K7 nr 03 - 1965

I DETTE

Nu~9V i965

- Ode?a:rdkomiff~~~ N stIllmg. c;. I - Jantedebatten - Kantineprisene - La beIla Italia - Geografisk - NHH-Finans NR . 3-MARS 1965 - INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLE

- Blodveien - Lar vi .oss utnytte?

Frisk Fagdebatt: "Slutt med å narre folk til NHH på falske premisser"!

Siviløkonomstudiet uakademisk? - Målsetning og breddeaspektet i søkelyset.

- Bredd easpektet ved Handelshøyskolen i dag har ført ti l en «tunga-utav-kjeften » overflateskumming av pensum som resulterer i frustrasjon, bløff og udyktighet, og som ikke har noe med «studium» å gjøre. Skal d ette fortsette, må en gå bort fra må lsetningen om akademisk studium, slik at ikke fo lk blir narret til å begynne på NHH p å fa lske prem isser, sa vitensk. ass. Jostein Aarrestad i sitt åpnin gsinnlegg på studiekonferansen som ble holdt i aud. A. tirsdag 7. m a rs, med god oppslutning bå de fra H øyblokken og studentene.

Aa rresta d tok utgan gspunkt i lovene for NHH, som i prinsippet gir Høyskolen en aka dem isk status, men som selv ha r vært en av d e fremste å rsakene til a t dette hovedmå l ikke er blitt realisert, gjennom undermå lsetninger og skranker som «en kort og praktisk utdanning».

«u td a nning av forretningsmenn », «næringslivets behov» osv. D et m å tte d erfor nu tas en kla r avgjørelse om hvorvidt skolen for fr emtiden ska l være en form for høye re h ande lsgymnasium, eller en institusjon på universitetsnivå. Velger man d et siste, noe som iflg. t aleren ville væ re næ rli ggende u t fra d e p laner som i dag foreligger om to -årige Business Schools, må Høyskolen konsentre re seg om oppgaver på dette pla n, og da kun in ne n d et økonomisk/admini strative fagom råde t. Spørsmå let m å ikke være, som ti l nu, hva en aspirant til næringslivet skal være utstyrt med , m en hva det skal være NHH's oppgave, som aka demisk institusjon, å utstyre sine kandida ter med. Aarrestad m ente å kunne vise ti l fl ere graverende resultater a" d en «næ rin gslivets» m ålsetning som h adOver til s. 22.

K7

2

(

K7 NR. 3 - MARS 1965 (Nr. 8 - 2. årg. ) I nternt organ for Norges Handelshøyskole Redaktører: Finn Thv. Utne Steinar Kringlebotten Forretningsfører: Bjørn Egeland I redaksjonen: Finn E. Fosse.

R olleiv O. Lind Hallvard Bakke Redaksjonens adresse: Helleveien 30, Bergen Utgitt av Norges Handelshøyskole Studentforening

~---------------~ Anonymitet En innsender spør i dette nummer av K7 hvorfor hans motdebattant har fått sitt innlegg inn under signatur istedenfor under fullt navn. D a også andre har gitt uttrykk for misnøye med de mange anonyme innlegg i K7, skal vi forsøke å gjøre litt rede for vårt syn på denne saken.

Prinsipielt er vi enige med dem som mener at innsendere ikke skal ha adgang til å bruke sitt «nom de guerre» eller pseudonym. Vi er også enige i at det å ha et organ der en kan få inn sine meninger som en slipper å stå til ansvar for, kan bevirke at en får innlegg aven type som ellers aldri ville fremkommet. Anonymitet får folk til å gjøre ting de ellers ikke ville ha gjort, anonymitetens mørke gir større frihet og mindre ansvar. Konsekvent praktisering av prinsippet at alle kan få inn alt uten navn er således intet sunt prinsipp.

I de nummere vi har redigert K7 er absolutt alle innlegg utenfra blitt tatt inn, og så sant det er m ulig vil vi fort sette denne linje . En god avis er av-

hengig av tilslutning utenfra, og når det har vært såpass bra med innlegg til K7, tror vi det del vis skyldes at innsenderne ikke behøver å ha fullt navn under innlegget . Vi kan dessuten godt forstår denne innstilling, jo mere radikale eller mindre almene innsenderens synspunkter er, jo sterkere vil reaksjonen komme fra studiekamerater i form av slengbemerkninger, latter eller hånlige tilrop. Dette høres kanskje dramatisk ut, men den reaksjon vi har registrert på enkelte av innleggene, t)lder på at vi ikke overdriver.

Vi må huske at de forskjellige fora på skolen dekker ulike behov. K7 kan være det beste og eneste forum for debatter som antagelig ikke engang ville vært påbegynt på et Klubbmøte, og vi regner med at mange av innsenderne av meningsytringer som kommer i K7, ikke er interessert i å stå overfor «kafeteriaens parlament » når deres innlegg er trykket.

Vi tror at anonymitet kan bidra til debatt enn ved innførsel av «offentlighetsprinsippet». Meningene er atskillig viktigere enn underskriveren, og redaksjonens jobb er å lage en avis som gjenspeiler flest mulig av de forskjellige synspunktene .

D et kan vi vel alle enes om. fu.

Fagdebatt Nye og oppsiktsvekkende argumenter ble ikke reist i den diskusjon om studiet ved N H H som studentenes fag komite arrangerte tirsdag 7. mars. D et eksisterer fremdeles en prinsippuenighet mellom to fraksjoner om hensiktsmessig fagområde og opplegg av studier ved høyskolen. D en ene oppfatning går tydeligvis ut på at siviløkonomen bør ha en utdannelse av meget dyptgående teoretisk karakter bak seg. På denne bakgrunn blir det hevdet at studietiden må utvides med ett eller to år slik at man får anledning til å gå mer detaljert vil verks .i gransking av vitenskapelig stoff. D et kan. se ut til at Norges

a

K7 Handelshøyskole ved å følge denne linje vil bli i stand til å bygge opp Ten ekspertkunnskap hos studentene. I tråd med dette syn ville vitensk. ass. Jostein Aarrestad sløyfe sprogfagene slik at all kunnskapstørst kunne bli slukket på det økonomiske fagfelt .

Vi må si oss enig i den oppfatninK som ble støttet av skolens representanter under fagdebatten, og som av vek til dels sterkt fra Jostein Aarrestads noe radikale meningsytringer. Skolen bør tilby en utdannelse som passer for varierende livssyn. Samfunnet har beho v for mennesker med en bred oversikt og et tolerant syn, og det er mer tvilsomt at en øket spesialisering i studiet ved NHH vil være med på å tilfredstille dette behov. Det er også et faktum at næringslivet har et vo ksende ønske om å få sprogdyktige mennesker. Hvis en høyskolestudent i dag velger ekspertens vei, er han likevel etter vår mening godt stillet fordi variasjonsmulighetene i fagkombinasjoner også tilgodeser ham.

Vi mener at det tross alt kan være grunn til å utvide studiet, da først og fremst med forberedende prøver i filo sofi. Under debatten ble det flere ganger påp ekt hvor viktig det er for en siviløkonom å kunne uttrykke seg pre-

sist både skriftlig og muntlig. I den for bindelse har opplæring i logisk begrepsapparat mege~ for seg.

sko

Formannens spalte Styret har nå fastsatt valgmøtet til onsdag den 7. april. Vi håper på at medlemmene vil slutte opp om valgmøtet, og at man kan avvikle valget på en verdig måte.

Organisasjonskomiteens innstilling vil sansynligvis bli behandlet på foreningsmøtet 1. april. Jeg vil henstille til dere alle om å sette dere grundig inn i organisasjonskomiteens forslag, slik at vi kan få en fruktbar debatt om den foreslåtte nye organisasjonsform. Styret er av den oppfatning, at u.a nsett hva som skjer med organisasjonskomiteens forslag, må valget den 7. april foregå i samsvar med de eksisterende lover og den eksisterende organisasjonsplan. Vi synes imidlertid det er viktig at vi får en prinsippavgjørelse vedrørende organisasjonen dette semester, slik at organisasjonskomiteen kan få god tid på seg til den nødvendige revisjon av lovene. D e nye lovene vil da bli behandlet neste se-

Individuelle og kollektive Livs- og pensjonsforsikringer

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ~ Mur hjørnet, Bergen

li7

4'

GEOGRAFISK INSTITUTT Geografisk Institutt er det eneste institutt for valgfagene p å H øyskolen. Da geografi bare velges av ca. y, av studentene var det mulig å tilby geografis tud en;ene leseplass på instituttet selv i d: gamle lokalene i Christies gate 15. VI synes det er meget viktig at studentene skal kunne studere sin geogra fi på instituttet, h vor atlas, kart og andre hj elpemidler er tilgjengelige. D ersom en regner a t en høyskolestudent med geografi norm a lt bruker y, av sin tid på dette valgfag, skulle d e 20 plassene p å institutt-lesesalen (303) i nybygget strekke til for 100 studenter, selv om de leste all sin geografi på insti tuttet (bare ikke samtidig!)

M ed det antall studenter H øyskolen ka n ta opp i de nåværende lokaler (175 pr. år) vil vi neppe noen gang få så m ange som 100 høyskolestudenter med geografi gående samtidig. M en d a Geografi sk Institutt fikk anledning til å disponere såvidt meget plass i nybygget, (en h el etasje, 300 m 2 ) , var det Depa rtem en tets uttrykkelige forutsetning at Instituttet skulle være felles for Handelsh øyskolen og Universitetet i Bergen.

I følge «samarbeidsavtalen» mellom disse to institusjoner vil båd e Universitets og H øyskolens lærere i geografi h a a rbeidsplass p å d et felles institutt, og de h ar undervisningsplikt ved begge institusjoner. Undervisningen for Universitetsstudentene foregår også ved H øyskolen. M ens høyskolestudentene begynner med geografi valgfag om h østen og mester, og n este semester vil m an også velge tillitsmenn etter d en nye ordning, hvis d enne blir vedtatt. Styret vil gjerne få lov til å r ette en foreløpi g takk til Odegard-komiteen for godt og hurti g a rbeid, og vil be om at flest mulig møter opp og gir sitt besyv med i debatten nå r forslaget skal behandles.

H elge W. Nordvik.

strekker studiet over 4 semestre og få r ialt 16 semestertimer undervisning. Universitetsstudentene begynner studiet av geografi grunnfag i januar, og konsentrerer seg om dette fag i to semes tre, h vor d e ia lt får 20 semestertimers undervisn in g. D e første forelesninger i geografi grunnfag begynte i ja nua r iår og følges av ca. 40 studenter.

