K7 Bulletin #6 2014

grunnloven 200 år Intersection

Nyheter

Jubler for ny bachelor

Student Privacy at Stake Side 27

Side 6–7

K7 Magas

in

1964–2014

Bronkittb roiler bønnebrø om leren Erik Skutle

Lyden av

Reportasje: Tromm

Bergen

er, regn og

vanvidd

Maten som står

Matspalte:

Vi tester kantine

til stryk

middagene

gikk fra NHH

til Storting

et

Likes-kon gen Tett på: Arber

Zagragja

avkrefter klamyd

iaryktene

Tirsdag 8.april 2014 • Årgang 50 • nr. 6 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

mer

umsnum e l l u B u J

50

Karakterene dine er ikke trygge

k7 bulletin

latt d Har du

eg pro

vosere

klage ? Vi be

r til all

e involv

erte.

Første Bulle Den aller første utgaven av K7 satte standarden med løssluppen humor og god porsjon selvironi. Interne, og gjerne delikate, saker var en rødtråd.

Saken «Gutane på Voss» var intet unntak. Til tross for snømangelen på Kramboden var «Idrettsutvalgets iderike formann så aboslutt ikke tapt bak en vogn», og turen gikk heller til Voss. Turen ble faktisk så vellykket at det måtte bli et fast innslag – noe Lurken Skilags tradisjonsrike turer til Voss er et eksempel på i dag. Festligheter var en selvfølge og kveldens klimaks var at rødvinstoddien viste seg å være saltet istedenfor sukret! Og apropos mat og drikke, mens vi i dag er eksponert for Peppes Pizzas studentfordel var det en helt annen hverdag i 1964. Laksevåg Indremisjons cafe (!) annonse i K7 kunne nemlig friste med både «billig og god mat»

1964

2014 Bulle Fyller 50 år!

2014

Snoking Karakterene til alle NHH-studenter har i ­flere år vært fullt tilgjengelig for studenter ansatt ved høyskolens opptakskontor. Etter indikasjoner på misbruk, er ordningen nå under granskning.

NHH legger ansvaret over på datasystemet FS, mens FS ­mener høyskolen må sørge for at studentenes personvern er opprettholdt. Studieadministrasjonen ­lover ingen endringer.

Gjesteopptreden i Mammon

Nyheter side 4–5

Magasin

Økonomi

Buekorps og fremmedgjøring

Grunnloven: en livshistorie

Side 40–43

Side 16–21

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Ma­ga­sin­re­dak­tør Olve Hagen Wold

Marie Andersen Nora Austad Sværen Andreas Ulfsten Ingvild Mathiesen Peder Engesæth Ingvild kvinnsland Susanne Klungtveit

Jour­na­lis­ter Olav Slettebø Håkon Block Vagle Joachim Bacha Mathias Juell Johnsen Adrian Søgnen Anders Arildsønn Lager

Intersection ­ Nadine Bibi Lorenzo Bonetti Suryadeep Seal Gabriele Lattanzio Mehreen Iftikhar Long Chen Natalia Corchon

An­svar­lig re­dak­tør Rakel Haugen Strand Ny­hets­re­dak­tør Shaghayegh Yousefi

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Leder

Øko­no­mi­re­dak­tør Ei­rik Ber­ger Heidi Sydnes Egeland Sports­re­dak­tør Mats Bye Mar­keds­an­svar­lig Marie Andersen Øko­no­mi­an­svar­lig Olav Sten­vik Fo­to­re­dak­tør Kenza Taoufik

For­si­de­fo­to: Petra Koblížková Henrik Kyte Assmann Christian Jensen sxc.hu Art/Crea­tive Director Sil­je Lang­øy Gra­fisk ut­for­ming Da­ni­el Hund­vin Kår­bø Kaja Skåland Vilde Dyrnes Ulriksen Long Chen Liudmila Knyazkina

Pia Odden Aida Vardanyan Marte Drager Martin Belej Bjørnar S. Tømmerås Natalia Drozdova Mikkel Myhre Trykk Schib­sted Trykk

Stemme Ap? No skal du Høyre...

Tips: red@k7bulletin.no

Tramper på personvern Hvert år ansetter Norges Handelshøyskole (NHH) studenter på opptakskontoret, som får full tilgang til karakterdatabasene. K7 Bulletin har mottatt opplysninger som kan tyde på at minst én student kan ha misbrukt denne tilgangen. Dette skal ha blitt gjort for å undersøke medstudenters karakterer i forbindelse med å velge samarbeidspartnere til eksamener. Slik systemet fungerer idag, er det umulig å spore hvem som har vært inne og sett på karakterene til medstudenter.

Det nasjonale systemet Felles Studentsystem (FS), som brukes av flere utdanningsinstitusjoner i Norge, er laget slik at man ikke automatisk loggfører og ettersjekker, og derfor heller ikke kan ettergå hvilken informasjon de ansatte har kikket på. Systemet er 20 år gammelt, og FS hevder at man hele tiden har hatt en intern diskusjon om personvern. Når alle de ansatte har åpen tilgang til sensitiv informasjon om andre, kan man undre seg over hvilke hensyn de faktisk har tatt med tanke på personvern.

Ledelsen i FS argumenterer med at endringer i systemet vil medførere høye kostnader som vil falle på utdanningsinstitusjonene.

Står valget mellom studentenes personvern eller høye kostnader er det åpenbart hva man burde prioritere: Personvern er et minstekrav, ikke noe skolene pragmatisk kan velge å ikke bruke penger på.

Et vesentlig element i personvern er at den enkelte skal kunne ha kontroll over, og i størst mulig grad bestemme over, egne personopplysninger. Av dette følger retten til å få vite hvilke opplysninger om deg som andre kjenner til, og hva de brukes til. Det kan diskuteres om karakterer er sensitive informasjon, men det er uansett personopplysninger som ikke er offentlige, og som studentene selv kan forvente at er unntatt innsyn fra medstudenter.

Opplysningene blir ikke behandlet med den forsiktighet man kan forvente av et slikt profesjonelt kontor, og som resultat kan ikke studentene kontrollere innsynet i karakterene sine.

Studentassistentene må skrive under på en taushetserklæring som skal hindre dette, men i praksis stoler man blindt på moralen til hver enkelt ansatt. Studieadministrasjonen og opptakskontoret mener at intervjuprosessen i forkant av ansettelser, samt taushetserklæringen, skal forhindre problemet.

Felles Studentsystem mener at utdanningsinstitusjonene har ansvaret, mens institusjonene selv sier at det er FS som må endre systemet. Det er med andre ord en ansvarsfraskrivelse hos begge parter. Når dette synes å være et nasjonalt problem, som i tillegg har blitt diskutert i mange år, burde det ha blitt forbedret for lenge siden.

Det er liten tvil om at FS må oppdateres når problemet omfatter flere institusjoner i Norge. De ulike utdanningsinstitusjonene bør gå sammen, og betale for et system som begrenser en slik vid tilgang. Personvernet til studentene bør komme først.

K. Sy­vert­sen

«Vi er alle sosialdemokrater», sa Einar Førde. Mindre kjent er det kanskje at han lånte sitatet av Høyre-mann og kortvarig statsminister John Lyng. Da Lyng sa det i 1963, var det for å illustrere at 14 år med Gerhardsenregjering hadde påvirket alle politikeres tankesett. Likevel: Den gang fantes det reelle motsetninger mellom Høyre og Arbeiderpartiet. I dag er det ikke slik.

Den politiske debatten i 2014 foregår på et overfladisk plan, fordi de to store partiene i bunn og grunn er enige om alt. En sammenslåing mellom H og Ap kan gi oss politisk diskusjon preget av faktiske uenigheter, noe som vil være et fremskritt.

Ta formuesskatten, som skapte debatt i forkant av valget i høst. Det er et faktum at Ap har brukt sine åtte år ved roret til å endre formuesskatten akkurat slik Høyre nå gjør: En gradvis heving av bunnfradraget, som er minimumsformuen man må ha før skatten slår inn, slik at færre betaler formuesskatt.

Høyre har riktignok også redusert skattesatsen med 0,1 prosentpoeng, men poenget er at begge partier tar sikte på en gradvis utfasing av skatten. Politikken er for alle praktiske formål identisk – og typisk konservativ.

At Høyre skal arbeide for en storstilt reduksjon av andre skatter, slik en kanskje kunne vente av et parti på høyresiden, virker heller ikke sannsynlig. «Vi må jobbe mer og betale mer skatt om vi vil bevare velferden» er mantraet – til og med Victor Norman er enig i at skattene på sikt må opp.

Jan Arild Snoen i Minerva har sagt at Høyre må være det eneste partiet i verden som kaller seg konservativt og fremdeles ønsker 100 prosent lønn ved sykdom. Høyre vil ikke lenger tale fagforeningene midt imot. Alle i Høyre «vet» at argumentene for å frede sykelønnen er preget av føleri, men alle vet også at man taper for mange stemmer på å mene noe om saken.

Velferdsoverføringer utgjør omtrent en tredel av statsbudsjettet. Når Høyre kun i beskjeden grad vil kutte denne pengebruken, og bare legge seg på Aps linje, blir man gående og diskutere saker som reservasjonsrett – der Høyre egentlig også er helt enig med Ap, merkelig nok. Selv om hele landet vet hva Høyre mente før valget, må de nå late som de er mer uenige med Ap enn de er. Hadde du

prøvd å forklare situasjonen til en utlending, hadde han sett rart på deg.

Enkelte Høyrefolk forsøker å forklare tafattheten med at Høyre må svelge noen kameler for å bli gjenvalgt i 2017. Altså at Høyre skal sitte stille i fire år, bli gjenvalgt og så få gjort «alt» de egentlig ønsker seg i neste stortingsperiode. Det er kanskje noe i det, men troskapen til LO virker for eksempel som en permanent ideologisk endring av partiet.

Det taler for en sammenslåing med Ap. Se det for deg – «Det arbeiderkonservative partiet». Å være konservativ er i utgangspunktet helt forenlig med å være sosialdemokrat. Konservatisme handler jo mest om at ting helst skal gå litt sakte.

Så kan Frp dele seg i to, danne et populistisk parti som får mase om innvandrere, og et liberalt parti sammen med Venstre, som i økende grad er blitt høyreliberale. Denne helgen vedtok Venstre å gå inn for å fjerne kontantstøtten og kutte i sykelønnen.

Særinteressepartier som KrF og Senterpartiet har ikke plass i dette scenarioet, men de er jo på vei ut uansett. KrF har vært gjennom sine to dårligste valg etter krigen og har en snittvelger over 60 år. Det danske søsterpartiet, Kristendemokratene, er blitt et nisjeparti uten folkevalgte.

Situasjonen er vel så dyster for Sp, for kjernevelgeren er utrydningstruet. Det legges ned seks gårdsbruk hver dag her i landet. I løpet av Sp sine 8 år i regjering ble 6000 gårdsbruk lagt ned. Det er ikke en alt for dristig spådom at både Sp og KrF er ute av Stortinget etter valget i 2025, i alle fall dersom sperregrensen holdes på fire prosent.

Venstresiden i Norge, altså SV, Rødt og enkelte venstreavvikere i Ap, vil også vinne på å samle seg. Det er mange saker den kan vinne stemmer på – blant dem er mer aktiv antikrigspolitikk, sekstimersdagen og kamp mot prostitusjon. Å være haleslenget til et Ap som i bunn og grunn er konservativt, er i alle fall kvelningsdød for venstresiden.

Selv om Lyng skulle ha rett i at vi alle er sosialdemokrater, er det å ønske at de store partiene faktisk har forskjellige standpunkt.

Olav Slettebø journalist

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

3

Kommentar

Foto: sxc.nu

Vant i Lotto, begynte på trygd Oljen har gitt Norge 30 år med historiske muligheter. Hva sitter vi igjen med etter de 20 første?

styrke konkurranseevnen i næringslivet? I det minste sørget vi vel for å ha velfungerende veier? Og ingen måtte vel bo på gaten?

Håkon Block Vagle

Noen vil kanskje slå seg på brystet for Operaen i Bjørvika. Ellers virker resultatene ganske puslete så langt. Norske elever gjør det middelmådig i internasjonale sammenligninger. Vårt beste universitet rangeres på 185. plass. Månelandingen på Monstad endte i politisk totalhavari. I 2013 konkluderte World Economic Forum med at Norge hadde de dårligste veiene i Ves-

kommentator

hv@k7bulletin.no

I 1994 vant Norge førstepremiepotten. Glem OL – dette var året da oljepengene fosset inn over kysten og gjorde staten gjeldfri. Det var også året da Kina reformerte bankene, senket skatten og giret økonomien for utenlandshandel. Olje og kinesisk vekst ble et historisk lykketreff: I tiden som fulgte tredoblet Norge utgiftene på statsbudsjettet, samtidig som nordmenn nøt godt av at fattige kinesere holdt prisene nede.

Perioden er selvfølgelig et historisk unntak. Dersom Finansdepartementet har regnet riktig, vil staten gå med

underskudd igjen etter 2024.

Fryser vi kvalitetsutviklingen i velferdstilbudene, kan vi kjøpe oss ytterligere ti år til. Uansett hva vi gjør: Når blåmandagen kommer, vil vi sannsynligvis se oss tilbake og spørre: Hva fikk vi egentlig til?

Brukte vi den historiske rikdommen til å utvikle en verdensledende skole? Eller i alle fall ett av verdens ti beste universiteter? Bidro vi til å løse klimakrisen ved å satse massivt på fornybar energi? Kanskje bygget vi vakker arkitektur til verdens beundring og misunnelse? Senket vi skattene for å

Tar folk i 2024 en kikk på årets statsbudsjett, vil de nok tenke at dette har en naturlig forklaring. Ingen av de nevnte utfordringene virker være særlig høyt prioritert. Kultur, høyere utdanning, grønn teknologi og samferdsel utgjør mindre enn 8 prosent av utgiftene i år. Kommunene, som betaler for sosialhjelp, boligtiltak og skole, får litt under det dobbelte.

at for mange nordmenn mottar ytelser. Etter Stoltenbergs ydmykende erfaring fra 2006, betrakter imidlertid begge partiene endringer som for politisk risikabelt. Som en stortingspolitiker selv sa under bordet: – Det er en stilltiende enighet i norsk politikk at trygdene må kuttes, men først når budsjetthensyn gjør det tvingende nødvendig.

Derimot går mer enn hver tredje krone til ytelser og trygd.

I fremtiden gir det kanskje grunn til undring. Ifølge WHO har Norge en av verdens fris-

Det er synd, fordi det betyr at Norge ikke får utnyttet det historiske handlingsrommet oljealderen gir. Når utgiftsveksten først må bremses, bli det enda vanskeligere å finne rom for dyre forskningsprogrammer, store samferdselsprosjekter, skole eller vekstfremmende skatteletter.

Vårt beste universitet er på 185. plass ten. Bedriftskatten er den høyeste i Norden. Siste telling viser at 6259 nordmenn er bostedsløse.

Flertallet av disse har et alvorlig rusproblem. Det er lov å håpe at alt dette vil bli dramatisk forbedret de ti neste årene, men jeg innrømmer at jeg tviler.

keste befolkninger. Samtidig har vi også verdens høyeste sykefravær, mens hver tiende som ikke er barn eller pensjonist, er uføretrygdet.

Både i Arbeiderpartiet og Høyre erkjenner partiledelsen internt

Istedenfor et tiår eller to til med svært generøs trygd, bør Ap og Høyre heller prioritere tiltak som gir vekst og økonomisk trygghet også i fremtiden.

Bare slik kan velferdsstaten berges.

4

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Vil legge ned Etikkrådet: Finansminister Siv

dette ansvaret til Norges Bank. Mange mener

Kvinnelige professorer på NHH: På rektor-

% kvinnelige førsteamanuenser. Målet er en

Jensen vil legge ned Etikkrådet. Rådet jobber

rådets uavhengighet har vært en viktig faktor

bloggen har Frøystein Gjesdal skrevet om

50 % andel mellom kjønnene. Gjesdal mener

i dag med å anbefale hvilke selskaper Oljefon-

for et etisk bevisst fond, og er kritiske til av-

andelen kvinnelige professorer ved NHH. Den

at NHH beveger seg i riktig retning. Creds til

det bør investere i, men Jensen vil overføre

gjørelsen.

første kvinnelige professoren ved NHH ble an-

Gjesdal.

satt i 2002, og i slutten av 2013 hadde man 40

Fritt frem for karak Studentassistenter ved opptakskontoret har full tilgang til alle studentenes karakterer. Studieadministrasjonen vil ikke endre systemet.

Hun legger til at hun er fornøyd med systemet.

Shaghayegh Yousefi , nyhet@k7bulletin.no

– Burde dere bruke studentassistenter til jobber der det gis en slik tilgang?

Studentassistentene ved opptakskontoret på NHH har full tilgang til karakterdatabasene, også for nåværende studenter.

K7 Bulletin har mottatt opplysninger som tyder på at minst én student som er ansatt ved opptakskontoret har misbrukt sin stilling til å undersøke medstudenters karakterer. Dette skal ha blitt gjort for å finne samarbeidspartnere til eksamener og prosjekter.

Jorun Gunnerud, leder i studieadministrativ seksjon, forklarer at de er usikre på om systemet logger hva de ansatte har vært inne på, men at de til nå ikke har brukt logger. På tross av begrenset behov for innsyn i karakterer, er datasystemene til inntakskontoret satt opp slik at alle ansatte får tilgang til informasjonen.

– Teknisk sett er det mulig at studentassistentene kan undersøke karakterene de ønsker å se på, til andre formål enn opptak, sier Gunnerud.

Rett før K7 Bulletin gikk i trykken ble vi kontaktet av kommunikasjonsavdelingen.

NHH har nå kontaktet Felles Studentsystemer og bedt om hjelp til å hente ut logger, for å undersøke mistankene. I en mail fra Gunnerud skrives det «Siden vi snakket sammen om denne saken, har vi fått hjelp til å foreta innsyn i FS og kan dermed se hvilke brukere som har vært inne på hvilke sider, når. Tilgang til systemet er midlertidig terminert, de det gjelder er varslet og saken vil bli fulgt opp videre i den nærmeste fremtid.»

Full tilgang Gunnerud forklarer at studentene har full tilgang til karakterbasen, men at de ikke har mulighet til å endre karakterer.

Hun mener personvernsansvaret ligger hos det nasjonale systemet Felles Studentsystem, og ikke hos NHH. Dette er et system de fleste studieinstitusjonene i Norge bruker.

– Dette er et nasjonalt system, som vi ikke har muligheter til å gjøre noe med. Det er de som sitter sentralt som må svare for avveiningene som er gjort i konstruksjonen av systemet.

Helt uavhengig av denne saken har vi som har jobbet her en stund gjort oss opp tanker om tilgangen. Jeg hadde ikke hatt noe imot om det var noen begrensninger der, så lenge det ikke vanskeliggjør arbeidet vårt, sier Gunnerud.

– Dette er et system vi vil fortsette å bruke. Men vi kan ikke få spesielle tilpasninger.

– Vi har ikke reflektert over det.

Vi har tenkt at vi har sikret oss gjennom en grundig intervjuprosess før ansettelse, taushetserklæringer og informasjon om korrekt bruk av Felles Studentsystem. Vi har tenkt at dette er forsvarlig, sier Gunnerud.

Ingen loggføring Selv om assistentene må underskrive taushetserklæringer har skolen få muligheter til å ettergå om disse blir fulgt. På tross av åpen tilgang til karakterene har ikke skolen vist om det var mulighet til å loggføre hva assistentene er inne på.

– Hvis en studentassistent går inn og sjekke andres karakterer, kan den gjøre det uten at det kan kontrolleres i ettertid?

–Ja, sier Heidi Sund.

Institusjonene har klart et ansvar selv Anne-Lise Lande, daglig leder, Samarbeidsforetaket Felles Studensystem

Ved inngåelse av arbeidsforholdet må studentassistentene underskrive en taushetserklæring. Denne skal hindre dem i å spre informasjon de har fått tilgang til som studentassistenter. Den omfatter også hvordan studentene skal bruke informasjonen de har tilgang til.

– Studentassistentene har ikke vid tilgang til informasjon. Det er ikke meningen at de skal bruke karakterene de har tilgang til, forteller Heidi Sund, leder av opptakskontoret.

– Dette er den tilliten vi har til hver ansatt, og som hver ansatt burde få lov til å nyte. Man må kunne stole på at de ansatte holder det de lover.

I ettertid har NHH funnet ut at det er mulig å hente ut logger.

Utbredt praksis NHH er ikke den eneste institusjonen som bruker studentassistenter til opptaksarbeidet.

Ved flere andre universiteter K7 Bulletin har snakket med er disse brukt, og har samme

Ingen løfter: På tross av problemstillingen har ikke studieadministrativ avdelin type tilgang. Ida Ranes, leder for opptak på NTNU, bekrefter at studentassistentene der har samme type tilgang.

– Vi bruker en felles database der alle resultater ligger, forteller hun.

Gunnerud forteller at skolen har kalt studentassistentene inn til et møte etter at de ble kjent med mistankene gjennom K7 Bulletin.

– Gitt at mistankene stemmer er det veldig alvorlig. Vi har forklart hva taushetserklæringen går ut på, og hva det betyr for dem. Så lenge vi ikke får mer grunn til mistanke må vi se gjennom rutinene våre på nytt.

og vi er ikke bemannet til å håndtere toppene. Når det da er snakk om noen få ukers ansettelse, er det begrensninger på hvem som kan bli ansatt, sier Gunnerud.

Omdiskutert system Geir Vangen er senioringeniør i USIT, et kompetansesenter for IT i forskning og utdanning på nasjonalt plan. Han har vært med å lage Felles Studentsystemer og forteller at problemstillingene har vært diskutert.

– Kommer dere til å ta en ny vurdering på om dere ønsker å bruke studenter til slike stillinger videre?

– Det er 20 år siden FS ble startet, og dette har vært en pågående diskusjon hele tiden.

Dagens modell er den løsningen som er valgt. Det kan bli ekstremt komplisert dersom du bare skal ha tilgang til akkurat den informasjonen du trenger.

– Vi har gjennomgående hatt gode erfaringer med studentassistenter. Det er første gangen vi har fått høre at noe slikt har skjedd. Opptak skjer i bølger,

Han mener at noe av grunnen til at man har valgt en slik løsning er at karakterer ikke er sensitiv informasjon. Det kan legges inn sperrer i systemet

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

NHH kan få grill av Gilde: Gilde arrangerer i

het til å stikke av med seieren. Man kan gå

Jebsen-senteret snart klart til åpning: Byg-

sen Kristian Gerhard Jebsen som donerte 24

anledning sin 50-årsdag en konkurranse der

inn på grillpolse.gilde.no/grillplasser/norges-

gingen mellom gamlebygget og nybygget er

millioner kroner for å realisere det. Dette er

premien er en Snøhetta-designet utegrill. Nor-

handelshoyskole-nhh for å avgi sin stemme

snart ferdig, og bare noen møbler mangler før

den største enkeltgaven gitt til en økonomisk

ges Handelshøyskole ligger i skrivende stund

til NHH.

Jebsen-senteret er klart til åpning. Det høy-

utdanningsinstitusjon noensinne.

på en annenplass, og har dermed god mulig-

5

teknologiske senteret er finansiert av Stiftel-

ktersnoking

Dropper norsk, innfører engelsk på nye mastere I dag tilbyr NHH kun tre internasjonale masterprofiler. I fremtiden kan det også bli mulig å ta samfunnsøkonomi og finans på engelsk, forteller NHH-rektor Frøystein Gjesdal.

Eirik Berger, eb@k7bulletin.no

Én av Norges Handelshøyskoles fire satsingsområder i den nye strategien er internasjonalisering. Idag tilbyr NHH kun tre mastergrader på engelsk: Energy, Natural Resources and the Environment (ENE), International Business og Marketing and Brand Management, men dette kan komme til å endre seg i fremtiden.

Foto: Henrik Kyte Assmann Foto NHHS

ng noen planer om umiddelbare endringer i systemet. for å hindre innsyn, men dette vil koste mer for institusjonen.

–Hva man har lov til å gå inn å se på i systemet er et forhold mellom arbeidsgiveren og den ansatte. Man har ikke lov til å bruke informasjonen for å velge eksamensgrupper. Det er et personvernsproblem for studentene som blir undersøkt slik.

Anne-Lise Lande, daglig leder i Samarbeidsforetaket Felles Studentsystem påpeker at det er institusjonene som har ansvar for oppfølgingen av personvern.

– Institusjonene har klart et ansvar her selv. Sånn som det er i dag så har enkelte institusjoner taushetserklæring på at studentene, i denne sammenhengen de ansatte, som skal bruke opptaksmodulen. Det er institusjonen som har ansvar

for oppfølging.

Hun mener heller ikke at karakterer er sensitiv informasjon.

– FS er et stort og komplekst system, og slik det er bygget opp nå har man tiltro til de ansatte, og at de skal gjøre jobben sin.

Datatilsynet reagerer Seniorrådgiver i datatilsynet, Hågen Ljøgodt synes praksisen på NHH er problematisk.

–Dette høres problematisk ut. Det må gjøres en risikovurdering og man kan anta at risikoen øker ved å ansette studenter. Ikke fordi studenter er mindre pålitelige, men fordi de vil være mer nysgjerrige og ha større interesse enn kontorpersonalet. I tillegg vil de kunne ha mer nytte av informasjonen.

Han forteller videre at loven krever at ansatte kun skal gis tilgang til relevante personopplysninger som er nødvendige for at jobben deres kan bli gjort. Vide tilganger bør kompenseres med loggføring av oppslag.

Han er skeptisk til taushetserklæring som eneste tiltak.

– God tilgangskontroll kan ikke erstattes med en taushetserklæring. Den vil ikke være til hinder for at man foretar søk for å stille sin egen nysgjerrighet.

