Page 1

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Foto: Ellen Balke Hveem

Tirsdag 6. mars 2012 • Årgang 49 • nr. 04 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Bachelorstudiet Én av tre fullfører ikke på normert tid

Millioner av potensielle driftsmidler går tapt hvert år

Foto: Eivind Gimse

side 8-9

Jubileumsuke Stort underskudd for studentforeningen.

Leder, side 4-6

Portrettet

Marie Simonsen

Foto: Daniel Bernstein

side 12-13

Foto NHHS i

Jordan og Israel

Foto: Daniel Bernstein

BulleSamtalen Er vi blitt for flinke?

• Administrerende direktør Ole Hope innrømmer manglende kontroll på de ansattes timeføring. • Professorenes lommer fylles på bekostning av driften.

Foto: Kristin Ward Heimdal

Foto: Anna Pettersen

side 10-11


2

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

LEDER Tips: Red@k7bulletin.no

Et system basert på blind tro Hva slags insentiver skal styre forskningen? I denne utgaven har vi sett nærmere på de ordningene som eksisterer her på NHH. Hvorfor er det viktig? Fordi forskningsresultater er med å avgjøre skolens anseelse, og dermed verdien av ditt vitnemål. Debatten rundt indre og ytre motivasjon vil ingen ende ta. Økonomisk belønning kan langt på vei få folk til å jobbe hardere og mer konsentrert, men kan også føre til det motsatte. Akademia er en vanskelig arena å lykkes i, og sterk konkurranse og flytende arbeidstid gjør det til en utfordring å måle suksess. Kan vi forvente at våre professorer er mer drevet av indre forskerglede enn økonomisk gevinst? Ja, det bør vi kunne gjøre inntil en viss grad. Dagens ordning baserer seg på tillit mellom de vitenskapelige ansatte og ledelsen. Et stemplingssystem er fraværende; det er sannsynligvis for det beste. Samtidig skaper det muligheter til å utnytte systemet, siden NHH ikke har noen mulighet til å kontrollere de ansattes tidsbruk på enn nøyaktig måte. Det store spørsmålet blir: Er det alltid slik at de ansatte oppfyller sine plikter overfor NHH? Rektor og adm. dir fremstår som naive når de stoler på sine ansatte i tykt og tynt. Bulle sier ja til god tro, men ikke til blind tro.

Fanget i et dilemma

Stud.NHH er utsatt for et økonomisk spill. Karakterpresset som eksisterer på NHH fører oss alle ned i sluket av gjentatte konteforsøk. Fordi man har noe å vinne på gjenta forsøket hvis ikke A-en ble sikret, vil et stort antall gjøre det, og alle får det verre. Dette kan forklares med spillteori, og kalles fangenes dilemma. Du bør kjenne til det, i hvert fall etter to forsøk på SAM020. NHHS er et ratrace for de håpefulle og ambisjonsrike av oss. Det føles godt å jobbe gratis, når dine egoistiske motiver så lett kan skjules bak en sosial identitet. Utallige arbeidstider i NHHS, kan ikke skjule en manglende økonomisk forståelse. Husk det, og spar deg for et konteforsøk. Etter flere avsløringer i senere tid, må vi innrømme at vi hadde hatt langt mindre å skrive om hvis Studentforeningens ledere hadde forstått økonomisk teori. Et apropos til fremtidige arbeidsgivere altså, og et varsku til deg som tror alt handler om UKEN og tillitsverv. Teori har en funksjon i ditt hode, Stud.NHH. Ansvarlig redaktør

K7 BULLETIN w w w. k7 bu l le t i n . no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 t w it ter.com / k7 bu l let i n red@k7 bulletin.no

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

PFU er et klageorgan oppnevnt av fra Norsk Presseforbund. og fra almennheten, Organet som har medlemmer presseorganisasjonene

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, Organet som har medlemmer fjernsyn og nettpublikasjoner)

fra presseorganisasjonene Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. Sentrum 0101 Oslo og46fra allmennheten, Telefon: 22 40 50 40behandler Fax: 22 40 klager 50 55 mot E-post: pfu@presse.no pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

A ns v a rl ig red a k t ø r Ky r re K je l le vold Nyhet sred a k t ø r Si lje B . Su nd fø r Maga si nred a k t ø r St i ne V idd a l Ø i

Ø konom ired a k t ø r B end i k Støren

Intersec t ion ed itor Dor i s B a ier

Jou r n a l ister A nd rea s L . Fa rberg Si men S let sjøe Gu ro Va l l a nd L i n n H a lberg Em i l Bjø r nst ad Ol av S let tebø Hog ne U l l a T hea Sø r v ig Østbye A de le Un neberg Ø y v i nd Fred r i k sen A d r i a n Me k k i Joh a n Fred r i k H i l lveg A nd res Da h l Fred r i k Gjerde Ole Her m a nsen E l len B a l ke Hveem

Intersec t ion E l i n a K aykova A le x a nder B a rc l ay Ta l l a l Nawa z M a rk u s Sc h lege l L a ra R od r íg uez A n nonser (Markedsansvarlig) Eiv i nd Hopl a nd Gi m se m a rked@k7 bu l let i n.no Ø konom i a nsva rl ig A nd res Da h l oko @k7 bu l let i n.no

Fotored a k tør Da n ie l B er n stei n foto @k7 bu l let i n.no Graf isk ut for m i ng Maud Dav id E len a Trag ud i st i s C h r i st i a n Tjør ve Ter je Ø yslebø Fa r z ad V i r jee B ened ic te Hv ide Sag va ag Da n Nau mov Id a Hje l set h Nat a l i a D roz dova I ngeborg A . R eiersgå rd M i k ke l von der Fe h r Myh re M a r t i n a M . Siebenbr u n ner

A r t D i rec tor M i k ke l von der Fe h r Myh re Creat ive D i rec tor A nd ré Bu h agen M i k ke l von der Fe h r Myh re Tr yk k Med i at r yk k

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9


K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

NYHETER

3

Kommentar

Foto: wallzone.com Ute av dvalen: Med slagordet «Putin eller kaos» skal Vladimir Putin gjøre den russiske bjørnen sterkere enn noensinne. Det er det ikke alle som tror på.

Det stormer rundt den russiske bjørnen Vladimir Putin cruiser inn mot seks nye år som president, men har aldri hatt mer å bevise. Johan Fredrik Hillveg johan.hillveg@stud.nhh.no

Det russiske presidentvalget er ikke som andre valg. Protestaksjoner, uttalte attentatforsøk og kontroversielle valgløfter har vært blant hovedingrediensene under den lange valgkampen i øst. Når denne kommentaren trykkes er fremdeles ikke de siste stemmene talt opp. Likevel virker valgresultatet å være skrevet i stein. Vladimir Putin kommer til å flytte inn i Kreml og bytte stilling med Dmitrij Medvedev. Om det skjer, vil de to forbundsfellene bytte roller for andre gang på fire år. Forskjellen er at Putin nå kan sitte seks år per presidentperiode i stedet for fire. Det er hva som kalles velkalkulert jobbrotasjon.

På autopilot

Den eneste trusselen til Putins presidentkandidatur forsvant nemlig i januar. Beleilig nok fikk ikke opposisjonsleder og liberalist Grigory

Yavlinsky lov til å stille til valg. Årsak: De to millioner underskriftene nødvendig for å sikre kandidaturet hans var skrevet på «feil skjemaer». Dermed har det bare vært for Putin å sette på autopilot. På siste meningsmåling før valgslutt lå han an til å få to tredeler av stemmene. Det gjør at Putin cruiser godt innenfor kravet om 50 prosent flertall for å vinne valgomgangen. For all del, det finnes motkandidater. Problemet er at de alle sitter på samme politiske fløy. Blant kandidatene finner vi en kommunist, en sosialist og en nasjonalist – alle med nære bånd til den tidligere presidenten. Ser man bort fra disse står kun den styrtrike oligarken Mikhail Prokhorov igjen. Så er spørsmålet om hans kandidatur ikke er annet enn en PR-jippo på bestilling fra Kreml. Sist gang en av Russlands rikeste, Mikhail Khodorkovsky, anklaget regjeringen for korrupsjon på direktesendt TV i 2003, tok det mindre enn et år før han ble kastet i fengsel og mistet formuen sin på grunn av hvitvasking og bedrageri. Med denne historien friskt i minnet spørs det derfor om Prokhorov har lyst til å utfordre ØstEuropas mektigste mann, eller om de to har inngått en avtale på bakrommet. Dermed er det heller ingen åpenbare alternativer til den russisk-konservative politikken til Vladimir Putin.

Mistet kontroll

Men seieren kommer ikke uten bismak. I kjølvannet av valget til nasjonalforsamling i desember, har ikke protestaksjonene latt vente på seg. Putins parti, Det Forente Russland, fikk flertall med knappest mulig margin. Det fikk alarmklokkene til å ringe. Hele 30 000 klaget inn partiet for valgfusk, gatene har blitt fylt med protestaksjoner og korrupsjonsryktene er sterkere enn noen gang. Putin har mistet kontroll. Selv propagandaen ser ut til å svikte, mye takket være sosiale medier og populære samfunnskritiske blogger som rett og slett ikke lar seg sensurere av Kremls altomfattende hånd. Blant kritikerne går Det Forente Russland nå under navnet «Partiet for kjeltringer og tyver». Det gir Putin en vedvarende hodepine. Samtidig er det maskuline imaget hans svekket for alltid. Alvorligst var det i november, da kampsportfantasten Putin ble pepet ut da han entret ringen etter en boksekamp i Moskva. Det var en stor ripe i lakken for en mann som tidligere har blitt dyrket som en urørlig alfahann.

Ruster opp

Men Putin er ikke dum. Han har allerede lovet lønnsøkninger til de faglærte lærerne og legene som står i front for middelklassens protester. Samtidig tar han på seg rollen som

dommedagsprofet og forteller om et Russland som står i fare. Løsningen hans: Å ruste opp forsvaret med 4 600 milliarder kroner. Det tilsvarer 1,4 oljefond - mye penger når 25 millioner russere lever under fattigdomsgrensen. Budskapet hans er enkelt: «Putin eller kaos». Den russiske bjørnen har nemlig vokst godt siden Putin tok over makten i 1999. Arbeidsledigheten er mer enn halvert, statsgjelden er borte og landet leverer budsjettoverskudd. Økningen i oljepris fra 12 til nå 128 dollar fatet har selvfølgelig mye av æren for det, men det ødelegger ikke for det faktum at det var Putin som satt der da den russiske bjørnen stod opp fra vinterdvalen. Det er bare korrupsjonen folket har sett seg lei av. Protestaksjonene har allerede blitt varslet om 5. mars. Attentatryktene fortsetter å svirre og korrupsjonsanklagene rikosjetterer nå i alle retninger. Putin har svart med å sette inn 440 000 vakter for å roe gemyttene. Så er spørsmålet om Russlands øverste beskytter klarer å holde valgløftet sitt om ro og orden, eller om katta allerede er sluppet ut av sekken.

Johan Fredrik Hillveg er kommentator i K7 Bulletin


4

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

NHH går glipp av milli Utnyttelse av smutthull i Kunnskapsdepartementets regler fører til betydelig inntektstap for NHH, men fyller professorenes lommer. Riksrevisjonen setter spørsmålstegn ved dette. Andres Dahl dahl@k7bulletin.no Kyrre Kjellevold red@k7bulletin.no

Tall K7 Bulletin har fått tilgang til viser at NHH i 2010 tapte 4,5 millioner brutto i RBO-midler (se faktaboks) ved å legge det meste av eksternfinansiert forskning til randsonebedriften Samfunnsog næringslivsforskning (SNF). Ved å legge forskningsprosjekter til SNF, får NHH mulighet til å øke professorenes lønn betraktelig. Noe man ikke kunne ha gjort ved å legge prosjektene internt, da muligheten for overtidsbetaling ikke er tilstede.

Millioner tapt

– Det er ikke interessant å se på tap i bruttomidler, og i mange NFR-prosjekter (se faktaboks) vil forskningsmidler gå via SNF til NHH i forhold til post.doc., stipendiater og lignende. Dette får NHH RBOuttelling for. En vil imidlertid ikke få uttelling for professorer som jobber på si ved SNF. Dette sier Jan I. Haaland, styreleder og rektor ved NHH. Likevel viser regnskapstall for SNF de siste årene at NHH har tapt et betydelig bruttobeløp ved denne organiseringen. Ole Hope forsvarer imidlertid ordningen, og mener at plasseringen i SNF er det beste for NHH i dag. – SNF er en profesjonell aktør i gjennomføring og administrering av prosjekter. NHH opplever at det SNF leverer er så spisset og kvalitativ høy at vi ikke trenger

Tillitsfull: – Jeg kan ikke svare på hva forskere gjør innenfor eller utenfor ordinær arbeidstid, men jeg er likevel overbevist om at de minst gjør de

K7 Bulletin har sett ligningsog lønnstall fra NHH for vitenskapelig ansatte, som viser at flere NHH-ansatte har store ekstrainntekter utenom sin faste lønn.

det i en rapport som ble sendt til Kunnskapsdepartementet i fjor. Ifølge rapporten fra riksrevisjonen tjente en NHHprofessor så mye som 122 % av lønnen sin utenfra, mens flere andre tjente flere hundre tusen i andre virksomheter. Mye av disse pengene kommer fra SNF-prosjekter.

Lønnstall K7 Bulletin har fått tilgang til viser at brutto grunnlønn for NHH ansatte for 2010 ligger på anslagvis 700 000 kr. Ligningstall viser imidlertid at flere NHHprofessorer tjener over million. Ekstrainntektene var såpass store at Riksrevisjonen påpekte

Rektor Jan I. Haaland mener at det ikke foregår noen dobbeltlønning av de ansatte, og mener at det ville ha vært mindre forskning tilknyttet NHH uten SNF. – Jeg kan ikke svare på hva forskere gjør innenfor eller utenfor ordinær arbeidstid,

å legge det internt, uttaler NHH direktør Ole Hope.

Avviser dobbeltbetaling

men jeg er likevel overbevist om at de minst gjør den jobben som NHH forventer av dem samlet sett, sier han. – Vi kan ikke bare appellere til at folk skal gjøre ekstra innsats på fritiden uten å få noe igjen for det. Derfor er avlønning en viktig del av dette. Uten SNF måtte vi nok ha funnet andre insentivordninger for våre ansatte, anfører Haaland. Direktør Ole Hope stiller seg bak Haaland, og understreker at arbeidet ved SNF ikke nødvendigvis kommer innenfor ordinær arbeidstid. –

Vi

har

ingen

ordning

hvor vi gir de faglig ansatte overtidsbetaling, og vi ønsker ikke en slik ordning. Da finner de andre måter å hente inn oppgaver på som f.eks. å forske ved SNF. Dette er noe som kommer i tillegg til ordinært arbeid ved NHH. SNF er nødvendigvis ikke innenfor ordinær arbeidstid, sier han.

Registrer ikke timer

Samtidig fremholder NHHledelsen at forsknings- og undervisningsstilinger er av en slik natur at det ikke er hensiktsmessig å kontrollere tidsbruken til de faglig ansatte, og ei heller ønskelig. På NHH er derfor ingen faglig ansatte


K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

Nyheter

ioninntekter

5

KOMMENTAR En gjennomgang av ansattelistene til SNF viser at av de 53 eksternt tilknyttede er 41 NHH-ansatte. Ni av ti programledere på SNF er også NHH-professorer. Virksomheten til SNF både når det gjelder antall ansatte og økonomisk er nesten utelukkende basert på NHH-ansatte som legger prosjekter dit. SNF kan således vanskelig betraktes som annet enn et prosjekthotell. Dette underbygges av at kun 12 av SNFs vitenskapelig ansatte har SNF som hovedarbeidsgiver. Det synes åpenbart at grunnen til at prosjektene legges til SNF i stedet for direkte til NHH (slik UiB og UiO gjør) er at NHH-ansatte da kan hente ut lønn til seg selv, noe de ellers ikke har mulighet til. Hvis prosjektene som NHH-ansatte legger til SNF i stedet hadde blitt lagt til NHH kunne NHH ikke ha betalt dem lønn for arbeidet. Konsekvensen av denne politikken er at NHH går glipp av millioner av kroner i statlige kroner hvert år som de kunne bruke til ulike tiltak, for eksempel til utbedring av auditorier og lesesalsplasser. NHHledelsen synes imidlertid å prioritere at de ansatte skal kunne heve ekstra lønn for forskningsarbeid utenfor institusjonen. Dette skjer selv om ledelsen ikke har noen som helst kontroll over at det ikke er NHHs arbeidstid som brukes i dette arbeidet og at de ansatte således får betalt dobbelt for å utføre det samme arbeidet. Det er merkelig at Kunnskapsdepartementet (KD) og Riksrevisjonen kan godta den praksisen NHH har. De NHH-ansatte får sin lønn fra KDs basisbevilgning til institusjonen, men også SNFprosjektmidlene kommer i prinsippet fra same kilde. Det er KD og andre departementer som kanaliserer midler til Forskningsrådet som igjen bevilger midler til prosjektene som gir de NHH-ansatte den ekstra lønnen fra SNF.  Dette blir selvsagt ekstra problematisk ved at det ikke er noen kontroll ved om prosjektarbeidet utføres innenfor eller utenfor arbeidstiden. Haaland og Hope velger å stole på sine ansatte. K7 Bulletin har hatt flere intervjuer med professorer i høyblokken, men som alle trakk seg mens avisen var i nærmet var trykket. Det paradoksale var likevel at alle var samstemte om faren for misbruk. Dette vitner om manglende åpenhet, og grenser til feighet blant de ansatte. Det må derfor være et tankekors for NHH, at UiB mener at de gjennom sin omlegging har fått bedre kontroll på hva de ansatte bruker arbeidstiden sin til. En NHH-professors argument om at uten en slik mulighet så ville ikke NHH-ansatte fortsette å jobbe på høyskolen framstår som lite troverdig. Faktisk er det vel slik at strømmen av utenlandske ansatte til NHH er betydelig større enn bevegelsen fra NHH til andre arbeidsgivere i inn- og utland. Argumentet til NHH professoren er det samme som en del næringslivsledere i mange år har brukt for å få høyere lønn, men som vi vet er norske næringslivsledere lite etterspurte i utenlandske selskaper. De få som har sluttet på NHH har imidlertid ikke begynt verken på Wharton, HEC eller i næringslivet, men derimot på BI. Alternativkostnaden fremstår derfor som langt mindre.

