Issuu on Google+

Alternativ

Hun havnet i skyggen av Siri og Elin. Møt den varme brisen Benedikte Rasmussen.

Det er et utested få NHHere har satt sine ben. Fordommer må kanskje ta skylden. Men kanskje de likevel stemmer? Fincken er neste stopp.

15

12 Mandag 25. Februar 2002 - årgang 41- nr 03

a g a s i n

Bulletin

m

K7

Værdame

red.bulle@nhhs.no

NHH-Alumni

Fortsatt i startfasen Forrige torsdag anmodet Foreningsmøtet ledelsen ved NHH om å jobbe mot det mål å implementere en Alumni-forening.

Rektor Per Ivar Gjærum ser at Alumni bør ha en sentral plass ved en ledende europeisk handelshøyskole, men avventer likevel implementeringen.

- Skal NHH være konkurransedyktige i fremtiden må vi følge opp, mener lederen av Kjernestyret Bernt J. Berg Nielsen.

- Det dreier seg om såpass mye penger at skolen per dags dato ikke besitter tilstrekkelige midler, påpeker han. Side 4

I Egoland K7 Bulletin har sett revyen Les hva vi mener Side 6

Kommentar 2 | Nyheter 4 | Magasin 11 | Portrett 12 | Kultur 20


2 | KOMMENTAR & DEBATT

BULLET/Karoline Eng jaberg

- Selg dæ sjæl Hei, mitt navn er Karoline. Jeg var idealist, men jeg tenker ikke lenger. Takket være Deloitte and Touche’s foredrag på tillitsvalgtseminaret. Den BI-spissa revisjonsmedarbeideren fra Deloitte and Touche med integrert DVD-spiller vil nemlig tenke for meg. Han vet hvem jeg er og han er ikke typen som holder kjeft om det. Jeg blir fortalt at jeg er kapitalist, narsisist og egoist. Jeg er kapitalist fordi jeg satte mine bein på denne skolen. Jeg er narsisist fordi jeg ser meg to ganger i speilet før jeg skal på fest. Jeg er egoist fordi jeg en del av studentforeningen. Etter å ha fortalt meg hvilke attributter jeg sitter på, forteller han meg hvordan jeg best kan benytte meg av disse. Da skal jeg visst ta i bruk et apparat jeg ikke engang ante at jeg eier. Skal jeg tro forkynneren har også jeg en av disse handy DVD-spillerene implementert i systemet, klar til bruk. Denne vidundermaskinen skal hjelpe meg å ta kontroll over livet mitt, trikset er å sette i den riktige filmen. Etter å ha ramset opp mine positive sider, måtte jo de negative komme også. Det viser seg at jeg har en vital mangel: selgerinstinkt. Når jeg sitter og skjelver i intervjuergrillestolen gjør jeg en dårlig oppvisning, rett og slett fordi jeg ikke kan å selge, særlig ikke når produktet er meg. Men min tenkende engel vet råd, og som sagt, han er ikke typen som holder kjeft om det. Jeg må være ærlig når jeg skal selge. Og velge den riktige filmen.

Our Musical Understanding as Future Leaders

Debasish Sahabanik The music industry has changed a lot since the first gramophone record was released to the public. From being almost nonexisting in the early days, music marketing has become one of the largest industries in showbusiness today. For a group, or a single performer, it is not only required to produce music that is worth listening to but also release it on a label that has the resources and the knowledge to promote new artists. For most young musicians, the opportunities to reach the real heights will never be within reach due to the tough competition that has set new standards. Not only do they have to make “good music” at the right time but also need an image that suits the record companies. Artists that do not fit the desires of the music company will have difficulties in persuading the managers to release their music. In some cases where the female singer is not found attractive enough, she has been replaced in music videos and liveacts by a hot bimbo. Ugly, fat girls do not sell. A good example is for instance E-Type, a Swedish dance project, where

the real female singer is considered to be “ too fat for the screen”. Instead we see in the videos and the live-acts a woman that is certainly too hot to be my girlfriend. There are a lot of musicians who should be given the opportunity to get promoted on videos, commercials or at least on concerts because of their talent. It is strange that sometimes a hot lady sells more than the music itself. Maybe people are searching for something more, perhaps a lifestyle, popidol or something else. Well, I have to confess that neither Geri Halliwell nor Stig van Eijk deserves my deep admiration. Not only are they awful singers, they are also incapable of producing their own music. Riding on their image, they often tend to make cover versions of old hits. Pop music today has been flooded by cover versions and remixes. Image has become much more important than music itself. To those students who consider a career in the music industry: Music is the most valuable cultural heritage we have! Music makes us much more complete as persons by letting us take a part in the musician’s feelings. I have got tired of artists that constantly play on people’s desirers. I miss the songs that have a meaningful text and a breathtaking melody. Sadly, the music directors decide what is “in” and what is “out”. The suppliers

have become superior to its consumers. My freedom to choose what I want to listen has been diminished. I am being forced to listen to garbage like Britney Spears on the radio. The Klubben has fell into the same trap. We all risk hearing the same bad song four or even five times during an evening. Nowadays the techno hype has gone bonanzas in the music industry. The market is flooded by cheap, techno cheesy songs that mainly consist of samples from different old hits. Even some of the most experienced dance music composers have gone underground to escape the bad reputation. This is sad because techno opens a whole new dimension of music. The adverse effects of increased focuses on image in pop music may result in reduced understanding on the wide spectrum and value of music. It is a good step that the large music companies continuously establish sections for alternative music. Although artists released on these labels do not receive the same attention in public, it keeps the different music genres alive. In the future I hope more people will appreciate music for what it is and not for the surrounding environment.

Debasish Sahabanik, lokalt styremedlem ved Norske Siviløkonomers Forening

Ukens gullkorn

Kan det stilles spørsmål til vår kompis fra BI sin selgerteft? Kanskje hadde jeg valgt feil film denne kvelden da Deloitte and Touche holdt sitt foredrag. Eller kanskje er det Sunnmøringen i meg som vegrer seg mot å kjøpe tanker fra en sambadansende revisjonsmedarbeider. Jeg vil i alle fall revidere mitt utsagn: Hei, mitt navn er Karoline. Jeg er idealist og er stolt av det.

“Du skal ikke bedrive ord”

“Ikke nødvendig med ord-gasme”

Knut Ims, foreleser i STR 200

Knut Ims, foreleser i STR 200


KOMMENTAR & DEBATT | 3

K7 Bulletin Grunnlagt i 1961

Treg implementering Ironisk nok er NHH-Alumni fortsatt i startfasen. Dette til tross for at strategiutvalg i sin tid ble satt ned, planer lagt og vedtak ble gjort. En fraværende grunnbevilgning fra høyskolens side har foreløpig satt en stopper for iverksettingen. I den aller første utgaven av K7 Bulletin dette semester, formulerer rektor Per Ivar Gjærum fremtidsvisjoner om NHH som en ledende handelshøyskole i Europa. Da er det kanskje et tankekors at andre CEMS-institusjoner og fremtredende høyskoler i Europa alle har implementert en bærekraftig alumniorganisasjon. En slik organisasjon representerer helt klart et konkurransefortrinn. På sikt kan høyskolen dermed risikere å sakke akterut for de Europeiske institusjonene vi gjerne liker å sammenlikne oss med. Dette er høyst unødvendig og vitner om gale prioriteringer fra ledelsens side. Det bør også tas til etterretning at EQUIS-akkrediteringen stiller krav til høyskolens utvikling av NHH-Alumni. Akkrediteringen registrerte i fjor NHH i eliteligaen av Europas skoler innenfor ledelse. En posisjon vi bør gjøre vårt ytterste for å fylle med stolthet i mange år fremover. Høyskolen besitter både de ressurspersonene og den tankevirksomheten som skal til for å stable en solid alumni-virksomhet på bena. Det er på høy tid at det fokuseres på mulighetene heller enn hindringene. En god alumniorganisasjon kan blant annet være et forum for faglig diskusjon og informasjon mellom studenter, kandidater, forskere og bedrifter. Både studenter og stab er tjent med en rask implementering av NHH-Alumni.

Endelig Bachelor Så forelå den endelig der. Utredningen som mange har ventet lenge på. I forrige uke sluttførte bachelorutvalget sin innstilling som skal danne grunnlaget for et nytt treårig økonomisk og administrativt studieforløp. Vi går spennende tider i møte. Allerede på inneværende tidspunkt kan vi ane konturene av en omveltning med de endringene som allerede har berammet enkelte av fagene på andre avdeling. Mange har lenge etterlyst en mer aktiv undervisning, hvor evaluering underveis er like avgjørende for endelig karakter som en avsluttende eksamen. Med vektlegging på muntlige presentasjoner, trening i å skrive oppgaver samt prosjektarbeid i grupper, ligger forholdene godt til rette for en bedret studiekvalitet. Noen forslag til endringer rammer imidlertid valgfriheten. Hvis Bachelor får gjennomslag, vil det ikke lenger være anledning til å få godkjent valgfag fra andre institusjoner. Det vil heller ikke være anledning til å konvertere direkte til andre avdeling som Høyskolekandidat. Dette kan virke uheldig på søkermassen med vekttall fra andre studieinstitusjoner. Det vil antakeligvis med rette vekke frustrasjon dersom en ikke lenger får kreditering for tidligere studier.

Lønn som fortjent? private forbruk nådd nye høyder?

Lars Bakke-Olsen Svensken Percy Barnevik og vår egen Kjell Almskog har den siste tiden fått mye omtale i media. Sluttpakkene deres i henholdsvis ABB og Kværner har vært av en slik størrelsesorden at den vanlige mannen i gaten kan begynne å lure på hva som skjer ute i næringslivet.

K7 Bulletin

Sluttpakker har to hovedoppgaver; påskjønnelse for god innsats eller kompensasjon for å måtte slutte i jobben. Det siste formålet blir ofte aktuelt hvis lederen har gjort en dårlig jobb. Økonomisk påskjønnelse for å ha gjort en dårlig jobb virker ulogisk for de brede lag av befolkningen. Denne misnøyen øker i takt med sluttpakkens størrelse, noe Kjell Almskog i Kværner og Arne A. Jensen i Braathens sine sluttpakker er aktuelle eksempler på. -Skal det lønne seg å gjøre en dårlig jobb? Dette er riktignok noe spisst formulert, men poenget er at store sluttpakker ved tvungen avgang, sender uheldige signaler ut til resten av samfunnet.

Stort sett hele verden opplever for tiden trangere tider økonomisk. Nedskjæringer og oppsigelser er snarere regelen enn unntaket. ABB og Kværner er gode eksempler på store selskaper som har måttet kutte i rekkene. Da er det ikke rart det murres, når lederne i disse bedriftene bevilger seg sluttpakker tilsvarende årslønnen til hundretalls arbeidere. Romslige (alt er relativt) sluttpakker er ikke noe nytt fenomen i seg selv, men de siste årenes kjempepakker er en forholdsvis ny trend. Årsakene til dette er uvisst. Har begjæret etter penger blitt større? Er en stor sluttpakke et symbol på suksess? Eller har ledernes

-Hvis de store sluttpakkene sender ut uheldige signaler,

Det er bedriftene selv som må rydde opp i egne rekker. Jeg mener det kan være lurt å hente frem litt gammelt bondevett. Se om det er noe å hente i antikkens filosofi. Kanskje ta en titt på noen ord om moral i religiøse skrifter. Gamle gode Kant, hva var det han mente igjen? -Kjell Almskog, mener du for eksempel at å motta 47 millioner kroner kontant som pensjon fra Kværner, var en handling av en slik karakter at den kan gjelde som en universell lov til ettertiden? Spesielt siden Kværner var i den finansielle situasjonen de var i da, høsten 2001. -Jeg bare spør.

