stipendiat test

For stipendiaten:

Veien til ny jobb www.naturviterne.no

Veier til ny jobb Naturviterkompetanse er viktig for samfunnet og heldigvis også etterspurt av arbeidsgiverne.

Uavhengig om det er gode eller dårlige tider er det jobber å søke. Din utfordring er å finne dem og å få sjansen til å komme i kontakt med arbeidsgiveren for din kommende jobb.

Ikke alle jobber finnes i avisen og på nett. Svært mange skaffer seg jobber g jennom sine personlige kontakter. Jobber som ikke er utlyst kan være spesielt aktuelt for stipendiater og postdoktorer som g jerne sitter på spesialisert kompetanse. Derfor g jelder det at du under studietiden og stipendiatperioden har hatt antennene ute for fremtidige muligheter og fortalt potensielle arbeidsgivere om hva du forsker på, hva du kan som ingen andre kan og som arbeidsgiver vil ha nytte av.

Noe av det første du må g jøre når du skal ut på arbeidsmarkedet er å bli bevisst egne styrker, hvilke mål du har og hvilken type du er. Liker du å stå i sentrum eller lar du innsatsen din tale for seg selv? Tar du kommando eller er du den som sørger for at planer følges i et prosjekt? Dette er eksempler på spørsmål som du må stille deg før du begynner å søke jobb og ikke minst før du går på intervju.

Naturviterne gir konkrete råd og tips om hvordan en cv skal bygges opp og hvordan du skal lykkes med din søknad. Vi tilbyr også en personlighetstest (HPI-test) som forteller deg svært mye om deg selv. Å ta denne vil være en god investering.

Når du har passert det første nåløyet og blitt innkalt til intervju g jelder det å være forbredt.

Her følger en veiledning til din neste jobb.

Lykke til Med hilsen Merete Skaug generalsekretær Naturviterne

2

Naturviterne – ditt naturlige valg Naturviterne er den naturlige fagforeningen for naturvitere. I det siste har vi spesielt satset på tilsatte i akademia, ikke minst på doktorgradsstipendiater.

Disse opplever en åpen fagforening som er opptatt av deres hverdag og som kan fremme deres krav som studenter eller akademisk tilsatte. En av tingene som blir fremhevet er at minste felles multiplum blir mye større i en fagforening kun for naturvitere, enn hva tilfellet er hos alternative fagforeninger som har mange flere hensyn å ta.

Formuler ditt mål Med et tydelig mål er det lettere å nå dit du vil. Formuler for deg selv hva du ønsker å oppnå i arbeidslivet og like viktig – hva du ikke vil. Still deg spørsmål om hva som får deg til å trives og hva som motiverer deg. Fokuser på det du kan tilby arbeidsgiverne og hva du med din kompetanse og dine personlige egenskaper kan tilføre virksomheten.

Den første jobben er sjelden drømmejobben og det endelige målet. Sett deg derfor delmål, se på den første jobben som et springbrett som tar deg et stykke på veien og vil ta deg opp til neste nivå.

Bli bevisst din egen kompetanse Alt for mange er opphengt i tradisjonelle tanker. Med en doktorgrad besitter du en kunnskap som svært få eller ingen andre har. Her har du et unikt fortrinn. Dette g jør at det enda viktigere at du tenker utradisjonelt. Hvordan skal du utnytte din spesialkompetanse til å få drømmejobben? Kanskje kan den kombineres med en hobby du har. Husk at din kompetanse er summen av dine ferdigheter, talenter og kunnskaper, ikke bare det du har lært på skoler, høyskoler og universiteter.

Krysskompetanse blir mer og mer etterspurt i arbeidslivet. Gjennom å kombinere fagkunnskaper med en interesse og dine personlige egenskaper kan resultatet bli en unik kompetanse, tenk over hvor potensialet ligger for deg. Ved å bli bevisst din helhetlige kompetanse kan det åpne seg muligheter du ellers ikke vil se.

3

Lag en karriereplan Når du setter opp karriereplanen din still deg spørsmål om hva du vil g jøre i morgen, om ett år, om tre år og om ti år og om hva du trenger for å komme dit.

