Page 1

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Illustrasjon: Grafisk

Tirsdag 16. april 2013 • Årgang 49 • nr. 5 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

NHHS

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magas

inet

Dystre utsikter:

Valgløftene:

Dette lover kandidatene

Farer lurer i horisonten for norsk økonomi.

Nyheter | side 4-5

«Når olja tar slutt»

K7-Magasinet | side 33

Bekymrin gsmelding fra innovasjon Hanne Nabi ntu Herla snorge. nd • Grün dere bygg er Norge • Input • Studentm at • Quiz • Bullet 33 • Tett på

Forgudes av studentene

Forkastes av professorene Nyheter | side 6-7

NRK-debatt i aulaen Nyheter | side 8

«

Bullshit! – Henrik Syse, filosof

Økonomi | side 16-17


2

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Leder Tips: red@k7bulletin.no

Retoriker mot byråkrat For én uke siden sto to rektorkandidater på podiet i aulaen, klare for å vinne publikums gunst. Valgkomiteens kandidat, Frøystein Gjesdal, skulle debattere mot studentnominerte Victor Norman. Gjesdal brukte mange ord på å si nokså lite, mens Norman brukte færre ord på å uttrykke det meste. Men det er nok flere enn Gjesdal som ville sett på en debatt mot den godeste Victor Norman som svært utfordrende. Det betyr ikke at det er umulig å argumentere mot ham, men innpakningen hans er så feiende flott. For Norman er en trollmann med ord, og studentene er solgt. Våre meningsmålinger viser at 86 prosent av studentene ønsker ham som rektor. En sterk, intelligent mann med store visjoner for skolen. Kanskje har de fått nok av Haalands vage svar, og ønsker en anerkjent personlighet til å være skolens ansikt utad. Fagstaben ser imidlertid svært annerledes på saken. Flere professorer har uttrykt bekymring for hvordan situasjonen vil bli dersom Norman igjen blir rektor. 60 prosent av de vitenskapelige ansatte som har svart på K7 Bulletins meningsmåling, foretrekker Gjesdal. De samme personene er kritiske til Normans lederstil, og kjøper ikke appellen han holdt om å spille på samme lag. Noen peker også på handlingsprogrammet, NHH 2021, som skal gjøre NHH til en av de beste økonomiskolene i Europa, hvilket også er en av Normans visjoner som rektor. Norman var «intern koordinator» for den styreoppnevnte næringslivskomiteen som hadde utarbeidet planen. Få dager før planen ble offentliggjort med næringsministeren og riksmedia til stedet, var planen helt ukjent for mange på NHH. Strider disse handlingene med hans uttalelser om lagspill og at all politikk skal være grundig forankret i faglig stab? De som er kritiske til Norman, gir sin uforbeholdne støtte til Gjesdal. Han har med seg et solid team, vil lytte til kolleger og være en god leder, mener de. Så hvem vil gjøre NHH til en best mulig skole? Er det den glitrende taleren med de store visjonene, eller den mer trauste kandidaten som har fagstaben i ryggen? Alle studenter kjenner godt til Normans ansikt, mens få vet hvem Gjesdal er. Valget for mange studenter er derfor såre enkelt. Samtidig er det viktig å tenke på de som tettest skal jobbe med den nye rektoren. Etter en tid preget av dyptgående konflikter i høyblokka, ønsker de fleste at høyskolen skal stå samlet og trekke høyskolen i samme retning. Vil dårlig samarbeid med fagstaben stikke kjepper i hjulet for rektorens visjoner? Dersom ikke Norman får med seg flere i fagstaben, kommer Gjesdal til å vinne rektorvalget. Det er tross alt deres stemmer som veier tyngst. Likevel er ingenting avgjort ennå; selv om det for denne avis virker som om mange institutter har utnevnt Gjesdal som sin klare favoritt, ser det ut som om Normans eget institutt for samfunnsøkonomi er mer usikre. Dersom dette instituttet blir fagstabens vippestat og støtten er jevn, vil faktisk studentenes stemme kunne slå ut – til tross for at de bare utgjør 22 prosent. Denne gangen er det derfor ekstra viktig at du bruker stemmeretten!

K7 BULLETIN PFU klageorgan PFU er er et et klageorgan oppav Norsk nevntoppnevnt av Norsk Presseforbund. Presseforbund.

Organet som har medlemmer

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene fra presseorganisasjonene og og fra allmennheten, fra almennheten, behandler behandler mot pressen klager klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt i presseetiske spørsmål presse, radio,radio, fjernsyn og (trykt presse, fjernsyn nettpublikasjoner) og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Adresse: Rådhusgt.17 Sentrum 0101 Oslo Pb. 4622 Sentrum 0101 Telefon: 40 50 40 Oslo Telefon: Fax: 2222 4040 5050 5540 Fax: pfu@presse.no 22 40 50 55 E-post: E-post: pfu@presse.no

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no Ansvarlig redaktør Tiril Johansen Gudevold Nyhetsredaktør Håkon Block Vagle

Magasinredaktør Mathias Juell Johnsen Nettredaktør Oda Aspebakken Sværen Rakel Haugen Strand Journalister Eirik Berger Anna Eitrem Petter Lindheim Reinem Jonas Zackrisson Torp Jacob Fuglseth Anders Arildsønn Lager Haakon Møyner Lund Kyrre Kjellevold

En helt uavhengig studentavis Denne uken er det klart for vårvalg i NHHS. Vi ønsker alle å være en del av et studentdemokrati der studentenes stemmer og meninger er utslagsgivende for hvem som sitter i de ledende stillingene. Likevel er det ikke alle verv som bør bli valgt direkte av studentene. De fleste viktige stillinger i Norge besettes ikke av personer som er folkevalgt. Ledere oppnår snarere posisjoner i kraft av sin ekspertise på et gitt felt, og dette gjelder også for redaktører. Kringkastingssjefen blir ikke valgt av folket, VG-redaktøren blir ikke stemt fram av egne lesere og heller ikke redaktøren i Studvest blir stemt fram av studentene. Strengt tatt er ikke engang statsministeren direkte valgt av folket, han er valgt av dem som er valgt av folket. Så hvorfor skal ansvarlig redaktør for K7 Bulletin velges direkte av studentene? Det er problematisk at redaktøren for en uavhengig avis, som skal fungere

saker og avdekke eventuelle kritikkverdige forhold. Hvor lett er det å stille til gjenvalg dersom avisen har skrevet kritisk om studentforeningen? Det kan bli vanskelig, selv om sakene er både riktige og viktige. Jeg kommer selv ikke til å stille til gjenvalg som ansvarlig redaktør og skriver ikke dette fordi jeg frykter for min popularitet i studentforeningen, men fordi jeg mener valgprosessen kan bli bedre. I Norge blir pressefrihet satt høyt, og den er en uatskillelig del av den helheten en demokratisk samfunnsordning utgjør. Vi trenger derimot ikke å se lengre enn over til nabolandet Russland for å se hvilke ringvirkninger en ufri presse gir i hele samfunnet. Det er i teorien stor pressefrihet i Russland også, men dersom redaktøren trykker kritiske saker, vil ikke vedkommende inneha tittelen lenge. Det er også en grunn til at presidenter våger å ta flere upopulære avgjørelser i sin andre valgperiode.

Det er problematisk at redaktøren for en uavhengig avis, som skal fungere som vaktbikkja, velges av dem som skal voktes.

som vaktbikkja, velges av dem som skal voktes. At det anses som nødvendig å stille redaktørkandidater spørsmål som ”ville du ha trykket en sak som potensielt kan skade studentforeningen?” under valgutspørring, viser hvor problematisk denne valgprosessen er. Når studenter også uttrykker et ønske om en ”studentfremmende, og ikke studenthemmende avis” og sikter til et ønske om saker som setter studentforeningen i et positivt lys, er dette en oppfatning av medias rolle som jeg ikke deler. Selvfølgelig må en redaktør kunne trykke kritiske saker om studentforeningen. Dette er ikke for å lage storm i vannglass eller henfalle til billige tabloide grep, men det er for å gjøre den jobben en uavhengig avis skal gjøre – nemlig å belyse viktige

Adrian Søgnen Jørund Thomassen Gjesvik Bendik Nagel Støren Arild Vågnes Shaghayegh Yousefi Intersection Mehreen Iftikhar Lorenzo Chaquetero Bonetti Nadine Bibi Damla Kayhan Rujuta Vaidya Økonomiredaktør Ingrid Hognaland

Det er lang tradisjon for at ansvarlig redaktør velges direkte av studentene på NHH. Det er en uheldig praksis. Min oppfatning er at den som er best egnet bør bli redaktør, og ikke den med størst nettverk og best evne til å mobilisere støtte i et valg. For å motarbeide kameraderi, kunne det være en løsning å stemme fram et styre, som selv utnevnte en redaktør. Men vil man ikke miste fullstendig kontrollen over hva som kommer på trykk i studentavisen, dersom redaktøren ikke velges direkte av studentforeningen, spør du kanskje. Skal studentavisen være et tilskudd til den fjerde statsmakt, er det nettopp slik det må være.

Tiril Johansen Gudevold er ansvarlig redaktør i K7 Bulletin

Sportsredaktør Øyvind Fredriksen

Art/ Creative Director Daniel Hundvin Kårbø

Markedsansvarlig Lisa Beliakova Økonomiansvarlig Olav Stenvik

Grafisk utforming Anja Øiseth Jens Aass Truc Nguyen Marte Drager Hans Olav Herje Katrin Holter Martina Siebenbrunner Mikkel Von der Fehr Myhre Terje Øyslebø

Fotoredaktør Aida Vardanyan Forsidefoto Paraplyen.no Aida Vardanyan, Symp Foto Ellen Balke Hveem, Foto NHHS

Trykk: Mediatrykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

NYHETER

3

KOMMENTAR

Habemus rectorem Forrige gang NHH fikk ny rektor var våren 2005. Det sammenfalt med valget av paven. Jan I. Haalands overtakelse av rektorstolen ble derfor markert med hvit røyk fra høyblokken i et kreativt stunt fra vaktmesterne. Nå er det igjen duket for valg av ny rektor, passende nok bare få uker etter valget av pave Benedicts etterfølger. Annus horriblis NHH har så langt vært gjennom et stormfullt år. Redaksjoner landet over har flittig dekket uroen her i Ytre Sandviken. En valgkomité som har slått sprekker, skittent spill og høylytte krav om hoderulling har satt preg på en ellers solfylt vår. Til tross for, eller kanskje på grunn av dette, blir det for første gang på 40 år konkurranse om det gjeve rektorvervet. Kampen står mellom kandidatteamene Gjesdal/ Whittaker og Norman/Stensaker. Vinnerne får neppe en rolig start i stillingen. De mange utfordringene som venter må løses i lag med en NHH-ledelse som står foran

en total utskiftning. I tillegg til nytt rektorat skal det velges et nytt styre og ansettes en ny administrerende direktør. Kandidatene Frøystein Gjesdal tok doktorgraden sin ved Stanford, og ble professor i 1985. Han har vært tilknyttet høyskolen siden, og har utmerket seg innen områdene incentivteori og regnskap. Gjesdal satt i Kollegiet, forløperen til NHH-styret, mellom 1999 og 2001. For den jevne NHH-student er nok Gjesdal mest kjent fra et intervju i denne avisen i januar. Han erfarte raskt, som så mange før ham, at det å snakke med Bulle er noe man gjerne angrer på i ettertid. Her ble han presentert som «fagforeningstopp» og kom med ramsalt kritikk av den sittende NHH-ledelsen i forbindelse med omorganiseringen. Victor Norman tok doktorgraden sin ved MIT i 1972, og har vært tilknyttet NHH siden 1975. Mellom 1990 og 1992 var han prorektor, og i 1999 ble han valgt til NHH-rektor. I 2001 ble han utpekt som statsråd, og gikk inn i Bondevik II-regjeringen som arbeidsog administrasjonsminister. Norman er

samfunnsøkonom og mest kjent for sin ekspertise på internasjonal handel. Store ambisjoner vs. ingen ambisjoner La det ikke herske noen tvil: Begge kandidatteamene er svært dyktige, og vil på hver sin måte kunne bidra positivt til NHH-miljøet de neste fire årene. Men det som bør være utslagsgivende i valget er retningen kandidatene ønsker å ta oss. Her trekker Norman og Stensaker det lengste strået. De har langt større ambisjoner på vegne av NHH enn det Gjesdal og Whittaker så langt har fremvist. I anledning NHHs 75-årsjubileum i 2011 ble handlingsplanen «NHH 2021» vedtatt. Sterke navn som Idar Kreutzer, Elisabeth Berge og Helge Lund bidro til arbeidet med planen. Målet i den er at NHH i løpet av en tiårsperiode skal regnes blant Europas beste handelshøyskoler. I Bergens Tidende 12. mars nærmest avlyste Gjesdal 2021-planen, og forklarte at det ikke er «realistisk å se for seg at NHH en dag skal være blant Europas aller beste. Vi er alle enige om at vi må styrke forskningen, men å bli blant de fem beste tror jeg er vanskelig». At planen er svært ambisiøs er det ingen tvil om. Men å ta til takke med

status quo er ikke godt nok. Målet om å være blant de beste i Europa er noe vi i god NHH-ånd bør, og må, strekke oss etter. I rektordebatten 8. april hevdet Gjesdal på den annen side at NHH allerede befinner seg i Europa-toppen når det gjelder undervisning. Stensaker mente derimot at vi her har en lang vei å gå. De fleste NHHstudenter vil nok dessverre støtte opp om Stensakers uttalelse. Å faktisk erkjenne at undervisningen ikke er god nok er et riktig første skritt. Norman og Stensaker er kjent for å være gode pedagoger, er fortsatt aktive forelesere, og har til sammen vunnet bachelorstudentenes foreleserpris Bronsesvampen fire ganger. De står derfor med klart størst troverdighet i den saken som antageligvis opptar studentene mest. Så langt er det Gjesdal som er utpekt som den sannsynlige vinneren. Men ingenting er avgjort ennå, og hver stemme teller. Et kjent ordtak i Vatikanet lyder slik: «Den som går inn i det sixtinske kapell som pave, kommer ut som kardinal».

Saliba Andreas Korkunc leder NHHS i 2012


4

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Fra Gjesdals program •

«Best i Norden» eller «Topp-5 i Europa» er en avsporing så lenge det ikke er mulig å bli enige om hva som skal være kriteriene. Vi vil fokusere på hva vi kan forbedre og hvordan!

De beste forskerne skal også undervise, og de beste pedagogene skal også forske.

Bedre studentenes ferdigheter innenfor muntlig og skriftlig fremstilling samt teamarbeid.

Ha færrest mulig adgangsbegresninger til masterkurs.

Jobbe for at masterstudentene får veiledning av høy kvalitet.

Alle vitenskapelig ansatte skal drive aktiv forskning.

Legge til rette for flere programmer som COV og FOCUS.

Integrere doktorgradsstudentene bedre i forskningsmiljøet og innføre en research-master.

Arbeide for en inkluderende lederstil.

Dettemenerk

Frøystein Gjesdal

Frøystein Gjesdal og hans team vil jobbe direkte mot instituttledere og dekaner for å bedre dagens samarbeid. – Samtidig må vi kunne stille krav, forteller Gjesdal til K7 Bulletin. Adrian Søgnen as@k7bulletin.no

– Vi vil jobbe for et godt samarbeid mellom rektoratet, instituttene og dekanene ved NHH. Vi ser det som veldig viktig med et tettere samarbeid enn det som er i dag. Men dette skal gå begge veier. Vi skal lytte til utfordringene de faglige lederne har og hvilke tiltak dekanene ønsker for studieprogrammer, men da må vi også kunne stille krav om at de skal bli bedre. Se helheten, ikke delene –Jeg vet at begge teamene er opptatt av å bedre den faglige kvaliteten med best mulig rammebetingelser, men vi har ulike måter å gjøre dette på. Vi har tro på å jobbe direkte mot ledere, dekaner og institutteledere. Hyppige møter med mange deltakere har vi mindre tro på. I tillegg ønsker vi at den faglige staben skal jobbe godt sammen med den

administrative. Min kjepphest er at man kan ikke se på dem hver for seg, men heller som en helhet som skal jobbe sammen, der ligger utfordringen.

av å øke antall publikasjoner i gode internasjonale tidsskrifter. Dette vil også hjelpe oss til å score høyere på internasjonale rankinger.

Gjesdal tror det er viktig med et stort rektorteam for å rekrutere de gode forskerne og skape et velfungerende rektorat.

Nei til ny budsjettmodell Gjesdal vil ikke flytte på ressursene mellom undervisning og forskning, og han mener at doktorgradsdelen er det viktigste å fokusere på nå.

– Vi mener også at det er viktig med et team på fire personer. En viserektor for forskning og dekan for doktorgradsutdanningen og en viserektor for fagressurser. Dette mener vi vil gi mer slagkraft og gjennomføringsevne. Vil øke antall publikasjoner Gjesdal ønsker imidlertid ikke å fokusere på rankinger, men mener resultatene bedre kan måles på andre måter. – Vi mener at det er bieffekter av å fokusere for mye på rankingen til NHH som ikke nødvendigvis alltid er heldig for høyskolen. Vi er opptatt

– Jeg mener vi har en god balanse mellom den faglige og administrative delen av NHH. Vi har sett at den administrative delen har vokst litt i rykk og napp de siste 10-15 årene, og spesielt mye den siste tiden. Dette er noe som vil bli justert etter hvert. Når det gjelder

forskning og utdanning mener vi at doktorgradsstudiet er det viktigste, dette bør samkjøres bedre med forskning ellers på skolen. For bachelorutdanningen ser vi det som viktig at fagressursene følger studentene, det er viktig å legge tyngden der studentene ønsker den. Vi bør heller ikke flytte ressurser fra undervisning til forskning, det hadde betydd større kurs og dårligere veiledning, og det ønsker ikke vi. – Hvordan vil studentdemokratiet ved høyskolen være med i beslutningsprosesser? – Vi vil ikke legge oss opp i hvordan studentene

organiserer seg selv. Det gode studentlivet på NHH er absolutt et konkurransefortrinn når det gjelder rekruttering av nye studenter. Når det gjelder studentdemokratiet er studentene med i programutvalgene, høyskolestyret og andre beslutningsorganer ved NHH. Her er det mye som er lovregulert, og det er verdifullt med studentenes bidrag her. Nå vil jeg også legge til at jeg synes det er dumt hvis studentene føler at vi ikke er deres kandidat siden vi ble nominert av de ansatte. At vi er kandidater som vil arbeide studentenes interesser, tror jeg kom frem under rektordebatten.

Du kan lese hele valgprogrammet til begge kandidatene ved rektorvalget på paraplyen.nhh.no


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Nyheter

5

kandidatene

NHH skal bli en europeisk ledende handelshøyskole.

Legge studieprogrammene om til internasjonal standard, tilpasset et internasjonalt arbeidsmarked.

Støtte internasjonale forskernettverk hvor NHH deltar.

Streame forelesninger fra internasjonalt ledende fagfolk.

Gi best mulig arbeidsvilkår til dyktige folk fremfor størst mulig fagstab.

Belønne gode resultater innen forskning, undervisning og formidling.

Prioritere kurs med høy kvalitet fremfor størst mulig antall kurs.

Vurdere å innføre full-spesialiserte masterstudier og research-master.

Gi instituttene mest mulig frihet og ansvar.

La beslutninger som må fattes på høyere nivå bestemmes i en ledergruppe som består av rektor, prorektor, instituttstyrerne, dekanene og representanter for studentene.

Foto: Ellen Balke Hveem, Foto NHHS

Fra Normans program

Victor Norman

–NHH må bli nevnt i samme åndedrag som de beste handelshøyskolene i Europa, mener Victor Norman og hans team. Da må budsjettmodellen endres. – Først vil jeg bare si at vi synes det er viktig med konkurranse om rektorvalget, uavhengig av valgprogrammet, forteller Victor Norman. Sammen med prorektorkandidat Inger Stensaker skal Norman endre budsjettmodellen ved skolen for å øke den faglige kvaliteten. Det tydeligste alternativet – Mitt team er mye tydeligere enn Gjesdals. Med det mener jeg at vi har virkemidlene som skal til for å nå Europa-toppen. Uten å bruke budsjettet, kommer NHH aldri til å klare det. Vi er villig til å gjøre det vi kan for å endre budsjettmodellen for å sikre fagog studiekvaliteten. Norman ønsker kvalitetsindikatorer som ikke bare baserer seg på tall, men som tar innover seg kvalitet også. – I dag er målene til høyskolen basert på ting som

kan telles. Vi ønsker å få inn kvalitetsindikatorer som måler bedre enn disse. Nøyaktig hvordan dette skal gjøres vet vi ikke enda – her må vi få til en omfattende prosess som inkluderer flere enn rektoratet. God forskning gir prestisje Rankinger er ikke det som skal få skolen på tungen til Europas økonomiprofessorer. Norman og hans team ønsker å få forskere som er i verdenstoppen for å styrke NHHs renommé. Samtidig som skolen tiltrekker seg dyktige studenter vil det europeiske næringslivet se mot Norge når de skal ansette siviløkonomer, mener Norman. – NHH skal bli en av de fremste handelshøyskolene i Europa. Vi ønsker at NHH skal nevnes i samme åndedrett som London School of Economics og de andre velkjente institusjonene. Vi er ikke spesielt opptatt av rankingen, den er kun et temperaturmål og kan gi verdifull informasjon, men det er ikke å

stige på rankinger som er vårt mål. Norman trekker frem tre nøkkelpunkter han mener er langt viktigere: – Det å ha forskere som er så gode at de snakkes om andre steder enn i Norge, at NHH blir attraktivt for utenlandske studenter, og at studentene ved NHH skal være attraktive for næringslivet i hele Europa. Når det gjelder forholdet mellom de vitenskapelige avdelingene og den administrative delen av skolen har Norman ett konkret mål. – Vi vil avbyråkratisere høyskolen. De som jobber i rektoratet, dekaner og instituttledere må også få drive med forskning. Man skal ikke bare være administrativt ansatt når man er dekan eller instituttleder. Derfor ønsker vi for eksempel ikke et rektorat på

fire personer. NHHs studenter vil være opptatt av kvalitet, og det kommer med forelesere som også forsker. Norman ønsker ikke forskere og undervisere som bare gjør en av delene. – Forskningskvalitet skal også bli en viktig indikator for fordeling av ressurser. Vi vil ikke ha rene lærere eller rene forskere. Vi ønsker heller tettere bånd mellom forskning og studentene. Vi vil ha så gode forelesere at studentene føler de blir undervist av de beste i Europa, forklarer Norman engasjert. – Studentene søker seg til NHH fordi de er opptatt av kvalitet. Men om bare ti år vil de fleste nordmenn vurdere utenlandske universiteter på lik linje med de norske. Disse må vi konkurrere med. Kvaliteten vil bli det viktigste for studentene til slutt. Victor Norman fremhever at

samarbeidet med studentene vil bli viktig. – Studentdemokratiet er viktig for studentes indre liv. Man er avhengig av at studentene er med på å forme sin egen hverdag. I tillegg gir studenten oss viktig feedback om undervisningsopplegget, og det er et korrektiv til vår tankevirksomhet. At brukerne er representert gjør at høyskolen ikke bare blir en institusjon for sine ansatte. –Har du noen tanker om at du ble nominert av studentene, mens Gjesdal ble nominert av den faglige staben? – En rektor på NHH må ha bred oppslutning av sine ansatte og av studentene. Jeg er fryktelig glad for å ha blitt nominert av studentene. Hadde ikke nominasjonen kommet fra dem, hadde jeg aldri stilt. Man får ikke en velfungerende rektor om den ikke har høy legitimitet hos både studenter og faglig stab.


