Issuu on Google+

STG inn i varmen.

Lykkelig uvitende

- Vi ønsker en ny dialog om vår tilknytning til NHHS, sier leder i Skipsfarts- og Transportgruppen Bengt Neteland. Status som underutvalg kan bli resultatet. NHHS er positive.

Siviløkonomstudentene trives svært godt, men har sorte hull i kunnskapene om studentforening og høyskolemiljø. Profilundersøkelsen på

Hevet seg over okra--------~ UKEstyret Millennium med UKEsjef Harald Holst Jensen ( bildet ) i spissen, forsøkte å sette valgresultatet til side. Gjentatte ganger ba de' den valgte arrangerp.entssjefen Andreas 0stern fra alternativet OOUKEN trekke seg mot sin vilje. Dette til tross for at de selv ikke hadde en kandidat. ~ Vi innser at vi har gått over streken, sier Jansen. Side 3


2

k7

leder

Om tradisjoner I hyllene til studentforeningens underutvalg står det på øverste hylle en støvete perm, med etiketten lov og instrukssamling på ryggen. Denne spalteplass gir en fin mulighettil å gjengi noen pa. ragrafer, til inspirasjon og glede for nye lesere.

.

§ 1 (a) - Alle studenter ved NHH

skal ha mulighet til å delta aktivt i NHHS. Skolens studenter vil tidlig frem og se, og som regel er det ganske lett å bl i med. Man vi I frem og forandre; det viktige er å gjøre en innsats for andre. § 1 (b) - NHHS skal gi studen-

tene mulighet til å oppdage egne' talenter. Talentfulle er studentene, og lytter man ti I de som vet mer, går man aldri alene. Nye kommer til, og tonen har alltid vært, slipp frem de som vi I. § 1 (d) - NHHS skal ivareta tra-

disjoner og være fremtidsrettet. Til å begynne med vil man gjøre som dem, men det er lov å prøve seg frem. Gå nye veier og skape gjør vi gjerne, men om foreningens tradisjoner man vil som regel verne.

kommentar

KAST UKESTYRET Millenniumgjengen våknet til en blåtorsdag, da de forsto konsekvensene av sitt forsøk på tilsidesetting av valgresultatet, og dermed også overstyri ng av studentdemokratiet. Arrangementsjefen som ble valgt inn fra alternativet OOU KEN, Andreas 0stern, hadde mot sin vilje blitt bedt om å trekke seg gjentatte ganger, og systematisk forsøkt frosset ut da dette ikke gikk så glatt som UKEsjef Harald Holst Jansen hadde forventet. Dette til tross for at Millennium selv ikke. hadde klart å stille med en egen kan- o didat, og derfor i prinsippet før valget hadde akseptert 0sterns kandidatur. Til opplysning er det et demokratisk personvalg i studentforeningen der faktisk studentene velger hvem man ønsker til tillitsverv. Verke!) mer eller mindre. En delvis forstå~lse for dette ved å ta inn revysjefen fra 0sterns alternativ, da han fikk flere stemmer enn Millenniums kandidat, gjør bare saken verre. Dette viser bare at de heller ikke har et klart prinsipp hva angår person- kontra blokkvalg. Kritikken som ble fremsatt i brevet om mistillit fra Klaus de Vibe, Ingvild Landmark og Mariko Sørsdahl var knusende, og lemnet ingen tvil om UKEstyrets uprofesjonelle, uetiske og uønskede for NHHS fremtoning. De nødvendige 75 personer hadde undertegnet kravet om ekstraordinært Foreningsmøte (FM) og drøftelse om mistillit. Alt så ut til at 0stern ville nekte å samarbeide med Millennium, mistillitsforslaget ville bli sendt inn, og en hyggelig brann under føttene til UKEstyret ville starte. Det ble da trommet sammen ti I forsoningsmøte på Kjernestyrets 'kontor med U KEstyret og de som sto for mistillit. Blåtorsdagen hadde plutselig fått UKEstyret på helt andre tanker. Fra å be 0stern gjentatte ganger om å trekke seg (grunnet/manglende . kompetanse", riktignok irrelevant nok, men les "ikke ønsket ansikt"), ble han med ett den rette personen. Noen vil kanskje hevde at det er merkelig at 7 personer etter to ukers hellig overbevisn ing plutsel ig, og alle samtidig, tota lt forandret oppfatning. Jeg synes

ikke at det er merkelig i det hele tatt. Jeg forstår logikken godt. Selvfølgelig sett fra et taktisk synspunkt. Og jammen virket det ikke også; mistillitsforslaget ble lagt på is. Og hva er vel da mer naturlig enn å kjøre ut på Flesland og hente 0stern, og fortelle han det glade budskap at han endelig var en av gutta. Og 0stern? Jo, det var jo , ingenting han heller ville enn å bli arrangementsjef. Are Dragesund mente om prosessen at den hadde "vært for jævlig". Imidlertid var hans argumentasjon for ikke å styre mot et ekstraordinært FM at konsekvensene ville bli for store. En situasjon uten et UKEstyre ville ikke være bra, og dessuten kunne det bli en del stygge blikk i gangene ved en slik åpen konfrontasjon. Dette provoserer meg. Hvis man vurderer om et styre bør ha foreningens tillit eller ikke, så bør man faktisk holde seg til å v urd ere det. Enten er man Winsippielt for, eller så er man mot. A fokusere på konsekvenser hører ingensteds hjemme, og i hvert fall ikke hjemme i NHHS. Men tro absolutt ikke at jeg er enig i Dragesunds konsekvensutredning. På kort sikt vil riktignok UKENs arbeid bli satt tilbake (dersom de har hatt tid til å diskutere annet enn ansiktet til Andreas 0stern). Langt mer interessant er de langsiktige konsekvensene. Et UKEstyre uten sans for demokratiske vedtak og totalt manglende dømmekraft er farlig. 600-700 mennesker skal jobbe for UKEN. For mange vil dette være deres første møte ' med studentforeningen . Blir dette møtet et møte der erfaring er viktigere enn motivasjon, og komm andolinjer er viktigere enn demokrati, er det grunn ti I å rope varsku. . Å si at man har "hoppet i salaten" , og unnskylde seg i et elendig kamuflert forsvarsbrev (trykket under "leserbrev") er ikke troverdig, og holder absolutt ikke.

Kjetil Alexander Torpp Leder og redaktø~ K7 Bulletin

§ 1 (c) - Det skal være grunn til å være stolt av NHHS

Det er få som legger -seg flat, man vil se resultat. Stolt tilbake man ser, der man engang begynte, er det nå kommet fler.

Bulletin Ansvarlige redaktører: Kjetil Alexander Torpp Redaktør: Kjetil Helmark Pedersen 100e Christian Vale Redaksjonssekretær: Tina Stiegler Journalister: Esben Malde I Trond Lydersen I Tina Stiegler I Maren Hvidsten Lien I Margrete Hansen I Lars Thorstensen I Even Duren I Thrgeir Sæveraas Fotografer: Lene Eltvik I Ragnar Sandvik I Christian Jensen Freelance : CamiUa Ryste I Steflen Backe I Espen Zachariassen I Trine Th. Hauge I Andreas H. Lien I Knut Solberg I Håkon Opsund Layout og design: Erik Engen / Jørgen Kjøge Næss I Monica Mjøs Værholm I Håkon KnoH I Ingeborg T, Sætre Hansen I Jorun Gjelsvik I Øystein M. Ore I Eline Hagland. Øko-ansvarlig: Ketil Gjerstad Annonseansvarlig : Espen Fagereng . Annonsepriser: 1/4 side kr. 1500 I 1/2 side kr. 2500 I 1/1 side kr. 4000 Opplag: 2500 Fotosats og trykk: BA-trykk als K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Frim lor innlevering av stoff er torsdag lør utgivelse kL lB. Stoff leveres på diskett {Mac eUer PC. RTF-lill. K7 BuUetin er institusjonsavis lar Norges Handelshøyskole og mottar Inidler av Velferdstinget.


tirsdag 3. november

3

nyheter

Mistillit mot UKEstyret Det UKE st yret nye Millenium har i tiden etter valget hatt store interne stridigheter. Andreas østern som ble valgt inn som arrangementsansvarlig fra OOUKEN, har møtt en kald skulder fra de øvrige i UKE styret. Dette har høstet sterke reaksjoner i studentforenIngen. AV EVEN aUREN OG OLE CHRI STIAN VALE

Med bakgrunn i denne situasjonen, forfattet tre aktive tillitsvalgte et uoffisielt mistillitsforslag med de nødvendige 75 underskrifter. - Da jeg fikk høre om saken, tok jeg kontakt med 0stern, sier Klaus de Vibe, en av de tre initiativtak erne til m istillitsforslaget. Det ble snart klart at han var blitt uhyre dårlig behandlet. UKEstyret har uten 0sterns tilstedeværelse hatt flere møter hvor alternative kandida-

ter til den allerede besatte stillingen ble diskutert. - Vi kom imidlertid ikke så langt som til å spørre noen, forklarer den nye UKEsjefen Harald Holst Jansen.

Motivasjon viktigst Jansen ønsket erfarne medlemmer i sitt UKEstyre. Han mener den nyvalgte arrangementssjefen ikke innehar den nødvendige kompetansen. De Vibe synes dette faller på sin egen urimelighet, da det er få andre i UKEstyret som har relevant bakgrunn. - Motivasjon er den viktigste faktoren for å lykkes i en slik stilling, sier de Vibe. Det at 0stern ønsker å fortsette til tross for den behandlingen han er blitt utsatt fqr, viser at det ikke skorter p å innsatsvilje.

Krever beklagelse

FORFATTET MISTILLITSFORSLAG: - Det er uholdbart at UKEstyret 2000 uten god begrunnelse ber et demokratisk valgt medlem av studentforeningen trekke seg mot sin vilje, sier Klaus de Vibe. (Foto: Kjetil Alexander Torpp)

- Det er for jævlig det som har skjedd, sier leder i studentforeningen Are Dragesund. I et møte på hans oppfordring ble UKEstyret informert om muligheten for mistillitsforslag. Der ble to hovedargumenter fremhevet som bakgrunn for mistilliten. - For det første strider den illojale behandlingen av 0stern prinsipielt sett mot NHHS ' formålsparagraf, sier de Vibe For det andre er det uredelig og til skade for arbeidet i studentforeningen å gå hverandre bak ryggen. Vi har stilt tre krav for ikke å gå videre med saken. Disse går på at

-Vi innser at vi har gått over streken sier UKEsjej Harald Holst Jansen (Foto: Christian Jensen) 0s tern skal for bli arrangementssjef, får en personlig beklagelse, samt at studentforeningen får en forklaring på hva so m har skjedd.

Helomvending Etter dette møtet har UKEstyret lagt seg flat for den skarpe kritikken, og innrømmer å ha handlet galt. - Jeg trodde jeg hadde frie tøyler til å velge min egen arrangementssjef, sier Holst. Vi tolket 0sterns uttalelser på valgutspørringen dithen at

han kun ville delta for si tt eget alternativ. Vi innser imidlertid nå at vi har gått over streken. «Vi ber Andreas 0stern om unnskyldning, og han er etter vår oppfatning den rette personen med den riktige innstillin'gen til å lede arrangementsseksjonen», sier UKEstyret i et åpent brev til K7 Bulletin. «Vi har gått i oss selv den siste tiden, og alle har måttet gi og ta for å komme oss ut av den salaten vi så til grader har hoppet opp i».

Personlig belastning Andreas østern er klar til endelig å ta fatt på jobben som arrangementsansvarlig i Millenium. Han legger imidlertid ikke skjul på at perioden etter valget har vært en stor personlig påkjenning.

UKEstyret? - Det må nesten de andre i styret svare på. Jeg har imidlertid inntrykk av at det ikke ligger noe annet bak enn det at jeg mangler erfaring. Dersom det likevel skulle ligge noe annet til grunn, må dette bli en sak mellom styret og meg.

EVEN aUREN OG OLE CHRISTIAN VALE

Etter forsoningsmøtet torsdag 29. oktober fikk 0stern beskjed om at han likevel var velkommen i Millenium. Han ble mottatt av UKEstyret da han ankom Flesland etter en dagstur til Oslo. - Klarer du uten videre å tilgi UKEstyret for den behandlingen du har fått? - Jeg har bedt omå få en unnskyldning, og jeg er villig til å tilgi dem som angrer. Vi må

- Jeg føler den behandlingen jeg har fått er under enhver kritikk, sier han. Det har vært tøft å gå gjennom denne prosessen alene. Jeg har likevel stått fast ved mitt krav på stillingen helt siden valget. - Hva tror du er årsaken til at du ikke var ønsket i

nå skvære opp på kammerset. - Var det noen gang aktuelt for d eg å støtte mistillitsforslaget? - Jeg tror dette styret er godt egnet til jobben med UKEN, og jeg kan ikke se hvordan et mistillitsforslag skulle kunne løse saken.