Også Dina Mikalsen, leder i kjernestyret mener praksisen er uheldig.

– NHH burde ta dette seriøst. Det kan fort bli en konflikt når en ansetter noen som er en student, og gir dem en så vid tilgang. Selv om det er skrevet under på en taushetserklæring, er det fortsatt mulighet for å se på karakterer.

Ny master i samfunnsøkonomi – Det arbeides for tiden med en ny master i samfunnsøkonomi, som først og fremst vil være for de internasjonale studentene, forteller Gjesdal. Omtrent 70 prosent av masterkursene er allerede på engelsk, så vi tenker oss å samle disse i én masterprofil.

Profilkoordinator Kurt Brekke er godt i gang med å arbeide med den nye masterprofilen, og planlegger en lansering allerede til høsten.

– Vi tenker oss at denne skal erstatte den norske masterprofilen i samfunnsøkonomi. Vi så på konkurransen fra utlandet – fra BI, SSE og CBS – og så at disse skolene hadde veldig klare samfunnsøkonomiprofiler. Går du inn på NHH sine engelske sider idag ser du kun tre mastergrader, og dette vil vi gjøre noe med, forteller Brekke.

– Profilen vil være strammere enn den nåværende SAM-profilen, og inkludere flere obligatoriske kurs.

Kurs i makroøkonomi, mikroøkonomi og økonometri vil være obligatoriske, og undervises av det Brekke omtaler som et «toppet lag».

– Ambisjonen er todelt: Vi vil tilby en bedre mastergrad til de norske studentene, og vi vil styrke profilens synlighet i utlandet, forteller han videre. Med dette håper vi å ta opp konkurransen med blant annet København og Stockholm.

Finans neste?

– Videre kan det være et alternativ å gjøre noe lignende for finans, slik at de internasjonale studentene får et bedre tilbud, forteller Gjesdal videre.

Professor Jøril Mæland, leder for finansinstituttet, forteller at arbeidet internt på instituttet allerede er i gang.

– Vi har lyst til å tilby en engelsk master i finans, og bygge en profil av god kvalitet som også skal være for de norske studentene.

Vi ønsker å tilby et program med relevante kurs og god progresjon gjennom studiet. Programmet vil inkludere noen kjernefag som alle må ta, men også spesialiseringer innen ulike retninger av finansfaget, forteller Mæland.

Arbeidet er helt i startfasen, og planen er foreløbig å lansere den nye profilen til høstsemesteret i 2015.

Også i denne profilen eksisterer de fleste fagene fra før av. Det vil med andre ord bli en reorganisering av fag, og få nye fag for Finance-profilen.

Internasjonalisering er en av høyskolens fire satsinger i den nye strategien, og nye masterprofiler i samfunnsøkonomi og finans kan sees i denne sammenhengen, mener Mæland.

English summary Foto: Koblizkova, Foto NHHS From Petra this autumn semester NHH will introduce a new master’s degree in economics taught in English. The degree will consist mostly of existing courses, and be open for international students. Institute of finance are also thinking about introducing a new master’s degree in English, but have an ambition of doing so by autumn 2015.

6

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Blind sensur blir standard: Fredag 4. april ble

om klagesensor skal være informert om opp-

Andre runde i NM i økonomi: 27. mars ble andre

oppgave. NHH, BI Bergen, BI Oslo, HBV avdeling

det vedtatt i statsråd at alle klager på karakter-

rinnelig karakter eller ikke, og dette blir altså

runde i NM i økonomi avholdt. Revisjons- og

Hønefoss, Handelshøyskolen i Trondheim, UiA,

fastsetting skal gjennomføres som blind sensur.

endret. Norsk studentorganisasjon sier dette er

rådgivningsselskapet BDO stod for oppgavene.

UiS og UiT er videre til finalen som skal avhol-

Idag er det mulig for institusjonene å selv velge

en seier for studenter og deres rettssikkerhet.

Caset besto av en regnskaps- og en transaksjons-

des 10. april i Oslo i regi av DNB.

Full valgfrihet Større frihet i valgfag trekkes frem som en seier for studentene.

Førsteamanuensis Marita Kristiansen er bekymret for språkfagenes fremtid.

Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

– Det er et studentvennlig program som foreslås, sier Martin Hoang Nguyen i fagutvalget.

Sammen med resten av programutvalget for bachelorutdanningen (PBU) har han det siste året gjennomført en omfattende evaluering av bachelorstudiet ved Norges Handelshøyskole. Nå er PBU ferdig med sin evaluering, og utvalget har kommet med en rekke forslag ment for å forbedre bachelorprogrammet.

Blant de største endringene som foreslås er full valgfrihet i valgfag. Idag er det seks valgfag i bachelorprogrammet. Av de seks må minst fire av fagene være allmenne fag. De to siste valgfagene kan enten være økonomisk-administrative fag (VOA) eller allmenne fag.

PBU går nå inn for å løse opp i valgfagene. I praksis betyr det at studenter da kan velge seks VOA-fag, om de ønsker det.

Systemet har vært for rigid – Dette var noe vi mente var veldig ønsket fra studentenes side. Derfor ønsket vi mest av alt denne valgfriheten da vi påbegynte arbeidet, sier Nguyen.

Han får støtte av fagansvarlig Henny Marie Fløystad i kjernestyret. Hun mener det er det viktigste de har fått til for studentene.

– Systemet har vært for rigid hittil. Det er imidlertid viktig å huske på at forslagene ikke er vedtatt, sier Fløystad.

Forslagene til PBU sendes nå ut til høring. Dersom det ikke kommer noen store innvendin-

ger, vil forslagene bli vedtatt og gjelde fra høsten 2015.

Usikker fremtid for språk PBU har foreslått to ulike studieplaner for hvordan bachelorprogrammet skal bli seende ut fra høsten 2015 (se illustrasjon). Et samlet PBU har gått inn for å foreslå studieplan A, eller studieplan B dersom de ikke får gjennomslag for obligatorisk rettslære.

Førsteamanuensis Marita Kristiansen fra institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon er blant medlemmene i PBU som har utarbeidet forslagene. Hun har imidlertid valgt ikke å støtte studieplan B, som hun er redd kan bety kroken på døren for noen av språkfagene på høyskolen.

– Jeg mener studieplanen gir de allmenne valgfagene, og særlig språk, en lite gunstig tilstedeværelse. En stor motivasjon for å ta språk som valgfag er å dra på utveksling senere. Dersom valgfagene kommer inn sent, vil det redusere motivasjonen studentene har for å velge språk. Samtidig vil språkfagene i større grad konkurrere med VOA-fag, sier Kristiansen.

En av de store forskjellene på studieplan A og B er i hvilke semester studentene kan ta valgfag. Kristiansen ønsker valgfag så tidlig som mulig.

– På den måten kan flere som kommer rett fra videregående fortsette med fremmedspråk de har hatt der. Det er synd hvis den nye studieplanen fører til at færre tar allmenne fag. Det er viktig å bevare den unike

Foreslår endringer: Fagansvarlig Henny Marie Fløystad i kjernestyret og Martin Hoang Nguyen i fagutvalget sier de er fornøyde med tiltakene PB

bredden vi har på NHH. Ingen konteendringer Både Fløystad og Nguyen undersøkte muligheten for å konte fag tidlig i semestrene. Det kom imidlertid aldri lenge enn diskusjonsstadiet.

– Jeg vet mange studenter har etterlyst tidlig konting. Vi har imidlertid prioritert andre ting studentene er tjent med, sier Nguyen.

– Det er et kostnadsspørsmål.

Internt i PBU er det også ulike meninger om konting. Blant annet er det noen som ønsker å stramme inn konteforsøkene enda mer, utdyper Fløystad.

Ved forrige bachelorevaluering, i 2008, ble antall konteforsøk for hvert fag redusert fra tre til to.

– Det kommer til å bli en diskusjon om konting senere. Vi vil ha mer muligheter for studentene. Konting handler også om kultur, vi må se på den. Det er

dumt om studenter konter hvis de får B på eksamen, sier Fløystad.

English summary The Program council for the bachelor program (PBU) has suggested several changes to be implemented in the bachelor program. Among them are a mandatory course in jurisprudence, freedom to choose any elective course and a more inspiring first semester.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Tre av fire får jobb før studieslutt: Den årlige

er lite problematisk å få seg jobb, og begynner-

Eldre dame klager på Uken: Uken ble avsluttet

veggen. – Vi ønsker å spre Uken-glede hele året.

arbeidsmarkedsundersøkelsen viser at NHH-

lønnen er også stigende. Snittlønnen har steget

23. mars, men BA meldte en uke senere om at

Det er leit hvis noen blir irritert, sa Ukesjef Er-

studenter fremdeles gjør det godt når de kom-

fra 431 000 kroner til 445 00 kroner fra i fjor til

de tradisjonelle Uken-bokstavene fortsatt be-

lend Karlseng til samme avis. Den eldre damen

mer ut i arbeidslivet. Det viser seg at det stadig

i år, ikke medberegnet bonuser.

fant seg på Sandviksfjellet. En eldre dame kon-

kan nå trygt passere Sandviksfjellet, bokstavene

taktet og lurte på hvorfor de skulle henge i fjell-

ble tatt ned 31. mars.

7

t i valgfagene Slik er forslagene til ny studieplan: Revidert bachelorstudium: Plan A Introduksjon til etikk IKE 10 1. semester

Introduksjon til samfunnsøkonomi SAM 10

Introduksjon til bedriftsøkonomi BED 10 (BED011)

Valgfag

Matematikk for økonomer MET 10 (MET020)

Psykologi og ledelse SOL 10 (SOL020)

Finansregnskap BED 20 (BED 020)

Valgfag

2. semester

Statistikk for økonomer MET 20 (MET040)

3. semester

Mikroøkonomi I SAM 20 (SAM 010)

Markedsføring SOL 20 (SOL010)

Rettslære for økonomer RET 10

Data for økonomer MET 30 (MET030)

4. semester

Mikroøkonomi II SAM 30 (SAM 020)

Investering og finans BED 30 (BED 030)

Bedriftsøkonomiske beslutninger BED 40 (BED015)

Anvendt metode MET 40 (INT 010)

Makroøkonomi SAM 40 (SAM 040)

Organisasjonsteori SOL 30 (SOL 030)

Valgfag

Valgfag

5.semester

Strategi og ledelse SOL 40 (SOL 040)

Økonomisystemer og styring BED 50 (BED 040)

Valgfag

Valgfag

6. semester

Revidert bachelorstudium: Plan B 1. semester

Foto: Eduardo Lorite, Foto NHHS

BU foreslår for å forbedre bachelorstudiet.

Mikroøkonomi I SAM 10 (SAM 010)

Introduksjon til bedriftsøkonomi BED 10 (BED011)

Introduksjon til økonomi og administrasjon IØA 10 (IØA 010) Introduksjon til etikk IKE 10 (IKE010)

Matematikk for økonomer MET 10 (MET020)

Psykologi og ledelse SOL 10 (SOL020)

Finansregnskap BED 20 (BED 020)

Valgfag

Statistikk for økonomer MET 20 (MET040)

Mikroøkonomi II SAM 20 (SAM 010)

Markedsføring SOL 20 (SOL010)

Valgfag

3. semester

Data for økonomer MET 30 (MET030)

4. semester

Makroøkonomi SAM 30 (SAM 040)

Investering og finans BED 30 (BED 030)

Bedriftsøkonomiske beslutninger BED 40 (BED015)

Anvendt metode MET 40 (INT 010)

Anvendt samfunnsøkonomi SAM 40 (SAM 030)

Organisasjonsteori SOL 30 (SOL 030)

Valgfag

Valgfag

Strategi og ledelse SOL 40 (SOL 040)

Økonomisystemer og styring BED 50 (BED 040)

Valgfag

Valgfag

2. semester

Inn med rettslære – ut med SAM030 En av de store forskjellene på studieplan A og B er at rettslære foreslås som et obligatorisk fag i studieplan A.

klarer å utvikle et godt nok fag. Dersom ikke det skjer, vil PBU anbefale studieplan B.

– Det er et resultat av benchmarkingsanalysen, der vi har sammenlignet oss med andre handelshøyskoler i Europa.

Vi er de eneste som ikke har obligatorisk rettslære på bachelornivå, sier dekan for bachelorutdanningen, Kjetil Bjorvatn.

Uavhengig av rettslære tas imidlertid SAM030 i sin nåværende form ut av studieløpet.

At rettslære tas med som obligatorisk fag betinger imidlertid på at institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap

– Victor Norman går av med pensjon om noen år. Han er årsaken til at kurset er så bra og populært som det er i dag.

Det faller dermed naturlig å ta faget ut av studieløpet når Victor takker for seg, sier Bjorvatn.

5.semester

6. semester

8

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Thørgersen advarer Venstre: På helgens lands-

Å tukle med handlingsregelen vil være usedvan-

Kvinner med lavere lønn: Kvinnelige siviløkono-

i januar, og knapt 300 uteksaminerte master-

møte gikk Venstre inn for å redusere handlings-

lig uklokt, fordi det vil underminere legitimite-

mer starter karrièren med over 40.000 kroner

studenter fra våren 2013, deltok. Av de 40.000

regelen fra fire til tre prosent. NHH-professor

ten som handlingsregelen har idag, sier Thøger-

i lavere lønn enn sine mannlige medstudenter,

kronene i lønnsforskjell, utgjør 30.000 kroner

Øystein Thøgersen advarer imidlertid partiet

sen til Paraplyen. Thøgersen var fra 2004–2009

viser en undersøkelse gjennomført av NHH. Ar-

forskjell i grunnlønn og 10.000 kroner forskjell

også medlem i Norges Banks hovedstyre.

beidsmarkedsundersøkelsen ble gjennomført

i bonus, melder NTB.

mot forslaget. – Handlingsregelen bør ligge fast.

Vil beholde Studia Er det virkelig nødvendig med en fysisk bokhandel bare for studentene, spør innehaver av Studentkortet.no. – Ja, sier styreleder i SiB, Audun Kjørstad.

Adrian Søgnen as@k7bulletin.no

I slutten av mars ble Norges største akademiske bokhandel, Akademika, solgt til forlaget Vigmostad & Bjørke. Kjeden har hatt en omsetning på omtrent 300 millioner kroner, og drevet tjuefem butikker i Oslo, Trondheim, Narvik, Telemark og Buskerud.

Styreleder i Studentsamskipnaden i Oslo, Magnus Nystrand, sier i en pressemelding at studentene og utdanningsinstitusjonene er best tjent med at Akademika nå knyttes til en større aktør.

Foto: Bjørn-Anders Hind

Vil beholde Studia Den akademiske bokhandelen til bergensstudentene, Studia AS, er eid av Studentsamskipnaden i Bergen. Studia hadde i 2012 en omsetning på omtrent 78 millioner kroner, men klarte ikke å unngå tap. Årsresultatet endte på 2,43 millioner i minus.

– Vi synes det er synd at Akademika ikke klarte å holde driften gående. Men når alt kommer til alt er Vigmostad & Bjørke det klart beste alternativet.

– De er seriøse og ikke redd for å satse smalt, det har de vist med forlagsvirksomheten sin tidligere, sier styreleder av Studentsamskipnaden i Bergen, Audun Kjørstad.

Må ta diskusjonen Tom Andre Mygland er student ved NHH og leder for Student-

Fornøyd: Styreleder Audun Kjørstad forteller at Studia kan vise til grønne tall i 2013.

kortet.no. Han mener tiden nå er inne for en diskusjon rundt SiB sitt eierskap i Studia etter at Studentsamskipnaden i Oslo solgte Akademika til Vigmostad & Bjørke.

– Jeg er student og medlem av SiB, men jeg er også innehaver av studentkortet.no som har drevet bokhandel siden 2011.

Det vi har sett er at priskonkurransen er veldig stor mellom de ulike butikkene og nettbutikkene. Man kan fort spare 200 til 300 kroner per bok.

– Det er kjent at Akademika tapte en stor del penger både i Oslo og Trondheim, og at studentsamskipnadene måtte gå inn med midler for å unngå konkurs. Studia har ikke hatt gode resultater på en del år

og det er viktig å ta en diskusjon nå på om det virkelig er nødvendig med en bokhandel drevet av samskipnaden, sier Mygland.

les bøker på nett, og kundene er opptatt av pris. Den tjenesten som Studia leverer betyr mindre for studentene, mener Mygland.

Styreleder i Studentsamskipnaden i Bergen, Audun Kjørstad er ikke enig med Mygland.

– Det er mer risiko forbundet med bokhandelvirksomhet fremfor en nettløsning. Derfor mener jeg at det er på høy tid å ta en diskusjon på om det er samskipnaden sin oppgave å selge bøker, eller om man skal overlate det til en kommersiell aktør.

– Jeg er klart for en fysisk bokhandel. Det er velferd for studentene å ha en bokhandel i nærheten av lærestedet. Man kan gjøre mye via nett, men det er viktig med fysisk tilknytning.

Studia med pluss i 2013 – Bokmarkedet har endret seg dramatisk de siste ti–femten årene. Det var kanskje viktig med en bokhandel på campus i 2000, men ikke nå. Idag hand-

Styreleder i SiB kan avsløre at resultatet for 2013 er positivt for Studia, og ser lyst på fremtiden til Bergens akademiske bokhandel.

– Årsresultatet for 2013 gikk i pluss, og alt tyder på at vi får en

positiv utvikling i årene fremover. Vi har hatt noen tunge år, men har gjort store omstillinger for å snu situasjonen, sier styrelederen.

English summary Leader of Studentkortet.no and NHH-student Tom Andre Mygland wants to raise the issue of whether Studia should be sold or not. He believes it is time to reconsider the issue, after Akademia, Norways largest academic bookstore, was sold. Audun Kjørstad, Leader of the SiB board believes that Studia is good for student welfare.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Orienterer om endringer: Onsdag 9. april vil

ne som foreslås for å forbedre bachelorstudiet

Fagutvalget avholde et informasjons- og inn-

ved NHH. Etterpå vil det være mulig for studen-

spillsmøte i forbindelse med bachelorevaluerin-

tene å komme med innspill til forslagene, før

gen. Der vil medlemmer i programutvalget for

det vil bli en debatt om de foreslåtte tiltakene.

Ti år siden Nokas-ranet: 4. april var det ti år si-

ansatte som var til stede under ranet sliter nå

den år siden ranet av Nokas-banken i Stavanger.

psykisk, og det har blitt gjennomført undersø-

Flere millioner er fortsatt på avveie. Flere av de

kelse av samtlige.

9

bachelorutdanningen (PBU) presentere tiltake-

Outsourcer til Kambodsja

Foto: Veronique Svitkova, Foto NHHS Outsourcer: NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes sender dokumenter til digitalisering i Kambodsja.

Stadig flere sender dokumenter og bøker til Asia for digitalisering. Der gjøres jobbene norske arbeidstagere ikke vil gjøre.

Ingvild Kvinnsland ik@k7bulletin.no

Professor på NHH, Kjell Gunnar Salvanes, outsourcer digitaliseringsarbeidet sitt til Kambodsja. Han forteller at han aldri hadde fått norske studenter til å gjøre jobben han betaler universitetsutdannede kambodsjanere for å gjøre.

Sender filer til Kambodsja Salvanes’ fagfelt er arbeidsmarkeds- og utdanningsøkonomi.

Han ser på effekten av satsing på utdanning og sykdomsforkjempelse på 1930-tallet, og er avhengig av store mengder data som ofte ikke er digitaliserte og dermed vanskelige å analysere.

– Samfunnsøkonomi før i tiden var et rent teorifag, det var i hovedsak bare modeller. De siste 20 årene har dette snudd, og samfunnsøkonomi har dreid seg til å bli et empirisk basert fag. Man har fremdeles teori, men empirien har blitt mer viktig. Man kan lettere måle det som faktisk skjer, sier han.

Han henter informasjon fra Riksarkivet, statsarkivet og ulike kommunearkiv. Deretter gjør han dokumentene om til PDFer før han sender filene til Kambodsja. Der har firmaet Digital Divide Data (DDD) ansatte som gjør norske folketellinger

om til Excel-filer som Salvanes kan bruke.

På spørsmål om dette er etisk forsvarlig sier Salvanes:

DDD har kontorer i Kambodsja, Kenya, Laos og USA. De markedsfører seg selv som et firma med fokus på fattigdomsbekjempelse i utviklingsland, og tilbyr arbeid og utdannelse til unge mennesker som sliter.

– Hvis man ser på handel som et etisk problem, så er dette et etisk problem. I tillegg er det mange forskere overalt i verden som gjør det samme, og det er en stor industri. Det er en del av outsourcingen som foregår.

Billig Selv om DDD vil være et firma som hjelper folk ut av fattigdom, er det ikke til å komme unna at timelønnen i Kambodsja er en del lavere enn i Norge.

– Jeg kunne satt studenter til å hjelpe meg med dette, og til noen oppgaver gjør jeg det.

Men til store ting blir dette vanskelig. Jeg får mye mer igjen for forskningsmidlene mine ved å gjøre det på denne måten, og det er jeg selv som har tatt initiativet til det, sier han.

Økende bruk i Norge I Norge er det flere enn forskere og næringslivet som benytter seg av billige it-tjenester i utlandet. Kulturlivet med forlagsbransjen i front har sett potensialet som ligger i tastaturferdighetene til asiater.

Jørgen Bosnes er tekstsjef i Gyldendal, og forteller at de er veldig fornøyde med å digitalisere bøkene sine i Asia. Det viser seg at ikke bare prisen er avgjørende for at de velger å bruke tjenester i India fremfor i Europa.

– Det var pris som gjorde at vi begynte å se til India, men i løpet av de testene vi gjorde, så vi at kvaliteten er langt bedre enn vi kan få i Europa. Vår leverandør garanterer 99,995 prosent korrekt leveranse. Så langt har de levert 99,9995 prosent, sier han.

Også Universitetsforlaget og Cappelen Damm planlegger å digitalisere arkivene sine i India.

English summary Professor Kjell Gunnar Salvanes sends research material, especially PDFs, to Cambodia for digitalisation. Price and quality are better for these services in Asia, and using low cost labour is an increasing trend among researchers around the world.

10

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Ridderlig turnévirksomhet: Direksjonsmusik-

ten er at direktørene stiftet bekjentskap med

Rekordpublisering: En ny rapport viser at det

ning i publikasjonspoeng på nivå 2, som er tids-

ken avholdt denne helgen sin tradisjonsrike

finansminister Siv Jensen under turneen, og at

har blitt publisert rekordmange forskningsar-

skrifter med særlig høy kvalitet. I 2012 var tallet

turné til Beitostølen. Siden 1968 har orkesteret

man fort kom til enighet om å innvilge lavere

tikler i tidsskrifter med særlig høy prestisje av

63,3, mens tallet for 2013 er 87,2. Dette er godt

vært fast innslag på Ridderrennet, et skirenn

toll på stripete klær.

forskere ved NHH. Tallene fra Database for sta-

over gjennomsnittet for resten av sektoren.

for blinde og funksjonshemmede. Ordet på ga-

tistikk om høyere utdanning (DBH) viser en øk-

Papireksamen kan skre

Foto: Kenza Taoufik, Foto NHHS Ressursgap: Jorun Gunnerud mener ressurser er en vesentlig årsak til forskjellene mellom NHH og BI i digitaliseringen av eksamen.

Mens BI har satset sterkt på digital gjennomføring av eksamen, har NHH ikke fulgt med i timen. Nå ønsker NHH å ta opp kampen.

Andreas Ulfsten au@k7bulletin.no

Representanter fra to av landets største institusjoner for økonomiutdanning ser fordeler med digitalisering av eksamenssystemet, men agerer forskjellig.

BI iverksatte pilotprosjekter allerede ifjor, mens ved NHH kommer dette først til høsten.

– Hva er årsaken til at man ikke har kommet tidligere på banen?

– Det er et ressursspørsmål først og fremst, sier leder i stu-

dieadministrativ avdeling Jorun Gunnerud.

Hun mener det at man ikke har gjort som BI ikke nødvendigvis er noe negativt.

– Det er også en god del problemstillinger knyttet til dette som må adresseres. Av og til er det heller ikke lurt å være de første som kaster seg ut i noe.

Da kan man heller trekke på erfaringer som andre gjør.

Usikker digital fremtid Pilotprosjektet tar sikte på å prøve ut digital gjennomføring av eksamen i noen utvalgte emner, men hvilke og i hvilket omfang er ikke bestemt enda.

Gunnerud kan heller ikke gi noen konkret lovnad om når studentene kan forvente seg å gjennomføre eksamen digitalt.

– Nei, foreløbig kan vi ikke sette noen dato på når dette vil være mulig å gjennomføre i full skala. Men det arbeides med en sak til NHH styret der det skal sees på bruk av teknologi i undervisningen og digital gjennomføring av eksamen.

Styret har bestilt en strategi og handlingsplaner rundt dette. Vi ser derfor for oss å jobbe frem, enten som en del av denne saken eller som en egen sak, et forslag som går på konkrete

tiltak på sikt. Men hvor vi skal være hen ved utgangen av den nye strategiplanen, har vi ikke satt noen dato på.

BI har investert store beløp på å bedre studiekvaliteten gjennom blant annet flere digitaliseringsprosjekter. I korte trekk har de et eget system for digital gjennomføring av eksamen under utvikling, og er dermed ikke avhengige av en ekstern aktør i markedet. NHH har ikke samme økonomiske muskler.

– NHH er ikke store nok som organisasjon til å kunne utvikle noe eget. Vi er derfor avhengige av å kunne kjøpe denne tjenesten eksternt, sier Guro Mjanger, leder for seksjon for timeplanlegging og eksamen.

Martin Hoang Nguyen, bac-

heloransvarlig i fagutvalget, er klar på at PC på eksamen har vært et viktig mål for fagutvalget og vil føre til bedret studiekvalitet for studentene. Han mener derfor det er bra at NHH nå har valgt å sette i gang et pilotprosjekt.

