Issuu on Google+

Nisseshow på

stituttene

:3

MystiSke juleforberedelser

K7Builetin har tatt pulsen på julestemningen -Hva er det den fremmede mannen vil og de praktiske Arne Leinartsen? ferdighetene rundt om på Les julenovellen og finn ut selv instituttene. 5 17 5.19

P:l OQ

P:l

en

:::::s

Rause rammevilkår

Eksalllenslesing. ~

Juleølet er her Arets juleøl har kommet i butikker og i vinmonopol. K7Bulletin har nok en gang gjort sin plikt og vurdert de ulike bryggeriers bidrag tiljulekulturen. Arets test tok for seg /qent og /qært brygg fra Kristiansand i sør til Trondheim i nord. og vinneren ble •..

Ikke bare bånn i bøtta!

Side 12 og 13

Venstrevridd sjekking Den bergenske studentertilværelsen på 1950-tallet hadde helt andre ting på dagso rdenen enn dagens murring over arkitektoniske detaijer på Studentsenteret. Politisk polarisering skapte debatt og personstrid. Vår sjarmør ved Norges høyeste lot derimot politikk være politikk og invaderte fiendens leir. Følg med på avslutningen av Mykle-triologien

Side 10 og 11

Business in Bergen Blandt Bryggens mer eller mindre viktige turistfeller er det en som fortjener litt oppmerksomhet. Juhls Sølvgalleri skiller seg ut i positiv forstand med sine samisk inspirerte sølvsmykker.

Side 8

I disse eksamenstider hoper det seg opp med studenter på Merinobygget. Mange er engstelige grunnet kort tid til eksamen, andre er engstelige av mer primale årsaker. De av dere som

frykter for ensformig leseperiode, trenger ikke frykte lenger; Merinobygget har noe for enhver bak.

Side 4 og 5

Forsøk på å tekkes alle gikk i ball Under avviklingen av årets julekaffe prøvde Lutefiskkompaniet AlS å lære av fjorårets fadese og lagde politisk korrekte pepperkaker. Det skulle vise seg å bli med forsøket. Negerhoder ble spist og gravide

damer fornærmet. -Neste år blir det firkantede pepperkaker, forsikrer styreleder Adne østnæs.

Side 6

Kommentar 2 I Nyheter 4 I Magasin 9 I Juleøltest 12 I Kultur 16


2 I KOMMENTAR &DEBATT

BULLET/ Ole Huseby Schøyen

Bridge - den nye folkesporten

Egobygging i Akersgata Se på det bildet der. Hva forteller det deg egentlig? Annet enn at min appetitt sannsynligvis overgår min forfengelighet. Engelskmennene har et ordtak: 'a picture is worth a thousand words' . Men det bildet er faktisk ikke verdt ett ord i dette innlegget, fordi bildet sier ingenting om det som står skrevet her. Bildet er bare der fordi det har blitt normen for redaksjonelt stoff i aviser. Hvorfor? Skriverier som dette er ofte uttrykk for personlige meninger. Derfor er det greit med et bilde, for da forbinder vi meningen med personen og ikke avisen. FEIL! Det er hva en journalist eller redaktør ville sagt for skjule det faktum at det er et eneste stort egotrip å se sitt eget ansikt på trykk. Et slikt bilde er totalt unødvendig, det gir hverken artikkel eller leder noe mer tyngde. Det er kun et egopleiende redskap, for selvdiggende journalister og redaktører.

Dagbladet er en skikkelig versting på dette området, der er det snarere enorme egoer enn sterke meninger. De har nylig gått vekk fra bruken av poserte bystefotografier, noe som ødela hele lesingen for meg. F.eks. hver gang jeg så det merkverdige bildet av Sissel Beneche Osvold klarte jeg ikke å konsentrere meg om det hun hadde skrevet. Jeg tenkte bare på hvor flott det var at folk med Downssyndrom også kan få jobb i avis. Men Dagbladets skribenter stikker fortsatt ut i massen, selv om de har begynt med 'headshots ' . Bildene deres tar jo opp mer spalteplass enn en middels stor gladsak. Når jeg åpner en avis har jeg lyst til å lese det som står i den, ikke telle nesehåra på en PR-kåt spaltist.

På femtitallet var det skøyter, sekstitallet hopp, syttItallet langrenn, åttitallet håndball, nittitallet fotball og nå i det nye årtusenet er det bridge som har blitt den store norske folkesporten. Bridge er i en utrolig vekst og medlemstallene i bridgeklubbene rundt om i Norge har hatt eksponentiell vekst de siste årene. Du skal ikke se bort ifra at om noen år tar bridgen igjen fotballklubbene når det gjelder medlemstall. I år har Åsane Bridgeklubb hatt over tjue medlemmer, og det er ingen tvil om at klubben har vokst siden de to grunderne Harald Bastiansen og Steinar Kyrkjebø første gang tok med seg kortstokken på klubbhuset~ I sterk kontrast til fotballaget som kjempet i bunnen av norsk førstedivisjon , er Åsane bridgeklubb et godt eksempel på en klubb som hevder seg både på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Du skal ikke se bort i fra at det om noen år henger OL-medaljer på klubbhuset i Åsane. Bridge har fått rykte på seg å være en

sport for gamle røykende menn fra de øvre samfunnslag, noe som inntil de siste årene har vært sant, men i løpet av de siste årene har dette bildet forandret seg sterkt. Nå er det sft vel gamle som unge, fabrikkeiere til sosialklienter, og til og med en og annen kvinne som tar kortstokken fatt. Dette er en sport som hele Norges befolkning har ønsket velkommen med åpne armer.

å få frem store talenter innenfor denne nye grenen. Det er nå bare seks igjen til bridge trolig blir introdusert som offisiell OL-gren under lekene i Kina 2008, og Norge bør ha store muligheter til medalje i denne disiplinen. Vi har allerede personer som gjør det sterkt i internasjonale konkurranser, og Norges Toppidrettsgymnas har startet et eget program for store bridgetalenter.

Vi har landslags sp illere i fotball som Martin Andresen som tar fram kortstokken ved enhver anledning. Det er nok ikke lenge før Andresen lenger fotballstøvlene på hylla og satser på en skikkelig idrett som bridge. Han er en av de rollemodellene som unge bridgespillere kan se opp til, og det er ikke få talenter som har bilde av Andresen med kortstokken på veggen på barnerommet.

Det er mange nasjoner som er svært sterke i denne nye sporten, og da særlig mange av de asiatiske landene har gode par. Det er derfor viktig at nordmenn slenger seg over kortstokken som aldri før, slik at vi ikke blir hengende etter fra starten av slik vi har blitt i andre idretter. Det er ikke uten grunn at Norge aldri har vunnet OL-medaljer i vannpolo, fekting eller kortbaneløp på skøyter.

Helt siden Pål Trulsen og det norske OL-laget vant gull i Salt Lake City har det norske folk skjønt at du ikke trenger å være adetisk bygd for å være en toppidrettsutøver. Det gjør ikke noe om du har 2-3-30 kilo for mye rundt livet, og bruker brilleglass som er fem centimeter tykke. Nå kan alle bli en idrettshelt som Trulsen og Dordi Nordbye.

Mange tror at bridge er en vanskelig sport å lære, noe som er helt feil. Det er like lett som å stå på hendene. For dere som føler at det kribler i fingrene nå er det bare å gå til innkjøp av bridgens bibel "The Encyclopedia of Bridge", skrevet av Dorothy Francis, Henry Francis og Alan Truscott. Med denne boken kan du ikke gå feil. Lykke til, ta med en venn eller venninne og ikke meld pass til bridge.

Det at bridge er prøvegren under de olympiske lekene i Athen 2004 gjør at Norge har startet en knallhard satsing på

Stig Steinar Storvik Leiar avNoregs Bridgelag ,

Ukens gullkorn

D et er så unødvendig med journalister og redaktører som prøver å promovere seg selv som viktige samfunnskritikere ved å smelle opp bilder av seg selv ved en hver anledning. Det kan godt være at dette selger flere billetter til stand-up forestillinger og dets like, men det gir ikke avisen noe mer tyngde, snarere tvert imot; det trekker leserens oppmerksomhet vekk fra det som er viktig: nemlig det som står skrevet.

