad i ungen sin, hun gikk i hvertfall ut fra det helt avhengig som hun var av madrasspen~ ne som Chatanna brakte hjem.

tnst fordi han var alene. Han så på klokken. Hun varpåjDbb. Forførste gang gjorde det vDndt å tenke på. På tDget fra AntDniDS gård fDrstD han at redningsdåden han hadde planlagt skulle bli vanskeligere å gjennomføre enn han hadde regnet med. De neste dagene var like. De hadde alle timenefra tre Dm natten til tre Dm formiddagen sammen. Så fulgte han sinRosepåjDbb, 'Og ventet. De gikk fra mama, fDrbi fiskerhavnen, der de lange [zskestengere snedig lurte opp mengder av fisk SDm lå 'Og badet seg i brenningen femten meter lenger nede. GjennDm gamle&yen med trange, mørke gater, små barer med store, velsmakendeTapas DgJorbi torget hvor svartkledde kvinner hang opp bilder 'Og navn på deres drepte sØnner, med løfte snarere enn krav Dm hevn. Ut på Playa de San Sebastian hvor de nke brettet opp buksebenafor å nyte tide vannet i middagspausen 'Og tunster 'Og unger kastet seg Dm hverandre i bølgene. Om natten var bølgene like sterke, men kunstig frembrakt. Med det resultat at ungene mistet sin barndom 'Og dyd 'Og turistene alle deres eiendeler. Begge grupper møttes senere på PDlitistasjDnen hvorpDlitiet loset dem inn gjennom forskjellige dører, barefor å unngå konfrDntasjDner'Og bråk. Etter en time kommer turistene ut like fattige på eiendeler, mens ungdommene satt inne noen uker til,Jorøvrig like fattige på ungdom. PDlitiet slapp heldigvis å avgjøre hvem SDm var 'Offer 'Og hvem SDm varforbryter. Defulgte regler. Forbi parken ved stranden tok de seg alltid litt tid, Dm de hadde tid, til å hDlde rundt hverandre. Da så begge opp på Da det første pDstkortet med rD~e på JDmfru Mana 'Og begge ba henne dukket opp hDsfamilien Soreani tDlket Dm å ta dem med vekkfra San Semoren det, i den grad det var muligfor bastian. Hun stod derpå høyden hennes vasne hode å tDlke nDe SDm helst, SDm skiller Playa'en fra fiskersom dårlig samvittighet, mens Rosen selv havnen, medutstraktearmersDm ' så på det som et sikkert tegn. Moren ble Dm hun ville beskytte alle lJyens destD mer himmelfallen 'Over det andre, barn. Det var ehverfall det de tD Chatannafortsatte bare åføre regnskap håpet. De tD siste kveldene før de 'Over bønner. Hennes kjærlighet telte ro- hadde bestemt segfor atflukten ser, men fra fire til en. Dagen etter det måtte finne sted, kjøpte Erlend fjerde pDstkortet, stadig med samme ro- henne for hele kvelden. Så tDk de semDtiv, lå på kjøkkenbordet så Chata- tDget ut til Valle DDmingD hvor nnaErlend i baren. Hun hadde akkurat Chatanna hilste på AntDniD 'Og hatt en pause, 'Og hun kvidde seg til å gå dyrene hans. De slo henne atAnopp på rDmmet sitt igjen. En kunde tDniD var nærmere beslektet med hadde lagt beslag på henne resten av dyrene sine enn med menneskene. kvelden. Det betydde vanligvis en av Både AntDniD 'Og muldyret hans velgjørerne. Hun hadde begynt å hate fØlte at nDe var galt 'Og de magre ordet. De andre horene forstod ikke hva kyrne hilste ikke på Chatanna SDm gikk av henne. Så hadde de heller SDm de pleide. Kanskje skjønte aldn opplevd kjærligheten. Chatanna AntDniD at fremtiden lå i den hadde nemligfunnet ut at det var lett å unge lyse mannen, han gjorde skille hjerte 'Og kropp, når hun hadde de ihvertfall ingentingfor å stoppe enkle råe SDm kun var ute etter et hull å Chatanna idet hun ikke sa ha det putteprDblemene sine i. Hun ble så altfor til ham. Ikke muldyret heller. tydelig minnet på hva hun var når de Både Erlend 'Og Chatanna var eldrenke mennene dukket opp. Erlend så svært lettet 'Over at det hadde gått det gnistre i et par grønne øyne han had- så greitt, men de visste begge to at de drømt om i et år, 'Og han var redd 'Og morgendagen ville bli verre. Erskjelven. Gudskjelov at han hadde resten lend hadde lagt til side penger til av kvelden hennes. Det var så mye å si, moren, han var klar 'Over at hun så mye å spØrre Dm 'Og ikke minst, så var avhengig av Rosens inntekmange tingsDm måtteplanlegges. Fra det ter, 'Og så umulig det enn hadde øyeblikk det gikk 'Opp fDr Rosen hvem vært: Chatanna hadde 'Også lagt hennes velgjører var, forsvant La Casa. av penger til henne. I motsetning Alle tingene Erlend skulle si fDrsvant tilAntDniD var mama altfDr slø'Også. Det ble ikke sagt noefør langt ut på vet til å oppdage hva SDm var i ettermiddagen. Da våknet Erlend av at ferd med å skje. Og det reddet en ku slikket ham bedrøvelig rundt henne. Chatanna klarte ikke å munnen. Kuen var trist fordi det Myet reise 'Og Erlend klarte ikke å bli. sDmkuen antDk var lunch haddeErlend settpå SDm hDdepute. Erlend ble raskt like Migue~ bartenderen vekket

