Issuu on Google+

K7 BULLETIN

«

www.k7bulletin.no

Foto: Ellen

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magas

Tirsdag 26. februar 2013 • Årgang 49 • nr. 3 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 Bulletin er endelig på nett

Balke Hveem , Foto NHHS

inet

Fritt Ord-vinner: Kreftsyke Per Fugelli ser lyst på fremtiden.

– Tiril Johansen Gudevold, ansvarlig redaktør

Nyheter | Side 8 | www.k7bulletin.no

K7-Magasinet | side 36

Eksponer t, kjeftet på

Per Fuge lli

Nygårdsp arken

Input

Studentm at

Mot siste time

og hyllet.

Per Fugelli

Quiz

nærmer seg livets slutt

Bullet

35 Tett på

Dolket av sine egne Nyheter | side 4-7

Svidde av

1,5 mill. Nyheter | side 10

I skuddsonen K7-Magasinet | Side 42-45


2

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Leder

Demokratiets kanon Når beskyldningene hagler kreves det mot for å stå i stormen. Ikke alle kan klare det.

Tips: red@k7bulletin.no

Den virkelige Sandkassa Allerede i 2007 ble det vurdert å endre organiseringen og ledelsen av Norges Handelshøyskole. Først da Ole Hope tre år senere seilet inn som ny administrerende direktør, ble ord til handling. Til tross for en doktorgrad i endringsprosesser i bagasjen, ble omorganiseringen av NHH alt annet enn teori i praksis. Høsten 2011 startet den omstillingen som skulle effektivisere administrasjonen, og kun noen måneder senere begynte kritikken å hagle. Manglende informasjon, liten deltakelse i prosessen og ledelsens håndtering av konflikten var noe av det fagforeningen reagerte sterkt på. For ett år siden ble det varslet om at flere ansatte hadde sykemeldt seg, tatt ut permisjon eller sagt opp jobben. Nå roper Thore Johnsen høyt om å kaste ledelsen. Victor Norman peker på styringsmodellen og stiller spørsmålstegn ved hvordan NHH blir styrt av ansatt direktør og valgt rektor. Frøystein Gjesdal beskylder direktør Ole Hope for å utøve en militant lederstil. Det friske pustet som direktøren skulle bli, ble i realiteten en storm, hevder han. Hope er på sin side ikke interessert i å snakke om hvordan han selv har håndtert omorganiseringen. Både internt i HR-avdelingen og mellom HR og andre avdelinger har det vært kamper. I januar sendte viserektor og tre instituttledere et konfidensielt bekymringsbrev til rektor der også de uttrykker misnøye. Sandkassa NHH begynner å fylle seg opp, og helt i hjørnet sitter en ukomfortabel rektor Jan I. Haaland og ser på det hele. Den siste tiden i rektorstolen har ikke vært lett for Haaland. Han blir kritisert for å dysse ned konfliktens alvor og for å være en lite synlig og svak leder. Om under to måneder er hans tid som rektor over, etter åtte år som styrets leder ved NHH. Han skulle nok gjerne ha ønsket seg en roligere avslutning, men slik ble det ikke. Da hele sandkassa i forrige uke møttes til årets første styremøte, rant konflikten over – og ut i media. Nå må kranglingen stoppes og konflikten løses. Rektor Haaland har vedtatt en tiltaksplan som skal iverksettes og konkretiseres. Dette innebærer blant annet en evaluering av hele omorganiseringen og kartlegging av arbeidsmiljøet på skolen. Når han blir møtt med kritikk, vifter han med denne planen. Det er viktig at høyskolen evaluerer prosessen i etterkant for på den måten å unngå lignende støy i fremtiden. Samtidig hjelper det ikke å si tiltaksplan hundre ganger. Tiltakene må gjennomføres og ikke bare snakkes om. Helst bør dette skje brennkvikt. I april er det duket for rektorvalg på NHH. Innen den tid må alle i sandkassa ha lagt ned spadene sine og ha blitt venner igjen. Intriger og drama vil ikke gavne noen, spesielt ikke hvis det får NHH til å fremstå som et vepsebol av en arbeidsplass for potensielle kandidater. Deretter bør nok styret igjen sparke i gang debatten om hvilken styringsmodell skolen skal ha. Dette bør være punkt nummer to på styrets agenda. Nestleder @haalandrex Ser på Pompel og Pilt. Konkretisere, reparere, systematisere #tiltaksplan

K7 BULLETIN PFU klageorgan PFU er er et et klageorgan oppav Norsk nevntoppnevnt av Norsk Presseforbund. Presseforbund.

Organet som har medlemmer

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene fra presseorganisasjonene og og fra allmennheten, fra almennheten, behandler behandler mot pressen klager klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt i presseetiske spørsmål presse, radio,radio, fjernsyn og (trykt presse, fjernsyn nettpublikasjoner) og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Adresse: Rådhusgt.17 Sentrum 0101 Oslo Pb. 4622 Sentrum 0101 Telefon: 40 50 40 Oslo Telefon: Fax: 2222 4040 5050 5540 Fax: pfu@presse.no 22 40 50 55 E-post: E-post: pfu@presse.no

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no Ansvarlig redaktør Tiril Johansen Gudevold Nyhetsredaktør Håkon Block Vagle

Magasinredaktør Mathias Juell Johnsen Journalister Eirik Berger Anna Eitrem Petter Lindheim Reinem Oda Aspebakken Sværen Jonas Zackrisson Torp Jacob Fuglseth Anders Arildsønn Lager Haakon Møyner Lund Shaghayegh Yousefi Stine Viddal Øi Arild Vågnes

Ordene blir borte. Et kaldt sug i magen gjør at du føler deg liten, og mer enn noe annet vil du heller synke i jorden og slippe alt. Isteden tar du en slurk av vannglasset, retter blikket. Du må fortsette. Vi har alle opplevd hvor vondt det er å bli konfrontert med noe ubehagelig. Mange av oss vil også en gang komme i en posisjon hvor vi må gjennomgå dette offentlig. Det som var en personlig konflikt mellom deg og en annen, blir plutselig en sak med offentligheten som anklager, dommer og bøddel. Når kommentariatet pisker opp stemningen, føler selv tilfeldige mennesker på gaten at de har rett til å mene noe om deg som person. Tenk bare på deg selv – når tok du

svært ujevnt fordelt, er den særegne styrken med vårt demokrati at alle i utgangspunkt har tilgang til våpnene som kan felle makthaverne. Fordi vi har en fri presse, kan en oljearbeider som oppdager miljøkriminalitet få satt en stopper for situasjonen. En student som blir trakassert av sin foreleser og opplever at situasjonen blir tiet i hjel av universitetet, kan bruke ytringsfriheten og få de ansvarlige stilt til rette. Det er ikke uten grunn at Francis Fukyama, en av det 20. århundrets mest kjente politiske tenkere, fremholdt «accountable government» – ansvarliggjorte styresmakter, som en av de viktigste forklaringene på Vestens unike posisjon. Med en fri presse, retter vi opp noe av den asymmetrien som

Får du et kritisk spørsmål, er det fordi du er viktig. Hvis din innsats ikke betydde noe for menneskene rundt deg, ville utspørringen være meningsløs. deg sist i å tenke at en politiker eller næringslivstopp var et dårlig eller udugelig menneske, uten egentlig å vite sikkert? Å våkne opp med denne vissheten gjør det vanskelig å se hverdagen i øynene. Selv garvede Victor Norman fortalte i ettertid at mens saken raste mot ham som verst i VG, begynte han å stå opp klokken fem om morgenen for å lese hva mediene skrev – slik at han i alle fall kjente til folkemeningen, før folk flest visste. Ord kan være mektige våpen. Derfor er det kanskje ikke så dumt om vi veier dem en ekstra gang, før vi tar dem i bruk i skrift og tale. Noen ganger er det likevel riktig å ta i bruk de store kanonene. En korrupt Statoil-sjef kan ikke stoppes med sprettert. Mens makten i ethvert samfunn vil være

Intersection Mehreen Iftikhar Janaína Fossi Scopel Lorenzo Chaquetero Bonetti Christian Brieger Nadine Bibi Johanna Sigmund Damla Kayhan Økonomiredaktør Ingrid Hognaland Sportsredaktør Øyvind Fredriksen

alltid vil oppstå mellom de styrende og de som blir styrt. Noen ganger blir likevel feil person rammet. Å måtte være den som må svare for seg, vil ofte være ubehagelig. Kanskje blir du selv satt på offentlighetens tiltalebenk. Da vil jeg at du skal huske på én ting. Får du et kritisk spørsmål, er det fordi du er viktig. Hvis din innsats og posisjon ikke betydde noe for menneskene rundt deg, ville utspørringen være meningsløs. Hvis du ikke er i stand til å møte offentligheten, burde du kanskje ikke hatt en slik posisjon. En annen gang er det også kanskje du selv som får bruk for kanon.

Håkon Block Vagle er nyhetsredaktør i K7 Bulletin

Markedsansvarlig Lisa Beliakova

Art/ Creative Director Daniel Hundvin Kårbø

Økonomiansvarlig Olav Stenvik

Grafisk utforming Anja Øiseth Jens Aass Benedicte Hvide Sagvaag Terje Øyslebø Hans Olav Herje Katrin Holter

Fotoredaktør Kristina Hopland Aida Vardanyan Forsidefoto Daniel Bernstein Easa Tabrizi Marie Skjelbred

Trykk: Mediatrykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

NYHETER

3

KOMMENTAR Voksesmerter i pengebingen

Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS

NHHS må forberede seg på mer debatt og hardere prioriteringer i fremtiden. I løpet av noen hektiske timer, slo årets første foreningsmøte (FM) i NHHS slo på stortromma og bevilget millionbeløp. Størsteparten av summen skal gå til utbedring av steinlageret i kjelleren til NHH, som følge av mangel på lokaler for foreningen. Dette er ikke noe nytt problem, og man har tidligere lansert flere forslag for å møte utfordringene. Steinlageret fremstod i så måte som det mest realistiske av disse. Veksten i omsetning for NHHS de siste årene har også ført til at FM nå måtte utnevne revisor, idet foreningen har blitt revisjonspliktig. I seg selv ikke så spennende, men en klar påminnelse på at man har en stor organisasjon med høy aktivitet, især sett i lyset av at NHH huser under 10 prosent av Bergens studenter.

Begrenset innsikt Aktivitetene til NHHS, drevet av lokomotivene Uken og Symposiet, krever kontinuerlige investeringer. Noe utstyr kan leies, men tilstrekkelige innkjøp er nødvendig for driften. Ironisk nok har den jevne stud.NHH begrenset innsikt og interesse av foreningens økonomiske situasjon, selv om man automatisk er medlem og går på en handelshøyskole. Dette legge større ansvar på de mest aktive i NHHS som har oversikt og stor påvirkningskraft. Selv om FM og foreningsvalg representerer et direkte demokrati, er det som ellers i verden makta som rår.

lønn og gjør investeringer i egeninteresse.

Den økonomiske veksten til NHHS er bygget på et stadig økende antall frivillighetstimer. I et investeringsperspektiv må man derfor balansere mellom ønsket om å oppmuntre og muliggjøre innsatsen samtidig som man i god økonomisk ånd driver bærekraftig. Frivillighetskultur og transparens er viktige virkemiddel for å unngå tilstandene man ser i politikken, hvor politikere er med på å fastsette egen

Når NHH avslutter sin leie av Merinobygget mister NHHS både kontorer og lagringsplass de ikke får igjen i nybygget. En investering som utbedringen av steinlageret er derfor tvingende nødvendig, men det er bare et av flere tiltak som må til om man skal opprettholde nåværende aktivitet og vekst. NHHS står derfor fremfor utfordrende strategiske veivalg i tiden fremover.

Problematisk nybygg Det fysiske grunnlaget for driften av studentforeningen ved NHH er den delen av skolens lokaler man får benytte. Dette har gitt muligheter for et unikt og kreativt kjellermiljø, men over bakkeplan har realitetene vært preget av en begrenset bygningsmasse. Etter tiår hvor disse bygningene ikke har vært en handelshøyskole verdig, sluttføres nå endelig nybygget til NHH. I klassisk offentlig stil er det dessverre mye som tyder på at nybygget ikke dekker behovet, hverken til skolen eller studentforeningen.

Fremtidens prioriteringer Et sentralt spørsmål er dermed i hvilken grad man vil fortsette å vokse. Engasjementet til studentene viser få tegn på å minke, og NHH vil trolig få flere studenter i årene som kommer. Hvilke aktiviteter skal man prioritere? Hvor stor plass skal Uken og Symposiet ta? Dette er spørsmål som krever en mer håndfast debatt enn vi har tatt til nå. I tillegg må de verdimessige vurderingene veies mot praktiske og fysiske forutsetninger ved bygningsmasse og økonomi. Alt ligger dermed til rette for utallige timer FMunderholdning også i fremtiden. Uansett hvilke utfordringer NHHS står ovenfor, kommer man ikke utenom det noe klisjeaktige faktum at mange fortoner seg som luksusproblemer sett i et større perspektiv. De bygger på et unikt engasjement, en generøs skole og en av student-Norges mest ressurssterke studentmasser.

Jakob R. A. Fuglseth er kommentator i K7 Bulletin


4

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Raser mot

maktspille Knusende kritikk: Fag foreningstopp Frøystein Gjesdal beskylder ledelsen for å spille skittent. – De tok aktivt grep for å sette de faglige ansatte på sidelinjen. Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no Tiril Johansen Gudevold red@k7bulletin.no Eirik Berger eb@k7bulletin.no

– Noen snakker om maktkamp mellom fagstab og administrasjon. Jeg håper ikke det er tilfellet, sier Frøystein Gjesdal, representant for Forskerforbundet. Slakter rektor Gjesdal satt som fungerende leder da omstillingen og etter hvert konflikten startet i 2011, og er ikke imponert over hvordan rektor har håndtert situasjonen. – Med alle organisasjons-

endringer kan det oppstå konflikter, men jeg reagerer på at Haaland avfeier tilbakemeldinger som helt naturlig uro. Jeg opplever at rektor ikke tar de ansatte på alvor, raser Gjesdal. Omorganiseringen var ment å skje raskt, og skulle effektivisere driften av høyskolen. Hovedmålet var å redusere antall avdelinger og avvikle direktørens stab. Underveis oppstod det imidlertid store konflikter. Februar 2012 sendte fagforeningene protestbrev til styret, og forlangte et møte med administrerende direktør. – Allerede på dette tidspunktet var det alvorlige spenninger i organisasjonen, forteller Gjesdal.

Tillitskrise Han opplever at ledelsen har spilt skittent, og reagerer på at de ansatte ikke har fått vite hva som har skjedd underveis. – Ledelsen knesatte at de faglig ansatte ikke skulle ha noe med omorganiseringen å gjøre. Derfor ble vi ikke informert, sier Gjesdal. Han er redd for at konflikten ikke kan løses med en enkel tiltaksplan, og forteller at fagforeningen har erfart at ledelsen tidligere ikke har holdt ord. – Jeg ser at det er stor skepsis til administrativ ledelse, og jeg er redd for at det kan oppstå en vedvarende tillitskrise, slår Gjesdal fast.

Viserektor varslet selv Også internt i ledelsen har kritikken vokst. K7 Bulletin er kjent med at viserektor Mette Bjørndalen og flere instituttledere har sendt et konfidensielt brev til rektor Jan I. Haaland om situasjonen. – Jeg kan ikke kommentere innholdet i brevet. Jeg skjønner at folk reagerer på at et slikt brev har blitt sendt, sier Haaland. Han innrømmer at brevet er et uttrykk for bekymring. Gjorde sitt beste Han kjenner seg imidlertid ikke igjen i kritikken fra fagforeningen, og mener ledelsen

har gjort så godt den kunne. – Jeg har jobbet systematisk med utfordringene. Bådet styret og jeg personlig har tatt saken på høyeste alvor, og jeg har jobbet for at det skulle tas grep, forklarer han. Haaland er ikke fornøyd med hvordan saken har utviklet seg, men vil ikke ta selvkritikk på håndteringen. – Jeg ser at ting har utviklet seg på en måte vi ikke ønsket. Det beklager jeg, men det er ikke det samme som å ta generell selvkritikk, sier Haaland. Skal løse konflikten NHH-rektoren håper konflikten nå er i ferd med å bli løst.


K7 Bulletin - Tirsdag 29. januar 2013

Nyheter

5

omorganisert, har prosessen forsuret miljøet på hele NHH. – Dette handler om direktørens lederstil, og at omorganiseringen kan skape en farlig presedens, sier fagforeningstoppen. Administrerende direktør Ole Hope ble ansatt i 2010. Gjesdal er svært overrasket over hvordan Hope har utviklet seg i stillingen.

et

– Da vi ansatte Ole Hope, var alle enige om at han var et frisk pust og en glimrende kandidat med variert erfaring. Vi hadde stor tillit til ham. Men nå har det ikke vært et pust – det har vært en storm. Ført bak lyset Fagforeningstoppen er svært kritisk til hvordan kritikken ble tatt imot av ledelsen. – Forskerforbundet ble satt på sidelinjen. Direktøren sa at det var vår egen feil, og at vi ikke hadde fulgt med i timen. Vi ba Hope dokumentere påstandene sine, noe han aldri gjorde. Tvert imot fant vi dokumentasjon på det motsatte. Slikt er vanskelig å forholde seg til, sier en oppgitt Gjesdal. For at saken skal løses, mener Gjesdal det er avgjørende at direktøren bygger opp tilliten igjen.

– Vi har vedtatt en tiltaksplan, og vi har startet prosesser for å få den både konkretisert og iverksatt. Vi jobber systematisk for å legge til rette for at vi skal løse dette. Planen vil blant annet innebære en ekstern evaluering av omstillingsprosessen, og skal dessuten kartlegge arbeidsmiljøet ved NHH. – Dersom det skulle bli nødvendig å sette inn nye tiltak lengre frem i tid, er vi beredt til å gjøre det, forsikrer han. Personlig krevende Haaland synes det er trist at de ansatte ikke føler seg hørt, og kjenner selv at konflikten tar på.

– Jeg jobber hardt og målrettet for at vi skal kunne løse de utfordringene vi står overfor. Men jeg må ærlig innrømme at jeg opplever det som krevende i den situasjonen vi er nå, sier han. Nå vil NHH-rektoren at alle ser

Militant ledelse Gjesdal mener på sin side at det må gjøres mer for å løse konflikten, og stiller spørsmål ved hele omorganiseringen.

Foto: Valeria Shuvatova, Foto NHHS

Snakker ut: Professor Frøystein Gjesdal tar bladet fra munnen.

Han ser ikke at omorganiseringen har gjort hverdagen enklere for de ansatte. – Organiseringen er blitt mer topptung og byråkratisert. Mer militær. Personlig kan jeg ikke

Det handler om direktørens lederstil, og at omorganiseringen kan skape en farlig presedens. Frøystein Gjesdal, professor ved NHH

fremover. – Vi har en situasjon vi ikke ønsker å ha. Vi må komme videre, og da må vi legge noe bak oss for å snu denne trenden, oppfordrer Haaland.

– Når det ikke er sterke, åpenbare fordeler ved den nye organiseringen, kan man virkelig spørre seg om det er en riktig prioritering av mennesker og ressurser, kontrer Gjesdal.

si at dette har gitt noen klare fordeler, sier Gjesdal. – Det har vært en storm Han forklarer at selv om forskerne ikke selv er blitt

– Tilliten er noe tynnslitt. Hovedfokuset bør ligge på å gjenopprette denne. Vil ikke ta debatten Administrerende direktør Ole Hope ønsker ikke å gå inn på kritikken Gjesdal kommer med. – Jeg registrerer at Frøystein Gjesdal opplever situasjonen som han beskriver. Det får stå for hans regning. Jeg ønsker ikke å bidra til en debatt om min person eller rolle i media. Det tjener hverken NHH eller meg, sier Hope. Frykter for rektorvalget Om under to måneder er Haalands rektorperiode over. Gjesdal mener det kan være svært ødeleggende om konflikten ikke løses før valget. – Jeg er redd for at konflikten kan skremme bort gode kandidater, understreker han. Rektor Haaland ønsker selv ikke å spekulere i hvorvidt konflikten kan påvirke valget, men deler ønsket om en snarlig løsning. – Jeg håper vi har kommet godt igang med å løse de utfordringene vi nå har, før rektorvalget finner sted, svarer Haaland.


6

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Slik oppstod konflikten Des: Bankes gjennom Reorganisering av administrasjonen på NHH vedtas, med HR-sjef og direktør i spissen.

Juni: Hope kommer Ole Hope ansettes som administrerende direktør.

11 20

20 10

Februar: Mistillit

Mars: Ny HR-sjef

Feb: Problemene starter

Professor Thore Johnsen uttaler til Bergens Tidende at noen i ledelsen bør gå. Professor Victor Norman beskriver ledelsens håndtering som «eksemplarisk».

Hope ansetter Christina Brunner.

Fagforeningene krever møte med direktøren. De klager på manglende medbestemmelse og informasjon.

2007: Startskuddet En styringsgruppe ble nedsatt for å vurdere NHHs organisering og ledelse.

Februar: Sykemeldinger Fagforeninger opplyser at medlemmer er sykemeldt som følge av prosessen.

Februar: Handlingsplan Ledelsen utarbeider en handlingsplan for å dempe de negative effektene av omorganiseringen. Arbeidsmiljøutvalget reiser innvendinger.

Nov: Konfliktnivået øker

Styret mottar første bekymringsmelding fra hovedvernombud og fagforeninger.

12 20

Hovedvernombud og arbeidsmiljøutvalg advarer styret om «et tiltakende spennings- og konfliktnivå ved NHH generelt og ved HR-avdelingen spesielt».

Januar: Opprør i ledelsen Viserektor og tre instituttledere sender hemmelig bekymringsbrev til rektor.

20 13

Juni: Første brev

Feb: Saken eksploderer Styret møtes til årets første styremøte. Hovedverneombudet advarer styret om apati, handlingslammelse og frykter ansatte etter hvert vil slutte.

Juni: Iverksettelse

Februar: Professoropprør

NHHs nye struktur gjelder.

14 professorer med Thore Johnsen i spissen skriver et krast brev til styret.

Desember: Kritisk rapport NHH mottar rapport fra organisasonspsykolog om HRavdelingen. Ledelsen følger opp med en handlingsplan.

