Page 1

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Tirsdag 30. april 2013 • Årgang 49 • nr. 6 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magas

inet

Gruppeeksamen:

Raser mot kollektiv straff Nyheter | side 9

Bergen i bilder: Foto NHHS har jaktet på byens sjel.

K7-Magasinet | side 37

Vi har utfor dret foto

Nina Jens en

Fotorepo rtasje

Input

Studentm at

Quiz

Bybildet

NHHS til å beskrive Bergen

Bullet

i bilder.

31 Tett på

Studentene

tapte

• Nei til mer studentmakt • Nei til europatoppen • Prioriterer forskning

Nyheter | side 6-7

Søstra til Siv Jensen:

Kaster terning for miljøpolitikken K7-magasinet | side 32

«

Nyheter | side 8

Dere må ta regningen – Karen Ulltveit-Moe, professor

Økonomi | side 16-17


2

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Leder Tips: red@k7bulletin.no

Revisorveldet tar form Selv om 80 prosent av studentenes stemmer gikk til Victor Norman, var det Frøystein Gjesdal som kapret tittelen. Studentene hadde lite de skulle ha sagt – enda så klar talen var. Gjesdal ønsker ikke at studentene skal få større innflytelse når det gjelder rektorvalget, men etterlyser høyere valgdeltakelse. Kun en fjerdedel av studentmassen avga stemmer, og det til tross for en historisk rektordebatt og konkurranse om tittelen forut for valget. En slik valgdeltakelse er unektelig lav. Men hvor motiverende er det egentlig å stemme i et valg der man i praksis sjelden har noen innflytelse? Man kan gjerne si at hver eneste stemme teller, men sammenlagt utgjør de likevel ikke mer enn 22 prosent. Det er i beste fall nok til å vippe pinnen dersom de andre stemmene er veldig jevnt fordelt. Det er forståelig at studentenes stemmer ikke veier like tungt som stemmene til de vitenskapelige ansatte. Det er disse personene som kjenner høyskolen best, og som skal samarbeide tettest med rektor. Samtidig er vektingen av stemmene et uttrykk for hvor viktige studentene er. Hadde studentenes ønsker betydd mer for høyskolen, ville vektingen sett annerledes ut. Studentene, med kjernestyret i tet, har vært klare på hva de forventer av en ny rektor: De ønsker seg en samlende og ambisiøs rektor som lytter til studentene og har et internasjonalt blikk. Under valgdebatten sa Gjesdal at han fokuserte på innhold og ikke innpakning. Når vi i denne utgaven har intervjuet det nye rektoratet og forsøkt å åpne denne pakken, finner vi vagt snakk om samhold, internasjonalisering og forskning. Selv om de anerkjenner at kontakten med studentene er viktig, står hverken studentene eller undervisningen øverst på agendaen. Dette er betenkelig. At folk vet hvem vi er på internasjonale konferanser, tror jeg er det som teller mest for forskerne, sier Gjesdal. Det kan godt være, men for studentene er det hva som skjer på skolen som er av størst betydning. Forskning er naturligvis viktig, men samtidig må det gjøres en nøye avveining mellom hvor mye man skal vektlegge forskning og hvor mye man skal vektlegge undervisning. NHH er til for studentene, deres prestisje bør ligge i å utdanne studenter av ypperste klasse. Ønsker NHH å satse, skal de alltid være lydhøre overfor kundene sine, nemlig studentene. Som i næringslivet ellers må en bedrift sørge for å ha fornøyde kunder. Det at NHH er en høyskole og ikke et universitet, gjør også at skolen og elevene skal være mer profesjonsrettet. Skolen har som mål å utdanne de økonomene som norsk offentlig virksomhet og næringslivet har behov for. Det ligger i navnet at NHH er en skole, og det må ikke rektoratet glemme. Studenter skal være et viktig satsningsområde. Hvis det er dette Gjesdal ønsker, må det formidles tydeligere. Tett kontakt med studentene blir essensielt for det gode samarbeidet han ønsker. Dessuten må han ha klare ambisjoner, spesielt for undervisningen, slik at både studentene og fagstaben skjønner hva han vil. En tåkefyrste i høyblokka vil ikke gagne noen.

K7 BULLETIN PFU klageorgan PFU er er et et klageorgan oppav Norsk nevntoppnevnt av Norsk Presseforbund. Presseforbund.

Organet som har medlemmer Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene fra presseorganisasjonene og og fra allmennheten, fra almennheten, behandler behandler mot pressen klager klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt i presseetiske spørsmål presse, radio,radio, fjernsyn og (trykt presse, fjernsyn nettpublikasjoner) og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Adresse: Rådhusgt.17 Sentrum 0101 Oslo Pb. 4622 Sentrum 0101 Telefon: 40 50 40 Oslo Telefon: Fax: 2222 4040 5050 5540 Fax: pfu@presse.no 22 40 50 55 E-post: E-post: pfu@presse.no

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no Ansvarlig redaktør Tiril Johansen Gudevold Nyhetsredaktør Håkon Block vagle

Magasinredaktør Mathias Juell Johnsen Nettredaktør Oda Aspebakken Sværen Rakel Strand Journalister Jørund Gjesvik Jacob Fuglseth Haakon Møyner Lund Shreya Nagothu Olav Slettebø Eirik Bergen Joachim Bacha Anders Arildsønn Lager

Gutteklubben grei Middelmådighet, status quo og ukultur preger studentforeningen, og gutteklubben grei står i opposisjon til fremskritt og endring. Det er mye som skurrer i NHHS for en uerfaren førstekullist. Under årets valgutspørring ble dette smertelig synlig for undertegnede. «Ikke vær middelmådige i noe dere foretar dere» proklamerte Hanne Nabintu Herland i forrige utgave av K7magasinet. Selv om jeg ikke krever at dere skal ta hennes ord for hverken lov eller god fisk, er det mye i akkurat denne uttalelsen som burde feste seg hos stud.nhh. Hvor er ambisjonene? Først og fremst vil jeg bare understreke at de fleste studentene som er involvert i det frivillige arbeidet på skolen gjør en god jobb. Det er ingen tvil om at det studentmiljøet som er bygget opp på NHH er et godt eksempel på at dugnadsånd fungerer i praksis. Allikevel vil jeg påpeke at valgløftene var preget av akkurat middelmådighet, og at det må være mer rom for endring. Dette er ikke bare studentene som stiller til valg sin feil, men også en utbredt ukultur innad i studentforeningen. Status quo og tradisjon later til å ha en kvelende effekt på friske innpust og fremskritt, når nesten samtlige av valgkandidatene sier at «de vil videreføre de gode tradisjonene». Da jeg troppet opp på immatrikuleringen i fjor høst, kom jeg rett fra en statlig instans hvor dette var et brennende hett tema. Jeg snakker om Hans Majestet Kongens Garde. Her var tradisjonen og de gamle pampene i sterk opposisjon til fremskrittene. Allikevel vant fremskrittene sagte men sikkert frem. Det må de, og vil de, også gjøre i NHHS. Til tross for at gutteklubben grei stritter i mot. Redsel En annen ting Herland poengterte var vår underliggende frykt. Frykten for å bli oppfattet som «klein» og annerledes. På NHH mener jeg denne frykten er så sterk at den har sterilisert miljøet i så stor grad at det finnes så å si null grobunn for en sunn bakteriekultur. De som er annerledes holder seg utenfor NHHS eller slutter rett og slett på skolen. Det virker som det er en oppfatning at disse ikke passer for skolens faglige innhold, men dette tror jeg er feil. Det handler nok mer om at det kan være ganske utålelig for en

Jonas Zackrisson Torp Shaghayegh Yousefi Anna Eitrem Petter Lindheim Reinem Intersection Irina Isakova Mehreen Iftikhar Luke Whyte Christian Brieger Janaína Fossi Scopel Damla Kayhan Økonomiredaktør Ingrid Hognaland

Badevakt Øyvind Fredriksen Markedsansvarlig Lisa Beliakova Økonomiansvarlig Olav Stenvik Fotoredaktør Aida Vardanyan Daniel Bernstein foto@k7bulletin.no Forsidefoto: Vasilisa Sayapina

person uten en ukuelig sjel og viljekraft å stå opp og frem som en annerledesperson med en visjonær holdning i NHHS. Studentforeningens historie inneholder mange nylige eksempler på slike personligheter. Folk som stod i opposisjon til den etablerte komfortsonen. Greit nok at noen av disse kan ha gjort feilgrep, men måten de har blitt nærmest lynsjet av en mobblignende mentalitet på tar pusten fra meg. Når jeg ser en voksen mann stå foran studentforeningen å spørre det ledende spørsmålet «Hva er viktigst, sannheten eller studentforeningen», og sikte til at det åpenbare svaret er det sistnevnte, mister jeg både munn og mæle. Og når vordene ansvarlig redaktør sier at dritt under teppet ikke er bra for studentforeningen, og burde hanskes med så fort som mulig, blir jeg regelrett kvalm av ansiktsuttrykkene salen tar på seg. Sist men ikke minst, når det blir sagt at RS burde være studentforeningens eneste vaktbikkje, og det kommer et «hør hør!» fra salen har jeg bare en ting å si: hold kjeft! Voks opp Kall meg gjerne inhabil, men studentforeningen er preget av en uvitenhet om hva journalistikk handler om, som jeg oppfatter som skremmende. Det virker som det er et underliggende sterkt ønske i NHHS at K7 Bulletin skal være en jalla studentblekke som jatter med i foreningens popularitetskonkurranse. Hadde dere fått viljen deres, hadde dere gjort dere selv en svær bjørnetjeneste. Det har seg nemlig slik, at når dere etter i overkant av fem gylne år, kommer ut i den virkelige verden, og skal lede landet, er jallaavisen byttet ut med seriøse, ideologiske aviser som vil ta rotta på deg hvis du ikke vet hvordan du skal håndtere dem. Takk derfor studentavisa for at den svarer «sannheten er viktig for studentforeningen» når de blir bedt om å prioritere en av delene, som om de var uforenelige av natur. Takk studentavisa for at den tør å stå for nettopp dette i møte med den fryktinngytende gutteklubben grei. Hemmelighold og mobbmentaliteten gagner nemlig ingen.

Mathias Juell Johnsen er magasinredaktør i K7 Bulletin

Thor Håkon Ullstad Art/Creative Director Daniel Hundvin Kårbø Grafisk utforming Anja Øiseth Marte Drager Mikkel Von der Fehr Myhre Terje Øyslebø Silje Langøy Jens Aass ØMERKE ILJ T M

Trykk Mediatrykk

24

59

1 Trykksak

9


K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

NYHETER

3

KOMMENTAR

Foto: Tone Mari Måseidvåg

Vil Gjesdal ta utfordringen? Professor Frøystein Gjesdal vant som ventet rektorvalget ved NHH. Utfordringen hans blir å vise studentene at han ikke bare er fagstabens rektor. Med bred støtte hos de vitenskapelig ansatte var valget av Gjesdal et matematisk gitt utfall. Stemmene til studentene og de administrativt ansatte har kun relevans om fagstaben er splittet, idet en oppslutning på 80 prosent eller over her automatisk gir valgseier. Siden det tradisjonelt kun har vært én kandidat til stillingen som rektor ved NHH er det vanskelig å se for seg en situasjon hvor flere kandidater har sterk nok posisjon til å splitte fagstaben. Valgmodellen ved NHH er et av flere eksempler på begrenset studentinnflytelse ved høyskolen, en trend man rett nok finner igjen ved de fleste læresteder. Studentene kan godt få herje i kjelleren, så lenge innflytelsen forblir hos professorene i høyblokken. Man hører ofte

representanter fra NHH beskrive studentene som en viktig ressurs, men det er naturlig å spørre seg om den studentressursen man verdsetter mest er stykkprisen fra myndighetene. Forskjellige ambisjoner

Et av temaene som skilte de to kandidatene ved rektorvalget var hvilket internasjonalt ambisjonsnivå de forespeilet for NHH. Team Gjesdal fremstod her langt mer tilbakeholdne enn Team Norman, blant annet ved å trekke i tvil realismen ved 2021-handlingsplanen til NHH. Nå som Gjesdal er valgt vil det være ønskelig at han konkretiserer ambisjonene for NHH og eventuelle nedjusteringer med tanke på handlingsplanen. Om man unngår å se seg blind på internasjonale rangeringer vil ikke mer moderate internasjonale ambisjoner nødvendigvis slå negativt ut for studentene ved NHH. Gjesdal har gitt uttrykk for at han ønsker å bevare bredden og statusen til siviløkonomutdanningen ved NHH. Dette er langt viktigere enn internasjonale rangeringer, for fra et studentperspektiv bør hovedambisjonen til NHH være å

utdanne kandidater som i størst mulig grad er ettertraktede og forberedte for det norske arbeidsmarkedet. Vilje til endring

Det er positivt at Gjesdal vil satse på siviløkonomutdanningen, men denne satsingen må følges opp i praksis. En slik satsing innebærer at ledelsen ved NHH må være villige til å prioriterte undervisning, og kontinuerlig arbeide for at denne er så god som mulig. I dag sitter man ikke som student med dette inntrykket. Det er store variasjoner i kvaliteten på både forelesere og kurs, og forskning verdsettes langt høyere enn god undervisning. For å oppnå best mulig undervisning må Gjesdal sette klare krav nettopp til folkene som gav han jobben. Tiden vil vise om han har integritet og påvirkningskraft nok til å få med seg en fagstab hvor det florerer av primadonnanykker og overdimensjonerte selvbilder. Foreleserne ved NHH må vise at undervisning er mer enn noen dobbelttimers avbrekk fra det de egentlig vil drive med. Dårlige tilbakemeldinger og svake eksamensresultat må tas på alvor, for

med tanke på den høye kvaliteten hos studentmassen ved NHH ligger ansvaret hos foreleser langt oftere enn de ønsker å innrømme. Balansegang

Det nyvalgte rektorteamet må i tiden fremover balansere mellom flere utfordringer. De tar over en arbeidsplass som det siste halvåret har vært preget av turbulens, omorganisering og maktkamp. Man må skape ro blant både vitenskapelig og administrativt ansatte, og unngå at professorer opptrer som småkonger. Samtidig må alle disse ansatte jobbe sammen for at kvaliteten på studiene ved NHH forsvarer å være landets mest søkte år etter år. Gjesdal har etter valget de ansatte i ryggen og bør dermed ha et godt utgangspunkt for å ta fatt på personalpolitikken. Ovenfor studentene har han derimot langt mer å bevise. Da er det klare prioriteringer og evne til å lytte snarere enn høflighetsfraser som må til. Jakob Fugleseth er kommentator i K7 Bulletin


4

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Studentene trenger ikke mer makt Frøystein Gjesdal vant rektorvalget med kun 36,3 prosent av de totale stemmene. – Vi ønsker ikke å la studentenes stemmer telle mer, slår han fast. Jørund Gjesvik jg@k7bulletin.no

Champagnen står uåpnet på kontoret til Frøystein Gjesdal. Sammen med prorektorkandidat Sunniva Whittaker og teamet sitt fikk Gjesdal flertall av de vektede stemmene i rektorvalget. Studentnominerte Victor Norman måtte dermed gi tapt. – Det å bli valgt av sine kollegaer og studentene er en stor ære. Samtidig har vi fått en stor oppgave, og vi håper vi kan leve opp til forventningene, sier Gjesdal. – Hvilke tre ord vil definere deres periode? – Samhold, internasjonalisering og forskning. Nei til student-makt Selv fikk Gjesdal under halvparten av stemmene, men vant på grunn av valgordningen, som gir stor makt til fagstaben. Man skal ikke dra lengre enn til UiB før studentenes stemmer teller mer. Gjesdal ser likevel ingen grunn til å gi studentene mer innflytelse. – Studentene er her i relativt kort tid i forhold til de faglig og administrativt ansatte. Vektingen av stemmene ved NHH ligger midt i intervallet vi har lov til å bruke, og vi ønsker ikke å endre det, slår han fast.

Mer enn undervisning og kvalitet Heller ikke Whittaker ser noen grunn til at studentenes stemmer skal veie tyngre. – NHH er en kompleks organisasjon, og det finnes flere perspektiver enn kun undervisning og kvalitet. Det å gi studentene mer innflytelse vil gå på bekostning av de som har et annet perspektiv, svarer nyvalgt prorektor Sunniva Whittaker.

– Alle tidligere rektorer har hatt godt samarbeid med studentene og vi har tenkt å videreføre den tradisjonen. Vi vet hvor viktige studentene er for skolens renommé, og enhver rektor og prorektor må være studentenes representant, sier Gjesdal. Nå har det nye rektoratet spurt kjernestyret om råd for hvordan de kan forholde seg til studentene på en god måte.

Selv om Gjesdal ikke vil at studentene skal få mer makt, ønsker han derimot en høyere valgdeltakelse.

– Kjernestyret rådet oss til å være synlige og til stede der studentene er. Første anledning blir 17. mai-frokosten. Deretter skal vi gå i toget, tilføyer Gjesdal.

– Valgdeltakelsen blant studentene er for svak. Selv etter en intens valgkamp med en studentnominert rektorkandidat, greide vi ikke å få flere enn 25 prosent av studentene til å stemme. Det er for lavt, sier Gjesdal.

Prioriterer forskerne Team Normans mantra har vært NHH blant topp fem i Europa. Den nyvalgte rektorduoen mener topp fem-ambisjonen er meningsløs og vil gi NHHs rykte i fagmiljøet førsteprioritet.

Ønsker god tone med studentene Til tross for få stemmer fra studenter har Gjesdal tro på et godt samarbeid med studentforeningen.

– Vi er skeptisk til å si at vi skal satse på å bli nummer fem i Europa. Hvis vi ikke vet hvordan vi kan måle dette, blir denne typen målsetning meningsløs. Personlig mener jeg vårt renommé i de internasjonale fagmiljøene er viktigst. At folk vet hvem vi er på internasjonale konferanser. Det tror jeg er det viktigste for forskerne, sier Gjesdal.

OPTIMISTISK: Til tross for at Victor Norman fikk 80 prosent av studentenes stemmer

– Vi opplever at studentene har stemt mer for Viktor enn mot oss. Likevel har vi tro på at vi vil finne en god arbeidsform med studentene, tilføyer Whittaker. Et slikt samarbeid er avgjørende for opprettholde høyskolens renommé, mener Gjesdal.

Men hvordan skal vi tiltrekke oss internasjonale toppstudenter hvis vi bare er kjent i forskningsmiljøer?

– Vi har en stor jobb å gjøre når det gjelder markedsføring, men jeg tror masterstudenter vil bli tiltrukket av miljøer med mye forskning og forskningsbasert undervisning, sier Whittaker. Vil ikke endre dagens valgordning Victor Norman har tidligere uttrykt et ønske om å endre NHHs rektorstilling fra å være en valgt stilling til å bli en normal ansettelsesprosess. Dette ser ikke den nye nyvalgte rektorduoen noen grunn til. – Det er i dag 22 institusjoner som har denne ordningen. De fleste er høyskoler, mens blant universitetene er det kun NTNU som har denne ordningen. Jeg tror folk er fornøyd med modellen vi har i dag.

