Page 1

Tirsdag 15. oktober 2019 • Årgang 56 • Utgave nr. 5 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

INNRØMMER KOMMUNIKASJONS-

SVIKT Linda Nøstbakken

– ORVEDAL SYKEMELDT – MISFORSTÅTT VEDTAK – ET «HEIDUNDRANES EKSPERIMENT»

Linda Orvedal Side 4-5

NYHETER

ØKONOMI

MAGASIN

Vil splitte Representskapet

Børsklubbens nye strategi

Siviløkonomen som ble musikkmanager

Side 14-15

Side 18-19

Side 6-7


2

LEDER

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

Ledelsesinstitusjonen som ikke klarer å lede NHH utdanner morgendagens ledere, men sliter selv med lederskapet. Videodebatten ruller videre, og i denne utgaven kan K7 Bulletin fortelle hvordan avviklingen av tjenesten har vært i strid med ledelsens intensjoner. Prorektor Linda Nøstbakken legger seg flat, og sier at det er kommunikasjonen av vedtaket som sviktet. Poenget var ikke å kutte opptakene av forelesningene - slik det i praksis ble - men å bevisstgjøre bruken av tilbudet. Det er underlig begrunnelse på en skole som rådgir næringslivet i endringsledelse og kommunikasjon. Da førsteamanuensis Linda Orvedal fattet vedtaket om endring av filming av bachelorfag, gikk dette i strid

konklusjonen til rapporten som evaluerte tjenesten. Vedtaket etter sommerferien var i stor grad basert på at foreleserne synes det er ubehagelig å bli filmet, og la i liten vekt på nytten studentene har av videotilbudet. La det ikke være tvil: Manglende fleksibilitet i undervisningen går på bekostning av kvaliteten på studentene som utdannes ved NHH. Vedtaket kom også helt skjevt ut som følge av manglende kommunikasjon fra ledelsen. K7 Bulletin forteller i denne utgaven hvordan sommerkurset Innovation School falt bort kort tid før søknadsfristen. Mange studenter har trolig planlagt

i lang tid å delta på dette kurset. Nå står de tomhendt tilbake, lenge etter søknadsfrister for flere av neste sommers internships har løpt ut. Igjen har studentene vært skadelidende som følge av svak kommunikasjon. Jeg vil minne ledelsen om at fjellvettregel nummer åtte også kan anvendes utenfor høyfjellet: Det er ingen skam å snu. Det er på høy tid at lederne til ledelsesinstitusjonen tar grep. Filming av forelesninger er noe som bør komme tilbake, snart.

K. Syvertsen

NYHETER 4-5 Nøstbakken om videokaoset 6-7 Ny struktur splitter opp representantskapet 8-9 Innovation school avlyses 10 NHH-studenter hevder seg i CEMS-konkurranse 11 Glimt*

ØKONOMI & SAMFUNN 12-14 Stort intervju med Finn Kinserdal 15 Børsklubbens nye investeringstrategi

INTERSECTION

16 TED X Bergen for the tenth time

K7 MAGASIN 17 Magasinforside 18-19 Portrettintervju: Øyvind Grimsgaard, NHHI alumni og nåværende musikkarrangør 20-21 Hippe barer i Bergen, verdt et besøk? 22 TETT PÅ superstudenten 23 Reisebrev fra Nederland 24 Baksiden: Rema 1000 legges ned.

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no Økonomiansvarlig Dyveke Bergh Poulsson

K7 www.k7bulletin.no Breiviksveien 40 5042 Ber­gen

An­svar­lig re­dak­tør Eirik Helgaker Nyhetsredaktør Eirik Aronsveen Økonomiredaktør Odin Alnæs Ma­ga­sin­re­dak­tør Marte Blix Iversen Intersectionredaktør Tobias E. Biller Jour­na­lis­ter Eirik Heggdal Evensen

FOTO: MELISSA JUSTIANTO, FOTO NHHS

Arne Jordåen Harald Straume Martin Kleppe Håvard Robertsen Alexandr Vornicov Christopher James Lawther Ragnild Tiller Ottar Krane Gulbrand Galaasen Lene Johannessen Fo­to­re­dak­tør Nikita Kruglikov Murat Besili Art Director Hedda Sofie Borgen

Gra­fisk ut­for­ming Carl Henrik Bache Sander Eide Dahling Daria Alexandrova Ole Taudt Vemund Aarnes Abbera Ramanan Chanthiya Kandiah Rasmus Formo Minty Chenthanyakorn Marie Ilona Kramarics Borg Helen Zaunbrecher Marie Blekastad Alicja Piotrowska Ingrid Beisland Tujavanty Markandu Nathaniel Joshua Karunairasah Maria Vatnøy

Fernanda Peña Henrik Firing Marthinsen Katharina Henschel Forsidebilde Kelly Bui Magasinforside Gam Nguyen Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

EH


PhD ved NHH Er du kreativ, analytisk og ambisiøs? Søk PhD ved NHH. • • • •

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap Institutt for foretaksøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for strategi og ledelse

Søknadsfrist: 15. januar 2020

nhh.no/phd

T E D R E E J U K D S N R A O K VI S RE L BLI? GRATIS! A K S

MELD DEG INN I DAG! Innmelding på revisorforeningen.no eller send DNRSTUDENT til 1960

Bli studentmedlem i Revisorforeningen

Mange gode medlemsfordeler

14470_Student_K7Bulletin_printannonse_260x185.indd 1

02.09.2019 08:46


4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

FOTO: NHH

Prorektor Linda Nøstbakken innrømmer at prosessen rundt endring av video ble gjort på en dårlig måte.

Nøstbakken om videoavgjørelsen:

– DETTE GJORDE VI IKKE BRA NOK Prorektor Linda Nøstbakken innrømmer at prosessen vedrørende videoforelesningene ikke har vært god nok fra ledelsen sin side. – Jeg synes det er veldig lett å forstå studentenes frustrasjoner. Eirik Heggdal Evensen ehe@k7bulletin.no

Debatten rundt endringen i bruken av videoforelesninger har vært på alles lepper i høst. Elevene på NHH har vist stort engasjement og saken ble gjenstand for nasjonal medieoppmerksomhet. Nøst-

bakken forstår kritikken som har florert siden starten av skoleåret. – Vi lærer av alle feil vi gjør, og at dette gikk for fort i svingene, det er det ingen tvil om. Vi kan ikke gjøre annet enn å stramme opp prosessene våre og gjøre det bedre neste gang, sier Linda Nøstbakken. Da vedtaket om endring av filming av forelesninger kom, oppfattet både studenter og forelesere dette som et kutt, det var ikke ledelsens intensjon forteller Nøstbakken, og legger til at dette er deres feil. — Oppfatter du vedtaket som misforstått? — Ja, jeg oppfatter at vedtaket ble misforstått som et forbud mot filming og at NHH skal slutte å filme forelesninger på bachelor. Samtidig kan vi ikke skylde på andre for at det ble misforstått, for det er vår oppgave å kommunisere dette ut på en god måte, og det synes jeg ikke vi gjorde. Vi skulle gjort det mye bedre også overfor våre ansatte, slik at de kunne om-

talt dette mer presist i sine møter med studentene.. Dette gjorde vi ikke bra nok, sier Nøstbakken. Orvedal sykemeldt i lang tid. Førsteamanuensis Linda Orvedal, som står bak vedtaket, har vært sykmeldt i tre uker. Nøstbakken ønsker ikke å kommentere hverken årsak eller varighet på sykemeldingen, og da K7 Bulletin tok kontakt med Orvedal via telefon, fortalte hun at hun er sykmeldt og ikke ønsket å uttale seg om saken. Hun henviste derimot til Per Manne som er midlertidig stedfortreder som programleder på bachelorutdanningen. Manne vet ikke annet enn at han er stedfortreder ut Oktober og ved en eventuell forlengelse. Han har heller ikke vært innblandet i prosessen rundt vedtaket. Stedfortreder for Orvedal som foreleser i faget SAM4, Viktor Norman, opplyste under torsdagens forelesning at Orvedal ikke skal forelese resten av semesteret. Norman er opprinnelig pensjonert, men

måtte tre ut av pensjonisttilværelsen som følge av Orvedals sykemeldelse. Nøstbakken måtte forklare professorene etter vedtaket – Vi burde klart å se at det kom til å bli leven og derfor gjort en bedre jobb på å kommunisere vedtaket til studenter og ansatte.. Jeg vet at intensjonen var å ta vekk trøkket fra foreleserne, men det var ikke ment som noe forbud. – Men det er nok det mange elever har oppfattet det som? – Ja og det har de nok god grunn til å oppleve det som òg. Særlig siden også en del forelesere har tolket vedtaket som et forbud, noe som kan ha gjort at det har blitt for lite filming. Etter at vedtaket trådte i kraft ved studiestart måtte Nøstbakken i ettertid forklare foreleserne hva vedtaket egentlig gikk ut på. – I september sendte jeg en lang e-post hvor jeg prøvde å gjøre det helt klart at


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

5

– Vi lærer av alle feil vi gjør, og

at dette gikk for fort i svingene, det er det ingen tvil om.

dersom det er gode grunner til å filme forelesninger, så er det bare å gjøre det. I denne e-posten la vi også ved leserinnleggene vi hadde skrevet, samt lenker til alle leserinnlegg som hadde vært i Bulle om saken. I tillegg delte vi alle innspillene som kom i en spørreundersøkelse blant kursansvarlige for obligatoriske bachelorkurs om hvordan få til student-aktiv læring i store kurs samt synspunkter for bruk av video, sier hun. Skulle egentlig ikke endre reglene I vår satte en arbeidsgruppe seg ned og lagde en rapport for å belyse videoforelesninger. Etter diskusjonen ble det allikevel ikke fattet noe vedtak. K7 Bulletin meldte tidligere i høst at studentene i denne arbeidsgruppen mener ledelsen gikk mot anbefalingen i rapporten. – Etter møtet med utdanningsvalget valgte jeg å ikke gjøre et vedtak om å endre noen retningslinjer om filming. – I etterkant av dette så fortsatte diskusjonene, dette er et tema som fenger mange, ikke bare studentene.

