K7 nr 04 - 1970

.. ~;''': 5 L-d IIU 1: I ;;111 . . ' u (:\JLlOTEKET

1 9 O~,T. 197

... ﾂｷ ﾂｷ -

nr. 4 oktober 1970 7. ﾃ･rgang

- ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

er verd et studium

Deadline for innlegg til nr. 5-70: 14.10.70

K-7 NR. 4. OKTOBER 1970 7. ÅRGANG Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING RedaktØr :

Ole Berrefjord

Reda ksjonssekretær :

Einar Offer-Ohlsen

Redaksjonsmedlemmer:

Knut Hagan FrØystein Gjesdal Geir Svegården

ForretningsfØrer :

Eivind Petershagen

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 59 966 - 59 139 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

K ravet om full medbestemmelsesrett for alle som er tilknyttet en utdanningsinstitusjon har til nå ikke fØrt til nevneverdige r esu ltater. Administrasjonenes takling av spØr smålet ved å innrØmme en såkalt Økn ing i studentrepresentasjonen er bare en skinnlØsning. Ikke desto mindre har den fØrt til en tragisk splittelse i studentmassen.

Alt for mange av oss sier seg fornØyd og h ar t apt målet av syne. For mange av oss slår seg til ro med at studentrepresentantene tar seg av våre interesser overfor administrasjon og ledelse.

Skal vi likevel nå målet og oppnå full m edbestemmelsesrett, bØr vi derfor fØrst som sist bryte ned myten om studentrepresentasjonens betydning. Vi må erkjenne at

dagens studentrepresentanter realiteten ivaretar administrasjonens interesser i sterkere grad enn de ivaretar våre. Hva vil en slik erkjennelse bygge på?

1. Antallet studentrepresentanter i de ulike hØyskole organer viser at vi aldri vil få gjennomfØrt Ønsker som står i strid med administrasjonens interesser. Det stadig gjentatte «poeng» at vi kan overbevise motparten ved å tale vår sak, er bare gyldig hvor det ikke finnes reelle interessemotsetninger. Og da er ikke dette noe «poeng».

2. Antallet studentrepresentanter medfØrer at arbeidspresset som blir pålagt våre delegerte hindrer dem i å sette seg forsvarlig inn i sakene.

3. Det at ansvaret overfØres til noen enkelte studenter, reduserer studentmassens engasjement. Jfr. her deltakelsen på foreningsmØtene. Dette Ødelegger representantenes muliglheter til å få rede på studentenes egentlige krav og interesser.

Dermed er de strengt tatt ikke representanter i ordets forstand.

4. Praksis viser at våre representanter i sin funksjonsperiode har en altfor stor tendens til å alliere seg med administrasjonen, og til og med forsvare denne overfor studentene på grunnplanet. En fØlelse av å være med på avgjØrelsene - avgjØrelser som ofte går imot studentenes Ønsker - er en av mange årsaker til dette.

5. Informasjon til studentene via representantene eksisterer sjelden fØr en sak er ferdigbehandlet. Det som siver ut, kommer i form av ihalvkvedede viser og bærer sterkt preg av at selv ikke våre representanter er godt nok informert eller at de ikke «tØr si no~<·sikkert ».

Studentrepresentasjonen slik denne virker i dag, er derfor bare for en stor blØff å regne. En blØff ledelse og administrasjon uten tvil tjenerr på å opprettholde, men som skader våre interesser.

SpØrsmålet blir da: Skal vi Øde våre krefter på slik virksomhet? Ville vi ikke få et bedre utgangspunkt for hele vår kamp om vi trakk oss fra disse gisselstillinger og konsentrerte alle våre krefter på å bygge opp våre egne interesseorganer? Veien til medbestemmelsesrett ser jo likevel ikke ut til å gå via <samarbeid».

OB

FRA EN FRUSTRERT KONGRESSDELTAGER «Participation - Industrial Democracy Constraints and Possibilities » var hovedtemaet for en større internasjonal konferanse som ble holdt på NHH i tiden 23.-26. august. Deltagerlisten var lang og imponerende, med ledende vitenskapsmenn og eksperter innenfor området lederskapsteori og organisasjonsteori + ledere for flere nasjonale og internasjonale foretak som deltagere.

Helhetsinntrykket av konferansen var derimot langt mindre imponerende. Som studentrepresentant i et slikt selskap og med et slikt emneområde gikk man med blandede forventninger til en slik konferanse, men svært få av de forhåpninger man hadde om et utbytterikt møte med disse toppfolk ble innfridd. Dette av to grunner: 1) Svært få av deltagerne fikk anledning til å delta aktivt i diskusjonen. I lØpet av 3 dager fikk man kun 1 - en - time til gruppediskusjoner. Noen korte spØrsmål etter hver foredragsholder ble tillatt. Diskusjonsmøter i plenum med talerett for alle deltagere var overhodet ikke satt opp på programmet. Dette under en konferanse som hadde participation som hovedtema.

2) De to hovedtanker bak industrielt demokrati er jo at a) hvert enkelt individ gjennqm aktiv deltagelse i beslutningsprosessen skal få en mer meningsfylt jobb, få utviklet sitt intellektuelle potensial, eller litt banalt sagt: Få realisert seg selv. Dette fØrer igjen til b) bedre motivering for den enkeltes jobb, større arbeidsinnsats og Økt produktivitet.

En generell diskusjon om prioritering av disse to hovedmotiV'€iIle (menneskelige trivselshensyn og Økt produktivitet) forekom ikke. De fleste foredragsholdere foretok imidlertid implisitt en klar prioritering: Man Ønsket en begrenset form for industrielt demokrati fordi dette Økte produktiviteten, og ikke fordi dette i seg selv er et gode, som bidrag til bedre menneskelige

4

forhold i bedriften. Der hvor de ansattes deltagelse i beslutningsprosessen ikke fØrte til Økt effektivitet, var industrielt demokrati lite hensiktsmessig, Ønskelig og nØdvendig.

Den vest-tyske innleder var helt klar på dette punkt, med en klar prioritering: Produktivitetshensyn foran menneskelige trivselshensyn. Det er lite opplØftende når internasjonalt kjente eksperter sluker slike uttalelser ihalvrått, uten en gang å protestere mot at de under konf'e ransen ikke får tilstrekkelig tid til å diskutere og vurdere konsekvensene av slike uttalelser.

De kvinnelige deltagerne var få. Endel av de mannlige deltagerne hadde sine koner med. Disse måtte selvsagt ikke involveres i debatter om participation (da dette jo ikke har noe med kvinner å gjøre) men hygget seg med «Ladies' Social Program. og Fana Folklore.

Mon tro de allikevel ikke fikk mest ut av disse tre dagene?

Lasse Reinholdt.

TRYKKFEIL I SISTE NR. I mainummeret av K7 har det sneket seg inn en trykkfeil, som vi vil rette. I Sverre Stubs artikkel «Kritikk og realisme. i nederste avsnitt på side 27 står setningen . Vi må jage etter profitt uten hensyn til konsekvensene, f .eks. når det gjelder forurensninger». Putter man et <ikke» inn i den setningen, blir meningen straks en annen, og det er det artikkelforfatteren har ment, slik at setningen skal lyde: «Vi må ikke jage etter profitt uten hensyn til konsekvensene, f.eks. når det gjelder forurensninger».

Vi beklager trykkfeilen.

K7 red.

"POPULISTISK"

FORMANN

I STUDENTERSAMFUNNET Audgunn er kjendis i bergensk universitetsmiljØ - ja og utelnfor dette for den saks skyld. Utdrag fra meritt-listen : Nestformann i Studenttinget, ditto i studentlaget og som fo r elØpig hØydepunkt, formann i «samfunnet . dette semester. Audgunn tilhØrer Studentvenstrelaget (hvor 'hun har vært fo r mann selvfØlgelig).

K7: Sist SVL stilte formannskandidat i <samfunnet. mot sosialistisk og konservativ kandidat måtte dere nØye dere med 100 stemmer og ute etter fØrste avstemning. I vår fikk du 330 stemmer i fØrste omgang og dro til slutt seieren helt i land. Hva kan årsaken være til denne voldsomme oppsvingen i oppslutningen om Studentvenstrelaget.

Det kan vel ikke bare ha vært formannskandidatens personlige appell som gjorde utslaget?

K7 INTERVJUER A UDGUNN OLTEDAL A udgunn : Nei, det trur eg ikkje. SVL har hatt eit godt tilsig av dyktige folk den siste tida. Interessa for arbeidet har vore m ykje stØrre enn tidligare. Aktiviteten har og vore stor. Dette har fØrt til at det har vor te skapt eit godt miljØ. Laget 'har vorte radikalisert. Alt dette bidrog til at vi var istand til å presentere ei forståeleg politisk plattform - eit popuilstisk program - som utgjorde eit alvor leg alternativ til eit surt konservativt grin og tradisjonell SUF-oppmarsj.

K 7: Populismen er ikke noe nytt politisk begrep. Det har vært brukt om ulike politiske bevegelser opp gjennom tidene. Hva legger du i begrepet?

