Page 1

forts.

319


Møre og Romsdal

M

øre og Romsdal er viden kjent for sin storslåtte natur. Det indre av fylket domineres av steile fjell, dype fjorder og trange dalfører, omtrent slik du finner det i Sogn og Fjordane, mens den ytre kystlinjen har mer til felles med Trøndelagsfylkene. Her finner du en variert og skjermet skjærgård med store gruntvannsområder og et rikt fugleliv. Fylket er dessuten strategisk beliggende ut mot Norskehavet, på nordsiden av Stad, Sør-Norges

Grålire er en ekte havfugl som hekker på den sørlige halvkule og trekker nordover til NordAtlanteren om “vinteren”, når det er sommer hos oss. Utenom hekketiden sees de nær land utelukkende under eller etter perioder med kraftig pålandsvind, hos oss hovedsakelig fra juli til oktober. Det har også blitt populært å leie havgående båt på sensommeren og reise ut på det åpne hav, hvor det kastes ut fiskeavfall som sjøfuglene tiltrekkes av. På den måten kan man få havsvale, grålire og andre pelagiske arter helt inntil båtripa. Foto: Kjetil Schjølberg.

320


OA ØS OP HE

11

9 8

15

Romsdal

en

Møre og al

4 56 7

Br

3 2 1

14

td

10

øs

20 km

Kartgrunnlag fylkeskart © Cappelen Damm

Lokaliteter i Møre og Romsdal

9. Ulla  ............................................. s. 338 10. Ona og Harøyfjorden  ................ s. 339 11. Fræna-halvøya  . ......................... s. 342 12. Smøla og Veiholmen  ................. s. 350 13. Mellandsvågen  .......................... s. 353 14. Hensøran i Isfjorden  . ................ s. 354 15. Eikesdalen og Aursjøveien  . ...... s. 356 16. Øvre Rindal  . ............................. s. 358

SJ

1. Sandsøya og Voksa  ..................... s. 323 2. Myklebustvatnet i Herøy  ............ s. 323 3. Runde  .......................................... s. 324 4. Grimstadvatnet på Hareid  ........... s. 328 5. Ålesund havn  .............................. s. 330 6. Lerstadvatnet og Ratvikvatnet  .... s. 330 7. Høgkubben og Hesseberglia  ....... s. 331 8. Giske og Vigra  ............................ s. 332

BU

16

RO VA AA TE VE

N

NT ST MR MR SF HO

13

FI TR NO

12

321


nordvestre hjørne. Møre og Romsdal er med sine 15 104 km² nesten dobbelt så stort som Rogaland. Fylket har mange av sine 249 000 innbyggere samlet i flere store byer, hvorav de største er Ålesund, Molde og Kristiansund. Alle tre er begunstiget med å ha beliggenhet tett ved fuglelokaliteter av nasjonalt kaliber. Den ornitologiske aktiviteten i fylket er stor og for en stor del tilknyttet disse byene. Det har i tillegg vokst fram miljøer knyttet til en del av de beste lokalitetene, som Runde, Makkevika, Ona og Male. NOF har fylkeslag her (www.nofmr.no) foruten lokallagene Ytre Sunnmøre (Hareid), Ålesund & omegn, Ytre Romsdal (Molde), Ytre Nordmøre (Kristiansund) og Rindal/ Surnadal, samt flere ringmerkingsgrupper. Det har inntil nylig også vært en tradisjon blant ringmerkere i Møre og Romsdal å merke på Fokstumyra i Oppland fylke (s. 116).

De beste lokalitetene Primadonnaen blant Møre og Romsdals mange berømte lokaliteter må sies å være Runde, som i lange tider nesten har vært alene her i landet om å trekke til seg store mengder utenlandske turister. Øyas fuglefjell er spektakulære og lett tilgjengelige, og utgjør et av de viktigste hekkeområdene for klippehekkende sjøfugler i Sør-Norge. Runde har samtidig habitater for rastende trekkfugler og et dokumentert potensial for å trekke til seg sjeldne arter. Utenfor fylkets største by, Ålesund, ligger øyene Giske og Vigra, som huser nasjonalt berømte fuglelokaliteter, deriblant Makkevika. Disse øyene utgjør et av de beste områdene i landet for rastende vadere og andre våtmarksfugler. Det samme gjelder Fræna-halvøya

utenfor Molde, hvor du finner fremstående lokaliteter som Sandblåstvågen/ Gaustadvågen, Hustadbukta og Male. Helt ytterst i havgapet ligger den lille øya Ona som har blitt gjenstand for aktiv satsing i trekktidene fra 1990-årene, og som raskt gjorde seg bemerket som den første seriøse utfordreren til Utsira, som landets mest produktive sjeldenhetsmagnet. Ona ligger i et farvann som er viktig for rastende og overvintrende sjøfugler, og har også vist seg å være en av landets beste lokaliteter for havfugltrekk. Blant Møre og Romsdals mange lokaliteter av høy byrd, kommer man heller ikke utenom Smøla og Mellandsvågen ved Kristiansund. I tillegg har fylket en rekke gode lokaliteter med mer lokal appell. Særlig på øyene innenfor den ytre kyststripa i den vestre del av fylket, finner du små, næringsrike innsjøer av stor interesse. Spesielt velkjent er Grimstadvatnet på Hareid som på tross av sin lite prangende fremtoning har en påfallende sterk historikk med funn av nasjonalt sjeldne arter. I de indre strøkene har de fleste fjordbotnene gruntvannsområder som kan huse interessante fugleforekomster, men forekomsten på slike steder er svært variabel, og bare et utvalg av disse er presentert her. Oppover i høyden kan du finne en rekke av landets skog- og fjellarter, her representert med Eikesdalen og Øvre Rindal. Møre og Romsdal er kjerneområde for den truede norske bestanden av hvitryggspett. Et par gode, bynære lokaliteter for denne arten er nevnt spesielt, men du kan finne den mange steder i fylket, særlig i sørvendte fjordlier med urørt skog og innslag av osp. Langs kysten finner du også flere steder hekkende svartstrupe, som på Sandsøya i Sande og Godøya i Giske kommune.

322


Beste tid: Kan være bra året rundt, men er mest kjent som vinterlokalitet. Veiforklaring: Voksa nås med bilferge fra Rv61 i Larsnes på Gurskøya.

Overnatting: Utleie av feriehus på Voksa eller rorbuer på Mikkelsholmen i Sandshamn (tlf. 48 26 74 10, www. sandsoy.no). Vern: Storevik er vernet som naturreservat med tilgrensende dyrelivsfredning. Naturreservatet begrenser seg til Storevika på sørsiden av Sandsøya, mens området med dyrelivsfredning omfatter alt farvann på sørsiden av Sandsøya helt til fastlandet i Vanylven, og omslutter dermed også Voksa. Sandsvågen er også vernet som naturreservat. Ingen av verneområdene har ferdselsforbud.

2. Myklebustvatnet i Herøy Herøy kommune GPS: 62.32720° N 5.64302° Ø

Aktuelle arter: Sangsvane, skjeand, sothøne, vannrikse, myrrikse, åkerrikse og sivsanger. 323

ØS OP HE BU RO VA AA TE VE

Beskrivelse: To mindre øyer forbundet med en lang veimolo, beliggende ytterst i havgapet, sørvest i fylket. Øyene er ganske kuperte, men har fine beitemarker og noe bebyggelse. De er forholdsvis nyoppdagede som fuglelokaliteter. Vinterstid ligger det ofte gode mengder lommer, dykkere og andre sjøfugler her, særlig i gruntvannsområdet Storevika på sørsiden av Sandsøya og i farvannet mellom de to øyene. Det kan også være vadere å finne her. Havna på Sandsøya har et aktivt fiskemottak som trekker til seg betydelige mengder måker, ofte inkludert polarmåke og grønlandsmåke. Svartehavs- og kaspi­ måker er sett her. Området har også en god vinterbestand av havørn, og det er observert opptil 20 individer samtidig. Øyene har stort potensial i trekktidene, og er et fint sted å lytte etter nattsangere på forsommeren, med mulighet for åkerrikse, gresshoppesanger eller myrsanger. Elvesanger er også funnet syngende her. Det er også gjort funn av svartglente. Svartstrupe hekker regelmessig med noen få par, og de har ofte tilhold i området hele året.

NT ST MR MR SF HO

Aktuelle arter: Gjess, ender, lommer, dykkere, og måker; havørn, hubro og svartstrupe.

FI TR NO

Sande kommune GPS: 62.25313° N 5.48034° Ø (Sandshamn)

Taktikk: Se etter rastende gjess og andre jordearter på beitemarkene både på Voksa og Sandsøya, og sjekk hager og plantninger, særlig på Sandsøya, for rastende spurvefugler og annet. Veimoloen mellom øyene kalles Voksevegen og er et fint utgangspunkt for å se etter ender, lommer og dykkere. Vel over på Sandsøya får du umiddelbart Storeviksanden på høyre hånd, et område som er gunstig for gress­ender og vadere. Det samme gjelder til dels Sandsvågen som skjærer inn på østsiden av øya. Dette er også det sikreste stedet for svartstrupe. Sandshamn ytterst i vågen må sjekkes grundig for spennende måker.