Les hva de mener: ”Gjærum - ta affære” Side 23

Komiteens resultat er nå ute til høring ved høyskolens institutter og i studentforeningen. Her er det kritisk at studentene engasjerer seg. Din mening kan ha betydning. Helleveien 30 5045 Bergen

Alle de tre ovennevnte hypoteser kan både beholdes og forkastes, da ingen sluttpakke er konstruert med de samme kriterier lagt til grunn. De kan være basert på lønn, opsjoner, aksjer etc. Noen utbetales kontant ved avgang, andre spres ut over flere år. Mest vanlig er en kombinasjon av de to.

hvorfor gjøres det ikke noe med dem? Det er mange virkemidler som kan moderere sluttpakkene, men de vil samtidig gjøre stor skade på ellers velfungerende mekanismer i økonomien. Jeg tenker på et utvidet regnskapsog dokument lovverk, samt mer statlig innblanding i det private næringsliv. Dette tror jeg vil gjøre mer skade enn nytte. Dessuten vil flere økonomiske transaksjoner søke land med mindre statlig innblanding i økonomien, noe som igjen fører til mindre kontroll og innsyn enn hva vi har i dag.

Rhami Khoury red.bulle@nhhs.nhh.no www.nhhs.nhh.no/bulle

Telefon: Fax:

”Vil, kan og må” Side 23

Erlend Prestgård 55 95 92 08 55 95 98 51

Ansvarlig redaktør: Marita Sofia Mørk Magasinredaktør: Bjørn Vegar Solheim Redaktør: Mathias Berg Redaksjonssekretær: Ailin Førde Journalister: Karoline Engjaberg / Trygve Sunde Kolderup / Andreas Thorsheim / Lars Erik Hansen / Lars Bakke Olsen / Ailin Førde / Per Arne Solend / Nils Vermund Gjerstad Fotosjef: Kristian R. Andersen Webmaster: Trine Solheim Freelance: Ragnhild Ulvik / Maria Huse / Ida Aronsen / Berit Sund / Tilde Brock Østborg / Iver Williksen Tegner: Andreas Thorsheim Økonomiansvarlig: Magnus Ankarstrand Markedsansvarlig: Christer Tønsager (annonser 92 60 09 91) / e-post: marked.bulle@nhhs.nhh.no)

layout og design av

Grafisk Senter

G

Art Director Christine Eline Hagland Skodjereite Layout: Jon Harry Årstad, Kristin Per Frich, Bjønnæs, Kristin Bjønnæs, Katrine Godding Katrine Boye, Godding Heidi Boye, Nes,Iren Eline Nordal, Håkon Knoff, Hagland, Cecilie Heidi Namork, Nes, Christine Runar A.Skodjereite, Skjetne Sindre Wold Portrett: Eline Hagland Portrett: Runar Feature: KatrineA.Godding Skjetne Boye

Interntelefon: 59861 grafisk@nhhs.nhh.no


4 | NYHETER

5 på gangen Kva veit du om Alumni?

NHHS vil ha A Studentforeningen etterlyser en opprustning av høyskolens Alumnivirksomhet.

- Det er eit fiaskoprosjekt for NHH som har teke alt for lang tid å realisere og som enno ikkje er realisert. Ole Kristian Vale, 5.kull

- Har faktisk ikkje høyrt om det. Helge Sandvik, 1.kull

AV MARITA SOFIA MØRK Debatten om hvorvidt høyskolen bør utvide sin Alumni-virksomhet har i årrekker versert høyblokken. EQUIS akkrediteringen aktualiserte problemstillingen da det i utredningsrapporten ble påpekt et forbedringspotensiale ved høyskolens Alumni-arbeid. -Andre CEMS-institusjoner og ledende høyskoler i Europa har alle en slik virksomhet oppe og går. Skal NHH være konkurransedyktig i fremtiden må vi følge opp, uttrykker lederen i Kjernestyret, Bernt J. Berg Nielsen. Han mener at en god alumniorganisasjon kan være et forum for faglig diskusjon og informasjon mellom studenter, kandidater, forskere og bedrifter.

Manglende oppfølging - Nettverksbygging. Gamle uteksaminerte studentar som har reunion. Bodil Coert, 1.kull

- Det skal vere ein organisasjon som skal knytte saman noverande og gamle studentar. Ole Petter Bjartnes, 2.kull

- Skal binde saman noverande studentar, gamle studentar og fagstab gjennom faglege og sosiale arrangement. Ingrid Solberg, 4.kull

I et kollegievedtak av 22.02 2001 gir organet sin tilslutning til et forslag om etablering av et alumni-prosjekt. - Det ble forutsatt at høyskolens ledelse i samarbeid med NHHS avklarte muligheten for en gavefinansiering. Samt at rektoratet i så måte inviterte til et møte for å kartlegge mulighetsområdet, forklarer Erlend Prestgard. Han satt i styret som i sin tid utredet prosjekt-Alumni. Rektor innrømmer ovenfor K7 Bulletin at gjeldende Kollegievedtak ikke har blitt fulgt opp.

Finansieringsproblemer En fraværende grunnbevilgning fra høyskolens side har foreløpig satt en stopper for iverksettingen. - Det dreier seg om såpass mye penger at skolen per dags dato ikke besitter tilstrekkelige midler, sier rektor Per Ivar Gjærum til K7 Bulletin. - Det står ikke på viljen. NHH kommer til å satse på Alumni for fremtiden. Infoavdelingen som skal drifte virksomheten har fastsatt en nedre grense til 250 000 kroner for at de skal være villige til å kjøre prosjektet.

Kjernestyreleder Bernt Berg Nielsen og Kollegierepresentant Joar Klette håper på oppfølging fra høyskolens ledelse.

- Summen er tilstrekkelig til å utarbeide en solid database og habile nettsider, tror Berg Nielsen.

Møter veggen

Studentrepresentantene K7 Bulletin har snakket med føler at de møter veggen i sitt arbeid for Alumni. - Alle forutsetninger ligger til rette for implementering av en Alumni-virksomhet. Det er

mener det er kritikkverdig at høyskolen skyver implementeringen av prosjektet foran seg. - Slik jeg oppfatter det har ledelsen lyst til mye, men er ikke i tilsvarende grad villige til å ofre noe. Problemet er at Høyskolen er kompleks og derfor vanskelig å dra med seg i et habilt tempo. Alumni ser ikke ut til å bli prioritert ved budsjettrunden.

”Foreningsmøtet anmoder ledelsen ved NHH om å jobbe mot det mål å implementere en Alumni-forening i henhold til det vedtak som ble fremholdt i Kollegiet 22.02 2001” bare så synd at det ikke skjer nok, mener Berg Nielsen. Kollegierepresentant Joar E.M Klette er overbevist om at høyskolen har de ressurspersoner og den tankevirksomheten som skal til for å stable en solid alumniorganisasjon på bena. Han

Lemkuhl-konferanse avlyst

Med dagens situasjon har høyskolen primært ansvar for arrangement av kull-jubileer, mens studentforeningen tar seg av oppfølgingen av nyutdannede studenter. - Dagens alumnivirksomhet

omfatter distribusjon av fagtidsskriftet Silhuetten Det har også blitt utarbeidet en moderat database over tidligere siviløkonom-kandidater. I tillegg planla høyskolen en Lemkuhl-konferanse som dessverre ble avlyst, sier Klette. Gjærum tar selvkritikk for at den planlagte Lemkuhlkonferransen aldri gikk av stabelen. - Forberedelsene kom for sent i gang. En ny Lemkuhlkonferanse er derimot under utarbeidelse. Denne gangen vil to tidligere kull avholde sine jubileer i tilknytning til konferansen.

Viser forståelse

Per Ivar Gjærum har forståelse for at høyskolens studenter er utålmodige. - Vi hadde håpet og trodd at arbeidet skulle gå raskere. Finansieringen er


NYHETER | 5

K7 Bulletin mandag 25. februar 2002

Alumni

Populær forelesning For et fullsatt Dag Coward holdt professor Terje Hansen populærforelesning om verdivurderingen av Aker RGI.

AV PER ARNE SOLEND Etter at K7 Bulletin før jul tok opp ønsket om å innføre

en populærforelesning for studenter og fagstab ved høyskolen, startet serien opp torsdag for to uker siden. Professor Terje Hansen som var oppnevnt sakkyndig i ”Aker RGI”-rettsaken foreleste over temaet tvangsinnløsning av minioritetsaksjonærer. Hansen er professor ved NHH, med verdivurdering som et av sine spesialfelt, og har jobbet med saken i over to år.

Etter responsen å dømme ble foredraget godt mottatt. Rektor Per Ivar Gjærum overrakte blomster til Hansen, og lovet de fremmøtte at serien med pensumfrie forelesinger vil forsette, etter at UKEN er trygt i havn.

15.000 til IB

Storebrands ”Du kan”konkurranse har tildelt International Business 15.000 kroner for rapporten om markedsmuligheter i Polen.

AV PER ARNE SOLEND International Business (IB) er en organisasjon drevet i sin helhet av tolv studenter fra NHH, BI Sandvika og NTNU. Fra NHH har Heidi Berg, Alexander Jakubanecs, Fredrik Zachariassen og Marie Jahr Glomnes deltatt. Formålet med IB er å utforske potensielle markedsmuligheter for norske selskaper i utlandet. Gruppen som har vært i funksjon siden sommeren 2001 har i sitt arbeid sett på Polen.

Foto: Kristian R,. Andersen opplagt en begrensende faktor. Virksomheten skal koordineres og må oppfylle datatilsynets konsesjoner. -Hvilken rolle mener du at Alumni bør ha ved en ledende europeisk handelshøyskole? -Alumni er viktig, og det hersker enighet om at dette er et område som må prioriteres, avslutter Gjærum.

FAKTA: Alumni • En alumni-forening er en allianse mellom et lærested og dets uteksaminerte studenter • EQCUIS akkrediteringen påpeker et forbedringspotensiale ved høyskolens alumni-arbeid. • Kollegiet vedtok 22.02.2001 å etablere NHH-alumni. Forutsetningen var at man lyktes i å finansiere prosjektet. • Daværende rektor Viktor D. Nordmann uttalte ved flere anledninger at det vil være forholdsvis enkelt å hente inn ekstern kapital, og at han skulle se på saken. Dette skjedde aldri, og etableringen ble lagt på is. • NHH-Alumni har utarbeidet en strategiplan for virksomheten. Flere sentrale skikkelser i høyskolens faglige stab sa seg den gang villige til å sitte i et slikt styre.

Rapport ble seier

I følge Fredrik Zachariassen i IB er Polen et aktuelt land for Norge av flere grunner. Blant annet kommer 50% av

International Business gjengen

all fiskeimport til Polen fra Norge. Resultatet av arbeidet deres vil foreligge i en rapport som forventes å være ferdig til påske. I forrige uke fikk de vite at prosjektet har fått tildelt 15.000 kroner fra ”Du kan”konkurransen. ”Du kan”-konkuransen er et initiativ fra Storebrand, som skal belønne mot og evne til å tenke nytt og annerledes. Storebrand opplyser at et av kriteriene for å være med i konkurransen er at mottakerene forplikter seg til å skrive 200 ord om resultatet av prosjektet. Akkurat dette kravet blir det ikke vanskelig for IB-gjengen å fylle. Deres rapport om Polen som vil foreligge til påske blir distribuert gjennom eksportrådet. - Arbeidet vi gjør er interessant for mange, sier Zachariassen, som peker på at særlig små bedrifter som vurderer markedsmulighetene ofte ikke har penger til å gå inn og foreta sine egne

undersøkelser. Da kan IB rapporten være et nyttig hjelpemiddel. Zachariassen forteller at den norske ambassaden i Polen allerede har bestilt flere eksemplarer av rapporten.

