8
18.11.2011
Håper å finne e Ivar Johnsen har lenge visst at han hadde kvensk slekt, men nå skal han finne ut hva de hette. LIISA KOIVULEHTO liisa@ruijan-kaiku.no
‒ Jeg ble med på slektforskningskurset fordi jeg leste noe ganske nylig som gjorde meg veldig nysgjerrig, forteller Ivar Johnsen fra Tromsø.
Arkkiivin johtaaja Solbjörg Ellingsen Fossheim antoi Tromssan kainulaisseuran sukututkimuskursilaisile monta hyvvää neuvoo. KUVAT LIISA KOIVULEHTO
‒ I 1979 hadde min farmor skrevet det som hun visste om sin slekt tre-fire generasjoner tilbake. Det hun skrev var at hennes oldefar hadde en finsk bibel som han leste for sine barn. Hun skrev at oldefaren hadde lært finsk som barn allerede fordi hans foreldre var kvener som var kommet til Alta fra Finland, forteller Johnsen. Han har nå begynt å nøste. Han har ingen årstall. ‒ Har du navn? ‒ Ja, navn har vi. Nils Eriksen hette han. Han hadde en gård i Elvebakken i Alta og gården hette Moen Vestre. Jeg håper å finne tilbake i slekta og finne finske etternavn. Så langt har Johnsen funnet også navnet Regine Pedersdatter som skal være mora til oldefaren. ‒ Det er masse opplysninger å finne i Folketellingene 1865 og 1875! Der kan vi lese at Regine Pedersdattter var enke og det var hun som hadde gården. Det var en ganske stor gård faktisk. Hun dyrket både rug og bygg og poteter. Hun hadde hest, noe som ikke alle hadde, og kyr, sauer og gris. Alt dette stor i folketellingen. For å finne noe om Regines far Nils måtte Johnsen leite i kirkebøkene. Disse er ikke digitaliserte, men de er på nettet likevel. De er skannede og de er systematisert slik at det er går å leite etter sted og årstall, men man må leite med øynene. I de skannede kirkebøkene fant Johnsen Nils sin dåpsattest. Sammenlignet med da-
Helge Huru ja Evy Basso oon molemat Kallijoesta. Het oon löytänheet jo paljon. Helge Huru oon löytäny kans aviisiartikkelin vuuelta 1905 hänen oldefaarin hautaamisesta! Se oon kirjoitettu vanhala ruijan kielelä. gens standard er kirkebøkene fra 1800-tallet skrevet med ganske krøllet og sirlig skrift slik at bokstavene kan være vanskelige å tyde. Før dette brukte man gotisk skrift i tillegg, men med litt hjelp og trening går det bra. ‒ Med litt hjelp fant jeg også Nils og konas vigselsattest. I vigselsattesten sto navnene
på fedrene deres, men der var det heller ikke finske navn. ‒ Hva betyr det? ‒ De skulle ha kommet fra Finland, men det kan være at det er enda et ledd tilbake. Så lang er jeg ikke kommet ennå, forteller Ivar Johnsen.
Vil vite hvem forfedrene var Pål Vegard Eriksen fra Manndalen i Kåfjord i Troms vil lære om hvordan man leter i digitalarkivene for å finne sine forfedre og – mødre. LIISA KOIVULEHTO liisa@ruijan-kaiku.no
‒ Jeg har lyst å finne hvem forfedrene mine var, sier han. ‒ Vet du noe fra før? ‒ Joda, min far har i mange år vært interresert i slekta, og opp igjennom årene har han fått samlet en god del materiale. Blant annet en gren som går så langt tilbake som 1470. ‒ 1470-tallet, vi har jo ikke så gamle arkiver her?
‒ Det er i Sverige. Den greinen går tilbake til Toolainen gård i Juoksengi på svensk side av Torneelva, forteller Eriksen. Han sier han er kommet til kurset for å lære. ‒ Jeg har også fått sjekket noen andre opplysninger for å dobbelsjekke at det vi hadde fra før stemte. Jeg har ikke kommet ordentlig i gang og ikke funnet så mye nytt, men jeg har lært mer om fremgangsmåten i letningen.
‒ Hva skal du begynne å lete? ‒ Både mamma, pappa og alle besteforeldrene mine er fra Manndalen. Min farmor vokste delvis opp hos sine besteforeldre som snakka finsk, og hun lærte seg språket da. Finsk var hennes morsmål. Hennes kom fra Vaasa. ‒ Du vet mye allerede! Hva er neste utfordringa? ‒ Det er morsida. Der er jeg ikke like godt kjent, men det fylles stadig på.
Abrahamsen i norsk folketelling, Tapio i finsk fødselsattest Du finner få finske navn i 1800-tallets norske folketellinger, fordi kvener og finlendere ble som regel registrert med farsnavn i Norge, som var navneskikken da her i landet. Det kan også hende de hadde svenske navn fra før: Svensk var jo administrasjonsspråket i Finland på 1800-tallet. Med litt leiting og hell kan du finne det finske navnet. Du går til det finske arkivet,
skrivert barnets navn og farens navn og vips! – kan hende at du finner det finske navnet. Skipper Abrahamsen fra Hammerfest en kven Odd Arne Hanssen fra Tromsø hadde så lenge han husker hørt fra sin pappa at oldefaren var en kvæn, en «storkvæn», det ville si født i Finland. Oldefaren hette Vasili Abrahamsen og han hadde bodd i Hammerfest. Familien i Tromsø hadde likevel aldri funnet det så interessant at de skulle forske på slekta, men når kirkebøker og folketellinger ble digitalisert og lagt ut på internettet
begynte Hanssen å søke etter sin kvenske tippoldefar med det russiske fornavnet. Hanssen fant Arkivverkets søkested www. arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet Han visste ikke hvilket år tippoldefaren var født, men etter alt å dømme skulle han finnes i folketellingene 1865 og 1875. Der var det fire som hette Vasili, alle i Finnmark. En fra Hammerfest: Vasili Abrahamsen. Han var skipper og født 1843 i «Tornea i Finland». Gift med Hanna Christensen fra «Brønøsund». Så måtte Hanssen leite videre i Finland. Han fant det finske registeret hiski.genealogia.fi/hiski Der valgte han «svenska». Han valgte å
søke i hele landet - «Alla» - og så søkte han på «Döpta» med barnets navn Vasili og farens navn Abraham, i tidsrommet 1800- og utover. Det blei et treff i hele landet: Barn Wasilius, født i Rovaniemi 20.3.1841 og døpt neste dag. Far: Abraham Tapio, mor Kaisa. Hanssen anser det som sannsynlig at dette er hans tippoldefar, selv om både fødselsår og –sted er en annen enn det som står i de norske folketellingene. Han har tenkt på at han kan ha mange syvmenninger i Finland, men det blir veldig langt ute så han lar det være i hvert fall foreløpig.