Page 1

Norges Handelshøyskole BIBUOTEKET

11 7 FEB. 1995

Klubben stenger

Stengte kraner i klubben kan bli resultatet hvis ikke førstekullistene begynner å møte til klubbvaktene sine. Se side 4.


2

1IC7ø..,let• .-

Torsdag 16 . februar 1995

·MILJØET SKAPER VI SELV Ved Norges Handelhøyskole liker vi å skryte av det aktive studentmiljøet. Med rette vil mange hevde. Aktivitetsnivået i studentfløyen når til tider nivåer som kanskje overstiger hva både karakterkort og forholdet til skolens ledelse tåler. Helt siden skolens åpning i 1936 har studentene utmerket seg som engasjerte og initiativrike. Engasjementet har hatt betydning både for utviklingen av skolen og for etableringen av et bredt sosialt miljø. En skal være både sær og stresset om en som student ikke finner noe som interesserer i NHHS hav av tilbud.

Å påstå at klubben i skolens kjeller skal ha all ære for det aktive studenmiljøet vil kanskje være og gå langt. De som jevnlig frekventerer klubben vil hevde at aktivitetene der til tider minner mer om en russekro en noe annet. Allikevel er det slik at klubben er studentenes mest sentrale utenomfaglige samlingssted, og det har den vært i de snart seksti årene den har eksistert. Klubbens drift er basert på frivillighet. Den er basert på at studentene virkelig er slik vi liker og fremstille dem. Så har det heller ikke vært noe stort problem med oppmøte fra skolens yngste studenter. To kvelder i løpet av studietiden er det som kreves for klubben kan holde åpent. Når man nå opplever at årets førstekullister i liten grad møter opp til sine få kvelder, er det grunn til å rope et stort varsku. Det er over hodet ikke troverdig om de aktuelle studentene skulle hevde at de ikke har tid. To kvelder i løpet av et helt studium har hverken betydning for karakterer, jobbmuliheter eller sosiale aktiviteter på utsiden av NHHHS. Ved ankomst NHH blir man gitt et solid faglig miljø og man blir introdusert for en studentforening med gode tradisjoner og en sterk infrastruktur. Miljøet er det studentene som selv skaper, her som ellers i samfunnet. Dette er det på høy tid at de yngste studentene tar,innover seg.

Nye Bulle I ethvert studentmiljø er det viktig å ha et organ som kan formidle nyheter. Formålet til nye Bulle vil være å skape et forum som ikke bare underholder men som også engasjerer. For å oppnå dette har vi omorganisert driften av avisen, gått ned på antall utgivelser og funnet en ny redaksjonell linje. Vi prøver alt i alt å lage et produkt som NHH'ere kan identifisere seg med og være stolte av. I så måte er vi avhengig av at folk kommer med innspill og reaksjoner. Det viktigste for oss er at DU liker avisen. Vi håper resultatet faller i smak.

I høytidlighetens ånd Allerede før kvarteret har rukket å åpne sine dø- sak for Kvinnegruppa! rer opplever man det første tegn til konflikt. En Når H.K.H Kronprinsens åpning av Huset kan type konflikt jeg hadde håpet vi ville bli spart avstedkomme kommentarer om knyttingen av for ved oppstarten av nye studentaktiviteter . Å patriarkalske verdier til studentmiljøet i Bergen, tro at H.K.H Kronprins Haakons tilstedeværelse hva da med dette høyst diskriminerende fargeved åpningen av studenthuset ville bli møtt med valg på toalettene. Det bør være åpenbart at bruentydig positiv respons , var kanskje for mye å k en av rødfarge (som vi alle vet et symbol på kvinnens forskjellige lepper) er sterkt nedverdigende vente. Den ubestridt mest illegitime delen av student- overfor småpikene. Og hva med oss gutter - ikke massen, til vanlig omtalt som studentpolitikere sØren om jeg vil assosieres med denne ekle borog organisasj ons-sekretærer, kaster seg over gerlige blåfargen bare fordi jeg står når jeg tisser - gi meg en solid rød-grønn dr'r i åpningssermonien til Kvarteret med resirkulert plast. sin evinnelige politisering. Etter å ha Behovet/or Utspillet fra en liten, men på ingen b enyttet d e siste 25 år på ideologiseroppmerksom- måtpr representativ del av represening og politisering av enhver studenthet fra resten tantskap et til Kvarteret , fremstår aktivitet - og derved ettertrykkelig tatt av studentsom mer tragisk enn komisk. Vel bør livet av og begravd alle tendemer til massen i Ber- man fra tid til annen stille krav om at et bredt studentpolitisk engasjement, gen må etter- også studenter tenker før de handler. kaster man seg nå over de nye studenthvert bli på- Det går likevel et sentralt skille melaktiviteter . lom d et å opptre seriøst og det å beKanskje ikke så rart når man befinner trengende. kjenne seg til selvhøytidelighetens seg i en engere krets som kun 7-8% av narsisme. Bergensstudentene finner det for godt Styret i Kvarteret, byggekomiteen og å yt e såpass oppmerksomhet at man driftsorganisasjonene har etter det jeg kan bepliktskyldigst gir dem en stemme ved den årlige dømme utført et godt , solid og seriøst arbeide i luftingen av valgurnene. B ehovet for oppmerkutformingen av studenthuset og programmet for somhet fra resten av studentmassen i Bergen må åpningsuken. Dersom de mer politi~k orienterte etterhver t bli påtrengende. av studentene i Bergen føler for å være med på å En kan bare spekulere i hva neste trekk blir fra disse: - våre engasjerte medstudenter . Om gjøre Huset til den suksess det fortjener å bli, er kreativiteten skulle svikte dem kan vi allerede de sikkert velkomne. Om så ikke er tilfelle, anbefales man å krabbe tilbake til sin egen trygge nå gi dem et hett tips: Det nye studenthuset er vel utrustet med toalet- lille sandkasse. Liten har den blitt de siste årene, og mindre vil den bli i årene som kommer der. ter. Riktig brukervennlig er d e utformet, og fargen på dørene har man tatt i bruk for å skille som denne linjen følges opp. toalettene fra hverandre; røde dører for småpiJørgen Christiansen kene og blå for oss gutta .... Her lukter d et kampHelleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon: 55 25 80 Ol Ansvarlig redaklør: Kjetil Bøhn

Si ren Solhaug Jarle Veierød

Redaktører: Tom [ 'Jensen Kelil Jørgensen

Folagrafer: Jan Sølve Borlaug Cecilie T. Fjordbakk Espen Schulstock

Journalisler: Edle Blomquist Thomas Fransvold ørjan Hauge Liv Raaum

Freelance: Henrik Stub Aune Jørgen Christiansen

Harald Espedal Jonas Gaudernak Marlin NagelI Helge A. Nordahl Monica P. Pamer Asle Skredder· bergel Joachim Wingerei Øko: Ingvild Skareslad

Inlern: 208 Fax: 55 951121 e-mail: sl.-bulle@debel.nhh.no Annonsepriser: Ekslerne: 1/4 side· kr. 1500 .. 1/2 side· kr. 2500,' 1/1 side· kr . 4000,' lnlerne: 1/4 side· kr. 400 .. ' 1/2 side ' kr. 600,' 1/1 side· kr. 1000 ..

Layout: Grafisk Senter Slian Eide Espen Ekornrød Lars Endre Gimmeslad Merelhe Thorsen Fotosats: Grafisk Forum AfS Trykk: Medialrykk AfS

Opplag : 2000

Bulle kommer ut annenhver torsdag . Frist for innlevering av stoff er mandagen før kl. 1700. Stoff leveres på diskett.


Torsdag 16. februar 1995

3

SNILLEST I KLASSEN Mandag hadde ledelsen ved NHH sjansen til å tale skolens sak. For første gang var Kirke-, ut dan n'i ngs og forskningskomUeen til stede som skolens gjester. Det er likevel lite som tyder på at skolens ledelse inntok noen spesielt offensiv holdning overfor politikerene. Av Jørgen Christiansen og Ketil Jørgensen Rektor Leif B Methlie mener at NHH er best tjent med å opptre som "snilleste gutt i klassen" i sitt forhold til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. -Det er ikke min stil å stå opp å klage vår nød, sier rektor Methlie, på spørsmål om NHH ikke er for passiv i forholdet til politikere og byråkrater.

LeUfordøyd D et er ikke hver dag Kirke, u tdanning s- og forskningskomiteen (KUFK) besøk e r NHH. Skolens ledelse hadde lagt opp til et hyggelig og meget lettfordøyd program for sine overordnede. Programmet for møt et var valgt med omhu. Rektor presenterte st a tus for NHH-gruppen, før professor Torger Reve overtok og foredro om kompetanse og verdiskapning. Studentforeningens kvinnelige leder, Mona Oldeide fremførte en god presentasjon av studentenes aktiviteter , før professor

Avslappet: Rektor Leif B. Methlie mener NHH er best tjent med at man ikke syter og klager i Lide og utide. Victor D. Normann forklarte hvorfor samfunnet også i fremtiden vil ha behov for siviløkonomer. -Det er' viktig at vi utnytter de påvirkningsmuligheter som finnes, sier rektor Methlie i en kommentar. -log med at det var så lenge siden sist de besøkte oss, var det viktig at vi ved denne korsvei klarte å gi NHH et ansikt, og det tror jeg vi klarte.

Vi har det bra Alt i alt en hyggelig og ufarlig visitt fra landets øverste utdanningspolitikere. Spørsmålet mange stiller seg er imid-

lertid om ikke NHH også snart bør begynne å stille krav , slik andre høyere utdanningsinstitusjoner har gjort i en årrekke. - Relativt sett har vi det slett ikke så verst her på huset. Vi er ikke alene med å oppleve underbudsjettering. Sammenligner man de justerte tallene (korrigert for nybygg m. m. hos oss) for de ulike utdanningsinstitusjonene så finner man at NHH slett ikke kommer så verst ut. Om det gjør oss til den snilleste gutten i klassen vet jeg ikke, men noen grunn til å syte og skrik e har vi ikke, sier Methlie.

KUF bremser NHH Mens NHH gjør sitt beste for å tilpasse seg et økende behov for høyere komtetanse , bruker (KUF) sine krefter på å bremse NHH-gruppen sin utvikling. Av Jørgen Christiansen

Professor Torger Reve mener det er på høy tid at KU F og politikerene ser sammnehengen mellom næringspolitikk og atdanningspolitikk.

Kompetanse for verdiskapning er et gjenn omgangshegrep i NHH sine strategidokumenter - og har vært det i mange år. l dagens samfunnsdehatt merker vi (~n økende oppmerk somhet omkring verdiskapnings-

begrepet og økt fokus på velferdsstatens fremtid. NHH burde være godt posisjonert til å ta sin del av jobben med den nødvendige komp e tanse hevnin g.

Kompetanseoppbygging Blanl temaene skol ens ledelse tok opp på tirsdagens møte med stortingspolitikere ne, var hehovet for kompetanse-opphygging for å møte samfunn ets krav om økt verdiskapning. Professor Torger Reve holdt innledningen for KUF-komiteen. Han la slor vekt på at håde KUF (lg politikere ne n å må få øynene opp for sammenhengen mellom utdannings- og " . ,-o '.,,'",. ,"

"

".

Generalister Rektor påpeker videre at dette møtet ikke i hovedsak dreide seg om bevilgninger. -Det er viktig for oss å få forklart politikerene hva det er vi holder på med her ute. Det er viktig for oss å få aksept for at vi utdanner såvel spesialister som generalister med høy tilpasningsevne i et stadig skiftende jobbmarked. -Svært mange politikere kjenner ikke til de fire grunnpilarene som vi støtter vår undervisning på. De oppfatter siviløkonomer og økonomer generelt kun som tallsjonglører.

forskningspolitik og næringspolitikk.

Strid om organisering -Vi mener departementet bremser oss i vår utvikling, sier Reve. Ved Norges Handelshøyskole har man valgt en løsning hvor deler av NHH-gruppens virksomhet er skilt ut i selvstendige markedsorienterte stiftelser. Dette gjelder den anvendte forskningen ved SNF, AFF sine lede rutviklings-program og NHHK med sitt etterutdanningsprogram. Departementet ønsker en løsning hvor man holder disse aktivitetene innenfor selve høyskolen. Høyskolen på sin side mener at man oppnår hest resultater med selvstendige og markedsori enterte stiftelser . Striden med KUF har nå pågått i mer enn elt år, uten at

Bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, administrasjonsfag og allmennfag er alle komponenter i siviløkonomutdanningen, sier Metblie, som mener dette er et av budskapene som NIllI må få frem. -Dere må ikke tro at vi bare står med luen i hånden i forhold til departementet. Når det gjelder NHH-gruppens organisasjonsform er vi fremdeles i krig med byråkratene i Oslo, avslutter rektor Leif B. Methlie.

man ser ut til å finne noen endelig løsning.

Lydhøre politikere Da departementets folk besøkte høyskolen sist var det lite gehør for høyskolens synspunkter. Etter det Bulle erfarer er man fra departementets side primært opptatt av å passe på at midjer bevilget over statsbudsjettet ikke tilfaller de markedsorienterte delene av NHH-gruppen. Det kan virke som om de overordnede politiske målsetninger lett havner i bakgrunnen. Poljtikerene som besøkte høyskolen tirsdag var adskillig mer åpne for høyskolens argumen ter. Så gjenstår det å se om dette får praktiske konsekvenser for departementets hoJdniJ;lg til organiseringen av NHH-gruppen.


Torsdag 16. februar 1995

hvis ikke flere 1.-kullister møter opp

Det er vanskelig å få førstekullistene til å møte på klubbvakt. I år har bare halvparten av de som til nå har vært utkommandert møtt. Resultatet kan være at klubben stenger. Av Jarle Veierød og Henrik St ub Aune

-Vi i KKU har ikke kapasitet til å drive klubben uten hjelp. Derfor har vi ordningen med u tkommanderinger. Klubbens eksistens avhenger av at førstekullistene virkelig møter på klubbvakt den gangen de blir bedt om det, sier en lett fortvilet leder for vårens KKU, Line Døskeiand. Ingen møter I forrige uke var det to dager der ingen av de utkommanderte møtte . Kun godvilj e fra KKU' s ansvarlige og en tilfeldig gjest holdt klubben åpen. Dette kan ikke fortsette. -Konsekvensen blir at vi gjør som mandagen i forrige uke vi stenger, sier Line. Etter nyttår har KKU Smørebua utkommandert over 100 førstekullister , under halvparten har møtt. Dette at så få møter fører til en stor ekstrabelastning for de som møter , og ikke min'st for oss som jobber i KKU, sukker den 23 årige bergenseren. Dette holder ikke i lengden! Sterke sanksjoner I følge instruksen til NHHS skal de som ikke møter på klubbvakt utestenges fra studentforeningen. Dette betyr at de som skulker unna kan nektes adgang til konserter, valg og andre aktiviteter

FORTVILET: Line Døskeiand, leder i KKU er opprørt over at 1.-kullistene ikke møter. i studentforeningens regi. -Vi har lagt ut lister med bilde og navn på de som ikke har møtt, for å holde disse ute fra kon se rter avholdt her på NHH. Likevel er d ette vanskelig å håndheve effektivt når antallet unnasluntrere er blitt så høyt, fortsetter Line. Alvorlig tilføyer hun andre alternative sanksjoner. -Vi har også tenkt på muligh eten å henge opp plakater rundt på skolen av d e som ikke møter på sin klubbvakt. Dårlige unnskyldninger Det er mange som ikke svarer på utkommanderingsbrevet, og mange av de som svarer at de ikke kan komme har virkelig tynne unnskyldninger, blir vi opplyst. Rutinene for utkommanderingene vil endres, og det skal bli vanskeligere å slippe unna sin plikt. Kravet om at en annen må stille for seg, dersom en selv ikke kan, vil også skjerpes.