6

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

NHH er splittet Dersom meningsmålingen ble resultatet ville NHH fått en rektor uten annet flertall enn i fagstaben.

Når stemmene vektes, leder Gjesdal. 100 % 90 % 80 %

61%

70 % 60 % 50 %

39% Foto: Ellen Balke Hveem, Foto NHHS

40 % 30 % 20 % 10 %

Stemmer fordelt på valgkrets

Stemmer totalt

14% Vet ikke

59% Victor Norman

26%

Frøystein Gjesdal Studenter

Vit. ansatte Norman

va l g k o m m e n ta r Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

Victor Norman ligger an til å kapre et flertall av stemmene, og leder med stor margin blant studentene og de administrativt ansatte. Det betyr derimot lite når fagstabens stemmer vektes til å telle 63 prosent av totalen. Dersom meningsmålingen ble valgresultatet ville Frøystein

Adm. ansatte Gjesdal

Gjesdal vunnet med fagstabens stemmer alene. Mer støtte blant yngre De underliggende tallene indikerer imidlertid at situasjonen fortsatt kan snu. En svakhet ved undersøkelsen er at få midlertidig vitenskapelig ansatte har deltatt. Det innebærer at valgkretsen til de vitenskapelig ansatte domineres av dem med fast ansettelse. De midlertidig ansatte utgjør nemlig 40 prosent av

kretsen, og blant dem støtter 26 prosent Norman. Det kan bidra til å gi Norman noe drahjelp, men ikke nok. 36 prosent er det magiske tallet Dersom Norman skal vinne, og man forutsetter at støtten hans forblir konstant blant studentene og de administrativt ansatte, må han oppnå 36 prosent av de vitenskapelig ansattes stemmer. Dersom alle 216 i manntallet går til valgurnene, betyr det at 39

flere personer må overtales til å stemme Norman. Vippestater og overkjøring En annen måte å se dette på er at dersom institutt for samfunnsøkonomi mobiliserte for Norman, ville han kunne vinne valget. Foreløpig leder imidlertid Gjesdal med god margin, men den er neppe særlig komfortabel. Vinner Gjesdal med flertall bare hos de vitenskapelig ansatte, vil det virke

som en overkjøring av resten av høyskolen. Det gir ikke inntrykk av en samlende kandidat. Gjesdal må derfor arbeide målrettet for å vinne tillit ikke bare som professorenes fagforeningsmann, men som hele skolens rektor. Om studentflertallet ikke lar seg overbevise, bør han i det minste ha som mål å ha de administrativt ansatte med seg.


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Nyheter

7

Næringslivet vs Studentene K7 Bulletin har utfordret tre næringslivstopper og tre NHH-studenter til å kommentere rektorvalget.

1. Hva vil være det viktigste for at NHH skal lykkes i fremtiden? 2. Hva bør NHH se etter i en rektorkandidat? 3. Har du en personlig favoritt?

Hans Geelmuyden sjef, Geelmuyden.Kiese 1. NHH må klatre oppover Financial Timesrangeringen. Å vake mellom 50.-40. plass ikke godt nok for en av Norges viktigste læresteder. Da må NHH merittere seg. Det må høyskolen gjøre ved å trekke til seg de beste lærekreftene, bli langt mer internasjonal og lykkes med masterprogrammet ved å spesialisere dem. Idag er det bacheloren som er attraktiv. 2. Rektor må være internasjonalt orientert, idérik og kunne innspirere. Foto: geelmuyden-kiese.no

3. Da er det bare en kandidat for meg: Victor Norman

Kristin Krohn Devold leder, Den Norske Turistforening 1. Dersom NHH skal lykkes må vi rekruttere de dyktigste studentene og dyktigste foreleserne. Dette må vi profilerer godt utad. En god forsker må også evne formidling. 2. En god rektorkandidat må ha tydelige mål, interesse for studentenes forventninger og evne til å være NHHs viktigste ansikt utad. 3. Jeg har ikke sett kandidatenes valgløfter enda, men vet at Victor er en strålende formidler og evner viktige endringer. Jeg gleder meg til å lese valgFoto: Kristina Hopland, Symp Foto programmene.

Herman Friele styreleder, Kaffehuset Friele 1. Jeg vil trekke frem to avgjørende suksessfaktorer: Dyktige lærekrefter og motiverte studenter. 2. NHHs rektor må ha sterk kompetanse om det praktiske næringslivet, og samtidig være dypt forankret i akademia. Etter min mening er det også viktig at rektor er populær blant studentene. 3. Victor Norman.

Foto: Thomas Borgen Ha, Foto NHHS

Vasilisa Sayapina doktorgradsstudent 1. NHH should focus on using new, innovative, diverse teaching methods and invite more business practitioners to teach how to be successful in the future. I also think that NHH should look at students as customers and pay more attention to their needs. 2. NHH should look for the person with most knowledge of the environment in which the graduates will work. I would like to see a person with business background as a rector candidate. 
 3. Out of all the persons running I have only communicated with Inger Stensaker throughout my work Foto: Foto NHHS and studies. I think she loves what she is doing, so I believe she will do a great job in administration.

Ole Hermansen masterstudent 1. Bachelorutdanningen trenger en omfattende oppussing. Ting jeg mener kan bidra er økt satsning på pedagogikk, mer forskning i utdanningen og tettere kontakt med næringslivet. I tillegg må man intens-ivere satsningen på internasjonalisering. 2. Jeg ønsker meg en motivert og ambisiøs fargeklatt som ikke er redd for å si meningen sin og som kan skaffe NHH mye positiv oppmerksomhet. Samtidig er det viktig at vedkommende er en inkluderende og objektiv leder for de ansatte. 3. Begge teamene er gode kandidater. Jeg heller nok Foto: Hanne Lorvik, Foto NHHS mot Victor og Inger siden de virket mer ambisiøse, konkrete og motiverte under valgdebatten.

Inga Kristine Godø bachelorstudent 1. Jeg tror at stikkordene her er kvalitetssikring og internasjonalisering. Vi må lære oss å konkurrere med de internasjonale studentene – det er her vi har en vei å gå. 2. Først og fremst trenger vi en som er glad i skolen vår og som vil studentenes beste. Jeg tror også mange setter pris på en rektor som er visjonær og ambisiøs. 3. Victor Norman er min favoritt. Jeg har et veldig godt inntrykk av ham som foreleser, og han og Stensaker fokuserer på de sakene jeg gløder mest Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS for.


8

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Foto: Ellen Balke Hveem, Foto NHHS Stolte: Studentpolitisk utvalg er fornøyd med å ha sikret seg én av fire offisielle partilederdebatter i valgkampen.

Erna og Jens til NHH-duell I valgkampen skal NRK avholde fire partilederdebatter i Norge. Én blir i aulaen på NHH. Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

– 29. august blir NHH vertskap for en av de offisielle partilederdebattene. Denne uken fikk vi endelig bekreftelse fra NRK, forteller Carl Barvik, nestleder i studentpolitisk utvalg i NHHS. – En drøm for oss Å få NRK-debatten til NHH har vært en av kjernestyrets valgkampsaker, og det er et storfornøyd studentpolitisk

utvalg som konstaterer at saken nå er i boks. SPU-medlemmene Kristin W. Heimdal og Marte Stabbetorp kaller det en drømmesituasjon. – NHH-studentene har et enormt engasjement, men er ikke like synlige på den politiske arenaen. Dette er en fantastisk mulighet for oss til å gjøre noe med det, og til å inspirere. Lanserer egen valguke Heimdal forteller at debatten vil inngå et større opplegg med en valguke. Den vil være fylt av diskusjoner, seminarer og politikk. – Vi ønsker å invitere alle grupper og enkeltpersoner i studentforeningen til å være med på å gjøre dette til et skikkelig bra arrangement. Politikk påvirker nesten alle samfunnsområder, så

her har alle noe å bidra med. Vil engasjere sentrum Stabbetorp håper at debatten også vil skape engasjement i sentrum, og ønsker å inkludere sentrumsstudentene i arbeidet. – Med dette arrangementet kan vi bidra til å skape større kontakt mellom Sandviken og sentrum. Jeg håper også at det kan få en mer langvarig effekt, ved at vi kan engasjere flere sentrumsstudenter i alt det gode arbeidet vi gjør her ute, fastslår hun.

den første partilederdebatten på NHH. Det er mange her som har gode minner fra NRK- debattene, så det er morsomt at NRK tar aulaen i bruk igjen. Vi avviklet 13 sendinger fra aulaen mellom 2003 og 2007. Det var både partilederdebatter og Brød og Sirkus–folkemøter, alle ledet av Knut Olsen, forteller Risvand.

Fornøyd kommunikasjonssjef Kristin Risvand Mo ble nylig utnevnt til kommunikasjonssjef ved høyskolen. Hun kan ikke få rost studentene nok, og gleder seg til arrangementet.

Vil få NHH-preg Hun forklarer at NHH sist bidro på bred front, med underholdning, musikk, forskere i panelet og ikke minst publikum. Nå starter hele høyskolen jobben med å sette sitt eget preg på sendingen 29. august. Risvand forteller at det imidlertid ikke har vært knirkefritt å få landet sendingen:

– Dette blir kjempegøy. Jeg ser frem til å ønske NRK velkommen tilbake, ti år etter at de avviklet

– I og med at jeg har vært med på dette tidligere, visste jeg hvordan jeg kunne komme i

kontakt med de rette folkene. Det gjorde jeg i desember, så det har vært en lang ventetid. Det gikk så lang tid at vi vurderte å kontakte TV2, men da ble det fart i sakene. Hun mener NRK nå har gjort et godt valg, ved å legge sendingen til handelshøyskolen. – I år er Erna Solbergs store sjanse. Det er jo ikke noe mer naturlig sted enn NHH og Bergen når vi kanskje får en statsminister herfra, avslutter hun. – Studentene må stemme Selv håper SPU på å bidra til at flere studenter velger å bruke stemmeretten og engasjere seg i politikk. – Demokratiet vårt er noe av det meste fantastiske vi har. Det skal vi markere på NHH! sier Heimdal.


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Nyheter

9

Vet ikke hvem som griser Fem på gangen • Hva syns du om dette? • Vil dette endre hva du kjøper i aulaen? Knut Anders Thorset 6. kull • Dette overrasker meg ikke. Har forståelse siden det mange som bruker det. Jeg tror det går mer utover KKUerne som jobber i det, enn gjestene. • Nei, nei! Alt over disken er rent. Kjøper øl for det.

Bjørn Erik Bilberg 5. kull • Jeg tror ikke det er unormalt, men ikke bra for det. Men jeg har jo forståelse for det. Mange av arealene som Sjekkbar er det ikke KKU som roter i. • Nei.

Mathilde Smestad 5. kull

Skittent: En rask tur i barene gav et uhyggelig overblikk over situasjonen.

Rot og skitt flyter over i barene. – Dette er utenfor vårt område å kontrollere, sier KKU. Shaghayegh Yousefi sy@k7bulletin.no

Fordi aulabarene og Sjekkbar ikke kan låses, fraskriver utvalget seg ansvar for renholdet. Kjernestyret innrømmer at rutinene har sviktet. – Det er en gråsone for hvem som har ansvar for å sjekke at det er rent i disse barene. Men det burde ikke være et problem å få en rutine på dette, sier internansvarlig i NHHS, Lars

Joachim Hagen. – Desverre er det en tradisjon for at brukerne av disse barene skyver inn rot, utdyper Josefine Hagatun, leder av klubb- og kulturutvalget (KKU). Mangler oversikt Selv forklarer KKU at de ikke har oversikt over hvem som står bak rotet. Ved arrangementer med matservering tar KKU likevel en opprydning. Nå lover de å vaske alle barene regelmessig. – Det er selvsagt ikke ønskelig at barene ser slik ut. Folk kan legge fra seg ting litt som de vil når de føler for det. I Sjekkbar har vi begynt å bruke ukevaktene til å rydde. Dette er egentlig ikke noens ansvar, men ettersom vi har ledig personell har vi begynt å bruke dem

til dette, forklarer KKU-leder Josefine Hagatun.

• Håper ikke Mattilsynet kommer på besøk. Men jeg tror alle vet hva de går til. Aulaen blir brukt til så mye at det er vanskelig å omstille. • Kjøper sjeldent noe i aulaen. Jeg gidder ikke stå i den køen før de får korterminal!

Grete Helle 4. kull

Lover bedring Både Hagatun og Hagen er klare på at situasjonen er uakseptabel, og at barene skal holde tilfredsstillende krav til renhold. Før Midtukefesten er det nå satt opp rengjøring av aulaen og barene i klubben, og rutinene skal samtidig endres.

• Det var ganske ekkelt. Det var litt verre enn forventet. • Jeg kjøper bare øl, og det er bare en flaske. Så nei.

– Vi har funnet ut hvordan vi skal løse dette, så det ikke skjer igjen. Vi skal få rutine på det ukentlig. Sjekkbar faller litt mellom to stoler på hvem som skal drifte det. Men KKU skal likevel stå for vedlikehold. Det har vært en rutine med at utkom tar dette ukentlig, og dette skal nå utvides til aulabar også, legger Hagen til.

Behailu Aschalew 4. kull • I wouldn´t expect that. • I´m not sure, as I don´t usually spend time in Campus.

Foto: Lene Tangerås Grønevik, Foto NHHS


10

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Kan ikke love nettside i 2013

Nettsiden: Informasjonsansvarlig vet ikke når nettsiden vil stå ferdig.

Kjernestyret ønsker å levere NHHS en perfekt nettside. De kan ikke love at den står ferdig i 2013 eller tilfredstiller studentenes krav. Kyrre Kjellevold kk@k7bulletin.no

Høsten 2010 ble ny nettside vedtatt på foreningsmøtet etter høylydt debatt. Prosjektet har vært hodebry for tre tidligere

kjernestyrer før det havnet i hendene på dagens ledelse i NHHS. Informasjonsansvarlig i kjernestyret Anniken Fossum vil ikke gi seg selv noen deadline. – Jeg jobber løpende mot tidsfrister, men er opptatt at den skal være bra når den står ferdig, sier Fossum. Problematisk for NU Forsinkelsene får nå kritikk fra næringslivsutvalget (NU), som har merket behovet for en ny nettside mest. – Det er uheldig at prosessen har tatt så lang tid. Kostnadene ved at vi har hatt så dårlige nettløsninger i så lang tid, er på mange måter større enn selve investeringen, sier leder Kristoffer

Yksnøy – Kan vi vente oss den i løpet av 2013? – Det er mitt mål, men jeg vil ikke love det, svarer Fossum.

– Vi har vært litt låst til kravene som ble vedtatt på FM i 2010, men jeg har valgt å se på den som veiledende og har vurdert forhold opp mot faktiske

– Jeg vet det ble gjort i forbindelse med prosjektet i 2010, men det har vært vanskelig for meg å ta tak i denne biten, sier Fossum

Den nye nettsiden skal ha funksjoner studentene vil ha, med teknologi anno 2013 Anniken Fossum, informasjonsansvarlig KS13

Usikkerhet rundt krav Spesifikasjonen til den nye nettsiden ble vedtatt på FM høsten 2010. Siden den gang har utviklingen gått lynraskt. Vil nettsiden være oppdatert til hva studentene ønsker seg?

behov. Den nye nettsiden skal ha funksjoner studentene vil ha, med teknologi anno 2013, sier Fossum. – Har man gjennomført brukerundersøkelser for å kartlegge hva studentene ønsker?

Kritiske til prosessen Yksnøy mener investeringsbeslutningen burde blitt håndtert bedre. – Det er selvsagt lett å være etterpåklok, men vi burde nok investert litt mer penger for å


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Nyheter

11

– Kravene er blitt skjerpet Den nye nettsiden har vært farget av ansvarsfraskrivelser, forsinkelser og en konkurs. – Det har vært mye å lære av, sier leder av representantskapet Oda Myhrvold.

Foto: Tone Mari Maaseidvåg, Foto NHHS

Foto: Audun Roald Strøm, Foto NHHS

Betenkt: Oda Myhrvold lover større forsiktighet i fremtiden.

– Representantskapet (RS) har lært veldig mye av denne saken. Det stilles idag strengere krav til leverandører. Vi har blant annet innført nye krav om bakgrunnssjekk og innsyn i likviditetstall. Samtidig skal vi også sjekke om selskaper har tidligere erfaringer fra lignende prosjekter, sier Myhrvold.

Foto: Jacob Mørch, Foto NHHS

sikre en rask og effektiv prosess. Lange prosjekter i NHHS vil alltid bli et offer for det evige kontinuitetsproblemet. Hans kritikk om manglende kontinuitet deles også av nettsidens utvikler, Nils Opsahl. – Utfordringer med ledelsen Opsahl, som arbeidet for det opprinnelige utviklerselskapet som gikk konkurs, ble valgt av kjernestyret 2012 til å fullføre nettsiden. – Hvordan vil du beskrive kommunikasjonen med NHHS? – Det har vært et naturlig problem at studentledelsen har blitt skiftet to ganger iløpet av dette prosjektet. Nye

folk har måttet sette seg inn i løsningen, og det har vært vanskelig for meg å vite hvem jeg skulle kommunisere med i starten av arbeidsperiodene.

– Flaskehalsen er vel nå det som gjenstår av innhold og innstillinger for å få det slik som ønsket. Det er mye artikler og stoff som skal inn, men dette

Vil ikke endre Representantskapet har ansvaret for den langsiktige økonomiske utviklingen til NHHS, og har siste ordet i budsjettbehandlingen. Det eksisterer idag få skriftlige retningslinjer for store

– Vanskelig å ha aleneansvaret Utvikleren innrømmer at prosjektet har vært krevende, spesielt fordi deler av arbeidet måtte gjøres om igjen fra

Det er selvsagt en utfordring å ha aleneansvaret for utviklingen Nils Opsahl, nettsideutvikler

Men når det har gått seg til har kommunikasjonen vært bra, sier Opsahl. Han understreker at NHHS får en teknologisk oppdatert nettside, men at utfordringer fortsatt gjenstår.

er noe ikke jeg har oversikt over. Underveis vil det dukke opp ønske om endringer og eventuelle bugs som må fikses, sier Opsahl.

bunnen. – Det er selvsagt en utfordring å ha aleneansvaret for utviklingen. Jeg ble vel valgt fordi jeg har vært med fra starten av og at jeg kunne gi en bra pris.

investeringsbeslutninger i NHHS. Lederen innrømmer imidlertid at saken ikke har fått konsekvenser for reglene i studentforeningen.

– De nye kravene vi stiller er ikke nedfelt i skriftlige retningslinjer. Vi har jo hele tiden en kontinuitet i RS, og det sitter godt belyste mennesker i styret. Vi er nå veldig klare på hva vi forventer av slike søknader, og hva historien har vist oss. Jeg synes vi har veldig gode diskusjoner, sier Myhrvold, og lover større forsiktighet i fremtiden.

Dere har egentlig fått en helt ny løsning som normalt ville ha kostet 2-300 000, til under en fjerdedel av prisen, sier Opsahl.  Ved siden av behovet for å utvikle deler av nettsiden på nytt, har også egen jobbhverdag gjort prosjektet vanskelig, sier han. – Ulempen for begge parter er jo at jeg har andre oppdrag også, som har måttet gå parallellt med deres nettside, ettersom dette har dratt ut i tid. Og til tider har jeg vært utilgjengelig for NHHSprosjektet, sier Opsahl.


12

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Foto: Jacob Mørch, Foto NHHS

konflikt: Eivind Brandt (t.h.) og Njaal Neckelmann (t.v.) i bitter strid.

Harde fronter i UiB-valget To nye studentlister stiller til valg. – De fører velgerne bak lyset, raser Liberal Liste.

representasjon. – Psykologisk fakultet har 10 prosent av studentene ved universitetet, men bare 1 av 25 plasser i studentparlamentet. Vi ønsker at plassene vi har reflekterer studentmassen, forteller Brandt.

med studentenes rettigheter blant annet ved å flytte obligatoriske forelesninger på kort varsel. – De bruker tid på å diskutere saker som ikke er tilstrekkelig relevante; vi ønsker å bruke den tiden på å diskutere studentenes rettigheter.

– Studentparlamentet bruker for mye tid på saker som ikke har noen større betydning for studentene enn resten av Bergens befolkning, sier Eivind Brandt, leder av Psykologisk Studentutvalgs liste.

Studentvelferd fremfor partipolitikk Denne perioden har studentparlamentet diskutert både sprøyterom og bedre belysning på Nygårdshøyden. Selv om store deler av universitetet ligger i dette nabolaget, reagerer Brandt på prioriteringen.

Han leder en av de to nye listene som ved årets studentparlamentsvalg vil utfordre de tradisjonelle partipolitiske listene. I tillegg til å ta opp det han mener er mer relevante saker for studentene, ønsker han å få en mer rettferdig

– Det er unødvendig at studentparlamentet skal ta opp saker de ikke kan gjøre noe med. Da bør de heller fokusere på ting de faktisk kan gjøre noe med. Brandt mener det er nok av saker for studentparlamentet å jobbe med, og peker på at UiB bryter

Listetopp for Liberal Liste, Njaal Neckelmann, reagerer på påstandene om gale prioriteringer, og mener Psykologisk Studentuvalgs liste henger seg opp i detaljer. – Vi har nesten ikke diskutert sprøyterom i det hele tatt, men synes det er greit at det ikke ligger sprøytespisser rundt på universitetet. Jeg forstår at de legger merke til at disse sakene står i programmet, men det er ikke dette vi fokuserer på.

Jørund Gjessvik jg@k7bulletin.no

– Fører velgerne bak lyset Det har tidligere vært gjort forsøk på å stille lister uten partipolitisk tilknytning ved

UiB. Tidligere var Studentlisten, en liste uten partipolitisk tilknytning, det største studentpartiet ved universitetet. Neckelmann peker på at Studentlisten trengte 8 timer lange formøter for å bli enige politisk, og frykter at studentene ikke vet hva de upolitiske listene vil stemme for dersom studentparlamentet skal uttale seg om noe politisk. – Det blir for dumt om de slår seg på brystet med at de ikke tar noen politiske standpunkt, da fører de studentene bak lyset Neckelmann mener de upolitiske listene skjuler sine politiske ståsted. – Det kan være helt sprikende syn i listene. Da vet ikke studentene hva som fremmes på deres vegne, og det er jo hele vitsen med program og lister.

Ikke motstandere Neckelmann er likevel ikke redd for utfordringen fra de upolitiske listenene, men mener de må synliggjøre hva de mener politisk for å overleve i lengden. – Det er supert at vi har fått en liste fra psykologisk fakultet, for der har vi lenge slitt med rekruttering, sier Neckelmann Brandt og Psykologisk Studentutvalgs Liste har heller ikke som mål å bli kvitt de politiske listene, men ønsker heller å bruke anledningen til å endre fokuset til studentparlamentet. – Vi er ikke motstandere av de partipolitiske listene i seg selv, men vi mener at noen av sakene som har blitt tatt opp er for partipolitiske. Da synes vi det er viktig at noen sier ifra om at dette ikke er greit, avslutter Brandt.


