Issuu on Google+

UAVHENGIG STUDENTAVIS VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

WWW.K7BULLETIN.NO

K7

TIRSDAG 26. OKTOBER 2010 Å R G A N G 4 7 , NR. 11

Foto: Audun Bakke Andersen

Oljefondet vil åpne pengesekken:

Foto: Nina sund

NHHI Croquet - Ingen hageklubb

side 21

NHH kan få

millioner

Foto: Håkon F. Foss

Akademisk Israel-boikott

side 8 og 9

Foto: Tom Hiis Berg

Vil ha internt vaktselskap

side 4 og 5

s01.indd 1

Svæveru’: 60 år med kantatekunst og Hansa-pils side 26 og 27

Portrettet:

Kronprins Hareide

side 30 og 31

Foto: R. Tveit

magasinet

side 6

25.10.10 03.01


2

MENINGER

K7 BULLETIN  TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

V Får du ikke nok av pensum? Vil du lese mer om økonomi? Økonomihjørnet er spalten hvor professorer og ande eksperter øser av sin kunnskap for å slukke din vitelyst.

W W W. K 7 B U L L E T I N . N O

Økonomihjørnet

TIPS: REDK7BULLETIN.NO

NHH med månelanding HILDE C. BJØRNLAND

«Nå skal NHH bli best i Europa», meldte rikspressen 12 oktober. Tidfristen for NHHs månelanding er 2021. I sin egen brosjyre, flankert av Kjernestyrets medlemmer, modererer høyskolen seg noe, og vil bare være i «Europeisk toppklasse». Best i Europa eller europeisk toppklasse, skolen vil i hvert fall noe. At høyskolen maner til grep er på høy tid - kanskje kan det også bidra til at Europa får med seg hva skolen vår faktisk heter. Ambisjonene kunne derimot vært mer konkrete.   Sammen med jubileumskomiteen for skolens 75-årsdag fronter rektor Jan I. Haaland det som omtales som den største satsingen i skolens historie. En satsing som skal gjøre NHH «betydelig større og sterkere, og heve kvaliteten både på forskning og undervisning ved skolen». Det er liten tvil om at dette er et ambisiøst prosjekt, men ofte finnes det mange hull kamuflert i fine ord: Satsingen mangler finansiering, og Haaland frir om et offentlig-privat samarbeid. Tidsriktig, men lite originalt. Men én ting er sikkert. Noe må gjøres. K7 Bulletins gjennomgående fokus i høst på NHHs manglende posisjon internasjonalt reflekterer dette. NHHs dalende plass på Financial Times-rankingen er den mest opplagte diagnose - vi må bli bedre. Et eksternt, men stort skritt i riktig retning, er Oljefondets kjærlighetserklæring til NHH og skolens skarpe hoder. De vil gi millioner til høyskolen for å styrke doktorgradsprogrammene. For det er her skoen trykker. Uten kvalitetsforsikringer på forsknings- og utdanningssiden blir visjonen intet annet enn planløse løfter, og avstanden til naturlige konkurrenter som Copenhagen Business School og Stockholm School of Economics øker. Med Oljefondet i ryggen vet vi at NHH må prestere. Kronerullingen medfører en viss form for press. De vil ha kvalitet over tid - en vinn-vinn-situasjon for begge parter. Dog er dette presset nødvendig. NHH trenger en øvre mentor - slik den streberske student trenger sin flinke lærer. Studentpolitisk forum Lite politikk. Få studenter.

Budsjettkommentar I resten av Europa planlegges det store kutt i utgiftene på statsbudsjettet de neste årene. Men Norge slipper unna, også denne gangen. Kanskje er ikke det noen fordel. D    frem for to uker siden anslo regjeringen at oljepengebruken vil være tilbake på handlingsregelen (forventet fondsavkastning) i 2012. Dette står i skarp kontrast til fjordårets budsjett, der de anslo at vi ville bruke 45 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier i inneværende år og med svake utsikter til å nærme oss regelen de neste årene. Hva har skjedd?   F    er blitt nedjustert uten at Regjeringen har kuttet noe særlig i utgiftene og uten at vi har fått et oppsving i norsk økonomi. Isteden har anslaget for skatteinntektene økt kraftig samtidig som forventet avkastning på oljefondet er oppjustert.   D               lingsregelen betyr dermed ikke at budsjettunderskuddets andel av BNP faller. Underskuddet som var på tre til fire prosent av BNP for Fastlands-Norge før finanskrisen, har i år krøpet opp til 6,4 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Til neste år ventes det kun å falle marginalt, til 6,3 prosent.   H  N    E U hadde vi dermed vært tvunget til å kutte på utgiftsiden. Kravet fra EU er nemlig at underskuddet ikke skal overstige tre prosent av BNP. For PIIGS (Portugal, Italia, Irland, Hellas

w w w. k 7b u lle t i n . n o Helleveien 30 5045 B e r ge n 55 95 92 08 red@k7bulletin.no Ans varlig redak tør Ingeb org S. Chris tens en

PFU er et klageorgan av Norsk Presseforbund. PFU er oppnevnt et klageorgan opp-

nevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål Organet som og har medlemmer (trykt presse, radio, fjernsyn nettpublikasjoner)

fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 og 50 40 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no fraFax: allmennheten,

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

s02_03.indd 2

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Nyhet sredak tør Guro Valland Ma ga sinredak tør Johan Hillveg Spor t s ans varlig Emil Bjørns tad sp or t@k7bulletin.no Fotoredak tør Hanne Eline Fa gereng foto@nhhs .no

og Spania) landene som sliter med rekordstore budsjettunderskudd, planlegges det store kutt fremover. Underskuddene som i fjor var på opp mot 15 prosent av BNP har i år allerede blitt kuttet med 3-5 prosentpoeng. Gjennomfører PIIGS landene planlagte kutt, vil Italia nå 3 prosentmålet allerede i 2012, mens i Hellas vil underskuddet utgjøre 3 prosent av BNP først i 2014.   M       i de       sa m men l ig nba re la nd som Sverige, Tyskland og Danmark planlegges det kutt fremover, til tross for at budsjettunderskuddets andel av BNP allerede er noe lavere enn Norges. D    økonomi blir moderat fremover, og det ikke gjøres grep for å stramme in på utgiftsiden, kan budsjettunderskuddet her hjemme bidra til at kostnadsnivået i Norge øker relativt til våre handelspartnere. Det er flere grunner til at vi bør bekymre oss for det. En av dem heter Hollandsk syke. F       betegner Hollandsk syke situasjonen som oppsto etter at Nederland fikk store gassinntekter på 1960-tallet og brukte inntektene til å bygge opp en omfattende offentlig sektor. Da gassinntektene avtok på slutten av 1970-tallet var mye av indus-

Journalister Stine Grihamar Simen Slet sjø e Håkon Frede Fos s Espen B ol ghaug Hogne Ulla Andrea s Farb erg Olav Schewe Simon Kar fis Nil sen Jakob Fugle s eth Hanne H. Lor v ik Fredrik Næ s s Marie Blys tad Houge A sbjørn D y rne s Ræder Ørjan D rønen Madsen Ådne Gabriel s en Ida Selje skog Olav Slet teb ø L ar s Thoma s Sønningdal Tonje L ane s skog Sondre Ra sch Emil Bjørns tad Met te B otnev ik B endik Støren Maria Slotne s

trien konkurrert ut og landet havnet i et økonomisk uføre med høy ledighet og store underskudd i utenriksøkonomien og i statsfinansene. Dette gjorde det nødvendig med en kraftig innstramming i flere år. S  H  er en sterk vekst i utgifter til offentlige finansierte tjenester og velferdsordninger og en nedbygging av industrien. Begge deler kan vi se klare tegn på i Norge i dag. U   sees i forhold til handlingsregelen, der det gis rom for å bygge opp offentlig sektor. Siden handlingsregelen ble innført i 2001 har imidlertid oljeinntektene økt kraftig. Dermed har oljefondet vokst mye raskere enn man trodde var mulig og politikere har kunnet bruke mye mer oljepenger enn opprinnelig planlagt. D     med på å øke kostnadsnivået og dermed legge et enda større press på konkurranseutsatt sektor enn det som var ventet. Dersom Norge ikke nå kutter i utgiftene frykter jeg at utfordringene for konkurranseutsatt sektor vil øke. HILDE C. BJØRNLAND ER PROFESSOR I SAMFUNNSØKONOMI VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Linn Halberg Jørgen Tangen Silje Sundfør Joachim A . B acha Lot ta Paulien D e Rijke Ingrid Hognaland Ellen B alke Hveem Einar Blix Huseby

Grafisk utforming Anita Røt vold Vipul Toprani Daniel Hund vin Kårbø André Buha gen John-Erik Rørheim Tobia s Munter Phu Minh Ngu yen Guro Valland

Intersec tion is@k7bulletin.no Hannah Chen Robbie Stobar t Alexander B arclay Adam Solomon

Ar t Direc tor Tobia s Munter Creative Direc tor

GRAFISK A sbjørn D y rne s Ræder

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

Annonser (Markedsansvarlig) Linn Halberg marked@k7bulletin.no

GRAFISK Tr ykk

GRAFISK

Mediatr y kk

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

ØMERKE ILJ T M

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

Økonomians varlig Kenneth Midt gård oko@k7bulletin.no

24

59

1

9

Trykksak

25.10.10 03.04


3

MENINGER

K7 BULLETIN  TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

BI innfører oppmøteplikt PR-studentene på BI Nydalen fortviler etter at et av kursene i studiet har fått oppmøteplikt. Skulk gir karaktertrekk. Oppmøtet til studentene har i følge foreleser Øystein Bonvik vært nede i 20 prosent, og han mener dette blant annet har medført svært pinlige gjesteforelesninger. Vi måtte enten kutte i antall gjesteforelesninger eller iverksette en form for oppmøteplikt», slår Bonvik fast. Han mener det er viktigere at BI tilbyr et knallsterkt faglig opplegg med gode gjesteforelesere enn å unngå de praktiske problemer oppmøteplikt måtte medføre for studentene.

Student Lars Skjegstad kritiserer ordningen. Tvangsmiddel blir helt feil. Først må de finne en måte å tiltrekke studentene,» påpeker han og minner om a man det at man er tilstede ikke nødvendigvis betyr at man er aktive deltagere.  Han mener det er en prinsipielt ikke bør være pliktig oppmøte. Skjegstad klager også over alt for lite informasjon. Vi fi kk ikke vite noe om ordningen før vi møtte opp til første forelesning», sier han. www.inside24.no

En utfordring til det nyvalgte Kjernestyret

KOMMENTAR

Sondre Rasch

J    privilegiet å både bo med, og ha nær kontakt med tidligere års medlemmer av kjernestyret. Og jeg har blitt overbevist om at det er det tyngste ubetalte vervet jeg noensinne har observert. For dem som tar det seriøst kan det bli en altoppslukende affære. R   det nye

kjernestyret er jeg neppe den eneste som har stilt spørsmåltegn ved om de har tatt dette faktum innover seg. Med over 22 prosent motstemmer legger det nyvalgte styret seg ikke i toppsjiktet hva gjelder oppslutning for en blokk uten konkurranse.

I    et nummer ut av at

de ikke hadde noen valgløfter. Det er greit. Det er riktig at det er krevende å love for mye i valgkampen, som viser seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dog man nok kan tillate seg å presisere hvilke felt man ønsker å jobbe med.

M    referer t

valgutspørringen fra nær sagt et unisont publikum må jeg innrømme at jeg fikk et annet inntrykk. Kjernestyret fremstod ikke bare som om de mangler planer, de fremstod som om de manglet oversikt over hva de faktisk gikk til.

D  temaet for utspørringen var hvor motivert de var, og hvor mye de gledet seg. Dette er viktige hygienefaktorer når man stiller til et verv. Men når man stiller til toppverv som kjernestyret så gjør man tross alt ikke det bare for ens egen utvikling, man tar også på seg et stort ansvar. E   har ikke tidligere nevneverdige verv å vise til. Det er også greit. Men det setter enda høyere krav til forberedelse og planlegging enn for mer erfarne kandidater. Kjernestyrets sterkeste kort har tunge forpliktelser. Lederen vil fortsatt være leder for NU i den prekære oppkjøringsfasen, en fase som er desto viktigere når lite er forberedt på forhånd. Den dyktige

«

Foto: Hanne Eline Fagereng

Kjernestyret i NHHS. Varianter av denne tittelen kommer til å pryde de åtte som nylig ble valgt til Kjernestyret 2011. Men har de tatt for lett på oppgaven?

VISJONSLØST: Det nye kjernestyret mangler fremdeles å presentere en visjon for vervets tyngde, dets oppgaver og NHHS’ forventninger er noe underlig å tro at det kan kombineres med andre tunge verv.

Når man stiller til toppverv som Kjernestyret, gjør man det ikke bare for egen utvikling Sondre Rasch

økonomiansvarlig Olsen er selve symbolet på skolens vervjegere. Og fagpolitisk ansvarlig stilte som leder i Hordaland Unge Høyre bare uken før valget. Av respekt

E   Studvest

beskrev hennes forbløffelse etter et intervju med kjernestyret. De hadde fortalt hvor viktig det var å stille i blokk, slik at man kjente

hverandre, og samarbeidet, godt fra før. Påfølgende spørsmål om de nå var blitt en sammenspleiset gjeng avslørte de at enkelte av dem såvidt kjente hverandre.

L    , l iten

innsikt, liten erfaring, konkurrerende verv og begrenset kjennskap til hverandre er neppe et ideelt utgangspunkt for et nyvalg kjernestyre. Motivasjon og glede kan ta deg langt, men det fordrer desto mer innsats.

om at dere var de beste kandidatene i året som kommer.

O       , . Og lykke til. SONDRE RASCH ER KOMMENTATOR I K7 BULLETIN OG LEDER I HORDALAND UNGE HØYRE

NHHS   kjerne-

styre som tar jobben alvorlig. Det tror jeg også dette kjernestyret gjør. Våre forventninger er høye, og jeg håper og tror dere tar denne utfordringen til å overbevise oss

VIL DU HA KOMMENTAREN DIN PÅ TRYKK I BERGENS BESTE STUDENTAVIS? Gjør studentskeptikerne til skamme: Skriv ned dine synspunkter og send dem til red@k7bulletin.no.

SKRIV SELV.

Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord!

s02_03.indd 3

25.10.10 03.04


4

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

Vil drysse oljemillioner på doktor Oljefondet ønsker å dele ut millioner til elitestudenter ved NHH, men må vente på klarsignal fra hovedstyret i Norges Bank. Ingeborg Strand Christensen ic@k7bulletin.no

I høst ha r det vær t møter mellom ledelsen på NHH og ledelsen i Norges Bank Investment Management (NBIM) ved Chief Risk Officer Trond Grande og tidligere NHHprofessor Espen Henriksen. Formålet med møtene skal ha vært sonderinger rundt hvordan NBIM kan bidra med å styrke doktorgradsprogrammer ved NHH. Med seg i sekken hadde Grande visjoner i mangemillionersklassen.

STYRKER PHD-PROGRAMMER

HEMMELIG KOSTNADSRAMME NBIM har hatt prosjektet i tankene i ett års tid, og Grande håper å k u n ne presentere et fullfinansiert prosjekt på nyåret 2011. NBIM har også hatt formelle møter med BI og NTNU, og har fått positiv respons fra institusjonene. – Hvor mye penger vil dere bruke på dette? – Det kan jeg ikke si, sier Grande. – Det forankres internt, men skissen er der, og vi har gått flere runder med sonderinger rundt skissen. – Men vil NHH ha noen fortrinn foran BI eller NTNU? – Det er klart at NHH er et av de bedre miljøene, sier Grande. Etter det K7 Bulletin vet, kan det for NHH til å begynne med være snakk om en pott på 20

s04_05.indd 4

GIR MULIGHETER: Hvis Oljefondet får det som de vil, kan det neste år komme oljepenger til skolens doktorgradsprogrammer. De håper det vil føre til økt in

millioner kroner. Summen er en dråpe i havet for fondet, som forvalter nærmere 3000 milliarder kroner. For at prosjektet i sin helhet skal bli en realitet, må det godkjennes i hovedstyret til Norges Bank.

LANG TIDSHORISONT

Ifølge NBIMs Grande må et slikt prosjekt være stabilt og ha lang tidshorisont. Det er NHHs finansprofessor Thore Johnsen enig i.

utvikle et kompetansemiljø som kan brukes til forvaltning av oljeformuen, sier leder i Utdanningskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen(Ap) – Ingen land har vært i en lignende situasjon om å forvalte så store verdier tidligere, så det er viktig å ha kunnskap om det, sier hun.

– Dette er jo investeringsaktiviteter og stimulering med langsiktige effekter, det kommer ikke over natten, sier Johnsen.

KUNNSKAP OM VERDIFORVALTNING

– Jeg er positiv til forslaget. Vi bruker mye ressurser på å hente opp olje og gass, og det er viktig å bruke penger på å

Finansprofessor Thore Johnsen ved NHH er også positiv til forslaget. – Vi får håpe at det er mulig å gjennomføre dette, sier han.

NBIM: n Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet. n NBIM ble etabler t av Norges Bank i januar 1998 f o r å f o r v a lte St ate n s pensjonsfond utland, det meste av Norges Banks valutareserver og Petroleumsforsikringsfondet.

Foto: NBIM

– Vi oppfatter et behov for å gjøre doktorgradsprogrammene mer attraktive. Det handler ikke bare om penger, men også prestisje. Vi ser også for oss at det er mulighet for samarbeid mellom ulike utdanningsinstitusjoner, og at de kunne gått sammen om felles doktogradsprogrammer, sier Grande. Som et av verdens største fond, er det viktig for NBIM å ha dyktige forvaltere av den norske pensjonspengesekken. Det er dette de håper å kunne produsere gjennom å spytte inn penger i doktorgradsprogrammer til norske høyskoler og universiter som driver med forskning innenfor finans.

CHIEF RISK OFFICER: Trond Grande.

nFor valter landets pensjonsformue, som per 24.10.2010 er på 2 961 806 956 621 kroner. n Ledes av tidligere NHHstudent Yngve Slyngstad

Bankmiljø ba Samarbeid om doktorgradsprogrammer er ikke uvanlig i andre europeiske land. Foreløpig er det Oljefondet som foreslår sololøp på finansieringssiden. Prosjektet vil derfor være unikt i Norge.  

SVEITSISK BANKMILJØ MED STIFTELSE I Sveits står stiftelsen Swiss Fi n a nce I n s t it ut e(SF I), grunnlagt av bank og finansmiljøet i Sveits, klar med 450 millioner kroner  tilgjengelig for institusjoner som ønsker å drive forskning

25.10.10 00.24


5

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

torgradsstudenter

Foto: Audun Bakke Andersen

Følger sveitsisk modell?

l føre til økt interesse for doktorgradsprogrammene, samt økt kompetanse til forvaltning av fondet.

ljø bak sveitsisk forskningsstiftelse og undervisning. Stiftelsen ble opprettet i   2006, og samarbeider med ledende sveitsiske handelshøyskoler og universiteter. Instituttet er støttet av sveitsiske banker, børsen, utdanningsinstitusjoner og sveitsiske myndigheter. Stiftelsens funksjon er å heve kvaliteten på forskning og utdannelse innen finans i Sveits, og for å sikre sveits sin fremragende stilling som en finansnasjon, hvor kapitalforvaltning også er viktig.

SFI MED AMBISJONER Målet er at sveitsiske universiteter skal være førstevalg for finansmarkedseksperter fra hele verden. I det

s04_05.indd 5

lange løp håper SFI å bli ledende innenfor forskning og undervisning innenfor bank og finans, og oppnå topp 3-status i Europa, og topp 10-status i verden. Høy kvalitet på begge områder håper SFI vil øke Sveits sin attraktivitet for utmerkede lærere, forskere og studenter. I bunn for stiftelsen ligger et fond på 75 millioner sveitsiske franc, omlag 450 millioner kroner, som over de neste 15 årene vil utbetale 7 millioner franc årlig.