Alt i alt blir der for tiden ca. 100 geografistud enter som vanker på Geogra fi sk Insti tutt. M ed så m ange studenter er det nok gunstig a t instituttet ble plasert i den laveste av institutte tasjene i h øyblokken. Så langt går d et an å bruke trappene, og h eisene blir ikke blokert av geografistudenter på vei til og fra forelesnin gene.

Siden Geografisk Institutt disponerer en hel etasje, blir det mulig å gjøre god nytte også av korridoren. Hver eneste uke se tter amanuensis Gunn ar Wi cklundH a nsen opp en ny utstillin g av kart p å den søndre veggen, og vi ser ofte grupper av studenter som står foran kartene og kommenterer ukens utvalg. D ette kan bestå d els av kart som ha r tilknytning til ukens undervisning, dels av «godbiter fra samlingene» og dels av nyanskaffelser som dermed blir gjort kj ent også for sta ben.

Instituttets kartsamlin g oppbevares i et stort rom (30 l ) , som også fun gerer som tegnes al for hele H øyskolen. V ed henvendelse til Instituttets peronale vil Høyskolens stud enter eller ansatte kunne få utlån t tegneutstyr til bruk på tegnesalen.

Instituttet ha r en ganske stor samling av a tlas som er plasert p å instituttlesesalen ( rom 303) , hvor vi også har et hå nd bibliotek av geografi sk litteratur.

D e mest brukte geografiske tidsskrifter er stillet opp i et rom ( 312 ) som fungerer som institutt-bibliotek med kata loger over bøker og særtrykk, samt en indeks over a rtikler i de geografiske tidsskrifter som kommer til Intsti tuttet. D enne tidsskriftindeksen holdes stadig a jour av Wicklund-Ha nsen, og er et nyt-

K7 tig verktøy både for lærere og studenter.

De fleste av de geografiske tidsskrifter som Høyskolen mottar, kommer i bytte med publikasjoner for Geografisk Institutts egne skriftserie. Denne skriftserien startet i 1948 med «Norway in Maps» (av Tore Sund og Axel Sømme), og også de fleste øvrige publikasjoner er utgitt på engelsk. Hittil er utgitt 7 publikasjoner, men de fleste av våre bytteforbindelser har sendt oss svært meget mer enn de har fått av oss.

Den grønne farge på kortveggen mot vest i korridoren kan symbolisere de jordbruksgeografiske undersøkelser, som gjennom mange år har vært drevet på Geografisk Institutt ved professor Sømme. Det store kartet i trappeoppgangen ved inngangen til Instituttet minner om at Høyskolen ligger i Bergen og at det her finnes nærliggende oppgaver for et geografisk institutt. Professor Tore Sund, som har sin forskning innen bygeografi og regionplanlegging, har konsentrert sine studier særlig om Bergens byområde og Bergenshalvøya.

I de siste tre år har virksomheten ved instituttet vært preget av at det har fungert som sekretariat for et djellplanteam», som under ledelse av professor Sømme skal konstruere djellplanmodeller».

Foruten å ~rbeide med forskningsprosjekter, som skifter fra tid til annen, er instituttets personale stadig beskjeftiget med å utarbeide undervisningsmateriell for de løpende forlesninger. I dette semestret, hvor flere nye forelesningsrekker ble satt i gang for Universitets grunnfagsstudenter, har det bl. a. vært en stor produksjon av transparenter til bruk i «overhead-projectorene».

Geografisk Institutt gir i dag arbeidsplass for to professorer (Axel Sømme ved NHH og styrer av instituttet, og Tore Sund ved Universitetet) , en dosent (Tore Ouren ved NHH!) , en universitslektor (Jens Chr. Hansen) , en høyskolelektor (Arild Holt-Jensen) og en amanuensis (Gunnar Wicklund-Hansen ved NHH). Av de to kontorassistenter som har arbeidsplass på Geografisk Institutt, arbeider K ari Vibeke Endsjø for Instituttet, og Turid Hope på deling mellom Almenne avdeling og Geografisk Institutt.

Hittil har vi hatt så god plass at også vår utenlandske stipendiat, John Taylor fra London har kunnet disponere sitt eget arbeidsrom på Instituttet, men når forhåpentligvis to vitenskapelige assistenter begynner sitt arbeide neste semester, og vi til neste år også får ny universitetslektor, blir alle disponible rom tatt i bruk.

Tore Ouren.

RØR OG SANITÆRARTIKLER Salg en gros

BRØDRENE DAHL A.S Bergen -

Oslo - Hamar - Stavanger Kristiansand - Halden

K7

"JANTEDEBATTEN" I siste nummer av K7 ha r «pampemotstander» kommet m ed et innlegg mot Anders Hauges og und ertegnedes pampakti ge oppfordring til «d e m eni ge studenter» i et tidli gere nummer av samm e utmerkete blad. D et va r bra a t det kom en reaksjon på vå rt innlegg, slik a t sp ørsm å let blir sa tt under deba tt, m en det ville ha væ rt meget hyggeli gere om motinnlegget også va r kommet und er fullt navn , ettersom d et første innlegget var det. D et ville iallfa ll vært overen sstemm ende med god presseskikk.

J eg skal ikke gi meg til å polemise re mot «pampemotstanders» utta lelser om a t «de som ikke til stadigh et slå r seg p å sitt bryst og roper ut om sine kva lifikasjoner» kan bli like ve rdifulle tillitsmenn som de «tomtønnene som ramler m est», og a t det er verdifullt å kjenn e sin begrensning.» J eg er nemlig helt og fullt enig i dette , og d et er sikkert de a ller fl este. Likeledes m ener jeg også a t en porsjon beskjed enhet a ldri ha r væ rt til ska d e for noen.

M en det som vi reagerte p å i vårt innlegg, var at en p erson som gjennom ha ndling har vist seg interessert og h ar lagt for dagen en d ykti ghet som kanskj e er noe over gjennomsnittet, blir tilsidesatt og til og m ed litt uglese tt fordi h an også ha r vist seg ambisiøs, eller som d et tyd eli gvis nu heter : «på d ød og liv alltid skal stikke seg fram på andres bekostning.» Vi ha r d essverre sett eksempler p å slik tilsidesetting i foreningen vår.

J eg tror faktisk a t en student, selv om han utad viser a t han er interesse rt i et tillitsverv, også kan væ re oppriktig interessert i å gjøre en god jobb for studentforeningen f. eks. for å skape et bedre miljø. J eg kan ikke skj øn ne a nn et enn at disse to tingene er forenelige. På d ette punkt er tyd eligvis «pampemotstander» og undertegnede ueni ge, hvis j eg ikke ha r misforstå tt ha ns innlegg.

«Pampemotstander» skriver om d em som «tydeli g tar sikte p å et «bein » ba re for

å ha noe å skilte m ed ». Ærlig ta lt, m an ska l ikke tillegge si ne m ed studerende så lite rosverdi ge motiver uten å ha noe m er å bygge p å enn et noe vagt inntrykk som kanskje til og med er betinget av en smule a ntipa ti for disse p ersoner.

Til slutt ska l jeg komme inn p å ennå en ting i «pampemotstanders» innlegg.

Han skriver om «gutta p å toppen » og «de m enige studenter», og d ette preger hele hans innstilling til saken. D et virker som om det skulle være to «grupper» av studenter m ed en hel kløft mellom seg. J eg tror imidlertid det er veldi g m ye en slik innstillin g som «p ampemotstan d er» gir uttrykk for som skap er d enn e kløften, om den i det hele ta tt. skulle være der.

D et er ikke noe som heter «menige studenter» eller «gutta på toppen »; vi er d a vel alle sammen studenter ved samme lærested. D et ville væ re fulls tendi g la tterli g å skap e et slikt skille m ellom stu-

7

K7 dentene og deres tillitsmenn, og a lle må se lvfølgelig være interessert i å forhindre det. V å rt mi ljø er ikke større enn a t alle røster som vil det blir hørt.

Stein H. Øvrebø.

« Pam pemotstand er »s p åstand i siste nummer av K7 om a t det tj ener foreningens m ed lemmer ti l heder a t de dukker «strebern e» bør ikke stå uimotsagt.

For det første fordi jeg ikke tror at hans syn er representantivt for flerta llet av stud en tene, og for d et a nnet fordi det an tageli g bunner i en slags norm a tiv vurdering av den enkelte som våger å stikke hod et opp. En annen sak som kansk je er irrelevant i dette forum , er a t det hele sann synligvis ha r sitt utspring i et særnorsk karaktertrekk som i grun nen ikke er noget å pryde seg med .

Vi kommer alle hit til NHH med forskj elli g ba kgrunn, men en ting er vel felles for de fl este. D e ha r vært blant enern e i d e grupper de komm er fra enten det er i gymnassam fund et, politiske foreninger eller i d et militære. Her på Høyskolen møter man imidlertid likemenn og d et blir straks vanskeligere å h evde seg. O g da reagere r man ut fra motive t: D e a ndre skal ikke oppnå noget u ten a t jeg ha r gjort mitt for å hindre det. « Pampemots tander» ber ka ndidatene om å foreta en ærli g selvransa kelse, d et må de gjerne gjøre, men d et gjelder også i høy grad d e m enige studenter, som ha n så misvisende kaller «d e uten verv» .

L a gå a t m an godtar påstanden om at d et finnes strebere og p amper blant foreningens medlemm er. Trenger vi ikke disse til å skape liv og virksomhet innen foren ingen og studentmiljøet. Enn om disse aktive stud enter boikottet forenin ge n og sitt arbeide for studentenes beste? Hva ville da skje? J eg er redd det blev temmeli g dødt h er en tid fremover.

Så nevnes motiveringen for å stille seg selv til valg. Ønsket om å bli valgt er efter min mening ikke direkte ut fra nogen ensidig m å lse tning. At det er et visst, kanskje sterkt innslag av personli g motivering, kan jeg ikke se noget negativt i. D et å ville gjøre en innsats for studenterforeningen kan utmerket godt parres med ønsket om å skaffe seg en viss erfa ring i foreningsliv og komitearbeid. D ette «bein et» som n evnes tror jeg h a n ti llegger alt for stor verdi.

Ellers ka n jeg ikke være enig at d e som hevder seg i forsamlin gen, stikker seg frem på andres bekostnin g. Tvert imot de hevd er seg p å bekostningen av hverandre.