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Nyheter

13

SiB stenger trimrom

Foto: Jie Zhang, Foto NHHS Stengt: SiB legger ned trimrommet på Hatleberg på grunn av kapasitetsproblemer

I en e-post varsler SiB at de vil stenge trimrommet ved Hatleberg. Eirik Berger eb@k7bulletin.no

– SiB Bolig og SiB Trening har i samråd besluttet å stenge trimrommet på Hatleberg fra 1. mai, skriver SiB i e-posten til beboerne på Hatleberg. Bakgrunnen for dette er at SiB ikke har kapasitet til å følge opp renhold og service av apparatene. Misfornøyd På trimrommet i C-blokken på Hatleberg er det mange som uttrykker skuffelse etter SIBs vedtak. – Jeg synes det er veldig synd at de stenger det ned, spesielt

med tanke på hvor sprengt kapasiteten i Lehmkuhlhallen er, forteller Anna Ropeid Selsås. – Dersom man skal trene i Lehmkuhlhallen er det ofte veldig fullt, og treningen blir lite effektivt fordi du må vente på apparater. De problemene har du ikke på trimrommet på Hatleberg. Hun får støtte av Martin Hoang Nguyen, som trener regelmessig på trimrommet. Han mener kapasiteten på Lehmkuhlhallen ofte er sprengt, og sier trimrommet umulig kan kostet SiB mye å vedlikeholde. – Det er trist, og viser at SiB tenker kortsiktig ved å ty til raske løsninger heller enn å ta fatt på det faktiske problemet. Dessuten er trimrommet åpent hele døgnet, sier han. Mer fleksibelt og effektivt – De spontane treningsøktene på kvelden eller etter en

forelesning vil ikke lenger være like hyppige. I større grad vil man måtte planlegge trening i forkant, og dessuten måtte beregne ekstra tid for å komme seg frem og tilbake, sier hybelboer Peder Engesæth – Resultatet er mindre trening, og det burde heller ikke være i SiBs beste interesse. Vil klage Vedtaket fra SiB har fått Nguyen, og resten av treningsfellesskapet på Hatleberg til å reagere. Han kan røpe at de allerede har skrevet et klagebrev til SiB, og er i prosessen med å samle inn underskrifter. De vil i tillegg ta kontakt med Velferdstinget for å forhøre seg om mulige løsninger. – Vi håper SiB vil ta til fornuft, og skal i alle fall vise dem hva gymmen er verdt for oss, sier han.

Foreslår løsninger Tillitsutvalget (TU) ved Hatleberg tok etter mandagens e-post raskt kontakt med SiB og foreslo mulige løsninger. Nestleder Rujuta Vaidya forteller at utvalget har bedt samskipnaden revurdere vedtaket. – Vi foreslo å selv ta over driften av gymmen, gjennom for eksempel en avgift på 100 kroner per bruker. Da kunne vi dekket jevnlig renhold av rommet, noe som har vært fraværende den siste tiden, forklarer hun. I svaret fra SiB berømmer de engasjementet tillitsutvalget har vist, men vil ikke endre vedtaket. – Det er en totalvurdering som ligger til grunn og særlig vektlegges det som gjelder HMS, i forhold til vedlikehold av treningsutstyret, og vi hverken kan eller vil legge et slikt ansvar på beboerne, skriver de i

e-posten. Fortsatt ikke fornøyd Studentene er ikke fornøyd med svaret til SiB, og føler den egentlige grunnen blir feid under teppe. – Det er spesielt at gymmen har gått uten vedlikehold og renhold så lenge, og at argumentet nå er at de ikke lenger har råd til dette. Vedlikehold av et trimrom med kun vekter er minimalt. Når det gjelder renhold bør det være en bedre løsning enn å stenge rommet, forklarer Haakon Møyner Lund. K7 Bulletin har forsøkt å komme i kontakt med SiB Bolig, men har ikke fått svar.

Haakon Møyner Lund er journalist i K7 Bulletin.


14

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Ny romfordeling I forbindelse med flyttingen fra Merino til nybygget blir det omrokkeringer av studentforeningens kontorer. – Det har vært en grundig prosess med omfattende planlegging, forteller internansvarlig i kjernestyret, Lars Joachim Kvernrød Hagen. Anna Eitrem ae@k7bulletin.no

Den nye romfordelingen i NHHS har vært påtenkt siden planene for nybygget ble lagt frem i november 2009, da det ble besluttet at NHH skulle flytte ut av Merinobygget. Dette betydde at underutvalgene på Merino måtte få nye kontorer, og i den forbindelse ble det bestemt at det skulle bli tatt en ny vurdering av alle studentforeningens kontorer. Totalvurdering av romfordelingen i NHHS var også en fanesak for nåværende internansvarlig da han stilte til valg høsten 2012. – Har tatt hensyn til studentforeningens ønsker Den nye romfordelingen som ble lagt frem på strategisk forum (SF) onsdag 10. april er i følge Hagen ikke noe kjernestyret har «synset» om bak lukkede dører, men er en beslutning tatt med hensyn til hva underutvalg og interessegrupper selv har ment om fordeling av rom. Det at alle kontorene ligger på samme plan vil også gjøre studentforeningen mer samlet. I forkant av omfordelingen ble i det i mars sendt ut spørreskjemaer til lederne til underutvalgene og interessegruppene med spørsmål rundt deres behov og preferanser. Etter skjemaene var samlet inn var det hele kjernestyret som tok de avsluttende avgjørelsene. – Mulighetene den nye romfordelingen gir håper vi vil fungere i mange år fremover, sier Hagen. Nye kontorer i nybygget Nybygget, som står ferdig til studiestart høsten 2013, vil også inneholde seks flunkende nye kontorer til underutvalgene på skolen. De nye kontorene er mindre enn det noen av

kontorene på merino var, men standarden vil derimot være høyere. Kontorene vil ligge i midten av en trekant bestående av nye Aud. Max., den nye kantinen, lesesaler og kollokvierom. – Kontorene vil nå ha en mye mer strategisk plassering i forhold til studentene. Det vil også være glassvegger inn til kontorene, så vi håper dette vil bidra til mer åpenhet, og at det blir lettere å ta kontakt med utvalgene, forteller Hagen. Ingen tilfeldigheter Planene for romdeling mellom utvalg og interessegrupper skal være nøye planlagt, og det er ingen tilfeldigheter knyttet til dette. –Vi var valgt å sette utvalg sammen dersom vi mener det er hensiktsmessig, og at de deler interesser og kan hente erfaring og kunnskap fra hverandre. Det er meningen at romdelingen skal bidra med noe positivt, ikke legge begrensinger på aktiviteten for utvalgene, fortsetter Hagen.

Nybygget *$

International Committee

MEBA COUNCIL

CEMS Club

International degree students

Organisasjonssekretær

Likevel tar kjernestyret forbehold. Om det er noen som skulle være misfornøyde kan de komme med nye aspekter angående romfordelingen, da det er klagefrist til 17. april. – Kaos i flytteperioden Ettersom 16 grupper bytter kontorer kan en belage seg på at det kan bli litt kaos i kontorlandskapene fremover. Det vil også bli arrangert noen dugnadsprosesser innad i gruppene. Internansvarlig håper at det er rom for å være fleksible og å vise forståelse for hverandre fremover i flytteprosessen. Kjernestyret tilstreber at alt vil være på plass, som resten av nybygget, til høsten 2013, men at flytteprosessen blir satt i gang før sommeren.

Oversikt: Arbeidsstasjonen Clean Desk forsvinner, og noen underutvalg og interessegrupper bytter kontorer – her e


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Nyheter

for NHHS

15

Uken åpner regnskapet Revisjonsplikten gir hyggelige bieffekter. Nå må Uken gi studentene større innsyn.

SFO minutter

I

>7 D:

EH

=;

;D ?D

DEH

=

Server

< JI ;BI ;J >£OIAEB;I?:H

FOTO NHHS

E R Ø S TE

2007

ENTY R

P

EV

RE N S S

D>>?

BergeNSBaneløpet

GRAFISK

STUDENTLEKENE

UKEN: Klar for nye rammer.

Haakon Møyner Lund hl@k7bulletin.no

Med en balanse på over 20 millioner for andre året på rad ble NHHS revisjonspliktige fra og med 2013. Det har ført til endringer i hvordan blant annet Uken må håndtere regnskapet sitt. Mer åpenhet – Det kommer til å bli mer tydelig hva vi har brukt penger på, og dermed mer åpenhet, sier økonomisjef i Uken 14 Kathrine Mørtvedt Andersen.

Bandgarderobe

Bordlager

er den nye romfordelingen.

Illustrasjon: Martina Siebenbrunner

Tidligere har studentene ved NHH kun fått opplyst nøkkeltallene i regnskapet når dette har blitt presentert på FM etter at Uken er ferdig. For Uken 14 vil regnskapet bli tettere knyttet til NHHS. – Den største forskjellen er at vårt regnskap kommer til å bli presentert sammen med NHHS-regnskapet i halv- og helårsrapporten, forklarer Andersen. Vil gi studentene riktig bilde Hun ser flere positive sider med økt åpenhet, men presiserer at man også har enkelte begrensinger i hva som kan offentliggjøres. – Vi ønsker at studentene skal få et så riktig bilde av regnskapet som mulig, men samtidig

er det viktig at vi ivaretar de rettighetene artistene og våre sponsorer har. Ser fordeler Andersen ser en klar fordel med offentliggjøring av regnskapet. – Fordelen er at man slipper at folk mistenker at vi skjuler eller hemmeligholder ting, for vi har egentlig ingenting å skjule. Selv med en slik fordel har Uken ikke tidligere valgt å offentliggjøre regnskapet. Andersen tror det godt kan komme av at man ikke har sett behovet tidligere. – De aller fleste inntektene til Uken kommer rett før selve arrangementet starter. Halvårsregnskapet vil derfor gi lite innsikt. Dessuten er nok de aller fleste opptatt av hvordan bunnlinjen ser ut etter Uken er ferdig. –Vi fikser det selv De nye kravene til Ukens regnskap vil kanskje føre til mer arbeid for økonomisjefen, men hun ser ikke noe stort problem med det. – Vi har tenkt til å gjøre alt selv, men vi kommer nok til å samarbeide mer med regnskapsgruppen og kjernestyret enn tidligere, fordi regnskapet nå kommer til å bli presentert sammen med NHHS-regnskapet.


16

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Økonomi – BULLESAM Forhåpentligvis en god samtale om økonomi og samfunn.

I stedet for an Når fremtredende ledere «tar ansvar» i mediene, er det ofte et godt eksempel på «bullshit». Filosofen Henrik P. Syse mener vi trenger noen bedre forbilder. Bendik Støren bs@k7bulletin.no

«En av de mest fremtredende egenskapene med vår kultur er at det er så mye bullshit. Vi er alle klar over det. Vi bidrar alle med vår del. Vi ser ut til å ta situasjonen for gitt». Slik åpner Princeton-filosofen Harry G. Frankfurt sitt essay On Bullshit, hvor han setter en finger på det han mener er en synkende interesse og respekt for hva som er sant, i vår kommunikasjon. Bullshit skiller seg vesentlig fra løyn, ja det verre enn som så, mener Frankfurt. Løgneren må i det minste forholde seg til sannheten, all den tid han ønsker å overbevise noen om det motsatte. For en bullshitter er det ikke viktig om hans utsagn er sant eller falskt, men at det tjener et bakenforliggende formål. På norsk kan man kanskje si å forlede, eller å prate piss. Argumentasjon til USA for å gå inn i Irak har av den norske filosofen Jon Hellersnes blitt trukket frem som et klassisk eksempel på bullshit, siden hensikten i ettertid viste seg å være en helt annen en den det ble argumentert for i utgangspunktet.

– Kjenner du til Harry Frankfurt og bullshit-begrepet, filosof og foredragsholder om ansvar Henrik P. Syse? Finnes det en sammenheng mellom «bullshit» og måten mange «tar ansvar» på? – Ja, det er noe der. I vårt samfunn spesielt tror jeg det har veldig mye å si hvordan mediene slår opp ting, og videreformidler det som blir sagt. Hvordan mediene bringer nyhetene, det er jo nettopp en del av det, det. – Er du enig i at det blir mer bullshit? – Jeg er nok ikke fullt så pessimistisk. Jeg tror det har vært mye bullshit før også, men det har kanskje ikke vært like mange som har videreformidlet det som nå. Slik sett kan det være mer volum på det nå. Norske Jon Hellersnes påpeker at denne bullshitspredningen ikke kunne fungert hvis det ikke var for at det fantes en etterspørsel, og at folk må være mottakelige for det. Frankfurt sier også at det virker som om vi trives med bullshit. – Ja, det er nok noe av problemet. Jeg tror det er helt riktig, og det leder oss til problemene rundt ansvar, for hvem er det som har ansvaret for slikt? Det er jo alltid noen andre. Man kan si at vi lever i et bullshitsamfunn, hvor mediene produserer dette, og det er så mye av dèt, og politikerne snakker mye tull. Men så tenker man ikke på hvordan vi bidrar til situasjonen selv. Vi burde spørre: hvordan snakker vi til hverandre, hva er det vi verdsetter, hva slags input oppsøker vi fra tv, og lignende. Jeg tror det er veldig lett å skyve ansvaret bort og si at det ikke er oss det er noe feil med, det er samfunnet rundt som feiler noe.

– Er det ikke slik at vi i vårt samfunn har fått rimelig stor

Ansvarsfraskrivelse: Henrik Syse er bekymret for at ansvarstakelse kun blir retorikk.

personlig frihet, og er veldig frigjorte, mens ansvaret på mange måter fortsatt er kollektivt? – Jo. Og det der går jo helt tilbake til Platon, der

annet bare fungerer som veier til det. Det andre alternativet er å være personer som tar ansvar for samfunnet rundt seg, til og med også når det gjør vondt. Sokrates’ unge

Det problematiske er dersom ansvar blir et tomt ord. Henrik Syse, filosof og seniorforsker

Sokrates spør Platon og sine andre tilhørere om de bare vil ha konstant nytelse hele tiden. Det er jo hedonistenes argument, at vi egentlig bare ønsker oss nytelse, og at alt

samtalepartner argumenterer da først for at de bare ønsker seg nytelse, men etter hvert viser det seg at de egentlig ønsker noe mer. Og jeg mener jo at et ambisiøst menneske


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

økonomi

17

MTALEN

nsvar: bullshit deg eller dem rundt deg.

– Et annet problem er hvis ansvaret blir plassert på feil sted. Det kan fungere som et skalkeskjul for det som faktisk har gått gærnt. Kanskje det er dysfunksjonelle strukturer, eller småkonger lenger nede i systemet som heller burde stått ansvarlig. For å ta et eksempel, jeg vil tro at både innen politiet og en del andre etater har fagforeningene hatt veldig mye makt, av den typen som kan ha forhindret nødvendige omstillinger. Småkonger kan ha sittet og vært propper i systemet. Er tilstrekkelig ansvar blitt plassert der? Jeg vil ikke konkludere, men det er et spørsmål som er verdt å stille.

Foto: Åse Heidi Taule, Symp Foto

i hvert fall burde ønske seg noe mer.

– Når vil man ønske seg noe mer enn bare nytelse? Må man modnes, kanskje bli voksen? – Det skjer jo her det! Det skjer gjennom en dannelsesprosess, og det skjer jo ikke minst gjennom hva slags forbilder man har. Hva snakker professorene om i forelesningene, og hva blir fremhevet? Hva snakker vi med hverandre om, og hva synes vi er viktig? Her mener jeg vi må legge større vekt på de gode forbildene, som kan inspirere oss til gode handlinger og valg. Man kan for eksempel si mye om G. W. Bush, men han tok også et personlig initiativ til et AIDS- og malariaprogram, noe få i hans parti var noe særlig opptatt av, men som har reddet millioner av menneskeliv. Det er det verdt å se på. I diskusjonen etter 22-juli fikk begrepet ansvar en stor plass

i samtalen. Det at noen tok ansvar fortegnet seg som en vesentlig del oppgjøret og forsoningsprosessen. Men tross dette hersket det tilsynelatende ikke noen konsensus om hva det å ta ansvar innebar. Følgelig ble det tatt mengder av generelt ansvar. Politikere som Jens Stoltenberg bar det tidvis som en absorberende allværsjakke, som kunne ta inn alle anklager, slik at folk kunne slå seg til ro. Ansvaret var tatt, og vi kunne gå videre. Men hva betydde det egentlig?Er det problematisk å bruke begrepet ansvar på denne måten?

– Det problematiske er dersom ansvar blir et tomt ord. Det kan bli det gjennom en retorikk der mennesker føler seg presset til å si at de tar ansvar, uten at det får noen egentlige konsekvenser. Har man for eksempel gjort en dårlig jobb med noe, kan man si at «jæh, jeg tar ansvar», og «nå skal vi gjøre noe med det». Men hva betyr det egentlig? Spørsmålet er om det skjer noe som har konsekvenser for

– Etter 22-juli er det ikke veldig mange som har tatt ansvar i form av å si at her er det gjort en feil, det var mitt ansvar, nå, går jeg av. – Nei, det er veldig få som har gått av. Det er ingen som har gjort det direkte, men indirekte har det jo skjedd, med både justisministeren… – Det var jo veldig indirekte. – Det var det, for det skjedde jo lenge før kommisjonens rapport var kommet. Det var også andre. – Og hun PST-damen, Janne… – Det stemmer, Kristiansen, men det var også tilsynelatende på grunn av en annen sak. – Det var kanskje litt mindre indirekte? – Ja, kan være det. Noen mener det. Dette er gode spørsmål. Men da må man selvsagt spørre tilbake, er det alltid er riktig å gå av? Det blir jo et veldig vesentlig spørsmål, for det er jo ikke alltid at det å gå av er den nødvendige konsekvensen. Man kan si som Jens Stoltenberg, at nå er det nesten enda viktigere at jeg blir sittende. – Ja.. – For nå trengs det å bygges en ny kultur, og det har jeg et ansvar for. – Men hva er det som gir han retten til å si det, og ikke det motsatte? – I Stoltenbergs tilfelle er det rent formelt at Stortinget ikke har krevd hans avgang. Men det er likevel sterke stemmer, VG fremst i mediebildet, som har sagt at han selv burde ta initiativ til å gå av. En del tunge stemmer, som Tor Bomann-Larsen, har ment at det vil være en helt naturlig ting å gjøre. – Jeg skal innrømme at jeg er litt splittet på dette. På den ene siden sviktet vi en del mennesker, fordi vi ikke hadde klart å bygge opp etatene slik de burde være bygget opp. Men er det virkelig slik at Jens Stoltenberg og hans ministerium sitter på et så stort ansvar? Eller er det skiftende regjeringer og administrasjoner, og mye byråkrati gjennom mange tiår, som har sviktet? – Jeg innrømmer igjen at den er.. jeg synes det er et vanskelig spørsmål – Men hvis man ikke skal gå etter noe sånt? – Jah!, hva skal man gå etter da? Det er et godt spørsmål.

Henrik Syse • • • •

Norsk filosof. Seniorforsker ved Peace Research Institute Oslo (PRIO). Sønn av tidligere statsminister Jan P. Syse. Leder for eierskapsgruppen i Norges Bank Investment Management (NBIM).


18

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Skiferboblen slår sprekker Det snakkes mye om tømte oljereservoarer og alternative energikilder. Norge, Russland og land i Midtøsten har utvunnet mye konvensjonell olje på oljefeltene, og spesielt på den norske sokkelen ser fremtiden dyster ut. For flere av de største oljefeltene går det mot slutten. Fremtiden ligger på det amerikanske kontinentet, skal vi tro olje- og gassanalytikerne. Så enkelt er det derimot ikke.

første produksjonsår». For at en slik industri skal være lønnsom, må man til stadighet bore nye brønner. Å basere skiferoljeutvinning på stadig nye boringer rister litt i oppfatningen om et paradigmeskifte; på sikt vil det være umulig å opprettholde lønnsomheten. Symptomatisk for denne utviklingen er også Eagle Ford-feltet i Texas, som har et årlig produksjonsfall på 42 prosent.

Economics Foundation» bygger også opp rundt de dystre spådommene med en rapport om en økonomisk «peak oil». Dette er punktet hvor utvinnings- og forsyningskostnader overstiger den prisen økonomiene kan betale uten å la det gå på bekostning av ødeleggelser for deres øvrige aktiviteter. På bakgrunn av denne rapporten vil dette inntreffe i årene 2014 – 2015.

Skal bli selvforsynte Statsviter Nafeez Mosaddeq Ahmed tar i mars-utgaven av «Le Monde Diplomatique» opp potensielle farer ved handlinger USA er i ferd med å begå. At USA skal utkonkurrere Saudi-Arabia som verdens ledende oljeprodusent innen 2017 har gitt vann i munnen på profittenkende amerikanere. Landet tar i tillegg sikte på å være så godt som selvforsynt av energi på samme tidspunkt, og legger heller ingen demper på optimismen. Likevel kan utopien utvikle seg til et rent mareritt. Det handler om riktige grep.

Exxon taper penger Verdens største oljeselskap og verdens største selskap rangert etter inntekter, ExxonMobil, er blant selskapene som har puttet penger inn i skiferoljeindustrien. Direktør i Exxon, Rex Tillerson, har uttalt at selskapet bare opplever røde tall på denne produksjonen. Dette skyldes hovedsakelig lave priser – også påvirket av skiferoljeproduksjonen. Prisforskjellene mellom USA og Europa er store, og der man i USA kan få et fat for 92 dollar, må man ut med 104 (prisen for Brent råolje 5. april) dollar for et fat fra norsk sokkel. Siden tidlig februar har prisen på Brent råolje falt med 15 dollar per fat. ExxonMobil er ikke alene om problemene tilknyttet skiferoljen. Royal Dutch Shell, også blant verdens ledende oljeselskaper, rapporterte for tredje kvartal på rad om fallende inntekter. Trolig kan skiferolje og dens påvirkning på oljeprisen være med på denne negative trenden.

Fra idyll til ustabilitet Dersom skiferoljen skulle vise seg å være en boble, og denne boblen sprekker, kan det som ble forventet å være det store paradigmeskiftet føre til en ny periode med økonomisk ustabilitet. Boblen virker i aller høyeste grad å være til stede. Kontinuerlig overrapportering og mangel på lovpålagt kontroll fra en tredjepart er bare noen av problemene skiferoljeproduksjonen står overfor. Kombinerer man dette med fallende produktivitet på eksisterende skiferbrønner og stadig nye boringer for å sikre inntekter, er det mye som tyder på at boblen kan sprekke.

Overrapportert produktivitet Det stilles store spørsmål rundt de faktiske størrelsene på reservene av skiferolje. I tillegg fortelles det at produktiviteten i brønnene overrapporteres. Muligheten for overrapportering har faktisk gasselskapene i USA, da de, jamfør nye regler fra det amerikanske kredittilsynet, ikke behøver kontroll fra en tredjepart. Fristelsen for å blåse opp regnskapene er derfor stor. David King, tidligere forskningsrådgiver for den britiske regjeringen, forteller også i det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature at «produksjonen av skiferolje i skiferbrønner kan falle med 60 til 90 prosent i løpet av

Hagler med advarsler David King har sammen med en forskergruppe også publisert en studie i tidsskriftet Energy Policy. Her beretter gruppen om en overrapportering fra oljeindustriens side. Verdensreservene av fossile energikilder er 30 prosent mindre enn først antatt. Den britiske tenketanken «New

Global Economic Perspectives


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

økonomi

19

Skattetips til studenter Det kan være mye penger å spare på å gjennomgå selvangivelsen nøye. I disse tider får du tilsendt den forhåndsutfylte selvangivelsen fra Skatteetaten. Selv om det er fristende å stole på at opplysningene Skatteetaten har er riktige, kan det fort skje feil. Konsekvensene av feil i selvangivelsen kan bli store. Du taper penger på å ikke få medregnet alle fradrag, og hvis ikke all inntekt og formue er oppgitt, risikerer du tilleggsskatt, og i verste fall straffeforfølgelse. Sett derfor av tid til å lese rettledning til postene og gå igjennom selvangivelsen. Har du sjekket at inntekter, formue og gjeld stemmer? Dette bør du sjekke mot lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver, årsoppgaver fra banker og annen relevant dokumentasjon. Du bør også være klar over at enkelte utgifter kan trekkes fra på skatten. Dette kalles fradrag. Fradragene reduserer inntektsgrunnlaget, ikke skatten med hele beløpet. Nedenfor oppsummeres noen aktuelle punkter som du bør sjekke. •

Sparer du på BSU? Da har du rett på 20 prosent direkte skattefradrag av det årlige sparebeløpet, maksimalt 4 000 kroner. Har du sommerjobb på studiestedet? Hvis du

er folkeregistrert et annet sted kan du både få pendlerfradrag og kostfradrag. Som student kan du få status som pendler hvis du blir ansett som boende hos dine foreldre – selv om du studerer et annet sted. Du får ikke fradrag for husleien ettersom du ikke betaler noe hjemme, men du kan få et kostfradrag. Kostfradraget er 192 kroner per døgn for 2012. Du kan få fradraget for den perioden jobben er din hovedbeskjeftigelse.