– Uten overordnede retningslinjer for filming av forelesninger for alle studieprogrammene ved NHH, står programlederne eller kursansvarlige fritt til å ta de valg de mener er best for sine programmer eller kurs. Programleder for bachelorutdanningen, Linda Orvedal, fattet i lys av dette et vedtak om at foreleserne på bachelorprogrammet skal filme kun hvis det er gode pedagogiske grunner. Vi diskuterte dette i forkant av vedtaket, jeg ble informert om vedtaket før det ble annonsert til kursansvarlige, og var et vedtak jeg støttet, konkluderer Nøstbakken. Det har dog ikke vært utelukkende positiv tilbakemelding til vedtaket fra forelesere. – Det er ikke sånn at det har vært helt unisont, det har vært enkelte parter som har ment at det har vært opp til elevene og foreleserne selv, men det er et stort flertall som har kommet med sterke støtteerklæringer.

Førsteamanuensis Linda Orvedal er sykemeldt på ubestemt tid

FOTO: NHH

FOTO: KELLY BUI, FOTO NHHS

«Et heidudrandes eksperiment» Nøstbakken forsikrer om at det allerede er gjort tiltak for å unngå lignende scenarioer i fremtiden. – Det er allerede innført formell innkalling til møtene, referat og vedtaksprotokoll som skal sirkuleres og arkiveres. Dette for å sikre god informasjonsflyt og involvering i forkant av viktige vedtak. – Det ble et heidundrandes eksperiment, selv om det ikke var intensjonen. Men når vi først har gjort dette så skal vi selvsagt evaluere det og lære mest mulig av det, poengterer hun. Nøstbakken vil allikevel ikke starte på bar bakke, og ønsker å benytte muligheten til å forbedre studietilbudet. – Da debatten om filming raste som verst, gjennomførte vi en undersøkelse blant de som foreleser i obligatoriske kurs på bachelor og spurt hva de gjør for å skape mer aktivitet i klasserommet og hva som gjøres for å få mer studentaktiv læring. Dette har vi gjort for å få til kunnskaps- og erfaringsdeling, noe som kan løfte oss alle. – Denne uken lagde vi en plan for hva som skal på agendaen for de kommende møtene i utdanningsutvalget, og her satte vi opp en ny diskusjon om bruk av video i undervisningen for et møte på nyåret, der vi også evaluerer det vi har lært dette semesteret. Det kan vi begynne med så snart vi får tilbake studentenes kursevalueringer og foreleserne sine kursrapporter for semesteret. Da mener jeg ikke «Skal vi gå helt tilbake til start», men jeg tror uansett det er en sunn diskusjon å ha, avslutter Nøstbakken.

Film bør være et supplement, mener Manne Per Manne, som selv filmet hele forkurset i matematikk i august, lister opp ulike argumenter som har blitt oppgitt som grunner til ikke å filme. – Et argument som ble trukket frem var at det førte til lav deltakelse i flere emner. Det ble dårligere diskusjon i klasserommet, og det var en del problemer med gjesteforelesere som kom fra firmaer hvor man ville ha en åpen diskusjon, og man risikerte at ting som ble sagt fortrolig kunne komme ut på en uheldig måte. Manne oppgir samtidig at det må være gode pedagogiske grunner til å filme. Han sier at han selv ikke har reflektert mye over dette, men at andre han har snakket med velger å filme dersom de går igjennom tungt teknisk stoff. Selv mener han at det er bedre dersom man lager separate videoer hvor man går mer i dybden på utvalgte deler. Film er et godt verktøy som en del av undervisningen, men bør brukes som et supplement fremfor en erstatning for forelesningene, avslutter han. Siste ord i debatten rundt videoforelesningene er nok neppe sagt.

ENGLISH SUMMARY On the fall of 2019 NHH implemented new regulations on the use of filming in lectures. The change has met immense critic from students and now deputy rector Linda Nøstbakken admits that the implementation was done poorly and not as they had hoped.


6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

VIL SPLITTE REPRESENTANTSKAPET OG TA ALUMNI INN SOM KONTROLLORGAN Studentledere i NHHS vil effektivisere det de mener er en ineffektiv ledelse. Nå kan det skje store omveltninger. Arne Jordåen og Harald Straume aj@k7bulletin.no, hs@k7bulletin.no

Leder i Kjernestyret, Kasper Lie Asdal, og Representantskapets nestleder, Sverre Skjauff, vil velte en over 20 år gammel struktur i studentforeningen. Høringsfristen har nå gått ut, og organisasjonen er et skritt nærmere å se endringene trer i kraft. Mye dobbeltarbeid og byråkrati Lie Asdal kommenterer at en del av fokuset vil ligge på avbyråkratisering innad i styrene i NHHS. På grunn av, blant annet, uklare skiller mellom noen av gruppenes oppgaver, opplever medlem-

mene at studentorganisasjonen til tider kan være lite effektiv og at det forekommer mye dobbeltarbeid. I tillegg er det en mangel på kontinuitet i arbeid, der enkelte av vervene er veldig korte. – NHHS har opplevd en veldig naturlig utvikling og endret seg i forhold til det, men en tok aldri to steg tilbake for å sikre seg at foreningen gikk i riktig retning, sier Sverre Skjauff, nestleder i RS. Skal passe på Kjernestyret – Hvilke endringer vil NHHS gjennomgå? – Det går ut på at vi splitter opp Rep-

resentantskapet i de to nye organene kontrollutvalget og finansstyret, hvor kontrollutvalgets oppgave er å kontrollere studentforeningen, spesielt Kjernestyret, og å passe på at de ikke går ut over sitt eget mandat. Finansstyret vil ha ansvaret for den langsiktige økonomien til foreningen, ha ansvar for investeringer mellom 50.000 og 150.000 og da også innstille på investeringssøknader over det. I tillegg vil de også få den oppgaven som representantskapet har i dag, nemlig å kontrollere budsjettene og økonomien til prosjektene, sier leder av Kjernestyret,

Kasper Lie Asdal. Lie Asdal kommenterer at dette vil resultere i at Kjernestyret vil påta seg mer ansvar med denne endringen. Ved at Representantskapet blir fjernet vil Kjernestyret få noe mer operativt ansvar for det dagligdagse i NHHS. I tillegg vil dette også medføre en lavere terskel for å anke vedtak for misfornøyde grupper opp til foreningsmøte. – Med dette forslaget vil NHHS bli smidigere, vi vil også få et rendyrket finansstyre med mer spisskompetanse enn tidligere, samt et ordentlig kontrollorgan,

Kjernestyret presiserer at det ikke er sikkert at studentene nødvendigvis vil merke de kommende endringene.

FOTO: BEATRIZ MAGALHAES, FOTO NHHS


K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

NYHETER

7

noe vi ikke har i dag, meddeler Skjauff. Som kontrollorgan meddelte også Skjauff at Representantskapet på flere måter var ineffektive, ettersom at dette ikke er deres rendyrkede oppgaver. Det nevnes at det ikke er realistisk for en gruppe å drive virksomhet med strategi og økonomi og samtidig passe på at ingen organer går utover sine egne mandater. Det kommer også frem at Kontrollutvalget også vil ta på seg ansvar for disiplinærsaker anket av Kjernestyret. Hjelp utenfra Kontrollorganet vil nå inkludere alumni, hvor det før bare har vært nåværende studenter. Skjauff kommenterer at å være et kontrollutvalg når en samtidig er såpass involvert blant studentene på skolen gir utfordringer: – Det er veldig vanskelig for et kontrollorgan av elever å ta disiplinære og upopulære avgjørelser, sier Skjauff. Han legger også til at han mener at erfaringen og den generelle kompetansen samt den mulige kontinuiteten alumni kan bringe, vil være en verdifull ressurs for NHHS. Skjauff mener studentene kan reagere på at NHHS ikke lenger bare vil være drevet av aktive studenter, men han mener at fordelene ved å involvere alumni utveier svakhetene. – På sikt ville det også være en drøm å involvere representanter fra NHH, for at de skal se hva vi gjør, og for å få deres innspill. For det er mye bra folk der, legger han til. Også Kjernestyret ser på involvering av alumni som noe positivt. – Vi håper det vil bidra med langsiktig kunnskap, og at man da med både alumni og aktive studenter vil gi muligheten til å gi et mer helhetlig bilde av hvordan lovene og reglene i studentforeningen skal fungere, kommentere Asdal. De mulige utfordringene Skjauff gjør det også klart at en endring i struktur tar både betydelig tid og arbeid. – For at dette prosjektet skal kunne fungere trenger man de riktige menneskene til oppstartsfasen. Han meddeler også at ved en så stor endring vil det forventes å oppstå barnesykdommer. – Det vil alltid oppstå problemer en ikke har tenkt på, eller ikke kunne forutsett når det kommer til en så stor endring, sier Skjauff til K7 Bulletin. Oppstartsfasen og implementeringen kan også by på problemer, mener Skjauff. – Det er en ting å skrive ned noen vedtekter på papir, men det er noe annet få samspillet til å fungere, sier han. Det kan også bli noe problematikk med dagens langsiktige strategi når ansvar går over fra Representantskapet til Kjernestyret og i tillegg bygger på en annen organisasjonsstruktur enn den nye. – Dette handler om endringer i toppledelsen, og det er ikke slik at alle studenter i studentforeningen kommer til å være innom disse organene. Det er ikke sikkert at nødvendigvis alle merker disse endringene så mye på kroppen, kommenterer Asdal avslutningsvis.

