Page 1

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Foto: Victoria

Tirsdag 12. mars 2013 • Årgang 49 • nr. 4 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Frøystein Gjesdal som rektor:

27 prosent sier ja Nyheter | side 7

Poon Sundvor , NHH Aid

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magas

inet

Bistandsbusiness: Bli med på et dypdykk i bistandsbransjen. Er du type n som tar ut

fordringer?

KPMG leve rer markedsande tjenester og rådgivnin g i verdensk ler og pres muligheter, tisjetunge lasse. Nå nye oppdrag. er vi i rask og for å utvik vekst, og le oss vide Dette inne vinner bærer fant re trenger astiske karri vi både fags Å jobbe som erepesialister revisor, rådg og lederem For å lykke iver eller juris ner. s, må du t i KPMG våge å kast utvikle deg. innebærer e deg ut i Vi å alltid pres ukjent farva med. Tør du? skal sørge for at du tere på høyt nn, møte får arbeidso nivå. utfordringer ppgaver og og stad utfordringer ig du vil voks e i takt

Ann Bulle_mars

2013.indd

Øyner hå p

kpmg.no

/karriere

K7-Magasinet | side 40 1

06.03.2013

IBM og fremtiden

15:56:09

NHH Aid i Afrika

Input

NHH Aid-s tyret har Arbeidet nytter, men vært på felttur i Mala utfordring ene er manwi. ge Studentm at

Quiz

Bullet

33 Tett på

Rektorvalg i

krise • Valgkomiteen sprekker • Studentene går i protest Nyheter | side 4-5

Symposiet

i aksjon Nyheter | side 10-11

«

Jeg er litt geriljaforsker – Irene Nygårdsvik, siviløkonom

Økonomi | side 18-19


2

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Leder

En etterlyst åpenhet

Tips: red@k7bulletin.no

Loddet er kastet For en drøy uke siden gikk fristen for valgkomiteen ut. Da skulle komiteen ha avlevert sin anbefaling til valgstyret om hvem som er deres kandidat til ny rektor. Dette skjedde ikke. Selv om denne fristen var uformell, er den endelige fristen rett rundt hjørnet. Med mindre aktuelle rektorkandidater blir presentert innen 19. mars, kan hele valget bli utsatt. Da komiteen ikke lyktes i å presentere en kandidat, tok professorene Thore Johnsen og Trond Bjørnenak saken i egne hender. Sammen sendte de ut et skriv til vitenskapelige ansatte ved høyskolen. Der etterlyste de støtte for å nominere Frøystein Gjesdal som rektorkandidat, noe de fikk. Til tross for at Gjesdal selv gikk hardt ut mot NHH-ledelsen i forrige utgave av K7 Bulletin, har Johnsen allerede samlet 27 prosent støtte. Fordi stemmene til de faglig ansatte veier tyngst, har Gjesdal et godt utgangspunkt hvis han stiller. Det er imidlertid for tidlig å bytte navneskilt på rektors dør. Da kjernestyrets representant i valgkomiteen fikk høre om Johnsen og Bjørnenaks handlinger, trakk kjernestyret representanten. De mener komiteens arbeid blir undergravet og at oppropet for Gjesdal er et forsøk på å binde komiteen til én kandidat. Nå har også professor Inger Stensaker trukket seg fra komiteen. Det setter valgprosessen i et dårlig lys, og man kan lure på hvem som egentlig gjør jobben med å innstille rektorkandidaten. Er det komiteen selv, eller er det de gamle traverne i høyblokka?

Å skjule noe for offentligheten er sjelden en god idé. I dagens Norge vil sannheten komme frem til slutt. Et uunngåelig faktum. Regjeringer, styresmakter, organisasjoner og maktinnehavere har anledning til å holde informasjon tilbake. Denne kontrollen kan og vil misbrukes så lenge informasjonen vil være skadelig for dem det måtte gjelde. Det vil smelle tilbake. Innad i K7 Bulletin har jeg også kjempet for å gjøre vår egen organisasjon mer gjennomsiktig. Fordi også denne avisen er en del av studentforeningen, vil andre aktører kunne forhindre at dette skjer. Mangel på åpenhet medfører mistro og en følelse av usikkerhet. Dette er ord den nåværende Dalai Lama ytret mot den kinesiske stat; en stat viden kjent for å ha kontroll over informasjonen som offentliggjøres.

for at den alminnelige students stemme kommer frem, er det ikke bare svakt – det er også å pisse på et såkalt demokrati. I det siste har det sittende kjernestyre tatt avgjørelser som potensielt sett kan påvirke utdanningen din negativt. Dette uten at studentene informeres eller får sagt sin mening. Urovekkende. Det finnes ingen Dalai Lama på NHH. Mistroen og usikkerheten finnes. En skjødesløs informasjonshåndtering forverres når ikke representantskapet informeres om beslutningene. Vi skal forvente at kjernestyret tar dag-tildag-beslutninger på egen hånd, men i avgjørende og prekære situasjoner bør man åpne for å inkludere NHHS’ øverste valgte organ. Slik vil en avgjørelse legitimeres fra studentenes side, og den manglende åpenheten forsvinne.

Mens valgkomiteen slår sprekker, er det dessuten legitimt for oss studenter å stille spørsmålstegn ved hvordan kjernestyret har tenkt å ivareta studentenes interesser når vi ikke lenger er representert i valgkomiteen. Ved å bli sittende i valgkomiteen kan de være med å påvirke hvem komiteen foreslår som ny rektor. Å sitte på innsiden høres unektelig ut som den beste måten å ivareta studentenes interesser.

Det finnes ingen Dalai Lama på NHH.

På den annen side kan det bety at studentrepresentanten, og dermed studentene, blir tvunget til å gi etter for presset og innstille på Gjesdal som rektorkandidat. Dette dreier seg ikke om Gjesdal er en kompetent rektorkandidat eller ikke, men om hvordan rektorkandidater skal jobbes frem. Ved å trekke seg ut av komiteen, tar kjernestyret et aktivt standpunkt. De er misfornøyde med hvordan prosessen fortoner seg, og de vil heller påvirke rektorvalget fra utsiden. På den måten kan de hvert fall foreslå kandidater de selv mener er best egnet, og ikke la seg styre av mektige personer utenfor komiteen.

Kritikken mot regimet er betimelig. Uten å dra for mange paralleller mellom Kina og studentforeningen ved Norges Handelshøyskole, er sistnevnte også en grobunn for skjødesløs informasjonshåndtering.

For kjernestyret kan det være mye å tjene på dette, men det er uten tvil risikabelt. For en studentforening er det avgjørende å ha et godt samarbeid med både rektoratet og ledelsen. Dersom Gjesdal nå blir banket gjennom som ny rektor, vil studentforeningen ha startet samarbeidet på feil fot? Og selv om kjernestyret klarer å hoste opp en kandidat de mener er bedre egnet, vil denne kandidaten være å regne som en reell konkurrent mot Gjesdal? Selv om vi studenter gjerne skulle hatt større påvirkning når det gjelder rektorvalget, teller våre stemmer i praksis svært lite. Hvis oppropets bakmenn har den faglige staben på sin side, og Gjesdal blir utnevnt som komiteens kandidat, skal det mye til for at den studentutnevnte kandidaten går av med seieren. Det kan godt være at det å trekke seg fra valgkomiteen er den beste måten for å ta avstand fra et skittent spill. Dessverre kan det være at kjernestyrets overvurderer studentenes påvirkningsevne.

K7 BULLETIN PFU klageorgan PFU er er et et klageorgan oppav Norsk nevntoppnevnt av Norsk Presseforbund. Presseforbund.

Organet som har medlemmer

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene fra presseorganisasjonene og og fra allmennheten, fra almennheten, behandler behandler mot pressen klager klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt i presseetiske spørsmål presse, radio,radio, fjernsyn og (trykt presse, fjernsyn nettpublikasjoner) og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Adresse: Rådhusgt.17 Sentrum 0101 Oslo Pb. 4622 Sentrum 0101 Telefon: 40 50 40 Oslo Telefon: Fax: 2222 4040 5050 5540 Fax: pfu@presse.no 22 40 50 55 E-post: E-post: pfu@presse.no

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no Ansvarlig redaktør Tiril Johansen Gudevold Nyhetsredaktør Håkon Block Vagle

Magasinredaktør Mathias Juell Johnsen Journalister Anna Eitrem Petter Lindheim Reinem Jonas Zackrisson Torp Jacob Fuglseth Anders Arildsønn Lager Haakon Møyner Lund Joachim Bacha Kyrre Kjellevold Shaghayegh Yousefi

Mistroen og usikkerheten finnes.

Studenter ved NHH får vite mye om det som skjer i studentforeningen, både gjennom foreningsmøter og referater fra disse. Dette er informasjon som i utgangspunktet skal være tilgjengelig for alle. Representantskapet offentliggjør også sine dokumenter. Hvor mange som blar seg igjennom disse får være en annen sak. Informasjonen er offentlig. I studentforeningen har vi anledning til å si vår mening. Foreningsmøtet er studentforeningens øverste organ, og her er det fritt frem å presentere dine synspunkt om saker på agendaen. Dersom disse to møtene er alibiet

Intersection Damla Kayhan Christian Brieger Nadine Bibi Janaína Fossi Scopel Irina Isakova Økonomiredaktør Ingrid Hognaland

Økonomiansvarlig Olav Stenvik Fotoredaktør Aida Vardanyan Forsidefoto Kristina Hopland Audun Roald Strøm Valeria Shuvatova

Sportsredaktør Øyvind Fredriksen Markedsansvarlig Lisa Beliakova

Vi får ikke innsikt i hva slags anliggender kjernestyret har. Manglende møtereferater, tekniske problemer eller ei, bygger ned tanken om «transparency». Vi har krav på å vite hva som skjer. Som studentenes representanter valgt av det såkalte demokratiet, må kjernestyret la oss få vite hvilke beslutninger de tar på egen hånd. For fremtidens beslutninger bør informasjon offentliggjøres før handlinger finner sted. Før konklusjonen kommer, bør også drøftingen bli gjort. Vi er en studentforening som ønsker å ivareta studentenes beste. La oss få muligheten til det.

Øyvind Fredriksen er kommentator i K7 Bulletin

Grafisk utforming Anja Øiseth Jens Aass Truc Nguyen Marte Drager Hans Olav Herje Katrin Holter Grete Helle Trykk: Mediatrykk ØMERKE ILJ T M

Art/ Creative Director Daniel Hundvin Kårbø

24

59

1 Trykksak

9


K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

NYHETER

3

KOMMENTAR

Foto: treviproductions.com

Pass deg for maktbegjæret House of Cards er et populærkulturelt fenomen for tiden. Kongressmann Frank Underwood manipulerer, dreper og lyver for å få det som han vil. En klassisk antihelt, men med menneskelige trekk som vi bør kjenne igjen. Maktutøvelse bærer nemlig en kostnad for alle innvolverte, også den som sitter på toppen. Dette har du følt før I sin enkleste språkform er kjerneopplevelsen av makt at et menneske eller objekt beveger seg for din vilje, og ikke sin egen. Denne følelsen av kontroll kan selvsagt bli overskygget av empatiske, sosiale eller andre tenkelige motiv, men følelsen av maktutøvelse er den samme i øyeblikket det skjer, uavhengig av gode eller onde hensikter. Og motivene for makt kan være så mange, men mest interessant er at vi er ikke alle like motiverte for makt. Vi setter oss ikke like mål for maktposisjoner vi ønsker oss i samlivet, på arbeidsplassen og i det frivillige liv. Når vi erkjenner at maktbegjær er ulikt fordelt bekrefter psykologisk forskning det meste av vår intuisjon av hva slags mennesker vi antar begjærer makt mest. Maktmotiverte mennesker er

synlige gruppedeltagere og søker aktivt å sette agenda og skape engasjement i gruppen de er del av. De er opptatt av symbolene for prestisje (Acne-skjerf?), og er flinke alliansebyggere, spesielt blant laverestående individer i gruppen. Disse vil kunne utgjøre en lojal støttegruppe for den maktbegjærlige. Ved utgangen av videregående er de oftere blant de akademiske studentlederne, enn de sosiale. Stopp og tenk. Det høres veldig ut som deg, ikke sant? Kostnaden vi alle bærer De fleste grupper trenger en leder, og at man er motivert for å være den ene, er ikke et problem i seg selv. Utfordringen kommer når man ser hva maktutøvelse gjør med mennesket. Maktutøvelse er i sin essens en abstraksjon fordi du gjør andre mennesker til objekter for din vilje, og denne følelsen vokser desto oftere du bruker makt. Konsekvensen er at man bygger opp et opphøyd bilde av seg selv, som underbygger distansen mellom deg selv og de du utøver makt over.Resultatet blir at man kan utvikle følelsen av at andre er mindreverdige, mindre menneskelige og dermed har lavere menneskeverd.

Nå bør du svette litt, men det kommer mer. Simuleringer av eksperimentelle forretningssituasjoner viser at grupper ledet av mennesker som skårer høyt på maktmotivasjon, tok sjeldnere opp moralske synsvinkler i problemløsningsdiskusjoner. Det er også andre forhold enn moralen som står i fare for å korrumpere. Forskning viser oss at det nærmest er en naturlig utvikling at diktatorer og andre med absolutt makt vil føle at de har mer rett på ressursene de kontrollerer enn sine «undersåtter». Det ser ut som absolutt makt vil absolutt korrumpere. I tillegg kommer andre mennesketrekk som de mest maktbegjærlige av oss ser ut til å besitte i større grad: aggressivitet, paranoiditet og impulsiv adferd, knyttet til en affinitet for alkohol og narkotika. Selv om kvinner og menn har det samme maktbegjæret, ser det ut til at kvinner bærer mindre av de negative konsekvensene. Det er altså ingen grunn til å dyrke sterke menn, og menn vil oftere knytte maktbegjæret til sex. Når vi samtidig vet at maktbegjær kan utvikle seg til en avhengighet og rus, kan det lett oppstå en farlig cocktail av seksuell

aggresjon og trakassering. Kanskje det forklarer julebordatferden i politikken? Vokt deg for trollet Det er håp i horisonten, selv om det er lett å bli deprimert når man oppdager trollene, eller mørket, som befinner seg i oss alle. Naturen ser ut til å ha kodet inn en buffer i oss. Desto lenger man besitter makt, desto mindre tilpasningsdyktig blir man. Man står i fare for å se seg selv som en festning som aldri vil bryte sammen, og aldri endre seg. Dermed står den allmektige i fare for å bli utspilt av mer tilpasningsdyktige og fleksible individer. Historien viser oss at dette heldigvis skjer ganske ofte, men idag muligens litt mindre brutalt. Kanskje bør vi behandle makt som ild. Se den som et nyttig redskap, men være klar over konsekvensene av uvettig bruk. Passe deg uansett for ditt eget flammende begjær. Som Lenin skrev: Du må ha et flammende hjerte – men legge hodet på is.

Kyrre Kjellevold er kommentator i K7 Bulletin


4

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Trekker seg

i protest To av valgkomiteens medlemmer trekker seg i protest. – Kjernestyret tar sterk avstand fra prosessen, sier avtroppet valgkomité-medlem Peder Engesæth. Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no Tiril Johansen Gudevold red@k7bulletin.no Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

Engesæth er fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, og satt inntil fredag i høyskolens valgkomité. Da besluttet kjernestyret i NHHS å trekke studentenes representant i protest. Nå har også professor ved institutt for strategi og ledelse, Inger Stensaker, trukket seg fra komiteen. Udemokratiske virkemidler – For oss har dette vært en svært alvorlig og vanskelig avgjørelse. Når vi nå går til skrittet å trekke oss, er det i protest mot hvordan prosesser utenfra har forsøkt å styre og presse valgkomiteen. Det har vært en svært uryddig, sier Engesæth.

Han forklarer at han i samråd med studentforeningen valgte å gå av kort tid etter at komiteen mottok et opprop om å innstille på Frøystein Gjesdal som ny rektor. Samtidig var han blitt gjort oppmerksom på en del intern korrespondanse mellom de ansatte. Stensaker vil overfor K7 Bulletin ikke kommentere grunnen til at hun velgte å trekke seg. – Valgkomiteen ble undergravet Ifølge Engesæth har kjernestyret også tidligere vurdert å trekke NHHS’ representant ut av komiteen, men at han inntil nå var blitt sittende i et forsøk på å ivareta studentenes interesser. – Vi har full tillit til valgkomiteens medlemmer, men vi opplever at komiteen har blitt så kraftig undergravet at det ikke

lenger er riktig for oss å delta. Vi er svært misfornøyd med det presset som har vært utøvd utenfra, sier Engesæth. Skremte bort kandidater Han forteller at det har vært ubehagelig og personlig belastende å sitte i komiteen, og at studentforeningen tar avstand fra det de opplever

å anbefale den kandidaten vi mener er best egnet til å lede NHH. Det arbeidet burde vi fått fullføre. Når aksjonistene driver fraksjonsvirksomhet og sender e-poster til de ansatte om hvor stor støtte de hevder å ha, opplever jeg at de aktivt har avskrekket andre kandidater fra å stille, fortsetter Engesæth.

avviser kritikken fra Engesæth, som han mener har misforstått valgkomiteens mandat. – Dette er ganske utrolig. Her må Engesæth ha misforstått totalt. Det er dette som er demokrati, raser Johnsen. – Ikke overrasket At Stensaker nå har fulgt i Engesæths fotspor, kommer ikke

Vi opplever at valgkomiteen har blitt så kraftig undergravet at det ikke lenger er riktig for oss å delta. Peder Engesæth, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret

som skittent spill. Han reagerer spesielt sterkt på det såkalte oppropet for Frøystein Gjesdal, som han mener primært har vært organisert for å påvirke komiteen. – Valgkomiteens oppgave er

Johnsen avviser kritikken Engesæth ønsker ikke å peke på enkeltpersoner, men i et intervju i dagens K7 Bulletin står Thore Johnsen frem som en sentral organisator bak oppropet. Han

uventet på Johnsen. – Jeg er ikke overrasket, men utover det vil jeg ikke kommentere hennes valg. Han er inneforstått med hvorfor


K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Nyheter

5

– Hvem taler saken vår nå? Leder for NHH-symposiet Sigve Garsjø ønsker åpenhet om kjernestyrets strategi.

