Issuu on Google+

Cl" ' ,

\1

.~

.. ~.

1~" ,}i..ll.I~ Cibli~ ,c!..(;\

i

.........

,.., .

.

.

_.....-....

[;~l~_ Noen gjorde stor suksess under Ă˜VL Side 21

Har du printer hjemme? Side 4

I

\ 4ti

~N*, "";~

Kjenner du denne mannen? Side 12-13


2

/lJtC7B",'le~''''

Tirsdag 13.februar

Stor misnøye på l.kull Ligg unna, KUF! P

roblemene ved å gå på en statlig høy skole viser seg tydelig når Kirke-, Undervisnings- og Forskningsdepartementet (KUF) nå vil gå inn og detaljstyre studieplanen på NHH. En ny omlegging, mindre enn to år etter den totale omstruktureri ngen, vil utvilsomt svekke den faglige statusen til siv.øk.NHH.

F

or de fleste utenfor departementet er det ikke vanskelig å forstå forskjellen e. En lærer ikke det sa mme gjennom et toårig avsluttet studium på en ti lfeldi g regional høyskole som gjennom to år på NHHs siviløkonomstudiu m. Gjør en det, er NHH s faglige nivå for lavt! Der'som høyskolekandidatene skal bli siviløkonomer på to år, blir senkede krav den praktiske konsekvensen.

D

et er heller ikke vanskelig å forstå at et system som er t il passet universitetene kan være totalt meningsløst på NHH. Vi har et helt an net studiesystem, med fast program , og sam menl ig nin gen med en universitetsgrad bli r meningsløs.

V

i ber KUF ligge unna studiet vårt, slik at slagordet « NHH - kv al itativt ledende » blir noe mer enn en floskel!

Akademikersamfunnet

V

åre kjære studentpolitikere har lenge , ropt om det. Ungdomspo litikere og noen storti ngsrepresentanter fø lger opp. De vil ikke ha lovfestet rett til høyere utdan ning, men alle som vil studere skal få det ved at universitene åpnes. bet siste er at profesjonsstudiene og høgskolene skal følge etter.

D

et finnes mange gode grunner til at alle skal få muligheten til høyere utdanning. For de som har kommet litt skjevt ut kan utdannelse og ny motivasjon gjøre underverker. Hva er det så som er problemene med dette ? - Plass, sier universitetene. Hvis ønsket er sterkt nok kan jo dette løses ved å øke bevilgningene på statsbudsjettet. - Studiekvalitet, sier Studvest. Dette kan også løses ved en hestehandel på Stortinget. - Vi vil ha jobb, sier studentene. Men jobben får du bare karakterene dine er gode.

A

rbeidsmarkedet har begrenset behov for folk med akademisk utdannelse. Den gamle dogmen om at utdanning er din forsikring mot arbeidsledighet, er i beste fall en sannhet med modifikasjoner. Åpning av lærestedene vil bare være å skyve ledighetsproblemet fremover i tid. Ledighet er ille nok uten store stud ielån.

D

avy Wathn e liker ikke UKEN. Sant å si er ikke vi så begeistret for TV2-sporten heller.

Fru strasjon og galgenhumor preger 1-ku llistenes forhold ti l forelesningene i faget databehandling, Som følge av et meget då rlig utbytte av forelesn ingene, har omkring 90% av kullet svart med å ikke møte på fore· les nin gene. Opplegget, stru kturen, og presentasjonen er under enhver kritikk, skal man tro d.e ordelag som blir brukt for å beskrive faget. Kritikken fo rdeler seg jevnt på faget i sin helhet, og prestasjonene som blir utført foran tavlen. Som i de fleste andre ti Ifeller er det lettere å ti Ipasse seg et system som ikke fungerer, enn å forsøke å end re det. Dette har ført til at oppmøtet på dataforel es ningene har falt fra ga ng til gang. Da avisens utsendte besøkte forelesning tirsdag 6/2 var bare 40 (10% av studentene) tilstede i aud .

~~

max. Foreleser i kurset har uttalt at han ikke liker å tal e for store forsamlinger, men slik forholdene nå arter seg blir det nærmest en parodi . Problemene i databehandling har pågått siden kurset begynte, men da faget ikke var eksamensfag til jul, har de sterkeste rea ksjonene uteblitt. Med eksamensspøkelset li ggende noen måneder fremme har di skusjonen b lusset opp. Fagutvalget har gjennom studentpane let gitt ti Ibake-mel dinger til foreleser, og institutt for informasjons-behand ling. Foreløpig har imidlertid ingen endringerfu nnet sted. Et unisont kull krever et bedre tilbud.

Morten Kompen

I tenkeboksen

M oralens voktere

Det finnes mange fordeler med å bo sammen med en ørstaværing. En. av dem er at man får vite hva som er riktig og hva som er galt. Vi får nemlig "Mø re Nytt" i postkassen et par ga nger i uken. Avisen har mange interessante overskrifter som "Rektor fekk brev frå KUF på bokmål for andre gong!" ell er "Sports laget Vartdal må skaffe båe herreog dametoalett på sidelinja no som dei har rykka opp tredjedivisjon!" I tillegg t)1 disse harde nyhetssakene har de mange engasjerte lesere som skriver inn deres mening om hvordan man skal leve, -og i hvert fall hvord an man ikke skal. Dette innlegget stod skrevet mens "homofile prester-debatten" pågikk i høst. Skal si Mr. Finne-gode-paralleller har tatt en god munnfull i sitt innlegg:

Henrik Stub Au ne

.."et'... http://grafisk.nhh.noIK7Bulle/

Ansvarlig redaktør Ame Magnus Ri ~c Redl.lkturer Helge A Nordahl Thomas Frantsvold Journalister Henrik Stub Aune Christine Akselsen Guro Steine Øystein Sjolie Per Chr. Wollebie\... Jon [ngar Ol sen

JoachimWingerei Fotografer Marianne Hansen Manin Nagell Bjarte Solheim Freelance Morten Kompen Kari Nestaas Espen Larsen Monica P. Pamer Liv Raaum

Tor Arne Øvrebø KjelIT. Reve Jonas Bjerkli Bård Bjerkholt Tormod Høiby Espen Schulstock Jan Sølve Borlaug JarleVeierod 0ku.ans,'arlig Th o ma ~ Berge

~tl;~d~:.!?~;

ts!o'$:-%,<...

(P..

t.rp:n:;:~gtn;

t.H

(.(hj.s.ko~~~

A1t:i:~< llr~~~ ~lømMMf;:~n;:t:1t;:~ dl~

:~:~{fj~lI.~~' f?~~tl}~l~:~::<:ci~:~~:!:~:;t~ htdlb~",

N~:;'~!r~:;~:! ~:'t ~~:"! ~;f~:'~~:~ ~~.i

NB: Ragni Nesla følger opp med flere "godbiter"

~:tUt me· Jhm 'C:h~ ~(J r~~~rt~he:tt.t .jrt~.}, t{~m ckts(: ng:b:nJY·li:$di:. ktt!oz rom ·m~~, H ~B\" d~ ti: st! 4~:r ,jd ~(~t~

Hellevn. 30 Interntelefon: 208 ' 5035 Bergen-Sandviken Telefaks: 55 95 11 21 Telefon: 55 25 80 07 e-mail: stCbulle@debet.nhh.no Annonsepriser Eksterne: Ill-side - kr. 4000,1/2-side - kr. 2500,II4-side- kr. 1500,· Interne l/l·side - kr. 1(X)(),If2- side - kr. 600.114-side· kr. -1-00,' Opplag: 2000 eks.

Sponseansvarlig Kjetil Istad

f.~:c;ht_ :i '~>f

:r.Jk.e: ~'~J lt:~ '.{~ i'~m ::::1:

Larouy Grafisk Senter NH HS Lars Endre Gimme~tad Kristian Flaten Bjørn T.lljulstud Thomas Franl~\o l d Fotosats: Gratisk Forum AS Trykk: MerJiatrykkAS

K7 Bulletin kommer ul annenhver tirsdag. Frist for innleving av mate riale er fredag før kl. 1700 Frist for levering av annonser er torsdag

StotT leveres på diskett, Vi kom'erterer både l\'lac og Pc.


Tirsdag 13.februar 3

I et brev til NHH krever Kirke- Undervisning- og Forskningsdepartementet (KUF) at skolen innfører et system der høyskolekandidatene kan ta Siviløkonomeksamen på to år. Brevet har ført til sterke reaksjoner.

Anderledes Tid-for-tid-prinsippet er i all hovedsak tilpasset Universitetene. For cand.mag.-studiet er det ikke noe problem å tilpasse grader fra de regionale høyskolene, men Lars Mathisen påpeker at dette ikke kan gjøres gjeldende for NHH. - Vi har en helt annen studieplan enn universitetene, med mye fastere struktur. Mer naturlig er det å sammenligne NHH med ingeniørutdanningen , der tre års ingeniørutdannelse bare gir to års fritak på sivilingeniøstudiet ved NTH.

Av Øystein Sjølie og Helge A Nordahl - Vi anser det for viktigere at overgangsordningene mellom høyskolene blir gjennomført enn at NHH må legge om studieplanen sin igjen, sier ekspedisjonssjefi KUF, Jan S. Levy.

Norgesnettet Det er innføringen av Norgesnettet for høyere utdanning som nå skaper problemer for NHH. Kravet fra departementet er at NHH lar høyskolekandidater med to års utdanning fra høyskolene få fritak for like lang tid ved handelshøyskolen (tid-for-tid-prinsippet). - Dette er gjennomført ved siviløkonomutdanningene i Bodø og Kristiansand, og vi regner med at NHH også vil klare det, mener Levy.

Sterke reaksjoner Kravet fra KUF har skapt både debatt og reaksjoner på Høyblokken. - Jeg synes dette brevet er både uheldig og utidig, sier NHHprofessor og kollegiemedlem

Ubestemt tid - Dette er både utidig og uheldig av departementet, sier professor Lars Mathisen. (Foto: NHH-paraplyen) Lars Mathisen - Uheldig fordi vi ikke lenger får lov til å bare godkjenne tre av fire semestre, og utidig fordi det bare er 1,5 år siden vi innførte den nye studieordningen.

Nytt program igjen? Mange i høyblokkmiljøet finner det merkelig at utdanningsdepartementet kommer med et slikt pålegg mens NHH fortsatt er i en overgangsfase til den nye studieordningen. - NHH kjente til disse planene når de gjorde om studieplanene sist, sier ekspedisjonssjefLevy. - Arb ei det om å revidere studieplanene rundt omkring foregår kontinuerlig. Vi ville derfor ikke stanse NHH i deres planer.

Faglig svekkelse Den viktigste grunnen til at tidfor-tid-prinsippet ikke allerede

Kollegierepresentant Knut Ivar Solnes mener ingen vil være tjent med at NHH mister sin faglige kvalitet og status (Foto: Marianne Hansen)

er gjennomført på NHH er frykten for at siviløkonomstudiet skal svekkes faglig. - Det kan ligge en risiko her, mener Mathisen, - vi må passe på at vi ikke reduserer kvaliteten på studiet, men det blir ikke lett. NHHs argument er at mens siviløkonomstudiet er en helhet, har høyskolene et avsluttende toårs program. Spesialisering og oppgaveskriving i slutten av studiet gis det relativt lite uttelling for på NHH. - Avsluttende toårige studier kan ikke nødvendigvis fylle alt som tas opp gjennom to år på NHH, sier Knut Ivar Solnes, studentrepresentant i Kollegiet.

Ett år med tysk? Et annet problem Mathisen påpeker er situasjonen for valgfagene. Disse går nå over tre semestre, men må kanskje legges om dersom høyskolekandidatene skal bli ferdige på to år. Kandidatene får da bare to semestr~ før de skal begynne på sisteavdeling.

Foreløpig er tidsplanen for eventuelle endringer relativt uklar. - Vi regner med at NHH sender oss en plan for å iverksette de nødvendige tiltak snart, sier Levy, men vi har ikke presisert noen tidsfrist ennå. Knut Ivar Solnes mener tidsperspektivet har stor betydning her. - På kort sikt blir det sannsynligvis vanskelig å gjøre alle fornøyd , men jeg er enig med rektor som sier vi kan finne løsninger på lengre sikt.

- NHH må beholde sin faglige kvalitet og status, noe annet vil ingen være tjent med, sier Solnes.

200 000 i overskudd

Et underskudd på 325 000 kroner i 1994 er i 1995 , snudd til et overskudd på 200 000 kroner. Symposiets overskudd redder studentforeningen.

foreningen det gode resultatet. Trond Stamnes, økonomiansvarlig i fjorårets styre i studentforeningen-; ser ikke dette som overraskende. - Tradisjonelt har det vært SBT, UKEN, Næringslivssymposiet og tildels Næringslivsutvalget som har vært de store bidragsyterne, sier Stamnes.

Av Thomas Frantsvold

Stamnes er svært godt fornøyd, men vil ikke legge all æren hos de fire store utvalgene. - Jeg er fornøyd, men det er underutvalgene som har gjort jobben, sier Stamnes. Trenden er at underutvalgene går med mindre underskudd. De som går i pluss har klart å dekke

Næringslivssymposiet gikk med et overskudd på hele 400 000 kroner i 1995. I tillegg til overskuddet på 132 000 i Næringslivsutvalget og SBTs overskudd på 43 000, er det dette som gir student-

Resultatøkning

inn dette. - K7 Bulletin og Idrettsutvalget har tradisjonelt gått i underskudd, men er nå bare marginalt i minus. - Generelt har det vært en resultatbedring, sier han.

530000 for lite Tidligere år har det vært vanlig med tildels store overskudd i studentforeningen. 1994 var det første året man gikk på en smell. - I fjor møtte de veggen, sier Trond Stamnes. UKEN 1994 hadde budsjettert med 600 000 i overskudd. Resultatet ble på beskjedne 70 000, hele 530 000 mindre enn ventet. Årsaken var blant annet svak økonomioppfølging

Trond Stamnes kan vise til et overskudd på 200 000 kroner for 1995. (Foto: Jan Sølve Borlaug) like før og under selve arrangementet. Næringslivssymposiet genererte den gang et overskudd på 200 000, altså halv-

parten av resultatet for 1995. Inntektssvikten i 1994 ga et totalt underskudd på hele 325 000 kroner.


