K7 Bulletin #2 2022

Page 1

Tirsdag 5. april 2022 • Årgang 59 • Utgave nr. 2 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole


2

INNHOLD

K7 Bulletin tirsdag 5. april

NYHETER 5 Corporate Communications 6 - 7 Women’s Finance Day-rapport: Hvor blir det av jentene? 8 - 9 NHH-Symposiet ønsker å bli en europeisk storaktør

ØKONOMI & SAMFUNN 10 - 11 Den grønne oljen? - frokost, cannabis og Anne Rokkan 12 - 15 Russiske NHH-studenter om krigen 16 - 17 NHHs første kvinnelige professor 18 - 19 Hvordan lede et meglerhus?

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Ber­gen

An­svar­lig re­dak­tør Emma W. B. Helgevold

Fo­to­re­dak­tør Yiming Ma

Nyhetsredaktør Aksel Bergsaker Lindberg

Art Directors Robin Rauecker Serenne Vikebø

Økonomi & samfunnsredaktør Halvor Grøstad Ma­ga­sin­re­dak­tør Inga S. Rosendahl

MAGASIN 20 - 21 NHH-studentenes hverdagshelt 22 - 25 Monumentalt kunstverk fra Belgia til NHH 26 - 27 Test av Vinify

Jour­na­lis­ter Magnus Borlaug Eriksen Vetle Kjenner Forsland Halvor Grøstad Emma W. B. Helgevold Eilev Klokk Maren Køste Aksel Bergsaker Lindberg Jonatan Ree Nolet Ragnild Tiller Serenne Vikebø

Gra­fisk ut­for­ming Jenny Holme Nathaniel Karunairasah Oscar Klaussen Tujavanty Markandu Robin Rauecker Serenne Vikebø Magnus Hovda Økonomiansvarlig Martin Kleppe Trykk Schib­sted Trykk Illustratør Philip Hodne

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Denne utgaven er laget med støtte fra Kulturstyret i Bergen

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no


LEDER

K7 Bulletin tirsdag 5. april

LEDER: NÅR EN NY PUNGSHOT-SKANDALE TREFFER OSS, HVA GJØR NHHS? Bulle har i denne utgaven snakket med to russiske utvekslingsstudenter på NHH om hvordan de opplever krigen i Ukraina. Russere som ytrer seg om det myndighetene i landet anser som falske nyheter om krigen risikerer 15 års fengsel. De har forståelig nok ønsket å være anonyme. I dag lever russere med begrenset ytringsfrihet. Det har fått meg til å reflektere over ytringsfrihet og ytringsklima i Norge – og hvordan dette kan knyttes til hverdagen på Handelshøyskolen. Hvorfor meldes det så hardt på NHHs egen Jodelkanal, mens det er en påfallende stillhet i det offentlige NHHS-rommet? NHHS er kanskje Norges mest aktive studentforening, og mange kjenner på et stort press for å komme med i rett gruppe og å passe inn. Forståelig nok. Gruppetilhørigheten blir for mange en del av ens identitet. Mange føler på en trygghet knyttet til det å være en del av en gruppe.

frem? Frykten for å bli utestengt fra flokken sin er nok den største. Samtidig kan det kanskje føles illojalt å skulle gå imot sine egne? Er det det som vil skje, og er det slik vi ønsker å ha det? NHHS skal beskytte seg selv og sine egne, men er det egentlig det de gjør? Alle bør ta del i NHHs samfunnsdebatt, og ikke minst bidra til et sunt ytringsklima der det er rom for debatt. De som taper mest på stillhet er oss selv. Ytringsfriheten vi har i Norge er et privilegium, noe som understrekes av det vi ser i Russland, og ikke noe vi skal ta for gitt. Vi som kan ytre, bør ytre, spesielt når det brenner på dass. Når en ny pungshot-skandale treffer oss, hva gjør NHHS?

Nye studenter blir fort innlemmet i kulturen og forventningene rundt ytringsklimaet i NHHS. Allerede første dagen i fadderuka får nye studenter klar beskjed fra FKU-ansvarlige om å holde seg unna media, og kun referere til daghavende. Sosial kontroll i praksis. UKEN har det samme opplegget for sine funksjonærer, og joda: Vi kan argumentere for at det er til studentenes beste at de ikke blir fotografert eller intervjuet i kompromitterende situasjoner. Jeg frykter dog at det kan bidra til en ukultur der man ikke skal belyse kritikkverdige forhold ved skolen eller studentforeningen. Slike forhold skal aller helst håndteres internt og bak lukkede dører. Bulles innhold har endret seg i løpet av årene. Journalistikken har blitt mindre kritisk. Studentene ved skolen kvier seg for å stille til intervju i saker de selv ikke har kommet med ideen til. For hva er konsekvensene av å stå

FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS

3


4

PÅ NHH

K7 Bulletin tirsdag 5. april


K7 Bulletin tirsdag 5. april

PÅ NHH

5


6

PÅ NHH

K7 Bulletin tirsdag 5. april

WOMEN’S FINANCE DAY-RAPPORT: HVOR BLIR DET AV JENTENE?

PANELDEBATT I AULAEN. FOTO: SOLÈNE FERON, FOTO NHHS

Et stjerneskudd av en paneldebatt samlet seg på Women's Finance Day på NHH for å reflektere rundt den lave kvinneandelen Vetle Kjenner Forsland og Serenne Vikebø

Til tross for en grå og regnvåt fredagsmorgen er Aulaen på NHH full. Tre menn i dress står og prater i et hjørne, bare en liten meter fra Øystein Thøgersen, som sitter alene på første rad. Bak han dekker NHHs studenter, sjeldent representert av et overveldende antall kvinner, en nesten fullsatt storsal. Det er startskuddet til Women’s Finance Day. – Formålet med WFD er å øke interessen for finans blant oss jenter på NHH. Gjennom WFD ønsker vi å vise studentene hva finans-

bransjen har å by på, og samtidig la studentene bli kjent med hvilke bedrifter som finnes, sier Hedvig Bergjord, leder i WFD, til Bulle. Finansbransjen har lenge vært en mannsdominert bransje. Selv om det går mot en jevnere kjønnsbalanse, er det fortsatt kun 20 prosent kvinneandel på finansmasteren på NHH. Videre var det i 2016 kun tre prosent kvinner innenfor såkalt front-finans (analytikere, meglere og investment banking) i Norge, ifølge tall fra Verdipapirforetakenes Forbund. Det står i sterk kontrast til andelen kvinner i finansnæringen som helhet, hvor det er 46 prosent kvinner. – Hva som er årsaken til disse forskjellene synes vi er vanskelig å fastslå, men vi håper at tiltak som WFD kan bidra til økt interesse blant jentene, sier Bergjord. Det er rart at et land som Norge - en av verdens mest likestilte har en så ujevn kjønnsfordeling i en av de mest lukrative sektorene å jobbe i. Årsaken til forskjellene kan være mange. Er det blitt dyrket en machokultur som kvinner ikke vil ta del i? Er det mangel på kvinnelige rollemodeller? Eller er gutter bare mer


K7 Bulletin tirsdag 5. april

interesserte i aksjer, investeringer, og ikke minst penger? Det er tross alt ikke bare i finans det er store forskjeller mellom kvinner og menn: For eksempel er typiske IT-studier ofte mannsdominert, mens psykologistudier ofte har rundt 90 prosent kvinnefordeling. Den samme dominansen ser man ofte i yrkesfag for menn og helsefag for kvinner. Det bringer oss tilbake til Aulaen. Det er tid for paneldebatt. Tema for dagen er kvinner i finans, og hvorvidt betingelsene for å lykkes innen finans er de samme for kjønnene. Et all star-lag av finansveteraner trer opp på scenen, noen stivere kledd enn andre. Ordstyrer Cathinka Sandsdalen, styreleder i Femme Forvaltning, introduserer dem ettersom de plasserer seg bak hvert sitt bord. Et mannsyrke i endring Skagen-forvalter Alexandra Morris mener man må langt tilbake i tid for å finne årsaken til kjønnsubalansen i finansverdenen. – Det har med kunnskap, omdømme og gamle kjønnsnormer å gjøre. Da jeg begynte i bransjen på 80- og 90-tallet var det mye prat om fotball, damer og pupper. Nå er det mye mindre av den slags. Det er blitt et mye bedre miljø, sier hun. Mads Syversen, sjef i Arctic Securities, mener også finansbransjen har endret seg mye: – Menn og kvinner i dag tenker mye likere: pappaperm er en selvfølge, og nyansatte er opptatt av andre ting enn bare jobb, sier han. Samtidig merker Peter Straume, sjef i ABG, at kunder i større og større grad etterspør flere kvinner i meglerhuset. Panelet mener altså finansbransjen har lagt fra seg kulturen fra gammelt av, det er blitt lettere å balansere et familieliv, og kunder savner kvinner å jobbe med. – Dessverre er det altfor få kvinner som søker på finansjobber, sier Syversen. Hvor blir det av de kvinnelige søkerne? – Har menn bedre utgangspunkt til å lykkes i finans?, spør Cathinka Sandsdalen. Alexandra Morris trekker frem en undersøkelse som ble gjort med medlemmer i Kvinner i Front-finans (KIF), et nettverk bestående av rundt 300 kvinner i front-finansbransjen. – Vår undersøkelse med studenter viste at 2 av 3 kvinner tror at menn har bedre utgangspunkt for å lykkes i finans. Når vi spurte KIF, mente 2 av 3 kvinner at begge kjønn har like muligheter for å lykkes finans. Dermed vil jeg drepe myten om at kvinner har dårligere utgangspunkt, sier hun til applaus fra salen. Siri Kalvig fra Nysnø Klimainvesteringer mener at noe av problemet ligger i at kvinner ikke tror de er gode nok, og at dette kan stamme fra oppveksten av. – Hvis du som liten jente får skryt for at du er ydmyk og høflig, så dyrker du de kvalitetene. I stedet må vi lære dem å gutse mer. Bjergaard, finansredaktør i Finansavisen, bemerker seg at interessenivået, av en eller annen årsak, er lav for finans blant kvinner, og kvinneandelen på finansmaster. – Hvordan man underviser finansfaget er viktig, svarer Morris, og foreslår å gjøre undervisningen mer casebasert og praktisk for å øke interessen.

