Page 1

Mandag 16. april 2018 • Årgang 55 • nr. 3 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

LIVET PÅ TOPPEN Vi har intervjuet fremtredende bedriftsledere for å forstå hva som kjennetegner dem, og hvordan de klatret forbi kollegaer på veien til toppen.

SIDE 5-11

PUGGEDOP

FULL PUPP

SPARETIPS

KULTUR: SIDE 22-23

KULTUR: SIDE 24

ØKONOMI: SIDE 14-15

Så lett fikk Bulle ritalin

Tør du gå uten BH?

FIRE-bevegelsen


2

LEDER

K7 Bulletin mandag 16. april

5-17 ØKONOMI & SAMFUNN

Stadig flere kvinner klatrer til toppen av næringslivets rangstige. Hvordan er det egentlig å være leder i dagens samfunn?

5

FACTS ABOUT LEADERSHIP

6-7

– HJELP, JEG HAR BLITT LEDER

8-9

FRA KOKK TIL ADM.DIR.

Sunte nia num demolupta a ipis es mo volorro vitibus

Tom Georg Olsen om egen lederfilosofi

Sjefen for Scandic, Svein Arild Steen-Mevold

3 LEDER

I stedet for å gå etter ballen og ta debatten, har stud.NHH en lei tradisjon for å heller gå etter spilleren og dermed kvele debatten.

21-36 KULTURBULLE

Kvinner, dop og jodels behov for en analplugg. Ta en titt i denne utgavens magasin, for en cocktail av samfunnsdebatter og sint satire.

22-23 REPORTASJE

Så lett får du tak i Ritalin på NHH

10-11 LIKESTILLING FOR TOPPLEDERE

24

FEM PÅ GATA

12

LESERINNLEGG

25

FLASHBACK

13

BRIEFING

26

ØKONOMI OG PORNOGRAFI

14-15 SLIK BLIR DU PROFESJONELL SPARER

27

SINNAFEMINISTEN

16-17 GAMLE MOTSETNINGER I NY DRAKT

28-29 THE RED PILL

Slik kan kvinner motiveres til å bli toppledere

Typisk norsk å være kjip?

Oppturer og nedturer i løpet av uken

Strekk studentbudsjettet til det ytterste

Historiske sår kan ripes opp i Nord-Irland

Ville du vist frem niplene dine?

Fra arkivet

Den legendariske Agnar Mykle

Fot vs salat

Et mindre sjarmerende alternativ til feminisme

30-31 KVINNE PÅ 1-2-3

18-20 INTERSECTION

Bli den beste kvinnelige versjonen av deg selv

31

Globalization has helped us getting connected to every corner, far beyond borders. But has it also tarnished the concept of cultural uniqueness making them all homogenous?

BULLET

Stud.jodel trenger analplugg

32-33 UTENFOR BOBLA The Olympics of Selfies

18

CULTURAL APPROPRIATION

Does globalization affect cultural uniqueness?

34

VERDT Å FÅ MED SEG

19

ENTERTAINMENT INDUSTRY AND CULTURAL DIFFUSION

35

TETT PÅ: IDA TORGERSEN

SPORTS

36

BAKSIDEN

Entertainment industry and Cultural diffusion

20

The catalyst for cultural integration

Daglig leder Marie Blekastad

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

An­svar­lig re­dak­tør Caroline B. Grundekjøn Økonomiredaktør Trygve Opheim Ma­ga­sin­re­dak­tør Amalie Halle Christensen Intersectionredaktør Anoosh Iqbal Jour­na­lis­ter Ahmer Saeed Anoosh Iqbal Dyveke Bergh Poulsson Eirik Helgaker

Hva skjer i Bergen fremover?

Leder av Aktive Studenters Forening

Kremen av Norge har surnet

Håkon Frisell Krattum Iffat Tarannum Ingvild Kristine Hoel Jarand Reiersen Jonatan Seemann Lise Riska Marte Blix Iversen Sebastian Valenzuela Vilde Nakkim Mar­keds­an­svar­lig Patrick Huang Yue Fo­to­re­dak­tør Benedetta Bellotti Sindija Liepina Art Director Emeline Picard Maria Vatnøy

Gra­fisk ut­for­ming Abbera Ramanan Ala Piotrowska Anoosh Iqbal Bjørnar S. Tømmerås Clara Coudoin Erik Shikerin Even Karlsrud Fabian Johnson Fredrik Tonning Halvard Sandvik Jansen Hanna Reistad Hedda Sofie Borgen Ingvild Rooth Jennifer Maria Forfang Magnus Kristoffer Liaaen Magnus Torvund Nafouat Mahé Sebastian Valenzuela Vilde Dyrnes Ulriksen

Forsideillustrasjon Vilde Dyrnes Ulriksen Magasinforside Emeline Picard Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

9


LEDER

K7 Bulletin mandag 16. april

Tips: red@k7bulletin.no

VI MÅ SLUTTE Å SKYTE BUDBRINGEREN I 2003 kunne en i Bulle lese artikkelen: «Utvalgt, avkledd og utstøtt. Dette er historien om heksejakten på NHH etter Sveiseaften på NHH 2003». Saken handlet om at en kvinnelig førstekullist hadde blitt utkåret til å være med på den eksklusive guttebussen Pynos under Sveiseaften i fadderuken. Kriteriet for å få være med på denne bussen var i følge en av bussens gutter «utseendet.» Jentene ble etterhvert ikledd «miniskjørt av gardinstoff og topp der det måtte påføres navn og telefonnummer.» – De kunne like gjerne skrive «billig» i pannene våre, uttalte en anonyme førstekullist som i Studvest tok sterk avstand fra denne praksisen. Etter å ha gjort et dypdykk i arkivet til Bulle, kom jeg over flere saker der en pekefinger ble rettet mot deler av kulturen, eller ukulturen om man vil, ved skolen vår, og der kritikeren på ulike måter ble forsøkt kneblet. Kritikken ble i disse tilfellene ikke møtt med saklige motargumenter fremmet i leserinnlegg der utfallet kunne vært en verdifull debatt og dernest et forbedret studentmiljø. Debatten kom aldri ordentlig i gang, og de som hadde forsøkt å starte den opplevde å bli personlig angrepet eller fjernet fra sine posisjoner. Nyhetsredaktøren i Studvest ble i etterkant av artikkelen oppringt av noen som utga seg for å være journalister i Inside, studentavisen til BI. Innringeren ville komme i kontakt med kilden i saken fordi Inside også gjerne ville skrive en artikkel om temaet, ble det sagt. Det viste seg derimot at det var en student ved NHH som satt i andre enden av telefonen som prøvde å snike til seg identiteten til jenta som hadde meldt fra. I stedet for å diskutere meningen til den

anonyme NHH-studenten ble det altså iverksatt uetiske tiltak for å identifisere henne. Studentavisene fra denne perioden beskriver en brutal heksejakt på jenta. Det finnes flere lignende historier i arkivet vårt, og vi trenger dessverre ikke å bla lengre tilbake enn til februar i år for å finne eksempler på denne ukulturen. Bulle reiste da debatten om seksuell trakassering på NHH, og vi var forberedt på en opphetet debatt. Vi var derimot ikke forberedt på personforfølgelsen av de som ytret seg i debatten. For eksempel skrev en førstekullist leserinnlegget «vi må slutte å bortforklare seksuell trakassering.» I stedet for å skrive et motinnlegg og diskutere innleggets saklige tema, strømmet stud.NHH til det anonyme nettforumet Jodel. Der ble det skrevet særdeles hatefulle uttalelser knyttet til førstekullistens person og utseende, og siden all «kritikk» var anonym stod hun uten mulighet til å forsvare seg. Det var ikke bare førstekullisten som opplevde å bli hetset i etterkant av å ha ytret meningen sin. Etter min leder «NHH lukker øynene for seksuell trakassering» der jeg viste til at NHH hadde løyet til nasjonale medier om antall varsler om seksuell trakassering og der jeg blant annet etterlyste preventive tiltak mot slik trakassering, ble det skrevet flere titalls jodler om meg personlig. Flere av meldingene gikk ut på at «Caroline Grundekjøn må slutte på NHH», og disse fikk opp mot 100 «upvotes». Bulle mottok derimot ingen signerte kritiske leserinnlegg som tok til motmæle mot innlegget mitt. Igjen ser vi at i stedet for å ta debatten, ble kritikeren personlig angrepet. Denne skyt-budbringeren-kulturen har ødeleggende konsekvenser for studentdemokratiet vårt. Bulle mottok for eksempel flere leserinnlegg som ble trukket tilbake, fordi avsenderne var livredde for å bli personlig hengt ut og forfulgt for meningen sin. Flere har også fortalt meg at de gjerne skulle ha skrevet et leserinnlegg, men at de er redde for de sosiale konsekvensene det kan gi. Vi kan ikke tillate oss å ha en slik ukultur. «Jeg er dypt uenig i hva du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det,» sa opplysningsfilosofen Voltaire. Det er helt OK å være uenig, men det er ikke OK å forfølge meningsmotstanderne dine, henge dem ut på internett eller på andre måter prøve å feie dem av banen. Vi må gå etter ballen, ikke spilleren. Vi må ønske debatten velkommen, ikke kvele den!

C. Grundekjøn FOTO: VILDE DYRNES ULRIKSEN, FOTO NHHS

3


MAGNUS TORVUND VENICE. ITALY F6.3 1/320S ISO 160 Â 24mm


ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

mandag 16. april

I inntektsåret 2016 utgjorde ledernes gjennomsnittslønn 127 prosent av norsk årslønn En gjennomsnittlig leder tjente 703.217 kroner i 2016

Kvinnelige ledere tjener 77 prosent av mannlige lederes lønn

Fire kvinner er blant de 100 best betalte lederne

Amerikanske ledere med smarttelefoner bruker i snitt 13.5 timer på jobb hver dag

TOPPEN AV  KARRIERESTIGEN


6

ØKONOMI OG SAMFUNN

Konserntjener Tom Georg Olsen ser for seg en fremtid med færre ledere — men mer ledelse.

K7 Bulletin mandag 16. april

1982-1984 Høgskulen på Vestlandet Ingeniør i automasjon

Lise Riska lr@k7bulletin.no

– Når du skal lede mennesker i et større antall, så konverterer du faget ditt til ledelse. Da er det først og fremst ledelse du må kunne, sier Tom Georg Olsen, konserntjener i Miles. IT-konsulentselskapet Miles AS har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass to ganger. Konserntjener og medgründer Tom Georg Olsen er opptatt av ledelse som fag, og har i dag nesten 30 års ledererfaring. Begrepet konserntjener er inspirert av Robert Greenleaf og hans Servant Leadership-filosofi. — Hjelp, jeg er leder! Da Olsen gikk ut som sivilingeniør i 1987 tok det ikke lange tiden før han inntok sin første lederposisjon. Olsen lette lenge etter sin egen forståelse av hvordan han skulle være leder. Lenge hadde han en mening om at dersom man skulle være leder, så måtte man se ut som en leder. – Jeg gikk jo i dress og slips på jobb hver eneste dag, før en spurte meg: «synes du at du kler deg sånn som oss andre? Du trenger jo ikke å ha slips hver dag». Olsen begynte deretter en nedkledningsprosess. Først tok han av slipsnålen, så røk slipset og deretter åpnet han opp øverste knappen i skjorten. I dag har han nesten 30 års ledererfaring. Til K7 Bulletin forteller Olsen om frykten for å bli avslørt som en udyktig leder, men over tid følte han seg stadig tryggere på seg selv. – Etter hvert har du lest nok, erfart nok, gjort nok feil, gjort nok rett, til at du har funnet ut at «OK, dette er det jeg må leve med ved meg selv som leder; take it or leave it». Ledelse som fag Olsen er opptatt av ledelse som fag, og har hyller med ledelsesbøker og faglitteratur hjemme. – Det er jo utrolig mange teamledere rundt om i bedrifter. Der er det forventet at du, om du ikke er den beste, så i hvert fall at du kan det fagområdet som teamet håndterer, sier konserntjeneren. Miles AS har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass to ganger, første gang i 2010 i kategorien «små virksomheter» og for andre gang i 2012 i kategorien «mellomstore virksomheter». Olsen forteller om hvordan kommunikasjon er viktig for hvordan man er som leder. – Jeg tror jeg i hvert fall er veldig bevisst på det at jeg som leder må være god kommunikativ, og med det ligger jo det et par aspekter. Der ligger det blant annet å snakke til folk gjennom interne kanaler og sosiale medier. Samtidig må du kommunisere slik at det er motiverende, forståelig og tydelig. Minst like viktig er tillit. En leder må gå foran som et eksempel, mener konserntjeneren. – Jeg velger først å gi tillit, før jeg forventer tillit tilbake. Høyeste kostnad: lønnskostnaden Tjenende ledelse handler mye om å legge til rette for at folk skal gjøre en best mulig jobb, mener Olsen. – I mange kompetansebedrifter er lønnskostnadene den høyeste kostnadsposten. Da handler det om hvordan man kan få best mulig avkastning på disse kostnadene, sier konserntjeneren. Han påpeker at det er viktig å være nysgjerrig på hvordan medarbeiderne blir mer produktive, effektive

1984-1987 Sivilingeniør, Electronic Computer Systems

1989-1994 Dataimport AS Department Manager

2005 Etablerte Miles AS

2005-per dags dato Miles AS Konserntjener og styreleder

og motiverte. Bedriften må også avdekke hvordan den kan skape mindre sykefravær og mindre stress. – Nyere forskning viser at tillitsledelse gjør folk mer motiverte og mer effektive, utdyper Olsen. Han forklarer hvordan man må sørge for at de får en mest mulig effektiv arbeidsdag. – Du må først spørre disse folkene, og si «OK, hva er det som hindrer deg i å være mest mulig effektiv?» Han presiserer at slike hindringer kan være alt fra en gammel PC, mangel på kompetanse eller måten en organisasjon er rigget på. — Må ha en festtale – Hva gjør du for å motivere dine ansatte? – Jeg tror det handler om å oppføre seg ordentlig, ta medarbeiderne på alvor, høre på hva de er opptatt av og forsøke å legge til rette for dem. Selvfølgelig, en gang imellom, må vi ha en festtale, ler Olsen. Han forklarer videre at man må tilpasse stilen til de man skal lede, og at de ønsker å være en del av noe som skal bli noe større. – Hvis vi går tilbake noen tiår, så var det gjerne lederne som hadde høyest utdanning. Deretter gikk


ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 16. april

7

– HJELP, JEG HAR BLITT LEDER

FOTO: MALENE BIGHAUG SIGSETH, FOTO NHHS

det gradvis nedover i hierarkiet til de ufaglærte på bunnen, forklarer konserntjeneren. Han mener man i dag må erkjenne at en del av de du skal lede er mer intelligente og kanskje til og med har høyere utdannelse enn deg. I det store og det hele handler ledelse om å utnytte de samlede ressursene som er i selskapet. – I dag så er en leder bare en rolle. Rollen gir deg oversikt, men gjerne mindre innsikt enn de ansatte som jobber mer spesifikt med enkelte områder, utdyper Olsen. — Be the change I dag ser ledere veldig lik ut som alle andre, mener konserntjeneren. – Men samtidig så kan man ikke løpe fra lederansvaret. Vi kan jo dresse oss ned så mye vi vil og vi kan si at «ja, vi er bare kompis», men jeg har likevel erfart at man uansett blir sett på som leder. Han poengterer videre at man aldri må glemme at man er en rollemodell. – «You have to be the change you want to see in the world», fortsetter Olsen (Sitat: Gandhi).