4

Tirsdag 13.februar

~7øIUII_t;,.

Markedsføringsensuren:

Store svakheter Bulle har etter oppslaget om de halverte karakterene på Institutt for Markedsøkonomi undersøkt om det finnes flere svakheter ved karaktersettingen. Og store svakheter fantes det. Av Henrik Stub Aune Det viste seg da at det har vært stort sprik i karakterene til intern og ekstern sensor i i hvert fall to tilfeller. Når slikt skjer finnes det ingen rutiner som luker ut eksamene dette gjelder. Karakterene blir bare lagt inn i regnearkprogrammet, og gjennomsnittet blir avrundet til en totalkarakter. Med andre ord blir det ikke trukket inn en tredjeperson dersom det er et sprik på for eksempel to-tre

vel. Derfor er ikke slike rutiner med en tredj eperson nødvendig.

Teknologi avgjør

K7 Bulletins oppslag avslørte manglende rutiner ved sensureringen. karakter er mellom intern og ekstern sensors vurderinger.

Stor sprik Kursan svarlig på markedsføringskurset, Andreas Falkenberg, sier at han er klar over at spriket kan være stort uten at det blir trukket inn noen ny sensor. Han mener imidlertid at det er vanlig at hvis det er tvil om karakteren, så vil de snakke sammen like-

Bulle kjenner likevel til tilfeller der det har vært sprik på tre karakterer uten at eksam enen dette gjelder har fått vurdering aven tredjeperson. Det er kun r egnearket som har hatt avgjørende myndighet og laget et gjennoms nitt som total karakter. Uten at Falkenberg vil bekrefte det kan Bulle avslø re a t p å I nstitutt fo r Markedsøkonomi hender det at det er teknologien i større grad enn faglig kompetanse som avgj ør studentenes karakter er.

Forbigående problem -Det at de to sensorene ikke har kontakt med hverandre er et forbigående problem, bemerker Falkenberg. Nå er vi ferdig med de to høstsemestrene med dobbelt studentmasse som oppstod på grunn av den nye studieordningen. Derfor vil vi få færre studenter igjen, og da bedre tid til diskusjoner mellom eksterne og interne sensorer.

NIllI dårligere enn universitetet? 190 kroner timen og obligato:risk kurs i pedagogikk. Slik er situasjonen for gruppelederne på universitetet. På NHH derimot, må gruppelederne ta seg til takke med 122 kroner timen. Opplæring må de stå for selv. Er dette godt nok for NHH?

Trenger cash Lønningene derimot , mener han godt kan settes opp. Men

Det er lettere å få tak i billetter til 0VL, enn å få tatt en utskrift når førstekull har innlevering av dataopppgave. I følge Tone Strøm ved IT-avdelingen er det studentene ~om har skylden. Av Bård B,jerkholt Studentene ved skolen har i dag tilgang t il to printere, ett er at en i fjor ble fjernet av ITavdelingen, på grunn av manglende betaling fra studentenes side. Fram til 23. februar blir skrivermangelen ekstra merkbar. Da har førstekullistene frist for innlevering av dataoppgave. Studenter som ikke har egen skriver, må belage seg på opptil en dag i kø for å få en utskrift på en av skolens to printere.

Gjerrige studenter

Av Kari Nestaas - Ja, mener førsteamanuensis Leif K. Sandal på institutt for matte og statistikk. Han har stort sett fått gode tilbakemeldinger på hvordan gruppeundervisningen fungerer. - Pedagogikk er vel og bra, men i bunn og grunn er det persontyper som teller mest. Det er begrenset hvor mye bedre en person blir til å undervise etter et kurs i pedagogikk.

Printermangel

Denne timelæreren får 122 kroner i timen. På Universitetet ville han fått 190 kroner. (Foto: Marianne Hansen) midlene blir utdelt fra administrasjonen, og deres institutt blir ikke hørt bedre enn de andre i kampen om ressursene. Instituttet sendte et brev i september i fjor, hvor de forklarte at midlene til gruppeundervisningen var utilstrekkelige. Her ble det påpekt at den lave timesatsen førte til problemer med å skaffe gruppeledere. Dessverre førte brevet ikke til noen resultater.

Problembarnet I anvendt metode måtte instituttet ta til takke med de gruppelederne de kunne få. Søkertallet var svært lavt, og det kan stilles spørsmål om den faglige kvaliteten på disse gruppene er god nok. Sandal . mener at årsaken til at så få søker er at kurset er nytt, og få føler seg kvalifiserte til å søke fordi de ikke har vært gjennom kurset selv.

-Betalingsprosenten ligger i dag på ca. 40, sier '!bne Strøm ved skolens IT-avdeling. Dette er vi selvsagt ikke fornøyd med. Vi venter ikke en betalingsprosenten på 100, men folk må i det minste kunne betale for halvparten av de utskriftene de tar. Strøm understreker at manglende betaling fører til at IT-avdelingen må dekke utgif-

Det er for tiden store køer foran den eneste printeren på NHH. . (Foto: Marianne Hansen.)

tene. Det øvrige IT-tilbudet ved skolen blir derfor dårligere.

Tvungen betaling En ordning med tvungen betaling for utskriften e, slik man har for kopier, har vært vurd~ flere ganger. Konklusjonen har

hver gang vært at en slik ordning koster mer enn den smaker siden administrasjon sutgiftene ville blitt for h øye. Fortsetter studentene å forsyne seg med gratis utskrifter, kan imidlertid flere printere forsvinne.

Ansatte foran Skriveren på Big-Mac rommet på Merino har i lange perioder vært ute av stand. Til tross for løfter fra Escape om slike ting skal ordnes i løpet av dagen , har det gått opptil en uke før skriveren har blitt reparert. Det kan være grunn til spØrre om studentene står nederst på IT-avdelingens priori teringsliste. -Skrivere er en fellesressurs og blir derfor prioritert høyt, sier Strøm. Men i situasjoner der både ansatte og studenter har det samme problemet, går ansatte foran. -Når det gjelder skriveren på Big Mac oppfattet vi ikke situasjonen som så prekær siden den andre skriveren på Merino fungerte.

~


Tirsdag 13.februar 5

1IC7ø..."etl,.

Yrke: Student Stipendiat, er det skjellsord? En betegnelse på en fagidiot på vei ut av virkelighetens verden? Eller er det simpelthen en som har forstått at en skarve siviløkonomutdanning ikke holder mål i fremtidens arbeidsmarked? Av Arne Magnus Rise Stipendiat Tore Sirevåg ved institutt for mat. stat. tror at høyere avdeligsstudiet på NHH vil gi ham et stort fortrinn i fremtidens arbeidsmarked. - Studiet skal gi de såvidt svømmedyktige s iviløkonom en e innsikt og trygghet på sitt spesialområde. Studiet er svært teoretisk og krevende, og arbeidsmengden er vesentilg større enn jeg er vant til fra siv.øk studiet ..

Ti kurs Ved siden av ønsket om å oppnå fortrinn på arbeidsmarkedet er en solid posjon faglig interesse motivasjonen til de flest e som tar studiet. Man kan velge mellom tre hovedretninger: bedriftsøkonomi , samfunnsøkonomi og adminstrasjon. Før avsluttende eksamen må studentene gjennom ti kurs, av disse må minst seks være fra det

særområdet de har valgt. Studiet avsluttes med skriving av en stor oppgave, og det er da man virkelig får se om man passer som forsker eller ei.

Sju i snitt Stipendiatordningen er en svært gunstig ordning for de som slipper gjennom nåløyet. Snittkarakteren fra siv. øk studiet bør nok ligge nærmere sju enn seks sier studieveileder Steinar Hesthammer. Mot en arbeisdplikt på fire timer uken får de ca. 100 000 kr i året for å studere. De får som hovedfagsstudenter avskrevet 47 000 kr på studielånet. - Det er viktig å presisere at vi ser på disse s<,>m doktorstudenter ikke lønnede hovedfagsstudenter, sier Gjesthammer. Høyere avdelig er kur s delen a v doktorgr adsstudiet. - Det virker en smule

Stipendiat Tore Sirevåg trives godt i høyblokken. (Foto: Arne Magnus Rise) tilfeldig hva vi må bruke arbeidplikten vår til, sier Tore Sirevåg. - Noen heldige får delta på prosjekter mens andre blir gående som gruppeledere og oppgaverettere.

Cand.mag Gjesthamm er kan fort elle at stipendiatene utgjør bare en liten andel av høyere avdeligs-

studentene. Siv.øk'er, sivilingeniører, alle med hovedfag fra universitet og noen cand.mag'er kan søke om opptak til studiet. Majoriteten av studentene har ikke tatt siv. øk studiet på NHH. - Dette kan kanskje forklares med at arbeidsmarkedet , som er vår viktigste konkurrent, er svæ rt bra for siv.øk'er fra NHH.

Ledighet Arbeidsledighet er ikke pensum på høyere avdeling. For de som ikke vil gå videre til dr. studiet venter ledige jobber i næringsliv og departementer. Høgskolen forventer at interessen for studiet skal øke både blant studenter og arbeidsgivere ettersom siv.øk-tittelen s verdi er fallende .

Jobbjubileum

etter oversende alle relevante papirer til bedriften, samtidig som de gir studenten beskjed.

NHH Jobbsenter er studieadministrasjonens rekrutteringstilbud her på skolen. Det har nå vært i drift i overkant av et år. Hvilke erfaringer har blitt gjort, hvordan benytter man seg av tilbudet, og ikke minst! hvilke resultater har blitt oppnådd?

Status etter et år

Av Jonas Bjerkeli Arbeidet med å opprette Jobbsenteret startet som et prøveprosj ekt i mai 1994. Det viste seg raskt å være et behov for

denne type formidling. Selve driften startet fra nyttår ifjor. Anita Søvik har vært med siden begynnelsen, og har i dag

Ved Norges Handelshøyskole er følgende stillinger ledige:

Stipendiatstillinger ved NHH. Stipendiatstillinger i samarbeid med høyskoler innenfor norgesnettet. Søkndadskjema fås ved henvendelse til tlf. 55959449. Fullstendige kunngjøringer i Norsk Lysningsblad av 09.02.96. Søknader sendes til Norges Handelshøyskole, Personalavdelingen, Hellevn. 30, 5035 Bergen-Sandviken. Søknadsfrist 01.03.96.

iNlHIHI

Norges Handelshøyskole

Jobbsenteret ble opprettet i 1994, og gir nå NHH-studenter bedre muligheter i arbeidslivet. det daglige ansvaret for NHH Jobbsenter.

Registrering Alle studenter som er i ferd med å avslutte siviløkonomstudiet eller et høyere studium ved NHH, kan registrere seg gratis i Jobbsenterets database. Man fyller blant annet ut et standard skjema som opplyser om innholdet av den skriftlige utredningen, særområder og ønskede arbeidsoppgaver. -Denne informasjonen blir lagret i Jobbsenterets database. .'

Bedriftstilpasset - Mange bedrifter får opptil 100 søknader når de utlyser en stilling i tradisjonelle medier, sier Anita Søvik. Problemet for bedriften er at mange av søkerne ikke har den bakgrunn og kvalifikasjoner som bedriften ønsker, og det fører til et stort ekstraarbeid å sile ut den riktig. Ved å henvende seg til Jobbsenteret kan bedriften spesifisere ansettelseskriteriene, og Anita vil plukke ut de studentene som tilfredsstiller kriteriene best. Jobbsenteret vil der-

Selv etter bare ett års drift kan NHH Jobbsenter vise til resultater. - I løpet av 1995 har senteret behandlet 75 bedriftshenvendeiser, og vi har hatt over 150 studenter registrert gjennom året. Til de som foretrekker den tradisjonelle må ten å søke jobb på, har Anita et overbevisende argument: -En del stillinger utlyses ikke eksternt, men bare via Jobbsenteret. Det at flere bedrifter har henvendt seg flere ganger til senteret i løpet av året bør tyde på at bedriftene er fornøyd med ordningen. -I tillegg til jobbformidlingen fungerer senteret også som et ansikt utad i forhold til bedriftene.

Veien fremover Ved BI, som har hatt dette tilbudet i over 5 år, har jobbsenterordningen blitt en svært viktig kilde til relevant arbeid etter avsluttet utdannelse. Det gjenstår å se om Jobbsenteret her på NHH blir en like stor suksess som ordningen på BI. Det ser derimot ut til at NHH Jobbsenter er på rett vei. Jobbsenteret samarbeider også med NU for å gi et mest mulig enhetlig rekrutteringstilbud til skolens studenter.


6

Tirsdag 13.februar

Fantoft idrettshall åpnet -Det er overraskende mange NHHstudenter som benytter seg av den nye hallen, sier Bård Johansen. Han er idrettssjef i SiB, og hadde ventet m indre interesse fra høyskolen ettersom holdningen til hallen har vært heller lunken . A v Oddgeir E kerhovd De mest populære aktivitetene hos NHH-studentene er squash, innebandy og klatring. I tillegg kan en drive styrketrening, aerobic, dans , badminton, og de fleste typer ballspill.

Offisiell åpning Onsdag 31. januar ble hallen åpnet, men den har vært i bruk siden desember i fjor. For å bruke hallen må en ha et adgangskort som koster 200 kroner, eller en kan kjøpe dagsbillett. For enkelte akti-

NHH skal bli:

viteter, som klatring og squash, må en betale særavgift hver gang. Det er også mulig å leie det meste en trenger av utstyr.

L angt bor te - Det er klart det er en viss avstand fra Sandviken til Fantoft, men med bil tar det mindre enn et kvarter å reise fra NHH, sier Johnsen. Busselskapene er en annen mulighet. Problemet er at man sannsynligvis må bytte buss i sentrum, og det tar gjerne en time hver vei.

Stor klatr evegg Hallen har tre klatrevegger; en hovedvegg og to såkalte buldrevegger. Hovedveggen er 19 meter brei og 11 meter høy. - Inntjeningen på klatreveggen går bra, og den vil trolig være inntjent i løpet av et par år, sier Idrettssjefen. Da kan det også bli aktuelt å utvide veggen. Han presiserer i tillegg at en ikke kan leie klatreutsyr.

Bestilling For squash-spillere er det viktig å bestille bane noen dager i forveien, ellers vil det ofte ikke være noe ledig. Det samme gjelder for bruk av hall. - Om kvelden kan det være nesten umulig å komme til uten forhåndsbestilling. På dagtid er det derimot mye ledig, avslutter Johansen.