Foto: Mats A. Grimstad SympFoto

– Det er opp til kjernestyret å avgjøre om vi skal være representert. Jeg vil imidlertid stille spørsmål ved hvem som ivaretar studentenes interesser nå, sier Garsjø.

kjernestyret har trukket seg, men mener kritikken er uberettiget. – Trond Bjørnenak og jeg etterlyste støtte for Frøystein Gjesdal som ny rektor etter at fristen hadde gått ut og komiteen selv ikke hadde fremskaffet noe alternativ, svarer Johnsen. Ville hjelpe Han hevder valgkomiteens oppgave ikke er å arbeide uavhengig av høyskolens fagmiljø, men fatte en beslutning på bakgrunn av fagmiljøets interesse. Han forsvarer oppropet. – Fra min side hørte jeg at valgkomiteen ville innstille på Gjesdal; dette hører jeg fra Gjesdal selv. Så hører jeg at komiteen ikke vil innstille på ham likevel, fordi han i K7 Bulletin gikk kritisk ut mot høyskolens ledelse. Her mente

jeg valgkomiteen tok feil, så vi ville gjøre en undersøkelse i miljøet. Sår tvil om Engesæth Johnsen mener det som har skjedd utenfor valgkomiteen har vært legitimt og fulgt demokratiske spilleregler. Han mener oppropet tvert imot har styrket demokratiet. – Engesæth ønsker åpenbart at prosessen skal forbli lukket. Vi åpnet den! Jeg mener hele det faglige miljøet må få si sin mening. Valgkomiteen skal kanalisere innspill; dette er ikke en kommunistisk stat hvor en komité alene bestemmer hvem som skal velges, fastholder Johnsen, og retter skarp kritikk mot Engesæth. – Det får være grenser. Engesæth har misforstått det hele og snudd alt på hodet. Jeg har

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS

SABOTERT: Kjernestyret ser svært alvorlig på prosessen rundt rektorvalget ved NHH.

vært gjennom disse prosessene et utall ganger. Det foregår ting utenfor, som så kanaliseres inn. Og helt frem til valgdagen er det fritt for å foreslå andre, sier han. Johnsen sår dessuten tvil om Engesæths støtte i studentforeningen. – Når det gjelder at kjernestyret skal ha vurdert saken, tar jeg utgangspunkt i at Engesæth må ha holdt informasjonen fra valgkomiteen for seg selv, og at kjernestyret derfor ikke kan ha vurdert dette på tilstrekkelig grunnlag, avslutter han. Ødelegger valget Engesæth mener derimot bakmennene av oppropet burde latt valgkomiteen arbeide selvstendig, og heller benyttet muligheten til å foreslå

Han trekker frem at studentene kan miste den lille innflytelsen de har hatt, fordi de ikke lenger er representert i valgkomiteen. – I de aller fleste tilfellene er det bedre å være tilstede og vite hva som skjer. Det skal svært vektige grunner tilstede før man bør trekke seg ut, forklarer han. Garsjø er også usikker på hvem som egentlig rammes når

kandidater selv. – De har handlet i helt feil rekkefølge. Jeg opplever at de som står bak oppropet har kjempet for å vinne valgkomiteen, ikke for å vinne valget. Det har gjort valgkomiteens arbeid svært vanskelig, sier Engesæth. Demokratiet og studentene er den store taperen, mener han. – I stedet for at vi får en åpen kamp med flere kandidater, ender vi med en lukket prosess hvor resultatet er gitt på forhånd. Det setter studentene totalt på sidelinjen, og det er ikke noe vi ønsker å være med på. Fortsetter arbeidet selv – Vi kommer derfor ikke til å oppnevne noe nytt medlem. Vi vil ikke medvirke i komiteens

studentene trekker seg ut. – Hvem er det som blir truffet av denne handlingen? Er det bakmennene som kjernestyret ønsker å ramme, eller er det valgkomiteen som kommer ut i et dårlig lys, spør Garsjø. Han tar forbehold om at han imidlertid ikke kjenner detaljene i saken, men ser frem til en orientering fra kjernestyret. – Jeg ser frem til å få informasjon om hva som har skjedd, og hvordan kjernestyret fremover vil ivareta studentenes interesser, enten som en orientering på et foreningsmøte eller et innlegg i denne avis.

arbeid, og vi kommer ikke til å stille oss bak komiteens anbefaling, slår Engesæth fast. Engesæth understreker at studentene ikke har mistet muligheten til å påvirke rektorvalget. – At vi trer ut av valgkomiteen betyr ikke at vi trer ut av debatten. Kjernestyret vil selvstendig fortsette å jobbe opp mot andre mulige kandidater. Siden vi nå forholder oss til den generelle forslagsfristen på 19. mars, har vi mye bedre tid til å jobbe frem nye kandidater enn hva vi hadde hatt i valgkomiteen, sier han.


6

Nyheter

Visma er stolt sponsor av NHH Symposiet

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013


K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Nyheter

7

Jobbet frem Gjesdal

Foto: Eivind Hopland Gimse, Foto NHHS

Side 9: Se valgberegninger på neste side. personlig involvert: Professor Thore Johnsen har strukket seg langt for å få Frøystein Gjesdal valgt til rektor.

Thore Johnsen har sammen med Trond Bjørnenak jobbet i kulissene for å få Frøystein Gjesdal valgt som ny rektor ved NHH. Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

I forrige uke sendte Johnsen og Bjørnenak et skriv til 101 av de 122 fast vitenskapelig ansatte ved handelshøyskolen. Henvendelsen etterlyste støtte for Frøystein Gjesdal som ny rektor ved NHH. 91 personer svarte et ubetinget ja på om at de var positive til den rutinerte fagforeningstoppen som ny høvding av høyblokka. Hadde dette vært stemmer i valget, ville det utgjort 26,6 prosent av den totale stemmevekten, viser bergninger gjort av K7 Bulletin.

– Gjesdal gjorde jobben sin Nå forklarer Johnsen hendelsesforløpet som ledet til underskriftskampanjen for Gjesdal. – Frøystein Gjesdals navn ble av flere brakt på banen etter at klare kandidater som Øystein Thøgersen, Trond Bjørnenak og Mette Bjørndal hadde sagt nei. Frøystein sa seg villig til å stille, men han mistet dessverre støtte blant flere i valgkomiteen etter å ha uttrykt misnøye med høyskolens ledelse i pressen, forklarer Johnsen. Det var i forrige utgave av K7 Bulletin at Gjesdal kritiserte administrerende direktør Ole Hope for håndteringen av reorganiseringen av administrasjonen ved NHH. En reorganisering som ble vedtatt i 2011. – Da mente blant annet Trond Bjørnenak og jeg at vi burde teste Frøysteins kandidatur blant høyskolens vitenskapelige. Vi mente han var en god kandidat,

som bare gjorde jobben sin da han sa hva mente i pressen, følger Johnsen opp. Levert forslag til komiteen Sammen med Bjørnenak kontaktet derfor Johnsen flesteparten av skolens fast vitenskapelig ansatte. Ingen de som svarte var uenige i Gjesdals kandidatur, og et overveldende antall var klart positive.

Øystein Thøgersen dersom han skulle ombestemme seg. Thøgersen takket nei Det skjedde imidlertid ikke. Onsdag i forrige uke bekreftet Thøgersen overfor K7 Bulletin at han ikke ønsket å stille til valg som ny rektor, men heller prioritere forskerkarrieren sin. Det var fra før av kjent at Thøgersen var de ansattes

Det er klart at det her må erkjennes at noe galt er gjort. Thore Johnsen, professor ved NHH

Onsdag leverte de listen med Gjesdals støttespillere til valgkomiteen, samtidig som professoren ble foreslått som ny rektor. – Det er her snakk om over 75 prosent av den faste faglige staben som ønsker Frøystein, sier Johnsen, og legger til. – Det var hele tiden klart at vi i stedet ville uttrykke støtte for

og valgkomiteens favoritt til rektorstillingen. Som følge av dette seiler Gjesdal nå opp som kandidat til å overta rektorstillingen fra Jan I. Haaland, som går av i august. – Gjesdal kan samarbeide I kritikken av Ole Hope uttalte Gjesdal blant annet at den

administrerende direktøren kom inn som et friskt pust, men utviklet seg til å bli en storm. – Tror du Gjesdal kan samarbeide med Hope, dersom han blir valgt som ny rektor? – Jeg tror Frøystein Gjesdal uten problemer vil kunne samarbeide med Ole Hope, sier Johnsen. – Feil må erkjennes – Det er klart at det her må erkjennes at noe galt er gjort, slik at vi kan komme oss videre. Frøystein er imidlertid en mild og samlende person. Han er veldig stø, forteller han. Johnsen sier mange tror at på grunn av Gjesdals karakter, vil konflikten kunne håndteres enklere enn om det hadde vært en tøffere person som ble valgt. Nå blir det opp til valgkomiteen å innstille Gjesdal som ny rektor. Uten andre, klare alternativer tyder mye på at Gjesdal blir den 13. rektoren i handelshøyskolens 77-årige historie.


8

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS SETTER DAGSORDEN: Anniken Fossum ønsker å bidra til at rektorvalget dreier seg om saker studentene er opptatt av.

Stiller krav til ny rektor Kjernestyret har utarbeidet fire visjoner. Nå vil de utfordre rektorkandidatene. Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

– Debatten har til nå dreid seg om hva den vitenskapelige staben ønsker, men vi må huske på at studentene er vel så avgjørende. Vi vil derfor peke ut fire overordnede satsningsområder som er viktige for studentene, forteller Anniken Fossum, informasjonsansvarlig i kjernestyret. Sammen med eksternansvarlig Trygve Lehne presenterer hun studentens krav.

1. Er nyskapende og tar NHH skrittet videre – Det er viktig at NHH henger med i utviklingen. Derfor ønsker vi en rektor som tør å utfordre både studenter og ansatte, forteller Fossum. Hun mener høyskolen ikke skal være redd for å prøve nye undervisningsmetoder eller utforske mer radikale løsninger innenfor hvordan fagene er bygget opp. – Rektor må ikke bare spørre «hvordan kan vi gjøre dette bedre», han må også tørre å stille seg spørsmål om det vi gjør alltid er rett, supplerer Lehne. 2. Lytter til studentene Han er svært fornøyd med hvordan dagens høyskoleledelse lytter til studentene, men fremhever at dette ikke er noe studentene kan ta for gitt.

– Det har ikke alltid vært slik at studentene alltid har hatt rektors øre. På mange internasjonale handelshøyskoler er avstanden mye større. Jeg tror den gode dialogen og nærheten mellom studenter og ledelse er en stor styrke for NHH, og dette er noe vi ønsker å beholde, forteller Lehne. – At ledelsen er positiv til studentengasjement, og aktivt ønsker å legge til rette for dette, er noe som også er viktig for oss, supplerer Fossum. 3. Er samlende for høyblokken som helhet – Vårt mål er at vi får en rektor som både en førstekullist og Thore Johnsen kan stille seg bak, slår Fossum fast. De to understreker at det vil være viktig for NHHs utvikling at høyskolen kan legge den

siste tidens turbulens bak seg, og at man får en ledelse som administrativt personell, faglig stab og studentene har tillit til og føler de kan snakke med. – Vi må ha en rektor som alle kan stille seg bak; ikke en som bygger blokker, avslutter hun. 4. Er internasjonalt anlagt – ser utover Lehne har ansvaret for studentforeningens internasjonale arbeid, og håper at en fremtidig rektor vil sette internasjonalisering høyt på dagsorden. Han er ikke fremmed for at en ny rektor kunne hatt internasjonal bakgrunn selv. – Det er radikalt, men jeg syns det ville være spennende om kandidater fra utenlandske handelshøyskoler søkte rektorstillingen. Da tenker

jeg spesielt på København og Stockholm. Disse høyskolene kjenner den skandinaviske kulturen, samtidig som de vil bringe med seg nye impulser, forklarer Lehne. Han ønsker en enda sterkere internasjonal profil på høyskolen, og vil ha flere fag over på engelsk. – Vi må legge til rette for å kunne ta imot flere internasjonale i fagstaben, og da må vi også se på hvilke rammevilkår og muligheter vi gir her på høyskolen. Dette håper jeg ny rektor også er opptatt av, forteller Lehne.


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Nyheter

9

Snart rektorvalg Etter en periode preget av turbulens i ledelsen, nærmer det seg rektorvalg ved NHH. Jakob Fuglseth jf@k7bulletin.no

63%

27 prosent har flagget støtte K7 Bulletin har fått tak i oppropet Johnsen og Bjørnenak har sendt til valgkomiteen. Vår beregning viser at dersom oppropet hadde vært stemmer i valget, ville det utgjort 26,6 prosent av den totale stemmevekten.

Ulik vekting I april skal ansatte og studenter ved Norges Handelshøyskole avgjøre hvem som tar over etter nåværende rektor Jan I. Haaland. Rektorer ved NHH velges for en fireårsperiode, med mulighet for gjenvalg én gang. Som rektor er man skolens øverste tillitsvalgte, høyeste faglige ansvarlig og leder for skolens styre. Rektor har imidlertid ikke direkte instruksjonsmyndighet overfor fagstaben. Foruten rektor består rektoratet av prorektor og viserektor. Til sammenligning har skolens administrative direktør det daglige ansvaret for skolens administrative virksomhet, i tillegg til å være sekretær for styret. Todelt valgssystem Sentralt i valgsystemet ved NHH er valgkomiteen og valgstyret, som henholdsvis ledes av Frode Sættem og Per Manne fra skolens fagstab. – Valgkomiteens oppgave er å finne gode rektorkandidater eller kandidatteam, sier leder i kjernestyret (KS) Kristoffer Marø, som selv sitter i valgstyret. Han forteller at komiteen like fullt ikke har noen plikt om å levere kandidater om det viser seg vanskelig å finne noen. Valgstyret skal først og fremst påse at valget går for seg på en redelig måte. I utgangspunktet skulle valgkomiteen levert kandidater til valgstyret innen 1. mars, noe som ikke har blitt gjort. Det er dog ikke bare valgkomiteen som kan melde inn kandidater: – Hvem som helst kan fortsatt foreslå kandidater, og den generelle forslagsfristen er 19. mars, nevner Marø. Dette poenget understrekes også av Peder Engesæth, som er fagpolitisk

Selv om studentene utgjør det store flertallet på høyskolen, vektes stemmene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. 63 % – Vitenskapelig ansatte 22 % – Studenter 15 % – Administrativt ansatte

26,6%

22% 15%

Viktige datoer Endelig frist for kandidatforslag: 19. mars Innkalling til valg: 9.april Valgdager: 24-25. april

Siste fire rektorer: Carl Julius Norstrøm (1995-1998) Victor Norman (1999-2001) Per Ivar Gjærum (2001-2005) Jan I. Haaland (2005-2013)

Vitenskapelig Studenter Administrativt ansatte ansatte

Foto: Presefoto NHH Langt fra avgjort: Johnsens opprop har bare mobilisert 26,6 prosent av de vektede stemmene.

ansvarlig i KS og inntil fredag medlem i valgkomiteen: – Studentene har like mye rett til å nominere kandidater. Engesæth forteller at det rent bortsett fra ansatte i administrative stillinger er rimelig åpent for hvem som kan stille. Studentenes stemme Norske studenter føler ofte at de har lite innflytelse på strategi og styring ved sine respektive læresteder. Engesæth utdyper om situasjonen ved NHH: – Vi som studenter er representert, så vi har en stemme, men vi er aldri i majoritet. Studentene har 1-2 representanter i de fleste styrer, med ett unntak i Lærings- og miljøutvalget (LMU) hvor fordelingen er 4-4 og en student er leder annethvert år. Ved rektorvalget vektes

studentenes stemmer med 22 prosent, og representantene fra KS vektlegger at studentene bør bruke stemmeretten. – Vi har sendt ut manntallister på It’s learning, og det er viktig å være registrert for å kunne stemme, sier Marø. I motsetning til ved valg i studentforeningen forteller han at rektorvalget kun vil foregå på nett. Utilstrekkelig informasjon – I en prosess som dette får man nesten ikke informert godt nok. Det kom en sak om dette på paraplyen den 7. mars, men det kunne godt kommet tidligere, sier NHH-student og tidligere KS-leder Gudbrand Johannes Qvale. Han mener at det burde vært opplysningssak om valget på hjemmesiden til NHH og It’s learning for å informere studentene. Han vektlegger at studentene er en viktig del av høyskolen, og at de må inkluderes fullt ut fremover.

– Det bør være en debatt i aulaen hvor eventuelle kandidater fremsetter sitt kandidatur og tilhørende agenda, slik vi gjør det i studentforeningen. Det bør åpnes for spørsmål fra alle stemmeberettigede. Vi snakker om et valg, ikke en ansettelse, utdyper Qvale.

øverste faglige ansvar for å nå mål satt i skolens 2021-plan. I det arbeidet må vedkommende ha god evne til å prioritere, siden man hele tiden må forholde seg til ressursknapphet. I tillegg trengs en evne til å få folk til å dra i samme retning gjennom motivasjon.

Godt inntrykk Qvale har et godt inntrykk av avtroppende rektor Haaland: – Han er samlende og virker balansert, forklarer Qvale. Inntrykket hans har ikke blitt påvirket av turbulensen den siste tiden: – Jeg tror siste tiders varsler er tatt på alvor av rektor. Nettopp i denne tiden har hans form og stil sannsynligvis bidratt til å fokusere fremover og på løsninger.

Rektor Haaland har vært mindre synlig enn Tom Colbjørnsen ved BI i Oslo. På spørsmål om hva han tenker om synligheten til avtroppende rektor, og hvordan en ny rektor bør posisjonere seg, fremhever Qvale at Haaland har vært synlig der det gjelder: – En rektor må ikke være synlig bare for å være synlig, forklarer Qvale. Han mener at den sterke fagstaben og studentenes initiativ profilerer NHH på en god måte i mediene, noe som gjør at rektor ikke trenger å være like synlig på den arenaen.

Når det gjelder påtroppende rektor vektlegger den tidligere KS-lederen tidsperspektivet: – Rektoren som velges vil ha


10

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Bak scenen Symposiet Stålkontroll: Forberedelsene til NHH-Symposiet har gått på høygir de siste ukene for at konferansen skal gå på skinner. – Ingenting skal være overlatt til tilfeldighetene, sier Symposietleder Sigve Garsjø. Petter Reinem pr@k7bulletin.no

Denne uken er Norges Handelshøyskole scene for NordEuropas største studentdrevne næringslivskonferanse, NHHSymposiet. Dette har syntes godt på høyskolen dagene i forveien. Mens arbeidet med nybygget på utsiden har foregått for fullt i månedsvis, har det de siste dagene vært betydelig byggeaktivitet også innendørs. Rigger har vært satt opp, lounger og podier er blitt bygget, og store scener er blitt gjort klare. Lar seg ikke stresse Tirsdag uken før selve NHHSymposiet, var byggearbeidet

allerede i full gang. På en liftvogn i oppheiset posisjon står to studenter og skrur fast lyskastere og kamerautstyr på en rigg nesten i takhøyde. Arrangementssjef i NHHSymposiet, Eline Sandli Danbolt, følger arbeidet med argusøyne og gir stadige kommandoer. – Det arbeidet du ser her skal resultere i en ny podieløsning for årets konferanse. Det vil være en løsning med en roterende scene plassert i sentrum av rommet, med deltagerne sittende i et amfi rundt scenen, forteller hun. Sandli Danbolt har hatt ansvaret for selve gjennomføringen av konferansen, og ansvarsområdet hennes spenner vidt; alt fra mat til deltagerne til ansvar for

konferansens visuelle profil. I tillegg skal hun sørge for at det tekniske går som det skal. På tross av vissheten om at jobben hennes er helt avgjørende for at konferansen skal gå etter planen, lar hun seg ikke stresse

undergrupper med hvert sitt ansvarsfelt: lounge og dekor, teknikk, catering, audiovisuell og service. Her jobber sympsjonærene, konferansens studentmedarbeidere. Hun legger til at mange av

Jeg håper Stud.Forum kan trigge engasjementet og nysgjerrigheten til studentene. Sigve Garsjø, leder Symposiet

nevneverdig. – Vi har vært en relativt stor gruppe som jobber for at konferansen skal gå som smurt. Arrangementetseksjonen, som jeg leder, er delt opp i fem

sympsjonærene som arbeider med det tekniske allerede er medlem i teknisk gruppe, ett av NHHS’ underutvalg. Utvalget har som hovedoppgave å sørge for alt det tekniske ved arrangementer i

NHHS, hvilket vil si lyd og lys. – Dermed har vi folk som allerede besitter kompetanse og erfaring på dette feltet. Det gir trygghet. Scenariotenkning Sandli Danbolt har hele tiden følt at planleggingen har vært i rute og at opplegget deres er grundig og robust. Likevel har hun og resten av Symposiet-ledelsen jobbet aktivt med ulike «hva hvis»-scenaroier. – Si at Martin Wolf eller en annen foredragsholder blir veldig forsinket. Hva gjør vi da? Denne tankegangen har vært sentral i planleggingen. Vi har alle mulige nødplaner for mulige hendelser som kan oppstå. Det gjør oss godt rustet i møte med eventuelle


K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Nyheter

hennes ser man i form av blant annet scener, lyd, lys, dekor og servering, såvel som transporten av foredragsholdere.

n på t

Mye nytt Det er mye nytt ved årets konferanse, deriblant Stud. Forum, som for første gang gir NHH-studenter mulighet både til å følge med på konferansen fra Campus via live-streaming, samt å komme med spørsmål og kommentarer direkte til foredragsholderne i aulaen. Garsjø mener dette er en unik mulighet til å synliggjøre studentperspektivet på. – Dette gir mulighet for at skolens studenter får en stemme. Jeg håper Stud.Forum kan være med på å trigge nysgjerrigheten og engasjementet til studentene.

Ekstra motivasjon Ifølge leder for NHH-Symposiet, Sigve Garsjø, har tidligere årganger av konferansen høstet mye skryt fra foredragsholdere og samarbeidspartnere. – I forbindelse med forberedelsene til årets konferanse uttalte Johan Andresen, eier og konsernsjef i Ferd, på årets NHO-Konferanse at han er positivt overrasket over hvor mye vi har tenkt på, og grundigheten i planleggingen. David Arkless, President of Corporate and Government Affair i Manpower, uttalte under NHH-Symposiet 2011 at «This is a disturbingly well-organized conference», og var full av lovord

om arrangementet, forteller Garsjø.

fungerer også som motivasjonen, sier de to.

Hverken Sandli Danbolt eller Garsjø bekymrer seg noe særlig over at lovordene om tidligere års NHH-Symposier skaper stor

Travle dager At så lite som mulig skal være overlatt til tilfeldighetene, har trafikken ut og inn av Symposiet-

Foto: Audun Roald Strøm, Foto NHHS

godt forberedt: Kun den siste finpussen gjenstår for Symposiet 2013.

uventede faktorer.

morgen til kveld. Deres eget kontor har nærmest til en hver tid vært fylt til randen med folk i arbeid de siste ukene. Siden jul har dagene for ledelsen stort sett gått med til planlegging.

