Issuu on Google+

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Haaland under lupen

Byråkratisk safari:

Slik har avtroppende rektor preget NHH.

Det er mange elefanter i norsk forvaltning. Magasinet | side 29

Analyse | Side 4-5

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magas

Tirsdag 12. februar 2013 • Årgang 49 • nr. 2 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

inet

I Norge har

Charlotte Myrbråten

Kultur i Bergen •

Input

Byråkrati et Norge

vi flere statl ige råd og

Studentm at

utvalg enn det

Quiz

finnes dage r i året

Bullet

29 Tett på

Dekanen med knusende tall:

50 prosent

er sinker • Kun 38 prosent fullførte bachelorgraden på tre år. • Nå vil kjernestyret innføre sommerskole. • Aldri før har bachelor- studentene vært tregere. Nyheter | side 6-7

Avviser NHH-studenter Nyheter | side 9

«

Det handler om maktmisbruk – Petter Gottschalk, BI-professor Økonomi | Side 14-15


2

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Leder Tips: red@k7bulletin.no

Deltidsstudent på fulltid Mens én av fem studenter ved Universitetet i Bergen ikke tar studiepoeng, tar NHH-studenter de samme studiepoengene om og om igjen på konteeksamen. I kullet som startet på NHH i 2009, fullførte ikke mer enn 38 prosent av studentene bachelorgraden på normert tid. Tolv prosent sluttet eller fikk inndratt studieplassen, mens halve kullet trengte lenger tid på å gjøre seg ferdig. Lite tyder på at kullene som kommer etter vil bryte med dette mønsteret av seg selv. Dette er tall som bekymrer hodene i høyblokka – og det bør de. For treige studenter er dyrt! Det medfører store ekstrakostnader for høyskolen når halve kullet må loses gjennom enda flere semestre. Dessuten tar kontestudentene mye plass. Når over 200 studenter utgjør det berømte fjerdekullet på bachelorgraden, blir det ekstra folksomt på skolen. Og er det noe allerede stressede NHHstudenter ikke trenger i eksamensperioden, så er det 200 sinker som vil stjele leseplassen deres. At kontekulturen på NHH har blitt så sterk at det er mer vanlig å bli en del av konteklassen enn å fullføre på normert tid, gagner med andre ord hverken skolen eller medstudentene. Behovet for konting vitner imidlertid neppe om umotiverte studenter, men snarere om et viktig engasjement. At studenter engasjerer seg i studentforeningen og prioriterer NHH-Symposiet og UKEN fremfor SAM040 og INT010 er det ingen som kritiserer dem for. Studentengasjementet på NHH er unikt, og det vil hverken studentene eller ledelsen endre på. Om behovet for konting er kommet for å bli, hvordan integreres dette best i tettpakkede semestre? Fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, Peder Engesæth, mener et tilbud i form av sommerskole vil kunne stanse den negative trenden. På den måten kan studentene som ligger bak, eller frykter at de på grunn av tunge verv vil falle bakpå, gjøre unna noen studiepoeng før semesteret blir sparket i gang. Problemet med sommerskole er at også her vil det oppstå konkurranse om plassene. Kun de beste studentene vil komme inn, og selv om flere skolebygninger blir tatt i bruk, er det naturlig å tenke seg at de treigeste sinkene også havner bakerst i søkerkøen. En annen utfordring er fagene som vil bli tilbudt. Det er vanskelig å se for seg at NHH vil godkjenne at de obligatoriske fagene undervises på sommerskole. Tilbudet vil derfor trolig favne om et knippe av valgfag. Å gjøre unna et par valgfag vil kanskje lette noe på trykket, men er det virkelig disse fagene som stikker kjepper i hjulene for studieprogresjonen? Å tilby skole i sommerferien er naturligvis bedre enn ingen tiltak, men spørsmålet er om et slikt tilbud vil være særlig effektivt eller virke forlokkende på studentene. Beinhard konkurranse om de beste karakterene gjør at de fleste NHH-studenter benytter seg av muligheten til å konte en eksamen eller to. Problemet oppstår når de også benytter seg av muligheten til å konte hele semestre. Den mest effektive måten å forhindre dette på, er å åpne for konting i starten av hvert semester. Dette var en kampsak for det forrige kjernestyret, men ble etter mye motstand fra ledelsen lagt på hylla. Hvis argumentet for å skrinlegge dette forslaget bunner i kostnadene ved å avlegge eksamener også i starten av semesteret, hadde det vært interessant å sammenligne disse kostnadene med prislappen på kontekullene. Tallene for det siste bachelorkullet gir forslaget ny aktualitet. Debatten om konteordningen bør reises igjen.

K7 BULLETIN PFU klageorgan PFU er er et et klageorgan oppav Norsk nevntoppnevnt av Norsk Presseforbund. Presseforbund.

Organet som har medlemmer

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene fra presseorganisasjonene og og fra allmennheten, fra almennheten, behandler behandler mot pressen klager klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt i presseetiske spørsmål presse, radio,radio, fjernsyn og (trykt presse, fjernsyn nettpublikasjoner) og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Adresse: Rådhusgt.17 Sentrum 0101 Oslo Pb. 4622 Sentrum 0101 Telefon: 40 50 40 Oslo Telefon: Fax: 2222 4040 5050 5540 Fax: pfu@presse.no 22 40 50 55 E-post: E-post: pfu@presse.no

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no Ansvarlig redaktør Tiril Johansen Gudevold Nyhetsredaktør Håkon Block Vagle

Magasinredaktør Mathias Juell Johnsen Journalister Eirik Bergen Anna Eitrem Petter Lindheim Reinem Oda Aspebakken Sværen Jonas Zackrisson Torp Andreas Bjelland Eriksen Jacob Fuglseth Anders Arildsønn Lager Haakon Møyner Lund Rakel Strand

Nødvendig kameraderi Det hysjes og tilsløres i norske styrerom. Sjefer benekter enhver beskyldning, og den nylig ansatte tar fullstendig avstand fra kritikken som måtte komme. Et ansettelsesforhold mellom to bekjente vil nesten alltid kunne kritiseres som et kameraderi. Selv om to jevngode søkere går for jobben, vil søkeren med positive relasjoner til intervjueren i samtlige tilfeller gå seirende ut. Årsaken er åpenbar: Det lønner seg å ansette en du vet vil gjøre en god jobb fremfor en som kan lure deg under et intervju, på tross av like kvalifikasjoner. Like sikkert som at ansettelsen var korrekt fra bedriftens perspektiv, vil beskyldningene om kameraderi komme. Og de er vanskelig å forsvare seg mot. Jeg har selv intervjuet og ansatt en bekjent til en jobb. Her ble jeg nødt til å velge mellom to kandidater, og selv om søkeren jeg hadde kjennskap til var klart bedre enn den andre, kjente jeg engsteligheten bre seg da ordet «kameraderi» dukket opp i hodet mitt. Det er alt man ønsker å unngå, men likevel må man ta de riktige grepene. For bedriftens beste. NHHS er nesten synonymt med ansettelser og intervjuer. Januar måned var tiden for nyansettelser. Det er her studentforeningen opplever den enestående dynamikken som etter hvert har blitt et varemerke for siviløkonomene med utdanning fra NHH. Erfaringen man drar med seg fra «sandkassa» er sjelden vare. Her er man heller ikke skjermet fra beskyldningene om kameraderi. UKEN, NHH-Symposiet og Bergen Challenge er tre store prosjektgrupper som krever mange ressurser, og

Intersection Mehreen Iftikhar Janaína Fossi Scopel Lorenzo Chaquetero Bonetti Christian Brieger Nadine Bibi Johanna Sigmund Damla Kayhan Økonomiredaktør Ingrid Hognaland Sportsredaktør Øyvind Fredriksen

veldig ofte ressurssterke personer i sentrale stillinger. Som regel har disse personene utmerket seg i tidligere verv, og hentes derfor inn for å utvikle studentforeningen, og især prosjektgruppene, ytterligere. Er man først inne i varmen, har det en akkumulerende effekt. Vervene går på bekostning av de som står utenfor, men som så gjerne vil inn. Forklaringen er, som i arbeidslivet, dessverre altfor enkel: Man henter heller inn noen man vet vil gjøre en god jobb fremfor et usikkert kort. Nettverk og kontakter er derfor essensielt når man immatrikuleres på NHH. Viktig er det også under tiden din i studentforeningen. Enda viktigere når man uteksamineres. Det angivelige kameraderiet slutter nemlig ikke. I arbeidslivet kan dette være utslagsgivende for om jobben som utføres blir god eller mindre god. «Motstander av kameraderi» er en merkelapp jeg ønsker å ha festet på meg i hele mitt yrkesliv. Det er jeg neppe alene om. Derfor smerter det ekstra mye å si nei til søkere som trolig ville gitt andre innfallsvinkler og trolig også gjort en solid jobb, kun fordi jeg vet at ordet «trolig» gjøres om til «med sikkerhet» hos kandidater jeg kjenner til. Til syvende og sist må nemlig jobben gjøres.

Øyvind Fredriksen er kommentator i K7 Bulletin

Markedsansvarlig Lisa Beliakova

Art/ Creative Director Daniel Hundvin Kårbø

Økonomiansvarlig Olav Stenvik

Grafisk utforming Anja Øiseth Silje Langøy Truc Nguyen Jens Aass Benedicte Hvide Sagvaag Terje Øyslebø Andre Buhagen Martina Siebenbrunner

Fotoredaktør Kristina Hopland foto@k7bulletin.no Forsidefoto Kristin Ward Heimdal Joakim Bratlie Aida Vardanyan

Trykk: Mediatrykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9


K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

NYHETER

3

KOMMENTAR Blærene bygger ikke landet I jakten på de nødvendige talentene må Norge gjøre klare prioriteringer. Da kan man ikke ta hensyn til super-toppenes primadonnanykker. Dagens Næringsliv publiserte i slutten av januar et debattinnlegg fra NHHSymposiets studentråd som tok opp i hvilken grad norsk kultur tiltrekker seg talenter, og at internasjonal utdannelse ikke blir tilstrekkelig anerkjent i Norge. Innspillene er både aktuelle og interessante, skjønt de norske utfordringene ligger ikke bare i å skaffe til veie talenter, men hvordan vi forvalter talentene, uavhengig av deres opprinnelse. Mest bombastisk i studentrådets uttalelser var Line Brotnow i et relatert intervju hvor hun vektla at hun opparbeider seg en kompetanse Norge behøver, men at behovet ikke er gjensidig. Brotnow fullfører deler av sin mastergrad ved det prestisjetunge Yale-universitetet i USA. Karrieremessig har hun utvilsomt sitt på det tørre, men med sin Ivy League-utdannelse representerer hun et ekstremtilfelle når det gjelder norske talenter og potensiell arbeidskraft. Det store utland En fellesnevner for studentrådets medlemmer er at de tar hele eller deler av utdannelsen i utlandet. Utenlandsopphold under studiene er vanlig for norske studenter, men det er en vesentlig forskjell på å ta hele studiet i utlandet og bare være ute i ett eller to semestre. Mens sistnevnte gruppe vil regnes som utdannet i Norge, føler studenter med fullstendig internasjonal utdannelse at de representerer et usikkerhetsmoment for norske bedrifter. Det er ikke noen selvinnlysende sammenheng mellom internasjonale studier og kvalitet for det norske arbeidslivet. En Ivy League-grad bør gi anerkjennelse, men det er ikke der nivået ligger for norske talenter med internasjonal studiebakgrunn. Det faglige nivået i utlandet er ikke nødvendigvis høyere selv om skolen er kjent, og mange norske studenters utvekslingserfaring tilsier at det er lettere å oppnå toppkarakterer selv ved respekterte internasjonale læresteder enn hjemme.

Foto: Foto NHHS

Norske muligheter Enn så lenge kommer uansett de fleste norske studenter hjem etter utenlandsstudier, selv om mulighetene er mange internasjonalt. Men de samlede norske årskull innenlands og utenlands dekker ikke i dag talentbehovet til

Man må være realistisk med tanke på Norges posisjon og ressurser, og ved spesifikk prioritering av bestemte satsningsområder bygge attraktive og solide fagmiljøer. På tross av en egalitær inntektsstruktur og manglende elitetankegang kan et humant arbeidsliv

Myndigheter og næringsliv må fokusere på hvilke innvandrere vi ønsker, fremfor dem vi ikke ønsker.

Norge, og denne problemstillingen vil bare forsterke seg fremover. Vi må derfor benytte ressursene til utenlandske talenter. NHH-Symposiets studentråd har et meget viktig poeng i at Norge må snu tankegangen rundt innvandring. Fokuset må være på å legge til rette for innvandring av høyt kvalifisert arbeidskraft, både gjennom regelendringer og aktive kampanjer.

og faglig utfordrende jobber være tiltrekkende for utenlandske talenter. En bred rekruttering av dyktige fagfolk er både bedre og mer realistisk enn å kunne lokke de aller beste. En talentløs skole? Selv om Norge uansett vil ha behov for utenlandske talenter, bør man også søke å utvikle flere norske talenter.

Hovedproblemet i norsk grunnutdannelse ligger ikke i situasjonen til de flinkeste, men i at for få blir flinke, noe som medfører et enormt ubenyttet potensial. En teoretisk skole som gjennomgående belønner innsats fremfor talent og praktiske evner gjør at mange faller av, og i tillegg gir dette lite innovative elever. En satsing på egen talentutvikling kombinert med et næringsliv som legger til rette for utenlandske talenter med høy akademisk kompetanse, vil være mest bærekraftig for Norge. Vi vil ikke få dekket vårt talentbehov ved å satse snevert på de aller flinkeste, hverken i skolesystemet eller i arbeidslivet. For å bruke en sportsmetafor kan man ikke rekruttere Messi til tippeligaen, men ved hjelp av norske og internasjonale talenter være i stadig utvikling til det bedre.

Jakob R. A. Fuglseth er kommentator i K7 Bulletin


Den usynlig 4

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

I snart åtte år har rektor Jan I. Haaland regjert høyborgen. Har han gjort noen forskjell? A n a ly s e Haakon Møyner Lund hl@k7bulletin.no

Det er bare NHHs første rektor Ingvar Wedervang og legenden Dag Coward som har sittet like lenge eller lengre som rektor ved NHH. Haaland kan derfor trygt sies å ha hatt store muligheter til å påvirke og styre. Hvordan hare det gått i løpet av de åtte årene med Haaland på økonomiens kommandohøyde? Ydmyk reformator Da rektor Jan I. Haaland gikk til valg for snart åtte år siden, kom han med en programerklæring så korrekt, men likevel så diffus at den ville gjort enhver yrkespolitiker stolt. Med løfter om “En videreutvikling av den internasjonale orienteringen av studieprogrammer og forskningsnettverk for å møte nye utfordringer og økt konkurranse”, ville nok selv instituttet for strategi og ledelse hatt problemer med å vurdere konkret måloppnåelse. Rektor er dessuten mildt sagt forsiktig med å ta æren for det som har skjedd i perioden. –Det har skjedd en betydelig utvikling her på NHH, men det er vanskelig å relatere det til enkeltpersoner eller det at jeg er rektor. Dette er noe alle vi som har vårt virke på NHH i fellesskap har æren for. For meg er det viktig å holde utviklingen på rett kurs og få ting til å hele tiden fungere litt bedre eller litt fortere, sier Haaland. Har klatret på rankingene Han innrømmer likevel at han er stolt over den internasjonale utviklingen, som har gitt synlige resultater. NHH har de siste årene klatret 15 plasser på Financial Times’ rangering over europeiske handelshøyskoler. Høyskolen ligger nå på 44. plass av totalt 80, høyt hevet over BI på plass 62. Rektor mener det vil være

Den usynlige hånd: Adam Smiths metafor på hvordan markedet forener enkeltpersoners og fellesskapets interesser. Økonomiens kommandohøyde: Begrepet Lenin brukte på hva som er viktig å styre i nasjonens økonomi. FORSIKTIG: Rektor Haaland er beskjeden på vegne av seg selv, men ikke på vegne av høyskolen.

utfordrende for NHH å klatre til topps på listen, og trekker frem at det finnes forhold han ikke kan eller vil påvirke. Han forklarer at mye går på utvikling i lønn og hvor mange som jobber internasjonalt. Dette er kriterier som ikke harmonerer med den norske kulturen med flat lønns- og stillingsstruktur, hevder Haaland, som helst ikke vil snakke så mye om rangeringen. – Det ville vært tilnærmet umulig i den norske virkelighet å være på topp av Financial Times’ rangering, slår Haaland fast. Lillebror i Skandinavia De andre nordiske toppskolene

Stockholm School of Economics, Aalto University og Copenhagen Business School, ligger imidlertid på 20., 21. og 39. plass. Rektor forklarer at rangering er delt opp i grupper, og siden alle de fire skolene er i samme gruppe, er det små forskjeller. Det betyr også at det er små ting som skal til for å rykke opp. – Vi har mye som ligner på disse skolene og det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne strekke oss til det nivået de ligger på, legger han til. Rektor trekker også frem at NHH er fullt akkreditert av EQUIS tre ganger på rad, en måling som kanskje gir et bedre mål av kvaliteten på skolen. NHH er imidlertid ikke kun

representert på rangeringen med sin siviløkonomutdanning. NHH tilbyr som eneste norske skole CEMS-programmet, som nå ligger på tredjeplass på rangeringen av Master in Management-utdanninger. Et annet og mer jordnært mål for høyskolen, har vært å videreformidle kunnskap til den norske offentligheten. For å finne ut hvor synlige NHH har vært i media i Haalands periode, har K7 Bulletin gjennomført en Retriever-analyse over hvor mange ganger NHH har vært nevnt i media sammenlignet med BI. I Haalands periode er BI nevnt fem ganger så ofte som NHH. Avisen har også

sammenlignet Haaland mot BIrektor Colbjørnsen. Trendene er de samme. Rektor Haaland kan i hvert fall ikke beskyldes for å sette sine ansatte i skyggen, og kommenterer at NHH har vært mer opptatt av kvalitet. Han må likevel innrømme at BI har vært flinke på den delen. Viktig utvikling Noe som har vært vellykket på NHH i perioden til Haaland, er satsingen på kvinner. Av studentene som ble tilbudt studieplass sommeren 2012 var det like mange menn som kvinner. Rektor forklarer at skolen har gjennomført målrettede tiltak på alt fra brosjyrer til jentedag. Arbeidet for å øke kvinneandelen


ge hånd K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Nyheter

5

Når vi i år går til val på NHH burde det ha vore styringsmodellen og ikkje rektor vi vurderte.

Frå runddans til høgare rangering utanlands I dag har NHH ei todelt leiing med valt rektor og tilsett administrerande direktør. Rektor er også styreleiar. NHH diskuterte i 2004 og 2008 om ein skulle gå frå ordninga med valt rektor og todelt leiing til einskapleg leiing med tilsett rektor, ekstern styreleiar og utan administrerande direktør. I rapporten frå 2008 kom det fram at dei tilsette hadde vanskar med å skilje rollene til dei to leiarane, og følte at det heile var ein «runddans». Dette har gjort det komplekst og tidkrevjande å fatte avgjersler. I

nok vere vanskeleg å samanlikne NHH med desse institusjonane. Eg trur styringsform med tilsett rektor og ekstern styreleiar kan vere eit godt alternativ for NHH. Styreleiar ville blitt ein god sparringspartnar for rektor, og ein aktiv pådrivar med eksternt perspektiv i viktige spørsmål og utfordringar. Internasjonalt slit vi med å hevde oss. Dersom vi i konkurransen ynskjer endringar og meir handlekraft, og det blir behov for å endre stil og gjere upopulære grep vil vi truleg lukkast betre med einskapleg

Styringsform med tilsett rektor og ekstern styreleiar kan vere eit godt alternativ for NHH. Hogne Ulla, Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning

Foto: Kristin Ward Heimdal Foto NHHS

i den faglige staben har gått tråere, selv om antallet har økt også her. – Staben skiftes langsomt ut og det er lange utdanningsløp for å bli kvalifisert som professor, forklarer Haaland. Den synligste arven fra rektor Haaland vil bli nybygget, men heller ikke dette vil han ta æren for. Han bemerker at bygget ikke er hans fortjeneste, siden arbeidet var i gang lenge før han tiltrådte, men at han er veldig fornøyd med å kunne få realisert prosjektet. – Det å kunne flytte ut av Merino som noe av det siste rektoratet gjør, er en viktig milepæl, sier rektor fornøyd.