Formulere dine mål på bakgrunn av det du tidligere har konkludert med: Dette kan jeg, dette vil jeg, dette motiverer meg og dette vil jeg ikke. Hva betyr dette for deg i praksis? Sett deg mål og delmål. Hva mangler du på å komme ditt du ønsker deg? Er det nettverk du mangler eller er det et mindre kompetansegivende kurs, for eksempel innen kommunikasjon, ledelse eller økonomi?

Det trenger ofte ikke å være mye. Det at en potensiell arbeidsgiver ser at du har initiativ til å lære mer, tross en doktorgrad, kan ofte være faktoren som skaffer deg et intervju.

Finn jobben Følg med på arbeidsmarkedet mens du fremdeles er tilknyttet universitetet eller høyskolen. Les også annonser som ved første øyekast ikke ser relevante ut. Din kompetanse kan være egnet og etterspurt i bransjer som du opprinnelig ikke tenker på som aktuelle.

Arbeidsgivere som søker nye ansatte starter ofte med å bruke sitt nettverk. Personer som har hatt en relasjon til firmaet g jennom for eksempel sommerjobb eller å ha vært innom i forbindelse med studiet vil ofte ha et fortrinn. For deg betyr dette at det er lurt å begynne å tenke arbeidsliv så tidlig som mulig i studieløpet. Mange arbeidsgivere velger kun å benytte seg av sine kontakter og lyser ikke ut stillingene. Ta derfor initiativ og kontakt aktuelle arbeidsgivere. De vet ikke at du med din unike kompetanse finnes. Ta g jerne kontakt med oss i Naturviterne for å få vite hvor andre med din fagbakgrunn jobber. Vi utarbeider årlig brosjyrer med arbeidsmarkeds-informasjon for alle relevante grupper. Her finner du og en utfyllende oversikt over hvor de med samme bakgrunn som deg er ansatt.

Send g jerne en åpen søknad, men det er bedre om du har snakket med noen i ledelsen først. Her vil for eksempel personalsjefen være en naturlig kontaktperson. En annen løsning kan være å ta kontakt med en fagperson som du vet forstår hvilken kunnskap du sitter inne med og spørre vedkommende om hvordan du skal gå frem for å bli vurdert som en fremtidig ansatt. En fagperson kan ha lettere for å

4

se hva din kompetanse kan bety for arbeidsgiver enn hva enn personalsjef kan. Dette kan derfor være en omvei som blir en snarvei. I en slik samtale er det viktig at du spør om arbeidsgivers behov. Hva er viktig for dem faglig og hva slags person er de ute etter, vinkle så din søknad i henhold til dette. En annen fordel med forhåndskontakt er at det kommer en søknad fra en person de allerede har en relasjon til. Husk at de store populære arbeidsgiverne mottar svært mange åpne søknader.

Vær tydelig på hva du kan i din kommunikasjon med potensielle arbeidsgivere. Det virker fint å være tilpasningsdyktig, men med en doktorgrad er det ikke taktisk å fremstille seg selv som en generalist som kan jobbe med litt av hvert og hva som helst. Vær tydelig på din kompetanse og hva du mener denne vil tilføre. Likevel er det viktig å tenke på at arbeidsmarkedet etterspør generell kompetanse, du kan ikke forvente å få starte i en jobb hvor du får brukt akkurat det du forsket på. Det er derfor viktig å få frem at du besitter generelle egenskaper som god kjennskap til analyse og metode.

Før du sender en åpen søknad bør du ha noe kjennskap til den du sender til. Les på hjemmesiden og abonner g jerne på firmaets nyhetsbrev. Den åpne søknaden må følges opp med en ny telefonsamtale, her bør du legge inn et forslag om et møte slik at du kan få presentert deg nærmere.

Dette til tross: Det er selvfølgelig helt avg jørende at du følger med på tradisjonelle publiseringssteder som nett og avis for stillingsutlysninger. Når du i begynnelsen av din søknad viser til hvor du fant utlysningen kan det være lurt å skrive at du fant den på firmaets hjemmeside. På denne måten viser du en langt større interesse for firmaet enn om du henviser til finn.no, nav.no eller en avis. For øvrig minner vi om at naturviterne.no til en hver tid har stillingsannonser liggende ute.

