Page 1

Norges Randelshøyskol. _ 4 NOV.

197~

Nr.4 OKTOBER 1974 II.ÅRGANG

ORGAN FOR

NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING


~ r1'\ *

Her finner du Arbeidsformidlingens nye avdeling for høyere utdannet arbeidskraft

\ IJ

*

*

ARBEIDSFORMIDLING INFORMASJON RADGIVNING

, Å~rbeids t1Iormidlingen - ditt kontaktledd med bedriftene

Avdeling for høyere utdannet arbeidskraft Fy lkesarbeidskon toret i Hordaland Tlf.: 31 1090 - t - - - - - - - . - - - - - - - - - - - - - - - - I --


Utgi tt av NOR~ES

HANDE LSH ØYSKO LE S STUDENTFOREN IN G

NR . 4

OKTOBER 11. ARCAN G

1 974 He lleveien 30 , 5000 Berge n.

t·'orten Hau g en Re dak t Ør : Red.me dl . : l"'c.rit Buc h - Holl7l BjØrn L . Basberg Fredrik FredhØi Vorr . fØ r . : Per E. Svae

Tlf .:

Trykkeri :

( 05 ) 52 61 39

Eid e, 5000 Bergen

Redaksjonelt avsluttet 11.10-1974

innhold: Le de r . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . • . . . . . . . . . . . . • . . . . . side Rekto rs sDalte .•.••..••••.••..•..••••.....•••••••••••••••• side I sØ k elys~ t: SKATT Lars T . Platou : Alle skattefrie frad ra g må reguleres oopover •••••.•.•••.•• side Anders Lan g e : Ska tt, inngr~~ i selvråderetten •• side Ivar Pettersen : Skattemennesket ••••.••••••••••• side CV : Endeli g kom kravet fra kompe t e nt nok hold for Kleppe ...••..•••..•••....•••.••••. side Rundebordsdebatt : ... . ••..••.• . . ••• •• • .•..•••••• s i de Bi r g it H. Jevnaker Odd Aus t gu l en Odd Rambyl l Tru l s Hol t he

Stafe tt g limt: " Vå rens villeste eventyr" •.••• • .••..•••••.•• s~de Fra f orenin g ens arbeid •••••.••.••.•••..••••.•.•••••••••••• s1de Vi p resenterer : Da g Cowa rd:HØ y ere revisorstudium .•..••.•••••••• side !3ok<'lnme l de lse: Od d Norh au g : Hriljant samfun n sanalyse . • .•.•••• s i de

5 7

Il 15 18 25 20

28 32 34

37

3


ES-gruppen I samfunnet - 3.

Hvem høster fruktene av ES-gruppens virksomhet? 8.500 ansatte og 15.000 aksjonærer har satset på Elkem-Spigerverket og har forventninger til selskapet. De ansatte fikk i lønn og sosiale ydelser tilsammen 447 mill.kroner i 1973 - en økning på 62 millioner fra 1972. Aksjonærene fikk et samlet aksjeutbytte på 16 millioner. Det offentlige fikk også sitt: I inntekts- og formuesskatt ble det betalt 9 millioner og i eiendomsskatt 3 millioner. Investeringsav-

4

giften utgjorde 19 millioner kroner og elektrisitetsavgiften 17 millioner. Folketrygdavgiften løp opp i 54 millioner kroner. Men tallene vil bli høyere. Vi regner f.eks. med at elektrisitetsavgiften gjennom avgiftsøkningen på 150% vil stige med 25 millioner til 42 millioner på årsbasis. Investeringsavgiften vil i 1974 sannsynligvis utgjøre 35 millioner.

til

ES-gruppens omsetni ng var i 1973 på 1 .788 mill. kroner og overskuddet 52 millioner - før inntekts- og formuesskatt var betalt. Ansatte, aksjonærer og samfunnet fikk sitt. Våre ku nder fikk sine produkter, våre leverandører sin betaling og våre långivere sine renter og avdrag . Det er mange som nyter godt av vår virksomhet.

Elkem-Spigerverket als


Norge i tabellen under, vil en for stå - h vor f or . Hø ste n er over oss på ny , o g ed den en ny redaksjon i K- 7 ,~ vednumme r • Sk I. f_te av reda k s J. on ~hø ver nØdvendi gv is i kke bety ~ e r evo lusjonerende i deer . 7 trå d med ~ å r ~kke-revolu sjonære ldn ing , vIl VI derfor stort sett ~rts ett e i den forrige r edaksjo nens fo tsp or, ~ed temanl!-mmer . E hver r edaksJ on med l I tt respe k t ~r se g se l v vil imidlertid prØve . tilf Ør e s itt blad no e nytt,_ noe aom gj Ør de t litt forskje lli g fra 5 • d • •. ~ fo r ega en e ,- s a ogs a VI . Rundbo rd sko n f eranse er så .vid t rl ve t, nyt~ for K;7 H?ved nu mme ~. ~ t samm e g Jeld e r Pe tIt- spal t e . Rikti gnok b le " Pe t :' t-s pa l ten" denne ga ngen båd e "Gros e t Gras", ~n I KKe aesto n indre er den ~ nt s om en " a nti- facts "-spalte ~k r in g temaet som denne ga n g er ~a tt . Nå r en ser på tallene for

Ef ter at Anders Lange s tartet sitt parti og beeynte med s ine fo l kemØter rundt om i de t ga ns ke l and , ha r fo l k mer o g me r fått øynene opp for hva som er i ferd med å skje . Nemli g at utvi k lin ge n gå r i retnin g av at staten gj e n nom s in samfu n nspo liti kk o g sin s ka tteP? li!i kk i s ~rdeles h et , le gge r opp tIl a ta over på f l ere o g flere fe lter i samfunnet. De tte må selvfØl g eli g f å fØl g er for an d r e , nemlig den privat e sektor, som ef ter hve rt få r min d re o g mindre handlefrihet, o g hvis initiativ vil bli av he lt un de rordnet be ty d nin g . Hv is de nne utvi k lin g en fortsetter , har vi snart 100 % skatt alle mann, o g butikkene er f ulle av s t anda r diserte produkter som i virkeli gheten in g e n vil ha . Ko rt sa g t, staten er i fe r d med , g jennom sni ksos ialis e rin g , å br y te

Ulike lands total e skatteinntekter (inkl. sosiale av g ifter) i prosent av bru tt onasjonalprodukt ( d els 1971, dels g j . sn . fo r åre ne 19 65 -1 971). 1971 Danmark Nederland Sveri ge No r ge Østerriket Storbritania Frankrike Belgia Finland V.Tyskland Luxemburg Canada Irland Itali a USA Australia Grekenlan d Sveits Tyrkia Po rtu ga l Jap an Spania

43.99 42.20 41. 80 41. 53 36 . 82 35 . 65 35 . 62 35. 22 35 .1 2 34 . 46 34 .1 0 32 . 26 31 . 54 30 . 92 27 . 77 26 . fiO 24 . 54 23 . 9 7 23 .7 4 21. 77 20 . 05 20.02

1 965 -71 Sverige Neder land Norge Danmark 0 sterriket Frankrike St orbritania V. Tyskl and Be l gia Finland Lux emburg Ca nada Italia Irland

USA Austr a li a Greke nlan d Sve its Portu g al Japa n Tyr kia Spani a

39 . 61 38 .7 0 37 .7 4 37 . 00 35 . 8 7 35 . 79 34 .57 33 .7 2 33 . 32 33.18 33 . 05 30 .0 6 30 . 05 28 . 67 27 . 43 25 .4 3 23 .1 9 23 . 00 20.39 1 9 . 38 1 8 . 63 1 8 .5 9

(Kilde: Revenue St a t :'st ic s of OECD Member Coun tr ies 1965 -1 975)

5


ned det markedssvstem vi har i dag . . Det system som bygge r på tilbud og e tters pØrsel , og som virker mege t tilfredsstill ende efter min mening . v i ha r gje nn om vårt valg av artikler og forfattere prØvd å komme inn på s ka tten og deba tten omkring denne slik de n fo re gå r i dag . Det har da også ly kkes oss å få en artikkel fra " skattebevegelsens far ", An de rs Lan ge selv . Det er vår hensikt å prØve å få i stand en debatt i K-7 Eoved , selv om vi vet hvor vanskelig dette er på grun n av de lange intervallene de t er me llom numr ene . Ikke desto mindre håper vi å få rea ksjoner på dette nummeret .

av rene Økonomiske hensyn . StØ r_ ~elsen på ~e forrige numre ne har 1kke vært 1 A- format , hvi lket har fordyret trykningsutgiftene ves _ entlig. Da vi nå i hØs t skulle inhente anbud på trykning, v iste de~ seg at trykningsutgiftene had~e stege t med ca 20 %, og da vi ha r ; rfaring med a t det er vanske lig a sette opp annonseprisene til - ' svarende, har den eneste mulig _ heten vært å gå over til en bi l_ li gere trykkemåte , de t vil si et annet format . Va l get falt da på A<, men vi håpe r a t skriften ikke med dette e r blit t for liten.

Som d en våkne le ser av K-7 vil ha oppdaget , har formate t b litt rr.inc're . De tte kommer som en fØlge

Vel møtt i neste nummer !

Morten Haugen

Sl\\\\\iSi\\l\ti Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK 6


Et t er immatrikulerin gshØYtid el i gh e tene og introduksjonsrogr a mme n e er hØstsemesteret ~rba u sen de hurtig blitt preget aV hve rda g srytmen . Forelesninger semin a rer o g kollokvier er kom' _ t i gan g uten store proble ~e rj studentenes møter og arrangemente r avvikles på l Øpende båndj mø t ene i avdelingsstyrer ~ f a gsek s joner er sta;tet opp uten sen s asjoner , og kollegiet har endo g kunnet avlyse et møte ut en at s aksmengden har tatt overhånd . Sel v ik ke forslaget til nytt sivil ø~o n omstt;dium ~ar forelØpig satt s ~n n ene ~ særl~g bevegelse. ~rer råd s mØte om denne sentrale sak bl e s åledes avviklet på under w timer med mange saklige innlegg og megen velfortjent ros til Studi eplankomi t een. De t er selvsagt mulig at det nå ~ des op p til mer dramatiske begivenhet e r. I alle tilfelle vil ~ st e n b l i preget av store og viktige spørsmål . - Forslaget til ny studi epla n må være ferdigbehandl et i ok t ober hvis planen kan bli satt ut i livet fra 1975. Nåi:- ~ t g jeld er lokalene i Merinobygge t , h ar det - dessverre som vanl i g trukket svært langt ut Hd t illatelser og bevilgninger , ~ det må nå gjøres en svær innsats ~is loka lene skal bli ferdige til innfl yt ti n g i begynnelsen av vårseme stere t.Budsje ttet for 1975 er mta gelig offen tli ggjort når dette lese s, fo rhåpentlig med et noe ~dr e re su ltat enn en ida g kan frykt e. Og buds j ettforslaget for 1976 må i alt vesentlig være klart ~r h Øs~ s emesterets ut ~ ang, og her gjel der d et mer enn noen sinne Uart og p resist å begrunne nØd"ndi ghete n av de krav vi bØr fremme. Men uansett om resten av sem-

esteret b~~r preget av dramatikk eller ikke, gir starten en anledning til å understreke noe som i og for seg er selvfØlgelig: Det er hverdagen som er det sentrale. Det er i hverdagen, i det tilsynelatende trivielle arbeid fra dag til dag, a t grunnlaget blir lagt for det som utad har lyskasteren på seg; ~n v~llykket eksamen, en offentl~g ?~sputas, den positive nyhet i av~sspaltene, osv. SpØrsmålet er imidlertid om vi ikke i altfor stor grad neglis jerer hverdagen og dens problemer. Ikke minst gjelder det studentene og deres egen holdning til sin hverdag . Det er neppe tvil om at almenheten, ja til og med mange innenfor det akademiske liv har et skjevt bilde av det li~ studentene l~ver. En temmelig typisk oppfatn~ng er sannsynligvis at studenter flest lever et dramatisk liv hvor rikeli g tilmålt tid utenfor 'auditorier og lesesaler er fylt av fest, underholdning og andre "ufaglige" aktiviteter. Studentene antas å leve et sorglØst liv Øko nomisk, hvor de fleste får det meste rett opp i h endene; utmerke?e ~ybler ~ moderne studenthjem, b~ll~g mat ~ gode kantiner osv. slik at lånen e i Statens Låneka~se kan finansiere egen bil, stereo-

7


anlegg og farge-TV. Og hØrer en så noe fra studenthold om hverdagens problAmer, er det som regel i dramatisert form; det protesteres mot maten som er utkokt o~ like dyr som på den billigste restaurant i byen ; det organiseres streik i protest mot den s iste leieforhØyelsen osv. Det urettferdige hilde altfor mange synes å sitte igjen med, er at i hvertfall mange studenter er priveligerte , kravstore, kanskje til og med bortskjemte . Selv om det er hevet over tvil at studentene - på samme måte som andre i vårt samfunn - i dag har det svært meget bedre enn f.eks . fØr siste krig , og at ikke rent få trives meget godt , skal en være nokså nærsynt for ikke å oppdage at studentenes hverdag på ingen måte er en dans på roser. Dårlig plass med kØ i kantiner, i lesesaler, i ko rridorer, på toaletter; ensomhet og kontaktmangel midt i massen; savn av vanlig familieliv; hardt arbeid uten noen egentlig nær kon takt med lærerne; frustrerende forsØk på å finne seg til rette i studieplap"n; usikkerhet m.h .t. eksamenskI~v og skuffelse over resultatene er bare noen av vanskelighetene. Og hvor stor glede har en egentlig aven i og for seg b ra hybel med egen WC og dusj hvis kontakten med medstuderende man-

gler, og hvor stor fornyet nydel

k an en lOg, ' for,seg,rlke!ig ' fY lltSe

tallerken tll rlmellg prls gi dag ette: dag ett~r da~ i en ov~rfY lt kantlne ? I vlrkellgheten ville neppe mange av dem som synes at dagens studenter har det for god t selv finne seg til rette i denne ' form for tilværelse. Nå har det imidlertid ikke vært "god tone" blant studenter å bringe nØkterne reportasjer e .l. fra sin mer kjedelige hverdag til torvs, selv om jeg skal innrømme ~t det er blitt noe bedre i de sis t arene. Selvet organ som "StudVest" har i altfor liten utstrek _ ning forsØkt å gi utenforståend e et ekte bilde av studentenes udramatiske hverdag og av de pro blemer som gjennomsnittsstuden ten står overfor. Hvis det er fordi e~ tror a~ de~ hverdagslige og gJennomsnlttllge er uinteressant eller kjedelig, tar en i hvert _ fall gr~ndig fei~. _De~ er neppe mange tlng som vlile lnteressere de hundretusner av foreldre , brØdre, søstre, venner og alle tilskuere enn å få sanne glØ tt inn i studentenes hverdag med hverdagens "små" sorger og gled er. Og etter min mening ville en større vekt på slikt stoff mer enn meget annet bidra til å skape større forståelse og mer goodw ill for studentene og deres proble mer .

BEST I VEST 8


ril s lutt en li!en sa~ s~~ ikke no e me d ovenstaende aogJ~re , ~a r e tver t imot - for a Sl tere ar e r ,0 . ent avisspal te: . ~ kJ de l studenters hØyst prlva te lEn a v s ine seminararbeider be o ger å bli et problem for HØY ~~~e n. Bare i lØpet av er par nder ha r HØyskolen mottatt et ~rdel es forarget brev fra et rre fo retak over at den uopp,t dre t ha r fått se g tils endt et ~r . ararb eid som de t anså verdi,e"m1n . d resserte t og en rekke fella lr Sb~ tali n g er som gjelder slike ~~ei der . En kan ikke se bort fra ~ sli ke eksemp ler indikerer oga, en rekk e andre tilfeller av p~ e g ati ve reaksjoner, misforståelser

0 'ø

" vril og med varsemesteret i972kunne in tet seminararbeid offen~­ liggj Øres eller utnyttes Økonomls k uten a vt a le mellom ved~ommende studen t og den ansvarll g e lærer. Da det b le antatt at denne re g el 'unne være i strid med å ndsretten ~ for Øv rig vanskeli g. lot seg ~akti se re fullt ut. flkk Rn f~A østen 197 2 en nyordning hvor :tudent e ne fikk fastslått oppha vs~tten, mens HØyskolen normalt fri tt kan utnytte arbeidet i ;nderv isn ingen. Sid en nyordningen tråd te i ærl t sy nes det å ha blitt relrtivt' alm innelig at forfatteren IV pra kti ske arbeider ti~b y: utenforstå ende foretak e.l . a kJ Øpe eksempla rer , ofte til fo:hold~, ~ hØ y p ris. Selv om sIlke tllDud si kke rt i de fleste tilfeller dart fr emstår som vedkommende ruden ts p rivate sak og holdes i

nØktern form, kan en ikke se bort fra at enkelte kan være litt for "smarte" når det gjelder antydning om kvalitet, pris, forholdet til HØysko len m.v . I hvertfall ty de r reaksjoner som nevnt på at det ikke helt sjelden er vanskelig for utenforstående å forstå at HØyskolen ikke har noe ansvar for studentenes tilbud o g dumheter de måtte g jøre i slike forbindelser . - Det ser ikke ut til å være nok at det på forsiden av ethvert seminarar beid er trykt klar passus om seminararbeidets status. Er jeg sikker på at kvaliteten av mitt arbeid er så hØy at det ikke vil kunne skade meg i fremtiden at utenforstående f å r lese det? - Hvis jeg tross alt skal være så dristig at je g skal be andre betale for å lese mitt ar beid , har jeg da gjort det tindrende klart at dette er HØyskolens totalt uvedkommende, f.eks . ved å rede g j Øre for forholdet i mitt "sal gsb rev", ved utelukkende å operere med min privatadresse osv . ? -og til slutt: Hvorfor ikke gjØre det til en re ge l tross alt å rådfØre seg med den ansvarli ge le der av seminaret fØr arbeidet tilbys andre ? Han har jo vært din veileder ; han har da vel også noe andel i at arbeidet er blitt som det er blitt, og også hans navn står jo på omslagssiden av det arbeid som du suverent sender ut i verden.

OLAV HARALD JENSEN

•••••••••••• 9


Son nevnt i

lederen hal' vi gjennon vårt valg av

al' tikler prøvd å belyse ska tt og deba tten o rrh'ing

denne . Nå vil det nok for enkelte synes son on denne be lysning el' bli t t noe ensidig . De t hel' sin enkle . q: en ikke des to nindre kjedelige forklaring i at " vens tresi den " hal' svik te t oss to tal t . vi val' tidlig i kon tak t n.ed to skril:' en tel' . og begge sval' te positiv t. Da deadline val' u te . og vi ikke hadde no tta tt noen artikler . tok vi rå ny kon tak t ned de n begge . son da lovet å sb'ive til ny frist . Al' tiklene hal' i nidler tid ikke vis t seg . og vi half derfor nå tte t la blade t gå i trykken u ten disse. Redaksjonen håpe r ats toffe t allikevel vil vekke leserens in teresse :

Tradisjon og kvalitet

~S(l

PILSNER ØL

• AlS Hansa Bryggeri, Bergen

10


vALLE SKATTEFRIE FRADRAG MÅ REGULERES OPPOVER, ved Lars T ~Iatou La r s T. PZa tau er s torti ng s rrann for Høyre. Han er tidZigere forrran n i Finans k orr:iteen. og regnes so n- Høyres ska t-

Så å si hver dag som gar viser s t a dig tydligere at det nesten altoverskyg gende spØrsmål for den j evne v elger er skattespØrsmålet. Og det er sannelig ikk e underlig. Skatte t rykket er i de senere år s t e ge t meget sterkt, fØrst o g f remst når det gjelder den direkte i nntek t sskatt. Det er derfor me g et f or stå elig at velgerne reagerer på denne utvikling, som har g jort at den enkelte får stadig mindre r åd ere t t over sin inntekt. Dess ve rre later det til at Regjering e n og Arbeiderpartiet enda ikke r i ktig har forstått den reaks jon s om gjør se g gjeldene i f ol ket . Siden dette skrives fØr budsje t tet fremlegges, har jeg i ngen oversikt over hvilke skattelet tel se r budsjettet vil inneholde, men hv i s man skal legge Reiulf Ste ens f ortolkninger av statsråd Kl e ppe s uttalelser til grunn, syn es de t ikke å være noen grunn t il å spenne forventningene for hØy t. Et f ast element i Arbeiderpartie t s mytedannelse når det gje lder skattepolitikken, er påstanden om at det er skattereformen av 1 9 69 og innfØringen av merverdisy s cemet som er årsaken til

det hØye skattepress. Jeg finner derfor grunn til nok en gang å tilbakevise en slik påstand. Statistisk Sentralbyrås undres ØkeIser viser at intensjonene med skattereformen ble oppfylt i det fØrste - o g ensste - år den fikk virke etter sine forutsetninger, nemlig i 1970. Da gikk den direkte skatt sterkt ned, og ved en samtidig Økning av trygdeytelsene fØrte dette til at utslagene av morr.sforhØyelsen ble fullt kompensert, slik forutsetningen var. Det som ble lovet i forbindelse med skattereformen ble holdt i 1970. En s kattereform kan imidlertid ikke være noe engangsfenomen, men _må fØlges opp gjennom en konsekvent reformlinje ved hver budsjettbehandling, Da man brØt med dette prinsipp, var rr.an hurtig tilbake til forholdene fra 1969,men nå med 20 prosent morr.s på toppen. Da er det ikke rart at fo"lk reagerer. Arsaken til skattetrykket er imidlertid ikke skattereformen, men rett og slett at 1969 Lreformen ikke ble fulgt opp, samtidig som Arbeiderpartiets forskjellige regjeringer gjennom sin skattepolitikk har Øket byrdene ytterligere. La rr.e g f.eks. minne

Il


om at Arbeide rpartiet gjenno~ ­ fØrte Økninger i progresjonen for inntektsgrupper over 57 000 kro ner så sent sdm hØsten 1973. N~r det gjelde r HØyres skHt t epo l i tikk, la HØyre vAren 1973 frem et lO-punktsprogram for sitt arbeid med personbeskatnin g . Dette program b l e ytterligere konkretisert i de t skatteprogra", so~ HØy re la frem fØr valget. Under budsjettbehandlingen hØsten 1973 la så HØyre frem de forsla g som var nØdvendige for å fØlge opp skattepror,rar:u'1et, men samtlige forslag ble avvist av Stortinge ts flertall.

Det er naturli gvis en selvfØlge at HØyre og sA under den kommende budsjet t behandling vil ta opp de nødvendige forslag for å fØ l ge opp vårt forpliktende skatteprog ram. Etter HØyres mening er det fØrst og fremst nØdvendig med en kraftig r edukejon av den direkte skatt til Staten. Det gjelder såvel en hevning av minstegrensen for sta ts skatt og en ster k demp ning HV prog r esjonen , ikke m!nst for de lavere inntekter som rammes av den . For det annet må det innfØres et nytt inntektsfradrag ved kom muneskatteligningen, slik som HØyre fores lo i fjor. HØyre g ikk da inn for 500 kroner i fradrag for forsØrgede barn og ungdom, men dette belØp må n å naturli gvis oppjusteres. Forøvrig vil HØyre gå inn for at alle skattefri e fradrag reguleres o~pover, s lik at de minst kommer l overensstemmelse med det reelle niv å ved 1969-reformen. HØyre går inn for at stØrrelsen på de ska ttefrie fradrag knyttes til folketrygdens g runnhel Øp , slik at fradragenes realverdi kan opprettholdes. Vi håper at det skal være mulig å få støtte for et slikt forslag. HØyre vil motsette seg alle forslag om Økning av nivået for boli g - og hyttebeskatning. Beskatningen av bolig og fritidshus rnA

12

bygge på taksering etter bruksverdi, ikke omsetningsverdi. Jeg har forelØpig konsentrert meg om personbeskatning. Like nød_ vendif, er det imidlertid med reformer når det gjelder bedrifts_ beska tnin ge n. Også her er nivået blit t altfor hØyt. Jeg har en skremmende fØlelse av at Arbeider_ partiets skatte- og avgiftspoli_ ti kk overfo r bedriftene har hatt som overordnet mål å g j øre nær~ngslivet mer og mer avhengig av det of fentlige. På den måten vil man lettere kunne styre og diktere n ~ring slivet,

samtidig som man mer

eller mindre direkte tvinger bedriftene til selv å sØke det offentli ge om hjelp og stØtte . Et typisk eksempel er opphevelsen av 80 -prosentrege len, som har gi tt seg helt urimelige utsla g for mange ' Derson li g eide bedrifter . Også formuesskatten er et eksempel på beskatning som virker uheldig på bedriftene i og med at skatt skal svares selvom bedriften balanserer på randen av underskudd. I dag er formuesskatten til Staten blitt en alvorlig belastning på mange bed rifter. Plassen tillater meg ikke å gå i detalj. Jeg skal derfor nøye meg med en punktvis oppstilling av de prinsipper man etter min mening bØr le gge til grunn for bedriftsbeskatningen: l. Skattetrykket for vårt eget produksjonsliv må vurderes i nøye sammenheng med skattetrykket hos det produksjonsliv i andre land som vårt næringsliv skal konkurrere med. 2. Prinsippene for beskatning av vårt produk ~ jonsliv må ikke vesentli g avvike fra det mønster som gje lder i de land vi naturlig b0r sammenligne oss med. 3. Alt vårt produksjonsliv bØr beskattes mest mulig likt og etter samme prinsipper uavhen g i g av den organisasjonsform som er valgt for produksjonen. 4. Beskatningen må ikke med større tyn gde ramme små bedrifter i forhold til større bedrifter eller på annen måte diskriminere etter stØrrelse.


oppgaver , rasjonaliserin g og forenklin g av saksbehandlin g og

Brå omkastninger i beskatn-

~g aV vå rt p ro d u ksjo nsliv må

)nng ås • Al le endringer må forberedes : god tid , og alle berØrte parter å hØre s . :. In ves teringsav g iften bØr na r est søkes ne d tra ppe t og etter :vert avvikles. 1 Kommunene overlates all inni~evi ng av formues ska tt av vårt rodu ks jons liv etter det mØnster ~m skat tereformen av 1969 la opp til . s De n beg rensnin gs re ge l som ~r hatt så solid forankring i skattelov gi vningen i 35 år, bØr ,j eni nn fØres . 9. Av sk rivningsre g lene må revurde re s med sikte på gjenan ~aff el ses prinsippet .

W.

Al l dobbeltbeskatning av

~ sjo nærer og aksjeselskaper må ~rhi nd re s , og adgangen til fonds ~ set ning er må bygges vi d ere ut.

-

En fo rutsetning for gjennomav den skattepolitikk som jeg har skissert ovenfor er im'dI e rtid at Økningen i statsutgifte ne dempes vesentlig . HØyre ~ r inn for at det offentliges ~del av bruttonasjonalbudsjettet ikke ska l Økes. For å oppnå dette , ~ de t nØdvendig med en streng Fioriteri ng av de offentli g e ~ rin ge n

administrasjonsopplegg , ri me li ge l Øsn in ge r av offentli ge bygge oppgaver , tilbakeholdenhet med opprettelse av nye stillinger og sist men ik ke minst , en opprydning i de mange overfØrings - og stØtteordninger. Det er ingen tvil om at det her kan innvinnes store belØp , slik at skattebyrdene kan lettes uten at dette går ut over det offentli g es muli g heter for å lØse sine primæroppgaver, f.eks. innenfor sosialsektoren, skolesektoren , distriktspolitikken og ressurspolitikken . Et ter min mening er det imidlertid en illusjon å tro at det skal være mulig fo r Arbeider partiet cl gjennomfØre betydlige skattelettelser uten at man samtidig leg ge r på h y ll en alle sine sos ialiseringsfremstØt , som foruten å medfØre Øk et byråkrat i sering o g så nØdvendigv i s må g i se g ut slag i ytterligere uttellinger på statsbudsjettet . En rime l i g skat tepolitikk overfor den enke l te inn t ektstager o g bedriftene lar seg rett og s l ett i kke kombinere med en po l itikk som tar sikte på sosialisering av de t no r ske samfunn .

*'

Den norske Creditbank v/Tinghuset, Bergen -

Tlf. 21 0030

13


Mindre jobbing på si'! Om Lånekassen ikke har bidratt med hva du håpet og trodde, finnes det likevel andre muligheter enn småjobbing på si'. Prøv Kreditkassen. K-konto for stud ielån gir f lere muligheter.

Il I(REDITICASSEN Studielån Snakk med oss på Torvalmenningen ved Bristol I tlf. 21 77 70 L ___________________ .JI 14


SKATT,

INNGREP I

SELVRÅDERETTEGN AV

Anders

Lange

Ov er hele verden blåser en kuling , kanskje frisk bris forelØpig , i den politiske verden . Folk er be gynt å spØrre ~verand:e om man selv tjener eller eler , smatt eller stort, tilhØrer de folkevagte eller ~ m s om har ydet innsatsen .

men kommunisme. En russer bere ttet for en venn av meg at han hold t på å få sl a g da han hØ rte at vi beta lte arveavgif t. Hans Dachsja - kan over. gå til . sønnen eller da tte ren som en se l vfØlge uten noensomhelst arveav g ift. BankbØker likedan.

Mitt parti er tuftet på den tanke at et hvert men n eske som er komme t i ~bei ds fØr alder og som har en jobb , ikke i det lange lØp vil anstrenge ~ hvis man fortsetter som i Norge , a ta fr a det mesteparten av fortjen uten se l vom dette skjer i velferdens Mvn . Man er begynt å b li lei av a t wdre ska l bruke ens penger til for ~rgelse nAr man se lv er blitt 67 år ~ ha r oppdage t at tusenvis av me l lemen n s tår for returneringen av e n s egen f ratatte fortjeneste. Ida g kan vi op p leve kommuner som har hver fem te ~ ufØrhetstrygd . Dette har skjedd ~ter 65 , denne merkelige syke li g e tilst a nd . vi er kommet så l angt at ~ t fak tisk l Ønner seg for gruppe r w nord menn å gå på " sosia l en ".

Hvis man lar dem som jobber for fullt og som til og med tar overt id noe som jo er rent offrende,ettersorr de t offent li g e vanligvis knabbe r 65 prosent hvis ikke mer , for t setter å se på de forferdende offentlige utt e llin ge r i form av a l skens bidrag , v il vi snart få bruk for enda f lere, ja tusen f lere pakis t anere etc.

~ler

Det te kjØp av stemmer ved subsidier

w en eller annen art, er samtlige gamme lpartier enige om bØr fortsette , mens u ngdommen går e n smilende kommu n ist is k tilstand imØte hvor a ll riendom , h u s , hytter , liili ghe ter, ~nkb Ø ker , bi ler, motorsyk l er , aksjer ~ des over av offentli ge kon t orer . ~ ju goslavisk venn har fortalt meg rt vi ikke har sos i alisme i Nor ge ,

Man vil på det evi ge studenterho l d i Nor~e bare regne med kjØnn s dr ift en , men aldri med de n su nn e manns o g kvi nne s egoisme - dette at man jobber for seg selv og ikke for stortin gs representantene e ll er kommunes t yrene. Vi er kommet så lan gt at in gen kan disponere fullIt over noe som helst annet enn sitt e ge t inn bo , bortsett fra radio og gj ernsyns apparatu r. Firma efter firma planlegger sin utr eise , ikke mins t der hvor de k l ogeligen har skapt et dat t erse l skap .

Pa grun n av disse ti~stander som po lit ikerne har la ge t, er kronen

15


på veg mot null. Bare KlondykedrØmmen OD oljen holder den oppe i utenverdenens øyne. Så når skatt, avgifter og offentlige inngrep blir utålelig, beskytter mennesket, det norske arbeidende menneske, seg med omgåelser av loven, og lovene. Lovbryterne i min generasjon og nedover gir som man ser en hel del ungdom anvisninger som man roper hØyt om i pressen. Det gØrrkjedelige, st~tslavesamfunn

i velferdens smiskende navn har 100 tusener av ungdom gjennom~ skuet og blitt kvalm av. Derfor denne "merkelige" ungdom. Du skal like å stå på egne ben og ikke på andres, er mitt motto . Det har jeg selv også levet efter. Vi skal ikke fortsette med å for _ sØke å få hele folket over på for _ sorgen. Det går nemiig ikke. Du skal ta ansvaret for deg selv og ikke gå i bånd som en dressert hund.

*

Du skaZ Zike å s tå på e gne ben og ikke på andres, er Anders Langes

16

710

t to


~G~~

Studerer du P;{>.J!I < ~ ~ "· t/· :l på hvor nær· 1~E13!">' meste bank SPAREBANKEN FINNER DU lØVJORDSVEIEN 2 er?~ •

/..-

-

- -'

,

_

~

'~

' ~~' \ \

,fji~~~l ~~A l_U "

.1

~

I • ..

La lån og st ipendier fra L ånekas sen ga inn pa en STU DIEKONTO. det gir deg mange fordeler Velkommen innom for en prat om innskuddsformer og studie lån

.

SPAREBANKEN

17


SKATTEU'1ENNESKET AV stud. NHH Ivar Pettersen

At alle burde betale sin skatt med glede er visst et ideal for en annen virkelighet enn vår. Skulle de t være realistik måtte det bety at vi forbrukeres nytte (glede, tilfredsstillelse) over å disponere våre penger hadde en positiv sammenhe n g med hvor stor del av inntekten de offentlige myndigheter er villige til å disponere for oss. Sagt på en slik måte glir idealet nesten inn i rekken av alle de forutsetninger man kan tenkes å velge mellom når teori skal dannes og testes • . FØr skattesystemet kom inn var det ofte slik at d e so m ga bort en god del av sin inntekt til mer vanskelig stilte, også fØlte glede av det. I dag skulle denne gleden ved hjelp av vårt skattesystem erfares av svært mange. Over 40% av de bruttoskattene som det offentli g e tar inn benyttes ti~ overfØringer til private, dvs tll andre enkeltmennesker i vårt samfunn SO!l\ stort sett trenger disse midlene bedre. Vi får altså være med på å Øke andres nytte- og g lede andre og oss selv. . Men skattesystemet kom lnn, og gleden forsvant. Fordi vi ikke selv ved vår innsikt len ger skal bestemme hvem og hvordan vi vil glede andre, vil vi helst unndra oss på verste måte. Vi er fratatt muligheten til å se de takknemli ge Øyne, om de

18

skulle finnes, vi ser i g runnen bare krevende Øyne på alle kanter, og staten k re ver og stje ler våre inntekter . Hvis den g l ede n som engang fantes bare var en trang til å se takknemli g e stakkarer som er avhen g i g e av vår mildhet , er det ikke rart til at g leden er borte i dag, men hvis g leden hadde en annen kvalite t, kan det k anskje være skattesystemet som har påvi rk e oss. En spesiell fordel ved det norske skattesystemet er at vi f å r g leden av å vite i klare tall hvor mye vi er med p å å "ofre" til de fattige land. Men motstanden mot U-hje lpen Øker . Kan skattesystemet være noe av årsaken? Det man g e forbinder med særskatt til U-hjelp er at staten på toppen av alt den ellers tar , ogs å grafser med seg at skill i ge k roner for slike formå l. Et engasjerende diskusjonstema er hvordan oljemiliardene skal anvendes •• Det er et forslag som vinner stor tilslutnin g : til nedsettelse av skattene. Skattesatsene har få tt oss til å fØle oss fatti ge, og vi må nå benytte anledningen til å Øke vårt forbruk av ressurser, selvfØlgelig skjer de tte på bekostning av andre folk. Det er ikke bare rike land som lider under hØye Oljepriser. De vikti g ste spØrsmål om skatt og moral dreier seg ikke om skatte-


3nyteri i seg selv. Viktigere er Jrn vAre holdninger påvirkes . Hvis ; ærskatt til U-h je l p påvirker vår holdn ing til U-h jelp gene relt, er jet tragisk. Det sam~e gjelder hvis våre skattesatser far oss ti l ~ fØle oss fattige , ~ lik at vi beslag le gger oljepenger til siste ~re for å Øke vår private disp Jnible innte kt . De rsom noen skulle ane et viktig Drob lem i disse tingene , Of fØ le ~t noe bØr gjøres , melder det vanliGe spØrsmålet seg : Er det

skattesystemet , eller oss selv det er noe ga lt med? Infen tør tro at det som skal forand~es , og kan forandres , er oss selv. Et skattesvste~ må ta hensvn til menneskeli~e svakheter . P~n krise forholdet mellom skatte systemet og skattemennesket kan kanskie ha lært oss noe . HØye skatt~satser er en f o r hard påkjenning for v&r sporadiske godhet , Og svært god nærinR for vår eQoistis~e natur .

* Har du oversikt over ANSVARET? Sjekk din bilforsikring i tide med FORSIKRINGSAKTIESELSKAPET

LIVSFORSIKRIN GSSELSKAPET

VESTA

UYGEA

HILMAR REKSTEN

19


R..,UNDEBORDSGDEBATT DELTAGERE: BIRGIT H. JEVNAKER ODD

RAMB0L

ODD

AUSTGULEN

TRULS

HOLTHE

K-7: Har du vært. eller er du skattebetaler selv? Birgit : jobb .

Ja , men aldri i helårs-

~

Ja , og det med ~anske solid skatteprosent ogsa. Ode A: Ja , men jeg har ikke vær t i fast arbeid . ~ Ja, jeg har arbeidet et år og ble da beskattet på vanlig måte .

K-7 : Bø r ungdo n under utdanning være fri ta t t for ska tt ? Birgit : Alle med lit en inntekt bØr være fritatt for skatt uansett om de er ' under utdanning eller ikke . ~ Enig med Bitten. ~ Nei ikke prinsipielt , skatten bØr kun avhenge av inntektens stØrrelse. Jeg ser ingen g runn til å skille mellom studenter og andre . Truls: Nei , jeg ser ingen grunn til å særbenandle studenter.

K- 7 : Er ska ttenive:e t i Norae {or høy t ? Hvis ja . hvor skal nan ,kjære ned på Statens u tgif ter ? Odd R : Det later til at hele landet mener at skattene er kommet opp på et for hØyt nivå. Person lig er jeg enig i dette. Jeg tror vi nå har stanget opp i et psyko l ogisk tak , slik at vi nå

20

ik ke lenger kan presse skattene lengere opp . Jeg tror faktisk ikke jeg kan gi noe konkret svar på hvor man skal skjære ned på statens utgif t e r . ;.' å som vi er kommet inn i olje alderen blir imidlertid fordeling ssituasjonen mellom privat og off entlig sektor en annen. Det skul l e derfor ikke være nØdvendig å skjære ned på felles godene, for å kunne oppnå skattelettelse. Odd A: De t vil være nØdvendig med et hØyt skattenivå for å klare fellesoppga'ene. Tatt i betrakt ning at så mange fellesprosjek t e r mangler midler, synes jeg ikke skattenivået er for hØyt . Den generelle skattemisnØyen tror jeg skyldes at skattebetalerne er mis fornØyde med anv ende lsen av ska ttemidlene. Truls : Jeg synes skattenivåe t i No rge er for hØyt. Vi er nå kommet så langt at folk synes ikke lenge r de t er moralsk forkastelig å sny t e på skatten . I 1972 utgjorde di r ek t og indirekte skatter, trygder og pensjons premier 54,2% av nto . NP . Dette er så vidt jeg vet noe av de t hØyeste i noe vestlig land. Jeg synes folk selv har rimeli g kra v til å få bestemme over en stØrr e del av sin inntekt enn tilfelle t er i dag. Jeg tror at skattenivået kan re d useres på sikt, ved at veks traten i state r s utgifter reduse res. På det mer konkrete plan men er


'eg de t er mulig å redusere statens ~ tfi gt er ved f.eks. å gjeninnfØre lde rs trygden og slutte med f olke~yg de n, fjerne bostØtten og ~ rn et rygden, og å gjøre offentl ige bygg noe mindre luksuriØse enn hva ~ilf~lle~ er i dag. En ra s j on allserlng lnnen det offentlige vil kunne gi betydeli ge oes pa relser. ~g i t; Skattenivået må være like ~ yt f or ~ sikre staten inntekter. ~n e n omfordeling av skattebelastnin gen fra små inntekter til kap i t a lsterke selskaper er n Ød v~n­ dig. Til Truls vil jeg si at samf un net bygger på solidaritet. De t bØ r det fortsette med og i sterk e re grad. Jeg har ikke noe særl ig tro på at det enkelte men ne s ke skal greie se g selv under ~a ns k e lige sosiale forhold. I mid lertid er jeg enig med ham i at Staten kan spa re inn på mange ~st e r, f.eks. ved å flytte deler av st atsforvaltningen ut av pressomr åd et. Postverkets nye hus i Osl o er et dårlig eksempel for nær in g slivet. Nå r det gjelder try gd e- b udsjettet bØr e n ikke bare Øke og Øke dette, men gå til roten av ondet og se hva som produserer ufØret. på denne må t en kan man oppnå et mer menneske li g samfunn. Videre må folk se ~a s kattepengene går til. Derfor Øns ke r jeg en større disponering på de t kommunale plan.

Har Anders Lange tilfør t nO l" s k poU tikk noe posi tiv t ?

K-?:

Odd A: Det er klart at Anders Lang e har tilfØrt norsk politikk noe positivt, men det oppveier på ~n g t nær alt det negative. Skatte~li t i sk har han i alle fall g jort poli t ikerne oppmerksom på at relg e rne krever en effektiv bruk av s kattepengene • ~ul s : Jeg er enig med Odd i det ~n s ier, men jeg synes det var ryn d Anders Lange gikk i spissen

for denne "skatte-bevegelsen". Med en mer seriØs person som initiativtaker, kunne det ha b litt oppn ådd mer konk rete resultater. Birgit: De siste årene har de n realdisponible inntekten gå tt ned o g sa for de lave inntekter. ~ka tte­ kriti ~ ken er fØl ge li g beretti g et. I en slik situasjon er en type so m Anders ekstra farlig fordi han fak ! i s % appellerer til alle i nnte kt grupper. Q.si.d---BJ. Når Anders Lange får over 100 000 stemmer, tror jeg i o g for seg han har tilfØrt norsk f oliti kk noe positivt - sett ut i fra et demokratisk synspunkt. Je g er ikke enig med Truls når han sier at det var synd at det var An de r s Lan ge som startet skatte-debatten. En klovn som Anders Lange, har nettopp fått debatten ned på de t plan den hØrer hjemme. Vi f å r håpe at politikerne om en viss tid, n å r Anders Lan ge og hans feller er ute av norsk politikk, vil holde bed re kontakt med velgerne, slik at man ikke gir rom for nye primitive protest-partier.