SVERIGE FØLGER ETTER Et lignende prosjekt skal være på trappene i Sverige for Stockholmsregionen. I

Sveits kan utdanningsinstitusjoner som møter visse kvalifikasjonskrav søke om forskningspenger, som blant annet innebærer midler til å løfte lønn for eksisterende forskere. For Sveriges del vil et slikt forslag sannsynligvis innebære samarbeid mellom Handelshøyskolen i Stockholm, Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm og Universitetet i Stockholm, hvor fokus vil være på satsning for å forbedre og heve kvalitet på forskning og høyere utdanning.

har du også høye ambisjoner? En god revisor er ikke nødvendigvis den som er flinkest til å regne eller som kan alle paragrafer på rams. Vi vurderer ikke kandidatene etter pressen i dressen eller fasongen på frisyren. Vi vil ha noe mer. Vi vektlegger selvfølgelig faglig kompetanse og interessen for revisjon, men er også opptatt av kandidatenes evne til å løfte blikket. Se bak tallene. Samtidig som de ikke overser kunden. Vi forventer at våre medarbeidere vil opp på verdenscupnivå, ettersom barneskirenn er noe vi inviterer til én gang i året. Alle stillinger utlyses på www.bdo.no, men vi tar gjerne imot åpne søknader også. Vi er alltid på utkikk etter gode kandidater! For mer informasjon, se: www.bdo.no/karriere

Revisjon - rådgivning - skatt og avgift - regnskap og lønn.

BDO_130X360_K7_2010.indd 1

08.09.2010 15:36:23

25.10.10 00.24


6

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

Vil oppretta eige vaktselskap Endringar i Vaktverksemdslova gjer at det ikkje lenger er mogleg for NHHS å driva vakthald på same måte som tidlegare. Guro Valland

gv@k7bulletin.no

Tom Hiis Berg (foto) foto@k7bulletin.no

– Det mest lønnsomme for Studentforeningen er å oppretta eit eige aksjeselskap for NHHS Vaktkorpset, der dei vil stå for både utleige og utdanning av vektarar, uttalar eksternansvarleg i Kjernestyret, Maren Solhjem.

NØDVENDIG ORDNING

Forslaget kjem i lys av  Justis- og Politidepartementet sitt vedtak om endringar i vaktverksemdslova i juni i fjor. Endringane trer i kraft 1. januar 2011, og stiller strengare krav til kven som kan driva med vaktarbeid og kva slags utdanning desse må ha. – Lova skal vera ferdig utarbeidd før nyttår, men det er lite truleg at departementet kjem til å gjera drastiske endringar, som å unnta studentdrive verksemd frå lova. Det er det for seint til, påpeiker Solhjem.

EIGE RESSURSGRUPPE

Saman med fire representantar frå Vaktkorpset har Solhjem sett på ulike alternativ for korleis dei kan angripa endringane. Dei har kome fram til at eit eige vaktselskap for NHHS er den best tilpassa og rimelegaste løysinga. – Me har utarbeidd tre alternativ, men det som utmerker seg som det klart beste er å registrera Vaktkorpset som eit eige aksjeselskap. – Ved at selskapet i tillegg også vil utdanna vaktar internt, kan utdanningskostnadane verta så låge som mogleg, seier Solhjem. Representane frå Vaktkorpset er også nøgde med alternativet dei har utgreidd. – Når lova tvingar fram desse endringane, føler me at forslaget illustrerer den best moglege måten å gjera det på, seier styreleiar i Vaktkorpset, Thor Kristian Larsen. – Og gitt at forslaget vert godkjent, vil det koma heile skulen til gode, spesielt med tanke på Uken og andre student-

s06_07.indd 6

NØGDE MED FORSLAGET: Ressursgruppa har kome fram til at eit eige vaktselskap er det beste for NHHS. Frå venstre, Stian Sørensen, Thor Kristian Larsen, Maren Solhjem, Simen Kristiansen og Kristian Mørtvedt Andersen.

drivne aktivitetar som krevjer vakthald.

RIMELEG UTDANNING

Om NHHS skulle ha utdanna vaktane eksternt, ville det ha kosta rundt 20 000 kroner per hovud. – Kursopplegget vårt skal kunne tilby utdanninga til om lag i underkant av 5000 kroner per vakt. – Ein slik pris er mogleg fordi me ikkje ynskjer å ta profitt, samt kan stilla eigne lokaler til disposisjon for kursa. Me vil også få hjelp av professorar ved skulen som kan hjelpa oss innanfor relevante kursopplegg, seier Solhjem. Om dei vaktutdanna studen-

tane har bindingstid eller kan ta oppdrag utanfor NHHS, har ikkje Kjernestyret teke stilling til. – Det er noko me har diskutert mykje internt, og me er klar over problemstillinga. Men det er noko som vil avklarast i framtida, påpeiker ho.

tive til tilbodet, men har ikkje gjeve endeleg svar på om dei ynskjer å vera med eller ikkje. – Men dersom dei vil vera med, får me pressa einheitskostnadane endå lågare. Ei slik ordning vil difor vera ein vinnvinn-situasjon for oss, samt eit attraktivt tilbod for dei.

INVITERER TIL SAMARBEID

VERT AVGJORT SNART

Sidan NHHS har økonomisk moglegheit til å etablera eit eige vaktselskap med kursopplegg, ynskjer dei også å tilby utdanninga til andre studentdrivne aktørar i Bergen. – Me har vore i kontakt med Hulen og Kvarteret og framstilt alternativ for å utdanna deira vakter også. Dei er veldig posi-

Bakgrunn for endringa

Ressursgruppa sine alternativ

n Endringa i Vaktverksemdslova skuldast få og uklare krav til utdanninga av ordensvakter.

n Per idag har vaktane i Vaktkorpset såkalla «ordensvaktkurs» som kostar NHHS om lag 3000 kroner å utdanna

n Depar tementet ynskjer difor at ordensvakter skal få ei betre og meir standardisert   teoretisk og praktisk opplæring

n Dette er ikkje lenger godt nok då endringane i lova går ut på å likestilla det som tidlegare har vore ordensvaktverksemd med er ver vsmessig vaktverksemd

n Dette stiller strengare krav til kven som kan driva med vaktarbeid og kva slags utdanning desse skal ha

På Foreningsmøte 4. november vil Kjernestyret søka om 200 000 kroner for å realisera ressursgruppa si innstilling. – Halvparten av summen er omplassering av aksjekapital og dei resterande 100 000 er til for å dekkja blant anna oppstartskostnadar det fyrste året. – Men dersom me kan fylla

opp utdanningsopplegget med eksterne studentar, vil ikkje dette vera pengar me har bruk for i si heilheit. Det er for å sikra at selskapet kjem seg på beina og ikkje går konkurs det fyrste året, seier Solhjem. Ho vonar studentane ser viktigheita av løysinga ressursgruppa ynskjer. – Dette er mykje pengar, men eg vonar stud.nhh klarer å se løysinga i perspektiv av dei alternative løysingane for framtida, og ikkje i høve dagen sin situasjon.

1. Leggja ned all vaktverksemd i NHHS og leiga inn vakter eksternt. Dette medfører særs høge kostnadar for NHHS. 2. Oppretta eit AS for NHHS Vaktkorpset og plassera 100 000 kroner i aksjeselskapet. NHHS leiger tenester av datterselskapet og praktisk drift fortsetjer som idag. Vaktene vert utdanna hjå eit eksternt selskap, noko som medfører høge kostnadar.

3. Same som alternativ 2, men aksjeselskapet består av to delar, utleige og utdanning. Selskapet skal drifta seg sjølv ved at dei betaler for utdanning av sine eigne vakter, men overskotet eller underskotet vil gå til og frå morselskapet NHHS. Eit eige utdanningsopplegg gjer at NHHS kan utdanna vaktane sine til ein lågare pris enn hjå eksterne aktørar. Dette alternativet er ressursgruppa si innstilling.

25.10.10 03.14


NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

7

LÆRERIKT MEN UENGASJERENDE: Selv om spørsmålene fra de frammøtte var mange, så ble det aldri høy temperatur under NHHS sitt studentpolitiske forum.

Upolitisk om studentpolitikk Det store engasjementet uteble nok en gang da NHHS holdt møte om navnesnobberi. Lars Thomas Sønningdal (tekst og foto) lts@k7bulletin.no

– Dette var genuint interessant, oppsummerer Kjernestyreleder Gudbrand Johannes Qvale høstens studentpolitiske forum. Forumet var årets andre i regi av NHHS, og handlet om

at mange høyskoler ønsker å smykke seg med universitetsstatus eller handelshøyskoletittel.

MANGLET POLITIKERE De omlag 30 fremmøtte bestod nå som tidligere av sentrale tillitsvalgte i NHHS. – Hvem som helst kunne vært her. Vi ønsket oss et tilbud som ikke krever noen forkunnskaper, slik at studentene kan lære underveis, sier Qvale. Han vedgår imidlertid at et politisk møte uten en eneste politiker kanskje kan virke noe rart. – Vi kunne godt hat t et

nye handelshøyskolene « De er ingen trussel for NHH Jan I. Haaland, rektor ved NHH

s06_07.indd 7

bredere spekter av innledere for å få litt mer debatt, men vi lærer så lenge vi holder på. Neste gang blir det sikkert fulltreffer, slår han fast. På spørsmål om temaer som kan være interessante for diskusjon i fremtiden, ble alt fra generell studentvelferd til bruk av nye medier i studiehverdagen foreslått.

MARKEDSFØRINGSJIPPO Leder for Universitets- og Høgskolerådet i Norge, Tove Blytt Holmen fra NOKUT og rektor Jan I. Haaland var forumets innledere. Holmen påpekte at oppblomstringen av såkalte handelshøyskoler er et rent markedsføringsgrep. – For at en hel skole skal kunne kalle seg Handelshøyskole, må den godkjennes som en vitenskapelig høyskole av oss i NOKUT, og det er ikke lett, slo hun fast. – Det finnes imidlertid ingen regler som hindrer institut-

tene ved skolene i å ta navnet Handelshøyskole, men studentenes vitnemål kan ikke bære noen handelshøyskolelogo uten at høyskolen er kvalifisert av oss, beroliget hun bekymrede NHH-pamper.

KVALITET ER VIKTIGST Rektor Haaland la i innlegget sitt derimot vekt på at NHH sitt beste kort er å satse på kvalitet. – Vi er lykkelige som en vitenskapelig høyskole, sa han, og fremhevet at NHH ikke vil kjempe om universitetstittel. – De nye handelshøyskolene er ingen trussel for NHH, men snarere som en påminnelse om at man alltid må være på hugget. Fra salen ble det uttrykt bekymring for om de flinkeste elevene som søker utdanning virkelig ville forstå den enorme forskjellen på NHH og hvilken som helst annen handelshøyskole. – For oss interne peker NHH seg klart ut, men i jungelen av andre skolen drukner vi lett, ble det hevdet.

SF n Arrangeres av NHHS en gang i semesteret. n Tar opp et aktuelt studentpolitisk emne og er åpent for alle studenter. n Arranger t første gang våren 2010, da temaet var likestilling.

NOKUT n NOKUT, Norsk organ for kvalitet i utdanningen, fører tilsyn med kvaliteten ved norske høgskoler, universitet og fagskoler. n Godkjenner høyere utdanning tatt i utlandet av norske studenter. n 60 fast ansatte pluss rundt 300 eksternt tilkny ttede sakkyndige.

25.10.10 03.14


8

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

– Uetisk å samarbeide m 100 akademikere og kulturpersoner boikotter Israel. De oppfordrer NHH til å gjøre det samme. Håkon Frede Foss (tekst og foto)

hf@k7bulletin.no

– Studenter og ansatte ved NHH bør ikke samarbeide med israelske institusjoner, mener den NHH-utdannede Rødtpolikeren Torstein Dahle. Uttalelsen kommer i forbindelse med et opprop der 100 akademikere, kunstnere og forfattere fronter en boikottaksjon. Boikotten vil innebære å avstå fra forskningssamarbeid, utveksling av gjesteforskere og gjesteforelesere, tildeling av stipendmidler, samt deltakelse på konferanser med israelske institusjoner.

APARTHEID

– Vi må vende ryggen til Israel og markere at vi ikke aksepterer politikken de fører, sier Dahle. – Israel er en okkupantstat tuftet på apartheidpolitikk, og parallellen til Sør-Afrika blir stadig tydeligere. Palestinere blir forferdelig behandlet, og de vokser opp uten noen framtid. Han er ansatt ved Høyskolen i Bergen (HiB) og vil arbeide for at HiB-styret vedtar akademisk boikott av Israel.

UETISK SAMARBEID

– Når en stat driver okkupasjon, undertrykking og fører en vedvarende, aggressiv ekspansjonspolitikk, er det uetisk å samarbeide med dem. Samarbeid mellom akademiske institusjoner bidrar til å legitimere Israels okkupasjonspolitikk, påpeker Dahle. – Vil slike aksjoner kunne tilspisse situasjonen i MidtØsten og motvirke dialog? – Israelske myndigheter har i en årrekke vist at de gir blaffen i avtaler. For å virkelig få til forandringer, må vi legge større press på Israel. Boikott blir da et viktig virkemiddel.

KONTANT AVVISNING

Da styret ved NTNU i fjor skulle behandle et forslag om Israel-boikott, uttalte forskningsminister Tora Aasland til Aftenposten at regjeringen ikke var tilhenger av akademisk boikott. Prorektor og leder av Internasjonalt utvalg

s08_09.indd 8

NHHS-VETERAN: Torstein Dahle har lang fartstid i NHH, både som student, NHHS-leder og akademisk ansatt. Nå oppfordrer han studenter og ansatt

ved NHH, Gunnar E. Christensen, garanterer at signalene fra ministeren vil bli tatt til følge.

samt avstå fra samarbeid med israelske institusjoner og akademikere.

– En sånn sak vil ikke bli tatt opp i styret. NHH som institusjon kommer aldri til å være med på noe politisk opprop, sier Christensen.

Christensen opplyser at NHH per idag ikke har noen form for samarbeid med israelske institusjoner.

INTET SAMARBEID IDAG

Palestinere blir forferdelig behandlet, og de vokser opp uten noen framtid Torstein Dahle, politiker og høyskolelektor

Han understreker derimot at NHH-ansatte på egenhånd står fritt til å signere oppropet,

– Dersom det skulle oppstå en konkret sak om israelsk institusjonelt samarbeid, må vi

ta det opp til vurdering, men sannsynligheten for at det vil skje, er mikroskopisk, sier han. NHH har derimot en «sovende» utvekslingsavtale med universitetet i Tel-Aviv. På grunn av sikkerhetssituasjonen i Midt-Østen har NHHstudenter likevel ikke kunnet dra til Israel. Christensen synes likevel avtalen er uproblematisk, og ved spørsmål om avtalen skal tas opp til vurdering, svarer prorektoren følgende: – Det er godt mulig at dette blir gjort, men da uavhengig av politiske vurderinger utover det som måtte komme fra regjeringen.

Boikott får G N H H-professor Ola Gr y tt en h a r t id l igere m a rker t seg som I srael-ven n g jennom medlemskap i organisasjonen Med Israel for Fred. Han mener aksjonen er uklok. – Utenrikspolitikk er regjeringens domene, ikke høyskoler og universiteter, sier han.

KRITISK: Ola Grytten.

24.10.10 23.35


NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

med Israel

9

Usikkert om studenthytte

Boikott av staten Israel n Oppfordrer til å avstå fra kontakt og samarbeid med israelske institusjoner innenfor kultur og akademia. n Blant opproperne er Egil Drillo Olsen, Mari Boine, Torstein Dahle, Jan Vardøen, Mads Gilbert og Anneli Drecker. n Initiativet kommer med basis fra UiT, NTNU, NTL og UiO, samt kunstnerorganisasjoner. n Oppropet kan leses i sin helhet på akulbi.net.

SPENT: Eirik Tenfjord var misfornøyd med forslaget fra SIB og utarbeidet et eget forslag til ny hytte.

Velferdstinget vedtok hytteforslaget til Eirik Tenfjord. Men hvilken hytte som skal bygges blir avgjort av SIB-styret i november. Mette Cecilie Botnevik mb@k7bulletin.no

Guro Valland (foto) Foto: Håkon Frede Foss

gv@k7bulletin.no

ter og ansatte ved NHH til å skrive under på en akademisk boikott av Israel.

får Grytten-refs – Det er forøvrig merkelig at man skal boikotte Midt-Østens eneste demokrati, som også scorer best på menneskerettigheter i regionen. Dessuten er det en dårlig idé å boikotte kunnskap, uansett hvor den kommer fra.

NORGE TAPER

Grytten mener at en akademisk boikott av Israel vil ramme norske institusjoner hardere enn israelske. – Boikott er neppe bra for oss, i og med at Israel er langt

s08_09.indd 9

fremme innen viktig forskning, særlig innen teknologi. Han er også uenig i premissene som ligger til grunn for aksjonen. – Det blir for ensidig og enkelt bare å si at Israel bryter folkeretten. Grensen mellom Israel og en framtidig palestinsk stat er ikke tegnet, men er gjenstand for forhandlinger. – Boikottforslaget er også ensidig. Dette er en komplisert konflikt, der det gjøres feil på begge sider, hevder Grytten.

– Jeg er glad for at Velferdstinget gikk inn for et prosjekt som er svært godt, men jeg er skeptisk fordi administrasjonen ikke er med slik jeg skulle ønske at de skulle vært, sier Eirik Tenfjord, NHH-student og representant i Velferdstinget.

«

studentene hadde det vært best om dette ble avgjort med bedre forankring i Velferdstinget, forteller leder av Velferdsstyret, Ole Fosse Fardal.

UTENFOR SITT MANDAT

Bakgrunnen for at Eirik Tenfjord valgte å gå utenfor sitt mandat og på eget initiativ hentet inn flere hytteforslag var at han ikke syntes SIB-administrasjonen hadde gjort en god nok jobb. – Jeg kom inn i sluttfasen og etterspurte alternativer, det var ikke utredet eller forsøkt å utrede. – Forslaget som lå der var for dårlig og for dyrt. SIB-administrasjonen mente selv at det var ikke var mulig å utrede flere alternativer fordi de mente det ville blitt for dyrt, forteller Tenfjord

Vi har blant annet fjernet gangareal, trimrom og heis for å utnytte boarealet langt bedre Erik Tenfjord, representant i Velferdstinget

MÅTTE BRUKE KLAUSUL

Det var ikke et enstemmig Velferdsting som vedtok hytteforslaget fra Tenfjord. De var heller ikke vedtaksdyktige, men et flertall stemte for å fravike forretningsorden på punktet om vedtaksdyktighet. – Det er problematisk å bruke klausul om krav til vedtaksdyktighet om et vedtak som er såpass viktig og med store økonomiske ringvirkninger. For

IKKE FOR LITEN

Tenfjord avviser at den vedtatte hytten vil bli for liten, selv om den er betydelig mindre enn SIBs forslag. – Ut fra arealtegningene kan man se at det er det prioritert areal til stue og kjøkken. Dette fellesarealet er altså det samme som i den andre hytten forteller Tenfjord. Han legger til at de har kuttet store kostnader ved å fjerne

unødvendig areal – Vi har blant annet fjernet gangareal, trimrom, og heis for å utnytte boarealet langt bedre. Et godt grep som vi har gjort er å lage en utvendig bod. Det sparer mye boareal, og koster en femtedel så mye å bygge.

VEIEN VIDERE

Det gjenstår å vedta hytten i SIB-styret, leder av Velferdstinget er spent foran den videre saksbehandlingen. – Jeg tror den videre saksbehandlingen vil være spennende og det er slett ikke utenkelig at den vil møte problemer i SIBstyret. Men majoriteten i SIBstyret er valgt av Velferdstinget, derfor er det nærliggende å tro at de har en oppfatning som samsvarer med Velferdstinget sier Fardal.

Studenthytten n Nåværende studenthytte har ikke vært i bruk de siste årene på grunn av skader og det ble anbefalt å bygge ny fremfor å restaurere den gamle n Hytten kan brukes av alle studenter som er tilknyttet studentskipnaden i Bergen n Den finansieres gjennom utleie og overføringer fra Velferdstinget n Eirik Tenfjords forslag er på 150 kvadratmeter, pluss en hems på 85 kvadratmeter, 20 sengeplasser og har estimert pris på 3,1 millioner kroner. n SIBs forslag er på 361 kvadratmeter, har 30 sengeplasser og har en estimert pris på omtrent 7,7 millioner kroner.