Færre ledere; mer ledelse Olsen tror at de som vokser opp i dag, og som gjerne tar høyere utdannelser, kommer til å prege arbeidslivet på en helt annen måte enn tidligere. – Dere vil ønske å være med å ta beslutninger, og det tradisjonelle mellomledersiktet vil bli mye tynnere, utdyper han. Han forklarer videre at det antakeligvis vil bli færre lederstillinger, men mer ledelse. – Når du kommer ut i arbeidslivet, selv om du har hatt fag som «strategi og ledelse», så krever forståelsen for det å være en god leder og en god strateg en del erfaring, sier Olsen. Han mener likevel at tankesettet rundt det å jobbe med strategi og ledelse er viktig. Olsen sier videre at man ikke bør anstrenge seg for å finne lederroller. – Jeg tror ikke man skal anstrenge seg så mye med at «ja, jeg må ha en lederrolle», tenk mer på hvordan du tjener bedriften best mulig, så kommer rollene tidsnok til deg.

ENGLISH SUMMARY Tom Georg Olsen is the CEO of the consultant company Miles AS. He emphasises that the role of a leader is primarily as a servant. Olsen says that even though he expects there to be fewer leaders, particularly in middle-management positions, in the future, the need to understand leadership will be more pressing than before. – Think about what you can do to serve your company, and the leadership positions will be offered to you in due time, says Olsen.


8

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 16. april

FOTO: SCANDIC

FRA KOKK TIL ADMINISTRERE I bagasjen har Svein Arild Steen-Mevold en praktisk bakgrunn fra hotellbransjen. Han mener den erfaringen har vært avgjørende i arbeidet som øverste sjef for Scandic Hotels Norge. Eirik Helgaker eh@k7bulletin.no

Svein Arild Steen-Mevold, administrerende direktør i Scandic Hotels Norge, startet sin yrkeskarriere med fagbrev som kokk og har jobbet seg opp i systemet. – Min vei er preget av at jeg har gått alle trinnene og lært av prosessen, learning by doing. Hvis du ser på mine kollegaer Petter Stordalen og Olav Thon, så har vi alle en ganske lik bakgrunn, sier Steen-Mevold. Selv om han og flere andre i bransjen har gått alle gradene, utelukker han ikke muligheten for å kunne komme til toppen raskere. – Jeg var 45 år da jeg trådte inn som administrerende direktør for et nasjonalt selskap. Om man har en MBA og går den

veien, kan det være at man når toppen tidligere, legger han til. Fra teori til praksis Steen-Mevold har en bachelor fra Hotellhøgskolen i Stavanger. Før han begynte på utdannelsen i 1989, hadde han allerede jobbet i flere medarbeider og mellomleder-stillinger. Sammen med de praktiske erfaringene forteller han at utdannelsen har vært en brobygger. – Det viktigste man lærer på universitet eller høgskole er hvordan man skal knytte teori til praksis. Det er de analytiske verktøyene og det logiske rammeverket som gir en muligheten til å gå i dybden i kunnskapen, forteller SteenMevold.

Han legger også til at selv om det finnes mange veier til målet, kan man ikke sluntre unna. – For å bli god i faget kan man ikke ta noen snarveier. Det viktigste man gjør, annet enn å lese pensum, er å diskutere med andre og sørge for at man har forståelsen for fagene og rammeverket rundt, sier Scandic-sjefen. Steen-Mevold forteller at man er nødt til å forstå de grunnleggende prosessene på hotellene for å kunne drive et hotell-konsern. – Hotellbransjen er ganske spesifikk, det er mange store og små prosesser som må fungere sammen. Det kan derfor være nyttig å ha kjent disse på kroppen når man skal ta de rette avgjørelsene. Jeg


ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 16. april

har vært innom mange av disse avdelingene, og har dermed en lettere intuitiv forståelse for hvordan alt henger sammen, forteller Steen-Mevold. Viktig å være trygg i rollen – Hva slags type leder må du være som øverste sjef? – For å være en god leder, må man for det første være trygg i rollen. Hvis man er usikker som leder, smitter det lett over på de ansatte. For det andre må man være tydelig, man må tørre å si det man mener slik at man gjør seg forstått. For det tredje må man bygge en stor takhøyde. Hvis man ikke har det, vil folk vegre seg mot å komme med informasjon som er helt avgjørende for at du skal kunne fungere som leder, sier Steen-Mevold. Steen-Mevold legger til at hans humør er noe han har mye fokus på. – Humor og humør er også svært sentralt. Som leder har du makten til å bestemme folks hverdag. Om jeg er sur og gretten vil dette spre seg fort og folk begynner å lure på om noe er galt. Man behøver ikke være en “happy go lucky”type, men man må være forutsigbar, legger han til. Liker bedre å utvikle enn å avvikle Selv om jobben som toppleder bringer mye inspirasjon, forteller Steen-Mevold at han ofte må ta avgjørelser forbundet med å legge ned hoteller eller ta tak i ut-

fordringene og utvikle. – Som leder man ofte ta stilling til om man skal utvikle eller avvikle, jeg synes det er mye morsommere å utvikle. Jeg har utallige eksempler på mennesker og avdelinger som man i utgangspunktet ikke har tro på, men som har vist seg å være en enorm gevinst. Man må tørre å gå ned på individnivå, for folk er forskjellige, avslutter Scandic-sjefen. Besøker hotellene Selv om avgjørelsene tas på hovedkontoret, mener Steen-Mevold at det er viktig å reise rundt på hotellene og konversere med de ansatte. – Mye av min hverdag går til å reise rundt på hotellene. Det er på hotellene pengene tjenes og virkeligheten er. Hovedkontoret er en support-funksjon til hva som faktisk foregår på hotellene, sier Steen-Mevold. Å informere og kommunisere med de ansatte er noe Steen-Mevold mener er helt avgjørende for en god drift. – Når jeg er ute på hotellene er det to ting som er viktig. Det ene er å se nye muligheter, og det andre er å snakke med mennesker i alle de ulike avdelingene. For eksempel skal jeg neste uke ha en telefonkonferanse med alle de 84 hotellene for å snakke om videre satsing på frokost, som er en viktig del av Scandic, forteller Steen-Mevold.

9

Stor ekspansjon Scandic Hotels AB har det siste året vært i enorm ekspansjon. De har bygd flere nye hoteller i Norge og ekspandert stort i Finland. Totalt har Scandic 84 hoteller i Norge som i 2016 hadde en omsetning på 3.62 milliarder. Steen-Mevold forteller til K7 Bulletin at de i 2017 hadde en omsetning på 4.8 milliarder, som betyr en økning på 32.5 prosent. Steen-Mevold, som også sitter i Scandic-styret, har vært administrerende direktør siden 2011.

1985 Første jobb på hotell som kokkelærling på Viking Nordic Hotel, Harstad

1987 Ferdig med kokkefagbrev

Første jobb som kokk

1988 Første lederstilling som Hovmester i Tostrupkjelleren

1989 Startet Hotellhøgskolen

ENDE DIREKTØR ENGLISH SUMMARY Svein Arild Steen-Mevold was initially a chef, but worked his way up to become the CEO of Scandic Hotels Norge. He emphasises the importance for a leader to interact and receive feedback from employees on all levels of the company. Steen-Mevold also says that to establish an open corporate culture is crucial to be successful as a leader.

1989-1993

1993

Jobbet under studiene som Servitør på City Bistro 2,5 år, Bankett-hovmester på Victoria Hotell i 1 år i Stavanger og som Styreformann hos Studentsamskipnaden i Rogaland i 2 år

Avsluttet på hotellhøgskolen med en bachelor i Service Management

Første jobb som hotelldirektør ved Viking Nordic Hotel Harstad


10 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 16. april

– JEG SKULLE ØNSKE JEG KUNNE SI AT UTVIKLINGEN GÅR I RIKTIG RETNING

Norsk næringsliv har hatt en vedvarende lav kvinneandel i lederstillinger. – Kvinner må i mindre grad vegre seg mot å påta seg topplederjobber fordi en tror en ikke behersker jobben, sier tidligere SSB-sjef og NHH-professor Christine Meyer. Sebastian Valenzuela & Trygve Opheim sv@k7bulletin.no, oko@k7bulletin.no

– Den klassiske situasjonen er at en kvinne tar ordet i et møte eller forsamling, kommer opp med en idé og blir overhørt. Så kommer en mann opp med samme idé eller poenger, og da går man videre med dem. Dette har jeg nok opplevd litt for mange ganger til at det er en ren tilfeldighet, forteller Randi Elisabeth Taxt, assisterende direktør for Bergen teknologioverføring (BTO). – I så måte tenker jeg at typiske teknologimiljøer har en viss vei å gå når det gjelder likestilling, men det deler de med mange andre fagmiljøer. Jeg ser imidlertid at teknologibransjen mer og mer åpner seg for kvinner, så det er ingen grunn til å la seg skremme her, sier Taxt. Hun fremhever at om en legger inn nok innsats og engasjement, så er det tross alt jobben en gjør som teller mest til slutt. Kvinneandel i næringslivet I forbindelse med den internasjonale kvinnedagen i 2017 gjorde data- og analyseselskapet Bisnode en undersøkelse av kjønnsfordelingen på topp i samtlige norske aksjeselskaper, allmenne aksjeselskaper (ASA) og enkeltmannsforetak. Kun 16 prosent av topplederne og 12,6 prosent av styrelederne er kvinner, meldte E24. De siste årene har likevel andelen kvinnelige toppledere klatret sakte oppover. I 2011 var andelen 31 prosent, mens i 2017 er tallet 38 prosent, ifølge SSB som tar med tall fra både offentlig og privat sektor. Christine Meyer, tidligere leder for Statistisk Sentralbyrå (SSB) og professor ved NHH, mener at bedrifter kan tilrettelegge for å få flere kvinnelige ledere. Hun understreker blant annet nødvendigheten i å gi flere kvinner i mellomlederstillinger muligheter til å nå til toppen blant annet gjennom rettede lederprogrammer som identifiserer og utdanner talenter. – Selskapene bør også anerkjenne at HR-stillingene er relevant for toppleder-posisjoner, og at menneskene er virksomhetenes viktigste ressurs, skriver Meyer i en e-post til K7 Bulletin.


ØKONOMI OG SAMFUNN 11

K7 Bulletin mandag 16. april

FOTO: BTO

Oppfordrer til engasjement: Randi Elisabeth Taxt mener kvinner må ta mer plass i arbeidslivet. ­­ Akademia sliter — I dag er det større andel kvinner som tar høyere utdanning enn menn. Likevel faller kvinnene bort på veien mot en akademisk toppkarriere, forteller Randi Taxt. – Her kan nok spesielt NHH og alle andre akademiske institusjoner være med og sette temaet høyt på dagsorden, blant annet ved å invitere og trekke frem rollemodeller i undervisning. Slik kan de bidra til at kvinner velger veien mot toppen, legger hun til. Også Meyer trekker frem betydningen av kvinnelig tilstedeværelse i klasserom og debatter. – Det er viktig at flere kvinnelige toppledere blir invitert som gjesteforelesere og satt til å bekle utadrettede arrangementer, sier Meyer. Randi E. Taxt er enig, og utdyper med hennes opplevelse fra da hun gikk på MIT Sloan. – Jeg har selv ikke deltatt i typiske kvinnenettverk eller vært på veldig mange typiske arrangementer for kvinner. Da jeg tok mastergraden min i teknologiledelse på MIT Sloan var jeg derimot på et arrangement for og med kvinner. Flere av de rådene vi fikk der fra kvinnelige ledere har vært gode å støtte seg til senere. Mens slike arrangementer kan skape engasjement blant kvinner, er holdninger fremdeles et problem i næringslivet.

— Handler om kultur Taxt mener at den lave kvinneandelen i næringslivet handler mye om kultur. – Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at dette vil gå seg til over tid og at utviklingen går i riktig retning. Selv om jeg mener å se en tendens til mange og flere gode kvinnelige toppledere som rollemodeller i dag enn for noen år siden, er vi bare ikke der vi bør være likevel. Hun er usikker på om utviklingen går fort nok av seg selv til at vi kommer dit uten tiltak. – Derfor har jeg tro på å benytte et regelverk og insitamenter for å endre en kultur, sier Taxt og nevner røykeloven og svangerskapspermisjoner som eksempler på at regelverk kan bidra til en kultur- og samfunnsendring. – Også kravet om minst 40 prosent kvinner inn i ASA-styrer har hatt en viss effekt. Det burde vært enda sterkere insitamenter for kvinner til å bli ledere. Kun ved å bli flere kvinner i topplederstillinger kan man få reell balanse og likestilling mellom kjønnene, legger Taxt til.

Undervurdert: Christine Meyer sier HR-stillingene også er gode kandidater for senere topplederstillinger.

­ Kvinner må tørre — Visedirektøren mener også at kvinner må bli flinkere til å tørre: – Ta mer plass og ta noen sjanser. Menn bør bli flinkere til å lytte og slippe kvinner til. Christine Meyer mener på sin side at kvinner i mindre grad må vegre seg mot å påta seg topplederjobber fordi en tror en ikke behersker jobben. – Det gjelder å stole på seg selv og sin egen kompetanse og erfaring og ha selvtillit nok til å tro på at en lærer underveis. For egen del har jeg alltid vært opptatt av å gjøre en så god jobb jeg kan der jeg er og ikke planlegge og stresse for å komme over i en ny jobb, sier NHH-professoren.