Gjesdal understreker at NHH har vært preget av gode rektorer. – Om du ser tilbake har NHH vært heldige med sine valg av rektorer. Det har litt å gjøre med at institusjonen er så liten og oversiktlig at folk kjenner hverandre, sier Gjesdal. Utfordrer studentforeningen Internasjonalisering har vært et hett tema i valgkampen. Rektorduoen mener også skolen må bli bedre på å tiltrekke seg internasjonale studenter. – Hvordan vi skal klare å tiltrekke oss internasjonale toppstudenter er absolutt noe vi må ta fatt på, sier Whittaker. Samtidig utfordrer hun NHH-


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Nyheter

5

Foto: Vasilisa Sayapina, Foto NHHS

r, tror han på et godt samarbeid med studentene.

studentene på å bli mer internasjonale. – Tilbakemeldingene våre fra internasjonale studenter har vært at studentene ved NHH ikke ser hva de internasjonale studentene kan bidra med i form av å skape nettverk. De norske studentene er stort sett opptatt av å skape nettverk innad i Norge, men de har en gylden mulighet til å skaffe seg internasjonale nettverk her, sier Whittaker. Usikkert om visjon 2021 I programerklæringen til Team Gjesdal nevnes ikke visjon 2021 en eneste gang. Rektorduoen retter kritikk mot handlingsprogrammet og mener det blir for ovenfra-ned. – Et problem med 2021 er at det

har hatt litt for liten forankring i fagmiljøene, og at det i utgangspunktet kom ovenfra. Vi vil legge til rette for at det skal spire og gro fra grunnplanet. Vi har liten tro på at direktiver ovenfra skal bli vellykket, sier Gjesdal. Noen elementer fra programmet vil de likevel ta med seg i det videre strategiarbeidet. – Det har blitt igangsatt arbeid for lage et nytt strategidokument for NHH for de fire årene som kommer. Det er det dokumentet som blir styrende for arbeidet som blir gjort. Der er det ambisjoner og mål som skal formuleres. Her vil NHH 2021 finne sin plass.

Tar ikke gjenvalg Om fire år vil Frøystein Gjesdal være 67 år. Hverken han eller prorektor Whittaker ser for seg å stille til gjenvalg. – Om fire år kommer det sikkert mange gode rektorkandidater, de kommer ikke jeg til å utfordre. Det er nok med fire år, sier Gjesdal. Whittaker ønsker seg tilbake til forskningen når perioden er over. – Jeg hadde egentlig tenkt å ta forskningsfri da jeg tok denne utfordringen, men om fire år vil jeg tilbake til forskningen og undervisningen. Foto: Vasilisa Sayapina, Foto NHHS BESTEMT: Whittaker ser ingen grunn til at studentene skal ha mer makt.


6

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Pengegalopp i

FØLGER MED: Arne Tjora har vært nødt til å åpne studentforeningens pengekiste.

I løpet av 2013 har studentene på NHH svidd av over 2,5 millioner kroner på foreningsmøtene. Hvor lenge kan moroa vare? Haakon Møyner Lund hml@k7bulletin.no

Det er daglig nyheter om hvordan oljenasjonen Norge kaster penger etter alle som tar imot.

Senest denne uken var det store overskrifter om hvordan Akershus Universitetssykehus hadde brukt 3,7 millioner på en kartløsning de kunne fått gratis på nettet. Er NHHS noe bedre? En rask gjennomgang av FM-referatene viser at pengegalloppen har tatt av, med steinlageret som den desidert største millioninvesteringen og mange mindre på rundt 200 000 kroner. Har NHHS virkelig råd til dette, og innehar virkelig stud. NHH ekspertisen som skal til for å velge de beste alternativene?

Økonomiansvarlig i kjernestyret Arne Tjora er så langt fornøyd. – Vi skal aldri sløse med penger uansett hvor mye vi har, men vi må heller ikke være redde for å ta de viktige og riktige investeringene. Det mener jeg vi har gjort. Som nevnt er det blitt delt ut millioner på de to siste foreningsmøtene, men fjoråret var relativt stille når det kom til investeringssøknader. Daværende økonomiansvarlig, Michael Ueland, har en mulig forklaring på det høye investeringsnivået. – Investeringene går i sykluser. Nå

er det Symposiet-år, og da har blant annet teknisk gruppe litt mindre å gjøre og får da tid til å søke. Et underutvalg som har vært ansvarlig for flere av investeringssøknadene er teknisk gruppe (TG). Blant annet har man fått gjennomslag på investeringer i nye mikrofoner og en større aulautbedring. Leder i TG Gisle Rognerud er fornøyd med investeringene, men er opptatt av at det har vært investeringer som skal komme hele studentmassen til gode. – Vi i TG har ikke noe behov

for dyre mikrofoner som bare ligger og slenger. Alle søknadene fra oss har kommet som et resultat av at økt behov i studentforeningen og har vært nødvendige for at TG skal kunne levere sine tjenester. Tjora trekker frem prosessen før en søknad kommer på FM som svært viktig. – Før søknadene blir presentert på FM, kommer de til kjernestyret, hvor vi behandler og kommer med vår innstilling. Er det noe som mangler eller som vi lurer på, har vi en dialog med søkergruppen om dette. Det


K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Nyheter

i NHHS

Dette er investeringene: Kassesystem: kr 299 463

7

Utbredt CV-juks Hver femte jobbsøker trikser med CV-en for å bli en mer attraktiv kandidat. Tallene kommer fra selskapet Semac som gjennomfører bakgrunnssjekk før ansettelser. Jukset dreier seg blant annet om falsk jobberfaring og fiktive utdanninger, og er spesielt utbredt blant unge jobbsøkere. Likevel sjekker bare 26 % av norske bedrifter bakgrunnen til nyansettelser i følge en undersøkelse gjort av Næringslivets Sikkerhetsråd.

Lyd i Klubben: kr 253 612

Steinlager:

kr 1 166 250

Kina er størst på nettspionasje Ifølge det amerikanske telekomselskapet Verizon står Kina bak 96% av all nettspionasje i verden. Resultatene kommer frem i en årlig rapport om globale nettrusler. Om det er den kinesiske staten som står bak eller private aktører har ikke blitt fastslått. Tidligere denne måneden fikk Kina besøk av USAs utenriksminister, John Kerry. Han tok blant annet opp internettspionasje.

Lys i Klubben: kr 254 041

Mikrofoner:

kr 214 514

En fortapt generasjon 14 millioner europeere under 29 år står uten jobb eller skoleplass. Denne mister verdifull erfaring og flere frykter at dette vil få store konsekvenser for Europa i framtiden. Høy arbeidsledighet blant unge betyr ikke bare tapte inntekter, men også tapt kunnskap og erfaring. Det vil merkes når disse skal ta over styringen av Europa i framtiden. Dagens ungdom blir derfor kalt en «fortapt generasjon».

Aulautbedring: kr 162 087 Kassesystem 299 463,-

NHH AID:

kr 170 000

Totalsum:

kr 2,519,968

Billigere med USA-studier Det blir nå billigere med USA-studier for norske studenter som vil ta hele bacheloren i USA. Tidligere har ikke Lånekassen gitt støtte for det første året av bacheloren, såkalt “freshman year”, som vanligvis koster mellom 100 og 120 000 kroner. Dette vil nå kunnskapsminister Kristin Halvorsen gjøre noe med. I en uttalelse til Aftenposten vil hun likevel ikke si noe om når hun har tenkt å gjøre noe med det, og kan ikke love at endringen vil komme i år.

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS

gjør at alle søknadene holder høy kvalitet og at søknadene er veloverveide når de kommer på foreningsmøtet. Rognerud støtter Tjora i dette. – Jeg mener vi har høy kompetanse i TG, men søknadsprosessen gjør at studentene kan stole på at alle søknadene er gode. Da kan stud. nhh stemme på FM uten å være eksperter på utstyret det skal investeres i.

Så langt er det ingen av investeringssøknadene i 2013 som er blitt avvist. Er dagens

ordning med direkte demokrati den beste løsningen? – På de virkelig store investeringene er det viktig at det er studentmassen som tar beslutningen. Om FM går imot det KS har innstilt, mener jeg at det er helt greit så lenge de stemmer det de faktisk mener, forklarer Tjora Størrelsen på utdelingene de siste to foreningsmøtene hører til sjeldenheten, men selv en så stor studentforening som NHHS kan ikke opprettholde investeringsnivået særlig

lenge. Det er ikke bare lav egenkapital som kan bli et problem. Senest i 1994 hadde man likviditetsproblemer i studentforeningen. – Det er en del av mitt og controllers ansvar å styre dette. Ser vi at det kan bli problemer kommer vi selvfølgelig til å informere FM om dette og da tror jeg studentene på NHH er såpass oppegående at de avventer de store investeringene, bemerker Tjora.

Ny regjering i Italia Enrico Letta ble søndag tatt i ed som Italias nye statsminister. Med sine 46 år er han en av Europas yngste statsminister. Han blir leder for en samlingsregjering bestående av både venstre- og høyresiden i Italiensk politikk. Siden valget i februar har det rådet politisk kaos i Italia og landet har i praksis vært uten ledelse i to måneder. Dette har utsatt et sårt trengt reformarbeid i et land med store økonomiske problemer og 11,6 % arbeidsledighet.

Journalist er det verste yrket i 2013 Nettstedet Careercast nylig lansert sin årlige undersøkelse for å finne de mest stressende og slitsomme yrkene i 2013. Journalistene topper listen. Høyt arbeidspress, få jobber, og fallende inntekter er hovedårsakene til den lite flatterende listeplasseringen. Journalistene slår blant annet tømmerhuggere, yrkesmilitære, og skuespillere. I 2013 er det regnet at antall journalist-jobber vil synke med 6 prosent.


8

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

REIS MED UNGDOMSBILLETTEN I SOMMER Enten du skal på sydentur med gutta, storbyferie med jentene, russetreff i Stavanger, festival i Danmark eller Skottland, besøke slektninger i Bergen, kjæresten som studerer i et annet land eller bare synes det hadde vært deilig å reise vekk litt: Benytt deg av ungdomsbilletten til SAS!

Billigere flybilletter for deg under 26 år. Bestill på sas.no/ungdom


K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Nyheter

9

Straffes når andre jukser Gruppearbeid på NHH går på rettssikkerheten løs, raser revisorstudenter. Nå risikerer de straff. Jakob Fuglseth jf@k7bulletin.no

Hjemmeeksamen i grupper er blitt rutine for NHHstudenter flest. Få er imidlertid klar over at hele gruppen vil bli straffet dersom ett av gruppemedlemmene jukser. Fortvilte studenter K7 Bulletin har møtt flere studenter som fortviler over situasjonen. Siden gruppesammensetningene er offentlig tilgjengelig informasjon, vil studentene som uttaler seg holdes anonyme, av hensyn til personvern for de involverte. – Jeg mener at et kollektivt ansvar er i strid med min rettssikkerhet, sier en student som tar fag på første året av revisorstudiet. Slurvete veiledere Hun opplevde at ett av gruppemedlemmene leverte ren avskrift på sin del, uten at dette ble oppdaget av veileder. – Hadde vi ikke vært oppmerksomme ved gjennomlesing, ville vi dermed risikert å bli tatt for juks når oppgaven skulle vurderes. Vi har gruppeinnleveringer i flere fag, og er dermed nødt til å stole på medstudenters innsats. Juks å ta over andres arbeid Studiesjef ved NHH Jorun Gunnerud påpeker at det er gruppene selv som må ta ansvar for slike problemer. Hvis dette ikke fører frem kan studentene kontakte kursansvarlig eller studieadministrativ avdeling, hvor hun selv er leder. Studiesjefen advarer om at dersom en student ikke har bidratt i gruppearbeidet, kan heller ikke studentens navn eller kandidatnummer stå i besvarelsen. – Tvert i mot vil dette kunne bli regnet som forsøk på fusk, jf. eksamensforskriftens § 9, påpeker hun. Dersom resten av gruppen skal

Foto: sxc.hu Kollektiv straff: MRR-studenter reagerer på praksisen rundt gruppearbeid.

overta for et medlem som ikke gjør jobben, må vedkommende student også fjernes offisielt fra besvarelsen. Kunnskapsforskjeller For en annen MRR-student K7 Bulletin har vært i kontakt med, var nettopp dette problemet. – Jeg kjente ingen på kullet, men var nødt til å finne meg noen å levere gruppeinnleveringer med. Jeg endte på gruppe med en person som hverken hadde vilje eller evne til å gjøre sin del av oppgavene, forklarer MRRstudenten.

alle deler av besvarelsen, forklarer studiesjef Gunnerud. Hun er ikke kjent med at gruppesamarbeid byr på større utfordringer for MRRstudenter enn for andre studenter. Opptaksreglene til alle studieprogrammer ved NHH skal sikre at studentene som gjennomfører programmet har de nødvendige forkunnskaper. – Sett i lys av det store antallet gruppeoppgaver som

Risikerer konsekvenser Begge gruppene til MRRstudentene K7 Bulletin har snakket med, risikerer at det

opprettes sak om juks. Slike saker behandles og avgjøres av høyskolens klagenemnd. Studiesjefen nevner at studenter involvert i slike saker har rett til å komme med en skriftlig uttalelse om sitt syn på det inntrufne. I tillegg vil den enkelte students rolle bli vurdert særskilt. – Dette vil også eventuelt kunne ha betydning med hensyn på sanksjonene for den enkelte student, lover Gunnerud.

Fra forskrift 4891 om eksamen ved NHH •

Etter tilbakemelding fra veileder om at flere av besvarelsene ikke kvalifiserte til bestått, så studenten seg nødt til å gjøre alt selv, noe som medførte mye ekstraarbeid og tidspress. I tillegg bryter det med forskriftene om gruppearbeid ved NHH. – Et gruppearbeid skal være et reelt samarbeid, men man bør ikke legge opp til en arbeidsdeling som gjør at en ikke har mulighet til å ha kontroll på

gjennomføres ved høyskolen hvert semester, har vi ganske få henvendelser vedrørende denne typen problematikk. Det kan imidlertid naturligvis være frustrerende for studenter som opplever at gruppesamarbeidet ikke fungerer.

§ 9 Besvarelsen skal utgjøre gruppens selvstendige arbeid. Alle medlemmer

i gruppen står ansvarlig for den innleverte besvarelsen i sin helhet. Alle som setter sitt navn/kandidatnummer på en besvarelse skal ha deltatt i gruppearbeidet og bidratt i tilbørlig grad i utarbeidelsen av besvarelsen. •

§ 10 Brudd på reglene om samarbeid og kildebruk som fremgår av § 9 i

denne forskrift, samt av de utfyllende bestemmelsene til forskriften, blir betraktet som forsøk på fusk eller fusk. •

NHH behandler forsøk på fusk i henhold til lov om universiteter og høgskoler, § 4-7 og § 4-8. Forsøk på fusk eller fusk kan medføre annullering av eksamensresultatet/kursgodkjenningen og utestengning fra høyskolen og andre institusjoner under samme lov i inntil ett år.


10

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

NHH på topp

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS Fornøyd: Avtroppende rektor Jan I. Haaland smiler bredt av de høye søkertallene.

Nok en gang er NHH Norges mest populære studie. – Det er vi svært glade for, sier rektor Jan Haaland. Eirik Berger eb@k7bulletin.no

I forrige uke kom søkertallene fra Samordna opptak. De viste nok en gang at Norges Handelshøyskole er Norges desidert mest populære studie, uansett fagretning. – NHH er igjen studentenes førstevalg. Det er vi svært glade for. Hos oss skal de få den beste utdanningen Norge kan tilby innen økonomi og

administrasjon. Vi ser frem til å ta imot høstens nye studenter, sier avtroppende rektor Jan I Haaland. Av de 2265 søkerne som har høyskolen som sitt førstevalg, vil bare 450 få tilbudt studieplass. Nåløyet er blant Norges minste, og ratioen tilsier at kun én av fem vil få tilbud om plass. – Det er flott. Vi har høye søknadstall, og har hatt god vekst over mange år. Vi har det studiet som har flest førsteprioritetssøkere i Norge, sier Haaland. Stabil jenteandel Mens jenteandelen tilbake i 2005 var på kun 29 prosent, har en satsning på rekrutering av jenter gitt resultater. I år er 41 prosent av søkerne jenter, mot 42 prosent i fjor. – Vi ønsker en stabil jenteandel

på over 40 prosent, og det når vi klart i år også, noe som er veldig bra, sier Haaland. På spørsmål fra K7 Bulletin om det nå er på tide å revurdere jentedagen svarer Haaland diplomatisk. – Vi vurderer hvert år hvordan ting gjøres, men jeg tror vi skal vinne mer erfaring først. Erfaringer fra tidligere er at det er viktig å ha fokus på å rekruttere jenter. Hvilken form det skal skje på vurderes fra år til år. Fremgang på MSc og ph.d. Også fulltidsprogrammet MSc har opplevd en økning i antall søkere, da blant de internasjonale søkerne. Søkertallene for i år er på hele 1342, mot 949 fra 2012 – en prosentvis økning på 41 prosent. – Det er imidlertid færre som

tilfredsstiller NHHs opptakskrav enn det tidligere har vært. I fjor ble det gitt studietilbud til 205 av søkerne. I år blir 157 av de internasjonale søkerne tilbudt studieplass ved NHH, forteller Eivind Drange, fungerende leder for opptaksseksjonen ved NHH i pressemeldingen. Forskerutdanningen ved NHH kan vise til en minst like imponerende utvikling. Her har antall søkere gått fra 177 i fjor til 247 søkere i år - en økning på 40 prosent. – Vi har fått både flere og bedre søkere i år enn tidligere år, både internt fra NHH og fra utlandet. Det er veldig hyggelige nyheter, forteller dekan for ph.d.utdanningen, Helge Thorbjørnsen videre.

Hva skiller NHH ut? Norges Handelshøyskole synes å ligge langt foran andre tilsvarende norske institusjoner hva gjelder popularitet. Like relevant er det å se på hva som skiller NHH fra andre, og ut fra dette se på hva skolen kan gjøre bedre. – Vi er på topp kvalitetsmessig på økonomisk og administrativ utdannelse. Vi har også et godt omdømme og tilbyr en solid utdannelse, som er det viktigste, mener Haaland. – Det er alltid noe vi kan gjøre bedre. Vi jobber med det hele tiden, men mer som gradvise forbedringer enn drastiske endringer. De søkertallene vi har viser at vi har mye godt å bygge på. Men vi jobber alltid med å styrke studiene.


