K7 nr 04 - 1971

,o es Handelshﾃｸyskol BIBLIOTEKET

1 1 O~.T. 1971

nr.4 september 1971

B. ﾃ･rgang

ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

MYRVOLL ER TILBAKE

Sjﾃ･ intervju side 5

STUDENTENES MØTESTED I

når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning av studiekort.

I

Høst-tilbud til ekstra lave priser!

• TERYLENEBENKLÆR - også m/ sydd press! Kr. 89,00 • DYNEJAKKER - smarte, unge modeller 129,00 149,00 • SKJORTER - Både «slim-line» og vanlige!

39,50

INB!

Til årsfesten ! tilbehør ~i har S M C? K I N .G ?g alt .moderne I forskjellige pnsklasser!

I

Høyskolestudenter er populære kunder hos oss!

Velkommen ttl

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

K-7 8. ARGANG NR. 4 SEPTEMBER 1971 Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING RedaktØr:

Georg Arnestad

Red.sekretær:

Jan Ole Vanebo

Red.medlemmer:

Erling Steigum Age Salin Svein Maastad

F orretningsfØrer:

Jostein Myklebyst

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 259966 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

NGASJEMENT 75 menneske på generalforsamling i Studentersamfunnet. 40 frammØtte på Allmannam øte ved Historisk-Filosofisk institutt ved Un iversitetet. Eit foreiningsmØte ved NHH som denne vanskelege hausten tar opp til debat t hybelsituasjonen for studentane er ikk je - som det heiter - «beslutningsdyktig • . Desse tre eksempla - og det er ikkje vansk eleg å finne fleire - tyder på at noko svik tar, eit eller anna er det noko gale med.

Ein Ønskjer ei politisk aktiv og engasjert studentmasse, men ho finst ikkje. Det er berre aksjonar med heilt klare, konkrete siktem ål som har oppnådd å mobilisere dei store massane.

K va er så grunnen til dette generelle manglande engasjementet på - ja, nettopp - grunnplanet? Er det pensumslesing og eksamenspress som må ta skulda? Har ein rett og slett ikkje tid til å delta? Eller

skjØnar studentane at ved det representasjonssystemet ein har i dag kan ein umogleg oppnå så store resultat?

Sannsynlegvis ligg noko av årsaka på dette planet, men det gir ikkje ei fullgod forklaring.

Eit moment som sjeldan blir dratt inn i diskusjonen, men som det kan vere verd å gå nærare etter i saumane, er tilhØvet mellom studentleiar og dei han skal leie eller representere.

Med det studenttillitsmannsystemet som i dag rår ved utdanningsinstitusjonane våre, er der - om ikkje anna - muligheitar for ein «fruktbar dialog» mellom lærarar og studentar. Men det verkar ofte som om resultatet av denne «dialogen» ikkje når ut til den store massa av studentar, og at den einskilde student har små sjansar til å påverke denne. SjØlvsagt kan han ta kontakt mt;!d representantane sine, men han gjer det berre ikkje. Det nyttar derfor ikkje å sitje på styrerommet eller ved kantineborda å vente på at studentane skal komme å leggje fram sitt syn på dei saker som skal debatterast, eller komme med ulike forslag.

Då er det betre å gå ut å møte studentane, freiste å få dei i tale, prØve å finne ut kva dei er opptekne av, kva vanskar og problem dei strir med, og på same tid seie frå om kva ein sjØlv driv på med. Ein engasjerer ikkje grunnplanet ved å dele ut lange stensilar og ved å slå opp triste plakatar. (Ikkje sant fagutval?l Det at debatten blir kanalisert til berre ein liten del av studentane kan ikkje andre enn dei som vil oppretthalde den eksisterande maktstruktur vere interesserte i.

Kanskje har ein og annan «studentpamp» noko å lære av H egtuns kaffidrikkingsvalkamp frå 1965?

Ga.

PA NESTE SIDE KAN DU LESE KVA VI HAR TENKT A TA OPP I NESTE NUMMER

3

OM NESTE NUMMER: Vi har kalla det eit miljØnummer. MiljØ er eit svært vidfemnande omgrep. SjØlsagt har det noko med Øldrikking i Klubben å gjere, på same måte som det omfattar fagleg frustrasjon som oppstår.

Vi som studerer ved NIlli er på langt nær noko homogen gruppe. Vi har ulike bakgrunnar, kjem frå ulike sosiale lag og frå ymse delar av landet, vi har ulike måls ettingar med studiet, ulike framtidsplanar.

Felles er berre at institusjonen NHH er vår arbeids- og studieplass gjennom 3-4 år. Men dette er då ganske vesentleg.

*

Studiet er svært eksamensorientert og hardt rasjonaLisert . Pensumpresset aukar og aukar. Kva fØlgjer får dette for den enkelte?

Korleis reagerer taparen?

Det vi lærer ber tyde leg merke av maktstrukturen i samfunnet rundt oss. Har det nokon fØlgjer for oss?

NHH er eit typisk mannssamfunn. KorLeis er det å vere kvinne leg student her?

MiljØet synes å vere dominert av studen-

* * *

tar frå dei høgare sosiale laga. Kva er grunnen til dette? Er dette noko naturnØdvendig?

Jaudå, det finst også folk med alkoholproblem her. Eksisterer det eit drikkepress ved NHH? Kan dette sjåast i samband med andre faktorar?

*

Vi inviterer folk av alle «avskygningar. ; folk frå ulike frontar til debatt: Du som har gått her i mange år. Kva har skjedd på den tida Du har studert ved NHH? Har miljØet endra seg?

Du som nett har tatt til. Kva ventar Du deg av studiet? Har Du alt fått noko inntrykk av kva miljØ som rår her?

Du som sit i HØgblokka på kontoret ditt.

Har Du noko kontakt med studentane? Veit Du kva vanskar dei strir med?

Trur Du dei er nØgde med sin situasjon?

Alle innlegg er velkomne. Har Du noko på hjartet, så ver ikkje redd for å gripe pennen fatt. Hugs at K-7 er Di avis. Hugs også at dauline for innlegg er 20. oktober.

Den populære restaurant me~

4

atmosfære

PROFESSOR OLE MYRVOLL:

PAVILJONGPLANENE BLE IKKE SKRINLAGT FO.R ·GODT

-

Intervju: Jan Ole Vanebo.

Det var den borgerlige regjerings intensjon å utsette bygginga aven paviljong ved H andelshØyskolen i ett år, forteller professor Ole Myrvoll i et intervju med K7 .

Som kjent ble dette prosjektet, som ville betydd hardt tiltrengte lesesalplasser, NOSset ned sammen med andre offentlige byggog anlegg som var tenkt igangsatt i 1971. Dette var ledd i de prisdempende tiltak som regjeringa fant å måtte iverksette, sier Myrvoll videre, og sett på bakgrunn av at bygginga av viktige sosiale institusjoner også måtte utsettes, var det vanskelig å la personlige interesser få fritt utspill i denne sak. I alle tilfelle blir det interessant å se om prosjektet er med på neste års budsjett, noe som var vår mening.Professoren og politikeren Myrvoll er altså tilbake på HØyskolen. Etter flere års r espektabel innsats i finansdepartementet, blir d et nå forelesninger og kommunalpolitikk i skjØnn forening. Han betror oss at han h ar savnet hØyskolen, og spesielt studentene. - Dette er noe jeg virkelig mener og ikke klisjeer som jeg henter fram ved slike an ledninger, understreker han.

personlig, og til og med ha.d de dem hjemme på te og smØrbrØd. I dag er dette fortidsromantikk, og det er klart at en slik institusjon må utnyttes maksimalt. ikke desto mindre bØr en bevisst arbeide fOll" å gjøre samarbeidet mellom studenter og lærere godt. - Er det oppsiktvekkende at vi har fått en . radikaL formann for studentforeninga?