STENGTE KRANER: Dette kan bli resultatet hvis 1. kullistene fortsetter å ikke møte opp. -Det er mulig at førstekullistene ikke har oppfattet at det virkelig er en plikt å møte til klubbvakt. Dette skal det

Innbrudd i Klubben Søndag den 29. januar ble klubhen nok en gang utsatt for innbrudd. - Hvordan de kom seg inn i bygget vet vi ikke, sier leder i KKU Line Døskeiand, men de brøt opp båd e døren inn til Klubben og "DJ -bula". Tyvene fikk med seg bå de video, CDspiller og stort sett det som var av CD'er. De hurde vært fornøyd med dagens fangst hadde det ikke vært for at de traff noen studen ter på plassen utenfor aulaen da de skulle stikke av

med tyvegodset. Dette uheregnede sam mentreffet fikk tyvene til å slippe alt de hadde i hendene før de la på sprang videre. Saken ble anmeldt til politiet og gjensta ndene sjekket for fingeravtrykk, men det har hittil ikk e ført til noen oppklaring. Noen løsning tror Line i KKU ikke på. Tross alt har alt utstyret kommet til reLte om enn i en·noe dårligere forfatning.

forandres på! Når vi er sikre på at alle er klar over dette , vil vi iverksette de påtenkte sanksjonene i full kraft oven-

for de som ikke møter. Oppgitt og litt sliten tusler Line tilbake i den utkommanderingstomme baren.

Nye åpningstider i Klubben Mange har med god grunn irritert seg over at det i år ikke har vært mulig å ta seg en velfortjent kaffe i kluhhen etter siste forele~ning. Nå kan dere slutte å ergre dere! Fra manJag denne uken har kluhhen fått nye åpningstider. Det skal igjen være mulig å ta siste kaffe i kantinen før man laht)(~ r opp i kluhhen og tar en pølse til middag. Klubhen åpner imidlertid ikke før kloklHm 17.30, så man må hevege seg meget sakte fra kantinen til Kluhhen. Kveldslukkingen er i teorien den samme

nemlig klokken 01.00. -Men, sier leder i KKU Line Døskeland, vi vil ikke ødelegge noen fest, så er det 15-20 feststemte personer i "Smørebua 's" lokaler rundt midnatt vil vi selfølgelig holde åpent så lenge det er behov. Selvfølgelig innenfor hevillingens grenser! Grunnen til at det ikke er en fast stengetid klokken tre er at det tidligere er blitt utnyttet av enkelte sta biljardspillere og andre, slik at et verv i KKU har hlitt mer sLitsomt en det det hurde være.


Torsdag 16. februar 1995 \

5

Backline tar steget Studenthuset åpner 22. februar, og NHH er en del av felleskapet allerede fra startfasen. Backline representerer det formelle samarbeidet med Det Akademiske Kvarter i et foreløpig prøveprosjekt fra NHHS side. NHHS deltakelse innebærer imidlertid en del utfordringer. av Monic a Pisalli Pamer

GLADE KUPPMAKERE Først kuppet de Foreningsmøtet. Nå Norsk Musikkråd. Premien til Teknisk Gruppe/Backline er 100 000 kroner.

TG og Backline har fått 100 000 kroner i støtte til nytt høyttaleranlegg av Norsk Musikkråd. Martin Tjelta i Backline, som selv fikk vite om støtten like før jul, sier til Bulle at det nærmest er en fast tradisjon å søke om slik støtte. Forrige gang fikk de ikke mer enn 10 000 kroner. -I år søkte vi om 200 000, men vi regnet med 10-15000. Vi var ikke direkte misfornøyd, men jeg må jo innrømme at vi ble temmelig overrasket da vi fikk høre om utfallet av søknaden, sier Tjelta.

For en studentforening med st o r e likvidit etsproblemer kommer tildelingen fra Norsk Musikkråd som en gave fra himmelen. Som de fleste kjen- _ ner til, søkte TG og Backline Foreningsmøte-t om støtte til dette investeringsforslaget før jul. Den gangen var styret i studentforeningen imot å tildele TG og Backline midler, men tilsagnet ble gitt etter stort oppmøte fra skolens korps- og sangmiljø. l\1ange mener at avgjørelsen kan karakteriseres som det reneste kupp. Nå får styret frigjort disse midlene til bruk for andre formål.

Likviditetsvansker i NHHS Etter at overskuddetsanslaget i SBT er nedvurdert fra 250 000 til 7000 kroner, er studentforeningens økonomi avhengig av et suksessfullt Næringslivssymposium. Dersom Næringslivssymposiet til tross for de sterke foredragsholderne og H M Kong Haralds deltakel se skulle bli en økonomisk fiasko, vil studentforeningen være i alvorlige problemer.

Private sponsorer?

Ble kuppet

Av Thomas Frantsvold

Det er ingen tvil om at de 100 000 som TG og Backline har fått i støtte fra Norsk Musikkråd vil bedre s tudent foreningens likviditet. Tidligere øko-ansvat'lig i Styret, Hildegunn Naas, sier til Bulle at det er flott med tilskudd e t fra Norsk Musikhåd. -Investeringen i seg selv var veldig god, men usikke rheten var stor, og dette er kjempebra.

I en studentforening med stor aktivitet , såvel økonomisk som arrangementsmessig, er det mange som spør seg om studentforeningen benytter de finansieringsordninger som faktisk eksisterer. -Kanskje tenk er de andre underutvalgene og gruppene ved NHH for mye på private sponsorer, en mulighet TG/ Backline ikke har, sier Tjelta. Støtten er et resultat av samarbeidet mellom TG og Backline, og vil nå komme alle studentene i Bergen til gode. Tjelta understreker viktigheten av at de driver nonprofit studentvelferd; alt går tilbake til studentene.

SBT-likevel ikke farvel til en pengemaskin SBT har i flere år vært en av NHHS sikreste melkekuer. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få folk til å overta ansvaret for den videre driften. Manglende incentiver og mye jobbing har vært nevnt som årsaker til bråstoppen i rekrutteringen. Den siste tiden har det imidlertid begynt å skje "ting". Under dagens SBT-leder, Stian Skrefsrud sin ledelse, har styret klart å sette sammen et nesten fulltallig st yrealternativ.

Backline var ønsket til å bidra i huset på bakgrunn av sin spisskompetanse på konse rt er og arrangementer . Dessuten vil dette bidrage t fra høyskolen utgjøre en balanse i studentkulturen med hensyn til husets andre store bidragsytere, Realist foreningen (RF), Aktive Studenters for en ing (ASF) og Studentersamfunnet.

Gammel konflikt - Vi merker nok at d e t er en forskjell mellom NHHs og høydens representanter. Vi er mer målorientert, mens de er mer prosessrettet. Det. er den gamle konflikten mellom politikk og økonomi, med pragmatiske økonomer og ideologisert studentpolitikk, sier Kjartan Be rge i Backline. -Vi møtte en del skepsis i den første fasen. De gamle fordommene mellom NHH og U ni v er si tets studen ten e eksisteerer dessverre fortsatt. Derfor er dette prosjektet spesielt verdifult, fordi et er med på å forme noe nytt mellom studentene i Bergen, og bryte ned vrangforestillinger, fortelle Backline-representanten, som ser på det som en utfordring å være med på dette historiske samarbeidet.

Variert tilbud Backline/NHHS har i samarbeid med RF, ASF og studentet'samfunnet avsvaret for lørdagenes arrangementer. En gang i måneden vil Baeklline ha ansvaret for minst ett av arrangementene i huset. - Dette vil normalt være konset'tatTangementer, men også andt'e mindre an'angementer i husets mindt"e lokaler , som diktopplesning o.l, sier Berget . -Studenthuset vil ha et variert kulturtilbud, og d e t er slik vi ønsker a t det skal framstå. Fra før har Bergen USF og Verftet som tilbyr kultur fot" "viderekomne". Men det er et stort gap fra

det som opptart den stadig voksende studentmassen og den proffe kulturen. De som liker lettere, men allsidig kultur trenger en tumleplass de også, og det vil de få i Det Akademi ske Kvarter.

Temadager Første lørdag i måneden vil det arrangeres temadag i Kvarteret. Meningen med temadagen er at det skal være et totalt konsept, med gjennomgangstema som går igjen i all underholdning og alle arrangementer som skjer på huset. - De tte skal bli en total opplevelse, hvor de besøkende både kan høre, se og aktivt delta i temaet, f.eks. med utkledninger. -Akkurat nå arbeider vi med Elvis og Science Fiction som de to første temaene, og har en del spennende ting på gang der, avslører NHH-studenten.

Mobiliserings blem

pro-

Backlines oppgaver i forbindelse med arrangementer, vil omfatte booking, profIlering og dekorering i lokalene . - I tillegg har vi også ansvaret for å stille med bemanning til vaktordningen. Her ligger vår største utfordring, nemlig mobilisering av stud.NHH, Vi trenger folk til å ta en tørn. Berge innser at det kan bli vanskeligheter med å få studenter fra NHH til å stille som frivillige i Kvarteret. KKUs vansker med å få folk til å stille som klubbvakt gir ytterlligere indikasjoner på at det kan bli en vanskelig oppgave. Backlines representant håper imidlertid at stud.NHH ønsker mer flerfoldighet. - Det er snakk om et ulikt miljø fra hva handelshøyskolen har å tilby, som har andre ting å gi. Et mer fargerikt feHeskap. Det vi tenker oss , er at de som påtar seg vakter i Kvarteret vil få gratis adgang til arr angementer, enten på NHH elter på Kvarteret.


6

1IC7BUII. .~...

Torsdag 16. februar 1995

Tomt o stille i det nye Foreløpig er det tomt og stille i Losjens gamle lokaler i Olav Kyrresgate. Bygningen ser fremdeles ut som en anleggsplass, men byggeansvarlig, Paul Vaaler, kan forsikre om at alt skal være klart til den store åpningsfesten 22. februar. av Monica Pisani Pamer

Basert på det lave aktivitetsnivået og de mange uferdige lokalene, skulle man ikke tro at det er knapt en uke til den store åpningen. Likevel er de ansvarlige ikke i tvil om at de vil rekke å bli ferdig i tide.

Lavt aktivitetsnivå Etter mange omganger i sjenkerettsutvalget, kan Det Akademiske Kvarter, nå lokke med pub og barer med et varier t ølsortisement. Det omdiskuterte huset blir samlingspla ss for et kulurelt maraton uten sidestykke i studentmiljøets historie. Det er lokaler med en lang og broket historie som Bergens kreative og festglade studenter nå skal fylle. Huset har rommet alt fra cinematograph, ølhall, piano og flygellager og Bergens gamle Logen. De nye studentaktivitetene vi] være minst like vidløftige og a v sterkt variert karakter .

Intim pub

oppe og nede. Man regner med å få plass til ca. 500 mennesker i dette lokalet, og tregulvet er lagt med svikt for at danseutfoldelsen skal få maksimal effekt.

Nytt debattforum

Tredje etage omfatter den store sal , lobbyen og en rekke møterom. Storsalen blir arenaen for Studentersamfunnets nye debattforum, og de storsatser denne våren med sitt nye konsept med lørdagsdebatter og ølservering. Pompøst I andre etage finner man kafeen. Arrangert etter mønster fra det Også dette lokalet har egen inn-o britiske underhuset, håper de at gang fra gaten, og er det eneste av dette vil gi debatten et mer husets lokaler som er åpent på uhøytidelig preg, mer fest og moro. dagtid. Dette er det av husets lo- Storsalen vil ellers benyttes til kaler hvor man har bevart filmklubb, teater, roligere konserorginaliteten best, og grensene for ter og øvingslokale for større kor. tid og rom er satt m er enn hundre Man tar også sikte på å trekke inn faglig krefter ved å avholde dokår tilbake. I disse lokalitetene holdt en av Ber- torgrads disputaser her. gens fineste utesteder Cafe BouLeies ut levard til, og under kuppelen som engang velvet over salen, har det Huset vil i tillegg romme studentDanse-respons I samme e tage ligge r det store ' vært alt fra toppløs jenterokk til prest, studieveileder, utstillingsakonsertlokalet, hvor husets stor- trapesartister. Salen har bevart real og en rekke mindre saler og kons e rter og s tørr e teater- siu majestetiske og t eatralske rom. De ,små lokalene og kafelokalet skal kunne leies ut, og det oppsetninger vil bli holdt. Dette preg. er også husets diskotek/rockotek. Kafeen åpner Id. 12 00, og vil bli satses på å arrangere de fleste fagHer er det en mer upolert stil, med et møtested med en mer lun og ge- fester her på huset. Men ingen ting grove mursteinsvegger som fram- myttlig atmosfære. Det blir enkel skal skje på kommersiell basis. ·-Penger som tjenes i huset skal kaller kjellerfølelsen. Konsert- matservering , samt øl og vin. ikke taes ut av huset. Det er en del lokalet er todelt , og har bar både

I første etage ligger Kvarteret s Pub, som har egen inngang fra Nygårdsgaten. Puben vil holde åpent hele uk en , uavhengig av andre arrangementer i DAK. På ukedager vil puben åpne kl. 18 00 , helgedager (inkl. fredag) kl. 14 00. Stengningstider er 0100 hver dag. Puben er tenkt som en rolig og uformell plass , og interiørmessig har man satset på å skape en intim atmosfære. De kveldene det ikke blir holdt store konserter i huset er det planen at det skal være små, aukustiske konserter her. Åpningsuka derimot, kommer huset til å være fylt til randen av små og store konserter.

o

-


1C7Bull.~ln

Torsdag 16. februar 1995

7

Mini-UKEN

Med student-teater, kulturkafe, lyrikk-kafe og hele atten små og store konserter i løpet av de fire første dagene får kvarteret en knallstart. Arrangørane presenterer en åpningsuke som burde ta pusten fra selv den mest garvede UKENtilhenger. Av Jørgen Christiansen Bare konse rtlokalet skal de første fire dagene huse ni forskjellige arrangementer . Først ute e l' Ulf Risnes fra Tre Små Kinesere og Sola fra DumDum Boys, som under navnet "Motorpsy kk ei" får lov å åpne konsertlokale t onsdag den 22. Ikke har vi hørt dem og ikke har vi hørt noe om dem, men med god sans for både Tre små .. og DumDum burde det være verd forsøket å møte opp.

Sterke live-hand

usel av bruks avtalen , sier Paul V aaler. Det sosiale livet rundt Bergens studenter blir fra nå mer samlet. Den store forskjellen med huset fra tidligere, er at det blir integrerende.

Kvarteret vil gi identitet, skape et sterkt miljø samtidig som det er synlig og tiltrekker mennesker. Vi ønsker Kvartert lykke til i det vid ere arbeidet, og venter spent på åpningen den 22. februar.