I en undersøkelse vi gjorde i starten av planleggingsfasen, kom det fram at det var nettopp Martin Wolf som var mest ønsket. Sigve Garsjø, leder Symposiet

fallhøyde. De ser heller på det som et positivt forventningspress. – Det er motivasjon snarere enn ekstra stressfaktor. Målet har hele veien vært å skape et bedre produkt enn tidligere, og det

11

kontoret de siste ukene vært et adekvat bilde på. Menn og kvinner i Symposiet-hettegenser har vært i klart flertall i gangen utenfor Mediesenteret og kontoret til kjernestyret, fra

Mens mange sympsjonærer, slik som servitørerene og resepsjonistene, vil være godt synlig under selve konferansen, foregår Sandli Danbolts jobb stort sett i kulissene. Arbeidet

Tema med bredde Hva gjelder tema har Garsjø hele tiden arbeidet bevisst for å skape en konferanse med internasjonal preg som skal favne bredt og appellere til mange. – Vi begynte å jobbe med tema allerede i januar 2012, men det var ikke fastsatt før våren. Foredragsholdere har i stor grad blitt valgt ut fra temaet. Programmet spenner vidt med foredragsholdere i mange ulike posisjoner og bransjer, og det er noe vi har jobbet aktivt mot. Dette står i motsetning til mange av de andre næringslivskonferansene der ute, som ofte er langt smalere, mer som fagkonferanser. Anbefalinger, kontaktnettverk og konferansens gode renommé har vært tre avgjørende elementer i arbeidet med å tiltrekke seg interessante navn. Mest fornøyd er Garsjø over å ha sikret seg økonomikommentator i Financial Times, Martin Wolf, som han omtaler som «drømmeforedragsholderen». At det er en ettertraktet gjest er det lite tvil om. – I en undersøkelse vi gjorde i starten av planleggingsfasen, kom det fram et det var nettopp Martin Wolf som var mest ønsket. Med travle dager, månedsvis med målrettet arbeid og tett samarbeid mellom studenter på tvers av kull, ligger mye til rette for at resultatet blir en konferanse som oppfyller deres mål om å være er en interessant møteplass for næringslivet, og en viktig del av samfunnsdebatten.


12

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Etikk-ekspert ref Brudd på god presseskikk, mener BodahlJohansen. Vi henger ikke ut noen, svarer K7 Minutter. Shaghayegh Yousefi sy@k7bulletin.no

Ivar Aase er redaktør for K7 Minutter, studentforeningens TV-kanal. – Det står i instruksene våre at vi skal følge Vær Varsom-plakaten. Mange av arrangementene vi dekker innebærer mye alkohol. Vi har prøvd så godt vi kan å intervjue folk som er minst mulig beruset. Men det har vært en del tilfeller tidligere der det har kommet folk som er for beruset med i sakene våre, og det er uheldig, anerkjenner Aase. Teknisk fokus – Vi filmer ting som skjer på skolen med fokus på å gi stemningsrapporter, ikke så mye journalistikk og nyhetssaker slik K7 Bulletin har, forteller Aase. Av pengene som er satt av til kursing har ingenting blitt brukt til presseetisk opplæring. – Vi har ikke hatt kursing i etikk så lenge jeg har vært redaktør. De kursene vi har hatt til nå har vært teknisk rettet. Men intervjueren spør om tillatelse til å legge ut klipp på internett etter at de har gjort opptakene, legger Aase til. Ifølge Aase har K7 Minutter nylig begynt en praksis med å skille redaksjonen og audio-visuell produksjon (AV). – Men enda er det ingen som er tydelige journalister, sier han. Få klager På tross av mye oppmerksomhet rundt dette, mener Aase at det er få som er misfornøyde med jobben K7 Minutter gjør. – Det har utviklet seg en trend i fadderuken der folk får beskjed om å passe seg for K7 Minutters lys nede i kjelleren. Men på tross av dette har vi ikke fått direkte klager. Derimot har kommet folk dagen etter og fortalt at de ikke

Forsvarer praksisen: Ivar Aase mener K7 Minutter opptrer korrekt, men erkjenner at de ikke har hatt kurs i presseetikk.

ville være med på klippene våre. Da tar vi dem ut, konstanterer Aase. – Vi fokuserer på stemningsrapporter, og prøver ikke å henge ut noen. Men når det er et show i aulaen eller noe i klubben så er det jo alltid mye berusede folk. Da er det ofte et dilemma om man skal intervjue eller ikke, avslutter Aase. Støtte fra kjernestyret – K7 Minutter har en intern praksis på at de ikke skal legge ut klipp der folk er åpenbart overstadig beruset. Dette er de flinke på å følge opp. Dessuten har alle som blir filmet av K7 Minutter rett til å ta tilbake klippene sine. Ingenting vil bli publisert om personen ikke ønsker det, forteller Anniken

Fossum, informasjonsansvarlig i kjernestyret. Hun forteller at kjernestyret er klar over praksisen med å filme i sammenhenger med høyt alkoholkonsum, men mener dette ikke veldig problematisk slik situasjonen er i dag. – Den relevante paragraf 3.9 sier at man skulle opptre hensynsfullt rundt intervjuobjektene og ikke henge dem ut. Det mener jeg K7 Minutter har fokusert mye på. Hun mener det er mange studenter som setter pris på tilgang til opptak fra en morsom kveld. – De ønsker å få med seg showet og se reaksjoner til kvelden. Det er dette K7 Minutter driver med. De filmer ikke for å

henge ut folk, sier Fossum. Økt fokus på etikk Aase mener K7 Minutter har blitt bedre på å unngå å intervjue overberusede studenter. – Vi har økt fokus på å unngå filming av overstadig berusede mennesker. Om det er opptak av studenter som er merkbart påvirket skal det ikke tas med, og disse skal ikke intervjues konstanterer han. Også Fossum mener K7 Minutter har blitt bedre med årene. – Folk har anledning til å gi beskjed om at de vil ha saker fjernet. Det håper jeg virkelig studenter gjør om de ser noe de reagerer på eller ikke vil ha på nett. Jeg har inntrykk av at studentene er klar over at denne muligheten er der. Men jeg har

ikke fått noen klager på hvordan det har vært fram til nå. Slaktes av etikk-ekspert – Det er ikke greit å intervjue berusede mennesker, hvis det er snakk om å være seriøse. Om man ønsker å ha et russeavisopplegg er det en annen sak. Men om det er slik at man følger Vær Varsom-plakaten er ikke dette grei praksis, konstanterer Gunnar BodahlJohansen, fagmedarbeider ved institutt for journalistikk. Han er kritisk til K7 Minutters praksis med å dokumentere fester, for så å legge dem ut på nett. – Dette er en sammenheng der poenget nettopp er at det drikkes. Jeg ser da ikke hensikten med å gå inn og filme, for så å vise


K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Nyheter

13

fser K7 Minutter Fem studenter • Hva syns du om at K7 Minutter filmer i klubben når det er fest? • Viste du at du har rett til å trekke tilbake klipp i ettertid? Jørn Hatlo 4. kull

• Det er morsomt, det. Da har du mulighet til å se det du har gått glipp av. • Det var jeg ikke klar over.

Frank Burakeye 2. kull

• Det er morsom å kunne se ting i etterkant. Men kanskje litt uheldig for de som blir filmet. • Nei, det visste jeg ikke.

Martin Hoang Nguyen

Foto: Joakim Bratlie, Foto NHHS

dette frem. Fra et journalistisk ståsted kan man gå inn og dokumentere for å sette søkelys på noe med denne formen for aktivitet eller fest. Men da bør man være varsom, og også sladde mennesker som er lett identifiserbare. Hvis man som journalist eller fotograf har en anelse om at vedkommende er beruset, så skal man ikke, etter min oppfatning, publisere bilder basert på samtykket man får da, mener Bodahl-Johansen. Generasjonskifte Bodahl-Johansen mener holdningene til å publisere festbilder på nett er i forandring, spesielt blant unge. – De sosiale mediene bryter ned grenser. Ting blir mindre farlige i seg selv, og mange bilder blir lagt ut av mennesker i ikke-

edru tilstand. Bodahl-Johansen mener vi har vent oss til dette. – Jeg ser at det sannsynligvis er en del andre holdninger blant yngre mennesker som er oppvokst med sosiale medier. Det er mange grenser som blir brutt ned. Jeg mener ikke at alle disse grensene er like heldige å bryte. Fra et presseetisk ståsted mener jeg filming og intervju av

fulle mennesker er problematisk uansett, forteller han. – Jeg ser det at også flere aviser drar ut på byen for å lage stemningsrapporter av mennesker som er mer eller mindre beruset. Det er ikke noe etisk høyverdig med det, tvert i mot er det etisk høyst kritikkverdig.

Vær Varsom-plakaten 3.9 Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. K7 Minutter Studentforeningens egen TV-kanal stiftet i 1994. Den er ikke tilknyttet K7 Bulletins organisasjon eller redaksjon.

• Det er morsom å kunne se ting i etterkant. Men kanskje litt uheldig for de som blir filmet. • Det er bra når det vises internt. Men det er uheldig om det skulle bli plukket opp i arbeidslivet senere.

Jueia Meier 4. kull

• I have mixed feelings. On one hand it is fun. On the other hand you don´t want to be seen partying by future employers. • Yes, I did.

Eline Sandli Danbolt 3. kull

• Så lenge det ikke går på bekostning av at noen føler seg uthengt, er det bra. • Nei, det viste jeg ikke. Men jeg antar at om jeg aktivt hadde tatt kontakt ville det blitt slettet. Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS


Skjulte utde 14

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Hvert år får studentgrupper på NHH tusenvis av kroner i støtte uten at dette blir offentliggjort. Haakon Møyner Lund hl@k7bulletin.no

– Det er ingen gode argumenter for at det ikke skal være full offentlighet rundt utdelingene. Jeg antar at dette er et godt eksempel på manglende erfaringsoverføring og det er viktig at debatten tas, sier Edvin Ørbog, påtroppende leder i representantskapet. Helt siden høyskolen ble grunnlagt i 1936 har NHHstudenter blitt tildelt store summer for å forbedre studentvelferden. Tildelingene har hovedsakelig kommet fra høyskolefondene og Stiftelsen for Norges Handelshøyskole i Bergen. Før 2010 ble alle tildelingene offentliggjort på foreningsmøtene (FM). Dette er studentforeningens generalforsamling, hvor alle NHH-studenter kan møte. På den måten kunne alle stille spørsmål om pengeutdelingene og sjekke tallene i referatet. Siste gang tallene ble offentliggjort var i 2009, og da var totalsummen på utdelingene 110 000 kroner. Ingen grunn til å skjule Ørbog tror ikke hemmeligholdelsen de siste årene betyr at stiftelsene har noe å skjule. – Personene som sitter i disse styrene er profesjonelle folk med tunge verv i samfunnet. Vi må ha såpass stor tillit at vi stoler på at beslutningene som tas er til det beste for studentene, føyer Ørbog til. Representantskapet er NHHS’ øverste valgte organ og har blant annet ansvaret for å kontrollere kjernestyret (KS) og resten av studentforeningen. Ørbog forklarer at denne tradisjonen med offentlighet av utdelingene ikke er regulert

Åpenhet: Edvin Ørbog ser ingen grunn til at tildelingene skal hemmeligholdes.

i noen instrukser, og at en slik praksis fort forsvinner dersom man har ett ledd med dårlig erfaringsoverføring. Burde vært offentlig Tidligere KS-leder Gudbrand Johannes Qvale er enig med Ørbog i at utdelingen av pengene burde vært offentlig, men legger til at han mener informasjonen vært tilgjengelig hele tiden. – Jeg mener det er helt uproblematisk og en selvfølge at dette skal være offentlig informasjon. Da har studentene selv mulighet til å kontrollere hverandre. Vi vet kriteriene for utdelingene og kan derfor lett sjekke om pengene har blitt brukt til det de ble ment. Han legger også til at dette

med stor sannsynlighet kun er en forglemmelse, og at de er grunnen til at pengestøtten de siste årene ikke har blitt offentliggjort. Ingen krav Mette Dagny Storvestre er nylig blitt utnevnt til formann i stiftelsen, men har allerede vært styremedlem i flere år. Hun vet ikke hvorfor utdelingene ikke har blitt offentliggjort de siste årene. – Jeg kan ikke kommentere om utdelingene burde være offentlige eller ikke før jeg har diskutert med resten av styret. Vi skal ha styremøte på mandag og kan ta opp saken da. Men vi har ikke satt noen begrensinger eller krav angående offentliggjøring av tildelingene, forklarer hun.

Ikke pliktige til å oppgi Økonomiansvarlig i kjernestyret, Arne Tjora, vil ikke offentliggjøre hvilke interessegrupper som har mottatt støtte fra stiftelsen de siste årene eller hvor mye som har blitt delt ut. – Interessegruppene er egne økonomiske enheter som ikke er pliktige til å oppgi hva de får i støtte. Vi må ha klarsignal fra stiftelsen og høyskolefondene for å offentliggjøre disse tallene. Det har i følge Tjora ikke vært noen utdelinger fra hverken høyskolefondene eller stiftelsen i perioden hans som økonomiansvarlig. Han er klar på at det viktigste for han er en ryddig prosess, men mener at det alltid skal være rom for debatt.

– Jeg synes dagens situasjon er grei, selv om den selvfølgelig kan forbedres med mer åpenhet. Jeg kommer derfor til å ta dette opp med stiftelsen. Kan ikke oppgi tallene Før 2009 var tildelingene en fast del av melderunden på FM. Tjora kjenner til tallene har blitt offentliggjort, men kan ikke si grunnen til hvorfor denne praksisen tok slutt. – Jeg ønsker å offentliggjøre alle tildelingene, men vi må få avklart situasjonen med stiftelsen før vi kan gi ut tallene. Får vi klarsignal fra dem, vil dette offentliggjøres på det mest egnede stedet, som sannsynligvis blir FM, sier han. KS kommer med en innstilling


elinger K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Nyheter

15

Svæveru’ fornøyd Økonomiansvarlig i Svæveru’ ser positive sider ved hemmeligholdet.

Foto: Paraplyen NHH Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS fornøyd: Erik Nordbø er tilfreds med dagens situasjon.

eller en prioriteringsliste til stiftelsen når de skal foreta utdelingene sine og sitter selv i styret til høyskolefondene. Tjora mener imidlertid ikke at KS har stor innflytelse på hvordan pengene fordeles. – Den innstillingen vi gjør er kun ment som en oppdatering av hva som skjer i studentgruppene og gjøres som en grovsortering for å spare stiftelsen og fondene

for arbeid. Fordi denne prosessen ikke har så mye å si i praksis, er jeg usikker om det er grunn til å offentliggjøre denne prosessen. Aldri hørt om praksisen I 2009 ble profileringsutvalget (PU) etablert som underutvalg. De har blant annet ansvaret for gjennomføringen av alle foreningsmøtene på skolen, og i den sammenheng er de også ansvarlige for både FM-

magasinet og referatene fra FM hvor tildelingene tidligere ble offentliggjort. – Jeg kjenner ikke til at dette har blitt gjort før, og har heller ikke gjort meg opp noen mening om hvorvidt dette burde vært med på FM eller ikke, svarer PUleder Stine Flågan på spørsmål om hvorfor man har sluttet med offentliggjøringene.

Stiftelsen for opprettelsen av Norges Handelshøyskole i Bergen Opprinnelig grunnlagt som en forening i 1916. Midlene til foreningen stammer fra Lehmkuhl og innsamling blant mektige menn tidlig på 1900-tallet.

Høyskolefondene En samling av forskjellige fond og legater, hvor det kan søkes om midler til faglige eller sosiale arrangementer for studentgrupper.

Svæveru’ er en interessegruppe som jevnlig mottar støtte fra både høyskolefondene og stiftelsen. De har blant annet fått støtte til noen oppgraderinger av deres eget kjellerrom og tilskudd til et åpent arrangement. – Vi søker dersom vi har et behov. Vi er ikke har avhengig av støtten, men den gir oss mulighet til å gjøre ting vi ellers ikke kunne tatt oss råd til. Vi fikk for eksempel støtte til oppussing av gangen inn til Maus [Svæveru’s internrom, journ.anm], sier økonomiansvarlig i Svæveru’, Erik Nordbø Vil hemmeligholde I motsetning til representantskapet, ser Nordbø positive sider ved å holde tildelingene skjult. – Jeg synes dagens situasjon i

utgangspunktet er grei. Dersom man offentliggjør tallene, vil det kunne gi et skjevt bilde av utdelingen. Man får ikke vite noe om bakgrunnen for søknaden og behovet gruppene har. Man sitter kun igjen med tall og kan derfor trekke slutninger som ikke nødvendigvis er korrekte, Han presiserer at han synes at det er greit at utdelingen ikke blir offentliggjort fordi stiftelsen og fondene er eksterne aktører, mens KS, som skal representere studentene, bør være mer åpne. Han trekker spesielt frem KS’ innstilling til hvem som burde få støtte som noe som burde vært offentlig.


16

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

økonomi – GJESTEBU K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

Kinas vei mot en plass Mye er stort med Kina – landet med verdens største befolkning, snart verdens største økonomi , verdens største eksportør, landet med størst valutareserver og største eier av amerikanske statsobligasjoner. Samtidig er Kina fortsatt et «middel-inntekts»-land på linje med Turkmenistan eller Angola, men med klare aspirasjoner om å følge naboland som Sør-Korea på veien mot en høy-inntekts økonomi. Siden 1979 har Kina opplevd en kontinuerlig økonomisk vekst på mellom 8 og 12 prosent i året. Landet har kommet seg gjennom både asiatiske og vestlige kriser med kun midlertidige, små tilbakeslag. Resultatet av denne veksten har vært en dramatisk omforming av landet gjennom en massiv overflytting av arbeidskraft fra et lite effektivt jordbruk til industriell produksjon, og flytting av 100-talls millioner mennesker fra landsbygden til de store byene. Byer vokser med rekordfart. Nye boliger, arbeidsplasser og infrastruktur for 10 millioner nye byboere blir bygd hvert år. Utviklingen har ikke vært problemfri. Mange kinesiske byer er blant de mest forurensede steder vi kjenner, forskjellen mellom rike og fattige er svært stor, og korrupsjon og nepotisme er et vedvarende problem. Press om redusert vestlig innflytelse I takt med Kinas økende økonomiske styrke har de utenrikspolitiske ambisjonene økt. Sett fra Kina er det naturlig at landet med rundt 20 prosent av verdens befolking og en stadig større betydning som økonomisk aktør, også får en tilsvarende innflytelse i verdenspolitikkens ulike fora. Kina har blitt en ledestjerne for mange utviklingsland. Sett fra Vesten og spesielt USAs side, innebærer dette et press om redusert vestlig innflytelse bl.a. i spørsmål som omhandler økonomisk utvikling og politikk. Satt på spissen innebærer dette en utfordring for den tradisjonelle vestlige tilnærmingen til økonomisk politikk og modeller for økonomisk utvikling, men også for vestlige idealer som demokrati og menneskerettigheter.

Myndighetene har en synlig, men opplyst hånd på rattet i styringen av valuta-kurser, regulering av utlån fra det dominerende statsbanksystemet, i investeringer for etablering av

Essensen i en kinesisk tilnærming til økonomisk utvikling er at det først og fremst er resultatene, ikke ideologi som teller.

I navnet styres Kina av et eneveldig kommunistiskparti og en sterk stat som kontrollerer store økonomiske ressurser.

en moderne infrastruktur eller utvikling av globale storforetak.