– Vi i fagutvalget har jobbet lenge for å få denne saken gjennom, og nå har endelig NHH begynt å jobbe konkret for å få til noe. Vi har hatt en god dialog med høyskolen hele veien og ser på det som nå skjer som veldig positivt.

BI satser Ved Handelshøyskolen BI bruker de heller ikke PC på eksamen per dags dato, men har satset stort på å kunne realisere dette. Allerede i 2011 ble et forprosjekt satt i gang som

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Flere unge kjøper studietips: Flere aktører som

selskapet Manus Motivasjon om «paniske til-

Lovendringsforslag til FM: Semesterets siste

endringsforslag om å forby partipolitiske inter-

Dagens Næringsliv har pratet med melder om

stander» hos unge søkende. Jobzone-eide Smart

foreningsmøte avholdes torsdag 10. april. I

essegrupper i NHHS. Ellers står det en under-

økt pågang på rådgivingstjenester i både privat

Karriere utvider nå virksomheten til å bli det

kjølvannet av at Unge Venstre ble innvilget

utvalgssøknad og en interessegruppesøknad på

og offentlig regi. To uker før søknadsfristen 15.

første landsdekkende tilbudet innen privat stu-

interessegruppestatus har det kommet et lov-

dagsorden.

April melder karriererådgiver Mette Manus i

dierådgiving.

11

emme vekk studenter resulterte i utviklingsprosjektet DigiEx. – Vi har ikke PC på eksamen idag, men vi holder på å innføre det i disse tider, sier Elisabeth Anfinsen Seim, direktør ved BI Bergen.

– Vi har flere digitaliseringsprosjekter på gang der blant annet gjennomføring av elektronisk eksamen er et tydelig mål.

Hun understreker at et pilotprosjekt ble satt i gang våren 2013 med endelig målsetting om å kunne gjennomføre skoleeksamen elektronisk og at dette kom som et resultat av blant annet et sterkt ønske fra studentene.

– Våre studenter er klare på at det å besvare eksamen på papir når det er PC som blir brukt el-

lers i arbeidslivet er ugunstig.

BI har derfor tatt konsekvensen av dette og nå valgt å investere mye penger i flere digitaliseringsprosjekter.

singen ved fakultetet, mener det kan ligge store gevinster i å digitalisere dagens systemer.

Han mener NHH taper på å vente med å digitalisere.

BI har investert rundt 90 millioner i digitalisering de siste årene og det økonomiske overskuddet i 2013 på 73 millioner investeres nå i digitaliseringsprosjekter som DigiEx.

– Jeg tror studenter vil foretrekke institusjoner som er langt fremme på det digitalt fremfor de som avventer. Dermed blir det et poeng å innfri de forventningene studentene har for å gjøre sin institusjon attraktiv.

– Det stilles store krav til investeringer fremover, særlig når det kommer til digitalisering.

Nå har vi romslig økonomi som gjør at vi kan videreutvikle oss og ligge langt fremme på dette feltet, sier BI-rektor Tom Colbjørnsen til Dagens Næringsliv.

Mindre attraktivt Knut Martin Tande, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved UiB og pådriver for IT-sat-

Videre mener han at det å utsette en digitalisering kan skape problemer på sikt.

– Det gjelder å forbedre seg for fremtiden idag gjennom å bygge kompetanse på dette feltet nå. Hvis du ligger for langt etter kan det skape problemer i fremtiden.

Kan miste studenter Jorun Gunnerud er delvis enig i denne påstanden.

– Vi ser ikke bort ifra at vi kan miste studenter til andre institusjoner som en følge av at vi ikke er like langt fremme i digitaliseringsprosessen som visse andre, men jeg tror personlig at vi ikke er kommet til det stadiet ennå.

Guro Mjanger mener det er viktig å ha sette ting i perspektiv for å få et riktig bilde av situasjonen. Hun tror studentene først og fremst vil velge studie basert på innhold og ikke på om de får benytte seg av PC på eksamen eller ikke.

– Det har ikke skjedd så mye i sektoren på dette feltet så vi er på ingen måte akterutseilt fordi vi ikke kjører pilot før til høs-

ten. Jeg vil heller si at det er BI som har vært tidlige på banen og av den grunn nå er langt fremme i forhold til det som er gjennomsnittet i sektoren.

NHHs renommé står likevel såpass sterkt at jeg ikke tror lekkasjen til andre institusjoner er veldig stor.

English summary Most of the exams at NHH are still written despite the fact that the students will be facing a digital workplace. BI have been investing large sums in projects aiming to digitalise the exam process, but NHH are just launching a pilot project this fall. Jorun Gunnerud points to financial differences as one of the main reasons for the difference between the two institutions and where they are in the process of digitalisation.

Foto: Kenza Taoufik, Foto NHHS

Bror Petter Gulden

teori, analyse og handlingsvalg

IFRS PÅ NORSK

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en liberal yrkesutøver som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. I denne utgaven av boken beskrives også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og en del forsknings-

2014

GIR 40 % BOKRABATT

Etikk, moral og revisjon

Forsidebilde: René Magritte: La reproduction interdite (1937) © René Magritte / BONO 2010 Foto: © Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam

resultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet.

Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som studie­ rektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon – teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lovkommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes – revisjonsmetodikk (Den norske Revisorfore­ ning). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter.

Bror Petter Gulden Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg

Revisors Håndbok

GRATIS STUDENTMEDLEMSKAP

Bokføringsloven

Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg

ISBN 978-82-7082-298-0

2013

Se flere bøker på revisorforeningen.no

16652_Bokomslag_Etikk_moral_rev.indd 1

09.07.10 11.19

12

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Tobakk mot kreft: Det australske universitetet

eksploderer. Forskningsleder Dr. Mark Hulett

UIB-studier under press: Politisk økonomi ved

arbeid mellom institutt for sammenlignende

La Trobe University hevder å ha oppdaget et

sier de ser ironien i at kreft kanskje kan kure-

UiB står i fare for å bli nedlagt, melder Studvest.

politikk og institutt for økonomi ved UiB. Ifølge

molekyl i tobakksplanten som er i stand til å

res av samme plante som ellers er kjent for å

Denne uken avholdes det et fakultetsstyremøte

Studvest er det institutt for sammenliknende

identifisere og kurere kreft. Molekylet ødeleg-

være en kreftårsak.

ved SV-fakultet, hvor studiets skjebne sann-

politikk som ønsker å trekke seg fra samarbei-

synligvis avgjøres. Politisk økonomi er et sam-

det, mens institutt for økonomi vil fortsette.

ger kreftcellene ved å bryte dem opp slik at de

Relanserer europatop En ny strategi basert på NHH 2021-planen skal ta høyskolen til Europatoppen. Helge Lund, Idar Kreutzer og Victor Norman er noen av hjernene bak planen.

Eirik Berger , eb@k7bulletin.no Nora Austad Sværen, ns@k7bulletin.no Da Norges Handelshøyskole feiret sine 75 år i 2011, presenterte man ambisjonen om å gjøre NHH til en av Europas beste handelshøyskoler. Med på laget var en stjernespekket gruppe næringslivstopper og sjefer, ledet av daværende konsernsjef i Storebrand, Idar Kreutzer (se faktaboks).

– Det var noen problemer i starten, da NHH 2021-planen gjaldt parallelt med den øvrige strategien. Nå har vi forsøkt å integrere disse to, forteller NHHprofessor Frøystein Gjesdal.

Basert på NHH 2021 Den nye strategien er ikke en direkte videreføring av NHH 2021, men har blitt sterkt påvirket av tankene fra Helge Lund og co.

– Vi har ikke eksplisitt snakket om 2021 på styremøtene, men den la grunnlaget for arbeidet med strategien, og denne snakker vi om på hvert eneste møte, forteller Sunniva Adam, studentrepresentant i NHH-styret.

– Hvis man ser strategien og NHH 2021 ved siden av hverandre ser man at 2021 har påvirket sterkt., sier hun.

Gjesdal har tro på at strategien vil trekke NHH i riktig retning, og at den opprinnelige ambisjonen om å være blant toppen i Europa fortsatt er mulig.

– Nå er det jo ulike definisjoner på hva som er Europatoppen, men jeg tror strategien legger til rette for at utviklingen går i riktig retning, sier Gjesdal.

Victor Norman var en av initiativtagerne bak NHH 2021. Han

er fornøyd med den nye strategien.

– Slik jeg ser det, er strategien helt i tråd med tankene bak 2021-programmet, sier Norman.

Spissing av forskning Som en del av den opprinnelige NHH 2021-planen lanserte skolen tre målrettede satsingsprosjekter: Krise, omstilling og vekst (KOV), Future-Oriented Corporate Solutions (FOCUS) og Senter for Tjenesteinnovasjon (CSI). Den nye strategien gjør spissing av forskning til én av fire hovedsatsinger.

– Jeg mener bestemt at KOV, FOCUS og Tjenesteinnovasjonsprogrammet er eksempler på ting vi må gjøre for å komme til europatoppen. Jeg ser gjerne at det kommer flere slike programmer, og da helst på områder der vi i utgangspunktet står sterkt, forteller Norman.

Dette markerer et tydelig skift fra det foregående.

– Det er klart det kan bli litt kontroversielt med spissing av forskningen. Det innebærer jo naturlig at det blir satset mindre på noe annet. Men jeg opplever at det er ganske stor forståelse for at dette er nødvendig i organisasjonen, sier Gjesdal.

The Choice Lab neste?

CSI og FOCUS er to av prosjektene som var del av NHH 2021, og disse er fortsatt aktive forskningsprogrammer. KOV er det siste av tre satsingsområder, og det avsluttes til sommeren.

– Spørsmålet nå er hva som blir det neste satsingsområdet, sier

Medlemmene i næringslivskomiteen: • Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge (leder) • Departementsråd Elisabeth Berge i Olje- og energidepartementet • Konsernsjef HelgeFoto Lund i Statoil Foto: Kenza Taoufik, • Administrerende direktør Erik Mamelund i Ernst & Young • Divisjonsdirektør Katrine Trovik i DnB • Konsernsjef Jens Ulltveit-Moe i UMOE • Daværende rektor Jan I. Haaland

«The Incredibles»: Frøystein Gjersdal og hans team av hjelpere håper den nye strategien skal ta NHH nærmere europatoppen.

Gjesdal. – Her er vi i prosessen med å finne mulige forskningsområder. Et naturlig eksempel på mulige kandidater er the Choice Lab, som jo allerede er på internasjonalt toppnivå innenfor sitt felt.

Rektor gjør det klart at høyskolen vil kunne bidra med ressurser.

– Spissområdeme forutsettes å vokse ved hjelp av eksterne forskningsmidler. Det er mange muligheter til finansiering i EUsystemet, men dette er lange og arbeidskrevende prosesser.

Ofte er det nødvendig å sette sammen internasjonale forskergrupper. Her vil vi kunne bidra med ressurser til planlegging

og dokumentering, Gjesdal.

forteller

Professor Kjetil Bjorvatn, som er en del av kjernen i the Choice Lab, setter stor pris på kommentaren fra Gjesdal.

– Det er selvfølgelig veldig hyggelig å bli nevnt i en slik sammenheng. Det inspirerer til fortsatt høy aktivitet, forteller Bjorvatn.

KOV i avslutningsfasen KOV ble opprettet som en konsekvens av finanskrisen, og skulle se på årsaker og betydning for omstillingsbehov, omstillingsevne og vekstutsikter fremover. Det femårige forskningsprogrammet avsluttes til sommeren.

– KOV-programmet blir avsluttet med NHHs høstkonferanse i Oslo, som i år i sin helhet blir viet resultater og lærdommer fra programmet, og et spesialnummer av Magma, forteller professor Victor Norman, som ledet programmet.

– Det planlegges også en bok som vi håper vil tjene både som god forskningsformidling og som grunnlag for en debatt om hva krisen ute har gjort med norsk økonomi, sier han.

Programmet har ennå ikke blitt vurdert, men Norman mener det er flere grunner til å være fornøyd.

– Det er fordi mange i NHHs fagstab har engasjert seg i det,

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

BI inn i SiB: Fra høsten vil Studentsamskipna-

lang tid med forhandlinger. BI blir med det den

Utelukker ikke russisk invasjon: Jo Nesbø ut-

begynner filming i april. Serien skal handle om

den i Bergen få 2000 nye medlemmer melder

ellevte utdanningsinstitusjonen i SiB, og vil bli

taler i et intervju med The Guardian at skandi-

et Norge etter en russisk invasjon, og Nesbø

BIs studentavis Inside. Dette skjer etter at SiB

den fjerde største etter henholdsvis UiB, HiB og

naver generelt tar ting for gitt, og at selv ikke

mener konflikten i Ukraina er et bevis på at

og BI Bergen inngikk en endelig avtale etter

NHH.

en russisk invasjon er helt utenkelig. TV-serien

ting kan skje fort.

13

Occupied, som Nesbø har vært med på å skape,

ppen Bergens første mikrobryggeri

Foto: Henrik Kyte Assmann, Foto NHHS Fornøyde: Jens Eikeset synes tiden på NHH var veldig artig, men synes det er morsommere å brygge øl.

Foto: Tone Mari Måseidvåg, Foto NHHS

fordi det har vist omverdenen at høyskolen tok krisen på alvor, og fordi KOV har bidratt til å få aktuell faglig innsikt inn i undervisningen, sier Norman.

English summary NHH have renewed their strategy based on the NHH 2021-plan, made in 2011.

The plan includes 4 points of focus, and will include concentration research on areas where NHH have the potential to be in the world elite.

The ambition of the plan is to become one of the best business schools in Europe.

Med blant annet Herman Friele og en rockestjerne av en bryggmester på laget håper NHH-guttene å vinne ølhjerter i hele Norge.

Peder Engesæth pe@k7bulletin.no

Juni 2013 ble mikrobryggeriet 7 Fjell offisielt opprettet. Med bare tre ansatte har det lille bryggeriet allerede en teknisk kapasitet på opptil 450 000 liter øl i året. Og planene fremover er enda større skal vi tro Jens Eikeset, daglig leder og deleier av selskapet.

– Dersom ting går bra ligger alt til rette for å utvide ytterligere de neste par årene. Man-

ge mikrobryggerier går på en smell fordi de ikke planlegger for kapasitetsøkning. Vi har allerede 600 kvadratmeter med lokale, og opsjon på enda mer om nødvendig, forteller Eikeset.

Velger bort lesesalen Jens Eikeset er selv tidligere NHH-student, og tok seg i 2011 et friår for å gjøre noe helt annet før han skulle begynne på master. Mastergraden må åpenbart ligge på hyllen inntil videre.

– Det er jo dette jeg brenner for. Tiden på NHH var veldig artig, men jeg synes det er mye morsommere å brygge øl.

Men NHH var ikke bortkastet altså, det var jo der jeg møtte Jo! I høst fikk 7 Fjell nemlig med seg NHHS-traveren Jo Holmsen. Han og Eikeset ble kjent gjennom næringslivsutvalget, og Holmsen slang seg på prosjektet kort tid etter oppstart.

– Jeg skulle egentlig bare bidra med noen timer, men det har blitt mye mer enn planlagt. Heldigvis skriver jeg masteroppgave om bryggeribransjen, så dette er veldig nyttig for min del også, sier Holmsen..

Pangstart Da 7 Fjell slapp sitt første øl rett før jul ble alt revet vekk i løpet av et par timer. Selskapet var kraftig hypet opp i forkant, ikke minst fordi de fikk Gahr Smith-Gahrsen på laget som bryggmester.

– Han har jo rockestjernestatus i hjemmebryggermiljøet i Norge. Å ha ham på laget gav oss mye publisitet tidlig, og det ble lettere å skaffe kapital. Vi ville egentlig bare ha inn 5,4 millioner kroner, men emisjonen ble overtegnet til over 10 millioner! Største aktør er faktisk Herman Friele, og kona hans sitter i styret nå, forteller Eikeset.

De påstår selv å være Bergens første mikrobryggeri, men legger til at det er en litt kontroversiell påstand.

– Det er et par andre, som Kalfaret Brygghus, men det er egentlig først og fremst en restaurant. Vi er i hvert fall det første produksjonsbryggeriet. Vi ønsker uansett konkurrenter velkomne, og vi har ingen hemmeligheter for hverandre. På flaskene våre står hele innholdsfortegnelsen og fremgangsmåten på en QR-kode. Open source-øl altså, ler Eikeset.

English summary The brand new brewery 7 Fjell (7 Mountains) has already attracted great attention. With a “rock star” brewmaster and two NHH — students as the main staff, the enterprise aims to make Norwegians choose beer instead of wine to serve with dinner.

14

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8. april 2014

Skeptisk til boligpriser: Flere personer og insti-

prosent for høye. Banken får støtte fra Harald

Ny leder av Rød Ungdom: Linn-Elise Øhn Meh-

er Norges beste ungdomsparti. – Et sterkt RU

tusjoner har den siste tiden spekulert i mulig-

Magnus Andreassen. Sjeføkonomen i Swedbank

len tar over som ny leder av Rød Ungdom.

trengs som motvekt til den mørkeblå regjerin-

heter for en norsk boligboble. Nå kaster også

har så langt vært blant de mest fremtredende

22-åringen fra Drammen har allerede rukket

gas ungdomsfiendtlige politikk, uttaler Mehlen

Morgan Stanley seg på. Ifølge den amerikanske

kommentatorene i boligprisdebatten og mener

innom både Unge Høyre og AUF, men uttaler

i en pressemelding.

investeringsbanken kan prisene være opptil 40

rapporten burde tas på alvor.

til Klassekampen at det er Rød Ungdom som

Vil binde kjernestyret til lan Leder i NHHS i 2011, Cilia Holmes Indahl, mener den ettårige valgsyklusen hindrer kontinuitet i studentforeningen. Nå vil kjernestyret starte arbeidet med en langtidsplan for NHHS. Nora Austad Sværen, ns@k7bulletin.no Eirik Berger, eb@k7bulletin.no

Inspirert av NHH 2021-planen, skrev kjernestyret i 2011 en langsiktig plan for studentforeningen. Med Indahl i spissen håpet de at planen skulle sørge for bedre kontinuitet. Planen fikk navnet NHHS 2021.

– Vi har allerede gjennomført mange av punktene i dokumentet, som for eksempel økt fokus på internasjonalisering og gjennomført lederkurs i underutvalgene i NHHS, forteller Mikalsen.

– På grunn av de korte valgsyklusene man har i de fleste underutvalgene og i KS, har jeg inntrykk av at det er vanskelig å få til en kontinuerlig prosess og kartlegging av forbedringspotensialet til studentforeningen på lang sikt, sier Indahl.

Innen sommeren er målet å ha gjennomført samtaler med alle underutvalgene. Målet er å lage et utkast til en langtidsplan for studentforeningen i løpet av året.

Leder av kjernestyret, Dina Mikalsen, liker ideen om en langsiktig plan, men sier at nåværende KS kun nylig ble klar over planen.

– Etter innspillet fra K7 Bulletin begynte vi å se på dokumentet, og det virker som et godt fundament å bygge videre på, sier hun. Vi mener derimot at punktene er for konkrete til å være tiltenkt en tiårsperiode for KS. Hun poengterer at problemene som lå til grunne for NHHS 2021-planen, ikke nødvendigvis er til stede i dag.

– Det hadde vært bra å ha noen felles mål som alle fremtidige kjernestyrer kan forholde seg til, og det trengs en evaluering av hva vi faktisk trenger å jobbe med på lang sikt.

Starter arbeidet Hun forteller at kjernestyret er i kommunikasjon med Cilia Holmes Indahl om hvordan NHHS 2021-planen ble laget.

– Her håper vi å få med alumni i de forskjellige utvalgene for å oppnå et mer langsiktig perspektiv på planleggingen, forteller Mikalsen.

Viktig rangering NHH lanserte i 2011 ambisjonen om å bli blant Europas beste handelshøyskoler. Ambisjonen skulle nås gjennom NHH 2021-planen. Utarbeidingen av NHHS 2021 begynte samme år.

Tenker langsiktig: Tidligere leder for studentforeningen, Cilia Holmes Indahl, har stor tro på å binde NHHS til en langtidsplan.

Forble på idéstadiet Holmes Indahl mener det kan være flere ting som gjorde at KS ikke rakk å se på møtenotatet i 2012 og 2013.

en bak planen var veldig god.

– Vi så på jubileumsfeiringen i 2011, og NHH sin 2021 strategi, som en god mulighet til å utarbeide konkrete forslag til hvordan NHHS også kan bli bedre i løpet av ti år, sier Indahl.

Leder i KS 2012, Saliba Andreas Korkunc, sier at NHH 2021-planen ikke ble fulgt opp i 2012.

– Vi plukket opp trådene fra kjernestyret 2012, men vi valgte å ikke plukke opp NHHS 2021-konseptet, da det som fremlå var fra 2011 og fortsatt i idéstadie, sier Marø.

Hun mener alle tjener på målene som er satt i NHH 2021, og at en høyere rangering av høyskolen vil gi utdannelsen høyere verdi på arbeidsmarkedet.

– Vi syntes det var viktig at NHHS og NHH gikk i samme retning, og at det å bli Europas beste handelshøyskole også bør innebære å ha Europas beste studentforening.

– Da vi stilte til valg høsten 2011 regnet vi med at KS 2011 sitt arbeid med NHHS 2021-planen skulle være ferdig innen vi tiltrådte – spesielt siden dette var en av fanesakene deres, forteller Korkunc.

I sin egen strategi lovet de å følge opp både NHH 2021 og NHHS 2021.

– Ideen om NHHS 2021 forble dessverre på skissestadiet i 2011, og det var derfor ingen plan eller planprosess for oss å følge opp. Det var synd, for ide-

Leder i KS 2013, Kristoffer Marø, sier at de prioriterte sin egen plan for NHHS.

Viktig med motivasjon i KS – Det virker som at dette dokumentet har blitt litt glemt i to år. Kanskje man ikke har følt at man trengte det som stod i NHHS 2021 til det man skulle jobbe med i KS på grunn av egne planer og mål, sier Mikalsen.

Indahl er enig, og sier at en egen strategi er en stor motivasjon for kjernestyret.

– Det er bra at kjernestyret 2014 ønsker å bygge videre på det arbeidet som allerede ligger der, fremfor å starte hele prosessen på nytt, sier Indahl. Ønsker en åpen prosess – Av samtalene med underutvalgene håper vi på å få gode innspill til overordnede, langsiktige mål for hele NHHS. – Vi vil ta kontakt med representantskapet (RS) for å høre hva de tenker om målene, og deretter ta prosessen videre til foreningsmøtet i september, sier Mikalsen.

RS har ansvaret for langsiktig tenkning i NHHS. Dersom det skal settes ned en gruppe for å se på studentforeningens langsiktige mål, mener hun det er naturlig å inkludere minst én person fra RS.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 8. april 2014

Offentlighet: Det er nå en måned siden Nor-

er heller ikke publisert. Generelt går det tregt

Lurte studentforeningen: På nettsiden til K7

å redde ut alle filene. For dem som ikke fikk

ges Handelshøyskole (NHH) siste publiserte

med offentliggjøring på NHH. Likevel er det en

Bulletin kunne man tirsdag 1. april lese at

det med seg, var dette en nøye gjennomtenkt

offentlig journaler. To av tre møteinnkallinger

uttalt ambisjon for høyskolen å være åpen og

studentforeningen hadde mistet alle datafiler,

aprilsnarr av kjernestyret, IT-gruppen og K7

fra Programutvalget for Bachelorutdanningen

inkluderende.

fordi det andre SANet hadde kollapset. Det ville

Bulletin.

er ikke publisert, og de to siste protokollene

ngtidsplan

15

koste studentforeningen nærmere 1,5 millioner

Ukjent karrieresenter Et av forslagene i NHH 2021-planen var oppstarten av et karrièresenter. International Career Center (ICC) ble opprettet i 2012, men uten at kjernestyret 2014 var klar over det.

Nora Austad Sværen ns@k7bulletin

Vil utvide: Leder for kjernestyret, Dina Mikalsen, ønsker å utvide det internasjonale karrieresenteret på NHH, til også å kunne å være et nasjonalt senter.

Fakta NHHS 2021 • NHHS 2021 ble utarbeidet som et møtedokument av kjernestyret i 2011. Dokumentet inkluderer forslag til langsiktige mål studentforeningen.

• Ansvaret for utarbeidelsen av dokumentet lå hos leder Cilia Holmes Indahl og eksternansvarlig Anders Bjørneby.

• Det ble orientering om planen på foreningsmøte (FM).

• Det ble gjort research på studentforeningene ved Stockholm School Economics, London School of Economics, University of Camebridge og Harvard University.

• Det ble foreslått tiltak for blant annet næringslivskontakt, internasjonalisering, merkevarebygging, Corporate Social Responsibility, informasjonsarbeidet i NHHS, manglende politisk engasjement og alumni.

English summary In 2011, KS wrote a document including a survey of problems in NHHS and eventual solutions to these. They wrote it in conjunction with the strategy plan “NHH 2021” written for

NHH in 2011. The job was not continued in 2012 and 2013, but now KS will start working with the developing of a longtime strategy plan for NHHS.

Formålet med med Karrieresenteret ICC er å legge til rette for studenter som ønsker en internasjonal karrière. Målet har bakgrunn i en rapport fra 2011 om lave internasjonal mobiliteten blant kandidater fra NHH. – Jeg har ikke fått informasjon fra forrige leder av KS, Kristoffer Marø, om ICC eller dets funksjon. Informasjon om ICC er godt gjemt på deres hjemmesider, forteller Dina Mikalsen, leder i kjernestyret.