Andreas W. Falkenberg:

-Vi beklager. • • Sensuren i Markedsføring for høstens eksamen på første avdeling kom 11 dager etter fristen. Dette beklager vi sterkt, særlig overfor de av dere som hadde behov for karakteren i forbindelse med overgang til annen avdeling.

ter oppe til eksam en - noe som vi selvsagt visste , men som vi ikke hadde erfaring med . b) Eksternsensor mottok sin e eksamensbesvarelser 10-12 dager etter at eksamen fant sted, noe som forsinket arbeidet. Her kan vi og studieadministrasjonen forbedre våre rutiner.

Grunnene til at det gikk senere enn vi forventet er som følger:

c) Eksternsensor hadde et sykehusopphold midt isensurtiden. Dette hadde vi ikke tatt høyde for.

a) Det var et stort antall studen-

d) Vi valgte å benytte en ekstern-

Blant de mer kjente finner vi Weld og Dronning Mauds Land som spille r henholdsv is fredag og lørdag. Weld slo igjennom på andre siden av fjellene sist høst. Debutplaten fikk j evnt over gode kritikker, men d e har først og fremst ryktc som et sterkt live-band. Gikk man glipp av dem da de var her i høst får man en ny sjanse fredag 24 . februar. Dronnings Mauds Land, som de fleste av oss først stifte t bekj e ntskap med da de satte musikk til tekster av Lars Saabye Christensen, har gitt ut ny plate. Denne gang har forfatter og trommeslager Arne Berggren skrevet tek sten e. Resultatet er slett ikke til å ska mme seg over. Ingeborg Magerøys stemme og scenesjarme skulle gjøre seg meget bra i konsertlokalet på Kvarteret. Halvannen time stemningsfylt intimitet m ed diss e to mu sik erne burde i seg selv væ re grunn god nok til å besøke kvarteret n este lørdag.

sensor for å få en konsistent sensur. Denne sen sor en er i tillegg en av de mest grundige sensorene vi kjenner og grundighet tar tid. Vi r egnet med at vi hadde tilstrekkelig tid, men så kom sykehusoppholdet og sent mottatte ek sam ener og spente ben under vårt opplegg. e) På grunn av disse forsinkelsene, så ble ikke eksternsensor ferdig før semester et startet og d ette m edførte selvsagt at studenter og undervisning tok v e rdifull sensureringstid fra ek stern sensor mot slutten. Det var ikke meget vi kunne gjort i denne prosessen etter at loddet var kastet, annet enn å bite negler og å føle med studentene. Det var nok en del telefoner som gikk til

"Den smnaren eg fylde diesel. " Ved siden av konsertene varter kvarteret opp med en lang rekke arrangementer av høyst ulik karakter . En kulturell gryterett med ingredienser som spenner fra Arild Nyquvist og Arne Hjeltnes, via Gunnar Staalesen til Kenneth Sivertsen burde tilfredsstille de fleste. Blant d e mer spesielle innslagene kan vi nevne " Bare Egil Band" som stakk innom klubben i høst. Går du glipp av "Wasteland Il" i Teatergarasjen til helgen finnes det et lite plaster til såret nåt- Outland e r entrer scenen i konsertlokalet sent lørdagen etter. D e kjør e r sin Technorav e fra klokken 01.30 til 05.00 søndag morgen.

Maraton i særegent hygg. For en skarve hundrelapp per dag får man adgang til h ele huset. Det er et sæ regent bygg, med lokaler og aktivite ter som gjør at enhver kan føle seg hjemme. Slik hør de t også være dersom ambisjonen er å e tabl er e et samlingssted for Bergens tyve tusen stud enter . Totalt fireogtredve forskjellige arrangementer fordelt på Konsertlokale Losjesal, Kafe og Pub over fire dager gir et h eseblesende program. Kanskje bør det ikke væ re noe mål og få m ed seg alt, når man besøker Kvarteret disse åpningsdagene. Benytt anledningen til å bli kj ent med bygget - utsikten e til god e opplevelser i dette spennede huset er kanskje større en det sk eptiske NHH-studenter hadde ventet.

eksternsensor mot slutten, men heldigvis falt denne ikke for fristelsen til å lese raskere enn det man bør som ansvarlig sensor, til tross fo r at man visste at det var 600 studenter som ventet på r esulatene. Det var en erfaring vi ikke Ønsker igj en. Vi håper at det ikk forårsaket problemer for dere og at dere er tilfreds med resultatene. Takk for tålmodigheten. AndreasW.Fallkenberg


8

Torsdag 16. februar 1995

Høstens vellykkede valgkamp på NHH ble skjemmet av tilgrising av skolens vegger. Kritikken fra vedlikeholdsavdelingen har vært massiv, men NHHS toer sine hender. Av K etil Jørgensen

- D et er ikke vår oppgave å opptre som barnepike r , sie r Internansvarlig i NHHS Stine Solheim. - Har folk noe på hj ertet så m å jo d ette meddeles . Informasj on e n må fr e m , o g m e d d en konkurran sesitua sjon s om h ersker n år d e t gjelder folk s tid så er det forst åelig a t enk elte prØver å t øye gr en sen e .

Skulle vær e kjent Grensen e skulle vær e kj ent for d e flest e . På såk alte strategiske s ted e r h enger d e gj eld ende regler for oppslag på NHHs områd e . Student-

f oreni n gen disponerer opp slagst avler ved inn gan gen tU aulaen og i vrimlear ealet p å Merino, m en d e t er t ydelig a t d ette ikke d ekker beh ovet. Styr et har forsøkt å r edu ser e m engden oppslag gjennom en forordning som sie r at alt m ateriell n å m å stemples før d e t h en ges opp . Stine innrømmer imidlertid at d e til nå ikke har vært spesielt kritisk e m ed h va som har blitt stemplet. - Det er vansk elig for oss å vu rd ere hva som b ør h enges opp , sier hun.

Vet ikke Består ikke noe av problem et i at ingen har ansvaret for kontroll og opprydning på de tavlene vi disponerer?

Koordinering Kommunikasjon, samarbeide og koordinering er stikkord som kjennetegner det nye Styrets mål for 1995. Av Joachim Wingerei I Studentforenin gen k a n man

det k omm ende året forvente en økt satsning på k oordiner in g og samarbeid p å t ver s av

- Jeg er ingen barnep ike ! - J o, d et a t ansvarsområd et er såvidt uklart fører til a t folk t a r seg større frihe te r enn d e t som godt er . Hvordan vi skal få bukt med d ette ve t j eg d essverre ikke . -Kan det være en løsning å la en ikke akkurat overarbeidet Vedlikeholdskomite f å d e tte a n sva r et? - Et meget godt for slag, men j eg vil ikke her og n å binde m eg til en b estemt løsning. Probleme t med oppsl ag er ikk e så stort for tiden , men vi har problema tikk en under oppsyn , avslutter Stine Solheim.

Skjerp derel -Det er totalfo rbud mot en d e t hele tatt . Toale ttlokk er et hv e r form for a nn o n serin g ek sempel på e t sted h vor slik uten for studentfløyen , si er forsøpling i kk e s kal for eTerj e B ørholm i vedlikeh oldskomme . a vd elingen . B ørholm men er a t mye av pro-Stort sett blir d e tte o ve r blem et kommer av m a n glende k ontin uite t l st u de nt h oldt , m en overtramp for ekommer . fore ningen. Dette samt mangIende r e ttledning og oppfølH øst en s valgkamp blir n evnt som et sp esielt grelt ek sempel. ging av und erutvalg og inter-Når det gj eld er fore ningen s essegrupper fr a styrets sid e er egne lokaler så står dere litt kjernen i problematikke n. friere der, men problemet er -Det er mange som burde __________________ at d ere ikke tenker dere om i skjerpe seg, avslutter han.

~

underut valgen e . - Vi satset' på å få de tillitsvalgt e t il å se m er a v h elheten i Studentforeningen s aktivitet er . Dermed h åper vi å oppnå m er fors t åelse fo r d e p r oblemer de fo r s kj e llige und e rutvalgene s t å r overfor som f. ek s . øk on omi , sier Mona Old e id e, s om e r l e d e r i stu den tforeningen.

Den nyvalg te leder for NHHS, Mona Oldeide, med vyer og visjoner for det nye året.

T il tider h a r m a n i NHHS hatt , e tter St yr e ts me n ing, en f or sterk fo ku s på n ettopp d et u nd erutvalg m a n e r en gasj ert i, og ikke sett konsekvensene av ens eget arbeid for h ele NHHS.

Rekruttering E n ann en oppgave som kom m er til å få prior itet er rekrutteringen blant førstekullisten e, og d elvis også a ndrekullistene. Her satser man på økt aktivitet. Målet er å vise at det går an å kombinere studier med utenomfaglig arbeid, og at dette kan være nytti g. Som eksempel trekker Mona Oldeide frem tidligere NHH-student R ebe kka Glasser, so m nylig ble omtalt i Kapital. Ikke oven-as kende er det imidlertid øko nomien i studen tforeningen som vil bli det nye styrets viktigste oppgave delte semesteret. Flere av foreningens "melkekuer" el' i ferd med å gå tomm e , og det har for første gang på fler e år skapt likviditetsproblemer. -I nntektene svikter , og de forskjellige underutvalg i NHHS lider under dette. UKEN'94 ble ingen økonomisk suksess og SBT går i null, fork la r er Mona, som ser for seg at st y-

.~

r et n å m å tenke nytt på dette området. -T iden e r inne til å ten ke på h va m a n k a n gjøre ann erled es isteden for å tenk e p å ek sp a n sj on. Samtidig vil m a n styrk e sentralstyringen av øk on omien i forenin gen for å forb edre situa sj on en .

Det Akademiske K vart e r Årets styre har også fått andre oppgaver enn tidligere styrer har hatt. Forholdet til det nye studenthuset i Bergen, Det Akademiske Kvarter , betyr betydelige utfordringer i form av samarbeid. Det nye styret se .' ingen grunn til å ikke være positive i utgangspunktet til DAK. .. F orholdet til Høyden trenger å bli forhedret og stud. pol. ansvarlig er sterkt engasjert på området. Des suten betyr Backlines engasjement i DAK nt NHHS allerede har et slags samarbeidJ gang. H vordan et eventuelt videre samarbeid mellom NHHS og DAK vil foregå rent formelt har man foreløpig ingen tanker om.

J


9

Torsdag 1,6, februar 1995

Til hygge og nytte - Project Scandinavia skal gi europeiske studenter mulighet til å knytte kontakter og diskutere aktuelle p-roblemstillinger, sier Torbjørn Haugen, som er leder for studentkonferansen helgen før Symposiet. Av Helge A. Nordahl

"En studentkonferanse i forbindelse med det Skandinaviske N æ rin gslivssymposiet" presenteres Projeet Seandinavia (PS) som. Under tittelen "Farewell welfare?" samles 40 studenter fra skandinaviske høyskoler og CEMS-skoler i Tyskland, Nederland, Sveits og Italia til foredrag og samtaler på NHH. Deltagerne ,skal ha et eget program helgen 17.-18. mars og delta på Symposiet uken etter.

Fest i klubben - Det sosiale aspektet er svært viktig for PS, sier Torbjørn Haugen, som kan fortelle om offisiell middag på Sehøtstuene lørdagen og en m er u offisiell fest i klubben søndagen. Mandagen er d et så klart for sight-seeing i B ergen . PS-gruppen har bevisst le tt etter deltagere med internasjonalt engasjement, og lederen mener det er en klar fordel med et lite for um: - Vi løfter takhøyden og stud entene får lov til å gi noe av seg selv. Deltagerne ska l også bli kjent med studentmiljøet på NHH

ved at de innkvarteres hos NHH -studen ter. - Målet er at de skal reise tilbake til sine skoler som gode ambassadører for NHH , forteller Torbjørn.

Inn

e t går mot rekordrskudd i Symposiet. Kun dager etter starten av sal, er utsi ktene strå lende. I kri vende stund er budsjetresultat oppgradert en og nærmer seg 300 000.er meget godt fornøyd r god respons eksternt , utle r Adam S. Ikdal, lede suksessen.

eller ut?

"Velferd adjø?" eller"Farewell welfare?" er titt elen på Proj eet Seandinavia -95 . Hovedtemaet er om den skandinaviske velferdsmodellen er på vei inn e ll e r ut? Fremtidsvisjonene er fremtredende og b elyses fr a forskjellige sider. - Programmet kan deles i tre , sier andrekullisten Torbjørn. -VI vil fokusere på d en finansiell e stillingen i samfunnet generelt og deretter b edrifters og enkeltindividers plass. " Det japanske velferdssysteme t" og "Etikk i velferds staten" er temaer som skal behandles u n der de siste delene.

s Majestet Kong Harald femte har aldri vært på . Gleden var følgelig da lederen kunne kontatere at vår mon~rk ville pne Næringslivssymposiet '95. - Kongen trekker med eg m ange prominente gjester , og det e r spe nnende at arrangementet kan få en slik tidelig åpning.

SYMPOSIET

Ingen stjernenavn Tor S t eig (NHO) og Per Kleppe (Kleppe-utvalget) er de m est kjente navnene i PS. Men prosj ektlederen legger også vekt på at d et ikke har vært viktig å trekke toppnavn til konferansen. - Gode foredra g har vært d et viktigst e, h evder Torbjørn, som håper de har fått en god blanding av akademikere, forsk ere og næringslivsfolk. Formen p å konferansen lanser es også som student vennlig med et lite forum og gruppediskusjoner. - Her skal ingen være redd for å "brenne inne med noe", påstår PS-lederen. Økonomiansvarlige i Symposiet slipper søvnløse netter som følge av PS. Selv om konferan-

Torbjørn Haugen viser oss grensen m ellom No rge og EU . . . sen er e t non-profit- a rrangement er Torbjørn godt fornøyd m ed å kunne presentere e t overskuddsbudsjett med støtte fra Kollegiet , SNF, AFF og n æringslivet.

Søker deltagere Projeet Seandinavia er nå på utkikk etter NHHs egne deltagere på konferansen . - Vi leter etler engasjerte studenter med interesse for te-

NY PROFESSOR Petter Bjerksund (34) er utnevnt til professor i bedriftsøkonomisk -analyse ved Norg es Handelshøysko l e. Han har spesielt arbeidet med investeringsanalyse under usikkerhet , verdsetting av aksjeops joner o g rentederivater, samt finansiell risikostyring . Bjerksund arb eider for tiden også m ed internasjonal kapitalmobilitet og skatteflukt. Bjerkesund er fra Nøtterøy. , Han er siv.øk. med høyere avdelingseksamen fra NHH. I 1989 tok han den økonomiske doktorgraden ved NHH på emnet "Verdien av

ma et vårt, forteller Torbjørn Haugen. Deltagerne skal innkvartere en gjestende student, forøvrig påtar man seg ingen forpliktelser, og Torbjørn regner ikke m ed at det blir noe problem å skaffe deltagere. - Vi har hatt stor oppslutning om de utlyste stillingen e forrig e uk e, og arrangerer info. møte til uken, informerer han . å utsette oljeutbygging når oljeprisen er usikke r ". Petter Bjerksund har publisert flere

ENGASJERER renner inn søknader til Sympo sie tkontoret om dagen. Godt over 200 søkere har meldt sin interesse for obbene som b esettes i disse ger. Symposietstyret er godt fornøyd med d en tore interessen, men synes er leit at ikke alle kan få et tilbud.

