K7 Bulletin nr 04 - 1995

,

,

e IS

ID

For J 6 millioner skal Norges Handelshøyskole lage heis mellom Merino og Høyblokken.

Side 3 .

- For er Norge et ubetydelig lana. Møt Norbert Walter, e · v T sklands mest rIttalende økonomer, i B ulles portrett... intet\lju.

Side 12

Stadig flere kompendier er i den siste tiden blitt gitt ut i bokform og solgt i Studia til opptil dobbelt pris. Da studentene ytret sin misnøye i et møte mellom studentene og foreleserne, ble de møtt med argumenter de ikke kunne møte. Bulle kan nå avsløre at grunnlaget for deres argumenter ikke var korrekt.

Side 3

i t'ue i sti!

Næringslivstopper fra hele verden skamroste årets Symposium. Den kongelige åpningen satte en glimrende ramme for to velprogrammerte dager. Jeg er imponert over den kvaliteten og effektiviteten studentene har utvist, sa rektor, og la til at Symposiet er god markedsføring for NHH både nasjoSide 6-8 nalt og internasjonalt.

2

Torsdag 30. mars 1995

Inkonsekvente markedsliberalister Bulle setter i dette nummeret søkelyset på kritikkverdige forhold vedrørende kompendieordningen ved NHH. Instituttene ved skolen innehar en spesiell makt ved utarbeidelsen av pensum. Når et fåtall mennesker settes til å utarbeide pensum, bestemme pensumlitteratur og samtidig er forfattere av den samme pensumlitteratur er det lett å trå feil. Bulle mener at den utviklingen vi nå ser, spesielt på institutt for språk og - markedsføring berettiger kritiske spørsmål.

Hvem har medbestemmelsesrett når penswTl avgjøres ved de forskjellige fagkontorer? Er utvelgelsen av pensum et resultat aven profesjonell gj ennomgang av all tilgjengelig litteratur, eller er utvelgelsen basert på mer personlige hensyn?

Institutt for språk begrunner omgjøreisen av kompendier til bøker med forhold som i beste fall er en omgåelse av sannheten. Dette problemet er dessverre ikke et særtilfell e innenfor pensumproblematikken ved NHH. Skal det virkelig være slik at de eneste bøkene som er gode nok for NHH-studentene er d~ som skrives av våre egne forelesere?

Stortinget, et forumfor kåthet og glede.

Maktkåte politikere

I den senere tid er honnørord som folkestyret, folkets røst og levende demokrati blitt flyttet frem i debatten.

Det synes imidlertid som politikerne, i det minste noen av dem, har fått lyst på mer makt. Dette har resultert i en gryende interesse for statsmaktens rolle. En viktig debatt som bør belyses grundig.

Vi mener pensum ved NHH skal stå i stil til utdanVi ser stadige eksempler på at ansvar og makt flyttes fra ennelsen. Dette bør innebære at utvelgelsesprosessen keltindividet ut i det «hinsidige». Jaglands forslag om mobbe------,_ _- ~$iennomgå en profesionell og ul!ilil~- ,--_Jov og Senterpartiets pri nsipprogram på høyde med ling ~ , < • Kardemommeby (man vedtar at alle skal ha det bra), kan stå . som velmente, men akk så pedantiske eksempler på dette.

Politikere som er gitt makt og ansvar av velgerne er på vei til Det som forgår bak lukkede dører er vanskelig å kriå røve oss alle for det individuelle ansvar. Og hvem tar så tisere. Dette er heller ikke hensikten med artikkelen over ansvaret? Politikerne?

Ved stadig å øke individets rettigheter uten å øke individets i dette nummeret. Det må imidlertid åpnes for en mer plikter bidrar våre folkevalgte til en allmenn ansvarsfraskrikritisk gjennomgang av pensumstrukturen ved NHH. velse. Dette kan illustreres med følgende eksempler.

Vi må bort fra det sidespesifiserte pensumdiktaturet For en tid tilbake ble det vedtatt allmenn rett til videregående som til tider kan svekke et ellers slunkent studentutdanning. I utgangspunktet en prisverdig beslutning. Resulbudsjett. tatene åpenbarte seg imidlertid raskt. Umotiverte elever, lavere undervisningskvalitet samt kosmetiske endringer i Bulle finner det betenkelig at man på et studium på arbeidsledighetstallene var blant konsekvensene. Det kan synes som det var det siste som var det viktigste . et slikt nivå skal ha sidespesifisert pensum. Det er betenkelig at det er forfatteren aven bok som skal avgjøre hvorvidt boken er egnet som pensum eller ei. Det er betenkelig at mange av lærebøkene vi benytter ved NHH er skrevet av forfattere som fagstaben har nær tilknytning til. Spesielt blir dette fort et problem for studentene når pensumbøkene i enkelte fag skiftes ut hvert år. Vi mener også det er på tide å stille spørsmålstegn ved at det ikke finnes en større grad av valgfrihet hva faglitteratur angår. Det må ikke komme dithen at faglig stab ser det som et automatisk ekstragode at man som foreleser ved NHH også Planter i gangene. Ingen plakater. Blomster og nybonet gulv. skal kunne gi seg selv monopolmakt på salg av fagStyrerommet var malt, og på gulvet lå det et teppe til litteratur.

17000 kr. l kroken en lysestake til 7000 kr.

Jentedoen utenfor Klubben ble pusset opp i tilfelle Kongen måtte gjøre sitt fornødne.

Hvilke arg umenter taler til fordel for at høyskoleDet må konger til for at ting skal skje her på skolen. studenter må få pensum matet inn med teskje? HvorKanskje Kongen skulle tatt seg en tur på lesesalen? Da blir for blir ikke emnet satt mer i fokus enn fremstillinnok pultene større og plassen bedre. . gen? Økonomi er på mange måter ikke annet enn Eller på et av de små kollok vierommene? Da blir nok formalisert filosofi. Burde ikke en større grad av ventilasjonssystemet skiftet ut. studentens individuelle preferanser styre den innsats de er vi lli g til å ofre? Ell er er Norges Handelshøyskole et sted hvor markedskreftene ikke får råde?

Til tross for en svakt synkende tendens har vi stadig en høy arbeidsledighet. Samtidig ser vi at svært mange stilJinger står ubesatt, og må lyses ut gang på gang for i det hele tatt å få søkere. Det synes åpenbart at incentivene for å unngå arbeid er for store. Altså, arbeidsledighetstrygden er i mange tilfeller for høy. Det er åpenbart at mange vil foretrekke å sitte i sin egen stue med aviser og TV, fremfor å gå til arbeid når belønningene er omtrent like.

Dette gjelder naturligvis langt fra alle, men det er dessverre altfor mange som tenker slik.

Som kommende ledere og aktører i norsk samfunnsliv er det viktig at vi, som studenter, er bevisste på denne utviklingen.

Vi må ta tilbake ansvaret og makten over våre egne liv. Overlater vi dette ansvaret til våre politikere vil det kun falmes.

Som studenter innen høyere utdanning er det vår plikt å arbeide for at individet nok en gang blir satt i fokus .

Med andre ord; mennesket i sentrum.

Som opplyste mennesker må vi arbeide mot den tilsynelatende uvitenhet og maktarroganse våre politikere viser oss når vi betror dem vår stemme. Det er på tide at fremtidens ledere setter individet i fokus.

Thomas Frantsvold

På den annen side

#Cl"

Kongebesøk en gang i måneden?

Det er mange spørsmål, men få svar. Vi mener det er på tide med en kritisk gjennomgang av pensumstrukturen ved NHH. Om ikke Programutvalget for siviløkonomstudiet klarer å ta initiativ selv er det på høy tid at Fagutvalget tar utfordringeIl.

#C7ø&lllet...

Ansvarlig redaktør : Tom E. Jense n

Siren Solhaug Jarl e Ve ierød

Redaktører: Ketil Jørgensen Kjetil Bøhn

Fotogratcl': Jan Søl ve Borl aug Cec il ie T . Fjordba kk Espen Schulstock

Journalister: Edle Blomquist Thoma s Frantsvold ørjan Hauge Liv Raaum

Freelance: Henrik St ub Aune Jørgen Chri sti ansen Harald Espedal

Jonas Gaudernak Martin Nagdl Hdgc A. Nordah l Moni ca P. Pamer Asle Skredderberget Joachim Wingerei Oko: Ingvi ld Skarestad

Kanskje kongen skulle tatt seg en tur på datarommene? Da blir det sikkert flere maskiner. Det blir i alle fall kortere dataoppgaver.

Kongen skulle tatt seg en tur i kantinen, for da blir det vel billigere mat? Billigrniddagen serveres nok til halv fem og personalet vil smile hele tiden, hvis bare Kongen kommer.

Ja, takk. Gi skolen et kongebesøk en gang i måneden. Da blir nok ting gjort.

Henrik Stub Aune

Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon: 55258007

Intern: 208 Fax: 559511 2l e-mail: stCbuUe@debet.nhh.no

Annonsepriser: Eksterne: 1/4 side - kr. 1500. 1/2 side - kr. 2500.l / l si de - kr. 4000.-

Layo ut: Crafisk Senter NH.HS Jo nny Berg Fredrik Mørch-Rciersen Ingve Vonn estrand

Interne: 1/4 si de - k r. 400.1/2 side - kr. 600.l / l side -kr. 1000 ,-

Fotosats: Grafisk Forum AlS Trykk:

Mediatrykk A/S Oppl ag: 2000

Bulle kommer ut annenhver torsdag.

Frist for innleverin g av stoff cr mandagen for kl. 1700.

Stofflcye res på diskett.

Torsdag 30. mars 1995

o

3

e

a

IS

-Bakgrunnen for at flere og flere kompendier nå blir bøker er at det i 1993 var på tale å legge ned Kompendieutsalget og vi var nødt til finne alternative løsninger for publisering av undervisningsmateriale, sier Jan Roald, instituttstyrer for Språk. Administrasjonen sier imidlertid at dette ikke er tilfellet.

Av Henrik Stub Aune

papirprisen har steget med ca. 60% på enkelte sorter papir», som han uttrykker det.

Språkstudentene ble lurt Det har vært snakk om at Kompendiesalget ikke skal være i samme forfatning som det er i dag, men det ville alltid vært mulig å selge instituttenes skrifter på en eller annen måte. Det har, etter det Bulle forstår, funnet sted en mer eller mindre viljestyrt misforståelse mellom institutt for Språk og administrasjonen. Dette har ført til sterkt økte utgifter for studentene.

Dyr trykkeriavtale «Instituttserien», som bøkene kalles med et fellesnavn, er en samling på nærmere 20 nyutgitte kompendier på fransk, tysk og spansk, og brukes både på språkstudiene og valgfag.

Instituttstyreren kan si seg enig med at det økte prisen er ulempe ved serien, men at den også er påvirket av at «trykkeriet fakturerer forlaget for 1000 eksemplarer uansett hvor mye mindre opplagene er, og at

Da språkstudentene på tysk var i møte med lærerene, ble de forelagt en liste som skulle vise at prisforskjellen mellom bøker og kompendier ikke var så stor. Denne listen var laget av Fagbokforlaget og inneholdt flere alvorlige feil som stilte forlaget i bedre lys enn de fortjente. Forlaget opererte med priser i Kompendieutsalget som lå opp i mot 20% over virkelig fordi dette er priser hos ekstern leverandør av kompendier.

Dessuten forutsatte Fagbokforlaget at kompendiene måtte selges i Studia og til 25% høyere pris slik at bokhandlereren fikk dekket sine utgifter. Denne triksingen førte til at noen av bøkene til og med ble billigere enn tilsvarende kompendium hvilket er grovt feilaktig. Et slik tillegg ville aldri kommet på tale i følge administrasjonen, som mener at Studia har fått nok nå med de nye lokalene i Servicebygget.

Fordeler for studentene Jan Roald mener den nye serien også er et gode for studentene.

-Bøkene representerer et format som er mer brukervennlig enn kompendiene, dessuten er det nå forlaget som er ansvarlig for et tilstrekkelig opplag til enhver tid.

ForfaUerene får «ingenting» Roald mener at det er verd å bemerke at forfatternes økonomiske godtgjørlse er på kun 5% til tross for at lærerermateriellet i høy grad produseres på den enkelte forfatters fritid. Da bøkene var kompendier, hadde instituttet ikke lov til å kreditere forfatterene for utgivelsene.

Omvendt Robin Hood Dette er nok et eksempel på at innen studiekretser tar man fra de fattige og gir til de rike istedet for å finne mer rettferdige og gjennomtenkte løsninger. Det er ingen tvil om at de virkelige vinnerene er Studia og Fagbokforlaget, sier personer Bulle har vært ikontakt med.

Kompendier en saga blott?

FOTO: JAN

SØLVE

BORLAUG

Heis erstatter Merinotrappen Helt siden NHH tok i bruk Merino-bygget har studenter og ansatte ved skolen tilbragt utallige timer i Merino-trappen. Nå ser det endelig ut til at denne kilden til mosjon og irritasjon blir historie. av Joachim Wingerei

Administrasjonen v1d Høyskolen har vedtatt å bygge heis mellom Merino-bygget og Høyblokken .

Heisen skal etter planen gå gjelillom fjellet og komme opp på det nye torget mellom Høyblokken og ogdet nye Servicebygget.

Våren 1997 Saga blott våren-97?

FOTO: JAN

SØLVE

BORLAUG

Den nye heisen vil hvis alt går som planlagt ståJerdig våren-97. Dette

avhenger helt og holdent av om departmentet innvilger skolens søknad om halvparten av bevilgningen i budsjettåret 1996. Prosjektet vil etter planen koste ca. 16 millioner, noe som ifølge Sigismund Koester, leder for prosjektet, er forholdsvis rimelig.

Grunner Kan man virkelig forsvare å bruke så mye penger på en heis, er det mange som spør seg. K6ester imøtegår denne kritikken.

- Grunnen til at vi bygger denne heisen er hensynet til effektivitet. I dag er situasjonen såvidt holdbar.

Med det nye Servicebygget på plass vil situasjonen bli uholdbar, sier Koester.

- Servicebygget vil stå for ca. 50 prosent av aktiviteten på skolen.

Dette nødvendiggjør en heis for at man skal kunne opprettholde den effektivitet som kreves aven moderne høyskole.

Målinger foretatt av administrasjo- . nen på en vanlig dag viser at det i løpet av arbeidstiden var 1600 personer som passerte opp eller ned

Merino-trappen. Dette mener administrasjonen synliggjør at store mengder tid vil spares inn ved hjelp aven heis.

Fremtiden Et annet aspekt ved heisen er den transport av dokumenter, bøker etc. som idag foregår pr.bil mellom Merino og Høyblokken. Dette er ressurskrevende og vil spare f.eks. bibloteket for mye tid når man kan gjøre dette ved hjelp av heisen.

Koester ser også for seg at man i fremtiden kanskje vil få en utvikling hvor større aktivitet blir fokusert rundt Merino-bygget. I så fall vil en heis være påkrevet. Koester ser for seg store utviklingsmuligheter rundt Merino med opprettelse av nye bygg etc.

Kirke og undervisningsdepartmentet Alt avhenger som nevnt av departmentets vilje til å støtte dette prosjektet.

- Da departmentet var innom ifjor høst møtte vi stor forståelse for dette prosjektet, og selv om slike møter ikke på noen måte er bindende så ser det lyst ut, avslutter Koester.

4

Torsdag 30. mars 1995

Studenter skal forsvare våre interesser:

Gjør SiB jobben?

Som studenter ved NHH er vi tvungne medlemmer i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Det er representantene i studentparlamentet som skal forsvare våre interesser. Gjør de jobben sin?

Bulle ser nærmere på SiB og studentdemokr~tiet.

Av Thomas Frantsvold Det har i lengre tid vært tilløp til misnøye mot samskipnaden. Fokus har særlig vært rettet mot studentkantinene . En utredningsgruppe nedsatt av studentsamskipnaden vedtok derfor før jul å sette igang et forsøksprosjekt med lavere priser i kantinene; som et ekstra tilbud til studentene. Prosjektet ble satt igang etter initiativ fra ørjan Raknes Nilsen, NHH ' s styrerepresentant i SiB. To millioner kroner ble satt av til prosjektet.

-Meningen var at man skulle skape kreativitet og få frem nye ideer innen catering, sier Nilsen. .Man ville skape rom for nye ideer og prosjekter.

Betaler for mye -Et steg i riktig retning, sier Knut Arild Hareide. Hareide er representant i studentparlamentet og tidligere leder i studentforeningen. Han ser . likevel et behov for forbedringer. Jeg føler vi betaler mye og får lite igjen, sier han. Han presiserer likevel at NHH-studentene ikke får mindre enn universitetsstudentene. - Vi føler vi har et tilbud allerede, sier Hareide.

Studenter som Bulle har vært i kontakt med mener at en prisreduksjon vil føre til både høyere omsetning og økt overskudd. Det er imidlertid vanskelig med nøyaktige undersøkelser. En av årsakene til dette er at lavere priser og høyere omsetning av enkelte produkter reduserer omsetningen av andre. Kilder Bulle har vært i kontakt med hevder at dette prøveprosjektet viser hvor vanskelig det er å få til ting i SiB. -Ting tar for lang tid, og er til unødvendig bryderi.

Privatisering av SiB Mange studenter reagerer på det de betegner som svak effektivitet i SiB. Dette gjelder særlig kantine/catering.

SiB er i enJor behagelig monopolstilling, hevder personer Bulle har vært i kontakt med. ørjan Nilsen er enig i dette.

-Det er ikke de samme krav til overskudd i Sig som i annen virksomhet. I et forsøk på å bedre driften av studentbokhandlene ble Studia privatisert for noen år tilbake. Kritiske røster lurer på hvorfor det ikkf! åpnes for privat drift av også andre deler av samskipnaden - for eksempel cateringdriften.

Studentparlamentet Det er studentparlamentet som er studentenes talerør overfor studentsamskipnaden, og som skal ivareta deres interesser.

-Vi jobber hele tiden for å forbedre situasjonen, sier Knut Arild Hareide.

Studenter Bulle har vært i kontakt med spør seg om parlamentet innehar god nok kompetanse for å jobbe med en så kompleks sak. Det synes som debattene i studentparlamentet støtter dette. En rekke av parlamentets medlemmer mangler forståelse for økonomi .

-Det er vanskelig å få gjennomført konkrete tiltak i studentparlamentet, sier Hareide.

Mangler legitimitet

lighet til å påvirke samskipnaden.

Det velges totalt 5 studentrepresentanter til styret. Etter lov om studentvelferd sitter studentene.med rent flertall samt styreleder i styret i SiB. Det må således kUlme stilles en del krav til styremedlemmene. For at styrearbeidet skal fungere effektivt fordres det såvel teoretiske som praktiske kunnskaper innenfor økonomi , administrasjon og ledelse.

Studenter Bulle har vært i kontakt med er svært kritiske til om studentrepresentantene innehar denne kompetansen. De fleste studenter har dessuten minimal praktisk erfaring fra styrearbeid. Dette fører nødvendigvis til at styrets og samskipnadens arbeid blir ineffektivt og lite målrettet, sier enkelte Bulle har snakket med.

-Studenter har ikke alltid forutsetninger for å sitte i et styre, sier Ørjan Nilsen. De fleste studenter mangler styreerfaring.

-Jeg føler også at manglende erfaring er et problem i mitt stYrearbeid, sier han.

