Page 1

Mandag 8. oktober 2018 • Årgang 55 • nr. 5 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

TILBAKE TIL MERINO ØKONOMIFAGET SL BC

PORTRETT

Intervju med Ebba Boye

Ut mot deltakeravgift

Daniel fra Ex on the Beach

ØKONOMI & SAMFUNN: SIDE 12-13

NYHETER: SIDE 8-9

KULTURBULLE: SIDE 19-21


2

LEDER

K7 Bulletin mandag 8. oktober

12-17 ØKONOMI OG SAMFUNN

3-11 NYHETER 3

LEDER

12-13

INTERVJU – RETHINKING ECONOMICS

3

KOMMENTAR

14-15

BULLE FORKLARER

4-5

REHABILITERINGEN AV NHH

16-17

BREXIT OG EU

6

RAFTOPRISEN

7

LEHMKULFORELESNINGEN

8-9

BERGEN CHALLENGE

10

BRIEFING

Merino – gamle lokaler og nye muligheter

Nei til «all inclusive» deltakeravgift

Tilbake til Merino

Tror økonomifaget har kjørt seg fast i ett spor

Kognitive skjevheter

Brexit splitter britene, men forener EU

Til polsk menneskerettighetsforkjemper

Med DNB-styreleder Olaug Svarva

Må betale 650 kroner for å spille bordtennis

Viktige nøkkeltall og sitater

18 INTERSECTION 18

IGNORED CONFLICTS The example of Yemen

Daglig leder Jarand Reiersen

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

An­svar­lig re­dak­tør Erik Bucher Johannessen Nyhetsredaktør Eirik Helgaker Økonomiredaktør Håkon Frisell Krattum Ma­ga­sin­re­dak­tør Aarcha Zenya Intersectionredaktør Tobias E. Biller Jour­na­lis­ter Audun Flatebakken

19-24 KULTURBULLE 19-21 PORTRETT: EX ON THE BEACH - DANIEL Tatt ut av kontekst

22

BULLE KRASJER

23

TETT PÅ: ALEKSANDER RAMM

24

NHHS Selskapsdans - åpen trening

Leder for Representantskapet i NHHS

BAKSIDEN

Tar opp kampen for guttastemning

Dyveke Poulsson Eirik Aronsveen Erling Østgård Hermann Stange Lise Riska Marte Blix Iversen Merry Ho Odin Alnæs Vilde Nakkim Mar­keds­an­svar­lig Ikke besatt Fo­to­re­dak­tør Benedetta Bellotti Francesco Cilia Art Director Maria Vatnøy

Gra­fisk ut­for­ming Abbera Ramanan Carl Henrik Stensvehagen Bache Chanthiya Kandiah Daria Alexandrova Erik Shikerin Fabian Johnson Fan Ye Fernanda Peña Fred Roaldsøy Helene Nitteberg Nordstad Ingrid Beisland Magnus Kristoffer Liaaen Magnus Torvund Moa Grundström Niclas Assmann Nathaniel Joshua Karunairasah

Tuja Mano Vilde Dyrnes Ulriksen Forsidebilde Erik Teige Magasinforside Vilde Dyrnes Ulriksen Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

FOTO: MELISSA JUSTIANTO, FOTO NHHS

59

1 Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

9


LEDER

K7 Bulletin mandag 8. oktober

3

LEDER

MERINO – GAMLE LOKALER OG NYE MULIGHETER NHH og NHHS går en utfordrende tid i møte. Allerede i februar neste år, må studenter og ansatte begynne flyttingen fra Hovedbygget fra 1963 ned til Merinobygget. Innen 1. april skal utflyttingen være fullført og 23. april begynner rehabiliteringen. Den er ventet å være ferdig innen 1. januar 2021. Det var lenge knyttet stor spenning til hva som skulle bli NHH sin midlertidige innkvartering under rehabiliteringen. Det gikk rykter om brakkebyer på Bontelabo. I slutten av september ble det endelig klart at skolen hadde signert en leiekontrakt med eierne av Merinobygget for hele 2019 og 2020. Det gir skolen rundt 18.000 kvadratmeter. Informasjon fra skolen sin side om rehabiliteringen har lenge latt vente på seg. Det har derfor hersket stor usikkerhet blant studentene rundt hvordan vi vil bli påvirket. Mange studenter var ikke klar over at skolen skulle rehabiliteres før Erna Solberg kom til skolen i midten av september for å informere om at prosjektet var sikret finansiering. Det er gledelig at skolen nå har åpnet seg opp og vil kalle inn studentene til allmøte. Vi vet allerede at Aulaen og Kjelleren ikke er en av del av prosjektet, men likevel vil bli påvirket i noen grad på grunn av innføring av nye elektriske- og ventilasjonssystemer. En fullstendig stenging av Aulaen og Kjelleren ville fått omfattende konsekvenser for studentforeningens vel og virke. Vi vet at Merinobygget vil erstatte nåværende forelesningssaler, kontorer i Høyblokken og studentkontorene i Lavblokka. Det finnes likevel en rekke ubesvarte spørsmål. Vil lokalene i Merinobygget være nok til å erstatte nåværende lokaler? Vil de delene av studentforeningen som blir flyttet ned til Merino, kunne fortsette arbeidet sitt på samme måte? Forhåpentligvis kan allmøtet med skolen gi oss noen svar.

K. Syvertsen

Skal den midlertidige kvarteringen på Merino bli en suksess må studenter og ansatte se mulighetene i tiden som kommer og ikke bare utfordringene. Ja, turen for å fylle kaffe på Circle K blir betydelig lenger og vi vil merke at det bygges det rundt oss. Ulemper til tross, hvordan vi møter disse utfordringene vil være definerende for hvem vi er som NHH-studenter. Her er det bare å brette opp ermene og sette i gang.

KOMMENTAR

NEI TIL «ALL INCLUSIVE» DELTAKERAVGIFT I BERGEN CHALLENGE Det er et kjent fenomen at studenter lever på nudler når stipendet tynnes ut etter en måned med telefonregninger, husholdningsartikler og nattburgere fra Circle K. Det er derfor legitimt å spørre om det er riktig å kreve av alle deltakere i Studentlekene Bergen Challenge at de må betale for åpningsseremoni, bankett og afterparty, når noen kun ønsker å være med på det sportslige. Sant skal sies; Norges studentidrettsforbund krever at eventet må ha et sosialt aspekt. Og tanken om å ha tilbud, eller til og med krav, om at det skal finnes en bankett kan sies å være god. Derimot viser SHoT-undersøkelsen at 52 prosent av norske studenter på et eller annet tidspunkt har hatt vanskeligheter med å dekke sine økonomiske

forpliktelser. Å be sportsglade individer som drukner i studielån om å punge ut 650 kroner for å være en del av et sosialt event er da, «no pun intended», usportslig. Arrangementets økonomiansvarlig mener at prisene må være høye grunnet tilbud og etterspørsel: – Dersom vi skulle tilbudt en pris alle ville vært fornøyde med, ville prisen blitt for lav for å gå i null, det handler enkelt og greit om tilbud og etterspørsel, sier økonomiansvarlig Martin Skaug i Studentlekene Bergen Challenge. Det er fullstendig forståelig at Bergen Challenge trenger inntekter for å finansiere arrangementet. Samtidig finnes det et alternativ til en «all included» billett der

det ikke er nødvendig å kutte de sosiale arrangementene helt. Det kan tilbys to ulike billetter; én til det sportslige og én til de resterende eventene. Da kan deltakerne selv få velge om de ønsker å delta på banketten eller ikke. Enkelt og greit. Dette er bare et forslag til en løsning som alle parter kan bli fornøyd med. Selvfølgelig kan de ansvarlige for neste Bergen Challenge komme med like gode, om ikke bedre tiltak som ikke fortærer studentenes lommebøker. Mulighetene ligger der. Kanskje vil studentlekene få enda flere deltakere. Aarcha Zenya Magasinredaktør


4

NYHETER

K7 Bulletin mandag 8. oktober

FOTO: ERIK TEIGE, FOTO NHHS

Midlertidige lokaler: Undervisningslokaler og studentforeningskontorer vil bli flyttet ned til Merinobygget i løpet av vårsemesteret 2019.

NHH SITT «NYE» HJEM NHH blir en byggeplass de neste to årene. Det skjer ikke uten at studentene blir påvirket. Erling Østgård eo@k7bulletin.no

– Studentene vil merke at NHH blir en byggeplass, uten tvil, og at Merinobygget er en gammel bygning, sier prorektor for utdanning, Linda Nøstbakken. Fem år etter at NHH forlot Merinobygget like nedenfor skolen, vendes snuten tilbake. Mellom 1980-tallet og 2013 hadde NHH sentrale deler av sin undervisning og virksomhet nede i den gamle spinne-fabrikken. Dette skjer ikke uten utfordringer. Fra starten av januar til april vil alle kontorer i høyblokken, alle studentkontorer og forelesningssaler i hovedbygget fra 1963 flyttes. 23. april starter rehabiliteringen for fullt og skolen vil bli en byggeplass med alt det medfører. – Alt i hovedbygget skal renoveres, forteller Nøstbakken.