Studentdrevet

Både ved NTNU og BI Sandvika får studentene uttelling i form av vekttall gjennom deltagelse i IB-prosjektet, men dette tilbyr ikke NHH. Arbeidet er studentdrevet i sin helhet, så alt fra feltundersøkelser til sponsorstøtte har blitt tatt hånd om av studenter. IB er for tiden i gang med å ansette nye medarbeidere som neste år skal arbeide med en lignende rapport om Tyrkia, og skulle således ikke ha noe problem med å disponere 15.000 storebrandkroner.

Foto: Privat


6 | NYHETER

STUDENTNORGE Brennevin på Samfundet Studentersamfundet i Trondheim skal ikke lenger være et tilholdssted kun for ølhunder – snart får du servert paraplydrinker og flaskesjonglører á la Cocktail på Selskapssiden, et av lokalene på Samfundet. – Dette tilbudet skal det være høy klasse over og et alternativ til fancy utesteder i byen som trendy folk i 20-årene har gått lei av, sier barsjef for Selskapssiden, Andreas Furuseth. Under Dusken, Trondheim Skuldar studentar for tjuveri

Leiinga ved Universitetsbiblioteket (UB) skuldar studentar for tjuveri etter at dei har teke bøker frå ein bosscontainer. Containeren var fylt med bøker som skulle kasserast. UB har ikkje lov til å gje bøkene vekk til leselystne studentar, grunna ei lov som gjer UB tilgang til alle nye, norske bøker. Likevel, dei som har henta bøker herifrå kan ta det med ro, for UB har ikkje tenkt å politianmelde saka. Studvest, Bergen Narkomane hver dag Antallet narkomane som bruker Universitetets toaletter som sprøyterom har økt i løpet av det siste året. Tre til fire ganger i uka må ett eller flere toaletter risikosaneres. Til tross for dette har bare en Securitas-vakt ansvaret for vaktholdet på hele universitetsområdet på dagtid. Studvest, Bergen Advarer mot bokstavkarakterer Etter to år med bokstavkarakterer advarer både prodekan og studentutvalgsleder fra Det juridiske fakultetet ved UiO mot innføring av det nye karaktersystemet ved alle fag. - Bokstavkarakterene skiller ikke studentene godt nok, sier prodekan Mads H. Andenæs. Dette skillet menes å bli for grovt når studentene skal søke på jobber og/eller skoler i utlandet. Universitas, Oslo Svipper der andre svikter En lastebilmekaniker og to bussjåfører stiller opp med et rekordbillig transporttilbud når staten svikter studentene og kutter i kollektivrabatten. Sammen har de startet en «Hjemreiseklubb» for å transportere studenter til de store byene mot en symbolsk sum. Turene skal gå fra Oslo og tur–retur Stavanger, Bergen, Trondheim og Vestfoldsbyene. Universitas, Oslo

K7 Bulletin har vært i Egoland: Hva kan gro i en mørklagt aula på tre måneder? Sopp, scenefeber eller en ny revy? Hva med alt på en gang…

Latterbombe

AV TILDE BROCH ØSTBORG K7 Bulletin har vært og smugtittet på revyen, hvor det uten tvil går hett for seg. Ikke bare har sceneteppet tatt fyr og blitt til miniskjørt, aktørene blitt solbrent, men også instruktøren forsvinner opp i røyk fra tid til annen. Faktisk har det hele blitt så brennhett at brannmannsstenger har blitt montert på scenen. Til tross for alt dette forsikrer UKEsjef Jørgen Festervoll at alt er under panikk. Ehh kontroll naturligvis.

Renholdstrøbbel

Aulakaoset har begynt å løse seg opp, og revyen fremstår fargerik og fullendt på en modernistisk inspirert, nesten steril scene som står godt til detaljerte rekvisitter. Detaljrikdommen og sceneoppsettet byr på visse utfordringer. - Litt pes å vaske mellom fremføringene, men uten tvil verdt det, sier revysjef Anne Line Grepne.

Velutrustet

Ja, det koster å være kar. Og påkostet er revyen definitivt. Fantasifulle rekvisitter og kostymer: badekar, gondoler, seilbåter, ovennevnte brentsceneteppe-miniskjørt, turndrakter i mintgrønt og rosa, og en hel del andre detaljer vi ikke har tenkt å røpe. Tar du premiéregleden fra en gjennomsnitts NHHer, tar du livslysten fra ham med det samme. Litt bombastisk kanskje, men les trygt videre. Det skal ikke sies for mye.

Høy temperatur under revygjennomgang

(Skole)Revy

Ego-temaet går som en rød tråd gjennom forestillingen, men revyen har også holdt av plass til lattervekkende satirer over dagsaktuelle temaer, typekomikk og svært velkoreograferte dansenumre. Instruktørene Haakon Strøm og Kristian Westgaard, og koreografen Ane Smørås har satt et meget profesjonelt preg på showet. Det er ikke langt unna at forstavelsen ”skole”

foran revy går fullstendig i glemmeboken.

Ingen piskeslag

Men for all del, revyen har ikke mistet sin sjarm av den grunn. Aktørene har utstråling på scenen. Det er nesten floskelaktig å trekke frem Christian Haugsnes evne til å få smilebåndet til å krampe seg bare ved å være tilstede. K7 Bulletin informerte revysjefen om at Haugsnes har blitt

observert på en BEA110 forelesning, men ble dypt skuffet over at piskeslag og represalier er forbeholdt grovere forseelser. - Hehe, hvis han har tid og mulighet til det, er det jo bare fint for ham, sier Grepne. - Åtteforelesning er lov. Instruktørene mener nemlig at alle tidspunkter før elleve er fullstendig ugudelige, skyter Berit Hvalryg inn.


NYHETER | 7

K7 Bulletin mandag 25. februar 2002

med piskeslag

Bra billettsalg Det har vært overraskende stor rift om konsertbillettene til UKEN. Revybillettene har hittil ikke vært like populære.

AV AILIN M. FØRDE OG TILDE BROCH ØSTBORG Ifølge Billettgruppen har billettsalget til konsertene under Uken’02 gått over all forventning. De fleste av de store navnene er på god vei mot å bli utsolgt. For å nevne noen navn. Det er godt under 50 billetter igjen på The Ark, og ryktebørsen sier at denne vil bli utsolgt i løpet av dagen (red. fredag). Billettene til The White Stripes har gått som varmt hvetebrød. - Det har faktisk blitt solgt i overkant av 100 billetter hver dag de siste dagene av The White Stripes, kan Jørgen Festervoll bekrefte. Selv roligere sittekonserter som Kings of Convenience og Silje Nergaard har få billetter igjen.

Foto: Kristian R. Andersen

Army boots og nettingstrømper

Vel, om instruktørene ikke er morgenfugler, har de uten tvil satt sammen et dyktig og karismatisk aktørlag. Berit Hvalryg er uimotståelig selv iført army boots og nettingstrømper, Andreas Aamodts evne til å ikle seg personligheter og arketyper er enestående og Øyvind Rafto holder festlige monologer med

tungen rett i munnen. Dansen er upåklagelig, poengene sitter godt, og K7 Bulletins utsendte måtte til tider holde hardt i stolen for å ikke trille av og ut av lokalet i latter.

Finpussen gjenstår

Bulle-sjangeren tro hadde det vært riktig å trekke frem noe kritisk, men selv på en tungt beskriblet notatblokk er det vanskelig å finne noe. Riktignok var det visse tekniske

problemer i deler av showet, men til andre gjennomkjøring å være viser showet rikhet på alle finesser som skal til for å skape en heftig og brannfarlig revy. Ta turen til Egoland. Fordi du fortjener det: Først deg selv, så deg selv, og helt til slutt deg selv.

Vil selge mer til revyen

Revybillettene har ennå ikke solgt like godt som konsertene, men det er forventet større etterspørsel etter de første anmeldelsene. Imidlertid er billettene til premiereforestillingene på dette tidspunkt bortimot utsolgt.


8 | NYHETER

Slutt på surfingen Nå begynner læringen. Går det som bachelorutvalget vil blir det flere obligatoriske innleveringer og mer evaluering av studentene underveis.

AV LARS ERIK HANSEN Visjonære

I forrige uke sluttførte bachelorutvalget sin innstilling som skal danne grunnlaget for et nytt, treårig økonomiskadministrativt studieforløp som kan erstatte dagens første og andre avdeling. Målsettingen er at NHH skal bli blant de ledende handelshøyskolene i Norden på bachelor-nivå. På master-nivå ønsker høyskolen å spise kirsebær med verdens beste skoler. Det forutsettes et økonomisk løft for første og andre avdeling for iverksettelse av disse tiltakene.

Ute til høring

Komiteens resultat er nå ute til høring ved høyskolens institutter og i studentforeningen. De har dokumentert sitt arbeide i en 68 sider lang rapport. Et sammendrag blir å finne på kollegierepresentantenes hjemmeside. - Det er veldig viktig at vi får frem de ulike synspunktene studentene har i denne høringsrunden. Det er kritisk at studentenes synspunkter kommer frem, for dette representerer jo en grunnleggende endring av studiet vårt, sier Maria Rosenberg, studentenes representant i kollegiet. -Studenter som har innspill i denne saken kan henvende seg til fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, fagutvalget eller studentrepresentantene i Kollegiet, opplyser Rosenberg.

Det faglige innholdet

Det foreslås ikke vesentlige endringer i faginnholdet. De største omveltingene kommer med de nye introduksjonskursene i etikk, økonomiske problemstillinger og i kommunikasjon. Bakgrunnen for kommunikasjonsfaget er å gi nye studenter opplæring i å bedre mestre gruppeundervisning basert rundt aktiv deltakelse fra

- Jeg tror flere obligatoriake aktiviteter og undervisning i mindre grupper vil gi et bedre studiemilljø, sier studentrepresentant Maria Rosenberg. Foto: Kristian R. Andersen

studentene. Det legges vekt på muntlige presentasjoner, trening i å skrive oppgaver samt prosjektarbeid i grupper. Det pedagogiske opplegget og evalueringsformene er også under vurdering. Målet er å forbedre studiekvaliteten og sikre at studentene opplever et bedre samsvar mellom undervisning og evaluering. - Jeg synes det er spesielt hyggelig å se flere konkrete forslag til pedagogiske endringer. Jeg tror flere obligatoriske aktiviteter og undervisning i mindre grupper vil gi et bedre studiemiljø. Evaluering underveis framfor ved slutten av kursene vil forhåpentlig få bukt på stuntekulturen og føre til at det vi lærer sitter lenger, avslutter Rosenberg.

Usikkert studieforløp Det råder usikkerhet om hvorvidt studentene skal følge en obligatorisk struktur i den eventuelle treårige bachelor-omleggingen, eller om det skal være en viss grad av valgfrihet.

AV LARS ERIK HANSEN Dersom det legges opp til valgfrihet er det mulig å få en

mild form for spesialisering inn etter to års studier. Det vil da kunne være mulig å velge flere kurs innenfor ett av de tre hovedfagområdene strategi og ledelse, bedriftseller samfunnsøkonomi. Her skisserer Bachelorutvalget kun to forslag, men tar ikke stilling til hvilket de mener er best. –Jeg tror studentene er mest tjent med valgmuligheter, men dette må sees i sammenheng med masterprogrammet som planlegges. Det er vanskelig å si noe før konkrete forslag til masterprogram foreligger, sier

Rosenberg. Hun synes det er viktig å finne måter å unngå at studentforeningens arbeid lider under den nye studiemodellen. -Vi kunne legge opp kursene slik at arbeid i studentforeningen kan brukes som utgangspunkt for teoretisk læring, for eksempel ved at man kan bruke case og erfaringer fra NHHS som utgangspunkt i de obligatoriske oppgavene.