I praksis styres Kina primært av et teknokratisk styresett med en pragmatisk tilnærming til økonomisk utvikling. De to ordtakene «det spiller ingen rolle om katten er svart eller hvit så lenge den fanger mus» og «kryss elven ved å føle deg fram etter stein» inneholder essensen i en kinesisk tilnærming til økonomisk utvikling – det er først og fremst resultatene, ikke ideologi som teller, og utviklingen formes gjennom små steg og eksperimenter. Tiltak som gir resultater blir videreført. Stadig mer verdiskaping fra privateide foretak I all hovedsak er det meste av Kinas økonomi i dag underlagt markedsøkonomiske prinsipper, til og med innen deler av utdannings- og helsesektoren, og i måten mange


K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

ØKONOMI

17

ULLISTen

s i verdenssamfunnet Hydro eller NSB. Sett fra USAs markedsliberale ståsted, er Kinas innslag av politisk styring av økonomien mer utfordrende. Statlige intervensjoner og skjulte subsidier er også vedvarende ankepunkt mot Kina innenfor rammene av WTO. Til tross for pragmatismen finnes det fortsatt viktige tabuer. Kommunistpartiets ledende stilling kan ikke utfordres og landets grenser er gitt, inkludert Taiwan, Hong Kong, Macau eller Tibet. Som verdens eldste kontinuerlige sivilisasjon er nedarvede verdier og normer forskjellig fra våre. Dagens lederskap baserer sin maktbase på en nasjonalistisk, ny-konfusiansk ideologi der et viktig mål er å skape et «harmonisk» samfunn som bringer velstand til stadig flere av landets innbyggere. Kommunistpartiet har i dag 80 millioner medlemmer, deriblant rike kapitaleiere. Innenfor partiets lukkede sirkler finnes mange fraksjoner, reformvennlige så vel som tradisjonalister. Den politiske ledelsen sitter på åremål, er åpen for kritikk og må kjempe for sine posisjoner, men et demokrati i vår betydning har Kina aldri vært. Ingen blåkopi av vestlig markedsøkonomi Så lenge partiets politikk gir vedvarende forbedringer i levekår, er sentralmakten i liten grad truet. Åpne konflikter om korrupsjon, forurensning eller uttalerett rettes primært mot lokale myndigheter. Takhøyden for debatt er samtidig relativt høy så sant en ikke utfordrer de to tabuer nevnt over. Med stor sikkerhet kan vi slå fast at Kinas innflytelse i verdensøkonomien vil tilta. Kina blir en stadig viktigere handelspartner, - ikke bare som eksportør av forbruksvarer til Norge eller eier av norske foretak, men også som viktig lokalitet for produksjon og i tiltakende grad et marked for norske foretak. Vi kan også slå fast at Kina neppe blir en blåkopi av en vestlig markedsøkonomi, men vil følge sin egen unike vei mot velstandsutvikling og modernitet. Utviklingen peker likevel i retning av mer markedsstyring og økende annerkjennelse av fri tale over tid.

Eirik Vatne

Foto: sxc.hu

statseide aksjeselskap fungerer. Privateide foretak står for stadig større andeler av verdiskapingen i landet. Likefullt er sentral styring og direkte kontroll et viktig element i myn-

isme er videreføring av statlig eierskap i foretak som anses som viktig for sikring av basisressurser, utvikling av nasjonens infrastruktur, forsvar og teknologiske kapasitet.

Så lenge partiets politikk gir vedvarende forbedringer i levekår, er sentralmakten i liten grad truet.

• • •

• • •

dighetenes politikk for å utvikle landet. Statens innflytelse i banksektoren er stor. En viktig del av kinesisk statskapital-

Sett fra Norge er ikke dette spesielt oppsiktsvekkende, gitt den norske stats eierposisjoner i DNB, Statoil, Telenor,

Professor i økonomisk geografi ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH. Siv. Øk HAE og Dr.oceon. fra NHH. Har tidligere hatt ulike forskerstillinger ved Industriøkonomisk Institutt (IØI/NØI) og Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF). Medforfatter i Bekkevold & Kristoffersen (red.) 2012, Kinas økonomi. Gyldendal Akademisk. Ansvarlig for kurset «Chinese Challenges» ved NHH. Medlem i Nasjonalt Fagråd for Georgrafi.


18

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

BULLESAMTALEN Et samarbeid mellom K7 Bulletin og Studentersamfunnet i Bergen

Nye tankar om I framtida vil relasjonar bli stadig viktigare, også innan næringsliv og økonomi. Mennesket er på veg inn i ei relasjonsopplysingstid. Ingrid Hognaland @k7bulletin.no

Dette fortalde Irene Nygårdsvik under Bullesamtalen live. I ei tid der relasjonar står sentralt meiner ho noko av etablert økonomisk teori må supplerast med fokus på meir «livsberikende virksomhetsdrift». – Eg vil byrja med å snakka litt om økonomisk tenking i vår tid. Med framveksten av den liberale økonomien har økonomitenkinga fått ei veldig rådande rolle. Og eg vil nemna tre kjenneteikn for denne tenkinga som er veldig førande for korleis ein tenker økonomi. Det første er tesen om at ein skal ha mest mogleg ut av minst mogleg. Denne tenkinga legitimerer eit maktmisbruk mellom store og små aktørar, og mellom rike og fattige. – Ein annan ting som er veldig framtredande i tradisjonell økonomisk teori er nytteorientering; ein gjer noko for å oppnå noko anna, og ein driv verksemder for å maksimera avkastinga på eigarane sin kapital. Det tredje som kjenneteiknar tradisjonell økonomisk teori er konkurranseperspektivet. Veldig mykje i vår tid handlar om å klara seg i konkurransen. Det som er faren ved å fokusera på konkurranseperspektivet er at ein jobbar for å bli veldig god på kjente dimensjonar. Det ligg ikkje nyskapande evne i å bli god i det kjente. – Eg meiner me menneske no skal inn i ei relasjonsopplysingstid. I den tida er ikkje det tradisjonelle fokuset på produksjon og konsum det viktige. Her skal me finna dei nye innsiktene og knekka dei relasjonelle kodane. Til no har me fokusert så veldig mykje på det materielle og fysiske nivået, og treng no å fokusera på immaterielle og relasjonelle nivået. Der tenker eg at nyskapinga me vil finna framover er. – Når eg gjekk i gang med studiet mitt «Innovasjon

Eg trur stikkord for framtidas økonomi er meir skaping enn konkurranse

Godt høve: Under Bullesamtalen live fortalde Irene Nygårdsvik engasjert om «Raushetens og verdighetens økonomi».

skapartrong. Ein annan ting bedriftene eg hadde kontakt med var opptekne av var autonomi . Eg trur stikkord for framtidas økonomi er meir skaping enn konkurranse, kjærleik til det ein held på med meir enn instrumentalitet. Dette med å utvikla den relasjonelle kompetansen også i økonomifeltet. Også er det noko med økonomisk vitskap, meir enn noko anna er økonomi det eg vil kalla eit skapingsfag, me skaper verda med dei teoriane me bruker.

Sverige, og Astrid Lindgrens verden. Men etter kvart som eg kom på spor av denne økonomiske tenkinga, så forlot eg dette kunst og kultur-feltet og gjekk også til Frank Mohn her i Bergen, energimeklarføretaket Bergen Energi, og også nokre ingeniørbedrifter. Det som kjenneteiknar alle desse verksemdene er at det er veldig tydelege menneske i leiinga, dei har tydelege haldningar, og dei er det eg vil kalla ryggradsmenneske.

– Du har i arbeidet med «Raushetens og verdighetens økonomi» blant anna snakka med 30 private bedriftseigarar. Er det noko spesielt som karakteriserer dei, eller er det 30 ganske ulike bedrifter?

– Du oppsummerer måten desse bedriftene blir drivne på som «livsberikende virksomhetsdrift», kan du forklara litt meir kva du legg i det omgrepet?

Irene Nygårdsvik,dagleg leiar i Spekulatoriet

i møtepunktet kunst, kultur og næring» fann eg at fleire bedrifter i staden for å jobba med å maksimera avkasting på investert kapital dreiv med noko eg har kalla «livberikende virksomhetsdrift». Heilt sentralt i dette er kjærleik til det dei held på med, skaparglede og

– Eg oppsøkte i første omgang kulturbaserte verksemder, for eksempel Oleanna, stikkefabrikken i Ytre Arna i Bergen, August hotell i Bergen, Furillen Betong i

– Det er at du har kjærleik til produkta og tenestene du skapar, at det betyr noko for deg. At du har ein visjon og ein ide om korleis du vil berika verda. I Oleanna for eksempel har dei tru på at mennesket har ei sterk


K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

økonomi

19

m økonomi nokre av verksemdene eg har snakka med, slik som Frank Mohn, har eksistert over lang tid.

Eg er kanskje litt sånn «geriljaforskar» ved at eg bryt veldig mykje akademisk metode Irene Nygårdsvik,dagleg leiar i Spekulatoriet

– Kva med selskap som er børsnoterte, kan det passa for dei? – Eg trur det blir veldig vanskeleg. Alle dei verksemdene eg har snakka med er privateigde norske verksemder, dei er ikkje børsnoterte. Viss du skal få det til med børsnoterte selskap så må du få ein annan type investorar, som ikkje er opptatt av nødvendigvis pengar som avkasting, men at dei kan få avkasting i form av at dei er med på å skapa noko som betyr noko her i verda, at dei sett spor etter seg. Publikum kunne også stilla spørsmål til innleiar Irene Nygårdsvik under Bullesamtalen live, og frå salen kom det blant anna eit spørsmål frå ein student som tidlegare har student samfunnsøkonomi: – Når eg høyrer på det du seier får eg ei kjensle av at dette kan vera inspirert av Richard Florida-tenking. Slik som den kreative klassen og viktigheit av innovasjon. Kan du utbrodera litt kor du meiner du skil deg frå andre teoriar og kva teoriar du har tatt inn?

Tone Mari Måseidvåg, Foto NHHS

skaparkraft, og at viss me hentar ut det beste frå oss sjølv så blir det bra. Då kan det vera produkt me er stolte av og ikkje produkt me har kalkulert oss fram til og så lurer på om marknaden vil ha det eller ikkje. Desse verksemdene har ei enorm tru på det dei held på med og dei er også opptatt av relasjonar. – Det du kallar «livsberikende virksomhetsdrift» kan høyrast ut som noko som passar best for mindre bedrifter med gründerand, gjerne relativt nystarta bedrifter. Kva tenker du om det? – Det handlar om korleis ein klarer å ivareta anda i verksemda etter at ein har vore gjennom ein gründerprosess. Skapargleda kan vera sterk i starten, og så seier ein at ein skal over i ei driftsfase og då er det veldig lett for at den anda kan dø i ein del verksemder. Men

– Min studie er eit veldig fenomenologisk studie; eg har gått ut i bedrifter, ut i verkelegheita, og henta inn. Når det gjeld andre teoriar så er eg veldig prega av den utdanninga eg sjølv har gått ved NHH. Eg føler eg har mykje tradisjonell økonomisk tenking inni, og det blir då på ein måte ein vegg eg spelar ball med. Tradisjonell forsking er også teoridrive, og det var noko eg følte var veldig avgrensande då eg starta på doktorgradsstudie. Eg syntes teoriane var alt for banale og alt for enkle, og hadde alt for lite kompleksitet i forhold til korleis eg hadde opplevd verkelegheita gjennom fleire år i arbeidslivet. Eg beveger meg 100 prosent fritt blant ulike kunnskapsskilje; det er teori, vitskap, refleksjon, erfaring, musikk og poesi. Eg er kanskje litt sånn «geriljaforskar» ved at eg bryt veldig mykje akademisk metode. – Dette du nemnde med børsen som hinder for å tenka langsiktig, kva er konsekvensen av det, bør ein legga ned børsen? – Eg føler børstankegangen i forhold til korleis ein driv verksemder har alt for stor makt. Eg trur ikkje den vil forsvinna, men eg trur me må balansera, me må få eit nyansert perspektiv på det, me kan driva verksemder ut

frå ulike perspektiv. I verkelegheita skjer det veldig mykje. Det eg kallar for «raushetens og verdighetens økonomi» er ikkje noko eg har funne opp, det er noko eg har funne som er der ute. Det er balansen eg prøver å få fram; at det finst ulike måtar å driva verksemder på, at det framleis vil vera mange børsnoterte selskap som driv etter dei tradisjonelle prinsippa, og så kjem det til å vera mange andre typar verksemder som alltid har vore her, men me treng også meir informasjon om dei. – Øystein Spetalen var ute tidlegare denne veka og etterlyste meir styrt kapitalisme. Har du gjort deg nokre tankar om ein må gjera noko på systemnivå for at også dei som er opptatt av profittmaksimering blir vridd meir i retning av rausheits- og bærekraftig tenking? – Me er alle menneske med dei same to grunnleggande behova; fridom og tilhøyrigheit. Eg tenker at det handlar om bevisstgjering. Eg trur det er lett å gå inn i ein «oppskriftsflinkhet». Me må gi slepp på ytre oppskrifter om kva suksess er for eksempel. Framtidsutviklinga skjer ofte ved at dei som er fattige, dei som ikkje får ta del i velferda, dei pressar på, dei finn seg ikkje i det. Og så er det er ein del av dei rike som forstår at me kan ikkje fortsetta med dette her. Det er dei kreftene eg ser som bring dette vidare. – Du har påpeika at sanninga om at målet for drift er å maksimera eigarane si avkastning på investert kapital må supplerast. Kva tenker du er den beste måten den kan supplerast på? – Det er ved at me slepp til ei verkelegheitsskildring der skapartrongen kjem mykje meir fram som mål for verksemdsdrift. Den trur eg er mykje meir beskrivande for mange eigarar av verksemder enn dette med å maksimera avkasting på investert kapital. Dette med avkasting er dei profesjonelle aktørane sitt svar på verksemdsdrift.

Fakta: Bullesamtalen live 07.03.2013 • •

Stad: Studia på Studentsenteret Innleiar: Irene Nygårdsvik. Nygårdsvik er utdanna siviløkonom frå NHH. I 2005 starta ho i tilknyting til Agderforskning forskingsprosjektet «innovasjon i møtepunktet kunst, kultur og næring». Gjennom forskinga si utvikla ho ein økonomisk tankegang ho har kalla «raushetens og verdighetens økonomi – skaperkraft som økonomiens livsnerve». I dag er ho dagleg leiar i Spekulatoriet her i Bergen og jobbar framleis med forskingsprosjektet «raushetens og verdighetens økonomi». Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø, skulle eigentleg også ha deltatt. Han blei diverre sjuk og hadde difor ikkje moglegheit til å delta.


20

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

Nyttig å vite om Lånekassen Mye penger på bok gav redusert stipend for en av fem studenter med studiestøtte i 2011. Nå inngår også kapitalinntekter i inntektsgrensen. Dine Penger skrev 30.10.2012 at det for året 2011 var nærmere 40 000 studenter som fikk reduksjon i stipendet som følge av for høy inntekt, formue eller trygd. Dette er en økning på tolv prosent i forhold til året før. I den forbindelse ønsker Økonomiformidlingen å informere om beløpsgrensene og kravene til Lånekassen, og hva disse betyr for deg som student. Det er lite å gjøre med tidligere år, men det kan være smart å tenke på inntektsåret 2013. I år er inntektsgrensen 151 216 kroner. Nytt fra 2012 er at kapitalinntekter også er inkludert. Kapitalinntekter inkluderer blant annet renteinntekter fra bankinnskudd, inntekter fra utleie og skattepliktig gevinst ved salg av eiendom. Merk at renteinntekter fra BSU ikke er inkludert i dette. Konsekvensene ved å overskride grensen er at stipendet blir redusert med fem prosent per måned av den personog kapitalinntekten som er over beløpsgrensen. Dette vil si at dersom du tjener 10 000 kroner mer enn beløpsgrensen vil et beløp på 5 000 kroner bli omgjort fra stipend til lån

i løpet av et studieår [(10 000*0,05)*10 måneder]. Formuesgrensen for 2013 er 330 789 kroner. Dersom man overskrider denne grensen blir stipendet redusert med to prosent per måned av den delen av formuen som er over grensen. Husk at dette er formue fratrukket gjeld. Det vil si at dersom du har gjeld på 200 000 kroner, eksempelvis studielån, kan du ha formue på 530 789 kroner, uten at deler av stipendet blir omgjort til lån. Merk at tallene i artikkelen er basert på enslige studenter som studerer på fulltid. Hvis du et semester ikke tar full studiebelastning kan du likevel få maksimal støtte. Da vil imidlertid mindre av pengene du får utbetalt bli omgjort til stipend. Hvis en ved en senere anledning tar mer enn 30 studiepoeng kan lånet likevel bli omgjort til stipend. Ved forsinkelser i studieforløpet gir Lånekassen normalt støtte i ett år utover normert tid. Støtte utover dette får man kun dersom man har vært syk eller fått barn i perioden. Ved sykemelding

har man mulighet til å få hele lånet omgjort til stipend for en kortere periode. Det kan altså være penger spart ved å tilpasse inntekten og formuen til beløpsgrensen og ved å orientere seg om kravene en har overfor Lånekassen. Hvis du lurer på noe mer angående dette er du hjertelig velkommen til å kontakte Økonomiformidlingen. Katrine Sirnes Hjellum og Silje Marie Haugeland på vegne av Økonomiformidlingen

Mannen bak uttrykket: Bertrand Den franske matematikaren Joseph Bertrand var misfornøgd med oligopolmodellane som fantes på 1800-talet. Han utvikla difor sin eigen som er blitt kjent som Bertrand-oligopol. Joseph Bertrand blei fødd i 1822 i Paris i Frankrike. Då han var berre ni år gammal døydde far hans. Bertrand flytta då til tanta si, som var gift med Jean-Marie Duhamel, ein kjent matematikkprofessor ved Ècole Polytechnique i Paris.

I 1842 var Joseph Bertrand involvert i ei togulukke og blei hardt skadd. Nasen hans blei knust og han fekk permanente arr i ansiktet. Eit par år etter ulukka blei han tilsette ved ved Ècole Polytechnique og tolv år seinare blei han professor der, men han underviste også ved andre skular. Bertrand publiserte fleire lærebøker, også bøker for elevar på gymnasnivå. Han publiserte fleire matematiske arbeid og han skreiv også nokre biografiar. Innan økonomi jobba Bertrand særleg med oligopol og i 1883 publiserte han ei bok der han var svært kritisk til Cournot sin oligopol-

Foto: wikimedia

Som niåring kunne Bertrand allereie algebra og elementær geometri, og han snakka også latin flytande. Han fekk god rettleiing frå Duhamel, og då han var elleve år gammal fekk han lov til å gå i forelesingar ved Ècole Polytechnique. Som 16-åring tok han si første grad ved skulen. Året etter fullførte han doktorgrad og først dette året blei han offisielt tatt inn ved skulen han allereie hadde gått på i fleire år. Eit par år seinare starta han å undervisa i matematikk ved Lycée Saint-Louis.

modell. Bertrand utvikla ein eigen modell som tar utgangspunkt i konkurranse på pris i staden for kvantum. Bertrand-paradokset er eit paradoks innan spelteori, men uttrykket blir faktisk også brukt om eit arbeid Bertrand publiserte i 1888, som handlar om eit paradoks relatert til kontinuerlege sannsyn. Bertrand fekk tre søner og alle tre studerte ved Ècole Polytechnique, der Bertrand sjølv hadde studert og seinare

blei professor. Joseph Bertrand døydde i 1900. Kjelde:The MacTutor History of Mathematics archive, University of St Andrews Scotland og «Industrial organization» av Oz Shy. Ingrid Hognaland er økonomiredaktør i K7 Bulletin


K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

økonomi

Foto: Einar Corwin

Vil du bli med på en reise du sent vil glemme?

21

Voyage@deloitte juni 2013 Voyage@deloitte er et helt nytt rekrutteringsarrangement som avholdes i Oslo 7 til 9 juni i år. I løpet av langhelgen vil du få en kombinasjon av faglige og sosiale aktiviteter. Hoveddelen av arrangementet vil finne sted ombord på seilskuta Christian Radich. Det blir en uforglemmelig seiltokt hvor du får utfordret dine samarbeidsegenskaper i en rekke aktiviteter. Benytt anledningen til å bli godt kjent med våre medarbeidere og andre dyktige studenter på en glimrende arena for teambuilding!

Hvordan kan du bli med? Er du en engasjert og talentfull NHHstudent som går på tredje eller fjerde året? Da oppfordrer vi deg til å søke Voyage@deloitte. Gå inn på www.joindeloitte.no for å søke. Fristen er 17. mars.

