Issuu on Google+

Et organ for Norges

Handelshøyskoles Studentforening

Midt i eksamenstiden kan det være gødt å sette seg ned å la tankene ledes hen mot både varmere dager og steder. For eksempel ju- s. len i Brasil. JNår du er ferdig med å tenke på det, kan ~ Julebullenissen tilby \ . . julegave tips, ørsmå ~ . . . morsom heter, hobbysider, . o ppsummering av året, Bulles legendariske juleøltestog mye annet som i alle fall vi synes er moro.

f.

A

<

Enig eller ei tro om vi bryr oss? Nei! Men likevel en god jul til dei!!


2

Torsdag 30. november 1995

Herr Aarflots fornemmelse for sten Julen er like om hjørnet, noe de fleste ser frem til. Særlig for oss studenter er det godt å få roet seg ned etter eksamen sammen med familie og venner. Man får den verste eksamensangsten litt på avstand, og utpå nyåret er man klar ti l ny økt. For mange er tiden rundt jul og nyttår også en tid til ettertanke. Det er ikke få som da tar et "oppgjør" med året som har gått, og som lover bot og bedring i tiden som kommer. Antallet nye og bedre mennsker på denne årstiden er påfallende.

idag at de tok skammelig feil. Når vi nå ser at de kirkelige lederne i Norge driver med undertrykking av minoriteter slik de har gjort i høst, følger de bare opp en godt innarbeidet tradisjon. Og om noen tiår vil den tids kristne på minst mulig ydmyk måte si at de tok feil.

Men det var altså denne julefeiringen jeg satt og tenkte på. Så vidt jeg husker var det et budskap som fulgte med denne tradisjonen vår. Noe om kristen nestekjærlighet, om jeg ikke husker feil. Hvor sentralt står dette budskapet i dag, og hvordan passer det sammen med enkelte holdninger visse prester og biskoper i den siste tiden har signalisert? Slik jeg ser det, må den norske kirken til de grader møte seg selv i døra der de kaster stein etter stein på forskjellige grupper i samfunnet. Hvis man skal prØve å sammenlikne det med juleevangeliet, kan vi vel si at Maria, Josef og Jesusbarnet er en gruppe homofile som søker et sted å være, mens Aarflaat og de andre velfødde er personene som nekter dem husly. Til tross for deres lange erfaring i å tolke lignelser, er det nok enkelte konservative kristne som har problemer med å forstå hvajeg·vil frem til. La meg prøve å fork lare ved å se historisk på det. . På Jesu tid fikk de kirkelige lederne korsfestet ham . I ettertid ser vi at de gjorde feil. Senere i historien dro man på korstog i Guds navn, også med kirkelige lederes velsignelse. I ettertid ser vi at de tok feil. Under middelalderen var kirken sterkt preget av pyromane som yndet å sette fyr på folk som tenkte annerledes. Vi ser

Det som forundrer meg er at de ikke ser det selv. At de ikke skjønner at det de gjør er akkurat like lite kristent som det korsfesterne og heksebrennerne gjorde. Og enda vanskeligere blir det å forstå hvis man setter seg ned og leser litt i det nye testamentet. En samling fantasifulle historier med forskjellig handling, men med et klart budskap; nestekjærlighet. Se bare på hvordan Jesus selv blir beskrevet. En som er på de undertryktes side. En som kjemper mot selvhøytideIge og selvutnevnte autoriteter. Mon tro hvilken side han ville vært på i dag? Men til tross for dette relativt enkle budskap, er nestekjærlighet noe det er knapt med tradisjoner for i kirken. Angrep på spesielt utvalgte grupper derimot, ja, der finnes det en stolt merittliste. Dersom man skal prøve å trekke ut et julebudskap av dette, ender man nok ikke opp med det velkjente "gjør mot andre som du vil de skal gjøre mot deg". Nei, meldingen fra presteskapet blir nok snarere ; "De ifø rt kjole med til hørende krage - kast den første sten". Kristendommen rommer selvfølgelig flere syn, men det er likevel ikke til å komme bort fra at kirkens ledere alltid har hatt en tendens til å rangere mennesketyper. Så også i dag. På den annen side, som Don Marquis sier det; "En ide kan ikke være ansvarlig for hvem som tror på den".

Asle Skredderberget

[tenkeboksen

~~

Stygge presanger Det er bittert å ikke få noe av det du ønsker deg til jul. Særlig når det egentlig var meningen. Da jeg gikk på ungdomsskolen ønsket jeg meg en sånn nylon sekk type Salomon eller et annet kult merke og hadde satt det øverst på ønskelisten med et l-tall foran . Det betydde første prioritet og var en allment kjent rangeringsmåte hjemme hos oss. Da tanter, onkler og besteforeldre ringte for å høre hva vi ønsket oss, hadde mamma alltid høytlesning fra ønskelistene våre. Problemet var bare at jeg skrev så stygt at mamma trodde det stod nylon sokk. Det ble en trist jul. Syv par ekle nylonsokker og en fornøyd familie som hadde sluppet unna med en billig presang. Jeg får alltid mange stygge presanger. Da jeg i fjor ønsket meg noen "pynteting til leiligheten", som bar preg av at det

bodde fem gutter der, håpet jeg det skulle dukke opp noen fine bilder og morsomme fig urer. Men, neida. Det eneste jeg fikk var en sånn halvkule med vann i der det, hvis man ristet på den, begynte å snØ på nissemannen inni. Det var bare morsomt å få noe grelt denne gangen. For nå har jeg sammen med ti venner startet en 3. juledagsfeiring der vi på forhånd har pakket inn en styggeste/teiteste presangen vi har fått og så deler vi dem ut på nytt. Det er ikke hver gang min er teitest. I forfjor fikk Marius en stropp som var ment å brukes rundt kofferten hvis den var så full at du ikke klarte å lukke den. Dødspraktisk. Pass på hva du ønsker deg. Godjul!

Henrik Stub Aune Hellevcien 30 Intern: 208 5035 Bergen-Sandviken Fax: 55 95 11 21 Telefon: 5525 8007 e-mail: ~tCbulle@debet.nhh.no

A nsvarlig redaktør: Ketil Jørgensen

Jarle Veierød Joat.:him Wingerei

Redaktører:

Fotograrer:

Tom E. Jensen

Jan Sølvc Borlaug Manin NagelI Bo Vi vikc

He lge A. Nordahl

Journalister: Jon L Olsen Thomas FranLSvold Henrik Stuh Aunc Liv Raaum

Freelance: Lolle Knudsen Chris tine Akselsen Bjarte Solh ei m

Arne Magnus Ri sc

Opplag: 20m

Layout:

Annonsepriser: Eksterne: 1/4 side· kr. I )(XI,1/2 sid e - kr. 25m.III side - kr. 4(XXI,-

Grafisk Senter NHHS : Lars Endre, Espe n, Tore Erik , B.O., Jonny, Inge Andre, Geir, In gve, HP, Fredrik, Mere lhe, Slian, Cato, Borger, Monica

Morten Kompen

Tur Arn e Øvrehø Guro Steine Mariann e Hanse n Øyste in Sjølie Per Chr. Wollchæk Monica P. Parncr Asle SkrcJcrhcrgct

Øko: Ingvild Skares lad

Bulle kommer ut annenhver torsdag. Frist for innlevering av stoff er mandagen før kl. 1700. Stoff leveres på diskett.

Interne : 1/4 side - kr. 4(HI,1/2 s ide - kr. ('(HI.III side - kr. IIKIO,-

Fotosats: Grafisk Forum NS

Trykk : Medialrykk NS


Torsdag 30. november 1995

3

Bulle sine juleønsker Lurer du på om din julegave-ønskeliste kommer fram til Julenissen, om han virkelig leser den, og om du får det du ber om. Bulle (med en god porsjon lokalpatriotisme) har undersøkt saken. Av Guro Steine Uansett o,m du har adressert ønskelisten din til Oslo" No,rge, Nordpo,len eller Finland, har den sannsyn-

ligvis havnet ho,S Julenissens Po,stmester i Drøbak. Julenissen har nemlig eget Po,stko,nto,r med Po,st-

adresse o,g stempel i den lille byen ved Oslo,fjo,rden. I et idyllisk gammelt hus på Drøbak-to,rg finner man Po,stko,nto,ret so,m betjenes av Po,stmester KjellMo,rten Gustavsen. Huset rommer o,gså en liten butikk hvo,r alle slags juleko,rt tilbys sammen med et bredt utvalg fra Julenissens verksted.

Ønsker fra hele verden Da Bulle besøkte Julenissens Po,stko,nto,r tidlig i no,vember var Po,stmesteren allerede i full gang med å svare på alle brevene so,m hadde begynt å strømme inn. Han regner med at det vil ko,mme rundt 35000 ønskelister o,g hilsener til Julenissen innen Julaften er her, o,g alle får håndskrevet hilsen tilbake.

Julenissens Postmester får overlevert Bulle- redaksjonens reviderte julegaveliste. (Foto: Pappaen til Guro Steine)

c

Vi spurte Po,stmesteren o,m hva barn o,g vo,ksne ønsker seg til jul i år. - Det er sto,r fo,rskjell på hva barn fra de forskjellige deler av verden ønsker seg. Barn fra No,rge o,g Europa ønsker seg sto,rt sett leker, o,g det er ikke grenser for fantasi når det gjelder å lage en liste so,m Nissen vil legge merke til. No,en klipper o,g limer fra Brio,-katalo,gen, mens andre tar den mer ko,st-effisiente meto,den med å sende inn hele

Julefeiringen nærmer seg med stormskritt og små og store gleder seg til å se hva som ligger under treet i år. Bulle deler ut med rund hånd og gir deg de heteste tipsene. Av JPH (Julenissen På Hatleberg) CJ No,rstrøm er årets vinner på julegavefronten o,g tildeles parto,utko,rt i Klubben. Vi har et lønnlig håp o,m flittig bruk. Til vår helt o,g leder Mo,na Oldeide, fo,rærer vi et kart med anvisning til lesesalen. Stakkars Mo,na har helt glemt hvordan det ser ut i femte etasje ...

En UKE på Badeland Den nye leder Jo,nas Karlsen kan derimo,t se frem til nye o,Ppgaver. Fra Bulle får han tryllestav so,m det beste hjelpemiddel fo,r å styre NHHS. Nyvalgt fag.Po,l. Liv Raaum fo,ræres 10 kasser juledråper med håp o,m at bryggeriet i Kalfaret fo,retrekkes framfo,r Chateau ditt o,g datt.

Til ungpikenes favo,ritt, Odd Eilert, sPo,nser vi en hel UKEs ferie på badeland på Go,l, mens avtroppende Sympo,sieko,nge Adam får ny hybel. Adresse: Drammensveien l. En go,dbit har vi o,gså til revy aktør o,g jubilant To,m Jensen, nemlig dr.philo,s. Kåre Syvertsens bestselger «Tro på deg selv!». Etter et impo,nerende valgsho,w tildeles påtroppende SiB-styremedlem, Keti I Jørgensen, li vstidsmedlemsskap ho,S kvinneaktivistene Ottar.

Surstoffapparat og kalender Vi registrerer at skatteprofesso,r Terje Hansen ennå ikke har klart å kvitte seg med en skattbar fo,rmue på flere millio,ner kroner, o,g vi bidrar gjeme med go,de råd o,m skatteplanlegging. Tho,re Jo,hnsen får o,gså verdifull hjelp til fo,rskningen, vi gir han en kalender o,g venter spent på utfallet. Er 12. en bedre dato, på Børsen enn IS.??? Den hyperaktive teknisk avdeling o,verrekkes et sursto,ffapparat av typen «ko,nto,rlandskap 101 B», mens IT-avdelingen får fullt o,vervåkningsutstyr med hilsen til KGB-Sandviken. Studiesjef Kurt Petersen får kakespade, med ønske o,m bedre deling av kaken.

katalogen hvo,r de har krysset av det de ønsker seg.

Lykkefigur I østlige deler av verden feires julen på en litt annen måte. -Barn o,g unge fra fo,r eksempel Japan har et helt annet syn på Nissen o,g julegave-ønsker. I Japan blir nemlig Nissen mer sett på so,m en lykke-figur, o,g ønskene dreier seg mest o,m go,de drømmer, løsning av

verdenspro,blemer o,g lykkelig fremtid. Det er faktisk svært sjelden at japanske barn ønsker seg gaver, sier Po,stmester Gustavsen. Hva NHH-studentene har ønsket seg fra Nissen, vet vi ikke. Men Bulle har ihvertfall gjo,rt sitt fo,r å påvi~ke Julenissen til å etterko,mme alle ønskene. Så får du ikke det du ønsket deg til jul, er det ihvertfall ikke vår skyld!