Slik er ledelsen

organisert

NHH har todelt ledelse: Styret er ansvarlig for den faglige staben, mens administrerende direktør leder de administrativt ansatte.

Rektor

Styret

Direktør

Alternativet til delt ledelse er «enhetlig ledelse». En slik model vil ha en ansatt rektor med ansvar for hele skolens drift. Styret vil ha en ekstern styreleder oppnevnt av kunnskapsdepartementet. Mens enhetlig ledelseb gir rektor direkte makt, fører delt ledelse til at avgjørelser om den faglige virksomheten må fattes av styret. EQUIS (European Quality Improvement System) har sterkt anbefalt NHH å gå over til enhetlig ledelse.

Fagstaben

Administrasjonen


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Nyheter

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS

OUR ONLY

7

HOPE

Den ustyrlige professor Det finnes knapt noen det er vanskeligere å lede enn professorer. Det måtte i så fall være prester. De har en lei tendens til å hevde de har ubetinget støtte fra høyere makter, eller gründere som med en viss rett kan hevde at hadde det ikke vært for dem, ville alt ha ramlet sammen for lengst.

Den sjarmerende og for andre til tider plagsomme lasten «hellig ensidighet», er utbredt blant professorer og andre flinke fagfolk. Det er ikke meningen vi skal kreve av professorer at de skal være bredsynte. De fleste er mest lykkelige som smalsynte. De tar seg godt ut både med skylapper og lupe. Jobben er å være fanebærere og identitetsbærere på et fags vegne. Da må de til tider opptre som kommandosoldater for å slå tilbake fiender som truer.

Eksotisk fauna Det som er spesielt fascinerende eller ille med professorer, det spørs hvordan man ser det, er at de ustanselig opptrer som sterke okser på sitt fags vegne, brøler som løver når de ser en faglig trussel i det fjerne eller agerer som slu rever når det gjelder å slå kloa i nye faglige muligheter. Professorer har ofret, tålt og utholdt mye for sitt elskede fag.

Passer ikke ved samlebåndet Desto mer hengiven en professor er til sitt fag, desto mer han eller hun gløder for fagets muligheter, desto sløvere kan de bli for å oppdage, og innse, nødvendige endringer. Fagfolk er orientert mot sitt fag på fagets premisser, mot forskningens muligheter, egentlig ikke mot etterspørsel i et studentmarked, og i alle fall ikke i forhold til økonomisk motiverte

K O M M E N TA R Magne Lerø ml@ukeavisen.no

styringssignaler. Hengivne professorer passer egentlig ikke inn i dagens bedriftsøkonomiske produksjonslogikk. Klager i flokk Den som vil forsøke å lede store flokker av kompetente og dypt dedikerte fagpersoner, må være forberedt på en trøkk. En havner fort i spenningen mellom sterke faginteresse og de interesser som et styre eller en opdragsgiver mener de er satt til å ivareta. I akademia er det solide doser skepsis til ledelse, i alle fall dersom vi ledere vifter med «arbeidsgivers styringsrett» som går på tvers av det fagfolkene mener. Ved BI og NHH er forekomsten av ansatte som kan mye om ledelse særdeles stor. En skulle da tro at disse institusjonene hadde et fortrinn når det gjelder å lede seg selv frem mot de ønskede mål. Slik ser det ikke

ut til å være. Ved BI har store grupper av fagfolk sagt i fra til styret om at de er lut lei Tom Colbjørnsen som rektor. Hans lederstil står til stryk, evnen til lytte er underutviklet, prosesser ledes ikke godt nok, folk blir urolige, syke og frustrerte. Skaff oss noe bedre, det haster, sier de. Omtrent det samme sier en stor flokk fagfolk ved NHH. Her er det administrerende direktør Ole Hope og HR-sjef Christina Brünner som ikke holder mål. Det er et paradoks at Hope har en doktorgrad nettopp i mellomlederes motstand mot forandringer. Tigeren Hope Hope har det utvilsomt i hodet. Hvor god han er til å gjøre det i praksis, ja om det strides de lærde. Å lede handler ikke først og fremst om å ha et klart hode. Det er like viktig å ha et varmt hjerte

og en klok sjel. Professorer blir rabiate hvis de piskes. Så langt det er mulig bør de lirkes. Enkelte av dem får en aldri opp i mer enn en et skilpaddetempo. Det kan være særdeles frustrerende for en sjef som er som en tiger etter raskt å nå resultater. Den som vil studere fenomenet nærmere, kan lese det danske Helle Hedegaard Hein har skrevet om primadonnaer. Hvis man skal bli en vinner innen akademia trengs det et visst innsalg av primadonnaer, for ikke å si skjøre og sære genier. Ledere må streve med å finne balansen mellom å stelle og stulle med primadonnaer og å drive den institusjonen man har ansvaret for fremover i et nødvendig tempo. Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse


8

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Ny plattform: K7 Bulletins nettside er endelig ferdig. Merk at sakene på bildet ikke er oppdatert.

K7 Bulletin lanserer ny nettside K7 Bulletin lanserer ny nettside for avisen. – Endelig, sier prosjektansvarlig Håkon Block Vagle. Eirik Berger eb@k7bulletin.no

K7 Bulletin har ikke hatt nettside på mange år, til tross for at det har vært en ambisjon for flere av avisens redaktører. Ansvarlig redaktør Tiril Johansen Gudevold er derfor stolt over å presentere en fremtidsrettet nettsatsning gjennom en ambisiøs og moderne nettside. – Med denne ukens papiravis

lanserer vi samtidig Bulle på nett. Her vil kortutgaver av papirutgavens artikler publiseres fortløpende, sammen med eksklusivt nettmateriale som ikke vil havne i avisen, forteller redaktøren. Flere dagsaktuelle nyheter Hun forteller at redaksjonen gleder seg til å ta den nye nettsiden i bruk, og er fornøyd over å endelig være i mål. – Mens vi tidligere har vært begrenset til å publisere saker annenhver uke, vil vi endelig ha mulighet til å formidle løpende nyheter til leserne. Dette gir oss sjansen til å være mer dagsaktuelle, og publisere materiale som ikke før har fått plass i papirutgaven, sier Gudevold. Utviklingen har skutt fart Tidligere redaksjoner har de siste

årene vist lite tegn til fremgang i prosessen, og det er først etter jul at fremdriften har skutt fart. – Ved innsettelsen av ny redaksjon i januar startet vi helt fra scratch. Etter en anbudsprosess ble Ulstad Media ansatt som utviklere, og siden da har vi jobbet sammen om å designe nettsiden, sier nyhetsredaktør Block Vagle. Ny nettredaktør – Nettsiden tok raskt form, men det har vært mye arbeid Utviklerne har den siste tiden jobbet på spreng for å få nettsiden klar til lansering, og det har vært mye detaljarbeid, sier Block Vagle. Når K7 Bulletin nå lanserer nettstedet vil Oda Aspebakken Sværen og Rakel Haugen Strand gå inn i rollen som

nettredaktører. – Jeg gleder meg til å starte arbeidet som nettredaktør, og synes det er et spennende og naturlig skritt videre for Bulle, sier Sværen. Store muligheter Nyhesredaktør Vagle håper nettsiden vil styrke journalistikken i avisen. – Bulle vil bli mer dynamisk, og vi får fordelen av å kunne oppdatere leseren forløpende. Stoffet kan komplementeres av bilder, video og lyd, samtidig som inneholdet vil kunne nå ut til et langt større publikum. Fortsetter utviklingen Men redaksjonen hviler ikke på laurbærene av den grunn. – Vi må ta en gjennomgang av nettsiden og se på tilbakemeldinger nettsiden får

for å forbedre den ytterligere. Vi har allerede flere morsomme funksjoner i arbeid, og jeg ser ikke bort ifra at nettsatsningen vil bli trappet opp, sier Gudevold. Dialog og debatt En stor suksess for nettaviser verden over har vært muligheten for debatt gjennom kommentarfeltet, og ansvarlig redaktør håper å gi rom for gode diskusjoner på nettsiden – Studenter tilbringer stadig mer tid online, og vi må følge etter. Gjennom et kommentarfelt koblet opp mot facbook-profilen din, håper vi å gå til en god og konstruktiv debatt. Terskelen for å si meningen sin senkes, samtidig som stemmen når ut til langt flere, avslutter Gudevold.


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Nyheter

9

Vil du være ett skritt foran?

Da bør du huske søndag 10. mars © 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.


10

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Bulle retter

KS-telefon stoppet idrettslag

I første utgave skrev K7 Bulletin at Mathias Bratz-Queseth ønsket å kaste ledelsen i Norsk Studentorganisasjon. Saken handlet om pengebruken i organisasjonen. Queseth hadde uttalt at han ønsket å bytte ut sentrale personer i NSO-systemet, ikke organisasjonens arbeidsutvalg. K7 Bulletin beklager denne avgjørelsen.

Idrettslaget NHHI Intervall skulle søke opptak på foreningsmøtet 14. februar, men trakk søknaden. Søknaden var da offentliggjort i FM-blekka og sakspapirene til møtet. K7 Bulletin er gjort kjent med at kjernestyrets leder ringte idrettslagets leder kvelden før foreningsmøtet, for å be om at søknaden ble trukket. Begrunnelsen for trekkingen var en potensiell interessekonflikt.

Pengedryss på foreningsmøtet NHH-studentene klappet gjennom 1,5 millioner kroner på årets første foreningsmøte. Tiril Johansen Gudevold red@k7bulletin.no

De store investeringene som ble vedtatt på årets første foreningsmøte (FM), gjør ikke økonomiansvarlig i kjernestyret, Arne Tjora, nervøs. – Det er snakk om mye penger, men vi har likviditet til det. Dette er gode investeringer som vil gagne både nåværende og fremtidige studenter, forsikrer han. Til sammen vedtok studentforeningen å bruke i overkant av 1,5 millioner kroner på å pusse opp Steinlageret og utvide mikrofonparken til teknisk gruppe (TG). Også NHH Aid fikk innvilget sin søknad om støtte til kronerulling. 400 000 kroner i timen I snitt ble det delt ut 400 000 kroner i timen på FM. Selv om likviditeten i studentforeningen er god, understreker Tjora at det ikke skal sløses med pengene. – Vi skal ikke bruke penger bare for å bruke. Selv om vi også etter disse investeringene har en grei likviditet, er det viktig at vi ikke ser oss blinde på det. Vi skal vurdere hver enkelt investering nøye, lover han.

Foto: Daniel Berntsen, Foto NHHS enstemmig vedtatt: Det ble innvilget 1,2 millioner til å pusse opp Steinlageret. En viktig sak for Hans Olav Ingholm (t.v.).

Tjora anerkjenner likevel at studentforeningen er i en gunstig situasjon. – Det er klart at vår finansielle situasjon gir oss mulighet til å gjøre investeringer vi mener er gode og riktige. Uenighet om mikrofoner Kjernestyret stilte seg positive til alle søknadene, men var uenig i at TG behøvde å ruste opp mikrofonutstyret sitt for nesten 300 000 kroner.

– Vi må skille mellom hva som er «nice to have» og «need to have», sa leder i kjernestyret Kristoffer Marø under møtet.

– Jeg synes dette blir for dumt å diskutere, her er det snakk om marginale forskjeller, sa Yksnøy i en replikk.

Kjernestyret innstilte på 170 000 kroner og argumenterte for at det ikke er mange arrangementer som er avhengige av så mange mikrofoner som TG foreslo. Dette var leder av næringslivsutvalget, Kristoffer Yksnøy, sterkt uenig i.

Respekterer studentenes valg Kjernestyret var imidlertid alene om å stille spørsmål om summen TG ønsket seg for å kjøpe inn nytt utstyr. Søknaden gikk gjennom med 163 stemmer mot ni. Arne Tjora mener støtten er for høy, men respekterer studentenes

avgjørelse. – Vi mente det forslaget vi la fram var den riktige avgjørelsen, men vi stiller oss selvfølgelig bak studentdemokratiet. Enstemmig vedtatt Søknaden om 1 166 250 kroner for å utbedre og pusse opp Steinlageret ble enstemmig vedtatt på FM. Dette er noe hele studentforeningen vil dra nytte

av, mener økonomiansvarlig. – Studentforeningen har behov for mer lagringsplass og vi har penger til å utbedre det lageret vi har. Dette vil også gagne fremtidige studenter, sier Tjora.


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Nyheter

11

Søknadsfrist 10. mars

Blir du med pü et av disse arrangementene garanterer vi at du kommer ett skritt nÌrmere drømmekarrieren.

36 Seats - Sverige Ta din plass blant Nordens talenter PwC Challenge (QXIRUJOHPPHOLJ helg i rü natur Sosial og eventyrlysten? +ýVWHQVYDNUHVWHHYHQW\UHUIRUGHJPHGHWWWLOWUH ür igjen av studiene, og som er nysgjerrig pü PwC – Revisjon, Deals eller Consulting. Fra onsdag 4. til søndag 8. september gür turen nordover, og vi ORYHUHQIDQWDVWLVNKHOJPHGPLQQHUIRUOLYHW

Klar for et event utenom det vanlige? .RPSÆLQQVLGHQDY3Z&RJEOLNMHQWPHGĠLQNHIRONIUD hele Norden. Jobb i team med ü løse en casekonkurranse som du aldri har sett maken til, og lÌr deg teknikker innen presentasjon og ledelse. Du som er pü tredjeHOOHUIMHUGHNXOOJMýUNUDYSÆGLQSODVVSÆ3DSSHUVEUXNHW i Sküne, 17.-19. april.

PwC Experience En dag som revisor Lyst til ü oppleve hva revisjon gür ut pü? Prøv ut revisjon i praksis i enten Bergen, Oslo eller Trondheim 11. april. For deg som har ett til tre ür igjen av utdannelsen.

Vanskelig ĂĽ velge? Søk alle tre! Søk pĂĽ pwc.no/karriere. Š 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwCâ€? seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers SkatterĂĽdgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.


12

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Knapt flertall for kronerulling

Tiril Johansen Gudevold red@k7bulletin.no

Sundvor tror det ville gitt store ringvirkninger for organisasjonen dersom søknaden ikke hadde gått gjennom. – Det ville fått enorme konsekvenser dersom de hadde kuttet støtten. Det er en enorm troverdighet å ha studentforeningen i ryggen. Å miste denne ville vært et uttrykk for mistillit. Denne støtten har også en svært viktig signaleffekt til eksterne aktører og, ikke minst, til UNICEF, sier Sundvor.

Andrekullist Jørgen Færevaag stilte kritiske spørsmål ved behovet for kronerulling til NHH Aid under foreningsmøtet (FM). – Studentforeningen har begrensede midler og gir allerede mye til veldedighet. Vi må diskutere om det er riktig å bruke 170.000 på kronerulling, sier Færevaag.

Sundvor er svært lettet over at det knappe flertallet gikk i NHH Aids favør. – Det ble mer spennende enn jeg hadde ønsket meg, men det gikk heldigvis bra til slutt. Det har alltid vært litt diskusjon rundt kronerullingen, så vi var forberedt på at noen ville stemme nei.

Fem stemmer avgjorde NHHS har i flere år støttet NHH Aid i form av kronerulling ved å gi én krone for hver krone organisasjonen selv samler inn i løpet av Aksjonsuken. Den øvre grensen for kronerullingen var i fjor 150 000 kroner. Med et krav om to tredjedels flertall var NHH Aid kun fem motstemmer unna fra å få støtten kuttet. NHH Aid-leder Victoria P.

– Burde vært kuttet Færevaag er sterkt uenig i studentforeningens pengebruk og mener studentene selv burde ha samlet inn beløpet, istedenfor å bruke av studentforeningens kasse. Etter skriftlig votering ble det klart at 24 andre studenter delte Færevågs syn, mens 63 stemte for å innvilge søknaden om kronerulling. – Mange er enige i at tiden

Fem på FM Foto: Daniel Berntsen, Foto NHHS

• Hvorfor tilbringer du valentinsdagen på foreningsmøtet?

• Hvilken sak engasjerer deg? • Hvorfor er denne saken viktig?

Petter Waldenstrøm

2. kull

• Av kjærlighet til studentforeningen! • Nye mikrofoner til teknisk gruppe er den viktigste saken for meg. • Det er fordi vi har jubileum. Da trenger vi mikrofoner, og flere mikrofoner er fint for min studentgruppe!

Foto: Daniel Bernstein , Foto NHHS

Et hårfint flertall stemte for søknaden om kronerulling. – Vi må ta ansvar og stanse pengegaloppen, raser motstander av støtten.

NERVØSE: Leder og økonomiansvarlig i NHH Aid advarer mot å kutte støtten.

er overmoden for å ta en debatt om kronerullingen. At prosjektet slik det gjennomføres i dag, bare skal løpe ut 2013, gir gode muligheter til å sette en sluttstrek, sier Færevaag. Dårlig informasjon NHH Aid-lederen ser ikke for seg en avvikling av kronerullingen og vil kjempe for at NHHstudentene vil stemme for pengestøtten også i fremtiden.

Maiken Michelsen 3. kull

• Foreningsmøtet er viktig. Jeg er styremedlem i Økonomiformidlingen. • Steinlageret! Det er et problem med god lagring. • Saken er brennende aktuell for studentforeningen.

Jørgen Færevåg 2. kull

• Jeg fikk ikke noen date, så da gikk jeg heller hit. • Den viktigste saken for meg er nei til kronerulling. • NHH AID oppfordrer til en feilprioritering. Studentforeningen gir allerede store summer.

– Vi vil jobbe med å informere studentene bedre om det arbeidet vi gjør og den effekten

kronerullingen faktisk har, sier Sundvor.

NHH Aid •

NHH Aid er en humanitær organisasjon ved Norges Handelshøyskole.

Siden 2007 har NHH Aid støttet UNICEF-prosjektet Schools for Africa.

I fjor samlet organisasjonen inn 1,37 millioner kroner.

Monica Taraldset 1. kull

• Jeg er her for å stemme frem mikrofoner. • Mikrofoner er avgjørende for Sangria. • Vi bruker dem på øvelser, under konserter – det er kort og godt svært nyttig for oss.

Saliba Korkunc 6. kull

• Jeg er her for å støtte Hans Olav og steinlageret. • Det er den viktigste saken • Dette er avgjørende for studentforeningens langsiktige utvikling.


Nyheter

13

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Forsvarer privilegier fornøyd: Kjærnestyret kan se frem til flere frynsegoder i pensjonisttilværelsen.

Gamle kjernestyremedlemmer får en rekke frynsegoder, selv om de er uteksaminert fra høyskolen. Shaghayegh Yousefi sy@k7bulletin.no

Reserverte plasser fremst i lokalet og fravær av køer er noen av fordelene tidligere kjernestyrer nyter godt av, også etter at de har sluttet. – Det er en kjensgjerning at man ofte ikke får lagt ut mer enn halvparten av billettene til arrangementer i aulaen, fordi de er forhåndsreserverte, forteller Uke-sjef Erlend Karlseng. Selv om kjernestyrene legger ned mye arbeid i studentforeningen, mener han det er enkelte problemer med dagens ordninger. – Jeg tenker at det er synd om det går på bekostning av at studenter som er her nå, sier Karlseng. Forsvarer godene Dagens kjernestyre avviser

derimot at frynsegodene er et problem. – Det eksisterer ingen lang liste med hemmelige privilegier, og vi tror alle ordninger vi ser i dagens forening er bærekraftige og rasjonelle, sier Anikken Fossum, informasjonsansvarlig i årets kjernestyre. Hun avviser utfordringen med kapasitet.

ikke lenger er studenter ved høyskolen, gjelder dette kun valgshowet, poengterer Fossum. Tradisjoner Hun forsvarer praksisen med at Valgshowet er spesielt. – Valgshow er et veldig spesielt arrangement for tidligere kjernestyrer som ønsker å følge med på utviklingen i NHHS. De er også med på den sermonielle

Man får ofte ikke lagt ut mer enn halvparten av billettene til arrangementer i aulaen, fordi de er forhåndsreserverte. Erlend Karlseng, Uke-sjef

– KS alumni får bare billetter til et fåtalls arrangementer. Dette er i hovedsak arrangementer der kapasitet ikke er et problem, slik som for eksempel Tøm Tankene eller Homecoming, sier Fossum. Hun innrømmer likevel at det finnes unntak. Fossum forteller at dersom det er dårlig kapasitet, er det utvalgte arrangementer hvor gamle KS-medlemmer får reserverte billetter. – For KS alumni som

arrangementet, og det er i denne sammenhengen de slipper køer. Uklare grenser Karlseng er enige i at tradisjoner er viktig, og poengterer at det er riktig å belønne dem som gjør en innsats i NHHS. – Vi er veldig glad i tradisjoner på skolen, og dette er jo en tradisjon. Det må være greit at de som ofrer så mye for studentforeningen får noe ekstra tilbake, men jeg vet ikke helt hvor grensen skal gå, forklarer han. Fossum understreker at det ikke er aktuelt å innføre flere frynsegoder, men mener dagens ordning handler om å styrke

studentforeningen. – Vi bør ta vare på våre alumni. De bidrar til foreningen, også etter at de har sluttet. Både KS, SYMP og UKEN har store alumni-miljøer som bidrar stort underveis, før og etter – og det utvikler både oss og foreningen, sier Fossum.

Dobbeltrolle Fossum er derimot ikke redd for reaksjoner fra gamle kjernestyrer dersom privilegiene skulle bli innskrenket. – Nei, de har sittet i kjernestyret de også, og vi regner med at de skjønner at vårt hovedfokus alltid skal ligge hos studentene, sier hun.

innvielsen av det nye kjernestyret, forteller Fossum. Hun har likevel forståelse for at vanlige studenter kan reagere på at KS alumni får billetter til arrangementer med kapasitetsbegrensninger. – Nettopp derfor har vi begrenset oss til bare Valgshow, som har en spesiell betydning for kjernestyrene. Ved denne anledningen har KS også et eget opplegg for alumni. Dermed er de allerede på bygget før selve

Garanterte plasser • • • •

Etter tradisjon, får KS Alumni alltid reservert billetter til Internaften og Valgshow. KS Alumni får reservert svært gode plasser foran til disse showene. KS Alumni har fått gjennom at de selv må sitte foran sittende Uken- og Symposiet-styrene. Sittende styrer i UKEN og NHH-Symposiet får også reservert billetter og plasser til Internaften og Valgshow. 


« 14

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Jobb meir!

Løysingsorientert: Hilde Singsaas vil ha fleire inn i arbeidslivet.