Knut Arild Hareide, medlem i studentparlamentet

En rekke personer stiller spørsmålsVet alt tegn ved parlamentets legitimitet Sammensetningen av styret er også ettersom oppslutningen om student- .utslagsgivende for styrets arbeid. valgene er så lav. Ved Universitetet Det er blant annet svært forskjellig deltar rundt 10% av studentene, hvor lenge de enkelte styremedlemmens oppslutningen om valget ved mene sitter der. Mens enkelte sitter NHH sist semester var regnet som svært lenge i styret, vil studentsvært god med ca. 35%. Studentene representantene sjelden sitte der mer melder seg på denne måte ut av dis- enn 2-3 år. Erfaringsmessig kan kusjonen. Dette påvirker arbeidet i dette føre til at noen «vet alt». I seg studentparlamentet, mener ørjan selv en bremsende effekt. StudenNilsen. tene stiller seg tvilende til om -Resultatet er at studentparlamentet studentrepresentantene vil tore å stå består av politiske fraksjoner som opp mot de mer erfarne og trygge styrer utfra ideologi, som p.g.a den styremedlemmene, som har sittet i lave valgdeltakelsen ikke nødven- styret i tildels svært mange år. digvis representerer studentflertallet, -Det er en viss risiko for at studensier han videre. tene kan bli overkjørt. Fordelingen Gamle motsetninger mellom studen- i Styret har således konsekvenser for tene på Høyden og studentene i om studentene har noen reell makt i Sandviken fører dessuten til at re- Styret. presentantene fra NHH ikke får gjennomslag i slike saker i student- Enkelte av styremedlemmene inneparlamentet. har dessuten mindre kreative roller, som f.eks. representantene for de Ukyndige studenter ansatte. Erfaringsmessig beskytter Studentparlamentet velger represen- disse «sine egne interesser» fremfor tanter til styret i samskipnaden. Par- å fungere i det kreative arbeidet til lamentet er således det eneste forum organisasjonens beste. De ansatte hvor studentene har en direkte mu- har ,tre av ti styrerepresentanter.

Nøkkeltall for SiB 1994 SiB - Konsern 154.887.603 Driftsinntekter 12.530.207 Drifts resu Itat 7.925.556 Res. før skatt 28.253.234 Økning EK 92.266.360 Total EK Totalkapital 184.795.800 Ord. avskrivninger 6.607.860 Studia AlS Årsresultat AkSjeutbytte (SiB)

Driftsresultat Bolig Catering Velferd Fellesadm

4.548.682 1.500.000 (forslag)

6.731.000 916.000 1'.547.000 -4.625.000

FOTO: BULLE-ARKIV

SiB gikk med drøye 3 millioner i overskudd i 1994.

Driften av de ulike divisjonene går øyensynlig greit.

Bolig- og catering divisjonen går i null, og Studia går med millionoverskudd.

Den store utgiftsposten er SiBs velferdsdivisjon. Denne mottar penger fra Studia, via studentenes semesteravgift og andre overfØringsordninger. Velferdsdivisjonen driver bl.a. psykisk helsetjeneste, sosialrådgivning, barnehager, studentradio og Studvest.

Er det riktig at en økonomisk svak gruppe i samfunnet, studentene, skal tvangspålegges å betale penger til et velferdssamfunn i velferdsstaten Norge?

Som et eksempel kan vi ta studentradioen. Denne sees på som en velferdsordning for studentene i Bergen, og følgelig betaler SiB for denne. Fullfinansiering av Studentradioen kostet studentene i Bergen 460.000 kroner i fjor. En undersøkelse fra 1994 viste at ytterst få hørte på denne radioen, og at kostnaden pr. lytter dermed er ganske høy. Er ikke en halv million litt drøyt å betale for at noen skal få stemmen sin på eteren. Har vi ikke nok popmusikk-spillende radiostasjoner.

Student-telefonen ble lagt ned i fjor fordi for få benyttet denne. Skal studentradioenfølge dennes eksempelså kan SiB subsidiere kaffen istedet?

Spørsmålene rundt SiB er mange og vanskelige ogfortjener en skikkelig debatt. En kan ikke gjemme seg bak argumenter som sier at det ikke er noe å diskutere fordi Hernes ønsker at alle skal inn i slike samskipnader.

En må ta stilling til hvor mye en skal være villig til å betale for å tilfredsstille norsk lov nr. 19 av 1986 (om studentvelferd).

De store problemene rundt SiB ligger ikke i administrasjonen og driften. De virkelige problemene ligger i det skinn-studentdemokratiet vi er belemret med for tiden.

Torsdag 30. mars 1995

5

Forlater NHH:

Ny SNF-direktør?

Professor Torger Reve er blitt tilbudt stillingen som ny direktør ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF). Reve har vært nevnt som kandidat til rektorstillingen ved NHH, og den siste utviklingen i saken kommer meget ubeleilig for høyskolen.

Av Ketil Jørgensen

Renhårig spill Det er i denne saken ingen grunn til å klandre SNF for deres fremgangsmåte. Einar Hopes fratreden har lenge vært kjent, og det har vært en dårlig skjult hemmelighet at en person av Reves kaliber var ønsket som ny direktør. Reve har mottatt massiv støtte fra de ansatte ved SNF. Etter det Bulle kjenner til skal Reve blant annet ha blitt forelagt en støtteerklæring underskrevet av forskningslederne ved SNF. Dette er personer som også er stillingsmessig tilknyttet NHH. Det synes således helt klart at det her . foregår et taktisk spill der Torger Reve er den store gevinsten.

SNF sin styreformann, Arne Skauge, har ikke vært tilgjengelig for kommentar de siste dagene.

Tredelt NHH Både blant studenter og flere av Reves kolleger har varslet om hans mulige avgarlg ført til sterke reaksjoner.

Professor Reve er en av skolens mest ansette forskere, og han er samtidig meget godt likt blant studentene. At han blant mange har vært ønsket til den viktige stillingen som rektor ved NHH, gj ør at SNF og NHH nå befinner seg i åpen rivalisering om Reves gunst.

flere tungvektere i fagstaben. Så lenge rektorvalget foreløpig er en "ikke-sak", har d'et likevel vært umulig for Bulle å få folk til å stå frem med sitt syn.

Forskningshotell Det andre synet er mer egoistisk fun dert. Det går på at rektorstillingen, og også SNF-stillingen ikke har noen betydning for den enkelte forsker. NHH anses for å være et "forskningshotell" hvor prisen en må betale synliggjøres i form av undervisningsplikt. Denne gruppen forholder seg således meget passive i den pågående "konflikten".

Den tredje gruppen forfekter at det er SNF som er NHH-gruppens viktigste del. Dette fordi det er SNF som skaffer forskningsmidler og for en stor grad også inntekter til forskerne ved NHHlSNF. De som står bak dette synet mener derfor at stillingen som SNF-direktør er av størst betydning, og at den således bør innehas av den presumptivt sterkeste tilgjengelige kandidaten.

Fra NHH sin side er det i hovedsak tre syn som gjør seg gjeldende.

Syn en går på at rektorstillingen er den viktigste innen det som frem til nå er blitt kalt NHH-gruppen, og at dette således burde være den mest attraktive posisjonen i miljøet. Spesielt blant studentene er dette en SNF fører an utbredt holdning. Stillingen som Det er flere forhold som for øyrektor er også den posisjonen som eblikket taler til SNF sin fordel i for studentene er av størst betydning. Denne holdningen støttes av . kampen om Reve.

Det lønnsmessige er ett forhold, men ikke minst bør uklarhetene omkring hvem som støtter hvem til rektorstillingen nevnes. . SNF har etter det Bulle erfarer også strukket seg langt for å gjøre stillingen mest mulig interessant for Reve. En ordning hvor han beholder en stor grad av sin frihet til å utøve forskning, ser derfor ut til å bli gjennomført dersom Reve aksepterer jobbtilbudet.

Flere-kontorer NHHS får mer plass når nybygget står klart, ·og diskusjonen har allerede pågått i flere år. Hvem får hva, hvor mye og ikke minst hvem betaler?

- Jeg skulle gjerne gitt et rom til alle sammen, sier internansvarlig Stine Solheim.

Av Helge A Nordahl

posiet. Disse lokalene vil bli fordelt til verdig trengende, foreløbig er ikke fordelingen klar.

- Vi får Studia og et større kontor. landskap, forteller Stine. I tillegg har Lite penger studentforeningen ytret ønske om en Ombygging av lokalene NHHS nå får nyoppusset aula og lokaler i det gamle tildelt vi l garantert ikke- bli gratis . kjøkkenet og kjelleren. Dette diskuterer Studentforeningen har avsatt penger på man nå med administrasjonen på sko- . fond til lokaler gjennom flere år. Disse len. skal nå komme til nytte.

- Vi har hatt et godt samarbeid med ad- Vi må se på kostnadskalkylene vi holministrasjonen. NHHS har kanskje de der på å utarbeide, deretter kan vi prioritere, sier Stine, uansett vil det bli FM beste studentlokalene i Norge, og vi er som må ta stilling til investeringene. fornøyd med det.

Til Studia UKEN og Symposiet kan glede seg over nye kontorer i gamle Studia.

- Dersom FM bevilger penger vil arbeidene begynne allerede til sommeren, slik at lokalene står ferdig i løpet av året.

Ved at biblioteket flytter ut blir det også mulighet til å utvide kontorlandskapet.

Også disse lokalene vil forhåpentligvis stå ferdig til jul.

- Sannsynligvis vil vi fordele plassen blant de som deler kontorlandskapet i dag, mener internansvarlig.

Studentforeningen vil også få diverse ledige kontorer både her og der, bl.a. de tidligere kontorene til UKEN og Sym-

Høyblokken har derimot lite å bidra med i år. Av et notat lagt frem på forrige kollegiemøte fremgår det tydelig at man i 1995 ikke vil prioritere de nye lokalene til studentforeningen.

- NHH har hatt store kostnader med nybygget, sier Stine Solheim som har forståelse for at studentforeningen må vente på 1996-budsjettet.

Sammenligningen med JO millioner som Universitetet har gitt Kvarteret aksepteres heller ikke uten videre av Styrets internansvarlige..

- Universitets studentene har ikke hatt de lokalene vi har, så jeg er ikke misfornøyd med at vi må vente nå.

FoTO:

Rektor eller SNF-direktør?

BULLEARKIV

Professor Torger Reve ønsker ikke å kommentere saken utover at han bekrefter å ha blitt oppfordret å søke den aktuelle stillingen ved SNF. Han vil ikke komme med noen ytterligere meddelelser før etter SNF sitt styremøte som finner sted den 3. april. Han sier likevel at det pr. dags dato er tre alternativer for hans videre virke, og at det tredje er å nyte ett velfortjent friår. Det var det som var den opprinnelige planen . .

DiveShopAs Nye Sandviksvei 20 Boks 4029, Dreggen .

5023 BERGEN

SHOP A.S

Fax: 55961291

DYKKEKURS v~® ~~O [Q)®~i1 ~[UJ [J~©[p)[p)~®~~ ~®~'W~i1[UJ@O® ®~~®[J ~~~~~®[J©(MJ ~~[J®@@®[J~~[J ~[UJ rn ~ ~ ~ []l) ® []l) ®i1i1®[J @®[J®~ W[]l)~~®[J

WO

55961230

6

Torsdag 30. mars 1995

Glimrende vorspiel Opptakten til N æringslivssymposiet var best mulig. Studentkonferansen Proj ect Scandinavia (PS) forrige helg ble en kjempesuksess, med positive kommentarer fra både deltagere, arrangører og foredragsholdere.

Av Helge A Nordahl - Vi har lært mye som det hadde vært uaktuelt å lese bøker om, forteller Iris van Ravenstein fra Rotterdam. Studenter fra 14 skoler og Il land i Europa og Nord-Amerika møttes for å diskutere og lære om velferdsstaten under tittelen «Farewell welfare?». Blant' foredragsholderne fantes navn som Per Kleppe og Tor Steig (NHO).

Høyt tak Foredrag og gruppediskusjoner stod på det faglige programmet for PS. Foredragsholderne var plukket fra forskjellige fagmiljøer, og sosiologer og økonomer ga naturlig nok

forskjellige vinklinger på problemstillingen.

- Vi fikk belyst problemene fra en ny side og lærte mye vi ikke kunne på forhånd, sier nederlandske Mike lanse.

Gruppediskusjonene ga studentene mulighet til å utveksle egne erfaringer. Takhøyden varhøy, og mange fikk et nytt syn på ting og tang.

- Vi oppdaget at de fleste land har de samme problemene, forteller Victor van Tol fra Erasmus University.

Konklusjonene var derimot vanskelige å komme frem til. Mange av oppgavene var vage og innbød mer til diskusjon enn svar med to streker under.

- Men det forhindret ikke en opphetet diskusjon, forteller Iris.

Bli kjent!

Et av hovedmålene for PS er å la deltagerne bli kjent og knytte nye kontakter. Derfor har det sosiale programmet vært omfattende, med middag på Schøtstliene og fest i Klubben.

- Vi er kjempefornøyd, forteller Mike lanse og skryter av underholdningen med cabaret og "'S væveru ' -opptreden.

Det var heller ikke mye negativt li ,høre om den ekte norske nachspieltradisjonen, uten at noen ville gå

nærmere inn på dette.

Sight-seeing i Bergen ble det også vært tid til, og deltagerne fikk se både Fløybanen og Statsraad Lemkuhl.- Vi likte den store, hvite båten, sier Mike før han kommer med spydige kommentarer om Bergensværet som viste seg fra sin vante side.

Symposiet-gjester Gjestenes forventninger til Symposi et var store.

- leg håper å få praktiske eksempler som passer inn i mitt strategistudium, sa Victor van Pol til Bulle før åpningen.

I ettertid er forventningene blitt oppfylIt, og vel så det.

- Enda bedre enn ventet, er det enighet om.

Og ikke uventet var banketten det store høydepunktet.

- Større ennjeg hadde trodd, forteller Iris.

Deltagerne Bulle har snakket med er nesten overstrømmende i sin omtale av arrangementskomiteen.

- Alt var glimrende, sier Mike som bare har et godt råd til arrangørene: - Gjør det igjen!

Norgestur istedet for pensum for Victor van Tal (t. v.), Iris van Ravenstein og Mike lanse.

FOTO: CECILIE T. FJORDBAKK

Fornøyd statsråd - Vi kan ikke svare på alt, sier Per Kleppe og legger raskt til: Men det er da heller ikke . poenget.

Den tidligere finansministeren er derfor ikke i tvil om at konferansen har vært både interessant og allsidig.

Av Helge A Nordahl Kleppes foredrag om velferdsstatens problemer ble godt mottatt, og den tidligere statsråden er da også fornøyd med studentenes respons.

- Det var god aktivitet, og studentene hadde mange interessante spørsmål.

~ {tå ?1tadam

Flere vinklinger Lederen av Kleppe-utvalget var spesielt fornøyd med at konferansen hadde et bredere perspektiv enn økonomenes.

- Det var artig å høre forelesere med forskjellig bakgrunn og innfallsvinkler.

Et av målene for konferansen var; "alle spørsmål spurt, alle meninger hørt", og eksministeren kunne bare nikke bekreftende, målsetningen var oppfylIt. Kleppe understreket også betydningen av sosialt samvær mellom deltagerne.

- Med dagens og morgendagens teknologi vil det være mulig å holde fjernkonferanser, men en meget viktig bit vil forsvinne hvis dette blir mer vanlig.

*;ette,

'D~ ~ ~ oftIt i

&~med~~ 09t;od~,

*;1<1 &1t77<&-~

~i'«<t-- 2/00 • 0300,

,

ALDERSGRENSE: 20

AR.

1IC7Bull_~ln

Torsdag 30. mars 1995

7

Knallsuksess!

«Næringslivssymposiet 1995 betyr nok mer for NHH enn NHH betyr for Næringslivssymposiet», ble det hevdet i en workshop under Symposiet i forrige uke. At arrangementet 21. og 22. mars var en suksess med mange fornøyde deltakere, er en ubetinget sannhet.

dragsholder, og kalte flere ganger på smilebåndet hos tilhørerne - bl.a. da han hevdet at turisme vil bli den dominerende næringen i Europa i fremtiden, men industrien nærmest kommer til forsvinne og at våre barnlbarnebarn derfor alle ville arbeide som museumsguider!

tige mulighetene som endringer medfører. Men hvordan registrer og identifiserer vi forandringer? Hvordan forhindrer vi at bedriftenes eksistensgrunnlag opphører? Videre hevdet Lambert at dagens ledere har mest kunnskap om fortiden - noe som kanskje ikke er så rart i en verden preget av raske endringer.

De øvrige hovedpersonene i denne delen av Symposiet var Peter Kassler fra Royal Dutch/Shell Group, Prof. Dr. Norbert Walter fra Deutsche Bank og Stephane Garelli. Sistnevnte som er professor ved Universitetet i Lausanne, var den som gjorde størst inntrykk.

Han presenterte et skremmende og fascinerende bilde av fremtidens organisering av arbeidslivet, og gikk nok inn for å provosere en smule ved å sette ting på spissen.

Symposiedeltakerne som Bulle var i kontakt med , blant annet næringslivstopper fra Shell, Uni Storebrand og Leif Høegh & Co, var alle svært fornøyde . De fleste trakk frem Garelli på spørsmål om hva og hvem som hadde gjort størst inntrykk . Bjørn Svedberg fra Skandinaviska Enskilda Banken, som har vist seg å kunne takle endringer og kriser på en utmerket måte, imponerte likeledes de fleste tilhørerne med sin sterke og karismatiske personlighet.

Svedberg la vekt på betydningen av å studere verdier og tradisjoner og ikke bare årsaken til det enkelte problem i en bedrift. Han hevdet videre at et godt sosialt nettverk ved siden av jobben var essensielt. I motsatt fall ville karrieren og bedriften bli altoppslukende, og man kunne komme til å ta feile beslutninger bare for å klamre seg til taburetten .

Svedberg imponerte

(1 v Edle Blomquist Et par minutter forsinket steg H.M.Kongen ut av sin blankpussete limousin og håndhilste på rektor og Symposiestyret. Deretter bar det opp den røde løperen og inn i hallen. At de små flaggviftende kongefansene langs oppkjørselen knapt hadde fått et blikk av Hans Majestet, syntes ikke å legge noen demper på stemningen.

Skryt fra rektor Norske folketoner og Hardingfele fikk æren av å innlede, og etter applausen å dømme var dette noe som falt i smak hos publikum. Rektor Methlie entret deretter talerstolen for å si noen bevingede ord om skolen og studentene. Han synes . Symposiets tema, «The Imperatives of Change» var svært relevant, og han benyttet også anledningen til å skryte av NHHS og studentaktivitetene generelt.

- Jeg er imponert over den kvalite. ten og effektiviteten studentene har utvist, sa rektor, og han la til at Symposiet er god markedsføring for NHH både nasjonalt og internasjonalt.

Kongen understreket NHHs viktige posisjon, og gav uttrykk for at høyere utdanning bare blir viktigere og viktigere i dagens samfunn. Hans Majestet understreket også den erfaring som blir arrangørene av Symposiet til del.

Symposiets beste?