SJ

1. Sandsøya og Voksa

OA

Møre og Romsdal


Myklebustvatnet i Herøy

Beskrivelse: Nesten gjengrodd ferskvann. En av Norges beste rikse­lokaliteter, trolig med tre regelmessig hekkende riksearter. Sangsvane og skjeand antas også å være regelmessige hekkefugler her, og andre våtmarksfugler raster under trekket. Beste tid: Senvår og forsommer. Du kan finne vannrikse og rastende våtmarksfugler her hele året. Veiforklaring: Mykle­ bust­vatnet ligger midt i Storjo er en brutal pirat som lever av å stjele maten fra andre Fosnavåg sentrum, en liten sjø­fugler. Den hekker regulært bare noen få steder i Norge, deriavstikker fra veien ut til blant på Runde. Storjoen er kjent for å være svært aggressiv på hekkeplassen, så vær varsom: den nøler ikke med å gå til fysisk Runde (se veiforklaringen angrep på nærgående mennesker! Foto: Espen Lie Dahl. dit, s. 327). Følg Rv654 inn i Fosnavåg og parker på baksiden av første bensinstasjon på unde høyre hånd. Dette er et fint sted å lytte etter riksene nattestid. For bedre oversikt Herøy kommune over vannspeilet, fortsett riksveien videre GPS: 62.40560° N 5.62102° Ø en drøy km og stans på parkeringsplassen på høyre hånd, i veikrysset ved Fosnavåg Aktuelle arter: Orrfugl, toppskarv, kirke. Ta til høyre i krysset, fortsett 300 havhest, havsule, havørn, vandrefalk, m og sving inn til høyre igjen og kjør til jaktfalk, tyvjo, storjo, alke, lunde, lomvi, enden av næringsbygget for å komme ned teist, hubro, svartryggerle og ringtrost. mot vannet for å lytte på motsatt bredde i forhold til bensinstasjonen. Beskrivelse: Runde er en liten klippeøy i havgapet like nord for Stadlandet. De Taktikk: Lytt etter riksene nattestid. stupbratte fjellsidene huser noen av landets største kolonier med sjøfugler, et Vern: Myklebustvatnet er vernet som fenomen som i mange tiår har trukket naturreservat med ferdselsforbud i perio- særlig utenlandske turister til øya, noe den 1.3–31.10. Observasjonspunktene som setter Runde i en særstilling blant nevnt over er imidlertid utenfor Sør-Norges fuglelokaliteter. Influksene vernegrensa. av turister har satt sitt preg på infrastrukturen og miljøet her ute, og det er anlagt

Topp 50 Runde

3. R

324


ØS OP HE BU RO VA AA TE VE

er den eneste i Sør-Norge. Inne på det gresskledde fjellplatået midt på øya finner flere titalls par med storjo seg til rette, og Runde er et av svært få steder i Norge hvor arten hekker. Også tyvjo hekker her, mens havørn, vandrefalk og jaktfalk regelmessig er innom øya for å jakte. Beliggenheten ute i havgapet gjør at Runde også får uttelling i form av trekkfugler, og det skal ha blitt funnet over 230 arter her, deriblant sjeldenheter som svartehavsmåke, alpeseiler, amursvale, dverglerke, elvesanger, kornspurv og sibirspurv. Påfallende nok er det i tillegg gjort flere funn av både svarthodespurv og brunhodespurv her. Pass på at du sjekker kysten langs sørsiden av øya, som

325

SJ

Goksøyr på Runde. Stien opp i fuglefjellene kan skimtes i fjellsiden over bygda. Husk også å sjekke buskene og hagene for rastende spurvefugler og fjæra for vadere. Foto: Bjørn Olav Tveit.

FI TR

NO

NT ST MR MR SF HO

store parkeringsplasser og merkede stier som leder deg helt fram til fuglene. Et besøk til Runde er en spektakulær opplevelse som du ikke får noe annet sted i Sør-Norge. Den mest tallrike arten er lunde, som hekker i de bratte gressbakkene i sekssifrede antall par. Også krykkje er svært tallrik, og du finner flere tusen par hver av havhest, lomvi og alke. Polarlomvi hekket fåtallig her tidligere, men er nå ikke registrert på mange år. Rundt øya hekker også toppskarv og teist i betydelige mengder, selv om førstnevnte har vist en radikal bestandsnedgang fra 5000 til i underkant av 2000 par de senere årene. Storskarv har forsvunnet helt som hekkefugl. Kolonien med 2000 par havsule

OA

Møre og Romsdal


Runde Kvalneset Runde h fyr Storehaugen

g

Skarveura

Runde nordside fuglefredningsområde

Raudenipa

Runde fuglefredningsområde

Raudetinden

Runda-

fbranden Goksøyrmyrane

Goksøyr

naturreservat

b

Kaldekloven

e

d Lundeura

Goksøyrvika

Lisjevatnet Sætrehornet

Runde vestside fuglefredningsområde

Kløfjellet–Hellestien fuglefredningsområde

Frøystolen

Gryta

Austefjellsvatnet Storevatnet Holmevatnet

Handfangansvika

Langneset

Geita

Runde

Sandvatna

Runde havn

Varden Runde

Måganeset

Søre Handfanget

Trepet

c

a

N

Hamarsneset

Rundasundet

nd

Ålesu

Rundebrua

500 m Runde fuglefredningsområde

Remøy

Runde: a. Grunner, beitemarker og hager fra Rundebrua til Goksøyr (rastende trekkfugler); b. sti opp i fuglefjellet fra Goksøyr; c. sti opp i fuglefjellet fra sørsiden; d. Lundeura (lunde); e. stranda nedenfor Kaldekloven; f. Rundabranden (storjo); g. Raudenipa (havsule); h. Kvalneset (sjøfugltrekk).

ofte holder gravand, vadere og svartrygg­ erle sommerstid, og klyngene med trær og busker ved bebyggelsen for rastende trekkfugler. Det kan også være fint å se 326

etter trekkende lommer, joer og andre sjøfugler fra fyret, og grålire og havlire sees regelmessig herfra, særlig sensommer og høst.


Taktikk: Sjekk grunnene ved a. Rundebrua for vadere og buskene ved bebyggelsen for rastende trekkfugler. Det er flere kolonier med havhest i fjellveggen over veien mellom Runde havn og tunnelen. To stier leder opp i fuglefjellene, og det er ferdselsforbud utenom stien i hekketiden (se kartet og avsnittet om Vern). b.

ØS OP HE BU RO VA AA TE VE NT ST MR MR SF HO NO

Veiforklaring: Det går hurtigbåt fra Ålesund til Fosnavåg, hvorfra du kan ta buss videre til Runde (for rutetider, ring 177 eller se www.fjord1.no). Fra Ålesund med bil, følg E39 skiltet til Bergen sørover ut av byen, og ta ganske raskt av på Rv61 skiltet til Måløy. En bilferge med avganger stort sett hver halvtime, leder over til Hareid (hvor du får Grimstadvatnet (neste side) på venstre hånd). Like etter broa over til Gurskøy og 43 km fra fergeleiet på Hareid, tar du av fra Rv61 til høyre på Rv654 skiltet til Fosnavåg. Ta av til høyre skiltet mot Runde like før Fosnavåg (eller fortsett inn til Myklebustvatnet, s. 323). Du kan gjøre stopp ved gruntvannsområdet i Voldsund like før Remøybrua, og ved de fine buskmarkene langs veien på Remøy (rosenvarsler er sett her). Fuglekikkingen på Runde starter umiddelbart etter at du har krysset a. Rundebrua. Parker på den gratis biloppstillingsplassen (med offentlig toalett) like etter tunnelen hvis du skal opp i fuglefjellet.

Alke hekker med flere tusen par i de bratte klippeveggene på vestsiden av Runde. Foto: Tomas Aarvak.

327

FI TR

Beste tid: De hekkende sjøfuglene er det best å besøke fra april til juli. Øya kan være svært interessant også i trekktidene vår og høst.

Den mest brukte stien går opp mellom husene i Goksøyr, tydelig merket med en rekke treskilt. c. Den andre stien går opp i fjellet fra sørsiden av øya. Du kan gjerne gå den ene opp og den andre ned. Området kan og bør utforskes over flere dager. Terrenget er svært bratt og kondisjonskrevende, og du må utvise en solid porsjon forsiktighet ved kanten av de to–trehundre meter høye klippene. Gode fjellstøvler anbefales. Du bør også ha med lett regntøy (været skifter fort), drikkeflaske og en ekstra t-skjorte som du kan bytte til når du gjennomsvett ankommer toppen. Teleskop anbefales, selv om du får sett alle hekkeartene godt også uten. Hvis du kun har avsatt kort tid til besøket,

SJ

Annet dyreliv: Hjort, oter, mink, steinkobbe, havert og nise sees regelmessig. Selene ligger ofte ved skjærene utenfor Goksøyr.

OA

Møre og Romsdal


Runde

kan du gjøre som følger: Gå opp b. stien fra Goksøyr og følg skilt til d. Lundeura. Her kan du legge deg på magen og se ned på lundene i ura, de nærmeste fuglene på bare noen få meters hold. Går du litt tilbake er det mulig å følge den bratte stien ned Kaldeklova forbi krykkjekolonien og ned til e. strandkanten, en avstikker du må beregne et par timer på. Fra Kaldeklova går du nordover, opp bakken til f. Rundabranden, hvor det hekker storjo langs stien. Fortsett nord til g. Raudenipa hvor du ser inn i fuglefjellet og ned på havsulekolonien. Hvis du har tid, kan du gå ned til fyret på h. Kvalneset, et av de beste stedene i landsdelen for å se etter trekkende sjøfugler. Du kan her også gå ned og få nærkontakt med krykkjene i Krykkjehola på vestsiden, og se bort til toppskarvene i Skarveura på østkysten. Du kan dernest følge stien langs øst­siden tilbake til Goksøyr. Også her vil du få nærkontakt med storjo, og det hekker havhest langs skrenten. Denne turen bør du sette av minst fire timer til. I hekketiden kan det være særlig fint å besøke fuglefjellet i kveldingen, når alkefuglene kommer inn fra havet. Det kan også anbefales å være med på en av de guidede båtturene rundt øya. Billetter fås kjøpt på Runde kafé og Goksøyr Camping. Runde Vandrerhjem arrangerer turer etter nærmere avtale. På slike båtturer kan du også besøke de opptil 120 m lange sjøgrottene på utsiden av Runde. Overnatting: Det kan lønne seg å forhåndsbestille i den travleste turistsesongen (juni–juli). Runde Vandrerhjem (tlf. 907 44 343, www.runde.no) i Runde havn er åpent fra mai til september. NAF Goksøyr Camping (tlf. 70 08 59 05,

www.goksoeyr-camping.com) i Goksøyr har hytteutleie. Det er også mulig å leie rom på Runde fyr (tlf. 70 12 58 04). Christineborg Kysthotell (tlf. 70 08 59 05, www.christineborg.no) ved Runde havn tilbyr god standard til en høyere pris. Sistnevnte driver også Runde leirskole. Vern: Runde og de omkringliggende sjøområdene omfattes av Runde fuglefredningsområde. Innenfor dette er det avgrenset ytterligere fire fuglefredningsområder med sterkere vern. Tre av disse ligger på Runde (se kart), og det fjerde på Grasøyane like øst for Runde, i Ulstein kommune. I de tre avgrensede områdene på Runde gjelder ferdselsforbud utenfor oppmerkede stier i perioden 15.3–31.8, mens det på Grasøyane er ferdselsforbud på land i perioden 15.4–15.8. I tillegg er Goksøyrmyrane på nordsiden av Runde vernet som naturreservat uten ferdselsforbud. Runde har internasjonal IBA-status. Annet: Farvannet ved Runde er kjent for å være et eldorado for dykkere. En stor gullskatt fra en fraktskute som forliste her i 1725 ble funnet i 1972, en begivenhet som vakte internasjonal oppmerksomhet.