Merinobygget vil erstatte alle forelesningssalene som bærer navn til tidligere professorer og har i tillegg mange lesesaler, grupperom og et eget aud max. Bråk og mye anleggstrafikk Vårsemesteret 2021 er oppussingen planlagt ferdig. Inntil den tid må både studenter og ansatte smøre seg med tålmodighet. – Studentene må forberede seg på at det blir bråk og stor anleggstrafikk. Det blir litt mer kronglete å fylle kaffekoppen sin på Circle K, sier Nøstbakken. – Jeg vil anta at det blir bråk under byggeprosessen, men i eksamensperioden vil aktiviteten gå ned og støynivået bli holdt til et minimum, fortsetter hun. Nøstbakken vil ikke utelukke at det kan dukke opp situasjoner som studentene vil

Eirik Helgaker nyhet@k7bulletin.no

plages av. Rektoratet er derfor forberedt på at det kan bli problemer. – Studentene vil påvirkes av at skolen er en byggeplass. Det kan komme irritasjonsmomenter, og ikke alt kommer til å være like enkelt og greit. – Det faglige vil være like bra Nøstbakken erkjenner at skolen blir et mer kronglete sted å være under byggeprosessen, men håper at NHH forblir et like attraktivt studiested. – Det blir en forskjell å gå på en skole som er en byggeplass og hvor mye skjer nede i en «vintage»-bygning. Jeg håper at potensielle søkere ikke velger bort skolen av den grunn. Det faglige vil fortsatt være like bra, sier Nøstbakken. Hun legger også til at studenter som

søker til våren kun vil ha et år hvor skolen er under oppussing. Vil få nye arealer 18.000 kvadratmeter vil være tilgjengelig i Merinobygget. Nøstbakken opplyser imidlertid at bygget ikke er av dagens standard og vil være noen steg ned fra hva studentene er vant til i dag. Merinobygget er et gammelt bygg og bærer preg av det. Likevel håper prorektoren at størrelsen veier opp for standarden. – Vi får så mye areal at alt vi mister vil gå opp i opp. Dette forutsetter likevel at studentene tar i bruk arealene i Merinobygget, sier Nøstbakken. Prorektoren forteller at da hun selv tok siviløkonomistudiet på NHH var nærmere to tredjedeler av hennes studier gjennomført i Merinobygget. Ikke før


NYHETER

K7 Bulletin mandag 8. oktober

5

Endringer i Hovedbygget etter rehabiliteringen • • •

• •

«Terje Hansen» vil bli et samarbeidsauditorium. «Finn Kydland» og aud 24 blir bygget om til case-auditorier etter Harvard-modellen. Flere auditorier vil bli bygget etter NTNUmodellen «Smien» med flatt gulv og foldevegger for å gi økt fleksibilitet. «Nebbet», over der eksamenskontoret ligger i dag, vil bli gjort om til et undervisningsrom med flatt gulv. Det vil legges til rette for uformelle studieplasser for studentene mellom «Finn Kydland» og hovedtrappen, ved der eksamenskontoret er i dag. Hovedinngangspartiet blir vesentlig utvidet og vil få et foajé-område. Akademika vil flyttes til hovedinngangen.

FOTO: ERIK TEIGE, FOTO NHHS

På innsiden av Merino: En av de store lesesalene på bygget.

hun begynte på master flyttet hun opp i hovedbygget. – Det blir en stor jobb Mellom januar og starten av april neste år må ansatte og studentforeningen flytte ned i kontorer i Merinobygget. – Det blir en stor jobb å flytte alle kontorer og forelesningssaler samtidig som vi skal opprettholde aktiviteten. Jeg håper studentene og de ansatte smører seg med litt tålmodighet og ikke glemmer at det blir veldig bra når det er ferdig, forteller Nøstbakken.

Uformelle arbeidsplasser I tillegg til alle auditorier og forelesningssaler som bærer navnene til professorer, vil resten av flatene innvendig i hovedbygget renoveres. – Det vil bli en stor åpen foajé i hovedinngangen samt uformelle arbeidsplasser for studentene. forteller prosjektleder Eivind Drange ved NHH. Flere av forelesningssalene vil bli omgjort til såkalte case og gruppeauditorier med inspirasjon fra NTNU og Harvard.

«Merinobakken» Det finnes et eget begrep for veien mellom Merinobygget og NHH, nemlig Merinobakken. – Kanskje studentene får litt ekstra luft og kondis av den, sier Nøstbakken spøkefullt. Hvert år er det tradisjon for at det blir arrangert motbakkeløp i den bratte bakken som skiller det gamle undervisningsbygget og dagens skolebygning. Nøstbakken foreslår spøkefullt at det blir arrangert et testløp for å sjekke om byggeprosessen har en positiv innvirkning på kondisen til studentene.

Utallige vannlekkasjer – Siden høyblokken ble reist på 60-tallet har det vært utallige problemer med vannlekkasjer og vann som renner gjennom vegger og tak. Det ble utført en renovasjon på starten av 2000, men det var en slett jobb og når vi fant ut av dette så hadde bedriften som utførte arbeidet gått konkurs, forteller prorektoren. Selve konstruksjonen av høyblokken er fredet, men hele innsiden skal totalrenoveres, ifølge Nøstbakken. Det innebærer at alle de ansatte må opp av stolene sine, pakke sakene og vende tilbake til Merino.

Adskilte bygg: Merinobakken fungerer som forbindelsen mellom Merinobygget og resten av skolen.

English summary

MOVING BACK TO MERINO In April next year the much anticipated renovation of NHH will start. Students and faculty member will need to move from their current location in the main building to the old Merino building which was used extensively by NHH from 1980s up until 2013. The Merino building will replace all the lecture halls that are named after previous professors. The renovation of NHH will be finished before the spring semester of 2021 if everything goes as planned. FOTO: ERIK TEIGE, FOTO NHHS


6

NYHETER

K7 Bulletin mandag 8. oktober

Den polske juristen Adam Bodnar tildeles årets Raftopris for sine standpunkt mot den politisk utviklingen i Polen. Vilde Nakkim vn@k7bulletin.no

Torsdag 27. september ble årets prisvinner kunngjort av Raftostiftelsens priskomitéleder Lise Rakner. – Han har forsøkt å reversere lovendringer som bryter med utsatte gruppers rettssikkerhet, og vært aktiv i debatten til forsvar for uavhengige domstoler og i kritikken av reformene i det polske rettssystemet, uttaler Rakner i kunngjøringen. Hvert år deler Raftostiftelsen ut prisen som har som formål å rette søkelyset mot brudd på menneskerettighetene og menneskerettighetsforkjempere som fortjener verdens oppmerksomhet. Rettssikkerheten i Polen truet Som høykommissær for menneskerettigheter har Bodnar satt søkelys på

den kritiske rollen som uavhengig ombudsmann og aktualisert viktigheten av å forsvare menneskerettighetene i Polen, og andre land, hvor slike aktører og institusjoner blir truet. – Demokratiet er skjørt når det reduseres til flertallets vilje, og når menneskerettigheter, minoriteters rettigheter og rettsstaten undergraves, forklarer Rakner videre. Etter at det politiske partiet Law and Justice (PiS) kom til makten i Polen i oktober 2015, har de i årene som har fulgt brukt sin majoritet i det nasjonale parlamentet til å redusere domstolenes uavhengighet og sentralisere statsmakten. De har blant annet tatt kontrollen over den offentlige kringkastingstjenesten, og vedtatt en omstridt reform av domstolene

Om Raftoprisen

RAFTOPRISEN TIL POLSK MENNESKERETTIGHETSFORKJEMPER • • • • •

Oppkalt etter NHH-professor Thorolf Rafto Deles ut årlig til enkeltpersoner eller organisasjoner som har utmerket seg i sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter. Vinneren mottar en sjekk på 20.000 dollar Første pris ble delt ut i 1987 Fjorårets vinner var Parvez Imroz og Parveena Ahangar som har arbeidet for menneskerettigheter i India

som EU mener kan true rettssikkerheten i Polen. I tillegg har minoriteters rettigheter, spesielt sårbare grupper, blitt ignorert gjentatte ganger. Begrunnelse for årets vinner I juryens begrunnelse understrekes betydningen av uavhengige ombudsmanns-institusjoner, fri presse og et aktivt sivilsamfunn. De ønsker å synliggjøre dagens press mot demokratiet og den skremmende utviklingen hvor rettssystemet er under sterkt politisk press, også i den utviklede delen av verden. Ifølge juryen, er Bodnar er en essensiell stemme i en tid hvor ytringsfriheten blir stadig mer innskrenket, og hvor de som står opp for den ofte må betale en høy pris.

Kunngjøring: Komitéleder Lise Rakner offentliggjorde vinneren av Raftoprisen 2018 i Raftohuset ved Menneskerettighetens plass i Bergen.

– Denne prisen er ikke bare en pris for mitt arbeid og institusjonen, men mest av alt støtte fra stiftelsen til det polske sivilsamfunnet, akademia, dommere og advokater som kjemper for rettssikkerheten, rettslig uavhengighet, pluralisme og beskyttelse av minoriteter i Polen, sier Bodnar. I kunngjøringen legges det videre vekt på at dette er rettighetsbrudd som skjer i vår del av verden og viktigheten av at EU, Norge, og andre europeiske land tar et klart standpunkt mot brudd på menneskerettigheter, rettssikkerhet og minoritetsrettigheter. Prisutdeling og undervisning I tillegg til å dele ut den årlige Raftoprisen og gi støtte til prismottakere gjennom ulike former for samarbeid, tilbyr stiftelsen undervisning i demokrati og menneskerettigheter. Mandag ble Thorolf Rafto Challenge avholdt på NHH, i samarbeid med NHHSymposiet. Arrangementet har som formål å utfordre bedrifter til å dele informasjon om dilemmaer knyttet til menneskerettigheter de møter i deres verdikjede. Daglig leder for Yara International, Svein Tore Holsether, var årets hovedforedragsholder.

English summary

RAFTO AWARD TO ADAM BODNAR On Thursday 27th of September the winner of the Rafto price was announced. The year’s price will be given to the Polish lawyer Adam Bodnar for his important stance in the face of current political developments in Poland. Bodnar has tried to reverse changes in legislation that have negatively affected vulnerable groups since the Law and Justice Party came to power in Poland in 2015. FOTO: VILDE NAKKIM, FOTO NHHS


NYHETER

K7 Bulletin mandag 8. oktober

7

FOTO: VILDE NAKKIM, FOTO NHHS

Årets Lehmkuhlforeleser: Temaet for Olaug Svarva sin forelesning var «Velstand 2.0: Verdiskapende næringsliv».