K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Nyheter

11

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS Engasjert: Øystein Thøgersen håper å motivere studentene utenfor forelesningene.

Inviterer til faglig input Mingling, mat og foredrag skal engasjere studentene. Shreya Nagothu sh@k7bulletin.no

Faglig Fredag er et nytt forum for å samle forelesere og studenter i en uformell setting. Her skal en foreleser fra NHH og en ekstern person stå for et faglig innslag, etterfulgt av pizza og mingling. Idéen oppsto på NHH-Symposiet da dekan for bachelorutdanningen, Kjetil Bjorvatn, pratet med en gruppe studenter. – En student fortalte om et lignende arrangement ved Universitetet i Oslo, og det ble ytret et ønske om noe lignende på NHH. Da tenkte jeg at noe

sånt må vi få til her også, sier Bjorvatn. – Et kinderegg av gode formål Ifølge Bjorvatn møter dette prosjektet ønsker fra både studentene og foreleserne. – Studentene ønsker å treffe foreleserne uformelt, og forelesere kan få verdifull informasjon og inspirasjon om kurs og pedagogikk i møte med studentene. Jeg tror det kan bli en hyggelig møteplass hvor man i tillegg får faglig input. Dette er et kinderegg av gode formål, mener Bjorvatn. Bjorvatn understreker at kontakt mellom foreleser og studenter er viktig, og at Faglig Fredag kan bli en god møteplass. – Med 400 studenter og en foreleser i Aud.max, er det ikke lett å komme i kontakt med hverandre. Min erfaring både som foreleser og som dekan

er at det å møte studentene i en uformell setting er veldig inspirerende. Idéen til Faglig Fredag, for eksempel, ble til akkurat på denne måten. Og som foreleser kan man plukke opp innspill fra studenter, som ikke nødvendigvis kommer til uttrykk i de formelle kursevalueringene, tror Bjorvatn. Fag i praksis På det første arrangementet blir temaet den internasjonale makroøkonomiske situasjonen. Professor i samfunnsøkonomi, Øystein Thøgersen, skal innlede med å beskrive utviklingen i verden idag og fremtidsutsiktene. Deretter skal Gunnar Torgersen, porteføljeforvalter for Holbergfondene, fortelle om hvordan den makroøkonomiske situasjonen påvirker investeringsbeslutningene han tar. – Vi skal rett og slett snakke

om interaksjonen mellom makroøkonomi og finans, i teori og praksis, forteller Thøgersen. Målet er å bringe perspektivet fra den makroøkonomiske situasjonen ned til hvordan det anvendes konkret i kapitalforvaltning. – Vi fagfolk blir ofte beskyldt for å være virkelighetsfjerne, men her er et bevis på at den teorien vi underviser på NHH er svært relevant for næringslivet og at studentene må kunne anvende den, konstaterer Thøgersen. Prosjekt under utvikling Det første arrangementet blir et prøveprosjekt for det som etter planen skal bli et fast innslag, to ganger i semesteret. – Vi må utvikle prosjektet etter hvert som vi får mer erfaring rundt det. Denne gangen håper vi at i hvert fall noen få kommer, men viktigst er at de som

kommer syns det er meningsfullt og inspirerende, sier Bjorvatn. Engasjert foredragsholder Thøgersen var ikke vanskelig å overtale til å stille. – Det er veldig gøy å være med på et slikt prosjekt og bidra som fagperson. Jeg liker alt faglig engasjement og vet at vi har studenter som også er faglig engasjerte. Dette er en flott sjanse til å møte studentene utenfor forelesning og kunne diskutere faglige temaer. Det vil bli en utfordring for meg å ikke ta den autoritære foreleserrollen, men det er viktig at dette blir et dialogmøte og ikke en forelesning, understreker Thøgersen. Arrangementet finner sted i Campus 10. mai klokken 17.0019.00.


12

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Ønsker makt i NHH-styret

Foto: Henrik Assmann, Foto NHHS

Foto: Henrik Assmann, Foto NHHS

Skal representere: De nye styremedlemmene skal ivareta studentenes interesser, men foreløpig har de ingen felles agenda.

Når hele styret skiftes ut skal studentrepresentantene sørge for å bli hørt. – Vi vil sette saker på agendaen. Olav Slettebø os@k7bulletin.no

Anders Bjørneby er den nye mannlige studentrepresentanten i NHH-styret. Det vil si at han i ett år fremover skal delta i styrearbeid sammen med akademikere, næringslivsfolk og administrativt ansatte ved NHH. Ved sin side kommer han til å ha Sunniva Adam. Begge to har tidligere sittet ett år som eksternansvarlig i kjernestyret, han i 2011 og hun i 2012. De har i det hele en ganske lik

bakgrunn; begge er opprinnelig fra Plankebyen og har det siste året sittet i SiB-styret. Vil styrke bachelorgraden – Er dere enige om hva som er de viktigste sakene å kjempe for i styret? – Vi har ikke satt en felles agenda ennå, sier Sunniva Adam. Hun trekker frem styrking av bachelorgraden som sin viktigste sak. – Her må det bevilges mer penger, slik at det blir flere ansatte per student. – Jeg skal blant annet arbeide for å heve undervisningskompetansen ved NHH, sier Bjørneby. Han tror NHH har mye å hente på å evaluere foreleserne i større grad. – Det har man gjort ved Executive-programmet til NHH, med gode resultater, sier han. Skiller seg ut Sunniva Adam var eneste

kvinnelige kandidat. Hun og de fire kandidatene til vervet som mannlig styrerepresentant, møttes til debatt i forrige uke. Det var lite direkte uenighet, men kandidatene skilte lag i noen saker. Adam ivrer for at Jentedagen ved NHH skal avvikles. – Jenteandelen blant første kull var 48 prosent i fjor. Da er det målet nådd, og jeg ser ikke grunnen til at vi skal fortsette med den tradisjonen, sier hun. Jentedagen har vært et av tiltakene for å få flere kvinnelige søkere til NHH, og har vært avholdt hvert år siden 2007. Bjørneby på sin side ønsker å prioritere oppussing av aulaen og kantinen. – Det skal iverksettes en oppussing av det gamle hovedbygget, og da ønsker jeg at en større sum må gå til disse lokalene, i tillegg til oppussing av høyblokka, sier han.

Hele styret skal byttes Styrerepresentantene som ikke er studenter, har mulighet til å sitte i åtte år. I 2013 har de gjort nettopp det, og derfor skal nesten alle representanter byttes ut. – Det blir spennende å se hvordan det nye styret blir satt sammen, sier Adam. – Vi skal forsøke å sette en presedens for at studentenes stemme blir hørt i styret. Hun roser samtidig de tidligere styremedlemmene Ole Hermansen og Cilia Indahl. – De har vært veldig åpne, og villige til å dele sine

erfaringer fra styret. Da jeg satt i kjernestyret tok de oss med på viktige diskusjoner. Dette gode samarbeidet er noe vi vil fortsette med. Spent på agendaen Hun er ikke sikker på hvilke saker som kommer til å prege året i NHH-styret. – Men jeg håper at vi som nyvalgte får være med på å sette saker på agendaen. Det har vært mye uro på NHH i det siste, og jeg håper det nye styret kan være med på å samle organisasjonen igjen.

Slik er NHH-styret satt sammen: •

Tre representanter fra rektoratet

Fire eksterne representanter

To fast ansatte i akademiske stillinger

To administrativt/teknisk ansatte

En midlertidig ansatt i akademisk stilling

To studenter


K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Nyheter

13

Foto: Pål-Kristian Hamre Satser: Max Gouchan går for gull med sitt eget oljeserviceselskap.

18-åring starter oljebedrift – Bli gründer i ung alder. Da har du ingenting å tape, sier Max Gouchan. Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

Siden desember har 18-åringen drevet sitt eget oljeserviceselskap, ClickLift i Stavanger. Nå har også Innovasjon Norge gått inn med kapital i selskapet, som skal utvikle sikrere løftemekanismer for oljesektoren. – Bli gründer, så voksen Med flere ingeniører på laget, håper Gouchan å ha produktet

ferdig godkjent av myndighetene innen to år. Det er langt fra garantert, men den unge gründeren angrer ikke ett sekund. – Jeg har en mac og en BMW, så hva har jeg å tape? Lykkes vi, har vi vårt eget lille industrieventyr. Lykkes vi ikke, sitter vi igjen med unik og nyttig erfaring. 18-åringen er ikke redd for å kaste brannfakler. Etter man har «blitt voksen», mener Gouchan det nesten er for sent å bli gründer. – Er du 40 år med lån, hus og barn er det veldig vanskelig å satse stort. Som unge har vi få forpliktelser, og det gir oss helt andre muligheter til å starte noe selv.

Handler om vilje Han innrømmer likevel at gründerlivet ikke er for alle. – Du må være en gjennomfører, og du må drive med noe du brenner for. Tror du at du skal starte ditt eget selskap og tjene penger i en fei, vil du raskt gi opp. Selv har han aldri traktet etter noe A4-liv, med vanlig jobb fra åtte til fire. – Noen liker det, men hvorfor ikke heller ha det gøy fra syv til ti? spør Gouchan retorisk. – Norge må endre seg I en verden i rask endring etterlyser han en ny bedriftskultur i Norge. Folk må arbeide hardere,

gi mer av seg selv, men også kunne forvente å ha det gøy på arbeidsplassen. Middelmådighet er strengt forbudt.

redd for at bedriften skal miste gløden i overgangen fra oppstart til etablert virksomhet, forklarer 18-åringen engasjert.

– Når vi bygger opp teamet, velger vi bare dem som virkelig brenner for jobben og som vil gjøre sitt beste. Det er avgjørende for hele organisasjonen, og gjør at vi motiverer og driver hverandre videre.

Gleder seg til krise Finnes det da ingen mørke skyer på oljehorisonten? Tydeligvis ikke, for selv ikke utsikter for nedgangstider ser ut til å legge noen demper på engasjementet til den unge gründeren.

Konkurrerer ikke på lønn Han er ikke redd for at det høye lønnsnivået i Stavanger vil gjøre det vanskelig. Derimot frykter han det tradisjonelle maskinbyråkratiet.

– Kriser rammer de store bedriftene, de som ikke kan omstille seg. Det gir muligheter for oss andre, bare vi griper dem. Jeg gleder meg til oljeprisen stuper og boligboblen sprekker, avslutter Gouchan.

– Hvis man virkelig brenner for noe, er det ikke lønnen som motiverer. Derfor er jeg mer


14

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Lykke til på eksamen! Å jobbe i KPMG, enten som revisor, rådgiver eller advokat, innebærer å bli utfordret. Har du mot, kommer vi til å gi deg arbeidsoppgaver og utfordringer som du vil vokse i takt med. Vi trenger både fagspesialister, generalister og ledere de kommende årene og har mange spennende muligheter for deg. Vi ser fram til å møte deg når vi besøker din skole til høsten. Følg med på våre karrieresider for oppdatert aktivitetskalender og søknadsfrister. KPMG ønsker deg lykke til med eksamenstiden. kpmg.no/karriere


K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Nyheter

15

NHH Aid blir forfattere

Foto: Arturo Goodwin, Foto NHHS Kreativ Gjeng: NHH Aid ser alltid etter nye måter for å få inn et par ekstra kroner.

NHH Aid er i gang med et nytt prosjekt og trenger hjelp fra studentforeningen. Haakon Møyner Lund hl@k7bulletin.no

– Vi ønsker å samle mystikken og de gode historiene som de ulike studentgruppene her i NHHS har. Vi håper å samle disse

i novelleform og utgi de som en bok, forklarer prosjektansvarlig i NHH Aid, Aksel Mjøen. NHHS er som kjent en stor studentforening som består av både mer eller mindre aktive underutvalg og interessegrupper. Med mange tradisjoner og interne historier i alle gruppene bør det være et godt kildegrunnlag. – Vi ønsker å presentere ulike historier som kanskje ikke er allment kjent, men som kan være utrolig morsomme, forteller Mjøen.

Bidragene skal komme fra de ulike studentgruppene selv, noe som gir store muligheter for at det kommer frem nye historier. – Et eventyr om NHHI Motbakke og pilsen de aldri kunne finne, eller en krimnovelle om Sangria og den forsvunne note, mulighetene er mange og med en god dose selvironi og humor kan historiene bli morsomme for alle og enhver, sier Mjøen. Veldedighet Selv om målet med boken er å skaffe penger til veldedighet

mener AID at boken kan bidra til å styrke NHHS. – Særlig de nye gruppene kan bruke denne muligheten til og både skape litt blest om seg selv, men også vise fram sine tradisjoner, sier Mjøen Konkurranse Med 27 underutvalg og 34 interessegrupper skal det godt gjøres å få samlet alle myter og historier i en bok. Aid har imidlertid funnet en løsning på problemet. – Vi håper å få inn så mange bidrag som mulig, men for

å sikre kvalitet ønsker vi å arrangere en skrivekonkurranse mellom studentgruppene hvor premien er en plass i boken. Aid har enda ikke funnet ut hvilken historie de skal bidra med, men det kommer ikke av mangel på inspirasjon. – Vi har så mange drøye historier i Aid at det blir spennende å se hvilken vi velger, bemerker Mjøen.


16

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Økonomi – gjestebul K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord – fra et økonomisk perspektiv.

Bekymringsfull Dagens utvikling i offentlige finanser er ikke bærekraftig. Det burde bekymre alle studenter. Det er nemlig dere som står igjen med regningen. Tidligere i vinter la statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen frem regjeringens perspektivmelding. Tidligere het det langtidsprogram, men perspektivmelding høres unektelig finere ut. Uansett navn, perspektivmeldingen kommer hvert fjerde år, og tar for seg fremtidens muligheter og utfordringer. Det handler om de lange linjer. Om det er en gruppe som burde lese den med særlig interesse, så er det dagens studenter. For dette er deres fremtid. Perspektivmeldingen ser femti år frem i tid, og favner med det både deres år som småbarnsforeldre samt deres første år som pensjonister. Det var derfor ikke uten grunn at statsministeren valgte å presentere meldingen på Universitetet i Oslo, og at statssekretær Hilde Singsaas i tillegg reiste til Bergen for å legge frem regjeringens perspektiver på fremtiden på NHH. Arbeider mindre enn i 1970 Meldingen har to vesentlige budskap. For det første; den norske modellen virker. Aldri har noe land hatt en så høy inntekt pr innbygger – fordelt så jevnt på tvers av alle. Det er riktig. Men det er sannsynligvis også riktig at aldri har befolkningen i et land i sum arbeidet så lite og tjent så mye. For det andre; vi tar ut stadig mer av vår rikdom og velferd i form av redusert arbeidsinnsats. Det er fascinerende og nesten litt skremmende, at til tross for kvinnenes markante inntog i arbeidsliv så arbeider vi totalt sett mindre i Norge i dag enn det vi gjorde i 1970. I 1970 lå den den kvinnelige yrkesdeltakelsen på 44 prosent. I dag ligger den på hele 67 prosent. Man kan kanskje argumentere med at det vi observerer er likestilling i praksis: kvinnene arbeider mer og mennene mindre.

pet mellom vår arbeidsinnsats og den til de som lever i EU og andre OECD-land øker. En gjennomsnittlig arbeidstaker i Norge arbeider i dag tredve prosent mindre enn i 1970.

Til tross for kvinnenes markante inntog i arbeidsliv så arbeider vi totalt sett mindre i Norge i dag enn det vi gjorde i 1970

Vi arbeider stadig mindre, og atskillig mindre enn det de gjør i land med omlag samme arbeidsledighet som hos oss. Vi har rekordmange uføre og syke, og jobber få timer. Ga-

Til sammenlikning arbeider en gjennomsnittlig OECDer omtrent like mange timer som en nordmann gjorde i 1974.

Utfordrer bærekraften Nå er det som sådan ikke noe galt med å ta ut velferd i form av økt fritid. Norge skårer i dag superbra på OECDs indikator for livskvalitet. Et av de forholdene som denne indikatoren legger vekt på, er nettopp balansen mellom arbeid og fritid. Men mindre arbeid og økt fritid utfordrer bærekraften til offentlige budsjetter. Perspektivmeldingens fremskrivninger forteller i klartekst at dersom vi ikke får flere i arbeid og/eller begynner å jobbe lengre dager, så vil ikke de offentlige budsjettene på sikt gå i hop. Da må vi enten redusere offentlige ytelser og velferdsgoder eller øke skattenivået. Dette burde bekymre alle unge studenter. Mye taler for at det er dere som kommer til å sitte igjen med


K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

økonomi

17

llisten

le perspektiver Alvorlige økonomiske konsekvenser Videre så slår Perspektivmeldingen fast at dagens forbruksog produksjonsmønstre ikke er bærekraftige. Den slår slik sett fast at måten vi lever på i dag vil ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstilt sine behov. Men når det er sagt, så tar ingen av fremskrivningene i meldingen inn over seg hva dette faktisk vil bety for dagens unge og de som kommer etter dem. For det er klart at klimaproblemet vil få alvorlige økonomiske konsekvenser på sikt. Uavhengig av om vi når tograders målet eller ikke. Dersom vi ikke når det, vil ekstremvær gi kostbare oppryddingsaksjoner og kreve dyre preventive tiltak. Og om vi når tograders målet gjennom en effektiv klimaavtale, så vil dette senke oljeprisen. Da rammes norsk økonomi – og sannsynligvis mye hardere enn vi liker å tro. De siste ti årene har vekslende regjeringer bekymret seg over vår livsførsel og manglende arbeidsinnsats. Men de har i altfor liten grad gitt oss incentiver til å oppføre oss annerledes og bidra til mer bærekraftige offentlige finanser. Dersom jeg var ung politiker ville jeg hatt én kampsak. Nemlig dette.

Karen Helene Ulltveit-Moe • Foto: sxc.hu

regningen for min egen og 68-generasjonens dyre vaner og manglende arbeidsinnsats.

er i utgangspunktet basert på en antakelse om avkastning på oljefondet som ligger et prosentpoeng høyere enn det

Måten vi lever på i dag vil ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstilt sine behov. •

Men det flere grunner til at studentene i dag bør bekymre seg. For om noe, så er perspektivmeldingens perspektiver på fremtiden for rosenrøde. Fremskrivningene i meldingen

Norges Bank tror den vil bli. – Kanskje fordi Finansdepartementet gjerne føler at det er så høy den bør være? Hvis Norges Bank får rett så er de fremtidige utfordringene for offentlige budsjetter enda større.

Professor på økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo Utdannet siviløkonom ved Universitetet i Mannheim, Tyskland. Tok høyere avdelingsstudium, doktorgrad i samfunnsøkonomi og var professor stipendiat ved NHH. Har tidligere vært forskningssjef for Senter for internasjonal økonomi og shipping, og vært professor ved institutt for samfunnsøkonomi på NHH. Har verv som Research Fellow ved Centre for Economic Policy Research og CESifo, og er tilknyttet Norges Bank som rådgiver.