PERSONLIG pAKJENNING: - Den behandlingen jeg har fått er under enhver kritikk, sier Andreas østern, arrangementsj ef i UKEN (Foto: Kjetil Alexander Torpp)


4

nyheter

k7 Bulletin

Vil inn i varmen - Vi ønsker en ny dialog om vår tilknytning til NHHS, sier leder i Skipsfarts- og Transportgruppen (STG) Bengt Neteland. En overgang fra interessegruppe til underutvalg kan bli resultatet. AV KJETIL ALEXANDER TORPP

Det er bare et år-siden STe uttalte at det var helt uaktuelt å bli underutvalg i studentforeningen. Nå her stemningen snudd, skal vi tro leder i STe Bengt Neteland. - For et år siden følte vi at NHHS presset frem et "take it or leave it" -situasjon. Uten å ha blitt tatt med i prosessen og fratatt muligheten til å på-

Dette er saken: Strategikomiteen fremla høsten 1997 et forslag til ny organisasjonsstruktur for NHHS. Et sentralt punkt var at interessegruppene tilknyttet NHHS skulle bli underutvalg. Interessegrupper er fris tilt i forhold til s tu dentforeningen . Strategikomiteens forslag ble på FM samme høst blankt avvist av interessegruppene. Nå har spørsmålet kommet opp igjen.

virke, var det uaktuelt for oss å vurdere å bli underutvalg. Nå vil vi ha en ny dialog, der vi sammen kan komme frem til en løsning.

StudentNorge rundt -Utveksling Kun halvparten av utvekslingsplassene norske universiteter og høyskoler disponerer i utlandet blir fylt opp. Dette på tross av at finansieringen har blitt betraktelig bedre de siste årene. Man mener at de få søknadene skyldes at forelesene er dårlige til å informere studentene om hvilke muligheter som finnes, samt at mange tror at kravene som stilles for å bli Erasmusstudent er høye.

Vil bestemme selv Frihetsgraden til gruppen og da særlig selvbestemmelse med hensyn til økonomi vil være sentrale diskusjonspunkter. - For oss er det viktig å ikke bli overstyrt, spesielt på det økonomiske området. Eksempelvis, dersom vi ønsker å oppnå en sosial relasjon, ønsker vi å ha muligheten til det uten å måtte søke styret. Vi har nemlig selv best kompetanse til å vurdere hva som er fornuftig pengebruk, sier Neteland. Men perioden i SBT da styret bevilget seg selv noen hundre tusen til utenlandsreiser er definitivt over. Vi er derimot åpne for at NHHS skal kunne gå gjennom regnskapene våre og si hva de synes.

NHHS er positiv - Det er gledelig at det nå kommer et initiativ fra STe, sier kjernestyreleder Are Dragesund. Det er imidlertid viktig å merke seg at det for STe ikke er aktUelt med med en tilknytning på linje med underutvalgene i dag. Men det betyr også at det må være noe feil ved våre incentiver,

Studvest, Bergen -

Farlig sekt

I DØREN TIL NHHS: Er leder i Skipsfart- og Transportgruppen . Bengt Neteland på vei inn til kontorlandskapet og NHHS?

siden vi ikke har vist oss å være attraktive for interessegruppene - slik studentforeningens organisasjonsstruktur er l. dag. Derfor må vi tilby dem en mer fleksibel ordning. Det er jo umulig å presse dem inn. - Vil det si at det kan bli aktuelt å la underutvalg bruke

15.000 kroner på mat og drikke til fete skipsredere i 50årsalderen? - Ja, faktisk må vi nok kunne tilby den friheten. Men det blir en vurdering i underutvalgene. Vi får håpe at de heller vil bruke pengene til andre formål.

Sovjetisk styremodell Kjernestyret åpner for om. fattende endringer underutvalgenes tilknytningsgrad til studentforeningen. - Noe må være feil med incentivsystemet i NHHS når det ikke er attraktivt for interessegruppene å bli underutvalg på de premissene vi har i dag, sier leder i NHHS Are Dragesund. AV KJETIL ALEXANDER TORPP

-Incentivene i studentforeningen bør bli bedre . Dette innebærer at vi må vurdere å gi underutvalgene større frihet, sier leder i NHHS Are Dragesund. Slik situasjonen er i dag er studentforeningen for byrå-

kratisk, den minner faktisk om en sovjetisk styremodell .

En sekt som karakteriseres som destruktiv og hjernevaskende har leid lokaler på Blindern i flere år. "Kristi Forsamling" har blitt utestengt fra ca 70 universitetsområder i utlandet, og representanter i studentparlamentet i Oslo mener gruppen bør kastes ut fra Blindern øyeblikkelig. Universitas, Oslo

Sex i fylla Halvparten av studentene ved Universitetet i Oslo mener det drikkes for mye i studentmiljøet, og ønsker flere alkoholfrie tilbud. Hele 42% av ungdommene har hatt ubeskyttet sex i fylla, hevder avisen, og 20% har blitt skadet i forbindelse med alkoholkonsum. Universitas, Oslo

Skatt Ikke alle er *nt med en omstrukturering. En del av underutvalgene slik som Fagutvalget og nettopp Kjernestyret er avhengig av støtte for å kwme virke. Spørsmålet blir derfor hvordan man kan få nok penger til felleskassen. - De fleste underutvalg har et stort inntjeningspotensiale, sier Dragesund. Og uansett så drives de fleste gruppene med lave kostnader. Hvis man "privatiserer" underutvalgene kunne man kanskje konstruert en slags skattemodell; studentforeningen er tross alt et lite samfunn. Men det vil absolutt bli en utfordring å få til en rettferdig fordeling og kontroll.

Humanistisk informatikk -jeg kan ikke anbefale andre å begynne på grunnfaget i humanistisk informatikk, sier Rune Tyssedal. Fagetfavner overfor mye, og man kan ikke gå videre på mellom- og hovedfag. Fra fagstaben forsvares det dårli ge studieopplegget med at man i vårsemesteret ble pålagt å ta opp nesten fire ganger så mange studenter som tidligere, samt at man har problemer med å finne passende faglitteratur. VIL DELEGl,Iæ MYNDIGHET: - NHHS er for lryråkratisk, sier leder i studentforeningen Are Dragesund. (Foto: Christian jensen)

Studvest, Bergen


tirsdag 3. november

n yh e ter

5

Spennende nyvinninger innen utdanning - Nye fag kombinasjoner som for eksempel helse og økon9mi vil bli en realitet, sier Carl Julius Norstrøm, rektor ved NHH. I samarbeid med Høgskolen og Universitetet i Bergen utvides valgmulighetene på etter- og videreutdanning. AV STEFFEN GAUSEMEL BACKE

- Avtalen vil medføre flere muligheter for vår virksomhet ved at vi vil kunne tilby nye kurspakker i samarbeid med UiE og BiE, sier Norstrøm. Kollegiene ved de tre institusjonene har alle vedtatt

intensjonsavtalen, og samarbeidet kan tre i kraft fra nyttår. Samarbeidets formål er å gi fleksible etterog videreu tdanningsopplegg som forutsetter faglig samarbeid på tvers av institusjonsgrensene. Gjennom en tett samhandling kan de tre institusjonenes ulike kompetanse utnyttes best mulig.

Bedre rammebetingelser De siste årene har vist et økende behov for bedret kompetanse både innenfor næringslivet og utdanningssektoren. Som en konsekvens av dette, har Stortinget åpnet for økt innsats gjennom å bedre rammevilkårene. Eksem-

pel vis kan de statlige utdanningsinstitusjonene nå ta egenbetaling for studier på inntil 30 vektall, mot tidligere 10 vekttall. -Det er stor aktivitet i markedet, og stadig nye samarbeidsavtaler inngås. Derfor er det viktig for oss å få etablert et samarbeid for på den måten å gi signal om at vi tar et felles ansvar for kompetansesikring, forteller Norstrøm.

Tett samarbeid Samarbeidet skal ledes av et styre med en representant fra hver av institusjonene. Det opprettes et prosjektkontor med to ansatte som skal stå for den daglige driften. Universitetet vil dekke 50% av utgiftene, mens HiB og NHH dekker 25% hver. - Fremdeles gjenstår endel praktiske ting før avtalen er i havn, men jeg regner med at arbeidet trer i kraft en gang etter nyttår. For oss betyr dette ingen innskrenkninger på vårt nåværende etterutdann ingsarbeid, de nye mulighetene blir derimot mange, sier Norstrøm.

MANGFOLD: Rektor Carl Julius Norstrøm vil i samarbeid med Universitetet og Høyskolen i Bergen tilby nye studiemuligheter. (Foto: Christian Jensen)

HØGSKOLENS BERGEN

Senter for etikk Et senter for etikk blir sannsynligvis opprettet om kort tid. Senteret skal fungere som en paraply hvor tverrfaglige ressurser tiltrekkes og etiske fagområder prioriteI:es. AV TRINE HAUGE

En arbeidsgruppe jobber nå for å få et senter for etikk på plass på høyskolen. Det er Kollegiet som har satt ned gruppen, og som vil ta den endelige beslutningen om senteret. - Det ser særdeles lovende ut, sier Knut Ims. Mye er allerede gjort, blant annet har Kollegiet vedtatt at etikkfaget skal styrkes. Siviløkonomer vil utvilsomt dra fordel av å være etikkbevisste.

For førstekullister - Det er ønske om etikk på timeplanen også for l.kullistene, sier Knut Ims. I 1990 fikk alle siviløkonomer et tilbud om et kurs innen foretaksetikk, og studentene har nå ytret ønske om mer. Hensikten er ikke å lære navn på en rekke filosofer, men å gi studentene trening i å benytte etiske begreper og resonnementer. Det bør heller ikke undervurderes at det som tilbys studenetene ved NHH kan ha en smitteeffekt til andre institusjoner.

hvor søndagskoien ikke gir god nok bakgrunn. I den teknologiske utviklingen som hele tiden når nye høyder er det viktig å ikke glemme etikkens essens. Ved å legge større vekt på etikk i den økonomiske utdanningen vil en generelt kunne komme frem til riktigere beslutninger. En siviløkonomstudent bør derfor bli konfrontert med etiske spørsmål som et ledd i sin utdanning, avslutter Ims.

Krav fra næringslivet - På grunn av globalisering, økende profesjonalisering og større og mer kompetente bedrifter krever næringslivet større kunnskaper innen etikk, sier Ims. Vi har idag et større pluralistisk samfu nn

VILPÅVlRKE STUDENTENE: Knut Ims ser frem til at etikk gis stØTre prioritet på høyskolen. (Foto: Arkiv)


6

nyheter

k7 Bulletin

Stud.NHH Sosiale • •

Siviløkonomstudentene løper glade rundt i gangene. Lykkeligst av dem alle er de aktive i studentforeningen. Men rektor, hvem er det? AV MARGRETE HANSEN OG EVEN ALEXANDER aUREN FOTO: CHRISTIAN JENSEN

En fjerdedel av studentene ikke vet navnet på hverken påtroppende eller avtroppende rektor. " Dette var rart, jeg håper allmennkunnskapene blant studentene er bedre enn dette. Vet de hva statsministeren heter, spør rektor Carl Julius Norstrøm. Jeg ~r i hvert fall overrasket over at så få kjenner navnet på påtroppende rektor, det betyr jo at studentene ikke kan lese aviser. Det er videre en indikasjon på at studentene ikke følger med i samfunnet, og det synes jeg er skuffende. Men jeg tar dette overhode ikke persorilig.

Bekymringsfullt - Dette er bekymringsfullt. Jeg likte det ikke . Jeg vil gjøre noe med det, men er u sikker på tiltakene. God kontakt med studentene er fundamentalt, og dette er en indikasjon på at d€ ikke er integrert i høyskolen, sier Norman.

Ukjent for mange Også kjennskapen til personer i studentforeningen er mangelfull Are Dragesund h ar snart sittet ett år som leder av studentforeningen, men 40 prosent av studenten e vet ikke hva han heter. - Jeg tror dette er ganske representativt, sier Dragesund. Det h adde selvfølgelig vært hyggelig at flere visste hvem jeg var, men jeg tror også at mange kjenner ansiktet mitt selv om de ikke husker navnet.