5

Nettverksbygging Gode relasjoner er grunnlaget for alle nettverk. De du har hatt kontakt med g jennom studietiden kan ofte vise seg å bli din innfallsport til et yrkesliv utenfor akademia.

Tidligere studiekamerater som hoppet av etter master har, når du er ferdig med doktorgraden, allerede opparbeidet seg et jobbnettverk. Dette kan du også bruke.

Bygg også nettverk g jennom frivillige organisasjoner. Ta på deg et styreverv i en ideell organisasjon eller engasjerer deg på annen måte. Dette gir deg ikke bare nye kontakter, men er også fordelaktig på en cv.

Et konkret forslag er å engasjere seg i en fagforening. Naturviterne er for deg selvfølgelig det naturlige alternativet. Dette gir deg en unik mulighet til å treffe yrkesaktive fra alle relevante bransjer. Husk til slutt at Facebook og andre sosiale medier kan brukes til mer enn å fortelle trivialiteter. Kanskje er det her du innleder samtalen om din neste jobb, du bør i hvert fall fortelle ditt virtuelle nettverk om at du er på utkikk. Husk også at din fremtidige arbeidsgiver googler deg før ansettelse. Tenk på hva du skriver.

Søk jobben Målet med din søknad er selvfølgelig å få komme på intervju. Søknaden din må skape nysg jerrighet slik at arbeidsgiver får lyst til å møte deg. Søknaden består av et kort brev (en side) og en cv. Ikke vent til fristen med å sende inn søknaden. Mange arbeidsgivere praktiserer løpende innkalling av intervjuobjekter og ikke sjelden er det at den første som g jør et godt inntrykk fester seg litt ekstra og går av som seierherre. I søknaden din må du beskrive deg selv, utdype utdanningen din, men likevel kortfattet. Tenk på arbeidsgiver når du skriver og hva som er relevant for dem. Få tydelig frem hvorfor du vil jobbe akkurat for dem. Unngå unødvendig informasjon.

Arbeidsgiver har g jerne en stor bunke og beslutningen på om din søknad skal gå i bunken med aktuelle kandidater eller i søppelkassa tas g jerne i løpet av et minutt eller

6

to. De fleste ønsker søknaden elektronisk, et tips kan være å lagre den i pdf-format.

For det første ser det litt bedre ut og for det andre vet du at søknaden ser slik ut på mottakers skjerm som du ønsker. Bruk g jerne navnet ditt som filnavn.

Hva bør brevet inneholde?

Første avsnitt bør kort forklare hvem du er, og hvor du har sett stillingsannonsen. I andre avsnitt g jør du rede for din utdannings- og arbeidsbakgrunn.

I neste avsnitt forteller du hvordan og hvorfor din praksis og utdanning g jør deg til en aktuell kandidat. Eventuelle nøkkelkvalifikasjoner må med her. Knytt så dette opp mot din motivasjon for å søke akkurat denne jobben. Bruk nøkkelordene oppgitt i annonsen.

Etter dette kan du gi noen stikkord fra gode prestasjoner du har g jort som viser ditt potensial. Arbeidsgivere liker bevis på produktivitet, ansvar og resultat. Det å ha g jennomført en doktorgrad er selvfølgelig et godt bevis på alle disse tre. Dette kan både bakes inn i en tekst og settes opp punktvis.

Bruk aktive verb, eksempler på dette kan være: analysere, arrangere, budsjettere, effektivisere, endre, etablere, forbedre, forandre, forenkle, g jennomføre, initiere, koordinere, lede, organisere, presentere, produsere, samarbeide, selge, utvikle og oppfinne. I dette avsnittet kan du også ta med forhold som ellers ikke fremkommer. For eksempel at du har vært mye i media eller at du kan mye om det å lede andre fordi du har vært trener for det lokale fotballaget i mange år. Dette kombinert g jør deg til å være en som er meget god på å holde presentasjoner og er veldig komfortabel med å stå foran hovedstyret og legge frem ny forskning, reviderte budsjetter, resultater fra markedsundersøkelser eller hva som måtte være aktuelt. Slike ting må g jerne nevnes eksplisitt da de ikke forteller seg selv. Samtidig viser det at du er bevisst din kompetanse. Vær kreativ, men ig jen: Fokuser

7

på det som er relevant for jobben og for arbeidsgiver.