(Skriverier i enkelte presseorgan har antydet noe slikt).

- Etter min mening nei. Her kommer jo folk fra hele landet, og med alle politiske oppfatninger. Det er ingen naturlov som sier at d et ved h Øyskolen skal bare finnes studenter med politisk forankring i konservatismen. I dag er det mange fremragende sivilØkonomer som deltar i politikken p å den radikale flØY, og en forskningsinstitusjon som denne har ikke som oppgave å innplante et bestemt politisk syn. For Øvrig er det min oppfatning at studentene har hatt en egen evne til å velge habile folk som formenn for foreninga, uavhengig av kandidatenes politiske oppfatninger.DEMOKRATISK INSTITUSJON

STOR E FORANDRINGER

Er HandeLshØyskoLen institusjon, MyrvoLL?

- 6 år er Lang tid, er det skjedd store forandringer?

Vår skole var tidlig ute med å la studentene få delta i lærerrådet. Hvis jeg ikke husker feil var vi den fØrste akademiske institusjon i landet som slo inn på en slik linje, uten at studentene hadde reist k rav om det. Hvorvidt denne demokratiseringsprosessen har pågått de åra jeg har vært bolTte, eller rettere om hØyskolen er llJOk demokratisk i dag, vil jeg helst vente noen m åneder fØr jeg svarer på. -

- Ja, det merket jeg de fØrste dagene.

FØrst og fremst er det blitt mer mylder og liv i gangene. Det skyldes vel at studenttallet er vokst ganske kraftig. H Østen 65 var tallet ca. 500, nå nærmer det seg vel 1000.

Dernest har lærerstaben også blitt større, og det er mange kolleger jeg ikke tidligere har sett. H vorvidt hele miljØet har forandret seg er tidlig å uttale seg om, men fire timer med seminar-studentene har virket betryggende.

SelVfØlgelig er det vemodig å tenke tilbake på den tida da vi kjente samtlige studenter

en demokratisk

Legges det i sivilØkonomistudiet for mye vekt på samfunnsØkonomi?

- Helt fra 1936 er det lagt stor vekt p å samfunnsØkonomien i dette studiet. Det er

simpelthen nødvendig for å trene studentenes evne til selvstendige resonnement. Tidligere rektor Wedervang sa det slik: Vi må lære studentene til å skjære gjennom sludderet. Erkjennelsen om at samfunnsØkonomi er en nØdvendig ballast også for sivilØkonomer er blitt sterkere med årene. Riktignok har det vært kamp om å få akseptert denne oppfatninga. En student kom en gang til meg og spurte hvorfor han måtte lære all denne samfunnsØkonomien. Han var nemlig kommet til hØyskolen for å lære å tjene penger. Evnen til analytisk tenkning får en nettopp gjennom samfunnsØkonomien, og den er viktig i de fleste stillinger sivilØkonomer i dag skal bekle.

KONFLIKT PROFESSOR / POLITIKER Kom Økonomi-professoren ofte flikt med politikeren?

kon-

I mindre utstrekning enn jeg hadde fryktet. Jeg tror mye av grunnen til det er at jeg som politiker la an på å være så saklig som mulig. Men et par ganger var jeg med på forslag -til Stortinget som jeg etter en faglig vurdering ikke var helt fornØyd med. Likevel var ikke dette saker aven slik stØrrelsesorden at det betinget formell disens.

-

Var det lærerike år?

Ja bevares. A sitte i sentrum for hele

den Økonomiske politikken i 5-6 år måtte bli givende. Kombinasjonen mellom teoretisk viten og praktisk Økonomisk politikk var også interessant. Jeg ble i det hele tatt veldig overrasket over hvor avansert arbeidsformen var i departementet. I denne forbindelse tenker jeg på den utstrakte bruk av modeller ved utarbeidelse av nasjonal,budsjettet og langtidsprogram. Den teoretiske viten kom godt med, for departementsfunksjonærene fØrte temmelige avanserte Økonomiske resonnement. Det er forresten en gruppe mennesker jeg tror folk har en gal oppfatning av. For dem spiller arbeidstida ,en underordnet rolle, og de er lojale til det ytterste. Et Myrvoll fornØyd med skattereformen?

Jeg har nvkså kritisk forsØkt å se tilbake på denne omleg'g inga av skattesystemet. Til nå har jeg ennå ikke funnet noe jeg angrer på. Knut Getz Wold i Norges Bank har vært inne på at reformen kom på et galt tidspunkt, blant annet et , år da det var stort press i Økonomien. Dette sammen

6

med en skattelette på 4-500 millioner innebar nok ikke de beste betingelser for en såpass omgripende omlegging av skattesystemet. På den annen side var det hele godt forberedt i skattekorniteen, og hele finansdepartementet var «gearet. inn p å gjennomfØring fra nyttår 1970. I det hele tatt er det vanskelig å sitte og vente med gjennomføringen aven sHk reform til den passer inn i konj unkturforIØpet.-

Er klimaet i norsk Økonimi i dag sunt?

- EtterspØrselspresset er ganske stort.

Importen av konsumvarer har Økt, og arbeidsmarkedet er ganske stramt, noe som medfØrer lØnnsglidning. Situasjonen på tampen av den borgerlige koalisjons tid var at investeringsetterspØrselen ikke var større enn vi hadde beregnet. EtterspØrselen etter konsumvarer derimot Økte mye sterkere enn forutsatt. Følgelig måtte vi sette i gang prisdempende tiltak slik som prisstopp, utsettelse av enkelte offentlige bygg- og anlegg og forbud mot lØnnsglidning som ikke var hjemlet i avtale. Dette s er nå ut til å hjelpe, og situasjonen er mye lysere enn f .eks. i Sverige. SKEPTISK TIL EEC Myrvolls syn på EEC?

Jeg må tilstå at jeg ikke har tatt endelig standpunkt. Det skammer jeg meg for Øvrig ikke over. Jeg vil svært gjerne se forhandlingsresultatet, men jeg må nok medgi at jeg har vært skeptisk til fullt norsk medlemsskap. Denne skepsisen Økte etter at Wernerplanen ble lagt fram. Min erfaring når det gjelder norsk Økonomisk politikk er at det er Ønskelig med en nærmere koordinering av aktivitetspolitikken i Europa slik at en unngår slike tilstander som i Vest-Tyskland i 1967 med stagnasjon og arbeidslØshet, eller denne «stop-go» politikken i Storbritannia: Den senere tids hendinger på valutamarkedet viser også nØdvendigheten av' samordning og samarbeid om ' disse spØrsmålene. På den annen side vil jeg si at de siste stadier i Wernerplanen går lengre enn det jeg for min del vil være med på.-=-- Var det en trist <sorti . fra rikspolitikken?