Oda Aspebakken Sværen os@k7bulletin.no

Statssekretæren frå finansdepartementet, ein av Sigbjørn Johnsen sine næraste medarbeidarar, var førre veke på besøk for å leggje fram regjeringa sine tankar om den økonomiske utviklinga i Noreg fram mot 2060. Nyttig innspel frå NHH Hilde Singsaas hadde tysdag ein presentasjon ved Institutt for Samfunnsøkonomi blant anna om korleis Noreg som velferdsstat skal takle utfordringane med ei eldrande befolkning. - Dette er ei fin anledning for meg til å få synspunkt frå andre på vurderingane me har gjort, fortel Singsaas før ho held innlegget sitt. Ho fortel at det er nyttig for finansdepartementet å få innspel og kommentarar frå andre miljø, deriblant NHH.

- NHH har enormt mykje kompetanse som er viktig for oss, seier statssekretæren Arbeidskraft er det viktigaste - Min hovudbodskap er at dersom me skal ha ein berekraftig velferdsstat over tid, er det viktig at me jobbar, understrekar statssekretæren og seier at kvar og ein av oss kan jobbe meir enn i dag. - Olja er svært viktig for Norge, men det er fyrst og fremst arbeidskrafta som er formuen vår, seier Singsaas og legg til at arbeidskrafta er den me skal leva av over tid. Ei berekning frå finansdepartementet viser at noverdien av framtidig arbeidskraft står får 81 % av netto nasjonalformuen. I meldinga kjem også viktigheita av fleire står lenger i arbeid fram. - Regjeringa har innført ei pensjonsreform for å stimulere til dette, og er i fyrste rekkje verkemiddelet vårt her, fortel ho og legg til at det ikkje er

aktuelt å auka den generelle pensjonsalderen på kort sikt. Fleire inn i arbeidslivet - Fleire av dei som står utanfor arbeidslivet må inn i jobb, seier Hilde Singsaas og siktar spesielt til uføre, som i mange tilfelle kan jobba noko i staden for å vera 100 prosent uføretrygda. Ho peikar også på at alle som ynskjer å jobba heiltid, må få moglegheit til det. - Men me vil ikkje tvinga nokon til å arbeida fullt, understrekar ho. Singsaas fortel om ei utfordring som kjem av at Noreg har blitt rikare: - Fleire nordmenn vel å ta ut delar av rikdommen som ekstra fritid, seier og påpeikar at dette vil bli vanskeleg for velferdssamfunnet over tid, blant anna på grunn av tapte skatteinntekter til staten. Finnes fleire løysingar Hilde Singsaas seier at det finnes

Foto: Paraplyen NHH

– Nordmenn må arbeide meir, var Hilde Singsaas (Ap) sin klare bodskap då ho kom til NHH for å presentere og få innspel på perspektivmeldinga.

fleire løysingar på utfordringane Noreg står ovanfor, enn det som har blitt døypt «arbeidslina» av Sigbjørn Johnsen, som regjeringa har diskutert.

nemner at ein anna moglegheit er å auke brukarbetalingar for offentlege tenester, men at dette også er krevjande blant anna av fordelingshensyn.

- Er det aktuelt å auka skattenivået? - Dette er noko me diskuterer. Men me har allereie ganske høgt skattenivå i Noreg, og må passa på at skatten ikkje blir så høg at det dempar motivasjonen til å arbeide, svarar statssekretæren. Singsaas

- Me ser på det som den beste løysinga å auke dei statlege inntektene ved å auke arbeidsinnsatsen, understrekar ho og avsluttar: - Eg håpar og trur at de som er NHH-studentar no vil jobbe fleire år, enn det dei fleste gjer i dag!

Perspektivmeldinga •

• •

Omhandlar rammar, utfordringar og valmoglegheiter for ein berekraftig politikk i eit langsiktig perspektiv. Blir lagt fram av regjeringa kvart fjerde år. Perspektivmeldinga 2013 peikar på utfordringar og moglege skritt i retning av ein berekraftig offentleg sektor fram mot 2060.


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Nyheter

15

Vekket BI-reaksjoner

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS

TYPISK ASAP: Å heie fram NHH og rakke ned på BI er sentrale oppgaver hos supportergruppen ASAP. Her representert ved leder Martin Schütt (til venstre) og Arber Zagragja.

Den falske Typisk BI-nettsida ble dårlig mottatt hos BI-ledelsen, men studentene har tatt spøken med et smil. Stine Viddal Øi so@k7bulletin.no

Søndag kveld 17. februar publiserte medlemmer av ASAP, NHHs supportergruppe i det årlige Bergensbaneløpet (BBL), en falsk kopi av BIs nye markedsføringskampanje «Typisk BI». Da BI-administrasjonen reagerte og saken ble omtalt i nasjonale medier, var det tydelig at spøken hadde gått for langt. ASAP-medlemmene kan likevel melde om gode tilbakemeldinger blant BI-studentene. Postitive tilbakemeldinger – Vi har utelukkende fått positive tilbakemeldinger både fra BI og andre skoler. Jeg tror folk syntes det var morsomt, forteller Martin Schütt, leder for ASAP. I forkant av publiseringen ble

ulike reaksjoner vurdert. – Vi hadde sett for oss alt fra god stemning internt mellom supportergruppene til at det kunne bli en stor greie, men vi tvilte egentlig på det siste, sier Schütt og understreker at de hele tiden var klare på at om det ble dårlig mottatt skulle de ta ned nettsida med en gang. Problematisk bildebruk Det var spesielt bruk av de originale bildene som var problematisk. På den opprinnelige Typisk BI-nettsida er det bilder og tekst om tidligere BI-studenter for å vise karrieremuligheter i fremtiden. I ASAPs versjon er navnene byttet ut og karrierene skiftet ut med yrker som autografsamler og støvsugerselger. Bildene ble derimot beholdt. – Det ble vurdert å endre alle bildene, da lovligheten rundt bildebruken kan tolkes forskjellig. I den grad det er satire kan det nemlig være lovlig, sier Schütt. – Men vi trodde ikke at det skulle bli noe problem, så vi tok oss ikke bryet. – Det som var gledelig å se var at en av de som var avbildet tok det veldig pent, sier Arber Zagragja, HR-ansvarlig i ASAP. – Erika Harket, som vi hadde

gitt navnet Harriet, syntes det var dødsmorsomt og var rask med å tweete «Harriet har blitt rikskjendis» med link til artikkelen og hashtaggen humor. Humor Schütt mener at det egentlig ikke var så slemt. – Jeg skjønner at folk kunne reagere. Med en master i økonomi er det selvsagt uheldig å ende som butikkmedarbeider, avisbud eller ansvarlig for «On Air»-lampen hos Radio Norge, men vi gikk ikke så langt at vi brukte nedverdigende eller ulovlige yrker. Det var virkelig bare humor.

har overdrevet reaksjonen fra BI sin side. – Det er klart at Yngve Kveine påpeker at kopiering av BIs åndsverk er ulovlig. Det er en del av jobben hans som kommunikasjonsdirektør. Steinsholt understreker at denne typen humor er assosiert med Bergensbaneløpet og at FFLs

reaksjon som supportergruppe og BBL-deltagere trolig vil være annerledes enn resten av BI, administrasjonen inkludert. – Supportere som kjenner til ASAP syntes dette var et morsomt påfunn, og ASAP kan vente seg motangrep, avslutter Steinsholt.

ASAP-medlemmene har ingen tro på at en spøk som dette kan skade omdømmet til BI og mener de kunne hatt mer selvironi. – Jeg tror BI hadde kommet bedre ut av saken ved å se på det som en humoristisk del av kampen mellom Norges to beste økonomiskoler. Overdrevet av media Ole Steinsholt, leder for FFL, en av supportergruppene til BI, mener saken er glemt og har heller ingen tro på at en sak som dette betyr noe for BIs omdømme. Han har likevel forståelse for at ledelsen reagerer som de gjør og føler at media

FAKSIMILE: Slik så siden ut før den ble tatt ned.


16

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Energisk Uke-debatt

Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS Vekket følelser: Både førstekullister og gamle veteraner engasjerer seg for Uken.

– Vær forberedt på at Uketeltet kan gå med tap, utfordret ukesjefen. Nå tar de debatten om Uken 14. Haakon Møyner Lund hl@k7bulletin.no

Ukestyret gikk til valg på å involvere studentene i planleggingen av festivalen. Da styret inviterte til debatt, ble teltet og festivalens sentrumssatsing raskt det heteste temaet. Førstekull og pamper Møtet var åpent for alle, og alt fra interesserte førstekullister til gamle pamper var til stede. Meningene var sterke, men uenighetene var ikke store. På det tredje foreningsmøtet i 2012 ble det klart at teltet i Uken 10 gikk med 1 070 000

kroner i underskudd. Tidligere ukesjef Matz Ruud forklarte. – Teltet var en bra arena for å holde de store arrangementene. Uheldigvis ble Tiësto langt fra utsolgt, og derfor gikk teltet dessverre med underskudd. Økonomiansvarlig i Uken 12, Erik Sjøberg, bemerker imidlertid at festivalen ikke ville ha sittet igjen med en million mer i

forklarer Sjøberg. Det er ikke bare i Bergen studentfestivalen sliter med å få teltsatsning til å lønne seg økonomisk. – Man taper penger på teltet under Uka i Trondheim også, kom som replikk under debatten. Mindre underskudd Erlend Karlseng, sjef for Uken

oppside. Vi ønsker derfor å ha to arrangementer og en konsert i teltet, forklarer han. Skal tjene penger Uken er i sin instruks pålagt til å styrke NHHS’ resultat. Det ble presentert ulike scenarioer på hvordan teltet kommer til å bidra til Ukens resultat, men Karlseng innrømmer at teltet sannsynligvis vil et tapsprosjekt. Han presiserer imidlertid at teltet vil gjøre at

Vi er fornøyd hvis funksjonærene kan sette seg ned dagen etter Grande og si at dette har vært en kjempefornøyelse. Erlend Karlseng, sjef for Uken 14

overskudd dersom man ikke hadde hatt telt. – Vi gjorde nødvendige tiltak underveis da vi så at teltet ville gå med underskudd. Derfor ville ikke Uken fått noe særlig større overskudd uten teltprosjektet,

14, er klar over at det er kraftige meninger om Uken. Sammen med resten av ukestyret har han sett på hvordan man kan redusere risikoen på teltet. – Et opplegg med en konsert og ett arrangement har stor risiko for tap, men liten

andre elementer ved Uken blir en suksess. Selv om det er økonomien som vsr det mest diskuterte temaet, er det mange andre forhold som vil ha avgjørende betydning fro om Uken får for telt. Underutvalgene

som bidro til Uken 12 varslet om behov for langt flere mennesker, dersom Uken gjentar satsingen. Dette innebærer at Uken må leie inn profesjonelle, og vurdere om den skal inkludere flere studenter fra sentrum. – Uken 12 hadde med noen eksterne, kalt eksternrabalder. Det var en ressurs jeg helt klart ser verdien av, kommenterer ukesjefen. Hvilke mål setter så ukestyret for seg selv? Karlseng lover å lage den beste Uken det er mulig å få til. Nøkkelen er at Uken skal by på opplevelser hele veien. – Vi er fornøyd hvis funksjonærene kan sette seg ned dagen etter Grande og si at dette har vært en kjempefornøyelse, avslutter Karlseng.


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Nyheter

17

! å t s La

Store muligheter i et internasjonalt selskap KPMG leverer tjenester og rådgivning i verdensklasse. Vi jobber med svært krevende problemstillinger, og det kundene våre setter aller størst pris på, er vår evne til å forenkle. Nå er vi i rask vekst, og vinner markedsandeler og prestisjetunge nye oppdrag. Dette innebærer fantastiske karrieremuligheter, og for å utvikle oss videre trenger vi både fagspesialister og lederemner. En jobb i KPMG innebærer å alltid prestere på høyt nivå. Vi leter etter deg som kan forstå både detaljene og den store helheten, og som våger å møte utfordringer – hver dag. Vi har fortsatt ledige stillinger innen revisjon i Oslo med oppstart høsten 2013 og januar 2014. Send inn din søknad i dag! kpmg.no/karriere


18

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

økonomi – GJESTEBU K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

Politikk for de små vekstmot En ting er sikkert: Det finnes mange små bedrifter her i landet. Det finnes nærmere 500 000 bedrifter og 99,5 prosent av disse har færre enn 100 ansatte. Hvert år etableres det 50.000 nye bedrifter her i landet. Det er mange, ikke minst sett i lys av at det fødes ca. 60.000 personer hvert år. Man skulle nesten tro at alle nordmenn en gang i løpet av livet starter en bedrift! Det er svært sjelden at nyetablerte selskaper oppnår noe særlig størrelse. 2 av 3 dør innen det har gått fem år og ut av den siste tredjedelen er det færre enn 10 prosent som klarer å nå 10 ansatte på sikt. Det er faktisk langt færre enn 1 prosent av selskapene som får litt størrelse. I et nasjonalt perspektiv er de små bedriftene viktige, for de sysselsetter mange. Likevel, i det store bildet er selskapenes evne til å vokse viktig for den langsiktige verdiskapingen i samfunnet. Den belgiske økonomen Andre Sapir forklarer mangelen på vekst i mange av de europeiske landene gjennom de siste 20 årene med fravær av næringsdynamikk, der nye foretak får vokse og ta opp konkurransen med de store og veletablerte foretakene. Her skiller mange europeiske land seg fra USA, der en større andel av nye selskaper klarer å vinne frem og skape dynamikk og vekst i økonomien. I rapporten 99% SMB viser Gjermund Grimsby, Erik Jakobsen og jeg at de få oppstartselskapene som etter 10 år har vokst seg riktig store, spiller en sentral rolle for norsk økonomi. Nøyaktig hvor viktige nye selskaper er for verdiskapingen i næringslivet i Norge, målt i kroner og øre, er det vanskelig å slå fast, for næringsdynamikken over tid er komplisert å kartlegge. Kan stimulere til vekst på to måter Det er med andre ord ikke antall oppstartsbedrifter i et land som er viktig for langsiktig økonomisk vekst, men heller hvor mange som klarer å vokse gjennom og finne nye markeder eller å konkurrere ut eksisterende bedrifter gjennom innovasjon og økt produktivitet. Gjennom næringspolitikk prøver myndighetene å stimulere til at foretak oppnår høy vekst, og det finnes enkelt fortalt to måter for dette: Man kan benytte generelle virkemidler som gjør det enklere å drive næringsvirksomhet for alle bedriftene her i landet (for eksempel lavere skatt eller investering i utdanning og infrastruktur), eller man kan prøve å plukke ut vinnerne og gi dem særlig stimulans. La oss ta det siste først: Når sannsynligheten for at en nystartet bedrift oppnår høy og varig vekst kryper under 1 prosent er det ikke rart at man sliter med å forutsi hvilke selskaper som vil bli suksesser. Forskere har lenge lett etter indikatorer for fremtidig vekst, men strever voldsomt.

Med et godt tilrettelagt rammeverk for unge oppstartsbedrifter er det god grunn til å la dødens dal få gjøre jobben med seleksjon uten alt for stor involvering fra det offentliges side. Leo A. Grünfeld, forskningsleder i Menon Business Economics Og de er ikke alene om å slite, forvaltere av såkorn- og venturefond sliter også tungt med å plukke ut vinnerne. Jo tidligere man kommer inn, jo vanskeligere er det å forutse suksessene. La dødens dal få virke Å støtte selskapene selektivt i deres tidligste stadium er derfor en svært krevende øvelse som man ikke kan forvente noe særlig effekt av, hverken for bedriftene selv

eller for samfunnet. Her vil nok mange lesere være uenige med meg, for er det ikke her den såkalte dødens dal for nystartede bedrifter faktisk befinner seg? Til dette er mitt svar at dødens dal er som en bred u-dal på Østlandet. For alle unge bedrifter som ønsker å tilby markedet produkter der det ligger betydelige utviklingskostnader bak, vil dødens dal begynne ved stiftelsesdato og slutte først når produktet er lansert på markedet og man har oppnådd varig lønnsomt salg. Problemet er at dersom man


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

ØKONOMI

19

ULLISTen

torene i Norge I randsonen av de sterke næringene Siden Torger Reve og Erik W. Jakobsen publiserte boken «Et verdiskapende Norge» i 2001 har det pågått en kontinuerlig debatt om næringspolitikken bør være næringsnøytral eller om den bør favorisere de næringene i Norge som viser særlig stor internasjonal konkurranseevne, verdiskaping og vekst. I den nylig publiserte boken «Et kunnskapsbasert Norge» gjentar Reve at næringspolitikken er mest effektiv dersom den retter seg mot kunnskapsgrunnlaget for næringslivet, og da særlig i de næringene som viser et stort potensial, som offshore olje og gass, maritim, fornybar energi, finans og til en viss grad sjømat. Dette perspektivet høres i utgangspunktet ut som fornuftig. Det er jo ingen grunn til å pøse offentlige ressurser inn i næringer som ikke har en fremtid. På den annen side er det gode argumenter for å innta en annen holdning. De næringene som trekkes frem som særlig interessant for offentlig satsning er samtidig de næringene som har tilstrekkelig med lønnsomhet til å finansiere nye innovasjoner og nye foretak. Med andre ord kan man som samfunnsøkonom hevde at innslaget av markedssvikt i kapitalmarkedet er begrenset i disse næringene. Det er i de delene av næringslivet hvor verdiskapingspotensialet er stort og markedssvikten er tydelig at det er gode argumenter for at det offentlige bør spille en aktiv rolle gjennom virkemiddelapparatet, men hvor er det?

Foto: the360network.com

til å la dødens dal få gjøre jobben med seleksjon uten alt for stor involvering fra det offentliges side.

Leo A. Grünfeld • • • •

Partner og forskningsleder i Menon Business Economics. Doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo og master i økonomi fra University of Michigan. Har tidligere jobbet som makroøkonom i meglerhuset Carnegie og Statistisk sentralbyrå. Har vært seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og redaktør for fagbladet Samfunnsøkonomen.

Foto: Privat

forsøker å tette igjen starten på dødens dal med upresise virkemidler, så øker bare dødsratene lenger ut i dalen. Bedrifter som har overlevd et langt stykke ut i dalen er det ofte lettere å vurdere potensialet i. I denne delen av dødens dal kan selektive virkemidler ha en funksjon, men samtidig er det i denne fasen et større behov for kapital, derfor må virkemidlene være tilstrekkelig skalert og fleksible for at det i det hele tatt skal være noe poeng med offentlige tilskudd og lån. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det gode grunner til å legge en større del av ressursene bak slike virkemidler. I de tidligste fasene derimot, kan det være mer hensiktsmessig å fokusere på de generelle vilkårene for nyetablering og nyskaping i næringslivet, slik som skatteFUNN-ordningen som stimulerer til FoU i bedriftene. Med et godt tilrettelagt rammeverk for unge oppstartsbedrifter er det god grunn

I mine nyere studier av norsk næringsliv, med særlig fokus på bedrifter i tidlig fase, kommer det tydelig frem at kombinasjonen av høyt verdiskapingspotensial og tydelig markedssvikt i kapitalmarkedene først og fremst er å finne i randsonen av de sterke norske næringene. I denne sonen finner vi en rekke FoU-intensive oppstartsbedrifter med betydelig vekstpotensial men som samtidig ofte mangler kapital fordi virksomheten ikke driver innenfor kjerneaktiviteten i næringen. I disse randsonene finnes det også mange nye bedrifter som kombinerer innsikt, teknologi og erfaringer fra flere næringer. Det er særlig i disse randsonene at virkemiddelapparatet bør holde øyner og ører åpne for selskaper med vekstpotensial. Selskaper som Oceansaver, Pronova, Chapdrive, Yarwill, Titech og Keep It er alle basert på tunge FoU-prosesser og solid kommersiell kompetanse i tilknytning til de sterke næringene. Her kan riktig designede offentlige virkemidler skape verdier for samfunnet på lang sikt.


20

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Verdensmestere i trygding 20 prosent av arbeidsfør befolkning lever på trygd. – Vi må ta smitteeffekten innover oss, sier adferdsøkonom. Adrian Søgnen er journalist i K7 Bulletin – Vi skal begynne med å spille et spill. Slik starter Mari Rege, professor i adferdsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, sitt foredrag hos Studentersamfunnet i Bergen. I 2009 ble Rege den yngste professoren i økonomi i Norge, og fikk fireårsstipendet Yngre fremragende forskere av Norges forskningsråd. Som medlem av Fordelingsutvalget i 2008 arbeidet hun for å finne årsaker til økonomiske forskjeller i befolkningen, og nå forsker hun på årsaker til uføretrygd. – Jeg vil at dere skal tenke dere at jeg gir hver av dere en tusenlapp, og så kan dere legge den i fellespotten eller beholde den selv. Jeg skal så legge til penger i kassen slik at summen dobles. Så deler jeg ut likt til alle sammen igjen. – Hvordan bør du spille? Hvordan vil du at de andre skal spille? Med et slikt enkelt spill kan man skape et sosialt dilemma. Det kalles av atferdsøkonomer fellesgodespillet. De som har forsket på dette med reelle penger finner tre forskjellige typer mennesker; gratispassasjerer, de som samarbeider og de som samarbeider betinget av at andre samarbeider. I sistnevnte finner vi majoriteten. Betinget samarbeid ser ut til å være en del av menneskets natur. I 2009 uttalte daværende NAV-sjef, Tor Saglie, til Dagens Næringsliv at Norge har verdens høyeste nivå av uføre og sykmeldte. Da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor kunne man lese at nesten ti prosent av budsjettet brukes til å lønne de som er i arbeidsfør alder, men som ikke er i arbeid. At nesten 20 prosent av den arbeidsføre befolkningen er på trygd, har gitt stor bekymring. Hvorfor dette skjer er interessant for mange forskere, deriblant atferdsøkonomene. Foto: uis.no

– Er det slik at menneskets motivasjon til å jobbe og betale skatt etter beste evne, er betinget av at andre også jobber og bidrar til felleskassen? Og kan man ut ifra dette spørre seg om trygd smitter? Og i så fall, hvordan måler man det? spør Rege. Hun har sett på hvor og når det er stor grad av uføretrygding og funnet frem til at i bedrifter med nedbemanning ser man også en økning i uføretrygding. For å finne ut om uføretrygdingen smittet så forskerne på nabolag der de uføretrygdede fra bedriften Er menneskets som nedbemannet bodde, og kontrollerte med et annet tilfeldig valgt nabolag. I sin statistiske analyse brukte de data fra SSB og tok hensyn til alder, inntekt, utdanning og andre demografiske forhold. – Store nedbemanninger fører til økning i uføretrygding blant de ansatte, men også økning i antall trygdede i gruppen som ikke jobbet i bedriften som nedbemannet, men som bodde i samme nabolag.

