Issuu on Google+

ORGAN FOR NORGES HANDELSHテ郎SKOLES STUDENTFORENING

Nr. 5 OKTOBER 68 5. ARGANG

AV INNHOLDET:

EKKO i Gテクteborg

* Trivsel

= effektivitet?

* Eksklusivt intervju med Einar M. Bull

* DIRMUS mot nye hテクyder

Hybelsituasjonen


SAKLIG BUD, GUTTER EIDENBOM GIR SPESIALSERVICE MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT!

Go'biter for høsten GENSERE Høyhalset genser - sparer skjortevasken - i Acryl , mange farger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. kr. 39,Skjortegenser i ull , 8 farger . . ............ . ... . . . ... . . .. » 35,Skjortegenser ilammeulI , 7 farger, behagelig på lesesalen » 39,Siste nytt i kraftige, moderne gensere for høst og vinter i prislag fra kr. 49,50 til kr. 87,-. BENKLÆR Terylene/ ull -

godt utvalg i flere farger .... kr. 79,-, 89,-, 120,-.

KAPPER i terylene som holder i det verste Bergensvær. Marineblå, lys kitt, beige, grå, bambus kr. 158,-, 168,-, 195,-. SMOKING til juleballet! . . ... . .. .. .. . . . ..... . ....... . .... ..... .. kr. 540,Tilpassing og eventuell retting foretas av vår erfarne skreddermester. Smokingen bør være i ren , engelsk ull/ kamgarn og ikke for tung i vekten . - Også smoking-tilbehør (smokingskjorte, mavebelter, sløyfer etc.) fås hos oss. For nærmere opplysninger om spesialservice'n .- kontakt forretn ingsføreren i K7, Egil Farstadvoll , eventuelt andre medlemmer i redaksjonen , også styret i NHHS.

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent : Siviløkonom P. Eidenborn

2


Vi mener ikke dermed at vi vil skape noe i retning av Harvard Business Review (som også startet som et internt studentorgan) , ei heller vil vi gi fullstend ig slipp på det interne og studentikose. Men vi vil la K7's måneds-

K7 NR. 5 OKTOBER 1968 5. ARG ANG Utgitt av Norges Handelshøyskol es Studentforening I redaksjonen : Knut H. Lund Erik Stub Aune Asbj ørn H. Flatås Arne Nore Lars V. Tvete Forretningsfører: Egil Farstadvoll Utgi veren har intet redaksjonelt ansvar

nummer gi en større del av omverdenen et bedre bilde av undervisnings- og (ikke minst) forskningsinstitusjonen NHH enn tilfellet har vært hittil. Om vi skal nå dette målet avhenger foruten av oss selv også av et nært samarbeid med instituttene i Høyblokken og med næringslivet. Det er klart at det ikke er gjort «overnight» å etablere seg som et respektert økonomisk tidsskrift (!) , og artiklene fra de store kanonene i og utenfor Handelshøyskolemiljøet vil neppe strømme inn fra første stund. Men det er vårt håp at månedsnummeret vil ha en misjon i denne sin nye rolle, og vi tror at det dermed lettere vil kunne finne sin naturlige . plass ved siden av Bulletinen .

"NY" K7 Den oppmerksomme leser vil ha lagt merke til at K7 nå kommer i et større format. Hva han også vil legge merke til, om ikke i dette så forhåpentligvis iallfall i de følgende numre, er den «nye linje» som redaksjonen har tatt mål av seg til å slå inn på. Etter at våre forgjengere forrige semester begynte å gi ut den ukentlige K7-bulletin, har denne etter hvert overtatt det vesentligste av K7's misjon som internt organ. Det studentikose småprat, de dagsaktuelle meldinger og betraktninger omkring livet på skolen blir på en utmerket måte tatt hånd om her. I denne utviklingsprosess har månedsnummerets rolle hittil vært noe uklar. Den nåværende redaksjon har derfor funnet at den vil prøve å gjøre det til et mer utadrettet organ . Vi vil blant annet forsøke å satse på artikler av høy faglig standard, som foruten å være av verdi for skolens egne studenter også vil ha interesse for uteksaminerte siviløkonomer og andre innen økonomi og næringsliv.

".I.I:.~.I:.f:. 250 AIESEC-jobber neste år! 250 praktikant jobber sommeren 1969 er det mål AlESECs nye nasjonalpresident Arild Nilsen har satt seg. Dette betyr en økning på 60-70 jobber, hvilket vil kreve sterk innsats fra både komiteer og studentene selv. Valget på N i Isen fant sted lørdag 21 . september her på skolen, og dermed har AlESECs nasjonalkomite igjen sitt sete i Bergen . Det har også vært avholdt valg på lokalkomite og de førstekullistene som dermed er kommet med i AIESEC-arbeidet er Ida HeIliesen, Jan Torjus Thompson, Jon Melle, Ola Sandnes Liaaen, Steinar Pettersen, Tor Aase Johannesen , Sven Erling Ellefsen , Claes Smith , Lasse Reinholdt og Jan-Erik Andreassen, som også blir kasserer. LC i Bergen ledes som kjent av Rune Lahn . Harald Aamodt.

3


ANNO 1973:

Bergen -studentbyen uten hybler? Vår medarbeider nærer alvorlige bekymringer for de kommende studenter og deres boligsituasjon. Studentmassen som må søke seg hybel utenom hybelhusene vil i løpet av to år være steg et med mer enn 30%. I 1973 vil vi ha 8500 studenter. Og det bygges få nye hybler.

NHH har fått 160 flere studenter i år. Har alle fått hybel? Vi spør fru Nordenborg i Bokhandelen . - Ja, alle har et sted å bo, men altfor mange bor midlertidig og dårlig . Husleiene er dessuten også steget - opp til 200-250 kroner. Det er enkelte som tar altfor høye priser i forhold til den standard som de tilbyr. - Har NHH fått nye hybelkontakter i år? - Bare få. Det har vært verre enn noen gang å skaffe hybel til de nye studentene. Dessuten mister vi noen hybler også. Det kommer klager over besøk på rommene. Studentene må huske at de leier en privat hybel - olte en del av folks hjem . Og da kan man ikke oppføre seg som om man bodde på Hatleberg . Men det er mye positivt også, mange vil ikke ha andre leieboere enn Handelshøyskolestudenter. Og det er hyggelig å høre. Men så ringer telefonen . En hybelvertinne som ikke kan hjelpes, bortsett fra av den studenten som skylder henne 75 kroner for hybelen han har hatt. Slikt tærer på den sparsomme goodwill vi har. Da kan det være bra å ha Hatieberg å ty til. - Men skal nå Hatleberg helt overlates NHHstudentene? Det kan adm . direktør Heidal i Samskipnaden svare på. - Forutsatt at forholdet mellom antall Universitets- og NHH-studenter er det samme som i dag, vil Handelshøyskolen disponere 400 av 420 enheter på Hatleberg når Fantoft blir ferdig i 1970. Men det kan jo tenkes at det vil bli en forholdsvis større økning av Universitetsstudenter. - Hvor mange hybler vil Samskipnaden ha når Fantoft er ferdig utbygget?

4

- I begynnelsen av 1970 skal vi i alt ha 2000 romenheter på hybelhusene mot 1200 i dag. Utbyggingen nå er i samsvar med stortingsvedtak i 1963. - Men holder prognosen fra -63? Nei , etter den skulle Bergen ha 4000 studenter i 1970, mens vi allerede i høst har 5000. Vi regner med at Universitetet vil ha 6000 studenter i 1970, 7500 i 1973 - i tillegg kommer så Handelshøyskolen . - Har man konkrete planer for den videre utbygging? Ikke ennå. Spørsmålet vil bli tatt opp med myndighetene senere. Men det haster med å erverve tomter. Vi vet at et område på Fantoft er blitt regulert til boligbygging. - Er det planer om utvidelse av Hatleberg? - Ikke foreløpig . - Oppmunterer Samskipnaden til bygging av nye hybler? - Administrasjonen har så mange gjøremål at det er det helt umulig for oss å klare. Direktør Ragnar Johannessen, Samskipnaden , har fulgt Bergens utvikling til Universitetsby fra starten av. - Vi har hatt en større kampanje i år enn noen gang tidligere for å dekke hybel behovet. Det er viktig at den nye student får et fast sted å bo fra starten av. Husk at alt flyter for ham når han kommer hit første gang . - Hvorfor ikke la de nye studentene komme inn på hybelhusene? - Det er jo studentene selv som bestemmer dette. Men det ville uten tvil være en fordel om i hvert fall en kvote av de nye studentene kunne komme inn . Det ville bli bedre kontakt mellom yngre og eldre studen-


