7
K7 dentene og deres tillitsmenn, og a lle må se lvfølgelig være interessert i å forhindre det. V å rt mi ljø er ikke større enn a t alle røster som vil det blir hørt. Stein H. Øvrebø.
« Pam pemotstand er »s p åstand i siste nummer av K7 om a t det tj ener foreningens m ed lemmer ti l heder a t de dukker «strebern e» bør ikke stå uimotsagt. For det første fordi jeg ikke tror at hans syn er representantivt for flerta llet av stud en tene, og for d et a nnet fordi det an tageli g bunner i en slags norm a tiv vurdering av den enkelte som våger å stikke hod et opp. En annen sak som kansk je er irrelevant i dette forum , er a t det hele sann synligvis ha r sitt utspring i et særnorsk karaktertrekk som i grun nen ikke er noget å pryde seg med . Vi kommer alle hit til NHH med forskj elli g ba kgrunn, men en ting er vel felles for de fl este. D e ha r vært blant enern e i d e grupper de komm er fra enten det er i gymnassam fund et, politiske foreninger eller i d et militære. Her på Høyskolen møter man imidlertid likemenn og d et blir straks vanskeligere å h evde seg. O g da reagere r man ut fra motive t: D e a ndre skal ikke oppnå noget u ten a t jeg ha r gjort mitt for å hindre det. « Pampemots tander» ber ka ndidatene om å foreta en ærli g selvransa kelse, d et må de gjerne gjøre, men d et gjelder også i høy grad d e m enige studenter, som ha n så misvisende kaller «d e uten verv» . L a gå a t m an godtar påstanden om at d et finnes strebere og p amper blant foreningens medlemm er. Trenger vi ikke disse til å skape liv og virksomhet innen foren ingen og studentmiljøet. Enn om disse aktive stud enter boikottet forenin ge n og sitt arbeide for studentenes beste? Hva ville da skje? J eg er redd det blev temmeli g dødt h er en tid fremover.
Så nevnes motiveringen for å stille seg selv til valg. Ønsket om å bli valgt er efter min mening ikke direkte ut fra nogen ensidig m å lse tning. At det er et visst, kanskje sterkt innslag av personli g motivering, kan jeg ikke se noget negativt i. D et å ville gjøre en innsats for studenterforeningen kan utmerket godt parres med ønsket om å skaffe seg en viss erfa ring i foreningsliv og komitearbeid. D ette «bein et» som n evnes tror jeg h a n ti llegger alt for stor verdi. Ellers ka n jeg ikke være enig at d e som hevder seg i forsamlin gen, stikker seg frem på andres bekostnin g. Tvert imot de hevd er seg p å bekostningen av hverandre. Ti l slutt vil jeg trekke fr em en p åstan d som er direkte forvren gning av fakta. D et hevd es a t «gutta på toppen» mister kontakten med d e andre studentene. M en er det ikke n ettopp de som har konta kt med og som kj enner de fleste. H vem andre tilbringer så m eget tid i ka fe teriaen eller andre steder med samtaler og diskusjon er med de forskj ellige stud entene? Nei! Vi trenger å slutte opp om våre tillitsmen n og de som na turlig peker seg ut til å bli d et. D et er d e som kan binde de mange små mi ljøer sammen og styrke foreningen som helhet. Derfor støtter jeg inn legget i åre ts første numm er av K7 helt og fullt. Ragnar N ervik.
"Pampevelde igjen" Et av de m est fremtredende kj ennetegn ved et «pampevelde» er vel at en engere krets av studenter som er blitt valgt ti l tillitsmenn, isolerer seg fra sine velgere. D ette fører ti l a t d e kommer p å avstand fra det som rører seg i de store «massene» og foreta r vurderinger og handlinge r p å grunnlag av mangelfullt kj ennskap ti l problemenes kjerne. D et samme gjelder deres v urderinger av de forskj ellige problemer og sakers relative betydning for «massene». At denne iso-