Foto: Daniel Bernstein

Andres Dahl er journalist i K7 Bulletin

en jobben som NHH forventer av dem samlet sett, sier Rektor Haaland. som registrerer arbeidstid. – Vi bruker ikke arbeidstimer som en logikk i vår virkelighet, men vi måler faglig innsats og faglige resultater. Vi kan ikke måle faglig arbeid i tidsekvivalenter, uttaler direktør Ole Hope. I stedet måles de ansatte på resultater av sitt arbeid, som undervisning, publiseringer og forskningsrapporter. Et system NHH-ledelsen mener de har meget god kontroll på. Haaland innrømmer likevel at det er et system som er basert på at man kan stole på de ansatte og det velger han å gjøre.

– Jeg kan ikke svare på hva forskere gjør innenfor eller utenfor ordinær arbeidstid, men jeg er likevel overbevist at de minst jobber det som er forventet av dem samlet sett. Vi har ikke noen praksis om at en skal jobbe så og så mange timer for å ta igjen det tapte, forteller han videre. De to NHH-professorene Alexander Cappelen og Bertil Tungodden trakk tilbake sine utallelser.

Strømmen av forskningspenger Norges forskningsråd (NFR) er et forvaltningorgan under Kunnskapsdepartementet som bla. annet fordeler forskningsmidler til universiteter og høyskoler. Eksternfinansiering er midler som ikke kommer via statsbudsjett, eksempelvis fra NFR og EU. I 2003 ble resultatbasert omfordeling (RBO) innført av Kunnskapsdepartementet (KD), etter anbefaling av Mjøs-utvalget. RBO skulle fungere som en insentivbasert beregningsmodell som gav uttelling etter

relativ resultatoppnåelse. Innenfor forskning gir modellen universiteter og høyskoler uttelling for hver forskningskrone man innhenter. For 2010 var satsene for prosjekter fra Norges Forskningsråd 138 kr per 1000 kr man skaffet til institusjonen, mens man for EU midler fikk 1871 kr per 1000 kr. SNF en randsonebedrift i NHH-miljøet. En randsonebedrift er en bedrift som ligger nært tilknyttet hovedinstitusjonen, og er ofte en samarbeidsparter i forskningsarbeid. Som fungerer som et redskap i eksternfinansiert forskning. Regnskapstall: 06-10.


6

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

Hasj i tankene

En 27-åring fra Litauen kom med fergen fra Danmark og hadde tenkt seg til Bergen. Han kom imidlertid ikke lengre enn til Larvik, der politiet ble mistenksomme. Bilen ble sjekket med narkotikahunder, og etter en grundig skanning fant politiet totalt 5,2 kilo hasj på tanken. Vestfold politidistrikt har nå tatt hånd om narkotikaen og den mistenkte, melder TV 2. Det får være grenser for grønt drivstoff, mener vi.

Umusikalsk tyveri

Natt til torsdag ble UKENs revyorkester utsatt for et frekt tyveri i Aulaen. Instrumenter for mangfoldige tusen kroner er stjålet. Det skal hovedsakelig være snakk om instrumenter i privat eie, samt utstyr som tilhører Teknisk Gruppe. Det sier økonomiansvarlig i NHHS, Micael Ueland. - Hvorvidt private tap vil dekkes av UKEN eller Studentforeningens forsikring, er for tidlig å si noe om, sier Ueland.

Foto: Daniel Bernstein Motstrøms: NHH har valgt en radikalt annerledes løsning enn UIO og UIB, og adm. dir. Ole Hope mener det kan forsvares i forskningsutbyttet.

Universitetetene avviser «prosjekthotell» Nesten all anvendt forskning ved NHH er lagt inn under SNF, og slik vil ledelsen beholde det. Andres Dahl dahl@k7bulletin.no Kyrre Kjellevold red@k7bulletin.no

– SNF genererer mer og bedre forskning enn det NHH kunne ha gjort, noe som bygger opp under 2021-målene våre,

mener direktør ved NHH, Ole Hope.

Eksklusiv ordning

Samtidig har andre utdanningsinstitusjoner – deriblant Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen - valgt å organisere all forskning internt. Det fjerner muligheten for ekstrainntektene som man har på NHH. Kjell Bernstrøm, økonomidirektør ved UiB, sier at universitet hadde en lignende ordning som NHH med Unifob (red. anm. i dag Uni Research), men at UiB i 2007 hadde en

omfattende omlegging. – I omleggingen som ble gjort, rendyrket vi prinsippet om at der UiB er prosjekteier og kontraktspart skal ligge innenfor UiB som institusjon. Dette betyr ikke at man ikke skal samarbeide med andre, men at du legger prosjektet opp mot de ordinære forskergruppene på UiB.

Holder systemet i sjakk

På spørsmålet om ”prosjekthotell” før og nå, mener Bernstrøm at systemet i dag er lettere å håndheve. – Det er lettere å føre kontroll

nå enn tidligere. Samtidig har vi ryddet opp i dette ved å føre en klar policy som nå. Det skal derfor ikke gå an å heve dobbel statlig lønn gjennom et prosjekthotell, sier Bernstrøm.

– Ødelegger integriteten

Også ved UiO legges eksternfinansieringen internt. Marianne Mancini, økonomidirektør ved UiO, mener det er ødeleggende for integriteten i institusjonen å legge prosjekter eksternt. – Vi hadde en runde for 5-6 år siden, hvor vi diskuterte hvordan vi skulle håndtere

eksternprosjekter. Da var det en viktig beslutning i startfasen at det skulle organiseres internt i størst mulig grad. Vi har også eksternprosjekter som organiseres eksternt noen ganger til sykehusene og noen ganger til instituttsektoren, sier Mancini, og legger til grunn at hun ikke ser noen fordeler ved å legge prosjektene eksternt. – Fra individets ståsted ser jeg helt klart argumentet da de kan få lønn, men for organisasjonens vedkommende ser jeg ingen argumenter.


www.pwc36seats.com K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

Nyheter

7

Ta din plass blant Nordens talenter 36 Seats - København 2012 Besøk oss på stand - 12. mars på NHH

36 Seats er PwCs nye, ambisiøse nordiske eventyr. På et fort i Københavns skjærgård skal 36 nordiske toppstudenter løse problemstillinger fra den virkelige verden. I løpet av to intense dager blir du utfordret til å vise deg fra din beste side - både faglig og sosialt. Du vil måtte takle overraskelser og komme opp med kreative løsninger. Vi gir deg trening i teknikker for både presentasjon og ledelse. Du får et nordisk nettverk og minner for livet. Sist, men ikke minst - du blir kjent med Nordens største innen revisjon og rådgiving. 36 Seats arrangeres 2. - 4. mai. Åtte plasser går til Norge. Søk innen 16. mars på pwc36seats.com.

© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS som er en separat juridisk enhet og et uavhengig medlemsfirma i PricewaterhouseCoopers International Limited.


8

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

Færre bachelorstudenter fullfør En tredjedel av 2008-kullet fullførte ikke bachelorgraden på normert tid. Dette er en økning på mer enn fem prosentpoeng fra foregående år. Nå skal tallene granskes. Linn Halberg linn.halberg@gmail.com Adele Unneberg adeleunneberg@hotmail.com

– Hvis det er en utvikling i retning at færre fullfører på normert tid, så er det klart at dette er noe vi må se nærmere på, sier rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Jan I. Haaland. Haaland presiserer at det er for tidlig å si om dette er en negativ trend. Han får støtte fra Dekan for bachelorutdanningen, Lars Mathiesen, som forteller at det kan være snakk om tilfeldigheter. – Vi trenger tid til å finne ut hvorfor. Tilfeldigheter kan slå ut. Det er uheldig at det skjer, men vi kan ikke gjøre noe med det. Verre er det om det er snakk om en nedadgående trend. Da må vi se på hva det er som skjer her, utdyper han.

Færre studiepoeng

Mange studenter tar 180 studiepoeng på tre år, men velger likevel ikke å ta ut vitnemålet. Disse står registrert som studenter ved skolen, uten å ta nye studiepoeng. Effekten av dette er at antallet studiepoeng per student faller. Mathiesen forteller at tallet nå er nede på 48 studiepoeng per registrerte student. Dette er 12 poeng mindre enn normal belastning. Dekanen utdyper at dette er bekymringsverdig. – Kunnskapsdepartementet er veldig opptatt av at vi skal kommentere dette med fallende studiepoeng per student over tid, og da må vi gå bak tallene og forstå hva som skjer, sier Mathiesen.

Tid er penger

Verken Rektor eller Dekanen

Fanget i et dilemma: Dekan for bachelorutdanningen, Lars Mathisen, mener spillteori kan forklare konteproblemet

mener at dette er veldig kostnadsbelastende for Handelshøyskolen. Begge vedkjenner imidlertid at det eksisterer en samfunnsøkonomisk kostnad knyttet til at studenter benytter ekstra tid.

eller kommer senere inn i arbeidslivet enn man ellers ville, forteller Haaland. Rektor presiserer at man må veie grunnene for at studentene velger å bruke ekstra tid opp mot den samfunnsmessige kostnaden før man eventuelt

alproduktet, så vil det gå ned. I samfunnsøkonomien ser vi imidlertid også på konsumentog produsentoverskudd, og du har fått et økt konsumentoverskudd ved å bruke ett år ekstra. Det er derfor du har valgt å gjøre det, sier Mathiesen. W

Det høye tallet på konting tyder jo på det. Lars Mathiesen om karakterpress

– Isolert sett så er det klart at hvis en student benytter ett semester eller to ekstra på et studium så er det en kostnad for samfunnet, man er ute av produktiv virksomhet

kan vurdere det som negativt for samfunnet. Han får støtte fra Mathiesen. – Hvis du tenker veldig snevert og ser på bruttonasjon-

Fangenes dilemma

Verken Haaland eller Mathiesen ønsker å uttale seg om tiltak i forbindelse med nedgangen i antall som fullfører bachelorgraden på oppsatt tid.

Begge er imidlertid klare på at dersom det viser seg å være en nedadgående negativ trend vil tiltak bli iverksatt. Haaland forteller at det har vært fokus på å få ned gjentaket av eksamen de siste årene. – En av de tingene som har skjedd i denne sammenhengen var omleggingen fra tre mulige eksamensforsøk til to. Vi ønsker jo å få redusert presset for gjentakseksamen, utdyper han. Også Mathiesen mener at gjentaket må ned. – Dette med at man konter er jo i stor grad et fangenes dilemma. Alle de andre gjør det, og så må man gjøre det selv også for å komme relativt godt ut av konkurransen,


K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

Nyheter

9

rer til normert tid Innrømmer tidspress Uke-sjef Matz Ruud legger ikke skjul på at verv i NHHS er tidskrevende. Kjernestyret frykter en dominoeffekt. – Hvis du har et tungt verv så har du mindre tid til skole i vervperioden, det er jo ingen hemmelighet, forteller Ruud. Han mener imidlertid at det er fullt mulig å kombinere skole og verv og legger vekt på at det finnes mange eksempler på studenter som har vært engasjert i Uken og NHH-Symposiet og likevel fullfører på normert tid.

– En prestisjeskole

Også Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret (KS), Caroline Kleiven, mener utenomfaglige aktiviteter kan føre til at studenter velger å bruke lenger tid på bachelorgraden. Hun presiserer imidlertid at også andre faktorer, som tunge fag, spiller inn på dette. – Dette er jo en prestisjeskole, vi har en god faglig tyngde når man går ut herfra. Dette gir et kvalitetsstempel, men det er klart at studentene ikke kan være like flinke i alt, sier hun. Kleiven bekymrer seg for at mange NHH-studenter havner i en såklat domino-effekt når de skal ta opp igjen eksamener. – Hvis man gjør det dårlig på en eksamen og ønsker å ta den opp igjen, må man lese til denne samtidig som man leser til de øvrige eksamenene sine. Det vil øke presset på de obligatoriske emnene man tar, som kan gjøre at man gjør det dårlig på en av disse, utdyper hun.

Ønsker ny konteordning

KS sin representant mener mange studenter velger å vente med de karakterene de ønsker å ta opp, og tar derfor et semester ekstra for å unngå denne effekten. En av sakene til sittende KS var å innføre en ordning der man kan ta opp fag rett etter jul- og sommerferien. Hun mener dette kan bidra til å få ned prosentandelen som ikke fullfører på normert tid.

Foto: Evind Gimse

forteller Mathiesen.

Økt karakterpress

På spørsmål om det eksisterer et karakterpress på NHH er Mathisen klar i sin tale. – Det høye tallet på konting tyder jo på det. Man blir jo vurdert på karakterer utenfor dette huset her, og da føler nok mange et press for å forbedre dem, forteller han. Også Haaland er klar over problematikken rundt karakterpress ved Handelshøyskolen. Han mener imidlertid at det er studentene som legger press på hverandre. – Men det er vanskelig, rektor kan ikke sitte og si at det er for mye karakterpress og det

må vi slutte med. Det er andre mekanismer som må til for det, avslutter han. Haaland ønsker heller ikke å skylde på Studentforeningen. Han ser imidlertid at det store engasjementet i NHHS kan ha negative konsekvenser. – Det er fantastisk å ha

– Jeg tror at hvis man har valget mellom å lese beinhardt gjennom sommeren eller å ta et semester ekstra, så tror jeg mange ville valgt å bruke ferien sin på å lese, avslutter Kleiven.

en studentforening som har så mye aktivitet og så mye engasjement. Dette ses på som veldig positivt fra Høyskolens side. Skulle det være noe som trekker i motsatt retning, er det at dette kan ta mye tid som går på bekostning av for eksempel fullføring på normert tid, avslutter Rektor.

Fakta om bachelorfullføring •  Av 2008-kullet fullførte 66 % på normert tid •  De fem siste årene har tallet ligget mellom 71 og 73,5 % •  BI Oslo opererer ikke med konkrete tall, men K7 Bulletin har fått opplyst at over 60 % fulfører på normert tid •  Gjennomsnittlig antall studiepoeng per student ligger på 48 per år, vanlig beslastning er 60

Foto: Ragnhild Tveit Tidkrevende verv: Uke-sjef Matz Ruud tror flere velger å ta et halvår ekstra fordi de har mye å gjøre ved siden av studiene


10

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

Jubileumsuken: Studentforeningen fe 75-års jubileet til NHHS ble en økonomisk ruin. – Feiringen var verdt det, sier økonomisjef Micael Ueland Guro Valland valland@k7bulletin.no Fredrik Gjerde gjerde@k7bulletin.no Kyrre Kjellevold red@k7bulletin.no

Regnskapet over Studentforeningens feiring av NHHs 75-års jubileum i fjor høst, viser et tap på mer enn 450.000 kroner (se fakataboks). Underskuddet ble presentert på Foreningsmøtet (FM) 16. februar. Ifølge Jubileumskomiteen skyldes underskuddet først og fremst at sponsorene uteble og at Datarocks konsert solgte færre billetter enn antatt. I tillegg ble jubileumsboken kraftig forsinket, og kom først i salg etter at jubileet var ferdig.

– Trengte feiringen

Men feirer man stort, kan man ta seg råd til tap, mener økonomisjef i Jubileumskomiteen og Kjernestyret (KS), Micael Ueland. Det var også derfor at NHHS valgte å budsjettere med underskudd i utgangspunktet. – Dette handler om at vi skulle feire Studentforeningen. 75-års jubileet er stort og man trengte en skikkelig feiring. Derfor valgte vi også å sette en underskuddsramme på 150.000 kroner i utgangspunktet, sier Ueland.

• • • •

Sponsorene uteble Jubileumsbok kraftig forsinket Dårlig oppmøte på Datarock-konsert Markedsekspert kritiserer sponsorstrategien

UNDERSKUDDSFEIRING: Jubileumskomiteen til NHHS’ 75-årsdag feiret med stil, men selve festen gikk med tap på mer enn 450.000 kroner. Underskuddet sk

gerer samarbeidet mellom KS og markedsgruppen bra, sier Ueland.

Attraktivt sponsorobjekt

Siviløkonom og førsteamanuensis i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Hans

burde antakelig vært målgruppene for dette. Men det er ikke første gangen jeg hører slike historier, og jeg lukter lang vei at hjemmeleksen ikke er gjort. Det må ha vært noen dårlige selgere som hadde ansvar for akkurat det, sier Thjømøe.

en halv million kroner, og da hadde man også dekket underskuddet. Uten å vite hva de har gjort og ikke gjort, så fremstår det som at produktet de prøvde å selge ikke var pakket inn på en ordentlig måte. Jubileet samlet flere

Null i sponsorinntekter

I arbeidet med sponsorer satt Jubileumskomiteen sin lit til Studentforeningens markedsgruppe. Men de budsjetterte sponsorinntektene på 100.000 kroner ble aldri realiserte, og komiteen hadde ingen overordnet strategi for hvordan disse skulle bringes inn. – I ettertid ser man at det kanskje skulle vært en markedsansvarlig, men det spørs litt på organiseringen. Men har man god kommunikasjon fun-

Det må ha vært noen dårlige selgere som hadde ansvar for sponsorarbeidet Hans Mathias Thjømøe, BI Mathias Thjømøe, er overrasket over at sponsorinntektene uteble. – Det undrer meg veldig, for dette burde være et greit produkt å selge. Sponsorer som Aker-gruppen, Telenor eller andre store sponsorer,

Han poengterer at det vært mulig å ha dratt store summer, spesielt jubileumskomiteen hadde tak i en generalsponsor.

– Bommet stygt

ville inn om fått

– I en slik sammenheng snakker man kanskje om

interessante personer som vil vært attraktivt for mange store sponsorer å nå, sier Thjømøe. – Hvor skadelig var det at jubileumsboken først kom i salg etter at jubileet var ferdig? – Allerede der har de bommet stygt, og det tyder

på administrativt rot. Et slikt jubileum har de hatt lang tid på å forberede, og da burde de klart å få boken ut i tide, sier Thjømøe.

Treg start

Markedsansvarlig i Kjernestyret 2011, Silje Andersen, mener sponsorarbeidet kom i gang for sent. – Jeg og Anna (leder av Jubileumskomiteen, journ. anm.) hadde en dialog på sponsorarbeidet, men jeg tror ikke det ble oppfattet fra Jubileumskomiteens side hvor tidlig man må starte slikt arbeid og hvor tidlig man burde involvere Markedsgruppen, sier Andersen. Det var ingen som hadde ansvaret for sponsing, forteller Andersen.