K-7: Bø r "oZjepeng ene " i nnv ir ke de t frentidige s ka ttenivå ?

pa

Truls: Ja, jeg vil håpe på det, men jeg tror det vil gå lan g tid fØr vi f å r noen glede av oljen. Statoil har et enormt investeringsbehov som vil sluke det meste av oljeinntektene i fl e re år fremover. En annen sak er det at oljeaktiviteten vil fØre til Økning i nasj. produktet p å andre måter enn via Statoil. Det bØr derfor være rom for en Økning i realdisponibel inntekt. Jeg tror en del av inntektene vil gå til lØsnin g av of fe ntli ge oppgaver, men allik e vel bØr det være ~om for skattelettel se r i tiden som kommer. Birgit: Jeg vil fØrst få komme med en advarsel. Det er olje vi pumper opp o g ikke penger. Jeg Ønsker et atskilli g lan gsommere tempo i utvinning enn Regjeringen legger opp til. Dessuten vil Økt pengemengde blant fol k uten tilsvarende Økning i vareproduksjon eller import være inflasjons-

21


drivende . pt den annen side bØr olje penge~e komne den alm. mann OP kvinne til gode. Dette kan skje både ved bedre utbygging av felles goder og gjennom skatte - lette . Pe rsonlig prioriterer jeg felles godene . ~ Oljepengene vil virke inn på det fremtidige skattenivå. De t vil faktisk fremtvinge seg som et fo~kekrav . Personlig er jeg for skatte - lette , men opprettholdelse av progresjonssystemet . Odd A: Selv om skatte - lette vil fremtvinge seg som et folkekrav heller jeg mer t il Bittens uttaielse om at o l jepengene heller burce brukes til l Øsning av felles oppgaver. K-?: D~~ tt syn på ska ttepr'ogr'esjonen og ska tt so n inn tek ts utjevnende r.iddel . Birgit : Jeg er for et pro gr essivt skattesystem , da det er et rettferdig menneskelig sys t em . Dog bØr progresjonsgrensene jus t eres for prisstigningen . Dessuten bØr en skattlegge såkalte frynsegoder

22

som fØlger med hØyere still in g er. Når de t gjelder skat t som inntektsutjevnende middel må utg. pkt . være at alle trenge r sum a sumarun nogen lunde de t samme . på len gre sikt er jeg derfor for en t il nær met lik nto . lØnn . For å likestille kjØnnene må skatteklasse 2 oppheves , og hustrufrad ra ge t endres til et omsorgsbidrag for stell av barn . Odd R: Mitt grunnsyn går ut på at vi bØr arbeide mot li kelØn n . Vi er alle likeverdige , dette bØr også gjenspeile seg i den materielle levestandarden . Herav fØlger at jeg er for opp rettholdelse av skatteprogresjon _ en som virker inntektsutjevnend e. Odd A: Skattepro gresjonen e r et sunt system , men det bØr korrigeres i takt med endringe r i pengeverdien for å opprett holde sin tiltenkte funksjon . Skatt er det viktigste inn tektsutjevnende middel vi har . Den har faktisk en dobbelt virkning , i det den tar fra d e rike og gir til de fattige . Truls : Stort sett er jeg en i g med Odd A. -Progresjonen har imidlertid uheldige virkninger , som at folk ikke vil arbeide overtid fordi de ikke syn es de får nok igjen for det . Med a ndre ord , marginalbeskatningen bØ r ikke bli for hØy , da det vil virke hemmende på folks arbeidsvi lje


sipielt å fo retre kke ut fra et r e~ s u r s syn . Ved A skattleRRe forbru ket har man en viss kontro ll med forbruksnivået . En id~ kunne være å operere me d selektive takster ettrr hvo r k~app r es sursen er i g lobalt pe rs pektiv . s ka pe rtrang.

~ Ska tten bØr b ru kes som inn ~kt su tje vnende ~idl e rt id ikke

middel . Jeg er til henger av f u ll stendig likelØnn her i samfunnet . t - ?: Di t t syn på di re k te kon tT'a ind i rek te s ka tt og opphe veZiJen av 80 % r egele n.

tirg it : . Pr in s i p i e lt h~r jeg in t e t .mo t ind 1rekte beskatn 1n g . Men ~ms på n Ødve ndi ghe tsv~r e r som f, ek s • matvarer og san 1tets-og Fev en sj o~smidler virker sosialt urett f e rd1g .

-

BIRG IT lI. J EVNAKER

80% regelen rammer så få , at jeg s e r i n ge n grunn til å g jen~nf Ø re den . Jeg ser ikke på de t som k onf iskering om folk må tære li tt p å en formue som stad ig ~er i verd i . Hvis de t kan ~vi se s at diss e mennesker har et ~lm in nel i g lavt forb r uk , bØr ~idl e rtid forholdet un ders Økes. Wd R: Indirekte skatt kan vir k e ~g på familier me~ l ave in n : lekter , me n de tte kan Jus t e r es pa fo r s kj e lli ge må ter f.e ks . gj ennom ~rn e tryg den . Jeg frykter at et s~tt e sys tem hvor d et i kke er moms p å matvarer vil medfØre Økt ~att e sn yteri, p.gr . a . korit r ol l van s k er . ~d A: Indirekte skatt er p rin-

ODD AUSTGULEN

Angående 80% regelen , synes jeg de t er pr insi p i e lt sett uheldig a ~ folk Då t ære på sin formue for å be tale skatt . Me n at gTensen for beskatning skal være ak kura t 80% kan d iskuteres , hvorfor ikke 100%? Truls: J e g tror det er nØdvendi g med en blandin g av direkte o g indirektp be skatn. Det kan i kke være riktig at enkelte ska l beta le mer i skatt enn de tje ne r . (Det er k o n fisk asjon). Bitten sier at opphevelsen av 80% re ge len rammer så f å at de n betyr i kke noe . Som Kumbe l sa , "Man t å l er så ve l de n urett som ikke rammer en selv".

TRULS HOLTHE

23


K-?: Ville C! U snyte på skatten on d u fikk anledning?

K- ?: Di t t syn på fornuessl:atte n .

Birgit: Det er riktig å ha formu s ka tt, f or vi fØdes inn i ulike vilkå r i verden . Vi bØr derfor praktisere litt av den solidaritetstan ke som våre kristne tradisjoner bygger på . Odd R: Formueskatten bØ r oppretthol de s . Odd A: Nå r det gje lder formueskatten mene r jeg den bØr opprett~oldes i omtrent samme form som l da g . Tru l s: Formueskatten er etter mi~ mening noe for hØy . Dette tatt i betrakning at det allerede er beta lt inntektskatt av formuen .

Odd R: Dette var dette med å spå om-Iremtiden: Jeg håper jeg ikke kommer til å snyte på skat ten. Odd A: Legale manipulasjoner BOm jeg var i stand til å foreta pga min Økonomi utdannelse er i orde n men direkte snyteri ved å la være' å oppgi inntekter vil je g fraho lde meg fra . Tru l s : Nei , men la meg sitere en amerikansk hØyesterettsdommer : " Enhve r må kunne innrette seg slik at han skatter så lavt som mulig . Alle gjØr det , rike som fatti g e , for ingen har p likt til å betale mer enn hva loven kreve r". Bi rgit: Hva er å snyte og hva er å un ngå? Men jeg forsØker å be tal e skatten på ære og samvittighe t.

***

TILLITSMANN SSEMINAR 2 . - ;3. NOV EMBER PÅ SA NDVENS ETER FlOTELL . KVAMSKOGEN

l . J ag: Statens u tdanningspoli tikk 2 . dag : Sarrskipsnadspoli tikk Av reise 2.II. kl . la . 00 Pris p r. person kr . 10. Pårrelding til Aul ST 29 . ok tober

24


BØKER BØKER BØKER for fag og fritid finner du i:

UNIVERSITETSBOKHANDEL 5000 B E RGEN

PREKLINISK INSTITUTT

TLF. 293641 STUD E N T SENT RET

BERGEN T EKNISKE SKO L E

TLF. 21 9827 HANDELS H ØYSKO L EN T L F. 256500

T LF. 21 "60

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodlaken finner De I NKP's merke. Det betyr Ikke at vi er astrologer som ser Inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under. Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at Ikke forsikring I en eller annen form øker tryggheten. Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 211020

25


vår uhøyfidlige Endelig kommer kravet fra kompetent nok hold for Kleppe! Det var en gang ••• Slik begynner alle eventyr. Men det var f aktisk engang pengene hadde kjØpekraft, og vi husker at i vår egen barndom kunne vi kjØpe rips på Stavanger frodige torv for Il Øre literen. Gamle folk kan visst ennu huske den tid da man kunne få seg en dram akkevitt for 10 øre . Og det er ikke så svært lenge siden skattØren i HØlen var 4. Dette har man jo alt sammen greid å rette på, men de nevnte eksempler gjør det kanskje forståelig at enkelte ennu kan henfalle i vemod ved tanken på "de gode gamle dager". Det var dessmer tider da man trodde på storken og fikk så mange barn so~ Vårherre ville , man kunne ferdes uten å bli overkjØrt eller forgiftet, uartige skolebarn fikk smake riset og alle som gikk med lan gt hår , var jenter. Jo, man har på mange måter dekning for å snakke om "de gode gamle dager". Men selv om det var artige tider på mange sett, var naturligvis i kke alt bare bra i eldre tid heller . Det forekom mve stVgg undertrykkelse og utsuging dengang som nu. Ja , de gamle var ikke et hår bedre enn regjeringer og finansministre nu for tiden . Bare at det var ikke aldeles risikofritt å utsu ge folket i gamle dager . Historien har mange eksempler på at når enevoldskonger bl~ for grådige , flådde sine undersåtter for å kunne fØre stort hus o g dyre kriger, pådrog de seg en slik grad upopularitet, at almuen kort og godt kappet hue av dem .