4. Grimstadvatnet på Hareid Hareid kommune GPS: 62.36434° N 5.98915° Ø

Aktuelle arter: Sangsvane (vinter), hettemåke; rastende våtmarksfugler; sandsvale og sivsanger. Beskrivelse: Grimstadvatnet er et næringsrikt vann med åpent vannspeil,

328


ØS OP HE BU

Veiforklaring: Fra Ålesund med bil, følg E39 skiltet til Bergen sørover ut av byen forbi Spjelkavik, og ta av på Rv61 skiltet til Måløy. En bilferge med avganger stort sett hver halvtime, leder over til Hareid, hvor du etter halvannen km får Grimstadvatnet på venstre hånd (det er best i vestenden, en snau km lenger frem). Fortsett hovedveien litt videre og ta til venstre på grusveien som leder gjennom det fine myrområdet ved Kaldholen og som fortsetter sørover langs østsiden av Snipsøyrvatnet. Du kan også fortsette litt lenger på Rv61 og ta til venstre ved Hovden for å kjøre sørover på vestsiden av Snipsøyrvatnet. I T-krysset ved sørenden av Snipsøyrvatnet, hold til venstre (øst) mot Hjørungavåg. Du får da Hjørungdalsvatnet på høyre hånd. Du kommer tilbake til Hareid ved å fortsette

RO VA AA TE VE

Beste tid: Området har potensial året rundt.

SJ

Grimstadvatnet på Hareid. Vestenden av vannet, sett fra Rv61. Foto: Bjørn Olav Tveit.

FI TR

NO

NT ST MR MR SF HO

frodig kantvegetasjon og tilgrensende myrområder. Det huser en koloni med hettemåke og er et fint sted for overvintrende og rastende våtmarksfugler under trekket. Det har vært drevet ringmerking i myrområdet i vestenden av lokalt fastboende siden 1970-tallet. Til tross for sitt lite prangende ytre har vannet gjort seg særlig bemerket for en rekke funn av sjeldne arter opp gjennom årene, deriblant landets førstefunn av amerikablesand, ringand og viersanger. Norges første slangeørn ble sett ikke langt unna, over kommunegrensa til Ulstein. I tillegg har landets andre rødhalevarsler og svartstrupe maurus blitt registrert ved Grimstadvatnet, foruten glente, steppehauk (fanget i ringmerkingsnett!), svartstrupetrost, lappsanger og fuglekongesanger. Hjørungdalsvatnet like sønnafor har en del av de samme kvalitetene som Grimstadvatnet, mens Snipsøyrvatnet like ved er større og med litt mindre frodig randvegetasjon.

OA

Møre og Romsdal

329


Grimstadvatnet på Hareid

denne veien. Sjekk også Hjørungavågen og kyststripa nordover tilbake til Hareid for ender, dykkere og måker. Taktikk: Disse vannene er omgitt av privat grunn og vanskelige å komme ned til uten avtale med grunneierne. De utforskes derved sikrest og mest effektivt med teleskop fra veikanten. Overnatting: Du finner campingplass og vandrerhjem (tlf. 70 00 96 00) i Ulsteinvik en mil lenger vest. Vern: Området rundt Grimstadvatnet, Snipsøyrvatnet samt kyststripa sørover fra Hareid, inngår i Grimstadvatnet fuglefredningsområde. Kjernen i dette området, Grimstadvatnet og nordenden av Snipsøyrvatnet samt myrområdet imellom, er vernet som Grimstadvatnet naturreservat. Det er ferdselsforbud i naturreservatet utenom oppmerket sti i perioden 1.4–31.7. Hjørungdalsvatnet er vernet som naturreservat uten ferdselsforbud.

5. Ålesund havn Ålesund kommune GPS: 62.47237° N 6.15418° Ø

Aktuelle arter: Ender, toppskarv, krykkje, stormåker. Beskrivelse: Ålesund sentrum hadde tidligere et miniatyrfuglefjell med en krykkjekoloni ved Brosundet (Ålesundet), som går gjennom bykjernen. Fjellveggen ble sprengt vekk tidlig på 1970-tallet, men en del krykkjer hekker fortsatt midt i byen – særlig i husfasadene langs Brosundet. Byen har også Norges

største fiskerihavn, som tiltrekker seg store måkeflokker, spesielt i vinterhalvåret. Her finnes også ærfuglflokker som kan inneholde praktærfugl. Beste tid: Sommer for hekkende krykkje i sentrum, og vinter for stormåker og ender i havna. Veiforklaring: Fra hurtigrutekaia på nordsiden av sentrum ser du ut over sjøen, her er det stormåker og ærfugl vinterstid. Det samme gjelder sjøen på sørsiden av bykjernen – du får oversikt fra kaia ved rutebilstasjonen. Med bil fortsetter du langs E136 vestover gjennom byen. Stopp like før Steinvågbrua, 1,5 km fra Brosundet. Fra brua har du oversikt over store deler av fiskerihavna, som ofte huser store måkeflokker, først og fremst om vinteren. Polarmåke og grønlandsmåke er regelmessige vintergjester her. Det er også gjort flere funn av praktærfugl. Går du over brua, får du utsikt over sjøen vestover i retning Giske. Videre langs hovedveien kan du de neste par km gjøre små avstikkere til venstre mot havna for å se etter polare innslag i måke- og ærfuglflokkene.

6. Lerstadvatnet og Ratvikvatnet Ålesund kommune GPS: 62.46859° N 6.30700° Ø (Lerstadvatnet øst)

Aktuelle arter: Sangsvane (vinter), dvergdykker, sivhøne, sothøne, vannrikse og sivsanger; rastende ender og andre våtmarksfugler. Beskrivelse: Lerstadvatnet er et lite,

330


Vern: Lerstadvatnet og Ratvikvatnet er vernet som naturreservater. Begge har ferdselsforbud utenfor oppmerkede stier og utkikkspunkter så lenge vannspeilene ikke er fullstendig gjenfryst.

ØS OP HE NT ST MR MR SF HO

Beskrivelse: Hvitryggspett konkurrerer med gråspett om å være den vanligste spetten i Møre og Romsdal. Den trives særlig godt i sørvendte, skogkledde fjordlier med solid innslag av osp. Høgkubben (også kjent som Blindheimsfjellet) og Hesseberglia er bynære eksempler på slik biotop, beliggende lett tilgjengelig like utenfor Ålesund. Foruten hvitryggspett

BU

Aktuelle arter: Hvitryggspett, gråspett, grønnspett, gulsanger og løvmeis.

RO VA AA TE VE

GPS: 62.44275° N 6.37558° Ø (P-plass Høgkubben)

NO

Veiforklaring: Lerstadvatnet ligger langs E136 like øst for Ålesund sentrum, 6 km øst for avkjøringen til Vigra og 2,5 km vest for handelssenteret Moa. Stopp på bensinstasjonen ved rundkjøringen 300 m nordvest for Hatlaåstunnelen. Du får fint utsyn også fra Lerstad skole i motsatt ende av vannet. Følg da gangveien på sørsiden (som også gir fint utsyn mot vannet) eller ta av i rundkjøringen inn Lerstadvegen som går langs nordsiden av vannet, og sving etter 750 m inn på skolens parkeringsplass. Ratvikvatnet når du med utgangspunkt i bensinstasjonen i vestenden av Lerstadvatnet. Herfra krysser du E136 og følger Lerstadvegen vestover. Du ser vannet på venstre hånd etter en drøy km, og får fin oversikt fra en parkeringslomme i veikanten.

Ålesund kommune

Hvitryggspett er en truet art som nesten har forsvunnet helt fra Østlandet. Den finnes nå i hovedsak på Sørlandet og langs kystfylkene nord til Sør-Trøndelag. Arten trives best i solrike skoglier med mye osp og en høy andel døde trær Foto: Kjetil Schjølberg.

331

FI TR

Beste tid: Det er mest liv ved vannene vår og sommer, men de har potensial hele året, så lenge de er isfrie.

7. Høgkubben og Hesseberglia

SJ

næringsrikt vann midt blant bebyggelse og industriområder i Ålesund, kjent for å huse mellom fem og ti hekkende par med dvergdykker. I tillegg finner du andre våtmarksfugler her, deriblant sivhøne, vannrikse og en koloni med hettemåke. Myrrikse registreres år om annet, og fuglekongesanger er påtruffet like ved. Tjernet Ratvikvatnet litt lenger vest, er omkranset av distriktets største takrørskog. Dette vannet huser også dvergdykker samt sivsanger.

OA

Møre og Romsdal


Høgkubben og Hesseberglia

og gråspett, er også grønnspett vanlig her. Dvergspett og tretåspett er mer fåtallige. Flaggspett kan være vanlig etter invasjonsår, men er ellers nokså uvanlig. Beste tid: Mars og første halvdel av april, til dels også på forsommeren.

Topp 50 Giske og Vigra

Veiforklaring: Fra Ålesund, følg E39 skiltet til Bergen sørover ut av byen forbi Spjelkavik, og ta av østover på Rv60 skiltet til Sykkylven. Ta umiddelbart av til venstre i første rundkjøring og dernest første vei til høyre, Blindheimsvegen. Etter 400 m, ta til venstre igjen i Skarpetegvegen og sving opp til boligblokka i nr. 5. Bak denne går en populær tursti gjennom flott spetteterreng halvannen km opp til Høgkubben. For å komme til det tilsvarende fine området Hesseberglia, kjører du videre østover på Rv60. Ved fergeleiet på Magerholm fortsetter du veien videre øst på Rv656. Snaut 2 km fra Magerholm kommer du til Hesseberg. Her parkerer du og følger stien som går inn den trange dalen oppe i lia. Dalføret og platået du kommer til litt høyere opp, har praktfull spetteskog. Taktikk: Spettene gjør mest ut av seg tidlig på våren, men kan være vanskelige å finne i rugetiden fra slutten av april og i mai. Deretter blir de mer aktive igjen. Gå rolig opp i lia og lytt etter sang, tromming eller hakking. Følg lyden. Ikke overdriv avspilling av lyd, av hensyn til fuglene.

8. Giske og Vigra Giske kommune GPS: 62.50765° N 6.03162° Ø (P-plass Makkevika)

Aktuelle arter: Rastende gjess, ender,

lommer (alle fire artene), dykkere, vadere, måker og andre våtmarksfugler; havørn, vandrefalk, dvergfalk, sildemåke (intermedius), åkerrikse, sivsanger, kornkråke og kaie (vinter), og tornirisk. Beskrivelse: De to øyene Giske og Vigra ligger langs den ytre kysten like utenfor Ålesund by, og er blant de beste lokalitetene i landet for vadere og andre våtmarksfugler. Området representerer om høsten ”siste stopp” før de trekker sørover langs den mindre vadervennlige strekningen ned til Jæren i Rogaland. Makkevika på Giske er den mest kjente og kanskje beste enkeltlokaliteten i området. Det har blitt drevet fuglestasjon her siden 1970, med storstilt satsing på ringmerking av vadere, i de senere årene også skjærpiplerke. Du finner en rekke andre gode vaderlokaliteter i området, som Rørvikvågen, Synesvågen og Roaldsanden på Vigra. Gjess og ender kan du også finne i betydelige mengder, særlig i Rørvikvågen og Roaldsanden, gressender også i Rørvikvatnet, foruten i Makkevika. Øyene domineres av fuglevennlige habitater, som strandenger, sumpområder og kulturmark. Beiteområdene må granskes nærmere for gjess, vadere, måker og en rekke spurvefugler, med mulighet for lokalt ettertraktede arter som kornkråke, kaie og tornirisk. Det synger ofte åkerrikse og vaktel her på forsommernettene. Sivsanger finnes en rekke steder, mens gresshoppesanger og myrsanger høres omtrent årlig og bidrar til å gjøre dette til et av fylkets mest spennende områder for nattsangerturer. Giske og Vigra ligger i et farvann med en mengde grunner, rike på tang og tare, ideelle raste- og overvintringsplasser for havdykkender, lommer, dykkere, skarver,

332


Beste tid: Makkevika og de andre vaderlokalitetene er spesielt produktive i vadernes trekktider, fra mai til september, særlig i siste halvdel av den perioden. Det øvrige området har interessante ting å by på hele året, særlig høst, vår og vinter.

ØS OP HE BU

Annet dyreliv: Steinkobbe, mink og oter sees jevnlig i området.

RO VA AA TE VE

og vadere, inkludert langnebbekkasinsnipe, rustsnipe, flere bonapartesniper og mange alaskasniper, skjæregjøk samt noen dverglerker og sitron­ erler. Ellers i området er det gjort funn av rødhalsgås, hvitbrystlo, hvitkinnsvartterne og flere rosenstær, for å nevne de gjeveste.

333

SJ

Storskarv hvilende i Blindheimsvik, med Giskebroa i bakgrunnen (sett fra punkt t. på kartet på neste side). Foto: Bjørn Olav Tveit.

FI TR

NO

NT ST MR MR SF HO

måker og alkefugl. Gråstrupedykker har her en av sine norske bastioner utenfor hekkesesongen, på senvinteren er det talt over 130 rastende individer. Horndykker er mindre tallrik, toppdykker og dvergdykker mer sporadisk. Overfloden av fugl trekker også til seg en del rovfugler. Vandrefalk, dvergfalk og havørn er blant artene som jevnlig skaper furore i fugleflokkene. Lappspove overvintrer her, som regel finnes også tundralo, sandlo, sandløper og myrsnipe i området gjennom vinteren, en tid hvor sjansene er gode for også å finne polarmåke og grønlandsmåke. Området står i tillegg ansvarlig for en rekke funn av nasjonalt sjeldne arter, de fleste i og ved Makkevika, hvor det blant annet er funnet flere sjeldne ender

OA

Møre og Romsdal


Giske og Vigra

Vigrafjorden

Molnes naturreservat

l

Langeneset

Molnesfjellet

Molnes

Roald

Blindheimssanden

h

Vigra

Svansvatnet

o

Synesvågen naturreservat

Roaldsand fuglefredningsområde

Rørvika

Blindheim

Synesfjellet

i m

n

Røssvikvågen

j

k

Rørvikvågen fuglefredningsområde

Ålesund lufthavn, Vigra

u Blindheimsvika

Rørvikvatnet

t

p r

q

s

Synes

g Røysavika

Vikane

Rørvikvatnet naturreservat

v

Blindheimsvik Fugleneset fuglefredningsområde

Sørestranda

Olmannsvika

Røysa

Giske fuglefredningsområde med tilgrensende dyrelivsfredning

f Gjøsundneset

Staurneset Storevika

b a

c

d Makkevika Storsøyla

Holmen

t de un ds

un

øs

Gj

Synesvikane

Kvalneset

Rognodden

Staurnessundet

Valderøy

N

Nordstrand

Giske

e

Giske

1 km

Skjong

Valderhaugstranda Alnes

Ålesu

Godøy

nd

334


335

ØS OP HE BU RO VA AA TE VE NT ST MR MR SF HO NO

Giske og Vigra: a. Giskebrua; b. Staurneset; c. Storevika; d. Makkevika og Giske OS; e. Holmen; f. Gjøsundneset, miljøstasjon og golfbane; g. Rørvikvatnet; h–j. utsynspunkter Roaldsanden; k. Rørvikvågen nord; l. Molnes; m. Rørvikvågen sør; n. Blindheimssanden (Blimsanden); o. Svansvatnet; p–r. utsyns­ punkter Synesvågen; s. Fugleneset; t–v. utsynspunkter Blindheimsvik.

FI TR

Taktikk: Giske er ikke større enn at den kan utforskes til fots, hvis du f.eks. ankommer med buss. Skal du utforske resten av området, er bil å foretrekke. Kommer du kjørende fra Ålesund, kan du forslagsvis besøke lokalitetene på Giske og Vigra i denne rekkefølgen: Kjør til Giske som anvist i veiforklaringen. Stopp ved enden av a. Giskebrua eller på b. selve Staurneset (forbi fotballbanen) for overblikk over Staurnessundet, et fint sted for islom og gråstrupedykker, med en

viss mulighet for uvanlige arter, f.eks. toppdykker vinterstid. Beitemarkene på Giske kan holde rastende gjess, vadere, måker og spurvefugler. Ta en avstikker til høyre i krysset 300 m før parkeringen på Makkevika, ned til områdene rundt c. Møre Interiør ved Storevika. Vikene og strendene her kan holde vadere og gressender. Fra parkeringen ved d. Makkevika har du god oversikt over det generelle området med beitemarker, den fine mudderbukta med vadere og gruntvannsområdene rundt Kvalneset. Vinterstid ligger det lommer, ærfugl, sjøorre og havelle her, iblant også enkelte svartand og bergand. Det er gjort flere funn av brilleand og stellerand her. Rovfugler, inklusive dvergfalk og vandrefalk, svinger innom fra tid til annen, og havørn sitter ofte og speider fra steiner langs kysten. Øya du ser i det fjerne, rett ut for Kvalneset, er Erkna, hvor det hekker både havsvale og stormsvale, en øy som kun er tilgjengelig med privat båt. Gå dernest kjerreveien utover Kvalneset, eller enda bedre: gå utenfor stien nærmere stranda på begge sider av neset. Beitet og gressvegetasjonen har ofte interessante piplerker og andre spurvefugler. Tornirisk og bergirisk sees regelmessig her sommerstid. Vaderne sitter på mudderet ved lavvann og samles ofte blant rullesteinene ytterst på neset ved høyvann. Sjekk også tarevollen ved sandstranda på nordsiden. Det lille brune bygget er feltstasjonen til Giske Ornitologiske Stasjon, som også eier de mange fangstnettene og -rusene som er plassert i gruntvannsområdet. Gå tilbake forbi stasjonshytta og videre innover i det bløtere myrlendet med vannpytter og små laguner innerst i Makkevika. Her finner du ofte bekkasiner, brushaner,

SJ

Veiforklaring: Ålesund lufthavn ligger på Vigra, med direkte forbindelse til Oslo og en rekke andre byer. Du kan leie bil her. Det går dessuten busser hyppig mellom flyplassen og Ålesund sentrum, foruten nærbuss rundt om i Giske kommune (bussrutene 660, 662 og 664). Med bil fra Ålesund, ta av fra E136 like øst for Ålesund sentrum på Rv658 skiltet til Vigra. Veien tar deg ned i undersjøiske tunneler og forbi en bomstasjon (kr 60) før du dukker opp på Valderøya i Giske kommune. For å komme til øya Giske og Makkevika, ta med en gang til venstre skiltet til Godøy, kryss over Giskebrua og ta til høyre i den påfølgende rundkjøringen, skiltet til Giskeødegård, og dernest umiddelbart til venstre igjen. Hold rett fram til parkeringen ved Makkevika. For å komme til Vigra, fortsetter du i stedet langs Rv658. Se kartet.

OA

Møre og Romsdal


Giske og Vigra

Makkevika med hytta til Giske Ornitologiske Stasjon. Legg merke til rusene i tangbeltet, for fangst av vadere og skjærpiplerker. Foto: Bjørn Olav Tveit.