18

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Foto: Aida Vardanyan, NHH-Symposiet 2013 engasjert: Björn Stigson har vært administrerende direktør i World Business Council for Sustainable Development, verdens ledende næringslivsorganisasjon for bærekraftig utvikling.

Min generasjon har feilet – Tenk på deres 40 år i næringslivet, ikke på mine, sier Björn Stigson.

– Det finnes ikke én enkelt løsning. Det er mye som må skje samtidig, og også i samarbeid mellom næringslivet og regjeringer. WBSCD har utarbeidet en plan for dette, den heter «Visjon 2050», forteller han.

– Det handler om hvordan vi skal ha en fungerende verden i tiden framover, forteller Björn Stigson.

– Deres oppgave nå Visjon 2050 er en serie løsninger som er ment å gjøre verden bærekraftig for de ni milliardene mennesker det er antatt at lever i år 2050. Blant planene er å doble verdens jordbruksutbytte, uten å bruke mer land og vann. Rådet ønsker også å stoppe nedhuggingen av skog, og halvere karbonutslipp verden over. – Når jeg er gjesteforeleser ved handelshøyskolen i Gøteborg vil jeg alltid snakke om studentenes 40 år i næringslivet, ikke mine. Det er dere som skal få verden inn på et bærekraftig spor. Det har ikke min generasjon lykkes med, sier Stigson.

Svensken er tidligere administrerende direktør i World Business Council for Sustainable Development (WBCSD), og vet hva han snakker om. I over 15 år styrte han organisasjonen, som er næringslivets ledende innenfor bærekraftig utvikling. – Må skapes løsninger Stigson mener utviklingen i verden ikke er bærekraftig. WBCSD tar problemstillingen svært alvorlig. Ikke bare fordi det er fundamentalt for samfunnet, men også for det globale næringslivet. – Presset for høyere levestandard skaper sammen med den globale urbaniseringen en verden med begrensede ressurser, dyrere ressurser, og store miljøutslipp. Det må skapes løsninger for å overleve som foretak, og som samfunn, understreker Stigson. – Hvilke løsninger er det snakk om?

Han tror WBCSDs arbeid vil bære frukter over tid, men sier at hensikten ikke er å redde verden. – Rådet skal ikke redde verden, men skape så gode forutsetninger som mulig for at det globale næringslivet kan bidra til en bærekraftig utvikling. Men som en konsekvens redder vi kanskje verden

likevel, smiler han. Joachim Bacha er journalist i K7 Bulletin

Fakta: World Business Council for Sustainable Development •

Organisasjon ledet av administrerende direktører. Jobber for å skape en bærekraftig utvikling for forretning, samfunn og miljøet.

Består av 200 framtidstenkende selskaper fra mange forskjellige forretningssektorer.

Medlemmer er blant annet Storebrand, Siemens, Royal Dutch Shell, L’Oreal og Volkswagen.

Igangsetter debatter og politiske endringer i retninger av mer bærekraftige utviklingsløsninger.

Rådet møtes årlig for å avgjøre organisasjonens prioriteringer og diskutere strategiske utfordringer.


K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

økonomi

19

Førstegangsbolig Det du kan låne er ikke nødvendigvis det samme som det du bør låne. Her er fem momenter du bør vurdere før du skal ta opp boliglån. 1. Dagens forbruksmønster, kostnader og gjeld Før du tar opp lån må du forsøke å lage deg et bilde av ditt forbruksmønster. Hva bruker du penger på? For å få oversikt over dette er det lurt å ta utgangspunkt i gamle kontoutskrifter. Ditt tidligere pengeforbruk sier mye om dine vaner og kan derfor ligge til grunn for anslag om fremtiden. I tillegg til vanlig forbruk må du ta hensyn til andre lån du måtte ha.

2. Ekstrakostnader ved å eie bolig vs. leie Omfanget av de løpende kostnader ved egen bolig kan komme som en overraskelse på en fersk boligeier. Månedlig budsjett etter boliglån må gi rom til forsikringer, TV og internett, eiendomsskatt, kommunale avgifter, vedlikehold og strøm. En ny bolig krever også gjerne innkjøp av møbler, samt oppussing.

3. Rentebuffer Renten har vært lav i lang tid, men kan komme til å stige.

Det er derfor smart å beregne hvor mye du kan låne dersom rentekostnadene stiger. Finanstilsynet anbefaler at man bør tåle en renteoppgang til ni prosent. 4. Fremtidig jobbsituasjon I tillegg til kostnadssiden, må selvfølgelig inntektssiden også vurderes. Dagens inntekt er ofte relativt forutsigbar. Du bør også vurdere din inntekt i årene etter endt studie. 5. Bolig er langsiktig Boliglån er store og har en lang tidshorisont. Nedbetalingstiden er ofte 20 eller 25 år. Det er derfor viktig å tenke gjennom konsekvensene av et stort lån. Et stort lån vil legge beslag på en stor del av din inntekt over mange år, og det er derfor viktig at du føler deg komfortabel med beslutningen du gjør.

Fakta om boliglån • Boliglån anbefales å ikke overstige tre ganger bruttoinntekt. • Du bør tåle en renteoppgang til ni prosent. Kilde: Finanstilsynet

Solveig Sollid og Marie Stokke på vegne av Økonomiformidlingen

Mannen bak uttrykket: Nash John Nash utdanna seg til matematikar, men doktorgradsarbeidet hans handla om spelteori. Nash-likevekt er blitt eit kjent uttrykk innan spelteori. John Forbes Nash Jr. blei fødd i Bluefield i West Virginia i 1928. Tidleg i oppveksten fekk han eit leksikon i bilete av foreldra sine som han lærte mykje frå som barn. Både heime hos foreldra og hos besteforeldra hadde han god tilgang til bøker, og han lærte mykje ved å lesa på eigenhand. Etter å ha fullført High School starta Nash å studera ved Carnegie Tech. i Pittsburgh (no Carnegie Mellom U.), og han fekk fullt stipend frå «The George Westinghouse Scholarship». Hovudretninga for studiane hans var kjemiteknikk, men han skifta etter ikkje så lenge over til kjemi, og seinare skifta han til matematikk. Nash tok både bachelor- og masterutdanning i matematikk ved Carnegie Tech. Han tok også eit valfag i internasjonal økonomi, og dette valfaget vekka interessa hans for spelteori. Som uteksaminert frå Carnegie Tech. fekk han tilbod om å komma å studera vidare både ved Harvard og Princeton. Tilbodet frå Princeton var meir generøst og han fekk inntrykk av at dei var meir interesserte i han enn det Harvard var, og han valde dermed Princeton. Han ønskte å jobba med spelteori i doktorgradarbeidet sitt, men var usikker på om det ville bli godtatt for ei doktorgrad i matematikk. Nash jobba difor parallelt også med andre ting, men spelteori blei akseptert som tema.

I 1951 blei John Nash tilsett ved M.I.T. I 1953 fekk han saman med Eleanor Stier ein son, men han ønskte ikkje å gifta seg med Eleanor. Han møtte ikkje så lenge etter fysikaren Alicia Lardé som han gifta seg med i 1957. To år etter, og medan kona var gravid med sonen deira, oppdaga dei at Nash hadde mentale problem og han fekk diagnosen schizofren. Han valde å slutta i jobben sin ved M.I.T. på grunn av sjukdommen. Han var under «observasjon» i 50 dagar ved McLean Hospital, og stakk deretter av til Europa, der han prøvde å få status som flyktning. Kona Alicia lot då den nesten nyfødde babyen bli igjen hos mor si, og reiste til Europa for å henta han. Tilbake i USA busette dei seg i Princeton, men i 1963 skilde Alicia seg frå Nash. I åra etter følgde fleire periodar der Nash var inne og ut av sjukehus i New Jersey og han måtte ofte tvangsinnleggast. John Nash tilbrakte mykje tid på campus på Princeton, der han gjekk rundt og snakka om seg sjølv i tredjeperson som «Johann von Nassau». I periodar der han var rasjonell greidde han å få gjort matematisk arbeid. Det var også periodar der han ikkje var heilt frisk, men likevel greidde seg så bra at han ikkje blei innlagt. På slutten av 1980-talet blei han omtrent frisk igjen. I 1994 blei John Nash tildelt Nobels pris i økonomi saman

Foto: Wikipedia

med John Harsanyi og Reinhard Selten. Han fekk prisen for arbeid innan spelteori, som i stor grad var basert på doktorgradarbeidet hans. I 2001 gifta han seg med eks-kona Alicia på ny. I juni i år fyller han 85 år, og han er framleis tilknytta Princeton som forskar. John Nash er også blitt utnemnd til æresgrad ved fleire universitet, og i fjor blei han medlem av «The American Mathematical Society».

Ingrid Hognaland er økonomiredaktør i K7 Bulletin


20

debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

leserbrev Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 400-500 ord. Send til red@k7bulletin.no

Unyansert bilete I sitt lesarinnlegg «Luksuriøse honorarer ved universitet» i førre K7 Bulletin går Nguyen til frontalangrep på honorerte verv i Studentbergen og dei som innehar dei. Problemet er at innlegget gjev eit grovt unyansert bilete av høvet. Martin synsar mykje i sitt innlegg. «Mange kan si seg enig at NHHS er Norges beste studentorganisasjon» kan du sjølvsagt meina mange meiner, men det er ikkje eit gyldig argument. Ei heller «Tross store budsjetter kan jeg ikke si at Studvest er noe bedre avis enn K7 Bulletin.» er basert på empiri og korleis du kan prova at «Mange av studentene ved NHH jobber minst like mye som dere [studvestredaktørane] uten å få et flatt øre.» og kvifor det har relevans må du gjerne utdjupa. Det det kokar ned til er dårleg skjulte retoriske verkemiddel som ikkje tilfører debatten noko, men fremjar Martin sine synspunkt basert på synsing. La oss forsøkja å sjå på fakta. Påstandar om at ein har «fete honorarer» i studentmediene fell på steingrunn. At ein redaktør, som ein forventar skal arbeida på fulltid, får 115 450 kr i

året er det motsatte av «fete honorarer», det er luseløn. Som einaste forventa inntektskjelde utgjer dette 1,4 G, før skatt. Om ein skattar etter tabelltrekk står ein att med kring 100 000 kr, 1,2 G. Dette er vesentleg mindre enn dei 1,5 G Norsk studentorganisasjon (NSO) arbeider for til heiltidsstudenten og 100 000 kr under fattigdomsgrensa. Studvestredaktørar går ikkje på luft og kjærleik, om dei skal sitja på fulltid må dei ha honorar deretter. Påstanden om at Studvest, med Røysted i spissen, mjøler si eiga kake er òg totalt utan ryggdekking. Ting blir ikkje sant av di du får dei på trykk. Martin skriv at «[...] flere av studentorganisasjonene, blant annet Studentersamfunnet og Kulturstyret, har kuttet i honorarene sine[...]». Dette er direkte feil. Samfunnet har ikkje hatt honorar, og fylgjeleg ikkje noko å kutta, og som tidlegare medlem av budsjettkomitéen har du kort hukommelse. Som det står i Kulturstyret sin søknad «Kulturstyret ønsker at honorarnivået for leder og nestleder skal ligge på samme nivå som de tre foregående år.» Det er altso ingen kutt i honorara slik du påstår. I innlegget går Martin hardt til åtak på ansvarleg redaktør i Studvest. Det er ikkje Yvonne som har løyd

løn til seg sjølv, det gjorde Velferdstinget i Bergen (VT). Det gjorde representantar frå UiB, HiB, NHH og dei andre medlemsinstitusjonane i SiB. Kvifor får ikkje dei som faktisk har avgjort dette gjennomgå på same måte og kvifor møter du ikkje opp i VT for å debattera dette sjølv? VT har opne møter for alle SiB-studentar. Du avsluttar ditt innlegg med å oppmoda til debatt, og det er bra, men innlegg som dette, med faktafeil, personangrep og ugrunna påstandar bidreg berre til forvirring og uklårleik, ikkje til konstruktiv debatt og ordveksling. Og for ordens skuld, eg òg kan skriva under med tittel. Tor Sivertsen Prestegard Leiar av budsjettkomitéen i Velferdstinget 2012 @torprestegard

Saklighet, vær så snill I et innlegg fullt av faktafeil og spekulativ synsing rundt min personlige motivasjon for redaktørstillingen min i Studvest, går Martin Hoang Nguyen hardt ut mot honorarene vi mottar. Det er nødvendig å klargjøre en del punkter. Studvest er ikke en universitetsavis. Ja, en stor del av dekningen vår omhandler UiB, av den naturlige årsak at det er Bergens desidert største utdanningsinstitusjon, og fordi det er der vi rekrutterer flest journalister. Det blir likevel særdeles misvisende å kalle oss en universitetsavis, da vi er institusjonsuavhengige, og redaktørene velges av et eget styre. Nguyen sammenligner kvaliteten på K7 Bulletin med Studvest. Jeg mener de leverer et imponerende godt produkt til NHH-studentene, og ønsker ikke å påpeke eventuelle feil og mangler for å fremme egen avis. Men det er viktig å huske på at K7 Bulletin kommer ut annenhver uke, i motsetning til Studvest, som kommer ut hver uke, 33 ganger

i året. Dette utgjør en enorm forskjell med tanke på arbeidsmengde. Det kan diskuteres om Studvest trenger å gi ut avis hver uke, men hvis dette er ønskelig, må man også ha forståelse for at det krever folk som kan drive avisen på heltid. Personlig mener jeg det er nødvendig med en ukentlig studentavis i Norges nest største by, som kan følge opp saker og debatter fortløpende uten at de foreldes. Ingen har påstått at «fetere» honorarer skal gjøre Studvest til en bedre avis. Redaktørstillingene skal ikke tilby en lukrativ lønning som gjør at folk ønsker jobben på feil grunnlag. En eventuell økning i honorarene vil kun være for å få det opp på dagens stipendnivå, slik at jobben er mulig å gjøre på fulltid. Det er den såvidt i dag. Når det er sagt, har ikke Nguyen noe som helst grunnlag for å hevde at jeg ønsker å øke min egen lønn under min redaktørperiode. Han bør holde seg for god til å hevde slikt til etter budsjettsøknaden til Velferdstinget er sendt inn.

Det føles rart når noen du aldri har møtt angriper din motivasjon for jobben din. Nguyen prøver å stille meg til veggs ved å spørre om hvorfor vi får honorarer hvis motivasjonen vår ikke drives av det ytre. Svaret er enkelt: Fordi vi er nødt til å leve. Vi bruker bortimot hele døgnet på et kontor, med null mulighet til å ha en deltidsjobb eller ta studiepoeng ved siden av. Hvis det er slik at Nguyen utelukkende tar jobber på grunn av lønna, får det stå for hans egen regning. Hvis jeg ønsket å tjene penger hadde jeg tatt meg en deltidsjobb ved siden av studiene, fremfor å vie et år av livet mitt til en jobb der jeg som regel jobber 50 timer i uka, og tjener mindre enn det en student får utbetalt i stipend. Jeg kan forsikre Nguyen om at min motivasjon utelukkende kommer av kjærlighet for avisa, og håper han i fremtiden kan legge seg på en mer saklig linje hvis han ønsker en god debatt om fordelingen av semesteravgiften. Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør i Studvest.

Har du meninger og ønsker dem på trykk? Send innlegget til red@k7bulletin.no


K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Debatt

21

leserbrev Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 400-500 ord. Send til red@k7bulletin.no

Hadde vi noe vi skulle sagt?

Etter et historisk rektorvalg var tallenes tale en klar seier til team Gjesdal. I kjølevannet av konkurransen om rektorvervet er det på høy tid å stille spørsmålstegn ved om dagens valgordning holder mål. For det første bør man diskutere om Høyskolen skal videreføre dagens ordning med valgt rektor, eller å ta etter NTNU som har ansatt rektor. Dette er i seg selv en omfattende og spennende debatt som NHH i aller høyeste grad bør reise og vurdere seriøst til neste korsvei. Det andre spørsmålet er hvordan dagens valgordning kan forbedres. Etter dagens system vektes vitenskapelig ansattes stemmer klart tyngst med 63 %, mens studentenes stemmer vektes til 22 % og administrativ ansattes stemmegivning teller 15 %. Med et mangedobbelt antall studenter sammenliknet med ansatte, synes det urimelig å hevde at hver stemme burde vektes likt. Det er likevel rimelig å spørre om det er rettferdig at de vitenskapelige ansattes stemmer skal veie nesten tre ganger tyngre enn studentenes? Legger man sammen stemmevektene til alle ansatte, vektes deres stemmer totalt med 78 %, mot vår skarve femtedel. Med en slik skjevdeling er det tvilsomt at vi som

studenter i det hele tatt hadde noe vi skulle sagt i rektorvalget. NHH er en institusjon som har to hovedoppgaver; forskning og undervisning. Vi som studenter spiller en helt sentral rolle for at NHH skal utføre sine oppgaver, både i form av at vi er output til arbeidslivet og som rekrutteringsbase til akademia. Med rektorvalgkampen friskt i minnet, har vi sett skillelinjer og ulike prioriteringer mellom teamene om NHHs vei videre. Hvilke strategiske valg NHH fatter, får direkte konsekvenser for vår studiehverdag. Hvorfor skal vi da ha så liten innflytelse på et valg som i så stor grad påvirker studiet vi går på? Valgresultatet viste en klar seier til Gjesdal med 66,5 % av stemmene med dagens vekting. Ser man nærmere på stemmefordelingen, var det et klart skille mellom studentenes og de ansattes preferanser. Norman var sterkt ønsket av studentene, mens Gjesdal var enda sterkere ønsket av de vitenskapelig ansatte. Selv med en jevnere fordeling av stemmevektene mellom studenter og vitenskapelig ansatte, ville trolig Gjesdal uansett trukket det

lengste strået. Dette kan illustreres ved et enkelt eksempel med utgangspunkt i stemmegivningen ved valget. Dersom man holder de administrativt ansattes vekting konstant på 15 %, men likestiller vitenskapelige ansatte og studentenes vekting med 42,5 % hver, ville valgresultatet gitt Gjesdal 53,9 %. Utfallet ville med andre ord ikke blitt annerledes, men resultatet ville vært mer balansert og i større grad reflektert studentenes stemmegivning. Poenget er ikke å rope høyt om all makt til studentene og neglisjering av vitenskapelig ansatte. Poenget er at dagens valgordning i for liten grad ivaretar studentenes stemme. Med dagens system har vi som studenter i praksis ingen reell innflytelse på valg av skolens ledelse. Det er flott at det nyvalgte rektoratet ønsker et godt samarbeid med studentene, og jeg er sikker på at det vil lykkes. En oppfordring til skolens nyvalgte ledelse er derfor å ta grep og endre dagens system slik at studentene ved neste veiskille faktisk har en reell mulighet til å påvirke hvem som skal styre skuten. Madeleine Tennebekk, 5.kull


22

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Vil fusjonere idre Effektiv organisering og lave administrasjons­ kostnader er blant argumentene for å slå sammen byens student­idretts­ foreninger. NHHI frykter det verste. Øyvind Fredriksen of@k7bulletin.no

En samlet superstudentidrettsforening. Det kan bli realiteten dersom diskusjonen om å slå sammen Norges Handelshøyskoles idrettsforening (NHHI), Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) og Høyskolen i Bergens Idrettsforening (HiBI) fører frem. Leder for NHHI, Lene Aronsveen, er ikke overbegeistret for forslaget. - Verken NHHI eller BSI er positive, sier Aronsveen. - Det er mange argumenter for at sammenslåing er en dårlig idé. Hvordan skal en slik studentidrettsparaply kunne organiseres? Dersom de ulike lagene slås sammen til én stor organisasjon, får det store konsekvenser både sportslig og organisasjonsmessig. Tvangsnedrykk Et problem av det sportslige slaget er at kun ett lag fra hver idrettsforening kan spille i hver sin divisjon. Dersom samtlige idrettslag skal samles under én enhet, betyr dette at BSI og NHHI ikke kan ha mer enn ett fotballag i hver divisjon. Dette bekreftes fra økonomiansvarlig for NHHI, Eirik Tveit. - To lag fra samme idrettslag kan ikke spille i samme divisjon, sier han.