Tema for Symposiets første del var fremtidens konkurransemiljø. Richard Lambert, redaktør i Financial Times, ledet seansen. Han trakk frem endringer i teknologi, reguleringer og livsstil som fremtidens viktigste, og la vekt på de langsik-

Middelklassens død

Etter Garellis mening var det sannFornøyde deltakere synlig at dagens middelklasse ville .

Det var mange fornøyde deltakere skrumpe drastisk inn og bli erstatsom onsdag ettermiddag forlot Autet aven klasseinndeling som før laen og NHH etter to heftige, men den industrielle revolusjonen med mange rike og mange fattige . innholdsrike sympOSleoager.

Kommetarene Bulle mottok var Ansettelsesforholdene i bedriftene utelukkende positive. Både selve vil også måtte gjenomgå store forarrangementet og kvaliteten på proandringer, ifølge Garelli. Vi vil oppgrammet fikk mange godord, og leve en tredeling av bedriftens mednæringslivslederne fant det interesarbeidere i form av hvilken tilknytning den enkelte har til bedriften. sant å møte studenter, og samtidig få ny inspirasjon og nye impulser.

Mens noen fortsatt vil ha status som fast ansatt, vil andre bare være delProfesjonelt vis ansatt, f.eks. salgstyrken. En Arrangementsmessig syntes alt å gå tredje gruppe vil ikke være del av etter planen. Banketten så vel som selskapet i det hele tatt, men bare lunsj og kaffepauser forløp glimtrekkes inn ved behov. Slike forhold rende. Et innslag med Dirmus og utvil nok påføre mange stress og deling av konfekt helt på tampen av angst, men samtidig leder usikkerarrangementet, ble satt pris på av het til lojalitet overfor bedriften. samtlige.

Men det er likevel ingen tvil om at At Næringslivssymposiet ble refeenkeltmennesket vil være best tjent rert til i Stortingsdebatten nylig, med en bevaring av dagens bedriftsbekrefter ytterligere den suksessen struktur. sOm arrangementet var.

Garelli var både en svært morsom, sjarmerende og pedagogisk fore-

Dystre framtidsutsikter fra Garelli FOTO: CECILIE FJORDBAKK

TRYTHEM ON .

Dockers pants [by Lev; Strauss & Co]

Løvaas Match GALLERIET - LAGUNEN - STORD

Et elegant arrangement FOTO: CECI LIE FJORD BAKK

8

#C7B""I~t.,.

Torsdag 30. mars 1995

Profesjonelt arrangement Lovordene hang løst når Kværner-direktør og NHO-president Didrik Schnitler skulle karakterisere årets Næringslivs- Symposium.

Av Jarle Veierød -Arrangementet bærer så langt preg av profesjonalitet, både på forarbeider og under selve avviklingen .

Dette forteller en opplagt Schnitler under en improvisert pressekonferanse i et lite kollokvierom på Merino.

Vi møtte NHO-presidenten for å få synspunkter på Næringslivs- Symposiet og den norske økonomien som helhet.

Overveldene -Så langt i år har jeg vært på 30 konferanser og det er ikke mange som matcher dette arrangementsmessig, -dette er overveldende, fortsetter Schnitler.

Også temaet for Symposiet finner han interessant, og henviser til de makrofuturistiske tankene som fordragsholderene så langt har snakket om. NHO-presidenten mener at Næringslivssymposiet er et viktig

arrangement for norsk næringsliv : -Slike arrangementer setter næringsliv på agendaen - noe det er for lite av i Norge, forklarer Schnitler.

Oppgitt NHO-pres identen er litt oppgitt over at opposisjon og media kun ser på forbedrede rammevilkår for norske bedrifter som en gevinst for NHO og bedriftseierne.

-Dette er ikke riktig, sier Schnitler.

Bedrifter som er konkurransedyktige gagner hele Norge. Private bedrifters verdiskapning er et viktig aspekt som altfor ofte forsvinner i dagens samfunnsdebatt.

Samme linje NHO-presidenten forklarer at det ikke vil komme noe retningsskifte etter at han tok over for Svein Aaser i NHO. -Svein ogjeg har jobbet sammen så lenge at vi er enige om de store linjene for arb e idet i 'N HO , si er Schnitler.

Likevel påpeker Schnitler at

konkurransemiljøet vil bli tøffere i Skandinavia i tiden som kommer.

-Det vil bl i mer åpen konkurranse enn det vi har i dag. Likevel påpeker han at dette ikke er entydig negativt fo r Norge; konkurranse innebærer muligheter.

Fleksible økonomier Schn it ler uttrykker bekymri n g ovenfor utgiftsni vået til offentlig sektor, og poengterer at dagens norske blandingsøkonomi ikke er fleksibel nok til å fange opp de raske endringene verden ser i dag.

-Hvis Norge skal kunne opprettholde et velferdsnivå som er tilsvarende det vi har i dag, må det legges bedre til rette for næringslivet.

Her tenker jeg spesielt på skatter og avgifter, spesifiserer Schnitler.

-Hvis en bedrift ser at et land har gunstigere avskrivnings- regler enn Norge, så flytter den dit. Dette vil Norge som helhet tape på hvis en ser dette på litt lengre sikt.

-Verden går fort rundt, -det gjelder å holde seg våken, avslutter Didrik Schnitler.

Didrik Schnitler f orklarer hva som er viktig for norsk næringsliv.

FOTO: JAN SØLVE BORLAUG

Proteus - studentenes dataleverandør Etableringen av et studentkonsulentfirma betyr innkjøp av utstyr. Ikke minst datamaskiner. Søket etter leverandør har ført til at Proteus selv har blitt tilbyder av PC'er.spesielt godt tilpasset studenter både i pris og bruksområde.

at firmaet var villige til å kutte flest mulige distribusjonskanaler for å gi en så gunstig pris som mulig. I tillegg kunne Olivetti love gode garantier med spesielt god oppfølging.

Derfor kommer de bestilte maskinene direkte fra lager i København ,og ved eventuelle problemer kan de leveres på service 22 steder i Norge, selv om de er kjøpt gjennom Proteus.

En unik kontrakt, underskrevet av den italienske konserndirektøren Corrado Mazzola personlig, er dratt i land av NHH- studentene.

salgsenheter på andre universitetsog høyskoleinstutisjoner. De er allerede i gang med å oppnå kontakter på Høyden.

Det ser lyst ut også for konsulentoppdragene. Proteus har fått god gratis mediaomtale i blant annet Aftenposten, Kapital Data og ikke minst en halvside i Finansavisen.

Det vil i disse dager henge reklameplakater rundt om på skolen. Er man interessert er bare å stikke innom Proteus lokale på Merino og maskinen blir levert syv dager senere.

Fortsatt en bigeskjeft

Av Henrik Stub Aune Da gjengen i Proteus skulle prøve å få sponset inn PCer til sitt kontor , viste de t seg at da taprodusentene ønsket å ha direkte salgskontakt med studenter.

-De så det som en klar fordel å ha studenter som distributører av PCer. Vi vet hva studentene trenger, og det vet studentene, sier økonomiansvarlig i Proteus, Ol a Nordtømme.

Produsenter i kø

Proteus-gjengen med de nye maskinene fra Olivetti FOTO: JAN SØLVE BORLAUG

De aller fleste av produsentene som ble kontaktet var interesserte, men det stod i hovedsak mellom IBM , Dell, Digital og Olivetti.

Det viste seg etterhvert at det var italienske Olivetti som kunne gi det beste tilbudet. Mest avgj ørende var

-Dette er først og fremst ment å være et velfe rdstilbud ti l studenter, men det er også meningen at datasalget skal være en del av konsulentpakkene vi presenterer for bedrifter, fo rteller regnskapsansvarlig Jonas Karlsen.

Han sier videre at de har over seksti tusen i konsulentoppdrag liggende, så man kan klart si at det begynner å ta av .

500 nye til høsten Norges Handelshøyskole skal til høsten ta inn 500 nye studen ter til siviløkonomstudiet. Dette tallet inkluderer nye 2. avde lings studenter. Hoved årsaken bak økningen er at den opptatte studentmassen i fjor ble for liten.

Hvor skal dette ende?

- Problemet er ikke mulighetene, men å fi nne ut hvordan man skal begrense seg, sier markedsføringsansvarlig Anders Brynildsen, og bemerker spesielt firmaets lave aksjekapital.

- På et så tidlig tidspunkt må man ikke ta noen store sjanser, for veien er kort mellom suksess og konkurs.

Likevel er han villig til å innrømme sine tanker om ekspansasjon med

~oderat

lønnsøkning

Uteksaminerte siviløkonomer fra NHH opplevde en gjennomsnittlig lønnsøkning på 2,7 % fra 1993 til 1994, viser arbeidsmarkedsundersøkelsen fra 1994.

DAGENS STUDENTER OG FREMTIDENS LEDERE •••

BenyHsjansen til å lå diH eget abonnement og bli godt kjent med Norges største økonomiske tidsskrift tilla, pris!

Et årsabonnement på Kapital inklusive 10 nummer av Kapital Data

FOR BARE KR. 400,· (Vanlig pris kr. 795,-)

Fyll ut kortet/slippen og postlegg idag.

Portoen betaler vi.

Jeg bestiller mitt eget Kapital'-

.lØ

Kan sendes ufrankert i Norge.

Mottaker betaler portoen

Tilbud til studenter kr. 400,-

Navn_'_ _ _ _ _ _ _ __ Adresse: - - -_ _ _ __ Sted: _ __

_ _ _ _ __

SVARSENDING Avtalenr.: 146 000/15

Studiested/nr. : _ _ _ _ _ __ Telefon: _ _ _ _ _ _ __

Kapital Ttdskriftavdelingen Furuset postkontor 1001 OSLO

• 10

#C7Bulle~l"

Torsdag 30. mars 1995

•

•

o

Næringslivsutvalget er et av studentforeningens største underutvalg. De jobber med å bedre kontakten mellom studentene og næringslivet. NU arrangerer en rekke aktiviteter, men få kjenner til mer enn bed.pres. Bulle tok derfor en prat med nestleder Erlend Nordenborg for å få et bedre innblikk i hva de har å tilby Stud.NHH.

Av Jonas Gaudernack Erlend har sittet som nestleder i NU siden valget i høst og kjenner godt til NU ' s aktiviteter. Han har vært med på alt fra bedriftskontakt og jobbformidling, tii ekskursjonsplanlegging og pizzaservering.Vi anser han derfor som vel skikket til å fortelle oss om NU' s aktiviteter.

Da de startet opp var det en del overlapping og manglende kommunikasjon mellom oss. Nå glir samarbeidet bra, og vi snakker om å opprette en felles database .

Dette mener Erlend vil være en stor fordel for studentene fordi man da vil komme i kontakt med flere småbedrifter. De er ofte mindre strenge på karakterer og mulighetene til å komme på intervju vil da være større.

Trainee 100 fikk jobb Bedriftspresentasjoner er den aktiviteten NU er best kjent for. I vårsemesteret arrangerer de 30 pre sentasj oner hvor studentene kan høre om en bedrift, snakke med de ansatte , få pizza og øl i klubben og forhåpentligvis en jobb. Erlend forteller at over 100 studenter fikk jobb gjennom Bed.pres i fjor.

Jobbsenteret Erlend forteller også at problemene med jobbsenteret nå er løst.

Nu jobber også med å få flere trainee-stillinger, forteller Erlend.

Vi har fått en avtale med Manpower som vi mener vil være gunstig for studentene. Han forteller at de allerede i dag har en del trainee-plasser og ønsker alle velkommen innom ·kontoret for mere informasjon.

Hovedoppgave Vi får høre at NU også har stor pågang fra større bedrifter som vil ha studenter til å skrive bedriftsrettede oppgaver. Disse er ofte

lønnet og alle kostnader er dekket, sier han. I tillegg har vi årsrapporter fra en rekke bedrifter, hvis noen trenger det.

NU arrangerer også endel ekskursjoner. -I januar var NU i Brussel, forteller Erlend. Hvert år arrangeres det ekskursjoner hvor alle som vil kan søke om å være med. Neste års ekskursjon er allerede under planlegging, men reisemålet er fremdeles hemmelig.

Bergen Næringsråd NU har nylig fått en avtale med Bergen Næringsråd. Dette er en gruppe som arrangerer frokostmøter med ulike diskusjonstema og «synser» om forskjellige ting .

Hovedpoenget er å møtes og få nye kontakter samtidig som man har det hyggelig og lærer noe nytt.

For studenter vil dette være en god mulighet til å knytte til seg kontakter i næringslivet. Mange aV Bergens største bedrifter er representert og studenter ønskes nå velkommen. Søknadene går gjennom NU.

Erlend Nordenborg skaffer jobb til studentene.

FOTO: JONAS GAUDERNACK

Bruk NU Erlend avslutter med å oppfordre studentene til å bruke NU flittigere . Det er nesten alltid noen på kontoret, og det er bedrifts-

presentasjon flere ganger i uken, sier han. Følg også med plakatene ved studentinngangen. Der slår vi opp informasjon om alle våre aktiviteter.

.God respons for jobbsenter Siden Bulle skrev om jobbsenteret i fjor høst har ordningen blitt et permanent innslag på skolen. Kollegiet vedtok før jul å videreføre det som til da hadde vært et prøveprosjekt.

Anita Jensen, som driver jobbsenteret, ser lyst på fremtiden.

Får flere jobb?

Anita mener det er for tidlig å spørre om tall på hvor mange som har skaffet seg arbeid gjennom jobbsenteret. Det er først når tilbudet blir skikkelig kjent ute i næringslivet at man med sikkerhet kan slå fast at senteret er blitt suksess sier hun. Men allerede nå er det etter det Bulle erfarer en del studenter som har fått jobb, og i disse dager er flere inne til såkalte «andrerunde-intervjuer».

somjobbsenteret har bygget opp.

Fra senterets side sendes det ut informasjon til avgangskullistene et par måneder før de siste eksamenene. Bedriftene er interessert i folk som kan begynne relativt raskt og derfor er det behov for studenter som snart vil være ferdige siviløkonomer. Rent praktisk er det gitt tillatelse fra datatilsynet til å lagre opplysningene om studentene for inntil ett år etter uteksaminering. Deretter slettes opplysningene.

Bedrifter er målgruppen

Så langt har bedriftene nesten ikke fått noen informasjon om det nye tilbudet, men dette skal det endres Av ørjan Hauge på. Annonsen på baksiden av første nummer av Silhuetten var starten på en mer aktiv markedsføring ovenfor næringslivet. Videre Anita Jensen har arbeidet med å bygge opp jobbsenteret siden mai . kan Anita Jensen fortelle at en informasjonsbrosjyre til bedrifi fjor. Høstsemesteret 94 var pretene ligger hos reklamebyrået for get av at man startet opp databaferdigstillelse. Brosjyren, som er sen og fant ut hvilke form senteret skulle ta. Dette semesteret er et samarbeid mellom Jobbsenteret og Næringslivsutvalget, kommer det første med normal drift, og så til å bli sendt ut til bedrifter innen langt har responsen vært god. ulike bransjer over hele landet.

Mange bedrifter har tatt kontakt for å få ·sendt opplysninger om aktuelle kandidater uten at vi Hva med studentene?

Det er helt frivillig for alle studenhadde annonsert vår eksistens, ter å registrere seg i databasen sier Anita.

Fremtidsvisjoner Pr idag er det skolen som dekker alle utgifter i forbindelse med jobbsenteret. Foreløpig er det usikkert hvorvidt dette kommer til å endres. - Både overfor studenter og bedrifter ville det virke negativt dersom man skulle kreve penger for registrering eller for opplysningene som ligger i databasen, mener Anita. Selv har hun kontrakt ut juni men vet ikke hva som skj er etter dette. Vedtaket om jobbsenter på permanent basis gjør at Anita ser optimistisk på mulighetene også for å beholde jobben etter l . juli.

Forelesere får permisjon Kollegiet vedtok på siste møte å gi 21 av de faglig ansatte ved høyskolen forskningspermisjon av ulik lengde. Flere kjente og kompetente forelesere skal utvide kunnskapene. Etter det Bulle erfarer synes studentene det er synd at såpass mange dyktige forelesere blir borte for en kortere tid.

Følgende personer har fått permisjon: Einar Hansen Ingrid Simonnæs Willy Rasmussen Jan Emil Tveit Jan Roald Roger Bivand Helge W. Norvik Carl J. Norstrøm Odd Langholm Arne Kinserdal Gunnar Bårdsen Jan L Haaland Trond Bjørndal Per Ivar Gjærum Thore Johnsen Cornelius M. Schilbred Knut K. Aase Tom Colbjørnsen Arent Greve Kjell Grønhaug Sigurd V. Troye

vår 1996 vår 1996 kalenderåret 1996 høst 1996 vår 1996 høst 1996 - vår 1997 høst 1996 - vår 1997 høst 1996 - vår 1997 vårl996 høst 1996 høst 1996 - vår 1997 vår 1996 l. semester høst 1996 eller vår 1997 kalenderåret 1996 høst 1996 - vår 1997 vår 1996 høst 1996 - vår 1997 høst 1996 - vår 1997 høst 1996 - vår 1997 vår 1996 høst 1996 - vår 1997

Torsdag 30. mars 1995

Bulleportrett:

11

- En viss arbeidsledighet er ikke bare akseptabelt, men helt nødvendig.

- Mennesket er egoistisk. Alt vi gjør, gjør vi av egennytte.

- For Tyskland er Norge ubetydelig.

En ring i nesa?

Vilt, vågalt, vulgært, vakkert eller vemmelig? Det handler om følelser, selvfølelse, provokasjon - og mote. Har du nese for piercing eller sans for tatovering, les om siste skrik i Bullemagasin!

12

Torsdag 30.mars 1995

En helstøpt økonom - Det værste som har hendt Norge er oljen.

- Høyreekstremisme er ikke et problem i Tyskland i dag.

- Idealisme er utopi.

Bulle traff Norbert Walter, sjefsøkonom i Deutsche Bank og foredragsholder under Næringslivssymposiet, og fikk krasse uttalelser om alt annet enn rentepolitikk og valutakurser.

Av Liv Raaum Norbert Walter var en travel mann under Næringslivssymposiet. I løpet av den ene dagen han var til stede, skulle han holde foredrag, være deltaker i paneldebatten, ha pressekonferranse og la seg intervjue av NRK, BT og Dagens Næringsliv. En uformell samtale med Bulle fIkk den , frittalende sjefsøkonomen likevel presset inn i programmet - om problemene i det nye Tyskland og Tysklands forhold til Norge, om stillingen i Deutsche Bank og om temaet under årets Næringslivssymposium.

Ønsket ikke gjenforening Tyskland våknet opp til en økonomisk og emosjonell "hang-over" etter den umiddelbare lykkerusen over gjenforeningen. Mange Navn: Norbert Walter hevder at det fortsatt er Alder: 50 langt igjen før Tyskland er Sjefsøkonom i Deutsche Bank Yrke: gjenforenet på alle plan. og Adm.dir. i Deutsche Bank - Vest-tyskerne ønsket ikke Research noen gjenforening i første Bosted: Frankfurt omgang. Samlingen av Tyskland var et resultat av at Gorbatsjov godtok den, Bush støttet den og Kohl skjønte situasj onen - ikke noe gjennomslag for krav fra folket. Vest-tyskerne har fremdeles mange fordommer mot øst-tyskerne. De ser på dem som late og lite arbeidsvillige, selv om det alltid har vært de som har stått opp tidligst og jobbet lengst.