Søker du en labratoriejobb er det andre ting som må med enn om du søker jobb i en kommunikasjonsavdeling.

Helt til sist kan du skrive at aktuelle referanser oppgis på eventuelt intervju og at du håper på å få muligheten til et personlig møte da du tror at arbeidsgiver og du har mye å tilby hverandre.

Sjekkliste: • Har du fått noen til å lese søknaden? Både innhold og rettskriving bør være g jennomgått av andre.

• Innbyder layouten til lesning?

• Vekker innledningen interesse?

• Signaliserer du at du vil ha akkurat denne jobben?

• Ligger fokus på hva du kan tilføre arbeidsgiveren?

• Finner leseren fort frem til dine prestasjoner?

• Står det noe irrelevant der?

• Har du brukt nøkkelordene fra utlysningsteksten?

CV CV-en bør være en punktvis opplistning over hva du har g jort så langt i livet. Husk at nyeste oppgave står øverst.

Mulige overskrifter kan være: Personlig informasjon Utdanningsbakgrunn Yrkeserfaring Andre kompetansegivende kurs Språkkunnskaper Nøkkelkvalifikasjoner – søkes det etter noen som kan for eksempel et spesifikt dataprogram, skriver du det her.

Dette må også fremkomme av brevet.

Annen informasjon (for eksempel tillitsverv, frivillig arbeid, fritidsinteresser med mer) Nøkkelord som beskriver deg (3-5 stykker). Disse bør også bli brukt i brevet.

8

Intervjuet Nå er du nesten i mål, men samtidig står det høyeste hinderet ig jen. De fleste andre kandidatene har blitt borte. Alle som kommer på intervju er på papiret kvalifisert for stillingen, fra nå av handler det mye om personlig kjemi. En del standard spørsmål bør du likevel forbrede deg på. For eksempel tre gode og tre dårlige sider av deg selv. De dårlige sidene bør være ting som også har noe av en god egenskap i seg. Et eksempel er utålmodighet. Å være litt utålmodig, det å ønske raske resultater er noe de som ansetter g jerne liker selv om det i utgangspunktet er en ”dårlig” side av deg selv. Tenk også g jennom dine verdier, ditt menneskesyn, hvordan og når du jobber best, hva som motiverer deg og hva som er dine største profesjonelle prestasjoner.

Arbeidsgiveren din googler deg. Google tilbake. Du vet sannsynligvis hva minst en av intervjuerne heter. Hvis du kan finne ut noe om denne personen kan du bruke dette til din fordel. Dette kan være både noe knyttet til yrkeslivet og ting av privat karakter.

Ser du at intervjueren har ledet et stort prosjekt i firmaet er vedkommende sikkert stolt av dette og synes det er flott at du har kjennskap til prosjektet og vil høre mer om det. Finner du at intervjuer og du har noen private tangeringspunkter (fotball, musikk, friluftsliv) kan du også touche inn på dette hvis muligheten skulle by seg. At du har googlet litt på forhånd er ikke flaut. Du har ikke g jort det av nysg jerrighet, men av vitebeg jær.

Noen huskeregler: • Kom presis. Det er lov til å bli sittende fast i trafikken, men til intervju skal du ha så stor sikkerhetsmargin at dette ikke skal skje. Det er ingen unnskyldninger for å komme for sent, kun forklaringer.

• Førsteinntrykket er viktig. Godt håndtrykk, tydelig presentasjon og øyekontakt er viktigere enn du tror.

• Hele du bedømmes. Arbeidsgiveren vil finne ut om du klarer jobben, om du har. utviklingspotensial, hvor motivert du er for jobben og ikke minst om du vil passe inn på arbeidsplassen.

• Takk ja til det du blir budt selv om du akkurat har drukket kaffe.

• Ha øyekontakt med alle som er til stede.

• Prat passelig mye. Det er lov til å tenke før du svarer.

• Lytt • Eventuelle oppgaver: Av og til vil du få en konkret oppgave. Løsningen er her ikke det viktigste, det viktigste er hvordan du løser den. Ingen forventer et genialt svar. Arbeidsgiver vil se hvordan du håndterer stress, de håper ikke på å få løst alle sine strategiske problemer.