ENGLISH SUMMARY

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Currently, there is a big gender gap in the top positions in the business world. Former CEO of Statistics Norway, Christine Meyer, and current Vice President of Bergen Technology transmission, Randi Elisabeth Taxt, give their opinions on how gender equality in business can be achieved. Although the gender gap is closing in, they believe that both academic institutions and businesses can contribute more solutions to the problem. They put their trust in that more female presence in higher education and a change in attitude in the male dominated business world will help towards gender equality.


12 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 16. april

Leserinnlegg

TYPISK NORSK Å VÆRE KJIP? For omtrent en måned siden var jeg i USA for første gang. Jeg besøkte New York med NHH-Symposiet for å skaffe foredragsholdere til konferansen. Under oppholdet bodde vi hjemme hos en amerikansk familie. Dermed fikk jeg for første gang observere amerikanere i sitt naturlige habitat, og etter to dager kom begynnelsen på åpenbaringen min. Faren i huset hadde bursdag og blant gjestene var en 12 år gammel gutt som kunne spille piano. Jeg ble blåst helt bort av hvordan han ble rost opp i skyene. Han var absolutt flink – ikke akkurat Mozart, men veldig flink. Likevel ble han hyllet som om dette var vidunderbarnet som vil bli snakket om de neste 200 årene. Effekten var ikke til å ta feil av. Gutten oste av stolthet og pianospillingen ble stadig mer energisk. På starten av kvelden, da det kun var noen få ved pianoet, var det et par sanger han ikke ville spille fordi han følte han ikke kunne de godt nok. Nå prøvde han seg med fullt publikum. Han bommet på en del tangenter i starten, men fortsatte å prøve og etter hvert fløt de sangene like lett som resten.

Allerede etter to dager bemerket jeg altså meg forskjellen på den amerikanske kulturen og et velkjent samfunn hjemme hvor en helst ikke skal stikke seg for mye ut. Dette inntrykket ble forsterket gjennom uken. I alle møter ble vi møtt med enorm ekstase og gratulas-

De blir oppmuntret til å skille seg ut, og om de mislykkes blir de hyllet for å ha prøvd. joner over noe så kjedelig som å lage en konferanse. Essensen er at de som ønsker å være spesielle får full støtte. De blir oppmuntret til å skille seg ut, og om de mislykkes blir de hyllet for å ha prøvd. Det gir en sosial sikkerhet, en trygghetsfølelse som kan være gull verdt, uansett om du ønsker å ta en piercing i nesa, bli pianospiller, sanger, eller Norges beste konsulent. Jeg vet ikke hvor sterk Janteloven virkelig er i Norge, men i forhold til amerikanerne har vi lang vei å gå i å

akseptere, for ikke å snakke om å heie frem, de få som tør å være annerledes. For de som blomstrer er de som driver oss fremover, og de trenger vi flest mulig av. Jeg skulle ønske det var lettere å skille seg ut: lettere for folk å kle seg i akkurat det de vil, stå frem med meninger, ta et dansetrinn i gangen. Rett og slett slippe seg fri og være seg selv. Det er nok mange ting som bidrar til at vi ikke er bedre på dette. Det er imidlertid særlig én ting jeg tror er en veldig ødeleggende faktor: med overdosen av sosiale medier og en digital hverdag er det umulig å gå under radaren om man trer ut av skyg-

Jeg tror hverdagen til de fleste ville blitt lettere om det ble mer akseptabelt å skille seg ut. gen. Og når spotlyset som treffer deg er så sterkt, kan publikums respons være avgjørende for utfallet. I det siste har vi dessverre sett den negative siden av å gjøre dette, særlig

på Jodel, hvor det har vært tilnærmet lynsjestemning til tider. Jeg sier ikke at man skal hedre blindt - debatt og ulike meninger er viktig, det må vi ha. At noen utfordrer tanker og idéer er sannsynligvis bare bra for en som ønsker å lykkes. Hets og personangrep derimot, skal man aldri måtte behøve å takle. Det er et forkastelig lavmål, og jeg håper vi har sett det siste av det. Jeg tror hverdagen til de fleste ville blitt lettere om det ble mer akseptabelt å skille seg ut. Positiv støtte vil gjøre folk mer komfortable med å være seg selv, og motivere de som ønsker å oppnå noe. En holdning som oppmuntrer til å være seg selv, i tillegg til å slå ring rundt de som satser og feiler, kan gjøre folk tryggere, og kanskje bidra til at flere gjør det de virkelig har lyst til. Jeg håper i hvert fall at vi blir bedre på å støtte hverandre, og løfte hverandre frem, sammen. Og hvis du mener at noe ikke er bra nok, eller at noen gjør noe feil: kan du ikke heller invitere dem på en kaffe og dele tankene dine? Eller enda bedre – GJØR DET SELV. Atle Larsen, tredjekullist

RBB Economics offers career opportunities for entry level economists Who are we? RBB Economics is an independent economics consultancy specialising in competition policy. We are one of the largest competition economics practices in the world, with offices in London, Brussels, The Hague, Johannesburg, Melbourne, Madrid, Stockholm, Paris and Düsseldorf. Our work concerns the behaviour of firms with market power, and covers issues such as mergers, vertical agreements, joint ventures, price setting and the abuse of dominant positions.

for our work product and to engage directly with clients and their legal advisors as well as with competition authorities. However, we always offer our staff support, guidance and career progression advice from more experienced team members. RBB is meritocratic, not hierarchical and offers a supportive and highly sociable working environment that adds greatly to the enjoyment of working here. Our clients

We work in dedicated, multi-national teams which combine the experience and expertise relevant to each case. This enables us to respond to our clients’ needs in a focused and flexible manner. We offer a hands-on service, supporting and working in partnership with our clients and their legal advisers.

RBB have built up strong relationships with clients from all areas of industry and commerce as well as with all of the major law firms specialising in competition law. Over the years we have been involved in hundreds of the most high-profile competition cases around the world.

Our working environment

Our expertise is wide ranging, from industries such as energy, mining and steel, to the manufacturing of sophisticated medical equipment, financial services and sports rights.

The work at RBB is stimulating, challenging, demanding and rewarding. We give our staff the opportunities they need to flourish professionally, including early responsibility

Our requirements We’re looking for exceptional, highly motivated economists to join our multinational team. If you have outstanding academic credentials and flourish in the face of complex, intellectually challenging issues then we would love to hear from you. It is preferable if you have an M.Sc. and an interest in industrial organisation and competition analysis. We are looking for consultants with a range of quantitative and analytical skills, and the ability to communicate complex economic concepts in a clear concise style. To apply To apply, please send your CV with a covering letter explaining why you would like to join RBB Economics to vacancies@rbbecon.com

www.rbbecon.com


ØKONOMI OG SAMFUNN 13

K7 Bulletin mandag 16. april

BRIEFING NORWEGIAN

JAGUAR

Norwegian-aksjen har skutt kraftig fart den siste uken. Aksjen har steget på det høyeste til 297 kroner etter oppkjøpsrykter av British Airways eller andre interessenter. Stigningen skyldes både denne informasjonen og en såkalt short-skvis. Aksjen er en av de mest shortede aksjene på Oslo Børs.

Jaguar Land Rover er i hardt vær for tiden. Det ryktes om at firmaet må legge ned 1000 årsverk den kommvende tiden. Grunnen skal være Brexit og dieselskandaler som har rammet flere store bilprodusenter den siste tiden.

– Vi har fortsatt en boligboble, prisene er ekstremt oppblåste også på dette nivået, så de vil fortsette å falle.

$641.684

BENGT HANSSON, ANALYTIKER HOS DET STATLIGE

Beløpet Facebook har donert til politiske kampanjer for politikere som grillet Facebooks sjef, Mark Zuckerberg i forrige uke

35 000

Antall NATO-soldater som kommer til Norge på øvelse i høst

$3.1 milliarder Underskuddet for Seadrill i 2017

– Enhver bruk av kjemiske stridsmidler er forbudt. Frankrike, Storbritannia og USA sin aksjon mot Syria i natt er et klart signal om at bruk av kjemiske våpen har konsekvenser. ERNA SOLBERG OM ANGREPET PÅ SYRIA NATT TIL LØRDAG

30 Antall konkurser i Norge fredag den 13.


14 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 16. april

Illustrasjonsbilde: Pixabay

Sparing: Globale indeksfond gir god diversifisering og risikojustert avkastning.

SLIK BLIR DU EN PROFESJONELL SPARER Økonomisk uavhengighet: hva er det og hvordan begynner man? Jarand Reiersen jr@k7bulletin.no FIRE (financial independence early retirement) er en bevegelse som har tiltrukket seg følgere over hele verden. Bevegelsen går i hovedsak ut på at man skal spare slik at man ikke trenger å jobbe. Hvis man ikke lenger må jobbe for penger står man fritt til å følge lidenskaper og hobbyer. Fokuset på økonomisk uavhengighet har tatt av de siste årene ved hjelp av bloggere som deler sine tips for hvordan man kan oppnå en tidligere pensjonstilværelse. Hva er FIRE? FIRE handler om mer enn kun at man skal pensjonere seg tidlig. Hovedfokuset til de som følger mentaliteten til FIRE er ikke at man nødvendigvis trenger å pensjonere seg, men at man står friere til å gjøre hva man vil. Hvis du er i en jobb som du trives godt i, er det ingenting galt med å fortsette i den. Hvis man på den andre siden er i en jobb man ikke trives i, skal man kunne ha den økonomiske friheten

til å gjøre det man virkelig liker. Dette kan innebære å ta en jobb med mindre stress, utdanne seg til noe helt annet, eller generelt bare følge lidenskapene sine. Ved at man i løpet av livet legger en plan om å spare nok til den store utgiften pensjon, kan man forsørge seg selv resten av livet. Hvis man har spart opp dette beløpet, men fortsatt er i jobb så brukes ofte betegnelsen FI (Financial Independent). Ved å benytte porteføljeteori om hva som er trygg mengde av det oppsparte beløpet å bruke hvert år SWR (Safe Withdrawal Rate), er det mulig å regne seg frem til «riktig» beløp å spare opp. Det er dessverre alltid usikkert hvordan avkastningen til en portefølje kommer til å være, og det er ikke nødvendigvis slik at den historiske avkastningen blir lik fremtidens. Dette henger tett sammen med handlingsregelen for Statens Pensjonsfond Utland, som er Norges store sparegris for fremtiden. Her har de redusert hvor høy avkastning de forventer, og de kan dermed trekke mindre fra fondet for å minske risikoen for at det går tomt. Hvem passer FIRE for? Hvis du ikke lenger trenger å jobbe for penger så går det an å se på dette som at friheten din er kjøpt. Ulempen med å tenke at man kan kjøpe friheten sin er at du mest sannsynlig må redusere forbruket ditt nå for å kunne gjøre dette

kjøpet. Mr. Money Mustache, en av de største bloggerne om økonomisk uavhengighet, advarer mot å slutte i en jobb man ikke liker, bare fordi man ser for seg å bli pensjonist. Derimot hvis man har en konkret plan med hva man vil gjøre i stedet, er dette et mye bedre utgangspunkt for RE (retire early).

strøm oppfordres også for å oppnå FIRE. Det finnes også andre måter det går an å fremskynde prosessen ved hvor mye man trenger å spare er å kutte i forbruket sitt. Dette går det an å gjøre gjennom å leve billigere, nettopp fordi et lavere forbruk krever et mindre oppspart beløp for tiden fremover. SR (Savings rate) handler om

Reglene bak FIRE En åpenbar måte å oppnå økonomisk uavhengighet går ut på at man må bruke mindre enn man tjener. Det vanligste som blir anbefalt er at difSWR: Safe Withdrawal Rate feransen mellom FI: Financial Independence det man bruker SR: Savings Rate og tjener blir spart FIRE: Financial Independence i et indeksfond. An / Early Retirement dre investeringer som utleie av bolig, s i d e pro sj ekte r, eller andre hobbyer som generer kontant-


K7 Bulletin mandag 16. april

ENGLISH SUMMARY The FIRE (financial independence early retirement) movement recommends six steps to increase your savings. 1) Repay debts (prioritize debts with high interest rates); 2) move closer to work; 3) learn to enjoy life without the need for luxury goods; 4) buy used cars; 5) don’t borrow money to buy a car; 6) be optimistic about life. Source: Mr. Money Mustache.

Sjekk ut følgende blogger om temaet hvis du leterer etter flere sparetips: Mr. Money Mustache

madFlentist

Frugalwoods

Physician on Fire

hvor stor andel av inntekten du setter til side for sparing. En høyere sparerate vil typisk gi deg lavere forventet tid til man er økonomisk uavhengig. Første skritt Dersom du ikke allerede har blitt skremt bort av advarslene om hva som skal til for å følge «Fire»-mentaliteten er det et par tips for å komme i gang. Noen av disse tipsene er mindre relevante i Norge enn USA, men prinsippene er gode. Tiltakene til høyre kommer til å redusere kostnadene betydelig. Neste skritt blir dermed å begynne å budsjettere forbruket. Etter at du har begynt å ta steg for å redusere forbruket ditt, skal du sørge for at pengene du bruker går mot det du faktisk ønsker. Ved å være mer klar over forbruket går det an å unngå å bruke penger på de tingene som ikke gir deg glede. Et budsjett gir god oversikt og da er det de tingene du setter mest pris på som bør prioriteres, i tillegg til sparing. Sparingen bør gjerne gå automatisk hvor man ikke tenker på de pengene som blir satt til side. FIRE vektlegger ikke hovedsaklig hvordan man skal forvalte penger, men at pengene brukes på det som gjør deg lykkelig. Hvis du har lyst til å lese mer om FIRE-bevegelsen så finnes det mange forskjellige blogger, men jeg har kun listet et par av dem.

