14 ØKONOMI OG SAMFUNN
K7 Bulletin mandag 8. oktober
Bulle forklarer
HVA ER KOGNITIVE SKJEVHETER? Forklart av Hallgeir Sjåstad
Hallgeir Sjåstad er psykolog og forsker i FAIR Insight Team ved SNF/NHH, og gir oss her en forklaring på hva kognitive skjevheter er. Hva er kognitive skjevheter? En kognitiv skjevhet, eller «bias» på engelsk, er et systematisk avvik fra hvordan man burde ta beslutninger, ifølge kriteriene for perfekt rasjonalitet. Etter standardmodellen er en rasjonell beslutning basert på en egoistisk kost/nytte-vurdering, der man beregner forventningsverdien for alle valgalternativer for så å velge det alternativet med høyest verdi. Siden 1970-tallet har eksperimenter innenfor psykologi og atferdsøkonomi vist at mennesker ikke tar beslutninger helt slik. Vi vurderer situasjonen raskt og intuitivt istedenfor å aktivt vurdere alle mulige utfall, og går for det første svaret som «magefølelsen» vår kommer opp med. Denne måten å ta valg på er faktisk ganske god, men langt fra perfekt. Problemet oppstår når vi møter mer kompliserte valgsituasjoner som krever langsom og analytisk tenkning, kanskje til og med statistisk resonnering. Da gjør vi systematiske feil fordi hjernen vår overforenkler – ofte ved å gi oss «rett svar på feil spørsmål». Psykologen og nobelprisvinneren Daniel Kahneman kaller dette prinsippet for substituering: Vi bytter ut et vanskelig spørsmål ved å svare på et enkelt spørsmål i stedet, ofte uten å merke at det er dét vi gjør. «Kommer du til å klare å fullføre hele pensum én uke før eksamen, slik at du får tid til repetisjon og oppgaveløsing?» I stedet for å ta realistiske hensyn til hvordan det gikk forrige semester og finne ut hvor mye man faktisk må lese per uke for å få dette til, så svarer vi heller på hva vi vil og hva vi håper vil skje – som
jo er et langt enklere spørsmål. Dette ser vi også innen risikovurderinger: Ofte baserer vi vurderinger av sannsynlighet på hva vi føler oss redde for (for eksempel terrorisme), heller enn omvendt: At vi først finner ut hvor sannsynlig den aktuelle hendelsen er, for så å «bestemme» oss for å bli redde eller ikke. Hvorfor har vi kognitive skjevheter? Vi tenker på denne måten fordi det er helt nødvendig å forenkle verden rundt oss for å kunne leve i den. Selv om menneskehjernen er utrolig imponerende, så har den klare begrensninger i hvor mye informasjon den klarer å ta hensyn til på en gang. For å spare på kreftene bruker vi derfor forenklede tommelfingerregler («heuristikker»), som produserer et raskt svar basert på et lite utvalg av all tilgjengelig informasjon. I hverdagslivet fungerer dette svært bra! Bare tenk på hvor raskt du bestemte deg sist du hilste på en medstudent eller sist gang du tok imot en ball som ble kastet i din retning: Du stoppet ikke opp for å utføre en formell beregning av sannsynligheter og konsekvenser, og dersom du hadde gjort det, så hadde ballen allerede landet på gulvet og medstudenten hadde passert deg for lengst. Det er derfor vi har disse kognitive skjevhetene: De er basert på forenklende beslutningsregler som i de fleste tilfeller fungerer godt. Hvordan motvirke skjevheter? Mye forskning viser at bare det å være klar over disse beslutningsfellene ikke har noen effekt i seg selv. Økt bevissthet er det første steget, men for å bli en bedre beslutningstaker må man aktivt øve seg på å koble på den langsomme rasjonaliteten når det virkelig trengs. Jeg vil gjerne trekke frem tre typer kognitive skjevheter som det kan være verdt å bryne seg litt på.
Hallgeir Sjåstad, psykolog og forsker ved NHH I sin egen forskning bruker Sjåstad eksperimenter til å studere hvordan folk tar beslutninger, hva de motiveres av, og hvordan de forholder seg til fremtiden. Til våren vil han sammen med Helge Thorbjørnsen starte opp et nytt valgfritt bachelorkurs ved NHH, som heter «Lykken og Det Gode Liv: Hvordan ta bedre beslutninger?» FOTO: NHH