Fakta om skatt • Fristen for å gjøre endringer på selvangivelsen er 30. april. • Endringene kan gjøres elektronisk på www. skatteetaten.no. • Har du ingen endringer, trenger du ikke levere eller godkjenne.

Har du barn? Da bør du sjekke om du kan få fradrag for utgifter knyttet til barna. Du kan få foreldrefradrag opptil 25 000 kr for ett barn. Utover ett barn, er det 15 000 kr per barn. Dette kan eksempelvis være utgifter knyttet til barnehage, dagmamma og SFO. Har du gitt penger til veldedighet? Beløp fra 500 til 12 000 kroner er fradragsberettiget med 28 prosent. Vær oppmerksom på at fradraget ikke gjelder kontanter gitt til bøssebærere, da den veldedige organisasjonen trenger dine personopplysninger for å registrere fradraget for deg.

Kilde: skatteetaten.no Har du spørsmål om selvangivelsen, ta gjerne kontakt med oss i Økonomiformidlingen. Solveig Sollid og Marie Stokke på vegne av Økonomiformidlingen

I tillegg til momentene nevnt ovenfor, kan det være ytterligere poster som kan være aktuelle for deg. Sett deg derfor godt inn i rettledningen.

Mannen bak uttrykket: Pareto Pareto-optimal fordeling er ofte ønskeleg når noko skal fordelast. Uttrykket Pareto kjem frå ein italienar som var både matematikar, ingeniør, sosiolog, økonom og filosof.

I Italia studerte Pareto både matematikk og ingeniørstudiar. Han blei uteksaminert frå Polytechnicinstituttet i Torino og i 1870 starta han å jobba som ingeniør i det nasjonale jernbaneselskapet. Seinare jobba han også som ingeniør i privat sektor. Først etter at han hadde passert førti år byrja Pareto å studera økonomi. Han var opptatt av liberalisering og var i mot innverknad frå myndigheitene si side på den frie marknaden. I 1893 blei han utnemnd til forelesar i økonomi ved universitetet i Lausanne i Sveits, og der blei han verande

resten av livet. I 1906 blei det som er blitt kalla Paretoprinsippet, eller 80-20-regelen, gjort kjent. Pareto hadde observert at tjue prosent av innbyggarane i Italia eigde åtti prosent av eigedommane i landet. Andre kjente arbeid Pareto kom med tidleg på 1900-talet var «Pareto si lov om inntektsfordeling», og sjølvsagt det som er kjent som Pareto-optimal fordeling; ein situasjon der ingen kan få det betre utan at minst ein annan får det dårlegare. Då han blei eldre blei Pareto meir opptatt av sosiologi enn økonomi. Dette skjedde då han fekk nye tankar om kva som får menneske til å oppføra seg slik dei gjer. I 1923 døydde Pareto i Genève i Sveits. Ingrid Hognaland er økonomiredaktør i K7 Bulletin

Foto: wikipedia

Vilfredo Frederico Damaso Pareto blei i 1848 fødd i Paris, der familien hans som var delvis italiensk budde i eksil. Faren var italiensk og hadde forlate Italia på grunn av sitt politiske syn, og mora var fransk. Medan Pareto ennå var liten flytta familien tilbake til Italia, der han fekk ein god skulegang.


20

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 400-500 ord. Deadline til neste avis er torsdag 11. april. Send til red@k7bulletin.no

Hva skiller egentlig rektorteamene? I en travel students hverdag, når både eksamen og rektorvalg nærmer seg med stormskritt, er det nok mange som velger å bruke mest mulig av sine krefter på det første. Derfor er det desto viktigere for oss å få frem kort og konsist hva vi mener skiller vårt team og vårt program fra motkandidatenes. Det er ingen tvil om at begge teamene har høye ambisjoner for NHH både når det gjelder utdanning og forskning. Men det er virkemidlene (og retorikken) som skiller: 1. Vi er team på fire dedikerte personer med lang fartstid på NHH, med ulik faglig bakgrunn og komplementær kompetanse. Prorektor- og viserektorkandidatene har i lengre tid hatt et godt samarbeid i faglig ledergruppe og i ulike utvalg. Vi har store utfordringer foran oss, som trenger vår fulle oppmerksomhet. Sammensetningen og størrelsen på vårt team er avpasset de store oppgavene vi ønsker å gi oss i kast med. 2. Vi er opptatt av at studentene skal ha et mangfoldig kurstilbud og mener at det ikke er noe motsetningsforhold mellom mangfold og kvalitet. Ja takk, begge deler! Team

Norman ønsker færre kurs. Færre kurs betyr større kurs. Vi vil arbeide for en bred og relevant kursportefølje, men uten adgangsbegrensninger. Vi mener god masterveiledning av godt forberedte studenter er særdeles viktig. 3. Vi ønsker ikke å bytte ut våre studenter. Det florerer mange forslag som vil innebære nettopp dette. Noen, med et ensidig fokus på FT-rankingen, vil ha eliteprogrammer med stort innslag av utenlandske studenter. Team Norman vil opprette masterprogrammer for studenter som ikke har øk. adm. bakgrunn. Slike forslag vil svekke siviløkonomutdanningen og redusere opptaket av den type studenter vi har i dag. Vi er godt fornøyd med kvaliteten på våre studenter og vil ikke gi fra oss noe av markedsandelen i siviløkonomutdanningen. Vi vil imidlertid arbeide for å øke andelen godt kvalifiserte utenlandske studenter, og videreutvikle CEMS-graden og andre dobbelgrader. Vi vil oppmuntre flere NHH-kandidater til å søke jobb i utlandet.

4. Vi mener at god forskning verken kan vedtas av ledelsen eller kjøpes, men er resultatet av intellektuell nysgjerrighet og sterk indre motivasjon. God forskning er i stor grad basert på lagspill. For å skape fremragende forskningsmiljø er det derfor viktigere å skape grobunn for selvforsterkende forskergrupper enn å gi utvalgte enkeltindivider særbehandling (les: redusert undervisningsplikt). Engasjerte forskere blir engasjerte og engasjerende forelesere. Vi ønsker å legge til rette for at alle får gode vilkår for sin forskning! 5. På valgmøtet i aulaen satte Team Norman budsjettmodellen i spill. Denne problemstillingen drøfter vi i et annet innlegg i denne avisen. Til NHH-studentene vil vi si: Begge rektorteamene vil Høyskolens beste. På overflaten kan programmene virke ganske like. Men det er viktige forskjeller. Tenk igjennom disse og bruk stemmeretten din.

Frøystein Gjesdal, Sunniva Whittaker, Helge Thorbjørnsen, Gunnar E. Christensen

Pengene bør følge studentene! Jeg takker studentene for et interessant valgmøte i aulaen mandag 8. april. Det var en positiv stemning og mange gode spørsmål. Valgdebatten var imidlertid ikke så udramatisk som «Paraplyen» vil ha det til. Mye av det som ble sagt var ikke overraskende for de som hadde lest kandidatenes programmer. Vi er enige om mye selv om retorikken er forskjellig. Men i bolken om lederrollen – organisasjon og ressurser slapp Victor Noman en aldri så liten bombe. Hvis han blir valgt, kommer det en ny modell for langsiktig fordeling av stillingsressurser (budsjettmodell) ved NHH. Penger skal tas fra undervisning og gis til andre formål. Dette er ikke et kjedelig teknisk spørsmål. Det gjelder i aller høyeste grad studentenes interesser. Det vil uthule studentene muligheter til å påvirke ressursfordelingen gjennom sine valg av kurs. Det vil ganske enkelt redusere deres makt og innflytelse.

Med en slik endring i systemet for ressursfordeling ville det være umulig å gjennomføre noe av kjernen i vårt eget program for NHH: et mangfoldig studietilbud, større undervisningsressurser per student, ingen adgangsbegrensninger og bedre veiledning. Vi vil ha et system hvor instituttene belønnes for å tilby god og relevant undervisning, ikke straffes gjennom økte byrder. Tidligere var det ikke alltid slik; en eldre kollega pleide å ha pensumlitteratur på tysk for å skremme vekk studentene så han kunne vie seg til forskning. Også mange i faglig stab holdt på å falle av stolen da de hørte de nye signalene fra Norman. Budsjettmodellen, som slett ikke er noen tvangstrøye, er høyskolens «handlingsregel». Den har bidratt til å skape samspill og forutsigbarhet. Dette er en annen kjerne i vårt program. Vi vil videreføre det som virkelig fungerer. Ønsker virkelig Norman en balkanisering; at grupper skal bruke masse tid

og krefter på å slåss om ressursene? Vi vil at alle skal bruke tiden produktivt. Vil Norman at lobbying skal erstatte markedsmekanismen? Og skal høyskolen etter hver budsjettprosess bestå av triumferende vinnere og frustrerte tapere? Vil dette skape kvalitet i alle ledd? La meg fundere litt videre over saken. Den blir «curiouser og curiouser» - som Alice in Wonderland pleide å si. Hadde ikke Norman i sitt opprinnelige program et ønske om forutsigbare rammebetingelser? Og pleier ikke Norman å foretrekke marked fremfor lobbying? Er det siste utspillet valgkamp etter innfallsmetoden? Eller tenker kanskje Norman som en populist: «Nå tar jeg litt penger fra studentene, de merker vel ikke det – i hvert fall ikke med en gang. Og så kan jeg bruke disse midlene til å lokke velgere fra andre velgergrupper.»

Frøystein Gjesdal

Har du meninger og ønsker dem på trykk? Send innlegget til red@k7bulletin.no


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Debatt

21

Mål uten midler Kjære Frøystein. I dine to kronikker prøver du å gi inntrykk av at våre forslag vil gå ut over studentene. Det vil de ikke - tvert imot. Kvalitet eller kvantitet? I valgdebatten i aulaen sa jeg at hvis vi må velge mellom kvalitet og kvantitet, vil jeg systematisk velge kvalitet. I det ligger at jeg foretrekker gode forskere fremfor mange forskere, gode lærere fremfor mange lærere, og gode kurs fremfor mange kurs. Jeg tror at flertallet av studentene mener det samme. Når de velger NHH, er det fordi vi er kjent for høyere kvalitet enn andre norske høyskoler. Skal de beste studentene også i fremtiden velge oss, når valget deres i økende grad står mellom NHH og de beste institusjonene ute, må vi være enda mye bedre enn idag. Din innledning på valgmøtet handlet egentlig om akkurat det samme. Du fortalte om din utdannelse på NHH og Stanford, og snakket nesten rørende om hvor stor betydning det hadde hatt for deg at du hadde truffet Joe Stiglitz og hatt flere andre nobelprisvinnere i økonomi som lærere. Det gjorde inntrykk. Det var også et sterkt vitnesbyrd om den betydningen det har for studenter å ha lærere som er mer enn habile håndverkere i sitt fag. Jeg gikk ikke på Stanford, men også jeg har vært så heldig å ha gode lærere og kan bare slutte meg til ditt vitnesbyrd. Det er jeg sikker på at de fleste NHH-studentene også gjør. Derfor vil jeg systematisk prioritere kvalitet. I dette ligger imidlertid ikke at jeg vil gi gode forskere fritak fra undervisning eller at jeg vil kutte i dagens kurstilbud. Tvert imot. Det er du, Frøystein, som vil kutte i tilbudet. Ved å ta med deg tre andre dyktige fagfolk over i faglig administrasjon, er det du som reduserer undervisnings- og veiledningskapasiteten. Vi mener at

det brukes for mye fagressurser til administrasjon, og vi vil selv gjøre noe med det – ved å begrense rektoratet til to personer, og ved at både Inger og jeg vil fortsette å undervise selv om vi sitter i faglige lederstillinger.

selvsagt at det ikke engang falt meg inn å skrive det i det skriftlige programmet – jeg trodde det kvalifiserte til stryk ved eksamen om man hevdet noe annet.

Konkret betyr det at NHH vil ha minst to årsverk mindre til forskning og undervisning om dere blir valgt enn om vi blir valgt.

Hvis NHH skal ha som mål systematisk å prioritere kvalitet, og vi idag har et budsjettsystem som nokså ensidig premierer kvantitet, sier det seg derfor selv at noe må gjøres med budsjettsystemet om vi skal nå målene.

Jeg ingen problemer med å godta at dere ønsker mer fagressurser på toppen. Jeg venter imidlertid at dere er ærlige og opplyser at det har en kostnad – også for studietilbudet.

En god budsjettmodell kan ikke erstatte faglig nysgjerrighet og kollegial entusiasme, men den kan oppmuntre og belønne de miljøene som bruker nysgjerrigheten til å skape forskning av verdensklasse.

Populisme eller økonomisk styring? I valgdebatten opplyste jeg også at vi, for å realisere våre mål om høyere kvalitet i alle deler av virksomheten, ønsket å starte en prosess for å revidere høyskolens budsjettmodell. Jeg sa ikke at vi skulle avskaffe budsjettmodellen, jeg sa heller ikke at jeg som rektor skulle revidere den – jeg sa at jeg ønsket en prosess i min faglige ledergruppe (rektoratet + instituttstyrerne + dekanene + studenter) for å komme frem til en bedre modell.

Den store forskjellen Du skriver i den ene artikkelen at det egentlig ikke er så stor forskjell på programmene, bortsett da fra i spørsmålet om budsjettmodellen. Jamen, kjære Frøystein, det er en stor forskjell. Det holder ikke å være enige om målene hvis man ikke også er enige om midlene. Hvis du ikke er villig til å røre budsjettsystemet, betyr det at du i virkeligheten er fornøyd med det ambisjonsnivået og den virksomheten vi har idag. Det må du gjerne mene, men da burde du være ærlig nok til å si det.

Du omtaler høyskolens budsjettmodell som NHHs handlingsregel og antyder at jeg er populist som våger å ta ordene modellrevisjon i min munn. Analogien med handlingsregelen halter, men den diskusjonen kan vi ta et annet sted. Å kalle meg populist er imidlertid på linje med å si at handlingsregelens far, sentralbanksjef Øystein Olsen, var populist da han i sin årstale i fjor foreslo å justere regelen.

Vi vil begge NHHs beste. Vi er litt uenige om hva det er – jeg mener at høyskolen må legge listen litt høyere enn det du vil, og jeg er heller ikke redd for at studentene på NHH vil ta skade på sin sjel om vi også har studietilbud til folk med en annen bachelor-bakgrunn enn økonomi. Vi er tydeligvis rykende uenige om hvilke virkemidler som må tas i bruk for å nå våre mål.

Jeg trodde at alle ved NHH – ikke minst de som selv har økonomisk styring som fagfelt – uten videre aksepterte at budsjettet er det viktigste virkemiddelet en organisasjon har til å nå sine mål. Personlig anser jeg det som så

Til BT sa du etter debatten at forskjellen mellom oss mest var retorisk. Takk for at du i de to kronikkene viser at forskjellen er adskillig større enn som så! Victor Norman

Luksuriøse honorarer ved universitet Det er ikke noe problem at semesteravgiften økes. Problemet er hva man ønsker å bruke den økte semesteravgiften på. De færreste NHH-studenter har nok fått med seg at Velferdstinget denne våren skal diskutere en økning i semesteravgiften. En økning på 50 kroner for 27 000 bergensstudenter, fordelt over to semestre, gir 2 700 000 ekstra i kassen hvert år. Mye av semesteravgiften går til lege- og psykologitilbud for studentene, men også til ulike studentorganisasjoner. Studvest, BSI, NHHI og K7 Bulletin er blant disse. Mens studentforeningen ved Norges Handelshøyskole drives på frivillig basis, brukes mye av budsjettet - våre penger - på honorarer ved universitet. Studvest budsjetterte i 2012 totalt 905 000 kr i honorarer til redaktører og provisjon til annonseselgeren. Hver redaktør fikk utbetalt 115 450 kr, et beløp som etter min oppfatting er altfor luksuriøst. Tross store budsjetter kan jeg ikke si at Studvest er noe bedre avis enn K7 Bulletin. Mange kan si seg enig at NHHS er Norges beste studentorganisasjon, og det uten at det brukes en eneste krone på honorarer. K7 Bulletin fikk 170 000 kr fra Velferdstinget, mens Studvest fikk 857 000

kr. Skal K7 Bulletin bli straffet for å ikke ha honorarer? Mens flere av studentorganisasjonene, blant annet Studentersamfunnet og Kulturstyret, har kuttet i honorarene sine, søkte Studvest, Studentradioen (SRiB) og Bergen Student-TV (BSTV), heretter studentmediene i sentrum, om økt støtte til honorarer fra Velferdstinget i fjor. Pengene ville de bruke på flere betalte stillinger og økte honorarene til de eksisterende stillingene. Studentmediene i sentrum er positive til en økning i semesteravgiften. Det argumenteres med at kapasiteten hos psykologitjenesten er sprengt, og at køen hos Legene på Høyden er lang. Jeg vil tro at studentmediene i sentrum også ønsker å øke lønningsposene sine. Semesteravgiften skal gå til studentvelferd, ikke enkeltpersoner. Ja, vi trenger redaktører for å ha en studentavis i Bergen, men jeg har ingen tro på at flere og fetere honorarer vil gjøre Studvest til en bedre avis. Den ytre motivasjonen honorarene representerer kan i dette tilfelle minske den indre motivasjonen. Yvonne Røysted, redaktør i Studvest, mener at en økning i semesteravgiften vil komme alle studenter til gode. Jeg er ikke helt sikker på

om jeg kjøper den. De ønsker også å øke sin lønningspose. Kjære Røysted, du påstår at dere ikke drives av ytre motivasjon, hvorfor har dere honorarer da? Mange av studentene ved NHH jobber minst like mye som dere uten å få et flatt øre. Heidi Fuglesang, parlamentarisk leder av Blå liste ved UiB, mener at man bør innføre en egenandel på psykologitimer hos SiB. Dette mener jeg er en god idé. En tilsvarende god idé er det å kutte i honorarene. Totalt budsjetterte studentmediene i sentrum 1 617 000 kr i lønn og honorarer i 2013. Jeg oppfordrer Velferdstingets representanter ved NHH og årets budsjettkomité i VT om å ta denne debatten. Jeg ønsker ikke å betale mer i semesteravgift slik at studentmediene i sentrum skal øke sine lønningsposer.

Martin Hoang Nguyen, medlem av budsjettkomiteen i Velferdstinget


22

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 400-500 ord. Deadline til neste avis er torsdag 11. april. Send til red@k7bulletin.no

Gjesdal – et godt valg Høyskolens styreoppnevnte valgkomité har foreslått Frøystein Gjesdal som ny rektor med Sunniva Whittaker som prorektor. Gjesdal og Whittaker har blitt utfordret av Victor Norman og Inger Stensaker. Disse ble foreslått av en gruppe studenter, og i forkant av dette hadde Stensaker trukket seg fra valgkomiteen sammen med studentenes representant. Deretter har de blitt omtalt som studentenes kandidater, og nærmest som det eneste dynamiske og fremtidsrettede teamet. Vi vil utfordre denne oppfatningen. Vi har nå fått to svært kvalifiserte rektorteam å velge mellom. Som engasjerte forelesere og forskere ved NHH håper vi at hver enkelt student vil sette seg inn i rektorkandidatenes program og gjøre seg opp en selvstendig mening. Bruk stemmeretten! Studenters og ansattes felles engasjement har gjort NHH til en sterk institusjon med gode studieprogrammer og internasjonalt ledende forskningsgrupper. Dette felles engasjementet trengs for å løfte oss videre. Undertegnede støtter valgkomiteens forslag og mener Frøystein Gjesdals team har den mest solide plattformen å styre ut fra i neste fireårsperiode. Team Gjesdal har et høyt ambisjonsnivå for NHH og vil fortsette arbeidet for å styrke høyskolens internasjonale posisjon. Gjesdal har samtidig gjort det klart at han ikke vil delta i en konkurranse om hvem som har de høyeste ambisjonene og at det ikke er aktuelt å styre blindt etter internasjonale rangeringer. Skal spesifikke løfter om topp-plassering på disse rangeringene innfris, må de dimensjonene som måles der tillegges stor vekt. Det vil få konsekvenser for hva som får oppmerksomhet og ressurser i årene som kommer. Team Gjesdal er tydelige på at de vil bevare både bredde og kvalitet i høyskolens kurstilbud. Videre har de programfestet at det skal være balanse mellom forskning og undervisning på alle nivåer:

«De beste forskerne skal også møte studentene. De beste pedagogene skal også forske.» Victor Norman skriver i sitt program at dersom «forelesninger av de fremste eksperter i verden kan streames direkte til studentene, er det meningsløst å bruke våre knappe ressurser til å holde dårligere utgaver av de samme forelesningene i Aud.Max». Det er viktig å utnytte digitale læringsplattformer til å forbedre undervisningen, men vi tror ikke man kan spare store ressurser på denne måten. Høyskolens komparative fortrinn er å skreddersy forelesninger til våre egne studenter. Å lede NHH er en stor jobb. Da er det viktig at rektor har et sterkt team med god forankring i organisasjonen. Sammen må rektoratet kjenne og ivareta alle sider av NHHs forsknings-, undervisnings- og formidlingsvirksomhet. Team Gjesdal har stor faglig bredde og representerer en slagkraftig kombinasjon av fornyelse og kontinuitet. Rektorkandidat Frøystein Gjesdal er en anerkjent fagmann med et stort internasjonalt nettverk. Han har doktorgrad fra Stanford University og har levert flere innflytelsesrike forskningsbidrag. I tillegg har han bred undervisningserfaring fra alle nivåer på NHH. Gjesdal er også hyppig brukt som ekspert innenfor regnskaps- og revisjonsnæringen. Dette har gitt han praktisk forankring og bred kontaktflate i næringslivet. I senere år har Gjesdal spesielt jobbet med å fornye MRR-studiet. Gjesdal har også hatt en rekke faglig-administrative verv. Han har blant annet vært instituttleder, sittet i NHHs styre og fungert som prorektor. Prorektorkandidat Sunniva Whittaker er også en internasjonalt anerkjent forsker. Som professor innen språk og interkulturell kommunikasjon utfyller hun Gjesdal med kompetanse som er helt sentral i den videre

internasjonalisering av høyskolen. I tillegg har Sunniva mange års erfaring som instituttleder og har også hatt andre faglig-administrative verv på høyt nivå nasjonalt og internasjonalt. Denne erfaringen vil være viktig ballast inn i rektoratet. Viserektorkandidat Helge Thorbjørnsen utfyller teamet ytterligere. Han vil få ansvar for forskningssatsingen. Til tross for sin unge alder er han en svært anerkjent forsker. I tillegg har han de siste årene vært dekan for forskerutdanningen og engasjert seg sterkt for å fornye og forbedre NHHs ph.d-program. Team Gjesdal ser på studentene som en viktig ressurs for forskningen ved NHH og vil særlig vektlegge at ph.d-studentene blir tidlig og tett integrert i fagmiljøet. Viserektorkandidat Gunnar E. Christensen vil sikre kontinuitet i rektoratets arbeid. Christensen har to perioder bak seg som prorektor og har vært svært viktig for NHHs internasjonale profil og omfattende studentutvekslingsprogrammer. Han har også inngående kjennskap til organisasjonen og nyter stor tillit blant de ansatte. Valgkomiteen avdekket at Frøystein Gjesdal har svært bred støtte i faglig stab. Derfor stiller han seg til disposisjon for NHH i en vanskelig tid. Gjesdal er en sterk og uredd lederskikkelse som er genuint opptatt av at alle berørte parter blir konsultert og hørt før beslutninger fattes. Hans rektorteam skriver i programmet at de vil arbeide for en inkluderende lederstil. Vi er overbevist om at dette også vil inkludere alle studenter og studentorganene ved høyskolen.