24.10.10 23.35


10

SKATTEOPPGJØRET

K7 BULLETIN  TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

Skattelistene: Sjå kven som tener m K7 Bulletin har undersøkt kva tilsette ved NHH tente i 2009. Tilsette ved institutt for foretaksøkonomi toppar lista. Ingrid Hognaland ih@k7bulletin.no

Øystein Gjerde ved Insititutt for foretaksøkonomi tente 3,1 millioner kroner i 2009. Han passerte dermed Guttorm Schjelderup som tente mest i 2008, og tronar på toppen av inntektslista over tilsette ved NHH. Ved Institutt for foretaksøkonomi tente alle på topp fem over 1,5 millionar kroner i 2009. Slik var det ikkje ved dei andre institutta. Ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon var det Ingrid Simmonæs som tente mest dette året. Med ei inntekt på 815  000 kroner var inntekta hennar 2,3 millioner kroner lågare enn rekordinntekta til Gjerde.

KVINNENE MANGLAR Snittinntekta for dei ti personane med høgast inntekt ved kvart institutt viser tydeleg forskjell mellom avdelingane. Snittinntekta på foretaksøkonomi var 1,6 millioner kroner i 2009. Samfunnsøkonomi kom som nummer to med ei snittinntekt på 1,2 millioner kroner. Ved strategi og ledelse var talet ein  million, mens Institutt for rekneskap, revisjon og rettsvitskap hadde ei snittinntekt på 843 000 kroner. Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon kom lågast ut med snittinntekt på 558 000 kroner. Det er over éin million lågare enn snittinntekta ved Institutt for foretaksøkonomi. Fleire menn tente også meir enn den kvinnelege tilsette med høgast inntekt i 2009. Siri P. Strandenes ved Institutt for samfunnsøkonomi tente i fjor snaut 1,3 millioner kroner. Det hald til å hamne på «topp-ti» på inntektslista ved instituttet, men ikkje «topp-fem».

MEIR TIL BI-REKTOREN Mange av professorane ved NHH tente i fjor meir enn rektor Jan I. Haaland. Rektoren ved Handelshøyskolen hadde ei inntekt på 872 000 kroner i 2009. Det er ein auke på 5,9 prosent i

s10_11.indd 10

høve 2008, men er likevel eit godt stykke unna rektor ved BI Nydalen, Tom Colbjørnsen. Med ein auke på 12,8 prosent endte Colbjørnsen si inntekt på 2,8 millioner kroner.

NHH-ALUMNI TENER GODT Fleire tidlegare NHH-studentar hadde svært høg inntekt i 2009. Blant dei som gjer det bra i næringslivet er Jon Fredrik Baksaas, konsernsjef i Telenor. Baksaas tente i 2009 nesten 11 millionar kroner. Han hadde også ei formue på 17,2 millioner kroner. Med ei inntekt på snaue 10,3 millioner kroner ligg ikkje konsernsjefen i Statoil, Helge Lund, langt bak. Formua hans talte nesten 7,6 millioner kroner i 2009. Blant tidlegare studentar som jobbar i det offentlege er inntektene noko lågare. Christine Meyer, byråd i Bergen kommune, tente i fjor 895 000 kroner. Ho stod ikkje oppført med noko formue. Nina Bjerkedal, ekspedisjonssjef i økonomiavdelinga i Finansdepartementet tente på si side 718 000 kroner i fjor. Nokre NHHarar har gått inn i heilt andre bransjar, til dømes underhaldning. Anders Hoff i Raske menn tente over 1,1 million kroner i 2009. Kjendisforfattar Jo Nesbø tente på si side over åtte millionar. Mykje av det kan han takka Harry Hole-suksessen for. Den åttande boka i rekka, «Panserhjerte» solgte nemleg 239 000 eksemplar i fjor. Paretogründer Svein Støle tronar høgst på formueslista med heile 2,3 milliarder.

NYGSJERRIGPER: Skattelistene er som i fjor særs populære blant Ola Nordmann. I år er det Tone Damli Aaberge som

TOPP FEM VED KVERT INSTITUTT

PROFILERTE, TIDLEGARE NHH-STUDENTAR Jon Fredrik Baksaas (1954)

Inntekt 10 967 657

Skatt 5 201 687

Formue 17 211 393

Helge Lund (1962)

10 269 428

4 900 537

7 554 866

Dag Jakob Opedal (1959)

18 589 242

8 740 352

7 099 269

Jo Nesbø (1960)

8 333 166

4 539 454

49 518 918

Idar Kreutzer (1962)

5 403 799

2 623 016

0

Erling Øverland (1974)

4 429 028

2 201 905

23 750 288

Svein Støle (1963)

3 585 570

Amund Djuve (1963)

1 996 670

953 145

0

Kristin KrohnDevold (1961)

1 919 418

868 424

1 124 137

Anders Hoff (1976)

1 140 834

516 390

81 610

Christine Meyer (1964)

894 969

378 018

0

Nina Bjerkedal (1953)

718 118

317 632

4 050 504

Knut Arild Hareide (1972)

864 633

379 163

1 749 038

KONSERNSJEF TELENOR

KONSERNSJEF I STATOIL ASA CEO ORKLA

KOMIKAR I TORSDAG KVELD FRA NYDALEN ADM. DIR STOREBRAND

TIDLIGERE PRESIDENT NHO

GRÜNDER OG ADM.DIR. PARETO ANSVARLEG REDAKTØR I DAGENS NÆRINGSLIV GENERALSEKRETÆR I DEN NORSKE TURISTFORENING RASKE MENN

BYRÅD I BERGEN

EKSPEDISJONSSJEF I ØK.AVD. I FINANSDEP. STORTINGSREPRESENTANT FOR KRF

27 005 614 2 322 696 531

Inntekt

Skatt

3 120 656 2 218 020 1 904 845 1 669 955 1 618 515

1 278 039 1 146 643 868 862 753 398 567 002

1 491 033 1 440 461 1 409 441 1 346 736 1 337 645

756 127 628 432 629 341 505 030 600 867

1 388 556 1 242 803 1 080 821 1 004 117 940 579

607 909 508 053 503 039 459 141 424 094

FORETAKSØKONOMI

Øystein Gjerde Guttorm Schjelderup Frode Sættem Thore Johnsen Per Ivar Gjærum

5 74 13 70 6 63 54 2 38

SAMFUNNSØKONOMI

Victor D. Norman Kåre Petter Hagen Hans J. Kind Kjell G. Salvanes Øystein Thøgersen

1 32 1 15

STRATEGI OG LEDELSE

Paul N. Gooderham Kjell Grønhaug William Brochs-Haukedal Helge Thorbjørnsen Leif Egil Hem

24.10.10 23.36

4 99


SKATTEOPPGJØRET

K7 BULLETIN  TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

Deltidsjobb/ Internship

11

er mest ved NHH

Bergen Teknologioverføring AS (BTO) er et selskap som arbeider med å kommersialisere forskningsresultater på vegne av alle forskningsinstitusjonene i Bergen. Hvert år forsker Bergens 4000 forskere for mer enn 3 milliarder NOK. Siden BTO ble etablert i 2005 har vi deltatt i oppstarten av 23 selskap og inngått 26 lisensavtaler. BTO består i dag av et team på 15 personer, der kjernevirksomheten er forretningsutvikling. Vi holder til i innovasjonsmiljøet på Marineholmen Technology Park.

Vi søker fortrinnsvis studenter fra 3. til 5. klasse innenfor økonomi og ledelse med interesse og et ønske om å jobbe med oppstartsselskaper, innovasjon, entreprenørskap og konsulenttjenester. Vi tilbyr utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et hyggelig arbeidsmiljø, med gode lønnsbetingelser og store muligheter for egenutvikling

Aaberge som flest har søkt på. Kjærasten Axel Hennie fylgjer tett bak.

Inntekt

Formue

Foto: Hanne Eline Fagereng

Skatt

Formue

336 014 261 300 308 637 227 585 177 377

1 830 820 0 5 107 226 1 622 177 674 536

908 346 595 039 446 192 425 509 291 367

1 586 005 4 644 327 0 3 893 580 0

23 874 14 875 7 488 9 508 8 196

0 0 36 364 0 0

FAGSPRÅK OG INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON

5 746 522 13 704 419 6 632 556 543 020 2 380 644

Ingrid Simonnæs Sunniva Whittaker Åge Lind Trine Dahl Johannes A. Nymark

815 355 693 182 710 919 575 937 504 769

REGNSKAP, REGVISJON OG RETTSVITENSKAP

0 1 320 576 1 157 921 0 0

Trond Bjørnenak Frøystein Gjesdal Aasmun Eilifsen Arthur J. Brudvik Katarina Østergren

1 977 992 1 312 125 1 040 385 974 846 714 556

TOPP 5 LEIARAR I NHHS SINE UNDERUTVALG

0 4 997 152 0 0 0

Hans Petter Gramer (K7) Ninaz Khodabandeh (RS) Birgitte Vold Austreim (TG) Cilia Holmes Indahl (NU) Thomas Høy (KKU)

87 306 65 158 58 573 51 539 48 108

ARBEIDSOPPGAVER • • • • •

Utarbeide økonomiske analyser for oppstartsselskapene våre Markedsanalyser Utarbeidelse av forretningsplaner Markedsføring Event-support

SØKNAD SENDES • • • •

recruitment@bergento.no Send søknad + CV + karakterutskrift Aktuelle kandidater blir kontaktet for intervju Tiltredelse: januar 2011

MEr info på www.bErgEnTo.no

BESØK OSS På VåR BEDRIftSPRESENtASjON DAtO: 3.november tID: klokken 16.00 StED: Agnar Sandmos auditorium

GRAtIS SERVERING av mat klokken 17.00 s10_11.indd 11

24.10.10 23.37


12

NYHETER

K7 BULLETIN  TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

Konferanse i Raftos ånd

Olav Slettebø

os@k7bulletin.no

  Hva er Rafto-symposiet? – Det er en konferanse som arrangeres hvert år i forbindelse med utdelingen av Rafto-prisen. Her kommer årets prisvinner, biskop Raùl Verá fra Mexico, for å holde et innlegg. Dessuten har vi hanket inn en rekke andre gode foredragsholdere, som skal belyse temaet fra ulike innfallsvinkler, sier fjerdekullist Siri Holmboe Høibo. – Det overordnete temaet er alltid menneskerettigheter. I år

skal overskriften være «Trading human rights for security». Altså vil foredragene dreie seg om hvordan menneskerettighetene lider som følge av politiske beslutninger, sier femtekullist Tor Westby Stålsett. – I Mexico ser vi at menneskerettighetene har kommet i andre rekke på grunn av kampen mot narkotikakartellene.

Hvorfor bør NHH-studenter komme? - Rafto-stiftelsen har historisk hatt tette bånd til Handelshøyskolen. Thorolf Rafto var professor på skolen, og hans engasjement smittet over på studentene, sier Høibo.

Foto: Thomas Borgen Ha

I forbindelse med utdelingen av Rafto-prisen arrangeres et symposium. K7 Bulletin har snakket med NHHstudentene som står bak arrangementet.

Praktisk info ■ Tid: 5. november, 09:30 16:00. ■ Sted: Grand selskapslokaler på Ole Bulls plass. ■ Arrangementet er gratis. ■ Påmelding på www.rafto.no.

Torsdag 28. Okt “Sirkus Hansa” Inngang: 20,-

RAFTO-KONFERANSE: Studentene bak Rafto-Symposiet frister med kjente foredragsholdere, med Raftoplakat i bakgrunnet.

- På symposiet kommer toppfolk fra hele verden. Vi kan blant annet nevne Stephanie Brewer, som foreleser på Harvard Law

School. Samt Juan Pellicer, tidligere meksikansk ambassadør i Norge. Enhver med et snev av samfunnsengasjement vil ha

utbytte av innsikten som tilbys her, svarer femtekullist Espen Øvreberg.

Fredag 29.Okt Jubileumsrevy Billettpris: 100,-

Forbrukerøkonom Magne Gundersen fra Luksusfellen og SpareBank 1 Gratis seminar om studentøkonomi. Hvordan unngå luksusfellen som student?

I
#llegg
gir
jurist

 Alexander
Lindal
fra
 Leieboerforeningen
sine
 #ps
om
dine
re8gheter
 som
leietaker.


Onsdag 27. oktober kl. 18.15  Sted: Egget, Studentsenteret. Gratis pizza etter arrangementet.   Billettsalg på Service 26.oktober s12_13.indd 12

Norsk Tjenestemannslag

24.10.10 23.55


NYHETER

K7 BULLETIN  TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

13

Slik skal NHH bli best

En celeber festkomité bytter ut kake og champagne med handlingsplan. I 2021 skal NHH være i Europa-toppen. Hogne Ulla

hu@k7bulletin.no

Hallvard Lyssand (Foto) foto@k7buletin.no

-Alle medlemmene i komiteen var enige om å jobbe etter en ambisjon om å heve blikket og lage noe langt mer enn en jubileumsfest. Hvis dette hadde vært en form for fund raising comittee for et parti, ville det ikke vært interessant, forteller Storebrand-sjef og leder for 2021-komiteen, Idar Kreutzer til NHH Bulletin. I komiteen sitter, i tillegg til Kreutzer, næringslivstoppene Helge Lund (Statoi l), Jens Ulltveit-Moe (UMOE) og Katrine Trovik (DnBNOR). Med seg på laget har de også Ernst&Young-sjef Erik Mamelund og departementsråd Elisabeth Berge. Fra NHH stiller professor Victor Norman og rektor Jan I. Haaland. - Næ ringslivskomiteen har vist stor entusiasme for å bidra til at NHH skal styrkes. At de vil bruke så mye tid og krefter på oss er overraskende og gledelig. Jeg mener vi har utviklet et meget godt handlingsprogram, og nå er jeg veldig spent på realiseringen, sier Haaland til eksternmagasinet.

VIL ”STJELE” TOPPSTUDENTENE

Et av delmålene i handlingsplanen er å styrke staben. I tillegg til å kurse de allerede ansatte, skal NHH lokke til seg de beste studentene. Hvert år vil programmet SATS 2021 ta opp ”spesielt dyktige” masterstudenter. Disse forplikter seg til å satse på doktorgrad og skolen frister med flere frynsegoder. -Alle detaljer er ikke på plass ennå, men hovedpoenget er at vi ønsker å motivere studenter til å vurdere en akademisk karriere og spesielt til å fortsette fra mastergrad til doktorgrad. Det vil vi gjøre ved å tilby stipend både i master- og i doktorgradsfasen, og ved å sikre at kandidatene trekkes med i spennende og engasjerende forskningssatsinger. Den enkelte vil fra dag én bli del av et aktivt forskingsmiljø og få en tett personlig, faglig

s12_13.indd 13

MEN IN BLACK: Victor Norman, Jan I. Haaland og Idar Kreutzer har i all hemmelighet jobbet med satsingen NHH 2021.

oppfølging, sier Haaland.

FORSKING + NÆRINGSLIV = SANT?

Forskningen på NHH skal også spisses. To av fagområdene det satses på er Victor Normans ”Krise, omstilling og vekst” (KOV) og Ingrid Stenakers ”Future-Oriented Corporate Solutions” (FOCUS). Næringslivet skal ha en finger med i forskningskabalen. Kreutzer understreker likevel at forskningen skal få gå sin gang. -Det næringslivet ønsker, er å stimulere forskningen, ikke påvirke den. Vi forstår veldig godt grunnforskningens betydning og behovet for

uavhengig forsking. Forskning er svært viktig for utviklingen av samfunnet.

KOSTER Å BLI KAR

Å bli blant de beste koster, men med næringsliv og myndigheter med på spleiselaget har kronene begynt å rulle inn. Forprosjektet til FOCUS, som har kostet en million, kan man takke Ernst&Youngs Erik Mamelund for. Han ringte selv rundt og samlet inn 100.000 kroner fra ti ulike selskaper. Norges forsk ningsråd, næringslivet og Trond Giskes næringsdepartement har bladd opp fem millioner. Disse millionene skal stable fagområdet

KOV på beina. Utover dette bruker man penger fra NHHpengesekken. Haaland håper på en lignende oppskrift for resten av handlingsplanen. -Skal vi lykkes med denne ambisiøse satsingen, er vi helt avhengige av godt samarbeid med næringsliv og myndigheter. Det er viktig av mange grunner, blant annet for å sikre at våre satsingsområder er relevante og viktige, og for å ha gode arenaer for samhandling og samspill.   Men det er ikke minst viktig for å sikre tilstrekkelig finansiering til å kunne realisere det langsiktige, offensive satsingsprogrammet NHH 2021.  

NHH 2021: Slik ønsker NHH å fremstå om elleve år: ■ Sterkere stab

■ Aktiv og synlig i bedriftsmarkedene ■ Problemorientert, med forskning inn mot næringsliv og myndigheter

24.10.10 23.55


14

GEP-KONFERANSEN

K7 BULLETIN  TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

- Norge må legitimere sin p - Oljefondet fremhever Norges posisjon internasjonalt, men legger også et press på hvordan vi bruker pengene, sier Jonas Gahr Støre. Bendik Støren

bsw@k7bulletin.no

Thomas Borgen Ha (foto) foto@k7bulletin.no

I det landets utenriksminister entrer en Aula fylt til randen av summende studenter og fag fol k, sti lner sa mt lige tilstedeværende øyeblikkelig, og retter blikkene fremover. Arrangør og GEP-leder Chris Fasseland reiser seg så for å riste ministerens hånd, og en kan fra bakerste benk såvidt skjelne et forsiktig ytret ”velkommen”. Jonas Gahr Støre skal på tre små kvarter forklare hvordan verden henger sammen, og tar gjerne spørsmål etterpå. Han begynner med en historie: - Under World Economic Forum i Davos ble den nordiske modellen dømt nord og ned for mange tiår siden. Den var «doomed», av a lt for høye skatter. Men da vi nylig var der igjen, for å diskutere forvaltning av nasjonale fond, ble ordet som en selvfølge gitt til den norske representanten først, og med dobbel taletid, forteller Støre. - D e t nor ske oljefonde t e ie r n å c a e n pro s e nt av verdens aksjer, og vil i følge finansdepartementet trolig fordoble seg innen ti år. Ikke alle mener vi har fortjent dette uten videre. For Norge er det viktig å vise at vi greier å forvalte dette, også i framtiden. Ved å komme tilbake til handlingsregelen, og holde det vi har lovet tidligere, får vi integritet og troverdighet internasjonalt. Det er ik ke verdiløst, mener Støre.

3) til tre 1) Hva synes du om Jonas Gahr Støre? 2) Hva var det viktigste han sa? 3) Hvordan var foredraget relevant for deg?

s14_15.indd 14

DELTE SIN ERFARING: Aulaen var fylt til randen under talen til Gahr Støre

NYE MAKTFORHOLD

Jonas Gahr Støre tar for seg tema for tema, på lettfattelig vis, og med en stadig mindre tydelig østlandsk aksent. - Verden står akkurat nå samtidig ovenfor en finanskrise og et maktskifte. Men det er ikke nødvendigvis slik at den ene som har forårsaket den andre, påpeker Støre. - Kina reetablerer seg nå i verdenssamfunnet . Vil de dermed ta over plassen f ra USA som ledende supermakt? - Vel, USA vil fortsette å være

den dominerende mi litære stormakten i verden, og landet v i s er og s å stor e v ne t i l å revitalisere økonomien sin. USA skal vi nok ikke avskrive. Men de vil ikke kunne diktere som de vil lenger, konkluderer Støre.

NY VITS

Men tross vestens evne til omstilling, mener Støre det er to steder verden nå ser til for utvikling: den fjerne østen, og det høye nord. - Jeg har en vits jeg liker å ta, om skandinaviske offisielle besøk

til Kina. Den skandinaviske representanten går bort til sin kinesiske kollega, legger hånden rund skulderen hans og sier: Er det ikke utrolig å tenke på at sammen representerer vi en sjettedel av jordens befolkning? Forsamlingen ler. - Ska nd i navene ler. Kineserene synes visst ikke det er så morsomt, sier Støre

NYE INSTITUSJONER?

- En ting verdt å merke seg med denne krisen er at den ikke har gitt opphav til noen

nye institusjoner. Etter annen verdenskrig fikk vi BrettonWoods, FN, IMF, og så videre. Denne gangen brukte vi de eksisterende, og de viser seg ikke tilstrekkelig, sier Støre. - Se bare på klimafiaskoen i København, i regi av FN. Svaret på f inanskrisen ble verken FN, IMF eller WTO, som alle representerer det brede spekter av land i verden. Svaret ble G20, sier Støre. - Dette er ikke nødvendigvis uheldig, de fleste er enig i at vi trengte et mer handlekraftig

Hanne Ø. Kirkebøen, 6. kull

Martin Zimmermann, 5. kull

1) Veldig god representant for Norge.