Haalands revolusjon Så hvordan kommer rektor Haaland til å bli husket? Diplomatisk som alltid, håper han selv å bli husket som en rektor som har bidratt til å fortsette en god utvikling og styrke NHHs posisjon som en handelshøyskole av høy internasjonal klasse, uten store revolusjoner i noen retning. Kanskje vil ettertiden også huske ham som den siste i en lang, uavbrutte rekke. Etter Haalands regjeringstid er det ikke lenger gitt at høyskolens øverste leder bærer slips, at de fremste akademikerne er menn eller at beslutninger tas i professorenes lukkede herreselskap. Så sent som 2002 fikk NHH sin første kvinnelige professor. Etter

Haaland fikk makten, fikk høyskolen kvinnelig viserektor. Mens Norge i 2013 feirer en demokratisk utvikling som tok over 100 år, har Haaland banet vei for det samme i en av landets siste mannsbastioner. Han har riktignok hatt tidsånden med seg, men det er likevel ingen liten bragd. Haaland har rett i at han ikke har stått i spissen for noen revolusjoner. Kanskje vil han derimot bli husket som rektoren der tente gnisten til en.

tillegg har det vore tendensar til gråsoneproblematikkar mellom faglege og administrative saker. Delar av desse utfordringane er noko vi har sett under Ole Hope og Jan I. Haaland. Kunstprosjektet jubileumshausten 2011 var ikkje akkurat eit synkronstup. EQUIS (European Quality Improvement System), som er et system for akkreditering av høgare utdanningsinstitusjonar innanfor «management and business administration», hadde i 2006 klåre meiningar om kva leiingsmodell NHH burde gå for. Dei meinte at einskapleg leiing med tilsett rektor og ekstern styreleiar var vegen å gå. Eit anna moment som også EQUIS påpeika er at vi ikkje har eit internasjonalt medlem av styringsgruppa. Det bør absolutt vere noko vi ser nærmare på for å forsterke det internasjonale fokuset til NHH. NTNU, Copenhagen Business School og BI har alle tilsett rektor og ekstern styreleiar. Det kan rett

leiing og ein ekstern styreleiar. Einskapleg leiing vil gi klarare kommunikasjonslinjer og betre samordninga mellom faglege og administrative omsyn. Ein styreleiar med ekstern legitimitet er heller ikkje å forakte. Det blir vidare lettare å stille eksplisitte krav til kvalifikasjonar. Eit alternativ, som kan gjennomførast med dagens leiingsmodell, er å velje ein ekstern rektor som ikkje har for sterke røter i NHH-systemet. Med eit slikt val vil ein unngå konfliktvegring som ein intern kandidat truleg vil stå ovanfor. Ekstern kandidat eller ei, ein rektor med klar kurs og som kan blåse frisk bris i seglet til NHHskuta er det vi treng.

Hogne Ulla er representant i Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning


6

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Vil ha sommersk Kun 38 prosent av studentene som begynte i 2009 har fullført bachelorgraden. Nå varsler fagpoltisk ansvarlig tiltak.

5

38 %

Caroline Sandven Taule ct@k7bulletin.no Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

st fo

fullfør te

Debatten har gått hardt i Bergen etter det ble klart at mange UiB-studenter ikke avlegger studiepoeng. K7 Bulletin har fått tilgang til tall som avdekker lignende forhold ved NHH. Aldri før har bachelorstudentene brukt lengre tid på å fullføre graden.

på normert tid

Mye tid til NHHS Kjetil Bjorvatn, dekan for bachelorstudiet, er ikke fornøyd med utviklingen. Han trekker frem NHH-engasjementet som en viktig årsak. – Veldig mange arbeider mye i studentforeningen, og vi må regne med at dette kan gå på bekostning av studieprogresjonen, sier dekanen. Når dette kombineres med høye karakterambisjoner, kan det lett føre til forsinkelser, forklarer han. – NHH-studentene er veldig ambisiøse. Mange bruker gjerne et ekstra semester på å oppnå de karakterene de ønsker seg, sier Bjorvatn. Eldre, tregest og dårligst Han peker også på forskjeller mellom studentene. I samarbeid med PhD-studenten Morten Sætre, gjennomførte Bjorvatn en analyse av kullet som ble tatt opp høsten 2009. – Analysen avdekket to interessante funn. Det ene var at matematikk var en viktig faktor for å lykkes i siviløkonomistudiet. Dessuten så vi at eldre studenter typisk bruker lenger tid, samtidig som de får dårligere karakterer, sier Bjorvatn. Mer informasjon må imidlertid til, mener dekanen. Høyskolen skal derfor gjennomføre en ny undersøkelse blant studentene for å kartlegge det store etterslepet, forteller han. Mangler plass Peder Engesæth, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, deler dekanens bekymring. Han mener lav studieprogresjon skaper flere

problemer, blant annet at lesesaler og bygningskapasiteten kan bli sprengt. – Vi ser at det er flere studenter på NHH enn hva studieprogresjonen egentlig skulle tilsi. Hvis vi på grunn av svak progresjon til slutt ender opp med et kull ekstra, har vi en utfordring, fastslår Engesæth. Foreslår sommerskole Han mener løsningen er å gi studentene flere muligheter til å skaffe seg studiepoeng. – Et alternativ kan være å gi studentene anledning til å dra på sommerskolen og få studiepoengene godkjent som en del av bachelorgraden, sier Engesæth. Han ønsker i første omgang at NHH benytter seg av de sommerskolene som allerede finnes og viser til gode erfaringer

tidligere. Engesæth forteller at det inntil nylig var mulig å ta 7,5 studiepoeng om sommeren ved Fudan-skolen i Shanghai. – Enkelt, bedre og billig Nå ønsker han å bygge videre på de gode erfaringene. – Tilbudene finnes, og å kunne ta ett eller to fag om sommeren er bedre for både skolen og studentene enn et ekstra semester, sier Engesæth. Han påstår at ordningen ikke vil kreve mye ressurser, samtidig som det vil gjøre mye for å løse forsinkelsen på bachelornivå. – Høyskolens oppgave blir å godkjenne og tilrettelegge tilbudet. Det kan sammenlignes med fag tatt på utveksling, sier han. For sinkene Engesæth ser primært for seg at

tilbudet er aktuelt for dem som henger etter, men at tilbudet også kan være interessant for studenter som bare ønsker å ha bedre tid. Han er ikke enig i at det kan oppstå en interessekonflikt mellom disse gruppene. Han innrømmer imidlertid at det på Fudan-skolen har vært skarp konkurranse, og at studenter med dårligere karakterer ikke kom inn. – Vi må bare sørge for at tilbudet er dimensjonert riktig, slik at det blir nok plasser. Skrinlegger ny konteordning Engesæth har imidlertid ikke tro på at det blir noen endringer i konteordningen, som var en av hovedsakene til kjernestyret i 2012. Han går langt i å avlyse hele prosjektet. – I praksis var alle instituttene negative til å gjennomføre konteeksamen på våren. Dessuten

ville det kreve mye ressurser. Vi får ikke dette til uten at høyskolen er enig med oss, sier han. Dersom Engesæth får det som han vil, kan derimot sommerskole bli en realitet allerede fra 2014. – Jeg har allerede tatt opp saken med dekanen og har fått positive tilbakemeldinger, forteller han. Disiplin Engesæth understreker samtidig at det vanligste fortsatt skal være å ta fag på vanlig måte, og ikke i feriene. Han mener det er fullt mulig å ta på seg tunge verv uten å forlenge studietiden. – Det er viktig å ta ansvar for egen tidsbruk. Dersom man ønsker å påta seg tyngre oppgaver og fullføre på tiden, må man være disiplinert. Det blir lite


K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Nyheter

7

kole for sinker

50%

Fem studenter • Er du forsinket i studiet og eventuelt hvor mye? • Vil du ha sommerskole på NHH? • Ville du deltatt på sommerskole?

tuderer ortsatt

Espen Bolghaug 5. kull. • • •

12 %

avsluttet studiene

Maria Nymo 3. kull.

• • •

• •

fritid, men det er mulig, sier Engesæth. Han hevder dessuten at praksisen fra NHHS er noe av det som gjør NHH-studentene så ettertraktet. – Engasjement i studentforeningen kan gi mye god erfaring. I tillegg er det en hyggelig og sosial avkobling fra krevende studier. Det er nok en av

engasjement i studentforeningen, er ikke dette noe vi ønsker å bekjempe, understreker Bjorvatn. SMS mot skippertak Selv peker studentene på at det eksisterer en skippertaksmentalitet på NHH. Det vil dekanen endre på. – Det er ikke en god lærings-

Det blir lite fritid, men det er mulig. Peder Engesæth, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret

grunnene til at studentene også trives så godt, sier Engesæth. Vil beskytte engasjement Her får sjefsstudenten full støtte fra dekanen. – Dersom forsinkelsene skyldes

modell. Vi vil komme med tiltak som bryter dette mønsteret. Et grep som vi prøver ut i mikroøkonomi, er å sende studentene en liten påminnelse per SMS om når neste forelesning er, hva som er pensum og at

det er viktig å stille forberedt, forteller Bjorvatn. Skjerper foreleserne Bjorvatn er glad for at det skjer mye på NHH, og vil bruke aktiviteten til noe positivt, også i forelesningene. – At det alltid skjer noe, må vi se som en styrke. Det betyr at vi må gjøre pensum så interessant at vi klarer å konkurrere om studentenes tid. Som økonom mener jeg det er sunt med konkurranse, sier Bjorvatn. Nesten alle fullfører Dekanen er imidlertid fornøyd med at studentene kommer gjennom studiet – til slutt. Nesten alle NHH-studentene fullfører studiet. – Hvorfor så mange av dem ikke fullfører på normert tid, skal vi finne ut av.

Nei, jeg har normert studieprogresjon. Ja, for å kunne fullføre på normert tid. Ja. Jeg vil ha mulighet til å ta opp fag og eksamener om sommeren.

Pål Søland 4. kull. •

Illustrasjon: André Reppe Buhagen, Grafisk NHHS

Nei. Ja, da ville du sluppet et ekstra semester. Ja, har man mulighet for sommerskole i stedet for ett syvende semester, gjør jeg gjerne det.

Ja, jeg ligger et semester etter. Hadde ikke gjort meg noe. Ja, da hadde jeg ikke vært forsinket.

Tone Bjørnstad Hanstad 5.kull. • • •

Nei. Ja, har noen karakterer som kunne vært penere. Ikke undervisning, kun eksamen. Jeg mener arbeidserfaring på sommeren er viktigere.

Mia Charlotte Vesje 3.kull.

• • •

Nei, planlegger normert tid. Ja, for å slippe å bli forsinket og for å forbedre karakterene. Jeg har ikke lyst på undervisning, men mulighet til å ta eksamener på sommeren.

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS


8

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

VI SØKER AMBISIØSE TALENTER TIL VÅRT TRAINEE-PROGRAM Foto: Bennett Next Reklamebyrå/Ingvild Suorza Svean

BDO har hatt en eventyrlig vekst gjennom de siste årene! Vi søker ambisiøse og modige talenter som ønsker å utfordre markedet sammen med oss! Vårt toårige traineeprogram vil gi kandidatene en helhetlig selskapsforståelse og en unik breddekompetanse gjennom arbeidserfaring innen spennende forretningsområder som revisjon, rådgivning og foretaksservice. Er du ambisiøs og modig? Send en søknad på www.bdo.no/stillinger! For mer informasjon, kontakt vår rekrutteringsansvarlig: Katrine Feyling - tlf 23 23 76 05 - katrine.feyling@bdo.no, eller se www.bdo.no BDO - Et bevisst valg


K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Nyheter

9

BACHELOR: Flere universiteter krever selvstendig bacheloroppgave som del av masteropptaket. Foto: Erik Stubsjøen, Foto NHHS

NHH ikke kvalifisert Mens BIstudenter er velkomne ved Universitetet i Uppsala, nektes NHH-studenter adgang. Eirik Berger eb@k7bulletin.no

Studentene ved Norges Handelshøyskole skriver ikke bacheloroppgave. Det gjorde tredjekullist Mette Cecilie Botnevik ukvalifisert til å søke seg inn på masterstudiet ved det svenske Universitetet i Uppsala. Bacheloroppgave eller case – Jeg hadde lyst til å ta master i International business, og da var det helt naturlig for meg å se hvilke muligheter jeg hadde utenfor NHH. En av mulighetene jeg vurderte var mastergrad i Uppsala, men jeg fikk beskjed om at de krevde bacheloroppgave eller case-oppgave på minst 15 studiepoeng. Kravet er nytt for året, og innefatter flere av skolens

økonomiske masterprogrammer. – Jeg ble litt skuffet over at det ikke var mulig for meg å søke som et resultat av at vi ikke skriver bacheloroppgave på NHH. Og jeg ble veldig frustrert over at de bare kunne stryke meg av søkelisten. Utveksler med samme universitet Mette snakket også med studieadministrasjonen ved NHH for å forhøre seg om mulige løsninger. – Vi er samarbeidsuniversiteter, og gir studentene muligheten til å utveksle til Uppsala. I tillegg holder NHH et høyt akademisk nivå. Jeg spurte derfor om det var mulig å få til en ordning på dette. Det var det overhode ikke. Det å ta kontakt med Uppsala var i følge internasjonalt kontor utenfor deres mandat og derfor uaktuelt. NHH i særstilling Flere større økonomiske læresteder i Norge tilbyr den muligheten NHH-studentene mangler. Både BI og Høyskolen i Sør-Trøndelag skriver bacheloroppgave som en del av graden, noe som gir dem

muligheten til å ta mastergrad ved for eksempel Uppsala.

etter en slik oppgave ikke er overveldende, svarer dekanen.

Universitetet i Agder har på andre siden ingen slik oppgave. Dekan for bachelorstudiet ved NHH, Kjetil Bjorvatn, mener det gir mer mening å se bachelorgraden i sammenheng med masteren.

– Jeg er for at vi skal bruke mer ressurser på bachelorstudiet, men jeg tror det er mer fornuftig å øke ressursinnsatsen på andre måter enn ved å innføre en bacheloroppgave, fortsetter han.

– De aller fleste bachelorstudentene som går videre til mastergrad, tar graden her på NHH. På masternivå skriver studentene en masteroppgave. Skrivetrening får man rikelig av i løpet av bachelorstudiet, både i forbindelse med hjemmeeksamen og kortere og lengre innleveringsoppgaver for kursgodkjenning.

Rom for forbedring – Det er et problem at enkelt studier krever en bacheloroppgave. Når du kommer fra NHH, er du ukvalifisert uansett hvor dyktig akademisk du er, svarer Botnevik.

ANSA: Ikke uvanlig problem Associations for Norwegian Student Abroad (ANSA) opplyser at det dessverre er flere læresteder i verden som har krav om bacheloroppgave. – Dette er faktisk første gang i løpet av min dekanperiode at spørsmålet om bacheloroppgave tas opp. Kanskje er det en indikasjon på at etterspørselen

Til tross for manglende bacheloroppgave, ville Botnevik imidlertid ikke valgt noen annen skole enn NHH. – Den faglig tyngden du får ved å gå på NHH overstiger ulempen du eventuelt har ved at du ikke skriver en bacheloroppgave. Jeg synes det veier tungt at NHH er flinke på andre områder. Jeg synes likevel NHH kan forbedre seg, påpeker Botnevik.

ANSA •

ANSA er organisasjonen for norske utenlandsstudenter. ANSA skal ivareta de studentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Organisasjonen ble grunnlagt i 1956 og består i dag av et kontor i Oslo og et nettverk på over 9 500 medlemmer og 500 tillitsvalgte fordelt på over 1200 studiesteder i mer enn 60 land.


10

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Uklart om ny nettside Etter tre år er NHHS’ nettside fremdeles ikke ferdig. Prislapp: 182 500 kroner. – Det har jo vært litt kjedelig for kjernestyret. Rakel Strand rs@k7bulletin.no

Opprinnelig skulle nettsiden utvikles av Digiflex AS. Da selskapet ble begjæret konkurs i slutten av 2011, tapte NHHS 50 000 kr som da var betalt. Nettsiden var enda ikke ferdig, og med ny utvikler oppstod nye kostnader. – Totalt ble det 62 500 kr i ekstra kostnader til utvikler, fordi Digiflex ikke kunne ferdigstille arbeidet sitt. En av de som tidligere jobbet på prosjektet har tatt over, og får målbasert utbetaling basert på estimert timeantall for ferdigstillingen, sier informasjonsansvarlig i kjernestyret (KS), Anniken Fossum. Mener man ikke har tapt For ett år siden estimerte studentforeningen et tap på 100 000 kr. Kjernestyret mener likevel ikke at NHHS har tapt på prosjektet. – Investeringssøknad fra i fjor dekker tapskostnaden, og vi har fått innvilget støtte fra Deloittes pott til investeringen i 2010. Jeg vil derfor ikke si det er et tap når man ser på det kostnadsmessige aspektet. Sluttsummen ligger på rundt 202 500 kr. Fossum nekter å opplyse hvor stor støtten fra Deloitte er, under henvisning til samarbeidsavtalen med selskapet. Uvisst når den er ferdig Etter at Digiflex gikk konkurs måtte daværende informasjonsansvarlig finne en ny utvikler til nettsiden. Det ble sagt at 80-90 prosent av arbeidet var ferdig og at resten skulle løses på kort tid. Dette har ikke skjedd. På spørsmål om når nettsiden vil stå ferdig, vil ikke Fossum gi noe klart svar. – Vi jobber iherdig med å bli ferdig, men det er vanskelig å gi

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS SVARER IKKE: Anniken Fossum holder tilbake informasjon.

et tidspunkt på når nettsiden er klar. Det har vært noen eksterne hendelser med utvikler som har gjort at vi er på etterskudd. Fossum vil ikke fortelle hva skaden gjelder.

bruker eksterne aktører, sier han. Svakhet ved NHHS Anniken Fossum peker på at ett av problemene har vært strukturen i NHHS. – Det er dumt at det har tatt

– En av årsakene til at prosjektet har dratt ut er at ting er mer komplisert enn hva det kan virke. Det har vært fire ulike KS-styrer som har styrt prosjektet, noe som undergraver fremdriften.

NHHS sliter med langsiktighet. Hvert år har man byttet ut menneskene som jobbet med prosjektet. Anniken Fossum, informasjonsansvarlig i kjernestyret

Leder for IT-gruppen, Morten Dørum, opplyser derimot om at dette gjelder en ryggskade. Han hevder også det er laget en klar plan, som nå har gjort at utvikleren skjønner at de mener alvor. – Jeg kan gå god for at det ikke skal ta så veldig lang tid, men det er noen ting vi ikke klarer å kontrollere. Dette er et fundamentalt problem når man

så langt tid, og det har jo vært litt kjedelig for KS. NHHS sliter med langsiktighet. Hvert år har man byttet ut menneskene som har jobbet med prosjektet, og nye har måtte satt seg inn i hele prosjektet. I tillegg er det få mennesker på NHH som har såpass dyp IT-kunnskap som er nødvendig for å utvikle en så kompleks nettside, sier hun. Dette er også Dørum enig i.