Tringa-vadere og andre ferskvannskjære arter. Sjekk også granplantningen i trekktidene for spurvefugler og annet. Er dere flere i følge, kan én kjøre tilbake til krysset like før parkeringsplassen, ta til høyre her (skiltet til Giske kirke), og plukke opp de andre ved traktorveien på e. Holmen, 800 m fremme. Besøker du området sommerstid, er det verdt å lytte etter nattsangere også ved Giske skule midt inne på øya. Alnes. Et naturskjønt område på Giskes naboøy Godøy, med et tilsynelatende potensial både for sjøfugltrekk og rastende spurvefugler under trekket. På jordene ned mot sandstranden på sørsiden av neset er det ikke uvanlig med svartstrupe. Vigra når du ved å kjøre tilbake over

Giskebrua til Valderøya og fortsette Rv658 nordover. Det er ikke så mange fine fuglelokaliteter på Valderøya, men til gjengjeld finner du områdets rikeste utvalg av butikker og servicefunksjoner. På Vigra, ta inn til f. Gjøsundneset miljøstasjon. Golfbanen her kan være fin for rastende erler, vadere og annet, særlig tidlig på morgenen og ellers når den ikke er i bruk av mennesker. Det er best her under og etter regnvær. Ikke gå ut på golfbanen. Miljøstasjonen ytterst og grusområdene i havneanlegget øst for denne kan huse bergirisk og piplerker samt et fint knippe måker, inkludert sildemåke (sommer) og polarmåke eller grønlandsmåke (vinter). Parker utenfor porten og gå litt nordover langs gjerdet. Se opp for flygende

336


Overnatting: Hellarstova Gjestegard (tlf. 70 18 26 11) på Valderøy, ved avkjøringen til Giske. Vestavind hytter (tlf. 70 18

ØS OP HE BU RO VA AA TE VE SJ

FI TR

Gråstrupedykker overvintrer i betydelige antall langs kysten av Møre og Romsdal. Farvannet rundt Giske og Vigra er av de viktigste stedene i landet for arten. Foto: Terje Kolaas.

NT ST MR MR SF HO

sandløper. Småveiene her på Blindheim er fine for jorde­arter og fugler tilknyttet o. Svanvatnet, en fordums våtmarksperle som dessverre er nesten helt gjengrodd, men som fremdeles er et aktuelt stoppested på nattsanger­turer. q–r. Synesvågen er en fin vadervik som kan og bør beskues fra tre punkter, helst ved lavvann. s–v. Vikane, med Blindheimsvik. Sørsiden av Vigra, kalt Vikane, består for en stor del av rullestein- og tangstrand. Kjernen i området er vernet som Blindheimsvik fuglefredningsområde. Det kan raste ender og våtmarksfugler her, men som regel ikke så mange vadere. Ute i sundet finner du horndykker og islom vinterstid, iblant også gulnebblom. Disse artene kan ligge her til de får praktdrakt ut i april, og kan da også ha fått selskap av storlom. Du får oversikt over Vikane fra flere punkter langs veien, hvorav de beste er avmerket på kartet.

NO

golfballer, og se ned så du ikke tråkker på spisse gjenstander fra søppelfyllinga! Småbåthavna på Valderøy-siden av sundet kan by på dvergdykker vinterstid. g. Rørvikvatnet. Her er det iblant ender og andre våtmarksfugler. Sandtakene sør i området har hekkende sandsvale. h–j. Roaldsanden. En lang sandstrand som ligger i lé for vestavinden og ofte huser vadere ved lavvann. Gressender, gjess og måker raster også her. Se også over fjorden for lommer, dykkere og alkefugler, med mer. Havna nord for sandstranda er verdt et stopp i vinterhalvåret, da måker gjerne samles her. k–m. Rørvikvågen og Molnes. Beite­ markene her er ofte vert for flokker med kråker, som særlig i vinterhalvåret kan inneholde kornkråke og kaie. Se etter andre spurvefugler samt gjess på åkrene sør for veien ved Mjølner kino. I disse områdene synger det ofte åkerrikse på forsommernettene. Utenfor Molneset ligger det ofte en del havdykkender, særlig vinterstid. Det kan raste vadere på stranda (hvitbrystlo er sett her). Kulturlandskapet sør for Rørvikvågen er blant de beste nattsangerområdene i distriktet. n. Blindheimsanden og Blindheim. Når Blim­sanden – som er det populære navnet på Blindheimsanden – ikke er full av badegjester, er det et fint sted for måker og vadere, ofte med

OA

Møre og Romsdal

337


Giske og Vigra

34 34) på vei ut mot Molneset, og Vigra Fjordhotell (tlf. 70 18 32 50) på Synes, begge på Vigra. Rorbuer leies ut på Alnes, Godøy. Vern: Øya Giske og den omkringliggende sjøen er vernet som Giske fuglefredningsområde med tilgrensende dyrelivsfreding. På Vigra er Blindheimsvik og Roaldsand vernet som fuglefredningsområder, og Synesvågen, Molnes, Rørvikvågen og Rørvikvatnet som naturreservater. Ingen av verneområdene har ferdselsforbud, unntatt Rørvikvatnet naturreservat som har denne restriksjonen i perioden 1.4– 31.8. Giske har internasjonal status som Ramsar-område.

9. Ulla Haram kommune GPS: 62.68509° N 6.16513° Ø

Topp 50 Ona og Harøyfjorden

Aktuelle arter: Trekkende sjøfugler, rastende våtmarksfugler. Beskrivelse: Ulla ligger lengst vest på Haramsøya og byr på allsidige muligheter for fuglekikking. Det lett tilgjengelige Ulla fyr er et av de vestligste ytterpunktene på denne delen av norskekysten, og herfra kan du, særlig om høsten, speide etter trekkende lommer, dykkender, gjess, joer, lirer og andre sjøfugler. I sommerhalvåret er også havsule, lunde og andre fuglefjellarter fra Runde på farten i disse farvannene. På Ullaholmen raster våtmarksfugler i trekktidene. Grunnene i Ullasundet mellom Haramsøya og Flemsøya er et viktig overvintringsområde for dykkender, dykkere og andre sjøfugler.

Beste tid: Trekktidene og vinteren. Veibeskrivelse: Fra E39 mellom Ålesund og Molde tar du av ved Digernesskiftet i Skodje kommune og følger Rv661 nordover. Etter 9 km kommer du til et T-kryss, hvor du tar til venstre på Rv659. Følg denne 24 km til Skjeltene, hvorfra det går ferge til Austnes på Haramsøya (ferga anløper også Lepsøya). Når du kjører i land på Austnes, tar du til høyre og kjører 7 km vestover til Ulla. Ved bebyggelsen på Ulla tar du av til venstre, skiltet til Ulla fyr. Taktikk: Det er verdt å stoppe langs veien ut mot fyret for å se etter spurvefugl på beitemarkene og i strandsona. Parker på oppmerket plass ved enden av veien, gå over den smale gangbrua, forbi fyrboligen på Kvernholmen og bort til selve fyrtårnet. Her har du vid utsikt over havet. Tilbake ved hovedveien kjører du videre nordover på veifyllinga over Ullasundet mot Flemsøy. Stopp underveis ved Ullaholmen (som ligger på venstre hånd) og se over gruntvannsområdene innover i sundet. Haramsøya og Flemsøya for øvrig har jordbruksarealer med stort potensial for åkerrikse og andre nattsangere sommerstid. Overnatting: Fyrboligen ved Ulla fyr (www.ullafyr.com), Ulla Havsportsenter (tlf. 70 21 03 55) og Sjøbuda (tlf. 909 48 472). Vern: Ullasundet er vernet som fuglefredningsområde med tilgrensende dyrelivsfreding, uten ferdselsforbud.

338


Utsikt fra Ona mot Husøya fyr. Overskyet vær og lett vind er det beste du kan håpe på for nedfall av trekkfugler. Foto: Bodil Gjevik.

339

ØS SJ

FI TR

NO

NT ST MR MR SF HO

Beskrivelse: Den lille, idylliske øya Ona ute i havgapet på Mørekysten har fra tidlig på 1990-tallet vist seg å være blant Norges mest kraftfulle sjeldenhetsmagneter, med en rekke ekstreme funn på merittlista. Juvelene i krona er Norges førstefunn både av fjellkalanderlerke og hvitkronespurv. Dessuten er det gjort funn bl.a. av eskimogås, skjestork og præriesnipe, foruten mange sjeldne spurvefugler. Blant de

OP HE

Aktuelle arter: Gulnebblom, islom, gråstrupedykker, storskarv, havørn; sjeldenheter; sjøfugler.

BU

Sandøy kommune GPS: 62.86339° N 6.54361° Ø (Ona fyr), 62.80653° N 6.76727° Ø (Småge fergekai)

sistnevnte er det fristende å fremheve funnene av flere dverglerker og sibirpiplerker, tundrapiplerke, blåstjert, gulltrost, gråkinnskogtrost, starrsanger, stripesanger, rødstrupesanger og dessuten flere busksangere, østsangere, blekbrynsangere og fuglekongesangere. Ona er også blant de beste stedene i landet for havfugler, eksempelvis med dagsantall på opptil 328 grålire, og en rekke funn av balearlire, gulnebblire og storlire foruten en hel del sabinemåker. Ona og den sammenbundne Husøya utgjør til sammen i underkant av 1 km2 og består for det meste av gresskledd utmark og noen hager. Du spaserer en runde til de beste stedene på øya på godt under en time. I likhet med andre bombeøyer, er utbyttet svært avhengig av årstid og værforhold. Senvår- og høstdager med heldekkende skylag og svak vind blir gjerne regnet som mest lovende.

RO VA AA TE VE

10. Ona og Harøyfjorden

OA

Møre og Romsdal


Ona og Harøyfjorden

Eggeløysa Tvinitla

Litlekalven Veaskjeret

Økslyngen

Ona

Kongleskjeret

a

Kalven Ona Rongen Stølen

Bakkevika

Oterura

Veaberget HusøyHaugen Yste vågen Monsholmen Husøy Ystholmen

Gutaskjeret

Heia Lærvika

Salen

b

Lauvneset

Myra Pegarden Gårdshaugen

Kuskjeret Husøyleira

Midtholmen

Oterholmen

Torgeskjeret Tjeldskjeret

Husøya

Kalvvikhaugen

Grøtholmen Lyngholmen

Ramnbjøra

c

Purkenesbukta

Litlesanden

Storsanden

N

Purkeneshaugen Sandskjeret

Sveltingen

200 m

Leiaskjeret

Ona og Husøya: a. Ona fyr; b. Husøya fyr; c. kirkegården.