ter. Men det ser ut til at vi i stedet skal få en enda sterkere oppsplitting av studentmiljøene. Det er ikke gunstig at vi får kun NHHstudenter på Hatleberg . Det blir et mannssamfunn uten piker. Kan løsningen være et nytt hybelbygg nær Hatleberg? - Jeg skulle tro det. Og for Universitetsstudenten skulle det være like greitt å bo på Hatleberg som på Fantoft. Et raskt regne-stykke forteller at mens 3800 studenter må skaffe seg bosted utenom hybelhusen e i dag vi l tallet være steget til 5000 om to år. Og dette mens man er inne i en sterk utbyggingsperiode. - Bygges det private hybler? Vi spør salgssjef Greni hos Namtvedt. - Ja, på Voss, i Førde og Sogndal bygges det nesten ikke et hus uten hybelleilighet. Men i Bergen-distriktet hører det til sjeldenhetene ! Folk har kanskje råd til å bygge uten hybel , og de vil helst være alene. Så, det er lønnsomt å bygge hybelleilighet? - Husbanken gir i hvert fall en meget god belåning på hybelleiligheter. Så god at faktisk en del av selve leiligheten kan finansieres av det lånet. Mange bygger dessuten i skrå-

bakke med full kjeller og den delen skulle være lett å utnytte til hybler. Har dere da typehustegninger med hybel? Nei , da må kunden få forandret på tegningen . Skal han ha husbanklån må hybelen ha egen inngang og ligge fullstendig adskilt fra leiligheten ellers. Arealbegrensningene er meget strenge og hybelleiligheten skal ikke kunne innlemmes i boligen forøvrig . Det er dette som kalles sosial boligbygging . - Har dere planer for å bedre hybelsituasjonen? - Vi har nye planer. Kom igjen nærmere jul. Og vi er spente. Privat hybelbygging må stimuleres. Med dagens krav til husbanklån får man ingen fleksibel løsning . En helt selvstendig hybelenhet kan umulig brukes til barna eller svigermor hvis det skulle trenges. Det er tydelig at gapet mellom Samskipnadens tilbud og studentenes etterspørsel vil bli betraktelig større. Om fem år vil Bergen ha 8500 studenter, pluss et øket antall elever ved en rekke andre skoler. Og dette i en by der det nesten ikke bygges private hybler. Bør initiativet til å bedre forholdet komme lat fra studentene?

Rasjonalisering Vårt arbeidsfelt er i stadig vekst, og vi vil gjerne få kontakt med akademikere med kvalifikasjoner og interesse for konsulent yrket. A være rådgivere for andre er både krevende og ansvarsfullt. Til gjengjeld gir yrket gode økonomiske kår og rik personlig utvikling. Etter opplæring i vår arbeidsteknikk blir konsulentene tildelt arbeidsoppgaver under ledelse av våre oppdragsledere. Gjennom praktisk arbeid og studier utvikles konsulentene til rådgivere for våre klienter. Interesserte bes ta kontakt med oss nå eller senere for nærmere opplysninger om vårt firma og konsulent yrket.

HARTMARK & CO. - I R 'AS RADG IVERE I ORGAN ISASJO N OG BEDR 1FTSLEDELSE MUNKEDAMSVN. 59b - OSLO 1 - SENTRALBORD 330190

5


SVARTEBØRS Wachlav Namesti , Praha, august 1968. «Bitte, sind Sie Deutsch? » - «Nein » - «Aber wechseln Sie Geld?» Til dette er det ikke lett å svare nei i sommerens Tsjekkoslovakia, dertil er tilbudene man får som regel altfor gunstige . Svartebørs er for de fleste NHH-studentene i dag sannsynligvis en temmelig fjern og uvirkelig omsetningsmåte. Men når en så dumper midt opp i et svært livlig pengemarked med flere beinharde norske kroner på innerlomma, lærer en seg raskt å dra nytte av de mulighetene som gir seg . Bakgrunnen for den private valutahandEl!en er hoveasakelig den tsjekkoslovakiske statens måte å veksle valuta på. Offisielt er kursen N. kr. 1 : Krs. 1. Kommer man fra den kapitalistiske verden som turist gis det en turistrabatt, denne gir en effektiv kurs på 1 : 2,25. Dersom tsjekkoslovakene av ulike grunner vil en tur til vår del av verden , må de kjøpe våre kroner til en kurs på ca. 1 : 5,5. Dessuten har de en maksimalgrense for hvor mye de har lov til å veksle inn , for tiden et beløp svarende til $10 pr. person . Skal de derfor på ferie til Vest-Europa sier det seg selv at en må skaffe seg mer hard valuta. Det eneste sted en kan få dette er blant turister fra vest. Interessen for å se Vest-Europa er stor, svartebørsprisen er derfor tilsvarende høy. Kjøperne i Praha er således villig til å betale til en kurs på 1 : 5. På grunn av markedets utilstrekkelighet er prisen i Slovakia omkring 1 : 6. (Dit kom ikke KTs fol k før de var blakke, dessverre.) Det kursnivået en opererer med på svartebørsen er unaturlig høyt om en tar sitt utgangspunkt i prisnivået på det innenlandske marked . For en turist fortoner en kurs på 1 : 2 seg som noe henimot det riktige . På enkelte områder blir derfor varene svært billige for folk som veksler alt uoffisielt, og det er ikke uvanlig . 112 liter pils på restaurant koster

6

krs. 1,80, en LP-stereo plate Krs 28-40, en tre retters restaurantmiddag Krs 20-40. Om en så deler disse prise r med 5, kommer en fram til gode, studentvennlige priser. De som opererer på dette markedet er vesentlig unggutter, alle er de i stand til å veksle fra Krs 10.000 til Krs 20.000 kontant på stedet. A komme i kontakt med disse er en enkel sak, utstyrer man seg med et lett synbart kart over byen , et ruvende kamera eller andre tegn som tyder på at en er turist blir en fort nok praiet. Til sine tider skjer dette så ofte at det blir ganske plagsomt, men en sikker måte å slippe unna på er å utstyre seg med en utgave av Literarny List Y eller en annen lokal avis.

For en økonomistudent ga svartebørsen to hovedfordeler, man kan studere prismekanismen i valutahandelen , samtidig som en får et utmerket og billig praktikantopphold . Tor J.


Direksjonsmusikken gjør stadig nye fremstøt Som alle kulturbevisste personer vil vite har en av høstens største begivenheter vært arrangementet av SMASH VI i Christiania. SMASH (Societe Musicale Academique de Schlag et Haarn) vil også for ovennevnte gruppe stå for ryggraden i norsk musikkliv, nemlig den celebre organisasjon av studentorchestre i Norge med enkelte assosierte svenske og finske orchestre. Som vanlig lå Dir.mus. et hestehode foran de andre orchestre i og med at man hadde ligget i en musikalsk og etisk treningsleir på Tjøme (hjertet av Norges Riviera for dem som ikke vet det) . Der var turistsesongen heldigvis over for denne gang, noe som var av den største betydning for Dir.mus.-guttene, som var avhengig av å kunne arbeide uforstyrret i sin søken etter inspirasjoner. I løpet av de tre dagene som treningsleiren varte spant Dir.mus.' aktivitet seg over et vidt spektrum av felter, som vi av hensyn til 1.0.G.T., M.R.A. , o.l. ikke skal definere nærmere her og nå. Leirens ubestridte høydepunkt var en aften, for ikke å si en natt etter et lystig garden party, da vertinnen ved vårt innkvarteringsetablissement av lystige og kultiv.e rte hornmusikktoner følte seg kallet til å delta i festlighetene. Man kan vel trygt si at hun ikke ubemerket gled inn i festivitetenes daværende atmosfære, men at hun i løpet av natten og neste morgen endret innstilling til våre aktiviteter. Vel, summa summarum så fikk vi opparbeidet en kondisjon på de fleste felter, som gjorde oss i stand til å blåse liv i en Fordkongress i Tønsberg , lage en egenartet atmosfære i en villa på Nesodden og sist men ikke minst å sette et umiskjennelige preg på åpningen av UKA 68 med «Vi herrer direktører ... " Vår kjenningsmelodi ble faktisk den som mest av alle brant seg inn i Christianiaborgernes hjerter og sinn for evig og alltid. Den var til sine tider vel så populær som den gode, gamle SMASH-hymne «La Paloma".

