godt voksen mann i en svær Volvo måtte bråstoppe for å unngå kollisjon. Uten å senke farten fortsatte Tone mot neste rundkjøring i Hillevågsveien. Her var trafikken tettere, og hun måtte bremse for å unngå en bybuss. Med den høyre hånden på rattet lette hun febrilsk etter mobiltelefonen i håndveska med venstrehånden. Idet hun sladdet gjennom rundkjøringen og fortsatte i retning Stavanger sentrum fikk fingrene tak i mobilen. Lynraskt slo hun 112. En alvorlig kvinnestemme besvarte anropet. Tone klarte bare å gi en usammenhengende beskrivelse av hva som hadde skjedd. Heldigvis forsto vakthavende alvoret, og lovte å sende en patrulje til Kilden. Dessuten ba hun Tone om å stanse bilen og vente på politiet. Tone nektet. Hun ville kjøre til kammeret selv og avgi forklaring der. Da politikvinnen prøvde å overtale henne, la hun på. Det var snaut to kilometer til politikammeret, og hun ville ikke stoppe før hun var kommet fram. I rundkjøringen ved Strømsbrua ble hun oppmerksom på en svart Audi som kom bakfra i stor fart. På nytt satte panikken klørne i nakken, og hun skjente rundt rundkjøringen i altfor høy hastighet. Foran henne dukket det opp en skranglete Opel Zafira med seks unger i fotballdrakt. Den kjørte midt i veien, og hun klarte bare så vidt å passere den i kollektivfeltet før det tok slutt. En av ungene i bilen, en frimodig jentunge med fregner, belønnet henne for anstrengelsen med å rekke tunge. Den sorte Audien tok også igjen Opelen, men kom heldigvis ikke forbi. Tone presset bilen hardt inn i neste venstresving og kom ut på den rette strekningen som førte mot politistasjonen. Nå tråkket hun gasspedalen i bunn og presset kjøretøyet til det ytterste. Den vesle motoren gav fra seg noen stygge ulyder, men det gikk fort framover. I den siste rundkjøringen hold bilen på å velte. I et titalls meter var det bare høyre forhjul og
6