SMITTEEFFEKTER: Mari Rege har forsket på smitteeffekter ved nedbemanninger.

Rege sammenlignet utviklingen fra 1995 til 2003 i to nabolag som i utgangspunktet var ganske like. Nabolaget som ble rammet av nedbemmaning opplevde at mange flere ble uføretrygdede enn i det andre nabolaget som ikke ble påvirket av nedbemanning. Dette kan tyde på at de som ble uføretrygdet dro med seg andre også.

motivasjon til å betale skatt

økende aktivitet blir berørt av økningen i uføretrygdingen. – Hvor stor er disse smitteeffektene, spør Rege videre. – Våre undersøkelser viser at de kan være svært store. Dersom 50 personer av et nabolag med 5000 personer blir uføretrygdet vil ytterligere 25 personer bli uføretrygdet i løpet av de nærmeste årene.

– Smitteeffekten må vi ta innover oss, dette kan bli svært dyrt. I tillegg avhengig av andres bidrag? til å betale trygd til disse menneskene mister vi også Mari Rege, professor i adferdsøkonomi verdiskapningen de kunne stått for.

– Men er det så enkelt, spør Mari Rege seg selv. Nei, dette trenger ikke skyldes smitteeffekter. Kanskje frisøren, som ikke ble direkte berørt av nedbemanningen, mistet kundegrunnlaget sitt og dermed selv måtte melde seg arbeidsløs? Denne typen kritikk er svært viktig, og vi har selvsagt undersøkt dette. For eksempel kontrollerte vi for endringene i betingelsene på det lokale arbeidsmarkedet. Men selv bedrifter som har stabil eller

Atferdsøkonomen mener problemet kan løses ved bruk av insentiver. Forskning viser at flere velger arbeid fremfor trygd når det lønner seg å jobbe. Dette kan få negative sosiale konsekvenser, men kanskje det er prisen vi må betale. Det er viktig for meg å ikke stigmatisere de som faktisk trenger trygd. Hvis vi vil ta vare på velferdsstaten må vi sikre at den er bærekraftig, og da må alle som kan bidra til felleskassen.


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

økonomi

21

Mannen bak uttrykket: Cournot

Cournotkonkurranse handlar om konkurranse med utgangspunkt i kvantum. Uttrykket kjem frå den franske matematikar og økonomen Antoine Augustin Cournot.

Foto: palimpsestes.fr

Antoine Augustin Cournot blei fødd i Frankrike i 1801. Han viste tidleg interesse for politikk og då han var ferdig med vidaregåande skule starta han å jobba på eit advokatkontor. I fire år jobba han på advokatkontoret, men etter å ha lese matematikaren Laplace sine arbeid bestemte Cournot seg for å ta universitetsutdanning. I 1821 starta Cournot på Ècole Normale supérieur i Paris, men kort tid etter blei skulen stengt. Cournot blei verande i Paris og saman med nokre studiekameratar fekk han læra matematikk av Lacroix og Hachette ved Sorbonne. Cournot starta i 1823 å jobba som lærar, men han heldt fram med matematikkstudiane sine, og i 1829 fullførte han doktorgrada si. Cournot sitt matematiske arbeid imponerte blant anna Poisson, og i 1833 skaffa han Cournot ein jobb ved Academy i Paris. I 1835 blei Cournot matematikkprofessor og rektor ved skulen Grenoble. Tre år seinare blei han inspektør for offentleg utdanning. Samstundes jobba han med og publiserte matematiske arbeid, blant anna eit arbeid der han diskuterer matematisk økonomi, med særleg fokus på tilbod- og etterspurnadsfunksjonar. Cournot var den første økonomen som definerte og teikna ei etterspurnadskurve, og dette gjorde han for å illustrera forholdet mellom pris og etterspurnad. I Cournot sine matematiske arbeid studerte han føresetnadar for likevekt i monopol, duopol og perfekt

konkurranse. Han studerte også skatteeffektar og utfordringar knytt til internasjonal handel. Mellom 1841 og 1875 publiserte Cournot mange arbeid innan

matematikk og filosofi. Han døydde i 1877. Ingrid Hognaland er økonomiredaktør i K7 Bulletin

Derfor bør du spare i BSU Jobber du ved siden av studiene eller i ferier? Da er du sikkert klar over at du må betale skatt i 2013. Økonomiformidlingen gir deg innsikt i hvordan beskatning fungerer. Sparing som gir høy avkastning, ingen risiko og store skattefradrag - for godt til å være sant? Nei, BSU er en unik gavepakke! BSU står for boligsparing for ungdom, og er et sparetilbud for de som er 33 år eller yngre. På din BSU-konto kan du spare inntil 20 000 kr per år. Man kan fortsette å spare inntil kontoen rommer 150 000 kr, da er maksbeløpet nådd. BSU-kontoen gir deg markedets beste sparerente, likevel er skattefordelen den største motivasjonen for å spare i BSU. Ved sparing i BSU får du 20 % av det årlige sparebeløpet i direkte skattefradrag. Dette innebærer at dersom du sparer maksbeløpet på 20 000 kr får du hele 4 000 kr i fradrag. Det er god spareavkastning! For at du skal få full glede av skattefradraget kreves det imidlertid at du har så høy

inntekt at fradraget overstiger beregnet skatt. Pengene du sparer er øremerket kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån. Dersom du mot formodning skulle ønske å benytte disse pengene til andre formål må skattefradraget tilbakebetales i sin helhet. Dersom man har mulighet til det bør man unngå å knekke BSU-kontoen ved første boligkjøp, og heller utnytte god rente og skattefradrag inntil maksbeløpet er nådd. Når maksbeløpet en gang er nådd kan man benytte BSUinnskuddet til å nedbetale boliglånet. Husk at man kun kan opprette BSU-konto én gang, så dersom den først er brukt, kan kontoen ikke opprettes på nytt.

kontoen før siste spareår er omme. Det mange også ikke vet er at BSU kun kan benyttes til «nye boligprosjekter». Dette betyr at kontoen må opprettes før man kjøper den boligen man ønsker å benytte BSU-innskuddet på. Drømmer du om å eie egen bolig en dag? Da bør du spare i BSU. Dersom du vil vite mer om BSU kan du når som helst spørre oss i Økonomiformidlingen. Økonomiformidlingen ved NHH

Skattefordelen kommer først året etter at innskuddet er foretatt. Det er dermed viktig at man ikke avslutter


22

økonomi

Bullesamtalen Live presenterer:

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Nye perspektiv innen økonomi

Torsdag 7. mars kl 09.00-10.00 i Studia på Studentsenteret K7 Bulletin og Studentersamfunnet inviterer til Bullesamtalen live torsdag 7. mars. Kl. 09.00-10.00 i Studia på Studentsenteret. Noen sentrale utforinger i dagens samfunn kan vanskelig løses innenfor rammen av etablert økonomisk teori. Til Bullesamtalen live kommer to forskere som mener dette, og de vil presentere nye perspektiv inn økonomi som de mener gir bedre «verktøy» til å håndtere blant annet sosiale og miljørelaterte utfordringer. Under Bullesamtalen live vil Irene Nygårdsvik og Ove Jakobsen presentere henholdsvis «Raushetens og verdighetens økonomi» og «Økologisk økonomi», og kommentere hvordan disse forskningsområdene kan supplere etablert økonomisk teori.

Ernst & Young University [2] Hva: Hvor: Når: Hvem: @ngj\Yf2

Bransjens mest attraktive arbeidsgiver inviterer nysgjerrige studenter med til fjells for å prøve hverdagen vår i praksis. Dr. Holms Hotell på Geilo 3.-5.april 2013 3. og 4.årsstudenter D]ke]j$k]Õdeg_k·cnaYwww.ey.no/karriere

Åpen søknadsfrist er 1.mars 2013 Kontakt:

Irene Leland | 24 00 26 16


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Debatt

23

leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 7. februar. Send til red@k7bulletin.no

– Hold kjeft!

Foto: Marte Stabbetorp,Foto NHHS

Aulashow er noe av det morsomste og beste ved NHH. Et aulashow kan være så mangt, alt fra en hysterisk revy til et heidundrende femtekullsshow. Det som imidlertid i økende grad ødelegger aulashowene, og spesielt revyene, er den forbanna skravlingen og bråket i aulaen som gjør det umulig å få med seg noe som helst! Dette fikk vi senest et eksempel på under Sangria sitt 30 års jubileumsshow for et par uker siden. Misforstå oss rett; aulashow skal være stemning og man skal selvfølgelig stå på stolene og gaule ut i allsang til mer eller mindre flatterende slagere. Men i dag er det nærmest umulig å fremføre en tekst eller å snakke fra aulascenen, det overdøves av de 100 i publikum som står i ølkø og de 100 som står bakerst i aulaen og gir blanke i hva som skjer på scenen. Da hjelper det ikke at det er 400 andre i salen som er stille og prøver å få med seg det som skjer. Ikke bare er det irriterende å være én av de 400 i salen som prøver å følge med, det er sannsynligvis enda verre for de som står på scenen og ofte har lagt ned ett halvt års arbeid

i det de prøver å fremføre. Da hadde det faktisk vært bedre å ha 400 i aulaen som fulgte med og så kunne de 200 som vil prate hele tiden være i kjelleren. Vi skjønner det er lett å komme i prat når man møter kjente i ølkøen eller på stolen ved siden av, men prøv å spar den høylydte og lange heavytalken til festen i kjelleren etterpå. Vi har selv vært på show og revyer i Trondheim, Ås og i Oslo og akkurat denne uvanen er NHH dessverre alene om. Andre steder så følger folk faktisk med på det som presteres på scenen og det er tross alt av langt lavere kvalitet enn det som leveres på aulascenen i Bergen. Gjester som kommer utenbys fra og ser revy i aulaen blir både sjokkerte og irriterte over lydnivået, seneste eksemplet er Sangria sine gjester fra Trondheim under deres jubileumsshow. Noen ganger er det fristende å sitere NHHS-pamp og entusiast, Torstein Selvik: «NHH-studenter i aulaen er noen jævla drittunger.» Kall oss gjerne bitre og gamle eller enda styggere ting,

det ser vi på som en hedersbetegnelse. Men vi kan ikke skjønne at noen skal fortsette å gidde å fremføre noe annet enn «steke-mens-vi-hopper-opp-og-ned»-nummere på aulascenen i fremtiden. Og det vil i så fall være veldig synd. Det er ikke nødvendigvis promillenivået i aulaen det er noe galt med, det er støynivået. Det å være drita og samtidig kunne høre etter er en kunst, men ikke en umulig en! Om noen uker settes Norges beste studentrevy opp på aulascenen igjen. Mange ser den for første gang. La oss skråle og hoppe på stolene sammen, men la oss også få høre litt av hva de på scenen faktisk sier. Vi gleder oss!

Erlend Karlseng og Matz Chr. Ruud, To forbanna ukesjefer


24

debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Kronikk

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 900-1000 ord. Deadline til neste avis er torsdag 7. mars. Send til red@k7bulletin.no

En tekstmelding mot Førstesideoppslaget i forrige nummer av Bulle handlet om gjennomstrømmingen på Bachelorstudiet. Mer enn halvparten av studentene bruker ett eller to semester ekstra. Det kan være gode grunner til å bruke ekstra tid på studiet. En god grunn er arbeid i studentforeningen. En dårlig grunn er monsterskippertak. En student på tredje kull skrev følgende, da vi i fjor gjennomførte en evaluering av Bachelorstudiet: «Det burde vært langt flere obligatoriske innleveringer i Bachelorstudiet. NHH har ambisiøse studenter som går på tomgang frem til et par uker før eksamen. Da kommer monsterskippertak som ikke skaper noen varig læring. NHH burde bli mer ambisiøse. Studentmassen har langt større potensiale enn det som utnyttes i dag.» Studenten mente, og jeg tror det er riktig, at skippertaksmodellen ikke er en god læringsmodell. Den gir ikke noen varig læring. Og sannsynligvis er det heller ikke noen idealmodell for å gjøre det godt på eksamen. Skippertak betyr pugg, og det skapes en overfladisk kunnskap som fort blir avslørt i en eksamensbesvarelse. Monsterskippertak betyr, antar jeg, at ukene før eksamen er første og eneste gang man tar opp forelesningsnotatene og pensumbøkene.

6

Signifikant flere studenter forberedte seg ved SMS-varsel.

5

En annen student skrev i samme evaluering: «På den ene side er det veldig fint antall obligatoriske innleveringer ikke er så stort på grunn av friheten, men på en annen side lærer man utrolig mye av å ha slike innleveringer. Så lenge innleveringene er av typen «godkjent/ikke-godkjent» vil elevene og skolen tjene på flere slike tror jeg. Jeg mener ikke at man bør ha en vanskelig og stor innlevering, men noen oppgaver som “setter i gang” elevenes jobbing.» De to sitatene ovenfor reiser to type spørsmål. For det første: Hvis det er så uheldig med skippertak, hvorfor går så mange ambisiøse studenter på tomgang frem til et par uker før eksamen? Hvorfor trenger studentene hjelp fra foreleser med å komme i gang med jobbingen? For det andre, hva skal vi gjøre for å stimulere til mer kontinuerlig læring? En serie med innleveringsoppgaver kan være nyttig,

4 kontroll

treatment

Når det gjelder det første spørsmålet, så tror jeg svaret er enkelt. Prokrastinering. Ok, det var kanskje ikke så enkelt. La meg konsultere Wikipedia:

frihet til selv å styre sin egen tid.» Vi har alle gode intensjoner som ikke alltid blir fulgt opp. Det klassiske eksempelet er nyttårsforsett som gjentas år etter år. Jeg skal bli flinkere til å trene. Jeg skal slutte å røyke. Jeg skal begynne å studere jevnt… i morgen. Ok, neste uke! Javel, da. Neste år!!

«Prokrastinering er et uttrykk innen psykologien som innebærer utsettelse eller unnvikelse av en handling som skal avsluttes. Dette innebærer at fokus forflyttes til andre handlinger som vil føre til at personen ikke får utført påbegynte arbeidsoppgaver. Problemer med prokrastinering er kanskje særlig vanlig blant yrkesgrupper og studenter som har arbeidsoppgaver med lang tidsfrist og stor

Dan Ariely og Klaus Wertenbroch, professorer i henholdsvis adferdsøkonomi og markedsføring, skrev i tidsskriftet Psychological Science (2002) en artikkel med tittelen «Procrastination, deadlines, and performance: Self-control and precommitment». De viser for det første at folk ønsker seg frister, og for det andre at jevnt fordelte frister gir det beste resultatet. Dette er konsistent med tilbakemeldingene

men er veldig arbeidskrevende, både for studentene og foreleserne.

fra evalueringen av Bachelorstudiet som jeg har vist til ovenfor, og konsistent med en hypotese om at jevn lesing gir bedre læring. Men dette bringer oss over til det andre spørsmålet; hva slags frister er det fornuftig å innføre? En serie med innleveringsoppgaver med fyldige tilbakemeldinger er kanskje et ønskescenario, med trolig et drømmescenario. Vi må ikke helt fjerne studentenes frihet til å definere sin studiehverdag, og vi ønsker ikke en situasjon hvor foreleserne bruker all tid på å rette innleveringsoppgaver. Men forskningen gir et svar som grunn til


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

Debatt

25

t monsterskippertak observerbare størrelser som kjønn, alder, karakterer fra første semester på NHH og fra videregående, etc, og på uobserverbare størrelser som interesse for faget, dagsform, konsentrasjonsevne, etc. En eventuell forskjell i prestasjon på multiplechoice testen mellom de to gruppene kan altså kun tilskrives én ting; tekstmeldingen. I utgangspunktet var Bertil og jeg nokså usikre på om sms’en ville ha noen effekt. En kort påminnelse om en forelesning som alle visste om, og en oppfordring om å gjøre noen oppgaver som lå tilgjengelig for alle på itslearning. Dessuten hadde vi allerede gjennomført tiltak for å stimulere til kontinuerlig læring for hele klassen, i form av en multiple-choice oppgave som alle skulle bestå som krav til kursgodkjennelse. Så ingen studenter, i hvert fall blant de som møtte opp i timen, skulle ha gått helt på tomgang så langt i kurset. Hva fant vi? En stor forskjell! Figuren viser at kontrollgruppen hadde 4,6 riktige svar (av 10 mulige), mens treatmentgruppen hadde 5,3 riktige svar. Forskjellen er signifikant på ett prosentnivå, og utgjør 0,36 standardavvik, noe som i den statistiske verden regnes som en stor effekt. Forskjellen mellom gruppene var nokså lik for de to kategoriene av spørsmål, altså de som omhandlet pensum som allerede var dekket på test-tidspunktet, og på spørsmål som gikk på forelesningen som de skulle ha på selve test-dagen. Påminnelsen hadde altså bidratt til at studentene har forberedt seg bedre og, kanskje på grunn av forberedelsene, til økt læring. Foto: Joakim Bratlie, Foto NHHS

optimisme. Nudge. Et lite dytt. Inspirert av forskning av blant andre Richard Thaler, som i 2008 skrev en bok som kort og godt heter «Nudge», har Statsminister David Cameron dannet en egen ”nudge unit”, eller formelt, Behavioural Inisght Team. Det konservative partiet i England liker idéen om et lite dytt fordi de ser det som et alternativ til tung regulering, som de naturligvis er i mot. De nudger folk til å jobbe mer, til å drikke mindre, til å spise sunnere. Og til organdonasjon. Når man skal søke om å fornye førerkortet blir man samtidig spurt om man ønsker å donere sine organer etter sin død. Mange sier ja, og i nudge-uniten tror dette vil gi en million nye organdonorer over en treårsperiode. Og dette bare som resultat

av et lite spørsmål i forbindelse med fornying av sertifikatet. Sammen med Bertil Tungodden, underviser jeg for tiden i kurset SAM010 Innføring i mikroøkonomi. Vi lot oss inspirere av nudge-litteraturen, og gjennomførte følgende eksperiment. Vi delte klassen i to, hvor de med etternavn som begynte på de første bokstavene i alfabetet fikk en liten nudge i form av en sms, den andre halvparten var kontrollgruppen og fikk ingen sms av oss. Her er et eksempel på en sms: «Husk neste forelesning i SAM010 onsdag. Tema: Valg under usikkerhet (kap. 5). Les kapittelet og gjør de anbefalte oppgavene.

Dette vil øke læringsutbytte. Bertil» I alt sendte vi fem tekstmeldinger til «treatment» gruppen, hver et par dager før den kommende forelesningen. Deretter overrasket vi klassen med en multiple-choice test med ti spørsmål som både dekket pensum som vi hadde gått igjennom så langt i kurset (for å teste effekten av tekstmeldingen på læring) og spørsmål som vi skulle til å gå igjennom den dagen (for å teste om tekstmeldingen førte til at studentene stilte mer forberedt til timen). Merk at siden de to gruppene var delt inn på bakgrunn av etternavn, som vi må tro er helt tilfeldig, så vil de to gruppene i gjennomsnitt være helt identiske, både på

Det vakre med slike små dytt i vår sammenheng er at de på en veldig kostnadseffektiv måte kan bidra til å bekjempe monsterskippertak og dermed øke læringen i løpet av studiet. Dette vil gi bedre eksamensresultater og sannsynligvis et mindre press på å ta et ekstra semester (eller to) for å få de karakterene man ønsker seg. Ta det med ro! Jeg kan love at dere skal slippe å få en sms fra dekanen hver uke. Men jeg kan også love at dere vil møte flere påminnelser i ulike former av foreleserne i tiden som kommer. Mikrostudenter: Husk leksen til neste forelesning! Kjetil Bjorvatn dekan for bachelorstudiet


26

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

SPORTEN Bare nesten for NHHI Har du tips? sport@k7bulletin.no

Foto: Erik Stubsjøen, Foto NHHS KJEMPET HARDT: Det ble bare med 4. plass for skolens herrelag i amerikansk fotball.

NHHI gjorde seg sterkt bemerket under Studentlekene i Trondheim. Bare gullet manglet. Øyvind Fredriksen of@k7.bulletin.no

Som studentidrettsforeningen med høyest deltakerandel per student, var NHHI godt representert under helgens studentidrettsfestival i Trondheim. Med NTNUI som hovedarrangør lå alt lagt til rette for en firedagers lang idrettsfest. Ville vinne studentmesterskap Fra torsdag til lørdag utspilte det seg mange intense kamper i flere idretter. Ti av totalt tjue idretter har status som studentmesterskap, og NHHI var representert i to av disse: håndball og lacrosse. I tillegg spilte skolens lag i amerikansk fotball studentcup.