FOTO: CHARLOTTE BAADE, FOTO NHHS

Nestleder i RS, Sverre Skjauff, mener omstruktureringen vil gjøre godt for fremtiden NHHS.


8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

BRÅSTOPP FOR INNOV

Bare dager før søknadsfristen kom meldingen om at det ikke blir gjennomført i år. – Vi tenker Innovation School kommer bedre tilbake neste år, sier Linda Nøstbakken.

ukers kurs ved UC Berkeley i California. Under kurset fikk studentene nærkontakt med flere spennende bedrifter i Silicon Valley som har en kultur for innovasjon, for å lære mer om hva som gjør nettopp disse bedriftene så dyktige på å fornye seg. Kurset talte for 30 studiepoeng som en del av en mastergrad ved NHH. Men like før søknadsfristen i høst kom det kontramelding fra NHH om at neste års Innovation School ikke kommer til å finne sted.

Martin Kleppe mk@k7bulletin.no

Beklagelig Jonas Personbråten Ludvigsen, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, synes det er synd at beskjeden kommer så sent, men har håp om at NHH bruker tiden godt og har en forbedret versjon av Innovation

Innovation School ble startet opp i 2016, og har de tre siste årene tilbudt opptil 40 NHH-studenter muligheten til å ha et ti

School å tilby når den startes opp igjen. – Vi synes det er synd at studentene får beskjed så sent i prosessen, spesielt på noe som Innovation School hvor man er avhengig av lang tids planlegging og forberedelser til oppholdet. Det er også beklagelig at dette ikke er det eneste tilfellet av det denne høsten, med tanke på videoforelesningene på bachelornivå. Samtidig håper jeg at de lærer av opplevelsen, og bruker erfaringene godt når de arbeider fram en ny struktur på opplegget. Kommunikasjonssvikt Innovation Schools plutselige nedleggelse har skapt reaksjoner i studentmiljøet. I leserinnlegget Kjære NHH, vi må snakke sammen uttrykker Joakim Aae misnøye

over manglende kommunikasjon mellom ledelsen og studentene og sammenligner situasjonen til Innovation School med kommunikasjonssvikten rundt videoforelesninger tidligere i høst. – Dere må snakke med oss, sier Aae i innlegget. Linda Nøstbakken ser seg enig i noe av kritikken, men sier de jobber med å forbedre kurset. – Vi har fått en dispensasjon for akkurat det opplegget vi har nå, og det ønsker vi ikke å drive lenger. Vi ønsker å sette opp et nytt program, og vi har en fagstab med mange sporty folk, men å komme inn og ta over et stort prosjekt som Innovation School på kort varsel kan bli svært vanskelig. – Å få på plass et godt opplegg for en


NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

9

VATION SCHOOL

FOTO: MARIE GUSS, FOTO NHHS

Fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, Jonas Personbråten Ludvigsen, mener kommunikasjonen fra ledelsen er beklagelig.

ny Innovation School på såpass kort tid er dessuten vanskelig, siden vi blant annet måtte ha fått på plass 30-40 internships på relativt kort varsel. Dette gjorde at vi valgte å ta et pauseår. Det er enda tidlig å si, men vi håpar at tilbudet vil komme minst like bra tilbake. Så langt ser det lovende ut. – Er du redd semesteret skal huskes mest for dårlig kommunikasjon? – Jeg håper ikke ikke det. Jeg er enig i at dette ikke gikk helt etter boken, men med tanke på reaksjonene rundt videoforelesningene tror jeg at vi hadde lite å gå på etter den forrige hendelsen. – Sånn som det er bygget opp er det ikke NHH sentralt som tilbyr disse kursene, de tilbys gjennom et av instituttene, og når instituttet ikke vil gi disse kursene

må vi vente til instituttet melder fra om dette før vi prøver å få på plass et alternativ. Vi må også passe på at informasjonen gis til de som har vært involverte i prosjektet før vi annonserer dette til alle. Vi har vært påpasselige med at vi ikke skal villede elevene, og har ikke tatt det opp i informasjonsmøter i høst. Det har vært vanskelig for oss å si noe mer om dette enn at det er uavklart til studieveiledere og lignende. Ønsker å gjøre Innovation School rimeligere – Et av målene med dette pauseåret er å gjøre opplevelsen enda bedre, og et av mine personlige mål er å redusere kostnadene for deltagerne – det er svært attraktivt å være steder som San Francisco,

men det er nok ikke det billigste stedet å dra til. Nå er det litt tidlig å spekulere i dette, men vi skulle gjerne finne andre steder med mye innovasjon. Det er mange steder med mye på gang på innovasjonsfronten som ikke er en ti timers flytur unna. Håper på ny og bedre Innovation School – Hva tenker dere rundt tilgangen på alternativer til Innovation School? – Det er jo sånn at selv om Innovation School tilbyr en veldig bra læringsopplevelse og mye praksis, så har vi slitt med å fylle plassene – man taper jo mulige inntekter fra sommerjobb. Hvis vi får senket kostnadene tror vi at vi kan få flere interesserte studenter. Vi tilbyr også

Grunderskolen, som har mye samme modell, så vi håper at de som ikke søkte Innovation School nå har søkt Gründerskolen. Selv om de ikke er helt like, har de tross alt mye av samme oppskrift og læringsområder.

ENGLISH SUMMARY Just days before the deadline NHH cancelled the yearly Innovation School. In three consequtive years the course has been aranged in San Francisco giving 30 ects. Students react to how NHH cancels the course late, also long after many deadlines for internships are due.


10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

FOTO: JANINE KEIM FOTO NHHS

Henrik Aaheim (til venstre) og Olav N. Haldorsen er kommet til finalen i Cems Business Project.

TOPP FEM BLANT 300 GRUPPER I VERDEN PÅ CEMS BUSINESS PROJECT Funnene deres underbygger Yaras behov for å endre seg, en prosess de er i ferd med å intensivere. Harald Straume hs@k7bulletin.no CEMS studentene Henrik Aaheim og Olav N. Haldorsen, har sammen med nederlandske Anouk Ouwendijk og kinesiske Jiamin Li, jobbet sammen med Yara International gjennom CEMS Business Project. Forslagene til CEMS studentene om digitalisering og effektivisering av konvensjonelt jordbruk er blitt godt mottatt av både av Yara og høyskolen. Blant de over 300 gruppene som deltok internasjonalt er dette blitt utnevnt til en av de fem beste. For eksempel ser studentenes forslag om abonnementsløsning for å tilgjengeliggjøre smart teknologi til bønder ut til å sammenfalle med Yaras mål om å tilnærme seg sine kunder.

Måtte ta ansvar selv CEMS Business Project er en praktisk tilnærming til et ekte problem som er fremstilt av en næringslivsaktør, ifølge Henrik og Olav. Målet med prosjektet er å få en mer praktisk tilnærming til næringslivet, i motsetning til noen av de mer teoretiske utdanningsretningene skolen tilbyr. – I CEMS Business Project får en tilgang til veiledere i selskapet en jobber, men vi må i større grad tre opp og ta ansvar på egenhånd, kommenterer Henrik. Hadde forskjellige synspunkter med de utenlandske – Arbeidet med CEMS Business Project har først og fremst vært veldig lærerikt. Business Project er som å få en oppgave fra en arbeidsgiver. Det simulerer kravene som stilles til deg ute i næringslivet mye bedre enn det å skrive en fagoppgave ville gjort, sier Olav og Henrik. – I motsetningen til faghverdagen er ikke CEMS Business Project like strukturert. Vi jobbet lenge med å snevre inn de vide oppgavene vi fikk, men fra tid til annen kunne vi få høre at det vi prøvde å finne ut ikke var så spennende likevel og fikk da beskjed om å bytte fokus, fortset-

ter studentene. Studentene meddeler også at det var veldig spennende å jobbe med utenlandske studenter. De kommenterer også at Anouk og Jiamin hadde et helt annet syn på mange av problemene de møtte enn det guttene hadde. – Kort sagt var det det mest frustrerende prosjektet å jobbe med, men også det mest givende, konkluderer Olav. Fremtiden etter CEMS – Hva vil dere si er de største fordelene med å gå CEMS? – I CEMS blir du konstant utfordret. CEMS-linjen er veldig god på å sette deg i utfordrende situasjoner som du vil ha veldig godt utbytte av. Ved å gå CEMS får du også en internasjonal anerkjennelse, noe som bidrar til linjens popularitet internasjonalt, sier Olav. – Når du går CEMS vil det også være litt færre variabler enn en vanlig master. Dog programmet er lagt opp på en veldig hensiktsmessig måte, noe som gjør dette verdt det. Noe av det vanskeligste en kan gjøre som person, men også noe av det mest givende er å utfordre seg selv, noe CEMS gjør veldig bra, legger Henrik til.

– Har CEMS endret deres fremtidsplaner? – Etter å ha jobbet med CEMS Business Project spesielt, har jeg fått mye bedre innblikk i hvor viktige karrierer som kanskje oppfattes som mer konservative eller kjedelige faktisk kan være. Industrien jeg vil jobbe i er blitt mye viktigere for meg enn før jeg gikk CEMS, svarer Olav. – Ved å kunne få kontakt med mennesker overalt i verden, har CEMS gitt meg muligheter jeg ikke ville fått ellers. Dette er noe jeg ønsker å utnytte fremover, avslutter Henrik.