- Jeg er nok lei for at det endte på denne måten, sier professoren og politikeren, som vi er glad over å ha tilbake på hØyskolen.

PROFESSORVELDE ?

AV ERLING STEIGUM Seminaret Filosofi og Vitenskapsteori er blitt holdt i et par semestre her på NHH. Seminarets ledelse har vært lærerkrefter fra Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen, og i vår var seminarets praktiske leder mag.art.

H ans Ebbing. Undervisningen ble lagt opp m ed 12 forelesninger og 12 kollokviemøter, der spØrsmål i tilknytning til fo relesningene ble tatt opp og drøft et etter at sem inardelakerne hadde forb eredt seg hjemme. Kollokviemøtene ble ledet av studenter fra Filosofisk institutt.

Uten å gå nærmere inn p å innholdet, skal kort n evnes hvilke emner som ble tatt opp i seminar et. Utgangspunktet ble tatt i Stein J ohann essens stensil «Kapitalismens lovmessigheter og bOl1gerlig Økonomisk viten~ skap>, der spØrsmålet om den Økonomiske teori j ar k larer nØdvendigheten av strukturrasjonalisering ble stilt. Dette avdekket behovet fo r å se Økonomien i et videre perspektiv , og en gikk inn p å begrepet dialektikk m ed bakgrunn i Hegelog Marx' politiske Økonomi. Deretter ble et essay av J.A. Schumpeter med kritikk av Marx gjennomgått.

Neste hovedemne var generell vitenskapsteori og om den hypotetisk-deduktive metode, en analyse av logikken i vitenskapelig teoridan nelse. Her holdt bl.a. den tyske professor Hans Albert en gjesteforelesning om vitensk apsteoretiske problemer i tilknytning til Økonomisk teoridannelse og anvendelse av Økonomiske teorier.

De to siste emner omhandlet spØrsmålet om sam funnsvitenskapenes n Øytralitet og temaet bedrift/samfunn som forskningsfelt over et essay av professor Leif HolbækHanssen.

D ELTA GERNES SYN PA SEMINARET

I disk usjonen på det siste mØtet sluttet studentene enstemmig opp om den positive ver di som et slikt seminar hadde. Særlig ble det fram hevet at filosofien kunne bidra til at Økon om ene tok opp grunnlagsproblematikk en i Økonomien mer systematisk, og da de to h ovedaspektene ved den 1) det viten-

skaps-teoretiske og 2) forholdet til samfunnet.

Deltagerne mente dessuten at det ville være en fordel å ta konkret utgangspunkt i de grunnleggende lærebØk er i Økonomi ved NHH, for gjennom en forutsetningsanalyse avdekke hva disse bØkene sier og ikke sier implisitt om sine egne teoretiske forutsetninger. Dette stilte for Øvrig Hans Ebbing seg meget positivt til. Derimot tvilte man p å om det var hensiktsmessig å gå inn p å mer tekniske sider ved vitenskapsteorien, da dette ville forutsette til dels grundige studier i logikk.

Ellers var studentene tilfreds med balansen i emneopplegget, der 1/ 3 av tiden ble viet vitenskapsteorien, mens ca. halvdelen dreiet seg om fremstillingen og drØftingen av ulike oppfatninger vedrØrende problemet om Økonomiens oppgave og begrensning.

Resten av tiden gikk med til en generell innfØring i begrepet dialektikk og oppsummering.

SEMINARET BLIR STANSET

Den 26. april vedtok Avdelingsstyret for Økonomiske fag ikke å tilby noe seminar i Filosofi og Vitenskapsteori til hØsten. Av referatet fra mØtet gå r det fram at begrunn elsen for vedtaket var «at seminarets reelle innhold hadde vært et annet enn det seminarets tittel skulle tilsi •. Dette kunne man ikke fra studenthold akseptere, og Fagutvalget satte opp en tegningsliste fOll" de studenter som var interessert i å ta seminaret til hØsten. Godt over 30 underskrifter vitnet om

7

en meget stor interr-esse f\ra studentenes side. Da ingen reaksjon fra de ansvarlige i hØyblokken fant sted, ble det av FF satt i gang en underskriftskampanje til støtte for kravet om gjeninnfØring av seminaret. Over 150 skrev under til tross for at det var seint i semesteret.

UHOLDBAR ARGUMENTASJON

Begrunnelsen for vedtaket om at seminarets reelle innhold hadde vært et annet enn det tittelen skulle tilsi, må bygge på en noe spesiell oppfatning av hva filosofi og vitenskapsteori skal være. Man kan jo til en viss grad selv dØmme om berettigelsen av denne påstanden ved å se på emne utvalget og forelesningsopplegget og ved å studere litteraturlista. På det tidspunkt da vedtaket ble fattet hadde Avdelingsstyrets formann kun avlagt seminaret en kort visitt som umulig kunne ha vært tilstrekkelig til å danne grunnlaget for en slik vurdering. P åstanden insinuerer også at seminarets ledelse ikke skulle være faglig kvalifisert til å ha et slikt seminar.

Meget tyder på at Avdelingsstyret ikke har vært fornØyd med den faglige kvalitet i den tidligere nevnte stensil av Stein Johannessen, som tjente som litteratur til seminarets to fØrste møter, uten at det er blitt spesifisert eller konkret begrunnet hva som var uholdbart i innholdet. Selv om flertallet av seminardeltakerene neppe var enig i det politiske syn som stensilen representerte, var det bred enighet om at stensilen var inspirerende, og at den på visse punkter avdekker begrensningen i den Økonomi som de selv har erfaring fra, og at den derfor hadde hatt en positiv funksjon.

Et annet argument som skal ha vært antydet, er at studenter har for dårlig bak-

_.'

--

a

grunn til å befat~e seg med slike spØrsmål som seminaret reiser, og at et slikt seminar kun er relevant på f.eks. lie. stud.-nivå. Et slikt syn må bygge på at en oppfatter filosofi og vitenskapsteori som noe s3. hØyt~ travende og komplisert at alminnelige studenter ikke har forutsetninger for å bevege seg i slike sirkler. Bortsett fm at dette etter mitt skjØnn er en nedvurdering av studenters intellektuelle forutsetninger, stemmer det slett ikke med de erfaringer som seminardeltagerne gjorde i vår. De fant seminaret som nevnt svært inspirerende og utbytterikt. Interessen for dette seminaret blant studentene viser dessuten at det er en Økende interesse for å ta opp nettopp slike problemstillinger som seminaret reiser, hvilket stiller Avdelingsstyrets argumentasjon i et noe underlig lys.

SEMINARET MA FORTSETTE

I stedet for å innta en autoritær formynderholdning overfor studentene, burde de besluttende organer i slike saker prinsipielt legge avgjØrende vekt på studentenes Ønsker og interesser, så lenge ikke tungtveiende Økonomiske eller liknende grunner taler i mot. Det tjener neppe til å fremme et demokratisk miljØ her på NHH at beslutninger i slike saker som går på tvers av studentenes interesser, fattes over hodet på dem.

Jeg kan vanskelig se noen avgjØrende grunner for at man ikke skal fortsette samarbeidet med Filosofisk Institutt ved å tilby seminaret til våren, et samarbeid som Filosofisk institutt stiller seg meget positivt til, og som kan gi verdifulle impulser til det faglige miljØ her på NHH.