1) Tøff type. Bedre enn den tyske utenriksministeren.

2) At Norge skal være best i nordområdene.

2) At rike land er drevet av frykt, og fattige av håp.

3) En generell samfunnsinteresse gjør dette veldig relevant.

3) Bare generelt interessant.

25.10.10 00.31


Sketsjet seg til NM-seier

Foto: Uken

plass i verden

15

GEP-KONFERANSEN

K7 BULLETIN  TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

BEST I NORGE: UKErevyen vant med sketsjen «Svart Fremtid»

UKErevyen gikk nylig helt til topps i kategorien for beste sketsj under NM i studentrevy på UMB. Lars Thomas Sønningdal ls@k7bulletin.no

organ. Men dermed reises fort endel viktige spørsmål. Hva er G20s mandat, for eksempel? De kom sammen nå for å redde økonomien, men nå ser vi at de gyver løs på stadig nye områder. Hva med økonomiske bidrag, vil andre land bidra om de ikke får påvirke avgjørelsene?

NORGES FOKUS

- Norge ønsker å være ledende i utviklingen av nordområdene, kon s t at erer St øre. I nord ha r v i hoved sa kel ig t re fouks; k limaendringer, nye

transportruter, og Russland. Geografien har allerede gitt en del forutsetninger, men mye kan nå gjøres med god politikk. Vi har allerede kommet godt i gang, med den nye delelinjen mellom Norge og Russland, som åpner for mange nye muligheter. I nordområdene ligger det et stort ansvar, men også et stort potensiale, mener Støre. - Norge har aldri vært i en posisjon til å utøve makt, sier Jonas Gahr Støre. - Vi må være smartere enn som så, slår han fast. Kristina Wifstad, 4. kull

1) Han får frem budskapet uten å tråkke på andre. 2) At små land også må ha stemmerett. 3) Veldig relevant i forhold til samfunnsøkonomi., se hvordan verden virkelig er.

s14_15.indd 15

Idet foredraget er ferdig og Støre takker for seg, får GEP-mann Fasseland igjen t a k ket for oppmøtet , og poengtert hvem som har stelt i stand det hele. Skolen leverer sine blomster, og alle virker strålende fornøyd. Ministeren forlater huset.

Under Uka i Ås ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB, deltok i alt 25 sketsjer i kampen om NM-tittelen. Det var likevel NHH-studentenes satiriske sketsj om en gruppe ungdommer på Sørvestlandet og deres deltagelse på

ningene til UKEN i 2012. 7000 mennesker så UKErevyen "Amatør" under årets UKEN i mars. PR-sjef i UKEN10, Jonatan Aplin uttaler til K7 Bulletin at sketsjen var veldig god og at den var full av satire og blant annet tullet med anoreksi. -"Den bryter med det kommerse og er ikke akkurat noen feelgoodsketsj," sier Asplin.

IKKE FØRSTE GANG

UKEN har lange tradisjoner for seier i Studentrevy-NM og bare de siste ti årene har NHH-studentene kunnet hente hjem seierpokalen hele fire ganger. Det var i alt fire kategorier i norgesmesterskapet.

7000 mennesker så UKErevyen «Amatør» under UKEN i mars. Ungdommens kulturmønstring (UKM) som trakk det lengste strået og vant. - I og med at sketsjen vår tok utgangspunkt i UKM, skapte vi en gjenkjennelig setting for sketsjen. Dette kombinert med en morsom sørvestnorsk dialekt som passer stilen i stykket bidro nok til at vi vant, uttaler revyskuespiller Magnus Fredriksen som var skuespiller i sketsjen.

SKAPER FORVENTNINGER

Uken10 er glade over seieren og uttaler i en pressemelding at denne prisen sammen med en nytilsatt og svært engasjert revysjef øker forvent-

Kategorien beste revy blir naturlig nok regnet som den aller gjeveste, og denne ble vunnet av hjemmelaget fra UKA i Ås. Dette førte i følge UKAs pressetjeneste til vill applaus blant publikum. UKA i Ås vant i tillegg for beste monolog med innslaget «Holmgang» mens trønderstudentene i UKA i Trondheim fikk førstepremie for beste musikalske innslag i nummeret «Hos legen». - Det var stor stas å kunne ta med seg pokalen for beste sketsj hjem til NHH, konkluderer skuespiller Fredriksen.

25.10.10 00.31


16

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

Skal hjelpa Noreg inn i framtida

GLER SEG: Kristoffer Thoner (i midten) og Saliba Andreas Korkunc (til høgre) ser saman med leiar for Symposiet, Harald Martens Holm, fram til å koma igang med studentrådet sitt arbeid.

Symposiet sitt nye studentråd skal vera studentane si stemme i internasjonale spørsmål. Guro Valland

gv@k7bulletin.no

Marie Skjelbred (foto) foto@k7bulletin.no

– Me har klart å setja saman ti veldig spennande personar, seier ein nøgd leiar for Symposiet, Harald Martens Holm.

REPRESENTATIVT UTVAL Rådet sine medlemmer kjem frå ulike utdanningsinstitusjonar over heile landet, samt ein norsk økonomistudent som studerer i London. – Det var målet vårt å ha eit utval av kandidatar som representerer studentane si stemme. Og då var det veldig viktig å ikkje kun ha med folk frå NHH, påpeiker Holm. Med fokus på ein god og fagleg breidde, har Symposiet i fleire veker jobba med rekrutteringsprosessen til det nye rådet. – Forutan to medlemmer frå NHH, har me blant anna fått med oss studentar frå jus, både i Bergen i Oslo, samt studen-

s16_17.indd 16

tar innan samfunnsvitenskap frå Agder og ingeniørfag frå Trondheim. Han trekk fram at ein av fordelane til rådet er at dei framleis er studentar og ikkje er forma av arbeid- og næringsliv. – Ingen av medlemmene er ferdige i utdanninga si endå, ein er seg sjølv og har eigne meiningar. Det er ei god tilnærming til problemstillingane rådet skal prøva å løysa.

då han øygna sjansen til å vera med å påverka Noreg si framtid. – Eg er optimist, men eg trur ikkje at alt utan vidare kjem til å gå bra. Enkelte ting kjem faktisk til å gå ganske dårleg, viss me ikkje tek grep no. – Forutan å vera eit spennande og unikt prosjekt, får ein vera med på å forma noko nytt. Det er veldig motiverande, seier Thoner.

NHH SINE STEMMER

Symposiet sitt studentråd har tidsfokus på 2020, og skal løysa tre ulike problemstillingar som  fokuserer på Noreg sin rolle i verda ti år framover i tid. Til no er det kun den fyrste problemstillinga som er klar. – Problemstillinga på møtet som vert helde i Oslo i dag og i morgon, handlar om austen og korleis det norske næringslivet kan utnytta og posisjonera seg i høve austen sin vekst fram mot 2020. – Austen er spesielt spennande då denne delen av verda er i stadig ekspansjon, og mosetnadsvis slit Europa med arbeidsløyse og gjeld. Med seg i ryggen har Symposiet nærings- og handelsminister Trond Giske. – Idag byrjar me hjå depar-

Saman med Kristoffer Thoner (23) utgjer Sa liba A ndreas Korkunc (23) rådet sine representantar frå NHH, og dei er begge samde i at dei går ei spennande tid i møte. – Eg gler meg veldig til å koma igang, seier Korkunc. – Dette er er ein gjeng flinke folk med variert bakgrunn, og det er veldig bra. Samstundes er det store problemstillingar me kjem til å stå ovanfor, og resultatet kan verta veldig spennande, seier han. Thoner poengterer på si side at det er viktig at ein tek ansvar for Noreg sin rolle i framtida. – Viss ein ikkje går inn i framtida framlengs, går ein baklengs, og då dett ein overende. Han valte å søka Studentrådet

TENKJER FRAMOVER

tementet og vil få eit innlegg av Giske. Etterpå vert det kurs om effektiv møteverksemd og teambuilding hjå Deloitte som er ein av hovudsamarbeidspartnarane våre, fortel Holm.  

FIRE SAMLINGAR Studentrådet skal møtast fire gonger fram mot NHH Symposiet i mars. Møtene går over to dagar og rådet skal sitja att med konkrete løysingar på problemstillingane. – Den va n lege ga ngen i møtene er at det er ein akademikar med fagkompetanse som

skal presentera temaet. Deretter skal Studentådet sjå på korleis Noreg kan utnytta dette samt kva slags vegar ein skal velja å gå. Sluttproduktet skal vera ein rapport med løysingar på dei ulike problemstillingane som vert overlevert Giske og andre interessentar. – Denne rapporten skal også presenterast på Symposiet i mars, der rådet samstundes skal delta på Noreg sitt største gruppearbeid, avsluttar Holm.

Symposiet sitt studentråd n Leder: Erle Holstad Wright, Master i offentlig politikk og ledelse (UiA), 1984, 2.året master. n Ingeborg Eskerud, medisin (UiB), 1989, 2.året profesjon n Liv Marit Vinje, juss, (UiO), 1989, 2.året n Sara Hambro, juss (UiB), 1989, 2.året n Åsmund Kjos Fjell, juss, UiO 1989, 2.året n Kristoffer Thoner, siv.øk (NHH), 1987, 4.året bachelor n Saliba Andreas Korkunc, siv.øk (NHH), 1987, 1.året master n Marte Løfman, MSc Duall Degree in International Affairs, London School of Economics, 1986, 2.året master n Morten Rørslett Kleveland, Ind.øk., (NTNU), 1987, 2.året master n Audun Magnus Martinsen, Siv.Ing. Marin Teknikk (NTNU), 1986, 5.året profesjon

24.10.10 23.06


NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

17

Suksess for TEDx NHH Mellom 200 og 300 frammøtte, entusiastiske foredragsholdere og et spennende og variert program sørget for at Norges første TED-arrangement ble en kjempesuksess. TEDx NHH er et selvstendig arrangement i hovedsak arrangert av internasjonale studenter på NHH. Det følger imidlertid malen og visjonen til de populæ TED-arrangementene. TED står fir re Technology, Education og Design og konseptet handler om ideer som er verdt å spre. Med en kombinasjon av filmer på internett og konferanser samarbeider forskere, entreprenører, studenter og andre som er fulle av ideer om å nå ut til verden med sine

tanker på en mest mulig forståelig måte. Studenter i publikum som K7 Bulletin snakket med under arrangementet trakk sæ fram rlig fortellingen om sveitseren som kjørte jorda rundt to ganger med The Solar Taxi, oppskriften på hvordan man unnslipper tidsklemma og den tyrkiske DJ-en Mercan Dede som spesielt minneverdige. Samtlige foredragsholdere sørget imidlertid for at publikum gikk ut av salen med adskillig flere ideer enn da de kom inn.

Vandalisme på Hatleberg I oktober har uvedkommende herjet og ødelagt i E-blokka på Hatleberg. SiB vil ha tak i pøblene. Lars Thomas Sønningdal lts@k7bulletin.no

Høyere husleie kan bli resultatet dersom det ikke blir slutt på hærverket på Hatleberg. En gruppe med tydelig feststemte pøbler tok seg inn i E-blokka på Hatleberg i løpet av helga 16.-17. oktober. Skadene beløper seg til om lag 150.000 kroner i følge bergegninger SiB har gjort.

HØYERE HUSLEIE Skadeverket omfatter foruten knuste flasker og generelt griseri som følge av festing også skumlegging med brannslukkeutstyr og innbrudd i bomberommet. Den herjede blokka er fra før

under oppussing, men nå må SiB i tillegg sette inn ekstra ressurser for å fikse opp trapper, heis og enkelte hybler. Studentsamskipnaden vil også sørge for ekstra vakthold i tida som kommer slik at liknende hendelser kan bli unngått. – Vi i SiB forvalter studentenes penger, og økte kostnader, som følge av slike hendelser, fører dessverre til at vi kontinuerlig må vurdere husleienivået», heter det i en e-post til K7Bulletin.

ETTERLYSER VITNER SiB beklager at en liten gruppe studenter ødelegger for resten av beboerne, og legger til at de er svært mottagelige for tips i saken. – Det dreier seg i hovedsak om skadeverk i tredje og syvende etasje, skriver SiB. De lover at tips til boligavdelingen på bolig@sib.no behandles strengt konfidensielt.

VANDALISME: Idyllen på Hatleberg har slått sprekker. E-blokka ble forrige helg utsatt for hærverk i hundretusenkronersklassen av feststemte vandaler.

Livlig debatt på Energidagen på NHH Fredag 22. oktober var det duket for Energidagen i regi av NHHS Energi. Olav Slettebø

os@k7bulletin.no

Mathias Følstad (foto) foto@k7bulletin.no

PR-ansvarlig Kjersti Willand skuer utover Aulaen og konstaterer at oppmøtet på årets Energidag er meget godt. En rekke bedrifter står på stand og lokker med skillingsboller og sjokolade, og det er en lett summing i luften. Etter at folk har satt seg, griper dagens konferansier Jørgen Festervoll ordet. Han var i sin tid en aktiv deltager i studentforeningen, og har de siste årene vært en viktig støttespiller for NHHS Energi. – Jeg er ikke med her for å

s16_17.indd 17

selge noe eller reklamere for en bedrift. Jeg er her rett og slett fordi jeg brenner genuint for energisaken, sier Festervoll.  

FLERE PERSPEKTIVER

Fire foredragsholdere med ulike bakgrunn var hyret inn for å snakke om årets tema, European Power Tomorrow. For å inkludere utvekslingsst udentene, som utgjør en vesentlig del av elevmassen på energi-masteren på NHH, var alle foredragene på engelsk. Det var åpenbart en god idé, for de internasjonale studentene møtte opp i hopetall. Den statlige kraftbransjen var representert ved Statnett og Statkraft. Fra det private næringslivet kom Bill Schjelderup, konserndirektør i Bergen Energi. Det politiske alibiet var Ketil Solvik Olsen fra Fremskrittspartiet.

LIVLIG DEBATT

Etter at de hadde holdt hvert sitt foredrag, var det tid for paneldebatt og spørsmål fra salen. Her ble det livlig. – Hvor mange av dere tror at de subsidiene som gis til fornybar energi er bærekraftige? spør konferansieren publikum. Omtrent halvparten rekker opp hånda. – Det var omtrent fifty-fifty, ja. Visste dere at det årlig gis mer enn 580 milliarder dollar i subsidier til fossile energikilder? Fornybar energi mottar ikke engang en tidel av dette!  Publikum utbryter et kollektivt «jøss».

og miljøsaken, og er slik sett veldig interessant. Overgangen til fornybar energi er en av de virkelig store sakene for det 21. århundrets ledere, og slik sett

passer dagens tema godt for NHH-studenter. Derfor er det hyggelig å se at så mange har tatt turen!

DET STORE BILDET

– NHHS Energi er interessert i å gi studentene det store bildet, sier leder Even Enggrav. – Energ ispørsmå l ha r nær sammenheng med fattigdom

VELLYKKET: NHHS Energi var fornøyd med et vellykket arrangement på energidagen den 22. oktober.

24.10.10 23.06


18

NEWS

K7 BULLETIN  TUESDAY 26. OCTOBER 2010

intersection

Hatleberg noise nightmare CONSTANT DRILLING: The ongoing construction work at Hatleberg makes it hard for the residents to concentrate.

Building construction is often inconvenient, but for some NHH students it has been a nightmare. Amy Morris

amo@k7bulletin.no Stephan Duffner (foto) sd@k7bulletin.no

− I was suddenly jolted from my sleep by this terrible noise. I had no idea what it was, so I ran out in my underpants to find the cause of the commotion!, states a clearly frustrated exchange student. From the first day new students moved into the D Block at Hatleberg they have been bothered first by the sound of toilets, sinks, pipes and floors crashing as they are thrown from the windows at the top of the building,

s18_19bruk.indd 18

into containers below, and constant drilling. − I don’t need an alarm anymore, I get woken up every

«

−We do regret any inconvenience caused, but unfortunately the construction workers have to work between 07:00

It’s so loud I can’t call people from my room, because they can’t hear anything I’m saying Hatleberg resident

day by the drilling machine. − It’s so loud I can’t call people from my room, because they can’t hear anything I’m saying.

SIB RESPONSE SIB director of housing, Thorbjorn Haug, says they have had complaints from students before, especially recently.

and 15:00. We have even paid a penalty fee so that they will wait until 08:00 to start. However, students should be able to have some relief now (the crucial pre-exam period) as Haug states that the noisiest work is over. − It was breaking / chipping the bathroom floor, to remove the old drain and pipe

installation that was loudest. This work was completed Monday, October 18.

A FAIR DEAL? − If this happened in Germany, we would have received a reduction in our rent, as compensation for the inconvenience causes, says a German exchange who does not wish to be named. When questioned about the possibilit y of this happening in the D-Block, the SIB response was that this is not their policy, considering that

students already receive their accommodation at such a reduced rate. − It would have been nice if they had at least told us, say Hatleberg residents. − A schedule of work would have warned us when the loudest days would be. It seems that the worst is now over, which is fortunate because students had reached breaking point, with some even threatening to «kidnap the drilling machine and only give it back when we’ve slept properly».

Hatleberg Renovations ■ Original buildings built in 1967 ■ Renovations started in 2005 with the A and B blocks. E block should be completed in April 2010, and C block is next up for renewal. ■ It costs 125,000 NOK to renovate each unit ■ Decision to renovate to meet student demands for better quality units, with improved infrastructure.

25.10.10 00.38


NEWS

K7 BULLETIN  TUESDAY 26. OCTOBER 2010

KOMLA ON THURSDAYS

CULTURE

Some people in Bergen suggest thursday as the best day in a week for hanging out with friends. There are less people in pubs compared to the weekend. One recommendation for an activity on thursday is eating out, for example, visiting the restaurant Bryggeloftet & Stuene, located in Bryggen. Also, people can enjoy the local Hansa beer together with a typical thursday Norwegian dish named raspeballer, usually in a cozy atmosphere. Raspeballer, also called komla in some other parts of Norway, is a tasty traditional dish combined of potatoes, rutabaga, sausage and lamb meat.

CLEAN WATER

Hiking is one of the best ways to enjoy nature in Norway. Every time I go hiking I gain some useful insights from the nature. Once I asked a friend how I could possibly evaluate the cleanliness of the water on mountains. She responded with a philosophical voice: for the water flowing continuously, you can almost trust its quality because the nature cleans it. For that which only stays in one place, you will see it accumulating dirt, as it does not move itself together with nature.’

Last Wednesday, the annual highlight of cinematographic life in Bergen got started: The Bergen International Film Festival, also known as BIFF.

SIMON BARTON From London, England Bachelor exchanged to NHH from University of Manchester

Besides tikka masala, what is the UK’s greatest culinary dish? Despite having a large inf lux of Indian restaurants in recent times, fish and chips still reigns as the top English food.

alba@k7bulletin.no

s18_19bruk.indd 19

Photo: filmweb.no

If you could be a bird, fish, or Tatu [the last subject of Exchanged], which would you be? ...What type of fish?