ENGLISH SUMMARY Among 300 teams competing in Cems Business Project, NHH-students Henrik Aaheim and Olav N. Haldorsen, are top five. Solving business problems for Yara International, they have come up with ideas that Yara is going to implement.


K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

NYHETER 11

MICAH GENTRY, TROLLFJORDEN, LOFOTEN CANON EOS-1D X MARK II LENS: 420mm ISO: 1600 S: 1/6400 A: 4.0


12 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

SAKSØKT FOR 1,3 MILLIARDER I 2002, N Førsteamanuensis på NHH, Finn Kinserdal, var tidenes første utvekslingsstudent på NHH, han har holdt på å jobbe seg ihjel i McKinsey, blitt saksøkt for hundrevis av millioner og hatt lederposisjoner for EY nasjonalt og i Norden. Odin Alnæs okored@k7bulletin.no

I 2017 vendte Finn Kinserdal snuten tilbake til NHH etter mange år i privat næringsliv. – Du kan kalle meg praktikeren som ble akademiker. Jeg har alltid levd i skillet mellom de to, sier Finn Kinserdal. Jeg befinner meg utenfor Merinobygget med to fotografer og en bergenser med tusen historier. I det fotografene diskuterer tekniske detaljer kommer han med flere kjappe replikker, og er ikke av den sjenerte typen. Vi går tilbake inn på kontoret hans, og praten flyter lett av gårde. − Du liker musikk har jeg skjønt, men det var stille da jeg kom? − Uvanlig. Spotify er mye brukt, sier han og ler. − Nå er du altså førsteamanuensis her, og faren din var rektor på NHH i sin tid har jeg hørt? − Ja, det stemmer. Og jeg kan fortelle en morsom historie om akkurat det. På vitnemålet mitt fra revisorstudiet står det at nå er Finn Kinserdal blitt revisor, og papiret er underskrevet av Arne Kinserdal. Altså min far.

− Det ser jo ikke bra ut, sier han og ler. I dag er Kinserdal Instituttleder og Førsteamanuensis ved Institutt for Regnskap, revisjon og rettsvitenskap, og følger tett i fotsporene etter sin far, som selv har vært professor på NHH og skrevet over 40 bøker innen regnskap og bedriftsøkonomi. − Hvilken rolle tror du familiebakgrunnen din har spilt? − Nei, altså, jeg skulle først bli marinebiolog og så lege, ikke sant. Men sånn er vel de fleste sønner, de skal ikke bli som faren sin. Vi diskuterte aldri økonomi eller regnskap hjemme, men han var jo også alltid på jobb. Men så har jeg jo endt opp nå med å undervise i hans fag da, sier han og smiler. − Hva slags student var Finn Kinserdal? − Jeg var nok en ivrig student; jeg leste veldig mye. Jeg har vært i Kjernestyret, vi stiftet Næringslivssymposiet, jeg var i Uken, så det var mye til sammen. Den gangen hadde vi kun fire år på studiet, og det siste året var bare bestått/ikke bestått. Så det året var jeg med på mye annet.


ØKONOMI OG SAMFUNN 13

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

han fortelle. Senere var han tilbake i Norge, og også tilbake på skolebenken – for å bli statsautorisert revisor. Samtidig startet han som partner og avdelingsleder for Arthur Andersen i Bergen, 29 år gammel. − Det høres jo veldig flott ut. Men i avdelingen var det fire ansatte, og tre av de sluttet da jeg kom, sier han og ler. − Allikevel, det jeg tror jeg er best på er å få andre til å yte sitt beste. I løpet av noen få år gikk vi fra to-tre stykker til 75 ansatte, og gjorde etter hvert revisjon eller konsulentarbeid for de fleste store selskapene i Bergen. 37 prosent av de ansatte ble senere partnere − Vi hadde en liten samling med kollegaene fra kontoret noen år etterpå, og 27 av dem som var på Bergenskontoret hadde da blitt partner i ett eller annet selskap. Så det var utrolig mye flinke folk. Jeg var kjempeheldig, men også målbevisst for å få tak i og utvikle folk til sitt beste. I 2002 sto imidlertid katastrofe for døren da energiganten Enron ble tatt for regnskapsbedrageri, og amerikanske Arthur Andersen, som var deres revisor, makulerte tilhørende arbeidspapirer kort tid etterpå. − Det er ikke bra, kommer det kjapt fra Kinserdal. − Arthur Andersen tjente enormt mye penger på Enron, samtidig som Enron lurte Arthur Andersen og førte dem bak lyset. Enron skjulte blant annet garantier de hadde utstedt og de skjulte en del dårlige kontrakter, for å nevne noe. Men en oppegående revisor burde satt ned foten mye tidligere, konstaterer Kinserdal, som selv har lang erfaring nettopp som revisor.

FOTO: SABRINA ERLACHER, FOTO NHHS

NÅ FORELESER HAN PÅ NHH Opprettet den første utvekslingsavtalen på egenhånd Finn Kinserdal kan fortelle at han i sin tid faktisk var den første NHH-student til å dra på utveksling, noensinne. Han opprettet en utvekslingsavtale med Handelshøyskolen i Stockholm. − Jeg søkte selv, og fikk lov til å reise, sier han. Senere forteller han at det kan ha vært viktig for den første arbeidsgiveren hans, nemlig selveste McKinsey. − Hvilke andre grunner tror du lå til grunn for at du fikk den jobben? − Karakterene mine spilte nok en stor rolle. Men jeg tror også at jeg lærte mye av et kjempedårlig intervju jeg hadde hatt med BCG kort tid før intervjuet med McKinsey. − Så du visste hva du ikke skulle si? − Ja, ja, sier han og nikker bekreftende. − Hva drømte du om å bli da du gikk på NHH? − Jeg hadde mest lyst til å starte et sted der jeg kunne lære mye. Så da valgte jeg altså McKinsey. Der kunne jeg

jobbe i et proft internasjonalt miljø helt fra begynnelsen. Så jeg valgte ikke etter hva jeg hadde lyst til å bli, men hva jeg hadde lyst til å lære. − Da vi gikk på NHH så var McKinsey nærmest litt mytisk. Man visste ikke helt hva de gjorde og det virket litt ekstra spennende. Kinserdal forteller om en tøff karrierestart der praksis var svært annerledes enn teoribøkene på Handelshøyskolen. Men etter hvert knakk han koden, og ble etter kort tid prosjektleder i prestisjeselskapet. Headhuntet til partnerstilling − Etter fire år i Oslo sa konen min: «Nå reiser vi hjem til Bergen». På den tiden holdte jeg på å jobbe meg ihjel i McKinsey. Så da flyttet vi til Bergen, og jeg startet i Arthur Andersen. Da var jeg 28 år. Arthur Andersen var frem til 2002 et av verdens største revisjonskonserner, og på den tiden en del av «de fem store». Kinserdal ble først sendt et år til Arthur Andersen i Chicago for å jobbe, men aller mest for lære, kan

Saksøkt for 1,3 milliarder Arthur Andersen i Norge og i Russland var de første til å bryte ut av den globale strukturen til konsernet. Det ble ikke særlig populært, forteller Kinserdal. På den tiden var det syv personer som eide Arthur Andersen i Norge, og han var én av dem. I 2002 ble de saksøkt for 1,3 milliarder av Arthur Andersen sentralt. Det kunne bli dyrt for Kinserdal. − Man måtte ha en god grunn til å melde seg ut av konsernstrukturen, og vi mente at det de hadde gjort i USA var en god grunn. Det mente ikke de. − De var livredde for at hvis vi fikk lov til å bryte ut, så ville alle andre land også gjøre det samme, og vi kunne fått en dominoeffekt. Og det var sånn det faktisk endte. Da de hadde brutt ut, ønsket Kinserdal og de andre i ledelsen å fusjonere med en av de andre fire store revisjonsselskapene. - Sov du godt på den tiden? − Joda, men det er klart at i den perioden jobbet vi 20 timer i døgnet. Det var jo en helt ekstrem situasjon. Vi jobbet hele tiden. − To av partnerne reiste til Sveits for å tilby Arthur Andersen alle pengene vi hadde – 90 millioner – mot at vi fikk lov til å komme oss ut. Da bare lo de av oss. − Da sa mine kollegaer bare at flyet hjem går i morgen klokken 14, og hvis de ikke hørte noe før det, så setter de seg på det flyet. Arthur Andersen globalt hadde store problemer, og slet med blant annet med å betale ut lønninger. Dagen etterpå fikk Kinserdal & Co vite at de godtok tilbudet, og dermed kunne de puste lettet ut. Senere slo de seg sammen med norske EY.