De innenforliggende øyene er også av interesse, og besøkes hyppig av onafarere som i stille perioder trenger litt variasjon. Den knapt dobbelt så store Sandøya ligger 3,5 km lenger inn i Harøyfjorden og er oftest besøkt. Foruten at du også her finner hager med mulighet for rastende spurvefugler, har du på Sandøya mer varierte jordbruksarealer og grunne havbukter med fine forhold for rastende ender og vadere, arter det ikke ligger like godt til rette for ute på Ona. Polarsvømmesnipe, rosenstær og brunhodespurv (kat. D) er

påtruffet på Sandøya. Du kan med den samme fergen også gå i land på Orta og Finnøya. Sistnevnte har broforbindelse til Harøy, men du vil trenge bil for å komme deg rundt til de mange lokalitetene her. Harøyfjorden, som disse øyene ligger i, er et farvann som er særdeles ettertraktet som raste- og overvintringsplass for ender, lommer og andre sjøfugler. Noen arter hekker også, deriblant storskarv av nominatformen, som har sin sørligste koloni i Norge på holmene rundt Ona. Du kan studere rastende sjøfugler med

340


Veibeskrivelse: Fra Molde, følg Rv662 vestover skiltet til Aukra. Etter ca. 15 km,

341

ØS OP HE BU RO VA AA TE VE NT ST MR MR SF HO NO

Beste tid: På Ona er det trekktidene som gjelder, særlig mai og tidlig juni, samt september og oktober. For sjøfugl er det gunstig allerede fra tidlig juli. Høst, vinter og vår er Harøyfjorden fullsatt med ender, lommer, dykkere og måker.

Taktikk: Ona gjennomtråles for rastende trekkfugler som bombeøyer flest (se Utsira, s. 267). Øya er ikke større enn at du fint går en runde til de mest aktuelle områdene på en times tid. Du kan observere sjøfugltrekket fra fyrene på Ona eller Husøya. På a. Ona fyr passerer fuglene nærmest, mens du fra b. fyret på Husøya samtidig har litt oversikt over det som rører seg ellers på øya samt det som passerer i sundet på innsiden, hvor det ofte også kan gå et betydelig trekk, særlig av arktiske gjess, måker og andre kysttrekkere. c. Kirkegården er også et godt utgangspunkt for oversikt over sistnevnte trekk. På Sandøya utforsker du også marker og hager nøye. Du finner et lite tjern midt på øya, og flere fine gruntvannsviker langs kysten, som er fine for gressender

FI TR

Annet dyreliv: Oter og steinkobbe er vanlige i området. Nise og enkelte større hvalarter sees iblant fra Ona.

sving ned til fergeleiet og ta fergen (ca. 15 min) over til øya Gossa i Aukra kommune. På andre siden kjører du via kommunesenteret Falkhytta, med butikk og andre fasiliteter, og svinger over til Stongneset ved Småge på vestsiden av Gossa. Her finner du fergeleiet for båten som trafikkerer øyene i Harøyfjorden: Orta, Finnøya/Harøy, Sandøya og Ona. For fergetider, se www. fjord1.no eller ring tlf. 177. Fergen går bare noen få ganger per dag og tar forholdsvis få biler av gangen. Bilen kan parkeres ved fergeleiet om du ikke skal ha den med ut. Du klarer deg fint uten bil hvis du kun skal til Ona og Sandøya, men hvis du skal innom Finnøya/Harøy, er bil å foretrekke. Om du kommer sent til fergekøen og det ikke er plass til din bil, kan du sette den i køfeltet med nøkkelen i. Du tar selv fergen over til Ona og ber fergemannskapet om å ta bilen din med ut på neste tur.

SJ

teleskop fra øyene, eller du kan få nærkontakt med dem fra fergen. Den snaut to timer lange turen fra Småge til Ona, som inkluderer stopp på de andre øyene, regnes som en av de mest fuglerike fergeturene i landet. Det er blant annet vanlig å se flere individer av både gulnebblom og islom på en slik tur, ofte på nært hold. Havørn er også vanlig. De fleste turistene ankommer Ona via ferge­leiet på Småge på den større øya Gossa i Aukra kommune. Om ventetiden på Ona-fergen skulle bli lang og kriblingen etter å komme i felt blir overveldende, kan du ha utbytte av å kjøre litt rundt på Gossa og undersøke jordene, flyplassarealene (hvor både rustsnipe og kanadalo er sett) og andre biotoper som ser spennende ut. Smågevatnet like nord for fergeleiet er en fin ferskvannslokalitet med observasjonshytte og trivelige picnicbenker. Du kan også ta turen ut til Rindarøya på nordvestspissen av Gossa, hvor du vil finne hager og plantninger med potensial for rastende spurvefugler. Langs veien passerer du Røabukta med flere grunne viker med mulighet for ender og vadere. Fra fergeleiet er det fint å se med teleskop ut over havet, med gode muligheter for gulnebblom.

OA

Møre og Romsdal


Topp 50 Fræna-halvøya

Ona og Harøyfjorden

og vadere. Særlig fine for vadere er de to tarevikene, den største av dem kalt Nesfjøra, i øyas nordøstre hjørne. Går du i land på Finnøya, bør du ha bilen med. Følg hovedveien og parker etter 1,3 km ved innkjøringen til de siste bolighusene på høyre hånd før broa over til Harøya. Noen meter inn denne stikkveien går det en sti ned til venstre. Følg denne og opp på høydedraget på nordsiden av husene. Her har du utsyn til Lyngholman naturreservat, som har fine forhold for ender, havørn og vadere, ofte inkludert lappspove, også vinterstid. Stopp på broa over til Harøya for å se etter lommer, dykkere og ender. Vel over på Harøya, sjekk Steinshamn for måker, ender og dykkere. Fortsett forbi havna og gjennom sentrum og ta ned til venstre umiddelbart etter at tettbebyggelsen tar slutt. Du ser da et fugletårn nede i strandkanten ved Huse. Parker i veikanten og gå ned til tårnet. Deretter kan du fortsette en runde rundt på Harøya og se over kysten, beitemarkene og hagene. Østkysten, som har internasjonal vernestatus for sine sjøfuglforekomster, er ganske vanskelig tilgjengelig. Breivika, som ligger på vestsiden av Harøya, får du fint utsyn til fra veikanten. Denne vika har ofte gode forekomster med lommer, dykkere og ender vinterstid, ofte inkludert toppdykker. Overnatting: På Ona er det flere muligheter for leie av husvære, deriblant Ona Feriehytter (tlf. 71 27 71 17/995 49 890) og Ona Havstuer (tlf. 71 27 71 66). Det er også mulig å fricampe på Ona, og du finner offentlig toalett, dusj og vaskemaskin ved fergeanløpet. For andre tilbud og overnatting på de andre øyene i kommunen, se www.sandoy.no/turist samt oppslag på fergekaia.

Vern: Skjærgården og gruntvannsområdene på østsiden av Harøya og sør for Finnøya, er vernet som Malesanden og Huse fuglefredningsområde med tilgrensende dyrelivsfreding. Området har internasjonal status som Ramsar-område. I tillegg finner du de mindre naturreservatene Lomstjønna inne på Harøya, Selvikvågen på vestsiden og Lyngholman på nordsiden av Finnøya. Ingen av disse verneområdene har ferdselsforbud. Smågevatnet på Gossa er vernet som naturreservat med ferdselsforbud i vannets vegetasjonsdekte områder i perioden 1.4–31.8. Røabukta på Gossa er vernet som fuglefredningsområde uten ferdselsforbud.

11. Fræna-halvøya Fræna og Eide kommuner GPS: 62.98015° N 7.30323° Ø (Gaustadvågen), 62.96974° N 7.05456° Ø (Maletangen)

Aktuelle arter: Rikt utvalg rastende og overvintrende våtmarksfugler, trekkende sjøfugler, vadere og annet, havørn, sivsanger, gulsanger og varsler (vinter). Beskrivelse: Fræna-halvøya ligger like utenfor Molde, og er en del av den ytre kystlinjen mot havstrekningen Hustadvika. Her finner du en rekke fine og varierte habitater og enkeltlokaliteter som i sum bidrar til å gjøre det til et av landets beste fugleområder. De to sammehengende lagunene Sandblåstvågen og Gaustadvågen regnes som det viktigste våtmarksområdet i distriktet. Den første ligger i Fræna og den andre i Eide kommune, og de er vernet som ett sammenhengende naturreservat. Dette våtmarkssystemet ligger så vidt

342


ØS OP HE BU RO VA AA TE VE

grunneiere. Dette gjør imidlertid ferdselen begrenset, en fordel for rastende sangsvaner, gjess, ender, trane og andre sky våtmarksfugler som bruker området til overvintring og som rasteplass under trekket. Hustadbukta (som ikke må forveksles med havstrekningen Hustadvika) er en annen fin lokalitet på Fræna-halvøya. Innerst i bukta finner vi et stort gruntvannsområde som har likhetstrekk med Sandblåstvågen ved at den nedre delen av utløpselvene danner en kilometerlang tidevannslagune, kalt Risvaet. Langs breddene eksponeres store områder med mudder ved lavvann. Risvaet og sandbankene innerst i Hustadbukta er fine steder for vadere, og det samler seg

343

SJ

Sandblåstvågen på Fræna-halvøya, sett fra pkt. m. i retning pkt. g. på kartet på s. 346. Ved høyvann, som på bildet, fylles lagunen med sjøvann som presses helt opp til Gaustadvågen. De mange elvene og bekkene som renner ut i området bidrar til å skape et helt spesielt brakkvanns­ system, som i kombinasjon med det omkringliggende landskapet utgjør en svært verdifull fuglelokalitet. Foto: Bjørn Olav Tveit.