Har god kontakt med NHHS Ann-Mari Haram, prosjektleder for ICC siden januar 2013, sier at hun hadde ønsket at leder av kjernestyret hadde visst om ICC. – Dette kan tenkes at skyldes det kontinuerlige skiftet av kjernestyrer i NHHS. Vi har et tett samarbeid med næringslivsutvalget (NU), AIESEC og

MEBA Council til vanlig, så vi har jo kontakt med NHHS. Forrige KS visste godt om oss. Ønske bedre informasjon ICC tilbyr blant annet «dropin»-veiledning for studenter to timer i uken. Haram forteller at ressursene hos ICC det siste året er blitt brukt til det fulle, med kun én ansatt frem til midten av april 2014.

– Det er ønskelig at ICC kunne fått opprettet en egen karrièreportal på internett for å nå ut til den jevne stud. NHH, sier Haram Målet med portalen vil være å formidle informasjon til studentene på en bedre måte enn idag.

Vil utvide satsingen Hun mener det er viktig med et fremtidig samarbeid mellom KS og ICC, og at senteret ikke fungerer optimalt idag.

– Veldig mange studenter ønsker først og fremst å finne seg en jobb nasjonalt, og derfor ser vi behov for et utvidet karrièresenter, som kan rette seg mot det norske jobbmarkedet i like stor grad som det internasjonale, sier Mikalsen.

English summary In 2012, the International Career Center (ICC) was established at NHH. Dina Mikalsen, leader of KS, did not know that the centre existed, and claims that she was not informed about the centre by the former leader of KS. Projectleader of ICC, Ann-Mari Haram, thought it was a shame that KS did not know that ICC existed. Mikalsen says that ICC ought to be developed into being both an international and national career centre.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 8. april 2014

Takk for oss!

Grunnloven 1814 Vi regner 1814 som det selvstendige Norges fødsel.

Med Napoleonskrigene som bakteppe gikk Norge ut av firehundreårsnatten, inn i en forrykende statsbyggingsepoke og ble til slutt tvunget inn i union med söta bror. 1814 var året for de store begivenhetene.

Opprør og hastverk Kieltraktaten førte til opprør i Norge.

Den danske prinsen Christian Frederik, stattholder i Norge, var sterk motstander av avtalen og ledet an i arbeidet for et selvstendig norsk kongedømme.

Christian Frederik mente han hadde en arverett på den norske kronen som danskekongen ikke kunne avstå på vegne av ham. Prinsen ønsket å regjere som konge over Norge på lik linje som Frederik 6. regjerte over Danmark.

Det hastet å få på plass grunnlaget for et selvstendig Norge før den svenske kronprinsen Karl Johan og hans hær vendte tilbake fra slagmarken i Europa. Christian Frederik handlet raskt og fikk innkalt til et stormannsmøte for eliten i Norge den 16. februar 1814. På møtet var det enighet om å avvise fredstraktaten, og tilnærmet samtlige rådet prinsen til å gi avkall på arveretten. Christian Frederik bøyet av og skulle i stedet regjere som regent. Til slutt ble det bestemt at det skulle kalles inn til en grunnlovgivende forsamling med bredest mulig representasjon.

14. januar Fredsavtale i Kiel etter Napoleonskrigene

14. januar

1. Norge skal være et innskrenket og arvelig monarki; det skal være et fritt, uavhengig og udelelig kongerike, og regenten skal føre tittel av konge.

2. Folket bør utøve den lovgivende makt gjennom sine representanter.

Heidi Sydnes Egeland, hse@k7bulletin.no Kielfreden Året er 1814, Danmark-Norge befinner seg på den tapende siden i Napoleonskrigene. 14. januar 1814 undertegnes Kieltraktaten som slutter fred mellom Sverige og Danmark. Fredstraktaten ble utgangspunkt for arbeidet med grunnloven, da den innebar at danske kongen, Fredrik den 6., avsto Fastlands-Norge til Sverige. Norge skulle inn i ny union uten at noen spurte hva nordmennene tenkte om saken.

Grunnlovens grunnsetninger

Parallelt med prins Christan Frederiks arbeid for et selvstendig kongedømme, hadde den unge sorenskriveren Christian Magnus Falsen og hans venn Johan Gunder Adler begynt på utkast til en norsk grunnlov. Det første utkastet ble gjennomgått av de fremtredende statsmennene Peder Anker og Georg Sverdrup allerede 16. februar.

Riksforsamlingen Riksforsamlingen på Eidsvoll møttes 10. april 1814 og varte til 20. mai. Medlemmene i forsamlingen besto av 112 menn, indirekte valgt fra landets menigheter og militærforlegninger. Den yngste representanten var 17 år og den eldste 67 år. Nord-Norge var ikke representert på Eidsvoll grunnet den lange reiseveien og forsamlingens tidsnød. Ulike yrker var representert, men majoriteten var embetsmenn.

Stattholderens rådgivere mente at etter dansk-norsk statsrett kunne man ikke overføre Norges suverenitet videre til et annet kongehus. Det rettslige grunnlaget for en grunnlovgivende forsamling baserte seg derfor på dette: at da Frederik 6. friga nordmennene fra den eden de hadde avlagt til den danske kronen, gav han også Norge suvereniteten tilbake.

Norge befant seg i en spent situasjon: ut av én union og potensielt inn i en annen.

Det ble raskt dannet to fronter i Riksforsamlingen: de som var for og de som var mot union med Sverige. Unionspartiet, ledet an av Grev Wedel Jarlsberg,

3. Folket bør ene ha rett til å beskatte seg gjennom sine representanter.

4. Krigs- og fredsretten bør tilkomme regenten.

5. Regenten bør ha rett til å benåde.

6. Den dømmende makt bør være fristilt fra den lovgivende og den utøvende.

7. Trykkefrihet innføres.

8. Den evangelisk-lutherske religion ble stadfestet som statens og regentens reli-

gion. Alle religionssekter tilstedes fri religionsøvelse; dog er jøder fremdeles utelukkede fra adgang til riket.

9. Nye innskrenkninger i næringsfriheten bør ikke tilstedes.

10. Personelle eller blandede arvelige forrettigheter bør ikke tilstås noen for fremtiden.

11. Statens borgere er i alminnelighet like forpliktede til, i en viss tid, å verne om fedrelandet, uten hensyn til stand, fødsel eller formue. *Av disse grunnsetningene kom det bare til vesentlig uenighet om nummer 1 og 11 – selvstendighetsgraden og verneplikt uavhengig av sosial rang.

Eidsvollsmennene: Riksforsamlingen på Eidsvoll la grunnlaget for den moderne norske stat mente Norge ville tjene på en unionen, mens Selvstendighetspartiet, ledet av Falsen, hevdet stort sett det motsatte.

Unionspartiet var i klart mindretall og tapte derfor kampen om grunnlovens første paragraf som stadfestet at Norge skulle være et «frit, uafhængig og udeleligt Rige.»

Konstitusjonskomiteen En særskilt konstitusjonskomité på 15 medlemmer ble oppnevnt til å utforme et utkast av grunnloven. Falsen, som allerede hadde begynt dette arbeidet, ble president i komiteen. I første omgang presenterte de 11 grunnsetninger hvorav ni ble godkjent, én endret og én fjernet. Det var den siste setningen om allmenn verneplikt som ble utelatt. Dette var et så omstridt tema at forsamlingen besluttet å fjerne den i sin helhet.

16. februar Stormannsmøte i Eidsvollbygningen

16. februar

Kort sagt ble det fastsatt i grunnsetningene at Norge skulle være et innskrenket monarki med et maktfordelingsprinsipp mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt.

Foruten Adler og Falsens utkast til grunnlov, forelå det i hvert fall 27 andre utkast. Tilnærmet alle utkastene baserte seg på foregående grunnlovserklæringer fra utlandet, spesielt den amerikanske selvstendighetserklæringen (1776) og ideer fra den franske revolusjonen (1789). Selv om vår grunnlov var lite original idéhistorisk, var det en av de få som lenge ble stående uendret etter revideringen høsten 1814. Dette skyldes i all hovedsak unionen med Sverige som førte til at vi holdt på grunnloven gjennom hele 1800-tallet.

10. april Riksforsamlingen åpner på Eidsvoll

25. februar 25. februar Selvstendighetsed og valg av representanter i kirkene

10. april

K7 Bulletin tirsdag 8. april 2014

grunnloven 200 år

Økonomi & Samfunn

17

– en kort historie 40 prosent av menn over 25 år fikk stemmerett av grunnloven, hvilket representerte bred stemmerett på den tiden. Sett i sammenheng med hvor mye makt de folkevalgte ble gitt gjennom Stortinget var grunnloven svært demokratisk i internasjonal sammenheng.

Delvis religionsfrihet Ifølge grunnsetningene, og senere grunnloven, skulle det være trykkefrihet og religionsfrihet, med unntak av jødene – som fortsatt ikke fikk adgang til riket. Fra den 8. grunnsetningen ble det vi kjenner som «jødeparagrafen» utformet, §2 i grunnloven. Denne paragrafen om religion, hvor siste setning forbyr jøder adgang til riket, er på mange måter den opprinnelige grunnlovens svarte får. Forbudet ble opphevet i 1851, etter iherdig arbeid av blant annet Henrik Wergeland og Andreas Munch. Under Tysklands okkupasjon av Norge ble imidlertid jødeparagrafen gjeninnført av Vidkun Quisling.

Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814 , Oscar Wergeland.

Det opprinnelige utkastet til AdlerFalsen var på 226 paragrafer mens den endelige grunnloven endte opp på kun halvparten så mange. Tidspresset førte til en spesiell dynamikk i konstitusjonskomiteen. Resultatet ble en mer praktisk juridisk og demokratisk grunnlov en noen av utkastene hadde trukket i retning av. I ettertid fremstår det bemerkelsesverdig at en splittet forsamling, med selvstendighetspartiet som stod for en sterk kongemakt og unionspartiet som stod for et sterkt statsråd, klarte å enes om en grunnlov på så kort tid.

Særtrekk ved grunnloven Maktfordeling Noen momenter ved grunnloven av 1814 er bedre kjent enn andre. I forbindelse med maktfordelingen gikk en av hoved diskusjonene i Riksforsamlingen på hvor mye makt den nye kongen skul-

le få. Det endte med at ved lovvedtak kunne kongen legge ned veto to ganger i to påfølgende storting. Selv om folkeforsamlingen til slutt fikk siste ord i lovgivningen, var det mange i Riksforsamlingen som ønsket enda mindre makt til kongen. Et paradoksalt trekk ved 17. mai-grunnloven ble derfor hvordan den la opp til et relativt demokratisk valgt storting på den ene side og en relativt sterk kongemakt på den andre. Organiseringen av Stortinget førte til videre maktfordeling mellom Odelstinget og Lagtinget. Denne todelingen, basert på den amerikanske kongressen, stod ved hevd helt til 2009. Det ble også vektlagt at Stortinget skulle være et åpent forum for bred politisk debatt, og alle debatter ville derfor være for åpne for publikum. Slik sikret man at viktige politiske beslutninger ikke ble tatt bak lukkede dører.

Økonomi Et siste særtrekk ved grunnloven er at den la stor vekt på samtidens liberale økonomiske tenkning. Dette ble presisert I grunnsetning 9 «Nye innskrenkninger i næringsfriheten bør ikke tilstedes». Med dette ble det forsøkt å legge et grunnprinsipp for samfunnsøkonomien der man fikk slutt på eneveldets privilegsamfunn og monopol på handel og næringer. Frislippet ble ikke innført med det samme, men skrittvis de neste tiårene. Et annet viktig moment relatert til økonomiens utvikling var odelsretten. Odelsretten ble, tross fokuset på en liberal økonomi, forsterket i grunnloven. Retten til å eie sitt eget land var betydningsfullt for den positive utviklingen i norsk økonomi i årene etter.

Den dag i dag er det fortsatt spesielt for Norge at så mange eier sin egen bolig.

Ny union med mer demokrati 17. mai ble grunnloven undertegnet av Riksforsamlingens president og visepresident, og Christian Frederik ble valgt til Norges konge. I noen påfølgende måne-

16. februar Stormannsmøte i Eidsvollbygningen

17. mai 17. mai Riksforsamlingen daterer grunnloven og velger konge

26. juni

14. august 14. august Fredskonvensjon i Moss avslutter krigen

der var vi en selvstendig stat, før Sverige kom for å kreve det de mente var sin rett på Norge. Den svenske kronprinsen Karl Johan kom hjem sommeren 1814 etter å ha bidratt i nedkjempelsen av Napoleon, og gikk 26. juli 1814 til angrep mot Norge. Nordmennene hadde lite å stille opp med og krigen ble dermed kort. Allerede 14. august ble Mossekonvensjonen underskrevet, en ny fredsavtale var et faktum.

Avtalen brakte Norge inn i union med Sverige og vår kortlevde konge måtte forlate landet med halen mellom bena.

Unionen krevde naturligvis også endringer i grunnloven. Et overordentlig storting kom sammen høsten 1814 for å forhandle de konstitusjonelle ordningene.

Stortingspresident Wilhelm F.K Christies ledet arbeidet på norsk side, og den nye versjonen av grunnloven ble undertegnet 4. november. Sammenlignet med 17. mai-grunnloven ble kongemakten ytterligere begrenset, og unionstidens grunnlov ble dermed ironisk nok mer demokratisk enn den første.

Etter mer enn fire hundre år under Danmark gikk Norge inn i hundre år nye år under det svenske kongehuset. På den tiden ble det sett som et nederlag at vi ikke kjempet videre da Christian Frederik slukøret inngikk en fredsavtale. Ettertiden har imidlertid et annet syn på Kongens handlinger. Nå blir han hyllet for å ha unngått unødige blodsutgytelsen ved å legge inn årene tidlig i en krig vi var dømt til å tape.

Fødsel av den moderne norske stat Den viktigste forskjellen mellom de to unionene innebar at under Sverige fikk vi beholde vår grunnlov i revidert utgave. I motsetning til under den norskdanske firehundreårsnatten fikk Norge fortsette utviklingen som en selvstendig stat med politiske institusjoner. Vi fikk nasjonalforsamling, egen regjering og sentraladministrasjon, nasjonalbank og domstoler. Derfor regner vi 1814 som fødselsåret for den moderne norske stat.

4. november Stortinget vedtar revidert grunnlov

4. november

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Bullesamtalen: Dag Michalsen

Grunnloven: En Grunnloven har tjent Norge godt, men vi skal være ydmyke for hva Tunisia har fått til med sin nye Grunnlov, sier professor Dag Michalsen. Bør NHO og LO skrives inn i Grunnloven?

Eirik Berger eb@k7bulletin.no

– Det å markere at Grunnloven er 200 år gammel gir god mening, men ordet vi ofte bruker er at vi skal «feire» grunnloven. Er det egentlig på sin plass å feire grunnloven?

– Jeg mener at grunnloven er grunn til å feire, fordi det er så mange mer eller mindre tilfeldige omstendigheter som har gjort at vi har beholdt den samme grunnloven. Vi er det eneste landet i Europa som har hatt den samme grunnloven i 200 år. Andre land har skiftet den med jevne mellomrom. Snittalderen på grunnlover er cirka 20 år, så det at vi har holdt på med vår 10 ganger lengre; det er spesielt. Det betyr ikke nødvendigvis at den er så utrolig fantastisk, men det sier noe om hvilke omstendigheter som har preget det norske samfunnet, og som har gjort at denne grunnloven har vart såpass lenge.

i Norge. Altså 17. mai og alt det der, som tilsier at den har en større plass i norsk historie og mytologi, enn det som er vanlig i mange andre land.

– Det har blitt uttalt at om du skal finne ut hvordan Norge fungerer, er det siste stedet du bør lete i grunnloven. Hva tenker du om dette?

– Ja, det er Gudmund Hernes som sa dette en gang på 70-tallet. Og det var ganske typisk å si på 70-tallet, for da var grunnloven blitt mer og mer innbakt i det sosialdemokratiske styresettet vi har hatt i Norge. Men etter dette det har grunnloven styrket seg på noe vis, antagelig som del av den normative vendingen som kom på 1980-tallet, hvor menneskerettigheter og tilsvarende ordninger begynte å spille en større rolle enn tidligere.

Det er så mange mer eller mindre tilfeldige omstendigheter som har gjort at vi har beholdt den samme grunnloven Dag Michalsen, proffesor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo

– Det har dels å gjøre med at Norge gikk inn i union med Sverige de første hundre årene, og da ble grunnloven et viktig instrument for å bevare Norge som en selvstendig part i unionen. Det skapte en forestilling om at vi måtte beholde grunnloven. Det ble liksom et argument bare å beholde den bare for å beholde den til slutt.

– Grunnloven overlevede også andre verdenskrig, og kom styrket ut av den.

Det har vært litt endringer innimellom, men den politiske eliten har greid å utvikle mekanismer og styringsprinsipper ved siden av grunnloven, men som ikke i strid med grunnloven, så den har fått utvikle seg på en ok måte. Dessuten finnes det jo en viss grunnlovspatriotisme

Grunnlovsekspert: Dag Michalsen presenterer en bok fra sitt forskningsprosjekt om Grunnloven. talte skatt, eller som var embetsmenn – men det ble ganske mange i Norge. Med demokrati tenkte man seg alles andel i statsmakten, og det tok ingen helt alvorlig. Det hadde vært antydninger om det i 1793-forfatningen i Frankriket.

– På et vis er det morsomt sagt, å si at «det er det siste stedet jeg ville begynne». Jeg ville nok sagt at det er det første stedet jeg ville begynt, men jeg måtte jo ha lett mange andre steder òg. Så jeg ville sagt det omvendt.

– Demokrati var ikke er negativt ladet ord vil jeg si, men det var et ord som var problematisk. Det var aldri snakk om en totalt demokrati hele tiden, men dét er det ikke i dag heller, så vidt jeg vet.

– Etter at grunnloven ble skrevet under på ble det sagt at man hadde funnet «en god balanse mellom enevelde og demokrati», og i det oppfatter jeg at det med folkestyret ikke ble sett på som noe helt positivt i sin rene form.

– Nei, i sin rene form var det aldri noe snakk om selvfølgelig. Man skilte mellom aktive og passive borgere etter det prinsippet man hadde gjort i Frankriket.

Med aktive borgere mente man borgere som enten hadde eiendom og som be-

– Den nye grunnloven ble nærmere demokrati enn enevelde. Den store forskjellen er at man fikk et storting hvor representantene debatterer offentlig.

Du får også mulig å kunne forandre grunnloven. Det var strengt forbudt under enevelde, å si at du ville forandre på styreformen – så det er et godt stykke unna enevelde. Hvis du er nødt til å ha skille mellom demokrati og enevelde, er du nærmere demokrati enn enevelde, selv om det er et begrenset antall men-

nesker som kan stemme.

– Knyttet til dette med litt radikale endringer i grunnloven: Om norske politikere skulle ha satt seg ned idag og skrevet en ny grunnlov, hvilke problemstillinger tror du hadde vært mest debattert da?

– Det blir jo de temaene de debatterer idag, med den grunnlovsreformen som det jobbes med – nemlig om hvilke rettigheter som skal skrives inn i grunnloven. Dette er kjempeviktig, fordi alle rettigheter begrenser lovgivningen. Det hadde nok også blitt debattert litt om hvilken rolle partiene skulle ha i grunnloven, for partiene finnes jo nesten ikke i grunnloven idag. Likevel er de ufattelige viktige.

– Da må man tenke litt friere om hvordan dette samfunnet faktisk er sammensatt, og tenke at vi skal lage en grunnlov som virkelig reflekterer realiteten i hvordan dette samfunnet styres.

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

grunnloven 200 år

Økonomi & Samfunn

19

gammel traver

Foto: Eugenia Blücher

Det er noe av vanskeligheten med en gammel forfatning at man alltid ligger i ettertid, i forhold til hvordan samfunnet faktisk styres nå. En mulighet er at betydningsfulle organisasjoner skrives inn i grunnloven, selv om dette kan være problematisk i forhold til representasjonsordninger. Da ville de også få et annet ansvar, og kanskje bli presset til å tenke allmenne interesser. Det er kanskje en variant å tenke seg.

– Burde vi brukt grunnlovsjubileet til å tenke litt over hvilken unik situasjon Norge befinner seg i?

– Ja, absolutt. Det gjør vi, for vi er jo ganske klar over at vi er utrolig privilegerte. Men vi skal også være ydmyke for å se hva andre land faktisk får til. En ny grunnlov som ingen snakker om, men som faktisk er veldig god og som synes å ha vært vellykket bare å ha fått til, er den nye tunisiske som kom i januar 2014.

Den har en interessant balanse mellom sekulære og religiøse tendenser. Her har

det sekulære åpenbart størst vekt, men hvor også de religiøse ledere har godtatt den sekulære forfatningen. Vi har all grunn til å feire den også i Norge, som et eksempel på hvordan forfatninger som et interessant rettslig instrument, også fungerer i et helt annet type samfunn.

Så derfor har vi vært veldig opptatt av

– Hva synes du selv er det mest interessante ved grunnloven?

–Det er at det overhode er en grunnlov.

At grunnlover er grunnlover. At vi har blitt enige i verden om at det finnes visse tekster som har den konstruerende kraften som grunnlover har, og at disse

som mål å konstituere og konstruere en velfungerende stat, det synes jeg er det flotteste ved grunnloven. At grunnloven overhodet er en sekulær normativ tekst, som vi forholder oss til, og som regulerer oss på en fornuftig måte, det mener jeg er ganske fint.

Dag Mikalsen

Det er noe av vanskeligheten med en gammel forfatning at man alltid ligger i ettertid, i forhold til hvordan samfunnet faktisk styres nå

•

Dag Michalsen er professor i offentlig rett ved det Juridisk fakultet på Universitetet i Oslo.

•

Michalsens hovedområder er rettshistorie og rettskildelære.

Han er også Professor II ved Det

Dag Michalsen,

juridiske fakultet i Tromsø.

proffesor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo

•

Han leder tre forskningsprogrammer om Grunnloven i ulike

å være internasjonale i vår grunnlovsforskning, så vi ikke får denne navlebeskuende grunnlovsholdningen, som jeg synes at tar litt overhånd noen ganger.

er sekulære tekster. Tidligere var jo dette religiøse tekster, altså bibelen, buddahs skrifter, koranen og så videre. Men at dette er verdslige tekster som har

perspektiver på Universitetet i Oslo.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 8. april 2014

Fra fallskjermhopper til Forskningskoordinatoren ved The Choice Lab byttet ut UiB med NHH for å gjøre en forskjell i utviklingsland. Hun forteller om eksperimenter i Afrika og hvordan hun håndterer væpnede ran.

Heidi Sydnes Egeland hse@k7bulletin.no

Ragnhild Falch har de siste to årene vært forskningskoordinator i The Choice Lab ved NHH, der hun har jobbet sammen med profilerte professorer som Alexander Cappelen og Bertil Tungodden.

Fra UiB til NHH Hvordan begynte det hele?

– Det er faktisk en av Kjetil (Bjorvatn, journ.anm.) sine favoritthistorier. Jeg begynte i utgangspunktet på utviklingsstudier på UiB. Der er det slik at man etter ett år kan velge i hvilken retning man skal gå videre, og jeg var nok litt usikker på hva jeg ville. Så kom Kjetil og holdt ett foredrag om mikrofinansprosjektet deres. Da fikk jeg øynene opp for at det går an å gjøre utviklingsforskning på NHH. Jeg byttet over og tok både bachelor og master her.

På tur med The Choice Lab Hvordan har det vært, har det vært morsomt?

– Ja, veldig. Det er noe med denne gruppen, det er en utrolig morsom gruppe å jobbe for. Innstillingen er litt «The sky is the limit», og man får følelsen av at man kan greie alt. I tillegg er det inspirerende å se at de klarer å kombinere det å produsere god forskning med å være gode forelesere og flinke sjefer.

Hvordan er det å reise på forskningsprosjektene i Afrika?

– Det er veldig interessant. Vi er jo ofte ute en stund, da de vanlige turene er på i hvert fall fem uker. Jeg har vært mest på prosjekter i rurale områder som jeg føler gjør det hakket mer intenst. Vi ansetter veldig mange i Uganda og Tanzania, og en del fra NHH, og vi gjør både

De lærer jo hvor blanke vi er på områder som å vaske våre egne klær og bli vant til Ranveig Falch, doktorgradsstipendiat NHH

lab- og felteksperimenter når vi er ute.

– Jeg begynte vel å mase på dem allerede siste år på bachelor om å få være med på et prosjekt og skrive masteroppgave hos dem.

Slik ble det. Etter bachelorstudiene kom hun raskt i gang med å skrive en masteroppgave som en del av et større prosjekt Bertil Tungodden og Kjetil Bjorvatn har hatt i Uganda. Masteroppgaven tar for seg sosiale barrièrer knyttet til entreprenørskap i det rurale Uganda og lyder: «Disability, Social Identity, and Entrepreneurship. Evidence from a lab experiment in rural Uganda.» Da hun kom tilbake ble stillingen som forskningskoordinator utlyst. Falch fikk jobben.

– Man blir utrolig godt kjent med de i teamet som drar. Vi møter på utfordringer hele veien, men så er det noe med den gleden på slutten av dagen når ting har fungert, og man har gjort det sammen som et team, som gjør det så morsomt.

Hvordan er boforholdene?

– Vi bor på alt fra fine hotell, til der hvor det ikke er hotell. Men når man er i et team går det fint. Nå på de siste prosjektene har vi reist mye sammen med tanzanianske forskningsassistenter. De lærer jo hvor blanke vi er på områder som å vaske våre egne klær og å bli vant til maten. Det blir litt som å leve i en vertsfamilie, og ofte er vi blitt invitert

hjem til forskningsassistentene og blitt kjent med familiene deres.

Girl Power Som forskningskoordinator har Ranveig vært med på å organisere rundt 10 eksperimentrunder i Norge, blant annet på NHH og UiB. I Afrika har hun vært med på prosjekter i både Uganda og Tanzania.