Ingen syndebukker I 2012 var det mye blest om hvem som hadde skylden for at prosessen tok så lang tid. Men Fossum og Dørum mener begge at enkeltpersoner ikke bør klandres, og at det finnes andre årsaker til tidsbruken. – Noen har fått mye kritikk som ikke var nødvendig. Man burde ikke gi hverandre skylden, og jeg tror prosjektet har gnagd

på mange. Jeg er derfor glad for at prosessen nærmer seg slutten, sier Morten Dørum. Studentene vil merke lite Selv om det har vært flere fartsdumper underveis, er både lederen for IT-gruppen og informasjonsansvarlig fornøyd med fordelene den nye nettsiden har. – Den gamle nettsiden bestod av et lappeteppe med halvferdige løsninger. Den nye er derimot tilpasset næringslivsutvalgets behov, med et bedre system for booking og bed.pres-påmelding. I tillegg ser den mer profesjonell ut for bedrifter som skal inn å samarbeide med oss, sier Fossum. – Sluttbrukerne kommer ikke til å merke så mye av de eksisterende funksjonene, men det blir mye lettere å oppdatere innhold, og vedlikeholde siden for oss som administrerer den, understreker Dørum.


K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Nyheter

11

Tid for

oppgjør Mens flere grupper har fått kuttet i støtten, har NHHS blitt så rik at foreningen må underlegges revisjon. Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

Omfattende endringer blir resultatet etter at studentforeningen gjennomførte en økonomisk vårrengjøring. Mange har allerede fått merke iveren til foreningens nye økonomisjef, Arne Tjora, da kravet om tilbakebetaling av gammel gjeld dumpet ned i posthyllen. Satt foten ned Dersom regninger ikke blir betalt, trekkes studentgruppene nå i velferdsstøtte fra NHHS. Tjora forteller at det i enkelte tilfeller kan dreie seg om gjeld helt tilbake til 2010. Han mener den nye ordningen er mer rettferdig. – Vi subsidierer ikke konsum, sier Tjora. Må få konsekvenser – Vi innfører det nye systemet av både pragmatiske og prinsipielle hensyn. Vi så at bunken med ubetalte regninger vokste. Slik kan det ikke fortsette. Dessuten er det bare rett og rimelig at det får konsekvenser for dem som ikke betaler, sier han. Han mener den nye ordningen vil fungere som et incentiv for

underutvalgene til å redusere svinn og sørge for god økonomistyring. Til alles beste Tjora innrømmer at mange har vært overrasket over omleggingen, men synes tilbakemeldingene så langt har vært gode. – Vi tar et oppgjør og krever inn gjeld. Folk har møtt den nye ordningen med forståelse, selv om det selvfølgelig er surt å måtte betale gammel gjeld. Dette er til alles beste, og det forstår folk, sier han. Har passert 20 millioner Mens pengene fra studentgruppene strømmer inn i Tjoras skattekiste, har balansen i NHHS passert 20 millioner. Det betyr at foreningen vil bli pliktig til å følge regnskapsloven og gjennomføre revisjon. Det var ifølge Tjora ikke etter planen. – Halvtårsprognosen viste at balansen skulle ende på i overkant av 16 millioner. Da vi til slutt havnet på 19 millioner, måtte vi ta en grundig gjennomgang, forklarer han. Ikke gratis Fordi regnskapsreglene til NHHS avviker fra regnskapsloven, måtte balansen settes opp på nytt etter lovens bestemmelser. Dette avdekket at NHHS passerte 20 millioners-grensen allerede i 2011. Foreningen blir derfor revisjonspliktig i minst to år fremover, noe som vil medføre

Foto: Camilla Marie Kåstad, Foto NHHS ORDEN: Tjora holder de dårlige betalerne i ørene.

kostnader. – Et grovt estimat på revisjonshonorarer blir mellom 100 000 og 150 000 årlig, anslår Tjora. Vennetjenester forbudt På tross av at NHH selv utdanner revisorer og har tett kontakt med fagmiljøet, vil det ikke være mulig å få tjenesten sponset eller utført av en lokal professor. Det

11 450 000

Kostnader

11 875 000

Resultat

-221 000

Eiendeler Gjeld

19 838 000 2 044 000

Egenkapital

17 793 000

Kjernestyret har derfor innhentet anbud, og vil presentere de tre beste til førstkommende foreningsmøte. Tjora ser imidlertid innvendingen om at ressursene kan brukes annerledes.

studentforeningen aktivt bør ta grep for å komme under revisjonsgrensen. Selv ser han mange fordeler med revisjon. – Det vil være en trygghet for studentene og våre samarbeidspartnere. Revisjon kan dessuten bidra til at vi får bedre rutiner og et mer tilgjengelig regnskap.

Viktig veivalg Han ønsker debatt om

Regnskaps- og revisjonsplikt gjelder:

Nøkkeltall fra NHHS-regnskapet Inntekter

vil ifølge kjernestyret bryte med revisors uavhengige rolle.

• • • • • • •

Alle større aksjeselskaper. Enkeltpersonforetak og foreninger med over 20 ansatte eller 20 millioner i balansen. Borettslag, boligbyggelag og eierseksjonssameier med et visst antall seksjoner. Stiftelser. Andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt. Utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning. Viser årsregnskapet driftsinntekter, balansesum eller årsverk som overstiger terskelverdiene, inntrer revisjonsplikt for det påfølgende regnskapsåret.


12

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Erna inspirerte Erna Solberg var blant sine egne da hun besøkte Norges Handelshøyskole. Øyvind Fredriksen of@k7bulletin.no

– Sorry for at jeg sier det, Jens, men hun er Norges nye statsminister! Med disse ordene ble Erna Solberg introdusert av NHHSymposiets leder Sigve Garsjø til varm applaus fra en fullsatt aula ved Norges Handelshøyskole. I anledning av næringslivskonferansens Stud.symp, en aktivitetsdag hvor studentene får muligheten til å arbeide med konferansens hovedsamarbeidspartner, ble Høyre-lederen invitert for å snakke om temaet til årets konferanse. Har halvert fattigdommen Etter en litt forsinket entré loset Solberg studentene igjennom sine tanker om vekst, eierskap, langsiktighet og kampen om talentene. I de siste årene har trenden vært at fremvoksende økonomier har tatt igjen de vestlige økonomiene, og i 2013 vil de utgjøre over halvparten av verdens samlede brutto nasjonalprodukt. For Solberg var det viktig å presisere at denne trenden var positiv fra et globalt perspektiv, og partilederen brukte millenniumsmålene for å illustrere poenget. – Vi har klart å halvere andelen av mennesker som lever for under én dollar om dagen. Veksten har løftet denne delen av befolkningen ut av fattigdom. Skal rendyrke talent Det var tydelig at Høyre-lederen hadde sterke meninger om Norges fremtid, og ønsket om å foredle norske talenter stod sterkt i foredraget. – Vi må få flere ungdommer til å velge utdanningsområder hvor det er behov, sa Solberg, og viste til at Norge ligger 35 prosent under gjennomsnittet i EU for andelen av befolkningen med realfagsutdanning. Ønsket om å vinne kampen

Foto: Aida Vardanyan, NHH-Symposiet 2013 Vil kjempe: Erna Solberg manet til kamp for å beholde de største talentene.

om talentet ble komplementert av det avsluttende poenget på foredraget. – Norges fremtid er i norske hender. Minnes studietiden Erna Solberg tok imot en like varm applaus på slutten som på starten av foredraget, og satte også av tid til å svare på spørsmål. Her ble blant annet hennes økonomiutdanning ved UiB et tema. – Med økonomisk bakgrunn blir det enkelt for meg å gjennomskue økonomiske bløffer og feilaktige resonnement, berettet Solberg. Hun var svært

imponert over hva NHHSymposiet 2013 hadde fått til. – Jeg syns dette er et flott tiltak. Det er viktig for studentene å få nesene opp av bøkene og komme seg ut av lesesalen. Godkjent generalprøve Med omtrent åtte uker igjen før næringslivskonferansen går av stabelen, ser det ut til at mye er i rute. Stud.symp anses som en generalprøve for selve NHH-Symposiet, og informasjonsansvarlig i NHHSymposiet 2013, Hilde Karine Sæberg, virket godt fornøyd med gjennomkjøringen. – Generalprøven gikk bra.

Nesten litt for bra. Jeg tror det er meningen at generalprøver skal være litt mer utfordrende, slik at vi skal være fokusert når det virkelig gjelder. På Stud. Symp er det ikke like viktig at alle gruppene samarbeider; dette blir viktigere under konferansedagene, forteller Sæberg. Sæberg var også klar på hvor viktig Stud.Symp var for NHHSymposiet, og understreket at NHH-Symposiets overordnede mål var å styrke merkevaren stud. nhh ved å være en del av den norske samfunnsdebatten. Hun var i tillegg meget fornøyd med

Høyre-lederens bidrag til dagen. – Vi var strålende fornøyd med Erna. Hun ga oss en fin oversikt over hva årets NHH-Symposiet skal handle om, og presenterte sine løsninger på det vi ønsker å sette på dagsorden. I tillegg er Erna Solberg et navn som vekker oppsikt, og vi håper studentene tok vare på muligheten de fikk. Sæberg forteller også at utsiktene for NHH-Symposiet ser lovende ut med tanke på deltakelse fra næringslivet. – Det er en topptung deltakermasse som er påmeldt nå. Vi er godt fornøyde med antallet, og ser frem til flere påmeldinger.


K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Nyheter

13

BI-rektor kan bli kastet Forskerforbundet har fremmet mistillit mot rektor og styreleder ved BI. Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

BI-styret behandler mistillitsforslaget 25. februar, sier kommunikasjonssjef Ynge Kveine. Det som har vært en lang konflikt mellom forbundet og rektor Tom Colbjørnsen, tar dermed en dramatisk vending. Forbundet representerer nesten halvparten av BIs vitenskapelig ansatte. I en bekymringsmelding til styret, får Forskerforbundet også støtte av BIFA, de administrativt ansattes forening. Slakter lederstil Mistillitsforslaget ble til etter at Forskerforbundet hadde innkalt til allmøte for å drøfte forholdene ved BI. Underveis i møtet skal en av deltagerne ha tatt ordet og foreslått mistillit mot ledelsen. Etter å ha diskutert saken, bestemte forbundet seg for å fremme mistillit mot rektor og styreleder. I Forskerforbundets brev til styret, som studentavisen Universitas har fått tilgang til, blir rektorens lederstil slaktet: – Når rektor i forskjellige

sammenhenger er blitt møtt med motargumenter fra de ansatte har han reagert med aggressivitet. Dette er i seg selv ubehagelig for den det gjelder, men verre er det at ansatte ikke inngir seg i drøftelser med rektor fordi de kjenner hans reaksjonsmønster, skriver forbundet i brevet. Presset gjennom nedleggelse Ifølge Universitas påstår forbundet at Colbjørnsen har brutt arbeidsmiljøloven ved å føre en uklar og misvisende kommunikasjon med de ansatte i forbindelse med omstillinger og nedleggelser. – Medlemmene mener at rektors utøvelse av sitt lederansvar, på en rekke punkter, er i strid med helt sentrale prinsipper for organisasjonsledelse, står det om Colbjørnsen. BIs lokalavdelinger i Drammen og Kristiansand ble før jul nedlagt av BI-styret, mot studentrepresentantene og de ansattes stemmer. Styreleder Terje Venold måtte bruke dobbeltstemmen for å presse gjennom beslutningen, noe av Forskerforbundet omtales som respektløst. De ansatte fikk nok På spørsmål fra Universitas om det var nedleggelsen som fikk begeret til å renne over, uttrykker

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS Rir stormen: BI-rektor Tom Colbjørnsen er i hardt vær.

Forskerforbundets leder Tor Grennes seg slik: – Det kan godt hende at nedleggelsene var dråpen som fikk de ansatte til å formulere et

brev, men det er mye som har skjedd det siste året. Vi har fått en del henvendelser også tidligere, og nå føler vi trang til å ta dette videre.

I påvente av styrebehandlingen, ønsker ikke BI-ledelsen å gi noen ytterligere kommentarer.

Til topps i Startup Weekend NHH-studentar gjekk denne helga sigrande ut av gründerkonkurransen med spareappen Pengo. Oda A. Sværen oas@k7bulletin.no

Dei fire NHH-studentane Kristian Gundersen, Antoine Pernet, Robert Fredriksen og Thomas Haavik, hadde med seg innovasjonsstudent Geir Inge Aksnes, utviklar Raymond Julin og designar Tor Bollingmo på laget.

Billigare handling Appen skal hjelpa studentar og andre å betre sin personlege økonomi på to måtar. – Den samanliknar prisar på handlelista du legg inn, og viser deg kor du kan handle billigast, fortel Kristian Gundersen som var den som kom med grunnideen til appen. Prisinformasjon vert henta frå den digitale kvitteringstenesta til Digipost, og er difor oppdatert til ei kvar tid. – I tillegg held Pengo oversikt over forbruket ditt heilt ned på produktnivå, seier Kristian. God forretningsplan Startup Weekend er ein gründerkonkurranse som vert

arrangert over heile verda. Kven som helst kan presentera ein ide, gå saman i lag og utvikla ideen over ei helg, før eit vinnarlag vert kåra. Nyttige premiar Pengo-laget er ikkje i tvil om kvifor dei vann konkurransen. – Me laga ein svært god forretningsplan, og hadde med alle viktige element, fortel Robert Fredriksen. – Laget vårt var også veldig godt samansett, seier Kristian Gundersen og visar til at lagkameratane har ulike eigenskapar som utfyllar kvarandre. – Premiane me har vunne er veldig nyttige, og gjev

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS vant: Thomas Haavik, Antoine Pernet, Robert Fredriksen og Kristian Gundersen sigra med Pengo.

oss betydeleg reduserte startkostnadar, fortel Gundersen. Som vinnarar av Startup Weekend får dei blant anna rådgiving frå Innovasjon Norge, ein server hjå Webhuset og ein workshop med konsulentselskapet KnowIt. Har planen klar – Me har laga ein slagplan for

vegen vidare, fortel dei, og seier at det første dei skal gjera er å ta ein verdivurdering, og slå fast at dette er noko dei verkeleg vil satse på. Gutane har planar om å lansere Pengo både i Appstore og på Androidplattforma. – Appen skal sjølvsagt vera gratis, slår Robert Fredriksen fast.


14

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Økonomi – GJESTEBU

«

K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

Hvitsnippforbryte

Samler på hvitsnippdømte: – Databasen min vokser med hundre i året.

En

hvitsnippforbryter kjennetegnes typisk ved å være et individ som ofte er velstående med høy utdanning, har gode venner i viktige posisjoner i samfunnet og er i ledende stilling i lovlig virksomhet. Personen nyter respekt og tillit, har høy sosial status i samfunnet, og begår kriminelle handlinger i tilknytning til jobben. En hvitsnippforbryter er en person med makt og tillit knyttet til posisjon i politikk, forvaltning eller næringsliv. Hvitsnippforbryteren er i en posisjon som gjør det mulig å begå økonomisk kriminalitet og fordekke den. Han har makt og innflytelse til å skjule eller involvere andre i kriminaliteten, har kompetanse til å begå kriminaliteten, og er ofte karismatisk. Han ser ikke på seg selv som en kriminell, men som samfunnsbygger, og er i blant i en posisjon som gjør at politiet vegrer seg for å iverksette etterforsking. Han forsøker å skjule spor eller påvirke vitner når det først har gått galt.

Hvitsnippforbryteren har ressurser nok til å skaffe seg et bedre forsvar enn andre kriminelle, kan oppføre seg i retten slik at han eller hun ofte får mer sympati og mildere dom enn andre kriminelle, har kompetanse og nettverk til å skjule den kriminelle profitten og beskytte seg mot inndragning, lever som oftest like luksuriøst

Drilles av advokatene før avhør Mange hvitsnipper oppfører seg ynkelig når de først blir tatt med buksa nede. De skylder på andre, husker ikke, vi forstår ikke noe, de har jobbet mye, og det er deres fortjeneste at bedriften i det hele tatt tjener penger. En annen utvikling som er synlig i hvitsnippsaker er

Hvitsnippene var mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for økonomisk kriminalitet. For dem virket det komplett uforståelig å bli behandlet som «vanlige» kriminelle. etter en eventuell straffeforfølgelse og utsettes i liten grad for fordømmelse blant likesinnede og bekjente. Mange maktpersoner lager egne regler for seg selv, som fører til at man glir på en glideskala fra det lovlige til det straffbare.

at advokatene og rådgiverne til hvitsnippene er mye mer aktive, blant annet i å drille sine klienter før avhør, bruk av medierådgivere, og vidløftiggjøring av saker ved å sette i gang prosesser for å få fokus bort fra det sakene egentlig gjelder. At hvitsnipptiltalte oppfører seg ynkelig, samtidig


K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

ØKONOMI

15

ULLISTen

ere blant oss

i borgerskapet. For samfunnslaget disse tilhører, er mennesker som har det bra og som gjør det bra. Derfor var det heller ikke nødvendig for hvitsnippene å begå den økonomiske kriminaliteten for å ha penger til å leve for. Derfor er denne kriminaliteten egentlig verre enn annen kriminalitet, fordi den ofte er helt unødvendig. En som kunne vært en av oss Allerede i begrepet “white-collar criminal” eller «hvitsnippkriminell» ligger det en samfunnskritikk, der hvitsnipp er ment til forskjell fra “street criminal”. En gatekriminell er slik vi gjerne vil se på forbrytere, en taper i samfunnet som har tatt seg til rette, som bryter seg inn i huset ditt, og som stjeler i butikken. En hvitsnipp, derimot, er egentlig ren og pen, ordentlig og skikkelig, som kunne vært en av oss. En hvitsnipp kan ha vært uheldig, vil gjerne definere seg selv som offer for den økonomiske kriminaliteten og benytter en rekke nøytraliseringsteknikker for uskyld i tråd med nøytraliseringsteori. Kritikk av makten i samfunnet, maktkritikk, handler om at de priviligerte i samfunnet ikke bare tar og får en større andel av kaken enn folk flest, men at noen av dem også tar seg ytterligere til rette på ulovlig vis. Det handler om maktmisbruk. Det handler om hvordan makt konstituerer og opprettholder sosiale verdener, der dominans og lukkede rom erstatter demokrati og transparens. Maktkritikk handler om å utfordre gjengse oppfatninger. Makt er muligheter man har til å få igjennom sine ønsker og behov. Sjokkert over å bli behandlet som kriminell Databasen med hvitsnippkriminelle som jeg har bygget opp, inneholder 329 hvitsnippkriminelle som er dømt de tre siste årene her i landet (2009-2012). Alle har vært omtalt i media, og de er i gjennomsnitt blitt dømt til to år og tre måneder i fengsel – stort sett langt lavere enn de strafferammene som gjelder. Selv når det dreier seg om økonomisk kriminalitet for flere hundre millioner kroner, blir en hvitsnippforbryter ikke dømt som en narkobaron.

Foto: SXC.hu

sliter med å behandle hvitsnippforbrytere på linje med andre forbrytere. Fortsatt kan en hvitsnippdømt uttale i pressen at: «Jeg blir behandlet som en kriminell!», og med et slikt utsagn få sympati fra sitt eget samfunnslag

Derfor er denne kriminaliteten egentlig verre enn annen kriminalitet, fordi den ofte er helt unødvendig.

Petter Gottschalk •

I begrepet hvitsnipp ligger det dermed også en samfunnskritikk, det er kritikk av makten, muligheter til å dekke seg bak prestisje, og sammenblanding av legitime og illegitime aktiviteter og inntekter. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi visker ut grensene og gjør mange til tenkelige hvitsnippforbrytere. Samfunnskritikken går ut på at samfunnet fortsatt

• • • •

Professor i informasjonssystemer og kunnskapsledelse ved Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI siden 2000. Siste utgitte bok er «Kvinner i økonomisk kriminalitet». Administrerende direktør i Norsk Regnesentral på 1990-tallet. Divisjonsdirektør og administrerende direktør i ABB Datakabel på 1980-tallet. Siviløkonom fra Technische Universität Berlin, Master of Science fra Dartmouth College og Massachusetts Institute of Technology, og Doctor of Business Administration fra Henley Management College.

Foto: BI.no

som deres advokater forsøker å få fokus bort fra det sakene egentlig handler om er sikkert ikke veldig spesielt for hvitsnippsaker, men desto mer synlig der.

Det var en hvitsnippmistenkt som introduserte sammenligningen narkobaron. «Det bildet som er blitt skapt av meg er at jeg nærmest er å sammenligne med en colombiansk narkobaron», uttalte den hvitsnippmistenkte til Dagens Næringsliv. I DN hadde flere hvitsnipper stått frem i 2012 og uttrykt sitt sjokk over å bli behandlet som kriminelle. De ble arrestert hjemme mens barna så på. De ble kastet på glattcelle. Ransaking av deres kontorer skjedde i dagslys. Hvitsnippene var mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for økonomisk kriminalitet. For dem virket det komplett uforståelig å bli behandlet som «vanlige» kriminelle. Men hva er egentlig forskjellen på en colombiansk narkobaron og en norsk vannverkssjef på Romerike? Det som er den store forskjellen, er at vannverkssjefen er «en av oss», det er en person fra vårt samfunn og vårt samfunnslag, det er en person som har fått Kongens fortjenestemedalje i gull.


16

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Bør bli: Norske selskap bør ikkje trekka seg ut av alle urolege land, meiner Jan Egeland.

Foto: Leda Rivero, Foto NHHS

– Bør investera i ustabile land Militære angrep er ikkje løysinga for å bekjempa terror. Ein må i større grad fokusera på å unngå lediggang i land der det kan vera grobotn for terror, meiner Jan Egeland. – Me burde ha lært etter Afghanistan og Irak at det ikkje finst ei militær løysing for å bekjempa terror. Dette sa Jan Egeland, direktør i Human Rights Watch Europe, til Klassekampen i slutten av januar. Han fryktar at det vil bli meir terror mellom mange grupper i tida framover, og ønskjer ein debatt om kva som er «den forsvarlege effektive folkerettslege riktige måten å bekjempa terror på». Jan Egeland var i Bergen i høve Studentersamfunnet i Bergen sitt opningsmøte. Han forklare då nærare til K7 Bulletin kva som ligg bak dette ønsket. – Etter 11. september erklærte Bush krig mot terror. Alle

var einige i at det var på sin plass, men alle tenkelege feil blei gjort. Det blei ikkje berre ein verdikamp mellom det gode og det onde. USA, det som var «vår side», brøyt også menneskerettigheiter. Det er ein ineffektiv måte å driva kamp mot terror. Fleire følte at det var hykleri og dette bidrog til rekruttering til ekstreme organisasjonar i ein del land, seier Jan Egeland. Viktig å unngå lediggang Noko Egeland meiner har fått for lite merksemd er betydinga av at dårlege regime har fått styrt i mange land og dei har ofte også fått internasjonal støtte. I tillegg meiner han det har vore for lite fokus på lediggang. – Det er ikkje nødvendigvis fattigdom i seg sjølv som fører til terror. Mange fattige samfunn har ikkje terror og hat. Men i fattige land med manglande styresett blir det lett grobotn for rekruttering til vald, organisert kriminalitet og terror, spesielt blant unge menn. Dette går i aukande grad hand i hand, seier Jan Egeland. Selskap i Noreg og andre vestlege land kan bidra til å prøva å hindra at det blir grobotn for rekruttering til blant

anna terror. – Ein må prøva å unngå lediggang og då er det viktig med investeringar, seier Jan Egeland. – Bør investera i dårlege land 16. januar i år blei eit gassanlegg i In Amenas i Algerie angripe av terroristar og tilsette ved anlegget blei tatt til gislar. Den algeriske hæren aksjonerte mot anlegget, og då aksjonen var over blei det klart at fleire var blitt drepne. Statoil er ein av operatørane ved dette gassanlegget. – Nokon seier no at norske selskap bør ut av alle ustabile land, men det meiner eg blir galt. Gode selskap bør investera i dårlege og vanskelege land. Det vil bidra til legal næringsverksemd, seier Jan Egeland. – Det er synd viss norsk industri trekk seg ut av NordAfrika. Det er kort veg frå Nord-Afrika til Europa og det er difor i vår interesse at landa i Nord-Afrika får til eit godt styresett og utvikling, avsluttar Egeland.

Ingrid Hognaland er økonomiredaktør i K7 Bulletin Fakta: Jan Egeland

Gode selskap bør investera i vanskelege land. Det vil bidra til legal næringsverksemd Jan Egeland, direktør i Human Rights Watch Europe

• •

Direktør i Human Rights Watch Europe. Leiar for Norsk Utanrikspolitisk Institutt frå 2007 til 2011.

• •

Visegeneralsekretær for humanitære spørsmål i FN mellom 2003 og 2006 Statssekretær i det norske utanriksdepartementet 1990 til 1997


K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

økonomi

17

Mannen bak uttrykket: Poisson Poisson er meir enn berre ei fordeling, det er namnet på ein kjent fransk matematikar og fysikar. Siméon Denis Poisson blei fødd i Frankrike i 1781. Under den franske revolusjonen i 1789 støtta far til Poisson dei politiske endringane som følgde revolusjonen. Dette bidrog til at han blei utnemnd til president av Pithiviers distriktet, og denne posisjonen ga han gode moglegheiter til å påverka sonen si framtidige karriere. Poisson sin far bestemte at utdanning innan medisin ville gi sonen hans ei trygg framtid. Han blei difor sendt til eit sjukehus i Fontainebleau, for å læra å bli kirurg. Det viste seg at han ikkje passa i dette yrket, blant anna hadde han dårleg koordinasjon og han var heller ikkje særleg interessert i medisin. Det enda med at han reiste heim igjen og faren byrja å tenka ut ein ny karriereveg for Poisson. I 1796 blei han sendt tilbake til Fontainebleau for å gå på skule ved Ècole Centrale i byen. Han viste talent for matematikk og lærarane blei så imponerte at dei oppmoda han til å søka seg til Ècole Polytechnique i Paris. Ved Ècole Polytechnique var Laplace og Lagrange blant lærarane hans, og dei såg tidleg at Poisson hadde talent innan matematikk. Då han var ferdig utdanna gjekk han rett inn i ei stilling ved skulen han hadde studert ved. På denne tida var det uvanleg å få sin første jobb i Paris, dei fleste matematikarane måtte først jobba litt ute i ein provins før dei fekk seg ei stilling i Paris. Etter nokre år avanserte han til assisterande professor og etter kvart til

Foto: 3.bp.blogspot.com

professor ved skulen. Poisson brukte lite tid på politikk, men då studentar ved skulen han jobba ved ville publisera eit «angrep» på Napoleon sine idear sette han ein stoppar for det. Poisson frykta at viss det blei publisert så kunne Ècole Polytechnique komma til å lida for det. Napoleon sin administrasjon registrerte at han stoppa publikasjonen, men ikkje motivasjonen som låg bak. Poisson blei difor rekna som ein som støtta Napoleon, noko som på ingen måte var ei ulempe for han. I 1837 publiserte han eit viktig arbeid om sannsynlegheit og det er i dette arbeidet uttrykket Poissson-fordeling for første gong dukkar opp. Han introduserte også uttrykket «Store tals lov». Arbeidet hans blir i dag rekna som veldig viktig, men på tida då han levde var det hovudsakeleg berre i Russland at ideane hans fekk gjennomslag.

Poisson døyde i 1840. Han hadde då publisert til saman mellom 300 og 400 matematiske arbeid.

Ingrid Hognaland er økonomiredaktør i K7 Bulletin

Personbeskatning på 1-2-3 Jobber du ved siden av studiene eller i ferier? Da er du sikkert klar over at du må betale skatt i 2013. Økonomiformidlingen gir deg innsikt i hvordan beskatning fungerer. Lønnsinntekten du mottar inngår i det som heter «personinntekt». Av personinntekten beregnes trygdeavgiften og toppskatten. Som student vil det sjeldent være aktuelt med toppskatt, men trygdeavgiften belastes deg som lønnsmottaker når du overstiger frikortgrensen på kr. 39.950. Trygdeavgiften utgjør 7,8% av personinntekten. Det vi si at dersom du tjener kr. 100.000 må du belage deg på å betale kr. 7.800 i trygdeavgift. Videre bør man gjøre seg kjent med begrepet «alminnelig inntekt». For å finne din alminnelig inntekt tar du utgangspunkt i personinntekten og trekker fra fradrag og legger til kapitalinntekter. Fradragene vil for de fleste studenter kun utgjøre minstefradraget. Minstefradraget tilsvarer 40% av personinntekten og kan ikke utgjøre mindre enn kr. 31.800 eller mer enn kr. 81.300 (for 2013). Med en lønnsinntekt på kr. 100.000 får du altså kr. 40.000 i minstefradrag. Dersom du har kapitalinntekter må disse legges til i alminnelig inntekt,

men tilsvarende kan du også føre kapitalkostnader til fradrag. Etter å ha beregnet alminnelig inntekt er det lett å finne ut hvor mye man må skatte. Skattegrunnlaget finner man ved å redusere alminnelig inntekt med «personfradraget» på kr. 47.150 (satsen for 2013). Skattegrunnlaget belastes med 28%. Har du kr. 60.000 i alminnelig inntekt blir skattegrunnlaget kr. 12.850 og beregnet skatt blir kr. 3.598. Du kan føre 20% av innskudd på BSU-kontoen din til direkte fradrag på skatten. Med et innskudd på kr. 10.000 fører du altså kr. 2.000 til direkte fradrag. Skatten du betaler blir dermed kr. 1.598. I dette enkle eksempelet skatter du kr. 9.398 (7.800 + 1.598) av lønnsinntekten på kr. 100.000. Med andre ord er du pent nødt til å bestille et skattekort med prosentsatsen 9,4%.

Send gjerne en mail til kontakt@okonomiformidlingen.no dersom det er noe du lurer på. Økonomiformidlingen tar forbehold om feil. Økonomiformidlingen ved NHH


18

debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 7. februar. Send til red@k7bulletin.no

Ekstern revisor – nye regler i sandkassen Så kom dagen mange advarte mot; fra og med 2013 er NHHS revisjonspliktig. Det bør møtes med begeistring – ikke bekymring. I 1995 gikk det rundt 2400 studenter på NHH, og studentforeningen var langt mindre enn i dag. Året før var likviditeten nede i kr 50 000. Kontrasten er stor til i dag, hvor NHH har over 1000 flere studenter, og er i dag en av landets mest populære utdanningsinstitusjoner. NHHS har rekordmange underutvalg og interessegrupper, og stadig flere ser dagens lys. Vi har over ni millioner i fri kapital og andre store eiendeler. Bankkrisen på 90-tallet kan således sies å ha påvirket oss i større grad da enn vår tids finanskrise. NHHS har vokst dramatisk, samtidig som profesjonalitet har blitt en økende del av Norges mest aktive og pulserende studentforening. Nå ser vi en konsekvens av denne veksten: revisjonsplikt. Det skal ikke være skummelt å slippe

en ekstern revisor inn for å se over regnskapene. Som landets fremste utdanningsinstitusjon for økonomer og statsautoriserte revisorer, er det klare forventninger om god kontroll og orden i regnskapene. Mange av studentene ved skolen legger ned en betydelig innsats for at disse forventningene skal innfris. Kjernestyret, representantskapet og regnskapsgruppen bærer et særlig ansvar. Representantskapet er NHHS sitt øverste valgte organ, og har ansvaret for den langsiktige økonomiske utviklingen i NHHS. Dette er tredje semester jeg er medlem av representantskapet. Jeg bør derfor ha god innsikt i den overordnede økonomiske situasjonen i studentforeningen – og situasjonen er lysere enn på lenge.

NHHS har rykte på seg for å være en seriøs aktør. En profesjonell studentforening som lar studentene prøve seg og tilegne seg en annen form for kunnskap enn de vi får gjennom studiene. Vi er privilegerte som er studenter ved en utdanningsinstitusjon som produserer ettertraktede kandidater for arbeidslivet. Og der næringslivet lukter gull, er investeringslysten sterk. Med et slikt resonnement er de økte inntektene i høyeste grad et sunnhetstegn for NHHS. Det støttes av tallene i årsregnskapet for 2012, der næringslivet har et solid økonomisk fotavtrykk gjennom bedriftspresentasjoner og Karrieredagen. Disse inntektene utgjør en betydelig andel av våre totale inntekter. Store overskudd fra UKEN og NHH-Symposiet de siste årene har også bidratt til å øke egenkapitalen vår. Å pådra oss store kostnader for å reversere utviklingen vil ikke bare være kontraproduktivt, det vil være ikke å anerkjenne hvor vi er i dag. Riktig nok koster det penger å bruke en

ekstern revisor. Anbudene som er hentet inn tyder på kostnader rundt kr 150 000 per år. Definitiv mye penger, men ikke en uoverkommelig utgiftspost. Uansett er vi nå forpliktet ved lov til to år med ekstern revisjon. De siste årenes opprydningsarbeid i gamle fordringer, svake økonomiske rutiner og et nødvendig oppgjør med innarbeidede uvaner i foreningen, har vært viktig for å forberede oss på denne dagen. Med profesjonell revisjon av organisasjonen, kommer også profesjonelle krav. Våre innarbeidede rutiner må svare for seg til kravene i den virkelige verden vi selv skal ut i en dag, og fra ryddighet vil sunn drift vokse. Vi kommer ikke til å miste sandkassen vår, men leken i den vil definitivt bli mer virkelighetsnær. Kanskje er det på tide? Uansett er NHHS klare til å håndtere utfordringen. Runar Wiksnes Medlem, representantskapet 2013

STUDENTER FÅR HALV PRIS PÅ DN I DN får du pensumrelaterte nyheter, kommentarer og analyser som holder deg oppdatert på det siste innenfor norsk nærings- og samfunnsliv. I tillegg får du magasinet D2. Hver fredag har vi seksjonen DN Talent med nyheter, tips og råd om studier og karriere.

Bestill abonnement på dn.no/studentrabatt eller ring 815 11 815.


K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

Debatt

19

Er du den nye Grandiosa-sjefen? Vi søker flere dyktige Brand Managers Som Brand Manager i Stabburet vil du jobbe i et av Norges største og sterkeste merkevaremiljøer, hvor du får helhetlig resultatansvar for ditt eget merke fra dag 1. Vi søker nå kommersielle talenter som er sultne på en utfordrende og variert start på karrieren. 4.mars arrangerer vi Merkevaredag, som er en 2 dagers faglig samling med presentasjoner, casejobbing og intervjuer. Dette er en unik mulighet til å bli bedre kjent med jobben som Brand Manager, og et første steg til en karriere i Stabburet. Ansvarsområder: • Økonomisk resultatansvar for ett av våre kjente merker • Aktivt forbedringsansvar - du skal sørge for lønnsom vekst gjennom bedret inntjening, økt salg, og styrket markedsposisjon for ditt merke • Følge opp og forstå merkets lønnsomhet, og for å initiere nødvendige forbedrende tiltak gjennom hele verdikjeden Hovedarbeidsoppgaver: • Lede og/eller delta i innovasjonsprosjekter • Arbeide tverrfaglig med forbrukerforståelse og produkt- konsepter • Økonomisk og markedsmessig oppfølging og analyse • Utvikle reklame, kampanjer, promotions og PR for merket • Utvikle nye forpakningstyper og design

Ønskede kvalifikasjoner: • Du har en Mastergrad fra høyskole/universitet med gode resultater • Du tar selvstendige initiativ, er nysgjerrig og ser nye kreative løsninger • Du har stor arbeidskapasitet kombinert med lyst til å skape endring og resultater • Du har god forståelse for tall og økonomi i kombinasjon med en sterk interesse for marketingfaget • Vi legger vekt på at du har gode samarbeidsevner og gjennomslagskraft overfor dine omgivelser • Du må være ambisiøs, like utfordringer og ha lyst til å strekke deg for å skape fremgang for virksomheten

Vi oppfordrer særlig nyutdannede og kandidater med inntil 2 års arbeidserfaring til å søke. Oppstart høsten 2013. Arbeidssted er Mastemyr, rett utenfor Oslo. Nærmere opplysninger om Merkevaredagen og stillingene fås ved henvendelse til HR-konsulent Marta Rasmussen på telefon 66 91 61 00. Kortfattet søknad om hvorfor du vil delta på Stabburets Merkevaredag, sammen med CV og vitnemål (fra og med videregående skole), sendes via vår nettside stabburet.no/orkla.no. Søknader uten vedlagt vitnemål/karakterutskrift vil ikke bli vurdert. Søknadsfrist: 20. februar 2013


20

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

SPORTEN

«

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Teknologiens

Idrettens verden er i stadig utvikling. Tall og formler kan forklare alt. Øyvind Fredriksen of@k7.bulletin.no

I den matematiske verdenen betyr tallene alt. En ligning går opp, og løsningen åpenbarer seg foran deg. I den økonomiske verdenen kan tallene under bunnlinjen symbolisere suksess eller fiasko. Også universet, slik vi kjenner det, kan forklares ved matematiske formler. Med et matematisk eller statistisk tallmateriale foran deg, vil du kunne forklare sentrale og

avgjørende momenter. Idretten er intet unntak. Den tradisjonelle amerikanske idretten er bygd opp av tall og statistikk. Baseball, basketball, ishockey og amerikansk fotball inneholder oversikter over alt fra

antall plussmål i sluttprotokollen til antall blokker du har utført i det defensive arbeidet. For mange forblir dette likevel en kuriositet, og Arne Scheies oversikt over ulike hopp betyr svært lite for hvordan nåtidens hoppere presterer. Det er bare tall.

En slik matematisk «approach» til idretter hvor følelser og dedikasjon er så viktig for amerikanere vil nesten alltid møte motstand i startfasen.

Likevel finnes det noen som anvender statistikk og matematikk i idretten. Pioneren innenfor dette området heter Bill James. Gjennom utviklingen av «sabermetrics», et system spesielt utviklet for analyse av baseballstatistikk, dannet James grunnlaget for en utvikling moderne sport ikke har sett maken til. Ved hjelp av sabermetrics kunne James fremvise statistikker over hvilke spillere som underpresterte, og derfor burde selges eller

byttes med andre spillere som tilfredsstilte statistikkens krav. Denne informasjonen ble først tilbudt til én klubb, som nå satt på en database ingen andre klubber var i nærheten av å inneha. Klar fordel for Sandy Andersen, General Manager i Oakland Athletics. Denne lærdommen ble videreført til den nye GM-en Billy Beane, portrettert av Brad Pitt i filmen Moneyball. Han implementerte systemet James hadde laget, og fikk et økonomisk skakkjørt


K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013

SPORTEN

Arsenal fra å være et defensivt sterkt kollektiv med en mindre sterk midtbane til å spille «the Beautiful Game», et uttrykk Arsene Wenger har brukt om sitt eget lags spillestil. Wengers inntog ble en revolusjon på fotballøya, og i perioden 1998 – 2004 var Arsenal dominerende i både spillestil og resultater. I de senere årene har andre utfordrere fulgt Wengers metoder, og dominansen forsvant.

herrer

Det finnes likevel en klar vinner for en matematisk og forretningsmessig tilnærming i sportens verden. Jean-Michel Aulas overtok Olympique Lyon i 1987, og tok over en klubb med en suksessfull historie, men som da spilte på nest høyeste nivå i Frankrike. Aulas introduserte prosjektet «OL – Europe», en ambisiøs plan som skulle få klubben tilbake til europeisk toppnivå på fire

21

hva spilleren opprinnelig er verdt. Michael Essien ble solgt til Chelsea for 244 millioner kroner (justert for inflasjon), og på tross av spillerens åpenbare talent, ble en fullgod erstatter kjøpt inn for 25 prosent av prisen. Enhver forretningsmanns drøm. Aulas har fått kritikk for å drive en fotballklubb som en forretning, men suksessen Lyon har opplevd taler for at han har gjort mye rett for en klubb som trolig ville rotet rundt i det franske seriesystemet uten omstruktureringen. Statistikk og matematiske formler kan som nevnt gi mange svar. Ikke bare kan det brukes til å analysere spillernes prestasjoner, men også gi klare prediksjoner på hvordan du kan forlenge din karriere som fotballspiller. AC Milan har tatt dette opp til et nytt nivå. Den ekstremt eksklusive og

Dersom de ser spillere med hyppige strekkskader, skal dataanalyser påpeke hvorfor skadene kommer.

år. Han slettet all gjeld klubben hadde, reorganiserte ledelsen og økonomien og gjorde klubben om til én av verdens rikeste fotballklubber. Alt dette skjedde på to tiår. På 2000-tallet vant Lyon den franske toppdivisjonen hele sju ganger på rad; den lengste dominansen noensinne av lagene i de fem største ligaene. Aulas tok også i bruk sabermetrics-metodene Bill James hadde utviklet, og har en klar ideologi på hvordan spillere skal forvaltes.

Illustrasjon: bill37mccurdy.com

Oakland Athletics til å bli en reell tittelutfordrer med store kutt i lønningene. En sportslig og økonomisk triumf. En slik matematisk «approach» til idretter hvor følelser og dedikasjon er så viktig for amerikanere vil nesten alltid møte motstand i startfasen. Beanes anvendelser av James’ metoder ble unntaket som bekreftet regelen. Athletics nådde sluttspillet tre år på rad fra 2000 til 2003, og ble i 2002 det første laget på over 100 år i profesjonell

baseball til å vinne 20 kamper på rad. Oakland Athletics hadde virkelig tatt steget opp blant de beste i USA, og på tross av en periode på seks år uten noen form for suksess, var de igjen på den øverste plassen i sin liga når 2012-sesongen skulle oppsummeres. Per tid har de også blant de laveste lønnspostene i MBL. Nyvinninger i de typiske amerikanske idrettene bruker som regel ikke lang tid før de når over Atlanteren. Da Arsene

Wenger reiste fra Japan og overtok et utrent Arsenal-lag med slette sportslige holdninger på midten av 1990-tallet, så han at noe måtte gjøres. Umiddelbart. Som førstemann på fotballøya tok han med seg sin egen kostholdsekspert, og innførte et strengt regime flere av spillerne uttrykte sin skepsis til. Han introduserte også 45 minutters treninger, og hadde flere analyseprogrammer som overvåket spillernes prestasjoner på banen. Kombinert med en vanvittig angrepsvilje gikk

Forklart veldig enkelt skal Lyon vinne ved å kjøpe gode spillere for lavere priser enn hva de er verdt. Dette skal få Lyon til å vinne kamper, og spillerne fremstår som bedre enn de kanskje er. Disse selges så videre til større klubber for en høyere sum enn de ble kjøpt inn for, og Lyon kan igjen kjøpe bedre spillere. Slik går sirkelen frem til de beste spillerne er kjøpt inn. Aulas’ ideologi tar utgangspunkt i at flere tar avgjørelser for spillerkjøp (vanligvis er det bare sportsdirektøren eller manageren som tar avgjørelser på egen hånd), at man kjøper spillere i starten av 20-årene, unngår kjøp av spisser, integrerer utenlandske spillere og til slutt selger spillere dersom en klubb byr mer enn

sagnomsuste «Milan Lab» har angivelig avansert teknologi som forteller deg hvordan du skal hoppe, løpe og bevege deg mest mulig effektivt og skadelindrende på en fotballbane. Dette skal også være hovedgrunnen til at spillere som Paolo Maldini, Alessandro Nesta og Clarence Seedorf har prestert på høyeste nivå over tre tiår (førstnevnte var ett år unna å ha vært på høyeste nivå i fire tiår). Dersom de ser spillere med hyppige strekkskader, skal dataanalyser påpeke hvorfor skadene kommer. Medfører opphoppet slitasjer i leggmusklene dine, vil maskiner fortelle deg hvordan du skal hoppe. Bruksområdet har svært få begrensninger, og over tid har dette gitt avkastning. Da AC Milan vant Champions Leaguefinale i 2007, var snittalderen på startelleveren hele 31,1 år. Liverpool, motstanderlaget, hadde derimot en snittalder på 26,6. Forskjellen var med andre ord stor. Sportsverdenen er i endring. Rent talent og fysikk er ikke lenger nok dersom ikke prestasjonene er til stede. Statistikk og matematikk kan avsløre om du ikke gjør jobben din. Harde fakta kan man vanskelig forsvare seg mot.


22

news

K7 Bulletin - Tuesday 12. February 2013

intersection An Exciting New Semester We have interviewed MEBA, IC and KS to see what they have planned for internationals this semester. Mehreen Iftikhar mi@k7bulletin.no

Surrounded by great landscapes and breathtaking views, Bergen seems to be just the right place for spending some time abroad; life suddenly feels so beautiful with all the serenity around. Yet, the social life at campus is nothing but lively! Imagine a student arriving in Bergen from abroad, with a lot of enthusiasm and anticipation to experience a microcosm with students from all over the world. MEBA and the International Committee are working to make these wishes come true by organizing events every semester to give students a chance to mingle with people they might not otherwise meet in classes. We interviewed MEBA, International Committee and the executive board (KS) to find out about the upcoming events and agendas.―It seems like this semester is going to be a blast! Eventful as always MEBA is going to kick off the semester with ‘MEBA Mixer’ which is planned for the last week of February. The event takes place in the reception area in the C block, and should be very exciting for people who enjoy free food: This generally includes snacks and brownies, and everybody is allowed to bring their own drinks except for hard liquor. MEBA has also planned a two day trip to Oslo which is the biggest academic/social event it hosts. The trip involves visits to two companies to explore their operations and management. The group is in the process of finalizing the companies, but the focus is going to be on the energy sector and multinationals as they are the most relevant to MEBA profiles. Travelling and accommodation costs of the trip will be sponsored by the university and companies, and students will just have to pay a fraction of food expenses. The trip will accommodate around 30 students and is tentatively scheduled for April.

International Committee has also planned several exciting events for the semester as always. The famous International Dinner is going to take place on 27th of February where you can taste different cuisines from all over the world. Different teams serve the traditional food of their home countries; and for a very small entry fee, you can have a global experience foodwise.

Foto: Erik H apnes, Foto NHHS

A multicultural agenda All these social events give you a chance to deliberately place yourself out of your comfort zone and have a truly multicultural experience. However, they do not tell the complete story of campus life. A wide variety of student groups at NHH is offering positions to both international and Norwegian students providing them with a platform to work together. We interviewed Trygve Lehne, in-charge of External Affairs in NHHS to learn more about the prospects of integration in the student groups. Trygve told Intersection that KS is motivating student groups to recruit more international students in order to synergize diverse perspectives and backgrounds. Foreningsmøtet, which is a meeting attended by the leaders of all the student groups, is also proposed to take place partly in English besides Norwegian, so that international students also get a chance to know what is happening in the student society.

oakim Foto: J

He also told Intersection that KS is benchmarking other Scandinavian schools including Copenhagen Business School and Stockholm School of Economics to develop better orientation with respect to internationalization. A conference is in the process of planning which will be attended by student groups from eight different schools, and will give NHHS a chance to learn and strategize with a focus on the new agenda.

Foto: Kai

The aforementioned events and agendas suggest that NHHS is trying to offer a vibrant social life to students who come to Norway with an expectation of exploring a new culture and being accepted as a newcomer. The current state of affairs signals that the forthcoming semesters will be offering a lot more to meet these expectations! GET READY:

HS Foto NH Bratlie,

This semeste r

will be as ev entful as the previous on es.

Erspamer,

Foto NHH

S


K7 Bulletin - Tuesday 12. February 2013

News

23

Foto: th03.devianart.net

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS BETTER FUTURE: Poor contries are usually the biggest victims of debts.

I Beg Your Pardon? Should rich countries cancel the debts of the poor ones? Janaína Fossi Scopel jfc@k7bulletin.no

Recently, the Paris Club, an informal group of the world’s creditor countries, agreed to half the debt of Myanmar. Accordingly, Norway has consented to delete the entire debt of Myanmar that was estimated to be around 3 billion kroner. The procedure questions an important characteristic of our current economic system: the profitability of debt. Are countries surviving progress? In the documentary ‘Surviving Progress’, the economic historian and former Wall Street economist Michael Hudson states: “Written records go back about 4,000 years; and from 2,000 BC to the time of Jesus, it was normal for all of the countries in the world to periodically cancel the debts when they became too large to pay. So, you have Sumer, Babylonia, Egypt and other regions all proclaiming these debt cancellations, and the aim was to create a clean slate so that the society would begin

all over again.” Hudson adds that such process was possible due to the fact that, in those societies, debts were mostly owed to the states. However, the scenario is much more complicated nowadays, involving international agencies and companies. Progress brought with itself a long lasting debt bill.

they end up with piling up interest rates and expanded external debt. This often becomes an obstacle for economic independence. The paradox is that many of such debts are actually inherited from their former metropolis. Several countries literally had to pay for independence. When Brazil became a nation, it assumed most of the debt of Portugal to England.

The ‘debt-business’ The crucial point is that debt is a very efficient way of generating more money due to interest rates. Therefore, it is profitable for companies to own state debts through venture funds. As long as, of course, such debt is paid, eliminating the possibility of pardoning the debt as it was done in earlier societies.

The external debt of Haiti, one of the world’s poorest nations, started as a compensation for their independence to France. The European nation extorted a sum of 150 million francs (equivalent to approximately 21 billion dollars) from Haiti. Such value was to cover France’s loss of slaves and manpower from the colony.

Even Myanmar’s negotiations with the Paris Club for debt cancelling are conditional: First, the Asian country must pay its debts to institutions such as the International Monetary Fund (IMF) and the Asian Development Bank (ADB).

Needless to say, the debt affected Haiti’s finances deeply. This, combined with a sequence of corrupted governments, threw the country into stagnation and civil war. The UN forces intervened in 2008 and are still in the country.

An unfortunate inheritance Poor countries are usually the biggest victims of debts. Being in struggle with economic development and social welfare,

I beg your pardon? Pardoning poor countries’ debts is a debate that goes on for years. In 2000, a movement named ‘Jubilee Year’ proposed

the cancellation of financial debts of the poorest countries in the turn of the millennium. The movement is named after an ancient Israeli tradition, where a jubilee year was a time for releasing slaves, reapportioning land and cancelling debts. One of the heads of the movement, David Bryden said: “[Jubilee Year] is not about cancelling debt and throwing a big party. It is good to pay back your debts, but the debts these countries face are unmanageable. These are debts that have been acquired without knowledge or sayso of the people.” A matter for all Of course, debt is not only a problem for poor countries. In 2012, the USA saw itself in a debt crisis, while the economic super power approached its debt ceiling without meeting payment. That raises a question: If not even the world’s strongest economy is able to keep out of crisis, how can poorer countries survive progress?


24

news

K7 Bulletin - Tuesday 12. February 2013

Italy: Elections in a R What’s going on in Italy and how will the elections affect the Eurozone? Lorenzo Chaquetero Bonetti lcb@k7bulletin.no

While the European sovereign debt crisis has undoubtedly eased up in the past few months, the Eurozone is still far from being safe, and the constant fear of a relapse is keeping investors on their toes. The latest source of uncertainty for the markets lies, of course, in the political future of Italy, the largest of the risky “PIGS” countries. With a population of just over 60 million and a nominal GDP of about 2,1 trillion USD, Italy is the world’s 8th and the Eurozone’s 3rd largest economy. It is also a G8 member, making political evolutions in the country relevant worldwide. A peculiar economic situation Despite being one of the largest in Europe, Italy’s economy is widely considered to be significantly less robust than those of, for instance, France or Germany. Small and medium enterprises form the backbone of the economy, much more than they do in other similarly sized countries; while this is usually the sign of a healthy economy, it also means that large financial crises are particularly destructive, as small business are often unable to withstand financial blows of this size. There is also a wide variety of additional issues that were a problem long before the financial crisis hit and undermined the country’s economic stability, such as excessive bureaucracy, widespread corruption, general institutional inadequacy, low labor competitiveness, a considerable internal North-South divide, a relatively unstable political system and a very high debt ratio (120%).

Foto: sxc.hu UNDECIDED: The upcoming election will determine the fate of Italy

The debt crisis and the technical government When the financial crisis hit Italy, the sitting centre-right government headed by controversial Silvio Berlusconi could count on a large majority something relatively unusual in Italy, where governments are often formed by a myriad of small parties and instability seems to be the rule. The lack of adequate and well-timed response to the financial crisis, however, quickly caused internal fractures within the governing coalition; and in November

2011, Silvio Berlusconi stepped down as the prime minister. At this point, the country was in one of its worst shapes with negative projected growth and high debt. Instead of calling for new elections, the President of the Republic Giorgio Napolitano appointed EU-endorsed economist Mario Monti, who formed a government of ‘technocrats’ aimed at reducing the country’s debt and making the economy more stable. Monti’s policies have been mainly centered on austerity and increased taxes. While

wasteful spending was, and still is, abundant in Italy, the new government has been criticized for concentrating budget cuts in sensitive sectors like education and healthcare, leaving others such as administration and defense almost untouched. On the fiscal side, the new government’s most unpopular policy was undoubtedly the introduction of the IMU a new property tax that was in some cases up to five times higher than the existing one. In a country where almost 80% of citizens own their own home, the tax was

criticized for being regressive. Despite some encouraging achievements, the popularity of the technical government quickly declined over 2012; and, under Silvio Berlusconi’s advice, most centreright MPs withdrew their votes of confidence, pushing Mario Monti to resign early. Consequently, elections were called for February 23 and 24, 2013. Uncertainty As mentioned, Italy’s political spectrum


K7 Bulletin - Tuesday 12. February 2013

News

25

Recession tends to be extremely fragmented, but this election is an exception: Most of the many political parties, instead of clustering around two loose coalitions as they usually do, have grouped up in four rather heterogeneous groups. The Berlusconi-led centre-right coalition, whose main campaign goal is to cut taxes, is suffering from the tarnished reputation of its leader, who has been the protagonist of a variety of scandals over the past few years, but is quickly picking up in the polls. The Monti-led ‘civic’ coalition, which markets itself as the most responsible choice for the country, is polling particularly low, as the aforementioned austerity measures proved very unpopular for most Italians. The centre-left coalition, on the other hand, is polling rather well, promising to reduce austerity measures and restore some of the protective labor policies that the previous governments have taken away. The coalition however, accused of not being decisive enough and of being very internally divided, seems unable to reach a large enough number of votes to govern by itself. Finally, a fourth populist coalition led by comedian-turned-politician Beppe Grillo seems very likely to gain a large share of the vote, capitalizing on the distrust Italians have developed about the political system over the past few years. Like Greece in 2012? Given current polls, the most likely result seems to be a fragmented political landscape where no party or coalition has enough votes to genuinely take action and steer the country out of trouble. Such a result is eerily similar to that of Greece’s

Foto: sxc.hu IN THE FUTURE: Will Italy end up like Greece?

2012 elections, where no party was able to gain a comfortable majority and marked confidence reached a record low. Is the situation in Italy that bad? In terms of economic stability, not really: The country’s economy is much more stable than

Greece’s; and while growth is predicted to be rather low in the next few years, creditors are rather confident about the country’s ability to pay. Nevertheless, if political instability persists, the country’s ability to respond to external shocks with adequate policies might

be undermined, making the situation potentially risky in the long run. Therefore, investors may want to keep an eye on the elections to get an idea of what to expect from Italy in the coming years.

Will the United Kingdom really leave the EU? The island of Great Britain is not geographically attached to the continent of Europe, but will this come true economically and politically as well? Christian Brieger cb@k7bulletin.no

Historically speaking, the United Kingdom was strong when the rest of Europe was disjointed and weak. However, the empire grew weak and slowly started to shatter after the World War II even though it was on the victorious side mainly because of economic problems. In 1973, Britain approached the former EC (European Community), but it was not made a member then due to its special wishes. Margret Thatcher successfully demanded a better payment position for the UK in 1976 with her famous battle-cry “I want my money back” which resulted in the famous “Britain rebate”.

Brits never associated the EU-membership with noticeable economic advantages for their country, and Prime Minister David Cameron recently made clear what he thinks about the Union: It should be more adaptable, flexible and open. Cameron also said that he desires Britain to have a new status for the EU-membership: He wants an even bigger “Britain rebate” than they already have within the current budget negotiations. The recently proposed referendum to discuss all these demands and the continuous membership of the country caused arousal all over Europe. According to Cameron’s will, the

referendum should take place in 2017. First of all, however, the Conservatives have to win the upcoming election in 2015 in order to enforce the referendum since other parties object to it. According to recent surveys, 40 % of the Brits would vote for an exit, 37 % to stay and the rest literally does not care. So, the future of the UK and the EU is still not written.


26

news

K7 Bulletin - Tuesday 12. February 2013

Illustration: Spotted:NHH

Love is on the Web If you didn’t feel Facebook was distracting enough already, a new page linked to NHH is about to take up more of your time. Nadine Bibi nb@k7bulletin.no

On the 17th of January, an innocuous Facebook page called ‘Spotted: NHH’ was created and has since gathered over 500 likes from the student body, with posts being written both in English and Norwegian; but what is this page, and why is it creating so much buzz on campus? The concept of a ‘Spotted’ page is not unique to NHH; many other universities also have pages, and they may have been inspired by newspapers which ran columns for ‘missed connections’. The

general idea behind it is that students, especially the more shy ones, can write in anonymously about someone who has caught their eye. One of the reasons the founder of the page gives for starting it is: “Students might not have enough self-confidence to talk with a person after a short flirt. ‘Spotted’ is a little assistance, and we hope to help somebody”. Spotted: NHH The creators of the page are a source of mystery, and a guessing game concerning who could have started it is now a popular pastime among some students. The makers have chosen to remain anonymous, but claim to be NHH alumni. Their hopes are that the majority of the students will ‘like’ the page and that 30% of all posts will get a response from the person they were directed to. Student Reactions With Valentine’s day fast approaching, love – or at the very least lust – is on many students’ minds, but what do they think

of ‘Spotted: NHH’? Alina Selezneva, a first year MBM student, stated: “I think it’s an awesome idea, and I got very excited when I first saw it; but the thing is there are too few posts, so I would like to see more activity on the page.” She added that she believes people are curious about it but expect the activity to be there without participating themselves. When asked about what her reaction would be if someone posted about her, she said: “It would be so exciting to know somebody likes me, I would wonder who it is, but I wouldn’t want to have my name put up there, I would like a description instead.” On the flipside, one student who chose to remain anonymous said that he would not use the page: “Because it’s not the way that things seem natural to do, so I don’t think that putting it up in front of everybody is a good idea.” Although he thinks he will check it frequently during exam time for entertainment! On the whole, students seem interested in the idea, but most are not yet ready to participate.

Interestingly, ‘Spotted’ seems to be creating waves around the rest of Bergen as well. The makers of the page reported that they have received a couple of messages from BI students, with one of them asking for a page to be started up for their students too. Recent Controversy Recently, the number of ‘Spotted’ pages at universities around Europe has increased and with them the controversy about the pages has grown. Whilst most of them began as an innocent forum for students to send flirtatious messages, some have become hotbeds of offensive and crude comments. Some universities, such as York and Exeter in the UK, have had to shut down their ‘Spotted’ pages as a result of student anger about them. As the messages to ‘Spotted: NHH’ have only just begun to trickle in, the direction the page will take has yet to be seen.