Ukjent for flere 60 prosent kunne ikke navngi studentenes representanter i Kollegiet, mens 20 prosent bare kunne navngi . en av de to . Kerstin Hole Borgen

kom dårligst uL - Dette var ikke så veldig overraskende, sier Hole Borgen. Sakene som vi tar opp i Kollegiet, begynner nesten aldri hos oss. De blir tatt opp i andre fora først. Vi viderefører synspunktene til Kollegiet. Jeg mener ikke at vi burde ha m arkert oss tydeligere ovenfor studentene r selv om vi har anledning til å fremme egne saker.

I SAMME BÅ T: Både sentrale peroner i høyblokken og i studentforeningen er lite kjent blant studentene. Så mange vet hvem disse personene er.

Ukjent for de aller fleste Formannskapet har eksistert i ett og et halvt år, men de fleste av respondentene vet ikke h va dette organet bedriver tiden m ed. - Dette tror jeg først og fremst skyldes at vi er et nytt organ sier leder i Formannskapet, Ida Solheim. Dessuten har vi ikke et eget kontor og jobber ikke med så mye med tjo og hei, men prioriterer heller langsiktige saker. Men jeg er opptatt av at alle som ønsker det skal kunne få informasjon om hva vi driver med.

Carl Julius 75 %

----11

K7'-"======:-1 ......_....-...... ...... ... ................

t<7'"fntnutter . - - -. . .- - -. . .- - - . - - -. .