K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

Nyheter

11

eiret seg selv til over 450.000 i minus – Vi innså at sponsingen var tapt Leder av jubileumskomiteen Anna Gursli Langesæter innrømmer svakt markedsarbeid, men er fornøyd med gjennomføringen.

Foto: Evind Gimse

– Vi hadde ikke en markedsansvarlig, men hadde kontakt med Markedsgruppen og ba de om hjelp. Det ble litt for dårlig kommunikasjonen og det tok for lang tid før vi kom igang. Det er beklagelig, sier Anna Gursli Langesæter. Hun mener likevel de la ned innsats i markedsarbeidet. – Det ble jobbet med sponsing til siste slutt, men vi innså at det var tapt. Til slutt må man velge vekk oppgaver å fokusere på det som kan gjennomføres, sier Langesæter.

Møtte et metningspunkt

Konsertarrangementene opplevde dårlig oppmøte, og Datarock-konserten gikk for glissent publikum. Langesæter innrømmer at dette ble en utfordring. – På Datarock-konserten møtte vi nok et metningspunkt i studentforeningen og vi solgte ikke nok billetter. Dette er nok en av grunnene til at vi ikke klarte å holde oss innen budsjett.

Foto: Joakim Bratlie

– Passet best

kyldes blant annet mangel på sponsorinntekter.

– Jeg oppfordret dem til å gå rett til Markedsgruppen og det gjorde de også, men på et sent tidspunkt. Jeg tror Jubileumskomiteens ulempe var at de ikke hadde en egen markedsansvarlig som styrte sponsorarbeidet.

Pengebingen dekker tapet

Fordi Studentforeningen har millioner på konto, fører ikke tapet til noen direkte innstramminger. Men på lang sikt kan det slå negativt ut for studentene. – Man kan si at tapet går utover fremtidig drift og tar midler fra fremtidige studenter, men vi har mange midler som kan forvaltes og det går ikke ut over driften på noen måte, sier økonomisjef Ueland, og legger til:

Arrangementet ble lagt til en mandag, en beslutning som har vært omstridt.

– Jeg mener at dette er et jubileum som fortjente en stor feiring, og vi vil selvfølgelig ikke legge oss på et nivå som tilsier et underskudd

på 400.000 i fremtiden. Men man kan ikke forutse alt, sier Ueland, og forteller at NHHS mottar løpende inntekter fra jubileumsboken.

– Ja, det kan ha vært en dårlig vurdering av oss, men det passet best, forteller Langesæter. Den sene boklanseringen var også delaktig i at prosjektet gikk med tap på flere hundre tusen kroner.

Jubileumsuken

– Jubileumsboken var også et problem. Den skulle egentlig vært tilgjengelig i starten, men ankom ikke før to uker etter jubileet. Vi hadde nok solgt mer om den kom tidsnok og blitt promotert mer, den skulle være med å få jubileumsbudsjettet til å gå opp, sier hun.

Program

– Uheldig at vi brukte for mye penger

26.september til 3.oktober i fjor, ble NHHS sitt 75 års jubileum hedret med en ukes feiring. På plakaten stod blant annet konsert med Datarock, Helhus på Kvarteret og Jubileumsbankett i Grieghallen. Det ble også laget en egen jubileumsbok.

Driftsresultat Jubileumsuken Driftsresultatet for jubileet ble lagt frem på Foreningsmøtet 16.02: Driftsinntekter: 1 098.118 Driftsresultat: -461.896

Langesæter forsvarer gjennomføringen av jubileet. – Jeg synes det var en god vurdering å gjennomføre jubileet. At vi budsjetterte med underskudd i utgangspunktet viste at det var noe vi hadde lyst til å bruke penger på. Det er kanskje uheldig at man brukte enda mer penger enn planlagt. Til tross for mengden av røde tall på bunnlinjen, mener hun det ble et historisk arrangement. – Jeg mener at vi hadde mange gode arrangementer og at de som deltok koste seg. Og jeg tror at folk kommer til å huske jubileet og se tilbake på det som en stor, kjekk feiring. Dette var 75-års jubileet som er veldig stort, og en sånn feiring kan vi selvfølgelig ikke ha hvert år, sier Langesæter.


12

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

BULLESAMTALEN Thomas Hylland Eriksen problematiserer samfunnsutviklingen ved overdreven konkurranse

- Konkurransen har ikke utviklet oss t Thomas Hylland Eriksen frykter at fartsblind konkurranse kan bli den vestlige sivilisasjonens endelikt. – Har vi blitt for flinke for vårt eget beste, spør han. Adrian Mekki adrian.mekki@gmail.com

Sammen med Dag O. Hessen har du nettopp gitt ut en ny bok; På stedet løp, der dere skriver om konkurransen som en allestedsnærværende drivkraft for utvikling. Men dere beskriver også konkurransens paradoks: Tredemølleprinsippet. Hva er det? Konkurranse er i en viss forstand en del av luften vi puster i: Det er nødvendigheten av å prestere bedre enn du har prestert før og bedre enn dem du sammenligner deg med. Men samtidig utvikler de andre seg og, så du må alltid være i bevegelse for å holde følge. Sånn sett kan du si at vi kommer videre bare for å bli stående på samme plass, derav tredemølleprinsippet. Dette er paradokset ved all konkurranse; samme hvor gode vi blir er det ikke sikkert det hjelper hvis de andre blir bedre. Dere peker også på at konkurranse er en sentral drivkraft i samfunnsutviklingen, og dere bruker to dyr som bilder på hvordan konkurransen kan utvikle seg… Ja, det er riktig. Vi snakker om den irske kjempehjorten og påfuglen. Den irske kjempehjorten levde i Europa og Asia og var veldig godt tilpasset sitt miljø en god stund. Den hadde det slik at den som hadde størst gevir fikk flest damer. Så tok utviklingen flere omdreininger, og det endte med at de mest vellykkede ble de mest mislykkede: De mest vellykkede, som hadde størst gevir , fikk så stort gevir at de hadde problemer med å holde hodet oppreist. Da klimaet ble varmere etter siste istid vokste skogen. Kjempehjortene krasjet i trær, de hadde sannsynligvis kronisk migrene og fikk feilernæring fordi hornene tok altfor mye av næringen. Så den døde ut. Spørsmålet er om vår sivilisasjon er en slik irsk kjempehjort. Hvilke trekk i vår sivilisasjon er det da du tenker på? Jeg tenker først og fremst på miljøkrisen. Vi har vært så vellykkede, så flinke til å utnytte energien i våre omgivelser at vi for det første begynner å slippe opp for ressurser, som olje, og for det andre får vi miljøødeleggelser som et resultat av denne vellykketheten. Så det er et mulig scenario: At vår sivilisasjon er en irsk kjempehjort som ved å lykkes for godt i konkurransen undergraver sitt eget eksistensgrunnlag, altså miljøet. Det alternativet scenarioet er at vår sivilisasjon bare er en påfuglhale, altså stor prangende, brautende, men alt i alt harmløs for seg selv.

Foto: Anna Pettersen

Engasjert: Thomas Hylland Eriksen mener at vi, som kjempehjorten, har blitt alt for flinke for vårt eget beste. Ved å lykkes for godt, und

vi sammenligner oss med andre kan livskvalitet altså betraktes som en form for konkurranse, hvem har det best? Ta en ting som forventet levealder, hvis du i dag ikke lever til du er over 80 år så dør du for tidlig. Men hvis forventet levealder var 50 år, som det var for 100 år siden, så ville det å legge på røret når du var 60 vært akseptabelt, for da hadde du levd et liv. Et annet eksempel er dette med varmekabler på badet, frem til midt på 80-tallet hadde ikke folk varmekabler på badet. Så kom varmekablene og det var helt fantastisk

Det som har vist seg er at både den politiske venstresiden og høyresiden har hatt rett i noe: Venstresiden har rett i at store forskjeller er en dårlig idé fordi det skaper en ofte helt legitim følelse av urettferdighet. Som arbeider så synes jeg kanskje det er greit at sjefen tjener fem ganger så mye som meg, men ikke to hundre ganger mer. Det oppleves ikke som riktig. Men høyresiden har også rett i at noe av det vi trenger for å ha det bra er å få lov til å gjøre noe vanskelig og få anerkjennelse for det. Der har

Jeg tror mer på en grønn kapitalisme enn på et samfunn i nullvekst, for det tror jeg er naturstridig Thomas Hylland Eriksen

Du har tidligere også snakket om at den rike delen av verden har kommet til et stadium av materiell metning, og at vi for å øke livskvaliteten må skifte fokus. Styrer konkurransen oss i en retning som ikke øker den samlede nytten i samfunnet?

å komme inn på et bad med gulvvarme. Og så gikk det et par år og så vente vi oss til det og så ble det slik at når vi kom til et bad som ikke hadde varmekabler så ble vi skuffet. Hvor stor nettogevinst hadde vi da av at det kom varmekabler når tilvenningen kom så fort? Over et visst nivå, som viser å være mye lavere enn man tidligere har trodd, av inntekt eller materiell velstand, så er det andre ting som er avgjørende for hvordan man har det.

Spørsmålet er hva som skal til for å ha det bra. Siden

Hva er det da som er avgjørende?

liberale og konservative alltid hatt de beste kortene, for sosialister vil liksom ikke vedkjenne seg det at det stilles krav eller at det finnes noe behov for å utmerke seg. Jeg tror på nye arenaer for konkurranse, at vi må få et større mangfold av nisjer å konkurrere i. For vi har alle behov for å konkurrere og for å føle oss litt flinke av og til. Vekst i seg selv er ikke noe problem, jeg tror mer på en grønn kapitalisme enn på et samfunn i nullvekst, for det tror jeg er naturstridig, det er en form for sosialisme som fornekter menneskets natur, som er trygt, men kjedelig. Man kunne tenke seg en


K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

økonomi

13

til å takle en situasjon av overflod oppføre oss som om vi er i knapphet og hamstrer mer selv om det ikke er noen grunn til det, og da får vi noen paradoksale bivirkninger. Spørsmålet er om vi i overflodssamfunnet, som den irske kjempehjorten, rett og slett har blitt for flinke for vårt eget beste. Dette er vel litt problematisk i forhold til en viktig antagelse i økonomisk teori om at aktørene er rasjonelle, mens du fremholder at vi er biologisk betinget slik at vi, både på individ og samfunnsnivå , risikerer å handle på en måte som ikke er optimal for oss selv, men tvert imot direkte destruktiv? På lengre sikt ja. Men du har jo også et begrep som brukes i alle fall i noen økonomiske retninger som kalles kontrafinalitet: Det som er rasjonelt for en blir irrasjonelt når alle gjør det samtidig. I samfunnsvitenskapen kaller vi det allmenningens tragedie. Miljøkrisen er et eksempel på dette: Når en person har en forurensende fabrikk er det ikke noe problem, men hvis mange nok har det vil ingen tjene på det i det lange løp. Hva tror du skal til for at vi innser at vi trenger en forandring? Det jeg sier nå er ting som alle egentlig vet, men vi later som om vi har glemt det. Det er mulig at vi må få et sjokk. Det er jo selvsagt en pessimistisk tanke, men det er ikke helt utenkelig at vi må få et sjokk, en gigantisk miljøkatastrofe eller lignende som gjør at vi forstår at nå er det alvor. Alternativet er at sånne folk som meg holder på lenge nok med å messe om at det er bedre å gjøre noe nå, mens vi kan gjøre noe, enn å vente til vi må gjøre det. Men foreløpig ser jeg ikke så veldig store tegn til forandring. Hvor tror du vi er hen om 30 år?

Foto: Anna Pettersen

dergraver vi vårt eget eksistens grunnlag.

slags global konkurranse i bærekraft. Hvor det mest bærekraftige samfunnet vinner. I boken Øyeblikkets Tyranni (2001) skriver du at vi må skape bevissthet om at tid kan forurenses: Det er langsom tid som er offeret for en stadig mer oppstykket og hurtig virkelighet. Dette beskriver du som et paradoks fordi vi på den ene siden aldri har hatt flere tidsbesparende hjelpemidler, og samtidig aldri har hatt mindre tid enn vi har i dag. Er dette et

regnet ut, og det er jo et idiotisk regnestykke, men de hadde regnet ut at et gjennomsnittsmenneske i dag opplever 17 ganger mer enn på midten av 1800-tallet. Man reiser mer og lenger og oftere, men har en enorm tilgang på bøker og filmer og tv og alle mulige typer ting. Men spørsmålet er om ikke «less is more». Om man ikke ville fått mer ut av opplevelsene hvis man opplevde mindre. Hvorfor har mennesker en tendens til å ønske seg mer

Evolusjonen har ikke utstyrt oss med egenskaper som gjør oss i stand til å håndtere en situasjon preget av overflod Thomas Hylland Eriksen utslag av tredemølleprinsippet? Absolutt. Tid kan også bli forurenset ved at den blir stykket opp i alt for små biter, ved at man mister evnen til å tenke tanker som er lenger enn fem centimeter. Vi mister tråden hele tiden fordi det er så mange inntrykk som presser seg på. Og på det området går det an å gjøre noe politisk og det vil selvsagt ha en miljøgevinst. Men først og fremst kan det føre til en essensiell gevinst fordi vi får det bedre med oss selv hvis vi klarer å leve livet mer sammenhengende. Det som noen har

og mer, hvis det er slik at «less is more». Vet vi ikke vårt eget beste? Dypest sett så ligger det biologi til grunn for dette. Mennesker er som alle andre dyrearter tilpasset en tilværelse der det er knapphet på ressurser. Spørsmålet har hele vår historie vært: Får jeg noe å spise i morgen? Vi er programmert til å finne løsninger på knapphetsproblemet. Evolusjonen har ikke utstyrt oss med egenskaper som gjør oss i stand til å håndtere en situasjon preget av overflod. Så vi fortsetter å

Jeg er så gammel at jeg husker hvordan det var for tretti år siden. Jeg var miljøengasjert den gangen også, og da pleide vi å si sånne ting som, «nå står vi på kanten av stupet og er i ferd med å ta et langt skritt fremover». Nå har det gått 30 år og ting går fremdeles relativt bra. Men jeg tror de tre store krisene i globaliseringen kommer tilbake i det 21. århundret: Økonomi og finanskrisen kommer tilbake fordi finansverdenen er såpass abstrakt at det er uklart hvilke realverdier finansverdier korrelerer til. Miljø og klimaproblemene kommer heller ikke til å forsvinne. Og det vil også komme en krise som har å gjøre med kultur og identitet. Reaksjoner som skyldes at vi blir ristet sammen gjennom mobilitet. Det ser ikke så bra ut? Nja, vi klarer å leve med det nå også. Jeg mener det er veldig frigjørende å tenke at i vår del av verden så kunne vi ha klart oss med mye mindre. Vi ser at folk i Latin- Amerika, som har 6-7000 dollar i året lever til de er 70-80 år og har fine liv, det gir en slags frihet. Dette er noe vi prøver å lære studenter i sosialantropologi; at alt kunne vært helt annerledes, og ikke nødvendigvis dårligere.

Thomas Hylland Eriksen •  Professor ved Sosialantropologisk institutt ved UiO. •  Mottatt pris for god forskningsformidling ved Universitet i Oslo, og Norges forskningsråds formidlingspris.


14

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

GJESTEBULLIST Torbjørn Røe Isaksen svarer på Victor Normanns innlegg om økonomer og politikk.

Homo politicus: – Det er bare syke sa Politikere lever i spenningen mellom ulike interesser, påpeker Torbjørn Røe Isaksen. Han forsvarer Stoltenbergs svar til Sentralbanksjefens nyttårstale. ”Et liv i spenning” het selvbiografien til Kjell Magne Bondevik. Onde tunger vil nok hevde at det ikke akkurat var spenning som preget boken, men tittelen peker likevel på et interessant trekk ved den moderne politiker: Man lever i spenningen mellom forskjellige hensyn. Det er hensynet til velgerne, til mediene, til interesseorganisasjoner, til overnasjonale organisasjoner og – sist, men ikke minst – hensynet til hva som er riktig. Victor Norman peker på noe sentralt når han i Gjestebullisten skriver at ”mens økonomer først og fremst er opptatt av politikkens innhold hva som kan, og bør gjøres - er politikere vel så mye opptatt av politiske prosesser: Hvordan man kan vinne oppslutning om (den gitte) politikken, og hvilken politisk gevinst man kan høste.” Det kan lett oppfattes som en krass kritikk av politikerne. Norman hadde en kort og nokså turbulent karriere i maktens korridorer, men det er nok i økonomifaget han føler seg mest hjemme. Impliserer Norman at politikeren mer enn gjerne legger alle hensyn til side bare han får høyere oppslutning? At politikeren er blind for fagkunnskap og fakta? Forholdet mellom politikken og Det rette er komplisert. Nå er det naturligvis også stor faglig uenighet om en rekke spørsmål, men like fullt er antagelsen at der forskere har en ærlig og faktabasert debatt om sakene, vil politikerne uten skrupler se bort fra fakta dersom de ikke passer inn i deres verdensbilde. Tilsvarende vil politikere overdrive fakta som bekrefter deres eget ideologiske ståsted. Hvor ofte har man ikke hørt en politiker vise til én meningsmåling eller én rapport for å bekrefte sannhetsgehalten i sine påstander, samtidig som man glatt ser bort fra de mange rapportene eller målingene som viser noe annet. Medredaktør i Minerva, Fredrik Gierløff, beskriver i artikkelen Med sannheten på sin side (tilgjengelig på HYPERLINK “http://www.minervanett.no” www. minervanett.no) hvordan de vitenskapelige debattene rundt klimakampen er blitt politisert av begge sider: ”Politikere vitenskapliggjør debatten, og det leder til økt politisk overstyring av vitenskapen. Når en debatt mellom Erik Solheim og Anders Anundsen på Tabloid ender opp med to politiske ikke-eksperter som sitter og diskuterer vitenskap som om de er eksperter, så er det noe galt.” Det er åpenbart at han har rett. Samtidig kan vi peke på et annet eksempel. Det store flertallet av økonomer mener det er fornuftig å beskatte eiendom i stedet for arbeidende kapital. Med andre ord burde vi skrote formueskatten og heller innføre en statlig eiendomsskatt. Dette vil gjøre oss alle rikere. Jeg er enig med økonomene i at det ville vært fornuftig. Hvorfor møter det allikevel så mye motstand? Det kan selvfølgelig skyldes kortsiktig populisme, men det kan også tenkes at politikerne har argumenter og betraktninger som er relevante og som ikke fanges godt nok opp i faglige debatter. Det kan være fordelingspolitiske hensyn, hensyn til historiske normer

(nordmenn er svært knyttet til husene sine), hensynet til sosial harmoni, problemene ved å frata kommunene eiendomsskatten og dermed redusere deres selvstyre etc. Man kan diskutere gehalten i argumentene, men

folkelige støtte. Det er bare samfunn med helseskader som styres av teknokratiske økonomer, og det er bare syke samfunn som gir teknokratene blankofullmakt til å gjennomføre reformer. Bare spør italienerne.

Den demokratiske rettsstaten innfører med andre ord et skille mellom hva som er riktig og hva som er legitimt de illustrerer at politikere skal og må ha en helt annen rolle enn fagekspertisen. Fagekspertisen skal fortelle oss hva som ville vært optimalt å gjøre eller hvilke konsekvenser en bestemt politikk kan få. Politikerne verken kan eller bør behandle samfunnet som om det var et sosialt laboratorium. Politikernes oppgave, det er å representere og forankre, det er (ideelt sett) å sikre at nødvendige endringer også får den nødvendige

Dessuten skal politikerne sikre nettopp det Norman omtaler som ”prosess”. Selve kjernen i en liberal, demokratisk rettsstat er at det finnes noen prosesser som en politisk idé må gjennom før den blir legitim. Den demokratiske rettsstaten innfører med andre ord et skille mellom hva som er riktig og hva som er legitimt. Det kan gjerne være riktig å erstatte formueskatten med en statlig eiendomsskatt, men bare gjennom


K7 Bulletin - Tirsdag 6. marsv 2012

ØKONOMI

15

amfunn som styres av fagekspertise

den politiske prosessen – den politiske kverna for kynikerne – blir avgjørelsen legitim. Og selv en legitim avgjørelse må forankres videre i folket, hvis ikke får den neppe et langt liv. Det er ikke tilfeldig at vi rent språklig skiller mellom politiker og teknokrat. Politikeren står i spenningen mellom Det rette, en ideologisk overbevisning og behovet for å forankre politikken i et bredere lag av folket. Hver og en av disse har sine fallgruver. Politikeren som bare vil forankre ender opp som en retningsløs populist. Den overbeviste ideologen ender opp med å se bort fra både fakta og folket. Politikeren som bare vil gjøre Det rette vil trolig skape polarisering og tape valg og dermed muligheten til å gjennomføre politikk overhodet. Utfordringen er å balansere de forskjellige hensyn opp mot hverandre. I et slikt lys kan vi kanskje bedre forstå hvorfor for eksempel Arbeiderpartiet blankt avviste sentralbanksjefens råd om å redusere bruken av avkastningen fra pensjonsfondet. AP vet at svært

mange velgere mener vi bør bruke enda mer oljepenger enn i dag. De vet at dersom det spres et inntrykk av at regjeringen vil stramme inn oljepengebruken, kan det lett lede til økt oppslutning for det partiet som til enhver tid har foreslått å bruke mer av oljeformuen. Jeg er temmelig sikker på at økonomen Jens Stoltenberg ser

sentralbanksjefens poeng veldig godt. Statsminister Jens Stoltenberg vet derimot at det faktisk er en aldri så liten bragd at et så lite land med så enorme ressurser klarer å ha en regel for bruk av oljepengene i det hele tatt. Han velger rett og slett det gode selv om han vet det ikke er det beste.

Torbjørn Røe Isaksen • • • • •

Stortingsrepresentant for Høyre Medredaktør i tidsskriftet Minerva. Redigerte antologien “Konservatisme” med Henrik Syse. Ga ut boken “Høyre om! For en ny konservatisme” i 2008 Blogger på www.konservativ.no Foto: Flickr.com


16

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

Blir du forbannet av maktmisbruk og urettferdighet?

Bulle søker journalister med samvittighet til satsning på økonomi og samfunn.

Send kort søknad til red@k7bulletin.no innen 20. mars Vi oppfordrer studenter utenfor NHH til å søke. Motivasjon blir vektlagt på lik linje med erfaring. Grafisk design: Christian Tjørve


K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

Debatt

17

Kronikk

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 15. mars. Send til red@k7bulletin.no

Fremtidsrettet utdannelse? Tendensen i norsk universitetspolitikk er mot å produsere faglært arbeidskraft, ikke akademikere med selvstendig forskningserfaring. Dermed sviktes ikke bare universitetenes grunnidé - det gir dårligere og mindre fleksible arbeidstagere.

De siste tyve årene har sett et nyliberalt gjennombrudd også innen høyere utdannelse i Europa. I tenkt konkurranse med Japan og USA har de europeiske landene dreiet forsknings- og utdanningspolitikken i retning anvendt forskning og praktisk yrkesutdannelse, på bekostning av den akademiske friheten europeiske forskere og studenter tradisjonelt har nydt godt av. Fremfor å vektlegge universitetenes samfunnsoppgave som frisone for kritisk nytenkning eller studentenes individuelle utvikling (“dannelse”), styres sektoren i tiltagende grad for å levere arbeidstagere og kommersialiserbare idéer til næringslivet og det offentlige byråkratiet. Men fremtidens arbeidsliv trenger et stort antall arbeidstagere som kan omstille seg og bruke sine analytiske ferdigheter på en kreativ måte – ikke spisskompetente som er utdannet til ett spesifikt yrke.

næringsliv. Straks datamaskinen ble tilgjengelig for allmenn bruk forsvant stenografene praktisk talt over natten. Den teknologiske utviklingen blir ikke mindre fremover – og omstillingsevnene som fordres av de ansatte vokser tilsvarende. Da er den akademikerens grunnleggende ferdigheter uvurderlige. Mye penger og tid har blitt brukt på å ruste opp høyskolesektoren, særlig lærerutdannelsen. Den kortere yrkesutdannelsen er satsningsområde for politikere av alle farver. Veksten i studenttall i Norge har også utelukkende kommet på høyskolene, mens antallet studenter ved de fire ”gamle” breddeuniversitetene Oslo, Bergen, NTNU og Tromsø faktisk har sunket ganske dramatisk både som absolutte tall og som andel av hvert årskull unge – UiO har for eksempel i år ca. 27.000 studenter, mot ca. 38.000 i 1996.

Kjennetegnet ved en akademisk utdannelse er at den er bygget opp rundt en eller flere akademiske metoder – men ikke nødvendigvis leder direkte til et yrke. Breddeuniversitetets tverrfaglighet sikrer at akademikeren kjenner flere fagparadigmer enn sitt eget, og dermed har perspektiv også på sitt eget fagfelt. Akademikeren er altså ekspert i analyse og skjønnsutøvelse, og det gjør ham fleksibel. Likevel har klassiske akademiske discipliner som nordisk, filosofi og sosiologi de siste årene hatt raskt fallende søknadstall, og det synes å være en utbredt oppfatning at disse dannelsesfagene er lite praktiske.

Paradokset er imidlertid at arbeidsmarkedet skriker ut etter folk med lang utdannelse. Arbeidsledigheten blant uteksaminerte kandidater med lang høyere utdannelse er rent strukturell, uavhengig av fagfelt – og er altså lavere enn blant kandidater med yrkesutdannelser. Behovet for akademikere med lang utdannelse stiger gjennomgående, uavhengig av fagfelt. store arbeidsmarkedsstudie UiBs fra i fjor, Kompetanse 2020, viste at akademiske kjerneverdier som evnen til å tenke selvstendig og kritisk og tilegne seg ny kunnskap er de viktigste ferdighetene arbeidsgivere vektlegger ved nyansettelse, foruten samarbeidsevner – ikke spisset fagkunnskap.

Kortere, mindre teoretisk utdannelse gir imidlertid ikke samme brede anvendbarhet. Dette illustreres godt av stenografenes skjebne. Gjennom mesteparten av det 20. århundre var stenografi, hurtig notattaging, ansett for den sikreste av alle utdannelser, og stenografene fikk høye lønninger og sikker ansettelse både i stat og

Norge har likevel gått lengre i prioriteringen av kortere yrkesrettet høyere utdannelse enn mange av våre naboland. LO og Arbeiderpartiets ryggmargsrefleks har alltid vært å behandle høyere utdannelse og forskning instrumentelt. Det er imidlertid Høyre som har vært premissleverende, og spydspissen for markedsrettingen var

Kristin Clemets såkalte Kvalitetsreform fra 2004. Kvalitetsreformen innebar en forkorting av universitetsutdannelsen fra seks til fem år. Med reformen forsvant de hevdvunne kravene om en lang, selvstendig, toårig forskningsoppgave og tverrfaglige innslag i form av minst to støttefag utenfor hoveddisiplinen som del av den lange universitetsutdannelsen i Norge. Kvalitetsreformens kanskje viktigste utfordring til klassisk akademia er imidlertid at mer enn halvparten av de offentlige utdanningsmidlene nå blir gitt ved stykkprisfinansiering. Ved å premiere studieprogrammer med høy studiepoengsproduksjon og publikasjoner i (visse) tidsskrifter, har utdanningsdepartementet fått mulighet til systematisk å incentivere anvendt (og særlig realfaglig) forskning og mer praktisk rettede utdannelser med høy studentgjennomstrømning. Stykkprisfinansieringsreformen må ses i sammenheng med prioriteringene av de øvrige midlene i sektoren. I 2009 var bare 7% av offentlige forskningsmidler i Norge frie forskningsmidler - OECDgjennomsnittet var 14%. Resten er departementell oppdragsforskning. Halvparten av all forskning er finansiert av det private. Fokuset skyves dermed enda kraftigere i retning anvendt forskning. Mulighetene til å forfølge forskningsspørsmålene som akademikerne selv ser som relevante er derfor mer begrenset - særlig innen fagdisipliner som ikke i seg selv er interessante for næringsliv og forvaltning.   Den heftig diskuterte “HFkrisen” illustrerer at systemet sterkt disincentiverer teoritunge, vanskelige studier som nødvendigvis har stort frafall, altså språk- og kulturfagene. Forfallstendensene i humaniora forsterkes ved mangel på forskningsmidlene og stipendiatplassene

som skaper dynamiske fagmiljøer mangler som i disse fagene rett nok er eldre enn Kvalitetsreformen som gjorde problemene systemiske. Den systematiske nedprioriteringen av den lange universitetsutdannelsen svarer ikke til samfunnets arbeidskraftsbehov fremover. For å håndtere globaliseringsutfordringene er samfunnets kulturkunnskap, både om oss og dem, helt nødvendig. Tiden er inne for et oppgjør med og høyresidens Kvalitetsreformen hegemoni innen høyere utdannelse.

Peter Hatlebakk, leder Arbeiderpartiets studentlag i Bergen og jusstudent.


18

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

kronikk

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 15. mars. Send til red@k7bulletin.no

Klage på karakter Studentene ved NHH føler seg lurt av klagesystemet for karakter ved skolen og ønsker “Blindsensur”. Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker at alle høyskoler og universiteter skal enes om en sensurordning slik at forholdene for klage på karakter blir likt ved alle høyere utdanningsinstutisjoner i landet. NSO tar utgangspunkt i å instille på “Blindsensur”, men vil først ta standpunkt i saken under neste Landsstyremøtet. NSO - NHHS stiller seg bak forslaget til NSO. Retningslinjer for en likestilt og rettferdig praksis ved behandling av klage for alle høyskoler og universitet i Norge burde være en selvfølge. Man har i dag to behandlingsmåter for klagesensur; behandling etter forvaltningsloven og behandling etter Universitets- og høyskoleloven (“Blindsensur”). NHH har valgt å følge forvaltningsloven, og studentene som ønsker å klage på karakter må legge ved karakteren som påklages, samt begrunnelse fra sensor. Dette er en

urettferdig klagesensur, fordi den nye, eksterne sensoren da forankrer sitt syn på oppgaven etter den sensur og karakter som allerede er gitt. Det blir da en vurdering av om tidligere sensur var grundig nok, heller enn en ny vurdering av oppgavens innhold. Klagepraksis etter Universitets – og høyskoleloven kalles “Blindsensur” fordi ny sensor ikke får oppgitt tidligere sensors vurdering av oppgaven. Sensor får tildelt sensorveiledning, og vurderer oppgaven uten å farges av den karakter som har vært gitt før. NHH har tidligere hatt en utredning av disse to alternativene for behandling av klage, der de kom frem til at praksis etter forvaltningsloven ville være mest hensiktsmessig. Argumentet for ikke å benytte seg av “Blindsensur” er at den eksterne sensor må få et holdepunkt gjennom karakter og sensur for å kunne vurdere oppgaven i forhold til nivået på kullet. Det har gjennom tidligere undersøkelser av UHR blitt påvist at sannsynligheten for å settes opp i

karakter, men også ned, er større ved bruk av “Blindsensur”. Det er altså da en større sannsynlighet for endring i karakter totalt ved bruk av denne klageformen. Det faktum at det foreligger en risiko om å settes ned i karakter er et hensyn studentene må ta høyde for når de klager på karakter, uansett om det er forvaltningsloven eller Universitets- og høyskoleloven som er praksis. Hva er vel vitsen med å klage om man får den samme vurderingen av oppgaven som før? Hvilken praksis som er best for studentene må de få bestemme selv. Den mest rettferdige sensur gis ved at man vurderer oppgavens kvalitet ut fra sensorveiledning og de karakterbeskrivelser som er gitt, ikke ved at sensor vurderer om tidligere sensur var grundig nok. Dette er grunnen til at sensur etter Universitets – og høyskoleloven burde være gjeldende praksis på NHH. Viktigst i denne debatten er likevel at alle studenter i Norge behandles likt når de klager

på karakter. Forhåpentligvis vil NHH gå foran som et godt eksempel og gi studentene den klagepraksis yter mest rettferdighet; ”Blindsensur”.

Caroline Faannessen Kleiven Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret 2012

Homo studentus

Hvordan skillet mellom økonom og politiker også er relevant for oss studenter Ut fra de to påfølgende innleggene fra Victor Norman og Torbjørn Røe Isaksen om skillet mellom politikere og økonomer her i Bulle, kan man nå, for eksempel, slutte at forskjellen er som følger: Økonomene skal finne ut hva som er best å gjøre, mens politikerne skal finne ut hvordan man kan implementere det som er best å gjøre. Eventuelt, kan man si at økonomene skal finne fram til hva som ser best ut på skrivebordet, mens politikerne skal finne ut hva som kan fungere i det virkelige liv. Nå skal ikke jeg si om «sannheten» her ligger et sted i midten eller ikke, men for likevel å møte de floskelsugne der ute vil jeg si noe om synergi og at en pluss en kan bli tre - for de to synspunktene må være verdt mer tilsammen enn de er hver for seg.

Et annet syn

Etter debatten «Det historieløse økonomifaget» på Kvarteret (i regi Studentersamfunnet i Bergen) fikk jeg i et lykksalig øyeblikk diskutere med Agnar Sandmo betydningen av det å tenke kritisk rundt eget fag. På UiB har ikke samfunnsøkonomene mulighet til å studere økonomisk historie, noe Studentersamfunnet ville sette spørsmålstegn ved, i lys av finanskrisen og det hele. Underforstått spurte de om ikke en historiefortelling ville bidra til å kunne se sine egne teorier i perspektiv, og erkjenne at den sanne

lære stadig har forandret seg og at den sikkert vil fortsette med det i fremtiden også. Fritt etter hukommelsen svarte instituttrepresentanten fra UiB at for å ha et slikt fag måtte de kutte ut noe annet, og det var det egentlig ingen som ville. Inspirasjonen til debatten var kanskje hentet fra et opprør ved selveste Harvard, samt kanskje studenten Gøran Thengs’ innlegg om det på studentmeninger.no. Det var i hvertfall slik jeg ble oppmerksom på det. Økonomistudenter ved Harvard hadde protestert mot et ensidig fokus på utvalgte økonomiske modeller i studiet, og de mente det ikke var belegg for å si at for eksempel Adam Smiths teorier var mer grunnleggende enn for eksempel  J.M. Keynes’. Fokuset måtte balanseres deretter. Videre mente de også at kurset de tok bidro til å sementerte problematiske og ineffektive systemer for økonomisk ulikhet. Verden løftet et øyenbryn, for dette var jo Harvard, det er jo tross alt her de lager faget, på et vis. Til svar fikk studentene blant annet høre at teoriene de etterlyste kom senere, og at dette jo kun var et innføringskurs. Ikke klag før du har opplevd hele historien, altså.

Viten vs refleksjon

Under debatten på Kvarteret var det blitt snakket om det «å tenke som

økonomer» som et mål i seg selv i utdanningen av studentene. Jeg syntes det lød rart. Hva var skjedd med alt snakket om at vi måtte tenke utenfor boksen? Og burde man ikke i utgangspunktet tenke som seg selv? I en meget troverdig rolle som naiv og nysgjerrig spurte jeg Sandmo: Hvis vi for eksempel ville ha en raskest mulig utvikling av faget, burde man ikke da øve studentene i å tenke kritisk helt fra starten av, og ikke bare som en tilleggsfunksjon til slutt? Avveiningen en måtte ta da, svarte Sandmo, gikk på hvor mye en burde vite om faget før en skulle begynne å kritisere det. Og dessuten er det jo for eksempel etikkkurs i starten av studiet, innvendte han. Det kurset er jo bare tull, sa jeg, det er ikke karakter og dessuten er alle bakfull hele første semester uansett. Hm, svarte han da. Men det blir meningsløst å mene i vei uten å ha noe kunnskap, fortsatte Sandmo. Kanskje det likevel kunne legge et grunnlag for refleksjon, og øke interessen, innvendte jeg. Det blir avveiningen, konkluderte vi, men la til et lite appendiks om at utviklingen i retning mere tverrfaglighet mot for eksempel psykologi og andre samfunnsfag nok ville bidra positivt til både innsikten og perspektivene. Isaksens og Normans innlegg i avisen er i så måte veldig bra. Ikke bare fordi de gir Bulles trofaste følgere noe kredibelt

å smuglese når auditoriets monotoni blir for øredøvende, men også fordi de minner oss om vekselvirkningen mellom fag og virkelighet, og det at den virkelige verden aldri kan illustreres fullt ut på skrivebordet. Og i alle tilfeller ikke bare på ett skrivebord. Isaksen viser at det finnes en virkelighet full av motstridende synspunkt og hensyn som ikke kan ignoreres eller skrives bort, og i mange tilfeller må man altså oppsøke disse synspunktene selv. Det er en vane man burde tillegge seg tidlig.  For ordens skyld, økonomisk historie er valgfag på NHH.

Bendik Wilhelm Nagel Støren, økonomiredaktør i K7 Bulletin


K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

Debatt

19

Leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 15. mars. Send til red@k7bulletin.no

Hva vi egentlig jubler for NHHS Bergen Challenge(BC) jubler for 4000 kroner, skrives det sarkastisk i K7Bulletin #3. Vi ønsker her å presisere et par momenter i artikkelen, slik at leseren kan sitte igjen med et mer objektivt syn på økonomien til BC. Så hvorfor jubler vi? Vi jubler fordi vi leverte et produkt vi er kjempefornøyde med, med nesten utelukkende positive tilbakemeldinger fra deltakere og samarbeidspartnere. Vi gikk med overskudd, og det i vårt første driftsår. Vi jubler fordi NHHS endelig har fått et nytt stort prosjekt, en innovasjon som vi mener studentforeningen trenger. Vi jubler fordi vi inkluderte nesten 400 studenter i arbeidet, herav mange utvekslingsstudenter. Vi jubler fordi vi brakte Studentlekene til Bergen, og vi jubler for mange uforglemmelige øyeblikk

både på og utenfor idrettsarenaen. Dette var målene, vi nådde dem, og da er det på sin plass å juble! I intervjuprosessen ble vi fortalt at Bulle satte stor pris på at vi var åpne og i dialog, til tross for at BC som interessegruppe ikke har noen plikt til å vise regnskapet. Bulle sa også at de personlig likte BC og den innovative ånden vi presenterer. Det var derfor med skuffelse vi oppdaget at artikkelen i liten grad gjenspeilet realitetene. Prikken over i-en var et spissformulert lederinnlegg som gjorde narr av overskuddsdelingen til NHH Aid. Bulle skriver innledningsvis at vi «lovet et stort overskudd». Både «lovet» og «stort» er trukket opp av hatten, og denne feilen skal være innrømmet i denne utgaven av Bulle. Hvis du lurer

på om BC har økonomisk potensiale, er svaret et soleklart ja. Så over til velferdsspørsmålet. Bulle skrev at det var 27 kroner i velferd per funksjonær, selv om vi sa at den faktiske velferden var høyere. Hvis vi tar hensyn til gratis og rabattert deltakeravgift og bankettdeltakelse for funksjonærene, er fasiten på over 150 kroner i velferd. Eksempelvis leide vi ikke Aulaen til 70.000 kroner til den interne avslutningsfesten, som ville mer enn doblet velferden i regnskapet. Uten vitebøker og med mange usikkerhetsmomenter, var det uansvarlig å bruke så mye penger når det fantes gratis eller vesentlig rimeligere lokaler. Uansett hadde vi mye moro!

snur positivt til negativt, og at dette gjennomsyrer hele artikkelen. Det er ytterst få slike førstegangsprosjekter som kommer ut med hodet over vann. Vi er veldig imponert og stolt over innsatsen til alle som var med, og ønsker BC2012 lykke til videre!

Bergen Challenge-styret 2011

Avslutningsvis synes vi det er uheldig at Bulle av en eller annen grunn

Et Studentersamfunn for hele Bergen Kjære NHH-student. Norges viktigste studentdrevne arena for samfunnsdebatt er bare en busstur unna. Studentersamfunnet i Bergen er byens eldste studentorganisasjon, og ble stiftet av studenter fra både Handelshøyskolen og Universitetet i 1934. Da NHH flyttet ut i Sandviken forsvant også NHHstudentene ut fra Studentersamfunnet. Men vi i Studentersamfunnet ønsker oss NHH-studentene tilbake! For en studentforening som ikke hører til under NHHS, er det vanskelig

å engasjere NHH-studenter. Men det finnes mange gode grunner til å ta bussen til sentrum for å sette dagsorden. Hver uke kommer noen av Norges fremste personligheter innen vitenskap kultur og politikk for å dele av sin kunnskap eller delta i engasjerende debatter. Og Studentersamfunnet høres, også utenfor byens studentmiljø. På vårens åpningsmøte samlet vi nærmere 800 mennesker for å høre Hans Wilhelm Steinfeldt og Frank Aarebrot diskutere Putins Russland. At studenter ikke er engasjerte lengre, er dermed motbevist.

Utdannelse skal være mer enn fagkunnskaper. Minst like viktig er det å stille spørsmål ved det etablerte og ta i bruk kunnskapen man får på nye områder. På Studentersamfunnets møter på Kvarteret kan du utfordre makthaverne i Norge og være med å sette dagsorden. Da trengs deres perspektiver! Etter å ha besøkt Studentersamfunnet denne måneden skrev journalist Mímir Kristjánsson i Klassekampen at «Når man gjester Samfunnet i Bergen smittes man av den ungdommelige entusiasmen som får en til å føle at alt

plutselig er mulig. Det er noe Greenwich Village-aktig over kreativiteten og gløden i det som må være Norges intellektuelt mest vitale studentmiljø». Det dette studentmiljøet mangler, er flere aktive NHH-studenter.

Maria Dyrhol Sandvik Leder, Studentersamfunnet i Bergen

Et demokratisk pengebruk NHH Aid har i en årrekke hatt det privilegiet å motta et bidrag fra NHHS, i form av kronerulling i forbindelse med Aksjonsuken. Dette er noe vi er svært takknemlige for, og som har bidratt til ytterligere innsamling. Pengene som gis av NHHS gir dermed meravkastning. Noen av verdens største bedrifter betaler dyrt for å få navnetrekkene våre på arbeidskontrakter. Når det da bestemmes demokratisk hvert år at vi skal gi deler av disse pengene til veldedighet, er vår studentforening et eksempel til etterfølgelse. Dette er noe som ofte blir dratt frem i offentlige forum som et godt bilde på NHH-studentenes samfunnsengasjement. Det er noe vi

alle kan være stolte over, og en tradisjon som bør bli tatt vare på i tiden som kommer. Det er likevel ikke slik at det kan gis penger fra en felles kasse, uten å stille kritiske spørsmål i forkant. Følelser hører hjemme i debatten rundt temaet, men ikke i selve beslutningstakingen, altså på FM. Det at NHH-studenter velger å gi penger er et tegn på storhet, men vi må likevel huske vår forpliktelse ovenfor studentforeningen, der ingen investeringer tas uten at det stilles spørsmål. Det er dermed ingen automatikk i at det skal gis samme beløp år etter år. Det er med dette som med all aktivitet i vår dynamiske

studentforening, at den økonomiske situasjonen må tas i betraktning når en beslutning skal tas. Når NHH Aid skal søke om kronerulling neste FM er det derfor viktig for oss at studentene har mulighet til å si sin mening i forkant, slik at det blir en konstruktiv og saklig debatt, og at det forslaget som går gjennom står i stil med NHHS’ økonomiske situasjon. Det betyr mye for oss å kunne si at vi har flertallet av studentforeningen i ryggen. Vi ønsker derfor å bruke FM, og tiden i forkant av FM, til å belyse saken på en best mulig måte. Vi ønsker at flertallet fortsatt støtter hvor mye penger som gis, og vi ønsker en veloverveid løsning

som vi sammen kan være stolte av, og stå rakrygget bak. Jeg oppfordrer med dette alle dere som sitter inne med gode idéer til å dele disse med oss. Kom innom Aidkontoret for en uformell prat, eller ta tak i meg i gangene. Vi ønsker å komme med et rasjonelt og godt gjennomarbeidet forslag, og en mest mulig ryddig, og best mulig, diskusjon på neste FM. Magnus Wessmann Wirkola Leder NHH Aid Leder@nhhaid.no


20

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Foto: Aida Vardanyan Medaljevinnere: Jentene nådde ikke målet om gull, men er fornøyde med en tredjeplass i studentmesterskapet i håndball.

Bronse til håndballjentene Forrige helg ble studentmesterskapet i håndball arrangert i Trondheim. NHHIs kvinnelag hadde ambisjoner om gull. Bronse smakte likevel godt. Øyvind Fredriksen oy.h.fred@gmail.com

– Målet vårt var gull, og vi var bare en dårlig semifinale fra det edleste metallet, sier trener for NHHI Håndball kvinner 1, Magne Riiser. Av 21 lag i

turneringsspillet ble det altså bronse til slutt. En turnering preget av høyt tempo, og et jevnt høyt nivå gjorde sitt til at kvinnelaget i håndball til slutt røyk ut i semifinalen mot et lag fra NTNU.

Struktur og lagfølelse

Et solid og velkomponert forsvar kombinert med hurtige vinger og gode kontringer sørget for avansement fra både gruppespill og kvartfinale, før det sa stopp i semifinalen. – Laget er stort sett satt sammen av andrekulllister, og spillerne kjenner hverandre godt, noe som skaper en god lagfølelse. Dette dannet fundamentet for bronsen, forteller Johanne Storjord, kaptein for håndballjentene. I tillegg til det gode spillet ute på banen vil Storjord også nevne

solidariteten lagene i mellom. Den gode stemningen fra tribunene var en ekstra motivasjonsfaktor for prestasjonene. – Vi hadde flere fra herrelaget som satt på benken. Det andre kvinnelaget i håndball fra NHH satt på tribunen og heiet på oss. Det har mye å si, fortsetter Storjord. Det rettes også en stor takk til trenerne Magne Riiser og Erik Østebø fra kvinnenes førstelag.

«Gullet ska’ hem»

Neste år er ambisjonene om gull enda større, men enkelte områder må forbedres fra i år. Semifinaletapet bar preg av konsentrasjonssvikt og ustabilitet. – Vi mistet konsentrasjonen og falt ned på motstanderens nivå i semifinalen. I

gruppespillet slo vi samme lag med ett måls margin, påpeker Storjord.

Innsats og vilje

Turneringen var i følge jentene profesjonelt gjennomført, og det var lite å si på både innsats og vilje blant arrangører og deltakere. Kveldsarrangementer og andre sosiale aktiviteter bidro til at semifinaletapet var enklere å svelge. NHHIs andrelag for kvinner røyk ut i kvartfinalen mot OSI, et studentlag fra Oslo. Den gode innsatsen var ikke nok til å sikre semifinaleplassen. NHHIs herrelag gjorde rent bord i gruppespillet, men måtte se seg slått av et av NTNUs håndballag.


K7 Bulletin - Tirsdag 6. mars 2012

SPORTEN

21

Bulle presiserer

Futsal turnering

Bulle presiserer at det i forrige utgave var en direkte feil i ingressen til saken “Jubler for 4000kr”. Det ble aldri lovet et stort overskudd, men fremmet et ønske om å gå med overskudd. Likeledes var utregningen av velferdsnivået til hver BC11-deltaker misvisende. På grunn av mange innbakte kostnader, var tallet langt høyere enn 27 kroner. Trolig snakker vi om tre grandis og en hansa-pils, som metter langt mer enn en wienerpølse på Statoil.

2.-4. mars arrangerte UKEN12 Begensmesterskap i futsal. Det var 19 lag påmeldt, hvorav tre var fra NHH. Futsal damer: Fyllingen - NHHI Fotballrypene: 5-1 Futsal herrer: Barca- Vadmyra: 4-2

Foto: Daniel Bernstein Nyttemaksimering: – Vi har potensial til å skape mye idrettsglede og samtidig generere penger til studentforeningen, sier Christian Magnus Knap, leder BC12

- Vi er avhengige av å bli et underutvalg Bergen Challenge ønsker å spre idrettsglede til alle studenter i Norge, men for å få til det må de bli en tradisjon. Veien går gjennom å bli et underutvalg. Kyrre Kjellevold red@k7bulletin.no

– Vår visjon er å være Norges største og beste studentidrettsfestival. Gjennom dette ønsker vi å skape mer fokus på, og blest rundt, studentidretten. Ordene uttales av Informasjonssjef Linn Halberg i Bergen Challenge (BC) 2012. Halberg som også er bullejournalist, fremhever at målet er å maksimere idrettsglede. Dette forsterkes av Leder for BC 2012, Christian Magnus Knap. – Det handler jo om å skape en møteplass for studentene i Norge, og gjennom idretten å skape et arrangement som tiltrekker seg studenter fra hele landet.

Han understreker viktigheten av at de forankrer BC som et underutvalg i NHHS. – Vi er avhengige av å bli et underutvalg for at Bergen Challenge skal bli en langsiktig tradisjon, så i løpet av 2012 må vi bli underutvalg, sier Knap.

er urealistisk. Uken er tre uker, BC er fire dager, så vi vil aldri bli større funksjonærmessig, omsetningsmessig eller i antall dager, for den saks skyld, så vi blir ikke større enn Uken. Det er ikke størrelsesforholdet innad som er i fokus hos BC, påpeker Halberg.

Han kan fortelle at de utsetter søknaden om underutvalgsstatus til høsten grunnet arbeidet med markedskontraktene.

– Det vi ønsker er å skape en langsiktig tradisjon slik som Uken og Symposiet har klart, både innad på skolen og eksternt i studentidrettsnorge, sier Halberg

– Vi ønsker å komme gjennom med stil, å ha alle aspekter klare, sier Knap og slipper en nyhet som vil glede mange:

Knap og Halberg mener de har mye å lære av sin grønne nabo.

– Overskuddet vil gå til AID

– Siden BC12 forblir en interessegruppe på grunn av markedsavtaler, så skal vi gi overskudd til NHH Aid. Halberg utbryter engasjert: – Det er en kjempegladsak, samarbeidet med NHH Aid i fjor var positivt, og vi ser frem til å jobbe med de videre.

Vil lære av UKEN

Ryktene sier ambisjonene er å vokse seg større enn UKEN. Det aviser Knap: – Jeg tenker at vi aldri vil nå samme antall funksjonærer. Tusen funksjonærer

– Vi må prøve å lære av Uken. Uken er veldig gruppelederstyrt, og vi prøver å lære av dem, slik at gruppelederne får mer ansvar, og håpet er at de også tar ansvaret vi gir dem, så det jobber vi veldig for, sier Knap.

Hun mener det er rom for dem til å vokse i NHHS-økosystemet. – Da BC 2011 startet så ble det argumentert med at det ikke var nok kapasitet, men nå har dette snudd og vi inkluderer ikke nok mennesker. Det viser hvilken kapasitet det er i studentforeningen her på skolen, fortsetter hun. Knap er enig. – Man var bekymret for at BC 2011 rekrutterte samtidig med Uken, men det gikk bra for begge. Det betyr at det er plass, og NHHS ønsker den kapasiteten, sier Knap.

Studentlekene Bergen Challenge • •

– Det er stor nok kapasitet til oss

Debatten om inkludering som har pågått de siste ukene er BC12-styret opptatt av. – Vi appellerer gjerne til folk som er på idrettsarenaen til vanlig, og som kanskje ikke har engasjert seg i andre posisjoner i studentforeningen, sier Halberg

• •

Interessegruppe ved NHH Helhetlig studentidrettsfestival, med turnering i en rekke ulike idretter på dagtid og sosiale aktiviteter på kveldstid Arrangeres annethvert år, neste gang 10.-14. oktober i år Har som visjon å være Norges største og beste studentidrettsfestival


22

news

K7 Bulletin - Tuesday 6. March 2012

intersection

Foto: Mikchail Smirnov Expencive: Sweet Norwegian chocolate seems to be a good investment anyway

Chocolate Tax: Norwegian Case It seems that the sweet taste of fine Norwegian chocolate will never end… However, if you decide to buy some more of the desirable bars, you start to get a bitter aftertaste from this sweet pleasure due to the high price you must pay. Elina Kaikova kaykova@k7bulletin.no

The tax that hurts

When it comes to the top chocolate consumers, it is quite obvious who will grab the leading positions: Switzerland, Belgium, Austria, UK etc. You could easily guess this list from the top of your head. Now, a quick quiz question: What is the odd country (if there is one) out of

this list of the top chocolate consumers? Is it Switzerland, Germany, Belgium or Norway? Frankly speaking, I would choose Norway. It has a population of approximately 5 million people, with not very famous confectionary traditions. I

was considered to be a luxury good in Norway and in 1922 the chocolate tax was introduced as a luxury tax to raise money for the country’s treasury. The fee was changing all the time. According to the Parliament’s decision on chocolate

The unpopular and controversial tax is to be substituted. AmCham Norway

would never have thought that Norway could be in the list of the top chocolate consumers; however, I was wrong. I checked the statistics starting from 2003 until 2009 and each year Norway was in the top ten chocolate consumers. Almost unbelievable. And this is taking into account the prices charged for this sweet product. However, it seems Norway has a sweet tooth. Now, the important issue: the prices. Have you ever asked yourself why chocolate is so expensive here? Is it just because everything here is expensive? The fact that is not very widely known is that in the 20th century chocolate

and confectionary in 2006 the rate was 16.07 NOK/kg. Interestingly, in 2007 the government announced that the chocolate tax was expected to generate 1.1 billion NOK in state income! However, what does Norway define as chocolate? The list of the products that fall under the chocolate tax is available under the special Regulation from the 11th December, 2001 (see www.toll.no for more). There’s a general requirement that the product should actually be “a chocolate”; products such as meringue, marzipan or other “sandwich” biscuits with 49% of chocolate are not subject

to the tax. So, it is not so clear what the Norwegian government refers to as chocolate.

The future of the chocolate tax

The current rate of the tax is 17.92 NOK/kg what is quite high. What does it mean? Well, the painful truth is that a 200 g bar will be 4 kroner more expensive for the consumer. Thus, the price increases by approximately 20% due to the tax. Recently, there were discussions about possibly removing of the chocolate tax. The main argument against it is that the tax distorts competition, because, for example, it is not imposed on ice cream, snacks (for example, Japp chocolate) and sweet biscuits. It was suggested that the unpopular and very controversial tax on chocolate is changed to a general tax that covers both the chocolate and all other sugary snacks. For consumers, this means up to 30% cheaper chocolate, but a consistent sugar tax would result in higher prices on ice cream, biscuits and cakes. So, as usual, policy change is a double-edged sword. 




K7 Bulletin - Tuesday 6. March 2012

News

23

Foto: tomorrows-news.com

A strong woman: Meryl Streep plays Margaret Thatcher in the movie “The Iron Lady”.

Is The Iron Lady actually The Old Lady? Meryl Streep delivers a convincing Margaret Thatcher in a movie that forgets to address the conservative prime minister’s controversial policies. Alexander Barclay barclay@k7bulletin.no

The British film industry is good at producing romantic comedies with the likes of Hugh Grant and/or Colin Firth. Apart from that, London producers appear to love making movies about power: The Queen, The King’s Speech, even Love Actually, a romantic comedy about a single prime minister falling in llove at Christmas.

Controversial character

The most recent British movie about the powerful is a biopic about Margaret Thatcher, The Iron Lady. As the first female prime minister, she remained in power throughout the 1980s. Even

today she remains a controversial character who strongly divides public opinion; a friend of Reagan, she liberalized, privatized and deregulated the British economy. Yet the movie tells the story of an old lady facing dementia. Her youth, her successful entry in the conservative party, the parliament, the government, her election and her fall from grace and power are only shown through flashbacks.

Two themes

The Iron Lady has two main themes: 1) The story of a woman who made it in a man’s world and 2) the report of the life of a person facing old age. The film presents Thatcher entering politics to fight for her ideas rather than driven by ambition; it shows an old woman refusing to throw her late husband’s clothes away and mumbling alone. What about her policies? The Falklands War episode showed the Iron Lady edge of her persona, decisive and persistent. Thatcher is bent forward looking at the map table in the war room, and shouts “Sink it!”: here she decides to fight against the Argentinian military junta. But what is there apart

from the war? Should a biopic about the controversial Thatcher not take a stance on her policies? The case against her has been made elsewhere: In Billy Elliot, the background to the story is the miner’s strike, a major event in British politics as the unions opposed Thatcher’s government. Before being a Hollywood production criticizing post 9/11 America, V for Vendetta was originally a graphic novel written as a reaction to Thatcher’s vision for Britain.

Oscar awarded

Meryl Streep was awarded an Oscar for her interpretation of Margaret Thatcher. To prepare for the role, she locked herself up with videos and tapes of her model and emerged as the lady Thatcher: haircut, mannerisms, pearls. For most of the movie, she is an old, confused lady; the movie was also awarded the Oscar for the best makeup. Margaret Thatcher is alive. Is it decent to present a portrait of a public figure as an old person while she may see this portrait of herself? Given the lack of real political content of the movie,

would it have not been better to wait for her to pass away to portray her final days? The same could however be said about the debate around privatizing Thatcher’s national funeral which took place recently in the British press. The Iron Lady is not a documentary, but it does review a number of famous episodes about her political career. Meryl Streep’s performance is, as usual, fantastic. The film is enjoyable, but be aware that when stepping out of the cinema you might find yourself thinking more about your grandmother than about female politicians.

Box Office

This is no secret: beer in Norway is pricey. But is it that expensive that you can go to the cinema cheaper than a beer in a bar? Yes! For Chess customers and their friends, Tuesday evening is “Chesstirsdag” (Chess Tuesday). Simply send a text message with the word “chesstirsdag” to number 2001 and you get a code which you show at the cinema. You then get two tickets for the price of one (100NOK for two, or 50NOK each)!


24

news

K7 Bulletin - Tuesday 6. March 2012

Foto: Kai Erspamer Rob van Sundert: “Sharing a kitchen with six different cultures is helpful when you want to improve your cooking skills.”

Hatleberg, our second home Hatleberg is way more than a bland student residence planted on top of a hill. It has become a second home for many of us. You don’t just live there, you experience it. But what makes staying there so special and what can we expect in the next months? Tallal Nawaz nawaz@k7bulletin.no Markus Schlegel schlegel@k7bulletin.no

reason. Starting almost every Thursday, it becomes the cradle of “civilization” for Hatlebergers and many would agree on this. It has become a typical way to get started before going out to the city center.

Hatleberg is a small vibrant city in itself, with its own character and vibes; the hectic stair walks, the numerous rounds of parties and beers, the amazingly refreshing music, and the divine food in its multi-cultural kitchens create a unique experience for all of us. Nobody will be forgetting the time we had here anytime soon. Some memories and friendships forged here may even last for eternity. So what makes living in Hatleberg so special and what can we look forward to in the upcoming month?

international students with tournaments taking place almost daily at reception. Apart from the thrill of playing, you might have a nice way to boost or ruin your precious party-funds.

C block Reception has become a hot spot for student groups that find the comfortable sofas the environment to meet and discuss ideas for assignments or papers. The serenity, the panoramic 180 degree view of the city, as well as the hangout benefit playing football, snooker or table tennis after meetings all add up to its popularity.

Parties and pre-parties is what Hatleberg is renowed for!

Poker tournaments have recently become very popular amongst the

There are also movies nights that one can go and watch movies with friends or just go and join complete strangers. There is a wide variety of movie styles on show; from Bollywood to Hollywood, genres ranging from romantic to thrillers

to comedies. There are no fixed dates on which movies are arranged yet, but the tenant union is working on it. Parties and pre-parties is what Hatleberg is renowned for and C-block is also called the “party block” for a

Sadly, it’s not all heaven on earth. Some of the blocks complained about stealing, some of the kitchen’s utensils, food and alcohol were stolen from their fridge. These incidents, though few,

leave a depressing mark on the others. Living and studying here is a very personal experience for all of us. So what do students have to tell about their student life in Hatleberg and what can we expect in the future?


K7 Bulletin - Tuesday 6. March 2012

News

Foto: Kai Erspamer

Foto: Daniel Bernstein

Foto: Kai Erspamer

25

Foto: Kai Erspamer

Rob Van Sundert

Peder Engesæth

Doris Baier

Sujit Pandey

From the Netherlands

From Norway

From Austria

Public relations, Tenant Union

Since most people in Hatleberg are far away from their family and friends, but study at the same university and live in the same place, it is easy to get to know people.

It has been a great experience for me so far. The International environment has given me a lot, and I’ve met some awesome people. Always having someone to hang out with, but at the same time having your own room and, thank God, bathroom gives me the best of all worlds.

It is not just the proximity to NHH that makes me want to stay here. I have so many friends all over Hatleberg that I would not want to leave for any other place.

What is the function of tenant union and how does it operate? There are two bodies working for the tenants. First, we have the residential assistants that are assigned by SiB and the Tenant Union which is basically the elected body from the tenants. The TU’s purpose is to arrange activities and events within the budget provided by SiB that will help students amalgamate and increase the participation level amongst students.

The best part of Hatleberg is the kitchen parties and the reception area where you can play games like poker, settlers and risk along with many other board games and table tennis. Another upside is the wide variety of nationalities living here. Sharing a kitchen with six different cultures is helpful when you want to improve your cooking skills. I found out that Pakistani food is incredibly hot, Norwegian salmon is nice

The international students that are here at Hatleberg, I love them all. I’ve learned so much from them, and they’ve inspired me to widen my perspective, especially when it comes to my look on Norway and Norwegians. Some of them even make good food.

Cooking with the help of all your friends is great fun. One time, we made the dish Schnitzel, which I would say was the best dish that we cooked together as a group. One time a couple of Italians dragged shopping carts up the stairs and then sent them down, tumbling. I’ll certainly never forget that.

Many of the best parties are here in

Many of the best parties are here in Hatleberg Peder Engesæth, student at NHH

and crepes from the French are perfect. Of course one must not forget its proximity to NHH, the gym and the supermarket. Altogether, Hatleberg’s reception area, study hall, kitchen parties and even a famous hairdresser makes it a really nice place to live during your exchange.

Hatleberg, as well as pre parties. However the greatest are the roof parties that occur at summertime, well worth the wait! And for every Norwegian student who did not get to attend any Hatleberg party yet, I really recommend it. Everyone is welcome, so just tag along when you feel like a new experience!

What sort of events are you organizing? First of all, if you have a good idea you would like to share do not hesitate to give us your views regarding improvements. We have a page called “Hatleberg Events” on Facebook so we’d like all tenants to join the page and send us their feedback. Recently we had a meeting where we proposed various events, both social and sports. The president met with SiB regarding our proposals and hopefully we will get budget approvals soon so that we can get started. What are the timings at which the tenant union operates and how to reach TU? As far as being in the office is concerned, we are there twice a week. Rest of the days you’ll find the resident assistants there. But, we are available anytime should any tenant need us. We are also regularly talking to each other and the tenants regarding ways to make life at Hatleberg fun.


boligmareritt fortsetter

Foto: Kai Erspamer

Fot

E BERGEN CHALLENG Kraftige kutt sikret overskuddet

ROTETE PRAKSIS Manglende styrekontroll i NHHI side 22-23

Ønsker du å annonsere i…

Foto: Kai Erspamer

ROTETE PRAKSI S Manglende styrekontroll i NH HI

Foto: Joakim Bratlie

Foto: Joakim Bratlie

side 22-23

GJESTEBULLISTEN Victor D. Norman om politiske grenser

INNBLIKK Bulle undersøker morgendagens samfunn side 10-13

Foto: Daniel Bernstein

side 16-17

Foto: Kristin Ward Heimdal

Foto: Joakim Bratli

e

INNBLIKK Bulle undersøker morgendagens sam et.funn programm side 10-13

slakter • Musikkekspertene det. r ke • Uke-sjefene els e meninger. sin i lte de ne nte • Stude

K7 BULLETIN N I T E L L U B 7 K LETIN

K7 BULLETIN side 16-17

BULLESAMTALEN SSB avviser en fremtidig oljekrise

www.k7bulletin.no

Leder, side 4-5

Foto: NHH / Arkiv

chyts

t vekker Ukeprogramme UKEcruise STERKE følelser

s01.indd 4

B-sjefens igmareritt ortsetter

49 • nr. 02 • Uavh ar 2012 • Årgang

engi g studentavis

ved Norges Han

BULLESAMTALEN Ville du skattet me r for

Feature

a? Er du en alf bestemor?

side 16-17

delshøyskole

r

Foto: Kai Erspame

20.02.12 03.34

Reisereportasje

Kilimanjaro

06.02.12 01.16

20.02.12 03.34

Foto: Ruohao Sun

K7 BUL

SiB-sjefens t boligmarerit fortsetter

s01.indd 4

www.k7b ullet in.n o

Foto: Marius Olvin

g

Tirsd ag 21. febru ar

s01.indd 4

ROTETE PRAKSIS Manglende HI styrekontroll i NH

2012 • Årgan

Ukep ST

Foto: Joakim Bratlie

…send en e-post til marked@k7bulletin.no

side 22-23

BERGEN CHALLENG E Kraftige kutt sikret overskuddet

GJESTEBULLISTEN Victor D. Norman om politiske grenser

side 22-23

side 16-17

lie

GJESTEBULLISTE N Victor

Leder, side 4-5 Foto: UKEN12

side 14-15 Foto: Kristin Ward

Heimdal

TRAINEE VEST EN BULLESAMTAL mer for Ville du skattet bestemor?

Feature

Er du en alfa?

FLERE Lede

side 16-17

D. Norman om søren politiske grenser e på Grønnevik en ig ol tb en ud • St te gang side 16-17 varsler utsatt for femB, Egil Pedersen, ve Si i r. er di nt . en • Adm tid m lo . I mel om en ny æraku lda... studentene i Leder, side 4-5

Foto: Ruohao Sun

Bulle kårer beste kostyme

UKEcruise

Reisereportasje

Kilimanjaro

s01.indd 4

Bulle kårer beste kostyme

20.02.12 03.34

BULLESAMTALEN SSB avviser en fremtidig oljekrise

• Musikkeksperte n • Uke-sjefene els k • Studentene delte

Foto: UKEN Foto

side 14-15

g

Foto: Marius Olvin

UKEcruise

06.02.12 01.16

Foto: UKEN Foto

LEDIGE STILLINGER

Foto: Joakim Bratli e

• Musikkekspertene slakter programmet. • Uke-sjefene elsker det. • Studentene delte i sine meninger.

Foto: Daniel Bernstein

BULLESAMTALEN SSB avviser en fremtidig oljekrise

INNBLIKK r Bulle undersøke morgendagens n fun sam side 10-13

Foto: Kseniya Hatouchyts

Foto: Daniel Bernstein

Foto: Joakim Brat

ønneviksøren ntboligene på Gr ng ga for femte dersen, varsler dir. i SiB, Egil Pe er tiden ventPortrettet om ell n ny æra. I m .. Ivar Gjærum Per ntene i kulda. r, side 4-5

o: Marius Olving

Tirsd ag 7. febru Foto: UKEN Foto

BERGEN CHALLENGE Kraftige kutt sikret overskuddet

side 22-23

Per Ivar Gjærum

• Studentbolig utsatt for fem • Adm. dir. i S om en ny ær studentene i

Heimdal

Foto: Stacey

vis ved Norges

Handelshøyskole

no www.k7b ulle tin.

Foto: Marius Olving

Foto: NHH / Arkiv

Uavhengig studenta

Foto: Kseniya Hatou

Foto: Stacey

Foto: NHH / Arkiv

www.k7bulletin.no

Er du en alfa?

Portrettet

Bulle kårer beste kostyme

Kilimanjaro

Feature

Foto: Kristin Ward

Tirsdag 21. februar 2012 • Årgang 49 • nr. 03 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Foto: UKEN12

Reisereportasje

Foto: UKEN12

side 14-15

Leder, side 4-5

Foto: Ruohao Sun

Leder, side 4-5

chyts

• Studentboligene på Grønne viksøren utsatt for femte gang • Adm. dir. i SiB, Egil Peders om en ny æra. I mellom en, varsler studentene i kulda... tiden venter

BULLESAMTALEN Ville du skattet mer for bestemor?

lakter programmet. det. sine meninger.

SiB boli fo

side 22-23

Foto: Kseniya Hatou

ammet vek KE følelser

Portrettet

Per Ivar Gjærum

s01.indd 4

06.02.12 01.16

Søknadsfrist: 23. mars Søk på: www.sib.no/traineevest

s01.indd 4

Meland Kommune


d Norges Handelshø

yskole

Foto: Arild Hardtveit

B-sjefens igmareritt ortsetter

magasinet - tirsdag 7. februar 2012

gene på Grønnevik søren mte gang SiB, Egil Pedersen ra. I mellomtiden , varsler venter kulda... Leder, side 4-5

LLETIN Bulle kårer beste kostyme

UKEcruise

ng 49 • nr. 03 • Uavh

engig studentavis

Foto: UKEN Foto

ved Norges Handelshø

yskole

programmet vek ker TERKE følelser 06.02.12 01.16

ne slakter program met. ker det. e i sine meninger. Leder, side 4-5

uchyts

Feature

Er du en alfa?

Foto: Kseniya Hato

Foto: NHH / Arkiv

Foto: UKEN12

20.02.12 03.34

Arabiske netter

Se hvordan det gikk med Foto NHHS på reise i Det hellige land og i husarrest i Jordan

Marie Simonsen

Quiz

Korrektur

Glimt

Dykk i arkivet

27 Bullet


magasinet - tirsdag 6. mars 2012

Født: 1. juni 1962 Fra: Bodø, vokst opp i Oslo Yrke: Politisk redaktør i Dagbladet Bakgrunn: Finansjournalist i Dagens Næringsliv, kommentator i VG, feminist og likestillingsforkjemper Aktuell: Klaget inn for PFU for sin uttalelse i forbindelse med horeroping i LO

28


magasinet - tirsdag 6. mars 2012

Maries mening Marie Simonsen liker ikke å være upopulær. Men Dagbladets politiske redaktør kan gjerne krangle på Twitter. Tekst: Thea Sørvig Østbye | Foto: Daniel Bernstein

– Jeg er helt utslitt etter å ha sett på Meryl. Marie Simonsen sukker litt oppgitt. Hun har sittet oppe hele natten for å se på Oscar-utdelingen. – Jeg begynte å se på det, men så sov jeg litt innimellom. Satte på alarmen da de store prisene skulle deles ut. Så smiler hun.

Du går jo ikke kledd som om du skal på nattklubb i et styremøte, liksom.

hjelpe hverandre opp og frem. Jeg tror nok jenter har noe å lære av det. Men som vi har sett i Manuelasaken (Manuela Ramin-Osmundsen red. anm) er jo kvinnenettverk skumle saker. Hun blir lattermild. – Men som jeg mistenkte snakket de mest om mennene og barna sine. Jeg tror nok ikke en gjeng menn ville snakket om det samme. Det var først da Marie Simonsen begynte i VG i 1997 at hun begynte å engasjere seg politisk som feminist. Hennes første sjef, Kåre Valebrokk var helt i sjokk over at hun hadde blitt opptatt av likestilling. – Marie, har du blitt en sånn feminist eller? Husker jeg han sa med sørlandsdialekt.

– Nå har jeg veldig lyst på en røyk. Og så en kaffe. Hun slenger på seg det røde skjerfet og tenner en røyk. Tilbake i kaffebaren i Dagbladets lokaler titter hun ut over bygningsarbeidet langs Oslofjorden. Hun trivdes bedre i de gamle lokalene i Akersgata. Det var bedre før. Da var ikke feminist et skjellsord heller. – Det var ikke sånn at jeg gikk i 8. marstoget akkurat. Jeg vokste opp med en mor som var opptatt av at alle skulle behandles likt, uten at hun var en rødstrømpe av den grunn. Brødrene mine skulle oppdras til å bli bra menn. Vi søstrene skulle få oss utdannelse og bli selvstendige. Hun ler avvæpnende. – Men jeg har alltid rettferdighetsperspektiv.

stått

opp

for

Kvinner kan enten ha meninger eller leppestift, har Knut Nærum uttalt. I dag har feminist blitt et skjellsord igjen, men Marie understreker at det samtidig har blitt mer åpenhet om at det går an å gjøre karriere og fremdeles være feminin. – Det er vel en balansegang. Diskusjonene handler vel heller om at kvinner spiller på sexappeal. Du går jo ikke kledd som om du skal på nattklubb i et styremøte, liksom. Det blir veldig distraherende. Man må bruke et visst skjønn. Unge kvinner er mot kjønnskvotering og vil klare seg på egen hånd. Marie stusser likevel over tendensen til at jenter som tar lange, krevende utdannelser ender opp som hjemmeværende.

et

Hun mimrer tilbake på fartstiden i Dagens Næringsliv, der hun ble ansatt som kaffekoker i 1985. Det var den tiden da man fortsatt dro på smøreturer til utlandet. Journalistene ble skjenket med konjakk allerede på Fornebu. Marie var eneste jenta, full av forhåpninger. – For en gjeng med journalister! I London skulle vi tas med på det flotteste som fantes – en strippeklubb. Jeg orket ikke å ha en naken dame som vrikket seg opp i ansiktet mitt, så jeg skjelte ut konsernsjefen og styrelederen og marsjerte ut. De synes vel jeg var det verste mennesket på jord. Siden den gang har Gutteklubben Grei vært en av Simonsens kjepphester. Selv om likestillingen har kommet langt i politikken, kan en se tendenser til kompismiljøet der også. – Jens omgir seg mest med gutta boys. Det er jo Jonas han konfererer med vanligvis. – Menn er flinke til å bruke og bygge nettverk, til å

Jeg kan sitte hjemme i sofaen og deppe jeg. Jeg er ikke lagd av jern.

– I VG var det mange som mente jeg hadde Dagbla’meninger. De kulturradikale standpunktene passer meg nok bedre. I Dagbladet får jeg utforme politiske meninger hele tiden, blir hørt på og har innflytelse. Når det blir hardt i stormen må jeg huske på at jeg er privilegert som har den plattformen. Da er det klart jeg må tåle at folk tar til motmæle. For det kan bli hardt i stormen. Nylig opplevde stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen å bli kalt hore under en LO-demonstrasjon mot vikarbyrådirektivet utenfor Stortinget. Nå er det full strid rundt horeropene, og Marie Simonsen er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for en kommentar i avisen der hun beskriver horeropene som taktfaste. Avisen Vårt Land sammenlikner henne med en jesuitt

Litt horeroping må man tåle, tross alt. fordi hun pynter på sannheten. – Pynte på sannheten? Hun trekker pusten. Dypt. – Det vil jeg ikke si. Men jeg har korrigert at ordet taktfast var en overdrivelse. Jeg stusser over at LO ikke reagerer på det som har skjedd, men i stedet setter alle kluter mot budbringeren. Det er opp til LO om de skal signalisere til jenter at det er ålreit å bli ropt hore etter så lenge det ikke blir ropt i takt. Litt horeroping må man tåle, tross alt, sier Simonsen ironisk. – Når du skriver kommentarer skal det være et visst rom for å sette ting på spissen. Det er aldri behagelig å vekke storm og motstand på generelt grunnlag. Men det er vel en del av det å stå i front. Men temperamentet er medfødt?

– Da jeg studerte jus var det ikke i nærheten av å være kjønnsbalanse eller likestilling. Helge Lund som var student på samme tid som meg, har jo endt opp som konsernsjef i Statoil. Jeg lurer på hvor alle de kvinnelige juristene egentlig endte opp. De er ikke så synlige. Hun løfter kaffekoppen og tenker. – Vi ser jo deg da. – Ja, men jeg har jo ikke valgt den karrieren. Som politisk redaktør i Dagbladet har Marie Simonsen funnet drømmearbeidsstedet. Helt siden hun var liten har hun digget Dagbladet og tabloidavisene. Det var det kule stedet der alle de beste pennene i landet skrev. Stedet for de som hadde lyst til å skrive.

– Og taletrengtheten. Det hjelper som kommentator. I debatter skal man stå på sitt og utfordre hverandre. Elin Ørjasæter og jeg pleier å krangle på twitter. Catfight kaller de det. Som en av Norges mektigste kvinner er hun kjent for å være kritisk og bestemt. Eller sagt på en annen måte: Hun tåler alt. – Jeg gjør jo ikke det. Jeg kan sitte hjemme i sofaen og deppe jeg. Jeg er ikke lagd av jern. Men det går an å bli journalist uten å bli mobbet på twitter også. Hun ler. Tar på seg leppestift. Så var det dette med meninger og leppestift da. – Jeg tror jeg det går an å kombinere, jeg.

29


magasinet - tirsdag 6. mars 2012

30 Foto: Kai Erspamer


magasinet - tirsdag 6. mars 2012

Arabiske netter Fra beduinleir i Jordans ørken til femstjerners luksus ved Dødehavet og videre inn i konfliktfylte Hebron. Årets tur for Foto NHHS var av den mer ekstreme sorten. Skrevet av: Ellen Balke Hveem og Ole Kristian Hermansen

Guiden møtte aldri opp på grensen som avtalt, noe som gjør innreise til Jordan ulovlig for gruppen som reiser med Ole & Auduns Drømmereiser. På den fjerde timen sitter derfor Ole og Audun inne på politikontoret ved King Hussein Bridge og prøver å finne en løsning. Utenfor steker solen over det monotone ørkenlandskapet. Kun meter unna ligger det livløse Dødehavet og speiler de israelske klippeformasjonene med en klinisk nøyaktighet. Vi befinner oss på det laveste punktet på jordkloden, 423 meter under havoverflaten, og vi har ingen anelse om hvor lenge vi kommer til å bli værende her. Så kommer beskjeden fra Audun:

– Dere må dra tilbake til Israel med en gang. Ole og jeg må sannsynligvis tilbringe natten i fengsel her i Jordan. Det er på kvelden 16. februar at 17 medlemmer av Foto NHHS møtes på overnattingsstedet i Jerusalem. Mens noen har tilbragt formiddagstimene i Riga, har andre tilbragt timene i avhør på Ben Gurion, flyplassen i Tel Aviv. Flyplassen er den flyplassen i verden som er mest utsatt for trusler, men likevel en av verdens sikreste. Sikkerhetskontrollene er som av en annen verden for oss nordmenn. Verst har det gått utover Oda Hanem Myhrvold og Kristian Pletten, som hver har brukt nesten fem timer på å komme inn i landet. Kristian grunnet en sykkeltur i Afrika og Oda grunnet etternavnet Hanem, som visstnok betyr noe litt skummelt på arabisk. Den kvelden legger alle seg glade og fornøyde og i god tro om at grensetrøbbel er et tilbakelagt kapittel.

Kontrastbyen

israelere og palestinere side om side som naboer. Det er mange som kjemper mot segregeringen, som kun vil leve sine egne, fredelige liv.

Gruppen setter stø kurs mot Jaffa Gate - en av inngangene til gamlebyen. Det er flust av historiske steder, og man kan blant annet se den berømte klagemuren, “Dome of the Rock” og et enormt antall synagoger, moskeer og kirker.

Bevæpnet politi

Jerusalem er et paradis for de som er opptatt av religion eller historie eller begge deler.

Å gå rundt i Jerusalems gater er en opplevelse full av kontraster. Byen er et mylder av historie, forskjellige religioner, gammelt og nytt. Innenfor gamlebyen er kontrastene spesielt tydelige, ved at de forskjellige bydelene grovt sett er delt inn etter religion. Når man runder hjørnet fra den mest jødiske ortodokse bydelen til den muslimske, forandrer landskapet seg totalt. Fra å være omgitt av sorte hatter og frakker, skjegg og krøller og skilt på hebraisk til at man hører bønnerop i gatene, og kan lese arabisk over alt. I tillegg har de god mat der, både hummus, falafel og schawarma.

Utlending i eget land

Alt er likevel ikke bare godt i Jerusalem. Det er spenninger mellom de forskjellige religiøse gruppene, og palestinerne presses ut. Vi blir forklart at palestinere som er født på den palestinske siden av “the green line”, grensen mellom det som offisielt er Israel og Palestina i Jerusalem, blir tildelt jordansk pass, og dermed ender opp som utlendinger i eget land. Dersom man ser seg godt om, kan man også se mange tegn på at Jerusalem er et senter for konflikt. Det er kulehull i bygninger, og mye er bygget opp fra grunnen av mange ganger. Midt oppe i dette lever

Foto: Stephan Duffner Jerusalem skyline: Jerusalem har en noe mer gudsbenådet skyline enn det som er normalt. Her med både klagemuren og Dome of the Rock.

Fra Jerusalem går turen med buss over Vestbredden og til grensen “King Hussein Bridge.” Der venter en, for mange, noe ubehagelig overraskelse. Turistpolitiet stopper de norske ungdommene, gruppa er for stor. Ingen vet hvor lenge de må være på grensa, og mens Audun og Ole sitter på politikontoret, blir en time fort til fire. Så kommer Audun. – Dere må dra tilbake til Israel med en gang. Ole og jeg må sannsynligvis tilbringe natten i fengsel her i Jordan. Det går et gisp over forsamlingen, før Audun drar på smilebåndet og meddeler: – Hadde det ikke vært for at vi har ordnet opp i det. Vi kan dra om en halvtimes tid, men vi må ha med oss to sjåfører, en guide og en bevæpnet politimann. Deretter går reisen inn i Jordan og i retning Petra, en av verdens syv underverker. Landskapet er stort sett preget av ørken, og veien går stadig lenger inn i ørkenen. Gruppens første netter i Jordan skal tilbringes i beduinleirer, noe mange er litt spente på, og veien inn til leirene går igjennom ørkenen på ikkeeksisterende veier. Opplevelsen er god. Kveldene i leirene tilbringes i et fellestelt med hjemmelaget mat, utrolig god te og levende flammer som eneste kilde til varme. Stjernehimmelen er fantastisk vakker.

Foto: Kristin Reisegg Kompis: Kristin Reisegg fikk en uventet beiler i Petra. Hun var litt usikker på om det var noe hun likte, men han var da ganske søt?

31


magasinet - tirsdag 6. mars 2012

Foto: Audun Bakke Andersen Wadi Rum: Landskapet i Wadi Rum-ørkenen er mildt sagt imponerende. Her har Arild Hartveit ikledd seg beduinkostyme for anledningen.

Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes Fri flyt: Å bade i dødehavet var helt topp.

Foto: Daniel Bernstein Et liv med studier: De ultraortodokse jødene i Israel vier sitt liv til religionen, i tillegg har de en sans for mote med et visst historisk sus over seg.

32

Foto: Kai Erspamer og Ellen Balke Hveem Stjerneklart: Når det ikke er innlagt elektrisitet i mils omkrets, blir stjernehimmelen mildt sagt magisk.


magasinet - tirsdag 6. mars 2012 – En av de aller beste opplevelsene fra turen, var da hele Foto-gruppen sto sammen under stjernehimmelen og tok bilder, forteller Daniel Bernstein. – Men nattene i telt var kanskje litt i overkant kalde. Når gradestokken kryper under null grader på kveldstid, og man kun har noen få tepper å ha over seg, kan det fort bli kaldt selv for den mest hardbarkede nordmann.

Stein

Petra er majestetisk. Og enormt stort. Petra betyr stein på gresk. Et ikke særlig oppfinnsomt navn, men desto mer logisk. Det enorme området inneholder mange tusen huler, templer og andre bygg, hugget ut i fjellsidene. Opptil 30 000 mennesker har bodd her under storhetstiden, og noen bor faktisk her fortsatt. Flere livnærer seg på å selge smykker og steiner, eller ved å tilby eselturer opp de bratte trappetrinnene mot det gamle klosteret. – Old women must need donkey. You no fix these stares? Ikke akkurat komplimenter for norske studiner i 20-årene. Kreativ markedsføring til tross, vi tar beina fatt og klatrer opp til det høyeste monumentet i Petra på 30 prosent av Lonely Planets estimerte tid. Slå den, donkeyboy! Det kreves mange dager om man skal se alt Petra har å by på. Dessverre må gruppen videre allerede samme kveld. Det blir helt mørkt innen neste stopp er nådd, og ingen har noen anelse om hvor de er, men vet at de har kjørt i 30 minutter uten asfalt, kun på sand. Å våkne opp til soloppgangen neste dag blir derfor som en åpenbaring. Ørkenområdet Wadi Rum kjent for sine bratte fjellklipper og merkelige steinformasjoner. Etter en god porsjon brød og hummus setter vi oss inn i bilene og kjører ut i det rødgule havet av sandkorn, for å oppleve en ekte ørkensafari med alt det har å by på av vakkert landskap, sanddyner og kamelridning.

Foto: Ole Hermansen This too shall pass: Denne lille gutten bor i en flyktningerleir i Palestina, der har familien hans bodd i over en generasjon.

Beduinleirenes beskjedne kår har resultert i at de fleste ikke har vasket seg på over to døgn. Alle er slitne og møkkete i det bilene svinger inn til det siste overnattingsstedet i Jordan. Holiday Inn Dead Sea har fem stjerner, men det føles mer som ti i det vi går gjennom sikkerhetssjekkene og inn i lobbyen. Med sand og jord i skoa og håret glir man ikke akkurat inn blant de andre gjestene, som sender noen undrende blikk i det de passerer. Likwevel, når man får mat i magen, myke og varme senger å sove i, og lov til å bade i Dødehavet neste dag, er det ingen som klager. Stemningen er på topp idet gruppen legger Jordan og noen fantastiske dager bak seg.

Palestina

En av de siste dagene på tur tilbringes i Palestina, og både Hebron og Betlehem besøkes. Dersom man virkelig vil oppleve realitetene i konflikten mellom Israel og Palestina, er Hebron et kræsjkurs. Med på turen er både en palestinsk og en israelsk guide. Hebron er nemlig delt opp sånn at det kun er internasjonale som får bevege seg i alle deler av byen. Israelere får ikke bevege seg i arabiske nabolag, og omvendt. Over hele byen kan man se militære og checkpoints, og ei av hovedgatene er delt med et gjerde. På den ene siden får kun arabere gå, på den andre får kun israelere bevege seg. Det som pleide å være sentrumskjernen med et yrende liv av butikker og folk, er nå mer som en spøkelsesby å regne. Ingen får bo der, og gatene er tomme, med unntak av militære og en og annen israelsk jogger.

Foto:Stephan Duffner Strike a pose: Foto NHHS vet hvordan de skal ta seg ut på bilder, til og med når de rir på kamel i over halvannen time.

Videre går turen til Betlehem, en by som i tillegg til å være en svært hellig by for mange, er delt av separasjonsmuren. Omtrent side om side kan man finne et monument over Jesus sitt fødested, og en flyktningerleir for palestinere, hvor folk har bodd i en generasjon. Hele turen avsluttes med en tur til Tel-Aviv, hvor Audun skal være på utveksling. Den korte reisen fra Jerusalem til Tel-Aviv er som å reise fra ett land til et annet. Kontrasten er enorm. Fra fundamentale religiøse til liberal vestlig stil. Fra goldt innlandslandskap til lange, herlige strender. Tel-Aviv er som en Europeisk storby, og en perfekt avslappende avslutning på en ikke helt ukomplisert reise.

Foto: Vasilisa Sayapina Segregering: En liten israelsk gutt balanserer på grensen mellom hvor det er lovlig for ham å bevege seg i Hebron. Venstresiden er for arabere, høyresiden for israelere. Militæret passer på så ingen finner på noe uønsket.

33


magasinet - tirsdag 6. mars 2012

Variasjonens frydefulle juveler Stålsett deg for Uken! Uken nærmer seg med stormskritt, og mange der ute kjenner kanskje at det kribler ekstra mye i underbuksa. For det er ikke til å stikke under en stol at det har blitt pøket en del under Uken opp igjennom, og noe forteller meg at årets versjon av studentfestivalen også blir preget av mye kopulering. Så sjansen for å treffe blink, eller i alle fall låveveggen, er til de grader tilstede. Definitivt et kjøpers marked, men du frykter kanskje at du ikke når helt opp i kampen om drømmedama/mannen? Frykt ikke, hjelpen er på vei. Det eneste du trenger av kunnskap er et godt håndlag med kortstokken. Her er fem spilleregler: 1. Play it cool. Ikke anstreng deg for mye for tidlig, og behold pokerfjeset, men gjør det helt klart for vedkommende at du er villig til å gå «all in». 2. Spill de gode kortene først. Under Uken stiger promillen i jevn takt med lommeuret. Skal du imponere må du imponere tidlig, slik at du senere på kvelden kan høste fruktene, da vedkommende er litt mer bedugget, og litt fattigere. Husk; det er lettere å beseire en som er litt shortstacked. 3. Trumf deg til seier. Øyner du en konkurrent i samme rommet? Frykt ikke, ved ethvert spill finnes det alltid muligheter for å legge trumf. Gjør litt research på forhånd og imponer med noe vedkommende ikke trodde du visste. (Bør gjøres med varsomhet. For mye research blir fort creepy.) 4. The underdog is still a dog. Virker konkurrenten overlegen? Ikke ta nederlaget på forskudd. Selv om du i utgangspunktet er underdog, kan det være nettopp du som ender kvelden i doggystyle. 5. Ess i ermet. Ha alltid noe ekstra på lager, som definitivt setter motstanderne ut av spill. Om du ikke har ermer, sørg i alle fall for at du har et ess i buksa. One card beats them all. Har ikke kvelden gått helt etter planen? Det finnes en sjette regel, men den bes bli brukt med særdeles omhu. For om du virkelig trenger det kan du alltids dra frem jokeren… Bare følg disse reglene, og med det, min venn, burde du være klar for Uken. Bare sørg for at det ikke er jordbæruken. Jordbærene er ofte sure i mars! Xoxo, Emil Bjørnstad

Korrektur tar deg med på frokostmøte om språkets skjulte edelstener. Et variert språk er et rikt språk. Å bruke ord og vendinger leseren har lest ørten ganger allerede vil sende teksten din ut i forglemmelsens golde landskap. Bruk heller ordvalgene til å vise at du er kreativ. At du evner å tenke originalt. At du er interessant nok til å være verdt leserens tid. Ordene under er til inspirasjon. Du skal ikke legge fra deg ordene du allerede har – du skal bare ta til deg nye, hele tiden. Et godt ordforråd kan gi deg et godt liv. Vi starter med et ord som også er en frukt. Å dadle: Bebreide, klandre, kritisere. Professoren dadlet sentralbanksjefen for å ha holdt rentenivået for lavt. Barack Obamas glimrende taler er inspirert av antikkens retorikere. Dette er fra den store Gorgias Lovprisning av Helena: «Det er feilslått og misforstått å dadle det prisverdige og å prise det daddelverdige». En daddelverdig handling blir ofte utført av en person som er forvorpen.