Spørsmål? Kontakt rekrutteringskoordinator Sara G. Hauge norekruttering@deloitte.no © 2013 Deloitte AS


22

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 400-500 ord. Deadline til neste avis er torsdag 11. april. Send til red@k7bulletin.no

Hvem vokter vaktbikkja? Foruten å være en av verdens kjedeligste allitterasjoner, er spørsmålet stilt overfor svært betimelig. Som eneste nyhetsmedium ved Norges Handelshøyskole står K7 Bulletin i en særstilling, og meningsmonopolet har blitt fremhevet som det mest negative aspektet ved studentavisen. Som uavhengig studentavis (hvorvidt vi er dette, er en helt annen diskusjon som garantert vil komme i løpet av semesteret) må man være kritiske til både NHH og NHHS. Det er nok å ta tak i. I disse dager er vi også kommet på nett, og muligheten for å dukke opp i riksmediene er enda større. Dette kan medføre et ekstra press på studenter med omtale i avisen. For K7 Bulletins del vil dette medføre et ytterligere krav om å opptre profesjonelt og la alle stemmer bli hørt. Dette er vi nødt til å gjøre. Meningsmonopolet vi blir tilskrevet er overdrevet. Klart, avisen har mulighet til å vinkle saker slik redaksjonen selv vil, men fremdeles er man underlagt «Vær Varsom»plakaten og PFU. Vi kan ikke trykke hva vi vil når vi vil. Vi har også restriksjoner. Underlagt disse organene og normene, er vi også

pliktige til å trykke leserinnlegg. Her skal ideelt sett maktmonopolet motsvares. Studenter ved Norges Handelshøyskole har her muligheten til å gi redaksjonen tilsvar til saker hvor man kanskje har trådd litt uvørent. Her har dere også muligheten til å sette dagsorden på skolen. Hvor deilig er det ikke å få flere klapp på skuldrene etter å ha sablet ned en redaksjon du har fått pepper fra? Med vår nettutgave har dere også muligheten til å sende inn leserinnleggene på hyppig basis. K7 Bulletin er pliktige til å publisere det. Dette kan gi grunnlag for debatt; debatter jeg personlig har savnet her på NHH. Vi må tørre å være kritiske til spørsmålene som stilles, og vi må tørre å gi «makten» det glatte lag. Dette har dere alle muligheter til. I vår har leserinnleggene vært fraværende. Nå får dere vite om muligheten igjen. Jeg vil spesielt fremheve to leserinnlegg som nettopp anvendte K7 Bulletins mulighet for å la studentenes stemme bli hørt. I forrige utgave publiserte Matz Christian Ruud og Erlend Karlseng, henholdsvis Uken 12- og Uken 14-sjef, sine meninger om en bråkete aula. Jeg tror de som følte seg truffet nå tenker seg om to ganger før de jodler rundt i aulaen under et av sceneshowene. Ruuds og

Karlsengs pekefinger kommer til å funke. En langt mindre profilert stemme enn de to Uke-sjefene fikk spalteplass i fjorårets sjette utgave av «Bulle». Daværende førstekullist, Serine Jonassen, skrev et treffende leserinnlegg hvor kritikken mot K7 Bulletins vinkling av saker var svært tydelig. Jeg håper så mange som mulig leste dette leserinnlegget, for det er akkurat det vi ønsker. Det skaper debatt, det bryter opp meningsmonopolet og gir skoleavisens redaksjon tilbakemeldinger på det den gjør. Det virker kanskje som om dette leserinnlegget er «staget», men vær klar over at dette leserinnlegget kommer fra eget hjerte. Derfor er det så utrolig deilig å vite at leserinnlegget trykkes uansett. Nok en gang er det viktig å påpeke det sentrale faktum: Vi er pliktige til å publisere det. Kjære NHH-studenter (og alle andre det måtte angå): Skriv så blekket spruter. Vi må ha debatt. Kun slik vil vi skape meningsmangfold.

Øyvind Fredriksen, journalist i K7 Bulletin

NHH-Symposiet – Den perfekte møteplass NHHS er med stor sannsynlighet Norges mest aktive studentforening. Det er et utrolig sterkt engasjement blant studentene, og det finnes knapt grenser for hva vi iverksetter og gjennomfører. Her er det underutvalg og interessergrupper for noen og enhver. Og dersom noen har en interesse som per dags dato ikke er dekket, tør jeg vedde på at det presenteres en søknad om å bli ny interessegruppe på førstkommende foreningsmøte. Det er en herlig studentforening å tilbringe tiden sin i, med et overlegent kulturelt, sportslig og faglig engasjement. NHH-Symposiet skiller seg på noen områder fra resten av NHHS siden vårt produkt er en todagers konferanse som i hovedsak er rettet mot eksterne - det norske arbeidsliv. Vi er altså ikke studentrettet slik for eksempel Uken og Bergen Challenge er. En del av vårt ansvar er å fremme NHH-studentenes stemme i samfunnsdebatten. Vi ønsker å være fremtidsrettet og ta fatt på de økonomiske utfordringene som kommer når vi selv skal ut i arbeidslivet. NHHSymposiet samler derfor arbeidslivet og studenter for å diskutere og utveksle perspektiver, tanker og ideer. Sammen skaper vi løsninger på fremtidens utfordringer. Slik vil avstanden mellom dagens og morgendagens beslutningstakere reduseres.   

Finansminister Sigbjørn Johnsen uttalte høsten 2012 at «NHH-Symposiet har en viktig posisjon i samfunnsdebatten, og sammensetningen av deltakere på konferansen gjør den til en interessant møteplass». Dette har vært en ambisjon for NHH-Symposiet siden oppstarten i 1983. I år har et internasjonalt program og en topptung deltakermasse skapt et behov for å være til stede. Med 400 deltakere fra de største norske næringslivsaktørene, sentrale representanter fra myndighetene, kulturlivet, akademia og studenter, er vi på god vei mot å skape denne møteplassen. Paul-Christian Rieber, administrerende direktør i GC Rieber, har fulgt konferansen over flere år. Han fortalte under sitt besøk på NHH, i forbindelse med Karrieredagen Vest, at årets tema er midt i blinken i den politiske agendaen, både i Norge og i verden. Han berømmet konferansen for å sette disse utfordringene på dagsorden, og fremhevet spesielt hvor modige NHH-Symposiet er som våger å ta opp debatten rundt utfordringene. Siden 1983 har vi representert 30 år med mening. Gjennom å arrangere den beste konferansen hittil, skal 30-årsjubileet markere at NHH-Symposiet har blitt en institusjon for samfunnsengasjement. Som NHH-professor Øystein Thøgersen sa det: «NHH-Symposiet har vært

fantastisk så lenge jeg kan huske.» Det er derfor ikke tilfeldig at internasjonale størrelser som Martin Wolf og Lisa Mei Wang stiller opp gratis for å bidra under konferansen, og gleder seg til å møte oss NHH-studenter. NHH-Symposiet får frem mye av det beste i NHHS: engasjement, kreativitet, gjennomføringsevne og drøssevis med studentsjarm. Grafiske produkter og tekniske løsninger som overgår andre konkuranseaktører med langt romsligere budsjetter, er bare noen eksempler på hva vi studenter får til. Jeg er stolt av studentforeningen vår, blir stadig imponert over hva mine mestudenter har av andre kompetanseområder enn økonomi, og føler meg heldig som får bli kjent med så mange dyktige mennesker. Vi er en studentforening i vekst, både økonomisk og i antall medlemmer. Engasjementet virker sterkere enn noen gang. Det er det, fremfor noe annet, som gjør skolen vår unik. Takk til alle som gjør studentforeningen til det den er, og en spesiell takk til alle sympsjonærer. Jeg gleder meg til å vise resten av Norge hva vi stud.NHH er gode for 13. og 14. mars.

Sigve Garsjø, leder NHH-Symposiet


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Debatt

N책 er vi p책 nett:

www.k7bulletin.no

23


24

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Ikke bare raske shades

Foto: Stein Ola Driveklepp, Foto NHHS NYE REKORDER: Det ble satt nye rekorder på både herre- og damesiden under StafKoms siste skolemesterskap.

Tirsdag 5.mars arrangerte Stafettkomitéen ved NHH årets skolemesterskap i løping. De aktive studentene viste seg å være rekordraske. Øyvind Fredriksen of@k7.bulletin.no

Amerikansk uttak Skolemesterskapet er en del av et større amerikansk uttak til det årlige BergeNSBaneløpet (BBL), hvor NHH konkurrerer mot rivalen BI. Resultatlisten viser at de aller hurtigste løperne tar på seg tightsen når skolemesterskapet går av stabelen. Dette var ett av fem testløp frem mot BBL, som også går under kallenavnet «vårens sprøeste eventyr».

Den tradisjonsrike stafetten vil i år gå av stabelen 4. – 6. april 2013. Årets utgave vil bli den 41. i rekken av løpeduellen mellom de to største økonomiskolene i Norge. Av disse har NHH vunnet 31 ganger. Stafetten har i de senere årene vært dominert av studentene ved NHH. Etter en seierstørke på tre år fra 1999 til 2001, har NHH nå vunnet hele ti ganger på rad fra 2002 til 2012. Basert på årets tider, vil denne dominansen med stor sannsynlighet fortsette.

Tidene gjenspeiler et høyt løpenivå på skolen, noe som lover godt før NHH skal forsvare fjorårets stafettprestasjon.

Sterke rekorder Løypen, som går fra NHH og videre nordover langs Helleveien, er 4,2 km lang for gutter og 2,4 km for jenter. Under tirsdagens mesterskap satte Jonas Lurås Hammer (12:30) og Tiril Flognfeldt Rieker (08:42) hver sin skolerekord da de forbedret rekordtidene sine fra fjoråret.

– Jeg merket at jeg fikk «pushet meg» mye mer bak en rygg, og vendte på 04:07, så selv om det gikk tregere på veien tilbake er jeg totalt sett kjempefornøyd! fortalte Flognfeldt Rieker.

– Jeg følte meg egentlig litt tung i beina, men etter hvert løsnet det. Jeg kom i mål til en tid jeg er fornøyd med, sa Lurås Hammer.

Samler løpetreningene Siden skolemesterskapet benyttet seg av fellesstart for begge kjønn førte dette til at feltet ble større, og det ble lettere å finne seg en rygg å henge på. Rekordholder Flognfeldt Rieker var godt fornøyd med denne ordningen, da hun hadde en imponerende tid før snuplassen halvveis i løpet.

ASAP leverte NHHs rikskjente heiagjeng, senest kjent for harselaset med «Typisk BI»-markedsføringen, Alltid Seier Alltid Promille (ASAP), ropte, sang og motiverte løperne til det fulle. De elleville studentene, som alltid kledd i de røde one-

piecene sine, ga mesterskapet en ekstra dimensjon. – Løperne leverte ekstremt bra! kunne Martin Schütt, leder for ASAP, konstantere.

– Mesterskapet gikk over all forventning, og det var utrolig morsomt å se så mange gira mennesker med ekte løpeglede på startstreken.

– Absolutt topp stemning. Dette lover jo utrolig godt til BBL. Hørte jeg 12 på rad? avslutter Schütt med et glimt i øye.

– Med så stor oppslutning og entusiasme på skolen, samt nye rekorder, så kan dette se veldig stygt ut for BI på BergeNSBaneløpet. Vi fra stafettkomiteen gleder oss til fortsettelsen, og vil samtidig oppfordre samtlige til å løpe det siste testløpet tirsdag 12.mars kl 18.15!

– 12.mars er siste sjanse! Leder for stafettkomiteen, Torbjørn Furu Krogstad, var imponert over resultatene og hyllet de drøye 60 løperne.

Topp 3, gutter (4,2 km) 1 Jonas Lurås Hammer

12:30 min (ny skolerekord)

2 Gjermund Groven

12:45 min

3 Knut Olav Øygård

12:54 min

Topp 3, jenter (2,4 km) 1 Tiril Flognfeldt Rieker

8:42 min (ny skolerekord)

2 Anette Galåen

8:50 min

3 Lene Solberg

9:25 min


K7 Bulletin - Tirsdag 12. mars 2013

SPORTEN

25

I storm over Hardangervidda

Foto: Agurtxane Concellon FULLFØRTE EKSPEDISJONEN: Med vind på 17 sekundmeter rett i fleisen, fullførte NHH-laget ekspedisjonen som over 50 andre deltakere valgte å bryte.

Mens over halvparten av deltakere satt værfaste i fjellet, gikk NHH-laget 40 timer uten søvn for å nå fram før været ble for ille. Tiril Johansen Gudevold red@k7bulletin.no

Forrige helg spente 142 skiløpere fast skiene og la ut på den strabasiøse ferden over Hardangervidda. Meteorologene meldte storm og frarådet folk å dra til fjells, men det stoppet ikke de tre NHH-studentene i Lurken Skilag. – Det var aldri et tema at vi ikke skulle gå. Vi har lagt ned så mye innsats og tid forut for løpet, og vi ville ikke gi oss uten å gi det et ordentlig forsøk. Dersom været hadde blitt for

voldsomt, hadde vi heller gravd oss ned underveis enn å sitte igjen på startstreken, slår de tre kameratene Knut Strøm, Martin Kaland og Karl Fredrik SchøttPedersen fast. Gjevt å komme i mål Av 150 påmeldte var det bare 91 deltakere som gikk rennet. Over 60 deltakere ble sittende fast på fjellet, og Lurken Skilags andre lag var en av dem. – Vi måtte vente 38 timer på en hytte på Litlos før vi kunne gå videre. Det høres kanskje dramatisk ut, men i realiteten lagde vi middag og hadde det veldig koselig, forteller Lene Bergli. Sammen med Morten Stensland brukte de to 66 timer på ekspedisjonen. Halvparten av tiden satt de imidlertid værfaste på en hytte. Fordi så mange ikke kunne fortsette å gå på grunn av stormen, var det ekstra stas å være blant de første som passerte målstreken, syntes guttelaget fra NHH. – Når så mange måtte bryte

underveis, føltes det litt gjevt å være blant dem som kom i mål, sier Strøm fornøyd. Fullførte det Amundsen ikke klarte Expedition Amundsen er regnet som et av de hardeste skirennene i verden. Deltakerne går 100 kilometer med pulk fra Haukliseter i sør til Maurset i nord på Hardangervidda. Dette er ruten Amundsen gikk da han trente for å gå til sørpolen. Selv klarte aldri Amundsen å fullføre distansen.

liggende fast på fjellet. Derfor satt vi alle kluter til, forteller Strøm. På det verste hadde guttene vind på 17 sekundmeter midt i fleisen. – Vinden tok tak i stavene, men vi kom oss framover ved å gå korte skritt. Flere ganger ble vil likevel slått i bakken av sterke vindkast, innrømmer Strøm. Det var imidlertid ikke været som var den største utfordringen for NHH-laget.

– Det er utrolig stilig at ekspedisjonen gjennomføres i Amundsens ånd, men alt er godt tilrettelagt for dem som går rennet i dag. Vi har blant annet GPS som til en hver tid viser posisjonen vår slik at de der hjemme vet hvor vi befinner oss, forteller Strøm.

– Vi har trent mye i forkant av løpet og kjente at kroppen fungerte. Det hardeste var definitivt å gå så mange timer uten å sove. Hvis vi stoppet litt opp, sovnet vi på stavene. Vi var helt kjørt og lurte litt på hvor grensen gikk for hvor lenge det var mulig å gå uten å hvile, forklarer Strøm.

Ble slått i bakken For å rekke fram før vinden ble for ille, gikk guttelaget over 40 timer uten å sove. – Vi hadde virkelig blod på tann slik at vi skulle slippe å bli

Kosetur i forhold Det andre NHH-laget opplevde ekspedisjonen ganske annerledes. – Vi gikk kosetur i forhold til de andre. Jeg hadde forventet å gå skikkelig i kjelleren og bli

helt utslitt, men vi fikk hvilt ut mens vi satt værfaste. Det verste var egentlig første natta, som var utrolig kald. Resten av turen hadde vi ganske bra forhold, forteller Bergli. Ville slå forgjengerne Det er kun ett annet NHH-lag som har deltatt i ekspedisjonen tidligere, og et stort mål for årets guttelag var å slå tiden deres. – Vi ville slå dem, og det klarte vi, gliser Strøm. Mens det rene guttelaget er usikre på om de vil gå ekspedisjonen igjen, er laget som ble sittende fast på fjellet, fast bestemte på å delta også neste år. – Vi må jo det. For å unngå det verste været måtte vi gå i mål et annet sted, litt nærmere enn målstreken i Eidfjord. Derfor vil vi gjenta ekspedisjonen neste år, sier Bergli.


26

news

K7 Bulletin - Tuesday 12. March 2013

intersection Need help with your career? Do not be afraid of what the future might bring. NHH has a new office to help you with your career planning. Damla Kayhan dk@k7bulletin.no

May it be the prestigious Financial Times ranking or one of the less popular ones, you will not find a single business school ranking which does not consider the success of graduates as one of the decisive elements. After all, it makes sense to evaluate any school based on the achievements of its students; and when it comes to business schools, this usually means how fast you can find a well-paid job upon graduation. Therefore, it is common practice for business schools to have a “career office” to guide their students through competitive job markets, and NHH is finally getting ready to introduce a similar department as well. According to AnnMari Haram, who will be in charge, there is more to it though: “Actually, our main objective is to increase the awareness of international opportunities among all NHH students even though we will certainly perform traditional duties of a career office too. We came to realize that there are very few students who are actually aware of the opportunities they have.” The unbearable lightness of graduation According to the employment survey NHH conducted at the end of last year, there were only two Norwegian students who accepted jobs abroad. Haram believes the substantially better work conditions of the Norwegian job market are not the only reason behind this situation: “It is quite frightening to have graduated and still be unemployed, so most students just jump right into the first offer they receive without thinking whether it is actually the right position for them. Better opportunities might be waiting elsewhere, but unfortunately it is often easier to follow the crowd than your dreams.” Lost in translation Of course, for international students, the

Excited: Ann-Mari Haram is looking forward to welcoming students at the international career office. Foto: Max Ozerov, Foto NHHS

issue is more about staying rather than leaving. As Haram states: “We know that there are many international students who would like to work in Norway after they graduate, however they find it hard to manoeuvre in the Norwegian job market especially when they do not speak the language.” Even though it possible to get a job without speaking Norwegian, Haram believes one cannot overemphasize the importance of it. As Janaína Fossi Scopel (Head of MEBA Council) brings into attention however, there are many international students who cannot follow the Norwegian classes because of schedule conflicts. Therefore, Janaína has asked the centre to look into the possibilities such as evening or weekend classes for a more flexible course schedule. Inspiring atmosphere Do not grab your CVs and run to the

office right now though! There is still much to be done before it is actually opened. As Haram puts it: “We are at the very beginning right now, and we want to make sure that we have a very good understanding of the existing structure before we take any actions. NHH has a very active student union; we find that very inspiring, and we would like to establish ourselves as a natural part of both NHH and NHHS.Therefore, we are currently in touch with AISEC, NU and MEBA to discuss what and how we can improve the situation. We are also cooperating with the SiB career centre.” A new career fair Even though nothing is set in stone yet, one of the main action plans is to organize a career fair in autumn that focuses especially on international opportunities. Haram believes this will surely benefit both the international and Norwegian student body, and she also states that

they are thinking about organizing company trips abroad to get the students more excited about international career opportunities. In order to pinpoint problematic areas, the centre has also started to follow the entire application process for certain candidates. Haram hopes this experience will prove to be useful when the centre opens for personal guidance, and she adds that they might establish some sort of ‘career laboratory’ for a limited number of students if there is interest. She also plans to organize small presentations, workshops and mock-interviews (all in English) in order to help students with the ABC of the job application process. The office will be open for personal career guidance before the end of the semester, so you just have to hang in there a little bit longer before you can go meet them!


K7 Bulletin - Tuesday 12. March 2013

News

27

Foto: th03.devianart.net

Foto: sxc.hu DISTURBING: The case with Amazon reveals a disturbing trend in working conditions in Europe.

Is the EU still a wonderland?

Are the working conditions in Europe still the best? Christian Brieger cb@k7bulletin.no

Europe was known for high wages, vast social benefits and secure workplaces. This, however, started to change with the global economic crisis; and now, thanks to the euro crisis, is getting even worse. Companies are laying off workers, cutting wages and social benefit programs; and it seems like even governments have to ‘save’ by reducing salaries, provided that they are paying at all as the recent example of Greece has showed us. A depressing report Eurostat, the official provider of statistical information for the European Union, points out the gravity of the situation. The unemployment rate for January 2013 was 10.8 % for the EU27 countries, and 11.9 % for the Euro-member countries. The countries with the highest unemployment

rate are the ones the crisis hit the hardest. The unfortunate leader is Greece with an unemployment rate of 27.0 %, followed by Spain with 26.2 % and Portugal with 17.6 %. Imagine a country where onefourth of the population is not working, and the rates for the youth are even more depressing: Approximately 50 percent of Greece’s and Spain’s youth are currently unemployed.