KKU

~~~MM . . . ._

~~

BigBvsinK1. 8ancI i'HiAid

~

................... ~

~

~::::t::::=:::=::::t::'

~

Fm~WMt::::::::t::::::::t::::::::t:::::::==::

Næringsli>&$ymposiol

Næringo~

..............................

~ ~

F~t::::::::t::::::::t::::::::t::::::::~ _I-

Sykiu>lstymt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .~. . . . . . L~OO ~

Are 60%

. . . . . . . . . . . .~. . . . . .~. . . . . . . . . . . .. .

~~ ~-_

_ _ _. ._ . . . . . .~. ._ _. . . . . . . . .. . .

~ ......~............~......I

, A~æc c~::::t:::::t:::::==:::~

P"" .... Con&uttti,g NS ~. . . . . . . . . . . . . ._~_-_. . . . .- _

..........................

~~ ~ ~mum

Proteus Consulting AlS har gjennomført en spørreundersøkelse blant skolens studenter. Deltakerne ble blant annet spurt om deres kjennskap til s tudentforeningen, hvilket syn ,de hadde på trivsel, valg og aktivitet i studentforeningen med begrunnelser. I alt har 196 studenter svart på spørreskjemaet. Ingen førs tekullister er med i undersøkelsen. Kerstin 25 %

.......... ..... =9§§§ ~== AIo!jeIaI.Oet

Formannskapet?

l~"""~"""~""_

~).

~

sos

~

R<u ........ ~

Hyggeligfor UKEN - betenkeligfor Formannskapet.

Undersøkelsen ønsket å gi svar på i hvilken grad studentene hadde kjennskap til de ulike interessegruppenes aktiviteter. Resultatet var særlig skuffende for Informasjonsutvalget, Formannskapet og Raftostiftelsen, mens UKEN og K7-minutter topper listen.

Respondentene ble bedt om å krysse av på en skala fra 1 til 4 på hvor godt de kjente til den enkelte gruppes aktiviteter. Ikke uventet havnet UKEN helt på topp med et resultat mellom 3.5 og 4.


tirsdag 3. november

nyheter

7

og .kunnskapsløse Forelsket i studentforeningen Studentene ved NHH trives godt. I profilundersøkelsen krysset 50 % av for "svært godt" på hvordan de trives, 44% krysset av for "godt" og 6 % krysset av for middels. Ingen krysset av for" dårlig" eller" svært dårlig". Det var imidlertid et klart skille mellom de aktive og de som ikke påtar seg verv i foreningen. Blant de aktive i studentforeningen krysset 56,5 % av for "svært godt", mens de tilsvarende tallene for de ikke aktive var 26,8 %. Dette viser

at det sosiale er viktigst, etterfulgt av ønsket om læring, når studentene engasjerer seg i studentforeningen. NHHstudentene tenker derimot ikke like mye på karriere når de engasjerer seg i de utenomfaglige aktivitetene på skolen, skal vi tro undersøkelsen.

Tar mye tid Av de 21 prosent som ikke er aktive i studentforeningen, mener hoveddelen at det tar for mye tid, og at det går utover studiene. Tallene tyder

på at de som ikke er aktive er mer bekymret for karrieren, enn de som bruker mye tid i kontorlandskapet.

En hard sosiale kjerne Flertallet av både aktive og ikke aktive studenter har en mening om at det finnes en hard sosial kjerne i NHHS, som kan virke ekskluderende for potensielle medlemmer. En slik oppfatning blant studentene er et kanskje et tegn på at noe bør forandres?

.Personvalg foretrekkes

. HARD FJERNE.·Mange sosialiserer seg vekk fra studiene. (Foto: Arkiv)

Valgshowet skremmer Undersøkelsen viser at de aller fleste vil beholde valgshowet. Samtidig er oppfatningen at dette arrangementet skremmer mange vekk fra å stille til valg. Spørsmålet var om man tror mange studenter lar være å stille til valg i NHHS på grunn av valgshowet.Undersøkelsen viser at et stort flertall ønsker å beholde denne tradisjonen. Samtidig mener en stor andel at flere lar være å stille til valg, . fordi det skremmer.. - Jeg synes ikke vi bør avskaffe valg-

showet, sier kollegiemedl em og femtekullist Kerstin Hole Borgen.Vi ser an hvem som stiller til valg,og prøver å avpasse oppgavene etter dette.Dessuten tror jeg den negative sammenhengen mellom valgshow og antall valgdeltakere er overdrevet,sier Borgen. -Jeg er klar over konklusjonene i undersøkelsen, sier leder i studentforeningen, Are Dragesund. Han mener det uansett er uaktuelt å fjerne valgshowet fra plakaten. Det er mer aktuelt å se på selve gjennomføringen, og hvordan dette eventuelIt kan gjøres annerledes, uttaler lederen.

KJENT KONTRAST: Blokker i ulike former skremmer: Et flertall foretrekker personvalg. (Foto: Christian Jensen)

NHHS praktiserer personvalg, og ifølge undersøkelsen er det et stort flertall for å fortsette med denne ordningen. Medlemmer i studentforeningen er mer positive til personvalg enn ikke-medlemmer. "Bør det avholdes blokkvalg eller personvalg i NHHS?" Dette spørsmålet ble stilt til omtrent 200 tilfeldig utvalgte studenter. Resultatene viser at de fleste støtter den nåværende valgordningen, hvor man blir valgt inn individuelt og ikke blokkvis. - Det er satt ned en gruppe av Formannskapet som skal evaluere valg- . ordningen, sier leder i Sykkelstyret,

Are Dragesund. Han mener regler må følges mer konsekvent, og at dagens ordning nærmest er en kvasiløsning. - Et alternativer å kjøre blokkvalg på de store og tunge vervene mens man kjører et mer konsekvent personvalg på de mindre ,sier Dragesund. Han mener også det er aktuelt å vurdere internvalg for diverse underutvalg, som for eksempel Bulle. Lederen i studentforeningen er også åpen for en mer informativ Valgprofil, hvor de enkelte kandidater kunngjør sine synspunkter og ideer på for eksempel opphengte oppslagstavler.

KINKY: Stripper valgshowet valgdeltakelsen i NHHS? (Foto: Christian Jensen)


8

n heter

k7 Bulletin

Evaluering evalueres Studentpanelene som evaluerer all undervisning på første og andre avdeling fungerer ikke tilfredstillende. I høst har det vist . seg at tilbakemeldingen som blir gitt til foreleserne ikke alltid gir et riktig bilde av studentenes mening . Fagutvalget har nå satt ned en komite som skal vurdere ordningen.

bestått av: fem personer. Ofte er det studenter med sterke meninger som kommer på møtene. Selvsagt er det fint at de som engasjerer seg virkelig brenner for fagevaluering,

nen, men at terskelen for å bli med i Studentpanelet er høy. Det er dette vi har lyst til å forandre på. Vi i Fagutvalget sliter kanskje litt med imaget vårt. Man må ikke være nerd

oppstartfasen, men de vet allerede hva de vil endre på. -Vi tror at informasjonen til studentene har vært for dårlig. Det er viktig at alle vet hvem som er kullets FU-re-

AV TINA STIEGLER

Hva er Studentpanel?

Komiteen, som foreløpig består av de tre FU-representantene Andreas Eskelund, Renathe Bergersen og Stein Ola Skaarer, vil lage en mal for hvordan evalueringen av undervisningen skal gjennomføres. -Vi tror at standardisering er den beste måten å kvalitetssikre tilbakemeldingen til forleser på, sier Renathe Bergersen. -Til nå har sammensetningen av gruppene vært litt ensidig, og arbeidsmåten har variert fra panel til panel. Med et solid rammeverk for hvordan evalueringen skal gjennomføres, kan vi heve kvaliteten på studentpanelene betraktelig.

Hva mener Aud.Max - Det er liten faglig debatt blant studentene, hevder fagutvalgsleder Jannike Aase. Vi ønsketossstudentpanelmed mellom 15 og 25 medlemmer, men på noen kull har panelet

(Foto: Ragnar Sandvik)

men vi har i noen tilfeller hatt problemer med å få oversikt over hva som er kullets generelle oppfatning av undervisning og foreleser. -Det virker som mange har svært sterke meninger når de snakker med venner i kanti-

for å være interessert i faglig debatt, og å være med i panelet tar heller ikke mye tid, understreker Aase.

Mer informasjon Komiteen som skal bedre fagevalueringen er helt

140decibel Lydfreaks kan se vinteren lyst i møte - TG planlegger å ruste opp anlegget i Klubben for drøyt 80000

. kroner. AV TRON D LYDERSEN

Mange har levd i den naive visshet om at anlegget i Klubben leverer gromlyd. Lydmakerne i TG kan imidlertid fortelle at her er det rom for forbedringer. Resultatet får studentene når de kommer tilbake fra ribbe og raketter på nyåret.

Gode vibber - Oppgraderingen gjøres først og fremst for å få et perma-

velbegrunnet tilbakemelding. Vi håper at flere og ulike typer studenter vil engasjere seg. -Dessuten kan relasjonene mellom foreleser og FU-representanter bli bedre . Fagutvalget vurderer også om en endring av valgordningen av representanter til fagutvalget. -Kanskje vil en ordning der de enkelte kull alene velger sine representanter vekke større engasjement og ansvarsfølelse.

nent anlegg i Klubben som fyller alle funksjoner, sier lydguru i TG Pål Zachariassen. Ett stk. Turbosound Highlight høy taler med to 18" basselementer til den nette sum av 29000 kjøpes inn. I kombinasjon med en LAB 1600 forsterker (2 x 800 watt) til 20000 og digitalt delefilter med delay skal dette bedde for ekstraordinære lydopplevelser i Klubben. Discotrykket blir godt over dobbelt så massivt som i dag. Likevel er det på debattlyden forbedringene vil merkes best. Taletrengte kan dermed se frem til å deklamere sine hjertesaker for den gemene hop uten forvrengning fra gårsdagens teknikk.

Mindre svette En annen effekt av investeringen er at TG nå slipper å flytte hele anlegget mellom Klubben og Aulaen. - I høst har vi flyttet høytalere opp og ned ukentlig i forbindelse med korjubileene, sier lysmester i TG Andre Hansen. Ofte blir det rigging ut i de små timer for å få alt på plass til neste arrangement. Dette sliter både på folk og utstyr, avslutter han. MER LYD: Pål og Andre i Teknisk Gruppe skal kjØpe flere høy talere av dette kaliberet. (Foto: Kjetil Alexander Torpp) :

presentanter, slik at man kan ta kontakt med dem hvis man er misfornøyd eller lurer p å noe, forklarer Andreas Eskelund. -Alle bør vite hva Studentpanelet er, og føle ansvar for at foreleserne får en riktig og

Studentpanelene på de ulike kullene blir nedsatt av kullets Fagutvalgsrepresentanter i begynnel~ sen av hvert semester. Alle som har lyst til å mene noe om semesterets forelesninger kan skrive seg på liste, og blir innkalt til et myldremøte der undervisning, pensum og eksamensform (og / eller hva mer?) diskuteres. To av paneldeltakerne og en FU-representant har så et møte med foreleser(en), der resultatene (fra diskusjonen / møtet) legges frem. Etter møtet skriver representantene et referat som godkjennes av foreleseren. Det er deretter forelesers plikt å informere kullet om hva resultatet av samtalen var, og hvilke forbedringer som kan gjøres.


t irsdag 3. november

nyheter

9

Never ending story Ombygging av Aulaen utsettes igjen. Ventilasjonsanlegget i hØyblokka og lekasjene som er avdekket prioriteres, og skyver planene ut i det blå: AV TROND LYDERSEN

Aularestaurering har vært på trappene lenge. En gruppe bestående av blant andre Pål Zachariassen og Andre Hansen fra TG arbeidet med id~er

på vårparten, men fikk rett før sommeferien beskjed fra administrasjonen om at prosjektet ble lagt på is. - Selv om det ser litt mørkt ut nå er vi optimistiske, sier Andre. Folk i administrasjonen jobber for å få fortgang i planene og klarsign al kan komme før man aner det. Lesesalen på Merino ble for eksempel pusset opp på kort varsel i sommer Han mener det er viktig at

AULAFASADE: Denne fasaden gir ikke store forhåpninger til innsiden; og innfrir. (Foto: Ragnar Sandvik)

NHHS kontinu erlig presser på og markedsfører studentenes interesser overfor skolens ledelsen.

3,2 millioner Etter påtrykk fra brannvesenet har NHH i høst hentet inn kostnadsoverslag på restaurering av Aulaen. Disse tar utgangspunkt i skolens behov og medfører følgelig ingen kapasitetsutvidelse. Kontorsjef Erik Lundberg uttaler at skolen er åpen for dialog med studentene med tanke på deres ønsker. - Vi er villige til å beregne merkostnadene ønskene til NHHS medfører, men primært er det den foreliggende kalkylen på 3,2 millioner vi forholder oss, til. Lundberg kan dog ikke tidfeste når skolen vil bevilge midler til denne mest grunnleggende renoveringen . - Lokaler som inngår i den daglige driften vil i utgangspunktet bli prioritert, men det er samtidig et sterkt ønske fra vår side å få gjort noe med Aulaen. Brannvesenet krever samtidig fremdrift i planene. På hyllen har Lundberg en modell av en Aulaplan fra

1990 stående. - En gasje m entet rundt Aulaen var faktisk vel så stort da som n å, forteller han .

Luftslott? - Det var nytt for meg a t skolen hadde hentet inn kostnadsoverslag, sier · økonomi ansvarlig Johan Sten ersen i kjernestyret. Hvis NHHS må b ekos te de t overskytende PRIORITERER ANDRE: Kontorsjef Erik se lv kan d et Lundberg vil igjen prioritere lokaler som inngår i den daglige driften. Aulaen utsettes igjen. bli en kostbar (Foto: Christian Jensen) historie. Internansvarlig i Sykkelstyret og seres. medlem i Aulagruppen Kris- Sykkelstyret tror mulighetin Juland antyder at totaltene er gode for å få skolen på kostnadene for restaurering glid, forutsatt at studentenes kan beløpe seg til flere millio- ønsker er m oderate sier Steskolen s n er u to ver nersen. minimumskalkyle, hvis store ombyggingsplaner skal re ali-

Godt brukt I 1963 ble Aulaen oppført. Siden har dette vært skolens storstue og blitt flittig brukt til ymse arrangementer. Dette bærer den i dag sterkt preg av. Ikke så merkelig egentlig da bare mindre utbearinger er gjort gjennom Aulaens 25 år lange liv. AV TROND LYDERSEN