FÅ STUDENTPLASSER et går mot få plasse r studentpris under å r ets posium . Etter en ukes salg er det aller ede solgt 50 plasser. Fortsetter trenden villllLIIlI'.-. heten for studentene bli r edusert. I tillegg har de god over 200 medarbeideren sikkert lyst på et glimt av de internasjonale næringslivstoppene. int ernasjonale fagartikler og mottatt to prestisjefylte priser for sin forskning.

Søknad om driftsstøtte fra

NHHS'~ :.C,,:.:,",'.'.'

Hvert semester kan intere88egruppene' ~~~ NHH søke Styret NHHS om driftsstøtte ... S~~~' llader for vårsemesteret leveres til Økonomit ansvarlig i Styret innen fredag 24. febr~~i klokken 12:-0 0. Søknader som leveres etter fristen ril ikke bli behandlet. Søknaden~ . ~l<-~l inneholde årets budsjett, fjorårets regnskap, aktivitetsplan og antall medlemmer.

NHH SIl m .•

• .


.' 10

#C7B"'I~tl'"

Torsdag 16. februar 1995

Bingoparkering ved NHH Boten på ruta, 500 kroner, 1,2% av studielånet, eller mer enn halvannen kasse øl, rett ut av vinduet. I flere år har NHH-studenter risikert bot eller borttauing dersom de har vært noen minutter sene om morgenen. Av Martin N((gell og ørjan Hauge

-Jeg er helt avhengig av bilen, sier Bjørn Alstel'berg på 4. kull. Bjørn Cl' en av dem som hat" opplevd å bli tauet bort. Han tok sjansen på parkeringsplassen på Mcrino; borLtauing og 750,- kroner ble l'esulta tet.

Forbudt l svingen n edenfo r' Merino er det forbudt å par·kere.- Jeg parkcrcr enten på kai en ellcr langs gjerdet utenfot, parkeringsplassen ved Merino, sie l' AlsLerberg.

- Jeg er helt avhengig av bilen, hvorfor må jeg få bot? -Vi er oppmerksomme på dette. Men det er ikk e slik at nocn automatisk har rett til parkering. Skolens beliggenh et el' slik at vi disponeneI' et fåtall parkeringsplasser. Fordelingen av disse avgjøres av kollegiet, sier Bjørn Lund-

berg, kontorsjef ved NHH.

Ta bu ssen Ma n ge stu denter har lang reisevei, og tidsbesparelsene vil være store ved å benytte bil fremfor buss. - Tja, de fleste kommer jo hit

for å lese likevel, så de kan likegodt lese på bussen. Problemet er at det deles ut for mange parkeringsoblater til studentene. - Skolen har ikke anledning til å opprette flere parkerings-

plasser . Det nye servicebygget som er under oppføring vil riktignok gi 20 nye parkeringsplasser, men dette vil i hovedsak være korttidsplasser og plasser for handieappede. Vi håper likevel at d ette vil lette belastningen noe.

ARKWRIGHT VIL GI EN BEDRIFTSPRESENTASJON FOR STUDENTENE VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

22. FEBRUAR 1995, KL. 1915 AUDITORIUM B Arkwright er et konsulent- og investment b anking-firma som ønsker å rekruttere 2-3 nyutdanned e siviløkonomer/MBAs. Rette søkere bør vise til gode akademiske resultater og språkkunnskaper samt ha et høyt energinivå. En stilling i Arkwright gir muligheter til å arbeide med ledere i større europeiske selskaper og i et meget stimulerende miljø. For ytterligere informasjon henvises det til en egen bedriftsprofil som kan hentes p-å Næringslivsutvalgets kontor. Søknadsfrist: 3. mars 1995. Vennligst send søknad på engelsk til Lars Rimmereid.

A rkwright Ltd 120 Pall Mali London SWI y 5EA UK

Arkwright A.S Magnus Poulssons vei 7 N-1324 Lysaker . Norway

Arkwright AB Stureplan 6, 1 tr S-l14 35 Stockholm Swedelt

Arkwrigltt GmbH Tarpeltl1ekstr. 125 D-20251 Hamllllrg GermallY


1IC7_",1_~1"

Torsdag 16. februar 1995

11

Bulle har vært i Indonesia og besøkt verdens største øgle,Ned. Eller bare Kjell Ned Jensen Medeiros, som han kalles blant venner. Ned kan bli over tre meter lang, og spiser små NHH-studenter til frokost. Møt din nye.'studie- og lekekamerat!

BullepQi1reH: !

Jo Nesbø Vi møtte Jo Nesbø - vokalisten i Di derre - noen timer før de skulle på scenen i Aulaen. Mye av livet sitt har han allerede eksponert gjennom tekstene sine. Han sier at 800/0 er selvopplevd. Spørsmål vi ikke fikk svar på gjennom tekstene stilte vi Nesbø d.irelde.


,

Torsdag 16. februar 1995

I

sjonsme ler o tenårin sdrøm I

På dagtid selger han opsjoner for DnB. På kveldstid er han norske tenåringsjenters våte drøm. Møt Jo Nesbø - vokalist og frontfigur i Di derre. AfI}ørle l'eie..-d og Tom}e.,...era

Di derre startet 80m et kulthand som holdt jevnlige konserter i Campus ved Norges H andelshøyskole. NA er de . norges mestselgende band, m ed mer enn 100.000 solgte eksemplarer av gruppens siste plate -."Jenter & sAnn". Vokalisten, som er tidligere student ved NHH, sitter r olig og avventer spørsmMene som han vet kommer. Vi er ikke hans første intervju denne dagen. Det vises kanskje pA Neøbøs manglende entusiasme. Svarene kommer raskt, det vitner om at h an h ar gjort det her før.

Toppen av VG listen ' Det er referert at da gruppen oppdaget at de lA pA førsteplass pA VGlisten sA de pA hverandre og sa " Er vi virkelig sA dArlige?" . Med dette øom bakgrunn ønsket vi A vite hvordan det føltes AgA fra status som kultband til Norges mestselgende band. - Jeg synes det er bra , nAr en øer pA alternativene, Vi gjorde at det er vi øom oppfor oss ligger øverst pA ved å spille i liøten og ikke nok en Ahsolute Megamix 6, sier en ikke alt for begeistr et Nesbø. Vi titter beto menn. skjemmet ned i bordet, vel vitende om at hjemme i CD boksen ligger den n evnte Superduper megahiphop 32.

t@

Ny plate i mai Jo ser spørrende pA oss, mens vi finner ut hvilke av spørsmAlene pA servietten vi skal velge. Vi er nysgjerrige pA om "Jenter & sAnn" har trukket opp salget av den første, klassiske platen - "Den derre" . - Joda, den har helt klart tatt seg opp, men vi i bandet sysler nA med tanken pA A spille inn noen av lAtene fra den pA nytt. Dette spørsmMet vekte Jo Nesbø. Han gav oss en lang innføring i hvordan norske band fAr sin første platekontrakt og hva som preger den første platen. .. - NAr en fAr mulighet til A spille inn

plate; har en ofte spilt ganske lenge og har dermed et stort utvalg av lAter A velge mellom. Gruppens førøte plate blir pA en mAte en slags Greatest bits. Derfor mener vi at øangene fortj ener bedr e enn det de fikk p A "Den derre". Produksjon. og mix, mener jeg.

. Ingen grunn til panikk -Vi har en da ikke satt noen endelig dato for utgivelsen, men jeg tror den kommer i vAr - i mai kanskje. Hvilke lAter som kommer pA denne platen er ikke beøtemt ennA, forklarer Nesbø. Det k an hende at noen gamle lAter som ikke kom pA "Den derre" vil komme p A den nye. -Vi har ikke satt kroken pA døra for gamle lAter. Det kan til og med hende at noen av lAtene fra bootleg kasøetten som sirk ulerte i NHH miljøet før "Den derre" k om kan bli spilt inn, forteller en godlynt Nesbø. Dette er for oss en god nyhet, og gleder oss til A k unne spille "Ingen grunn til panikk" p A hjemme cd' en. Nesbø er opsjonsmegler i DnB og er ikke sær lig interessert i A besvare spørsmAlsom angAr jobb. Likevel sier han at han er glad for A h a jobb ved siden av musikken. -Det gir en frihet som jeg setter stor pris p å. Som norsk musiker kan inntekten variere , og av og til mA en stille opp pA ting en egentlig ikke ønsker. Dette slipper jeg nAr jeg har jobb ved siden av.

Måtte skifte tittel "Jenter & sAnn" h et opprinnelig ikke dette. Den første tittelen var " Kvinner og Klær" . -Dette var for likt et beskyttet navn p A et magasin for kvinner, øA vi mAtte forandre navnet pA platen. Dette synes jeg var synd da jeg virkelig likte navnet. Det ble ingen stor erstatnings sak, men resultatet av samtalene med kvinne magasinet var at de mAtte skifte tittel, og spille pA jule bordet deres. -Vi gjorde opp for oss ved A spille i 20 minutter for 50 middelaldrende kvinn er - og to menn, ler Jo.

NHH hjemmebane Som NHH student føler vi naturligvis at Di derres vugge stod ute i Breiviken. Vi er derfor spent på svaret om hvilke

følelser de har for skolen og konsert- ' lokalene der. - Jeg føler at vi har tre hjemmebaner, smiler Jo. NHH, Molde og Oslo r amser h an opp. Vi fAr ingen rangering. Likevel, sier han, er det ingen tvil om at NHH betyr noe øpesielt for oss. Det er uomtvistelig spesielt Agjøre en konsert hvor alle kan alle tekstene vAre - uten at vi hadde gitt ut noen skive. Nesbø refererer til konserten i Campus Aret før platen "Den derre" ble gitt ut. Grunnen var at det ble tatt opp en bootleg kaøsett her en av de første gangene de øpilte pA NHH. Denne ble distribuert og hyppig spilt av studentene her pA skolen.

Penthouøe

Jo Neøbø - Har du virkelig '73 34 årgangen av Alle Opøjonømegler Menn? og musiker - "Jakka mi" er jo, Bosted: Oølo som 80% av sangene, selvopplevd. Sangen handler om Bastian, som ikke hadde en komplett, men relativt fyldig samling av Penthouse. Penthouse er dog ikke et spesielt lett ord i en tekst - det er fA nor ske ord som rimer. Hvis vi antar at Bastian er pA Jo'l} alder kan vi konkludere med at denne gutten startet tidlig. - PA "Den derre" synger du "En tokroners sang". Hvis vi gir dere 4 spenn kommer det da en fortsettelse pA denne? - Hva .. nei, jo .. , vi ser at vokalisten tenker sA det suser. Han skjønner ikke helt hva vi tenker pA sA vi hjelper han pA vei. - Du slutter denne sangen med " .. . . neste gang fAr du høre hva som skjedde etterpA ... " , og vi har ventet i snart to Ar pA denne fortsettelsen. - Å ja, det skal dere fAo Dere trenger ikke engang betale 4 kroner. Et smil brer seg om munnen pA sangeren. Intervjuet er over og han kan endelig r eise ut til Aulaen og h a lydsjekk. Det er jo pA grunn av musikken at h an er her. Han gleder seg til en konsert i Aulaen - det gjør vi ogsA.

.

,


14

Torsdag 16. februar 1995

..

.

,

... " .

-~ ";,

, ~~,,: : .

-

Møte med en Øgler er ekle dyr. Når de blir 150 kilo tunge og over tre meter lange er de ikke lenger bare ekle. Da er de livsfarlige! Av Kjetil Bøhn Spesielle geologiske forhold har enkelte steder i verden skapt et helt unikt dyreliv. Dette gjelder i første rekke øygrupper som New Zealand og Galapagosøyene, men også andre steder har utviklet dyrearter som ikke finnes noe annet sted i verden.

til øyen, var Komodo-øglen praktisk talt ukjent for omverdenen. Riktignok finnes det gamle sagn i området som omtaler en ildspyttende drage som kom opp fra havet og angrep fjskerene i sine spinkle farkoster. Disse sagnene er kilden til den Kinesiske drage, som har en like sentral plass i Kinesisk historie som våre troll og tusser.

Ypperlig svØmmer

[leS la.

Komodo-øglen er en ypperlig svømmer . Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg at lokalbefolkningen skydde farvannet som pesten, og øglen fikk derfor utvikle seg i fred helt frem til nyere tid. I dag livnærer rundt 500 fiskere seg på øyen, og det var denne lille landsbyen vi kom til etter en tidagers seiltur fra Bali. Målet var selvsagt å få oppleve Komodo-øglen i sine naturlige omgivelser. Opplevelsen delte vi med et tyvetalls andre turister, tre lokale oppsynsmenn og en geit.

Her lever verdens største øgle; Komodovaranen, ~ller Komodo-øglen, som er det mest hrukte CJav n et. Hvor denne øglen komme r fra er det ingen iom vet, men man antar at arten er over 100 millioner år gammel. Frem til 1910, da en nederlandsk e kspedisjon kom

Ved første øykast ligner Komodo-øglen mye på en liten krokodill e, m en faktisk er den m er heslektet med slanger og firfisler. Ua nsett ser den ikke spes ielt vennligsinnet ut, men d e tre oppsyns-

Den kinesiske drage Ett slikt sted er kom odo-øyen, som er en av de mindre øyene i verdens fjerde størs te land, Indo-

Mot normalt?

mennene forsikret oss om at komodo-øglen normalt ikke angriper en så stor flokk med mennesker. Jeg villikvel anta ar det var flere enn meg som speidet etter en som kunne ha en annen oppfatning av hva ordet normalt innebærer.

l-O til Komodo-øglen Komodo-øglen er nemlig kjøtteter. Det er derfor høyst sannsynlig at den i et hvert reisefølge ser for seg et lite festmåltid hvis en skulle komme avveie. For noen år siden gjorde en engelsk turist nettopp det, og i ettertid er brillene og fotoapparatet det eneste man har funne t igjen av ham. Blant de fastboende p å øyen blir historien omtalt, som l-O til Komodo-øglcn. Livretten er imidlertid fugler, hjort og villsvin, som det finnes rikelig av på øyen. De minste øglene jakter som regel fra trærne, der de ligger og venter til en eller ann en skulle være uheldig nok til å passere rett under. De største øglene holder seg vanligvis på landjorden. Der legger de seg i bakhold ved stier eller ved vannhull , og venter til byttet passerer. De angriper enten ved å gi byttet et slag med den kraftige halen eller ved å bite seg fast med sine sylskarpe tenner.


#C7B~lle~ln

Torsdag 16'. februar 1995

rapsmaskin Vilt basketak

,

I trygg forvaring bak h øye gjerder tok vi oppstilling for å bivåne turens og denne ukens høydepunkt: foring av Komodo-øglen! En medbrakt geit er slaktet og lagt ut som åte. Tiltrukket av blodstanken kommer mellom 30 og 40 E:omodo-øgler veltende ned fra de nærmeste åssidene . Det sies at man kan fyre aven kanon tre meter fra en Komodo-øgle uten at den reagerer, - den er bortimot døv. Men luktesansen e er desto bedre utviklet. Sekunder etter at geiten er lagt ut, er plassen forvandlet til en kokende masse av øgler som kjemper om en liten smakebit. De største Komodo-øglene kan sluke en h el geit, og det tok derfor ikke lang tid før måltidet var over. En noe grotesk måte å underholde turister på , men man må ta i betraktning at dette er enav de få mulighetene lokalbefolkningen har til å skaffe seg sårt tiltrengte inntekter.