FI TR

NO

NT ST MR MR SF HO

over havnivå og har en innsnevret åpning mot havet. Det gjør at Gaustadvågen innerst, med tilsig fra flere bekker og elver, består av tilnærmet rent ferskvann, mens vannet utover i systemet gradvis blir mer salt. Lagunene er grunne og næringsrike, omkranset av strandeng, åker og beitemark, foruten enkelte skogholt. Tidevannet sørger for regelmessige endringer i vannstanden, og ved lavt vann eksponeres store mudderbanker i ytre del, Sandblåstvågen. Dette er dermed et fint sted for vadere, ikke minst for Tringaarter, temmincksnipe og andre arter med tendens til å foretrekke ferskvannshabitater. Det er smått med adkomstveier ned til lagunene, så området er forholdsvis vanskelig å utforske uten tillatelse fra

OA

Møre og Romsdal


Fræna-halvøya

sta

Hu

Male

FarstadSandblåstbukta Gaustadvågen r Farstad KnarrasHustadbukta haugmyra

Kårvåg

Lyngstad Visnes y erø Av

s

Droga

Hostadvatnet Hustadvassdraget

Bud

å

Fræneidet

Elnesvågen

a

kr

Au

664

Langøyvågen

Einsetvågen/ b Nåsvatnet Svanvikmyra Vassgårdsvatnet

64

s

Eide Fræna

Tornes Kråkneset

Aureosen

Eide

Osen

Gule-/ Stavikmyrane 663

Gossa

N

a

Sylteosen 64

Ona

Molde

Aukrasanden Aukra

Lauvøyfjorden

t

Detaljkart (u–ø)

64

Kr.s

q

Hustad

Harøyfjorden

und

Detaljkart (c–p)

ka dvi

3 km e

Mold

Hollingsholmen

Fræna-halvøya: a. Sylteosen; b. Nåsvatnet; c–p. Gaustadvågen og Sandblåstvågen (detaljkart s. 346); q. Farstadlykta; r. Farstadsanden; s. Hostadvatnet; t. Storholmen; u–ø. Hustadbukta og Male (detaljkart s. 348); å. fiskemottak Harøysundet.

ofte flokker med måker på sandbankene. Gruntvannsområdet lenger ut i bukta er et godt sted for terner, havdykkender, silender og om vinteren også lommer og dykkere. På nordvestsiden av Hustadbukta ligger neset Male. Her ute finner du noen mindre gruntvannsbukter som har vist seg å ha sterk tiltrekningskraft på vadere og ender, også av den mer uvanlige

sorten. Fra Male har du også utsyn til Hustadvika, hvor det til tider kan passere en del sjøfugler, som lommer og joer, og under gunstige vindforhold også lirer og andre pelagiske arter. I områdene rundt disse viktigste lokalitetene på Fræna-halvøya finnes det en rekke andre steder som er verdt å undersøke, inkludert flere ferskvann, kulturmarker, fiskerhavner og elveos og gruntvannsbukter,

344

Gjemne


Taktikk: I det følgende beskrives en runde til lokalitetene på Fræna-halvøya, med utgangspunkt i Molde: a. Sylteosen. Fra Rv64 er avkjøringen skiltet til Syltevorpa. Her er frodige enger med vegetasjonsrike grøfter ned mot Sylteosens fine deltaområde med mudderflater, dammer og fuktig engmark. For å unngå å skremme bort andefugl, vadere og måker som raster i osen, kan det lønne seg å se over området fra bilen. b. Nåsvatnet og Vassgårdsvatnet. 13 km nord for nedkjøringen til Sylteosen ligger det sivkantede Nåsvatnet på venstre

345

ØS OP HE BU RO VA AA TE VE NT ST MR MR SF HO

Veibeskrivelse: Fra Molde, sving av fra E39 på østsiden av byen nordover på Rv64, og følg skilt mot Eide. Følg så anvisningene under. Fra Kristiansund når du området ved å følge Rv64 vestover mot Averøy via Atlanterhavstunnelen.

NO

Beste tid: Fræna-halvøya kan være bra året rundt, men i trekktidene – særlig om høsten – er området på sitt beste.

FI TR

Annet dyreliv: Steinkobbe, oter, rødrev, rådyr og hjort. Store laks og sjøørret kan ofte sees hoppende i Risvaet innerst i Hustadbukta sommerstid når de er på vei opp i elveløpet.

hånd. Parker i busslomme på høyre side av veien og gå litt tilbake for overblikk over vannet, som kan ha en fin beholdning ender, inklusive lappfiskand vinterstid. I utløpselva litt lenger bort kan du se fossekall. De øvrige delene av Nåsvatnet og det etterfølgende Vassgårdsvatnet på høyre hånd kan utforskes ytterligere fra stikkveier i området. c –k. Gaustadvågen og Sandblåstvågens østside. Langs Rv64 ytterligere 27 km nord, ta av stikkvei skiltet til Naturreservat. Her i østenden av Gaustadvågen er det bygd et c. observasjonsskur på et høydedrag med utsyn over vannet. Det er drøyt 800 m til den mest fuglerike vestenden. Du kan følge d. sti langs sørsiden eller fortsette til e. innkjøringen til Gaustad kapell for en litt annen vinkel på Gaustadvågen. Ytterligere 1,6 km videre på Rv64, ta til venstre på uskiltet traktorvei og følg denne en drøy km (hold til venstre der veien deler seg) ned til f. på nordsiden av Gaustadvågen. Fra denne vinkelen er du utsatt for motlys store deler av dagen, men avstanden til vestenden er redusert til ca. 200 m. I enden av veien fortsetter en sti som fører til høyden g. Harahågen, med utsyn over Sandblåstvågen. Fra Rv64 ved avkjøringen til Årsbogen, kan du ta stikkveiene både til høyre og venstre for utsyn h–k. over de ytre delene av Sandblåstvågen. l. Atlanterhavsveien. Enda litt videre støter Rv64 på et T-kryss. Tar du til høyre mot Kristiansund her (eller du ankommer området derfra), følger du den naturskjønne Atlanterhavsveien på dens ferd fra holme til holme i den ytre kystleia, noe som kan være fruktbart for å se lommer, alkefugler, havørn, tyvjo, jordugle, varsler og annet. Du kan med fordel fortsette

SJ

nærmere beskrevet i avsnittet om Taktikk. Halvøya er et av de mest interessante stedene i fylket for nattsangere. En rekke sjeldne arter er funnet på Fræna-halvøya, deriblant mange uvanlige ender, hegrer, vadere, måker og nattsangere. Spesielt oppsiktsvekkende er funnene av brakksvale, hvithalesvømmesnipe og ubestemt sibirtrost/gulltrost i Sandblåstvågen. På en båt ved Buadjupet utenfor Bud landet en høst Norges eneste krabbehegre (kat. D).

OA

Møre og Romsdal


Smørholmen

Teistklubben

l Kråkholmen Skotheimsvika

64

Gjengstøa Mjølkstølen

p

røy d Ave ansun ti Kris

Vevang Lauvøyfjorden

Skotheimsvik

663 Skotten

Fars ta Mold d e

Mjølkstølen Revhågen

Eide Fræna

Bryn stadion

j

m

Røstløken

Risestølen

h

SandblåstGaustadvågen naturreservat

Sandblåstvågen Sør Morøya

Sandblåstelva

Harahågen g Rokstrandhågen

n Tøsse

Krokneset

Brenthaugen

Sandblåst

N

Årsbogen

i

Litl-Vevang

Sandblåstremman

o

k

Knarrashågen

Bjønndalselva

Gaustadneset

64

f

e

Gaustadvågen

c d

Knarrashaugmyra naturreservat

ade

lva

Sandblåstmyran

Eide e Mold

ust

500 m

Ga

at

Fræna-halvøya

Sandblåståsan

Gaustadvågen og Sandblåstvågen: c. observasjonsskur Gaustadvågen; d. sti langs sørsiden; e. utsyn Gaustad kapell; f. utsyn nordsiden av Gaustadvågen; g. Harahågen; h–k. utsyns­punkter til Sandblåstvågens ytre del; l. Atlanterhavsveien; m–n. utsyn Sandblåstvågens vestside; o. Bryn stadion; p. Skotheimsvika. Oversiktskart forrige side.

de 14 km til Hosetvatnet i Averøy kommune, et sikkert sted for vannrikse til alle årstider, foruten muligheter for andre våtmarksfugler samt rovfugltrekk på solrike vårdager. m–n. Sandblåstvågens vestside. Følg Rv663 vestover (skiltet til Farstad) parallelt med vågen, og gjør stopp i veikanten selv om avstanden er i overkant drøy for vaderstudier. Havørn sitter ofte og speider fra toppene her. Ta til venstre rett etter skiltet som markerer kommunegrensa til Fræna, og stopp m. i veikanten for utsyn. Fortsett videre på stikkveien og stans

n. på egnede steder for å se over vågen og det omkringliggende kulturlandskapet og myrene. Du kan gå nærmere Sandblåstvågen til fots når markene er slått, men be om tillatelse fra grunneier. På o. Bryn stadions kortklipte gressmatte kan det raste erler, piplerker og vadere, særlig tidlig på høsten, før det omkringliggende åkerlandskapet er slått. Veien ut til Kråkholmen går på molo over et tidevannsområde i p. Skotheimsvika med mye eksponert mudder ved lavvann. Ved høyvann stikker det fremdeles opp en del gresstuer og steiner som vadere,

346


ØS OP HE BU RO VA AA TE VE

kan raste måker, terner (iblant splitterne) og enkelte vadere. Farstadsanden er lokalt regnet for å være en fin badestrand og et populært sted å bedrive vannsport, så vær advart. Videre noen få hundre meter på Rv663, kommer du til veikrysset i Farstad. Hold rett fram her for å komme til Hostadvatnet (se neste avsnitt), eller sving av til høyre skiltet til Hustad og Bud for å utforske Farstadsanden fra motsatt side. Hold umiddelbart hardt til høyre skiltet til Storholmen og Hustadvika hytteutleie (veien rett fram går videre til Hustadbukta/Male). Etter 1,2 km på denne umerkede fylkesveien (F235), går det en grusvei ned til høyre for utsyn på motsatt side av Farstadelvas utløp. s. Hostadvatnet når du ved i Farstadkrysset å fortsette 3,5 km på

347

SJ

Nedre Risvaet, sett fra pkt. x. Forskjellen mellom flo og fjære i denne delen av landet er på mer enn to meter. Hustadbukta og Risvaet er fullstendig oversvømt ved høyvann. Bla om til neste oppslag for å se samme sted ved lavvann. Foto: Bjørn Olav Tveit.