Med ønske om godt valg fra Bronsesvampvinnerne Trond Bjørnenak, Øystein Gjerde, Ola Grytten, Lars Mathiesen, Jarle Møen, Magne Supphellen, Frode Sættem og Jan Ubøe.

GRATIS MAT. GRATIS ADGANG.

SOULDROP M/ GJESTER STOCKHAUS NEANDERTEATER: BLAM! MARIUS NESET & HEINE BUGGE MARIANNA SHIRINYAN CARTE BLANCHE PETER SHEPPARD SKÆRVED HILDE SOFIE PETTERSEN I SAMTALE MED VIGDIS HJORT DOKUMENTAR: ‹‹PUSHWAGNER››

TOLKNINGSVERK FRA STUDENTER VED GRIEGAKADEMIET ARME RIDDERE & SIRENENE IMMATURUS: «DEN GUDDOMMELIGE KOMEDIE» DEBATT: «TV-SERIEN TIL TRONEN» RADIOKAFÉ QUIZ PERFORMANCE OG VIDEOKUNST AV STUDENTER VED KHIB KONFERANSIER: BERGEN IMPRO LAUG FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER: VIBBER / FIBVIBBER / #VIBBER13 I SAMARBEID MED HULEN, KVARTERET, STUDENTERSAMFUNNET, IMMATURUS, NHHS, SRIB, KULTURSTYRET, ASF, BERGEN FILMKLUBB, KHIB, GRIEGAKADEMIET, NOROFF. MAT LEVERT AV SIB


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

Debatt

23

HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

TIRSDAG 16. APRIL

MANDAG 22. APRIL

SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER

MIKROMANDAG

17:00, S t o re l o g e n

Pub 17: 00, Grønda hls fly g el- og pia nola g er

HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

TIRSDAG 16. APRIL

MANDAG 22. APRIL

UPOP: TITTEL KOMMER SENERE Fo red raMIKROMANDAG g

SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER

18:00, PTeg u bl v erket 17:00, G rø n d a h l s f l y g e l - o g p ia nola g er

1 7 : 0 0 , Sto rel o g en

QUIZ

UPOP: TITTEL KOMMER SENERE

TIRSDAG 23. APRIL UPOP: MATTE ER LØSNINGEN

Fo re dr ag 1 8 : 0 0 , Te glv erket

20:30, S t j ern es a l e n

Foredra g 18: 00, Teg lv erket

QUIZ

O N S DUPOP: A G MATTE 1 7 . AERPLØSNINGEN RIL

QUIZ

Fo re d ra g 18:00, Te g l v e rk e t FILMQUIZ 19:00, G rø n d a h l s f l y g el - o g p i a n o l a g er

ONSDAG 24. APRIL

TIRSDAG 23. APRIL

2 0 : 3 0 , Stj e r n e s a l en

20: 30, S t jernesa len

DiNE iNtErEssEr Er Vårt aNsVar O N S D A G 17. A P R I L

QUIZ 20:30,BAK S t j eLUKKEDE rn e s a l enSVINGDØRER SV-REVYEN

KULTUR: NORSK MOTE I MOTVIND

19:00, S t o re l o g e n

FILMQUIZ

Foredra g 18: 00, Teg lv erket

ONSDAG 24. APRIL TORSDAG 18. APRIL

1 9 : 0 0 , Gr ø n d a h l s f l y g el - o g p i a n o l a g e r

BAROQUEøkonomer. ‘N’ ROLL SV-REVYEN største BAK LUKKEDEinteresseorganisasjon SVINGDØRER KULTUR: NORSKfor MOTE I MOTVIND Econa er, som du sikkert vet, Norges masterutdannede Konsert 1 9 : 0 0 , Sto rel o g en Fo re d ra g BIFFTORSDAG 20: 00, Teg lv erket Bi ff m i d18:00, d a g Te g l v e rk e t Vi tilbyr deg studieveiledning, Thjelp med CV’n og arbeidskontrakten og vil være din livslange karrierepartner. 17:00, S t j ern es a l e n ORSDAG 18. APRIL T O R og S D Aforsikringstilbud, G 25. APRIL BAROQUE ‘N’ ROLL Vi arrangerer morsomme og spennende arrangementerSV-REVYEN på ditt studiested, gir deg bank K o n s ert BAK LUKKEDE SVINGDØRER BIFFTORSDAG 19:00, 20:00, S t o re l oTe g egnl v e rk e t BIFFTORSDAG i ffmi ddagdeg inn på econa.no rimelige fagbøker og mye mer.B1 Meld i dag. B iffmidda g 7 : 0 0 , Stj e r n e s a l en SHINING T O+ RSUPPORT: S D A G HEDVIG 2 5 . AMOLLESTAD PRIL TRIO K o n s e rtBIFFTORSDAG

F R E DHELE A GVÅRPROGRAMET 1 9 . A PPÅR KVARTERET.NO! IL

SHINING MOLLESTAD SHINING+ +SUPPORT: SUPPORT:HEDVIG HEDVIG MOLLESTAD TRIO TRIO

FILMQUIZ Ko se rer tt Kon ns

2121:00, :00, TeTe 19: 0 0 , glverket Gglverket r ø n d a h l s f l yg e l - o g

FFRREEDDAAGG 1 19 9. . A AP R P IRLI L

2 1 : 0 0 , Te g lve r k e t 1 7 :01 07 ,: 0St jeStj r n es alen l en 2 3 : 0 00, , Stj eer nrneessaal en

Ko n se r t, K lub b ns er Klubb 19Ko :00, Tet,glverket 19:00, Te glverket

SHIFT + PEDERPEDERM AY N E + A R E A F Y @ T EG LV ER K E T

Tea t er 20: 00, Tiv oli

11:30-03:30 (mat: 11:30-21) 2 0 : 3 0 , Stje r 18:00, n etor-fre sSlørtale 19:00, lrel ong eo ng en 00:00, Teg loSvre terket o14:00-03:30 (mat: 14-17)

FEUROPE’S R EUROPE’S E D A GLOST1LOST 9GENERATION . GENERATION APRIL

SKAM D e bDe p iVERK, a naotbtFLEX, lStatt arotgreelog r en THE GENTLE ONE + 1 8K:01o08n,:se ACTION o g en 0 0 : 0000, , TeSto glvrel erket DJ HAAKON BEATS OG DJ I-VIND KSo nHse SI HFr t,TIRASTAFARI FK lu+T b bP+ E PDEE DR EP RE D P EE RD -E R NESE 1 9 : 0 0 , Te g lve r k e t

søn

åpent når filmvisning

SHINING NESE S RASTAFARI H I F+TSUPPORT: + P E DHEDVIG E R P EMOLLESTAD DERK oTRIO n s e rt FASTE ARRANGEMENTER

O N S D A01:45, Gn s eATegrt2YlNv4erket E. + A A RPE R A FIYL @ KoM man

Mikromandag

tir l vQuiz 21:00, Teg erket T E Gons L VKulturdebatt E R+KUpop ET K o n stor ert Bifftorsdag + Debatt + Konsert l v1e 9 rk .e t +AKonsert F R21:00, E DfreATeGgStjernegulv PRIL

KULTUR: NORSK MOTE I MOTVIND M A Y N E A+ RAE RA EF AY F@ Y @ lør Stjernegulv Fo re dr ag LKØo nTRseEDr tGALGV E2R0K. EATP R I L F R EFLEX, D A ACTION G 2 6 .THEA GENTLE P R I L ONE + VERK, T E0 1G: 4L5V, Te E glv R Kerket ET

segr lv t e rket 2 1 :0K0o,n Te 2 1 : 0 0 , Te g l v erket STUDENTERSAMFUNNETS

TORSDAG 18. APRIL

1 8 : 0 0 , Te glv e r k e t

QUIZKAMP

DJ HAAKON BEATS OG DJ I-VIND K o "DEN n s e rt ,USYNLIGE" Klubb

TORSDAG 25. APRIL FASTE ARRANGEMENTER

man Mikromandag BIFFTORSDAG Quiz + Upop Btir iffmidda g ons Kulturdebatt 17: 00, S t jernesa len tor Bifftorsdag + Debatt + Konsert fre Stjernegulv + Konsert lør Stjernegulv EUROPE’S LOST GENERATION

D eba t t 18: 00, S t orelog en

SHIFT + PEDERPEDERM AY N E + A R E A F Y @ T EG LV ER K E T

ARME RIDDERE

2 0:0 0, Gr ønda hls fly ge l- o g pi a nola ger

POESIAFTEN MED IMMATURUS

K ons ert 22: 30 , Tegl verket

JONAS ALASKA

S ta nd-up 2 0:0 0, Tivo li

MICETRO

Tea t er 20: 00 , Tiv o li

"DEN USYNLIGE"

1 9:0 0, S to relo gen

LØRDAG 20. APRIL

K ons ert, Klub b 1 9:0 0, Teg lv erke t

ÅPNINGSTIDER SKAM EUROPE’S LOST GENERATION man-ons BAK (mat: 11:30-21) SV-REVYEN LUKKEDE SVINGDØRER K o n sDeeb rt a t t 11:30-01:00

VERK, FLEX, ACTION THE GENTLE ONE + DJ HAAKON BEATS OG DJ I-VIND

QUIZ

FREDAG 19. APRIL

K ons ert 2 1:0 0, Teg lv erke t

1 9:0 0, S to relo gen

B iffmi dda g 1 7:0 0, S tj ernes a le n

BIFFTORSDAG

Fo re dr ag 1 8 : 0 0 , Te glv e r k e t

STUDENTERSAMFUNNETS QUIZKAMP

K ons ert 21: 00 , Tegl verket

Deb a t t 18: 00 , S to relo gen

BIFFTORSDAG

K ons ert 20: 00 , Tegl verket

B iff mi d da g 17: 00 , S tj ernes a len

SHINING + SUPPORT: HEDVIG MOLLESTAD TRIO

SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER

TORSDAG 18. APRIL

UPOP: MATTE ER LØSNINGEN

SV-REVYEN BAK LUKKEDE VERK, FLEX, ACTION THE GENTLE ONE + SVINGDØRER MKAo nYseNr Et + VERK, FLEX, ACTION THE GENTLE ONE + 19: 0 0 , S tBEATS o re lOGo gDJeI-VIND n DJ HAAKON DJ HAAKON BEATS OG DJ I-VIND

1 9:0 0, S to relo gen

:00, S to BIFFTORSDAG BIFFTORSDAG O1919:00, N S Storelogen Drelogen A G 1 7 . A P R I L TRIO K o nSTJERNEGULV se r t B iffm id d addag g KBlui ffmi bb

TIRSDAG 23. APRIL

FILMQUIZ

2 0:3 0, S tj ernes a le n

SV-REVYEN SVINGDØRER SV-REVYENBAK BAKLUKKEDE LUKKEDE SVINGDØRER

QUIZ

BiBffiff mimid d d adgag

20: 3 0S,tjStjernesa S t j ealen r nlene s a l e n 1717:00, :00, ernes

1 7:0 0, S to relo gen

BIFFTORSDAG BIFFTORSDAG QUIZ

Fo redra g 1 8:0 0, Teg lv erke t

TIRSDAG 16. APRIL

TTOORRSSDDAAGG 1 18 8. .A AP RP IRLI L

"DEN USYNLIGE"

Pu b 1 7 : 0 0 , Gr ø n dah ls f ly ge l- o g pia nola g er

UPOP: TITTEL KOMMER SENERE SV-REVYENBAK LUKKEDE SVINGDØRER SVINGDØRER FoSV-REVYEN re d rStorelogen arelogen g BAKLUKKEDE 1919:00, :00, S to 18: 0 0 , Te g l v e r k e t

BAROQUE ‘N’ ROLL

MIKROMANDAG

O N S D A G 17. A P R I L

ønda hlsflygelflygel-ogog 1919:00, :00, GrGr ø ndahls p iapin an o laoglage er r

UPOP: TITTEL KOMMER SENERE

SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER

HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER O N S D A G 17. A P R I L FILMQUIZ FILMQUIZ

Fo redr a g 18: 00 , Tegl verket

20: 30 , S tj ernes a len

QUIZ

Fo redr a g 18: 00 , Tegl verket

MANDAG 22. APRIL SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER

20 :30, S tj ernes alen

FREDAG 26. APRIL

M A NALASKA DAG 22. APRIL S tTa nI dR- uSpD A G 1 6 . A P R I L JONAS T I TiRvSo lDi USYNLIGE" AG 23. APRIL 20:00, "DEN Konsert Tea t e r 1 7 : 0 0 , Gr øn d a h l s f l y g el - o g p i a n o l a g e r SV-REVYEN BAK SVINGDØRER MIKROMANDAG 22: 30, Teg lv erket 20:00, Ti v o lLUKKEDE i LØSNINGEN UPOP: MATTE ER 1 7 :0 0 , G r ø n d ahls fly g el- og pianolag er 17:00, S t o reMED l o g e IMMATURUS n Pub POESIAFTEN MICETRO QUIZ Fo re d ra g 20:00, G rø n d a h l s f l y g el - o g p i a n o l a g er d-SueprDn eAs G 2 0 :Stan 3T0 ,I R Stj a l e n2 3 . A P R I L 18:00, Te gALASKA l v e rk e t L 17: Ø R00,D AGrønda G 2 hls 7 . flyAgPel-R og I L pia nola g er JONAS T I2R0 : S0 0D, TiA vo G li 2 3 . A P R I L UPOP:K oTITTEL KOMMER SENERE n s ert Fo redRIDDERE ra g ARME T I RUSYNLIGE" SDAG 23. APRIL ER 22:30, Te g l v e rk e t OUPOP: NUPOP: S DMATTE A MATTE G 1ER7LØSNINGEN . ALØSNINGEN PRIL QUIZ "DEN Teg l v erket K o18:00, r POESIAFTEN Fo re dr ag MED IMMATURUS 20:30, S t j e rn e s a l en Tea t er Fo2re0d: 0r 0a g, Gr ø n d a h l s f l y g el - o g p i a n o l a g e r 21:00, S p ei l s a l en 1 8 : 0 0 , Te g l v erket UPOP: MATTE ER LØSNINGEN 20: 00, Tiv oli FILMQUIZ 1 8 :0 0 , Te g lv e rket QUIZ L Ø R D A G 2 7 . A P R I L Foredra g 1 9 : 0 0 , Gr ø n da h l s f l y g el - o g p i a n o l a g e r O N SSt D A es G a l2e n4 . A P R I L 20:30, j ern SINGSTAR lv erket ARME QUIZ RIDDERE M18:A00, N DTeg AG 29. APRIL QUIZ Å p en S"DEN c en e USYNLIGE" K2o0r : 3 0 , Stj e rn e s a l en 2 0 :3 0 , St je rBAK n es alen Tea t e r SV-REVYEN LUKKEDE SVINGDØRER 22:00, M a o s l i l l e rø d e KULTUR: NORSK MOTE I MOTVIND 2 1 : 0 0 , Sp e il s a l en ON S20:00, Dd raAgGTi v1o 7l i . A P R I L QUIZ 1 9 : 0 0 , Sto re lo g e n Fo re MIKROMANDAG 20: 30, S t jernesa len 18:00, Te g l v e rk e t Pub O SINGSTAR NOSNDSADGA G2 4 2. 4A. P AR PI LR I L STÅOPPJAZZ: FILMQUIZ BUILDING INSTRUMENT 17: 00, Grønda hls fly g el- og pia nola g er K o n s e rtM A N D A G 2 9 . A P R I L T OÅpReSn DScAe nGe 1 8 . A P R I L 19:00, G rø n d a h l s f l y g el - o g p i a n o la g er ONSDAG 24. APRIL KULTUR: NORSK MOTE I MOTVIND 22:00, S t o re l o g‘N’ e n ROLL BAROQUE KULTUR: 2 2 : 0 0 , NORSK Mao s l MOTE i l l e røIdMOTVIND e Fodre dr ag Fo re r a g K o n s ert "DEN USYNLIGE" MIKROMANDAG BIFFTORSDAG SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER 0Te 0 ,g lv Teegrket l v erket KULTUR: NORSK MOTE I MOTVIND :01 08 ,:ddag 20:00, l v e rk et Tea t er JKD AND P u THE b Te gBASTARDS B1i 8ffmi STÅOPPJAZZ: BUILDING INSTRUMENT 19:00, S t o re l o g e n Foredra 00, Tivgoli K o n s e rt17:00, G rø n d a h l s f l y g e l - o g p ia nola g er 20: 1 7 :K0o0 n, se Stjr et r n e s a l e n 18: 00, Teg lv erket BAROQUE ‘N’ ROLL BAROQUE ‘N’rel ROLL 23:00, erket 2 2 : 0 0 , Sto o g en T OTeg R Sl v D AG 25. APRIL o nr tse r t K o nKse T O R S D A G 1 8 . A P R I L "DEN USYNLIGE" SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER ÅPNINGSTIDER 0 ,g lv Teegrket l v erket 2 0 :02 0 ,: 0Te BAROQUE ‘N’ ROLL STJERNEGULV Tea t e r 1 9 :JKD 0 0 , AND Sto reTHE lo g e BASTARDS n BIFFTORSDAG man-ons 11:30-01:00 (mat: 11:30-21) Konsert BIFFTORSDAG K l u bBi b ff20:00, K o n se r t m i d d a Ti g voli tor-fre 11:30-03:30 (mat: 11:30-21) 20: 00, Teg lv erket Bi ff17:00, m iSdt dj ern aSgt jes T O2T3R:O0S0R,D+Te GAerket A5 P. AR PI LMOLLESTAD 23:00, a leesna l en SASUPPORT: D G2 5 2. HEDVIG RIL lør 14:00-03:30 (mat: 14-17) glv e rn SHINING 17:00, S t j ern es a l e n søn åpent når filmvisning 1 9:0 0, Gr ønda hls fly ge l- o g pi a nola ger

QUIZ 20:30, Stjernesa len

MICETRO

EUROPE’S LOST GENERATION

UPOP: MATTE ER LØSNINGEN

LMØ AR N DD A GA G2 02 .2 .A A P RP IRLI L MANDAG 22. APRIL UPOP: TITTEL KOMMER SENERE

T QUIZ IRSDAG 16. APRIL O N0S0D, ASGt o1re 7 .l oAgPeRnI L 17:

Konsert 21: 00, Teg lv erket

K o n s ert STUDENTERSAMFUNNETS 21:00, Te g l v e rk e t QUIZKAMP MIKROMANDAG HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO! 19:00, P u bS t o re l o g e n 17:00, G F R E røDnAd aGh l s2f6l y.g e lA- oPgRpIi aLnola g er

TORSDAG 25. APRIL

KULTUR: NORSK MOTE I MOTVIND

ONSDAG 24. APRIL

TIRSDAG 23. APRIL

1 9 : 0 0 , Te glv erket

1 7 : 0 0 , Sto re lo g e n

MIKROMANDAG

Fo18:00, re d r a gTe glverket 18 :00, Te glverket

K o n s e rt , K l u b b Hl Iv erket FT + 19:00, S Teg

SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER

SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER MIKROMANDAG STUDENTERSAMFUNNETS QUIZKAMP Fo re dr ag SV-REVYEN BAKHELE LUKKEDE SVINGDØRER 17:00, Storelogen 90:,0bTe 0 , gSto 1MIKROMANDAG 8 :10Pu lverel r k eotg en VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO! 17 :00, S to relogen Pub UPOP: TITTEL KOMMER SENERE UPOP: KOMMER SENERE Fored TITTEL rag

SHIFT + PEDERPEDERM AY N E + A R E A F Y @ T EG LV ER K E T

PEDERPEDERVERK, FLEX, ACTION THE GENTLE ONE + M AY N E + A R E A F Y @ LØM R DTAAENG T I DJ R SHAAKON D A G BEATS 1 6 . OG A PDJR I-VIND IL GDLA2VG0E .R2KA2EP. TRAI PL R I L K o n se r t, K lu b b

Pub 17: 00 , G rønd a hls f ly g el- og pia no la g er

TIRSDAG 16. APRIL TIRSDAG 16. APRIL

MANDAG 22. APRIL

HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO! HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

EUROPE’S LOST GENERATION D eb a t tACTION THE GENTLE ONE + VERK, FLEX, 18:00, S t o rel o g en DJ HAAKON BEATS OG DJ I-VIND

FREDAG 19. APRIL

"DEN USYNLIGE"

K o n se r t 2 1 : 0 0 , Te glv erket

D eba t t 18: 00, S t orelog en

K or

SHINING + SUPPORT: HEDVIG MOLLESTAD TRIO

EUROPE’S LOST GENERATION

21:00, Bi Teg ff lmv ierket ddag 17:00, S t j e rn e s a l en

LØR DAG 27. A PR IL

1 9 : 0 0 , Sto rel o g en

17: 00, S t jernesa len

FREDAG 26. APRIL

SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER


24

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

NHH utklasse

Suverene: NHHs løpere var igjen overlegne i vårens villeste eventyr. ASAP bidro i kjent stil.