Fornemmelsen av høytid er ikke det første som griper en, når en trer inn i Aulaen.· G u lv og vegger minner mest av alt om en gymsal. Likevel skal lokalet tjene som konsert og revyscene i Norges nes t s t ørste studentfestival, hu se alle større arrangementer i regi av skolen eller NHHS, samt gjøre n y tte som eksamen slokale.

Zachariassen i TG. Dagens · scene er bygget på den opprinnelige fra 1963 og er på ingen måte noen helstøpt løsning.

788 Hvor mange som har vært inne i Aulaen samtidig vet ingen helt sikkert. Anslagene ligger på minst 121300, men det var før de nye brannvernforskriftene. 788 personer er det dagens maksimale antall og da er ikke Aulaen full. - Det er ikke så enkelt som å forbedre rømningsveiene, forteller kontorsjef Erik Lundberg. Aulaens kapasitet sees i sammenheng med kjellerens fordi tolk vil sirkulere på huset. Utgiften blir derfor større enn den halve millionen en nødutgang vil koste.

Svette, råte og mørkt Ventilasjonsanlegget i Aulaen har forlengst gått av med pensjon . Luftkvaliteten under store arrangementer er på ingen måte ti lfredsstillende. Gulvet har store råteskader og må stadig lappes sammen. Samtidig er belysningen så dårlig at TG må henge opp halogenlamper i taket under eksamensperioden. , Erik Lunberg innrømmer at Aulaens tilstand er et stusselig kapittel for skolen. Opprusting av belysning, ventilasjon, gulv og scene inngår da også i skolens utbedringsplan.

Brannfelle Un d er Uken 98 var det p å nåde fr a bran nvesen et revyen fikk benytte sminke o g o mk ledningsloka le n e bak scenen. - Scenen kan karakteri se res som en brannfell e, s ier Pål

NEDSLI TT: Aulaen har ikke vært pusset opp siden 1963. (Foto: Torkel Halmø)


PRESENTASJON PÅ NHH TORSDAG 5. NOVEMBER KL. 19.15 Bertel O. Steen konsernet er et av Norges største service- og handelsselskaper. Konsernet har om lag 1500 ansatte og vil i 1998 få en omsetning pÅ ca. 8,5 · milliarder kroner. Selskapet er importør av Mercedes-Benz, Peugot, Daihatsu og Kia.

Videre er vi engasjert i detaljsalg av biler gjennom 22 bilforretninger, en frittstående verkstedskjede (Snap Drive), eiendom, sportsartikler (Asics), skipsaggregater og industriformidling. Selskapet Bertel O., SteenA/S ble etablert i Kristiania i 1901, og er Norges eldste bilimportør. ):... ,:E,1 ~

I

Selskapet står overfor meget spennende utfordringer, og har i den anledning behov for nye mennesker. Vårt rekrutteringsbehov er: Kandidater til Lederkandidatprogram Kandidater til Business Management, Salg, Markedsføring, økonomi og IT "'-

Nærmere informasjon om stillingene og <;>rganisasjonen vil bli gitt pA Norges Handelshøyskole Torsdag den s. november 1998 kl. 19.15. Etter presentasjonen ønsker·vi dere velkommen til pizza og mineralvann/øl, hvor representanter fra BertelO. SteenA/S vil vEre tilstede . "'-

. Vi vil da også kåre den heldige vinner aven helg med den nye Mercedes-Benz AKlasse. Bilen vil være utstilt i aulaen samme dag som presentasjonen, og .studenter som deltar pA vår bedriftspresentasjon vil være med i trekningen. "'-


å være sulten NHH-student på Peppes, og her er "det penger å sparer Om du besøker en av våre fire .ae"ftl·ranter eller om du ønsker maten levert. Det

samarbeidspartner med NHHS forplikter oss til å gi gode rabatter til deg som me~lem. Vi lover også å ta godt vare på deg - vi vil du skal stortrives som "

på Peppesl Vi tror at god mat smaker ekstra godt i 'godt selskap. Ta derfor med det deg en gjeng og opplev hvor "godt det er å være sulten stud.nt

Peppes Pizza er omsieU samarheidspatfner og eksklusiv leverandør, av pizza fil NH HS! Samarbeidsavtalen gi,r DEG følgende rabatter på pizza hos Peppes: 20% på pizza i våre li,re 8e"Fgens~ restauranter, alle dager, i hele åpningstidenl - ZOx% på pizza ved hjemkjøring, ved bestilling av minimum to store , pizzae~1 "tA.

" ' .

' PI

'

''''"

*,

-- My meny . med eksotiske ny eterl

NBf Du må vise gyldig studentkort fta NH"Sfot å oppp,å ,studenttabatt!' . I

'Pizzafelefon: ' 55 20 00 44

Finnegaarden • Zachariasbryggen ,Ole Bulls Plass • Danmarksplass ,

·9Jøjrv'tde.ølrllrllftiør•• ~"f .


NVE JØRGEN EEG DIESEL

JEANS

AND

T H E 800T

HUG O

WOAKWEAA

CO M PANY

BOS S

CaMnKlein

GANT

lf:J:D

U.S.A .

CANALI

F UNCTI ONAL

Man - fredag Torsdag Lø rdag

1.

z w

'"

<L W

" '"

"


14 Magasin feamre

Ekte engasjement epa --

Helena Karlen er visepresident i ECPAT international (End Child Prostitution in Asian Tourism), og holdt årets Raftoforelesning under seminaret p å Hotell Norge 31. Oktober.

Årets prisvinner er et internasjonalt nettverk av organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for å gjøre slutt på barneprostitusjon, barneporno og seksuell utnytting av barn. Ecpat ble opprettet i 1991 som en aksjon mot barneprostitusjon i asiatiske turistbyer (End Child Prostitution in Asian Tourism). Etterhvert utvidet de arbeidsområdet sitt til å omfatte hele verden og alle former for seksu ell utnytting av barn. I samarbeid med interpol og andre internasjonale organisasjoner prøver ECPAT å informere,. påvirke opinionen og legge press på styresmaktene i de ulike land. Blant de konkrete resultater organisasjonen har oppnådd kan nevnes at lovverket i asiatiske land nå gir seksuelt utnyttede barn større rettigheter, og at mange vestlige land har laget lover som gjør det mulig å dømme innbyggerne for sexforbrytelser begått utenfor landets grenser.

Man legger merke til Helena Karlen. Kanskje virker hun beskjeden og sjenert fordi hun gjemmer seg bak det lange håret sitt og ser ned i bordet, men får hun snakke mhjertesaken sin, lyser øynene hennes som fakle~ håret flagrer og hun er vanskelig å stoppe.

Vi får sitte i pianobaren på Hotell Norge. Bartenderen skal være der i ti minutter til, vi trenger vel ikke mer tid enn det? Nei da, forsikrer vi. Helena skal spise lunch med Raftostiftelsen om fem minutter, og jeg må hente bildene vi nettopp tok av henne før klokken fire. Men Helena har mye på hjertet, og hun er vant til at folk ikke vil høre på henne. -Dom tykker inte om at hora om sexuell utnytting av barn, forklarer Helena, og ser på meg med oppriktig forundrede øyne. Da ECPAT ble opprettet i 1991 var sexhandel med barn et ikke-problem, og nettopp den økede bevisstgjøringen omkring temaet er kanskje det ECPAT er mest stolte av å ha oppnådd.

Om Rafto Tidligere NHH-professor Thorolf Rafto var en ildsjel i arbeidet for menneskerettighetene. Til minne om ham ble Thorolf Raftos Stiftelse for Menneskets Rettigheter opprettet i 1986. Stiftelsen utdeler årlig en minnepris til mennesker som arbeider for åndsfrihet,. politisk frihet og næringsfrihet. Stiftelsen er også helt sentral i opprettelsen av Menneskerettighetshuset i Bergen.

Kjærkommen pris I den forbindelse er Raftoprisen en kjærkommen påskjønnelse. -Å bli tildelt en slik menneskerettighetspris betyr mer for oss en Raftostiftelsen forstår. Den gjør oss synlige, og fører til at enda flere mennesker får øynene opp for hvor stort problemet med seksuelt og kommersielt misbruk av barn egentlig er. Hun vet enda ikke hva prisen på ti tusen dollar skal brukes til, men forsikrer at pengesummen kommer godt med i arbeidet. -For tiden planlegger vi en ny regjeringskonferanse om salg av barnesex på internett. Pedofile ringer brer om seg på nettet. Anonymiteten i Cyberspace innbyr til kriminalitet. Nylig ble gruppen "The Orchid Club" avslørt. At av medlemmens sexhandlinger med et barn på et hotellrom i Afrika ble direkte overført til de andre i pedofiliringen. Medlemmene byttet på regissere handlingene. -Problemet er at Kripos og Interpol ikke klarer å henge med i utviklingen. De pedofile ligger alltid et skritt foran. Samtidig er andre menneskers naivitet enorm. I Sverige har Utdanningsdepartementet bestemt at alle elever skal lage sin egen hjemmeside. På banas sider kan pedofile finne barnas alder og interesser. Kort sagt alt som er nødvendig for å komme i kontakt med et mulig offer. Sier Helena idet bartenderen låser oss inne i baren, og går for å spise middag.


Magasin 15 lFeature

Utradisjonelle arbeidsmetoder . -Vi ar en liten organisasjon, tre och en halv metarbetare i Sverige, så vi måste vara smarta och få det besta ut av våra små ressursar. Nå smiler Helena, og forteller om hvordan de lærte opp tretti ungdommer til å ringe til stortingsrepresentantene like før forrige avstemming om hvor vidt Grunnloven skal endres forå hindre tidligere sexforbrytere i å jobbe i skoler og barnehager. Ungdommene spurte hva representantene hadde tenkt å stemme, og hva de begrunnet valget med. -Senn rykte vi inn alla svaren i dagstidningarna, och skrev att vi håppade dom ville stemma som dom hadde lovad ungdommarna. Och det gjorde dom flesta, dom torde inte annat, gliser Helena, og mener det er lov å være litt småsleip for en sak man brenner for. For å holde den første verdenskonferansen om seksuell utnytting av barn i 1994, trengte ECPAT en vertsregjering. Det hadde akkurat vært valg i Sverige, og på den nye regjeringens tredje arbeidsdag troppet Helena og hennes kumpaner opp på regjeringskontorene for å be om at Sverige måtte bli vertsland for konferansen. -Dom hadde ennu helt tomma skrivbord og var i sagersrus, om du fOrstår vad jag sager, fniser Helena. Hadde vi kommet et år senere, hadde det nok ikke vært like lett å få et ja ut av dem ...

Aldri gi opp Problemene med ba~neporno o g barneprostituerte er større enn de fleste aner. ECPAT anslår at det finnes minst en million barneprostituerte i verden, og at det er over 250 millioner barnepornobilder i sirkulasjon. ECPAT vil fremover jobbe med å få bukt med internetthandelen av barnesex, og fortsette å arbeide mot den økende sexturismen til øst Europa. De siste årene er det avdekket flere tilfeller der europeere har misbrukt østeuropeiske barn. Blant annet har pedofile opprettet barnehjem og latt pedofile venner komme på besøk. Man vet også at bam på sommerferie i skandinavia har blitt misbrukt av ferieforeidrene sine. Problemen er mange og uoverkommelige, og Helena innrømmer at jobben hennes er tung: -Selvsagt tenker jeg ofte at jeg ikke klarer mer, at noen andre må ta over. Verden er så ond, og pengene styrer alt. Jeg mister nesten lysten til å leve selv. Men så ser man at arbeidet går fremover, så småningom kommer man et lite stykke videre, det gir ny energi. Dessuten blir jeg fryktelig sint av all den elendigheten jeg ser og hører om. Sinne kan være en positiv kraft som gir styrke til å kjempe videre mot ignoranse og uvitenhet. -Vi plikter å fortsette arbeidet. En vis mann har sagt at den som har kunnskap om det vonde som skjer, men ikke gjør noe med det, blir delaktig i forbrytelsen. Sier Helena Karlen. Klokken er over fire . Det er for sent å hente bildene på Galleriet, og Helena løper for å få med seg den siste dalen av lunchen Raftostiftelsen holder til ære for henne og resten av ECPAT.

lidligereprisvinnere Tekst lina Stiegler Magasinforsidefoto Lene Eltvik

1987: Jiri Hajek, Tsjekkoslovakia . 1988: Trivimi Velliste, Estland . 1989: Doina Kornea: Romania, og FIDESZ, Ungarn 1990: Aung San Suu Kyi, Burma 1991: Jelena Bonner, Russland 1992: Preah Maha Ghosananda, Kambodsja 1993: Folket i Iqst Timor ved Jose Ramos-Horta 1994: Leyla Zana, Kurdistan 1995: Soldatmødrene, Russland 1996: Palermo Anno Uno, Italia 1997: Romanifolket ved Ian Hancock Vil du vite mer om prisvinnerne kan du kontakte Raftostiftelsens studentgruppe.


16 Magasin Feature

Man lærer ikke alt på fire år. Ikke engang i økonomi. Alle siviløkonomstudenter som tror de er utlært etter fire år tar skammelig feil. Kommende rektor Victor Norman sammenligner det med prøvesmaking på viner. Siviløkonomstudiet er ikke det eneste faglige som skjer på NHH, men hvor kjent er egentlig dette? For de aller fleste av oss er 4 år med skoleøkonomi nok. Utdanning er nødvendig for å få en grei jobb, men det er alt. Tanken på å fortsette studiene virker fjern når siviløkonomstudiet nærm er seg slutten. Hvorfor skulle man lære mer teori? - Det er rett og slett moro, sier HAS student Espen Henriksen. Gøyer det faktisk. . Og med Høyere avdelings eksamen (HAE) får man ikke bare et komparativt, men også et absolutt fortrinn. Man er ikke lenger en av utallige siviløkonomer. Med HAE kan man sitt fag bedre enn de fleste andre.

Mange muligheter - Når man kommer ut i arbeidslivet etter HAS er m an ikke så avhengig av å lære, sier professor Thore Johnsen. På den måten kan man virkelig bli sin egen lykkes smed. Men studentene vil ofte raskt ut og tjene penger, og det kan ta en litt for brå slutt. - Det gjør ofte det i finans, skyter Victor Norman inn. På høyskolen er det imidlertid mange muligheter for videreutdanning, og har man stor nok interesse, også videre faglig arbeid. NHH gir tilbud om Høyere revisorstudium(HAS), Høyere avdelings studium(HRS), doktorgradsstudium, Executive Master of Business Administration(MBA) og uttallige del- og kveldskurs.

TRE MENN: Marius Gran, Joachim Wingerei, Espen Henriksen