ham. Han husket vagt det en sigøynertøs hadde sagt til ham: Ingenforlater San Sebastian uten å legge litt av hjertet igjen. Og intet hjerte kan deles i mer enn tre. Hun hadde tatt hundre pesetas av ham fordisseDrdene, men hun kunne tatt det tidoble. Hun hadde nemlig helt rett. Det var altså gått tre år siden han hadde dratt fDr andre gang. Siden hadde han druknet sine sDrger i rDm. Rom sjø 'Og sprit. Han hadde ikke vært på land lenge nDk til å lære seg navnene på de utallige horene han hadde kjøpt. NDen hadde hatt blodrøde lepper 'Og rødt hår, andre hadde hatt grønne øyne. Men han kunne ikke huske nDen av dem. Han husket bare Chatanna. Og ikke all verdens sprit kunne slukke brannen hun hadde tent i ham. SpritenvarderimDtpå gDd vei til å avlive leveren hans. Det eneste SDm merket Chatanna var et arri håndleddet 'Og en gutt på ett år. Begge deles skyltes enfinsk sjømann SDm hadde likt henne så gDdt at han hadde vDldtatt henne tre ganger. Etter arbeid, SDm Mama økDnDmisk hadde bemerket. Arret hadde vist Chatanna en gangfor alle at hun manglet mDt, ungen gjorde at hun måtte arbeide mye mer enn tidligere.

E~lend hadde hatt mDt. Det hadde truet med å kDmme opp fra magen, men han hadde svelgt det ned med Miguels sCDtch. Etterpå tenkte han barepå at hun hadde skreket overraskende mye til å være så drept av kjemikalier. Og at det hadde vært respektløst å kaste alt mDtet opp i det uttrykksløse ansiktet.

Da nabDene hadde funnet henne liggende i det de antDk var hennes eget oppkast, haddedetvarmeværetgjortsitt til at bildet var blitt enda mere uklart. Den ubesknvelige lukten av død kropp hadde blandet seg med Miguels dårlige whisky 'Og Erlends magesyre. 'BalJyen så ut som den smilte. Chatanna fikk heldigvis aldn vite det. Hun hadde fått gnisten tilbake i øynene ved synet på Erlend. Da hun hadde drevet ham avgårde fDr tre år si- , den, hadde hun aldn trodd at hun skulle få se ham igjen, 'Og det hadde tappet henne helt. Det mDtet hun manglet så hu,n nå i øynene hans. De øynene SDm hun SDm nittenånng ikke hadde klart å se inn i, gav henne nå den støtten hun trengte. Hunsatilmamaathunvilleha en pause, 'Og horemammaens prDtester bare prellet av. NDe oppgitt gikk horemammaen 'Over til Erlend. Til trDss for at kjærligheten, mer enn spriten, hadde forandret ham i løpet av de tre årene siden han sist hadde sittet der, kjente hun ham igjen. Hun er din til midnatt, men du må betale det. Hun visste ikke atErlend allerede hadde reist, her satt bare restene av 1. styrmann Ellingsen. Ei heller visste hun at Chatanna allerede hadde blitt Erlends for alltid. Hun merket det først når den første rød dråpen dryppet fra bartaket.

Ilt Mikal

K7-BUUETlN, TORSDAG 16. MAI 1991


f . . - . - - . - - - - - - - - - - - - - - - -_ _ _ _ _ _ _ _ _. ff7.ilJj./it,l,'-

PA LANDET

aRE .EN KU ER IKKE BARE EN KU Ferien sto endelig for dør, og NSB kjørte på spreng for å bringe folket til fjells. Inneklemt mellom en rød Bergans og en siklende unge satt jeg fordypet i håndboken "Bli kjent med din ku", Jeg skulle nemlig til gårds.

Kos PlEn ~ ,M! En spade er ikke alltid bare en spade

GRO

Fem minutter etter ankomst var jeg u tstyrti elegant. grønn kjeledress (av den side typen), matchende høye støvler og skaut. -Jeg var ikke lenger så tøff i ansiktet mitt, for fjøset var plutselig kommet skremmende nær. Det tvilende blikket sjefsbonden sendte meg før opplæringen skulle ta til, hjalp heller ikke på selvfølelsen.

Ååh, hvor der duftet

.