Overalt hvor SMASH-deltagere fra de forskjellige eminente orchestre møttes, så ble «Vi herrer direktører .. ." avspilt. Dette kun for å understreke at Direksjonsmusikken kan dette med markedsføring. Dessuten var jo dette et kjempefremstøt i utbredelsen av kultivert, monumental og dypfølt hornmusikk. Et av UKA's aller største kulturfremstøt var selvsagt den spontane innmarsj i «Spikersuppa". Denne sequensen kom etter hvert til å stille alt annet i skyggen. Et bredt sammensatt orchester, inneholdende også en del idrettsgutter fra Dir.mus., gjorde et elegant strandhugg på holmen ute i «Spikersuppa" og avga der en concert som på et øyeblikk fikk store deler av Christiania's sentrum helt paralysert. En liten rask innsamling med en bowler innbrakte kr. 300 til øl, og etter at disse etter hvert utallige glass var blitt behørig servert av UKE-vertinnene ute på holmen steg den musikalske kvalitet mot tidligere uanede høyder. Fra Direksjonsmusikken 's omfangsrike aktivitet for udbredelsen av kultur kunne jeg skildre et anseelig antall med varierte prestasjoner med kontinuerlige innlegg av nye og fordomsfrie varianter, men de vil være for voluminøse for vårt husorgan. La meg derfor få slutte dette innlegget av med å ønske gamle og nye fans velkommen til et semester der Direksjonsmusikken vil erobre hittil ukjente tinder i musikkens verden. Semesterets største begivenhet vil selvsagt være Direksjonsmusikkens 5-års jubileum, og jeg kan love dere at «det blir ikke noe ganske alminnelige jubileum,,!

Hilsen Steinar Swanstrøm (Adm. Dir.)

7


G u sta f A spe I i n er et av landets største handelshus - og moderfirma i en gruppe selskaper med 450 ansatte og en omsetning på 1/4 milliard kroner.

Stål og metaller Fra St. 37 til verktøy- og konstruksjonsstål i edelkvaliteter. Rør, profiler og tynnplater. Stort utvalg av metaller. Byggevarer

Landets største leverandør av materialer til bygg og anlegg. Egen håndverksavdeling for tapetsering og legging av parkett, gulvbelegg og fliser. Jernvarer

Beslagvarer, verktøy, redskap og utstyrsvarer t il bygg , hage og landbruk. Spesialitet: Skruer. Teknisk avdeling

Sanitærutstyr, teknisk gummi , kjemiske råvarer, ståltau og kabler, spennarmering og forskalingsutstyr, elektroniske produkter etc. Maskinavdelingen Spesialmaskiner for bygg og anlegg som kraner, veivalser, dampkjeler, betongblandere ,lastemaskiner m.v.

G

x 1SPEIIN" TA

• l edende l evera ndør av stål og byggevarer ø. Aker

8

vei 61 , Alnabru - Postboks 8, Økern - Oslo 5 - (02)226050


Foran en milepel 1 vart musikalske butikkliv •

I 5 år har Direksjonsmusikken forberedt den begivenh et som skal vederfares oss i slutten av oktober d.å. Det bør derfor ikke undre noen når de festligheter som skal omgi 5-års jubileet får et omfang og en reisning som savner sidestykke i orkestrets historie. Velorienterte elskere av kultivert hornmusikk vil vite å verdsette dette meningsfylte utsagn. Om en skulle våge seg på en karakteristikk av det forestående jubileum , måtte det nærmest bli denne: En kompakt syntese av de mest givende elementer i Festspillene og Studenteruken , strukturert i pakt med den sangvinsk fremtidsrettede kulturkonstruktivisme som er så særegen for Direksjonsmusikken. Feiringen av jubileet vil som følge av det verdiladede innholdets volum strekke seg over flere dager. Apningen vil bli markert ved et arrangement i Konsertpaleet torsdag den 24. oktober. De følgende dager vil by på en strålende rekke varierte tilstelninger, som bl.a. inkluderer festforestilling i teatret, bankett med ball , offentlige seremonier og musikalske tilkomster i tallrike sosiale sammenhenger. Tildragelsen vil selvfølgelig ikke gå upåaktet henover menneskeheten . Det er meget som tyder på at Den Norske Turistforenings 100-års jubileum vil blekne en smule i sammenlikning med Direksjonsmusikkens 5-årsjubileum. Dette er ikke så merkelig når en vet at Turistforeningen på tross av sitt mangeårige virke ikke har maktet å stable på bena et hornmusikkorps, mens Direksjonsmusikken på sin side stadig vandrer omkring på viddene. Til Turistforeningens ros skal det imidlertid sies at den forutså Direksjonsmusikkens 5-års jubileum, og forsøkte å motvirke utfallet av sammenlikningen ved å få utgitt en serie på tre frimerker, mens Direksjonsmusikken har funnet det riktig å innskrenke seg til ett - riktignok ett av høyere skjønnhetsverdi og dristigere presentasjon.

o

livert hornmusikk i inn- og utland . Mange profesjonelle publisister vil også vende Det blir - forståelig nok stillet store forventninger til jubileet blant elskere av kulMexico ryggen i de oppspilte jubileumsdagene. En venter derfor voldsomme innrykk av jublende skarer ultimo oktober. Da forholdene i Bergen - så mye godt det enn kan sies om dem - jo unektelig er noe trange for vårt eminente orkester, bør en være forberedt på at adgangen til de forskjellige jubileumsarrangementer for mange vil fortone seg like håpløs som en passasje gjennom nåløyet for kamelen. Det er sannsynlig at deltakelse i de fleste arrangementer vil bli forbeholdt eldre og yngre medlemmer og venner av Direksjonsmusikken samt spesielt inviterte representanter for innen- og utenlandske kulturinstitusjoner. Direksjonsmusikken har imidlertid alltid skolens og studentenes beste for øye. Den kraft som driver orkestret frem til de unike kunstneriske prestasjoner som gang på gang slår oss i avmakt, suger det fra sin kjærlighet til vårt skolemiljø. Den største glede Direksjonsmusikken kan ta med seg i jubileumsfestivitasen er derfor vissheten om at de fleste studenter og ansatte ved skolen vil kunne være med orkestret i feiringen . Denne gleden vil Direksjonsmusikkens Gamle Venner at orkestret skal få med seg til sin store milepel. Venneforeningen vil derfor i tiden fremover selge medlemskort som gir adgang til alle jubileumsarrangementer (så langt kapasiteten tillater - vær tidlig ute!) I høyblokken kan kortene kjøpes for en billig penge hos professor Olav Harald Jensen og undertegnede. I studentfløyen selger Direksjonsmusikantene og Inge Reithaug, Per Hoveisen og andre gamle musikkvenner disse ettertraktede kortene. La oss så sammen se frem til det oppblåste hornmusikkhendel. Bjørn Egeland

9


Ekko-ekskursjon til Gøteborg NHH 's yngste og kanskje driftigste utvalg har nettopp gjennomført sin hittil største oppgave , en 5-dagers ekskursjon til Gøteborg . En gruppe på 25 mennesker forlot Bergen på en selveste lørdagskveld for å ofre seg for mer faglige sysler på Sveriges vestkyst. Her er vår utsendte medarbeiders beretning '

Etter en givende reise ble vi innlosjert på Fråisningsarmens Hotel Ritz akkurat tidsnok til å se Norge slå Sverige 1-1 . Dette var i det hele tatt en begivenhetsrik dag i Sverige . Riksdagsvalget gikk jo heller ikke upåaktet hen , og det utspilte seg mang en følelsesfylt scene foran TV 'en ved Valvakan utover natten , fra den største glede til den dypeste fortvilelse over dette broderfolket i øst som er så erkekonservative at de aldri kan få seg til å bytte regjering . Selve studiebesøket ble åpnet mandag morgen med besøk i Skandinaviska Banken , Sveriges Rest største forretningsbank med en forvaltningskapital på ca . 14 mrd . SV.kr. (Til sammenligning har Bergens Privatbank knapt 3 mrd . N.kr.). Det var også interessant å bemerke at fusjonene innen bankene er kommet adskillig lenger enn i Norge. Sverige har i dag bare 14 forretningsbanker, mens Norge har ca. 50. Det ble holdt to forelesninger i banken , først en i ren makro-økonomi om kunjunkturdannelser og internasjonal økonomi , og etterpå fikk vi en redegjørelse om svensk næringslivs regler om avskrivninger og fondsavsetninger for aksjeselskaper og «familjefbretag ». Man ble fort klar over at den svenske sosialdemokratiske regjering er adskillig mer liberalt innstilt overfor næringslivet enn den norske borgerlige. Begge foredrag ble holdt av unge toppfolk innen banken , og de ble hjertelig takket for den topp-interessante . måten de la frem et ikke helt takknemlig stoff på. Besøket ble som seg hør og bør avsluttet med en tre-retters lunsj m/ blå Pripps , et øl som absolutt ikke er å forakte. Det var i det hele tatt en fortreffelig åpning på Gbteborgoppholdet, og mens maten fikk synke, ble vi av medstudent Willy Lien i hans utmerkede buss trygt fraktet ut til Torslanda på Hissingen hvor Volvo har sin hovedfabrikk. 10