Det ble enveiskjøring mot Oslo da NHH banket BI i den 41. utgaven av BergeNSBaneløpet. Arild Vågnes av@k7.bulletin.no Foto: Max Ozerov, Foto NHHS

Torsdag 4. april gikk startskuddet for BergeNSBaneløpet. Den tradisjonsrike stafetten mellom Bergen og Oslo, som også går

under tilnavnet «vårens villeste eventyr, ble i år avviklet for 41. gang. I strålende bergenssol holdt avtroppende NHH-rektor Jan I. Haaland en siste appell til løperne hvor han avsluttet med følgende beskjed: – Måtte det beste laget vinne, som alltid. Med denne beskjeden i bakhodet la løperne på sprang mot hovedstaden og endelig målgang. 83 > 27 De harde fakta for årets etapper – noen flate, noen bratte, noen lange, noen korte – viste at NHH vant 83 av 110 etapper. For 13. gang på rad gikk NHH seirende

ut av duellen mellom de to handelshøyskolene. Cecilie Collett Sælør, leder av stafettkomiteen ved BI Nydalen, forteller at skolens lag forbedret sin totaltid med omtrent én time fra fjoråret. Prestasjonen var fånyttes da stafettløperne ved NHH gjorde det samme. – Vi må gå i tenkeboksen for å finne på noe nytt til neste år, sier Collett Sælør oppgitt. – Genuint glad Leder for stafettkomiteen ved Norges Handelshøyskole, Torbjørn Furu Krogstad, smilte fra øre til øre, og klarte ikke å slutte å snakke om løpet. Én time, sju minutter og 54 sekunder ble

totaldifferansen over mellom Oslo og Bergen, og leder Krogstad har stor grunn til å være fornøyd. – Løperne ga sitt liv som innsats, og supporterne har vært eksemplariske. Å være en del av dette løpet har gjort meg genuint glad helt inntil hjerteroten. For en gjeng! Trykk fra tolvte mann Over hele tre dager var det intens rivalisering mellom de røde fra Bergen og de blå løperne fra Oslo. Øksen, som representerer løpets stafettpinne, ble vekslet mellom guttene og jentene i en forrykende hastighet. Supporterne lagde

meget god stemning med de to skolenes offisielle heiagjenger til stede. NHHs ASAP (Alltid Seier, Alltid Promille) og BIs FFL (Full Før Lunsj) og UBB (Uimotståelige BI-berter) stod for underholdning og fest under løpet. Kombinasjonen av sport og ellevill heiing har vært viktig og enestående for BergeNSBaneløpet i de foregående årene, og dette året var intet unntak. Lego, Obama og struts Med supportere som liker å kle seg ut, klarte heiagjengene å sette farge på den tradisjonsrike stafetten. Selv om BI hadde Paradise Hotel-deltakere med på laget, klarte ikke disse å


K7 Bulletin - Tirsdag 16. april 2013

SPORTEN

25

NHHI FK 1936 vant 5-0 i serieåpningen mot Fotlandsvåg lørdag 13. april. Målscorere var Ketil Wikan (2), Knut-Erik Thorsen, Sondre Hals og Andreas Bjørnerem.

et BI – igjen!

markere seg i like stor grad. Blant de helsprø kostymene var en supporter utkledt med Obamamaske, mens en annen hadde et fullt legomann-kostyme. Det var også mulig å observere en struts blant supporterne. Sirkus langs veien Under stafetten var det intet mindre enn fem busser, sju biler og utrolig mange dyktige støttespillere til stede for å lage rammene rundt årets BergeNSBaneløp. Peserbil, aktiv løperbuss, tidtakerbil og andre funksjonærbiler stod bare for en brøkdel av alt som skjedde under løpet. Med peserbil kjørende bak løperne på de ulike etappene,

presset utøverne ekstra sekunder ut av kroppen. I tillegg ble det laget egendefinerte spillelister tilpasset hver løper. Hver utøver

gått kjempebra, sier leder Collett Sælør, og vektlegger samhandlingen mellom de to stafettkomiteene.

tilskuere hadde møtt opp for å hylle stafetten og de to styrene ansvarlige for årets utgave. Gliset til lederen for det seirende laget,

Vi må gå i tenkeboksen for å finne på noe nytt til neste år. Cecilie Collett Sælør, BI

fikk også en peser syklende ved siden av seg for å holde farten oppe. – Arrangementsmessig må jeg si at årets stafett har

Målgang ved Frognerparken Lørdag ettermiddag ankom de to lagene til slutt Oslo, hvor de løp den siste etappen sammen. Flere

Torbjørn Furu Krogstad, markerte tydelig hvem som til slutt ble seierherrer under årets utgave av BergeNSBaneløpet. Med sine raske briller, sponset av Chess, ble

Krogstad båret på kongestol med øksen høyt i været. – En helt latterlig deilig følelse, utbasunerte Krogstad. Ingen wienerpølser i år Ettersom forhåpningene til banketten var noe labre med tanke på forrige matfest i Oslo, var det til stor glede at maten var av ypperste klasse under årets utgave. På menyen stod hvitløkssuppe, kyllingbryst og til dessert en deilig sjokoladefondant for å feire årets sprekinger. Årets stafettseier ble NHHs 32. av totalt 41 mulige, og dominansen fra handelshøyskolen i Bergen ser ut til å fortsette.


26

news

K7 Bulletin - Tuesday 16. April 2013

intersection Elections Round the Corner for NHH Learn more about the candidates! RujutaVadja rv@k7bulletin.no

NHH is gearing up for the new rector elections, which will take place on the 24th-25thApril. Brush up your knowledge on the two candidates, their teams and their goals. The Committee’s choice: On the 12th of March, the Selection Committee recommended the principal candidate Frøystein Gjesdal with the deputy rector candidate Sunniva Whittaker. Gjesdal received an MBA from NHH in 1971 and a PhD from Stanford University in 1979. Whittaker holds a cand. philol from the University of Bergen in 1989 and completed her doctorate at the University of Bergen in 1998. If elected, Gjesdal and Whittaker would like to have two vice rectors: Helge Thorbjørnsen, who will have a particular responsibility to develop the school’s academic activities related to research and research training; and Gunnar. E. Christensen, who will work on developing the school’s strategies and activities related to the hiring of professional staff. Those chosen by the students: Gudbrand Johannes Qvale nominated Victor Norman and Inger G. Stensaker. Peder Engesæth, Head of Faculty Affairs at NHHS, pointed out back in early March that the Kjernestyret “is in favor of the nomination committee, but are still considering potential principal candidates (…) We want a democratic and genuine choice.” Victor D. Norman (born 1946) is a professor at the Department of Economics. He received a Master’s degree in Economics from Yale University in 1969 and a doctoral degree from the Massachusetts Institute of Technology (MIT) in 1972. Norman was Deputy Rector at NHH from 1989 to 1992 and was elected rector in 1999. Deputy Rector Candidate Inger G. Stensakerhe holds a BA from Vanderbilt University, a master’s degree in International Business and a doctoral degree from NHH.

UPCOMING ELECTIONS: There are two teams running for the office.

A common policy: Internationalization “NHH will be among the best business schools in Europe” highlighted Norman in the election debate on Monday, 8th of April. Gjesdal and his team were more modest in their ambitions, but said that their main areas were internationalization and research. He states in his elections program “Our objective should be to have the same share of international students as the schools we benchmark ourselves against. A higher percentage of international students will contribute to fostering a more diverse student environment and provide students with the opportunity of establishing international contacts.” Both candidates have a strong focus on internationalization in their programs, and therefore this was one of the topics

discussed the most in the debate last Monday. In his election program Norman states: “Internationalization should not be viewed as one activity, but as the backbone of everything that we do in NHH.” He wants to restructure the available study programs at the school to be in line with international standards and to encourage bachelor students to pursue a master’s degree abroad. In his presentation, he also talks about making master programs available for students without a bachelor’s degree in economics as well as marketing NHH and its students internationally. It was clear that although both candidates agreed on the importance of internationalization, they had somewhat different perspectives on the topic. “We will focus on the exchange, CEMS and

double degrees, as well as the recruitment of international students for master’s and doctoral studies”, said Sunniva Whittaker, Deputy Rector candidate for Gjesdal. In their election program, the Gjesdal team elaborates: “We also wish to promote the development of new elective courses given in English where Norwegian students can interact with incoming bachelor students. One possibility we wish to explore is creating a visiting professor scheme which could attract international lecturers to NHH for shorter periods. These lecturers could contribute to giving bachelor students more international exposure.” So choose wisely, and remember to vote on April 24th and 25th. Whoever you chose, will shape the future of this school. More information on both candidates and their plans is available on the school website in English and in an e-mail which was sent to everyone.


K7 Bulletin - Tuesday 16. April 2013

News

27

Foto: th03.devianart.net

COMFORTABLE: Norwegian prisons offer exceptional living-standards, but is this enough?

Norwegian prisons: A perfect model for rehabilitation

If you are one of those people who find Norwegian prisons more comfortable than Hatleberg, read the article and think again! Mehreen Iftikhar mi@k7bulletin.no

Many people are surprised, as well as angered, to know about all the benefits the prisoners in Norway get. They assume them to be enjoying an eternal holiday. One of the most stereotypical comments one could hear is: “You get free food, education and even PlayStations in prison; why would you ever want to be released?” However, there is more to the story. Importance of Education A recent article by a prison instructor elicits how prisoners’ psychology is affected by the education offered in prisons. She shares her experience and

says that many of the prisoners attended schools just to be away from their cells; but there were others who wanted to get some vocational certificate and have some skill for when they got back to normal life. She admits that they were the most motivated students she has ever had. Not only did they undergo amazing personal growth, but they also took pride in the skills they learned from the schools. One of the prisoners, she remembers, cried when he learned how to read and write for the first time. So, the misconception that prison is an eternal holiday seems erratic when one examines the situation more closely. The hard part of the punishment is the heavy regulation on independence in terms of what prisoners can and cannot do and the isolation from the rest of the society. Not Always So Comfortable There are several kinds of cells in prisons depending on the length of punishment. These cells reflect the degree of freedom available to the prisoners, and are adjusted to protect their mental health. The cells

for long sentences offer more freedom to keep the prisoner sane until the end of sentence and are decorated with prisoners’ belongings such as letters from family etc. However, the cells where a short sentence has to be completed are not decorated and might even have tags from previous inmates written on the wall such as “Kill me” “I want to die” and “F*ck everything” etc. Once the prisoners have been through most of their punishment, the regulation on their freedom is reduced to ease the transition. They are transferred to a different prison where they can even work outside the boundary of the facility and are not monitored as stringently as in other prisons. Bastoy prison is an example of such facility. Prisoners are treated with respect and are given facilities for regular activities like workshops for skill building, watching television or internet. Such kind of treatment makes them feel respected; hence, it makes them respect others too. Rehabilitation Should Be the Key This kind of behavior is not in confirmation with the expectations of

media and politicians in most parts of the world as prison is supposed to be a place where the criminals have to suffer for committing the crime. However, the purpose of putting a person into prison is not to inflict suffering, it is rather to make sure that the person being punished will not commit the crime again when he comes out of the prison. However, in most of the countries the prison sentence ends up being a lethal punishment where inmates sometimes take their own lives, and reoffending rates are alarmingly high. The penal system becomes more damaging than necessary, and prisoners are expected to pay penance. The lowest reoffending rates in Norwegian prisons reflect that the Norwegian model serves the purpose of prisoners’ rehabilitation. Erwin James, a British journalist, describes the prison system in Norway as “a penal institution designed to heal rather than harm and to generate hope instead of despair”.


28

news

K7 Bulletin - Tuesday 16. April 2013

Turkey: The Coun

Is Turkey doomed to wait on the doorstep of the EU forever? Damla Kayhan dk@k7bulletin.no

You might consider Turkey only as a cheap, comfortable and convenient vacation spot with its abundance in historical sites and sunny beaches; however, the country’s economic and political situation is hardly as pleasant to talk about. Crisis and Geometry When Recep Tayyip Erdoğan, the Prime Minister of Turkey, was asked about the global economic crisis back in 2008, he famously stated: “The crisis passed by the Turkish economy tangentially, praise the Lord!” Little did he know, these lines

would later become one of the major sources for his parodies. The country has already had its fair share of financial drama in 2001 with the most devastating economic crisis of its history when the currency lost about one-third of its value against USD within a single day. However, Turkey has been enjoying a continuing economic growth ever since mainly thanks to the economic reforms introduced by the famed Turkish economist and politician Kemal Dervi, who (unsurprisingly) happens to be an alumnus of both London School of Economics and Princeton. Turkey is now considered one of the emerging economies of the world with an average GDP growth of 3-3.5 per cent. It is also one of the G-20 countries, and has the 16th largest GDP by PPP according to IMF. On the surface, it seems like almost all the

signs allude a bright future for the Turkish economy; nevertheless, the country’s onceagain growing current-account deficit makes the risk-averse investors hesitate. Left vs. Right Turkey has been enjoying the economic and political stability of a single-party government ever since the Justice and Development Party (AKP), which is currently in its third term, won the elections in 2002 with an overwhelming majority of almost 50 per cent. Even though the country has seen the domination of ‘centre-right’ political parties before, the Prime Minister Erdoğan’s persistence on referring to the party’s Islamist roots creates a constant source of controversy among the public. For instance, his remark on raising a religious youth caused huge uproar in 2009, while a serious debate over the removal of the headscarf ban in public institutions has been ongoing for about a decade. Erdoğan

and his party are often accused of having an Islamist agenda with some go so far as to say their ultimate aim is to create an ‘ummah’ (Islamic community). While Erdoğan simply sets these accusations aside by saying they are delusional, it is hard to ignore the public opposition to AKP that seems to persist despite the party’s obvious contribution to the country recent fast progress. The important point is, whether these accusations are actually delusional or not, they still severely damage the social harmony and peace in the country. Trials for the 275 people who are accused of being involved with the ‘Ergenekon Plot’, which aimed to overthrow the AKP government with a coup d’état, are still ongoing. The real surprising part is the willingness that comes from certain parts of the public to support such a decision Considering how far the first two coups


K7 Bulletin - Tuesday 16. April 2013

News

29

ntry of Contrasts

Foto: Leda Rivero, Foto NHHS

brought Turkey’s progress back, one can easily understand the gravity of the situation. Growing lower-middle class of the country, which composes the base voters of AKP, disdainfully refers to the extreme-secularists as ‘bourgeoisie’, and accuses them of elitism. Hence, there is a growing gap between left and right wings in the country, literally leading to a nation of ‘us’ and ‘them’. A Democratic Country with Repressed Journalists Turkey is now ranked 154th on the Press Freedom Index with an alarming fall from 98th place in 2005, only ahead of countries such as China or North Korea. There are currently 96 imprisoned journalists in Turkey,─a shocking number which gives the country the lead in this area by almost doubling the score of its closest competitor, Iran. Even though the government claims these journalists

are put behind bars because of their associations with terrorist groups, it is a widely-known fact that the authoritarian Prime Minister of Turkey does not take criticism very well. The media sector is crawling with journalists who are either sacked or warned because of their sharp tongue. The country’s biggest media company, Doğan Group, was forced to pay a $2.5 billion fine in 2009, allegedly for harbouring journalists who were opposed to AKP and its policies. Unsurprisingly, conspicuous corruption claims targeted the AKP government are now consistently ignored by the Turkish media. Knocking on Europe’s Door Turkey has been an EU candidate since 1999 with the official accession process started back in 1963. Many reforms have been introduced since then, yet the country still falls short of expectations in terms of democracy and standard of

Foto: Jacob Mørch, Foto NHHS

living. Hence, Turkey keeps waiting on the doorstep of the EU after almost 50 years with no hopes of getting in soon. Even though the country has always looked up to the ‘West’ and wanted to be considered ‘European’ despite its Muslim majority, the fact is only about 5 per cent of Turkey is actually situated on the European continent. May it simply be geographical or (as it is often suggested) religious concerns that stalls the country’s acceptance to the EU, the influential countries of the Union such as France and Germany are not so thrilled about the possibility, constantly trying to push a ‘privileged partnership’ instead of a full membership. If Turkey ever enters the EU, it will have considerable effect on the Union’s decisions since its population of 75 million gives it an undeniable advantage due to the way decision-making process works.

Foto: layoverguide.com

Foto: Leda Rivero, Foto NHHS

Foto: Leda Rivero, Foto NHHS

While Turkey’s history easily shows that it might be a little bit too headstrong and stubborn to dutifully cooperate when it comes to certain issues, some argue it might be too costly for the EU to lose the friendship of Turkey. The country, which has the second largest army in NATO after the USA, constitutes arguably the only stable point in a very troubled region, neighbouring countries such as Iraq, Iran and Syria as well as being an important trade partner of the EU for years. The Union’s hesitance to make a final decision pushes Turkey towards the Arabic nations with which it lately had an increasingly improved relationship thanks to the AKP government, while a bigger group of the public starts to question what benefits the EU membership will actually bring.


30

news

K7 Bulletin - Tuesday 16. April 2013

Norway’s most spectacular spots

BREATHTAKING: Norway offers amazing possibilities for hikers.

Find out more about some of the country’s best hiking destinations. Lorenzo Bonetti lb@k7bulletin.no

With spring fast approaching, more and more people are starting to spend their free days outside engaging in Norway’s favorite pastime: going ‘på fjelltur’ (or hiking, for those who don’t speak Norwegian). Partly owing to the country’s stunning natural beauty, hiking is so popular among Norwegians that some companies based their own fortune on this tradition (Kvikk Lunsj, anyone?). While the Seven Mountains around Bergen certainly do offer some amazing view, there are three must-see spots that anyone in Norway who doesn’t mind some walking absolutely has to see. Preikestolen Preikestolen, or Pulpit Rock, is an impressive 600-metres cliff overlooking the beautiful Lysefjorden in Southwestern Norway. Of the three destinations in the article, this is by far the easiest to reach, both in logistical and difficulty terms. Situated one quick ferry ride away from Stavanger, the hiking trail can easily and affordably be reached with public transportation. So if you don’t feel comfortable renting a car, this is the trip for you. The hike up to Preikestolen is relatively easy and should take a mildly experienced

walker about two hours each way. While the view on the way is nothing spectacular (woods and rocks, you don’t get to see the fjord until you’re almost there), the final 20 minutes are definetly worth the wait! How to get there: From Stavanger, take a ferry to Tau and then a bus to the Preikestolen trail; it is virtually impossible to get lost, as almost everyone on the ferry is also going to Preikestolen. Kjeragbolten Kjeragbolten is a large boulder that somehow got stuck between two cliffs on top of a fjord. In other words, it is golden for pictures! A popular base-jumping spot, Kjeragbolten is also situated on Lysefjorden; but unlike Preikestolen, it cannot be reached using public transportation. While there are some bus services from Stavanger, the cheapest way to reach the hiking trail from Bergen, even for larger groups, is renting a car in the city and driving there directly. The hike itself is rather challenging, taking around five hours each way. The trail, while not very steep, is often muddy and hazardous, so the general advice is to take this trip in the summer when snow and ice are absent or minimal. Still, someone once managed to put a sheep on Kjeragbolten, so it shouldn’t be too hard to reach if you have some experience! How to get there: Drive to Lysebotn (about 6 hours from Bergen, and 2 from Stavanger) or take a ferry from Stavanger. From there, take a

bus to the hiking trail. Trolltunga Trolltunga is easily Norway’s most spectacular hiking destination: The horizontal rock formation overlooking the southern end of the Hardangerfjord just looks like it was made specifically for your Facebook cover picture or ads about the natural beauty of Norway. The start of the hiking trail is in Skjeggedal, a three hours drive from Bergen. While there are buses to nearby Odda, service is rather infrequent; so, renting a car and driving there is probably

a better option. The hike, while about eight hours long and described as “challenging” by some guides, is nothing extreme, and anyone with some basic hiking experience should be able to carry it out with some effort: After all, the view from the ‘troll’s tongue’ is definitely worth breaking an extra sweat. As for Kjeragbolten, it is strongly advisable to wait for the summer to visit Trolltunga, as snow and ice can be hazardous. How to get there: Drive to Skjeggedal or take a bus to Odda, and then to Skjeggedal.


K7 Bulletin - Tuesday 16. April 2013

News

31

FESTIVAL FEVER: Bergen is one of the stops for Roskilde Road Trip.

The Beginning of the Season The festival feeling begins in Bergen with the arrival of the Roskilde Road Trip. Nadine Bibi nb@k7bulletin.no

It may be a bit late to report on the start of spring, though recent snowfalls may have us convinced that we are still in the throes of winter; however, this week will mark the start of a new type of season – one filled with festivals. Between the 13th and 20th of April, Bergen will be host to the Roskilde Road Trip. Roskilde Festival In 1971, two students, with help from a promoter, began a festival which has grown today to become one of Europe’s largest annual music festivals. The Roskilde Festival is held in Denmark and welcomes all forms of music, with famous acts such as Nirvana, Metallica and Bob Marley

previously headlining on the main stage. Though the focus is on the concerts which happen between the 4th and the 7th of July, festival goers can spend nine days at the grounds, experiencing the inevitable parties, the art installations and the atmosphere in general. The festival announces who will be performing on a rolling basis and the final line-up won’t be made public until the 18th of April. Some major acts for 2013 are already listed however; and Rihanna, Queens of the Stone Age, Slipknot and The Lumineers are among the eclectic mix of artists set to perform. Roskilde Road Trip As well as being a festival, Roskilde also goes on the road, touring a few lucky cities and bringing with it taste of the event, and the summer, before it begins. This year, the Road Trip will make six stops in Northern Europe: Gothenburg, Oslo, Bergen, Malmø and Hamburg. The event webpage states that the aim is to turn these cities into ‘creative playgrounds for contributing and artistic minds’ and

introduce people to the Roskilde culture. At each of the stops, the public is invited to attend concerts, workshops and a variety of other activities that show off local and Danish talent. Bergen Highlights The Roskilde Road Trip events are already in full swing in Bergen; but don’t worry if you weren’t aware of the festival, you still have time to participate in the festivities. Here are a few select events to get you started, but more information can be found on the Trip’s Facebook page:

- Doc Lounge - The Pirate Bay: Away From Keyboard The festival isn’t all about music and one of the week’s events is a screening of the documentary ‘Pirate Bay: Away From Keyboard’ based upon the lives of the founding members of the torrent site The Pirate Bay. A Q&A session with the director of the film will follow the movie. For those wondering about the ‘Doc Lounge’ part of the event title, it is based on a concept developed in Malmø, in which people can

gather to watch a documentary together and engage in a vibrant discussion about the topics presented. The event will be held on Tuesday, April 16th at 7:00 pm. - Roskilde Rising To get the weekend started, the Road Trip presents a concert of two up and coming acts. Baby in Vain, a Danish band, is said to be reminiscent of a 90s Seattle band, perfect for those in the mood for a little grunge. For those looking for something a little different, Schultz and Forever will also be performing a unique indie folk set. Doors open at 9:00 pm on Friday, April 19th. - Apollo Countdown DJ-Set Recognizing the increasing popularity of electronic music, Roskilde created a new stage last year to showcase talent within the genre. In honor of this, the Road Trip edition will bring Bergen a taste of what is to come with a DJ set by Binärpilot and Compadre on Saturday, April 10th at 10:00 pm.


magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

REIS MED UNGDOMSBILLETTEN I SOMMER Enten du skal på sydentur med gutta, storbyferie med jentene, russetreff i Stavanger, festival i Danmark eller Skottland, besøke slektninger i Bergen, kjæresten som studerer i et annet land eller bare synes det hadde vært deilig å reise vekk litt: Benytt deg av ungdomsbilletten til SAS!

Billigere flybilletter for deg under 26 år. Bestill32 på sas.no/ungdom


Illustrasjon: Grafisk NHHS

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magasinet

«Når olja tar slutt» Bekymringsmelding fra innovasjonsnorge.

33 på Hanne Nabintu Herland • Gründere bygger Norge • Input • Studentmat • Quiz • Bullet • Tett


magasinet - tirsdag 29. januar 2013

K7m

Hvem: Hanne Nabintu Herland Alder: 47 år Jobb: Forfatter og religionshistoriker Aktuell: Kommer snart med ny bok og

skriver forord til Odd Nerdrums nye billedbok, «Crime and Refugee»

34


K7-magasinet - tirsdag 16. april 2013

annerledeskvinnen Hanne Nabintu Herlands overgang fra oppveksten i Kongo til livet i Norge har gjort henne til en velkjent kulturrefser. Nå står hun i opposisjon til det politisk korrekte, ledsaget av Odd Nerdrum.

Tekst: Petter Lindheim Reinem | Foto: Thor Håkon Ulstad

– Jeg har egentlig pressestopp nå, og har sagt nei til blant annet samtale hos TV 2 denne uka. Det er mange som ønsker kommentarer på arbeidet jeg gjør med Odd Nerdrum og den nye boka. Vi møter forfatter, samfunnsdebattant og religionshistoriker Hanne Nabintu Herland i lobbyen på Grand Hotell i Oslo. Hun sitter innerst i rommet med klær som står i stil til hotellets luksuriøse innredning. Det var hun som valgte sted. Utenfor, på travleste Karl Johan, haster nordmenn til jobb i morgenrushet. Det er de samme menneskene Herland ønsker skal endre væremåte og holdning. – Det bør i mye større grad være rom og respekt for det å være annerledes, konstaterer hun.