Aktiviteten er allerede stor i SIBs nye idrettshall. (Foto: Martin Nagell)

Nytt styre iAIESEC NHH ? pa nett Best o

Under mottoet «en statlig høgskole kan også se bra ut», har NHH satt i gang en offensiv på internett. A v Arne Magnus Rise Skolens egen web-side er under revisjon. Den nye siden skal i før ste rekke ha en markeds-

De tre NHH-studentene (fra venstre) Lars Endre Gimmestad, Borger Magnussen og Stian Eide, lager WWW-sider for NHH. (Foto: Arne M. Rise)

Det har vært in tern val g i AlESEC. Den nye leder en er, Dag Olav Norem. Med seg h ar

han Lars E. Olsen (ek st ern), Lisbeth Eriksen (intern), Halvard Idlan d (job bskaffer) og

Kevin Ludvigsen (utvekslingsansvarlig). Det nyvalgte styret tiltrer ijuni.

føringsfunksjon. Det er rekruttering av studenter som er hovedmålet med denne tjenesten. Informasjon om høgskolens studietilbud, miljø og omgivelser skal formidles via internett. Utformingen av siden har skolen ove~latt til de tre stu dentene Stian Eide, Borger Magnussen og Lars Endre Gimmestad. De har igjennom sitt arbeide i grafisk senter fått noe som de kaller «bra peiling» på web-sider. - Målet er å lage en side på høyde med de man finner på de beste lærestedene verden over, sier Borger Magnussen. De tre arbeider nå døgnet rundt for å få sidene ferdig til fredag 16.februar.

Oddgeir Hole, leder i AIESEC, viser stolt frem det nyvalgte styret. Fra venstre: Dag Olav Norem, Oddgeir Hole, Lisbeth Eriksen, Kevin Ludvigsen og Halvard Idland. (Foto: Marianne Hansen)


Tirsdag 13.februar 7

o tno - Det er liten grunn ning (UD) og NHH understreket viktigheten av gode språktil å bruke energi kunnskaper og hvordan disse kan brukes. på opplæring av - Ikke noe fag ved NHH har nye land i norsk, hatt så stor betydning for meg sa Atle Leikvold i som engelsken, mente Ingvar. Helle fra Statoil. Utenriksdepartement et og ga Fagospråk og pubspråkkonferansen sprak Anvendt språk var et av de vik96 på NHH i et tigste punktene på konferansen, og forhandlinger var et nøtteskall. Av Helge A Nordahl "Er det godt nok å vær e god på norsk?" var tittelen på konferansen fredag og lørdag. 80 deltagere fra skoleverk og næringsliv møtte opp for å lære mer om temaer knyttet til språk og anvendelse av språk. - Målet er å fokusere på behovet for språkkunnskap som en del av internasjonalt arbeid, fortalte Anne Kari Bjørge i organisasjonskomiteen.

Stor betydning Foredragsholdere fra næringslivet (Statoil), offentlig forvalt-

aktuelt tema. Atle Leikvold skilte mellom språkkunnskaper på sosialt nivå og på forhandlingsnivå. For å oppnå et godt forhandlingsresultat er det nødvendig både å kunne fagspråk ved forhandlingsbordet og sosialt språk på pub 'en etterpå.

Siv.øk. + språk For å illustrere bruksområdene for språkkunnskaper ble fredagen avsluttet med paneldebatt mellom fire siviløkonomer med språk som valgfag. Selv om disse ha dde fo r skj ellig språ k , ba kgrunn og årgang var de enig om nytten av spr åkkunnska per.

- Det meste i verden foregår på e n ge l sk , unde r s tr ek et J a n Schødt som var ferdig siviløkonom i 1961.

Atle Leikvold forklarer sin egenproduserte modell som viser sammenhengen mellom tid og språknivå. (Foto Ma rianne Hansen)


8

~7B",'letl"

Tirsdag 13.februar

NHH"eren blant "pampene" - Studentpolitikken har i dag tre funksjoner, sa Ketil Jørgensen (IV-kull), den er et sjekkested, en fritidsbeskjeftigelse og et forum for selvrealisering. NHH var med på debatten i Studentersamfundet. Av Helge A Nordahl - Studentene har fått de lederne de fortjener, sa Jan Zahl (tidl. nyhetsredaktør i StudVest) og slo an tonen for lørdagens debatt om studentpolitikk på Kvarteret. "Studentpolitikk - er aktørene idealister eller egoister?" var tittelen. "Nei takk, ingen av delene," var det nærmeste vi kom et svar i løpet av kvelden. - Spørsmålet er egentlig totalt uinteressant. Poenget er om de gjør en god jobb, mente Jan Zahl.

NHH på banen Tidligere Bulle-redak tør Ketil J ørgensen begynte sin innledning med å slå fast at NHH ' ere er som en annen rase. - Blant tilhørerne her ser jeg tre NHH ' ere, blant dem Bulles to utsendte. Resten er på et "Hore og hallik"-party.

Avstanden er fortsatt stor fra Breiviken til studentpolitikerne på høyden.

Manglende e ngasjement Temaet dreide raskt over til å dreie seg om den jevne students mangel på engasjement i studentpolitikken. Flere av innlederne spurte etterhvert om det ikke er det store flertallet som er de egentlige egoistene. - De største egoistene i hele universet er den jevne student som sitter på lesesalen og leser pensum, sa J an Zahl, Egentlig burde en lagt ned hele greia, så kunne studentene fått se hva som skjedde.

Representative? Ordentlig temperatur i debatten fikk vi imidlertid ikke før spørsmålet om

- Idealismen er død, hvis den i det hele tatt har eksistert, Ketil J ørgensen. (Foto: Jan Sølve Borlaug) representativitet i NSU kom på banen. De siste ukene har debatten gått om det er riktig av studentene å kreve åpning av universitetene. NSU har lenge vært for, spørsmålet er om den

jevne student er enig. ROSSOs (Radikale Og Sosialistiske Studenters Organisasjon) representasjon i Arbeidsutvalget ble også kritisert.

- Vi er uansett valgt på Studentparlamentets program, så det spiller ingen rolle omjeg representerer BKSF eller ROSSO, var forsvaret fra NSUleder Anette W. P etersen.

Studentunderholdning? Kontrasten mellom de løsningsorienterte Foreningsmøtene og studentpolitikernes debatt i Studentparlamentet er påtrengende, for ikke å si total. Det er imidlertid god underholdning, og såpeoperaen på Studentsenteret står ikke tilbake for TV2s sendinger. Av Øystein S';ølie Sakslisten så på forhånd grei ut: noen godkjenninger av referater, noen orienteringer til Parlamentet, valg av noen marginale verv, samt en (1) sak det så ut som det kunne bli diskusjon om. De viste seg at dette kan medføre store ideologiske problemer for enkelte. Det kom blant annet for en dag at dagens ordstyrer, Petter Snare, hadde gått inn for noe annet enn det NSU gikk inn for på en debatt h an h adde deltatt i.

I utakt Etter halvannen time var de første seks orienteringssakene ferdige, og så kom den syvende: AU (Arbeidsutvalg)-medlem Ole K H Furulund hadde gått ut i pres-

sen og påstått at Parlamentet var i utakt med studentene. Han ville derfor gå av i protest. Dette gjaldt stadig åpningsvedtaket. AU foreslo at Parlamentet skulle ta saken til orientering, og gå videre på listen. Aslak Sira, forøvrig en svært talefør fYr, ønsket at Parlamentet skulle uttrykke sin mistillit overfor Furulund. Diverse andre tok opp tråden (og etpar hansken), og etter 27 innlegg, replikker og motreplikker og 1 time og 45 minutter med ukveIl).sord og skittkasting på et fornøyelig, men akk så skammelig vis, ble dette vedtatt. (Representanten Kvante mente at to måneder i et tyrkisk fengsel med selvpåkostet reise var passende straff, men dette forslaget ble nedstemt.)

Mye bråk i studentparlamentet i 1996. Dette er NHHs representanter ifjor. (Foto: Martin Nagell)

Kommersielt Etter noen småsaker kom man frem til kveldens viktigste sak. Parlamentet skulle ta stilling til om det skal opprettes en såkalt Vitenskapsformidling. Denne skal formidle forslag til hovedoppgaver mellom institusjoner utenfor Universitetet og NHH, og studenter. Etter AUs innstilling var ikke -alle typer institusjoner i orden. Kommersielle interesser er jo ikke bra, så derfor må "bedrifter og stat-

lige institusjoner avvises p å prinsielt grunnlag". Spørsmålet blir: hvem skal da være oppdragsgiver? Amnesty International og Nei Til Atomvåpen er jo prisverdige organisasjoner, men behovet er begrenset. Vår egen Ingrid Fjeldsenden og de andre NHH-representantene allierte seg da med konservative og sosialdemokrater, og klarte faktisk å stryke denne passusen fra vedtaket, mot ROSSOs stemmer.

Norges Handelshøys~oles Konservative Studenters 'Forening, populært kalt NHHKSF, skifter.nå navn til Moderat Eorum - NHH. - Vi vi1 prøve å markedsføre oss, og mener at «Moderat Forum" klinger bedre enn det gamle navnet, sier nestleder Simen Jakobsen. - Vi synes det er for lite; politisk interesse her på skolen, og vil prøve å bedre dette ved å arrangere debattmøter hver tredje onsdag, forteller nestlede- . ren. Møtene vil bl! avholdt i Cfimp\lS. SIlke mØ1ter,.hå!'vi'l~i't ' ar:


Tirsdag 13.februar 9

#C7øulle-.:,n

Nei til fysisk fostring på NHH? Det har lenge vært misnøye med tingenes tilstand ved skolens styrkerom .. Den første assosiasjonen du får når du entrer styrkerommet er sannsynligvis kollektiv transport i rushtiden: dårlig luft og overfylt. Av Jonas B,jerkeli Dette inntrykket blir bekreftet av de som trener der: -Ventilasjonen er altfor dårlig her, sier Ulf og peker på et lite ventilasjonsavtrekk som forøvrig er det en est e i rommet. -Mange snur faktisk i døren og går.

Godt miljø Til tross for dårlig ventilasjon og liten plass fremh older Arne J a k o b det gode m ilj øet p å styrkerommet, og de andre i rommet samtykker. Mer plass

og sterke på skolens styrkerom. (Foto: Marianne Hansen) er åpenbart noe som står høyt oppe på ønskelisten til de som trener regelmessig i styrkerommet, og Arnfinn har et forslag: -Det hadde hjulpet mye å slå ned veggene til øvelsesrommet til BBB. Styrkerommet er i tillegg til styrke maskiner og vekter utstyrt med et stereoanlegg som dunker og går kontinuerlig. -Det er åpenbart aLmange her på skolen har dårlig musikk-

smak, det blir mye 'Absolu te 80's'.

Motiver -Vi er en kameratgjeng som ofte trener her i tillegg til andre aktiviteter, sier Arne Jakob og Håkon. -Det er alt for mange sterke folk her. Det burde kom me flere svake folk som kan gi meg moralsk støtte. Egetlig ønsker jeg å bli stor, tøff og kul, sier Arne J akob og gliser.

Nei til kor -Vi føler vi blir nedprioritert i forhold til andre gru pper på skolen. Nei til kor, ja til trening, sier Håkon med et smil. De er enige om at selve utstyret er bra nok, men at noen kvadratmeter ekstra hadde vært fint . -Tross alt er styrkerommet trolig det idrettstilbudet som har flest brukere her på skolen; alt fra jenter s om trener etter aerobicen til de som driver ak-


10

Tirsdag 13.februar

Jenter tar opp kampen ••• Høy risiko, reell kurtasje, og børsnoterte aksjer dreier det seg om når Finansgruppen avvikler sin fjerde årlige børskonkurranse. I tillegg til de mange studentene som er med, stiller i år også førsteamanuensis Knut Boye, og professor Thore Johnsen. For fjerde år på rad arrangerer Finansgruppen sitt Børsspill. F or å sette en ekstra piff p å årets konkurranse, har Finansgruppen fått med både et rent jentelag, og et professorlag. De tre før st ekulli st e n e Anne Grethe Goldbakke, Birgit Hofgaard Nilsen , og IngerRuthgerda Wellendorf utgjør jentelaget som skal forsøke seg mot de to finansguruene på institutt for foretaksøkonomi.

Slå jentene - Men det skulle ikke være noen grunn til at vi gjør det bedre enn jentene, sier foreleserne. - Det blir en flaksfaktor, sier Johnsen. - Men, vi pleier å ha flaks, dessuten er vi jo veldig snille. Ingen av dem er sikre på å slå jentene. -Alle har jo en sjanse, sier Thore Johnsen, og blind høne finner også korn, skyter Knut Boye inn. - Men vi har alltid et høyt ambisjonsnivå, sier Boye. - Vi regner med å vinne konkurransen dersom vi slår jentene.

Av Thomas Frantsvold Skikkelig "Risky" - Vi har to muligheter til å plassere midlene, sier Boye, enten · å gå i bank eller noe skikkelig ri sky. - Hva er det som h ar falt m est , spØr J ohnsen. - E r det n oen oppkj øp s k a ndidater?, spør Boye. - Mercur Tanker s, er det noe som heter det? - Aksjemarkedet har en tendens til å overreagere , sier Boye. Thore Johnsen er svært skuffet over at konkurransen bare varer en måned. - Da har vi ikke tid til et nytt oppkjøpsforsøk på Hafslund. - Jeg tror ikke det er nødvendig, sier Thore Johnsen idet jentene prøver å lese børssidene i Dagens Næringsliv. - Sett opp en liste over de aksjene som er gått mest opp, og mest ned. Slå en terning, det kommer vi til å gjøre, sier han. - Men vi kommer også til å gjøre teknisk analyse, skyter Boye inn.

Tre mot to De to finansmennene reagerer

De to førstekullistene lytter oppmerksomt til rådene fra de to professorene Thore Johnsen og Knut Boye. Inger-Ruthgerda Wellendorfvar ikke tilstede da bildet bli tatt. (Foto: Jan Sølve Borlaug) sterkt når de får vite at det er tre jenter de skal konkurrere med. - Det er urettferdig, en overvurdering av oss, sier de. Jentene er ikke så sikre. - Vi vet litt, men det er nok

svært begrenset sier Birgit. Det er nok godt med litt kvinnelig intuisjon. Selv om de ikke er særlig drevne har de strategien klar. - Vi må vel satse på høy risiko.