- Jeg tror det i større grad er nødvendig å differensiere seg gjennom høyere utdanning, sier HAS student Marius Gran. Man får veldig mye igjen for det. Arbeidsmarkedet virker som de verdsetter høyere økonomisk utdanning. Blant de som har bestått Høyere avdelings eksamen er det for tiden ingen arbeidsledighet. En undersøkelse fra 1997 viser at kun 2 av 167 studenter ved HRS i 1997 var arbeidsledige 6 måneder etter eksamen. Etter HAS kan man fortsette i to ekstra år og ta doktorgraden. Man m å ikke ha lagt opp til doktorgradsstudium fra begynnelsen, slik det er ved mange utenlandske universitetet. HverkenHAS eller HRS gir egen tittel.

Flaggskipet - Skolen har søkt om å få bruke tittelen licentia oeconom(lic.oecon.), men vi tror ikke det blir godtatt, sier førstekonsulent Ove Christian Borge. Dette har vært diskutert i mange år. Foreløpig har vi ikke noen god løsning. - HAS er skolens flaggskip, sier Victor Norman. Enhver som gjennomfører siviløkonomstudiet med rimelig godt resultat, d .v.s. over laud, er fryktelig godt kvalifisert for HAS. Så de med faglige interesser kan gjøre HAS med gode resultater. HAS har også gode finansieringsmuligheter. Man kan søke et halvt doktorgradsstipend, og for litt arbeid får man da 120.000 kr i året. Lånekassen ettergir også deler av studielånet, opptil 40.000 kr, hvis


Magasin 17 FeaUlre

I eele man gjennomfører HAS. Mulig for HAS åJå være med på prosjekt. - Jeg vet ikke om noen bedre finansieringsordning på hovedfagsnivå i Norge, sier Borge.

Stiftelsen for næringslivsforskning 11991 skilte skolen ut en egert stiftelse som skulle være en brobygger mellom næringslivet og fagmiljøet på skolen. Stiftelsen for næringslivsforskning driver forskning for eksterne oppdragsgivere, blant annet Telenor, EU og Statoil. Omsetningen er på ca 70 millioner og stiftelsen har over 300 på lønningslista, selv om det bare utgjør 80 årsverk. - Studentene nyter godt av dette, sier Per Heum, administrerende direktør i SNF. Gjennom vårt samarbeid med forelesere på NHH blir undervisningen mer praktisk rettet, og dermed bedre. Faktisk kommer en del av modellene og eksemplene studenter møter på forelesning gjennom SNF. Forskerne på SNF gjør mye det samme som professorer og førsteamanuensiser ved fakultetene på NHH, når sistnevnte gjør forskningsdelen av jobben sin.

Livet somforsker Karen Helene Midelfart Knarvik er ansatt som forsker i SNF. Hun sitter i tredje etasje i høyblokka, der hun administrerer, utreder praktiske problemstillinger og lager modeller. - Gamle studiekamerater rynker litt på nesen når de hører at jeg har blitt forsker: "Hun kunne ' vel ha fått seg. en skikkelig jobb" tenker de sikkert. Men det er fjernt fra virkeligheten, for dette er faktisk en veldig morsom jobb. Hun innrømmer at det er nødvendig med akademisk interesse. Synes man ikke fag er spennende er forskeryrket et dårlig valg. - Det er klart at det kommer an på miljøet også. Sitter man på et lite forskningsinstitutt ute i ødemarka må det jo bli kjedelig. Miljøet her på NHH er derimot veldig stimulerende. Vi er på absolutt topp i Europa, og da blir det gøy.

Fra Mannheim Før Knarvik startet som forsker, gikk hun HAS og doktorgradsstudium ved NHH. Hun er også siviløkonom fra universitetet i Mannheim. Likevel synes hun ikke det blir for mye fag og teori. Det meste av forskningen blir lagt fram for oppdragsgivere eller andre interesserte, og da får hun en sjanse til å omsette litt av forskningen til praksis og formidle den innsikten h un h ar opparbeidet. - En av de største misoppiattelsene om forskere er at det er usosialt. Det går lett i glemmeboken at det for eksempel er mye reising til både nasjonale og internasjonale konferanser..Man har all mulighet til å være sosial i denne jobben.

Forventer økende interesse

1 "·1.·'

Jf

Den siste tiden har det vært lavere interesse for høyere studier ved NHH. Det har vært veldig lett å få jobb som siviløkonom, men nå som det er nedgangstider forventer man at interessen øker. - Neste år vil vi se en ekstrem interesse for å differensiere seg fra den allmene hop, sier professor Thore Johnsen. Det er ikke noe studietilbud i Norge som overgår HAS i å tilfredsstille faglige behov.

Tekst: Håkon Opsund Foto: Ragnar Sandvik


18 Magasin

å an et! As: Jorder med kue~ jorder uten kuer, et og annet hus, flere jorder, Norges Landbrukshøgskole, og ikke minst, Samfunnet og UKA.

Ok, Ås er jo ikke akkurat verdens navle, men et lite, rolig sted hvor livet tilsynelatende går meget stille og rolig for seg. Tilsynelatende. For, på dette • lille stedet foregår det hver annen høst en gigantisk begivenhet ved navn UKA, ikke så helt fjern fra vår egen UKEN. I tre hele uker til ende er det liv og røre så det står etter, med fester, konserter, mjød & karsk, alt samlet i ÅSstudentenes høyborg, Studentsamfunnet.

Mål og mening -Hovedformålet med UKA er å fremme et godt og kameratslig samvær mellom medlemmene av studentersamfunnet, og bidra til opplysning og blæst omkring miljøet ved Norges Landbrukshøyskole. I tillegg skal vi gjennom inntektene fra UKA dekke inn Studentsamfunnets del av driftsutgiftene til Samfunnsbygningen, sier UKEsjef Oddmund Rønning, som er meget stolt av det verket han har stått i spissen for. Og, det har han grunn til å være; Av 2300 studenter, er 1100 med som funksjonærer, og en tur innom Samfunnet viser tydelig hvor mye og ikke minst hvor bra arbeid som er lagt ned fra funksjonærenes side.

BarBarer - Vi har 22 barer, hvorav 17 er bygget av funksjonærene spesielt for UKA, forteller UKEsjefen. I tillegg har vi et vidstrakt og variert konsertprogram, m ed spennvidde fra Symfoniske orkestre til Motorpsycho og Postgirobygget. Vi er veldig fornøyd med den stemningen som har vært, med fulle hus og meget fornøyde gjester og funksjonærer. Økonomisk ser det også meget bra ut, med et resultat som ser ut til å bli på rundt 1,5 mill.

Full fest:

cc Cowboys på scenen i Aud Max, Samfunnet

UKA blant UKEne -Uka i Ås er sammen med sine UKEsøstre i Bergen og Trondheim en av de tre store ukene i Studentnorge. Det som kjennetegner UKA i Ås, er en befriende avslappet holdning, hvor dresskoden, i den grad det er noen, er "flanellskjorte og skinnvest er helt greit, men egentlig gir vi faen", hvor det er plenty muligheter til å leske strupen, blant annet var det mulig å ta seg en karsk, i Trønderbaren selvfølgelig, og ikke minst, her skal det, uansett musikk, danses swing, gjerne på bordene.

Ikke ekskluderende En annen ting ved UKA i ÅS, er at den ikke er ekskluderende. Her er hele huset åpent for alle, og selv om NLH-studentene naturlig nok er i flertall, er man i høyeste grad velkommen som utenforstå- · ende. Man har ikke et konsept a la fUKEN, noe som selvfølgelig har både fordele r og ulemper. Fordelene er at hele huset fylles av festglade mennesker, slik at man virkelig får til et helhuskonsept, med masse barer og minimum tre konserter på de store festene . Ulempen er jo selvfølgelig at det koster. 38> 15 er en ganske enkel likning, og når funksjonærene i tillegg må betale inngangsbillett, til redusert pris riktignok, sier det seg jo selv at det koster å være UKAkar. Men, moro var det, nå er det dessverre over og to år til neste gang, og, før det kommer UKEN. Jeg gleder meg til år 2000!

ITekst og bilde: Torgeir Sæveraas I


Magasin 19

Klare for Kollegiet Vi kommer til å se mye til Jannike Aase og Håvard Bungum. Som studentrepresentanter i kollegiet sk al de tale vår sak i Høyblokken neste år. Men foreløpig har de ikke tenkt så mye på h va de egentlig vil utrette.

-Å bli valgt som kollegierepresentant er en tillitserklæring fra studentene, og det følger et stort ansvar med vervet. Vi skal tale studentenes sak, ikke nødvendigvis komme med våre personlige meninger. -Min erfaring som fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret vil nok komme godt med, mener H åvard. Men erfaring fra studentforeningen er ikke en forutsetning for å gjøre en god jobb, det viktigste er ønsket om å gjøre en innsats.

At de to ble valgt inn uten noe uttrykt program, og at Jannike uten motkandidater nærmest var forhåndssikret en plass i kollegiet, tar de to med knusende ro. . -Dersom jeg skulle stilt til en annen type verv, ville jeg nok lagt mer arbeid i et slags valgprogram, sier Håvard. Og på valgutspørringen gav jeg klart uttrykk for hva jeg står for. Jeg sa for eksempel at de som er imot forandringer ikke burde stemme på meg. Jeg er for å prøve ut nye eksamens- og undervisnings former. -Jeg syns det var trist at det ikke stilte noen motkandidater til jenteplassen i Kollegiet, studentene fortjente et reelt valg, forteller Jannike. Derfor er jeg ekstra glad for at så mange krysset av for navnet mitt på stemmeseddelen. Med over firehundre stemmer føler jeg at 'jeg har studentenes tillit. Uten konkurranse var det 'unødvendig å utforme et program. Dessuten er det vanskelig å love endringer, kollegievervene gir oss ikke ubegrenset innflytelse. Man kan love hva man vil jobbe for, men konkrete løfter kan lett bli flåsete valgflesk.

Om engasjement og ansvar Å sitte i Kollegiet er et tidkrevende verv. I tillegg til å måtte sette seg inn i store bunker med sakspapirer, skal de to representantene være med i utvalg som ligger under Kollegiet. Det sitter blant annet en studentrepresentant i Strategi- og Budsjettutvalget, og en i PUS (Programutvalget for siviløkonomstudiet). -EngaSjement er nok den viktigste egenskapen for å gjøre en god jobb i Kollegiet, tror Jannike. Det er helt nødvendig å sette seg godt inn i sakene som skal behandles på kollegiemøtet på forhånd. I den forbindelse er det viktig å ha en bred kontaktflate, og benytte seg av den kunnskapen Fagutvalget, styret og andre i studentforeningen sitter inne med.

Håvard Bungum: - selvsagt er det positivt å ha et kjent ansikt

Forskning vs. Undervisning Julie Brodtkorb møtte blandede reaksjoner da hun for to år siden mente at studentene burde defineres som høyskolens viktigste kundegruppe i NHHs strategidokument. De siste årene har shldentene i kollegiet vært opptatt av å avklare hvor viktig undervisningen på høyskolen bør,være i forhold til forskningen. Dette er en problemstilling som også opptar de nye representantene. -NHH trenger et sterkt faglig miljø. Fordi lønnen vi kan tilby er lav i forhold til den gode økonomer kan få andre steder, må vi holde på de beste ved hjelp av andre insentiver, for eksempel gode forskningsvilkår. En god faglig stab vil også kunne gi god undervisning, sier Håvard. -Jeg syns at kundebegrepet er en interessant metafor, forteller Jannike. Men det er viktig å understreke at srudenter ikke kunder i tradisjonell betydning. Vi kan ikke kreve ubegrenset service uten å gi noe av oss selv tilbake. Her tror jeg studentene kan bli flinkere. Ønsker vi å kritisere un- ' dervisningen, må vi også møte opp på forelesningene og gjøre en innsats for å forstå faget, og å endre eksamensform eller undervisning krever at srudentene er villige til å bli utsatt for eksperimenter og er flinke til å gi tilbakemelding til foreleser og fagutvalg. Jeg syns det er rart at det på en «prestisjeskole» full av ambisiøse og intelligente srudenter er tøft å ikke lese.

Om prestisje og samarbeid Verken Jannike eller Håvard har tenkt tanken at å sitte i kollegiet er et prestisjeverv. , -Vi vet jo at attesten med rektors underskrift kan bli god å ha, men vi føler ikke at å sitte i kollegiet gir like stor prestisje blant srudentene som å sitte i styret i UKEN eller i kjernestyret, er de enige om. -Jeg tror vi kan utgjøre et godt team, sier Håvard. Vi har tidligere samarbeidet godt i Fagutvalget. Dessuten tror jeg det er bra at vi representerer to ulike studenttyper. Jannicke representerer de faglig sterke, mens jeg har mer erfaring fra srudpntforeningen.

Jannike Aase: «Valgets dronning»

Av lina Stiegler . Fata: Christian Jensen

..:;:;:


20 Magasin

K

s

7

,p

o

R

T

E

N

DUFT AV SOMMER Idrettsutvalget samlet ca. 90 mennesker til Beachball 98 i Stemmemyren sist helg. Rammen rundt arrangementet var meget sommerlig, og IU, som var ikledd sommerkjoler og bastskjørt, gjorde en glimrende innsats for å glede studentene.

Tekst og Foto: Lars Thorstensen

Lagene ble delt i tre puljer a fire lag, og man konkurrerte i volleyball, kanonball, tautrekking og vannpolo. Det ble ikke kåret noen vinner totalt, men Opti (Optimum) fikk etter turneringen innsatsprisen fra ID. Man spilte kun om puljeseieren hele tiden, og møtte kun lag fra egen pulje. - Optimum imponerte meg veldig, og vant alle sine kamper i alle idrettene. Også jentelaget BitchBall hadde en flott innstilling og deres gode humør smittet over på oss andre, sier Astrid Valen i ru. Kanonballen fikk fart på studentene. Ingen overraskelse var det at mange var opptatt av regler, men likevel var dette meget vellykket. Tautrekkingen var kanskje kveldens høydepunkt, der Team Klemmetsen og Opti var meget gode. Vannpolo avsluttet kveldens idrettslige utskeielser, og det synes dessverre som om konkurranseinstinktet tar overh ånd for stud.NHH i enkelte tilfeller. Det var tilløp til krangling i vannet, og druknings forsøkene var det mange av. Likevel holdt alle hodet over vannet, og det var til tider veldig morsomt i vannet. Vaktkorpset stilte mannsterke til dyst, men skuffende nok klarte de ikke å vinne tautrekkingen, noe man kanskje burde forvente av slike sterke gutter? Men Optimum ble for sterke for Vaktkorpset, som slikket sårene og lovte å legge seg i hardtrening. Det var et flott arrangement der det ble spilt Beach Boys og annen sommermusikk, samt at deltakerne fikk gratis potetgull, frukt og drinker (alkoholfritt). Etter arrangementet ble alle samlet i Campus, der man spiste pizza. - Godt fornøyd både med gjennomføring og deltakelsen. Alle så ut til å ha det festlig, og oppførte seg eksemplarisk. Jeg håper dette er noe som også kan arrangeres i fremtiden, avslutter Astrid Valen.