26

Se lv om man ikke var altfor godt vant, og selv om kongen var Staten , fant man seg ikke i hva som helst. "A bas les tyrans" (Ned med skatteflåerne), var ska tteyterbes slagord dengang dummere var de ikke. Idag kan man selvsagt ikke gjØre slikt - vi mener kappe hue av folk . Vi er blitt for skikkelige, nane eller kultiverte eller hva man vil kalle det. De rimot ha r man noe verdi fult som heter demokrati og parlamentarisme , ?g det innebære r blant annet at v ~ ved såkalte alminnelige valg ha r anledning til (hvert 4 . år) å kvitte oss med altfor Øds le og skatteglade styremaKter og innsette vettuge folk isteden . Vi har med andre ord rett som det er chansen til å styrte tyrannene, og det på en aldeles ublodig og jovial måte. Men hv a gjØr vi? Vi gjenvelger gem : så mange beundrere og sn~lle , godslige og lojale tilh7nge~e har tyrannene, at de bl~r gJe nvalgt! Det skjer gang på gang mens statsbudsjettene og skattebyrdene bare stiger og stiger og kronens kjØpekraft raser mot nullpunktet. . Kynikeren hadde antagel~g mye rett da han uttalte at det er rent utrolig hvor mye ska t t fo lk tåler. Men det er jo tross a lt noen år siden de ordene fa l t , og det er ikke sikkert noen tør s i slikt nu lenger. For nu a n es jo en viss skattereaksjon. Skattenes og avgiftenes sum er blittt vesentlig stØrre siden d en-


D I R EKSJONSMUSIKKEN

av sp iller sin kultiverte, monumenta le og dyptfØlte hornmusikk mot et mindre ho norar . Ring (05)256139 gan g, og selv finansministeren, som s le tt ikke er noen pyse, har må t te t innrØmme at man har gått for l angt og han har endog ladt ord f al le som kan tolkes dithen at d e t er tid for en skattelette. Sli k t h ar ikke vært ymtet av noen nors k finansminister siden Eirik nod øk s, og ikke fØr hans tid hell e r for den saks skyld. Nu må det jo i sannhetens navn sies at ideen om skattelette er ~ke noe den aktuelle statsråd ~ r s ug et av sitt e get magre ~ys t . Kravet har lydt vedvarmde og med stigende styrke ~en n o m lange tider uten at styre smaktene akkurat har lagt ~et ti l Det ble bare avfeiet som u ti dighet fra noen f3. rikinger _ de som tjente grovest og derfor hle h ar dest rammet av progresjons~sk a tn ingen . Og selv idag synes riss t ikke finansministeren og de andr e vi smenn i Regjeringen at 130 pr osent inntektsskatt for en Ers o n lig skattyter er noe for meget. ~ s l ik prosent viser jo bare at vedkommende har tj ent for godt, og

folk som tjene~ så godt , er det aldri synd på . Misunnelse er en utbredt last som wan utwerket god t kan utnytte - sjelden er vel noen kommet i a l vorlig opprØr over uhyrli gheter når de begrenser seg til de hØyere inntektsklasser . Ne i, når sjefen i finansdepar tementet lan g t omsider er kommet til at en liten skattelette kan være aktuell pol itikk , skyldes det ikke oversentimentalitet overfor de hardest ramme de , men det ubehage li ge faktum at progresjonen i al l sin burleske brutalitet o f, takket være systemets iboende automatikk nu sees å ramme også langt nedover i lØnnsklassene, for ikke å . si selve lavtlØnnsgruppa. Byrden av skatter og moms og de tusen andre avgifter er blitt for drØy for alle. Og når kravet om skattelette kommer fra alle ka nter, og har vokset til et taktfast taleko rsbrus fra jevne arbeidere , fagorganiserte , ja , .selv trofaste partifeller og sosialister - da skjØnner Kleppe endelig at da er det alvor • • Men murringen måtte komme fra PARTIETS e gn e velger skarer fØr han innså noe som helst og bekvemmet seg til å ta rev. Om det inntrufne er nok til å betegne 1974 som et merkeår , enn si et vendepunkt , er vi imidler tid ikke så sikker på. Vi far nu fØrst se hva det bli r til. Når finansministeren har benyttet sommerferien til å reise utenlands for å finne land som kan være villig til å ta imot noen av olje milliardene i presangsforæring for å avlaste oss den kommende velstands byrde , virker det i kke som om skatteletter er det som ligger ham mest på hjertet . Undres om han er klar ,over hvor heldig han er at han lever idag da folk er snille og Sodslige o g har pene manerer , og ikke dengang skatteborgerne måtte oppfinne spesielle hodekappingsmaskiner til å ta seg av de verste utsugerne. Charles Middel thon ex. Aftenpos ten

27


:ilalettglimt :

Hva får 230 studenter til å begi seg ut på noe så forbannet tåpelig som å lØpe stafett fra Oslo til Bergen , - ca.450 km langs en støvet og eksosforpestet riksvei? Et utslag av kjendishysteri , vanlig studentspreli , vårkåthet eller hva? SpØrsmålene er berettiget for en utenforstående , men for oss på NHH eller Bedr iftsØkonomisk Institutt ligger svarene i dagen. Formålet med stafetten var å anspore til fysisk aktivitet blandt studenter og ansatte og å vise at en idretts hall ved hØysko l en vil dekke et behov blandt disse . Stafetten var altså ikke bare en engangs fysisk utskeielse , men et resultat av rege l messig trening og trimming gjennom hele vårsemesteret . La det he l ler ikke bli avslutningen av deltakerenes "idrettskarriere". Det er ve l helt unikt at en institusjon av NHHs eller BIs karakter hvor godt over ett tusen mennesker har sitt daglige virke tilbyr så lite til trenings- og trimaktiviteter. Det finnes ikke engang en brukbar garderobe , - langt mindre gymsal eller en idrettsplass til bruk for fysiske aktiv i teter. Og oppslutningen til forhåndstreningen viste at vi traff spikeren på hodet. Selv om det ikke var plass til mer enn 115 lØpere på hvert lag viste deltakerlistene at over 200 NHHstudenter hadde deltatt i triml Øpene eller ministafettene , de fleste jevnlig gjennom hele vårsemesteret . Etter måneders forberedelser gikk

28

starten for "Vårens villeste eve n tyr" fra Universitetsplassen 14. mai kl.1300. Oppmuntret av pepta og BI-pampens musikalske bidrag deltakerene i vei og vi var vidn e til jevn kamp langt oppover mo t HØnefoss. Opp gjennom Hallingda l kom imidlertid NHHs større bredd e til sin rett og dro ubØnnhØrlig ifra. på Gol var NHHs ledelse 33 min . etter ca. 13 timers lØpi n g .

Sta r ts 8 kudde t går på Univer8i te tsp1..a88en


r fikk del t akerene en velfortjent Re 'l fØ r man neste dag gjorde unna hil l. "" • st r ekni ngen G~l-~augast~_,pa,ca. 5 ti me r . GrvtJ.dlJ.g 16 . mal. gJ.kk sta fet ten fra Voss o g i det kuperte vestlandsterrenget Øktes ledelsen ytt erl igere , slik at det ved an~ om st Bergen manglet fem sekunder å en time s differanse . ~et hØ rer med t il historien at Ogs å BIs lag tidsmessi g forbedret seg me d ca . 40 min . fra fjoråret. Del take renes form karakteriseres be s t ve d at e t appetidene i gjennomsnit t tilsvarte i underkant av 20 . in. p r. 5000 meter , mens f . eks. ~ ra v ti l idrettsmerket er 21 min. 45 sek . på bane. ~n stafetten lot seg aldri gjennomfØ r e ute n a l l den velvilje arran ge men tskomiteen ble møtt med over alt. U l e u tgifter ble dekket av inntekt er av annonser i program og på lØperen es drakter slik at stafetten ikke h ar belastet andre studentak t ivi teter . At NTHI nå planlegger å gjeno ppta den tradisj o nelle Dovrestaf et ten fra Trondheim til Oslo vis er at ideen har vakt gjenklang langt utover NHH og BI. Måtte bare ~rato nstafet t ene bli den årvisse tra dis jon de fortjener .

SnØen ligger ennå ved Haugaa tø l

* - de t var ikke bar e a li t

Så ali ten , 1J;;;;;;;;;;;;;:;.._~=::1 a å a l i ten ...

29


Val' de t sĂĽ at pesing ikke val' ti Ha tt ? Helleveien klareres

Ankel' nannen ifør t laubÌr ta l' seiersbade t.

30


lenze

Oslo - Bergen - Bodø - Elverum - Hammerfest - Harstad- Haugesund - Kristiansand Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg - Ålesund.

Regnskapsmaskiner - Faktureringsmaskiner - Kasserermaskiner Kontorcomputere - EDB-anlegg - Terminaler med display, print og CPU - Registreringsmaskiner for: hullkort, hullbånd, OCR og magnetbåndkassetter.

-og over 5000 fornøyde brukere Dobbelt bokholderienkelt med Kienzle

Mlllllliill

I~I system

Hovedkontor: Kienzle Datasystem AlS. Trondheimsveien 154, Oslo 5. Telefon: (02)379480.

31


Et nytt semester har begynt og et nytt styre har startet opp med sitt arbeid. Pål Jacobsen avsluttet denne spalten i forrige nummer av K-7 med å Ønske det nye styret, som da var ukjent for ham, lykke til med sitt arbeid for studentenes interesser. Vi i det nye styret takker for det og håper at vi skal kunne innfri forventningene. Samtidig vil vi få takke Pål Jacobsen og det avtroppende styret for det ypperlige arbeid de har nedlagt for å ivareta foreningens interesser i det forgagne semesteret. Dere har ~ll ære av jobben - takk for flott lnnsats. Så over til aktivitetene dette semesteret. I skrivende stund har vi avholdt to foreningsmØter. På det fØrste møtet, avholdt 5.9., behandlet vi et forslag fra Studentsamskipnaden om å fjerne en sjokolade-, avis-.og tobakk-kiosk vi hadde og erstatte den med et par automater. Bakgrunnen for dette var Samskipnadens meget dårlige Øk~nomi, ~g derfor et Ønske fra deres slde om a rasjonalisere driften der dette lot seg gjøre. Forslaget ble ikke n~tt­ opp møtt med jubel - som naturllg var -, men "rasjonaliseringsforståsegpåere" som vi blir her på NHH fant vi å kunne gå inn for forslaget som en prØveordning frem til jul, så får vi på bakgrunn av den erfaring vi hØster vurc e re om ordningen fungerer tilfredsstillende og kan gjøres permanent. Foredragene denne kvelden fortjener å nevnes. Emnet var "Venstrevri i NRK?", og det var Yngvar Ustvedt og Trygve de Lange som var så hyggelige å avlegge oss ~t be~Øk. Om vi diskuterte oss frem tll enlghet? - Naturligvis ikke, til det er meningene alt for mange. Neste morgen sto da også fØlgende å lese i gjesteboken: "En frisk og stimulerende debatt -ET IMPONERENDE SPEKTER I FOR-

32

SAMLINGEN". (Uthevet av meg) Og net opp dette kjennetegner til stadighe vår forening, den er stadig et forul for alle ' fra ALP til AKP-ml. Fore_ lØpig trenger vi heller ikke å være politikere på hel dag for å kunne gjøre oss g jeldende i foreningen, det kreves i kke a Dnet enn sunn interesse for det som foregår på NHH og i samfunnet forØvrig. Personlig anser jeg dette for å være et meget fruktbart utgangspunkt for fo re ningens arbeid; J et g jør NHHS til en levedyktig organi J asjon. Det a n d re fore n ingsmøte, ~ v­ holdt 19. 9 ., var kanskje av større studentpolitisk interesse enn det fØrste. Her behandlet vi nemlig studieplankomiteens innstilling vedr. det nye sivilØkonomstudiet. NHHS takket komiteen for et omf attende og vel utfØrt arbeid og kunne i det alt vesentlige slutte s e g til komiteens innstilling. Det man fafit størst grunn til å sette fingeren på var overgangsordningen mellom det nye og det gamle studiet, Det var her .full enighet om at den bØr vurderes på nytt. Det ser imidlertid ikke ut til at det skal by på særlige problemer å komme frem til en bedre ordning enn den foreslåtte. Det som nå gjenstår er å vurdere hvorledes studiets 2.avd. s kal utformes. I den forbindelse vil det bli nedsatt en komite fra NHHS som skal vurdere dette, og vi håper på at denne komiteen skal kunne fremlegge et forslag som studentene kan enes om og som er praktisk gjennomfØrbart. f oredraget denne kvelden fortjener også å bli nevnt - det var varaordfØrer i Kautekeino, Klemet O. Hætta som innledet til debatt over emnet: Samene - e n tilsides att minoritet? Også dette foredraget fØrte til en frisk debatt, s om avdekket mange motsetninger også blant de som mener å tale samenes sak.


fikk fl ere lesesalsplasser og kol lokvierom. Vi er oppme r kso mme på at administrasjonen slett ikke har ub eg rense de muli gh eter til å l Øse plassituasjonen, men vi håper like vel at de t vil kunne la seg g j Øre å bedre situasjonen noe allerede med det fØrste .

Øvrige saker foreningen og r et har arbeidet med, har blant st~ e t vært mottagelsen av de nye ~ k u l lis tene. yi t Ø~ håp~ at in-o 1ro d uk sj onen glkk sa grelt som r,;-d t r o g at de nye studentene er l ~rA med å finne seg til rette i ~hj øe t her. Det var 243 studenter som be gy nte på sivi l Økonomstudiet de t t e semes teret. Det var imidlertid me d beklagelse v~ måtte konstate re at antall kVlnner som be ø nt e ikke var mer enn 27, dette ~ t ro Ss av den brosjyren Kvinnegrup pa i våres sendte ut for å bedre d en kvinnelige rekruteringen ti l s tu diet. Det er bare å håpe at dette fo rho·ldet vil endres i l ø pe t aV ko rtest muli g tid.

Se det var vel omtrent hva je g Ønsket å f å nevnt i de nne omgang . Vi i styret synes vi har hatt en travel , men lærerik tid og ser med spenni n g frem til nye oppgaver vi kan ta fatt på. Vi håR~r på mange friske og allsidige debatter på mØtene i tiden som kommer og ser med forventning frem til hva som kan refereres fra foreningens arbeid neste gang vi treffes i denne spalten .

Et annet beklagelig moment i ~ r b in d else med opptaket i hØs t er ~ s tu d enten~s klare forutsetning

for å Øke opptaket, ikke er b litt ~ tt ti l fØlge. Vi påpekte at en ~ ni ng k un kunne skje dersom vi

SIVILJ2JKONOIVIER VIL DERE FORTSATT LESE K7

K7 sliter

med

dårlia

?

økonomi

*

DETTE SKYLDES DE LVIS AT DU FAR BLADET : ER EN ANNONSE FOR DITT FIRMA FOR MYE A VENTE ?

~ Un de rskuddet våren 1974 var på kr . 4065 , 75 .

33


lJi

rr.flll i ~lJrsilJ[lium

ved Dag eoward Dag eoward . professor. tidZigere rek tor ved NHH . en av "rrennene bak" høyere revisors tudiurr .

isjon og revisorer, nemli g : Revisoreksamen , som kvalif i sere r for å bli registrert revisor , og : Heyere revisoreksamen, som kv a _ llfiserer for å bli statsautor_ isert revisor.

Pr. 1 5.febr. 1 974 ble det ved en endringslov til Lov om revisjon og revisorer av 14 . mars 1964 innfØrt en nyordning av utdannin g o g eks amen for registrerte og statsautoriserte revisorer. Loven var et resultat aven proposisjon som ble fremmet 13.april 1973 (Ot. prp . n r.56 for 1972/73), og denne proposisjon var igjen et resultat av en lang og innviklet forhistorie som i hvert fall går til b ake til oppnevningen av Revisorlovkomiteen av 1953. Loven forutsettes supplert med et reglement som i skrivende stund ennå ikke er fastsatt, ~nen det forventede innhold er i hovedt rekkene skissert i proposisjonen. Hittil har situasjonen vært at Handelsdepartementet har arrangert visse faglige prØver for kandidater som Ønsket å få adgang til å utØve revisjon i henho l d til Lov om rev-

34

Vilkå r for å få ad g an g til disse eksamener var resp. 2 og 5 års p r ak sis i revisjon . Noen fa g utdanning (utover ø G - n ivå ) b le i k ke kre ve t. I realiteten var li k evel situasjo nen at de fleste som g ikk opp, hadde g jennomgå tt mer eller mindre omfattende revisjonskurs som ble tilbudt av private institusjoner . Etter nyordningen av 1974 bl i r utdanning og eksamen for revisorer overfØrt til Kirkedepartemente t , o g da slik at fØrste trinns revi soreksamen skal arrangeres ved distriktshØgskolene, mens hØyere revisoreksamen holdes ved NHH. Videre er det for kandidater so m har gjennomfØrt nærmere bestemt utdanning, adgang til å gå opp ti l revisoreksamen og hØyere reviso reksamen uten på forhånd å ha e rvervet noen praksis i revisjon . Praksis er imidlertid nØdvendig f or å oppnå registrering eller stats autorisasjon, men for de nevnte kandidater er praksiskravet fo r statsautorisasjon redusert ti l 2


:,r.

En kan pop'!læ:t si at det er ' pn e t adgang tl.l 'a kompensere. :raksi stid med utdanningstid. Det er dessuten fortsatt adgang til å gå opp ti l de to eksamener tte r det gamle system,- altså ~re på grunnlag av 2, resp. 5 års prak si s. De spesielle utdanningsveier som b lir anvist med hjemmel i lovendr in gen er: a) Adg ang til revisoreksamen har ~n s om har gjennomfØrt et studium ved d istriktshØgskole etter plan ~r re visjonsstudium. b) Adg ang til hØyere revisoreksamen har si vilØkonomer (eller juridiske elle r Økonomiske kandidater) eller distr iktshØgskolekandida ter Ei.om ~vn t under a), når de i tillegg har g jennomgått studier etter plan for st udium for hØyere revisoreksame n ved NHH. De som melder seg til revisoreksamen eller hØyere revisoreksamen bare på grunnlag av praksis, deltar i de ordinære prØver som holdes ved distr iktshØgskolene, resp. NHH. For dss e DH-eksamener avlagt . i tiden 1971-74 ble loven gitt tilbakevirkend e kraft, slik at disse eksamener på s Øknad kan godtas som revisoreksame n . De t

fØrste ordinære kull til ved NHH ble Også hØsten ~73 ble det tatt opp studenter til dette studium, men dette var fØr ~n o mtalte lovendring var vedtatt, slik at studiet for disse studenters vedkommende fikk en viss prodsorisk karakter. rorØvrig ble det ~er t år siden 1969 tatt opp studmte r til en l- J rig utdanning i Ævi s jon ved Norges HandelshØY~ol e s Kursvirksomhet, men dette stud i et og den eksamen som avs lut t et det, representerte bare en Æn k unnskapstilegnelse sOm ikke ga n oen formell kompetanse i relasjon til registrering eller statsauto r isas j on. ~ye r e revisorstudium ~tt opp hØsten 1974.

3 hovedtyper av studenter i l-årig hØyere revisorstudium ved NHH: l. SivilØkonomer (fra NHH eller utenlandske institusjoner), 2, DistriktShØgskolekandidater som påbegynte studiet i 1973. 3. Registrerte revisorer som skal opp til hØyere revisore ks amen i 1975 på grunnla g av ervervet praksis, men som o g så Ønsker å gjennomgå et formelt studium. Dessuten be g ynner i 1974 o g så en rekke DH-kandidater som nytter studieåret 1974/75 til å gjennomgå en rekke tilleg g s k urs forut for det egentlige fagstudiet, s om for disses vedkommende fØrst vil foregå i studieåret 1975/76. Det meldte seg 82 studenter til hØyere revisorstudium i år. 51 ble tatt opp: 36 sivilØkonomer, l jurist, 11 DH-kandidater og 3 praksiskandidater. Bare 41 av de opptatte lot se g registrere da semesteret begynte. Hertil kommer 3 DH-kandidater som ble opptatt ifjor. 5 av de opptatte har sØkt utsettelse med å tiltre studiet. 17 DH-kandidater som var anmeldt til studiet, har en ikke hØrt noe nærmere fra, idet de ikke har sendt inn dokumentasjon om at deres DH-eksamen var godkjent som revisoreksamen. I ar arrangeres da også for fØrste gan G hØyere revi s oreksame n ved NHH. Til denne eksamen er anmeldt 65 kandidater, hvorav: l~ sivilØkonomer som har gjennomgåt~ nøyere revisorstudium 1~j3/ 74. 6 praksiskandidater som har gjennomgått hØyererevisorstudium 1973/ 74. 46 praksiskandidater som går opp på grunnlag av ervervet praksis (+ evt. s kolering ved f o rskj. institusjoner). Av disse er 2 sivilØkonomer, mens 8 har gjennomg ått den l- } rige revisorutdannin g ved NHHK.