Hva er det siste prosjektet du var med å koordinere?

– Det jeg har vært med på de siste to gangene er det vi liker å kalle Girl Power-prosjektet. Bakgrunnen for prosjektet er at utbredt tenåringsgraviditet i Tanzania fører til vanskeligheter senere i livet for jentene det gjelder. Vi undersøker hvorvidt ulike kurs som en del av utdanningen endrer valgene de gjør for egen fremtid.

– Vi var rundt på baseline og utført labeksperimenter og hentet inn data på over 2000 jenter på 80 skoler i rurale Tanzania. Nå etter sommeren skal den nye forskningskoordinatoren være med ned på en siste oppfølging.

Funksjonshemmet uten skolegang Hva har vært det mest utfordrende med jobben?

Det jeg opplevde som vanskeligst var da vi var i Uganda på hjemmebesøk og intervjuet funksjonshemmede uten skolegang. På den ene siden har du de det går veldig fint med, som for eksempel har funnet et instrument og blitt landsbyens midtpunkt. På den andre siden har du mange triste skjebner blant de funksjonshemmede i de områdene vi besøkte. Blant annet intervjuet vi en jente som ble beskyldt av nærmiljøet for å late som om hun var blind for ikke å måtte jobbe. Det var utfordrende å gå fra person til person og møte disse historiene.

Har publisert Å være en del av The Choice Lab gir muligheter til å være med på ting utenfor jobben. Blant annet har Falch vært publisert en artikkel i tidsskriftet Magma sammen med Kjetil Bjorvatn, og Ulrikke Voltersvik Hernæs. Artikkelen, «Kvinner, Kontekst og konkurranse: Funn fra et lab-eksperiment i Uganda», omfatter kvinnelig entreprenørskap i det rurale Uganda.

– Det er interessant å lære hvordan pro-

Tøff dame: Som tidligere fallskjermhopper er Ragn sessen med å publisere fungerer. Det er viktig lærdom å ta med seg inn i egen forskning.

Afrikafrelst – Det aller beste med å jobbe her er miljøet, det er jo blant annet så utrolig hyggelige sjefer. Men så er det også selvfølgelig alle mulighetene det har gitt meg. Som afrikafrelst, var en av de viktigste grunnene til at jeg tok jobben at jeg fikk være med på prosjekter i afrikanske land. I tillegg lærer man utrolig mye ved å få være med på å designe et eksperiment, både her på NHH og i felt. Jeg gleder meg til å ta det videre i egen forskning.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

23

l doktorgradsstipendiat

Foto: Veronique Svitkova, Foto NHHS hild av de mer spenstige akademikerne på NHH. Hvorfor bli forskningskoordinator?

– Fordi det er utrolig gøy og spennende. Vi håper virkelig folk skal søke på denne stillingen, for selv om det er en administrativ stilling, får man så mange andre muligheter også. Man får et innblikk bak kulissene på instituttet og hvilke utfordringer man møter på i forskningsarbeidet. Vi håper på søkere som brenner for fagfeltet på en eller annen måte, man trenger ikke være afrikafrelst som meg.

Inn i akademia med Uri Gneezy Hva nå?

– Nå blir det PhD her. Jeg hadde vel alltid

en slags plan om å flytte tilbake til Oslo, men nå er jeg fanget her, slik er det. Det prosjektet jeg har søkt på er et prosjekt med Uri Gneezy, Ayelet Gneezy, Bertil Tungodden og Alexander Cappelen. Vi har lyst til å dra til Kenya og gjøre en intervensjon for å redusere kvinnelig kjønnslemlestelse. Det gjøres mye for å redusere kjønnslemlestelse, men det er nesten ingen forskning som viser klart hva som fungerer.

– Jeg tror det blir veldig spennende. Det blir fire nye år i en annen del av The Choice Lab teamet.

Akademiker utenom det vanlige Ranveig Falch har åpenbart en lysende fremtid foran seg innen akademia. Men det er ikke bare på jobb hun har utmerket seg blant kollegene på instituttet.

Hun har drevet aktivt med fallskjermhopping og har hele 50 hopp. Det er tydelig en tøff dame som skal ut i verden og gjøre en forskjell for utviklingsland.

En av sjefene hennes, Alexander Cappelen, har tipset K7 Bulletin om et siste spørsmål vi må stille henne.

Hvordan håndterer du væpnet ran?

– Haha, han har virkelig utlevert meg.

Det han sikter til er vel da butikken jeg jobbet i ble ranet. Det kom en raner som truet med kniv og skulle ha kontantene vi hadde. Jeg reagerte med å bli veldig serviceinnstilt. Det har seg slik at i kassen der kontantene er så er det mye kvitteringer innimellom. Så når raneren kom med kniven mot halsen min, spurte jeg like godt om jeg ikke skulle sortere ut kvitteringene for ham. Da han så presset kniven tettere opp mot halsen min skjønte jeg at han kanskje helst ville gjøre det selv etterpå.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 8. april 2014

Gjestebullist

Grunnloven og den liberalistiske ma I år feirer vi 200-årsjubileum for den norske grunnloven. Den er kjent for å være en banebrytende liberal konstitusjon for sin tid, som sørget for at demokrati og rettsstatsprinsipper stod sterkere enn i nesten alle andre land.

Ola Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole

Riksforsamlingen på Eidsvoll møtte i all hast. Napoleons nederlag i slaget ved Leipzig i oktober 1813 ble også et nederlag for den danske kongen, som var fransk alliert. Svenskene som deltok på den seirende side fikk Norge i belønning av Europas stormakter. I all hast forsøkte Norge å etablere en egen stat i det vakuumet som oppsto. Det skulle gjøres gjennom en egen nedskrevet konstitusjon, en egen grunnlov, valgt av representanter for folket.

Et demokratisk fyrtårn?

At grunnloven sikret mer folkestyre i Norge enn hos nesten samtlige andre land i 1814 var neppe en tilfeldighet.

For det første eksisterte det en utbredt frihetstrang i Norge på den tiden. Siden 1380 hadde Norge vært i union med Danmark. Eneveldet ble formelt innført i 1660. Dermed ble formelt all makt i siste instans samlet hos kongen i København.

sterke liberale strømninger i vesten på slutten av 1700-tallet, representert ved den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776, den amerikanske konstitusjonen fra 1787 og den franske konstitusjonen og menneskerettighetserklæringen fra 1789. Innen økonomisk og ikke minst etisk tenkning var moralfilosofen Adam Smiths bok, Wealth of Nations, fra 1776 svært viktig for liberalistisk tenkning, som ble sett på som en protest mot privilegier og monopoler som gjorde forskjell på folk.

Liberalisering Forskning på internasjonale forhold konkluderer med at nasjonale institusjoner som demokrati og liberal rettsstat har vært viktige faktorer for økonomisk vekst og utvikling. Slik la grunnloven et godt grunnlag for næringslivet i Norge. Lovens paragraf 101, om at nye innskrenkninger i næringsfriheten ikke skulle forekomme, ble i tillegg tolket dithen av de etterfølgende storting at næringsfriheten skulle utvides.

Det foregikk en utvikling mot liberalisering av innenlandsk næringslovgivning og utenrikshandel.

Eksisterende monopoler, privilegier og handelshindringer ble bygget ned. Offentlig sektors innflytelse og størrelse ble holdt nede og lokaldemokratiet ble viktig. Norge fremstod som et tydelig næringsliberalistisk land i Europa fra 1840-årene. Det varte på flere områder helt frem til 1930-tallet.

Norge fremstod som et tydelig næringsliberalistisk land i Europa fra 1840-årene.

En egen kongelov var i praksis Danmark-Norges grunnlov mellom 1665 og 1814. Det var ikke snakk om noe tilfeldig styre, som skaltet og valtet med borgerne etter eget forgodtbefinnende, men makten var konsentrert hos kongen og hans menn, mens folket hadde liten formell og reell mulighet til å påvirke politikken. I denne unionen var Norge lillebroren og i praksis et dansk lydrike. I 1814 fikk vi en unik mulighet til å kvitte oss med den danske kolonimakten.

For det andre eksisterte det

4. november – ikke 17. mai I tillegg kom grunnloven til å bli enda mer liberal og demokratisk. Det kom som følge av den svenske kongen Carl Johan gikk inn i Norge med 40.000 mann i juli. I august ble så Mossekonvensjonen forhandlet frem. Norge ble tvunget til forhandlingsbordet og måtte godta at den svenske kongen ble regent også i Norge.

Grunnloven måtte dermed i praksis reforhandles. De norske forhandlerne la vekt på at Sveriges innflytelse skulle minimeres ved å gi kongen mindre og folket mer makt. Det skulle skje gjennom økt innflytelse til Stortinget og en egen nasjonal regjering i Christiania i tillegg til en egen norsk regjeringsrepresentasjon i Stockholm.

Det var utvilsomt en fornuftig strategi for en liten åpen økonomi, som var avhengig av import for å kunne overleve og eksport for å finansiere den livsnødvendige importen. I tillegg førte vår viktigste handelspartner og verdens stormakt i internasjonal handel på den tiden, Storbritannia, en liberalistisk politikk. Da var derfor naturlig også at vi gjorde det.

Liberalistene Det var flere miljøer som drog i retning av en liberalistisk økonomisk orden her hjemme. For det første var noen av de fremste akademikerne, som profes-

Inn i gullalderen: Grunnloven gav Norge et godt utgangspunkt for økonomisk sor Anton Martin Schweigaard, i stor grad liberalister. Fremtredende politikere og næringslivsmenn, som brødrene Peder og Carsten Anker og bondelederen på Stortinget, Søren Jåbæk, stod på en lignende linje.

Det gjaldt også haugianerne, etterfølgerne av vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge. De utgjorde et puritansk småborgerskap og entreprenørmiljø.

Det er anslått at så mange som en tredel av stortingsrepresen-

tantene var haugianere i 1850.

De kjempet ikke bare for liberalisme i næringspolitikken, men ville ha bort jødeparagrafen og konventikkelplakaten, som forbød religiøse samlinger uten den lokale sogneprestens tillatelse. De kjempet mot en mektig statsmakt og var for frihandel.

Grunnlovens vekstimpulser Frihandelslinjen gjorde at Norge også ble møtt med frihandel i utemarkedene. Utenrikshandelen vokste sterkt

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

grunnloven 200 år

arkedsøkonomien

Økonomi & Samfunn

Økonomiformidlingen:

Hvor er det billig og hvor er det dyrt å dra på utveksling?

Silje Sundfør, Isabelle Morstøl Øvremo og Andres Wedum Akslen, Økonomiformidlingen NHHS.

Det nærmer seg søknadsfrist for utveksling på bachelornivå, og det er mange faktorer som spiller inn når man bestemmer seg for om og hvor man skal reise på utveksling.

I denne artikkelen dekker vi de økonomiske aspektene ved ulike utvekslingssteder.

Skolepenger Noen skoler krever skolepenger, andre gjør det ikke. Til utdannelse på bachelornivå utenfor Norden gis skolepengestøtte med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av de faktiske skolepengene opptil 61 590 kroner. Støtte utover dette gis som lån. Selv om man får støtte til hele eller deler av skolepengene fra Lånekassen, er dette støtte som bidrar til å øke ditt totale studielån, som skal tilbakebetales på sikt. Det kan derfor lønne seg å vurdere skolene som ikke krever skolepenger.

utvikling og den økonomiske veksten tok av fra 1830-årene. Veksten ble faktisk en av de sterkeste i hele verden frem til midten av 1870-årene. Forskning på historiske nasjonalregnskaper og levestandard viser at Norge på det tidspunktet var et relativt velstående land, omtrent på det vesteuropeiske gjennomsnittet.

Liberalismens sterke stilling var ikke den eneste årsaken til en slik utvikling.

Men den la forholdene til rette for et godt klima for næringslivet, utnyttelse av norske naturressurser og komparative fortrinn i internasjonal handel. Den

liberale næringslovgivningen og gjennomføringen av pengepolitikk med stabil valutakurs fra 1842 gjorde at Norge også ble et attraktivt land å investere i.

Stortinget stod vakt om Grunnloven, som aldeles ikke bare var en papirtiger på 1800-tallet. Den fikk også betydning for den økonomiske utviklingen ved å legge et solid grunnlag for en liberalistisk markedsøkonomi.

Reisestipend Lånekassen gir støtte til en tur-retur reise hvis du er et semester på utveksling. Reisetilskuddet gis som 30 prosent lån og 70 prosent stipend, basert på Lånekassens satser.

Dette kan dermed være en gyllen mulighet til å få reist langt til en lav kostnad. Eksempelvis til Australia vil man få vel 8000 kroner i reisestipend, og litt over 3000 kroner som lån.

Språkstipend Hvis du er tatt opp til en utdannelse i utlandet som gir rett til støtte og som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, kan du få 17 675

kroner i stipend til et forberedende språkkurs. Dette utbetales 100 prosent som stipend, og må derfor ikke tilbakebetales. Merk at det er visse krav som må oppfylles for å få språkstipend.

Andre stipender NHH-studenter som reiser på utveksling til et land i EU kan søke om Erasmus-stipend. Nytt fra høsten 2014 er at man kan motta Erasmus-stipendet flere ganger.

Nordplus-stipend gis til studenter som reiser til Norden. Reiser du på utveksling til Tyskland senest våren 2015, kan du søke det svært generøse Ruhrgas-stipendet.

Visum Til de fleste land utenfor Europa kreves det visum. Til noen land er det svært enkelt og ikke spesielt kostbart å få innvilget visum, mens det eksempelvis til USA kreves at man reiser på eget intervju på ambassaden i Oslo. De totale visumkostnadene kan da fort beløpe seg til noen tusenlapper.

Levekostnader Levekostnader i ulike land varierer svært mye. En øl i Singapore koster like mye som en øl i Norge, mens på Filippinene koster det fem kroner for en liter. Grunnstøtten du får utbetalt fra Lånekassen er den samme uavhengig av hvor du reiser. Dette er noe det er aktuelt å undersøke før man bestemmer seg for hvor man har lyst til å dra – kanskje kan du bruke sommerferien på å reise fremfor å jobbe?

21

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 8. april 2014

Plankekjøring for basketgutta NHHI basket

endte til slutt opp med å slå Gimle D 102–45.

herrer hadde allerede avgjort serien da de møt-

For basketgutta kan det være hyggelige min-

te Gimle D til dyst i studentsenteret, lørdag 5.

ner å ta med seg, når de neste sesong skal møte

april. De roet ikke tempoet av den grunn, og

langt tøffere motstand i tredjedivisjon.

Cupen glapp for NHH FK

Foto: Trond Gausemel, Hordalandsfotballen.no

Ble for tøft: Lyngbø ble for sterke for NHH FK, som ikke lyktes med å kvalifisere seg til cupen.

NHH FK–Lyngbø 1–0. NHH FK måtte se seg slått av Lyngbø i en svært tettspilt kamp, lørdag 5. april.

Dermed røk en sjelden mulighet for cupspill.

Mats Bye mb@k7bulletin.no Gutta fra NHH slo Tertnes 3–2 lørdag 22. mars, og skulle nå ut i andre kvalikkamp for å kunne delta i cupen. Jørgen Skogholt er assistenttrener, og mener at det var en gylden mulighet som bød seg.

– Det er første gang et lag fra NHH har mulighet til å kvalifisere seg til cupen. Det er vanskelig å komme med – i fjor måtte vi bli topp fire i fjerdedi-

visjon, noe vi klarte. Det er den beste plasseringen til et fotballag fra NHH noensinne.

Dommeravgjørelser i fokus Lyngbø startet matchen best, men NHH dominerte kampen mer og mer utover i førsteomgang. Begge lag slet med å komme til sjanser, og det var Lyngbø som var farligst de gangene de var frempå. Ifølge Gjermund Lien, NHH FKs trener, var fem dårlige minutter i starten av annenomgang utslagsgivende for resultatet.

– De første fem minuttene av annenomgang er vi litt sløve.

Det er ikke systemfeil som ødelegger for oss, men individuelt slurv og småfeil, som Lyngbø utnytter til å score vinnermålet.

Dommerne kom også ettertrykkelig i fokus, etter å ha vist ut NHHs forsvarsbauta Espen Klette 85 minutter ut i kampen. Han fikk da sitt andre gule kort, etter en duell på midtbanen. Fire minutter på overtid

fikk NHH et mål annullert etter et hjørnespark, etter en korrekt avblåsning for hands. Der sistnevnte avgjørelse virket ganske riktig var det mer usikkert om utvisningen av Klette var korrekt. Lien ønsket likevel ikke å kritisere dommerne for avgjørelsene.

– Dommerne gjør en ok jobb, men de dømmer jevnt over i favør av Lyngbø. De to avgjørelsene på slutten er greie nok, men jeg irriteres av at de lar femtifemti-situasjonene konsekvent gå til Lyngbøs fordel. Alt i alt er det surt å tape. Vi henger veldig bra med, selv om de vanligvis spiller en divisjon over oss.

Klar for seriespill På tross av tapet på lørdag mener Lien at det blir en enkel sak å motivere gutta for seriespillet, som starter rett etter påske.

– Vi har sett på denne kampen som bonus. Det er utrolig moro

at vi er så nær å avansere til cupen, som eneste fjerdedivisjonslaget på dette nivået. Vi

skal derfor være klare til serieåpning mot Løvstakken, 22. april.

English summary The male soccer team at NHH, NHH FK, had a great opportunity to qualify for the Norwegian cup. After beating Tertnes 3-2 the 22nd of March, they had only to beat Lyngbø to break through to the first round of the cup. The match was played 5th of April. In a tight game,

Lyngbøs winning strike came after 48 minutes, following personal mistakes in NHHs back four. At the end of the match, the referee trio drew attention from a couple of dubious calls, among them to hand out a second yellow card to NHH midfielder, Espen Klette.

Siste fra NHHI • 26.03 Stord 2 – NHHI Håndball damer

12–20

• 03.04 NHHI Innebandy damer – BSI 1

4–5

• 05.04 NHHI Basket menn – Gimle D

102–45

Neste for NHHI • 12.04. Skien 11:30, Kobotn – NHHI Håndball menn • 22.04. Krohnsminde kunstgress 20:00, NHH FK – Løvstakken

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 8. april 2014

Seier til NHH Atter en gang er det NHH som

har blitt noe dårligere siden ifjor, og det er helt

Moro for NHHI Amerikansk fotball Lørdag 29.

gen etter å ha slått BI Cleavers 15–0 og Pan-

stikker av med seieren i Bergensbaneløpet.

åpenbart at årets uttatte var mer enn gode nok

mars ble det avholdt en collegeturnering for

demics 6–0. Sentrale kilder i laget forteller at

Tidligere i vinter skrev Bulle om en seiersvant

til å slå våre rivaler i øst. Omtrentlig seiersmar-

studentlagene som spiller amerikansk fotball.

samspillet innad i laget fungerte optimalt, hvor

gjeng som forberedte seg til maratonstafetten.

gin vil ligge på én time. Sist BI vant BBL var i

Det ble en svært oppløftende helg for NHHI

også de nyrekrutterte bidro sterkt til seieren.

Testløpene viste at kaliberet på skolen ikke

2001.

amerikansk fotball, som vant trelagsturnerin-

25

Tar Studentlekene Bergen Challenge videre Studentlekene Bergen Challenge er i gang med et roadshow for å engasjere studentatleter over hele Norge. – Vi har en ambisjon om 2000 deltagere, sier leder for SL BC, Jørgen Mathisen.

Mats Bye mb@k7bulletin.no Studentidrettsfestivalen avholdes mellom 8. og 12. oktober i høst. For arrangørene av Studentlekene Bergen Challenge er det tiden av veien for å engasjere flere studenter, og de har satt seg bak rattet for å nå frem til flest mulig.

– Roadshowet har pågått siden forrige uke, og vi kommer til å være innom 24 studiesteder på 18 dager, forteller Mathisen.

Målet er å informere om at det blir BC. Vi prøver å spre engasjement, og håper studenter blir motivert til å trene hardt mot arrangementet. Så langt har vi fått utrolig mange positive tilbakemeldinger. Idrettslagene på de forskjellige studiestedene virker interesserte, og bidrar gjerne med å spre informasjon. Senest igår møtte vi idrettslederen på HiB, da vi avholdt stand der. Hun ønsket å samarbeide med oss når de skal arrangere sin idrettsdag i fadderuka.

Selv om SL BC jevnt over møter svært mye interesse, er de nødt til å planlegge hvilke idretter og studiesteder de ønsker å nå frem til.

– Egentlig er vi veldig selektive i hvilke idretter og hvilke studiesteder vi prioriterer å rekruttere fra, forteller Øivind Dahl, økonomisjef i SL BC. Arrange-

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS

Deltakerrekord: Leder for SL BC, Jørgen Mathisen (tv), håper på deltakerrekord i årets SL BC.

ment- og eksternseksjonen har jobbet lenge med å utforme roadshowet slik at vi mest mulig effektivt når frem til de skolene og idrettene som er underrepresentert. Blant annet fra NMBU i Ås (Universitetet i Ås) har det vært få deltagere, ettersom SL BC kolliderer med UKA i ÅS – deres studentfestival.

Derfor lobber vi ekstra tungt for å engasjere studentene der.

Nordisk deltagelse I de mest marginale idrettene kommer SL BC til å invitere studentlag fra andre land.

– I små idretter, slik som baseball, kommer vi til å invitere idrettslag fra Danmark, Sverige og Finland. Studentlagene der opplever tilsvarende vansker med å arrangere store turneringer som vi gjør her i Norge, at interessen nasjonalt ikke er stor nok til å sikre et høyt nivå.

I crossfit og baseball kommer vi

derfor til å arrangere studentcup med nordisk deltagelse.

På spørsmål fra Bulle om dette kan være en sped start på hva som kommer til å bli en større studentidrettsfestival, med flere idrettsgrener og flere deltagernasjoner, svarer Mathisen litt unnvikende.

– Vi har diskutert det internt, men det blir for omfattende å gjøre noe slikt fullskala med en gang. En internasjonal idrettsfestival i Bergen hadde vært veldig kult, men det kan fort bli for stort. Da lønner det seg å begynne i det små, som vi nå gjør med baseball og crossfit, så vi kan høste erfaringer fra det. Økende interesse Studentlekene Bergen Challenge 2014 blir den tredje i rekken, etter at idrettsfestivalen ble arrangert i 2011 og 2012.

Til tross for at det er relativt ny-

startet kan Øivind Dahl melde om økende kommersiell interesse for SL BC. – Den største delen av inntektene kommer fra deltageravgiften, men det stemmer at annonseinntektene dekker stadig mer. Allerede nå har vi solgt annonser for større verdi enn de gjorde totalt i SL BC12. Det er et av de største studentarrangementene som skjer i Norge, og kanskje det med bredest nedslagsfelt. Som NHH-student er det også interessant å merke interesse fra bedrifter som ikke

English summary This fall, between the 8th and the 12th of October, the third Studenlekene Bergen Challenge will be hosted. This is a venue where student teams from all over Norway compete in different sports. SL BC has started to communicate infor-

primært er interessert i rekruttering. Mange har et salgsperspektiv, slik at vi får flere etterspørsler fra bedrifter som har studenter som målgruppe.

Studentlekene Bergen Challenge • Første gang arrangert i 2011 • Antall idretter planlagt i 2014: 21 • Omsetning i 2012: 1,8 millioner

mation to other schools, primarily by a roadshow aimed to attract students from schools and sports which has been under-represented in the past.

For crossfit and baseball, also student teams from Sweden, Finland and Denmark have been invited.

FASTE KONSEPT PÅ KVARTERET

MIKROMANDAG

QUIZ

BRETTSPILLKVELD

Mandag fra kl. 17.00

Tirsdag kl. 20.30 - 23.00

Mandag & Onsdag fra kl. 19.00

TAPASTORSDAG

STJERNEGULV

HELHUS

Torsdag kl. 18.00 - 21.00

Fredag & Lørdag kl. 23.00 - 03.30

Kun på utvalgte Lørdager*

ÅPNINGSTIDER: Man 17:00-01:00 Tirs-ons 20:00-01:00 Tors-lør 19:00-03:30 Lik oss på Facebook: facebook.com/kvarteret og sjekk ut: www.kvarteret.no

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 8. April 2014

Student Privacy at Stake?

Serious confidentiality concerns have been raised about the Admissions Office assistants having access to grades of current students as well.

Suryadeep Seal and Shaghayegh Yousefi

K7 Bulletin has received information that some student assistants in the Admissions Office hired specifically to process incoming students’ applications perused current students’ transcripts to see their peers’ grades and even discern who they would prefer to work in groups with, based on this information. This begs the question of whether these students actually have access to current students’ grades and if so, what checks and balances exist to prevent misuse of the same.

The Status Quo The NHH Admissions Team currently employs students to assist with processing applications given how intensive the job is and it being done over short periods of time. Torolf Myklebust, Advisor at the Admissions Office, deconstructs the different aspects of Felles Studentsystemet (FS), the current study administration system used by NHH. FS comprises different modules encompassing different planning functions including admissions administration, which is a sub-module within the aegis of the entire system; each module is given access on a need to know basis depending on the job description. In terms of access, subsets such as admission are granted access without the ability to write or change the content.

Photo: sxc.hu Controversy: the Admisson Office grants access to grades to student employes.

However, Myklebust explains that it is not possible to restrict access within a sub-module.

Furthermore, he adds that restricting access to current records might also impede admissions assistants from successfully discharging their responsibilities since they might need access to former exchange students’ records who decide to apply to NHH. Student Reactions Dina Mikalsen, Head of the Executive Board of NHHS, agrees that grades comprise sensitive information. – If there are opportunities to abuse the system, it is unfortunate. NHH should take this seriously. It could easily be a conflict with student employees if they are given such wide access.