"De folkevalgte blir mer og mer nikkedukker. De politiske lederne blir gisler som kan knuses utenfra med et lite fingerknips så snart de stiller seg i veien for denne utviklingen."

Torbjørn Jaglandi artikkelen "Slikjeg ser det" publisert i årets siste nummer avSamtiden.


L

KOMMENTAR &DEBATT 13

K7 Bulletin Hva med å bry seg? Grunnlagt i 1961

Velferd er viktig Studenter er en privilegert gruppe. De får studere noe de forhåpentligvis interesserer seg for og være sin egen sjef stort sett hele året. Oppfattet studietilfredshet og velferd er mye opp til en selv. Men det er faktorer som er mer eksogent gitte i en students værdag, rammebetingelsene på lesesalen for eksempel. Når disse holder utilfredsstillende standard er det som student lett å bli frustrert. Lav kapasitet, lite privatrom eller ugunstig beliggenhet er eksempler på redusert rammevelferd. Det er med glede at K7Bulletin kan konstatere at Merinobygget følger kommunens vedtekter for rammekapasitet. Nå ~~ R'~ er det ikke gitt at kommunale vedtekter bestandig gir gode retningslinjer, men i dette tilfellet gir de det; Bergen kommune tar toalettkapasiteten på ramme alvor.

i Bi en kommune tar

toalettkapasiteten på ramme alvor.

Tilbudet av rammer på Merino er stort og svært variert. Dette bidrar i sterk grad til at studentenes oppfatte de studiekvalitet holdes på et høyt nivå. Dette gode tilbudet er en del av NHHs program for inkluderende studier. Du skal med andre ord ikke ha en dårligere studietid hvis du lider av paruresis eller combinarecallaborare. Dette synes vi i K7Bulletin er bra og er et trekk ved høyskolens profil vi er svært stolte av. Nå er det ikke alle som er like heldige med sine inkluderende utspill. Luten.skkompaniet AlS prøvde å tekkes alle sine gjester under årets ~~~ *1. julekaffe. Det ble med l'Pr'". er man for hardt, forsøket. K7Bulletin er kan det fort gå ga~ av den oppfatning at prøver man for hardt, k an det fort gå galt. "

Bjulle Kjære venner i by og grend, julen nærmer seg med stormskritt. Vi har gått inn i en mørk tid med høstrig vær og eksamenslesing. Dyster tid vil mange mene, men ikke helt uten lyspunkter. K7Bulletins julenummer, også kjent som Bjulle, er laget med det mål for øyet å lyse opp i en mørk tid. Fjorårets nummer fikk det til å lyse sinne hos kristenfolket, vi håper lyset i årets utgave vil ha positivt fortegn både i sakrale og profane kretser.

og jeg ser absolutt ikke den nye studieordningen som en trussel i denne sammenhengen.

Håkon Smith Andersen Jeg skrev i forrige nummer av K7 Bulletin at den nye studieordningen kan være en trussel for verv i studentforeningen. Det er som tidligere nevnt vanskelig å forutse hva som vil skje på NHH, men i Student-Norge har vi den siste tiden sett noen klare tegn til manglende interesse for utenomfaglig arbeid. Dette gjelder bl. a studentaviser i Oslo og Trondheim. Om dette er et bilde på den generelle interesse , eller om det bare gjeld er avisene , blir bare spekulasjoner. Uansett er det en tankevekker. Når det gjelder rekruttering til studentaviser er det nok Universitet i Oslo som sliter mest, da seks av åtte fakultets aviser enten er nedlagt eller sliter med lav bemanning. Studentene kvier seg både for å bidra med tekster og å ta på seg verv. Dette gjenspeiles også i andre byer. Enkelte begrunnelser er at studentene heller vil .feste og ha det moro på fritiden enn å binde seg til utenomfaglige aktiviteter. Her er det hele veien snakk om prioriteringer,

Arbeidstidspunktet for en journalist i en studentavis er veldig fleksibel, så tidsaspektet er ikke noe godt argument for ikke å være med. Naturligvis er jeg inneforstått med at folk har forskjellige interesser og ønsker, men samtidig handler det også om å bry seg. Bry seg om hva som skjer på skolen og i student-livet, og bidra til å holde liv i studentforeningen. Om en ikke ønsker å skrive fast er det da fullt mulig å i det minste å komme med et innlegg nå og da. Dette var aldri et problem før . For noen tiår siden var det derimot meget populært å jobbe i studentaviser, og i dag anerkjente forfattere har vært riktig så aktive deltakere tidligere. De brydde seg. Forfatter og tidligere avisskribent Tor Obrestad , sier til Universitas at han er meget skuffet over dagens studenter. Han tror de har nok av tid, men kommer også med et annet argument da han sier at de mangler evnen til å skrive. Han sier'rett og slett at de driter i det. Det er godt mulig han er inne på noe der. For de studenter som enda ikke har fått det med seg, vil jeg bare minne om at det er veldig mye å lære også utenfor lesesalen. Riktignok står det ikke på

karakterutskriften, men det er vel så viktig. Satt på spissen kan man på landsbasis si at det er en falmende interesse og oppslutning blant studentene for hva som skjer rundt en. Jeg mener ikke at alle på død og liv bør være så veldig engasjerte, men det koster på den annen side veldig lite å bry seg litt om hva som foregår. Dette går på den generelle interesse i samfunnsdebatten. Når det gjelder skriving skal det i prinsippet ikke være noen spesiell grunn til at studenter i dag har dårligere evner enn tidligere. Det går nok heller rett og slett på at de ikke gidder. Her på NHH og i K7 Bulletin har det heldigvis ikke vært noe spesielt rekrutteringsproblem. Det er bra, og også et tegn på at vi går på en driftig skole. Samtidig vil jeg heve pekefingeren litt også her. Avisen er et medium der altså alle kan bidra i de ulike debattene og problemstillingene som er å finne i bl. a studentforeningen. Problemet her er at det er altfor få som gjør det. Det handler igjen om å bry s·eg. Studentavisen må altså brukes som det mediet den er, og om det ikke gjøres på landsbasis, håper jeg i alle fall det blir gjort her på skolen. Jeg gleder meg til våren.

Håkon Smith Andersen er journalist i K7 Bulletin

Ansvarlig redakt0r: Lars Bakke-Olsen Redakt0r: Marita Sofia Mørk Redakt0r: Bjørn Vegar Solheim Redaksjonssekretær: Carin Petterson Journalister: Maria Huse, Karoline Engjaberg, Ole Husebø Schøyen, Anne-Signe Andreassen, Håkon Smith Andresen, Randi Bjerkrheim, Sverre S. Stordal Fotosjef: Kristian R. Andersen Wehaster: Stilling ledig Illustrasjon: Jannicke Hefjord Freelance: Runa Sandal Haug, Trygve Sunde Kolderup, Jan Yngve Jordet, Mathias Berg, Marita Sørum, Per Arne Solend, Magnus F. Andersen (foto) Økonomiansvarlig: Magnus Krogh Ankarstrand Markedsansvarlig: Christer Tønsager (for annonser: 92 60 09 911marked.bulle@nhhs.no) .59861 .grafisk@nhhs.nhh.no


41 NYHETER

Pressendeeksalllenstid Merinobygget er kjent for sine mange rom og uoversiktlige planløsning. Store rom som hangaren og aud.max er kjent for de fleste, men hva med de små rommene? Av LARS BAKKE-OLSEN OG HAKON SMITH ANDERSEN, ALLE FOTO: LARS BAKKE-OLSEN OG HAKON SMITH ANDERSEN Eksamensperioden er over oss for fullt, og dagene på salen blir stadig lenger for de fleste på skolen. Mange K7Bulletin har vært i kontakt med den siste tiden, har i denne forbindelse ytret sin bekymring vedrørende toalettkapasiteten på Merinobygget. - Til de av dere som har vært engstelige; ta det med ro. Merinobygget fø lger retningslinjene gitt av kommunen, beroliger teknisk ansvarlig for Merino-bygget, Steiner Larsen

Stort spenn Skal du gjennomføre et større oljeskift eller bare knipe aven liten lakrisbåt? Merino - bygget rommer fasiliteter for de fleste sittende gjøremål. Det store spennet av aktiviteter på rammefronten,

gjør Merino-bygget til et yndet sted også for staben ved Institutt for Kabeløkonomi. -Når simuleringer blir for virkelighetsfjernt, tar vi turen bort til Merino , fork larer instiututtleder Rolf Jens Brunbak. Institutt for Kabeløkonomi holder jo som kjent til i sine nye lokaler i gamle Sandviken renseanlegg, kun hundrede meter fra Merino.