Guru Andreas Wyller Falkenberg får o,gså en go,dbi t. Vi tildeler Tanums sto,re fremmedo,rdbo,k o,g håper på en stadig fo,rbedring av eksamenso,Ppgavene. Et lynkurs med Ame Brimi blir vår gave til SiBs kulinariske perso,nale.

Hundelenke til NSU Til din interesseo,rganisasjo,n, NSU, sender vi en hundelenke so,m vi håper vil ko,mme til nytte når en skal passe på studentene i det nye året. I samme åndedrag får Høyden-studentene røde faner, de er jo, blitt så liberale i det siste .... Vår alles kjære helt o,g leder, NHOpresident Diderik Schnitler, får en meget pent brukt lærebo,k i o,rganisasjo,nteo,ri, med spesielle understrekninger i kapittelet «Ko,rIeis få eit go,dt fo,rhald til sine tilsette». Bulle sender en ydmyk bønn o,m no,en små o,Psjo,ner til o,SS o,gså. En pent brukt sentralbanksjef kunne kanskje vært en passende gave til Sigge i Oslo" men vi anbefaler heller en sparegris, der o,nkel Sigbjørn kan legge det so,m måtte bli igjen av o,ljefo,ndet hans. Og våre venner BI-øko,no,mene får en ferdigutfylIt Lo,tto,kuPo,ng. Det minner o,m multiple-cho,ice-eksamen, o,g så er det jo' deres sjanse til å bli rike .....

... og 100 meter pent brukt Merinotrapp tildeles alle de som vil opp og frem i livet. Dette er veien å gå. (Arkivfoto: Jan Sølve Borlaug)


4

Torsdag 30. november 1995

.

Bulle tester:

c

ULEHEFTENE Julen er endelig i anmarsj , og hva er vel et sikrere juletegn enn ankomsten av årets julehefter. Og som enhver avis med respekt for seg selv bringer vi dere lesere en vurdering av et utvalg julehefter. Både gamle klassikere som " Knoll og Tott" og nyere ugangskråker som " Tommy og Tigern" er med i vår prestisjefyllte test. Vurdert av Joachim Wingerei I dage ns mediaverden m åles all tingj terninge r, tall e tc., og i anledning julen ve lger vi selvfølgelig som vårt m ål: juletræ r. O g siden vi går på NHH med e t noe sært karakte rsyste m , bruke r vi skalaen 1-9 jule trær. F o r å fritt s ite re NHH s itt k a r ak t e rregiement: Karakteren 9 er best, men gi s svæ rt sjelden .

Pusur Undertegnede m å innrøm me at han aldri har skjønt hvorfo r m an i Norge ikke kan bestemme seg for o m denne katten heter Pu sur

begynt å utgi disse runde skapningene fra F inl and i fast tegneserie bl ad . Stripe ne har j o gått i åre vis i bl.a. Aftenposten og serien har gått på NRK. Så i år kjøre r m an også Mu mmitrollet til jul i tegnet versj on . H eftet bes tå r av fire hi sto ri e r samt e n de l o ppgave r. Oppgavene og hi storiene e r ve l ikke a kkur at m e nt p å h øys kol estudenter, men j eg tro r lillesøst e ren min vi ll e likt dem . Kj e mpeminu s er at ingenting i dette heftet har noe som helst med jul å gjøre med unn tak av

dre barna e r åpe nlyst. Hi sto ri e ne h ar ju lestemning og moralen er god. Så, kan m an kreve mer: pedagogikk, juleste mn ing og god moral i ett. A ll e s m å b a rn sfo re ld re, lø p og kjøp! Bull es d o m : 5 juletrær K om m e nt a r : D en bes te rekl ame Posten kan få!

Tom & Jerry

He r er Tom & Je rry i juleform , men ikke he lt som m an hu ske r dem fra tegnefilme ne. Der går Bulles dom: 8 j uletrær alt i hundr e o g K o mme ntar: Julen e r re dd e t Tom fo rsøker fo r- (nesten ) ! gjeves å fange Knoll og Tott Jerry. I tegneseriehefte t går alt litt Dette heftet kom redaksjonen i roligere for seg, og hende re tt før dead li ne og ette r Tom og Jer ry e r at j ule he fte teste n offi sielt var for ho ld sv is go d e avs luttet, m e n det kom godt. venner. Heftet be- Selv om dette e r e n 2.utgave dvs. står av to historier. " historier ti l glede for nye le-_ Stort pluss fo r a t sere", så var det enda morsomj uleni ssen er med i mere enn jeg hu sket det. Knoll, den ene, men minu s for at Tom og Jerry er gode venner. Bulles dom: 4 juletrær Kommentar : Nær la ud , men des sverre .. Har tiden lØpt fra Tom & Jerry?

Tommy og Tigern e ller Garfield. Årets julehefte består ihvertfall i følge presseskrivet fra Semie av striper fra 1986 . Klokt valg spØr man meg . Kva li teten på Pusur har de siste årene falt d rastisk, i takt med at opph avsmannen lø pe r tom for ideer. Årets ju le hefte er altså resirkulert, men det fungerer bra nok det. "Den fete på fire" er fortsatt "cool" som få, mobber H unden og Jon, spiser lasagne og hater mandager. Minus : for få julerelaterte vitser! Bulles dom: 6 juletrær Kommentar: Hederlig, men har vi ikke lest dette før?

M ummit r ollet M ummitrollet går langt ti lbake i tid, me n først i det siste har man

forsiden . Altså er dette et produkt hvor Semie prØver å skvise mer penger ut av fore ldre med masete barn. Ren utnytte l se m.a.o. og det ko nseptet liker vi jo, men heftet stinker!!! B ull es do m : l j uletre (stryk) Komme ntar: Passer bes t i søppelkassen ikke under juletreet!

P ostmann Pat " Po stmann Pat, Postmann Pat med sin svarte og hvite katt. Alltid tidlig ute på sin postmannsrute .... " . Jeg synes alltid Postmann Pat hadde så fin bil , og det har han fortsatt . N å får jeg ham i tegneserieform ib landet pedagogisk riktige oppgaver. Oppgavene og historiene var kanskje ikke myntet på meg, men at dette har sin funksjon hos de litt min-

mel kl ass iker hadde kommet i siste li ten o g danket ut all konkurranse ....

"Ju len er reddet" heter heftet og det vil den vel også være for den kjempemessige tilhengerskaren ti l Tom my og Tigern i Norge. Dette er vel heftet i testen med bredest appell da Tommy har oppnådd ti lnærmet kultstatus i Norge de siste årene. Og Tommy kj ører i vei i samme spor som all tid; selvopptatt, ironisk, ufordragelig og morsom på engang. Attpåti l er mange av stripene julerelaterte - p luss i margen. Men, det finnes faktisk "et men" i dette; begynner man ikke å merke en vi ss tretthet hos tegneren Bill Watterson? Ideene er kanskje ikke like fri ske som de var for noen år siden . Ti I tross for det li Ile men' et, et svært godt hefte, vi lle vært sole kl ar vinner om ikke e n gam-

Td1;

Kaptain Vo m , M egler Smekk, Fredrik og all e de and re e r i storfo rm , stripe ne erindres lest før, men det gj ør ingenting . Knoll og Tott var b arndommen s helter, men i ferd med å gå i glemmeboken . Dette heftet bare bekrefter at gamle klassikere fort s att kan n å o pp mo t ung fre mad s tormende menn som To mmy. Jeg bøye r meg i støvet midt me ll o m latterkrampene! Bulles dom: 9 juletrær!!! !! Komme ntar: Ido le rie leve r !


. .. -'

"

; .~

o

'

I

~

..

. .

" ~o

~

-

..-

'

.

,"

'.

. .

-.

"

)

.

~

••

.

.

-

.-

..

"

.

'.

. '

ANDERSEN CONSULTING ØNSKER ALLE· STUDENTER "ED NHH'

EN RIKTIG GOD JUL OG ET SPENNENDE NYTT AR. o

o

o

VI BENYTTER OGSA ANLEDNINGEN TIL A MINNE OM VAR PRESENTASJON AV VÅR VIRKSOMHET OG KARRIEREMULIGHETER

MANDAG 22. JANUAR 1 996 KL. 1 800

pA

NHH

('~)

.;T ~ , '<l " .. .. ALLE 3. OG 4. ÅRS-STUDENTER ER VELKOMMEN.o BEVERTNING OG UFORMELLE DISKUSJONER FØLGER ETTER VAR PRESENTASJON. PÅMELDING TIL N.Æ.RINGSLIVSUTVALGET INNEN MAN .. DAG 13.JANUAR 1996.

,,:.... :

~ ..

' ~.JlI,:

•- .,.... ...

....... _.

~ ..~

...

-t~~!,~_:o< ~ :..t ... . ' "",._-.- ; . ..... ~, ... -t'~, ..."" "", .. ~_' ... 4I• ..ø .... ~ .... _..

.. •

r

... ' . . .

.

,.:...

-

: : ....

I

.....

' .lo

. •

• .•

Nar du blir bedre, blir vi bedre Kontaktperson for søknader: Rekrutteringssekretæren, Drammensveien 134, Postboks 228 Skøyen, 0212 Oslo

,

i\RTIIUR ANDERSEN &

co.. !l,c.


6

Torsdag 3_0. november 1995

Bokgaven til mor og far? H

ar du noen ga~g - i eksamens depresjonenes periode, mens du prøver å forkl are for deg selv hvorfor lommekalkulatorjobben i KPMG vil gjøre deg lykkelig, eller på vei hjem fra nok en meningsløs fest med tomme mennesker - sveipt innom den tanken at akkurat min generasjon er helt spesiell - at akkurat nå har vi utfordringer og problemer å stri med som går flere ganger utenpå hva våre foreldre opplevde?" Generasjon X" er begrepet alle kvasi-antropologer og sosiologer har kastet seg over. Reklamebransjen bruker det visstnok som en beskrivelse på den ubeskrivelige generasjonen. Begrepet stammer fra Douglas Couplands bok av samme navn, som kom ut i 1991.

Tegneseriefigurer - Jeg var en av disse køddene som kjørte sportsbil til pengestrøket hver

morgen med taket nede og baseballc ap på · hodet, selvsikker og dritforn øyd med hvor kjekk og gjennomført jeg så ut. - Jeg ble både gira og smigret, og fikk ikke så rent lite maktfølelse av å tenke på at de fleste fabrikanter av vestlige livsstilsprodukter så på meg som sin mest ettertraktede målgruppe, uttaler en av bokens hovedpersoner, Dag. Vi møter ham sammen med Claire og Andrew. Tre unge mennesker med hØY utdannelse, som etter noen år i riktige jobber brått fant ut livet var meningsløst. De ville ikke lenger lure seg selv til å tro at jobben var kjempeinteressant og utviklende. De orket ikke lenger jobbe for å få penger til å kjøpe seg ting og opplevelser, slik at de orket å jobbe mer, og dermed kunne kjøpe flere ting. De utholdt ikke den snikende allestedsnærværende følelsen av at de

lurte seg selv og alle andre. De hadde ikke lenger samvittighet ti l å innta alle de riktige meningene, og rettferdiggjøre dem med å være "helt seg selv" og finne sin unikhet og identitet ved hele tiden å unngå å kopiere noen annen. De sa opp jobbene sine og flyttet ut i ørkenen.

