Vi forbruker stadig mer

Nordmenn forbruker stadig mer varer. Det ødelegger natur og klima over hele kloden. Samtidig klarer vi ikke å øke andelen av varer som blir gjenbrukt.

Tekst: KRISTIAN S. AAS kaa@naturvernforbundet.no

Bare to prosent av varene vi bruker, går inn i ny produksjon når vi kvitter oss med dem –selv om hele 44 prosent av varene kan gjenbrukes eller resirkuleres. Det gjør Norge til det landet med lavest andel gjenbruk og resirkulering av de landene som har fått egne rapporter utarbeidet av Circle Economy Foundation (CEF). Til sammenligning er verdens gjennomsnitt 6,9 prosent – heller ikke imponerende, men langt høyere enn i Norge.

«Hvis vi hadde resirkulert alle materialer som kunne blitt brukt på nytt, ville global sirkularitet ha økt til 25 prosent. Dette er imidlertid urealistisk i praksis, siden enkelte materialer er vanskelige og dyre å gjenbruke. Derfor anbefaler rapporten tiltak som reduserer det totale forbruket i tillegg til å øke gjenbruks- og resirkuleringsgraden», skriver CEF i pressemeldingen om sin siste globale rapport.

Material- og klimafotavtrykk

Rapporten måler materialfotavtrykk (hvor mye materialer som må utvinnes for å produsere de varene vi forbruker) og klimafotavtrykk (hvor stort klimagassutslipp som produksjonen av de samme varene gir). Norges materialfotavtrykk har økt med 6 prosent fra 2018 til 2022 – fra 197 til 208 millioner tonn. Av dette er 77 prosent importert fra andre land, særlig fra Asia og Stillehavsregionen (80 millioner tonn) med Kina som største leverandør (33 millioner tonn).

Norges klimafotavtrykk har holdt seg stabilt på 87 millioner tonn CO2-ekvivalenter (alle klimagasser, med klimaeffekt regnet om til CO2), men med én vesentlig endring fra 2018 til 2022: 71 prosent av utslippene til vårt forbruk kommer nå fra produksjon utenfor Norges grenser, en økning fra 66 prosent i 2018.

– Dagens system skjuler utslippene vårt forbruk skaper i andre land. Det undergraver både motivasjonen for utslippskutt i produksjonsland, og sirkulære løsninger for ombruk i Norge, sier Alexander Christiansen, leder i Circular Norway.

Mer enn det dobbelte av EU

Rapporten viser at den norske materialfotavtrykket er på 39 tonn per person, mens gjennomsnitt i EU er på 15 tonn. Globalt gjennomsnitt per person er 12 tonn. Norsk karbonfotavtrykk er på 16 tonn per person, med et EU-gjennomsnitt på 11 tonn. Sverige har til sammenligning 8 tonn per person –halvparten av Norge.

Den største forbedringen innen klimafotavtrykket har, for Norges del, kommet innen transportsektoren. Overgangen til elektriske biler gir lavere forbruk av bensin og diesel, som har et stort volum og gir store klimagassutslipp. Men fortsatt er rundt halvparten av vårt energiforbruk fra fossile kilder – til tross for at nesten all strøm i Norge er fornybar. Og samtidig som elektriske kjøretøy har et mindre materialbehov for energi, har de et større materialbehov ved produksjon – ofte av materialer som i stor grad ikke gjenbrukes.

– Dugnad er topp, men ikke nok

På fremleggingen av rapporten understreket klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at material- og klimafotavtrykket må ned, at vi må slutte å sløse, og at dette er en «dugnad».

– Dugnad er topp, men ikke nok! Det er flott at våre politikere selv blir mer bevisst eget forbruk, akkurat som det er strålende at flere klesbutikker nå tilbyr reparasjon av klærne de selger. Men vi er faktisk helt avhengig av konkrete mål for sirkularitet og for lavere fotavtrykk, og virkemidler som gir fortgang. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.