Ti l slutt vil jeg trekke fr em en p åstan d som er direkte forvren gning av fakta. D et hevd es a t «gutta på toppen» mister kontakten med d e andre studentene. M en er det ikke n ettopp de som har konta kt med og som kj enner de fleste. H vem andre tilbringer så m eget tid i ka fe teriaen eller andre steder med samtaler og diskusjon er med de forskj ellige stud entene?

Nei! Vi trenger å slutte opp om våre tillitsmen n og de som na turlig peker seg ut til å bli d et. D et er d e som kan binde de mange små mi ljøer sammen og styrke foreningen som helhet.

Derfor støtter jeg inn legget i åre ts første numm er av K7 helt og fullt.

Ragnar N ervik.

"Pampevelde igjen" Et av de m est fremtredende kj ennetegn ved et «pampevelde» er vel at en engere krets av studenter som er blitt valgt ti l tillitsmenn, isolerer seg fra sine velgere. D ette fører ti l a t d e kommer p å avstand fra det som rører seg i de store «massene» og foreta r vurderinger og handlinge r p å grunnlag av mangelfullt kj ennskap ti l problemenes kjerne. D et samme gjelder deres v urderinger av de forskj ellige problemer og sakers relative betydning for «massene». At denne iso-

8

Lar vi oss utnytte?

For en student er det særlig to poster som teller mye p å budsjettet, nemlig utgifter til bøker og utgifter til m at. D e totale utgifter til disse form ål i løpet av en studietid på 3 å r beløper seg ifølge L ånekassens oppgaver til h enholdsvis ca.

3 000 og ca. 9 000 kroner, eller til sammen henimot % av de utgifter som det er mulig å oppnå dekning for ved studielån. D e refererte beløp er knappe, og tilla ter ikke noen flotthet hverken når det gjelder innkjøp av bøker eller spisevaner. M an skulle derfor tro a t alle som ha r et visst kj ennskap til forhold ene, ville sette alt inn p å å holde prisene p å disse godene nede p å et lavest mulig nivå, slik at midlene kunne bli utnyttet p å en m est mulig rasjonell m å te.

H va er det så som skj er, for eksempel nå r det gjelder lærebøker ? For først

lering fra «p ampenes» side er til skade for begge pa rter, ka n det ikke være tvil om.

N å er det vel så a t kj ennetegnene p å en slik isolering ofte ka n være udefinerba re. M en noe av det m est sentrale m å være den enkelte students følelse av avstand /i kke avstand m ellom seg og sin tillitsm ann. D et synes ikke å være tvil om at en slik avstand øker ved a t «pamp ene» f. eks. oppretter byrå kra tisk kontortid. Andre tegn p å redusert kontakt har en hvis «pampene» un der skalkeskjul av formelle regler la r være å benytte anledningen til å føle «m assen» på pulsen f. eks. gjennom m eningsmålinger på forenin gsrnøter, o. l.

D et m å a ntas at graden av «pampevelde» ha r sammenheng m ed organisasjonens størrelse. V år forening vokser, og hitti l m å en si a t kampen mot dette «veldet» i store trekk har vært ført på en vellykket må te. L a oss derfor også i fremtiden se bekj empelsen av «pampeveldet» som en viktig oppgave for alle studenter innen NHHS. D e & KB

K7 å ta det m est groteske eksempel. I høst kom det ut et lite hefte om økonomiske beslutningsteorier, skrevet av en av Høyskolens egne lærere, og som siden h ar få tt hederlig omtale og er anbefalt lesnin g for skolens studenter. For 1. kulls studenter skal det visstnok også være tale om å sette det p å p ensumlisten.

D ett e heftet, 40 sider til sammen, koster i bokh andelen kr. 20,- altså 50 øre pr. side. V el, ma n kan nok tenke seg a t dets innhold er av verdifull karakter, men man skulle ikke tro at trykkeutgiftene sto i d irekte forhold til forfa tterens genialitet.

J eg vil også peke p å de priser som blir ta tt for oppgavesamlinger i de økonomiske fag. I dag må ma n betale m ellom 10 og 15 kroner for samlinger som inneholder eksamensoppgaver for tidsrommet 1937-1963. M ed det arbeidspress som det er ved skolen i dag, er det ingen student som tilnærmelsesvis har tid til å regne gjennom alle disse oppgavene. På tross av dette blir oppgavesarnlingene stadig tykkere, og mer kostba re for hvert å r. Ingen av de ansvarlige lærere ser ut til å h a kommet p å ta nken å ta ut noen av de eldste årganger ettersom de nye kommer til.

H a r man fullstendig mistet oversikten over det som blir sprøytet ut, eller er det noen som tj ener p å a t studentene stadi g m å betale mer ? Er fagutvalget oppmerksom på forholdet?

N å r man beveger seg inn i kafeteriaen for å tilfredsstille sine indre regioner, blir stud en tenes lånekapital utsatt for en ny, h a rd påkj enning. Prisen e i Studentersamskipnadens egen kafeteria ligger i dag fullt på høyde m ed prisene på byens kaNer, og d ette på tross av at man har gratis lokaler til rådighet. Omsetnin gen er øket r adikalt fra vå rsemesteret i fjor, p. g. a. a t det nå er fl ere studenter ved H øyskolen, og fordi flere universitetsstudenter fra H a tleberg spiser sin middag her. Prisene gikk sterkt opp i begynnelsen av høstsemesteret, og ingen protesterte, fordi m an visste a t driften

K7

9

NEPPE LAVERE KANTINEPRISER VED NHH Stort underskudd I fjor - Man spiser like billig I byen.

Ureviderte regnskapstall for kantinedriften ved NHH som vi velvilligst har fått oppgitt av Studentsamskibnaden viser at kantinen ved NHH i fjor gikk med et underskudd på kr. 16 749,27 for den ordinære kantinedriften. Inntekter ved kongresser og lign. oppveier dette underskuddet. Regnskapstallene er: Salg av mat og mineralvann .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. kr. 185585,99 Innkjøp . . .. . ..... . .... ...... ... ... .. . .. . .... . . . . . ....... » 107 160,07 Lønn ...... . ......................... . ... . . . .. . . ... ..... » 78584,44 Diverse kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . • . . • . .• » 4913,68 Trygd ................. . .. . . . . . ...... . . . . . ... .. .. . ...... » 5991,35 Kantineutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. » 5765,82 Hva skyldes de høye kantineprisene ved NHH, spør vi direktør Heidal i Studentsamskibnaden.

- Kapasiteten ved kantinen utnyttes ikke fullt ut, og store deler av året er det ir;gen omsetning. Vi må imidlertid lønne personalet på årsbasis, og dette betyr jo da relativt store lønnsutgifter i forhold til omsetningen.

- Har ikke omsetningen økt i inneværende studieår?

- Jo, vi har ca. 100 flere serveringer enn i fjor og vi håper at dette tallet skal øke med nye 100 fra høsten av.

- Vil det bety lavere priser?

- Jeg vil nødig forespeile noe nedslag, men vi håper i hvertfall at vi ikke må legge på prisene. Dette vil også avhenge av prisutviklingen ellers og av hvor store inntekter vi får av kongresser om sommeren.

- Det hevdes at man spiser like billig på ordinære spisesteder nede i byen?

- De opplysninger vi bygger på viser at dette ikke er tilfelle, men vi skal undersøke saken igjen.

Forts. n. side i vårsemesteret hadde gitt underskudd, og at dette måtte dekkes. Men dette underskudd må da nå være dekket? Man snakker om store avskrivninger. Ja, det kan kanskje være noe i det, når man vet det er investert store beløp i et dyrt saftapparat som er blitt brukt til å tappe vann av, og i en kaffeautomat som nå blir brukt til å varme tevann i. Men allikevel, ved Samskipnadens kafeteriaer på andre læresteder ligger middagsprisen gjennomsnittlig på ca. kr. 3,- (inklusive dessert), mens man her må betale kr. 5,- . Disse høye priser fører bare til at ·flere og flere spiser middag andre steder, eller begynner å lave sin egen middag.

Hva er så årsakene til de høye prisene. Blir det ikke drevet rasjonelt, er det slapphet, eller skal Samskipnaden tjene penger på studentene? Hvor er våre folk i Samskipnaden? Hvor er foreningens styre? Er disse våre tillitsmenn ikke oppmerksom på disse forholdene?

Hvis så, hvorfor blir ikke noe gjort, eller er de for travelt opptatt med å representere? Bør ikke de som økonomer in spe kunne peke på rasjonaliseringstiltak som kan sikre studenten en billig middag?

Student med tom lommebok.

K'7

10

Kantinebestyrer Tvedt på NHH kan gi endel supplerende opplysninger.

- Budsjettet for høsten 1964 var basert på 10000 i overskudd, mens vi for våren 1965 regner med et like stort underskudd. D et større underskudd i vårsemesteret skyldes at det er en lengre død periode og personalet må ansettes på årsbasis slik at lønningene blir større enn med vanlig drift. I disse tallene er forøvrig inkludert et tilskudd på kr. 5 000,- pr. semester som er netto-overskuddet fra diverse arrangementer. Overskuddet høsten 1964 ble kr. 2000,- mindre enn beregnet.

- Prinsippene for kantinedriften herute ?

- Som ved alle Samskipnadens kantiner er den basert på balanse. Lokaler og inventar er stilt til disposisjon ved bevilgning over skolens budsjett og skolen betaler også strøm og vask av lokalet utenfor disken. Et annet prinsipp er at prisene ikke skal subsidieres ved direkte tilskudd fra Samskipnaden. Kalkylen vi arbeider med er basert på 40 % bruttofortjeneste.

- Er det noen sjanse for at prisene skal gå ned?

Målet er til enhver tid å holde seg under de gjennomsnittsprisene som kafeene i Bergen har, men driften herute ligger langt under lønnssomhe tsgrensen med gj.sn.

250 middager pr. dag. Ved en utvidelse av produksjonskjøkkenet kunne vi f. eks. tredoble omsetningen ved bare å øke personalet med Yl. Men det er ikke mulig å skjære ned på det personalet som er her nu - de har nok å gjøre alle sammen.

Fremtidsutsiktene er imidlertid lyse i og med at studenttallet stadig kommer til å øke og kongressdriften om sommeren vil dessuten gi et bra tilskudd.

K7 har på forespørsel fått oppgitt prisene ved noen av de vanligste spisesteder nede i byen for tre retter som alle koster kr. 4,50 på NHH. Prisene er netto etter at vi har trukket fra eventuell studentrabatt eller rabatt ved «bongordning».