Noe for enhver bak Et problem mang e gutter har, er såkalt paruresis, eller pissoarskrekk. Dette problemet har man tatt hensyn til på Merino ved spre båsene rundt over hele bygget. -Er det for mye trafikk et sted, så er det heldigvis aldri langt til et rom med mindre trafikk, forteller en paruresisangrept, som ønsker å være anonym. Det motsatte av pissoarskrekk er samkabling, eller såkalt combinarecollaborare. Lider du av dette, så kan det anbefales å sette seg til rette i den midterste båsen i femte etasje. Gjøres dette i eksamensperioden etter luns j, kan du risikere å få selskap av likesinnede i flere sammenhengende timer. Fasilitetene er det altså ingen ting å si noe på, og d et er

Harde tak. Syvende ramme p å bruket tok kvelden påforsommeren og er nå murt igjen. .

Stille før stormen. Vil du jobbe her, må du være tidlig ute, for på fabrikken i f emte etasje blir det flaskehals etter lunsj.

Selv om pensum kan være grått og trist, så er de t ikke L ange ben. Langlemmede skikkelser p å Institutt for noe å si på de fa rgeglade båsene på HRS! Strategi og Ledelse kan nyte godt av god plass på deres avlukke.


NYHETER 15

K7 Bulletin mandag 18. november 2002

Ikke akkurat Ally. Unisextoalettene på Merino er ikke like sexy som på Ally McBeal

Første bud er trekk ned når du er ferdig. Andre bud er som kjent slukk lyset når du går.

Lider du av combinarecolleaborale, er det godt å ha noen skjulte skatter.

Stilig interiør i mellometasjen. Legg merke til skiferflisene.

Dato: lørdag, 14.12.2002

Sted: Hulen, Bergen

DUPLEX JULESHOW Nå S6m jula er like .om bjørnet legger alt som kan krype .og gå. av artister utpå turne før å grafse til seg mest mulig av Ola Nordmanns surt .oppsparte jule-k:r onasj. Sl er også tilfelle med Bare Egil Band! Uten skam legger han i år ut på turne sammen med et knippe av sine venner fra det legendariske Duplex k.onsernet. I bagasjen bar de et spennende .og annerledes julesh.ow som innebolder noe f.or enhver smak. ... Sh.owet inneh.older en del nye julenumre. skreddersydd for anledningen. Men det vil .også serveres klassikere fta de respektive medlemmenes mange band .og prosjekter

(Bare Egil .Band, Gartnerl.osje~ Black Debbath, Hurra. Torpedo~ LYD, Kul Ful Driv løn, Aslagitar, X-tra Lars etc.) Vi får blant annet bli med på: julefeiring h.os FamiIie.n Ost, en ellevill Grevinnen og H.ovmesterenp~,Ptesangutdeling

(kanskje selve nissen dukker opp!!), massevis av mors.omme gags,. selvfølgelig mye sang .og musikk, og en utradisj.onell gjennomgang av våre mest kjente julesanger. Jula blir aldri den samme uten dette fyrverkeri. (MTB)

Pris: 90/110 kr

Medlemskap koster 100 kr og gir 20 kr i avslag på alle arr. Skriv deg på vår mailingliste og motta konsertbrev med rykende ferske nyheter med ujevne me·llomrom. Send INFO ZOOMBERGEN til 2035 for informasjon om arr. Tjenesten er gratis. www.hulen.no


+ 6.1NYHETER

••o • LutefIskkompaniet AlS, som for knapt femten måneder siden åpnet nye kontorer i New York City, trues med søksmål for andre år på rad etter julearrangement. Av GARIN PETTERSSON OG ANNE-SIGNE ANDREASSEN

••o •

I det styreleder, tidligere styreformann, Ådne 0stnæs skrider frem til podiet og ser utover forsamlingen , smiler han fornøyd i visshet om at årets julekaffe kommer til å bli en fredelig braksuksess. Alle verdens menneskegrupper og livssyn er representert i dette internasjonale "equal opportunities " konsernet.

Forsøkte å rette opp fadese

••o •

••o • +

Fjorårets julekaffe utviklet seg til et øredøvende leven m ed påfølgende trusler om saksmål ,etter at han serverte kona Gjertruds hjemmebakte pepperkaker. De tilstedeværende karrierekvinnene var sjokkerte over de runde godmodige kakekonene i vide skjørt. -Det var som et slag i ansiktet for oss som daglig kj emper mot kvinnefiendtlige fordommer, uttalte Patricia Smith, leder i Kvinnealliansen Mot Mannssjåvinisme (KMM) . Den praktiserende muslimen, Brad Alis forferdelse var komplett da han oppdaget at en mengde tykke griser

Lutefiskkompaniets kjerneverdier vektlegger toleranse overfor alle mennesker og et fargerikt fellesskap ... og selvfølgelig; skjønnhet ' kommer innenfral befant seg på kakefatet.

Pepperkaker og Porsgrunn porselen

legger hun kakene opp på sine beste Porsgrunn porselen-fat. Ingenting kan gå galt denne gangen.

Da 0stnæs har avsluttet velkomsttalen sin og takket alle for årets innsats, tusler Gjertrud inn med årets julebakst. Synet av den massive kakeboksen får de ansatte til å vri seg nervøst på stolene. Gjertrud har brukt utallige timer på kjøkkenet på å forme sine ytterst politisk korrekte pepperkaker. Med ekte husmoderlig stolthet

Akk, så feil man kan ta. Den friske rødfargen forsvinner brått fra Gjertruds runde kinn i det hun hører et ramaskrik. Alle snur seg mot Hans Hottentott som står likblek og peker med en vilt gestikulerende finger mot en av de mannlige sekretærene som akkurat

Lutefiskkompaniets kontorlokaler er tilpass et rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede.

Kulturkræsj

har bitt hodet aven kraftig bygd pepperkakemann som er forbausende lik Hottentott. Gråtkvalt forteller han om den urgamle legenden fra Swaziland som beskriver hvordan sjeler blir stj ålet.

Fornærming av gravide I neste øyeblikk marsj erer en velkledd og fremgangsrik høygravid kvinne opp til sjefen og utbryter fornærmet at han har å holde seg langt unna

Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillinger i Lutefiskkompaniet.

hennes priv,at€?} anliggender. Anklagene 'hagfet~ot 0stnæs. Med tunge skritt og bøyd hode går han frem til mikrofonen og trygler om tilgivelse fra folket sitt. -Neste år blir det firkantede pepperkaker, forsikrer han med nedbrutt stemme. Spørsmålet er om konsernet overlever nok en krise.

Lutefiskkompaniet diskriminerer ikke kvinner i fruktbar alder. '.


81NYHETER: BUSINESS IN BERGEN

u

os u

s

Novemberluften kiler meg i lungene idet jeg tråkker over dørstokken til Juhls Sølvgalleri på Bryggen. En blid blondine smiler til meg fra en av pappeskene ved disken. I handelsstandens ånd skal julepynten nå plukkes frem.

Av KAROLINE ENGJABERG FOTO KAROLINE ENG JABERGOG JUHLS' SøLVSMIE

- Jeg hater opplegget med jul i november, sier Rauna Juhls Tveitnes som ikke kan skjønne hvorfor kremmerne i byen ikke kan skrive under på en avtale om at julen plukkes frem 1. desember og ikke før . Denne noe uvanlige oppfatningen hos en handels dame står i god stil til hennes noe uvanlige butikkvirksomhet.

Historikk For hos Juhls har hver eneste lille sølvdråpe en historie. Og Rauna kan dem alle. Filosofien bak butikken er at ingen av kundene som finner veien inn dit, skal forlate sølvkunsten uten å vite hva de har nytt synet av. Likeledes er butikken innredd slik at kunden skal kunne føle det helt legitimt å se på av de vakre gjenstandene uten å føle noe form for kjøpepress.