NYHETER | 9

K7 Bulletin mandag 25. februar 2002

Trange tider i kantina - Heldigvis smører mamma matpakkene mine, så jeg får nok mat, sier første kullist Anders Langeland. Etter nyttår har SIBkantinene økt prisene, men samtidig kjører de en stor reklamekampanje.

AV IVER WILLIKSEN Studentene Anders Langeland og Hallvard Gulaker tilbringer mye tid i SiB-kantinene på NHH. Men etter nyttår har det blitt trange tider. - Det har blitt vanskelig å holde matchvekten med de nye prisene , sier Anders. - Hadde det ikke vært for at mamma smurte to matpakker til meg, ville jeg vært nede i 90 kg før du rakk å si SiB. Hallvard på sin side kjøper sjelden middag i kantinene. - 39 kroner er mye penger for en fattig student. Jeg koker heller pasta på Hatleberg; da blir jeg i alle fall mett, sier han. Anders er også skeptisk til menyvalgene. -Det blir ikke Sei Mexicana fordi chileneren i kantina heller litt salsa saus over

fisken.

Dyr reklame

- Vi reagerer kraftig på den nye fancy reklamekampanjen til SiB kantinene, samstemmer studentene. Nye plakater og flyers med stilfulle bilder florerer på NHH. Til og med menyer i lommeformat er blitt trykt opp. Her kan man finne ut hva som er til middag hver dag ut semesteret. Dette er fulgt opp med en prisøkning på over 10 prosent, blant annet på middagstilbudet. -Hva er logikken i at de bruker en masse penger på reklame, mens prisene bare øker og øker, spør de to førstekullistene seg.

Vi har mange konkurrenter vi. På NHH konkurrer vi mot både REMA 1000 og din egen matpakke. I sentrum ligger det jo også en rekke kaféer og andre alternativer for studenter, parerer Johnsen

NHHere rådspurt

De nye lunchmenyene er utviklet i samarbeid med representanter fra studentforeningen.

- I høst hadde vi et panel med tre NHH-studenter for å utvikle et bedre lunsjtilbud. De fant ut at det ville være bra med en 90 grams baguett og drikke til 22 kr, og en litt større meny til 30 kr for de store gutta. Disse prisene trodde studentene skulle være akseptable. Men SiB kantinene har ifølge Johnsen fortsatt behov for nedskjæringer. - Skal vi ha overskudd, er vi

nødt til å kostnadseffektivisere, sier han. I kantinene på NHH er situasjonen ganske bra, men på våre andre kantiner er det fortsatt mye som kan gjøres. Mens SiB fortsetter å kutte kostnadene, kommer vel første kullistene Anders og Hallvard til å bruke mindre penger i kantina. - For de som har muligheten er vel mors matpakker et billigere alternativ, avslutter de.

Forsvarer prisene

BjørnJohnsen, kantineansvarlig hos SiB, forsvarer de nye prisene og reklamen med at det er lenge siden forrige prisøkning. - Nå har prisene stått stille i 6 år, og det har vi tapt mye penger på. Reklamemateriellet kommer fra leverandørene og de har ingen sammenheng med de nye prisene, bedyrer han. - Men er det ikke et paradoks at dere kjører en reklamekampanje når det ikke finnes konkurranse på kantinefronten?

- Med de nye prisene er det umulig å se like blid ut som jenta på bildet, sier Anders Langeland.

Foto: Iver Williksen

Forbedret brannsikkerhet Arbeidene som startet i slutten av forrige uke markerer slutten på en årelang prosess for å bedre brannsikkerheten i kjellerens festlokaler.

AV LARS ERIK HANSEN

Odd Magnus Barstad (Bilde)

Foto: Kristian R. Andersen

Alvoret av en brann ble demonstrert under UKENs programslipp. Det tar tid å evakuere feststemte mennesker bort fra skolens lokaler. Selv om brannsikkerheten var tilfredsstillende på det tidspunktet, valgte allikevel

høyskolen å iverksette nye tiltak for å øke sikkerheten ytterligere. - Det er bevisst at ombyggingen i kjelleren skal være ferdig til UKEN. Et arrangement som opplever et stort antall besøkende daglig. Internansvarlig Odd Magnus Barstad understreker viktigheten av den sterke fokuseringen på brannsikkerhet i festlokaler.

Brannceller

Bygningsarbeidene er berammet til i overkant av 100.000 kroner. Byggearbeidet har bestått i å sette opp vegger slik at flere av rommene i kjelleren blir

brannceller. En branncelle vil gi økt sikkerhet under en eventuell brann. Jobben har til nå gått smertefritt og arbeiderne er nå inne i sluttfasen. - UKEN har vært meget fleksible under hele prosessen. De har jo selv arbeider pågående i det gamle styrkerommet. En av grunnene til at veggen i styrkerommet ble satt opp, er at lokalet i fremtiden kan tenkes brukt som et lunt forsamlingslokale. Barstad ønsker avslutningsvis å rette en stor takk til høyskolens administrasjon.


10 | NYHETER Diskriminering på NHH

Tyrkisk student fotfulgt En tyrkisk MIB- student er blitt mistenkeligg jort av enkelte av skolens ansatte etter høstens tyverier på Merino.

AV IVER WILLIKSEN - De sa jeg oppførte meg mistenkelig, sier den tyriske MIB-studenten Hasan Alici. Fredag ettermiddag for et par uker siden ble han stoppet av Teknisk Avdeling når han var på vei hjem til hybelen sin på Hatleberg. Flere av vaktmesterne hadde holdt oppsyn med ham og konfronterte ham på parkeringsplassen ved Servicebygget. - Han henvendte seg til meg på norsk, men skiftet etterhvert over til engelsk, sier Alici. - Så spurte han meg hva jeg gjorde her ute, hvor jeg var fra, og han forlangte å få se student- ID. Jeg svarte at jeg var MIB student fra Tyrkia og viste studentkortet mitt. - Jeg lurte på hvorfor akkurat jeg ble stoppet, forteller han. Den NHH- ansatte forklarte at han så ut som en mistenkelig person, og at det hadde forekommet flere tyverier av datautstyr fra Merinobygget. Det kom frem at skolens personale hadde holdt oppsyn med utvekslingsstudenten mens han var i kantina og på PC- rommet før han gikk hjem. De ansatte skal til og med ha hatt kontakt via walkie-talkie for å få kontroll over tyrkerens

- I felt like a target, sier den tyrkiske MIB-studenten Hasan Alici. bevegelser på NHH.

Amper stemning

På grunn av språkproblemer mellom den NHH- ansatte og studenten, skal det ha oppstått amper stemning. Studenten følte seg trakassert og stilte seg undrende til at han var blitt mistenkeliggjort. Den NHHansatte skal på sin side ha

fremhevet at det dreide seg om en rutinekontroll, og at man var blitt mer varsomme etter høstens tyveri av datautstyr på Merino. - Jeg ble veldig forundret over at vaktmesterne hadde full oversikt over mine bevegelser i minuttene før konfrontasjonen; hvor jeg hadde vandret mellom kantina og PC- rommene på

Foto: Kristian R. Andersen Service, sier Alici.

Preget

MIB-studenten sier han ble tydelig preget av hendelsen, og at han i tiden etterpå hadde det vanskelig. Uken etterpå tok han kontakt med den norske MIB-studenten Per Øyvind Stene, og de henvendte seg til administrasjonen på NHH.

Derfra kom det en beklagelse på hendelsen, men Hasan føler seg likevel tråkket på. - Det som har skjedd, har skjedd. Jeg tar opp dette nå fordi jeg ønsker ikke at andre utenlandske studenter skal oppleve det samme, sier han til K7 Bulletin.

Reagerer med vantro Per Øyvind Stene reagerte med vantro da han hørte hva studiekameraten fra Tyrkia hadde blitt utsatt for. - Helt utrolig at administrasjonen ikke legger seg flate for kritikken, sier han til K7 Bulletin.

AV IVER WILLIKSEN Nordmannen Per Øyvind Stene, som er president i MIB

Council, stiller seg undrende til NHHs oppførsel i denne saken. - Hasan ble overvåket når han gikk fra kantina og til PC- rommet. Han skulle visstnok ha vandret rundt på en mistenkelig måte. Så vidt meg bekjent vandrer de flest her på skolen litt forvirret rundt, meg selv inkludert. For en student fra Tyrkia skal jo skolen være den trygge havna i et fremmed land. Da er det ikke hyggelig å bli møtt på en slik måte.

Blant de andre MIBstudentene skal hendelsen også ha blitt møtt med mistro. - Hva slags signal gir det til de utenlandske studentene at NHHs ansatte oppfører seg sånn? undrer Stene. - Det er ikke en spesiell god reklame for NHH, som jo profilerer seg som et internasjonalt studiested.

Misførnøyd med administrasjonen

Per Øyvind Stene er også utilfreds med skolens behandling av saken.

-De la seg ikke flate. Administrasjonen kom med en beklagelse, men antydet samtidig at Hasan hadde bidratt til situasjonen med sin mistenkelige oppførsel. Helt utrolig, avslutter han.

Taus administrasjon

Når K7 Bulletin kontakter administrasjonen ved NHH angående konfrontasjonen med Hasan Alici, nekter de å kommentere den offentlig. De er ikke interessert i å fremlegge sitt syn på saken. De aktuelle personene vedgår likevel at

hendelsen har funnet sted, men de mener at dette nå er en ikkesak. Etter og ha avholdt et møte med den tyrkiske studenten, mener de nå at saken er ute av verden.


Bulle

VĂŚrgudinne 12 Skeiv? 15 Rush Hour 17

magasinet


PORTRETT

Bak sminken

Tekst: Nils V. Gjerstad Foto: Ida Aronsen

Benedikte Rasmussen. Værdame med vinnende vesen og dessuten vekttall i økonomi. Og litt tøysejente.

PLING! Dobbeltdørene i andre enden av tok det store steget inn i geofysikkens heteste - BLI MED MEG så skal dere få se vær-seksjonen! resepsjonen glir opp. Der står hun. Ingen fortryllende jingle. Ingen sponsing av gule sider. Eller mystisk røyksky for den saks skyld. Like fullt, det er henne. Akkompagnert av klaprende stiletthæler tråder hun i vår retning, hvor vi sitter i TV2s komfortable himmelfargede toseters. En breddegrad fra oss stopper den spill levende værgudinnen og rekker frem en velmanikyrert hånd mot oss dødelige. - Benedikte Rasmussen, kvitrer hun og avslører en jevn rad skinnende tenner. - Beklager så mye at jeg ble litt sen, sier hun, snur seg og fører oss med inn i hjertet av telekommunikasjonens høyborg

- SÅ DERE KOMMER FRA HANDELSHØYSKOLEN ,

nikker Benedikte. Hun er usminket og virker befriende jordnær. Vi smyger oss inn i en heis og beveger oss med orkan-hastighet oppover TV2-bygget. Veggene er dekket med speil og jeg kan se Benedikte fra tre forskjellige vinkler. - Klubben på NHH har jeg jo vært på. Jeg deltok der på radioprogrammet XL med Espen Thoresen og Kristoffer Schau for et par år siden. Direkte sending fra Uken. Har også vært der med venner på fest en gang. Kjempeartig! Vel fremme i tredje etasje leder hun veien mot Møterommet. - Slå dere ned! sier hun og finner seg vel til rette bak langbordet. -Vil dere ha noe å drikke?