Vi ble mottatt i vestibylen i det splitter nye administrasjonsbygget hvor en vegg bl.a. var utsmykket med verdens største keramikkarbeid. Her i vestibylen kunne vi også beundre det nyeste skuddet på Volvo-stammen , Volvo 164, som ble lansert for kun tre uker siden. Det er en stilig bil som sikkert kan ta opp konkurransen med de fleste vogner i 40000 kr.-klassen . Volvo har i sitt nye adm.bygg konsekvent gjennomført kontorlandskapsprinsippet, noe som gir en usedvanlig god utnyttelse av plassen. Adm.bygget er i dag på tre etasjer, og det ble oss fortalt , at hvis man skulle ha hatt en tradisjonell kontorstruktur, ville man på samme grunnflate ha måttet bygge i syv etasjer. Til og med avdelingssjefene satt ute i landskapet, og på spørsmål om hvordan de ansatte trivdes med dette systemet, ble det svart at ifølge div. enqueter som var blitt gjort, var det store flertall svært godt fornøyd . I Volvo 's nye møtesal fikk vi i tre usedvanlig interessante timer høre foredrag av innkjøpsdirektøren og økonomidirektøren . Volvo er avhengig av ca. 1500 underleverandører i hele verden . De fleste er naturlig nok svensker, leverandører, men Norge ligger ikke dårlig an med ca. 25 leverandører som i fjor leverte deler for nesten 35 mi ll. kr. Innkjøpsdirektøren nevnte spesielt NOBØ fabrikker i Trondheim som gjennom en årrekke har vært eneleverandør av lydpotter. Volvo-konsernet har 25 000 ansatte og en omsetning på ca. 3.4 milliarder, men er allikevel bare nr. 2 blant svenske industribedrifter! Det var forøvrig beroligende å høre at Volvo ikke er innblandet i Sveriges storfinans, de 25 største aksjeeierne har kun 12% av aksjene, resten er spredt blant nesten 57 000 aksjeeiere. Et besøk på Volvo innbefatter naturligvis også en sight-seeing i fabrikkhallene hvor 700


biler alltid er under montering , intet annet enn imponerende. Gjennomsnittslønnen for ufaglært arbe idskraft i fabrikken er ca. 11 Sv. kr. pr. time, det er likelønn for kvinner og menn , og bedriftskantinen har en årlig omsetning på 6.7 mill. kr.! Neste post på programmet var et møte på Handelshogskolan i Goteborg hvor tidl. adm . dir., nå styreformann i Svenska IBM holdt foredrag over emnet «Datafilosofien i dag , i morgen og i overmorgen ». Dette ble imidlertid en stor skuffelse, vi som hadde bestått grunnkurseksamen i organisasjon og systemanalyse ble ihvertfall ikke særlig beriket ved foredraget. Men siden IBM spanderte øl og smørgås i studentenes «Taverna» etterpå, ble jo ikke kvelden bortkastet. Neste dag åpnet med besøk på Eriksberg sk ipsverft, et av de større i Sverige, men allikevel et stykke etter Arendalsvarvet og Gotaverken som også ligger i Goteborg . Eriksberg hadde også et helt nytt administrasjonsbygg , og det var imponerende å se hva som her var gjort for de ansattes sosiale vel ferd. Her var det to mindre idrettshaller, en for håndball og en for tennis og badminton . I kjelleren var det foreløpig 4 bowlingbaner,

men det skulle bygges 4 til. Ellers var det selvfølgelig dusjer og en meget bra badstu . Selve skipsverftet var ka nskje ikke så voldsomt imponerende, men det var interessant å komme ombord i en nettopp ferdigbygget 20000-tonner som var blitt høytidelig overlevert bare få timer før, og var klar til å gå fra beddingen. Eriksberg eies av Brostrom-konsernet, som ved siden av Wallenberg kan sies å beherske en stor del av svensk næringsliv. I den forbindelse kan nevnes at Dan-Axel Brostroms datter Anna-Lena er Sveriges rikeste kvinne, og at noen av oss hadde den store ære å stå i drosje-kø sammen med henne utenfor Liseberg. Denne uskyldige historien utviklet seg jo endel etterhvert som den ble fortalt diverse ganger, og til slutt omtalte vi bare Brostrom som «svigerfar Dan-Axel »! Så var turen kommet til Sveriges og Nordens største bedrift, SKF, Svenska kugellagerfabriken . Noen tørre tall vil fortelle litt om konsernets størrelse : 65000 ansatte , 59 fabrikker og 39 salgskontorer over hele verden , årlig salg på vel 3.5 mrd . sv. kr. og en årsproduksjon på ca . 400 mill. kule- og rullelager. SKF hadde stilt et par av sine unge, dyktige

Typisk kontorlandskap. 11


Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss. Åpn din «studiekonto» i nærmeste bank:

SPAREBANKEN Filial Øyjordsveien - vis a vis NHH

Maskulin skjorte med button-down sn ipp og stol pe

kr. 48.Denne stilige dagligskjorten får De i høst i de nye, flotte «Andes » fargene - lansert av «International Fashion Council ». I grovvevet Oxford (ren bomull) med en lomme, «stolpe» og button-down snipp. Strykefri. Kr.48,OO.

KLØVER

HUSET

12


folk til vår disposisjon noen timer og vi fikk et par interessante foredrag om ordrerutiner og rene bedriftsøkonomiske analyseproblemer med hensyn til salg , ordreinngang og produk~;on. Det er utrolig hvor interessante slike ting kan bli , når eksemplene tas fra det praktiske næringsliv. Etterpå var det enkel , men god servering , og den obligatoriske spørsmålsstilling var svært givende. Til slutt kan nevnes at formannen i styret heter Jacob Wallenberg . Onsdag stod Turitz & Co. på programmet. Det er moderselskapet til varehuskjedene Grand og EPA. Varehusene er jo mye mer utbredt i Sverige enn hos oss, for tiden finnes det i Sverige 99 EPA-varehus og 3 Grandvarehus. Den største konkurrenten, Tempo, h ar et lignende antall. I motsetning til mange amerikanske kjeder av dette slag eier EPA ·,gen produserende bedrifter, men baserer seg på innkjøp fra hele verden. Det eneste unntaket er brødvarer, som de produserer selv i sine 53 bakerier. EPA har p.t. tre varehus i Norge, i Moss, Sarpsborg og på Linderud ved Oslo. Hos Turitz & Co. var det foredrag av innkjøpssjefen , driftssjefen og marketingsjefen , riktig et celebert knippe. På spørsmål om siviløkonomenes muligheter i svensk varehandel , fikk vi det svar at vi var velkommen , men at vi ikke kunne regne med å bli bedre lønnet enn en kar som kom rett fra gymnaset. I svensk varehandel må man tydeligvis gå den lange vei nedenfra for å komme til topps. Ellers kan nevnes at Turitz & Co. har 13000 ansatte og en omsetning på 1.4 mrd . kr. DanAxel Brostrom er medlem av styret. . Neste post : Goteborgs havn . Vi ble ønsket velkommen av havnedirektøren som bl.a. sa at en av hans store oppgaver var å gjøre Goteborg til Norges største havn! Det gir jo nokså dystre perspektiver for Norge, og etter

en befaring på de enorme havneanleggene og etter å ha hørt om de planer som foreligger, skjønte vi at det må gjøres noe drastisk hjemme hvis ikke havnedirektørens drøm skal gå i oppfyllelse. Særlig imponerte den nye Skandiahavnen , en spesial havn for trailer-, palle- og containerlast. Goteborg har nå to oljeraffinerier og det forhandles om bygging av nok et, noe som vil befeste Goteborgs stilling som Sveriges største havn. Torsdag ble ekskursjonen avsluttet med en visitt til EOL-ICA, en engros-organisasjon noe tilsvarende det norske K0FF. Dette var vel det minst interessante av alle bedriftsbesøkene, men det var kortvarig og kaffen var god. Ifølge denne lille rapporten kunne man kanskje tro at vi besøkte bedrifter fra morgen til kveld og ikke hadde anledning til å studere Goteborg og dens folke- og ikke minst natteliv nærmere. Dette er naturligvis galt. Døgnet ble av de fleste maksimalt utnyttet, slik at man også fikk med seg det ikke uvesentlige sosiale tilsnitt en slik tur skal ha. Svenska synden fikk vi også med oss, selv om den for de aller flestes vedkommende kun var representert i form av ganske saftige publikasjoner til salgs i Porr-shop'en ved Svinesund . Det eneste vi var skuffet over på denne turen, var den mottagelse vi fikk på Handelshogskolan av studentene der. De viste ingen særlig interesse for oss i det hele tatt (med noen hederlige unntak, selvfølgelig), og noe miljø i likhet med vårt kunne man vanskelig spore. Men vi nordmenn klarer oss utmerket alene vi , bare vi får øl nok, så konklusjonen på denne turen må bli, stor suksess på alle måter. På vegne av deltagerne vil jeg få takke EKKO-formann Leif Lervik for det store arbeid han har nedlagt, vel blåst! buts