Now, people are trying to find jobs across Europe just to send home some money. They do not care where they work or how they work as long as they have a job; unfortunately, their distress gives big companies something to exploit: A recent example is the online retailer Amazon in Germany. Before Christmas, Amazon needed approximately 5000 additional workers to cope with all the incoming orders. This would usually not be a bad thing, but a recent discovery proved differently. Amazon’s shocking exploit Amazon came under fire after the German television broadcaster ARD showed an alarming documentary how the company’s

German branch was dealing with the temporary workers that they hired from all over Europe in order to cope with the increased amount of orders before Christmas. Employees were promised a wage rate of 9 Euros when employed directly by Amazon. After their arrival they were often told that Amazon itself could not employ them, so a temporary employment agency would be hiring and placing them at Amazon for a 8,52 € per hour.

The workers were transported with overcrowded busses from their far away accommodation to the Amazon logistic center, and often did not get a seat for the 45-minutes drive. The busses ran infrequently; and if a bus came late, workers’ pay was cut accordingly even though they were not the ones in fault. If the orders were not as high as expected, Amazon could just lay off workers and they had 24 hours to leave. Accommodation was provided, but people had to live and sleep together in crowded holiday villages. There were strict rules posted on walls everywhere with a dubious security company present at all times. This

security firm was allowed to search rooms and personal belongings of the workers and was constantly intimidating them. However, the most shocking part was that the security personnel were wearing clothing brands which were connected to right-wing extremist in Europe. Further research into this matter proved that the managers of the security firm had regular contact to these extremists who were also known by the police. So, what happens now? Several smaller publishers already drew consequences from this matter and terminated their distribution contract with Amazon. Furthermore, the German Ministry of Labor is investigating and demands full enlightenment of these allegations. Of course, Amazon denies all the accusations and claims that it did not know about these conditions that other companies were responsible from. Thus, the retailer started investigations as well, and terminated the contract of the security firm immediately. So, there is only one question left for you to answer: Would you still order from Amazon?


28

news

K7 Bulletin - Tuesday 12. March 2013

Lebanon: A cou

A small hotbed of political action in a turbulent region. Nadine Bibi nb@k7bulletin.no

If you ask the average Lebanese person to tell you something interesting about the country, the standard response received will be that “you can ski in the morning and swim in the afternoon”. It is an innocent remark, but it highlights a country that lives in extremes; one that can conjure images of a vibrant nightlife as easily as one of car bombs and civil war. The contrast between these two pictures might seem laughable, but the country is

definitely one with two faces. Paris of the Middle East Prior to the 1975-1990 civil war, the country’s capital, Beirut, was often referred to as the ‘Paris of the Middle East’, a cosmopolitan oasis in an underdeveloped region. However a long-drawn out war between various political parties scarred the country and set the stage for sectarian tensions that continue to this day. Though Lebanon has recently been regaining some of its previous allure and is developing the reputation of a party destination, it has far from recovered. Old Players, New Teams The civil war was fought between multiple militia groups controlled by political parties linked closely to religious

communities. Though there were multiple shifting alliances, the factions were essentially divided with Christians on one side and Muslims on the other. Politics and religion have always been closely linked and there appear to have been few lessons learnt from the war, as political parties are still predominantly linked to a religious group. However, while there is still a great deal of sectarian tension, the lines have moved dramatically. Many of the key players during the war still hold significant power today, but have formed new alliances based on whether or not they support the Syrian regime. With this new divide the country’s Sunni Muslims have primarily taken an antiSyrian stance favoring Western influences more, whilst the Shi’a Muslims oppose

them politically. The Christian and Armenian groups are divided between them, forming two distinct alliances. As with everything else in the country, this is simply a generalization and there are many who support a party they are not religiously affiliated to. The ‘Orthodox’ Law The predominance of religion in political parties is not the only factor that increases sectarianism within the country; the country’s parliament is also based upon a confessional system. Seats in parliament have a predetermined ratio allocated to Christian and Muslim representatives, and the positions of power are also distributed between religious groups with the President necessarily being a Maronite Christian, the Prime Minister a Sunni


K7 Bulletin - Tuesday 12. March 2013

News

29

untry divided

Foto: layoverguide.com

Muslim and the Speaker of Parliament a Shi’a Muslim. This system was designed with the intention of making no group loses their voice entirely, but whether or not it achieves this or just divides the population further is debatable. Elections are often problematic as politicians take ‘playing dirty’ to extremes. A general election are scheduled to start on June 9th, however some groups are being accused of trying to delay this with the proposal of the controversial ‘Orthodox Law’. This draft law would create an alternate voting system in which each sect would elect its own MPs. The idea has been met with fierce opposition as critics say it will only heighten sectarian differences and encourages extremism as people will no longer balance each other’s votes out

to elect more moderate candidates. No consensus on this has been reached, but the current Prime Minister, Najib Mikati, does not back the proposal. Christian supporters of the law however see it as a positive step to returning power to the people. In areas with a Muslim majority, Christian voters do not feel that their vote counts and instead choose to abstain. Under the ‘Orthodox Law’ the country would be considered as a single district and thus their votes would be counted towards selecting the members of parliament that each sect has been allocated. Other supporters of the law feel that the politicians in opposition to this are primarily concerned with losing their own power and fear not being re-elected under a new system.

Fight for Secularism Not everyone wants to remain stuck in the turbulent marriage between the church and state, a growing number of the country’s young and educated population are taking steps to try and encourage secularism. Groups such as ‘Lebanese Laique Pride’ have sprung up to move the country away from divisive sectarianism and many universities now have secular clubs to counterbalance the religiously affiliated political clubs that hold considerable sway on their campuses. Recently some of these activists have drawn significant media attention; more specifically, two of them. Civil marriage does not yet exist in Lebanon and couples from different religions must either convert to perform the ceremony within

the country, or travel and legalize their union abroad. However in November 2012, the first ‘civil marriage’ between a pair of activists fighting for secularism was performed. The pair used loopholes to legally wed each other, but even though they are not technically in violation of any laws, whether or not their marriage will be approved and upheld by the government is still in question. At the time of writing this article, the couple’s case is still pending. Ultimately, Lebanon is not a country divided simply by religion. The division is between those who want change and those who want the country to remain stuck staunchly in the past.


30

news

K7 Bulletin - Tuesday 12. March 2013

Foto: Joakim Bratlie, Foto NHHS OPERA HOUSE: Oslo has many attractions to offer.

Oslo: too small to be big, too big to be small Once you get to spend a day or two there, you will realize that Oslo is indeed a big city with a small town’s cozy atmosphere. Irina Isakova ii@k7bulletin.no

Whether you are looking for a place to learn about art, Norwegian history and culture, to spend a romantic weekend or just to meet some cool people while sitting in a café/bar, you should definitely visit Oslo. And do not instantly believe those who tell you that there is not much to do in Oslo – If you know the right places, you might not want to leave the city. Ever. Your fascination begins when you have not even reached Oslo yet, on one of the world’s best train rides from Bergen to Oslo that has been repeatedly awarded with this title. No other train line will take you up 1,222 meters above sea level, revealing the spectacular sceneries of the mountains, wild forests and fjords. 5 (or more) things to do on a sunny day With many sunny days to come in the

spring and in summer, one should definitely know what Oslo has to offer when the weather is great. Get a map of the city and either walk around (the size of the city centre makes it very possible) or bike and explore the surroundings far beyond the famous Opera house, Karl Johan street with adjacent. We would recommend to take a walk on the lands of Akershus Fortress, that will give you a blend of historical flashback with magnificent open views over the harbour. Vigelandsparken Sculpture Park in Frogner is deservedly on the list of Oslo’s top attractions –Its 212 sculptures and vast green lawns might take the whole afternoon to enjoy. Fill up your backpack with Kvikk Lunsj and head to the Oslomarka Forest where you can chill out and have a picnic by one of the lakes (Sognsvann being the most popular one). If you take a bus to Bygdøy, which is a peninsula on the western side of Oslo, you will not only get some amazing views but also will be able to visit the outdoor Norwegian Museum of Cultural History (Norsk Folkemuseum). If you do not feel like looking touristy while running around with your camera, try to be a local for a day and visit these places. Go to the second-hand & antique market on Vestkanttorvet in Majorstuen on Saturday; and if you have some kroner left, visit the Birkelund fleamarket in Grünerløkka

the next day. Stay in vibrant Grünerløkka for the evening and grab a cup/glass of something at Mogador Café. 5 things to do on a rainy day Does it look like it is going to be a rainy weekend when you are in Oslo? Do not worry; there is still plenty of stuff for you to do! First of all, museums. Tens of museums to suit any requests ―the always-free Nasjonalgalleriet; the Stenersen Museum, only several blocks away, that has three floors of private art collections; DogA, the Norwegian Centre for Design and Architecture, that is housed in the old transformer station; Henie Onstad Senteret for modern art lovers and many, many more. A different note

to those who still feel childish at heart: Visit the Norwegian Museum of Magic on a Sunday afternoon to enjoy a minimagic show. Treat yourself to the most delicious pastry in the country according to the Wallpaper Magazine with United Bakeries in Frogner plass , Åpent Bakeri in Ullevål Hageby. But if you are getting really hungry, go to Villa Paradiso, which is said to be the best Italian restaurant in Oslo, located at Grunerløkka. And in the evening, of course, dress up fancy and enjoy a brilliant Ibsen play at the National Theatret or get inspired by a ballet piece in the Opera House.

Did you know that… … Oslo has been the capital since 1814, when Norway gained its independence from Denmark. … over half of the municipality of Oslo is covered by forests and parks. … Nobel Peace Prize is awarded annually on 10 December in Oslo City Hall. … there are 343 lakes within the city limits. … it is as far from Oslo to Kirkenes as from Oslo to Rome.


K7 Bulletin - Tuesday 12. March 2013

News

31

(Don’t) Panic!

Foto: wallhd.info

Although the Mayans clearly got it wrong, the end of days is still upon us and it always will be, at least according to someone, somewhere, somehow. Janaína Fossi Scopel jfs@k7bulletin.no

Til the end of time The end of the world is a popular subject. We barely just got out of one apocalyptical prophecy and are already stepping into another. The only scientific proven apocalyptical theory is that the sun will expand into a red giant and we will die in its atmosphere. The good news is that it will not happen in the next 7.6 billions of years. So why do we worry about it? The plausible - and not so funny explanations Religion plays an important role in this scenario. After all, how can you have Final Judgment Day without an apocalypse? You simply can’t. So, a great way to keep people scared and willing to commit fewer sins is to spread an apocalyptical fever.

The media is also to blame. It does depict the end of the world in a fashionable and attractive manner. What we see are sexy actors and actresses struggling to survive, fighting, finding love and ruling the postapocalyptical era. This is how the media sells the end of days, with lots of charm and wit. So, of course we would like to buy that product. And it’s a profitable business. In terms of psychology, we can state that humans like to have control over situations. The end of life is a bit uncontrollable, which urges people to create theories regarding it. It gives them a comforting illusion of control. To hell with reason, let’s throw in some fun Well, humans are not only rational beings. And, as a creative and obsessive kind, we have quite a lot of reasons to think about a terminal apocalyptical happening waiting just around the corner. Reason #1 – It is nice to know that it can be worse!

survival. Baths become luxury and fighting for your life is your new homework. Reason #3 – I am just bored Life can be boring. And a zombie apocalypse just might be the right kind of fun. Guiltless killing, free stuff, invasions of property…No rules at all! You can finally do whatever you want. As long as a zombie doesn’t eat you. But, in a persons’ mind, he or she will always be one of the survivors. Reason #4 – Good excuse to exercise In case there is a zombie apocalypse, for example, it is a good idea to be fit. Not

to mention that having a baseball bat, a lacrosse stick or a tennis racket could come in handy when being attacked by a zombie. So this is an interesting reason to learn how to play aFoto: sportblogspot.com or practice a martial art, parkour or any other physical activity – except ballet, that might not be that useful. Reason #5 – You’re most absolutely right! You are right. The world will end! So why not have some fun imagining it? Whether it is a zombie apocalypse, a unicorn invasion or an old-fashion meteor, what really matters it to have fun!

Various predictions of the end: Date

Person

Reason Why the World will End

2020

Jeane Dixon

Already said that the world would end in 1962. Being wrong, set a new date for the Apocalypse.

2045

Ray Kurzweil

Predicts that there will be no more distinction between human and machine.

It is, indeed. After all, it can always be worse. And the ultimate worse is the entire planet exploding into flames! Makes your life seem a bit better, doesn’t it?!

2240

Judaism

Orthodox Judaism believes the Messiah will come within 6000 years of the creation of Adam and the world should be destroyed 1000 years after that. The approximate date is 2240 according to their calculations.

Reason #2 – To hell with my responsibilities

2280

Rashad Kalifa

According to his research on the Quran, the world will end this year.

Job? Assignments? Cleaning the kitchen? Not anymore. You have to worry about

Source: Wikipedia.org


magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

Er du typen som tar utfordringer? KPMG leverer tjenester og rådgivning i verdensklasse. Nå er vi i rask vekst, og vinner markedsandeler og prestisjetunge nye oppdrag. Dette innebærer fantastiske karrieremuligheter, og for å utvikle oss videre trenger vi både fagspesialister og lederemner. Å jobbe som revisor, rådgiver eller jurist i KPMG innebærer å alltid prestere på høyt nivå. For å lykkes, må du våge å kaste deg ut i ukjent farvann, møte utfordringer og stadig utvikle deg. Vi skal sørge for at du får arbeidsoppgaver og utfordringer du vil vokse i takt med. Tør du? 32

kpmg.no/karriere


Foto: Victoria Poon Sundvor, NHH Aid

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magasinet

Øyner håp

NHH Aid-styret har vært på felttur i Malawi. Arbeidet nytter, men utfordringene er mange

Dataoversvømmelsen

NHH Aid i Afrika

Input

Studentmat

Quiz

Bullet

33 på Tett


I en

34


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

smartere verden Verden oversvømmes av data. - Nøkkelen er innovasjon og fornying, sier administrerende direktør i IBM-Norge, Morten Thorkildsen. Han skal hjelpe Norge å bli et smartere land. Tekst: Mathias Juell Johnsen Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS Grafisk utforming: Daniel Hundvin Kårbø, Grafisk NHHS

– Én av tre

ledere tar kritiske beslutninger uten å ha tilstrekkelig med informasjon, og 53 prosent får ikke tilgang til den informasjonen de trenger for å gjøre jobben sin. Kanskje er dette noe næringslivstoppene bør ha i bakhodet når de er samlet på NHH-Symposiet? For Thorkildsen er i alle fall tallenes tale soleklar. Hverken privat eller offentlig sektor utnytter dagens teknologi optimalt for å effektivisere sin drift. Mangel på kompetanse innen skytjenester, dataanalyse og sosiale medier er utpreget. Likevel øyner han håp.

Giganten i kulissene I det kolossale kontorbygget Rosenholm Campus, tidligere kjent som IBM-bygget, holder den norske avdelingen av verdens eldste IT-selskap fortsatt stand. Beliggenheten, akkurat ved grensen mellom Oslo og Oppegård kommune, ryktes å skyldes en tvist med bystyret i hovedstaten. Den passer dog godt med selskapets profil som giganten i kulissene. Utenfor vinduet i styrerommet skimtes endeløs granskog, og en total mangel på rushtrafikk og flyktig byliv. – Vi sluttet tidlig å være et selskap med fokus på hyllevarer og de store forbrukermassene, men er gjennom nye patenter fortsatt til stede i hver eneste PC, hvert eneste nettbrett og hver eneste smarttelefon, konstaterer Thorkildsen. Han har besittet stillingen som IBMs numero uno i Norge siden 2003.

dens befolkning til gode. – Vi tenker ikke kun profitt, og deler derfor mange av disse patentene med folk som trenger de mer enn oss.

Teknologi som u-hjelp En blodprøvechip basert på nanoteknologi som kan teste for en mengde utbredte u-landssykdommer, er et godt eksempel på en oppfinnelse som forskningsavdelingen til IBM nylig har liret av seg. – Vi driver med det vi kan best, og så lar vi biproduktene av forskningen vår gagne de som har større muligheter til å videreutvikle dem. Vår historie er full av eksempler på dette. Thorkildsen spesifiserer at teknologi til bruk i utviklingsland, er et satsningsområde for selskapet som allerede er tilstedeværende i over 20 afrikanske land. – Med 6478 nye patenter innen analyse, big data, mobile plattformer og skytjenester, er vi klare til å hjelpe alt fra banker til sykehus i U-land så vel som i Norge. Teknologien skal ikke skape forskjeller, men muligheter.

har vært et hinder. Storebror kommer til å se deg, men ikke på en måte som krenker noens privatliv, forsikrer Thorkildsen. – Personvern er veldig viktig, og når disse systemene samler inn informasjon, gjør de det på en måte som holder kildene anonyme. Man er ute etter å se det store bildet. I feil hender kan selvfølgelig systemene misbrukes, men så lenge et tilstrekkelig regelverk er på plass, er nytten enorm. Stadig større byer og tettere befolkning gjør at slike systemer må implementeres mener Thorkildsen. Uten vil det bli tilnærmet umulig å få flyt i trafikk, strømforbruk og kommunikasjon. – I disse sentrene er det mulig å se akkurat det som foregår, når det foregår. Samtidig kan systemene gi deg analyser og prognoser på hva som kommer til å skje i fremtiden. Kommer det for eksempel et tenåringsidol til sentrum?

En god sak Hos IBM handler alt om å være smart. I en verden som

Det kommer til å bli et sterkt økende behov for folk med forståelse for IT i tiden fremover. Morten Thorkildsen, administrerende direktør IBM Norge

Patentkongen Thorkildsen virker kanskje som en skrytepave, men han har hold i det han sier. IBM har lengre fartstid enn de fleste (101 år), og har per dags dato verdens største private forskningsbudsjett. – Det er ikke uten grunn at 2012 markerte vårt 20. år på toppen av «US patent reciepents»-lista, med et antall patenter som overgikk den samlede tildelingen til Apple, Accenture, Amazon, HP, Intel, EMC, Oracle/SUN og Symantec. Monopolisme og maktmisbruk er tanker som kanskje surrer i bakhodet etter denne stadfestelsen. Thorkildsen er derimot klar på at disse patentene skal komme ver-

Storebror ser deg Hva slags konkrete oppgaver kan så disse patentene brukes til? Thorkildsen har arsenalet av eksempler klart, og trekker først frem sanntidsovervåking i store byer som et stort satsningsområde. – Vi har allerede åpnet to slike sentre. Ett i New York, som benyttes av politiet til «Real time crime-surveillance», og et enda mer omfattende i Rio de Janeiro, som er et fellessenter for alle byetatene. I Norge har det å få etatene til å snakke sammen vært et stort å problem. Et havarert nødnett, og dårlige IT-løsninger har vært på dagsordenen i lange tider. Personvern

kaster halvparten av maten den produserer, og ødelegger for fremtidige generasjoner ved å forurense miljøet med fossile brennstoffer, har de nok å gjøre. – I Stockholm har vi nylig implementert en løsning fra oss som reduserte rushtrafikken med 20 prosent. Slike prosjekter viser det store potensialet i big data. Få ting til å flyte bedre, minske effektivitetstapet og sette rammeverket for en smartere fremtid. IBM er ikke alene i sin kamp. Nylig satte de i gang et prosjekt med Kongsberg Gruppen, DNV og Statoil som kan resultere i en ny og forbedret miljøovervåking av norskekysten. I sanntid. – Vi er ikke bare opptatt av å bruke data, men også

35


å finne nye og effektive måter å samle de inn på. Datainnhenting som før krevde krevende ekspedisjoner, kan i dag gjøres mye smartere ved hjelp av både mekaniske og biologiske sensorer. Dette prosjektet er det første i sitt slag.

Et konkurransedyktig Norge Norge er kanskje en ledende aktør på offshorevirksomhet, men hvordan ligger vi an med å implementere smarte løsninger i resten av landets virksomheter? Ganske bra, skal vi tro Thorkildsen, men det må satses for å konkurrere i fremtiden. – Det kommer til å bli et sterkt økende behov for folk med forståelse for IT i tiden fremover. Norge trenger med andre ord smarte hoder for å bli et smartere land. Dette innebærer både at flere burde studere IT-relaterte fag, og at universiteter og høgskoler må implementere IT-relaterte fag i andre studier. Et par steiner må altså snus, men infrastrukturen er på plass. Den trenger bare å utnyttes bedre. Thorkildsen advarer om at store fremadstormende økonomier som Kina og India kommer til å gi oss hard kamp, men at lille Norge har store muligheter til å bli med videre i gamet.