K7 Bulletin - Tuesday 12. February 2013

News

27

Keep the Party Spirit Alive All Week! A practical student guide with reasonable prices for the party animal. Johanna Sigmund js@k7bulletin.no

Foto: Lene Grønevik, Foto NHHS

Since beloved ‘Piren Bar’ at Zachariasbryggen has recently passed away, we now need to seek out new alternatives. According to Zacharias’ management, the former ‘Piren Bar’ will be merged with ‘Havariet’ and continued as ‘Flying Dutchman English Pub’ with a higher price level – what a pity for students! Due to this unfortunate turn of events, we have prepared a guide which points out some other outstanding destinations throughout Bergen, so that those of you who are passionate about partying can find a place to go every single day of the week! Messy Monday On the first day of the week, you should try the student bar ‘Tidi’ at Håkonsgaten 27. Offering two dance floors, good DJs and most importantly student prices, it is the perfect place for dancing and having a couple of drinks. Tipsy Tuesday It is Tuesday, so it is time for ‘Garage’! Located at Christies gate 14, Tuesdays are the ‘Wineyard’ evenings at ‘Garage’. According to the bar itself, it is a pleasure for both your ears and your palate: Enjoy good music with reasonably good wines at really low prices (approximately 100 NOK for one bottle). You can try ‘Garage’ on other days of the week as well if you are a music enthusiast since they are known to have bands such as Nirvana playing live on their stage.

“You can enjoy cheap drinks while dancing and savouring different kinds of music – this is the true ‘Kaos’ experience” Wasted Wednesday On Wednesday, you should visit ‘Det Akademiske Kvarter’ at Olav Kyrres gate 49. The place is run by students and offers student prices all days of the week. There are concerts, theatre performances etc. on Saturdays for a fixed cover charge

Foto: Lene Grønevik, Foto NHHS

Foto: Lene Grønevik, Foto NHHS

WINEYARD: Garage offers wines at affordable prices on Tuesdays.

of 50 NOK. However, a wide variety of exciting events are hosted by ‘Kvarteret’ on different days of the week throughout the entire semester. Another party destination on a Wednesday night would be ‘Metro’ at Nedre Ole Bulls Plass 4. With excellent DJs, the main room and lounge will both ensure that your ‘Metro’ party nights will never be forgotten! Thirsty Thursday Quench your thirst at ‘Kaos’ on Thursdays! ‘Kaos’ at Nygårdsgaten 2 might easily be called the highlight of the week with truly low-priced drinks (e.g. 29 NOK for a beer). You can enjoy cheap drinks while dancing and savouring different kinds of music – this is the true ‘Kaos’ experience. ‘Feliz’, located on the right side of the Blue Stone, is the usual follow-up destination on Thursday nights where most of the students keep on dancing until the end of the night.

Fated Friday Meet your fate at ‘Finnegan’s Irish Pub’! It promises lots of fun and pub quizzes on Fridays as well as Thursdays, and the best part is that they are held in English! You can also visit ‘Club Alrek’ and ‘Club Fantoft’ on Fridays which are located at the student housings they were named after. It is highly possible that these clubs will host theme parties again later this semester where you will have a good time along with affordable alcohol. Sloppy Saturday ‘Scotsman’s’ at Valkendorfsgaten 1 is the most popular destination on Saturdays as it offers lower prices on the day. It has two floors where you can dance and enjoy different kinds of music. Those of you who still have not had enough can move on with ‘Lille’ located at Vaskerelven 16. The place offers two floors with different atmospheres and reasonable prices.

Sunday Funday Partying throughout the entire week may entail a terrible hangover, so you might want to relax for a day. However, you do not have to stay in: You can go for a brunch in the city centre. Some highly recommended places are the organic bakery ‘Godt Brød’, ‘Zupperia’ and ‘Café Opera’.

Piren Bar at Zachariasbryggen After a long and happy life pleasing students with affordable drinks, our beloved bar and Thursday’s party destination No. 1 passed away in December 2012. Memorial donations can be made in Piren Bar’s name to the new Flying Dutchman English Pub on February 15, 2013 for the first time.


magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

28


Illustrasjon: André Reppe Buhagen, Grafisk NHHS

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magasinet

Byråkratiet Norge

I Norge har vi flere statlige råd og utvalg enn det finnes dager i året

Charlotte Myrbråten

Kultur i Bergen •

Input

Studentmat

Quiz

Bullet

29 på Tett


magasinet - tirsdag 29. januar 2013

Småkriminell kvinneforkjemper Tekst: Mathias Juell Johnsen

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS

Charlotte Myrbråten hater strippeklubber, men har ved flere anledninger tatt turen innom Dreams. En gang var det for å stjele reklameskiltet deres. Hvordan står det til med fiminismen, hundre år etter at kvinner fikk stemmerett i Norge? har jo dette blitt en nachspiel-samtale –Nei, nå allerede! Myrbråten sitter og nipper til en kopp kaffe på Kaffemisjonen. Vanligvis gjør hun aldri det, drikker kaffe altså. Kanskje det er koffeinen som forårsaker nachspielpratet? Uansett, du er herved advart: Havner du på nachspiel med denne dama, kan du måtte belage deg på å skravle om likestilling, mannssjåvinisme og strippeklubber.

Gjort sitt for Bergen Myrbråten ble nylig nominert av Natt & Dag i kategorien «Disse har gjort mest for Bergen» i kåringen «Årets Beste 2012». Begrunnelsen? Blant annet tyveriet av reklameskiltet, som vi skal komme tilbake til, og krass kritikk av Jan Eggums «tweets». Selv om hun måtte se seg slått på målstreken av Youtube-sensasjonen «Pistol Shrimps», mener hun det er flott at avisa setter

30

feminisme på dagsordenen. – Det er jo utrolig kult å høre at jeg «har vist at feminismen stadig er en høyst virksom og nødvendig ideologi», for det er det jo! Ordet «feminist» er kanskje belastet, men den joviale jenta fra Nedre Eiker kommune i Buskerud er ikke redd for å bruke det. Hun mener folk må legge stereotypene om bh-er på hodet og ubarberte armhuler bak seg. – Feminismen er en misforstått ideologi. Når jeg kaller meg selv feminist, gjør jeg det fordi det fortsatt er ujevn fordeling mellom kjønnene i dette samfunnet, ikke fordi jeg er en «stygg og misunnelig jente». Feminister har ikke noe imot sex, poengterer Myrbråten, men heller horestempelet det kan medføre for kvinner. – Kvinner skal selvfølgelig få eie sin egen kropp og seksualitet og ha så mye sex de vil, men da uten å bli sett på som objekter av menn.

Bingo og bola strippeklubbeiere Myrbråten mener at det ikke burde stilles spørsmål om hvorfor noen er feminister, men hvorfor ikke alle er det. Hun trekker frem voldtektsbølger, mangel på likestilling og objektifisering av kvinners seksualitet som gode grunner til å ta på seg rollen som kvinneforkjemper. Sistnevnte er også grunnen til at hun sammen med kompisen Kristoffer Helgesen i juni i fjor sommer gjennomførte det mye omtalte strippereklametyveriet. – Jeg må få spesifisert at vi bare stjal skiltet, og ikke sykkelen de bruker til å kjøre det rundt, som mange medier ga inntrykk av. Jeg hater sykkeltyver! Men vi hadde sett oss lei på at et skilt som promoterer en strippeklubb fikk prege bybildet på den måten. Selve tyveriet var enkelt, for strippeklubben er av alle ting en bingosal på dagtid. De kom seg et stykke, og trodde de var utenfor


K7-magasinet - tirsdag 12. februar 2013

Skjønnhetsidealet Tidligere har Myrbråten kritisert blant annet Dagbladet for å bruke bilder av lettkledde kvinner som illustrasjoner til alt fra saker om kreftforskning til hvordan å bekjempe ryggsmerter. Uttalelsen om at det så ut som om avisa «ble styrt av en kåt 14-åring» vakte oppsikt, men så ikke ut til å hjelpe. – Det virker fortsatt som de jobber etter «pupp over, Libya under»-metoden. Det er synd, for mye av innholdet i avisen er bra. Jeg syntes rett og slett de undervurderer leserne sine. – I dagens samfunn blir vi bombardert med så mange halvnakne kvinner med strømlinjeformede kropper, at blir det blir umulig for mange jenter å leve opp til forventningene. Det går rett og slett ad undas med ungdommens forhold til utseende. Det er dog ikke bare kvinnene Myrbråten er bekymret for. Også menn må tåle et stadig større kroppslig fokus. – Folk kommer til meg og sier at «det samme gjelder mer og mer for gutter også», som om det er en god ting liksom. Jeg synes selvfølgelig ikke at det gjør saken noe bedre at probelemene gjelder for menn også.

Jeg møter mange på byen som er feminister i skjul, også gutter

K7m Hvem: Charlotte Myrbråten Alder: 30 Jobb: Redaktør, anmelder, DJ og skribent Aktuell: Prosjektleder i Frekvens Redaktør i kulturrådet Teateranmelder i AP og BT Musikkanmelder i Klassekampen Spiller plater i P2 Presseansvarlig i 8. mars-komiteen DJ på Landmark og Victoria Debattredaktør i FETT

faresonen, men en venn av Dreams-eier Geir Carlsen, så dem og ringte den storvokste mannen. – Han er utrolig bola! Han pleide å jobbe som dørvakt på et utested jeg var DJ på før, og alle var vel litt redde for han. Jeg husket han med andre ord veldig godt, men han husket nok ikke meg der jeg sto i penkjolen og tok bilde av at han la Kristoffer i bakken.

plager henne mest. Hun viser til at andre land har lagt ned forbud mot slik virksomhet. – Se på Island for eksempel. Der har de forbud mot strippeklubber fordi de skjønner at de representerer et ræva menneskesyn. Et menneskesyn som gjør kvinnekroppen til et objekt som man kan «kjøpe» med drinker og tips.

Saken endte med påtaleunnlatelse, og en forarget Carlsen som stod frem i media og kritiserte politiet for å la slike vandaler slippe ustraffet unna. Han gjorde også et pent anslag på at skiltet var verdt 35 000 kroner.

På spørsmål om hvordan hun vet så mye om hvordan ting fungerer på strippeklubber, innrømmer hun at hun har vært på Dreams et par ganger uten å bedrive tyveri.

Et ræva menneskesyn Ikke alle er enige i at strippeklubber er galt og burde avskaffes, og ettersom det ikke er noen norsk lov som forbyr dem, blir de nok heller ikke borte med det første. Men Myrbråten er klar i sin tale: – Folk argumenterer med at «stripperne gjør det frivillig», og selvfølgelig gjør de det. Det er ingen som står med pistol mot hodet deres. Men faktum er at stripperne det er snakk om ofte kommer fra en helt annen verden enn vår egen. At kvinnekroppen skal ha en materiell verdi, er det som

Karrierekvinnenes kamp Myrbråten tror feminisme er mer utbredt enn de fleste tror og mener at dette grunner ut i at ideologien er basert på det menneskesynet alle egentlig ønsker å følge. Fordommene som henger igjen gjør imidlertid at folk ikke snakker så høyt om det. – Det hender ofte at folk kommer og drar meg i armen når jeg er ute på byen og sier «Det er bra det du driver med! Jeg støtter deg!», sånn litt i skjul. Menn også! Hva gjelder vår egen skole, økonomiens kommandohøyde, tror Myrbråten det skjules mang en feminist i rekkene av stiletthæler og trange skjørt. – Jeg digger jenter som er sånn «Jeg gjør hva jeg vil, og kan få til hva som helst!». De tror jeg det er mange av på skolen deres. Men selv om dere er oppe i nesten 50 prosent jenter i førstekull, vil nok ikke det synes i «toppen» på en stund. Videre påpeker hun at hun gjerne skulle studert økonomi i stedet for teater og at hun har hørt mange historier om NHH gjennom en bestekompis som gikk her før. – Da han begynte, husker jeg at han beskrev en nærmest parodisk høyrevridd plass med fokus på karrierejag og hvilken familiebakgrunn man hadde. Men han fortsatte jo i fem år til, og fikk seg jobb i PWC etterpå, så han har nok knekt noen koder han ikke har delt med oss.

Det går ad undas med ungdommens forhold til utseende

– Jeg har vært innom for å observere hvordan ting foregår, og for å se hva slags klientell som er der. Som oftest er det veldig lite folk, noe som må bety at disse virkelig må bli robbet for penger, siden stedet går så godt!

31


magasinet - tirsdag 29. januar 2013

Myrbråten ler og spør om kompisens beskrivelser stemmer. Er det rom for å se annerledes ut? Blir utlendinger inkludert? Er det champagne og blåskjortefest over hele linja? Til slutt innrømmer hun at hun egentlig ikke vet så altfor mye om hvordan ståa er på NHH. – Jeg har nok ikke så mye grunnlag for å uttale meg om miljøet, nei, men jeg har sett mye på Gossip Girl!

en ting, de tar man ikke så seriøst. Men det er også svært mange som står frem med fullt navn og viser en ekstremt lav terskel for hatske utsagn og personangrep. På SVT gikk nylig programmet Updrag Granskning på lufta. Her leser kvinnelige skribenter opp truslene de har mottatt på nett. Programmet førte ironisk nok til så mye hatske utsagn at alle kommentarfelt måtte stenges, også Aftenpostens.

Kvotering og kvinnehat Reglene om kjønnsbalanse i styrer for privateide allmennaksjeselskap trådte i kraft 1. januar 2006, og tilsa at det skulle være minst 40 prosent kvinner i styrene i dag. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Myrbråten mener det er flere grunner til dette. – Både arbeidsgivere og arbeidstakere er redde for å kvotere eller bli kvotert inn. De tror dette gjør at det ikke er de beste kandidatene som får jobben, men kvotering handler rett og slett om å se gjennom bunken en gang til. Forskning viser at menn intuitivt velger menn fremfor kvinner, og Prebener foran Ronnyer og Muhammeder, og da uten noe som helst grunnlag i kompetansenivået til vedkommende. Selv om Myrbråten kan slenge harde fakta på bordet, er det mange som fortsatt blir tilsynelatende rasende på feminister som henne som uttaler seg i det offentlige rom om temaet. – På nettet er det spesielt ille. De såkalte nettrollene, som gjemmer seg bak identitetsløse profiler, er jo

32

Jeg er litt for nysgjerrig av meg til å ikke lese hatmail.

Også Myrbråten får hatmail. – Jeg er rett og slett for nysgjerrig til å ikke åpne dem. Noen er jo faktisk kreative og morsomme. Jeg husker for eksempel godt en som skrev at jeg skulle «komme meg tilbake til Dovregubbens hall, sammen med de andre rompefornekterne». Selv om hun nevner et morsomt eksempel, er det åpenbart at mesteparten er mindre hyggelig. Etter at hun ble redaktør i FETT, opplevde hun også at folk ringte med skjult ID og pustet tungt.

– Det skjedde så ofte at jeg til slutt sa fra til politiet, men da fikk jeg beskjed om at ikke var «skummelt nok» til at de gadd å spore oppe hvem det var som ringte, selv om det er en relativt enkel prosedyre.

En bedre fremtid Myrbråten gir ikke etter for presset, og det er hun heller ikke alene om. Kvinner som snakker ut om urettferdighet er blitt daglig kost. – Det er ikke sånn at kvinnehat og strippeklubber holder meg våken om natta. Vi har det tross alt ganske bra her til lands, men det kan alltid bli bedre. De hundre årene kvinner har hatt stemmerett i Norge er ikke så lenge i følge Myrbråten. Det at ting fremdeles ikke er helt på stell når det kommer til likestillingsspørsmålet, betyr ikke at det ikke vil bli det i fremtiden. Hun trekker også frem viktigheten av å huske de som kom før oss. – Ikke glem de som kjempet mot mye større urettferdighet enn oss selv. Det beste vi kan gjøre for å hedre deres minne i dette jubileumsåret er å fullføre det arbeidet de startet. Vi forflytter oss ut i gaten igjen, hvor sola skinner. Vi går forbi et gult hus. Myrbråten peker. – Det var der jeg var på nachspiel i går!


Input

K7-magasinet - tirsdag 12. februar 2013

Vitenskaplig påfyll fra verden til høyblokka Tekst: Anders Arildsønn Lager Kroppen

Psykisk helse

Klima

Derfor liker du kos

Hverdagshelt?

Obama snakker, California handler

Vi liker alle litt kos i ny og ne, og nå er forskere ved CIT i ferd med å finne ut akkurat hvorfor. Ved hjelp av genmodifiserte mus har de identifisert sensorceller i huden som reagerer på myk berøring, men ikke klyp og slag. Dersom slike celler også kan identifiseres hos mennesker, mener neurobiologen David Anderson at dette kan resultere i medikamenter som kan fremkalle den behagelige følelsen av kos kunstig. 

Det er alltid mulig å hjelpe andre, men en ny studie viser at man kanskje er mer motivert for dette hvis man har fått en liten smak på superkrefter. Deltakerne i eksperimentet fikk utdelt HMD-hjelmer som simulerer virkeligheten. Deretter fikk noen fly i helikopter, mens andre fikk evnen til å fly som Supermann. Resultatene viser at de av deltakerne som fikk midlertidige superkrefter var mer tilbøyelige til å hjelpe da en forsker “mistet” pennene sine i etterkant av eksperimentet. Hvis hjernen reagerer på og behandler visuelle minner som reelle minner kan dette bety et gjennombrudd i behandling av blant annet post-traumatisk stress og lignende psykologiske lidelser.

Obamas innsettelsestale ga nytt håp til alle miljøentusiaster som har ventet på konkrete tiltak fra USA. Som første stat ut har nå miljøstaten California innført bestemmelser for karbongrenser og kvotehandel med det målet å gradvis redusere utslippene. I praksis betyr dette at USAs mest folkerike stat og verdens niende største økonomi har forpliktet seg til å redusere utslippene til 1990-nivå innen 2020. I seg selv er dette kanskje ikke en enorm forskjell globalt sett, men vil gi en viktig indikator på hvorvidt komplekse og folkerike økonomier er i stand til å følge opp slike forpliktelser, samt bidra til å sakte trekke andre stater i gang. Mer eller mindre frivillig.

Dyr

Verdensrommet

Teknologi

Muldvarpen lukter i stereo

Romregatta

En printer utenom det vanlige

Uten hverken sterkt syn eller god hørsel skulle man tro muldvarper har det ganske tungvint med tanke på matinntaket i hverdagen. Kenneth Catania, en biologiprofessor ved Vanderbilt University, kan nå avsløre at de faktisk har det overraskende greit takket være en meget spesiell luktesans. På samme måte som mennesket er i stand til å samstille sanseinntrykk fra våre to øyne i et bilde, i motsetning til for eksempel fisk, så er altså muldvarpen i stand til å  differensiere intensitet og retning på lukt for å orientere seg og fange meitemark. Dermed bruker altså muldvarpen nesen som GPS. En annen studie fra 2010 antyder at mennesket til en viss grad kan oppnå denne ferdigheten, så her er det bare å legge seg i hardtrening.

NASA har nå bekreftet at det største solseilet solsystemet vårt har sett(såvidt vi vet hvertfall) skal skytes opp i 2014. På tross av en relativt imponerende flatestørrelse på hele 1200 kvadratmeter, veier det dessuten bare 30 kilo og er mindre enn oppvaskmaskinen din når det er pakket sammen. Det er laget av det supertynne stoffet kapton, og vil dermed være både lett nok og sterkt nok til å dra store fartøyer gjennom rommet på fotonvinder fra solen. Sunjammer, som dette oppdraget heter, skal forørvrig frakte blant annet Gene Roddenberry, mannen bak Star Trek, til hans siste hvilested som så vakkert heter Earth-Sun Lagrange Point 1, et stabilt gravitasjonspunkt langt der ute mellom oss og vår nærmeste stjerne.