DNB-STYRELEDER ADVARER MOT EKKOKAMMER PÅ NHH Mange store og små tanker ble delt av styrelederen i DNB under årets Lehmkuhlforelesning. Olaug Svarva mener NHH-studentene ikke må bli for innelåst i sitt eget miljø. Audun Flatebakken af@k7bulletin.no Eirik Helgaker nyhet@k7bulletin.no Svarva sier til K7 Bulletin at det er viktig at NHH-studenter også ser utenfor skolens miljø når de bygger relasjoner og bekjentskaper. Hun mener fremtidens team er så diversifiserte at man er nødt til å forstå ulike mennesker. – I virksomheter i dag har folk ulike

typer bakgrunn og kulturer, man må passe på at man ikke havner i sitt eget ekkokammer, sier Svarva på spørsmål om å kommentere miljøet på NHH. – Jeg håper studentene på NHH i dag tar med seg dette videre og er nysgjerrige, inkluderende og søkende overfor andre, sier DNB-styrelederen. Stor ære Svarva var svært takknemlig for å holde årets Lehmkuhlforelesning 4. oktober, som hadde tema: «Velstand 2.0: Verdiskapende næringsliv». – Det er en virkelig stor ære. Jeg følger i sporet til mange store navn, innledet Olaug Svarva, styreleder i DNB og tidligere sjef i Folketrygdfondet. Lehmkuhlforelesningen er en årlig begivenhet hvor NHH inviterer én viktige politiker eller næringslivsleder til å snakke om aktuelle temaer, til minne om NHHs far, Kristofer Lehmkuhl. I sin presentasjonen snakket Svarva om hvordan Norge har evnet å omsette olje- og gassressurser til verdier for hele befolkningen og hvordan Norge i dag står

midt opp i en omstillingsprosess. Mange store ord svevde rundt i rommet, men det var én konkret ting Svarva presenterte: Det er for få kvinner i finans. – Det vil koste bedrifter og næringslivet dyrt om ikke andelen kvinner går opp, uttalte hun under forelesningen. Trenger fortsatt økonomer DNB, der Svarva er styreleder, ansetter flere IT-ingeniører enn noen gang. På spørsmål om NHH-studenter heller burde ta flere IT-fag, slår Svarva fast at det fremdeles er et stort behov for økonomer, men at alle bør spisse utdanningen med en god forståelse for grunnleggende IT. – Den generelle økonomiske kompetansen er kjernen og det aller viktigste, men det er klart at man også må spisse det, og da er IT-fagene noe av det alle må lære seg mer av fremover. – Hva etterspør DNB fremover, ITingeniører eller økonomer? – Alle aktører etterspør i dag digital forståelse, også i DNB, men vi trenger også mennesker med god kompetanse innenfor økonomi, sier Svarva.

English summary

DNB CHAIR AT NHH On Wedensday October 4 the annual Lehmkuhl lecture was held in the Aula at NHH. This year’s speaker was Olaug Svarva, the chairman of the board at DNB, and the theme was “Prosperity 2.0: A valueadding business community”. According to Svarva, there are too women working in the finance sector. She believes this will be costly to the business community. She also warned NHH students against creating their own eco chamber.


8

NYHETER

K7 Bulletin mandag 8. oktober

FOTO: JENNIFER MARIA FORFANG, FOTO NHHS

Bordtennisspiller: NHH-student Anna Nordahl Carlsen skulle helst sett at hun kun trengte å betale for det sportslige for å delta på SL Bergen Challenge.

MÅ BETALE 650 KRONER FOR Å SPILLE BORDTENNIS NHH-student Anna Nordahl Carlsen går hardt ut mot deltakeravgiften til Studentlekene Bergen Challenge. Hun mener at hun «tvinges» til å betale for banketten hun ikke ønsker å delta på. Eirik Aronsveen ea@k7bulletin.no

– Jeg hadde et ønske om å utfordre meg selv og ta del i Studentlekene Bergen Challenge, men jeg synes det ble for dyrt for å spille et par runder bordtennis. Jeg var mest interessert i det sportslige og hadde ikke tenkt til å være med på hverken bankett eller åpningsseremoni, forteller Carlsen. Savner prisdifferensiering Hun mener mye kunne vært gjort dersom man hadde hatt prisdifferensiering av deltakeravgiften avhengig av hva man skal delta på. I Studentlekene Bergen Challenge er det nemlig ikke mulig å melde seg på kun det sportslige uten å betale for deltakelse på bankett og åp-

ningsseremoni. – Jeg tror det ville blitt flere deltakere med prisdifferensiering. Da kunne man fått med seg både de som er der kun for det sportslige, men også de som er der for det kulturelle. Det er synd at den ekskluderende faktoren skal være det kulturelle på et arrangement som er bygd opp rundt det sportslige, og legger til at flere av vennene hennes dropper Bergen Challenge av samme grunn. Økonomiansvarlig Martin Skaug i Studentlekene Bergen Challenge, tror også man kunne fått med seg flere deltakere om man hadde hatt differensierte priser, men mener det også hadde vært problematisk. – Dersom vi skulle tilbudt en pris alle

ville vært fornøyde med, ville prisen blitt for lav for å gå i null, det handler enkelt og greit om tilbud og etterspørsel. Vi har deltakerrekord i år, så det tyder i hvert fall

PRISEN INKLUDERER • • • • •

Deltakeravgift Tilgang til Basecamp Åpningssermoni Bankett Afterparty med silent disco


NYHETER

K7 Bulletin mandag 8. oktober

ikke på at prisen er satt for høyt, konstaterer Skaug. Krav fra NSI Krav fra Norges Studentidrettsforbund (NSI) gjør det ifølge Skaug ikke mulig å prisdifferensiere, fordi NSI stiller krav om at alle som skal delta på idretten også må bli tilbudt en plass på banketten. – Vi har hatt en løpende dialog med NSI hvor vi har diskutert det, men vi har søkt om å avholde Studentlekene og da er det NSIs bestemmelser vi må forholde oss til. Det er et strategisk valg de har tatt for å bygge Studentlekene som konsept. Da er det like viktig med det kulturelle som det sportslige. NSI godt fornøyd med Studentlekene Idrettskonsulent Yngvild Larsen Schei i NSI kan bekrefte at det må tilbys et avslutningsarrangement for deltakerne, og at man i praksis har hatt en bankett etter ønske fra deltakerne. – Studentlekene er i dag en studentidrettsfestival. Studentidretten skiller seg ut ved å også tilby sosiale arenaer, som har vist seg å være en suksess da alle våre nasjonale mesterskap, samt medlemstallet vårt har vært i vekst siden 2011, der andre særforbund har sett nedgang i samme aldersgruppe. Samtidig er vi opptatt av å videreutvikle og forbedre oss og vi gjør en bred deltakerevaluering etter hvert mesterskap. Her vil vi også se på dette med prisdifferensiering, skriver Schei i en mail til K7 Bulletin. Tror ikke kravet har betydning for antall deltakere Hun tror i motsetning til Carlsen og Skaug ikke at man går glipp av deltakere som følge av kravet om at alle deltakere må tilbys en plass på banketten. – Nei, det tror jeg ikke, ettersom årets leker har rekordpåmelding i Bergen, og

9

det nest høyeste deltakerantallet gjennom historien, mener Schei. I forkant av arrangementet har de aller fleste som skal delta sagt at de kommer på banketten. – 98 prosent har sagt de skal delta på banketten, men vi har ikke tall på hvor mange som møter opp, forteller Skaug i SLBC. Disse tallene mener Carlsen gir et svært skjevt estimat. Hun tror mange har meldt seg på bankett da det ikke finnes et annet reelt alternativ. – Det blir et ganske skjevt estimat, fordi det ikke er noe annet alternativ og flere dropper å melde seg på, fordi man må betale for banketten. Kritiserer forbundet Carlsen stiller spørsmålstegn ved at det stilles et krav fra NSI om at alle deltakere må tilbys plass på banketten. Hun tror dette er årsaken til at det tilbys en prismodell som ifølge henne ikke ser enkeltindividenes behov. – Jeg synes det er rart at forbundet krever at alle deltakere må tilbys plass på banketten. Det må finnes et åpent rom for ulike deltakere. Det finnes deltakere som kun ønsker å delta på det sportslige, mens noen ønsker å fortsette utover kvelden. Idrettskonsulent Schei i NSI påpeker at det ikke stilles noe krav om at man må stille på bankett selv om man har muligheten til det. – Det er fullt mulig å delta kun på det sportslige. Det stilles ingen krav til deltakelse på bankett skriver hun. Ønsker mer fokus rundt det sportslige Carlsen mener Studentlekene Bergen Challenge kunne vært et arrangement med utelukkende fokus på det sportslige. – Jeg synes det burde være mer fokus på det sportslige enn på det kulturelle.

FOTO: JENNIFER MARIA FORFANG, FOTO NHHS

Økonomiansvarlig: Martin Skaug fra SLBC. Det blir litt motstridende med det miljøarbeidet som legges ned på NHH for øyeblikket. Flere studenter ønsker arrangementer med mindre drikkepress, forteller Carlsen. Økonomiansvarlig Martin Skaug i Studentlekene Bergen Challenge mener den kulturelle biten er en viktig del av studentidrettsfestivalen.

– Studentlekene Bergen Challenge er en studentidrettsfestival, og da er det idretten som samler alle i Bergen. Det sosiale og det kulturelle rundt er en viktig del for merkevaren Studentlekene Bergen Challenge. Jeg tror ikke det hadde kommet like mange om ikke merkevaren stod så sterkt.

Idrettskonsultent: Yngvild Larsen Schei fra NSI.

English Summary PARTICIPATION FEE BERGEN CHALLENGE NHH student Anna Nordahl Carlsen is critical to the fee that needs to be paid in order to participate during the student games Bergen Challenge, which is organized every other year by NHH students. Carlsen does not like the fact that one has to pay for the banquet even though she only wanted to take part in the sports activities. Norway’s student sports association (NSI) has decided that having a banquet is a requirement for hosting the student games.

FOTO: GURO RØEN, NORGES STUDENTIDRETTSFORBUND


10 NYHETER

K7 Bulletin mandag 8. oktober

BRIEFING Merino, NHH-studentene må bruke Merinobygget under oppussingen som starter våren 2019

Jeff Bezos slår rekorden for verdens rikeste noensinne: 1.350 milliarder kroner

DANIEL AAKRE PEDERSEN

Daniel fra Ex on the Beach til K7 Bulletin

– Meningen med livet er å leve det, å få så mange erfaringer som mulig...