Eventyr Men den største historien av dem alle er historien om Rauna selv, eller rettere sagt hennes familie . I 19 år har Rauna drevet butikk her i Bergen. Men butikken hennes er bare en filial for J uhls Sølvsmie med tilholdssted på Finnmarksvidda, nærmere bestemt i Kautokeino. Og det var der i Kautokeino denne beretningen begynte.

Vidde og villmark Tilfeldighetene ville det slik at Raunas mor, en eventyrerinne fra Polen, og far , en maler fra København, begge søkte det gode liv blant samene på Finnmarksvidda. De møttes i Kautokeinos postlok ale og inspirert av hverandre og

Artikkelserie om det be genske næringsliv

I dag: Juhls Sølvgalleri

Butikkinnehaver, Rauna Juhls Tveitnes, viser frem stolte samiske tradisjoner i sølv. kj æ rligh et en til villma rka slo de seg ned i samebyen og startet noe som skulle vise seg å bli et livsprosjekt. Frank Juhls skjønte etter hvert at han kunne gjøre sølvsmiekunsten til et levebrød i søljenes vinterland. Oppdragsmengden tiltok så raskt at også Regine Juhls måtte ha en finger med i arbeidet. Etter hvert som Frank skjønte at Regines nette små damefingrer var bedre egnet til pirkete sølvsmiearbeid enn hans egne, lot han Regine ta over ansvaret mens han selv fikk gjøre det han likte best; male bilder. Regine lager både tradisjonelle og egenkomponerte smykker.

Sølv og byggeprosjekt S ø l vs mie akti vi teten utvides til å omfatte andre kunstbesk j eftige lser og sakte men sikkert vokste et kunstnersentrum opp inne på vidda . Ekteparet Juhls fant gleden i å skape sin egen lille verden blant snøstormer og nordlys. Den lille hytten b le til rom, flere rom. Og hvert rom fikk sitt særpreg.

Byggepro sesse n til et nytt rom kunne ta opptil 10 år da ekteparet gjorde det meste selv. Derfor har også rommene fått navnene "50 -tallsrommet", "60-tallsrommet"," 90 tallsrommet" . En del av huset skiller seg mer ut enn de andre i sin orientalske prakt. " De orientalske rom" ble bygget i sorg og fortvilelse over at Afghanistans stamme og nomadesamfunn ble lagt i ruiner. Nok engang fikk kunstnerekteparets forkjærlighet for urkulturer utløp.

å gj øre produktene litt lettere tilg j engelig, h a r de også utsalgssted i Bergen og i Oslo. Men nesten daglig får Regine telefoner fra hele verden med forespørsler om løyve til å få selge deres smykker. Da er svaret et bastant nei. Regine er opptatt av at smykkene skal beholde sitt særpreg og vil ikke dras inn i den matrealistiske mølle. Dette gjenspeiles også i prisene hos Juhls, varer som sikkert lett kunne selges for

noen hundrelapper mer, holdes b evisst nede i pris. Ekteparet Juhl vil nemlig at så mange som mulig skal kunne ha glede av den vakre kunsten.

Jul igjen Rauna , som for øvrig er samisk og betyr " Skogens Dronning", vender tilbake til julenisseutpakkingen. Kanskje har du fått et tips om hvor årets julegaver skal handles?

Dagens virksomhet Slik ble sølvsmien et kunstverk i seg selv. I dag har ekteparet Juhls 15-20 utdannede sølvsmeder av forskjellige nasjonaliteter jobbende hos seg. I tillegg har de butikkutsalg med lo k al e, nas jonal e og internasjonal e kunstneres produkter. I butikkdelen varierer antall ansatte med sesongen. Med en slik beliggenhet finner mesteparten av omsetningen sted i det spinkle sommerhalvåret. For

Smidige hender i arbeid i smia på Finnmarksvidda

BUSINESS IN BERGEN Antall ansatte:

Type bedrift:

Filialer:

Sesongbetont

Familieforetak

Bergen og Oslo

Ledere:

Smie og hovedkontor:

Frank og Regine Juhls

Kautokeino

o W

J


Novelle s17

--


FEATURE

, \

\

,'., \

,,\ ,

-

"

\\

\"'\

"

""

\\

nrø! ø erle ru In // {/

,\

\'0

"Hvorfor må vi absolutt ELSKE hver gang vi ELSKER?!" Da Mykles damejakt kostet ham avsperring på livstid fra de nordligere deler av vårt land, førte det også godt med seg - det viste ham sosialismen. I Bergens Studentersamfunn ble han grepet av det marxistiske budskap, og ikke minst øynene til en vakker, ung overklassepike.

I 1950-ÅRENE var Studentersamfunnet i Bergen et svært aktivt forum for debatter og innlegg. Da selveste Arnulf Øverland var tilstede for å erklære krig mot kristendommens fengsling av seksuallivet, besvimte flere erbødige Bergensfruer, og jubelen reiste taket. Selv levde Mykle flittig etter Øverlands budskap: Man må ikke nødvendigvis elske den man elsker med. Studenten hadde hittil sjarmert seg til utallige hakk i sengestolpen, ved hjelp av NHH-sekretærer, overklassepiker, arbeiderklassejenter, barneskoleelever og middelaldrende fruer , men enda uten å se stjerner.

I ET SVAKT ØYEBLIKK ble Mykle overtalt aven kamerat til å bli med på møte hos sosialistgruppen. De var av de mer engasjerte debattørene, og besøk aven representant fra kapitalismens høyborg var ikke populært. Kun etter utallige timers slit over "Das Kapital" og lignende bibler turte han vende tilbake, og da for å se Emhla igjen. Kunstneren Emhla var ei jente med ben i nesa, hun lagde sine egne klær og RØYKTE, noe som var utrolig uvanlig for kvinner på den tiden. Etter at hennes stive overklasseforeldre så skiltet hun hadde rappet fra en trikk og deretter hengt opp over sengen; "Billetter løses før påstigning", hadde de brutt all kontakt, og hun hadde flyttet inn i huset

10

"Stallen" der hun underholdt sosialist- gruppen og flerfoldige elskere.

"DET FINNES INGEN stillhet mer trykkende enn den man opplever inne i en telefonkiosk, når man nettopp har slått nummeret til den kvinnen man lengter etter, og hvis følelser man ikke aner, når man står og venter på svartonen " .

MYKLE FALT HODESTUPS for den unge bergenserinnen, og våget seg til spørre om hennes følge til juleballet ved NHH. Smoking måtte leies, en smoking som var for kort og for vid, og som alt i alt så ganske spesiell ut. På ballet holdt Mykle "Damenes tale", der kvinnens lønnsomhet ble diskutert til stående applaus. SELV IKKE MED hjertet i handen kunne Mykle la gamle takter gå med det første, og fulgte en ung rødtopp ut for å råkline under et bjørketre, noe som selvsagt ikke nådde Emhlas ører. Da de senere gikk tur i Nygårdsparken etter ballet prøvde Mykle å erklære sin kjærlighet, men klarte det ikke. Et par år, og utallige utilfredsstillende damebekjentskaper senere, fikk han likevel ut fingeren og de ble godt gift.

Kjøss meg på manda'n . Agnar Mykle viser hva han synes om 19S0-tallets seksualkode.

Foto: Pressefoto


+

•• • O

"

e rea es wrl er In ewor

"

Agnar Mykle hadde aldri små tanker om seg selv, og betraktet livet sitt som en eneste stor opptur. Selv om han ble gift med rubinen han hadde lett etter, virkelighetens Embla, og fikk to små barn, fortsatte jakten. En ung beunderer, Herborg Nordahl, møtte sin store forfatterhelt på en vedledighetsmiddag, og ble deretter kjæresten hans i en årrekke.