A udgunn: Vi må forstå omgrepet utfrå dei grupp eringane som 'har teke opp denne tankegangen her i landet og arbeidd med han. Det g}e~d grupper frå SF og langt hin i Senterungdommen. Dette syner at det ikkje

Audgunn

samtale med en av arbeiderne ved MardØla.

er snakk om nokon eintydig ideologi. Slik eg ser det er det ein strategi for omforming av samfunnet. Tradisjonell Sosialdemokratisosialisme har synt seg å enda i statskapitalisme, samstundes som HØgre-kapitalistane treng staten si 'hjelp. Dei som opphaveleg var motpolane i norsk politikk tenkjer idag likt og marsjerer i takt. Det stØrste politiske problemet deira er å dekka til dette tilhØvet.

Det som særkjenner populismen er at det vil realisera sitt kjenneteikn: Einskildmennesket sin sjØlråderett over eigen situasjon.

Mennesket må ikkje verta underlagt krefter som fungerer etter sin eigen logikk.

For å oppnå d€lt:te må vi ta utgangspunkt i lokalsamfunnet - og med det meiner eg ikkje berre isolerte fiskevær, men og bymiljØ. Det som særkjenner lokalsamfunnet er at medlemmene kommuniserer med kvarandre.

K7: Slik vårt Økonomiske system fungerer, synes vel utviklingen snarere å gå i motsatt retning - mot stØrre bedrifter, stØrre boligmiljØer, større byer. Metrnesket blir et avmektig atom. Synes ikke dette å være et _ uunngåelig~ trekk ved vår-t -samfunn?

OVER Til NESTE SIDE

5

Audgunn: Jo, det er ein uunngåeleg konsekvens av vårt Økonomiske system - men nettopp derfor representerar realiseringa av ein populistisk strategi eit brot med dette systemet den må bli antikapitalistisk.

Kapitalisme og reelt demokrati er uråd å sameine, avdi individet under kapitalismen må fØya seg etter kapitalen sitt krav om auka profitt. Mennesket må herska over struMurane og ikkje omvendt.

K7 : Motstanden mot kapitalismen er en programpost populistene har felles med en rekke andre politiske grupperinger på venstresida. Hva skiller populismen fra andre former for antikapitalisme, fra sosialismen da særlig?

Audgunn: Sosialisme er ikkje noko eintydig omgrep. Han som trur ihan står på ein klart definert plattform om han kallar seg sosialist, han tek feil. Spranget fra A -stud til SUF viser tØyeligheiten i omgrepet.

Populismen tek eit konkret utgangspunkt for omforming av samfunnet. Sosialistane teoretiserar seg bort frå grnunplanet ved å fØra endelause diskusjonar om statens klassekarakter og proletariatets diktatur. Ideologien vert straumlinjeforma nok, men han vert lite handlingsorientert, og gjer sosialistane svar lause når ein spØr konkret om korleis dei vil omforma samfunnet.

K7: Det eT mulig, men kan du gi et mer konkret svar på hvordan populistene vil arbeide for å endre samfunnet. Er det f.eks. mulig å arbeide gjennom Venstre og det parlamentariske systemet for å oppnå så vidtrekkende omforming av samfunnet som dere ser ut til å Ønske.

Audgunn: Det parlamentariske systemet fungerer ikkje mellom anna avd i stortingspartia tenkjer likt. Grunnlag for endringar

av det politiske systemet kan vi berre skapa om vi tek utgangspunkt i lokalsamfunnet.

Det er !hos folket makt-potensialet ligg om ikkje makta ligg der idag. Dessutan er det riktig populistisk strategi å arbeida i lokalsamfunnet, og ikkje i isolerte partibyråkrati utan kontakt med veljarar.

K7 : I programskriftet til Studentersamfunnet sier du at du vil bruke «samfunnet» til å vise hvordan samfunnssystemet funge rer.

Er det noen poster på programmet framover som du mener bØr ha særlig interesse for NHH-studenter?

Audgunn: MØtet om strukturrasjonaliseringa i jordbruket 9/ 10. Kanskje Sigmund Borgan vil peike på sider ved dette problemet som ikkje vert drØfta i pensum på HØgskulen. Ja, og mØtet om fagskulane veka etter - om korleis elev ane vert budde på å lata seg leia av sivilØkonomar i industrien. PopulismemØtet sjØlsagt 30/ 10 og Antijubileet 19-23/ 10 - eit konkret dØme på populistisk strategi. Vidare kan eg nemna mØtet om det sjukdomsskapande syste.met 6/ 11 og ikkje minst mØtet om LO 4/12 der Aspengren nekta å komme.

K7 : Et tradisjonelt spØrsmål til slutt.

Hvordan ser du på NHH-studenten som type og NHH som institusjon?

Audgunn: Forestillinga om NHH-studenten som sjØldyrkande og isolert frå problema i verda utanfor, har noko for seg, trur eg. Men eg har mØtt 'heiderlege unnatak.

Det er nok håp for NHH-studenten og. Det er forresten ei skam at det vert skipa til diskoteque i klubben når Studentersamfunnet held mØte i kantina. Når det gjeld institusjonen NHH, så meiner eg han skulle lege på NygårdshØyden.

Ledende leverandør av slålog byggevarer 6

To debattinnlegg om Norge og et eventuelt medlemskap i EEC. Innleggene er skrevet av Sverre Stub (medlem av landsstyret og Alf Hildrum (tidligere formann i A-stud, Bergen).

Unge Høire)

A lf Hildrum:

EEC - EN GARANTIST FOR APITALISTISK RODUKSJONSORDNING Når regjeringens representanter nå setter seg til forhandlingsbordet i Brussel, er det ik ke" norske Ønskelister som legges til gr unn. Det dreier seg om forihandlinger der v i på forhånd må akseptere Ihelt fundamentale Økonomiske og politiske konsekvenser.

En stillingtaken til EEC er en stillingtaken for eller i mot disse Økonomiske og politiske konsekvenser. Når noen snakker om å <vente og se på forhandlingsresultatet», å sette forhåpninger til «særordninger» og <overgangsordninger», er dette enten et bevis for at vedkommende ikke !har skjØnt problematikken, eller for at han Ønsker å skj ule dette faktum. Begge deler er omtrent like ille.

Disse politiske og Økonomiske konsekvenser er i korthet fØlgende: EEC bygger ikke på grunnvoller som fortjener navn som internasjonalisme. Det er i fØrste rekke en union mellom hØyt industrialiserte land, m ed sikte på en arbeidsfordeling etter kapitalismens krav. EEC har ikke til hensikt å gi arbeiderne innflytelse over det produkt de skaper. Industrielt demokrati og medbestemmelsesrett på arbeidsplassen er et spØrsmål om hvordan dette kan innordnes bedriftenes mål: HØyere profitt og stØrre kapitalkonsentrasj on.

Videre: Den lovgivning som nå planlegges, har til hensik.t å begunstige selskapsfusj oner. I dag er den viktigste industriproduksjonen i den vestlige verden kontrollert, direkte eller indirekte, av 3-400 konserner.

EEC legger opp til en stadig sterkere konsentrasjon og monopolisering av næringslivet, langt utenfor en hver samfunnskontroll. I kjØlvannet på dette: En umyndiggjØrin g av arbeiderne og en menneske-

fiendtlig strukturrasjonalisering som er mange grader verre enn de tendenser vi finner i vår Økonomi. I mot dette står en svak og splittet fagbevegelse, som enten er på vikende front, eller som er inkorporert i byråkratiet og dermed uskadeliggjort. Resultat: En stadig stØrre lØnnsdifferensiering, og en voksende byslum som knapt får de elementære behov dekket.

POLITISK SAMLING Det er ingen tilfeldiglhet at dette skjer.

EEC ble opprettet for å tjene storkapitalen.

EEC var svaret på dens krav om ekspansjon og monopolisering. De vedtak som gjØres i EEC-organene gjenspeiler tydelig dette, på samme måten som Roma-traktaten gjØr det.

Stikkord som fri etableringsrett og fritt kapital- og arbeidsmarked illustrerer dette.

En norsk tilslutning til EEC er å legge landet åpent for disse krefter.

Det nye er nå at EEC-landene er blitt enige om en felles monetær politikk. Dette er uten tvil et avgjØrende skritt i retning av en politisk union, med felles uten- og forsvarspolitikk. Så kan Borten og Lyng diskutere så mye de vil, om det er politisk samarbeid eller samling Norge Ønsker.

Dette bekreftes av kommisjonens president Malfatti, som i et oppsiktsvekkende intervju med Newsweek for kort tid tilbake bLa. uttalte: -Monetær og politisk union går hånd i hånd. Det som da blir verdens stØrste handelsmakt vil åpenbart måtte ha en felles utenriks- og forsvarspolitikk> . (Intervjuet er nesten ikke gjengitt i norsk presse).