Dratt opp av Olaug Svarva under årets Lehmkuhlforelesningen med henvisning til finanskrisen

«CHUCK» PRINCE

– As long as the music is playing, you’ve got to get up and dance, sa tidligere Citi-sjef «Chuck» Prince i 2007

Høyesterettskandidayt Brett Kavanaugh under en utspørring i det amerikanske senatet 27. september

BRETT KAVANAUGH

– I will not be intimidated to withdrawing from this process

Linda Nøstbakken til K7 Bulletin om at Merinobygget vil være NHH sitt andre hjem fra neste vår.

LINDA NØSTBAKKEN

– Det blir litt mer kronglete å fylle kaffekoppen sin på Circle K

MICHAEL O'LEARY

-10%

Melding fra Ryanair som varslet om svakt resultat Bilde: Michael O'Leary, Ryanair-sjef

Nedgangen i Ryanairs markedsverdi etter resultatsmell sist mandag


K7 Bulletin mandag 17. september

NYHETER 11

MELISSA JUSTIANTO, TRONDHEIM, A: : 3.5 S: 1/125 ISO: 200


ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

mandag 8. oktober

– JEG TROR HELE ØKONOMIFAGET HAR KJØRT SEG FAST I ET SPOR 10 år etter finanskrisen har debatten rundt økonomifaget igjen blusset opp. Vi tok en prat med nåværende leder for Rethinking Economics Norge, Ebba Boye. Odin Alnæs oa@k7bulletin.no

– På hvilken måte tror du at din utdanning har vært marxistiske, og postkeynesiansk teori. Vi lærte med å forme deg? teorier, men vi lærte også å kritisere dem. Den måten – Når jeg først var student på Blindern så opplevde å undervise på former hjernen på en helt annen måte. jeg mye frustrasjon og jeg opplevde at pensumet var veldig snevert. Jeg husker følelsen av at pensum Har grupper over hele verden prøvde å forme meg til å tenke på en spesifikk måte. – Kan du fortelle litt om Rethinking Economics og om Du følte at du hele tiden måtte flytte deg veldig langt hvordan dere er organisert? vekk fra virkeligheten. Det er også et tøft studium. – Vi startet i Norge i 2016, med inspirasjon fra Det er mye matematikk og man bruker all energien utlandet. Bevegelsen startet i Storbritannia etter på å sitte i seminargrupper finanskrisen. Kritikken og øve på det tekniske. Jeg mot økonomifaget går jo følte aldri det var et rom langt tilbake, men spesielt for å sette seg ned å tenke etter finanskrisen var det over hva det er vi faktisk mange økonomistudenter gjør. Hvis man rekker opp som følte at de satt og hånda og kommer med et regnet på de samme kritisk spørsmål får man gamle likevektsmodellene, Vi lærte teorier, ofte bare et standardsvar samtidig som økonomien fra foreleserne. Som f.eks.: kollapset rundt dem. Det men vi lærte også “Dette er forenklet, det blir hele ble starten på et slags å kritisere dem. mer interessant senere. lite studentopprør. Du kommer til å forstå Rethinking Economics det etter hvert som dere har nå 50 grupper i 24 land kommer videre i stoffet, og rundt i verden. Vi startet da vil du få forklaringen.” opp som en organisasjon Det blir stille et lite for studenter, økonomer, sekund. akademikere og egentlig – Følte du aldri at du fikk alle med en interesse for den forklaringen? økonomifaget, med mål – Jeg ble sykemeldt med en nakkeskade, så jeg om å skape en mer åpen og kritisk debatt. Vi har nå fikk aldri fullført mastergraden i Norge. Men jeg fem lokallag rundt omkring i landet. kjenner mange som har fullført hele løpet og som Hun poengterer at de også har et lokallag i Bergen. sier at de også kunne kjenne på en frustrasjon videre i utdanningen. Men jeg fikk muligheten til å ta en – Kritikken av økonomifaget er ikke politisk annen mastergrad, ved «the New School» i New motivert York. Det er på en måte en pluralistisk institusjon, – Du har vært finansrådgiver for Sosialistisk som underviser i flere økonomiske teorier. Vi lærte Venstreparti, og tidligere også nestleder for Sosialistisk tre ulike teorier: den nyklassiske, den klassisk- Ungdom. Har dere i Rethinking Economics noe


ØKONOMI OG SAMFUNN 13

K7 Bulletin mandag 8. oktober

Det er ikke noe mål at alle skal bli enige om én måte å tenke på, det tror jeg er ekstremt farlig.

politisk ståsted? – Absolutt ikke. Kritikken mot økonomifaget kommer fra alle kanter. Det var f.eks. et interessant intervju med meg nå i Morgenbladet forrige uke, hvor jeg ble intervjuet sammen med Lars Peder Nordbakken, som er økonom for tankesmien Civita (og tidligere student ved NHH). Vi var på mange måter helt enige i kritikken av økonomifaget. Kritikken vi driver med er en akademisk kritikk, og ikke politisk motivert.

mest effektivt. Jeg tenker at når økonomifaget blir undervist på en så lik måte, over hele verden, så skaper det problemer, og det er nettopp det vi må få bukt med. Politikere vil ha svar med to streker under – Hvis det er slik at dere mener at utdanningen burde vært utformet på en annen måte, hvorfor tror du ikke det gjøres slik i Norge allerede i dag? – Dette er ikke en kritikk av Norge, jeg tror hele økonomifaget internasjonalt har kjørt seg fast i et spor. Det er et veldig fokus på optimalisering. Jeg tror på mange måter man har latt seg inspirere av fysikken, ved at man har et ønske om å kunne sette to streker under et svar. Det er ingen tvil om at det er det som har gitt økonomifaget så mye makt, fordi politikere vil ha svar med to streker under. Skal du fra en norsk institusjon publisere forskningsartikler i de mest anerkjente tidsskriftene, så må du følge den malen og den måten å tenke på som er den internasjonale standarden. Nettopp derfor er det viktig at Rethinking Economics er en internasjonal bevegelse, som søker global påvirkning på faget. – Tror du det også kan tenkes at siden alle tenker på den samme måten, så fører det i seg selv til at teoriene blir riktige? – Det er absolutt et veldig interessant poeng. Et eksempel på nettopp det er Black-Scholes-modellen, som skulle vise prisen på derivater. Da den ble lansert i sin tid virket den så overbevisende at de fleste gikk ut ifra at den stemte. Etter hvert begynte derivatprisene nesten slavisk å følge modellen.

Mener økonomistudiet ikke har endret seg nok – I år er det 10 år siden finanskrisen som inntraff i 2008. Oppfatter dere at samfunnet generelt har tatt lærdom av finanskrisen for 10 år siden? – I den offentlige debatten kan det virke som man har lært mye. Jeg synes det skrives veldig mye klokt av økonomer om dagen. Man har tatt innover seg behovet for å regulere banksektoren. Man har fått et annet, og sannsynligvis klokere syn på gjeld, og bankene er kanskje mer solide enn de var før. Men det vi er mest opptatt av, er hvordan pensum har endret seg. Hva lærer den neste generasjonen av økonomer? Man har gjerne fått et ekstra kapittel om finanskrisen bakerst i læreboken, men hvor mye som har endret seg i måten vi forstår økonomien på, er jeg mer usikker på. Mitt inntrykk er at økonomistudiet i dag fortsatt ikke setter studentene i god nok stand til å forstå prosesser slik som finanskrisen. Mange blir lært opp til å tenke for snevert, og det er det vi er kritiske til. Det har ikke endret seg. Fremtidens økonomipensum? På spørsmål om hvordan hun mener at økonomipensumet kan forbedres trekker hun frem en rapport fra INET (Institute for New Economic Thinking) som har utarbeidet en modell for hvordan en bachelorgrad kunne sett ut. Den inkluderer mer vitenskapsteori og vektlegger tidlig en grundig breddeforståelse av faget, før de mer tekniske emnene kommer først mot slutten av graden. Hun forteller også at dagens lærebøker fortsatt er dominert av nyklassisk teori. I etterkant av bachelorgraden sin fra UiO sier hun at hun har blitt presentert for en haug av kritikk mot den nyklassiske teorien. – At ikke noe av dette ble presentert for oss i bachelorstudiet på UiO synes jeg er helt sjokkerende. Effektivitet = objektivt? – Et annet problem er at økonomer i dag ser på

FOTO: CHRISTOFFER OLSSØN

Ebba Boye: - Økonomifaget har for snevert syn på verden.

effektivitet som noe objektivt, mens fordeling, ulikhet og miljø er politisk og subjektivt. Men effektivitet er jo ikke objektivt. Når økonomer bestemmer at noe ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, så er det et resultat av noen veldig strenge antagelser, et visst tidsperspektiv osv. Det er politisk. Vi mener at økonomifaget i dag i stor grad handler om å ta på seg briller og se på hva er

Viktig med flere økonomiske teorier – Hvis det hadde vært et større mangfold av aksepterte økonomiske teorier i samfunnet, tror du da at økonomien sånn sett kunne blitt mer kaotisk? Blir det nødvendigvis bedre av at man tar hensyn til flere teorier? – Det er et veldig godt spørsmål. Det er klart at det har fantes teorier som man veldig lenge ikke har lyttet til, og jeg tror det er fordi veldig lenge så fungerte økonomien på en slik måte at de gamle teoriene stemte, og dermed ble man kritisk til de nye. Det tror jeg finanskrisen endret på. Trumps økonomiske politikk, økende ulikhet og klimakrisen er eksempler på at dagens økonomiske teori ikke fungerer. Det er ikke noe mål at alle skal bli enige om én måte å tenke på, det tror jeg er ekstremt farlig. Det er også på en måte veldig uakademisk.


