Hvem har ansvar for klesavfallet?

Hvem har ansvaret for klærne?

Brukte klær hoper seg opp. Systemene for innsamling og gjenvinning kneler over hele den vestlige verden. Hvem har ansvaret for avfallsberget som blir stadig større?

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS - ka@naturvernforbundet.no

Jo, det bør produsentene og importørene ha, mener Naturvernforbundet. Da vil de som lager og importerer klær tjene mer på å satse på klær som varer lenger, og gir nytte i lengre tid før de ender opp som avfall. Det vil også gjøre at det blir billigere for bransjen å satse på klær som er produsert i materialer som lettere lar seg gjenvinne, og å begrense den totale mengden klær.

Lengre levetid, lettere å reparere

Dette kalles en produsentansvarsordning. Forbundet mener at en slik ordning i Norge bør være lovfestet, slik at alle produsenter og importører av klær og tekstiler blir omfattet. Målet er å redusere miljøbelastningen fra klær og andre tekstiler slik at produktene skal vare lengre, kunne repareres, og kan gjenbrukes.

– Må ta ansvar for søppel og forurensning

– Det høres kanskje utopisk ut, men handler egentlig ikke om noe mer enn det lovverket krever av annet næringsliv: at de skal ta ansvar for det søppelet og den forurensningen de lager. EU har gått langt i denne retningen. I deres handlingsplan om sirkulær økonomi foreslår de konkrete tiltak for å redusere miljø- og klimapåvirkningen fra tekstiler. Produsenten skal få ansvar for å lage produkter som har lengre levetid, og som kan vedlikeholdes og repareres. Avfallsmengden skal ned, og gjenbruksraten opp. EU planlegger også et forbud mot å ødelegge overskuddslagre av produkter som ikke er blitt solgt. Dette er punkter som også Norge må følge opp, sier Janne Gillgren, fagrådgiver for miljøvennlig forbruk i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundets Janne Gillgren brenner for klesbytting og sirkulærøkonomi. Nå kjemper hun for at produsenter og importører av klær skal få ansvaret for hva som skjer med klærne etter bruk.

Naturvernforbundet

Høyt norsk forbruk

Nordmenn har et av verdens høyeste forbruk av materialer. Dette, sammen med høye CO2utslipp, gjør at vi kommer dårlig ut på bærekraftsindekser. Sustainable Development Index, som sist ble oppdatert i 2019, viser at nordmenn har verdens femte høyeste materielle fotavtrykk. «Verdens materielle forbruk er langt utenfor planetens tålegrenser, og Norge er høyt oppe på forbrukstoppen. Nordmenns relative personlige konsum er nest høyest i Europa, og avfallsmengdene øker for hvert år. For å senke forbruket og bremse materialstrømmen behøver vi en omstilling fra en lineær til en sirkulær økonomi hvor materialer holdes lenger i bruk og behovet for uttak av nye ressurser senkes», skriver Naturvernforbundet i en uttalelse som ble vedtatt av organisasjonens landsstyre i fjor. ➤

Få kjøper brukt

Klær er en viktig del av denne forbruksspiralen: I 2018 kjøpte vi dobbelt så mye klær som i 1988. Prisene har imidlertid gått kraftig ned, så vi bruker ikke mer penger på klær enn vi gjorde i 1988, selv om mengden er doblet. Og få velger å kjøpe brukt: Ifølge SIFOs rapport «Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask» fra 2020 kjøper nordmenn 23,5 plagg årlig i snitt, men under ett av disse er brukt. I tillegg viser rapporten at de som kjøper flest brukte klær er de samme menneskene som også kjøper flest nye klær. Kjøp av bruktklær kommer altså i tillegg til et høyt forbruk av nyproduserte klær, ikke som erstatning.

Viktig med miljømål

Flere aktører i bransjen og politiske partier ønsker en ordning med produsentansvar, men er ikke omforente om hvordan en slik ordning skal se ut. Naturvernforbundet mener det er viktig at en slik avtale har som mål å være et verktøy for å redusere forbruket, forhindre overproduksjon og oppfylle miljømål.

– Ordningen må føre til at produsenter og importører sørger for at klærne varer lenger, kan vedlikeholdes og repareres, kan gjenbrukes og gjenvinnes og at klimaregnskapet og natureffekten av produktene blir synliggjort, sier Gillgren.

Tekstilfokus på Stortinget

■ Høyres stortingsrepresentanter Mari Holm Lønseth, Mathilde Tybring-Gjedde og Sandra Bruflot har fremmet et representantforslag om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri. Flere andre partier fremmet for kort tid siden et lignende forslag, som ble nedstemt med henvisning til at intensjonen var god, men at forslaget burde ses i sammenheng med annen politikk.

«Forslagsstillerne mener at produsentansvar kan være et virkemiddel for å sikre økt innsamling av tekstiler for ombruk og sikre at en større del av tekstilavfallet blir materialgjenvunnet. Siden et produsentansvar omfatter mange ulike produkter og pliktsubjekter, må det utredes nøye, og en slik utredning bør igangsettes nå», heter det i forslaget.

– Ikke send klær!

■ Klær og forbrukerartikler, sendt fra Norden og VestEuropa i beste mening for å hjelpe flyktninger fra krigen i Ukraina, hoper seg opp på grensen. Ifølge NRK ender mye av hjelpen opp i rene søppelfyllinger på grensen. – Flyktningene trenger ikke klær på grensen. Ukrainerne har kledd seg godt før de forlot hjemmene sine. De har ikke hender til å bære mer bagasje. Gi heller penger til en hjelpeorganisasjon som er på plass, skriver NRKs kilde Ania Morawiec i en post på Facebook. – De som har lagt på flukt har behov for mat, vann og husly. Der markedene fremdeles fungerer vil vi i første rekke benytte oss av kontantstøtte til sårbare mennesker, slik at de selv kan handle inn det aller mest nødvendige for å overleve. Det sikrer menneskers verdighet og at de får ting de faktisk trenger, og ikke det noen på et kontor i Oslo tror at de har behov for, sier medieansvarlig Tiril Skarstein i Flyktninghjelpen til NRK.

– Flyktningene trenger ikke klær på grensen, de har kledd seg godt og har ikke hender til å bære mer bagasje, sier kilder til NRK. Her et bilde fra grensen mellom Ukraina og Moldova.

UN Women/Aurel Obreja