3 minute read

Fra klesskapet til Atacama-ørkenen

Kjappe klær til besvær

Masseproduserte klær med høyt innhold av plast og miljøgifter, og liten gjenbruksverdi, fører til berg av kles- og tekstilavfall. – Løsningen er færre plagg med lengre holdbarhet, sier Naturvernforbundets Janne Gillgren.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS - ka@naturvernforbundet.no

Bildene sjokkerte hele verden. Verdens tørreste ørken, Atacama i Chile, har blitt en dumpingplass for brukte klær fra hele verden. Klærne inneholder så mye plaststoffer og miljøgifter at avfallsselskaper i området ikke vil ha dem, og de ender derfor opp i ulovlige fyllinger langt inne i ørkenen.

Hvorfor i Chile?

Men hvordan havnet klærne her? Nyhetsbyrået AFP var de som avdekket dumpingen, og de forklarer at klærne kommer fra hele verden. Chile har lenge vært en sentral for handel med bruktklær som ofte er produsert i Asia, og har vært en tur innom klesbutikkene i velstående land i Europa og Nord-Amerika før de samles inn, og skipes til Chile for videresalg i hele Latin-Amerika. 59 000 tonn klær kommer årlig til havna i Iquique i Chile. Oppkjøpere fra Chile og andre latinamerikanske land kjøper noe, mens en del plagg smugles over til andre land i regionen. Men anslagsvis 39 000 av tonnene er ikke av interesse for hverken smuglere eller oppkjøpere. Når det ikke finnes et avfallssystem som kan håndtere dem, blir de dumpet. Det er vanskelig å spore avfallet, men ifølge AFPs kilder kommer klærne fra hele verden.

Tragisk forbruksbål

– «Fast Fashion»-trenden, der klær produseres for å ha rask omløpstid, er det som gir bensin til dette tragiske forbruksbålet. Det brukes enorme mengder tekstiler, plast, kjemikalier og vann for å produsere plagg som kun brukes få ganger, og deretter ender opp dumpet i naturen ett eller annet sted i verden. Løsningen er å pålegge bransjen å produsere klær av bedre kvalitet, med mindre kjemikalier og mer naturlige fibre. På den måten får vi plagg som faktisk kan brukes til de de er utslitt, sier Janne Gillgren.

97 prosent av bruktklær eksporteres

Norge har lenge vært et avsenderland for klær som har blitt eksportert for bruktsalg i andre deler av verden. I deler av Sentral- og Øst-Europa har bruktbutikker aktivt markedsført seg med at de selger bruktklær fra Norge, fordi de er kjent for å være nye eller svært lite brukt. I 2018 ble det samlet inn 31 700 tonn tekstiler i Norge, og hele 97 prosent av disse blir eksportert, det aller meste til europeiske land. Det viser en rapport som PlanMiljø og NORSUS laget for Miljødirektoratet i 2021. Det er imidlertid et stort marked for videresalg, og hele 72 prosent av de innsamlede klærne selges på globale gjenbruksmarkeder. Det er overskuddsklærne fra disse markedene som ender opp på slike klesdumper, blant annet i Chile. Kanskje er det nettopp dine klær som nå har havnet på klesfyllinga i ørkenen i Chile, eller på tilsvarende fyllinger andre steder? Å spore hvor de norske bruktklærne ender opp til slutt er nemlig nærmest umulig.

Her i Atacama-ørkenen i Chile finnes berg med kasserte klær fra de globale gjenbruksmarkedene.

Her i Atacama-ørkenen i Chile finnes berg med kasserte klær fra de globale gjenbruksmarkedene.

Antonio Cossio/DPA/NTB Scanpix

– Må bli enklere å gjøre gode valg

– Vi kan ikke dumpe ansvaret for vårt eget overforbruk på andre, men det må bli enklere å gjøre gode valg. Vi må bli mer bevisste vårt eget klesforbruk og være villige til å investere mer i klærne våre, da vet vi at vi og er villige til å ta bedre vare på dem, lengre, og å reparere dem. Dobler vi bruken av klærne våre, halverer vi faktisk utslippet, sier Gillgren.

This article is from: