Page 1

To FESTIVALER

Om NRK og TV2:

UKEN og Kvarteret har kommet til enighet. Det blir to studentfestivaler i Bergen.

- Jeg mener vi har kommet frem til en grei arbeidsdeling. Noen liker moren, andre liker datteren, sier TV2-sjef Arne Jensen.

Side 10 og 11

Side 6

KRONIKK

NHH må tilpasse siviløkonomstudiet til markedet for å bevare posisjonen skolen innehar i dag, skriver siviløkonom Janne Britt Saltkjel.

Tilbake på toppen

Side 16

VÅR BAD

Det ble lystig og fuktig da stud. NHH tok vårens første bad . Jens Pikenes knuste hjerter, og bidro godt til stemningen.

Side 19

TEATERSPORT

Immaturus imponerte stort da de gjestet Klubben på FMs temadel. Sprekt, svett og morsomt.

Side 21

Det holdt hardt, men Handelshøyskolens spreke elite kjempet, vekslet og vant. Etter å ha ledet med opptil 20 minutter gjennom to dager, opplevde laget fra NHH at BI begynte å sanke minutter. BIløperne sanket, men ikke nok. NHHs 122 løpere vant en knepen seier i årets BergeNSBaneløp.

Side1S


2

K7 Bulletin

Tirsdag 22. apri!

kommentar

leder

Tilfeldig veiledning?

E

tter at flere og flere av studentene ved NHH føler seg som ofre for dårlig informasjon og veiledning fra administrasjonens side, er det grunn til å stille spørsmål om dagens ordning er tilfredsstillende for studentene. Det er urovekkende når de sittende studieveilederne ikke kan gi svar eller rettledning i de mest elementære saker.

M

ange av problemene kan forklares med den turn over-graden man har av studieveiledere. Det er derimot denne gjennomtrekken som ikke er sunn for veiledningens helse. Resultatet av slike hyppige utskiftinger av studieveiledere er personell med lite kunnskaper om og dårlig innsikt i de ulike problemene stud. NHH står overfor.

D

et har blant annet vært en god del problemer knyttet til overgangen fra gammel til ny ordning, og de sperrene som etterhvert ble satt på flere av fagene. Dette var i og for seg forventet, men når man da står uten et kompetent apparat til å veilede studentene, ender man opp med frustrerte studenter uten tiltro til skolens administrasjon.

F

lere studenter er utsatt for vilkårlige vurderinger som har fått store følger for de enkeltes studieprogresjon. Dette gjelder tilfeldig fritaksgiving såvel som direkte feilopplysning. Når det går så langt at stud. NHH får til vane å dobbeltsjekke opplysninger fra studieveilederne, er det god grunn til på være bekymret. Er dette et resultat av manglende retningslinjer for studieveilederne, eller er studentveiledning rett og slett nedprioritert?

E

n løsning kan være å holde dørene åpen for studentene, men samtidig prøve å begrense gjennomtrekken av veiledere. Ingen er ~ent med dårlg rettledning. Det kan få store følger for den enkelte student, samt påføre skolens administrasjon betraktelig mer arbeid.

V

NHHs skrekkscenario Bekymringen er stor blant mange studenter når temaet NHH og fremtiden bringes på banen. Et skrekkscenario er at NHH på sikt både vil miste sine beste studenter og forskere til konkurrenten på den andre siden av fjellet. Mange tror at et nytt Fornebu-basert BI vil bli fremtidens handelshøyskole med en tettere integrering mellom studenter, forskere og næringsliv: Særlig innen den stadig viktigere etterutdanningen av økonomer vil BI lettere kunne tilpasse seg næringslivets behov. Samtidig med en slik rivende utvikling for BI, vil NHH stå på stedet hvil og miste sine to fremste komparative fortrinn: De beste studentene og det ledende forskningsmiljøet. Forhåpentligvis vil et slikt skrekkscenario ikke finne sted og NHH vil beholde sin posisjon som en av Europas beste økonomisk-administrative skoler. Likevel bør bekymringene fra studentene omkring konkurransen fra BI tas mer på alvor enn det NHH-ledelsen har gitt utrykk for. Likegyldighet er skremmende, for faremomentene er helt klart tilstede.

S

elvsagt bør utspørringen være publikums vennlig. Men dagens ordning minner mer om et russestyrevalg enn en utspørring av kommende tillitsvalgte som skal disponere millionbeløp og representere skolen utad. Hvis utspørringen skal ha en reell funksjon må «morsomhetene» spares til høstens valgshow.

tenkeboksen

Ingen stedsopplysning, Opplysningen? - Opplysningen ett hundre og åtti. Ett hundre og åtti, hvor er det? Før kom jeg til Finnsnes, Kongsberg eller kanskje Risør. Neida, nå er det ett hundre og åtti. Det vet jeg jo godt, for det var jo det nummeret jeg ringte. Før var det mye morsomere. Da de begynte å si - Opplysningen, så avbrøt jeg med å gjette - Fagernes? Jeg gjettet som regel feil sted, og da ble de helt tause før de etter noen sekunder sa et svakt -Otta. Og den ene gangen jeg tippet riktig, da sa den stakkars damen ingenting. Ja, det er jo bare damer jobber på opplysningen. Nesten. En gang dukket det opp en mann i andre enden av røret og «du kunnj tru æ vart skræmt, ja!»

K7 Bulletin Ansvarlige redaktører: Christine C. Akselsen Christian B. Ramm

I en annonse i The Economist omtaler BI seg selv som "one of Europe's leading business schools". Som det også er sagt: Beskjedenhet er en dyd, men frekkhet er en fryd .

Stein-Erik Myhre

Torger Reve hevder at forskerne på NHH gis for lite spillerom til å u tfolde seg. Det administrative tar for lang tid, og d ette lammer kreativiteten og entusiasmen hos forskerne i NHH-miljøet. Det er også et problem at de fleste eksterne forskningsoppdrag må foregå på fritiden til de vitenskapelig ansatte. Dette kommer for de fleste i tillegg til at en har en undervisnings- og veilednings-

Flaut

va er egentlig fo r må let med valgut spørringen? De fremmøtte studentforeningsmedlemmene ble presentert en utspørring uten særlig verdi. Muligens hadde den en viss underholdningsverdi for enkelte. Valgutspørringen til det som trolig er Norges mest aktive studentforening bestod i år blant annet av praktiske oppgaver som «led allsang» og «spis pizza og drikk en øl på to minutter», for øvrig avsluttet med felles rap i mikrofonen fra kandidatene. Videre ble en nøyaktig definisjon av det, ifølge kandidatene, særnorske kulturfenomenet «underbuksedans» beskrevet.

Etter min mening bør man i sterkere grad enn før vurdere om en god forsker er en god foreleser. Mange velger idag bort særområder og kurs, nettopp fordi enkelte forelesere befinner seg i sine «ivory towers» uten både det pedagogiske engasjementet og de praktiske eksemplene fra næringslivet som er nødvendig for å kommunisere med studentene. Er det slik vi ønsker at forskningsbasert undervisning skal fungere?

Det engelske utrykket «ivory towers» blir ofte brukt for å karakterisere professorenes flukt fra den virkelige verden og inn i sine isolerte «luftslotb>. Selv om NHH har gode eksterne relasjoner både nasjonalt og internasjonalt, kan det fra en students synspunkt ofte virke som om avstanden mellom studenter, fagmiljø og næringsliv er for stor. Unntaket er det siste studieåret hvor studentenes muligheter til kontakt med både næringsliv og forelesere er gode. Har egentlig fagmiljøet på NHH rett når de sier at de har gode nok eksterne relasjoner, og hva med de interne relasjonene mellom fagmiljø og studenter?

i krever ikke studieveiledernes avgang, men mener tvert i mot at situasjonen kan bedres betraktelig om disse sitter i stillingene sine lenger enn et semester...

H

funksjon overfor studentene. Enkelte mener dette går utover studentene i form av utbrente forelesere og veiledere som heller vil forske enn å hjelpe studentene. Hovedhensikten med forskningsbasert undervisning er jo det motsatte, nemlig å gi førstehåndskunnskap til studentene og skape et større engasjement i undervisningen.

Redaktør: Bård Bjerkholt Redaksjonssekretær: Kåre Syversen Journalister: Kari Nestaas Ingvild Landmark

Morten Kompen Torkel Halmø Stein-Erik Myhre Espen Larsen Therese Rød Fotografer: Morten Solberg Bo Wilhelm Kielland Freelance: Helge A Nordahl Henrik Stub Aune

- Opplysningen ett hundre og åtti. Smak på den i forhold til -- Opplysningen ett hundre og åtti. Det er nok derfor det ikke jobber så mange menn i opplysningen. Hvorfor de sluttet å si hvor de satt hen, vet jeg ikke. Det vet heller ikke de som jobber der. For dere som er like nysgjerrige som meg, har jeg undersøkt litt: Det har nemlig gått et rundskriv til alle opplysninger i landet der de pålegges å si «ett hundre og åtti» i stedet for å si «Kongsberg, Tynset, Otta, Namsos, Finnsnes, Risør, Fagernes eller Volda». Så det så. PS. Det finnes ni opplysninger i landet, men jeg kan bare

åtte. Kan dere hjelpe meg med den siste? Jeg ringte opplysningen, men de visste ikke ... Henrik Stub Aune

Helleveien 30 Interntelefon: 208 5035 Bergen Sandviken Fax: 55 95 98 21 Telefon: 55 95 92 08 epost: stCbulle@debet.nhh.no Christian Spemes Lars Thors tensen Pål Zachariassen Øko-ansvarlig: Liv Marit Lundby Sponsoransvarlig: Kjetil Is:ad Annonsepriser: 1/ 4 side kr. 1500 1/2 side kr. 2500

l/l side kr. 4000 "Internt: 1/4 side-kr. 400 1/ 2 side kr. 600 1/ 1 side kr. 1000 Opplag: 2000 Layout og design: Grafisk Senter NHHS Jonny Berg Borger Magnussen

Geir Skår Nina Heggen Monica P. Pamer Fotosats og trykk: Grafisk Forum A / S Mediatrykk A/ S K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er fredag kl. 18. Stoff leveres på diskelt (Mac eller PC). K7 Bulletin støltes av Kulturstyret, Studenttinget i Bergen.


K7 Bulletin

Tirsdag 22. april 3

- Nyheter-

Store endringer for NHHS? Vårens siste Foreningsmøte ligger an til å bli spennende . Strategik omiteen skal legge frem et forslag om store endringer i den økonomis k e s t y ri ngen av studentforeningen og h ar utarbeidet en n y strategi for NHHS.

ministrativ ledelse, et styre og en gen eralfo r samling, forteller Oddgeir Hole når han skal forklare hvordan ideen om Formannskapet oppstod , men und ers treker a t NHHS ikke på noen måte er en bed rift. Formannskapet, som er et foreløpig navn, skal blant annet overta økonomikomiteens (ØK) rolle. Herunder gjelder gjennomgang og godkjenning av budsjetter og regnskaper, samt å vedta investeringer på mellom 5 000 og 100 000 kroner.

A v INGVILD L ANDMARK

Samtidig skal Formannskap et sørge for utforming av langsiktige strategier i NHHS og skal innkalle lederne i underutvalgene til Stra tegisk Forum minst to ganger i semesteret. Her skal ideer, ta nker og strategier utveksles og underutvalgene presenterer sine planer fremover. Dette vil fungere som et bindeledd mellom Formannskapet og underutvalgene og blir en møteplass for lederne i disse.

Strategisk Forum Det er nå snart et halvt år siden Strategikomiteen begynte sitt arbeid med å utforme den «nye» studentforeningen. Komiteen, bestående av seks personer, har lagt ned rundt 1000 timer i den omfattend e prosessen og mener nå at alt er grundig gjennomtenkt. Etter å ha vurdert flere forskjellige løsninger, har d e nå kommet frem til den de synes er mest hensiktsmessig.

Delt opp i to trinn Komiteen skal selv fremlegge resultatene av arbeidet sitt på FM torsdag 15. mai, men fur å kunne gå nok i dybden i sin"presentasjon har de valgt å dele prosessen opp i to trinn. Den førs te delen består av; (1) Visjon og delmål, som d e ønsker skal gå inn som §1 i loven til NHHS; (2) Formannskapet, et nytt styringsorgan som skal opprettes; og (3) Ø konomi. Trinn to, som vil bli presentert på første FM til høsten, går blant annet konkret inn på hvordan man skal løse sponsor «problem et» og hvord an valgsystemet skal fungere for å få bedre kontinuitet i de forskjellige underutvalgene.

Tar over for ØK - Vi har brukt tanken om en ad-

Svakheter ved FM - De siste fire-fem årene har ikke styrene hatt tid til å drive stra tegisk arbeid, sier Hole på grunnlag av tidligere styremedlemmers uttalelser. Dette er en av grunnene til at Formannskapet opprettes. En annen er at slik FM fungerer nå, blir veldig mye avgjort med vilkårlig avstemming. Dette kan være uheldig i enkelte sak er, ek se mpelvi s s to re investeringssaker.

Redusert FM Det er derfor foreslått at det skal innkalles til FM «etter behov». Formanns ka p e t vil ove rta beslutningsmyndighet når det gjelder instruksend ringer slik at FM kan brukes titå d iskutere større, m er interessante saker. FM skal derfor arrangeres minst en gang i semesteret og gjerne of-

DEN BESTE LØSNINGEN: - Vi har vurdert flere løsninger, og mener at alt er grundig gjennomtenkt, sier Oddgeir Hole i Strategikomiteen . (Foto: Bo Wilhelm Kielland) tere hvis det er behov. Hole tror at dette vil øke interessen for FM.

nytten av det studentene driver med.

Ekstern representant

Endringer i økonomistyringen

Formannskapet vil bestå av en valgt formann og fire valgte representanter. Disse må ha innehatt tillitsverv i NHHS tidligere. I tillegg til de valgte representantene skal leder eller økonomiansvarlig i Kjernestyret møte. Det skal også Controlleren i NHHS, en ny stilling som vurderes opprettet, og en ekstern representant. Denne kan enten være fra faglig stab eller være en ferdigutdannet siviløkonom fra NHH som kan tilføre studentforeningen noe. - Poenget er at denne personen vil kunne stille spørsmål og se ting på en annen måte, sier Hole, og er ikke redd for å bli overstyrt. En siv. øk. vil inneha erfaring fra næringslivet vi kan dra nytte av, og en faglig ansatt vil kunne se

Det er gjort mye nytenkning på økonomisiden. Komiteen vil foreslå å gå over til noe tilnærmet «ABC-kalkulasjon» slik at tallene kommer til syne der aktivitetene er. Det vil bli utarbeidet måltall som underutvalgene skal forholde seg til, og dette vil føre til større ansvarsfølelse for underutvalgenes resultat, håper komiteen . - Når alle har ansvar på papiret, har ingen ansvar i praksis, uttaler Hole og sikter til posten «sentrale fellesfunksjoner» som er en blanding av mye forskjellig. Denne posten skal deles opp for å få til en riktigere kostnadsstyring. En annen endring går på at underutvalg og interesse-

Bakvendte rutiner Andrekullisten Kari Nestaas opplevde å bli syk dagen før valgfagseksamen i fransk, som ble avholdt fredag 18. april. - Skriver du en søknad kan vi gi deg svar neste uke, var svaret hun fikk fra administrasjonen da hun torsdag lTIOrgen undersøkte mulighetene for å få u tsatt prøve.

A v CHRISTINE C. A KSELSEN

- Det er helt i orden om jeg ikke kan gis utsatt prøve, sier Nestaas, men at man ikke kan gi meg

beskjed fø r etter at den ordinære 'eksamen er avoldt, ser jeg på som m olbopolitikk. Nestaas hadde valget mellom å ta eksamen med «akutt infek-

sjonssykdom», som det heter i sykemeldingen, eller vente til etter eksamen for å se om søknaden hennes om utsatt prøve ble innvilget. Skjer ikke dette, vil Nestaas få store forsinkelser i sin studieprogresjon.

Tungrodd - Jeg hadde undersøkt med institutt for språk, og man var der villig til å gi meg utsatt prøve. At studieadministrasjonen da ikke har rutiner for å ta raske avgjørelser i slike saker, synes jeg er sjokkerende. Slik tungroddhet gagner ingen. - Jeg henvendte meg først til

eksamenskontoret, men ble satt over til studieveileder. Etter det . jeg har forstått er det studieveileder i samråd med studiesjef som skal ta stilling til denne type henvendelser. Nestaas har forståelse for at vedkommende studieveiled er er nyansa tt, m en har problemer med å se at ikke studiesjefen kunne gi et klart svar. - Et avslag er lettere å forholde seg til enn kryptiske meldinger. Da kunne jeg selv velge om jeg ville prøve å gjennomføre eksamen eller la være.

grupper som benytter seg av for eksempel Teknisk Gruppe (TG), skal betale en kontingent som dekker deler av avskrivningene som TG har på utstyret sitt.

Imponert Strategikomiteens mandat utgår etter at trinn to er presentert på FM 4. september, men de vil gjøre seg tilgjengelig for alle også etter at de er ferdige. - Det har vært interessant å jobbe med dette og jeg har lært mye, sier Hole. Alle seks i Strategikomiteen har latt seg imponere over hvor dyktige folk i studentforeningen er, og hvor reflekterte meninger de har om det de driver med.


4

Tirsdag 22. april

K7 Bulletin

- Nyheter -

Mange kri tiserer departelllentet

-

Morten Pettersen (29), siviløkonomstudiet på BI Sandvika til stillingen som politisk politisk rådgiver 1 rådgiver for daværende minister Kirke- utdannings- og Hernes. Etter tre år i stillingen gjør Pettersen sitt første besøk på forskningsdeparte- NHH for å bli kjent med terrenget og snakke med rektor Normentet (KUF), kjenner strøm. ikke til professor Reves ansvar holdning om at KUF -Nasjonalt NHH er gitt nasjonalt ansvar driver «lammende for økonomisk og administrativ forskning og utdanning på toppdetaljstyring». nivå. Handelshøyskolen får følAv

CHRISTIAN

B.

RAMM

- KUFs pålegg kommer på basis aven rapport fra Riksrevisjonen, og oppleves dette som detaljstyring er det lite vi kan gjøre med det. Mange kritiserer Departementet. Jeg har faktisk problemer med å se at det er detaljstyring, uttaler Pettersen.

gelig langt mer penger per student. Tilsvarende institusjoner er ikke begeistret over å slippe oppgavene, de er tvert imot misunnelige. Det er solsiden, sier Pettersen. NHHs pålagte ansvar, som Pettersen karakteriserer som «å bære frem fagfeltet på vegne av nasjonen» medfører langt flere pålegg enn det eksempelvis en privat skole utsettes for.

Rett fra studier

Generell uttalelse

Morten Pettersen gikk rett fra

Reve var knapp med å kommen-

Ferdig til høsten Økonomisjef i Symposiet, Roar Gimre-Hernes, avslutter regnskapet til høsten. - Vi mangler fortsatt innkommende regninger. Symposiet ser ut til å gå med overskudd, men det er fortsatt for tidlig til å si noe konkret, uttaler Gimre-Hernes.

Fordelt til utveksling

IKKE DETALJSTYRING: Morten Pettersen mener KUF ikke driver detaljstyring. (Foto: Bo Wilhelm Kielland)

tere sin avgjørelse om å skifte jobb til BI. - Torger Reve har kommet med en generell uttalelse. Jeg kjenner ikke til saken, og har heller aldri

vært i kontakt med Reve om dette. Det er mulig han henviser til problemer på Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, sier Morten Pettersen.

175 søknader kom inn til internasjonalt kontor, og av disse ble 109 gitt tilbud om utveksling. Som vanlig var det de engelskspråklige plassene det var størst kamp om. Blant årets nye studiesteder var det mange som hadde håpet på en plass under Australias sol i Melbourne, eller kanskje et semester i Cape Town, SørAfrika. I tillegg til de som fikk utveksling i denne omgangen, skal 60 nye plasser fordeles i oktober. Søknadsmengden forventes også da å bli stor.

MasterFoods står bak noen av Norges sterkeste merkevarer, bl.a MARS, SNICKERS, PEDIGREE PAL, WHISKAS, DOLMIO og UNCLE BEN's. Vi er et datterselskap av Mars Incorporated, et av verdens største privateide selskap med 28.500 medarbeidere og en omsetning på ca 90 milliarder kroner. Firmaet sikter høyt, og vi anser medarbeiderne som vår viktigste ressurs. Vi arbeider i et dynamisk og effektivt åpent kontorlandskap, og er blant annet kjent for en flat organisasjonsstruktur og en sterk og målrettet bedriftskultur med svært gode karrieremuligheter for de rette medarbeidere.

KANDIDATER TIL SKANDINAVISK TRAINEE PROGRAM SKANDINAVISK TRAINEE HOS MASTERFOODS

A ha sterke merkevarer er ikke nok i seg selv. Vår fremgang bygger på delaktige og utdannede medarbeidere.

Vi ønsker derfor å rekruttere dyktige studentene til våre skandinaviske trainee program. I løpet aven toårs periode får du som trainee en bred utdanning og trening innenfor et program som er lagt opp spesielt for deg. Etter en introduksjon i vårt firma, kommer du til å begynne på en av flere spennende arbeidsoppgaver. En periode vil du arbeide som selger i et av våre distrikt et sted i Norge. Deretter kommer du til å gjennomføre to til tre prosjekter som f.eks kan være innen markedsføring, key account eller økonomi. Det er muligheter for å gjennomføre et av

prosjektene i Danmark eller Sverige. Etter avsluttet traineeprogram kan en fremgangsrik trainee regne med gode karrieremuligheter innen Masterfoods.

HVEM SØKER VI? Masterfoods er et dynamisk og ubyråkratisk selskap som stiller høye krav til deg som medarbeider.

Våre rekrutteringskriterier er svært enkle; vi søker potensiale og ikke ferdigheter. MasterFoods suksess er skapt av ambisiøse, selvmotiverende personer som tar initiativ og som med sin gjennomslagskraft viser troen på egne ideer. Vi ønsker medarbeidere som er villige til å ta ansvar, og være en del av teamet.

MasterFoods a.s

REKRUTTERINGSPROSESSEN Hva gjør jeg for å kunne bli skandinavisk trainee hos Masterfoods ?

Send inn din søknad og merk konvolutten med: "Skandinavisk Trainee", senest den 15. juni til MasterFoods a.s Personalavdelingen Postboks 274 Skøyen, 0212 Oslo Søknaden skal være et personlig brev hvor du forklarer hvorfor akkurat du er en god kandidat til dette trainee programmet. Videre må søknaden inneholde CV og vitnemål (gymnas og høyskole/uni versi tet). Våre skandinaviske trainees vil begynne i august/september.


K7 Bulletin

Tirsdag 22. april

- Nyheter-

Sentralislllen fortsetter i NSU .

~

Landstinget i Norsk Studentunion (NSU) gikk i helgen inn for fortsatt kollektivt medlemsskap. Samtidig var det heller ikke mulig å få flertall for bergensdelegasjonens forslag om store kutt i sentralad.m inistrasjonen. '4.v H ELGE A

N ORDAHL

Ingen kutt Flertallet av delegasjonen fra Bergen (radikale, moderate og uavhengige fra NHH og medisin) var også innstilt på å kutte kraftig i den sentrale administrasjonen. Dette fikk liten oppslutning i salen, og i budsjettarbeidet var det vanskelig nok å unngå store påplusninger. Etter et budsjettmøte som varte til halv seks om morgenen ble det enighet om et underskudd på noe over 100 000, etter at det først så ut som en kunne få flertall for å plusse på ytterligere hundretusener.

Rødt flertall :kke uventet er den kollektive ankegangen fortsatt sterk i \JSu. Individuelt medlemsskap 'ikk oppslutning fra ca. 40 pro:;ent av salen, og var langt unna det totredjedels-flertall som kreves. Et lyspunkt for bergensdelegasjonen var vedtaket om at hver institusjon må bekrefte sitt medlemsskap minst hvert fjerde år for ikke å meldes ut. Dette vil sannsynligvis tvinge NSU til en innsats for å beholde medlemmene.

I det nye arbeidsutvalget blir flertallet bestående av to sosialdemokrater og en radikal. Dette etter en enighet mellom de moderate og sosialdemokratene, som gjorde at de moderate fikk lederen. Den relativt ferske studentpolitikeren Anne Rygg skal lede NSU i året som kommer. Rødt flertall i landstingssalen var det også i avstemmingen om markedsbestemt eller politikerstyrt studielånsrente. NHH

'.

kjempet her på de moderates side, men NSUs innstilling om en politikerstyrt rente blir stående etter at radikale og sosialdemokrater gikk samlet imot.

Bredt spekter Kreative resolusjonsforslag var det som vanlig ingen mangel på hos NSU. Det ble flertall for å kreve at jorden eksproprieres for å gi plass til en intergalaktisk motorvei med navnet Highway 42. Sosialdemokratenes forslag om boikott av Kinderegg med begrunnelse i k vi nnediskriminerende holdninger fikk imidlertid ikke flertall. Samme skjebne led forslaget om å fjerne det kvinnelige kjønnshormon østrogen fra øl. På den m er seriøse siden går NSU inn for å boikotte Tyrkia som turistmål, front mot Le Pen og Front National, uavhengighet til Vest-Sahara og sterkere norske krav til Indonesia i forhold til 0st-Timor. Det ble derimot avvist forslag om å jobbe for siviløkonomutdanning i Trondheim, full offentliggjøring av Schengenavtalen (falt med 33 mot 28 stemmer), arbeidsbrigade

MENSA ROTUNDA: Avtroppende NSU-leder Christine Nilsen fikk på Landstinget blant annet flertall for å kreve latinfaget tilbake på universitetene. (Foto: NSU)

til Albania, Norge inn i EU (falt med 34 mot 29 stemmer) og N ord-Norge-bane til Tromsø.

kan tilskrives lave forventninger, er usikkert. Sikkert er i hvert fall at Badevakten har utrettet en rekke ting som de har all grunn til å være stolt av. - Vi har satset på å øke tilgjengeligheten for folk som vil ha tak i oss. Det skal være lett å treffe oss på kontoret, og de som kommer innom, skal få god se rvice. Dessuten har vi forsøkt å bedre informasjonsflyten gjennom utgivelsene av Baderingen, samt ved hyppige brev til underutvalgene, sier Mauland.

Folk er fornøyde med styret, og styret fornøyd med seg selv. Slik kan situasjonen noe forenklet oppsummeres etter et halvt år med Badevakten ved roret. T HERESE R ØD

Men selv om intern ansvarlig Karl-Ludvig Mauland er fornøyd med tingenes tilstand, er han misfornøyd med instruksene for Styret NHHS. Han mener for mange administrative oppgaver levner liten tid til strategilegging og langsiktig tenking. Arrangementer som U-fagsa ften , Sta ndskv eld og Tillitsmannseminar ligger alle under styrets ansvarsområde. Store organisasjonsendringer i Studentfor-eningen, større satsing på FM og endrede instruk-

Helheten teller

GOD SERVICE: Karl-Ludvig Mauland vil gi god service til de som stikker innom Badevaktens kontor. (Foto: Morten Solberg)

ser fo r Styret NHHS blir derfor noen av hovedsakene for Badevakten neste høst. Endringene vil i stor grad være bygget på ideer fra Strategikomiteen.

Bedret informasjonsflyt Som enkelte husker, var noe av Badevaktens strategi ikke å gi noen valgløfter. Om studentenes tilfredshet med styret følgelig

ROSSa ut av DAK? Stine Akre, radikale og sosialistiske studenters organisasjon (ROSSO) sin studentrepresentant i Det akademiske kollegium (DAK) vurderer å trekke seg. Akre mener å ha opplevd vedvarende verbal trakassering på møtene, herunder latterliggjøring i form av sukk og stønn. - ROSSO kan ikke stå ansvarlig for at vår representant blir behandlet på denne måten. Det eneste riktige nå er å sette hardt mot hardt, sier Idar Helle, talsmann i ROSSO. Akre mottar også støtte fra Aslak Sira Myhre, leder i RV. Rektor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, tar selvkritikk for at dialogen med Akre har vært for dårlig. STUDVEST, Bergen

Psykologi på prosaform

Badevakt med stø kurs

Av

5

Mauland synes det er viktig å presisere at styrets oppgave først og fremst er å tenke helhet. Selv om det er vanskelig å foreta prioriteringer mellom ulike områder, synes Mauland Badevakten har vært flinke til å jobbe for studentenes velferd. Vårbadet, som ble arrangert for å sette tillitsvalgte i fokus, var vellykket. Dessuten har det blitt investert i IT-utstyr for nærmere 160.000 kroner ved kjøp av server og 7 PC' er.

For halvannet år siden strøk en student ved UiO til embetseksamen i psykologi. Begrunnelsen var at eksamen var skrevet på prosaform. Til tross for at avgjørelsen straks ble klaget inn, fikk hun først nylig beskjed om at hun likevel bestod eksamen. Kristoffersen vurderer nå å gå til erstatningssøksmål mot Universitetet. Rektor Lucy Smith slår fast at det ikke finnes regler for hvilken form eksamensoppgaven skal skrives på. UNIVERSITAS, Oslo

Sprøyter og blod Universitete ts toaletter frekventeres av narkomanene som etterlater seg sprøytespisser og blodrester. - De narkomane forpester hele miljøet. Men selv om de representerer et sikkerhetsproblem, tror jeg det er sunt at vi ser dette problemet, sier ju sstudent Thomas Fjeld. - Vi er et åpent universitet på godt og vondt. Det innebærer også at uvedkommende kan ta seg inn i bygningen, sier Kjell Sjøberg, områdeleder ved Teknisk avdeling i sentrum. UNIVERSITAS, Oslo


6

Tirsdag 22. april

K7 Bulletin

- Nyheter -

Enighet om UKEN UKEstyret og Kvarteret har jobbet frem et utkast til en intensjonsavtale som medfører ytterligere en studentfestival i Bergen. Denne skal være i Kvarterets regi. Av CHRISTIAN B.

Sent, men godt Badevakten, ved internansvarlig Karl-Ludvig Mauland, overrakte studiesjef Kurt Petersen og kontorsjef Erik Lundberg en forsinket takk for kontorlandskapet. - Vi planlegger på lengre sikt, og det er ikke alltid studentene ser ferdigstillelsen av prosjektene innen d e uteksamineres fra skolen, kommenterer Petersen .

2 traineestillinger for siv.øk NHH i norsk reiselivsnæring Norges Handelshøyskole har i 1997 igjen fått anledning til å delta i Næringsog energidepartementets bedriftsstipendiatordning for reiselivet. I inneværende år har vi fått tildelt 2 stipendi athj eimer. Foreløpig har vi fore spurt et titalls større reiselivsforetak og organisasjoner som Rainbow, Fjord Line, Color Line, NHO, Reiselivsutvikling, osv. Flere av disse organisasjonene vil komme tilbake med interessante opplegg. Stillingen vil passe for kreative kandidater med bred fag lig bakgrunn og interesse for reiselivsrelaterte problemstillinger. Vi ønsker primært at du er siviløkonom fra NHH og at du vil ha avsluttet denne utdannelsen i løpet av vårsemesteret 1997. Kandidatene vil få større frihet og bedre faglig oppfølging enn i tradisjonell siviløkonomstilling. Stillingene vil være et springbrett for en videre karriere i en av Norges største vekstnæringer. Kandidatene kan regne med en begynnerlønn på opptil NOK 200.000. Traineeperioden varer i ett år. Tiltredelse etter avtale. En kortfattet søknad kan sendes: Ole Skalpe, IMO, Breiviken 2, 5035 BergenSandviken, Telefon 5595945 1, mobil 900 18 100.

Søknadsfrist 28. mai 1997

R AMM

blemer med for eksempel gjensidig bruk av h~erandres lokaler? - Nei, samarbeidet gjelder bare et begrenset antall arrangementer. En mulighet er å ha arra ngem entene i forbind else med MidtUKEfes ten. Vi ønsker også å la underutvalg som eksempelvis KKU og Backline bidra til festivalen .

Bedre løsning Eilertsen avviser at årsaken til etableringen av den nye festivalen er at forhandlingene om en felles festi val strandet. - Vi har kommet frem til en løsning som er bedre for begge parter, sier Eilertsen.

UKEN vil sedvanlig bli arrangert i parår, og d en andre, foreløpig navnløse studentfestivalen vil arrangeres i odde år. I en felles pressemelding gjør partene det klart at årsaken til omleggingen er en målsetting om et bredere Langt fra hverandre sammensatt kulturtilbud til stu- • - Jeg skal ikke legge skjul på at dentene . Det legges opp til et partene stod langt fra hverannært samarbeid, som blant annet dre i forhandlingene om en felinkluderer bruk av hverandres les studentfestival. Vi mener lokaler. intensjonsavtalen gir et bedre resultat både for Kvarteret og Fornøyde N HHS, sier led er i Kvarter- Begge parter er meget godt forstyret, H elge Thorbjørnsen. nøyd e med forhandlingsresultaThorbjørnsen vil ikke kalle fortet. Vi mener det er bedre enn uth a ndlings res ulta te t for en gangspunk te t for fo rhandlin- komp romissløsning, tvert imot gene, nemlig samarbeidet under mener han intensjonsavtalen UKEN 96, sier UKEsjef Kjetil gir et kvalitativt bedre kulturEilertsen. tilbud. - Ser UKEN noen p raktiske p ro-

Studentkultur i år 2000 Bergen er I år 2000 ut- generere kulturverdier til over en halv milliard . pekt av EU-kommisjo- - I d ag vet vel ingen hva som nen som en av ni euro- kommer til å skje, og akkura t nå er det forsåvid t uinteressant. Nå peiske kultu rbyer. Den er det prosessen som er viktig og den vil ikke bli lukket før høsten nyansatte kulturbydir- 98. Vi vil hdlde dørene åpne for ektør Morten Walder- flest mulig, sier Walderhau g. Han håp er også at de haug ønsker innspill fra vitenskaplige institusjonene som studenter som har gode Universitetet I Bergen og NHH kan være aktive medspillere for ideer til arrangementer å skape bredde som kan utfylle og konsepter til n oe arrangementet. som en håper vil bli en Egen representant er i dag representert gjen«happening» på lik linje NHHS nom Ku lturstyret NSU, men m ed OL på Lilleham- UKEN har tatt initiativet for at NHHS få r sin egen person i remer. presentantskapet for kulturbyen.

Av S TEIN-ERIK

MYHRE

Kulturbyen har et budsjett på bare 90 millioner, men gjennom ca 100 kulturorganisasjoner i represententskapet håper en å

-Kulturby år 2000 er svært interessant for UKEN. Det vil være naturlig som en del av samarbeidet med Det Akademiske Kvarter å lage et stort fellesarrangement for og av alle studentene i Bergen under UKEN 2000, sier UKEsjef Kjetil Eilertsen.


K7 Bulletin

Tirsdag 22. april 7

- Nyheter-

Ikke flere PC"er til studentene I forslaget til budsjett for 1998, har Kollegiet vedtatt å be om 4 millioner til investeringer i IT-utstyr. Men kapasiteten i PC-rommene blir sannsynligvis ikke utvidet. Av

B ÅRD B JERKHOLT

I det opprinnelige budsjettforslaget het det at «studentene selv måtte anskaffe det utstyr de vil måtte trenge i sin selvstudiesituasjon». Denne setningen er nå s trøket, etter motstand fra blant annet studen trepresentantene i Kollegiet, som mente at dette var et uheldig signal å sende til departementet i kampen om budsjettkronene. Høysko len har dermed ennå ikke tatt noe offisielt standpunkt til spørsmålet om studentene forventes å anskaffe egen PC til oppga ve skriving eller om dette behovet skal dekkes av skolen.

Dagens nivå I budsjettforslaget står det at skolen har et årlig utskiftningsbehov på 3 millioner for arbeidsplass-

utstyr. Mesteparten av investeringene går dermed til å opprettholde den maskinparken NHH har i dag, i tillegg til innkjøp av ny programvare. Det er derfor urealistisk å tro at flere PC'er blir tilgjengelig fo r studentene, selv om dagens nivå ikke er tilfredsstillende. - Som statlig høyskole kan ikke NHH kreve at studentene kjøper sin egen Pc. Da må PC-kjøp kunne finansieres over studielånet, og det kan det ikke i dag, sier kollegierepresentant Henrik StubAune.

Tabbe Selv om det var enighet om å stryke setningen om at studentene må kjøpe egne PC er, ble dette ikke gjort før budsjettforslaget ble trykket opp og oversendt departementet. Tabben er imidlertid rettet opp på telefon.

Studentparlalllentet ollliegges Mer brukerstyring og økt fokus på velferdssaker, er de forventede resultatene av omleggingen av Studentparlamentet. AV B ÅRD BJERKHOLT

Det er høyskolestudentenes innm eldelse i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), som har gjort det nødvendig med en omstrukturering av Studentparlamentet. I dag er Studentparlamentet ett møte som består av Studenttingent, NSU-møtet og Studentrådet. Siden høyskolestudentene ikke har stemmerett i alle saker som parlamentet behandler, er denne «organiseringen ikke god for noen av par-

tene», heter det i forslaget fra organisasjonskomiteen som har utarbeidet en ny plan for Studen tparlamen tet.

Velferds ting Saker som berører alle studentene i Bergen skal behandles i Velferdstinget, der skolene blir representert etter studenttall. Alle institusjonene skal være garantert minst en representant. NHH får etter denne modellen 4 representanter, universitetetsstudentene 12 og høyskolen i Bergen 6. Velferdstinget får også sitt eget styre som skal bestå av studentenes representanter i SiBstyret. Ved å skille velferdssakene fra NSU-politikk, håper forslagsstillerne å få økt fokusering på velferdssaker, mer brukerstyring og bedre demokrati i SiB. Forslaget skal avgjøres i mai.

Gulrot I budsjettforslaget går Høyskolen også inn for å bruke barnehageplasser som gulrot for å bedre kvinneandelen blant vitenskapelig ansatte. I barnehagen, som drives av NHH og SiB i fel-

lesskap, er det 30 plasser tildelt barn av studenter og ansatte ved NHH. Kvinnelige doktorgradsstipendiater vil bli prioritert særskilt i plass tildelingen, lover Høyskolen i budsjettforslaget.

STATLIG HØYSKOLE: - NHH kan ikke kreve at studentene skal kjØpe egen PC, sier kollegierepresentant Henrik Stub Aune. (Foto: Bo Wilhelm Kielland)

Tall på bordet Kartleggingen av NHH-studen tenes avisvaner viser at Studvest kun regnes som troverdig institusjonsavis av et lite mindretall ved skolen. Likevel tyder tallene på at mange setter pris på uni versitetsa visen. Av

T ORKEL H ALMØ

Etter at det i vinter har vært stilt spørsmål rundt Studvest sin dekning av NHH og avisens funksjon som institusjonsavis, er det nå kommet tall på bordet som viser at stud. NHH ikke anser avisen som dekkende for skolens aktiviteter. Undersøkelsen, som er gjennomført av Proteus Consulting på oppdrag fra Badevakten og K7 Bulletin, viser at ca. 70 prosent av de 181 spurte stiller seg uenig til utsagnet om at Studvest er troverdig

som institusjonsavis for NHH. Over åtti prosent av de spurte synes derimot K7 Bulletin ville være en troverdig institusjonsavis.

Internt og eksternt Tallene fra undersøkelsen viser at de fleste studentene ved skolen synes Studvest sin styrke ligger i dekningen av det generelle studentmiljøet i Bergen. Over 70 prosent av de spurte oppfatter også Stud vest som en god kilde for studentpolitiske spørsmål, men her får K7 Bulletin tilsvarende gode tall. Her kan det riktignok bety at man dekker mer interne avgjørelser. Det største savnet i Studvest som institusjonsavis ligger i følge tallene i avisens mangel på faglig og karrieremessig relevant dekning, samt atStudvestanses som for svake i sin vaktbikkjerolle mot styret og administrasjonen ved NHH.