FINN KINSERDAL

→ → → →

Førsteamanuensis og instituttleder ved Institutt for Regnskap, revisjon og rettsvitenskap F. 1960 (58 år) Underviser i fem fag på NHH, først og fremst innen finansregnskap og revisjon på masternivå Aktuell med forskningsprosjektet DigAudit


14 ØKONOMI OG SAMFUNN

Personlig gransket av Finanstilsynet Etter Enron-skandalen ble det store innstramninger på hva en revisor kunne gjøre og ikke gjøre. Revisoren skulle nå kun være kontrolløren, og ikke en samtalepartner som kommer med forslag og diskuterer muligheter. − Jeg synes det var veldig mye mer spennende å kunne kombinere det å være revisor med det å være konsulent. Det synes ikke Finanstilsynet. Jeg var en av de som sto øverst på listen deres den gangen, og ble gransket i nesten to år. − Jeg har fremdeles det brevet jeg senere fikk fra Finanstilsynet der det står «Intet å bemerke.». Men det var en tøff periode. − Hva er det rareste du har opplevd i karrieren din? − Når ledere fusker med ting, for eksempel reiseregninger. Det kan gjelde småbeløp, altså det vi revisorer kaller småpenger. Jeg var like skuffet hver gang jeg måtte lukke døren til topplederkontorer i selskaper og si: «Du må ikke tro at de i regnskapsavdelingen ikke ser hva du bokfører, og at de ikke snakker om det i lunsjen». − De ansatte tør ikke å si ifra selv, fordi de er redde for seg selv og sin stilling, sier han. I 2004 fikk Kinserdal anledning til å begynne på en doktorgrad ved NHH. − For det første var det en forberedelse til der jeg er i dag, som førsteamanuensis og instituttleder. Jeg tenkte at da hadde jeg noe å falle tilbake på, senere. I EY-systemet (der han senere jobbet, red. anm.) blir du tidlig pensjonist. Og jeg hadde alltid hatt utrolig lyst til å ta en doktorgrad. Da han noen år senere arbeidet i EY, var han innom flere ulike både nasjonale og internasjonale lederposisjoner; han har vært Head of assurance Norway, Head of assurance Nordic “Big cities”, og Head of Oil and Energy sector Nordic, for å nevne noe. I dag er imidlertid revisortoppen tilbake til røttene på Handelshøyskolen, og følger i sine fars fotspor når han blant annet underviser i finansregnskap og finansiell verdisetting.

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

Regnskap er næringslivets språk − Regnskap, som du har jobbet mye med; kan du skjønne at noen synes det virker tørt og kjedelig? Har du alltid synes at det har vært kjempespennende? Kinserdal humrer godt, før han innleder med en historie. − Da jeg jobbet i McKinsey gjorde jeg mye innenfor verdsetting av selskaper. Da tenkte jeg at jeg kunne bruke de tallene som står oppgitt i regnskapene, ta de for god fisk, og analysere nøkkeltall. Men da jeg begynte i Arthur Andersen med revisjon, sier han og stopper opp litt. − Da skjønner man nesten ingenting hvis man tror at de tallene man leser er riktige. − Jeg pleier å si at regnskap, det er næringslivets språk. Det er the language of business. Og hvis du ikke du forstår det språket der, så er du out of business − da blir du lurt. − Så: ja, det er kjedelig å pugge spanske eller tyske gloser, men det er utrolig nyttig og givende når du kan bruke det. På samme måte er det med regnskap, mener Kinserdal. Anbefaler å starte karrieren hos de store selskapene På spørsmål om karrieretips til NHH-studenter må instituttlederen tenke seg lenge om, før han begynner. − Halvparten av alle studentene på denne skolen begynner i «de fire store» revisjonsselskapene, eller i konsulentvirksomhet. Og noen synes det er trist − jeg har til og med hørt ansatte på NHH som har sagt at de synes det er trist. − Men jeg tror faktisk at det er et utrolig godt sted å lære. For når du kommer fra NHH så kan du mye teori, men du har aldri gjort noe i praksis. Når du da kommer inn i et stort internasjonalt selskap med et godt opplæringsopplegg. − Du blir kastet ut på dypet, men du har en masse folk som hjelper deg underveis. Du får en profesjonell strukturert opplæring, og samtidig et sikkerhetsnett. Jeg tror det er den beste måten å gå fra teori til praksis på. − I løpet av to-tre år så har du gjerne vært innom 10-

12 selskaper. Så da har du sett mange måter å gjøre det på. Det tror jeg er utrolig nyttig. − Går du rett inn i en controllerstilling eller noe sånt så tror jeg du får et altfor snevert syn på verden. Skumleste hele pensum før semesterstart − Har du noen spesielle studietips frem mot eksamen? − Jeg synes studentene fokuserer alt for mye på å løse eksamenssett. Men da kan du bare akkurat det. − Det jeg gjorde − ja det høres jo helt vilt ut − men før semesteret startet så hadde jeg én uke der jeg skumleste pensum i alle fagene jeg skulle ha. Når jeg da kom på forelesning, så visste jeg litt om hvordan ting hang sammen, og fikk utrolig mye mer læring ut av det. − Var det noe du fant på selv? − Ja, jeg fant det på selv. Og jeg gjorde det hvert semester. Kinserdal kan også fortelle at han alltid jobbet jevnt og trinnvis gjennom hele semesteret. − Først må du lære å gå, så kan du jogge, så kan du løpe, fortere og fortere, og så kan du løpe hekkeløp, ikke sant, sier han.

Q&A

Q: A:

Gjest eller vert? Vert. Vi har veldig mange store selskaper

Q: A:

Forrett eller dessert? Forrett. Kamskjell

Q: A:

Fisk eller kjøtt? Fisk

Q: A:

Vin eller øl? Vin

Q: A:

Musikk eller stille? Musikk. Mye musikk. Jeg har alltid musikk når jeg jobber bber.

FOTO: NHH


ØKONOMI OG SAMFUNN 15

K7 Bulletin mandag 16. september

FOTO: DORIAN WATTEL, FOTO NHHS

Kristian Spetalen og Ola Trovatn

DETTE ER BØRSKLUBBENS NYE STRATEGI I år legger de om strategien i skoleduellen, men poengterer at det ikke er så viktig å vinne: – Vi vil heller være konsistent på topp tre, enn førsteplass et år og sisteplass neste år. Håvard Robertsen hr@k7bulletin.no

I skoleduellen får 14 skoler tildelt 100 000 kroner hver fra nettmegleren Nordnet for å handle i aksjemarkedet, og vinneren er den som har høyest avkastning når konkurransen avsluttes i mai. Børsklubben NHH har ikke vunnet konkurransen siden 2017, mens forrige studieår stakk Børsgruppen Nord av med seieren. Ola Trovatn og Kristian Spetalen, sønn av Øystein Stray Spetalen, mener likevel ikke at hovedfokuset er å ta revansj. – Vi fokuserer kun på investeringene våre, og på å slå Oslo Børs, sier Trovatn. Vil prestere godt over tid – Målet vårt er det samme som i IK (Investeringsklubben NHHS, fondet Børsklubben forvalter, red.anm.). Vi skal levere meravkastning i forhold til indeksen av Oslo Børs, understreker Spetalen. – Vi følger IK tett. Der investerer vi medstudentenes sparepenger, og det setter føringer på hvilke typer case man investerer i - som gjør at vi investerer i kvalitetsselskaper. Like viktig som å fokusere på å få oppside er å beskytte nedsiden - dette er noe vi tar med oss i konkurransen, sier Spetalen. I følge Nordnetbloggen kjennetegnes kvalitetsselskaper av at de har høy lønnsomhet, høy lønnsomhetsvekst de siste fem årene og høy sikkerhet. I tillegg har de jevne utbytter. – Strategien i skoleduellen spesifikt er å score konsistent bra over tid. Vi vil heller være konsistent på topp tre, enn førsteplass et år og sisteplass neste år, poengterer Trovatn. Har endret strategien Trovatn og Spetalen opplyser at Børsklubben har endret

strategien i konkurransen siden i fjor. Frem til da hadde de vanligvis investert i fire-fem selskaper, med posisjoner på opp mot 20 prosent. – Da blir man veldig eksponert, og det kan være veldig overvekt på en enkelt case i forhold til indeks. Nå har vi endret til å ha den samme strategien som i IK, fordi det er tross alt der vi gjør all research og har best innsikt. Vi gjør selvfølgelig noen små tilpasninger, med tanke på at dette er en konkurranse som går fra nå til mai, men utover det er det IK som er kjernen, med samme tankegang, strategi og tilnærming, forklarer Trovatn. – Det gjør også at vi har mulighet til å fokusere mer på de selskapene vi har i IK, og vi unngår at Nordnet Skoleduell blir en avsporing fra det vi egentlig skal gjøre, poengterer Spetalen. Men de understreker at skoleduellen er en viktig konkurranse for Børsklubben. – Den er på en måte vårt ansikt utad. Vi ønsker å vise det vi gjør for investorene våre, noe vi får gjort gjennom konkurransen, da det for eksempel blir omtalt i Finansavisen. Derfor vil vi holde en lik profil og eksponering som i IK, sier Trovatn. Satser på konservative selskaper For øyeblikket består porteføljen av Aker, Borregaard, Bouvet, Kid, Lerøy Seafood Group, NRC Group, Pareto Bank, SalMar, Self Storage Group, Sparebanken Vest, Subsea 7 og TGS-NOPEC. – Vi har tatt utgangspunkt i porteføljen vi har i IK, og tatt litt hensyn til hvilke case som har gått bra i løpet av sommeren og hvilke som ikke er like aktuelle nå. Vi har for eksempel byttet ut Sparebank 1 Midt-Norge med Sparebanken Vest, som vi tror har mer potensial fram til mai.

Trovatn forklarer at porteføljen skiller seg ut fra mange andre i konkurransen. – Vi har flere konservative selskaper og null prosent i cash. Vi har full eksponering, men mer defensive case, slik at vi begrenser nedsiden. – Vi prøver ikke å spå aksjemarkedet De poengterer at hovedfokuset er på enkeltselskaper, ikke på makroøkonomi. – Det er masse som påvirker aksjemarkedet, alt fra oljepris, global vekst, handelskrig, generell prising på børsen og estimater. Det er så mye usikkerhet at det er vanskelig å være treffsikker. Derfor fokuserer vi på enkeltselskaper, klargjør Trovatn. – Vi prøver ikke å spå aksjemarkedet. Vi fokuserer heller på enkeltselskapene og deres eksponering, understreker Spetalen. Anbefaler å være risikobevisst Trovatn og Spetalen har også noen råd for dem som ønsker å komme i gang med aksjehandel. – Generelt vil jeg si at man må være klar over hva man kjøper. Det er viktig å være klar over hva som er priset inn i en aksjekurs, og hva som ikke er priset inn i dag som skal bli priset inn i morgen - og hvorfor det skal skje. Det viktigste er å være bevisst på den risikoen man tar og det caset man investerer i, sier Trovatn. – Man bør også prøve å se det i andres perspektiv tenke over hva markedet tror og hva du tror, og hvorfor du har rett og de andre feil, forklarer Spetalen. – Det som alle andre tror, er reflektert i aksjeprisen i dag, så man må ha et syn som avviker fra det på en eller annen måte for at det skal være et case, utdyper Trovatn.