Ulrikken Parkkafeen

5,20 4,50

Hanseaten . ..... . ........ .. . ...... . ........ . 4,90 Ugla ..................................... . 5,00 Excellent .... . . ... . ................ ....... . 5,50

4,70 5,20 4,50 4,50 (lunchrett inkl. serv.)

4,90 5,00 5,75

4,40 4,50 5,25

For de to sistes vedkommende gjelder at man ved kjøp av spisekort får suppe eller dessert gratis.

Alle de ovennevnte kafeer bortsett fra en, har vanlig servering ved bordene så man slipper å «betjene» seg selv.

ELEKTRO-GENERATOR AKSJESELSKAP

K7

NHH -Finans Dag Tresselt skriver i siste K7 at han savner et faglig miljø ved NHH. Han hevder at klubber med et fagområde som ramme , f. eks. marketing-, finansieringsog transportklubber, burde ha en plass ved vår skole.

Det er kanskje ukjent for mange at vi allerede har en klubb av ren faglig karakter ved skolen, nemlig NHH-finans. En liten orientering om finansieringsklubben NHH-Finans kunne derfor være på sin plass.

NHH-Finans ble etablert 21. september 1964. I klubbens p aragraf l heter det: «Finansieringsklubben NHH-Finans er et investeringsselskap med formål kjøp og salg av norske, børsnoterte verdipapirer for ved dette å gi dets parthavere miljøfortrolighet med verdipapirhandelen, bl. a. med tanke på problemene i forbindelse med analyse av de enkelte investeringsobjekter, sammensetning av verdipapirporteføljer e. 1.» Av norske, børsnoterte verdipapirer er det særlig aksjer klubben har konsentrert seg om. NHH-Finans kan derfor karakteriseres som en aksjespareklubb .

In itiativet til en slik finansieringsklubb ved NHH har kommet fra professor Olav Harald J ensen og fondsavdelingen i Bergens Privatbank ved fondssje f Henry Helgesen. At NHH-Finans har blitt en realitet er dessuten i stor grad «Foreningen for»'s fortjeneste.

Professor J ensens tanke var å integrere en aksjespareklubb i undervisningen i finansiering, eller mer korrekt med fordypningseminarene i finansiering. En forutsetning for å bli medlem i NHHFinans er at man forplikter seg til å delta i et finansieringsseminar.

Fondsavdelingen i Bergens Privatbank vil gjerne stimulere interessen for aksjesparing, derfor deres initiativ. Fondsavdelingen i B. P. er klubbens faste megler. Dessuten er vi a lltid velkomne der med spørsmål og eventuelle problemer.

«Foreningen for » kommer nær sagt som vanlig inn i bildet når det gjelder finan-

11 slermgen. Takket være rimelige lån derfra trenger parthaverne selv å skyte til bare meget beskjedne egenkapitalbeløp.

Partshavernes antall er begrenset til 25. Klubben er delt opp i 5 bransjegrupper: 1.

2.

3.

4.

Skip og hval Bank og forsikring Treforedling og finansinvestering J ern-, metall- og kraftkrevende industrier 5. Transport-, bergverk- og forbruksvareindustri.

De fem gruppeformennene samt en formann og en forretningsfører utgjør klubbens styre.

D e enkelte bransjegrupper legger frem sine velbegrunnete forslag om kjøp og salg for vår månedlige generalforsamling, som tar endelig avgjørelse om hva som skal kjøpes og selges. Opplysninger om de enkelte selskaper får vi gjennom årsregnskapene og en analyse av disse blir bestemmende for hvor våre midler skal satses. Foruten dette regnskapsanalytiske element bibringes p arthaverne en generell kunnskap om kursnivå og kursutvikling i de enkelte næringer, kapitalutvidelser og ekspansjon, konserndannelser i norsk næringsliv etc. For partshaveren i NHH-Finans har børskurslisten utviklet seg til å bli interessant og spennende lesning.

Ca. 15 partshavere vil på grunn av avsluttende eksamen tre ut av klubben ved inneværende semesters slutt. NHHFinans trenger derfor friske nye krefter fortrinnsvis fra 2. kull. Som tidligere nevnt forplikter medlemsskap i NHHFinans deltakelse i et fordypningsområde i finansiering. Professor Jensen vil holde en orientering for 2. kulls studenter om finansieringsseminarene og opptak av nye parthavere vil skje på dette orien teringsmøte.

Gjermund Undseth .

Trulova er videre: frk. Laila Sunde, Stord og Svein Bruskeland, Kristiansand S, f. t. Bergen.

Per Mastrup har også forlovet seg med Fjøsanger-Bente.

Soeietets-nyit Carl Grønnerød forsøkte å bruke sin produktfunksjon for studier ved NHH på seg selv i forgårs.

Carl Grønnerød vil ikke bli å treffe de nærmeste dager.

Så syk som Stein Øvrebø var i forrige uke, har sikkert ingen andre enn Stein Øvrebø vært før. Snorarrangement til å lukke vinduet fra sengen, 3,75 m med ullskjerf og litervis med varme drikker holdt livsviljen ved like. H elbredelsen synes nå å være nær. D en tidligere formann i foreningen uttaler imidlertid til K7 : «Jeg føler meg slett ikke helt frisk ennå. Det kan godt være at jeg ikke blir det på meget lenge. J eg kan til og med bli dårligere igjen».

D et meldes fra lokale ungkonservative krefter at Dag Solhjell ikke bør føle seg for trygg selv om han ble gjeninnsatt i redaktørstolen i «Reform». Det kan komme en reaksjon igjen, uttaler Bjørn Hove.

Legevakten melder om flere tilfelle av akutt koffeinforgiftning p å høyskolen mandag 15. ds. Arsaken er ikke, som ryktet forteller, at kaffen ikke var god.

Snarere tvert imot.

Båndene mellom Tone Pahlke og Thomas Thangstrøm er nylig blitt ytterligere forsterket.

Kjell Tore Larøi er blitt pappa!

«Titti» er vent tilbake til sivilisasjonen efter 5 dagers ensomhet.

Sitat fra hytteboken: «D et sies at man kan leve på luft og kjærlighet, men da det ikke har vært mye av det siste p å Kramboden i disse dager, og jeg ikke har vært utenfor døren er menyen blitt heller skral.»

Matmangel?! ?

D. C. Eriksen går i alvorlige giftetanker, det skal visstnok være noe svenskt.

Fra selskapslivet: Nye drinker: The Health Maker: 3 deler 60 % spri t og 2 deler Sana-Sol. The Trouble Maker: 5 deler Polar Vodka og l del Bitter Lemon.

Eksamensforberedelser : Helge Moen drikker tran hver dag.

I følge ryktene har flere tredjekullister allerede nu basert seg på 3 lh år, p. g. a. den lave hastighet på heisen på Hatleberg.

Thorp ble pappa her om dagen, og vi ble bjuden på cognac og på cigarer.

Mer av det H enning!

Vi gjør oppmerksom på at formannen i stipend og lånekomiteen nu heter Anton Hauge iflg. D agbladet.

Vi nærm er oss påske og vår, og d erved også semesterets store festlige begivenhet : Løvsprett-ballet. D ette vil gå av stabelen lørd ag d en 3. april ; det er nemlig rundt d enne d a to løve t erfari ngsmessig spretter i Bergen.

D et h ar ikke vært a rrangert et ball fo r den jevne N HH-student siden skolens åpnin gsball i 1963, og vi regner derfor med a t d et li gger et stort behov og ulmer i d e forskjellige studentersjeler. Vi kjører p å i vanlig ba llstil, m ed a ntrekk smoking (evt. mørk dress) , soupe, 16-manns storba nd, underholdning m . m. For alt d ette beregnes bare en d eltageravgift på kr. 20,pr. person, noe som vel ba re kan karakteriseres som m ege t rim elig.

Vi håper på en «ma nn av huse»-tilslutning, også fra h øyblokkens side, og minn er om a t tegnin gsfristen er m and ag d en 29. m a rs.

K nut E k.

AlESEC D et h ar fra utenland ske praktikanters side vært klage over d å rli g kon takt med norske studenter under opphold her i landet. Norge er som kj ent nokså utstrakt og A.I.E.SE.C. vi l ba re være i stand til å drive organisert mottagelsesvirksomhet i O slo, Bergen og Trondheim . Vi vil d erfor oppfordre studenter som er interessert i kontakt med utenlan dske praktikan ter å se tte seg i forbindelse m ed praktikantutvalge t.

D et vil komme praktikanter på følgende steder: Sa ndn es, T ønsberg, Drammen, H augesund, Bodø, a rvik, H onningsvåg, R ognan, Ålesund, ørsta, Brevik, F a rsund, Sa ndefj ord , K ongsberg, Sa rpsborg, R aufoss, H ama r, O slo, Bergen, Trondheim.

Praktikan tut valget.

I vår studentforenin gs første å r var d et praksis a t en av forenin ge ns m ed lemmer hver gang skulle skrive r efera t og kritikk av m øtene. Kritikkene var ofte m ege t frimodi ge, spirituelle, respektløse og velskrevne, og ble samlet i en Kritikerprotokoll som vi d enne gang begynner å gjengi små utdrag av. D et er vårt h åp a t denne sp al te vil gi et innblikk i foreningens virksomhet den gang og studentenes problemer og aktiviteter.

Vi h ar valgt å starte med noen sitater som kanskje viser a t N HH studenter til alle tider ha r ha tt m ye felles.

K ritikk over møtet onsdag den 18. no v.

1936.

«D et er forøvrig gled elig å se a t Hansa Bryggeri begynner å få øynene opp for studen tenes trivsel og velferd her i byen, og H ansas bidrag til det selskapelige sam vær gjorde da også sitt til at dette m øtet for de fleste av oss kommer til å stå som et godt og lysend e m inne fra vå r t første semester. D e innbudn e va r virkeEg imponert over det fin e ar-

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

AlS Denofa og lillebor

Adm. direktør Ohr. Fredrik Blom jr.

En bedrift i sterk ekspansjon er helt avhengig av høyt utdannede og kunnskapsrike mennesker med driv og på.gangsmot. I utpreget grad er dette tilfelle for A l S D enofa og Lilleborg Fabriker. Dette selskapet s om er et av lande ts største kjemiske industriselska per, har hatt en meget sterk utvikling de siste å.rene. Omsetningen har økt sterkt og vi er n å. oppe i nesten 400 millioner, sier administrerende direktør Ohr. Fredrik Blom Jr.

Behov.e t for folk med merkantil utdannelse er særlig stort og i de siste 4-5 å.r har antallet siviløkonomer økt fra 15 til 33. Dessuten har vi 7 bedriftsøkonomer.

- Hva er det egentlig A l S Denofa og Lilleborg produserer ?

- Produktspekteret er temmelig rikt, men ryggraden i selskapets virksomhet utgjøres av va skemidler, olje og fettprodukter. Vi har produksjonsanlegg i Oslo, Fredrikstad og Trondheim. Tallet på. ansatte er 1700.

I de siste å.rene har vi ekspandert på. nye områ.der; maling og ferdigmat er stikkord som angir r etningene. Et karakteristisk trekk ved selskapets nye utviklingsbaner er at vi nå. markedsføre r varer som vi sel v ikke produserer. Særlig er dette tilfelle innen matvares ektoren.

Dette har sammenheng med at vi har en sterk og godt utbygget marketingorganisasjon.

- Det ·e r v.e l først og fremst i marketingsektoren at siviløkonomene er beskjeftiget?

- Ja, men også. i regnskaps- og økonomiavdeli:ngen.

Halvparten av siviløkonomene er utdannet i Bergen. De andre kommer fra en rekke handelshøyskoler i utlandet: Danmark, Tyskland, Sveits, USA osv.

- En handelskandidat er naturlig nok interessert i lønnsvilkå.r.e ne, hva kan De si om dem, direktør Blom?

- Vi er fullt klar over betydningen av dyktige siviløkonomer og retter lønnspolitikken deretter.

- Avansementmulighetene ? ~:"r:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: : ::::::::: : : :: :: ::::::::::::

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::;::;::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

ibriker satser på høyt kvalifiserte medarbeidere - I de siste å r ene har avansementmulighetene vært gode. Det henger selvsagt sammen med den sterke ekspansjon som har foregått, ikke minst p å m a rketingsiden. Om ekspansjonen skal fortsette, avhenger bla nt anne t om veksten i samfunnsøkonomien forøvrig fortsetter. M,e n det er ingen grunn til å legge skjul på at vi ser lyst på fremtiden. Særlig skulle jeg tro a t mulighetene er store innen marketingsektoren.

M en eller s er selvsa g t avansementmulig het ene først og fremst avheng ig av den en~eltes innsatsvilje og dyktighet.

I vå rt selska p er politikken prinsipielt at kvalifiserte ansatte gis anledning til å utvikle seg til høyere stillinger ved opprykk, ikke bare vertikalt, men også diagonalt.

- Behovet for siviløkonomer på kort sikt?

- P å økonomisiden vil vi i løpet av 1965 trenge flere. Det har sammenheng med at selskapet har installert ,e t EDB-anlegg og vil ta i bruk operasjonsanalytiske hjelpemidler i planlegningen· for sine beslutninger. Marketingsektoren vil også få behov for flere siviløkonomer.

Ikke bare fordi vi venter fortsatt ekspansjon, men også fordi at vi nå ha r et omfa ttende opplæringsprogram. A propos opplæring. Jeg vil gjerne si noe om den store vekt vi legger på planmessig trening av vå re folk , fortsetter direktør Blom.

Folk som begynner hos oss og har høyere utdannelse, g å r først igjennom et introduksjonsprogram som dekker både de merkantile og produksjonstekniske sektorer. I tillegg gis det opplæring gjennom interne og eksterne kurser. I mange tilfelle inngår også trening i utlandet. Vi går s å ledes bevisst inn for å bygge opp vå re folk .

- Arbeidsforholdene ?

- Vi har et ungt, dynamisk og inspirerende arbeidsmiljø. Ved hovedkontoret i Oslo er administrasjonen noe spredt plassert. Men n å r administrasjonsbygget i 10 etasjer som nå er under oppførelse, blir ferdig om to å r , skulle plassforholdene bli meget tilfredsstillende.

- Hva mener De generelt om markedsføringen som arbeidsfelt fremtiden ?

- Jeg vil si a t de bedrifter som ikke sørger for a t markedsføringsfunksjonen innenfor bedriften er vel utbygget og organisert og bemannet med toppkvalifiserte folk , neppe p å lengre sikt vil ha noen mulighet for å overleve den intense kamp vi alle er inne i, og som uten tvil vil bli skjerpet i årene som kommer.

Utvikling.en forts etter, og for unge dyktige mennesker venter det en la ng rekke krevende, men også inspirerende arbeidsoppgaver hos oss.

(ANNONSE ) :~.! ::: : ::: :::::::: :::: ::::: : :::::: ::::!: ::::::::::::::::: : ::: ::::: : ::: ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::!::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: !';':';

K'7

16 ra ngementet. D e delika te smørbrød , d e skumm end e ølkrus og ikke minst Bugges spirituelle ølviser løftet lokalets lave loft og la, samm en m ed p eisilden, en koselig og va rm tone over alt og alle. Og i et slikt fo rsonende skjær blir da også d en mest nøkterne kritiker n ødt til å se gjennom fin gre med a t m øte t litt efter litt gled en smule ut av den på forh å nd optrukne ramme. D et få r da også gå upå talt hen a t selv d e m est tause og inneslutted e av oss opførte grotesk n egerstepp og ballett og a t ... tilslutt blev p akket inn i en bordduk. og referat fra m øt et 10. f ebruar 193 7.

Bugges interpellasjon om å få ista nd regelmessige ølkveld er en gang i m å neden, møtte til å begynne med endel motstand hos form annen, m en omsid er gikk han da m ed å gi Bugge m and at til å velge to «solide» karer til å arbeid e m ed saken . Det er ikke tvil om a t Bugge ha dde m ege t rett i sitt innlegg, a t d et var fare for at vi blev mer og m er splittet i klikker, og slike ølkvelder vild e uten tvil komm e til å skape en m er stu-

dentikos stemnin g blant studenten. M en betin gelsen for å få mange nok m ed , er a t vi ka n finn e et sted hvor vi kan få ølet noenlunde rim elig. - H vorfor møter forres ten ikke fl ere av studentene opp i klubben d e kvelder den er åpen? Jo n er d e kom, d ess hyggeligere vilde det sikkert bli.

Ellers blev forma nn ens forlyd end e om e t sna rli g besøk på Hansa motta tt med stor jubel av forsamlin gen. D et er synd a t vi ba re har et bryggeri her i byen.

Tilslutt vil vi i fo rbindelse med det foreståend e vå rball sitere fra referatet av m øtet 23 . februa r 1938.

D et blev derefter vedta tt, tilsynelatende ens temmig, a t vå rball skuld e avhold es, men tidspunktet for samme forå rsaket end el diskusjon. Titus G. vild e ha det efter p åske av di han fant at et brunt fj æs mot et hvitt skjortebryst vilde gjøre si g hvortil form a nnen bemerket at m an nok vilde få a nledning til å bli «brun » p å selve ballet (hvilket i parentes bemerket lover godt ) . ..

SKRIV STUDIETIDENS HISTORIE - - -

MEDEN KODAK Vi har KODAKS fra kr. 37)som tar både sort-hvitt) farvebilder og farv elys.bilder.

Eget serviceverksted. Laboratorier for sort-hvit og farvefilm.

STEDET FOR FOTO- OG KINOSERVICE Torva1m. 12 Bergen

17

K7

Uten mal

Til aktiv innsats på lesesalen og i klubben trenges mat mye mat.

Jeg har alt du trenger på et sted.

Il A. Ølfarnes HATLEVElEN 1 Vegg i vegg med Hadeberg og vis a vis NHH

K7

18

Språkfag - mål eller middel?

I diskusjonen om studiet og studieopplegget på NHH 9. mars 1965 var berettigelsen av språkenes plass i siv.øk. studiet sterkt omdiskutert, og to syn sto sterkt mot hverandre. Der var imid lertid en ting alle kunne enes om: Det er en meget stor fordel for en siviløkonom å beherske fremmede språk. Det ble pekt på fordelene og ofte nødvendigheten av gode språkkunnskaper i vårt fremtidige arbeid.

M ålet skulle man da tro måtte være å gi oss språket som en berettiget støtte til vårt hovedformål her ved skolen: Økonomisk-administrativ utdannelse. Men er undervisningen i språ k her ved skolen lagt opp med dette formål for øyet?

Svaret må bli: Bare delvis.

Foruten «generelle» og merkantile språkkunnskaper fordres også kjennskap til vedkommende lands institusjoner, geografi, stats- og samfunnsforhold og «kjennskap til andre ting som har vært gjenstand for undervisning.»

Mitt spørsmål må da bli om ikke det å forlange kunnskaper av denne kategori aven fremtidig siviløkonom (som så dan) , er å bevege seg noe ut over grensene for studiet, den korte studietid også tatt i betraktning.

D et, etter min mening, paradoksale i forholdet kommer gjerne best frem når man tenker på at manglende kunnskaper om f. eks. spesielle institusjonelle forhold i et fremmed land skal kunne trekke ned din hovedkarakter som siviløkonom. D ette kan skje selv om man ellers kan ha meget gode «generelle» og kommersielle språkkunnskaper.

Ser man språkene som direkte hjelpemiddel i vårt fremtidige arbeide, kan jeg slutte meg til a lle dem som ønsker og setter pris på språk her ved skolen. D et faktiske forhold er imid lertid a t de har et sterkt a llmennkulturelt preg.

På bakgrunn 'lV de store oppgaver som ligger på det økonomisk-a dministrative område og den korte studietid, mener .leg at det er berettiget

med en viss «fagidiot»innstilling. Allmennkulturelle Og humanistiske fag er bra nok, men skulle det være nødvendig å gå universitetet i næringen!

Kan vi gape over alt - eller skal vi gjøre oss fortjent til tittelen «halvstuderte røvere» ?

Bj. H. (enge lsk)

Blodveien No må det snart gjerast noko med «Blodveien» elles så går der liv. I vinter har det fl eire ganger vore på hekta. D en som vi lle ha litt gratis moro, kunne berre stille seg opp i vegen om laurdagskvelden frå kl. 8- 10 og sjå på «Himmelfart en ». Heldigvis har dei fleste kome frå seilasen med skrapt hud og sund bukserev, kanskje lerka på lomma også har gått heden. Ein kan misse festhumøret av mindre. Nett no er det så blautt og fælt der oppe at er ein litt tung på foten , har ein ei t mødesamt arbeid med å reinske sko a for lort og leire når ein vel er komen ned .

No er det vår von at det kan settast fortgang med utbetringa av d ette viktige vegstykket. Om det ikkje er teke på statsbudsjettet må det gå an å få ei omffamtløyving.