God leserdekning På spørsmålet om det blir ført interessante debatter og om leserinnleggene er interessante får verken Studvest eller K7 Bulletin særlig hyllest, dette på tross

av at det er her studentene har størst mulighet til å påvirke. Det som også kommer fram i undersøkelsen er at begge de to publikasjonene har relativt stor lesermasse her ute, og at det internt sett ikke skiller stort. K7 Bulletin leses hver måned av i overkant av 80 prosent av skolens studenter, mens Studvest sine tall her er på 66,7 prosent.

DN leses mest Undersøkelsen tar også for seg de generelle leservanene til studentenp ved skolen. Her kommer det fram at Dagens Næringsliver den avisen som leses av flest på ukentlig basis. Ikke uventet følger VG, BT og Dagbladet som de neste tre, alle med en oppslutning på omlag 50 prosent.


Besøk Kreditkassen i dag. Og skaff deg bedre tid i morgen. Snakk med våre kunderådgivere om hvordan du kan bruke banken som det passer deg best. Du kan bruke Kreditkassen 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

NYHET! Betal regninger over Internett

Er det noe du lurer på, så ta kontakt

Nå kan du inngå avtale om å betale

nærmeste filial.

Ring 815 24 365 eller ta direkte kontakt med

Filialen vil alltid være der

regningene dine og få kontoinformasjon på

Et kundeforhold starter gjerne med et besøk

Internett. Kreditkassens internett adresse er

til å bruke Kreditkassen på en mest mulig

i filialen.

http://www.kreditkassen.no.

effektiv måte. Slik at du får

Kunderådgiverne er der for å hjelpe deg

litt bedre tid til andre ting.

Du kan alltid kontakte våre rådgivere når du har spørsmål om daglig bruk av bank-

Kontanter hele døgnet

tjenester, eller ønsker råd om finansiering,

Med våre kort har du tilgang på kontanter

livsforsikringer og pengeplasseringer.

hele døgnet, enten i minibank eller når du handler og betaler med kort. De aller fleste

Ring oss frem til klokken 20 hver kveld

steder med betalingsterminal kan du samtidig

Ring Kreditkassens kunderådgivere på vår

Velg mellom vanlig K-Kort, K-Kort mlVISA

servicetelefon 81524365 fra kl 8.00 og frem

og K-Kort m/MasterCard.

ta ut kontanter uten ekstra gebyr. Dette informasjonsheftet får du i din nærmeste filial. Her finner du en rekke gode råd om hvordan du kan bruke banken som det passer deg best.

til kl 20.00 hver kveld og fra kl 9.00 og frem og råd om det aller meste som har med bank

NYHET! Lønnskonto med bedre rente

å gjøre.

Vi introduserer en enda bedre K-Personkonto

til kl 15.00 på lørdager. Her kan du få hjelp

med kort. Jo mer penger du har på kontoen,

Bruk vår K-Telefon

jo bedre rente får du.

Ring K-Telefonen 22710101,24 timer i døgnet, 365 dager i året og sjekk saldoen din, eller overfør penger mellom egne konti. Med K-Telegiro kan du , nE~gg betale regninger når det måtte passe deg.

Vi

gir

deg

bedre

råd

I(REDITI(ASSEN CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE


Hviler NHH på visne lauvbær? spØr sivilØkonom Janne Britt Saltkjel. Hun minner om at studentene er NHHs viktigste

Alle spiser pizza, og enkelte får seg til og med jobb. Bli med Bulle på bedriftspresentasjon.

Han så aldri på TV2, men da sjansen bØd seg var veien til toppen i kanalen likevel kort. Les mer om tidligere stud. NHH, Arne Jensen. S IDE ' 1 o OG 1 1

Debatt i Klubben, sekkepipeakkompagnert middag for de tillitsvalgte og storflØrt med Pikene(s) i Aulaen. Les om vårens fØrste bad på


10

o

- Jeg sa o

aldri pa

TV2-sjefen Arne Jensen (42 ) hadde et edrueli g forhold til kanalen før han kom dit. Som en av reklamebransjens fremste talsmenn på slutten av åttitallet advar te han mot opppretteIsen aven kommersie ll riksdekkende kanal. Tekst: Christian B. Ramm

- Vi ønsket å få NRK reklamefinansiert og dermed kontrollert e reklamemuligheter for bransjen. Ingen innen faget trodde TV2 skulle få en distribusjonsprosent på noe særlig mer enn 60-70, og hadde aldri ventet at TV2 kostnadseffektivt skulle komme opp på dagens 96 % - nivå. - Man må tenke på at det var andre tider da - Norge var inne i en ø ko nomisk depresjonstid. Vi må også se tilbake på den mediasituasjonen som rådde på den tiden, vi hadde bare TV3 og TVNorge som drev med «ulovlige» sendinger via satelitt. Da Hallvard Flatland kom med Casino i 1988 lanserte han en flørt med publikum som NRK al- . dri hadde sendt maken til. Likevel; våre prognoser ble gjort til skamme. Det beste

Foto: Morten Solberg

med TV2 er at vi har gjort NRK bedre. NRK var en meget dårlig og arrogant TV-stasjon. Det var dengang begrepet «i kveld er det ingenting på TV" med rette oppstod. Jensen mener riktignok at storebror har gått gjennom en fantastisk forbedring. Rikskringkastingen har kommet seg vekk fra det han karakteriserer som sendeskjemaer som «oste av smale særprogram i beste sendetid» og over til et helkommersieIt konsept. - Jeg mener vi har kommet frem til en arbeidsdeling. De eldre har preferanser i retning NRK og de unge foretrekker TV2. Noen liker moren, andre liker datteren. - Kan du se deg selv i Einar Førdes stilling? - Nå er ikke dere de første som lanserer mitt kandidatur, Dagbladet har allerede vært på banen. Men det er et hypotetisk spørsmål. Einar gjør en veldig bra jobb.

«Einar gjør en veldig bra jobb»

Arne Jensen er en av dem som mener det ikke holder med en utdannelse, og studerte derfor både til siv. øk. på NHH, jurist og revisor på HRS. Sistnevnte studium var riktignok mer rettet mot Lånekassen enn mot eksamenskontoret. Dengang ga nemlig bare videre studier på samme institusjon rett til utvidet studielån, og Jensen avla aldri eksamen på HRS.


11

Jensen er en vaskekete bergenser, og holdt seg derfor mest til den gamle vennekretsen. - Vi fra Bergen hadde det noe mindre «studentsosialt». Det ble mindre fyll i Klubben, for oss ble det bare helgefyll der. Hvis barna mine begynner å studere, vil jeg anbefale dem å ikke studere i hjembyen. Arne Jensen fullførte siviløkonomstudiet på normert tid i 1977, noe som dengang var, og i følge mange fortsatt er, en bragd. Kun 8-9 studenter på kullet nøyde seg med de normerte tre år. - Diplomoppgaven din omhandlet markedsinformasjonssystemer. Hadde du peilet deg inn på en jobb i media allerede da? - Nei, jobbene jeg senere valgte kom som en ren tilfeldighet. Jeg aner ikke hva som står i oppgaven, den har ikke blitt lest siden den ble levert. Å bli ferdig på skolen var hovedsaken; tre år i en lukket anstalt er nok. Ved siden av studiene jobbet unge Arne en fjerdedels stilling som bokoppsetter i biblioteket på NHH. Vel ferdig med utdannelsen fikk Jensen jobb som jurist i Ernest & Young et par år, deretter begynte han som direksjonssekretær, og senere direktør i reklamebyrået Scan Partner. I 1989 ble han hentet inn til Batesgruppen for å lede en snuoperasjon der. Fire år etter ble Jensen headhuntet til lederstolen i det knap t ett år gamle TV2. - I den siste tiden er det en sak i TV2 som har medført engasjement blant seerne; nemlig at serien «Syv søstre» ble utsatt. Enkelte tabloidaviser mente sogar at d in stilling ble vurdert av styret. Føler du at konsesjonsbetingelsene om folkeopplysning blir oppfyllt når det er en såpeserie som engasjerer desidert mest? - Mmmja, nå anså jeg aldri at min stilling var i nevneverdig fare. Riksaviser elsker å etablere en konflikt. VG skrev om seerstorm, m en vi talte bare fem telefoner... Så lenge vi gir relevant informasjon og god underhold ning, gir vi blaffen i forplik telser. Målet er seervennlighe t og tigjengelighet, vi tar kunden på alvor. Kun en kulturell elite er opptatt av de nevnte forpliktelser. Når en sak som <<Syv søs tre»-tilfellet dukker opp i tabloidavisene må en også spørre seg hvem som har motiv for at saken kjøres frem. - Mener du altså at media har for stor makt? - Mediene har makt - men hva er alternativet? Når de konstituerte statsmaktene ikke er tilstrekkelig, må den fjerde statsmakt bidra til å avsløre maktovergrep. Og det mener jeg TV2 gjør gjennom for eksempel «Holmgang» og «TV2 hjelper deg». - Men populariserer dere ikke alvorlige temaer gjennom eksempelvis innringingssekvenser? - Mange av temaene er intellektuelle. Popularisering gir større engasjement. Det viktigste er ikke alltid målet, men å oppnå en debatt. Norge har blitt et d ekadent land, og brorparten av befolkningen har ikke, eller gidder ikke å vise, samfunnsengasjement. Derfor må vi bruke pedagogikk, men fortsatt kan d et være tilfeller der stilen ikke er hensiktsmessig. - Et nærliggende eksempel på medias makt er Rød-Larsen saken. Mener du pressen opptrådte riktig? - Pressen gjorde en utmerket jobb. Ligningsmyndighetene falt derimot unna. Hadde det ikke væ rt for pressen ville ikke saken ha blitt etterforsket. Hvilke signaler gir det folk?

Arne Jensen bor i Oslo, og tilbringer vel så mye tid på kontoret i hovedstaden som på Bergenskontoret.

«VG skrev om seerstorm, men vi tal te bare fem telefoner»

- Er det en belastning å ha «to hovedkontorer»? - Bedriftskulturelt er det mest praktisk å ha alt samlet i en bygning, men det er selvsagt at det er nødvendig å være tilstede i Oslo. Geografisk nærhet til for eksempel Stortinget er påkrevd. Vi legger til rette for betyde-

lig kontakt og mye aktivitet på tvers av byene. TV2 er faktisk SAS' største kunde. I det Finn H. Andreassen kommer inn i rommet oppfatter vi at de to skrivebordene på kontoret ikke står der av bekvemmelighetsårsaker. Jensen er tydeligvis representant for den nye lederstil. Det å dele kontor og «no dresscode» a la Bill Gates' Microsoft er viktig. Ingen slipskledde ble observert i bygningen, og en byste aven smilende Jensen med halvåpen hvit skjorte stråler fra en hylle. - Joda, jeg er fo rnøyd med den der. De fleste statuer blir jo revet ned. Bare tenk på Ceauscescu.


DEN INTERN

23. APRIL legger Studia frem mengder av bøker for fritid og underholdning fra kr 10,·! Her finner du oss: Studentsenteret, Alrek, NHH og Dragefjellet samt HiS, Landåssvingen 15 og HiS, Nygårdsg. 112.


13

Pizzapamper

I

Næringslivsutvalget har hittil i år kjøpt pizza for over 100 000 kroner. Disse er blitt delt ut til næringslivstop per og stu denter på bedriftspresentasjoner. Et par kvelder i uken er Campus reservert, og da sitter de der og spiser pizza og koser seg. Hva de egentlig driver med er det kun d e innv id de p å voksenavdeling, og et par studenter i slutten av puberteten, som vet. Det kreves ikke legitimasjon for å slippe inn, men du må skrive deg på liste. Og det i seg selv kan nesten føles som en like stor bragd som å gå opp til en dørvakt på et utested. Ved listene er det alltid noen som følger deg med argusøyne . Her er det ikke konkurrenter til kampen om de fineste damene, men jobbene, man frykter.

Valget av antrekk på bedriftspresentasjoner er viktig. Vi stusset lenge på hvilken linje vi skulle legge oss på. Til slutt falt valget på diskrete striper. Fotokofferten som til vanlig er en pest og en plage å ha med seg, ble i kveld en kjærkommen venn som fungerte utmerket i rollen som stresskoffert. Etter å ha plassert en penn i brystlommen, tok vi på oss bed. pres. masken og spaserte opp til Aud. C hvor Esso skulle starte sin presentasjon klokken 19.15. presis.

Tigerens hjemland Selvsikkerheten økte da vi kom bort til inngangsdøren. Vi tok oss betraktelig bedre ut enn de fleste som stod i køen. Vel inne i lokalet sikret vi oss to gode plasser, diskret oppe på venstre side. Det gjelder å ikke stikke seg frem . Janteloven gjelder her som alle andre steder. Småpraten hang i luften, men sluttet snart da personalsjef Karl Otto Kleppe tok ordet oppe på podiet og ønsket

oss velkommen til tigerens hjemland. Vi ventet oss en reise inn i Kiplings verden, men skjønte raskt at det perspektivet er blitt foreldet. I dag bor ikke tigeren bare i jungelen, men også på oljeplattformer, Slagentangen og bensinstasjoner. N år det gjelder matveien, har tigeren også forandret seg. Før jaktet den mest på apekatter, mens det i dag er olje og dollar som står på menyen.