PÅ NHH

7

Vil ikke kvotere Verken ABG eller Arctic har planer om å innføre kjønnskvoteringer, og vil heller jobbe med å øke interessen blant kvinner, slik at man får flere kvinnelige søkere. – Vi vil ansatte de beste. Dermed må vi gjøre det enklere for begge kjønn å bli best. Den viktigste egenskapen du har som ansatt i ABG er formidlingsevne, forretningsforståelse og selskapsanalyse, så den aksjeinteressen man ofte ser mest i hos gutter er ikke nødvendigvis så viktig, sier Peter Straume, sjef i ABG. – Det er fortsatt vanskelig å rekruttere kvinner, spesielt til direktørjobber hvor kandidatene ofte har en del erfaring. Før var det knapt kvinner i bransjen. Men vi ser at det er på vei til å endre seg, sier Nysnø-sjef, Siri Kalvig. – Har dere noen råd til studenter som skal ut i arbeidslivet?, spør Sandsdalen. – Kvinner er mer forsiktige, og det skinner gjennom i jobbintervjuer, mens menn kan være mer frampå enn kvalifikasjonene tilsier. Dere må tro på dere selv, og vite at alt er mulig, sier Syversen. – Menn ser ofte sterkere ut på intervjuer, selv om kvinnelige kandidater er bedre. Jentene må være mer på!, sier Morris. – Bli på NHH, ta doktorgrad, og bli en rollemodell, skyter NHH-professor Jarle Møen inn til latter fra salen, før Cathinka Sandsdalen igjen tar ordet for å runde av paneldebatten.

WFD-LEDER HEDVIG BERGJORD. FOTO: PRIVAT


8

PÅ NHH

K7 Bulletin tirsdag 5. april

NHH-SYMPOSIET ØNSKER Å BLI EN EUROPEISK STORAKTØR

Avbildet er NHH-Symposiets styre. Øverst f.v.: Espen M. Pettersen, Aleksander S. Eriksen og Harald S. Stensaker. Midten f.v.: Ludvig S. E. Lynum, Julie von Krogh og Anna Josefine Assev. Nederst f.v.: Helle L. Smedsrud og Ingrid Follaug. FOTO: ØYSTEIN RØSOK

De skal blant annet rekruttere studenter fra juss- og medisinmiljøene i Norge og fra «ind.øk.» ved NTNU til å skrive Studentenes perspektivmelding. Aksel Lindberg

I 2023 går NHH-Symposiet igjen av stabelen. Da er det fire år siden det sist ble arrangert fysisk. Fjerdekullist og leder Aleksander Stabell Eriksen håper at neste års 40-årsjubileum blir unikt, og har planer for hvordan det skal markeres: – Vi skal arrangere en nordisk case-konkurranse som vil være ny av året. I all hovedsak vil den handle om hvordan man i større grad kan utnytte synergier i Norden, og finne årsaker til hvorfor nordiske land jevnt over gjør det bedre på internasjonale målinger. Vi har óg planer om å tilbakeføre aspekter ved tidligere konferanser. Jubileumslogoen er for eksempel laget basert på den første logoen til det som den gang het Næringslivs Symposiet.


PÅ NHH

K7 Bulletin tirsdag 5. april

HVEM VI JOBBER MED Å FÅ INN,

Minimum 280 000 kroner i pluss Tidligere i 2022 vedtok Finansstyret i NHHS et resultatkrav på 280 tusen kroner for NHH-Symposiet 2023. Eriksen forklarer hvordan de ser på det han omtaler som et mål: – Vi setter 280 tusen kroner som et minimumsnivå som vi ønsker å gi tilbake til NHHS for det vi får låne av utstyr. Alt utover det vil bli en bonus.

MEN PROSESSENE ER I GANG.

Restarte og ekspandere Eriksen forteller at styret ønsker å gjenskape tilhørigheten blant studentene rundt NHH-Symposiet. – Vi starter ansettelsesrunde to nå 28. mars. Det er andre AR på veien mot målet om et sosialt miljø som gjør at hver enkelt føler seg inkludert på reisen mot konferansedagene 22.-23. mars 2023. Vi rekrutterer for det meste gruppeledere denne runden, og vil gå fra 30 til 95 sympsjonærer, sier han. Lederen forklarer at det er selve veien som er hovedmålet. Næringslivskonferansen varer i to dager, men arbeidet pågår i om lag to år i forveien. Han håper dette NHH-symposiet danner grunnlaget for ekspansjon, og at konferansen på sikt blir en storaktør i Europa.

– DET ER KONFIDENSIELT

Han føyer til at konkurransen vil gå i tiden før, og vinnerne får presentere sin case på NHH-Symposiet.

9

Nord-Europas største studentdrevne næringslivskonferanse – Flere studenter har ikke fått oppleve NHH-Symposiet slik «det skal være». Kan du beskrive det i korte trekk? – NHH-Symposiet er Nord-Europas største studentdrevne næringslivkonferanse. Vi blir 400 studenter som vil tiltrekke oss viktige beslutningstakere innen akademia, næringsliv og politikk. Vi ønsker å skape et krysningspunkt mellom studenter og næringsliv der man får læringsarena for studenter, og en arena hvor beslutningstakerne blir utfordret av studenters synspunkter.

– Det er konfidensielt hvem vi jobber med å få inn, men prosessene er i gang, sier Aleksander Stabell Eriksen på spørsmål om hva man kan forvente av foredragsholdere. FOTO: ØYSTEIN RØSOK

Studentenes perspektivmelding I tillegg til case-konkurransen, vil også Studentenes perspektivmelding finne sted. Eriksen forklarer at utplukkede studenter skal legge frem sine tanker om hva som vil påvirke verden i årene som kommer. – Vi vil rekruttere norske studenter fra de mest anerkjente studiemiljøene i Norge, som jus- og medisinmiljøene, og «ind.øk.» fra NTNU. Ønsker å bli miljøfyrtårnsertifisert Eriksen forteller at de har opprettet en ny stilling som bærekraftsansvarlig. Det er en del av strategien mot å bli miljøfyrtårnsertifisert. – Vi skal få egne bærekraftsagenter som vil ha ansvaret for å overse bærekraftige valg i hver enkelt seksjon. Slik sikrer vi at vi gjør bærekraftige valg i hvert eneste ledd mot konferansen. Forhåpentligvis vil denne strategien lede til at vi blir sertifisert.