• Tenk på ditt kroppsspråk. Det meste av kommunikasjonen er ikkeverbal. Vær åpen. Tenk på hva som kreves i stillingen du har søkt. Er det engasjement, ro eller lederegenskaper de søker.

• Klær: Du bør være pent og nøytralt kledd. Det viktigste er at du føler deg fin og at klærne gir deg litt ekstra selvtillit.

9

Hvis du ikke får jobben kan det være lurt å ta en telefon i etterkant og still spørsmål om din opptreden på intervjuet. Spør g jerne direkte om det er noe de vil råde deg å endre til intervjuet med neste potensielle arbeidsgiver. Husk at de som intervjuet deg nå er en del av ditt nettverk. Kanskje tenker de på deg neste gang de skal ansette noen. Det er lov å være skuffet, men skjul eventuell irritasjon for at du ikke fikk jobben.

Lønn Det blir sjelden diskutert lønn på intervju utover at arbeidsgiver g jerne spør hva du tjener i dag og hva du forventer deg hvis du skulle bli tilbudt stillingen. Hvis denne jobben fører deg fra akademia og ut i det øvrige arbeidslivet er det viktig at du vet omtrent hvor du bør ligge lønnsmessig. Dette kan Naturviterne hjelpe deg med. En lav inngangslønn drar du med deg i alle fremtidige lønnsoppg jør, den kan være vanskelig å ta ig jen uten å bytte jobb, og også da vil g jerne lønn i nåværende jobb bli brukt som referansepunkt. Det er relativt vanlig å få forhandlet lønn etter prøvetiden, hør om muligheten for dette.

Når skal du starte Er du i jobb er tre måneder oppsigelsestid det vanlige og arbeidsgiver er forberedt på at de må vente. Å beregne akkurat når doktorgraden er ferdigstilt kan være vanskelig, så du bør være forsiktig med å foreslå at du kan jobbe deltid en periode. Når du begynner i ny jobb er det viktig at du er der fullt og helt. Starttidspunkt vil være en avveining mellom dine og arbeidsgivers behov, men ikke regn med at de er villig til å vente særlig lenger enn i tre måneder. Selv om du i kraft av din snart avsluttede doktorgrad innehar en kompetanse arbeidsgiver absolutt bør ha er det ikke sikker at de ser at du er verdt å vente på.

Er du ferdig med doktorgraden, eller har avsluttet andre arbeidsforhold, slik at du ikke har andre forpliktelser trenger det uansett ikke å være lurt å si at du kan begynne i morgen. I perioden du har vært jobbsøkende har du selvfølgelig tatt på deg noen andre forpliktelser så du trenger litt tid på å avvikle disse. Arbeidsgiver trenger også som regel litt tid på å sette av tid til å ta i mot den nyankomne.

10

Jobbsøkerens seks bud 1. Aktivitet. Ingen venter på deg med en ledig jobb. Vil du ha en jobb må du lete selv.

2. Innsats. Suksess avhenger fullt og helt av den innsatsen du legger ned.

3. Fleksibilitet. Du må være villig til å endre taktikk. Når noe ikke fungerer som det skal, prøv å identifiser faktorene som g jør at du ikke lykkes.

Juster og prøv ig jen.

4. Perspektiv. Å være jobbsøker er en heltidsjobb. Ikke definer deg selv som arbeidsledig, men som jobbsøkende.

5. Åpenhet. Det er ikke flaut å søke jobb. Fortell ”alle” at du søker jobb.

Det øker sjansen din betydelig.

6. Utholdenhet. Forbred deg mentalt på at jobbjakten blir krevende og langvarig. Tell måneder, ikke uker.

11

Naturviternes forskningspolitikk Vi står foran store samfunnsmessige utfordringer i tiden som kommer. Mange av disse er midt i naturviternes kjernefelt. Dette g jelder ulike grener innenfor fagkretser som biologi, zoologi og arealplanlegging, både med tanke på befolkningsøkning og klimaendringer og alternative energikilder. Forskning skal være en av motorene som driver Norge framover og vil ha en sentral rolle i å løse nevnte utfordringer. Situasjonen i dag er at forskningssektoren opplever stadig strammere rammer og som en konsekvens av dette er ikke den pådriveren for å finne svar på de utfordringene vi står overfor som den bør være.