1 2 3 4 5 6

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

Betal ned gjeld, prioriter dyr gjeld med høy rente Flytt nærmere jobben, begynn å sykle

$

Lær å nyte livet uten alle slags luksusvarer

Ikke kjøpe nye biler, men heller bruktbiler

Ikke ta opp billån

Bygg opp et optimistisk livssyn Kilde: Mr. Money Mustache


16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 16. april

GAMLE MOTSETNINGER I NY DRAKT BULLE GÅR I DYBDEN PÅ DAGSAKTUELLE PROBLEMSTILLINGER

De pågående Brexitforhandlingene risikerer å ripe opp gamle motsetninger i NordIrland. Nå står de to partene på hver sin side i Brexit-forhandlingene, og Håkon Frisell Krattum undersøker utfordringene dette medbringer. Tony Blair beskrev det som et av sine stolteste øyeblikk som statsminister. Undertegningen av den såkalte «Langfredagsavtalen» i 1998 som fikk slutt på 30 år med væpnet konflikt i Nord-Irland, en konflikt som tok livet av bortimot 3.600 mennesker. Denne perioden blir ofte referert til som «The Troubles», og i sitt verste år, 1972, ble hele 498 mennesker drept, ifølge The Economist. Den dag i dag er drapsraten i Nord-Irland på nivå med resten av Storbritannia, og de aller fleste har vært fornøyd med avtalen inngått i 1998, på tross av dens iboende svakheter. I kjølvannet av Brexit-avstemningen har spørsmålet om Nord-Irland atter en gang tatt opp spalteplass. Det kan ikke lenger garanteres at grensen mellom Nord-Irland og Irland vil forbli åpen når britene løsriver seg fra EU. Hvor støtt står egentlig Langfredagsavtalen 20 år etter inngåelsen? Konflikt med gamle røtter Irland har vært en øy preget av stri-

digheter i nesten et halvt millennium etter at den protestantiske Henrik den åttende annekterte det katolske Irland i 1542. Religion har vært en sentral kime til konflikten, og det ble ikke bedre av at engelskmennene fra 1600-tallet bosatte protestanter især i Nord-Irland hvor motstanden mot det engelske regimet var størst. Irene kjempet innbitt for sin uavhengighet fra London, og i 1916 startet det såkalte «påskeopprøret» hvor irske nasjonalister forsøkte å utnytte det faktum at Storbritannia var opptatt med å kjempe på kontinentet. Uavhengighet ble det ikke noe av i den omgangen, og de fleste av opprørslederne ble arkebusert eller hengt. Det skulle likevel ikke gå mange år før den sydlige delen av Irland, det vi i dag kjenner som staten Irland, ble selvstendig fra Storbritannia i 1922. Seks av fylkene på øyen Irland ønsket å fortsatt være en del av Storbritannia, og er kjent i dag kjent som Nord-Irland. Vedvarende klasseskiller Katolikkene utgjorde likevel en betydelig minoritet i Nord-Irland etter 1922, og dette førte til at konflikten økte i omfang og intensitet utover 60-tallet. Republikanerne, som kjemper for et forent Irland og i all hovedsak er katolikker, følte at de ble behandlet som en underklasse. I tur førte dette til at voldelig motstand mot det britiske styret blusset opp, ledet an av IRA (den irske republikanske armé) som ble stiftet i 1969. Dette var en paramilitær organisasjon som førte en krig mot britene og paramilitære organisasjoner på britisk side, både i Nord-Irland og på det engelske fastland med blant annet bombeaksjoner, også mot sivile, og annen væpnet motstand. Gjennom de omlag 30 årene konflikten pågikk,

antas det i en Wikipedia artikkel at IRA detonerte rundt 19.000 sprengladninger, eller en detonasjon for hver syttende time i 35 år i strekk. De inngikk en våpenhvile i 1997, og en avvæpning i 2005. En gruppering som kaller seg The Real IRA har fortsatt der det gamle IRA slapp, men dette er en organisasjon som er langt mindre enn det opprinnelige IRA. Likevel har de greid å gjennomføre terroraksjoner på britisk jord, hvorav den mest beryktede var en bombeaksjon i Omagh, Nord-Irland i 1998 som drepte 29 mennesker. Og senest i 2009 drepte de to britiske soldater utenfor en militærbase i Nord-Irland. Fred og forsoning Med dette bakteppet er det tydelig at det var et sterkt ønske om fred og forsoning som ledet til inngåelsen av Langfredagsavtalen i 1998. Denne avtalen sikret et eget nord-irsk parlament (Northern Ireland Assembly), og en egen regjering med egne departementer og utstrakt selvstyre (Northern Ireland Executive). Den anerkjente også det irske språket, noe som hadde vært en viktig kampsak for republikanerne. Fremveksten av et utstrakt selvstyre var ikke et fenomen begrenset til Nord-Irland, det var snarere del av en bølge av «devolusjon» på slutten av 90-tallet som gjorde at Skottland og Wales også fikk egne regjeringer, departementer og parlamenter. Devolusjonen innebærer at de enkelte landene innad i Storbritannia, paradoksalt nok med unntak av England, bestemmer over det meste av interne anliggender med unntak av blant annet forsvarspolitikk, utenrikspolitikk, valutapolitikk og noen andre områder. Et todelt land Langfredagsavtalen har dog ikke vært


ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin mandag 16. april

uten kritikk. I en artikkel fra The Guardian fra år 2000 nevnes det at 428 terrorister fra paramilitære organisasjoner på begge sider av konflikten, deriblant 143 som avtjente livstidsdommer for en lang rekke uhyrligheter, hadde blitt sluppet løs som et ledd i avtalen. Dette førte til misnøye blant en god del mennesker, som følte at dette var for mye på tross av et sterk ønske om fred i regionen. Og den dag i dag er ikke situasjonen i Nord-Irland kun fryd og gammen. På mange måter er det fortsatt et delt samfunn, og enkelte steder i Nord-Irland er det bygget murer som fysisk skiller katolske og protestantiske områder, såkalte «peace lines». Den britiske etterretningstjenesten MI5 avsetter fortsatt 15 % av ressursene sine utelukkende på Nord-Irland kan en lese i The Economist. Videre nevner artikkelen at paramilitære sammenslutninger på begge sider er aktive innen organisert kriminalitet. Og på tross av at en folketelling i 2011 viser at 48 % av befolkningen har protestantiske bakgrunn, og 45 % har katolsk bakgrunn, utgjør katolikker fortsatt bare en tredjedel av for eksempel politistyrken. Kun 8,9 % av elever på videregående går på såkalte «integrated schools»; skoler som forsøker å ha en elevmasse bestående av både katolikker og protestanter. Et de facto religiøst segregert skolesystem er ikke heldig om en ønsker å fostre solidaritet på tvers av tidligere skillelinjer. Likevel er det håp. Tre av fire nord-irer uttrykker et ønske om å bo i «integrerte» nabolag, og to tredeler er positivt innstilt til å sende barna sine til de ovennevnte «integrated schools», om en skal tro The Economist. Brexit og Nord-Irland Den 23. juni 2016 stemte Storbritannia for å trekke seg ut av EU. På det tidspunktet var det få som innså at dette var en avgjørelse som hadde potensiale til å endre status quo i Nord-Irland. Avstemningen betegnes ofte som en kamp mellom by og land, men det er en grov forenkling. Både Skottland og Nord-Irland skiller seg ut ved at det der var flertall for å forbli i EU, mens det motsatte var tilfelle i England og Wales. En artikkel i The Atlantic går så langt som å postulere at EU er, og har vært, garantisten for Langfredagsavtalen. Resonnementet bak denne uttalelsen går ut på at Irland og Storbritannias medlemskap i EU har gjort at man etter 1998 har kunnet ha en åpen grense, helt uten vakttårn og passeringspunkter med bevæpnede soldater slik situasjonen var før. Spørsmålet om nord-irenes identitet, og nasjonalitet, har dermed i praksis vært irrelevant, all den tid varer, tjenester og mennesker flyter fritt på tvers av en åpen grense. Statsminister Theresa May har uttalt at Brexit betyr uttreden fra EUs indre marked og tollunion. Samtidig garanterte hun for at en «hard grense» i Nord-Irland, med grenseposter og tollkontroller, ikke vil gjenoppstå. Dette har EU uttalt at er umulig, det går ikke an å ha en åpen grense uten tollkontroller med et EUland når det andre landet står utenfor EU.

ENGLISH SUMMARY After the signing of the Good Friday Agreement in 1998, there was hope that the conflict in Northern Ireland, which had claimed over 3,600 lives over a 30year period, would finally be resolved. However, with Brexit, there is no longer any guarantee that there will continue to be an open border between Northern Ireland and Ireland. An open border has been an integral part of the Good Friday Agreement, and helped maintain the peace. What is the current situation in Northern Ireland, and is there any chance of Brexit disrupting the status quo of the last 20 years?

FOTO: PRIVAT

Håkon Frisell Krattum

Gammel grense, nye betingelser I lovteksten for britenes uttreden fra EU er det lagt inn en klausul som garanterer at Nord-Irland, men ikke resten av Storbritannia, vil fortsette å være en del av EUs tollområde og indre marked etter Brexit for å hindre en retur til en hard grense. Dette vil være tilfellet med mindre Storbritannia finner en løsning som garanterer en fortsatt åpen grense, og foreløpig er ikke Brussel imponert over løsningsforslagene de har mottatt fra London. Å ikke finne en løsning vil dermed i praksis bety en hard grense i Irskesjøen, skriver Politico. Financial Times melder at Storbritannia har foreslått å lage et «tollpartnerskap» med EU, hvor Storbritannia legge på, og kreve inn, avgifter på varer med endedestinasjon i EU-land for så å sende de innkrevde pengene til Brussel. Dette har EU karakterisert som «magisk tenkning», og en høytstående embedsmann i HM Revenue and Customs uttalte at dette vil ta fem til syv år å implementere. Britene jobber i disse dager hardt for å finne en løsning på denne kinkige situasjonen, og det kan føre til at EU og Storbritannia må fortsette i en form for tollunion også etter at britenes overgangsperiode med EU utløper den 31.desember 2020. Dette vil bryte med den nasjonale suvereniteten som Brexit-forkjemperne garanterte at britene skulle gjenvinne da de stemte for å forlate unionen. De såkalte «Brexiteers» har måtte svelge mang en kamel etter at de innså at å forlate unionen ikke var en «walk in the park».

Motstandere i Brexit Siden 1998 har Irland og Storbritannia sitt samarbeid vært avgjørende for å opprettholde Langfredagsavtalen. Blant annet sikret avtalen at nord-irer kunne velge om de ville har irsk statsborgerskap, britisk eller begge deler. Videre sikret den at Nord-Irland, etter en folkeavstemning, kan løsrive seg fra Storbritannia om det er flertall for dette i Nord-Irland og Irland. Plutselig er spørsmål man hadde skjøvet frem i tid igjen blitt aktuelle. Nå er det ikke gitt at dette samarbeidet lenger er knirkefritt, da Storbritannia og Irland befinner seg på hver sin side av de pågående Brexit-forhandlingene, med til dels divergerende interesser på mange områder. EU betrakter tollunionen og det indre markedet som ukrenkelige, og ønsker som tidligere nevnt ikke å inngå noen kompromisser på dette. Og det er dette som er Mays dilemma, vil hun prioritere at grenseinnordningen mellom Nord-Irland og Irland står fast? Eller er det viktigere å ta kontrollen over egne grenser tilbake? Kan hun få til begge deler ved en kombinasjon av klassisk britisk list og pragmatisme? Eller kommer vi til å være vitne til at Nord-Irland bestemmer seg for å bli en del av Irland, noe som vil være en skjebnens ironi par excellence? En ting er i alle fall klart. Brexit er mer krevende, og potensielt ødeleggende, enn noen kunne tenke seg.


INTERSECTION

K7 Bulletin

Monday April 16

THE FILM INDUSTRY, A NEW SOURCE OF CULTURAL IMPERIALISM Are large film industries promoting cultural integration, or just diffusing cultural uniqueness and taking away the basic essence of diversity? Anoosh Iqbal intersection@k7bulletin.no

As they say, our globe is like a fruit cocktail. Every region has their own beautiful identity. It can stand out and yet all together make a perfect assemble. One major thing that make these regions stand out from others is their unique customs, cultural values and traditional background. Whether we look at the Sami culture of Scandic lands, the dancing culture of South East Asia, or cherish the exotic culture of African regions, every single one of them is distinguishable from others. And ever since the advent of technology and globalization, it became possible for the majority to experience these traditions with optimal efforts. It wouldn’t be an exaggeration to say this accessibility has actually helped these countries, by drawing more attention to their divergent traditions. Homogenized Cultures However, in the current era, we can observe a shifting trend in the diversity of these cultures. Their distinct characteristics are no longer as evident. Earlier, we could blame forced colonization for destroying traditional values; be it in their architecture, literature or mere mode of living. But today, the same purpose is being achieved though subtle mediums; be it through education, media, entertainment or politics. It might not

be intentional but the effect is significant. Call it cultural integration or just diversity diffusion, but the outcomes are alarming. The Role of Entertainment Industry In this article, I will be focusing on this issue through entertainment medium. How have large film and music industries contributed to this scenario? Film industries can be characterized as a good depicter of one’s culture and practices. One of the largest film industries come from the United States, Britain, China and India. Their films are praised worldwide and hence a large chunk of their businesses come from foreign countries too. Most of the small industries follow the lead of these industries to grab some numbers from their audience. But do you think these films have any effect on people’s perspectives or can shape their mode of living gradually? You can take time to reflect on the question, while I present my case here in the meantime. I believe these movies are actually making us adopt new practices, different from our own traditions. Tyler Cowen mentions the following in one of his articles, "Globalization Is Homogenizing Cultures." Developing countries often look

for causality whenever they feel a difference between their economic conditions and that of developed ones. And they might try to link that causality with their cultural differences while watching cinema. This is where they start changing their practices with respect to Western culture in order to compete better and cater to the pseudo idea of "becoming progressive." This issue catches a multiplier effect when local film industries also follow western movies’ ideas to grab business. Statistically, it can be seen that western movies have attracted more foreign markets over the past decade and it seems to coincide with the time period when we also observed major cultural shift in these countries. Globalization, if excessive, might work as colonization in disguise. It can be argued that this shift depicts integration of practices, promoting acceptance. However, I believe this trend is promoting acceptance less and diffusing one’s uniqueness more. Time To Take It Seriously The purpose of this extract is not to start a debate against western entertainment industry, but to draw attention on the fact that our fruit cocktail is probably turning into a smoothie. And this is where regulatory bodies and organizations should play a part. Promoting one’s cultural values through domestic entertainment channels could counter this unrealized effect of globalization. On an individual level, it is necessary to realize that diminishing economic conditions do not necessarily come from cultural practices. Sometimes, it is possible to create economic value using your own practices as a competitive edge. Isn’t this exactly what big economies are actually doing?

ILLUSTRASJONSFOTO: CREATIVE COMMONS


INTERSECTION 19

K7 Bulletin Monday April 16

WHAT IS CULTURAL APPROPRIATION? When it is right to borrow from other cultures? Is it OK to demonstrate traditional dress of another culture in a fashion show? Iffat Tarannum it@k7bulletin.no ILLUSTRASJON: LADYHAUSHINKA, DEVIANART

It is highly probable that you are not from Italy, but that pizza or gnocchi is your favorite dish, or that you are a girl from the sub-continent and you more comfortable in jeans and tops, rather than Sari, the traditional dress. Day by day, cultural integration is happening, at a faster rate, thanks to the advanced information technology, increased mobility and rapid globalization. What do we actually mean by cultural integration? Well, there are many definitions in the literature. But if we put it simply, we can say that cultural integration is the process of cultural exchange where one group adopts the elements of another culture without abandoning their own culture. For example, yoga is becoming a popular form of exercise in western world, although it originated from ancient India. When the western world is adopting yoga, more or less everyone is fine with it. But when American artist Selena Gomez wore a bindi - a piece of adornment worn on the forehead by females of south-Asia. In an MTV award show, there was a lot of criticism in the media. So, the question is: when is it is right to adopt cultural elements, and when does cultural integration offend people? Well, there is no right or wrong answer to these questions, but there are two interesting concepts regarding those questions: cultural appreciation and cultural appropriation.

ILLUSTRASJONSFOTO: PIXABAY

Brands Picking Up Cultural Outfits Let’s start with cultural appropriation concept. In 2012, Victoria’s Secret incorporated some elements of Native American Culture in their fashion show. Model Karlie Kloss wore fancy lingerie and Native American headdress made with features in runway. Controversy started mounting, and, at the end, Victoria’s Secret pulled out the all controversial images of Kloss from the press and websites. The Native American people felt that their culture was being disrespected by the company and that sexualization of a non-Native American woman with a Native American Symbol was not acceptable. Cultural appropriation is the adopting of some aspects of other culture without understanding or respecting the essence of the culture. As mentioned before, a bindi is an adornment worn by

females in South Asia, often worn in social as well as religious context. So when Selena Gomez used the bindi as a part of fashion accessory, many people perceived that the artist failed to acknowledge the true purpose of bindi. The opposite of cultural appropriation can be called cultural appreciation— adopting another culture with genuine interest and respect. Context Is Important Technology may also affect how children think or feel. So, when it is right to adopt part of another culture? Well, the fine line between cultural appreciation and cultural appropriation is subjective. To determine whether something is cultural appropriation or not, one can look at the context. For example, a geisha is an important part of Japanese culture, but if someone copies the get-up of geisha to perform a song that has nothing to do with Japan, it might be perceived as cultural appropriation. As Guardian pointed out, one has the right to dress stupidly, but one should not disrespect other people’s sacred object. Other Factors to Consider Another important and sensitive factor for determining cultural appropriation is the relationship between the people of two cultures. For example, the indigenous people of Australia are not as privileged as White Australians and many people believe that indigenous people were exploited by the White Australian. So, if White Australians want to adopt any part of culture of indigenous people of Australia, they have to be cautious. Another important factor to distinguish between cultural appropriation and cultural appreciation, is acknowledgement. If anyone borrows one aspect of other culture, she should acknowledge that culture. Food for Thought In conclusion, there is a formula for avoiding cultural appropriation. The world is getting more connected and cultural integration is making both cultures rich. However, one must be careful when adopting elements of another culture and even if cultural appropriation happens, one should not be ashamed to apologize.


20 INTERSECTION

K7 Bulletin Monday April 16

SPORTS – THE CATALYST FOR CULTURAL INTEGRATION

Can sports act as the saving bridge that would finally connect cultures beyond borders and integrate values from around the globe? This might seem like a long shot right now but there is no harm in trying! Ahmer Saeed intersection@k7bulletin.no

“We will make progress together”, Trump tweeted just a few days back. Confusing/changing Trump stances? I know, right? The tweet was in reference to growing tensions and subsequent diffusion of tension between US and China with regards to trade. Many Pakistanis have been apprehensive about studying in US, since there is no guarantee of which US would turn up: Trump’s America or Democratic America. The fear is of cultural integration, whether racism would overpower multiculturalism, or will there be a medium available for integrating into the society. Take Pakistan and India, and the 70 years of shared history espousing hate, violence, enmity. But liberals and sane-minded people (which, by the way, comprises the majority of the population from either side) would tell you there are commonalities and similarities between the two Asian giants, and there is a possibility of cultural integration, an exchange of ideas, beliefs, and, more so, people. Sports can assume the mantle of integrating the two societies. Social Inclusion Through Sports Around us, we see the enhancing importance of domestic leagues, be it cricket, football, or hockey. La Liga, Premier League, Serie A boast and host some of the best and versatile football players around the world. Indian Premier League and Pakistan Super League attract some of the highest paid interna-tional cricketers (this is an occasion for

Pakistan especially, since it provides a way for outsiders to visit the country, know it better, assimilate into the culture, and then promote it to their own public). Miroslav Klose, a Polish national and immigrant in Germany, gained fame for being the top star of the German national football team. Ronaldo is more popular for his winning role playing for United and Madrid, than for helping Portugal win the Euro 2016. All these examples show that sports bring out the multiculturalism in a society and serve as torch bearers to youngsters like this author here (signaling to myself too, wink wink). A Beacon of Light So in a world full of hate speech, bigotry, discrimination, antisemitism, the world of sports is that beacon of light that bridges the differences in a collective manner. Athletes like Jerome Boateng are prime examples: a German footballer, with Ghanaian roots, opened up a gym for street kids belonging to different backgrounds and communities. It was his due share to propagate cultural integration and promote social inclusion through sports.

“In a world full of Trumps, we have our fair share of Malalas (oops, I meant Boatengs).”


KULTURBULLE

SNITT


22 KULTUR

K7 Bulletin mandag 16. april

SÅ LETT FIKK VI TAK I PUGGEDOP PÅ NHH I 16-tiden på en lørdag i april ringte journalister fra K7 Bulletin en bekjent medstudent og spurte om vedkommende hadde mulighet til å skaffe oss ritalin. Det hadde h*n. Personen røpet å ha kontakter til blant annet en førstekullist ved NHH som selger medikamentet til andre medstudenter. Ritalin brukes av studenter for å øke konsentrasjonsevnen, våkenhet og for å heve energinivået. Noen bruker det også for å roe seg ned før eksamener eller prestasjoner. Selv om vi ble mildt frarådet å anskaffe oss legemiddelet av personen vi snakket med, ble vi heller ikke stoppet. Vi sa at ansvaret for handlingen fikk ligge på oss, og den andre roet seg med det. Vedkommende hadde ingen kunnskap om at vi jobbet med en reportasje om bruken av ritalin på skolen.

1,4% 0 v 60

a 1,4% denter stu dde ha d e ing m nsr a f r e tasjo pres ende m frem midler lege

– Ikke nødvendig Prorektor ved NHH, Therese Sverdrup, forteller at det ikke er nødvendig å bruke reseptbelagt medisin for å gjennomføre studiene ved Handelshøyskolen. Samtidig trekker hun frem de høye forventningene som mange studenter har til seg selv som en årsak til at enkelte likevel velger å gjøre det. – Læringsmiljøutvalget la nylig frem en ny handlingsplan som tar for seg en rekke tiltak for blant annet å dempe presset og hjelpe studentene med å mestre stress, forteller Sverdrup. Videre kommenterer hun at det statistisk sett er færre studenter ved NHH enn i resten av Norge som tar i bruk prestasjonsfremmende medikamenter. Det ble nemlig rapportert i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 at 2,5 prosent av NHH-studenten bruker slike medikamenter. Til sammenligning var tallet for hele Norge 4,2 prosent. – Det er derfor lite som tyder på at dette er et større problem ved NHH enn ved andre læresteder, legger Sverdrup til. Utbredelsen i studentmiljøene Bruken av prestasjonsfremmende legemidler ble kartlagt av SHoT-undersøkelsen. Det kom der altså fram at 4,2 prosent av studentene har brukt slike legemidler i forbindelse med eksamen eller akademiske prestasjoner. Undersøkelsen viste at kvinner rapporterer bruken av medikamentene i større grad når de opplever en lav mestringsfølelse av studiene, og i forbindelse med eksamensangst. Det er også en positiv korrelasjon – for både kvinner og menn – mellom antall ganger studenten har strøket, og tilbøyeligheten til å bruke prestasjonsfremmende medikamenter. – Det brukes i hemmelighet, kjøpes ofte illegalt og de som bruker det deler nødvendigvis det ikke med andre. I alt sier to av ti studenter at de er villige til å bruke puggedop, skriver RUStelefonen til K7 Bulletin når vi oppsøker dem på deres chattetjeneste.

2 10

2/10 er villige til å bruke puggedop


KULTUR 23

K7 Bulletin mandag 16. april

Prestasjonsfremmende medikamenter er bare en telefonsamtale unna for NHH-studenter. – Lite tyder på at dette er et større problem ved NHH enn ved andre læresteder, sier prorektor Therese Sverdrup. Amalie Halle Christensen magasin@k7bulletin.no

Illustrasjon Emeline Picard

% 25

Uregelmessig hjerterytme Økt blodtrykk Rastløshet Angst Nervøsitet Paranoia Hodepine

Svimmelhet Søvnløshet Munntørrhet Senket appetitt Diaré eller forstoppelse Impotens Endringer i kjønnsdrift

Straffbar handling Det er lovpålagt at legemiddelet må skrives ut av en allmennlege med særskilt rekvireringstillatelse fra Fylkesmannen, i følge Folkehelseinstituttet (FHI). Ritalin er klassifisert som narkotika ettersom det er en sentralstimulerende legemiddel. Omsetning av narkotika er ulovlig etter straffeloven, og kan ende i bot eller fengsel i inntil to år. De siste ti årene har man sett en tredobling i bruk av ADHD-medisiner, som kan bety at det illegale markedet sannsynligvis også har økt, ifølge medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk. – Det er alltid slik at det er en lekkasje fra lovlig til ulovlig bruk av alle medisiner som er vanedannende, sa han til VG. Ifølge FHI er medikamenter for ADHD-pasienter lite utprøvet på voksne, og forskere kan ikke trekke noen konklusjoner angående potensialet for alvorlige bivirkninger. Madsen etterlyste i sin kommentar mer forskning på akademisk doping. – Jeg håper dette gjør at de som driver med denne type forskning nå får økt interesse. Data fra både Norge og USA tyder på at akademisk doping er en økende tendens.

4,2%

På ca enke m lte c de puse tte r i olleg US etal A let så var h so m øyt 25 %

MULIGE BIVIRKNINGER

I 2014 h 4,2% av adde n student orske er bruk t prestas jonsfremme nd legemid e ler

Ritalin er klassifisert som narkotika, og omsetning av stoffet kan straffes med alt fra bøtelegging til to år i fengsel

– Bør ikke forekomme K7 Bulletin kontaktet studentombudet ved NHH, Sigbjørn Råsberg, og spurte om hans synspunkt angående bruken av ritalin som prestasjonsfremmende medikament på skolen. – Det gikk litt rykter for et par år siden om at puggedop fantes i det akademiske miljøet, forteller han. Råsberg har selv aldri vært konkret borti puggedop, men tok det opp med studentskipnadens psykiske helsetjenester. Allikevel har han aldri fått inntrykk av at puggedop var et utbredt problem i Bergensmiljøet. Råberg har aldri mottatt bekymringsmeldinger angående saken. – Kan bruken av studiedop forsvares etisk? – Bruk av såkalt puggedop bør ikke forekomme. Studenter skal spille rent, og bruken av slikt dop er etisk problematisk. Det er derimot ikke lagt noen klare føringer for om dette kan antas som juks eller ikke. K7 Bulletin opplyser studentombudet om at ritalin kun var en telefonsamtale unna, og i omløp blant medstudenter på NHH. – Forutsatt at dette stemmer, så foregår det en ulovlig aktivitet som er straffbar. Det er noe som er svært alvorlig, og som skolen burde ta tak i, avslutter han.


24 KULTUR

K7 Bulletin mandag 16. april

?

VILLE DU VIST FREM NIPLENE DINE

Man tar et ultimat eierskap over sin egen kropp når man legger den frem for alle, uten å la seg påvirke. Tør du å gå slik i offentligheten? Marte Blix Iversen, Amalie Halle Christensen Foto: Antoine Heidt, Foto NHHS

Shagun Talwar NHH

as@k7bulletin.no

Ville du følt deg komfortabel med å gå kledd slik i offentligheten? [Nøler litt] Ja, hvorfor ikke. Hvorfor? Kanskje ikke akkurat en så avslørende topp, men konseptet å gå uten BH under toppen har jeg ikke problemer med.

Fredrikke Kirkevollen HVL Ville du følt deg komfortabel med å gå kledd slik i offentligheten? [Klart og tydelig] JA [med et smil om munnen]

Særlig i Tigerstadens brolagte gater har det blitt en trend at jenter spankulerer rundt i gjennomsiktige, nokså avslørende hvite t-skjorter. Under har de ingenting, slik at et hint av nipler er synlig for alle som møter dem. For å undersøke klesvalget på et heller overfladisk plan har K7 Bulletin vist fire jenter fra fire ulike institusjoner et bilde av trenden, og spurt om de ville vært komfortable med å rocke denne lettkledde looken eller ikke.

Hvorfor? Hvorfor ikke?

Emilie Danielsen Det psykologiske fakultet Ville du følt deg komfortabel med å gå kledd slik i offentligheten? [Rister på hodet og gir tommel ned idet fotografen holder på å stille inn kameraet.] Hvorfor ikke? Nei, jeg hadde bare ikke vært okey med å gå ute blant folk sånn.

Andrea Furuhovde Det samfunnsvitenskapelige fakultet Ville du følt deg komfortabel med å gå kledd slik i offentligheten? Ja, jeg personlig ville egentlig følt meg komfortabel med det. Hvorfor? Jeg har gått med den klesstilen tidligere, men har fått kommentarer på klesvalget av andre, så jeg kvier meg kanskje litt mer for å gjøre det nå.


K7 Bulletin mandag 16. april

FLASHBACK TIL

KULTUR 25

2001


26 KULTUR

K7 Bulletin mandag 16. april

ØKONOMI OG PORNOGRAFI I SKJØNN HARMONI

Vi er sultne på skandale, sultne på sensasjon, sultne på sex. Pust rolig ut, du trenger ikke se lengre enn til alumni på Handelshøyskolen. Her finnes både grensesprenging, domstolsdrama og samleier bakfra. Like aktuelt i dag som for 60 år siden. Jonatan Seemann js@k7bulletin.no

Nytt år, nye muligheter! Kanskje med unntak av for alle de fremtredende maktmenneskene som i 2017 lot seg felle av #metoo-kampanjens rettferdige neve. Det viste seg nemlig at vi fortsatt ikke har fått bukt med menneskets tilbøyelighet til utuktig oppførsel. Fy. Utuktig, for de som trenger en liten oppfriskning, brukes for å beskrive umoralske seksuelle handlinger som strider mot dagens anstendighetsnormer. Ikke innafor, altså. Handelshøyskolens O.G. Nå som søkelyset først er rettet mot utuktighet, kan det være interessant å se litt på hvordan meningen bak dette ordet har endret seg med tiden. Og hvem bedre skikket til å belyse dette enn vår favoritt-NHH-er gjennom tidene (nei, ikke Knut Arild Hareide), nemlig Agnar Mykle. Den stakkars forfatter, hvis bok Sangen om den røde rubin ble dømt som utuktig etter pornografiparagrafen og gjort forbudt i Norge i 1957. Hvorfor? Vel, det kan ha hatt noe å gjøre med Mykles meget intrikate beskrivelser av hans seksuelle krumspring, blant annet med NHHs daværende bibliotekar. Fy. Hva ble regnet som utuktig på 50-tallet? Under rettssaken i 1957 valgte riksadvokaten å særlig peke på «[…] samleier «bakfra», på sengekant, bordkant eller lignende, eller hvor

Agnar Mykle, forfatter av den kontroversielle romanen «Sangen om den røde rubin». kvinnen har «løftede knær» samt med hensyn til detaljer om «ereksjon og sekresjon», lukt og smak av kjønn, vaginale o.l. kvinnelige særegenheter.» Det kan kanskje vanskelig tenkes i dag at ord som «bakfra» virkelig er nødt til å settes i anførselstegn for å understreke situasjonens grusomme udyd. Særlig når man nå ikke trenger å klikke seg lengre enn Twitter før det konkurreres åpenlyst i rumpespising. Fysj. Sex er spennende Det er likevel et poeng å hente ut av dette. Og det handler om at mennesker, uavhengig av dyd, kjønn, legning, eller tilknytning til Knut Arild Hareide, reagerer på sex. Jeg tør til og med påstå at du, leseren, kjente et ørlite støt av interesse, ubehag eller oppgitthet når du leste det ordet. Sex, altså. Og en av grunnene til at man reagerer kan være at det sjeldent er klar konsensus om hva som er akseptabelt, innafor, eller altså u-utuktig. Tuktig? Et av Mykles mest provoserende temaer var kvinners seksuelle begjær, noe som fortsatt i dag oppleves som kontroversielt. Ta for eksempel den dagsaktuelle saken om Trine Skei Grande og hennes seksuelle eventyr fra 2008 med en da 17 år gammel gutt. Er det virkelig mulig at det var den godt voksne kvinnen som tok initiativet til denne seansen? Fy?

Drukner i sensasjonalisme Men, det aspektet som virkelig gjør Sangen om den røde rubin aktuell i dag, er nettopp hva boken representerer sammenlignet med hva den virkelig handler om. For på samme måte som et utsnitt av #metoo-debatten faller innenfor gråsoner vi kanskje trodde at vi hadde under svart-hvit kontroll, kan Mykles verk fra 1956 betraktes som en misforstått kommentar til datidas seksualnormer. Det som i begge tilfellene ødelegger noe av budskapenes potensial er sexens sensasjonelle natur. I 1956 gispet befolkningen i kor når de leste at «[…] hun var et berg av rosa villig kjøtt» som frivillig «[…] stod på kne og der var ikke nei i hennes munn». I 2018 reagerer vi med samme vantro når vi hører om den 38 år gamle kvinnelige nestlederen i Vesntre som pulte en tenåring på åkern. Når alt kommer til alt, er det spennende å provosere. Det bør også være spennende å sørge for at vi misbruker hverandre mindre seksuelt. Moralen er derfor at selv om hun søte (eller han, vi er PC i Bulle) bak skranken på NHH-biblioteket smiler til deg, bør du se deg for to ganger før du skriver en svært omstridt, utleverende og rettsforfulgt roman om vedkommende.


KULTUR 27

K7 Bulletin mandag 16. april

kunne forveksles med uttrykk på mangel på respekt for kvinners rett til å både ha en egen seksualitet og respekt. “ D e t er bare voldtekt hvis den som gjorde det anser det som voldtekt.” – Ikke-en-voldtektsmann-bare-en-som-digger-når-jenta-er-ubevegelig-som-en-potetsekk-og-helt-i-ørska. Jeg tror at det siste sitatet her er grunnen til at det er så mange som mener vi har et problem med voldtekter her i landet. Som det følger av hypotesen, så er ikke disse såkalte “festvoldtektene”, som står for brorparten av de påståtte voldtektene, noe annet enn problemer skapt av partenes forskjellige utgangspunkt. Disse mennene forutsetter åpenbart at damene digger å våkne av å få en penis inni seg, og deres utgangspunkt er at et grynt ikke er en sovelyd, men et entusiastisk «rawr» i deres bok. “Det følger av naturlig språklig forståelse at “nach” betyr “spre beina”, ikke “etter-fest” slik det gjorde før i tiden.” – En-forvirret-type-som-ikke-skjønner-hvorforjentene-som-er-med-til-leilighetenhans-stritter-sånn-imot. Dette siste sitatet er forklarende for hvordan det kan ha seg at jentene som kommer med anmeldelsene ofte har blåmerker og kloremerker. Når jentene allerede har sagt “ja” til nach, aka sex, for å så gjøre motstand må jo hendelsesforløpet naturlig nok ha fremstått som at jentene hadde en kink for vold fra hans ståsted. Det er jo tross alt veldig vanlig (ifølge videoene han ser på nettet) og han vil jo bare tilfredsstille dem! Med slag, hvis nødvendig.

Et land uten bunnslam Som de siste månedenes utspill på NHHs Jodel har vist, har vi ingen spor av holdningsproblemer i samfunnet når det kommer til kvinnesyn, spesielt ikke angående seksuelle overgrep. Uttalelser om førstekullisten som ble overfalt på klubben varierer fra “kle på deg for å bli tatt seriøst” til “hun ville være BDSM(-) jente men og(så) være offeret”. Andre gullkorn inkluderer å kalle det ironisk at noen som har vært med i Miss Norway senere kan finne på å “klage på seksuell trakassering”. Og ja, jeg retter grammatikken i sitatene i parentes, siden sitat skal være ordrett og ordbruken her er ganske langt ifra korrekt. Nå ved første blikk kan jo dette se ut som noe oppgulp fra den mest forkastelige av Dantes 9 ringer av helvete, men dette kan jo umulig stemme når uttalelser kommer fra NHHs studentmasse, Norges fremtidige ledere! Det må finnes en annen forklaring. Min hypotese her følger den enkle logikken til hobby-alkoholikere: “du har ikke et problem hvis du ikke anser det som et problem”. Så nei, hverken NHHs studentmasse eller samfunnet generelt sitter med holdningsproblemer i henhold til kvinner og deres rett til å eie sin egen seksualitet, samtidig som de har rett på respekt. Det kan vi jo ikke ha, så lenge de som har disse holdningene ikke selv finner dem problematiske. Logikk på sitt reneste, dette her. Dette innebærer forøvrig ikke at vi ikke har et problem i det hele tatt, for med henblikk til hvor stor debatt det er rundt seksuell trakassering, og hvor høyt antallet av voldtekter er, så kan det ikke ignoreres at det foreligger et problem. Problemet vårt ligger derimot i våre forskjellige forutsetninger og utgangspunkt, både i debatten om holdninger, og for våre begåtte handlinger.

Kjernen av verdens beste argumentasjon Det er altså damene som føler at de er blitt diskriminert, trakassert og voldtatt, og som det er fremholdt fra alle mulige kanter de siste par månedene: det blir for dumt å straffe noen på grunnlag av hvordan noen opplever en handling. Eller?

Saltskjeer til massene For å demonstrere legger jeg ved noen svada-sitat fra totalt ukjente nettsteder som dere ikke kan be om kilder på: “Vi har ikke noe problem med holdninger til voldtekt og misogyni.” – Ikkeen-misogynist-bare-en-fyr-som-er-fanav-bibelske-kjønnsroller. Vi kan nok trygt regne med at det er folk som den overnevnte som kom med uttalelsene fra NHHs Jodel, som så lett

PS. Før noen får adamseplet i vrangstrupen, merk at det er en betydelig større andel voldtekter som begås av menn mot kvinner enn noe annet, hvilket er hvorfor det er dette som er omtalt i spalten, ref. Faktaboksen.

En satire om voldtekt

FAKTA

FOT VERSUS SALAT »» 9.4 % av kvinner og 1.1 % av menn oppgir at de er blitt voldtatt (NKVTS) »» Av disse anmelder 10 % av kvinnene og 17 % av mennene hendelsen til politiet (NKVTS) »» Mellom 2011-2013 ble 2154 voldtekter anmeldt

Ingvild Kristine Hoel ikh@K7Bulletin.no

mens 107 endte med fellende dom »» Oppklaringsprosenten i anmeldelsene fra 20042014 ligget mellom 18 og 25 % (SSB) »» 80 % av voldtektsanmeldelser blir henlagt, og av de resterende 20 % ender 25 % med »

frifinnelse (NOU 2008) »» 1 av 3 gutter på videregående mener at jenter både kunne nyte voldtekten og at det var viktig å vurdere offerets fortid i en voldtektssak (Holdningsundersøkelse 2007)


28 KULTUR

K7 Bulletin mandag 16. april

VIRKELIGHETEN Nettsamfunnet «The Red Pill» mener å ha funnet svaret på kjønnsdebatten. Dermed åpnes det opp for en diskusjon rundt ytterliggående ideer.

Du sitter i en høyrygget lenestol i burgunderrødt skinn. Hårene på armene dine står rett opp som høyspentmaster, og det iler elektrisk nedover ryggen hver gang du hører de hyppige lynnedslagene utenfor. Regnet trommer på tynne ruter, og foran deg i rommet sitter en enigmatisk mann med små, runde solbriller og et oppsiktsvekkende bredt mellomrom mellom fortennene. I hans venstre hånd, en liten blå pille. I hans høyre – en rød. Det skal godt gjøres å finne en mer hardtslående analogi for hva nettsamfunnet «The Red Pill» på Reddit påstår å tilby. I filmen The Matrix vil vår helt, dersom han svelger den blå pillen, våkne opp som før i en fundamentalt løgnaktig verden. Uvitenhet. Og hvis han svelger den røde? Vel, den røde pillen symboliserer objektiv sannhet – sløret lettes, og tingenes faktiske tilstand kommer til syne. Det er det de over 250 000 medlemmene i The Red Pill mener å tilby. Virkeligheten. Biologisk kjønnskrig Hva slags virkelighet, sier du? Essensen av budskapet er følgende: I en verden der kvinner står friere til å ta egne valg, sørger biologiske forskjeller mellom kjønnene for at det er menn som står igjen som taperne av kjønnskrigen. Dette er en krig som i grove trekk dreier seg om menn som ønsker å ha sex med kvinner, og kvinner som har makten til enten å innvilge eller nekte menn denne sexen. Det er kampen om den beste seksuelle strategien, skrevet fra de selvutnevnte tapernes synsvinkel.

“You are hating women because you have the wrong expectations for them. Women are, by nature, manipulative, attention-seeking, inconsistent, emotional, and hypergamous. Accept this truth.”

“If you can convince a majority of people to feel that men and women “should be equal,” then this change will be reflected in a nation’s culture, laws, and media. However none of this changes the underlying Natural dynamics.”

Denne måten å se kjønnsdynamikken på er basert på en rekke løst sammenknyttede ideer, referert til i Red Pill-miljøet som «teorien» eller «The Manosphere». Teorisfæren inkluderer temaer som moderne maskulinitet, selvrealisering og kjønnsroller, og kan i enkelte tilfeller framstå som både harmløs og konstruktiv. Likevel er det slik at selv de mest velmenende diskusjonstrådene koker ned til et nokså kynisk perspektiv – å øke sin egen seksuelle verdi. Hos The Red Pill får man nemlig velvillig hjelp til selvrealisering, om det så handler om retorikk, holdningsendring eller treningsrutiner. Medlemmene tror ikke det er mulig å foreta endringer i en kjønnsdynamikk som til syvende og sist er tuftet på biologiske forskjeller. Dermed er det eneste man kan gjøre å spille spillet riktig - kvinnen skal tilbys selvsikre, dominerende og muskuløse menn, så lenge de svarer med seksuell anerkjennelse og underkastelse. Livet etter pillen Det er vanskelig å unngå bismak i munnen når man klikker seg fram til ideer om kvinnens iboende manipulative egenskaper, eller hvordan media sammensverger seg mot menn ved å sette kvinnen høyest og unnskylde alle hennes ugjerninger. Livet fremstår som relativt trist i en verden der halvparten av befolkningen automatisk er motsatt ens egne interesser. I tillegg veves det inn fundamentalistiske tråder om hvordan menn og kvinner faktisk er skapt til å omgås – med kvinnen i en

omsorgsrolle og mannen som alfahann. Det blir dermed liten plass til ting som noen av oss kanskje håper på å oppleve før eller siden. For eksempel å ha en hyggelig og søt partner man kan samarbeide med. Ved å publisere såkalte “feltrapporter” fra virkeligheten kan medlemmene bidra anekdotisk til teorisfæren. En del av motivasjonen bak nettsamfunnet er tross alt et ønske om å drøfte frustrerende opplevelser med likesinnede. Likevel er det ikke alt som fremstår som like sympatisk. Eksempler på feltrapporter inkluderer kvinnen som etter å ha ligget


KULTUR 29

K7 Bulletin mandag 16. april

I EN RØD PILLE “Our entire social structure is designed to support women’s living any way they want [...] Women are allowed to do and say anything they want anywhere. Men are restricted in their speech and conduct.”

Jonatan Seemann js@k7bulletin.no Illustrasjon Nafouat Mahé

gene på The Red Pill er derfor beleilig markert med stikkord som “Science”, “Red Pill Theory” eller “Building Power” - sistnevnte for motivasjon og selvrealisering. Likevel kommer man seg ikke unna det faktum at virkeligheten ofte er gjennomsyret av kynisk, destruktiv og bitter subjektivitet. Det er i det hele tatt en ideologisk suppe som de færreste tar alvorlig.

rundt i 20-årene transformeres til en rasistisk homofob etter at hennes biologiske klokke begynner å tikke. Eller hun som etter å ha nektet sex, kom krypende tilbake etter at vår helt gjorde det klart at han i så fall ikke var interessert. Disse rapportene er ment til å bekrefte den virkeligheten Red Pill-medlemmene forfekter. Og bekreftelsen kommer i mange ulike former. For å konstruere en virkelighet som forklarer ens egne mangler og nederlag, samtidig som det finnes lys i enden av tunnelen, er det nyttig å kunne sortere gjennom ulike uttrykk for sannheten. Innleg-

en rekke «teorier» om kjønnsdynamikken, men disse teoriene er hovedsakelig basert på anekdoter, generalisering og appell. I tillegg benyttes data fra aktører som OkCupid og Tinder til å vise hvordan evolusjonistiske kjønnsforskjeller, i en verden der både menn og kvinner står friere enn noen gang til å velge sine partnere, gjør at 80 prosent av menn konsekvent utnyttes eller forblir enslige.

“The universe created two types of men — alphas and betas — to serve the purposes of the species: Alphas to lead and impregnate and betas to follow and serve.”

Verdifulle ytterpunkter Så er spørsmålet om det bør tas alvorlig. I hvert fall litt? Grunnen til at det kan være gunstig å se nærmere på kjønnsdebattens ytterpunkter, er at det kan gjøre debatten mer nyansert. På den ene siden er det mange som lar seg provosere når andre forsøker å ta ekstreme synspunkter på alvor, ettersom det kan virke som om man legitimerer dem. På den andre siden er det grupper som føler seg frustrerte og fremmedgjort når en debatt domineres av en politisk korrekt konsensus. Dersom disse kun møtes av latterliggjøring og kjeft, minker mulighetene for dialog. Da vil vi oppleve økt polarisering, noe som i dag foregår innenfor temaer som innvandring, seksualitet og kjønn. Folk setter seg til rette i ekkokamrene sine.

Dette er temmelig dårlig vitenskap. Men, det bidrar til å understreke poenget: Dersom en lar små, homogene grupper isolere seg fra det øvrige samfunnet, alene og frie til å etablere sine egne virkeligheter, reduserer man kompromiss og dialog i samfunnet. Det underbygger hat, skyld og mistillit, og tydeliggjør skillene mellom inn-gruppe og ut-gruppe. Vi bør derfor forsøke å begrense den kultmentaliteten som følger med ideologisk «trygge» soner – som regel på internett. Og vi kan ikke være redde for å sprekke konsensusbobla. Selv om enkelte har meninger som de fleste mener er ganske jævlige, er det ikke nødvendigvis åpenbart hvordan samfunnet bør møte disse meningene. Det som derimot er åpenbart, det er at de bør møtes heller enn ignoreres.

Hører du ekkoet? Der høyrepopulistene tar til takke med aggressiv retorikk, hersketeknikker og tankefeil, er ofte de mindre, spesialiserte ekkokamrene preget av den vitenskapelige metode. Vitenskap anses jo tross alt som intellektuelt og legitimt. Dessverre er det vanligvis snakk om temmelig dårlig vitenskap. Red Pill-samfunnet har som nevnt utarbeidet

Rød eller blå? Tilbake i den burgunderrøde lenestolen. Bør du svelge den blå pillen, og leve i lykkelig uvisshet om bitterhet, sexfiksering og kvinnehat? Eller bør du svelge den røde, og tre inn i en virkelighet der du enten er alfahann, seksuelt frustrert taper eller manipulativ babyfabrikk? Sannheten er at du er altfor smart til å ta imot piller fra fremmede.


30 KULTUR

K7 Bulletin mandag 16. april

KVINNE PÅ 1-2-3 Lurer du på hvordan du skal lokke frem kvinnen i deg? Sliter du med draget? Følg disse enkle rådene og bli den beste kvinnelige versjonen av deg selv. Marte Blix Iversen mbi@k7bulletin.no Illustrasjoner: Sindija Liepina og Benedetta Bellotti, Foto NHHS

Innta rollen som passasjer øyeblikkelig. Det er allmenn kjent at kvinner ikke kan kjøre bil, i alle fall ikke dersom det finnes testosteron i bilen. Ta din naturlige plass i passasjersetet uten å kverulere for å sikre en fornøyd mann. Husk også å ikke kommentere mannens kjøring.

Ikke forsyn deg mer enn mannen. Dersom ditt inntak overgår mannens, vil han ikke bare bli redd for at du skal bli tykk, han vil også føle seg overkjørt og lite mandig. Sørg for å forsyne deg med synlig mindre porsjoner enn han, og si at du er mett selv om du kjenner et snev av sult i magen. Fortell gjerne at du har spist så mye at du har en diger "foodbaby" slik at mannen får en illusjon om at du er "tiny" og ikke krever mye.

Avsett 40 minutter hver dag for å sikre en babyglatt hud. Damer har ikke hår, hvertfall ikke under armene. At kroppshårene hos kvinner vokser som ugress, må ikke komme til mannens kjennskap. For akseptabelt resultat bør ben, underliv og underarmer barberes minst annenhver dag. Helst må barbering skje hver dag, for optimalt resultat. Dersom kroppshår er synlig i ansikt, på underarmer eller mage, bør dette fjernes permanent da denne uheldige genfeilen ikke bør avsløres ovenfor mannen.

Ikke si at du er kåt. Det er kveld, og dere har lagt dere i sengen. Dersom mannen ikke tar initiativ til kveldskos, kan du for all del dra dyna ned under puppene og forsøke å lokke frem lysten med skjulte signaler. Dersom han ikke oppfatter disse, må du simpelthen lukke øynene og håpe på bedre hell i morgen.


KULTUR 31

K7 Bulletin mandag 16. april

Stud.jodel trenger analplugg Amalie Halle Christensen Det finnes en viss gruppe provoserende imbesiler som ikke evner å kommunisere med andre med mindre de small-talker. Dette på bekostning av sine egne meninger og sin egen faktiske pokkers identitet. Når samtaler på toppen av det hele kvernes rundt de samme totalt uinteressante spørsmålene om hvordan dagen har vært og hva man har gjort, merker jeg at min tålmodighet allerede er godt på vei til å renne ut. Men når den andre part i tillegg opplever en slags akutt dødsangst sekundet de tror at man er uenige i det de sier, så går det mot deres eget formål. Jeg går lei, og jeg ønsker ikke prate med dem.

Glem happy wife, happy life. Dersom du skal lykkes som kvinne og ha sjans til å finne den rette for deg, blir du nødt til å bite i det sure eple og å svelge noen kameler daglig. Happy boy - woman no joy.

Ikke bæsj med mannen i nærheten. Kvinner bæsjer ikke. Når du går ut av badet, skal det lukte nydusjet eller frisk parfyme, eventuelt være luktfritt. Andre kroppslyder som promp og rap skal heller ikke forekomme. Dersom du skulle føle et overøsende ubehag, kan du i verste fall lette på trykket dersom du påser at dette foregår lydløst og luktfritt.

Si at du vil ha barn. Hos menn lyser faresignalene dersom kvinnen ikke vil ha barn. Hvem skal da ta seg av mannen dersom du ikke innehar morsinstinkt? Når barnet kommer må du også ta størsteparten av ansvaret. Vær forberedt på at mannen ikke hører barneskrikene om nettene eller evner å gjenkjenne lukten av bæsj.

Hvorfor? Fordi en frykt for debatt er en aksept av ignoransen. Sekundet man prioriterer sin sosiale status over det å gå inn i seg selv og reflektere over hva man faktisk spyr ut av den politisk korrekte kjeften, har man tapt til samfunnets konformitet. Man kan like gjerne rulle over på ryggen som en bikkje for min del. Kanskje sniffe litt i samfunnsnormenes rompehull. Uansett er det svakt, og det er skadelig. Både overfor en selv, fordi man bremser alt av selvutvikling som absolutt burde finne sted. Men også overfor samfunnet, ettersom man mister sin verdi som bidragsyter i et maskineri som er avhengig av innovasjon. Vi har selvfølgelig alle fått med oss debatten i det siste. En person who-must-not-be-named har snakket ut om et holdningsproblem, og den store, veike stud.jodel har sprettet opp fra sine submissive posisjoner på gulvet, for å beskytte det eneste de egentlig har: et rennomé som studenter ved Norges aller-aller-aller høyeste Handelshøyskole. Jeg skriver til dere, stud.jodel, som tror at dere har samfunnsmakt, men som engang ikke tør å snakke ut i en offentlig setting for å få frem hva dere mener. Hvilken utrolig imponerende feighet som har spilt seg ut foran oss, nå som anonymiteten har kunnet svøpe seg rundt de konfliktsky rævene til de som skriker høyest, og fungert som en dårlig påmalt kamuflasje. Hvordan kan vi virkelig noen gang forvente å gjøre en endring i samfunnet, når vi ikke engang aksepterer å høre hva andre har å si. Eller, la meg si det på en annen måte. Hvordan kan vi forvente at noen skal høre på oss, når sekundet vi må høre på andre så lukker vi ørene og skriker som en gjeng skremte spedbarn? Hva slags ledere er det vi snakker om, her? De som alltid fikk vilja sine av au-pairen hjemme i de trygge vestkanthjemmene sine? Grin et annet sted, for det vil alltid være noen som kritiserer det de mener er verdt å kritisere, og det beste forsvar er en reflektert begrunnelse for hvorfor man gjør nettopp som man gjør. Til deg som leser dette og blir provosert: jeg tror personlig at forskjellen mellom deg og meg, er at du er svak, og du tør ikke uttale deg fordi du er redd for å ikke bli likt lenger. «Men hva med statusen min? Kan jeg noen gang vise meg på sal igjen dersom jeg deler en upopulær mening om noe?» sier de. Provoser meg, sier heller jeg. Ta opp debatten, for når du velger å gjemme deg, så velger du også å sette deg på benken og se på at andre gjør faktiske endringer.


32 KULTUR

K7 Bulletin mandag 16. april

UTENFOR BOBLA FOTO : VILDE NAKKIM

THE OLYMPICS OF SELFIES After three weeks of traveling in South East Asia, it was time to reach my final destination – Seoul and South Korea. How often do you have the chance to experience the winter Olympics during your exchange, on the other side of the world? I was ready to wrap myself up in wool and wave my Norwegian flag!

A Spontaneous Trip to Pyeongchang Before arriving in Korea, I only had one ticket for the Olympics. Due to the tension from North Korea, tickets were not exactly sold out before the games started. Nevertheless, for both the biathlon mixed race and men’s slalom, only the best seats and expensive tickets were left. I held a cliché once-in-lifetime-experience speech to myself, pulled out my credit card, and purchased the tickets. First, I ended up taking the bus in the wrong direction. When I realized this 15 minutes later, I jumped into a taxi leading me to the train station. When arriving at the train station, I realized there were no tickets left for any of the trains or buses leaving back to Seoul from Pyeongchang that evening. My plan was to save some money by sleeping in Seoul and then going back and forward on Tuesday and Thursday. So, yes, I entered the train with no clue about where I would sleep.


K7 Bulletin mandag 16. april

KULTUR 33

Selfie Race - A New Olympic Sport When arriving at the stadium, everyone, including the ones with the cheap tickets, were placed at the same side. Which means I could have bought the ticket at the stadium for less than 200 kroner, instead of paying 900. I was not exactly pleased with their way of misleading people. My business mind was crying, but I kept telling myself that it would have been even more expensive if it was hosted in Norway. It’s not to put under a chair, as I would say in Norwegian, that Koreans are not exactly super enthusiastic about anything else than ice skating. Koreans and skiing do not equals "Femmila i Kollen." So the Koreans who were there, only came to take selfies in order to share with everyone else that they were at the Olympics. Regardless, the Koreans were definitely creating a good vibe, smiling, cheering for whoever winning and waving flags from other countries.

Emil Saving the (My) Evening And what an experience! I was standing 20 meters from the finishing line. I literally felt I could touch the athletes and had the perfect view of the field. The great thing about biathlon is the rapid change sin positions. You never know who’s winning before the last shooting. And suddenly Norway gets the silver medal! HURRAAAAA! I postponed my "where to sleep problem" by staying at the stadium, waiting for the athletes to come closer, so I could congratulate the silver medal. Emil Hegle-Svendsen smiled and said thank you - #startruck! Being among the last people leaving, I went back to the small town in order to figure out where to sleep. At 11.30 PM I arrived a guest house with separate tents inside the house. Luckily, they had several tents available, and I was saved for the two next days.

Bjørgen’s Second-last Olympic Race Ever The following day I decided to catch the cross country race. This time I went without a ticket and bought it at the stadium - 150 kroner! When you walk around with a flag, it’s easy to make new friends, and I ended up joining some fellow Norwegians for the race. We got the perfect spots, catched the last rays of sunshine, and watched Bjørgen, Klæbo and co winning bronze and gold medals! Knowing this was the last Olympic for both Bjørgen and Hegle-Svendsen, makes the experience even greater.

Wave and Smile! When leaving the stadium for the last time after the new slalom race, Team Slalom, there were hundreds of Korean volunteers waving goodbye with both hands and a huge smile. Despite the fact that it was not the best logistical planned event I’ve experienced, and that Koreans show more enthusiasm about buying souvenirs than watching the games, it was definitely an incredible experience that I will never forget! From snow to cherry blossom– spring is slowly arriving! Hugs, Vilde Nakkim


34 KULTUR

K7 Bulletin mandag 16. april

VERDT Å FÅ MED SEG Dyveke Bergh Poulsson dbp@k7bulletin.no

We Love The 90s

Cidersmaking

April, mai … starten på også en festsesong! Da passer det seg utmerket med en pangstart av en 1. mai. Og nettopp dét, vil du kunne få i Bergenshallen natt til første. Her vil nittitallet feires med et bredt spekter av kjente artister i arrangementet som i fjor solgte ut Bergenshallen. Spillelisten med sanger som det vil være å finne er allerede ute, og det føres ingen garanti på at Los De Rios “Macarena” og Hermes House Band sin “Country Roads” ikke vil rekke å sette seg godt fast innen showet. Sammen med artistene vil det være en gjennomført sammensetning av lasershow, videoer og andre spesialeffekter – her er det bare å glede seg! PS: Offisielt afterparty vil være å finne på Ole Bull Scene.

Etter en lang vinter med mye øl i vintersolen, passer det fint å bli minnet på at cider kan være langt mer enn fjortisfylla. Arrangørene minner oss på at det vel så godt finnes over 10 000 eplevarianter. Alle rekker man ikke å komme seg gjennom på én runde, men det kan jo bli sommerens utfordring? Arrangementet byr i alle fall på et nøye utplukket utvalg av de belgiske variantene Bulmers og Orchard Thieves. Visste du forøvrig at cideren først fikk bobler da man gjennomgikk en stor mangel på Champagne? Dette og mye mer vil du få lære om den 20. april. Kanskje leder det til videre smaking med gode venner?

Bergenshallen

Forstå USA: Bernie Sanders Litteraturhuset

5. mai har du muligheten til å klarne synet. Kom deg bort fra skolebøker og inn på foredrag for å forstå hvordan Bernie Sanders, en selverklært sosialist, kunne nå så langt som han gjorde under presidentvalget, og om han kan nå toppen i det neste. Seniorrådgiveren hans med ansvar for digital kommunikasjon under det forrige valget, Zack Exley, blir i denne omgang intervjuet av Eirik Løkke, historiker og rådgiver i Civita. En glimrende mulighet til å sette seg litt inn i hva som skjer bak skjermen og hvordan spillet utfolder seg på den andre siden av dammen. Vel møtt!

Bergen Tattoo Convention USF Verftet

Mye lesing, mye blidgjøring av foreldre. Snu på det med en helg spekket av dyktige tatovører og mulighet til å spikre lekkert design på egen kropp. Det vil foregå fra 11. til 13. mai, og det gjelder å stille forberedt. Artistene er fløyet inn fra utallige land. Kunstverkene vil være mange og underholdningene flere. Det vil også være mulighet for å delta på konkurranser med det du mener er en verdig, vinnende tatovering. Er du en tatoverings- eller kroppsentusiast? Da er dette arrangementet for deg.

Snekkerbrakken

Hvorfor det?

Colonialen Litteraturhuset

Vin? God mat? Humor? Ja, takk! Trond-Viggo Torgersen og Thomas Giertsen kan hvert sitt om vin. Sammen står de for en kveld spekket med god underholdning, samtidig som den østerrikske vinprodusenten Meinklang stiller med vin. Sammenslåingen av disse store komikerne kan vanskelig slå feil. Dette blir en kveld å glede seg stort til. Ta med venner eller familie, fredag 4. mai blir en gullperle å unne seg innimellom alt stresset.

Kroppen for voksne: Intersex Litteraturhuset

15. mai er dagen du kan få høre Trond-Viggo Torgersen snakke om et evig aktuelt tema; kroppen. Torgersen er kanskje bedre kjent som mannen bak “Tenke Sjæl”, men han er også lege, og vil sammen med kollegaer fra helsevesen, forskermiljø og forsker Kari Jegerstedt ha samtaler om blant annet hva “intersex” er, om det bare er mann og kvinne som er biologiske kjønn, hva det tilsier å være transperson og om hvordan man kan være sikker på at man faktisk vil operere seg til det motsatte. Diskusjonen vil også bli tatt opp for å bli brukt i et radioprogram for NRK P1, så her kan du komme en god lyttermasse i forkjøpet. Så møt opp i god tid før klokken 19:00 for å bevitne denne spennende debatten live!


KULTUR 35

K7 Bulletin mandag 16. april

Ida Torgersen

Leder for Aktive Studenters Forening Hun er leder for en av Bergens mest aktive studentorganisasjoner som i tillegg er en stor aktør for Bergens konsertliv, nemlig Aktive Studenters Forening. Selv har hun opplevd en endring i hennes standpunkt om likestilling. Hvem er Ida Torgersen, og hva skjuler seg bak hennes travle tanker? Sebastian Valenzuela sv@k7bulletin.no

– Du er leder for Aktive Studenters Forening (ASF). Hva driver dere på med? – Det er i hovedsak konserter. Internt er det også en veldig sosial gjeng der vi driver med masse aktiviteter selv og har det gøy. Vi holder til på Kvarteret, og samarbeider med de andre organisasjonene der for å holde arrangementer. I tillegg er det ofte samarbeid med eksterne aktører. Sammen med alle de andre organisasjonene som har arrangementer på Kvarteret har vi kontorer i Villaen, og dermed er det et veldig tettpakket miljø. – Hvor mange timer legger du ned i vervet ditt? – Det er vanskelig å si fordi det er ganske variert arbeid. Det går stort sett hele ettermiddager til møter og liknende. Det føles som om det er konstant, ettersom jeg ofte befinner meg i forelesninger og gjerne svarer på e-poster ved siden av. Tiden blir rett og slett litt fremmed, men det er sikkert at det er mye. – I tillegg til å være leder for ASF, har du tidligere vært presseansvarlig for foreningen. Hva var forskjellen på vervene? – Det var veldig annerledes type arbeid sammenlignet med det jeg har nå. Jeg tror derimot at jeg brukte omtrent like mye tid på arbeidet som jeg gjør nå, men da var det mer rettet mot salg og PR. Nå er arbeidet mer orientert mot det å samarbeide med forskjellige folk og sørge for at ting blir gjort riktig. – Hvordan vil du si situasjonen med likestilling er i studentmiljøet? – Jeg har følelsen av at det er litt motsatt av arbeidslivet, hvor jeg ser flere kvinnelige ledere. Dette gjelder også deltakere. Hos oss i ASF er over halvparten av medlemmene kvinnelige. Det er også interessant å se på at i Villaen, der Kvarterets studentorganisasjoner holder til, er hele 4 av 6 ledere kvinner.

– Tror du at det vil bli flere kvinnelige ledere i arbeidslivet fremover? – Der er jeg litt usikker. En kan jo se at kvinner engasjerer seg i frivillig arbeid i større grad enn menn. Det er kanskje unikt for oss, så det hadde vært interessant å se på for eksempel studentidretten der det kanskje er flere menn som er engasjert. Hos oss er det iallfall flere kvinner, og vi prøver å rekruttere flere gutter for å få et større mangfold. Forrige semester hadde vi kun én mannlig leder, mens vi nå har tre, og jeg har sett at foreningen har klart å rekruttere flere menn dette semesteret. Dette har kanskje skjedd som følge av økt andel menn i ledelsen, og jeg tror det bidrar positivt til hele foreningen. I tillegg vil jeg si at det helhetlig blir økt engasjement med jevn kjønnsfordeling i organisasjonen, ettersom vi ser at oppmøtet har økt blant mannlige medlemmer. – Jeg så at du har vært hotellresepsjonist. Hvilke erfaringer har du derfra? – Jeg hadde det som deltidsjobb, men jeg måtte dessverre legge det vekk på grunn av mangel på tid. Det er litt vanskelig å kunne stille på jobb hvis en allerede har fem fulle dager i uken i tillegg til to dager i helgen. Mine beste opplevelser derfra er fra når gjester FOTO: LINE MAGDE LUNDE HATLESKOG har kommet med komplimenter og vært fornøyd med hotelloppholdet. Det har også hendt at jeg har fått sjokolade av gjester, og det er utrolig fint med slike små og hyggelige oppmerksomheter. De verste opplevelsene derimot har jeg fått når gjestene har vært misfornøyde. Som resepsjonist er en på en måte hotellets ansikt utad mot gjestene, og dermed tar en også støyten når de ikke er like glade. Det verste har vel vært å bli skjelt ut, men det er en del av jobben.


Mandag 16. april 2018 Nummer: 17 ÅR PÅ RAD Løssalg: Spør FFL. De som vet, de vet Antall lesere: Staf.kom.BI

ILLUSTRASJON: SINDIJA LIEPINA, FOTO NHHS

KREMEN AV NORGE HAR SURNET Utløpsdatoen viser seg å ha vært nærmere enn først antatt. Etter å ha dykket dypt, dypt, dypt i pensum på Norges AllerAllerAller Høyeste Handelshøyskole (NAAAHHH), har Morgendagens Næringsliv gjort sjokkerende funn. Der vi forventet å finne cutting-edge makroskopisk teori om viktige ting som hvordan man tjener penger, eller hvordan man bestemmer over andre, fant vi isteden en urovekkende sannhet: Studentene ved NAAAHHH indoktrineres i konformitet og tvilsomme valg.

Klager? Kontakt gutta for å få en liten shout-out

Under dynen: Skabben er her heldigvis fortsatt

Fagene under lupen Vi i Morgendagens Næringsliv har blant annet undersøkt følgende fag: «BED7 – Din helt egne nåverdi» ser ut til å ta en skremmende vending. Man oppfordres til å investere i hest og løpesko med en giring på over hundre prosent. Tanken er at risikoen må anses som negativ ettersom studentene tross alt skal bli statsministere. Permanent income indeed. «SAM10 – Par10økonomi» lærer deg alt du trenger å vite om mikrofundamental festing. Har du stimulert nok vekst i NAAAHHH AIDs til å få lov til å feste med ASAP - Alltid Sex du Angrer På? Er etterspørselen for nach stor nok til at folk blir med hjem til deg, på tross av at du lever i en sosial fattigdomsfelle? Svarene finnes i par10økonomien. «SOL9: Small-talk» er ledet av studentenes favoritt, den alltid så elokvente Brown Bittermann. Han står fast på at small-talk er verdens egentlige valuta, og at den som lykkes i å gi en god fremstilling av sin tur opp Stoltzen forrige søndag kan forvente store ting i livet.

Out of all the inflatible animals one could have chosen...

FFL sine lem da de så årets ASAP-jenter

Annonser: Trenger ikke, vi er sponsa av FFL

Nyheter: Vi vant i år igjen, for et SJOKK

NHHI Kampsport disapproves of her guard.

Symp NHH Kjelleren BI-stundentene Martin Finne

I wonder why I can't feel my hands after eating this cake.

Nøkkeltall

+ 52 togaer + Klamydia(dagen) + BI-studenter + Skabb - Motstand

Bare én ville uttale seg Kan innsikten i disse emnene virkelig rettferdiggjøre studentenes status som de vakreste og mest intelligente i landet? Vi forsøkte å finne et intervjuobjekt blant våre kjære overmennesker, hvilket var vanskelig da de fleste allerede hadde låst seg inne på sal. Likevel var det én som så sitt snitt til å bygge videre på sitt ansikt utad, etter oppfordring fra professor i personlig markedsføring, Mange Suppevarianter. – Jens Maximillian de Stekenburgh, hva mener du om pensumkvaliteten på NAAAHHH? – Neimen, De kan da sjekke Jodel? Det meste jeg mener står der.

Vårens slagere De heteste temaene denne våren har vært risikoatferd og finansiell friksjon. Sistnevnte dreier seg om hvordan man kan fremstå som spandabel på Ricks selv etter å ha brukt hele studielånet på karbonadedeig i tacoen. Dersom man ikke river i en runde med jäger-shots kan det fort oppstå uønsket friksjon. Risikotakning er på sin side noe mange av studentene sliter med. Forskning fra statistisk sentralbyrå viser at hele to tredjedeler av NAAAHHH-studentmassen sliter med mentale sperrer knyttet til å danne egne meninger. Tallene kom nylig til overflaten etter at NAAAHHH-professor Krise Meninger fikk sparken fra sentralbyrået.

Small-talkernes konge Etter å ha fått bekreftet at ja, de Stekenburgh har imponerende mye karma på Jodel og er en mer eller mindre karismatisk type, fikk vi et mer utfyllende svar: – Jeg er meget fornøyd, spesielt med SOL9. Eksamensformen er case-basert, og vi får i oppdrag å være hyggelige med hverandre over et tidsrom på tre timer. Vi får dermed endelig muligheten til å anvende de 148 teoriene professor Bittermann har presentert i forelesning. Det hele er svært lærerikt. De Stekenburgh kan videre fortelle at han anser seg som ekspert i analyse av small-talk. Det viktigste er etter hans mening å høre hvilken masterprofil medstudentene vurderer; hvor de har vært på utveksling; om de snuser, og i så fall om han kan bomme en 06; eller om de ser frem til UKEN 36. Som en av sine spesialiteter nevner han falske smil.

NAAAHHH tar tak For å bøte på problemet har NAAAHHH-ledelsen, med rektor Thugersen i spissen, gjort undervisningen mer konform. Det er ikke lenger lov for forelesere å stille åpne spørsmål i AUDMAX, så studentene ikke skal føle på presset til å skille seg ut. Foreleserne er også pålagt å komme med trigger-warnings før de presenterer alternative synspunkter. Slik kan studentene puste lettet ut. Videre har studentene fått muligheten til å dra på ukentlige ekskursjoner til klesbutikken Høyer i Bergen sentrum. Og, for å hindre at studentene med et uhell vandrer ut i verden, har man også satt opp varselskilt utenfor områdene rundt NAAAHHH-bygget, Lehmkuhl og REMA1000. Det er ingen tvil om at kremen av Norge har surnet. Men heldigvis er fasaden blankpolert, og studentene lykkeligere enn noen gang.

BC BBL-Banketten Vår kjære leder KS Champions League Martin Finne

BBL Mediesenteret Facebook Anders Besseberg Martin Finne

+ Ansettelsesrunde + "spennende" taler + En øørliten shout-out - Barca - Pesesykkelen?!?!

+ Simon Schäppi + Budapest - Sikkerhet - Jobb + Legendestatus

Gutta

NHH

ASAP

Trond Giske

Bergen

Staf.Kom.BI

Snapmap

Snapmap

+ en liten shout-out

+ 17 år på rad

+ Disco Demolition

- Skam. Igjen.

+ Sommer i April?!

+ Sponsa av FFL

- Spøkelsesmodus

+ Spøkelsesmodus

K7 Bulletin #3 2018  
K7 Bulletin #3 2018