Nytt bokprosjekt Gjennom hennes forrige bok «Respekt» fra 2012, en bok der hun blant annet tok et oppgjør med norsk jantelov og forakt mot annerledeshet, satte Herland for alvor nordmenns væremåte på dagsorden. Etter intervjuet skal hun fly til Brasil for å ferdigstille en ny bok. – Jeg skriver i utlandet for å få andre impulser og for å få betraktet vårt samfunn utenfra, forklarer hun. Hva boken skal handle om, holder hun tett til brystet. – Hva slags temaer som tas opp der er fryktelig hemmelig, sier hun lurt.

Odd Nerdrum Herland skriver forordet til Odd Nerdrums nye billedbok «Crime and Refuge». Hun ser at de to har havnet litt i samme båt. – Vi er nok begge blitt opposisjonelle og representanter for noe annet enn det politisk korrekte i vår egen fagkrets. Hun sitter fremoverlent, og har en så tydelig diksjon at det ville virket unaturlig på de fleste mennesker. Skal vi tro Herland, sammenfaller hennes meninger med Nerdrums kunst. – Nerdrum gjennomskuer en tomhet i modernismen og søker inspirasjon i storhetstiden i Europa. Tomheten

er skapt av raske samfunnsendringer, der blant annet brudd på europeiske verdier og fremvekst av store byer har ført til en utbredelse av ensomhet og fremmedgjøring. Det er dette jeg også prøver å formidle gjennom mitt arbeid. Nerdrum har selv uttalt at Herland har «overtatt den plassen Jens Bjørneboe og hans like hadde». – Jeg går ut fra at Nerdrum sikter til Bjørneboes rolle som en intellektuell som gikk motstrøms og brakte til torgs tanker og vinklinger som var annerledes enn hva mange andre gjorde. Han så det norske samfunnet fra en annen vinkel og ble dermed kontroversiell fordi han ikke automatisk godtok konsensus.

Unorsk Annerledes er definitivt Hanne Nabintu Herland. Ikke bare meningene og synspunktene hennes, men også fremtoningen hennes. Det er fristende å beskrive henne

Trangsynt gruppetenkning Herland er sikker på at janteloven og bygdedyret fortsatt lurer i de norske korridorene. – Bygdedyrmentaliteten tror jeg sitter igjen hos mange. Bygdedyret er jo et annet ord for jantelov. Et flokkdyr som overvåker deg og passer på at du følger en trangsynt gruppetenkning som det er forventet at alle retter seg etter. Og om man ikke gjør det, blir det kommentert, enten direkte eller bak ens rygg. Herland mener at frykten for å havne utenfor normene har blitt så stor at den styrer livene våre, og at nordmenn ikke verdsetter de riktige tingene hos medmennesker. – Nordmenn lever med en konstant underliggende frykt over å bli oppfattet som «kleine.» Vi må tørre å vise mer takknemlighet, skryte mer av hverandre, være galant og tørre å bryte ut av trange mønstre. Dessverre er det sånn nå at om man tør dette, blir man sett på som «klein».

Nordmenn lever med en konstant underliggende frykt over å bli oppfattet som «kleine.»

som «unorsk», noe som passer påfallende godt med tanke på at hun hverken er født eller oppvokst her i landet. Gestikulasjonen er iøynefallende. – Da jeg flyttet til Norge var jeg amerikanisert fordi jeg gikk på amerikansk kostskole. Jeg gikk med høye hæler og rød neglelakk til alle antrekk. Jeg skilte meg ut og var dermed ikke akseptert her, forteller Herland, og påpeker at hun raskt ble satt på plass. – Jeg fikk beskjed om at dette var noe jeg måtte slutte med for å passe inn, det var rett og slett instrukser i hvordan å leve.

Herlands idealsamfunn Herland snakker mye om hvordan ting var bedre før, men regner ikke seg selv som reaksjonær. – Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i det. Vi skal ikke tilbake til fortidens samfunn, men vi skal være forsiktig med å fjerne de verdiene som nettopp gjorde Europa til en stor kultur. Det er verdier som for eksempel dannelse, disiplin, arbeidsvilje, tradisjonelle familiemønstre og kvalitet. Herlands ideelle norske samfunn trenger sterk innflytelse fra Asia og mer disiplin hos de unge.

35


– Jeg vil definitivt ha reformert skolen i en retning slik at man tidligere begynte med tydelig disiplin i klasserommene. At vi får opp kvaliteten gjennom mer konservative læremetoder. Vi må også komme oss bort fra middelmådighetssamfunnet og heller dyrke kvalitet slik vi ser de gjør i land som India, Kina og Sør-Korea. Selv om Herland for tiden selv jobber sammen med en kunstner siktet for skattesnusk, mener hun også at straffeloven må endres slik at kriminalitet er mer avskrekkende. – I et idealsamfunn ville det vært langt strengere straffer for kriminelle, hevder hun.

Afrikansk arv og miljø Herland er opptatt av arv og miljø, og har naturligvis mange historier å fortelle fra oppveksten i Kongo. For eksempel da hun som elev på internatskole oppsøkte hjemmet til skolens rektor. Hun skulle forsøke å forhindre at en rappkjeftet venninne av henne skulle bli kastet ut av skolen på grunn av dårlig oppførsel. – Det førte ingen steds hen. Venninnen min ble utestengt mens jeg fikk beskjed om å holde meg langt unna rektors hjem. I det minste viser det at jeg er et uredd menneske som tør å trekke frem en annen side av en sak og bringe frem betraktninger som mange ikke snakker om, konkluderer hun. Hennes første bok, som ble unnfanget da hun var

36

ti, ble også skrevet under mildt sagt dramatiske omstendigheter. Et fly som måtte mellomlande på en gressmatte av en landingsstripe i en regnfull østkongolesisk gruvelandsby, mistet kontrollen, og det som skulle vært en luksuriøs badeferie i det indiske hav, ble noe helt annet. – Da piloten trykket på bremsene, skled flyet slik at det havnet på tvers av bevegelsesretningen, helt ute av kontroll, og uten å miste noe særlig fart. Ved slutten

Mener mye Herland ser på klokken og hinter forsiktig til at det er på tide å avslutte. Et siste spørsmål blir presset inn. Har hun en personlighet som gjør at hun trolig ville gjort opp de samme tankene om nordmenn uavhengig om hun hadde vært oppvokst i Afrika eller Norge? – Det er interessant, for det er snakk om arv og miljø. Det er vanskelig for meg å analysere meg selv. Jeg ser jo at mange av dem jeg vokste opp med i Afrika har blitt en del av det norske samfunnet på en tradisjonell måte

Flyet skled utenfor klippen, og jeg våknet opp med et stort kutt i pannen.

av landingsstripen var det en klippe ned i en jungel. Flyet skled utenfor klippen, og jeg våknet opp med et stort kutt i pannen. Moren min gikk det verre med, og skadene hun pådro seg gjorde at hun måtte tilbringe to måneder på sykehuset der. Det hele kan høres ut som utgangspunktet til TV-serien «Lost». Herland ble værende der i to måneder og i mangel på noe bedre å foreta seg, skrev hun en bok.

– og ikke har engasjert seg slik jeg har. Vi er ulike og det er bra. Jeg er nok en dame som mener mye, avslutter Herland før hun går ut, hvor en taxi venter. Før hun forsvinner kommer hun med en kort appell. – Ikke vær middelmådig i det dere foretar dere. Studerer dere økonomi vil jeg se dere på toppen.


På scenen På Kvarteret charterbistand 18. april, kl 18:00 Er frivillig arbeid i utviklingsland vestens nye imperialisme eller et middel for å fremme vekst, solidaritet og forståelse på tvers av grenser og kulturer? Norsk mote i motvind 24. april, kl 18:00 Det er ikke mange suksesshistorier i den norske motebransjen. Noen er det dog, og blant dem er Nina Skarra og Andreas Holzweiler. De kommer for å snakke om tanker og erfaring om og rundt norsk motebransje.

19. april Hulen GEP: Spring Perspectives An evening with His Excellency Ambassador Barry White 24. april NHH the cubical 24. april Hulen

Heyerdal 26. april Hulen the new wine 26. april Østre elvis costello & the imposters 3. august USF Verftet

Kultur i Bergen På kino Mama Premiere 5. april Grøsser Den prisbelønnede regissøren Guillermo del Toro står bak grøsseren som handler om to små jenter som forsvinner i skogen samme dag som foreldrene deres blir drept. Da de blir funnet fem år senere er ikke alt helt slik som det skal. The place behind the Pines Premiere 5. april Krimdrama Glad i Ryan Gosling? Glad i Bradley Cooper? Nå stiller de opp i samme film! Gosling som motorsykkelstuntmannen som begår en forbrytelse for å forsørge sin nyfødte sønn, og Cooper som ambisiøs politimann. Det skal også nevnes

Vil du tipse oss om et arrangement? Kjellergrupper og studentgrupper oppfordres til å ta kontakt. Send mail til magasin@k7bulletin.no Tekst: Anna Eitrem

Cold Mailman 25. april Hulen

dungen

at Eva Mendes er med i filmen. Oblivion Premiere 12. april Action/Sci-Fi En action/Sci-Fi film som viser en fremtidsvisjon av jorden som knapt er til å kjenne igjen. I hovedrollen finner vi Tom Cruise, som i rollen som droneoperatør skal forsøke og redde jorden og menneskeheten. Blåtur Premiere 12. april Norsk thriller Blåtur handler om Silje som vil teste om kjæresten virkelig er glad i henne. Hun tar han med på en hemmelig event på et nedlagt asyl, og der begynner uante ting å skje. Bak filmen står to NHHstudenter, og regissør Ivar Aase er den yngste

norske regissøren som har fått vist sin film på norske kinoer over så store deler av landet. DYPET Premiere 12. april Drama Den islandske Hollywoodetablerte regissøren Baltasar Kormákur har regissert denne kritikerroste filmen om folkehelten som overlevde et skipsforlis mot alle odds. Filmen var islands Oscarkandidat og har høstet lovord i hele verden.

37


K7-magasinet - tirsdag 16. april 2013

Input

Vitenskaplig påfyll fra verden til høyblokka Tekst: Anders Arildsønn Lager Kroppen

Verdensrommet

Neurologi

Tanken overvinner materien

Første etasje, andre etasje, månen

Endelig slutt på smertediskusjonen

Et forskningsteam fra National University of Singapore har gjort svært interessante funn på tibetanske nonner. Ved å måle kjernetemperaturen på nonnene mens de mediterte etter en teknikk kalt g-tummo observerte de markante økninger i kroppens kjernetemperatur. Mens omgivelsen var preget av temperaturer ned mot -25 grader celcius drev nonnene kroppens temperatur helt opp mot 38.3 grader celcius. Også blant vestlige kontrollgrupper som brukte samme teknikk ble det observert en økning. De vestlige kontrollgruppene brukte en pusteteknikk kalt “vase breathing”, mens de tibetanske nonnene også rapporterte å forestille seg flammer eller andre varmeavgivende elementer sentrert langs ryggraden. Disse funnene kan bli viktige innen forskning på menneskelig funksjonalitet i kalde omgivelser, og også potensielt innen medisisinsk forskning rundt termogenese, også kjent som varmeproduksjon innad i kroppen.

For noen virker kanskje det å ta heisen til toppetasjen i høyblokka som en lang tur, men for entrepenør Michael Laine er det ingenting. Han vil bygge en heis til månen. Gjennom hans private selskap LiftPort har han på tross av finansieringsproblemer utviklet et prosjekt for å lage en måneheis. En direkte linje fra jorden til månen er gitt dagens materialer ikke mulig, men en heis fra Lagrange Point One til månens overflate, en distanse på 55.000 kilometer, skal være gjennomførbart både utfra teknologi og materialtilgang. Dette punktet ligger dessuten innenfor rekkevidde for dagens raketter hvilket vil gjøre månen svært mye enklere å nå både med astronauter og andre leveringer.

Hva er vondest, å føde eller å ta et slag under beltestedet? Denne evige diskusjonen kan nå nærme seg et endelig svar ettersom forskere ved University of Colorado er i ferd med å finne målbare smertesignaler ved hjelp av hjerneskanning, også kjent som funksjonell magnetresonanstomografi(fMRI). De har klart å identifisere mønstre av hjerneaktivitet som indikerer smerte knyttet til varme, som igjen gjorde at de kun ved hjelp av fMRI kunne predikere graden av smerte testpersonene følte med 93% nøyaktighet. Dette igjen ble krysstestet mot andre opplevelser som tidligere har skapt hjerneaktivitet i de aktuelle områdene, blant annet det å bilde av ekskjærester, uten at det samme mønsteret ble vist. Dermed er det nå etablert en “smertesignatur” for temperaturrelatert smerte, noe som regnes som et kvantesprang på veien mot en smerteskala.

Teknologi

Hjernen

Gener

Mennekselige reservedeler

Hjernetrim har ingen effekt

Naturlig selvopptatte

Manglende kroppsdeler har alltid vært og vil nok alltid være et stort problem for enkelte av oss. Likevel er teknologien i ferd med å gi oss nye muligheter også på dette området. Robotiske proteser er nemlig under kraftig utvikling og blant annet er hånden bebionic3, produsert av RSLSteeper, av de fremste på markedet. Denne gjør at mennesker uten hender for eksempel kan åpne en øl helt uten hjelp, noe som må sies å være et pluss i hverdagen. Den fungerer ved at elektroder måler muskelsammentrekninger i resten av armen, og sender signaler til en CPU bygd inn i protesen. Mellom hver fingertupp og håndleddet er det 14 forskjellige ledd, noe som muliggjør svært mange håndstillinger og påfølgende oppgaver som kan utføres. Enda er den relativt dyr med en estimert pris mellom 25.000 og 35.000 dollar, men bare det at teknologien er på plass bør være en trøst til alle de av oss som sitter inne med en akutt frykt for å miste hånden.

Er du av de som stadig tråler App Store på jakt etter nok et hjernetrimspill som skal gjøre deg smartere? Du kan i så fall ha kastet bort store mengder tid på noe helt unyttig. The New Yorker har sett på store mengder resultater innenfor forskning rundt opptrening av hjernen og majoriteten av forskningen avviser enten dette eller lar seg ikke replikere med tilfredsstillende resultater. Blant annet har et forskerteam ved (dette ser du ikke komme) Universitetet i Oslo utført et metastudie hvor de samlet sammen og analyserte 23 tidligere studier av hjernetrim. Konklusjonen deres var at mennesker utelukkende bedret ferdigheter innen de spillene de spilte, men at effekten ikke lot seg overføre til andre tester av målbar intelligens. Det må likevel nevnes at testgruppene primært er mennesker med normal funksjonsevne, og dermed kan det ikke avvises at det kan ha effekt på mennesker med nedsatt funksjons- eller læringsevne.

Har du noen gang den følelsen av at “alle” stirrer på deg i det du går inn i forelesningssalen? Med mindre du faktisk er ute på en genuin walk-of-shame er dette mest sannsynlig ikke tilfellet. En studie fra University of Sydney viser nemlig at vi praktisk talt er forhåndsprogrammert til å tro at fremmede stirrer på oss. Vanligvis vil vi kunne følge blikket og sjekke om de faktisk stirrer på oss, men dersom dette ikke er mulig grunnet for eksempel solbriller eller altfor lange pannelugger antar vi naturlig at de stirrer på oss. Dette skyldes mest sannsynlig våre nære slektninger primatene, ettersom et direkte blikk i deres verden er et truende eller aggressivt signal. Dermed er det alltid tryggest å anta at andre stirrer. Dersom man skal bruke dette til noe mer praktisk enn en unnskyldning når folk tror du er selvopptatt vil det også være viktig for forskning på autister og mennesker med sosial angst, da resultatene i disse gruppene avviker stort fra normen.

38


magasinet - tirsdag 16. april 2013

g limt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER 39 Anders Aano - Zanzibar - Canon EOS 5D Mark ll - ISO 100 - EF 24-70 mm f/2.8L USM @ 24 mm - f/6.3 1/160


Illustrasjon: Grafisk NHHS

K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

40


K7-magasinet - tirsdag 16. april 2013

Uværsskyer

i den norske horisonten Det blir kanskje for dumt å være bekymret for fremtiden i landet som regelmessig blir regnet for verdens beste sted å bo, men én ting er sikkert; fra toppen går det bare en vei. Tekst: Eirik Berger

Følger du med på det politiske ordskiftet i Norge er det lett å få inntrykk av at vi er på vei over toppen. Gjennom et særdeles heldig bytteforhold med våre handelspartnere og en oljepris som presses opp av verdens voksende middelklasse, vil mange si at Norge snart har brukt opp flaksen sin. «Det er altså ikke slik at vi jobber så mye hardere enn andre, men vi produserer varer og tjenester som vi får godt betalt for», forteller tidligere NHH-professor Torger Reve fra handelshøyskolen BI i en ny bok. Gevinsten fra det norske petroleumseventyret har så langt vært utrolig, men det kan ikke vare evig. Og det har ikke manglet på meninger om hva som bør gjøres for å møte utfordringene som venter når olja tar slutt. Nyest i rekken er et boksamarbeid mellom den liberale tenketanken Civita og den kristne tankesmien Skaperkraft.

«Gründere bygger Norge» Bokprosjektet, som i all hovedsak består av en samling gründerportretter og innlegg fra akademikere, har tittelen «Gründere bygger Norge». Den har et vanskelig utgangspunkt; å overbevise den selvgode norske befolkningen om at situasjonen er alvorlig nok til at vi må ta grep for å sikre norsk innovasjonsevne. For nordmenn har det særdeles behagelig fra før, takk. Produktiviteten i Norge er blant verdens høyeste, og vi har funnet oss godt til rette med 600 færre arbeidstimer i året enn eurokrisens syndebukk, Hellas. «Dette er takket være den norske modellen,» uttalte Jonas Gahr Støre i typisk Arbeiderparti-stil. Reve mener på sin siden at «vi kan takke våre rike naturressurser for den høye verdiskapningen, men skylde på oss selv for at vi henger etter når det gjelder innovasjon».

Øyvind Gustavson, og «derfor trenger Norge flere gründere og mer innovasjon».

Kreativ ødeleggelse Østerrikske Joseph Schumpeter regnes for å være skaperen av fagfeltet innovasjon. Begrepet er hentet fra det latinske innovare, som betyr å fornye eller å skape noe nytt. «Vellykkede innovasjoner vinner frem i markedskonkurransen gjennom å tilføre økt kundeopplevd verdi på stadig mer effektive måter, på bekostning av mindre attraktive og mindre lønnsomme alternativer», forteller NHH’er og venstremann, Lars Peder Nordbakken fra Civita. «På denne måten omformes næringsstrukturen i dynamiske markedsøkonomier ustanselig - gjennom kreativ ødeleggelse».

Beskjedne ambisjoner Innovasjon handler nemlig om mer enn å ha en god idé, den må realiseres; altså gå fra idé til produkt. Mye tyder på at Norge har en utfordring her; ikke minst fordi vekstambisjonene i småbedrifter er beskjedne.

peker på problemer i det norske klimaet for innovasjon. Norske offentlige midler til innovasjon og FOU er på nivå med resten av OECD, men de private bidragene ligger godt under snittet. «Årsakene til det norske kapitalproblemet har mye å gjøre med hvordan vårt skattesystem favoriserer, det vil si subsidierer, investeringer i bolig og fast eiendom», hevder Nordbakken.

Sulteforing «Norge har over lang tid vært sulteforet på investeringer i tidlig fase av innovasjonsprosjekter. Det er derfor helt nødvendig å gjøre private investeringer i såkorn-, oppstarts- og tidligfasene for nye bedrifter mer attraktivt og lønnsomt enn det fremstår i dag», slår Nordbakken videre fast. Han ser for seg å gjøre dette gjennom en kapital- og skattereform. Målet bør blant annet være et «større og mer variert kommersielt kapitaltilbud for gründere, et større mangfold av tilbud som tilfører både kapital og kompetanse tilpasset gründernes behov».

Klyngementalitet «Når vi vet at det først er når innovasjoner kommersialiseres at geveinsten realiseres, blir det tydlig at norsk innovasjonsdebatt i altfor stor grad konsentrerer seg om de kreative tidligfasene av innovasjonsprosessen», skriver Reve. Han får støtte av Civitas Eirik Løkke: – Regjeringens forskningsmelding er bortimot kjemisk fri fra kommersialisering av forskning. Og forskningsrådet vektlegger i alt for liten grad potensialet for å kommersialisere forskningsresultatene. Jeg tror dette er områder man burde begynne å se nærmere på.

I forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» fra handelshøyskolen BI pekes det samtidig på viktigheten av næringsklynger. «Næringsklynger er langt på vei blitt det nye paradigme for næringspolitikken», forteller Reve. «Næringsklynger er preget av høyere verdiskaping, høyere produktivitet, høyere vekst og høyere lønnsnivå enn i økonomien ellers, og når oljealderen nå går mot slutten er vi avhengig av å kunne stimulere til flere slike klynger i flere sektorer enn det vi har i dag».

Tørke i innovasjonsklimaet «Nesten 70 prosent av norske eksportinntekter kommer i dag fra oljeindustrien», skriver bokas hovedforfatter

Av bokens tre akademiske bidragsgytere presenterer både Reve og Nordbakken flere forslag til politikk og

41


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

Sikkert som vårsola Premisset for slike argumentasjoner virker å være at den nåværende politikken ikke fungerer, men til tross for EUrankingen sier flere vesentlige aktører seg uenig. «Like sikkert som at sola endelig begynner å varme vintertrøtte nordmenn, kommer debatten om Norges innovasjonsevne. Den utløsende faktor er EUs årlige fremleggelse av "Innovation Union Scoreboard"», skriver Innovasjon Norge på sine hjemmesider. Da bruker forkjemperne for ny politikk indeksen som et bevis på at ny retning sårt er trengt, mens makthaverne forsøker å tone ned rangeringens relevans for Norge. «Det at en del av indikatorene, f.eks den totale FOUinnsatsen, i tillegg vektes opp i mot landenes BNP, slår negativt ut for Norge. Paradoksalt ville Norge der på noen områder skåret bedre hvis vi hadde vært fattigere», forteller Innovasjon Norge.

Stor uenighet «Selv om det skulle være et poeng i dette, hvilket jeg betviler, så er dette uansett ikke rimelig å fremme tilsvarende innvendinger mot mål som sammenlikner innsats mot resultat», svarer Nordbakken.

42

Målet Nordbakken refererer til tegner i likhet med IUS-indeksen et dystert bilde av Norge. Det er likevel verdt å merke seg at alternative indekser gir et drastisk annerledes bilde. «I følge The World Competitiveness Scoreboard 2012 ligger for eksempel Norge på 8. plass (av 59 land), foran land som Tyskland og Finland. I Global Innovation Index er vi nr. 14 av 141 land, foran Tyskland men etter Finland», skriver Innovasjon Norge.

Et ikke-tema «Det faktum at EU i oktober 2010 etablerte Innovation Union som ett av syv initiativ i den nye Europa 2020 strategien, illustrerer denne utviklingstrenden innen økonomisk politikk», mener Eli Moen fra handelshøyskolen BI, og refererer til et økt fokus på innovajon ellers i Europa. «Når det gjelder norsk politikk er bildet noe annerledes. I norsk økonomisk politikk er forsknings- og innovasjonspolitikk forholdsvis lavt prioritert». Fra Bondevik II regjeringen «lanserte» norsk innovasjonspolitikk i 2003, og gjennom flere

stortingsmeldinger er situasjonen sørgelig uforandret. Regjeringens stortingsmelding fra 2008-2009: «Et nyskapende og bærekraftig Norge», ble beskrevet som puslete og perspektivløs. «Til tross for at det i over to tiår har vært politisk konsensus om å satse på forskning og utvikling, er dette området fortsatt lite prioritert og det har til tider nærmest vært et ikke-tema på den politiske dagsorden», skriver BI-professoren.