"The bomb" Født etter 1961 , har de eldste i generasjonen et vagt minne om Vietnamkrigen . Alle har en tilfeldig dag på barneskolen fått vite at det finnes noe som heter "bomben" - og etter det til stadighet prøvd å forestille seg det ultimate marerittet når tiden stopper og alt dør. De er skilsmissegenerasjonen og generasjonen som entret arbeidsmarkedet som YAP' er. De (vi?) er vokst opp i en verden uten Gud, uten absolutte sannheter, hvor subjektiviteten har innkassert en foreløpig seier, mens vi venter

NSB har alltid gode student-tilbud !!! Alltid 50 %rabatt på ordinær pris -Daglig, alle avganger (minstepris kr. 88 ,-)

Alpintog Geilo kr. 340,- Daglig unntatt søndag - Avgang Bergen

kl. 07.33

- Avgang Oslo

kl. 07.42

- Inkluderer Dagskort alle heiser og tog tur/ retur

Skibillett VOSS - Daglig avgan g - Avgang Bergen

kl.08.50

- Inkluderer Dagskort alle h eiser og tog tur / retur

Kontakt din NSB stasjon! NSB Reisesenter Oslo NSB Reisesen ter Bergen

telefon 22 17 14 00 +telefon 55 96 69 00

~----------------------------~~~~~------------------------------~I

på at det vestlige verdensbi ldet skal dette sammen, slik at vitenskapen blir løsrevet fra våre febrilske fo rsøk på å få alt til å passe inn på en endelig skala med klart defin ert slutt og begynnelse. Våre tre venner bor i hver sin bungalow, har hver sin "McJobb" (lav lønn , lav presti sje, lavt utbytte, lav fremtidsprofil), og bruker fritiden på å fortelle historier til hverandre. Kanskje kan man si at de har funnet en ny innfallsvinkel til å "finne seg sjøl", men det blir ikke helt riktig. De har bare innsett at det livet de levde var meningsløst - de har hoppet av uten at det eksisterte noe alternati v.

En spesiell generasjon? "Generasjon X" er Douglas Coupland sin debutroman. Etter den kom "Li fe after God", som i enda sterkere grad betoner at det er noe spesielt med oss som er født etter 1960. Om man våger seg på en litteraturanalyse, plasserer "Generasjon X" seg i en genre hvor fokusen ligger

på å beskrive det tidstypiske ved vårt samfunn. Teknologiens epoke, endringenes epoke, tidsrommet da reli gionen gikk tapt og måtte omformes i tråd med nye etablerte virke ligh etsbilder. Peri oden da demokratiet som samfunnssystem for alvor slo igjennom og den kalde krigen ble avløst aven tid hvor vi prØver å endre hele verden på en gang samtidig som vi oppdager at vi ikke vet hvordan fasiten skal se ut - vi er så vidt i stand til å stille opp enkeltkriterier for en bedre verden - og oppdager gradvis at fasiten ikke finnes, og at vi egentlig bør være sjeleglade far akkurat det. Boken er intet litterært mesterverk, men likevel et godt øyeblikksbilde fra vår egen tid. Bildet er tatt i USA, og er kanskje ikke helt overførbart på norske forhold, men hva gjør vel det. Språket er levende, og boken er fylt med små anekdoter og tidstypiske definisjoner som bør more de fleste.

Av Jørgen Christiansen

90-tallets pliktlesing Nå som alle skal forstå krigen i Bosnia - og vi med den største selvfølgelighet kan hudflette FN , NATO, EU og Stoltenberg for ansvarsløs oppførsel - er det kanskje verd noen timers lesing å sette seg inn i "det Europeiske problem" . Peter Normann Waage er utenrikskommentator i Dagbl adet. Han er kanskje mest kj ent for kommentarer om den kulturelle og politi ske utviklingen i Russland. Med boken "Jeg, vi - og de andre, om nasjoner og nasjonalisme i Europa", leverte han i 1993 et solid bidrag til legfolks forståelse av egen historie. Boken fortjener definitivt større oppmerksomhet enn det den har fått til nå.

Idehistorie, kultur og politikk Med sikker penn tar Waage oss med på reise gjennom Europas historie. Vi starter i an tikken og får en grundig innføring i de fø rste "statsdannelser". Sammenhengen mellom vi rkeli ghetsbildet, idehistorie og praktisk politikk betones sterkt. Det samme gjelder for fors kjellene som oppstod mellom øst-romerriket og vest-romerriket senere i historien. Er du spesielt nysgj errig på hva so m egentli g har foreg ått på Balkan bør denne boken gi deg god hjelp. Her dekkes begivenheter helt frem til Slobodan Milosev itsj førte fyrst Lasars ben tilbake til Kosovo i 1989. Dersom du var borte i den skoleti men frøken gikk igjennom det his-

toriske forholdet mellom kirke og stat, kan Waages presentasjon fylle igjen noe av hullet. Med samme letthet som han viser likheter og forskjeller i britisk, tysk og fransk politisk hi storie, tar han for seg "det utvalgte folk" og svinger innom konfliktgrunnlaget i Israel. Akkurat på dette området er kanskj e boken noe enkel, men man sk a l ha les t adskilli g me r en n histori epensumet i norsk grunnskole for å peke på klare svakheter i frem stillingen. En bok som på 400 sider skal dekke et så stort område, i tid og geografisk omfang, kan bli lettvint. Med en klar fokus på statsdannelse, nasjoner og nasjonalisme, mener jeg likevel Waage kommer helskinnet fra operasjonen. For mennesker som ikke har lest mer historie enn nødvendig , gir boken stort utbytte. Den er lettfattelig, detaljrik, opplysende og til tide r unde rh o ld end e. Fo r un ge mennesker bør den også gi grun nlag for enkelte refleksj oner omkring vår egen innvandringsdebatt, og vårt eget syn på oss selv og "de andre". "Jeg, vi - og de andre", er en bok som gjør deg fl au over hvor lite du har fo rstått av europeisk kultur og historie.

Av Jørgen Christiansen


HARDE

PAKKER .

)

En urolig sjel i et urolig samfunn Fredrik Wandrup: «Olaf Bull og hans samtid b:;'~;frr.!'!!'.l ~ uro som aldri dør» Gyldendal O sider

Olaf Bull levde et utsvevende liv med mye alkohol. På grunn av dette ble han bannly st fra dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnsons hjem i Roma. Dette til tross for at faren var en nær venn av Bjørnson. Han fikk heller aldri lov til å besøke Aulestad, dikterliøvdingens norske hjem.

Olaf Bull - dikteren de fleste kjenner navnet til, men som de færres te kjenner diktene til. Som de fleste andre diktere og kunstnere var han kj ent fo r sitt alkoholmisbruk. Nå har Dagblad-journalisten Fredrik Wandrup sett nærmere på denne ruvende skikkelsen i norsk lyrikk. Olaf Bull hadde en barndom som dagens sosionomer ville fråtset i. Han vokste opp i et besteborgerlig hjem med en streng og gammeldags dikterfar, som prioriterte diktningen fremfor familien og barna. Familien Bull var stort sett i pengenød, noe som førte til at de ofte flyttet rundt til forskjellige strøk av byen (les: Oslo). Faren var dessuten en markant skikkelse i kulturli vet og i samfunnsdebatten. Alt dette påvirket vesle Olaf Bull, moren sier: "Han har anlag fOr tankloshet den stackars Olaf." Ser man på Olaf Bulls liv som voksen er det all grunn til å tro at sosionomene ville fått rett.

Torgrim Eggen Hilal Gyldendal forlag 490 sider

Dette er ikke en ordinær biografi. Med utgangspunkt i Olaf Bull, skildrer Wandrup livet i Kristiania, samfunnsforholdene og forholdene for dikterne. Det hele blir faktisk litt av et drama, et sosialt drama med utganspunkt i familien , iscenesatt ved alle europas kunstnerkafeer.

Det var i Gymnasiastsambandet ved Kristiania Kathedralskole at Olaf Bull første gang utmerket seg. Til tross for at han hadde skrevet dikt siden han var 14 år gammel, var det først på Gymnaset at han publiserte dem. Gjennom diktene sine, og ved deltakelse i debatter og som foredragsholder (16 år gammel) ble han

raskt en markant skikkelse i miljøet. Etter et opphold i Italia vendte han tilbake til studier ved Universitetet. Han fullførte ingen andre studier enn forberedende filosofiprøve, men han leste og studerte litt av mange fag. Hans mål stod klart: en karriere som poet.

Olaf Bull døde ung, bare 49 år gammel, etter et omflakkende liv rundt om i hele Europa. Han var en mann som levde i nuet - for øyeblikksopplevelsen. Likevel er hans dikt like aktuelle nå som de var i Bulls levetid. Biografien om Olaf Bull er en del av Norges moderne historie, en reise såvel tilbake i tiden, som inn i vår egen tid.

Thomas Frantsvold

Likt og ulikt • demokrati i Amerika Likhetsidealet Alexis de Tocqueville «Om demokratiet i Amerika Gyldendal forlag 150 sider» Den franske 1800-talls politikeren Alexis de Tocquevilles hovedverk er "Om demokratiet i Amerika". Opprinnelig er det et kjempeverk, men t,r nå kommet i en forkortet norsk utgave. Dette er julegaven til filosoferende brødre, politisk interesserte og andre tenkende sjeler som vi l benytte julen til mer enn fete pølser og ribbefett.

Alexis de Tocqueville var voldsomt fascinert av det han kalte "det utbredte likhetsidealet i Amerika." Han var en ekte demokrat, men advarte om at demokratiet kunne bli et likhetens tyranni. - Jeg har villet lære demokratiet å kjenne, om ikke for annet, så for å vite hva vi har å håpe eller frykte for det. Det vil være forfeilet å tro at de Tocqueville var en tidlig sosialdemokrat. Det var den demokratiske friheten, retten til å ytre en stemme, og retten til å bestemme, som var Tocquevilles ideal.

Folkets vilje? De Tocqueville var svært kritisk til

"folkeviljen", og hvordan folkeviljen kan manipuleres. - Folkeviljen er et av de ord som despoter og listige politikere til alle tider har misbrukt, skriver han. - Derav kommer det at sjarlataner av alle slag vet å appellere til folket, mens dets virkelige venner oftest lider nederlag, skriver han. - Jeg tror at frie, lokale institusjoner er nyttige for alle nasjoner, men ingen har så sterke behov for dem som den nasjon hvis samfunnsstruktur er demokratisk.

legen het hos andre virker som en tom i øyet. - Det skulle være tilstrekkelig klart at de som betrakter den alminnelige stemmerett som en garanti for gode valg tar feil. - Selv de som helst ville kjempe imot den blir overveldet når folkets vilje kommer klart frem .

Natt og Dag-journalisten Torgrim Eggen har klart det igjen. Etter hans debutroman "Gjeld" (betegnede nok om jappetiden) skapte liv og spenning i en litteraturgenre med begynnende presenilitet, tar han i sin nye roman "Hi lal" for seg kulturelle møter i en moderne cyberverden.

Imam Den hørselshemmede Diskjockeyen Thomas forelsker seg i Naima, datteren til kjøpmannen på hjørnet. Naima kommer fra et muslimsk hjem, nåja, forresten ikke mer muslimsk enn et typisk norsk hjem kalles kristent. Naimas far er ikke mer religiøs enn at han tilbyr kundene ulovlig, kalt japansk øl i butikken sin, til Imamens store forargelse. Naima, som allerede har en muslimsk frier får altså nok en beiler. Det store kjærlighetsdramaet er igang.

Internet og CNN Torgrim Eggen setter med "Hilal" den tradisjonelle rase/rasisme-debatten i et nytt perspektiv. Iscenesatt i Oslo øst viser den oss de nye kulturstrømningene. Men romanen er vel så mye en roman om møter i tid, og nyanser i en fragmentert verden. Fordommer og stereotyper lever, fortsatt til tross for Internet og CNN, og til tross for Torgrim Eggen.

De Tocqueville var en av sin tids største tenkere. Men tankene hans er ikke foreldet idag. I et sosialdemokrati som det norske, er han nesten farlig aktuell.

Eggen fører et levende og detaljrikt språk. Innlevelsen er så god at vi må anta at " Hilal" i likhet med "Gjeld" i stor grad er selvopplevd. Romanen er svært engasjerende og anbefales til alle med et dynamisk kulturbegrep, med sans for nye løsninger på nye problemer. Les boken, og tenkt over hvorfor ris er en så vesentlig del av det norske julekjøkken! (PS. risengrynsgrøt!)

Thomas Frantsvold

Thomas Frantsvold

Demokrati - De demokratiske institusjoner vekker til live en likhetstrang som aldri fullt ut blir tilfredsstilt. - Enhver form for forang eller over-

reile veikryss

du Julen inn. Har du tenkt på hvor lite du får sagt på ett Julekort? Ring heller dine venner og si mer enn bare God Jul og Godt Nytt År.

e til mange for prisen av ett julekort med frimerke.