«Blodgjevar. »

Folkeskikk D et står dårlig til med vanlige folkeskikk blant mange av studentene her ved skolen særlig hos de nye. D et kan en overbevise seg om ved å gå på møtene i «Klubben ». Da Skagestad var her, var det under hele foredraget en stadig strøm av folk, som antageligvis for å demonstrere sin misnøye med talerens meninger gikk ut. Noen satte seg demonstrativt til å lese aviser, og ellers var det høylydt samtale og hån lig latter under innlegg og diskusjon.

Under det siste møtet var det bedre, men når klubbformannen gratulerer den konservative innlederen med hans strålende innsats se tt i relasjon til hvor vanskelig det er å diskutere en sak med «en slik fyr som Bygstad» rabulist ble det også ropt, da er det å gå litt

ø K7

19

for langt. Bygstad var a ttpå til nett gått.

Hva en enn mener om de folk som en få r hit til klubbmøtene så få r en behold e sine personlige m enin ger om d em for seg sjøl.

å gjøre Klubben til et h yggeli g samlin gssted , ved å a rra ngere viseaftener o.l., og ved å stille på et program fo r «kunstneri sk», og innslag som ora torisk m a nnjevnin g.

Innstilling fra

" La beila Italia"

( O ver f ra s. 27).

subsidierin g av leien fo r Arran gementssjefens h ybel væ re muli g. b. Etter komiteens m enin g vil det før eller senere bli behov for lønnet kontorhj elp i Forenin gen. En god d el av d et rutinearbeid som nå sorterer under Sekretær, K asserer og Arkivar i Styret, kan m ed fordel overla tes en kon tordam e på halv dag, f. eks. 2- 3 dager i uken . Vid ere kunn e hun utføre en d el a rbeid for d e forskj ellige utvalg, sæ rlig Praktika n tutva lget.

Stillingen kan beta les m ed midlene fra den tidligere 5 OOO-komiteens bevilgning. Praktikantutvalget h ar allered e kontorhj elp, beta lt med en d el av disse pen gene. Arbeidsprioriteringen ved Studentkontoret i Bokhandelen bør tas opp til ny vurderin g. Bevilgnin gen fra Samskipnaden til Bokha nd elen for drift av Studentkontoret går i dag til lønn til to kontordam er. Fra disse to bevilgnin ger burd e det væ re mulig å få ove rført m idler til ansettelse av kontorhjelp.

Klubbverten bør h a til hovedoppgave

D et ka n ka nskj e høres ulogisk å reise til Itali a på praktikantopphold nå r m an ha r engelsk og rettslæ re som valgfag.

Grunnen til a t jeg va lgte d ette la nd et, var imidlertid ikke først og fremst et ønske om å utvide mine språ kkunnskaper, m en heller et ønske om å oppleve noe nytt og origina lt, som f. eks. en skikkelig va rm og deili g sommer.

Etter a t sta tistikkeksam en va r vel overstå tt, entret jeg min gode, gamle scooter og kj ørte i løpet av 6 d ager gjennom D a nmark , T yskla nd , Sveits og Italia til Firenze i Toscana. Straks jeg kom over grensen, fikk jeg store språ kvanskeligheter, for itali ensk kunne jeg ikke overhodet. D ette førte bl. a. til a t jeg lenge levde p å hovedsakeli g makaroni og spaghetti, to ord som j eg kj ente fra før. Selv i firm aet hvor jeg arbeid et i syv uker, var språ kkunn skapene hovedsakelig begrenset til d en lokale di a lekt av ita li ensk.

J eg h adde ikke før avreisen få tt noen bekreftelse på a t jobben var i orden, m en direktøren var en snill «gubbe» og

REISEBILLETTER Kj øper

Vl

hos REISEBUREAU ole Bullspl. 8 - Telefon 14025

20 lot meg begynne å arbeide to dager etter ankomsten. AIESEC - folk fantes ikke i byen, og jeg måtte ordn e alt selv. D e to første dagene bodd e jeg på pensjonat til en pris av kr. 50, - pr. døgn. D a prisen begynte å gå opp (for meg), flytt et jeg straks til et nytt sted som kostet kr. 17, - pr. døgn med frokost, noe som også var ruinerende, spesielt da frokosten besto aven stor serviett, duk p å bordet, en kopp te og to ørsmå boller, sam t tre bukk fra den sni lle tjeneren Bruno, som brakte frokosten hver morgen. Etter å ha godsnakket litt med vertinnen, ble prisen satt ned til kr. 7, som i grunnen var nok.

L ønnen min i firmaet var 70 000 lire pr. måned, og det strakk til for husleie og mat, men heller ikke mer. Lirene rullet fortere enn de kom. Byen var til enhver tid oversvømmet av kunsthungrige turister, og a lle priser ble drevet i været, Firmaet jeg arbeidet i var en filial av et stort internasjonalt sp edisjonsfirma, «Gondrand », som sørger for forsende lse av h va som h elst med alle transportmidler til a lle kanter av verden. Jeg fikk skrivebord ved siden av den meget sympatiske sen tralborddamen, Grazia, som under h ele oppholdet var meg til megen glede og nytte så vel i arbeid som p å fritid. Arbeidstiden var 9- 12 og 1519. Tre timers pause hver dag i den varmeste tiden ble etter h vert dagens høyd epunkt. J eg satte da ti l livs tre retter og en karaffel vin på min faste restaurant, og følte m eg etterpå passelig døsig i varmen og fornøyd med livet. Som regel ble d et tid til en tur i parken blant skyggefulle trær, hvor, til min og andres forundring, en uniformert vakt sprang rundt hele d agen for å in form ere alle om at det var forbudt å ligge ned.

Selve arbeidet var variert, men lå ikke på noe høyt nivå. J eg fikk god bruk for alt jeg kunne av språk, mest tysk og dernest fransk. Av engelsk, som jeg vel behersket best, fikk jeg sjelden anvendelse. J eg måtte ofte ta imot rikstelefoner fra Tyskland eller Østerrike, spe-

K7

the printers •.

F. Beyer Papirvarefa brikk A. s Lodin l eppsgate l

F. Beyer Bok· og Papirhandel A .s

Strandgaten 4

Sentrol 15020

--21

K7 sielt i den tiden da finnaets tyskkyndige kvinne var på ferie. Ellers fylte jeg ut et utall av såkalte «Way Bills» på tysk, fransk, engelsk eller italiensk, alt etter bestemmelsesstedet. Disse var stort sett like, og typisk var at min sjef, som hadde ansvaret for disse dokumentene, ikke hadde noen språkopplæring. Det var bare rutinearbeid. I begynnelsen hadde jeg til dels store språkvanskeligheter på grunn av min dårlige italiensk, men det kom seg ganske fort.

Jeg var nødt til å lære for å kunne snakke med folket, så jeg leste og pugget en times tid hver dag.

Firenze's uuttømmelige mengde kunstverker og kulturrikdommer gjør byen vel verd et besøk. Typisk er det at nordmenn ikke var å se i byen, mens det var ganske mange på badestrendene ved kysten. Blant byens store sønner finnes Michelangelo, Leonardo og Dante, samt en mengde andre store kunstnere, som har etterlatt seg en utrolig mengde høyverdig kunst. Jeg tilbrakte gjerne hver søndag fonniddag i et kunstgalleri, og lå resten av dagen ved et av byens nye svømmebassenger før jeg spiste middag og gikk på friluftskonsert i slottsgården. Opera har byen også, og ved siden av å være utstyrt med air conditioning, har den en høy standerd. Om kvelden kjørte jeg gjerne opp på en av de svale høydene rundt byen, sammen med italienske venner, og nøt utsikten og den friske luften.

Italia er et deilig land. Det er veI verd et besøk. Man har mye å lære der nede hos et vennlig og begavet folk. De er også stort sett ærlige og hjelpsomme.

J eg måtte f. eks. ofte la penger ligge i skoene mine mens jeg badet. Ikke en lire forsvant.

Da jobben var ferdig, reiste jeg til Venezia, og derefter til Berlin, hvor jeg bodde en uke som gjest hos en tysk venn jeg traff i Firenze. Dernest bar det rett hjem, og ved hjemkomsten var ikke scooteren i særlig god fonn.

Nils Roger Harboe.

Samarbeide i arbeidslivet Brosjyren «Samarbeide i arbeidslivet» som Norges Industriforbund og Norsk Arbeidsgiverforening nylig har utgitt er et verdifullt bidrag til den etter hvert rikholdige litteratur om dette emnet.

Særlig interesse har dette bidraget fordi problemene her belyses fra arbeidsgiver- og bedriftseiersiden.

Brosjyren tar for seg utviklingen av samarbeidet i arbeidslivet i dette århundre og peker på at det er frie forhandlinger og frie avtaler som har vært selve fundamentet for en positiv utvikling. Skal denne utvikling kunne føres videre må det skje ved frivillige avtaler mellom partene og ikke ved lovinngrep.

De avtaler som gjelder nå bygger på prinsippet om arbeidsgiverens styringsrett, og det er også arbeidsgiverne som må bære det økonomiske tap dersom bedriften går konkurs. Man går derfor i brosjyren mot tanken i Aspengrenkomiteens innstilling om bedriftsforsamlinger og representasjon for de ansatte i bedriftenes styrer, da dette vil stride mot prinsippet om privat eiendomsrett, og fordi betingelsen for bedriftens fortsatte eksistens dens lønnsomhet faller sammen med eiernes interesser.

Det pekes også på dosent Thorsruds undersøkelser som tyder på at slik representasjon ikke vil bety noen demokratisering i arbeidslivet.

En kunne kanskje ønsket en noe fyldigere argumentasjon på dette punkt da det har stått i sentrum i debatten om det industrielle demokrati. På den annen side er utvilsomt det mest interessante de linjer for utviklingen fremover som blir trukket opp. Det vil kreve en grundig opplæring av såvel de ansatte som lederne i bedriftene om samarbeidet i arbeidslivet skal kunne videreføres. Det anbefales opprettet et Samarbeidsråd av NAF og LO som skal fremme utviklingen av velegnede former for samarbeide i bedriftene, og man bør også ta under overveielse om det innen den enkelte bedrift bør opprettes sam-

K7

22 arbeidsutvalg. Ordnin ge n med produksjonsutvalg foreslås utvidet slik a t man får bedriftsutvalg og bedriftsund erutvalg.