.

Jentecup avlyst.

Basket Damer

Grunnet manglende deltakelse ble «jentecupen» i Fantoft avlyst fredag . Astrid Valen i ru er skuffet over dette, da det var et tilbud til de som ikke ville spille multicup fordi det ikke var egen jentepulje. Det blir ikke avviklet noen ny jentecup dette semesteret.

NHH! Baskets damelag vant lørdag over Brattholmen med sifrene 47-32, og spilte tidvis meget god basket. Brattholmen er regnet som et av de bedre lagene i serien, og på NHHI imponerte Hilde Nedretvedt med mange bra kontringer og påfølgende lay-up scoringer. Kristina Nyegaard var meget god i forsvar. NHHI står dermed med tre seire av tre mulige. Laget håper dette året å rykke opp.

Håndball Damer NHHI Håndballs damelag vant over Øygard etter en spennende match i Stemmemyren sist torsdag. NHHI førte kampen i første omgang, og gikk til pause med seks måls ledelse, etter en omgang med godt forsvarspill og angrepsspill. I annen omgang falt laget sammen, men klarte likevel på vinne 25-23, etter at de scoret i de siste sekundene. Best på NHHI var . femmålscorerne Elisabeth Nørvåg, Elin Mydland og Inger H. Olsen.

.


Magasin 21

De moralske vitenskaper "Jeg tenker, derfor er jeg." Rene Descartes kom fram til sitt eksistensgrunnlag i ???? Nå, ??? år senere, er en filosofigruppe startet på NHH. De har et langt bredere utgangspunkt for sin eksistens. I god filosofisk tradisjon vil de stille kritiske spørsmål, og som vanlig er ikke svaret så viktig. - Veien er målet, sier Maria Rosenberg. Av Håkon Opsund Den nye filosofigruppen ved NHH er enda i startfasen. Gruppen vil bruke høsten p å å forberede aktivitetene sine, og satser på å komme i ordentlig drift etter jul. - Vi vil stimulere til kritisk tanke, sier Maria Rosenberg i Filosofigruppen. Spesielt med fokus på mennesket, miljø og ressurser. Det at folk tenker er viktig. Vi vil prøve å nå ut til alle, og ikke være en gruppe som sitter og tenker for seg selv.

Tre deler Filosofigruppen vil dele sin aktivitet i tre deler, 'samlet under en paraply. En del vil ta for seg økonomi, og de tilhørende moralske og kritiske spørsmål. Målet er å åpne horisonter, og skape større økonomisk vidsyn, da med hensyn på områder som går utover profitt og bedriftsetikk. - Vi vil skape debatt, sier Rosenberg. Prøve å få folk med på dette. En ide er å arrangere temakvelder. Slik kan vi få innspill fra massene, istedenfor å bare basere oss på foredrag.

Kreativitet Den andre delen av gruppen vil ta for seg kultur og kreativitet. Blant "annet vil teater og litteratur være viktige temaer. Gruppen h åper å få forfattere til skolen, og i den anledning snakke kritisk rundt emnet litteratur. - Utdannelse skal utdanne et helt menneske, sier Rosenberg. Det er viktig å stimulere den kreative delen. .I funksjon av å stimulere kreativitet vurderer gruppen å få i gang skrivekonkurranser og tegnekonkurranser.

Nietzsche, Platon og Rousseau [Sun Tze] Den tredje delen vil bestå av hva de fleste umiddelbart assosierer med filosofi, nemlig filosofihistorie, filosofiske skrifter og klassisk filosofi. Her skal diskuteres i det vide og det brede om Marx egentlig hadde en gjennomførbar og god samfunnsmodell, hvorvidt Milton førte et godt argument mot Guds eksistens, og selvsagt, hva som er meningen med livet. - Det kan være vanskelig å få de rette assosiasjonene knyttet til oss, sier Rosenberg. De fleste vil kanskje tro.at det kun er dette i den siste delen vi driver med, men det er altså bare en del av det vi håper å holde på med.

Vi ønsker å bli et forum for diskusjon og debatt, sier Rosenberg. Derfor er det svært viktig at vi ikke ekskluderer noen.

Livet er ikke penger Økonomi er et viktig spørsmål for enhver organisasjon, da det er vanskelig å arrangere noe uten midler. Likevel sier gruppen foreløpig nei til å prøve å skaffe sponsorer, da de men@r det setter deres nøytralitet på spill. Uten medlemskontigenter må gruppen derfor foreløpig stole på de 3000 kronene de fikk fra Grunderpotten.

Rekruttering Filosofigruppen består foreløpig bare av førstekullister, og har ca 30 medlemmer. Gruppen vil gjerne ha med flere, og håper at folk på høyere kull også viser interesse. Derimot er det ingen forutsetning å være medlem for å delta på arrangementer.

Edit: Quartet Lag på lag. Et nivå griper inn i et annet nivå. Hva fører frem til hva? Dette er spørsmål som reises i balletten Quartet.

scenen med fire (merk kvartett) ballonger svevende over seg ballongene er bundet til danserens skjorte. På ei opplyst seng bak han sitter fire "ballerinaer" med nakne kropper. Danseren lar skjorta falle og regulerer dens h øyde over gulvet med mynter i skjorte lomm ene. Damene på senga trilles m ed jekketralle inn i scenen før det hele glir over i et nytt "lag".

Som tittelen røper, er kvartetten tema både som begrep og form. Dette skjules godt, men en får med seg at det er fire mannlige og fire kvinnelige dansere på scenen. Huskoreografen på Nye Carte Blanche, Ina Christel Johannessen, er kjent for sine spesielle forestillinger, og Quartet er ikke noe unntak. I forhåndsomtalen spør en om en i møtet mellom scene og sal " må" løse "kryssordet? Kan ikke alt bare få lov å være gåtefullt?" Etter halvannen time på baken er "kryssordet" fortsatt like gåtefullt. La meg likevel løse en gåte for NCB: halvannen time uten pause er for lenge, selv for en streber fra NHH. Dog lar man seg fascinere av som for eksempel et innslag der det trylles fram nylagt egg og ei høne fra en kasse. Høna blir med gjennom forestillingen og er siste mann av scenen. Det krangles om avisa, gås på glass og damene lar både truse og bh falle, dette er virkelig en uvanlig forestilling. I en sekvens opptrer to dansere som komikere. Der meldinger som "jeg er en platonisk onanist" får salen til å humre høflig. Klimaks kommer da en av danserne vandrer ut på

mer aktivt. Skygger av lys gjennom et vindu forandrer seg med sola. En følelse i dansen av at dagen går mens skyggen forblir uforandret ødelegger en helhet som undertegnede mener burde være der. Lydbildet er spennende, men et dårlig høyttaleranlegg gjør det vanskelig å høre om det for eksempel "regner" på scenen eller spraker i høyttaler anlegget. Men til tross for mye action stivner det hele ofte: En ballerina som blåser såpebobler er ikke spennende særlig l?nge, ei heller en dame som sikler i flere minutter. Et samleie i en trang korridor ødelegges totalt av tidsbruken. Etter noen minutter blir det bare vanvittig kjedelig, selv om dansernes prestasjoner visstnok er gode. Godt dette bare er en forhåndsvisning, forestillingen i sin helhet kommer våren 1999. Skal den bli severdig må framdriften bli bedre, og enkelte sekvenser kan med fordel bare droppes. Det er nå engang ikke alle kryssord og gåter som er like spennende.

Kulissene ommøbleres et utall ganger for å skape en følelse av forandring. Disse skiftene tar for lang tid, selv om dette er ment som en del av balletten. Dessuten kunne lyssettingen med fordel vært brukt

Knut Solberg [Ballettspaltist i K7 Bulletin)


Miles Ahead - Tricky Disco m/DJ Vegard Studentersamfunnet, debatt Kviru:\elighetens kall?

kultlrlJlile Tirsdag 3. november Studentersamfunnet, Upop - Den besværlige fortida

Onsdag 4. november Miles Ahead - Global Beat Studentersamfunnet, Kultur - Ung dokumentar: Zapatista

\.'.

Kvarteret- Bruce Lee Band/MU Miles Ahead - United Sounds Stundensløse - Teatersport Studentersamfunnet, Lørdag Mjøndalens ukjente dandy

Søndag 8. november Ga!age - Bo Kaspers

Torsdag 5. november

Mandag 9. november

Bergen Filmklubb - Kini & Adamsl Fools Harmonien, Grieghallen - Valenl Chopin I Sibelius Miles Ahead- TrickyDi.scom/DJVegard Studentersamfunnet, Debatt - Døden og Evigheten

Bergen Filmklubb - Den Sovende Mannen I Gabbeh - Det persiske teppet

Fredag 6. november Bergen Filmklubb - Jeric6 I østersen og vinden Miles Ahead - Moog Mondo ml Resident DJ Espen Home Stundensløse - Teatersport

Lørdag 7. november Garage - Bo Kaspers

Tirsdag 10. november Studentersamfunnet, Upop - Rollespill

Onsdag 11. november Miles Ahead - Global Beat Studentersamfunnet, Kultur - Arkitekten Tegner Tak og Tier

Torsdag 12. november Bergen Filmklubb - Stille! Kamera går Harmonien, Grieghallen Sjostakovitsj

Fredag 13. november

Fredag 20. november

Harmonien, Grieghallen Sjostakovitsj Miles Ahead - Moog Mondo ml Resident DJ Espen Home

Miles Ahead - Moog Mondo ml Resident DJ Espen Home

Lørdag 14. november Kvarteret - deLillos Miles Ahead - United Sounds . Studentersamfunnet, Lørdag Sanselighetens Sensur

Men det er morsomt. Jeg har litt vanskelig for å holde meg helt alvorlig når jeg leser Bengts innlegg i Bulle uke 41. Hvor vil du hen? Tydeligvis ikke til Oslo, eller til Christiania som du konsekvent kaller byen. Det bidrar forsåvidt bare til å forsterke mltt inntrykk av at her har vi med en arkaisk, firkantet erkebergenser å gjøre. Er det en forsvarstale for Bergen, definert som; en husklynge toogførti mil fra virkeligheten (Svein Hedeis, Bulle høst 1993)? - Og det er omtrent toogførti mil fra virkeligheten du befinner deg nå. Psykisk. La oss se litt nærmere på hvor den godeste Bengt har oppholdt seg i de to månedene han befant seg i Oslo. Han var så heldig å få sommerjobb i Wilhelmsen Lines og han bodde i en av byens mest fashionable gater, Oscarsgat. For å sette det hele inn i et perspektiv blir "Det Gyldne Triangel" (NHH, Rema 1000 & Hatleberg) synonymt med åpenhet i forhold. Bengt har ikke akkurat tatt for seg av Oslos tilbud. (Beklager, han var jo et par ganger på Aker Brygge. B. Club?) Du har rett Bengt; det er mange mennesker av type hipt, kult, party og liksom på disse stedene. Men det er da

, '"

Lørdag 21. November Garage - Son Volt Harmonien, Grieghallen -' Familiekonsert, Klassiske Perler Kvarteret - Something Odd Miles Ahead - United Sounds

Mandag 23. november Mandag 16. november

Bergen Filmklubb - Mirakelgaten

Bergen Filmklubb - Den stille landsbyen

Onsdag 25. november Miles Ahead - Global Beat

Tirsdag 17. november Studentersamfunnet, Upop - Joseph Conrad and Colonial Writing

Onsdag 18. november Miles Ahead - Global Beat Studentersamfunnet, Kultur - En . Elektrisk· Aften I Regi av Ame Nordheim

Torsdag 26. november Harmonien, Grieghallen - ~ossini, Mozart, Verdi, m .m. Miles Ahead - Tricky Disco m/DJ Vegard

Fredag 27. november Miles Ahead - Moog Mondo ml Resident DJ Espen Home

Torsdag 19. november Bergen Filmklubb - Night on earth Harmonien, Grieghallen Prokofiev; Gisle Kvemdokk, Bart6k

:Ieserinnlegg Jeg sier ikke at det er bevisst. ....

Miles Ahead - Tricky Disco m/DJ Vegard Studentersamfunnet, Debatt Maktrnysterier

eitrandes også at du, når du først går ut på disse to utestedene, alltid skal dumpe borti de menneskene som snakker om fin bil, kul fest, båter og biler. Er det ren uflaks, eller kan det ha noe med at du selv søker mot . dem? Jeg sierikke at det er bevisst.. ... Og er det pikene med små pupper i trange, hvite topper eller de med mest silikon som er de mest frustrerende? Det er litt uklart. Ut fra ditt innlegg får vi også gleden av å lese litt om deg; du er bergenser, er ressurssterk og oppegående, hadde sommerjobb i shippingfirma, du går på Norges beste skole for økonomi og administrasjon, du nevner bil og hytte - og jaggu får jeg ikke en følelse av at du spekulerer i aksjer også! - men du skryter ikke av det. Det kommer bare helt naturlig frem av innlegget. Antydeisens kunst? Jeg sier ikke at det er bevisst. ... For oss som leser innlegget ditt, er det akkurat som om du forsøker å "dolke dine egne i ryggen" (for å følge opp din frydefulie sokkeklisje). Kanskje du kan prøve å snakke om det som opptar deg med "bimboene" i Bergen - de med" noe" i hodet. Er dette·"noe" en ren velvilje overfor dine medbergensere? Kan dette bimbostempelet være en velkjent form for forsvarsmekanisme? De var kanskje ikke så interesserte? A spille uvitende kan være en måte å komme seg bort fra komplett uinteressante personer på. Psyken fungerer slik fra tid til annen. Jeg sier ikke at det er bevisst. .. ... Du får på et vis forsøke å kompensere for den champagnen du aldri fikk som barn - ta med deg noen likesinnede og start en liten samtalegruppe. Med ditt engasjement er jeg forresten ikke i tvil om at du allerede er i en slik gruppe. Og hvis du skal til Oslo igjen, så kan du jo starte noe tilsvarende her. En Christiania Forening eller noe?

Lørdag 28. november Miles Ahead - United Sounds Kvarteret - Draum