FACEBOOK: The infamous Facebook movie is one of the many films shown during the BIFF festival.

way to get his date back by t r y i n g t o put t he whole college experience online. If you missed the screening of ‹Machete›, it’s not too late to go and see ‹Biutiful›, Javier Bardem’s

It only happens once a year - take advantage of BIFF! Bhutto, a documentary about Pa k i st a n’s fi rst female prime minister who wa s a ssa ssi nated a f t er re t u r n i n g f rom exile in 2007; and ‹Bogota Change›, a movie about the transformation of Colombia’s capital from one of the most dangerous cities of the world to Latin America’s most interesting metropolis. BIFF is also about fun. Many are rushing to see the ’Facebook movie’ ‹The Social Network›, which presents Mark Zuckerberg as a nerd looking for a

Text: Hanna G. Chen

EXCHANGED

Alexander Barclay

The good news is that it’s still on this Tuesday and Wednesday! Next to the screenings of fiction, short, and documentary movies, the festival also of fers publ ic debates, concerts and prizes - for example the Checkpoint category, whose jury is this year presided by Nobel Pe ace Pr i z e L au re at e Shirin Ebadi. This category includes films such as ‹Miss Landmine›, a Canadian documentary mov ie about a person who organized a beauty pageant for women having sur v ived landmines;

19

latest performance on the screen on Tuesday at 18.35. Feel like a bit of Woody Allen? His latest movie, «You Will meet a Tall Dark Stranger», is shown on Wednesday at 12.20. Or maybe you want to go crazy and watch «Disco & Atomic War» on Tuesday at 22.30, a documentar y about Soviet attempts to prevent Estonian households from receiving Finnish tele v i sion du r i ng t he Cold War. ‹Four Lions›, screened on Tuesday at 16.15, is a British comedy

by Chris Morris about four failed terrorists in the UK. ‹The Tree›, a French and Australian co-production, is a story about how to deal with the lost of a loving one, a s t he cha rac ter played by Cha rlot te Ga insbou rg (yes, t hat is Serge’s daughter; you may have seen her in Lars von Trier’s ‹Antichrist›) sees her late husband in a tree in their backyard of the Australian outback. These are just a selection of the very diverse movies on the program. It only happens once a year take advantage of BIFF! The mov ies a re being screened in various venues in town, including the cinema at Magnus Barfotsgate, Kvartere and the Cinemateket. Tickets cost 80 NOK, full program, further information and trailers on www. biff.no.

What exactly does it take to be a self-professed Jack Daniels man? If you have a very memorable time, you will forever, when you’re drinking the beautiful stuff, remember that occasion. Robbie Williams or Craig David? That’s a tough one. I’m going to go for Craig David. I don’t know if anybody’s seen the program Bo Selecta before; if not, you shouldn’t really watch it. There’s a parody of Craig David in it. Because of that, I’m going for the Craigmeister. The British are known to have bad teeth. We have dental surgery on the NHS—we can get dental surgery for free. I think the rumour of us having bad teeth is false, and I myself think I have nice teeth. If you could wish for one thing, what would it be? That England becomes the dominant superpower. Why do people move to the UK? The benefits system in England is fantastic, so you’re going to get cash money if you come here. And, it’s a nice country, despite what people think. What is the best thing about Norway? The difference in the landscape is certainly amazing. It’s definitely a whole lot nicer than what I’m used to. Simon’s message to the readers of Bulle: Don’t follow your dreams...that’s sick.

TEXT & PHOTO: ROBBIE STOBART

25.10.10 00.38


V

20

SPORT

K7 BULLETIN  TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

Sportsansvarlig: Emil Bjørnstad Tips? sport@k7bulletin.no

Motbakke gav Rypene juling De vanligvis så joviale Motbakkegutta var nådeløse i kamp mot Fotballrypene. Einar Blix Huseby eh@k7bulletin.no

Audun Bakke Andersen (foto) foto@k7bulletin.no

– Vi spiller til jentene ikke orker mer! Leder i Motbakke, tredjekullist Atle Johannesen, var positiv foran matchen mot fotballrypene i deres hittil siste stunt i føljetongen «Motbakke gjør ting de ikke kan». – Mange av guttene har ikke spilt på mange år, og personlig har jeg ikke spilt fotball siden 2005. Men vi går for seier!, sier Johannesen. Monica Hopshaug, leder for Fotballrypene, var i midlertid  ikke like sikker på seier for rypene.   – Det er mulig vi har tatt oss vann over hodet nå. Alle gutter har jo spilt fotball opp igjennom årene, men de er jo løpegutter da, de kan vel ikke være så fl inke?, undrer Hopshaug før kampstart. – Uansett går vi jo inn i kampen med innstilling om å vinne, sier hun. NHHI Fotballrypene har hatt

en flott sesong så langt. Blant annet har de representert NHH i Studentlekene i Trondheim, og kommet på 2. plass i bedriftsserien med pene 33-9 i målforskjell.   Verdt å nevne er at de også har hatt en rekordpåmelding i år med 70 stykker på opptakslistene på standsaften, og med 12 nye ryper i stallen virker fotballinteressen å yngle for jentene på NHH.

SELVMÅL OG OVERTALLSSPILL Med 7er-fotball, Motbakkegutter i gule refleksvester og to omganger á 20 minutter var Fotballrypene vs. Motbakke et faktum.

Kampen startet imidlertid uheldig for jentenes del med baklengsmål allerede etter 15 sekunder. De resterende 20 minuttene av første omgang var ikke mye bedre, og resultatet til pause var 5-0 fordel Motbakke. Smilene satt likevel løst hos jentene i pausen, og med ny giv var de klare for andre halvdel av kampen. Med solen tittende fram fortsatte andre omgang i samme spor, og målene fortsatte å renne inn til resultattavlen viste 10-0. Da skiftet kampbildet helt.   Jentene produserte gode sjanser og virket å ha funnet

KONTROLL: I serien «Motbakke gjør ting de ikke kan», var turen nå kommet til duell mot fotballrypene.

den rette taktikken. – De er jo 9 stykker på banen jo, hører man fra kunstgresset. – Ikke rart de er over alt!  En Motbakkespiller hadde avslørt pauseplanene til jentene. En kuriositet ved kampen må sies å være dagens dommer. Kledd i svarte dress-sko, v-neck genser og solbriller på hodet så han på ingen måte ut som en sportsidiot mens han løp fram

og tilbake langs sidelinjen. Med birolle som fotograf stod i midlertidig ikke dommerferdighetene i stil med utseendet, noe som muligens forklarer den manglende tellingen av fotballryper gjennom kampen.

GJØR TING DE IKKE KAN?

Matchen endte til slutt 13-1 etter blant annet et selvmål fra Motbakke som jentene

feiret som kampens høydepunkt. – Dette var noe Motbakke kunne, innrømmer Hopshaug etter kampen. Hun smilte derimot for god innsats og en morsom kamp. Motbakke på sin side viste god sportsånd og inviterte til ekstrakamp med blandete lag etterpå.

Sterk åpning for innebandydamene Formsterke NHHI Innebandy knuste BSI 7-1 i åpningskampen. Emil Bjørnstad

eb@k7bulletin.no

Med det ligger damene på andre plass i 2.divisjon. Øverst på tabellen ligger Djerv, som startet sesongen med 23-1 seier over Fjell/Hauke. – Å slå BSI med 7-1 var veldig

s20_21sport.indd 20

moro, forteller leder for NHHI Innebandy for damer, Martine Westbye. – Hva er ambisjonene for denne sesongen? – Målet er å komme lengst opp på tabellen selvfølgelig, og vi føler andreplassen er innen rekkevidde, sier Westbye. Med kun fire lag i seriesystemet for damer, blir det få kamper for jentene. Derfor arrangerte de nylig en treningskamp mot serieleder Djerv. Den kampen tapte de 6-1.

– Selv om vi tapte er det en kamp hvor vi lærte mye, så vi håper å slå de neste gang, sier Westbye, som samtidig mener at Djerv slett ikke er uovervinnelige. – Det er alltid mulig å slå dem, men det er selvfølgelig en stor utfordring, innrømmer Westbye.

OPPMØTE-PROBLEMER FOR GUTTENE

NHHIs innebandygutter har også kommet i gang med seson-

gen, og har hittil startet sesongen med to tap og én seier. Guttene ligger med det på fjerde plass i 2.divisjon. Hittil har de vunnet 8-2 mot Baune Vikings og tapt knepent 3-4 mot Haukeland. Nylig tapte de også 2-10 mot serieleder Djerv, som har vunnet sine tre første kamper. - Jeg føler vi har startet sesongen greit. Ett tap og én seier er bra, men vi satser på å vinne flest mulig kamper utover i sesongen, forteller Alexander

Milas, leder for NHHI Innebandy, før kampen mot Djerv. - Målsetningen er å slåss om andre plassen, sier han. Føler dere Djerv er uslåelige? - Nei, de er ikke uslåelige. Stiller vi vårt sterkeste lag kan vi slå de, men det er der problemet ligger, innrømmer Milas, etter tapet mot Djerv. - Vi har omtrent 25 aktive spillere, men når bare 10-15 spillere kan møte hver gang, kan det bli vanskelig, avslutter Milas.

24.10.10 19.54


SPORT

K7 BULLETIN  TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

21

Håndballdamene med tøff start

NHHI-FK rykker opp og ned

NHHIs damelag i håndball har fått en svært tøff start i 2.divisjon i høst. Etter seks kamper står laget med seks strake tap, og ligger sist på tabellen. Den plassen deler de med Askøy. Sist kamp endte med timålstap mot Nordnes. NHHIs toppscorer så langt er Johanne Storjord med 17 mål på fi re kamper. NHHIs damer har nå seks kamper igjen før laget tar juleferie. Damenes andrelag i 4. divisjon har derimot startet sesongen vesentlig bedre, og har vunnet to av de tre første kampene.

To av NHHIs fotballag skifter divisjon etter endt sesong. NHHIs førstelag, FK1, rykker ned fra 4.divisjon etter en syvende plass i årets sesong. Grunnet en halvering av avdelinger i tredjedivisjon, ble halvparten av lagene i 4.divisjon degradert til 5.divisjon. FK1 manglet ett fattig poeng fra å sende naborival Sandviken ned en divisjon i stedet for seg selv. Litt lenger ned i divisjonssystemet er NHHI-FK 3, kjent som FK-1936, klar for spill i 6.divisjon. Laget endte sesongen ubeseiret, og scoret smått utrolige 99 mål.

NHHI Croquet ■ Antall medlemmer: 19 ■ Oppstart: Høsten 2009 ■ Meritter: 3. plass NM 2010 ■ Ambisjoner: Best i Norge

Mer enn en hageaktivitet FINNES IKKE DÅRLIG VÆR: NHHI Croquet trosset vær og vind og viste sine fremragende ferdigheter på en snøkledd gressplett, omgitt av historiske Bergenhus Festning.

NHHI Croquet beviser at croquet såvisst ikke er noen husmorsport. Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

Jørgen Tangen jt@k7bulletin.no

Nina Sund (Foto)

foto@k7bulletin.no

– Vi ønsket å gjøre noe utradisjonelt, sier NHHI Croquetleder Andreas Bang. Da NHHI Croquet ble stiftet høsten 2009, var det flere som lurte på hva de egentlig skulle drive med. Croquet, liksom? Ett år senere er de en bronsemedalje fra NM rikere og Norges største croquet-klubb.

NYSKAPENDE SPORT

– Det er vanskelig å komme med i de ulike idrettslagene i NHHI. Vi var en vennegjeng på 12 stykker som ønsket å starte noe eget. Først og fremst for det sosiale, men også for å konkurrere. Vi ønsket heller ikke det samme gamle, men ville være litt nyskapende. Når man har

s20_21sport.indd 21

satt seg litt mer inn i det er det også mye mer morsomt, fortsetter Bang.

INSPIRERT AV GOSSIP GIRL

Inspirasjonskilden til guttene er noe uvanlig. – Vi ville finne en morsom sport, som også passet med imaget vi ønsket. En av gutta var blitt inspirert av croquetspillingen i Gossip Girl. Vi lekte med tanken, og kom frem til at dette var noe vi ville gå for, sier han.

«

Vi kaller det gressets sjakk Andreas Bang

TAKTIKK OG STRATEGI

De fleste forbinder croquet med sommer og hage, men spillet handler om mer enn å slå og gå. – Det er et veldig taktisk spill, sier Bang. – Det ka n m i n ne l it t om curling, hvor du hele tiden må tenke på hva motstanderen gjør, og samtidig planlegge dine neste trekk. Hva skjer dersom jeg slår kulen gjennom porten, hva vil det bety for den andre

kulen på laget mitt? Skal jeg blokke motstanderen, eller skal jeg prøve å slå gjennom porten med en gang? – Vi kaller det gressets sjakk, humrer han.

NM-EVENTYRET

I sommer deltok de i NM på Hurum. Til tross for at de var underdogs, slo de til med bronsemedalje. – NM var gøy, forteller en fornøyd bronsemedaljør, Christoffer Pedersen. – Vi var fem gutter fra klubben som stilte, med begrenset erfaring. Vi begynte ikke å trene skikkelig før vårparten, så det kom som et lite sjokk, sier han. Likevel var det nye utfordringer som møtte deltakerne fra NHH. – Det var litt uvant å spille turnernings-croquet, da vi ofte opplevde at kulene våre ble slått ut av banen. De ble «croquet bort», sier Pedersen. Han forteller at de måtte tenke mer langsiktig da de spilte, en feil kunne føre til at en mistet overtaket. – Det var slitsomt å legge opp strategien etter motstanderen midt i spillet, og en måtte spille veldig stabilt. Alt i alt var det en

god opplevelse, oppsummerer Pedersen.

SKAL BLI BEST I NORGE

Det skorter ikke på ambisjoner hos den ferske croquetklubben. – Det er et lite miljø, men vi

har gode spillere, så målet er absolutt å bli best i Norge, sier en optimistisk Bang. – Vi ønsker også å starte med en årlig tur til England, hvor vi kan hente inspirasjon og høste erfaring, avslutter croquetlederen.

Dette er Golf-Croquet ■ Man spiller med fi re baller: blå og sort mot rød og gul. Man kan da enten spille 2 mot 2 (hver sin ball) eller 1 mot 1 (2 baller til hver spiller). ■ Kampen spilles i rekkefølgen gul, svart, rød og blå. ■ Har man gått en bøyle med én ball, tilfaller poenget laget eller spilleren som gikk bøylen og man går med en gang videre til neste bøyle. ■ Hele ballen må være igjennom bøylen for å gå en bøyle. ■ Det spilles til best av 7, 13 eller 19 poeng. ■ Dobbeltslag er ikke lov, det vil si når ballen treffer

køllen to ganger på et slag.

■ Offside oppstår dersom ballen er halvveis til pinnen,

da må en slå ballen bakover.

■ Croquet er en gentleman-sport, hvor man skal klart markere til en dommer dersom man tror et feilslag kan oppstå. Dommeren observerer deretter slaget. ■ Ved konkurranse er det påbudt at man spiller i hvitt

fra topp til tå.

■ Banen måler 32 ganger 25,6 meter og er klart markert

med hvite linjer.

24.10.10 19.54


22

LESERBREV

22

INFORMERER Studentpolitisk forum NSO-NHHS og Kjernestyret har arrangert studentpolitisk forum med temaet “akademisk jåleri?”. Tove Blytt Holmen fra NOKUT og rektor Jan I. Haaland var viktige bidragsytere til debatten, i tillegg til studentene som hadde møtt opp. Vi ønsker dere velkommen til neste studentpolitiske forum våren 2011!   Vaktvirksomhetsloven De ulike løsningsforslagene vi har jobbet med for å møte endringene av vaktvirksomhetsloven er nå ferdig utarbeidet av ressursgruppen, og det er nå opp til studentene på FM å avgjøre hvilket alternativ NHHS skal gå for. Hele studentforeningen må være forberedt på at vi går store endringer i møte, og vi håper og tror vi har funnet løsninger som gjør at vi kan takle dette på en så smidig måte som mulig uten for store konsekvenser for NHHS.   Landsstyremøte i Norsk Studentorganisasjon Siste helgen i november skal eksternasnvarlig, sammen med påtroppende eksternansvarlig, på landsstyremøte i NSO. Sakspapirene ligger ute på www. student.no, og hvis du har innspill du vil at vi skal formidle på nasjonalt plan, så send en mail til ekstern@ nhhs.no.   Svæveru’-jubileum Mannskoret med kilt og stråhatt fyller 60 år i år, vi gratulerer! Dette skal selvsagt feires, og det tre dager til ende. Torsdag 28. oktober åpner Sirkus Hansa i aulaen der alle inviteres innom for spillopper og show. Fredag 29. viser koret frem en revy satt sammen spesielt for anledningen, til dette vil det være billettsalg tidligere i uken. Lørdag 30. skal Svæveru’ virkelig få feiret seg selv med en hel dags opplegg for pamper og spesielt inviterte. Gratulerer så mye med dagen! KPMG Case Competition KPMG Case Competition er nok en gang vel gjennomført med rekordmange påmeldte. Kjernestyret vil gratulere vinnerlaget med seieren, og ønsker lykke til videre i nasjonal runde!  SR-bank loddet ut iPhone I SR-Bank sin høstkonkurranse ble Stian Nalum Tvedtene trukket ut som vinner! Han kan nå smykke seg med en ny Iphone 4!  Studenttilbud på mat På “Sumo” kan det nå nytes en deilig NHH-lunsj, mens “Soho” serverer et hyggelig middagsalternativ til alle fra NHH. Husk studentbevis!  Super Office I arbeidet med å implementere Super Office har det vært gjennomført en workshop for nøkkelpersoner i MG og Markedsansvarlig. Resultatet blir en tilpasning av programmet for å senke terskelen for å ta programmet i bruk.   NB! Kalenderen inneholder kun fastsatte arrangement som er åpen for alle. Det dukker stadig nye arrangementer så følg med på nhhs.no ogfor NB! Kalenderen inneholder kun fastsatte arrangement som er åpen plasmaskjermene for å holde deg oppdatert. alle. Det dukker stadig nye arrangementer så følg med på nhhs.no og plasmaskjermene for å holde deg oppdatert.

K7

TIRSDAG 28. SEPTEMBER 2010 Å R G A N G 4 7 , NR. 9

Neste utgave av Bulle kommer 9. november

s22_23-ny.indd 22

22

LESERBREV

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

LESERBREV Leserinnlegg 200-300 ord, kronikk 600 ord. Deadline for innlegg i neste avis er torsdag 4. november klokken 16:00.

FN – meir enn ein aktør

NORAD HAR KRITISERT FN for å driva lite effektiv utviklingsbistand (uhjelp). I FN-sambandet ønskjer vi å nyansera argumenta.   Elles kan det bli  ein teoretisk diskurs mellom akademikarar, eller ein partipolitisk krangel om standpunkt spikra fast på førehand. VED LOKAL KAPASITETSBYGGING og forankring kan utviklingsbistand bli meir berekraftig. FN kan stimulera dette ved å oppretta eit ad hoc koordineringsorgan, som kan jobba der og då når behova oppstår. Målestokkar for resultatmåling kan bli klarare – eit ansvar som ikkje berre gjeld for FN. DET ER IKKJE noko nytt at FN får kritikk for å vera ineffektiv. Då er det lett å gløyma kva FN ikkje er: på grunn av Tryggleiksrådet, der fem faste medlemsland har veto, eller den konsensusbaserte Generalforsamlinga, er FN ikkje eit globalt demokrati. Dersom FN blir evaluert som aktør i staden for overordna

normgjevar, må det føra til kritikk. Nett no er dette mest tydeleg i klimaforhandlingane.

døme er prosessane for å stoppa den lokale luftforureininga i Bergen om vinteren.

MEININGSMÅLINGANE viser mange ikkje lenger trur at klimaendringane er menneskeskapte. Dette er ei sovepute – utan prov for at vi sjølve er medskuldige for klimaforverringa er det komfortabelt å tru at vi at vi kan halda fram med ein overdådig materiell livsstil. Men FNs klimapanel har overveldande indisium på at menneskeskapt forureining er dei viktigaste årsakene til at den globale temperauren stig. FN-sambandet vil utvikla ein CSR-modell for korleis små verksemder og organisasjonar kan bli klimanøytrale (Corporates’ Social Responsibility – verksemder sitt samfunnansvar). CSR har til no vore mest i fokus i store konsern, men små verksemder og dei som jobbar i dei har og eit stort potensial. Aktiv CSR frå dei små vil auka presset for meir klimatilpassing hjå dei store, og meir forpliktande krav frå styresmaktene. Eit godt

JAMVEL OM FN IKKJE er rik og mektig (budsjettet ligg ein stad mellom budsjettet til Bergen og Oslo kommune) så har FN stor normerande kraft. Finst det alternativ? Eit framlegg er at USA/NATO bør overta ansvaret for verdsfreden. Men dei fleste NATO-landa krev at FN   godkjenner alle fredsoperasjonar. Eit anna framlegg er at G8 opprettar eit sekretariat som tek over økonomiske og sosiale oppgåver frå FN. Men FN har i dag ikkje noko ansvar for økonomisk koordinering – med andre ord vil G8 måtte innføra eit heilt nytt regime, i tillegg til å overta oppgåver som alt blir godt ivaretekne gjennom FN. Truleg er G8-landa ikkje motiverte for eit slikt ansvar, og dei vil neppe betala gildet. ARNE ØI, AVDELINGSLEDER FN-SAMBANDET VEST

Foreningsmøtets Fem Bud FORENINGSMØTE ER studentforeningens øverste organ. Foreningsmøtet er der man får en oversikt over hva som rører seg i Norges mest aktive studentforening. Foreningsmøtet er der de demokratisk valgte representantene viser oss hva de gjør. Foreningsmøtet er der du bestemmer hvordan NHHS kan bli enda bedre!