ELLERS ENN HANS evigvarende beundringen av kvinnen, hadde han også nok å henge fingrene i etter at "Sangen om den røde rubin" ble utgitt i 1957. Påtalemyndighetene reiste sak mot ham og forleggeren med det grunnlag at boka var pornografis.k, og den ble inndratt. Boka var da selvfølgelig i omløp på svartebørsen til en liflig penge, og lest med lommelykt under dyna over hele Norges land. Dommen ble opphevet året etterpå, og er den eneste i sitt slag i Norge. OPPSTYRET RUNDT BOKA dreide seg selvsagt om de heftige sex- skildringene, men også det faktum at menneskene som ble skildret eksisterte, og satte kanskje ikke alltid like stor pris på å få sitt underliv brettet ut på den måten. EnER RETTSAKEN VAR Mykle svært nedbrutt, og det tok fjorten år før han skrev den kritikerroste "Rubicon" i 1965, som handlet om en svært amorøs sommer i Frankrike. Mykle gjenfant kjapt troen på seg selv som verdens største skribent, og reiste tvil om Nobelkomiteens intelligens siden de ikke på stående fot ga ham den dobbelte litteraturpris.

DET HELE TOPPET seg da " Sangen om den røde rubin" ble filmet i Danmark med en ikke spesielt kjekk og høyreist skuespiller i hovedrollen. Mykle ble rasende, og erklærte

•• • O

resolutt krig mot Danmark på vegne av Norge. Det som til slutt reddet freden var smilehullene til filmens Embla.

AGNAR MYKLE (født Agnar Myklebust) fortsatte ferden inn i galskapens univers, og begynte å kalle seg Agnar Bust, broren til Gud. Det var i tiden etter et lengre statsbetalt opphold ved en mentalinstitusjon der han tok flerfoldige turer med "den lille manns romskip ", LSD.

ALT FRA MYKLE-museum til nedfrysning av egen kropp ble grundig planlagt, og han anså sin egen oppsvulme de tå som viktigere enn oljekrisen. Men selv i midten av disse fantastiske planene skrev han som en gal, noe han fortsatte med til sin død. Og da spesielt brev. Eksempelvis skrev han en søknad på 222 sider til krikeministeren om å få bli biskop , og hele 1300 sider i et gratulasjonsbrev i anledning 50- årsdagen til Svæveru', som han selv var med å starte opp i sin ungdom. I hans egne ord: " Et brever det fineste og kosteligste som i verden fins. Den rikeste gave et menneske kan få; et brev."

••

., O

Foto: Pressefoto

•• O

••


+

••o •

Jul er en tradisjonsrik tid. Øl er en tradisjonsrik drikk. K7Builetin har på tradisjonsrikt vis testet store deler av årets juleøl.

••o •

Det klirrer muntert i julepyntede flasker. Det er små brune, slanke langhalsede og noen bokser. Forsamlingen kjenner hvordan det kribler i kroppen slik det gjorde mens man ventet på pakkene da man var liten. -Selv om det er eksamenstid, så får jeg julestemning av dette her, kommer det muntert fra en kar som gleder seg smakingen. Andre har pyntet seg litt i respekt for det gyldne brygg. Det tegner til å bli en flott kveld.

IKKE NOE SLINGER I VALSEN For å gardere oss mot forutinntatte holdninger over for bryggeriene, valgte vi i år å ikke la deltakerne se hva de drakk før de hadde evaluert farge , lukt og smak. Panelet på 25 smakere hadde fått tilsendt øl fra fjorten bryggerier. Det var hele 33 forskjellige varianter som skulle VlITderes, godt at vi hadde hele kvelden.

••o •

••o • 12

VANSKEUG VALG Det store utvalget av øl gjorde det tidkrevende og vanskelig å kåre en vinner. -Det er mye godt her, men alle kan ikke vinne, var dommernes knappe kommentar før de skulle analysere hva panelet hadde kommet frem til. Det flittige panelet hadde notert iherdig på sine skjemaer og VlITdert alle slagene. I om med at det var så jevnt valgte dommerne å ,. Alle sortene skal vurderes. Christer Tønsager sørger for at testpanelet kommer seg igjennom bryggerinæringens julegave til folket. offentliggjøre de tre beste slagene i hver av de to ølkategoriene, D og F.


•• •

)

'If~ ·

•• •

)

~

I

~

13


-t-

bygd. Så liten at bensinstasjonen stenger kl 22. Men innbyggerne er stolte av den lille bygda si. Når snøen preg~r landskapet og,det nærmer seg jul ser den lille bygda ut som et' jlllekort: Så julekortaktig er faktisk den HIlebygda ,~t innbyggerne der "tar bild.e , av utsikten fra stuevindtietog sender med ,e n liten' hilsert ' i posten: God jlll. .~, ':"-ll

. I Stavanger er julen alltid velkommen. Det er tross alt den p "ieste tidenpå året det er kaldtnok til at gjødselenOfryser.Da slipper vi den eimen av grise~økk sOln vanligvis kommer veltende ut fra Jærsteppene.

• • 0.

l}

,~_ _- - - - - - --

. Vest Agders hvite lam er blitt skitnet til av djevelens disipler i år. Men julen er tid for forsoning. I mirakelteltet skal det tales i tunger, syDder skal forlates og man skal ikke se bort fra at temperaturen i teltet kan bli farlig høy. Her blir det feiring av Frelserens fødselsdag!

..0.

---

Kolsås

~

Kolsås er en bygd i bygden Bærum. I julen spiller guttene bandy, jentene går på skøyter og titter på guttene. Er det nok snø, kjører vi telemark i Kolsåsbakken. Noen private fester blir det også tid til etter at de familiære pliktene er unnagjort. Kolsås var modell for Astrid Lindgren sine bøker om barna i Bakkebygrenda.

Lier

Det må erkjennes at Lier ikke akkurat er kjent for sine spektakulære utesteder eller yrende uteliv. Ingen endringer på det i julestria heller. Steder som Charlie's har sitt faste klientell og det mest spennende som skjer der i jula er at den vanlige pilsen blir byttet ut med juleøl. Vil du ut blant kjentfolk og møte den du sikla etter på videregående, må du komme deg inn til storbyen. Verdensmeteropolen Drammen har lenge hatt et dårlig rykte, men de siste årene har utelivet i i byen tatt seg opp kraftig. 2. juledag er kvelden da Drammen ligger fremfor dine føtter og Pigen, Cabana og andre snasene utesteder venter deg!

Østfold

Et av de mest tradisjonsrike ritualene som må utføres før julefreden senker seg over Østfold er slaget om billig svensk juleskinke. Dette kan gå meget hardt for seg da mossingene føler seg berettiget til å ta alle midler i bruk etter å stått i kø fra Solli til Svinesund, mens haldenserne mener førsteretten er deres siden de er lokale og knapt har butikker igjen på den norske siden av grensa. Felles for alle er den enorme innsatsviljen i den heltemodige kampen for å redde julen.

Notodden

..0.

Julen på Notodden er nok som de fleste andre steder. Alle bruker de ekstra trygdekronene til å investere i juletre til dashbordet i de trygdfinansierte merce'ene og bmw'ene. Det er ingenting som å ha et lite juletre som blinker når du kjører opp og ned Storgata klokken seks på julaften. Det er ikke så mange som spiser verken ribbe eller kalkun på Notodden, det går mest i kebab fra den lokale sjappa. Det er vel heller ingenting som å få et par mokasiner, en Adidas-treningsdress og et par nye felger til jul og vår alles kjære Andreas "Gringo" Vaa synger julen inn med kjente og kjære sanger av Torgeir og Kjendisene.

..0.

~

oo::::::r-


Møre

Ulles · n'aSIOna18 •

c

o Røstlandet

·tfJ

Sørland

Julen i Romsdal preges av det eneste folk synes de har nok av der oppe - nemlig snø. Like mye som kirkeklokkene er lyden av snøplog og brøytebil et symbol på at julen ringes inn. For når folk skal til kirka for å høre om Jesusbarnet, er det ikke bare Betlehemsstjerna som viser vei, men også snøplogen. Og det er fantastisk å se hvordan det snødekte landskapet skinner opp av endeløse rekker av lys - alle bilene som snegler seg etter etter snøplogen. Og mens mennene er ute og brøyter, står kjerringene og griner fordi de ikke orker å måke mer, mens barna derimot, de koser seg med å lage snømenn, snøhytter og snølykter. Hvit jul -det er et godt barndomsminne - og noe helt annet enn den sorte og våte bergenske sørpejula.