Så får det enten gå til himmels, eller "ad dundas". Det viktigste for oss er ikke å vinne førstepremien, men å slå foreleserne , sier førstekullisten Birgit Hofgaard Nilsen.

12. - 17. februar For å få bedre plass til pensumbøkene, selger vi en del generell litteratur til bunnpriser. Tilbudsbøkene er nedsatt med inntil -75% rabatt av tidligere utsalgspris. Vi nevner: Marcel Pral/st:

På sporet av den ta pte tid I-XII Før kr 2.627,-

NÅ kr 900,-

Yngvar Ustvedt:

Venstrevind og høyrebølge

:et~}!!l~~~!;lb~!d~1!g~!s~llet ved

NHH. I år arrangerer de i samarbeid med stiftelsen Aksje Norge. Aksje Norge er en stiftelse med samme formål som finansgruppen, nemlig å lære folk om aksjemarkedet og hvordan aksjemarkedet fungerer. - Dette er en fin innfallsport til aksjemarkedet, sier Henning Aandal, leder i Finansgruppen. Tidligere har børsspillet hatt opp mot 100 deltakere. - I år er det mange flotte premier, så vi regner med svært god oppslutning og mer enn 100 deltakere, sier Aandal.

Det skjedde i Norge Bind 4 1972-86 Før kr 368,-

NÅ kr 88,-

Agnes Berga:

Kvinner og økonomi

Før kr 298,-

Jean-Charles:

Hva postkassen slukte

Før kr 85,-

NÅ kr 7,-

Susan Cmin Bakas:

Menn om kvinner og sex

Før kr 231,-

NÅ kr 15,-

Begrenset a ntall.

Kurtasje Deltakerne får . "utdelt" 100 000 fiktive kroner, som de'skaJ '.plassere i børsnoterte selskaper. Kursene oppd ateres fra Oslo Børs hver eneste dag. For å gjøre konkurransen reell er det også med kurtasjekostnader. Kurtasjen er 0,75 % av oms~tningsbeløp,'>r,n~d etminstebeløp,nå.3qOkroner. Ak§ij§ Norge Børsspillet foregår p~ NHHs PC-nett.

,"

·'·~;::~t~~

Magefølelse - Tidligere h flr det .bare vært gutter som har vunnet, sier AandaL Men han like.v el tro på de tre jentene sOm skal vær e :p;~ 'd i år, blant anneti . konkurranse med de to fmansgu.n:t,rn~ Knut Boye og Thofe Johnsen. - q,:t\.~l..dette med magefølelse å gjøre, sier Hennin g Aal:ldaI.

hår

Ellers finner du mange andre godbiter!

Vi har også ryddesalg i Papiravdelingen i Parkveien. . .~ -i tsalg, bortsett fra Avd.for teknisk litteratu r, Høgs kolen i Berge n, d elta r i ryddesalget på boksiden.

'"

.~

.


Tirsdag 13.februar 11


12

.c7B""I~~I"

Tirsdag 13.februar

vsover O s U en Jeg haren samling med sjeldne ølbokser, men det virker ikke som alle jentene er like imponert.Ikke vil de være med meg hjem og spille ishocheyspill heller.

Jeger ordvill, så jeg identifiserer meg litt med Orvil.

Han er kanskje en av de mest berømte studentene ved NHH. Han er vår alles helt og leder. Selve reinkarnasjonen på studiante handelshøyskoliensis. Etter noen år i skyggen er han igjen kommet i medienes søkelys etter at han søkte stillingen som sentralbanksjef. Av Calvin og Andy - Regnet plager meg ikke. Jeg trives veldig godt her ute i Sandviken. Kåre Syvertsen myser opp mot solen som kan skimtes gjennom regnværet. Den langstrakte, stillaslignende skikkelsen til Kåre ser flott ut der han lener seg opp mot den værbitte og grå Lehmkuhl-statuen. - Det var jammen flott at Statsråden fikk plassert NHH her i Bergen. Utsikten er jo også så flott h er. Neimen, der har vijo rektor jo! Kåre strener bort mot rektors vindu, hvor rektor lener seg ut for å veksle noen ord med sin favorittstudent. Vi er på rundtur rundt på NHH sammen med Kåre Syvertsen, kan skje den studenten som kjenner NHH -miljøet best. - CJ (Carl-Julius Nordstrøm red.anm.) er en av de beste vi har hatt her på NHH, sier Kåre.

Sjeldne ølbokser - Du har vært her ganske lenge nå, Kåre, men når var det egentlig du begynte p å NHH? - Hmmmm, det er litt vanskelig å huske , men det er en stund siden. Det m å nok være noen UKEr siden. Jeg husker noe om at vi holdt på nede i byen, Den gang var det ikke så mange studenter som idag. Ikke så mange jenter h eller. - Men du har ikke vært noe særlig heldig med jentene? Nei, det har gått litt opp og ned. Jeg har en samling med sjeldne ølbokser, men det virker ikke som alle jentene er like imponert. Ikke vil de være med meg hjem og spille ishocheyspill heller. - Du prøvde til og med og komme med i pikekoret Sangria? Ja, men de påstod at jeg var for maskulin. Ogsåjeg som barberer leggene mine hver helg.

Jeg forsøkte meg engang påSymposiet. Det stod nemlig i ordboken min at symposium betyr gresk drikkelag, men det Klimakofobi stemte - De siste årene har du vært sterk t plaget av ikke. klimakofobi, Kåre. Hvordan har du klart å ta

FAKTA

deg fra forelesninger på Merino til hygge og glede i klubben m ed kronisk trappeskrekk? - Det er klart dette har vært et stort problem for meg. Derfor har jeg droppet alle forelesningene på Merino. Dessuten liker jeg ikke den nye veien heller, så det blir dessverre ikke så mange forelesninger på meg. Man burde hatt en direkteheis fra Aud.Max. til klubben. Vi får h å pe Kurt (Petersen, studiesjef ved NHH red.anm. ) klarer å ordne det. - Du har jo ansvaret for at studentene leser nbk, Kåre. Men tiltakene dine som studieprogresjonsdirektør har ikke alltid blitt like godt mottatt? Ville du som student likt obligatorisk oppmøte kl. 0730 om morgenen, slik du foreslo? - Jeg tror dette ville fungert utmerket. Da ville nachspielene blitt mye bedre ettersom man

visste at man måtte på lesesalen til halv åtte. Dessuten er ikke jeg noen vanlig student, så jeg ville ikke bli rammet aven slik regel.

Populær Etterhvert er Kåre blitt en sentral og populær skikkelse på NHH. Man gir til og med ut avis i hans navn. - Jeg synes det er kjempeartig at man gir ut avis med mine initialer (K7 red.anm.). Nå har de dessuten begynt med video også. Det synes jeg er kjempeflott. Det er ikke alle som blir forunt en slik ære, slår den populære studenten fast. Men det kan av og til bli til for mye, særlig når journalistene ikke gjør skikkelig forarbeid, sier Syvertsen. - Det var noen journalister som kalte meg Kristian for noen år siden. Da bestemor fikk se det hoppet hun i stolen.

Kollokvie Selv om han aldri har vært noen mønsterstudent har Syvertsen forsøkt å følge med i undervisningen. - Du har ikke vært særlig aktiv i kollokvier, Kåre? Nei, det har vært litt vanskelig å finne studenter som vil ha kollokvie sammen med meg. Men en gang hadde jeg kollokvie i regnskap sammen med en annen kar, Jan Peder tror jeg han het. - J ammen, han ble jo m istenkt for brudd på regnskapsloven? - Jaja, men kollokvien var veldig bra. Han kunne mange gode historier, og en mengde med finske grisevitser. Dessuten var han like flink i regnskap som meg, sier Kår e.

Sperre Det har ikke alltid vært like lett for Syvertsen å være student ved NHH. Den nye ordningen som ble innført i 1994 skapte nye problemer. - Det var ikke noe bra at de la sperrer mellom første og andre avdeling. Nå måjeg gjøre meg ferdig med masse fag før jeg går videre, sier Kåre. - Det er litt ergelig.

Flipper Vi går ned i kjelleren, og er på vei inn i klubben idet Kåre ser de nye flippermaskinene. Først etter fire runder på den nye fotballflippern klarer vi å få ham med oss inn i Klubben. - Her har jeg absolutt hatt mine beste øyeblikk, sier Kåre. Mesteparten av lærdommen min har jeg hentet her. - På BO-tallet lanserte du din berømte tese om at det eksisterer en lineær'sammenheng mellom prisene i klubben og karakternivået på skolen ? - Denne teorien ble faktisk til på et nachspiel på Hatleberg. Senere er den bekreftet av opptil flere artikler i anerkjente tidsskrifter som K7 Bulletin. Selv har jeg erfart at lave priser dessverre gir litt svake karakterer. Men det er også en karakter-egenskap å komme overens med andre i Klubben. - Heldigvis har det aldr i blitt anledning til å t este om høye priser gir bedre karakterer, sier Syvertsen. - Det ville ihvertfall gått hardt utover økonomien.

Lenin - Like gøy var det vel ikke den gang du ble nektet inngang på en konsert? - Ja, nei, det var ikke særlig festlig. De hadde gitt meg revybillett til Leninhøyden. Der var det ikke særlig morsomt.

Dessverre har de ikke lært hvor moro man kan ha det på fritiden som student. Selv er jeg student hele tiden, jeg gjør nesten ikke annet enn å gå i Klubben, sier han. - Men du har vel også hatt dine gode stunder her?,spør vi idet vi møter de travle fUKENsjonærene på UKErommet. - Ja, disse veggene rommer mange gode minner for en NHH-student som meg. Jeg er ordvill, så jeg identifiserer meg litt med Orvil, sier Syvertsen. - Mine egne karakterer er faktisk like gode som UKE-styrets, noe som klart bekrefter at studentengasjement lønner seg.

Helt gresk - Men du har vel ikke vært noe særlig aktiv i studentforeningen? Nei, menjeg forsøkte meg en gang på Symposiet. Det stod nemlig i ordboken min at symposium betyr gresk drikkelag, men det stemte ikke. De så ihvertfall ikke særlig greske ut alle disse dresskledde jålebukkene, sier Kåre. - Men du har jo nesten vært med i idrettsutvalget? - Ja, jeg skjønner ikke det helt. Jeg har riktignok spilt endel bridge i bridgeklubben Kløver 7 (K7), men jeg skjønner ikke hvordan det kvalifiserte til idrettsutvalget. - H ar du ald ri prøvd deg ute i arbeidslivet da Kåre? - J eg hadde veldig lyst når Matz (Sandman, red. anm.) på 68er-kullet fikk jobb. Det er kanskje bra at det gikk som det gikk. De er litt vanskelig å forstå seg på alle disse derivatene og opsjonene. - Men jeg har vært på utveksling, sier Syver tsen. J eg var den første og siste student på jobbutveksling i Sovjetunionen. I det siste har de dessverre hatt endel bråk der borte, så det blir nok vanskelig å reise tilbake dit. Men de hadde veldig billig vodka og champagne, mimrer Kåre.

Sentralbanksjef Det ser ut til at Kåre Syvertsen har lagt angsten for' arbeidsmarkedet bak seg. Nå har han nemlig søkt på stillingen som sentralbanksjef og leder i Norges Banks hovedstyre. - Jeg er helt sikker på at det er inspirerende og spennende arbeid. Dessverre har jeg ikke riktig partibok i orden , det er bare ilderen min på Hatleberg som er medlem av AUF, men jeg håper det ikke skal virke diskvalifiserende. Det er jo tross alt Kongen som skal avgjøre hvem som får stillingen. Syvertsen har svært god erfaring fra studentmiljøet på NHH, og regnes derfor blant de mest aktuelle kandidatene. - Jeg håper de vektlegger de sosiale egenskapene mine. Arbeidet som sentralbanksjef er jo også svært sosialt, med kanapeer, cocktaildrinker og r eker. Jeg gleder meg voldsomt til arbeidet som sentralbanksjef, avslutter Kåre Syvertsen: Idet h an slentrer nedover mot Ytre Sandviken postkontor for å poste en blomsterbukett til Slottet, slår det oss. Denne mannen vi nå har møt~ er den innerste sjel av NHH -studenten. Han er akkurat slik som vi andre egentlig ønsker å være. At han ikke har fullført på normert tid er ikke viktig når man har levd slik Kåre Syvertsen har gjort. Dersom du kjenner ham igjen, så tar han gjerne imot besøk på hybelen på Hatleberg. Men husk: ikke noe pensum og fag på fritiden.


14

Tirsdag 13. februar

Vi vil holde en tale for de relativt tynne og smale, en tale for sigarettene. Vi ønsker med dette å fremme røkingens umåtelige gleder og tilfredstillelser. For å geleide dere gjennom røkingens irrganger må vi først ta for oss litt historikk.

mangemilionæren fikk sigaretten sitt på Garrett, som tilfeldigvis sigarett, og spurte Roderigo "Har Den stakkars spanjolen fattet ikke om. Han trodde at han ble budt

Tekst: Tormod Høiby & Jon l. Olsen Bilder: innsamlet · Alt var så meget bedre før... Sigaretter har hatt en meget turbulent tilværelse. h øyden av sin m akt var det nesten uutholdelig tillende å nyte tobakken i sitt hvite hylster. sigarett kan vi spore så langt tilba ke som til et selskap som den en gelske Earl T. Witt holdt eiendom utenfor London i år syttenhundre e

Philip s. kurven: Det finnes empiri som under spesielle omstendigheter kan tolkes dithen at høyt sigarettforbruk medfører en senkning av dødsra

Propagandaens bakside Det er en realitet at røking og dens interessante natur, har vært utsatt for "negge vibber" og press fra flere hold de siste årene. Den stadig krassere røkelovgivningen har påvirket enhver røkers individuelle handlefrihet samt oppfatning av de lite imøtekommende ikke-røkere. Dette har i sin tur ført til tilpasningstiltak hvor Anonyme Røkere (AR) favner om mange ivrige medlemmer. I deres lokaler røkes det over en lav såle til ørene står rett ut under mottoet: Vi er rø ere, men vi inn1ia{erer ik e mer. Sty'reformann Aa e Dønnhill ro er dog et varsko 2B retter søkelyset mot alle de der ute som fortsatt driver med

Hvordan bli rik og

skaprøking. Han vil gjerne påpeke at slik røking er spesielt brannfarlig, i den grad røkeren ikke har investert i spesialbygget kombiskap. Det manglet ikke på gode råd da vi spurte svulstkongen Dønnhill om hvor man nå kan røke på høyskolen. Det beste forslaget gikk ut på å ta med seg sin beste røkejakke, luske seg inn på adm.dir Anderslands kontor i lunsjpausen, og pumpe på med et par 20-pakninMoralen i historien burde være fol' NHH'ere: Nik-otin eF-roten til au'"ve.lstIUl{I..,---'- - -.v,


Tirsdag 13. februar

15

den blitt stadig kj store personligheter og høyesterettsadvokat · røkingens popularitet. Til slutt et tips til dere mot en karriere i shipping. Husk sin karriere med å produsere rosa Se egen boks.