10 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 5. april

DEN GRØNNE OLJEN? - FROKOST, CANNABIS OG ANNE ROKKAN Anne Rokkan etterlyser faktabaserte argumenter i legaliseringsdebatten. Hun tror at dersom man presenterer de potensielle økonomiske konsekvensene av en legalisering vil man engasjere en større del av befolkningen – ikke kun hasjrøykende ungdom. Eilev Klokk og Magnus Borlaug Eriksen

Tirsdag 15. mars, klokken 07:30 stod jeg og min kollega Eilev opp for å karre oss til et frokostmøte i regi av Aktueltkomiteen på Studentersamfunnet i Bergen. Hver tirsdag 08:30 arrangerer de frokostmøter på Bergen Offentlige Bibliotek om dagsaktuelle temaer. Møtet vi skulle få gleden av å delta på var titulert «Cannabis: En ny grønn økonomi?». Å ta 08:08-bussen fra NHH viste seg å være en krevende øvelse for oss begge. To trøtte tryner på vei mot Bergens Offentlige Bibliotek. Det som møtte oss der, fikk derimot de trøtte trynene våre til å lyse opp. I døren fikk vi gleden av å bli invitert på frokost av Aktuelt-leder Hanna Sunde Bakka. Vi grep denne muligheten med åpne armer, og forsynte oss grovt av frukt, croissanter og den herligste kaffe. Plutselig var det ikke så ille å stå opp før hanen galte. Til vår store overraskelse innså vi at det faktisk blir servert frokost på frokostmøtene. Dette er altså tilfelle hver eneste tirsdag. Helt rått. Vi satte oss på tredje rad, konsumerte frokosten vår og spisset ørene. Det var tid for en samtale om betydningen en eventuell legalisering av cannabis ville hatt på norsk økonomi. Her var det ordstyrer Sjur Selsvik (leder av Samfunnet) som skulle stå for spørsmålene, og NHH-alumni og politisk kommentator i Bergens Tidende, Anne Rokkan, som skulle stå for svarene. Tidligere denne vinteren leverte hun masteroppgaven «Pot i butikk» hvor hun utledet og besvarte følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan vil cannabisbruken i Norge endre seg ved legalisering? 2) Hvilket skatteproveny kan Norge forvente å få ved legalisering? Hvor mye vil vi tjene på å legalisere cannabis? Selvsvik startet seansen med spørsmålet vi hadde kommet for å høre svaret på: – Hvor mye vil vi tjene på å legalisere cannabis? Så lett skulle det dog ikke være. Rokkan trakk på smilebåndet og begynte å fortelle om hennes arbeid med oppgaven. Hun skulle ikke la oss få dessert før vi hadde spist middag (selv om vi nettopp hadde glefset i oss frokost).

Under visse antagelser (for den interesserte leser er disse presentert i masteroppgaven til Rokkan) anslo hun det totale volumet for cannabismarkedet i Norge til omtrentlig 9,5 tonn, med en tilhørende gateverdi på cirka 1,4 milliarder kroner. Rokkan poengterte videre at dette var et moderat anslag og at det å analysere illegale markeder er en aktivitet preget av store usikkerheter. Før vi skulle få høre noe eksplisitt om eventuelle skatteinntekter kom Selsvik med et oppfølgingsspørsmål. – Men ved legalisering øker vel forbruket? Nå tok Rokkan oss med til Sambandsstatene. Her har flere delstater de siste årene legaliserte bruk og salg av cannabis. Ved å bruke data samlet inn fra alle delstater i USA har Rokkan estimert at den norske omsetningen av cannabis ville økt fra 9,5 til 10,8 tonn på grunn av legaliseringseffekten alene. Rokkan forteller videre at hun har tatt utgangspunkt i en pris på 120 kroner grammet, pluss en Pigouskatt på 25 %, altså en utsalgspris på 150 kroner grammet. Dette vil ifølge anslag for prisen på ett gram «gate»-cannabis kapre hele det illegale markedet. Utsalgsvarianten Rokkan nevner som alternativ er for øvrig en mer aromatisk versjon av et vinmonopol, som da kan selge cannabis. Så hva var det Rokkan hadde estimert i skatteinntekter fra en eventuell legalisering? Jo, 325 millioner kroner. Dette er altså 57 millioner kroner mindre enn budsjettsmellen Oslo kommune gikk på da de bygde det nye, knallflotte Munchmuseet. Under en spørsmålsrunde med publikum ble det tatt opp at denne summen opplevdes noe beskjeden, men Rokkan svarte bra for seg.

Anne Rokkan. FOTO: BÅRD BØE


K7 Bulletin tirsdag 5. april

ØKONOMI OG SAMFUNN

11

Rokkan estimerer potensielle skatteinntekter på 325 millioner kroner ved legalisering av cannabis FOTO: JEFF W VIA UNSPLASH

Hun forklarte oss ivrige lyttere at skatteinntektene må sees i en større kontekst. Her er tilfellet at staten har muligheten til å fange en hel verdikjede som i praksis blir brukt til å finansiere en litt mørkere del av økonomien enn den vi blir eksponert for på NHH. Hun svarer også kort på et spørsmål om ressursbruk knyttet til straffeforfølgelse av cannabisbrukere, men det ble ingen spekulasjon i hvor store besparelser det kunne vært snakk om her. – Jeg har et liberalt syn på ruspolitikk, blant annet fordi jeg ser på forbud som farlig. Etter spørrerunden var over fikk vi muligheten til å slå av en kort prat med Rokkan. Eller, for å presisere, vi trengte oss på mens hun pratet med en bekjent. Her fikk vi vite at hun har skrevet denne masteren fordi hun etterlyser mer faktabaserte argumenter fra begge sider i debatten om legalisering. Hun poengterer at vi har en ruskultur i Norge, og at hun mener det er viktig at vi har en informert debatt om vi ønsker å legalisere hele eller deler av denne kulturen. Vi ga oss ikke der og var så heldige at vi fikk e-postadressen hennes. Dit sendte vi fire velformulerte spørsmål, og fikk fire enda mer velformulerte svar. Vi har derfor valgt å gjengi dem i sin helhet. – Hvordan endte du opp med å skrive master om "grønn" økonomi? – Oppgaven handler ikke om "grønn økonomi" generelt, men helt konkret om hvor stor omsetningen av illegal cannabis i Norge er idag, og hvilket skatteproveny vi ville fått dersom vi legaliserte cannabis og regulerte markedet. Ruspolitikk er noe som har interessert meg i årevis. Etter hvert som avkriminalisering av bruk ble stadig mer realistisk, tenkte jeg det var interessant å se på den andre siden av det også: Hvordan håndterer vi det illegale, farlige markedet best mulig? – Rusdebatten blir, heldigvis, mer og mer faktabasert. Mytene om både rusmidler, deres brukere og hvordan disse skal møtes, blir stadig knust. Som økonomistudent ville jeg gjerne søke kunnskap om

et tema som ikke har vært særlig mye omtalt enda. Med en gang man begynner å snakke om penger og skatteproveny, får man med seg en del som ellers tror debatten bare handler om ungdommer som vil røyke hasj. – Har du noen tips til studenter på NHH som funderer over hva de skal skrive master om? – Tenk på det som en mulighet til å finne ut av noe du faktisk lurer på! For meg var det ingen tvil om at jeg skulle skrive om noe jeg virkelig bryr meg om, og det har gjort arbeidet med oppgaven veldig gøy og utholdelig. Mange har nok interessefelt og ting de er opptatt av, som de ikke nødvendigvis tenker på som økonomistoff. Det kan det fort være likevel. Politikk, idrett, musikk, ideelle debatter... Det er økonomi i absolutt alt. Klassikeren Freakonomics er anbefalt lesestoff til inspirasjon. – Har du fått "noe" ut av å skrive akkurat den masteren du skrev? – Haha, ja, først og fremst tittelen siviløkonom. Ellers har jeg selvsagt lært mye, både om cannabismarkedet, designet rundt ulike skatter og at jeg nok leverer bedre på korte deadlines enn halvårlige tidsfrister. Det gikk til slutt, heldigvis. – Hva synes du om cannabisbruk? – Jeg har et liberalt syn på ruspolitikk, blant annet fordi jeg ser på forbud som farlig. Det legger til rette for et illegalt marked som finansierer kriminelle og farlige nettverk, og hindrer informasjon og dialog med sårbare brukere. Med det sagt er jeg heller ingen rusfantast som tror ukritisk cannabisbruk er uproblematisk. Folk har kanskje litt for lite respekt for kraften som ligger i rus, på godt og vondt, enten det er illegalt eller ei. Men igjen, så kan man skade seg av overdreven jogging også. De aller, aller fleste som bruker illegale rusmidler her i landet får aldri noe problem med det, og som med det meste annet, kan ting gjøres rett eller galt. Måten vi har behandlet både sterkt rusavhengige og brukere som bare er ute etter rekreasjon på, er i alle fall helt horribel. Historien vil ikke være nådig med oss.


FOTO: CANVA

12 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 5. april


OG SAMFUNN 13 THE TRUTH DOESN'T ØKONOMI DROWN IN WATER AND DOESN'T BURN IN FIRE.

K7 Bulletin tirsdag 5. april

UKRAINIAN PROVERB


14 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 5. april

RUSSIAN STUDENTS AT NHH WERE AFRAID OF RUSSOPHOBIA 24th of February: Anastacia woke up to a text message from her mother. "IT HAPPENED." She immediately calls home. Stressed out she tries to form a picture of the situation. Her thoughts go to her relatives in Russia, as well as her relatives in Ukraine. Both she and her mother start crying.

In this article we’re using pseudonyms. Anastacia and Irina are not their real names.