D ette vil bety en videreføring av produksjonsutvalge nes arbeid e og trekke langt fl ere inn i drøftelsen av bedriftens problem er og p la nleggi ng.

D en tilta lend e trykksaken som h er foreli gger bør være ob li gatorisk lesnin g for a ll e som be kj efti ger seg med disse spørsmålene eller som vi l møte dem ute i arbeidsli vet.

SKIMESTERSKAPET

Frisk fagdebatt ..

(Over fra s. 1). d e ført ti l nu, bl. a. d et sjokkerend e skillet m ellom p ensum og eksamenskrav.

Han stilte spørsm ål om p ens umlisten kun va r til utvortes bruk, og m en te man her var inn e p å en fa rli g uj evnin gsprosess. Alle ska l stilles likt m. h. t. forutsetningene for eksamen, uansett I Q og studieinnsats. Så h add e man i stede t fastsatt minimum stid en for studiet til 3 å r, som gara nti mot pinli ge tilfeller av eksam en etter l eller 2 å r. - Et a nnet uh eldi g resultat m ente h a n lå i at yrkesin teresser etter hvert h add e fått sterkt innpass ved læ rerstolene. I stedet for å konsentrenre seg om å utd ann e god e siviløkonomer, va r skolens læ rere i stadig større grad blitt engasjert i yrkesutdannin g p å forskj elli g m å te.

Skal man kunn e gjennomføre den m å lsetning skolen offisielt h a r i dag, m å man h elt ut konsen trere seg om å gi stud entene tankemessig skolering og innførin g i d e sentrale m etodeområder , i sted et for å m edd ele konkrete kunnska p er som vi l bli uaktuelle om kort tid . D et m å bli slutt p å «h a rela bb»-lesnin gen, til ford el for en fordypnin g i d e m er se ntrale emn er. Skal m a n i fremtid en kunne konkurrere med de nye samfunnsvitenskapeli ge eksamener, m å dessuten studietiden forlenges; Aa rres ta d mente h er 4--5 å rs studie tid ville være realisti sk.

R ent fagli g m å språkfage ne kuttes ut, til ford el for m atematikk, statistikk,

_... :i> ... _~ ....,,,,,_,,. •••••

Bureaush ef T om A. Schanke stod fo r helgens største prestasjon og tø m te latrinen . kvan tita tiv bedriftsøkonomi og eventuelt enkelte samfunnsvitenskapeli ge fag. D eler av rettslæren bør bli obligatorisk, og et kurs i økonom isk metodelære bør inngå i studi epla nen . Spørsmå let om forberedende prøve bør tas opp. End eli g bør de skriftlige sem in arer få større plass, og gis karakterer, og i tillegg bør en større skriftlig oppgave hvert sem es ter inn gå i studiep lanen.

Neste taler var represe nta nten for studieutvalget, prof. Ola v Har ald ] ensen. H an var i mange detaljer enig, i mange ueni g med Aarrestad. D et er sann synli g a t fremtid en vil bringe fl ere reviderin ger av studi eordnin gen, og d et

K7

23

er lite trolig a t den ordningen vi har i dag vil bes tå om 20- 30 å r . H er p ekte ta leren p å en rekke viktige endrin ger som a llered e var gjort, bl. a. betydeli ge a mputerin ger av økonomi ske fag som regnskap og balanse, samfunnsteori og markedsteori , nettopp for å gi plass for den fordypnin g Aarrestad etterlyste.

H a n kunne ellers ikke væ re med i angrepene på språ kfagene, og fremh eve t at d en valgordnin g m a n ha r i dag h adde ført til a t en rekke stud enter nu h ar to rene økonomiske valgfag, mens andre igjen når to språkfag. D enne utviklin g må tte være rikti g, nå r man godta r at næring livet trenger båd e spesialister og mer «liberal educated » siviløkonomer.

H er bør m an være klar over a t 45 % av ka ndida tene fra HH går inn i generelle a dministrative stillinge r etter endt studium.

H øyskolelektor Sigmun d Hagen, språkgruppen, å pn et sitt innlegg m ed å ette rlyse transportøkonomi som fag ved Høyskol en. D ette fordi han ennu ikke hadd e opplevet å få K 7 i Høyblokkens 8. etg., slik a t ha n hadde vært avskå ret fra å føl ge m ed i d en språkdebatten som h add e funn et sted i dette organ.

N år det gjaldt spørsmålet om språkfage ne, kunne han ikke forstå hvorfor noen valgfag absolutt skulle kuttes ut, med d en valgfrihet man ha dd e i d ag. En av grunnene ti l at siviløkonomutdanningen

hadde begynt å vinne respekt i a dminis trasjonen , m ente ha n lå nettopp i HH ka ndidatenes bred e faggrunnl ag. er i dag d en eneste skole i lan d et m ed nettopp denn e fagkombinasjonen , og denne kombinasjonen burde heller utvid es enn kuttes ned.

Professor L eif H olbæ k-Ha nssen, formann i grunnkursprove utvalget, tok i sitt inn legg for seg den betenkeli ge ekramensordning man har i dag, som medfører at grunnfagene samles i grupper, med eksa men for hver gruppe samlet.

Får man ka ra kte ren O i ett av disse fag, stryker man for hele gruppen ; få r m an l , slipper man igjennom. P å den m å ten må enkelte studen ter gå opp p å n ytt i fag d e ha r greid seg godt i, m ens andre får ødelagt sin gr unnfagskarakter p.g.a. karaktere n 1 i e tt fag. Skulle man imidlertid spalte OPP ' gr unnfage ne helt ut. vi l det bety at eksame n må utvid es til to uker bå de vår og høst.

Stud . H ans Grønnerød så på hele stud ie t som en produksjons prosess, d er studentene var input, og siviløkonomene d et verdiforøkede output. D enne verdi øknin g kan n ~s både gjennom studium av økonomi og språk : begge grupper kan d erfor aksepteres. Mulighetene for å ford ype seg i økonom iske fag bør imid lertid bli større, og valgmulighetene bør økes ytterli gere.

Siste hovedta ler var siviløkonom Knut

ELEKTROTALJER HEISER KRANER MOTORER

SVERRE MUNC I< A KSJr.SELSK AP . BE RGE N MUNCK I NTER N A TI ON A L Als

K7

24 Thallha ug, Kløverhuse t, som åpn et m ed å si a t han n aturli g nok va r svært pro den institusjonen han se lv hadd e gått p å. H a ns erfaring var a t h øyskolestudiet måtte ta si kte på å dekke nærin gslivets behov, og d a måtte undervisnin gen li gge på et generelt plan.

M.h.t. valgfagene, mente h an det var uheldig a t språk ikke lenger er obligatorisk, nu d a intern asjonal h andel få r stadi g større betydnin g i n æringslivet.

- D e viktigste egenskap er en siviløkonom bør være i bes ittelse av, er evnen til å se og a na lysere et problem, og å kunne ordlegge seg klart og tyd eli g i en fors amlin g. H er kommer kollokviarbeid et inn som en viktig faktor ; stud entene bør i størst mulig gra d utnytte de muli gheter samarbeid i små grupper gir, slutte t Thallhaug.

Diskusjonen som ful gte etterpå, kom i stor utstreknin g til å dreie seg om breddeaspekte t og valgfagene, og ble p å

m ange vis en gjentakelse av synspunktene ovenfor. H er skal vi bare gjengi noen inter essante synspunkter som ble fremlagt av to ta lere fra salen.

H øyskolelektor R olf ]. Hage m ente m an sto overfor et fireåri g studium ved NHH, der det 4. å ret m åtte komme som et 1. å r m ed hoved vekt på m a tema tikk.

D eretter ville d et være n a turli g m ed ett år med statistikk, og ett å r m ed metod er. Pa ra llelt med d ette kunne den nuværende ordn ing med valgfagene opp· retthold es.

Stud. K nut Ek m ente valgfagene først bur de komme inn etter 1 å r og d a slik at grunnkursene til gjengjeld ble skj øvet frem. D enn e tanke var iflg. prof.

J ensen ikke n y, og ha n kunne tenke seg en a ltern a tiv mulighet til forbedring av det nåværende system ; nemlig a t d et ble satt opp en tentativ liste over hvilke valgområ der som ville bli tilbudt i de 1- 2 kommende semes tre.

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto» i nærmeste bank:

SPAREBANKEN Filial 0yjorden

K7

Innstilling fra Organisasionskomiteen Komiteen ble nedsatt av styret 1. februar 1965 og ble gitt dette mandat: a. Å vurdere Foreningens nåværende organisasjonsform og aktiviteter og komme med forslag til eventuelle forbedringer. b. Gjeldende instrukser koordineres og revideres i den utstrekning det er nødvendig.

Komiteen består av Jan Tore Odegard, formann, Stein H. Øvrebø, Trond Hartmark og Sverre S. J ervell.

Komiteen har til i dag hatt 16 møter.

Komiteen mener at det er mest hensiktsmessig først å fremlegge det generelle forslag til omorganisering av Foreningen og dens forskjellige organer, slik at Foreningen kan ta de nødvendige prinsipielle avgjørelser før den detaljerte lov- og reglementsrevisjonen påbegynnes.

Den foreliggende innstilling bygger på: - Intervjuer med Cornelius Schilbred, Jostein Aarrestad, Tore Omholt, Egil Otervik, Bjarne Neverdal, Helge Nordvik og Anders «Anton» Hauge, høyskolesekretær Rolf L arsen og eksamensog undervisningsinspektør G. WelleStrand.

- Uttalelser fra Styret, Fagutvalget, Idrettsutvalget, Klubbutvalget supplert med foregående semesters formann og viseformann. Praktikantutvalget supplert med foregående studieårs formann, Hytteutvalget, Kulturutvalget, redaksjonen i «K7 », Ekskursjonskomiteen, Stipend- og Lånekomiteen og Høyskolens Kollegium.

Ved utarbeidelsen av forslag om ansettelse av kontorhjelp i Foreningen er konferert med sekretær i Studentsamskipnaden, fru Bagge, og D ag TresseIt. Utarbeidelse av forslag til lovbestemt studentutvalg for studentene ved

25 NHH er foretatt i nært samarbeid med Høyskolens reglementskomite. D et er konferert med Kulturavdelingens skolekontor i Kirke- og Undervisningsdepartementet.

Dessuten er Foreningens lover, de 16 mer og mindre gjeldende reglementer og en del arkivmateriale gjennomgått.

Det understrekes at vi i det følgende bare har villet antyde hovedgrunnene til de foreslåtte endringer, og at vi vil fremlegge mer fullstendige begrunnelser for det enkelte punkt under behandlingen på foreningsmøtet torsdag 1. april.

