Alt dette ble etter hvert tingenes faste orden og natur, og før det hadde gått mange uker, trodde man at det aldri hadde vært annerledes. Det var spesielt ett objekt som ble så kjent at man trodde det hadde eksistert siden verdens begynnelse - og det var den skarpe kvinneskikkelsen kjent som La Guillotine. Den ga opphav til mange vitser. Det var det beste middelet mot hodepine, det hindret håret i å bli grått, det ga huden en merkelig frihet, det var den nasjonale barberhøvelen som tok bort alt. Den som kysset La Guillotine så gjennom det lille vinduet og nøs i sekken. Det var tegnet på menneskehetens gjenfødelse. Den hadde tatt korsets plass. Bilder av det ble båret på brystet til mange som hadde lagt korset til side, og folk bøyde seg for det og trodde på det, mens de fornektet korset. Det hugget av så mange hoder at både det og bakken rundt det ble dekket av råtnende blod. Det ble tatt fra hverandre som djevelens barns leketøy og satt sammen igjen ved behov.