16 INTERSECTION

K7 Bulletin Tuesday October 15

FOTO: MELISSA JUSTIANTO , FOTO NHHS

TEDxBergen Organizational Team 2019

TEDxBERGEN GATHER SPEAKERS FOR THE TENTH TIME This year demarcates the 10th anniversary of the conference, organized by a team of highly motivated students, TEDxBergen 2019 is ready to continue the good tradition. Alexandr Vornicov am@k7bulletin.no TEDx events are bringing the spirit of the TED mission to local communities. Independently organized, under an official license, these events provide an opportunity to inspire the local public and increase awareness about socially important matters. TEDxBergen, introduced in 2010, has turned into a success, constantly giving word to prominent speakers from business and academia, evoking excellent feedback from the public as well was serving as a solid networking platform. To find out more about the event, we asked few questions to the leader of the organizational team – Vera Schmidt.

– What is the topic of this year’s conference? – The theme of this year’s TEDxBergen conference is “Unbreakable: Overcoming Obstacles”. Obstacles can be different things: physical hurdles, mental barriers, fears, disabilities, … And everyone deals with them in their own way! The diversity of this theme is what makes it ideal for a TEDx event. Under this broad umbrella, we present eight distinct talks, each about 15 minutes long and presented in English, says Schmidt. – How would you define the purpose of the conference? – Our goal for the conference is to inspire each and everyone of the attendees to dare to fail forward, regardless of their point of departure. TEDxBergen is also a great networking arena because it brings together students and professionals from the Bergen area. – Who is involved in the organizational process? – TEDxBergen is (thankfully) not a one-woman-job. Throughout the last eleven months, a team of more than 50 students from NHH and UiB has reached out to speakers, worked out sponsorship deals, figured out the logistics, and much more. It’s amazing to see the energy of all

these people from diverse backgrounds and cultures working hand in hand to ensure a successful event. On the day of the conference, we will also be supported by Foto NHHS photographers, videographers from K7 Minutter, and technicians from Teknisk Gruppe to deliver a high-quality event. We’re excited to see all the hard work fall into place on October 19th! – What can you say about the speakers? – We’re absolutely thrilled about this year’s line-up! Our program includes leading thinkers from business, entertainment, politics, and technology, exploring the process of overcoming obstacles across disciplines and backgrounds: TV-actress Ulrikke Falch, politician Hadia Tajik, NHH phD candidate Christian Braathen, business consultant Barbara Salopek, social entrepreneur Leila Rossow, social entrepreneur and outdoorsman Robin Dale Oen, medical doctor Puneet Kaur, and tech intrapreneur Espen Myklebust. You shouldn’t miss out on what they have to say! – Do you have any message that you would like to address to the potential attendees of the conference?

– I know the semester is almost coming to an end - it feels like there is too much to do and too little time. However, I do believe that attending TEDxBergen is a very valuable experience that enables you to get out of the NHH bubble for a while, without even having to leave campus. The event takes place in Aulaen and is all done by 16:30, so you can get back to the study hall right after. Oh, and before I forget: lunch is included in the ticket price.

Organizational Team Leader Vera Schmidt

FOTO: MELISSA JUSTIANTO , FOTO NHHS


K7MAGASINET: #5 KÅRE SYVERTSENS KULTURMAGASIN

Fra siviløkonom til musikkmanager


20 MAGASIN 18

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

I SKJÆRINGSPUNKTET MELLOM

& B OB

J

LIDENS

KAP

Tidligere NHH student, Øyvind Grimsgaard, ville ikke slå seg til ro med å bli konsulent eller revisor, men ønsket å jobbe i krysningspunktet mellom musikk og business, som musikkmanager. Christopher James Lawther cjl@k7bulletin.no Grimsgaard er nettopp tilbake fra Asia-turné og har viet oss en audiens på kontoret sitt, oppi tårnet på USF Verftet. Han er en meget travel mann, og siden han ble uteksaminert fra NHH for ni måneder siden er det ikke lite som har skjedd i livet hans. Foruten å manage artistene sine døgnet rundt, signere nye artister og dra på en månedslang Asia-turne med Jakob Ogawa, har han ruk-

ket å gifte seg og bli far til ei jente. Sammen med grunnleggerne av management-selskapet Paperclip holder han til i nyoppussede lokaler, når jobben tillater ham tid hjemme i Bergen. Startet sitt første selskap første år på NHH Fra starten har musikk vært en stor lidenskap for Øyvind, sammen med trangen til å skape noe. – Jeg begynte som utøvende musiker. Jeg spilte gitar, og synes det var kjempegøy å spille på festival. Jeg ble mer og mer interessert, og etter hvert ble jeg også tiltrukket av businesssiden (av musikk, red.anm.). Han begynte å jobbe som bookingansvarlig hos Hulen allerede før han begynte på NHH, og etter et år følte han at han hadde bygd opp nok kompetanse til å starte noe eget. Da ga han også alt. – Jeg fikk mye kompetanse hos Hulen, og i 2013 følte jeg meg trygg nok til å begynne på egen hånd. Øyvind grunnla Wake Management, som drev management for nye artister i Bergen, og booking for konserter og festivaler. Etter sitt første år på NHH tok han et friår for å prøve å drive bedriften på fulltid. Ikke fordi

han trodde han skulle slutte på skolen, men fordi han ville ta Wake Management til et nytt nivå. – Det ble et veldig vanskelig og veldig lærerikt år. Jeg reiste masse, og jeg lærte at alle penger du tjener må du bare putte inn igjen i virksomheten, for å ha noen sjanse til å komme videre.

– Det ble et veldig vanskelig og veldig lærerikt år. Jeg reiste masse, og jeg lærte at alle penger du tjener må du bare putte inn igjen i virksomheten, for å ha noen sjanse til å komme videre.

Øyvind Grimsgaard holder til i tårnet på USF Verftet

FOTO: GAM NGUYEN, FOTO NHHS


MAGASIN 19 21

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

Øyvind Grimsgaard • • • • • • •

26 år gammel bergenser, gift og nybakt far Uteksaminert fra NHH i desember 2018 Musikkmanager hos Paperclip Management Sjef for Campusfestivalen 2015 Bookingansvarlig for Hulen (2012-2018) Grunnlegger av Wake Management (2013-2018) Grunnlegger av Mount Event (2014-)

FOTO: GAM NGUYEN, FOTO NHHS

Øyvind Grimsgaard er storfornøyd. Han har nettopp fått en mail som gir grunn til å feire.

Entreprenørskap som medisin mot tørre bachelorår Det var ikke bare business-erfaringen han fikk ut av å starte Wake Management. – Gjennom de tørre årene på bachelor, som jeg ikke synes helt snakket til meg alltid, fikk jeg bundet det jeg lærte opp mot en praksis. Jeg merket i alle de tunge Bed-fagene, at siden jeg hadde en business på siden kunne jeg relatere til det, og da ble det plutselig veldig interessant. Øyvind var ikke alltid sikker på at han skulle starte noe i musikkbransjen, men var aldri i tvil om at han skulle starte noe. – Det har ligget i kortene at jeg har ønsket å utvikle meg, men jeg har alltid tenkt at det jeg har utviklet meg mot har vært entreprenørskap, å starte noe nytt og spennende. Øyvind avslører at han har hatt tre-fire gründer idéer. Disse har ikke bare har handlet om musikk, selv om det er i den retningen de to selskapene han har startet har vært i. Manageren finner mye glede i å starte opp noe, finne en visjon og et mål og å utvikle det. – Å gjøre det kombinert med hva jeg liker aller best har vært en drøm, men jeg synes det er kjempespennende å løse problemer utenom musikkbransjen også.

over når han forlater pulten på ettermiddagen. Han mener det kreves en spesiell person for en slik jobb. – Jeg tenker man må føle kallet for å velge denne bransjen. Jeg tror at, på sikt, vil man absolutt få en lik lønn som de som har valgt et konsulentselskap, men det tar mer tid å komme dit. Det gjør at man må ha den lidenskapen og den driven, fordi det å velge en annen retning enn den vanlige kan være tøft. Øyvind påpeker at dette gjelder spesielt hvis man skal starte noe eget. – Da kommer man til å kjenne på at man kan jobbe mange år uten å tjene en krone, og jobbe dag og natt. Det er en røff, men veldig givende vei, understreker manageren. For Øyvind handler det om å åpne enda flere dører og være enda mer nytenkende. Det er en krevende jobb, som i grunn er hele døgnet rundt. – Artister er jo ikke akkurat ni-til-fem mennesker, så de kan kanskje ringe klokken to på natten og si: «eyy, har du tenkt på dette?»

– Artister er jo ikke akkurat ni-til-fem mennesker, så de kan kanskje ringe klokken to på natten og si: «eyy, har du tenkt på dette?»