DAHL VASK Bøkeveien20 ,..,-- Bergen

Innleveringssteder: Vaskebutikken ~ Kaigaten Logen - Ole Bulls plass 10% STUDENTMODERASJON

8

FINN SJUE:

N KRITISK VURDERING AV DISTRIKTSØVSKOLENS PENSUM I BEIDSPSVKOLOGI, PERSONALFORLTNING OG ADMINISTRASJON. K-l trykker her første del av Sjues artikkel. Vi vil komme tilbake til resten i et seinere nummer.

Denne kritiske vurderingen er kun ment som en antydende skisse. Den bØ[' forstås som en hjelp sæmig fQ[' distriktshØgskolens egne stu denter til· å reise en del matforestillinger mat pensum. Vurderingen vil ta for seg noen hovedprablemer innenfor det pensu m som dekker området arbeidspsykologi, p ersonalfarvaltning og administrasjon på den Økonamisk-administrative linja. Vurderingen er i hovedsak en ideologikritikk.

Den sØker å påvise hvardan pensum blir et middel til å rettferdiggjØre d en eksisterende kapitalistiske produksjonsmåten.

Den Økanomisk/ administrative linja er utfor m et ved Narges HandeLshØyskaLe, ag bærer i uhyggelig star grad preg av dette. Det samme gjelder fa,r psyk.a logiens temaer.

I St. ]JIl'Op. nr. 136 (1968-69): Om prØvedrift med diskiktshØgskolar, sies det b lant annet: «Ein bØr setja strenge krav til det faglege nivået i diJstriktshØgskoleunderv isninga •. «.. . . distriktshØgskolane (skal) ikkje ha som p['agram å drive forskning », men skal d erimot «bygge p å forskningsresultater» (s. 10) . Enn videre sies det bl.a.: . Eit viktig prinsipp i dis·triktshØgskoleopplegget er at ein i staden far å lage nye postgymnasiale skalar som direkte er sikta inn mat visse yrk e, . ... prØver å leggja tilhØva meir til rette far allmenn innfØring, metodeutvikling, generell grunnutdanning sam har relevans for m ange yrke .. .. .» (s. 12).

Dette viser p å den ene siden den ideelle, om enn diffuse m å lsettingen. P å den andre siden er det klart bestemt både av Ottosenkomiteens innstilling nr. 3, gjennom St. prop. nr . 136 og p.rimært av den manopalkapitalistiske u tviklingen at distriktshØgsk~lene skal gi en ' r ask teknikerutdannelse p å mellamivå .

Det pensum som vurderes her,' gir sitt bidrag til denne bestemmelsen. 'D ette skal utdypes etter h v ert.

OM REFLEK SJON, K RITIKK OG POLITIKK

Enkelt uttrykt kan en si at i det Øyeblikk bare ett syn p å virkeligheten finn er plass i en pe dagogisk situasjon, tapes muligheten fot· reflektert viten. I det Øyeblikk dette synet absolutteres uten at det samtidig gjøres appmerksam p å at dette synet er ett b lant flere mulige, kamstillæ virk eligheten som noe gitt, nae som ikke kan underkastes kritikk.

Om det så er slik at distriktshØgskalene skal «tremme allmenndanning. ag tilsikte et . hØgt fag leg nivå», er det tØv å benytte et pensum som absaluterer ett grunnsyn sam b å de tas for gitt og representerer de særinteresser som ' er definert gjennom særlig det private næringsliv. Om pensums interessetilknytning skal kunne avklares,_ m å det selvfØlgelige syn p å dette ene perspektivet sprenges mot andre syn. En slik relativitet i en pedagagisk forstand er helt n Ødvendig - ikke minst innenfQ[' vår situasjan. Kritikk betyr å innta et' verdistandpunkt enten dette er i samsva:r med den histariske utviklingen eller ikke. Om pensu m for eksempel skal kunne avklare k ansekvensene av ' å dr ive persanalfarvaltning innenfor en privateid b edrift, m å verdipremissene vises klart fram .

Om ikke d.e tte skjer, farfaller tilegnelsen .av tearien (pensum) til en innlæ rin g av teknikker. Studiet blir en innlæring av farmålsTasjanelle m åteT å arbeide p å . Det ra_ sjonelle, farnuftige, parteres ag begrenses til den delen av fornuften som s p Ør etter teknikker til å oppnå p å fmh ånd bestemte målsettinger. Refleksjanen farfaller, ag alt sna~k am «allmenndanning» blir falsk i enhver betydning av oTdet. Når man spør etter teknikker, arbeider ' man i forhold til umiddelbare, gitte ,naturlige eller Objektive i en u reflektert forstand . . Disse forholdene

oppleves da ikke på en slik måte at de

tren~

gex rettferdiggjØring. Men dersom det ob-

jektive er definert som . i samSVaIr med den historiske utviklingen . , eT det greitt, men dette stiller sterke krav til dokumentasjon på vitenskapelige grunnlag, et grunnlag som inkluderer teoriens forhold til interesselr .

Nå r så pensum framstiller den bedriftsØkonDmiske rammen som den eneste og naturlige, er dette ren 'Og skjær ideologiprOdUksjon: tilslØrende kunnskap 'Og falsk teori til beste for kapitaleiernes særinteresser. Når sDsiale og historiske fDrhold naturaliseres, fryser fast kapitaleiernes særinteresser, 'Og generelt belærer 'Oss at bedriftsmessige fDrhDld er av ikke-stridig art, er dette en mektig . av-pDlitisering. av den sfæren hVDr samfunnets splittelse, grunnet på forholdet mellDm arbeid 'Og kapital, hæ- sitt dype feste.

Det utgjør en systematisk rettferdiggjØring av det kapitalistiske systemet under skinn av verdinØytralitet.

PSYKOLOGIPENSUM: UREFLEKTERT TEKNIKK TIL BESTE FOR KAPITALEIERNE? En rask gjennDmgåelse av pensum viser et avgjØxende fDrhDld: bruken av pSykDlogisk kunnskap begrenses til en praksis SDm fullstendig bestemmes av bedriftens ØkDnomiske målsetting SDm igjen bestemmes av kapitaleierne/ ledelsen. NDen representative sita,ter vil vise dette: .PersonalfDrvaltningen kan ikke ha nDen hensikt SDm går ut 'Over bedriftens tDtale målsetting. En persDnalforvaltning som har mål SDm ikke faller sammen med det som til enhver tid er bedriftens målsetting, vil kDmme i kDnflikt med bedriften fDr øvrig 'Og vil kunne skape fDrstyrrelser i samarbeidet innen bedriften.

(Skard s. 12). Enn videre: ' ... en leder .. . er forpliktet til å 'Opptre på en bestemt måte, han må legge bånd på seg selv og displinere seg til å fØLge bedriftens pDlitikk. Han må legge bevis~t an på det SDm er det sentrale i all mDralsk ' atferd: å innrette sin egen atferd 'Og handlemåte etter generelle prinsipper SDm han anerkjenner SDm riktige, 'Og SDm ofte vil kreve at han må legg,e bånd på seg. (s. 41). Videre går det utvetydig fram at personalavdelingen er et regelrett service-organ fDr bedrif1:æ:edelsen (s'. 48) Rubenowitz (s. 5) deler disse synspunktene fullt ut og slår fast at de mål enhver ansvarsfØlende bedriftsledelse i fØrste 'Omgang må . streve hen i mot, . er av bedriftsøkDnDmisk natur. King sier 'Om 'Opplæringens funksjDn: .Opplæringsavdelingen i en industri-

10

bedrift skal gjennom sin undervisning sørge fDr å tilfredsstille produksjDnsledelsens behov for Y'l"kesferdigheter hos persDnalet. (s 226). DerfDr «. . . . må produksjonen av ferdigheter være tilpasset bedriftens behov •.

Om 'Opplæringen 'Og ansva'r et sier han at «den endelige avgjØrelsen må imidlertid ligge hDS ledelsen . (s. 13). FO[" å understTeke hvem SDm primært har utbytte av under_ visningen, sies det: «Omkostningene ved å 'Organisere 'Og drive 'systematisk 'Opplæring må betraktes SDm en investering. FDr å kun_ ne beregne utbyttet 'av denne investeringen er det nØdvendig å finne ut hva det ville koste bedriften å fDrsØmme 'Opplæringen av arbeiderne. (s. 78).

Dette er et nØkternt 'Og saklig syn sett fra et bedriftsØkDnDmisk perspektiv - sett ut fra kapitalens prDfittinteresse. Men er det ikke etter hvert ganske klart 'Også innenfDr tradisjonell sDsialØkDnDmi at det er fullstendig uhDldbart å anLegge et snevert bedriftsØkonDmisk syn? Til og med :lira dette hDld reises det en kritikk mDt både en snever bedriftsØkDnDmisk ramme 'Og mDt bruk av .bruttD nasjDnalprDdukt» SDm hDldbare ØkDnomiske stØrrelser. Selv den mest blåøyde må tvinges til å reflektere 'Over særlig ett fDrhDld: er det ikke etter hvert blitt klart at den 'Offentlige utbygging av distriktshØyskDler tilpasset utdanning på «teknikernivå » fDrsyner i hDvedsak kapitaleierne med hlillig, skreddersydd utdannet arbeidskraft? Det blir nDk en gang klart at det er vel naivt å trD at distriktshØyskDlene er ment SDm 'Og vil virke SDm en «demDkratisering. av utdanningen. I denne sammenhengen er det på sin plass å minne Dm hva til 'Og med den amerikanske, liberale ØkonDm JDhn K . Galbraith har sagt: . Hadde de ØkDnDmiske system hatt behDv fDr milliDne av analfabetiske prDletarer, ville det hØY sannsynlig ha fått dem. . (Den Nye Industri· staten 5 .. .).

Disse representantive sitatene viser e ting: psykDIDgiens 'Oppgave innenfDr be driftssamenheng kan ikke bli annet enn utvikle teknikker ' fDr å lØse viktige pr'O blemer innenfDr nettDPP en bedriftsØkDn misk sammenheng. Dens funksjDn b' håndtlangerens.

Er så dette 'Overraskende? Selvsagt InnenfDr den industrielle rammen vi har Norge i dag, ville det være naivt å tro a psykologien kunne være nDe annet e hjelpegutt fDr kapitaleierne. Hva gjeld framh. side

DE ER ALLTID ' VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto» i nærmeste bank :

SPA.REBA.NKEN Filial Øyjordsveien -

er verd et studium

vis

a vis

NHH

det er ~erQtn$ ~ibtntbt også!

11

STARTVAN,$ KAR . '

"

"

,

'~.

\,

,

, •

Eit nytt kull har tatt til 'vd NHH,' 225 nylstudentar som om berre kort tider ferdige for å ta til med oppgåver tite i næringsliv, stat eller kommune, Kva er det som har fått desse til å velje NHH som studieplass? Korleij er det å vere ny student her? Kva ventar, han, seg av studiet?

Vi har snakka litt med nokre heilt tilfeldig utvalde nykomlingar for å få vite ein del om dette, Georg Backer kjem frå Oslo, og har fØr 'h an kom hit gått eit år på gYIIUlas, har vore ,t o år på ein skole i England og har i tillegg studentfagkurset. . - Kva var det som fekk deg til å byrje å studere ved NHH? - Eg er interessert i dei fagområda som det blir undervist i her, men eg skal ikkje underslå at det også har spela inn at dette er eit kort og matnyttig studium, og gjen,n omsnittsbetalinga etterpå er hØg. Så det er ikkje akkurat idealistiske grunnar som har fått meg hit. Det kan også seiast at eg brukte ein fOTm for eliminasjonsmetode som fall ut til fordel for NHH. - Kva nytte hadde du av introduksjonsveka for fØrste kull?

- Eg er litt i tvil om det. Utbyttet av forelesingane til folk · frå HØgblokka var svært lite. Då syhes '~eg ~t studimtane v'~r flinkare med sin presentasjon av valfaga i Klubben. Det same vil eg derimot ikkje seie om UFAG-orienteringa. Det blei ikkje sagt noko der som ikkje stod i «Vi begynner på NHH«. Dessutan var det altfor mykje bråk i kantina. Fadderordninga synes eg er positiv, sjØl om det kanskje fØrer med seg litt mykje fyll og fest.

- Har' du spesielle forhåpninger til studiet?

- FØrst og fremst å komme igjennom utan varige mein, og bestå eksamenane. Har tenkt også å prØve å gjere fritida meiningsfull ved ulike aktivitetar. Eg synes enn o det er litt tidleg 'å organisere seg politisk, men eg vil fØlgje med i debatten om den nye studieplanen. Ellesgleda det meg at det ikkje berre var mØrkeblått og slips her ved HØgskulen.

Petter LØvik er sunnmØring, nær are bestemt frå Volda.

- Er du spesielt interessert i Økonomi sidan du tok til å studere ved NHH?

12

- Nei, det vil eg ikkje seie, men i og med at eg har gått 0G synes eg det var natur leg å ta til her. Dessutan er studiet kort, og ein får godt betalte jobbar etterpå.

- Er du nØgd med opplegget av innfØringsveka for dei nye studentane?

- Eg tykkjer at fadderordninga ,e r positiv. for gjennom denne fekk ein eit visst inntrykk av korleis alt låg an ved HØgskolen.

Elles vil eg framheve studentane sin presentasjon av valfaga, medan det på orienteringane i Aud, A verka som om fleire berre las rett opp frå studieplanen. UFAG var heller ikkje sær leg givande, bortsett frå at ein kunne koma i kontakt med dei ulike grupperingane. Eg bØr også neIIUle at det var positivt at Berrefjord slapp til på immatrikuleringa, og at han gjorde ' eit godt inntrykk.

- Kva ventar du deg av dei kommande 3-4 åra? .. - Eg kjemfagleg til å ofre meg for 'valfaget geografi, sam eg er spesielt interessert i, og som eg kanskje burde ha studert istaden for Økonomi. Elles har eg ofte hØyrt at det er svært lett å bli frustrert ved NHH. Eg har derfor bestemt meg for å ikkje ta det så veldig tungt om det går litt dårleg med karakterane, for eg trur at dei som tar dette tyngst" blir lettast frusterte.

Alexander Graver, kjem frå Skien.

- Eg tok til ved NHH" fordi eg interesserer meg for Økonomiske fag, og fordi mange ay lærarane mine rådde meg til å gjere det.

Dessutan var eg gammal når eg gjekk ut av gymnaset, og var interessert i eit forholdsvis kort studium og det einaste naturlege alternativet var då HandelshØgskolen.

- Kva nytte har du hatt av den fØrste veka ved NHH, som var spesielt berekna på fØrste kull?

- Eg blei godt kjent i miljØet, og blei sett inn i ulike system. Fadderordninga synes eg var svak, men det er vanskeleg å komme med konkrete forslag til endringar. UFAG var også dårleg, det .blei mykje prating,ein

høyrde på dei to fØrste og så var det slutt.

Det v ille ha vore betre og lagt det opp over fleire dagar. Elles var HØgblokka sin presentasj on av valfaga ikkje til å få noko særleg ut av, då var det meir positivt å høyre på studentane. Det var og hyggeleg å høyre Berrefjord under immatrikuleringa.

Immatrikuleringa i -seg sjØlv hØyrer i grunnen ikkje heime i eit moderne samfunn, og kva interesse har vi nye studentar av å høyre på kva som har gått fØre seg ved NH H i lØpet av det siste året? _ Har du tenkt noko over kva dei neste åra vil fØre med seg?

- Eg har tenkt å bruke 3'12 år på studiet, og eg har tenkt å lære tysk grundig, for eg

likar godt dette faget. Eg kjem til å bruke fritida til å drive noko idrett, og om tida tillet det, kanskje engasjere meg litt politisk.

Vil elles fØye til at fØr eg kom hit hadde eg hØ yrt at NHH var Norges største snobbeskole, og sjØlv om det kanskje ikkje er sa gale, trur eg at det er mange her som kjem frå den sosiale overklassa.

Som sagt tre heilt tilfeldig utvalde nye studentar. Kanskje noko farleg å dra generelle konklusjonar av desse utsegnene, men vi voner at det er mogleg å få enkelte nye idear til opplegget av innfØringsveker for framtidige kull ved HandelshØgskolen.

Ga.

-

SlUD\\S\\\1\t\ Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for

STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK 13

SVEIN MAASTAD: J.

I

,il

,Ill VEST -TYSKLAND

ET GROTESK ~

-

KLASSESAMFUNN'

Etter en tids opphold i Vest-Tyskland, sitter undertegnete igjen med en del forstemmende inntrykk, Oppholdet besto hovedsakelig av haiking hvilket ga god anledning til å komme i kontakt med en rekke forskjellige mennesker. Det virker stort sett som om den «vanlige» tysker ikke interesserte seg for politikken i republikken. Hovedinteressen gjaldt for det meste materiell fremgang og sosial anseelse. delt opp fengselssystemet i flere klasser. Det Etter samtaler med en del studenter bl.a. i ble fortalt at standarden på fengslet v ar Freiburg, fikk jeg et inntrykk av ganske avhengig av hvilken k lasse man var innsatt stor misnØye med samfunnsforholdene. Detpå. Fangene på 1. klasse hadde mye større te gjaldt kanskje i fØrste rekke deres eget frihet og flere goder enn de innsatte p å forhold innen universitetene. Professorenes makt er fremdeles enorm, og noen form for laveste klasse. Man mente faktisk at fengslene på siste k lasse minnet svært om forholmedbestemmelsesrett mente ikke studentene dene fra lang tid tilbake. AvgjØrelsen om å ha oppnådd. Demonstrasjonene i Rudi hvilket fengsel man skal settes inn på er Dutches tid hadde ikke fØrt til særlige forbedringer. Mange mente at de blir etter bestemmelsene avhengig av hvilken kneblet av pressen som ikke er interessert i sjanse det er for at forbryteren skal begå en ny lovovertredelse. Dette blir bestemt på et å ta i mot innlegg som viser radikale tendenser. Dette har kanskje en sammenheng . enkelt kontor som bare får tilsendt papirene med at store deler av tysk presse er domii sakens anledning. nert av A. Springer som igrunnen ikke kan I praksis fungerer derimot systemet noe betraktes som noen tilhenger av radikale annerledes enn i teorien. Studentene mente tanker. at plasseringen gikk i hØY grad etter inntekt og sosial statu s. Sjansen for at en «simp el > tyv skulle bli p lassert på 1. k lasse var etter manges mening lik null, mens derimot KLASSESKILLE I FENGSLENE «hvitsnippforbryterne > som regel alltid blir Et annet problem som bl.a. jus-studentene plassert på beste klasse. Stu dentene hadde var svært engasjert i for tiden var angrep også selv foretatt en undersØkelse om hvorpå fengselssystemet. Tyskland har nemlig dan de enkelte sosiale klasser er plassert

14

innen fengslene, og denne undersØkelsen viste et tydelig sosialt skille.

Studentene har selvfØlgelig demonstrert overfor myndighetene mot en slik sosial urettferdighet, men dessverre uten noe positivt resultat. Dette kan man ta som nok et eksem p el p å hvor vanskelig det er å påvirke tyske m yndigheter.

FORSKJELLSBEHANDLING PA SYKEHUSENE

Et annet godt eksempel på det store klasseskillet i Tyskland er inndelingen av klasser på sykehusene. Man har tre klasser, og plasseringen er avhengig av hvor mye pasienten kan betale. Forpleiningen på de enkelte klasser er forskjellig, og det kan bl.a. n evnes at pasienter som er innlagt på dårligste klasse på universitetsklinikker ikke k an motsette seg å måtte være «utstillingsdukker » for medisinstudentene. Dette kan man derimot nekte på de finere klassene.

En annen ting som studentene reagerte m ot var den politikk som · tyske bedrifter fØrer overfor studenter som Ønsker sommerjobb. Disse får mindre betalt enn det som er vanlig i industrien. Bedriftene vet nemlig at mange studenter må arbeide om sommeren for å kunne finansiere studiene, og dette utnytter man i sin lØnnspolitikk. Var man svært heldig kunne man oppnå DM 3.50 pr. t ime, og de som kjenner til tysk prisnivå kan tenke seg hvor mye det i virKeligheten er.

Hva så med tyske bedrifters politikk for Øvrig?

Undertegnede fikk dessverre ikke an-

Ledning til å se noen bedrift ved selvsyn, men etter samtale med en ung sivilØkonom ved BASF, kjemisk industri, fikk jeg inntrykk av at profitthensynet v ar dominerende i alle henseender. Noe sosialt ansvar var det få i bedriftsledelsen som fØlte. Saker som angikk arbeidsforholdene i selve fabrikken engasjerte ikke i det hele tatt, mente han.

Arbeidernes sikkerhet ble delvis neglisjert.

Riktignok hadde man en del p å bud om krav til sikkerhet fra myndighetenes side, men kontrollen av at disse ble gjennomfØrt var minimal. Dette kan sikkert sees i sammenheng med at tysk fagbevegelse i dag står ganske sv akt.

BILLIG ARBEIDSKRAFT Når det gjaldt forurensningsproblematikken var dette fullstendig neglisjert av ledelsen. Ingen hadde interesse av slikt. Noen særlige påbud fra myndighetenes side var det ikke snakk om, og bedriftene sto temmelig fritt p å dette områ de.

De tyske bedriftene var for Øvrig svært fornØyd med arbeidskraft fra bl.a. SØr-Italia.

Her så man en sjanse til å få billig arbeidskraft som man plasserer på de minst delikate jobbene i en fabrikk. Noe sosialt ansvar overfor disse arbeiderne fØrte ikke bedriftene, og de ble nærmest betraktet som en . gave » man bare kunne bruke fritt!

Som konklusjon m å jeg kunne si at de inntrykk jeg sitter igjen med etter oppholdet kan gi grunn til ettertanke, særlig med tanke p å at Tyskland muligens kan bli en av v åre partnere innen et Fellesmarked som har en politisk union som hovedformål.

UNIVERSITETSBOKHANDEL

. Spesialbokhandel for

HANDELSH0YSKOLESTUDENTER N.H.H., Helleveien 30, tlf. *256500

STUD lA

Studentsenteret, Parkveien 1., tlf. *21 51 95 . I'

De prekliniske inst. - Arstadvei 19 - Tlf. 293641

15

GILDE kjøttvarer smaker alltid godt!

Produseres og leveres av

~ VESTLANDSKE SALSLAG

Stedet hvor alle studenterkan få sine behov for mat og drikke til lavpris.

VARER BRINGES

%LJfoJd 16

Lavpris.

VIS A VIS NHH

=

MINERER nPAMPER" MILJØET VED NHH

, •

AV MORTEN VAAGEN

Når man snakker om vårt utenomfaglige miljØ finnes det en «hellig ku» man helst ikke bØr nevne med navn, og det er festmiljØet og dets preg av et ukontrollert konsum av alkohol. De fleste er enige om at alt ikke er som det burde være, men dessverre er ingen v illig til å gjØre noe med det. Alkoholen er mer og mer blitt sosialt akseptert, og i enkelte sammenhenger er den det eneste saliggjØrende, noe som kanskje ikke er et særfenomen for miljØet bare her ved NHH. DRIKKEPRESS!

I hØstsemesterets fØrste nummer av K7 Bulletin skriver Per Schei bl.a. at vi har et godt m iljØ her. «Det harde klima, drikkepress osv. som sko~en en tid var kjent for, vil vi påstå er begrenset og fordrevet til et lite ant all hybler og en liten gruppe studenter>, sk river han videre. Den som var tilstede på miljØdebatten i vårsemesteret fikk jo et helt annet inntrykk av det virkelige forhold, og jeg tviler på at noen radikal forandring til det bedre har skjedd. Hva Schei m ener med det gode miljØet er ikke godt å vite, men saken er vel den at hverken festmiljØet eller «hverdagsmiljØet utenfor auditoriene » er godt. Mange studenter er rett og slett late og giddeslØse hva rydding og orden angår, noe som «rotet» i kantina, Klubben og Campus gir oss eksempler på.

Dette er kanskje flisespikkeri, men det hele betyr jo mye for trivselen.

NYE ARRANGEMENTSFORMER?

Med et studentantall på knapt et tusen er det vel så å si umulig at alle inter'essell" skal kunne bli tilgodesett på en tilfredsstillende måte. Det er nemlig begrenset hva de utenomfaglige aktiviteter kan tilby studentene, og mange faller tydeligvis mellom to stoler. Det som arrangeres her om helgene er utelukkende discoteque og dans, noe jo selvfØlgelig alle ikke er interessert i. Etter min mening burde man mer prØve å arrangere intimaftener av mer underholdende karakter, og hvor de forskjellige «skjulte reservene » fra studentene og folk i hØyblokka hva «talent» angår fikk slippe til, og hvor dansen ikke ble alfa og omega. Men ikke for det, undertegnede er selv glad i å ta en dans n å og da, men man må ikke glemme de som ikke har noe glede av vårt ensidige tilbud.

Dessuten kunne det kanskje være en tanke å åpne flere arrangementer for universitetsstudenter o.l., for det er vel en kjent sak at man isolerer seg for mye.

STUDENTPAMPER!

Isolasjon er også et begrep som passer på mange .foretak» her ved NHH. Smågrupper regjerer terrenget, og enkelte studentpamper viser sin store styrke i å optimalisere sine egne nyttefunksjoner. Ofte glemmer man rett og slett å ta hensyn til andre og enkelte oppfØrer seg som om de var klodens

17

eneste levende vesen. Hva for eksempel med vår hytte, Krambua? Enkelte studenter tør simpelthen ikke reise dit for å få seg en avslappende week-end, for et lite mindretall har nemlig tilegnet seg hegemoniet her og de viser liten interesse for andre studenter med et annet livssyn.

ARSFESTEN De siste årsfestene har utviklet seg til å bli hva man populært kaller «en fyllefes ~ i sidkjole og smoking». H Østsemesterets styre i NHHS synes å ha tatt konsekvensen av dette ved å prØve å få i stand en debatt om man bØr fortsette på samme måten som

tidligere. Dette er etter min mening en positiv utvikling, men årsfesten er bare en liten del av hele <festmiljØproblematikken».

Tiden er nå inne for alle NHH-studenter til å begynne å tenke på hva som virkelig er årsak til vårt dårlige festmiljØ, og hva som konkret kan og b Ør gjØres.

Derfor må min konklusjon bli: «Vis toleranse og respekt for dine omgivelser og medstudenter, sett fantasien i sving for å finne p il noe virkelig nytt som gjØr miljØet tilstrekkelig for den jevne NHH-student, og sist men ikke minst: innse at nIssetiden er over for lengst».

P. S. Morten Vaagens meningsytring danner et utgangspunkt for diskusjon, og innlegg fra fornærmede og begeistrede imøteses til miljønummeret.

Red. (Deadline 20. oktober).

Tradisjon og kvalitet

~sa

PILSNER ØL .~

AlS Hansa Bryggeri, Bergen

18

.

•

•

t

'"

:,

\,

".

.

vel blåst II

På toget kan De velge mellom røk - eller ikke røk.

De er alltid velkommen til en reise med N.S.B. Som student får De full service for halv pris.

19

frå side 10 pensum, består det h årreisende selvsagt i at det fremstiller denne funksjonen som den eneste, gitte og naturlige. Det gitte, det objektive og det naturlige trenger som kjent ikke noen rettferdiggjØring. Det bare er.

Dette på tross av at psykologiens funksjonssammenheng selvsagt egentlig ikke er den naturlige og eneste mulige, men nettopp en sammenheng hvor premissene for dens virke bestemmes av kapitaleierne. Dvs. ved å stille seg på bedriftseiernes side, godtar psykologien premissene den fungerer innenfor uten en gang å gjøre et forsØk på trekke inn kritikk av ~in egen funksjon. I det Øyeblikket psykologiens teori (pensum her ) framstilles som noe selvfØlgelig, gis den et skinn av nØytralitet og objektivitet. Dette skjuler selvsagt det forholdet at psykologiens innhold og utØvelse blir fullstendig avhengig av dem som har makten til å formulere og sette ut i livet verdier (kapitaleierne i vår sammenheng). Denne aura av ene-perspektiv og selvfØlgelighet skjuler det grunnleggende forhold at maktforholdene innenfor arbeidslivet (og ellers) er av stridig art, et spØrsmål om politisk strid.- Ingen vil med hånden på hjertet påstå at den internasjonale klassekamp og klassekampen i Norge, er av ikke-stridig art. Man ville heller sØk:e å finne mer forsiktige ord enn klasse og kamp. Næringslivets maktrelasjo-