Guide nett med hensyn til hva som er "in" og hva som er uffnnen røkningen over de essensielle faktorer ved røkninge:q.. I røkeprossessen står man å treffe de riktige beslutninger for å finne frem til den optimale kombinasammen i en fullkommen symbiose. Vi må her påpeke at smaken er som retninger. Valgene må derfor treffes ut fra subjektive kriterier. mellom, fra de helt tessene med eller jordnære egenhendig rullede Her vil valget være avhengig av preferanser, kjønn osv. For den vanlige NHH'er vil vi anbefale ferdige sigaretter med filter, men unngå for all del de vulgære 100's. De tøffe kan nyte sine Camels straight, dvs. uten fildet stiller store krav til en enhetlig og kt image . Men NHH er mer enn 9i'itr"istJl, ~treitingeI. Tilhører man den mer radikale ,,"-\HC'.1, kan man med fordel rulle sine l-egn.~ ...SiJ~l:tj-etter. Folk med redskapen i hånd kan nrc,l,.,t:ør status. Dette murulletobakk. pler på gruptert. Til slutt r skilt, hunnseptabelt med "Winner Tip".

fyrstikker, gasslighter, bensinlighter og stearinlys. knulling, er helt utenkelig for en rutinert Fyrstikker synes å være det beste stedet å starte. nikotinist. Man kan gjerne bruke fyrstikker. De har sin egen sjarm, man må dog unngå forskjellige typer reklame- Valg #3: Valg av tobakksmerke. , fyrstikker. De er svært ofte av lavere kvalitet enn Vi har nå kommet til det viktigste punktet. Husk kjøpte fyrstikker. De kan også oppfattes som vulgære. at røking hovedsaklig er image. Derfor vil vi an· Velger man å bruke lighter gjelder det motsatte prin- befale sigaretter som kler ens egen fremferd fremsipp. En plastlighter uten reklame signaliserer at du for de som innehar den fortrukne aroma og smak. kjøper uten å tenke kvalitet. Skal man først ta det Husk på at man kan venne seg til det meste. skritt og gå til innkjøp av lighter, må den være skik- For de som røker rulletobakk er valget enkelt. Stort kelig. Zippo og andre lignende typer er selvfølgelig sett er alt lov. Pass bare på at ordene "Light" eller utelukket med mindre du fortsatt går med cowboys- "Mild" ikke forekommer på forpakningen, og at tøvler utenpå buksa og har håret kort over ørene og snittet ikke er finere enn 3. Her er det lov å slå langt i nakken. En kvalitetslighter koster mange pen- seg litt løs. Overrask gjerne venner med et nytt ger. Man må derfor være sikker på at man kler den merke ved festlige anledninger. man kjøper. Lighteren skal være stilig, men diskret. For de som røker ferdige sigaretter er det hele litt Alle har vel en eller annen gang vært i situasjoner mer komplisert. Her er det individuelle valget vikder det å få tak på en strøm av glødende karbon- tig. Man må selv lete seg frem i jungelen av merker molekyler er vanskeliggjort av rent logistiske forhold. som finnes på markedet. Det er ikke så mange tips Er du på fest og du ikke har fyr kan man benytte man kan gi, men noen generelle betraktninger kan tente stearinlys. Husk allikevel på at hver gang du · allikevel være på sin plass. Hold deg helt unna benytter et vanlig stearinlys til dette formål, så vil Prince. Aller verst er Prince Mild. En pakke av dette ter. Vi anbefaler derfor telys. Å tenne opp ved hjelp personers allereae ten e Sigaretter, sakaIt

~t"'~~~~.. T~~;:1,..~'~~~'l:T~-'I~~ '::~: ••~";;""'''-::~~~l=

Mentol sigaretter er like soignert som parfymeserien "OlaSpfce", o ld aeg ogsa Unna aiS-se.


16

Tirsdag 13.februar

Siviløkonomutdanning og Studentengasjement · Nyutdannede Siviløkonomer Med Releva~t Erfaring Ifølge den siste artikkelen jeg leste om høyere utdanning i Norge, anslås det at mellom 30-35 prosent av vår generasjon vil ha studert to år eller mer ved et av våre universiteter ,eller en av våre mange høyskoler etter endt videregående skole. Noen blir kulturhistorikere, sosialantropologer eller filosofer. Andre gjør slik som bestemor har mast om i alle år, og ender opp som leger, advokater eller ingeniører, En stor gruppe får forkjærlighet for debet og kredit og ender opp som økonomer, 'mens vi blir svigermors drøm og får tittelen siviløkonom. For lenge, lenge, lenge siden - til og med før Gro ble statsminister - fantes det bare en utdanningsinstitusjon i Norge som utdannet siviløkonomer. Vår alles kjære NHH. Førstekullistene kom til Bergen, ble mottatt som helter og fikk sine førstejobbtilbud under immatrikuleringen, Etter endt tre-årig utdanning kunne de ferske siviløkonomene tiltre sine respektive økonomidirektør-stillinger, Man kan mene hva man vil om fremstillingen ovenfor, langt ifra sannheten er den ikke, men at den karakteriserer dagens situasjon vet vi alle at ikke er tilfelle. Idag har vi i Norge fire høyskoler med lovfestet rett til å produsere siviløkonomer. Hvert år fremover vil det bli nærmere 1000 - ett tusen - flere siviløkonomer å konkurrere med om de ledige stillingene. Sigbjørn Johnsen er nok glad han slipper å innkalkulere økningen i antall nyutdannede siviløkonomer når han skal presentere inflasjonstall for siste 12-måneders periode. I tillegg konkurrerer vi i flere tilfeller med sosialøkonomer, folk med lenger utdannelse enn oss (er det mulig?), om enkelte stillinger, for ikke å snakke om det økende antall norske studenter som tar en MBA-degree ved et av de mange utenlandske lærestedene Lånekassen etterhvert har begynt å godkjenne, Siviløkonomtittelen er ikke lenger unik. Til og med en siviløkonom fra gamle ærverdige Norges Handelshøyskole taper slagene på arbeidsmarkedets arena. Hvordan er det mulig å gjøre noe med denne utviklingen? Hva er det Stud. NHH har å vise til som svært få - om noen - andre økonomistudenter kan slå i bordet med? Det første spørsmålet kan besvares på mange måter. Jeg skal her ikke diskutere myndighetenes utdanningspolitikk og argumentere for at vi burde hatt flere eller færre studieplasser og læresteder som utdanner siviløkonomer, Bak en slik vurdering skjuler det seg flere politiske resonnementer, og jeg nøyer meg med å fastslå det faktum at vi i løpet av de siste årene har fått flere læresteder med et økende antall studieplasser - en trend som vel ikke ser ut til å endre seg dramatisk. Jeg skal heller ikke bruke tid på å sammenlikne den faglige kvaliteten på siviløkonomutdanningen ved NHH mot

en siviløkonomutdanning fra f.eks. BI en lysere fremtid i møte ser vi på det ment i studentforeningen? e ller en MBA fra St, Gallen. Den arbeidet KKU legger ned hvert semessammenlikningen er ikke jeg rette perEn siviløkonomutdanning ved NHH gir ter, og finans -pressen vil kunne møte son til å foreta. Mens NHH for noen år oss en god teoretisk bakgrunn innenfor økte kvalitets-krav med forsterkninger tilbake ble ansett som en "bedre" skole fra Bulle og K7 Minutter. De tillitsvalgte mange fagområder, En grunnmur til å enn vår største konkurrent i Sandvika, bygge videre på. Det er imidlertid ikke i alle underutvalgene, fukensjonærer, er vel næringslivets forskjellsbehand- . sympsjonærer og alle medlemmene i de mye i de forskjellige kursplanene og ved ling av studenter fra de to studiestedene eksamensformen her på mange interesseidag mer av geografisk art enn et spørsskolen som tilsier noe gruppene legger det arbeidet som drives annet emi at ferdigmål om faglig kunnskap. ned et veldig arbeid av NHHS og de forskjel- utdannede siviløkonoi den daglige driften Hva angår den nye studieplanen og av studentlige underutvalgene er mer fra NHH er en strukturen på siviløkonomutdanningen foreningen. Hva har suverent best sammen lik- gjeng individualister. ved NHH, har vel alle sine meniger om så dette med en net med våre tre konkur- En individualist er den og jeg overlater derfor mine til bøtta, gårsdagens medarbeisiviløkonomreiiter i Norge der og ledertype. Skal vi Selv er jeg 3. ku1list på "gammel" studieutdannelse å gjøre, ordning og trives godt med det. vise næringslivet at og hvorfor er det så viktig for Stud. NHH med en aktiv Stud. NHH har de egenskapene som må Det jeg ønsker å gripe fatt i er en måte til for å fungere i dagens organisasjon, studentforening? å møte problemstillingen på som vi stumå den praktiske delen av vår utdandenter kan gjøre noe med. En side av Et av svarene er selvfølgelig at med alle nelse, studentengasjementet, markedsvår utdannelse som gir oss - Stud, NHH de aktivitetene som drives i student- føres. Hvis vi klarer å bevisstgjøre næ- et klart konkurransefortrinn fremfor 'f oreningen ligger alt til rette for at vi ringslivet - våre fremtidige arbeidsgide fleste andre økonomistudenter. som studenter ved NHH skal kunne ha . vere - om at det arbeidet som vi gjør i NHHS er en viktig del av vår utdanfire, for noen av os~ enda flere, supre år nelse ved NHH vil Kåre Syvertsen bli neste sentralbanksjef. i Bergen og se tilbake på studietiden med de beste Jeg mener at en kombinasjon aven minnner. Det er sterk teoretisk utdannelse og erfaring imidlertid et annet fra arbeid i vår aktive studentforening stiller Stud. NHH først i køen til arviktig aspekt jeg her ønsker å legge vekt beidsmarkedet. Mange bedrifter er alpå . Engasjement i lerede klar over denne ideelle kombinastudentforeningen sjonen. Det har vi i Symposiet allerede gir oss muligheten fått klar tilbakemelding på. Ett av våre til å lære hvordan mål med Næringslivssymposiet 1997 og det er å jobbe i en forarbeidet til dette er en sterk profiler ing av Stud. NHH og det arbeidet vår større organisasjon. studentforening gjør. N æringslivsVi får sj ansen til å lære mer om symposiet har alle muligheter til å ta del i den nødvendige markedsføringen team-arbeid og gjennom dette utvikle gjennom vårt arrangement og betydevåre evner til å sam- lige eksterne kontaktnett, Vi er allerede godt igang med arbeidet, og vil følge arbeide med andre dette opp i løpet av de neste tre semesmennesker. Gjentre. Jeg vet at andre underutvalg har nom å være f.eks. Sympsjonær i Sym- tenkt noen av de samme tankene, og Knut Arne Alsaker, håper og tror at vi i løpet av dette seposiet blir man medlem aven prosjekt- mesteret kan ha lagt et godt grunnlag Leder av organisasjon der en for et videre samarbeid på dette områSymposiet 1997 det. i løpet aven viss periode, avhengig av Skal Stud. NHHs ' engasjement i Stikkordet er studentengasjement. Jeg på hvilket tidspunkt man blir en del av studentforeningen profileres eksternt, vil nødig komme på kant med Adam organisasjonen, arbeider i seksjoner for må det følges opp internt gjennom at de Smith, David Ricardo eller en annen av å løse de oppgavene som er nødvendige "gutta" ved å diskutere om det her er for at neste Næringslivssymposium skal ulike verv blir besatt, og den gledelige økningen i antall søknader på snakk om et absolutt eller relativt forkunne gjennomføres - forhåpentligvis sympsjonær- og fukensjonærjobber forttrinn, men at det arbeidet som drives med sammE) suksess som forrige gang! av NHHS og de forskjellige De erfaringer man tilegrier seg gjennom setter. Det er også viktig at administrasjonen på skolen forstår betydningen av underutvalgene er suverent best sam- slikt arbeid og den personlige utviklindet arbeidet som gjøres i studentgen dette medmenliknet med 'våre tre konkurrenter i Hvis vi klarer å bevisstgjøre næ- fører, er helt foreningen og tar dette med i sin markedsføring av siviløkonomer fra NHH . N orge mener jeg er ringslivet - våre fremtidige ar- . vitale egenskaper skal man hevet over enhver beidsgivere - om at det arbeidet kunne møte Årets fukensjonærjobber er vel nå stort tvil. Hva er vel som vi gjør i NHHS er en viktig bedriftenes sett besatt, man Symposiet skal allerede BI-dagene i forhold til Uken og Sympo- del av vår utdannelse ved NHH vil økende krav til i vår ha første ansettelsesrunde. Dette Syvertsen bli neste sine ansatte. kan bli din mulighet til å engasjere deg siet? Hvem er det Kåre Næringslivet i studentforeningen, Ikke tro at karaksom arrangerer SBT sentralbanksjef. terer er det som skal skille deg fra anforlanger ikke hvert år og hvilken dre søkere i kampen om drømmejobben. annen økonomisk høyskole - eller høy- bare gode teoretiske kunnskaper. Man skole generelt - kan vise til et så aktivt må også kunne vise at man kan samar- Til det finnes det alt for mange flinke studenter fra veldig mange utdanningskor- og musikkmiljø? I stedet for å velge beide, jobbe i team, arbeide med prosjekMusikkhøyskolen kan man begynne på ter og være en del aven organisasjon i institusjoner som har gode vitnemål å stadig endring. Hva kan vel da være mer vise til. Lang ifra så mange har en spenNHH og få en økonomiutdannelse med nende CV å legge ved søknaden". "relevant praksis" enn nettopp engasjepå kjøpet. Utelivsbransjen i Norge går


Tirsdag 13.februar

17

UKEN 96:

Hvem kommer? I morgen lanseres det viktige konsertprogrammet, samt revyplakaten for UKEN. Presse, fUKENsjonærer, og publikum skal få vite hva det er som skal lokke dem ut av godstolen. Bulle har fått smakebiter fra det spennende programmet. Av Arne Magnus Rise Arrangementssjef Øyvind Solvang er svært fornøyd med det han kan tilby Bergens konsertpublikum. - Selv om de store utenlandske navnene mangler, har vi fått nesten alle vi håpet på . Solvang mener at det programmet Backline har sydd sammen er meget bra i forhold til hva UKA og Oslo Rock Festival kunne presentere i høst. 23. mar s skal Espen Horne (DJ p�� utestedet Miles Ahead) spille Acid-Jazz i klubben. Den a m erikanske gruppen Spain, som r epresenterer den generasjonen band som overtar etter Seattletren den, spiller på Kvarteret den 8. mars. BT beskriver gruppen som "akustiske mørkemenn med knallplate".