Engstelige: NHHI-styret, her ved Eirik Tveit og Lene Aronsveen, frykter for fremtiden om sammenslåingen blir en realitet.

Tveit påpeker også at sammenslåing kan skape problemer knyttet til opptaksprosesser og lokalisering. - Vi har lagene i ryggen Det har murret i gangene på NHH om diskusjonen rundt en eventuell sammenslåing, og både Tveit og Aronsveen har merket at de ulike lagene tilknyttet NHHI er engstelige for fremtiden. - Vi har sendt ut et skriv til de forskjellige lagene, og

mottok raskt svar på det tenkte scenarioet. Hos enkelte grupper var det et kontant nei, mens andre sendte lange svar på hvordan dette ville påvirke både idrettskulturen og samholdet. Vi ønsker ikke å fremstå som «de sære fra NHH», men noen må gi beskjed om at en slik beslutning ikke er greit. Vil ha utredning Bakgrunnen for diskusjonen er et ønske fra budsjettkomiteen

i Velferdstinget om å se nærmere på kostnadene tilknyttet studentidretten. Dette ønsket ble luftet under Velferdstingets møte 9. april hvor Anders Kvernmo Landset, leder av studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, var blant dem som ønsket å se videre på en slik sammenslåing. Han mener det ikke vil være et problem at et slikt idrettslag kun får ett lag i én og samme divisjon. - Det vil være med på å skape

en økt bredde og et bedre tilbud, beretter han. Det presiseres fra Landset at de først og fremst støtter opp om utredningen av et slikt alternativ, og ikke ønsker å presse på en endring i hvordan studentidretten organiseres i Bergen. - Det er i grunn opp til hvert enkelt idrettslag om de vil slutte seg til en slik ordning. - En betent sak Leder for Velferdstinget, Anna


K7 Bulletin - Tirsdag 30. april 2013

Intens affære i squashhallen Doktorgradsstipendiat Mario Guajardo trakk det lengste strået under helgens skolemesterskap i squash. Etter en jevn og tett kamp mot Oscar Erichsen, kunne Guajardo gå seirende ut av duellen med 3-2.

SPORTEN

23

Semifinalene var også preget av tette kamper, og begge finalistene vant sine semifinaler med resultat 3-2. Det er usikkert om gullet ble feiret med en porsjon squash. K7 Bulletin gratulerer Mario Guajardo med det edleste metallet!

ettsforeningene Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS Motstander: Christian Magnus Knap er imot en eventuell sam-

Usikker BC-fremtid Ettersom NHHI er formell arrangør for studentidrettsfestivalen Bergen Challenge (BC) vil også idrettsfestivalen påvirkes av en eventuell sammenslåing.

Foto: Audun Strøm, Foto NHHS

Gjertsen, samtykker med Langset om at dette kun er et diskutert tema, og foreløpig ikke et reelt forslag. På spørsmål om dette er et tema for det kommende møtet i Velferdstinget 14. mai, avkrefter Gjertsen dette. - Budsjettkomiteen fremmet et ønske om å ta debatten rundt muligheten for å effektivisere driften av studentidrettslagene. Velferdstinget har ikke rørt mye borti saken ennå. Vi vet at dette er

en betent sak. Gjertsen ser også problemene relatert til hvordan dette vil løse seg rent praktisk. Stiller spørsmål om lovligheten Dersom dette forslaget blir utredet og foreslått på et fremtidig møte i Velferdstinget, er lovligheten rundt en slik sammenslåing svært usikker. Styremedlem i Norges Studentidrettsforbund (NSI), Håvard Lauvålien, mener dette

kan være ulovlig. - Dette vil være et overgrep mot frivilligheten i de ulike idrettsforeningene. Jeg har ikke studert vedtektene til VT, men kan ikke skjønne at noe taler for at Velferdstinget har myndighet til å presse gjennom en slik endring. Lauvålien forstår at ønsket om å spare penger er til stede, men mener dette er gal måte å angripe problemet på. - Jeg ville aldri støttet et slikt forslag, sier han.

Festivalen er avhengig av å ha et studentidrettslag i ryggen, og vil ved en fusjon av idrettslagene bli nødt til å ha paraplyidrettslaget som arrangør. Avtroppende leder for BC 2012 og hallansvarlig i NHHI, Christian Magnus Knap, tror ikke idrettsfestivalen blir endret på. - NHHI er formell arrangør av BC, og slik ønsker vi at det skal være, forteller han. En eventuell problematikk rundt underskuddsdekning eller fordeling av et eventuelt overskudd ser Knap på som et langt mindre problem. - Gitt at en slik fusjon skjer, må man sette opp avtaler slik at pengene tilfaller NHHS. - Fungerer ikke i praksis Trygve Lehne, eksternansvarlig i kjernestyret ved NHH, var på møtet i Velferdstinget og støtter uttalelsene til Aronsveen. - Noe av det viktigste i studentforeningen og

idrettslagene er kulturen, mener Lehne. Videre peker han også på utfordringene det vil være å flytte et underutvalg ut av NHHS. - Det virker som om noen har sett i en lærebok og tenkt at dette ser fint ut. Alt som står i lærebøker fungerer derimot ikke i praksis. Dette er et slikt tilfelle. Lehne vil også skyte ned debatten så fort som mulig. - Denne debatten bør ikke fortsette. Det er viktig å være tydelige på sitt standpunkt om at dette ikke er greit. BSI er negative En slik fusjon vil ikke bare få konsekvenser for NHHI, men også for BSI. Som den største studentidrettsforeningen i Bergen, er det naturlig å tenke seg at man samles under en paraply med deres navn. Alexander Uggla, leder for BSI, forteller om en rotete diskusjon i Velferdstinget. - Ingen hadde oversikt over hvor mye penger man kan spare på dette, og jeg tror deltakerne innså at dette var feil. Han er også svært klar på at BSI ikke vil gå inn for en fusjon av studentidrettsforeningene.


24

news

K7 Bulletin - Tuesday 30. April 2013

intersection

Foto: Henrik Kyte Assmann, Foto NHHS CLOSE ALLIES: His Excellency is trying hard to improve the relationships between the USA and Norway in terms of business and educational ties.

US Ambassador visited NHH Here is your chance to find out His Excellency’s opinions on recent developments if you missed GEP’s event. Mehreen Iftikhar mi@k7bulletin.no

His Excellency Ambassador Barry White visited NHH again on 24th of April in order to attend an event organized by Global Economic Perspectives (GEP); so, we took this opportunity to get his opinions on some of the recent events and American-Norwegian relations. – After the recent nuclear tests and escalation of threats by North Korea, in what direction do you think the Korean Peninsula is heading? The situation in North Korea is a concern for everyone. Our government is taking these threats very seriously; however, the important thing is to be prepared without panicking, because we have seen such

treats before. It looks like it’s an attempt from the young leader to demonstrate his power. The expectation is that the things will work out for the best even though the situation is more difficult to solve with a new, untested leader.

It is hard to say right now… But from what I have been reading, it looks like these two brothers acted alone, and they were apparently not suicide bombers. We should wait for the investigations to be completed to get the final answers.

– In case these threats materialize, does America have room for yet another military entanglement? I think our president and military will do everything to ensure the safety in the region without using any force. However, if we need to use force to protect our allies, we will certainly defend our interests and live up to the commitments we have made to our allies regarding the security in that region.

– What are your views on religion bashing that took place in the media after the Boston tragedy? Often times the first stories covered by the media are not right, and should not be reacted upon. They have to report something, and if they say “it’s just two young individuals acting alone”, people lose interest since it doesn’t involve controversy. However, I think Bostonians and the government officials have been very careful to avoid blaming any religious groups.

– What role can China play in this regard since they provide 90 percent of North Korea’s energy? I believe the ultimate goal of the United States and China is not very different after all. I do not think the interests of China involve a war in that area. - Do you evaluate Boston attacks as a case of domestic or international terrorism?

This reminds me of an experience of mine after the July 22nd events. Some reporters wanted me to give a statement regarding the attacks, and arranged an interview. They wanted me to say this was some sort of Muslim scheme or a Muslim extremist was involved in the killings. I told them we didn’t know anything yet and I couldn’t give such a statement; so, they didn’t

use my interview. I remember the Mayor of Oslo understanding the other side of things and saying “Please don’t hold it against me that I am a white Norwegian.” - What opportunities or areas of cooperation do you see for Norway and the USA? We are very close allies and have strong ties through United Nations, NATO and other international organizations. We have worked together in Afghanistan and Libya, as well as on environmental and global health issues among others. I have spent a lot of time on strengthening the business connections between two countries, and increasing the exchange rate between American and Norwegian students. I have been working with Norwegian education officials to get funding for the first year of university education for Norwegians in the States. As you know, we have a four-year education system compared to three-year system in Norway, and the Norwegian government doesn’t pay for the first year. Of course, we also have a lot of cultural events going on, and I am very excited to see the results of all of these endeavors.


K7 Bulletin - Tuesday 30. April 2013

News

25

The future: Tuition Fees

Foto: th03.devianart.net

Foto: sxc.hu WHAT the FUTURE HOLDS: Will Norway start charging tution fees as well?

Norway might join the league and start charging internationals tution fees. But will it? Irina Isakova ii@k7bulletin.no

Norway has long been an attractive destination for many international students. And many of them admit that its outstandingly generous education system, free for anyone who fulfills the selection criteria, is one of the underlying reasons for their choosing Norway alongside with high quality of teaching and beautiful fjords of course. History of the discussion The debate about whether or not Norway should impose fees for foreign students (with a higher burden for non-EU/EEA citizens) has been going on for quite some time now. The Christian Democratic Party (KrF) proposed this change to the Norwegian education system for the first time in late 2010.

The question has gained more attention after the Swedish Riksdag passed the Bill “Competing on the basis of quality – tuition fees for foreign students” that meant Swedish citizens and citizens of an EU/EEA state were exempt from paying for higher education, whereas, students from the rest of the world were to pay a fee as of autumn 2011. The government’s official statement used the following reasoning: “The change is intended to ensure that Swedish higher education institutions compete internationally on the basis of quality, not on the basis of free tuition”. Back in 2010, the decision of imposing fees for international students was not very popular among other political parties. Thus, Aksel Hagen, educational politics spokesman for the Socialist Left Party (SV), referred to the KrF’s proposal as “unrealistic and principleless”. He argued that “It’s not a given that this proposal will generate larger savings. In our neighboring countries they’re spending large amounts recruiting foreign students”. And, indeed, he might have been right. According to ICEF Monitor, the aftermath of introducing tuition fees was quite severe for Sweden with the total number of new foreign

students falling by 30 percent between 2010 and 2011 and the number of students from outside EU/EEA in facing an 80 percent decrease. However, 2012 enrolment numbers have shown that 100 million kronor (US $15 million) spent by the Swedish government on scholarships to (partially) cover the cost of tuition fees for non-European students helped improve the situation. Is Norway different? The question was brought up again this April, serious as never, with several parties (Progress, the Christian Diplomats, Conservative Youth) suggesting to consider introducing fees for foreign students. And, as the Norwegian news portal “The Foreigner” puts it, “given [these parties’] polling, it is also probably the direction Norway will shortly be moving”. However, agreement on this issue is far from being reached. Trygve Slagsvold Vedum from the Centre Party mentioned in his interview to Aftenposten that “it’s natural to follow our neighbouring countries in this area”. Among arguments in favor of tuition fees, the most often mentioned are reduction of government expenses and ability to spend this money

other matters, as well as increasing quality of education by making it more competitive. Some student activists, on the other hand, argue that “tuition fees and Nordic education are essentially incompatible” and drawing any parallels between Nordic countries and, for instance, the UK or the US is not reasonable due to the differences in social structure, culture and reputation of their higher education institutions in the world. They think that after imposing fees not only will Norway have to spend extra funds on attracting internationals (through scholarships and grants), but it will also have problems fulfilling its demand for high-skilled professionals, and deteriorate education quality by reducing diversity among students and researchers. So, the question is, should Norway count on experience of the majority of leading world nations in this education dilemma, or should it go its own way and embrace the opportunity to attract students from all over the world that might not be the richest, but probably some of the brightest.


26

news

K7 Bulletin - Tuesday 30. April 2013

Australia: A Tr

A guide to the land down under from the eyes of an Australian. Luke Whyte lw@k7bulletin.no

Throughout its short history, Australia has provided the world with a diverse selection of valuable minerals and resources, which famously started in the 1850’s during the Gold Rush. Today, the energy and natural resources sector dominates Australia’s export trade, as China, Korea, Taiwan, Japan and India’s need for energy, minerals and resources fuels demand in these industries. Australia is the world’s largest coal exporter, and the second top exporter of iron ore.

World’s Richest Woman Ever wondered what is actually underneath the red soil in the Australian outback? There you will find the minerals to build China’s skyscrapers, your next iPhone, Korea’s automobile industry, and much, much more. China’s consistent demand for resources over recent years has sheltered the Australian economy from much of the eurozone crisis, and economists claim that as long as China grows, Australia will also. If you haven’t heard of Gina Reinhart from Hancock Prospecting, you will now. Born and raised in Perth, Western Australia, she is the world’s richest woman (as at 2012). Last year, Gina made a total of $19 billion AUD. That breaks down to $52M a day, $2M an hour, $36000 a minute or $598 per second. Keep in mind the AUD is worth even more than the USD!

Hancock Prospecting Pty Ltd is a minerals exploration company that engages in many joint venture agreements with large mineral and resource extraction firms, such as Rio Tinto and BHP Billiton. Pressure on Exporters It is not only metals that are fuelling the economy. The renewable energy sector and oil sector cannot go unmentioned. In January, Linc Energy discovered an oil deposit that contains up to an estimated 233 billion barrels, at a value of 20 trillion Australian dollars ($20,000,000,000,000). If the estimate is correct, this will enable Australia’s population of 22.6 million to become a self-sufficient fuel producing nation. However, the booming resource sector brings a major concern for Australia: The

high Australian dollar (AUD). The AUD surpassed the USD in early 2011 and has remained on top, placing pressure on various internationally focused Australian industries, such as the agricultural sector, wine exporters and Australian tourism. Australian farmers especially are doing it tough. Although state governments are optimistic about Australia`s farming future, they are currently distributing multi-million dollar aid packages to the industry, but the farmers are still arguing this amount barely solves the underlying problems. There is currently a large community of Chinese farmers developing in Australia, purchasing arable land in vast quantities. China: an Important Trade Partner The high level of trade with China and the Asian region has Australian politicians


K7 Bulletin - Tuesday 30. April 2013

News

27

rue Gold Mine

Foto: sxc.hu

Foto: sxc.hu

consistently negotiating billion dollar deals with these growing nations. ChineseAustralian relations are particularly strong, fostered by the Australian Foreign Affairs Minister and ex-Prime Minister speaking fluent Mandarin. The government has recently declined a comprehensive free trade agreement with China, a decision which largely considered the impact on maintaining the regulations over the Australian agriculture sector. China is expected to push for the free trade agreement again as food tariffs into China are roughly 15 percent and Australian Trade Minister Dr Emerson has confidence in the free trade agreement, once the Australian public is convinced that Chinese investment in the agricultural sector is in the public`s best interest.

A Very Critical Issue Although the British convicts were ordered to sail to Australia, nowadays the wind have changed and boat people from South East Asia face a much more difficult challenge to get their feet on the golden sand. It is not only the Chinese who are packing up camp and heading to the land down under, many refugees from South East Asia have jumped on the band wagon, and the way in which Australia deals with these illegal immigrants has become a very critical issue in Australian politics. The constant inflow of refugees is a severe challenge for government, and taxpayers are generally not happy with each extra boat arriving. With ongoing global warming, Australia needs to prepare for a whole new wave of boat people from the low-lying pacific

Foto: Luke Whyte

islands to the north east of Australia. How government deals with these anticipated refugees when their homes go under water is an upcoming challenge. The Greatest National Resource Diamonds, copper, salts, iron, silver, oil and gold… We export a lot. But our shiniest export to the world is our people, our greatest natural resource. With high wages and a paradise climate that ranges from the 45 degree Celsius in the desert to the snowy ski mountains in Vitoria, many Australians have no desire to leave. But the ones that do take off far away from home, these are the fearless ones, the real Aussie go-getters. Australian expats often share the positive smile combined with an energetic can-do attitude, with an eager mind to learn and explore beyond their known comfort zone. Unlike European nations,

Foto: Luke Whyte

Australia is geographically separated so far from ‘the world’, and the attraction of this perceived ‘massive world out there in the far distance’ to the inquisitive Australian is the driving force towards our next crazy adventure. Australians dream big, like to travel, take on new challenges, and push the boundaries, because no one has told us that we cannot. We are not raised in a suffocating sense of hierarchy and social class, instead a beautiful freedom that fosters ambition and individuality. Although we may not all appear as the most well polished and clean-cut export, we sure are the best gems Australia has on offer.


28

news

K7 Bulletin - Tuesday 30. April 2013

Summer is coming to Bergen

Foto: Aida Vardanyan AN EXCITING SEASON: Bergen offers many outdoor activities in the summer.