14 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 8. oktober

Bulle forklarer

HVA ER KOGNITIVE SKJEVHETER? Forklart av Hallgeir Sjåstad

Hallgeir Sjåstad er psykolog og forsker i FAIR Insight Team ved SNF/NHH, og gir oss her en forklaring på hva kognitive skjevheter er. Hva er kognitive skjevheter? En kognitiv skjevhet, eller «bias» på engelsk, er et systematisk avvik fra hvordan man burde ta beslutninger, ifølge kriteriene for perfekt rasjonalitet. Etter standardmodellen er en rasjonell beslutning basert på en egoistisk kost/nytte-vurdering, der man beregner forventningsverdien for alle valgalternativer for så å velge det alternativet med høyest verdi. Siden 1970-tallet har eksperimenter innenfor psykologi og atferdsøkonomi vist at mennesker ikke tar beslutninger helt slik. Vi vurderer situasjonen raskt og intuitivt istedenfor å aktivt vurdere alle mulige utfall, og går for det første svaret som «magefølelsen» vår kommer opp med. Denne måten å ta valg på er faktisk ganske god, men langt fra perfekt. Problemet oppstår når vi møter mer kompliserte valgsituasjoner som krever langsom og analytisk tenkning, kanskje til og med statistisk resonnering. Da gjør vi systematiske feil fordi hjernen vår overforenkler – ofte ved å gi oss «rett svar på feil spørsmål». Psykologen og nobelprisvinneren Daniel Kahneman kaller dette prinsippet for substituering: Vi bytter ut et vanskelig spørsmål ved å svare på et enkelt spørsmål i stedet, ofte uten å merke at det er dét vi gjør. «Kommer du til å klare å fullføre hele pensum én uke før eksamen, slik at du får tid til repetisjon og oppgaveløsing?» I stedet for å ta realistiske hensyn til hvordan det gikk forrige semester og finne ut hvor mye man faktisk må lese per uke for å få dette til, så svarer vi heller på hva vi vil og hva vi håper vil skje – som

jo er et langt enklere spørsmål. Dette ser vi også innen risikovurderinger: Ofte baserer vi vurderinger av sannsynlighet på hva vi føler oss redde for (for eksempel terrorisme), heller enn omvendt: At vi først finner ut hvor sannsynlig den aktuelle hendelsen er, for så å «bestemme» oss for å bli redde eller ikke. Hvorfor har vi kognitive skjevheter? Vi tenker på denne måten fordi det er helt nødvendig å forenkle verden rundt oss for å kunne leve i den. Selv om menneskehjernen er utrolig imponerende, så har den klare begrensninger i hvor mye informasjon den klarer å ta hensyn til på en gang. For å spare på kreftene bruker vi derfor forenklede tommelfingerregler («heuristikker»), som produserer et raskt svar basert på et lite utvalg av all tilgjengelig informasjon. I hverdagslivet fungerer dette svært bra! Bare tenk på hvor raskt du bestemte deg sist du hilste på en medstudent eller sist gang du tok imot en ball som ble kastet i din retning: Du stoppet ikke opp for å utføre en formell beregning av sannsynligheter og konsekvenser, og dersom du hadde gjort det, så hadde ballen allerede landet på gulvet og medstudenten hadde passert deg for lengst. Det er derfor vi har disse kognitive skjevhetene: De er basert på forenklende beslutningsregler som i de fleste tilfeller fungerer godt. Hvordan motvirke skjevheter? Mye forskning viser at bare det å være klar over disse beslutningsfellene ikke har noen effekt i seg selv. Økt bevissthet er det første steget, men for å bli en bedre beslutningstaker må man aktivt øve seg på å koble på den langsomme rasjonaliteten når det virkelig trengs. Jeg vil gjerne trekke frem tre typer kognitive skjevheter som det kan være verdt å bryne seg litt på.

Hallgeir Sjåstad, psykolog og forsker ved NHH I sin egen forskning bruker Sjåstad eksperimenter til å studere hvordan folk tar beslutninger, hva de motiveres av, og hvordan de forholder seg til fremtiden. Til våren vil han sammen med Helge Thorbjørnsen starte opp et nytt valgfritt bachelorkurs ved NHH, som heter «Lykken og Det Gode Liv: Hvordan ta bedre beslutninger?» FOTO: NHH


ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin mandag 8. oktober

Optimistiske skjevheter Fremtidsoptimisme handler om at mennesker antar at fremtiden blir bedre enn fortiden, selv om fortiden er den beste modellen vi har for hvordan fremtiden vil bli. Når vi tenker fremover, overvurderer vi sannsynligheten for at gode ting vil skje, og undervurderer sannsynligheten for at dårlige ting vil skje. Dette er særlig utbredt når folk legger planer: Det skjer svært sjeldent at folk overvurderer hvor lang tid noe vil ta og blir ferdig lenge før tiden, men det motsatte skjer hele tiden. Dette skyldes en kombinasjon av at vi prøver å ivareta et positivt bilde av oss selv, og at det kan virke motiverende for oss å legge listen høyt. En løsning er å se på det man kaller base-rates. Hva er det gjennomsnittlige utfallet for det jeg prøver å oppnå? Denne informasjonen er helt avgjørende for å kunne legge realistiske planer, men ofte vet vi ikke engang hva base-rate sannsynligheten er for de tingene vi driver med.

Passiv skjevhet

Hermann Stange hs@k7bulletin.no

Når vi presenteres for et valg, har vi en tendens til å automatisk godta måten valget presenteres på – selv når valget kunne blitt presentert på en helt annen måte. Dette er viktig fordi måten et valg blir presentert på har sterke effekter på beslutningene våre. Det mest kjente eksempelet er betydningen av hva som presenteres som standardalternativet («choice default»). I land hvor standardvalget er at man er organdonor og derfor må ta et aktivt valg dersom man ønsker å ikke være donor, så er andelen organdonorer svært høy. I andre land, som i Norge, er det motsatt: Her er man i utgangspunktet ikke organdonor med mindre man velger det aktivt, og som konsekvens, har vi for få organdonorer i Norge.

Selvbekreftende skjevheter Systematisk selvbekreftelse («confirmation bias»), betyr at folk har en tendens til å oppsøke informasjon som passer med det verdensbildet de allerede har. Når man blir presentert for motstridende informasjon, vektlegger man den informasjonen som passer best med de oppfatningene man har fra før av. Jo sterkere knyttet man er til saken, desto vanskeligere blir det å endre oppfatning. Tenk bare på vaksinemotstandere som i beste mening setter barn i livsfare, ut fra en reell overbevisning om at vaksiner er farligere enn sykdommene som de beskytter mot – selv om den beste forskningen vi har gir et entydig svar på at vaksinene både er trygge og effektive. Det første steget for å motvirke selvbekreftelser, er å stille seg selv følgende spørsmål: «Finnes det noen bevis eller nye faktaopplysninger som faktisk ville fått meg til å endre oppfatning?» Dersom du ikke klarer å komme opp med et svar her, så har du avslørt deg selv: Da har du allerede bestemt deg for hvordan verden «må» være. Å stille dette spørsmålet litt oftere er en treningssak!

TRE UTVALGTE SKJEV

HETER


16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 8. oktober

BREXIT SPLITTER BRITENE, MEN FORENER EU Det er et halvt år til brexit, men ingen vet hvordan det kommer til å ende. Hos Toryene er det borgerkrigslignende tilstander grunnet uenighet om Brexit. EU fremstår på sin side bemerkelsesverdige forente i forhandlingene, og oppslutningen om EU er høyere enn den har vært på 25 år. Lise Riska lr@k7bulletin.no Håkon Frisell Krattum okored@k7bulletin.no

Toryene er splittet over hva slags forhold man ønsker med EU i fremtiden. Det er i grunn to forskjellige planer som frontes, henholdsvis Chequers-planen og Canadaplanen. Theresa May foreslår den såkalte Chequers-planen, som blant annet vil innebære at Storbritannia vil være del av EUs indre marked, og regelverk, for varer, men samtidig sikre kontroll over immigrasjon og handel med tjenester. Forhenværende utenriksminister, Boris Johnson, er sterkt imot Chequers-avtalen, og gikk av etter at den ble presentert. Han og hans støttespillere i det konservative partiet går inn for en frihandelsavtale med EU som minner om den Canada har med EU, ifølge NRK. En slik avtale vil innebære at Storbritannia kan inngå frihandelsavtaler med andre land, og bestemme regelverk knyttet til varer, tjenester og immigrasjon på egen hånd. «Liksom-Brexit» Johnson og de andre Brexiteerene mener at en Canada-aktig overenskomstene (en hard Brexit) er den eneste formen for avtale som faktisk innebærer at britene skiller seg fra EU, og at det ikke bare blir en såkalt BRINO (Brexit In Name Only) hvor Storbritannia fortsatt i praksis er medlem

av EU, men uten stemmerett. Motstandere av en slik avtale argumenterer for de store økonomiske konsekvensene en slik avtale vil ha, og undersøkelser Financial Times har gjennomført viser at de negative økonomiske konsekvensene vil være på nesten fem prosent av BNP. Brexit fører til et ukentlig tap på 500 millioner pund Leave-kampanjen lovte et Brexit-utbytte på 350 millioner pund i uken. Tall fra tenketanken Centre for European Reform heller kaldt vann i årene på dem som trodde på dette. De viser nemlig at Brexit har ført til et årlig tap på 26 milliarder pund, altså 500 millioner pund ukentlig. Ifølge tenketanken er den britiske økonomien 2,5 prosent mindre i dag enn om Storbritannia hadde stemt for å forbli i EU. Studien viser også at Storbritannias økonomi har vokst med 3,1 prosent siden Brexit-avstemningen i 2016. Dette er ifølge studien 2,1 prosent dårligere enn gjennomsnittet av de 22 mest utviklede økonomiene, plukket ut fra en liste over land IMF definerte som fullt industrialiserte i 1995. Høy oppslutning om EU EU fryktet lenge en «Brexit-trend», men dette har vist seg å ikke være tilfelle


ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin mandag 8. oktober

melder Aftenposten. Tall fra det halvårlige Eurobarometeret viser at over 60 prosent av europeere er overbevist om at medlemskap i EU er en god ting, det høyeste tallet på 25 år. Unionen har for eksempel gått i bresjen for å forsvare Irlands standpunkt til grensen til Nord-Irland, noe som gjør at britene forhandler med 500 millioner mennesker snarere enn 5 millioner mennesker over hva som skal skje med grensen mot NordIrland. Medlemslandene har gjennom Brexitprosessen sett hvor store konsekvenser det å forlate unionen vil ha, og fordelene ved å være del av fellesskapet, en mulig delforklaring på hvorfor oppslutningen om EU er så høy. Mange er også overrasket over hvor gode medlemslandene har vært på å holde forhandlingslinjen. Grensetrøbbel Og så er det spørsmålet om Nord-Irland da. Det er dette som er den vanskeligste nøtten å knekke i forhandlingene. EU, med sjefsforhandler Michel Barnier i spissen, er ufravikelige i kravet om at grensen skal forbli slik den er i dag dvs. uten grensekontroller og lignende. For øyeblikket er den eneste måten å sikre at dette skjer at både Irland og Nord-Irland fortsetter å omfattes av EUs regelverk for varer, og de krever at dette skal forbli slik uavhengig av hva slags avtale Storbritannia inngår. Brexit-tilhengerne vil ikke akseptere dette fordi Storbritannia da vil være omfattet av EUs regelverk. Statsminister Theresa May sier på sin side at det er uaktuelt å splitte opp Storbritannia ved å i praksis la Nord-Irland være omfattet av andre regler enn resten av Storbritannia. Og statsminister May er avhengig av støtte fra det nordirske Democratic Unionist Party (DUP) for å ha et flertall i parlamentet. Lederen i DUP, Arlene Foster, tvitret nylig at en grense i Irskesjøen aldri vil være akseptabelt for unionister i Storbritannia. Financial Times melder at May er villig til å møte EU på halvveien ved å prøve å få de til å akseptere at hele Storbritannia vil være del av en tollunion med EU som en midlertidig løsning før man forhandler frem en endelig avtale. Dette er imidlertid noe som bare vil skje om man ikke finner noen annen løsning på grenseproblemet. London mister statusen som verdens finansielle sentrum Brexit utgjør den største utfordringen for britisk finansindustri siden finanskrisen i 2007-2009, da det kan bety at banker og forsikringsselskaper mister tilgang til EU, verdens største handelsblokk. Global Financial Centres Index (GFCI) viser nå at New York har overtatt førsteplass på listen over verdens viktigste sentrum for finans, en plass London har holdt siden 2015. Store banker etablerer seg sakte, men sikkert i andre deler av Europa for å beholde kundene sine i EU etter Brexit. Finansielle tjenester, som står for ca. 12 prosent av Storbritannias økonomiske produksjon og betaler mer skatt enn noen industri, har dermed potensielt mye å miste fra slutten på uhindret tilgang til EU. Likevel viser de siste estimatene at det forventes å forsvinne langt færre jobber innen finanstjenester i Storbritannia enn først antatt. Ifølge Politico Europe antar organisasjonen City of London Corporation at mellom 5000 og 13000 jobber vil forsvinne i britisk finansindustri innen 30. mars 2019 da landet forlater EU. Dette er langt lavere enn tidligere estimater på 75000 tapte jobber.

FOTO: MSC 2018

Bare seks måneder igjen: Tiden begynner å renne ut for å få på plass en brexit-avtale for Theresa May.

Selskaper truer med å forlate Storbritannia Store selskaper som Airbus og BMW har advart om potensielle permitteringer og nedstengninger om Storbritannia forlater EU uten en avtale. Airbus har 14 000 ansatte på flere steder i Storbritannia, og sier at de vil revurdere investeringer og selskapets avhengighet av Storbritannia dersom de forlater fellesmarkedet og tollunionen uten en overgangsavtale. Usikkerheten Brexit medfører har halvert nye investeringer i den britiske bilindustrien. BMW som har 18 000 ansatte i Storbritannia truer med at produksjonen av Mini kan flyttes ut av Storbritannia dersom Brexit-forhandlingene ikke fører til et gunstig utfall.

BRINO vil løse mye I en kommentar i Financial Times skriver Simon Kuper at en BRINO «Brexit In Name Only» vil være et meningsløst tilfelle av selvskading da Storbritannia vil miste all stemmerett over hvilke regler de lever etter. Men når Brexit først skal skje vil BRINO løse nesten alle andre problemer, grensen mot Nord-Irland vil være åpen, den respekterer utfallet av folkeavstemningen og vil minimere de negative økonomiske konsekvensene. – Omsider vil den neste generasjonen føre Storbritannia tilbake til Europa, men under dårligere betingelser enn før. Etter Brexitstandarder er det en lykkelig slutt, avslutter Kuper.


INTERSECTION

K7 Bulletin

Monday October 8

IGNORED CONFLICTS OF THE PRESENT AND THE EXAMPLE OF YEMEN Not all conflicts in the world receive the same level of media attention. One of them is the ongoing civil war in Yemen.

Sudan, Afghanistan, Iraq). The Fragile States Index, provided by The Fund For Peace (FFP) – an independent non-profit organization based in the USA and Nigeria – confirms those evaluations with ranking the four civil war countries mentioned above within the eleven most fragile states globally in 2018 (see graphics).

Tobias E. Biller intersection@k7bulletin.no

Current situation in Yemen Related to that, Yemen shows the highest and hence worst Index value, which consists of cohesion, economic, political and social indicators, with a score of 112.7 out of 120 and he is ranked as number three globally just behind South Sudan and Somalia. Furthermore, UN Secretary-General António Guterres calls Yemen ‘the world’s worst humanitarian crisis […] [with] more than 22 million people – three-quarters of the population – need humanitarian aid and protection’. In addition, the European Commission (EC) claims that ‘the country suffers the largest cholera outbreak ever recorded in modern history, with over one million suspected cases.’ Since the outbreak of the civil war in 2011, UCDP reports around 19.000 fatalities in Yemen, with about 2.500 of them in 2017. Furthermore, the UN state that there are about two million displaced Yemenis. What caused this tremendous tragedy?

In 2017, according to the Uppsala Conflict Data Program (UCDP), 232 global conflicts in the world resulted in 90.000 battle-related fatalities with about 76 percent of them killed by state-based violence. When Europeans think about current armed conflicts around the globe, most probably think of the conflicts in Syria, Afghanistan, Iraq and Ukraine, because of their relatively high presence in the media. But what about all the other conflicts – does their insignificance justify one’s ignorance? Current global conflicts The Global Conflict Tracker (GCT) by the Council on Foreign Relations (CFR), an independent think tank based in the USA, provides a daily updated overview of 25 current major conflicts around the globe. Those consist of various types, ranging from criminal violence in Mexico to territorial disputes (e.g. South and East China Sea, Turkey, Ukraine), sectarian conflicts (e.g. Nigeria, Myanmar) and even civil wars (e.g. Syria, Yemen, South Sudan) as well as interstate conflicts (e.g. India - Pakistan, Korea crisis). As worsening conflicts the CFA names 11, with four of them being defined as civil wars (Yemen, South

Historical development of the Yemen crisis Briefly summarized, in 2011 uprisings started against the former president Saleh, who had led the country for 33 years. The Shiite Houthi group conquered territories. Separatists did the same in the south and the jihadist group al Qaeda increased terrorist attacks. Consequently, Saleh stepped

Fragile States Index Heat Map. Source: The Fund for Peace

The Yemen conflict: Who controls what. Source: Al Jazeera down and in 2012 the former deputy president Hadi was elected (in a vote with him as the only candidate) to rule the country’s democratic transition within two years. In 2014 the Houthis seized the capital Sanaa and arrested Hadi in 2015. However, he managed to flee to Saudi Arabia, which subsequently entered the war with an allied coalition of Arab states, supporting the international acknowledged government and its forces with mainly air strikes. That situation remained mostly unchanged, UN backed talks failed and the battles between the parties have since continued. Altogether, the Yemen war is a complex

conflict, initiated by revolutionary and religious arguments but also covering essential geopolitical and energy economical factors. The fatal consequences of the still ongoing crisis are tremendous sufferings for millions of people and thousands of deaths. Although the humanitarian catastrophe in Yemen gets worse year by year, no improvement seems to be in sight and according to the EC, ‘the country remains a neglected crisis, both financially and politically’. International ignorance and suggested countermeasures When there are millions of Yemenis close to death because of famine, diseases or violence, why is there no intervention by international institutions or at least more humanitarian aid? It can be explained by various reasons that ordinary citizens are not able influence, but also because of the lack of media presence and political pressure regarding to such conflicts. However, people can create some awareness about these topics instead of neglecting them and share the information with their environment, or even participate in demonstrations. Consequently, media would be more interested in reporting about these concerns because of the increased demand and politicians would be forced to make statements about concerns of public interests, if they wanted to stay popular. In conclusion, do people simply ignore conflicts with tremendous sufferings and amounts of fatalities, such as in Yemen, Somalia or South Sudan because they are insignificant? Not at all, but people could influence awareness and therefore maybe also the conflicts themselves.


KULTURBULLE KÃ¥re Syvertsens kulturmagasin

#5

UTSIKTEN FRA INNSIDEN


20 KULTUR

K7 Bulletin mandag 8. oktober

TATT UT AV KONTEKST Vi har møtt Daniel, en av de mer omdiskuterte deltakerne på realityserien Ex on the Beach. Serien byr på drama og oppstyr i Daniels disfavør, men hvordan er han på privaten? Dyveke Bergh Poulsson dbp@k7bulletin.no