3D-printere kan lage mye rart, men da et forskerteam på Heriot-Watt University printet ut embryoniske stamceller må det sies å ha vært det mest merkverdige til nå. I fremtiden håper nevnte team å kunne bruke stamceller som “blekk” til å printe ut blant annet vev og organer, noe som kan bli potensielt enormt viktig for medisinsk forskning. Her vil det både ligge forskningsmuligheter med testing på faktisk menneskelig vev uten involvering av individer, samt det åpenbare transplantasjonselementet. Likevel er dette fortsatt et svært kontroversielt emne gitt involveringen av stamceller, og videre forskning vil i stor grad avhenge av hvordan etiske vurderinger rundt fremgangsmåten utvikler seg.

33


magasinet - tirsdag 12. februar 2013

Illustrasjoner: André Buhagen / adapsjon av Pushwagner Tekst: Andreas B. Eriksen, Håkon Block Vagle og Mathias Juell Johnsen

R å d v i lt Vet du hva «Tvisteløsningsnemnda for løsning av tvister mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven» egentlig gjør? Da er du nok alene.

ikke et land viden kjent for sine voldelige Norge erdemonstrasjoner. Ulikt den bokstavelig talt glovarme arabiske vår, føler nordmenn seg mer hjemme i en avslappet og reservert debattsfære. Et enslig lite skrik om hjelp har likevel kunnet oppdages på en beskjeden plakat like ved Oslo rådhus på nyåret. Påskriften er «Stengt grunnet byråkrati», og under henger en utklippet avisoverskrift, «Næringsetaten er Norges nye domstol». Stortingskandidat og styremedlem i Oslo Frp, Geir H. Karlsen føler han må gjøre noe. Han poster et bilde av det hele på Facebook, med påteksten "Not on my watch". Det hever ikke debattemperaturen mange gradene. Nå bruker politikeren det han har av innflytelse til å rope varsko om det han mener er en febersyk byråkratistat. - Politikken kan ikke, og skal ikke, løse alt. Den byråkratiske veksten kan klart minske tilliten til regjeringen, sier Frp-politikeren. Det er klar tale i telefon fra Norges hovedstad, og Karlsen langer ut mot det han mener er blitt et rapporteringsdiktatur. Karlsen lirer av seg en lang regle. - Dagens system fører til at vi lager altfor mange regler. Satt litt på spissen burde vi ha en regel for regler, som sier at en ny regel burde kreve en gammel regel fjernet.

34

medlemmer og kostbar møtevirksomhet.

Byråkratene invaderer

Karlsen er kanskje bekymret med god grunn. Hvem er det som foreslår alle reglene og behandler alle søknadene og rapportene? Man kaller dem byråkratene, og angivelig skal det finnes nærmere 155 000 av dem i Norge. Bare i 2012 ble det ansatt 9000 nye, noe som tilsvarer 39 nyansatte hver eneste dag. Gruppen vokser tre ganger fortere enn resten av staten. Etter at Stoltenberg-regjeringen kom til makten, har nesten samtlige etater fått flere ansatte. Er byråkratiet i ferd med å løpe løpsk?

Tilbake til "Tvisteløsningsnemnda for løsning av tvister mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven". Hva i alle dager er oppgaven til et organ med et så diffust navn? Organbasen stiller selvfølgelig med svar: "Nemnda tar stilling til de forhold som partene ikke har inngått avtale om, jf. forskriften §3 første ledd: lokalisering, utforming, organisering, drift og hvordan kontoret skal samhandle med representanter for kontorets brukere og med

Politikken kan ikke og skal ikke løse alt. Geir H. Karlsen, Stortingskandidat og styremedlem Oslo FrP

På nettet finner man organbasen, en side drevet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Denne gir en oversikt over statlige organ, styrer og råd i tidsperioden 1. januar til 31. desember 2011. Nettsiden lister opp 368 ulike utvalg, og omhandler alt fra Klarspråksjuryen til Meklingsnemda for arbeidstakeroppfinnelser. Hvert utvalg har flere

kommunens øvrige tjenestetilbud." Nå har vel alle det klart for seg?

Pengebom

Historiene om byråkratisk rot er mange. Riksrevisjonen kom i fjor frem til at to norske bompengeselskap gikk med underskudd. Utgiftene utgjorde 174 prosent av inntektene. Bomstasjonen måtte med andre ord


magasinet - tirsdag 12. februar 2013

få statsstøtte. Slik ble altså en innsamlingsaksjon for bedre veier, et regelrett sysselsetningstiltak for byråkrater og et pengesluk av dimensjoner. Godt å vite at "Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten" har gjort seg fortjent sin eksistens. Nevnte sak er ikke et enkelttilfelle gravd opp fra revisjonens innerste mørke. Et av fire bompengeselskaper brukte minst halvparten av pengene de fikk inn til drift. Har en tiltenkt veifest på rykende fersk asfalt plutselig gått opp i byråkratisk røyk? Vi snakker i det minste om en gigantisk pengebom.

I verste fall sender de ordren til et elektrofirma som kommer og skifter lyspæra. Etter at pæra er skifta, må ordreansvarlig sørge for at jobben blir godkjent og utfakturert gjennom Forsvarsbyggs fakturasenter. Så må selvsagt Forsvaret også sørge for godkjenning av fakturaen i sitt system før den endelig kan bli betalt.»

«Personen må sende beskjed til bestiller i Forsvaret, som igjen sender en bestilling gjennom systemet til et servicesenter i Forsvarsbygg. De tar i mot, og lager arbeidsordre som de sender til ordreansvarlig i markedsområdet som sender den videre til en driftstekniker. Hvis man er heldig får en driftstekniker denne ordren, og får skiftet pæra i løpet av rimelig tid.

NHOs egen rapporterings-rapportør rapporterer at norske bedrifter i 2009 brukte 54 milliarder kroner

Regelverket må være utformet slik at man faktisk skjønner det. Det er dessverre ikke tilfellet. Stian Sigurdsen, seniorrådgiver Virke

Å bytte en lyspære

Hvor mange offentlig ansatte trengs det egentlig for å bytte en lyspære? I Norsk Tjenestemannslags (NTL) rapport «Markedsstyring i staten» fra 2012 finner vi svaret, og svaret er: ganske mange. De beskriver «et lysende eksempel på ressursbruk» fra forsvaret, hvor en ansatt mangler en lyspære. Vi lar rapporten tale for seg:

rammebetingelser for et bedre fungerende næringsliv. Ironisk nok opplever NHO at bedrifter melder seg ut, nettopp på grunn av for stort byråkrati i NHO selv. Kan det da være håp?

NHO «med» på laget

- Kuttpotensialet er stort, både i antall utvalg og i antall regler, mener Karlsen, og vi kan ane at han gestikulerer kraftig. Frp-politikeren setter fingeren på et dagsaktuelt tema i norsk samfunnsdebatt, og behovet for mindre rapportering og færre råd og utvalg, er blitt trukket frem av flere. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har regelforenkling som en av sine hovedsaker. Så sent som i 2012 ble punktet satt øverst på en liste over viktige

på nettopp innrapportering. Målsetningen er en kostnadsreduksjon på 25 prosent. Det vil bedriftene større overskudd, og dermed større kontingent til NHO. Onde tunger har beskyldt organisasjonen for å ha innført et motto fra kommunen: Når pengene i kommunekassen klinger, flere byråkrater til kommunehuset springer.

35


K7-magasinet - tirsdag 12. februar 2013

Organisasjonen trekker nettopp frem utfordringer i offentlig sektor. I en analyse utført av NHO Service kommer det frem at norske kommuner kunne spart over 15 milliarder på å drifte mer effektivt. Hva de 15 milliardene brukes på idag, er det imidlertid ingen som vet.

eller planlegger å iverksette for å rette opp eventuelle kjønnsskjevheter. Norske arbeidsgivere har en lang rekke regler de må forholde seg til hver eneste dag, forteller Virkes representant. Journalisten må gi Virke rett i at Arbeidsmiljøloven nok måtte blitt mindre detaljert på Haiku-form.

Ansvarlig tar ansvar De ansvarlige må selvfølgelig få svare for seg. Politisk rådgiver Jon Reidar Ørjan i Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet, mener kritikken er uberettiget. – Karlsens uttalelser faller på sin egen urimelighet,

Kreativ konkurrent Bedriftene som forlater NHO, drar som regel til konkurrenten Virke. De trekker frem ordspillet "Politikk som virker", med Virkes egenvalgte virkemidler som ny teknologi og innovasjon. I Virke, virker de til å tro at rim og dikt virker. Blant annet vil organisasjonen omdikte Arbeidsmiljøloven. Seniorrådgiver Stian Sigurdsen forklarer. – Loven har detaljerte regler om når og hvor mye ansatte kan jobbe, når det er tillatt med midlertidige ansettelser osv. Norske arbeidsgivere plikter også å rapportere på en hel del områder tilknyttet driften, for eksempel hvor mange kvinner og menn som jobber i virksomheten, hvilke tiltak du har iverksatt

36

De som kritiserer bør kanskje også bli flinkere til å ta i bruk digitale verktøy? John Reidar Ørjan, politisk rådgiver i fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Selv om Virkes kreativitet kan virke forlokkende, virker det som organisasjonen har begrenset tiltro til sine medlemmer. Dette gjelder særlig småbedriftene. – Regelverket må være utformet på en slik måte at de faktisk skjønner det. Det er dessverre ikke tilfellet, svarer Sigurdson.

sier han, og trekker frem Norge som et foregangsland i bruk av bruk av statlige elektroniske tjenester. Han understreker at den rød-grønne regjeringen har fått til mye innenfor området. – Innenfor alle målestokker ligger Norge helt i front hva gjelder elektroniske tjenester. Samtidig jobber vi stadig med forenkling og å fjerne tidstyvene innenfor


K7-magasinet - tirsdag 12. februar 2013

rapportering og oppfølgingsarbeid. Departementet har imidlertid ikke klart å effektivere sitt eget navn.

i bruk digitale verktøy? undres Øyan. Enhver må jo si seg enig i at det er hippere enn å fylle inn et skjema

Øyan viser til fjorårets digitaliseringsprogram, og de kommende stortingsmeldinger om innovasjon i offentlige anskaffelser og innovasjon i omsorg som eksempler på at utfordringene er noe regjeringen tar på alvor. I tillegg kommer en stortingsmelding om vekst og verdiskaping, IKT og en digital agenda for Norge. Alt effektivt utarbeidet av byråkrater.

Jon Reidar Øyan skaffer seg imidletid dekning i SSB, som har laget en rapport basert på mange rapporter. I rapporten nøkkeltall fra informasjonssamfunnet fra 2009 svarte seks av ti norske bedrifter at de var fornøyde eller svært fornøyde med offentlige elektroniske tjenester. – Innføring av verktøy som elektronisk faktura forenkler arbeidet for næringslivet, utdyper Øyan, og viser til at tiltaket vil bidra til to milliarder innspart over en 15-års periode.

Vil prate om internett Den politiske rådgiveren henviser også til Nærings- og handelsdepartementets pågående arbeid innenfor forenkling av byråkrati. Hensikten har vært innsparinger for norske bedrifter gjennom å forenkle krav til bedriftene, og næringsminister Trond Giske har lovet ti milliarder i innsparinger innen 2014. – Vi forenkler og forbedrer offentlig sektor og næringslivet hele tiden. Det er fortsatt et stort potensiale, men de som kritiserer bør kanskje også bli flinkere til å ta

I mellomtiden skal det lages nye stortingsmeldinger, og det skal selvfølgelig lages rapporter for å måle om reduksjonen av rapporter virker etter hensikten.

dobbelt så stor som den i Sverige, sier Øyan. Han ønsker også å bruke digitale verktøy, og ser det som en klar utfordring at mange spørsmål som kanskje kunne vært løst ved et enkelt google-søk havner på departementets bord. Når det gjelder Karlsen, kan det virke som han setter sin lit til eldrebølgen. Da vil nemlig politikerne bli mer tunghørte. – Aktivister er flinke til å sette sin agenda på dagsorden, og politikerne hører altfor ofte på dem, forteller han. De stadig mer diffuse rådene og reglene er etter hans mening et resultat av at politikerne alltid skal imøtekomme de som skriker høyest. Det å prioritere betyr å kunne si nei, avslutter han. Her kan han finne mye inspirasjon fra NRK-serien Etaten.

Just google it! Innenfor et område synes derimot både Frp-politikeren og den politiske rådgiveren å være enige; det rapporteres og utredes for mye. – Det er et tankekors at riksrevisjonen i Norge er

37


K7-magasinet - tirsdag 12. februar 2013

stud.mat

ukas

råvare Skrei

I januar-mars hvert år er Norskekysten scene for en stor begivenhet. Da vender torsken hjem hvor den selv en gang ble unnfanget, for å føre slekten videre. Etter fem år i de enorme og næringsrike beiteområdene i Barentshavet, starter den sin ferd mot norskekysten. Skrei har fått status som en førsteklasses råvare.

med Jonas Zackrisson Torp

Faller i fisk

Hva hadde skjedd dersom en restaurant i Norge hadde servert indrefilet av panda, tigerstek og orangutangbiff? Salg av utrydningstruede arter skjer daglig i Norge. Dog ikke med søte, nusselige, pelskledde dyr. Nei, dette skjer med en råvare som befinner seg på 70 % av jordas overflate og vi alle får beskjed om å spise mer av. Jeg snakker selvfølgelig om fisk. Overfiske er et såpass massivt problem at visse forskere har regnet ut at det kan det være tomt for fisk innen 2048. Og det, er en ufattelig skremmende tanke.

Point of no return De siste 3000 årene har fiskere fra middelhavslandene samlet seg hver vår ved Gibraltarstredet. Der venter de på den blåfinnede tunfisken som emigrerer fra Atlanterhavet og inn i Middelhavet. Når den kommer, bruker de en gammel fangstmetode kalt Almadraba for å fange fisken. De eneste som er forskjellen fra gamledager, er at fangsten har blitt redusert med 80 %. Blue-fin tuna er en av de mest ikoniske fiskene i havet. Den smaker nydelig, er ettertraktet verden over, og i tillegg er den svindyr. Forskere har i mange år advart myndighetene mot overfisket, og under et EU-møte i Luxemburg for ikke mange år siden, samlet fiskerimyndighetene seg for å avgjøre skjebnen til den truede tunfisken. Forskere sa den gang at for å beholde det antallet vi har i dag, kan kvoten være på maks 15 000 tonn, for å ha en sjans til å øke bestanden må vi ned på 10 000 tonn. Når politikerne stemte over forslaget, endte kvoten merkelig nok på 29 500 tonn. Det påfølgende året ble det fisket 61 000 tonn. Når vil man skjønne at man skyter seg selv i foten? I en bransje som er ulovlig, uregulert, urapportert og verdt opptil 25 milliarder dollar i året, kanskje aldri? Allikevel er det håp. Fredrik Myhre i WWF Norge forteller kunne fortelle at det faktisk har skjedd en fremgang de siste årene. Blue-fin tuna i Middelhavet har fått en bedre forvaltning og kvotene som politikerne setter er i tråd med forskerens anbefalinger. Han påpeker at bestanden fortsatt er historisk lav, men på sikt kan den reddes. Videre forteller han om MSC (Marine Stewardship Council), som er et fiskerisertifiseringsprogram og miljømerke for bærekraftig sjømat. MSC har fokus på effektiv

38

forvaltning, redskaper som ikke gir unødvendig bifangst og selvfølgelig bærekraftig fiske. Se etter dette merket neste gang du handler sjømat!

Hensynsløst oppdrett Du visste kanskje at det ikke er spesielt bra å spise scampi? 1/3 av all scampi er fanget vilt med bunntrålere i områder med store korallrev. Dette resulterer i ødeleggelse av store leveområder og enorme mengder unødvendig bifangst. Oppdrettsscampien er ikke noe bedre, da den resulterer i hogst av dyrebar mangroveskog i Sørøst-Asia. Mangroveskogen kan kalles «barnehagen» til utrolig mange fiskearter, og når den forsvinner, forsvinner også artene som livnærer seg av den. Min personlige oppfatting av scampi er at det smaker fint lite uten store mengder krydder. Kanskje på tide å kutte den ut? Det er ikke bare oppdretten av scampi som er tvilsom. Lars Andresen i WWF har spesialisert seg på oppdrett av fisk, og forteller at vi i fjor produserte 1,2 millioner tonn laks i Norge. Og verden skriker etter mer. Gjør vi lurt i å produsere slike mengder laks? Det er et økende problem at oppdrettslaks rømmer. Dette resulterer i blant annet spredning av lakselus og ødelagte lakseelver. Et annet problem er selve foret, som hovedsakelig består av fiskeolje, fiskemel. Fiskeoljen lages av villfanget fisk, hovedsakelig fra Peru og Chile. På denne måten bidrar oppdretten av laks også til overfiske.

profesjonelt med fisk. Etter å ha ringt til seks ulike sushirestauranter, var det ingen som hadde hørt om MSC-merket fisk, ingen som hadde fokus på bærekraftig fisk og to av seks bruker den svært rødlistede blåfinnede tunfisken. Alle bruker scampi, alle bruker ål og flere bruker norsk hummer ved tilgjengelighet, alle tre er rødlistet.

Håpløst? Jeg spør Lars Andresen i WWF, nærmest i ren fortvilelse, finnes det en løsning? Svaret er litt beroligende. Han forteller at det finnes oppdrettsselskaper som produserer tilnærmet økologisk (Villa-organic) og MSC sertifiserte produkter blir mer og mer kjent. I tillegg jobbes det med en ny sertifisering kalt ASC som skal klassifisere bærekraftig oppdrett av fisk. ASCstemplet skal omhandle alt fra godt naboskap og hensyn til urbefolkning til bruk av kjemikalier og avstand til de ville bestander av fisken. Innholdet i fiskeforet skal selvfølgelig også granskes. Flere store norske selskaper, blant annet Marine Harvest, har i samarbeid med WFF og flere andre store selskaper jobbet i mange år med å komme frem til en standard for bærekraftig aquakultur. Som forbruker kan du kjøpe MSC-sertifisert fisk, du kan stille krav til restauranter du spiser ved og du kan følge WWF sin sjømatguide, som forteller deg hvilken fisk du kan spise uten dårlig samvittighet. Så får vi se, om våre barn blir den siste generasjonen med tilgang på fersk sjømat, la oss inderlig ikke håpe det!

Spredt problem Problemene har altså stor spennvidde. Fiskerisamfunn mister levebrødet sitt grunnet overfiske, myndigheter rapporterer ikke riktige fangstmengder og bunntrålere skraper med seg alt som finnes av liv. Du kan sammenligne det med å høste en åker 7 ganger i året. Og svinnet er stort. Det kastes 7 millioner tonn bifangst i året, 10 prosent av all fisk som blir fanget. Dette er blant annet skilpadder, sjøfugler, haier, hvaler og delfiner. Vi ødelegger de mest komplekse økosystemene vi har på jorda, nemlig korallrevene. Maneter, alger, plankton og ormer vokser voldsomt i antall. Kunnskapsnivået blant folk flest er også labert på området, også hos de som driver

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS


K7-magasinet - tirsdag 12. februar 2013

drikkbare Montresor Soave Classico 2009

Når du serverer skrei på tradisjonelt hvis, anbefaler jeg hvitvin fremfor akevitt eller rødvin. Montresor er en rimelig og fruktig vin som passer meget bra til hvit fisk.

sitat “Fisken og gjesten lukter vondt den tredje dagen. “ -Benjamin Franklin “Spiser du kaviar hver dag, er det kjedelig. Men det samme gjelder fiskepudding.“ -Dorthe Skappel

Tradisjonell skrei, lever og rogn Skreisesongen er i gang, og dette er noe av det mest bærekraftige du kan spise. Enten du lager det selv, eller får det servert, er det veldig godt og sunt. Dagens oppskrift er levert av kokkene på Sjømatkirken, en fiskerestaurant i 3. etasje på Zachariasbryggen. De har for tiden Skrei-uker, og vet hva de prater om. 4 porsjoner 1-1,5 kg fersk skrei i skiver 200 gram lever 200 gram rogn Eddik Laurbærblad Salt Hel pepper Sukker Sitron Melk Mandelpotet Gulrot Smør TORSK: Skylles og vaskes godt, fjern blod. Trekkes i vann, laurbærblad, salt, hel pepper og sitron. Trekkes i 5-10 minutter, viktig at fisken har god plass i vannet ROGN: Vask og tørk rognen, rull den eventuelt inn i plastfolie. Trekk i vann og eddik, hel pepper og laurbærblad i ca. en halvtime. LEVER: Skylles godt, vaskes i melk for å nøytralisere smaken. Trekk i vann, sukker, eddik og sitron i ca. 15 minutter. Server skrei, lever og rogn med nykokte skrelte mandelpoteter og smørdampede gulrøtter. Foto: Valeria Shuvatova, Foto NHHS

Foto: Camilla Marie Kåstad, Foto NHHS

Foto: Camilla Marie Kåstad, Foto NHHS

39


magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

40 Leda Rivero - Machu Picchu - NIKON D3000 - ISO 1600 - 18.0-55.0 mm f/3.5-5.6 @ 55mm - f/6.3 1/2500 Foto:


På scenen

magasinet - tirsdag 12. februar 2013

Carte blanche: Yasgur´s Farm 6.-14. februar Studio Bergen Norges eneste faste kompani for moderne dans er aktuelle med ny forestilling. ET DUKKEHJEM 16. februar Den Nasjonale Scene DNS åpner 100 årsmarkeringen med Henrik Ibsens klassiker i ny drakt. Bjørn Berge 1. mars, Garage En av landets beste bluesgitarister.

