Hva kan vi lære av Trumps sjokkdoktriner?

KOMMENTAR: TRULS GULOWSEN

Leder i Naturvernforbundet

Det er velkjent at Donald Trumps regime i USA skaper kaos og usikkerhet på de fleste fronter, fra global handel, NATO og sikkerhetspolitikk til innvandring, ytringsfrihet og deportasjoner, til fri forskning og katastrofer i Ukraina, Palestina og andre regioner. Den demokratisk valgte presidenten og hans medløpere har allerede bidratt til en mer usikker, ustabil og uforutsigbar verden, når det vi åpenbart trenger mer av er tillit, stabilitet og samarbeid om utfordringene vi som menneskehet står overfor.

Mange av utspillene virker designet kun for å skape kaos og suge til seg oppmerksomhet, blant annet for å teste støttespilleres lojalitet, viske ut grensen mellom løgn og sannhet, eller få oppmerksomheten bort fra andre saksområder. Men under denne støyende overflaten gjennomføres også store mengder konkret reverserings-politikk, særlig på miljøområdet.

En gjennomgang fra The Guardian viser at Trump bare i løpet av sine første 100 dager hadde satt i gang fjerning eller svekking av 145 konkrete miljøbestemmelser, mer enn én om dagen. Dette dreier seg om alt fra å åpne for bunntråling i tidligere beskyttete marine nasjonalparker, tillate flatehogst i skogsnasjonalparker, åpne verneområder for olje- og kullutvinning, omdefinere CO2 til en ikke-forurensende gass, trekke USA fra Parisavtalen og fjerne grenseverdier for kvikksølv, PFAS og andre miljøgifter i luft og drikkevann. Dette kommer i tillegg til enorme budsjettkutt i sentrale institusjoner som miljødirektoratet EPA og meteorologiinstituttet NOAA, og oppføring av «nature, climate, arctic, biodiversity» på varsellista over ord som ikke bør brukes om man ønsker forskningsstøtte. Vi ser også at rommet for protest, motstand og kritikk er sterkt presset, både gjennom angrep på etablerte medier, og i enda større grad press mot sivilsamfunnsorganisasjoner og individers deltakelse. I tillegg er det vanskelig å vite hvor man skal begynne når det lanseres nye angrep hver eneste dag.

Dette er kunnskapsfornektende, sinnssykt og skremmende, og det skjer i USA, langt bort fra oss selv, og i et land som lenge har manglet tilliten vi er så stolte av her hjemme. Men dette er utviklingstrekk vi også kan se spor av her hjemme. I Sverige gjennomføres store budsjettkutt på miljø, vedtatte naturrestaureringsprosjekter blir avlyst, ulvebestanden blir halvert, strandsonevernet blir svekket og klimapolitikken har stoppet opp. Også der er endringene ideologisk og politisk drevet. Selv her hjemme har vi allerede sett svært svak oppfølging av Naturavtalen, et nytt klimamål som ikke holder internasjonal standard og en villrein-redningsplan som sikter på god tilstand i 2100.

Så hva er poenget? Bare at vi må bruke stemmeretten, delta i debatten, bygge tillit, fellesskap og allianser som vi har gjort bestandig, og bidra til at disse trendene ikke når oss i Norge. God sommer, godt miljøvalg!