Allidrett forsøkte seg også i futsalhallen. Med to sølv og én bronse hjem i kofferten, kan skolens idrettsforening si seg godt fornøyd med helgens prestasjoner. – Vi synes det er kjempegøy at NHHIs lag hevder seg i Trondheim. Det er veldig moro å følge med, og gøy at lagene fortsatt hevder seg i toppen slik som i BC i høst, sier Lene Aronsveen, leder for NHHI. Ho forteller også at NHHI var den tredje mest representerte studentidrettsforeningen under studentlekene. Jevn lacrossefinale Ett av sølvene stod skolens herrelag i lacrosse for. I en svært jevn finale mot NTNUI, som til slutt ble avgjort på «golden goal», måtte lacrosseguttene til slutt gi tapt for overmakten. – Finaletapet kom på overtid av ekstraomgangene etter en veldig jevn kamp. Stemningen i hallen var upåklagelig, så selv om det er kjipt å tape finalen, er vi meget fornøyde, forteller Christian Kronstad.

bronsefinalen. Med full pott i gruppespillet og enkelt avansement i sluttspillet, møtte altså NHHI Lacrosse veggen i finalen. Likevel er guttene fornøyd med helgens prestasjoner, og fremhever lagfølelsen som deres styrke. – Mange spillere har tatt store steg, og vi spilte som et lag, avslutter Kronstad. Sølv til håndballjentene Håndballjentene ankom studentlekene i Trondheim med to lag. Førstelaget kom som regjerende mestre, og var ikke langt unna fra å gjenta bedriften. Et knepent ettmålstap i finalen forhindret førstelaget fra å vinne det edleste metallet. Med sluttresultatet 13-12 sikret jentene fra Norges Idrettshøyskole gullet på bekostning av NHHs førstelag. Skolens andre håndballjentelag røk i kvartfinalen. Håndballherrene gjorde også sakene sine bra under helgens studentleker, og endte på en fjerdeplass etter å ha tapt

Flinke fotballjenter NHHI var også representert i futsal, der Fotballrypene byttet ut gressmatta med fin parkett. I hallen gjorde jentene sakene sine bra, og med full pott i gruppespillet, gikk Fotballrypene inn i finalespillet med stor selvtillit. For jentene ble det også bare nesten, og til slutt måtte de ta til takke med bronse. NTNUIs andrelag stakk av med gullet. NHHI var også representert i futsal for herrer. Det var derimot ikke skolens tradisjonelle futsallag som kjempet for NHHs ære. Allidrett tok på seg den ærefulle oppgaven med å forsvare skolens ære i herreklassen, men manglet det lille ekstra for å ta seg videre i gruppespillet. To uavgjort og ett tap medførte en tidlig exit. Pallen ble tapetsert av NTNUIs tre herrelag. Gikk i krigen Under studentlekene i Trondheim ble det også spilt sluttspill i amerikansk fotball. Det ble

utkjempet harde kamper, og til slutt trakk Bergens Studentidrettsforening det lengste strået etter en overbevisende kamp mot NTNUI Domers 1. NHHI sendte ut sine tapre menn på banen, men endte opp med en sur 4. plass etter å ha tapt 28-14 i bronsefinalen mot NTNUIs andrelag. Stolt idrettsleder Aronsveen er svært stolt av idrettsforeningen hun leder, og trekker frem bredden som et sentralt moment i hvorfor NHHI har gjort det bra i to påfølgende studentleker. –Det er flott å se at så mange valgte å ta turen til Trondheim. Det var omtrent 90 NHHImedlemmer som dro opp for å representere skolen. Det er vi stolte av. Det er også gøy at NHHI hevder seg både i studentleker og turneringer. Vi er stolte av det høye idrettslige nivået mange lag i NHHI har, og ikke minst den store bredden i foreningen.


K7 Bulletin - Tirsdag 26. februar 2013

SPORTEN

27

– Birken neste

Foto: Sjur Braaten STILTE TIL START: Under tunge forhold gikk NHH-studenter svært fort under Ørnarrennet på Voss.

NHH var sterkt representert under Ørnarrennet. 17.februar stilte nærmere hundre skientusiaster til et av Birkebeinerrennets store seedingrenn. Arild Vågnes av@k7.bulletin.no

Det årlige Ørnarrennet er ett av de få seedingrennene til Birkebeinerrennet som er mulig å gå på Vestlandet. Dette benyttet flere NHH-studenter seg av forrige helg. Det årlige Ørnarrennet er ett av de få seedingrennene til Birkebeinerrennet som er mulig å gå på Vestlandet. Dette benyttet flere NHH-studenter seg av forrige helg. – Når man blir seedet her så får man starte tidligere i Birken, og det er jo en fordel, forteller Pål Fredrik Jakobsen. Jakobsen er på sitt andre år på NHH. Han gikk i klassen menn 21-25 år, og kom på en sterk 3. plass med tiden 02:42:15. Lengden på rennet er 37 kilometer, og forholdene gjorde en lang distanse enda

lengre. – Vi fikk særdeles utfordrende forhold og nullføre. Smøringen var nok ikke alle like heldige med, dessverre. Rennet var preget av tåke, sludd og slit. Likevel var dette ypperlig trening mot Birken, forteller Jakobsen, som likevel virket godt fornøyd med tiden han ble klokket inn på. Trendy å være aktiv Det er ikke så overraskende at flere studenter fra NHH kvalifiserer seg til det prestisjefylte Birkebeinerrennet. De deltakende studentene i Ørnarrennet er langt fra de eneste. Hvert år fylles løypene av vinnerskaller fra Rena til Lillehammer. Birkebeinerrennet har blitt mer enn en konkurranse for treningseliten. I det siste har en finanselite i Norge vært blant deltakerne, og denne deltakelsen har vekket oppsikt internasjonalt. For mange har også Birkebeineren vært et mulig springbrett for karrieren. – Noe som kan forklare hvorfor Birkebeineren er så populært, er hvordan et slikt renn utfordrer den indre drivkraften hos utøverne. Man må jobbe med seg selv hele veien – både i oppover -og nedoverbakker, sier Jakobsen. Team SIB-Bakeries Jakobsen er en del av et større team av flere NHH-studenter. Det finnes ingen interessegruppe for ski ved NHH, så studentene

har startet laget på eget initiativ. De representerer likevel NHHI i konkurranser. Fremover mot Birkebeinerrennet skal de kjøre fellestreninger opptil fem ganger i uken. Forholdene på Fløyen er fine, noe teamet skal utnytte maksimalt. Nå intensiveres oppkjøringen, og ambisjonene for Birkebeinerrennet er klare: De skal under tre og en halv time. Til sammenligning er rekorden 02:21:34 fra fjorårets vinner og tidligere landslagsutøver Anders Aukland. Tiden de sikter seg inn på er god, og Jakobsen har oppskriften klar. – Vi må nok roe ned utelivet fremover. Nå er det full skjerpings, lover Jakobsen med et glimt i øyet. Cola fra NHH-styret Ute i løypene stod medlemmer av NHHI-styret for å hjelpe til med heiarop og påfylling av energi til deltakerne. Dette var utvilsomt et populært bidrag i sluddværet, og Jakobsen var veldig takknemlig for støtten. – Det er kjempepositivt at NHHI-styret er med hit for å støtte opp om oss. De serverte

cola rett før de siste kilometerne! forteller Jakobsen.

Frisbeegjengen vant bronse

Skolens enorme idrettsspekter – Vi ønsker å vekke interesse for all slags sport, sier informasjonsansvarlig i NHHIstyret, Oda Solbakken. – Slike arrangementer er vi svært glade for at man deltar på, og vi er svært spente på hvordan det går under selve Birkebeinerrennet.

NHHI Ultimate representerte NHH under helgens turnering i Lehmkuhlhallen. Turneringen ble arrangert i samarbeid med BSI, og arrangørene var ikke langt unna å gjøre rent bord. BSI gikk seirende ut av turneringen etter å ha vunnet mot NTNUI i finalen. NHHI vant bronsefinalen med utklassingsifrene 10-5 mot Pancakes, et lag de for øvrig tapte mot i gruppespillet. Kaptein Torbjørn Glimsdal ledet NHHI Ultimate i turneringen som samlet åtte lag fra hele Norge. Turneringen er en del av Norgescupen, hvilket betyr at lagene tar med plassering og poeng videre i cupen. K7 Bulletin gratulerer NHHI Ultimate med bronsen.

Svært gode sluttider Ørnarrennet ble i år arrangert for 32. gang. Claus Sellevoll vant herreklassen med tiden 2:07:22, og sørget for at Nordhordland skiklubb kunne gå seirende ut av rennet. I kvinneklassen ble det derimot hjemmeseier, da Rannveig Farestveit knuste samtlige konkurrenter med hele med hele 17 minutt på den imponerende tiden 2:28:24. Birkebeinerrennet går av stabelen lørdag 16. mars. Da skal 17 000 skiløpere konkurrere om de gjeveste plasseringene.

Resultater Ørnarrennet 2013, 37 km (NHH) Pål Fredrik Braaten Jakobsen Lars Myrset Kuråas Sondre Hals Christian Magnus Knap Nils Petter Nygaard

02:42:15 02:47:50 02:50:59 03:17:06 DNF

Opprykk for futsalguttene Parkettguttene er endelig oppe i 1. divisjon igjen etter å ha sikret opprykket denne helgen. Etter å ha gjennomført de fem første kampene på en nærmest perfekt måte, trengte bare NHHI Futsal fire poeng for å sikre opprykk. Da første kamp mot Austvoll ble vunnet med kalassifrene 7-2, måtte Sartor, plassert som nr. 2 i serien, vinne de to siste kampene. Dette klarte de ikke, og NHHI var sikret opprykk før siste kamp. K7 Bulletin gratulerer futsalguttene med en vel gjennomført sesong.


28

news

K7 Bulletin - Tuesday 26. February 2013

intersection

Foto: th03.devianart.net

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS INFORMATIVE: The energy day gives the students a chance to learn more about one of today´s most attractive industries.

The Energy Day at NHH Your chance to glance into the future of Norway´s largest industry. Lorenzo Chaquetero Bonetti lcb@k7bulletin.no

What would happen to Norway’s economy if petroleum resources suddenly ran out, or if oil suddenly lost its worth? Along with shipping and fishing, there is no question that the energy sector – and more specifically, oil – is the locomotive of the Norwegian economy. Many top economists, including Norges Bank chairman Øystein Olsen, have recently pointed out that the country is relying too heavily on oil, a scarce resource that we are bound to run out of at some point, and whose extraction costs are rising sharply.

Can the solution be found in the Arctic, as some suggest? Or is natural gas a better

answer? What role will renewable energy sources play in the future? Is thorium nuclear power a feasible solution to the problem, given the relative abundance of the element in Norway? These are just some of the questions that will be discussed during the Energy Day, a conference organized by the students of NHHS Energi that will take place on March 5th from 4 to 8 PM in the Aula, and whose theme is, as you might have guessed, “The future of energy”. The event, which is free of charge, will bring together speakers from very different fields of the energy sector, such as Egil Lillestøl from CERN, who will discuss the potential of thorium nuclear power, and Morten Karlsen from Statoil, who will talk about Arctic Technology R&D. The conference is not limited to its speakers, as four companies – Nordea, Shell, FMC Technologies, and BKK – will be on stand for general information and career opportunities from 10 AM to 4 PM.

The Energy Day conference is, therefore, a unique opportunity not only to learn more about Norway’s largest industry, but also to get in touch with companies that work in the field. NHHS Energi leader Andreea Dolnicianu states that through this conference, the group “hopes to motivate students to pursue education in the energy field (such as the ENE program here at NHH), as well as to get participants excited about the possibilities that technology offers in the future”. A more long-term goal is help attendees learn more about which sectors they can get involved in after completing their studies. She points out that the group actively sought to gather speakers from a wide variety of sectors and with a wide variety of points of view regarding energy, from further fossil fuel exploration to renewables to nuclear power, in order to cover a broad spectrum of possibilities. According to Dolnicianu, the conference

“is an absolute must for any current ENE student, and highly relevant for all other students as well – if not for career opportunities, for one’s own general knowledge, given how pervasive energy is”. You can find out more about the Energy Day, and NHHS Energi in general, through Facebook (NHHS Energi), Twitter (@ NHHSEnergi) or on the group’s website (www.nhhsenergi.no).attended by student groups from eight different schools, and will give NHHS a chance to learn and strategize with a focus on the new agenda. The aforementioned events and agendas suggest that NHHS is trying to offer a vibrant social life to students who come to Norway with an expectation of exploring a new culture and being accepted as a newcomer. The current state of affairs signals that the forthcoming semesters will be offering a lot more to meet these expectations!


K7 Bulletin - Tuesday 26. February 2013

News

29

Foto: th03.devianart.net

Foto: fotopedia.com REWARDING: Norway has one of the world´s biggest sovereign wealth funds.

A to Å: The Norwegian Oil Fund All you need to know about the fund and what put it into the forefront. Rujuta Vaidya rv@k7bulletin.no

Norway’s latest deal in a string of high profile acquisitions made by the Norges Bank Investment Management (NBIM) has put the oil fund of Norway in the forefront of the news. As the Norwegian Sovereign Wealth Fund (formally known as The Government Pension Fund of Norway) makes its first property venture outside Europe, Norway is now on its way to become one of the most significant players in the in the property market. As Norway’s Oil Fund is strutting in the spotlight, we have decided to give you an A to Å on everything you must know about it! The History: What, When and Why Founded in 1990, the Government Pension

Fund of Norway (commonly referred to as ‘Oljefond’ in Norwegian) has always been one of the world’s biggest sovereign wealth funds. It is currently worth exactly 3,820,241,208,155 kroner which equals to an amount around $700 billion. It comprises of two separate sovereign wealth funds owned by the Norwegian government: Government Pension Fund Global (GPFG) and Government Pension Fund Norway (GPFN) ―The NBIM manages the GPFN instead of the Ministry of Finance. A Very Smart Solution The uncertainty of oil prices and the shrinking mainland economy geared the Norwegian government to set up the Government Pension Fund Global (GPFG). The fund creates the much needed room for maneuvering in terms of fiscal policies when there are drastic changes in the economic outlook. It also serves as a tool to manage the financial challenges of an ageing population and an expected drop in petroleum revenue.

High Yield Investments Only in the past year, the fund has increased its real estate holdings from 11 billion NOK to 38 billion NOK. According to Karsten Kallevig, Chief Investment Officer Real Estateat NBIM, the wealth fund will be “investing in the largest and most liquid markets”. The GPFG invests parts of the large surplus acquired by the petroleum sector in Norway; and this surplus is generated mainly from company taxes and oil exploration license payments, as well as dividends from the partial ownership of StatoilHydro. Regent Street Acquired All of NBIM’s previous investments have been aimed towards the top end of the market. The fund has, amongst others, a 25% claim in Regent Street and now owns some of the British monarch’s property ‘Crown Estate’ as well. Armani, Banana Republic, Burberry, Calvin Klein and Swarovski are among the famous brands with offices in Regent Street that contribute to the surplus in the Pension Fund along with Apple. “The investment

in Regent Street has been a good choice so far, giving us high current rental income from shop premises and offices on the floors above”, says Yngve Slyngstad, CEO of Norges Bank Investment Management (NBIM) to NRK. NBIM is now talking about a strategy of working in joint ventures, and recently went together with Italian insurer Generali to buy offices and shops in central Paris. So, What Put It In The Forefront? The fund has recently made investments in the world’s top three commercial real estate markets: Manhattan, Washington, D.C. and Boston. In a press release Karsten Kallevig, the Chief Investment Officer Real Estateat NBIM, said that “This is the fund’s first real estate investment outside Europe and is in line with our strategy to build a global real estate portfolio of high quality.” “Norway has a lot of money to spend” states Kallevig in an interview to Wall Street Journal. Where and when this money will be spent is left open to speculation, nevertheless the fund seems to be making its mark in the world steadily.


30

news

K7 Bulletin - Tuesday 26. February 2013

Pakistan: A Country of Exis

Can the civilian government finally put an end to the country’s problems? Mehreen Iftikhar mi@k7bulletin.no

Pakistan and its people have never enjoyed clean, democratic governance since the country achieved independence in 1947. However, things seem to be changing in the recent past. Pakistan, as we speak, is going through a painful evolution; and a new political and civil landscape seems to be emerging although the transition is nothing but excruciating. Military and its changing mindset are at the center of this transition. The areas of apparent change include the military’s control over political setup of the country, its essential role in Pakistan’s security paradigm with India as the

everlasting enemy and its relationship with the United States. The Power of Media The imperative evolution of politics cannot be supported more by anything else than the fact that the civilian government is completing its full five years term for the first time in Pakistan’s history. In the past, military has overthrown the civil rule several times by imposing martial law and taking over the country’s administration. Powerful media is identified by many as an important forerunner of this change, as it will not accept indiscreet military intervention anymore. However, the inability of political parties to establish a strong political system and deliver good governance is hindering the possibility of making significant progress. Pakistan and India: Friends Again? The separation of India and Pakistan in 1947 was nothing but turbulent, and the politicians from both sides did not make

any robust diplomatic progress in 66 years ―The armies of both countries had several encounters resulting in 3 wars since that time. However, the shift of Pakistani military’s attitude towards India from ‘conflict mode’ to ‘normalization mode’ is setting a tone for the future relationship between countries. An example for this is the green signal by the military for the issue of granting the ‘Most Favored Nation’ status to India. The proponents of this move argue that this development will have significant effects on the economies of both sides since, with this change, both countries will be able to trade directly instead of involving Dubai or other third parties. This will generate revenues for both India and Pakistan as most of the consumer goods on both sides are very similar, and there is a huge potential for exploiting comparative advantage. Both Pakistani government and military have also come to terms with India’s liberalization of the visa regime as a diplomatic move. This act will help

bringing the people in both countries together and putting an end to the distances. However, this move is sensitive to the circumstances and any border outbreak or act of terrorism by a non-state actor will put it into jeopardy. The American Influence The warm and pleasant relationship Pakistani military has enjoyed with the United States at the expense of civilian lives by the drone attacks is becoming unsteady. The anti-American sentiments in the civil society have leaded the military to reshape its policy towards the USA. The conflicting goals of American short term interest in Afghanistan and Pakistan’s long term vision of having smooth relations with its neighbor are also putting pressure on the military to resist American influence on its policies towards Afghanistan. People Are Speaking Up! Facing so many internal and external


K7 Bulletin - Tuesday 26. February 2013

News

31

stential Evolution

Foto: anonymouscreativedeviantart.com

challenges, Pakistan is struggling hard to sustain its existence. A radical change in the beliefs of military, however, is creating hope for all. Its historical efforts to maintain supremacy over politics seems to be diminishing. Moreover, media has gained a powerful role in the country, giving rise to activism in youth as well as the ‘un-influential’ middle class. However, the incapacity of current political parties calls for a transition from family-oriented party system to one based on merit. The Challenge of Sectarian Cleansing While Muslims have always been divided into Shiyaites and Sunnis, Pakistan has become a victim of violent sectarianism and the crisis seems to be exacerbating. Champions of ‘real’ Islam, by declaring the Shiia Muslims ‘infidels’, have escalated the violence last month and instigated protests all over the country. The group who is alleged to be responsible for this violence is called ‘Lashkar e Jhangvi’ and is the perfect example of internal ideological

threats to Pakistan’s stability. Mindsets and extremism of these groups are catalyzing the internal strife; hence government and other authorities need to act more than just as spectators. Women’s Role in the Society Contrary to what it may seem, Pakistani women enjoy a better position in the society than women in most of the other Muslim countries.

Key moments in women’s rights in Pakistan 1988 - Benazir Bhutto (Zulfikar Ali Bhutto’s daughter) became the first female Prime Minister of Pakistan. 1997 - The ruling by the Lahore High Court, in a highly publicized case, upheld a woman’s right to marry freely. 2006 - In late 2006, the Pakistani parliament passed the Women’s Protection

Bill allowing for DNA and other scientific evidence to be used in prosecuting rape cases. 2006 - A quota reservation of 10% for women in Central Superior Services was put into act.

2006 - For the first time, female cadets from the Military Academy Kakul assumed guard duty at the mausoleum of Muhammad Ali Jinnah. 2010 - ‘Protection against Harassment of Women at Workplace Bill” was signed by the President Zardari.

2006 - The Protection of Women (Criminal Laws Amendment) Act was passed.

Some trivia about the country Language

Urdu, English

Population

180 Million

Capital City Currency Religion

Islamabad Rupee Majority Muslim with Christianity and Hinduism in minority

Most Popular Sport Cricket


32

news

K7 Bulletin - Tuesday 26. February 2013

Foto: http-images.cdn.fotopedia.com STUNNING: It´s possible to witness this natural phenomenon in Tromsø.

Following the Northern lights Experience the beauty of Northern Norway on a budget. Lorenzo Chaquetero Bonetti lcb@k7bulletin.no

As you might have noticed already, Norway offers some of the world’s most stunning sceneries: It does not matter whether you are looking at the deep fjords of the West Coast or the snowy mountains of the inland, natural beauties are undoubtedly the country’s strong suit. However, there is definitely something else you would not want to miss during your stay in Norway: the northern lights, a stunning light display in the sky that is mostly visible at high latitudes. Luckily for you, 2013 is a particularly good year to witness this phenomenon as the solar magnetic activity has been especially strong lately. A feeble hint of northern lights can sometimes be seen as far south

as Bergen; but to catch the real deal, you have to go north! Where to go and when to go Norway is a lot bigger than it looks, and driving from Bergen to Tromsø (the ‘capital’ of Northern Norway) would take around 26 tedious hours! Flying is not only much quicker, but also relatively cheap: Return flights from Oslo can cost as little as 100€, and the trip would take less than two hours. You can, of course, also fly from Bergen, though prices will undoubtedly be much higher. If your main reason for visiting the North is the lights, consider timing: While online forecasts are generally reliable (gi. alaska.edu/AuroraForecast), they are only available for the next few days; so deciding when to go can be a bit of a gamble. The lights can generally be seen during the polar night when the sky is clear, so going on a dry month like March should be a pretty safe bet.

Tromsø is the largest city in the area, and by far the easiest to reach; but that does not mean you should limit your northern experience to it. If you prefer a more rustic setting, you may prefer one of the nearby villages or cabins where the absence of light pollution will make the lights even more stunning. There is a wide range of hotels in Tromsø; but if you are on a budget, you might prefer a fisherman’s house or the campsite which is a short walking distance away from the city center and offers cabins of different sizes for very good prices (tromsocamping.no). Despite its position on the map, the area is actually not as cold as you might think: The Gulf Stream keeps the temperatures bearable, though the wind is freezing, and it is dark most of the time; so do not forget to bring appropriate clothing. More than just northern lights Of course, there is more to Northern Norway than the northern lights: Depending on how much you are willing

to spend and travel, the area offers many unique activities such as dog sledding, ice fishing, wild off-piste skiing and reindeer sledding. It is also possible to visit Sami villages and learn more about their authentic culture if you go just a little bit further from the city. Besides, the city of Tromsø prides itself with being quite the party town! It might not offer the same variety of venues as larger cities do, but there is definitely something for all tastes. Whether you prefer a packed student pub, a bar with an artsy alternative crowd or a posh nightclub, your nights in Tromsø will be far from boring ―Which is a good thing, considering there is light only for a couple hours a day in March! Long story short, whether or not you get to see the Northern lights, Northern Norway is definitely worth a visit.