Baoqing Miao, Head of Academic Affairs of MEBA Council recognises that misusing access

to current students’ grades is wrong.

– It is necessary for the admissions office to have access to these grades to assess the performance of current students and benchmark admissions decisions, says Miao.

He illustrates this by stating how different schools use different grading systems and seeing how admitted students from different schools perform might be useful in discerning performance trends of students from said schools.

Checks and Balances Hågen Ljøgodt of The Norwegian Data Protection Authority, believes that the usage is problematic.

– The law requires that one should have access to relevant information one may need.

However, giving broad access

should be offset with logs of access. No one should have access to things they do not need.

BI Norwegian Business School in Oslo, for example, ensures that information is compartmentalised. While utilising a similar admissions model with student assistants helping the administration, Øyvind Ertsaas, Student Councillor at BI explains that the school has transitioned to a new system specifically to process applications for admissions whereas the old system retains other administrative functions. As such, student assistants have access to transcripts of only incoming students and not present students as is the case currently at NHH. Ljøgodt further explains: – A risk assessment must be done and the risks increase when students are employed not because students are less

reliable, but because they will be more curious and have a greater interest than the office staff. Additionally, they will benefit more from the information.

The administration at NHH, for its part, has a contract in place and given the nature of access within FS, explicitly states that any information accessed is confidential. Additionally, pursuant to receiving information from K7 Bulletin, a meeting was promptly convened with the student assistants to bring this situation to their attention.

However, there is no assurance to preclude a similar situation from recurring in the future.

– Although it is written in the contracts, there is still an opportunity to see the grades. One breaks the trust when one sees them, says Mikalsen. Hitting the proverbial nail on the head.

28

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 8. April 2014

Emerging Story Following JP Morgan Chase’s

business, has announced she will leave the

Blame

cited

of the problems, such as Lehman Brothers

sale of its physical commodities business to

company. As one of the most powerful women

deregulation, and the Gramm Leach Bliley Act

and Merrill Lynch, would not have faced any

Mercuria last month, Blythe Masters, the

on Wall Street, she was a part of the group

in particular, as a cause of the financial crisis.

additional regulation if the Act had not been in

woman credited with building that part of the

which created credit derivatives.

However, the counter argument lies in the fact

place and Glass-Steagall remained unmodified.

Game

Many

activists

have

that the big banks associated with the worst

Foto: iphotoscrap.com

Commodities Get Physical Is Wall Street engaged in a new love story? Or is it simply another affair?

Gabriele Lattanzio

It all began in 1999 with the approval of one of the most transformative laws in the history of the American economy, the Gramm-Leach-Bliley Act. By ‘modifying’ the Glass-Steagall Act, banks were again allowed to directly enter any investments that were considered ‘complementary to a financial activity and [that did] not pose a substantial risk to the safety or soundness of depository institutions or the financial system generally.’

A Floundering System This was the beginning of an impressive trend that brought the financial industry to enlarge its operative borders. In 2001 JP Morgan Chase installed its first ‘peaker plant’ in Nevada; in 2003 the Federal Reserve approved Citigroup’s acquisi-

tion of Phibro, a commodities trading house, giving the New York bank permission to own physical oil, gas and grains as complementary assets to its derivatives book; in 2008 banks were even allowed to refine blend commodities, instead of just trading them.

Worryingly, this revolution wasn’t followed by an intensive reform of the regulatory structure, which gave investments banks the chance to easily find loopholes in the 15-year old legislation and the opportunity to make huge profits by operating in a dark grey area.

In the summer of 2013, the US electricity markets regulator charged Barclays and JP Morgan Chase respectively $470m and $410m fine due to manipulation of the Californian electricity market. Meanwhile, the New York Times described the scheme used by Goldman Sachs to systematically delay deliveries of aluminium out of a network of owned warehouses in order to artificially boost prices.

These scandals pushed politicians to exert increasing pressure on the Federal Reserve to enforce stricter regulations on banks’ activities. Senator Sherrod Brown (Democratic -Ohio) questioned, ‘What do we want our banks to do? Make small business loans or refine and transport oil? Issue mortgages or corner the metals market?

Taxpayers have a right to know what’s happening and to have a say.’

But the Federal Reserve still seems reluctant to alter such an important part of the structure of the financial market, trying to delay its inevitable commitment to a certain political line.

On the flip side, the financial industry is killing time while waiting for a decision. In 2010 the Head of Global commodities at JP Morgan Chase took a stance defending the rationale behind the regulation by stating that ‘just being able to trade financial commodities is a serious limitation because financial commodities represent only a tiny fraction of the reality of the real commodity exposure picture. We need to be

active in the underlying physical commodity markets in order to understand and make prices.’

Since the spring of 2013, banks have being scaling down their exposure to the physical industry, partially because of the fear of new regulation, but mainly because earnings from these activities have been significantly reduced over the past 6 years. The commodity trading income of the world’s top 10 investment banks has fallen from a peak of $14bn in 2008 to $5.5bn in 2012.

For these reasons, Morgan Stanley and Barclays have already cut the personnel in the commodities business division by more than 20%, while JP Morgan Chase has recently abandoned the physical commodities business by selling it to Mercuria for $3.5bn.

Last Call Congress and the Federal Reserve are still debating whether or not physical commodity trading should be considered complementary to financial activities — a ‘problem’ the market

is already solving by itself. Moved by the end of a decade-long bullish trend for commodities, mainly triggered by the US shale gas revolution, the slowdown of the Chinese economy and by the new capital requirement imposed by Basel III, the relationship between investment banks and physical commodity trading is fast dissolving.

This state of affairs has been described as the end of a love story, but the truth is that this has just been a brief and sordid affair: take them, exploit them and abandon them. This is how speculation works.

The deregulation of financial markets has provided huge benefits to the global economy, but without the presence of a careful referee it will systematically lead to crashes. Will Congress provide the necessary tools for regulators to be able to efficiently monitor the financial industry, or will it just redefine the boundaries of the market while waiting for the next scandal?

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 8. April 2014

Ranked Highly The World Press Freedom Index

The 2014 ranking saw Finland topping the list

Significant Declines Recent years have seen the

national security. Arrests of journalists linked

annually examines the freedom of the press

of countries that gives reporters most liberty,

United States’ press freedom plummet, with

to the Occupy movement and Edward Snowdon

around the world and is a statistic compiled by

with the Netherlands and Norway occupying

observers noting that the freedom of the press

have been a contributing factor to the country’s

the organization Reporters Without Borders.

the next two positions in the index.

is being increasingly limited in the name of

declining ranking in press freedom indices.

29

Countless Voices Silenced An account of roadblocks to journalistic freedom of expression Mehreen Iftikhar

‘An experienced and popular journalist, Mr Ahmad was gunned down along with his wife and two of his young children at the Serena Hotel in Kabul’ — BBC, 20th March, 2014 ‘Correspondent Peter Greste, producers Mohamed Fahmy and Baher Mohamed as well as cameraman Mohamed Fawzy are being held in custody after arrested by security forces in Egypt on Sunday evening’ — Al Jazeera, 20th December, 2013 Constant Struggle It seems that every other day headlines appear portraying the struggles of countless journalists who face serious, and often brutal, attempts to silence their voices. As per a CNN report, the past 10 war-ridden years represent a ‘decade of death’ and the world remains ‘mired in an age of barbarity’ when it comes to the systematic killing of hundreds of journalists.

During the ten year stretch between 2000 and 2009, 735 journalists were reported as having been killed. Those countries that have been the backdrop for wars, such as Afghanistan and Iraq, are among the most lethal work environments for the press. The death toll can be broken down by region, with 238 journalists killed in Asia, 202 in the Middle East and North Africa, 162 in the Americas, 68 in Europe, 53 in the rest of Africa, and 12 in the Caribbean.

Though journalists have always been placed in difficult posi-

Foto: sxc.hu

tions, the reason for this recent spike in violence is because of the important role they are charged with performing; namely revealing the horror of wars and investigating the abuses by the various parties involved. The international community, informed through reports on the issue by the media, is quickly realising the need for steps to be taken to better protect the press. However, journalists are often seen as unwanted witnesses by governments and armed groups not associated with a country’s regime, making it difficult to secure their safety.

Historic Roots Attempting to silence dissident voices by means of violence is not a new phenomenon and

evidence has revealed instances as early as 399BC when Socrates was sentenced to death for speaking his mind.

Until the Enlightenment, in the 17th and 18th centuries in Europe, censorship was a widespread and frequently used tool

by European governments. In those times, as currently, religion played a role, with was the bitter conflict between Catholicism and Protestantism leading to confiscation of books and grotesque punishments for authors and others who dared write from an opposing viewpoint.

countries in Europe still placed restrictions upon cultural mediums, such as publishing houses, bookstores and libraries, citing fears for national security, blasphemy and pornography among the reasons for the limits. These practices were relatively widespread on the continent until the late 1980s.

Even in the United States, despite the First Amendment guaranteeing freedom of expression for all, there is an ongoing debate about how to balance those rights with concerns over national security.

In Europe, Sweden was the first country to abolish censorship in 1766, followed quickly by Denmark and Norway in 1770.

Even in light of the official removal of censorship many

Moving Forward In contemporary times, the major threat to freedom of expression has stemmed from repressive governments and the ideals of religious extremists

who perpetuate the ongoing attacks. To make matters worse, some fundamentalists are egged on by governments who agree with their stance but refuse to take public responsibility for such actions.

Freedom of expression doesn’t necessarily imply a right to insult the beliefs of others, however is should allow reporters the freedom to convey facts, opinions, philosophies, and world views in an effective manner, using both objective and subjective means. Freedom of expression is a means of empowering the public in democratic states and allows the citizens of those to hold their governments accountable when needed.

K7 Bulletin Tuesday 8. April 2014

30 A popular destination Owing to its stunning

among European tourists. While tourist activity

(Motion) picture perfect One of the group’s

but also to movie makers: Atlas studios, located

natural beauty, political stability, and relative

was historically confined to the coast and large

stops was Ouarzazate, a city in the High Atlas

in the city, were the filming site of Lawrence

safety compared to the rest of the region,

cities, desert tours and trips to the Rif mountains

Mountains nicknamed “The door of the desert”.

of Arabia and Game of Thrones, among others.

Morocco has long been a popular destination

are increasingly growing in popularity.

The site is attractive not only to photographers,

Memories of a Moroccan Adventure Members from Foto NHHS share their thoughts on their trip to Morocco earlier this semester.

Long Chen Spring is a time when many NHHS groups embark upon their annual trip abroad. Contrary to popular belief, these trips are not always about partying and cheap booze. Sometimes, it’s also about exploring different cultures and landscapes.

The Trip There is a tradition within Foto NHHS that they will organise a trip every semester. In the fall, they travel somewhere within Norway while they travel abroad in the spring. Their past trips have included Jordan and Israel, Turkey, Iceland and Germany.

This year, they spent nine days in Morocco at the end of February. The trip began in the imperial city of Marrakesh followed by a visit to the Atlas Mountains, where Jbel Toubkal, the highest peak in North Africa is located. Thereafter, they travelled to Ait Ben Haddou, a UNESCO world heritage site, which has provided the setting for films such as Gladiator, Babel and The Mummy. In addition, the group also visited the Sahara desert and the coastal city of Essaouira.

The trip was planned mainly by Kenza Taoufik and Natalia Corchón. Through Ms. Taoufik’s contacts in Morocco, they were able to arrange a package which included transportation to/from the airport, a minivan for travel between the cities and half-board accommodation at a significant discount.

In total, 16 members of Foto participated.

Photo: Morten Falch Sortland, Foto NHHS Enjoying life: The group enjoying the Moroccan countryside. And some sun.

Reflections Based on feedback from the interviews, the night spent in the desert was a high point of the trip. For many, it was their first time in the desert. Activities included a camel ride, sandboarding and climbing the sand dunes at night to gaze at the stars.

The other popular favourite was Essaouira. Åse Heidi Taule-Aasen described Essaouira as “much more laid back” and stated that “people were not pushy and in your face like in Marrakesh.”

Expressing a sentiment shared by most, Aida Vardanyan stated that there was a “really diverse selection of places” and that they were able to” see a lot of Morocco in a short amount of time.”

Dragana Kulovic added that “you could see the transition

in the way people dressed and lived changed as you went from one place to another,” and the trip provided an opportunity “to see different aspects of Moroccan culture.”

Nevertheless, the packed itinerary meant that the group was operating on a tight schedule. As Ms Taule-Aasen explained, “we saw a lot but it felt like we spent half the time on the bus ... The trip was quite tiring so a little more free time would have been good.”

And the photos..?

The group took 6 cameras belonging to Foto NHHS with them on the trip as well as some personal ones.

Ms Vardanyan explained, “as you can imagine, we took a lot of photos and it was good that people understood that stopping and taking photos was an

important part of the trip. Everyone had similar interests.”

Her personal favourite was taking photos of all the people and stray cats that populate Moroccan streets.

Ms Kulovic added that the country was “very picturesque” and that she spent “a lot of time looking out the windows of the minibus trying to get the perfect shot.”

Costs Without revealing the total costs of the trip, all those interviewed thought that the trip was reasonably priced.

As Ms Taule-Aasen said, “it wasn’t as cheap as I thought it would be but definitely a lot cheaper than Norway.”

Ms Vardanyan concurred: “it would have been much more

expensive if I did it myself.

We saw a lot and it was totally worth it.”

Most of the expenses were borne by the individual participants but Foto NHHS did allocate some of the welfare money that they received from KS to subsidise some of the costs.

Ms Taoufik explained that “about two-thirds of the trip was out-of-pocket. Since the trip was not obligatory and not everyone went, it would have been unfair to spend all the welfare money on the trip.”

Getting There Norwegian flies directly from Oslo to Marrakesh while Ryanair and Easyjet provides services to Marrakesh, Fes, Agadir and other cities from various European destinations including London and Madrid for prices as low as €20.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 8. April 2014

It Comes Naturally You might have the

a nice picnic with an engagsgrill in a city park

Hello Sunshine After two weeks of sunny

everything sets to normal again, remember this

impression that Norway isn’t the most sociable

to several days hiking and camping up the

beautiful days non-stop, one might come to

is not ‘Syden’! In fact, between 2006 and 2007

place, but the reality is that it is the biggest

mountains socialising is better when in nature.

the conclusion that the weather is awesome

there were 85 consecutive days of rainfall in

here. Don’t worry, the rainy days are back and

Bergen.

playground for outdoor social activities. From

31

Heia Norge!

Photo: Tiina Tuomainen, Foto NHHS

This year May 17th marks the 200 year anniversary of the Norwegian constitution and the Intersection team wants to celebrate this magnificent country. Gratulerer med dagen, Norge!

Natalia Corchón It has already been 200 years since Norway unshackled itself from being ruled by Denmark and adopted an independent constitution. This means this year there will be an exciting twist added on to the already humongous celebrations of the 17th of May. The 17th is probably the most awaited day of the year with parades in every town; bunads, children carrying flags and music invading the streets, accompanied by an incredibly contagious happy mood — even if it’s raining!

The day is not only a national holiday but also the celebration of everything this country is and has been as well as the commemoration of its indepen-

dence, because let’s face it — Norwegians are too much for Sweden or Denmark to handle.

Such a special occasion makes it mandatory to take a moment to reflect on the country, its people, and the things that make us love it here. Norway is a country of contrasts with lots to offer in order to charm every heart. Several international students give their insights on what is their favourite thing about this cold, wild and sometimes weird land.

Biggest Outdoor Playground The first thing that comes to mind when thinking of Norway is its natural beauty. It’s not only the wild nature and deep

fjords that captivate visitors, but also some rare phenomena that can only be appreciated from a few places in the world.

From the northern lights in the winter to the midnight sun in the summer the Norwegian sky is full of surprises and that is before taking in to account the magical sunsets.

The incredible scenery changes all year long offering endless possibilities for the adventurous; although Norwegian mountains are not the highest, winter here offers a country covered in snow and ice and a range of places to engage in some telemark skiing.

The party is not over when the country warms up however, its abundance of water makes it the perfect spot for kayaking, rafting, sailing and any other water based activity you can think of. Ski tracks convert easily into mountain bike or hiking trails offering an even more vibrant nature experience.

Safety For Nadine Bibi, one of the best things about the country is the feeling of security no matter where you are. Norway is one of the safest places in the world, and for many international students it feels good not to have to worry on late night walks home. Even crossing the road is a straightforward and easy affair, when it can be a challenge in other countries.

Related to the issue of safety, the country’s prison system, famous along the world for its top class installations and kind treatment of the prisoners garners respect. Bibi argues that this is a sign of how advanced the society is as prisons are seen as a place to rehabilitate people instead of punishing them.

Charming People Even if all this sounds like enough, there is something else far more important — the people. For Oliver Côté the most positive surprise has been

how genuinely nice and open people are, even if first impressions might lead you to believe the opposite. ‘When we were at Welcome Week we were told that Norwegians are cold and distant, but it turns out everybody is open and very nice.’

According to Tiina Tuomainen, this unexpected warmth really shines through in stores, restaurants and public services.

Wherever you go; on a shopping trip, taking a bus or even in school, everyone welcomes you with a smile and is willing to help you.

Last but not least, what makes people here truly special is that they make really good friends.

As Kenza Taoufik points out, Norwegian friends are there for you if you need help no matter what, and won’t hesitate before coming to your rescue.

They might not hang out with you all the time, but once you make a friend here they will, without a doubt, be one of the most loyal ones you’ll have.

! e s n a r r u k n o ek

Påsk

ilde på b s g n i n m e åskest p e tar t t s o e m b n t e t i r d e Last ompopg benytt #kpmgno. rVeisntnauranter med gens r e B Instagra v :) a n ae r ter påske f t t e r s o e r k å v k et ga (Vinneren ! r e n o r k verdi 1000

G ønsker M KP od påske! g

Møt oss på sosiale medier:

K7 Magasin

Bronkittbroiler om bønnebrøleren Erik Skutle gikk fra NHH til Stortinget

Lyden av Bergen

Maten som står til stryk

Likes­-kongen

Reportasje: Trommer, regn og vanvidd

Matspalte: Vi tester kantinemiddagene

Tett på: Arber Zagragja avkrefter klamydiaryktene

K7m Hvem Erik Skutle Alder 23 Yrke Stortingsrepresentant og bystyremedlem Aktuell med Siktet for bruk av cannabis

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

35

Mannen i røyken Etter en turbulent vinter preget av hasjtrøbbel, er Erik Skutle klar for en ny vår.

Tekst Susanne Klungtveit Foto Elena Tragudistis

Han møter oss i Stortingets ytterste rom, retter på slipset og geleider oss verdensvant rundt i Stortingets lokaler og opp til kontoret. Bak de karakteristiske hipsterbrillene lurer en ung, dyktig, og til tider provoserende stortingsrepresentant.

– Jeg har det veldig bra etter en litt tøff tid, forteller han.

På nyåret gjennomførte politiet en razzia på videregående skoler i Bergen. Ungdommer ble anholdt og avhørt på grunn av mistanke om hasjrøyking. Seks av ungdommene som ble pågrepet er tilknyttet Unge Høyre. Erik Skutle ble avslørt av en bildetekstmelding.

Han ble pågrepet og påsatt håndjern på morgenen 27. februar på Flesland på vei til Oslo.

– Jeg fikk ikke vite hva det gjaldt og skjønte heller ikke i utgangspunktet hva det kunne være før jeg fikk fremlagt saken på politihuset, sier han.

Det tok ikke lang tid før telefonen begynte å ringe.

– Sånne ting kommer alltid ut. Jeg skjønte med en gang at denne kom til å bli en «world of shit».

Skutle fikk lite tid til å reflektere over situasjonen der og da. Til det var det for mange som måtte informeres om hendelsen.

– Jeg var ganske rolig og tenkte først og fremst hvordan dette kunne kommuniseres på en skånsom måte til de jeg kjenner, helst før det kom ut i media.

at det vil gavne samfunnet å få offentlig kontroll med narkotikaomsetning.

– Det er faglig enighet om at hasj er mindre skadelig enn alkohol. Jeg tror vi nærmer oss grensen der folk ikke aksepterer at det er ulovlig og det er på høy tid med en seriøs debatt om problemet. Narkotika er veldig utbredt og enkelt å få tak i, selv om politiet har sporadisk innsats mot det. Jeg tror nok unge, både i Bergen og andre steder, ser at effekten av politiets aksjoner er veldig begrenset. Offentlig regulering, som for alkohol, vil redusere både bruk og skadeomfang.

Ingen klassisk konservativ Bortsett fra det blå antrekket, er det lite ved Skutle som roper typisk Høyre-politiker. Han skiller seg åpenbart ut fra partiets mer konservative herrer, i kraft av sin unge alder og henslengte fremtoning, men har omfattende politisk erfaring, ikke minst fra det turbulente bystyret i Bergen.

– Enkelte av de andre stortingsrepresentantene har vært ordførere lenge og er vant til roligere takter: Rådmannen kommer med noen saker på pulten, de kan gjøre hva de vil, og så ringer lokalavisen en gang i uka for å sjekke stemningen. De får litt kultursjokk når de havner på Stortinget, sier han.

mobiliserer.

Det politiske talentet har mange forbilder. En som har lært ham mye er Monica Mæland, nåværende næringsminister og tidligere byrådsleder i Bergen.

– Jeg har aldri opplevd en lignende leder. Hun er vanskelig å beskrive, med beinhard fremtoning og en feministisk undertone. Vi har sittet mange ganger og skreket til hverandre, men det er sånn det skal være.

Han trekker også frem tidligere statsminister i Storbritannia, Winston Churchill. Ikke for hans innsats under andre verdenskrig, men for det han gjorde i forkant. I 1900 ble Churchill medlem av den konservative bevegelsen. Han byttet parti til de liberale i 1904 etter noen uoverensstemmelser, før han gikk tilbake til de konservative.

– Jeg har lyst å være en sånn. Ikke nødvendigvis en som bytter parti, men jeg må kunne se meg selv i speilet. Jeg kommer aldri til å late som jeg er for noe som jeg er imot bare for å bli likt.

Useriøs fotballentusiast Kontoret er gammeldags og malt i en offentlig og edruelig gulfarge. Tavlen er full av forberedelser til morgendagens møte og en sliten plante hviler i den lille vinduskarmen. Med et verv som utløper om tre og et halvt år, blir det unaturlig for Skutle å ikke planlegge på lang sikt.

Jeg kommer aldri til å late som jeg er for noe som jeg er imot bare for å bli likt.

Den vanskeligste telefonen gikk til samboeren.

– Hun er veldig ordentlig og snill, og jeg visste at en slik sak ikke ville falle i god jord. Når man har bodd sammen lenge deler man gjerne alt og skal ikke ha så mange hemmeligheter, så å bli «avslørt» på noe sånt er selvfølgelig ikke kjekt.

I et tidligere intervju med BA takket han kjæresten for støtten. Hun ble først sint, men så tilga hun ham. Støtten kom også fra andre hold, noen mer overraskende enn andre.

– Jeg er ikke så dum at jeg tror alle synes dette er helt greit, men veldig mange har vist en raushet som jeg ikke hadde forventet. Noen SMSer har vært veldig overraskende, uten at jeg skal nevne navn, sier Skutle.

Den store kritikken har han ikke mottatt.

– De som har noe negativt å komme med, holder det kanskje for seg selv.

Mindre skadelig enn alkohol Skutle har lenge ønsket en mer liberal narkotikapolitikk, men har møtt stor motstand innad i eget parti.

Etter et kontroversielt utspill om legalisering sa Erna Solberg til ham: Det er takhøyde i Høyre, men vit at du er i et ubetydelig mindretall.

Selv mener Skutle at flere og flere blir enig med ham i

Skutle er ikke typen til å gå stille i gangene. Sammen med blant andre stortings- og bystyrekollega Peter C. Frølich har han satt i gang et bybaneopprør. De har klart å få Høyre til å stemme for bybane i tunnel, stikk i strid med Høyre-byrådets mening. Den politiske krisen har allerede medført at kulturbyråd Gunnar Bakke måtte trekke seg. Likevel vil ikke Skutle betegne seg som en bråkmaker. Han er bare ikke redd for å tenke høyt om hvilken retning partiet bør gå.

– Men jeg er valgt inn på et program, og har stemt for samarbeidsavtalen og regjeringsplattformen. Det ligger fast, så det er ikke slik at jeg er en løs kanon som bare skal lage trøbbel.

Skutle kom inn på Stortinget på et utjevningsmandat der han var nominert med 81 mot 80 stemmer.

Sammen med profiler som Martin Kolberg og Michael Tetzschner sitter han nå i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Churchill som forbilde Skutle fikler litt nervøst med klokken gjennom hele intervjuet. Kanskje ikke så rart med tanke på arbeidsoppgavene som foreligger. Dagen etter skal Skutle forsvare iverksetting av CO2-rensing på Mongstad. Han må finne ut hva han skal si. Ryktene sier at motparten

– Jeg ønsker å være lykkelig. Hva det innebærer frem i tid, vet jeg ikke. Om jeg vil være statsminister, drive eget firma, eller selge livet mitt til McKinsey, det vet jeg ikke.

Utenfor politikken liker han i alle fall å ta det med ro.

Han kjederøyker så tett at han klarte å pådra seg bronkitt i en alder av 23 år. Før valget lovte han å slutte hvis han kom inn på Stortinget. Men han har fortsatt en pakke Camel i jakkelommen.

– Jeg er litt useriøs på fritiden. Fleiper mye, spiller Playstation, ser fotball, går på konserter og drikker øl.

Jeg har sikkert brukt over hundre tusen på å reise landet rundt og se Brann tape.

Brann tapte 3–0 i første seriekamp. Skutle var på plass i Sarpsborg.

– Jeg havnet midt blant en gjeng casuals eller hva de var. Det var møkk dritings, presterte å kjenne meg igjen, og begynte å synge sanger om meg.