Au stbygd e I Austhygde snakka me om snor. Kjæm det snor te juL? AUe Tinndølan, inkludera dæm ifrå Austhygde lika at det æ mykjy gvit og fin snor båe nedi dålom og uppi fjellom heile juLe igjennom. Dæm to butikkan i sæntrum har långåpe æin frædagskveld feri juL. Da æ det fakla i gatun, speidern har lavo mæ gLøgg og pepperkaku og det æ månge bra tilbu på juLemat og fine juLegåvu. Æin gång i blant spølå au Bøen Skulekorps nokon melodia fe folkje. Dæ æ alltid hyjjele. JuLefte og fys ste dag juL æ æin hæime mæ famelin,mæn andre dag juL so ræise alle ongdomman ut på byn. Rjukan mæ diskoteket Skyline vart sentrum fe kvældens begivenheta. Alle æ finnt kLædd og dæ æ nale moro å treffe gamle kjænde att. Månge synns at Skyline vart so ågåle mårule at dæm lika bære å sykjå på Kinokafeen. Dæ æ au nale kjekt ska e låve dikkan.

Skodje

·1

.

.

'>

Nordens Paris når nye høyder de siste ukene i desember, når alle a- og b-kjendiser kommer hjem på juleferie. Lysløypa nord for moralsirkelen blir om mulig enda mer livlig enn resten av året.

UIOS I

Bærums Verk

Har du problemer med få den rette julestemningen, er det bare å ta turen til Bærums Verk. Med gamle og koselige hus, og julenisse på slede er det som å gå hundre år tilbake i tid. Veldig sjarmerende. Noe som ofte mangler er snøen, men det er lov å håpe. Det gjør seg med hvit jul. Ellers er det selvfølgelig mengder med herlig mat og avslapping. Om rastløsheten blir for stor og været er passende, er det heller ikke langt til skiløypa eller skøytebanen. For de minste spiller for så vidt været liten rolle. De prøver sine nye ski første juledag uansett, enten det er snø eller ikke.

LL.)

T""-


KULTUR

Bo k/Den samfunnsbevisste Naomi Klein "No Logo - Taking Aim at the Brand Bullies" (2000) Canadenseren, N aomi Klein, kastet seg med denne boken inn i den store globaliseringsdebatten. Hun er ikke spesielt begeistret for de multinasjonale selskapenes skalting og valting med arbeiderne sine, og heller ikke hvordan selskapene penetrerer seg inn i en stadig større del av våre liv. Dette er prisen vi må betale for globaliseringen, mener hun. Men Klein stopper ikke der, hun beskriver også hva som nå gjøres for å få has på merkejævlene.

Fortell oss hva slags siviløkonom du er/skal bli og vi forteller deg hvilken bok du skal lese i julen

Tekst: Lars Bakke-Olsen

Bok/Den klassiske

Bok/Den ambisiøse

Adam Smith "An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of nations" (1776) Dette er boken for deg som ser på markedet som din venn. Adam Smith var filosofen som introduserte verden for outrerte begreper som "Den Usynlige Hånd" på en tid, da verden fremdeles tvilte på om jorden var rund. Alle vordnede siviløkonomer burde lese denne boken og la seg forbløffe over hvor aktuell den er 226 år etter den kom ut.

Bok/Den utålmodige

'fA.CLl il' r"~ i~MUH('.'~\ '!,t?~:.,~~;51,~J;~7~~..~.{,.;tg:, ~ ;~} . ;~ ~,!I;.

l"~1:

~"'~

'"~"{4.11'

Bok/Den kule

Steven Silbiger "Ten day MBA: A step-by-step Guide to Mastering the Skills Taught at America's Top Business Schools" (1994) Dette er boken for deg med mange baller i luften. Silbiger presenterer det du skal vite om de viktigste temaene innenfor økonomiske fag. Alt fra marketing til finans og samfunnsøkonomi. Boken tar for seg ett og ett fagområde de ni første dagene, for så å avslutte med fem mini-kurs den siste dagen . Du rekker akkurat å komme deg gjennom boken innen juleferien er omme ...

.A sn,:p-Hy.";' llt\{;Vl.DI: 'm \lh,l)JUNG 'l 'Jf ~KilJ,~ ~ ;,; .I.Jf.): .~ li;.)'!;";1h,.iU.(I It

, Jim Collins "Good to great: Why Some Companies Make the Leap ... and Others Don't " (2001) Bare innrøm det, du akter ikke å stille bakerst i køen. Jim Collins sammenfatter i denne boken r esultatene fra et fem-årig forskningsprosjekt, hvor målet var å finne ut hvorfor noen bedrifter har gjort det gjennomgående bedre enn andre i samme bransje, gitt samme forutsetninger. Leser en får innblikk i elleve amerikanske selskaper som oppfyller disse kriteriene, og hva som skiller disse fra konkurrentene.

Kjell A. Nordstrom og Jonas Ridderstråle "Funky business" (1999) Hvis du liker sorte høyhalsere og designerbriller og samtidig ser på deg selv som en økonom, er Funky Business en bok du ikke kommer utenom. I denne boken skal du lære å tenke nytt; alt du tidligere har lært er ubrukelig! Professor Tom Colbjørnsen advarte på en forelesning om at ved å kun basere sin ledelse på denne boken, ville ingen lenger gjøre de kjedelige oppgavene på jobben. Tenk så kult 'a; bare gøy og moro!

fri

~~,((/

,

Bok/Den radikale

Bo k/Den sosialdemokratiske

Karl Marx "Das kapital - Kritik der politischen Oekonomie" (1867) Kamme'rat! Denne kolossen aven bok får dagnes murring over pengefolkets forbruk til å renne bort som musepiss . Karl, Kalle blant venner(les: kamerater), var ikke særlig begeistret for den private eiendomsretten og borgerskapets påståtte herjinger med arbeiderne, noe han gjennom over 1000 sider terper og terper på.

John Maynard Keynes "The General Theory of Employment, Interest and Money" (1936) Den britiske matematikeren og økonomen John Maynard Keyn es er mannen som sto d bak teorien om hvordan staten kan gi markedets usynlige hånd et smekk. Takket være hans ideer stablet verdensøkonomien seg på bena etter 2. Verdenskrig, og gikk på tryne i inflasjon på 1970tallet. Viktig verk.

Konsert/ Bergen Filharmoniske Orkester Dirigent: Andrew Litton, solist: Natascha Petrinsky Bergensfilharmoniens nye sjefdirigent Andrew Littion ga publikum en forsmak i form av Gustav Mahlers Symfoni nr. 3 id-moll. Mahlers ønske var å utforske "de evige sannheter om skaperverk og guddommelighet" . "Min symfoni vil bli noe verden aldri tidligere har hørt. Hele naturen finner sin stemme i den og forteller dype hemmeligheter ", sa komponisten selv. Littion og filharmonien leverer en fremførelse som fra første stund tar deg med inn og tar deg med

16 \

gjennom et utrolig musikalsk mangfold. Her brytes mange av symfoniens "regler " - med stort hell! Kombinert med Natascha Petrinskys fremførelse av Es sungen drei Engel og andre vokalsukkerbiter, glemmer du høstmørket de nesten to intense timene denne musikalske opplevelsen holder oppmerksomheten din. Vi gleder oss til Litton er på plass i Grieghallen neste høst og gir konserten terningkast fem.