OVER TIL NESTE SIDE

7

Disse grunnvoller er det Norge må godta uten diskusjon , fØr man i det hele tatt kan

sette seg ved forhandlingsbordet. Senere kan vi bare innvirke !helt marginalt på de avgjØrelser som blir fattet. Den politiske situasjon i Vest-Europa gir oss ingen grunn til å tro at vi kan skape en demokratisk samfunnsordning i Norge ved å slutte oss til EEC. Snarere tvert om.

De udemokratiske forhold som i Norge hersker i hele den private produksjonssektor og i storparten av den offentlige, vil bli forsterket. Det som vi har bevart av folke styre vil synke hen. Som Håkon Bingen uttrykte det i et intervju med Stud Vest: • Stortinget blir redusert til et kommunestyre ».

EEC - EN GARANTIST EOR KAPITALISTISK PRODUKSIONSORDNING Viktige Økonomiske konsekvenser skal en forelØpig være forsiktig med å uttale seg kategorisk om. Sies kan imidlertid: Det er i dag ingen som tØr påstå at vår Økonomiske utvikling aVhenger av medlemskap. Enkelte sektorer vil komme ut på pluss-siden, andre på minussiden.

Men med den politiske utvikling som jeg har skissert, og som vanskelig kan motsies, er det klart at vi fraskriver oss retten til å vurdere hva vi vil med vår Økonomiske utvikling. Det blir Brussel-byråkratiet sammen med storkapitalen som bestemmer etter hvilke kriterier norske bedrifter skal drives.

Vi blir avskåret fra å drive en Økonomisk

politikk på tvers av «fellesskapets » beslutning. Irrellevansen i den kapitalistiske produksjonsmåten blir opphØyet til lov. En samfunnsplanlegging hvor produksjonskreftene underordnes fellesskapets Ønsker og behov, vil bli mulig bare i den utstrekning dette ikke strider mot <sunne Økonomiske kriterier », definert av krefter vi ikke har særlig innflytelse over.

Dessuten: Våre to viktigste primærnæringer er i fare. Vi forhandler om varige særordninger for jordbruket. I den anledning har en av de ledende i EEC, Sico Mansholt uttalt: <EEC kjenner ikke begrepet varige særordninger, bare overgangsordninger kan komme på tale ».

Viljen til å ta oss med på råd kan illustreres godt ved den felles fiskeripolitikk som i disse dager vedtas, uten vår medvirkning, til tross for at Norge og Storbritannia er stØrre fiskerinasjoner enn EEC. Igjen blir vi presentert ferdige prinsipper som vi bare har å godta, fØr vi er i forhandlingsposisjon.

Til slutt: I statistikken figurerer EEClandene hØyt når det gjelder kapitaloverfØringer til u-land. Bak disse tall skjuler. det seg imidlertid realiteter.

EEC's u-landspolitikk 'har klare trekk av nykolonialisme. (F.eks. er u-hjelpen bundet, dvs. at det stilles bestemte krav til konkrete prosjekter og holdninger). EEC's u-landsfond har hittil for en stor del gått til fascistr,egimet i Hellas. Blir vi medlemmer, må vi være med på å finansiere denne «hjelpen ».

J eg Ønsker det ikke.

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som her inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring . For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ~ Murhjørnet - Bergen - Telefon 11 020

8

EN HISTORISK ~ ffc-m-naden ------ SJANSE SVERRE STUB :

Herr redaktør.

Peer Gynt's landsmenn vil gjerne bli medlem i EEC. kl ubben.

Men de vil bare ha rettigheter og ingen plikter. Og vil slett ikke betale medlemskontingenten .

Oslo Kaare G. Mortvedt.

FARMAND nr. 28/70.

De siste ti-års raske og veldige forandringer , på det teknologiske, Økonomiske og andre områder, ihar nØdvendiggjort nye og mer forpliktende samarbeidsformer over lan degrensene. Mange av de utfordringer det enkelte land stilles overfor er det ikke selv istand til å mestre, og spesielt for små lan d er det derfor verdifullt med et nært sam arbeid med andre land.

D et er blant annet på denne bakgrunn vi bØr se Norges Ønske om å bli medlem i Det Eur opeiske Fellesskap.

Som unge mennesker må vi ikke vise en likegyldig holdning til dette for oss så viktige spØrsmål. Vi plikter å ta standpunkt til om Norge skal være tilskuer til det som skjer innenfor Det Europeiske Fellesskap, eller om også vi skal finne vår naturlige plass som aktiv deltager.

Det er mye mer enn et Økonomisk spØrsmål. Personlig ser jeg det politiske aspekt for å være langt mer avgjØrende, likeledes tillegger jeg de kulturelle og sosiale sider stor vekt. Selvom medlemskap ikke skulle by på Økonomiske fordeler for vårt land ville jeg likevel gå inn for norsk medlemskap, fordi vi her har enelIlestående anledning til å ta et avgjØrende skritt i retning av p olitisk samling i Vest-Europa.

Det er ut fra en politisk helhetsoppfatning at jeg har tatt et klart standpunkt for norsk deltagelse, og på det politiske plan vil jeg spesielt fremheve at 1) et forpliktende samarbeid med utstrakt arbeidsdeling og noen grad av overnasjonal myndighet vil gjøre det så godt som utenkelig at en 3. verdenskrig vil kunne bryte ut i Vest-E uropa.

2) et stelrkere Vest-Europa vil gjøre oss mer uavhengig av USA. Stprre uavhengighet vil i seg selv være verdifullt, men fremfor alt et gode fordi vi da kan fØre en mer åpen politikk østover og derigjennom for alvor oppnå avspenning.

3) et Vest-Europa med en enhetlig handelspolitikk vil ha de beste muligheter for å yde virkelig 'eIffektiv assistanse overfor den 3. verden. I dag er EECs forhold til de fleste u-land ikke tilfredsstillende, og Norge bØr som medlem SØke å rette på dette.

4) et samlet Vest-Europa vil kunne koordinere natur- og andre miljØvern-tiltak på en langt mer effektiv måte enn tilfelle er i dag.

5) et samlet Vest-Europa vil kunne fØre en langt mer effektiv kontroll med de stadig større og mektigere multinasjonale konserner.

Når det gjelder den Økonomiske side av saken er jeg ikke enig med dem som sier at Norge ikke kan bli stående utenfor EEC. Selvsagt kan vi det.

Derimot er det helt klart at vårt næringsliv, hvis konkurransedyktiglhet vi alle er avhengige av, vil få meget alvorlige problemer om Norge skal bli stående utenfor et utvidet EEC som iallfall vil ha tre, sannsynligvis fire, av våre fem viktigste handelspartnere innenfor den ytre tollmur.

Fordelene ved EFTA-samarbeidet må vi under enhver omstendighet regne med vil falle bort idet EFTA ved britisk inntreden i EEC vil gå i opplØsning. Om Norge derfor velger å stå utenfor vil vår situasjon bli betydelig forverret sammenlignet med i dag.

Dette må hver enkelt av oss i så fall være villig til å ta konsekvensen av!

For enkelte sektorer vil norsk EEC-medlemskap kunne medfØre større ulemper enn fordeler, men dette vet vi forelØpig lite om.

Det gjelder i fØrste rekke jordbruks- og fiskerinæringene.

OVER TIL NESTE SIDE

9

For jordbrukets vedkommende står det klart presisert i vår sØknad at Norge vil ha behov for visse særordninger. Det forhold at Norges jordbruksproduksjon kun vil utgjøre ca. 0.5 pct. av den totale jordbruksproduksjon i EEC tilsier at vi skulle ha gode sjanser for å oppnå særordninger, iloe uttalelser i EEC-kretser også tyder på. Her vil jeg derfor anbefale å avvente forhandlingsresultatet fØr man uttaler seg for skråsikkert! .

Som fiskerinasjon er Norge større enn «de seks. tilsammen. Om Norge blir med vil EEC gå over fra å være underskuddsområde til å bli overskuddsområde for fisk. Dette alene tilsier at grunnlaget for EECs fiskeripolitikk vil bli totalt endret, og det er derfor all mulig grunn til å gå ut fra at Norge vil måtte bli hØrt ved den endelige utforming av den felles fiskeripolitikk. Også her er dessverre enkelte for tiden litt for hØyrØstet uten egentlig å ha klare holdepunkter for sine påstander.

Norsk EEC-medlemskap vil bety at vi overfØrer noe av vår suverenitet til internasjonale samarbeidsorganer, slik tilfellet er med de internasjonale organer Norge allerede er medlem av. Dette er for mange et argument for at Norge skal bli stående utenfor. Jeg vil påstå at mennesker med en slik oppfatning ikke har klart å sette suverenitetsspØrsmålet inn i en større sammenheng.

Forholdet er nemlig at uansett vil de beslutninger som blir fattet innen det utvidete EEC bli av avgjØrende betydning for norske forhold. Med vår stØrrelsesorden, beliggenhet og næringsstruktur vil Norge under eruhver omstendighet være sterkt avhengig av det som skjer i Vest-Europa forØvrig. Store deler av vår suverenitet vil derfor i realiteten ligge i de besluttende organer i Det Europeiske Fellesskap, enten vi er medlem eller ei. Jeg mener det da vil være bedre å være med og påvirke de avgjØrelser som der skal taes, enn at vi skal bli «tvunget. til å innrette oss efter vedtak som vi ikke har kunnet influere på. EEC-medlemskap vil i grunnen ikke si å avstå suverenitet, men å utøve suverenitet gjennom intenasjonalt samarbeid.