Unge Skutle må nok belage seg på litt ufinheter blant motstandernes supportere en stund fremover. Bergenseren er likevel ikke i tvil.

– Det blir gull i år.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Tekst: Anders Arildsønn Lager

Foto: wikimedia.org

Input

37

Zebrastriper og insekter

Zebraens striper er et naturlig design som lenge har skapt nysgjerrighet hos mennesket. Hva godt gjør egentlig de svarte og hvite stripene? Nå har forskere ved UC Davis funnet ut at selv om de ikke egner seg som kamuflasje, har de en veldig viktig oppgave. De hevder nemlig at stripene brukes for å drive vekk bitende fluer, blant annet hestefluer og tsetsefluer. Tidligere studier har pekt på dette som en mulig årsak, da fluer ofte unngår stripete overflater. Likevel har ann e dre teorier, som kamuflasje, forvirrende mønster mot rovdyr og at okk l b det er et varmeregulerende system ikke blitt avvist. Denne studien y l hø i t kartla alle de syv typene hester, sebraer og esler, og kryssjekket med mønden r e ster, hudtykkelse, naturlig habitat og lignende variabler. Dette gjorde at forskerne av r f l nå kunne avvise alle tidligere foreslåtte teorier med unntak av den som baserer seg på å l åfy p unngå fluebitt og påfølgende sykdommer. Dette skaper likevel et spørsmål om hvorfor andre hovig pel a dyr som også tiltrekker seg fluer ikke har striper i områder hvor sebraen finnes naturlig. Svaret på dette k ens t i ligger mest sannsynlig i at sebraens hår er kortere i snitt enn fluens munn mens andre hovdyr har lengre hår.

V Dette gjør at sebraen er ekstra utsatt for å smittes av fluer, og dermed trenger ekstra beskyttelse i form av striper. Selv om et vitenskapelig mysterium nå er løst, har det likevel skapt et nytt et. Hvorfor liker ikke fluer striper?

Foto: sxc.hu

Caro, Izzo, Reiner, Walker, Stankowich. The function of zebra stripes. Nature Communications, 2014; 5 DOI: 10.1038/ncomms4535

Flere følelser enn før Vi har alltid visst at mennesket kommuniserer følelser med ansiktet, men frem til nå har forskning basert seg på at mennesket opererer innenfor et spekter av seks primærfølelser: glede, overraskelse, tristhet, sinne, frykt og avsky. For oss lekmenn har dette kanskje åpenbart vært en forenkling av virkeligheten, men nå har også forskere ved Ohio State University kommet frem til at de ønsker kryssvarianter av de tidligere nevnte følelser for å øke kvaliteten på forskning rundt ansiktet og følelser. De lagde deretter 16 kryssvarianter, slik som gledelig overrasket, og testet disse på 230 deltagere for å se om det også i disse nye følelsene eksisterte klare tendenser i hvilke muskler som er involvert. Resultatene var svært tydelige, og sa i praksis at gledelig overrasket faktisk er en muskelkombinasjon av glede og overraskelse. Selv om alle uttrykkene ikke var like, var denne konsistente kombinasjonen av basisuttrykkene til stede i signifikant grad, og nesten alle brukte samme muskler. Ved siden av den åpenbare nytten i emosjonsbasert forskning, vil dette også kunne bli viktig i blant annet ansiktsgjenkjenning slik at automatisk tagging på Facebook blir enda litt lettere.

Du, Tao, Martinez Compound facial expressions of emotion. Proceedings of the National Academy of Sciences. Published online March 30, 2014 Doi: 10.1073/pnas.1322355111.

Foto: sxc.hu

Sjokolade mot diabetes og overvekt Det høres kanskje ut som en ønskedrøm, men forskere ved American Chemical Society er faktisk i ferd med å klarere sjokolade som effektivt mot diabetes. Riktignok er det svært mørk sjokolade med lavt sukkerinnhold som er i søkelyset, men for noen er det kanskje likevel mer fristende enn gulrøtter og selleri. Ved siden av bedret kognitiv funksjon, redusert appetitt og redusert blodtrykk har det nemlig nå blitt funnet en antioksidant i mørk sjokolade som kan redusere sjansen for overvekt og diabetes. Når mus fikk denne hindret den dem i å legge på seg ekstra vekt, og reduserte også blodsukkernivåene betraktelig. For å identifisere denne spesifikke antioksidanten i den mørke sjokoladen ble de forskjellige antioksidantene som finnes gitt til mus både på diett med forskjellige fettnivåer.

Spesielt én flavanol antioksidant var effektiv for å holde vekten til musene på fettrik diett nede, nemlig oligomerisk procyanidin. En annen sideeffekt fra denne var at det økte glukosetoleransen signifikant. Alt i alt kan resultatene vise seg å bli svært viktig i kampen mot type-2 diabetes, og muligens også overvekt.

Dorenkott, Griffin, Goodrich et.al. Oligomeric Cocoa Procyanidins Possess Enhanced Bioactivity Compared to Monomeric and Polymeric Cocoa Procyanidins for Preventing the Development of Obesity, Insulin Resistance, and Impaired Glucose Tolerance during High-Fat Feeding. Journal of Agricultural and Food Chemistry, 2014; 62 (10): 2216 DOI: 10.1021/jf500333y

Foto: sxc.hu

Foto: sxc.hu

Takknemlighet mot irrasjonalitet At mennesket har en tendens til å foretrekke umiddelbare belønninger fremfor fremtidige er ganske velkjent, men forskere ved Northeastern University har nå funnet en mulig måte å motvirke dette fenomenet på. Evnen til å motstå dette, tålmodighet, er som kjent en dyd, men uheldigvis innehar ikke alle denne. Det derimot alle kan er å føle takknemlighet, og studien viser at dette i stor grad kan redusere finansiell utålmodighet. Deltagerne fikk valget mellom en umiddelbar pengebelønning, eller en større som de ikke fikk før etter en måned. Videre ble de bedt om å skrive om en hendelse hvor de enten følte takknemlighet, glede eller nøytralitet for å prime visse følelser. Resultatene tyder på at takknemlighet nettopp øker evnen til å vente på belønning, da det konsistent krevdes større umiddelbare beløp – 63 dollar mot 55 for de glade og nøytrale – for at de takknemlige deltagerne skulle takke nei til 85 dollar om en måned. Selv om implikasjonene av forskningen kanskje er vanskelig å bruke praktisk, bekrefter det likevel at følelsesmessig situasjon spiller en svært viktig rolle i livene våre, noe det er lurt å ta med i beregning når man skal ta viktige avgjørelser.

Northeastern University College of Science. (2014, March 31). Can gratitude reduce costly impatience?. ScienceDaily. Retrieved April 3, 2014 from www.sciencedaily.com/releases/2014/03/140331100236.html

38

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Hva skjedde når og hvem var det? Vi tester redaktørenes kunnskap i norsk historie.

Jeg har lenge vært et selvutnevnt og nokså trofast medlem av sølibatklubben for eks-tøser på NHH. Klubben for oss som for tiden avstår fra seksuell idrett, fordi klamydia fikk vi nok av på attenårsturen til Kos. (Dere som fikk det i kjelleren på NHH er også hjertelig velkomne til å delta).

Ja, for nettet byr på så mangt for oss skaptøser i sølibat. Jeg var faktisk nylig innom for å sjekke de heteste it-produktene. Som en fjortis-jente holder seg oppdaterte på it-veskene gjennom andreabadendyck.blogg.no, er jeg kontinuerlig innom visse andre nettsider for å sjekke det siste nye på vibratorfronten.

Som den etterhvert rutinerte vibratorshopperen jeg har blitt, er det få ting som overrasker.

Oppslukt ble jeg derfor av å støte på et produkt med en rar form jeg ikke hadde kjennskap til: den splitter nye Wi-vibe Generation 4! Jeg må innrømme at spenningen i kroppen min sikkert var på linje med en 14 år gammel pubertal gutts idet den digge nabodamen kler seg toppløs i vinduet uten gardiner. Jeg ble faktisk bare mer og mer ivrig da jeg skumleste siden. Ord som «uforglemmelig», «farlig godt», «stimuli», «klitoris» i én og samme setning, gjorde at «buy-now»-knappen raskt ble klikket på. For godt til å være sant!

Trodde jeg. Med stor skrift lenger nede på siden stod det imidlertid: «brukes av par». Ivrigheten dalte raskt. Hadde jeg ikke sett nok Paradise Hotel til å bli lei av ideen om at ALT må gjøres i par, så ble jeg det i hvert fall nå.

Er ikke hele poenget med en vibrator at oss single, ensomme og forlatte, (eller bare oss som prøver å avstå kjønnssykdommene i Kjelleren) skal få noe å glede seg over? Hvor skal det ende når ikke engang en liksompenis kan brukes uten en penis?

Men jeg har vel ikke annet valg enn å innse samfunnets harde realiteter, og tar utfordringen om å finne en å bruke vibratoren sammen med, på strak arm. I disse dager hvor nettdating er så trendy, hadde det kanskje ikke vært så dumt å kastet seg på bølgen med et nytt konsept: «vibratorvenn.no». Jeg vil være den første til å legge inn en kontaktannonse. Ber samtidig frivillige om å melde seg snarest, ettersom pakken er bestilt og på vei med DHL Express.

Marie Andersen

Kim Arne Hammerstad

Regine Olsen-Hagen

Vs.

ansvarlig redaktør i studvest

ansvarlig redaktør for bstv

JA

Når var slaget på Stiklestad?

NEI

Oj, det er en stund siden. Jeg gjetter 1780.

Ehm, nei jeg vet ikke. Ta Dronning Margrete.

JA

Hvem var dronningen av Kalmarunion?

NEI

Kan det ha vært Maud?

Johan Sverdrup.

JA

NEI

Det er vel på begynnelsen av parlamentarismen, tipper statsminister Lange.

NEI

«Ja vi elsker» er vel egentlig ikke den norske nasjonalsangen, men jeg gjetter 7.

1030.

Det er mange, tipper 6.

NEI

Tipper 2004.

Hvem sa «All makt i denne sal»?

Hvor mange vers har den norske nasjonalsangen?

Hun er vel 7-8 år nå, gjetter 2006.

JA

I hvilket år ble kommende kronprinsesse Ingrid Alexandra født?

NEI

1961.

NEI

I hvilket år ble NHH grunnlagt?

NEI

1349.

JA

I hvilket år kom svartedauden til Norge?

K123 45 67 Quiz­mas­ter: Ingvild Mørch Mathiesen og Haakon Resaland

Tidlig på 1900-tallet, 1925.

1600-tallet.

NEI

K 0123 4567 Foto: Sebastian S. Eide, Foto NHHS

1. 29.juli 1030 2. Dronning Margrete av Norge, Sverige og Danmark 3. Statsminister Johan Sverdrup 4. 8 vers 5. 21. januar 2004 6. 1936 7. 1349

Et liv uten sex er et liv uten mening, sier du kanskje da? Det er nok derfor ikke tilfeldig at kondomeriet.no og pornhub.com kommer opp som to av mine mest besøkte sider når jeg åpner nye faner.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

39

Et forsvar for riksmål Turbobrunetten Tekst: Mathias Juell Johnsen Aulashow, galla og såkalt god stemning er noe de fleste studentene på NHH ser ut til å like svært godt. Selv er jeg en av dem som ikke er så fryktelig glad i å pynte meg, noe dere som lesere bør ha i bakhodet, i og med at det i de nevnte tilfellene kan ha gjort meg noe mer edgy. Med det sagt, skal jeg gå løs på barkøsnikerne.

Nei, frøken (dette gjelder faktisk flest jenter), det hjelper ikke å snu ryggen til idet du lener seg hardt mot høyre og plasserer hånden din på bardisken for å få glasset ditt med hvitvin. Jeg ser deg, jeg vet hva du driver med, og jeg vet at du vet hva du driver med. Du tenker kanskje «den sterkestes rett» og «hustle den som hustles kan», men for alle som er opptatt av oppførsel, hjelper det lite at du ser deilig ut; du er fortsatt et usjarmerende, forbanna rasshøl.

Foto: commons.wikimedia.

Det er siste utgave før sommeren, og jeg tenkte å gjøre det litt annerledes. Etter et halvt år med kjefting og smelling, tenkte jeg å la dere gå inn i eksamensperioden med et positivt budskap. Et budskap om riksmålets fortreffelighet. Om den enkleste, mest logiske og vakreste utgaven av det norske språk og hvorfor dere bør bruke den.

Når man hører «riksmål», vil mange tenke på dansketiden, på Ibsen og Hamsun, og på arkaiske former som «nu», «efter» og «sprog». Mange tror nok at riksmål er et støvete og utdatert klenodium fra en svunnen tid.

Det stemmer ikke. Riksmålsnormen har endret seg i takt med at språket har utviklet seg, og er fullt ut et moderne, norsk skriftspråk. Sannsynligvis skriver du riksmål selv. Mens mange bokmålsbrukere leflet med samnorsk og radikalt bokmål for noen tiår siden, har nå flertallet lagt om til en moderat norm som ligger mer eller mindre innenfor riksmålsnormen.

Riksmål er nemlig ikke mer konservativt enn moderat bokmål. Men det er mye strengere og mer konsekvent.

Der bokmål er et land revet i filler av tiår med borgerkrig, herjet med av væpnede grupper og lokale krigsherrer, der alt er lov og ingenting er trygt, er riksmål en ryddig og velfungerende politistat. Når alle skriver likt, blir skrivereglene enkle å forholde seg til, og man kan bruke mer av energien sin på å skrive godt kontra

å skrive riktig.

En av de viktigste forskjellene mellom bokmål og riksmål er at riksmål bare har to kjønn. Enhver som har prøvd å lære seg et latinsk språk vet hvor frustrerende det er å måtte pugge hvilken kategori alle substantiver er delt helt vilkårlig inn i, og de språkene har bare to kjønn. Radikalt bokmål har tre. I riksmål er hunn- og hankjønn derimot slått sammen til felleskjønn. Det betyr ikke at vi alle skal bli bergensere og aldri bruke a-endelser. For noen substantiver, som «ku» og «jente» er a-endelse påbudt, mens det for andre, som «hytte» og «fele», er valgfritt. Men artikkelen «ei» skal aldri brukes.

Det er på samme måte med svake verb. På riksmål er det bare lov å bruke e-endelser, ikke a-endelser. Dermed slipper man to konkurrerende former som brukes om hverandre, og skaper kaos og elendighet. Ellers er forskjellene små. Det er litt færre diftonger, og noen ord som har en litt stiligere skrivemåte, som «forøvrig», «jevnfør» og «kræsje».

Etter nesten hundre år med fjas og tøys, begynner riksmål å snuse på en endelig seier. Men hvis prisen er at folk slutter å tenke på hvordan de skriver, spørs det om den seieren er verdt prisen.

Av Olve Wold

For all del. Gutta kan oppføre seg rass de også.

Som for eksempel han kukken som satt og skreik til de frivillige bartenderne på Rum at han ble flau over musikken som ble satt på etter fukensjonærpremieren på revyen. Men likevel, ting som dette opplever jeg ikke konsekvent. Køsnikerløvinnene derimot. Ofte.

Det verste tilfellet opplevde jeg under Grande, da jeg fornøyd snudde meg for å komme meg ut av køen med et fullt ølglass i Aulaen. Jeg legger merke til en jente som sitter på huk på gulvet for å lete etter et mistet kort, og klarer akkurat å stoppe, før taklingen kommer. Jeg mener, fy faen. Denne turbobrunetten må ha vært helt forjævlig keen på drikke, eller høy på speed, for jeg hadde ikke en sjanse idet den tynne kroppen hennes måkte seg gjennom køen. Jeg kan opplyse om at jeg er en mann på 100 kilo. Jeg ble både imponert og forbanna. Nede på gulvet ligger noen og roper au.

Nå får det faen meg være nok, tenker jeg, griper armen til vedkommende og ber henne med streng tone om å si unnskyld. Så skjer det som forundret meg mest. Den fornærmede avvæpner situasjonen med å si at det ikke var turbotrine sin feil, og en fjerde person kommer for å fortelle meg at man ikke kan være sur på en kveld som dette, som om det var jeg som var problemet. Det må da for faen være lov til å si fra når folk oppfører seg så forpult jævlig! Det ække jeg som er skurken her! Hallo!

Min oppfordring blir som følger: Neste gang du ser noen oppfører seg helt crazy banana (på en dårlig måte), gå frem til vedkommende og fortell dem at de kan ta seg en bolle. Hvis nok folk gjør det, forandrer de seg forhåpentligvis til slutt.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

41

LILLE TROMMEGUTT De har blitt sammenlignet med Taliban fra politisk hold, drevet innflyttere til vanvidd i generasjoner og vært et sikkert vårtegn i 150 år. 31. mai skal de feires.

Tekst: Mathias Juell Johnsen Illustrasjoner: Vilde Dyrnes Ulriksen

En klein søndagsmorgen i starten av vårsemesteret, gjaller trommelydene gjennom Sandvikens trange gater. Uansett om gårsdagen var vellykket eller ei, er soundtracket til hodepinen den samme. En, for en innflytter, absurd tradisjon som aldri ser ut til å ta pause.

Parampampampam. De kunne like gjerne vært rett utenfor vinduet. Ekkoet sprer seg nådeløst fra trevegg til trevegg i det du kjemper deg ut av sengen for å drikke vann, drite og putte en grandis i ovnen. Eksamenskarakterene har kommet, det gikk ræva, og du tviler på din egen evne til å fullføre neste semester. Du vil bort fra NHH, og bort fra Bergen, og oppå det hele kommer det nå trommelyder. Parampampampam, rampampampam, rampampampam Som vanlig blir man sittende igjen med livets viktigste spørsmål. Hva faen er greia?

Vi tar her forbehold om at alle har fått med seg at buekorpsene er gjenger med gutter som, ikledd uniformer og armert med lekevåpen, kvasimarsjerer til lyden av trommer, stopper trafikken, og startet utmarsjene sine klokken ÅTTE om morgenen på SØNDAGER i områder der det bor mange studenter.

Tradisjon, tradisjon og tradisjon En som kan svare på nevnte spørsmål er Eirik Sundvor, forfatteren av boken «Buekorpsenes trommemarsjer». En bok hvor fakta om de forskjellige bataljonene akkompagneres av notelinjer og en CD (!). Etter å ha tatt telefonen én gang, legger han på, flytter seg til teleuttaket ved den gode stolen og fortsetter intervjuet derfra.

– Jeg hadde en bestefar som skrev ned mange av disse notene på starten av 1900-tallet. Disse notene spilles fortsatt av buekorpsene idag.

Det høres kanskje litt rart ut, men det brukes altså noter når guttene hamrer løs på slagverket sitt. Sundvor forteller om korpsenes opprinnelse, danskekonger, borgervæpning og smågutter med blikkspann som ivrig fulgte i sine fedres fotspor. Bokstavelig talt. Det at innflyttere føler seg plaget av det høye antallet desibel har han liten forståelse for.

– Bergensere syntes bare det er flott, og for innflytten-

de studenter er det noe man bare må venne seg til. Det er jo i tillegg snakk om et relativt beskjedent geografisk omfang på spillingen.

Sundvor er skeptisk hva gjelder vinklingen på artikkelen som skal skrives.

– Skriver du noe negativt, får du folk på nakken, lover han. Det handler om tradisjon, tradisjon og tradisjon.

Så klart. Det beste her i livet er å gjøre som alle har gjort før. Følg i fotsporene til fedre og mødre. Gjerne i takt. Parampampampam, rampampampam, rampampampam. Etter et halvt år i «Norges mest inkluderende studentforening», lyder det hele skremmende kjent.

Frimurerlosjing og militant islamisme Når buekorpsene kritiseres, lar de høre nemlig fra seg, og ikke bare i debattforaene. Da Bergens Tidende

Skriver du noe negativt, får du folk på nakken

i 2009 målte lydnivået til 115 desibel, ble de samtidig informert om at det faktisk var om å gjøre å spille så høyt som overhodet mulig, slik at man overdøvet konkurransen. En av guttene kunne også stolt fortelle at en student som hadde vært så smart å skrive et innlegg i BT om hvor mye han hatet lyden av buekorpsene, nå kunne nyte lyden av ekstra harde trommeslag rett utenfor vinduet. Guttene hadde funnet ut hvor han bodde. Ondskap.

Du ser det for deg. Den lille rakkeren som åpner bursdagsgaven, fra de så altfor snart forhatte foreldrene til barnehagekompisen, og finner en tromme. Han hamrer løs til foreldrenes store fortvilelse med en eneste gang. Det er rett og slett noe med oss gutter og ting som bråker som vi kan slå på. Jeg husker at jeg sårt ønsket meg en leketromme selv. Foreldrene mine var

imidlertid smarte nok til å ikke gi en til meg. I Bergen er det hele satt i system, og flyttet ut i gatene. Kanskje greit for husfreden til de med sønner som vil bråke så jævlig, men muligens ikke like kult for alle naboene.

Det er ikke bare lydnivået som har blitt fremhevet som et problem, men også kjønnsdelingen.

«Buekorpsene er som Taliban» proklamerte SV-politiker Amir Payan til Nettavisen i 2008 i et opprop mot kjønnsskiller. Det som er så jævla bra er at han sa det, slik at det det kunne nevnes her. Tidenes saftigste føkkings sitat sammenligner trommespillende bergensgutter i alderen syv år og oppover med militante islamister som etablerte et av de verste terrorregimene verden har sett, står bak størsteparten av verdens heroinproduksjon, og kaster syre i ansiktet på små jenter som vil gå på skole. Bare smak litt på den setningen.

Grunnen til dette utsagnet, var å forklare hvorfor han mente at alle som drev med ekskludering av kvinner, blant annet buekorpsene, herreklubber, kjegleklubber, frimurere og Taliban burde gå en fremtid uten pengestøtte fra kommunen i møte. Praksisene deres «hører ikke hjemme i et land som vårt», formidlet han, og la til, mellom linjene, at buekorpsene er en rekrutteringsplattform til både islamistisk terrorisme, så vel som høyreekstrem og erkekristen gutteklubberi. Tenk på det neste gang du går forbi de små rakkerne i de søte uniformene, og prøv å sove godt etterpå.

Knyttnever og gateslag For å undersøke disse antatte sammenhengene nærmere, tas turen til Buekorpsmuseet og Knut Arne Olsen, Sundvors medforfatter. Han viser raskt til et bilde av SV-politiker Heikki Olmås ikledd sedvanlig buekorpsuniform og tromme, når det opplyses om Amir Payans utsagn. Det er altså ikke en partiparole fra SV sin side at Buekorpsene går for det samme som Taliban. Beroligende.

Helt voldsfri er historien imidlertid ikke. Det skal ha oppstått flere gateslag mellom buekorpsene opp igjennom årene. Det mest kjente er visstnok det mellom Nordnes og Nygårdsguttene, kalt for henholdsvis Nygårdsslaget og Nordnesslaget,

42

K7 Magasin

litt ettersom hvilken lojalitet man har.

– Det gikk i knyttnever. Det var ingen dødsfall så vidt jeg vet, beroliger igjen Olsen, som forøvrig selv har vært sjef i Fjeldets Battaljon i 1973.

Når de kommer til det påståtte kjønnsskillet, forklarer Olsen at det er korpsene selv som bestemmer.

– Det ville vært en avgjørelse for sjefen om det fikk være med jenter eller ikke. Men det finnes da også jentekorps og blandingskorps hvor de jentene som skulle ønske og delta kan være med.

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

losjen, Illuminati og Taliban. Ingen skal kue deg! Det trommes og trommes i en aldri så liten personlig revolusjon. Du skal forandre alt, rive vekk fundamentet i dette tradisjonsbundne helveteshullet av en by og en skole. Parampampampam, rampampampam, rampampampam Døden nær – Når jeg holdt på var det hundrevis av gutter som deltok, men i dag er det klart blitt mindre. Det er så mye annet som foregår her i byen. Men det er fortsatt interesse for det. Det er nesten litt rart at de klarer å holde det gående, undres Sundvor.

Tilbake på museet, virker også Olsen bekymret for trommekorpsenes fremtid.

Selv om dette er en gammel tradisjon, og «gamlekarene», eller Illuminati og frimurerlosjen som Payan ville sagt, gjerne vil involvere seg, forsikrer Olsen om at det er guttene selv som bestemmer.

– Jeg håper vi bare er inne i en bølgedal, og at det går bedre med rekrutteringen i fremtiden. Noen av buekorpsene er nede rundt 15 aktive medlemmer, og det er veldig lite.

– Noe annet ville ødelagt litt av poenget med buekorpsene.

Han ser opp mot et bilde fra gamle dager, og øyner håp.

Og hva er egentlig poenget med buekorps?

– Det å innordne seg, mestre og få venner som varer livet ut. I tillegg blir det en smakebit på voksenlivet for mange. I buekorpsene har man alt fra sekretærer og regnskapsansvarlige, til materiellforvaltere og sjefer.

Alt styres av guttene, og sjefene velges demokratisk.

Lyden av fremmedgjøring Det å flytte fra det lune Østlandet til vestkystens klima er brutalt nok. Putt på en livssituasjon som innebærer det å ikke føle seg helt tilpass på en ultrakonform skole og syv «fjell» som sammen med lav tåke kveler sjelen di, og du har brått oppskriften på en eksistensiell krise. Et halvt år med regnvær og labre resultatet på alle fronter. I tillegg stilte du spørsmålet «hvorfor» for mange ganger, og sitter igjen med et totalt meningsløst univers. Ingen mål og ingen mening. Og soundtracket blir som sagt trommer.

Idet du får en melding om at du «grunnet høyt søkertall dessverre ikke nådde helt til topps», reflekterer i to sekunder over at du ikke prøvde å søke deg til topps, men inn i et næringslivsutvalg i Norges mest inkluderende studentforening, for andre gang, er fremmedgjøringen total. Drit og dra. Hundrevis av skoleflinke, polokledde streitinger marsjerer villig inn i indoktrineringsmaskineriet, mens du står på utsiden og hører på jævla trommene.