Jeg møter Daniel Aakre Pedersen (28) en regnværsdag i Bergen i et grupperom på BI. I sterk kontrast til den solfylte hverdagen på Mauritius, er dette likevel vante omgivelser for bergenseren. Daniel tar nå sin andre bachelorgrad på BI. Den første var i markedsføringsledelse – nå begir han seg ut på økonomi og administrasjon, på deltid. Før innspillingen av programmet jobbet han i forsikringsbransjen. Han beskriver hverdagen før realityserien som travel. Med jobb, skole, venner og familie. På fritiden drev han også mye med kampsport og fotball – både selv og som trener. Etter endt innspilling har Daniel rukket å bli personlig trener i Dubai. Hvordan det hele begynte I fjor høst ble han kontaktet på Instagram av et produksjonsbyrå, som mente han virket passende for et program de skulle ha. Det tok litt tid før de ville røpe hvilket, men han ble umiddelbart nysgjerrig. Da han fikk vite hva det

dreide seg om så han litt på den svenske utgaven av serien. Det viste seg i ettertid at han ble kontaktet fordi en av hans ekser selv hadde meldt seg på. Ved spørsmål om hvorfor han til slutt valgte å melde seg på, svarer Daniel følgende: – Meningen med livet er å leve det, og å få så mange erfaringer så mulig, både positive og negative. Dette var en mulighet som ville endre livet mitt mye. Lukke noen dører, åpne noen andre. Han forstod at det ville forandre på mye, men vektla de positive elementene mer enn de negative. Han forteller også at han trengte litt spenning etter å ha gått rett fra skolebenken til høyere utdanning og kontorjobb. Ex on the Beach Daniel forklarer meg litt om oppsettet rundt innspillingen. Det hele foregikk over seks uker. Han reiste ned samtidig som guttene, men det er først på kamera de

fikk hilse ordentlig. Da de ankom Mauritius var de holdt adskilt fra de andre deltakerne. De fikk hvert sitt hotellrom de ikke fikk forlate i tre dager, med unntak av å bli luftet et par ganger om dagen. Han følte seg litt som en hund og forteller litt leende at han holdte på å bli gal av kjedsomhet. Med penn og papir og bestemte han seg derfor for å tegne guttene. For den observante serietitteren, skal disse ha hengt på kjøleskapet i villaen. Videre hadde han en pingpongball han kastet i veggen og ble veldig glad i fransk musikk, fra en av mange franske TV-kanaler. Selve innspillingen beskriver han som lite styrt av produksjonen. «Paden» ga dem instruksene man ser på TV, men annet enn det hørte de lite fra produsentene underveis. Unntaket var at man kunne få beskjed over høyttaler om at «det ikke er så interessant å høre om hva du gjorde hjemme i 2011». Dog skal det sies at de ikke får diskutere tid eller dager. Klokker blir fratatt eller feilstilt.

FOTO: VILDE DYRNES ULRIKSEN, FOTO NHHS


K7 Bulletin mandag 8. oktober

KULTUR 21

Oppførselen til Daniel har blitt kommentert i media. Uttrykk, særlig. I forkant var han bekymret for å skulle virke stille og asosial på tv-skjermen, men det slapp han å bekymre seg for. Mye av konteksten blir fjernet når tre dager klippes ned til 45 minutter og Daniel ønsket «så absolutt» at mer hadde kommet med. Han viser dog full forståelse for klippingen til produksjonen og skjønner at man må lage TV. Han forteller også at han ikke ennå vet hvilken plan de hadde med ham. Det er ennå flere episoder igjen. Hvordan disse blir seende ut på skjermen, vet ikke Daniel. Han forteller at han er like spent før hver episode og sliter litt med å se egne gester og høre egen stemme: – Man legger merke til alt, jeg ser for eksempel at jeg av og til strammer brystmuskelen når jeg blir nervøs. Han angrer ikke på noe, men han skulle gjerne gjort ting annerledes, formulert seg bedre og kommet heldigere ut enkelte situasjoner. Slik ting er nå, opplever han at vennene hans ikke gjenkjenner ham på skjermen. – Jeg hadde sikkert tenkt «dust» og ikke likt meg selv om jeg ikke visste hvem jeg var. Livet etter serien Det er mange hoder som kikker i det vi går mot grupperommet. Han forteller at det er mye av det på gaten ellers også. Han tror likevel at det kommer til å gi seg om et halvt år. Fremover tenker han å fullføre bachelorgraden, samtidig som han jobber mer og mer som personlig trener. En influencer-kontrakt har han også signert. Intervjuet forløper seg som en prat mellom to studenter: Sammen-koppen er i fokus og ble kjøpt litt impulsivt før vi møttes. Denne reflekteres det over. Ble han lurt av reklamen? Vi ler godt, før vi beveger oss videre og begynner å diskutere andre yrker, og han forteller følgende: – La oss si du har et par stjerneelever og en realitydeltaker. Da kommer man litt lenger ned i jobbsøkerbunken. Han håper likevel at folk kan se han for den han er, «selv om det alltid vil være en bakgrunnssjekk». Utseende, kroppspress og forbilder Det ville ha vært vanskelig å ikke få noen kommentar på utsagnet om å være den kjekkeste i huset, så da unnlater jeg heller ikke det. Han smiler når jeg spør og forklarer meg historien bak. Det har seg nemlig slik at når produksjonen stiller spørsmål på tomannshånd, er deltakerne bedt om å svare utfyllende: Dermed får de ikke svare ja eller nei. Og med det ble «er det av og til vanskelig å være den kjekkeste?» til «ja, det er av og til vanskelig å være den kjekkeste». Når man snakker om utseende og kropp, er det naturlig å ta opp spørsmålet om forbilder. Er Daniel et forbilde? Kan han være det med all dramatikken som har forløpt rundt ham? Daniel forteller meg om hvordan en gutt som nådde ham opp til hoften stod og måpte da han så reality-stjernen. Han gikk bort til ham og hilste og det ble signert en t-skjorte: I og for seg greit og koselig. Derimot merket Daniel at han ble satt ut da gutten spurte «du, var det gøy å ha sekskant?». Det stilles også spørsmål om hvorvidt han skaper et negativt kroppspress for unge. Til dette har han et ærlig svar: – Jeg har trent knallhardt. Det du ser på skjermen er ingen snarvei. Det er mange, mange års trening. Han har selv har latt seg påvirke av egne forbilder: Håret klipper han etter Beckham, og tatoveringene er inspirert av Torres. Nå får han daglig meldinger fra gutter som ønsker tips til å få bedre selvtillit og hjelp med stil og trening. Han viser meg noen av meldingene og forteller at han bruker mye tid på å svare de forskjellige. Samtidig er han veldig glad for å kunne hjelpe til og setter stor pris på tilbakemeldingen han får. Daniel Aakre Pedersen vil trolig forbindes med Ex on the Beach en liten stund til, men han trives med kjendisstatusen og forteller at det meste er positivt: – Folk smiler og vil ta bilde. Ingen kommer og kaller meg stygg og arrogant. Avslutningsvis lurer jeg på om vi vil komme til å se ham på TV-skjermen igjen: – Akkurat der er jeg litt på gjerdet. Kanskje?

FOTO: VILDE DYRNES ULRIKSEN, FOTO NHHS FOTO: VILDE DYRNES ULRIKSEN, FOTO NHHS


22 KULTUR

K7 Bulletin mandag 8. oktober

Bulle krasjer: NHHS Selskapsdans

Jive i ullgenser

Er du lei av flossing? Vil du briljere med ekte dansetrinn? Eller er målet å få ti poeng av Trine Dehli Cleve? Da er NHHS Selskapsdans sine åpne treninger noe for deg. Marte Blix Iversen mbl@k7bulletin.no

Margherita Carrozzo Foto NHHS

Kvart på fem onsdag ettermiddag står jeg utenfor døren til speilsalen i Lehmkuhlhallen, klar for å observere danseentusiaster svinge rundt med hverandre. Tiden går, og oppmøtet ser ut til å bli relativt beskjedent. Når klokken slår ti på fem, er det likevel en liten gjeng som entrer speilsalen. Flashback til barneskolen Kun basert på egne fordommer, så jeg for meg et rom med en klar overvekt av jenter. Jeg satte meg derfor trygt plassert på benken og gledet meg til å se hva de oppmøtte skulle lære. Til min store overraskelse var det et flertall av gutter, og det ble vanskelig å argumentere for at jeg ikke skulle være med. Iført jeans og ullgenser hilste jeg nølende på dansepartneren jeg fikk tildelt, og lurte på hvor i all verden jeg skulle legge armene mine. Etter god assistanse fra partneren, ble trinnene fra forrige ukes trening repetert. Min partner hadde visst danset en del før. Jeg derimot, har ikke danset til annet enn dunk-dunk musikk siden syvende klasse da vi måtte lære pardans til skoleavslutningen. Et spark i leggen Sambatrinnene var overkommelig selv for en som meg. Da det derimot ble annonsert at jive var neste dans, begynte problemene. Trinnene skulle utføres raskere enn jeg kunne forestille meg, og jeg begynte å bli ganske

varm i ullgenseren som jeg ikke hadde noen ting under. Jeg prøvde å følge takten, men kroppen ville det annerledes. I sokkelesten skled jeg hit og dit på gulvet mens partneren min gjorde en solid jobb med å føre meg tilbake. Alternativet var dessverre gummistøvler. Overdreven iver eller mangel på koordinasjon fra min side gjorde at jeg på et tidspunkt tuppet dansepartneren min hardt i skinnleggen. Det var nok verken spesielt godt for han eller for min knuste stortå. Til slutt stoppet vi for å høre på musikken og gjorde trinnene i vårt eget, meget behagelige tempo. En blid mor Etter en time med en kort introduksjon til samba og jive, takker vi for dansen. Jeg er klam på ryggen og rød i kinna, men smiler fremdeles. I det jeg går ut av hallen tenker jeg på hvor stolt mamma ville vært. Ingen av hennes utallige forsøk på å tvinge meg med på selskapsdans har ledet til så mye som en hoftebevegelse. Selv om timen med NHHS Selskapsdans kanskje ikke gjorde meg klar til å steppe inn for Frank Løke, ga den meg mye latter og glede. Ikke minst lærte jeg mange nye trinn jeg kan bruke til å blidgjøre sjelen til mamma.