Naturviterne vil at de beste forskertalentene skal bli i akademia og jobbe frem samfunnsmessige gode løsninger. Vi tar derfor til orde for en langt mer offensiv forskningspolitikk fra myndighetenes side med en markant økning i bevilgningene som resultat. Vi vil også jobbe for at akademisk ansatte får en lønn som reflekterer deres kompetanse og deres betydning for samfunnet. I tillegg er det viktig for oss som fagforening at ansatte innenfor akademia gis de samme arbeidsbetingelser og rettigheter som i det offentlige for øvrig og det private næringsliv.

1.

12

Midlertidighet Universiteter og høyskoler må framstå som attraktive arbeidsplasser med konkurransedyktige betingelser.

En av de viktigste årsakene, slik Naturviterne ser det, til at mange forskningstalenter forsvinner ut av akademia skyldes den utstrakte bruken av midlertidighet. Det er svært vanskelig for stipendiater og postdoktorer å planlegge framtida. Svært få kan forvente å få en fast tilsetting etter at stipendiat/ postdoktorperioden er avsluttet. Når vi i tillegg vet at stipendiatperioden ofte sammenfaller med en periode i livet hvor man er i ferd med å etablere seg, er det opplagt at mange dyktige kandidater går tapt for norsk forskning fordi en sikker jobb utenfor akademia er et tryggere valg i denne fasen av livet. Over 20 prosent av de vitenskaplige ansatte er i dag midlertidig ansatt. Den utstrakte bruken av midlertidige ansatte er også med på å holde lønnsnivået nede. Gjennomsnittsalderen for å få en fast stilling er i dag 42 år mens g jennomsnittsalderen for å få et professorat er 50 år.

Naturviterne vil: • At bruken av midlertidig tilsettinger reduseres og antallet faste stillinger økes.

• At det skal innføres en innstegsstilling som skal lede frem til et professorat.

2.

Medbestemmelse Stipendiater og postdoktorer er ikke alltid representert i instituttstyrer og universitetsstyrer. Årsakene til dette kan være flere, blant annet at stipendiatstillinger er midlertidige og ikke blir sett og hørt i samme grad som faste ansatte. I tillegg medfører stipendiatenes stramme tidsrammer til at de er forsiktige med å ta på seg verv. Dette kan enkelt løses ved å forlenge stipendiatperioden noe for stipendiater med tidkrevende verv. Eksternt ansatte stipendiater opplever også at de ikke har verken stemme- eller representasjonsrett på sitt institutt eller ved sitt universitet. Dette til tross for at de har sitt daglige virke der, men får lønna si fra private bedrifter de ikke har noe forhold til utover det at de får lønn derfra.

Naturviterne vil: • At det i alle instituttstyrer og universitetsstyrer skal sitte representanter for midlertidige ansatte og stipendiater.

• At eksternt ansatte stipendiater som har sitt daglige virke på et lærested må gis samme muligheter til innflytelse som ansatte.

3.

Forskningsmidler Norge må satse på forskning. Sammenlignet med våre nordiske naboer ligger vi langt bak i bevilgningsnivå. Bevilgningen fra det offentlige bør økes markant i de kommende årene. I tillegg må næringslivet inn på banen og bidra i mye større grad enn hva tilfellet er i dag.

Det må være mer forutsigbarhet knyttet til tildelingen av midler. En av de viktigste grunnene til at unge forskere søker seg bort fra akademia i dag er at for mye tid brukes til å søke om forskningsmidler.

Naturviterne vil: • At Norges forskningsråds program for ikke-etablerte forskere/unge forskere (YFF) har årlig utlysing.

• Bevilgningene til forskning skal utg jøre minst tre prosent av bruttonasjonalprodukt.

• At bevilgningene skal være langsiktige. Prosjekter bør finansieres i sin helhet og ikke år for år etter tildelte budsjetter. Dette gir økt forutsigbarhet og mer tid til forskning.

• At næringslivet gis incentiver til å bidra mer til forskning for eksempel g jennom en forbedret skatteFUNN-ordning.

13

4.

Lønns – og arbeidsbetingelser Naturviterne ønsker at de beste forskerne skal forbli i akademia. Hvis dette skal oppnås er det viktig at akademisk ansatte får lønns- og arbeidsbetingelser som er konkurransedyktige.