I det tidligere DDR er også mange skuffet over hva gjenforeningen har gitt dem.

- Misnøyen blant øst-tyskerne er delvis berettiget og delvis ikke. Som en følge av oppløsningen av DDR ble mange øst-tyskere som hadde jobbet innenfor forvaltningen, førtidspensjonert og deretter glemt. ·Disse menneskene, som ofte satt inne med enorm kompetanse og derfor kunne ha kommet samfunnet til nytte, har lov til å føle seg urettfredig behandlet. Folk som hadde en lovende karriere innenfor Stazi i vente og nå sitter igjen med en knust drøm, har jeg derimot ingen medlidenhet med.

Norbert Walter mener at det ble gjort en stor feil under gjenforeningsprosessen, nemlig at eiendomsretten fra før opprettelsen av DDR-staten igjen ble gjort gjeldene.

- Det skapte en meget dårlig stemning i øst når vest-tyskere kom og banket på døren til folk for å gjøre krav på et hus som besteforeldrene en gang hadde bodd i, og som de juridisk sett var eiere av.

Dette skulle ha blitt gjort annerledes.

Vi foretrekkerå være rike og arbeidsledige fremfor fattige og arbeidende

Rike og arbeidsledige

- En følge av gjenforeningen er en drastisk økning i arbeidsledigheten.

Hva bør gjøres for å få bukt med denne?

- Vel, gjenforeningen er bare en av grunnene til den høye arbeidsledigheten i Tyskland i dag. Arbeidsledighet er et resultat av det samfunnet vi har bygget opp rundt oss. Vi

foretrekker å være rike og arbeidsledige fremfor fattige og arbeidende, hevder Norbert Walter.

Walter mener at arbeidsledigheten i Tyskland og resten av Europa også skyldes vårt syn på hva arbeidslivet innebærer.

- Vi må slutte å se ned på "McDonald 's-jobbene" og akseptere at ikke alle kan være akademikere.

Man kan heller ikke lenger regne med å utdanne seg til et yrke og forbli i dette resten av livet, til det går utviklingen for fort.

Ingen høyreekstremistisk trussel Ny-nazistiske og andre høyreekstremistiske grupper har blomstret opp i Europa, og spesielt i Tyskland, i løpet av de siste årene. Men Norbert Walter ser ikke på dette som noen stor trussel.

- Høyreekstremisme er ikke noe stort Mennesket er samfunnsproblem i egoistisk. Alt Tyskland i dag. Den er kun et utløp for vigjØr,gjør ungdommers trang vi av egen til å opponere. Unge nytte mennesker har alltid hatt denne opprørstrangen, men den kommer til syne i stadig nye forkledninger. På sytti-tallet reagerte man ved å gå til venstre, nå går man til høyre - så enkelt er det. De færreste høyreradikale har en gjennomført ideologi å forsvare. Å se på høyreradikale partier og grupper som en politisk trussel ville være å overvurdere dem. Forbud mot Republikanerne og andre høyreekstremistiske partier er derfor en dårlig ide. Med synkende oppmerksomhet fra media og politikere, vil høyreekstremismen dø ut av seg selv.

Ingen innvandringspolitikk Tyskland har vært det mest liberale landet i Europa når det gjelder innvandring, men med ny asyllov har også Tyskland blitt mer restriktivt.

Walter har sterke meninger om den tyske innvandringspolitikken.

- Tysklands innvandringspolitikk er ikke dårlig den fInnes ikke. Den nye asylloven er et skritt i gal retning. Enhver som ikke ligger samfunnet til byrde skulle kunne slå seg ned i Tyskland. Om han arbeider, får til livets oppphold av bekjente eller kirken er likegyldig, bare han ikke koster staten noe, sier sjefsøkonomen bestemt.

- Det hørtes da svært generøst ut?

- Nei, kanskje ikke, men jeg ville imidlertid ha gjort et viktig unntak. Unge mennesker som ønsket å utdanne seg i Tyskland og som besto en opptaksprøve som tilsa at de kunne innlemmes i det tyske utdanningssystemet, skulle få fInansiell støtte til å gjenomføre dette. En slik ording ville gi Tyskland verdifull kompetanse og samtidig sikre integrasjon.

Dårlig økonomutdannelse Mange tyske universiteter har sprengt kapasitet og manglende ressurser. Walter Norbert forteller litt om hvordan det er å studere økonomi i Tyskland.

- Ved de store universitetene, for eksempel i Koln, er økonomistudiet en tragedie. Det finner sted en masseproduksjon av økonomer som er helt uholdbar. Når arbeidsgruppene består av 400 studenter som ukritisk skriver ned alt professoren · sier, og eksamensformen er en "multiple-choice" test, må resultatet bli elendig. Ved de mindre universitetene er situasjonen bedre. De beste universitetene for økonomi ligger imidlertid i England og USA, mener Walter.

Kompromissløs sjef Som sjefsøkonom i Deutsche Bank og administrerende direktør i Deutsche Bank Research har Norbert Walter en sentral stilling innenfor Tysklands desidert største og mektigste bank. Slik karakteriserer han jobben sin: - Økonomisk planlegging, personalansvar, undervisning, skriving, møter og foredrag er stikkord for hva jeg driver med. Arbeidsfeltet mitt er utrolig stort. l så måte har jeg en drømmejobb. Men den har sin pris. Jeg reiser mye og arbeider gjennomsnittlig 85 timer per uke. Det går selvsagt ut over noe. Det blir liten tid til familien, og jeg får gjort lite for å holde meg i form. Men jeg har ingen rett til å klage - jeg kan slutte på dagen hvis jeg ønsker det!

- Stillingen min innebærer at jeg må ta en rekke beslutninger. NåIjeg først satt meg noe fore, skal det gjennomføres - kompromissløst. Det er effektivt, men risikabelt. Jeg har flere ganger tatt avgjørelser som har kunnet koste meg jobben. Da har jeg ringt hjem til konen min og spurt: "1 morgen er jeg muligens uten jobb : er det greit?"

Hun har alltid ment at jeg bør gå min egen vei. Jeg er priviligert som har muligheten til å gjøre det, påpeker Walter.

- Det høres ut som om du har en egoistisk måte å arbeide på?

- Mennesket er egoistisk. Alt vi gjør, gjør vi av egennytte - for å tjene penger, høste ære eller for å sikre at noen kommer oss til unnsetning når vi selv trenger hjelp. Dette med ære, respekt og berømmelse er kanskje det viktigste. Da Helmut Kohl valgte gjenforeningen, valgte han den vanskeligste veien. Men med denne avgjørelsen sikret han seg å bli en politiker som folk vil huske og lese Det er kurio· om i historiebøkene. siteter og Det som ofte betegnes som idealisme, har sitt freakere som utspring i det samme som ferierer i behovet.

Norge - I forholdet til de aller nærmeste finnes det dog noe som ikke lar seg forklare ved menneskets egoistiske natur. For barna sine gjør man mye som ikke er synlig for noen tredjepart, men som bidrar til å skape et følelsesforhold, sier Norbert Walter.

Norge ubetydelig Hvilke tanker gjør så sjefsøkonomen seg om Norges fremtid og forholdet mellom Tyskland og Norge?

- Det verste som har hendt Norge er at dere fant olje. Den får dere til å tro at dere er rike. På den måten lever dere ikke bare over evne, men blir samtidig passive og lite innovative. Norge trenger de samme omstillingene som Tyskland; privatisering i offentlig sektor, mer mobilitet og mer fleksibilitet. Vi må gå i USA' s retning, men ikke nødvendigvis nå det samme målet.

-Når det gjelder forholdet mellom Norge og Tyskland, er ikke det spesielt nært. For Tyskland er Norge ubetydelig, så det er Norge som eventuelt må ta initiatvet til å forandre på dette. For syd-tyskere er Kiel Nordpolen, så da kan du tenke deg hvordan det er med Norge, sier Walter spøkefullt.

- Men som ferieland er Norge et attraktivt mål?

- Vel, det florerer kanskje av midnattssolhungrige tyskere på Nordkapp midt på sommeren, men for gjennomsnittstyskeren er Norge et uaktuelt reisemål. Det er kuriositeter og friekere som ferierer i Norge, forteller Norbert Walter.

#C7ø..."e-t....

Torsdag 30. mars 1995

13

14

T,orsdag 30.mars 1995

-o Det er en vedtatt sannhet at man må lide for skjønnheten. Vi har sett nærmere på to av de mer avanserte av skjønnhetens lidelser: tatovering og såkalt body piercing. Sterke og provoserende uttrykk for personlighet og tilhørighet ~ eller bare et skrikende behov for oppmerksomhet?

A v Siren Solhaug

I vinduet på Witchie Bitchie Beauty Spot i Sandviken henger det en håndskrevet plakat. Den forteller oss at her kan vi få gjennomhullet navle, brystvorte, øyenbryn og lepper. nese, septum og ører. I vår uvitenhet tenker vi med skrekk på hvilken kroppsdel "septum" betegner, men våger oss likevel inn. Det som møter oss er sånn omtrent hva navnet på stedet skulle tilsi: det lukter røkelse og oser av etniske kulturer, tarot, astrologi, kinesologi og andre heksekunster. Damen bak disken har et gullsmykke tredd gjennom den ene nesevingen og presenterer seg endog med en eksotisk aksent.

Nese for piercing Henny Arling blir imidlertid noe avmystifisert i det hun avslører at hun er finsk og kosmetolog av utdannelse. Det kreves ellers ingen formell utdannelse for å bli piercer. Henny begynte på

hobbybasis med sin egen nese da hun var 16, deretter nesene til venner og kjente i Finland. Hun anbefaler likevel ikke de modigste å gjøre det selv. Dersom man ikke bruker spesialutstyr, øker sjansene for betennelser og allergiske reaksjoner. Henny Arling bruker kun gull eller kirurgisk stål. Arbeidsbordet hennes ser også ut som et lite operasjonsbord. Vi registrerer at det i tillegg til gummihansker, sprøytenåler og andre spesialnåler, ligger en stor tang der. Vi tør ikke spørre hva den brukes til.

Pikant og pirrende?

Witchie Bitchie Beauty Spot er foreløpig det eneste stedet i Berg~n

hvor man får utført profesjonell piercing. Men mulighetene er likevel begrensede dersom man ønsker piercing av det mest pikante slaget. Først til sommeren skal det åpne et sted hvor samtlige kroppsdeler gjennomhulles, også de mer intime.

Henny forteller at de mest populære organer for piercing er øyenbryn og navel. Endel ønsker også å smykke tungen for å vise sin utvidete smertegrense. Vår første tanke er om det ikke medfører visse .. praktiske problemer - hvordan snakke, spise, kysse? Men Henny forsikrer oss om at det går helt bra å spise med den, og å kysse blir om noe bare mer pirrende - men man må kanskje lære å si et par ord om igjen ..

Tribe-tradisjoner Man kan mene piercing er provoserende, vågalt, vilt, vulgært, vakkert eller vemmelig - men det er definitivt også mote. En mote vi har adoptert fra blant annet afrikanske kulturer, hvor de har tradisjoner i kroppsdekorasjon av ymse slag.

Leppeplatene eller hengeørene vi kjenner fra søramerikanske tri be-kulturer er også en form for piercing. Da bruker de spesielle metoder for å

#C7SlUll e t . . .

Torsdag 30. mars 1995

Den mellomstore tatoveringen vil koste ham rundt 800 kroner. Prisen settes ut fra vanskelighetsgrad, størrelse, forarbeid og beregnet tid.

Det som gjør prisene såpass høye, er hovedsaklig at alt utstyret er engangsutstyr. Det er strengt nødvendig av hygieniske årsaker, særlig med tanke på HIV-smitte. En honnør til norske tatovører kommer fra selveste Blodbanken, som nekter folk med tatoveringer fra utlandet å gi blod, men godtar blodgivere med tatoveringer som stammer fra Norge. Heller ikke av tatovører kreves det noen formell utdannelse, men det er selvfølgelig en fordel med erfaring fra tegning og formgivning. Thomas Brudvik har grafisk hovedfag fra kunsthåndverkssko len og har jobbet noen år i reklamebyrå. Han innrømmer at han tjener bedre som tatovør.

Følelser 'og selvfølelse Per Helge påstår at det ikke gjør så veldig vondt når de små nålene går inn og ut av huden. De lager små hull, litt over en milimeter under huden, og etterlater seg farge.

Motivet han har valgt er av de mer populære: et enkelt ornament i sort.

Ellers går det mye i norrøn kunst og vikingsymboler i tillegg til de mer typiske motivene, som den røde

15

rosen. Noen leverer også fantasifulle tegninger selv, for eksempel av coveret på favorittplaten -.

Vi prøver å få ut av Per Helge hvorfor han tatoverer seg, men får bare et svevende, mumlende svar om at han har tenkt på det lenge .. Thomas skyter inn at han knapt kjenner noen som kan gi e! klart svar på akkurat det: -Det har med følelser, og spesielt selvfølelse, å gjøre. Det er ikke en måte å kjøpe seg et image på. Det ligger som et instinkt i oss å vise oss selv, skille oss fra mengden. Andre gjør det ved hjelp av smykker, klær, frisyrer.. .

Så er det altså for å få oppmerksomhet, da?

-Tatoveringene er jo skjult under klærne, så hvis det bare var for oppmerksomhetens skyld, kunne man gjort på andre måter og få mer positiv respons.

"7

Mystikk og magi En årsak til at man liker og velger uttrykksformer som piercing og tatovering er utvilsomt at ikke alle andre gjør det. Hvis det var tilfellet, ville det blitt alminneliggjort og mystikken og magien rundt ville forsvunnet. Thomas forteller at mange tatoveringsentusiaster er forbannet på at tatovering et~erhvert blir mer og mer vanlig.

Noen fellestrekk på de som tatoverer seg, har Thomas Brudvik problemer med å gi oss. Han har selv blitt forbauset over et det ikke er noen spesielle grupper. Forretningsfolk og selvstendig næringsdrivende bretter også opp skjorteermet for Thomas. Han synes imidlertid det er interessant at det er så få fra NHH som tar spranget.

utvide hullet uten at huden revner. I et magasin som ligger på disken leser vi med skrekkblandet fascinasjon om penisforlenging ved hjelp av piercing. La oss ikke gå nærmere inn på det her.

Permanent Det som hovedsaklig skiller piercing fra annen mote, er at det er noe permanent: Man kan fjerne smykket, men hullet gror ikke alltid igjen. Det samme gjelder en annen form for kroppsdekorasjon: Tatovering. I dag er det ikke lenger bare forsofne sjømenn eller Harley-entusiaster i 200 kilos klassen som ønsker tatovering. Hos tatovør Thomas Brudvik er det ventetid på 2-3 uker for å få time. Fordelen er at man unngår de mest impulsive tatoveringene, slik som for eksempel å komme hjem fra Roskilde-festivalen med Hansa tatovert på armen - et eksempel fra virkeligheten, i følge Thomas Brudvik.

Lønnsomt I det vi kommer inn i tatoveringsstudioet Lets Buzz i Marken, er 'Thomas i ferd med å tatovere overan'nen til en lettere nærvøs Per Helge Jondal.

FoTO:

SIREN SOLHAUG

16

1IC7B,,'le~l...

Torsdag 30.mars 1995

"Gn 路L'I路 ting p氓 h酶yt .

o

lUva aVen saml

et verdenspresse"

#C7Bulle~l"

Torsdag 30.mars 1995

• Det var en små-nervøs og litt skeptisk Bulle-journalist som steg inn til The Rainmakers etter konserten her på NHH. En ting er at artister generelt vanligvis ikke er sa veldig pratelystne etter en konsert, men etter et show som ville ta pusten fra noen og enhver, fryktet jeg at jeg skulle få problemer med å fylle den siden jeg var tildelt. Du verden hvor feil man kan ta!

17

, •

Av Jan Sølve Borlaug The Rainmakers er endelig samlet igjen.

-Hallo, kom inn, sier en smilende vokalist Bob Walkenhorst, idet jeg gjør min entre.

Raskt registrerer jeg at her var det dårlig med stoler. Vel, da er det bare å ta gulvet i bruk. Men den gang ei. -Steve, flytt deg litt, så det blir plass til ham i sofaen, komanderer Bob. -Man vet aldri hvor det gulvet har vært hen! En liten latter slipper ut av munnen min. De er jo hyggelige, jo!

Ingen kontroll Det var nok mange som ble skuffet da The Rainmakers ble oppløst for fire år siden. De hadde opparbeidet seg en viss popularitet her i landet, og mange mente det fremdeles lå et stort, ubenyttet potensiale i disse guttene. Så hvorfor slutte når leken ikke var kommet skikkelig igang?

-Det ble nok for mye musikk etterhvert, forteller Bob. -Enten var vi i studio for å spille, eller så var vi ute på turne. Vi spilte overalt og for alle, selv folk som hatet oss spilte vi for. Fritid ble et fremmedord for oss, og spesielt gikk dette utover familien

og venner. Når vi spilte så mye, ble også mye av magien med musikken borte. Det var rett og slett ikke gøy lenger.

ut i Norge engang. De hadde rett og slett lyst til å spille sammen igjen, og påstår selv at de aldri har hatt det så gøy under en plateinnspilling.

Langt nede -Du sa under konserten at du i de fire årene dere hadde hatt «ferie», hadde vært de fire verste årene i ditt liv. Var det sant?

Bob småler, mens han forsyner seg av fatet med rundstykker.

-Det er godt å kunne komme med noen bekjennelser en gang imellom. Men det er iallefall nesten sant. Etter at vi sluttet, hadde jeg to år hvor det gikk kun nedover.

Men så nådde jeg bunnen, og etter det har det kun gått en vei; opp. Men det gjelder jo kun meg, jeg vet ikke hvordan det er med dere andre?

-Vi har nådd bunnen, og blitt der, skyter trommis Pat Tomek inn.

Når jeg spør om det var stort press fra plateselskapet som gjorde at de slo seg sammen, blir dette bestemt tilbakevist.

Faktisk visste de ikke om den ville bli gitt

Ferie uten fisk De som kjenner litt til The Rainmakers, vil vite at de også var i Norge for et halvt år siden. Da gjestet de Maxime her i Bergen.

Fra «informert hold» hadde jeg fått vite at de da også gjestet vestlandet en ukes tid før selve turneen startet, og de kunne bekrefte at de hadde vært på «Stård». Men når jeg ymter frempå noe om en fisketur jeg hadde hørt om, faller blikkene raskt i bakken. Litt smålatter og kremting, før Steve Phillips forsøker å bortforklare det med at de kun var ute og dyppet krokene i vannet litt. «No fish?» spør jeg. «No fish» bekrefter Steve.

Fremtidsplanene -Hva så med fremtiden, blir det noen «universell» lansering?

-Ikke noen verdenslansering, nei. Men vi

FOTO:' MARTIN NAGELL

vil bli releaset i Canada, Finland og trolig Tyskland. USA er det litt mer usikkert med, rett og slett fordi det ikke er noen som vil lansere oss der. Men vi jobber med den saken også.

-Dersom dere plutselig fikk muligheten til å bli verdensberømte, ville dere tatt den?

-Ja, definitivt. Så lenge vi får lov til å ha kontrollen, og vi selv har det gøy, har vi ikke noe imot å bli verdensberømte.

Dermed er det slutt på spørsmålene mine.

Jeg som fryktet at jeg kun ville rekke halvparten av spørsmålene mine, oppdager plutselig at jeg skulle ha laget mange flere .

Det er jo alltid kjedelig å måtte bryte opp når ting virkelig begynner å bli gøy.

Dermed forlater en ikke lenger nervøs journalist rommet, for to timer senere å oppdage at jeg hadde glemt å stille tre av spørsmålene på blokken. Vi får håpe de kommer tilbake snart. Da trenger jeg iallefall ikke å være nervøs lenger.

... og det ble liv! ~

Som Bulle-redaksjonens største Rainmakers-fan er jeg naturligvis inhabil i denne saken, men jeg sier det allikevel: Dette var bra!

Av Jan Sølve Borlaug Da jeg ble sendt for å anmelde konserten til The Rainmakers, tok jeg med en flOtisblokk for å notere ned inntrykkene under konserten. Når jeg nå åpner notisblokken, leser jeg følgende : l. "With of a line" Hardtslående start 2. Hoo dee hoo Stemningen satt

Fy f.. .n for et liveband!

Deretter står det ikke noe mer før navnet på første ekstranummer. For her var det ikke tid til å notere. Til det var stemningen altfor høy.

.

gikk det i hundre hele tiden. At det var tromineslageren, Pat Tomek, som imponerte meg mest, er vel nokså naturlig. Han fikk virkelig utfolde seg denne kvelden.

The End "Gale" publikurnere Riktignok hadde de ikke trukket mer enn ca. 500 stykker til skolen, men det la ingen demper på de som var der. Som førstekullist har jeg ingen imponerende lang liste over konserter jeg har vært på her på skolen, men maken til "gale" folk har iallefall aldri jeg sett. De stod med hendene over hodet og klappet gjennom hele konserten, de kunne tydeligvis alle sangene, og hvor mange som "stagedivet" over gjerdet foran, vet jeg ikke.

Musikken deres innbyr da heller ikke akkurat til å stå stille. Med enkelte unntak

Etter l time og 45 minutter var det klart for ekstra-nummeme. Steve Phillips startet allerede før de kom inn på scenen med gitar-soloen, og så dro de igang med "One more summer". Deretter spilte de nok en sang, hvis navn naturligvis heller ikke står på mine nokså sparsomme notater. Etter det var det dessverre slutt. Vi hadde håpet på nok en runde med ekstranummer, men de hadde tydeligvis gitt alt allerede etter første runde. Og det hadde vel igrunn publikum også.

Vokalist Bob Walkenhorst i en av sine mange FOTO: MARTIN NAGELL gitarsoloer

18

1C7B,,'le~l"

Torsdag 30. mars 1995

Gjensidig utelukkende:

Dannelse eller utdannelse?

Arne Næss, Gudmund Hernes og Ole Didrik Lærunl satt i panelet da Studentersamfunnet torsdag kveld skulle debattere "Dannelse eller utdannelse i dagens masseuniversitet" . Det burde blitt en interessant og temperamentsfull debatt rundt kveldens tema. Det ble det ikke.

Det sørgelige var at man under debatten knapt nok forsøkte å finne svar på disse spørsmålene.

Rundt grøten Norsk Studentunion (NSU) hadde på forhånd annonsert et møte der de skulle «forberede og samordne» innlegg og utspill. Det er mulig at de hadde samordnet sine utspill, men ikke innenf9r rammene for kveldens debatt. Det var irriterende mange som benyttet anledningen til å stille undervisningsministeren spørsmål angående egne hj ertesaker. Kvinnesak og forholdene for handikappede studenter sto strengt talt ikke på dagsordenen denne kvelden! Hvorfor brøt ikke møteleder inn?

Innlegg fra salen

Av Siren Solhaug

Eksplosjonen i studenttallet de siste årene har gitt oss et masseuniversitet, der hurtig gjennomstrømning har blitt et mål.

Studentersamfunnet stilte spørsmål om hvorvirlt denne effektiviseringen går på bekostning avalmenndannelsen: Må den akademiske frihet ofres for å gjøre lik rett til utdanning til en realitet? Hvilken universitetskultur får vi hvis dannelsesidealet avløses av et ideal -om hurtigst mulig gj.ennomstrømning?

Etterhvert tok imidlertid debatten seg opp, spesielt etter at stud.NHH Jørgen Christiansen kom med et krast innlegg der han etterlyste kveldens tema. Han konkurrerte forøvrig med Gudmund Hernes om de mest retoriske vendingene. Kveldens klart beste innlegg fra salen.

Det modigste utspillet kom fra student Frøyland. Han spurte om en gunstigere studiefinansiering vil gå på bekostning av studiekvaliteten, og i tilfelle hvordan vi studenter ønsker å prioritere. Hernes bekreftet grunnlaget for en slik problemstilling.

-økt stipendandel betyr mindre støtte til forskning, sa ministeren.

Innledning til saken Åpningsinnleggene var imidlertid i tråd med kveldens tema.

Rektor ved universitetet i Bergen, Ole Didrik Lærum, hevdet at masseuniversitet ikke nødvendigvis er en negativ ting.

-90-åras studenter jobber generelt bedre enn de radikale studentene i 70-åra, eller jappene i 80-åra, sa han.

-Det store arbeidspresset trenger ikke å komme i konflikt med almenndannelse.

Han minnet også om at det ikke er myndighetene, men studentene selv som har skapt studenteksplosjonen.

Myndighetene har bare lagt forholdene til rette.

En noe unn vikende statsråd Hernes nøyde seg med å definere begrepet almenndannelse som en slags basis for fell es assosiasjoner. Med fant<l;si, humor og diverse versjoner av Munchs skrik, illustrerte kirke- og undervisningsministeren sine poenger. De kom til slutt.

En annen generasjon Arne Næss, den nå 83-årige filosofiprofessoren, representerte på mange måter det dannelsesidealet vi var kommet for å debattere. Han la størst vekt på studentenes individualitet og gleden ved å lære. Filosofen ivret for mindre pensum og større rom for selvstendig tenkning. Han vant studentenes gunst så,til de grader at han etterpå påsto at den eriorme applausen han fikk var mistenkelig. Den skyldtes nok også til en

-Universitetet er en skandale.

FOTO: KETIL JØRGENSEN

viss grad hans mer eller mindre seriøse avslutningsfrase: -Universitet er en skandale!

Med disse slående ord gikk Næss bak ryggen på Hernes og slo han i hodet med manuskriptet.

A vsluttende runder Felles for avslutningsinnleggene til de tre i panelet, var at de kastet ballen over til studentene.

- Dersom ikke maktmenneskene har visjoner, må dere ha det! Dere har makt! Gå på! var utfordri ngen fra Arne Næss.

.l

Pianoet er dritings

Tom Waits på norsk genialt eller helligbrøde?

Tom Waits cabareten "Pia- ' noet er dritings" på Kvarteret forrige lørdag var begge deler.

A v Siren Solhaug Jeg må innrømme at d~t var med stor skepsis jeg gikk på Kvarteret lørdag for å høre Tom Waits i norsk versjon. Jeg var oppriktig redd for at originalen skulle maltrakteres til det ugj enkj ennelige. Det vi ste seg at frykten var grunnløs Christiansand Cabaret i samarbeid med Agder Teater behandlet materialet med dyptfølt respekt og ytterste forsi ktighet.

Takk.

Sær Betegnelsen cabaret må sies å være noe misvisende. Det nærmeste vi kom en teaterforestilling, var at ensemblet var utkledd. Menjeg likte det, kostymene gjorde at de klarte å beholde det noe sære som kjennetegner Tom Waits. På scenen

st"o en narr, en transvestitt og en vokalist som enda manglet litt grums på stemmebåndet for å overbevise oss fullstendig.

Men det var ikke langt unna .

Kjent, kjær og misbrukt For anledningen var dansegulvet i Teglverket dekket med cafebord for å skape den rette stemningen. Det var ikke enkelt å børe tekstene gjennom mengden av lørdagsstemte mennesker med dertil støynivå. Men de som gjorde det, kunne høre at oversettelsene vitnet om respekt for originalen.

Endringene var ikke mer dramatiske enn at for eksempel «In the neighbourhood» var blitt til det mer hjemlige «] gata vår».

Forøvrig en av de mest kjente, kjære og misbrukte låtene til Tom Waits. I parentes bemerket kan jeg fortelle at selv Alja Saj onima har kommet med sin versjon av denne.

Sverdfisk trombone Det var tydelig at albumet «Swordfishtrombones», fra 1982, hadde vært den største inspirasjonskilden for sørlendingene. Selve tittelkuttet ble fremført på originalspråket, akkompagnert aven trombone forkl edd som, nettopp, en sverdfisk. Et høydepunkt under konserten.

Det var faktisk best å høre Tom Waits på engelsk.

Tom Waits - originalen. Tom Waits cabareten: originalt!

FoTO:

© 1991

BIZARRE/STRAIGHT RECO RDS

Torsdag 30.mars 1995

19

Strategidebatt eller" løst suppeprat?

Når studentforeningen nok en gang ønsker å gjennomføre en strategidebatt, skal det tråes varsomt. Studentmiljøets historie er full av ørkesløse diskusjoner, hvis eneste funksjon har vært å gi utløsning for foreningens strategi -onanister.

Studentene gj ennomførte sin siste store strategidebatt i 1990/91 . De som har lest rapporten fra det arbeidet vil fort føle fellesskap med «Engelen» i hans oppsummering av Uken 94. «Velmenende amatørers gigantomani» var hans konklusjon. Arbeidet den gang kan i ettertid best oppsummeres som strategi-onani, til liten glede for andre enn strategikomiteen.

Ingen bedrift Aktivitetene i studentforeningen fungerer på mange måter som en avkobling fra studiet. Vi gir oss selv og hvenindre muligheten til kreativ utfoldelse og læring i et lite og oversiktlig miljø. Desto mer tragisk blir det da når vi ikke ' klarer å legge fra oss den teorien vi ønsker å koble av fra. NHHS er ingen vanlig bedrift. Med den plan- og strukturiveren vi til tider opplever, ender vi lett opp i en situasjon hvor nye studenter blir ansatte i en bedrift hvis formål er å fullføre drømmene til de eldste studentene.

Vi eier oss selv og arbeider for oss selv. Med den gj ennomstrømningen organisasjonen opplever, må det være åpning for at 'stadig nye studenter skal få muligheten til å skape og endre sin egen hverdag. Den muligheten blir fort liten når de eldste pampene til stadighet ønsker å sementere sitt eget skaperverk, og legge bånd på den fremtidige utviklingen.

Jeg mener vi kun kan unngå dette dersom vi innser våre egne begrensninger. Det er vel og bra at enkelte studenter ønsker å prøve ut teori fra Aud.max i praktisk arbeide . Problemet blir dessverre ofte at vi da bygger opp systemer og strukturer som individet ikke trives i, og ikke ønsker å engasjere seg i.

De siste årenes kandidattørke ved valgene og evige mas om engasjement er et klart signal om at noe er fundame ntalt galt. Svaret fra NHHS strateger har vært å øke «inntekten» ved å være aktivt i miljøet. «Du får lettere jobb med en feit CV» er gjennomgangstonen. Ingen er vel uenige i det, så kanskje det ikke er studentene det er noe galt med? Kanskje er det

bør det vente litt. Kanskje er det slik at vi snubler i starten fordi problemet ikke kan løses med nye modeller, strukturer og planer.

Individet i sentrum Vi sitter i dag med en godt utbygd organi«Putting people first» skal etter sigende ha sasjon. Siste vært British Airways hovedkorrigeringer av vesentlig betydstrategi under deres ning ble foretatt omstrukturering. I ved innføring av NHHS er vi våre 0konomikomite, egne kunder.

Regnskapsgruppe NHHS er til for og Foreningsstudentene, det er rnøtestyre. På studentenes styrekontoret kreative utfoldelse, finnes en perm personlige engasjemed lover og ment og lærelyst instrukser som som er organisasjoskal støtte oss i nens livsgrunnlag. den daglige Kanskje kan vi lære administrasjon og noe fra teorien uten drift. Mitt at det medfører at spørsmål til vi på død og liv debattantene er skal få virkeligheom vi ønsker å ten til å se ut som i Jørgen Christiansen føye flere sider til læreboken.

For det er vel det disse instruksene eller å opprette dette studiet 25 år og student på handler om. Vi skal nye styrer, råd, komiteer eller feie over en hel fjerde året ved Norges strukturer. Jeg haug modeller Handelshøyskole. tror ikke det vil gi virkelighetsnoen god løsning. abstraksjoner - for å Utgangspunktet lære oss nettop abstraksjonens kunst. Vel utrustet med for en strategidebatt i dag bør være noe helt teorier og modeller blir utfordringen og annet. finne det menneskelige, det som er drivkraften i organisasjonen eller bedriften. Dernest er Mentaliteten er viktigst Enkelte har hevdet at NHHS bør nærme seg oppgaven å organisere på best mulig måte, med UKEN når man leter etter nye måter å drive studentforeningen på. Vi må finne ' kunnskap om både gløden fra UKEN-organisasjonen individ, internt miljø og og drive NHHS som en prosjektorganisasjonens omgivel,er. Da er scenen satt; den organisasjon, er budskapet. Det ~nkelte student i sentrum, mangler ikke på innvendinger til vår felles utvikling som denne innfallsvinkelen. selvstendige individer som Hovedinnvendingen er at NHHS mål, og organiseringen som den ydmyke krever en annen kontinuitet enn det utfordringen. en prosjektorganisasjon kan makte.

Vi kommer ikke utenom at en del Kan strategier hjelpe? av arbeidet i NHHS er av adminisSpørsmålet blir da hvordan strategier kan trativ art. Betyr det at vi ikke kan hjelpe. Hvordan man kan sette seg ned å tenke som en prosjektorganisasjon? spikre en strategi som faktisk medfører at vi Her er kanskje kjernen i mitt budskap. Selv alle får en bedre og rikere hverdag. Kanskje om vi må påta oss administrative oppgaver mest interessant - hvordan kan vi skape et skal ikke det medføre at vi lar de studiemiljø som ikke er eksluderende, og administrative kravene smitte som åpner for nyskapover på holdningen til det ning så vel som vedlikearbeidet vi utfører. hold av det vi vil bevare.

Denne utfordringen er på langt Jeg tror løsningene nær unik for NHHS og liknende ligger snublende nære. organisasjoner. Jeg vil hevde at vi møter akkurat den samme Se for deg hvilke tanker nsker som først melder seg utfordringen på utsiden av sandkassen vår, En bedrift i å sementere hvis du blir bedt om å oppstartfasen vokser raskt på sitt eget tenke strategi. Joda - de engasjerte grundere og medarbeidere som kommer raskt nok; skaperverk målformuleringer, har noe å utrette og et ønske om å se planer bli til virkelighet og produktideer ende i organisasjonskart og salgsbodene. Så kommer en periode hvor modeller, stillingsutfordringen blir å finne en organisasjonsinstrukser og plassering av myndighet og ansvar. Det vil alltid være lettest å starte struktur som kan holde bedriften oppe. Den med penn og papir - strukturere og krangle neste utfordringen blir å holde på engasjementet, vedlikeholde det som er skapt og gi om organisatoriske fiksfakserier. Kanskje strukturen, systemet og strategiene som er problemet?

rom for nyskapning. På dette stadiet kan resultatet bli både oppsigelser og tøffe organisåsjonsmessige endringer. Selv med en løsning som holder organisasjonen oppe og i fart fremover blir det ofte slik at noen av medarbeiderne blir sittende igjen som rene administrører. I NHHS ønsker vi hverken å legge ned noe av driften eller at hovedtyngden av «de ansatte» utfører rutinejobber. Hvordan unngår vi så det?

Jeg r"c:ner svaret ligger i vår egen virkelighetsoppfatning. Som tidligere nevnt er det ikke nødvendigvis slik at det er en mc,tsetning mellom å sette individet i sentrum, og å hente lærdom fra orgpensum. Det er mentaliteten som er det bristende punkt - det er mentaliteten vi må prøve å hente fra UKEN-organisasjonen.

Produktet er menneskelig Studentforeningens produkt er menneskelig. Vi produserer erfaring, lærdom, vennskap og gode opplevelser. Det er et produkt vi aldri blir ferdig med å utvikle.

Det må faktisk utvikles om igjen hver gang.

Vi må ikke glemme at det er her fokusen skal ligge - vi kan ikke fokusere på å produsere organisasj onsstrukturer og byråkratiske rutiner.

Vi bør hvert semester si til oss selv at nå skal vi lage et nytt produkt. Ikke i den forstand at vi kaster alt det gamle overborde - det ville være tragisk. Når produktet er den menneskelige faktoren må målsettingen være av menneskelig art. Også engasjementet må hentes på dette planet. Hva om vi ved overgangen mellom hvert semester gjorde tre ting. Avholdt valg, lagde budsjetter og diskuterte hva vi ønsket å utrette sammen det kommende semesteret.

Valg i NHHS har funnet sin form, likeså er vi i ferd med å få grepet Vel utrustet på budsjettarbeidet gj ennom økonomikomiteen. Som økonomistudenter bør vi ha oppdaget at økonomi og aktivitet og går hånd i hånd. Det som gjenstår for oss må finn e det være å finne en måte og menneskestrukturere vår felles lige. semesterplanle'gging slik at denne blir en kilde til læring, motivasjon og engasjement.

Et forslag som kan danne utgangspunkt for debatt skisseres her.

Prosessen bør være Viprodusetredelt. Først planlegging i de enkelte underutvalg, rer erf aring, med nyvalgte medlem(~r;d~w~ mer. Dernest felles ~~;tn~_p og planfremleggelse og diskusj,on å la standsgodl/opplekveld. Til sist allmøte i velser aulaen med kort fremlegging, tilhørende ordskifte og påfølgende festligheter (akkurat det har vi kontroll på): Jeg håper den kommende debatten kan åpne for gode løsninger. Det kan vi også klare dersom vi ikke glemmer hva vårt lille ydmyke miljø egentlig prøver å utrette.

s osen

• •

I I

Her er noen eksempler:

GRILLPØLSE Gilde. 900 g

90

KETCHUP

Fader Martin, 600 g

8

90

PEPSI, 7-UP, EPSI MAX . ,5 I. Eks. pant

o pk.

9 90 J(

(____ M_in_er_a_lv_an_n~) (____S_a_ftfj_J_ui_ce_____

r.~~~~~~:nt .. . . .... ... .... . 1()90 r.~~~ie.~Pn~~. ~~~.~.~ . :...........l ()90 ?:~P~~~~n~i.~~ . ...... ........ .l ()90 f~'~!T~lnf~.'.~:.~~~~~. . . . 1()90 R~~~k~OJ:t~.~~~. I.i.~~ ..........620 ~.~I?(~~~~~:~~ . ........ .............620 ~g~:~~. pant. . . . . . . . . . .... .... 620 ~~rr~~s. ~ pant... ............... ...........

APpelsinjuice

Nen. ll .. .. ........ .. .. .......................

Tropic nektar

Nen. ll .... ........ .... ..................... ..

Eplenektar

t!9O O 80

6 680

Nen. ll.... ...................... .. .......... .

.

f!~~~~~ ~~e~'~!~~~~ . . . I7'°

f!~~~g~ ~W~~:as~~~. . . . . . gso f!~~~~~ ~~~~.oJ~~~~. . . 1670 ~~~~g~ ~~~~.oJ~~~... . . . . 740 ~~~~~~ l~rr~~.~~r . . . . . l SOO

Sjokodrikkj te

J (____P_å_sk_e_go_d_t~)

(____ S_o_lk_re_m_e_ r ~J

•

•

lYe I ereo (~_F_r_uk_t/_gr_ø_nt~) ( Melkeprodukt ) (,--_Kj_øtt_p_ål_eg_g~) ('--_ _ O_st_~) (,--_S_øt_på_le_g_g~) Avocado

f)9()

pr. stk ..... ......... ... .. ... ............... .... .iJ

~~~ l kg ......... ........ .. .. ... .. .... 1100 Løk stor

ft90

pr. kg .. ...... .. ...... ........ .... ...... .. ..... ;}

Druer grønne/blå

pr. kg .................................. ..

Kinakål pr. stk ......... .. ........ .. .. .. ...........

Pærer Conf.

pr. kg .................................. ..

2880 1480

l 'Øl ,

..

l:8O

Gulrot

pr. kg ............ ........ ........ ..... .... .... U

~~!~~I.~.....................................813 ~~!~~~~.I.~ .............................. 815 ~i~!lTf.I.~ .......................... ....... 6 ~~:.~~.~ . . . . . .:. . . . . . . . 1~ ~~~~~~ .~~~.~~.I.I..................... J91 ~~~~ 15o~~.~~.~~~: . . . ........ . . 415 ~~;~~~g~I~.~~.~~.~~~ ..............649

r

~~~::~~~r~~~: . . . . . . . . . 14!K) ~~r~j~~~~pr. hg ...... .. .. ... .......... .~ ~~~j~~~~~. hg ........................ ~ ~2r§~!~kp~. ~~~t.................. 1 ~!m~~~~.r~~.~ ...... . ........ l T:JJ .~~rd~Po~J~~r.øh~o.~~~.'.. .. ......... l ~ ~~:fo~~~~f.~!s~ . ... . . . . . . ... .~

fi~~e5~~~~.~ .~~.~ ...............2gao

~fr~~~sl~~~r.",1~.'.~.~~. . . . .11!K)

Gudbrand.ost BG20

Jordbærsyltetøy

Tine. 500 g ........ .... ........ .. ... .. .

Lerum. l kg .. .... .... ........ .. .......

Tine. 380 g .................... .... ....

Græddost

5910 2ft40

Jorbærsyltetøy lett

Jarlsberg F45

I!I!fJJ

Aprikossyltetøy

Fløtemysost F33

Tine. l kg .......... .... ........ .... .. ..

ase

2820

~:~~:.e1b~~~~~.~~. . . . . . 1gro Nora. 560 g .......................... .

;}

Tine. Pr. kg .............. .. ...... .... .. UU

Lerum. l kg ........ ......... ...... .. ..

~~e~~~~~ .~~~..~~~.~............ 65!K) Sveitserost F45

Tine. Pr. kg .... ........ ........ ... .... .

1O060

~u~§:.~OO g .. .. ........... .......... ~:s·~~ 300 g ........ ...... .. .. .......

6670

l gao

1420 17?JJ 11?JJ

(. . . . __P_å_le_gg_~) (Knekkebr./flatbrød) (. . . . _F_r_ok_o_st_p_ro_d.~) (Oessert/kompotter) (Herm./tørket frukt)

1140 ~!ro~~~~

~~~~~~ ~~~.'.~.~~~ ........ .. ..... ~ ~~n~~gl~~.~.~~~.~~~~.................. 820 ~~n~~?I~~~.~~~.~~~~............. 21 10 ~~~i~~~~~.............................. 880 ~~~~.~~~.~~.~I~ ....................... ~ Yr~~iI~~~~!.u~~~. . ..... . . . . .5?JJ ~~~i~~~~~~......................... 2410

3J50 ~~J~u~~~~g~ ......... . . ....... 1500 ~~~~8~~~..........:............... 1sso ~~~:~r.~ . . . . . . . . . . . . . . . 1370 ~~~~mo 1f1J 14?JJ l~e~?~~:a~l~~ 1450 ~~~~~~.k~oso

Komi flatbrød

Vestfold flatbrød . 300 g .. .. .... ..

500 g ....... .. .. ..........

g ........ .. ...... .. .. ...... ..

g .....................

g ................ ...

~e~~~~~.srJg~ . . . . ...........l ~ ~~~~!~~no g.......... .. ....... l~ ~!~~i~~g~~~. . . . . . . . . . . . l

ase

(Middagshermetikk) (. . . . __S_u_pp_e_r_--J)

~fa~~u~~r~~f':kS .............. .2~ ~~g~~~J~~~.:~~~~. . . . ... . . 2()'30 ~~~~8~~~~.~~.................. 3100 ~~r~a~".~.~v.~~r.~~. . . . . . ..2~

. . . .... .. .

r~~~.~i ~~~~.~ 1210 ~~~~g~~.~~..~~~................ l 950 ~!~~~~:~. ~~~. . . . . ... ..192D

~~~0~~0~~~.~~~.................... 1110 ~~~~!~~~~~ro ...... ........ .. ... 1J40 f:r~~~~~~~~~.~~. . . . . . . . .ll50 f~~kt~~~~~.........................l fo~~r~g!~~~.~~~~~.~ . . . . . .l ~ fo~~.e~~.~~.~~~. . . . . . . . . .. . .840 ~;~Jp~~.pfo~~ 3 poser ........ 1220

osa

. . . . . . . . . 1~

~~~5~a:r.~~~~ P~Mris

ft40

Gaute. 4 l................ .......... ........ .. ;}

P~et hvete

'790

Gaute. 41. .. ............ .................. ... / ..

(

Ris/spaghetti

) (

Stuinger/mos

) ( Buljong/sauser )

~J~a~ ~~~g.~~.................... 172D

I~~~1~:r~ .. 180 g .... .. ...... ..... 4!K) ~~~~,~~~ g ........ .... ........ .. ....

~~~:.~~~~..~.~.i.~: ............... 1110

Potetmos

Makaroni Maretti

620

Potetmos mjgressløk

Spae:hetti Maretti

5!K)

Potetmos mjgressløk

~~~~~~o~~~4~~~.~~.i.s.........1520

Toro. 500 g .............. ............ .. .. ..

Toro:-500 g ........ .. ........ .... ......... .

~~s~~~~Jg~Ii~.t~~~~.............. 1880 ~~~:~0~d~~~[0~.~ .............. 1510

~~~a3sb~~~~ ........................... ~ ~~~a1~ls~~~~~......................... ~ r!~~~~'l boks ...... ........ .. .. .. .. .. .. ~ r~~~~~f~J!s .................. ... .... .~ ~:~~Jo. 825 g .. .. .. ........... .. .. 1f1J ru~Js~~/l boks .. ........ .. .............. ~ ~!o~~~~i~~I g .... .... ............... ... 610

ase

Mills. 90 g .... .... .. .......... .. .... ....... ..

500

Mills. 90 g .. .............. ...... ............ .

Maggi. 100 g ........ ...... .. .. .. .. ...... ..

540

620

~~~S~!~~. . . . . . . . . . . . . . 1320 Kålrabistappe

TOrD. Pose .................. .. ...... ...

l 'l8O ,

.

(_____ Vi_ta_m_i_ne_r_____) ( Lys/servietter ) (Lyspærer/batteri ) ( Engangsservise )

~~~t~k~~~.~~.~~.~ .......... .. .. .. l(f' I~~l~ .~.",1~. . . . . . . . . . . . . 1(f' r~;~~s. s.t~~~ ....................... .l(f' ~:~t~~~~.~~~.I.~~~ .................550 ~~~~~~.~~~~.~ .~~~.~.'.r~.~ ... 1880 ~g~~~~~r..~.'. ~~~~.~. . . . . l l90 ~g~~~~~r..~.~~.~.~~~. . . . . . . ..4!K)

~~~~aJI~~~.~ .~?.~. . . . . . . . .gro ~i~~~~r~~~r~~~ . ~~~ . . .... . 570 g~~~.I~~.p~~~..~~.~................ 570 ~j~~~~r~~~r~r.~ . ~.~.~.......... 630 ~~~~.I~~~~r.~.~~~ . .............S~o ~!~!~~r~~t. . . . . . . . . . . . .16F o ~!~!~~r~~t.................... . . 178J

De smarte

~~rraa!!~~.~~~. . . . . . . ~. . .l(f' ~~as~~~~~~~ ...........................l (f' ~~rf.~~~~r. . . . . . . . . . . . . 1(f' ~~~~.k.~~~.~.~..~'~~............. 14°O ~~~t~~~.i.~~.~.~.iv. ............... 1(f' ~~~t~~.~i.~~.~.~~.~~ ............ l(f' ~~~t~e~~.~~.~~~~~~............ l(f'

~"tJ lrer

tusener

~~~~rPs~k~i~~. ~~:............ ll00 ~;~.r~~~:~~~.~~.. . . ... . . . . ... . 740 ~~r~~ .~.~.~~.~~~~.......... .... ...... 72D ~o~~~~!~i.~~~~~~. . . . . . . . . . . ~ ~~~~~~!I~~.~~.... . . . . . . .... .... gso ~!~~n:~~~:~~.~. ~.~~r. . . . . .18!K) ~~~ .~.~~~ . . . . . . . . . . . . . . . . SSO

22

Torsdag 30. mars 1995

Bulle Anmelder Bok: Sangen om den røde rubin Av Agnar Mykle Sangen om den røde rubin er en bok om en ung mann og hans søken etter kjærlighet og heder. Vi følger Ask Burlefot i hans første tid som stud. mere. ved «Den Økonomiske.» Denne nyoppstartede høyskolen som utdanner «matnyttige menneskem; revisorer og kontorsjefer.

Ask kommer til byen berømt for sitt regn.

Sammen med en venn, Daniel som han treffer på båtreisen nedover, leier han en hybel. Han blir boende sammen med Daniel en stund, men med tiden finner de ut at det kan være mer praktisk med hver sin hybel. Det er ikke alltid like greit med damebesøk når hybeikameraten er tilstede!

Student Burlefot opplever hvordan studentlivet er. 50 studenter som sitter i et rom og kopierer foreleserens notater.

Leser kompendier som er fulle av . trykkfeil, og hører på en professor som kan sitt fag, men ikke vet hvordan stoffet skal anrettes for studentene (Lyder dette kjent også for dagens studenter?). I friminuttene diskuterer studentene pensum og prøver å psyke hverandre ut med å fortelle hvor langt de har kommet i de forskjellige bøkene.

-I ,

En dag finner Ask en bok som ingen andre har snakket om. Han blir så fascinert an boka at han blir sittende å lese uten å gå på forelesninger. Etter en stund innser han at den boka han har sittet og lest i ikke er så fantastisk allikevel og at han blir liggende etter alle de andre. Fra den dagen går Ask Burlefot på alle forelesningene.

«Sangen om den røde rubin» handler om livet utenfor skolen. Vi rar høre om menneskene, spesielt kvinnene Ask møter.

Ask er sammen med flere kvinner, men han finner ikke den han leter etter, nemlig en å dele livet med. Selv om han er sammen med mange kvinner, er det ingen av dem han blir virkelig fortrolig med, og deler sine følelser med. All kontakt er overfladisk og ofte rent kjønnslig. (Noe av årsaken til alt oppstusset rundt Mykle, og rettssaken i 1957, var beskrivelsene av Asks erotiske utfoldeIser med kvinnene.

Ask er sosialist. På skolen føler han seg som en undergraver av systemet. Før han reiste til byen, hadde han bestemt seg for å me lde seg inn i et sosialistlag. Der møter han nye mennesker som er annerledes enn de han omgås i det daglige på skolen. Han møter også Embla, som han etterhvert blir interessert i. Ask klarer ikke å få sagt hva han egentlig mener, og Mykle beskriver her på en nydelig måte hvordan det er å være ung og forelsket; «Kjærligheten er en ensom ting».

På det store avslutningsballeter det han som har fått den store æren av å holde damenes tale. For å forstå denne talen er det nesten en betingelse med samfunnsøkonomisk bakgrunn Ask beskriver hvordan damene prises i samfunnet.

Boka er Mykles tredje roman og egentlig en fortsettelse av hans andre; «Lasso rundt fru Luna» (1954). Denne omhandler Ask Burlefot i periodene før og etter hans studietid. Begge bøkene inneholder meget gode skildringer av menneskesinnet.

Sangen om den røde rubin er kanskje den som kan relateres mest til studenterlivet.

Et interessant historisk dokument for dagens studenter. En god bok som kan anbefales for de fleste.

Espen Schulstock

Finsk fantasi-sisu -Har du noengang tenkt på hvordan bølgene former sanden, spør den finske tekstilkunslneren Agneta Hobin meg. Jeg nikker diplomatisk på hodet, og prøver å finne en sammenheng mellom sand og de persienneliknende sakene som henger foran meg.

A v Asle Skredderberget Dette stiller større krav enn forelesninger i aud.max

Hordaland Kunstnersamfunn er neppe det stedet i Bergen som er hyppigst besøkt av studentene fra NHH. Stedet har likevel sitt å tilby de kunstinteresserte økonomistudenter som måtte finnes. Forrige uke åpnet en utstilling med de to finske samtidskunsterne Ritva Tulonen og Agneta Hobin. Førstnevnte stiller ut keramiske verker, mens Hobin presenterer tekstilkunst.

Hva betyr alt sammen?

La det være sagt med en gang; en utstilling som dette stiller krav til et helt annet sett av små grå enn det en forelesning i Aud. max . gjør. Nettopp derfor er det så spennende . Tregulvet knirker såvidt hørbart idet du trår inn i rommet, og det første som fanger din oppmerksomhet er tekstilarbeidene som henger ned fra veggene.

Deretter legger en merke til Tulonens kjeramiske verker , som er spredt rundt på gulvet og i vinduskarmer.

Og man tenker for seg selv: Hva betyr alt dette? Finnes det et system?

Lettere frustrerte henvender vi oss til Agneta Hobin, og ber henne fortelle nærmere om sine persienneliknende tekstilarbeider.

Inspirert av naturen -For meg er naturen veldig vi ktig, forteller den finske kunstneren.

-Store deler av året lever jeg veldig primitivt ute på landet, hvor jeg prøver å få en dialog med naturen.

Hobin snakker engasjert videre med sin svensk-fi nske aksent om hvordan vind og vann skaper grafiske virkninger. Vann et lager former i sanden, mens vinden ofte lager de samme formene i snøen. Og med denne forklaringen ser jeg faktisk at det som ved første øyekast kunne se ut som persienner med litt velvilje og fantasi, kan tolkes som en gjengivelse av naturen. Men hvilke råd har hun til pragmatiske økonomistudenter, som

FOTO: ESPEN SCHULSTOCK

synes det kan være en smule vanskelig å finne frem til budskapet kunstnerne har?

-Først og fremst må dere ikke føle dere presset til å forstå alt sammen, sier Hobin.

-Vær åpen, og gå ut og opplev. Hvis det gir dere noe er det fint ; Kun sten er ikke absolutt, og kunstnerens tolkning er ikke den eneste riktige, avslutter Agneta Hobin.

Hull til åndene Med disse anbefalingene går jeg over til å granske kjeramikken til Ritva Tulonen . Hun er også opptatt av naturen, og akkurat som Hobin lever hun primitivt i deler av året.

-Men jeg er også opptatt av gamle kulturer og mytologi, forteller Tulonen. Jeg titter på keramikken plassert i nærmeste vindu. Det ligner mest på en farget stei n, og midt på er det en smal åpning. Kanskje et myntinnkast, tenker jeg.

Kunstneren mener noe annet; en åpning slik at åndene kan slippe inn.

Utfyller hverandre Agneta Hobin og Ritva Tulonen er to kunstnere som absolutt går godt sammen. Tekstilene passer godt til kjeram ikken, og sammen blir det en spennende uttrykksform. Mange vil nok likevel synes at det er for sært.

Dersom man likevel er noenlunde uten fordommer, og har lyst til å oppleve noe nytt, kan et besøk på Hordaland Kunstnersamfunn ab solutt anbefal es.

Innsamlingsbøsse til Røde Fjær eller oppholdsstedfor guder?

FoTO: ESPEN SCHULSTOCK

Torsdag 30.mars 1995

Lillestøl seiret i

23

ubben

- Ukeblader er anbefalt lektyre, mener Jostein Lillestøl, statistikkprofessor og nykåret skolemester i Trivial Pursuit. Fagutvalget har arrangert nerdekveld og faglig stab beviste at de gamle fortsatt er eldst.

Av Helge A Nordahl - En møteplass for professor og studenter, fortalte FU-leder Dagfinn Hallseth om ambisjonene for nerdekvelden denl5 . mars.

Med to professorer på plass ble ikke forhåndsreklamen (alle professorene stiller!) helt innfridd, men vi kunne registrere et godt forsøk og regner med tallrikt oppmøte fra faglig stab neste semester.

Nerdefilm På en kveld som denne var selvfølgelig heller ikke filmvalget tilfeldig. «Revenge of the nerds» sto på programmet, en film med de fleste amerikanske trekk; halvgode poenger, tynn story, men selvfølgelig en fantastisk happy ending. Med nerdenes hevn var i det minste stemningen for resten av kvelden satt.

Hard fight Resten av kvelden dreide seg om Trivial Pursuit. FU annonserte med skolemesterskap, og potensielle nerder stilte håpefulle opp.

«Jeg griner hvis du ikke klarer det», var en påstand som ble slengt ut, åpenbart for å psyke ut den uheldige motspilleren. Etter hard fight var fire semi finalister klare. Tre førstekullister; Vidar Yndestad, Anders Nordberg og Henrik Stub Aune, konkur-

Siste spørsmål: Hvor mange frihetsgrader gir enjorventningsskjev binomisk t-fordeling med en P-ver4i på 0.03?

rerte mot en statistikkprofessor, Jostein .

Lillestøl.

- Jeg frykter Lillestøl, sa Anders som også mente barvarer fungerte utmerket som doping.

Statistikkprofessoren klarte seg også gjennom semifinalen, men ikke uten problemer. A v semifinalens seks spørsmål klarte Lillestøl bare ett. Like mange som Vidar Yndestad, skulle det vise seg. I ekstrarunden fikk imidlertid professoren uttelling for sine studier av norske ukeblader. Stjernetegn satt som et skudd, og seieren ble på 3-1.

- Jeg tapte for en bedre motstander, mente Vidar som måtte konstatere at 8010 ikke hjelper mot annet enn.tørsten.

Høydetrening avgjorde?

Etter seier 3-2 til Nordberg i den andre semifinalen var det klart for «drømmefinalen» mellom professoren og førstekullisten. Lillestøl tok ledelsen allerede på første spørsmål, og svarte også riktig på spørsmål om Flettfrid, femører og Tolstoj.

Anders ga imidlertid ikke opp, etter den første bommen var de tre neste svarene fulltreffere, og ved å holde på tannråte som

FOTO: ESPEN SCHULSTOCK .

verdens vanligste ikke-smittsomme sykdom utlignet han til stormende jubel.

Antiklimakset for st>:dentene kom i det siste spørsmålet som krevde kjennskap til tidligere tiders idrettsprestasjoner.

- Det var for gammelt for meg, sa Anders etter finalen.

Lillestøl var naturligvis fornøyd med seieren, og ga flittig ukebladlesing æren.

- Jo, det kan ha noe for seg, svarte han likevel til Bulles teori om at høydeopphold i 8. etasje har hatt avgjørende betydning.

Nei, nei gutt, dette må bli slutt .At mennesket ikke er altruistisk er mye mulig. Allmenn skikk og bruk bør dog være norm.

Fagutvalget ved NHH har satt i gang en kampanje hvor målet har er å få alle brukere av høyskolemiljøet til å tenke mer på hverandre.

Av Henrik Stub Aune

Noen og en hver har vel flaut gjenkjent seg fra videoen Fagutvalget har sendt i aud. max. den siste tiden.

«Alle» har nok snakket høyt på lesesalen, spist matpakken i forelesningene eller spilt spill på PC mens andre fortvilet leter etter en maskin til å gjøre oppgave på. Vi har alle en eller annen gang hvert hensynsløse - bevisst eller ubevisst .

-Eg hatar mikro, men eg elskar ananas!

FOTO:

© K7-MINUTIER

Dette er det et ønske om å bl i kvitt.

For likeså som alle en gang har vært hensynsløse her på skolen , så har alle en eller irritert seg over at andre har væTt deL Fagutvalget har satt i gang

denne kampanjen for at studentene skal bli mer oppmerksomme på sin oppførsel slik at de blant annet tenker seg om to ganger hvis de har lyst til å forlate salen midt i en forelesning.

Inspirasjon fra Mao På samme måte som studentene har fått tips om sin oppførsel, vil foreleserne få ut delt en «Foreleserens lille røde» .

Dette vil være en lite hefte med tips fra studentene til foreleser oin ting han bør ta hensyn til før, under og etter forelesningene. Heftet er laget på grunnl ag av momenter som er tatt opp i studen tpanelene . Skulle du ha noen viktige momenter du vil ha med i dette tipsheftet, ka n det leveres i Fagutvalgets hylle.

Talen er klar: Vis hensyn til dine medmennesker; studenter, personal e og forelesere!

Med den store MidtUKEfesten startet nedtellingen til UKEN '96. Om under ett år braker det løs i et 17 -dagers ellevilt studentfyrverkeri. I dag består UKE-organisasjonen av 17 personer, men nå er det tid for utvidelse! Til UKENs 6 seksjoner søkes til sammen 35 gruppeledere samt en del fUKENsjonærer som skal være med på å skape JubileumsUKEN. Utfordringene venter på DEG....... .

Du vil som gruppeleder ha ansvaret for organisering og ledelse av din gruppe. Sammen med seksjonsledelsen definerer du mål og oppgaver for gruppen, og ved fUKENsjonæransettelsen til høsten ansetter du selv dine medarbeidere.

Gjennom seksjonsmøter, egne gruppelederseminarer og arbeidet i gruppen vil du få viktig ledererfaring og være et viktig bindeledd mellom din egen gruppe og resten av UKEN. Erfaring fra tidligere UKEr er ikke nødvendig, vi vil tvert imot spesielt oppfordre 1.kullister til å søke.

Arbeidsmengde vil variere fra gruppe til gruppe, men vil fint kunne kombineres med både studier, kjæreste og andre aktiviteter.

Frem til høsten vil arbeidet stort sett bestå av å utarbeide budsjett og .fremdriftsplan, samt å sette seg inn i de oppgavene som venter. Til høsten ansetter du fUKENsjonærer, og det praktiske arbeidet begynner. Noen grupper jobber mest før UKEN mens andre har den største arbeidsmengden under selve UKEN. Videre gis en kort beskrivelse av de enkelte gruppene. Her finner du garantert noe av interesse!

SALGSSEKSJONEN Alj LA Gruppen har ansvar for studentfløyen generelt og aulabaren. I tillegg står gruppen for stoloppsett før og etter revy, og ved spesielle konserter. Aulagruppen skal lage et 'eget konsept, men det skal være kontakt med de andre . bar-gruppelederne og gruppeleder Trykksak og Design, for å skape en helhetlig atmosfære. Muligheten til å være kreativ er så absolutt til stede. Det inngår i gruppeleders stilling å være med å utarbeide effektive rutiner.

CAMPUS Gruppen har ansvar for Campus og tilstøtende rom. Her kan hele området ha felles eller forskjellige konsepter. Men det skal være kontakt med de andre bar-gruppelederne og gruppeleder. Trykksak og Design, for å skape en helhetlig atmosfære.

Det er en fast bar i Campus, og det er muligheter til å lage barer i Hydromet eller Anne Magang Det inngår i gruppeleders stilling å være med å utarbe.ide effektive rutiner.

KLmnmN Gruppen har ansvar for Klubben, Cafe Kopp og Skjekkbar. Disse områdene skal utsmykkes med felles eller forskjellige konsepter. Men det skal være kontakt med de andre bar-gruppelederne og gruppeleder· Trykksak og Design, for å skape en helhetlig atmosfære. Klubben vil fungere som et varelager for enkelte grupper. Det inngår i gruppeleders stilling å være med å utarbeide effektive rutiner. Noe som er nytt, er at den som blir ansatt som gruppeleder Klubben, også vil være Leder for KKU resten av UKENsemestert. A v de han ansetter i . gruppen, skal 9 andre fylle de resterende stillingene i KKU i UKEsemesteret.

H.l K EN Dette er fUKENsjonærenes egen bar. Denne baren vil bli bygget i styrkerommet. Her er ikke de samme kravene til en helhetlig atmosfære som ved de andre barene, da kun fUKENsjonærer slipper inn hit. Det skal imidlertid være et morsomt og slående tema. I denne baren skal det være eget betalingssystem som er effektivt og enkelt, og det settes store krav til hurtig servering.

og serverings delen. De resterende fUKENsjonærene i gruppen vil ta anledning til å arbeide med begge oppgavene. En utfordring ligger i å servere gode produkter.

mSTRIBLiS,JON Denne gruppen' er salgsseksjonens og UKENs grossist. Gruppen har ansvar for bestilling, lagring, utlevering, kontroll og rapportering om UKENs varer. Gruppeleder vil jobbe sammen med seksjonssjef og assistent, samt gruppelederne for romgruppene, hva angår utarbeidelse av oppgj~rsrutiner. Det skal utarbeides gode systemer for daglige rapporter, omsetning og resultat for hver bar. Systemer for utrekvirering og henting av varer skal også utarbeides.

VERTSKAP Vertskap h!\f som hovedoppgave å yte service for UKENs gjester.

Gruppen skal drive garderobene, ta seg av forskjellige vaktoppgaver, samt betjene en salgs-finfo-stand.

Besøkende skal ledes uskadd gjennom UKEN 96, noe som vil innebære at vertene skal lære førstehjelp og evakuering. Gruppelederen vil ha flere vertsjefer som har ansvaret under de forskjellige arrangementene under UKEN.

EFFEKTER Gruppen har ansvar for utarbeiding av UKE-effekter. Dette vil si effekter som selges innad i organisasjonen og effekter som selges til besøkende. Selve utformingen skjer i samarbeid med Trykksak & Design, Grafisk gruppe og produsenten. Gruppen står for salget før UKEN. Under UKEN betjener de en salgs-/info-stand sammen med en fra vertskap og en fra billett.

HANDLANGERE I forkant av UKEN skal denne gruppen fungere som håndverkere .

Gruppen skal altså samarbeide med andre grupper når noe skal bygges til UKEN. Gruppen skal snekre og bygge, samt styre innkjøp av materialer og verktøy. Under UKEN er gruppens hovedoppgave å rigge konsertscener samt bære utstyr i samarbeid med Backline. Gruppen kan også ta oppgaver på andre arrangementer eller steder der det trengs ekstra bemanning.

INFO~SEKSJONEN

SE RVERING

SEKRETAR iATET

Servering har ansvar for kjøkken-, hovmester- og serverigsoppgaver.

Gruppeleder bør da ansette to ansvarlige for henholdsvis kjøkken-

UKEN søker 7 sekretærer, en for hver seksjon samt UKEsjefens personlige sekretær. Sekretariatet har som hovedoppgave å spre info og

fungere som bindeledd mellom de ulike seksjonene. Sekretærene skal vite mest mulig om alt som skjer i UKEorganisasjonen. Videre har de ansvaret for driften av UKErommet foruten egne oppgaver i de respektive seksjonene. Som sekretær blir man godt kjent med UKEorganisasjonen. Alle sekretærene har gruppelederstatus.

TRVKKSAK OG DESIGN skal være en av UKEN s mest kreative grupper. Gruppen blir et koordinerende senter for alt som produseres av trykksaker, f.eks UKEavis og revyprogram. Videre skal gruppen koordinere utsmykking av skolens interiør.

Vi søker etter 2 personer: - en gruppeleder som står for koordinering av hele gruppen.

- en ansvarlig for designdelen. Leder Design har således ansvar for de kunstneriske oppgavene gruppen skal ha.

GRAFISK har ansvar for å sette alt UKEN produserer av trykksaker. Gruppen skal, sammen med Trykksak og Design, gi UKEN et profesjonelt ansikt utad. En gjennomført layout på alt vi lager er da svært viktig. Vi søker derfor etter en dyktig gruppeleder, helst med erfaring fra grafisk arbeid.

IT Her har du en kjempemulighet dersom du ønsker å briljere med dine datakunnskaper!

IT er en viktig gruppe som har ansvar for anskaffelse og drift av EDB-utstyr og programmer (f.eks fUKENsjonærdatabasen). Gruppen har også ansvar for anskaffelse og drift av alt nødvendig telekommunikasjons- og sambandsutstyr i UKEorganisasjonen. Gruppen skal i det daglige også kunne hjelpe fUKENsjonærer med akutt knotteskrekk og andre datarelaterte problemer.

FOTO har ansvaret for å feste UKENs begivenheter til filmrullen. Gruppen fremkaller bildene selv og tar oppdrag for andre grupper. Videre skal FOTO etablere en oppslagstavle med farvebilder hvor fUKENsjonærene kan bestille bilder. .

PERSO NA LSOSIALEN eller den såkalte pers.sos, er en populær gruppe i UKEorganisasjonen.

Hovedoppgaven er å skape trivsel for alle fUKENsjonærer som jobber rundt om på huset, det vil si å sørge for at motivasjonen er på topp. Gruppen står ganske fritt mht

til hvordan den vil løse denne.

PeI;s.sos har også en del personaloppgaver, blant annet gjennomføring av ansettelser og oppdatering av fUKENsjonærdatabasen.

l 'RANSPORf er en viktig servicegruppe under UKEN. Kort sagt skal gruppen sørge for at UKENs transportbehov blir dekket i den grad det er mulig og nødvendig . Gruppeleder har også ansvar for å skaffe kjøretøy og drivstoff.

ØKO~SEKSJONEN UKEBANK UKEbank er den interne banken på skolen under UKEN. Her finner den interne pengeflyten sted, og noen av gruppens oppgaver er å ta imot oppgjør fra alle salgsteder på skolen, og søreg for at pengene kommer seg trygt frem til nattsafen.

Dessuten skal det sørges for vekslepenger hver dag til alle barer og utsalgsteder og frembringes rapporter om hvor pengene kommer fra . og hvem de går til.

REG NSKA PSGRUPPEN UKENsøker 5 regnskapsmedarbeidere. Disse vil ta ansvaret for hver sin seksjon og skal bistå disse med kontering og postering av bilag på PC, oppfølging av systemer for bilagsflytIbehandling. Utfører diverse qppgjørsoppgaver og fungerer som bindeledd mellom ØKOseksjonen og de andre seksjonene.

CONTROLLER I denne gruppen skal vi ansette 6 controllere. Av disse vil 5 få ansvar for hver sin seksjon, på samme måte som for Regnskapsgruppen. Den sjette vil være mer fristilt, og skal i hovedsak bistå Backline i deres arbeid. Oppgaver som tillegges controllerne er utarbeidelse og oppfølging av budsjetter og systemer for rapportering innenfor seksjonene og ØKO-seksjonen.

Regnskapsmedarbeiderne og controllerne samarbeider nært, og vil ta et interessant og lærerikt innblikk i ØKO-seksjonens omfattende oppgaver.

ARR"SEKSJONEN FAl\lllJEDAGENE Denne nye gruppen består av eldredager, barnedager og' barneteater.

Gruppens ansvarsområde er todelt; på den ene side har vi alle barnene

Nærmere informasjon om stillingene finner du i heftet som allerede er gitt ut. Det vil bli holdt et informasjonsmøte i aud. 24 i dag, 30.mars kI.18.15, hvor vi vil kunne svare på spørsmål. Ellers er du velkommen til å stikke innom UKE rommet for en liten prat. Egne søknadsskjemaer og -bokser er lagt ut på Merino (Vrimlehallen) og i Høyblokken. Søknadsfristen er satt til fredag 31.mars kl. 18.00. som må aktiviseres og på den annen side vil det være å ta seg av alle de eldre som ønsker å besøke oss.

Her er uante muligheter, og det er kun kreativiteten som vil være begrensende.

finne formålet og måten pengene samles inn på. Dette har tidligere vært alt fra Statsraad Lehmkuhl og oppussing av trikk, til fotballspiller til Brann.

PROSJEKT

Alle revy- og konsertbilletter skal selges gjennom denne gruppen.

Vedlikehold av salgets kjerne , UKEbussen, blir et ansvarsområde.

Det er gruppens hovedoppgave å gjøre det de kan for at flest mulig kjøper billetter til UKEN. UKEN vil bruke Billettservice på Posten som salgsystem. Billettgruppen vil ha egne salgs- og promotionansvarlige på de forskjellige stedene. Gruppen må også legge opp en strategi for hvordan de kan drive med aktivt salg utenfor UKEbussen. Her må det samarbeides med Halloi. Gruppeleder har også ansvaret for koordinering med Arrangementsseksjonen og Profilering. En del av billettgruppen skal før UKEN drive aktivt salg rettet mot store bedrifter og institusjoner.

BrLLETT Dette er den mest innovative gruppen i Arrangementsseksjonen, og utfra Prosjekt har ideene til Eldredagen, Næringslivsdagen, Politisk temakveld og Russekro sprunget ut.

Målet er å trekke ulike segmenter av Bergens befolkning til UKEN 96, ved å tilby spennende prosjekter. Gruppeleder har ansvaret for den praktiske gjennomføringen, og skal ha full oversikt over de ulike prosjektene.

GJ ESTEKOMITIt Denne gruppen har ansvaret for urpremiæremiddagen, VIP- og Siv.Øk.helgen. Her er det rom for ville ideer og kreativitet for å kunne sy sammen et vel gjennomført program. Det er derfor ønskelig med en strukturert person, som har sans for de mer stilfulle festene.

lVIARKEDS .

SEKSJONEN PR-A VnELINGEN

PROFILERING har som oppgave å markedsføre UKENs logo og produkter (revy og konserter) i media og Bergen by.

Her er det rom for å prøve både tradisjonelle og utradisjonlle metoder.

Gruppeleder vil samarbeide nært med mange grupper innen hele UKE-organisasjonen. Det meste av arbeidet vil foregå før UKEN med planlegging aven PR-strategi for profileringen av UKENs mange arrangementer. En vil også ha nær kontakt med næringslivet ved å "deale" frem gode samarbeidsavtaler og få mest mulig gratis.

skal stå for alle "marketing"-virkemidler som skal sørge for at flest mulig kjøper billetter til UKENs arrangementer. De fire PR-gruppene Halloi, Billett, Profilering og Media skal sammen sørge for at hele Bergen vet at det er UKE, så informere om hva vi har å tilby, for så tilslutt å overbevise dem, slik at .. de kjøper billetter. Hvordan vi skal .M EDIA gjøre dette, vil være disse fire 2 av fUKENsjonærene i denne gruppenes hovedoppgave. gruppen skal ansettes i denne omgang, og skal være UKENs kontakt med pressen, det vil si aviser, maHALLOI gasiner, radio og TV. Her er det vikSom navnet sier, er denne gruppens tig å være tidlig ute og være godt hovedmål å skape blest om UKEN, forberedt. Studentrevyen er 50 år i for så å få folk til å komme ' på UKENs arrangementer. Halloi skal synliggjøre UKEN for Bergens befolkning i sentrum, på bussene, på kino, på Universitetet og på kjøpesentre. Her er det bare fantasien som setter grenser . Det må tenkes aktiv direkte markedsføring rettet mot spesielle målgrupper i Bergen. Det vil være gruppeleders hovedoppgave, sammen med representanter fra Direksjonsmusikken og Optimum, å legge opp en strategi for hvordan dette skal gjøres på en best mulig måte. Gruppen har ansvaret for Bergensaksjonen, et prosjekt som har som målsetting å finne et formål som kommer Bergen by til gode. Gruppen skal selv

1996, og vi forventer mye oppmerksomhet på grunn av dette. PR-assistenten er allerede gruppeleder i denne gruppen. Gruppen skal sende ut ferdige artikler til pressen, sende ut pressemeldinger, avholde de nødvendige pressekonferanser og ta seg så godt som mulig av journalistene når de besøker våre lokaler.

REKLAMESALGSA VDELINGEN Salget av UKEN er bygget på direkte kontakt med næringslivet. Her vil en lære salg i.praksis, og en kan få en øvelse i å være imøtesituasjon med næringslivet. Det får en muligheten til ved å selge det konkurransedyktige produktet som UKEN er. Målet er å få næringslivet til å føle at de får noe igjen for å bruke noen av sine reklamemidler på oss.

Vi skal gjøre oss mest muiig interessante, og selge oss dyrest mulig.

riske støttespillere.

Reklametegnernes hovedoppgave er å utforme annonser som presenteres sammen med en reklameselger for en bedrift. Arbeidet vil således, i tillegg til tegning av annonser, bli preget av direkte kontakt med bedrifter i form av telefon og møtevirksomhet. Reklametegnerne vil også ha som oppgave å hente inn ferdige annonser reklameselgerne har solgt, for så å plassere dem i riktig medium. AD-ansvarlig bør selv være kreativ, flink til å tegne og kunne beherske/villig til å lære Mac som arbeidsverktøy. AD-ansvarlig må samarbeide godt med gruppeleder, samt kunne veilede de andre reklametegnerne. Vedkommende vil også være sentral i utformingen av UKENs reklameprodukter og den visuelle presentasjonen av disse.

REVYSEKSJONEN

REKLAMESALG skal selge UKEN til næringslivet.

Arbeidet består i å selge per telefon, og avtale møter for å selge flest mulig annonser og andre reklametjenester for penger eller gjenytelser. Gruppen skal også være et senter som andre grupper i UKEN må kontakte for å kunne sponse inn gjenytelser i form av varer og tjenester.

Gruppeleder reklamesalg vil være ansvarlig for koordinering og utførelse av gruppens oppgaver. Dette vil også innebære ledelse og motivering av reklameselgere (og reklametegnere). Gruppelederen vil, i samarbeid med Markedssjef og Reklamesjef, jobbe med utforming av gruppens strategiplan for hvordan gruppen best mulig kan fungere innad og utad i organisasjonen.

R EK LA MESA LG (ADansvarlig) skallede reklametegnerne, som vil være reklameselgernes kunstne-

ORKESTERLEDER Vi søker en orkesterleder som vil fungere som gruppeleder for orkester og kor. Kapellmesterens oppgaver blir i første omgang å finne dyktige musikere og sangere. Videre skal denne personen ha ansvar for den musikalske delen av revyoppsetningen. Orkesterlederen bør kunne jobbe selvstendig, og komme med forslag til musikk som kan brukes.