Faktorene som får samtlige rundt en til å føle et helt utrolig fellesskap, som igjen maner frem et form for hypersosialt og ultrajovialt helvete, hvor føkkings alle er helt sinnssykt gode venner, klipper håret fint og har sixpack og stramme rumper, har på mystisk hvis vekket en rebell i en tidligere så pliktoppfyllende rævslikker av en bærumsungdom. Mens trommene geleider taktfaste NHH-studenter inn på det som en gang var Feliz og alle næringslivspartneres viktigste rekrutteringsarena, marsjerer du rett inn på Mediesenteret og skriver en krass kommentar i Studentavisen hvor du sammenligner studentforeningen med Frimurer-

Åh, Bergen, Bergen, du lurer ikke meg, ditt jævla høl

– Det er utrolig mange foreldre og besteforeldre som har hatt tilknytning til buekorpsene, så de kan forhåpentligvis bidra mer til å introdusere sine egne barn til det hele.

Museet skal også brukes for det det er verdt til å holde tradisjonen i gang. Det skal for eksempel holdes en utstilling i november, kalt «100 ting». Olsen viser ivrig frem en kopi av en gave som ble gitt til Dronning Sonja og Kong Harald i anledning deres bryllup. Håndtaket til en Bensinpumpe. Den skal angivelig ha ligget på gavebordet, og blitt besvart med et takkebrev fra sjefen sjæl. Han syntes det er sprøtt, men ber om å ikke bli sitert på det, så det blir han ikke.

På spørsmål om hvorfor buekorpsene har overlevd i Bergen, men dødd ut alle andre steder, kommer det et velkjent svar.

– Det er bypatriotismen. Vi er kanskje litt mer tradisjonsbundne her i Bergen, og byen er ikke så stor. Da Speiderbevegelsen slo rot, tok den nok over for buekorpsene, men det skjedde rett og slett ikke her i Bergen. Her eksisterte og eksisterer de side om side.

Vestenfor sol Solgløtt. Nei, vent. Sol. Regnværsskyene blåses til side, og himmelen som har unngått deg så altfor lenge åpenbarer seg i en oransje eksplosjon over innseilingen til byen du har lært deg å hate, og gjør den unektelig vakker. «Åh, Bergen, Bergen, du lurer ikke meg, ditt jævla høl», tenker du, før du faller i søvn.

Neste dag skinner solen like fullt. En blå himmel har

lagt seg som et varmt teppe over en sliten by og en sliten sjel. Du jobber deg opp til en av de syv utkikstoppene og får byen for dine føtter. Fy faen. En legoby. Den du alltid ville bygge, men aldri fikk nok klosser til å sette sammen.

Den som var på forsiden av katalogen.

Et helikopter flyr inn over vannet, folk beveger seg i fjellene og langt der nede, mellom hustakene, går det noen små gutter og spiller på trommer. Pa rum pum pum pum. En europeisk tilnærming av en by i en Studio Ghibli-film regissert av Hayao Miyazaki. En film du elsket. Nei. Du hater Bergen. Lar deg ikke lure inn i et ambivalent elskhatforhold med en forrædersk fristerinne. Parampampampam, rampampampam, rampampampam.

Likemenn Det å bruke begrepet «braker løs» er kanskje noe av det dølleste i verden, men det er faktisk det som skjer den 31. mars. Det skal konkurreres om tittelen «verdens beste trommeslager», og da følger det naturligvis litt bråk.

– Vi tror det kommer til å delta circa 600 gutter, og like mange gamlekarer, lover Olsen, og låner like greit ut en bok hvor det kan lese blant annet at dagen er en 40 år gammel tradisjon, som startet ved byens 900-årsjubileum og at vi inne i boken vil finne navn på samtlige som deltok, med bilder av vedkommende. Etter en grundig bakgrunnssjekk fant man ingen tilknytning til Taliban hos noen av deltagerne.

I det vi nærmer oss utgangen av museet igjen, stopper Olsen opp og ser på bildene på veggen.

– I buekorpsene gjør man ikke forskjell på folk. Man er like. Riktignok var det i gamle dager lørdagskorps for de rike og søndagskorps for de mindre bemidlede, men likevel. Uniformene bringer dem sammen.

Enda en vår Det er litt nervepirrende hver gang. Man vet at bladene skal komme tilbake, men man kan heller ikke være helt hundre prosent sikker. I det de første knuppene sørger for et beskjedent hint av grønnfarge i fjellsiden, gjør det plutselig ikke så mye lenger. De tingene.

De trommene. Parampampampam. Det som var bakgrunnstøy til dårlige tider, ble plutselig lyden av pils i parken, pølser på engangsgrillen og sigg i kjeften.

Folk gjør sitt, og du gjør ditt, og i det store og hele betyr det ingenting. Oppgjøret med deg selv og alle andre kan vente. En varmebølge har svøpt regnværets by inn i Shangri La, og selv om stormen som var skal komme igjen, er den her ikke nå. Uansett hvor ille den blir, og hvor hardt du skal hate byen og livet ditt igjen, har et permanent glansbilde brent seg inn i netthinnen, akkompagnert av duften av nysprungne blomster. Og lyden av trommer. Parampampampam, rampampampam, rampampampam. Fy faen. Du elsker Bergen. Du elsker NHH. Du elsker buekorpsene.

44

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 8. april 2014

stud.mat

med Peder Engesæth

Bulle rydder opp SiB (Studentsamskipnaden) har de siste par ukene fått unngjelde på sosiale medier. Ifølge en rekke NHH-studenter serverer de dårlig og dyr mat. Dessuten er utvalget for smalt. Og usunt. Har NHH-studentene rett? Burde Eyvind Hellstrøm ta seg en tur innom NHH? Eller er vi for kresne? Gjorde vi en feil da vi slapp Unge Venstre inn i studentforeningen?

K7 Bulletin setter sammen et panel bestående av Peder Engesæth, Shaghayegh Yousefi, Olve Wold og Mathias Johnsen. Alle sammen liker mat, men der stopper også likhetene. Olve er den eneste i panelet som eier en trykkoker. Peder lever på kesam og pasta, mens Mathias er bare glad til så lenge han slipper maten i Forsvaret. Shagha vet på sin side ikke engang hva gorgonzola er. Et allsidig og dysfunksjonelt panel med andre ord.

Mandag: Kjøttkaker OW: Dette smaker ikke kjøtt.

MJ: Jeg tror kanskje det er joikakaker.

PE: Tenk om det er hest?

OW: Men hest er jo veldig godt!

MJ: Potetene gir meg dårlige flashbacks til Forsvaret.

PE: Posttraumatisk stress?

MJ: Vi hadde et rykte i militæret om at potetene visstnok kom til messa i sekker med påskriften «kan også spises av mennesker».

SY: Det er noe russisk over dem.

MJ: Kanskje de er radioaktivt strålet i stedet for kokt?

OW: Tsjernobyl-poteter?

SY: I så fall hører de hjemme i nyhetsspalten, ikke i matspalten.

MJ: Kålstuingen var definitivt best.

OW: Men det er jo bare kål med salt og melsaus.

MJ: Nettopp! Akkurat slik jeg vil ha den!

PE: Potetene er ufrivillig al dente.

OW: De smaker som om de er dampet under høyt trykk.

PE: Med vilje?

OW: Man får ikke poteter så harde ved et uhell.

PE: La oss håpe USA ikke hører om disse potetene. De vil kalle dem for masseødeleggelsesvåpen, og bruke dem som unnskyldning til å invadere oss.

OW: Nå overdriver du.

PE: Nei.

Tirsdag: Gyros

Onsdag: Hamburger

PE: Hva er egentlig gyros?

OW: Gyro. Gresk kebab. Ish. MJ: Men burde den da ikke vært oppi et brød? Ikke inni? Og er det et polarbrød den ligger på?

PE: Det smaker i hvert fall som polarbrød. Men kjøttet var nice da!

OW: Hvis du synes smaken av størknet fett er nice så.

PE: Vel, ja?

MJ: Jeg er enig, kjøttet var bra. Bare synd det er så lite av det.

PE: Ja, herregud, hvorfor er det så mye salat? Og hvorfor er salaten bare ... salat? Jeg liker salaten best uten bare salat.

MJ: Det er jo tomat og agurk i da.

PE: To stykker. Totalt.

MJ: Jeg fikk tre.

PE: Fuck deg.

MJ: Hvorfor koster det ekstra for denne middagen?

PE: Polarbrød er dyrt, vet du. Det skal jo være laget for å krysse polarsirkelen uten å bli dårlig.

OW: Hvorfor ligger alt unntatt kjøttet ved siden av?

PE: Det er jo sånn de gjør det på restauranter.

MJ: Fordi salaten i seg selv er god. Denne har flere tomat- og agurkbiter enn igår. Og mais.

PE: Jeg har aldri spist en burger med mais.

MJ: Nettopp derfor den ligger ved siden av!

OW: Jeg savner ost.

MJ: Jeg savner sylteagurk.

PE: Hva faen?

MJ: Sylteagurken har et ufortjent dårlig rykte. Selv McDonald’s har sylteagurk på burgerne sine.

PE: Å ja. For hva McDonald’s gjør burde åpenbart legge føringer for hva som er kvalitet.

OW: De stekte potetene er gode!

PE: Bare de små. De store var soggy.

MJ: Hadde de bare giddet å kutte dem opp litt mindre hadde jeg betalt 49 kr for en tallerken med bare poteter. Jævlig bra krydret også.

OW: Men hvorfor er de så kalde? Skulle tro de hadde stått lenge.

PE: Det har de faktisk. Da vi skulle kjøpe maten lå det allerede mange tallerkener klare med poteter og salat.

De bare la på enten kjøtt eller vårruller da jeg bestilte.

MJ: Heldigvis var det godt. Da rekker jeg i hvert fall å spise opp før det blir kaldt.

Oppsummert: Brødet var tørt og kjipt, og dessuten var det altfor mye av både det og salaten. Den eksotiske retten reddes heldigvis i land av ålreit kjøtt.

Pris: 65 kr

K 1 2 3 45 6 7

Oppsummert: Bra brød, bra poteter. Kjøttet og salaten er mer enn godt nok. Minus for kald mat.

Pris: 49 kr

K12345 6 7

Oppsummert: Kjøttkakene er kjedelige, hverken mer eller mindre. Potetene er steinharde, men blir heldigvis litt mykere om man greier å mose dem i kålstuingen.

Pris: 49 kr

K123 4 5 67 Foto: Vasilisa Sayatskaya, Foto NHHS

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Torsdag: Torsk OW: Torsken min er gratinert i noe som fortsatt er flytende.

PE: Men da er den jo ikke gratinert?

OW: Nettopp!

PE: Jeg fant akkurat ut at jeg kan spise poteten hel uten å bruke tennene. Den er så overkokt at den blir most bare jeg presser den med tungen mot ganen.

SY: Jeg liker dem best sånn!

PE: Hva er det du sier?!

SY: Jeg pleier å ihjelkoke potetene mine med vilje.

OW: Hvorfor er du med i dette panelet egentlig?

MJ: Fisken har ikke noe fiber, ikke noe hold.

PE: Fisken er mer flytende enn sausen.

MJ: Hvilken saus?

PE: Sausen jeg skulle ønske jeg fikk.

OW: Grønnsakene var ganske nice da.

SY: Men jeg liker ikke grønnsaker. Må jeg smake på dem?

OW: Seriøst, hvorfor er du med i dette panelet?

PE: Fisken er bedre om man tar av «gratinaden».

OW: Fisken har samme konsistens som gorgonzola.

SY: Hva er gorgonzola?

OW: Muggost som er så muggen at den faller helt ifra hverandre.

PE: Sånn som fisken. Den faller så fra hverandre at den omtrent er fiskestappe.

MJ: Potetene er potetstappe.

PE: Hadde det vært så vel. Eller med vilje.

OW: Jeg har smakt bedervet fisk som bedre enn dette.

PE: Kanskje de har kokt vekk råten?

OW: Dette er bare helt for jævlig.

PE: Du er som han slemme Idoldommeren.

SY: Det hadde vært veldig god mat om det hadde kostet bare 30 kr.

OW: Nei, selv 20 kr er for mye.

MJ: Hva kostet den egentlig?

PE: 60 kr for mye.

SY: Så 60 kr?

PE: Nei, 49.

SY: Det går jo ikke opp.

PE: Nei. OW: Fisken går derimot i oppløsning. Dette minner meg om da som jeg måtte spise opp torsken min som et lite barn. Men det var nok litt min skyld også, siden jeg ikke likte fisk.

MJ: Men denne gangen er det virkelig bare fisken sin skyld.

PE: Godt hjulpet av potetene.

SY: Nå er dere litt vel slemme. Tenk på barna i Afrika!

PE: Om vi hadde sendt denne fisken til barna i Afrika hadde de sendt den tilbake.

OW: Å donere denne fisken som u-hjelp ville ha skapt en diplomatisk krise.

45

MA: Og mel i rømmen.

PE: Er det mel i rømmen din?!

MA: Nja, kanskje ikke mel, men den er veldig kornete.

Nesten klumpete?

JB: Er det rømme da?

PE: Hva annet skulle det vært? Kesam?

JB: Det er nok ikke kesam, tror bare rømmen har skilt seg litt.

PE: Jeg har lyst på kesam ...

MA: Jeg har lyst på ananas.

PE: Ananas?

MA: Ja! Når de har så mange grønnsaker, hvorfor har de ikke ananas?

PE: Ananas!?

Foto: Tiina Tuomainen, Foto NHHS MA: Jaaaa, det er jo et must på taco!

JB: ANANAS!?

PE: Dette er taco, ikke en jævla hawaiiburger.

Oppsummert: Fisken er alt som er galt med verden.

JB: Det skal SELVFØLGELIG ikke være ananas i taco.

PE: Hva med avocado? Hvorfor hadde de ikke avocado?

Pris: 49 kr MA: De hadde jo guacamole da.

PE: Men jeg vil ha avocado.

JB: Guacamole er jo avocado.

PE: Avocado er ikke guacamole, det er en del av guacamole.

Fredag: Tacobuffet JB: Ikke i SiB sin. Her er avocadoen i mindretall.

SiB-kantinen stenger visst tidligere på fredager enn MA: Jeg savner fortsatt ananasen ... vanlig, så det må settes sammen et gjestepanel der Pe- PE: Nå må du faen meg gi deg, Marie. der får selskap av Marie Andersen og Joachim Bacha.

JB: Har dere noen gang spist taco på date?

MA: Taco er ikke datemat.

PE: Utvalget her var jo veldig bra! Masse ulike grønn- PE: Ikke før den syvende daten i hvert fall. saker.

JB: Eller den syttisyvende.

JB: Tacokjøttet var litt skuffende.

PE: Det er ingen sexy måte å spise taco på.

PE: Det er fordi det ikke er tacokjøtt, men chili con MA: Man kan jo slikke den av hverandre? carne.

PE: Hva da? Guacamolen?

MA: Jeg ser i hvert fall bønner og mais i kjøttet mitt. JB: Tacodato er egentlig syretesten på forholdet. Om Og løkbiter. hun fortsatt elsker deg etter å ha sett deg spise taco er PE: De har sikkert gjort det for å spare penger: bønner det garantert ekte kjærlighet. er tross alt billigere enn kjøtt.

PE: Det er digg med buffet da, kan spise så mye vi vil.

JB: Den originale tacoen tror jeg faktisk skal ha bøn- Jeg har snart spist fire lomper. Vondt i magen, men lurte i hvert fall systemet. ner.

PE: Det driter jeg i. Jeg vil ha kjøtt med kjøtt, ikke MA: Du har vel egentlig ikke LURT systemet, hele pokjøtt med bønner. enget er jo at du skal spise så mye du vil.

JB: Det er begrenset hvor bra eller dårlig de kan gjøre PE: Men jeg spiste MER enn jeg ville. Derfor har jeg taco. Grønnsakene skal jo være rå, og vi velger selv hva lurt systemet! vi vil ha på.

JB: Eller så har systemet lurt deg.

MA: Det eneste de har gjort er jo å kutte opp grønnKonklusjon: Taco er taco, og det har også SiB-kantinen sakene.

PE: Der tar du faktisk feil, da vi stod der åpnet de en skjønt. pose med ferdigkuttet salat for å fylle på.

JB: Så det eneste de egentlig har gjort er å putte Pris: 75 kr grønnsaker i boller?

PE: Og bønner i kjøttet.

K 12 3 4 5 6 7

K 1 2 3 4 56 7

Foto: Peder Engesæth

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Erik Hapnes–Nikon D300–ISO 200–AF Nikkor 50mm f/1.8D @ 50 mm–f/1.8–1/320

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

47

CV i NHHS: • Bergen Challenge 2011, Eksternansvarlig • Uken 12, fukensjonær PR-arrangement • Hytteutvalget 2012, informasjonsansvarlig • ASAP, medlem under BBL 2012 • NHH Symposiet 2013, sympsjonær • ASAP, informasjonsansvarlig under BBL 2013 • Uken 14, fukensjonær ukepunkt • Hytteutvalget 2014, leder • ASAP, leder under BBL 2014 • Uoffisiell HR-ansatt i NHHS generelt, 2010– 2016

Foto: Privat

Fyren med det største nettverket på NHH gir deg hete tips om likeshustling.

Nora Sværen ns@k7bulletin.no

Hvorfor har du 405 likes på det forrige profilbildet ditt? Å, shit. Jeg visste det her kom til å komme. Jeg kan jo strengt tatt ikke forklare hvorfor!

Jo da, kom igjen.

Det er jo et fett bilde! Jeg har jo et par triks når det gjelder merkevarebygging av seg selv på Facebook. Først og fremst å ta bildet med mobilen. Det berømte profilbildet er faktisk tatt med mobilen av en fotograf, og det skal sies at det ikke er ett av de skikkelige bildene som ble tatt av meg under denne hårshooten.

Til andre som ikke er hårmodeller til vanlig: Søndag kl. 19 er det perfekte tidspunktet på å legge ut et nytt profilbilde for å få mange likes.

Takk for tipset.

Jeg skal aldri bytte tilbake til det bildet.

Du er et NHH-tryne. Hvorfor vet alle på NHH hvem du er? Du er jo ikke med i Svæveru’ engang.

Jeg tror det er fordi jeg er en over gjennomsnittlig sosial person, som er sykt glad i å møte nye mennesker. Jeg har blitt kjent med veldig mange på NHH gjennom eget initiativ og venners venner. Så lenge jeg er glad og hyggelig mot andre mennesker, er de glade og hyggelige mot meg. Det er masse flotte folk på NHH! Hvem lurte du 1. april?

Jeg lurte lillebroren min og sa at jeg ikke kunne komme i konfirmasjonen hans på grunn av eksamen. Han ble lei seg, men vi er venner igjen nå.

Beskriv din lidenskap for å spise rømme som yoghurt Jeg spiser det hvis jeg har mer igjen,

som en del av ASAP Hooligans. Vi prøvde skikkelig hardt, gjorde alt vi kunne, men det ble dessverre aldri noe av, vi kom oss aldri inn i bussene. De var for nye.

Ryktene sier at du har en sang i ASAP: «Kan du høre Arbers

Jeg hadde ikke klamydia. Det var både løgn og misforståelser innblandet. sånn halve boksen. Det er så godt og friskt! Rømme og gresk yoghurt og sånn er noe av det jeg liker aller best. Albanere fra Kosovo, som meg, og andre langs Middelhavet, er vant med å spise dette hver dag.

Hvordan ble du leder av ASAP? Jeg ble spurt, og takket ja. Ikke noe mer tull enn det.

Ingen opptak, ingen ting? Så kjedelig.

Vi ville egentlig tøyse litt med BI-bussen

sang? Klamma, klamma, klamma, klamma, klammaklamydia?» Har dette rot i virkeligheten?

Oi, jeg vet hvem som startet det der.

De i ASAP som synger den nå aner ikke hva de synger om! Det er meg og et par andre som vet om dette her, og jeg må bare få si at jeg ikke hadde klamydia.

Det var både løgn og misforståelser innblandet. Jeg driter i at de synger denne sangen fortsatt, det er ASAP liksom.

Arber Zagragja

INFO: Navn: Arber Zagragja Alder: 23 Fødested: Er fra Kosovo, født i Namsos, og oppvokst i Lier i Buskerud

Fem kjappe: IQ: Wow. 110, tror jeg Meg selv som dyr: Giraff, fordi de er morsomme og har lang hals Beste fest på NHH: Vanskelig! Må si 5. kullsshow i 2012 var sjukt fett Mental alder: Jeg er på vei ut av puberteten – 15 år Plan B: Skal selge pennystocks til idioter

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Nr.: 4-20

Løssalg: 100 kr/g Antall lesere: Unge Høyre Redaktørene har tegnet seg selv. Kan du gjette hvem som er hvem?

Uken feirer rekordoverskudd Vi ble invitert til storukestyrets private Grandevorspiel. Dette er det som skjedde.

– Velkommen inn!

En noe bedugget ukesjef Erling Kalaseng møter oss ved inngangen til ukekontoret.

– Skal det være et glass? Ja, for dette ække no’ sånn italiensk cavaskvip som fukensjonærene drikker. Dette er ekte vare. Vøvv. Skjønner’u? Vøvv Klikkå!

Ukekontoret er for anledningen bygget om. I et hjørne står Eivind Hellstrøm foran en gigantisk varmeplate og nærmest sjonglerer mens han serverer storukestyret delikatesser. På gebrokkent japansk introduserer mesterkokken kveldens meny. Kalaseng forklarer stolt.

– Da vi for ett år siden bestemte oss for at vi skulle ha Eyvind på Grandevorset, spyttet vi inn litt ekstra for at han skulle lære seg japansk. Som du ser, gjør det helheten på det japanske kokkeshowet vi bestilte mye bedre.

Klatrende uten sikring, over takplatene, ser vi en sped gutt fra TG som tilsynelatende legger siste finishen på lyssettingen til vorset.

– Detta skulle vært gjort for flere timer sida, gutten min, roper ukesjefen. Han har hentet frem ukesabelen som han nå dytter opp mot brystet til TG-gutten – B ... b ... beklager, ukesjef.

– Bare kall meg ...

Ukesjefen ser stolt bort på den nye Orvil-statuen.

– ... legenden! Keiser-Kalaseng duger også hvis du vil være litt mer folkelig.

Før vi rekker å stille ham et spørsmål om den flotte Orvil-statuen som ble avduket under Uken, plinger Kala-

seng sabelen mot en flaske Dom Perignon. Han går bort til noe stort som er dekket av et grønt teppe, og tar ordet: – Kjære ukevenner. Ja, for det er vel ikke til å stikke under stol at det ikke er særlig sannsynlig at vi møtes igjen med det første. Verden ligger jo nå for mine føtter, ja, litt sånn som dere. Nok om det. Dette handler ikke bare om dere, men også en del om meg. Uken er full av mennesker som jobber hardt og lenge for at festivalen skal bli den beste ever, derfor har jeg bestemt at vi skal opprette en hederspris. Prisen skal gå til den som gjennom sitt upåklagelige mot og innsats for Uken har gjort festivalen til noe større enn det man trodde var mulig.

Prisen gis én gang, og bare én gang.

Prisen gis i form av en lifesize statue.

Kalaseng tar en kunstpause. Fra gangen høres en trommehvirvel fra et lokalt buekorps.

– Ja, og det kommer vel ikke som noen overraskelse at prisen går til meg. Dere kan nå klappe.

Mens forsamlingen bryter ut i vill jubel, tar vi en prat med bookingsjef Oscar Skulkeberg, som står ved baren og sipper til 25 år gammel årgangswhisky med cola.

– Jo, vi følger Ukens stolte tradisjon med å skape en variert og nyskapende festival, forklarer han og tømmer glasset.

NØKKELTALLENE

Nyheter: Datakræsj Annonser: Boikottet av SiB Under dynen: Wi-Vibe

#legalizeit

Etterbørs: Madonna

Lollercoaster

Folket + skattesmell

Dirmus + ridderlighet

NHHS + skippertak

MS – IPA

Bulle – redaktører

Stud. NHH – identitet

Kantine Stud. NHH Lesesal Studiene Dina

+ facebookside + masker + stud. NHH + omsetning + aprilsnarr

Svæveru’ Sentrum Bulle PWC Twitter

+ Karlseng + kommunister + aktører + sannhet + NHH-hets

S T A S I S K O L E

Røykskyer

– Vi har forsøkt å unngå klisjéfester og billige arrangementer som kun trekker naive og kulturløse blåskjorter fra NHH. Uken er en festival for hele Bergen, om ikke hele Norge.

Han knipser med fingrene, og en fukensjonær iler til med en ny drink.

Vi går tilbake og finner ukesjefen som står og tørker noen tårer fra kinnene med en VK-skjorte.

– Jeg ble nesten litt rørt av de fine ordene og denne prisen. Det er fint å se at godt arbeid ikke går upåaktet hen, sier han.

– Det finnes 1048 fukensjonærer, men bare én meg.

Vorspielet nærmer seg slutten. I det andre rommet har det brutt ut en liten safrankrig etter at en av festdeltagerne helte en flaske Cristal over en annen gjest. I sofaen får pressesjef Mattis Apemann en lapdance av den belgiske eurodanceartisten og World Music Awards-vinneren Kate Ryan, som heldigvis har tatt på seg maske.

En gruppe fukensjonærer gjør klar bærestolen til Kalaseng.

Før vi går, får vi øye på noe som ser ut som maleriet Madonna av Munch.

Vi spør ukesjefen om det er ekte.

– Ja, klart det. Akkurat der klinte vi kanskje litt i overkant til, men når overskuddet så ut til å bli såpass godt, tenkte vi at det var verdt det.