Eilev Klokk

Anastacia grew up in Moscow, Russia. When summer 2022 hits, she will be halfway in her master's degree at NHH. Irina is also taking her external master’s at NHH. She is also from Moscow, and is in her first year in Norway as well. They describe the last few weeks as difficult. ​​– It's been awful. During the first two weeks I cried a lot, Anastacia says. The hatred is created by the media Anastacia has family in both Russia and Ukraine. During the first few weeks she read a lot of news: Russian, Ukrainian and Western media, trying to keep up to date. Part of her Ukrainian family is still in Ukraine. In light of Russia’s invasion, she believes that the relationship between the two neighbouring countries will never be the same. – We will never be able to call them a “brother”-country anymore. And the Ukrainians’ hard feelings are understandable. She believes the tension between the two nations has been gaining momentum since the Russian annexation of Crimea in 2014. However, by her experiences, it mostly exists on a political level. She has several times since the invasion talked to Ukrainians in Norway without experiencing any form of hostility.

– They don't hate me personally. Her perception is that the hatred between Ukrainians and Russians is mostly media created. Feeling supported In the beginning of the invasion both Irina and Anastacia say that they were afraid of being expelled from NHH. – There was a lot of fake news saying that the government considered withdrawing the visas of Russian students. Luckily it didn't happen, Irina says with relief. On February 28th, four days after the invasion, vice rector at NHH Stig Tenold sent out a message to all the students at NHH. He stated that NHH supported the Norwegian authorities' choice to condemn the invasion. At the same time, he emphasized that this was criticism against Putin and the Russian regime - not the Russian students and colleagues at the school. When this message was sent out, both students described a great reassurance. – I felt so relieved. However NHH could have expressed their support a bit sooner. It caused me a lot of stress the first few days, Anastacia says with a nervous laughter. Although NHH officially stated their support to both the Russian and Ukrainian students, the women felt a lot of uncertainty about


K7 Bulletin tirsdag 5. april

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

how the other students would react. – I was afraid of some kind of Russophobia, but everyone has been really supportive, Irina says.

– I don't feel that I can ask them for money, because life is going to be much harder for them. Norway is really expensive, but from now it will be worse in Russia.

Economic sanctions have hit hard As a response to the invasion, several countries have introduced strict economic sanctions against Russia. This has, among other things, led to a considerable drop in value of the ruble. They both said they immediately understood the invasion would cause great consequences for their home country. Anastacia said she transferred all her money from Russia to a Norwegian bank account on the first day of the invasion. Irina, on the other hand, ran directly to the ATM machine and withdrew all her savings. Irina’s family runs a business that imports and sells European kitchenware. After the introduction of economic sanctions, she fears for the future of the family business. – I don't know how they are going to maintain the business. I think they will have to close in just a short time. Last fall Anastacia received financial support from her family, when her personal economy was tight. However, after the economic sanctions she thinks that the worsened conditions will make them unable to help her in the future.

NHH as a light in the dark In this challenging time they both refer to NHH as a light in the dark. – I went to lectures to try to get distracted from the situation - not to pretend everything was normal - but to maintain some kind of routine, Irina says. In the future, they expect Russia to go into a time characterized by financial instability. Therefore, they both dream of being employed in Norway after their studies. They say that NHH has become a way out of the uncertain future of Russia. They both say they are actively seeking internships at Norwegian companies, and they are taking courses in Norwegian to increase their chances of getting hired. – I really want to get a job in Norway, Irina concludes.


16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 5. april

NHHS FØRSTE KVINNELIGE PROFESSOR: – DA STATEN ANSATTE, GIKK DE ETTER KARAKTERER, OG IKKE KJØNN – Alle visste hvem vi var, noe som var en fordel fordi vi ble lagt merke til. Serenne Salomonsen Vikebø

I 2002 ble Siri Pettersen Strandenes (73) utnevnt til NHHs første kvinnelige professor. Hun forteller at utnevnelsen ble markert, og at hun fikk mye oppmerksomhet. – Jeg oppnådde et mål da jeg ble professor, så jeg var jo veldig glad. Det var også hyggelig med oppmerksomhet, intervjuer og hilsener, sier professoren. Oppmerksomheten er ikke like stor i dag. – Jeg tenker ikke noe særlig på det i dag, untatt når jeg blir minnet på det fordi noen nevner det. Det er morsomt å bli nevnt, men i dagliglivet er det ikke noe jeg husker på, forklarer hun. I dag er om lag 20 % av professorene på NHH kvinner. Det er langt færre enn Strandenes helst skulle sett. – Helst skulle det jo vært 50/50 kvinner og menn i alle økonomistillinger. Selvsagt vil det variere litt, men det bør bli bedre balanse, mener professoren.

Pensjonert, men ofte på NHH Strandenes ble pensjonert i 2019. Hun er likevel jevnlig innom NHH og snakker med kollegaer og deltar på seminarer. Hun gjesteforeleser også digitalt for Universitetet i Antwerpen, og er gjesteprofessor ved Bayes Business School, University of London. Hun jobber også med litt ulike prosjekter. Strandenes forteller videre at hun sto mellom NHH og sosialøkonomi på Universitetet i Oslo. Hun har alltid vært interessert i økonomi, og særlig det internasjonale aspektet. Hun ønsket å lære mer om handel og utveksling mellom land. Derfor valgte hun NHH. Valget om å bli professor handlet derimot om spenningen ved å forske og finne ut nye ting. – Jeg liker å grave og teste ut nye ideer. Blant annet har jeg laget computer-modeller av skipsfartsmarkeder for å prøve

å forstå hvordan markedene fungerer. Jeg har også analysert luftfartsmarkedene. Det synes jeg er veldig interessant, forteller professoren.

lagt merke til, sier Strandenes. Professoren forteller at det er vanligere å være kvinne i økonomi i dag, og at hun opplever at det er langt mindre

PÅ MITT KULL VAR VI 16 KVINNER AV 225 STUDENTER, OG JEG HUSKER JEG BLE INNKALT TIL JOBBINTERVJU BARE FORDI INTERVJUERNE VILLE SE HVORDAN EN KVINNELIG SIVILØKONOM SÅ UT.

Kvinner i økonomi – Mener du kvinner har en fordel ovenfor menn innenfor økonomi? – Da jeg begynte var kvinner i fåtall og alle visste hvem vi var, noe som var en fordel fordi vi ble

forskjell på gutter og jenter i økonomifaget nå. Det er likevel en vei å gå, og hun forteller at hun fremdeles får litt ekstra oppmerksomhet av og til. – Jeg husker en gang jeg var den eneste kvinnelige stipendi-


ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 5. april

I 2002 ble Siri Pettersen Strandenes (73) utnevnt til NHHs første kvinnelige professor. FOTO: HALVOR GRØSTAD

aten som hadde gruppeundervisning i et fag. I gruppen min var omtrent 80 prosent av studentene jenter. De ville nok se hvordan det var å ha kvinnelig foreleser, forteller hun. Kvinnelige forbilder? – Hadde du noen kvinnelige forelesere selv? – Da jeg var på mitt første år som student på NHH hadde jeg en kvinnelig foreleser. Hun var den eneste kvinnelige foreleseren da. – Hadde du noen kvinnelige forbilder som ung? – Ikke her hvertfall, for her var det ikke noen, humrer hun, og forteller at alle hun kunne se opp til karrieremessig var menn. Holdt seg til økonomifaget Strandenes har ikke alltid visst nøyaktig hva hun skulle bli, men har holdt seg innenfor økonomifaget siden hun gikk ut av gymnaset.

– Jeg gikk realfag på gymnaset og tok blant annet matematikk og fysikk, for å holde alle videre muligheter åpne. På slutten av gymnaset kom interessen for internasjonal handel. Jeg var fremdeles ikke helt sikker på hva jeg ville, så i 1968 tok jeg studentfagkurset på handelsgymnaset for å se hva økonomi egentlig var. Der tok jeg økonomifaget på ett år, forklarer hun. Etter studentfagkurset jobbet professoren ett år på Norsk Kraftfôrindustri som saksbehandler. – Det var et datterselskap av Rieber & Søn, og drev med fôr til kyr. Jeg satt og regnet på hvordan man skulle sette sammen fôret og holde kostnadene nede når prisen på korn og de andre stoffene de hadde i fôret endret seg. Det var en ren økonomifunksjon, forteller hun. Etter året begynte hun på NHH. Som ferdigutdannet siviløkonom fikk hun erfare at det

ikke var enkelt for kvinner å få seg jobb. – Jeg prøvde først i finans, og søkte blant annet jobb som valutamegler, men det fikk jeg ikke. Det var vanskelig for kvinner i finans på den tiden. I tillegg var jeg gift, og måtte være i Bergen. Jeg søkte til slutt jobb på NHH og jobbet administrativt der en stund. Da staten ansatte, gikk de etter karakterer, og ikke kjønn. Etter halvannet år i administrasjonen begynte jeg på Høyere Avdelings Studium her på NHH og ble vitenskapelig assistent, eller «vit.ass.», som det het den gang. Jeg var klar over at det ikke var det enkleste å være forsker på NHH som kvinne, men da jeg først var begynt med forskning synes jeg det var veldig gøy, smiler professoren. Likestillingskampen i dag – Hvor langt mener du at kvinners likestillingskamp har kommet i dag?