DET ER NOE MED FOLK PÅ TV! ”En illusjon skapt

av media”, tenker man. Men Benedikte er sannsynligvis unntaket som bekrefter regelen, hun slår meg som akkurat like naturlig og sjarmerende som når hun presenterer regn, hagl og solgangsbris to minutter ti dager i måneden.

- VÆRDAME... BENEDIKTE SMAKER PÅ DET:

- det er litt vanskelig det der. Hver gang jeg skal fylle ut i skjema, nøler jeg ved rubrikken for yrke. Men jo, det er jo værdame jeg er, humrer hun. Bergensdialekten er av den behagelige myke sorten uten de skjærende sssj-lydene og markerte skarre-r’ene. - Jobben er veldig trivelig og jeg kan tenke meg å ha den noen år til. Vi får se hva det blir etterpå, men tror neppe jeg kommer til å være på TV om tyve-tredve år, sier hun og viser nok en gang hvor flink hun er til å pusse tennene.

BENEDIKTE HAR INGEN BAKGRUNN i meteorologi

og visste knapt hva en cirrussky var før hun

12

catwalk for snart seks år siden. - Jeg er diplomøkonom fra BI, kan hun rystende avsløre. - I 1996 utlyste TV2 etter værdamer. Jeg tenkte ”hvorfor ikke”, sendte en søknad og fikk opplæring. En logoped instruerte oss i hvordan vi skulle artikulere og bruke kroppspråket. Med all den spesielle terminologien var det jo vanskelig. I begynnelsen var jeg veldig nervøs. Etter hvert blir det bare rutine.

SIDEN DEN GANG har Benedikte fått en slags

semi-kjendisstatus, en behagelig plass midt mellom B og C på rangstigen og på betryggende avstand fra Siri og Elin. - Det hender jeg blir gjenkjent på gaten, men som regel får jeg være i fred. Det er mest unger som roper ut når de ser meg. Avisene er stort sett greie. Men i begynnelsen var det noen frekke tabloider som kalte meg for ”Blond værdame med 0,3 i IQ og ingen kunnskap om hva jeg drev på med”. - Det var sårende, forteller hun.

Benedikte tar oss med inn i et nytt lokale. Seksjonen til Storm Weather Center er en egen verden inni TV2-verden. Printere durer ustanselig, ansatte med tykke brilleglass myser foran monitorer og et utall geofysiske spådommer pryder veggene. Storm Weather Center selger værmeldinger til media, i tillegg til TV2 er TVNorge og Dagbladet deres faste kunder. Det ble grunnlagt i 1998 av Siri Kalvig. Både meteorologer, klimatologer, værdamer og funksjonærer er en del av SWC. - Jeg tar meg av salg og marketing og får brukt min økonomi-utdanning fornuftig her, sier Benedikte. Vi går videre innover lokalet. Jeg peker på noen plansjer som henger på veggen. - Kart over høytrykk- og lavtrykk-soner, forklarer Benedikte. - Det ser du kanskje også? (Nei, jeg kan ikke si jeg gjør det, men holder lidderlig kjeft om akkurat det…)

- KAN VI TA BILDE? ymter jeg frempå.

-Da må dere bare gi meg to sekunder, svarer

- HOS OSS MELDES DET NOK MER SOL, nikker Benedikte og forsvinner ut. Tre minutter Benedikte. -Vi velger å ha en mer positiv vinkling enn NRK, mer sol og mer godværsmeldinger, sier hun. Etter hvert har Benedikte opparbeidet seg god kjennskap til fagfeltet, men hun skiller mellom profesjonell meteorologi og vær-presentasjon. - Jeg tør ikke begi meg ut på noen klimatiske spådommer. Det overlater jeg til mer kvalifiserte folk. Men jeg føler at jeg har lært en hel del om fremføring på den tiden jeg har holdt på. SK Brann, Bryne, så vel som en møbelkjede har jeg kurset i fremføringsteknikk. Jeg har også planer om å holde kurs for studenter i hvordan de skal te seg ved muntlig-eksamen. Kanskje noen på NHH kunne være interessert i det. Tror dere det?

EN TYPISK ARBEIDSDAG for Benedikte er nok litt

lengre enn man gjerne forestiller seg. - Før vi går på lufta må mye være klart. Åtte timer er vanlig. Alt som skal sies må læres utenat. Arbeidsformen er spesiell, ene dagen pugger jeg inn en bolk, neste dag laster jeg en ny bolk inn i hukommelsen og glemmer den gamle, slik fortsetter det. Krevende i starten, men man blir jo vant til det. I løpet av arbeidsdagen må grafiske kart fikses og oppdatert informasjon skal legges ut på Internett, forklarer hun. Alle TV2s værdamer har turnus-ordning, i tillegg jobber Benedikte for Storm Weather Center.

senere er hun tilbake. -Nå kan dere ta bilde, kvitrer hun fornøyd. Forvandlingen til Vær-Benedikte er diskre men fascinerende nok. Hun innrømmer da også at hun er forfengelig, men at hun var ”verre” før.

STORM WEATHER CENTER har panoramautsikt

over Puddefjorden.Været er akkurat så lite tiltalende man kan vente på Vestlandet i slutten av februar: en ubestemmelig hybrid mellom regn og snø høljer ned, bølgene lengter mot fjellet og vinden uler som et kobbel ville hunder. - Sånt vær gjør noe med humøret, sier Benedikte (som foretrekker summer og sol). Likefullt er det med upåklagelig humør og bevæpnet med en paraply hun hopper ut i det og poserer. Midt i all gråværet skinner hun opp som selveste junisola. Men ikke la deg bergta fullstendig! - Jeg har type, advarer Benedikte. -Han er høy, mørk og mystisk, smiler hun lurt. - Hehehe! Det var Se & Hør som skrev det. Men han er uansett veldig skjønn! Jada, er det ikke typisk?


13


-t t

C t

I

Graduate Opportunities • • • • •

Sales & Marketing Finance Information Technology Logistics Engineering

Shell Europe Oil Products is a world-dass energy company dedicated to continuous improvement - of our business and the careers of our people. For ambitious young graduates who share our ability to innovate, adapt and deliver, there is no more exciting and rewarding environment in which to work.

t

• (]

t I

You will be based in Norway and work within a European team that is part of a new, talented and motivated generation . Helping to drive forward our strategy of continued growth, this is a chance to do a real job and make a real impact on our business. You can expect fast progression and international opportunities - based on your performance - as well as solid support from your team. Our culture is built on honesty, integrity and respect for people and you will be encouraged to explore ideas and challenge convention. Your career development will be a priority. This means you can expect specific training in both professional and leadership skiIIs, together with on-the-job coaching and a personal career adviser. We are looking for people who have graduated in the last three years . For technical roles you will need an engineering or science related degree; for all other employment areas we welcome applications from all disciplines.

•• •

O

If you have a strong academic record, excellent problem-solving ski Ils, and the ability to work effectively as part of a team, we would like to hear from you. You can apply on-line at www.shell.com/careers You can also email (in English)

response@si.shell.com requesting an

application form, quoting reference 2759 .

Thinking about a better futura? www.sheU.com/careers

•• •

C rJ

ti

-t


Feature Fincken er kanskje det utestedet flest studenter på NHH har hørt om, men aldri satt sine ben. Bulle lot fordommer være fordommer og avla denne myteomspunne fargeklatten i det bergenske uteliv en visitt.

VATER Ikke akkurat i 22.31: HVEM DER?

Vi møtes med småsnakk og noen rare blikk i det vi kommer inn. Det føles litt som å avbryte et stort familieselskap, der små lykkelige familier sitter rundt bordene og deler dagens opplevelser.

22.35: AGGRESSIV MIMING

Vi finner oss et bord med god utsikt over resten av lokalet, stemningen er rolig og avslappet. Bortsett fra bordet ved siden av da, der to gutter og to jenter spiller Fantasi. De kjører et mimeshow med en innlevelse som ville fått Harald Eias teatersport bragder til å fortone seg som en begravelse!

22.38: ER ØL OK?

Vi kjøper en øl og prøver å gli inn i miljøet. Håpet er at vi ikke stikker oss ut. Ja, så satt vi der… Vi kjenner oss litt som sosialantropologer, litt tittere på oppdrag liksom. Prøver å tenke ut vårt neste trekk, men tankerekken blir avbrutt med spørsmål fra nabobordet: - Vil dokker værra med å spæll? Det e guttan mot jentan. Det e bærre sååå arti!! Nå har vi sjansen. Endelig en god mulighet til å ”tilfeldigvis” komme i prat om livet som skeiv i Bergen. Etter litt nøling blir vi med, og ca 12 minutter senere er vi minst like engasjerte som våre medspillere. Snart går skravla som om vi også var stamgjester. Good move.

å oppsøke i Bergen. Jon synes ikke at jenter i politiuniform er særlig sexy. – Men politimenn derimot…

23.45: TING SKJER

En maxitaxi slipper av en lystig gjeng, og et klemmedrama utspiller seg da de kommer inn. Det ser ut som om alle kjenner alle her… Lokalet er passelig fullt nå, med passelig plass til alle og passelig flyt av brunt tøysevann.

00.10: STILLE FØR STORMEN

Spillet er ferdig, jentene vant. Jon og venninnen springer for å rekke siste buss hjem, Åshild og Jarle danser heftig til latino rytmer mens vi…. Tja, kanskje på tide å prøve seg i baren? Bartenderen er kjempehyggelig, og forteller at en halvliter Hardangerøl bare MÅ oppleves. – Happenings i Salt Lake City og at det er onsdag får ta skylden for at det ikke er flere gjester her i kveld. I helgene er det alltid stappa og fullt kjør, forteller han. Og selvfølgelig er det like mye flørting her som på et hvilket som helst annet utested i byen. - Det er verst i helgene, da blir det mye klyping i baken, betror en flittig Finckengjenger oss i baren. - Femtiåringene er verst, de hadde det jo ikke så greit i sin ungdom, så de tar igjen det

forsømte nå, fortsetter vår mann over et glass hvitvin. Åshild har allerede pekt ut de verste grisene for oss, de sitter ved et bord for seg selv og ser litt dystre ut. -Æ sie til han Jarle: Hold dæ unna de karan der. Dæm e ikke helt god!

00.28: ÅLESUND: NORGES SAN FRANSISCO?

-Hvordan er det å være homofil i Norge, spør vi hvitvinsdrankeren. -Det kommer seg, men det er fremdeles mange fordommer ute og går, svarer han. -Ålesund er faktisk mer homoliberal enn Bergen, avslutter han. Da vi spør bartenderen om det er mange hetero her, svarer han at alle er velkomne. --- Respekterer du meg, respekterer jeg deg, filosoferer han. Han forteller videre at det også er en del hetero gutter og jenter som kommer i helgene, men majoriteten er homofile gutter. - For å dempe testosterondampen arrangeres det av og til rene jentekvelder, forklarer vår venninne Åshild. Hun skulle også ønske det var flere homsesteder i byen. Bulles utsendte ser på hverandre, skal vi foreslå Klubben…!?!

Tekst: Lars Bakke-Olsen og Ida Aronsen Foto: Ida Aronsen

23.17: HARDTSLÅENDE DAME OG STRAMME STRIKKER

Dette går jo aldeles strålende. Spillet går sin gang og vi behandles som en del av gjengen. Kan ikke klage på gjestfriheten, disse menneskene er det ikke akkurat vanskelig å bli kjent med: Åshild har superbleika hår og ring i øyenbrynet, er trønder og litt sånn tøff. – Æ hadde dame ett år, men så va ho uttro. Æ følte mæ helt forjævli, så æ måtte bare slå a ner! Jarle på guttelaget er 21 år, bor sammen med kjæresten og har tatovering han har tegnet selv på venstre skulder. – Jeg bruker stringtruser rett som det er. Den presser liksom litt her og der… Den andre jenten på jentelaget kommer helt fra Danmark. Hun er venninne av Jon på guttelaget. Da både Jon og den danske pige er homofile, er Fincken et naturlig vannhull

15


.-

NetCom

n

et old nummeret!