Rask retrett Det var tydelig at geiten ikke hadde blitt rettferdig fordelt, for flere av øglene ble langt mere agressive etter måltidet enn de hadde vært før. Turen

tilbake til fiskerlandsbyen gikk derfor betydelig fortere enn tilfellet var motsatt vei. Med landsbyen i sikte mente vi å være noenlunde trygge, men så ligger det da også i den m enn eskelige natur å feile. For foran oss passerte en hjort, og før vi fikk sukk for oss hang en Komodo-øgle i bakbenene på den. En hjort blir vel ikke av noen sett på som et spesielt langsomt dyr. Men Komodo-øglen er raskere.

15

Antall innbygger: Rundt 190 millioner. Indonesia har verdens største muslimske befolkning, men landet består også av over 300 andre etniske grupperinger.

Språk: Hovedspråket er indonesisk, som er en avart av malaysisk Som turist klarer du deg stort sett bra med engelsk. Klima: Indontsia strekker seg langs ekvator i en lengde på over 5000 kilometer, og er svært preget av at landet ligger midt i et utsatt monsoon-område. Derfor kan enkelte deler av landet motta så mye som 5000 'mm nedbør, mens andre deler har et relativt stabilt og n edbørsfattig klima.

MQralen er ••• Vi hadde gått i den fellen som er så vanlig å gå i for det såkalte sterke kjønn : Vi hadde nok overvurdert våre egne evner! Det var i forvissning om at vi klarte å løpe fra en eventuelt angripende øgle at vi hadde følt oss trygge på turen. Hjortens endelikt viste oss at vi tok feil! Det var derfor med nyttige erfaringer at vi forlot Komodo-øyen . Bak oss lå hjemstedet til verdens største og farligste øgle, som et levende eksempel på at det fremdeles finnes steder på denne kloden hvor det ikke er menneskene som rår grunnen.

R eisetips: For å komme til Indonsesia fra Europa, må man som regel innom Bangkok eller Singapore. Derfra går det flyforbindelse til Jakarta eller Bali, som er den mest kjente turistøyen i Indonesia. Bali er også det beste utgangspunktet hvis man vil oppsøke Komodo-øyen./ Det raskeste og billigste alternativet er å kjøre på en kombinert buss- og fergebillett fra Bali. Det er imidlertid flere lokale reiseopratører som tilbyr en tur til Komodo-øyen i kombinasjon med en ukes seiltur langs Lombok og Sumbawa.


o

DEN SOM GAR FORAN, FAR DE STØRSTE UTFORDRINGENE. o

operatør på Ekofisk har Phillips vært en Nordsjøpioner siden . 1969. Med store utfordringer: Utbygging og drift av 8 felt med 27

SOlTI

plattformer, transportnett til Teesside (olje ) og Emden (gass), vann., injeksjon, innsynking og oppjekking. Våre største oppgaver i dag er fortsatt drift av felten e samtidig med en nyutbygging av Ekofisk for å skape grun11lag for økonorrtisk drift i de n este 35-40 år.

Til å knekk ~ slike n øtter, vil vi tren ge alle erfaringer fra 25 års pionervirksomhet . Og vi bruker nøtteknekkeren

SOlTI

utgan gspunk t for " J rt nye, dynamiske Ekofi sk.,symbol. Løsningen e er underveis. Fremtiden

~r nå.


Torsdag 16. februar 1995

17

The Chicago Blues Brother Jon Belushi døde av overdose, og Dan Akroyd spiller sikkert inn en ny film. Musikken de spilte lever videre og på vårens temaparty vil to kopier - Chicago Blues Brothers - fremføre showet deres he'r på skolen. Av Jarle Veierød

-Det er viktig å få folk til å fatte at det er N skikkeli g Blllesbrotlwt·s show, og ikke nok et "Fake Bt'otlwrs" konsept, sier en lett opprørt Svein Roger Se1le - PR ansv3l'lig i KKU-Smøreblla.

Roulette & Black Jack Det hat· vært arranget·t Casino het· på skolen en gang før. Anledningen var revet'sibdt faddet'party høsten 1992. Kilder som deltok skal ha væt·t fornøyd med dette. -Denne gangen blit· settingen en hdt annen. Et helt Casino et· leid inn ft'a Oslo. D ette vil inneholde Roulette. Black Jack og andre faciliteter tilknyttet et virkelig Casino, forklaret· Svein Roget·. Spillet i Casinoet vil foregå fra 19.00 til 00.30 . Innsatsen i spillet er Smøre $. Alle gj es tene vil motta] mill Smøre $ ved ankomst. Disse fiktive pengene vil bli brukt på de ulike spillene i Casinoet. Når kvelden går m ot slutten vil det avholdes en auksjon hvor den med flest Smøre S vinner den feteste premien . Det som skal auksjoners bOl·t er h ovedsaklig reiser. -Det er attraktive premier. lover Selle.

Fra Chicago -Kveldens hovedattraksjon blir likevel The Chicago Blues Brothers. Disse skal kjøre et 45 minutters show , hvor de fremfører alle d e kjente sangene fra filmen. De går på scen en rundt 22.30. Da er d et forhåpentligvi s liv rundt om på de ulike spillene i aulaen.

TEMAKVELD: Disse gutta gjester NHH, 25. februar.

Dress code Da dette er et tema party , vil det bli obligatorisk med antrekk som passet· til anledningen. Arrangøren e håper at folk følger opp, og møter i pent antrekk. -Oppslutningen på temaparty har ikke vært noe særlig de siste årene. D ette har vi tenkt å snu. Jeg tror folk lettere stiller opp i dress enn i andre karneval lignende antrekk, maner er forhåpningsfull Svein Roger Selle.

Acid jazz KKU Smørebua har flere arrangementer på programmet. Allerede førstk ommende lørdag , 18. februar, arrangeres Acid Jazz i klubben. Dette er et totalkonsept levert a v Espen Horne , som er kjent for sine gazz kvelder på Cafe Opera. -Klubben skal forandres endel d enn e

kvelden. Horne er student ved kunst og håndtverksskolen og stiller med endel selvlaget dekor. Her kan nevnes kunst av ulik art, slides vist på en av veggene, røkelse og andre visuelle effekter - forklarer Mari Hagerup Steffensen fra Smørebua. Musikken preges av gamle jazz klassikere, som er gjort mer funky. Denne kvelden vil det være minst 2 anerkjente DJ's som skal kjøre musikken. Dette sammen med live perkusjon, kan få det til å virkelig svinge i klubben. Kilder sier at musikken er veldig dansbar. -Det er viktig at folk ikke tror at dette er hip hop eller noe slikt, bedyrer Mari. Det er dessuten gratis adgang . Den som møter opp på dette arrangemen tet vil garantert oppleve noe annet enn en vanlig lørdag i klubben. Alternativt er kanskj e ordet som passer best på denne kvelden.

KKU-PROGRAM

Heksene i Eastwick?? 3/3 Campus konsert, Lost at last?? 18/2 Acidjazz 29/3 Filmkveld Filmkveld 8/3 22/2 Filmkveld DISNEY KENNETH BRANNAGH The Fabolous Baker Boys Jungelboken Stor ståhei for ingenting Maverick P eters venner Løvenes konge Blues Brothers 5/4 Filmkveld 15/3 Filmkveld 25/2 Temaparty: CASINO I)en lille djevelen JACK NICHOLSON 1/3 Filmkveld Andenes hus A few good men 91/2 Weeks Ondskapens hotell Der elven renner Filmkveldene kjøres med forbehold om endringer i programmet. Første film starter 19.00 - film ene kjøres fortløpen~e.


... og taket går i sakte spinn. Vi danser og jeg blotter halsen, og fryser når hennes tenner synker inn. Men du må ikke tro at jeg ikke forstod, denne kvinnen har vært her før .... Av Jarhead & Slipsknute

Årets første konsert. Forventningene var store når NHH-bandet som nå har blitt allemannseie skulle gjeste aulaen. Som NHH' er som har opplevd Di derre s føds el i Campus, har vi alltid vært skeptisk til deres konserter i Aulaen. Intimiteten har blitt borte. Et merkelig mennesklig melankoli, milde Mari, melankoli - men dog et faktum.

98 kroner mer For 98 kroner mer skulle vi få høre hva som skjedde etterpå, og vi var ikke alene. Aulaen var fylt til randen av atten årige jenter fra høyden som ville høre om jenter og sånn. Det fikk de! Bedre konsert har ikke vært i aulaen siden De Lillos spilte under prøvearrangementet til UKEN'94. De

Jeg har en genser , etter ei jente som gikk • fordi jeg ikke kom. : . :

fikk umiddelbart' god kontakt med publikum som ga;respons på tiltale. . Horeverset Mens folk tenkte på hva som gikk skitt i nitti, i nitti, tenkte vi på hva vi skulle med all denne frukten og hva skal vi si ? Den kom den også. De spilte alle klassikerne - en berettiget karakteristikk her ute på Norges høyeste skole for handel og kultur - og gav virkelig alt. De sang til og med " horever set" på "Hvor er min kvinne". Og mens vi gikk rundt i våre slangeskinnstøfler og snakket med en fyr vi kjenner, danset resten takten med traktorliknende kvinner. Straite høydenstudenter . Det ble flere ekstranummer og tilslutt takket bandet for seg. Dyvåte av svette, vann og øl trakk vi n ed i det vi trodde skulle være overfylte kjellerlokaler; De str:aite folka fra høyden ga seg visst tidlig, . så nok engang fikk vi kjelleren for oss selv.


1C7B..,I~~...

Torsdag 16. februar 1995

19

a lone es 1994 gav rocke-Norge Vibeke Saugestad og hennes Wel d. 1995 er ikke mer enn så vidt kommet i gang før en ny kvinnelig rockåpenbaring viser seg. line M. lockert i Radionettes - et navn det bare er å bite seg merke i snarest mulig. Av K etil Jørgensen

Etter noen års fa mling, men likefuUt e n viss suksess under navnet Rubber Legs, fant Radionettes seg selv og silt geniale navn i 1994. Bandet ble komplettert med trommeslager Palle Kruger (Young Neils og GoGo Gorilla m.fl. ) og fremstår i dag som en kva.rtett. Foruten Line og Palle hestår bandet av Helge Hovland på gitar og Egil Stemkens på bass.

AUlerikanske røtter Line som bare fo r få år siden etter eget utsagn var helt "grønn " innen musikkbra nsjen frem står nå som en selvsikker og stødig led er av et band med solide røtter i amerikansk gitarrock. Hun synger , spiller gitar og skriver de fleste låtene, og da er det ikke rart at folk raskt trekker paraleUer til andr e k vinner in nen rock en. - Jo, jeg vet at folk lett samm enligner m eg med blant andre Chrissie Hynde (Preten d er s), og p å sett og vis cr jo det et kompliment. Likevel føles en slik sammenligning litt urettferdig . J eg er jo bare Line i Radionettes, og det ville være synd om sympatier eUer antipatier for Pre tenders skulle avgjøre folks forhold til oss.

Luksusstudioene Radionettes vei til pl ateko ntrakt er litt uvanlig. De fikk med to låter på "Big Fish From Norwa y", en samleplate utgi tt til New Music Semnar i 1993, og derfra var veien til NRK PETRE's "playlis t" meget kort. - En av sj efene på Sony hørte" No crop" på PETRE, og d a progr amlederen i fo r b ifa rten nevnte at noen snarest burde gi oss kontrakt, vis te veien til de danske luksusstudioene i Puk seg meget kort. Den anerkjente svenske produsenten Mich ael Ilbert har hatt ansva ret for p r oduksjonen av Radionettes selvtitulere deb utplate, og Line sier a t de er meget stolte av produktet. - Vi h ar vært heldige å fått m eget god mo ttakelse både i presse og hos p ublikum , og som e t nytt band må vi bare inn rømme at vi bryr oss om hva som blir sagt om oss. Det h jelper lik som ikke a t vi e r tilfredse dersom alle andre slakter oss, m en d et har j o gå tt bra så langt.

En pe rle Humoren s tå r sentralt h os b a ndet , og bildet p å plate ns inner eover e r j o bare en p e rle . Motivet viser Len es m Ol m en s hun n ysj errig kniper i tissemann en til sin egen fette r. - Det er b est emor som har tatt bilde t , sier en lattermild Line. Både mor og bestemor er nå gått bort , så i tillegg til at bildet er kjempegodt og morsomt har j eg nok tatt d et med av litt sentimentale årsaker. - Hvordan er planene fremover? - Nå blir det fullt kjør med turnestart den 24. i denne måneden på Ås, og så holder vi d et gående så lenge folk gidder å komme å høre på. Og det blir forhåpentligvis lenge, sier Line og forsvinner ut i nattemørket.

ET GODT FØRSTEINNTRYKK

Det er ikke kvaliteten på norsk rock som har vært problemet, men det faktum at engelske og amerikanske band er mye kuulere i manges øyne. Forstå det den som kan. Norsk musikkliv holder j evnt over meget høy kvalitet, men innen rock en har fravæ ret av kvinner lenge vært påfallende . RadioIlettes med Line M. Loekert i førersetet vil nok bidra til å endre dette . Bandets selvtitulerte debutplate låter meget friskt. Som vokalist og låtskriver har Line M. Lockert klart å komponere et knippe låter som sitter direkte i øregangene. Radionettes spiller med en sikkerhet og homogenitet som er uvanlig for debuterende band. ' Spesielt synes jeg at allerede nevnte Line med sin :.stemmeprakt og autoritet samt Helge Hovland på gitar imponerer.

Bandet er ikke akkurat grensesprengende når det stilvalg, men imiefor nisjen "amerikansk inspirert gitarrock" har de funnet et uttrykk som gir mersmak. Favorittlåtene er "Sun" - en herlig liten popsak ,og "1'11 be there". Radionettes har laget en plate så og si uten dødpunkter. Svingende rockelåter med høy allsangfa ktor burde gjøre b a ndet til en sikker vinner på de norske konsertscener utover våren. Oppfølgeren imøteses med spenning, og i mellomtiden får vi leve på minnene fra et hyggelig førsteinntrykk.


20

Torsdag 16. februa r 1995

Det å skrive en konsertanmeldelse er ikke alltid lett. Som journalist må en passe på å holde den nødvendige avstand til stoffet, men dette kan av og til bli vanskelig. Abe meg anmelde Young Neils var således et stort feiltrinn. Det blir som å be om en objektiv vurdering av bryllupsnatten. Det blir umulig. Av Ketil Jørgensen

Noen år har svunnet hen siden sis t j eg hørte Young Neiis, m en da jeg våknet på lørdag morgen med gåsehud over h ele kroppen visste j eg at den store forløsningen ikke var langt borte.