Etter at Kvarteret er tatt inn i UKENfamilien har også antallet arrangementer økt betydelig. På NHH blir det rundt 30 konserter, og i overkant av 20 på Kvarteret. Dette er ny rekord under UKEN. Av spesielle arrangementer på Kvarteret kan vi nevne Bergen Band Stand hvor byens lokale helter skal få utfolde ·seg. Revyplakaten, og dermed også r evyen s navn, blir også sluppet i morgen . Vi h å per og tror at også år et s en semble, som vel er UKENs viktigste inntektskilde , kan slå til for fullt. Ukehiten vil ventelig sette sitt p reg p å festen etter fUKE Nsj onær-lans eringen . D a k an Markedssjef Stein Erik Myre love mye moro , og han oppfordrer alle til å møte opp på den før ste "virkelige" UKEfesten.

Kommer DeLillos til UKEN? (Foto: Bjarte Solheim)

Student! K-studentkonto kan gi deg bedre oversikt over økonomien Åpner du en K-studentkonto kan du blant annet få K-kort til for tiden kun kr. 25.- i årspris og lavere gebyrer ved bru k i Norge. Vi ka n også til by

fo rs k~d d

på lånet fra

Lånekassen, BrevGiroavtale og en ny og bedre BSU (boli gsparing for un gdom), hvis du er så he ldi g at du ka i. ~ p a re litt! Brosj yren som fo rteller mer får du hos oss!


18

Tirsdag 13.februar

. .,

Pengene har nå for alvor begynt å strømme riktig vei for UKEN. 1 000 000 i reklameinntekter er sikret, tre hovedsponsorer er på plass og i UKENs trykksaker er det ikke plass til mer annonser.

wJ

Av Arne Magnus Rise Fredag kunne markedsseksjonen feire at inntektene har passert 1 000 000 kr. Hovedsponsorene har biratt med ca 300 000 kr mens resten kommer fra anrionser og andre små og store avtaler.

Sprengt grensen Markedsassistent Kjetil Eilertsen er svært fornøyd med at de har klart å sprenge den magiske grensen. - Dette har vært et mål for. oss helt siden vi startet arbeidet, ogjeg .tvilte ganske lenge på at vi i?kulle klare det. .

Også gjenytelser '

I 1994 lå de samme in~tektene >i underkant av 800 000 kr. Årets budsjett er også passert for lenge siden. I disse tallene ligger det ikke bare rene penger, men også en del gjenytelser. Varer og tjenester som UKEN har behov for har de "betalt" ned bl.a. annonser. Eilertsen' forteller at i utgangspunktef 'var'målet å få mer enn tre hovedsponsorer. 'UKEN har til gjengjeld inngått endel store annonseavtaler avtaler.

Relamesalgsgruppen kunne feire både 1 000 000 kr i inntekter og seier i volleyballturneringen. Da var bare champagne godt nok. (Foto: Paul Andre WaageJ

Utsolgt - Markedet er h elt klart mer villig til å bruke penger til sponsing nå enn det var for to år siden, sier han. Videre vil Eilertsen gi ros til reklamesalgsgruppen som har hengt over telefonen med dollartegn i øynene siden oktober. Disse

kan nå legge inn årene tidligere enn planlagt; de har faktisk ikke plass til flere annonser.

All PR er god PR Eilertsen kan fortelle at inntektene kommer inn fra andre kanter også. For-

håndssalget av billetter går svært bra. Spesielt bra går salget av billetter til bedrifter. -All omtalen vi har fått i avisene, positiv og negativ, har nok bidratt til ekstra interesse blant publikum, sier Eilertsen.

Bussen ruller videre Fredag i forrige uke ble det klart: Ukebussen får lov til å stå på sin vante plass på Torgalmenningen og spre UKEfølelse utover byen. Av Guro Steine Saken om hvorvidt Ukebussen fikk stå på Torgalmenningen eller ikke under Uken, har nå vært innom "alle" råd og utvalg som finnes i Bergen kommune. Byråkratiet ville ingen ende ta, og lenge var det svært uklart om den grønne dobbeltdekkeren skulle få stå der den pleier under Uken.

Parkeringsbot Tidligere har det vært en grei sak å få tillatelse til å ha Billetbussen stående på Torgalmenningen som base for billettsalget og andre Uken-abligøyer. Siden det er parkering forbudt på Torgalmenningen, har det største problemet hittil vært faren for parkerings-bøter. De fleste parkeringsvakter har imidlertid

måttet krølle sammen den ferske boten når de kikker under panseret og opp da ger at bussen ikke har noen motor.

Saksgangs-rot Papirmøllen startet da Uken i midten av januar fikk negativt svar fra Parkavdelingen i Bergen Kommune på søknaden om å få stå på Torgalmenningen. Ved en tilfeldighet fikk bystyre-representant Henning Warlo, som forøvrig er eks. NHH'er, vite om saken. Han tok den opp i Bystyret som vedtok å oversende søknaden til Park-avdelingen for ny behandling. Parkavdelingen snudde nå om, og sendte saken med en positiv innstilling til Hovedutvalget.

Den grønne Billettbussen blir å finne på Torgalmenningen fra 16. februar. (Foto: UKEarkivJ

?

Problemet var bare at Hovedutvalget ikke skulle ha møte før 22. februar. Her måtte altså noe gjøres for å få fortgang i saksbehandlingen. Ved hjelp av harde forhandlinger med Parkavdelingen fikk man en midlertidig tillatelse fra 8. februar og frem til møtet i Hovedutvalget. I praksis betyr dette ja, og Einar Billett og de andre i Billett-gruppen regnet nå med at saken var ute av verdenen.

k By~,~sa : .

..

Det var den ImIdlertId Ikke. Bergen Kommune , Byutviklingen ringte og sa at de også ville ha et ord med i saken. Ny søknad måtte sendes Byggesaksavdelingen. De har en saksbehandlingtid på mellom tre og fire uker ... -Ikke vet jeg hva det har med bussen å gjøre, sier en lettere oppgitt Einar Billett. Han forteller at de i søknaden

blant annet måtte krysse av på om de skulle ha privat eller kommunal kloakk-tilkobling! Byggesak eller ikke, UKEbussen blir ihvertfall å finne på Torgalmenningen fra 16. februar. Her vil man kunne kjøpe billetter til revyen og til alle konsertene.


Tirsdag 13.februar

#C7ØÆlII..tln

Skal rense blod Bergensaksjonen satser stort i år. Tippekuponger, plakat-kampanje, samarbeid med Røde Kors, og selveste RolfB. Wegner er blant virkemidlene. 300 000 kroner er målet, og disse skal gå til innkjøp av ny blodrensemaskin til Blodbanken på Haukeland Syke~ hus. Av Christine CAkselsen og Guro Steine Mange lurer kanskje på hvorfor en må ta i bruk innsamlings-aksjoner for å få midler til en slik maskin. Burde ikke Haukelan d Sykehus selv sørge for å kjøpe inn de nødvendige behandlingsma skinene? -Det er ingen mulighet for oss å få denne maskinen uten Bergensaksjonens hjelp. Det er ikke satt av noe i budsjettet de nærmeste år ene, sier initiativtaker Tor Hervig frå Blodbanken på Haukeland. -Dette burde selvsagt være småbeløp for et sykehus som Haukeland, men statsmidlene er allerede mer enn brukt opp.

Halloi inspiserer Haukelandklinikken som årets Bergensaksjon går til. metoden vil trolig gjøre benmargstransplantasjoner overflødig.

Syden for 30 kroner

.

Optimistiske Halloi-medlemmer regner med at aksjonen vil innbringe de nødvendige 300 000 maskinen koster. Det vil ikke bli en ordinær innsamlingsaksjon. For den nette sum av 30 kroner kan man svare på tre enkle spørsmål, og ha muligheten til å vinne store premier.

-En reise tilla 000 kroner er vel verdt å satse litt penger på, smiler gruppeleder for Halloi, Hege C. Pihl. Hun oppfordrer alle stud. NHH til å støtte opp om aksjonen.

Wegner til filmen I helgen spilte Bergensaksjonen inn en kino-reklame med Rolf B. Wegner som frontfigur. De medvirkende vil ikke røpe for mye, men lover en lUJennende reklame-opplevelse.

Bergensaksjonen skal i år altså samle inn penger til en ny blodrensemaskin for kreftpasienter på Haukeland Sykehus. Maskinen skal brukes i et nytt behandlingssystem for kreftpasienter med visse typer lymfekreft - spesielt brystkreft. Denne n ye b ehandling-

Stemningsrnyren Tradisjonen tro ble det også i år arrangert UKEN-cup i volleyball. Nesten 200 fUKENsjonærer fylte stemmemyren i en orgie av lyd og farger. Av Oddgeir Ekerhovd Finalen stod mellom Reklamesalg og Direksjonsmusikken. Reklamesalg fikk en god start, og Dir.mus klarte aldri å hente dem inn igjen. Sluttresultatet ble hele 12 - 3. Da hjalp det lite at direktørene for en gangs skyld hadde kastet jakkene. Det var ikke bare finalen som avgjorde hvem som skulle blj dagens vinnere. Det var også satt opp premie for beste kost~

Kostymer Hver gruppe kledde seg ut innen ei; tem a, noe som skulle være med å bygge 0EP team-feelingen. Folk stilte i alt fr a pyjamas til mørk dress . Ikke alt kan

Antrekket var like viktig som resultatene da UKEN hadde volleyballturnering. (Foto: Paul Andre WaageJ . ha vært like behagelig. Det m" ektelig ha blitt varmt å spille inntullet i selskinn. Alle gikk ikke like hardt inn for å kle seg ut. Enkelte sluntret unna og møtte opp i vanlig treningstøy.

Direksjonsmusikken Det var ikke bare på banen direktørene vist e sterke prestasjoner. Gjennom fire

-

timer skapte de liv på tribunen med hornmusikk og rop. Kam~opet lød "vi taper sjelden", noe de kla ~ å leve opp til. - Alle nøt godt a';! våiinnsats på tribu nen. Det var et offentlig gode. Uttaler en skuffet direktør etter tapet i finalen. Han tilføyer at de blir nødt. til å revurdere strat egien til neste gang.

19


20

,

Tirsdag 13.februar

,, es , sex o S l Det er kun en av tre ting du bør like for å ha det gøy på økonomiske vinterleker -enten ski, sex eller fest. Derimot hvis du misliker en av disse ØVLske attributter kommer du til å hate oppholdet, for noen vil alltid snakke om det. Av Henrik Stub Aune, Henrik Stub Aune (Foto)

4Udu tnest Il hOilte . ell ,soo old. '!Zlllst gOllg Ut . rl On- L' sllok L <:5 rr:0tn rr:et tn l Il este UL tner est d. rr:e. Seg l/'>k' . rakk I fjor kræsjet en av e llfjell .~

fØr b us sene l. en t.unnel paO' Vel opp på fjellet fra Aurland, og på veien tilbake stod vi tre timer og ventet på kolonnekjøring. Det hadde årets 0VL-komite lært av. Festen, under ledelse av "togkomiteen", startet i det toget forlot Bergen med stereoanlegg på fullt i to chartrete vogner. Med ''Vossagutta'' (=togkomiteen) gående rundt med gratis tyrker og vossabrygg og øl til en tier var det dansing i setene lenge før Finse.

morgen. De som satt der hadde nok vanskeligheter med å rekke telmark- og slalomrennene på lørdagformiddag. Noen rakk det, og det med stil. Rolf Erik Myklebust (2.kull) vant telemarkrennet og fikk andreplass i slalomrennet. Med en 14. plass i tillegg i langrenn ble han bestemann totalt og vant tilsammen premier for ca 20.000 kr. Årets 0VL-komite var utrolig dyktige til å sponse inn premier. Rolf Erik sin totalpremie bestod blant annet av et Bic surfbrett.

Ikke alle brydde seg om å se på den offisielle åpningen av de 13. 0konomiske Vinterleker, fordi de var mer interessert i en "aftertrain" i baren med en og annen BI-bærte. 0VL-presidenten Lars Bestum (3 .kull) klarte likevel å åpne lekene med stil før langrennet startet for passiv klasse rundt hotellet på idealtid.

Sigarer og bare skuldre

Akevit og sla10mbrett På villmarksaften var det spekemat, øl og akevit. Til maten spilte Jo Lunde (2.kull) og Phillip Synnestvedt (3.kull) trekkspill og gitar for å heve stemningen, som kanskje var hevet høyt nok allerede for mange. Akeviten tok nok det meste som var av hemninger, og det vites at flere ikke fikk bakkekontakt igjen før de satt i boblebadet klokken åtte neste

Anders Aasheim vant champagne for sine utrolige lyriske evner!

Togtur. ..