Countless activities await you once the weather gets warmer. Christian Brieger cb@k7bulletin.no

You probably did not notice it because of the recent rainy weather, but the spring is already passing and the summer is about to come. There are a lot of activities, especially outdoors, that can be done during the upcoming weeks. So, we wanted to give you some inspiration how on to spend your time when it finally gets warmer! BBQ everywhere Probably the most common summer activity is grilling, and you can do it whenever the weather is fine. It is possible to buy a traditional ‘engangsgrill’ in every supermarket ―which is a so called one-time grill that you can use to barbecue some delicious sausages and meat. It is really

easy to use: All you need is something to light the grill, no wood (or anything else) is required. Just make sure you have an even surface, and the fun can begin. Lots of people use it at Hatleberg’s BBQ area, at the beach or hikes. Never heard of the beach? Just follow the road from Statoil for about 1.5 km till you find the sign ‘Helleneset’. 17th May: Norway’s National Day This is Norway’s constitution day, and the whole country will be celebrating it! NHH organizes a breakfast every year from 8 to 10 o’clock. The breakfast takes place in the aula, and is accompanied by music from NHH’s own choirs. There are buses that will take you to the city center to see the parade afterwards. If you want to be there for the NHH breakfast, make sure to get a ticket. The parade in the city center starts at 10:30 a.m. Many Norwegians are dressed up in their traditional costumes which are called ‘bunad’. 22nd May to 1st June: Nattjazz If you are a jazz fan this is the right festival for you! With almost 80 concerts

22nd May to 5th June: Bergen International Festival This is the largest art festival in Scandinavia: It includes dance, music, opera, theatre and visual arts. The festival takes place in different venues across Bergen. You can check out the homepage for the detailed program: ‘fib.no’

26th May: 7-fjellsturen As the name suggests, this is a hike around seven mountains surrounding Bergen. The whole route is about 35 kilometers long, and it starts at Gravdal, early in the morning between 6:30 a.m. and 9:00 a.m. This event is certainly an extraordinary experience for a sporty person. If you don’t want to climb all of the seven mountains at once, you can also participate in the four mountains hike. Every participant must register online at ‘bergen-turlag.no/7-fjellsturen/’ and pay a fee in advance. Everyone who finishes the hike gets a diploma and a t-shirt.

26th May: Student Skerries Cruise Study Bergen organizes a fjord cruise with the amazing ‘Statsraad Lehmkuhl’ every year. This is a well-preserved sailing ship from 1914, and you might see catch a glimpse of it from time to time around Bryggen. So, use the chance to discover the fjords around Bergen with this gorgeous ship! More information can be found on the Study Bergen webpage.

1st June: Bergen-Voss Cycling This is a cycling race from Bergen to the Voss skiing resort. Cyclists have to master 170 km in unique scenery. The trip contains a number of climbs, and it takes about 5-8 hours to complete the track. There are around 5000 people participating, and you can start alone or in groups. You can find more info at ‘bergenck.no’

throughout 10 days, it is the longest jazz festival in Northern Europe. Although the festival focuses on modern jazz, you will find that the borderlines of the genre are often blurry. You can buy tickets for the entire festival, a week or one evening.


K7 Bulletin - Tuesday 30. April 2013

News

29

Foto: Joakim Bratlie A BIZZARE TRADITION: The Russ season has started once again.

Russefeiring for Dummies

Your guide to one of the most bizarre Norwegian traditions. Janaína Fossi Scopel jfs@k7bulletin.no

Almost every nation in the world has a coming-to-age ritual, but Norway takes partying to a whole new level… Allow Intersection to introduce you to Russefeiring! Keep on partying ‘til exams come! It’s a fact that students like to chill out and do a little partying before the exam period. However, Norwegian senior high school students definitely take this idea seriously. Before their university admission exams, in their final spring semester, Norwegian student dress in colored overalls and go out around their hometowns drinking and celebrating for two weeks! Russefeiring usually starts a bit before the 1st of May and ends in the 17th of May, the Norwegian national day. During those crazy weeks, you can expect to find a

large amount of drunken teenagers in the streets. The partying is quite overwhelming and also expensive. First, you need the outfit and the accessories: overalls, hats and t-shirts. The second item in the checklist is the alcohol, which is not cheap in this land. Some students are even below the legal drinking age, having to ask parents or friends to help in the transaction. Finally, the icing on the cake: Students rent or buy vans, matching cars or even buses. The Russebuss is a tradition in many cities: Several students pitch in to buy a bus that will be used during the Russefeiring and sold afterwards. The students who were interviewed on this matter classified it as “a wise investment, since the bus prices go up every year”. Where do you store the bus in the mean time? Silence was the answer we got. Is there a history behind Russ? Well, one can say that there is indeed a tradition behind this somewhat illogical partying. Russ in Danish is an abbreviation of the

Latin word ‘rusticus’, which means rural. In old days, it would be a tradition to ridicule new students at a university. This is actually a very popular party in several countries, as university newcomers have a welcome week filled with pranks, games and drinking. The ‘modern’ aspect of the Norwegian Russ is to do the partying before getting accepted in the university. A Russ-analysis: the not so jolly side of Russ Certainly, as a good Norwegian party, Russ involves many games. However, some challenges might be too extreme and the combination of alcohol and peer pressure can make some students do things that they wouldn’t under normal conditions. Some other interesting catches are: 1. Why party BEFORE your exams? These are not random exams; they are actually life defining and could determine whether you get into the university of your dreams. So, over-partying could result in ruining your future! High school is not even over yet. You still have not passed

your exams and Russ could actually be the reason why you stay in high school one year longer. 2. Norway + Russ = paradox. Norway is one of the strictest countries when it comes to alcohol and partying rules. You cannot buy ‘strong’ alcohol in the supermarket, getting drunk at a club means being kicked out, everything closes at 2:30 a.m. and you will have a lot of trouble buying alcohol in most establishments, as alcohol-selling hours are very short. So, why does a country with this profile allow 18 year olds to get absolutely drunk and do all sorts of insane activities in the middle of the streets for two weeks? Do you want to be part of the fun? If you are thinking that you should have come to Norway as a high school exchange student to celebrate Russ, don’t worry, we have good news for you! Dagene 2013 arranges a Russefest for those who couldn’t experience Russefeiring or just want to relive it. The event will take place on May 9th, and the event page can be found on Facebook.


magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

Du får verken øyeblikkelig nytelse eller en kjapp snarvei til rikdom. Det krever litt selvdisiplin og en smule sunn fornuft. Men på lang sikt åpner det muligheter og gir deg en trygghet som er verdt å sikte mot. LEGG EN SPAREPLAN SAMMEN MED SKAGEN Begynn å investere i deg selv, du også. Opprett en spareavtale i SKAGEN i dag. Da sparer du systematisk og over tid. Hos oss kan du tegne en spareavtale på kun 250 kroner i måneden. Ring oss på telefon 04001 eller gå til skagenfondene.no/spareavtale En av Skandinavias ledende fondsforvaltere Som fondsforvalter har vi i SKAGEN bare en oppgave, nemlig å gi våre 150 000 kunder best mulig avkastning. Det gjør vi gjennom grundige verdivurderinger av selskaper gjennom egne analyser og forståelse av hvordanverdier skapes og blir tatt vare på. Dette har gjort SKAGEN til en av Skandinavias ledende fondsforvaltere.

FØLG OSS: /skagenfondene /skagenfondene /skagentvnorge

Kunsten å bruke sunn fornuft

30


magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magasinet

Bybildet

Vi har utfordret Foto NHHS til å beskrive Bergen i bilder.

Nina Jensen

Fotoreportasje

Input

Studentmat

Quiz

Bullet

31 på Tett


magasinet - tirsdag 29. januar 2013

K7m

Hvem: Nina Jensen Alder: 37 år Jobb: Generalsekretær i WWF Norge Aktuell: Skal gi terningkast på partienes miljøpolitikk før valget

32


K7-magasinet - tirsdag 30. april 2013

på lavkarbon-diett Miljøforkjemper og generalsekretær i WWF Norge, Nina Jensen, er søsteren til en av landets mest fremtredende politikere. Selv mener hun at den norske makteliten mangler visjoner, og ber oss stemme smått. Tekst: Mathias Juell Johnsen | Foto: Thor Håkon Ulstad

– Regjeringen setter hele velferdsstaten på spill. Omringet av tøypandaer og bilder av utrydningstruede dyr proklamerer Nina Jensen sin misnøye med norsk finans- og klimapolitikk i WWFs lokaler i hovedstaten. For henne er det snakk om to sider av samme sak. – Hva skjer når oljeprisen faller under 90 dollar fatet? Da blir veldig mange av dagens investeringer så godt som verdiløse, slår hun fast.

Paradoksal oljeutvinning Da Jensen i forrige måned holdt et innlegg på The Economists arktiskonferanse i Oslo, brukte hun taletiden på å poengtere hvor paradoksalt det er å utnytte issmeltingen i Arktis til å utvinne mer olje. – Et areal tilsvarende ca. ni ganger Norges landareal er allerede smeltet bort, og enkelte forskere estimerer at sommerisen vil være helt borte om ti til tjue år. Mye av dette skyldes fossile brennstoff vi allerede har brukt.

seg. Norge må derfor ta de store veivalgene så fort som overhodet mulig. Jensen poengterer at dette ikke trenger å innebære at vi skrur av alle oljekranene med det første, men at vi sakte, men sikkert begynner å tenke på tiden når det sorte gullet er avleggs. Hun mener at noen helt sentrale grep må tas. – Ta for eksempel Statkraft. Deres overskudd blir melket for alt det er verdt av staten, mens Statoils overskudd blir investert i nye petroleumsprosjekter. Dette hjelper oss ikke akkurat med å posisjonere oss i det fremtidige kraftmarkedet.

Stem smått

– Det er faktisk mye spennende i Frps partiprogram. Det er mye jeg kan like, men det er også mye jeg definitivt ikke liker. Sånn er det med alle partiene. Frp sier for eksempel soleklart «ja» i spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen og de har fremdeles ikke avklart standpunkt på klimaspørsmålet. Så det er mange uenigheter oss i mellom. Videre poengterer hun at WWF er politisk uavhengig, og at de samarbeider og gir råd uansett hvem som ender opp med å danne ny regjering.

Suger opp talent

Inn døren kommer plutselig en ivrig liten 12-årig miljøforkjemper med navn Elia. Etter å ha sett en TV-debatt om miljøpolitikk, sendte han et illsint brev til miljøvernminister Bård Vegard Solhjell, noe som gjorde at han fikk stor oppmerksomhet. I dag har han holdt foredrag for de ansatte hos WWF Vi trenger ikke flere jubelsaker om nye oljefelt, men kritikk av visjonsløse og Norge. Jensen både håper og tror at verdens land av denne – Norge trenger sånne tafatte partiprogrammer. grunn sakte men sikkert som han, stadfester kommer til å peile ut en ny Jensen, etter å ha takket kurs. Skal togradersmålet, for foredraget og fulgt langtidsplanen for å unngå ham ut. katastrofal global oppvarming, nås, må to tredjedeler av – Vi trenger ikke flere jubelsaker om nye oljefelt, men de gjenværende fossile ressursene bli liggende. Jensen kritikk av de visjonsløse og tafatte partiprogrammene. Hun poengterer at Obama nettopp slo fast at USA mener derfor at kostbare utvinningsprosjekter i Politikerne må utfordres på hvordan de skal sikre skal være et foregangsland innen fornybar energi og risikoområder er fåfengt. miljøpolitikk, og at nordmenn må kunne kreve det samme langsiktig verdiskapning fra de fornybare ressursene. – Hvorfor skal man sette lokal natur og dyreliv og Jensen lover for øvrig at WWF skal gå grundig gjennom av sine ledere. turist- og fiskerinæring i fare for å tyne ut den siste saften – Vi må ha en langsiktig visjon for AS Norge. Vi har partiene, for så å gi dem terningkast. På denne måten av et døende oljeeventyr, i stedet for å investere i mer skal miljøbevisste nordmenn få vite hvem som fortjener verdens største handlerom gjennom at vi har verdens langsiktig verdiskapning? største pensjonsfond. Når vi eier mellom én og to stemmen deres. prosent av alle verdens aksjer burde det være mye større – Stemmer til småpartiene er ekstremt viktig. Partier som Krf, SV, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har rom for å investere disse i bærekraftige prosjekter. Karbonboblen Jensen har støtte fra markedsanalytikerne hos storbanken alle veldig klare ståsteder på viktige miljøsaker som klima, Mangel på investeringer og subsidier til selskaper som HSBC, som nylig konkluderte med at store oljeselskaper skogbevaring og oljeboring i Lofoten og Vesterålen. driver med fornybar energi har lenge vært et problem. Per som Statoil kan stå i fare for å tape opp mot 60 prosent Blir noen av disse med i en koalisjonsregjering, kan det dags dato subsidieres den fossile industrien omtrent syv av sin verdi i et togradersscenario. Et «best case scenario» hjelpe til å vippe pinnen i riktig retning. ganger mer enn de som driver med fremtidens energi. I for miljøet, kan dermed bli et «worst case scenario» for Når vi først er inne på politikk, blir det nesten umulig å ikke tillegg gjør oljebransjen krav på alle de kloke hodene. norsk økonomi. – Sånn som det er i dag, suger oljeindustrien til seg nevne søsteren til Jensen, nemlig Siv Jensen. Hva syntes – The Guardian har omtalt det som «karbonboblen». omtrent alt av investeringer, talent og kompetanse i hun om Fremskrittspartiets program? Det er en kritisk periode, og vinduet er i ferd med å lukke Jensen har stor tro på at miljøpolitikk kommer til å bli et viktig tema i årets valgkamp så lenge pressen gjør jobben sin.

33


Den blå åkeren

Da vi kommer tilbake til temaet oljeboring i nordområdene, tror Jensen at den store velviljen som blir vist skyldes at mektige bakmenn trekker i trådene. – Statoil har fingrene sine i alt som tas av beslutninger, hevder hun. – Det å bruke arbeidsplasser som et argument for å bore i Lofoten og Vesterålen er helt på jordet. Det er snakk om kanskje 400–1000 arbeidsplasser på det meste. Dette i skarp kontrast til de 6500 som er tilknyttet fiskeri- og turistnæringen i samme område. Hun skulle ønske at Statoil og de andre interessentene kunne holde fingrene sine av fatet. – Jeg sier bare: La havområdene i nord forbli den blå åkeren den er. 70 prosent av all fisken vi fisker i Barentshavet og Norskehavet kommer fra områdene oljebransjen vil kreve til sine prosjekter.

For Jensen er det et enkelt valg. – Det er bedre for helsa, og bedre for miljøet. Er du opptatt av å spise mest mulig bærekraftig sjømat, kan du også bruke WWFs sjømatguide.

Veivalg av betydning Hvordan kan studentmassene engasjere seg i å sette miljøet i fokus? Jensen har mange forslag. – På kort sikt gjelder det å engasjere seg i en miljøorganisasjon, og løfte saken via sosiale medier og på den måten gjøre miljøpolitikk til et hett tema. Til

seg til mer miljøbevisste selskaper heller. Hun fremhever ikke overraskende WWF som en veldig attraktiv arbeidsplass. – Det som motiverer og engasjerer meg er at vi hver dag jobber med å skape løsninger på noen av verdens største miljøproblemer, og at vi får til konkrete resultater hver eneste dag. Jeg lærer noe nytt hele tiden, og får samarbeide med noen av de flinkeste fagfolka i Norge – ja i verden. Jeg har rett og slett verdens beste jobb, konkluderer hun fornøyd. Alle kan kanskje ikke jobbe i WWF, men at vi er en

Statoil har fingrene sine i alt som tas av beslutninger.

Fisk i fokus Den norske sjømatnæringen har også vært i søkelyset de siste årene. Lakselus, rømte oppdrettslaks samt utenlandske importforbud grunnet høye verdier av tungmetaller, har gitt Norges nest største eksportbransje et noe frynsete rykte. – Det er rom for forbedring, men dette er næringen for fremtiden. Velg fisk fremfor kjøtt, oppfordrer Jensen. – Norge har en av verdens beste fiskeriforvaltninger. Når det kommer til oppdrettsfisk, er det mye som kan gjøres for å drive dette på en mer bærekraftig måte. Den er likevel mer bærekraftig enn dagens kjøttproduksjon.

34

høsten råder jeg alle til å bruke stemmeseddelen deres smart. Tenk på fremtiden, og deres barn og barnebarn. Mange NHH-studenter ender opp i de store og prestisjetunge selskapene. Er du en stjerneelev, råder Jensen deg til å prøve å bevege de store og tunge i riktig retning. – Jeg sier ikke at ingen skal begynne og jobbe i Statoil fordi de ikke har nok fokus på miljøet per i dag. Det er jo derfor de trenger unge kloke mennesker med visjoner og pågangsmot. På en annen side er det ikke dumt å søke

generasjon det hviler mye ansvar på, legger ikke Jensen skjul på idet vi forlater WWFs lokaler. – Veivalgene dere tar vil være avgjørende for jordens fremtid. De som kom før dere har vært mindre flinke.


Input

Vitenskapelig påfyll fra verden til høyblokka Tekst: Anders Arildsønn Lager Teknologi

Emosjoner

Hjernen

Pokerfjes er ikke lenger nok

Maskinene er våre venner

Si farvel til dårlig hukommelse

Lenge har iherdige løgnere kunnet stole på god kontroll over ansiktsmusklene sine, men nå kan den tiden være over. Studio Roosegaarde har utviklet en kolleksjon kalt «the Intimacy Project» som er en rekke klær som skal kunne måle, registrere og respondere til forskjellige følelser i kroppen. Dette innebærer blant annet en dress som skal bli gjennomsiktig dersom brukeren lyver. På tross av at dette kanskje høres i overkant science-fiction ut er klær svært godt egnet til nettopp dette, da løgndetektortester flest baserer seg på pusterytme og hjerterytme som kan måles ved sensorer i klær. Av andre kuriose plagg i denne kolleksjonen er kjoler som reagerer med å bli gjennomsiktige i forhold til hvor opphisset brukeren er og ved sterkt lys. Alt i alt mye som kan bli en slager på en catwalk preget av blitz og stress.

Vi har vel alle felt en tåre under terminatorfilmene, og dette er ikke noe å skamme seg over, ifølge en studie fra University of Duisburg Essen i Tyskland. Mennesker som ble vist vold utøvet mot roboter fikk målt tilnærmet samme hjernereaksjon som ved vold mot mennesker. På tross av at det kan virke vanskelig å sette seg i roboters sko gitt de teknologiske forskjellene mellom oss og dem, er det dermed tydelig at mennesker har empatiske følelser. Ettersom det meste av studier på følelser og roboter har knyttet seg til å implementere menneskelige følelser i teknologien, er dette et viktig steg fremover for forskning på følelser andre veien, nemlig hvordan vi reagerer på roboter. Dette antas å kunne bli viktig ettersom roboter etterhvert antas å skulle utføre flere dagligdagse oppgaver, og dermed i større grad eksistere i samspill med mennesker.