Tekst: Per Arne Solend


KULTUR

Av Jan Yngve Jordet og Randi Bjerkrheim Foto: Kristian R. Andersen og NHH

Midt i den travle og transeaktige · eksamensperioden var det duket for, den nå årlige, dorullnissekonkurransen. Fire forelesere fra tre institutter kjempet om den prestisjetunge tittelen" Arets Dorullnissemaker 2002". For å finne ut hvordan det står til med kreativiteten og førjulsstemningen blant faglig stab på NHH, gav vi noen utvalgte forelesere en saks, rødt papir, en dorull, bomull, lim, tusj og selvfølgelig julestjerner til å utføre følgende oppgave: lag den fineste dorullnissen. Deltakerne hadde også muligheten til å benytte seg av de hjelpemidlene og rekvisittene de hadde på sine kontorer - noe enkelte virkelig benyttet. . Førstemann ut var etikkforeleser Knut Ims. - Nissen er inspirert aven svenske jeg traff for ikke så lenge siden, og får derfor røde briller og blå knapper, fortalte en dypt konsentrert Ims. Det er hatten til nissen som var Ims største utfordring. Selv om han i utgangspunktet klipte en for liten bit av papiret til hatt, valgte han likevel å bruke den fremfor å klippe en større bit. - Her gjelder det å ikke sløse med ressursene, mumlet en etisk korrekt Ims. - Lager du ofte pynt hjemme? - Min kone er lærer, så jeg har sluppet relativt billig unna, men jeg har veldig sans for dette med juleverksted. - Og du synes ikke det er for tidlig å samle juletankene? - Nei, jeg synes i grunn ikke det. Når mørket faller på, trenger vi noe å være opptatt med. Nestemann var Stig Tenold, som representerte Institutt for Samfunnsøkonomi. I tillegg til de utdelte hjelpemidler, benyttet Tenold seg av noen egne rekvisitter. - Jeg har tenkt å lage en naturtro modell av den største nissen jeg vet om, smilte Tenold lurt og printet ut et kjent ansikt fra PC 'n. Ansiktet ble limt på nissen som hode. Hvem nissen skal forestille kan leserne gjette selv, men vi gir et par hint: Fotball og Bergen. Og i stedet for "god jul", bærer nissens bakside teksten: "Spark meg! ".

til nissehode. Litt kontorrekvisita gikk derfor med for å få en så fin nisse som mulig. Selv om Simonnæs' nisse kun fikk en fjerdeplass, skal det sies at hun var den raskeste nisselageren blant deltakerne. Konkurransens store vinner var 'Mr. Marketing himself', Andreas Falkenherg. Dagen i forveien hadde han allerede laget en dorullnisse, som han håpet kunne være med i konkurransen. Dessverre kunne det ikke tillates pga Bulles strenge regler med hensyn til rettferdig konkurranse, krav om hjelpemidler og oppsyn av Bulle utsending. Skuffet måtte Falkenherg lage en helt ny nisse. Han brukte, uten tvil, den ferdiglagede nissen som modell. - Det er jo den nye formen for humor når noen dummer seg litt ut, svarer Falkenherg på spørsmålet om konkurransens art. Bulles utsendte klarte tydeligvis ikke å overbevise ham om seriøsiteten i konkurransens innhold. Hvem som er inspirasjonen bak utformingen av vinnernissen forblir uavklart. Briller, fyldig kropp og skjegg kan gi enhver stud.nhh, som husker tilbake til den flittige tiden som førstekullist, visse assosiasjoner. F alkenherg selv synes det er et viktig poeng å få frem at dagens julenisse er amerikansk og innført av Coca Cola. Nissens vimpel symboliserer derfor markedsførernes evne til å skape et behov . Nissens navn St. Niclaus Economicus symboliserer, sammen med pavehatten, den originale julenissens opprinnelse. Prototypen, som ikke ble tillatt i konkurransen , hadde dessuten en sekk fylt med en dollarseddel for å poengtere dagens nisses nasjonalitet. Kanskje det var disse velvalgte attributtene som falt så godt i smak hos adm. dir. NHH ved

Dorullnissekonkurransens eneste kvinnelige deltak er er h øyskolens raskeste på tyske dativpreposisjoner Ingrid Simonnæs. - Jeg har jo egentlig ikke så lyst til å delta, men jeg gjør det allikevel, var en av hennes få kommentarer under nisselagingen. Hun syntes dessuten at Bulles utsendte burde hatt med seg bedre lim og noe som kunne brukes

17


-t

LESERBREV

MU-eksamen høsten 2002 Takk for web-en som har vært nede så lenge at foreleser ikke stoler på den og sender ut informasjon på e-post. Oppsigelse på grått papir til de ansvarlige i stedet for barnehagemeldinger om at dette er straffen for hacking! Uten brannmur og beredskapsplan i år 2002. Tusen takk! Takk for eksamensoppgave som henviser til to totalt ukjente lærebøker som angis som pensum i MAR200. Dette skulle vært MAR100

t

t

og er ikke spesielt kjent for en høyskolekandidat. Takk igjen! Takk for en koordinering som vil gjøre enhver plommebutikk misunnelig. Oss stakkarer som ble forhindret fra å avholde eksamen i vår har innlevering av MU-eksamen en hel halvtime før strat-innlevering som teller 50% av eksamen, og som attpåtil er en gruppeoppgave slik at det også går ut over andre. Takk på vegne av hele gruppa!

Takk for at natten gikk med siden dagen i dag måtte prioriteres til gruppeeksamen i Strat.

C

t

For å "sitere" en annen Rogalending: Her er så underligt. Måske er jeg havnet på feil skole?

Pål Lillebø, 2, avd,

Nå er det jul igjen og det er en tid hvor man stapper i seg mye gris. Men hvor stor gris er dull Lett: Dildo er til Tanya Hansen som eigar er til ~

Hva er 'snowballing'? A. B.

Vanskelig:

t

Snøballkrig Et utendørs ball, foregår rundt jul En utveksling av kroppsvesker

c.

Ir-

Løsning: ·glp:I ~Hg~IØJAIgS np Jg 'nmIsJødsgmllg Jg gnga :~}PJ{suu A :) :slgPP}W AJ{SU}Mg'1 U;)"!U0W :ng'1

Hvilken av disse filmene er et filmkunstens mesterverk? A. B. C. D.

t t C

Middels:

np .Ig.IUAS

Naughty Nurses Debbie does Dallas Deep Throat Rocco Ravishes Prague

uer ss

sp~ ~HgJ{J{r'Is Ug

Ole Sigmond har Skandinavias laveste panne (han er en ekkel gris). Klarer du den lette og den middels er du også en skikkelig gris.

For dere som har sett kryssordene i aviser som the Times og the Guardian vil dette ikke være altfor fremmed. Dette er Bulles simple forsøk på å lage et liknende kryssord. De som klarer hele, vil få navnet sitt trykket med fasit i neste nummer. Det er en ting du må huske når du løser dette: God Jul og Godt Nyttår! 6

Vertikalt:

t

2

2. Blandes med soda, inntas ofte rundt juletider 4. Ikke julemat, men forlanges høylytt av mange i julen 6. Julebordsaktivitet i hexagonal stilling 7. Kvartett som kan skape bråk i julen, selv i de beste familier 10. (0, T, F, L , S, M, T) forekommer ofte i julen; er dødelige

Horisontalt:

le

1

4

7

10

1. Har utløsning i husmorens retning 3. Smittekilde i julen. Forårsaket dødsfall til en udødelig 5. Julemåltid som ikke er noe mål i seg selv 8. Planet forbundet med det verdensomspennende prefiks 9. Svinsk bakverk

t t C

5

8

9

t t C

t

18

-t


En beretning om rare ting som siger i julen Puddersnøen var lei av å henge i skyene, og falt hastig mot bakken. Kirkeklokkene ringte taktfast. Viserne på rådhuset viste snart fem, og lufta var full forventning og duftet julemat. Inne hos familien Leinartsen sto fjernsynet p å Sølvguttenes nypussede struper delte ut glassklare strofer av Deilig er jorden. Arne Leinartsen svettet. Han hang over gryter med poteter og saus, og forsøkte å holde styr på alt sammen. Kona, Mari - og datteren deres , Stina, var i kirken. Husfaren rettet seg opp i ryggen da han hørte fjernsynskoret. Arne tenkte på Stina, der hun sto i Dissiplus, kirkens barnekor. De skulle også synge Deilig er jorden. Det fikk ikke Arne høre. Noen måtte passe maten. Svigerforeldrene var nemlig på vei. Helt fra Hamar. Nå ringte det på dør.en. Var de tilbake fra kirken aller de ? Eller var det Geir og Anne? Arne trekte saw~kasserollen til side. I fj ernsynet kunne han se Kongen sitte i kirken, han så trett ut. Arne næmet seg vindfanget. Bak det bølgete blyglasset i ytterdøren hvilte en høy skygge. Arne kvapp . Likevel, uten å nøle, vridde han låsen om, så seg raskt i speilet, rette på forkleet som hadde fått en flekk midt på magen, som egentlig var blitt ganske rund i det siste. Så lukket han opp døren.