K7 Bulletin - Tuesday 26. February 2013

News

33

The Oscar madness It is almost impossible to turn a blind eye on the most prestigious awards of the industry even if you are not a movie freak. Damla Kayhan dk@k7bulletin.no

Of course, everyone knows that campaigning and political concerns usually have an effect on the Academy Awards. The tale of how Miramax’s ‘Shakespeare in Love’ beat Spielberg’s war epic ‘Saving Private Ryan’ through lobbying -erm, let’s just say overzealous advertisingwill probably be told for many more generations to come. Nevertheless, this most certainly does not make the Oscar race less exciting. Wouldn’t you agree that there is nothing like that righteous indignation when your favourite movie did not win after you pulled an all-nighter to watch the ceremony live?

The Impossible Oscar Yet, there is a crucial complication, which cannot be overlooked, standing in the way of ‘Argo’s ultimate triumph: Affleck’s failure to receive a nod from the Academy as a director. There are only three movies in the history of Academy Awards that have won ‘Best Picture’ without receiving a nomination for their directors, the last one being ‘Driving Miss Daisy’ in 1989. So, we might as well call it a small-scale miracle if Affleck shows up on the stage of Kodak Theatre with the rest of his crew at the end of the night. Obviously, this situation does not only increase ‘Lincoln’s chances of winning the best picture, but also leaves

Foto: superbwallpapers.com

Importance of Being Semi-Quirky So, it is no surprise that some argue that this is exactly the reason behind ‘Argo’s unexpected breakthrough in the days leading up to the Oscars ―The movie literally swept through all the awards which are considered to be predictive: Golden Globes, SAGs, BAFTAs... Now, let us make this clear: This does not mean that once poster-boy Ben Affleck is suddenly mighty enough to pull the strings of the industry that hard. It simply means his movie is the most politically correct one. As Guardian film critic Peter Bradshow puts it: “I believe films have to be semiquirky to win, and Argo is sort of semiquirky. It’s just unusual enough to make the Academy feel good about themselves ―It is satirical, but not THAT satirical; it’s taking the mickey a little bit about CIA, but the institution is still basically left untouched at the end of the film.”

Foto: screencrush.com

Foto: sxc.hu Foto: blogspot.com

DID YOU WATCH: The ceremony took place on 24th of February.

Spielberg as the strongest nominee for the best director unless the Academy decides he already has enough Oscars. Daniel Day-Lewis Factor Surely it is nice to see unconventional actors like Joaquin Phoenix (The Master) nominated for the best actor. However it seems like he still would not have a snowball’s chance in hell against Daniel Day-Lewis (Lincoln), even if he did not declare the Oscars “the stupidest thing in the whole world”. Lewis seems the be the crushing favourite in this category with odds that go up to 1:50, meaning that you would only receive a ridiculous amount of $2 if you bet $100 on him. Hence, 24601 (his name is Jean Valjeaaan) Hugh Jackman (Les Misérables) might have to wait a little bit longer for his first Oscar as well. Best Birthday Gift Ever! So, the best actress category seems to be the most competitive one this season. While Jessica Chastain was the one ahead at the beginning, Jennifer Lawrance (Silver Linings Playbook) has steadily caught up mainly due to all the controversy surrounding ‘Zero Dark Thirty’. However, the absolute underdog of this category is

the 84 year old French actress Emmanuelle Riva (Amour) whose birthday falls on the exact same day with the award ceremony. Now, if you think such things do not matter, please see: Kathryn Bigelow, the first woman to win the best director award (when ceremony happened to be on International Women’s Day). Not saying our hearts are not with Riva though, as Richard Corliss from ‘Time’ puts it: “We’ll be rooting for Riva but banking on Lawrence. If she wins, she can place her

statuette in the trophy case next to her Teen Choice prize for ‘Best Movie Liplock’ for her other 2012 film, The Hunger Games!” Now, you should know that when we were writing this, the results had not been announced yet. So, we are ending the article with our most insightful(!) predictions, and crossing our fingers so that at least one of them turn out to be right at the end.

Our predictions Best Motion Picture of the Year “Argo” Best Achievement in Directing Steven Spielberg (Lincoln) Best Performance by an Actor in a Leading Role Daniel Day-Lewis (Lincoln) Best Performance by an Actress in a Leading Role Emmanuelle Riva (Amour) Best Foreign Language Film of the Year “Kon-Tiki” - Just kidding, of course it will be “Amour”!


FASTE ARRANGEMENTER

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

man

UKESPROGRAM

ons

fre

HELE VÅRPROGR AME T PÅ K VARTERE T.NO!

lør

Stjernegulv

tor

Quiz + Upop

UKESPROGRAM

Olav Kyrresgate 49

TIRS 26 FEB

UPOP: ET ØKOLOGISK BEDRAG? Foredrag 18:0 0 Teglverket

SKRIV OM KUNNSKAP � VINN IPADDEBATT: MINI DEN ENES DØD

DEBATT: DEN ENES DØD DET NORSKE BRØD

ONS 6 MH A RE L E V Å R P R O G R A F RME E 8T M P AÅ R K V A R T E R E T . N O !

Debatt 18:00 Storelogen

Foredrag 1 8 : 0 0 T e gTl vI eRr kSe t 2

KULTUR:

O l a v K y r r e s g a t e 4 9FRIDAY MORGENBLADET

6 FEB

NIGHT LIGHTNING

Debatt, Møte, Foredrag 17: 0 0 Maos lille røde

DET NORSKE BRØD

UPOP: ET ØKOLOGISK

ONS 27 FEB

FRE 1 MAR

KULTUR: BOREALIS: THE END

YUMA SUN

JAM

Debatt, møte 19:0 0 Speilsalen

JAM

BLAKK

Konsert 21:0 0 Teglverket

MAN 4 MAR

MIKROMANDAG Pub 17: 0 0 Grøndahls f lygelog pianolager

TIR 5 MAR

21:0 0 Teglverket

UPOP: OTHER WOMEN´S FIGHT

TORS 28 FEB

Foredrag 18:0 0 Teglverket

BIFFTORSDAG Biffmiddag 17: 0 0 Stjer nes alen

FASTE ARRANGEMENTER

ÅPNINGSTIDER

Mikromandag Quiz + Upop Jam + Kulturdebatt

tor

Bifftorsdag + Debatt + Konsert

fre

Stjernegulv + Konsert

lør

Stjernegulv

man-ons

11:3 0 - 01: 0 0

tor-fre

11:3 0 - 0 3 :3 0

lør

14:00 - 03:30

søn

man-fre

11:3 0 -21: 0 0

lør

14 : 0 0 -17: 0 0

FRE 8 MAR

KULTUR: MORGENBLADET

FRIDAY NIGHT LIGHTNING

Foredrag 18 : 0 0 Te g l v e r k e t

Debatt, Møte, Foredrag 17: 0 0 Maos lille røde

ONSDAGSAMTALEN: MIRAKLER

LØR 9 MAR

JAM 21:0 0 Teglverket

TORS 7 MAR

BIFFTORSDAG Biffmiddag 17: 0 0 Stjer nes alen -

HELHUS: DEN STORE KVINNEFESTEN Helhus 18:00 Kvarteret

M A N 11 M A R

MIRKOMANDAG Pub 17: 0 0 Grøndahls f lygelog pianolager

H E L E V Å R P R O G R A1 8M: 0E0T K Pv aÅr t Ke rVe At R T E R E T . N O !

BLAKK

Olav Kyrresgate 49 M A N 11 M A R 21:0 0 Teglverket

TORS 7

QUIZ

Konsert 2 1 : 0 0 T e gDEN l v e r ENES ket DEBATT:

T I R S 2 6 F E B MIRKOMANDAG n M2 A0 R: 3 0 S t j e r n e s aP ul e b

ET ØKOLOGISK 1 7 : 0 0 G r ø n d a h l s f l DET y g e l - NORSKE BRØD F E B F o g p i a n o l a g e r BEDRAG? D Re bE a 1t t M A R KULTUR: YUMA 1 8 : 0 0 SSUN torelogen F o r e d r a g BOREALIS: TIRS 12 MAR Konsert 1THE 8 : 0 0END TOG e g l v e r k UPOP: et DEBATT: KAMPEN STRAFFERETTENS KVINNEKAMPEN VAKLANDE GRUNNMUR 2BLAKK 1:0 0 Teglverket Foredrag Debatt Foredrag 1QUIZ 8:0 0 Teglverket Konsert 18:00 Storelogen 18:0 0 Teglverket UPOP: BIFFTORSDAG

UPOP: STRAFFERETTENS VAKLANDE GRUNNMUR

Debatt 18:00 Storelogen

Foredrag 18:0 0 Teglverket

«BUDDY BERGEN» MED JITNEY, GULKINS OG NATIONS OF THE SOUL

QUIZ

DØD

B i f f m i d d aOg N S 2 7 17: 0 0 Stjer nes alen

M 2 1A: 0N0 4T eM g lAvRe r k e t 20:30 Stjernesalen «BUDDY BERGEN» MED QUIZ JESUS ONSDAGSSAMTALEN: MIKROMANDAG JITNEY, GULKINS OG 2 0 : 3 0 S t j e r n e s a l e n O N S 2 SIER 7 FEB PF R u bE 1 M A R NATIONS -OFHVA THE SOUL HAN OM SEG SELV? 1 7 : 0 0 GSUN røndahls flyge BOREALIS: YUMA K o n s e r t KULTUR: går Hva 2 1 : 0 0 T e gTHE l v e r k e t D e b aEND tt, møte Ko og nps iearnt o l a g e r når tapt 1F o9 :r 0e 0d r Sapg e i l s a l e n 21:0 0 Teglverket tradisjoner dør TIR 5 MAR 18:0 0 Teglverket

ut og gammel

Hvilken

M A N 4 OTHER M A R WOMEN´ JAM UPOP: bør forskning kunnskap blir FIGHT 2ONSDAGSSAMTALEN: 1 : 0 0 T e g l v e rglemt? ket JESUS Norge MIKROMANDAG satse rbe d r a g - HVA SIER HAN OM SEG PF oupå? TSELV? ORS 28 FEB l vdearhk lest f l y g e 1 78 : 0 0 GT er øg n Hvilken BIFFTORSDAG og pianolager D e b a t t , kunnskap møte er dS pd ea iglog 1B 9i f: f0m0 iviktig, s a hvilken len 1 7 : 0 0 S ter j e uviktig? rnesalen

TIR 5 MAR

JAM

UPOP: OTHER WOMEN´

er din Hvorfor FIGHT utdannelse Foredrag viktig?

21:0 0 Teglverket

TORS 28 FEB

18:0 0 Teglverket

BIFFTORSDAG Biffmiddag 17: 0 0 Stjer nes alen Send ditt bidrag på e-post til christie@bt.no innen fredag �. april ����. Les mer på uib.no/christiekonferansen eller skann QR-koden.

TIRS 12 MAR

DEBATT: KAMPEN OG KVINNEKAMPEN

K o n s e 34 rt 21:0 0 Teglverket

UKESPROGRAM

åpent når filmvisning

matservering

ONS 6 MAR

Debatt, Møte 19:0 0 Speilsalen

S

14 : 0 0 -17: 0 0

Konsert 21:0 0 Teglverket

ONSDAGSSAMTALEN: JESUS - HVA SIER HAN OM SEG SELV?

D

11:3 0 -21: 0 0

lør

20:30 Stjernesalen

Foredrag 18:0 0 Teglverket

ons

man-fre

Konkurransen for alle studenter, L Ø R 9er M åpen AR ONSDAGSAMTALEN: D e b aer t tkunnskap og sjanger velger selv. Tema MIRAKLERBEDRAG? HELHUS:du DEN STORE KVINNEFESTEN D e b a t t , MF øot re e d r a g 18:00 Storelogen i vid forstand. 19:0 0 Speilsalen Helhus 18:0 0 Teglverket

QUIZ

tir

11:3 0 - 01: 0 0

0 - 0 3 : 3 0 Tidende og t o ri -Bergen, f r e 1 1 : 3 Bergens Studentersamfunnet lør 14:00 - 03:30 Jam + Kulturdebatt Universitetet i Bergen inviterer studenter til skrivekonkurranse søn åpent når filmvisning Bifftorsdag + Debatt + Konsert i forbindelse med Christiekonferansen ����. matservering Stjernegulv + Konsert

tir

man

ÅPNINGSTIDER man-ons

Mikromandag

20:30 Stjernesalen

C H R I S T I E KONFERANSEN 2 5. a p r i l

2 0 1 3


Foto: Ellen Balke Hveem, Foto NHHS

magasinet - tirsdag 23. 2012

K7 magasinet

Mot siste time

Eksponert, kjeftet på og hyllet. Per Fugelli nærmer seg livets slutt

Per Fugelli

Nygårdsparken

Input

Studentmat

Quiz

Bullet

35 på Tett


Sosialm K7m

Hvem: Per Fugelli Alder: 69 år Yrke: Professor i sosialmedisin Aktuell: Fritt Ords Pris 2013, årets tv-

øyeblikk 2012, forfatter av en rekke bøker.

36


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

medisineren Hele Norges doktor sliter med helsa. Men fatt mot, solidariteten står like støtt som Dovre. Tekst: Mathias Juell Johnsen og Ellen Balke Hveem | Foto: Ellen Balke Hveem, Foto NHHS

–Som

doktor er jeg opptatt av prognoser. Det at jeg får priser nå er et dårlig tegn. Det drypper priser på meg fordi jeg skal dø. Før fikk jeg bare kjeft.

flaxlodd. Kanskje er vi enfoldige, i god tro og med et lyst syn på livet, men hipp hurra for det.

Den kreftsyke sosialmedisineren Per Fugelli har blitt snakkis på nyåret. Troféhylla har vokst seg stor, og han fikk siste ord i 2012. Da kritiserte han Thomas Seltzers panel i trygdekontoret for å tegne et urealistisk og pessimistisk bilde av fremtiden. Selv er han nemlig ved godt mot.

Når andre sier at det kommer til å gå dunken, viser sosialmedisineren til den fantastiske utviklingen vi har sett, ikke bare i Norge, men i resten av verden siden starten på 1900-tallet. - Bortskjemte er dere. Tenk på besteforeldrene deres. De hadde nesten ingen av de mulighetene dere har i dag. De gikk på jobb for å skaffe seg mat på bordet, ikke for å realisere seg selv.

Endetid

Til Dovre faller

- Har dere sett den nyeste Istid-filmen? Der er det to pungrotter som glade og plystrende går endetiden i møte. De andre dyrene spør dem «Ser dere ikke at verden går under? Hvorfor er dere så glade?», hvorpå pungrottene svarer «Fordi vi er veldig, veldig dumme». Er ikke det et fantastisk svar? Per Fugelli ler. Vi befinner oss i et beskjedent, men veldekorert hjørnekontor i Fredrik Holts Hus, like ved kreftsenteret på Ullevål. Han ser ikke på det at nordmenn kanskje er naive og godtroende som en dårlig ting. - Vi har vunnet i livets

Fugelli mener vi som mennesker langt på vei ligner på datamaskiner. Vi blir programmert, og følger vår egen oppdragelse på en robotaktig måte. - Det norske propagandaapparatet har formet oss i sitt bilde, og det skal vi være jævlig glade for. At vi er statuer i en skulpturpark for den norske modellen. En modell tuftet på godhet og samvittighet. Han har tidligere uttalt at solidariteten

i Norge står like støtt som Dovre. Vil den kunne gjøre en forskjell i det store og hele? Miljøendringer, kriger, finanskriser og arbeidsledighet herjer, vil Dovre stå eller falle? - Vi er kanskje naive gjennom den politikken vi fører, men vi prøver å bevege kloden i riktig retning. Vi er bare fem millioner, men dersom nok mennesker vil, er det meste mulig.

Mørk fortid, lys framtid Han trekker frem noe han opplevde da han nylig holdt foredrag i Østre Toten. - Jeg møtte jeg en taterkvinne i 60-åra. Hun fortalte om den gangen lensmannen kom for å tvangssterilisere henne og putte henne på barnehjem. Dette var i 1961, tenk det! Et klassisk eksempel på en vrangforestilling med god mening, og et bevis på at vi har sett en formidabel fremgang av verdi og moral i den norske flokken. Fugelli kjenner seg ikke igjen i det dystre fremtidsbildet

37


magasinet - tirsdag 29. januar 2013

mange maler. - Jeg skjønner meg ikke på svartsynet og avmakten. De siste 5-10 årene har jeg sett en økning av samfunnsengasjerte unge mennesker, med tro på at det nytter. De går bort fra det narsissistiske Titanic-syndromet som går ut på at t«verden går til helvete uansett, jeg kan like gjerne pusse min egen navle på første klasse». De er opptatt av miljøet og leger uten grenser. For å beskrive forskjellen mellom Norge og resten av verden, trekker Fugelli frem California. - Har du hørt om post mortem-kirurgi? Folk som før de dør betaler uhorvelige summer for at plastiske kirurger skal få dem til å se pene ut når de er døde? Det er det ingen leger som kunne tenke seg å jobbe med her i Norge. Så fatt mot.

- Vi vandrer med freidig mot, vårt sinn er lett og rapp vår fot. Det har vi jævlig godt av. Det går kanskje til helvete, men da var det i alle fall sang og spill på veien.

Jesus sosialdemokrati - Jeg skal sannsynligvis dø snart. Fugelli har hatt kreft som har kommet og gått i fire år, og er klar på at det nærmer seg slutten. Han har ingen gud å støtte seg til, men skulle gjerne hatt det.

sitt store forbilde. Han ser på Jesus som en faktisk historisk person, med evner og verdier langt utenom det vanlige. - Det er umulig å ikke bli forelsket i Jesus, «på dine gjerninger skal du dømmes», og alt det der. Han var en radikal humanist. Han jaget dere, handelsmennene, ut av kirken og advarte folk mot å danse rundt gullkalven. Dere er gullkalvene, altså.

Det norske propagandaapparatet har formet oss i sitt bilde, og det skal vi være jævlig glade for.

Om verden går til helvete Sosialmedisineren påpeker at det ikke alltid går i riktig retning. Det går i rykk og napp. Et lite tankeeksperiment får oss dog til å se det store bildet. - Tenk deg at du drar til månen, og står der oppe og ser ned på jorden. Det du vil se, er et blanda regnskap. Likevel vil du kunne se at det har skjedd formidable forbedringer. Folk har blitt vaksinert, folk har blitt hjulpet ut av fattigdom og sult. Det er fremgang, men selv om den er solid, er den ikke urokkelig. Fugelli er forferdelig glad i det han kaller norsk uskyld. Han begynner å nynne på en kjent sang.

38

- Jeg ser at det gir et mektig konkurransefortrinn i den situasjonen jeg er i nå. Fugelli ler, før han fortsetter. - Jeg har snakket mye om Jesus i det siste, som et personlig forbilde. Det har resultert i at jeg har fått masse brev i posten. Brev med skral skrift fra gamle kristne kvinner fra Rogaland som vil meg vel.

Gullkalvene Religiøs eller ikke, Fugelli trekker igjen frem Jesus som

Fugelli ler igjen, han tuller med oss, men det er likevel sannhet i det han sier. Han sammenligner Jesus verdier og menneskesyn med det vi har bygget den nordiske modellen etter, hvor vi setter felleskapet foran oss selv. - Jesus ga verdighet til de på bånn. Flokken var glad i flokken sin på den tiden også, men det var begrenset. Jesus tok til seg alle. Sånn sett er Jesus modell den samme som vi har i dag. For ikke så lenge siden holdt jeg et foredrag på et hjem for døvblinde. Ganske vanskelig, sant? Å holde foredrag for noen som ikke kan se, snakke eller høre?


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

Fugelli reiser seg og illustrerer hvordan man kan skrive ting på ryggen til andre. - Sånn! En spesialutdannet tolk bak hver person. Betalt av dine skattepenger. Ganske fantastisk hva? Det tror jeg Jesus hadde likt.

Jesus, ja takk - Jesus var en mann totalt uten virkelighetsorientering. Han var blind for alt annet enn nestekjærlighet. Som økonomer lærer vi å tenke praktisk, taktisk og strategisk. Det gjorde altså ikke Jesus. For Fugelli gjør det ham enda mer interessant og beundringsverdig. - Jesus fikk for faen resultater! Det må dere huske på, at han tuftet på den levemåten ble den mest innflytelsesrike personen som har levd på Jorda. Romfolkets opphold i Norge forarget mange i året som gikk. Noen har argumentert for at de skal kastes ut, behandles som dyr og det som verre er. Fugelli er klar i sin tale. - Vi må førsteprioritere samfunnskreftene våre. Jeg sier bare romfolket, asylbarn, rusmisbrukere og 170 000 fattige barn: Jesus ja takk!

Mennesker som midler Klarer økonomistudenter å huske på at det er snakk om mennesker og ikke bare modeller og tall, eller mister vi menneskeligheten og omsorgen for andre i alle forelesningene om profittmaksimering? - Så dumme er dere ikke. Alle blir smittet litt av den

epidemien de befinner seg i. Altså, personen blir formet av profesjonen. Allikevel vet dere jo, som Arnulf Øverland sa, at «fattig er den som teller sine penger». Fugelli kan ikke bare sitere Bibelen. Han er kjapp med å trekke frem en annen tenker som er passende for anledningen, filosofen Hans Skjervheim fra Myrkdalen utenfor Voss. - Han var en ensom ulv. Han oppfordrer alle til å være

I livets sluttfase har Fugelli innsett hvem som står han nær. Han kaller dem «significant others». - Nå som jeg er på vei mot døden, blir det en slags essensialisering og ekskludering. Tenk deg at du skal dø. Hvem vil du ha på nært hold? Det er de vennene du skal ta vare på. Det er de du har kapasitet til å elske. På spørsmål om den begrensede kapasiteten til å elske kan begrense evnen til å bry seg om andre «utenfor flokken», tenker Fugelli seg litt om.

Han jaget dere, handelsmennene, ut av kirken og advarte folk mot å danse rundt gullkalven.

deltakere og ikke tilskuere. Han mente også at «skilnaden går mellom de som reknar med folk, og de som reknar med folk». Skjønte dere det?

Profittmaksimerende vennskap Networking. Høres det kjent ut? Fugelli ber oss være årvåkne overfor det. - Madr er maders gamman, står det i håvamål. Mennesket er menneskets glede. Dette vet dere fra dere er i livmoren, men gjør dere mennesker til et middel for egen suksess, ødelegger dere dette.

- Jeg innbiller meg at hvis du får til gode, nestekjærlige relasjoner i den lille flokken, så gir det deg empati ute i den store flokken også. Opplever man det gode livet, vil man ønske det for andre også.

