før. Ting forandrer seg, og da må man tilpasse seg de nye forholdene.
Watson vil sluke dem rått, for så å inkludere den i sannsynlighetsregningen sin. – En lege kan altså lese opp symptomene for Watson, og Watson vil gi legen sannsynlige diagnostiseringer og anbefalinger om videre oppfølging på bare tre sekunder.
Løsning i skyene? Alle kan ikke ha en Watson, da systemet er på størrelse med et stort lagerrom. Skytjenester har dog vært på fremmarsj i lang tid, og kanskje en dag kan flere være koblet til en og samme Watson? Det hadde i alle fall vært greit å kunne ta opp mobilen og åpne appen «Ask Watson». Thorkildsen vil ikke love noe, men utelukker heller ingenting. – Jeg kan ikke si noe spesifikt om når dette vil skje, men er det én ting vi har lært oss i IBM, så er det at det
meste er mulig. Noen vil kanskje si at man allerede har Google, og at Watson er overflødig. – De kunne ikke tatt mer feil, konstaterer Thorkildsen. Han forklarer at Watsons «søkefunksjon» er på et helt annet nivå enn det man finner på søkemotorer på nettet. I tillegg er den kognitiv, det vil si at han lærer av seg selv. Kanskje er det vi mennesker som snart blir overflødige?
Science fiction Thorkildsen anerkjenner at det går i retning av at flere oppgaver kan løses av maskiner, og at dette innebærer at arbeid som tradisjonelt sett har blitt gjort av mennesker, ikke nødvendigvis vil fortsette å bli gjort av mennesker om noen år. – Man kan ikke tenke at man bare kan fortsette som
Aksjeroboter, biler som kjører av seg selv og datamaskiner som kan diagnostisere en pasient har fått mange til å lure på om arbeidskraft som før ble vel ansett, vil være uønsket i fremtiden. Thorkildsen tror ikke dette kommer til å skje. – Det handler ikke om at maskiner skal ta over for mennesker, men at teknologien kan ta over tidskrevende, kompliserte, kjedelige eller risikable oppgaver slik at vi samlet sett får et tryggere og mer effektivt samfunn. Slik frigjør vi folks arbeidskapasitet IBM driver for tiden forskningsprosjekter som for mange høres ut som science fiction. Kvantemaskiner og kjemiske chiper som selv knytter nye kretser for å lære er bare to eksempler. Kan IBM ende opp som den store synderen når maskinen en dag regjerer verden? Thorkildsen ler før han svarer. – La oss ikke håpe det. Det er i alle fall lenge til. Foreløpig har vi ganske god kontroll.
37