– Det spørs på perspektivet. Ser man tilbake på 1960-tallet har vi kommet langt. På mitt kull var vi 16 kvinner av 225 studenter, og jeg husker jeg ble innkalt til jobbintervju bare fordi intervjuerne ville se hvordan en kvinnelig siviløkonom så ut. I dag er fordelingen mye jevnere, men vi er ikke i mål enda, mener Strandenes. – Til slutt, er det noe du vil si til kvinner i dag som studerer eller vurderer å studere på NHH? – Jeg vil si at studier i økonomi gir veldig mange muligheter. Det er ikke bare økonomi og regnskap, det er også ledelse, administrasjon, samfunn, politikk og mye mer. Det er veldig mange spennende jobbmuligheter ved å være økonom. Hvis du har interesse for det, er det bare å kaste seg ut i det og bruke mulighetene, avslutter Siri Pettersen Strandenes, NHHs første kvinnelige professor.


18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 5. april

HVORDAN LEDER MAN ET MEGLERHUS? Halvor Grøstad

FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS

Sentralt i enhver børsnotering, grønne satsning og kapitaltransaksjoner i finansmarkedet finner vi meglerhusene. Hvordan er det å være den som styrer hele skuta? K7 Bulletin tok praten med to av dem. – Jeg starter tidlig, det har jeg alltid gjort. Jeg er på kontoret kvart på seks hver dag, så har jeg tid fram til åtte som er «min tid», der jeg strukturerer det jeg skal gjøre for dagen. Slik ser en vanlig morgen ut for Mads Syversen, grunnlegger og daglig leder i Arctic Securities, en av de ledende meglerhusene i Norge. Tid er helt sentralt i det som til tider er et svært hektisk liv i meglerhusene. – Du må være orientert på det. Vi jobber i et «ferskvaremarked», der det som skjer kvelden før og tidlig om morgenen er ting man må ha i bakhodet. Dette sier Peter Straume, Norgessjef for ABG Sundal Collier, et annet ledende meglerhus i Norge. De to topplederne har funnet veien til NHH i anledning Women’s Finance Day, og benyttet anledningen til å snakke varmt om arbeidsplassene sine, og ikke minst sine medarbeidere. – Vi er så heldige at vi har fryktelig mange gode folk, og som regel går det veldig bra når alle har noe å holde på med. Det er nesten ingenting for meg å sjefe over. Man har takhøyde for særegenhet, men alle jobber mot det samme og da forsvinner mange av utfordringene man forventer å få, sier ABG-sjefen, og legger til: – De store transaksjonene vi jobber med skjer ikke uten teamarbeid. På en stor transaksjon kan det være opp mot hundre personer

i flere ulike avdelinger innad i huset som legger seg om kvelden og tenker på hvordan vi skal løse dette. Når det drar seg til er det veldig mange som er involvert. Usikker fremtid Både Arctic Securities og ABG Sundal Collier er blant de største innen sine felt som meglerhus og investeringsbanker. ABG Sundal Collier slapp nylig sin 2021-rapport, hvor det kom frem at omsetningen lå på rekordhøye 2,9 milliarder kroner, nesten en tredobling fra nivåene før korona inntraff. Arctic Securities har ennå ikke kommet med tall for 2021, men Syversen understreker at det også hos dem har vært meget høy aktivitet dette året. Fremover er veien mer usikker – Spesielt de siste tre årene har vært fantastiske. Nå er det nye utfordringer i år, så får vi se hvordan det går. Det er en risiko, og ingen, ikke engang NATO, vet hvordan det går. Det er en del usikkerhet, understreker Straume. – Det er en del av prosjektene, legger Syversen til. – Hvis du gjorde en obligasjon for to måneder siden, har den helt andre vilkår enn det det vil ha i dag. Da man må tilbake til selskapet og diskutere om de skal videre opp eller ikke. Det fundamentale er bra, men hva som skjer fremover er usikkert.


ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 5. april

Ettervirkninger av korona I likhet med resten av samfunnet, har også meglerbransjen opplevd varige endringer siden coronaviruset gjorde sitt inntog. – Med pandemien har bransjen blitt revolusjonert, noe som gir muligheter for mer fleksibilitet. Vi vil jo ha alle fysisk på kontoret, men vi ser hvordan for eksempel de med småbarn klarer jobben minst like bra hjemmefra, og det bidrar jo til mer likestilling, påpeker Straume – Vi har overvurdert håndtrykkseffekten. Nå reiser vi mye mindre, kanskje 20 prosent av det det var før, og det er vi alle fryktelig glad for. Når man er student tenker man: så kult å reise business, men du blir så fort lei av det. Jeg kommer ikke til å savne det et sekund, sier han. For å understreke poenget sitt, trekker han frem en av de mest reisehyppige periodene sine i bransjen: – Min rekord er fra 2004-2005, da var jeg åtte ganger i New York over en periode på ti døgn. Det var helt idioti og heldigvis slutt på nå. Startet eget meglerhus Mads Syversen har hatt en uvanlig reise til toppen. Arctic-grunnleggeren har ingen formell utdannelse, men har jobbet seg oppover i systemet over sine nær 40 år i bransjen. Mangelen på en utdannelse har blant annet bidratt til at Syversen er mindre risikoavers enn de fleste. – Jeg som type starter med målet fremfor alle bekymringene som skal løses på vei. Noen sier jeg har et enkelt tankesett og det kan godt tenkes, men vi har jo lykkes da. Innenfor min bransje vil jeg si jeg har fått min utdannelse. Etter å ha jobbet i mange år hos Skandinaviske Enskilda Bank

(SEB), grunnla han i 2007 Arctic Securities sammen med teamet sitt. Dette var startet på det som unektelig er en suksesshistorie: – Vi hadde diskutert i halvannet år om vi skulle gjøre det, men av forsiktighetshensyn ventet vi. Så viste det seg at vår advokat i BA-HR, Øyvind Eriksen, plutselig hadde sendt inn registreringen av Arctic til Brønnøysundregistrene. Da jeg sto på kontoret mitt og så «Mads Syversen, ny CEO i Arctic» komme opp på skjermen min, da fikk jeg dårlig tid, for å si det sånn. Da dro vi med privatfly fra Stockholm, og jeg gikk av i SEB tre timer etterpå, forteller han – Jeg vil se tilbake og si det var verdt det, men jeg er ikke en sånn som lever i nuet. Jeg ser fremover. Mentaliteten er sentral For mange NHH-studenter er drømmen å bli ansatt i de store meglerhusene, og dermed bli en del av de aller største kapitaltransaksjonene på markedet. ABG-sjef Straume har selv gått på NHH, og nøler ikke med å påpeke at det har gitt han et fortrinn: – Det er klart det har åpnet dører, for man får et fantastisk nettverk. På NHH har du kanskje 50 personer som du kjenner. Når du begynner å jobbe er de 50 du kjenner gode venner og kontakter. Det er klart det hjelper. Allikevel vil han ikke påstå at utdanning alene er det viktigste faktoren for å lykkes. – Jeg er fra Sunnmøre. Noen av de største formuene i Norge er skapt her langs kysten, hvor man ikke alltid har lest boka. Noen ganger må man bare gi gass og kjøre utfor. Mentaliteten min er litt sånn, på godt og vondt, sier han og avslutter: – Riktig mentalitet og god faglig kunnskap er en god kombinasjon.

Peter Straume og Mads Syversen har mange år bak seg i bransjen, og kan se tilbake på en rekke opp- og nedturer. FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS


20 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 5. april

Denne solstrålen møter deg i gamlekantinen på NHH. FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS

NHH-STUDENTENES HVERDAGSHELT: – HVIS ALLE HADDE VÆRT SOM MEG, SÅ HADDE DET IKKE VÆRT KRIG I VERDEN I den “gamle” kantinen (GK) på NHH svermer det av smilende studenter. Mange av smilene skyldes den blide kantinearbeideren Mohamed Elkasmi (58). K7 Bulletin satte seg ned med han for å få vite litt mer om gledessprederen. Serenne Salomonsen Vikebø

– Hvorfor søkte du jobb i GK? – Jeg begynte å jobbe for Sammen i 2012. Jeg jobbet både med catering og i kantinen i BB-bygget på Haukeland før jeg ble flyttet til NHH i 2015. Jeg trives veldig godt. Uansett hvor jeg er, trives jeg, smiler Mohamed. Karrieren før Sammen Videre forteller Mohamed om karrieren sin før Sammen. – Jeg har gjort litt av hvert. Blant annet har jeg jobbet som brannsikkerhetssjef for Statoil, leder for bydrift i Bergen, og

hatt en lang karriere som restaurantsjef, forteller kantinearbeideren. Etter noen år i jobb sluttet Mohamed selv, grunnet mye stress og sykdom på jobb som gjorde at han måtte jobbe mange ekstravakter. Han trengte å ta det litt med ro, og spare på kreftene. Hos Sammen er det roligere, og Mohamed trives godt. – Her jobber jeg fra 09-18, så er jeg ferdig. Det er ikke snakk om å bli vekket midt på natten for å komme på jobb fordi noen er syke.