@Telenor


8

Torsdag 30. november 1995

Markedstilpasning bak masken Julenissen sitter tilsynelatende med drømmejobben. Tiljublet av alle, og på jobb bare en dag i året. Men virkeligheten er en annen. Julenissen har en knalltøff bakgrunn, og bare med full innsats kan målene nås.

- Overkvalifisert vil si at man kan alfabetet. Ikke vær spydig nå! Vi konstaterer raskt en noe divergerende oppfatning av enkelte ord og uttrykk, men slike bagateller kan vi ikke bry oss om. Vi hopper derfor raskt videre.

- Vi har nå et betydelig forskningsprogram gående for å finne dette standardavviket. Dette programmet har fått støtte fra FAFO, KUF og UNESCO og arbeidet ventes ferdig innen år 2020. Derfor kan jeg dessverre ikke gi deg noe fullgodt svar på spørsmålet ditt. Kan fordelingen av mottatte ønskelister Jenter og ledelse .pproksimeres som en T-fordeling med 22 - Har du som kvinne klart å tilføre ri hets grader? Overk~!liJ;~~I~ vil si at julenissekontoret nye verdier? Ja, men det betinger homogenitet i alle • - Ja, absolutt. Vi har fått en helt annen 'ariabler. man ~9h 'aLJiljletet fokus på profitt og resultat. De slappe ulenissen har virkelig lært leksen sin. Av Helge A Nordahl og sosialistiske tendensene vi har hatt )ette stemmer til punkt og prikke med før er feid vekk, og vi har fått en nhver god lærebok i statistikk. Skal det Ju lenissen tar i mot oss i sin egen hule. Selv om «hule» er et markedstilpasset organisasjon. virkelig ikke være mulig å sette fast dette noe forslitt uttrykk. Et moderne julenissekontor er mer lik en - Ser du ingen invendinger mot dette? tilsynelatende perfekte profittsenteret? stor bedrift. Og Julenissen kan sammenlignes med adminis- Nei . I utgangspunktet vil kanskje noen synes at alt kunne trerende direktør. Vi får audiens i sjefsStensholt hjelper til bli som det var, men verden må gå vikontoret. Julenissen smiler oR er for- Hva er den partiellderiverte av reinsdyrene dine? dere. Vi må simpelten tilpasse oss økoberedt på det meste. nomiske realiteter i en helt annen grad - Ved å bruke en Lagrange-multiplikator opphøyd i sigma har enn i dag. Eivind Stensholt påvist at den partiellderiverte av et reinsdyr Julenisse med øks Hvorfijllk~~',wm inn Vi tenker vedmodig tilbake på de gode, kan approksimeres til 2eAI1*Q(K)+L\R der A er reinsdyrets - Etter at den gamle julenissen gikk av gamle dager da Julenissen tilpasset seg alder, K er antall kilo kraftfor de j .... (FY! Sånn må ikke i bildt:. t Vet ./~gikke for tre julaftener siden har det kommet barnas ønskelister og ikke økonomiske julenisser snakke. Da blir alle de små barna lei seg. Red.kom.) visse kritiske ytringer til om den nye realiteter. Men slår det raskt fra oss. Vi reinsdyra spiser hvert år og R er antall reinsdyr i stallen. julenissen innehar de riktige kvalitetene må tross komme videre her i verden, og Julenissen har fått et nesten vitenskapelig uttrykk i ansiktet. for jobben. Vil du for eksempel Julenissen fremstår med autoritet og selvsikkerhet. Det er tydelig at førsteamanuensis Stensholt har en hØY stjerne. karaktererisere deg selv som snill? Her går alt strengt matematisk for seg, og selv de minste av- Ja. Markedsverdi og sånn vik analyseres. - Var det derfor du allerede i treårsalderen gikk løs på din - Hva er markedsverdien på juleni sser? - Kan man nå si at nissekontoret har oppnådd full mor med øks? paretoeffisiens? - Etter børskrakket på Nordpolbørsen ved år O har det inter- Vel, jeg var jo bare tre år gammel, og fryktelig sint på monasjonale markedet for julenisser hatt en svært positiv utvik- Nei, det kan man dessverre ikke. Vi mangler ennå ganske ren min. Hvorfor øksen kom inn i bildet vet jeg ikke. Men mye. Ansettelsesstoppen har dessverre ikke hatt den ønskede ling. Dessverre er vi sterkt plaget av de styringskåte sosialisden lå vel bare der, så jeg kunne jo like godt bruke den til tene i regjeringen, som stadig kommer løpende med ny aveffekten, og det er mye som tyder på at vi må gå til oppsigelnoe. ser. Men de ansatte kan jo få seg like bra jobber andre steder, gifter. Derfor vurderer vi nå å flytte all produksjon til BahaDet er virkelig betryggende å høre at Julenissen allerede i mas. og således kan vi øke nytten uten at noen får det verre, sier barndommen fikk at naturlig forhold til arbeidsredskaper. den markedstilpassede julenissen med glød i stemmen. En vedmodig tanke kastes tilbake til de tider da Juleni ssen Nissen ser da heller ikke videre stresset ut, dette er tydelig var stolt av å komme fra Nordpolen og ikke kunne tenke seg ikke noen grunn til å skamme seg . . Nisser og undertøy noe bedre sted i verden. Men verdiene forandrer seg og ut- Den gangen gikk det jo ihvertfall bra. Men læreren din fikk - Hvordan kan man utlede en effektiv kommunikasjonsstrategi viklingen kan jo ikk",.:e.. .:s:..:.t0.:. 2p"-!p.. .:e. . :s_. _ _ _ _ _ _--, seg virkelig en på trynet noen år senere. Er nesen hans komfor julenissekontoret? met til rette igjen nå? - For oss er det veldig viktig å formidle et budskap. Budska- Det er riktig at jeg dessverre kom i skade for å brekke nesen pet vårt er: «Tenk på dine medmennesker. Bruk oss!» Dette til klasseforstanderen min. Men han burde vite bedre enn å gi ønsker vi å formid le gjennom en aktiv reklamejobb. meg NG i kristendomskunnskap. Totalt sett synes jeg det var - Så det er derfor Julenissekontoret finansierer undertøysmer hans feil enn min. reklamen til Hennes & Mauritz hvert år? - Vi ser det som vår oppgave at folk skal tenke på de man er Hvor ble pengene av? glad i. Dessverre er det noen, f.eks. journalistene i Bulle, som - Svindelkarriereren din startet også relativt tidlig? ikke har noen å være glad i. Derfor gir vi dem noen å være - ??? glad i først, så får de noen å tenke på. - Vi repeterer litt. 10 år gammel ble du tauet inn med penger Vi titter beskjemmet ned i gulvet. Har virkelig Nissen klart å som skulle ha gått til Redd Barna. Det var vel ikke der de finne journalistens svake punkt? For å unngå en videre anaendte? lyse av journalistens s~illing må vi fyre løs med nye spØrsNavn: Julenissen - Jo, det var det faktisk, med politiets hjelp. Men det er riktig mål. at vi gjorde et seriøst forsøk på å la pengene fra et kakelotteri Stilling: julenisse gå til godterier. Jeg har ennå ikke tilgitt klassekameraten som Jul+Bed.øk=sant Bosted: Nordpolen sladret. - Hva er nåverdien aven julepresang? Alder: ukjent Etter Nissens tidligere bravader sender vi en stille tanke til -- Nåverdien nå er selvfølgelig den samme som nåtidens verdi den uheldige klassekameraten. Lever han fortsatt, mon tro? Sivilstatus: skilt, samboende enke i nuet, men i et lengre perspektiv kan vi si at vi regner med Selv det vennlige ansiktet til selveste Julenissen får et skarpt relativt store verdier i form av fremtidige inntjeninger som Kjæledyr: en markedstilpasset Rudolf uttrykk. kommer av dagens strategi og nødvendige investeringer. - Noen dom fikk du riktignok ikke etter noen biltyverier seks Nissen flirer og setter seg godt tilbake i stolen. Det er tydelig - Hva er optimalt produksjonsvolum av julepresanger? år senere. Hva synes du om at en julenisse har en slik fortid? at julen og bedriftsøkonomi hører sammen, og den nye - Optimalf produksjonsvolum kan jo som alle vet beregnes - Det er selvsagt ikke noe problem at julenissen har gjort annæringslivstoppen er godt fornøyd med svaret sitt. Vi tenker ved den enkle formelen MC=MI. Dessverre er MC for tiden dre ting en å være julenisse. Ved de nevnte biltyveriene lærte et øyeblikk over hvordan Julenissen var i de gode, gamle darelativt høye takket være alle kostnadene vi pålegges av rejeg for eksempel hva det vil si å være leder for en ungdomsger, men hopper raskt over det når mulighetene til et nytt progjeringen. Ved å flytte all produksjon til Bahamas kan vi lett gjeng, og disse lederegenskapene kommer selvfølgelig også fittsenter er til stede. øke optimalt produksjonsvolum. til nytte som julenisse. Opplæringen har startet tidlig, "konstanterer vj og bedøm~er Eneaksjonær Stort ansvar det som en klar fordel at Julenissen har ledelseskompetanse. - Skal julenissekontoret børsnoteres? - Hvilken organisasjonsform har julenissekontoret? Men det var kanskje ikke den typen kompetanse vi pleide å - Vi regner med at børsnotering ikke er aktuelt i denne om- Dessverre er det ingen andre i julenisseorganisasjon som anse som viktig. gang. Jeg trives veldig godt som eneaksjonær og monopolist, ~ har de samme lederegenskapene som meg. Derfor har jeg

To måneder på bygda - Formell utdannelse har du ikke vært så opptatt av. Er to måneder på bygda i Bærum nok for en toppleder i dag? - Nå skal du vite det at jeg har tross alt gåLt på Bærums aller beste høyskole sladret); innenfor økonomi- og ledelsesfag, og jeg er sikker på at de to månedene jeg hadde der tilsvarer årevis med studier ved konkurrerende høyskoler. Så dajeg ble headhuntet etter bare to måneder så jeg ingen grunn til å gjøre meg selv overkvalifisert. - Vet man i det hele tatt hva ordet overkvalifisert betyr på den siden av Sandvikselven?

dessverre vært nødt til å påta meg et stort ansvar for beslutningene. På grunn av den arrogante regjeringen må jeg ta ganske mange beslutninger, ogjeg vurdere å flytte hele greia til Bahamas. Nissen ser virkelig selvtilfreds ut nå. De andre arbeiderne burde altså ha god grunn til å være fornøyde med en så .... god og sterk lederfigur. Vi tenker et øyeblikk på hedersord som desentralisering, medbestemmelse og delegering, men slår dem raskt fra oss. Her sitter Julenissen med makten.

i~:s~Jltll~i:::::itt

sier Nissen og smiler bredt. - Du er som vi alle vet innehaver av samtlige aksjer i AlS Julepresang, Juleverkstedet AlS og KIS Airjul. Hvorfor har ikke staten fått innbetalt skatt, mva og arbeidsgiveravgift fra disse selskapene'! - Vi har som alle vet vært igjennom en relativt tøff omstillingsperiode de siste årene. Dette har gjort at vi har vært nødttil å gå til enkelte drastiske tiltak. Vi har imidlertid hele tiden vært motstandere av alt som heter skatter og avgifter, og tar dette som en form for sivil ulydighet. Heller ikke her har Julenissen innrømmet noen feil. Tilsynelatende er Nissekontoret uangripelig. Markedsliberalismen har virkelig fått en ny bastion.

Støttes av FAFO - Hva er standardavviket for mottatte ønskelister pr år?

Med adresse NORl.5035 NORDPOLEN.


Torsdag 30. november 1995

DeLillos til NHH Etter en ellers mager konserthøst, har musikkglade studenter og andre i Bergen endelig en konsert å se fram til. DeLillos går på scenen i aulaen på NHH lørdag 2. desember, i forbindelse med Norgesturneen for deres siste utgivelse, "Sent og Tidlig".