Har De reiseplaner?

ner m å betraktes som det fundamentale i denne kampen fordi kapitaleierne dispone_ rer over samfunnets viktigste materiell. Det_ te betyr i vår sammenheng at de grupper og enke.ltpersoner (klasse) som disponerer over det viktigste produksjonsutstyret, innehar den primære makten. Ut fra denne mate_ ,r i.elle disponeringen oppstå r makt over andre mennesker. Dette er igjen en trivialitet. Men når psykologien gå r inn i bedriftslivet fullstendig på kapitaleiernes/ ledelsens premisser og leverer service og teknikker og sam_ tidig unnlater (i pensum) klart å gi tilkjenne denne særinteressen - da er psykologien en tilslØrende og farlig brikke i de politiske motsigelsene. Undeir sitt skinn av nØytlralitet bidrar den til å fremme de sterkeste særinteressene i den politiske virkelighet. Den blir et manipulasjonsredskap nettopp fordi den har virkning på arbeiderne og samtidig holder skjult dette virke i stor grad. Man behØver ikke være marxist for å skjØnne at dette er uholdbart. Når nettopp denne tilslØringen finner sitt massive uttrykk i distriktshØyskolenes pensum, holder skolen ikke mål refleksjonsmessig: dens faglige standard forfaller til refleksjonsbundet og teknisk yrkesskolepreg uten særlig mulighet for å drive fram en konsekvent samfunnskritisk holdning og virksomhet.

For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser - alle billetter får De hos

STUDENTENES REISEBYRA Ny adresse: Studentsenteret, Parkveien

som besørger reservering for BAT - BUSS - TOG - FLY - HOTELLER

i inn- og utland.

Telefon 2331 90 - 2331 91 NB. Vi besørger også billettene brakt ut til Handelshøyskolen.

20

Positiv respons fra biff-sultne NHH-studenter har gitt inspirasjon .

Vi takker for godt samarbeide også i våre selskapslokaler.

Bergens eneste steak-house

«ultra-gøyale raffinementer ... elegant enkelhet,» skriver Arne Hestenes, Dagbladet.

Grillen åpner kl. 19.00 Rimelige småretter alle dager, unntatt torsdag, fredag og lørdag. Disse dager er det lurt å bestille bord.

Trivst Du på Handelshøgskulen?

Vi høyrer gjerne frå Deg i neste nummer.

Hugs: Dauline 20. oktober.

21

INTERESSANT HØST VED DEN NATIONALE SCENE

Det svenske skuespillet om fyrstikkongen Ivar Kreuger ble en kritiker- og publikumssuksess på Lille Scene i august/ september.

Til vinteren vil DNS på nytt gå lØs på et svensk stykke på Lille Scene, denne gangen med samtidskritikk i form av forfatterparet Kent Anderson/ Bengt Bratts ferske suksessstykke «Tilståndet ». Forfatterne har tidligere begått suksesser som «Flåten», «Hjemmet. og .Sandkassen ». Etter premieren på «Tilståndet. i mai i år boblet svenske kritikere av fryd over dette stykket, som kort fortalt handler om en del pasienter på et psykiatrisk sykehus og hva som skjer når de forbereder en «jubileumsrevy.. I arbeidet med revyen avdekkes pasientenes innerste fØlelser. Et av stykkets sentrale poenger: revyen blir sensurert av sykehusets overlege og direktØr. -En fornyet debatt om mentalpleiens mål og midler må være selvsagt», skrev «Dagens Nyheter » etter premieren.

FØrste premiere på Hovedscenen etter «En handelsreisendes dØd » er -KjØkkenet » av den kjente engelske skuespillforfatteren Arnold Wesker, som selv har arbeidet på et storkjØkken og kjenner forholdene ut og inn. I et forord til stykket sier Wesker selv alt som bØr sies på forhånd om stykket: For Shakespeare var verden kanskje en teaterscene, for meg er verden et kjØkken ». Og vi legger til: I «Kj Økkenet» kommer forfatterens identifisering med arbeiderklassen godt fram.

22

«KjØkkenet» får Norgespremiere i Bergen.

Av hØstens og vinterens repertoar ellers: Teaterinteresserte ser naturligvis fram til Shakespeare-tragedien «Macbeth», som blir fØrste premiere på Den Nationale Scenes Hovedscene i 1972. Teatret har engasjert den kjente engelske ShakespeaI1e-instruktØren Caspar Wrede. I rollene som Lady Macbeth og Macbeth gjester Mona Hofland og Espen SkjØnberg fra Nationaltheatret. InstruktØren Caspar Wrede kjenner v i bl.a. som instruktØr for Solsjenitsyn-filmen «En dag i Ivan Denisovits's liv ». Wrede har også i en tid ledet Englands nasjonalteater Old Vie. Men fØr «Macbeth» fra slutten av november - håper teatret å glede Bergen med sin oppsetning av «Flaggermusen » dronningen blant operettene som skal sette et vakkert punktum for sesongen på Hovedscenen og en tid inn i nyåret bekrefte suksessene fra «Den glade enke» og - ikke minst - «H år».

Som enda en godbit presenterer teatret i hØst på Lille Scene et stykke av det absurde teaters klassiker, Eugene lonesco. _Stolene. skal settes i scene av Gerhard Knoop , leder for Statens Teaterskole gjennom 7 år, inntil han i fjor sommer tok opp igjen sin virksomhet som freelance-iscenesetter. «Stolene· handler om et eldre ektepar som på sine gamle dager forsØker. å realisere sin dagdrØm om sosial prestisje. Om lonescos skuespill er' det sagt at de også er morsomme, midt oppe i all tragedien.

-Du kan bli

TEAT~

ungdomsabonnent ved TEATRET for kr. 9.-

DIN NATIONALE SCU--:I

Det gir deg disse fordeler: • • • •

Billetter for ca. halv pris To rabattkuponger fl kr. 2.50 20 % rabatt på alle andre teatre i landet Fritt valg av dag og plass på Hovedscenen og Lille Scene • 3 dagers forkjøpsrett. o

GA I TEATRET TIL KINOPRIS Abonnementshefter fåes kjøpt på teatret, i Universitetsbokhandelen og i Studentforeningene.

-ognårdet så dekkes

til fest,

..~ ... . . .. \

~

/

t··-~O kommer «slektsølvmønstrene» med i bildet sammen med lysestaker og bruks-sølv for øvrig fra

\(-- . .

Studerer du f. eks. på hvordan du skal få studiemidlene til å strekke til? Kanskje er en postsparebankbok løsningen. Med pengene på en postsparebankbok har du god orden i økonomien, og tillegg nyter du godt aven rekke praktiske fordeler.

*

* *

En postsparebankbok kan brukes både på studiestedet og på hjemstedet ved posthus med til dels lang åpningstid. Boka er også praktisk på reiser i Norge og i Norden for øvrig.

Bruker du Postsparebanken i studietiden , opparbeider du et kundeforhold som det vil være gunstig å kunne vise til i tilfelle du søker Postsparebanken om lån .

Postsparebanken gir trygg oppbevaring av studiemidlene samtid ig som du får renter av pengene.

bruk

POSTSPAREBANKEN

- banken alle kan nå -

25 / 57R1

J. W

ElDES B OKTRYKKERI A.S