Må være dreven og kjenne kallet I motsetning til andre jobber, er ikke arbeidsdagen hans

Hippie tilnærming til livet For en som går på NHH kan det virke som at det bare er en av to ting som venter på den andre siden av Masteren; konsulent eller revisor. Øyvind har mange råd til de som

tenker å starte noe eget eller velge en annen karriereretning enn de tradisjonelle. – Man har alltid muligheten til å gå tilbake igjen. Det er vanskelig å begynne i, for eksempel, en konsulentjobb og tjene greit, skaffe leilighet og oppta seg lån, for så å slutte i jobben for å gjøre noe risikabelt. Jeg tenker det er nå det er tid for det, det er nå du har muligheten til det. Jeg har en veldig hippie tilnærming til livet mitt. Jeg tenker at man lever bare en gang, hver eneste dag lever man bare denne ene dagen her, og man må gjøre det meste ut av det. Jeg har lyst til å skape historier, og vil gjøre livet mitt så interessant som mulig. Det usynlige bandmedlemmet Øyvind er ferdig med Masteren, og er ikke lenger like bundet til Bergen som før. Paperclip og Mount Event, selskapet hans som arrangerer konserter og lignende, er basert i Bergen, men arbeidsplassen kan sies å være der jobben leder ham, enten det er møter i London eller Asia-turné med Jakob Ogawa. Øyvind beskriver seg selv som et slags usynlig bandmedlem. – Jeg synger ikke, jeg står ikke der på scenen, men jeg er allikevel med å påvirke musikken. Kanskje i stor grad, kanskje i mindre grad, alt ettersom. Jeg har vært med å forme hvordan det skal se ut, hvordan vi skal legge det frem, og den følelsen når man endelig står der på en utsolgt konsert er ubeskrivelig. Vi takker for samtalen og kaffen, men rett før vi skal si hade får dagen til Øyvind en positiv vri. Det har tikket inn en mail med et tilbud som gir grunn til å feire. – Det blir nok en tur på polet for å kjøpe champis i dag! ler manageren avsluttende.


20 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

GUIDE 4 BARER BERGEN Opp av kjelleren, inn til byen. Det er så mye gøy å finne. Fire barer, les hva jeg har fått se. Ragnild Tiller rt@k7bulletin.no Foto: Emilie Pemzec, Foto NHHS

APOLLON NYGÅRDSGATEN 2A, LIKE VED KVARTERET

Klokken er halv ti, fredag. Inne på Apollon, de selger mange ulike sorter øl, mange, mange, de er to som tapper og han som tapper til meg er søt, sjenert kanskje. Betaler 59 for en halvliter fordi «jeg skriver en sak», til vanlig 76. Setter meg i trekket fra døren som er åpen, den eneste krakken som er ledig, høy en. Jeg ser en platespiller. CD-plater på veggene, LP-plater, og t-skjorter, plakater med navn på som jeg ikke kjenner men jeg tror de er bra. Merker røyken fra de som står ute, på alder med pappa og i kveld er nesten alle her eldre enn meg. Det dunker fra en bass, og så en gitarsolo som ikke er for høy. Man kan snakke her og de omkring meg er opptatte med hverandre. Jeg kjenner både én og to som har dumpet guttene sine på Apollon. Mørkt lys, grønt, det er bare nå og da at jeg møter blikk. Gå hit når du skal kjøpe musikk, høre på musikk, når du skal slå opp, og for de fire, fem og seks ølene med gode venner etterpå.

CAFE LEGAL CHRISTIES GATE 11, PÅ DEN ANDRE SIDEN AV GATEN FRA APOLLON En vindeltrapp som jeg følger opp i andre etasje. De har rødt gulv. Tapet på veggene. Spiller Susanne Sundfør, en av kjærlighetssorgsangene mine. Jeg finner toalettet, tusj på alle veggene og på speilet. Nede kjøper jeg øl, 74 kroner for en halvliter, han som tapper har ring i begge ørene og én i nesen. Sofaene er trukket med rødt trekk, det er retro, rosa. Lave bord, de selger oliven til snacks, og vin, drinker, øl. Omkring meg står, og sitter, gutter og jenter. De minner om de som jeg kjenner hjemme, med krøller, en fiolin på ryggen, glittersminke. I andre etasje er det mindre lyd. Jeg ser to og tre og fire par, det er tre venninner i tett samtale og jeg skulle ønske at jeg kjente dem. Setter meg på en grønn stol. Det er et stort rom, store vinduer og i alle karmene står det planter. Gå hit når på første date, når du har mye du skal snakke om med en venn.


MAGASIN 21

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

CAFE OPERA ENGEN 18, IMELLOM RICKS OG VASKERIET I forrige uke så jeg Tomas Espedal her. Dørvakten hilser. Klokken er like før elleve, de rigger en scene klar til DJ. Det er ofte konserter her. Rydder bort bord, stoler, skrur ned lyset og det blir mørkerødt. Jeg betaler 76 for en øl, en kaffe til litt mindre, setter meg ut. En dame som er gammel spør om jeg røyker. De snakker høyt ved bordet til venstre for mitt, hese stemmer og de har drukket mange øl. Jeg ser på en mann som har på parykk, sort parykk med hvit stripe, han blander brus med vin i et glass. Det er utsikt til en stor park. På dagene serverer de mat, jeg spiste her med pappa i august. Jeg vet at inne er det to etasjer, man kan danse nede og i andre etasje er det sofaer som man kan sitte i når det er sent. Sitter under varmelamper, og jeg har pledd, pakker et rundt meg. I kveld kommer det mange hit som jeg kjenner, jeg har venner som alltid ender på Opera. Gå hit når du er med mange venner, når det er sent, du vil kjenne på byen.

BARBARISTA ØVREGATEN 12, VED BRYGGEN

Utstoppede fugler på en hylle og en røyskatt. En skistav som henger fra taket. Rommet er mørkt, blått lys, lilla. Ti paraplyer i taket, med himmelmønster, jordbær, en pianoparaply. Det koster 87 for en øl, jeg kjøper to, må lete etter et sted å sitte og finner en ledig krakk ved et av vinduene. Det kommer en dame bort til meg, hun har stor kropp og leopardkjole, spør om jeg heter Emma og hun ler. Alle snakker høyt. I kveld er jeg kanskje den yngste i rommet. Han som er DJ nikker, til meg, på skjorten hans står det «Pink Freud» og han har hvitt skjegg og hatt. Spiller Queen. Jeg ser bøker, en skrivemaskin. Voksne som spiller brettspill. Drikker én øl, tar med den andre ut, uteområdet har mer plass og det er glassmosaikk på den ene veggen. Blå fliser i bordene, tekanner som man kan legge fra seg sneiper i. Jeg ser en mann med lærdress og en parasoll under armen. Gå hit når du skal ha god øl, trenger nye impulser og er lei av det vanlige, vil spille brettspill.


22 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 15.oktober

FOTO: GULBRAND GALAASEN

TETT PÅ

SUPERSTUDENT-ASSISTENTEN Marit Helene Gladhaug er en kjent studentassistent for mange på NHH. Vi tok en prat med studenten som har vært assistent i hele seks fag. Gulbrand Galaasen gg@k7bulletin.no

Ottar Krane ot@k7bulletin.no

– Først og fremst: Hvem er Marit Helene Gladhaug? – Jeg er 27 år gammel. Før jeg begynte på NHH studerte jeg samfunnsøkonomi ved University of St. Andrews i Skottland. Så har jeg også studert fransk kultur og business ved Sorbonne, i Paris. Jeg har en forkjærlighet for kjoler, Audrey Hepburn og kostnadskalkyler. Det høres kanskje litt rart ut. – Du vant studentassistent-prisen i fjor. Kort, hva gjør en studentassistent? – Gruppetimer, caseretting, tilbakemelding på presentasjoner. Det kommer litt an på hvilket fag det er. Jeg har vært flest ganger i BED-fagene, og der består jobben mest i å holde gruppetimer der jeg går gjennom oppgaver på tavlen. Så jeg bruker mye tid på å forberede gruppetimene slik at jeg skal bli mest mulig engasjerende og undervisningen lærerik for studentene. – Så hvor mange forskjellige fag har du vært stud.ass. i? – Forkurs i matematikk, SOL1, BED1, MET2, BED3, og BED5. – Hva fikk deg til å ville bli stud.ass.? – Da jeg studerte i Skottland holdt doktorgradsstuden-

tene gruppetimer. Det ble stor avstand mellom studenten og studentassistenten, så man turte ikke å stille like mange «dumme» spørsmål. Så begynte jeg på NHH, der jeg så at studentene som var bare ett år eldre kunne være studentassistenter. Det synes jeg var utrolig fascinerende! Da fikk jeg lyst til å bli studentassistent jeg også. Og i SOL1 hadde jeg jo Daniel, som nå er kjæresten min. Han inspirerte meg veldig. – Er det en korrelasjon mellom generell lykke og en strukturert notatbok med blå, grønn eller rød penn, og et glitterpenal på siden? – Ja, absolutt! Det er ikke bare korrelasjon, men også kausalitet, vil jeg faktisk påstå! – Hvorfor blogg? – Jeg har i flere år lånt bort forelesningsnotater til vennene mine og andre studenter på NHH. For hvert fag har jeg én perm, bokhyllen min hjemme er helt full! Så da tenkte jeg: «Hvorfor ikke bare samle alt på et sted, der jeg kan nå ut til enda flere?» Derav blogg. – De fleste kjenner deg jo hovedsakelig som studentassistent, og mye tid går utvilsomt til det. Har du noen andre interesser? – Akkurat nå er jeg veldig interessert i helseøkonomi, det er det jeg skal skrive masteroppgave om neste år. Og det er også noe jeg har tenkt å søke doktorgrad om. Så det går jo veldig mye i det faglige. – Utenom det faglige da? – Jeg er veldig glad i å gå tur og estetikk. Jeg går alltid med kjole, aldri bukse! – På hvilken måte kjenner du på kjendisstatusen du har fått på skolen? – Den kjenner jeg absolutt ikke på. Men noen ganger kommer det folk bort til meg som jeg ikke kjenner,

da blir jeg litt sånn: «Hvordan vet du hvem jeg er?!». Jeg synes det er kjempegøy. Men nei, jeg føler ikke noe særlig på det. – Og for en som har alt; hva mangler du? – Jeg har ikke lappen, og føler at jeg kanskje burde hatt den i boks. Bergen er jo også langt unna familien på Østlandet, som jeg savner veldig mye. Utenom det er jeg veldig fornøyd. – Ingen kan vel si seg uenig i at du har mestret studentlivet til det fulleste. Kan du oppsummere hemmeligheten din i tre ord? – Hard. Smart. Jobbing.