1. Styret.

Komiteen har ikke kunnet se at den representasjon enkelte utvalg nå har i Styret, er rasjonell. D et logiske ville være at enten alle utvalg av tilsvarende betydning er representert eller at ingen er det. Komiteen har funnet at begge alternativer har så meget for seg at vi mener de bør imøtekommes. For det første bør Styret reduseres til et antall medlemmer som gjør det til et mer effektivt arbeidende organ, dernest bør det opprettes et nytt organ der styret er med, og hvor de øvrige toneangivende tillitsmenn i foreningen har sete.

Styret bør bestå av: Formann Viseformann Formannen i Fagutvalget Samskipnadsrepresentant I (valgt for studieåret) Sekretær Kasserer Varamenn til styret: 1. Viseformannen i Fagutvalget 2. Samskipnadsrepresentant Il (valgt for kalenderåret) Funksjonstiden bør være et semester unntatt for Formannen i Fagutvalget, som velges for kalenderåret, og Srepresentant I , som velges for studieåret.· Derved vil kontinuiteten innen styret være sikret.

1.1. For å gi Foreningens formann en mer sentral posisjon enn han har

26 hatt hittil, bør han etter komiteens mening være d en som stiller til valg p å et program av foredragsholdere om noen skal gjøre det. Dernest faller d et naturlig at h a n i større utstrekning leder Foreningsrnøtene for d erved bl. a. å gi ham rutin e i m øteledelse.

1.2. Formannen og Viseform ann en vil etter forslaget sammen d ekke et mindre arbeidsområde enn før. Tidligere har ikke Viseformannen kunnet avlaste Form annen slik Formannen selv m å tte foretrekke d et, men tvert imot vært d et styremedlem som har vært minst disponibel til a ndre arbeidsoppgaver. Forslaget vil gi muligheter for en m er hensiktsmessig oppgavefordeling ved at Formannen fullt og helt d isponer er Viseformannen til sin egen avlastning. I d enne ford elin gen kan selvsagt inn gå skifting om møteledelse og d elegering av ansvaret for møteprogrammet.

1. 3. Som styremedlem foresl å r komiteen Formannen i Fagutvalget med følgende begrunnelse: - For å sikre en bredest mulig konta kt mellom d en d agli ge led else i NHH og Høyskolens styrende organer. D et er vesentlig a t Styret er best mulig orientert om meninger og planer i H øyblokken. I Kollegiet, hvor Foreni nge ns form a nn sitter, tas d e viktigste avgjørelser, m en mye av d en foregående debatt, der studentene virkelig kan gjøre sitt syn gjeldende, finner sted i avdelingsstyrene.

- Ved a t formann en i Fagkomiteen sitter i Styret og dermed er direkte i kontakt m ed og underlagt Foreningens form a nn, vi l m an unngå kompetansestrid i saker som behandles i skolens organer, og man vi l være sikret enhetli g presentasjon av studentenes syn i de forskj elli ge beha ndlingstrinn.

D et ka n innven des a t F agutvalget dermed få r en særposisjon i forhold til de andre utva lg, men etter vår mening må d et faglige også for studentene sees som d et vi ktigste ved en h øyskole. Fagutvalge t vi l d erfor i a lle fall stå i en sæ rstillin g og bør også gjøre det.

1.4. Studentsamskipn ad en er det or-

K7 gan i Bergen som ved siden av Kollegiet har størst betydning for studentene. D et er derfor rimelig at man har en av våre representanter i Samskipnaden i Styret, men d enne bør ikke samti dig være formann i Stipend- og L ånekomiteen. l.S. Kassereren bør etter komiteens mening h a d et direkte a nsvar for hele Foreningens økonomi. Utvalgskassererne bør derfor primært underlegges ham og bare sekundært d et utvalg de selv sitter i. D et vil sikre en bedre økonomisk koordinering og kontroll. En konsekvens vil være a t a lle henvendelser fra utvalgene om økonomisk støtte utenfra, blir kana lisert gjennom Foreningens kasserer til behandling i Styret.

2. Studentut valget.

Studentutvalge t bør bestå av: Styrets seks m edlemmer Utvalgsform ennene Viseformannen i Fagutva lget Samskipna dsrepresentant Il Foregående semesters foreningsformann Utvalget vil a ltså få ia lt 14 m edlemmer. D essuten bør en representant for KTs red aksjon ha møtert'tt som observatør.

Lov for NHH § 21 krever at stud entene velger et studentutvalg. Komiteen mener at d et foreslå tte utvalg best kan fylle denne funksjon.

D et har tidligere vært tendenser til at enkelte utvalg både presti sjemessig og økonomisk ha r utviklet seg henimot en «stat i staten ». D ette bå d e svekker Styrets prestisje og dermed handlekraft og koordinerende evner, og det gjør en økonomisk kontroll vanskelig. D en likestilling av utvalgene og den direkte kontakt de vi lle få til Styret gjennom det foreslå tte studentuva lg, skulle kunn e forhindre slike skjevheter. D ette organ vil også gjøre d et mulig å få utred et gr undi g, og m ed alle studentinteresser representert, saker av prinsipiell art, som lovforslag, og saker der en koordinering av d e forskj elli ge virksomheter kommer sterkt inn, som Forenin gens budsjett.

D essuten rommer Studen tutvalget d e studenter som er valgt til å representere

K7 Foreningen utad og represe ntasjonen kan lettere samordnes.

Utvalget legger frem sine innstillinger for Styret eller Foreningen etter sakenes art. Det kan også være h ensiktsmessig å la Studentutvalget få avgjørende myndighet på enkelte områder, f. eks. budsjettet. Utvalget kan også få hå nd om instruksene og derved avlaste for enin gsmøtene for langdryge debatter om ikke særlig vesentlige saker. En muli ghet for rasjonalisering av valgmøtet er å la Studentutvalget oppnevne til de minst ansvarsfulle verv, slik som medlemmer av Hytte-, Idretts- og Kulturutva lge t.

Studentutvalget vi l også representere kontinuitet i Foreningens drift. Foregående semesters formann blir utvalgets møteleder og altså nært knyttet til Foreningens formann. Iøvrig vil i alt 7 av utvalgets medlemmer ha en funksjonstid på et år.

3. Klubbut valget.

Komiteen går inn for at Klubbutvalget får samme status som de øvrige utvalg og denne sammensetning: Klubbvert (formann) Arrangementssjef (viseformann) Sekretær Kasserer Utvalgets funksjoner bør være arrangementsteknisk opplegg av foreningsmøter, driften av Klubben, herunder salget i baren, arrangement av fester ved Arrangementssjefen og ansvaret for forholdene i studentfløyen (se Ordensregler for studentene, pkt. 7).

Av hensyn til kontrollen og til Klubbkassererens store arbeidsmengde bør Arrangementssjefen gjøre opp festregnskapene og levere oppgjørene direkte til Foreningens kasserer.

4. De øvrige utvalg.

Hvert utvalg bør ha viseformann.

Det anses lite heldig om institusjoner som Direksjonsmusikken, K7 , Svæveru'-koret og lignende, som ligger litt utenfor Foreningens egentlige virkefelt, skal bindes inn i organisasjonen. Det

27 skulle væ re tilstrekkelig at slike institusjoner p ålegges regnskapsplikt og plikt til å innhente Styrets godkjennelse før eventuelle forespørsler om økonomisk støtte sendes ut.

Ekskursjonskomiteens virksomh et hører naturli g inn under Fagu tva lget. K omiteen foreslår at Fagutvalge t selv, om det finn er a t behovet fortsa tt er til sted e, oppnevner en slik komite, og bestemmer dens sammensetning og funk sjoner samt pålegger den å samarbeide med de a llerede eksisterende ekskursjonsutvalg ved NHH. Komiteen foresl å r at Formannen i Praktikantutvalget velges på valgmøtet om våren.

Kulturutvalget har for eslått at den regel som kom inn i Foreningens lover om valg av formann blant dem som har sittet et semester i utvalget, blir strøket, fordi den er en uh ensiktsmessig begrensning av valgmuligh etene. Komiteen støtter forslaget.

Stipend- og lånekomiteen kan og bør være helt uavhengig av andre organer, og kommer derfor ikke inn i vårt forslag til organisasjonsplan.

5. Lønnede verv og kontorh jelp.

Med det beslag enkelte av tillitsvervene legger - og særlig vi l komme til å legge - på innehavernes tid og krefter, bør to muligheter tas opp til diskusjon. a. Enkelte arbeidsoppgaver er allerede betalt, slik som garderobevakthold ved fester og lukking av Klubben. Er det da noen rimelighet i at de tillitsmenn som har daglige og omfattende plikter gjennom et halvt eller et helt år, ikke skal kompenseres overhodet?

De verv dette kan være aktuelt for, er Foreningens formann og Arran gementssjefen. Nærliggende er kontant honorar, men man kan også gå andre veier. D et bør undersøkes om Foreningen For er villig til å la noen av hybelsubsidiene fra Wallems fond gå til gratis «formannshybel». I så fall burde en ytterligere nedOver til s. 19.

Q I

>-

o/.

'">-

lI)

<C

,>

ci

>en

Il!

:;L

O

lLJ -.J

z

I.l)

FAGUTVAL<O

""fLID ~

LJ .--"'./

SEMESTER

A..'- G.ET

SAM SKIf'N.1\.EP. II

FOREGAENDE

f"-&-,-

AIUt.S:JEP lG. . a~

~LU &&V" p:T

l="o R M ~Jr\lN

VrS Er:oRM"' ... '"

! M( D LtHI

V I S ( ~ oRHAHN

HYTTEUTV. F"OIt. MAN~

U TVAL G

PRAK'rlfQ\NT

FoRM . fl'(rr EtlTY.

fQRM . KLlLTlJIlIfT\(

KASSERER

FORM. fAG UTV

\'1 $EFORt1ANN FA<:jl./lY. FORMANN IPRE"TTSIJTY.

SfOKRETÆR

SAM SKII'N."REP. I

FORMANN VI SEFORMANN

STYRE. --r

(MØTELED ER.)

FORMANN

S

ST UDENT FOREN IN GEN » -1

O RMAN ~

IVISEFoRMANN

~

-lz

z""

~7\

1<l(J)

""",

0

fT1 ~ 0

~C

ol~

- -I

z

Z rT'T

fT1 "='

oC

:z V>

V">

1'J -l

-i

m

;><l

:<

'-"