(Annonse) Sekretær søkes til å ta seg av fan-mail i forbindelse med oppslag på forenings-

Societets-nytt Vår sjefsredaktør har bestilt time hos byfogden for seg og sin Margunn .

tavlen . Heldagsstilling . Henvendelse: Einar K. Bade

13


Fra vår Østlandskorrespondent:

Kultur-rapport fra Østlandet Når dette skrives innledes «Tigerstadens » konkurrent til Festspillene - UKE 39. A bringe noe utførlig referat fra alle begivenheter under denne uke vil føre for langt - selv i et så kulturorientert organ som K7. Imidlertid er det en annen uke som nettopp er avsluttet her øst, UKA 68. Og det er det jo flere «bergensere» enn jeg som har opp daget. Det merket man. Revyen er jo i Oslo som hos oss den begivenhet som står i sentrum for UKA. Selv var jeg meget spent da jeg entret ABCteateret på premieren, smokingkledd og medaljebehengt - som det seg hør og bør ved slike anledninger. Spent men på samme tid lettet for at det ikke var ens egen revy som skulle få premierepublikens krit iske dom . Og så kom det «Snikende Ullteppe». Og etter første akt var man enig om at et ullteppe aven slik kvalitet kunne man for skams. skyld ikke engang sende til Biafra. Som kollega av revyfolkene i Oslo kunn e man jo i grunnen ikke si slikt, men denne første akten er noe av det svakeste jeg har sett. Det er dette spørsmålet om humor da. Det er jo som kjent en del mennesker som ikke synes humor er morsomt. Dem om det. I pausen gikk det an å dri kke Martini. Andre akt var bedre enn første . Selv om det ikke sier så mye. Men det var ting i denne akten som var meget gode; dessverre var det også i denne akten litt for mange ting av «første-akts » kvalitet som ødela for et godt helhetsinntrykk. Hvis jeg skal gi en samlet vurdering av revyen , kan jeg dessverre ikke gi den annen karakteristikk enn «lite vellykket ». Man bør imidlertid karakterisere tekster og skuespillerprestasjoner hver for seg. Skuespillerne var nemlig jevnt over meget gode. Tekstene langt, langt derifra. Det var en del gode ideopplegg som bare var svært dårlig utnyttet. Synd . For man så for seg det helt gode revynummer av og til. Men så kom det bare ikke. Nok en gang har man slått fast at det å lage revy om Vietnam & Co. er svært vanskelig . A lage gode satiriske te kster om disse 14

verdensproblemene, det er ikke lett nei. Når man da midt oppe i dette får ting hvor man bare prøver å være morsom - da skurrer det jo litt. Særlig hvis man tenker form , linje. Instruksjon og regi var ujevn . Dag Aakeson Moe hadde ikke vært udelt heldig . Men av og til fikk man ting som virkelig var perler . Her må jeg nevne «Sjømannspotpurri ». Orkesteret låt bra, og var artig plasert. I «2. etg. » på en platting relativt dypt inne på scenen . Oslo-Uka's revy «Snikende Ullteppe» (tittelen på revyen er ikke den beste jeg har hørt, og hadde forøvrig - så vidt jeg greidde å oppfatte ingen sammenheng med revyens form eller innhold) fikk en blandet mottagelse i Oslo-pressen. Jeg tror revysjefen skal være svært glad for at «kulturavdelingen » i «Bergens Tidende » ikke har kommentert hans produkt. Erik A. Engebretsen.

SAMMENKOMST PA HYBELEN? Her er et forslag til meny for 4. Ost Creme Chåteau ......... ... . . kr. 3,05 Norsk Camembert ...... .... » 2,90 1 stykke sveitserost .. . .. ..... » 4,00 Kjeks Cream Cracker .... .. . .... . . . kr. 1,50 Bris ............... . ...... . . » 1,50 Start . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 1,50 Frukt 1 kg druer

kr. 3,90

Øl 4 langpils ... . ... ... . ....... kr. 11 ,00 Tilsammen ..... ... . . . . . . . . kr. 29,45 Pr. person ca. kr. 7,40. Alle varer fåes hos

KOLSTAD'S dagligvarer i Sparebankbygget.


Fra vår Østlandskorrespondent 2.:

HOW TO SUCCEED ... Fra stud. NHH til direktør på en dag. -

41 1847, vær så god .

- Ja - altså - kan jeg få snakke med Einar Marentius Bull? -

Er det Generalsekretær Bull De mener?

-

Hva? Ja -

-

Hvem kan jeg melde?

jo ...

- Stud. NHH sen .

nei konsulent Engebret-

(Pause) ikke med ham

Er De der - nei dessverre han kan nok snakke med Dem nå. Han sitter opptatt Halvard Lange . Men De kan få treffe på Theatercafeen kl. 15.30. - Adjø .

Man blir jo litt matt etter en slik telefonsamtale. Jeg mener så absolutt at vi var dus - ja så avgjort dus - Einar og jeg for en del uker siden . Man tenker : hva har han som ikke jeg har? (Det kunne være siviløkonomeksamen . men ... ) En ting er i hvert fall sikkert, Europabevegelsen i Norge har fått en Generalsekretær fra Alta. Han er siviløkonom med 2'er i samfunn , men snakker både nordnorsk og fransk flytende . Hans Bergenstid har satt preg på både Bergen, NHH og ham selv. Han har lært serveringsdamene på Wessel om rødvinskvaliteter (Einar har vært ett år i Frankrike) , vært adm . dir. og leilighetsdirigent i Direksjonsmusikken og et av de drivende medlemmer i den ærverdige sportsklubben «FYK». -

Generalsekretær -

Europabevegelsen.

\l.et De etter fire dager i jobben selv hva det

hele dreier seg om? Latterlig spørsmål. Selvsagt. Jeg har som vanlig full oversikt. Vi kan forresten godt være dus i dag - i anledning av morgendagen . Jeg fyller 26 år i morgen. - Gratulerer! Takk. Sitt ned . Jubilanten vil forøvrig være bortreist på dagen - skriv det. - Det var Europabevegelsen .

-Ja. - Ja, jeg mener, hva er det - hva står den for? - De vet altså ikke det? Vel - Det vil føre for langt å gi en fullstendig orientering om dette her og nå. Men kort : Europabevegelsen er det organ som arbeider for utviklingen av et Europas Forenede Nasjoner. Og når jeg her sier Europa, så mener jeg hele Europa. Men det har foreløpig vært vanskelig å få i stand et samarbeid med de øst-europeiske landene. Hele dette spørsmålet er jo særlig aktuelt i disse dager da tollmurer avtrappes - felles markeder etableres - og de moderne kommunikasjonsmidler nesten visker ut avstandene landene imellom. Hver enkelt nasjon skal selvsagt beholde sin kultur, sitt språk og sine verdifulle nasjonale særpreg . Men dette vil NHH-studentene få anledning til å stifte nærmere og grundigere kontakt med senere. Jeg vil nemlig ganske snart få i stand en Europa-konferanse på høyskolen , hvor jeg selv fremskaffer kvalifiserte foredragsholdere til å gi studentene en grundig innføring i dette interessante spørsmål. - Er du selv grepet av denne tanken du arbeider med å spre informasjon om?

15


PENSUM OM

FORSIKRING~

Christiania almindelige Brandforsikrings-Selskab for Varer og Effekter ble stiftet i 1847. Dette navnet fant publikum tungvint, og døpte ganske enkelt selskapet Storebrand. Et annet selskap ble kalt Lillebrand, men dette selskap gikk inn etter kort tid. I dag er Storebrand-navnet på en måte litt misvisende. Selskapet kunne like godt kalt seg Storesjø eller Storebil. Foruten en omfattende norsk forretning i all slags skadeforsikring, driver Storebrand i dag en verdensomfattende reassuransevirksomhet i mer enn 70 land . Her er noen nøkkeltall fra 1967-regnskapet : Premie direkte norsk forretning utenlandsk forretning

kr. 177.978.748 » 241 .322.549

kr. 419.301 .294 avgitt reassuranse til andre selskaper ...... ...... . . . . . .. . kr. 174.009.462 for egen regning ..... .... .. . . . . . » 245.291 .832 Investeringsinntekter . . . .. . ........... . 21.633.757 Nettooverskudd .... .. . .. . ... . . ... . ..... » 12.369.028 650 Antall kontorfunksjonærer .. . . . . . . . .. . . . 4.957 aksjonærer 31 /12-67 . . . . . . ..... . Storebrand har et nærmere økonomisk og forsikringsteknisk samarbeid med følgende norske forsikringsselskaper : Forsikringsaksjeselskapet Christiania Sø og Poseidon , Oslo Assuranceselskap, Forsikrings-Aksjeselskapet Kreditt-Atlas , Europeiske Vare- og Reiseforsikrings-Aktieselskap , Forsikringsselskapet Norrøna, Forsikringsaktieselskapet Norske Fortuna, Hypotekforsikringsselskapet Al S. Dessuten eier Storebrand alle aksjene i: Christiania General Insurance Corporation of New York. Disse selskapene danner Storebrand-gruppen og hadde i 1967 en premieinntekt på 513.537.000 kroner. Antall poliser 424.768. Antall anmeldte skader i Norge i 1967 37.047. Gjennomsnittlig utbetalte erstatninger pr. arbeidsdag ca. 1.000.000 kroner.