Forvorpen: Ryggesløs, moralsk fordervet. Ordet låter som om det skal bety det det skal bety. Både guffent og slående.

timing i aksjemarkedet. Dog, han er noe av en levemann. En levemann er en dekadent playboy. Han kan forveksles med en glad laks, men skiller seg på livskvalitet. Levemannen er både rikere og klokere enn en glad laks. Han lever en frydefull tilværelse. Frydefull, forøvrig, er en av livets grunnfølelser, preget av glede og skjønnhet. Frydefull: gledesfylt. Det motsatte av bedrøvet. Korrektur har tidligere skrevet om Petter Schjervens hyllest til ordet bedrøvet: «Et vakkert, stolt og presist ord. Storslått og lavmælt i ett. Mektig natur, mollstemt musikk, høst.» Akkurat som bedrøvet er i ferd med å erstattes av billige erstatninger - trist, lei seg og de engelske sorry og sad – er frydefull i ferd med å tape terreng for de fattigere glad og happy. Bedrøvet og frydefull er to av språkets juveler. Forsvinner de, blir språket to nyanser fattigere. Og det verste av alt – kanskje blir livet det også. Etter denne språklige erosjonen vil ikke folk være bedrøvet lenger. Vi er i ferd må skusle bort følelsene som kom med ordene. La oss stoppe utviklingen. Et godt ordforråd kan nemlig gi deg et godt liv. Et frydefullt liv.

Et framifrå synonym til nettopp slående er frapperende. Han har en frapperende evne til

Emil er potet i K7 Bulletin. Av Andreas L. Farberg og Simen A. Selmer Sletsjøe

34


magasinet - tirsdag 6. mars 2012

NHHs egne mediemoguler, Edda Burheim og Kyrre Kjellevold, møtes til dyst i quizen og tema er nettopp mediebransjen. Kan K7 Minutters gladjente ta knekken på Bulles gravemaskin? Quizmaster: Linn Hallberg

Foto: Ellen Balke Hveem Olav Slettebø

HARDPORNOSJOKK I NHHS! Så enkelt er det faktisk å få leserens oppmerksomhet. Nå som jeg har din, vil jeg gjerne bruke noen linjer på ting som jeg er interessert i. Det skal handle om tekstskriving! Å skrive en god tekst kan nemlig være en prøvelse.

Edda Burheim

Vs.

Leder K7 Minutter

KYRRE KJELLEVOLD

Teksten må ha et veldefinert, lett forståelig tema som helst skal presenteres i tekstens første linjer. Dessuten bør saken støtte seg på fakta, statistikk eller lignende - hele 78 % av vellykkede kåseri er underbygget av statistikk. Ellers blir det for lite kjøtt på beinet, og man risikerer å ikke bli tatt seriøst. Den som ikke blir tatt seriøst, bør enten veie opp for det ved å være veldig finurlig og underholdende, eller kanskje finne noe annet å gjøre enn å skrive.

Ansvarlig redaktør K7 Bulletin

Ehhh… Hvilket selskap som kjøpte TV 2? Var det ikke Egmont? De eide 50 prosent fra JA før og kjøpte de resterende 50 TJA prosenten av A-pressen. Eller var det fra Media Norge?

Hvilket selskap kjøpte i januar TV2?

NEI TJA

Lang tenkepause… Hva heter det da? Det var et dansk selskap! Pass

The Daily Show? Jo, det er Jon Stewart!

JA

Hvem leder satire- og nyhetsshowet The Daily Show?

JA

Jon Stewart

Det er BT, Aftenposten og VG

JA

Nevn minst tre aviser som eies av Schibsted?

JA

Ååååå. Det leste jeg om her om dagen. Men nei, jeg må nok NEI si pass, kongestoff er ikke min sterkeste side.

Hva er det fulle navnet til den nye svenske prinsessen?

NEI

Det er et britisk selskap som starter på M. Me… Ma… Nei, det er i hvert fall M ett eller annet.

NEI

Det var Tuba Atlantic! De er fra Trøndelag.

JA

Dagens papirutgave? Jeg har jo vært på butikken i dag. Kanskje Mona Grudt? Eller var hun på forsiden av Se og Hør? Hun er NEI jo mer en Se og Hør-person! Nei, jeg sier Mona Grudt! Var det Geir Lippestad? Ja, nå husker jeg, han holdt jo barnet sånn.

K1234 567

Fra hvilket selskap ønsker A-pressen å kjøpe opp Edda NEI Media?

Hva heter den norske kortfilmen som nylig ble nominert til en Oscar?

Hvem er hovedoppslag i Dagbladet (tirsdag 28.feb)?

Aftenposten, VG og BT

Nei, fy faen det kan jeg ikke. Jeg er ikke monarkist!

Edda Media eies av… Er ikke det et Britisk selskap da? Nei, jeg kan ikke den!

JA

Tuba Atlantic

NEI

Jeg har ikke vært innom en butikk i dag. Dagbladet er forresten en drittavis. Jeg gjetter Audun Lysbakken!

Eventuelt kan man gjøre det alle kåsører før eller siden ender opp med å gjøre: Skrive en tekst der man gjør et stort nummer ut av at man ikke har noe å skrive om, gjerne iblandet rause doser selvironi og vittige betraktninger. Dette konseptet er cirka like originalt som å åpne en tale med “Jeg er ingen taler, men…” Hvis man likevel prøver seg på en slik tekst, bør den ikke være for lang, for da blir mangelen på innhold fort gjennomskuet. Samtidig må man rekke å si såpass mye at leseren kan komme til å bruke uttrykk som: “Jøss”, “Dette var jaggu bra”, “Hvem er denne fyren?” og “Saft suse, dette skal jeg klippe ut”. Jeg har spart mitt favoritt-tips til slutt. Nemlig: Avslutt skriveriet med et stilbrudd. Noe tvetydig, mystisk og uventet, slik at leseren endrer synet på det han (eller hun) nettopp har lest. For eksempel kan du si

K 1 2 34 5 6 7

Svar: 1. Egmont 2. Jon Stewart 3. VG, Aftenposten, Aftenbladet, Svenska Dagbladet, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen 4. Estelle Silvia Ewa Mary 5. Mecom 6. Tuba Atlantic 7. Geir Lippestad

35


magasinet - tirsdag 7. februar 2012

Stafko m arrangerer sko lemesterskap 6.mars 18:00. Bulle ønsker alle deltakere lykke til!

En hu stavle

Det er en lykk e i livet so m ikke vend es til le de: Det at du gled er en annen det er den enes te glede Det er en sorg i verden so m ingen tåre r kan lette: Den at det var for sent da du skjønte dette Ingen kan rest en av ti den stå ve d en grav og klage Døgnet har man ge timer året har mange dage Arnulf Øverlan d

. mars 5 2 . 8 : Uken12 For r evyti d spun og bi kt llette r s e www.u ken.n o

Uken12: 8.-25. mars Verdensrek o

rdforsøk

10. mars

Møt opp på Torgallme nningen k l. 18.00

36


magasinet - tirsdag 7. februar 2012

Dykk i arkivet

- et historisk tilbakeblikk i K7 Bulletins arkiver

BULLETIN Torsdag 29. august 1985 • Årgang 12 • nr. 01 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Hva skjer når en avis fraskriver seg ethvert redaksjonelt ansvar? Førstekull i 85’ vet svaret så altfor godt. Den første avisen etter sommerferien var ment som en gest for å hilse de nye studentene velkommen. Men når avisredaksjonen var like sjarmerende som en rødvinsmarinert Charter-Svein stod sarkasmen i høysetet. «Vår fremtid. Vi prøver å finne oss selv, men vet ikke hvor vi skal lete. Vandrende mot nye tider velger vi å starte her. Handel, Husflid, Huskestue. Tre inn i manesjen – Send in the clowns».

Hain visst itj ka ainna han sko gjer einn å bjynn her

Direktesitert Namsos-gutt

Gribbene i Bullemi-redaksjonen sammenlignet førstekullistene med poteter. «Likesom nypotetene blir priset etter en lang vinters innhugg i den gamle jutesekken i kjelleren – vil du møte eldre kullister som priser deg for ditt velsmakende vesen.» Bulle tok tempen på førstekullistene – eller «de nyfødte nymfene og neandertalere» som de ble kalt.

Trond Stenvik, 19 ½ år (halvåret var viktig å få med), fra Namsos var en av de utkårede. «Hain visst itj ka ainna han sko gjer einn å bjynn her. Han hadde slike enorme forventninger til miljøet at han selv mente det var forferdelig lett å bli skuffet. Men i og med at han etter eget utsagn er altetende, tror vi ikke det blir noe problem» Under overskriften «En sørgelig forestilling» var Bulles anmelder krass i sin kritikk av immatrikuleringen. «Korsang er vel og bra. Men den noe møllspiste og saktmodige studentersangforeningen vekker helt oppriktig en del knis nedover i benkeradene.» Det var flust av aktiviteter å velge mellom for de nye studentene. Bergen studentspeidergruppe (!) var ikke til å kimse av på det glade 80-tall, og kunne friste med flere aktiviteter. «Vi har planlagt Bli-kjent-tur til Ulriken (dagstur), sykkel-/fisketur til Sotra, Fottur Voss-Gullbotn, og mer blir det». På avisens bakside fant man den sagnomsuste spalten Kjendistoppen (se bildet). «Vi i Bulle ønsker inderlig at våre (mer eller mindre) trofaste lesere atter skal kunne nyte en fyldig, bitende, rosende, ertende, sprudlende kjendistopp hver uke. Til dette trenger vi DIN hjelp! Gi oss et tips (full diskresjon loves)». Korrupt nok var Kjernestyret representert både på første- og andreplass. Bronsemedaljen derimot gikk til «Gutta på femtekull». Selv Petter Stordalen må se seg slått av markeringsbehovet til disse hannkattene.

De har sett seg nødt til å gå til anskaffelse av spesiallagde bensinstasjonscaps Femtekullsgutter med markeringsbehov «Det ser likevel ut til at de har problemer med eksponeringen i år, siden de har sett seg nødt til å gå til anskaffelse av spesiallagde grønne/hvite bensinstasjonscaps med «5.kull» på. Riktig kledelig for så vidt, og vi setter pris på guttas formodentlig oppriktige ønske om at de ennå utvitende førstekullister skal få den helt store oversikten over miljøet med det samme.» På en god fjerdeplass fant vi førstekullsjenta Merete Svendsen. Her sparte ikke man på superlativene. «En trondheimsjente med den rette gå-på-innstillingen. Sist lørdag innviet hun dansegolvet i Klubben, og det med en slik livslyst, danseglede og med lystige sprell at Bulles argusblikk ikke kunne unngå å falle på henne. Slik livslyst skulle vi hatt mer av.» Denne utgaven var også den siste før Bulle gikk over til dagens tabloidformat. Avisen var langt fra noe filter, og Bullemi-redaksjonen kunne love full pupp. «Ta pennen fatt, og krot ned et eller annet til avisen. ALT kommer på trykk»

Arkivert og skrevet av Hogne Ulla 37


magasinet - tirsdag 6. mars 2012

glimt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

Vipul Toprani

FOTO NHHS

“For the past 33 years, I have looked in the mirror every morning and asked myself: ‘If today were the last day of my life, would I want to do what I am about to do today?’ And whenever the answer has been ‘No’ for too many days in a row, I know I need to change something.” – Steve Jobs

38


magasinet - tirsdag 6. mars 2012

Gladlaks: Olaug tenker seg ikke alltid om før hun snakker, og er ikke spesielt flink til å lage mat. Det meste kan løses med et bredt smil.

Hun skjønner ikke avansert humor, men Olaug skal likevel underholde oss som aktør under den kommende UKErevyen. Tekst: Stine Viddal Øi Foto: Eivind Hopland Gimse

det blir gjerne slutt etter at de blir med i Sangria. Det er jo litt morsommere å være singel når man farter rundt og synger i kor. Det går rykter om at du er veldig dårlig til å lage mat. Har du likevel en spesialitet? Ja, det må bli Ratatouille. Det er veldig greit: Du kutter opp grønnsaker og koker de ihjel. Hvordan fungerer du ellers som husmoremne?

Alle sier at du er så morsom. Kan du si noe morsomt?

Nei, der er jeg nok dårlig på de fleste fronter.

Nei, det kan jeg ikke. Gullkornene kommer når de kommer de. De morsomme utsagnene kommer vel kanskje av at jeg ikke alltid tenker før jeg sier noe. Også er jeg litt distré, og det kommer ofte fram når jeg snakker.

Men det hindrer ikke kjærlighetserklæringer under Sangriaøvelser. I høst fikk nemlig Sangria hyggelig besøk av Steffen Stensrud under en øving, med kake til sangristene og en stor blomsterbukett til Olaug.

Distré, hvordan da?

Er du vant til sånt?

I går prøvde jeg for eksempel å komme meg ut av bussen ved hjelp av busskortet. På Late Show annonserte Sangria at så mange som 83 prosent av dere er single. Hva er egentlig problemet?

Nei, det er jeg ikke. Og jeg tenkte vel egentlig at det forhåpentligvis var første og siste gangen. Men det er jo alltid hyggelig med oppmerksomhet. Faktisk så luktet blomstene veldig vondt. Så de varte ikke mange dagene før de havnet i søppelkassen.

Det er kanskje litt for gøy å være med i kor? De fleste har egentlig kjærester hjemmefra når de begynner her, men

Her er et dilemma til deg: Lage mat med - eller sette opp revy sammen med Hellstrøm?

Tett Da ville jeg satt opp revy. Det ville nok blitt en kjempebra revy, først og fremst fordi Hellstrøm er en veldig morsom figur i seg selv. Men egentlig ville jeg satt han på kjøkkenet. Så kunne han laget mat til alle som jobbet med revyen. Som revyaktør er du vel glad i å parodiere. Hvem ville du parodiert av de andre aktørene? Det måtte nok blitt Håvard (Helgesen red.anm). Jeg ville parodiert han som en mannlig versjon av meg selv, for han er like distré. Helt til slutt, kan du lage en limerick? Vi sitter her i aulaen... Paula, gaula(...) Jeg tror jeg begynner på nytt: Revy det er å overdrive Og for tiden er det livet Nå flagrer det i øst og vest Det er sånn jeg trives best Olaug hun kan virkelig drive

Olaug Risting Stemsrud Distré revyaktør

CV Olaug

Sangrist Aktør Uken12 Jub.kom. assisterende revy Revyansvarlig for neste års Sangria-jubileum

Fem kjappe:

Plan B: Astronaut! Beskriv deg selv som et dyr: Nå holdt jeg på å si hest, men jeg liker ikke hester. Estimert IQ: 367. Mental alder: Sent utviklet 8½-åring Hatsang på vors: Riding dirty.

39


Morgendagens Næringsliv www.mn.no

applausunge Nynorskkvota vert brukt her. Nr. 80. Årg. Ein fin ein. Laussal: Sju spesidalar. Antal lesarar: Kåre, elles ingen.

Underskudd ga store fordeler

Gler dykkar dykk til UKEN12?

Nja, jeg har laget festival selv faktisk! Tok to minutter...

holder motet oppe: Erik Molbo og Anna Gummi Langeseter har ingen anelse om hvor de 400.000 kronene er blitt av. Her på ferie.

Hvordan NHHSjubileet endte opp med 400.000 kroner i minus, er fremdeles et mysterium.

Jeg skal på to ting, TO TING, sier jeg: Finding Colorland og Envy.

Det er en vårblid og solbrun Erik Jarlissimo Molbo vi møter i Handelshøyskolens kjeller. – NHHS tapte 400.000 på jubileet i høst. Vet du noe om hvor underskuddspengene har tatt veien? – Spør du meg, er det alt for mye mas fra dere historieløse journalister om penger og underskudd og sånne ting, sier Molbo, og finner frem en kubaner fra sitt gullbelagte sigar-etui.

verdig, sier han og tar et godt magedrag av sigaren. - Visste du for eksempel at jeg feide over oldebarnet til Kristofer Lehmkuhl i helgen? Ekstremt verdig. – Men jeg har dessverre ikke tid til å prate mer med dere. Skal rekke et fly til Vanuatu om fire strakser. Mannskoret fra Nesna skal ha Pimp ‘n Hoe-party med konferansier fra FrP. Det er hva jeg kaller stålbull! Anna Gummi Langeseter satt som leder av jubelkomiteen, og har heller

Takk, du leser dette!

Nyheter Seks Annonser To Under dyna: en sur bitch EtterBørs 42

– Hvor tror du pengene ble av, Langeseter? – Jeg tipper kanskje det skyldes en sånn regnefeil kanskje?

Den omtalte mannsdebatten i Studentersamfunnet forrige helg endte med ramaskrik da innlegget fra "The Princi-pals", Eazy-Bjørn Greenmo og Jane I. H-bomb, nådde studentscenen. Over basstunge beats til et måpende debattpublikum fremførte de “Bitches Ain’t Shit” a capella.

– Det er sikkert riktig. Du har forresten fått veldig store og faste pupper i det siste? – Takk skal du ha! Jeg er veldig fornøyd selv.

•  Kom ut av skapet i 2011. •  Kapellan UKEN 12. •  Styremedlem i følgende grupperinger: Botklubben Bedring, Fleskklubben Duppe, Tulleklubben Tøys, Tjasklubben Fjas, Vannklubben Brød, Heiklubben Hopp, Tjoklubben Hei, Rettklubben Galt, Sexklubben Samliv, Framklubben Tilbake, Pilklubben Bue og Sugklubben Svelg. God helg!

NØKKELTALLENE

Svartebørsen

Bergen + Sol

Russland + 2.000 fuskere

Bachelor + 1/2 år

Aulaen - 50.000

Uken - glede

Tromsø-pappa - 41 planter

Aulaen Vasaloppet 2012 Prinsesse Tuba Atlantic

Rektoral opptreden vakte oppsikt

CV Erik Molbo

– Denne blekka deres kunne heller dekket viktigere ting, som Pokemon-kort, seminarledelse og viktigheten av å være ekstremt

Du, jeg er midt oppi noe valgfusk, egentlig, men hils Stig van Eijk fra meg.

ikke noe svar på hva underskuddet kan skyldes, eller hvor pengene ble av.

+ Tyveri + Pippa + 1 dag + 4 navn + 1 feilnominasjon

Vasaloppet Foto NHHS NHH Studvest Lysbakken

- Northug + Husarrest + SOL + 2 Bulleinnslag - englebarn

K u e n

– Jeg støtter ikke budskapet, men respekterer det musikalske uttrykket, kommenterte en skyhøy Samfunnetleder, ifølge NTB. - Faktisk håper jeg å møte disse herremennene på nachspiel.

K7 Bulletin #4 2012  

K7 Bulletin #4 av 2012