000 billetter er for lengst revet bort som tø rt brød på en varm vinterdag, og arrangørene i Backline lover fullt hus og høy stemning. Dette er DeLillos' eneste konsert i Bergen, og pågangen etter de ettertraktede billettene har vært enorm. Selv om "Sent og tidlig" ikke på langt nær har solgt som den foregående "Neste sommer" forsvant adgangstegnene så raskt at nok mange svorne fans feilberegnet seg. Likevel er ikke alt håp ute. 100 billetter vil bli lagt ut for salg når dørene åpner. Dørene åpner kl 20.00,

Jul i verden Med nærmere 120 utenlandske studenter her ved skolen, faller det naturlig å se nærmere på hvordan de feirer julen i sitt hjemland. Hva med 40 gradersjul i Argentina, eller jugoslavisk feiring i januar? Av Marianne Frønsdal og Morten Kompen

Av Per Chr. Wollebæk

og ca kl 23.00 er Lillo og resten scenen. Noe DeLillos

Lovende fremtidsutsikter Det har ellers vært meget laber konsert-aktivitet ved NHH i høst. Kilder i Backline sier til Bulle at

skyldes liten turnev blant aktuelle band/artister. De som følger med, har sikkert lagt merke til at det også ellers i Bergen har vært få større konserter i høst. Til våren derimot, og da først og fremst under UKEN, kan vi ifølge Backline glede oss til mange gode konserter. de ansvarlige i backline vil ikke rØpe noe enda, men de sier at konserthungrige NHHere har mye å glede seg til utover våren. Eksamen for eksemoel!

9

Alle land har forskjellige juletradisjoner. Mat, gaver og samvær med venner og familie står likevel sentralt hvor enn du kommer. I det tidligere Jugoslavia feirer man julen to forskjellige dager. Den katolske kirken har julaften 25 .desember, mens den ortodokse kirken har julaften 7. januar. Julen blir her sett på som en stor fest, og ligner litt på den typisk norske nyttårsaften, med fyrverkeri og god drikke som viktige ingredienser. Husene blir pyntet med egg malt i mange forskjellige farger, og juletre.

Sommer og jul I Argentina derimot feirer man jul i nærmere 40 grader. - I hate Christmas, it is too hot, uttaler den argentinske ambassadøren på direkte spørsmål om julen. På grunn av varmen foregår det meste utendørs, og grillføde er ofte julematen. Champagne nytes også i store mengder. Danskene tar til takke med fleskestek på julaften , men i forhold ti l folk i Thailand, som ikke fe irer jul i det hele tatt, skal de ikke klage. USA, landet hvor alt er stort, viser sin gled e ove r julen ved å øke strømregningen betraktelig Vi har jo alle sett filmen "Home alone", med pyntede julehus snarere enn juletrær. Den tradi sjonelle julematen i US A og Canada er kalkun fylt med alt av bordets gleder. I de fle ste katolske land har kirken en mer sentral rolle i feiri ngen enn her hjemme. Midnattsmesser er vanlige, ellers er det lite tegn til juleglede.

Heia Norge Etter å ha sett på hvordan andre land fei rer sin jul, er vi glad vi er nordmenn, ingenting kan slå det almene ~jøpshysteriet , vår julefeiring fra oktober til januar, og vår ene, hyklerske (?!?) opptreden i kirken i løpet av året..


n mikroøkonomJ juleølets I I

Han eøl - klasse II • Dette er Hansas mest solgte j øl. Den er et mørkt øl som sikkert appellererli1 tro aste Hansa drikkere. Lukter og smaker juleøl, og er derfor ~t godtøalternativ for bergensere som ikke der a ara pa polet hver gang de skal handle øl tjl lematen. - En siklær vinner, skarre va ergenser i p'aneiet - Typisk Hansa, sukket fra den andre siden av fjellet.

- samt en grundig Elhuert organ med respekt for seg selu, sa måte inlet unntak. Julen inneholder 11 tok utgangspunk~ i det kjente men kjæl naken. Ta del i Dulles mikroøkonomiske j

;

Rv Jarhead og Slipsknute Det er et kjent og kjært p~stulat fra øk~no"!isk teori at. konsumf tilpasset, bør tilpasse seg slik at hans subjektwe verdsettmg av.ett disse. Dette teoremet bygger, som alle andre teoremer, pa en .dell~kE en del av disse Iml søke a evaluere den nerell observasjon i løpet av juleøltesl

Hansa Julebrygg - klas II Dette er et virKelig fyldig mørkt jUIt;,ø/, men er ikke sterkere enn K/~sse 11. maken e-r sapass kraftig at en fristes til a tro noe net. Panelet mente dette var litt for kraftig orhold til alkohol o innholdet. Det positive er t denne kommer pa halvliters flasker, og ik blir like fort tom som de andre. - For sterkt; for mørk 'jeg er for ung - uttalte en kvinne i panelet.

,•

Tuborg julebr 9 - klasse II ø Dette var et uvant -ule øl. Danskene prøver seg pa den norske arena, skal en tro panelet er det Ikke, siste pang. Smake inner om vanlig Tuborg, men er lit fyTdigere b yngste i panelel var blide og fornøyde efter. ha drukket dette ølet. Hansa som fører dette øl mener at etiketten er det beste salgs argume t for dette _ø/e~ - pga. Tuborgs spesielle snøfnug mønster. Kjettmggodt argument! - Dette kan jeg ja u drikke mye av, sa en deltaker i panelet soJ1l alle de hadde arukket mye. - For lett, pastod tradisjonsrikjuleøldrikker med sunnmørsdialekt. - Etiketten ser t som en Postman Pat reklame schizofrent, sa gutt fra Dslo.

Positiv teori Med positiv teori, de direkte virkning snarere - den konj handling. Del'ne van lativt lett malbar. D~ virkninger jlv juiesl positive, sa ihvgrtfi kunne la seg male Normativ teori Med normativ teori, hvilke velferdseffei de konkrete implika fjlfelle var def betyo a spore, selv om de sulfater er noe van. det nuværende tids

Testpanelet er klart - disse er best i test! (foto jan s borlaug)

Ugler i mosen f'ofed de to teoriutrl er det nå på tide å Yl gene nærmere i øyensyn. Den første vi således vil ta for oss, er de følgende eksempel: En lilfeldig valgt person i panelet sier først at han foretrekker Hansal Hansas klasse D og Ringnes klasse 3. Den 'ltt stral11me lukte#} av klor, 1 Hansas klasse 3 og Ringnes klasse 3, og nar han na valgte Rmgnes so~ at panelet ikke hadde konsistente preferanser?

Mye vil ha mer Hansa juleøl' 895 - klasse Il. ø Dette er ~t øl som er lagret lenge og er verdt a ha ventet pa. Juleøl 1895 er brygget pa Hansas første ·uleøl oppskrift fra nettopp (895. Smaken er litt søt, m av svak vørter - noe som kanskje er grunnen at panelet delte seg helt i to. Juleøl 1895 ble elsketog hatet denne kvelden - og hatet og elsket orgenen etter. For søtt og vondt og mørkt og uvant, skarrer berenseren igjen. - En ikker vinner. 6i denne terningkast 8, rgper el! eks isk Oslomann - som forøvng selv pastod a nelleder.

I

•I

. .. . log med at vi selv hadde begravet oss dypt mn I ju~eø/ets mystener, preferanseavsløring, lot vi fvilen komme panelet til gode. Ui valgte I konsumenten foreøtreJckgr mer fremfor mindre. Dette var ut.en tvil el klasse 3 fik~ ben a ga pa utover !C'!elden. Selve den økonomiske fortl bygger jo pa konsePøtet med Pl!SI.tW, !'len a!'takende grensenytte, no annenderiverte ogsa var POSltW mntll en "'ss mengde, hvor aen stral med en klassisk dobbelfunksjon. _

Flere forutsetninger Etterhvert som kvelaen skred fre", observerte vi at flere og flere au faktisk stemte. Ui observerte bade jevne og konvekse kurver, og økonomisk-teoretiske betraktninger langt fra slutt. Etter at den litt tamme Hardanger-juleølet var behørig testet, kq,m ~ i luften, og det ble byttet villig vekk av det ene og det andre. Nar ttll metning, var det velTerdsteonen andre ho.vedteorem slo ~ss med fu Enhver Pareto-optimal allokering kan realiseres ~om en (rlkonkurran individene. Likevekten var slaende der alle satt I hver sm stol og sal Jarhead og Slipsknute var godt fornøyd med nok en velfortjent dose alle atomister. 60d Jul!

Hansa juleøl lasse III Nok et juleøl le t av Hansa. Testens førstE! klasse III øl. Blikkene b av ulike grunner blanke nar de tte ølet ble konsumert. kelte hevdet at dette var pga. den aromatiske sma n og den gyllenmørke farven, andre fordi det var nfemte lestflasken. Testens . ø • første ekte juleøl. - Tradisjon. Dette smakte som juletre pa julaften, synger en fornøyester. - Den er OK, meilg,(. ~n litt oppgitt Ringnes-fantast mens han begjær1i!l"Sko t pa de flaskene som stod for tur. ,

••

.-

Ringnes juleøl - klasse III ø Etter Hansas klasse 1/1 ble panelet tvunget til a teste erkerivalens forsøk på juleøl. Kraftig, mørk~øl med rund smak lovet reklamen. Det er veldig mulIg, men det luktet klor. fff~rsom over halve panelet av. ren . overtro nektet a drikke noe som lukte lor ble Ik påstanden fra reklam$ annet en stand. Reklame... • - W eigen skuffelsed ju m lukter svømmehem. re e ur, grater den blonde. - Hansa ligger et slort skritt for menneskeheten, nø vIer en eller annen .


sttilnærmin

Hardanger juleøl - lasse I11 Oistriktene lot sg også representere på uår en gang høytidelige juleølfest. S om ingen uisste l/Uor delte Hardangeruar, god alle delte som et norsk juleøl. Litt paff og slett I aken. Men grunn/me til dette kan ha uærf ma e - det er en lang tur a kjøre fra Hardanger. ~lIer 11 juleøl ta knekken på noen smaksløker i vare senterganer? - Siste! Hva men du med den siste, sier e,t angstfyllt ansikt fra enden au bordet. - Flotte greier, endeli kan vi starte på helårsølet fra Carlsoerg,. Oette en sikker vinner, forklarer en liten Iysharet gu som ingen vet hvor kom fra. Hardanger - ha,tq anger - velkommen søndag! O jul med din !1!!1'de, ..... .

r sine omgiuelser på aluor. Bulle er i men mest au alt er det feiring. Ui ordtakel. Uten juleøl, blir akeuiften

~,

~ltesting. n ~ - her representert ved øldrikkeren - for

til

å være

optimalt le i forhold til ett anne( skal ekvivalere prisforholdet mellom If\utvetydige forutsetninger. lJi vil i denne utredning ta for oss He antakelser, og rttisk ut fra en g,e. tanelets væremate

,•

Halve testpanelet skulle teste bord 1

Sørlands julebr - leiasse I1 Sørlandet er ikke samme i november. Kalde og glissne svaberg gjør se ikke i flasker. Likevel nok en halvlitersflaske fra gnes. BJtapperen fra Oslo har etterhvert steget i a else na som svømmehallølet snart er glemt. Kanskj t øl for de som ikke liker det mørke? - Jada, fint fint, dette er far m ,,: ger... neste! - Jeg hadde da ikke leseplaner Tlefall ikke nå, smiler en omuendt deltager. •

lilJler typisk mene ett liItak, eller le effekten aven pet av kvelden ree 'Observert direkte om enn ikke udelt lickninger som lett .kvantlfisere.

w

I

lvi her typisk mene ett .tilfaka har, pg fler disse far. I vart velferd/effekter !kte og ma/b are re lig å synliggjøre på kt.

••

,e

ingene i bakhodet, len av forutsetni't. preferansene ma være konsistente. La oss belyse dette ved

Et forsøk på å samle testpanelet etter tolv ulike juleøl var bare delvis vellykket.

s.se J fremfor Hansas klasse O. Oeretter får hall valget mellom r'at Hansas klasse O vinner. Tilslutt ,"ar han altsa valget mellom

m beste, begynte økonomene i oss a ane ugler i mosen. Rnte vi

kke helt ~unne erindre utgangspunktet for vår tilfeldig valgte for å se pa konseptet om Ikke-metning, noe som impliserer at [f"utsetning som holdt stikk. Selv den litt klorbefengte Ringnes lingen, hadde vi derimot noen problemer med. Hele antakelsen øm dessverre ikke ble observert. OeriplOt observerte vi at den . le uhyre negativ. lJi konkluderte altsa med at vi hadde å gjøre

!rdsteorien inn med full styrke. Tilbud og etterspørsel lå liksom tt alle satt i hver sin stol, og hadde brutt antakelsen om ikkeIyrke: fkevekt ved en passende fordeling av initialressursene mellom lUer sin julesang. !d økonomisk teori, og kunne atter en gang konstatere at vi er ~

'l'

.