~tortbrilnb FOR

16

SIKKERHETS

SKYLD


- Ja så avgjort. Jeg kan gjerne jobbe til 10 om kvelden med disse tingene uten at det koster meg noe. - Uten overtidsbetaling . - Ja 'ka f. . . Jeg har da god nok lønn. (Av diskresjonshensyn skal vi her unnlate å referere hva Generalsekretæren tjener) . - Jeg liker forøvrig å arbeide med egen privatsekretær. -

Nå . . . Hvorfor det?

- Tja, vel drøm da?

- 5 års-jubileet er jo like rundt hjørnet. Vi regner med å se deg der i full aktivitet. - Beklager. Da er nok jeg og Lange (legg merke til rekkefølgen) en tur i Brussel og prater litt med Spaak og de gutta der nede eller forresten - var det i Strasbourg - jeg husker ikke riktig. Men konferer min sekretær, hun vet det. Hun er jo betalt for det. Dessuten er ikke Lange særlig musikalsk og jeg måtte jo tatt med ham hvis jeg skulle lagt om programmet, så - beklager.

er ikke det alle stud .NHH 'ers

- Dis - done (uttales di då), blir det mye brukt i saksbehandlingen?

- Har Generalsekretæren åpnet forhandlinger om forbindelser?

- Ja, spesielt når saker og ting begynner å bli vanskelige. En av de fine tingene ved jobben er forresten at jeg har det svært fritt. Jeg kommer og går når jeg vil.

Nei. Man skal opprettholde et korrekt forhold til sin sekretær. Det står det i hvert fall i teorien . - Men er det ikke et begrep som heter trivsel på arbeidsplassen. - Vel - jeg er jo ny - kunne muligens øke arbeidsinnsatsen men. .. Alt er så usikkert foreløpig i denne jobben . Jeg liker ikke denne usikkerheten. Den minner meg om den følelsen jeg hadde på lesesalen - de tre gangene jeg var der. Jeg savner sikkerheten. Som den man hadde over en halv pils i «Klubben» etter en hard dag. Dette med sikkerheten er viktig for meg . Jeg beveger meg jo kun i toppskiktet. Blant Lange, Brofoss og de andre gutta. Representasjonsregningene og bestemmelsene rundt disse har jeg forresten studert nøye. Det ser meget gunstig ut. -

Kelner, kaviar og champagne!

- Vel ... altså, nei for så vidt være okai.

jo -

det skulle vel

- Det vanlige spørsmålet. Ut i næringslivet - vekk fra studiene - er det en vanskelig omstill ingsprosess ? - At resultatet til stadighet er avhengig av din egen iderikhet, din egen arbeidsinnsats kan jo av og til virke jævlig nok. Men spennende og utfordrende er det. Jeg får jo til stadighet bevis for teoriens mangelfullhet. Men - siv.øk.-tittelen er jo god å ha. Studiet ved NHH gir deg en viss indre selvstendighet pluss en viss porsjon flexibilitet. - A være en musikalsk siv.øk. fordel i arbeidslivet?

er det en

Så svært musikalsk har jeg nå aldri vært, selv om jeg har vært adm.dir. i Dir.mus. Det var visst ingen som merket det!!??

Har du tenkt å ta opp konkurransen med vit.ass. Egeland? - Nei , det blir vanskelig . Hans arbeidsrytme er dog litt for vanskelig å kopiere. - Det virker jo avgjort som du er opptatt av ditt arbeid . Men Europabevegelsen og tanken bak den har den noe å gi oss andre NHH studenter? - Oss NHH studenter takk. - A - unnskyld. - Det er jo innlysende at den har noe å gi dere studenter. Alle siviløkonomer vil jo i stadig økende grad få med de europeiske markedsdannelser å gjøre. Har du personlig hatt vanskeligheter med sosial tilpassing her i Oslo? - Jeg har jo etter hvert lært meg å snakke norsk - så nå går det ikke så verst. - Avdeling for sentimentalitet. Savner du noe ved Bergen? - Ja. En hel del. Både «Klubben», HatIeberg og Wessel. Dessuten er den medmenneskelige tonen kjønnene imellom mer formell her i Oslo. Men slik er det vel mer eller mindre i resten av Europa, så det er vel best å venne seg til dette med en gang. Forresten - hvordan føles det å jobbe, hr. Engebretsen? -

Jo takk. Hyggelig å høre. Skål , hr. Engebretsen. Det har du altså ikke glemt? Nei, 'ka f .. .

Dermed la Einar M. Bull av seg Generalsekretærminen , og vi hadde det svært så hyggelig resten av ettermiddagen og kvelden.

Erik A. Engebretsen 17


TRYKKLUFT I NORSK NÆRINGSLIV 50 år er ingen lang tid . I trykkluft er det praktisk talt hele historien. Og historien om trykkluft i utviklingen av norsk næringsliv er igjen historien om Atlas Copco. Atlas Copco AlS i Norge er det eldste datterselskap i konsernet, stiftet under navnet Norsk Aktiebolig Diesel Motorer i 1916. Det svenske moderselskapet ble grunnlagt i 1873 under navnet Aktiebolaget Atlas , og produksjonen besto den gang vesentlig av jernbanevogner, skipskjeler og dieselmotorer. I dag er konsernet verdenskjent under navnet Atlas Copco, og produksjonen er konsentrert om trykkluftutstyr. Med sine 30 datterselskaper og representanter i over 80 land dekker det verdensmarkedet innen sin bransje. Hvilken betydning har så trykkluft hatt for utviklingen av norsk næringsliv? Blant de faktorer som har medvirket, har trykkluft spilt en større rolle enn mange andre. Takket være den har vi i de senere år kunnet bygge ut kraftkilder som naturen så rundhåndet har gitt oss. De som har utført arbeidet, i høyfjellet og langt inne i tunneler, arbeid som ikke har vært uten farer, og som aldri har vært lett eller behagelig , selv med det mest moderne utstyr, har fått erfaring og har prestert resultater som savner sidestykke. På en fremragende måte har de vært med på å skape det nye industri-Norge, noe som nordmenn i sin alminnelighet ikke er klar over. Trykkluft har også vært med på å effektivisere vår industri. Den ble tidlig et viktig hjelpemiddel i byggingen av vårt vei- og jernbanenett. Også til sjøs har den fått betydning , og en tiltagende mekanisering ombord vil skape et stadig større behov. I husbygging har trykkluft lenge vært anvendt for grunnarbeider. I de senere år er den også tatt i bruk på selve bygget. Summen av det hele betegner en fremgang for vårt firma som alle nordmenn nyter godt av, og Atlas Copco AlS er glad for å ha vært med . Gjennom sitt samarbeid med ingeniører og moderne «rallare" har firmaet virket som «clearingsentral» for disse menns erfaringer. flere har dratt fordel av deres dyktighet og gjort norsk ingeniørkunst kjent langt utenfor landets grenser.

18


~ooooooooooooooooooooooo~oo ~ ~ ~ ~ ~

~ SO'SIALSIDEN ~

~ ~ ~

~ ~ ~

Det går et rolig tog av mennesker opp Munkebotten . Syv NHH-studenter har hver sin Nevengård-pasient ved armen . Det prates, smiles, enkelte tilløp til diskusjoner merkes sågar. En snakker om trær og blomster, felles kjente steder. Ingen store verdensproblemer berøres, men i sannhet føres det en tiltalende rolig konversasjon . Ingen synes på noen måte å mislike seg , hverken den blaserte studenten eller pasienten . Turene med de syke er bare en av våre aktiviteter i Pasientvennforeningen ved NHH . Det er kvelder vi tar lysbildeapparatet med oss og kåserer om nært og fjernt. Andre ganger inviterer vi våre venner til kulturaftener på NHH. Eller vi arrangerer viseaftener der inne. Programmet kan varieres i det uendelige. Den ene hensikt er bare å oppmuntre disse sosialt hemmede menneskene. Prøve å fornye en kanskje glemt følelse av samhørighet med samfunnet. Gi dem nye illusjoner om mulig . Dette ikke bare for øyeblikkets oppmuntring, selv om det er viktig nok. Det viser seg gjerne at en lysere sinnsstemning over en lengre periode kan gi raskere helbredelse. Således kan en kanskje se et fjernere mål med arbeidet. I dagligtale synes sinnslidelse og de sinnslidende å være omgitt av ikke lite mystikk og overtro. Heldigvis er et riktigere begrepsapparat og moderne behandling på vei mot å stille disse sykdommene i sin rette sammenheng . Nemlig i klasse med alle andre sykdommer. Og der hører de også hjemme. Jeg , i det minste, har ikke kunnet spore noen egenheter hos disse pasienter som er unormale for syke mennesker. Og derfor må de behandles som det de er. Vi 16 som gjennomgikk siste pasientvennkurs har derfor på våre besøk handlet som ved ethvert sykebesøk. Hjelpe dem når det trenges, prate om det de liker og oppmuntre dem om det er mulig . Og selv om mange ofte er meget tilbakesatt åndelig, viser de sin takknemlighet. De ber oss komme igjen, takker oss når vi går og smiler når vi kommer. Og ikke minst vi selv synes at vi lærer. At vi utenom takknemligheten får et bredere syn over livets mangekant. Dette er spesielt til-

felle med dem av oss som besøker en fast en gang for uken, har sine faste venner. Men også for de andre av oss som deltar mer sporadisk ved arrangementer er det ikke noe ensidig gi-og-ta forhold . Disse menneskene tilbyr oss et vennskap vi har glede av og setter pris på.