Nye krefter Karl Otto Kleppe fortalte også at firmaet til tigeren var på jakt etter nye krefter til sommeren og videre utover høsten. Sterke løver og høye sjiraffer var ikke ønskelige, men siv. øk. studenter med gode karakterer (vi snakker over laud), språkkunnskaper og lederegenskaper derimot, ville bli tatt i mot med åpne armer. Den tidligere opparbeidede selvtilliten vår fikk en knekk, men reiste seg litt da han sa at organisasjonsarbeid også ville bli verdsatt. Videre fortalte han litt om karriere tau og lønnslianer i tigerens hjemland.

Slipsutvidelse Den pene damen i mørk d rakt, som hittil hadde stått litt gjemt ved døren, tok over på podiet etter personalsjefen. Med et lurt smil på lager, viste hu n frem et slips som hun sa ville tilfalle den som vant konkurransen. Konkurransen? Var ikke dette en seriøs presentasjon, undret vi, mens lyset ble slukket og geolog Tone Ringstad snurret film. Hydro, Statoil, Shell, Fina og Esso blinket mot oss. H ver og en presenterte de seg med påskeegg, ekteskapskrangler og tråbiler. - Ingen hjelp er for liten, så lenge tanken er god. Filmen stanset og lyset kom på igjen. En fjerdekullist for-

talte oss om virkemidlene og kunne berike garderoben sin med et nytt slips. Nok en gang kom vi til kort, og fastslo at vi hadde bedre draget på byen enn her.

Mysteriet Det hadde skjedd noe i løpet av den tiden lyset hadde vært av. Plutselig satt alle de andre med store gule konvolutter i hendene. Vi hadde bare to penner og et kamera. Ikke hadde postmannen vært der, for d et var jo kveld, så vi skjønte de måtte komme fra et annet sted. Gode forberedelser til tross, her var det et punkt vi hadde glemt. Søknaden ...

Kulinariske drømmerier Køen for å skrive seg opp til intervju unngikk vi på veien u t. Istedenfor fulgte vi pizzaduften som ledet ned til Campus. Forventningene økte i takt med rumlingen i magen ettersom vi nærmet oss. Kom de til å ha skalldyrpizza, undret fo tografen, mens jeg drømte om chili og biff. Våre kulinariske drømmerier tok en brå slutt da vi kom på hvilket ærend vi var ute i. Men det varte ikke så lenge. For da vi kom inn i Campus ble vi møtt aven gjeng smilende mennesker som tydeligvis ikke hadde tanker for annet enn mat. Borte var bed. pres.- uttrykkene og konvoluttene. Tanken om at den bare var her for å spise pizza streifet oss, men den forsvant da vi satte tennene i det fø rste stykket. TEKST: KAR I NESTAAS F OTO :

Bo

WILHELM K IELLAND


14

Jentene ti I

O Damelaget vant alle sine tre innledende kamper, og i semifinalen ble Tromsø-studentene beseiret 14-8, før Oslo-studentene ble satt på plass med 12-8 i finalen. NHHls Beate Nicolaisen ble kåret til finalens beste spiller, og Randi Nordstad og Trine Salvesen utmerket seg med godt spill gjennom hele turneringen. Damelaget ble støttet aven flott supportergruppe som sang og spilte trommer under hele sluttspillet. Herrelaget klarte ikke å kvalifisere seg til semifinalen. De måtte ha poeng mot Grimstad-studentene, men tapte knepent 9-8, og var dermed ett mål fra semifinale. Eivind Sjaastad var NHHls beste spiller under turneringen. Tromsø-studentene vant på herresiden.

NHHls damelag i håndball gikk helt til topps i studentmesterskapet (SM) som ble arrangert i Oslo helgen etter påske. Herrelaget stilte som tittelforsvarere, men røk li t på målforskjell.

- Det å vinne betyr veldig mye, sier dametrener Yngve Andreassen. Han mente arrangementet var en kjempesuksess både sportslig og sosialt. SM ble avsluttet med en bankett lørdag kveld, der mange benyttet muligheten til å knytte nye sosiale relasjoner. Studentmesterskapet hadde en sosial profil, men deltakerlagene holdt likevel et relativt høyt sportslig nivå. IU-leder Bengt Magne Jonassen var med som spiller for herrelaget og lagleder for damelaget, og var fornøyd med dames eieren, men skuffet over at herrelaget ikke kom til semifinale. Studentmesterskapet avslutter sesongen for damelaget, som i inneværende sesong har rykket opp ti13.divisjon, gjennom å bli nummer to i sin avdeling. Herrelaget skal på sin side spille kvalifisering om retten til å rykke opp i 3. divisjon, også det etter å ha blitt nummer to.

TEKST: LARS THORSTENSEN FOTO: EIVIND SJAASTAD

KILROY Finnair - eneste flyselskap med direkteffight til Stockholm!* * f.o.m. 2. mai

travels


15

0,9 sekund per etappe To lag, to skoler, 244 løpere, 432 kilometer, adskillige liter svette, en vinner. NHH vant med en margin tilsvarende under ett sekund per løper. Årets utgave BergeNSBaneløpet, det 25. i rekken, skulle komme til å bli mer spennende og jevnere enn på mange år. Bare 1 minutt og 52 sekunder skilte lagene da de krysset målsnøret på Torget i Sandvika. Seieren til NHH satt langt inne, men var likevel overbevisende etter at laget hadde ledet med god margin så godt som hele veien. Allerede under åpningsshowet av årets jubileumsløp kom det klare tegn på hvordan det hele ville ende. Torger Reve insisterte på å få løpe for NHH, mens Branntrenee Kjell Tennfjord ble påtvunget BIs trøye. Da de på "nullteetappe" kom sammen i mål hadde NHH allerede innkassert den fø rste dobbeltseieren. For øvrig en fin gest av Reve før han tar fatt på nye oppgaver.

Dag 1 NHH opparbeidet seg som ventet en klar ledelse tidlig i løpet. Minuttene rant unna, og da Roald Stamnes et fosset fra med over 4 minutter på etappe 23, ble stafetten stoppet for 3. gang. Dette skjer hver gang et av lagene leder med mer enn 4 minutter. Løperne hadde enda ikke spist lunsj, og verden var lett og lys. Frem til Voss bølget differansen mellom lagene litt frem og tilbake, men med 16.16 minutter i forsprang hadde den første dagen gått akkurat så bra som forventet.

Dag 2 Dag 2 ble langt jevnere. Såvel løypeprofiler som tidsdifferanser flatet ut, men noe vendepunkt kom aldri. Ved dagens slutt viste uret 14.57 i NHHs fordel.

Dag 3 Dag 3, den fryktede, inneholdt all den dramatikk en god stafett skal inneholde. BI hadde spart mye av kruttet til slutt, og utfallet var fremdeles uvisst. Innledningen var likevel positiv: Løperfantomet Eiliv Gjesdal parkerte sin etappernotstander fullstendig, og et forsvarsløst BI måtte se nye 3 minutter treffe i ryggen. Ledelsen var nå oppe i over 20 minutter, den største differansen under hele stafetten. Dette måtte da bare holde?

Innspurt BI satte inn en heroisk opphentingsaksjon og viste at frykten var velbegrunnet. Forspranget skrumpet minutt for minutt, og bare 4 minutter skilte lagene ved Sollihøgda. På de korte etappene inn mot målseglet hentet BI inn enda noen minutter, men John Andersen fra Internasjonalt Kontor slapp å bli pusteti nakken på sjarmøretappen inn mot

Sandvika sentrum. Seieren var et faktum! Stive nakker og nedspiste negler fikk seg en pause, og da BIleder Kenneth Gavoll-Hansen måtte bade i Sandvikse lva steg jubelen til uante høyder.

TEKST: MORTEN KOMPEN F OTO: CHRISTIAN SPERNES

Sex har kommet for å bli Hvis man kjøper seg en CD med disse herremenn, vet man hva som er i vente. Således er duoen kanskje Norges mest stabile artister. Som vanlig dreier seg det om sex, samliv og blasfemi-light. Nytt er derimot at det er CD-rom inkludert, bestående blant annet av et klipp fra vinterens TV-show. PC-brukere får nemlig muligheten til å nyte en sekvens fra «Drammen Harry-TV». Dessuten har man muligheten til å høre CD' en i sin helhet via CD-rom. Personlig ser jeg ikke helt den store nytte-

verdien i denne funksjonen, siden muligheten allerede eksisterer på maskinen.

nissens kne». CD'en får pluss for et bonustrack med de rumenske trubadurene «Slank Bakfras orkestef».

Musikalsk er det så som så med utgivelsen. Tom Mathisen er en habil jazzgitarist, men musikken er likevel bare bakgrunn for de mer eller mindre morsomme tekstene. Sedvanlig har Tom og Herodes spilt inn en serie av barnsligheter og perversiteter, for eksempel «Sex - de fleste har det i ny og ne. Sex - det kan begynne på jule-

Tross alt, albumet er en drøy halvtime med grei underholdning fokusert på det evige tema sex. Som Tom Mathisen sier det: «Sex er ikke et forbigående fenomen. Jeg tror det har kommet for å bli».