.

I I

Ringnes juleøl klasse I1 Med klor friskt i inne var panelet skeptisk da de igjen skull rø e Ringnes, denne gang klasse Il. Her ble all inner om klor visket ul, bf.a. pga. den juleølrikti smaken. Klasse Il til tross, ef riktig juleøl som kan kjøpes fritt i butikken uten at uar sosialdemo tiske paternalistiske storbror tvinger oss til stat mest kjente monopol. - Testens u' er, høres mellom julesangene ved bord l. - God en d~t mangler noep prosent alkohol. Ikke helt H sa, papeker en Iysharet tulle fra Bergen .

"tsetningene som ligger til grunn for den tilpasningen vi antok, v om transitiviteten ble noe svekket utover kvelden var de

Frydenlunds juleøl - klasse Oe fra riktig side av fjellet var na no ymt;e., Skulle en skarrende bergJ!!l ~ er hovere eie kveIlle over ma ende ø/- tratll'ljOfJ fra I~ t 'ler det ikke re ner. enlund reddet oss d ' mate. Et vela ~ sert Jule fin form og farve klukket ut av flakene vi sma te på. Kanskje noe til julegrøten? - Reddet av nissebjella, puster en lettet ikke-bergenier. - Nar Hansa til kneskjellet, ropes fra under bordet.

Flere fan av juleøl kom innom under testen - de var spente på resultatet.. . (alle foto jan s bor/aug)

Ringnes julebrg, - lelasse I1 SmaK som klasse , men alkoholstyrke som pils. Ringnes julebryg ueres i haluliters flasker og er ikke langt fra Han s versjon. Mørkt og kraftig. ~ok et øl for de s Ii~er sterke saker til julegrølen. - Ikke verst star en fra sekretariatet. a - Halvliters tftske - igjen! Hvor mange er det na ui har smakt, utbryter en paneldeltager som hadde leseQ' ner fo r.. øndagen.

.-

.- .- -. ••.

ssell juleøl ti passet t sk sma tad det i bruks·anql~#"lltgen. Kanskje det er nett p derfor ingen lik ølet noe særlig. Panelet va emlig I sin helhet uten bart. - Ka e dætte, de e jo ikke Hansa. Kæm han Oahl, null poeng - ropes fra kroken. - Ikke noe særlig. For trøndersk, o summerer panellederen.

~

,•,•


12

Fredag 1. desember 1995

Julen er nær og det foregpr en sti.lle, .men i.ntens konkurranse pp Meri.no. Lesesalsplassforeni.ngens "Arets Plass"-konkurranse gpr av stabelen. Blant lesesalsplasser er denne happeni.ngen pp mi.nst samme ni.vp og populari.tet som menneskenes "Mi.ss Uni.vers". Julebulleredaksjonen fi.kk i.nnbydelse allerede i. januar. Fra orkesterplass har vi. derfor hatt en uni.k muli.ghet ti.l p følge deltakerne der de nærmest har følt hverandre pp pensumet. Av Lesesalsplassforeningensjulebulleredaksjonsjuryrepresentanter I motsetning til "Miss Univers"-konkurransen der både popularitet, samfunnsengasjement, sjarm, utseel1de, arbeid for en bedre verden, flerkulturelt fellesskap og mat til sultne barn teller for å bli kronet med tittelen, har lesesaISR.~assforeningen heller fulgt " Oscar modellen" der det deles ut premier i hver kategori. Disse er som følger: "Årets Mest Populære Lesesalsp lass", "Årets Hippieplass" , "Årets Science Fiction Plass", "Årets Mest Påskrytte Plass", "Årets Alternative Plass" og "Årets Minst Populære Lesesalsplass", -også kalt "Taperplassen" av de mer po-

pulære. Lesesalsplassforeningen mener imidlertid at det viktigste er å delta. Derfor blir enhver lesesalsplass som tar slike nedverdigende ord i sitt stolben diskvalifisert. Reglene er strenge og juryen gir ingen nåde. Mange gode plasser har derfor blitt diskvalifisert i løpet av semesteret. Det er heldigvis mange kandi date r, så de utvalgte er likevel verdige vinnere. Julebulle presenterer herved de seks vinnerne og premien er den samme som dansekonkurransen på høyskolens juleball for de ansatte: Et friår til fordypelse innen økonomisk grunnforskning.

Lenge så det ut til at tungvekterplassen til markedssjef i UKEN ,Stein Erik Myhre, skulle stikke av med t ittelen . Det hadde nok også skjedd hvis ikke den overivrige lesesalsplasskusken fra førstekull, Pia Christine, uten respekt for den pågående konkurransen, i nest siste uke rev ned Stein Eriks lapp og for å henge opp sitt feminine streberalternativ. På oppløpssiden kom derfor Svæveristen og toraderhackeren Jo Lunde med sin jomfruelige plass og vant over markedssjefen med over et halvt pensumhode. Lesesalsplassforeningen var sjokkert over andrekullistplassens tålmodighet, og med det understreker at "cup er cup" og "det er ikke slutt før det er over" ikke er noe som bare gjelder i menneskenes verden. Vi ser på bildet av vinneren at det jommen ikke er lett å se at denne plassen er født i1963. Den holder seg, takket være Jo Lunde, i en utrolig god "shape" og vil sikkert kunne være til glede både for hans barn og barnebarn dersom de ønsker å lære det bestefar aldri fikk lest.


1C7Bulle~'"

Det har nærmest blitt en tradisjon at årets mest populære plass har hatt en førstekullist som eier. Det som er nytt av året er at dommerkollegiet har hatt utrolig store problemer med å skille vinnerkandidatene fra hverandre siden de begge er blonde jenter og sitter ved siden av hverandre. Så vanskelig har det vært at dommerkollegiet, for ikke å bryte de strenge reglene om en vinner til hver tittel, har valgt å kalle lesesalsplassene for siamesiske lesesalsplasstvillinger. Jentene har drevet hardkjør på plassene sine. Noen ganger har lesesals-

Fredag 1. desember 1995

plasstortur vært det mest dekkende ordet. -Verre enn i konsentrasjonsleirene jeg var i under krigen, skal en veteranplass fra NHH's avdankede kontormøblementlager ha uttalt til dommerkollegiet. De var derfor aldri i tvil om utnevnelsen. Julebulle fikk sviende sterkt erfare dette da vi skulle ta foto av plassene. Jentene ville ikke rikke seg, og for å få dem vekk måtte vi betale Falkenberg tusen kroner for å holde en spontanforelesning i hvordan han markedsfører barna sine. -Da var ikke pikene sene med å komme seg ned til aud. max., fortelles det av

reIs atemalive

13

eldrekullister som ble løpt ned i trappen og påført skader som har gitt dem ett semester ekstra. Noen har kanskje lagt merke til at fjerdekullist Einar LøvoIl har gått med fatle pga brukket arm, og tredjekullist Guro Steine med krykker. Galt sted på gal tid for de uheldige. Dommerkollegiet har av to grunner ikke tenkt å offentliggjøre jentenes navn. For det første pga erstatningsansvaret de vil kunne pådra seg overfor de uheldige eldrekullistene. For det andre fordi de vil kunne få urettferdig mye goodwill overfor sensorene. -De kan ikke både få i pose og i sekk, mener dommerkollegiet som likevel mener lesesalsplassene fortjener bilde i Julebulle.

Det er stadig nye deler av Merinobygget som vil hevde seg som lesesalsplass. Lesesalsplassforeningen har hatt strenge regler på hvilke som kan godkjennes, men i år fikk endelig toalettene sitt inntog. Bakgrunnen for det er at nå har det kommet en skikkelig drittbok i pensum på siviløkonomstudiet. "Marketing Perspectives" har åpnet for en helt ny sjanger lesesalsplasser. Selv om boken kan kalles en drittbok, må man også kunne kalle boken en del av pisslitteraturen i markedsføring. Derfor har det blitt kåret to vinnerplasser i denne kategorien. Både urinalplassen og dassplassen har fått prisen for "Arets Alternative Plass". Dommerkollegiet trekker frem plassenes evne til å kombinere to nødvendigheter. -Eller kombinere hygge og nytte, som en aktiv bruker bemerket. Hva som er hygge og hva som er nytte er det forhåpentligvis ingen tvil om.


14

#C7B","e~l..

Torsdag 30. november 1995

o

o IIII P

å nytt er vi kommet til den tid av året da man i andakt skal tenke over hva man har gjort i løpet av det foregående år. Som oftest vil man finne ut at det var endel ting man ikke butde gjort. Når nyttårsnatten kommer vil man derfor inngå en rekke høytidelige løfter om at alt skal bedre seg, hvorpå man naturligvis bryter disse majestetiske løfter ved første og beste høve. Bli med når Bulle titter nærmere på hva som er gjort og hva man ikke burde gjort på NHH i året som gikk.

Nye Bulle

Anders Endre fikk endelig lov til å demonstrere KONGsbergknekk. Foto:Cecilie T Fjordbakk

Etter at Bulle lenge hadde 'vært en fest- og fYll-avis, gikk den nye redaksjonen i februar inn med nye kluter og mange illusjoner. Vårt aller første hovedoppslag våren 1995 var naturlig nok den manglende oppslutningen fra skolens førstekullister om studentenes ølkraner. Mange av de nye studentene kjente åpenbart t il begre pene al ternativkost og allmenningens tragedie, og visste derfor at det ville betale seg å skygge unna kl ubbvaktene. Til tross for sterke reaksjoner fra de eldre kullistene var oppslutningen om vaktene svært dårlig. Oppsiktsvekkende nok klarte «Smørebua» å holde det gående ut semesteret. Bulle er glad denne perioden er over, og håper på større uvitenhet og sterkere klubbengasjement . blant høstens nye studentene.

Sexy flørt Våren 1995 var også preget av TGs flørt med skolens kormiljø. Et regelrett kupp av Foreningsmøtet resulterte i nytt utstyr for teknikerne. Demokrati er gøy.

Bill. mrk. FØrstekullister søkes

Royal with cheese Det var allerede på dette tidspunkt klart at årets Næringslivssymposiet ville ra celeb ralt besøk. HM Kong Harald av Norge, Norges reklamesjef, var på vei til Sandviken. Suksessen formelig lyste i de glassklare svigermorsøynene til programansvarlig i Symposiet. På samme tidspunkt var den stadig eskalerende føljetongen med nybygget og nye lokaler for studentforeningen igang. Mens Bulle ble vist rundt i det nye svømmebassenget, diskuterte man allerede når administrasjonen kunne ha nye lokaler ferdige for studentene. Den indre kappestriden i studentforeningen hadde også begynt. Alle lesere av Bulle vil kj~nne tiJ-at administrasjonen ikke har kommet noe nærmere en løsning på disse problemene. Overraskende nok.

l

King Kong Den store dagen hadde endelig kommet. Landshøvdingen var på vei, flyverne glemte å streike, solen skinte og flaggene vaiet i vinden . Symposiet skulle begynne. Stemningen var avslappet og munter, men likevellitt anstrengt. Eller. som en nøktern student uttrykte det: «Du verden hvor mange konfirmanter det er hen>. Ferske studenter med ny, dobbeltspent dress, og et champagneglass skjelvende i hånden i tilsynelatende munter passiar med forhenværende NHHstudenter. Eller som vi liker å si det: Samfunnets topper. Dessverre kunne ikke Per Olaf Lundteigen komme.

15 minutter Arrangementet .ble naturligvis en ubetinget

Timeter'n, opp trappen og til venstre Foto: Jan Sølve Borlaug


1}C7B...'I~t.",

Torsdag 30. november 1995

15

gjort. Etter veloverveide urspill om Cupido og Colargol er det ikke rart at NSU, av noen noe miSVlseno e definert som studentdemokratiet, .har en høy stjerne blant de sandvikske studenter.