- Nei. De er trygge. Dette gjelder deg. - Vet du at de er trygge? Spionerer du på oss? - Slapp av, slapp av. Spørsmålet er: Kan du hjelpe meg? Eller rettere sagt, du skal hjelpe meg. Gjør deg klar til å forlate huset, sa den fremmede. Stemmen til frakken var rolig, kjølig, ansiktet uten en mine. Dialekten ubestemmelig, Arne kunne såvidt ane et nordnorsk tonefall, men bare svakt . . - Hvis du ikke kommer deg ut herfra, ringer jeg politiet! Ha deg ut! Arne grep etter telefonen på kommoden bak seg. Den gamle tok armen hans. Et jerngrep. - Nei, nei. Dette går ikke. Ser du har på deg kjøkkenbekledning. Nå går vi ut dit, og sørger for at alt er i orden. Og så drar vi. - Hva! Er du bevæpnet? Jeg skjønner ingenting! Vil du ha penger, har du kidnappet dattera mi? Jeg skal betale! Den saken med Ull Trikken AS var ikke min feil! De betalte bare ut ekstraordinært utbytte, og det var ærlig talt aldri noe snusk! Gå, værsåsnill, gå. Arne var rolig, svettet i pennen, paralysert. Frakken dro Arne med seg , han kjente sauslukten. - Her var alt i orden. Da går vi. Jeg heter forresten Niklas, sa den gamle. Da de passerte ytterdøra igjen, ba Niklas Arne om å låse døren. Ting kunne jo bli borte. Selv ikke i småbyer som dette var folk ærlige lenger.

Ute falt søen tett. Sikten rakk ikke mer enn femten meter. Kuldegradene bet på fingrene, og kirkeklokkene slo fortsatt. Niklas førte Arne - Leinartsen? bak huset. Der ventet en stor svart Mercedes, Arne rakk knapt å nikke før skikkelsen, som slike som ble brukt av regjeringen på 70-tallet. viste seg å være en høy, mager mann, sikkert Bakrutene var mørke. Arne klarte ikke å gjøre over 60, i en slags uniformsfrakk, skjøv husets motstand. Aven eller annen grunn følt han seg herre inn i entreen. rolig, selv om dette skremte ham. Niklas åpnet - Jeg har et problem. Du kan hjelpe. . den venstre bakdøren, og ledet Arne inn. Mannen åpnet knapt munnen når han snakket. På høyre lillefinger hadde han en gullring, - Sånn. Da forsvinner vi. Foren liten stund. Du inngravert med en slags kode. Arne stirret på er kanskje redd nå, men dette vil gi deg noe. den. - Har jeg noe valg? Jeg har ikke blitt med - Hmhm! Hører du etter, Leinartsen? frivillig, og kommer alle uskadet fra dette, Arne var forfjamset. Som revisor i et lite selskap skal jeg saksøke deg. var dagene sjelden fulle av overraskelser. Nå Arne begynte å svette. sto denne, høye, tynne, og frakkledde mannen - Nå. Kjør Albert, Niklas nikket mot føreren i hans egen entre. Hva i all verden ville han? som så på dem i speilet. - Har det skjedd noe med dattera mi, utbrøt Arne. Arne kunne ikke se noe gjennom rutene. Han kunne bare høre den dumpe lyden av kirkeklokker ringe julen inn forsvinne bak dem. Hva ville Mari og Stina si når de kom hj em? Og svigerforeldrene? Han håpet de ville ringe politiet. Og at de ville finne ham. Uskadet. Hvem var disse menneskene? Hva ville de? Hadde han ikke vært en redelig mann? Han var ikke spesielt rik. 831 000 kroner i formue ifølge 2001 ligningen. Inntekt på 402 000. Ikke ille for en 32-åring, men på ingen måte oppsiktsvekkende. Han var A4. Hvem ville vel bortføre en grå mus? Drømte han? Plutselig hørte han en hvinende lyd utenfor bilen. Som om de var i ferd med å miste grepet.

Seks sylindre rev under panseret. Arne stivnet i blikket som hadde hvilt på Niklas' støvler. - Sitt stille! Nå er vi kommet så langt at du må legge bånd på deg. Ikke noen dumheter! Niklas trakk et rosa skinnslips opp fra frakkelommen, og tok tak i Arne. Slipset ble bundet rundet Arnes hode, over øynene hans. Den gamle mannen hedde festet jerngrepet. Nå kjente Arne at han svimte av. En frisk vind bet i Arnes panne. Han våknet. Han hoppet der han satt. Under ham var hjembyen, rådhusklokka viste kvart på ti. Ame så rundt seg. Det snødde ikke lenger, stjernene glitret på himmelen. Karlsvogna, Orion og Løven var ute. Alle sammen. Så plutselig, oppdaget han noe rart. Han dalte motbakken.

- Dette er en drøm! Dette skjer ikke! Arne klorte seg på venstrehånden sin; den begynte å blø . Niklas dukket opp, som en skygge ved Arnes side. - Så, så, helt rolig. Ta på deg denne hansken. Du kan ikke gå rundt slik. Barne kan bli skremt Dette vil du gjøre, en dag for hver 365. fremover. Nå kunne Ame se klart. Syv reinsdyr. - Du går dit. De er glade. De vet ikke det er deg. De tror du ordner noe annet, det har jeg avklart. Arne var i drømmen, han sov, men alt virket uvirkelig vakkert. Han smilte. Stina var der i drømmen. Nabogutten Roy Willy også. Der han gikk, var alle glade, og Arne tenkte, dette er noe annet enn aksjelovens paragraf syv. Neste morgen snødde det igjen. Mari holdt ham i hånden. Hun smilte da han våknet. - Hvorfor sover du med denne hansken? Han tok den av. - Ble det mye akevitt i går? - Vet du ikke noenting? Niklas møtte oss på vei til kirken. Jeg er en østers. Mari smilte igjen. Arne gikk ut på badet. På lillefingeren hadde han en gullring. I metallet var en umiskjennelig og like fullt uforståelig inngravering. - Niklas ... Niklas. Du er blitt lurt av deg selv nå. Arne ristet på hodet, men kunne ikke la være å smile. .

Av Kra

19


BI og NHH, pest eller kolera? -ein oppklaring Nystrøkne skjortar og tilovers for dessespradebassane perleøredobbar. -Kor mykje skal og dei pripne venninnane deira. Du vi finne oss i? Oei konservative og veit kvifor, men vi sier det igjen. pengeelskande økonomistudentane stikk seg fram både her og der. Vi SIDE 4 OG 5. MIDTEN. LEIAR OG KOMMENTAR i Studvest har ikkje særleg mykje

GLobaliseringsdemo

Neste uke skal Intellektuelle mot Globalisering, IMG, gjennomføre en demo mot globalisering. -Det må jo være balanse ikke sant; for at noen skal tjene noe, så må noen andre tape noe, påstår lederen for IMG, Harry Mensen. Han og gruppa hans mener at det ikke finnes noe som Gheeheter vinn-vinn utfall. zus! SIDE7

AdvarseL mot Solidaritet

Rødvin på lesesalen Tidligere Radikale og sosialistiske studenters organisasjon, ROSSa, har byttet ut røde faner med rød lesk og blitt en vinklubb. -Det har blitt så få radikale og sosialistiske studenter i byen, at vi måtte kutte ut det gamle konseptet og finne på noe nytt, forteller Sigurd Bjella i ROSSa.

Den nye vinklubben promoterer seg i disse dager overfor studentene ved å servere vin på lesesalene rundt om i byen. -Egentlig er det ikke lov med alkohol på lesesalen, så du kan si vi ikke har blitt helt streite ennå, humrer Bjella. SIDE6

Trenden hvor studenter bor verre enn de egentlig må når stadig nye høyder. Fylkeslegen i Hordaland advarer nå mot bokollektiver hvor studentene, i solidaritet med de som ikke har så mye, deler på det meste. Det er greit at man har felles klær så lenge de er rene, men å byttelåne undertøy før det er vasket det er uhygenisk, mener fylkeslegen. SIDE8

Oppfordrer til lesning Rektor ved Universitet i Bergen, Kirsti Koch Christensen, oppfordrer studentene sine til lesing. -Den nye studiefinansieringsor dningen omgjør større deler av studielånet ditt til stipend hvis du produserer tyve vekttall eller mer i året. Dette ønsker jeg at studentene mine skal dra nytte av, sier rektoren i en kommentar. SIDE 12


K7 Bulletin nr 12 - 2002