POLITIKK ER IKKE like sexy som det en gang var. I Norge er det små ideologiske forskjeller. For å sitere tidligere NHHS-medlem Kristin Clemet: ”Høyresiden vil ha velferdsstaten, og venstresiden har akseptert kapitalismen”. I NHHS drives det valgkamp uten ett eneste konkret løfte. Når humankapital er blitt den trangeste flaskehalsen i foreningen, slipper man unna de vanskelige diskusjonene om ressursbruk. ALLIKEVEL, DET BLIR ikke mer moro enn man lager selv. Kjernestyret og Representantskapet gjorde sitt for å få til dette i september. Rotete ordstyring har forekommet tidligere, og aldri et foreningsmøte uten kluss i voteringssekvensen. Dette skjer ikke fordi folk ikke vet hva de driver med, men fordi så mange brenner

så sterkt for så mye. Det går fort en kule varmt med sakspapirene i den ene hånda, en Heineken i den andre, tapas mellom tenna og debattreglene veldig langt bak i hukommelsen. DERFOR KAN DET være verdt å huske på et par ting før du tropper opp i aulaen torsdag 4. november kl. 17.15. Møtereglene får du opplest ved innledningen til møtet. Foreningsmøtets Fem Bud til møtekutyme kan du lese under. 1) MØT OPP! Hvem er du til å klage på dårlige beslutninger hvis du ikke var der da det smalt. Dessuten; møtedeltakelse er organisasjonserfaring i praksis. Noen studenter er retoriske vidunderbarn, andre taler rett fra levra. Kom, hør, lær – og bli en bedre debattant. 2) I NGEN H A R MONOPOL på fasiten. Dette er ikke et elitistisk forum, selv om det er mange taletrengte eldre der. Nyskapning kommer sjelden med inngrodde 6. kullister. Din stemme teller like mye, enten gjennom mikrofonen eller ved å heve armen. 3) DET M Å IK K E komme et spørsmål når man tar mikrofonen til sin munn. Det er lov å uttrykke egen mening i den aktuelle saken. I våre

dager er det farlig å mene noe, men den som intet våger… Ta sjansen, sannsynligvis er du ikke den eneste som mener det (og hvis du er det kan du alltids påberope deg rollen som djevelens advokat – han er altfor sjelden på besøk i aulaen). 4) KOM MED ET åpent sinn. Det er bra om du har gjort deg opp meninger på forhånd, men det er ingen svakhet å lytte til gode argumenter. Legg din stemme der du tror den gir mest nytte. Husk også, flertallet har ikke rett bare fordi de er mange. 5) SELV OM VI er uenig, er vi alle på samme lag. Alle vil det beste med foreningen, vi søker bare ulike veier til målet. Enten du prater eller lytter – vis folkeskikk. Hersketeknikker har ingen plass i aulaen. Båsen tilhører fjøset. Sjikanen finner du i rallyløypa. Vi ler med, ikke av. I aulaen er det opphetet stemning, men likevel konstruktiv debatt. NÅR ORDSTYRER SÅ avslutter møtet, har du vært med på å gjøre det beste enda litt bedre! JOHANNES STENWIG, 6. KULL

25.10.10 02.53


LESERBREV

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

23

Ute etter høy avkastning? HVA MED EN investering som vil gi 25,4 % i avkastning? Investeringen v i l beta le seg i økt velstand og vek s t p ot en si a l i de re sp ek t i ve landene, og spennende markeder for de av st udentene som ska l investere ute de neste tiårene. Det store tallet er den gjennomsnittlige samfunnsøkonomiske avkastningen fra at et barn i det sørlige Afrika gjennomfører grunnskolen. SOM NHH-STUDENT STØTTER du UNICEF gjennom NHH Aid i å gjøre denne investeringen i Malawi. Dette er en del av det store internasjonale løftet (FNs Tusenårsmål nr. 2) som går ut på at alle barn skal kunne gjennomføre grunnskolen innen 2015. Det er utvilsomt et ambisiøst mål, men intet mindre bør være akseptabelt. UNICEF Malawi har som mål å bidra til å heve dette tallet til 80 % innen 2013. Det er med andre ord et mål om en utdanningsrevolusjon! UNICEF TRENGER I likhet med alle andre både evaluering og kritikk. Dette for å bli bedre til å nå egne målsetninger, blant annet målet som er beskrevet over. Bulle har ved flere anledninger sett med kritiske øyne på NHH Aid sitt samarbeid med UNICEF Norge. Dette har vi naturligvis intet imot, men vi forutsetter at kritikken reises på saklig grunnlag. Journalisten må forventes å gjøre et minimum av undersøkelser før en sak publiseres. K r it i k k k ny t t e t t i l m a n gel f u l l evaluering i UNICEFsystemet er fei la k t ig. Påsta nden k ny t tet t i l undergraving av myndighetenes posisjon som hovedansvarlig for utdanning er legitim kritikk, men denne generelle bistandskritikken passer ikke spesielt godt på UNICEF. D E T E R S VÆ R T v i k t i g f o r UNICEF å foreta gode evalueringer med hensyn til å må le ef fekten av de langsiktige prosjektene og pilotprosjekter til vurdering. Derfor gjøres både kvantitative og kvalitative evalueringer. Disse blir gjennomført av så vel interne, som eksterne eksperter med mål om å optimalisere bistanden. Da UNICEF skulle revidere sin evalueringsstrategi (hvordan e v a lu e r i n g s k a l g j e n n o m f ø r e s i a l le le dd av orga n i s a sjonen) v a r det den c a nad i ske st at l ige b i s t a n d s o r g a n i s a s j o n e n C I DA (som Norad her i Norge) som ledet arbeidet. Eksperter fra hele verden deltok i arbeidet som resulterte i vesentlige endringer på strategisk nivå. Styringsdokumentet ”UNICEF Evaluation Policy” ble vedtatt i 2008 og vitner om en organisasjon som kontinuerlig ønsker å forbedre seg. EN SPESI ELT I N T ER ESSA N T

s22_23-ny.indd 23

UTDANNING LØNNER SEG: Avkastning fra utdanning i Madagaskar (2005)

studie finansiert av blant annet UNICEF, og gjennomført av det mest anerkjente bistandsfaglige miljøet i verden, ”The Poverty Action Lab”, ved det amerikanske universitetet MIT, har sett på et pilotprosjekt på Madagaskar. Prosjektet har som formål å øke andelen av barn som går på skolen og samtidig stimulere til økt innsats. Et barn som tar grunnskole på Madagaskar har i følge statistikken mye bedre fremtidsutsikter enn én som ikke gjennomfører. (se statistikkortet brukt i informasjonssammenheng i studien). Problemet er at veldig mange foreldre ikke er klar over dette og antar at barna uansett vil tjene det samme som dem i fremtiden. Gjennom å formidle statistikk til foreldre og barn har prosjektet lykkes i å nå begge målene. Blant de barna som har under vurdert fremtidig inntjening øker tiden de går på skolen. Det samme gjelder innsatsen (målt gjennom resultater på standardisert prøve). Det motsatte gjelder barna som overvurderer sine egne muligheter, men dette er en vesentlig mindre gruppe. Prosjektet kostet 50 øre per elev og økte i snitt skoletiden med 3,5 %, og forbedret prøveresultatene betraktelig på bare 3 måneder. Slik forskerne ved MIT standardiserer resultatene sine, vil det si at det koster 14 kroner for å oppnå ett ekstra år med skolegang og 25 øre for en gitt forbedring i resultatene. Dette er det mest kostnadseffektive programmet de har funnet så langt både når det gjelder å forlenge skoletiden og forbedring av resultatene. TABELLEN PRESENTERER EN gjennomsnittlig månedsinntekt for en 25 år gammel person fra Madagaskar i den lokale valutaen ARIARY og i ris(1 NOK = 342 A), slik den ble presentert for foreldre og barn med i prosjektet (Nguyen, 2008).

PRO SJ EK T ET ER E VA LU ERT ved s å ka lt dobbelbl i nd tosid ig ra ndom iseri ng. I det te t i l fel let innebærer det at grupper av skoler ble plukket tilfeldig for så å få ulike ” behandlinger”. På en gruppe av skoler ble det presentert statistikk, for en annen gruppe ble suksessrike rollemodeller presentert, en tredje gruppe fikk presentert både statistikk og rollemodeller og for en siste kontrollgruppe av skoler fortsatte alt som før. Dette er en svært kostbar evalueringsform, men den har også fordelen at signifikante endringer kan tilskrives prosjektet alene, gitt at det er gjennomført på riktig måte, noe det ble her. Slik evaluering kan forsvares kostnadsmessig for å vurdere hvilken type prosjekter som har livets rett, men hvis alle prosjekter skulle evalueres på denne måten hadde det knapt vært noe igjen å evaluere. Derfor vurderes det nøye hvordan man setter sammen pakken av evalueringer som sørger for kontroll over hvorvidt man gjør de riktige tingene, samtidig som dette balanseres mot kostnadene. Det er et paradoks når kritikere av bistand både trekker fram at for lite ”kommer fram” og samtidig mener at evalueringene ikke er grundige nok. I Norge er det tverrpolitisk enighet om at den samfunnsøkonomiske avkastningen av utdanning er så god at samfunnet tar store deler av kostnaden. Begrunnelsen er selvsagt ikke kun knyttet til det økonomiske aspektet, men det er grunn god nok alene. I 2010 starter nesten alle barn på en eller annen form for skole i Malawi, men fortsatt får svært mange undervisning utendørs eller i overfylte klasserom. Da er det ikke vanskelig å skjønne at barn og foreldre ikke ser den store nytten og at mange elever faller fra. Løsningen til malawiske myndigheter i samarbeid

med UNICEF er et helt konsept. Det såkalte ”barnevennlig skolekonseptet” innebærer blant annet å sette et makstall på antall elever i hver klasse, lokalisering ikke lenger enn en viss avstand fra barna, samt sikre vann og hygiene. I tillegg er forskning på motivasjon slik som beskrevet over uvurderlig. Løsningen fungerer, og UNICEF mener det er realistisk å øke andelen som fullfører til 80 % innen 2013. I utregningen av avkastningen på 25,4 % er det riktignok bare kostnadene ved utdanning til de som fullfører, men det gjelder stadig flere. I så måte representerer tallet det enorme potensialet for utdanning i Malawi. SOM V ERDENS STØRSTE bistandsorganisasjon for barn er UNICEF blant de få som kan inngå gode partnerskap med myndighetene. Slike avtaler ligger alltid til grunn for samarbeid. Det samme gjør gjensidig forpliktelse i et langsiktig perspektiv mellom myndighetene og UNICEF. Å anklage UNICEF (av alle) for å undergrave malawiske myndigheters rolle som hovedansvarlig blir grunnløs. Ingen bistandsaktører er plettfrie, men å gå etter beste elev i klassen blir skivebom. Dette må ikke tolkes som at bistand kan eller vil løse alle problemer. Bistand er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å løse verdens utfordringer. I så måte er NHH Aid sin støtte til UNICEF og utdanning i Malawi en viktig del av løsningen i årene fremover. Investering i utdanning og spesielt på grunnskolenivå er det beste for Malawis fremtid, og der vil NHH Aid gjennom UNICEF fortsette å være en viktig støttespiller. GAUTE EILESEN, INTERN I UNICEF NORGE

25.10.10 02.53


0,- i gebyr 0,- i årspris Alltid er vår gebyrfrie brukskonto som gjør det enklere, rimeligere og mer oversiktlig for deg som bankkunde. Ta kontakt med ditt lokalkontor for å bli Alltid-kunde du også! Ring 02002 eller besøk våre nettsider.

s24_25.indd 22

25.10.10 00.18


Nr. 11 TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

- Velkommen! Svæveru’ feirer 60 år, men er sprekere enn noen gang. TEKST: INGEBORG S. CHRISTENSEN OG OLAV SLETTEBØ - FOTO: HANNE ELINE FAGERENG

s24_25.indd 23

25.10.10 00.19


KELNER! LA OSS FÅ NOE MERE ØL! Når jubileet sparkes i gang torsdag, er det på dagen 60 år siden Svæveru’ fremførte sin «Hybelvertinnekantate» for første gang. Tekst: Ingeborg Strand Christensen og Olav Slettebø

– SVÆVERU’ VAR EN HIT fra første stund! Atle Bye (82) er i perlehumør og deler med glede historier fra sin tid i Urkoret. – Vi sang kantater på juleball og andre festlige anledninger. Selv ble jeg med i 1951. På den tid besto Koret av ti-tolv gutter som likte å synge og underholde en gang iblant. - Da høyskolen i 1952 arrangerte studietur til Lofoten for skolens 150 elever og ansatte, fikk vi ansvar for underholdningen. Det store høydepunktet var da vi satte opp revy i Kabelvåg. De lokale pikene var svært begeistret! sier Bye.

25-årsjubileet i 1975 ble Koret forært en aksje i bryggeriet, som gave fra tidligere pensjonister. Senere ble de eiere av ytterligere syv. Da Hansa ble kjøpt opp av ProCordia en gang på nittitallet, ble selskapets aksjer erklært tvangsinnløst. Alle aksjonærer godtok situasjonen, men Svæveru’, eier av 8 aksjer, blånektet. – Man selger ikke en gave, uttalte Dirigø(R) til NRK Hordaland.– Dette er den lille manns kamp mot storkapitalen. Jeg tror ikke vi kan si det noe bedre enn det. Dermed ble det rettssak, for å fastsette verdien av Svæveru’s aksjer.

Savner du en pike-lill, se å få litt pro-promill! Drikk opp ølet og ta jenta etterpå Fra «Kantate til Pilsnerølet» MYE HAR SKJEDD siden den gang, men både appellen hos det annet kjønn og evnen til å underholde lever i beste velgående. Dette satser de på å bevise under jubileet, som de lover blir en tre dagers fest av det elleville slaget. Festlighetene starter torsdag med Sirkus Hansa, hvor skolens aula forvandles til et sirkus. Til tross for mye hemmelighetskremmeri, kan K7 Bulletin avsløre høydepunkter som sirkusdyr og en særdeles folkekjær kjendis. Koret garanterer hæla i taket og valuta for pengene. Riktignok sponser ikke Hansa arrangementet, men navnet er likevel på plakaten. – Dette er vår kjærlighetserklæring til Hansa, sier Sø(R) Mattias Jørum, ansvarlig for drikkevarebeholdningen på Mausoleet. – Vi har hatt et nært og kjært forhold til Hansapilsen siden 1950. Et av Korets aller mest populære verk, skrevet i 1968, er en hyllest til “vår alles gudedrikk” og heter «Kantate til Pilsnerølet». Når det er snakk om Hansa: Til

Men for Koret kunne ikke aksjene måles i penger. – Vi har et sterkt og godt forhold til Hansa, og aksjene betyr mye for oss, sa Koret. Følgelig ble svæveristenes forsvar holdt på utradisjonelt vis: Med sin klareste røst sang de uniformerte herrene ut i protest mot aksjesalget i retten. Reporteren fra NRK meldte om at det ble gjort «med stor verdighet». Rettssaken endte med nederlag – men de listige økonomistudentene slapp unna saksomkostningene. Selv om ikke alle Korets opptredener har en så høy grad av dramatikk, er det aldri snakk om å fire på kvaliteten. Det betyr at oppmøtekravet er absolutt – her finnes ikke noe akademisk kvarter. Dessuten skal alle kantatene kunnes på rams til enhver tid. Idar Kreutzer, pensjonert svæverist og nå konsernsjef i Storebrand, uttalte nylig til Kapital at det innad i koret «eksisterer en uvanlig sterk bedriftskultur». Selv om indrejustisen er knallhard, er den ifølge Faffar Magnus Fredriksen helt nødvendig: – Det skal gjøre litt vondt når man tabber seg ut. På øvelsen får man

Foto: Hanne Eline Fagereng

tilbakemelding på ærlig vis, og vi legger ikke fingra imellom. Men så er vi ferdig med saken etterpå. Eller, ikke alltid, smiler han. For iblant må det sterkere lut til. - En gang måtte Jonatan Asplin, Administrø(R) i koret, stå utenfor Polet i uteliggerkostyme og selge Megafon. Dette var samme dag som Homecoming, så han ble lagt merke til! Og da Pianø(R) ikke hadde orden på uniformen sin, fikk han i straff å møte opp til sine eksamener en halvtime for tidlig og spille taffelmusikk for resten av Lehmkuhlhallen. Eksamen måtte han selvsagt ta i full uniform, ler Matz Ruud, svæverist og nyvalgt UKEsjef. UKEN er forøvrig et arrangement der Svæveru’ alltid har en finger med i spillet. Det har aldri vært en UKE-revy uten at Koret har vært representert på scenen, og det har sittet svæverister i alle UKE-styrer så nær som tre. - Men av disse gikk to med underskudd! kommer det fra Fredriksen. En stund vurderte Koret også å kuppe økonomipamfletten K7 Bulletin, men fant ut at det var enklere å ta et oppgjør med den gravende journalistikken i en kantate. Svæverister vet nemlig å holde seg opptatt. I løpet av de siste ti årene har Koret anslagsvis holdt 40-50 opptredener i året. I forbindelse med jubileumsreportasjen er K7 Bulletin invitert til å overvære en av disse. Den faste sjåføren Rune stiller som vanlig opp med sin turbuss, en Volvo 1971-modell, klar for å lose Koret til riktig adresse. – E dokkar klare no?, hoier Rune for å få gutta inn i bussen og avgårde til viktig opptreden.

BURSDAGSBARNET HETER ULF og fyller 50 år. Selskapet holdes på Rekstensamlingene, som ligger på fornemme

Paradis. Stemningen er i utgangspunktet god, men løfter seg enda noen hakk når Svæveru’-koret entrer lokalet med sin Oppsang, korets “kjenningsmelodi”. Det har den vært siden den ble skrevet av A. Antoniussen i 1963. Allerede etter den første kantaten er to damer ute på gulvet og svinger seg sjanglete i valsen. Jan Eggummedleyen viser seg å være en megahit. Stående applaus. – Dette er kjernepublikummet vårt, sier Administrø(R) Asplin. – Fire glass innabords, og de er i støtet!

DET ER IKKE BARE blant beduggede femtiåringer Koret slår an. I 2001 ble de invitert til prinsesse Märthas 30-årsdag. Gallamiddagen ble holdt i Håkonshallen i Bergen, og underholdningen skulle Svæveru’koret, som kongelig hoffleverandør av kantater, stå for. Koret ønsket klarhet i to ting før avtalen skulle spikres: Ville de svenske prinsessene være der? Og hvordan var egentlig mulighetene for nachspiel? Dessverre måtte gutta nøye seg med sitt eget selskap etter at opptredenen var over. Noen uker senere mottok Koret et brev fra Det kongelige norske hoff, som på vegne av prinsessen kunne meddele at Märtha hadde «moret seg kongelig». More seg gjør også Koret når de er på tur. Den allerede nevnte Lofotenturnéen var første gang Svæveru’ reiste i samlet flokk for å underholde alle som ikke bor i byen mellom de sju fjell. Siden har de tatt turen til nære og fjerne himmelstrøk, med Skottland-turene som de mest beryktede. Korets skotske idyll heter Campbeltown, og ligger ytterst i havgapet mot Atlanterhavet i sørvest-

Hvem er de snille, hvem er de slemme? Vi fikk aldri svar på det... Fra ”Fengslende sonate”

[m] 26 s26_27.indd 26

25.10.10 02.55


K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

Skottland. Å dra dit har vært tradisjon siden sent syttitall. Som gentlemen har de med seg følge, og trønderjentene i kjærestekoret Candiss stiller gjerne opp. Nesten like viktig som reisepartnere er valget av drikkevarer, og guttene i Svæveru’ har kresne ganer. Derfor passet det bra at til 50-årsjubileet i 2000 ble det gitt en tønne med 500 liter Springbank Whiskey fra korets pensjonister. – Den besøker vi annethvert år i Skottland, men den er ikke så god enda, det må være «prime time», understreker Faffar.