FEM KJAPPE Slumre eller stå opp? Slumre Pasta eller ris? Pasta Hvilket TV-program hadde du takket ja til? Det store symesterskapet En guilty pleasure? Se på Dr. Pimple Popper Mental alder? 23


MAGASIN 23

K7 Bulletin tirsdag 15. oktober

UTVEKSLING TIL NEDERLAND? IKKE LA DEG SKREMME!

Høstutveksling, beryktet høy arbeidsmengde eller dårlig vær til tross: Utveksling i Rotterdam er utrolig givende og byr på mye moro gjennom hele semesteret. Lene Skovden Johannessen isj@k7bulletin.no I motsetning til NHHere flest, endte jeg opp med å dra på utveksling i løpet av høstsemesteret, nærmere bestemt ved Rotterdam School of Management, Erasmus University, og jeg har ikke angret et sekund! Som utvekslingsstudent på RSM får du være med på deres offisielle velkomstdag, som for masterstudenter besto av en introduksjon til programmet etterfulgt av en dag på stranda med aktiviteter, middag og ikke minst, åpen bar! Hvis du reiser på høsten får du også lengre sommer og mer tid til å tenke på masteroppgaven, men det er selvfølgelig en del andre ting som gjør Nederland til det beste stedet å utveksle! Hverdagslivet i Rotterdam Reiser du på utveksling til Rotterdam kan du besøke ab-

solutt alle nederlandske byer på én dag (under 3 timer tog til Groningen som er byen som ligger lengst unna), sykle overalt uten å møte på kjipe bakker, handle eller shoppe på søndager, utforske spennende og nyte billig spesialøl ute og ikke minst min favoritt – spise veldig mye god lunsj ute! Nederland er også kjent for sine nydelige oster, “poffertjes” (minipannekaker) og berømte “stroopwafels”, i tillegg til at Rotterdam har en egen mathall med masse digg fra forskjellige steder i verden. Studentmiljøet på universitetet er også veldig bra, og blant annet ESN har mange fine arrangementer man kan delta på, for eksempel sine egne velkomstdager før oppstart, “ESN Tuesdays” på eget utested hver tirsdag, oktoberfest i München og vinsmaking, for å nevne noe. Den beryktede arbeidsmengden Semesteret varer fra september til desember, og som NHH-student skal du (helst) ta 30 studiepoeng på samme periode som fulltidsstudenter her nede tar 20-22. Det du på NHH hører om høy arbeidsmengde er tidvis sant, og tidvis litt overdrevet. Fagene er lagt opp i to blokker, som avsluttes med hver sin eksamensperiode. Fagene er mer intensive og krever mer jevnlig jobbing enn hjemme, men dette varierer også litt etter hvilke fag du tar og hvordan fagkombinasjonen din ser ut. Du kan legge opp timeplanen etter hvilke fag som pass-

er best, og hvis du unngår de aller mest krevende fagene går det helt fint å komme seg helskinnet igjennom (merk: jeg har ikke hatt eksamen enda)! Selv har jeg til nå hatt ett fag i september og to i oktober, og i blokk 2 vil jeg ta to fag i november og ett i desember, noe som gjør at intensiteten også varierer i løpet av semesteret. Dersom du studerer smart og er forberedt til forelesning, er det definitivt nok tid til å reise og gjøre andre ting! Prisnivå Leieprisene er ca. det samme det som i Norge, men kan være noe høyere. Jeg leier privat i et hus hvor jeg bor med fire andre studenter, og betaler €620 + strøm i måneden. Prisene på matbutikkene varierer etter hvor du handler, og er stort sett (men ikke alltid) billigere enn hjemme. Alkohol er definitivt billigere, både på butikken og ute! Ute kan du regne med å betale ca. halv pris av norsk pris, og på butikken 20-30 % av norske priser. For eksempel koster en halvliter med Heineken €1,25 i butikken, i motsetning til ca. 34,- (+ pant) i Norge. Dessuten er det ofte gode tilbud i butikken, også på alkohol! Fortsatt skeptisk til høstutveksling i Nederland? Reiser du på høsten har du også den perfekte unnskyldningen til å reise tilbake på vårsemesteret for å feire «Koningsdag» (årets desidert gøyeste nasjonale feiring i Nederland), noe du garantert kommer til å ville etter å ha bodd her i et halvt år!


Tirsdag 15. oktober 2019 Nummer: Sjekk Tinder Løssalg: 2. akt under 5KS Opplag: Sjekk Orvedals peis

REMA 1000 HELLEVEIEN

LEGGES NED

Klager? Send e-post til rs.nestleder@nhhs.no

Under dynen: Nye KS

Exercising the licking-an-icedpole-and-not-getting-stuckability

5.KULLSHOW SUGER

Annonser: Studvest tjener mer peng

Nyheter: Vi følger opp en månedsgammel sak

– Pop that booty!

– Women are like cars, impossible to ride after 8 beers

Nøkkeltall

Femtekull + Opprør

Med lettet hjerte kan endelig sjef hos Rema 1000 Helleveien pakke ned reolene og forlate ytre Sandviken for godt. – Når muligheten bød seg grep jeg den med alt jeg hadde, innrømmer butikksjefen. Han har lenge sett seg om etter en vei ut av NAAHHH-studentenes grep, men har på grunn av manglende alternativer blitt værende. – Nå som butikken gir røde tall blir vi flyttet til en annen avdeling i kjeden. Nyheten ble naturligvis mottatt svært dårlig av studentene ved NAAHHH. – Jeg kjøper 10 poser polarbrød i uken, hvis man regner med rabatten jeg får gjennom Æ appen, må jeg ut med 3 kr mer per pose på Spar. Det er 30 kr i uken det, fortviler leder av Representantskapet Fredrik To-kronning. Lar seg ikke lure Til Morgendagens Næringsliv sier en Rema-ansatt at det er flere grunner til at avdelingen ved høgskolen har gitt skuffende resultater. Leif Egenrådig Hem, professor ved NAAHHH mener derimot at han har fasitsvaret. – Studentene ved NAAHHH lar seg ikke lure av mersalg, forteller han og legger ut om grundig kursing i markedsføring. Per Matte legger på den andre siden skylden på matematiske evner utover

Finans MS Sympstyret Maraton NRK

- Godt rykte + Maling + Softball - To timer + Parterapi

normalen. – Våre studenter har forutsetninger for å vurdere kiloprisen relativt til enhetsprisen, dette skaper trøbbel for bedriften som ønsker å maksimere overskudd. Gjerrige studenter Elias Cash mener på sin side at mange NAAHHH studenter er gjerrige. – Man ser jo at det blir tomt for alt som er på tilbud med en gang. Hvis Norvegia er på tilbud kjøper jeg Synnøve bare fordi jeg ikke orker å handle på tilbud. Dessverre gjør ikke alle som Cash. – Forrige uke kjøpte jeg 40 Skyr da de var til 10 kr. Som regel er det blåbærvarianten til frokost, bringebær til lunsj og skogsbær til middag. Men det hender jeg varierer, forklarer Bjørn Billig Kessam i kjernestyret. Champisfylla fortviler over at hans medstudenter handler for mange varer fra Remas eget merke. – Jeg var på tacokveld i går og det eneste som ikke var fra Rema 1000 merket var avokadoen. Louis Vuitton er enig i at økonomistudentene er for prisbevisste. Han viser til to-pakningene med avokado som ligger rett innenfor inngangsdøren

5KS NHHI FK Femtekull Ving Oktober

+ Glemt og mistet - Beograd + Kakefest - Thomas Cook + Julemarsipan

og fortviler over at studentene ikke tåler å få en dårlig en. – De klemmer alt for hardt på dem. Jeg har sett at flere avokadoer er ødelagt og dette taper nok Rema mye penger på. Kan bli parkeringshus På spørsmål om hva som ønskes i det gamle Remalokalet er studentene splittet. – En utvidelse av C blokken på Hatleberg hadde vært fett, sier Petter AllevilbomedÅs. – Et kjøpesenter for rekrasjon, roper Martine Fornesten Blakk . Peter Syvsove sliter med å stå opp før 10 og ønsker seg lesesaler. Ledelsen ved NAAHHH med Thøgers i spissen, mener bygget bør brukes til parkeringshus. – Et parkeringshus vil lette presset professorene har på å stå opp grytidlig for å få seg en parkeringsplass for dagen, opplyser Thøgers.

Bulle-Batwoman

Victor Norman DNB Kurdistan Bergen Kommune Norge

- Pensjonstid - Hun - Noe form for sikkerhet + Mange bøter + Endelig litt bra fotball

Settehelg

Finans

David Toska

Røkke

Thøgers

Linda Orvedal

Valg

- Vegetarpizza

+ Kokain

- Taushet

+ Oppmerksomhet

+ Bongotromme

- Høstsemesteret

- Motstand

Profile for NHH Alumni

K7 Bulletin #5 2019  

K7 Bulletin #5 2019  

Profile for nhhalumni