Bergen i dag Dårlige TV-signaler ... Trafikken utenfor forstyrrer signalene ... Dritt antenne ... Rentene er skyhøye .. . Jeg sitter dypt i det .. . Det blir bare dypere .. . Kvæmer-kursen må jeg bruke kikkert for å holde øyemed ... Livet er jævli ... Det er kaldt ute ... En ung kvinne står nede på gaten i lyset av månen .. . Hun går bort til en biL .. Snakker med en mann med måne og mye mage ... Setter seg inn ... De kjører vekk. .. Et bilde blir tatt av dem og nummeret noteres ... Ottar er på strøket ... Om ikke livet er jævli nok. .. Får mannen i bilen det jævligere snart. .. En mann går i sikk-sakk bortover gaten ... Sikk-sakk-sikk-sikk-sakk-sikk ... Han snubler og slår hodet i brosteinen ... Han maler byen rød ... På Cafe Opera er det stemning ... Det vesle dansegulvet er overfyllt men folk bryr seg ikke om det ... Folk nyter øyeblikket og glerruner lånerenta og alle andre problemer ... Noen finner hverandre i toalettkøen i andre etasje ... Noen drar på nachspiel i en leilighet bare noen kvartaler unna ... Noen tar en tur på Burger King, McDonalds eller Dolly Dimples ... Noen tar turen hjem .. . Alene eller sammen med noen ...

Jeg er enig med deg i at alle kan ha godt av å bo i Ber. gen en stund. Ikke nødvendigvis fordi det er Bergen, men fordi alle har godt av å skifte miljø iblant. På meg virker det som om du bare skiftet by og ikke miljø. Og for all del; hold deg der, snakk med vennene dine og spis kanapeer. Slutt å belemre andre med slike tåpelige innlegg. Lykke til med 17.maikomiteen!

På stedet "Tidligere kjent som Burger Prince" (kan ikke reklamere for mye for et sted) ... Sitter en vennegjeng og inntar et nattemåltid ... Latteren sitter løst der inne i varmen ... Andre har funnet sengen ... Ligger og kjenner varmen fra noen de er glad i ... LIVET ER HERLIG DERE ...

Mona Ex. Bergen

Erik Johann Kvalsund


Åpent brev til Bulle Bakgrunnen for dette brever å oppklare forholdet omkring UKEstyret og dets sammensetning og forsøk på overstyring av studentdemokratiet.

Bakgrunn "Millenniumalternativets" intensjoner har hele tiden vært i beste mening. Vi var usikre på arrangementsjefstillingen og lot den bli stående åpen. Vi trodde at erfaring og kompetanse var av ytterst viktighet, og neglisjerte motivasjonen for å -påta seg et verv i studentforeningen. Valgresultatet ble klart og prosessen som fulgte har vært under enhver kritikk. Dårlig kommunikasjon og misforståelser under valgutspørringen og valgkampanjen var faktorer som påvirket oss sterkt. Dog har ønsket om spille med åpne kort h ele tiden ligget til grunn.

Prosessen Tiden har gått siden valgresultatet forelå og mange har etterlyst US 2000 på banen, men vi har valgt å holde en lav profil fordi vi anså dette som en perso-

Vi gengir et tidligere innlewgg ,til glede for nye lesere denne gangen med svar på tiltale.. HVORFOR? 1. Hvorfor deltok ingen ansatte fra den faglige stab på NHH på Skipsfartskonferansen 1998? 2. Hvorfor er de ansatte på eksamenskontoret og studieadministrasjonen så lite service innstilte? 3. Hvorfor skal interessegruppene på NHH bli en del av NHHS? 4. Hvorfor ser høyskolen ut som en søppelplass under valgkampen på NHH? 5. Hvorfor får vi så lite i studielån? 6. Hvorfor har ikke NHH sin egen seilbåt som studentene kan anvende i sine ferier? 7. Hvorfor stilles det så få spørsmål under forelesningenepåNHH? 8. Hvorfor skal UKEN 98 gå med over 800.000 kroner i overskudd? 9. Hvorfor er det få datamaskiner på NHH? 10. Hvorfor kan ikke private selskaper få sponse hvert sitt data rom, slik at vi kan få bedre kapasitet? 11 . Hvorfo~ markedfører NHH seg dårlig i media når de ønsker at gymnasiaster skal begynne på NHH? 12. Hvorfor gjør BI det særdeles ofte? 13 Hvorfor tjener rektoren på NHH dårligere enn rektorenpå BI? 14. Hvorfor sitter det kun 25 personer på siste forelesning i statistikk våren 1998? 15. Hvorfor kan ikke ru og Staffkom. gå med overskudd? 16. Hvorfor kan en betrodd person i Finansgruppen sendemail til medlemmene om at alle bør stemme på han? 17. Hvorfor tenker han ikke på konsekvensen av hva han gjør? 18. Hvorfor gir ikke personer som blir invitert Brideshead beskjed om de kommer eller ikke innen tidsfristen? 19. Hvorfor er det slik at våre lærebøker er skrevet av våre forelesere? 20. Hvorfor skal vi studenter på NHH øke lønnen til den faglige stab? 21. Hvorfor bruker sensorene ved eksamen over to måneder for å rette våre eksamener? 22. Hvorfor er det bare en Reuter maskin som studentene kan bruke på NHH? 23. H vorfor stiger akjsekursene til Kværner når Tønseth blir sparket? 24. Hvorfor er aksjemarkedet i Norge preget av innside informasjon? ' Rett og slett; Jeg spør bare HVORFOR?

Vennlig hilsen Bengt Neteland

:Ieserinnlegg

nalsak. Kjernestyret har dog vært løpende orientert og mang en konstruktiv samtale har vært ført. At vi vår iver etter å prøve å sette sammen det vi den gang trodde var det beste alternativ og på den måten overstyrte studentdemokratiet er sterkt beklagelig. At vi ikke løste denne utfordringen og forutså dette beklager vi spesielt sterkt når vi i ettertid ser hva det medførte av personlige belastninger. Vi innser at vi har gått over streken. Vi ber Andreas østern om unskyldning, og han er etter vår oppfatning den rette personen med den riktige innstillingen til å lede arrangementseksjonen. Vi har gått i oss selv den siste tiden og alle har måtte gi og ta og for å komme oss ut av den salaten vi så til de grader har hoppet i.

feiling, vi startet med å feile og håper at det vil være en lærepenge i all overskuelig fremtid som vi kan dra nytte av i vårt videre arbeid. Styret står nå samlet og styrket for de utfordringer som venter for å lage UKEN 2000 "the best ever." Vi er avhengig av tillit fra stud. NHH i det videre arbeid og håper at den kan gjenreises. Kanskje dette kan øke interessen rundt debatten om NHHS valgordning slik at man kan takle slik utfordringer bedre i fremtiden. Harald Holst Jansen Stian Lund Monika Wold Kim Hovland Andreas østern Fredrik Mortvedt Hans Jørgen Rom Einar Eide-Fredriksen

Det er utvilsomt en nyttig lærdom vi har vært gjennom de siste dager. Om vi skulle ønske at vi hadde vært den foruten? Nå innser vi ihvertfall at det å arrangere UKEN er en prosess d er alle må gi og ta, og studentdemokratiet skal respekteres. Det skal være rom for prøving og

UKEsjef Salgssjef Generalsekret Markedssjef Arrangementsjef PR sjef Økonomisjef Revysjef

SVAR PÅ TIlJALE:

SLAG I TRYNET

1) De har ikke tenkt å SMISKE for noen innen shipping med med henblikk på jobb etter NHH 2)Fordi de innehar begensernes naturlige avsky for striler 3)Skal de det? 4) Fordi det er så mange sygge kandidater. 5) Klipp håret og få deg en jobb. 6) Fordi Kværner Innovation fortsatt er på promotion tur.Skipsfartskonferansens overskudd er ennå udisponert 7) Fordi det bare er et fåtall som ikke har stt på pensum 8) Fordi når man tar inntekter minus kostnader sitter man igjen med et overskudd,idette tilfellet på 800 000. 9) Man kan ikke bare FÅ datamaskiner. 10) Se punkt 9. 11) Man kan da ikke ha en masse gymnasiasterrennende rundt i gangene. 12) Hvorfor BI markedsfører seg dårlig overfor gymnasiastene er sikkert fordi at heller ikke BI ønsker gymnasiaster 13 )FordiRevedagligmåtreffeBIstudenter.14) Fordi 2S)Statistisk variab 15) Pga. løpende. utgifter. 16) I Finansgruppen kan kreti og pleti bli medlemmer.17) Thore Johnsen nevnte det aldri,se forøvig 16). 18)Skjemmes over å he mottatt invitasjon,og svar ville være en bekreftelse på dette faktum. 29)Fordi foreleserne er de ypperste fagkretser innen sitt felt. 20)Se 19) 21)Fordi det å snu bunken med forelesningsfoiler ermeget-ressurskrevende 22)Man kan ikke bare -FÅ-datamaskiner 23)>>Markedeb> håper at dyktie NHH-studentermed shipping bakgrunn skal søke stillinger. 24)Ring en bekjent i bransjen og spør.

Og så får vi sylferske siviløkonom- studenter denne mitt i trynet. Vi som ikke har vært helt sikre på om valget vårt har vært riktig og om dette er veien å gå, får for til våre negative tanker. Vi skulle nok valgt en mer konkret utdanning framfor å bry hodene våre med denne kvasi-kunnskapen her på skolen. Se hva de får til på N1NU i Trondheim. 26. Oktober kunne Bergens Tidende, en uke etter student avisen i Trondheim, fortelle om den banebrytende forskningen som er gjort på Instituttet for veg og jernbaneforskning. Først har de analysert en rekke offentlige byggeprosjekt og kommet fram til at en urovekkende høy andel av dem har enorme budsjetts- sprekker. Ikke nok med det, de kan og slå i bordet med grunnen til disse perverse sprekkene. For dårlig arbeid i planleggingsfasen.

Hvor står vi nå?

Tilslutt hvorfor gir Bulle spalteplass til denslags hummer og kanari av spørsmål fra kompleksfylte medlemmer av Småbrukarlaget?

Mens vi lærer om rente og valuta noe vi aldri vil få bruk for, så lenge Restad trosser markedskreftene og seg selv gang på gang, gulper NTNU opp den ene revolusjonerende konklusjonen etter den andre. I denne saken oppdaget de et problem, de lokaliserte det og pinadø har de en løsning på det og. « Verdianalyse » er navnet på det offentliges reddende engel. Et avansert kontroll system importert rett fra USA. ,Jeg fikk ikke helt tak på hva det går ut på, men det har noe med at en skal bruke kompetente fagfolk til å vurdere prosjektene i forkant. Om 2+2=4 vil jeg ikke for- . holde meg til. Matematikkundervisningen her på skolen gir meg ikke kompetanse til å trekke slike bråkjekke'konklusjoner, men man kan jo ikke akkurat nekte for at det høres fornuftig ut det professorene i Trondheim er kommet frem til. Nei, en må bare bukke og neie for det de får til oppe i nord. Hvor får de det fra? Ikke spør meg, men det skulle ikke forundre meg om det var de som oppfant kru ttet og, Jeg har hvertfall meldt overgang til åpenbaringenes by, Dessuten er de så festlige når de snakker,

Petter Andre Haavik

WiHred Sagen LeifAarre

beider med

~~'11

~-

Il KREDITKASSEN Distriktsbank Hordaland

Vi tramper hvor vi vil! Redaksjonen svarar I forrige Bulle var det en vanlig, men frekk student som dristet seg til å kritisere den erverdi ge Bulleredaksjonens redigering, Når fikk studentene den forferdelige uvanen med å kritisere øvrigheten? Når vi allikevel nedlater oss til å svare er det for å slå fast at ingen må komme til oss og fortelle oss hvordan vi skal redigere. Her er det vi som bestemmer! Noe så frekt som å påstå at red. Får være fornøyd med å beslaglegge førstesiden til redaksjonelle meniongsytringer, Vi skriver når, hvor og hvor mye vi vil, og bryr oss ikke om å spørre herr Aadne om lov, Til alle tider h ar det vært opp til redaksjonen å b~stemme hva som er vesentlig nok til å komme i innholdsfeltet. Som vi skulle sagt det selv (Bullered. Anno 1998).


Nr. 4 - Årg•• -------

INNSIDEN

E. Tønseth har

narkotikapro hlerner De siste ukene har ikke livet smilt til E. Tønseth. • • - Det har vært et helvete uten like betror han seg til Gårsdagens Næringsliv. Jeg har havnet på kjøret igjen, og må stjele for å få penger til skudd. Det var da jeg mistet jobben, 'a t taket på livet glapp. Før var jeg arbeidsnarkoman, nå har jeg blitt en helt ordinær narkoman. Tårene presser på. Dressen henger i laser rundt beina. Mannen bryter sammen. • • - Jeg aner ikke hvor dette skal ende, sier Eddie Abraham Heimark Tønseth, som forøvrig verken er i slekt med eller på noen som helst annen måte har kjennskap til ex.Kværner Erik Tønseth (Se bilde). En typisk samtale fra toppen av Høyblokken Nå er det en mann som tar røret. Hello? sier han. HeIlo, I'm calling from the top of the building, sier jeg. Yes, sier mannen .

Are you aware that the time runs slightly faster at the top than it does at the bottom of this building? spør jeg. No, sier mannen. Well, it does, sier jeg. All right, sier mannen. Are you impressed? spør jeg. Notreally, sier han.

.Ny screensaver Finansgruppen har en snurrig etikk regnskapsskikk kan fort bli kjip butikk ingen museklikk og et screensaverblikk fra Lolitas rubrikk . tekstet I want some ... har gitt gruppen et kick

_

But that means that time doesn't exist, sier jeg. Oh yeah? sier mannen. 50 what do you think? spør . jeg. I couldn't care less, sier mannen og legger på røret. Tosk. (Naiv.super) .,

ETTER BØRS

Nøkkeltallene 81.....•..•••..••....•••.•.• :.••.••••••.••

3.2548

Iipp.neldtti.......:.......... . 4584

NH ..................................... 188..•..•.......•.._....................

5.458

1I111111eu.ner........................

4.584 3.145

........... lirJ.............. 4.774 AIIaIt ........ ..riYeflil.... . 125.45 1iIIIII . . . . . . piNU..... 14 . NellHri ...... IIil...........__ 1!l55 .

.ø".JII . . . ..-.............. ,................ _ .................

·524.55

faIIb ............. ........ buIIeverIIlJIPIIVll .•..•...•••.

..........L ....•.•_...

455

-45U

....... 'Yr pi As .................. _

................

+4.45

Flltsnk. Meri................... Ulcestyn l1li_ ..................

78 21:'1 2

+2.45

24.55

+24.25

~

....................

lIIIIIen pi Mtria................ MatfIrgifbIIIg i

bIIIiMI:.......

+12.3 +5.54 +11.4

t57 +1,124 ·12 +124 +78.45

&i.... -

213.3

1254

.12

Ikke bare kjipt på Universitetet i Oslo; GN gratulerer de resterende 30 % med den ønskede seksuelle -oppmerksomhet.


K7 Bulletin nr 11 - 1998