LISTEN OVER TURNÉHISTORIER fra inn-og utland er lang. Uka på Ås I 1984 utmerker seg spesielt. Her deltok Svæveru’ på Korhelg sammen med en rekke andre kor fra det ganske land. Som vanlig skulle Svæveru’-koret avslutte seansen med sin kantatekunst. Men klokka hadde rukket å bli mye, og ingen hadde fortalt dem at på Ås har man leggetider, for ikke å snakke om en hissig lensmann. Han kavet seg opp på scenen og forsøkte å rive ned Dirigø(R). Men han skulle slett ikke av scenen, så han dirigerte som best han kunne med den ledige armen. Koret, nå halvveis gjennom “Fengslende Sonate”, sang av full hals og gjorde ingen tegn til å stoppe. I det kantaten nærmer seg sitt klimaks, løper lensmannen bort til sikringsboksen og kutter strømmen. Det blir helt tyst i noen sekunder, før det avsluttes fra scenen: «Hvem er de snille, hvem er de slemme? Vi fikk aldri svar på det…» Siden den gang har koret alltid sunget det siste verset på «Fengslende…» med lyset av.

ALLTID LIKE HYGGELIG: Jonatan Asplin og Ole-Andreas Grendstadbakk tilbyr kald øl og varme smil.

PÅ REKSTENSAMLINGENE: Nicholas Roberts (i midten) er klar for kveldens første Hansapils.

Med en så lang og mangfoldig historie bak seg, har Svæveru’ mye å leve opp til når jubiléet går av stabelen på torsdag. Særlig knytter det seg mye spenning til jubileumskantaten og revyen «Siste tone er ikke truffet». Mange er spente på hva de har fått til: 140 pensjonerte svæverister har allerede meldt sin ankomst. - Ja, det er klart jeg kommer, sier Urkorist Atle Bye . - Svæveru’ er alltid i sin ungdom! GLADE GUTTER: Kvelden har vært en suksess, og humøret i bussen er på topp.

27

s26_27.indd 27

[m] 25.10.10 02.55


Bullet

Korrektur drar en Hegge*

FREDRIK NÆSS

Ondt i ondten I kjølvannet av Kari Jaquessons litt spenstige uttalelser den siste tiden, har jeg selv gjort meg opp litt tanker omkring emnet «fedme». Det er tydelig at freidighet ikke er godt likt i Norge, og Kari ble kastet til ulvene. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg. Jeg kan bare ikke noe for det, noe av det hun sier er så fordømt riktig. Selvsagt finnes det unntakstilfeller når det kommer til overvektighet, og noen har det nok litt vanskeligere med å komme inn i konfirmasjonsdressen enn andre, men veldig mange er bare late. De kommer inn i en ond sirkel, hvor de får vondt i knærne av å gå, ryggproblemer av å jobbe, og ondt i ondten av å syte. Jeg snakker ikke om de som sliter med det, jeg snakker om de som syter over det, men som ikke har ofret en kilokalori for å bli bedre. Og ikke tro at jeg ikke så deg på McDonalds, der du stod og skjelte ut betjeningen fordi Supersize var fjernet. For dette er faktisk tilfellet. Du finner ingen overvektige mennesker i grønnsaksavdelingen. Du ser ikke at hånden strekker etter «Tine ekstra lettmelk». De drikker ikke melk engang, de drikker glasur! Hvor mange ganger har du ikke selv stått ved frysedisken, hvor en «300 pound heavy weight champion» av en kvinne/mann står og lener seg over haugen med Grandiosa? Du stopper med å gjøre det du skal og følger med på hele scenarioet. Du er fortsatt litt usikker, for Findus fiskepinner ligger ikke langt unna. Likevel grabber personen til seg fire grandiser og fire «supah fried chickens», og trasker ustoppelig videre mot chips-avdelingen mens du tenker «oh no you shouldn’t…». Hvorfor så kritisk, tenker du gjerne. Nei det kan du si, jeg elsker jo Doug i Kongen av Queens, det er bare en vital forskjell. Han er fornøyd, han kunne ikke hatt det bedre. Han klager ikke til noen, går på jobb hver dag, og han krever ikke noe av noen. Jeg snakker ikke om de som prøver eller gir pokker, jeg snakker om de som syter. Fedme er ikke et grunnlag for trygd, slik noen engelske familier tror. Give them some carrots! Så hvorfor skal jeg lide i baren ved at noen forteller meg at jeg ikke får kjøpe en pils til fordi jeg er for full? Er det fordi jeg er ufin, usjarmerende, og upassende (dette er jo for så vidt sant)? Er det fordi fyren i baren er ernæringsekspert og vet hva som er best for meg? Er det fordi Stortinget ønsker å kutte ned på alkoholforbruket? Kanskje alt sammen, men hva er det da som er feil med at den ansatte i kassen stopper personen som legger fire grandiser på båndet, og sier til vedkommende: «Jeg tror nok du må ta deg en runde». Det er jo ingen som tar den runden uansett!

Et dypdykk i språklige gullgruver gir god underholdning for travle lingvister Det er et knippe personer i Norge som Korrektur holder meget høyt. Blant dem er trønderen Per Egil Hegge, pensjonist og språkguru i Aftenposten. Antall gullkorn fra denne mannen er nok til flere barrer, og heldigvis har Aftenposten summet seg til å lage en egen gruve. Denne kan man finne på: aftenposten.no/ekspertene/spraak Til tross for at Korrektur selvfølgelig søker å skape sine egne edle metaller, bruker vi også en sjelden gang anledningen til å se på hva som blinker i Hegge-arkivet. Derfor overlater vi denne gangen ordet til vår overmann.

Han mener det må tolkes som det første, men han er usikker fordi han oftere og oftere ser at «mindre» brukes når det burde ha stått «færre». «Mindre biler på veiene» innebærer ikke at den gjennomsnittlige bilstørrelsen er gått ned, selv om det er hva det strengt tatt betyr, men at det er blitt færre biler i trafikken. Men det stopper ikke med det. Ved en nærmere granskning, nærlesning, som litteraturforskerne sier, av det som sto under overskriften, viser det seg at det her, i aller beste tennisånd, foreligger en dobbeltfeil. Det var veksten i låneopptak, ikke det samlede lånebeløpet, som var mindre enn i foregående periode, men det var altså fremdeles vekst.

Mindre lån

Bedriftene tar fortsatt opp mindre lån, sto det i Aftenposten 3. november, og en økonomi-interessert leser lurte på hva det betyr: Innebærer det at bedriftene fortsetter å ta opp små lån, eller at de fortsetter å ta opp færre lån?

Og hva skulle det da ha stått i tittelen? Kanskje noe i retning av «Flere lån, men veksten avtar» eller «Svakere lånevekst». *og er ikke redde for å innrømme det.

AV ANDREAS L. FARBERG OG SIMEN A. SELMER SLETSJØE

[m] 28 s28_29.indd 28

24.10.10 23.15


K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

QUIZMASTER: JAKOB R. A. FUGLSETH

FOTO: HANNE FAGERENG

Ifølge statistikken er NHH-studenter heimføinger uten den helt store interessen for å komme seg ut i den vide verden. Noen unntak finnes det heldigvis, og blant de mest åpenbare finner vi NHHI Klatre- og Tindeklubb og NHHS Ekspedisjon. Terp fjellkunnskapene, det er klart for geografiquiz!

Det er mye god idrett i god sex At det er mye sex i god idrett har profiler som Wayne Rooney og Tiger Woods bevist til gangs. Da særlig sistnevnte som har hatt et svært høyt antall «hole in ones» sammenlignet med den gjengse golfer det siste året. Men at det er mye god idrett i god sex, det visste du kanskje ikke.

EINAR “E” HILDE NHHI KLATRE- OG TINDEKLUBB

VS.

1 2 3 4 5 6 7

JONAS “J” KROG LIE LEDER NHHS EKSPEDISJON

8848 moh!

Vi starter med basiskunnskapen, hvor høyt er Mount Everest?

Litt mer tricky, 3 under tvil

Hvor mange fjell finnes det som er over 8000 moh?

Ca. 700 m

Fra opp til ned: Hvor dypt nede var gruvearbeiderne i Chile fanget?

Frankrike er ganske stort… Svarer Tyskland!

Hvilket land i Europa (uten å grense til Asia) har størst areal?

Frankrike

Dårlig på årstall. Går for 1988!

I hvilket år ble filmen Cliffhanger med gromgutten Sylvester Stallone utgitt?

Satser på 1989

Her er jeg helt blank, 290 m?

Tilbake til gamlelandet, hva er det høyeste punktet i Oslo?

Mindre enn langs veien, sier 39 mil

BergeNSBaneløpet går hvert år mellom Bergen og Oslo. Hvor langt er det i luftlinje mellom byene?

11) 8848 moh 2) 14 3) 700m 4) Ukraina 5) 1993 6) Kjerkeberget 7) 304 km

K1234567

8848 moh!

14

Hm, var en lang heistur det. Tipper 3 km

Med eksamenstiden under en måned unna, tenker du kanskje at den tiden du normalt trener må vike for å komme igjennom hele pensumboken. Ja, for hvordan skal du få brent de kaloriene som du gjerne skulle, når fokus burde være på Cournot- og Bertrandlikevekter? Når tiden er knapp, er gode råd dyre. Men frykt ikke stud.nhh, for jeg sitter på fasit. Forskning beviser nettopp at et kvarter med aktiv sex i sengehalmen forbrenner 158,1 kcal. Så i stedet for å ta deg en halvtimes rolig sykkeltur, eller 20 minutter med badminton, kan du like gjerne jokke på i et kvarter. Denne jokkingen bør imidlertid være svært aktiv, for lite aktiv sex forbrenner bare 127,5 kcal. Hva som legges i disse begrepene sier ikke forskningen noe om. Her kan du med andre ord bare anta i kjent stil. Et kvarter er likevel dyrebar tid, særlig med et halvt dusin eksamener hengende over skuldrene dine. Ja, når skal du få tid? Fortvil ikke. Ta bare med deg en medstudent mellom to av dagens forelesninger, og vips , så er dagens treningsøkt overstått. Et akademisk kvarter har aldri vært brukt bedre. Ikke noe effektivitetstap her i gården nei. Om du klarer å lure med deg en überstressa medstudent er vel kanskje tvilsomt, men du skal ikke utelukke det helt heller. For jeg kan love deg at det er flere i samme tidsklemma som deg. Har du i tillegg tenkt deg en tur på byen og skylle nedpå med noen halvlitere, er det bare å finne en god partner på vei hjem. For med et alkoholkonsum som tilsvarer ti halvlitere, må du gjennomføre tre timer med aktiv sex. Selv edru skal slite med den! Finner du ingen som har lyst til å jokke i foreleningspausene sier du? Ta deg en runk da vel, men den min venn, DEN tar du hjemme! Følg mine råd og få A(hhhhhh…) på eksamen. Lykke til!

Sekshundre-og-noe meter hvertfall.. Kjerkeberget!

420 km

K1234567

EMIL BJØRNSTAD ER SPORTSANSVARLIG I K7 BULLETIN

29

s28_29.indd 29

[m] 24.10.10 23.16


[m] 30 s30_31.indd 30

25.10.10 02.52


PORTRETTET: KNUT ARILD HAREIDE

K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

KRONPRINSEN Knut Arild Hareide er KrFs neste leder, skal vi tro alle foruten ham selv. TEKST: BENDIK STØREN FOTO: RAGNHILD TVEIT

— AH, kossen skal eg forklara detta til en bergenser då? Dåkke e på Storås ja? Knut Arild Hareide kan smile gjennom en telefon. — Nei, stå hvor dere er, jeg kommer å henter dere jeg, sier han. Minutter senere sitter en vinkende Hareide klar i sin Audi på andre siden av gaten. Svart skinnjakke, kort hår og meterbrede smil. Lettere energisk. Vi er alt på fornavn. — Du vet når jeg gikk på NHH varte det bare fire år. Det ble gjort om tidlig på 2000-tallet, jeg satt forøvrig i regjering da. Støttet forslaget. Det var en del av en internasjonal tilpasning, en siviløkonomigrad bør jo svare til en mastergrad, ikke sant? — Om dere blir smartere nå da, haha, ja dere gjør vel det, smiler Arild bak rattet.

går på ski, og siden jeg kommer fra sørlandsvintre har jeg så dårlig teknikk at det blir ekstra bra trening. På Stortinget kan man til og med kombinere, sitte på sykkelen i kjelleren og følge med på høring i salen, det er kjempegreit. Som sagt er Knut Arild en aktiv mann. Han er tidligere Miljøvernminister under Bondevik IIregjeringen. Han har også vært organisasjonsdirektør i Schibsted, og leder av Kjernestyret i NHHS. Nå leder han Stortingets Transport- og kommunikasjonskomitè, og er av mange pekt ut til å bli sitt partis neste overhode. Så er han altså den fødte leder? Knut Arild drar på det. Tenker seg om enda en gang, før han sier: — Jeg har mye ledererfaring. Jeg har jo hatt roller siden jeg var liten. Men jeg har nok mye å jobbe med også. Jeg kan nok bli tydeligere. Kanskje litt tøffere? Jeg må være åpen for tilbakemeldinger, og bygge et bra team rundt meg med gode folk.

Studenten Knut Arild var svært så aktiv ved siden av studiene, og han understreker gjerne verdien av dette. — Utdannelsen hadde nesten vært litt halvveis uten, sier han. — I min jobb i Schibsted har jeg også jobbet med ansettelser. De som alt har løftet tunge prosjekter, kan ha fått uvurderlige erfaringer med seg videre. Prosjektledelse var en av mine første rolle, og det gjelder nok for mange, sier han.

— Harald Eias sketsj om deg, det er jo en slags tilbakemelding. Hvordan tok du det? — Jeg syntes det var veldig morsomt. Jeg har pleid å innlede foredrag med å vise den.

— Og hva med fagene? — Jeg tar vel skolefag relativt enkelt, innrømmer Hareide. Men for meg er det litt anderledes, jeg har en bror som tok jus og NHH på 6 år, og startet rett før meg. Det blir jo naturlig for meg å sammenligne meg med ham... Nei, jeg jobbet en del med skolen ja. Mine foreldre var veldig fornøyd med resultatene mine lenge, jeg kunne jo rapportere hjem stort sett femmere og seksere. Men en dag fikk jeg en syver, da begynte de å lure. Hehe. Men skalaen gikk fra en til ni på den tiden.

— Så du tok ikke et år til i militæret for å bli hard? — Nei. Men se på Kåre Willoch, han og jeg er ganske like. Litt liten, ikke så kraftig. Han er ikke tøff på den måten, men det går an å være tøff uten å heve stemmen. Jeg tror ikke den militære tøffheten er det som trengs. — Kan du bli sint? — Å jada. — Få se da? — Haha, nei... Men svaret på tilbakemeldingene må være å vise politiske resultater. Det er jo det som teller.

— Hva gjør din bror nå da? — Han er partner i Pwc. Skatteadvokat. Han tjener mer penger enn meg. Jeg kunne valgt å tjene mer penger jeg også da. Men, jeg føler det materielle styrer nok i livene våre som det er. Det viktigste for meg er å ha en bra jobb. Ta denne uken her for eksempel. Jeg var i Bergen på mandag, spørretime i Stortinget på onsdag, middag på Slottet på torsdag, Sørlandskonferansen på fredag. Den var kanskje høydepunktet, fredagen, med Jon Lilletuns minneforelesning blant annet. Da er det ikke så viktig om jeg tjener noen hundre tusen til eller fra, sier Knut Arild. — Så du må ikke slå din bror? — Når vi spiller fotball, for eksempel, blir det ofte til at det går hardest utover han, hvis jeg blir irritert. Det er lett for. Men som sagt, en spennende jobb er det viktigste for meg. — Kan du sitte stille egentlig? — Etter 20 minutter i solen så må jeg nok nesten gjøre noe, for å si det sånn. — Men hvor får du all energien fra? — Jeg liker å trene da, jeg henter mye energi der. Jeg

— Så hva gjør du når du blir leder av KrF. Hvordan få partiet over sperregerensen? — Ehrm, HVIS jeg blir leder. Men før det skal valgkommiteen gjøre sin instilling. — Og så takker du ja? — Jeg har ikke bestemt meg ennå. Men, hvis du ser på hva jeg har gjort tidligere, er jeg heller en typisk nr to. Statssekretær, nestleder, politisk rådgiver. Det er veldig stor forskjell på å være nummer èn og nummer to, vet du. Særlig i et politisk parti. Det er jo to sider, både organisasjonen og det politiske engasjementet. Jeg er som regel veldig fornøyd med de beslutninger jeg tar, men det er ofte etter en lengre betenkningstid. Jeg kan like å gå og grunne litt på ting. Og i dette tilfellet har jeg jo masser av tid, sier han. — For å bli nummer en må jeg være trygg på at det virkelig er det jeg vil. Som nr to får man være med å påvirke masse, men som leder må en også tåle å ta all den blesten en leder vil få. — Så er du mer komfortabel med det politiske enn organisasjonsmessige? — Jeg er nok flinkere å være entusiastisk enn til å

løse konflikter, sier Hareide. — Ok, men HVIS du blir leder, hva gjør du da? Kaster ut Hansen først av alt? — Nei, Inger Lise har jeg veldig sansen for. Hun utfordrer meg på en bra måte. Hun representerer en bredde i partiet. Det skal være rom for flere synspunkt. Men det har vært en del rot i partiet, og vi har ikke klart å håndtere det så bra. Høyre, for eksempel, gjorde det bedre. De hadde en periode der det var lov å kritisere Erna på alt mulig. Men så samlet de seg igjen, og nå klatrer de. Jobben vil nok bli å samle partiet. Og så få fokus på politikken igjen. KrF har havnet litt på siden på en måte. Vi er ikke i regjering, vi er ikke mest i opposisjon, og vårt alternativ var aldri mest sannsynlig heller. Vi er litt på siden av markedet. — Er det fortsatt plass for et parti som KrF? — Jeg tror det er plass for et verdiparti. Et parti som ikke bare har fokus på penger, men også miljø, bistand, nestekjærlighet. Jeg vil utfordre folk til å tenke litt ut over seg selv og Norge.

Jeg tror det er plass for et verdiparti. Et parti som ikke bare har fokus på penger, men også miljø, bistand og nestekjærlighet — Får du gehør? — Jeg har troen. Velferd for eksempel, trenger ikke være enten strengt kommersialisert eller som en skje i munnen fra staten. Det finnes en tredje vei, i frivillighet. Den gløden som finnes her, er nok vanskeligere å finne andre steder. Et annet punkt er abort. Det har ikke vært øverst på agendaen vår på lenge, men utviklingen raser av gårde. Dine barnebarn, skal de kunne skreddersy sine barn igjen? — Jeg er redd for denne jakten på det perfekte. Se utover, som sagt. Det gjelder også for dere NHHere, der er det jo et veldig homogent miljø, ikke sant. Det var derfor jeg tok Sosiologi også, og ble med i NSU.

— Når tok du sosiologi egentlig? — Over to år, mens jeg gikk i militæret og på NHH. Men oppmøtet var vel ikke det største akkurat. I nærheten av KrF sine meningsmålinger, omtrent. Kaffen er drukket opp, og Hareide må videre. Vi setter oss i Audien igjen og tar returen til stasjonen.

— Takk for praten da, så hyggelig at du tar deg tid. — Ja det er bare å ringe. Jeg kommer gjerne til NHH på debatter og liknende. — Og lykke til som leder da. — Haha. Nei, ingen kommentar.

31

s30_31.indd 31

[m] 25.10.10 02.52


Edle dråper for å demp

Mens snøkaos og eksamensnerver preger studietilværelsen i Bergen kan en god vin få tankene til å fl frem i NHHS. Denne uhøytidelige vintesten skal gi deg som uerfaren vinkjenner et innblikk i hvilke v

Testvinner! Christer Berens Monferrato Rosso 2007, Piemonte, Italia Importør: Stenberg og Blom AS Pris: 120 kr Utseende: Mørk og dyp rødfarge. Bringer tilbake gode barndomsminner der bringebærsaft og solbærsirup var sølt ut over hele stuegulvet. Lukt: Nesten litt som å åpne den gode, gamle lærsekken og finne ut at skolebøkene har blitt erstattet med modne kirsebær og moreller. Smak: Fruktig og godlunt, men tar likevel godt tak. Smaken anses som relativt moden og kompleks. En kraftig matvin som gjerne kan slå følge med et godt måltid. Egner seg fint til vilt. Konklusjon: Denne falt i smak selv hos de krasseste i panelet. Passer til en romantisk studentmiddag hjemme der rypa er plukket og forberedt, og alt ligger til rette for smårips til dessert. Testens soleklare vinner.