Spar penger

Bytt til NHHS si NetCom abonnement o

Samme pris uansett nå r du ringer og hvem du ringer.

• Ingen bindingstid ved kjøp av abonnement • Spør oss om tilbud på mobiltelefon De nye prisene tar utgangspunkt i en basispris, og blir rabattert etter det totale ringevolumet til NHHS (se under for priser med rabatt). De som allerede har abonnement i NHHS sin avtale med NetCom, vil automatisk bli overført til nye priser.

Kr 0,90

Kr 0.99

Kr 0.90

KrO.S9

Kr 0.90

Kr 0.99

Kr 1,80

Kr 1,99

Kr 0,36

Kl 0,45

Kr 0,93

Kr LOO

Kr 155.00

Kr 59,00

Kr 59,00

Kr 20,00 ~-~

Kr lOQ,OO

.." - ...

Kr 20,00 ",~-

Kr 199,00 . ..,._ -

~

Kr 199,(J{)

... . ""..."........

Alle fnisene er inklusive mva.

For bestilling ,'lV abonnement~ og eyt.. tilbud/kjøp av mobiltelefon~ kont.Uer Rune Trædal,. Ikorn i Bergen ~ Telefon 930 90 305 mai!: rune.trcda}@ccom.tlo For ytterligere spørsmål kontakt Ky.rre Lervik, tdefon 93245 .932 mai! ky.rre.lervik@nctcom-gsm.no .. Prisen basert på dagens volum gjelder ikke utland og spesialnummer.

NetCom fremtidtll tr tra!!løs netcom.no


Den siste køa

Tekst og Foto: Kristian R. Andersen

HAN SKULLE KANSKJE YNSKJE SEG LITT MAT NO. Eller ein slurk vatn. på moroa. Ikkje meir offentleg kjendisstatus, ikkje meir likskode Saltvatn. Men draumane vert øydelagde av ein pensjonist som ber om to kilo fersk flyndre.

på marknaden.

DET ER RART. For få timar sidan symde og kraup dei alle. No er det PÅ MARKNADEN LIGG DEI OG VENTAR, i ei lang rekkje. Dette er dei daudes mest som eit stillbilete av havbotnen. I rushtida; når krabber, kreps, kø, venterommet for dei som skal ende sine siste dagar i ei kokande gryte varmt vatn. Med ei aldri så lita klype salt vil dei ende i sin kokande kremasjon.

torsk, flyndre og breiflabb ville heim - eller kor skulle dei eigentleg? På kino? Nei. På bingo? Neppe. Dei skulle nok finne seg noko å ete. På botnen. Dei skulle nok plukke noko.

- SJÅ DER, EG VIL HA EIN SLIK raud greie til kvelds, ropar ein snørrande IDET FLEIRE OG FLEIRE folk dreg bort frå torget, dei har fylt bæreposane unge til mor si, som er meir opptatt av å avslutte ein viktig mobilsamtale. Ein fyldig kreps ligg livlaus, skjelv likevel, for no, no er det slutt

med allslags godsaker, er det rart å tenkje på at i morgon vil plassen igjen flyte over av uheldige skapningar frå under havoverflata. Men dei vert i alle fall kjendisar. Som ender i kø.

17


INTERVJU

Eyes Wide Shut (1999) Full Metal Jacket (1987) Shining, The (1980)

Fabelaktig og folkesky. Det er stort sett det vi har hørt om Kubrick. Svoger og produsent Jan Harlan gir et annerledes syn på ham. I forrige uke var han i Bergen for å vise sin dokumentar om legenden.

Barry Lyndon (1975)

Clockwork Orange, A (1971)

2001: A Space Odyssey (1968)

Sannheten om

Dr. Strangelove (1964) Lolita (1962) Spartacus (1960)

STANLEY

Paths of Glory (1957) Killing, The (1956)

TRE ÅR HAR GÅTT siden Stanley Kubrick døde. Få filmskapere i nyere fortsetter Harlan. Han slår meg som bortimot den største kontrast man tid har vel opplevd å bli så fortolket, geniforklart og ikke minst mystifisert som den amerikansk-fødte regissøren. Perfeksjonisme og estetikk gjorde han til et varemerke. Verkene hans er vel så mye en visuell nytelse som dyptpløyende studier i filosofisk materiale, ofte med kontroversielle og provoserende tilsnitt. Mytene om Kubrick er mange og faktaene er få. Jan Harlan trekker gardinen til side og gir oss et glimt av personen bak mesterverkene.

- Alle hans filmer handler egentlig om menneskets forfengelighet og hvordan det ødelegger oss,” forklarer Harlan. Uttalelelsen stemmer godt når man tenker på mesterverk som Ærens mark, A Clockwork Orange, Ondskapens Hotell og Eyes Wide Shut. - Det er typisk for Kubricks filmer at de ble kritisert i sin samtid, men hyllet som geniale noen år etter de kom ut, sier den 68 år gamle tyskeren, som har samarbeidet med legenden i tretti år og kjent ham i førti. Jan Harlan produserte alle filmene hans fra Barry Lyndon og utover. - Det var aldri noen tvil om hvem som var sjefen, smiler Harlan. - Stanley Kubrick: A Life in Pictures har jeg laget fordi at jeg vil vise hvordan jeg personlig opplevde ham, forklarer Harlan. - Stanley pleide å si at for å komme nært noe, må man tilnærme seg med kjærlighet. Og akkurat det har jeg også gjort i filmen min. Dette er ment som en subjektiv studie av Kubrick, ikke en objektiv,

18

kan tenke seg til hans venn, Stanley. Den trivelige tyskeren har så mye å fortelle om Kubrick at han føler at han kunne laget den 2 timer og 15 minutter lange dokumentar minst dobbelt så lang. - Problemet er at da ville ingen giddet å se den, smiler han og fortsetter: - Så jeg måtte gjøre mitt beste for å kutte ned, men fremdeles er den i lengste laget.

IKKE BARE viser Harlans dokumentar oppveksten av en genial kunstner,

men her får vi også inntrykk av en sjenerøs familemann og artig personlighet. - Stanley hadde mye humor, nikker Harlan. Han var for eksempel en motsander av dubbing og sa at Tyskland la eget lydspor over alle utenlandske filmer for å ta hevn etter krigen, smiler Harlan. Sjeldne klipp fra regissørens barndom og glimt av instruering under filminnspillinger er også med. Dokumentaren er krydret med anekdoter og intervjubiter med folk som har kjent legenden personlig eller har et forhold til hans filmer. - Hvis man sammenligner Kubrick med en maler, var han en som begynte med store penselstrøk, forklarer Spielberg. Woody Allen sammenligner den avdøde legenden med Orson Welles. - Det var tøft å jobbe for ham, uttaler Jack Nicholson. Men jeg skulle


Jan Harlan - Mannen bak Kubrick

gjerne gjort det igjen. Nå er det dessverre for sent. - Kubrick var en perfeksjonist, nikker Harlan. - Men i min bok er det en hedersbetegnelse, understreker Harlan, som også har samarbeidet med selveste Spielberg på hans siste film, A.I. - De to var veldig gode venner, spesielt på slutten. Et par år før Stanley døde så jeg de to sitte og prate sammen som to oppslukte guttebarn ved kjøkkenbordet i Kubrick-familiens villa. Som filmskapere var de veldig forskjellige, men begge har til felles at de ville gjøre alt så riktig.

KUBRICK OG HARLAN BLE VENNER da filmlegenden giftet seg med sistnevntes søster, Christiane, i 1958. De to mennene fant tonen og delte en felles glede for både klassisk musikk, bordtennis og selvsagt film. Stanley elsket å se film. Bergmann var favoritten, men han var også svak for Woody Allen og Kieslowski kan Harlan avsløre. - Vårt samarbeid startet på slutten av sekstitallet. Stanley hadde gjort ferdig 2001 og ønsket å lage et episk drama om Napoleon. Han hyret meg til å ordne praktiske gjøremål. Vi hadde funnet locations og skuespillere og var klar til å begynne filmingen, da Warner Bros. trakk seg fra prosjektet av økonomiske årsaker. Napoleon var en typisk Kubrick-karakter. Så dyktig og talentfull, men gikk til grunne pga. ren dårskap. Stanley var levende interessert i Napoleon og satt inne med mye kunnskap om ham. Hele livet ønsket han å lage

Stanley i felten

denne filmen, men utover 80-tallet da flere og flere land avskaffet kavaleri i sine armeer, ble det dessverre umulig. Tenk så bra dette prosjektet kunne blitt!

PRESSEN, SPESIELT DEN BRITISKE, SPEKULERTE MYE i Kubricks liv.

- Det hadde de også utmerket anledning til, da Stanley selv aldri kom med noen svar på tiltaler, forklarer Harlan. -Han nektet å gi intervjuer og de hatet ham for det. Et av de verste ryktene gikk ut på at han lå på lur bak buskene, skjøt på forbipasserende og betalte sykehusoppholdet, hvis de ble skadet. Bare tull! sier Harlan lattermildt. - Sannheten er at Kubrick var glad i mennesker og også ganske utadvendt. Men det gjaldt folk han kjente. Fremmede og folkemengder var han ikke så begeistret for. Kubrick var slettes ingen misantrop som mange tror. Derimot var han pessimistisk på menneskehetens vegne. Han trodde ikke vi ville klare oss. På en eller måte ville vi klare å ødelegge alt sammen. Vår forfengelighet vil bli vår undergang sa han. ”Kubrick: A Life in Pictures” er inkludert i Kubrick-samlingen som er utgitt på DVD.

Tekst og Foto: Nils V. Gjerstad

19


KULTUR

Film/ Jeg er Dina Årets norske ”filmhype” er utvilsomt den skandinaviske 120 millioner kroner dyre storsatsingen ”Jeg er Dina” – basert på Herbjørg Wassmo`s bok ”Dinas bok”. Filmen har samlet stort sett alt som kan krype og gå av norske skuespillere, i tillegg til den franske storstjernen Gérard Depardieu. For å si det med en gang; filmen er ikke en gang i nærheten av å kunne forsvare de forventningene den har klart å knytte til seg. Åpningsscenene er riktignok flotte og dramatiske, bortsett fra det kan den drøyt to timer lange filmen bli en noe langdryg affære. Etter at Dina i åpningsscenene uforskyldt dreper sin egen mor, vokser hun opp med en far som hater henne. Hun søker trøst hos sin mors gjenferd og i rollen som Dina spiller kritikeryndlingen Maria Bonnevie en sterk og egenrådig kvinne med en sterk dragning mot

døden. Kort oppsummert består handlingen likevel ikke av mer dette; folk dør rundt hovedpersonen Dina, mens hun selv enten har sex eller spiller cello. Filmen bæres utvilsomt av svært gode skuespillerprestasjoner og vakker nordlandsnatur. Noe ødeleggende er det likevel at skuespillere man helst kjenner fra hotell Cæsar og andre norske såpeoperaer snakker fransk eller engelsk.

Filmens regissør er danske Ole Bornedal. Han slo igjennom med den danske thrilleren ”Nattevakten”. Denne gangen har han ikke lykkes like godt, og ”Jeg er Dina” er ikke noe mer enn en film som kan slå i hjel en regntung kveld. Dem er det mange av i Bergen, så sjansen blir nok stor for at dette er en film du kommer til å få med deg.

Tekst: Trygve Kolderup

Film/ Et vakkert sinn

En dash game theory, en teskje kjærlighet og et spann med schizofreniske hallusinasjoner, det er det vi blir servert i filmatiseringen av John Nashs liv.