Stipendiater som kommer rett fra studier får g jerne en begynnerlønn hvor det er Hovedtariffavtalens laveste innslagspunkt som benyttes. I tillegg er det for stipendiatenes del liten kultur for lokale forhandlinger. Stipendiater lønnes g jerne som stipendiater uten tanke på hva deres markedsverdi i det øvrige arbeidsliv er. Stipendiater som ikke har arbeidserfaring utenfor akademia vil ofte oppleve å ikke få betalt etter deres reelle markedsverdi. Naturviterne mener at stipendiater med naturvitenskapelig bakgrunn vil oppnå høyere lønn hvis denne blir fastsatt på bakgrunn av fag.

Videre må etablerte forskere få en lønn som g jør at akademia fremstår som et konkurransedyktig alternativ til jobber utenfor.

Stipendiater må gis arbeidsbetingelser som g jør at det er mulig å ferdigstille arbeidet på normert tid, altså tre år. Gjennomsnittstiden for å ferdigstille doktorgraden var i perioden 2000-2008 på 5,4 år. Denne bør selvfølgelig ned, noe bedre arbeidsbetingelser vil bidra til. Bedre arbeidsbetingelser vil også bidra til redusert frafall og bedre kvalitet i forskningen. Regelverket for forlenget tilsettingsperiode ved fravær må forbedres.

Per i dag er det kun fravær over to sammenhengende uker som gir rett til dette. Dette rammer i første rekke kronisk syke og stipendiater med ansvar for barn. Stipendiater som har hatt et avbrudd i stipendiatperioden, for eksempel på grunn av alvorlig sykdom eller svangerskap, vil ofte trenge noe tid på å komme a jour med siste utvikling innenfor fagfeltet samt status på eget prosjekt. Naturviterne mener derfor at stipendiatperioden må forlenges med noe tid utover kompensasjonen for avbruddet.

Naturviterne vil: • Jobbe for et lønnsnivå som g jør en karriere innenfor akademia attraktiv og konkurransedyktig.

• At stipendiatene skal gis arbeidsbetingelser som bidrar til at antallet som g jennomfører på normert tid går opp og at frafallet reduseres.

14

• • • 5.

At stipendiaters lønn fastsettes på bakgrunn av fag slik at lønnsnivået reflekterer stipendiatenes markedsverdi.

At stipendiater med gyldig langtidsfravær skal få forlenget stipendiatperioden for å komme a jour med utvikling innenfor fagfeltet og eget prosjekt.

At en del av studielånet blir avskrevet ved ferdigstilt doktorgrad.

Universitetenes arbeidsgiveransvar Naturviterne mener at Universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) må bli sitt ansvar som arbeidsgivere mer bevisst. Stipendiater har veileder som sjef og forholdet blir ofte preget av fag. Svært mange opplever for eksempel at medarbeidersamtaler aldri blir g jennomført. I tillegg må UH-sektoren bli en mer aktiv arbeidsgiver. Dette kan g jelde konkrete ting som karriererådgivning og opplæring i å skrive finansieringssøknader, men også tema som er nevnt i de øvrige punktene som medbestemmelse, midlertidighet og lønn.

Naturviterne vil: • Opprette dialog med de mest sentrale instituttene for våre medlemmer for å kartlegge rutiner for oppfølging av stipendiatene utover det rent faglige.

15

12 gode grunner til å være medlem av Naturviterne: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

Du får uttelling i lønns- og tariffspørsmål.

Du får juridisk rådgivning og bistand i arbeidslivsspørsmål.

Du får advokathjelp i privatsaker.

Du får rimelige lån og forsikringer g jennom DNB. Du får tilbud om kurs og konferanser.

Du får tilsendt tidsskriftet Naturviteren.

Du får tilgang til medlemssider på internett.

Du får tilsendt jevnlige nyhetsbrev.

Du får tilgang til faglige nettverk.

Du får tilgang til rabattavtaler.

Du får som student egne tilbud.

Du får tatt vår karrieretest (HPI).

Keysers gate 5 // 0165 Oslo // Telefon 22 03 34 00 // post@naturviterne.no // www.naturviterne.no