Nå tenker du kanskje at du endelig slipper å våkne opp uten noe som helst minne av gårsdagen, men helt dit er ikke vitenskapen kommet. Likevel har vi kanskje tatt et steg nærmere de menneskelige embryoniske stamceller for første gang har blitt transformert til nerveceller som brakte tilbake lære- og huskeevnen hos mus. Når stamcellene ble implantert i hjernen til musene ble de til to neuroner som er svært viktige innenfor mange menneskelige hjernefunksjoner. Musene, som for det første er tilpasset slik at de ikke støter fra seg transplantasjoner fra andre arter og for det andre hadde fått nedsatt læringsevne og hukommelse, presterte markant bedre på tester etter transplantasjonen. Før dette kan overføres på mennesker er det likevel et godt stykke igjen, ettersom det fortsatt gjenstår å knytte mange psykiske lidelser til bestemte områder i hjernen.

Dyr

Mars

Verdensrommet

Flaggermus=Google Street View

Enveisbillett til Mars

Jorden 2.0

Vi har alltid visst at flaggermus er fascinerende skapninger med sin innebygde radar, men en studie viser at de faktisk oppretter et mentalt kart i 3D som de navigerer etter. Ved å feste elektroder i hjernen til flaggermus sammen med måleinstrumenter på utsiden registrerte forskere hjerneaktiviteten ettersom flaggermus beveget seg rundt i et rom. Resultatene viste at spesifikke neuroner i hippocampus kalt stedsceller lyste opp når flaggermusen var forskjellige steder i rommet. På samme måte som forskjellige punkter på et kart representerer forskjellige områder representerte disse neuronene forskjellige steder i rommet, slik at flaggermus kartlegger områdene de beveger seg i i tre dimensjoner og bruker dette til å navigere.

For de som føler studiene kanskje ikke er helt det de hadde tenkt, har det private romfartsselskapet Mars One nå åpnet for søknader til koloniseringen de planlegger i 2023. Det er verdt å merke seg at dette er en enveistur uten planlagt hjemreise. Interesserte kan sende inn en videosøknad. Til sist ønsker de å sitte igjen med 24-40 stykker som skal reise i grupper på fire. Kommer man videre kan man se frem til å tilbringe syv år i trening i ting som vil bli viktig når en helt ny planet skal koloniseres. Dette innebærer medisin, landbruk og andre ting som kan bli nødvendig på en øde planet med en befolkning på fire stykker den første tiden. Selv hevder CEO i Mars One, Bas Lansdorp at den største prøvelsen nok kommer til å bli et ødelagt toalett. Så hvis du sitter på ønsket om å oppleve en ny, øde planet som en av de fire første noensinne, er det bare å søke innen 31. august.

I kjølvannet av koloniseringsplaner er det oppdaget to nye planeter som kan minne om vår egen jord. Ergo beboelige. Disse sirkler rundt en fjern stjerne kalt Kepler-62 omtrent 1200 lysår unna. De to planetene er litt større enn jorden, men ligger i en avstand til stjernen som gjør at forskere mener at flytende vann kan eksistere der. Foreløpig er det litt usikkert hvorvidt overflaten og sammensetning er ideell for liv, men spesielt den ytre planeten av de to kan ha en solid overflate og ikke bestå av gass, noe som er en videre forutsetning for liv. Uavhengig av dette betyr det likevel at Keplerteleskopet har kommet godt i gang med oppdraget å kartlegge jordliknende planeter, og for interesserte er det bare å smøre seg med tålmodighet for fremtidige oppdagelser av denne typen.

35


På Kvarteret «Den usynlige»-teater 26. april Hypertext 2.mai Hey, Big Spender! – konsert/tema 8. mai Er du glad i storband? Kvelden 8. mai er nemlig dedikert til nettopp denne sjangeren. Siden midten av 1920-tallet og «the roaring twenties» har storbandsjangeren spredt seg og vært populær, og en kan trygt si at den fremdeles holder stand, til tross for respektabel alder.

På scenen

K7-magasinet - tirsdag 16. april 2013

Dråpe 3.mai Hulen

på dagen holder han også et foredrag om Munch på samme sted.

Ketil Bjørnstad - Kari Bremnes 8. mai USF Verftet De to kjente kunstnerne fremfører tekster av Edvard Munch knyttet til hans kjente verker. Ketil Bjørnstad har komponert musikken. Tidligere

Major Parkinson 9. mai Hulen

Kultur i Bergen På kino

Iron Man 3 Premiere 26. april Action / Eventyr / Sci-Fi Tony Stark/Iron Man må nok en gang sloss mot en fiende med ubegrenset makt. Fienden er denne gangen så farlig nær ved å ødelegge han, at man kan lure på om dette er slutten? Stark begynner hvert fall å nærme seg svaret på spørsmålet han har stilt seg lenge: skaper mannen rustningen, eller skaper rustningen mannen? The Big Wedding Premiere 10.mai Komedie Hva skjer når faren din må spille at han fremdeles er gift med moren din, når de begge egentlig hater hverandre fordi din biologiske og katolske mor kommer på besøk? Dette har noen laget en film om, og den har vist seg å bli ganske morsom.

Vil du tipse oss om et arrangement? Kjellergrupper og studentgrupper oppfordres til å ta kontakt. Send mail til magasin@k7bulletin.no Tekst: Anna 36 Eitrem

Mick Harvey + special guest: Mark Steiner & His Problems Public 16. mai Hulen

Med gode skuespillere som Susan Sarandon, Robert De Niro og Diane Keaton skulle det kanskje bare mangle? The Great Gatsby Premiere 22.mai Drama / Romantikk Endelig kommer den andre filmatiseringen av en av forrige århundrets mest berømte romaner! I hovedrollen som Gatsby finner vi Leonardo DiCaprio, og kanskje er det nettopp denne rollen som endelig skal gjøre han fortjent til Oscar? Ellers omhandler filmen sex, vold, penger og makt, så her skulle det være noe for enhver NHH-student. Hangover Part III Premiere 29.mai Komedie Denne filmen er det siste kapittelet av Hangover-historien. Med samme skuespillere og regissør som tidligere, er det knyttet lite

tvil til om filmen blir god underholdning. Denne gangen er ikke handlingen knyttet til verken bryllup eller utdrikningslag, likevel er det mye som kan gå galt når denne gjengen møtes. Only God Forgives Premiere 31.mai Action / Drama / Thriller Den islandske Hollywoodetablerte regissøren Baltasar Kormákur har regissert denne kritikerroste filmen om folkehelten som overlevde et skipsforlis mot alle odds. Filmen var islands oscarkandidat og har høstet lovord i hele verden.


magasinet - tirsdag 16. april 2013

Fotoreportasje

Fengslende fotogent

Kombinerer du et knippe dyktige fotografer med en svært fotogen by, får du noe fint å hvile øynene på. Olga Fedotova

37

Canon EOS 550D // ISO 100 // EF-S 18-55 mm f/3.5-5.6 IS ll @ 28 mm // f/6.3 1/125


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

Gjennom glimt har K7-magasinets lesere fått servert et knipe av Foto NHHS’ blinkskudd. Blinkskudd har det i midlertid aldri vært manko på, snarere tvert imot. For hvert glimt på trykk, er det ti som støver ned på serveren. Bergen er en liten by, men den mangler ikke innhold. Trygt mellom det som av noen kalles syv fjell finnes underlige gater, triste historier og bygninger i

1

2

4

5

Joakim Bratlie [1]

Aida Vardanyan [2]

Annina B Bosshard [4]

Anders Aano [5]

Canon EOS 5D Mark ll // ISO 100 // EF 24-70 mm f/2.8L USM @ 24 mm // f/8 1/200

Canon EOS 5D Mark ll // ISO 800 // EF 24-105 mm f/4L USM @ 65 mm // f/4 1/1250

38

Canon EOS 7D // ISO 500 // EF-S 17-5

Canon EOS 5D Mark ll // ISO 400 // EF


K7-magasinet - tirsdag 16. april 2013

forfall. I året som har gått har både narkotikamiljøet og de forlatte industribyggene blitt eksponert i K7-magasinet gjennom reportasjer. I semesterets siste utgave gir vi plass til bildene fotografene selv liker best. Bildene som representerer Bergen for dem. Dette er bybildet.

55 mm f/2.8L IS USM @ 54 mm // f/5.6 1/320

F 24-70 mm f/2.8L USM @ 24 mm // f/2.8 1/20

3

6

Daniel Bernstein [3]

Canon EOS 5D Mark ll // ISO 500 // EF 16-35 mm f/2.8 ll USM @ 16 mm // f/7.1 1/320

Max Ozerov [6]

Nikon D7000 // ISO 3200 // 18-105 mm f/3.5-5.6 @ 105 mm // f/5.6 1/2000

39


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

2

1

3

Henrik Kyte Assmann [1]

Joakim Bratlie [2]

Canon EOS 5D Mark ll // ISO 1250 /

Canon EOS 5D Mark ll // ISO 200 // EF 17-40 mm f/4L USM @ 17 mm // f/9 30

Kai Erspamer [3]

Canon EOS 5D Mark ll // ISO 400 // EF 50 mm f/1.4 USM @ 50 mm // f/8 1/200

40


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

Illustrasjon: Grafisk NHHS

4

5

// EF 24 mm f/1.4 II USM @ 24 mm // f/6.3 4

Leda Rivero [5]

Canon EOS 5D Mark ll // ISO 1250 // EF 16-35 mm f/2.8 ll USM @ 33 mm // f/6.3 1/320

Audun Strøm [4]

Nikon D5000 // ISO 200 // 55-200 mm f/4.0-5.6 @ 66 mm // f/16 1/1000

41


Men

På tross av at kunsten alltid har vært en arena preget av samtiden har kanskje informasjonsalderen vært av de mer tendensendrende hendelsene den har vært stilt overfor. De tre NHH-studentene bak nettsiden kunstveggen.no, Christian Hundevadt, Gard Eiklid og Fredric W. Madsen, er en del av utviklingen. – Den viktigste endringen med det digitale kunstmarkedet er nok kanskje den åpenheten som har kommet, konstaterer de. Fra å ha vært en historisk sett ensidig prosess hvor kunstner kommuniserer og verket deretter kjøpes omtrent som et dekorativt verdipapir, har digitale medier revet tidligere rammebegrensninger fra hverandre. – Internett skaper en arena hvor erfarne samlere, kunstnere og interesserte fra hele verden kan møtes, utveksle tips og handle, noe som er svært positivt, sier Hundevadt.

Bedre markedsforhold Denne utviklingen står i sterk kontrast til fordums gallerimiljøer preget av kontaktnettverk og midler til å handle på auksjoner. I stedet kan nå alle sitte online i auksjoner og handle kunst i alle prisklasser, samtidig som det åpner opp for et bredere utvalg av tilgjengelig kunst. Dette reflekteres også i prisnivået i markedet, mener Eiklid. – I dag ligger prisene på et mer riktig nivå. Internett gjør at alle har tilgang til priser, og kombinert med en stadig større andel trykk til salgs, gjør dette at man kan handle flott kunst selv på studielån. Også selve handelsprosessen er endret som følge av den digitale arenaen. Fra auksjoner som foregikk på et gitt sted til en gitt tid er det nå en mer kontinuerlig prosess som dominerer. Mens noen kunstnere selger ut i det de slipper nye trykk, kan andre ha verk ute i flere måneder før det plutselig eksploderer. Når et slikt

kortsiktig marked oppstår er kunst virkelig i ferd med å innta plassen som den fjerde aktivaklassen, også i forhold til kortsiktig spekulasjon. – Det å time kjøp og salg av kunst er etter onlineauksjoner blitt enda mer som aksjehandel. Det å tørre å ha litt is i magen og prøve å selge og kjøpe på riktig tidspunkt er utrolig gøy når det treffer, og også her kan man justere risiko i forhold til hvilken avkastning man ønsker seg og hvor komfortabel man er med å satse på ukjente kunstnere, proklamerer Madsen.

Interaktiv kunstprosess Ved siden av å endre selve markedssiden, har det digitale også påvirket selve kunsten. Ikke bare gjennom inntoget av kunstformer som fotografi, videoinstallasjoner og grafisk design, men også i selve den kunstneriske prosessen. Der de opphøyde, kreative sjelene tidligere hadde hegemoni kan nå kjøperne ta del i skaperprosessen ved å følge og komme med innspill

42 Foto: dolk.no


kunsten var ikke død Den digitale tidsalderen er i ferd med å rive kunsten ned fra pidestallen og ut til folket. Tekst: Anders Lager

Foto: artjournal.com

Foto: kunstveggen.no

underveis. Tjenester som Instagram er viktige verktøy. skal vi tro Hundevadt. – Instagram er en veldig flott måte å dele kunstopplevelser på som bidrar til denne åpningen av bransjen vi opplever. Her får kunstnere mulighet til å dele verker og prosesser med mange flere enn før, samtidig som de får gratis publisitet på kjøpet. Ved å skape en inkluderende prosess, ved for eksempel å poste bilder av kunstverk underveis, kan kunstnere dermed både sikre seg verdifulle tilbakemeldinger på hva markedet faktisk vil ha og samtidig bygge et kundegrunnlag til de ferdige verkene, noe som er svært viktig i dagens verden. – Når kunsten blir mer tilgjengelig fører dette helt klart til at en større andel kunstnere kjemper om oppmerksomhet. Da blir denne

Foto: kunstveggen.no

Foto: Jacob Mørch

kombinasjonen av gallerier og internett som salgs- og markedsføringsarenaer ekstra viktig. Det gjelder å stikke seg ut og skape den berømte hypen.

av trykk og digitale bilder, noe som bidrar til å øke eksklusiviteten ved det å eie fysiske originaler eller nummererte trykk.

Analog dominans

Tiden går, kunsten består

På tross av de økende mulighetene teknologien gir oss, følger det også komplikasjoner. Eksempelvis vil digital kunst på samme måte som annen digital kultur stå overfor store utfordringer i forhold til piratkopiering og opphavsrettigheter, noe guttene mener svekker attraktiviteten til digitale kopier.

På tross av at man kanskje skulle tro at digitale muligheter ville kvele kunst i sin tradisjonelle form, ser det altså ikke ut som om dette er tilfellet. Dersom det anvendes riktig, er mulighetene i ferd med å åpne opp og folkeliggjøre en arena som historisk sett har vært preget av en ovenfra-og-ned-holdning forbeholdt de øvre lagene av samfunnet. Dersom det er slik at den inkluderende prosessen og den menneskelige fascinasjonen for billedlig kommunikasjon vedvarer, vil vi kanskje en gang for alle ha motbevist dadaisten Raoul Hausmann og vist at kunsten ikke er død.

– Selv om kunst er blitt svært tilgjengelig digitalt, er nok dette mer en farse i tiden. På tross av at man kjøper autentiserte digitale kopier, vil det nok alltid være regnet som mer eksklusivt å ha fysisk kunst hengende i stuen fremfor et slideshow på en skjerm. Samtidig har man i de senere årene sett flere saker med piratkopiering

43


K7-magasinet - tirsdag 30. april 2013

stud.mat

ukas

råvare

Iskrem Iskrem eller fløteis består av en frosset blanding av fløte, smakstilsetninger og søtningsstoff. Kjente smaker er vanilje, krokan, sjokolade og jordbær.

med Jonas Zackrisson Torp

foto: Stein Ola Driveklepp, Foto NHHS

Vårens vin Champagne, Legras Blanc de Blanc Brut

Område: Champagne, Frankrike Importør: Black & White Pris: 299,90 kr Alkoholprosent: 12% Drue: Chardonnay Aroma: Toast, sitrus, gjær og en del blomster Smak: Herlig balansert frisk og fyldig smak. Nydelige pæretoner, mulig litt modne epler. Mineraler. Lang ettersmak. Konklusjon: Meget god Champagne til en ikke avskrekkende pris. Ikke bruk dette til å sprute ned lokalet, helle i vasken eller drikke på et nachspiel. Spar til gode anledninger, og drikk fordi det er utrolig utrolig godt.

Domaine Long-Depaquit Chablis 2011

Område: Portugal, Minho, Vinho Verde Importør: Black & White Pris: 104,90 kr Alkoholprosent: 11 % Drue: Loureira Aroma: Mineraler, små besk sitrus. Smak: Bra fylde kombinert med en bra friskhet. Lime, pære, eple og mineraler. God lengde. Konklusjon: Bra vin til en fin pris. En av favorittene til flere i panelet.

Planeta Rose 2012

Område: Frankrike, Burgund, Chablis Importør: Gaia Pris: 149,90 kr Alkoholprosent: 12,5 % Drue: 50% syrah Aroma: Minimalistisk, hint av røde bær. Smak: Frisk vin, men ikke mye særpreg. Konklusjon: Litt for kjedelig for aperitiff, men kan passe godt til fruktkompott.

Masi Modello delle Venezie Rosato

Område: Frankrike, Loire, Sancerre Importør: Stenberg & Blom Pris: 149,90 kr Alkoholprosent: 12,5 % Drue: Sauvignon Blanc 100% Aroma: Citrus og eple. Smak: Lyserøde moreller. Konklusjon: Pikant og syrlig preg. Velegnet for aperitiff og fisk.

Geyerhof Hoher Rain 2009

Område: Østerrike, Kremstal Importør: Wergeland Vin Pris: 227,60 kr Alkoholprosent: 12,5 % Drue: Grüner Veltliner Aroma: Floralt, urter, litt hvit pepper, mango, pasjonsfrukt, mineraler Smak: I overkant sødmefull. Kraftig smak, skarp og fyldig. Mild, men lang ettersmak. Konklusjon: Fikk oppmerksomhet fra panelet pga. den morsomme bilen på etiketten. En enkel vin som vokser på deg. Passer på date, med mat som tapas, lam og gryterett.

44


K7-magasinet - tirsdag 30. april 2013

drikkbare

sitat

Solrik Smak av nyplukkede jordbær og solmodne appelsiner. Passer til alt!

«You don´t have no ice cream! You didn´t get none! You didn´t get none! Cause you are under welfare, you can´t afford it» – Eddie Murphy, Deliruous

Iskremens vidunderlige verden Etter de siste utgavene av stud.mat, med et heller negativt syn på aspekter innen matverden, tenkte jeg tiden var inne for å være litt positiv igjen. Skrive litt om den voksende bevegelsen innen matbevissthet som vokser i hele verden. Om engasjementet rundt Bondens Marked, eller om alle de enkeltpersonene som jobber så hardt for å gjøre folk beviste på hva de putter i seg.

smaken vi liker best her i Norge.» Hmm, den smaken vi liker best i Norge. Har vi kommet dit henne at syntetisk lagde produkter smaker bedre enn ekte vanilje? Jeg har ikke det, kanskje har du?

Det er snart sommer, og selv om regnværet aldri stopper finnes det intet sted i Norge hvor folk setter så uendelig stor pris på finværet. Og, i solen er det tre ting som gjelder. Hvitvin, bobler og iskrem. I denne utgaven har et utvalg av bulles journalister testet sommerlige viner, oppskriften er på hjemmelaget iskrem og videre her kommer det et par morsomme punkter om iskremens fantastiske verden. Det startet med oppslag om årets iskremnyheter, som gjorde at jeg klikket meg videre inn på hjemmesiden til Hennig-Olsen, og leste litt rundt. Og, jeg siterer fra deres lille faktaboks om vanilje:

Reindyrka selger nydelig iskrem.

«… Vi bruker også etylvanillin og vanillin for å oppnå den

• Etylvanillin er et syntetisk tilsetningsstoff som blir fremstilt av petrokjemiske produkter. Det er også den billigste og mest brukte vaniljesmaken som finnes. • Nå lages hovedsakelig kunstig vanillin fra enten guaiacol eller lignin. Guaiacol er et petrokjemisk produkt. Lignin er en bestanddel i tre og er et biprodukt fra fremstilling av kjemiske papirmasser. Utrekk: Har vi kommet dithen at syntetisk lagde produkter

smaker bedre enn ekte vanilje? Jaja, la dem holde på, så kan vi som vil kjøpe ekte iskrem, de få stedene det er å få tak i. Reindyrka selger nydelig iskrem, fra produsentene Isrosa og Alm Gard. Dette er produsenter av iskrem som i stor grad bruker økologiske råvarer, egen melk, egne egg og ofte egne frukter og bær som smakstilsetninger. De pisker inn langt under halvparten så mye luft som de kjente produsentene gjør. Og viktigst av alt, det smaker helt hinsides nydelig! En kule iskrem kjøpt på bryggen en varmsommerdag koster et sted mellom 30 og 40 kroner, som er samme pris for et lite beger iskrem på Reindyrka. Valget burde være lett. Nå er det nok, jeg kjøper en iskrem og nyter sola denne herlige lørdagen. Jeg vil takke de som faktisk har lest hva jeg har rablet ned på disse sidene, og gitt meg gode tilbakemeldinger. Etter sommeren stikker jeg til Italia for å ta en bachelor i mat og vin-vitenskap, men det kan godt være det kommer et par stud.mat artikler til. Frem til da: Spis mat, ikke noe tull og vær bevist.

Tradisjonell vaniljeiskrem uten noe tull 2 vaniljestenger 5 dl fløte 70 gram sukker 3 eggeplommer Friske basilikumblader 1. Del vaniljestengene i to, og skrap ut frøene. Legg stilkene (uten frø) i fløten og kok opp. Tilsett sukker og rør til det har løst seg opp. 2. Visp eggeplommene i en stor bolle, rør sakte inn fløteblandingen 3. Hell blandingen gjennom en fin sikt, og rør inn vaniljefrøene. Hell miksen i en egnet boks, og putt i fryseren. Rør i blandingen en gang i timen hvis du vil unngå iskrystaller. Tar ca 3 timer.

Sammenligning, iskremingredienser: Hjemmelaget vaniljeiskrem: Fløte, egg, vaniljestang, sukker Vaniljeiskrem fra kjent norsk produsent, butikkjøpt: Vann, 25% kremfløte, melkepulver, sukker, glukose, invertsukker, emulgator (E471 veg.), stabilisator (E466, E407, E412), aromaer (etylvanillin, vanillin), fargestoff (E160b)

45


K7-magasinet - tirsdag 30. april 2013

Tekst: Petter Lindheim Reinem Mann mot mann. Bulle quizer tidligere og kommende BC-leder. Quizmaster: Shaghayegh Yousefi

Kronisk facepalm

Foto: Hilde Sæberg, Foto NHHS

Noe jeg umiddelbart registrerte da jeg startet på NHH i fjor høst, var den pinlige måten mange av skolens grupper og arrangementer lokker til seg studenter på. Allerede den første uka, på Ufagsaften, var dette noe jeg bet meg merke i, gjennom de mange «helsprø» sceneopptredener som så altfor ofte var blottet for kreativitet, underholdningsverdi og relevans for gruppens interesser og egentlige formål. Eksempelvis var det en interessegruppe som introduserte seg for oss nye studenter gjennom en to minutters lang urytmisk og skamløs danseseanse, som på ungdomssjargong vil kalles «raving». Det er sikkert greit nok at noen av dere har et drikkelag kamuflert i en sportslig interessegruppe, men det behøver da ikke gå utover verdigheten deres. Uansett ble dette den første, men dessverre langt fra siste facepalm-opplevelsen jeg har hatt på skolen. For trenden fortsatte utover høsten og etter årsskiftet, men da gjennom de mange promoteringsfilmene som ble vist i forelesningspausene. Det kan virke som om menneskene bak disse filmene følger en temmelig identisk mal. Filmene starter som regel med en kort faglig – eller sportslig, for den saks skyld – presentasjon, for deretter å munne ut i en rekk oppsummeringsklipp av tidligere års «sinnsyke» fester til musikk i Avicii-sjangeren og beskrivelser som «sykt god stemning, ass!».

Jørgen Mathisen BC-leder 2014

Blå, svart, rød, gul, grønn

Må jo være Bayern Munchen. Nei, jeg har ikke peiling på fotball!

Det blir bare gjetting, men 3000.

Magnus Knap BC-leder 2012

Vs.

JA

Hvilke farger er det i OL-logoen?

JA

Tenker du på ringene? Blå, grønn, gul, svart og rød.

NEI

Hvilke lag er igjen i Champions league?

JA

Borussia Dortmund, Bayern Munchen, Barcelona og Real Madrid.

NEI

Hvor mange er meldt på Bergen City Marathon?

NEI

Aner ikke! Gjetter 4000.

I forelesningssalen sitter den konforme studentmassen og girer hverandre opp i begeistring, uten snev av ironisk distanse til den russeaktige promoteringen de blir utsatt for. Attpåtil høster presentasjonsholderne applaus, noe som selvfølgelig er høyst ufortjent. Ukentlig finner jeg meg selv i situasjoner der jeg ser meg nødt til å slå håndflaten i ansiktet, og jeg frykter det kommer til å skje stadig oftere jo mer oppmerksom jeg blir på «fenomenet». Trolig vil dette utarte seg til en kronisk facepalm-lidelse om slikt vedvarer. Forhåpentligvis er det ikke bare meg som sitter og vrir meg i stolen i forelesningssalen og kjenner misantropen i meg vokse når medstudenter driver rekrutteringsarbeid. Hva med for eksempel bare å nevne at det kommer til å være en avslutningsfest etter arrangementet dere promoterer, eller at gruppen deres stadig arrangerer morsomme fester, uten å ty til rekrutteringsgrep som egentlig kun burde vært forbehold eventselskapet ROK?

«Bjørn 23 år» Vi fikk medaljer i 3 iallefall. 6 kanskje?

NEI

Hvor mange idretter konkurrerte Norge i under OL i London?

JA

Hvor mange kamper må Suarez avstå for å bite en Chelsea spiller?

Wimbelon er iallefall en. Australian Open. Nei, det står stille. US Open. Canadian Open kanskje?

TJA

Hvilke 4 tennisturneringer regnes som grand slam?

Fotball sikkert. Høydehopp? Det hadde vært artig.

NEI

Det vet jeg! 10 kamper.

JA

JA

10 kamper.

Det er US Open, Australian Open, Wimbeldon og den i Frankrike... French Open.

Golf.

K 1 2 3 4 5½ 6 7

Svar: 1: Blå, svart, rød, gul, grønn. 2: Borussia Dortmund, Bayern Munchen. Barcelona og Real Madri.. 3: 5002. 4: 14. 5: 10 kamper. 6: Australian Open, French Open, Wimbledon og US Open . 7: Golf.

46

Kanskje 15?

Jeg trekker opp persiennen og ser ut. Jeg kjenner meg ikke igjen, men det er hvert fall lyst ute. Jeg ser meg om i rommet. Seng. Klesstativ. Pult. Over kontorstolen ligger kjolen min.

JA

Hvilken sport er den eneste som har blitt spilt på månen?

K 1 2½ 3 4 5 6 7

TJA

Det er helt mørkt i rommet når jeg våkner. Ånei. Hvor i helvete er jeg? Jeg ligger alene, i undertøyet og i en fremmed seng. På håndleddet mitt har jeg et stort, svart kryss. Jeg ble visst kastet ut av klubben i går.

Jeg husker shotsene med tequila, jeg husker at jeg dro fra vors. That’s it. Og nå er jeg altså her, uten jakke, lommebok eller mobil. Faen, hvor i alle dager er jeg egentlig? Og hvem er jeg hos? Et rask blikk over rommet konstaterer hvert fall at jeg er hos en som har vært med i både KKU og UKEN. Han har nemlig begge genserne hengende på utstilling på klesstativet. Ellers finner jeg en bursdagskrone med påskriften «Bjørn 23 år» i glitterbokstaver. Jøss. Jeg må finne resten av tingene mine, og så må jeg komme meg hjem så fort jeg kan. Gjerne uten å møte denne Bjørn. Jeg går ut av rommet, ut på gangen, og begynner å lete rundt i leiligheten. Det er flere soverom her, men de er alle tomme. Jeg begynner å få panikk. Jeg har ingen penger, er i en tom, fremmed leilighet, og jeg aner ikke hvor i Bergen jeg er. På stuebordet ligger det en tohundrelapp. Har jeg egentlig noe valg? Jeg tar pengene og kommer meg ut på gaten. Heldigvis kommer det en taxi kjørende forbi etter kort tid, og det er få som kan ha fått med seg brunetten i sommerkjole og uten sko i oktoberregnet.. – Ja, Bjørn 23 år fra KKU og UKEN. Hva skjedde egentlig natten etter 5. kulls show? Var tohundrelappen lagt ut til meg som betaling?


K7-magasinet - tirsdag 30. april 2013

Foto: Daniel Bernstein

Den dialektforvirra TG-veteranen Guro Grimstad avslo Mensamedlemskap, har utallige sovenetter på skolen og setter matematikken over alkoholen. Tekst: Petter Lindheim Reinem Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS Du er kanskje den på NHH med flest sovenetter på skolen. Hvor mange netter har det egentlig blitt? Ikke like mange som Lars Kristian i Teknisk Gruppe, i alle fall. Men det er klart det har blitt en del. Estimert antall? Nei, hvor mange fester har det vært da? Blir jo minst et par netter i semesteret. Hva er det særeste stedet du har våknet? Blir jo stort sett værende på TGrommet, for der har vi jo sofaer og diverse sovevennlig ting. Ellers så sov jeg stort sett gjennom alle SOL020forelesningene jeg møtte opp i. Lesesalen er nok det særeste stedet jeg har blitt vekket. Jeg våknet på skolen en tidlig morgen, og bestemte meg for å dra opp på lesesalen for å få unnagjort litt skolearbeid, men sovnet tvert. Så da ble jeg vekt av noen som gjorde krav på plassen min. De som har pratet med deg vet at du er dialektforvirra. Hva i all verden skyldes det? Jeg ble jo født i Trondheim, men flyttet så til Bærum. Deretter bar det tilbake

til Trondheim, før ett år i USA. Så flyttet jeg til Lillehammer, for til slutt å ende opp i Bergen. Det ble slik at jeg snakket østlandsk til foreldrene mine og trøndersk til vennene mine da jeg bodde i Trondheim. Nå har det utviklet seg sånn at jeg ubevisst dialekt-tilpasser meg de menneskene jeg prater til, dvs. at jeg ofte legger om til den samme dialekten som til den jeg prater med, uten å tenke over det selv. På kommando er jeg jo egentlig fryktelig dårlig på dette med dialekter. Du har jo en fortid som sosialist i SU. Hvordan er det å være raddis på NHH, `a? Nei, det går helt fint. Prøver jo å spre litt radikale tanker. Det er ikke så få av oss, egentlig, du må bare vite hvor du skal lete hen. Men i studentforeningen henger man jo med folk uansett politisk tilhørighet. Føler du deg ofte som faglig studentoverhode med jobben som vitenskaplig assistent i matematikk og statistikk? Vel, som vitenskaplig assistent får jeg tilgang til studentassistentenes karakterutskrifter, uten at jeg skal gå inn på de. Uansett så har jeg dårligere snitt enn samtlige studentassistenter, så noen faglig overhode føler jeg meg langt i fra. TG er jo også en forkortelse for superdatatreffet The Gathering. Er det like mange nerder i TG som på TG? Faktisk ville jeg på The Gathering på ungdomsskolen, men fikk ikke lov av foreldrene mine. Jeg var hun jenta på skolen som deltok på LAN med gutta. Teknisk Gruppe har jo åpenbart mange

nerdemedlemmer, akkurat som mange andre grupper har. Tror ikke nerdefaktoren hos oss er høyere enn hos andre grupper. Som TG-veteran: Hvem er de verste å jobbe med før arrangementer? 5. kull-showet! Da må en samarbeide med en rekke folk uten noe som helst teknisk kompetanse, men som gjerne vil bestemme mye. Gruppene i Kjelleren, derimot, er strålende samarbeidpartnere, for de vet hva som trengs. U-fagsaften er også et slitsomt prosjekt. Da skal en rekke PR-kåte og eksponeringsklare grupper opptre med sine ofte spesielle ønsker. Dilemma: Bli avholdskvinne eller aldri få løst en matematikkoppgave igjen? Jeg vil heller la være å drikke enn ikke å kunne løse matteoppgaver! Eller, mener du at jeg ikke skal få til oppgavene, eller at jeg ikke får lov til å løse? Nei, uansett ville jeg nok valgt en avholdstilværelse. Lag et limerick om deg selv En TG-jente fra Trønderlag Har matte som absolutt favorittfag Men gi henne en kasse øl Så blir likningen bare krøll Og festen varer som regel til neste dag.

Guro Grimstad

CV i NHHS: Eksternassistent i aksjonsukestyre 2009 TG-medlem siden 2009 UKEN 2010 og 2012 Symposiet 2011 og 2013 Materialforvalter lys i TG-styret 2010-2011 Nestleder øko i TG-styret 2011 - 2012 Var med å starte opp Campus-festivalen

Seks kjappe: Estimert IQ: Takket nei til Mensamedlemskap

Plan B. Professor eller lærer i matematikk. Eller lystekniker!

Beste NHH-fest: Nachspielet etter

NHHSs 75-års jubileumsmiddag. Tidenes pampefest. Og disiplinærsak.

Beskriv deg selv som et dyr: En svart panter, akkurat som Bagera fra jungelboken. Skiller seg ut og ser skummel ut, men er snill! Nå beskrev jeg egentlig TG. Hatsang på vors: Alt som spilles i Klubben!

47


Morgendagens Næringsliv www.mn.no

skrulling Skjøge-tirsdag Nr.: None left! Løssalg: En tugjob Antall lesere: Tja

FM-o-rama

Djengis-Karlseng Erlend Djengis-Karlseng blir PR-sekretær for Russlands president Putin. – Media skal være statsfremmende, ikke statshemmende, forklarer han. Med seg har han ex-redaktør Knyrre Kjellervold, som skal spre desinformasjon mot regimets motstandere, skape generell forvirring og piske opp stemningen. – Sammen er vi et dreamteam. Knyrre er flink å skrive, mens jeg er stor i kjeften! roper Djengis, mens han retter en truende pekefinger mot journalisten.

–Vi trenger brannsikre skumkanoner, flistepper, og boblebad til TG-rommet.

Kampfisk og teater

Rumpedans mot pressen

Anti-proff

Han blir istemt av en like oppildnet Kjellervold, som hopper opp og ned, tydelig begeistret over å få snakke. Etter en 15 minutter lang monolog og 13 digresjoner, kommer han til poenget.

Kjellervold skal til å fortsette på innpust, men blir avbrutt av Djengis, som har tatt på seg silkedrakt med paljetter, for å danse sin egen dans.

– Tenker du ble satt ut der ja! ler DjengisKarlseng.

– Stalinismen har alltid på mange måter vært en inspirasjon for meg. Nå er jeg skikkelig fascinert over å jobbe med «den mørke» siden; det blir som Bolsjoi-teatret og et akvarium fullt av kampfisk, alt på en gang!

– Ho! Ha! Djengis-Karl! Ho! Ho! roper han med trutemunn, mens han vrikker på rumpa. – Hva faen?! sier journalisten, som mister journalistblokken, som straks snappes opp av Kjellervold.

Han forklarer at rumpedans er en av taktikkene de prøver ut. – Strategien er å være minst mulig profesjonell. Kjefte og true redaktør på telefonen, fremsette latterlige krav om natten og ikke skjønne hva en uavhengig presse er! Og noen ganger rumpedans, hvis alt annet feiler.

Monsterlønninger i Studveist-redaksjonen

Med en særdeles ufortjent årslønn på 120 000 kroner i året lever Studveists redaktører et liv i sus og dus. For kultur- og ettsidesmagasin-redaktør Sindre Åkersvik tilsvarer dette en lønn på 27 000 kroner per artikkel, noe han likevel mener kan

rettferdiggjøres for å sikre at avisens kvalitet ikke skal gå rett Studvest. - Skal man skape et kvalitetsprodukt er det helt avgjørende med økonomiske incentiver. Det er den eneste måten en kan få mennesker til å levere gode resultater på. Ingen mennesker gidder å gjøre en jobb uten å bli lønnet for det i form av penger, vettu! Med mindre du er «no lifer», da. Uansvarlig redaktør Yvonbroten Røysted ønsker ikke å kommentere saken utover det at hun både er skuffet og såret over

NØKKELTALLENE –All in favor say aye!

Nyheter: Saftige Annonser: Bill.mrk Under dyna: Frøken høyre

#gratisiskrem

EtterBørs: Heia Brann

Hello motherfuckers

Lesesal + agurknytt

Aurland + rødvinspølse

Magasin + motherfuckers

Clubmasters – styring

Gjespdal – studenter

Molde – poeng

INT010 Møen Italia NHHS Daft Punk

+ heteroskedastisitet + tabb-e (se ovenfor) + statsoverhode + pengedryss + rekord

Donkeyboy Bibliotek Grafisk Grafisk

+ singel + Bieberhysteri - Skruller - Kleptoman Narkomanes damesykler i Bergen + trygghet

a b b a f e s t

–Og selvfølgelig et bunkersanlegg i Sandviksfjellet for å oppbevare utstyret. Dette vil gagne studentforeningen!

Redaktørene i Studveist har inntatt topplasseringen i listen over Norges mest lukrative stillinger.

en debatt som hun mener koker ned til at noen mottar lønn for ytterst krevende arbeid. Nyhetsredaktøs Anders André Sætra ser heller ikke problemet med de skyhøye megalønningene. - Nei, disse penga skal jeg bruke til å få folk til å ta turen til Sætra for å gjøre seg fete på sosial status og makt, hvis du skjønner hva jeg mener! Hehe, Bukkene Druse, baby!

Tør du vokse med oss?

Takk for alt, Klepto-Terje


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.