t PROFESSOR

ANTON MOHR En av de mest markante skikkelser ved Norges Handelshøyskole er gått bort. Anton Mohr ble ansatt ved Høyskolen allerede i 1932, og var en av dem som

i 1934 fikk

i stand

kjøpet av

Museplass 1, slik at Norges Handelshøyskole omsider kunne starte sitt virke, nesten 20 år etter at vedtaket om en norsk handelshøyskole var fattet. Fra 1936 var han ansatt som dosent i handelshistorie og kolonial politikk, og i 1946 ble dosenturet omgjort til professorat. Hans ukentlige populærforelesninger over aktuelle emner fylte alltid auditoriet til trengsel , og de som fikk oppleve ham vil spesielt huske hans sjarmerende personlighet og levende fremstillingsevne. Et synlig bevis på hans tilknytning til Høyskolen og hans gavmildhet overfor samme institusjon er " Stupet». Skolens representasjonslokale vil for all fremtid stå som et minne om hans virke her. Studentforeningen.

19


Hvorfor er det ofte ingen sammenheng mellom trivsel og effektivitet? Fra tidsskriftet «Jernindustri .. tillater vi oss å sakse følgende artikkel av amanuensis Kjell Inge Bjørvik. Selv om 3.-kull har fått artikkelen i stensil , trykker vi den slik at den også skal komme våre øvrige lesere til gode.

Den sterke lovmessighet man i dagliglivet gjerne tenker seg mellom individets trivsel i arbeidssituasjonen og dets effektivitet, glimrer ofte med sitt fravær. I en artikkel i Harvard Business Review, januar/ februar 1968, diskuterer de to amerikanske professorer Lyman W. Porter og Edward E. Lawler med støtte i egne forskningsdata, mulige årsaker til dette, og antyder et nytt syn på forholdet mellom trivsel og effektivitet. Innen arbeidspsykologien har utforskningen av forholdet mellom trivsel og effektivitet vært viet stor oppmerksomhet. Likevel må det dessverre sies at dette er et område hvor man vet relativt lite. Til tross for at man i en flerhet av de undersøkelser som det redegjøres for i litteraturen har konstatert et visst positivt samsvar mellom trivsel og effektivitet, er sammenhengen langt fra entydig . I praksis kan man finne eksempler på at lav trivsel er forbundet med lav effektivitet, og høy trivsel med høy effektivitet, men man har også eksempler på det motsatte av hva en skulle forvente ut fra en naiv forventning om at disse forhold tankenødvendig er positivt relatert til hverandre. I en oversikt over hvordan man frem gjennom tidene har sett på trivselens rolle for de ansattes effektivitet, er det naturlig å ta sitt utgangspunkt i begynnelsen av dette århundre, hvor de ansattes trivsel praktisk talt ble ignorert av de fleste bedriftsledere som en mulig effektivitetsfremmende faktor. Dette ut fra den ensidighet i tankegangen som preget den vitenskapelige bedriftsledelse, representert ved Taylor i synet på mennesket på arbeidsplassen. Som kjent konsentrerte han seg i denne forbindelse om å bedre seleksjonen av arbeidskraft, og de økonomis-

20

ke incentivers rolle i bedringen av de ansattes effektivitet, som ledd i de alminnelige teknisk/ økonomiske rasjonaliseringsbestrebelser. Romantisk syn på trivsel/effektivitet.

Den periode som vi i denne forbindelse kan kalle «den romantiske .. vedrørende synet på trivselens betydning for effektiviteten , ble innledet ved de nå så berømte Hawthorneundersøkeisene, som det skulle være unødvendig å referere her. (Dette så meget desto mer som Hawthorneeksperimentene er blitt sterkt kritisert ut fra forskjellige premisser) . Hvorom allting er, disse eksperimentene innledet en periode hvor en positiv sammenheng mellom jobbtrivsel og effektivitet nærmest ble betraktet som en naturlov, og som følge herav, en kullsviertro på at effektiviteten uvegerlig ville øke, dersom en bare øket trivselen. Vi fikk slagordet «økt trivsel - økt effektivitet ... Reaksjon mot cctrivselromantikken ...

Når denne antatte lovmessighet svært ofte glimret ved sitt fravær i praksis, ledet dette i sin tur til en merkbar nedgang i undersøkelser på dette felt. Dertil kommer at bedriftenes anstrengelser for å skape økt trivsel i stor grad degenererte til en nokså ensidig satsing på den sosiale velferdssektor, et felt som helt åpenbart har sine meget sterke begrensninger som effektivitetsskapende faktor. Videre er forholdet at de forskere som seriøst utforsker trivselens rolle i denne sammenheng gjerne betraktes som blåøyde optimister som går rundt og tror at mennesker blir mer effektive ved skulderklapp og plassering av blomsterpotter i vinduene.


Trivsel fra en ny synsvinkel. I det arbeid denne artikkel bygger på foreslår forfatterne en revurdering av selve problemstillingen. Vi skal søke å følge dem i deres tankebaner. Det vanlige synet er å se trivselen som et «stimulus» for effektivitet. Kanskje vil det være vel så fruktbart å konsentrere seg om trivselen som et sekundært fenomen i forhold til effektiviteten. Resonnementet er som følger: Jobbtrivselen er avhengig av i hvilken grad visse grunnleggende behov og ønsker tilfredsstilles i arbeidet eller arbeidssituasjonen. La oss for enkelhets skyld kalle de faktorer som leder til behovstilfredsstillelse for «belønninger». Føler vi høy grad av behovstilfredsstillelse i vår arbeidssituasjon , og er vi samtidig klar over at «kilden » til denne behovstilfredsstillelse er selve arbeidssituasjonen, vil vi altså føle høy grad av jobbtrivsel. Ut fra disse tankebaner skulle trivselsnivået være noenlunde proporsjonalt med den behovstilfredsstillelse en oppnår på arbeidsplassen , enten denne kan tilbakeføres til arbeidet i seg selv, eller til andre mennesker.

Hva med sammenhengen mellom innsats og belønning? Hva kan da årsaken være til den manglende entydighet i forholdet mellom trivsel og effektivitet? Ganske enkelt at den grad av behovstilfredsstillelse en ansatt oppnår på sin arbeidsplass ikke alltid er en funksjon av hans arbeidsinnsats. Eller sagt på en annen måte, det er mange andre måter å oppnå behovstilfredsstillelse i arbeidssituasjonen på enn å være effektiv i sitt arbeid. Effektiviteten er kanskje ikke engang den viktigste faktor i den forbindelse. Dette resonnementet har særlig gyldighet for ansatte ikke-ledende stillinger. For en flerhet av de ansatte på det laveste sjikt gjelder at selv en ganske enestående arbeidsinnsats i seg selv ikke i vesentlig grad bedrer mulighetene for f. eks. forfremmelse . Dette ut fra rent organisasjonsmessige årsaker, og det stadig økende krav til utdannelse for personer i ledende stillinger. Ser vi på personer i ledende stillinger, er forholdet et noe annet, idet de «belønninger» de kan oppnå i sitt arbeid , i større grad er avhengig av deres egen innsats. Dette gjelder både «belønninger» i form av økonomiske goder, og andre ikke-materielle som f. eks. status. Dertil har de større muligheter enn personer på 1. linjenivå til å oppnå behovstil-