Mer enn å tjene penger Kort tid etter han hadde en pause fra arbeidslivet var han klar for å ta fatt igjen, og søkte jobb hos Sammen. – Da jeg kom på intervju oppdaget jeg at jeg tidligere hadde jobbet med direktøren som skulle intervjue meg. Da jeg snakket med henne, skjønte jeg fort at jobben var min. Det har kun vært positivt hos Sammen, fra både ledelsen, og ikke minst fra studentene. Jeg og studentene har det kjempegøy, både her og på BB-bygget, hvor jeg jobbet før. Mohamed har blitt kjent med

mange i karrieren sin, og han blir ofte gjenkjent på gaten. – Jeg kan gå ute i gatene i Bergen, og plutselig hører jeg «Hei, Mohamed!». Jeg hilser fint tilbake. De kjenner meg sikkert fra NHH, BB-bygget, eller catering. Det er rett og slett humøret mitt som gjør det. Jeg ler, jeg smiler, jeg liker å se folk smile, og jeg liker å smitte folk med smil. Slik har det alltid vært. Jeg sier til meg selv at hvis alle hadde vært som meg, så hadde det ikke vært krig i verden, smiler han. Mohamed forklarer at arbeidet i kantinen er mer for ham enn bare å tjene penger.


MAGASIN 21

K7 Bulletin tirsdag 5. april

To vaskeekte hverdagshelter. FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS – Studentene kommer ikke bare her for mat. De vet at jeg står bak kassen, og de synes det er gøy. De spør etter meg, og vi blir som en slags familie. Jeg liker at man kommer så nær studentene, sier kantinearbeideren. Byr på seg selv Han forteller videre at han alltid prøver å oppmuntre studentene, særlig i eksamensperioden. – Jeg minner de på at livet går fort, så man må gjøre det beste utav det. Ikke stress, bare smil. Rekk ut en hånd, spør noen hvordan noen har det. Aksepter deg selv som den personen du er, ikke bry deg om hva andre syns om deg. Smiler man til andre, så får man smil tilbake. Det er min filosofi, og det er sånn jeg er født, smiler Mohamed. Mohamed mener at det er denne filosofien og den menneskelige kontakten som får studentene til å komme tilbake. Han liker å by på seg selv. – Noen kaller det barnslig, jeg kaller det gøy. Jeg liker å lage konkurranser, synge for studenter som har bursdag eller gjøre andre ting for å engasjere

studentene. Jeg sier for eksempel at hvis de kan gjette hvor mye noe koster, får de det gratis. Det folk tenker på som “spis og gå ut igjen”, blir som et rehabiliteringssenter for studenter, særlig i eksamensperioden. Studentene synes det er gøy å snakke med meg fordi jeg byr på meg selv, forklarer han. – Du blir jo ofte omtalt som en hverdagshelt på NHH. Har du noen hverdagshelter selv? – Min mor er min viktigste hverdagshelt. Hun er den snilleste moren i hele verden, og jeg gleder meg til å reise hjem til henne i sommer. Hun bor i Casablanca i Marokko, der er jeg født og oppvokst. I tillegg vil jeg nevne Truls Bruvik, den beste kokken i kantinen vår. Han er alltid imøtekommende, smiler hele tiden, og er generelt en veldig positiv person, forteller Mohamed. Mohamed på fritiden Mohamed flyttet til Norge i 1986 sammen med sin norske kjæreste. De møttes på studiene sine i London, og er i dag gift med to barn. Hvis man teller

med studentene på NHH, noe Mohamed ofte gjør, er familien hans likevel langt større. – De fleste studentene smiler og prater med meg, og de er alle litt mer utadvendt enn før jeg startet. Jeg har blitt invitert på både revy og fest etter jobb. Det viser at de setter pris på meg, og jeg setter pris på dem, forteller Mohamed. – Hva gjør du på fritiden? – Jeg går ut på tur, treffer venner, fisker og går på kino når jeg får mulighet til det. Nå gleder jeg

meg til sommerferie og å reise for å møte familier og venner. Jeg har ikke reist på over to år, forteller han. – Hva gir deg mest glede i livet? – Å få andre til å smile. Når noen ser meg i øynene og sier “tusen takk for i dag, Mohamed”. Da vet jeg at jeg har gjort noe for dem, og det er veldig viktig for meg. Det gjør meg glad å hjelpe folk, direkte og indirekte. Jeg liker å se at mennesker er fornøyd, smiler Mohamed.

Mohamed "in action". FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS


22 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 5. april

MONUMENTALT KUNSTVERK FRA BELGIA TIL NHH: – NÅR DET BYGGES OG REHABILITERES, SKAL DET BRUKES PENGER PÅ KUNST

English Ribbon, Kasper Bosmans. FOTO: PÅL HOFF, KORO

27 emaljerte stålplater. Massiv vegg. Blå, med hvite prikker og røde sting. Assosiasjoner: Game Boy. Kortstokk. Moské. Alter. Ragnild Tiller og Maren Køste Veggen er i korridoren mellom Servicebygget og Nybygget, og er en del av det nye kunstprosjektet i NHHs hovedbygg. – Tanken bak den nye utstillingen «Sammenvevinger på tvers av tid» var å få fram og å belyse eksisterende verk på NHH, samt å fornye kunstsamlingen, ved å supplere med aktuelle samtidskunstnere, sier Jenny Kinge, kurator gjennom KORO. Kinge jobber som kurator, det vil si å organisere og sette sammen utstillinger, og gallerist. Hun har kuratert utstillingen på oppdrag fra KORO, som er en statlig etat under Kulturdepartementet. Om den nevnte veggen utdyper hun: – Veggen går under tittelen «English Ribbon» og er spesiallaget til NHH av Kasper Bosmans som er en belgisk kunstner.

I uteområdet bak NHH:

I resepsjonen: When

Bykjernens soldans (Bergen), 2021, Tiril

Species Meet, Biomatic Hand and Seeds, 2015,

Hasselknippe (f. 1984).

Eline McGeorge (f. 1970).

FOTO: PÅL HOFF, KORO

FOTO: PÅL HOFF, KORO

Tre nyinnkjøpte verk Hun forteller at i utstillingen inngår verk fra elleve kunstnere, og at tre av verkene er kjøpt inn i forbindelse med kunstprosjektet. De


K7 Bulletin tirsdag 5. april

resterende åtte er hentet fra NHHs egen samling. – Jeg bestemte meg helt fra starten av for å trekke samlingen inn i kunstprosjektet og videre sette de eldre verkene i dialog med nye arbeider av Tiril Hasselknippe, Kasper Bosmans og Eline McGeorge. Utstillingen er sentrert rundt og i NHHs nylig rehabiliterte hovedbygg: – I dette prosjektet var det ønsket at kunsten skulle være lett tilgjengelig for alle, sier Kinge. Brukt 3,4 millioner kroner Eivind Drange, fungerende eiendomssjef ved NHH, kan fortelle om finansieringen av det nye kunstprosjektet: – Når det bygges og rehabiliteres, skal det brukes penger på kunst. Nøyaktig hvor mye man skal bruke er det KORO som bestemmer. KORO er en ordning som lager, formidler og forvalter kunst i det offentlige rom, med mål om å fremme samtidskunsten (KORO.no). Etter opprettelsen i 1977 har gjennomføringen av nye kunstprosjekter blitt finansiert av en lovfestet, fast prosentsats som varierer fra en halv til halvannen prosent, avhengig av prosjektets offentlige tilgjengelighet. – Hva kom summen totalt på? – For rehabiliteringen av NHHs hovedbygg medfører prosentsatsen om lag 3,4 millioner kroner, svarer Drange. Han utdyper gangen i prosjektet: – Man setter ned en kunstkomité bestående av representanter fra produsent, mottaker og byggherre. Her var produsenten KORO, og de stilte med tre representanter. Jenny Kinge var representant fra KORO og utvalgets leder. Byggherren Statsbygg hadde representanter der to av tre var arkitekter. Fra NHH stilte Therese Sverdrup fra rektoratet og jeg.

MAGASIN 23

Det er ikke første gang det har vært organisert kunstutstillinger på NHH. Fra 2012 og frem til rehabiliteringen hadde man et graffiti-prosjekt. Drange forklarer at det var naturlig at dette prosjektet ble tatt ned i forbindelse med rehabiliteringen: – Gatekunst og graffiti er per definisjon tidsavgrenset. Av hensyn til slitasje må graffiti som er malt rett på fasaden males over igjen. Verk på NHH kan regnes som nasjonalskatter På spørsmål om hva den nye kuratoren har hatt fokus på i sammensetningen av den nye utstillingen, svarer Kinge: – Mitt første besøk ved NHH bar preg av alle de kunsthistoriske skattene jeg fikk se på veien gjennom hovedbygningen. Fra Inger Sitters abstrakte veggmaleri til Frida Hansens havfrueteppe og Arne Vinje Gunneruds «Pan med tryllefløyten». Hun fortsetter: – Jeg la merke til at skolen hadde flere betydningsfulle verk av kvinner som jobber med tekstil. Det gikk en interessant historisk linje fra Frida Hansens teppe «Havfruer» fra 1921, til Sidsel Blystads integrerte «gulvteppe» og Anne Sælands selskinnsteppe fra 1990-tallet. Man har også det nye emaljerte veggarbeidet til Kasper Bosmans som er basert på kvinners tekstilarbeider fra tidlig middelalder. Det viser at den historiske linjen med kvinnelige kunstnere strekker seg enda lenger tilbake i tid. Flere av de eksisterende verkene på NHH kan regnes som nasjonalskatter. En samling bestående av sentrale skikkelser Av den nyinnkjøpte kunsten er to av tre verk laget av kvinnelige kunstnere. Også blant verkene som allerede fantes i samlingen er det i hovedsak kvinnelige kunstnere.

I korridoren mellom Servicebygget og Nybygget: Havfruer, (detalj), 1921, Frida Hansen (18851931), NHHs kunstsamling. FOTO: PÅL HOFF, KORO


24 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 5. april

Over hovedinngangen: Uten tittel, Uten tittel, 1967, Inger Sitter (1929–2015), NHHs kunstsamling. FOTO: PÅL HOFF, KORO – Etter å ha fått oversikt over NHHs samling så jeg at skolen hadde flere betydningsfulle kunstverk av kvinner i samlingen sin, som jeg valgte å løfte frem og synliggjøre gjennom prosjektet. Hun understreker: – Kvinnene i NHHs samling har tatt sin plass og jobbet seg frem opp gjennom historien, som for eksempel Inger Sitter, en av våre første modernister, som tok i bruk et abstrakt formspråk i sine malerier, og som i 1981 ble utnevnt til landets første kvinnelige professor ved Statens kunstakademi. Eivind Drange kan svare på hvor kunstverkene i NHH sin samling kommer fra: – Mye av kunsten på NHH har man fått fra ulike foreninger. Et eksempel på en slik forening er foreningen FOR. Verkene man har tatt opp igjen i forbindelse med utstillingen er konservert på NHHs regning. Ellers har NHH også fra før verk vi har fått gjennom KORO. Bord, stoler og lamper

– Er fargepaletten til bygget en del av prosjektet? Hva med bord, stoler og lamper?

– Nei, alt det er uavhengig av utstillingen og KORO, sier Drange. Fargepaletten er nok i noen grad en del av NHH sin branding. Kunsten er ikke det. – Hvilken innflytelse har NHH og studentene hatt på utstillingen? – Det var KORO og Jenny Kinge som satt med den kunstfaglige kompetansen, og som kom med forslagene til kunstnere og kunstverk. Han fortsetter: – Komiteen kunne nok mene noe, men det var ikke i min oppfatning at de kunne si at de ville ha et verk fremfor et annet. Er det ett kunstverk som er kontroversielt, så er det Kasper Bosmans verk.

Eller, det er ikke nødvendigvis kontroversielt, men mange merker seg det og har en formening om det. Dette ble diskutert, men det var aldri et alternativ å ikke ha det med. St. Orvils må vike Kinge sier at kunstprosjektet også innebærer å rydde plass til de ulike maleriene og objektene – I samarbeid med NHH har jeg også jobbet mye med å skape rom rundt kunstverkene, og rydde vekk andre forstyrrende elementer slik at alle verkene fikk komme til sin fulle rett. Drange forteller at St. Orvils-statuen utenfor hovedinngangen må vike for utstillingen: – Statuen er berørt av kunstprosjektet i den forstand at den skal flyttes. I sin tid ble den midlertidig plassert der den står nå. Vi har hatt en dialog med studentene på det. Vi har skjønt at den har sentimentalverdi, særlig for UKEN. Jeg har tatt en lang prat med de som donerte den, og fått aksept når det kommer til ny plassering. Vi involverte Kjernestyret og UKEN på tidspunktet beslutningen ble tatt. Avslutningsvis spør vi Jenny Kinge: – Hva ønsker du at man skal legge merke til ved utstillingen? – Jeg ønsker først og fremst at folk skal se kunstverkene. Gjerne også stoppe opp og reflektere. Det er flere formale, materielle, tematiske og kunsthistoriske koblinger mellom kunstverkene som det er stas om folk oppdager. Kuratoren har en oppfordring til studentene: – Jeg håper folk tar seg tid til å lese informasjonen som står på de solide messingskiltene som følger hvert verk, og biter seg merke i navnene på alle de dyktige kunstnerne som står bak den fantastiske kunstsamlingen.


MAGASIN 25

K7 Bulletin tirsdag 5. april

Jenny Kinge, kurator gjennom KORO. FOTO: NIKLAS HART, KORO

Eivind Drange, eiendomssjef ved NHH. FOTO: HALVOR GRØSTAD, FOTO NHHS.

I uteområdet bak hovedbygget: Bykjernens soldans (Bergen), 2021, Tiril Hasselknippe (f. 1984). FOTO: PÅL HOFF, KORO

I RESEPSJONEN: UKJENT TITTEL, U.Å. ALF-JØRGEN AAS, (19151981), NHHS KUNSTSAMLING. FOTO: PÅL HOFF, KORO

I uteområdet bak hovedbygget: Bykjernens soldans (Bergen), 2021, Tiril Hasselknippe (f. 1984). FOTO: PÅL HOFF, KORO

I korridoren mellom Servicebygget og Nybygget: Havfruer, 1921, Frida Hansen (1885-1931), NHHs kunstsamling. FOTO: PÅL HOFF, KORO

I resepsjonen: When Species Meet, Biomatic Hand and Seeds, 2015, Eline McGeorge (f. 1970). FOTO: PÅL HOFF, KORO


26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 5. april

SVEIN VINOFIL LINDIN (VENSTRE) OG JON TRYGVE HEGNAR (HØYRE) ER AKTIVE BIDRAGSYTERE I VINAPPEN VINIFY.

FOTO: FINANSAVISEN

TEST AV VINIFY: KAN HEGNAR HJELPE DEG MED Å LETE I HYLLENE PÅ POLET? Tre studenter med forskjellige grader av vinkompetanse tester appen til NHH-alumni. K7 Bulletin tok kontakt med mannen bak ideen. Jonatan Ree Salget av vin nådde nye høyder i koronapandemien, og vinsmaking og vinkurs blir mer og mer populært i Norge. Svein Vinofil Lindin (Ja, det stemmer – han heter Vinofil!) er en av de som nå reiser rundt i Norge og skolerer folk om hvordan man skal lukte, nyte og smake på vin på best mulig måte. I en samtale med Lindin sier han han at han tror vininteressen bare vil fortsette å øke. Viniteressen blant befolkningen er klart økende, men når forbrukere står foran butikkhyllene kan det vanskelig å finne frem til gode alternativer. Hvilken flaske skal man velge når man står foran titusentalls av flasker på polet? Dette spørsmålet har sommelier og NHH-alumni Jon Trygve Hegnar stilt seg, og utviklet en app som han håper skal endre måten folk kjøper vin på. Tre NHH-studenter har testet appen i en måneds tid: Ekspert og leder for NHHS Vinum, Jon

Kvinnsland, vinentusiast fra NHHS Vinum Malene Alsaker og nybegynner fra K7 Bulletin Maria Karlsen. En idé kommer til live Jon Trygve Hegnar hadde internship hos den amerikanske vinappen Vivino gjennom Innovation School. Derfra blomstret vininteressen. Etter det tok han sommelierutdanning, og begynte å jobbe i Hegnar Media som leder for digital strategi og utvikling. Ideene rundt appen kom til live da han var med å sette opp vineventer for Finansavisen. Hegnar ville utvikle en app med oversikt over tilgjengelig vin i Vinmonopolet. Vinkunnskapen i kombinasjon med erfaringer fra internshipet ga utspring til Vinify. Ettersom Vivino, en eksisterende vinapp, fungerer best etter man har vinen i hånden, ville Hegnar utvikle et verktøy for å finne vinflasken før man har den i hånden.

- Ideen til Vinify er at man skal kunne filtrere i et hvilket som helst Vinmonopol, og søke på vin basert på prisklasse og kategori. Flasken vurderes både av privatpersoner og en stor gruppe vineksperter, forteller Hegnar. Vin for studenter - Passer appen for studenter med trang lommebok? - Som student kan man stå på Vinmonopolet i Valkendorfsgaten med appen på mobilen sin, og velge den beste hvitvinen for under 150 kroner, som også passer godt til sjømat. Med «best» sikter han til gjennomsnittsscoren og smaksnotater fra eksperter som dukker opp man søker opp vinen. Eksperter er vinsommelierer, vinjournalister og andre med god faglig tyngde i vin. Men man får også en supplerende score og notat om vinen basert på hva andre amatører mener. - Appen handler ikke om å

finne de beste vinene i verden, men den beste vinen i den gitte priskategorien, stilen og fargen som er tilgjengelig på Vinmonopolet i ditt område. Derfor passer appen også godt for studenter. En sosial søkemotor Det er også bygd inn et sosialt nettverk i Vinify, der man kan lagre smaksnotater og tips. Ukentlig blir man også presentert for Svein Lindin og Jon Trygve Hegnar sin spalte «Ukens vintips» som gir brukeren deres tips om ukens kupp fra polet. For spesielt interesserte legges det inn informasjon om vinmesser, i tillegg har man en vinkjeller-funksjon der man kan lagre vinene sine. Den neste milepælen for Vinify er å popularisere vinkjeller-funksjonen. Verktøyet skal implementeres på restauranter rundt i Norge, og han forteller at han allerede nå er i dialog med flere store aktører.


MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 5. april

Ekspertvurdering: Jon Kvinnsland

Vurdering av vinentusiast: Malene Alsaker

Amatørvurdering: Maria Karlsen

Er det en god app for studenter? Appen fungerer bra, men jeg har ikke merket Vinify har definitivt overtaket på Vivino når meg noe ved appen som gjør at den skiller seg det kjem til prisoversikt! Dette kan sjølvsagt ut for studenter. også gjere det til ein hit blant studentar. Til forskjell frå Vinvino opererer Vinify med reelle prisar frå Vinmonopolet. Når ein går inn på typen vin ein ser etter kan ein sortere på pris eller ein kan sjå på «beste … til under … kr». I så måte tenkjer eg at denne appen faktisk kan vera god for studentar som vil gjera gode val på Polet og bevege seg forbi pinnevin og andre gamle slagerar.

Jeg vil si at det er en grei app for studenter. Med tanke på at de fleste har et litt strammere budsjett, er prisfunksjonen veldig nyttig, samt at man kan filtrere etter type alkohol (øl, sider, hvitvin, osv.). Likevel fikk jeg ikke inntrykk av at det var studenter som er hovedmålgruppen. De fleste filtreringsmulighetene gikk på områder som den gjennomsnittlige student mest sannsynlig ikke har så stor interesse av (f.eks. drue, produsent, årgang, osv.). Hvis man skulle tilpasset appen mer til studenter, kunne det ha vært lurt å kunne filtrere etter anledning, for eksempel fest.

Positive sider • God integrasjon med polet. • Vinify er ein fin læringsarena for alle som • Oversiktlig presentasjon av hver vin, spesivil læra meir om vin. Mange vinentusielt med tanke på karakteristikker (farge, astar i appen gjev mange gode og utfylaroma, smak) og spesifikasjoner. lande anmeldingar. • Ukens vintips. • Appen er relativt oversiktlig. Ein finn fint • Oversiktlige kategorier. fram til ulike kategoriar for drikke, men også ulike typar anbefalingar. • Ein får eit realistisk prisbilete av dei ulike vinane. Dette er kanskje spesielt attraktivt som student og gjev moglegheit til å finne gode kupp. Her skil Vinify seg svært positivt frå Vivino.

• Mange filtreringsfunksjoner (pris, type alkohol, vurdering, etter mat) • Funksjonen «finn høyest vurderte vin nær deg.» Veldig greit å ha hvis man er på en restaurant eller et utested og er litt usikker på hva man vil ha. Eneste som trekker ned, er at det er svært få steder som ligger under denne funksjonen. • Skannefunksjonen. Kommer godt med hvis man ønsker å sjekke ut en vin eller annen alkohol når man er på vinmonopolet. • Det at man har en egen profil hvor man kan vurdere viner og legge til venner. Da kan man både lettere huske alkohol som man har likt litt ekstra godt, og se hva andre man kjenner liker. Likevel avhenger dette litt av at venner og kjente også har appen og bruker denne aktivt. • Enkelt design på appen som gjør den lett å bruke.

Negative sider • Mangler mulighet til å ta på flashlys når en • Den store andelen vinentusiastar saman- • Feeden. Den er grei for å se hva de man følskal scanne en etikett. likna med vanlege personar kan verka ger legger ut, men unødvendig å få opp • Står ikke alltid fatlagringstid avskrekkande på nybegynnarar og gjera ukjente menneskers innlegg. • Mangler mulighet til å kunne lese om proterskelen høg for å byrja med appen. • Savner at man kan filtrere etter anledning. dusent (ikke nødvendigvis negativt da • Nokre vinar har mange reviews medan an- • Litt få steder under «finn høyest vurderte dette kan være omfattende arbeid å legge dre har svært få. vin nær deg». inn, men et klart forbedringspotensiale). • Fleire vinar vart ikkje registrert, kanskje då dei ikkje vart kjøpt på polet.

Testscore: 8/10

Testscore: 7/10

Testscore: 7/10


TIRSDAG 5. APRIL 2022 NUMMER: 69 LØSSALG: 21, 370 NOK OPPLAG: MYE MINDRE

KJELLERMUTANTEN – Vi ønsker større mangfold innenfor finans

De siste ukene har NAAAHH blitt herjet av en hittil ukjent sykdom. Spekulasjonene rundt sykdommens opprinnelse har vært mange. Bulle-Batman

Klager? Ans.red

Under dynen: KS og Bulle

Annonser: Bulle skal endelig tjene penger

Nyheter: Lite nytt

Arctic og ABG på stand under WFD

Når det blir oppdaget menneskerettighetsbrudd i vedtektene til NHHS og media ringer på døren

Nøkkeltall

Morgendagens Næringsliv har hørt teorier om at sykdommen skal ha blitt importert fra Budapest av et køllebærende lag, at det er et biologisk våpen utformet av Handelshøyskolen Bie og at det oppstod på et av Hatleberg sine skitne, skitne, skitne kjøkken. Bulle-Batman har det dog fra sikre kilder at dette viruset har oppstått i NAAAHHS sin helt egen kjeller. – Vi har sporet det til NAAAHHS sin kjeller. Mer presist til én spesifikk pung i Kjellern, sier helsedirektør Esteban Fakkstad.

med NAAAHHS som episenter bare har vært et tidsspørsmål. Han forteller videre om Helsedirektoratet sin ledende teori for hvordan viruset har smittet fra pung til menneske. – Vi vet at pungshots er en delikatesse blant visse kulturer i NAAAHHS sin lysskye kjeller. Ved inntak av slike shots fra en så uskikkelig pung som denne vil smittefaren være stor. Bulle-Batman får så høre at Helsedirektoratet har situasjonen noenlunde under kontroll. – Vi har klart å isolere smitten til NAAAHHS, og har utviklet en vaksine for pungviruset i rekordfart.

Uskikkelig pung Fakkstad utdyper overfor Bulle-Batman at dette viruset bærer alle kjennetegn på et pungvirus, og at et smitteutbrudd

Booster-pungshots Fakkstad presiserer at denne vaksinen ikke er konvensjonell, og at den selvfølgelig må konsumeres direkte fra en pung. Det vil også være behov for

Rødt Italia

Zelenskyj KS

+ NATO - VM

- Israel + Stijn

booster-pungshots hver sjette måned om en skulle befinne seg i risikosonen. Lederen for KKU, Mo E. Lester, ønsker ikke å spekulere i hvordan noe slikt har skjedd i Kjellern, men ønsker å berolige Morgendagens Næringsliv sine lesere. – Vi har kontroll på den gjeldende pungen og har opprettet disiplinærsak. Den vil ikke være å se i Kjellern igjen før FKU. Tidligst. På spørsmål om han kan utbrodere noe om pungen svarer han avvisende. – Pungen er såpass profilert blant studentmassen på NAAAHHS at selv beskjedne karakteristikker hadde avslørt dens identitet, sier Lester. I tiden fremover er det viktig at alle gutter ved NAAAHHS er nøye med pungspriten. Menn Kvinner

+ foreldrepermisjon + ulønnet permisjon

Kvinner

Sentralbanken

Bulle

NHHS

Sophie Elise

Norge

+ finans

- Jens

+ ny nettside

- menneskerettigheter

+ Isak

- Oscar


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.