-Det er klart man er fornøyd med kavaleren når man har valgt han selv! (Lotte Knudsen)

Men det var ikke premiene alle var på 0VL for, nesten tvert i mot. Etter premieutdelingen var det klart for bankett med galla og høy sigarføring. De fleste av deltakerne var nok fornøyde med bordkavaleren. Det var i allefall høy stemning ved bordet. Mer ønsker ikke Bulles utsendte å skrive om. BildEme forteller nok en hel del, og det kan avslutningsvis kan det bare nevnes at nachspielet endte i "Smauet" i tretiden natt til mandag.


Tirsdag 13.februar 21

Hulen bremser'for ingen! Våren 1995 så et nytt storslagent studentsted, Kvarteret, dagens lys. En klar konkurrent til alle universitetsstudenters favorittsted gjennom hele 26 år: Hulen. Hvordan har det så godt med "det mest orginale lokalet nord for Berlin?" Av Espen Larsen Flere forandringer fant sted før Hulen igjen tok imot sine kjære Huleboere høsten 1995. ASF og RF hadde trukket seg ut, og overlatt hele ansvaret til Hulenstyret. En ny bar som "virkelig ikke er noe du har sett maken til" ble bygget i løpet av sommeren. Har dette vært nok til å hindre gjesteflukt til Det Akademiske Kvarter?

Bo Kaspers har vært blant stjernene som har besøkt Hulen. (Foto: Bullearkiv) på onsdager, og har derfor valgt å begrense konserttilbudet på onsdagene. Lille-lørdag har vel aldri vært den helt store utedagen i Bergen, og Hulen har nå valgt å ta konsekvensen av dette. Hulenstyret ønsker derimot at torsdagene skal revitaliseres, så i nærmeste fremtid vil de satse på temakvelder der Bergens musikkflora får anledning til å covre gamle helter.

Agressive Det ble aldri den helt store feiden mellom Kvarteret og Hulen. Tidlig i høst gikk Hulen ut med et par flyers som tydelig fortalte at de var forberedt på konkurransen. Budskapet i en av flyerene var såpass agressivt at den ble trukket tilbake, og siden har alt vært mer eller mindre fryd og gammen. Ibb, leder for Hulenstyret, kan likevel fortelle at de har merket en klar nedgang

I helgene er Hulen fortsatt best i J3ergen, og ifølge Ibb er konserttilbudet klart bedre enn på Kvarteret. Hulen har dessuten fått en mer enhetlig profil etter atASF og RF trakk seg, noe Kvarteret klart savner.

Narkoman Men ikke alle er like fornøyde. Gamle Huleboere Bulle har vært i kontakt med,

hevder Hulen har fått problemer med å skille seg ut fra massen av pregløse utesteder i Bergen. "Før trodde i det minste andre folk man var narkoman hvis man gikk på Hulen. Nå kommer de dit selv, for å danse til "Country House". Og kanskje har Hulen uforskyldt fått problemer med å markere sin særegenhet ettersom indiemusikken har favnet de store massene? Om Hulenkonseptet er bygget av flere elementer, må vel musikken sies å være det aller viktigste. Hva skjer når du kan høre samme musikk på Hulen og Ditlef? Lederen for Hulenstyret mener problemstillingen er interessant, men tror Hulen fortsatt står i en særstilling i folks bevissthet. Og ennå har de vel ikke spilt "Bombastie" i denne «Doc Martens høyborg». På tide at et par Timberlands fra Sandviken tar turen opp på Høyden.

SpelleInenn jazza opp steInninga Gutta i Hot Club de Norvege regnes blant de fremste musikere innen sin stilart- string swing. Dette lot skinne igjennom da de gjestet klubben siste torsdag i januar. De som hadde fått plass rundt bordene hørte nok fort hvorfor jazzkvartetten er nominert til spelle- --Hot Club de Norvege består av (fra v.) Svein Aarbostad - bass og poesi, Per mannsprisen -96. Frydenlund - gitar og sang, Jon Larsen - gitar, Finn Hauge - munnspill og fiolin Tekst: Jon l. Olsen (Foto: Jan Sølve Borlaug) Hot Club de Norvege spiller jazz med utgangspunkt i musikken til den legendariske sigøynerartisten Django Reinhardt (1910-1953). De har derimot utviklet en helt særegen sound som har satt igang en egen string-swing kultur

Mange plater Bandet har en imponerende plateproduksjon bak seg, hvor gitarist Jon Larsen står for mesteparten av låtskrivingen. De har faktisk akkurat sluppet ut platen ''Vertavo'', hvor de samarbeider med strykekvartetten av samme navn. Under pausen i klubben var det mulig å kjøpe platen, hvor salget vitnet om at publikum satte stor pris på hva

de hadde hørt i første sett! Når Hot Club nærmet seg to timers spilling, og hadde bestemt seg for å gå av scenen, ble det et aldri så lite oppstyr i salen. De fikk rett og slett ikke lov til å forlate podiet før de hadde liret av seg Lillebjørn Nilsens kjente låt "Tanta til Beate", som de ·i sin tid satte musikk til.

Dett~~~~ll~

også løse å'~dre problemer. "E:b:kelw av p1;"ofessorene jo også ·B-mehnesker. Disse kunne holdtforelesninger fra16.00 til midnatt. J;>å den måten kunne faktisk NHH ta inn dobbelt så mange studentet,Uten å bygge ut noenting. Vi burde også hatt egne student leiligheter for B-men:ilesker, der det skal være ro mellom 06.00 og 14.00. Vi kunne få.ttvår egen TV·kanal, som.;sendte Frokost"TV fra . tH

er

tre


22

Tirsdag 13.februar

#C7ø..." ø t....


Tirsdag 13.februar 23

EI Bordella del Clubbo


24

1/C'7B",'le~ln

Tirsdag 13.februar

Legathåndboken 1996 Har du planer om å gjøre karriere som sterkt svaksynt kirkemusikant, skrive en lærebok om havefrøavl eller rett og slett studere til siviløkonom? Ilegathåndboken 1996 finner du informasjon om nærmere 2 000 stipend, legater og andre støtteordninger. I legathåndboken finner du det du trenger å vite om de forskjellige støtteordninger du kan være søknadsberettiget til. I de fleste tilfeller fremkommer det opplysninger om hvor meget det kan søkes om, hvor søknaden skal sendes, om det er nødvendig med eget søknadsskjema, samt søknadsfrister. Er du for eksempel blant de som arbeider aktivt for "at det nynorske målet får at dei klangfulle i-formane som Ivar Aasen nytta", kan du fort være 15-20 000 kroner rikere. Passer ikke dette noe særlig for deg, kan du heller kanskje spe på studielånet via "Adolph Mordts legat for unge gartnere". Er du fra Bergen , er eksempelvis "Paraplymaker Christian

Eriksens legat" verdt å ta en nærmere titt på.

NHH-stipender "Evnerike og trengende studenter ved NHH" har også et eget stipend. Muligens er "evnerik" et minst . like absolutt krav som "trengende" for å bli tildelt dette stipendet, men om du føler deg i besittelse av begge karaktertrekk er muligens ikke veien til kr 7 500,- altfor lang. De fleste av oss er ihvertfall ganske sikkert søknadsberettiget til et eller flere geografisk avgrensede stipendier. Det vil si at søkeren som regel må bo eller være født i et definert, geog r.afisk område. Ellers finnes det en rekke for skningsstipendier og utenlandsstipendier som ka n være aktuelle for enkelte studenter. Per Chr. Wollebækk

Spennende smykkekunst Smakfulle, spennende, særpregede og skulpturelle. Slik kan smykker vær e, og slik er de sm å kunstverkene som er utstillt i Galleri Fibula. Kunststoffer i sterke farger, og mer tradisjonelle metaller preger utstillingen. Utstillingen i Galleri Fibula er et glimrende eksempel på norsk samtidskunst på det spenstigste. De to utstillerne , Millie Behrens og Sigurd Bronger, uttrykker to forskjellige sider av smykkekunsten. Dette gir utslag i ulik bruk og sammensetning av materialer.

Gammelt og nytt Millie Behrens arbeider mest med tradisjonelle smykkematerialer som gull og sølv, men bruker også jern og kobber i sine bruksvennlige smykker. Gammel-

m odige , vak re kameer sammen m ed ulike metaller blir spennende brosjer og feminin ørepynt. Millie er mest opptatt av smykkenes bruksfunksjon, de er bevegelige og dekorative i bruk.

Kondomkunst Brongers bidrag til utstillingen, kan best beskrives som en samling små skulpturer. Hans nåler, ringer, og små beholdere til å feste på klesplagg er skapt utfra en spennende blanding av sølv, stål, og kunststoffer i sterke farger. Enkelte av disse kan synes ganske upraktiske i bruk. Smykkene er meget uttrykksfulle, kanskje litt for uttrykksfulle for konservative bergensere?

Christine C. Akselsen

Torsdag 15. februar er det igjen duket for konsert med Harmonien. Klokken 19.30 i Grieghallen kan du blant annet høre musikk av Haydn og Maxwell Davies. Ukens dirigent med Bergen Filharmoniske Orkester er vinner av den nordiske dirigentkonkurransen, Hannu Lintu fra Finland. I en alder av 29 år, har han allerede rukket å dirigere de fleste symfoniorkestre i Norden.

Trompet solist Konsertens solist er Håkan Hardenberger på trompet. En r ekke komponister har tilegnet ham sine verk, og ..det . i

skulle vel vitne om aJ h an er en dyktig musiker. I 1989 ble han blant a nnet tildelt Royal Philharmonic Societys pris som årets beste inf'trumentalist. Programmet for denne ukens Torsdagskonsert er Haydns symfoni nr. 100, Maxwell Davies konsert for trompet og orkester, samt Hindemiths symfoni "Mathis der Maler"

quro Steine


Tirsdag 13.februar 25

Nytt år, nytt FM Med en relativt tynn sak sliste, inviterte det nydøpte Informasjonsutvalget igjen til FM i Klubben. Valgutspørring påfulgt av gratis øl og p izza livet opp møtet på slutten. Av Christine C. Akselsen Til nestledervervet i N æringslivsutvalget stilte tre kandidater til kampavstemning og man måtte gjennom en valgutspørring. Stort sett var det lite forskjell på kandidatene, og alle var enige om at NU fungerer godt i dag. Etter stemmene var talt opp, var det klart at Marianne Guttormsen hadde vunnet kampen mot sine mannlige konkurrenter.

Bu d sjett og sånn Årets først e FM bl e in nledet me d meldingsrunden, hvor det ble redegjort for den nye pizzaavtalen med Peppe' s.

Populært med pizza etter FM (Foto: Jan Sølve Borlaug) Det er absolutt verdt å merke seg at alle underutvalg og interessegrupper kan handle på kreditt!! 0ko- sjef Grete Sofie Losnegaard presenterte det reviderte UKEN-budsjettet, som inneholdt forandringer grunnet innskrenkninger i sjenkebevilningene. UKEN har budsjettert med et resultat på i overkant av

300.000, men håper å få høye besøks- o tall slik at resultatet vil gå opp. Regnskapet for Studentforeningen inneholdt ingen store overraskelser, og det kom få kommentarer og spørsmål til dette. På samme måte ble Bulle, Idrettsutvalg, Fagutvalg og Bedpres Il i NU valgt inn uten problemer. Og etterpå var det pizza og øl...

Bare halvveis vellykket For to uker siden kunne AIESEC invitere til datamesse i Aulaen. På grunn av kor t t id til forberedelser, ble det imidlertid ganske tomt på gulvet. Av Jan Sølve Borlaug - Vi skulle nok ha øn sket oss. litt bedre tid til forberedelser, forteller Trond Voll i Telenor Mobil. - Da kunne vi ha dratt igang en liten spørrekonkurranse, annonsert i Bulle o.l., og på den måten fått flere folk hit. Denne kritikken har også leder for messen, Christine Simonsen, forståelse for. - Vi startet med å ringe leverandører i romjulen, og dermed ble det nok litt kort tid for mange. Det er også en av grunnene til at det ikke er så mange som er representert her.

- Bedriftene forteller også om relativt dårlig salg. Hadde det vært en ide å ha messen på høsten, når folk skal begynne på skolen isteden? - Det vil vi helt klart vurdere, ja. Men en skal også huske på at dette er ment som en fagmesse, ikke en salgsmesse. De studentene jeg har snakket med er fornøyd med tiltaket, såjeg regner med at vi kommer enda sterkere tilbake senere. Foredraget om internett ble dessuten avlyst på grunn av sykdom, men Christine Simonsen forteller at de jobber med å la satt det opp igjen litt senere dette semesteret.

Regnskapsmedarbeidere til Regnskapsavdelingen Er du interessert i r elevant a r b eidserfaring? Regnskapsavdelingen er ansvarlig for kontinuerIig bokførillg av alle bilag for 12 av studentforeningens underutvalg. Vi søker nå etter 2 nye medarbeidere. Begge vil få status som tillitsvalgte. Det er selvsagt ingen hindring om du har litt erfaring, men det viktigste er at du er til å stole på og har lyst til å bli med. Nødvendig opplæring vil bli gitt. Interesserte kan ta kontakt med Elin Egenæs i Styret.

Vi er fornøyd, forteller leder for AÆSEC's

datamesse, Christine Simonsen (Foto: Jan Sølve Borlaug)


26

1C7ø,,"øt.,.