CRYSTAL CASTLES 6. mars USF Verftet Bandet har de siste årene spilt på festivaler over hele verden, og nå kommer de til Bergen. MELODY GARDOT 1. mai Grieghallen Forrige gang den amerikanske jazzsangerinnen var i Norge, solgte hun ut konserter i Oslo, Bergen, Stavanger og Arendal. Vårt råd: kjøp billetter i god tid.

Kultur i Bergen På kvarteret Frokost med Frank 12. februar, 12. mars, 12. april Studia, Studentsenteret 09.00 Hvert semester blir det arrangert ”aktuell frokost” hvor kjente personligheter belyser aktuelle nyhetssaker. Først ut er den populære professoren Frank Aarebrot. Den Store Kvinnefesten – med Eva & The Heartmaker 9. mars kl. 18.00 Kvarteret Dagen etter kvinnedagen blir det fest på Kvarteret for å feire kvinnen. Alle rommene blir åpnet, og det kommer både komikergjester og andre artister. Kampen om Kvinnekampen 7. mars kl. 18.00 Kvarteret Hvordan skal det feministiske prosjektet videreføres i dagens likestilte Norge? Med Charlotte Myrbråten, debattredaktør i FETT og Heidi Nordby Lunde, skribent og samfunnsdebattant.

Vil du tipse oss om et arrangement? Send mail til magasin@k7bulletin.no

Debatt med utenriksministeren 13. mars kl. 18.00 Kvarteret Hva skal norske interesser være? Hvordan kan Norge beskytte sine næringsinteresser eller videreføre sin rolle som forkjemper for fred? Espen Barth Eide kommer til Bergen og snakker med studentene. Debatten er en del av UDs Refleksjonsprosjekt, som går ut på å skape debatt om norsk utenrikspolitikk.

På kino A Good Day to Die Hard Premieredato 14. februar Bruce Willis er tilbake som John McClane, og da lar trøbbel sjelden vente på seg. Denne gangen i Moskva. Premieredatoen er Valentines Day. En god dag å dø hardt?

The Last Stand Premieredato 22.februar Eksguvernør Arnold Schwarznegger er tilbake på film, nå som en sliten sheriff. Klarer han å stoppe en legendarisk narkobaron som ser byen hans som sin eneste mulighet til å rømme tilbake til Mexico? Anna Karenina Premieredato 22.februar Likte du Stolthet og Fordom og Om Forlatelse? Da er sannsynligheten stor for at Anna Karenina er midt i blinken for deg. I filmatiseringen av en av verdens mest berømte romaner er det altså nok en gang Joe Wright som sitter i regissørstolen, og Keira Knightley som spiller hovedrollen. The Master Premieredato 15.februar Joaquin Phoenix spiller en eks-soldat som vender tilbake til USA tydelig preget av 2. verdenskrig. Her blir han introdusert for en religiøs kult og dens karismatiske leder, The Master, som jobber med å fjerne følelser.

41


K7-magasinet - tirsdag 12. februar 2013

Tekst: Ellen Balke Hveem Bulle tester skolens teknisk ansvarlige i sprit. Studentene i teknisk gruppe mot de ansatte i teknisk avdeling. Er de eldste eldst?

Fri flyt av onkler

Quizmaster: Haakon M. Lund Foto: Aida Vardanyan og Kristina Hopland, Foto NHHS

Min onkel har erklært at vi må si fra oss de fire friheter. Altså fri flyt av varer, tjenester, kapital, arbeidskraft, sånne ting. Min onkel sa dette mens han veivet med armene, snakket høyt og pekte. Han pekte spesielt mye på meg. ‹‹HVA ER DET EGENTLIG DERE LÆRER DER BORTE PÅ HANDELSHØYSKOLEN?›› ropte han til meg, og pekte litt mer. Det vibrerte i barten og olajakka flagret. Jeg mumlet noe om samfunnsøkonomi og strategisk ledelse, men han hørte ikke etter, og dundret ivei at vi - Norge, Sverige og Resten av Verden - må stenge grensene og at nå er det jammen på tide at vi klarer oss sjøl. Og at det vi trenger er økonomer som ikke lærer slikt ‹‹PISS!›› Plutselig var jeg blitt overføldig. Man kan si hva man vil om morgendagens ledere, men min onkel liker oss ikke. I hans øyne ødelegger vi verden. Jeg himlet med øynene og tok enda en bit av laksen min. Moren min er flink til å lage laks, tenkte jeg. Onkelen min la ivei på en evigvarende anekdote om konteinerbåter. Visste du at verdens 14 største kontainerbåter forurenser like mye som all verdens biltrafikk? Ganske skremmende.

Stig Ulvedal Teknisk avdeling

Gisle rognerud Teknisk gruppe

Vs.

Tequila

JA

Hva er nasjonaldrikken i Mexico?

JA

Gunner på med tequila

1997

JA

Hvilket år kom Steve Jobs tilbake til Apple?

NEI

Å, 2004?

Obos, nei Ouzo!

JA

Nasjonaldrikken til Hellas?

JA

Kjører på med Ouzo

Sake

JA

Nasjonaldrikken til Japan?

JA

Kjører i samme spor, sake

Øl

NEI

100

NEI

Hva er nasjonaldrikken til NEI Tyskland?

Hvor mange bit er det i en byte?

Dette er flaut, 8

Geitemelk?

NEI

Hva er nasjonaldrikken i Costa Rica?

NEI

Usikker, men vi kjører på med Mojito

Mojito

JA

Hva er nasjonaldrikken på Cuba?

NEI

Cuba Libre

JA

Hva er nasjonaldrikken i Norge?

JA

Akevitt

Akevitt

K 1 2 3 4 5 67 8 9

Jeg forsvarte meg selv - oss - ovenfor onkelen min. Men i bakhodet vokste Victor Normans anekdote om sunk cost. Dersom jeg har kjøpt meg en bit med laks, og finner ut at jeg ikke liker laks likevel, kan jeg liksågodt bare kaste den for å oppnå høyest mulig nytte.  Laksen har likevel dratt til Kina og tilbake for at jeg skal kunne nyte den benfri. For en bomtur.

Erobreren i representantskapet Han klemmer litt ekstra til. Du tenker at han sikkert er bekymret for at du skal bli brydd, så du smiler mens du fortsatt holder blikket ditt rett frem. Du kjenner varmen fra hånden hans spre seg i håndflaten din, kjenner at du blir klam og jævlig. Akkurat som i går. Han holder seg fast i deg, og du blåser vekk tanken om å slippe taket. Du tenker at dette er bra, at dette er riktig. Du smiler på ekte denne gangen, og det skremmer deg, men så ser du ned til høyre hvor hendene deres fortsatt er sammenklistret, og da er du ikke lenger redd. Bare lykkelig. I går hadde vært den beste natten i ditt liv. Han hadde tatt deg med storm, og du hadde tørstet etter han i flere måneder. I det dere kom inn døren til hotellrommet hans hadde han kastet deg i veggen og strippet deg for klær. Han hadde dyttet deg ned på sengen mens han ble stående foran deg og kle av seg plagg for plagg, til han stod helt naken og hard. Etter det er alt som en fantasi. Toget begynner å bevege på seg, og i det det rykker til tar han hånden din igjen mens han minner deg på at du er jævlig fin i den shortsen. Du smiler svakt, mens du prøver å kontrollere rødfargen som springer frem i kinnene dine, men du vet du er sjanseløs. Han var din første. Han har deg. Hercules.

K 1 2 3 4 56 7 8 9

Svar: 1:Tequila 2: 1997 3: Ouzo 4: Sake 5: Schnapps 6: 8 7: Guaro 8: Mojito 9: Akevitt

42

JA

ØL

Onkelen min tok en bit laks på gaffelen sin og studerte den nøye. Han så opp på moren min og spurte mistenksomt “visste du at denne laksen trolig har vært i Kina?” før han la ivei på enda en utredning om hvordan det umulig kan være spesielt effektivt, og at selv om folk i Kina kanskje er billigere, er folk folk, og at vi er fullt og helt kapable til å sløye fisk i Norge.


K7-magasinet - tirsdag 12. februar 2013

2

1

3

Bilde 1: Dagens utgave av Sangria.

Bilde 2: Sangria har bare blitt penere med alderen.

Fredag 15. februar markerer singelkoret Sangria 30-årsjubileum med showet Thirty Shades of Orange. 30 år til tross, hverken overgangsalder eller en 30-årskrise er særlig fryktet.

dere egentlig roter dere bort i? Det blir fort lite struktur, men mye kreativitet. Se for eksempel her i dette rommet, Langsomheten, et eneste stort virvar av vesker, skolesaker, mennesker og kostymer. Det er jo litt av sjarmen, vet dere. Rot er lik kreativitet, og kreativitet er avgjørende for at vi skal kunne levere kvalitetsunderholdning.

Tekst: Petter Reinem Foto: Audun R. Strøm, Foto NHHS Det har blitt sagt om Fifty Shades of Grey at det er en «manual for seksuell tortur». Hvor langt kommer Sangria til å strekke seg 15. februar? Blir det piker, vin og tvang? Tortur kommer vi til å holde oss unna. Vi har vel ikke akkurat brukt boka som utgangspunkt for innholdet i showet. Tittelen står dere fritt til å tolke som dere vil. Egentlig er det mest lek med ord, et catchy navn som folk husker, og som får fram at koret fyller 30 år. Hva er grunnen til at de som går inn i koret med kjæreste, alltid kommer ut single? Det er helt tilfeldig! Teorien vår er at det har å gjøre med at når du begynner i Sangria, står guttetilbudene i kø. Vi kan bekrefte at det absolutt har vært en gjennomgående trend, dette her. Faktisk vet vi ikke om noen som har klart å komme inn i Sangria med samme kjæreste som de eventuelt kommer ut med. Det kommer en del gamle sangrister til showet vårt, vi får høre med dem hvordan det var på deres tid. Sikkert samme da. Hvem er Sanggris for øyeblikket? Hvordan ble vedkommende det? Det har vi ingen kommentar til! Vi skjønner ikke spørsmålet. Dere har gjort for god research! Men det finnes det en Sanggris? Nei. Nei! Neste spørsmål! Internt kaller dere Sangria for «Rotekoret», dere styrer mye og har ikke alltid orden på alt. Hva er det

Foto: NHH symposiet

Foto: NHH symposiet Bilde 3: Buttons var populært på 90-tallet.

Sangria Verdens peneste pikekor

Ingen dobbeltbetydning, altså? Sangria er jo ikke et kirkekor. Svæveru’ er i Skottland på tur med pikekor fra Trondheim i disse dager. Merker dere noen form for sjalusi? Nei, vi gjør ikke det. Vi har jo selv et kjærestekor i Trondheim, NTNU-koret Pirum. Svæveru’ er mer som våre sangbrødre, og brødre kan få gjøre det de vil! Koret stammer fra en tid da det var mye bedre vilkår for single jenter. Føler dere dere truet av stadig høyere kvinneandel ved skolen? Haha! Flere jenter gir jo bare flere potensielle kandidater til Sangria. Vi føler oss i en trygg posisjon, som et tradisjonsrikt kor i stadig utvikling. 30-årsjubileum. Dere begynner å dra på åra. Nærmer Sangria seg overgangsalderen eller en 30-årskrise? Sangria er i sin beste alder, virkelig. Det er fortsatt lenge til overgangsalderen, den møter man ikke før 40-årsalderen, kanskje 50. Kvinner er jo på topp når de fyller 30 år – modne og med masse erfaring, men fortsatt temmelig unge – akkurat som oss. Hva er visjonene for Sangria de neste 30 årene? Fortsatt sex og singelliv? Fortsette å være NHHs beste og peneste pikekor, med de fordeler som det gir. Ikke minst å holde et

høyt musikalsk nivå og være en formidler av glede. Medlemmene i Sangria om 30 år skal også føle de er med på å glede hverandre, skolen og hele Bergen! Vi som er medlemmer nå håper dessuten å få med oss både Sangrias 60-årsjubileum og 100-årsjubileum. 100-årsjubileet kan gå akkurat. Må bare henge i.

Fem kjappe

Estimert antall sengepartnere: – Vi er like mystiske som show-plakaten vår.

Beskriv deg selv som et dyr:

– Humle, selvsagt. Vår maskot og beskytter. Humlen er fri, gjør som den vil, er litt rotete og slår seg ned der den ønsker.

Plan B:

– Om ting skulle gå dårlig på showet setter vi på brannalarmen og får alle ut.

Personlige forbilder:

– Pikene som for 30 år siden startet Sangria. Selvsagt!

Beste NHH-fest:

– Hver gang det er «sauna» på Langsomheten. Dit må alle ta turen etter showet vårt, når klokka slår midnatt!

43


Morgendagens Næringsliv www.mn.no

kos i Badstua Lincoln-tirsdag Nr. første Årg. siste Løssalg: En sangrist Antall lesere: Pikenes Jens

over en høy sko

Karrierekvinner forsurer NHHs studiemiljø Tidligere NHH-studenter sliter i dag med hørselsskader. Ganglaget til karrierekvinner kan være årsaken. Situasjonen er kjent for alle lesesalstrebere. Med nesen dypt ned i pensumbøkene i et fullsatt rom hvor knappenålsstillhet dominerer stemningen, oppleves det som lyn fra klar himmel hver gang stillheten brytes av karrierekvinners entre. Rettrygget og bestemt beveger de seg innover rommet med høye hæler som fottøy. Lydstyrken fra skoene som treffer gulvet er uutholdelig, og videre lesing må utsettes i påvente av at vedkommende skal sette seg.

Indikator på ambisjonsnivå

Lydnivået fra ganglaget til kvinnelige studenter fungerer som en indikator på deres ambisjonsnivå; jo høyere lydstyrke, desto høyere karriereambisjoner, i følge professor i bevegelsesvitenskap på NTNU, Victor Johnsen. I en forskningsrapport lagt fram av ham kommer det frem at karrierebevisstheten blant kvinnelige studenter på NHH er proporsjonal med desibelnivået som oppstår som følge av deres måte å gå på.

Hørselskader

Bråket som følger med ganglaget til karrierekvinner skaper hodebry. Svært mange tidligere NHH-studenter har opplevd å få redusert hørsel i tiden på skolen.

Stor uenighet

Mens mennene jamrer over bråk og hørselsskader, er redaktør for livsstilsmagasinet KK (Karrierekvinnen), Karianne Brodkorp, av en helt annen oppfatning. MDN møter både Reve og Brodkorp på Merino-bygget. – Hørselsskader er et naturlig resultat av å bo i «byen uten innestemme». Å gi karrierekvinner skylden har ingen rot i

Han fortsetter med å hinte om at kjønnsapartheid på skolen med egne lesesaler kun forbeholdt gutter kunne vært en mulig løsning på problemet, hvorpå Brodkorp undres: – Har jeg havnet i en tidsmaskin som tok meg tilbake til samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet, eller er disse diskriminerende uttalelsene dine seriøse?! Temperaturen er høy, og stiger ytterligere når Reve kjapt og freidig kontrer med ordspillet «vi har nok å gjøre med en titsmaskin». Henvisningen til brystpartiet er ikke til å misforstå. Brått blir ordvekslingen brutt av taktfast støy. Inn i synsfeltet dukker en kvinnelig NHH-student opp. Ganglaget er bestemt, blikket fokusert og bevegelsen langs en imponerende rett linje. Kraften og lyden fra skoene som slår mot gulvet er så brutalt at MDN ikke hadde blitt overrasket om det ga utslag på Richters skala. I ren fortvilelse skriker Reve av full hals: – Jeg er ikke interessert i å studere ved en skole der det akademiske miljøet i større og større grad blir erstattet med

NØKKELTALLENE Kvarteret + prikker

Rektor + svada

Studentrådet - jantelov

Stud.NHH - bachelorgrad

MGP - testosteron

+ puppebilder - profesjon + kleint + baby + døvt

Akademia Sangria Rio Devold Fourcade

- penger + jubileum - klær + emort - penislengde

f r o m

#gummipælær

Nyheter: Barbert Annonser: Nei Under dyna: Erna EtterBørs: 3,14

Hun brøler ut, slår seg til brystet og får oppmerksomheten rettet mot seg. Som kjønnsansvarlig på skolen er jeg nødt til å sette foten ned her! Devoldemort, som for øvrig har høye hæler på seg, setter bokstavelig talt foten ned. Et voldsomt skrall oppstår. Reve drar igjen frem desibelmåleren, tar en titt på skjermen og konkluderer: – 210 desibel og ytterligere redusert hørsel for faen! Dette som nå skjer er startskuddet på et mannsopprør! Reve setter på sprang ut, bannende og med den brennende skoen som et levende symbol på en mulig kommende mannsrevolusjon.

Kjønnsansvarlig

NHHS + revisjon

Øygard Medisinstudenter Valentine 9 år Kvinnekamp

Kjønnsansvarlig i kjernestyret, Kristine Devoldemort, bruser ut av sitt eget kontor i harnisk over det abnormale lydnivået gruppen. Samtidig har Reve dratt opp lighter fra bukselommen og tenner på skoene i det han kaller «samtidens BH-bål».

h e l l

... GÅ!

Idet karrierekvinnen passerer koker det fullstendig over for Reve. I affekt sparker han et ben ut foran kvinnen slik at benene deres hekter, og kvinnen faller brutalt. Mens kvinnen ligger kavende på gulvet tar han grep om skoene hennes og drar de av.

a n d

... ferdig ...

– Påfallende høye tall, hevder leder for utvalget «Nei til kombinasjonen karrierekvinner og høye hæler ved norske utdanningsinstitusjoner», Mikkel Reve. Tidligere har de målt desibel i lesesalen. Lederen drar frem en desibelmåler og forklarer at lydstyrken på lesesalen ligger langt over skadelig nivå på 80 desibel når karrierekvinner beveger seg i rommet.

noe som aller mest ligner en blanding av catwalk-oppvisning og vaklende stylteaktig sirkusshow! På lesesalene føler jeg meg som publikum i et rød løper-arrangement hver gang det dukker opp karrierekvinner.

b a c k

Klar ...

virkeligheten, forklarer Brodkorp. – Hvordan kan du hevde det, når hørselsskader ikke er tilfelle blant uteksaminerte studenter fra NKF, samlingsstedet for ambisjonsløse ungdommer? spør Reve indigent.

Erna, det eneste du kan styre er kjøkkenet.


K7 Bulletin #2 2013