Ett fett flir Helt fra sound-sjekken gikk jeg rundt med ett fett flir midt i ansiktet, og da bandet omsider åpenbarte seg på scen en var det som om jeg ble b efridd fra alle de bekymringer som har plaget meg. De t er en kulturskatt bandet har tatt på seg å forvalte, men Lars Lillo- ' Stenberg, Jørn Christensen, Per Vestaby og Palle Kruger er sitt ansvar mer enn b e visst. D eres forhold til Neil Youn g er nærmest religiøst, og man kødder som kjent ikke med Kongen. l drøye to time r var j eg n est en uten kontakt m ed omverdenen. Jeg gav meg over og lot meg villig forfø re og kurtise re . Som takk for den tilliten j eg viste de m tok bandet meg med på en reise inn i en toneverden so m er det vakreste, men samtidig råeste som finnes.

Velge og vrake Låtvalget denne kvelden var det lite å utsette på. Young Neils kan velge og vrake i noe av det ypperste som er blitt laget innen rock-sjangeren, og de valgte vel. Mye var hentet fra 70-tallet, og med et noe overraskende ungt publikum, var det de. nyeste klassikerne som vi,·kelig brakte forsamlingen til uante

høyder . Personlig foretrekker jeg derimot det litt eldre og om mulig, mer tidløse materialet. Å plukke ut en, eller noen favoritter , er meg likevel umulig. Et band bestående av kremen av norske musikere må gi et bra resultat. Hver for seg har Jørn, Lars, Per og Palle en roek-kredibilit et som får de fleste norske musikere til å ville gi høyrehånden for en jamsession. Når du setter d em sammen blir resultatet aven annen verden.

Et fenomen At gutta h ar d et artig på scenen synes lang vei . H er jobber de med et materiale som de behersker til fulle. H er briljerer og leker' de med hverandre og sine respektive instrumenter. Her lever de ut sine drømmer. Her h edrer de sin store helt og inspirasjonskilde. H er lærer de oss hva som er skikkelig musikk. Og d e gjør det med stil. Dette bandet er et fenomen. D e er et overflødighetshorn av musikalsk vellyst. Dessverre er det b a r e noen få forunt å få nyte av av denne norske varianten av rockemusikkens urkilde, men jeg var der! Young Neils er alt hva mitt musikkhjerte begjærer. De er det beste jeg har opplevd med buksene på. PS Jeg har ennå ikk~ vært på Neil Young konsert. Jeg vet ikke om jeg om jeg har bukser til det.


Torsdag 16. februar 1995 kulturkveld på torsdager - et resultat av et nylig inngått samarbeid med . Kultursenteret i Bergen. En torsdagskveld på Hulen vil dermed kunne by på for eksempel et iransk rockeband eller elektrisk ukulele : . Hittil har RealistForeningen og Aktive Studenters Forening stått for arrangementene på Hulen onsdag og torsdag. Begge disse sier nå takk for seg og flytter til Kvarteret. Siste arrangement i ASF's regi var gårsdagens bok-cafe med Ingvar Ambjørnsen.

RAGA ROCKER Ikke mange rockeband kan unne seg å være stille på CDfronten i fem år og likevel spille for fulle hus. Det gjorde Raga Rockers på HuIen forrige torsdag. Av Siren Solhaug

Fragleberget

Idealisme, drikkfeldighet, organisasjonskaos og grensesprengende aktivitetsnivå er stikkord Huleboerne har brukt for å karakterisere seg selv. Hva skjer med Hulen nå som Kvarteret lokker studentene til andre enden av Høyden? Av Siren Solhaug

D røye 25 år har passert siden Aktive Studenters Forening inngikk kontrak t med sivilforsvaret om leie av lokalene i Olaf Ryes vei - til en krone året. Studentstedet har siden dengang opparbeidet seg et ry som en av Bergens beste rockeklubber . I dag konkurrerer de med Maxime, NHH og nå ogs-å det Akademiske Kvarter om studentmassen i Bergen. Hvordan

tenker Hulen å forhold e seg til Det Akademiske Kvarter?

Avtale lb Knutsen, medlem av dagens Hulestyre, kan fortelle oss at de jobber med en avtale med Kvarteret. Dette først og fremst for å unngå at den ene overbyr den andre, eller at band dobbelbookes. Det snakkes også om å få i stand en felles billettsalgsordning. Men de ønsker ikke et for tett samarbeid: -Vi ønsker å være et alternativ til Kvartel"et og andre studentsteder. Ha vår egen profil. Vi ligger relativt langt unna sentrum og m å gjøre det til noe spesielt å være på Hulen, m ener lb. Han er u sikker på hva konkurransen egentlig vil innebære.for Hulen, men mener den beste måten de kan møte den på er å kunne presentere et variert utvalg.

Iransk rockeband Prosjekter som jobbes m ed er " rock cinema" på onsdager, og internasjonal

RAINMAKERS KOMMER Det å oppnå sta tus som "Norgesvenn" kan være en tvilsom ære, men når det gjelder Rainmake r s er det derimot et kvalitetsstempel. Gjennom fire plater har Bob Walkenhorst & Co. levert glimrende gitarbasert rock 'n roll, men det er spesielt som li ve-band at Kansasgjengen har opparbeidet siu renome.

Konserten deres under UKEN i 1990 har oppnådd klassikerstatus, og spørsmålet er bare om de vil klare å gjenta su ksessen når de nå kommer tilbake. Fredag 17. mars er de her igjen, og med høstens konsert på ~axime friskt i minnet er det bare en ting å si; vær der - eller vær firkantet!!!

MidtUKEfest FQr de av dere som ikke har mer enn noen kilometers fart.stid i gangene på NHH er midtlJKEfest et ukjent hegrep, men for oss andre ........ Den ll.mal"s hrake," det l,.s.

UKEsj e f Odd-Eilert Mjellem lover en fest som ikke står til hake for' noe av det UKE~ 94 kunne by på. Så har du ikke vært motivet"t fOl' UKEN før dette, så blir du d et i alle fall nå.

JUDGE DREDD inntar NHH I en pt"e s~e lTl e ldin g fra KKL' Smørehua fr emgår det at det hefinner' sl~ g to - 2 flipperspill utenfor Kluh~H~ n. Det ene er Twillight Zone, men s det andre er Juoge Dredd.

Dettf~ er en tilstand ~om vil vare ved så knge det er etterspør'sel for dette, uttah~r lede r i KKU, Line Døskdand. Så; " play it again, Anders".

21

Hulen blir av mange oppfattet som noe mer "alternativt", og den alminnelige straite høydenstudenten har vært mest å se på studentkroene. Kommer han til å fortsette å gå på Hulen nå som Kvarteret har blitt et alternativ? Med lange gjestelister, musikerkort og pampestatus som sikrer de ivrigste gratis inngang til de fleste arrangementer burde Hulen være økonomisk avhengig av nettopp han. lb Knutsen og Frode Haugen, en annen Huleboer, er ikke så bekymret for det. De mener både publikum og de som jobber på Hulen er blitt mye straitere: -Tidligere val' det kanskje mer dystert og sortkledd h er . Men på studentkroer i dag er selv jus-studentene her, reine Dickens jo , sier Frode m ellomfornøyd.

WASTELAND Il Ill. kullistene Borger Magnussen og Erlend Lappegard følger opp suksessen fra housepartyet Wasteland. Denne gangen har de utvidet til to dager for å kunne gi et tilbud de ravefrelste under 18 år. En helproff lineup med velkjente DJ Strangefruit og DJ Abstract i spissen danner utgangspunktet for vårens ravehappening i Bergen.

Det drypper fra muren i taket og øl skvettes på svette publikumere . Miksebordet må dekkes til med en duk for å beskytte mot fuktigheten. Temperaturen er høy på Ragakonsert. Og Hulen er et intimt konsertlokale, til tider uutholdelig intimt. Historien forteller at trommeslageren i Raga ved en tidligere anledning besvimte på scenen. Det nådde ikke slike høyder denne gangen .

Stage diving De mest entusiastiske finner som regel frem nærmest scenen, noe som skulle forklare hvorfor det tok litt lenger tid før stemningen forplantet seg lenger bak i lokalet. Den mest aktive deltagelsen forble lengst fremme, der noen også prøvde seg på stage diving. Med mange armer og hender i luften, drevne konsertgjengere og en scene som er under en meter fra gulvet, skulle ikke det by på så store farer.

Ingen overraskelser Man kan ikke bli skuffet når man går på Raga konsert. Man vet hva man får, og man får det: De gamle gode låtene som vekker minner hos et nostalgisk og ikke minst trofast publikum. Vi konkurrerer med sidemann en om hvem som kan fle st t ekster, og synger m ed, takknemlige for at Raga Rockers omsider har gitt opp å si at de skal gi seg.

Ledig styreverv! Styrer i det Det Akadem iske Kvarter er øverste utøvende organ for studenthuset i Bergen. Det består av 8 personer so m alle fungerer som ledere av undergrupper i organisasjonen. Oppgavene spenner fra å representere Kvarteret utad ti I interessante utredninger. Vi trenger snarest en ny person som kan være med og drive frem organ isasjonen. Våre krav til deg: Du rna være motivert for idealistisK arbeide og ha en viss arbeidSKapasitet. I tillegg er det onskclig Illed erl~ll-ing fra organisasjonslivet. Kvinner oppfordres spesielt til a søke Du får igjen: Mange nye ve nn eL tilgang til et kreativt miljo og verdifull erfaring. Hvordan? la kontakt med var organisasjonssekretær I(lr nærmere inl ilflllas;on eller skri v snaresL og se nest mandag 27. februar, en soknar! hvor ' li rortelkr 0111 hvoril)\' akkurat

Ju

Cl

ideell for johbelL

Velkommen til oss!


22

Torsdag 16. febr uar 1995

ro IS

Legg igjen fordommer og moral, og la fantasien følge sin sultne ferd inn i erotikkens verden. Du får mot forventning ingen sex-scener, men "Sirenene" overgår likevel de de fleste Hollywood produksjoner hva angår sensualitet og det forgjegelige kjød. Av Monica Pamer Sirenenes intriger utspiller seg i den australske periferien. Den unge, nyutdannede Oxford-presten Anthony Campion, får i oppdrag å få en frivoldelig kunstner til å trekke et vulgært og blasfemisk bilde aven korsfestet Venus, fra en utstilling. Fra kirkelig hold er det frykt for at kunstnerens moralske forfall skal smitte . Kunstneren på sin side nekter å kompromittere med offentlighetens svake skrupler, og hevder at det er Gud som får oss til å føle oss skyldige.

Odysseen Filmens episke motstykke er Homers "OJY8seen" fra gresk mytologi. Sirenene fra "Odysseen" bodde på klipper ved ha vet , og drev forbipasserende sjømenn til vanvidd med sine vakre stemmer. Skipene ble knust mot klippene og sjømennene forgikk i havets dyp til Sirenenes smektende stemmer. I filmen er det EstelIa som legemliggjør

den gresk e mytologis sjømenn. En sjelelig del av E stelIa, som hittil ikke har få tt lov å våkne , blir vekket til live . Spesielt :"n av kunstnerens ublyge modeller, Sheela (Elle MacPherson) , blir en farlig forførende blomst for EstelIa. Dette er begynnelsen på et erotisk maktspill.

e se

frodige birolle karakterene er med på å for sterke E stelIas konflikt. Kunstner en s tre modeller er h enholdsvis en marxis t , en naiv ung jente og en utspekulert forfør erinne, og er som skapt for hans billedlige orgier. Det er ingen komedie, men er likevel stappfull av humor, noe som i rettferdighetens navn skal tilskrives Hugh Grants medvirkning.

Fi).men har en rekke geniale setups. Ikke alle slanger i paradis er tilsy nelatende like giftige. Selve filmingen understrek er det eggende, mys tiske og sen suelle som ligger i temaet, og filmens siste scene, med fem brusende og blottede kvinner på toppen av et karrig fjell er filmens avsluttende og flertydige understatement.

Sterkere enn viljen EstelIa går inn i en tilstand med kroppslig og sensuell fascinasjon. Drevet av krefter som er sterkere enn overveielse og vilje, utfordrer hun sine følelser og sin seksualitet. "Virkelighetens" moral mister sin gyldighetssta tus når hun oppsøker en av kunstnerens mannlige modeller, Devlin. Vi blir med på h ennes besværlige ferd der hun passerer grenser hun hadde satt for seg selv. Den erotiske tiltrekningen feier all teori om syndefallet til side . Lidenskapen er sterker e enn logikk og sunn fOI'nuft tar all makt fra henne, og får EstelIa til å oppføre seg som h u n aldri hadde hun var i stand til. Men det blir en konfliktfylt opplevelse .

Begjærets demoner Det er begj ær ets d emonel' som har b osatt seg i henne i følge det gudfryktige miljø hun tilhører. Hun ønsker å rømme fra synden, men el' bundet på hcnd('ne. Hun øn sker å gjemme sine "urene" tanker som en hemmelighet , men hvor JllIl kan hun ha hemmeligheter for Gud ~om kjeD ' '. våre innerste tanker h vør d ag. Hugh Grant er nok en gang mestl'rlig. Som vi kjenner ha m fra Polan . l.,~ "Bitter hevn" og ,Newills "Fire bryllup I,i!. en gravferd" utfyller nok en gang ToH!'n som tørrvittig, klønete og erke briti"k. De

THE RIVER WASTE - of time

En film innenfor kategorien "action-drama" bør etter min mening være en følelsesmessig reise. En reise hvor du som seer bare så vidt klarer å henge med. The River Wild byr bare på en kosetur gjennom Montana. Resten er forferdelig forutsigbart.

-----------------------Av Ketil Jørge nsen Curtis Hansson er filmen s regissør , men om hans forrige film " Hånden som rØrer vuggen" ikke var god, så var den i alle fall hedre enn denne. "The River Wild" er godt laget. Bildene er fin e , og Montanas storslagne natur gjør i seg selv filmen litt severdig. Men dette skulle jo iklre vær e noe reisebrev. Det er et såkalt action-drama, og vurderer man filmen som det faller den fullstendig igjennom.

Banalt Manuset som er forfattet av Denis O'Neill er skikkelig banalt. Ekteskapet til Gail (Meryl Streep) og Tom

(David Strathairn) h a r sett bedre dager . I et forsøk på å redde dette samt å hedre deres meget m odige sØnn på hans bursdag drar' d e for å rafte i en el v h vor Gail visstnok har vokst opp. D er treffer d e noen h yggelige menn som viser seg å ikke være så hyggelige likevel. Og det er her spenningen skulle begynt, men d e t hele blir istede nfor pinlig forutsigbart. Tror du d et ble en glad-slutt eller ...... ? Det finnes adskillig bedre måter å bruke 55 kroner på. Å gi dem til et veldedig formål gir i alle fall god samvittighet. "The River Wild" gir bare irritasjon.


To rsd ag 16, fe brua r 1995

23

Massernor er en og en halv time med svart humor, vold, blod og gørr, hvor Kathleen Turner gjør seg glimrende som husmoren med dobbeltlivet. Av Asle Skredderbe rget grotesk og syk , m en d et p å en morso m m å te, Man fr yser på ryggen , samtidig som man ler r å tt , og som om ikke d e t er n o k k o mm er d et e n og a nne n tankevekker i b lant. Som for eksempel når de und er rettsaken selger "Serial Mom" t-skjorter, bøker og vimpler. TV- og filmrettighetene er da for lengst solgt. For noen år siden ville vi kanskj e sett på d e t som en gedigen overdrivelse, me n i dag vet vi at virkeligheten er verre. Det er også snert i kirkescenen, hvor en lettere korpulent prest bruker bibelen til å argumentere for dødsstraff. Bygningen er så og si fylt til randen av dobbeltmoral og hykleri.