fredsstilleise fra selve arbeidet, ut fra de muligheter til utvikling som er til stede. Effektive ledere trives best. Ut fra dette skulle det være rimelig å anta at mulighetene for å kunne påvise pOSitive sammenhenger mellom trivsel og effektivitet er større hva angår personer i ledende stillinger enn for personer på 1. linjenivå. Dette understøttes ved empiriske undersøkelser. I en slik undersøkelse av personer i lederstillinger konstaterte man et positivt samsvar mellom jobbtrivsel og overordnedes vurdering av prestasjonene, et samsvar som var høyere enn i de fleste rapporterte undersøkelser over personer i ikke ledende stillinger. Samsvaret var likevel mindre enn hva man skulle forvente. De største forskjeller mellom de høyt- og lavt vurderte gruppene var at de høyt vurderte signifikant oftere ga uttrykk for at deres innsats ble «belønnet» med større muligheter til å få utfolde sin selvstendighet og en følelse av mulighet for selvrealisering . Poenget synes altså å være at de fem bedrifter som var med i undersøkelsene ga sine høyt vurderte ledere anledning til å utøve større selvstendighet og til å oppnå høyere grad av selvrealisering enn de lavt vurderte, og at de selv var klar over at dette var å betrakte som belønning for godt utført arbeid . Hvilke implikasjoner har da tanker og undersøkelsesresultater av denne art? La oss tenke oss at en bedrift har konstatert et manglende samsvar mellom de ansattes trivsel og effektivitet. Dette behøver på ingen måte bety at trivselen overhode ikke er relatert til effektiviteten . Forklaringen kan være at beriftsledelsen i sitt belønningssystem ikke i tilstrekkelig grad har differensiert mellom de ansatte etter effektivitetskriterier, hva enten disse er kvalitative eller kvantitative. Øk samsvaret mellom effektivitet og trivsel. Slik sett er altså jobbtrivsel ikke å betrakte som et stimulus for økt effektivitet. Betydningen av å kartlegge trivselens forhold til effektiviteten ligger i at en slik undersøkelse kan tjene som en indikator på i hvilken grad bedriften selv har lykkes i å belønne best dem som fortjener det mest. Ut fra et motivasjonssynspunkt blir det viktigste altså ikke å øke trivselen i seg selv for at alle skal gå omkring å være lykkelige, men å øke samsvaret mellom effektiviteten og trivselen. I dette er det også andre faktorer som må tas med i 21


betraktningen. Når det gjelder de former for belønning som bedriften administrerer, det være seg økonomiske goder, muligheter for selv-realisering , sikkerhet, status, o.l. , må vi anta at mennesker differensierer med hensyn til den relative vekt de tillegger slike goder. Dertil kommer et meget viktig forhold , nemlig de forventninger den ansatte har med hensyn til sannsynligheten for at han vil oppnå disse belønninger ved å anstrenge seg ytterligere i sitt arbeid . Dersom vi holder faktorer som evner og anlegg , dyktighet, organisasjonsmessige forhold etc. konstant, og utelukkende begrenser oss til det motivasjonsmessige grunnlag for effektivitet, blir altså dette en funksjon både av den verdi den ansatte tillegger de forskjellige former for belønning som kan komme på tale, og de forventninger han har med hensyn til å oppnå dem ved økt innsats. Ved trivselsundersøkelser må også dette tas med i betraktningen, men forholdet blir ofte oversett i praksis. Altfor ofte baserer bedriftene seg på ansporende midler som man tror de ansatte er interessert i, uten at man tar sitt utgangspunkt i reelle behov.

Ta fri fra grunnkursene en stund med John le Carre:

Spionen som kom inn fra kulden «Spionroman med mening i . .. den er ikke bare ytterst spennende og drivende godt laget, men er også en like indignert som virkningsfull anklage og avsløring av de kyniske metoder spionasjetjenesten ledes etter.» Aftenposten . Nå i billigutgave. Kr. 12,50. Leo Tolstoi:

Krig og fred 2. «Evig, uten opprinnelse, uten alder som naturen, dukker Tolstois prosa opp midt i vår tid og samtidig hinsides alle tider.» Stefan Zweig . Også bare kr. 12,50.

Begge fåes i STU DIA på NHH

Handlingsprogram.

Avslutningsvis antyder de refererte forfattere på bakgr.unn av sine tanker og undersøkelsesresultater et handlingsprogram som vi gjengir noe forkortet og fritt oversatt. 1. Kartlegg trivselsnivået for de forskjellige grupper av ansatte i bedriften. 2. Sammenlign den enkeltes trivselsnivå med hans grad av effektivitet. Dette gjøres for å kunne danne seg et bilde av i hvilken grad trivselen er relatert til effektiviteten.

tes forventninger med hensyn til belønningssystemet. 7. Særlig nyansattes innstillinger til arbeidssituasjonen bør kartlegges hyppig i den aller første tid, for i tide å kunne komme under vær med potensielle årsaker til turn over.

4. Kartlegg også systematisk den relative verdi de ansatte tillegger de forskjellige former for belønning , og hvilke forventninger de har med hensyn til at disse kan oppnås ved økt effektivitet.

Så i og for seg enkelt som dette handlingsprogrammet er, reiser det imidlertid store vanskeligheter, både rent metodologisk, og kanskje særlig i forbindelse med de mellommenneskelige forhold. Programmet forutsetter bl. a. en kontinuerlig personalvurdering , hvis konsekvenser for de ansatte meget lett kan oppfattes som urettferdige og diskriminerende. Dette forhindrer imidlertid ikke at tanker av denne art, dersom de blir fulgt opp av videre forskning, kan bidra til å kaste ytterligere lys over det tydeligvis meget innfløkte problem.

5. Hvis disse forventninger er små, må ledelsen ta bedriftens belønningspraksis opp til kritisk vurdering, spesielt med hensyn på hvordan de ansatte oppfatter den .

artikkel om "Valgfagene under debatt ...

3. Fra et motivasjonssynspunkt har det liten hensikt å høyne trivselsnivået for alle ansatte i bedriften . Det kan imidlertid være meget hensiktsmessig å søke å høyne sammenhengen mellom effektivitet og trivsel.

6. Hvis forandringer i belønningspraksisen innføres, må de mulige virkninger vurderes ved kontinuerlige undersøkelser over forholdet mellom trivsel og effektivitet, og de ansat22

Fra Fagutvalget har vi mottatt en lengre På grunn av plassmangel må den dessverre utstå til neste nummer.

RED.


KAN EN BEDRIFT' FO,RSIKRE LYSE HODER? Javisst -

det også.

Personalet er en av produksjonsfaktorene i en bedrift. Når man forsikrer maskinparken hvorfor skulle man ikke kunne forsikre de ansatte? Brage- Fram dekker behovet for personalforsikring gjennom gruppeIivs- og pensjonsforsikring , foruten «brain insurance ", og har en egen spesialstab som yter bedriftene assistanse i juridiske spørsmål og annet som faller naturlig i denne sammenheng. Brage- Fram er et livs- og pensjonsforsikringsselskap med 232 ansatte og en forvaltningskapital i 1967 på 877 mill . kroner. Hovedkontoret er i

Oslo, men man har avdelingskontorer i 25 byer og representanter i alle kommuner. De innkomne midler blir av finansavdelingen plassert i f.eks. pantelån, ihendehaverlån og faste eiendommer, deriblant mange nybygg , med det mål å forene god avkastning med høy sikkerhet. Innen selskapet har man en avansert, systematisk undervisningsvirksomhet. Hånd i hånd med dette foretas eksperimenter både i markedsføring og administrasjon med registrering og testing av resultatene. De erfaringer som er høstet er nyttiggjort i selskapets arbeid , og dette har bidratt til å skape et aktivt og stimulerende miljø.

BRAGE-FRAM Ll VS - OG P ENS J O NSF ORS IK RI N G AlS

23


Slunl(S(811C _ J

I løpet av studietiden er det ikke lite lesestoff en student skal igjennom. Derfor er det viktig at innsats og energi konsentreres om selve studiet - og at ikke tanken på økonomien skal gjøre studiet enda mer anstrengende. En konto i Bergens Privatbank vil hjelpe Dem til en mer oversiktlig økonomi samtidig som den gir nøkkelen til bankens utstrakte spesialse rvice for studenter. ~ Muligheter ti l Studiel ån -

Tilleggslån - Forskuddslån Etableringslån. ~ Oversiktlig økonomi med renter

av innestående. ~ Utenlandsstudentene kan få ord-

net med regelmessig overføring av oppholdsutgifter, semesteravgifter o.l. ~ De kan

nyte godt av bankens omfattende serviceprogram .

~

MULTI-KONTO - enklere å spare - enklere å låne etter 1 år kan De låne like meget som De har spart etter 11/2 år kan De låne 11/2 gang det De har spart etter 2 år kan De låne dobbelt så meget som De har spart. Be om brosjyre.

Vel kommen i

BERGENS PRIVATBANK J.

w.

EIDE A.S BERGEN


K7 nr 05 - 1968