Opp og frem Fugelli liker å snakke om å bry seg om andre, men mener også at hvis en skal være lykkelig, må en utvikle seg selv, og finne ut hva man selv er god på. - Det er en trang som er innebygget i mennesket. Det å lete etter selve grunnstoffene i oss, for så å forbedre dem.

39


magasinet - tirsdag 26. februar 2013

Spisse albuer, og mangel på empati er noe mange orbinder med konkurranse. For oss økonomer blir det sett på som en nødvendighet. Fugelli er bare delvis enig. - Man må ha personlig frihet og rom for selvrealisering, samtidig som man bryr seg om det solidariske samfunnet. Man må kunne dele på suksess. Hvis ikke får vi et sosialdarwinistisk klatrestativ av et samfunn med selvutnevnte enere som holder andre nede.

Flyndrer på land I Norge har vi det bra. Det har blitt sagt at vi sitter på toppen av Maslows behovspyramide og lengter etter mening. Og mening, det er noe verken vitenskapen, religion eller ideologi kan gi oss, i følge Fugelli. - Er ikke det befriende? At livet ikke har mening? Da blir det jo det vi gjør det til. Når noen sier de har funnet svaret på hva hensikten med det hele er, vær varsom, da ligger djevelskapen på lur. Det er likevel et prosjekt som utpreger seg for Fugelli som et meningsfullt et. Han er kjent for å kritisere Frp, men også andre partier får gjennomgå. - Jeg holdt nettopp et foredrag for Ap på Sundvollen. En blodfattig gjeng, som satt der og gispet etter luft og lette etter liv og mening. «Vi må ha et prosjekt», proklamerte de. Dere har jo for faen et prosjekt! Velferdsstaten Norge! Et under på jorden, et smykke dere skal få til å skinne! Nei, da ble jeg oppgitt. De var som flyndrer på land. En liten historie fra hverdagen kommer plutselig. Et møte

40

med den 70 år gamle naboen og hennes puddel. Hun hadde dårlig tid, kunne ikke snakke. - Hun skulle til hundepsykologen sa hun. Bernadette hadde fått så lavt selvbilde. This is Norway!

I Afrikas ørken Ser du deg rundt på Dr. Fugellis kontor, ser du bilder av barnebarn, blifriskkort, og et stort arkivskap, dekket av klistremerker for barn. - Jeg satte de på selv. Det er så kjedelig og trist det skapet, både i form og innhold. Det er fullt av tunge

Dere har jo for faen et prosjekt! Velferdsstaten Norge!

tanker og gamle papirer. I vinduet står det et bilde av et sultende afrikansk barn. I hjørnet en improvisert gitar. Fugelli har vært mye i Kalahariørkenen i Botswana, hvor han forsket på Sanfolket på starten av 2000-tallet. Det var de som ga han gitaren. - Selv i det knallharde livet de lever, er det rom for musikk og dans. Sanfolket lever i stammer på 20-40 individer, alle

analfabeter, vandrende rundt i ørkenen, på jakt etter regnet. Slik de har gjort i 30 000 år.

Darwin på hodet Fugelli hevder de lever etter tre lover. Nummer en: Du skal alltid dele, nummer to: du skal eie lite, nummer tre: du skal holde fred. En kode som er blitt nødvendig for overlevelsen i ørkenen. Kanskje det er noe av det samme som lå til grunn for å kunne overleve her oppe i det kalde nord? De har uansett et mye sterkere forhold til naturen enn oss, i følge doktoren. - Vi er lysår fra hverandre. Naturen er deres guder. De tror på en omvendt skapelseshistorie. Først var mennesket som en stamcelle, et primitivt opphav, og så videreutviklet alle dyrene og plantene seg fra oss. Det blir på en måte Darwin på hodet. Er ikke det litt morsomt? Døden er også til stede i ørkenen. Når en av nomadene dør, går de over til den andre siden, og trer inn i forfedreånden. En travel tilværelse. - Da skal de passe på at de andre oppfører seg, behandler hverandre bra, og tar vare på hverandre. Et ett-tall i Kalahariørkenen overlever ikke én dag. Fugelli nærmer seg også døden. Han aner ikke hva som var meningen bak hans tilværelse, og han aner ikke hva som skjer når han forlater oss. Han har ingen gud, men han tror heller ikke at han bare blir til støv. - Jeg går mot siste time med nysgjerrighet. Det skal bli jævlig spennende å se hva som skjer.


Input

K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

Vitenskaplig påfyll fra verden til høyblokka Tekst: Anders Arildsønn Lager Kroppen

Verdensrommet

Fysisk aktivitet

Farvel til kulde?

Livreddende dødsstjerne?

Lesesalen kan drepe deg

Er du lei av å stadig undervurdere temperaturen og ende opp i kuldesjokk på bussholdeplassen? Da bør du følge nøye med på den fremtidige forskningen til en gruppe neuroforskere ved University of California. Disse har nå lokalisert proteinet TRPM8 som blant annet bidrar til å gjøre mentoltyggegummi til en kjølig opplevelse for munnen din. Forsøk på mus indikerer at ved å svekke nerveceller forbundet med TRPM8 øker toleransen for kulde. På tross av et åpenbart bruksområde for oss nordboere er det likevel den bedøvende effekten på nervecellene som er hovedfokus i forskningen, da denne muligens kan tilby en måte å bedøve kun de nervene som registrerer smerte. Dermed vil dette tilby en mer spesifikk bedøvelsesmetode enn dagens hvor hele områder fratas muligheten til å føle generelt.

Darth Vader hadde nok aldri tenkt at dødsstjernen skulle tjene et godt formal, men et forskerteam i California er i ferd med å gjøre dette til et reelt forslag. De er nå i ferd med å lage plantegninger for en satelitt kalt noe så kreativt som DE-STAR (Directed Energy Solar Targeting of Asteroids and exploRation). Denne skal kunne omgjøre solenergi til en laserstråle som sakte skal kunne pulverisere asteroider og meteoritter som utgjør en trussel for jorda. Hvorvidt det blir frigjort midler til finansiering gjenstår enda å se, men dersom det er tilfellet er det bare å innse at mang en Star Wars-fans våte drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse.

Dersom du trenger enda en grunn til å utsette turen på lesesalen har forskere ved Kansas State University konkludert med at et stillesittende liv ikke bare er farlig for ryggen, men også øker risikoen for andre kroniske sykdommer som diabetes, kreft, høyt blodtrykk og hjerteproblemer. Foreløpige analyser av resultatene indikerer at dette mest sannsynlig er en kausal forbindelse, og ikke ren korrelasjon, men enn så lenge er det ingen sikre svar. Den endelige konklusjonen til forsøket er dog ikke så sjokkerende. Leder Richard Rosenkranz påpeker nemlig at det beste man kan gjøre er å redusere stillesittende tid mest mulig, og heller være fysisk aktiv.

Dyr

Fysikk

Gener

Farvel til mus også?

Moshpits og fysikk

Arvelig belastet

Hadde du nå begynt å håpe på en tilværelse preget av shorts året rundt, er det dessverre 39 forskere fra diverse eliteuniversiteter i USA som har noe å si til den saken. Etter å ha studert 12 års forskning på brannskader, traumer og sepsis tyder funn på at musegener i mange tilfeller reagerer svært menneskelige gener. Dette kommer kanskje ikke som noe sjokk, men er likevel viktig for videre forskning. Naturlig nok er forskningsfeltet enn så lenge nokså smalt, men det er å forvente at lignende funn vil bli gjort innenfor også andre sykdommer som involverer gener, blant annet kreftforskning. Den mest åpenbare konsekvensen av funnet er kanskje at det nå er et økende behov også for menneskelige forsøkskaniner. En fin mulighet til å spe på studielånet?

Mange har nok på et tidspunkt ristet litt oppgitt på hodet ved tanken på det kaoset som utspiller seg foran scenen på konserter av tyngre kaliber, men ved Cornell University har de nå funnet et system i galskapen. Gjennon en “real-time mosh simulator” har det blitt funnet likheter mellom bevegelsene til mennesker i denne situasjonen og blant annet gasspartikler. Simulatoren viser blant annen hvordan intetanende konsertgjengere ofte dras inn og forblir fanget uten store muligheter til å bryte løs. På tross av at dette kanskje virker mer som en morsom kuriositet enn nyttig forskning, tilbyr denne analysen økt innsyn i oppførselen til kaotiske menneskemengder. Dette kan igjen bidra til bedre organisering av rømningsveier og prosedyrer i krisesituasjoner med store menneskemengder. Kanskje noe for KKU og fremtidige kjellerfester?

At stud.NHH har en forkjærlighet for alkohol er ingen hemmelighet, men at dette har vært en tendens hos mennesket og dets forfedre så lenge som 10 millioner år kommer kanskje som en liten overraskelse for noen. Steven Benner ved Foundation for Applied Molechular Evolution i Florida har funnet tegn som tyder på at evnen til å metabolisere etanol kan ha vært til stede også hos stamfaren til både mennesket, sjimpansen og gorillaen. Gjennom å analysere enzymet som bryter ned alkohol i det moderne mennesket, ADH4, og deretter reversere den genetiske utviklingen i en simulering har man funnet at punktet der enzymet ble sterkt nok til å takle konsentrasjon av alkohol tilsvarende dagens alkoholtyper inntraff hos nevnte stamfar for 10 millioner år siden. En foreløpig teori er at på dette punktet tilbrakte vår primatgren en økende andel tid på bakken, og dermed kan inntaket av fermentert frukt ha fremprovosert enzymutviklingen.

41


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

42


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

En oase omgjort til Dystopia.

Velkommen til Bergens narkoscene. Tekst: Petter Lindheim Reinem og Øyvind Fredriksen Foto: Easa Tabrizi, Foto NHHS

Klokken er 18.15

en fredag i midten av februar. Det er skumringstid og lufta er uvanlig kald for Bergen å være. Idet vi beveger oss inn i Nygårdsparken fra universitetssiden høres sirener i bakgrunnen. Det er her byens rusmisbrukere samles. Hver dag, til enhver tid. Uansett årstid, temperatur og vær. Det har de gjort siden 1960-tallet, da Norge fikk sin første åpne narkotikascene. Etter å ha streifet rundt i parken en liten stund våger vi oss omsider bort til to unge menn som på avstand ser ut som rusmisbrukere. Vi ønsker å komme i kontakt med dem, prate og forhåpentligvis få et innblikk i livet i Nygårdsparken. I bunnen ligger en lett frykt for ikke å være velkommen, og en angst for å ta kontakt med noen som ikke har tilknytning til narkomiljøet i det hele tatt. Stereotypifisering er skummelt. En eim av marihuana slår imot oss idet vi spankulerer bort. Vi blir avvist. Journalister virker ikke uten videre populære, og måten vi vinkes vekk på vitner om en gjeng som ikke ønsker å være en del av bybildet. På andre forsøk lykkes vi å komme i kontakt med en pratsom eldre mann som egentlig kun var villig til å snakke mot 50 kroner i betaling. Med en fartstid på førti år i parken kunne mannen fortelle om endringer i narkomiljøet. Der man før tok vare på hverandre, har indre og eksterne faktorer ødelagt samholdet. I tillegg blir vi fortalt at gjennomsnittsalderen i dag er lavere enn før. Ikke sjeldent dukker det opp unge tenåringer som ønsker å få tak i rusmidler.   Det at stadig yngre personer finner veien til parken er han ikke alene om å fortelle, det er noe som går igjen blant de fleste vi kommer i kontakt med utover kvelden. Av en godt voksen dame blir vi fortalt at de eldre narkomane pleier å forvise tydelig mindreårige personer som oppsøker parken. De ønsker ikke at flere skal havne i miljøet deres. De ønsker nemlig ikke å være en del av det selv. Og den eldre garden kjenner en ansvarsfølelse for de unge. Likheten mellom samfunnet innenfor og

utenfor Nygårdsparken er kanskje større enn man tror. Vi er ikke så forskjellige likevel.

trekke av. Det gikk jo bra, men han ene kompisen min blei skutt i beinet. Da var det på tide å stikke.

Mange av rusmisbrukerene i parken er født inn i narkomiljøer. På mange måter er de narkomane som et resultat av arv og miljø.

Sløve øyne myser mot oss. Sneipen i hånda kastes på bakken. Til tross for mangeårig rusmisbruk virker han likevel reflektert. Historiene han kommer med blir formidlet på en velformulert måte. At denne mannen egentlig kunne vært en ressursperson er en uungåelig tanke.  

– Min far var også narkoman. Narkotika var en del av oppveksten, jeg fikk det inn med morsmelka. Selv satt jeg mitt første skudd da jeg var 16 år, forteller en mann i 30-årene. Han drar på ordene, snakker langsomt.    – Likevel føler jeg at jeg skuffer familien min. Det har vært perioder jeg har vært «clean», men jeg faller alltid tilbake til bruk av narkotika. Jeg har sagt til meg selv at dersom jeg ikke makter å slutte med heroin innen få år, kommer jeg til å ta mitt eget liv. Stemningen er trykket. Å høre noen berette om et fremtidig selvmord er drøyt. Det finnes absolutt ingen respons på dette, annet enn et og annet nikk. Parken preges av stillhet.

Mellom samtalene går vi noen runder i Nygårdsparken. De narkomane er alle samlet på nogenlunde samme sted, og er ikke å observere ellers i parken. En og annen fotgjenger haster raskt og anonymt forbi dealerne. En representant fra Oppsøkende tjenester ved rusavhengighet dukker også opp i parken. Dette er en tjeneste skapt av Kirkens Bymisjon, og skal gjøre oppsøkende arbeid rettet mot ungdommer i rusbelastede miljøer. Hun gir oss tips om hvor vi absolutt ikke bør gå, og hvilke ting vi ikke burde gjøre. At sprøytespisser er farlige virker kanskje som en banalitet, men i Nygårdsparken kan de stå ut fra trærne. Å gå

Narkotika var en del av oppveksten, jeg fikk det inn med morsmelka Mann i Nygårdsparken

De vi kommer i kontakt med i parken er overraskende åpne, og mer enn villige til å dele historier. Selv historier om forsinkede betalinger, jugoslavere og kuler ment for fortellerens hode, blir fortalt. Noe av det vi får høre virker som ren fantasi, andre overdrevet, men et sted må historiene komme fra. – Jeg stakk fra Oslo da jeg havna i trøbbel med noen jugoslavere. De regjerte narkotrafikken en periode, og jeg og noen kompiser hadde problemer med å finansiere dopet. De fikk tak i oss, dro oss med inn på et rom. Én av dem retta en gønner mot hodet mitt, og var klar til å

rundt lyktestolpene er også ansett som tryggere. En beroligende beskjed, men også en påminnelse om at parken ikke er så trygg på denne tiden av døgnet; vi bør opptre forsiktig og med respekt. På nytt søker vi kontakt med ukjente fjes. Samtidig som vi forsøker å stjele oppmerksomheten fra piller, røyk og sprøyter, faller en kvinne om. Hun braser i bakken, men kommer seg relativt fort opp igjen. Ikke til å tro. Mannen vi først kom i kontakt med tidligere på kvelden, viser seg igjen, men ikke på en like imøtekommende måte som for kort tid siden. Denne gangen er han helt fraværende i

43


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

blikket, og bare vimer rundt på området for seg selv. Det er tydelig at han har ruset seg. Personlighetsendringer. Narko ordner det.

søppel i to-tre timer for noen hundrelapper. Det er en fin ordning, for parken blir ren og vi får noe å gjøre, men det hjelper lite når ikke alle vil bidra.

Rundt oss står de narkomane i gjenger, enten i par eller fire stykker samlet. Det er mennene som er i overtall her. Den karakteristiske kroppsholdningen man assosierer med narkomane er gjennomgående. Ryggene er krokformet, kroppene er fremoverlent og tunge svikt i knærne får dem til å virke lavere enn de egentlig virkelig.

Selv om det stadig snakkes om en ikke-eksisterende fellesskapsfølelse, er det sterke vennskap mellom enkelte. En mann kommer bort til oss og avbryter

En litt eldre dame sluntrer mot oss. Fjeset bærer preg av mange harde netter i Nygårdsparken. Trippende og med hes stemme forteller hun om en park i forfall.

En politibil kjører sakte gjennom parken, men de narkomane virker likegyldige og ubrydd. På tross av den rolige fremtoningen blir vi fortalt om relativt hyppige politiaksjoner de siste årene, hvor politiet har beslaglagt narkotika og pågrepet selgere.

Å prøve å fjerne narkotikamiljøet uten andre tiltak for oss, vil aldri fungere. Vi kommer til å finne tilbake. Kvinne i Nygårdsparken

- Dette er en kjempefin park, og før hjalp vi alle sammen til for å holde parken ryddig. Nå er vi ikke samme «gjengen», forteller kvinnen, og refererer til et nytt organisert narkomiljø med bakgrunn fra flere nasjonaliteter.

samtalen vi har gående for å hilse på kvinnen vi prater med. En varm klem deles ut. I bakgrunn kan vi se en kvinne som åpenlyst injiserer narkotiske stoffer i underarmen i lyset fra en gatelykt.

- De nye er ikke like opptatt av å holde parken ren. Kommunen har en ordning hver mandag der vi plukker

- Det er ikke så mange mennesker her i kveld, det er rett og slett for kaldt. Jeg har nesten ikke blodsirkulasjon,

44

så jeg merker ikke så mye til det.

-  Vi som har blitt pågrepet har ikke noe sted å bo. Å prøve å fjerne narkotika-miljøet fra Nygårdsparken uten andre tiltak for oss, vil aldri kunne fungere. Vi kommer alltid til å finne tilbake hit med mindre andre tilbud kommer på banen, forteller kvinnen oss.


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

Et tiltak som tidligere har vært diskutert er å flytte narkomiljøet til området rundt Florida. - Politikerene vil ikke ha oss her, naturligvis. Vi har blitt forslått flyttet til Florida, der ved vannet. Problemet er at det ikke går an å overleve der om vinteren - det er rett og slett en farlig plass for oss. Forblåst og med ingen steder å stikke av dersom politiet skulle gjennomføre en ny razzia. Dessuten har vi Store Lundegårdsvannet, hvor folk kan drukne uten at noen registrerer det, fortsetter hun. Vi blir stadig tilbudt narkotiske stoffer, men avslår høflig. Spredte mistanker fra folk som tror at vi opererer som sivilpoliti, slenges mot oss. Tidligere politiaksjoner har nemlig blitt utført ved bruk av lignende metoder, med sivil politi som tar initiativ til samtaler. Menneskene i parken lever i konstant usikkerhet; hva som skjer i livene fremover er totalt uvisst. Det kan være alt fra frihet og et liv uten narkotika til fengsel eller død. Mange plages dessuten av følelsen av at stemmen deres ikke blir hørt.

Vi er egentlig på vei vekk fra parken for å sette kursen hjemover da en godt voksen mann stopper oss. Han er ivrig etter å få fortalt sin egen historie. En historie preget av kaos og elendighet gjennom 40 lange år. - Spesielt de siste fem årene har vært et helvete, helt fra den gangen jeg ble påkjørt på et fotgjengerfelt av en

Jeg føler meg sviktet av den norske stat . Mann i Nygårdsparken

personbil. Jeg var på vei til legen for å hente medisiner. Smellet forårsaket to lårhalsbrudd og en brukket arm. I tillegg fikk jeg halve trynet mitt knust. Saken ble anmeldt, men umiddelbart henlagt. Sju ulike advokater har vært på saken, til ingen nytte. Jeg føler meg sviktet av den norske stat.

Han beretter videre om leiligheten hans som brant ned for et par år tilbake, denne gangen uten å klandre den norske stat. Han gjentar historiene på nytt og innprenter hans holdning til arbeidet staten gjør for rusmisbrukere. Denne historien har trolig blitt pyntet på, men virker likevel oppriktig med tanke på det han føler overfor det offentlige. Parkens gjengangere føler seg ofte sviktet av samfunnet. Det er mange personlige tragedier, og selv om historiene ikke kan verifiseres, er bitterheten synlig. Klokka er nettopp passert 22.00. De samme menneskene som oppholdt seg i parken for fire timer siden er fortsatt i området. Kulda er så bitende at vi omsider bestemmer oss for å dra hjem til varm seng. De fleste av Nygårdsparkens løse fugler har ikke mulighet til dette. For dem er det bare Nygårdsparken.

45


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

stud.mat med Jonas Zackrisson Torp

ukas

råvare Bacon

Røkt, lettsaltet sideflesk. Godt kvalitetsbacon er noe av det beste som finnes. Flere gode slaktere i Bergen lager sitt eget og er absolutt og anbefale. Kommer det et hvitaktig skum når du steker det, bør du bytte merke. Kommer du over den italienske varianten Pancetta, så er det bare å hamstre.

Hurtigmatnasjon Det er på tide å ta et oppgjør med det du putter i gapet. Vi har forandret måten vi spiser på mer radikalt de siste 50 årene, enn de foregående 50 000. Og det ser mørkere og mørkere ut for hver dag som går. Klarer beundringsverdige ildsjeler å redde det som en gang var dagens høydepunkt? Eller er vi på vei inn i en fremtid hvor den eneste grunnen til at vi forer oss selv med matlignende substanser er fordi vi må? Jeg har et stort flertall av gode venner, som ikke har laget et eneste måltid med kun rene råvarer siden de flyttet fra barndomshjemmet sitt. Og uansett hvor fornøyde de er, hvor lang tid de bruker på maten eller hvor «godt» den smaker, så ligger det et eller annet sted på tallerkenen en bestrålt posesaus, ferdig pizzafyll, dolmio på glass, pølser med 40 % kjøttinnhold, bacon med fosfat, skinker sprøytet med røykaroma, grønnsaker flydd inn fra andre siden av jordkloden, eller rett og slett en first price lasagne med hestekjøtt. Er det jeg som overdriver? Er det jeg som skaper dårlig stemning med mitt evigvarende prat om bærekraftig mat, det å nyte et måltid uten flatskjermen, macboken,

matteboka men heller med gode venner? Det finnes flere som mener det, og jeg har ikke noe imot dem, de følger jo kun strømmen. Strømmen av mennesker som, hvis vi fortsetter den retningen vi gjør i dag, kommer til å ødelegge mattradisjoner for vår fremtidige generasjon. Vi får et gastronomisk matskille. Med et fåtall beviste mennesker som ikke vil bli lurt, som vil vite hva de spiser og som spiser det de gjør fordi det smaker godt, både for munnen, hjertet og hjernen.