Familien Sutphin fra B altimore er k je rnefamileien m ed sto r K, b esteb or gerlig til tusen . F ar er ta nnlege og tøffel, sØnnen (Ch ip ) er teit ten å r in g, d a tteren (Mist y) gå r på college og forelsk er seg i alt med skjeggvekst, mens mor Suph kin er den perfekte husmor . Vel , det siste stemmer kans kj e ikke helt.Beverly Suphkin, i Kathleen Turn er sin skikkelse, har nemlig en tenden s til å ta livet av personer som går henne på nervene. En ten det nå er med bilen, ilddraken, saksen, air condition anlegget eller med skinkesteken, dø skal de samme hva. Det fortjener de.

Kontrastenes fIlm Dette er med andre ord en kontrastenes film, noe Kathleen Turner i aller høyeste grad bidrar til. Hun skifter'fra verdens mest sjarmerende smil i det ene øyeblikk, til i neste øyeblikk å gjennombore deg med et par øyne som kan skremme et skikkelig spøkelse. Hun er pågående og rolig, glad og forb ann et, fugleelsker og massemorderske. Og hun får det som hun vil

Masse mor e r en orgie i vold, blod og gø rr, m en så a bsolutt severdig.

bl.a. fra TV-serien "En vakker dag"), er harmløs og kommer helt i skyggen av sin kvinnelige medspiller. Waterson gjør imidlertid en god jobb, hve/·ken mer ellet· mindre. Ellers finner vi fle r'e typiske John Waters skuespillue på rollelisten. Bl.a. spiller Mink Stole (med i sin 10. Watel's film) naboen Dottie Hinkle , som plages av slibrige telefonoppringninger. Gjett hvem som ringer?

Den sprøeste rollen I følge hovedrolleinnehaversken er dette den sprøes te rollen hun har h att, uten at det trenger å b ety all verden, H un spille r likevel godt , og h a r in gen p roblem er m ed å overbevise m eg om at B everly Suphkin er splitter pin e gal. Hennes ektemann, spilt av Sam Waterson ( kjent

Grotesk og syk John Waters ( b åde regi og manu s) sin siste film er både

Massemor har nok sine svakh e ter , men er likevel en herlig karikatur på et til tider syk t samfunn. E t samfunn h vo r massem ordere oppnår h eltestatus (jfr . Ch a rles Manson), og hvo r de t er verre å la være å resirkulere enn det er å dl'epe med kaldt blod. God fornøyelse!

å hver sin side av muren

Det er sjelden vi får stifte bekjentskap med tysk film her i landet. Vi oversvømmes med amerikansk action og glamour - begge deler temmelig virkelighetsfjernt for de fleste av oss. I " Løftet" finner du både kjærlighet og spenning, men på et jordnært nivå og knyttet til en viktig del av Europas nyere historie. Av Liv Raaum

D et er høsten 1961, Berlinmuren e r reist, og d et unge paret Sophie og Konrad p lanlegger å flykte fra Øst-B erlin gj ennom kloakkanlegget. Flukten lykkes imidlertid b are for Sophie, og d e to skilles fra h veran dre. Kon rad lover å k omme etter , men Stasi fatter inter esse for h a m , og et n ytt fluk tforsøk blir vansk elig.

R eisningen Vi følger Sophie og Konrad fra reisningen av muren til d en s fall. De to læ r er seg å le ve uten h ve rand re, m en elsker hverandre fremd eles . Selv om d e le ver i samme by , b a r e n oen h un d re mete r fr a h vera n dre, treffes de kun t re gan ger i løpet av n esten tredve år. "Løftet" er en vakke r og samtidig r ealistisk kjærlighe tshistorie . D e to h ovedper son en e opplever en en som fo rm fo r kj ærligh et, d er h åp og drømmer er det eneste som gir n æ rin g til forh oldet d e r es . Konra d s og Sophies k jærligh e t k rever ikke bare tålmodighet , m en også pågangsm ot og evne n

Konrad e r ads kiltfra sin kjære Sophie, men gj ør sitt bes te for å finne henne igj en . i

til å sette ideer ut i live t. I " Løft et" er Sophie den vågale, d en som tør å sa tse alt , me n s Konrad h oldes tilbake av frykten for å fo rla te hj emmet , gi opp karrie r en og r isik er e sitt eget liv .

Murens fall Parallelt m ed kj æ rligh e tshistorie n løpe r en a nnen hi storie, n emlig d e n om d en brutale splittelsen a v et folk og gjenforeningen etter muren s fall . T ys kerne snakke r om " Die Ma uer in de n Kopfe n" ("muren i folk s hode r "). De t skal mer til e nn å fjerne de fys isk e barrierene fo r at østtyskerne og ves ttysk erne igj e n skal føle seg som e tt folk - og for at Sophie og Konrad skal finn e tilbake til det d e en gan g hadd e sammen.

Som regel god D e t er ikke ofte d et b lir vist tys ke filmer på kino i No r ge, men nå r d et e n sj elden gan g dukke r opp en , e r d en som regel god . Dette gjelder også for "Løftet". En film om den tys ke gj enfo r eningen m åtte vel simpelthen k omme, og en kunne gått i m a n ge fallgruber. Men i "Løftet" b lir tem aet b e handlet m ed va r somhet og k1isj een e utelatt. Filmen er aktuell fordi den gir innblikk i nyere tysk his torie og de problemene T yskland står' overfor idag - tidløs ford i d en h a ndler om kjærligh et og sa vn. "Løftet" er et severdig kjærlighetsdra m a med dypere mening.


:J:J

IIVi trodde de gunstigste ~ boliglånene var ~ forbeholdt de med ~ mest penger

:» (fO

Il

Hos oss er det mange fornøyde kunder, ikke minst blant unge mennesker som har kjøpt seg bolig. De har nemlig kunnet lå:l' \ opp til 90% av takst/forsvarlig verdigrunnlag til vår p.t. laveste standard boliglånsrente. Er du under 34 år og ser etter ny bolig? Vi inviterer deg inn til en samtale om vilkårene for vårt gunstige boliglån til unge mennesker - BSU SPESIAL.

NB! BSU SPESIAL får du bare i Sparebanken Vest!

SPAREBANKEN~ VEST


Torsdag 16. februar 1995

25

Står vi overfor en n h rebølge blant ung om. Vi er nå inne i en normaliseringsfase i norsk politikk, og mange spør seg om alt vil bli som før? Etter forrige EEC-kamp skjedde det en kortvarig radikalisering , før venstresiden falt helt sammen. På slutten av 1970-tallet kom så høyrebølgen for fu llt, og endret det politiske bildet like dramatisk som dannelsen av SF i sin tid gjorde. ViIIignende endringer skje For å b es vare et slikt spørsmål kan man ta u t gan gspunkt i de politiske strømninger som rører seg blant ungdom flest og stud enter sp esielt . Marginale grupper av ungdom lar seg lede aven tiltakende polarisering mellom rasister og antirasister på ytterste høyre- og venst reside, en polarisering som foreløpig ikke er lik e sterk og kraftig som i de t øvrige Vest-Europa. Mens ungd om flest i hoved sak er oppta tt av miljø, arbeid og utdanning. Disse tendensene kom i varierende grad fr em i den norske EU-debatten, men Norges forhold til EU la kanskje like mye en demper på hva folk flest og ungdom spesielt egentlig er opptatt av? Etter at Norges forhold til Europa nok en gang ble satt på dagsorden på slutten av 1980-talle t, oppstod det et politisk vakum. Partier som før var grunnleggende ideologisk uenige, gikk sammen og den historiske rød-grønne alliansen ble vekket til live igjen. De politiske partiene knyttet i tillegg nære bånd til formelle interesseorganisasjoner og et mylder av frivillige organisasjoner i samfunnet. Det er min påstand at Ja og Nei-sidenfra

starten av var en strid blant eliten. Begge sider fikk imidlertid et tilsig av nye og uerfarne folk, deriblant studenter og ungdom , som tidligere ikke hadde vært politisk aktive. Disse satte ikke et nevneverdig preg på EU-debatten når det gjelder den politiske strategien, den politiske debatten om EU og det politiske innholdet i kampanj en til ja og neisiden. Denne "grasrota" deltok derimot aktivt gjennom den organiserte EU-bevegelsen ved å dele ut

løpesedler, stå på stands, delta i lokale debatter, skrive leserinnlegg o.l.

krati. I en lederkommentar skriver Bergens Tidende at ungdoms nei var bunnet i frykt for fremtiden og ikke en vilje til radikale endringer av objektive og subjektive samfunnsforhold. Forskjellen fra 1972 er dermed slående; den radikaliserte 68' generasjonen var opptatt av venstreorienterte ideologier som innholdt en sterk samfunnskritikk, i dag er dette pase og ungdom virker mer opptatt av saker fremfor ideologier.

Nå når det politiske vaakum er oppløst igjen, er det interessant å analysere og debattere hvilken politisk retning ungdom velger, særlig i lys av at det er d e nye generasjonene som historisk fremstår som bærere av nye verdier og ideer. Faktum er at eliten som deltok i EU-debatten på begge sider, nå i stor grad vil vende tilbake til det de var opptatt av før Den generelle politiske bevisstheten blant ungdom ser ut til å være EU-striden tok til. En stor del av svekket i forhold til 68-generasjodisse vil nok kunne leve på minnene, slik mange har gjort etter nen. En utvikling som mest har 1972, men preget studentene utenom ved universitedet virtene. Studentdemonstrasjonene ker alt mot utdanningsom før. sminister GudDette ser mund Hernes har vi eksemvært konsentrert pelvis på r undt enkeltsaker den p olitisk e som f. ek s . studieplasser og stipendoppslutningen til andel. Hist orisk Sentersett, og særlig på partiet 1970-tallet, har etter den universitets28 . nomiljøen e fu ngert vember. som p olitiske Det t emperaArvid Ellingsen sentrale t urrnåler e. D erspørsmål som politiske NSU-leder i B ergen 1993 og er etter strømninger blant m edlem i Det Ak a d emisk e Kollemin studenten e fremm ening deles har betydgium ved Universitete t i B e rgen derfor om ning i samfunnet (1995). H ar foruten dette vært det kan generelt , og særlig aktiv gjennom stude ntskje en over tid, er det i demonstrasjonene de senere år. politisk første omgang Politisk tilhørighet er venstresiden nyinteressant å i studentpolitikken som medlem i orientestudere endrinROSSO (Radikal og Sosialistisk ring blant gene mellom den Studentorganisasjon). ungdom politiske høyre- og ogstudenvenstresiden i ter. En Norsk StudentorStuderer for tiden hovedfag i endring ganisasjon (NSU). administrasjon- og organisasjonssom det vitenskap ved Universitetet i virker Ved universiteBergen. svært tene, og særlig ved vanskelig Universitetet i å fange Oslo (UiO), har opp. det skjedd en klar høyredreining i den senere tid. Norges Konservative De politiske partiene har i de senere Studentforening (uformelt tilknyttet år hatt problemer med å rekruttere Høyre) har fått en slik oppslutning ungdom. De tte skyldes at ungdom høsten 1994 ved UiO, at man kan har snudd ryggen til politisk deltasnakke om et paradigmeskifte i kelse gjennom partiene, istedet har studentpolitikken . I studentenes ungdom søkt seg over i ulike øverste r epresentative organ, subkult urer eller sosiale bevegelser Studentparlamentet ved UiO, er (særlig miljøbevegelsen). Skolehegemoniet til de radikale brutt. valget viste at flertallet a v elevene Venstresiden er nå redusert til 6 var motstander av et norsk EUmandater, mens de konservative medlemskap. De viktigste argumenhar fått hele 25 mandater. I 1993 tene for nei-flertallet skyldes ifølge var disse to politiske fraksjonene media hensynet til miljø og demojevnstore! Blindern har gått fra å

være en rød bastion på 1970- og 1980-tallet til å bli en blå bastion på 1990-tallet. Når det gjelder styrkeforholdet mellom de radikale og konservative ved landstinget til NSU, finner vi en lignende utvikling. En utvikling som begynte i 1989. Da ble det mangeårige h egemoniet til de radikale brutt. Dette skjedde i en tid der murens fall førte til en ytterligere identitetskrise for venstresiden ved universitetet og i samfunnet forøvrig. Styrkeforholdet på landsbasis i NSU har i tiden fra 1989 blitt endret i kraftig disfavør for d e radikale. Våren 1995 kan det se ut som om at de konservative for første gang på lang tid får flertall! Klassekampen bekreftet nylig en slik utvikling, ved å henvise til at Unge Høyre er den eneste ungdomspolitiske organisasjonen som i den senere tid har fåttjlere medlemmer. Klassekampens oppslag om den politiske orienteringen etter EUkampen er unyansert , i d en forstand at d en sterkt ven streorienterte avisen ikke sier noe om den kraftige tilbakegangen til venstresiden generelt i den senere tid. Fakt um er at venstresiden generelt har få tt en b emerkelsesverdig tilbakegang i tiden etter 1989 - og det er ingen tvil om at denne tilbakegangen hadde akselrert kraftig ved et knapt ja den 28. november. Tilbakegangen er særlig merkbar blant ungdomsorganisasjonene på venstresiden. Sosialistisk Ungdom (SU) har mistet hele 40 % medlemmer (fra 3400 i 1993 til 2500 i 1994) det siste året. Venstresidens fallende oppslutning blant ungdom er desto mer interessant når man ser på oppslutningen til den øvrige høyresiden (utenom Unge Høyre) . Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) har dobbelt så mange medlemmer som SU i 1994, dette til tross for en reduksjon på -20 % i forhold til 1993 og alt bråket internt i Fp U i sommer! Det er for tidlig å si noe om EUdebatten har skapt nye skillelinjer i norsk politikk, men selv om vi lever i en annen tid nå, sett i forhold til utviklingen etter EEC på 1970tallet, er det mye som tyder på at en ny høyre-bølge er i anmarsj. Dersom dette slår ut i en økt oppslutning om høyresiden i norsk politikk, kan det virke som om den politiske venstreside har litt aven jobb foran seg overfor den oppvoksende ungdomsgenerasjonen i årene som kommer ...


26

#C7B,,'le~'"

Torsdag 16. februar 1995

Leser brev Kan vi få en kveld av ditt liv? . Studentforeningen ved NHH er som en menneskekropp. Dersom en av delene ikke fungerer som den skal føler hele kroppen seg redusert. Slik er det med Studentforeningen i øyeblikket. Førstekullistene har dette vårsemesteret rett og slett sviktet med å oppfylle sine oppgaver. Klubben er som kjent Studentforeningens "hjerte" og samlingssted nr. 1. Den daglige driften er basert på at førstekullistene jobber i Klubben en kveld i semesteret.