Christian B. Ramm


16

NHH - hviler på visne laurbær? At Norges Handelshøyskole nyter et renomme som landets ledende utdanningsinstitusjon innen økonomi og administrasjon, er opplest og vedtatt. Og både studenter og ansatte ved høyskolen ønsker å tro at denne posisjonen vil vedvare i evig fremtid. Men er det realistisk å å leve i forestillingen om at skolens nummer en-posisjon aldri egentlig kan trues, og at siviløkonomene utdannet ved NHH alltid vil oppfattes som de generelt sterkeste på markedet? Hvilke komparative fortrinn har i så tilfelle NHH, som gjør at man kan lene seg tilbake i trygg forvissning om at kvaliteten ved utdannelsen man får her, og den prestisje som er knyttet til en grad fra NHH, er garantert? Er disse komparative fortrinn varige? Er disse umulige å imitere? Eller; tør vi tenke den tanken at de muligens kan kopieres, eventuelt miste sin betydning som følge av endrede markedsforhold? Det er kjekt å være best, enda kjekkere er det å være best på noe som også verdsettes i markedet. ring, men hvordan tyde trender, trekke ut relevant inansatte, fra staben i studieadministrasjonen, til faglig formasjon fra regnskaper, og anvende regresjonsanalyse, som tyder på at man har "glemt" studentens personell, Kronikk for videre å kunne tyde symptomene på dårlig lønnposisjon som kunde. At studenter oppfattes som et uroJanne Britt Saltkjel somhet i en bedrift? For ikke å si å kunne stille en diagmoment og en belastning i møte med ulike instanser Kro nikkforfatte re n bl e ute ksamine rt som siv iløkonom fra nose, og presentere anbefalinger for en ledelse aven befra NHH, i stedet for en kunde med berettiget behov NHH i 1996. drift med lø nnsomhet sfor assistanse, er et varsku problemer? Et annet eksempel: om at det kan være på sin I markedsføring lærer vi at kundetilfredsstillelse er Hv a er motiva s jonen for plass med en påminnelse Jeg skulle ønske NHH kunne fusjonering av banker og forsiviktig, det e.r sogar en nødvendighet for at en tilbyder i om at studentene tross alt markedet skal ha livets rett. NHH har i så måte flere kringsselskaper? Hvordan utgj ø r det ultimate livsverdsetter man Vital, og hvor kunder. grunnlag for selv en offent- fokusere mer på anvendelse - ikke mye kan man anslå at DnB var N HH som utdanningsinstitusjon sin verdikjede lig institusjon som NHH. grenser mot arbeidmarkedet, som derved er den ekvillig til å betale? Om studentene skulle velge andre utdanningsbare tilegnelse - av teori. sterne kunden. Dagens arbeidsgivere ønsker kandidaJeg skulle ønske NHH ter i besittelse av den faglige tyngden som skal til for å kunne fokusere mer på anveninstitusjoner, vil NHH miste delse - ikke bare tilegnelse - av kunne utføre en best mulig jobb. De ønsker kandidater et av sine komparative forsom har de nødvendige kunnskaper, og som er i stand teori. Økt bruk av ca ses fra virkeligheten, der man også trinn, gode "råvarer", og skolens sterke posisjon i til å anvende dem i praksis. får erfare hva som ble gjort i de ulike tilfellene, og om utdanningsmarkedet og som "leverandør " av siviløSkolen innehar i denne sammenheng en unik posistrategien(e) var vellykket, bør absolutt vurderes som konomer av høy kvalitet, vil være i fare. Dette kan visjon; den har så langt hatt stor tilflyt av gode "råvarer" redskap i undervisningsøyemed. At man kan gå fire år dere ramme NHH som forskningsinstitusjon, ved at de - studentene - og har derfor kunnet velge blant de beste. på NHH før man trenger å skrive en større oppgave og beste kandidatene ikke blir tilknyttet NHH gjennom Vil det være slik også i fremtiden? For at råvarene som anvende den teori man har tilegnet seg, i form av den studietiden, og ikke finner det naturlig å drive sine stu"ferdigvarer" - siviløkonomer - skal tilføre bedriftene skriflige utredningen, er en svakhet ved studiet. d ier på doktornivå ved NHH, men velger for eksempel Likeså bør diskusjoner og dialog i undervisningen, d et som kreves, må studentene tilføres den faglige balutenlandske, mer anerkjente, universiteter. last og generelle kompetanse som kreves i dagens næspesielt på 3. avdeling, være regelen i flere kurs - ikke unntaket. I praksis kan man som student gå gjennom ringsliv. Studenten er derfor også en kunde ved NHH. Poenget med dette innlegget er ikke å fokusere på Blir denne kunden tilfredsstilt? Har studenten noen gade fire årene uten å åpne munnen i plenum en eneste mikroforhold som slett service og mangel på respekt ranti for at han eller hun kan tilegne seg kvalifikasjoner gang, og å holde noen form for presentasjon foran medfor studenten i studieadministrasjonen eller i møte med av udiskutabel kvalitet, og dermed får dekket behovet studenter og foreleser er et unntak av de sjeldne. Behaforelesere. Mitt formål er først og fremst å oppfordre for å kunne forfølge sine ambisjoner? Eller kan studengelig, og kanskje bedagelig, men like fullt ikke i tråd skolens ledelse til å vurdere måten skolen driver sin virkten kanskje få dekket sitt behov bedre gjennom andre med den undervisningsform vi ser i utlandet hvor stusomhet på, i lys av at d en ikke lenger er i besittelse av institusjoner? denter d erved også tilegner seg evn er som er av noen priviligert m onopolposisjon . Hva kan gjøres for signifikant betydning når man en gang skal ut i arbeidsat NHH skal kunne beholde sitt renomme som ledende Som student betaler m an ikke for å studere ved livet. i landet, på høyde med d e beste i Europa, også i fremtiNHH , men rettferdiggjør det at man ikke trenger å foden? kusere på kund eti Ured sstillelse? For å studere ved alFør jeg avslu tter, vil jeg også nevne at et tettere samarbeid med næringslivet bør fremmes. Bergens posisjon terna tive institusjoner, i Norge eller i utlandet, må man I denne sammenheng er det flere fo rhold som må betale betydelige summer. Betyr dette at disse institusom filialbyer d iskuterbar, og der er flere bedrifter av vurderes. Jeg har trukket frem næringslivets behov fo r betydelig størrelse, man burde kunne trekke veksler på. sjonene er mer forplikte t til vel kva lifiserte si vilø konoå u tstyre s tuden tene m ed H er kan nevnes shippingselskaper for eksempel Storli, mer, og derigjennom studenSom studen t betaler man ikke tenes behov for et studium av selskaper i oljebransjen som for eksempel Odfj ell og - i den kompetanse de betaler for, og i neste om gang også nor sk m å le sto k k - n æ r in gs midd elg iga nte n , o g høy kvali tet, det vil si et stunæringslivet, enn det N H H Rieber. Det er et tankekors di u m som utsty rer stud enfor å studere ved NHH, men rettfer- tene med den faglige tyngden at"diversifiseringsfenomenet", er? A t de konkurrerende indet er et studentdrevet Næringslivsutvalg som u tad synes å ha den beste kontakten med næringslivet... stihlsjonene driver "butikk", og de kvaliteter som forve nog ikke har råd til misfor- diggjør det at man ikke trenger å foku- tes av arbeidsmarkedet. Det er som sagt mange forhold skolens ledelse bør nøyde kunder, tvinger dem For at disse kravene skal til å tilby kundene - studenvurdere dersom NHH skal holde stand mot konkurrantilfred ss tilles, er det flere fortene - det d e er u te e tter. sere på kundetiljredsstillelse? sen, eksemplene her er på langt nær u ttømmende. Det utsetninger som må oppfylNHH er ikke i samme situagrunnleggende er imidlertid at instihlsjonen ikke tar sin les. Først og fremst er det viksjon; skolen er pr og ramfor plikte t til å u td anne solide posisjon for gitt, men har i hu at konkurransetig at undervisningskreftene holder den standard NHH siviløkomoner. Men fritar det skolen fo r ansvar for kvaarenaen ikke er statisk. Vi lærer at kundetilfredsstillelse er kjent for. Man trenger anerkjen t ekspertise; forelesere liteten på dens ferdige produkt? Det er et faresig nal er målsetningen for enhver tjenesteytende bedrift derav (inter)nasjonalt format, og kapasiteter som også er som den skal holde seg i live, at fleksibilitet er viktig, at dersom man tror at skolens tilbud om gratis utdannelse kjent gjennom media; man bør være forsiktig med å unvil sikre de beste studentene i evig fremtid. De beste bedriftene må vurdere nye strategier for å tilpasse seg dervurdere effekten kjente frontfigurer har. Ressurser studE [<tene vil gjern e "matches" med det beste endrede konkurranseforhold. bør settes inn på å beholde, sam t tiltrekke, fagfolk på Jeg har her definert NHHs kunde, kundens behov, utdanningstilbudet og den mest anerkjente graden, og høyt plan. og noen momenter i utviklingen på konkurransedet er ikke gitt at de ikke vil være villig til å betale for Videre bør studiet forberede studentene til å tilfredsdet. arenaen. Hva er NHHs strategi? stille behovet fra arbeid givernes side. En teoretisk bakgrunn er selvsagt en styrke, men hva med praktisk treSom student ved NHH gjennom fire år, har jeg, og ning til å anvende teorien? For å ta et banalt eksempel: flere med meg, til tider møtt en holdning blant skolens Det er greit å lære om fire p-er - eller syv - i markeds fø-

"

"

"

"


-


18

Varierende salg Ved å skrive et godt kompendium kan en spe på studielånet med en pen sum. Kompendiet til T&T Productions har solgt i ca 350 eksemplarer. Når hvert eksemplar ifølge Svein Rune Kleivedal ved Sveins kopisenter innbringer forfatterne 50 kroner, kommer forfatterne opp i et femsifret beløp. - Salget gikk veldig bra i begynnelsen av semesteret, forteller Kleivedal, men etter påske har det dabbet av. Strategikompend iet med samme forfattere har bare solgt i 30-40 eksemplarer, m en en regner med a t salget vil ta seg opp når eksamens(og de rm ed o gs å ses on gen stuntesesongen) nærmer seg. Det virker

- og kvalitet

som det er stor forskjell på hvor gode pensumbøkene er, og dette har stor betydning for salget av kompendier, sier Svein.

Ingen vurdering Ved Sveins kopisenter foretas det ingen kvalitetsvurdering av kompendiene som selges, og Svein Rune Kleivedal innrømmer også at han ikke har noen anelse om hvor gode kompendiene er. - Men jeg går ut fra at det er bra, siden de selger såpass godt, mener han. Kleivedal har heller ikke vurdert om utgivelsene er lovlige etter åndsverkloven. - Jeg kopierer bare, sier han, men legger raskt til at han ikke ville vært behjelpelig dersom noen ville kopiere direkte fra en copyright-beskyttet bok.

Foreleserne skeptiske Kristian H . Fa lch ved Ins titutt fo r Informasjonsbehandling vil ikke anbefale studentene å bruke bare kompendier under eksamensforberedelsene. Han mener sammendra get av pens umbo ken i

Metodekurs i Databehandling er for stikkordspreget og gir liten innsikt. - Jeg vil ikke tro at en kan få god karakter til eksamen med dette kompendiet som utgangspunkt, sier Falch, men er likevel enig i at studentene bør få kunne søke kunnskap slik de ønsker. Paul N . Gooderham ved Institutt for Organisasjons behandling deler Falchs skepsis. Han stiller også s p ø r små l om hvorvidt virksomheten er lovlig. - Det høres ikke ut som en god strategi å basere seg på medstudenters notater. En og en halv time p å fore le snin g m ed m eg i Aud. Max er mer verdt enn en og en h alv time m ed dis se kompendiene her, mener Gooderham.

ccMarketing Perspectivesn Kompendie Kameratene Vurdert av Leif Egil Hem, Institutt for Markedsøkonomi Sammendraget av artikkelsamlingen er på 43 sider. På disse 43 sidene finner man svært varierende bidrag hva faglig innhold angår. Noen av sammendragene er meget gode, andre ville jeg holdt meg langt unna før eksamen.

Det t e sam men draget er blant de s v akere . Det florerer vefeil, d årlig s pr å k, s ynsing, m ang lende oversikt og enkelte misforst å else r. Inneholder en figur so m knapt sier noe som helst.

TEKST: CHR ISTINE C. A KSELSEN OG H ELGE A N ORDAHL

Brukbart til stunting T&T Productions ' storselger, kompendiet i Vare- & tjenesteprodusjon kommer klart best ut når Bulle tester kompendiene som er lagt ut for salg ved Sveins kopisenter. Dette er det eneste kompendiet vi mener vil være til stor hjelp ved eksamensforberedelsene. Men direkte slakt blir det bare av kompendiet til Odd Nordhaugs «Målrettet personalledelse». Dette kompendiet vil de færreste ha noe utbytte av; det går like fort å lese boken. Ellers er stort sett kvaliteten brukbar til stunting, men noen særlig oversikt gir de færreste av kompendiene.

Basic Marketing Markedsføring, 1. avd. Kompendie Kameratene kr 100 - ca 60 sider

+ Oversikt over innhold i begynnelsen av hvert kapittel + Noen kommentarer om hva som er eksamensrelevant + Tar med mange eksempler fra boka + Lite vekt på irrelevant stoff, f.eks. om amerikansk lovgivning - Mangler oversikt. Et sentralt begrep som de 4 P ' er er utelatt. - Har dårlig helhet - Mangler en del modeller, men henviser til læreboken - Varierende språ!c; mye kvasi-norske uttrykk - Skrivefeil på forsiden gir dårlig inntrykk - Dårlig og lite helhetlig lay-out

Karakter: 3 Operations management, 2. utgave Vare- & Tjenesteproduksjon, 2. avd. T&T Productions kr 11 O - 70 sider

+ Gode innledende kommentarer til hvert kapittel + Gode og relevante figurer + Tar også med figurer som bare er gitt på forelesning (stort pluss) . + God og helhetlig lay-out gir oversikt + Har gjort gode forsøk på å oversette begreper til norsk - Forfatterne er anonyme

- Dårlig forklaring av enkelte begreper - Kunne vært mer kritisk til hva som er relevant

Karakter: 7 Målrettet personalledelse Organisasjonsfag, l.avd. Kompendie Kameratene kr 100 - ca 60 sider

+ Får med seg de fleste poengene

- Å forkorte 225 effektive AS-sider til ca 60 A4-sider gir i utgangspunktet ikke så mye - Grenser til plagiat - en del direkte avskrift - Veldig mange punkter skaper forvirring og lite oversikt - Forsiden vitner om slurv, med grove trykkfeil og henvisning til galt fag (organisasjon og ledelse) - Dårlig lay-out er forvirrende - Kjøp heller læreboken

Karakter: 1 Strategic Management Theory, 2. utg. Foretaksstrategi, 2. avd. T&T productions kr 100 - 50 sider + Logisk og oversiktlig bygd opp + Innledende kommentarer gir lettere forståelse av hvert kapittel + Mange figurer + Ryddig lay-out

- Mangler et par sentrale modeller fra kapittel 1. Da svikter helheten - Feil i BCG-modellen og dårlig verdikjedefigur . - Så godt som ingen eksempler - Anonyme forfattere

Karakter: 5 Organizational behavior Organisasjonsfag, 1. avd. Ingen forfatter (fallskjermhopper på førstesiden) kr 130 - ca 115 sider

gis + Forfatterne har gjort en grundig jobb og fått med seg veldig mye + Har tatt med eksempler - Mye stoff gjør kompendiet mindre egnet for stunting - Skal ha med alt, og kutter ikke i lite relevant stoff - Forfatterne oppgir ikke engang pseudonym

Karakter: 5 New perspectives on computer concepts Databehandling, 1. avd. Kompendie Kameratene kr 90 - ca 40 sider

+ Kutter i bokens innhold og er kritisk «<Dette kapittelet inneholdt stort sett bare selvfølgeligheter som alle kan fra før») + Har klart å begrense sideantallet, og er da mer velegnet for stunting + Gir noen innledende kommentarer til hvert kapittel, dog av varierende kvalitet - Burde hatt Il1.ed ordforklaringer - Gjør i liten grad forsøk på å oversette begreper - Lite figurer, henviser til boken

Karakter: 5 Organizational Behavior Organisasjonsfag, l.avd Kompendie kameratene kr 120 - ca 80 sider + Har tatt med mye stoff og modeller + Får med seg mange poeng + Gir et grundig inntrykk

- Helheten mangler - Litt rare oversettelser av enkelte begreper (f.eks. «organisatorisk kultur») - Ingen helhetlig lay-out - Skiller i liten grad mellom relevant og mindre relevant stoff

Karakter: 4

+ Mange sider for pengene

+ Ordforklaringer etter hvert kapittel både norske og engelske begreper opp-

Bedre, men treffer ikke alle poengene i artikkelen like godt.

Her florerer misforståelsene. Ta. bellen som presenteres kan leses, men resten er en omfattende begrepsforvirring. Jeg tviler på om skribenten har fått med seg artikkelens poeng. I så tilfelle er det godt gjemt for leserne.

Artikkel 7 Noen av begrepene i artikkelen er misforstått. Grundig, men mangler litt forståelse.

ArtikkelS, 11, 13, 14, 17 og lS Sammendragene gir en relativt grei oversikt over artiklenes innhold. Disse kan med fordel leses, men vær på vakt mot en og annen misforståelse.