36

– Hvis ting gjøres riktig, kan IT-kompetanse bli en eksportvare for Norge. Men da trenger vi å legge til rette for det. En mer effektiv offentlig sektor vil kunne være et godt sted å starte. IBM driver for tiden et prosjekt som heter «Smarte byer», hvor de hjelper byer med å satse på løsninger som er spesielt kritiske for akkurat dem. – Dette kan være alt fra sykdomsbildet, enkeltsektorer som eldreomsorg, trafikkproblemer eller helse. Stavanger ble nettopp tatt ut til et «smarter city challenge» prosjekt, så det blir spennende å se på utviklingen her.

Spør «Watson» Hvor effektivt kan ting egentlig bli? Faktisk så effektivt at

du kan få et svar på alt du lurer på innen tre sekunder. Alle som interesserer seg for IT har hørt om Watson, IBMs nye superstjerne og regjerende mester i Jeopardy!. – Watson er en stor gutt, men han er fremtiden. I en verden hvor informasjonsflyten er blitt så stor at den er utenfor vår fatteevne, kan systemer som dette bli uvurderlige. Så hva er det egentlig denne mystiske Watson gjør? Jo, han leser ganske enkelt gjennom opptil 200 millioner sider tekst og finner svaret du er ute etter på et blunk. Du kan selvfølgelig stille han et spørsmål på samme måte som du ville spurt en vanlig kollega. – Bruksområdene er enorme. Vi har spesielt sett for oss helsesektoren som et stort fremtidig marked. Antallet studier som blir publisert innen medisin er så enorme at ingen leger får tid til å lese alle.


før. Ting forandrer seg, og da må man tilpasse seg de nye forholdene.

Watson vil sluke dem rått, for så å inkludere den i sannsynlighetsregningen sin. – En lege kan altså lese opp symptomene for Watson, og Watson vil gi legen sannsynlige diagnostiseringer og anbefalinger om videre oppfølging på bare tre sekunder.

Løsning i skyene? Alle kan ikke ha en Watson, da systemet er på størrelse med et stort lagerrom. Skytjenester har dog vært på fremmarsj i lang tid, og kanskje en dag kan flere være koblet til en og samme Watson? Det hadde i alle fall vært greit å kunne ta opp mobilen og åpne appen «Ask Watson». Thorkildsen vil ikke love noe, men utelukker heller ingenting. – Jeg kan ikke si noe spesifikt om når dette vil skje, men er det én ting vi har lært oss i IBM, så er det at det

meste er mulig. Noen vil kanskje si at man allerede har Google, og at Watson er overflødig. – De kunne ikke tatt mer feil, konstaterer Thorkildsen. Han forklarer at Watsons «søkefunksjon» er på et helt annet nivå enn det man finner på søkemotorer på nettet. I tillegg er den kognitiv, det vil si at han lærer av seg selv. Kanskje er det vi mennesker som snart blir overflødige?

Science fiction Thorkildsen anerkjenner at det går i retning av at flere oppgaver kan løses av maskiner, og at dette innebærer at arbeid som tradisjonelt sett har blitt gjort av mennesker, ikke nødvendigvis vil fortsette å bli gjort av mennesker om noen år. – Man kan ikke tenke at man bare kan fortsette som

Aksjeroboter, biler som kjører av seg selv og datamaskiner som kan diagnostisere en pasient har fått mange til å lure på om arbeidskraft som før ble vel ansett, vil være uønsket i fremtiden. Thorkildsen tror ikke dette kommer til å skje. – Det handler ikke om at maskiner skal ta over for mennesker, men at teknologien kan ta over tidskrevende, kompliserte, kjedelige eller risikable oppgaver slik at vi samlet sett får et tryggere og mer effektivt samfunn. Slik frigjør vi folks arbeidskapasitet IBM driver for tiden forskningsprosjekter som for mange høres ut som science fiction. Kvantemaskiner og kjemiske chiper som selv knytter nye kretser for å lære er bare to eksempler. Kan IBM ende opp som den store synderen når maskinen en dag regjerer verden? Thorkildsen ler før han svarer. – La oss ikke håpe det. Det er i alle fall lenge til. Foreløpig har vi ganske god kontroll.

37


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

Input

Vitenskaplig påfyll fra verden til høyblokka Tekst: Anders Arildsønn Lager

Kroppen

Verdensrommet

Romfart

Spermier er gode svømmere

Lyst på en planet?

Privat romfart neste?

Dette kommer kanskje ikke som en overraskelse, da det er heller avgjørende for deres (og vår) eksistens, men en studie gir nytt innblikk i svømmeferdigheten. Frem til nå har teorier rundt hvordan eggceller lokaliseres vært preget av enten temperaturorientering eller kjemiske stoffer, men forskere ved Cornell University har nå lagt fram en annen teori. De hevder at spermier baserer seg på væsken i eggledere og svømmer direkte motstrøms for å lokalisere eggceller. Ved hjelp av en roterende «hale» som propell er det deretter første mann til mølla. Foreløpig er det usikkert hvorvidt dette er den eneste måten de lokaliserer eggceller på, og man kan enda ikke utelukke temperatur eller kjemiske stoffer. Likevel vil funnet bli viktig i fremtidig forskning rundt både fruktbarhet og prevensjon.

Eller i hvert fall ha en som bærer ditt navn? Dette kan fort bli en reell mulighet. Etter en drastisk økning i oppdagelser av nye eksoplaneter, planeter som går i bane rundt andre stjerner enn vår, ønsker Alan Stern ved Southwest Research Institute å demokratisere navngivingsprosessen. Sammen med andre forskere har han derfor grunnlagt siden uwingu.com hvor man for snaue $4.99 kan foreslå navn og stemme på de beste kandidatene. Med over 700 eksoplaneter til nå, og mer enn 3000 potensielle burde det være gode muligheter for dem av oss som ønsker å leve nesten evig. Om enn i et annet solsystem.

Et privat romfartøy ankom tredje mars den internasjonale romstasjonen, og markerer med det neste steg i privatiseringen av romfarten. På tross av enkelte problemer ved tilkoblingsprosessen var suksessen et faktum da fartøyet til selskapet SpaceX koblet seg på romstasjonen etter en noe hasardiøs ferd i det den kom ut i omløpsbanen. Selskapet har en kontrakt med NASA verdt $1.6 millarder for 12 leveringer til romstasjonen. Dette oppdraget var nummer to, og med det virker det som overgangen til eksterne aktører har gått relativt greit. Ettersom SpaceX også har ymtet frampå om planer for romturisme i ikke-nærmeste fremtid, kan det bli riktig så spennende dersom man smører seg med tålmodighet.

Teknologi

Hjernen

Gener

Aldri mer notatbøker

Cocktailselskapets mysterier løst

Evig ungdom

Er du lei av det evige maset med å holde styr på hvilken notatbok som tilhører hvilket fag? Lei av å skrive så blekket spruter? Forskere ved Karlsruhe Institute of Technology i Tyskland kan ha løsningen på ditt problem. Gjennom bevegelsestyrt teknologi har de utviklet et armbånd som skal gjenkjenne bevegelser som skrift. Avansert sensorteknologi gjør forøvrig også at den skal være i stand til å skille skrivebevegelser fra andre håndbevegelser dersom du er av de som liker å multitaske. Med en feilrate på bare 11 prosent på nye brukere og 3 prosent på brukere som har tilvendt armbåndet skrivestilen sin, er det bare å vinke farvel til kaffebrune notatbøker.

Mange har vel en gang i livet falt for fristelsen til å investere i et par hodetelefoner som filtrerer ut bakgrunnsstøy, men nå viser det seg at hjernen nok kunne gjort samme nytten med litt ekstra hjelp. Forskere tilknyttet blant annet Columbia University har gjennom forskning ment for å forstå hjerneaktiviteten bak epileptiske anfall, funnet ut at hjernen er i stand til å skille aktivt mellom registrert tale og fokusert tale. Hvis vi eksemplifiserer med et cocktailselskap vil dette si at hjernen registrerer alle samtaler, men utelukkende benytter en i den videre prosessen som involverer respons gjennom eksempelvis tale. Ettersom forskningen i størst grad knyttes til mennesker med konsentrasjonsvansker må vi nok likevel belage oss på flere år med elektronisk hjelp på bussen for å nyte musikken i fred. Men kanskje en gang i fremtiden?

En fristende tanke? Forskere ved Yale School of Medicine har nå funnet en molekylær «bryter» som omformer en voksen hjerne til å ligne mer på en ung hjerne i forhold til funksjoner. Dette er kanskje spesielt interessant for med tanke på læringsevne, som for blant annet språk er mye større i yngre alder. Ved å identifisere et gen kalt Nogo Receptor 1 som svekker synapsekoblingene mellom neuroner i hjernen, mener de å ha funnet en mulighet til å tilbakestille hjernen til den mer ungdommelige varianten. Ved siden av de åpenbare fordelene dette ville medføre for studenter kan det også bli svært viktig innen traumebehandling. Dette fordi forskning viser at barn ofte behandler traumatiske opplevelser raskere enn voksne, og ved å tilbakestille hjernen til denne tilstanden vil dette kunne tilby nye muligheter til å kurere blant annet post-traumatisk stressyndrom.

38


magasinet - tirsdag 12. mars 2013

g limt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER Max Ozerov - Bergen - Nikon D7000 - ISO 100 - 18-105 mm f/3.5-5.6 USM @ 52 mm - f/5.0 1/60

39


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

U-HJELP I U NHH Aids hovedstyre har vært i Malawi og sett at NHH-studentenes innsats nytter. Samtidig er det stor debatt rundt verdens bistandsarbeid. Tekst: Ellen Balke Hveem, Mathias Juell Johnsen og Stine Viddal Øi Foto: Victoria Poon Sundvor, NHH Aid Grafisk utforming: Truc Nguyen, Grafisk NHHS – På skolene i Malawi så vi mye glede, men de underliggende problemene er fortsatt tilstedeværende. Nestleder og informasjonsansvarlig i NHH Aid, Thomas Hagen og Marius Ebbesen, mener det gjøres en god jobb i Unicefs «Schools for Africa»-prosjekt. Likevel legger de ikke skjul på at ikke alt arbeidet går smertefritt. – Bistanden må involvere alle samfunnslag. Det hjelper lite å lage en fin og gratis skole hvis den ikke blir brukt fordi barna giftes bort eller jobber på åkeren hjemme.

En bistandshistorie Det var etter annen verdenskrig at vestlige land hadde nådd så langt i sin utviklingsreise at ideen om å «utvikle» resten av verden oppsto. Mens utviklingsbistanden stagnerte på 90-tallet, økte derimot de private investeringene kraftig. Mange hadde sterk tro på mantraet «trade, not aid», der tanken var at det å utføre typisk «charity work» kun ville gi kortvarige gevinster og ikke føre til noen egentlig utvikling. Villa Kulild, direktør i Norad, har et mer nyansert syn på saken. – Jeg sier som Ole Brum: Ja takk, begge deler. Det er ingen motsetning mellom handel og bistand. Hun påpeker at bistand som går til å forbedre rammevilkårene for investeringer, kan være helt avgjørende for at næringslivet skal tørre å satse. Dette kan innebære å bekjempe korrupsjon eller gi innspill til hensiktsmessige lover og forskrifter. – I tillegg trenger bedriftene tilgang til kompetent personell, strøm og annen infrastruktur. Dette er alle områder der bistanden kan spille – og spiller – en viktig rolle.

40

De rike blir rikere – I Malawi kjørte vi forbi en teplantasje som strakk seg over 70 km i lengden og 50 km i bredden. Vi ble fortalt at det var én av mange plantasjer, og at alle ble eid av én mann, forteller Ebbesen. Han mener situasjonen kan virke illustrerende for hvordan handel kan slå feil, hvis den nevnte plantasjeeieren ikke gir noe tilbake til lokalsamfunnet. Tradisjonelt har det vært stor tro på en såkalt «trickle down-effect» når det kommer til utviklingsarbeid. Der er tanken at dersom noen blir veldig rike, vil denne rikdommen sakte men sikkert sildre nedover i de lavere samfunnslagene. Hagen mener det ikke er så enkelt. – Skal man kun holde på med handel, kan man ende opp med å stikke penger rett i de rikes lommer, mens andre sitter igjen uten å få noen ting. Villa Kulild har, i likhet med Hagen, liten tro på ujevn fordeling av økonomiske midler. – Rettferdig fordeling er ikke bare moralsk riktig, men også økonomisk smart, forteller hun. – Et annet område som gir god avkastning, er å jobbe for kvinners mulighet til å skaffe seg mat, helse, utdanning, jobbmuligheter og kontroll over innsatsvarer til landbruket. Dette kan gi klare nasjonaløkonomiske gevinster.

Bygger fra bunn – I Norge skjønner alle viktigheten av utdanning. Vi må få befolkningen i Malawi til å gjøre det samme. Hagen og Ebbesen roser Unicef for å ta tak i problemer på alle plan. De forteller om feltarbeid som involverer det å rett og slett overtale foreldre og stammehøvdinger til å la barn få gå på skole.

– For de aller fattigste familiene, som er helt avhengige av arbeidskraften til sine barn, finnes det en kontantstøtteordning. På den måten kan også disse barna gå på skole. Et annet aspekt de fremhever som svært positivt, er måten Unicef involverer lokalbefolkningen i arbeidet deres. Lokalt engasjement og vilje til endring, ser de på som helt essensielt. – Lokalt utnevnte råd og komiteer, som selv legger frem kandidater til kontantstøtte, gjør at lokalbefolkningen føler at de selv har kontroll. Da er de mer villige til å godta forandringer.

Avhopperproblem – Det fineste med hele turen var å møte rektoren for skolen. Han var så utrolig stolt over hva de har fått til. Du kunne se gleden i øynene hans da han viste frem et velfungerende bygg og engasjerte lærere. Hagen ble rørt over at ting vi i Norge tar for gitt, ble satt så stor pris på i Malawi. Skolen de besøkte hadde egne bofasiliteter for lærere, moderne toaletter og velutstyrte klasserom. God standard til tross, mange av elevene dropper ut lenge før utdanningsløpet er ferdig. – Foreldre ser at det ikke lønner seg for dem å ha barna på skole på kort sikt, og derfor holder de dem hjemme. Veldig mange begynner i første klasse, men få fullfører skolegangen. Det er spesielt jenter som faller fra. Dette har imidlertid vært et fokusområde den siste tiden, og da NHH Aid-styret var på besøk, var det flere jenter til stede enn gutter.


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

UTVIKLING

41


magasinet - tirsdag 26. februar 2013

Overfylte sykehus og skitne hender Ebbesen og Hagen konstaterer at det ikke bare er skoler og utdanning som må til. Barna må først og fremst overleve til de er gamle nok til å begynne å lære. Spedbarnsdødeligheten er høy, og satsning på sykehus og hygienekampanjer er en viktig del av Unicefs arbeid. – Sykehuset vi besøkte hadde en god standard, men var også veldig fullt. Underernærte barn som så ut som spedbarn med tenner, gjorde sterkt inntrykk. Forebyggende kampanjer som fokuserer på enkle ting som å vaske hendene, er satt i gang for å minske tilstrømmingen av syke.

bankende hjertet» er et bra utgangspunkt, men god vilje må akkompagneres med god kompetanse.

Globale dilemmaer Kulild mener at bistanden er full av dilemmaer, og at det kreves kunnskap for å kunne være gode partnere til land med veldig forskjellige forutsetninger for utvikling. – Målet er utvikling, og bistand er bare ett av flere virkemidler. Samtidig må vi huske på at hele det norske bistandsbudsjettet kun er tre ganger størrelsen på Oslos skolebudsjett. Ellers mener Kulild at norsk utviklingspolitikk, som er rettet inn mot å løse problemer knyttet til globale fellesgoder, er viktige. Eksempler på dette er klima og sikkerhet, global helse og ulovlig kapitalflyt.

– Barna ble blant annet lært en sang om viktigheten av renslighet rundt måltidene. Tradisjonelt har det ikke vært kultur for verken å vaske hendene før måltidene, spise med bestikk eller bruke hver sin tallerken.

– Innenfor klima er vår innsats for å redde regnskogen og gi fattige mennesker tilgang til fornybar energi viktige bidrag.

Det bankende hjertet

Karriere med mening

Unicef har mye å gjøre i Malawi, men NHH Aid-styret mener de har kompetansen til å gjøre det bra.

Nylig ble «Karriere med mening» arrangert på Norges Handelshøyskole. Inger Prebesen fra Kolibri Kapital uttrykte skepsis til «enkle løsninger», men har ingen klare svar på hva som skal til for at utvikling skal skje.

– Det er flott å se så mye kompetanse, engasjement og nyskapende ideer hos prosjektsamarbeidspartneren vår. Uten dette hadde den positivt utviklingen vært mye mindre, konstaterer de. Fra bistandens spede barndom syntes mange at oppgaven så enkel ut. Ideen var at hvis bare u-landene fikk en solidarisk dytt i ryggen, ville utviklingen gradvis gå av seg selv. Kulild er enig med NHH Aid. At folk fra rike land velmenende gir penger til bistandsprosjekter, er ikke nok i seg selv. – Kontekstforståelse og kompetanse innen de fagområdene det arbeides med, må ligge i bunn. «Det

42

Hjelp til selvhjelp Villa Kulild understreker at det er vanskelig å lage generelle regler for hvordan man skal fordele og kontrollere bistandsmidler – Jeg mener at bistanden fungerer best der hvor den forsterker allerede pågående positive utviklingstrender og der det ligger en sterk politisk vilje i bunn. Hun mener at mange bistandsaktører rett og slett går for langt for å hjelpe. – Vi må ikke gå så langt i vår iver etter å hjelpe at vi fratar samarbeidslandene initiativet og beslutningsansvaret for egen utvikling. «Hjelp til selvhjelp» har jo blitt en klisjé, men det er egentlig dette god bistand handler om. Hun poengterer også at det er helt nødvendig å ha god kjennskap til konteksten man opererer i. – Det høres kanskje ut som en selvfølgelighet, men det er ikke alltid det i praksis. Det er for eksempel stor forskjell på å drive bistand i sårbare stater som Afghanistan og Somalia enn i mer stabile land som Zambia eller Tanzania.

Fortsetter samarbeidet – Jeg har vært involvert med arbeid i utviklingsland siden 1994. Hvis jeg hadde et kort og enkelt svar, ville jeg ha forandret verden for lenge siden. Hun mener imidlertid at Unicefs linje, som fokuserer på å involvere lokalbefolkningen, har noe for seg. – Opp gjennom årene har oppfatningen min blitt at aktivitet som skapes av innbyggerne selv, er den beste måten å fremme vekst på. En viktig satsing i alle utviklingsland er derfor læring og heving av kompetanse.

NHH Aid-styret er klare på at de kommer til å følge Unicefs prosjekt videre. De utpeker antikorrupsjonsarbeid og tett samarbeid med lokalbefolkningen som noen av suksessfaktorene. – Det var utrolig fascinerende å se hvordan de jobbet gjennom alle ledd i samfunnet for å få ting til å fungere. Det er rett og slett et grundig stykke arbeid som blir gjort, konkluderer Ebbesen.


På scenen

K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

Motorpsycho 13. april USF Verftet Angelicas Elegy Hellsongs 18. april Hulen

15. mars Hulen Krakow + supp.:Solstorm 22. mars Hulen

Hypertext 2. mai Kvarteret - Teglverket

Kultur i Bergen Humorfest Humorfestival i bergen. 6-8. juni Kjente navn som Raske Menn, Thomas Giertsen, Are Kalvø, Espen Beranek Holm og Else Kåss Furuseth kommer til Bergen for å opptre på stand-up’ens svar på Bylarm

På kino Identity Thief Premiere 15. mars Komedie En vill komedie som handler om en forretningsmann som blir utsatt for en identitetstyv litt utenom det vanlige. Jag etter vind Premiere 15. mars Norsk drama Da bestemoren til Anna dør blir hun nødt til å dra tilbake til bygden der hun vokste opp. Etter kort tid blir hun konfrontert med hvorfor hun dro, og hva hun dro fra. Kapringen Premiere 22. mars Spenning Lasteskipet Rozen blir

Vil du tipse oss om et arrangement? Kjellergrupper og studentgrupper oppfordres til å ta kontakt. Send mail til magasin@k7bulletin.no Tekst: Anna Eitrem

kapret av somaliske pirater, med et krav om løsepenger for mannskapet og skipet på 15 millioner dollar. Om bord er to danske sjømenn. Tilbake i Danmark prøver rederiet å forhandle med piratene.

Premiere 27. mars Actioneventyr Oppfølgeren til actionsuksessen G.I JOE:RISE OF THE COBRA. Denne gangen sloss G.I. Joe-teamet mot flere enn bare sin erkefiende Cobra.