Tirsdag 13.februar

Leserinn~egg Hva skal vi bli når vi blir store? Ja, hva vil det egentlig si å vær e student? Er det en fo rber edelse til yrkeslivet eller er det en fase i livet der du får anledning til å søke kunnskap om noe som inter esserer deg? Da vi begynte på NHH, hvilke forventninger hadde vi til skolen og til studentlivet gen er elt? (Med studentlivet mener jeg det rent aka demiske aspektet , Klubben er ikke medregnet selv om den er et viktig holdepunkt i tilværelsen .) Hva er en siviløkonom? Hva ønsker vi å være når vi ferdige på NHH? Finnes det sam svar mellom det sluttproduktet vi blir og de forventninge ne vi h a dde da vi begynte på skolen? Skolen vil ha det til at vi er fre mtidens leder e for å sette det på spissen , men blir vi utdannet til det? Jeg tolker det å væ re økonom som både å ha den faglige tyngden til å vitenskapelig tilnærme meg økonomiske problemstillinger på en fornuftig måte, sa mt å bli et kritisk og tenkende individ. J eg synes skolen er ypperlig til gi oss en faglig tyngde. Vi blir glimrende teoretikere når vi er fer~ dige , men blir vi tenkende individer? Blir vi oppfordret av skolen til å være kritiske til den lærdommen vi tilegner oss gjennom studiet? Ut i fra min erfaring vil jeg påstå at vi ikke blir det. Vi sitter på forelesningene og kopierer av tavlen og så spyr vi det ut igjen på ek-

samen . Klart, det er veldig van skelig å tilnærme seg et fag som for eksempel metodekursene på en filosofisk kritisk m åte, men det er mulig i fag som for ek sempel samfunnsøkonomi. Selvsagt m å 'man lære å krype før man læ r er å gå, men fordi at man kun h ar studer t økonomi en kort stund betyr ikke at en kan være kr itisk ovenfo r et fag. I forelesningene blir vi fortalt hva som er pensum, og vi leser det. Vi får sj eldent oppgitt alternativ litteratur eller oppfordret til å søke det. Uavhengig r esearch blir sjeldent belønnet a v faglig stab. Med belønning menes under eksamen. Skriver m an ikke nøyaktig det sensor ønsker får m an dårlig karakter. Skolen h ar enorm e faglige ressurser, både på den litterære siden ved sitt nye bibliotek og på den r ent menneskelige siden. Jeg finner det dog meget rart at disse ressursene ikke kommer studentene mer til gode enn de gj ør. Det nye biblioteket i ser vicebygget er Norges ledende bibliotek på økonomisk litteratur. Hvor mange 1 og 2. kullister benytt er seg av biblioteket i en faglig sammenheng? Jeg tror det er svært få siden de ikke får anledningen og motivasjonen til å søke kunnskap om de fagene de studerer. Og jeg finner det veldig rart at faglig stab på skolen ikke motiverer studenten til å søke denne kunnskapen. Hvordan kan vi fungere i næringslivet eller hvor vi havner hvis vi ikke har gjort noe uavhengig research før man havnet på siste året? På en del fag på universitetet blir studentene oppfordret til å være kritisk til den litteraturen de le-

I~formasjon

------------------------------- , IDRETTSUTVALGET

Nattcup i fotball Lørdag 24.februar arrangeres det nattcup i fotball i Stemmemyren fra 18.00, og mot midnatt. . Flotte premier til de beste lagene! Muntlig påmelding av lag på idrettskontoret alle hverdager mellom 12.00 og 13.00. Hvert lag må bestå av 5 spillere, hvorav en må fungere som dommer i andre kamper. Deltakeravgift på 100 kr betales ved påmelding. FRIST 21.FEBRUAR. Moderat Forum - NHH Vi arrangerer vår første diskusjonskveld i 1996. På onsdag 14.februar får vi besøk av nestleder i NSU-Bergen, Ingrid Fjeldsenden. Hun vil innlede om det vidtgående emnet: studentpolitikk. Vi ønsker alle velkommen til debatt. Nærmer e om tid og sted vil bli opplyst ved oppslag. Chateauet Rommet er nå klart til å ryddes

UKEN Video Vi skal ha sendinger onsdag 14. februar i Aud.Max og Aud B. Se oppslag på dagen! Amnesty -NHH

ser. Man blir oppfordret til å tenke selv og ved å gjøre selvstendig research som til for eksempel semesteroppgave. Skolen er helt klart tjent med å ha en studentmasse som er motivert til å studere faget og som kan involvere seg i den akademiske diskusjon på en kritisk m åte. J eg tror at hvis samspillet mellom student er og faglig stab h a dde væ rt bedre ville sluttproduktet, siviløkonomen, muligen s blitt et betraktelig bedre produkt. Og studietiden hadde blitt mer givende rent akademisk sett. Det er ikke min mening med dette innlegget å legge all skyld på faglig stab. Skylden tr or jeg ligger fordelt hos bå de studenter og faglig stab. Men jeg tror det er på tide at studenten våkner opp og evaluerer sin egen studiesitu asjon på en kritisk måte. Jeg tror også at det vitalt at skolen hører på studentene og at vi i fellesskap skaper et studiesituasjon som begge parter kan få mest mulig ut av. Finn Erling Røgenæs

NIllI og Politikk -Opposite attracts? Interessen og engasjementet for politikk synes å være svært lavt ved NHH. Det er bare de færreste som er aktive medlemmer av et politisk parti, og det er de færreste som engasjerer seg i dags-

Videregående Børskurs Videregående Børskurs er for deg som har en grunnleggende kjennskap til hvordan man handler i aksjer. Kurset holdes av Christiania Fonds og vil koste kr 30,- for ikke-medlemmer, mens også her får medlemmer av Finansgruppen gratis adgang. Møt opp i Auditorium E i Servicebygget kl 17.00 den 15.02.96.

Vi i Amnestygruppen ved NHH avholder regelmessige møter. Dersom du er interessert i å bli medlem/støttemedlem er du hjertelig velkommen. Legg en lapp i posthyllen vår ! Til støttem edlemmene: Vi kommer til å sende ut bankgiroer i løpet av kort tid, så hold studie l ånet k l art. Støttemedlemskontingent (lNKLUDERT AMNESTY-NYTT) er i år kr. 50,-

Vi minner om våre medlemsavgifter: Vårsemesteret 1996 kr 100,- Vår- og høstsemesteret 1996 kr 150,-, og medlemsskap for hele studentperioden kr 350,-

FINANS GR UPPEN på NHH

ANDRE MELDINGER

AksjeNorge Børsspillet starter 14.02. Påmeldingsavgift for ikke-medlemmer av Finansgruppen er kr 50,-. Gratis for medlemmer. Påmelding kan finne sted på stand 12., 13. eller 14.02. Eventuelt kan det betales pr bankgiro. Dette fås ved henvendelse til Ru ne Riskedal (SIV _931189), på stand e ll er ved Finansgruppen s oppslagst avle i Vrimlehallen. I år kan vi friste med et kjempemessig premiebord: 1. Premie: kr 5.000,- i AMS-fo nd (samt skattefordel på kr 750,-)

Vi minnes Mobil®onny. Hvor du kjempet.

For å melde deg inn i Finansgruppen Sendemail til KJetil H ommers a nd (SIV_931188), eller hent en bankgiro i vår oppslagstavle i Vrimlehallen

Raftostiftelsen Studentenes støttegruppe for Rafto-stiftelsen er en studentgruppe tilknyttet Thorolf Raftos stiftelse for Menneskets Rettigheter. I anledning stiftelsens tiårs- jubileum i 1996 ønsker vi flere medlemmer. Der som du er interessert k an du legge en lapp i posthyllen vår, eller sende oss en epost : nhh_raft o@debet.nhh.no

politikk. H vorfor er så dette noe å mase om, spør mange. H vorfor i all verden skal vi bry oss om noe vi ikke kan gjøre noe m ed likevel? Vi i den moderate gruppen på NHH har tro på mennesket. Tro på at mennesket kan h andle under frihet og tro på at mennesket er i stand til å ta ansvar for sine egne handlinger. Dette innebæ r er en forakt for troen på at mennesket er determinert. Vi er overbevist om at menne sk~t har evne til å ska pe sine egne muligheter og sin egen fr emtid. Derfor forst år vi ikke hvorfor studentene ikke bekymrer seg for hvem som styrer dette landet . Derfor er det for oss bekymringsfullt at ikke flere er engst elige for hvordan vår fremtid blir seende ut. For det er nemlig i Storting, Regjering, i partiene og i organisasjonene vår fremtid utformes. Selv om mange av de viktigste beslutningene i Norge idag fattes på styrerom og i direksjonsmøter i de største bedriftene, vil politiske vedtak fortsatt h a en stor bedtydning for oss. Enten vi vil eller ikke vil vi bli ramm et av vedtak formet av lærere fra Arbeiderpartiet, bønder fra Senterpartiet og statsvitere fr a Høyre. Det er en fu nd am ental m a n gel p å næringslivsfolk og ledere i styrende posisjoner i Norge. Derfor er det så beI'-1ØDr'"' ringsfullt a" g engasjementet for politisk styring og planlegging ikke er større. Moderat Forum - NHH, håper derfor at Stud.NHH i større grad engasjerer seg i viktige politiske spørsmål. Og vi ønsker alle NHH-studenter hjertelig vel- . kommen til våre arrangementer våren -1996 Moderat Forum - NHH

Et hjertesukk Herr redaktør, det er med større misnøye å konstatere semi-svenskenes forulempende holdning vedrørende servering av et visst pølseprodukt i Klubben. At nevnte østle ndinger a ktivt dy rke r si tt mindreverdighetskompleks, er påtrengende synlig for oss som har vokst opp noe nærmere London og New York. Med tanke på vår gjestfrihet her i byen, burde 1.ste-kullistene som avtjener KKU-tjenesten vise forventet høflighet og ikke stille karakter-reduserende spørsmål om hva «hot dog» er for noe? Om oppfordringen ikke skulle falle i smak, har angjeldende personer full anledning til å pakke lomper og a-endinger i sekken, og dra med et visst skakkjørt Oslo-styrt reiseselskap over fjellet. Med absolutt oppfordring,Gisle Bjugn, 3.dje generasjons bergenser


, Tirsdag 13.februar 27

Dette diktet var en del aven innleve ringsoppgave i . H a ndelspolit ikk INT-I100, h østen 1995. Og en kjøp m ann sa, snakk til oss om å Kjøp e og Selge. Og han svar te og sa: Det er for dere jorden bærer og d ere skal ikke savne vet hvordan dere skal Der er gjennom å dere skal {inne ,-t·1iCU{/Ut Men hvis denne VVj~ te,nanu·ej kjærlighet og vil den ikke føre til for enkelte, og sult

Og tillat ikke mennesker med golde hender, selge sine ord mot deres møye, l i forretningene. mennesker skal dere si, oss til markene, eller reis ut på og kast ditt garn; kan være gavmilde mot

og og Sørg da for blant dere og og beregningene

*

(Kahlil Gibran: Profeten)

UKEN møter motstand! David Wathne e r e n mors om mann. Han synes imidlertid ikke det er særlig morsomt med studenterablegøyer og UKENfest. Report e ridolet vårt må dessverre beklage at han ikke engang kan tilby oss et skulderklapp. H e r kunne vi lagt ut i det uende lige o m h vor du m det egentlig går an å være, og kanskje k alt ham stygge ting. Av frykt for hva den verbale brøytebilen Wa thne da kunnn e finne på, lar vi hans faks tale for seg.

Jan band

FR LØRDAG 17.02 Ross Allan, Dorado k SØNDAG 18.02 '!! Easy Listening [f ' tORSDAG 22.02


28

Tirsdag 13.februar

Etterlysning: Hoppende glade studenter tar stadig kontakt med oss i den hensikt å spore opp Spenstansvarlig i IU. Vi oppmoder derfor personen å krype ut a~ kottet og melde seg snarest.

o

Pås

ass

tvers

TV2 fortjener lave seertall

Hvem er han- hvor kommer han fra?

Strategisk sjakktrekk

Ikke nok med at Davy Watne sender brev til Uken hvor han på en meget pubertal måte henger ut all studentaktivitet her på høyskolen, så tar hans arbeidsgiver sannelig den eneste seerverdige serien som var å oppdrive på møkkakanalen av plakaten. Det red. selvsagt snakker om er Seinfeld. Hva er det egentlig TV2 har imot oss NHH'ere? Hvis vi ikke skal drive med stud. aktivitet som påskudd for øldrikking, skal vi da heller ikke kunne sløve foran skjermen uten å måtte gremmes over tilbakestående teveproduksjon. ... Vi krever Seinfeld tilbake. Man kan ikke love Seinfeld på teve hver kveld og så slutte etter noen uker. Forstår ikke dustetrynene i teveto at vi baserer dagen vår rundt Seinfeld.

I det siste har det vært helt uunngåelig å observere et forholdsvis nytt medlem av institusjonen sitte i Aud. Max. Han utpreger seg ved de feteste brillene vi noengang har sett, og har en stemme som mildt tatt vekker oppmerksomhet. Det er ikke uten grunn forelesere blir stumme når han slenger ut intrikate spørsmål og kommentarer om de ting spm opptar han, m en dessverre bare han. Det å svare på egne spørsmål er vel heller ikke det mest opinionsskapende.

Hvor har samarbeidet og harmonien som før preget skolen tatt veien? Det vi sikter til er et par 3.kullister som med utpreget markedsføring prøver å selge strategi-notater under begrunnelsen av at de faktisk er meget bra! Red. har friskt i minne de gamle gode dager da kun studenter med god tid gjorde datainnlevering~r, lagde sammendrag, og skrev utmerkede forelesningsnotatar, som de med brede samtykkende smil delte ut til kopiering.

SOS-Rasisme Endelig har skolens desidert mest ubetydelige kor klart å komme i rampelyset. Ved bevisst utestenging av et par "innvandrere" her på høyskolen, hvor begrunnelsen var like tynn som et libresse-bind, har koret endelig fått en tanke oppmerksomhet. Redaksjonen er helt for at vi har et blandet utvalg av holdninger i studentforeningen, og ønsker derfor ytre- høyrefløy hjertlig velkommen!

\)"..~ v.e'" t\\~

~.~.

~

Nord-Koreas diktator

I forrige nummer av Rodong Sinmun, den statlige nordkoreanske avisen, kunne vi lese om deres Kjære Leder. Kim Jong Il, sønn av den Store Leder Kim Il Sung, er visstnok ikke bare den største mann som noensinne har levd, han er også den beste komponist gjennom tidene. I følge sikre kilder i Rodong er samtlige av de seks operaene den Kjære Leder har skrevet, bedre enn alle andre operaer. Men Kim'ern stopper ikke der, han er også litt av en sportsmann. Første gang han

spilte golf fikk han fem(5) hole-inone. Han har per i dag verdensrekorden på en vanlig 18-hullsbane med 25 slag, slett ikke verst. Men følg med Siri Kalvig, den Kjære Leder kan og fremkalle regn , og be stormer gå hjem og legge seg. Dettf'l får vi bevis for i schlæger'n "General Kim avviser sinte stormer". Den Kjære Leder general Kim er visstnok også den morsomste mann som har levd ved siden av å være svært god til å lage riskaker. (Kilde : The Economist 2·7. jan. 1996)

-ietkaD

Tobakken *"'~iø ;~~~

ø"'-~$.

IttVttø filtjlt~.$. f~itn'li.


K7 Bulletin nr 02 - 1996