Artikkel 15 Omfattende, men den fulle oversikten mangler. Her kan en hente mye selv ved å lese artikkelen.

Oppsummering Sammendragene er av varierende kvalitet. Noen av dem vil danne et godt grunnlag for eksamensforberedelsene, men andre bør leses svært kritisk. En stor svakhet er at de er skrevet av forskjellige studenter som ikke har sett sammenhengen mellom artiklene. Det er ofte denne sammenhengen man er ute etter å avdekke på eksamen. Dette kompendiet kan gi deg mye, men på ingen måte alt. Leser du utelukkende dette kompendiet, er det ingen garanti for at du gjør det godt på eksamen. Det kan likevel gi deg en god start på eksamensforberedelsene. Vær imidlertid observant på misforståelser og direkte feil i sammendraget. Det burde vært unngått.

Terningkast: 4 VURDERT AV HELGE A NORDAHL


19

I badet med Jens Årets første bad b le båd e fuktig og langvarig for de nærmere tusen festglade som deltok på Vårbadet fredag 4. april, da styret og de tillitsvalgte inviterte til vå rens største happening .

noe fyrverkeri, men som en bra erstatning ble logoen «Vårbad » lyst opp på Høyblokken. Dermed åpnet badet offisielt for publikum.

Fullt hus i Klubben Konserten med Larvikbandet Weeds var lagt til Klubben. Weed s fikk raskt opp stemningen blant d e nyankomne, og brygget fløt i kranene. Klubben var så full at de bakerste ikke fikk m ed seg at det var konsert, men hadde konserten vært i Cam pus, ville veldig mange mennesker gått glipp av et bra stykke live musikk. Etterhvert ble det såpass tett i Klubben at flere fant veien ut i Sjekkbar, og andre vandret til sine respektive rom for å nyte sitt fluidum i fred .

Pikenes Jens Da klokken nærmet seg midnatt entret Penthouse Playboys scenen i Au laen. Med nesten tusen mennesker i Aulaen måtte stemningen bli bra. Rollnes & Co dro den ene fe te coverlåten før den andre, folk sang med. Gutta på scenen så ut til å kose seg, til tross for at de tidligere på kveld en hadde vært temmelig kresne på hva de kunne drikke. - Vi drikker ikke jente-suppe! uttalte et misfornøyd bandmedlem da han ble tilbudt Liebfraumilch.

Vellykket arrangement Da konserten var over og Klu bben stengte var det som vanlig m ange som nektet å gi seg. Heldigvis var det enkelte helter i natten som åpnet sine hjem for tørste festdeltakere. Badevakten skal ha ros for et supert initiativ, og en meget vellykket gjennomføring. Dette lukter det trad isjon av! For de tillitsvalgte begynte kvelden tidlig, allerede klokken fire startet debatten i Klubben . I Torger Reves fravær kom Frøystein Gjesdal inn som erstatning . Ikke d en h e lt store debatten u tviklet seg, men dette var en grei transportetap pe fø r middagen i Campus. Her ble de tillitsvalgte trygt ledet gjennom måltidet av Christine C. Akselsen, som v ar kveldens toastmaster. Overraskelsene underveis var mange. Helge A Nord a hl trakk det lengste strået og høstet m er latter og applaus enn både stand-up comedian, Morten Grøtnes, og vår svenske venn so m spilte sekkepipe. Det ble ikke

TEKST: P ÅL ZACHARIASSEN/I NGVILD L ANDMARK F OTO : M ORTEN S OLBERG

reversibelt

Ut i naturen Internasjonal Komite tar i mot utveks li ngsstudentene som kom me r til NHH hvert semester, og sørger fo r at de trives unde r o ppholdet på høyskolen. Me n hvordan vi l de nyvalgte medlemmene i kom iteen løse sin oppgave? På valgutspørringen sa de at de øns ke t e n b edre inte gre r ing av utvekslingsstudentene e nn det som e r tilfe llet i dag. Hvo rdan denne integre ringe n skulle skje, ble atskillig vanskeligere å få tak i. En ting hadde de im idlertid klart fo r seg: Inte: grering forutsette r et møte med no rsk ku ltur, og norsk kultur fin ne r man lettest utendørs, i minusgrade r me d ski på bena og mot i brystet. For, som det ble sagt, vi e r jo et naturfolk. Og en skinasjon , kan det være fristende å legge til. De rfor kan man finne like mye norsk kultur på Finse midtvinters, som på de fleste andre steder. Dessuten har man lang erfaring i Norge med å lære resten av verden hvo rdan man skal stå på ski. Vi Viste Verden Vinte r ve ien, st od det på førstesi den i sportsavise n Idrætsliv ett e r OL i Chamonix i 1924. Nå hadde Norge på det tidspunkt artikkelen ble skrevet bare tatt ett gull - nemlig T ho rleif Haug på femmila og det var vel et lovlig tynt grunnlag for å si at man hadde vist verden noe so m helst. Men at utlendingene kunne vinne i de norske paradegrener var så ute nkel ig at man kjørte i ve i med fete typer allerede etter åpningsd istansen. Og gull ble det jo også på nordmennene i de resterende øvelser, selv om landskapet i Chamonix mått e sies å være mer «typisk finsk enn norsk», som Idrætsliv skrev etter at alle medaljene var forde lt (finnene hadde vunnet femm ila i Koll en to år før, og det var hverken glemt eller t ilgitt) . Siden dengang ha r skiløping og anne n vi nte rsport hatt en sentral plassering i den no rske folkesjelen . Vel kan man være anerkjent, til og med ve rdenskjent, på andre områder, men kan man gå femti kilometer på ski fortere enn noen annen, vil man alltid innta den øverste plassen på historiens seierspall. Det er derfor ikke så dumt å introdusere utvekslingsstudentene fo r Norge og den norske sportsånden ved å slippe dem løs i starwarslandskapet på Finse iført reglement ert norsk fjellutstyr. De som får problemer med det glatte underlaget, kan alltids lage en snøhule eller noe. Forhåpentlig lære r de da noe som alle nordmen n vet: Vil man overleve i Norge, gje lde r det å grave seg ned i t ide. Bård Bjerkholt


Coopers & Lybrand's International Summer School 1997

T

oday, many of the world's top multinational companies will do the same: turn to Coopers & Lybrand people for ideas. At Coopers & Lybrand, we are looking for people with ideas who can help bring them to life. When you do, you join 74,000 professionals in 142 countries who provide their clients with the widest multi-discipline business advisory network in the world. For four days we offer you the unique opportunity to get an insight into our work and the integral role business advisors have to play within the business community through working together on a unique business case study on Cyprus tourism.

September 4 to 7, 1997 Join 100 students from Belgium, Canada, Cyprus, France, Germany, Greece, Luxembourg, the Netherlands, Norway, Poland, South Africa, Switzerland, the UK and the USA in

Limassol, Cyprus We hope you will bring your ideas to Coopers & Lybrand during the International Summer School 1997. Norwegian students call .obtain further details or an information package from your local student organisation, or by calling Roar Gaustad or Sidsel Lone Hansen, Coopers & Lybrand at 22 40 00 00. Applications must be received by May 5. 1997.

Coopers &Lybrand

Solutions

,,,Bu,;',,,,


21

Sprek sport Når studentforeningen samles til Foreningsmøte en gang i måneden er dette gjerne ikke den mest sporty forsamlingen en har sett. Studentteateret Immaturus hadde neppe tenkt å bøte på dette da de introduserte en hittil ukjent sport her på skolen; teatersport. Fire studenter fra universitetet med medbrakt sekretæriat møtte opp i Klubben og gav oss nyere FM-tiders største latter. Scenen ble entret med en god porsjon rekvisitter - og null tekst. stud. NHH skulle være med - om de så måtte dras. Og dras måtte de. Da enkelte nølende kom med forslag, tok aktørene oss med på en trekvarters tur u t i Improvisasjonen. Der viste de oss at teksten nødvendigvis ikke er så viktig, men snarere engasjement, vilje og ikke minst mot. Armer og ben høyt og lav t sammen med et høyt tempo og faktisk til tidels veldig morsomme replikker, førte NHH studentene langt bort fra skolens vanlige eksamenstanker og ut i latter. Selvfølgelig mistet vi ikke bakkekontakten helt, og da vi skulle komme opp med et yrke, valgte vi selvfølgelig revisor - Sprekt! T EKST OG FOTO: B OWE

Ikke bare bøll Det ble lite bølling, men effektiv læring på NSUs bøllekurs helgen 4. - 6. april. Målet med kurset var å gjøre jenter tøffere i debatter, jobbintervjuer og andre verbale situasjoner.

Kurset ble holdt på Studentsenteret med 15 deltakere. Det var Kvinnegruppa i Norsk Studentunion som stod for arrangementet. Et av målene til Kvinnegruppa er å få flere kvinner til vitenskapelige stillinger innen Universitetet, og et bøllekurs er således et godt steg på veien.

Nesten ikke nervøs Kari Jaastad, 26 år og nordisk hovedfagsstudent, var en av deltakerne.

- Jeg synes det er skummelt å stå foran forsamlinger, men føler jeg nå har fått trening i å gå frem, sier hun. Jaastad var fremm e 3 ganger allered e første d agen, og m ener bestemt at nervøsiteten ble mindre for hver gang. Kursavgiften på 300 kroner synes hun er vel anvendte penger, og hun oppfordrer sterkt andre med angst for store forsamlinger om å melde seg på et liknende kurs. - H vis du brenner sterkt for noe, er d et bare tull å la nervøsiteten ød elegge, sier Jaastad.

aldri hadde våget å søke p å. En søkte sogar på rektorstilling etter kurset. På spørsm ål om hvorfor hun ikke tillater gutter å delta på bøllekurs, svarer Klyve raskt og bestemt. - Jeg vet det er gutter som også kunne trenge slik trening, m en d a får noen andre starte det!

Mest tale- og debatteknikk Man kunne kanskje forventet seg litt mer uortod okse m etod er p å kurset. Det var primært vanlige øvelser som ble tatt i bruk. Gruppearbeid, frem føring i Store Auditorium og vanlig debattrening var blant øvelsene. Men deltakerne virket fornøyd. Det var ulikt nivå når det gjaldt trening i å stå foran publikum , men stemningen var trygg og bedagelig.

Søkte rektorstilling etter kurs En av arrangørene, Tu rid Klyve, har flere eksempler på fornøyd e d eltakere. Mange ringer en stu nd etter kurset og sier at d e har påtatt seg verv d e tidligere

T EKST: T HERESE R ØD

o:y travel.$


22

Lurken telemarkslag 5. kulls uken 8 -14 september 1997 «ET OPPRØR MOT STREBERMENTALITETEN» Foreløpig program: -Emmatrikulering -Forkurs i unormal studieprogresjon -Motivasjonskurs med og uten tennisballer -Femtekullsseminar på Kramboden -Aulakonserter -Busstur med førstekullister som guider For totalt uforpliktende påmelding eller informasjon kontakt: Ilwww.5tekulisuken.nhh.no eller kontakt: siv_93I 037 eller siv_93 I 144 Tl~SDAG

22.

«Vi begynner på NHH» Undergrupper, interessegrupper og andre, som vil ha med stoff i «Vi begynner på NHH» kan levere dette på Mac/PC-diskett sammen med evt. bilde og logo i hylla til . Info. utvalget - så snart som mulig. FM Semesterets siste FM avholdes torsdag 15. mai klokken 19.00.

Nytt styre i Lurk~n: President: Erik Eiklid, siv_96 I 322 Økonomisjef: Anders Ask, siv_96 I I04 Styremedlem: Martine Bjørnstad, siv_96 I 347 Styremedlem: Karine Jensen, siv_96 I 267 Styremedlem: Henrik Jahrmann, siv_96 I 600 Styremedlem: Cathrine Nordal, siv_96 I 182 Styremedlem: Nicolai Krogh, siv_93 1366 Telemarkfans kan glede seg til sesongen 97/98. Vi planlegger noe for enhver smak. Det første som står på programmet er Stryn-tur sammen med BI til sommeren. Nærmere informasjon kommer. Følg med på Lurken-tavlen i Høyblokken og på Merino.

Proteus Proteus Consulting skal ansette nye medarbeidere. Kreative, initiativrike og utadvendte kandidater anmodes om å levere en skriftlig søknad på Proteus' kontor i 5. etg. Merinobygget innen fredag 25. april.

18.

ONSDAG

TIRSDAG

Informasjonsutvalget

19.

APRIL

LØRDAG

26.

APR I L

LØRDAG

3.

MAI

Kvarteret

Kvarteret

Kvarteret

U-pop: Propaganda eller bare god journalistikk? (Speilsalen kI.19.IS) Immaturus: En midtsommernatts drøm (Storelosjen kl. 19.00)

Immaturus: En midtsommernatts drøm (Storelosjen kl. 21.00) Innføringskurs i sjekking (Stjernesalen kl. 21.00) Konsert:Virtual Poetry (Stjernesalen kl. 21.00)

En time medArild Nyquist (Stjernesalen kI.21.00) Herreavdelingen (Teglverket 22.00)

ONSDAG

SØNDAG

Kvarteret

23.

APR I L

27.

APR I L

TIF!SDAG

6.

MAI

Kvarteret

Kvarteret

U-pop: «The truth is out there» (Speilsalen kI.l9.15)

Kultur: Fredrik Wandrup om Jens Bjørneboe (Stjernesalen kI.19.IS) Immaturus: En midtsommernatts drøm (Storelosjen kl. I 9.00)

Immaturus: En midtsommernatts drøm (Storelosjen kl. 19.00)

TORSDAG

TORSDAG

Kvarteret

TIRSDAG

29.

