SIVILØKONOMER I DEN KOMMUNALE ADMINISTRASJON AV OLE BERREFJORD Norges HandelshØyskole utdanner sivilØkonomer. Det vet vi! I formålsparagrafen i «Lov om Norges HandelshØgskole » heter det at skolen skal drive akademisk undervisning og vitenskaplig forskning innenfor Økonomi, administrasjon og tilhØrende fagområder. Altså skulle sivilØkonomene - forutsatt at de får en utdannelse i tråd med den nevnte formålsparagraf - være vel egnet for en rekke arbeidsoppgaver i det som v anligvis blir betegnet det praktiske liv. (Det liv som kommer etter studiene) Men aven eller annen grunn - kanskje er det navnet p å skolen - havner de fleste av oss i det private næringsliv. Når sant skal SiES har vel og majoriteten av arbeidstilbud hittil kommet fra denne sektor. Det har nå imidlertid også blitt klart f or de politiske myndigheter at det er bruk for oss i den offentlige administrasjon. Et blikk på annonsesidene rØper f.eks. en stadig Økende etterspØrsel fra kommunenes side. Flere oppgaver har blitt pålagt d e kommunale myndi~eter i den seinere tid, og deres arbeidsfelt har blitt stadig mer omfattende og innflØkt. Ut av dette har det skilt seg en rekke oppgaver og utfordringer for en sivilØkonom som kan tenke seg en annen arbeidsgiver enn det private næringsliv. Hvilke oppgaver er det så vi kan være med på å lØse innenfor rammen til en kommun<J1 administrasj on?
SITUASJONEN I DAG Situasjonen for de store og mellomstore kommuner (fØrst og fremst byer og tettsteder) er at det organisasjonsmØnster og de: arbeidsmetoder som blir brukt ikke lenger
20
kan sies å virke tilfredsstillende. Særlig blir kravet om å kunne holde oversikten og å kunne koordinere de ulike oppgaver vanskeligere å innfri. Den sterke vekst i budsjetter og arbeidsområder har til i dag ikke blitt fulgt aven tilsvarende vekst i arbeidet med å tilpasse organisasjonene (kommunene) til disse ofte ekstremt nye stØrrelser. Arbeid som Økonomiske analyser, opplegg til kontorsystematisering og andre utredninger har nok blitt gjort, men hittil har dette stort sett blitt utfØrt av utenforstående konsulentfirmaer. Og selvom oppleggene har vært aldri så bra og fornuftige, har gjennomfØringen av endringer vist seg vanskelig. Flere og flere har blitt av den oppfatning at skal en klare å utfØre noe her, må en trekke fagkunnskapen inn i kommunene og ansette egne folk både til planlegging og gjennomfØring. A skille disse to arbeIdsområdene er ufornuftig og fØrer sjelden til de tenkte resultater. At kommunene har hatt vanskeligere å tilpasse seg enn f.eks. bedrifter i vekst, må og sees på bakgrunn av kravet til politiske beslutninger og ofte endring av lover og forskrifter for å få gjennomfØrt forbedringer. Dette kravet må en selvsagt fortsatt sette i forgrunnen. Det er viktig at en ser dette kravet i sammenheng med kravet om full informasjon om de ulike alternative forslag som blir presentert for de folkevalgte. En tredje årsak til at man ikke har klart tilpasningen, kan være at begreper som rasjonalisering og effektivisering får en noe blandet mottakelse av de folkevalgte, ansatte og publikum. Resultatet som rovdrift på arbeidere, oppsigelser og utrivelige arbeids-