”Et vakkert sinn” er basert på en sann livshistorie. Ron Howard styrer regi-spakene og gullgutten Russell Crowe lusker seg paranoid rundt i hovedrollen. Hans fremstilling av det matematiske geniet John Nash sitt liv fra freshman på Harvard til aldrende professor er både nyansert og dynamisk. I 1994 fikk Nash Nobelprisen i økonomi for sine banebrytende fremlegg om game theory. Gjennom hele livet er schizofreni en demon han må overvinne. Russell Crowe viser her at han kan annet enn å banke skurker og svinge sverdet på Colosseum. Mesteparten av filmens handling er fra 50-tallet; en tid da forholdet mellom supermaktene var langt under frysepunktet. Nash er professor i matte og underviser ved et universitet, han blir forelsket og involvert i en av sine kvinnelige studenter. På samme tid kontaktes han av myndighene, de vil bruke hans matematiske kunnskaper i kamp mot kommunismen. Nash befinner seg etter hvert midt i en konflikt hvor han ikke aner hvem eller hva som er fiende og hvem som vil hjelpe ham…

20

”Et vakkert sinn” er et hyggelig bekjentskap. Regissør Ron Howard kan sitt håndverk, ingen tvil om det. Kameraføringer, fotografi lyssetting og ikke minst filmmusikk er overveldende i denne produksjonen. Crowe gjør en av sine beste roller ever som ”fruitcake genius”. Er han riktig heldig, klarer han kanskje å rive til seg nok et gullbelagt mannebein ved årets Oscar-utdeling… Men jeg må nok innrømme at jeg hadde vel høye forventninger til denne og dessverre ble det ikke helt innfridd. Av en eller annen grunn følte jeg meg mer nysgjerrig enn tilfredsstilt da jeg forlot kinolokalets mørke. Det hadde for eksempel vært interessant å få vite mer om hva John Nashs Nobel-nominerte arbeid faktisk gikk ut på. Filmen dveler litt vel mye på hallusinasjoner og traumer. Interessant nok, men også her virker det hele litt naivt og platt. Litt sånn Hollywood-fremstilling av sinnsykdom dette her!. ”Et vakkert sinn” underholder, men har ikke noe nytt å lære deg om livet!

Tekst: Nils G. Gjerstad

Den ekte Nash.


Bok/ Populærmusikk fra Vittula Hver åttende svenske kan vanskelig ta feil. Med en million solgte bøker ble romanen ”Populærmusikk fra Vittula” en av de definitivt mest populære bokutgivelsene i Sverige i fjor. I Norge ble boken en av fjorårets største kritikker suksesser. Boken – som er Mikael Niemi`s debutroman – er en fantasirik

Bok/ Chakoo Det siste halve året har Afghanistan plutselig

kommet mye nærmere. Det har gitt romanen ”Chakoo” av Kjell Gjerseth ny aktualitet. Boken er nemlig noe så rart som en vakker fortelling fra et krigsherjet land. Boken forteller historien om Mujahidin-geriljaens kamp mot de sovjetiske okkupasjonsmaktene og da den utkom for første gang i 1982 var situasjonen i Afghanistan ikke veldig ulik dagens situasjon; landet var preget av massiv bombing og enorme flyktningstrømmer til nabolandene. Riktignok var det den gangen

Bok/ Lutefisk på prærien «Jeg har for lengst slått meg til ro med at jeg nesten ikke liker noen ting i dette landet,» skriver Bjørn Gabrielsen i sin reiseskildringen fra Amerika. Likevel krysset han rundt i landet jaktende på det sjelen til ”det landet vi er opplærte til å drømme om”.

KULTUR

oppvekstskildring fra den lille bygda Pajala i Nord Sverige. Her– langt nord for polarsirkelen – har Niemi skapt et komplett univers av mennesker ut fra en liten og isolert befolkning. Med sine humoristiske og selvironiske fortellinger klarer Niemi nesten det kunststykke å så en drøm om å flytte til de avfolkete distriktene i svenske Norrland blant dem som leser boken.

Med selvbiografiske barndomsskildringer har han skrevet en bok norske anmeldere har stått i kø for å rose. Og det er ikke vanskelig å forstå, sjelden skrives morrsommere bøker enn ”Populærmusikk fra Vittula”

Tekst: Trygve Kolderup russerne og ikke amerikanerne som slapp bombene, men for den jevne afghaner var forskjellen liten. Gjennom årtusener har ulike folkegrupper kollidert på afghansk jord, og den ene krigen har avløst den andre. Som en kunnskapsrik og klok romanfortelling gir derfor ”Chakoo” en bedre forståelse av land som må være en hver historikers mareritt. Kjell Gjerseth ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for romanen. Boken ble relansert i høst og er gitt ut som paperback fra Oktober Forlag.

Tekst: Trygve Kolderup

en bok som lett får deg til å smile. Boken er en morrsom og uforutsigbar monolog, og samlingene av historier fra reisen rundt i landet er skrevet i en fleipete og slentrende tone. Selvutnevnt framstår romandebutanten som en taper, virrende rundt på et diffust oppdrag om å oppdage restene av det norske Amerika.

Tekst: Trygve Kolderup

Den tidligere Natt&Dag journalisten har skrevet

Bok/ Vår sårbare verden ”Vår sårbare verden” ble utgitt på rekordtid og sendt ut på markedet i en – både for verden og Jagland selv – meget turbulent periode. Jaglands bok er en forunderlig blanding av dagbok, fremtidsvisjoner og new age.

faller Jagland gjennom på en del punkter, han voldsomme kritikk av Bondevik i forbindelse med behandlingen av EUs patentdirektiv er et eksempel. Her nærmest latterliggjør han statsministeren. Også flere steder synes det å ligge en smule bitterhet mellom linjene, det hviler et snev av ”jeg vet best” over visse passasjer i teksten. Heller ikke slutten, hvor det gjøres rede for diverse pusteøvelser og lignende fungerer helt i samme setting som 11. september og krise i Arbeiderparitet.

- I de fleste land jeg kjenner, kan man nesten ikke være politiker uten å skrive ei bok, sa Jagland ved lanseringen. Spørsmålet er bare om man dermed blir politiker av å skrive en bok. Det har blitt sagt om Arbeiderpartiet at ledelsen består av en som ikke kan budskapet, og en som ikke kan fremføre det (eller Stoltenberg og Jagland om du vil). Med denne boken prøver Jagland å befeste sin posisjon som strategen som er i stand til å se visjonene for de kommende generasjoner.

Selv om Jagland ikke gjør dette skillet selv, kan vi grovt dele boken i tre esker. Hva har skjedd, hva bør skje, og hva har Thorbjørn Jagland gjort. Og la det være sagt, til tider er Jagland god å lese. Kapittelet som handler om hvordan Norge bidro til et maktskifte i Jugoslavia er absolutt lesverdig, i likhet med flere deler av boken. Vår sårbare verden er et innblikk i en av de senere års sentrale skikkelser i Norsk politikk, og en politiker som har hatt sitt ”rise and fall” sammen med Arbeiderpartiet.

Til tider fører han pennen på en levende og engasjerende måte, og det er ingen tvil om at Jagland egner seg bedre på trykk enn på tv. Likevel

Tekstt: Per Arne Solend

K7 Bulletin

K7 Bulletin er studentavisen ved Norges Handelshøyskole. Hovedformålet med avisen er å spre informasjon om skolen og studentmiljøet til de interesserte. Avisen kommer ut annenhver uke, seks ganger i semesteret. Redaksjonen består av tre redaktører og åtte journalister.

Vi søker herved

FREELANCE JOURNALISTER Som freelance har du en fri posisjon og kan i utgangspunktet velge hvilke saker du ønsker å skrive om. Freelance journalister innehar dessverre ikke tillitsverv i NHHS, men stillingene gir gode muligheter i neste opptaksrunde høsten’02. Ingen spesielle kvalifikasjoner og erfaring er nødvendig, men vi i redaksjonen vil følge dere opp i begynnelsen. Interesserte kan sende kortfattet mail til red.bulle@nhhs.no.

21


KULTUR

Teater/Blod Av Lars Norén Med Marianne Nielsen, Morten Borgersen, Øyvind Gran Hellas har skjenket menneskeheten mange kulturelle gleder, i disse dager er det de Olympiske leker som er mest i fokus. Sofokles klassiske tekst Kong Ødipus stammer også fra Hellas. Denne klassikeren har inspirert mang en forfatter og dramatiker i ettertid.

Hvorvidt svensken Lars Norén sitt stykke Blod er tuftet på den greske klassikeren, er ikke opp til meg å bedømme, men det er en del fellestrekk å spore. Likheter eller ei, stykket er en intensiv og dramatisk teateropplevelse. Tittelen telefonerer til publikum at her kommer det til å gå for seg. Vi følger ekteparet Rosa og Eric, eksil-chilenere, tyve år etter deres flukt til Europa. Ekteskapet er platonisk og kaldt. Det eneste som

holder dem sammen er savnet etter sønnen de måtte etterlate under tumultene i Chile. Han var bare åtte år, da de flyktet, så savnet er noe diffust. For å døyve savnet jobber begge svært mye, hun som forfatter, han som lege. På hver sin front, gjennom sine yrker kommer de i kontakt med en ung og kjekk mann ved navn Luca. Både Rosa og Eric tiltrekkes av denne ynglingen… Ødipusdramaer har sjelden lykkelig utgang, Blod er ikke noe

unntak. Stykket er med andre ord ikke noe ”gla’stykke”, men et stykke til ettertanke. Det er satt opp på Småscenen, noe som fordrer kreativ sceneløsning og rasjonering på rekvisitter. Nerven og dialogen driver stykket frem. Ønsker du å oppleve slik nerve og dialog må du skynde deg, stykket spilles mandag til fredag 19:30 til og med andre mars.

Tekst: Lars Bakke-Olsen

Alternativt teater BIT Teatergarasjen (Bergen Internasjonale Teater) er eit godt alternativ til kino og DNS. BIT satsar på internasjonal og norsk samtidskunst innan teater, dans, visuelle uttrykksformer og litteratur. Dei har god kontakt og samarbeid med andre liknande teater i andre land. Ikke berre kjem det gjestespel til teatergarasjen, men produksjonar herifrå vert òg vist andre stadar.

22

Lokalene til Teatergarasjen ligg i sentrum. Mørke og intime lokaler passar godt til namnet. Og har ein ikkje fått seg eit glas raudvin eller ein pils før ein har gått heimefrå, kan ein ta seg ein liten drink før framsyningane.

frå Transiteateret og det populære stykket frå forrige sesong; ”THERE” frå Jo Strømgren Kompani. I tillegg har dei fleire internasjonale stykker som verkar interessante. Nytt for våren er backstage-opningar for publikum på nokre av stykkene.

Vårprogrammet inneheld norske stykker som ”Opus 1 Maktens Anatomi” og ”Walk Cat, Walk!”

Dessutan har Teatergarasjen ope omlag ein gong i månaden for unge kunstnarar som vil prøve seg

for eit publikum, så det er berre å stille opp; på scena eller stikke innom for litt underhaldning.

http://www.bit-teatergarasjen.no/

Tekst: Ailin M. Førde


LESERBREV

Vil, kan og må!

INGEN ER LENGER overrasket over at

et vekttall på 1. eller 2. avdeling er veldig mye rimeligere enn et vekttall på 3. eller på høyere avdeling. Dette ”misforholdet” mellom ressursinnsatsen på de forskjellige avdelingene er noe som har befestet seg over lang tid. Likevel er siv.øk.-studiet en suksess. Kandidater fra NHH er utdannet med bakgrunn i mange av de samme prinsipper som i dag. Hvorfor skal vi endre på velfungerende prinsippene? Mange gode svar finnes, men misforholdet i ressursbruk er i seg selv ikke et godt nok argument. Substansen i argumentene ligger i endrede rammevilkår, endrede målsetninger for stud.NHH og mulighetene vi har for å forandre situasjonen.