Mange i vårt land er i prinsippet for europeisk samarbeid, men kan ikke godta Roma-traktaten som grunnlag for dette samarbeid. Nå tror jeg ingen er 100 pct. tilfreds med Roma-traktaten, men den er nå en gang der, og det er den de andre land, som vi skal samarbeide med, baserer seg på.

Efter min mening er Roma-traktaten et godt grunnlag å bygge det fremtidige Vest-Europa på.

Spesielt vi som er unge bØr gå inn for at Norge skal bruke den mulighet vi nå har til å delta i den videre utforming av Det Europeiske Fellesskap, med de rettigheter og plikter det vil medfØre.

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

10

SKAL BERGENSERE BO PÅ STUDENTHJEMMENE? Hybelsituasjonen i byen er vanskelig og verre blir det trolig i framtida. På studenthjemmene er plassen knapp, og ved opp tak behandles alle studenter likt enten man kommer fra Bergen ener utenb ys fra. Ikke alle synes denne ordningen er rim elig, og i bergensavisene har man kunn et lese sinte innlegg fra studenter som fØ ler hybelproblemet på kroppen, og som h elst så at bergenserne ble utelukket fra St u dentsamskipnadens hybelhus. K7 vil gjerne hØre hva NHH-studentene m åtte men e om saken, og v i h ar d erfor snakket med et aldri så lite utvalg.

Eva Holm er fra Bergen, går på 3. kull og bor p å Hatleberg.

- BØr bergensere få bo på studenthjemm ene ?

- Ja! Når man er 20-22 å r gammel bØr m an flytte hjemmefra. Det :har mye å si for den personlige utvikling, for i den alderen fØler man behov for å komme for seg selv.

- Du bor på Hatleberg til fortrengsel for utenbys studenter. Ingen dårlig samvittighet av den grunn?

- Jo, til å begynne med. Jeg kan jo klare m eg fint hjemme, så dette blir en slags luksus. Men det ser heldigvis ut til at de nye stu dentene nå har fått seg brukbare steder å bo, og det gir meg litt bedre samvittighet.

Men en ting må være helt klart: Det er fo r få hybelhus - altså dårlig planlegging fra myndighetenes side, og vi bergesnere vil ikke ta skylden ,e:ller lide for det.

Nils HelIum er fra Oslo, går på 2. kull og bor ikke p å Hatleberg.

- Synes du bergenserne bØr få bo på hybelhusene?

- Nei, ikke hvis de bor i umiddelbar nærhet av studiestedet, det er alt for få hybler til det. I hØst .er situasjonen spesielt vanskelig, j~'g -har f.eks. hØrt om st udenter ' som har m åttet bo llelt ute ved Fleslarid.

I , - Og p r oblemene ville bli lØst dersom m an nektet bergenserne adgang?

- Det vil jeg ikke si, men det ville i hvert fall bedre situasjonen.

Forresten vil jeg si til slutt at jeg tror det ville knytte bergenserne nærmere til studentmiljØet dersom de bodde på studenthjem. Og det kan tas som argument for å gi dem adgang der.

Jan Thompson er medlem av styret Studentsamskipnaden, var formann i AU studenttinget i forrige periode.

- Er du for at bergenserne skal få bo på Samskipnadens studenthjem?

- Hovedargumentet for å gi bergenserne adgang er at studenter skal sees mest mulig uavhengig av foreldrene. Som fullverdige medlemmer av Studentsamskipnaden skal etter dette syn også bergensere ha borett på hybelhusene, uten hensyn til foreldrenes bosted eller andre kriterier. Det tilsvarende argument brukes for å få bort behovsprØvingen ved lån. Motargumentet er at det er store kØer til hybelhusene - og man må gå ut fra at mange andre ofte trenger hyblene mere enn bergenserne.

Det er vanskelig å ta klart standpunkt for eller mot. Prinsipielt bØr man ikke drive formyndervirksomhet over voksne mennesker. Men det er å h å pe at studenter som ihar muligheter til å bo bra hjemme fØler et visst ansvar: FØr de flytter inn på hybelhus for å Øke sin studentikose aksjonsradius bØr de ha klart for seg hvilke fØlger dette har for dårligere stilte kolleger lenger bak i hybelkØene.

Blir hybelproblemene i Bergen virkelig alvorlige i framtida kan en ikke se bort fra at Studentsamskipnaden kan bli tvunget til å revurdere sin nåværende politikk. En viss begrensning i bergensstudentenes adgang til hybelhusene kan da eventuelt komme på tale. Som utvalgskriterier ville kunne benyttes f.eks. avstap.d fra hjemmet til studiestedet, mul~gl1etene t}l å I studere effektivt

OVER TIL NESTE SIDE

11

hjemme, Økonomiske forhold etc. Men prinsipielt bØr voksne mennesker Iha rett til å forlate sin barndoms lune rede fØr de blir kvalt av foreldrenes kjærlige omsorg.

- Hvordan ser det ut i de andre byene?

- Opptaksordningen i Oslo er vanskelig sammenlignbar med vår. Der teller ikke studieansiennitet direkte: det avgjØrende for opptak er Ihvor stor brØkdel av studiet som er tilbakelagt. Ordningen har vist seg meget komplisert å praktisere. Men etter det jeg vet foretar man ingen f,o rskjellsbehandling av folk fra Oslo.

Ove Johannessen er fra Bergen, går p å 2. kull og bor ikke på Hatleberg.

Synes du bergensere bØr få bo på hybelhusene i byen?

- Når hybelsituasjonen er så problematisk som nå bØr utenbys studenter gå foran bergenserne. I visse tilfeller bØr man imidlertid kunne gjØre unntak dersom forholdene i hjemmet eller andre forhold skulle tilsi at flytting ikke bare er Ønskelig, men nØdvendig.

Slike sØknader bØr vurderes spesielt.

Ikke for bergensere?

- Vil du flytte inn på Hatleberg dersom sjansen byr seg?

- Slik hybelsituasjonen er i dag er det neppe aktuelt. Skulle derimot en radikal forbedring av forholdene inntreffe, ville situasjonen bli en annen, og jeg kunne da godt tenke meg å flytte inn på Hatleberg.

SlUD\IS1\\1\CI Med en konto i Bergens Privatbank vi l De få god oversikt over Deres økonom i. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for

STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGE'N S PR IVA T BANK 12

EOO.

Konsulentvirksomhet et utfordrende yrke

-

Vårt arbeidsfelt er i stadig vekst, og vi vil gjerne få kontakt med akademikere med kvalifikasjoner og interesse for konsulent yrket. A være rådgivere for andre er både krevende og ansvarsfullt. Til gjengjeld gir yrket gode økonomiske kår og rik personlig utvikling.

Etter opplæring i vår arbeidsteknikk blir konsulentene tildelt arbeidsoppgaver under ledelse av våre oppdragsledere. Gjennom praktisk arbeid og studier utvikles konsulentene til rådgivere for våre klienter.

Interesserte bes ta kontakt med oss nå eller senere for nærmere opplysninger om vårt firma og konsulentyrket.

HARTMARK &. CO - I RAS RADGIVERE I ORGANISASJON OG BEDRIFTSLEDELSE CHR. KROHGS GT. 32

-

OSLO 1

•

SENTRALBORD 33 01 90

-og når det så dekkes

til fest, kommer «slektsølvmønstrene» med i bildet sammen med lysestaker og bruks-sølv for øvrig fra

13

POLITISK INNSTILLING HOS STUD NHH Noen forelØpige resultater aven undersØkelse foretatt blant 3. kullister ved NHH våren 1970.

UndersØkelsen ble foretatt av VedbjØrn Walderhaug , Erik Skaudal og Tor Buseh.

UndersØkelsen gikk ut på å kartlegge NHH-studentenes rekrutteringsgrunnlag, deres politiske engasjement og innstilling samt studiets påvirkning på det sistnevnte.

SpØrreskjemaet vi benyttet ble delt ut til samtlige 3. kullister. Svarprosenten var p å ca. 80.

Vi skal her kort referere i «rapportform . noen av de resultater vi kom fram til og som vi tror vil ha særlig interesse for K7s lesere.

Studentenes partitilknytning p å - undetrsØkeisesdatoen fordelte seg slik p å de ulike partier: - 50 pet. av studentene fØlte seg tilknyttet HØyre, 20 pet. Arbeiderpartiet, 16 pet.

Venstre, 5 pet. Senterpartiet, 2 pet:· Kristelig F.o lkeparti, 1 pet. Sosialistisk FOlkeparti og 4 pet. besvarte ikke spØrsmålet om partitilknytning.

En sammenlikning av partitilknytningen fØr studiet ble påbegynt og nå, viser fØlgende : (Arbeiderpartiet, HØyre og Venstre har pr. undersØkelsesdatoen tilsammen 86 pet. og vi skal her bare ta for oss' tallene for disse 3 partiene).