Folk bruker lengre tid på å shoppe undertøy enn å lage middag. Jeg har hørt historier om at man i «heimkunnskapen» på ungdomskolen har laget TORO-brownies. Hvis dette stemmer, underbygger det bare påstanden om at folket er på vei til å glemme maten. Er ikke dette uhyggelig? Folk bruker lengre tid på å shoppe undertøy enn å lage middag. Sist jeg sjekket var trusa utenpå kroppen, mens middagen din går igjennom hele systemet.

Se for deg fem fullastede godsvogner, det er hvor mye mat du spiser i løpet av et liv. 50 000 kilogram med fast føde som sluses igjennom kroppen, og som har noe å si for det meste av indre organer og vitale kroppsdeler. At maten har en stor påvirkning på helsen din, trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne. Likevel oppfører folk seg som forsøksrotter i et kolossalt laboratorium mens de blir overvåket av «matselskapene» som håper på at miksen av konserveringsmidler, smaksforsterkere, søtningsmidler, aromastoffer og alt annet ikke utløser for store konsekvenser. Det er allerede for sent… Bunnlinjen kommer jeg nok aldri til. Måltidet er jeg redd forblir borte. Men, vil du prøve så er det rimelig enkelt. Ikke kjøp matvarer som inneholder mer enn fem ingredienser, inneholder den ingredienser du ikke klarer å uttale, unngå det. Prioritert økologisk, som for øvrig har blitt vesentlig rimeligere i det siste. Og sist men ikke minst, lær deg ti basisretter, som igjen kan varieres i det uendelige.

Foto: Guro Persen, Foto NHHS

46


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

drikkbare

sitat

Nøgne Ø Brown Ale

«Eat food. Not to much. Mosty plants»

Denne Alen passer utmerket til hjemmelagde burgere. Finnes på Meny og andre butikker med godt ølutvalg. God balanse mellom malt sødne og bitterhet, og et hint av røyk. Selve røykaromaen gjør denne perfekt med burger.

-Michael Pollan

nen Norge Min favorittburger Storfeburger med ost og bacon, stekt sopp, aioli, guacamole, coleslaw og ovnbakte poteter. Jeg gikk innom McDonalds her om dagen, og ba om den dyreste burgeren de hadde. Det ble en stor BigTasty meny, til 107 kroner siden jeg tok den med hjem. Hvor latterlig digg burger kan du ikke lage hjemme for 107 kroner? Jo, nedenfor har du svaret. Tilbehøret kan varieres i det uendelige, men her er hva jeg har på min burger, hvis jeg virkelig skal slå på stortromma. 4 personer 800 gram grovmalt storfekjøtt ½ løk, finhakket 1 hvitløksfedd, finhakket 1 ss bladpersille, finhakket ½ ts dijonsennep ½ ss worcestershiresaus 1 eggeplomme salt og pepper Ost, foretrekker skikkelig cheddar

Foto: Guro Persen, Foto NHHS

1. B land alle ingrediensene sammen, men ikke kna blandingen for mye. Kun nok til at det blander seg. Sett bollen i kjøleskapet i en time. 2. Lag fire jevnstore burgere. Sett stekepannen på full guffe, pensle burgerne med litt olje og stek 3-4 min på hver side. Godt brunet på utsiden, rosa kjerne i midten. 3. Hvis du bruker ost, legger du på osten et minutt før den er ferdig, og legger på lokk. TIPS: Lager du burgere til mange, kan du kutte ned steketiden med et par minutter, og stek de ferdig i en forvarmet ovn. Da blir alle burgerne ferdig samtidig. Nå burde gode venner sitte rundt bordet med kald pils og tomme mager. Lag en buffé med burgere, stekt bacon, guacamole, poteter, coleslaw, stekt sopp, aioli og diverse grønnsaker samt sylteagurk. God ketsjup er selvfølgelig lov. Hamburgerbrødet kjøpte jeg på Godt Brød. (Oppskrift på tilbehøret legges ut på nettsiden) Kvelden jeg serverte dette til kollektivet, lot jeg Big Tasty menyen stå på enden av bordet. Dette gjorde jeg som en påminnelse på hvor mye bedre vi hadde det med vår egne meny, sammenlignet ved å sitte ved et bakteriedekket bord omringet av mennesker som fyller blodårene med søppel. Prisen? Med forbehold at du har visse basisingredienser, er det rimeligere og uendelig mye bedre.

Foto: Guro Persen, Foto NHHS

47


magasinet - tirsdag 26. februar 2013

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

48 Eivind Hopland Gimse - Istanbul - Canon EOS 5D Mark ll - ISO 125 - EF 85 mm f/1.8 USM @ 85 mm - f/2.5 1/60 Foto:


På scenen

magasinet - tirsdag 12. februar 2013

Mercury Motors 16. mars Garage

Cazadores + Kid Exodus 1. mars Hulen Razika 16. mars Hulen

Monstereo + supp. Heroinne 8. mars Hulen Wolves like us 15. mars Kvarteret - Teglverket

Kultur i Bergen Storkonserter i sommer Kurt Nilsen – Jubileumskonsert 16. mai Bergenhus Festning - Plenen. Beth Hart og Joe Bonamassa 22. juni Bergenhus Festning - Plenen. Muse 19. juli Brann Stadion rihanna 26. juli Bergenhus

Vil du tipse oss om et arrangement? Send mail til magasin@k7bulletin.no Tekst: Anna Eitrem

På kino Victoria Premieredato 1.mars Knut Hamsuns vakre roman om kunst, klasseskille og kjærlighet. Har du aldri hørt om Victoria bør du i hvert fall ta turen på kino, og har du lest boken (uten tvang fra tidligere norsklærer) vil du nok se den uansett. – Kunsten eller kjærligheten, Johannes? Cloud Atlas Premieredato 2. mars Fra produsentene bak Matrix-filmene, kommer nå en ny science fictionfilm bassert på bokserien med samme navn, med Halle Berry og Tom Hanks.

Hitchcock Premieredato 8. mars Forteller historien rundt den berømte regissøren Alfred Hitchcock og innspillingen av en av tidenes mest berømte filmer, Psycho.

Pitch Perfect Premieredato 22. mars En film som handler om et a capella jentekor på et universitet i USA. Med kjente skuespillere som Anna Kendrick og Brittany Snow.

Give it a year Premieredato 22. mars Fra produsentene bak Bridget Jones og Love Actually, kommer det en ny britisk komedie om et nygift par som allerede begynner å bli lei av hverandre. Manus er skrevet av manusforfatteren bak Borat, så denne filmen gir deg garantert noe å le av.

49


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

Tekst: Jonas Zackrisson Torp Bulle tester leder av NHHI Motbakke, Martin Heier mot kaptein på NHHI Lacrosse, Christian Kronstad i allmennkunnskap. Hvem har trent mest på quiz battle? Quizmaster: Anna Eitrem

Foto: Helene Ringen, Foto NHHS

Vararepresentantenes lekestue Skulle nesten tro det var en kvasireligion, for sjelden er temperaturen høyere enn i kommentarfeltene på nettavisene. Hysterikere og forståsegpåere som av en aller annen grunn er utrolig flinke til å planlegge transportplaner. Hva skjedde med å sitte på en benk i parken, kaffe på termos og aftenposten i fullformat? E24 krever ikke full identitet, noe som ofte gjør at debatten dras langt ut av proporsjoner. Fra det barnslige, nesten tåpelige, til det alvorlige og filosoferende. Dessverre er siste punkt meget underrepresentert. Det artigste (mest tragiske) er vel at de samme navnene går igjen. Uansett sak så skal de ha et eller annet å si. Skal Richard Branson gi bort halve formuen, ja da blir det fort en debatt om sykehuskøer. Enda en sak om den økonomiske krisen i Hellas, jo da blir det flerfoldige innlegg om at renter er en dødssynd.

Martin heier Leder, NHHI Motbakke

christian kronstad Kaptein, NHHI Lacrosse

Vs.

Hva er den nest mest spilte videoen på youtube?

Justin Bieber med Baby.

JA

Aner ikke… pass.

Hvem er Financial Editor i The Financial Times, NEI og kommer på NHHNEI symposiet i mars?

Skiskyting.

Reinfeldt?

Huitfeldt? Eller Inga Marte Thorkildsen? Fuck it, går for Thorkildsen.

Shit ass, Paulo Coello?

Akkurat vært i Køben, halvfjerds.

Justin Bieber – den med Ray Kay.

De fire årstider

JA

JA

Skiskyting.

JA

Hvem er statsminister i Sverige?

NEI

Husker ikke helt…

JA

Hvem er barne- likestillings og inkluderingsminister i Norge?

NEI

Helga Pedersen?

NEI

Hvilken forfatter har skrevet romanen Anna Karenina som nylig har blitt filmatisert?

NEI

Aldri hørt om.

JA

Misforstå meg riktig, jeg vil ikke ha kommentarfeltene bort. Vi kan bli enige om en avtale. Slutt og skriv ned alle idiotiske tanker dere har. Ville veiene virkelig vært bedre hvis du fikk bestemme hvor de skulle gå? Ville økonomien vært reparert i morgen hvis du ble finansminister? Og ville Norges befolkning vært i verdens beste fysiske form hvis du fikk bestemme hva vi skulle spise og hvordan vi skal trene? Slutt og skriv idioti, og jeg skal slutte å besøke deres facebookprofiler. Deal or no deal?

Burde ha vist, men det vet jeg ikke.

Hva slags VM ble arrangert i Nove Mestro i Tsjekkia?

K 1 2 3 4 56 7

Hvordan uttaler danskene 70? NEI

Tres?

K 1 23 4 5 6 7

Svar: 1: Justin Bieber med Baby 2: Martin Wolff 3: Skiskyting 4: Fredrik Reinfeldt 5:Inga Marte Thorkildsen 6: Leo Tolstoj 7: Halvfjerds

50

JA

Hvem er disse menneskene? Som en tirsdag klokken 11, midt i arbeidsdagen kan sitte og diskutere flymat, kostholdsråd og idrettsdoping i fire timer. Navere, uføre, skulkende studenter eller rett og slett mislykkede politikere? Kanskje er det derfor at de anonyme nettdebattene gir så mye leserglede. Glede, eller enda et bevis på at menneskeheten sakte men sikkert graver sin egen grav. Med mindre du leser debatten med fullt navn, med direkte link til «ekspertens» facebookprofil, kan det også by på evigvarende stalkerepisoder.

«Ein får elska mens ein kan» synger Bjørn Eidsvåg med sensuell basstemme. Norges Tom Jones har så inderlig rett. Våren er her. Den følelsen du kjente på barneskolen da friminuttet nærmet seg og klassens prinsesse gjorde seg klar for å leke nøtt og sanning, kommer tilbake som små dråper av kåthet. Årstidene må brukes. Sommeren er tid for naken hud og bare kropper. Ta med deg den utvalgte på en åker med høye gresstrå, riv av et kornaks og stryk ho florlett over ryggen. Biter ho seg i leppene, er du på god vei. Er hånden på vei under plaggene, har du vunnet. Tar du med deg eplekake og hjemmelaget saft, vil du også kunne ta en rask en i skogen. Mulighetene er mange. Høsten er peiskos, og like sikkert som at løvet faller, er du klar for en tur i sengehalmen. Motparten også. Nå er kroppen på sitt kåteste. Kakao gir en søtlig aroma og forbereder det kvinnelige kjønn på en opplevelse med karakter, fasthet og rytme. Sitter dere nakne under den varme dyna på fjellhytta er mye gjort. Da gjelder det bare å servere den gode historien om regnet som pisker mot vindusruta en kald oktobernatt. Som kniv i varmt smør. Hyttetur blir heisatur. Kong Vinter er hyrdestundens tid. Julekos er alltid kos, men vinterhalvåret byr på langt flere spennende utflukter. Skiturer er ingen hindring. Ute av syne, ute av sinn, og ingen behøver å vite om den hemmelige steinen der det aller helligste åpenbarte seg. Varm hud mot varm hud har aldri vært så godt. Det ryker av deg. Synonymt med kåt og viril er våren. Piknik med fuglesang og en natur i blomstring hører kanskje hjemme hos ekshibisjonister, men årstider kan virkelig gi deg fyr i buksa. Nasjonalromantikken og 17. mai er sentrale stikkord. Hva er vel bedre enn å lande en ekte bondejente i bunad? Ta bunadsjenta med deg ut på landet, server den fruktigste champagnen du vet om og la det stå til. En kald maivind river deg i nesen. Gir deg uante krefter. Himmelen er her. Badevakta


K7-magasinet - tirsdag 26. februar 2013

Ringnes-drikkende Direksjonsmusikken har underholdt NHH med sprikende musikalske ferdigheter og utagerende hagleskyting i 50 år i år. Tekst: Petter Lindheim Reinem Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS Direksjonsmusikken fyller 50 år. Er det ikke på tide å lære seg å spille instrumentene? Det er nok egentlig på tide for mange, ja. Men nå har vi en god besetning. Det viktigste er å ha en god blanding av folk som er flinke til å spille instrumenter og folk som virkelig vet å underholde. Altså folk som tør å gi av seg selv, og som tør å drite seg ut. Hvem må man ligge med for å komme med i DGV? Man kan ligge med hvem som helst her for å komme med, men det er ikke en nødvendighet. Det som til slutt avgjør er hvorvidt man er flink til å steke vafler. Det er det som er hovedkriteriet for innpass i DGV. Dere er jo i besittelse av en hagle. Hvor galt kan det gå når hagla er med på tur? Historien fra ‘89 er en klassiker, da den daværende haglisten skøt i stykker døren på Maus. Han trodde det var en del folk der inne som ikke ville slippe ham inn, men det var det ikke. På døren til Maus står det i dag en plakett med personlig beklagelse fra ham. Også har vi hendelsen fra Molde! Det var en type som så et elgskilt innenfor et vindu, hvorpå vedkommende bestemte seg for å dra på elgjakt og skyte mot skiltet. Det viste seg å være en bank. Historien kalles bare «innskudd i Molde Sparebank». Hva skjer egentlig om en direksjonsmusiker kommer for sent eller ikke møter til spilleoppdrag? Det varierer fra gang til gang. I utgangspunktet er det to øl per minutt inntil en kasse øl for forsentkomming. Ytterligere straff, for eksempel om man ikke møter opp i det hele tatt, skreddersys til den det måtte gjelde. Før jul var det for eksempel en som måtte holde stand-up

under Punch et Musique mens andre medlemmer av Direksjonsmusikken sto bakerst i lokalet og lo på feile steder. Dere har også vandreordener. Forklar. Det kan være mye! For eksempel Ringnes Herre og Skjeggdirektør. Skjeggdirektør er skjeggvekst-ansvarlig, for under de ulike studenterukene er det nemlig visse skjeggtyper som kreves. I Trondheim stiller vi med bart og på Ås er det mektig trailerskjegg som gjelder. Gled dere til Uken 13! Er Harry en vandreorden? Nei, egentlig ikke. Harry er noe man får om man skjemmer ut Direksjonsmusikken. En fikk for eksempel Harry for bruk av ekstremt kort shorts på Bierstuba, en annen for å ha tatt seg inn i en nabohytte med hagle i hånda på en fjelltur. Den finnes i tre varianter: Harry, Blod-Harry og Dynamitt-Harry. Anders Hoff fra Raske Menn er foreløpig den eneste som noensinne har fått Dynamitt-Harry. Hvorfor drikker dere Ringnes i Hansa-land? Vi drakk Hansa før, men har preferert Ringnes ekstremt mye mer etter at Hansa byttet oppskrift tilbake i ’94. All øl er nå levert av Ringnes. De har også gitt oss hylla i aulaen, så de er rett og slett våre venner. Ringnes Herre er dessuten en vandreorden. Det sies at de som går på do under immatrikuleringen får seg en overraskelse. Hva i all verden er det som skjer? Ah, Det Sanitære Selskab! Vi står på toalettet og spiller taffelmusikk, deler ut Financial Times og tilbyr å holde utstyret til dem som skal gjøre sitt fornødne med en pølseklype. Det hele er ganske classy og foregår kun på herre-toalettet. Jenter er for pripne. Vi har prøvd, men de ble litt brydd.

Direksjonsmusikken

Dilemma: Omdøpe Direksjonsmusikken til One Direksjonmusikken eller bytte ut zebra-stripene på jakkene deres med gepard-prikker. Gepard-prikker, definitivt og enstemmig!

Fem kjappe

Estimert antall øl i året: – Vi ligger på rundt 11 000 til 12 000 øl, ifølge regnskapet.

Beskriv dere selv som et instrument – Tuba, vi tar mye plass og bråker.

Orkesterets mest intelligente?

– Olav Slettebø er mest autist i alle fall. Baste og Slettebø er dreamteam. Sammen kan de det meste.

Morsomste gruppen på NHH? – Skriv vaktkorpset!

Beste NHH-fest?

– Sett bort fra Bierstube: Siv.øk.-helgen under Uken 12! Den helgen kokte det på NHH.

51


Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Kvinnefiendtlighet blant styrkeapparatene

Boletiss Nett-tirsdag Nr.: 10googol Løssalg: En hest Antall lesere: Olø

Irriterte kvinnelige studenter møter mannsjovenisme ved manualene

Spritsauna

Tilstandene er prekære for studinnene som vil trene styrke på Studentskipnadens mange treningssentre. Da spesielt med tanke på idrettshallen som ligger like ved siden av Norges Aller Aller Høieste, nemlig Melkhulhallen.

Føler seg lite velkomne

Klagene går ut på at kvinnelige studenter føler seg uglesett når de trer bort fra SIBs feminine områder med ellipsemaskiner og tredemøller, og beveger seg bort mot vektløftingsarenaen.

Hun forklarer videre at område der vektene finnes er overfylt av mannlige studenter som oppholder vektene og flekser musklene i speilet mens de biter seg i leppen og får bul i buksa av sitt eget speilbilde. - Ettersom de gjerne står der i flere timer er det vanskelig å komme til. Hvis en skulle være så heldig å faktisk få tak i andre vekter enn de mellom to og fem kilo blir ikke situasjonen bedre av den grunn, fortsetter hun. - Det verste er blikkene du får. Enten er blikket klistret til den perfekt formede og eksponerte rumpen din, eller så er det et nedlatende «kom deg vekk, kvinne, du har kanskje fått adgang til høyskolen, men vektløftingsområdet er fremdeles forbeholdt mannen»-blikk.

Annen situasjon på BI

På folkehøyskolen BI er tilstanden en annen. I treningssentrene der er det fritt frem til vektene, men derimot umulig å benytte seg av tredemøllene, i følge en upålitelige kilde med tvilsom bakgrunn.

Hun syntes utviklingen er dramatisk. - De begynner å ligne bleke versjoner av mennene fra Afrikas Horn, uten åpenbare fordeler, totalt uten muskelmasse. Proteinpulveret er byttet ut med lakserende middel, og salget av Skyr i kantinen har skutt i været. Videre påpeker hun at siden jentene kun har tilgang til styrkearealene, har kjønnsrollene blitt snudd helt på hodet. - Det er vi som må steppe inn når de blir truet av Bergenspatrioter som ikke tåler pappagutter fra Bærum på byen, og det er vi som må bære dem hjem når de er for drita til sluntre av gårde på de stylteaktige stilkene de kaller ben. Jeg savner mannemennene!

Krise i Mehlkulhallen

Tilbake i Mehlkulhallen har NAAHI Lacrosse styrketrening. Kaptein Kristian Kåkkstad tar benkpress mens resten av laget slavisk følger sine egne program. Plutselig høres et skrik. En av Lacrosse-guttene ligger i fosterstilling i hjørnet mens kaldsvetten renner og kroppen rister. Over han står en blond NAAH-studinne med en 15-kilos manual i hånden.

NØKKELTALLENE Not sure.

#sinnsykt

Nyheter: Dritseriøst Annonser: For sent Under dyna: Rektor EtterBørs: ∞

Heis flagget!

Oscar Pistorius + singeltilværelse

Bulle + nettside

NHH + bråk

Oscar Pistorius - patron

NHHS - penger

NRK - vedkubber

Steinlageret Ski-VM Røyksopp Bergen Bergen

+ HURRA - andre nasjoner + rettsak + vår -vinter

Harlem shake Typisk BI Oscar NHH Aid Nord-Korea

+ irritasjon + morsomt - søvn + kronerulling - kontroll

B L a d e

Having an orgasm.

- De gjør ikke annet enn å løpe. De snakker bare om hvordan søskenskolen i Oslo skal unngå å tape for hundrede gang på Hurrameg-Oslo-og-Bergen-Rundt.

G u n n e r

Having an orgasm.

- Etter at jeg har løpt mine tre mil på tom mage vil jeg gjerne trene litt styrke også. Dessverre er dette sjelden en hyggelig affære, forteller NAAH-studenten Celine Marie Wilhelmsen Krogh. Hun legger for øvrig til at NAAHs kvinnelige studenter er altfor late, og burde trene mye mer. - Det er enkelt, bedyrer hun. - Alt du trenger er en tjener som vasker klærne dine og lager maten din.

- Vi kjører et fast regime! Kødder noen med planen vår går alt til helvete! Se på han, han har jo fått både panikkanfall og hjertestans, roper Kåkkstad. Det ser mørkt ut for lacrosse-gutten, men ut av det blå kommer kjønnansvarlig fra KS, Kristine Devoldemort, svingende inn i lokalet. Hun har på seg ninjakostyme og ekstremt høye hæler. Etter hun har slått hjul og trippel salto, kickstarter hun hjertet til lacrossegutten med et ordentlig spark med stiletthelen sin. - Se der! Nå kan dere sjåvinister angre på at dere bannlyste de høye helene fra skolen vår, skriker hun oppildnet. Kåkkstad er kjapp til å svare. - Nå har du faen meg ødelagt alle sitt styrkeprogram med opptredenen din. Vet du ikke at vi må følge det med kun et par sekunders margin? Dette skal du få svi for! Det hele eskalerer i et gigantisk masseslagsmål mellom klorende jenter og treningsnarkomane gutter. Devoldemort har i midlertidig trent styrke og tatt ninjakurs på BI, og med hennes hjelp får den kvinnelige mobben kastet mennene på dør. - Fra nå av er dette vårt domene, brøler Devoldemort triumferende, mens lacrossegutta sitter skamfulle i squashrommet og slikker sine sår. - Dette blir ikke det siste du ser av oss, mumler Kåkkstad bittert. - Nå er det krig.


K7 Bulletin #3 2013