«NHH må våkne fra dvalen» Mars i år publiserte Bergens tidene et leserinnlegg med tittelen «NHH må våkne fra dvalen», og den tegnet et dystert bilde av situasjonen i Høyblokka. Teksten var undertegnet av daglig leder for tankesmien Skaperkraft, nåværende og tidligere leder av Start NHH. «Norge er en sinke innen innovasjon og det blir færre vellykkede gründere. Det er på tide at Norges Handelshøyskole slutter å neglisjere utvikling av nye vekstbedrifter», oppfordret de i tydelig tale. En trenger nemlig ikke se lenger enn til Sverige for å skaffe inspirasjon. Stockholm School of Economics, som er et samarbeid mellom fire institusjoner, ble trukket frem som et godt eksempel. Her er det fokus på anvendt


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

Illustrasjon: Grafisk NHHS

entreprenørskap og de bruker hverandres sterke sider for å støtte opp om utvikling av nye vekstbedrifter. Kronikken fremmer samtidig et forslag om en ny og spesialisert masterprofil ved NHH. Inspirasjonen kommer nok en gang fra Sverige, og det de kaller en master i «kunnskapsbasert entreprenørskap ved Handelshögskolan ved Göteborgs Universitet». Et konsept forfatterne av teksten mener det burde være overkommelig for NHH å kopiere.

NHH 2021 – Entreprenørskap er ikke det samme som innovasjon; at entreprenørskap ikke står på timeplanen som separate kurs betyr ikke at innovasjon ikke er sentralt i NHHs utdanning, svarer NHH-professor Per Egil Pedersen. Pedersen er direktør for forskning ved senter for tjenesteinnovasjon (CSI) ved NHH, som ble opprettet i 2011 som en del av storsatsningen NHH 2021.

Utdatert holdning Pedersen sier seg altså ikke helt enig i kritikken i Bergens tidende, og hevder den bærer preg av en noe utdatert holdning til begrepet entreprenørskap. Han mener de i

stor grad baserer seg på et entreprenørskapsbegrep i form av produkt- og teknologiutvikling, mens andre typer entreprenørskap er minst like viktig.

stortingsvalget til høsten. Men allerede nå kan engasjerte sjeler være med på å sette innovasjon på agendaen for et nytt rektorteam ved NHH.

Han trekker blant annet frem strukturelt entreprenørskap, hvor restruktureringer i verdikjeder har ført til enorme produktivitetsforbedringer i varehandel. – Slikt står i høyeste grad på dagsorden i undervisningen f. eks. i strategifaget på SOL, sier han.

I kommentarfeltet til kronikken i Bergens tidene får høyskolen gjennomgå av «sivilingeniøren»:

NHH er ikke problemet – Dersom NHH tilpasser undervisningen til det som etterspørres i det eksisterende næringsliv, gjør de en god jobb for studentene som da får gode og godt betalte jobber. Det kommer ingen tilsvarende etterspørsel etter entreprenørskapskunnskap, sier Pedersen.

«Gjesp. Norges Handelshøyskole? Det eneste som har kommet fra den kanten er vel kreative økonomiske svindelpakker som ikke bidrar en hønelort i verdiskapningen. Teknisk-naturvitenskaplig utdanning er det eneste som gir seriøs verdiskapning.» Slike kommentarer bør vel motivere høyskolens patrioter til å slå et slag for innovasjon?

Han mener først og fremst at institusjoner som kunnskapsdepartementet burde være opptatt av å korrigere denne typen markedssvikt. Han innrømmer likevel at kronikken har flere gode poenger, og at NHH kunne forsøkt å korrigere deler av denne markedssvikten på egenhånd.

Veien fremover – rektorvalget Første store sjanse til å sette dagsordenen kommer med

43


K7-magasinet - tirsdag 16. april 2013

stud.mat

ukas

råvare

Blodappelsin Blodappelsin, eller rød appelsin er en nydelig og saftig frukt. Sesongen er kort, fra januar til april men den er fortsatt mulig å få tak i. Reindyrka har blant annet økologiske blodappelsiner fra Sicilia, det er latterlig nydelig.

med Jonas Zackrisson Torp

foto: Stein Ola Driveklepp, Foto NHHS

Lovlig masseforgiftning Vi er et økende antall mennesker som har sett seg lei på lureriet, pengejaget og hensynsløsheten innenfor store deler av mat- og jordbruksindustrien. Jeg leste nylig i Aftenposten at opplysningskontoret for egg og kjøtt sponser pensumbøkene i «heimkunnskap» på barneskolen, hvor blant annet grønnsakssuppe skal lages med kylling. I hvilket univers stemmer det? Jo, i et univers hvor det prakkes på oss et unødvendig høyt kjøttforbruk selv om man vet at det må begrenses. I et univers hvor forbrukere tror det er «sunt» å drikke lettbrus fordi det har null kalorier, eller at margarin er et like godt alternativ som smør. Smør skal ha to ingredienser, les på margarinpakken neste gang og gjør opp din egen vurdering. Jeg kunne ramset opp en lang liste med eksempler, men det var en hendelse et par uker tilbake som jeg vil nevne. Det handler om Monsanto, verdens største jordbruk- og gjødselselskap. Det er ofte mye blest rundt selskapet, som har en tendens til å utpresse bønder til å bruke deres genmodifiserte frø og ikke deres eget. Hvis de nekter, finnes det utallige eksempler på saker hvor Monsanto gjennom svært kreative fremgangmetoder har tvunget bøndene til å kapitulere, hvor eneste løsning er å gå over til deres patenterte frø. Ganske sykt at du kan ta patent på mat. De har også prøvd seg på Norge, men heldigvis har de ikke fått innpass ennå. Søknadene sendt til Norge er for å få tillatelse til å omsette genmodifiserte planter. Mange av disse søknadene er for planter som er resistente mot glysofat. Glysofat er giftstoffet i sprøytemiddelet Roundup (som også Monsanto produserer). Dette er vittig. Monsanto lager genmodifiserte planter resistente mot deres eget giftstoff. Men for all del, et bra forretningskonsept.

44

Nå er Monsanto igjen i fokus, i en sak som mulig vil endre forholdet vårt til mat for alltid. «Monsanto Protection Act», som den er kalt på folkemunne er et tillegg til den store «Agricultural Appropriations Bill» for 2013. Kort fortalt er det en lov som sier at påtalemyndighetene i USA ikke har myndighet til å stoppe innhøsting eller salg av genmodifisert mat, uavhengig av helserisiko. Det er uhorvelig mange ubesvarte spørsmål angående helserisikoen og miljøbelastningen GM-mat innebærer, og det at GM-selskapene kommer til å gjøre det de kan for at du ikke at skal få svar på dem, er det svært liten tvil om.

De har prøvd seg i Norge, men heldigvis har de ikke fått innpass ennå.

Burde ikke myndighetene bry seg om helsen til fremtidens mennesker? En skulle tro det, men i skyggen av denne saken er det skremmende mange eksempler på at vi har en lang vei å gå: • Obama lovte i sin valgkamp at all GM-mat skulle merkes, slik at forbrukerne selv kan velge hva de vil kjøpe. Det har enda ikke skjedd. • 250 000 mennesker signerte en underskriftskampanje for å hindre Obama fra å skrive under på «Agricultural Appropriations Bill». Det ble ignorert. • Michael Taylor var tidligere Vice President of Public Policy i Monsanto, han er nå Deputy Commissioner for Foods, i FDA – tilsvarer en etat i helse- og sosialdepartementet, ansvarlig for regulering og

overvåkning av mat, legemidler, kosttilskudd osv. • Senator Roy Blunt var en av de største pådriverne for å få saken igjennom. Han mottok $64,250 av Monsanto til sin valgkampanje mellom 2008 og 2012. Hans kampanje har også mottatt over $200,000 i støtte fra andre selskaper, tett knyttet til Monsanto. • Kona til Roy Blunt jobber som lobbyist i det Hvite Hus for Kraft Foods, som donerte heftig for å unngå merking av GM-mat. • Sønnen til Roy Blunt, Matt, tidligere guvernør i Missouri som er hjemstaten til Monsanto, har mottatt en stor utmerkelse fra direktøren i Monsanto. • Og, mulig det morsomste punktet. Det Hvite Hus har en egen økologisk hage, og all mat som spises i det Hvite Hus er økologisk. Konklusjonen av dette burde du klare å sette sammen selv. Vi har en lang vei å gå, før noen som har makt til å gjennomføre det sørger for at befolkningen spiser ordentlig mat. Enn så lenge, får vi leve med en lovlig masseforgiftning.

Monsanto: • Amerikansk multinasjonalt jordbruk ogbioteknologiselskap. • Hovedkontor i Creve Coeur, Missouri. • Ledende produsent av genmodifiserte frø og ugressmiddel. • Grunnlagt i 1901 • Inntekter: US$ 11.822 milliarder (2011) • Sett på med et svært kritisk blikk av mennesker i hele verden som bryr seg om hva de spiser.


K7-magasinet - tirsdag 16. april 2013

drikkbare Wittman Riesling Trocken 2011 En av de bedre Riesling produsentene, fra et område som heter Rheinhessen. Wittman sine viner er biodynamisk dyrket, og er kjent for sin klare, fruktige og syrlige vinstil. Litt dyrt, men ufattelig godt. 159 kr på polet.

sitat «If you put a label on genetically engineered food you might as well put a skull and crossbones on it» –Norman Braksick, president i Asgrow Seed Co., et datterselskap av Monsanto

Salat med vinagrette av blodappelsin, porsjerte egg og sprøtt bacon. Enkel, kjapp og nydelig salat. Her kan du velge dine egne ingredienser som base, miks sammen til en fresh salat. Bland med vinagrette, egg og bacon. Alle ingrediensene er økologiske, kjøpt på Kiwi og Reindyrka. Salat Stangselleri Paprika Tomater Brokkoli (dampet raskt, også avkjølt) Egg Bacon (jeg brukte bacon fra Grøstad Gris, beste baconet å få tak i) Blodappelsin Lime Olivenolje Salt/Pepper Friske basilikumblader 1. Vask og skyll ingrediensene til salaten, bland sammen i en bolle. 2. Vinagrette lages ved å blande saften fra blodappelsin, olivenolje, lime , salt og pepper. 3. Bacon sprøstekes, og tørkes på kjøkkenpapir. 4. Egget posjeres eller serveres lettkokt. Enklere, sunnere og bedre får du det ikke.

45


K7-magasinet - tirsdag 16. april 2013

Tekst: Mathias Juell Johnsen Kandidat mot kandidat. Bulle quizer de to rektorutfordrerne. Quizmaster: Eirik Berger

Hva skjer med forbildene?

Foto: Ellen Balke Hveem, Foto NHHS

«Dagens samfunn idoliserer drittsekkene» stod det på forsiden av D2 for ikke så lenge siden. Bortsett fra en treffende stadfestelse fra Thomas Zeltser, om at han heller ville ha én drittsekk med et hjerte av gull, fremfor hundre ålreite streitinger som egentlig ikke brydde seg, inneholdt ikke saken mye vettugt. Men temaet engasjerer meg. Hvorfor er drittsekkene kule? Er det så jævla kult å være alfahann hvis det innebærer å være løgnhals, sosiopat og frekk? Jeg syntes i alle fall ikke det. Greit nok, seriekarakterene dere elsker har sexappeal, lar seg ikke bli tråkket på og får det som de vil, men rettferdiggjør målet midlene? Nei. Ikke når målet er deg og ditt. Du finner dem overalt, også på NHH. De er hyggelige, men under det kritthvite smilet ligger hersketeknikken og ønsket om å dominere. Jeg syntes et ord er passende: usjarmerende. Dere tenker kanskje at jentene liker badboys, og det har dere rett i, men det finnes andre måter å være det på.

Frøystein Gjesdal Rektorkandidat

Var det Høyre?

JA

1952.

NEI

1985.

Fra 9 til 6.

Fire.

Hmmm. Beyonce?

Når ble siviløkonomtittelen innført?

NEI

Hvor mange kvinner sitter i kjernestyret?

NEI

Når tok NHH for første gang i bruk Merinobyggningen?

JA

JA

NEI

K 1 2 34 5 6 7 46

Hvilket parti representerte NHHs far, NEI Kristoffer Lemkhul?

TJA

Venstre?

Hvis målet i livet ditt er deg og ditt, har du feilet allerede på startstreken. Jeg har ingen tro på at det kan gjøre deg lykkelig. Finn ditt indre ønske om å være god, selv om verden kanskje kan være slem tilbake. I et land som Norge har du muligheten til det, og det holder ikke lenger å si «i en bedre verden». Hvis ikke vi kan, hvem kan da? Verden trenger ikke stolte haner med armene i kors, men ydmyke og åpne individer. Så skal vi se om vi kanskje kommer oss lenger enn til Månen en dag.

Ja… Det var vel slutten av 50-tallet. Så si 1958.

Vårens dilemma JA

JA

Antall adm. avdelinger på NHH ble nylig kuttet fra hvor mange, og til NEI hvor mange?

Hvor mange krav har kjernestyret til ny rektor NHH?

Hvilken kjent artist holder tre konserter på telenor arena i april?

NEI

JA

Tre.

1972.

La oss si 10 til 5.

Det burde jeg huske. Fem?

Han Justin Bieber vel. Stemmer det?

K 1 2 3½ 4 5 6 7 Svar: 1: Høyre. 2: 1963. 3: Tre. 4: 1972. 5Fra ni til seks. 6: Fire. 7: Justin Bieber.

To.

Victor Norman Rektorkandidat

Vs.

Selv om jeg ikke har noen oppskrift på hvordan du kan være en goodguy med draget til en badguy, så er historien full av eksempler på hvordan du kan være en goodguy. Som ateist bruker jeg nødig religiøse eksempler, men her vil jeg gjøre et unntak, for jeg vil heller at dere idoliserer Jesus enn Francis Underwood.

Utgangspunktet var dritt. Hun var eksen til en av dine nærmeste kompiser. Han var ikke kommet over henne, og dere bodde på hver deres side av fjellet. Allikevel ble du forelska. Du visste det var galt, men da du prøvde å ignorere det, ble du ulykkelig. Grensene måtte sprenges. Plutselig hadde dere et forhold bak alle andres rygg. Dere tenkte at ingen ville akseptere at dere holdt på, og levde under en konstant frykt for å bli oppdaget. Men du måtte ha henne. Det føles jævlig rett, og jævlig galt på en og samme tid. Sexen var fantastisk. For første gang på så lenge du kunne huske, kunne du kjenne at du hadde sex med både kroppen og hodet. Når du våkna med henne ved siden av deg, ble du så jævlig glad. Dette vakre vesenet ville være med deg. Ingenting kunne få deg til å føle deg bedre. Men det var fortsatt noe som ikke stemte. Du førte kompisen din bak lyset. Og hemmeligholdet begynte å sette sitt preg på en ærlig fyr. Du måtte stå frem med det. Du skulle dele hemmeligheten med de berørte. Edru, kvalm og skjelven møter du kompisen din for «å prate». Du spyr ut sannheten. Han tror det er en dårlig aprilsnarr. Datoen kunne vært bedre. Verdt det. På tross av at det kanskje har splitta gjengen din, og at kompisen ikke lenger ville se trynet ditt. Nå baksnakker halve hjemkommunen deg. For en jævla drittsekk du er. Verdt det. Verden går fremover, tenker du. Tiden leger alle sår. Dette ordner seg. Du er forelska og kjærligheten er viktigst. Dessuten kommer folk til å vokse opp, forhåpentligvis. Når de ser dere sammen om et år og dere er lykkelige sammen, skjønner de at de tok feil, og at de ikke kunne dømme deg fordi du var forelska. De skulle ikke prøvd å styre livet ditt. Ja, dette ordner seg. Og det er verdt det.


K7-magasinet - tirsdag 16. april 2013

Det blir sagt at Martin Schütt har snudd NHH på hodet i løpet av sine fem aktive år ved høyskolen. Hva mener han selv om sin tid her, og hva er hans planer for fremtiden?

bli det største idrettsarrangementet i Norge - det lover foreløpig bra!

Tekst: Anna Eitrem Foto: Anders Aano, Foto NHHS

Som årets leder for ASAP opplevde du at det ble litt styr rundt en viss internettside på BI’s bekostning. Hva ville stått på typiskMartin.COM? Vanskelig spørsmål. Hvis gutta skulle laget den ville den nok enten videresende til www.string-emil.de eller så hadde det vært en mindre heldig bildecollage med tilhørende filmer fra noen nachspiel.

Nå som du er ferdig i NHHS og på NHH, hva er planen videre, Martin? Jeg skal selvfølgelig få med meg min siste fadderuke i august, jeg elsker jo fadderuken! Deretter skal jeg ut å reise med en kompis i et halvt år. Jeg håper at jeg på denne reisen finner meg selv, men hvis det mot formodning ikke skulle skje begynner jeg å jobbe i januar.

Noen av dine venner vil påstå at du har lite respekt for intimgrenser. Har du en indre nudist? Jeg synes ingen skal være flau over kroppen sin. Det er ingen ting som er så vakkert som å sitte naken sammen med noen andre gutter og drikke pils. Og det at jeg ikke har noen intimgrenser stiller jeg meg ellers helt uforstående til.

Bergen Challenge, som du var med å starte i 2011, er jo en stor bragd å ha med seg fra NHH-tiden. Hvor kom inspirasjonen fra, og har du noen drømmer for BC i fremtiden? Det startet med at jeg og en kompis var på studentlekene i Trondheim. Det synes vi var helt ok, men tenkte at vi kunne få til noe enda bedre i Bergen. Hvis en gjeng halvgode kommende sivilingeniører kan, så kan hvert fall vi. Og det har jo gått kjempebra. Jeg drømmer om at BC skal

Når vi først er inne på nakenhet. Du har hatt mye moro på KKUarrangementer, men det går rykter om at det toppet seg på julebordet i 2012, og at det bokstavelig talt ble grisefett? Hva svarer man på det spørsmålet her? Det var et hyggelig julebord med fine taler og god mat. Dagen derpå ble jeg stående å vaske og skrubbe gulvet i åtte timer før jeg måtte rett på julebord med ASAP. Beklager, Josefine og Saliba!

Nakenhet, ASAP, KKU og Bergen Challenge er altså ting du er kjent for ved høyskolen. Hvis vi skal oppsummere NHHS-tiden din, hva er det du ønsker å bli husket for? Tiden i NHHS har vært fantastisk og jeg vil i hvert fall huske at jeg i dag er kjempetakknemlig for å ha blitt kjent med så mange herlige mennesker. Så får jeg bare håpe at andre synes det samme om meg. Ellers er jo Bergen Challenge noe som har betydd spesielt mye for meg, og har vært en stor del av mitt NHHS-liv. Håper barna mine stiller BC-styret!

Martin Schütt

Seks kjappe: Estimert IQ: – Støttemedlem i Mensa.

Beskriv deg selv som et dyr: – Ape.

CV i NHHS: Grunnlegger Bergen Challenge ASAP-leder 2013 Granvin Hooligans ASAP-materialansvarlig 2012 ASAP 2010, 2011 UKEN10, UKEN12 Symp09, Symp11, Symp13 StartNHH-nestleder 2010 KKU 2010 - pt

Plan B:

– Nave med alle kompisene mine fra BI.

Din mentale alder:

– Cirka 10. Du er ikke voksen før du innrømmer at du er barnslig.

Hatsang på vors: – Ai Se Eu Te Pego, den drittsangen.

Beste NHHS fest?

– BBL på Granvin hvert år! Der har de egen nakenhems.

47


Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Daft punk

Høyblokken setter opp «Diktatorkameratene»

Angst-tirsdag Nr.: One to go Løssalg: En liten dampveivals Antall lesere: En drittsekk

BØG-o-rama

Kommer du hit ofte eller??

Ukerevysketsjen Diktatorkameratene ble en kjempesuksess. – Vi professorer lager vår egen versjon, forklarer Tore Jonasen. Professoren, som på sist styremøte ble valgt til dramasjef for høyskolen, forteller engasjert om arbeidet som er blitt gjort i etasjene.

Lover tøys og tull

Jonasen forteller stolt at han skal spille seg selv i hovedrollen, og gir Morgendagens Næringsliv en aldri så liten sniktitt på åpningsscenen.

Synger power-balade

– Vi introduserer med en monolog. Fremført av meg selv, selvfølgelig. Så skrus scenelys og en blanding av danseband, disco og aggressiv marsj på, og en vinsj heiser meg opp i luften til en flyvetur over publikum! roper professoren.

– Jonasen. Bom bom. Jonasen! Studentene vil ikke lenger trenge brylcreem; min power-balade får hårene til å reise seg og gir 100 % garantert bakoversveis! Dere bruker fortsatt brylcreem? Nei?

Faks og flaskepost

Jonasen noterer seg ungdommens nye hårvaner på en klaprende skrivemaskin, og sender avgårde en faks til sine diktatorvenner. – Finansfaget på NHH er blitt veldig moderne. Det var morsommere på 90-tallet; da brukte vi flaskepost, og ofte måtte vi tømme flaska for å få sendt beskjedene vi ville. Og skulle det være ordentlig, måtte flaska være gin!

Neste gang får du være postmann.

Jonasen forklarer ivrig om en tid da menn var menn og kvinner sekretærer, og innrømmer at det var etter intensiv ginveksling at han anbefalte Wictor Nordman som rektor forrige gang. At den garvede ringreven stiller igjen, har han imidlertid ingen sans for.

Nyheter: Saftige Annonser: Bill.mrk Under dyna: Frøken høyre

#gratisiskrem

EtterBørs: Heia Brann

Vil i ARK-debatt

Jonasen tror imidlertid ikke det er noen overhengende fare for det, og velger heller å finpusse ferdighetene som Diktatorkamerat. – Jeg tenker det passer godt i pausen til partilederdebatten som skal være på NAHH. Hva er vel mer underholdende enn en høytsvevende professor? Kommunikasjonssjef ved NAAH, Kristin Griseflaks Mo, er ikke spesielt begeistret for Jonasens solonummer. Hun og Kristine Devoldemort, kjønnsansvarlig i kjernestyret, har tatt på seg ekstra høye hæler. På plassen utenfor Høyblokken setter de føttene i bakken og de roper noe om kvinnemakt.

Liberal jævel

NHH + fyllekjører

NSO + softis

Beliebers + Anne Frank

Scandinavian Star – skyldig

St. John – boksekarriere

Nord-Korea – fremtidsutsikter

MUF Tabloid Regjering Valuta Valuta

– Hun kan jo finne på å forandre på ting! Jeg bare sier det; det blir samme problem som med McCain og Palin. Det blir ingen kvinnelig rektor før jeg er pensjonert, der har dere mitt ord!

Setter foten ned

Konservativ dramatiker

NØKKELTALLENE

– Tenk hvis Wictor plutselig dør, og HUN DU VET, en kvinne, skulle styre Norges Aller Aller Høieste, sier Jonasen. Han grøsser åpenbart bare ved tanken.

+ ekstrarevy + piss + lekkasje + bitcoin - bitcoin

Donkeyboy Molde Storbritannia Senterpartiet Venstre

+ singel - verdighet - Thatcher - Schengen + vin

R A M

Jeg kommer inni deg. Ahhh....

– Vi har hentet inspirasjon fra vårt eget arbeid, men også fra TV-serier som House of Cards og The Muppets, gliser han.

Jonasen hopper nærmest i stolen, mens han tegner opp flybanen. Han mener det er på høy tid at også han får sin egen sang.

*Det er en veivals, eller en dampveivalse om du spør BA og Politiet. E

K7 Bulletin #5 2013  

K7 Bulletin 5 utgave, våren 2013

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you