- FØr studiet ble påbegynt fØlte 59 pet. seg tilknyttet HØyre mot 50 pet. nå, 13 pet.

Arbeiderpartiet mot 20 pet. nå og 13 pet Venstre mot 16 pet. nå.

- HØyre har i samme tidsrom mistet 6 stykker til Arbeiderpartiet, 12 til Venstre, og 9 til andre partier, og fått 1 fra Arbeiderpatiet, 3 fra Venstre og 7 fra andre partier.

- Arbeiderpartiet har mistet 1 til HØyre, 3 til Venstre og 1 til andre partier og fått 6

14

fra HØyre, 7 fra Venstre og 5 fra andre partier.

- Og Venstre har da mistet 7 til Arbeiderpartiet, 3 til HØyre og 2 til andre partier, mens de har fått 3 fra Arbeiderpartiet, 12 fra HØyre og 3 fra andre partier.

Vi hadde, også med et spØrsmål om hvilket parti de trodde (eller visste sikkert) foreldrene var tilknyttet. Sammenlikner en svarene her med studentens egen partitilknytning på det tidspunkt da han påbegynte studiet, finner en fØlgende: - A v de som var tilknyttet Arbeiderpartiet sympatiserte 28 pet. med foreldrenes politiske syn, mens det samme tall for HØyre-tilhengerne var 85 pet. og for Venstretilhengerne 50 pet.

P å spØrsmål om NHHS i stØrre utstrekning bØr ta opp hva en tradisjonelt vil betegne politiske spØrsmål, sv arte 34 pet. ja og 64 pet. nei.

59 studenter (34 pet.) var medlem av Studentersamfunnet hØstsemesteret 1969. 52 (30 pet.) var ikke medlem det semester, men hadde vært det en eller flere gangetr tidligere. 35 pet. hadde aldri vært medlem av Studentersamfunnet i Bergen. På generalforsamlingen samme hØst stemte 46 av de 59. 38 studenter stemte da p å Vetvik som formann (Det konservative kandidatstyre) , mens de resterende 8 stemte på Lindtner (kandidatstyre sammensatt av A-stud, SFstud, og K-stud ).

Når det gjaldt NHH-studentenes mØteaktivitet i Studen tersamfunnet fordeler de 59 seg slik: - 6 stykker hadde vært p å flere enn 4

m øter i lØpet av hØstsemesteret. 17 stykker hadde vært på 2 eller 3 møter, mens 14 h adde vært på 1 møte og 22 'hadde ikke v ært på noe møte i det hele tatt det semesteret.

Resultatene må vurderes på bakgrunn av at de kun gjelder et bestemt kull. Men med

en svarprosent på 80, tror vi de utgjør et realistisk bilde av dette kulls politiske innstilling, og at de til en viss grad gir en indikasjon på innstillingen hos alle studenter som går ved NHH. Vi har valgt å overlate kommentaren av disse resultatene til leserne.

TOR ARBEIDSLØSHET LANT TOPPLEDERE I SA At USA er inne i en Økonomisk downp eriode er noe vi vet. Mange assosierer pr oblemet med synkende kurver på Dow J ones og andre indekser. At krisen også har k onsekvenser på andre og langt mer personlige plan er kanskje fjernere for de fleste.

Av særlig interesse er vel ihvordan tilbakegangen rammer den gruppen, NHH-studenter oftest identifiserer seg med, topp-ledere.

Vi har funnet en artikkel i London-avisen • 'I1he Business Observer» som belyser dette: «Det vanligste offer i den down-perioden USA nå er inne i og samtidig det som har vanskeligst for å tilpasse seg, er den arbeidslØse topp-leder», skriver avisen og fortsetter, «Det er kjent at knapt noen annen arbeider-kategori er hardere rammet.

Mens tallet på arbeidslØse som helhet holder seg omkring 5 pct., setter mange autoritative vurderinger tallet på arbeidslØse toppledere til mellom 10 og 15 pct. Tidlige ofre var folk i reklame, PR og Wall Street mek lerfirma. Titusener av topp-ledere i de kjemiske og aerospace industriene, der det har vært reduksjon i regjeringskontrakter, er blitt sparket. Områder som er avhengige av disse industriene, særlig Seattle Long Islan d og forstedene til Boston, er blitt til deprimerte boligmiljØer.

En topp-leder som blir oppsagt må se i øynene at han sannsynligvis vil måtte gå uten arbeid i månedsvis, at han nesten sikkert vil måtte akseptere en anseelig nedgang i lØnn og at han kanskje må flytte til en annen del av landet for å få en mindre

jobb. Noen er blitt så desillusjonerte at de til og med forlater Amerika >.

At det slett ikke er noen lett påkjenning for en manns personlighet å bli gående arheidslØs i verdens rikeste land, skulle framgå av det avisen videre skriver om det som gjøres for å skaffe de arbeidslØse arbeid. Avisen siterer 'her David North fra D. et av USAs største N. & Associates arbeidsformidlingskontor for topp-ledere .

«Et av formålene med kurset, sier North, er å skjØte sammen de opp revne fibrene i mannens ego. Vi begynner med å snakke med mann og hustru sammen for at !hun bedre skal kunne akseptere at han mottar hjelp. Mannen sendes så til psykolog for testing og evaluering for å finne ut hva han duger til. Vårt neste skritt er å hjelpe ham til å skrive sin egen karakteristikk og sØrger for at det blir et vidunderlig klart og selgende dokument. Vi hjelper ham å skrive brev. Hvis han ikke ihar sitt eget brevpapir, trykker vi det for ham, og skrivemaskinteamet vårt skriver sØknadene hans. A skaffe seg ny jobb er heltidsbeskjeftigelse. Det Øyeblikk vi tillater ham å bli ihjemme og gjøre unnskyldninger for ikke å møte opp, er ihan på vei til å bli en Ødelagt person,» slutter North som for Øvrig tar opp til $ 2000 for kursene sine.

Artikkelen er skrevet av Joyce Egginton fra «The Observers» New York kontor.

Sammendrag og oversettelse er foretatt av oss.

FG.

15

NYTT OPPLEGG I RETTSLÆRE VALGFAG Professor Tore Sandvik ved Rettsvitenskapelig seksjon uttaler i et notat som for et år siden var ment som diskusjonsgrunnlag foran omleggingen av rettslæreundervisningen ved NHH: • Studieopplegget gir beskjedne muligheter for å dra nytte av at en har for seg studenter som gjennom studiet av de Økonomiske fag har skaffet seg en innsikt i de faktisk -Økonomiske forlhold som danner bakgrunn for de rettslige regler. Det kan være grunn til å tro at en ordning som i noe større utstrekning konsentrerer seg om de felter som har dan nærmeste sammenheng med de emner som behandles i de Økonomiske fag, vil lede dels til at rettslærestudiet virker mer berikende for det Økonomiske studium, dels til at rettslærestudentene får bedre grep p å det juridiske stoffet. » I denne medbestemmelsens tid finn eIr vi det naturlig å gjøre et forsØk på å klargjØre hvilken rolle .studentene har spilt fØr og under utformingen av det nye undervisningsopplegget. Professor Sandvik sier i en

16

samtale med K-7 at det forsåvidt ikke var noe uttalt studentinitiativ som dannet opptakten til en revurdering av rettslæreundervisningen. Studentenes uformelle kontak t utvalg har imidlertid under drØftelsene foran omleggingen gjort det klart at det har hersket endel misnØye blant rattslærestudentene over det gamle opplegget, og dette utvalget har da også presisert studentenes Ønsker overfor Rettsvitenskapelig seksjon slik at disse er blitt tatt hensyn til ved det nye opplegget. Sandvik sier videre at det ble åpent erkjent under drØftelsene med kontaktutvalget at rettslære tidligere !har vært ansett av studentene som et . lett. valgfag som krevde liten arbeidsinnsats sammenliknet med Øvrige valgfag. Lærestoffet og kunnskapskravene har også av denne grunn blitt justert noe oppover for å unngå skjevheter som kan influere på fagvalget. Sandvik kommenterer at jusopplegget i seg selv var slik at en kandidat med en god porsjon sunn fornuft kombinert med rettslærekunnskapene fra Økonomisk gymnas godt kunne bestå en eksamen uten å være særlig forberedt, men han legger til at spesialiseringen vil kreve dypere kjennskap til stoffet.

Fra rettslære~tudentene på 1969-kullet, som er de fØrste som får anledning til å p rØve det nye opplegget, har det vært ytret m isnØyde med læreboksituasjonen, og K-7 ber derfor professor Sandvik om å redegj'Øre for denne og de endringer studentene kan vente seg på den fronten.