Klubben Stengt? Når dere førstekullister ikke møter opp på vaktene deres i Klubben blir baren underbemannet. KKU har derfor vurdert å stenge Klubben p.g.a at førstekullistene ikke møter opp. Jeg vil derfor at dere tenker på følgende: Tillitsvalgte i Studentforeningen og interessegrup p er jobber for a t dere som er medl em av f oreningen (alle studentene ved NHH) får et variert tilbud av aktiviteter å delta på. Vi jobber for at studie tid en d er es p å N HH skal bli noe m er enn bare lesing . D e fl este av d ere be n y tt er studentforeningens tilbud på en eller annen måte i løpet av studietiden deres. Da dere begynte her på NHH i august l a Studentforeningens medlemmer ned hundrevis av timer for at der e fr a første stu nd

skulle trives. Når dere en gang snart er ferdig her vil mange av dere sikkert benytte del'e av NU' s bedriftspresentasjoner for å få jobb. Dette er også Studentforeningens tilbud til studentene. I mellomtiden vil dere nok også benytte dere av våre tilbud; konserter, foredrag, idrett, avisen du leser i nå og mye mye mer. Vi er stolte av å ha en av Norges mest aktive studentforeninger og for oss er det viktig å føre dette videre. Dersom Klubben må innskrenke sitt daglige tilbud blir alle i Studentforeningen og brukere av Studentforeningens tjenester rammet. Vi håper at dette ikke skal skje og derfor ber jeg om at alle dere førstekull tenker litt over hva vi egenlig ber om; Kun en kveld av dill liv! Er Klubben åpen i helgen? Ja, det avgjør du.

Stine Solheim Internansvarlig NHHS

Du må ikke tåle så inderlig veL .. - Fanger tortureres systematisk i over 60 land i verden ved hjelp a v m e tod e r s om n es t e ndrukning, elektrisk tortur, opph en gning i smertefulle stillinger , injeksjoner av med ikamenter som f r emkaller smerte, fysiske lemlesteiser (brenning av huden, utdragning av negler, tenner og øyne, amp u t asjon), liksom-henrettelser og voldtekt. - Over 100 land i verden h ar

UKEN ANSETTER UKEN 96 har fo r et att sine f ørste ansettelser. Søknadsmassen var stor og innholdsrik, så d et har ikke vært noen lett jobb å plukke ut de heldige, uttaler markedssjef Stein Erik Myhre. De som er ansatt er: Arrangementsassistent: Kjersti Myre, l-kull Infoassistent: Jeanette Amundsen, Il-kull PR-assistent: Olav Raaen, I-kull Reklameassistent: Kjetil Eilertsen, I-kull Salgsassistent: Ingvild Landmark, l-kull Gruppeledere: ControlJer: Jostein Viksøy, Il-kull Hovedsponsor: Svein Roger Selle, l-kull Konsert/booking: Ma rtin T j elta, Ill-kull Regnskap: Merethe Thorsen~ Il-kull

dødsstraff i fredstid i dag. Metoder som brukes er b1.a henging, elek tri sk stol, giftsprøyte, skyting, stening og halshug/:\ing . - 1-1 vert år "forsvinner" mennesker. - Hvert år blir tusenvis av mennesker drept etter ordre fl'a regjeringen, uten lov og dom. Amnesty International arbeider for: - Frigivelse av alle samvittighetsfanger - Rask og rettferdig behandling for' alle politisl,e fanger - Bekjempelse av utenomrettslige henrettelser og forsvinninger' - Slutt på alle former for tortur - Fullstendig avskaffelse av dødsstraff Amnesty International's arbeid nytter: Følgende historie kan illustrere at Amnesty siu arbeid faktisk nytter; J ullO de Pena Valdez var fagforeningsleder i Den dominikanske r epublikk da han ble arrestert for u l ovlig poli tisk virksomhet (oppfordret arbeiderne til organisere seg) i I97l. Dette sa han om Amnesty sin innsats: "Da de første 200 brevene kom, ga vaktene klærne mine tilbake. Så kom d e neste 200, og fengselsdir ektøren kom for å hilse på meg. Da enda en bunk e brev k om , tok direktøren kontakt med sine overordnede. Og brevene fortsatte å komme - 3000 av dem. Presidenten ble informert. Brevene fortsatte å strømme på, og presidenten ringte til slutt til

fengselet, og ba dem sette meg fri. " (Kilde: The Times , 1988) Hva kan så du gjøt'e? . _- Bli med i Amnesty:gruppen på NHH. - Bli støttemedlem til Amnestygruppen på NHH. - Amnestygruppen på NHH kommer til å ha flere stands i Vrimlehallen utover våren. Vi oppfordrer alle studentene til å støtte Amnestys aksjoner ved å møte opp på stand og skrive under på brev som sendes til myndighetene i de aktuelle land. Førstkommende uke vil vi ha stand i Vrimlehallen, mer info om hva Amnesty-gruppen gjør, støttemedlemskap osv. kan fås da. For Amnesty-gruppen på NHH Heidi Olufsen 3. kull

Posthyllen At annonsering er nødvendig for å holde vitale deler av samfu nnslivet i gang har j eg den største forståelse for. Derimot h a r jeg liten forståelse for det å tilby uskyldige menn kurs i selvfor svar for kvin ner!!!! A t kurset i tillegg er av en dags varighet, og følgelig finner sten på en lørdag og en søndag gjør ikke tilbudet mindre suspek t. På meg virker dette som n ok et sjofelt fors øk på å vi n ne kontroll over en ung man n s sjel. Slike råtne triks vil vi ikke ha flere av!! ! Anonym m annsj åvinist

Informasjon

Inspisient, revy: Kristoffer Sønnervik, I-kull -De håpefulle står foran en spennende tid. Allerede til helgen drar vi til UCA i Kristiansand, og så er jo midtUKEfesten nært forestående, sier markedssjefen. Bulle var nede for å slå av en prat med de heldige ti, men de var alle preget av stundens alvor, og intet informativt ble sagt. Den nyansatte inspisienten , Kristoffer Sønnervik var dog et hederlig unntak. På spørsmål om tidligere revyerfaring svarte han negativt, men han tilføyde: - Jeg har spilt teater. Det var et sånt surrealistisk stykke. ltlin rolle var enkel. Jeg skulle bare voldta en kvinne som lå p å et bord! !! Bull e grat ulerer revys j ef Ellen med an settelsen.

Bidrag leveres Bulles posthylle, på diskett (mac elle r p c-format) elle r via e-mail: stf_bulle. Kortere tekster kan leveres på papir.

Direksjonsmusikken

UKEN 96

Bierstube er blitt en institusjon på NHH. Vå~ens første sådanne er således imøtesett med mer enn en viss oppmerksomhet. Den 10 . mars er datoen, og Anders Aunbu i Dir.mus. uttaler at dette blir en happening som ikke står midtUKEfesten tilbake.

Vårens største happening; MidtUKEfest finner sted den ll.mars. Billettsalget starter den 28. februar kl. 14.00 UKEN 94 har fremdeles MINNEBØKER igjen. De som var fUKENsjonærer kan hente sine uavhentede eksemplarer på UKErum.

Grafisk Senter Det blir medlemsmøte i Aulaen, fredag 17. febl'uar kl. 1615. Møtet vil i all hovedsak bli BulleRulle. Ros og ris skal gis og tas .

.

Tennisgruppen Vi arrangerer midnattsturnering fredag 24.februar på Paradis. Fremmøte ved hovedin ng. NHH kl.20.30.


#C7ø.., l e t....

Torsdag 16. februar 1995

27

Informasjon fra Internasjonalt kontor:

Studentutveksling 1995/96 Det nærmer seg tidpunkt for å søke om å delta i Høyskolens utvekslingsprogram studieåret 1995/96. Informasjonsmøte og søknadsfrist . . Inneværende studieår er det totalt 106 NHH-s tudenter som har e t utenlandsopphold som en del av siviløkonomstudiet. Dette betyr at vi har nådd Høyskolens målsetting om at ca. 113 av siviløkonomstudentene skal ha et studieopphold i utlandet som en integrert del av siviløkonomstudiet. I slutten av februar vil den nye utgaven av brosjyren om studentutvekslingsprogrammet ved NHH foreligge. Denn e får du tak i ved Internasjonalt kontor eller i Studentekspedisjonen. Høyskolen har nå over 50 samarbeidspartnere i utlandet og

studieåret 1995/96 har vi ca. 150 plasser tilgjengelig for aktuelle studenter. For å kunne reise på utveksling må du være ferdig med 1. avdeling (ny 1. og 2. avdeling) før du drar . Brosjyren gir en oversikt over tilbudet og en presentasjon av de aktuelle lærestedene. Søknadsskjema for d e ltak else i de ulike stude nt utvekslingene er stiftet inn i publikasjonen. I tilkn ytning til søknadsfristen 15. mars vil Internasjonalt kontor arrangere et orienteringsmøte om studentutveksling studieåret 1995/96. Møtet er beregnet for studenter som planlegger å søke utveksling høsten 1995, våren 1996 eller hele studieå ret 1995/96. Det er ett unntak, for studenter som vil søke studentutveksling innen Norden våren 1996, er søknadsfristen 1. oktober.

sammen

med

innkommende til NHH. Dette arrangementet er planlagt i uke 10, men vi vil komme tilbake med nærmere informasjon om tid og sted. utveksling~studenter

Merk deg følgende datoer: Torsdag 2. mars: Orienteringsmøte om studentutveksling, kl. 1615 i Aud. Max:

Uke 10: Informasj onskveld med tidligere utvekslingsstudenter/ utvekslings-studenter ved NHH Onsdag 15. mars: Søknadsfrist for studentutveksling studieåret 1995/96 Vi ønsker deg vel møtt!

Vi planlegger også en informasjonskveld der tidligere utvekslingss tudent er kan bidra med ytterligere informasjon

Første FM-95 Torsdag 9 februar var det duket for semesterets første foreningsmøte. Både oppmøte og sakene var av relativ laber karakter, men det er likevel verdt å merke seg at. ..... Bacline samarbeider

Internasjonalt kontor

BACKLINE MUSIC har forhandlet frem en samarbeidsavtale med Det Akademiske Kvarter (DAK). Avtalen må vedtas på neste FM og er i første omgang ment å være en prøveordning. Den går ut på at Backline sammen med øvrige studentorganisasjoner skal være ansvarlig for lørdagsarrangementene i det nye studenthuset. Baekline vil særlig ta seg av konsertene i konsertlokalet, men vil også engasjere seg med booking og gjennomføring av andre typer arrangementer . Samarbeidet vil ikke få noen økonomi ~k betydning for NHHS. Backline vil nemlig holde sitt engasjement hos DAK helt økonomisk adskilt fra sin økonomi her på skolen. Det er meningen at studenter fra NHH skal hjelpe til på Backlines arrangementer.

Større stipendandel Norsk Studentunjon (NSU) melder at etter et møte med styret i Lånekassen, er det stor sannsynlighet for at stipendandelen vil bli økt til 27%.

Utvidet åpningstid Etter mange oppfordringer har KKU besluttet å endre åpningstidene i Klubben fra 18 30 til 17 30!

Ny bulleredaksjon Suppleringsvalget sørget bl.a for nytt styre i SBT og ny Bulleredaksjon. Sistnevte består nå av Kjetil Bøhn (redaktør og leder), Ketil Jørgensen (redaktør), Tom Jensen (redaktør), Edle Blomquist (journalist), Thomas Frantsvold (journalist), ørjan Hauge (journalist), Liv Raaum (journalist), Siren Solhaug (journalist), Jarle Veierød (journalist/fotograf), Jan Sølve Borlaug (fotograf), Cecilie Fjordhakk (fotograf), Espen Sehulstock (fotograf) og lngvild Skarestad (Øk o-ans y.a rlig).


28

K'7 . BCllle~l"

Torsdag 16. februar 1995

o

o

a

a ser a

Arets Økonomiske Vinterleker på AI ble avsluttet med et halsbrekkende stunt der 3 forrykte siv.øk studenter prøvde å hoppe 25 meter fastsnørttil samme par telemarkski. av Jonas Gaudernack Hensikten var å slå jusstudentenes verdensrekord og oppnå omtale i Guinnes rekordbok. Da P er Grøsvik og Øivind Fløter fra NHH, sammen med Marius Røe fra BI, omsider krabbet seg oppover ovarennet hadde det samlet seg et pår hundre spente tilskuere rundt den selvbygde hoppbakken.

Da snøføyka la seg var det ikke en lyd å høre i hele bakken, og ikke en bevegelse å se i det store krateret i unnarenn et. Lensmann og målesjef tittet nervøst på hverandre, men kunne omsider puste lettet ut. Det hadde gått bra. Gutta levde og var klare til nytt forsøk. "Vi må nok ha større fart" konstaterte de bare.

2. forsøk Ved 2. forsøk startet de fra 40 meter. Farten skulle ihvertfall ikke være noe

1. forsøk Man kunne selv føle suget i magen da de 3 hopperne vinglende satte utfor med 30 meters tilløp, Kunne dette i de t hele tatt gå bra? Det skulle ihvertfall ikke stå på satsen. Gutta dro til så det suste og det gikk et gisp gjennom publikum da de uten tegn til kontroll forlot hoppkanten. Bakerste mann hadde satset seg ut av bindingene, og prøvde nå febrilsk å løpe igjen skiene i lufta mens de to fremre hopperne tip p e t fo r over og fektet vilt med armene for å gj en vinne den tapte likevekten.

hinder fikk vi høre. Da de satte utfOl' igjen var det en merkbar u ro bla nt p u blikum . "Rasjonelt sett kan dette umulig gå bra" var det en som sa, mens hun og tittet nel'vøst oppover bakken . Det så imidlertid mye bedr e ut de nne gangen. De satset litt mindre og forlot hoppkanten i balanse. Alle h'e var til og med festet til skiene da de nærmet seg landing. Ville det bli rekol'd?

22,5 meter Nedslaget var omtrent som når man slipper en sementsekk fl'a toppen av høyblokka. D e gikk i bakken med et dunk, og ski og skiløpere føyk veggimellom - m e~ var det langt nok? "Ikke godkjent" sa lensmann "22,5 metel',

dere mangler 2 meter på rekorden." Litt sku ffet m åtte man konstatere at det ikk e ville bli n oen rekord i år, FI'emre mann Marius Røe hadde fått et kutt i benet og måtte på legevakta og sy. Derm ed måtte 3, forsøk avlyses og jussen fikk beholde rekorden.

Heder og ære På tross av dette fortjener gutta ros for innsatsen. De laget glimrende underholdning og en verdig avslutning for de 240 deltager'ene på årets ØVL. Jeg tror også de har rekorden innen rekkevidde, med 50 meters tilløp er jeg sikker på at de vil klare det. ....

Da Bl Studenten Lå igjen under hoppet og Øivind var i de høyere sfærer, hadde Per plutselig skikkelige problemer ...

Newtons lov Tiden had de imidlertid slått seg sammen med Newton og arbeidet nå rask t og effektivt m ot h oppern e. D e to første d eise t i b akken mikrosekundet før b akre m a n n, som plutselig tok dem ipjen med et smell som h ørtes over hele

Al.

A

BeD

E

-F

K7 Bulletin nr 01 - 1995  

Stengte kraner i klubben kan bli resultatet hvis ikke førstekullistene begynner å møte til klubbvaktene sine. Se side 4. Norges Handelshøysk...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you