APR I L

15.

MAI

Klubben Foreni ngsmøte med temadel kl. 19.00

24.

APR I L

U-pop:American photography as national medium (Speilsalen kI.19.IS)

Kvarteret Debatt: Dokumentar- løgn og forbannet dritt? (Storelosjen kl. 19.15) Konsert: Pelle Parafins Bøljeband (Teglverket 20.00) 25.

APR I L

Kvarteret Immaturus: En midtsommernatts drøm (Storelosjen kl. 19.00)

16.

Klubben ONSDAG

30.

APRIL

Teatergarasjen FF!EDAG

FREDAG

Kultur: The Forest - en interaktiv performance (Teatergarasjen kI.19.IS)

T0MTANKENE

MAI


23 inndeling i presentasjon/pedagogikk og forskning. Effektene man i dag oppnår ved at faglig ledende forskere underviser, anser jeg som relativt marginalt.

En dynamisk og levende høyskole?

Privatiser NHH! A state, is ca lied the coldest of all cold monsters. Coldly lieth it also; and this lie creepeth from its mouth: «I, the state, am the people.» It is a lie! Creators were they who created peoples, and hung a faith and a love over them: thus they served life. Destroyers, are they who lay snares for many, and call it the state: they hang a sword and a hundred cravings over them. Friedrich Nietzche Norges Handelshøyskole møter stadig s terkere konkurranse i utdanningsmarkedet. Andre tilbydere, som BI, tilbyr mye av den samme vare, og oppnår stadig sterkere posisjoner. I tillegg lekker NHH kompetanse, sist aksentuert ved fratredeisene til Torger Reve og Ole Berrefjord. Mye tyder på at NHH er galt fundamentert og at forholdet til staten vanskeligg·ør en-fornuftig styring av skolen. Den entydige konsekvens av den undervisning vi mottar på NHH synes å være at skolen ikke bør være otientlig drevet. Først og fremst vil en privat NHH ha sterkere handlefrihet enn i dag. Reguleringer

og pålegg fra Kirke- utdannings- og forskningsdeptartementet (KUF) hindrer nødvendige endringer. Eksempelvis har NHH ikke hatt tillatelse til å tilby MBAstudier. Etter langvarig arbeid vis-a-vis departementet har man endelig fått gjennomslag for dette. Dessuten er deler av forskningen blitt adskilt fra NHH og skilt ut i en egen stiftelse, SNE noe som har medført en oppsplitting av fagmiljøene. Et privat NHH vil selv ha incentiver til omstilling og dynamisk adferd. I dag skaper deptartementet tregheter i beslutningssystemet, og den finansielle trygghet i «staten» bidrar ikke akkurat til skjerpet økonomi, effektivitetspress og kvalitetsstyring. Privatisering vil bidra til å klargjøre ressurssituasjonen og ansvarsforholdene. I dag er det svært vanskelig å se hva som er grunnforskning (som må finansieres av et kollektivt organ - f.eks. staten) og hva som er spesifik anvendt forskning (som næringslivet og andre er interessert i å betale for). I tillegg vil man faktisk kunne oppnå det vi økonomer er så glad i - nemlig at markedet (det vil si studenter og arbeidsetterspørrerne) får det de vil ha. Markedsstyring vil gi bedre samsvar med bedrifter og offentlig sektors krav, balansert mot studentenes motiv og ønsker. En kan for eksempel tenke seg som en konsekvens at fagmiljøet i større grad enn i dag spesialiseres etter funksjonelle «komparative» fortrinn. Altså sterkere

Dersom man ønsker å opprettholde dagens sosiale utjevning vil det være relativt uproblematisk å gjøre dette ved enhetsfinansiering: la pengene følge studenten. Andre særoppgaver som man ønsker gjennomført kan enkelt organiseres som oppdrag og legges ut på anbud til bl.a. NHH og lignende institusjoner. Selv er jeg moralsk/ ideologisk og økonomisk tilhenger av privatisering og et fritt marked, men selv i mine beste (verste) øyeblikk kan jeg ikke se vesentlige grunner til at driften av NHH skal være offentlig. Thomas Frantsvold

Denl Onl det Ugresset spirer, buekorpsene bråker og søppelet stinker i solen. Ja, det er blitt vår i Bergen. Men det er ikke det som er temaet for dette innlegget. Vi har nå i lengre tid sett oss lei på studenters, og selv foreleseres, dårlige språkføring. Det er for så vidt ikke mange tingene, men visse elementære feil burde lukes bort på Norges ledende høyskole. Først og fremst gjelder det forvekslingen av «de» og «dem». La det være klinkende klart at «de» er subjekt, i motsetning til «dem», som er objekt. Selv om det ikke er pedagogisk riktig, illustrerer vi dette med

Fy skam for et dilemma! Det er vår (. ..) og opp på deg ligger jeg Herman Wildenvey

For en student er våren de store fristeisers tid. Når vårluften siger på, kan dette få katastrofale følger. Den enkleste måten å bli kvitt en fristelse på, er nemlig å gi etter for den. I Shakespeares komedie «Love ' s Labour 's Losb> beslutter kongen av Navarra at han vil vie tre år av sitt liv til studier, et sunt liv med faste, avholdenhet fra kvinner og uten alkohol. Kongen får derimot et stort dilemma når prinsessen av Frankrike dukker opp og forstyrrer hans studier.

UKEN 1972 - For øyeblikket er omlag 150 studenter i sving med UKEN, hvorav under lOer fra NHH. Tidligere var også NHH-studentene i mye større grad med på å arrangere UKEN, men særlig i år har interessen vært liten. Det kan skyldes det lukkede miljøet på NHH, og det faktum at Studentsenteret i år er det stedet der alt som vedrører

Det samme dilemmaet møter en student når våren dukker opp. Aldri er det vel vanskeligere å velge mellom livets lyst til utfoldelse og livets (eksamenlivets) trang etter viten enn i vårmånedene april og mai. Hvem er det som har bestemt at vi på død og liv må ha eksamen i disse månedene hvor fristelsene er størst? Hvorfor kan vi ikke ha eksamener i mars og juli slik som i de fleste andre land? Da kan vi nyte mer av våren og få utnyttet de klassiske regnmånedene juni og juli

UKEN skal skje. Jeg har et inntrykk av at senteret betraktes som Universitetsstudentenes domene. Men en slik utvikling er stikk imot hensikten, UKEN skal jo nettopp være en samlende faktor for alle studentene i Bergen.

Intervju med UKEsjef og stud. NHH Stein Lavik.

til det faglige studium. Man må jo bare bli fortvilet over en slik situasjon. Her har tilværelsen ikke vært rettferdig når den leder oss ut i fristelser. Vårsol på Fløyen, fuglesang, den første utepilsen, Festspill, Nattjazz - og det motsatte kjønn går stadig lettere antrukket. Fy skam! Ja de skulle skamme seg - det skulle dede som fant på at alt dette skal skje samtidig med at vi skal lese til eksamen.

et feilaktig eksempel: «Jeg ga de VISAkortet.» Dette er altså feil! Det heter naturligvis: «Jeg ga dem VISA-kortet. » Videre vil vi ta opp et kjent og kjært problem - nemlig «ennå» og «enda». Etter vedtak fra 1991 i Norsk Språkråd, er disse to ordene likestilte som tidsadverb. Det betyr at man kan både si «hun sitter der enda» og «hun sitter der ennå». Vi vil imidlertid anbefale alle med respekt for seg selv å velge det sistnevnte alternativet. Problemer som «da» kontra «når» og «og» kontra «å», ser vi oss ferdig med på dette nivået. Det var grammatikken. Over til ord og uttrykk. Vi gjør oppmerksom på at «sprog», «efter» og «venninde» ikke er lovlige stavemåter for disse ordene. Dere vil kanskje finne dem igjen i Aftenposten, men de er som sagt ingen eksempler til etterfølgelse. Vi minner også om at man «begår selvmord» - man «tar» det ikke. Vi vil ikke med dette oppfordre noen til å begå selvmord, men vi har stor forståelse hvis noen vurderer det etter å ha kommet helt hit i innlegget. Vi regner med å se en markant forbedring av språkføringen på skolen i tiden fremover. Har du synspunkter og meninger, ta gjerne kontakt, eller ring vår hotline: 55324555. Denne linjen vil være åpen til og med 1. mai. Etter det håper vi at de verste reaksjonene har lagt seg etter leserbrevet. Til høsten tar vi opp leddsetninger og helsetninger. Lykke til på eksamen! Klaus de Vibe og Thomas Schanke WredeHolm

t Vår alles kjære gullfisk

Klaus

sovnet stille inn i bollen sin, og gikk til de evige fiskebanker. Nedtrekkeisen har funnet sted i stillhet.

Klaus, Thomas, Thomas, Thomas, Thomas og Joachim. Vennligst ingen alger til hjemmet.

Ninni

NHHS.

beider med -~~( Ill(REDITllASSEN

(J'-

Distriktsbank Hordaland


i

Vårtegn: Du vet det er vår når...

O

'.

",',

A MJSTE

- det arrangeres flere kræsjkurs enn det er fag du har tenkt å ta eksamen i - du faktisk kan glemme paraplyen på lesesalen uten å angre bittert på hjemveien - sammendrag (les: oversettelser) av «vanskelige» lærebøker selges til overpris hos Sveins - finværet kommer og det er tre uker til første konte - folk springer 55 mil til hovedstaden istedet for å fly - isen i kantinen koster det dobbelte enn for kort tid tilbake - du kan stikke innom Grafisk og faktisk oppdage at INGEN er tilstede.

Om frekke tilbud og mangel på sådanne

E~

!VENN (en føljetong . i siste del) 'f :.

De har reist langt de to. En pilegrimsreise der målet er veien og veien er målet. Nå venner, er de endelig fremme . Monterrey, guHfiskers Mekka. Barndomstiden, delikat innsvøpt i Sangrias kvinnelige ømhet, ga dem selvtillit nok til å takle ferdens farer. Uberegnelige havstrømmer herdet fiskeskjellene. Allikevel man spørger; er så dette nok? Er ballasten tilstrekkelig for disse våpenbrødre? Eller vil de synke ned i umoralens mørke avgrunn når det gjelder som aller, aller mest? ____

-I-- _~

på makroplan kan man med sikkerhet konstatere at frekke tilbud er fryktelig undervurdert. ,Etterspørselen er enorm. Man kan vel si at x * y = z ( k, og som dere alle vet så staver dette trøbbeL Frekke tilbud omtales sjelden, selv ikke under møter i sosialkomiteen på Stortinget. Ja, for sjelden føler man seg vel mer sosial enn når man får frekke tilbud fra mennesker man liker. Nå folkens, er vi nemlig på mikroplan og der sitter vakre tanker og drømmer lenket fast, og bare frekke tilbud kan sette dem fri . Det er ikke slik fylkeskommunal «så herlig frekk» NRK-retro vi snakker om her, men mer en primal frekkhet som appellerer til våre basale instinkter. så vår oppfordring til dere er: «Unngå smekk, frekk smerten vekk»!

Dikt: Denne gangen overlater vi verdifull spalteplass til en kar med en tanke mer talent...

A thing of beauty is a joy forever: lts loveliness increases; it will never Pass into nothingness; but still will keep A bower quiet for us, and a sleep.-

Brudd. Ukvemsord hagler i luften. Frustrasjon får for fra forargelse. Preget av sitt internasjonale milieu utbryter den Gyldne: - For once in my life rve got something to say: I really want a hotdog ... but I don't wanna pay. Sjokkartet vantro å spore i svarte fiskeøyne. Redsel og tvil tvinger fiskemunn på vidt gap. - En tjuvradd? Og så du da min venn Findus ... Skinner ei den stjerne mer på timen for vårt møte? Hvem kastet den første sten? En sten der det med nitidig tålmodighet var risset inn: Cain was here. Abel has left the building. Mer er ei skrevet, og denne penn fuktes neppe igjen. Historien stopper brått, man skulle nesten tro det hele var en drøm .. . Neste høst: All I wanna be is washed down by the sea.

John Keats, Bok I «Endymion»

KarakterbeskyHelse I vår populære serie «Les en klassiker» er vi kommet frem til selve standardverket i norsk mellomkrigstidslitteratur, «Idrettsbok for norske gutter», skrevet av den kjente kaptein og idrettsinspektør Helge Løvland. Boken ble utgitt første gang i 1925. Her følger en smakebit: «Kanskje Deres gutt er en lesehest, en detektiv, en romansluker. Ut i luften med ham. Han trenger nemlig da andre interesser. Han får mere visdom ved sine egne observasjoner ute i den frie natur enn ved å lese, spesielt dårlige romaner. L..] Kun ved et samarbeid av hjem, lærerstand, idrettsledere, læger, og guttene selv kan vi oppnå det vi ønsker: en sunn, handlekraftig ungdom med karakter.» Vi kunne ikke sagt det bedre selv og legger til for egen regning: Gode vaner er den beste beskyftelse mot en svak karakter, i studier såvel som på livets andre områder.


K7 Bulletin nr 05 - 1997  

Immaturus imponerte stort da de gjestet Klubben på FMs temadel. Sprekt, svett og morsomt. Side 21 -Jeg mener vi har kommet frem til en grei...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you