Eventyrland Premiere 22. mars Norsk drama Fortellingen om drapet som aldri skulle ha skjedd, om venner man aldri skulle ha stolt på og om en gjeld som bare øker for hvert avdrag. Jenny ønsket et fredlig liv, det fikk hun ikke. GI. Joe: Retaliation

43


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

stud.mat med Jonas Zackrisson Torp

ukas

råvare

Hvete Hvete er i dag den mest brukte kornsorten på grunn av kornets gode bakeegenskaper. Den er rik på E-vitaminer, B-vitaminer og proteiner. Kommer du over hvete malt på steinmøller, eller eldre hvetesorter er disse ofte mindre foredlet og har bevart et meget høyt innhold av næringstoffer. Holli Mølle er et eksempel.

foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

Ditt daglige brød En brødskorpe skal ikke kunne brukes som viskelær. Godt brød krever bare litt ekstra innsats. I alle år har brød hovedsakelig bestått av fire ingredienser; mel, vann, salt og surdeig eller gjær. Men etter storprodusentenes inntog finnes det vel knapt ett eneste brød i butikken som på en eller annen måte ikke har blitt eksperimentert med. Alle er jo klar over forskjellen. Jeg håper i hvert fall inderlig at alle en eller annen gang har opplevd å våkne til duften av nybakt brød. Sprø, aromatisk og smakfull skorpe. Myk, saftig og mettende kjerne. Sammenlign den følelsen med det ekle, gummiaktige billigbrødet du kan få tak i til under en 10-er. Hvis du har et likegyldig forhold til dette, kan du like gjerne slutte å lese. Spis de tørre brødskivene dine toppet med en svett ostelignende substans og dårlig skinke. For dere som faktisk liker duften av nybakt brød, kommer det kanskje et par overraskelser videre i teksten. Hva slags brød har vi tilgang på i dag? Fabrikkbakt, stekt i butikk, bakeribakt eller hjemmebakt. Det første alternativet er det ikke vits å si noe om. Alle spiser det, og alle vet det ikke er noe kulinarisk høydepunkt. Fabrikkene som produserer dette «brødet» er styrt av

et fåtall selskaper, med et fåtall store fabrikker som sender brødet rundt i landet. Alternativ nummer to, butikkstekt. Her får butikkene inn fryste, halvstekte brød som kan oppbevares på frys i flere år. Selvfølgelig vet supermarkedene at duften av nystekt brød lokker kundene til merkjøp, men innholds- og kvalitetsmessig er også dette brødet humbug. Alternativ nummer tre, bakeriet. Tro det eller ei, men kun 1 av 11 bakerier i

Tipset er å kjøpe brød med så få ingredienser som mulig. Norge baker sitt eget brød på stedet. Flertallet får tilsendt fryste, halvstekte brød eller ferdige deiger. Siste alternativ, hjemmebakt. Billig og lite tidkrevende. Det anslås at 80% av alt brød som fremstilles i verden er laget etter Chorleywood Bread Process (CBP). Kort fortalt, en bakeprosess utviklet på 60-tallet for å effektivisere brødbaking. Her byttes den kostbare hevetiden ut med dobling av gjærmengde, kjemiske oksidanter og herdet fett for å gi brødet struktur. Man

presser også så mye luft som mulig inn i deigen med høyhastighetsmiksere, slik at melposene varer mye lenger. Det står aldri på posen at brødet er bakt slik, men det er gjerne et bilde av en glad baker med et mel-dekket forkle for å forkle. Ring til en brødprodusent og spør hvordan brødet er bakt. Jeg tviler på at du får et opplysende svar. Som alltid er tipset å kjøpe mat med så få ingredienser som mulig. Husk at kun fire ting trengs for å lage et brød. Fett er nesten alltid med, askorbinsyre likeså for å gi brødet ekstra volum og for å få deg til å betale mer. Soyamel gjør at mer vann kan sprøytes inn i deigen, emulgatorer får brødet til å holde seg «nybakt» lengre. Kalsiumproprionat hindrer naturlig vekst av muggsopp, og gjør at brødet holder seg lengre. Tilsatte enzymer er også med for å øke brødets volum og holdbarhet, og gi skorpen rett farge og smak. Bunnlinje. Vil du ha skikkelig brød, bak selv eller oppsøk noen av de få håndverksbakeriene som fortsatt eksisterer. Godt Brød, Colonialen og ikke minst Urtemakeriet har virkelig bemerket seg med utsøkt bakverk.

Foto: Guro Persen, Foto NHHS

44


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

drikkbare

sitat

Melk Nybakt brød og et glass melk, en nydelig kombinasjon. Økologisk melk er marginalt dyrere enn vanlig melk, og smaker etter min mening bedre. Hva melk smaker er vanskelig å sette ord på, melk smaker melk. Rundt 15 kroner på matbutikken.

«Hvorfor bruker penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. » -Jesaja 55,2

Et enkelt og godt brød: Det er såre enkelt. Fire ingredienser blandes sammen, heves, stekes og nytes. Ved bruk av rimelig korn får du tre hjemmelagde brød til under tyve kroner. 1,5 kg mel (minst 1/3 hvete, resten kan kombineres av andre kornsorter) 1 liter vann (ikke varmere enn 20 grader) 20 gram salt 50 gram gjær •

• • • • • • • •

Bland mel og vann sammen. Husk at ved temperaturer allerede over 30 grader starter gjæringsprosessen, og gjærcellene dør ved 40 grader. Deigen blir varmere når du knar den, spesielt i en kjøkkenmaskin. La deigen hvile 15-30 minutter. Tilsett salt og gjær, elt godt. Jo lengre jo bedre. Hev til dobbel størrelse i en smurt bolle dekket med plastfolie. Kjølig, mørkt og fritt for trekk. Del deigen i tre like store deler, ikke kna i deigen. Form dem runde og legg på en melet plate. Hev i ca. 1 time. Form brødet, enten i brødform eller la de leve sitt eget liv. Hev igjen til dobbel størrelse. Stek på 180 grader i 60 minutter. La hvile og kjøle seg ned. Skive brød, meierismør og et glass melk. Nyt.

45


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

Tekst: Anna Eitrem KS vs. Symp, jente vs. gutt. Bulle quizer kjæresteparet Hilde Karine Sæberg og Lars Joachim Hagen. Quizmaster: Anna Eitrem

Foto: Camilla M. Kåstad og Daoyan Jin, Foto NHHS

Den kvinnelige NHH-studentens forbannelse – Hva studerer du da? spør han. – Jeg går på NHH, smiler hun, og prøver å se så lite skummel ut som mulig. Det er det likevel lite poeng i. – Åja, så du er sånn flink pike du da, sier de. Med sarkastisk undertone. Noen lenger på at du da er en egoistisk kapitalist, mens andre ymter frempå om at du rett og slett er kjedelig. At du studerer noe uten personlighet. De fleste av oss er stolte av utdannelsen vår. Vi har (mange av oss hvert fall) jobbet hardt og målrettet for å komme inn på denne høyskolen. Argumenter som at det er en utdannelse som favner bredt, og at økonomer kan brukes til alt, er noe vi hyppig har brukt overfor oss selv og andre. Vi har en fristende gjennomsnittlig startlønn, og fullfører vi masteren vår - på normert tid eller ikke – så vil vi alltid ha noe å falle tilbake på. Selv om u-landsstudier er interessant og givende, kan man faktisk oppnå store ting innenfor u-hjelp som økonomistudent også. Vi har ikke alle våte drømmer om å bli aksjehaier og konsulenter. Mange av oss drømmer faktisk om å få en samfunnsnyttig jobb, og om å gi noe til samfunnet vi lever i.

Lars joachim hagen Internanvsarlig KS

Hilde karine sæberg Infosjef Symposiet

Vs.

6 gull.

NEI

Hvor mange gull vant Norge i Val di Fiemme?

JA

8 gull.

Anne Hathaway.

NEI

Hvem vant nylig Oscar for beste kvinnelige hovedrolle?

TJA

Hun som har hovedrollen i Hunger Games!

Prisen går opp, og konsumet øker det også.

Jacob Oftebro.

JA

JA

Hva er et giffengode?

NEI

Hvilken mannlig skuespiller har hovedrollen i den norske TJA storfilmen Victoria?

Hakke peiling!

Han kjekke! Jacob et eller annet…

JA

Hvor lenge har nåværende rektor sittet på NHH?

JA

8 år – det er lenge.

15. Mars.

JA

Hvilken dato arrangeres jentedagen på NHH i år?

JA

15. Mars, dagen etter Symp.

Hvem er kjent som de fire store i norsk litteraTJA turhistorie?

Knut Hamsun, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett.

JA

K 1 2 3 4 56 7

K 1 2 3 4 ½5 6 7

Svar: 1: 8 gull. 2: Jennifer Lawrence. 3: prisen øker og likevel fortsetter konsumet å øke. 4: Jacob Oftebro. 5: 8 år. 6: 15. mars. /: Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen.

46

For oss kvinnelige NHH-studenter er det dessverre bare en ting å gjøre hvis vi skulle ønske å konversere med Bergens andre studenter utover i de sene nattetimer: Hold på humøret, kast på det lange, blonde håret og gi det peneste smilet du har før du slår i bordet med uimotståelig gode argumenter på hvorfor akkurat DU er en spennende og dyp personlighet til tross for at du går på NHH.

Tørke

8 år.

Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Kielland.

Er det utelukkende negative reaksjoner å hente for de mannlige NHH-studentene når de er ute på byen og bretter ut om sin utdannelse? I think not. De fremstår som ambisiøse alfahanner med bein i nesa med en fremtidig sexy inntekt. Få vil vel begynne å argumentere for at de mangler personlighet, at de er kyniske, eller at de er flinke gutter som bare ønsker å leve opp til sine foreldres høye krav om utdannelse og samfunnsposisjonering.

Av og til går man lenge uten sex. La oss si du kommer til et nytt miljø, og var vant til at samleie var en telefonsamtale unna der du kom fra. Plutselig må du jobbe for føden, og jobbing er vanskelig når du er ute av trening. Du er dritkeen. Kåt hele dagen. Men når du er på kjøttmarkedet er du ubrukelig. Kanskje er man for stolt til å fornedrige seg med cheesy linjer og åpenlys klåing i klubben. Kanskje (mest sannsynlig) er du for full. Uansett, fakta faen er at det ikke blir noe på deg, og uker blir til måneder. Den seksuelle frustrasjonen blir dominerende i hverdagen din, og hindrer deg i å fungere normalt. Du klarer ikke tenke på sannsynligheten for at nullhypotesen må forkastes, samtidig som du tenker på hva sannsynligheten er for at du kan naile hun som sitter to rader foran deg og er så sinnsykt deilig. Noe må gjøres. Men nei. Du våkner opp neste fredag alene, med en fenomenal hodepine og ubrukt pikk. Faen! Det hjelper ikke å høre fra kompisen din at alle andre knuller rundt som kaniner heller. Hva er det de gjør som ikke du gjør? Til slutt kommer frelsen i form av en tekstmelding en sen lørdagskveld. En gammel flamme er i byen, og hun er keen på å ta den enkle løsningen. Religiøs eller ikke, Halleluja! Du glemmer at dere har pysjparty og sluntrer ned til bussholdeplassen for å møte henne i bare morgenkåpen. Endelig kommer bussen, og ut vakler selveste Frøya, på perm fra befalskolen. Folk ser rart på dere, mens en het omfavnelse forflytter seg i retning huset, og sengen. Dere går rett på sak, ikke noe vits å legge noe i mellom. Dere vet hva dere skal: sex til dere er utslitt, for så å kjøre i gang på nytt påfølgende morgen. Neste dag er du lettere til sinns. Nypult og klar i hodet. Sexen er overstått, og du er tilbake i gamet. Det var ikke en så big deal allikevel. Eller kanskje det bare er du som er dårlig i senga? Glenn


K7-magasinet - tirsdag 12. mars 2013

Litervis med kaffe om dagen, lite søvn og drømmer om Stalin i jungelen. Styret gleder seg til de kan gå fra skolen uten å måtte trykke på «låseoppknappen» på utgangsdøra. Tekst: Mathias Juell Johnsen Foto: Kristin Ward Heimdal, Marte Stabbetop og Mats A. Grimstad, SympFoto Det nærmer seg konferanse med stormskritt, hva er det verste som kan skje? At en askesky fra Island gjør at deltakerne ikke får kommet seg hit. Da blir vi liksom 50 personer fra Bergen med en intimkonferanse hvor alle har plass på scenen. En annen ting som kan gå galt, er at den roterende scenen begynner å gå for fort eller henger seg opp. Et massivt strømbrudd hadde også vært kjipt, men da kunne vi klart oss med megafon og stearinlys. Vi har begge deler. Står noen av dere i fare for å bli star-struck i gangene på NHH? Eline har fått ekstremt mye medieoppmerksomhet i det siste, så vi mister ofte litt munn og mæle når hun kommer inn på kontoret. Hun har blitt en skikkelig diva. Så lenge Aksel eller Tone ikke kommer skal det nok gå bra. Det er dog en viss fare for at Oda begynner å fnise når hun hilser på Martin Wolf. Har de gniende budsjettrundene til Oda gitt henne noen uvenner? Du spør feil spørsmål, du skulle spurt om hun har noen igjen! Neida, hun har ikke fått uvenner, bare masse kallenavn. Hun har vel også fått andre til å bli uvenner. Eller vi er litt usikre på om hun setter folk opp mot hverandre eller er en forsonende mekler. Hun syntes forresten at budsjettrunder er kjempemorsomt, og det er jo litt trist. Dere lever oppå hverandre, hvem har inntatt mammarollen i familien?

Oda har rollen som den snusfornuftige moren som vekker folk så de skal komme tidsnok. Hun er ikke eldst av jentene, eller minst ung som vi pleier å si, men hun er eldst til sinns. Hun er litt sånn «Karmøymamma», og gir deg bare akkurat det du trenger, uten å skjemme deg bort. Runar er den snille onkelen som gir deg det du vil ha og lager mat. Oda tar oppvasken. Hvem trodde dere skulle være mest irriterende, og hvem ble det? Runar var mye sen til og begynne med, men har heldigvis forbedret seg. Hilde skulle egentlig være en dans på roser, men har vist seg å være den store møteplageren. Hun er alltid uenig! Eirik og Sigve har nok vært mest irriterende for ledelsen og professorene på skolen. Studentkortene deres har nylig blitt fratatt tilgangen til 6. etasje. Vi tror det er et hint. Noen er mer forfengelig enn andre? Endre er gjengens Posh Spice! Han har alltid en Acnepose i skapet sitt, fordi den matcher mørke blå dresser. Han har også blitt ferska i å stryke et skjerf, det har vi bilde av. Vi har opplevd at samtlige gutter i styret har blitt mer forfengelige, så det virker som om det også er en smitteeffekt. Ser du forskjell på Eline og dama, Eirik? Alt annet ville vært tabu, så der må svaret bli ja. Det er mest andre folk som tar feil, og da blir det ofte litt kleint. Hvem er styrets mest intelligente? Sigve kan alt, men det er mulig han bare later som. Runar er kanskje streetwise, men det er bare fordi han vokste opp på et sted hvor det var lett å være den smarteste i gata. Det var nemlig bare en. Eirik er vel egentlig den som fortjener tittelen som velskolert gatevandrer. Bare ta en titt på de gamle bildene av han på Facebook, han ser ut som en gangster.

Symposiestyret

Hva skal dere gjøre etter NHH-Symposiet er over? Stille KS-blokk! Neida. Joda. Neida. Først og fremst må vi overleve Symposion. Fredagen er oppført som «restitusjonsdag», men dette er en løgn. Vi får maks en halvtime til å slappe av og spise kebab i rødvinsbakrus, før vi må rydde for harde livet. Når vi er ferdige å rydde opp på skolen, må vi rydde opp i livene våres. 95 prosent står nemlig på vent. Det skal bli spennende å bli studenter igjen.

Fire kjappe Estimert antall øl i året: – Ikke så mye, men vi kompenserer med rødvin. Runar drikker sykt mye brus.

Kaffekonsum:

– Ca 5 liter om dagen.

GjennomsnittsIQ:

– Runar er vel nede på 40, men vi andre trekker snittet opp mot 120.

Beste NHH-fest?

– Symposion under FKU såklart.

47


Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Gro Harlem Shake

goating Symp-tirsdag Nr.: Syvertsen Løssalg: En lolcat Antall lesere: Gro.

Disneydrama

Norges kvinnelige maktelite har kastet seg på internettfenomenet «Harlem Shake». Kjente norske kvinnelige politikere har laget sin egen variant av Youtube-konseptet «Harlem Shake», der en gruppe mennesker danser hemningsløs til den amerikanske elektronikasangen med samme navn. I videoens start kan man se en dansende Gro Harlem Grundtland omringet av kjente kvinnelige AP-politikere. Deretter dropper bassen, og videoen kutter til en lettkledd dansescene med de samme politikerne i vill dans. Videoen fikk raskt tilnavnet «Gro Harlem Shake» i sosiale medier, og var opprinnelig ment som et stunt for å sette kvinnekampen på dagsordenen.

Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?

ferske meningsmålinger for mars var det nettopp fargen rød som var dominerende. - Det varer ikke lenge, slik som de holder på, konstaterer hun.

Kvinnefrihet

Ser rødt

Ikke alle er begeistret over stuntet. Statsministerkandidat Erna Lolberg hevder videoen vitner om useriøsitet. - Denne typen politiske virkemiddel hører ingen steds hjemme. Det er sånt som får meg til å se rødt, sier Lolberg. - Det er vel ikke bare du som ser rødt. I

Gro Harlem Brundtland sier selv at dette er en fin måte å markere kvinnedagen og stemmerettsjubileet på. - Hensikten er å uttrykke den friheten kvinner har i 2013. Friheten vi har til å utfolde oss som vi ønsker. Lavkulturminister Hadia Thaichick var selv

en av de dansende politikerne på filmen, og har fått mye god tilbakemelding på stuntet. - Oppmerksomheten har vært så god at vi ønsker å komme med en oppfølgervideo der vi utfører vår egen vri av «Gangnam Style»-dansen, nemlig «Gangbang Style». Er det ikke herlig at vi har friheten til å gjøre noe sånt? sier Thaichick.

Merinokattens fremtid

Fra høsten av vil det ikke lenger være undervisning på Merinobygget. For den selskapssyke gyllengule katten som så trofast bruker Merinobakken som oppholdssted kan det bety en ny og

ensom hverdag. - Overgangen fra en supersosial tilværelse til fullstendig ensomhet kan være svært vanskelig å takle. For kattens egen psykes skyld bør den finne et nytt tilholdssted, sier psykolog Jesper Kuul. I tillegg til bekymringer over mulige psykologiske lidelser som overgangen kan forårsake, fryktes også Barillo Kebab, som trolig vil se sitt snitt i å skaffe gratis kvalitetskjøtt.

en hverdag hvor den slipper å høre den anstrengte småpraten opp bakken som uten unntak ebber ut i noen sekunder pinlig stillhet etterfulgt av den forløsne setningen «Faen, ass! Skal bli digg å slippe den jævla Merinobakken til høsten, hehe!»

På en annen side kan fraværet av mennesker i Merinobakken gi katten

- Hun kan dermed heller aldri bli rektor, forklarer de.

NØKKELTALLENE Bitch.

#K7filmerfylla

Nyheter: Dritseriøst Annonser: Nok Under dyna: Bulle EtterBørs: 69

Optimum + underholdning

MUF + Donkeyboys

Sverige – prinsesse

Venezuela – president

K7 Mintutter – presseetikk

Thore Johnsen NHH Aid Røyksopp Gro Harlem Brundtland Bergen

NHH SYMPOSION

Gresk psyke

NHH +næringstopper

2

+ sitatsjekk + god karma + seier + shake -vinter

SiNHHiB MUF-billetter Rektor Venezuela Bergens Unge Høyre

- $$$ + 12 timer - søvn + president - alkohol

Morgendagens Næringsliv har fra den eldre garde på høyblokka blitt gjort oppmerksom på at Kristine Devoldemort ønsker å ofre katten for obskure kvinnelig ritualer.

K N E H Ø N E R

«Mulan».

Den kommende åpningen av NHHs nybygg vekker stor bekymring for Merinokattens fremtid.

Den perfekte støteplass

Profile for NHH Alumni

K7 Bulletin #4 2013  

K7 Bulletin #4 2013

K7 Bulletin #4 2013  

K7 Bulletin #4 2013

Profile for nhhalumni
Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded