K7 Bulletin #5 2017

Økonomi Valg i Frankrike SIDE 14-15

Intersection Water for dummies SIDE 21

Sport BBL: To lag, begge favoritter SIDE 22

Magasin Tett På: Skolens raskeste SIDE 35

Tirsdag 21. mars 2017 • Årgang 54 • nr. 5 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

K7 BULLETIN NHH SVARER PÅ

IT-KRITIKKEN

MED

NYE SATSINGER

– Vi har vært for dårlige på å kommunisere våre tilbud, innrømmer Jan I. Haaland.

SOL-professor Jon Iden ønsker obligatorisk bachelorfag i digitalisering.

2

NYHETER

K7

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

Daglig leder Sondre Dahl Lillestrand

Sportsredaktør Fredrik Tonning

Mar­keds­an­svar­lig Carl Bache

An­svar­lig re­dak­tør Eivind Langdal

Intersectionredaktør Henrik Hedegaard

Ny­hets­re­dak­tør Erik Bucher Johannessen

Jour­na­lis­ter Anne Lene Asche Audun Brendbekken Eskil Forshaug Jonas Hasle Jonas Ludvigsen Mikhail Eek Mjelde Ole Andreas Øverland Torbjørn Sandmo

Fo­to­re­dak­tør Svetlana Olonina Francesca Barberio

Ma­ga­sin­re­dak­tør Sebastian Valenzuela Økonomiredaktør Audun Flatebakken

Art/Crea­tive Director Viktoriia Gaidukova Gra­fisk ut­for­ming Ariola Cela Astrid Nygaard Audun Strøm Björn Langfeldt

Dina Mikalsen Erik Shikerin Fabian Johnson Fawziiyya Muhammad Halvard Sandvik Jansen Henrik Eikefjord Hanna Reistad Ingvild Rooth Maria Vatnøy Marie Ilona Borg Mylinh Vu Natalia Drozdova Natalia Muscher Niusha Baradaran Rebekka Davidsen

Viktoriia Gaidukova

ØMERKE ILJ T M

Trykk Schib­sted Trykk

24

59

1

9

Trykksak

Forsidebilde Viktoriia Gaidukova

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

NHHS, IKKE LENGER DEMOKRATISK

Leder Tips: red@k7bulletin.no

Jeg skulle aldri bli ansvarlig redaktør. Det fristet så jævlig lite. Likevel endte jeg opp med å bli det, nærmere bestemt i høstsemesteret i fjor.

Det var ingen andre som ville, og jeg følte ansvar. Men jeg følte også frykt. Vi hadde ingen nyhetsredaktør, ingen magasinredaktør, og ingen økonomiredaktør. Sistnevnte skaffet vi riktig nok tidlig på høsten, noe som gjorde jobben lettere. Men det ble likevel et tungt semester. Det ble for mye avisarbeid, og for lite skolearbeid. Til tross for det, tok vi Bulle til nye høyder.

Dette er min siste leder. Nå har jeg vært ansvarlig redaktør i et helt år.

Jeg er fornøyd. Det har vært noen problemer (fra surr med nettsiden og avisstativer, til faktafeil i artikler og manglende annonser), men alt i alt, har det gått fint. Alle som har jobbet med avisen det siste året, enten det er journalister, underredaktører, grafikere eller fotografer, har grunn til å være stolte. Veldig stolte. Folk har gjort en fenomenal innsats. Avisen ser bedre ut enn noensinne, og den kvaliteten til innholdet gir gjenskinn fra våre glansdager.

Jeg tror også vi har klart å riste av noen av våre tidligere dårlige egenskaper. For eksempel: Av eldre NHH-studenter får jeg ofte høre at Bulle er blitt annerledes de siste årene. Jeg skal ikke påberope meg noen ekspertise om hvordan tingenes tilstand var før jeg startet her, men så vidt jeg forstår, var det mye negativitet. Saker ble blåst ut av proporsjoner, og vinklinger ble vridd til å være så negative som mulig.

Kritikk var ikke normen, men målet.

Aviser skal selvfølgelig være kritiske. Det er en lærdom mange NHH-studenter, som jeg dessverre mistenker ikke alltid ser forskjellen på aviser og kommunikasjonsbyråer, fremdeles ikke har lært seg. Det finnes sikkert de som ser på oss som en kjip gjeng som livnæres av negativitet, og det er bare delvis sant (vi liker også pizza, taco, samt en øl eller tolv). Det går derimot an å være både kritisk og saklig. For oss har det vært et mål. Bulle skal ikke vike fra å kritisere når det er tid for å kritisere. Men ikke alt er en skandale (og noen ganger er det lov å skrive en gladsak).

Det er viktig at Bulle har tillit, og det får man av å være saklig. En redaktør som ikke skjønner det, ender raskt opp i en uheldig situasjon.

På det verste kan det hende at folk ikke vil bli intervjuet av avisen.

Det høres kanskje søkt ut, men det er mer sannsynlig enn man tror.

Heldigvis tar folk telefonen når vi ringer for tiden. Det er et godt tegn.

Selv om NHH-studenter ikke lenger har direkte styring på hvilken vei Bulle skal gå, er vi likevel en integrert del av studentmassen. Vi har de samme fagene som resten av dere, og den samme interessen av at NHHS skal være den beste studentforeningen i landet. Vi har bare en litt annerledes måte å vise det på. Og med det sier jeg takk for meg, og ønsker min etterfølger lykke til!

K. Sy­vert­sen

I NHHS er det nå en pågående debatt om Foreningsmøtene (FM) skal være på engelsk. Nå må også valgordningen diskuteres.

Under FM#1 ble det vedtatt en endring i dagens valginstruks. Blant annet er målet å øke engasjementet. Effekten av endringen finner vi ut på vårvalget. Likevel kan det spørres om endringene er radikale nok.

I dag eksisterer det en blokkvalgsordning i NHHS som betyr at man får en «styre mot styr»-ordning. Praksisen er forsåvidt legitim ved at medlemmene kjenner hverandre og samarbeid muligens blir enklere, men gagner det entusiasme og konkurranse?

Avhengig av deltakelse Demokrati har de siste 200 årene vært den ledende styremåten i vestlige land.

Winston Churchill omtalte styreformen som, «den verste styreformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er prøvd gjennom tidene».

De fleste vil mene at demokrati (folkestyre) er avhengig av at folket deltar (om ikke) i alle beslutninger, indirekte gjennom valg. Under forrige kommunevalg var oppslutningen 59,9% (nedgang fra 2011). I NHHS var valgoppslutningen under 18 % (!), for andre året på rad.

Vesten omfavner demokratiet og ønsker å internere styremåten på andre land, men er NHHS noe bedre enn ettpartistaten Nord-Korea, hvor kun ett navn står på stemmeseddelen?

Under 10 % stemte aktivt Det at man nå har tatt tiltak for å øke engasjementet rundt valgene er viktig og riktig. Likevel er jeg usikker på om vedtaket fra FM#1 gjør den enorme forskjellen.

Hvem bryr seg om valgtalen og løftene, når det er kun én som stiller til posisjonen? Med skarve 17,78 % i valgoppslutning var 7,8 % av alle stemmene blanke.

Da under 10 % stemte aktivt på en kan-

didat, med kun to stillinger hvor det stilte mer enn én, stiller jeg spørsmålstegn ved validiteten av valget. Studentene, altså folket (som skal bestemme), bestemmer ikke lenger.

Konkurranse er beste løsning Valgoppslutningen kommer ikke til å øke med mindre noe drastisk skjer og man igjen får inn konkurranse. Det var rykter om en motblokk til kjernestyret (KS) i høst, men det ble ikke noe av og nok en gang var valget uten konkurranse. Å stille til frivillige verv er ikke alltid like enkelt, noen mener det er et for stort ansvar og velger å ikke stille. Se da for deg en situasjon hvor du er usikker om du skal stille, og i tillegg er avhengig av firefem andre for å få til en «blokk». Konkurransen blir dermed gjort på bakrommet, unndratt for offentligheten. I dag er valg nesten bare en formalitet.

I Norge har man Konkurransetilsynet, i USA Federal Trade Commission, og i England Competition and Markets Authority. Målet er å opprettholde konkurranse. Frikonkurranse øker konsumentoverskuddet. Likevel er NHHS valgene mer et monopol (med et massivt dødveksttap) enn et frimarked.

223 studenter, av de 592 som stemte (37,7 %), stemte blankt under valget av KS. Med andre ord stemte kun 11,1 % av alle stemmeberettigede aktivt på det høyeste organet i studentforeningen. Tallet er skremmende lavt, for valg betyr noe.

Bare ikke lenger i NHHS. Fjern blokksystemet I en K7 Bulletin-artikkel fra i høst (23.10.15) mente det avtroppende KSstyret at underutvalgene måtte ta et større ansvar. Det kan hende at de har gjort, men det er ikke synlig. Konkurransen er nesten borte. NHHS må virkelig tenke over den nåværende situasjonen.

Blokksystemet fungerer ikke, NHHS må lære av denne feilen og fjerne det. For når konkurransen forsvinner, forsvinner engasjementet og da forsvinner også NHHS. Fredrik Tonning

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

3

HYLEKORSET

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug ble forrige helg utsatt for det hun kaller «Det mest nedrige angrepet jeg noen gang har sett! Og det sier litt.» Ja, Sylvi, det sier litt. Faktisk vil jeg påstå at det sier ganske mye. Om deg.

Torbjørn Sandmo ts@k7bulletin.no

Kilden til Sylvis raseri var et Facebookinnlegg fra journalist Sven Egil Omdal, hvor han kommenterte Listhaugs plutselige forkjærlighet for å gå med kors rundt halsen.

Omdal søkte i bildedatabasen Scanpix etter bilder av Listhaug i perioden 2001 til 15. desember 2015, da hun tiltrådte som innvandrings- og inkluderingsminister.

Dette returnerte 631 bilder, hvorpå Omdal hevdet at han ikke kunne finne ett eneste kors. På bakgrunn av dette påsto han at innvandrings- og integreringsministeren bruker korset til politisk vinning.

Annerledes med Scanpix-profil Dette vakte sterke reaksjoner fra Listhaug og hennes følgere. Omdal har nemlig oversett ett bilde fra 2008 der Listhaug poserer med et kors rundt halsen. Dessuten returnerer Scanpix flere bilder dersom man oppretter en profil på nettstedet.

Med en profil øker totalt antall bilder til rundt 1600, og man kan finne korsbilder fra både 2006 og 2007, i tillegg til dette ene fra 2008. Imponerende.

seg gjennom debatten på uten, å måtte Falsk påstand Omdal har uansett ikke sjekket faktaene svare for noe som helst.

Nettopp fordi all kritikk kan pareres sine grundig nok og endt opp med å legge frem en falsk påstand, noe han har med argumenter om personlig religiøs overbevisning, har Sylvi i realiteten fritt beklaget i ettertid.

Det er likevel viktig at vi har klart for spillerom til å drive kristen valgkamp. oss hvilken påstand det er som er falsi- Det er for så vidt helt lovlig, men må gjøre fisert: at det helt spesifikke bildesøket til vondt for kristne som forbinder korset med verdier som Omdal ikke returListhaug så tydelig nerer ett eneste bilDet er noe urovekkende ikke lever etter. de av Listhaug med kors. For det er netover måten Listhaug åler Den første topp det det gjør. seg gjennom debatten dødssynd Derimot står spørsmålet om på, uten å måtte svare for Se på Sylvis påstand om at det Listhaug bruker noe som helst. som foregikk på korset til politisk Facebook forrige vinning fremdeles helg var det mest åpent. Det er denne påstanden som er kjernen i debatten, og nedrige angrepet hun noen gang har sett. den er vanskelig både å skulle bekrefte og Og at det sier litt. Det sier definitivt litt om personen som har hovedansvar for avkrefte.

Bevisbyrden ligger likevel på Omdal, flyktningers rettigheter i Norge. Det sier som har blitt, som NRK så fint formul- også litt om den første av de syv kristne erer det, «hudflettet» i media. Med rette, dødssyndene, hovmod, som er synonymt kan man også si. Men det er likevel noe med ord som overlegenhet, arroganse og urovekkende over måten Listhaug åler narsissisme.

Les Bibelen! Å synes synd på seg selv er lov, men det tar seg ikke alltid like godt ut. Å betegne et upresist Facebook-innlegg som «Det mest nedrige angrepet man noen gang har sett», samtidig som man skal representere tusenvis av krigsrammede mennesker, er et sånt tilfelle. Som kristen tenker du kanskje også å søke asyl i himmelrik når den tid kommer?

Som ateist med agnostisisme som noe urealistisk personlig mål anbefaler jeg deg derfor å studere vurderingskriteriene litt grundigere. Les Det nye testamentet fra perm til perm mens du er på mammaperm. Matteus 25:31-46 bør du prøve å lære deg utenat.

Når vi er flere som stiller spørsmålstegn ved motivasjonen bak korsbruken din, kan det være en konsekvens av ukristelige utsagn?

Se deg i speilet og si med kors på halsen at jeg ikke har et poeng. Eller spar det til erkeengelen Mikael. I september skal vekten rejusteres, på jorden så som i himmelen. Mikkelsmess og stortingsvalg.

Winter is coming.

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

FOTO: CECILE BRUNEL, FOTO NHHS

Masterdekan: Jan I. Haaland innrømmer at NHH har vært for dårlige på å informere om sine tilbud.

FOTO: XIAOYU ZHANG, FOTO NHHS

SOL-professor: Jon Iden er en sterk forkjemper for flere fag innenfor digitalisering.

IT-KRITIKKEN AV NHH: – VAR EN VEKKER FOR OSS

NHH ble i høst kritisert for manglende tilbud innenfor IT og digitalisering. Nå vil skolen gi bedre informasjon om en rekke ny satsinger.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

I fjor høst gikk Øystein Moan, konsernsjef i Visma, ut og kritiserte IT-kompetansen blant NHH-studentene. Han fikk støtte av studenten Dina Mikalsen, som i høst ledet en arbeidsgruppe med mål om å kartlegge bedriftenes og studentens etterspørsel etter teknologi-fag.

Ensidig kritikk – Kritikken var en vekker for oss, innrømmer Jan I. Haaland, dekan for masterutdanningen ved NHH. Han mener at kritikken ble noe ensidig og legger til: – Samtidig kom den etter at vi hadde introdusert og skulle til å introdusere en rekke nye tilbud innenfor IT og teknologi. Arbeidet vårt med nye tilbud innenfor IT og digitalisering begynte lenge før kritikken mot oss, sier han.

– Kan NHH bli flinkere til å kommunisere tilbudene sin innenfor IT og teknologi?

– Det er åpenbart at vi ikke har vært det har blitt innført tre nye kurstilbud på flinke nok. Kritikken tilsier at vi må bli masternivå rettet mot digitalisering og tebedre på å informere om hvilke tilbud vi knologi dette semesteret, og at flere nye faktisk har og hva tilbud kommer til som er under uthøsten (se oversikt). vikling, svarer HaaDekanen peker land. på at rapporten fra Det er åpenbart at vi Haaland viser til studentenes arbeikke har vært flinke nok. at skolen blant anidsgruppe var veldnet skal innføre en ig nyttig.

Kritikken tilsier at vi må ny spesialisering in– Den ga oss mye bli bedre på å informere nenfor Økonomisk konstruktiv kritikk styring (BUS-proom hvilke tilbud vi faktisk og tilbakemeldingfilen) på masterner. De nylig introhar og hva som er under ivå fra høsten 2017, duserte tilbudene med navn «Busivåre er derfor veldutvikling. ness Analytics». ig i samsvar med JAN I. HAALAND studentenes ønsker Denne vil bestå av en pakke med i rapporten, sier fire obligatoriske Haaland. fag med fokus på bruk av data og analJon Iden er professor ved institutt for yseverktøy for bedriftsøkonomiske Strategi og Ledelse (SOL) ved NHH. Han beslutinger. Haaland kan også fortelle at har forståelse for kritikken fra studen-

tene, men stiller spørsmålstegn ved om de vet hva de etterspør.

– Jeg erkjenner studentenes engasjementet her. De har et stort ønske om mer bruk av digitale verktøy i undervisningen.

Samtidig er dette bare en veldig liten del av digitalisering, slik jeg forstår det. For en bedrift handler digital teknologi om hvordan fornye og forbedre sine arbeidsprosesser, produkter og tjenester. Man kan spørre seg om studentene egentlig vet hvilken kompetanse det vil være behov for i fremtiden, sier Iden.

Positiv til nye satsinger Fagpolitiskansvarlig i kjernestyret (KS), Frid Helén Hop, er fornøyd med at skolen har introdusert nye kurs og satsinger i kjølvannet av høsten kritikk.

– Utviklingen går veldig fort i næringslivet. Den har nok ikke gått like fort på NHH. Derfor er jeg veldig positiv til de nye satsingene innen IT, teknologi og dig-

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

italisering på skolen, sier Hop. høsten 2018 av.

Et eksempel på en ny satsing er det – Denne profilen har mange muligheter adgangsbegrensede masterkurset i Digi- for å integrere IT og digitale verktøy. Det talisering (STR453) innenfor Strategi og er kanskje en av de mest fremtidsrettede Ledelse. Kurset ble introdusert i inne- satsingene til NHH. Et stort skritt i riktig værende semester og har vært svært pop- retning, sier Hop. ulært blant studentene.

– Etter at oppmeldingsfristen hadde Digitale verktøy er ikke alt gått ut, utvidet de kapasiteten med ti per- Som fagpolitiskansvarlig i KS understresoner som følge av dets popularitet. Det ker Hop viktigheten av at bruken av digfremstår som en suksess, sier Hop. itale verktøy i større grad blir integrert i Det er Jon Iden som underviser i kurset undervisningen. Ifølge Hop er dette noe Digitalisering. Han studentene ønsker forteller videre om sterkt. interessen for kur– Gjennom fagutUtviklingen går veldig fort valget får vi høre fra set.

– Siden Digmange studenter at i næringslivet. Den har italisering er et de skulle ønske de nok ikke gått like fort på adgangsbegrenset kunne mer om Exkurs hadde vi bare NHH. Derfor er jeg veldig cel og hvordan utplass til 60 av de tonytte det bedre. De positiv til de nye satsintalt 160 studentene ønsker mer bruk av som søkte, forteller Excel og andre diggene innen IT, teknologi Iden. itale verktøy i unog digitalisering på Han har oppledervisningen, sier vd en enorm etterHop. skolen. spørsel og interesse Bedre bruk av for kurs rettet mot digitale verktøy FRID HELÈN HOP teknologi og digigjelder også for talisering blant stuforeleserne.

Hop dentene. Ifølge Iden opplever at den digskyldes det den itale kompetansen massive omtalen av digitalisering i den er svært varierende blant de som underoffentlige debatten og i næringslivet. viser.

En av annen viktig satsing er «New – Det er noen som er sterke forkjemBusiness Development». Det er nytt pere for digitalisering av undervisningen, tilbud opp mot innovasjon og entre- mens andre er ikke er interessert. Jon prenørskap på masternivå.

Iden er et eksempel på en forkjemper for Faget vil ha oppstart som støtteprofil til bruken av digitale verktøy. Han har rehøsten, før det blir en full hovedprofil fra spondert på studentenes ønske om å lære

mer om digitalisering, forteller Hop. Iden selv understreker at digitalisering består av langt mer enn bruken av digitale verktøy Han påpeker også at skolen ikke burde la seg ene alene styre av studentenes ønsker til enhver tid.

– NHH som utdanningsinstitusjon må hele tiden følge med i tiden og hvilke behov samfunnet har, sier Iden.

Hva bringer fremtiden?

Masterdekan Jan I. Haaland mener at NHH har ambisjonen klar for fremtiden.

– Vi skal utdanne de beste økonomene og lederne i Norge. I ambisjonen ligger det at studentene må ha forståelse for teknologi og digitalisering.

Jon Iden mener at nettopp denne forståelsen ikke er tilfredsstillende.

– Hvordan opplever du nivået til uteksaminerte NHH-studenter på digitalisering og IT? – Mange studenter kommer ut med gode verktøy og praktisk erfaring fra IT. Men forståelsen for digitaliseringens muligheter og konsekvenser er lav, svarer Iden.

Jon Iden mener derfor at dagens kurstilbud innenfor digitalisering ikke på langt nær er tilstrekkelig.

– Siden jeg begynte på NHH for ti år siden har jeg ment at vi burde gjøre mer innenfor digitalisering. Jeg tror for eksempel at det er riktig med et obligatorisk digitaliseringskurs på bachelor.

– Innføring av et nytt kurs vil nødvendigvis fortrenge et annet. Det vil innebære en diskusjon som er vanskelig å lande. Alle har sine fagområder som de brenner for, og digitalisering er bare et av

5

mange, sier Iden.

Professoren peker på at det blir den nye rektoren i samarbeid med styret som må stake ut kursen for hvilke tilbud NHH skal gi i fremtiden. En større vektlegging av kurs innenfor IT og digitalisering vil innebære omfattende endringer på skolen.

– Det er ikke nødvendigvis aksept for eller kultur for slike endringer på skolen og blant de ansatte, avslutter Iden.

ENGLISH SUMMARY Last autumn, NHH was criticized by it own students and the business community for not having enough courses within the fields of IT, technology and digitalisation. The dean of the master programs at NHH, Jan I. Haaland, says that he believes the criticism was misplaced. The reason is that NHH has already developed such courses and will introduce more in the near future. One example is the master course Digitalization, which is taught by Jon Iden.

Iden emphasizes the popularity of this course. He wants NHH to introduce more courses that aim to enhance the students` understanding of the consequences and possibilities of digitalization.

Støttende: Frid Helén Hop er positiv til de nye IT-satsingene.

OVERSIKT OVER NHH'S NÅVÆRENDE OG FREMTIDIGE SATSINGER Nye kurs fra 2016 FIE446 Financial Engineering ECN431 Applied Data Analysis for Firm Strategy and Competition BUS455 Applied Programming and Data Analysis for Business

Nye kurs fra våren 2017 STR453 Digitalisering FIE450 Programming with Applications in Finance FIE 451 Quantitative Investments

New Business Development Ny profil i innovasjon og entreprenørskap, vedtas våren 2017.

Oppstart som støtteprofil høsten 2017.

Full hovedprofil fra høsten 2018.

Business analytics Ny spesialisering innenfor BUS-profilen fra høsten 2017.

Består av 4 obligatoriske kurs: BUS455 Applied Programming and Data Analysis for Business BUS4XX Predictive Analytics with R (nytt kurs) ENE420 Decision Modeling in Business BUS423 Simulation of Business Processes FOTO: AUDUN ROALD STRØM, FOTO NHHS

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

VIL KONKURRERE Med Øystein Thøgersen som rektor skal NHH skal bli like god som de beste business-skolene internasjonalt. Dette skal gjøres ved å kontinuerlig evaluere hva som kan gjøres bedre.

Anne Lene Asche ala@k7bulletin.no

Når Øystein Thøgersen trer inn i rol- NHH skal være i forkant len som rektor i august vil hovedfokuset Substans, relevans, og synlighet er orvære NHHs langsiktige mål om å matche dene Thøgersen har valgt for å beskrive sine beste internasjonale konkurrenter. sin overordnede strategi som rektor. Han Han ser for seg at NHH, på viktige om- fremhever at NHH i dag tilbyr et godt råder, skal kunne ha et minst like godt til- studie, men at det også finnes forbedringbud som for eksempel London Business spotensiale.

School.

– Vi er gode på substans. Studenter som Han fremhever at dette, i utgangspunk- går på NHH og tar kloke valg på mastet, er gamle mål, men at han skal bli terstudiet kommer ut med virkelig god tydeligere på at NHH aktivt sammenlign- kompetanse. Men vi kan også bli kjappere er seg mot de institusjonene som er best til å ta inn over oss nye ting.

Thøgersen fremhever at det er viktig på et gitt felt. Organisasjonen må konfor NHH å tilby en utdannelse som er tinuerlig evaluere hva man trenger å gjøre relevant for nærbedre for å være like god som NHHs ingslivet, og at skolen må jobbe konkurrenter.

– Det jeg ønsker å Jeg ønsker ikke å sette mål, for å tilby komgjøre en forskjell på petanse som utfor så å trekke meg tilbake vikler seg i takt er å bli mye tydelimed resten av gere på å «benchtil et kontor og se hva som samfunnet. Når marke» oss opp mot skjer. det skjer viktige de beste institusforandringer jonene, enten det skal NHH ideelt gjelder forskning, ØYSTEIN THØGERSEN sett være i forundervisning, pedagogikk, eller evnen kant med ny kunnskap. Om til å ta til seg nye dette ikke er mulig skal skolen hvertfall ting. Vi «benchmarker» oss mot de beste være raske til å ta etter. og skal jobbe kontinuerlig for å nærme Det er imidlertid, ifølge Thøgersen, en oss disse, sier Thøgersen. forskjell på hva NHH skal gjøre som utPå sikt ser han for seg at NHH ikke bare skal kunne måles opp mot de beste busi- danningsinstitusjon, og hva som bør være ness-skolene, men også at skolen på vik- «on-the-job training».

– Næringslivet har sine behov, og vi tige områder skal ligge i forkant. skal være de mest relevante stedet for å oppfylle disse. Samtidig er vår oppgave Financial Times-rangeringen Thøgersen fremhever Financial å være en undervisningsinstitusjon på et Times-rangeringen som noe NHH skal ta høyt nivå som skal skape kunnskap som du kan ha med deg, om ikke i 100 år, så enda mer på alvor enn tidligere.

– Nye studenter, nye potensielle ansatte frem til pensjonsalderen.

Som en del av strategien trekker ser på dette hele tiden, og dette må vi forThøgersen også frem at NHH må bli holde oss til, sier Thøgersen.

At rankingen blir dratt frem i pressen flinkere på å synliggjøre det skolen allerehvert år, er noe NHH er nødt til å forhol- de gjør det bra på.

– Nå har vi ti kurs i digitalisering, og de seg til, sier Thøgersen. Han drar frem at det er ulike områder NHH har handle- det må ikke være en godt bevart hemmefrihet på på kort og litt lengre sikt, og at lighet, men noe som vi virkelig burde vise disse områdene må prioriteres og settes frem. fokus på.

Hvis NHH klarer å arbeide kontinu- Ny ledelsestruktur gir økt fleksibierlig med dette ser Thøgersen for seg at litet NHH, i et normalår, vil kunne forbedre Fra og med i høst får NHH en ny ledelseplasseringen sin på rangeringen. Han struktur, med ansatt rektor og ekstern presiserer imidlertid at det kan være styreleder. Thøgersen fremhever at hele farlig å sette seg et konkret tallmål her, organisasjonen kommer til å merke dette da det også er mye på rangeringen NHH på positivt vis ved at kommunikasjonsikke har handlefrihet til å påvirke. og beslutningsprosessene blir mer effek-

Ambisisøse mål: Under Øystein Thøgersen skal NHH bli det beste den kan bli. tive og transparente. Ifølge Thøgersen vil dette tilrettelegge for raskere beslutninger, økt fleksibilitet, og bedre tilpasningsdyktighet på NHHs vegne.

– Når samfunnet og næringslivet utvikler seg skal NHH ha en struktur som gjør at vi kan bli de første som har det nye kurset på det nye aktuelle området.

Sentralt for den nye styringsformen er altså at den skal gjøre NHH bedre i stand til å reagere på nye trender. I tillegg skal den tilrettelegge for at organisasjon kontinuerlig kan evaluerer hva som kan gjøres bedre. Dette er ifølge Thøgersen sentralt dersom NHH skal nå målet om å være på høyde med de beste business-skolene i Europa.

Mer synlig ledelse Som rektor gjør Thøgersen det klart at han skal være synlig, og ta en aktiv del i det som skjer i organisasjonen.

– Min ledelsesstil er at jeg ønsker å være synlig, ikke bare for de eksterne, men også internt.

Det er en måte å lede på. Jeg ønsker ikke å sette mål, for så å trekke meg tilbake til et kontor og se hva som skjer, men at samtidig som jeg setter mål så vil jeg være synlig og nær i organisasjonen i stort og smått. Jeg vil følge tett opp at beslutningene implementeres.

Thøgersen har tidligere uttalt at dersom han blir rektor vil han holde gjesteforelesninger på alle kull, og han har allerede

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

7

MED DE BESTE FOTO: ALEKSANDER KARLSEN

FOTO: JULIE GUNBY, FOTO NHHS

begynt forberedelsene for at dette løftet skal bli realisert til høsten.

– Hva tror du vil gjøre deg til en god rektor?

– Jeg er veldig målorientert. Jeg liker å sette mål, og jeg har ganske mye konkurranseinstinkt. Så etter å ha satt mål liker jeg å nå dem. Samtidig tror jeg at jeg har den disiplinen som kreves for å jobbe mot disse.

Når det kommer til utfordringer, trekker Thøgersen frem det å få allmenn støtte i organisasjonen for de målene han har satt.

– Det er mange flinke folk på NHH, men også mange med sterke meninger og klare oppfatninger om hva som er riktig

og gal vei. Å skape konsensus og få folk med meg er en nøkkelutfordring.

Science fiction med Krugman – Kan du fortelle om den gangen du møtte Paul Krugman?

– Hvordan var dette igjen? Jeg skulle sitte ved siden av Paul Krugman på en middag i Oslo, og hadde forberedt meg godt på dette. Jeg visste hva Krugman mente om økonomi, hva han var opptatt av i stor grad, hva han mente om europeisk politikk, hva han mente om amerikansk politikk, forteller Thøgersen.

– Selv om jeg var veldig godt forberedt kan man ikke si det samme om Krugman.

Han kom rett fra ferie i Karibien, og var

temmelig «jet lagged». Det endte opp med at det var en sosial oppgave jeg på tidspunktet ikke følte jeg mestret spesielt godt. Høydepunktet kom under desserten når han lente seg fram og spurte: «Are you interested in science fiction?»

– Det fortsatte med at Krugman dro frem bilder av seg og det som visstnok var verdens beste science fiction-forfatter.

Han hadde vært på science fiction-konferanse i karibien. Så jeg lærte litt om science fiction da, ikke så mye om økonomi, og at Paul Krugman ikke var verdens letteste å kommunisere med, avslutter Thøgersen.

ENGLISH SUMMARY When Øystein Thøgersen starts as rector at NHH in august he aims to work even more directly towards NHH’s long-term goal of being one of the best business schools in Europe. This will be achieved by continually evaluating what can be improved and where NHH needs to do more, as well as by being better at showing off what already is good.

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

KRAFTIG ØKNING I ANTALL DIGITALE EKSAMENER PÅ NHH Våren 2017 skal NHH avholde 22 digitale skoleeksamener. Det er en klar økning fra tidligere semestre.

Ole Andreas Øverland oao@k7bulletin.no – Det har vært en tilbakemelding fra studentene i flere år at man ønsker digital eksamen. Mange er vant til å levere prøver og eksamener digitalt på videregående.

Sånn sett har en del opplevd det som et steg tilbake å begynne her. Derfor er det flott å se at dette virkelig tas på alvor nå, og at det er lagt en klar plan for den videre utviklingen. Digital eksamen er noe studentene har ønsket veldig, forteller fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, Frid Helén Hop. 80 prosent digitalt innen 2019 Da handelshøyskolen undersøkte studentenes holdninger til digital eksamen i vinter, oppga 82 prosent de var enige eller svært enige i at det er viktig at NHH tilbyr muligheten til å avlegge eksamen elektronisk. Samtidig oppga kun åtte prosent at de var fornøyde med antallet elektroniske skoleeksamener. Nå tar høyskolen grep.

Prosjektleder for digital eksamen på NHH, Marita Kristiansen ved studieadministrativ avdeling, forteller at høyskolen dette semesteret planlegger å avholde 22 digitale skoleeksamener.

Dette er hele 18 flere enn forrige semester. Planen er å øke antallet ytterligere de neste årene.

– Prosjektet skal gå til utgangen av vårsemesteret 2019. Målet er at rundt 80 prosent av eksamenene da skal være digitalisert, sier Kristiansen.

Gitt dagens fordeling mellom hjemmeog skoleeksamen innebærer det at 65

prosent av skoleeksamenene skal leveres elektronisk. Nesten alle hjemmeeksamener leveres allerede gjennom den digitale løsningen.

Imidlertid er det foreløpig ikke aktuelt at alle skoleeksamener skal leveres digitalt.

– Hvis eksamensbesvarelsen er 24 sider med håndskrevne utregninger er ikke systemet klart for å håndtere det, og jeg tror heller ikke det er hensiktsmessig for studentene, mener Kristiansen.

Hun legger til at det er sannsynlig at utvikling av verktøyene og/eller av vurderingsformer vil gjøre flere skoleeksamener hensiktsmessige å digitalisere innen utløpet av prosjektperioden eller på lengre sikt.

Mangel på kompetente eksamensvakter Likevel vil det også ta tid før digital eksamen er innført i alle de typiske «skrivefagene». Kristiansen begrunner dette med at det tar tid å klargjøre eksamenslokalene og å få lært opp tilstrekkelig mange eksamensvakter.

– Vi må sikre forsvarlig gjennomføring.

Det har høyeste prioritet. De obligatoriske bachelorfagene er så store at vi må bruke alle eksamenslokalene våre. Da må for det første lokalene være klare teknisk sett. Det er de snart. For det andre må vi ha folk til å drifte dem. Det er det det står på, sier Kristiansen, som forteller at eksamen i de obligatoriske bachelorfagene skal kunne gjennomføres digitalt senest

Frid Helen Hop

høsten 2018.

Det betyr at eksamen i RET1 neste semester trolig kommer for tidlig, og at det denne nok en gang må gjennomføres med penn og papir.

– For studentenes del, så vet jeg at for eksempel RET1 er et fag veldig mange vil ha digitalisert, og det står kanskje fram som det mest åpenbare å digitalisere. Det har jeg kommunisert til Marita (Kristiansen, red.anm.) og i styringsgruppen for digital eksamen. RET1 er også et fag det hadde vært veldig enkelt å få inn i programvaren. Dessverre så er det alt det rundt som fører til at det ikke skjer med en gang, noe jeg for så vidt synes er synd, men samtidig har en viss forståelse for når jeg ser hvor grundig og omfattende jobben rundt er, sier Hop. Gode erfaringer så langt NHH gjennomfører digital eksamen ved hjelp av WISEflow, som er samme system som Høgskolen på Vestlandet (HVL) bruker. Ved digital skoleeksamen må studentene ha med egen datamaskin med eksamensprogramvaren installert.

– Når du kommer på eksamen, får du tildelt et passord i eksamenslokalet som du bruker for å logge inn. Når du har logget inn i programmet, er maskinen din låst, slik at du ikke har tilgang til internett eller andre filer og programmer på maskinen. I programmet har du en ganske enkel teksteditor som minner om Word. Programmet inkluderer mulighet til å ta bilde med webkamera, samt et

ganske enkelt tegneverktøy. Du har også eksamensoppgaven tilgjengelig, forteller Kristiansen.

Hun forteller at de har fått gode tilbakemeldinger fra dem som har hatt eksamen med systemet tidligere.

– Vi gjorde en spørreundersøkelse der de som har hatt digital eksamen ble bedt om å svare på noen spørsmål rundt det.

Tilbakemeldingene fra dem var veldig positive.

Hop i kjernestyret har også inntrykk av at studentene som har gjennomført digital eksamen så langt er fornøyde med ordningen.

ENGLISH SUMMARY This semester 22 school exams at NHH will conducted digitally, which is a significant increase from 4 the previous semester. At first, digital exams will be chosen for courses where the exams are mostly essay based. NHH’s ambition is that exams will be digital in all courses where it is beneficial by the spring semester of 2019.

ANTALL DIGITALE EKSAMENER PÅ NHH

25

22

20

15 Marita Kristiansen

10

5 0

2 Høst 2014

1 Vår 2015

2

2

Høst 2015

Vår 2016

4 Høst 2016

Vår 2017

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

9

FOTO: Erik Hapnes, FOTO NHHS

Manglende politisk engasjement: Debatten om Unge Venstres innpass i NHHS i 2014. Lite har skjedd siden det.

FREMDELES LITE POLITIKK I NHHS NHHS er kjent for undergrupper i alt fra matlaging til stafettløp, men på den politiske fronten er det heller dårlig.

Jonas Ludvigsen jl@k7bulletin.no

På NHH finnes mange politisk engasjerte studenter, men få politiske grupper. Ifølge nhhs.no er det kun Fagutvalget og Studentpolitisk utvalg som er alternativene dine om du ønsker å engasjere deg i en politisk gruppe gjennom NHHS. Disse gruppene er også opptaksbaserte. Av politiske partier er det kun Arbeiderpartiet og Unge Venstre som har aktive grupper på skolen.

Tverrpolitisk alternativ Karoline S. Kongshaug er leder i Studentpolitisk utvalg. SPU fronter studentpolitiske saker på NHH og opp mot Velferdstinget i Bergen, og har medlemmer både med og uten partipolitisk bakgrunn. Felles for medlemmene i SPU er at de alle er genuint interesserte i politikk, men Kongshaug ønsker også flere politiske grupper på skolen.

Kongshaug understreker samtidig viktigheten av at SPU skal være partinøy-

tralt, og ikke skal ha den samme funksjonen som en partipolitisk gruppe.

– SPU skal reflektere meningene til hele studentmassen på NHH, sier hun.

Skapte stor debatt Kongshaug forteller videre at politiske grupper i NHHS har skapt stor debatt tidligere. På det første foreningsmøtet i 2014 ble Unge Venstre nektet innpass i NHHS med 61 mot 37 stemmer. I debatten ble det blant annet sagt at politiske grupper i NHHS ville virke splittende. Likevel fikk Unge Venstre status som interessegruppe i NHHS etter en urneavstemming noen dager senere.

– Når vi tillater religiøse grupper i NHHS, så synes jeg det er merkelig at det å tillate politiske grupper har vært kontroversielt, sier Kongshaug.

Politikken trenger økonomene Emil Ellefsen er 4. kullist, leder av Høyres

Studenter og sentralstyremedlem i Unge Høyre. Han deler også Kongshaug sitt syn, og etterlyser mer politisk debatt på skolen.

– Økonomer trenger politikken, men politikken trenger også økonomene, og da er det synd at det ikke er mer politisk engasjement på NHH, sier Ellefsen.

Han frykter også at dette fører til en overvekt av statsvitere i partisystemene.

Engasjementet finnes Det politiske debattklimaet på NHH er kanskje dårlig, men Ellefsen er uenig i at det ikke finnes engasjerte studenter ved skolen. Ellefsen påpeker at det finnes mange engasjerte studenter ved NHH og at engasjementet ikke er på skolen, men i partiorganisasjonene. For eksempel finnes det flere NHH-studenter i alt fra kommunale utvalg til fylkesting, og i sentrale posisjoner i de ulike ungdomspartiene i landet, Ellefsen inkludert.

ENGLISH SUMMARY NHH is known for its many student groups, but almost none of these are political. There has been a lot of controversy about political groups as a part of NHHS, for example in 2014 when the Liberal Party was denied access. There are many politically active students at NHH, but most of them are active outside the school being part of local and county councils. Both Karoline S. Kongshaug, leader of SPU, and Emil Ellefsen, leader of Conservative Students, are positive to more political groups at the school.

FOTO: VILDE WESTLAND

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

FOTO: AN-CECILE VO, FOTO NHHS

FOTO: LIUBOV NIKITINA, FOTO NHHS

Gleder seg: Leder for NHH-Sympositet, Margit Abel Grape, gleder seg aller mest til fremleggelsen av Studentenes perspektivmelding.

STUDENTSTEMMEN I FOKUS UNDER NHH-SYMPOSIET NHH-Symposiet avholdes denne uken. Under årets konferanse er studentstemmen i sentrum.

Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no

– Litt som å få barn.

Slik beskriver lederen av NHH-Symposiet, Margit Abel Grape, arbeidet med konferansen for næringslivet, som går av stabelen 22. og 23 mars.

– Jeg tror opplevelsen kan sammenlignes med å være gravid. Det er det eneste man går og tenker på. Jeg har pustet og levd for NHH-Symposiet i 1,5 år.

Konferansen har tatt opp hele tilværelsen min, slik en graviditet gjør, og Symposiet-styret har blitt som en familie for meg, forteller Grape.

Aulaen i fokus NHH-Symposiet 2017 er nummer 18 i rekken der næringslivsaktører og politikere fra inn og utland kommer for å møte hverandre og utgjøre «Den perfekte møteplass». Temaet for årets konferanse

er «Keeping up with the Millennials».

Grape er veldig fornøyd med det siste arbeidet opp mot konferansen.

– Forberedelsene de siste dagene har nesten gått «for på skinner», sier Grape, mens vi ser at det rigges opp for konferanse i NHHs storstue, Aulaen.

Det er i Aulaen store deler av konferansen vil foregå for deltakerne. Her vil foredragene holdes og diskusjonene arrangeres.

– Aulaen vil bli preget av en enorm skjerm som vi har installert for anledningen, sier Grape.

Spesielt for i år er at kulturelle avbrekk vil prege konferansen.

– Vi har ansatt to vokalister som vil sørge for kulturelt påfyll til deltakerne.

I tillegg kommer Bergen filharmoniske orkester, forteller Grape.

Studentenes perspektivmelding En av diskusjonene som vil arrangeres er en morgensamtale på dag to, om formålet med høyere utdanning, hvor blant annet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil delta. I forkant av morgensamtalen vil Studentens perspektivmelding legges frem. Rapporten vil prøve å gi svar på hvilke evner og verktøy morgendagens nordmenn trenger for å lykkes i en

verden i stadig endring.

– Dette er kanskje det jeg gleder meg mest til med hele konferansen. 14 studenter fra hele Norge skal legge frem en perspektivmelding ala det regjeringen gir ut, men fra et studentperspektiv.

Kunnskapsministeren skal få overlevert rapporten, som skal inneholde konkrete tiltak og utfordringer, forteller Grape.

Studentenes perspektivmelding og morgensamtalen inngår i det overordnede temaet «Rethinking Education».

Hele andre dag av konferansen er viet til dette temaet.

Etter konferansen Nå som arbeidet med konferansen går mot slutten, opplever Grape at hun tar med seg en rekke lærdommer videre i livet.

– Jeg har lært ting jeg ikke trodd man kunne lære. Det handler mye om hvordan man styrer en hel organisasjon i en retning. Hvordan man får alle rundt seg til å skinne, og ikke en selv. Med tanke på arbeidslivet, har jeg blitt mye mer uredd og ekstremt flink på å finne løsninger, sier Grape.

– Hva tror du at du kommer til å føle etter at konferansen er ferdig?

– Det tør jeg ikke tenke på en gang. Da

vil det plutselig komme en onsdag der jeg ikke skal bruke kvelden på å være på styremøte. Jeg kommer nok til å føle et stort vakuum. På en annen side blir jeg vanlig student igjen, og da får jeg tid til å se TV-serier og å gå turer. Det gleder jeg meg til, avslutter Grape.

ENGLISH SUMMARY The NHH-Symposiet will be held on the 22nd and 23rd of March.

It is a conference for the business committee and politicians organized by NHH students every other year. The theme this year is “Keeping up the Millennials”.

Margit Abel Grape, the leader of NHH-Symposiet 2017, says that the student voice will be very present during the conference.

The second day of the conference is entirely dedicated to the concept “Rethinking Education”.

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

NYHETER 11

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

BRIEFING Facts and figures

ØYSTEIN THØGERSEN

Øystein «Thug Life» Thøgersen har blitt ansatt som rektor ved NHH fra august 2017.

GEERT WILDERS

Ifølge meningsmålinger har Geert Wilders sitt parti PVV på det meste hatt en oppslutning på rundt 25 %. På valgdagen endte de med 13 % av stemmene, til stor skuffelse for høyrepopulister verden over.

Bull Bear

0,50 % Sentralbanken holder styringsrenten uendret.

«Vi har et godt bergensk uttrykk for det motsatte av å gå foran. Jeg vil heller at Norge skal være responsland enn rævdilter.»

Audun Lysbakken om Norges rolle på den internasjonale scene.

“The Netherlands, the so-called capital of democracy, and I say this in quotation marks because they are actually the capital of fascism.”

Mevlut Cavusoglu, Tyrkias utenriksminister melder hardt.

+21,8 % Økningen i Coop Extras ølsalg hittil i år.

38 milliarder kroner Den årlige summen oljefondet planlegger å bruke på eiendom de neste årene.

Karriere i Finansdepartementet

Hva kan vi tilby deg?

Som nyansatt hos oss har du en reell rolle i departementet fra første stund, og du vil få mye ansvar. Hos oss vil du kunne anvende og utvikle kunnskapen fra skolebenken på dagsaktuelle problemstillinger.

Du fungerer som en selvstendig saksbehandler fra dag en, og gir råd til politisk ledelse i saker på ditt fagområde. Samtidig får du tett oppfølging av dyktige ledere og kollegaer som hører på dine synspunkter. Ditt arbeid er viktig for departementet, og du vil få en variert arbeidshverdag med høyt tempo. www.jobbifin.dep.no

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 21. mars

ILLUSTRASJON: FRANCESCA BARBERIO, SVETLANA OLONINA

MARINERT MAKARONI À LA FRANÇAISE Valgurnene trekkes snart frem i Frankrike. Meningsmålingene tilsier at republikkens neste president blir finansmannen Emmanuel Macron.

Audun Flatebakken okored@k7bulletin.no

Stormen etter valget i Nederland den 15. mars har stilnet, og dermed gjenstår to valg på det europeiske kontinentet som vil avgjøre Europas kurs fremover. Presidentvalget i Frankrike står nå for tur før den feite valgdamen synger det tredje og siste verset i Berlin til høsten.

Etter at fjoråret hostet opp Brexit og amerikanerne valgte den proteksjonistiske Trump til sin formann, er det flere som har spekulert på om 2017 vil bringe nok et regnskyll med separatistiske tendenser over Vesten.

Etter at den høyreekstreme og islamkritiske valgtaperen i Nederland, Geert Wilders, fikk 20 seter i parlamentet (10 mindre enn han håpet på), kan det se ut som om spekulasjonene har vært oppblåst. Prognosene tilsier at den høyreradikale lederen av Front National, Marine Le Pen, vil gå mot sentrumsliberale og EU-vennlige Emmanuel Macron i andre omgang av presidentvalget i Frankrike.

Hvorvidt utfallet av andre valgrunde vil trampe spekulasjonene dypere ned i jorden gjenstår nå å se.

De tre musketerer På de ferskeste meningsmålingene ligger Le Pen marginalt foran lederen av det nystartede partiet En Marche!, Emmanuel Macron. Le Pen scorer 26,5 prosent på meningsmålingene (Ifop-Fiducial, 12-15

mars), og Macron ligger på 25,5 prosent.

Med sine 18,5 prosent har den konservative lederen av Les Républicains, François

Men i den andre runden er det grunn til å tro at Macron kommer til å vinne relativt klart, i hvert fall slik prognosene står i

VALGET I FRANKRIKE Første omgang i det franske presidentvalget er 23. april. De to kandidatene med flest stemmer går til andre runde 7. mai.

Emmanuel Macron og Marine Le Pen ligger an til å gå videre til andre runde av valget.

Macron ligger an til å vinne den andre runden av valget.

Frankrikes nasjonalforsamling velges i sommer.

Kandidater til nasjonalforsamlingen velges på samme måte som presidentene, men bare på distriktsnivå.

Første runde av nasjonalforsamlingsvalget er 11. juni og andre runde er 19. juni.

Fillon, fremdeles en betydelig oppslutning, tross anklagene reist mot ham. Det er dermed tre kandidater som har gode muligheter for å gå videre til andre runde.

Selv om Le Pen leder på meningsmålingene, er det viktig å huske at dette er første runde av valget. Ifølge meningsmålingene, er det Macron og Le Pen som vil møte hverandre i den avgjørende runden.

dag. Ifølge Financial Times’ valgbarometer, vil en andre runde mellom Macron og Le Pen ende opp med 61,1 prosent oppslutning i favør av Macron.

Manglende koalisjon på venstresiden?

Venstresiden er ventet å gjøre et rekordsvakt valg. Benoît Hamon, kandidaten til

Parti Socialiste, Frankrikes største parti på venstresiden, har 13,5 prosent oppslutning på de siste meningsmålingene. Den venstreradikale Mélenchon, kandidaten til La France Insoumise, ligger an til å få 10,5 prosent av stemmene. Man skulle tro de to partiene skulle kunne danne en blokk. Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved UiB, mener dette er usannsynlig.

– Jeg tror ikke Hamon og Mélenchon vil danne noen koalisjon. Partiene har uansett ikke nok sammenlagt oppslutning til å komme videre i valget dersom de skulle gå sammen, sier Aarebrot.

Aarebrot påpeker at venstresiden gjør det så svakt på meningsmålingene fordi sittende president François Hollande, som tilhører samme parti som Hamon, har skapt mistillit for venstresiden blant befolkningen. Hollande er gjentatte ganger blitt stemplet som Frankrikes mest upopulære president noensinne.

En storm av granskninger Sjeldent har man sett så mange anklager og granskninger under et offentlig valg som i årets presidentvalg. Både Le Pen og Fillon har blitt beskyldt for diverse misligheter. Le Pen er blant annet beskyldt for å i 2012 ha betalt en partifelle 300 000 euro med EU-midler som hun ikke skulle brukt til dette formålet.

ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

Kilde: Ifpop-Fiducial, 12-13. mars

Men det er Republikanernes kandidat François Fillon som har merket uværet sterkest. For det første er Fillon under offentlig gransking av franske økokrim for å ha ansatt kona og to av sine barn som fiktive assistenter i sin statsministerperiode (20072012 under president Sarkozy). Fillon har tidligere sagt at han ville trekke seg dersom det ble reist en offentlig anklage, men han holdt ikke løftet sitt.

Ikke lenge etter saken med de fiktive assistentstillingene, viser det seg at Fillon nok en gang har tråkket i gjørma.

Avisen Journal du Dimanche skriver at Fillon i forrige måned skal ha mottatt to skreddersydde dresser til en samlet verdi av 13 000 euro.

Dressene ble gitt som gave av den anerkjente advokaten Robert Bougi. Gaver som har en verdi over 150 euro skal deklareres til myndighetene.

Som følge av disse skandalene, har Fillon stupt fra omkring 25 prosent oppslutning siden starten av året. Professor Aarebrot mener at Fillon ikke lenger har noen sjans til å vinne valget.

– Med anklagene mot Fillon har ikke partiet noen trekkraft lenger. Det republikanske partiet hadde nok hatt større vinnersjanser dersom de hadde valgt en annen kandidat. Fillon får sannsynligvis en del stemmer på tross av skandalene, men bare fordi han representerer det største partiet i Frankrike. For at han skal klare å vinne valget må han også sanke stemmer fra de mindre partiene. Det tror jeg ikke kommer til å skje, så derfor mener jeg Fillon ikke har noen reell sjanse, sier Aarebrot.

Macrons akilleshel Det er fremdeles over fire uker til første omgang av presidentvalget, men slik det nå ligger an, ser det ut til at Macron og Le Pen skal gå til andre runde, og deretter vil Macron vinne ganske overlegent. Likevel kan mye skje innen den tid. Aarebrot trekker frem et moment som kan hindre Macron på hans vei mot presidentstolen, og som mange av hans velgere bekymrer seg for.

OPPSLUTNING FØR FØRSTE VALGOMGANG

26,5%

26%

FINANCIAL TIMES' PROGNOSER FOR ANDRE OMGANG AV PRESIDENTVALGET

Emmanuel Macron

61,1% 18%

Marine Le Pen

38,9%

Professoren er likevel klar på at Le Pen som president kan være skadelig for EU. – Selv om Le Pen sannsynligvis ikke kan trekke landet ut av unionen, vil hun utvilsomt gjøre Frankrike til en stor bremsekloss innad i EU, slik som Storbritannia var den forrige bremseklossen før Brexit, forklarer Aarebrot.

En parallell til USA? Dagens meningsmålinger viser altså at Macron kommer til 13,5% å seire. Dette trenger jo ikke å slå til. Flere medier har pekt på 10,5% hvordan Trump lå bak Hillary på så å si alle meningsmålinger før valget i USA. Er det ikke da tenkelig at det samme kan skje i Europa? Aarebrot tror ikke man 5,5% så enkelt kan sammenligne valget i USA med de Europeiske valgene.

– Valgordningen i USA er fullstendig ulik valgordningen i Benoît Jean-Luc Andre Marine Emmanuel François de fleste europeiske stater. Dette Hamon Mélenchon kandidater Macron Fillon Le Pen har de store mediene vært for dårlige til å få frem. I de fleste land i Europa er det en propors– En Marche!, partiet til Emmanuel dent, blir han, med sine 39 år, den yngste jonal representasjon.

Macron, er ikke hva man kan kalle et res- presidenten i Frankrike noensinne.

Derfor blir det eksempelvis vanskesurssterkt parti. Sammenligner man med lig å sammenlikne valget i Nederland Front National, er dette partiet mye ster- Fremtiden til EU med Le Pen med valget i USA. Siden det i Frankrike kere og mer etablert. Derfor er det grunn Dersom Front Nationals Le Pen blir valgt, er presidentvalg, så er dette valget mest til å tro at Macron vil få et betydelig har hun lovet den franske befolkningen spennende å trekke linjer til USA med, tøffere løp enn Le Pen i andre omgang, at det skal bli en folkeavstemming om sier Aarebrot. nettopp fordi han ikke har det samme å trekke seg ut av EU. En Frexit etter Likevel mener ikke UiB-professoren apparatet rundt seg, forklarer fjorårets Brexit, vil unektelig at likheten mellom demagogpresidenten Aarebrot. skade det europeiske samar- Trump og de høyreekstreme partiene i En Marche! ble startet beidet alvorlig. Frankrike Europa er så stor som mange skal ha det opp april i fjor av Mahar tross alt historisk til. cron, mens Macron vært en større drivkraft – Hovedforskjellen mellom Trump og enda satt som næringi EU enn Storbritannia. de høyreradikale partiene i Europa er at sminister under HolUiB-professoren tror Trump ikke viser kompetanse i sin polilande. En Marche! går ikke fransk «exit» vil bli tikk. Trump er kanskje enig i ideologien for å være en sentrumsnoe av. til de europeiske høyreekstreme, som Le bevegelse inspirert av både – Man må huske på at Pen, men den nyinnsatte amerikanske venstre- og høyresiden i polidersom Le Pen skulle kom- presidenten bygger ikke sine forslag og tikken. Macron gikk av som me til makten og ønske å sin argumentasjon på bakgrunn av komVALGPROFESSOR: næringsminister i august trekke Frankrike ut av EU, petanse. Front National har for eksemFRANK AAREBROT for å ta seg av den nystarttrenger hun også flertall i pel brukt lang tid på å profesjonalisere ede bevegelsen.

Nasjonalforsamlingen. Val- partiet, gjennom blant annet å renske ut Aarebrot mener presidentkandidaten get til nasjonalforsamlingen i sommer vil medlemmer med rasistiske holdninger. har gode sjanser selv om han mangler avgjøre hvilke kandidater som represen- Det blir derfor unøyaktig å sammenlikne et skikkelig parti, og påpeker at Macron teres der, men her vil det være langt flere Trump med de mer seriøse høyreradikale kanskje har bedre kondisjon til å stå løpet partier som er EU-vennlige. Det er derfor partiene i Europa, avslutter Aarebrot. ut enn Le Pen på grunn av sin unge alder. lite trolig at Frankrike kommer til å trekHvis Macron blir valgt som ny presi- ke seg ut, sier Aarebrot.

MARINE LE PEN 48 ÅR

EMMANUEL MACRON 39 ÅR

FRANÇOIS FILLON 63 ÅR

Leder av det ytre høyrepartiet Front National (Nasjonal Front). Ønsker å separere Frankrike fra EU og drastisk redusere innvandringen i landet. Ønsker å øke forsvars og politibudsjettet. Vil ha en mer finansiell og lovlig uavhengig fransk stat. Er kjent for å ha «myknet» opp partiet ved å fjerne de mest radiakale. Faren hennes, Jean-Marie Le Pen, er en av medlemmene som er ekskludert fra partiet.

Leder av det nystartede partiet En Marche! (Fremad!). Tildigere næringsminister under President Hollande (august 2015 - august 2016), men forlot partiet for å konsentrere seg om sitt eget. Tilhørte høyrefløyen i Sosialistpartiet, og betegner seg som sentrumsliberal. Er pro-EU og ønsker et tettere fransk samarbeid med unionen.

Presidentkandidat og vinneren av Les Républicains' (Republikanernes) primærvalg. Han ønsker blant annet å fjerne formueskatten og fremme republikanske verdier. Er for det konservative, og blant annet imot homofilt ekteskap. Vil øke forsvarsbusjettet.

Er EU- og NATO-vennlig. Er under etterforskning av franske økokrim for underslag av offentlige midler.

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

SNAPCHAT ER PÅ BØRS, MEN BØR MAN KJØPE? Den 3. mars ble Snap, morsselskapet til Snapchat, notert på børs. Kursen skjøt i været den første uken.

Men så raknet det.

Jonas Hasle jh@k7bulletin.no

I skrivende stund ligger kursen på 19,89 dollar, betydelig lavere enn toppunktet fra den første uken på NYSE. Det ser altså ut til at euforien har dempet seg betraktelig, men verdien ligger fortsatt over den opprinnelige prisen for aksjen.

Fem av syv analytikerne som følger selskapet har avgitt salgsanbefaling, men hvorfor det?

Spennende muligheter Jim Cramer, den velkjente programlederen av «Mad Money» på CNBC, mener at Snap er en interessant aksje med tanke på utviklingsmulighetene.

– Selskapet taper for øyeblikket penger, men inntektene kan komme på løpende bånd med tanke på antall brukere. Aksjen var overpriset på 28 dollar, men når den går ned til 17 dollar igjen, kan det bli in-

differensiere mellom reklame og originalt innhold. Man legger altså ikke merke til reklamen, til forskjell fra Facebook og Instagram.

Brukerne følger også som regel hva andre gjør og Snapchat et godt etablert sosialt medium.

Det vil altså ta tid hvis hele bruker-

bruker 5,11 $ i 2011, ett år før børsnoteringen av mediegiganten.

For å sammenligne de to selskapene ytterligere, startet Facebook-aksjen med en kalddusj for fem år siden. Det tok omtrent to år før kursen steg over startprisen, men etter dette har aksjen kun gått oppover og opplevd omtrent en firedobling siden

gruppen ønsker å bytte kommunikasjonskanal.

Større prestasjonskrav Nå som Snap er børsnotert, er de avhengige av å fremlegge regnskap og resultat.

Det vil derfor legges større press på selskapet. I 2016 var inntekten per bruker 2,7 $. Samtidig var Facebooks inntekt per

børsnoteringen i 2012.

Det kommer altså an på hva og hvordan Snap vil bruke pengene sine. Mye skal gå til innovasjon og det vil bli spennende å se på hvilke utslag dette kan få. Samlet sett bør selskapet få en mer profitabel forretningsmodell med større marginer og høyere inntekter før man bør gå hardt inn i Snap.

av at non-markeds aktiviteter ikke skulle bli tatt med i BNP, og fordi det da ble enklere å sammenligne økonomi i land internasjonalt, valgte Norge å ekskludere disse fra regnskapet i 1950.

Likevel, er det noe som gjenstår i Norden som kan sees på som trekk fra fem-

samhandler med samfunnet uten å være påvirket av det, og kun tar hensyn til priser er en forutsetning feministisk økonomi ikke støtter. Feministisk økonomi søker et mer holistisk syn på denne aktøren innenfor økonomien, som ikke kun fokuserer på individualisme, konkurranse og

teressant, sier han til TheStreet.

Snaps problemer Snap må altså begynne og tjene penger, og det er et problem i seg selv når informasjonen som lagres om brukerne er veldig snever. Appen er enkel og rask å bruke, men et mareritt for annonsører som vil nå ut til den store kundegruppen.

Et problem er også brukergruppen av appen. De fleste er unge folk som sannsynligvis er illojale i valg av sosiale medier, og vil derfor bytte app hvis trøbbel med reklame blir for stor. Å kopiere appen er tross alt ikke en vanskelig jobb.

Men fortsatt lyspunkter På den annen siden er reklameelementene innbakt i geofiltre og videoer, noe som gjøre det vanskelig for brukerne å

FEMINISTISK ØKONOMI – HVA ER DET? Tenk deg en verden uten den nyklassiske økonomiske modellen, som det vanligvis undervises i. Tenk deg at forutsetningen om at homo economicus kun handler egoistisk, endres.

Sebastian Valenzula magasin@k7bulletin.no Det var ikke før i 1990-årene at feministisk økonomi ble anerkjent som et etablert felt innenfor økonomisk teori. Da ble flere forhold i den nyklassiske modellen kritisert, som for eksempel følgende forutsetninger: • Sammenligninger av interpersonlig nytte er umulig • Aktører er egoistiske • Overhodet i familien handler altruistisk Samlet sett, kan en si at disse forutsetningene blir reversert kun ved å faktisk ta hensyn til aktiviteter som vanligvis faller utenfor det økonomiske markedet. Mer konkret sikter det til husarbeid, og det samlede nytte. I den nyklassiske økonomiske modellen blir ikke disse aktivitetene tatt hensyn til, hvilket gjør at arbeidet som blir gjort i hjemmet ikke får noe verdi for det store markedet. Siden husarbeid hovedsakelig blir sett på som en aktivitet utført av kvinner, blir deres arbeid devaluert og faller utenfor det store

markedet, om en ser på den feministiske økonomiske modellen. Dette gjør også at husarbeid blir offer for kjønnsbias i den store helheten. Ifølge den feministiske økonomen Nancy Folbre, så kan en se til hvordan oppdragelsen av barn egentlig er offentlige goder, som bidrar til å øke arbeidskapital i samfunnet vårt. Dette ved hjelp av en aktivitet som faller utenfor markedet, som er oppdragelse av barn, og kan da bli sett på som en positiv eksternalitet det ikke blir satt tatt hensyn til i nyklassisk økonomisk teori.

Nordiske trekk fra feministisk økonomi Den nåværende metoden for å beregne bruttonasjonalt produkt (BNP) i et land tar heller ikke høyde for husarbeid og liknende økonomiske aktiviteter som faller utenfor markedet. I starten av 1900-tallet var Norge faktisk en av de få landene i verden som inkluderte disse aktivitetene i BNP. På grunn av allmennhetens aksept

FOTO: CNBC.COM

inistisk økonomi. Nylig ble det innført borgerlønn i Finland som et prøveprosjekt, hvilket fjerner et diskriminerende trekk fra den nyklassiske modellen, ifølge den skotske feministiske økonomen Ailsa McKay. Ved å innføre et slikt tiltak, oppmuntrer man til kjønnsnøytrale sosiale borgerrettigheter.

Helheten er mer enn summen av dens deler Homo economicus er et aspekt feministisk økonomi ikke ser på som en perfekt forutsetning. Det at homo economicus

egoisme. Kultur er et viktig aspekt en må betrakte, samt normer fra samfunnet rundt oss som også begrenser menneskers valg i tillegg til kun kapital, slik det er ut ifra nyklassisk økonomisk teori.

Samlet sett kan det sies at feministisk økonomi er en modell som vil ta mer hensyn til lykke og diskriminering i nytteregnskapet. Personlig velferd er viktig, og sammen med trekk fra psykologi og sosiologi, er målet for feministisk økonomi å bevisstgjøre hvilke begrensninger den fastsatte nyklassiske modellen medfører.

ØKONOMI OG SAMFUNN 17

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

BULLE FORKLARER

HVORFOR UTEPILS ER DYRT I NORGE 1

2

Norge oppdager olje i Nordsjøen.

3

Oljesektoren byr opp lønningene for å tiltrekke seg arbeidskraft.

4

Bedrifter som konkurrerer med utlandet (konkurranseutsatt sektor) er prisgitt verdensmarkedet, og kan ikke sette opp lønningene. Mister mye arbeidskraft til oljen.

Bedrifter som ikke konkurrerer med utlandet (skjermet sektor) er ikke prisgitt utlandet, og kan dermed skru opp lønningene. Mister mindre arbeidskraft til oljen.

6

5 Skjermede bedrifter velter de økte lønningene over på prisene (BalassaSamuelson-effekten). Utepils blir svindyrt.

Nordmenns lønnsnivå stiger mer enn prisene, og oljefunnet er dermed en nettogevinst.

BALASSA-SAMUELSON-EFFEKTEN: Land med produktiv arbeidskraft får høye priser i skjermet sektor. Gjør i dag at Norge blir dyrt for utlendinger. Gjorde for 150 år siden at barberere ble dyre i gullgraverbyer.

GJØR OLJEN AT NORGE BLIR DEINDUSTRIALISERT? Til en viss grad. Konkurranseutsatt sektor kan i stor grad ikke møte lønningene til oljesektoren, for da blir kostnadene for store. Prøver de å velte kostnadene over på prisene, mister de kunder. Gjør de ingenting, går de under. Den eneste løsningen er å bli mer produktiv. De bedriftene som står igjen i Norge etter oljen, er derfor de som har klart det siste.

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

DET ER IKKE BARE GULL SOM SKINNER Bitcoin når historiske høyder for tiden og går for første gang forbi prisen for en unse gull.

Men kan bitcoin bli et substitutt for gull i fremtiden? Vi ser nærmere på muligheten.

Jonas Hasle jh@k7bulletin.no

Grunnen til verdistigningen den siste tiden skyldes trolig at valutaen kan få et eget indeksfond. Hvis SEC (Securities and Exchange Commision) i USA avslår dette initiativet, kan kursen ha en dyster tid i vente. Hvis det derimot blir godkjent vil det føre til at valutaen vil bli tilgjengelig for enda flere investorer.

Videre peker analytikere på den generelle frykten og ustabiliteten i USA og Europa som prisdrivere. En annen faktor er de tiltakende kontrollene av kapitalflyt i Kina. Investorer kan unngå disse kontrollene ved å benytte seg av bitcoin som valuta, noe som gjør den mer attraktiv.

Likheter Det finnes noen likheter mellom gull og bitcoin. Bitcoin-oppfinneren Satoshi Nakamoto brukte gull som utgangspunkt da han utviklet bitcoin, og følgelig fikk de to investeringsobjektene enkelte likhetstrekk. Slik som gull er bitcoins endelig.

Det vil si at det finnes en viss mengde coins på markedet, slik som gull. Samtidig er begge byttbare på børser, lar seg bruke som betalingsmiddel, og er lett å transportere.

Man kan også trekke paralleller med måter man kan fremskaffe verdiene på.

Gull blir hentet fra gullgruver, mens bitcoins kan anskaffes ved hjelp av noe som ligner på gruvearbeid på nettet. Prossessen beskrives som veldig innviklet og innebærer spesialiserte datamaskiner som løser algoritmiske ligninger. Dette bidrar

til å bekrefte overføringer på «blockchainet», et system som registrerer transaksjoner. «Gruvearbeidere» som jobber med dette får utbetalt belønning i form av bitcoins. Bitcoin.com advarer derimot vanlige folk å drive med dette fordi kostnadene er skyhøye, og forventet avkastning ikke er noe å skryte av.

Flere forskjeller Her ender derimot likhetene. Bitcoin har ingen bruksområder annet enn valuta.

Gull fungerer også som et industrimetall og som statussymbol. Det er nok ikke mange som går rundt på gata med bitcoinsmykker til dyre summer. Bitcoin er altså en virtuell valuta og lar seg ikke realiseres uten internettilgang. I tilfeller av zombie-apokalypser, eller situasjoner der internett ikke er tilgjengelig, møter man altså store problemer om sparepengene ligger i bitcoins.

Markedsverdien til Bitcoin ligger i dag på om lag 20 milliarder dollar. Til sammenligning med gull ble det i forrige år utvunnet 3000 tonn, med en markedsverdi på rundt 120 milliarder dollar, noe som poengterer mengdeforskjellen.

Volatilitet Et annet aspekt er bitcoins' volatilitet. I forrige år steg valutaen med 130 %, et tall gullprisens avkastning ikke er i nærheten av. Allerede i 2013 var kursen over 1100 dollar, sammenlignet med dagens 1250.

Problemet er at den raste ned til under

200 dollar i løpet av et par år. Dette underbygger også argumentet om at den digitale valutaen ikke er egnet som en valuta i utgangspunktet, fordi den ikke har en tilnærmet konstant verdi. Peter Smith, leder av Blockchain, har uttalt seg om utsiktene til bitcoin kursen.

– Jeg forventer at kursen stabiliserer seg mellom 850 og 1000 dollar. Men vi må se.

Professor ved NHH, Gernot Doppelhofer, synes det er interessant med Bitcoin som en alternativ valuta. Han peker på at Norges Bank har luftet tanken å innføre en virtuell valuta, men mener fortsatt det er stor usikkerhet knyttet til Bitcoins verdi.

– Angående bitcoin er det i høy grad usikkert om bitcoin beholder sin verdi.

Jeg tror bitcoin fortsatt står overfor noen utfordringer før det vil være tilpasset folk flest, spesielt relativt til gull eller valuta som dollar. Store aktører som investment banks og hedge funds bruker jo bitcoins allerede, men for andre formål enn vanlige folk, sier han.

Frykt for hacking Det er også viktig å tenke på usikkerheten valutaen møter når den befinner seg på nettet. Frykten for hackerangrep er konstant tilstede og forekomster av dette kan slå ut i kursen. I 2016 ble byttebørsen Bitfinex, en børs hvor bitcoins omsettes mot tradisjonelle valutaer, hacket. Følgene av dette var et stup i verdien på rundt 150 dollar.

BITCOIN Bitcoins er enheter av en digital valuta. Det er ingen sedler eller mynter, men låste datablokker som overføres mellom brukere.

Bitcoins kom på markedet i 2009.

Ideen bak valutaen var å gjennomføre pengeoverføringer uavhengig av banker, og samtidig opptre anonymt.

Bitcoin blir blant annet brukt på ”darkweb” hvor gjerne ulovlige varer blir solgt.

Det er altså lite som tyder på at bitcoins skal bli et godt substitutt for gull.

Men kanskje i framtiden? For at dette kan bli en realitet må volatiliteten langt ned, kursen stabiliseres, og sikkerheten til valutaen styrkes, slik at uventede hendelser som hackerangrep og uventede kursfall ikke er et risikomoment.

ØKONOMI OG SAMFUNN 19

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

ØKONOMISK ULIKHET FØRER TIL POLITISK POLARISERING Både USA og Europa preges av sterk politisk uro. Mange årsaker blir nevnt, men den beste forklaringen ser ut til å være økonomisk ulikhet.

laring. I en studie gjort i 2015 av blant annet Nolan McCarthy fra Princeton University, er det faktisk økonomisk ulikhet som får skylden. Ifølge studien har det siden 70-tallet vært en klar sammenheng mellom den økende økonomiske ulikheten og politiske meningene til amerikanere. Og det er liten grunn til å tro at den holder på å stoppe.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

Selvforsterkende trend At USA er et land med stor ulikhet, er ingen hemmelighet. Men det var ikke alltid sånn. I 1969 var økonomisk ulikhet faktisk på et bunnpunkt. Men i tiden etter snudde trenden, og siden 70-tallet har økonomisk ulikhet i USA vokst med hele 20 %.

Historien om amerikaneres politiske meninger, er skremmende lik den økonomiske historien. For etterkrigstidens USA var nemlig ikke preget av politisk kaos og uenighet, men heller harmoni. Uenighet eksisterte fremdeles, men var en blek skygge av hva det er nå.

Det er stor grunn til å tro at trendene henger sammen. Men hvorfor de gjør det, gir ikke McCarthy-studien noe klart svar på.

Det den derimot klarer å påvise, er at

En av de trendene som har vist seg å bli svært tydelig de siste tiårene, er økt politisk polarisering. I stedet for å trekke mot midten, søker politikerne seg nå mot to poler, hvis avstand vokser for hvert år.

Effekten er størst i USA, men er samtidig også svært synlig i Europa.

Tegnene ser man klart i USAs siste valgkamp, som viste seg å bli en av de bitreste i moderne politisk historie. Men vi ser det også i Det hvite hus, som har blitt inntatt av en president som har erklært krig mot media (og alle som våger å være uenige med han).

Fenomenet har derimot en mulig fork-

det ikke bare er snakk om korrelasjon, men også kausalitet. I tillegg er det grunn til å mistenke at kausaliteten også går motsatt vei, slik at økt politisk polarisering fører til økt økonomisk ulikhet.

Det betyr, med andre ord, at trenden er selvforsterkende.

Ulikhet et ikke-tema Det snakkes ikke mye om ulikhet i USA. Amerikanerne har som kjent en aversjon mot å diskutere alt som lukter omfordeling.

Under valgkampen var det derimot håp om at dette var på vei mot å snu, spesielt da Bernie Sanders skulle vise seg å bli svært populære blant unge velgere. Men Sanders klarte ikke å sikre den demokratiske nominasjonen, og demokratene klarte ikke å vinne presidentkampen. Så håpet døde.

Det hører derimot til historien at vinneren av valget, Donald Trump, snakker mye om «de glemte amerikanerne». Faktisk hadde hans innsettelsestale et kraftig preg av tradisjonell venstresideretorikk, hvor den tapende massen ble satt opp mot den grådige eliten. Trump har, bortsett fra i handelspolitikken, selvfølgelig liten interesse i å drive omfordelende politikk.

Men retorikken hans gir ikke alltid det inntrykket.

Hva er forklaringen?

Om McCarthy-studien ikke gir klare svar på hvordan økende forskjeller i inntekt henger sammen med økende forskjeller i politiske meninger, er det likevel de som har prøvd å finne svaret. I sin bok «The Conscience of a Liberal» (2007) gir for eksempel økonomiprofessor Paul Krugman en mulig forklaring.

Ifølge Krugman skyldes sammenhengen mellom trendene om evnen til å utøve innflytelse på politikk. Når den økonomiske ulikheten vokser, blir de rike rikere, som gir dem flere midler til å bedrive lobbyvirksomhet mot blant annet omfordelende skattepolitikk. Med andre ord: Jo dypere lommer de rikere får, jo mer innflytelse får de. Og jo mer innflytelse de får, jo dypere blir lommene. Og slik fortsetter det.

Er det grunn til å tro at trenden snur?

Kanskje. Men uten en demokrat i presidentsetet, er det lite trolig. Det hersker en ildfront mellom demokratene og republikanerne, og sjansen for samarbeid mellom de to partiene er liten. Kun når ildfronten krysser, er det mulig å håpe.

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday March 21

WHY METALLICA’S “ONE” KICKS ASS

The heavy metal band’s anti-war ballad was a great song in 1988. It’s still great today.

Eivind Langdal red@k7bulletin.no

I love Metallica’s “One”. It’s one of those tunes where every single piece fits the puzzle perfectly, even in the instances where it was obviously not intended.

But first, some context. In the early 1980s, Metallica were like most other thrash metal bands: preoccupied with playing faster than their competitors. But Metallica quickly established themselves as more ambitious than their peers. Nowhere is that more evident in the band’s first ballad, “Fade to Black”, released on their 1984 album “Ride the Lightning”.

In those days, a thrash metal band writing a ballad was thought to be artistic suicide. But Metallica pulled it off. The reason? The song’s structure: a soft intro, soft verses, heavy choruses, and heavy outro.

It was a genius dynamic; one that allowed the band the luxury of appealing to both the hardcore metal fans and the more musically-minded critics.

A dark anti-war song Metallica’s approach to ballads proved so successful that they kept repeating it throughout the 80s. “Fade to Black” was followed by “Welcome Home (Sanitarium)” in 1986, and finally by “One” in 1988. Of those three songs, “One” is easily the darkest. By far.

The song’s subject matter was inspired

by Dalton Trumbo’s 1939 novel “Johnny Got His Gun”, about a WWI soldier surviving an artillery shell explosion, which deprives him of his hands and legs, as well as the ability to see, hear and talk. Despite that, his mind remains intact, leaving a prisoner of his own body.

For Metallica, this story provided them not only with some grim heavy metal imagery, but also a potent anti-war message.

And it’s not just the lyrics; the music is

equally grim.

The softer sections of “One” has a cold and chilling feeling, much due to the lackluster production of its parent album, “...And Justice for All”. The guitars are thin and buzzy, the drums click instead of pound, and the bass is nonexistent in the mix.

But it works. Instead of depriving the song of power, the production gives it a dark and dreadful atmosphere, one that ultimately ends up complimenting its lyrics.

War itself From a musical perspective, “One” sees Metallica firing on all cylinders. Running at well over seven minutes, the song is one of the band’s premiere epics. It begins softly, with little indication of where it’s headed (though the brief, but heavy choruses provide a few hints). Like the band’s previous ballads, the first half of “One” is filled to the brim with powerful clean guitar play, as well as a pair of delicate solos by lead guitarist Kirk Hammett.

By the halfway point, however, Me-

tallica is well into pure heavy metal territory. Building steadily and adding piece by piece, they finally reach a powerful climax, where the earlier acoustic guitar play is replaced with a series of distortion-heavy riffs. If the first half of “One” is a ballad, the second is pure thrash metal.

The outro of the song is war itself.

Drummer Lars Ulrich hits the drums with a ferocity not seen since, while James Hetfield’s double triplet machine gun riffs gives a musical link to the war theme of the lyrics. Hammett provides another solo, though this one is more intense (it begins with double-hand tapping that is best described as “blistering”).

Grammy failure While also being the first of Metallica’s songs to reach the top 40s on the charts, “One” also saw the band rejecting their previous rule of no music videos. Filmed in black and white, the video sees the band playing the song in an abandoned warehouse, interspersed with clips from the 1971 film adaption of “Johnny Got His Gun”.

The song also saw the Grammys finally introduce a long-awaited award for “Best Metal Performance”. However, in what has later become on of the greatest Grammy upsets, the band lost to 70s prog-rockers Jethro Tull, a band that in no way can be considered metal (when Metallica finally won the award a few years later, they thanked Tull for not putting out an album that year).

Today, “One” is still one of Metallic’s most-played song in concert. It has been a staple of their shows since its release, and the chances of that changing, are slim.

Thank God for that!

INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday March 21

WATER FOR DUMMIES It is time to take a look at how we consume water.

Henrik Hedegaard intersection@k7bulletin.no

Every day seems to be reserved for some sort of cause. A simple scouring of the web will for example tell you that August 13th is International Left Handers Day, while on October 14th we celebrate Be Bald and Free Day. There’s even a Bubble Wrap Appreciation Day! (last Monday of January in case you were wondering).

While lefties, baldies and bubble wrap are definitely deserving of our attention, these silly observances tend to drown out the days that are meant to put focus on causes of greater importance. But not this time! March 22nd, the day of publishing, is World Water Day. This is a day that deserves to be recognized and talked about, so I have put it upon myself to communicate its value and how to honor it to our student readership in an exciting (or at least tolerable) manner.

The United Nations care about water and so should you “I don’t drink water, fish fuck in it,” said legendary drunk W.C. Fields, a statement probably echoed by most NHH students on Friday nights. Well, that is certainly

not the approach that the United Nations has taken to H2O. Every year since 1993, the organization has arranged the World Water Day to put focus on the importance of freshwater and to advocate for the sustainable management of freshwater resources.

While acknowledging that a lack of freshwater is not exactly problem numero uno for students in a country that literally have clean water coming down from the mountains, we all have an obligation to use water as responsibly as possible.

Therefore, I have created a list of tips for a sustainable water use and put it in language that anyone can understand.

Turn off the f*@king tap!

We are all wasters of water – waterwasters! And what is worse is that 80% of our wastewater simply goes out the drain without being reused. The first step to reducing the impact of wastewater is reducing the amount of it. This means no running water while brushing your teeth, washing the dishes or scrubbing vegetables. You don’t need 15 liters of water

to clean a teaspoon or a carrot anyways.

And don’t even get me started on using the big toilet flush when you have only gone number 1! An easy way of remembering to turn off the tap is to imagine that the water running through are the tears of small African children wondering why you are dooming their generation by wasting one of the necessities for life.

Do not mess with the drain!

Have you ever simply flushed something down the drain without giving any thought to where it might end up? Maybe you were too lazy to clean out the sink properly or your goldfish died and had to be sent spiraling towards the afterlife?

However convenient it might be to simply let the rubbish go down into the mysterious black hole, this is not a sustainable way of getting rid of your unwanted belongings. Putting stuff down the drain makes your wastewater dirtier and dirty wastewater requires mores energy and money to treat. So keep the wastewater as clean as possible by putting your waste in the garbage and getting rid of evidence

the same way that everyone else does; incineration.

Water your damn plants once in awhile!

Humans are not the only ones that require water to survive. Plants also need a drink once in a while. But unlike us, they are not that persnickety about the quality of their aqua. Therefore, you should collect the used water from your kitchen sink and give that lonely cactus in the corner of your apartment a refreshing shower. To use terms that should be familiar to business students, this is a non-zero sum game or Nash equilibrium (a winwin, basically). You achieve greater sustainability in your water use, while your plants get to live to fight another day in student housing.

So think about your water use in everyday life. While living in a place where clean freshwater is at our immediate disposal is a privilege, it also puts a responsibility on each of us to consume it in a sustainable way. If we do not, we will all end up losing in the end.

SPORT

K7 Bulletin

tirsdag 21. mars

TO LAG, TO FAVORITTER, ETT LØP Snart braker BergeNSBaneløpet løs. De siste 15 årene har NHH vunnet.

Likevel mener BI at de er favoritter.

Fredrik Tonning ft@k7bulletin.no

Det er i år 45. gang BBL avholdes. Arrangementet starter 30. mars på NHH og har målgang 1. april hos BI i Nydalen.

– Skal nesten alltid være bedre Leder for stafettkomiteen på NHH, Jørgen Vara Skogholt, mener BI blir farlige i år.

– BI var nærmere enn de har vært i moderne tid i fjor. Det skyldes ikke at NHH gjorde det noe dårligere i 2016 enn i 2015. Det er rett og slett at BI har fått litt mer «drive» på rekruttering, sier Skogholt.

– I antall er BI større enn oss. Og logisk, over en stafett med 110 etapper, skal de nesten alltid være bedre enn oss. Også vet man at når BI var så nærme som de var i fjor, så er man dum hvis man forventer noe annet enn at de har gjort alt de kan.

– Rekruttert som noen guder Vilde Bjørløw, infosjef stafettkomiteen BI, forteller at årets styre har jobbet knallhardt med rekruttering og trening.

– Vi har rekruttert som noen guder og trent beinhardt, sier Bjørløw.

BI har som vanlig byttet treningsans-

varlig og dermed endret litt av treningsmetodene. I år har fokuset vært på tidlig oppstart.

– Det har vært et stort fokus på å starte tidlig, og harde økter gjennom hele året samtidig som vi har prøvd å få med flest mulig på trening, sier Bjørløw.

– Hvorfor skal BI vinne?

– Fordi vi fortjener å vinne. Vi føler vi har lagt ned enormt mye arbeid, styret har jobbet hardt gjennom mange måneder nå. Vi mener og tror vi har godt nok lag, så nå gjenstår det å se, sier Bjørløw Selv om BI mener de fortjener å vinne, bærer det likevel noe usikkerhet.

– Vi er alltid litt bekymret, men det skal man være med tanke på at NHH har vunnet 15 år på rad. Det blir likevel ikke 16, sier Bjørløw.

Begge favoritter?

– Er NHH favoritter?

– Du kan ikke spørre om NHH er favoritter til en BI student. Vi er favoritter, avslutter hun.

Skogholt er uenig og mener at NHH er naturlige favoritter.

– Det er naturlig at vi bærer et favor-

ittstempel. Vi har vunnet 15 år på rad. Vi stiller på startstreken for å vinne og har veldig lyst til det, sier Skogholt.

Bredden avgjørende Selv om årets cut-tider er lavere enn fjorårets, understreker Skogholt viktigheten av gjennomsnittet.

– Det er hyggelig at vi har løpere i toppen som er på et historisk høyt nivå på gutte- og jentesiden. Samtidig er BBL over 110 etapper og det er skolen med den største bredden som vinner, avslutter Skogholt.

Heiagjengene klare Pressetalsmann for BIs heiagjeng, FFL (Full Før Lunsj), «Grev Grevling», ønsker ikke å røpe treningsmetodene deres på nåværende tidspunkt.

– Vi kan jo selvfølgelig ikke dele dette med dere på dette tidspunktet, men vi kan røpe at det innebærer utstrakt industrispionasje og Clostebol, sier han.

– Hva skal FFL gjøre annerledes i år for å heie BI frem til seier?

– Vi skal selvfølgelig intensivere vår lobbyinnsats overfor verdens antidop-

ingbyrå (WADA). Vi vet at WADA kan ha interesse av å se nærmere på løperne ved en viss distriktshøyskole i Hordaland, avslutter «Grevling».

Leder for ASAP (Alltid Seier Alltid Promille), Kristoffer Lind Thornes, forteller at de er klare.

– ASAP er som alltid klare til å ikke bare heie inn til seier for 16. år på rad, men også vinne banketten som vi alltid har gjort! Jeg har også hørt at Jørgen Vara Skogholt skal løpe naken ned Karl Johan om BI vinner, sier han.

Skogholt kjenner ikke til ryktet.

– Det har jeg aldri hørt om før, sier han.

Thornes letter mer på sløret om treningsmetodene dere og sier at de både har hatt langkjøringer og intervaller.

– Det blir mye fellestreninger. Noe 4x4-intervaller med høy og hurtig røst, og en gang i blant langkjøringer hvor vi synger den samme sangen sammenhengene i 30 minutter, sier han.

– Hvem er favoritter til å vinne?

– Jeg skjønner ikke helt spørsmålet. Er vel ingen som kan huske sist BI løp først i mål? avslutter han.

PS! Løpet kan du følge live på k7.no/bbl

ILLUSTRASJON: VIKTORIIA GAIDUKOVA

SPORT 23

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

STUDENTENS GUIDE TIL TRE BYFJELL I høst besteg jeg fire byfjell. Denne våren går turen til de resterende tre andre. Dette for å gi dere lesere en nærmere beskrivelse av hvordan det egentlig er å gå de opp til de syv fjell i underkant av ett år.

Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no

Denne gangen gikk turen til Sandviksfjellet, Lyderhorn og Rundemanen. Ikke bare var det utfordrende i den siste ukens til tider kalde vårvær, men det var også en ypperlig måte å koble seg av hverdagen og alt det den måtte innebærer. På grunn av det grå været, ble det få sjanser til å få påspandert seg boller denne gangen, men å gå med andre gjør opplevelsen minst like hyggelig. Så pakk sekken din, husk drikkeflasken og turmiksen, og gjør deg klar til å begi deg ut på fjellferden.

Sandviksfjellet I lag med gode folk fra Mediesenteret på Norges Handelshøyskole, bega vi oss på turen opp til Sandviksfjellet. Fra Sandviken Sykehus gikk vi en asfaltert vei oppover, hvilket gav oss en myk start. Etter alle svingene i den asfalterte veien, kom vi oss endelig over på et mer skogbekledd terreng. Veien delte seg et par ganger på ferden opp, og ved hjelp av skilt og opphengte kart fant vi veien til topps.

SANDVIKSFJELLET Høyde: 417 m.o.h.

Startsted: Munkebotn (busslinje 3, 4, 5 og 6 stopper her om du tar dem fra Bergen sentrum).

Samlet tid opp- og nedtur i bedagelig tempo: 2 timer.

Det ble uansett rom for forvirring da vi endelig nådde det vi trodde var toppen.

Det viste seg nemlig at vi befant oss på en topp som ikke tilhørte Sandviksfjellet, men heller en av de mange toppene i fjellmassivet øst for Bergen sentrum. Held-

igvis veide utsikten opp for forvirringen, siden vi kunne se nordsiden av Bergen kommune og fram til Ågotnes som ligger på Sotra, en øy vest for Bergen.

Da vi endelig gikk nedover til Sandvikspilen (som er toppen av Sandviksfjellet, like ved toppen av Stoltzekleiven), fikk vi utsikt over hele Bergens bykjerne i det grå været. En fin utsikt, men ikke så forskjellig fra den man får når man bor litt høyere oppe i Fjellveien. Forvirringselementet og den forholdsvis enkle turen opp gir god grunn til å stige opp dette fjellet om en ønsker litt natur og eventyr i en ellers monoton hverdag.

Vanskelighetsgrad: Lyderhorn Lyderhorn er et fantastisk fjell å gå på. De eneste ulempene med det er at det er hakket mer krevende, og at det tar litt lengre tid å komme seg ut til Loddefjord enn de andre fjellene. Veien opp var bratt, og det krevde mer klatring og klyving enn man skulle først antatt. Fra Kjøkkelvik skole er det i bunn og grunn kort vei oppover for en erfaren fjellvandrer, og turen kan faktisk kortes ned til snaue tyve minutter én vei.

Noe av det fineste med Lyderhorn, er at om en tar denne veien fra Kjøkkelvik, så er en aldri usikker på hvor toppen er. Veien er godt markert med sin spisse form og radiomast på toppen, noe som også gir god utsikt fra toppen. Riktignok regnet det da jeg var på vei opp, men solen tittet frem da jeg nådde topps, og gav meg en av de fineste opplevelsene mine på lenge.

Fra toppen kan en se hele Bergen vest, og sørover mot Bjorøy. På en fin dag ser man alle øyene som ligger vest for byen, hvilket gir et godt bilde på den norske kysten mot Nordsjøen.

Ifølge folketroen skal Lyderhorn ha

LYDERHORN Høyde: 396 m.o.h.

Startsted: Kjøkkelvik skole (busslinje 5 og 6 til Loddefjord terminal, deretter busslinje 24 til Rishaugen, for så å gå ned til Kjøkkelvik skole) Samlet tid opp- og nedtur i bedagelig tempo: 1 time og 30 minutter

vært et samlingspunkt for hekser, og en kan godt tro på det siden toppen ofte er omkranset av tåke. I fjellmassivet er det også en del bunkere og kanonstillinger som ligger i forsvarsverket Kvarven.

Kvarven ble faktisk brukt til forsvaret av Bergen under andre verdensskrig. Om en har lyst til å utforske Kvarven, tar det raskt en eller to timer ekstra med tur, som gjengjeldes av de fine opplevelsene.

Denne turen bør oppleves i godt vær, og er absolutt å anbefale. Her kommer en godt ut av studentboblen, og får se annen side av Bergen en typisk ikke er vant med å se.

Vanskelighetsgrad: Rundemanen Rundemanen er det nest høyeste fjellet av Bergens syv fjell. Denne ble gått opp med sludd i været, noe som gav meg min utrente fjellkropp en av de verste opplevelsene. På en solskinnsdag kan denne turen være det stikk motsatte heldigvis.

Om jeg ikke hadde tenkt på hvor kjipt det var å få gjennomvåte, kalde hansker, hadde jeg heller satt mer pris på den friske luften rundt meg sammen med naturen.

Turen er nemlig ikke altfor vanskelig.

Ruten jeg tok gikk først opp til Fløien, for så å følge en skiltet vei det er fullt mulig å trille en barnevogn på. Fra Fløien kan en enkelt komme til Brushytten hvor en kan kjøpe Kvikk Lunsj, eller sette seg ned på benkene like utenfor for å nyte egen niste - I solskinnet helst, selvfølgelig.

Fra toppen kunne jeg ikke se noe annet enn mer fjell. Dette har selvsagt noe med været å gjøre, men på en skyfri dag ryktes det at en kan se nokså langt. Det er også null stress å komme seg til toppen på en skyfri dag, takket være den 106 meter høye radiomasten. Denne høyden tillot meg også å se den i midten av sludd, men jeg tenkte ikke særlig over at det faktisk var toppen.

Hvis en skulle ha energi til overs etter å ha gått opp Fløien, er turen opp til Rundemanen virkelig å anbefale. Det er en lett tur som også kan sykles, og det at det er mulighet for Kvikk Lunsj på Brushytten gjør det hele bedre. Det ryktes derimot at denne veien fra Fløien kan bli stengt av og til på grunn av rasfare, hvilket medfører at en må ta en annen sti.

Vanskelighetsgrad:

RUNDEMANEN Høyde: 568 m.o.h.

Startsted: Fløifjellet (Fløien) Samlet tid opp- og nedtur i bedagelig tempo: 3 timer og 30 minutter.

24 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

Kulturkapital

I hver utgave av K7 Bulletin anbefaler våre journalister både nye og gamle album, bøker og filmer vi mener det er verdt å få med seg. Lytt, les og se!

The Mars Volta – Frances the Mute (2005) Eivind Langdal red@k7bulletin.no Det er vanskelig å overdrive hvor amok musikkanmelderne gikk da denne platen kom ut. Sekserne haglet, og superlativene ble spredt i lysets hastighet. Skremmende nok var skrytet fullt fortjent.

Mer enn noe annet er dette albumet som troner øverst på min personlige topp ti-liste. Det er derimot på ingen måte et perfekt album. Men så er perfeksjon heller ikke mulig når man opererer på det nivået som The Mars Volta gjør her.

Selv om «Frances the Mute» bare har fem sanger, er det en lang plate. I god progressiv rock-tradisjon, er det selvfølgelig ingen pauser mellom låtene. Alt flyter sømløst sammen. Iblant er det harmonisk og vakkert, andre ganger nesten kakofonisk. Ja, deler av albumet er faktisk vanskelig å høre på. Men det er en del

av sjarmen. For «Frances the Mute» er ikke bare musikk, men også en opplevelse.

Albumet er vanskelig å definere sjangermessig. The Mars Volta har energien til et hardcore-band, men ambisjonsnivået til 70-tallsprog. De er rock, de er salsa; de er akkurat hva de ønsker å være i øyeblikket. Noen ganger går det i enkel 4/4-takt, mens andre ganger veksles det mellom 23/8 og 16/8.

«Frances the Mute» er den typen album man bare må la seg trollbinde av. Det er som om musikken spør deg om å bli frivillig hypnotisert; du går ikke i transen med mindre du gjør det frivillig. Det er et album som krever tålmodighet og flere gjennomlyttinger. Du må jobbe for å forstå det. Heldigvis er belønningen enorm.

Atlas Shrugged - Ayn Rand (1957) Erik Bucher Johannessen nyhet@k7bulletin.no Alle medlemmene av den amerikanske Kongressen sies å ha lest den. Nei, jeg tenker ikke på Bibelen, men «Atlas Shrugged».

Nåværende speaker i Representantenes hus, Paul Ryan, sa i 2005 at forfatteren Ayn Rand var «the reason I got into public service». Skal du forstå amerikansk politikk, og mye av det som rører seg på amerikansk høyreside, er «Atlas Shrugged» obligatorisk lesning.

Så hva handler denne boken om? Handlingen er satt i et dystopisk USA der prominente næringslivstopper og gründere forlater sine fabrikker og formuer. De går under jorden i møte med stadig mer aggressive offentlige reguleringer. I sentrum for handlingen står Dagny Taggart, en jernbanearving, som gjør alt hun kan for å holde liv i togselskapet sitt samtidig som landets økonomi er i ferd med å falle fra hverandre. Et gjennomgående spørsmål gjennom hele boken er: «Who is John Galt?». Dette

kan først fremstå som lite forståelig for leseren i begynnelsen, men vil bli gitt svar på i siste del av boken.

Det grunnleggende temaet i «Atlas Shrugged» er at vår sivilisasjon slik vi kjenner den holdes oppe av mennesker med talent. Produsenter og innovatører som skaper jobber og verdier.

Derav den norske tittelen: «De som beveger verden».

Dette er ikke en nyansert bok. I «Atlas Shrugged» legger Ayn Rand frem et omfattende forsvar for sitt eget filosofiske system, objektivismen. Filosofien forfekter blant annet laissez-faire-kapitalisme og det Rand kaller rasjonell egoisme. Til tross for at bokens politiske budskap vil oppfattes som ekstremt av de aller fleste, er det mulig å lese denne over 1000-siders lange boken som enn en politisk ladet roman. Boken er også en sci-fi-roman der individets utfoldelse står i sentrum.

Mad Max: Fury Road (2015) Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no Tretti år etter at Mad Max hadde forlatt kinosalene kom denne actionfylte oppfølgeren tilbake på gullskjermen. Med Tom Hardy som arving av rollen som Mad Max er det bare til å lene seg tilbake og nyte denne intense filmen.

Handlingen starter med at Mad Max forklarer hvordan verden ble så øde i Australia i den post-apokalyptiske settingen, og vi får et tilbakeblikk på hans opplevelser. Videre starter filmen direkte med handlingen, så en får en følelse av at det starter in medias res. Charlize Theron blir introdusert som en kald og sagnomsust Furiosa, som er en av de mest berømte lakeiene til Immortan Joe (Hugh Keays-Byrne). Immortan Joe styrer sitt rike med jernhånd ved å begrense tilgangen til vann for borgerne sine. Han blir også tilbedt som en gud av soldatene hans, og allusjon til norrøn mytologi er ikke til å unngå da soldatene

roper til Valhall i det de skal møte sin ende.

Det som gjør filmen så bra er at spenningen aldri kollapser sammen. Furiosa tar et oppgjør med fortiden sin, og stjeler noe av det kjæreste Immortan Joe eier, og hun blir da drevet på flukt i sin krigsriggede lastebil. Det er ikke til å unngå at Mad Max og Furiosa møtes, og de blir aldri helt kjent med hverandre, hvilket gir meg som seer en følelse av at Mad Max handler mer som en anti-helt.

Utover i filmen viser omsider Mad Max følelser, noe som tilfredsstiller seerne med tanke på karakterutviklingen hans.

Sluttresultatet av thrilleren er at den engasjerer seeren til å tenke mer på hvilken fortid karakterene har, og hva de velger å gjøre med framtiden sin. Samtidig sitter en med ryggen fast i denen spenningsfylte filmen.

K7 MAGASIN CAROLINE OMBERG: Ã…PENHET OG ERFARINGER

26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

MED RETT PÅ SEG SELV Caroline Omberg har spilt inn porno, strippet og sunget i rockeband.

Nå skal hun fortelle unge jenter at de har full rett på sin egen orgasme.

Audun Brendbekken Foto: Guro Sommer Værland

– Her om dagen snakket jeg med frisøren min om at det var så mange overgrep for tiden. Noen burde reise rundt å fortelle ungdom om forskjellen på sex og porno, sier Caroline Omberg.

Hore og madonna Skype-intervjuet vårt har blitt utsatt en time. Caroline er småbarnsmamma på heltid, og har nettopp lagt ungene for formiddagshvilen. Kontrasten er stor fra sofaen der hun nå sitter, til sofaene der deler av dette livet tidligere ble filmet.

– Jeg har en indre stemme som sier at det må være greit å ha en historie, og min historie er ikke så farlig. Jeg har jo faktisk ikke hatt mer sex enn gjennomsnittsjenta.

Det er bare kameraet som er forskjellen.

Caroline Omberg, tidligere kjent som stripper, sanger, skribent og skuespillerinne Caroline Andersen, tok kontakt med Medisinernes Seksualopplysning (MSO) høsten 2016 for å teste ut foredragene sine. Så langt har hun snakket for lokallagene i Oslo, Tromsø og Bergen om sine erfaringer fra pornobransjen. Hun jobber for øyeblikket med å lage en undervisningspakke for ungdomsskolen.

– Verden går fortsatt rundt med et hore/madonna-kompleks og vi klarer ikke å forholde oss til at kvinner kan være begge deler.

Sigmund Freud skrev først om hore/madonna-komplekset. Det går ut på at mannen ikke klarer å forbli seksuelt opphisset i et langvarig forhold. Han vil lengte etter ukjente kvinner som forføreriske horer, og ser på partneren som en opphøyet madonna som han til slutt ikke klarer å begjære seksuelt lenger. Til bunns ligger synet på kvinnen som objekt heller enn subjekt.

– Bare se på Michelle Obama. Det er rart å forestille seg at hun skal være grisete og kinky på privaten. Tilsvarende er det vanskelig for folk som har sett meg på kamera å tro at jeg kan ha like rene intensjoner som henne.

Sexgründer Som pornoskuespillerinne var Caroline veldig aktiv i media. Hun skrev åpent om retten til lyst og nytelse, og var et ettertraktet intervjuobjekt for de norske tabloidene. De kommende foredragene skal likevel handle mer om porno og objektifisering av kvinner generelt enn om henne.

– Jeg trenger nok å snakke om erfaringene for min egen del også. Men det viktigste for meg er å si til jenter

Verden går fortsatt rundt med et hore/madonna-kompleks og vi klarer ikke å forholde oss til at kvinner kan være begge deler. at det er helt greit å være et sexsubjekt, at det er din egen nytelse, dine grenser, og din jævla orgasme!

Carolines vei inn i pornobransjen var ikke den vanligste. Etter å ha forlatt et møblert hjem på Snarøya for å gå videregående på Gran Canaria, tok hun en bachelorgrad i reklame og merkevarebygging.

Som 21-åring begynte hun å strippe gjennom eget firma i Oslo, og ble etter hvert også sexspaltist i FHM. I 2008 skulle hun skrive en gonzoreportasje om hvordan

det var på andre siden av kamera.

– Saken ble alt for drøy for FHM, så den solgte jeg til sexmagasinet Aktuell Rapport i stedet. Å skrive underveis gjorde at jeg kunne rettferdiggjøre veldig mye, men det var også en viktig måte å forholde seg til livet på settet.

Superheltsandwich Som pornoskuespillerinne i Skandinavia jobbet Caroline for det meste med regissøren Mike Beck i Sverige. Hun laget også sin egen nettside, der hun markedsførte seg som «The unstoppable sandwich queen».

– Et av de første oppdragene mine var en sandwich, og jeg ble så overrasket over at det faktisk gikk! Så da vi kikket på gamle Russ Meyer-plakater for å få inspirasjon til nettsiden, måtte vi ha et superheltnavn i stil med de store kvinnene fra 70-tallet.

Hun sier at hun tidvis kunne føle seg som en superheltinne.

– Jeg kunne føle meg uovervinnelig på vei hjem fra en

strippejobb, som om jeg var med å sette agenda. Jeg visste at de gutta aldri hadde sett en kvinne som følte seg så deilig, selv om jeg veide over 70 kg og puppene hang litt.

Bursdagsfesten En av de overhengende kritikkene av kommersiell pornografi er farene som følger med hvor kvinnefiendtlig og lite realistisk fremstilt den er. Dokumentaren «Hot Girls Wanted» fra 2015 problematiserte hvor enkelt det kan være for internettgenerasjonen å involveres i såkalt amatørporno, og viste de personlige konsekvensene for flere amerikanske jenter som jobbet i bransjen.

– Settet er den arbeidsplassen der jeg har blitt behandlet best noensinne. Hvis ikke de tar oss på alvor så blir jo ikke filmene noe bra. Men jeg ble frarådet å gjøre porno i Øst-Europa, akkurat fordi jeg var vant med å tas på alvor.

I dag jobber Caroline med informasjonsfilmer for bedrifter. Hun la pornostøvlettene på hyllen etter å ha produsert sin egen film «Caroline’s Birthday Party» i 2009, og har etter det fokusert på rockebandet sitt, skuespill og familie. Hun sluttet med stripping i 2012, og vil ikke

tilbake til porno.

– Gjennom eget manus fikk jeg prøvd ut alle de tingene jeg fortsatt var nysgjerrig på og hadde sett på film.

Det var ikke noe feministisk manifest utover at jeg bestemte hva jeg ville gjøre – det må ikke være kunstnerisk for å være kvinnevennlig.

Det er din nytelse, dine grenser, og din jævla orgasme!

I fjor stod den tidligere pornoskuespilleren Bree Olson fram i et tårevått intervju og sa at hun var redd for å forlate huset grunnet skam og stigma. Pornoskuespillere risikerer å få fiender fra mange hold, men den verste kan fort bli seg selv. Caroline opplever ikke å dømmes i hverdagen, men er kjent med skammen.

– Jeg håper jo at det ikke var helt bortkastet. Det er spesielt når jeg kjenner på skam og anger, da kjenner mest at det var veldig viktig. Jeg burde jo ikke trenge å kjenne på dette.

27. januar skrev Anna Kvam i Aftenposten at porno-

Det er spesielt når jeg kjenner på skam og anger, da kjenner jeg mest at det var veldig viktig. Jeg burde jo ikke trenge å kjenne på dette. bransjen burde skamme seg for å lempe usunne idealer på unge kvinner. Caroline er enig i at porno ikke er noen god læringsplattform.

– I den grad man kan redde verden gjennom porno, så er det ved å gjøre noe annet enn det som er forventet og allikevel kreve retten til å bli tatt på alvor. Jeg vil være meg med hele min historie.

28 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

NÅ ER DET (SNART) VÅR! Det er bare å se ut av vinduet. I naboens hage har krokusene begynt å titte frem. Dagene blir lengre og temperaturen stiger. Hva kan en gjøre i Bergen by i løpet av denne sesongen?

Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no

Om våren er det en del ting én kan gjøre som student i Bergen. En kan for eksempel endelig dra til de mange parkene som ligger spredt i byen. Ikledd vårjakke selvfølgelig. Du kan nyte en vellaget piknik foran totempælen i Nordnesparken.

I Bergenhus festning kan du også nyte utsikten over byfjorden i lag med gode venner og softis. I Nygårdsparken kan en også sette seg i sirkel og se på andre som spiller badminton, eller delta selv. Om det ikke regner selvsagt.

Om det mot formodning skulle regne, er det bare til å finne fram paraplyen og ta en tur på kafé. I Marken er det mange muligheter for å både få et fint bybilde og en god kopp kakao. Et kort stykke unna Marken finner en også Bergen Offentlige Bibliotek, som rommer alt en leseglad sjel skulle ønske. På regnværsdager er det spesielt fint å kunne sitte i en av de mange gode sofaene biblioteket har til disposisjon mens en leser til eksamen. Påfyll for et kaffehjerte er også å finne i den nokså nye kafeen i første etasje.

Badetid for de vågale Hvis du først har tatt turen til Nord-

nesparken en solskinnsfylt vårdag, er dette en fin mulighet for å ta seg en dukkert i Nordnes sjøbad. Dette er et utendørs oppvarmet sjøvannsbasseng, som holder 25 grader. I tillegg er det et stupebrett ved bassenget, slik at du kan skryte over hvor fete stupetriksene dine er. Ulempene med dette bassenget er at de som drifter det tar inngangspenger på kr. 75 for voksne, og det åpner ikke før 23. mai. For en gjennomsnittlig student blir dette nokså ugunstig. Heldigvis er bøtemiddelet på denne problemstillingen like ved bassenget. Ikke langt fra totempælen i Nordnesparken er det en undergang som gir fritt tilgang på sjøen. Selvsagt blir alternativet noen grader kaldere, men det er verdt de sparte pengene.

Om en fremdeles er higen på å bade og gjerne vil komme seg litt ut av studentboblen, er Gamlehaugen et flott alternativ. Gamlehaugen ligger i retning Fana, Bergen Sør. Her finner en kongens bolig i Bergen, hvilket betyr en velstelt plen og flott beliggenhet. I løpet av våren er vannet like ved nokså kaldt, men er du vågal nok skal det være null stress. Det eneste en ikke har mulighet til på Gamlehaugen,

er å grille. Turen ut av sentrum er likevel verdt det.

Tur i kollektivtrafikken Ta på deg anorakken og smør deg niste, for en kan komme langt med de fleste busslinjer. Dette er en aktivitet som egner seg for all slags vær, og avtal gjerne med kollektivet hvor lang tid dere vil bruke på dette, for det finnes linjer som kan ta hele to timer tur-retur. Et eksempel er den velkjente linje 4 som går fra ukjente Flaktveit til enda mer ukjente Hesjaholtet. Om dere skulle velge å ta denne, får dere sett mesteparten av Fyllingsdalen bydel i vest, samt Åsane i nord.

Busslinjene som er mine personlige favoritter må være samlingen av linje 460 og 479. Som en sikkert kan se, fører det høye tallet også til lange distanser. Disse vil føre deg til den sagnomsuste øyen Sotra, og ta deg med gjennom hele tre kommuner (Bergen, Fjell og Øygarden). Først må en da huske å ta linje 460 fra Sentrum, for og til slutt ta 479 fra Ågotnes som er endestoppet til linje 460. På denne måten ender du på Hellesøy, som er en fin camping- og fiskeplass. Det vil bare ta deg en

time og trettien minutter, og du får sett hvor nærme Bergen egentlig ligger til distriktene.

Båtferd med Beffen Om du ikke aner hva Beffen er, er det på tide at du tar deg en gåtur til Bergenhus Festning. Like ved bryggekanten flyter vanligvis byens søteste ferge. Beffen tar deg med over Vågen fra Bradbenken like ved Bryggen til Munkebryggen på Nordnes. Dette kun for kr. 25 for voksne. Fra Beffen får en perfekt utsikt over vågsbunnen, og en kan ta seg selv 100 år tilbake i tid da fiskebåter pendlet samme strekning.

Det beste med Beffen er at det også er mulig å leie den for gruppereiser. Da kan en reise videre utover Byfjorden. Slik kan en ta den ut på nye farvann, noe som byr på uendelige muligheter for eventyr på en typisk kjedelig vårdag. Ta med deg dine venner og kjære, og du vil få en uforglemmelig opplevelse. Slik får man en perfekt vårdag i all slags vær, ettersom Beffen er utstyrt med tak. Glem alt som heter eksamensangst, og gjør deg klar for utforsking av Bergen i en ellers svingende vår!

MAGASIN 29

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

VINUMSPALTEN Alexander Dvergsnes, Siri Selbekk og Ingvild Engen Bogetvedt NHHS Vinum

DON’T CRY FOR ME, ARGENTINA Under ukens Vinum-møte dro vi til Sør-Amerikas viktigste vindistrikt, Mendoza. Der ville vi finne ut av hva dette området har å by på. Dette området ligger helt vest i Argentina, øst for Andesfjellene, hvor argentinerne rir på pampasen. Signaturdruen her er Malbec, og omtrent alle viner du finner på Vinmonopolet fra Argentina, in-

neholder denne druen. Den kjennetegnes av bjørnebær, plomme og kirsebær, men kan også ha en smak av kaffe og sjokolade. Av de vinene vi testet, hadde to av dem en aroma av noe så merkverdig som kjøtt, og samtlige Vinum-medlemmer savnet en saftig biff som tilbehør.

VINUMS ANBEFALING: CARRASCAL 2010

For de som ønsker en meget god argentinsk vin, kan vi anbefale denne blandingen av Malbec, Merlot og Cabernet Sauvignon. For studentlommeboka derimot, kan en finne mer prisvennlige alternativer.

Pris: 159,90 ,Alkoholprosent: 14,1 Land og distrikt: Mendoza, Argentina

Vinums vurdering Smak: Vin for pengene:

8/10 5/10

Fint utviklet, preg av mørke bær og integrert fat, litt varm og bitter ettersmak.

SUKKER OG SØDMEGRADER Musserende vin solgt i EU og EØS følger disse kravene til merking av mengde sukker: Merking Brut nature (ikke tilsatt sukker ved tapping) Extra brut Brut Extra dry, extra sec og extra seco Dr, sec og seco Demi-sec og semi-seco Doux, sweet, dulce

Gram sukker per liter 0-3 0-6 0-12 12-17 17-32 32-50 50+

VINUMS VINTIPS I hver spalte vil vi komme med nyttige tips for en vinfylt hverdag. Når alt håp er ute, og du søler rødvin på den nye hvite skjorten, finnes det råd.

Den mest effektive løsningen er en enkel metode som kan fjerne flekken på under 5 minutter! Det finnes et ekstremt effektivt middel som enhver husstand har på kjøkkenet, nemlig Zalo! I slike

krisesituasjoner trenger man kanskje mer enn en dråpe, men det vil være verdt det. Selve prosessen er også enkel. Man legger skjorta i vasken, heller på Zalo og gnir i ett minutt under varmt vann. Vipps så er flekken borte – og kvelden reddet.

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

FILMKLISJEER Mikhali Eek Mjelde mem@k7bulletin.no Det jeg elsker mest med film, er evnen de har til å overraske og sjokkere. For i utgangspunktet er ingen filmer helt like.

Likevel har budskapene en tendens til å variere innenfor et mindre og mindre utvalg, selv om det er opp til filmskaperne hvordan de ønsker å gjennomføre filmen; enten som en milliardsatsing i formen blockbuster eller et karakterbasert drama (eller noe imellom). Et mye brukt eksempel er likhetene mellom filmene «Avatar»,

Disney’s «Pocahontas» og «Dances With Wolves». Her er det enkelt å se hvor ulike tilnærminger filmskapere kan ha i ønske om å formidle noenlunde det samme.

Dette skal derimot ikke handle om hva som gjør filmer så ulik hverandre, tvert imot. Dette skal handle om filmklisjeer.

Hver gang jeg ser en oppbrukt film-klisje så vrir jeg meg i stolen, ruller øynene og får en vond smak i munnen. Noen filmklisjeer har faktisk så dype røtter at man

glemmer at det er klisjeer, og det godtas på samme måte som at karakterene puster og snakker. Likevel er dette tegn på filmskaperes late taktikker, og det blir ofte brukt i situasjoner som ellers ville krevd utfordrende dialog. Det som gjør slike «sett-det-før-scener» så utrolig vonde å se på, er ikke nødvendigvis at de fjerner overraskelsesmomentet, men at det som oftest går på bekostning av helt grunnleggende logikk.

Noen gode eksempler på filmklisjeer er at biler alltid sprenger når man skyter på dem, at skurkens medhjelpere er elendige til å skyte, at personer som ønsker å dele noe helt sentralt for handlingen dør i midten av setningen (arrghh!!), at man tar seg tid til å kysse når man har ekstremt dårlig tid eller er omringet, og at elektroniske gjenstander som mobil og walkie-talkie aldri fungerer når man faktisk trenger dem.

Bombenedtelling Dette er en klassiker, og det er helt latterlig. Terrorister som ønsker å sprenge tusenvis av mennesker i luften ville aldri installert LED-leselig nedtelling på bomben, slik at hvem som helst som ønsker å desarmere den vet nøyaktig hvor lang tid som gjenstår. Dette minner om noe man kunne sett på «Looney Tunes», men dette er altså helt vanlig i film også.

Klisjeen stopper ikke med at bomben har LED-leselig nedtelling, for den virkelige klisjeen er at helten alltid klarer å desarmere bomben med ett sekund igjen. Nedtellingen i seg selv er ikke problemet, men tenk hvor mye mer interessant en film kunne vært, hvis bare skurken visste hvor lenge det var igjen på klokken. Dessuten ville det lagt til rette for superintense avhøringsscener som ville krevd det beste av både skuespill og manus.

En helts barmhjertighet Veldig ofte har en heltefigur gode verdier, og gjør sunne fornuftige valg. Det har jeg sjelden noe imot (selv om jeg alltid setter pris på en antihelt). Likevel kjøper jeg aldri ideen at en helt lar skurken slippe fri, i håp om at skurken skal endre sine holdninger. Det gir ingen mening at en helt skal vise skurken noen form for medlidenhet hvis han sekunder tidligere har måttet slåss for livet.

Dermed, hvis man klarer å få skurken bevistløs eller overmannet, så gjenstår det kun ett rasjonelt alternativ: Å skyte vedkommende to ganger i hodet. Det høres fælt ut, men på plussiden så faller en slik handling trolig inn under selvforsvar. Det gir i alle fall ingen mening å la han leve, for i ni av ti tilfeller tilsier det bare at skurken kommer tilbake enda ondere.

«Let's split up» Dette har trolig blitt sagt i hver eneste «Scooby-Doo»-episode noensinne laget, og uheldigvis har denne linjen gjort ekko inn i grøsserfilmsjangeren også. Å skille lag med dine kamerater kan være unaturlig selv i ikke-livstruende situasjoner, som å finne veien ut av et kjøpesenter, dog er det uendelig mer ulogisk hvis du vet at det finnes en morder innen en kilometeres omkrets med et påsydd ansikt og bloddrypp fra munnviken. Sånt gjør man simpelthen ikke. I en slik situasjon så burde man ringe politiet (selv om det er høy sannsynlighet for at elektronikken ikke fungerer). Ikke minst burde alle finne et spisst våpen mens man beveger seg som et flerhodet troll, rygg-mot-rygg, på vei mot sikkerhet. Å skille lag ville antakelig vært det siste forslaget som noen ville kommet med.

Dommen burde nå være klar. Ikke bruk klisjeer i film. De er utdatert og de fleste kjeder seg uansett gjennom slike sekvenser. Sannsynligvis er det få Hollywood-hoder som leser dette, men uansett deilig å få av hjertet.

MAGASIN 31

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

det er der alle andre er.

Når du endelig er ankommet skolen skal du haste deg til forelesning. Der skal du sitte med dine venner og ønske dem god morgen. Da må du huske å ta på deg smilet, den du måtte begrense på vei til bussen. Etter hvert skal du fortelle en god historie som får dem alle til å le. Professoren kommer inn, og da skal du ta opp kalenderen din.

Husk å gjøre et poeng med å vise hvor strukturert den er, men ikke si et ord.

Likeledes skal det være med notatene dine. I pausen skal du kommentere forelesningen og vise at du henger med, men aldri si det eksplisitt. Du skal heller klage over hvor trøtt du er, der du for første gang er ærlig.

Følg janteloven, men ikke følg den Etter forelesningen skal du inn på lesesalen. Her skal du ikke tro at du er like meget som oss. For vi andre er flinkere enn deg. Vi er der hele tiden. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg, men du skal tenke at vi dømmer deg. I det øyeblikket du tar frem knekkebrødet, blir vi sinte.

Da er det på tide å gå. Du skal gå uten å tenke. Smilet ditt skal være tatovert, for det du gjorde nå var morsomt. Dette skal du fortelle til de andre på kontoret, og de skal være enige i at det er for mye press.

Nå skal du si at du er sliten og at du skal dra hjem, samtidig som du viser at du har gjort masse i dag. Dette skal du være stolt over. Men ikke alt for stolt.

Middagen skal du lage fra bunnen av.

Fordi du er flink. Men ikke fall i fellen, for du er ikke flinkere enn de andre. Ikke tenk på det en gang. Du skal være likegyldig til alt. Sier noen i kollektivet at maten smakte godt, skal du takke pent, og ikke være stolt. Du kaster etter hvert resten, fordi det smakte vondt. I samme øyeblikk skal du få dårlig samvittighet fordi du kaster mat. Likevel, skal du ikke tenke på det.

ILLUSTRASJON: CHRISTIAN SCHLOE

ALT SOM SKAL GJØRES Vær ambisiøs, men jordnær. Bry deg, men vær tilbaketrukken.

Nyt dagen som om det er den siste, men tenk på framtiden.

Hvordan kan en få alt på stell?

Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no

Hver dag skal du våkne tidlig, og gripe dagen. Det skal være en solskinnsdag, og frokosten skal være morgenens skatt.

Fullkorn, melk, supersunt pålegg og vann skal inn i kroppen. Helst økologisk, som viser at du tar hensyn. Videre skal du se ut vinduet og smile, fordi du har en fin dag

foran deg.

Du går ut av boligen velduftende, men ikke altfor mye, for da vil andre merke deg. Dine fine klær skal være komfortable og iøynefallende, men helst ikke få folk til å stirre. Smilet ditt kan ingen ta fra deg, fordi du hører på verdens gladeste sang,

men ikke smil for bredt, for da blir det rart.

På busstoppet må du passe på at du ikke blir sett av en du halvveis har hilst på før, eller late som om du er opptatt. I bussen skal du ikke bakover om den er stappfull.

Du skal holde deg i midten ved døren, for

Alltid la dem tro de er bedre enn deg Endelig kommer fredagen. Da er det tid for fest, og dette skal du være klar for.

Drikken din skal gjenspeile deg. På vorset må du være gøy, men ikke for full. Samfunnsproblemer bør tas opp og du skal ha et standpunkt i alle saker. Samtidig skal du være åpen for andres syn og vise toleranse. Det viktigste av alt er at du står for dine prinsipper og verdier. Ydmykhet må være en av dem og dette skal du være stolt av.

Viktigst av alt på festen er at du skal gi deg selv å kjenne. Men ikke for mye. Du skal ha en side ved deg du sjelden viser, som de andre kun se et lite glimt av ved ditt fulle jeg. Dagen etter skal du gjemme det. Det skal bli med hodepinen din. Det skal være en del av bakrusen, noe du skal skamme deg over. For du skal vise den følelsen av anger, men resten må du glemme. Smilet ditt må klistres på og du skal for alltid bære det. Uansett hva.

Da du endelig kommer til det punktet at du ikke klarer mer, da skal du få klage.

Da kan du si høyt at du ikke duger til noe.

At ingen bryr seg, og at du er ulik alle andre. Først da vil vi reagere og trøste deg, samtidig som vi sier «jeg skjønner». Da skal vi lære deg at det er lov å vise følelser, de ekte følelsene. Men ikke før det.

32 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

SEX & SAMLIV

BULLET

SKAM Oh boy. Skal denne på trykk og nå da? Jaja, det var vel bare et spørsmål om tid. Når ditt sexliv er en levende komedie, er det bare rett og rimelig at latteren spres lengst mulig. Uansett har det gått så lang tid at det ikke lenger er flaut. Nesten.

Det startet på en fest. Selvsagt. Jeg var full. Hun var full. Vi hadde aldri møttes før, og for å være ærlig, kan jeg ikke helt huske hvordan vi møtes heller. Minnet er litt tåkete, for-å-si-det-sånn.

Jeg erindrer klining. Jeg erindrer å bli kalt søt, som alltid er hyggelig. Jeg erindrer også at vi ramlet ned en flere meter dyp grop som vi måtte klatre ut av. Og når jeg sier klatre, mener jeg klatre.

Det var en regnfull kveld, og innen vi var på toppen, var vi skitne som bare faen. Bokstavelig talt.

Vi dro hjem til bestemor. Ja, du hørte rett. Jeg tok med en dame til bestemora mi. Jeg var tross alt ikke i hjembyen, og trengte jo et sted å sove siden jeg skulle på fest. Uansett var det aldri planen å ta med ei dame dit. Men når du skitner til henne, er du nesten nødt.

Er rimelig sikker på at det står nedskrevet et sted.

Bestemor var selvfølgelig forståelsesfull. Hun tok klærne våre og kastet dem til vask. Så fikk jeg og dama gjesterommet. Vi skulle ikke gjøre noe, ble vi enige om. «Jeg skal ikke ha sex med deg», sa hun. «Det er helt greit», svarte jeg. Begge løy selvfølgelig, og begge visste at den andre løy. Så vi bestemte oss for å pule.

Vi gjorde det meste. Jeg var øverst, hun var øverst. Det var suging, det var fingring. Det var sex bare noen meter bort fra bestemor sitt rom. Jeg følte dyp skam, og akkurat nå merker jeg en viss anger på at jeg skriver dette ned. At du leser dette, er selvfølgelig et tegn på at jeg ikke er helt rett i hodet.

Neste morgen kjørte jeg henne hjem. Vi laget en vag avtale om å kanskje møtes igjen, men jeg la ikke særlig til innlevelse i det. Nok er nok, liksom. Etterpå laget bestemor vafler. Hun sa jeg minnet henne om min farfar. Oh, boy.

Uansett. Det hører selvfølgelig med til historien at dama sendte meg melding om å ringe henne senere. Hun var så insisterende at jeg fikk panikk. Jeg tenkte selvfølgelig med en gang at jeg hadde gjort henne gravid, og nektet å svare. Det viste seg å ikke stemme. Hun ville bare pule mer. Greit for meg.

Denne gangen tok vi det på min hybel. Jeg husker enda da vi gikk opp trappen. Det var ganske mange trinn, og hun var ganske tjukk. Så det ble en del svetting før sex også. Deretter pulte vi. Hun spurte om jeg ville putte tunga nedentil, men det var skummelt, så det turte jeg ikke. Etterpå spurte hun om hun fikk ligge over, men jeg sa nei. Og siden det har vi aldri møttes.

BARBARER Eivind Langdal red@k7bulletin.no Mange tror barbarer er dødd ut. Det er feil. De lever iblant oss, og du møter dem omtrent hver eneste dag. Du møter dem når du går på kjøkkenet og det står et halvdrukket glass igjen fra gårsdagen på bordet. Barbarisk. Du møter dem når du snur hodet litt til venstre, og ser matrester i oppvaskkummen.

Kjempebarbarisk.

Disse folkene har ingen respekt for hverken samfunnets normer eller pur logikk. Tenk på følgende scenario: Bussen har stoppet, og du skal ut. Men før du kommer deg så langt, er det allerede noen på vei inn. Fuckings barbarisk!

Ikke er det høflig, og ikke er det logisk heller: «Hallo, mister! Det er fullt! Det blir ikke plass til deg før vi andre går ut!» Dette er pur logikk. Men slikt forstår ikke barbarene.

Et annet eksempel: Du går ut av forelesningssalen, men så stopper noen foran deg i døra. Bak henne er det hundrevis av andre mennesker, men hva gjør vel det når hun har en viktig samtale med venninna si? «Heeeeei, hvordan går det? Så lenge siden siiiiiist!» Ugh. Barbarisk! Hun kunne bare flytta seg litt til siden, men nei da. Det er tydeligvis ikke mulig.

Dette skal man som voksent menneske ha lært. Faktisk har vi alle lært det allerede, nærmere bestemt i barnehagen. Du husker det kanskje. Vi skulle plassere objekter med forskjellige former i hull med lignende former. Vi skulle lære at firkantobjektet skulle i firkanthullet, og trekantobjektet i trekanthullet.

Vi skulle lære at hvis det bare var plass til tre objekter, kunne man ikke putte inn fire. Men den lærdommen gikk tydeligvis aldri inn hos barbarene. Så der står de da, og blokkerer hundrevis av mennesker, bare fordi de ikke forstår at vi ikke kan gå rett gjennom dem (selv om vi har veeeeeldig lyst til å prøve).

Barbarisk.

Man finner barbarer i alle samfunnets lag. Professorer og andre forelesere er spesielt barbariske: «Okay, det er veldig viktig at dere overholder fristen. Og, by the way, her er besvarelsen som deres barnebarn har ventet på. Den tok litt tid, bare!» Jeg husker en foreleser som en gang arget seg over at studentene hvert år begikk den samme feilen på en spesiell type oppgave. Han kjeftet og smelte. Hadde jeg hatt litt mot, hadde jeg rukket opp hånda og pekt ut det faktum at den eneste variabelen her, var han. Studentene ble jo byttet ut hvert år, så hvis samme feil gikk igjen, var det sannsynligvis hans feil. Men han var en barbar, og ville sikkert kløyvd inn hodet mitt med øks. For barbarer har ikke respekt for ukløyvde hoder.

Det finnes andre barbarer. De som putter dasspapiret feil vei. De som slikker fingrene før de blar. De som mener jeg tar feil om ting. De som har veltet i seg fire vodkaflasker og en halvliter flybensin, og likevel slipper forbi dørvakten på utestedet (dørvakten er også i dette tilfellet en barbar).

Ugh, jeg tror jeg gikk ned et kilo etter å ha skrevet dette. Og det er barbarenes feil.

MAGASIN 33

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

BULLEQUIZ Norges Handelshøyskoles raskeste jente og gutt stiller mot hverandre i denne utgavens quiz. Hvem av dem kan best om BergeNSBaneløpet (BBL) og idrett generelt?

FRIDA CHRISTENSEN NHH'S RASKESTE JENTE:

VERSUS

MARTIN FINNE NHH’S RASKESTE GUTT:

TJA

Det er 45-års jubileum i år, så det var vel i 1972.

1. Når ble Bergensbaneløpet for første gang arrangert?

Åh, dette var vanskelig. Vi har vunnet så mange år på rad, så jeg tipper 1988.

NEI

NEI

Kan vi late som jeg vet det?

2. Hvilken løpestjerne mistet et av sine OL-gullmedaljer tidligere i år?

Usain Bolt mistet jo stafettgullet.

JA

JA

Aner ikke… 65?

3. Hvor mye veier Cecilia Brækhus?

De er jo ganske lette de der da. 58kg?

NEI

NEI

I morsomste-natten-på-BBL-kommunen!

4. I hvilken kommune ligger Granvin?

Jeg går for Voss.

NEI

NEI

Aner ikke.

5. Hva heter Norges landslagstrener i fotball?

Lars Lagerbäck.

JA

JA

Skiskyting.

6. Hva er det norske navnet på biathlon?

Det er jo skiskyting.

JA

NEI

Sånt vet man ikke!

7. Hva heter lederen av Det Internasjonale Skiforbundet (FIS)?

Er det han der Ulvang? Går for Ulvang.

NEI

3 av 7 QUIZ­MAS­TER: SEBASTIAN VALENZUELA

1. 1973. 2. Usain Bolt. 3. 64kg (tillater 3kg slingringsmonn), 4. Granvin ligger i Granvin kommune. 5. Lars Lagerbäck. 6. Det norske navnet for biathlon er skiskyting. 7. Gian-Franco Kasper.

2,5 av 7

Liubov Nikitina Foto NHHS f/5.6 ISO 1600

1/1250 s 55 mm

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 21. mars

Martin Finne og Frida Christensen Sebastian Valenzuela magasin@k7bulletin.no med falsk ID. Jeg opplevde at noen i troppen min har måttet dytte en med gæveret sitt på grunn av det, fordi personen ville få et glimt av de kongelige. Det var egentlig aldri noe skikkelig alvorlig da. Det var en gang en som skulle jage vekk en som hadde lurt seg inn i hagen til dronning Sonja, men så viste det seg at det var dronningen selv. Det var heldigvis kun småaction av og til mens jeg var der, aldri noen overskriftssaker.

FOTO: CECILE BURNEL

Hva er det som får deg til å løpe i nesten 20km/t?

– Nei, det er vanskelig å si. Jeg er alltid sulten, så det har kanskje litt med det at jeg alltid vil komme meg kjapt hjem til middag og påfølgende dessert. Det er bare å bli fort ferdig med løpingen. Det er sånn at jo lengre tid en bruker på det, jo mer misliker man det. Jo kortere tid en bruker, jo lengre tid får en på sofaen.

Hva er det sykeste du har opplevd i Hans Majestet Kongens Garde?

– Sykeste? Det vet jeg ikke. Men det er mye luring, særlig på slottet. Man opplever jo at folk har prøvd å lure seg inn

Hva har du å si til BI-guttene?

– De må passe seg, altså! Nå er vi bedre enn noen gang! Jeg ser på gutta at de er i form. Vi har gjennom vinteren hatt noen treninger med en god gjeng i det skjulte, så vi har litt å gå på der. Jeg tror ikke folk har tatt det helt ut på testløpene heller. Et lite høydeopphold nå, så er vi klare.

Hvem ville du tatt med deg til en øde øy?

– Åh, de der er jeg dårlig på. Det må være en som er god til å lage mat. Ikke det at jeg er dårlig på å lage mat, men det hadde vært chill. Kunne sagt en treningskompis, men jeg trener jo like greit alene. Når jeg tenker meg om, så er det kanskje ikke så lurt å trene på en øde øy. Maten er vel det største problemet, så en kokk hadde gjort seg. Jeg er veldig glad i godteri og dessert, men det er det vel lite av på en øde øy.

Ifølge Facebook, så har du jobbet på Calibar. Har du noensinne blitt sjekket opp på jobb?

– Ja, det har dessverre skjedd. Eller hvis det kan kalles «sjekking» i det hele tatt.

Når en jobber på utested går en klin edru oppi all festingen og én er nødt til å være den som låser døren når siste person skal ut. Det var ikke så uvanlig å få slengt noen kommentarer ved stengetid. Jeg taklet det bra i starten, og litt mindre bra mot slutten. Derfor er det kanskje like greit at jeg ikke jobber der lenger.

FOTO: AN-CECILE VO

Du var den raskeste jenten på testløpene til Bergensbaneløpet.

Hva hjalp deg til det?

– Jeg kommer fra en løpeglad familie og jeg har alltid vært veldig glad i å løpe. Jeg har ikke hatt venner med samme interesse tidligere. Derfor trente jeg mye på egenhånd før jeg begynte på NHH. Hvis spørsmålet er hva som hjalp meg til å slå skolerekorden i år, så tror jeg intervalltreningene på tirsdager med Staf.kom er å takke for det.

Hva har du å si til BI-jentene?

– Hva jeg har å si til dem? Jeg vil ønske dem lykke til!

Overordnet sett, hvordan var det å jobbe på Calibar?

– Hvis jeg ser bort ifra at det var slitsomt å kombinere nattarbeid med skole, og kommentarene ved stengetid, så trivdes jeg veldig godt! På NHH har jeg fått litt rollen som hun utadvendte og smågærne, føler jeg. I miljøet på Calibar var jeg plutselig hun som var litt forsiktig og sjenert. Det var nytt for meg, og jeg trivdes med det.

Ville du jobbet på en annen bar?

– Ja, kanskje det. Eller… nei, svaret er egentlig nei. Jeg føler meg litt ferdig med de nattestimene. Det var faktisk mye mer slitsomt enn jeg var forberedt på. Selv om jeg har drevet mye med løping, er tiden etter nattevakt på Calibar eneste gang jeg har kommet hjem og måttet legge beina høyt fordi jeg var så sliten.

Hva er det verste som har skjedd deg mens du har løpt?

– Nå må jeg tenke meg om. Det skumle er når en løper en vei, da tenker jo man at man er i super form, men så må man jo tilbake. Da blir det smell om en løper for langt, og lang vei tilbake til sofaen. Det har vært et par sånne, men jeg har aldri blitt skadet såpass hardt at jeg har måttet bli båret tilbake.

Hvordan ser drømmetilværelsen din ut?

– Tja, det er vel å få seg en fast og trygg jobb. Jeg ser for meg at jeg kommer til å bli en sånn supermosjonist, kanskje en sånn birkebeiner som liker å styre på litt.

Men en jobb der jeg kan ha fleksibilitet og muligens reise litt hadde vært bra. Så er jeg jo helt vilt sportsinteressert, så å få med seg slike ting må prioriteres, koste hva det koste vil.

Verste utenlands- /fyllaopplevelse?

– Jeg husker vi var på skoletur med ungdomsskolen. Da bråkte vi i gangene i båten som gikk til England, og det var en som ble skikkelig hissig. Han tok tak i meg, og jeg husker jeg ble virkelig skremt.

Annet enn det, så husker jeg tilbake til fadderuken min, da jeg flyttet til Bergen.

Da var jeg ikke helt sikker på hvor jeg Hvordan bidrar din deltakelse i NHHI Yoga i hverdagen din?

– Mamma ble hvertfall veldig positiv da hun hørte jeg hadde begynt med yoga! Jeg tror hun synes jeg har litt tett program i hverdagen og at jeg har godt av litt «indre ro». Noen ganger hender det at jeg sovner på slutten av timene, så kanskje hun har ett poeng. Jeg vet ikke hvordan det er for alle andre, men løping hjelper ikke akkurat på kroppen min når det kommer til å bli myk. Jeg tror det har vært dårlig med progresjon på meg sammenliknet med de andre jentene, men jeg tror likevel jeg har veldig godt av det og jeg trives veldig godt med alle yogajentene.

Hva er din verste opplevelse i utlandet?

– Hmm, kan jeg tenke litt? Jeg reiste og bodde i Afrika et halvt år. I løpet av den tiden der så sluttet jeg helt å bruke sko.

Det var egentlig litt morsomt, for jeg eide faktisk ikke et par sko da jeg skulle hjem, og endte opp på Gardermoen. I hvert fall dro jeg på en lokal nattklubb en kveld, barbeint, og jeg ble nektet inngang. Fottøy viste tydeligvis status og de ville ikke ha meg der. Da jeg skulle dra, fikk jeg plutselig beskjed om at jeg måtte løpe, fordi det kom en fyr etter meg med machete. Nå er ikke jeg den beste historiefortelleren og jeg hører at dette hørtes helt sykt ut. Kan jeg fortelle noe annet i stedet? I frykt for

bodde, så det ble en del Google Maps på mobilen min. Men de gangene jeg gikk tom for strøm på mobilen, da ble det en lang tur hjem mens jeg sirklet rundt omkring i nærheten av der jeg bodde. Jeg har heldigvis lært meg veien hjem nå.

Martin Finne CV I NHHS Bergensbaneløpet 2017 Bergensbaneløpet 2016 Bergensbaneløpet 2015 Bergensbaneløpet 2014

FEM KJAPPE Alder: 23 Mental alder: 18 Plan B: Bli sportsstjerne Paraplydrink eller rainbowshots? Paraplydrinker ser så kult ut, mest på grunn av paraplyen. Så må bli det.

Hvem tekster du mest?

Hemmelig

å ikke få jobb tror jeg at jeg avslutter med å takke for at jeg er rask til beins og at det gikk bra.

Frida Christensen CV I NHHS NHHI Yoga NHHI Friidrett Internansvarlig i Stafettkomiteen

FEM KJAPPE Alder: 23 Mental alder: Jeg spiser ikke skorper og jeg går uten sko, men jeg syr og liker kamferdrops så kanskje et snitt på 23 ikke er helt feil.

Plan B: Bli psykolog Paraplydrink eller rainbow-shots: Paraplydrink Hvem tekster du mest?

Stafettkomiteens kosegruppe

ILLUSTRASJON: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

Tirsdag 21. mars 2017 Nummer: 5 Løssalg: Konkurssalg Antall lesere: RS

THUG LIFE

ILLUSTRASJON: FRANCESCA BARBERIO, FOTO NHHS

Klar-til-å-synge-blikket, tror-jeg-får-trekant-blikket, krasje-i-gulvet-om-tosekunder-blikket.

Marked: Kjøleskap

Under dynen: Brazzers

Noe nytt er på vei, det går fort som en fei.

Mye røyking av sopp, antall jenter skal opp. Skal bli nitti ut av hundre, mange boobs å beundre. Det blir lett, det blir fett, når du ei jente skal dundre.

Gutter æ’kke ønsket, vi har en plan vi har pønsket, om å sette en kvote, om at kukk æ’kke mote. For det er ny sjef i stolen, på denne handelsskolen. Glem bed.øk og matte, æ’kke trengt for å fatte, hvorfor sex ganger ni, er lik 97-ere på gli.

Fag skal bli nye, skal bli mye, skal bli kult. Har du spenn bak i lomma, er det sjangs at du blir pult. Og er du virkelig fattig, er det fordi du har tatt i. Det er ny sjef i stolen, på denne handelsskolen.

Salen er ditt hjem!

På salen er du kommet, på salen skal du dø. Går du her, er det kun for pensum du skal blø. Pause er for BI, har vel ingen fag med C i? Å slutte er for pyser, ikke bedritne fuckings klyser. Har du lyst å dra hjem? Æ’kke ment å være slem, men det er lenge til det stenger, og det er på salen som du henger.

Du har frist til i natt, og det er kun de svake som har dratt. Ja, det er ny sjef i stolen, på denne handelsskolen.

ENN OM BI VINNER?

Annonser: Hell, yeah!

Nyheter: Thugersen og IT

Gratis-alkohol-blikket, vissteikke-at-det-var-gratis-aloholblikket.

Damer og herrer, det er en ny boss i huset. Ta av deg din bluse og lukt på en truse, for nå er Thugersen rektor i din skolesektor.

Stirre-på-puppene-blikket, ignorere-at-noen-ser-på-puppene-blikket.

Nøkkeltall

Ingvild Maria Kake Kake Ulikhetsforskning

+ Roothepus + MS hobo + studenter - ansatte + sjampis (oh, the irony)

Skyr skal spises!

Når du har sluttet å lese, er det tid for å pese. Sixpack skal bygges, cottage cheese det skal tygges. Stoltzen skal bestiges, det skal kriges, det skal skal svettes (du skal slettes ikke mettes).

Skal spise Skyr til du spyr, eller flyr med en bil, til en jobb med masse penger, er jo egentlig alt du trenger.

Fuck altruisme, er kun sosialisme pluss autisme. Ja, det er ny sjef i stolen, på denne handelsskolen.

På lørdag er det fest, ikke test, du skal drikke! Har du lyst, har du lov, det er mye fint å slikke. Men ikke gnikke, det er trist, du må satse på en gnist.

Kanskje «deit», kanskje forhold, for det var lenge siden sist. Æ’kke sunt å rote rundt, ja, det skulle du jo visst? Du har da lært det i timen, av professor Edvard Simen. Det er ny sjef i stolen, på denne handelsskolen.

stappa med potetgull). Det er en ny sjef i stolen, på denne handelsskolen.

Ikke skrik om du får E, bare sett deg ned og le. Galskap det har mange, for det er vanlig her å stange, i veggen med den meggen som har trynet til han Eggen.

Og er du ekstra sur, er det rabatt på den sleggen. Det er en ny sjef i stolen, på denne handelsskolen.

E er ikke F! Du hater kanskje livet, men hva gjør det når du skal skrive? Fritid er for andre, du har en tom fil å forandre.

Skal bli full av tall og ord, ikke spor av noe tull (du skriver edru, ikke full, ikke

Renter, ja, de svinger!

Omsider skal du se, at du får jobb i PWC. Men går det dårlig, er det kjipt (å søke årlig er ulovlig).

Men det finnes alltid sjanser, alltid ting som du kan gjøre. De med A-snitt trenger alltids noen som kan kjøre. Tenk på de, de ha’kke fri, bare hytte ned på Møre. Ja, det er ny sjef i stolen, på denne handelsskolen.

Til slutt må du huske, at jenter er som renter. De går opp, de går ned, du får aldri fuckings fred. Men heller det enn alene, for jentene er jo veldig pene. Så det går bra, det går fint.

For spør superveldig lenge, er det mulig du får klint. For på denne handelsskolen, er det en ny sjef i stolen.

Hurra!

Høyre Joshua King Feminisme Forsikring Boaty McBoatface

Tour de Canada Sundby Demi Lovato Kvelertak Bioingeniør

+ parkpils + hat trick + Emma - 24 000 000 + ekspedisjon

– Petter Northug + scooter + 1827 + Metallica - statsborgerskap

Bulle

Sebastian

MGP

MS

Kosedyr

Merkel

Merete Hodne

Ingvild

- utgave

+ negativitet

+ gevir

+ kosedyr

+ kjønnsskifte

- handshake

- høyesterett

+ 200 likes