LÆREBOKSITUASJONEN Han innleder med å si at i grunnen kan dypere studier i rettslæ re godt bygge på de vanlige håndbØker for ju sstu1iet, men at det selvf elgelig er et øn skemål å få lærestoff so;':] harmonerer bedre med pensum her ved NHH. Selv har han et verk om mellommannsrett under utarbeidelse. Videre forteller Ihan at hØYskolelektor Foss arbeider med to kompendier - et om næringsrett og et om ansvarlige selskaper som visstnok er ferdig om ikke så altfor lang tid. Vi nevner at det sæ rlig har vært stor forvirring når det gj elder pensum i skatterett. Sandvik innrØmmer at hØyskolelektor L. Vårdals kompendium er skrevet primært for revisorutdanningen og derfor ikke skreddersydd for siv ilØkonomstudiet. Man har imidlertid funn et at dette kompendiet er det mest form ålstjenlige av den litteratur som foreligger . Sandvik kan opplyse at det i Sverige og Finland er spesielle bØker for næringslivets beskatning, og at disse brukes ved ihandelshØyskolene i disse land. Det er ikke noe tilsvarende på ' trappene 'her hjemme.

RETTSLAlRENS STILLING VED DE ANDRE HANDELSHØYSKOLER I NORDEN P rofessor Sandvik gjorde i april i fjor en stu diereise til de forskjellige handelshØyskolen e i Norden for å sette seg inn i det ju r idiske innslag ved sivilØkonomutdannelsen ved disse institusjonene. K-7 har vært så heldig å få studere rapporten som foreligger som et resultat etter reisen. Ved h an delshØyskolene i Danmark (KØbenhavn og Arhus) er det et stort undervisningstilbud i rettslære, og i den utstrekning man k an trekke sammenlikninger med opplegget ved NHH, må man si at rettslæren har en atsk illig bredere obligatorisk plass hos dansk'e ne. Det må imidlertid kunne fastslås at det juridiske innslag i H.A-studiet (tilsvar er siv. Øk.stud iet) er mindre omfattende enn valgfaget rettslære ved NHH. Ved de finske skolene er det også nokså omfattende

obligatoriske kurs i rettslære unntatt ved Kauppakorkeakoulu i Helsingfors der det er valgfritt (vanligvis velger her over 95 pct. handelsrett med i fagkretsen). I Sverige er rettslæreundervisningen under omlegging, men etter det opplegget man Ihar hatt hittil, har rettslæren vært obligatorisk ved de svenske institusjonene som driver tilsvarende undervisning som NHH (med unntak av HandelshØgskolan i Stockholm). Det obligatoris~e rettslærepensum utgjorde ca. 1/ 6 av tele pensum ved sivilØkonomstudiet, og ved HandelshØgskolan i GØteborg og ved Universitetet i Lund var det ikke uvanlig at studentene hadde 1/3 av studiet dekket av juridiske emner. Det nye rettslæreopplegget i Sverige innebærer imidlertid en god del reduksjon av det obligatoriske pensum.

4 VALGFRIE EMNEOMRÅDER På denne bakgrunn finner vi det naturlig å spØrre Sandvik om ikke alle norske sivilØkonomer burde være fortrolig med iallfall det emneområdet som dekkes av den obligatoriske del av rettslæreundervisningen (oversikt over det norske rettssystem med særlig vekt på privatretten, kjØpsrett, selskapsrett og skatterett) . Sandvik svarer at han egentlig ikke tror det. Han peker på at sivilØkonomstudiet er en yrkesutdanning for administrative ledere og advarer mot for stor spredning i studiet. Det må relativt stor innsats utover gymnasnivå for å få vesentlig utbytte - 'det må iallfall satses på å nå det nivå valgfagstudentene vil nå, og dette pensum er for stort til å gå inn som en obligatorisk del av studiet. Sandvik vil også poengtere den fordel det er for en lærer å ha motiverte elever.Etter det nye opplegget har studentene anledning til å velge mellom fire emnegrupper i studiets valgfrie del, nemlig markedsfØringsrett, finans- og kredittrett, arbeids-, nærings- og kartellrett foruten transportrett.

OG HVA NÅ MED EKSAMEN ...

K-7 er særlig interessert i hvordan seksjonen har tenkt å legge opp eksamen 'e tterat det nye opplegget er innfØrt. Professor Sandvik gir uttrykk for at man ikke har villet binde seg til noe fast system hva den relative fordeling av obliga-

OVER Til NESTE SIDE

17

to risk og valgfri del angår, men man vil eksaminere i begge deler både ved skriftlig og muntlig eksamen. Sandvik kunne også tenke seg oppgaver hvor en ved den skriftlige eksamen ikke skiller mellom de to delene, men derimot ved sensuren vil ta hensyn til hvilket valgemne kandidaten har.

Oppdelingen gir grunnlag for kortere spØrsmål slik at man kan gå dypere inn i stoffet enn tidligere har vært mulig ved eksamineringen. Sandvik vil i forbindelse med spesialiseringen nevne de gode muligheter for å kombinere undervisning og forskning.

OVERGANGEN FRA DET GAMLE TIL DET NYE OPPLEGG I overgangsreglene heter det at studentene fra -69-kullet eller tidligere kull har anledning til å gå opp til eksamen etter det tidligere opplegg. Sandvik kommenterer dette med å si at selv om en kan risikere å ta seg av attpå-slenger kanskje i 7-8 år fremover, så er dette en ulempe man får ta.

Han fØyer til et lite håp om at flest mulig av rettslære studentene vil velge det nye og bedre opplegget da dette vil spare seksjonen for arbeid. Ønskemål for det videre opplegg av rettslæreundervisningen? Sandvik vil vente og se hvordan det nye, forsåvidt uprØvde system virker fØr han kan si noe konkret. Han ser frem til de eJl'faringer dette vil gi, og sier at gunstige erfaringer vil man satse på. F.eks. kunne det kanskje vise seg å være behov for flere valgemner.

Som et generelt Ønskemål nevner Sandvik

det å få undervise for mindre grupper. D a seksjonens kapasitet er begrenset, vil dette avhenge av hvor mange som velger faget.

Dessuten kan Sandvik godt tenke seg et opplegg hvor jusundervisningen drives etter seminarmØnster. Det holdes nå et seminar i skatterett foruten et bedriftsØkonomisk seminar med juridisk innslag, og man vil bygge ut denne form for undervisning i den utstrekning kapasiteten tillater.

P rofessor Sandvik kommer til NHH fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og K-7 vil gjerne vite hvordan jusstudentenes medinnflytelse var på pensum der. Sandvik kan fortelle at det juridiske studentutvalg ihadde en vesentlig del av administrasjonsarbeidet ved fakultetet.

Foruten å utarbeide undervisningsplanen og administrere all seminarundervisning (avtale med seminarledere, finne lokaler etc). tok dette utvalget seg også av all oppgaveskrivning. Det faMum at studentene administrerte så mye selv innebærer at det var lite å opponere mot. Sandvik . peker p å den store belastning denne virksomheten medf;jrte for studenttillitsmennene, og han understreker i denne forbindelse meget sterkt at den som vil være med å bestemme, må gjøre noe. Det er det saksforberedende arbeid som er avgjØrende (og krever tid og arbeid) ikke bare medlemskap i kollegier etc., men det å være med på utformingen av konseptene gir virkelig medbestemmelse.

KR

Studentkonto En studentkonto i Bergens Kreditbank gir Dem oversikt og orden i studieøkonomien - og åpner mulighetene for tilleggslån og etableringslån.

Forhør Dem nærmere i banken.

Christiesgt. 9 Danmarksplass Landås Vågsalm . 14--22 -

IKKE STØRST -

18

Telefon 16600

MEN EFFEKTIV

Laksevåg, Damsgård sgt. 22a Jernbanen

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning av studiekort

noen godbiter for høsten: NB! • NY UNG AVDELING MED LEVIS-BUKSER OG SMARTE BENKLÆR NB! • DRESSER i stort utvalg. Fra 385,- -725,-.

NB! • JAKKER fr,a 225,- - 485,-.

NB! • GENSERE I STORT UTVALG!

NB! NB! NB! NB!

29,50, 39,-, 47,-, 59,-, 69,-, 88,-, 112,-.

Velkommen til hyggelig handel!

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent: Sivi løkonom P. Eidenbom

19

SIVILØKONOMER I DEN KOMMUNALE ADMINISTRASJON AV OLE BERREFJORD Norges HandelshØyskole utdanner sivilØkonomer. Det vet vi!

I formålsparagrafen i «Lov om Norges HandelshØgskole » heter det at skolen skal drive akademisk undervisning og vitenskaplig forskning innenfor Økonomi, administrasjon og tilhØrende fagområder.

Altså skulle sivilØkonomene - forutsatt at de får en utdannelse i tråd med den nevnte formålsparagraf - være vel egnet for en rekke arbeidsoppgaver i det som v anligvis blir betegnet det praktiske liv. (Det liv som kommer etter studiene) Men aven eller annen grunn - kanskje er det navnet p å skolen - havner de fleste av oss i det private næringsliv. Når sant skal SiES har vel og majoriteten av arbeidstilbud hittil kommet fra denne sektor.

Det har nå imidlertid også blitt klart f or de politiske myndigheter at det er bruk for oss i den offentlige administrasjon. Et blikk på annonsesidene rØper f.eks. en stadig Økende etterspØrsel fra kommunenes side.