SCENE OG KULISSE Her trenger vi en nevenyttig person med sans for praktiske løsninger!

Scene og Kulisse har ansvar for at scenen blir bygget. Gruppen skal også bygge de nødvendige kulisser, samt fungere som scenearbeidere under revyforestillingen.

RE KVISITT Denne gruppen har ansvar for å skaffe til veie alle nødvendige re- . kvisitter som revyoppsetningen trenger. Samarbeid med Scene- og Kulissegruppen er derfor nødvendig, og sammen skal disse sørge for at det grønne bordet, kålrabien og alt det andre er skaffet til veie og ligger klart i kulissene når forstillingen setter i gang.

KOSTYME OG DESIGN har ansvar for hvordan aktørene ser ut, det vil si å tegne og å sy kostymer til de forskjellige numrene i revyen. Gruppen skal også skaffe tilveie nødvendig sminke til revyoppsetningen. Vi søker her en kreativ gruppeleder med symaskinsertifikat. Med effektfulle kostymer kan man gjøre mye ut av et revynummer!

IDI;:GRUPPE Det vi er på jakt etter her, er en tekstkoordinator som skal koordinere all tekstskriving i seksjonen., både fra interne og eksterne krefter. Internt må tekstkoordinatoren motivere til skriving av, og ideer til, tekster. Videre skal tekstkoordinatoren sørge for å koordinere bruk av eksterne krefter, deriblant tidligere studenter. Personen vi søker vil samarbeide tett med instruktør og revyledelse.

Torsdag 30..mars kl. 18.15 Info-møte i aud. 24 Fredag 31.mars kl. 18.00 Søknadsfrist Uke14 Intervjuer Fredag 7.april kl.l0.00 Svar i posthyllene

96 7

•

24

•

mars

26

1C7B",'le~l...

Torsdag 30. mars 1995 9

Leserbrev Hvor går Bulle?

I forrige nummer, urider overskriften «ZZZZZ ...», hadde Bulle et slags referat fra Foreningsmøtet 9. mars. Det vil si, det var vel mest en kommentar, for både ingressen og mesteparten av teksten var gjennomsyret av journalistens egene meninger.

Den skulle vært merket «kommentar» eller «Bulle mener», og avisen bryter her med pressens «Vær Varsom-plakat», som sier at en tydelig må skille mellom redaksjonelt stoff og kommentar.

Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi man som leser er mindre kritisk til artikler, som man forventer er objektive, enn til meningsytringer av typen leserbrev, kronikker eller ledere. I dette tilfellet burde Bulle øverst på siden hatt et saklig referat fra FM (med de interessante sakene etter fallende viktighet og ikke i kronologisk rekkefølge), for så under å komme med sine mer eller mindre begrunnede synspunkter for seg selv.

FM som underholdning?

Jeg synes det er graverende at Foreningsrnøtet, hvor sentrale spørsmål i NHHS tas opp, får en slik skjødesløs behandling.

«Referatet» er illustrerende nok plassert på kultursidene, som om Bulle betraktet FM som en del av NHHS sitt underholdningstilbud.

De fleste har vel for lengst sjekket hvem det er som refser, og ganske riktig - det ligger en hund begravet: Journalist Jarle Veierød raljerer over interessegruppen K7 minutter sin motstand mot at overskuddet går inn i det nye underutvalget i NHHS .

Han skriver: «Skulle K7 minutter bli underutvalg i NHHS og i tilfelle på hvilke betingels er?

Debåtten kunn e spunnet rundt NHHS, strategier for foreningen , og veien videre, men ble ødelagt av at K7 minutter ønsket privat avkastning på et rentefritt lån fra NHHS, bruk av NHHS ' utstyr i gratis lånte NHHS ' lokaler.»

F or det .første var det vel neppe andre enn en viss framsynt kjerne i Bulle som savnet strategidebatten. Yidere å forlange avkastning på et lån man har tatt opp er jo så opp i dagen urimelig at det åpenbart må være en feilvridning fra journalisten. Det medlemmene i K7 minutter ønsket var å kunne disponere overskuddet fritt til sosiale aktiviteter på lik linje med alle andre interessegrupper på skolen (som kan nyte godt av samme betingelser mht. NHHSutstyr, lokaler og evt. likviditetslån). At FM ikke kunne godta dette, ble pussig nok ikke nevnt. . Årets Symposium det beste?

Førstesiden inneholder også noe urent trav. Her står det at Symposiet er det beste til nå. Hvem sier dette? Uten referanse blir det stående for Bulles egen regning. I seg selv er det tvilsomt, og jeg

synes det er en freidig og lite ydmyk påstand fra studenter som knapt har opplevd to av de syv symposiene som har vært.

Frode Stangeland leder, K7 minutter

Penger rett i dass?

Bulle er hardt ute mot Samskipnaden i Bergen i nummer 3, og spør seg om stud. NHH får noe igjen for semesteravgiften. Bortsett fra en del påstander som i beste fall kan kalles unøyaktige, setter Redaktøren fingeren på et alvorlig problem. Får NHH nok igjen for pengene sine?

Det synes å være en utbred misforståelse i NHHS miljø at det er byråkratiet i SiB som bestemmer hvordan semesteravgiften skal brukes. Det er Studentparlamentet i Bergen, hvor NHH har 6 representanter, som bestemmer semesteravgiften. Av 305 kroner går 122 kroner til Studentdemokratiet, dvs. til Studvest, Studentradioen, NSU, Studenthuset og organisasjonene.

Det er mulig at Stud. NHH ikke er enig denne bruken, men SiB er neppe rett skyteskive.

Hva skjer så med resten av semesteravgiften fra NHHS . Den går til idrettstilbud, psykisk helsetjenste, refusjonsordninger og rådgivning. Tilbud som NHH studenter benytter i like stor grad som alle andre studenter. NHH studenten kan derfor ikke sies å verken bli snytt eller overføre penger til andre studenter.

At studentene på NHH gjennom Samskipnaden får adgang til hybler, barnehager, kantine, idrettstilbud m.v. som hele samskipnaden er med å betale synes Bulleredaktøren å glemme.

Men jeg skal være enig i at det er synd at NHH studenten føler at responsen er liten og det er ikke sikkert at pengene fra semesteravgiften brukes på rett måte.

Samskipnaden har i sin handlingsplan å styrke kontakten med NHH-studentene, og vi vil gjøre vårt beste for å fange opp de signaler som kommer.

Dette fritar imidlertid ikke NHH fra å ta ansvar selv. Flommen av gode ideer og konstruktive innspill fra Handelshøyskolestudentene har ikke vært påtakelig. Studentene ved NHH er representert i styret i Samskipnaden og i AU-NSU. Bruker dere disse som talerør i velferdssaker?

Konkretisering av de negative forhold og forslag til løsninger bør være like selvfølgelig for en NHH student som det å kunne regne ut hvor mye som betales i semesteravgift.

Petter Snare Styreleder, SiB

Bidrag leveres Bulles posthylle, på diskett (mac eller pc-format) eller via e-mail: stf_bulle.

Kortere tekster kan leveres på papir.

Hvorfor er det sånn?

Dinosauren Bulle

Jeg ankommer høyblokken ca. kl.

Ol 15 fredag 17.mars, ikke spesielt overanimert, og tenker at en øl eller to før leggetid sikkert er en god ide. Jeg kommer hjem fra byen med siste ordinære buss, fordi a) øl er så dyrt der, b) nattbuss og taxi er så dyrt og/eller c) jeg har hjemlengsel - så blir jeg nektet å slippe inn på den velsignede Smørebua p.g.a. Rainmakerskonserten som for lengst er ferdig. Ifølge godt informert personell (les; vaktkorpset), var ikke oppslutningen spesielt god med ca.600 tilstede, i tillegg til at mange hadde forlatt åstedet etter konserten.

Vaktkorpset, inkludert vaktsjef, var enige i at det ikke var noe i veien for å slippe inn folk etter at arrangementer var ferdige, men det var «policy» å ikke slippe inn folk uten billett/stempel. Jeg har full forståelse for at vaktkorpset følger nevnte policy, men hverken de eller noen annen jeg har snakket med har kunnet finne noen gode argumenter for denne.

Det eneste argumentet jeg faktisk har fått, var at en ville unngå at folk kom dritings fra byen og trengte seg på etter arrangementet.

Den som mener at dette argumentet er holdbart, har liten tiltro til vaktkorpsets evner til å vurdere folks evne til videre inntak av alkohol. Vaktene synes heller ikke det er spesielt kult å nekte venner og kjente å komme inn, p.g.a. en ikke velbegrunnet policy.

Det er synd å se at Bulle atter en gang faller for fristelsen å gjøre seg interessant på SiBs bekostning. Igjen får vi lettvinte argumenter om SiB som et gammeldags byråkrati som kun kan brukes til å få semesteravgiften til å forsvinne sporløst. Lederen i Bulle 16. mars 1995 kunne vært kopi aven leder for 10, 15 eller 20 år siden, men SiB har endret seg, og det synes ikke Bulle å ha gjort.

Hvorfor er det sånn, når arrangøren kunne tjene mer penger for kvelden ved å innføre en nachspielbillett (f.eks kr 15,-) som kan kjøpes dersom det er plass til flere etter at arrangementet er avviklet? Vaktkorpset vurderer om det er plass, og om folk er i form til å komme inn, noe som er jobben deres til vanlig også.

Denne ideen er veldig enkel, bedriftsøkonomisk forsvarlig og gjennomførbar. For ikke å glemme at alle vaktene jeg har snakket med, var helt enige i forslaget og mente dette burde tas opp.

LBH - SIV_941337 Klar for nachspiel!

Hvor blir det av de konstruktive innspillene fra de regneføre og oppegående NHH-studentene?

Hvor blir det av sakligheten og kunnskapen? Hvis vi holder oss til bildet av semesteravgiften som kastes ut av vinduet, kan vi fortelle at utenfor vinduet står det prosentvis like mange studenter fra NHH som fra UiB og tar imot hver eneste krone.

Hver krone som blir betalt inn i semesteravgift blir tilbakeført til studentene, og av de 305 kronene man betaler hvert semester går 20 kroner til studenthuset og 38 kroner til NSU. Til sammen 122 kroner blir disponert av Studentparlamentet og går rett til ulike studentaktiviteter. Det resterende beløpet (183 kroner) fordeler seg på ulike velferdstilbud som er administrert av oss. Kantiner og boliger blir ikke subsidiert av semesteravgiften.

SiB er en brukerstyrt organisasjon med en flat organisering, og Stortinget står samlet bak vurderingen om at samskipnadssystemet er den mest hensiktsmessige måten å organisere studentvelferd på. Det er studentene som har flertall i bedriftens styre, og stud. NHH har selv mulighet til å påvirke via studentdemokratiet.

Men det er flere veier til målet, hvis målet er å komme med positive bidrag til SiB: Ta direkte kontakt med oss! Kom eller ring, eller be oss å komme til dere. Vi er lydhøre, prøv oss!

Birgitte S. Mathisen Informasjonsansvarlig

Takk til Grafisk Å skulle lage en avis har vist

seg å være en ganske annen prosess enn det som vi først antok. Først og fremst gjelder dette den totale mengde arbeid som må gjøres før dere - våre lesere - kan få dere nok ett nummer.

I denne produksjonsprosessen er det ett element som vi i K7 Bulletin er helt avhengige av, men som ofte glemmes nemlig Grafisk Senter.

Vi i redaksjonen vil med dette få rette en stor, varm og ektefølt takk til alle fra Grafisk som har vært involvert i de nummerene av K7 Bulletin som har utkommet til nå denne våren.

Uten dere hadde ikke resultatet blitt som det har blitt!

For redaksjonen Ketil Jørgensen

· Torsdag 30.mars 1995

27

Info rmnsjo n Styret Valgutspørring i Klubben onsdag 5. april kl. 20.00. Her har du din sjanse til å spørre valgets kand idater om alt du måtte ha på hjertet!

Valg i NHHS torsdag 6. april; møt opp og bruk din stemme!!!!

Du kan også forhåndsstemme på kontoret til studentsekretær Randi Nordstrønen onsdag 5. april fra 10.00-13. 30.

Resultatene fra valget vil bli kunngjOii på Foreningsmøtet.

Temadel på FM 6. april; NHHS og strategi

Infonnasjons/debatt-møte om Studentsamskipnaden i Bergen.

20. April kl. 1900 i klubben.

Victor D. Nonnan, og ledelsen i SiB deltar.

International Committee Exchange students and mentors There will be a pizza night in Klubben on monday 3. april at 7 O'clock.

We will serve free pizza and talk about:

* the Oslo tri p * the mentors return party * and you will be able to pay for Kramboden

- Er vi fornøyde med hvordan Studentforen ingen drives?

- Kan underutvalgene samarbeide bedre enn de gjør idag og sikte mot flere felles mål?

- Hvor er Styrets stilling oppe i det hele? Bør Styret i NHHS se annerledes ut?

All exchange students, MIBs and mentors are welcome

Møt opp på Foreningsmøtet i Klubben 6. april og hjelp oss meo ideer til et forestående strategiarbeid.

Stillinger ledige i Kvarterstyret

Styret gratulerer Symposiestyret og alle Sympsjonærer med vel overstått.

Bedre reklame kunne ikke NHH og Studentforeningen fått'

Kvarteret

I forbin delse med generalforsamling i Det Akademiske Kvarter 3. mai utlyses det 3 stillinger i KV<lrterstyret.

Søknadsfrist 10. april.

Interesselie må være tilgjengelig den 18. april for intervju.

Søknad sendes til Det Akademiske Kvarter v/Valgkomiteen RS Olav Kyrresgt. 53 5015 Bergen

Biblioteket Som Bulles lesere sikkert er klar over, skal biblioteket flytte inn i nye lokaler i Servicebygget i mai.

Hyllene er besti lt og satt i produksjon, og går alt etter planen, skal de vært ferdig montert og klare for bøkene fra 8.mai.

For at se lve flytteprosessen skal gå så raskt og effektivt som mulig, må biblioteket være stengt i en periode. Ca 2 uker regner flyttebyrået med å bruke.

Studentene er opptatt med eksamen på denne tiden, og vi håper at stengingen ikke vil medføre altfor store problemer for dere.

Til dere som har tenkt å begynne på litteratursøking til utredningen i mai : Begynn tidlig! Tenk på oppgaven allerede nå og start ilillsamlingen av litteratur, og lån gjeme så mye som mulig! Er det behov for leng re lånetid, snakk med oss.

Vi skal gi informasjon underveis, dersom det blir endringer i fremdriften.

Etter flyttingen ønsker vi dere velkommen til Bergens flotteste bibliotek!

Hytteutvalget Etter en del problemer tidlig på vinteren skal nå alt være i orden, og hytta er dessuten renere enn den har vært på lenge.

Kramboden er foreløpig ledig i påsken , og vi oppfordrer spesielt til å benytte denne sjansen til å bruke hytta.

Når det gjelder transport minner vi om avtalen vi har med BHV; den gir oss en pris på 685,- kr en vei.

Alle som er tilknyttet skolen har adgang til å benytte hytta, og man bestiller ved å legge lapp i posthyllen. Hvis du har spørsmål, kan vi også kontaktes på E-mail; STF_Hytte. Se forøvrig oppslagstavlene i Vrimle og utenfor Aulaen

Det Akademiske Kvarter Dersom folk ønsker å ta en vakt i Det Akademiske Kvarter, ta kontakt med Backline via posthyllen, ring eller stikk innom på kontorlandskapet.

Backline/NHHS skal ha vakter til l .april, 22 .apri l og 6.mai.

Backline skal også ha opptaksrunde av nye medlemmer denne våren og interesserte bes ta kontakt.

28

Torsdag 30. mars 1995

Si sS iste Sid enS iste Sid enS isteS ide nSisteS ide nSi ste Sid en

Ei helsing i frå sydlegare strok Bulle går i seg selv, og presenterer ett meget bedre spørsmål til denne spalten: liker du håndbak?

Det nekter jeg å svare p å. Jeg er nemlig blitt feilsitert.

Det ække "cash som er konge ", men derimot Johnny Cash.

Vil du høre meg synge?

"Eg har ein hest, eg har ein lasso Thore J ohnsen (35 og noe) Litt småsur cowboy

- En hånd bak?

Nei, det kan jeg ikke tenke meg.

Jeg er nemlig bare mild og snill. Har du sett Zaloen min?

Honninghum hum hum .... ... .

- Nu, kan jeg ikke helt erindre om en slik aktivitet faller meg i smak, men Tare Mare By , med han Ingebrigt Steen-Jensen, det er ett oppbyggelig program. Ellers var alt så meget bedre da jeg var ung. Colargolog Professor Baltazar, og alle de andre. Pernille og Mr. Nelson de var søte.

-Kommer du fra NHH sier du ? Du er sur fordi jeg ikke kom på Symposiet du.

Skikkelig bitter er du!! Bare Kongen kom, og ikke jeg.

Det blir like teit som Anne uten hjerne ............... .

Per O. Lundteigen (ikke gammel, bare langsom) Guru og vasker ibestyrer

Lillehammerdistriktet, red.anm.)

Her om dagen kom det faktisk nokre dråpar regn. Ikkje mykje sjølvsagt, men nok til at det kom nokre doggfreske dråpar på whiskey-glaset ( kva er du seier, gut? Drikk du amerikanske varer i fullt medvit? red.

anm.) Det var bra for her har det vore nesten litt for mykje SOL & SPRIT & HOPPSASA i det siste.

Ha ei fin veke!

Beste helsing frå dykkar Ned (og opp att)

Korleis byte ut kjerringa

Mona Oldeide (snart 4 måneder på vei) Mildere enn Zalo

Arne Næss (bare mange år) RebeUog TV-titter

Me her i redaksjonen har nett motteke eit reisebrev frå vår medarbeidar i EU, og det sett me no på prent for å syna for dykk kva me gjekk glipp av då me valde å seie NE!!!!!!!!!! på sluten av året som var ifjor.

- Heisa! (dette er ei vanleg helsing i

Me her i Bulleredaksjonen mottek mykje rart. Dette brevet lyt me prente i si fulle lengd. Om ik~je anna såfor att me menn skal halde motet oppe heilt til blomane og biane kjem seinare i vår.

Denne kjeden vart starta av ein mann, nett som dykk i von om at den skal bringa lette og lukke til utsletne, arbeidstynga ektemenn.

I motsetnad til dei fleste ~jedebrev koster dette ikkje eit øre.

Send ganske enkelt ein kopi av dette brevet til 5 av venene dykkar, like ille medfaren

som De er.

Pakk så inn kona/venninna dykkar, og send ho til den mannen som står øvst på lista, og set so dykkar eige namn nedst på lista.

Når dykkar namn kjem øvst på lista, vil de motta 16457 kvinner, mellom desse nokre rett flotte godbeter. Nokre små og runde, andre straumlinjeforma.

Vær ved godt mot, bryt ikkje kjeden. Ein mann som braut kjeden fekk den gamle kona si attende PS: Ein av venene mine mottok her ein dag

83 kvinner. Han vart grav lagd i går. Det vart sagt at han sovna inn med eit smil på leppene - det fyrste på mange år.