I studieåret 1974/75 deltar det

35


HØyere revisoreksamen omfatter, f or dem som har gjennomgå tt hØyere revisorstudium ved NHH, prØver i revisjon, r egnskapslære, r ettslære og skatterett, o g dette blir da også fagene ved hØyere revisors tudium. Faget revisjon er nærmere oppdelt i en re k ke delemner, o g faget rettslære (som bygger på sivilØkonomstudiets val g fagseksamen i rettslære) omfatter fordypelse i de deler av rettslæren som er spesielt relevante for revisory rket. Praksiskandidater må også avlegge prØver i bedriftsØkonomi og sosialØkonomi . For DH-kandidater som har gjennomgått 2-årig revisorstudium, kreves det i hØyere revisorstudium en rekke tille g gskurs (forkurs), for tiden definert som grunnkursprØvene i bedriftsØkonomi, samfunnsØkonomi og statistikk iflg . studieplanen for sivilØkonomstudiet ved NHH , og videre valgfagseksamen i rettslære . Det er ad g ang til å få dispensasjon for enkelte prØver når det kan doku menteres tilfredsstillende dekning av emnet ved prØve avlagt på distriktshØgskole . ~ra neste å r av l egges det opp til et 2; - årig revisjonsstudium ved distriktshØgskolene . Dette må antas å fØre til at kravene til forkurs ved NHH blir redusert . I 197 6 vil en ta imot de fØrste DH-kandidater av denne type , og samtidig legger NHH om sitt grunn kurssystem . En viktig oppgave i den kommende tid blir det da å forberede koordineringen av det utvidede DH studium og den reviderte studieplan ved NHH . I loven sidestilles studier for revisoreksamen ved distriktshØgskole med studier "ved annen utdanningsi nstitusjon med .slik eksamen for Øye~ Dette åpner altså muligheter for at også andre institusjoner enn distrik tshØgskolene kan arrangerp studier for revisoreksamen , og slike studier tilbys allerede,- bl . a. aven stif telse som er opprettet av BI og Revisorskolen i Oslo i fellesskap. Det er antydet at det her også senere

36

vil bli tilbudt studier for hØy ere revisoreksamen. Det er imidlertid iflg. loven bare de kandidat er Som har gjennomgått hØyere revisorst ud_ ium ved NHH som oppnår "rabatt" m.h .t. kravet om praksistid som vilkår for statsautorisasjon. Ogs å Oslo Handelsgymnasi um har antydet at man der vil arrang ere studier for revisoreksamen. De dis_ triktshØgskoler som hittil har ar_ rangert revisorstudier er Agd er, Nordland, Rogaland og Telemark dis_ triktshØgskoler samt Økonomisk Fag_ hØgskole i Trondheim. Det ser ut til at det vil b li stor tilstrØmning til revisorst Ud_ iene ved de forskjellige instit us joner, og formentlig da i nes te omgang også til hØyere revisors tUd_ i um. På lengre sikt antas det at "studieveien" frem t.il hØyere revi soreksamen vil bli den normale , s lik at den tidligere "praksis veien" etterhvert kommer til å fall bort . Det forutsettes også at det vil bli tilrettelagt mulighete r for del ti dsstudier og se l vstudie r (med samme eksamenskrav som ved de n regu lære studieveien). Det vil vid ere bli adgang til omprØve i enkel te fa der avlagt prØve ikke er bestått. nØyere revisoreksamen skal i aIr tilfelle avlegges ved NHH, u ansett hvilken form for forberedelse til eksamen kandidaten har valgt. Alt tyder på at avviklingen av hØye re revisoreksamen ved NHH vil bli en stor og stadig voksende oppgave for hØyskolen.

*

SVÆVE RU , Vi underho Zder ved De re8 arrange nen tel' Ring (O 5) 256 Z39


11111

11111= uu Il1111111 GBO~ 1l1:æ111l111

stud .NHH ODD NORHAUG an nel d er Joac hi n Israel: SOSIOL OGI Gy l dend a l Norske Forlag

19 73

BRILJANT SAMFUNNSANALYSE En d el vil allerede være g odt kj ent med Joachim Israels bo k WSI OLOG I. Etter mitt syn er boka s å vidt god og på mange måt e r s pesiell at alle politisk in t e re s serte burde kjenne den. ~ n re p resenterer nemli g et ~ s e nt l ig brudd med den inn~be ide d e læreboktradisjon innen samfunn svitenskap, den tra d isjon som fo rg jeves tilstreber en slags abs t rak t objektivitet - et nØytralt ~ verd ifritt syn på samfunne t. I sra el forkaster alts å det ~ si tiv istis k e vitenskapsideal, ~ mene r at sosiologer og andre

y mfun n svitere må gjøre rede for sine "s tipuleringer" om såvel e nn esk et som samfunnet. Arsaken ti l de t te er at slike grunn~ gg end e oppfatninger vil virke inn på definering av p roblem_ r å det , innsamling av forsknings~ ta og teoridannelsen. Forfatteren sier om dette: "For samfunnsvi tenskapen fins det ~ ge n mu lighet for å være helt uengas j e rt, ikke ta stilling i mra lske eller politiske spØrsmål. A hevde at man stiller se g helt ~ yt ral , er også å ta stilling, m måte å ta stilling på som gnl i gvis medfØrer støtte til ~ t be s tående. Med andre ord: ~ yt ral itet fØrer til støtte for mns ervative krefter".

l

Dette skulle understreke at ~ rf att e ren tilhØrer den kritiske ~ad isj on innenfor sosiologien,

• han tillemper da også en

u do gmatisk marxistisk analyse a v samfun n sprosser. Framstillin g en er p å in g en Då te noen tro s bekjennelse til marxis mens doktriner, heller det motsatte. Israel g j ø r selvstendi g bruk av det analyseapparat Marx utviklet, mpn når d et gjel d er selve teoriene (jfr. utarmingsteorien), er han ofte svært kritisk. Skille mellom konsensus(harmoni-) og konfliktteorier behandles utf Ørlig og gå r i g jen når ulike politiske og Økonomiske teorier drØftes. Harmoniteorien går ut på at samfunnet oppfattes som et system i balanse eller likevekt, hvor de f ors k jelli g e interesser er veid mot hveran dre. En forutsetning for slik li k evekt er at det opprettes og oppre ttholdes ett felles verdisystem. Midler til å oppretthol d e dette er sosial oppdragelse g jemmom hj"em, skolesystemet, massemedia mv. o g den såkalte sosiale kontroll. Konfliktteorien på den annen side, vurderer likevektstilstanden som noe tilfeldi g o g ikkepermanent. De hevder at det alltid vil li g ge konflikter latent i vårt samfunn, fordi det hersker knapphet om vikti g e ressurser. Særli g viktig er det å fastslå hvor eiendomsretten til o g kontrollen over produksjonsmidlene og dermed det samlede sosiale produkt er konsentrert. Heri lig g er den største kilde til interessemotsi g elser av antagonistisk art. Interessemot-

37


setningene gjør at samfunnet blir delt opp i klasser og sosiale lag. Israel legger stor vekt på å komme fram til en helhetsforståelse av samfunnet, og mener at en slik forståelse kan bestå av tre strukturer, "nemlig den som karakteriserer den materielle produksjonsprosessen, den som karakteriserer maktforholdene og den som er kjennetegnende for språk og kommunikasjon". I samsvar med dette analyserer han samfunnet etter fØlgende oppdeling: l. Økonomiske institusjoner og prosesser 2. Makt 3. Språk og kommunikasjon Ut ifra et materialistik historiesyn betrakter Israel den Økonomiske basis som hovedelementet i samfunnsstrukturen. Denne basis har en overbygning av politisk, ideologisk og religiØs art. Dialektikken beskriver det samspill som finnes mellom basis og overbygning . Alt etter som hvilket politisk filosofisk syn en har, vil en vurdere styrk~forholdet i dette samspillet ulikt. En borgerlig oppfatning betinger som oftest at det er overbygningen som har mest å bety for sosial forandrin g , mens et marxistisk syn vurderer basisen som mest betydningsfull i så måte. Det som kanskje er det mest imponerende ved boka, er dens gjennomfØrt tverrvitenskapelige karakter. Forfatteren trekker inn både Økonomi, sosiologi, sosialantropologi, statsvitenskap og språkvitenskap. Ved en slik tilnærmingsmåte unngår en å kj0re seg fast i den tradisjonelle sektortenkning, som ikke minst samfunnsØkonomien framviser så ma nge eksempler på. Ved å integrere ulike deler av samfunnsforskningen, blir en bedre i stand til å danne seg et helhetsbilde av vårt samfunn slik d et virkelig fungerer.

38

Om dette sier boka: "Man må også konsentrere seg om hvordan systemet som helhet påvirker sine deler og analysere hvordan delene fungerer som avhengige av helhetens struktur. I praksis betyr det at all samfunnsvitenskapelig forskning må være tverrvitenskapelig. Det fØrer til mislykte resultater hvis f.eks. sosiologer ikke tar hensyn til Økonomiske prosesser og Økonomiske institusjoner, eller om Økonomer ikke bryr seg om de institusjonelle forholdene som de Økonomiske prosessene virker under, men bare konsentrerer seg om prosessene •••••• ••• Et eksempel er de Økonomiske teorier som går ut fra den enkelte forbrukers rasjonelle valg, og ved hjelp av disse valg prØver man å forklare det Økonomiske systems måte å virke på ll • Israel bruker hele veien eksempler fra virkeligheten til å anskueliggjøre forskjellige syn på samfunnsmessige forhold. En rekke av eksemplene står sentralt i den politiske debatt, og ved drØftingen av disse kommer forfatterens briljante analytiske resonnemencer til sin fulle rett. Boka er herved anbefalt alle politisk interesserte.

*


KVÆRNER KO NSfRN ET

Kværner Brug (>'/s . - ~:oss Rosenbo r g Verft P IS - ~'~'r ~ns Verksted AlS - Thune Eureka p../S - ~lesn<, Bru' - t. IS Kværner Brug s KjØleavdeling Al S - Sørursa ~d V e r ~strd AlS - Thune Maskiner AlS - Kvaerner Engineering AlS - Hartvi g Andresens Elektriske Byr å AlS - Datahjel p AlS - Kvaerner (U . K) Ltd. - Kværner Brug (Deutschl a nd) G.m . b .H. Kvaerner Moss Inc., U.S.A.

tlERNER INDUSTRIER AlS p o s t bok s

3 7 l

6

Gb ,

o

s l

o

l

.


j

STUDENTENES MØTESTED

når det er snakk om klær.

SPESIALSERVICE MOT FREMVISING AV STUDIEKORT VI TAR KNEKKEN pA INFLASJONEN, SE TILBUDENE : GENSERE, hØy hals, masser av farver kr. 49,SKJORTER, god kvalitet, mye å velge i kr. 49,SPORTSJAKKER, RUFSEJAKKER, under halv pris kr. 98,DYNEJAKKER, norsk toppkvalitet kr . 149,-

NB!

Vi har et flott utvalg i Dongery og Cordfløyelsbukser

Velkommen

NB!

It1

EIDENBOM~

STRANDGATEN

52

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom


K7 nr 04 - 1974  

OKTOBER 1974 II.ÅRGANG Norges Randelshøyskol. _ 4 NOV. 197~ RGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING * RADGIVNING \I J , Å~rbeids t1...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you