Nynorsk

Cf slapp dessverre å bruke denne i valgkampen. Foto: Marianne Hansen suksess. - Kongelig, hevdet enkelte, blant annet arrangørene selv. Beskjedenhet og diskresjon har jo alltid Symposiet vært kjent for. Men til tross for dette gedigne arrangementet skjedde det også andre ting dette semesteret. Etter at kommende reklamesjef og brettseiler Haakon M. under vårbekkens sildren , hadde åpnet det nye, samlende studenthuset et kvarter for sent, skulle s'udentene velge nye ledere for sin samlende hus. Da konkurransen om det øverste vervet, studen tkvarterstyreledervervet, stod mellom vesle frøken Lindgren fra Sandviken, og den unge, beskjeggede Hyvik fra sammenlignende politikk var resultatet ikke overraskende. Administrasjons- og ledelsesegenskaper har aldri de panserradikale på Nygårdshøyden vært særlig kjent for.

historietimer i andre klasse, med den obligatoriske «Stol-leken» , hvor man forsøker å vise skole

Langt til Sandviken Alle ting har som regel to sider, så også her. Det gode klimaet hadde åpenbart hetet opp forholdet mellom studentpolitikerne. Det samlende studenthuset hadde nok ikke virket så sam lende likevel. Nå samlet man seg hvertfall mot hverandre. Kampen i Norsk Studentunion hadde begynt. Først ville man kaste ut NHH, så ville man prioritere NHH over andre læresteder, og tilslutt tapte man avstemningen og resultatet ble at NHH beholdt sin plass. Studentpolitikerne rar det nok aldri som de vil...

Stol-lek Mange vil nok la tankene va ndre tilbake til

Det store engasjementet blant de nye studentene kom til syne like etter da økonomistudentene tok seg en rask svipptur nedom det lokale sentrum for en voldsdemonstrasjon. De monumentale luftskapere Direksjonsmusikken, hvis navn er totalt uforståelig da de har en absolutt mangel på direksjon, demonstrerte etter sigende vold for fremmøtte fra lokalbefolkningen i flere timer.

Populære At studentene fra Sandviken er mer populære i Bergensdistriktet enn de lokale fotballhelter, skyldes kun det faktum at NHHerne så sjelden begir seg ut i den lokale fauna. Mottakelsen av budskaper som: «Slå ikke igjen, skaff deg heller en venn» ble derfor tålig bra mottatt . Heldigvis forlot voldsdemonstran tene fra den kapital baserte skolen i Sandviken lokalbefolkningen etter nokså kort tid, før det brøt ut opptøyer og gatekamper med den lokale arbeiderstand. Nok et ledd i kampen mot vold.

Et nytt semester tar til.. ... Ener en lang og trivelig sommer vendte studentene nok engang tilbake til sin kjære (lands-) by. Mange må ha lest i bøkenes bok i løpet av sommeren, for maken til strålende vær noen sjenket bergensstudentene denne høsten er det lenge siden man har sett. Eldre kull ister vil visstnok erindre årgangshøsten for noen år tilbake da universets skaper gjorde det samme kunststykke. Gode vaner er vonde å vende.

Luftskapere

elevene hvordan noen kan sitte på baken mens andre jobber (jogger) . Hadde det enda vært så vel. Nei, denne gang gjaldt det de seks plassene i arbeidsutvalget i Norsk Studentunion i Bergen. Denne noe avanserte form for stol-lek bekrefter visstnok det inntrykk mange har av studentpolitikken. Mye mas rundt omkring, men mitt i gryta skjer det ingenting. (Gjelder også Samskipnadens kantiner).

At det ofte er et motstridende forhold nel lom det private og det offentlig er etter hvert blitt en allmenn kjennsgjerning. Selv de politiske partiene på høyresiden har funnet ut dette. Dette gjelder også for de økonomiske høyskolene. Mens den skattebetaler-finansierte sko len i Sandvik-en er offentlig, er biskoien i det nynorskbaserte Sandvik-a av privat karakter, ja enkelte vil hevde at den er svært privat. Striden mellom den statlige og den private skolen blusset selvfølgelig opp igjen nå når det nærmer seg jul. De to skolene har i henhold til den urnorske tradisjonen, en tradisjon som selvfølgelig verken er gammel eller norsk, sendt sine julekort, eller mer bestemt julebrev. Med hyggelige hilsener og skryt av hverandre håper man på en gledelig jul, mange pakker fra nissen og mange nye år!

That' s IT Den alltid populære og hurtigarbeidende ITavdelingen ved Norges Handlehøyskole, har dette semesteret nok en gang kommet til studentenes redning. I et forsøk på å følge med i tiden, "jeg forlanger t;ffektivitet", ble det in. ternasjonale datanettverket Internett lagt inn på macmaskinene på Merino, av enkel te også kalt møkkamaskinene fra Merano. Ungdommene som studerer handling kan derfor blant annet se på bilder av den mye omtalte CJ: Et av de mest kjente produktene fra Silicon Valley. Studentene som forventer handring har nå også ratt sin egen CJ, nemlig skolens nye ' patruljefører og yppersteleder; Carl Julius Norstrøm. Til tross for at han enda ikke har avlevert noen taler til studentene aner vi at den nye rektoren CJ kommer til å gjøre stor suksess blant de handlende studentene.,

Ordkløveri At mange ord eir forskjellige meninger for forskjellige mennesker er ikke å undres OVI' .. Det er derfor naturlig at en uke for noen er ca. syv dager, mens det går to år mellom hver UKE hos ha'ndlestudentene i Sandviken. Mens vi venter på UKEfølelsen rar vi ta til takke med en annen uke, nemlig JuleUKEN. God Jul!

Cupido Stor suksess har også de lokale studentledere

Umet(h)lige At mange så frem til årets immatrikulering og rektors tale skulle være unødvendig å nevne. I kjent stil ga både rektor og studentforeningen de nye studentene en velkomst de sent vil glemme. Ja, ryktene om de mange fYlleslag fra førstekullsuken runger ennå på lesesalen i Merinobygget. Akk, måtte russetiden vare i hundre år.....

NHH-studentene engasjerer seg for Jørste gang siden Fotc>: fan Søtve Borlaug

-Ca/vin


16

Torsdag 30. november 1995

En klassiker Dekorerte fyrstikkesker vil nok slå an hos de fleste. Hvem blir ikke g lad for en filtbelagt fyrstikkes ke med glansbildeengel på? Pynt eskene med makaroni, perler, nøtteskall, ølkorker- og annet du kommer over på hybelen.

Billigst! Klipp i.It etter strekene, hekt sammen vi ngene bak, og du sitter med et eksemplar av "Bulleengelen" i hendene. For å gi denne vakre engelen et mer personlig preg, kan du eventuelt lime på et bilde av deg selv som ansikt. (Dette er for dem som mener at de er en slik plassering verdig.) Et annet alternati v er å gå løs med saksen på kullbildene, og klippe ut portretter av kjære studiekamerater. Garantert suksess.

Gjenbruk Lysestaker blir ofte høyt verdsatt av foreldre og besteforeldre. I mangel på annet materi a le enn tomme Hansa, kan disse males og utsmykkes og resu ltatet blir absolutt brukbart. Gamle pulverkaffeglass passer utmerket til å ha julegodt i. Mal i vei også her, og fyll opp med de bi lligste søtsakene Rema 1000 kan tilby. (Dersom du ikke har pulverkaffeglass, er lesesalen på Merino en uuttømmelig kilde.)

Hybelkos Hva med en "klippe- Iime- kveld" etter en deprimerende dag på lesesalen? Stjerner, kurver eller j ulelenker- bare fantasien, eller mangel på dens lags, setter grenser. Bruk gjerne forhatte pensumsider, kladdearkene fra eksamen eller ubetalte regninger. Klipp, lim og ha en kreati v førj uls fest. (Merk at den blanke innsiden ave n potetgullpose vil ta seg bra ut som julestjerne.)

Det er tanken som teller .• •


Torsdag 30. november 1995

17


18

Torsdag 30. november 1995

- NHHS er å sammenligne med et tankskip, sier Tor Kildal - avtroppende eksternansvarlig i 1995-styret i Studentforeningen, i denne oppsummeringen av året som nå snart er omme.

TAKK FOR OSS! Styret NHHS 1995 er snart ferdig med sine hallingkast. Vi takker for oss og håper at vi har klart å styre NHHS-skuta unna skjær og mot fortsatt smult farvann. Når vi vet at et Styre ved navn Værbitt skal overta, føler vi oss trygge på skuta vil klare seg bra uansett hva slags vær 'som måtte dukke opp. Stolte NHHS som i 1996 fyller 60 år vil vel kanskje ikke være bekjent av å bli sammenlignet med en skute. Etter å ha vært oppe på broen i snart et år, kan man si seg enig at skute ikke passer spesielt bra. Vi i Hallingkast føler vel mer at NHHS er et tankskip. Den kan være tung å manØvrere, den epstor og det er plass til mange, den klarer seg i all slags vær, men den trenger vedlikehold og fo rnyelse. Å stå på broen kan av og til være frustrerende . Endring i enten kurs eller fart gir ikke alltid de store forandringene man trodde det skulle bli. I hvertfa ll kommer de ikke fort nok. Det er så mange ideer og mye man skulle gjort av vedlikehold at man føler at man pusser rust på skipet med en neglefil. Ting tar tid, men grunnlaget legges. Styrearbeid er derfor mer en noe annet å følge opp underutvalg og interessegrupper og å legge forho ldene til rette fo r et allsid ig og sun t miljø. Overilte kursendringer kan slå uheldig ut, og det er derfor viktig at man bygger på det tidligere styrer har gjort. Dessuten ser man naturlig nok NHHS mye klarere når man går av enn når man går på. Kontinuitet er . derfor viktig, ikke bare i Styret, men i alle underutvalg og interessegrupper. Å stå på broen gir en unik oversikt, og man rekker å bli glad i skipet NHHS. Vi skaffet oss oversikten og valgte ut en kurs på en hyttetur i Hallingdalen, selvfølgelig. Etter det reiste vi til vår søske nstude ntforening i Stockholm, Handelshogskolan i Stockholms Studentkår, for å få nye impulser. Et godt grunnlag for å ta fatt på et krevende år følte vi var lagt, og teamet på broen var nå så godt sammensveiset at det vel utad nesten ble oppfattet som en seksho det siamesisk tvilling. Hvis dette er inntrykket, er vi i Hallingkast glade for det. Innad har vi hatt fruktbare og utfordrende di skusjoner, men har heldigvi s kommet frem til løsninger vi alle har kunnet stille oss bak. Som leder av Sisyfos Knut Arild Hareide en gang sa: Det er rørende å se at alle på første rad på FM rekker opp hånden på samme forslag! Vel er et tankski p tregt å manØvrere, men selv om det skjer mye uventet er langsiktige mål naturligvis viktig for de som står på broen. For å ta romfordelingen med en gang, dette skulle vi ønske ikke var et

langsiktig mål! Bortsett fra romfordelingen har internansvarlig fått føle hvordan det er å åpne et servicebygg. Mange underutvalg har måttet lide under byggeprosessen, og frustrasjonen var stor i NHHS i august. Lønnskrav blir stadig nevnt i NHHS enten i form av frynsegoder eller betaling i klingende mynt. Vi i Hallingkast har både sett bakover og fremover for å bestemme den kur-

endringer av foreslåtte eksamensdatoer og sist, men ikke minst at kollegiesammensettingen ble akkurat slik studentene ønsket det. Rektorvalg har også vært en viktig hendelse , og Hallingkast tror at Studentforeningen kan si seg svært godt fornøyd med skolens nye rektor og prorektor. Grunnlaget for et godt samarbeid er til stede, nå gjelder det å utnytte det. Økonomiansvarlig myste tidlig ut-

lativt attraktivt sponseobjekt, og etter all sannsynlighet kan vi snart slipp e å spise opp sponsorinntektene i form av pizza og heller ta det ut i kontanter. Profilering og jobbing mot media er viktig for å gjøre seg attraktiv i næringslivet, både hva penger og siv. øk. NHHs status angår . Kanskje mer enn noe annet er dette et langsiktig arbeide. Arrangementer som interesserer media og næringslivet er både i

klarte å beholde sin kvoterte plass i arbeids utvalget NSU-Be rgen . Dessuten ble NHHS sine synspunkter hørt da loven om høyere utdanning var på høring. Vi vil gjerne få takke alle som har bidratt med å skape et levende studentmilj ø. Det gjelder alle som støtter opp om arrangementer til de står bak arrangementet. Både vårog høstvalget var en gledelig suksess, til tross for at sistnevnte nok