Å komme inn i fjøset var å entre en ny verden. Den døde lukten av pensum og angst druknet straks i eimen av ekte Norsk Rødt Fe. Det luktet levende! Neseborene ble pirret til det ytterste. Arbeidsfordelingen på starvet var klar: Lars skulle ta seg av det mest krevende, nemlig melking og henting av silo. Jeg fikk ansvaret for de litt enklere oppgavene; fordeling av mjøl og rengjøring. (Jeg fant ut at dette var det mest passende ordet å bruke da jeg skulle skrive hrev til mormor.)

For å gjøre det litt lettere for leseren å forstå hva jeg egentlig snakker om, vil jeg gi en kort innføring i den viktigste fagterminologien: ·starvet: det samme som fjøs-stellet. Kommer fra gammelt av ordet streve. ·mjøl: tilsvarer (for kuene) våre frokostblandinger . ·silo: hardpakket høy krydret med maursyre. Hovedrett morgen og kveld. ·ku: har fått kalv i høst, oghar derfor melk i jurene. ·kvige: har ikke fått kalv før, men skal h~ til høsten, og har ikke melk. ·kalv: barn av ku. Liten og søt. Dessuten er det flere grunner til at en ku ikke bare er en ku. For det første er den et stort dyr. -Meget stort. For det andre kan den sparke. Dette fikk jeg vite først da det var for sent å trekke seg. Gulp. Spesielt var det en, den svarte kviga, som var ute etter å ta meg. Hun bare ventet og lengtet etter en sjanse til å sparke meg. -Men jeg lurte henne, jeg! Enten strøk jeg fort forbi - klistret inntil veggen, eller så gikkjeg andre veien rundt (og gei-

pet til henne når ikke Lars så det). I tillegg var de utspekulerte og fanden-i-voldske. Jeg var ikke mer en såvidt ferdig med rengjøring og strØing, før en av dem la en ny kake ... .lenge leve fri barneoppdragelse ...

She' s got the look De første dagene slet jeg også med paranoide tendenser. Ofte når man kommer inn i et rom med mange mennesker, får man følelsen av at alle stirrer på en. Vel, i dette tilfellet var det ikke en følelse; det var et faktum. Hver morgen og hver ettermiddag når jeg kom inn i fjøset, stirret de på meg. S tirret og stirret og stirret. Ofte så møet de også. Det var egentlig det verste, for jeg forsto jo ikke hva de ville. Selv om jeg prøvde å spørre, så hjalp det ikke. «Såja, Linda, såja; hvaer-det-du -vil-for-noe-nådda? Er-dusulten-kanskje? Eller-er-det-melken-som-sprenger.på7>t -Og såJortsatte hun bare å glo - og møe. Uan-

sett hvor jeg gikk og hva jeg gjorde så glodde de .

Kos med Gulros Likevel: trivselskurven var klart stigende. Etterhvert våget jeg til og med å gå mellom kuene mens jeg måket og kostet, og belastningen på ryggen sank betraktelig. Vi kom på stadig bedre bølgelengde, og særlig Gulros ogjeg fikk god kontakt og intim forståelse av hverandres sjeleliv. Selv om hun var godt voksen hadde hun et enormt suttebehov. Såjeg lot henne sutte; hele armen forsvant inn i det digre gapet. og jeg skal si det var kraft i suget. Puh! Blodet fra hodet og ned forsvant ut i fingertuppene. Jeg tror faktisk at hun la sin elsk på meg, for hvis jeg snudde ryggen til for å snakke med Kristine, begynte hun å slikke meg. Og med en tunge på 1/2 meter var det utrolige områder hun rakk over. Men hun satte ikke alltid like stor pris på at jeg snudde godsiden til, for en dag stakk hun "snuten'mellom beina på meg og slengte meg opp iluften .... hei hvor det går! Det var bare å kose videre. -I det hele tatt ble det mye kos i fjøset.

Ps: Noen fikk kanskje med seg at årsaken til at kuene er så lange i ansiktet, er at de blir dratt i brystene to ganger for dagen men ikke får elske mer enn en gang i året. Vel. jeg kan opplyse at de faktisk ikke får det engang ...

K7-8UlLETlN, TORSDAG 16. .VIAJ 199 1


K7-BUllETlN, TORSDAG 16. /INJ 1991


ÆNerdige mannlige medlemmer av NHHs studentforening har alltid visst ~ sette pris p~ s~Jønnhet og eleganse. Som en følge av dette eksister ffJRiB . Eksklusiviteten i denne foreningen er ivaretatt av strenge opptaksvi lk~r. Nye kandidater m~ bevise sine kvalifikasjoner overfor foreningens presidium. Har du sett "Pretty Woman" er du automatisk kvalifisert til opptaksprøve. "My hocker oumt w as sold fo r $1 8.000 cashl", Julia Robert told the president of ffJRi B. "I(s a fil m that gives p eople hope!" Julia Roberts about 'Pretty Woman" 'The parts I like best, are the ones !hat scare me!" Julia Roberts after visiting the N orwegian $chool of Business & pleasure.

ffJRiB

7·BUUETIN, TORSDAG 16. M)J 199 1

.,


K7 Bulletin nr 14 - våren 1991