KANDIDATENE SOM BEGYNNER på

NHH er ikke helt som før. De er yngre og færre har erfaring med høyere utdanning. Flere kommer rett fra klasserommet. Overgangen blir brå. Undervisningsformen de tre første årene på NHH i dag er passiv, veldig passiv. Den selvstendige, kritiske studenten er ikke hyppig observert. Ansvar

for egen læring er et velbenyttet slagord i høyere utdanning, men NHH har også ansvar. Høyskolen skal legge forholdene best mulig til rette for at studentene kan utvikle seg faglig, og sosialt. Hvis det tilsier gruppearbeid og obligatoriske innleveringer er det greit. Ikke optimalt for den “frie student”, men likevel NHH sitt ansvar.

ARBEIDSFORMEN PÅ 3. AVDELING er et

godt eksempel. Det krever mer av den enkelte, men det gir også mer igjen. Fire år med en tilsvarende oppfølging hadde utvilsomt gitt studenter med større faglig innsikt og bedre kritisk evne. Her kommer konkurransesituasjonen inn. Studentene på vei ut av videregående skole står også overfor flere valg enn før. Europeiske og amerikanske skoler er atskillig mer realistiske alternativer enn før. Hvis elever vet at det å være student på NHH innebærer en arbeidsform tilsvarende den på 3. avdeling i flere år, er dette et suverent trekk i forhold til konkurransen fra andre. Ferdige elever har mer lyst

å begynne her, og uteksaminerte kandidater vil ha høyere kvalitet.

KANSKJE ER DET slik at vi må

forandre oss for å henge med i konkurransen, men det er også et annet aspekt til hvorfor vi bør endre ressursfordelingen. I dette ligger det en påstand om at en arbeidsform tilsvarende den på 3. avdeling oppmuntrer til større debatt, kritisk tenkning og studenter med større evne til å samarbeide med andre. Jeg har stor tro på at små grupper, intensivt arbeid med stoffet, diskusjon og evaluering stimulerer studentene til å måtte delta. Aktiv deltakelse heller enn eksamensrettet nilesing må være i NHHs interesse. Dette er en utfordringen jeg håper Høyskolens ledelse tar alvorlig. Men det historiske svaret man kan vente seg fra mange på NHH er at det er rett og slett for dyrt.

LITT DYRT BLIR det nok. Samtidig

er det ikke nok penger i systemet til at NHH kan gjøre alt de vil. Men jeg tror det er en illusjon at NHHs utvikling er så begrenset av økonomi. Det er ikke en rent

nullsum-spill. Høyskolen har muligheter både på kostnadsog inntektssiden. NHH har en relativt stabil budsjettramme fra staten. På inntektssiden har NHH fortsatt her potensialet for å øke eksterne inntekter på forskning og konsulentvirksomhet, og øke aktiviteten på etter- og videreutdanning. Skalafordeler med etablering av filial i Oslo er også interessant. På kostnadssiden finnes det også handlingsrom: NHH kan prioritere fagområdene sterkere. Det er ikke gitt at NHH må stille med all kompetanse selv. Vi kan finne mer innovative og kostnadseffektive løsninger på hva som tilsvarer økt deltakelse og god evaluering. NHH kan engasjere flere av sine studenter til å veilede sine medstudenter

TIL SLUTT VIL jeg si at en ren

overføring av midler fra 3. avdelig og HAS til 1. og 2. avdeling ikke nødvendigvis gir Høyskolen en høyere vekttallsproduksjon, men i kvalitet vil vi kunne vinne mye. Noen ganger er det vel så viktig. Av Erlend Prestgård, 4.kull

”Gjærum – ta affære!” KOLLEGIET

HAR VEDTATT et strategidokument til hvordan NHH-Alumni skal se ut. Høyskolen har også en ekstragevinst på i overkant av tre millioner kroner i etter- og videreutdanningsdelen. NHH har både strategi og penger, men hvor blir det av implementeringen? SILHUETTEN SKREV I forrige nummer

at NHH-Alumni er i startfasen. Eksternmagasinet vårt har helt rett; alumniorganisasjonen har faktisk vært så lenge i startfasen at den skulle vært i en helt annen fase allerede i slutten av det forrige århundre. Dessverre måtte det et større initiativ fra NHHS til før NHH-Alumni ble tatt på alvor av Kollegiet. Et strategiutvalg ble satt ned, planer lagt, og vedtak ble gjort (22.02.01) – men ingenting er implementert. Hva sitter vi så igjen med?

SILHUETTEN GÅR UT til ”alle” som er uteksaminert siviløkonom fra NHH. Silhuetten holder mange oppdatert på hva som foregår i og rundt NHH. Utover det halve årsverket man har tilgodesett formålet, hjelper NHH til med tilretteleggelse for kulltreff – noe som ikke alltid er en like enkel affære… HVA ER EN alumni? En alumni er

en allianse mellom et lærested

og dets uteksaminerte studenter. NHH har en helt unik base av uteksaminerte studenter. Opp gjennom årene har godt over 10.000 siv.øk’er blitt utdannet ved denne høyskolen. Av disse sitter et betydelig antall i ledende stillinger både i det private næringsliv og i det offentlige – nasjonalt og internasjonalt. For hverandre, Høyskolen og Studentforeningen er vi en strategisk, men også sosial ressurs, som føler en sterk tilhørighet til NHH. Vi i NHHS hadde nok aldri klart å komme der vi er i dag uten den solide oppbackingen fra alumni ute i det virkelige liv.

Med henvisning til nullsumspill når det kommer til budsjettering, må undertegnede konstatere at rektor Gjærum forholder seg svært defensivt og tafatt. Ingenting er gitt i kampen om penger og studenter. Dessuten trenger man ikke være siviløkonom for å skjønne logikken i kostnader til inntektservervelse. Det er enda mer skuffende at både Norman og nå Gjærum, som begge har gjort en formidabel jobb for NHH, har latt denne saken passere i all stillhet. NHH-Alumni er ment å kunne gi positivt dekningsbidrag!

OG DERFOR ER den umiddelbare

en operativ NHH-Alumni er kun begrenset av vår egen fantasi. Personlig ser jeg for meg at samlingen av tidligere NHHere kan føre til: 1) Opprettelse av Professorater og stipendiatstillinger 2) Prosjektstøtte f.eks til interaktiv undervisning og filial i Oslo 3) Blidgjøre EQUIS 4) Økte forskningsbevilgninger og oppdrag for NHH/SNF/AFF 5) Kompetansedeling 6) Verdifulle kontakter til slaget om etter- og videreutdanningsmarkedet som kommer til å bli en dominerende inntektskilde de kommende årene

opprettelsen av en alumni viktig. NHH har aldri vært så konkurranseutsatt som nå. I dag lever vi på bevilgninger og gode studenter. Men hva gjør vi i morgen? Skal vi henge med i løpet, og fullføre det nye rektoratets store visjoner om å bli en ledende europeisk Handelshøyskole, kan vi bli nødt til å hente inn penger fra andre steder enn det offentlige.

I STEDENFOR Å være pådriver for

dannelsen av NHH-Alumni, og se alle de mulighetene i dette, lar man prosjektet strande kun grunnet oppstartsfinansiering! Det er på grensen til skammelig.

FORDELENE OG MULIGHETENE ved

ET ALUMNI PÅ NHH vil få til

noe de andre universitetene og høyskolene i Norge enda ikke har klart. Vi kan bedre relasjonene mellom aldersgrupper, de forskjellige fagmiljøene, og ikke minst senke de geografiske sperrene. På en slik måte drar vi med oss mer kunnskap, vi skaper mer, og NHH vil være mer attraktiv, for de som har gått her – men ikke minst for de som enda ikke har begynt.

VI ER STUDENTER ved Høyskolen i

rundt fire år, men siviløkonomer fra NHH resten av livet. Sist men ikke minst kan vi endelig være med på å gi noe verdifullt tilbake til de mange ildsjelene som har støttet Høyskolen og studentene gjennom så mange år!

FORTSATT

BEKYMRET

OVER

finansiering og økonomi kjære Kollegium? Undertegnede kan i skrivende stund bekrefte at en rekke topper i norsk og internasjonalt næringsliv ikke bare synes NHH-Alumni er et spennende prosjekt – men også har tanker rundt finansiering. Tiden er inne for gjennomføring – vi er mange som er klare til å dra lasset. Gjærum – ta affære! Rami Khoury 4.Kull

Har du sterke meninger? frustrert? irritert? Skriv et leserinnlegg! Mail: red.bulle@nhhs.no

23


GårsdagensNæringsliv Uke 09 -Mandag 25. februar

315.000 lesere hver dag

Siste nytt:

Nest siste nytt:

Jo Chim Tei Gen har vedgått på FM at han ikke er økonom. Han tiltrer nå en fast stilling i ”Et Barnehjem”.

Annonse

Trenger du er foredrag som du ikke fordrar? Ring og de kan komme å psyke deg ned. Reis deg opp nå, hold høyre hånd ut og si ”YEEEEEEEEESSSSSS” til tilbudet. Toalett&Tusj-mannen; snart et sted nær deg…

Nr.196-Årg.122 Løssalg kr1,5

TG ( Tøysevann Guttene) har fått viljen sin. De gråt seg til mer penger til teknostæsj på FM.

MerinoVice

Mr. Fashion Vol. 2

DN kan avsløre at det i disse dager spilles inn en ny actionlm på Merino. Ansvarlig for opplegget er vår alles kjære Toralv Ryenræv. – Jeg vil prøve meg på et nytt fagområdet siden jeg har lykkes så grassalt med mine vannvittige morsomme sitcoms. Handlingen er noe som jeg tror vil slå godt til i de norske FrP-hjem; forfølgelse av våre nye landsmenn. Jeg gleder meg til premieren, sier en tydelig oppglødd Ryenræv og føyer til at alle skuespillerene er kvalitetssjekket og hentet fra nærområdet. DN følger opp trenden med presentasjon av vårens nye mote. Vår alles kjære Jørgen Festerruduller viser her de siste strikkemotene. – Strikking er en knallsuksess og jeg er selv helt hekta. Ingenting er som å kjenne den varme ulla mot kroppen, sier en tydlig oppglødd Festerrudueller. www.gdn.no

7 0835256027649838642

Nyheter 4 Annonser 32 Børs og marked 27 EtterBørs 44

Kaleidoscope DN har etter godt journalistisk grunnarbeid funnet inspirasjonskilden til Knut Blåberg i Sandviken NonInnovatives. At dette hadde med kvinnemoter å gjøre ser vi på som oppsiktsvekkende, men bak enhver sterk mann står en sterk kvinne.

NØKKELTALLENE

Børs side 32-43

+ BI

+ Ind. øk

+ Hverdagsrasisme på NHH

- NHH

+ UKENfølelse

+ Kantinepriser

Bokanmeldelser

5

Konkurrerende aviser Sinte Kollegierepresentanter

1 1

+3 Træsja veibommer +1 Suspekte tyrkere +1 Folk i vater

2

+1

46355

+1

3982646

Pripne UKENrevy-ansvarlige 10 +10 Bulleintriger Pes på lesesalen 72,5 +43,5 Berntfaktor UKENvakter med kontroll 62 +45 Morsomme nøkkeltall

425 259 6

-3 +45 -52 +2

200 220 244


K7 Bulletin nr 03 - 2002