sen vi har valgt; lønn bør i størst muli g grad unng ås. Arbeidet i NHHS er basert på frivillighet. Det man ofte tror kun skyldes egeninnsats, og at det av den grunn er rimelig å få betaling' for innsatsen, bygger til syvende og sist på at noen før en har utført dugnadsarbeid og lagt grunnlaget for et godt mIljø. Med ut- og innfasing og diverse andre fasinger av diverse studieplaner har det vært mer enn no Lå passe på innen fagpolitikken. Arbeidet har naturlig nok bestått av mye overvåking og utdeling av både gule og røde kort til forslagsstillerne. Mange saker har hatt et positivt utfall for studentene. Eksempler er augusteksamen for 1993-kullet,

over horisonten og med en hviskende avtroppende i øret, var det borget for et smal hans år for NHHS. Skipet har likevel klart seg bra. Mindre underutvalg som IU har sett nye muligheter, og klart å generere overskudd. Videre viste Næringslivssymposiet frem et resultat som var bedre enn selv optimistene hadde ventet. Dessverre.er det for tidlig å love overskudd for NHHS som helhet, men med fortsatt stø kurs fra Værbitt burde dette være innen rekkevidde. Kanskje kan et tankskip også surfe litt på bølgene? Pengene sitter litt løsere i næringslivet, og siviløkonomen er mer ettertraktet på arbeidsmarkedet. Stud.NHH er et re-

profi lerings sammenheng og sponsorjakten avgjørende. Hallingkast er derfor meget fornøyd med endringen e so m SBT h ar vært igjennom samt at det er gledelig å se Symposiets oppslutning. Etter svært lange forhandlinger med Kvarteret ble det endelig en avtale ut av det. Backline og studentpoliti skansvarlig har finpusset så mye på den såkalte "avtala" at vi neppe får noen ubehagelige overraskelser fra den kanten. Stud.NHH har vært litt opprørsk i 1995. Demonstrasjonstog mot vold (dekket av Dagsrevyen), klar holdningsmarkering mot rasisme, og kritiske røster mot SiB er eksempler. Det så skummelt ut en stund, men NHHS

ble preget av at vi er inne i et UKEsemester. Engasjementet lover godt for NHHS . Til slutt ønsker vi 60åringen NHHS lykke til i 1996! Takk for oss!

Skrevet av Tor for Mona, Stine, Trond,., Sverre, Paul EriK og Tor.


Torsdag 30. november 1995

Leserbrev

Info

'

.

19

1e7

UKEN

Konkurranse UKE-revyen '96 utlyser herved til konkurranse om to av UKENs mest fremtredende PR-effekter:

Revyplakat liker du å tegne -lag et forslag til plakat.

UKE-hit kan du komponere og/eller skri ve tekst til en sang -lag et forslag da, vel! Vi kan nås på UKE-rummet: 55 95 05 10 eller pri vat 55233075 • Harm Christian 55258979 • Ellen 55322962 • Kristoffer

Er du interessert? Ta kontakt med revy-seksjonen før jul, og du vil få mer info.

FINANSGRUPPEN Det er ikke meningen av julebulleredaksjonen skal rangere underutvalgene her på skolen. Det er veldig mange som gjør en bra jobb, og det ville vært umulig å vekte betydningen av hva de gjør. Ett underutvalg står likevel i særstilling. De bidrar sterkt til den sosiale bredden vi har her på skolen. Ju lebulle mener EI Clubbo-gjengen har gjort en enorm innsats dette semesteret. Det er ikke mye å utsette på denne gjengen og deres arrangementer; Klubben har hatt et gjennomfø rt tema, og deres temaparties, cowboyparty og 80-tallsparty, har vært to meget vellykkede nye temaideer. Førstekullsuken var en suksess som alltid. Med Vinklubben Quantums hjelp har også hverdagene som festdager utviklet seg enda mer. EI Clubbo-gjengen har ikke hatt den samme

stenge-mani aen som forrige KKU. Til og med søndager har de noen ganger hatt åpent og arrangert kleinparty. Vi regner med at helgens DeLillos-konsert også blir et godt gjennomført arrangement, takker for alle de morsomme festene og Ønsker EI Clubbo-gjengen lykke til med eksamen ...

Finansminister Sigbjørn Johnsen presenterer

Statsbudsjettet 1996 Budsjettet vil bli kommentert Steinar Juel, Kreditkassen

El Clubbo har bestått av: Karl Lud vig Mauland, Marit Kristoffersen, Ingvild Landmark, Helge Nordtorp, Kari Due-Andresen, Merethe Skogli, Morten Solheim, Børge Andersen; Knut Jonassen, Janne Thorsen.

- Henrik -

Sted: Aud. A Tid: Tirsdag 5. desember kl. 17.50 (dørene stengerkl.18.00) Gratis for medlemmer - Andre: kr. 30,Det vil bli samlet inn kollekt til etableringen av oljefondet. På forhånd takk!

Oralsex og etterpåklokskap

Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen og Norges HandelshØgskule. Studenttinget er utgjevar, men redaksjonen har sjølv det redaksjonelle ansvaret. Studvest er landets eldste universitetsavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000.

Journalister Til våren treng vi journali ster til både ny hende- og kul turredaksjonen. Du bør ha studert eit år eller meir. Erfaring er ein forde l, men ikkje eit krav. Arbeidet bli r lønna per artikkel.

Søknad

Da Armstrong gikk på månen, var det ikke Det hadde seg sånn at da Armstrong var en bare «a small step for a man .. »-uttalelsen han liten pjokk spilte han og broren ball i hagen . kom med. Broren sendte avgårde en lang ball som lanNeida, han pratet så oksygenet skvatt i mun- - det utenfor soveromsvinduet til ekteparet nen på han, og innimellom sa han med sin Gorsky. Lille Armstrong løp for å hente baldype og sensuelle stemme, «enjoy it, Mr len, og da han bøyde seg for å plukke den Gorsky, enjoy it» . opp, hørte han gjennom det åpne vinduet at Mange har spurt ham ut om hva dette «Mr Mrs Gorsky rope til sin mann: «Oral sex? Oral Gorsky» sitatet betydde, men han har aldri sex you want? You' lI get oral sex when the villet svare. Ikke før for kid next door walks on the moon! !» et par uker siden, og da i en tale han holdt i nabodatterens bryllup. Fritt gjengitt fra "Under Dusken"

Søknader sendast til:

Søknadsfrist: 8. desember

Studvest . Parkveien 1 5007 Bergen

For meir informasjon, kontakt Lars Nyre på tlf: 5554 51 48

INIHIHlslm Norges Handelshøyskoles Studentforening søker

I nternrevi sor Studentforeningens regnskaper skal hvert år gjennomgå internrevisjon, og i den forbindelse søker vi etter studenter som er interessert i å foreta denne revisjonen. Det er fint om du har erfaring fra regnskapsarbeid tidligere, men ikke noe k r av. Vedkommede bør imidlertid ikke ha tilknytning til økonomiansvarlig i Styret NHHS eller Regnskapsgruppen i den grad at det kan reises habilitetsspørsmål. Arbeidet er betalt, og vil hovedsaklig skje fra semesterslutt og frem til medio februar 1996. Interesserte bes ta kontakt med Trond i Styret NHHS innen torsdag 30. november.

Til ettertanke NHH-vennen Egil Hegerberg, bedre kjent som trommeslager i "Bare Egil Band", uttaler til Universitas (UiO) at han er gal etter porno. - Jeg elsker nakne damer. Man trenger rekreasjon fra det triste i pensum, oppgir han som drivkraft for sin søken etter publisert visdom. Nå når året snart er historie, og det åpnes for ettertanke og gode fo rsetter for det kommende

året, finner vi det riktig å komme med noen velvalgte spørsmål. • Kan dette med pensum være et aspekt som er gått kvinneaktivistene hus forbi? • Er det således berettiget å rette skytset mot forfatterne av lærebøkene våre? • Kinserdal, Falkenberg - ubevisste fremmere av pornografisk litteratur? Vi åpner for debatt.


20

Fredag 1. desember 1995

Nyttårsforsett Sitte mer på barkrakk

o

vas Noen eksklusive julegavetips De fleste av dere har antageligvis ikke begynt å tenke på hva som skal legges under plastjuletreet ennå. Frøken Neslo har derfor tatt seg det bryderiet å sette seg ned for å pønske ut noen absolutt konkurranse-dyktige pakketips for julen 1995! Kildene til disse tipsene ville forståelig nok holde seg anonyme, så eventuelt kjøpsinteresserte må ta kontakt med Red.

. Julepresallghillt nr. 1: Den sensasjonelle nye bokføringsmaskin. Det ypperste av teknologi er samlet i dette velproporsjonerte apparal som kan fåes i blått, sort, og mintgrønt til en brøkdel av tidligere priser. Meget bra egnet for de studenter som drømmer om en spennende karriere innen det doble bokholderi , eller prakti sk revisjon.

DenIle bokfØringsmaskin u~fører LYNRAPT alle tabulariske funksjOlier; og erful/stendig elektrisk

Er det'noen snille siviløkonomer her... ? Ragni må selvsagt også bidra med å glede små siv.øk.rumper i førjulen. Det er derfor en glede å gi dere en tegning av julenissen som dere kan klippe ut og henge påtreet Alternativt kan dere kopiere den opp i s{ørreformat og lime til en aldri sa liten julestrømpeav førsteklasses avispapir! . . Klipp ut og bruk Ragni s julenissefant til glede de der hjemme litt ekstra

a

Julepresanghint nr. 2: Få tak i en Rema 1000 pose uten nevneverdige skader og klipp den i bitte, bitte små deler. Ta deretter og teip den sammen etter anvisning fra en annen Rema 1000 pose (hvor kvaliteten ikke bør være av 1. sortering), og vips har du en fin anretning som mamma eller pappa kan bære sine favorittartikler i! Den eneste teipen som er anvendbar må selvsagt kjøpes gjennom Ragnis grossistledd .

Hvor kommer de fra? Hvilken bakgrunn har de, og blir man allerede i ung alder plukket ut til dette yrket? Som dere skjønner er det en mengde spørsmål som melder seg angående eksamensvaktene. De har fulgt oss opp gjennom oppveksten, fra ungdomsskole gjennom videregående og nå på høyskole. Det som kanskje plager meg mest er uvissheten angående deres kvalifi kasjoner for å håndtere et slikt verv. I disse utdanningstider må det vel finnes en eller annen formell opplæring for å inneha et slikt yrke. Siden disse vaktene som regel er urgamle, kan det ha noe med alderspoeng å gjøre? Er det slik at de med best avgangseksamen får være vakt på de mest anerkjente lærestedene? Hva blir i tilfelle de testet i til deres eksamen, og hvem passer på dem for å unngå juks; bråk og tissetrengthet? De som er dere's vakter igjen, er de philos. vaktiosium eller 3. årig utdannet fra NVH (Norges Vakthøyskole)? Man kan jo nesten bli gal av å tenke hvor langt tilbake dette går. Det må jo fin nes en uendelig rekke med eksamensvakter og rangordninger kanskje Gro Harlem er eksamensvaktutdannet?!

Ragni summerer opp med blikk på betydningsfulle klubber og foreninger

Vinklubben Quantum Denne eksklusive vinklubben som er blitt skolens største interessegruppe i løpet av året, har med spennende temaer trukkettil seg mengder med gulpejøglete siviløkonomkandidater til sine medlemsmøter. Håper suksessen er vedvarende utover i vårsemesteret. Ragni har fått nyss om at et av

KPU & Sofagruppen Kantine- & Pausekulturutvalget og søsterforeningen Sofagruppen ' har intensivert sin virksomhet mot eksamen. Tenkeboksen er nå det stedet hvor kos står i fokus fra 0800 til 2100 hver dag, bare avbrutt av små ekskursjoner til Sofagruppens etablissement i kantina. Det siste som har kommet Ragni ' for øret er at KPU har fått sjenkebevilIing. Go,go,go, ugh!!!

æm~v~. ~el:.~h~N:8~.~~~iD~~!~~t:~~~II~~~~Mj"'" Gleden er som fløyel å ta på!!! ! An re e Symbolet på kvantitet, Vinklubbens Flodelg.

og foreninger som har bidratt med sosial velvære og offentlig misunnelse er '" veggavisen Bølle (tidsskrift for tranprodusentens vekkelsesorgan), SFfUtLP dvs. Støtteforeningen for de uten fast lesesalsplass, Institutt for Elektronisk Databehandling -Syntax Error, og den nyeste tennpluggen i V6-motoren, Den nye Onsdagsklubben (DnO).


K7 Bulletin nr 12 - 1995