Flere oppgaver har blitt pålagt d e kommunale myndi~eter i den seinere tid, og deres arbeidsfelt har blitt stadig mer omfattende og innflØkt. Ut av dette har det skilt seg en rekke oppgaver og utfordringer for en sivilØkonom som kan tenke seg en annen arbeidsgiver enn det private næringsliv. Hvilke oppgaver er det så vi kan være med på å lØse innenfor rammen til en kommun<J1 administrasj on?

SITUASJONEN I DAG Situasjonen for de store og mellomstore kommuner (fØrst og fremst byer og tettsteder) er at det organisasjonsmØnster og de: arbeidsmetoder som blir brukt ikke lenger

20

kan sies å virke tilfredsstillende. Særlig blir kravet om å kunne holde oversikten og å kunne koordinere de ulike oppgaver vanskeligere å innfri. Den sterke vekst i budsjetter og arbeidsområder har til i dag ikke blitt fulgt aven tilsvarende vekst i arbeidet med å tilpasse organisasjonene (kommunene) til disse ofte ekstremt nye stØrrelser.

Arbeid som Økonomiske analyser, opplegg til kontorsystematisering og andre utredninger har nok blitt gjort, men hittil har dette stort sett blitt utfØrt av utenforstående konsulentfirmaer. Og selvom oppleggene har vært aldri så bra og fornuftige, har gjennomfØringen av endringer vist seg vanskelig.

Flere og flere har blitt av den oppfatning at skal en klare å utfØre noe her, må en trekke fagkunnskapen inn i kommunene og ansette egne folk både til planlegging og gjennomfØring. A skille disse to arbeIdsområdene er ufornuftig og fØrer sjelden til de tenkte resultater.

At kommunene har hatt vanskeligere å tilpasse seg enn f.eks. bedrifter i vekst, må og sees på bakgrunn av kravet til politiske beslutninger og ofte endring av lover og forskrifter for å få gjennomfØrt forbedringer. Dette kravet må en selvsagt fortsatt sette i forgrunnen. Det er viktig at en ser dette kravet i sammenheng med kravet om full informasjon om de ulike alternative forslag som blir presentert for de folkevalgte.

En tredje årsak til at man ikke har klart tilpasningen, kan være at begreper som rasjonalisering og effektivisering får en noe blandet mottakelse av de folkevalgte, ansatte og publikum. Resultatet som rovdrift på arbeidere, oppsigelser og utrivelige arbeids-

plasser blir med rette satt i sammenheng m ed slik virksomhet. Men en må 'h er strengt poengtere at det er nØdvendig systematiserin g som må til.

OPPGAVER F Ørst og fremst er det innenfor arbeidet med å utrede nye organisasjonssystemer og analysere eksisterende opplegg sivilØkonomene kan være til hjelp. Inn under dette må en da som fØr nevnt også regne arbeidet me d å sette ut i livet de forbe j ringer en finner fram til, og som de folk ev algte gir grøn t lys.

S ærlig synes regnskaps- og budsjettopplegget å være modent for en revurdering.

Slik dette i dag er lagt opp, er det som et rent finansregnskap å regne. Av denne grunn mangler det en rekke elementer som er nØdvendig for kostnadskalkyler og tilsvarende beregninger. Dagens opplegg gir derfo r minimal informasjon. En forandring her bet inger videre en rekke endringer i de ulike delsystemer som f.eks. revisjon, bokholderi etc. Det er derfor ingen kort prosess en h er står overfor. Noe av dette arbeidet er det m eningen skal ledes fra sentralt hold, (Norges By- og Herredsforbund) men erfaring hittil viser at det i tillegg er n Ødvendig med så å si egne avdelinger som tar seg av og supplerer dette rundt om i de enil:elte kom muner.

Det er også klart at det nå er beh ov for folk med god kjennskap til EDB, og som kan bringe datamaskinen inn som et reelt hjelpemiddel for kommunene ..

K r av et om en mer bevisst planlegging av fram tidige oppgaver har medfØrt Økt bruk av bl.a. Økonomiske utredninger og prognoser. Her vil sivilØkonomer i fellesskap med f.ek s. sosialØkonomer og sosiologer kunne utgj Øre fruktbare team.

Videre er det en rekke funksjonsområder innen for den kommunale administrasjon som kan være egnet for en sivil;;;konom.

Her kan nevnes arbeid som informasjon til publikum, innkjØp, personalforvaltning, r egnskap osv. Tar man i betraktning at en mellomstor kommune i dag opererer med et totalbudsjett på rundt 100 millioner kroner, samt fra 1500 til 2000 ansatte (med «stort og smått») forstår man at det er store organisasjoner en har å gjØre med. Skulle en gå i detalj, v ille en innenfor slike organisasjoner finne et utall oppgaver en kommuneansatt sivilØk onom vil bli beskjeftiget med.

EKSPERTISEN og DEMOKRATIET Det sier seg selv at et arbeid i en kommune vil stille vesensforskjellige krav fra det å arbeide i det private næringsliv. Hovedkravet og drivkraften bak en innsats i den sistnevnte se~tor er å skape profitt for den enkelte bedrift, person etc. Et arb eid i en kommune må hele tiden dikteres av krav om full informasjon til d e folkevalgte (f.eks. informere om flest mulige valgalternativer og deres ulike konsekvenser), at de offentliges ressurser blir sØkt benyttet best mulig for folket og at man må bekjempe Økningen av ekspertisens makt som går på bekostning av folkets makt. Ekspertisen i kommunene må utgjØre tjenere for folket og ikke, slik som det stort sett har blitt til, være: herrer over et uoversiktelig, udemokratisk byråkrati.

En kommuneansatt sivilØkonom, såvel som annen type arbeidskraft må derfor i dag ha for Øye skapelsen av et reelt demokrati i kommunene. Veien til et slikt går f)lrst og fremst via arbeidet med å frambringe fornuftige , oversiktlige organisasjoner hvor den reelle ledelsen er tillagt de folkevalgte og hvor publikum får en behandling som er et demokrati verdig.

En slik oppgave bØr være en stor og engasjerende utfordring for en sivilØkonom som Ønsker en realisering av demokratiet.

L

21

Borregaard-tremstøt for syttiarene Matvarer Kjemi Papir Cellulose ·

- Stabburet og Denofa-Lilleborg integrerer.

- Norges største svovelsyrefabrikk basert på Norges nyeste svovelkisgrube er i gang og vil utvide.

Stadig utvidelser i dispersjoner og dispergeringsmidler.

- Ny stormaskin for finpapir i Østerrike.

- Brasils største cellulosefabrikk skal bygges.

HarDe reiseplaner?

BORREGAARD

TR EDVE TUSEN NORSI(E EIERES BEDRIFT

Hvorfor gå over bekken etter vann?

Fo r feriere iser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser - alle billetter får De hos

STUDENTENES REISEBYRA Christiesgate 20

Hos OJAKO er alle varer 10% billigere.

Tilbud 5-30% . Øl og mineralvann i kasser 10% .

Hvor mange tilbud vet jeg ikke, men i alle fall over 100.

Vel kommen innom

som besørger reservering for BAT - BUSS - TOG - FLY - HOTELLER i inn- og utland .

Telefon 33190 - 33191 NB. Vi besørger også billettene brakt ut til Handelshøyskolen.

Hatl eveien 1, vegg i vegg med Hatleberg .

Helleveien 44.

22

INNFØRING I

MARXISME? LAV T. BERGO ANMELDER ERNEST MANDELS BOK: <<I NNLEDNING TILL MARXISMENS EKONOMISKA TEORI». (Zenitserien) Marxismen er etter hvert blitt anerkjent innenfor Økonomisk teori. Denne anerkjenn elsen er imidlertid en heller fersk foreteelse. De neo-klassiske Økonomene mØtte m arxismen med en temmelig iskald taushet.

Etter Keynes har vel denne holdningen til Marx knapt nok overlevd i hØyblokken.

Sæ rlig når det gjelder vekst-teori og makrom odeller var marxistene tidlig ute, Marx var vel faktisk av de fØrste til å formulere en forklaringsmodell på makro-nivå. Og slektskapet mellom marxismen og teoriene til Keynes er alt for nært til at det kan overses.

Nå har marxismen fått en temmelig bortglemt plass i Økonomistudiet ved NHH. De av studentene som har Ønsket å sette seg inn i marxistisk Økonomisk teori har derfor vær t henvist til å arbeide på egen hånd. cInledning till marxismens ekonomiska teori. av den belgiske Økonomen Ernest Mandel utgitt på Zenitserien kan være en brukelig fØrste innfØring. Men den er alt for ukritisk, summarisk og ufullstendig til at den kan oppfattes som mer enn et fØrste bekj entskap. For den som har litt skolering i m arxisme fra fØr er den fullstendig verdilØs. For den som leser den som en fØrste innfØ ring sier den lite om hvor den kunnskapshungrige potensielle marxist skal lete etter videre innsikt i teoriene. Henvisninger mangler fullstendig og det finnes ingen systematisk liste over relevant stØttelitteratur.