K1234567 Inca Merlot Bonarda 2008, Salta, Argentina Cuvée K Rouge 2008 – Katharina Mowinckel, Bergerac, Frankrike

Importør: Best Cellars AS Pris: 92,50 kr Utseende: Mørk og dyp rødfarge med fiolette nyanser. Lukt: Heftig dunst av bær, lakris og kanskje også litt iskald Biola. Her får neseborene virkelig kjørt seg, men på en positiv måte. Veldig aromatisk. Smak: Inngangen er lett og fruktig, med en tørr og mild ettersmak. En nytelse vi gjerne tar et glass til av. Konklusjon: Inca er eksotisk og spennende, samtidig som den er lett å like. Glimrende for NHHS Ekspedisjon når studentbudsjettet er stramt og fjellturen virker langt unna.

Importør: Stenberg og Blom AS Pris: 119,90 kr Utseende: Middels dyp rødfarge. Lukt: Syrlig og animalsk aroma av lær og metall. Nesten litt som å være på TG-nach. Smak: Lett syrlig og svak inngang. Vag ettersmak av tre og bær med en soppaktig finish. Denne setter seg bak jekslene uten at man egentlig merker det. Helt greit forsøk fra en norsk nybegynner i Frankrike. Konklusjon: Dette er en rødvin som passer folk som ønsker å være i skog og mark, men som sjelden går lengre enn rett utenfor døra. Ypperlig for NHHI Croquet!

K1234567 Terra Sana Rogue Organic, Languedoc-Roussillon, Frankrike

Importør: Bibendum AS K1234567 Pris: 114,90 kr Utseende: Mørk og klar bjørnebærblå. Lukt: Naturlig duft av solbær og vanilje. Fantastisk å lukte på. Slik man ser for seg at Softballjentene dufter etter fire timer på badet. Smak: Lett, men dessverre altfor platt. Smaker som tam gløgg og skuffer stort. Får oss til å undre om det var sprøytestoffene som gav de andre vinene smak. Konklusjon: Testens eneste økologiske vin kan passe godt etter et mislykket Birkebeinerritt. Den er en fin erstatter når du ikke helt fortjener den varme solbærtoddyen med vodka.

K1234567

Bli en vinkjenner på 1-2-3! Det er ingen hemmelighet at vinsmaking ofte assosieres med feinschmeckere. Å lære seg å skille ut alle de ulike aromaene i vinen tar tid og krever at en rekke ulike viner går med i prosessen. Det er likevel et par enkle ting du kan gjøre for å øke sanseinntrykket ditt. Her kommer noen av triksene.

Kjeft, gane, tunge og oppbevaring Sterk kebab, hvitløksoverdoser, røyking eller sterk parfymedunst går dårlig overens med vinsmaking. Du gjør deg også en bjørnetjeneste om du pusser tennene før du setter i gang, selv om det kan være en god idé å gjøre det etterpå. Klare og mottakelige sanser er nøkkelen til

suksess. Hvitvinen skal så serveres med en temperatur på 10-12 grader, og rødvinen bør ligge på mellom 15-18 grader. Ideell oppbevaring av rødvin skjer på et mørkt sted med en konstant temperatur på 13 grader.

ubåter som det også kalles, kan tyde på bunnfall ved transporten. Det siste du ber se etter er bobler. Det kan nemlig tyde på gjæring, og ødelegger vinen (med mindre vinen er musserende da selvfølgelig!).

Glassene

Farge

Skal du lære å teste vin kan du like gjerne kjøpe ordentlige vinglass først som sist. Vinglassene bør være klare, rene og tulipanformede. Fyll bare opp 1/3 av glasset med vin når vinen skal testes. Dette så du kan svinge på glasset for å frigjøre lukt og for bedre å studere fargen.

Fargen på vinen gir en god antydning på vinens alder. En rødvin går ofte gjennom fem fargefaser: Purpur, rød, rød-oransje, mahogny og til slutt gulaktig. Er det gulskjær i vinen så er det bare å styre unna. Brunfarge tyder på oksidering eller at vinen har blitt utsatt for høy temperatur. Ellers kan du jo alltids lire av deg litt informasjon om at gode, varme år gir en mørkere farge enn kalde og fuktige. Fargen vil derfor variere fra år til år. Verdt å vite!

Utseende Sjekk om overflaten på vinen er blank og klar. En matt overflate tyder på feil ved vinen. Partikler, eller

[m] 32 s32_33.indd 32

24.10.10 17.19


K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2009

mpe eksamensangsten

TEKST:REDAKSJONEN

ne til å fly og samtidig gjøre deg veslevoksen og velkultivert, to svært viktige faktorer for å stikke seg i hvilke viner som passer med et ellers stramt studentbudsjett, og hvilke du bør styre unna. L’chaim! Villa Borghetti Valpolicella Classico 2009, Italia

Prunotto Barbera d’Alba 2008, Piemonte, Italia

Importør: Bibendum AS Pris: 109,90 kr Utseende: Blodrød og like klar som stjernehimmelen på nyttårsaften. Denne gleder vi oss til. Lukt: Forførende aroma av bær, bier og blomster. Litt vanilje pirrer også i neseborene. Dette minner om sommerflørten fra ungdomsskolen. Smak: Syrlig og overraskende smak av julenøtter og god gløgg. Tung og lang ettersmak. Som navnet tilsier, en klassiker. Konklusjon: Dette er vinen som passer til alle julebord, om det så serveres lutefisk, kalkun eller Grandis. En positiv opplevelse som går til alt, akkurat som PU.

Importør: Strøm AS Pris: 134,90 kr Utseende: Kald og klar rødfarge. Paralleller trekkes til hjemmelagd, rød saftis på pinne. Lukt: Ligner på en billig parfyme av overmodne skogsbær og visne fioler. Svak eim av mosegrodde eiketønner, men ellers en frisk og søtlig duft. Relativt kompleks. Smak: Søt og ekstremt lettdrikkelig. Fremtredende bærsmak som gir assosiasjoner til skogsbæryoghurt og enklere tider. Ettersmaken dreper det hele med beske sting. Konklusjon: Denne vinen stemmer godt overens med kvinnelige filosofikollokvier ved UiB.

K1234567

K1234567

Castillo de Molina Cabernet Sauvignon 2007, Curicó, Chile

Wyndham Bin 555 Shiraz 2006, QLD, Australia

Importør: Pernod Ricard Norway AS Pris: 113 kr Utseende: Kraftig og dramatisk rødfarge. Minner litt om den fargen Eyvind Hellstrøm får når han ber om doggy bag etter å ha spist dårlig indrefilet, men på en positiv måte. Lukt: Sterkt bitter og den ligger lenge i nesen. Aromaen er fyldig, krass og snerten, akkurat som Bulle. Smak: Aggressiv smak av kald kaffe og sjokolade. Som en slitsom gjest som aldri vil gå. Sitter lenge. Konklusjon: Denne vinen minner mistenkelig mye om Optimum. Den vet bare ikke når den skal gi seg.

Importør: Pernod Ricard Norway AS Pris: 133 kr Utseende: Hissig og mørkerød med undertoner av blå plommer og smurf. Lukt: Søt aroma av bær og skog. Litt som Ingrid Vinje mener noen av guttene i panelet. Smak: Smaken er lett, fruktig og rik på fylde. Ettersmaken er nesten fraværende. Smaken minner mistenkelig om saft med vodka. Dette må være en het kandidat for neste Symposion. Konklusjon: Dette er vinen for de urutinerte. Passer utmerket for det unge og uerfarne Akjsonsukestyret.

K1234567

K1234567

NHHI Motbakke 2010, Sandviken, Norge Produsent: Moldbakken Vineyards Pris: 60 kr (utsolgt) Utseende: Ungdommelig og frisk gulfarge som kan minne om en mellomting av Mozell og urin. Lukt: Dette lukter dårlig eplejuice, utbryter panelet i det korken trekkes opp. En svak eim av gjødsel penetrerer neseborene. Enkelte folder hendene og ber stille bønn om at vinen faktisk smaker bedre enn den lukter. Smak: Overraskende syrlig og søt. Alkoholprosenten på 12,5 % er farlig godt kamuflert. Smaken minner om australsk goon: Billig kartongfyll som sklir ned som saft og gir en skjærende og deilig hodepine dagen derpå. Konklusjon: Kan man kalle dette vin? Panelet mener det ligner mer på kruttrik saft. Motbakkegutta bør holde seg til pils foreløpig, men får pluss for forsøket.

Paso del Sol Carmenere 2008, Central Valley, Chile Importør: Ekjord AS Pris: 109,90 kr Utseende: Rubinrød og klar. Lukt: Svak jordodør med et hint av salt sjø. Bringer assosiasjoner til måkeskrik og rekepillingen før man hadde lært seg å renske reker skikkelig. Smak: Fyldig, moden og krydret smak, med et snev av fisk. Denne er sikkert god til poteter tenker vi umiddelbart. Egner seg også til First Price fisk, da den antakeligvis forsterker fiskesmaken. Konklusjon: Denne vinen er utvilsomt god på Sørlandet. Brennhett tips for STG.

K1234567

K1234567 Lukt

Smak

Spytting

Lukten i unge viner omtales som aroma, mens lukten i eldre viner er kalles for bouquet. Man sier gjerne at årgangsviner åpner seg og gir en sterkere og mer moden bouquet over tid, noe som kjennetegner de dyrere vinene. Billige viner bør derimot drikkes unge på grunn av aromaen og fruktigheten som blir dempet ved økt lagring.

Ved smak er det syv ulike karakteristika det er viktig å komme frem til. Tørrheten i vinen bestemmes av sukkerinnholdet. Syrligheten bestemmes blant annet av druetypen, klimaet, jordsmonnet og årgangen. Fylden påvirkes av ekstraktene i druen og noe av alkoholen. Garvesyren bestemmer lagringsdyktigheten til vinen og gjør vinen tørr og snerpende. Alkoholen gjør vinen rundere og søtere, og får deg i godlune. Balansen mellom de ovennevnte karakteristikaene bestemmer vinens helhetsinntrykk. Ettersmaken sier en del om vinens kvalitet. Gode viner skal gi mye ettersmak.

Du har også kanskje lagt merke til at erfarne vinkjennere spytter ut vinen. Det er flere grunner til dette. Først og fremst fører svelging av vin til at smakssansen påvirkes, slik at det blir vanskeligere å bedømme kvaliteten på senere viner. Den andre og kanskje mest åpenbare årsaken er at et høyt inntak av vin vil øke promillen i blodet. Dette har du kanskje erfart at kan svekke sansemotorikken i kroppen. Sistnevnte årsak er et velkjent Klubbenfenomen og et godt argument for å utelate spyttingen til mastergraden er ferdig. Feinschmecker blir du jo uansett.

Luktkategorier De viktigste luktkategoriene er: Blomster, bær/frukt, vegetabilsk, animalsk, krydder, tørket frukt og diverse (kaffe, eik, tobakk osv). Jo flere lukter det er i vinen, jo mer kompleks er den. Eddiklukt derimot er ofte et dårlig tegn!

33

s32_33.indd 33

[m] 24.10.10 17.19


g limt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

AUDUN BAKKE ANDERSEN FOTO NHHS

«Folkens jeg kommer med nyheter jeg må be om absolutt stillhet Ventetida er over det kommer til å falle snø i natt Her kommer vinteren Her kommer den kalde fine tida Her kommer vinteren Endelig fred å få»

[m] 34 s34_35.indd 34

25.10.10 02.48


K7 BULLETIN - TIRSDAG 26. OKTOBER 2010

SE SÅ PEN: Ingrid Vinje går inn på do som jente og kommer ut som herre med bart. Da er det greit å kunne bruke det kjønnsløse handikaptoalettet.

Ingrid Vinje har ansvaret for NHHS-pengene. Tett På møtte henne på handikaptoalettet. Nå skal vi liksom grumse i privatlivet ditt. Men ryktet sier at du har så mye å gjøre i KS at du ikke har noe privatliv? – Joda, det har jeg, bare litt mindre enn andre. Dessuten deler vi alt med hverandre innad i KS, det være seg klær, seng, mat, drikke, kjærlighetsliv... Kjærlighetsliv? Deler dere historiene, eller deler dere menneskene? – Høh, vi deler ikke menneskene. Det er ikke sånn at folk går på rundgang. Tett på-intervjuene er jo litt som en speed-date. Kan vi kalle dette vår første date? – Ja, det kan vi godt. Åh? – Men jeg har jo kjæreste, da. Åh.. – Jeg møtte ham da jeg var fadderbarn, på sveiseaften, og vi har vært sammen i tre år. Jasså, du tok det første og beste du fant? – Nei, det hørtes ikke noe hyggelig ut. Jeg fikk den beste, og heldigvis var det den første! Så innmari hjertevarmende, men nå må vi snakke business. I våres ble en studentforeningsleder i Bergen

anmeldt for underslag. Får du også lyst til å stappe litt flis i trusa i ny og ne? – Det er deilig å se alle pengene som ligger på bordet etter Førstekullsuka. Jeg lukter litt på dem og later som om de er mine, men jeg lar meg ikke friste til underslag. Sponsoravtalene som gjør NHHS så rik, er strengt hemmelige. Er det pikante detaljer der som ikke tåler dagens lys? *Blunk blunk* – Nei, det er ingen pikante hemmeligheter i markedsavtalene våre. Det er litt bitching mellom RS og KS om dagen. Bør RS jekke seg ned og ta en chill pill? Nei, RS må gjøre det de føler er riktig. Du kommer fra Kristiansand, også kjent som GHB-hovedstaden i Norge. Du har ikke en plastdunk under pulten? – Haha, jo, jeg har selvfølgelig en slant til festlige anledninger. Så du tyr ikke til kjemikalier når arbeidspresset eskalerer? – Jo, jeg tar meg en snus når det stormer som verst, Skruf porsjon ekstra stärk hvis det trengs. Ja, du går jo rundt i gangene som en vandrende smiley både tidlig og seint. Gladlaks? – Ja, livet mitt er en evigvarende lykkerus!

Tett Er du en gladkristen jente fra Sørlandet som tror på Gud og Jesus og de der? – Nei, jeg konfirmerte meg borgerlig, til mormors fortvilelse.

Tett På-redaksjonen erfarer at du skal på jobbintervju hos et visst revisjons- og rådgivningsselskap. Er ditt mål i livet å bli nok en kapitalismens lakei, som står opp om mårran for å gjøre de rike enda rikere? – Nei, jeg ønsker bare at de rike skal følge samfunnets regler. Mitt personlige mål i livet er å være økonomisk uavhengig av mannen min. Jeg er egentlig en skapfeminist, skjønner du. Oppklarende. Du har jo profilbilder på face som indikerer et... liberalt forhold til kjønnsnormer? – Haha! Ja, jeg er veldig glad i å være mann, i den forstand av å kle meg ut som en. Og da må jeg sminke meg en bart. Ellers trives jeg godt med kjønnet mitt!

Ingrid Vinje

Økonomiansvarlig i Kjernestyret

Fem kjappe:

Estimert IQ: – Relativt høy i forhold til de andre i KS, haha! Neida.. Mental alder: – 17. En veslevoksen syttenåring vel og merke! Dyr: – Marekatt. Jeg går ofte under jorda, men plutselig står jeg rett foran deg med penn og papir og stirrer deg i øynene og ber om betalingsdokumentasjon til regnskapet. Favorittsang på vors: – Shutterbug av Bigboi Plan B: – Flytte til en gård på landet sammen med kjæresten min og en hest.

Tekst: Håkon Frede Foss Foto: Joakim Bratlie

35

s34_35.indd 35

[m] 25.10.10 02.48


Morgendagens Næringsliv www.mn.no

TIL HIMMELS Tirsdag 29. juli 1030 Nr. 01 Årg. Den beste Løssalg: Sjela di

NÅ BORER HAN ETTER GULL

32 lesere på Studentpolitisk Forum

Tre smått bisarre:

MN tar turen til Smurfeland, også kalt det nye Ayia Napa:

– Som slavesmurf får jeg all tailen. De skulle bare visst om soppen min. Welcome to the world of

PÅ KJØRET: – Det er ikke bare i Nordsjøen man finner sort gull.

De over 500 fremmøtte ble sjokkerte vitner til at Jonas På Kjøret innledet forrige ukes GEPkonferanse i Aulen på NHH ved å plukke seg dypt i nesen. Det som tilsynelatende var en flau forglemmelse av utenriksministeren viste seg raskt å være et velregissert PR-stunt. På Kjøret var invitert for å holde foredrag om den globale helse- og matvarekrisen, men lite visste de oppmøtte om at det hele plutselig skulle dreie seg om god, gammeldags gullgraving.

– All Motbakkevinen i blodårene mine gjør meg HYPER!

Inspirert av Love På Kjøret avslører til MN «off the record» at han har tatt lærdom av den tyske landslagstreneren Joachim Love. – Da jeg så den enorme medieoppmerksomheten Love fikk etter buseopptrinnet under VM, skjønte jeg raskt at jeg måtte være den første nordmannen til å gjøre

noe liknende. Dette kommer til å gi verdifull PR til mitt kommende statsministerkandidatur, avslører han. – Jeg kan bare ikke dy meg. Det ligger en skjult skatt i mitt venstre nesebor som jeg bare må vise dere, proklamerte På Kjøret før han boret pekefingeren dypt inn i neserota. Der hentet han ut en kjempeklump. – Dette var andre boller, smilte På Kjøret før han satte klumpen forsiktig på tungespissen. Skrekkslagne øyenvitner fikk så se den norske ministeren sensuelt mumse i seg restene. Helsemessige gevinster Den mye omtalte hendelsen vakte stor oppsikt, men På Kjøret hadde en viktig og skjult agenda bak det hele. – Det er næringsrikt samtidig som det er svært mettende. I tillegg er

NØKKELTALLENE – Det er ikke uten grunn at de kaller meg «Storesmurfen»! *blunk blunk*

7 0835256027649838642

s36.indd 40

Nyheter N/A Annonser 8 Under nattbordet 3 EtterBørs 7

MS på hyttetur +1 gjenglemt nøkkel Jonas Gahr Støre - 1 åpenbar buse

Børsen ned 290% Snø i Bergen + 270 biler i grøfta Studentpolitisk Forum - alt engasjement

LEDER Grafisk + 1 gulldusjet mobil NHHI Croquet + 4 timer Gossip Girl Trompetfunn på Ås - 16.000 kr KS-Gudbrand + 31.635 kr Svæveru’ + 60 år

Professor Friedrich Baisinger ved Innsbruck Busen und Ohrenschmalz-Institution kunne ikke vært mer enig: – Snørr er rikt på vitamin A, B, D og E-vitaminer. Det styrker benmargen og skiller ut endorfiner som gjør oss mennesker lykkelige. I tillegg piffer det opp sexlivet, humrer han. Forskning utenfor Tyskland er riktignok noe uklar på det siste området, men det er ingen tvil om at det kan ha gunstige effekter mot vinterdepresjoner. – Jeg anbefaler fem om dagen. Det er et fint og rundt tall. Dette er i tillegg et glimrende tiltak for å styrke uhjelpen rettet mot Afrika. Aldri mer skal noen gå sultne når jeg og På Kjøret er på vakt, sier han bestemt.

THE NEW INTERNATIONAL

SEX CONFERENCE

2 Softballgirls + 1 cup ( - 1 girl) Smurfefest - 180ltr Motbakkevin

Leder Foto - drømmejenta på Face Smurfesex + 1 blått laken Suppleringsvalg - det meste Chile + 33 oppturer MS-sexmysteriet + 1 fresh oppklaring

det jo nesten litt godt også, fortalte han til NHH-publikummet.

88 9 42

TEDxxx

FLUIDS WORTH SPREADING -

EVERYWHERE

25.10.10 02.31


K7 Bulletin nr 11 - 2010