KULTUR 23

K7 Bulletin mandag 8. oktober

Aleksander Ramm

Leder av Representantskapet 5 KJAPPE • • • • •

Fotball eller trombone? Akkurat nå, trombone Plan B: Finansanalytiker i Deutsche Bank Beskriv deg selv i et ord: Ambisiøs Pet peeve: Folk som ikke gjør det de får beskjed om Favoritt direktørstilling i Direksjonsmusikken: Mest utfordrende som administrerende direktør, mest arbeid som økonomidirektør, men morsomst som velferdsdirektør

FOTO: BENEDETTA BELLOTTI, FOTO NHHS

Merry Ho mh@k7bulletin.no

– Hvem er Aleksander Ramm? – Aleksander Ramm er en snart 25 år gammel femtekullist på Norges Handelshøyskole. Han kommer fra Jessheim på Østlandet og er veldig aktiv i studentforeningen: Leder i Representantskapet, tidligere leder for Direksjonsmusikken, sitter i Kulturstyret (KS) i sentrum, nettopp blitt med i studentpolitisk utvalg, med i Studentradioen i Bergen, økonomisk controller i Bergen Challenge. Sitter for tiden og jobber sammen med min nestleder i Representantskapet og leder av KS med den nye langsiktige strategien for NHHS som forhåpentligvis skal vare en fireårs-periode. Ellers har livet mitt vært mer eller mindre Direksjonsmusikken helt siden jeg begynte på NHH, som på en måte er familien min her på skolen. Jeg er veldig glad i å spille musikk med dem, spille fotball med fotballaget mitt, og generelt når jeg får tid, tar jeg meg en fjelltur, og ikke glem at jeg nevnte at jeg var student også. – Hva har det vært det mest utfordrende? – Jeg tror det mest utfordrende er nok det jeg holder på med nå: det å være leder av Representantskapet i en periode hvor vi har bestemt oss for å gjøre en hel masse, for Representantskapet gjør mye mer nå enn det jeg har fått følelsen av tidligere. Vi har satt ned et arbeidsutvalg som skal jobbe med problemstillinger i studentforeningen; i tillegg har vi sittet i flere timer med strategier som skal vare i fire år som involverer intervjuer med alle underutvalgene, prosjektgrupper og datterselskap. Å sitte ned med alle de tilbakemeldingene vi har fått og prøve å finne hva de store problemene eller utordringene i studentforeningene er, og så sette dem ned som en visjon, eller aktive mål, for å finne et verktøy som gir et syn på hvor studentforeningen vil videre. Jeg

føler på kroppen at det er den mest utfordrende perioden jeg har hatt her. – Hva med det mest suksessfulle? – Det må være forrige semester. Hele følelsen av å være leder for Direksjonsmusikken og se at arbeidet man legger ned, gjør at mange andre får det lettere å holde styr på seg selv og sånne ting. Å få mange gode tilbakemeldinger på den jobben man gjør. Det er ting man ikke forventer før man står der. For eksempel, når det er UKEN-semester så skjer det mye i de tre ukene. I Direksjonsmusikken er det en del ting som man må stille opp på, eller ønsker å stille opp på, så det blir veldig hektisk å prøve å organisere hele Direksjonsmusikken til å være på riktig sted til riktig tid, gjøre de riktige tingene, ha med seg de riktige tingene og komme seg avgårde i tide. Det virket veldig kaotisk, men jeg fikk mange gode tilbakemeldinger i den perioden og generelt i hele det semesteret. Det var veldig gøy. – Hvorfor Direksjonsmusikken? – Jeg søkte egentlig Direksjonsmusikken det første året mitt, men så trakk jeg meg fordi jeg trodde at vi måtte kunne et instrument, men så viste det seg at det ikke var nødvendig i det hele tatt. Jeg har alltid likt å stå på en scene, alltid vært en sånn revyperson som står på scenen foran masse folk. Så fant jeg ut at Direksjonsmusikken gjør det ganske ofte, og hvis de virkelig mener at man ikke trengte å kunne noe fra før, så var det en mulighet å gjøre noe sånt med den gruppen. Så i utgangspunktet var jeg ikke interessert i musikken i det hele tatt før jeg ble med. – Hva spiller du i Direksjonsmusikken?

– Jeg spiller trombone. Aldri rørt en trombone før jeg begynte der. Før så var jeg haglisten og skjøt med hagle for Direksjonsmusikken. Så bestemte jeg meg for at det var på tide, siden jeg først var med i Direksjonsmusikken og hadde muligheten, til å prøve å lære meg et instrument. Så begynte jeg å lære meg trombone det siste året. – Du har ikke tenkt å satse på revy og scene? – Det blir nok ikke hovedtyngden av det jeg kommer til å satse på, men jeg har allerede begynt å vurdere om jeg skal fortsette å spille trombone når jeg er ferdig med Direksjonsmusikken for eksempel. Og da vil jeg jo være i et litt kunstnerisk miljø i ettertid selv om jeg er i arbeid, så det er ikke utenkelig. Så har jeg også noen kamerater hjemme som jeg har satt revy opp med tidligere, som har veldig lyst til å ha reunion med videregående-klassen vår. Vi har vurdert om vi skal sette opp et lite show da, vi kompisene hjemme. Det blir nok mer på hobbybasis enn noe profesjonelt. – Hva skjer videre? – Skole. Det har vært så gøy i alle studentforeningene at alle suksessene mine og nedturene har vært der. Skolen har liksom bare vært i mellom. Det er vanskelig å definere seg som student av og til. Men nå har studentforeningen gått nok utover skolen. Fra og med etter dette semesteret her så mister jeg fire verv, så da får jeg tid til skole igjen. Nå blir jeg allerede sjettekullist, så har ikke tenkt å bli syvendekullist. – Men du skal fortsette i Direksjonsmusikken? – Etter neste semester er jeg teknisk sett ferdig, så jeg kan komme og gå som jeg vil, men jeg kommer nok til å være med i Direksjonsmusikken ut tiden min her på NHH. Det er her jeg føler tilhørighet.


Mandag 8. oktober 2018 Nummer: Kanskje siste for året Løssalg: 173.000 kroner Antall lesere: Antall medlemmer i VT

ILLUSTRASJON: BENEDETTA BELLOTTI & FRANCESCO CILIA, FOTO NHHS

TAR OPP KAMPEN FOR GUTTASTEMNING NHH sine ferskeste opptakstall viser skyhøy jenteandel på NAAAHH. Flere frykter nå at guttastemningen skal dø ut. Jentene er nå for første gang i flertall på NHH og utgjør 70 prosent av studentmassen. Det vekker bekymring blant flere på Norges Aller Aller Aller Høyeste Handelshøyskole (NAAAHH). – Det er ikke tvil om at dette er en svært alvorlig utvikling, sier leder i NAAAHHS-gruppen Gutteklubben Grei, Preben Fredrick von Champisfylla, til Morgendagens Næringsliv. Von Champisfylla tror den skjeve kjønnsfordelingen vil komme til å få konsekvenser. – Vi frykter nå at NAAAHH vil gå glipp av verdifulle talenter fra den delen av befolkningen med penis som kjønnsorgan. Hvordan skal vi klare å opprettholde corp-kulturen på skolen hvis dette fortsetter, spør von Champisfylla.

Klager? Send til leder@nhhs.no vi burde tatt betalt for avisen

Under dynen: Brett Kavanaugh

Lyden? Hører ingenting fra sal Annonser: Vi tar hva som helst

Nyheter: FM unnagjort på en halvtime

Åh nei, vinden ødelegger lyden

Lyden? Vi må kjøpe mer pils!!!!!

Nøkkeltall

tilbyr, sier Nøstoppsaken. – Vi trenger mer guttastemning NHHS-leder Marius Huawei Mobile etterlyser utradisjonelle tiltak for å stoppe guttaflukten fra NAAAHH. – Vi trenger mer guttastemning for å tiltrekke oss flere boys. Derfor foreslår jeg at sal 6 blir omdøpt til corp-salen. Vi trenger et sted der gutta kan få jazze i fred, sier Huawei Mobile. I corp-salen vil det bli hengt opp bilder av anerkjente corp-personligheter slik som Petter Dragesund og Didrik Rommen-Olsen. Kun de av gutta som har A i masterfaget Corporate Finance vil få adgang til corp-salen, ifølge Huawei Mobile.

Rektoratet: – Ikke bra nok Heller ikke rektoratet på skolen er fornøyde med den lave gutteandelen. – Dette er ikke i nærheten av bra nok, sier prorektor Linda Nøstoppsaken. Hun lover nå nye tiltak for å rette opp i skjevheten. – Vi skal nå arrangere Guttadag, Guttakveld, Guttamiddag, Guttalunsj og Guttafrokost for å tiltrekke oss flere mannlige studenter. Håpet er at gutta kan få opp øynene for hva NAAAHH

Foreslår å opprette NHHS Jazzing Von Champisfylla i Gutteklubben Grei tror han sitter på løsningen på guttamangelen. Han ønsker å starte opp en ny NAAAHHS-gruppe blant de gjenværende guttene på skolen. – Gruppen vil bli hetende NAAAHHS Jazzing, hvis mål er å spre guttastemning på skolen. NAAAAHHS Jazz sine primæraktiviteter vil bestå av sigarrøyking og kokainsniffing. Opptaket til NAAAHHS Jazzing vil

Bulle BC Kjelleren Jose Mourinho NHH

BC Sangria Einar Aas Danske Bank Knut Arild

+ Internvalg + Bankettkontigent + Lekkasje - Grepet + Tidenes lengste FM

+ Bankettkontigent - teknisk kontroll - Kraftportefølje - Det meste + Cezinando

være todelt. På dagen vil det bestå av regning på opsjoner og obligasjoner, mens det på kvelden vil bestå av kokainsniffing og Jodel-skriving. KS-leder Huawei Mobile Inc. er svært positiv til opprettelsen av NAAAHHS Jazzing. – Vi sier selvfølgelig ja til alt som kan være med å spre guttastemning på skolen. – Svært gledelig Mens noen ergrer seg over den lave gutteandelen, er andre igjen svært positive til den høye jenteandelen på skolen. – Endelig er jentene i flertall på NAAAHH, utroper Frid Hélen Hoppeslott, studentrepresentant i NHHstyret. – Det er dette jeg har kjempet for siden jeg trådde inn i studentpolitikken på NAAAHH. Sentrum veier inn Også studentpolitikerne fra sentrum har en mening om utviklingen i ytre Sandviken. – Vi følger utviklingen med argusøyne og ønsker NAAHH lykke til med sin satsing på guttastemning, uttaler en overvektig og illeluktende HVL-student.

Bompengeaksjon Bulle Daniel Blodprinsen Bulle

+ Forsinket ambulanse + Ex on the beach - Daniel - Melina + Vilde + "Kristen menighetsavis"

Merino

Bulle

K7 Minutter

Einar Aas

Joshua King

BC

Musk

Sangria

+ Studenter

- Aksjeselskap

+ Nye kameraer

- Kraftportefølje

+ Mål

+ Deltakerrekord

- Styreleder

+ Jubileum

K7 Bulletin #5 2018  
K7 Bulletin #5 2018  
Advertisement