Mandels bok har tre kapitler. I det fØrste gjØr han greie for grunnleggende begreper.

Han begynner med å forklare hva sosialt

overskudd er og fortsetter med å forklare bruksverdi kontra bytteverdi og sosialt nØdvendig arbeid som grunnlag for verdifastsettelsen.

Dette munner ut i en forklaring av begrepet merverdi.

Etter å ha presentert grunnbegrepene forklarer han oprinnelsen til og karakteristiske trekk ved kapitalismen. I dette kapitlet legger han blant annet fram teorien om den synkende profittraten og om hvordan en kapitalisme preget av små enlheter og konkurranse utvikler seg i retning av monopolkapitalise. .Motoren » i denne utviklingen - i marxistisk teori kalt hoV'edmotsigelsen - forsØker han å gjØre rede for, men med liten suksess.

Del tre er viet nykapitalismen. Her er det særlig statens rolle i den moderne kapitalismen han er opptatt av: den teknologiske revolusjon , <the military-industrial complex», konjunktur-regulerende statlige inngrep og tendensene til stadig inflasjon. I avslutningen nevner Mandel de valgene arbeiderbevegelsen har i et nykapitalistisk system.

Så langt om innholdet. Nå er boka bare ment som en kort innfØring og min kritikk kan delvis mØtes med argumentet om plassmangel. Men det kan ikke fullt ut unnskylde Mandels totale mangel på kritisk holdning til det stoffet han legger fram. Det gis i det hele ikke uttrykk for at det finnes uenighet blant marxister på avgjØrende punkter. Ved behandlingen av teorien om

OVER TIL NESTE SIDE

23

den synkende profittrate nevnes det ikke at framstående nymarxister tvert om har påvist en stigende profittrate under monopolkapitalismen. Det er i det hele svært så tradisjonell marxisme Mandel preker. Det er dessuten en typisk intellektuell oppfatning av marxisme. Mandel ser ut til å oppfatte marxisme som en teoretisk tankebygning og ikke noe mer. Men marxisme er fØrst og fremst en politisk praksis. Ved utelukkende å oppfatte marxisme som en besnærende teori gjør den som gjerne vil være marxist seg fullstendig ufarlig. Og en ufarlig marxist er ikke noen marxist i det hele tatt.

Slik a II e kjenner ham.

TILLITSMANNSSEMINAR på Sandvenseter Hotell på Kvamskogen 17.-18. oktober.

Reise og opphold gratis.

Søknadsfrist: 6. oktober.

STUDENTTINGET Langes gate 1, 2. etasje. Telf. 12 445.

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto» i nærmeste bank:

SPA.REBANKEN Filial 0yjordsveien -

24

vis fl. vis NHH

JENDISKÅTSPALTA I en tid hvor derivasjonssymbolene herjer og lammer alle hjerner, samtidig som den intellektuelle ensomhet tiltar, skjer det noe: Kj endiskåthysteriet er i ferd med å innta N H H. K7 offentliggjØr i dag, som den

skvalderkrØnika den er, den fØrste kjendiskåtliste i verden avpasset etter handelshøyskoleformål. Husk at· vår Handelsskole er en av de siste i verden, og at listen derfor bar e stiger i verdi.

I motsetning til Dagbladets kjendiskåtliste ope rerer vi kun med interessante mennesker på vår liste, det vil si at folk som Kjell A rnljot Wig, Øivind Johnsen (teJIlk om han hadde blitt i Guadalajara) og Kåre Willoch ikk e har noen muligheter for å innta en plass her.

V i har lenge lurt på !hvem som skal innta fØrste plass på vår fØrste kjendisliste. Den mest kjendiskåte i vårt land må selvfØlgelig vær e oppfinneren og skaperen av den stØrste kjendiskåtliste i verden. Ikke sideJIl Sven Elvestad Egil Tresselts glansdager har norsk presse vært gjenstand for en hel verdens oppmerksomhet, som nå når Dagbladets Kjell Syversen via alle Norges kjen diser sØker å snike seg til den stØrste kjendisposisjonen i vårt velsignede kongerike . Kjell Syversen. Du har lykkedes!

Tak ket være Alf Nordhus, Kjell Bondevik, Hans Jacob Ustvedt, Kjell Kaspersen og Erik Pierstorff har du besteget seierspallen!

Med et minus! Du har moret deg altfor ofte på Morgenbladets sjefsredaktØrs bekostning.

Ham morer man seg ikke over, Kjell, ham gråter man over. Tror Du virkelig at Morgenb ladet har troppestyrker stående p å E idsv oll?

1. plassen på K7s kjendiskåtlise er Deg vel unt, dog må Du dele gullmedaljen med NH Hs Kong Sverr·e, Tlhorolf Raf to, som talte Moskva midt imot. «Kosygin, du farer med fusk, Bresjnev, du farer med fant •. Så lite skal det altså til. Han bare reiser til

Moskva og sier sin hjertens mening.

Moskva blir man lagt merke til. Selv VG legger merke til det. Men på NHH? Hva skjer hvis man sier sin mening på NHH? Ingenting! Man blir tidd ihjel. Man blir ikke en gang ignorert på en fornærmende måte.

Bare spØr Stein Johannesen!

Gjennom pressen har Rafto fortalt at han har russiske rubler til overs. HØyskolens eneste valutakontor finnes i 4. etasje. Vi gratulerer også Rafto med 1. plass på kjendislisten.

Men hvem kommer som nr. 3 på vår liste?

Aina Uhde. Hun har tydelig skiftet taktikk, fØr medlem av Havarikommisjonen, i muntlig sammen med Terje Hansen, nu etter at 1. kull i tre hele timer, en vakker junidag,

OVER TIL NESTE SIDE

og

25

jublet over grunnkursoppgaven i mikro, har hun gått over i rekken av dem som har drevet mest veldedighet på NHH. Tenk at det var mulig å få en fornuftig mikrooppgave! Den var som et kyss på kinnet, så Du er vår pike, Aina.

Nedover blir det vanskelig, å begrunne.

RekkefØlgen blir hipp som happ, men slik ser den fullstendige liste ut, basert på det magiske speil i Sara Mildfords pudderdåse!Nr. 1. Kjell Syvertsen, Dagbladet. (Oppfinneren av verdens fØrste kjendiskåtliste) og Thorolf Rafto, vår tids Kong Sverre!

Nr. 3. Aina Uhde. Bare fortsett, bare fortsett!

Nr. 4. Steinar Ekern, genial definisjon på politisk risiko i et oppsiktsvekkende vitenskapelig arbeid, allerede sitert i instruksjonshåndbØker for palestinske flykaprere.

Nr 5. Arnljot Strømme Svendsen (4. etasjes Leif Holbæk-Hanssen) og Leif HolbækHansen (9. etasjes Arnljot Strømme Svendsen) .

Nr. 7. Einar Hope. Avlyser forelesning i næring for derigjennom å gjøre kjent ved oppslag at han er medlem aven offentlig oppnevnt komite. Maken til ubeskjedenhet!

Nr. 8. Tyskseksjonen. Seksjonen prØver å nå berØmmelsens tinder ved hjelp av et tysk, som ingen taler, tenker eller skriver. I hvert fall ingen tyskere som har passert folkeskolen. Så hva finner vi på oppslagstavlen og i K7-bulletinen? . Fur alle beiden Gruppen A und B miteinander zusammen • .

Nr. 9. Redaksjonen kunne ikke finne ut hvem som passet som nr. 9, da redaksjonen måtte ut på gangen og derivere, men Nr. 10. på NHHs adelliste heter Torun Gjesd<ill1l. Nå med utslått hår! Hvor mange trette øyne har ikke funnet hvile for noen Øyeblikk hos denne smukke kvinne. Men glem ikke å se på oss også, Torun, så melder vi oss kanskje igjen i neste nummer med ny kjendiskåtspalte for handelshØYskoleforhold! Den eneste i verden!

For deg med personlig smak og krav til moteriktige kvalitetsklær UNDERETASJEN

UNG MOTE FOR HAM OG HENNE STRANDGATEN 53, BERGEN

26

Fellesbanken as OPRETTET AV NORSKE SPAREBANKER

OSLO: HOVEDKONTOR: KIRKEGATEN 14路16路18 TRONDHEIM : AVDELINGSKONTOR : LILLETORVET

En postsparebankbok kan jeg bruke både på hjemstedet og på studiestedet. Når jeg får lån fra Lånekassen, er det bare å ta utbetalingsblanketten og postsparebankboka med på posthuset. Den delen av lånebeløpet jeg ikke trenger i øyeblikket, setter jeg inn på boka. Der står pengene trygt til jeg trenger dem.

Også åpningstiden på posthuset passer meg godt. Dessuten vet jeg at det er fordelaktig å ha dette kundeforholdet når j eg seinere søker Postsparebanken om lån til boligformål.

Derfor bruker jeg

POSTSPAREBANKEN

- banken alle kan nå -

J . W . ElDES B OKTRYKKERI A . S