FI TR

NO

NT ST MR MR SF HO

måker og terner kan raste på. Gravand sees ofte her vinterstid. Helt ute ved marinaen på Kråkholmen har du utsyn over den ytre skjærgården, med mulighet for lommer, havdykkender, teist, med mer. q. Farstadlykta er det beste utkikkspunktet for å se etter trekkende sjøfugler. Fra avkjøringa til Skotheimsvik, fortsett drøyt 2 km videre vestover på Rv663 og sving av til høyre, umiddelbart etter et lite tjern på høyre hånd. Hold til venstre og ta dernest andre vei til høyre. Parker ved båtnaustene i enden av veien, og fortsett videre til fots 500 m til fyrlykta ute på neset. r. Farstadsanden. Tilbake på Rv663 kjør vestover en drøy km og sving til høyre på stikkvei skiltet Farstadsanden. Denne veien tar deg ned til utløpet av Farstadelva innerst i Breivika, hvor det

OA

Møre og Romsdal


Fræna-halvøya Siriskjæret

Hustadbukta

ø

Fløneset

Maletangen Malehammaren

Nausthaugen

Alteret

Askvågen

u

Kornskjæret

or ho lm

Malbukta

St

Lamholmen

en

æ

Male

Askevågen Remma

z

Trolltjønna

Malefeta Lindset d

Ma

Stien mm a

lere

Bu

Bjørsnos

Kvilaren

Fetaberget

Hustadbukta naturreservat

y

Laksehammaren

x Nerland

Knipamyra Risvaet

e

Bakkely

crossban

N

w 300 m

v

Nørdre Hustadelva

Hustad

Søre Hustadelva

Hustadbukta og Male: u. Nausthaugen; v. Hustad kirke; w. gamle Hustad skole; x. sjøboder; y. Malefeta; z. gravrøyser Fetaberget; æ. fuglestasjon Male; ø. Siriskjæret. Oversiktskart s. 344.

Rv663. Kjør ned grusvei til høyre, diskret skiltet til Tverrfjell, parker på grusplassen på venstre hånd etter 400 m og følg traktorvei i jordekanten ned mot vannet (vær oppmerksom på reservatgrensa nede ved vannet i perioden med ferdselsforbud vår og sommer). Du kan også fortsette sørover på Rv663 og gjøre stans i veikanten på egnede steder. Etter enden av vannet, svinger en vei inn til høyre, skiltet til Hostad. Denne veien fører deg nordover forbi Frelsvatnet og Hustadvassdraget naturreservat, langs vestsiden av Hostadvatnet gjennom et fint jordbrukslandskap, opp igjen til Farstad eller lokalitetene lenger vest, avhengig av veivalg. Dette området er særlig fint for våtmarksfugler, samt nattsangere, med

mulighet for hornugle i kulturlandskapet og hubro i åssidene. t. Storholmen. Tilbake ved Farstadsandens vestside, fortsett videre langs fylkesveien. Langs denne og den påfølgende stikkveien ut til Storholmen, får du flere steder utsyn over Breivika. Ute på Storholmen er det hytteutleie og utsyn over den ytre skjærgården. Det lokale fuglemiljøet har flere ganger arrangert pelagiske båtturer herfra. Når du kjører tilbake fra Storholmen, ta første gårdsvei vestover (dvs. til høyre 300 m sør for moloen på Storholmen). Denne veien tar deg gjennom et fint kulturlandskap med mulighet for rastende vadere, gjess og spurvefugler og er samtidig raskeste vei fra Storholmen til Hustadbukta.

348

d

ta

rs

Fa


ØS OP HE BU RO VA AA TE VE

Male. Ved tettstedet Male finner du flere fine jorder som kan undersøkes for loer, brushaner, piplerker og annet i trekktidene. Gårdsveiene gjennom kulturlandskapet mot sør kan være fine for rastende spurvefugler. For å komme ut til de beste fugleområdene på Male, parker ved samfunnshuset midt i det vesle tettstedet (se kartet). Ifør deg slagstøvler eller helst solide fjellstøvler og gå utover den smale Maletangen. Se etter rastende småfugler i den gresskledte, fuktige tuemarken. Kyrne som beiter her sies å være ufarlige. Gå spesielt rolig når du nærmer deg sjøen, så du ikke uforvarende skremmer opp ender, vadere og annet som raster innerst i Malbukta på venstre hånd. Sjekk dernest den lille gruntvannsbukta på østsiden av neset, som har noe eksponert mudder og

349

SJ

Samme sted som på forrige oppslag, seks timer senere. Sjekk tidevannstabellen før du drar på tur til disse områdene, for å være her når vannet står lavest eller er på vei opp. Foto: Bjørn Olav Tveit.

FI TR

NO

NT ST MR MR SF HO

u–z. Hustadbukta og Risvaet. Fra u. Nausthaugen kan du studere tidevannsområdet fra østsiden med teleskop. Fra P-plassen ved v. Hustad kirke ser du over kanten til den indre delen av tidevannslagunen Risvaet, der Søre og Nørdre Hustadelva møtes. Du får nytt utsyn over Risvaet fra w. gamle Hustad skole like nedi veien, eller fra veikanten litt lenger bort. En snau km fra krysset i Hustad, ta til høyre inn grusvei ved x. noen røde sjøboder. Herfra har du fint utsyn over den ytre delen av Risvaet og den helt innerste delen av Hustadbukta. Veien videre mot Bud gir panoramautsikt over tidevannsflatene fra y. vestsiden. Stans også i veilomme ved z. vikinggravrøysene ved Fetaberget for utsyn over buktas ytre del, hvor det ofte ligger lommer og havdykkender. Sjekk også Trolltjønna på venstre hånd.

OA

Møre og Romsdal


Fræna-halvøya

potensial for vadere også ved normalt høyvann. Fortsett utover til æ. det grønne brakkeskuret, som er fuglemiljøets åpne tilholdssted på Male. Det er enkelt innredet med noen sengebrisker og gassbrenner, og har en loggbok som du gjerne må lese og skrive egne observasjoner i. Skulle du bli utsatt for uvær, har du utsyn til Malbukta inne fra brakka eller under halvtaket på utsiden. Fortsett gjerne videre utover Maletangen, som blir stadig mer dominert av rullesteiner (her kommer fjellstøvlene til sin rett), for å se etter rastende spurvefugler på gressplatået, og ender og måker ytterst. På spissen åpenbarer det seg en 150 m lang landbro over til ø. Siriskjæret ved lavvann. Denne lille holmen er et fint utgangspunkt for å se etter sjøfugl. Følg bare med så ikke tidevannet lukker landbroa bak deg og sørger for en ufrivillig maratonøkt på skjæret. Store bølger kan også slå over holmen. Vil du se etter sjøfugl uten å måtte ha den slags i mente, er den tidligere nevnte q. Farstadlykta et bedre alternativ. På vei tilbake til bilen kan du gjøre en omvei østover over markene nord for gårdene på Male. Du bør også sjekke gruntvannsområdene i Askvågen litt lenger vest. Bud. Strekningen fra Male til havna i Bud er fin for måker, lommer og havdykkender, særlig vinterstid. Det er flere mindre vaderbukter langs veien. I Harøysundet finner du et å. fiskemottak som tiltrekker seg betydelige mengder måker og en del havdykkender. Overnatting: Blant annet Hustadvika Gjestegård (tlf. 71 26 47 00) på Storholmen eller PlusCamp Bud Camping (tlf. 71 26 10 23) på Bud. Flere andre tilbud i området, samt i Molde. Brakkeskuret på Maletangen er åpent og har enkle sengebrisker.

Vern: Området har en rekke verneområder, avmerket på kartet. Ferdselsforbud (grunneiere unntatt) omfatter kun avgrensede og i terrenget oppmerkede deler av Hostadvatnet og Sandblåst-Gaustadvågen naturreservater i perioden 1.4–31.8. Sandblåst-Gaustadvågen har internasjonal status som Ramsar-område.

12. Smøla og Veiholmen Smøla kommune GPS: 63.51797° N 7.95722° Ø (Veiholmen)

Aktuelle arter: Gravand, brunnakke, skjeand, smålom, islom, gråstrupedykker, horndykker, toppdykker (fåtallig vinter), lirype variegata (smølarype), havørn, kongeørn (vinter), dvergfalk, jaktfalk (vinter), trane, myrsnipe, brushane, tyvjo, sildemåke fuscus og sivsanger. Beskrivelse: Smøla ligger utenfor kysten av Nordmøre og består av en stor og flat hovedøy som er 20 km på det bredeste, kalt Fast-Smøla. Den er dominert av lyngmark og myrlende som delvis er oppdyrket, og er omgitt av mer enn 5500 holmer og skjær. Dette gir Smøla et samlet areal på 274 km2 og en kystlinje på imponerende 1970 km og som danner et svært viktig leveområde for våtmarksfugl, inkludert det som regnes som verdens tetteste bestand av havørn, representert med hele 65 par. En rekke områder er vernet på Smøla, men ikke desto mindre har myndighetene også gitt tillatelse til oppføring av landets største vindmøllepark nordvest på øya, hvilket utgjør en betydelig trussel mot havørnbestanden. Ellers har Smøla gitt navn til en egen underart

350


Annet dyreliv: Smøla er et svært viktig område for oter. Hjort, hare og piggsvin er også vanlige her ute. Beste tid: For generell fuglekikking

ØS OP HE BU RO VA AA TE VE

du hekkende trane og brushane. På Smøla er det gjort en rekke funn av sjeldne arter, svært mange av dem på og ved Frostadheia: rødhodeand, egretthegre (flere), silkehegre, sibirlo (flere), kanadalo, rustsnipe, ismåke, hvitvingesvartterne, snø­ugle, amursvale og noen rosenstær. Landets eneste funn av stortrappe er gjort her, riktig nok for 250 år siden, og det foreligger en rekke gamle funn av storlire i havet utenfor Smøla.

351

SJ

Undersøkelser på Smøla viser at vindmøller er til stor skade for større fugler, som gjess, hubro, havørn og kongeørn (bildet). Fuglene har vanskeligheter med å manøvrere unna de dødelige rotorbladene, som i spissen kan holde en fart på opptil 250 km/t. Foto: Espen Lie Dahl.

FI TR

NO

NT ST MR MR SF HO

av lirype, smølarype, som skiller seg fra andre norske liryper ved at den ikke blir helt hvit om vinteren. Den er ganske vanlig i heilandskapet her og på Hitra og Frøya over grensa til Sør-Trøndelag. Helt nord i Smøla er det lagt broforbindelse til den lille, bebygde Veiholmen ute i havgapet. Dette gir enkel tilgang til en øy med potensial for nedfall av trekkfugler og funn av sjeldenheter. Fuglekikking på Smøla for øvrig er konsentrert til gruntvannsområdene utenfor kysten samt våtmarker og jordbruksområder inne på Fast-Smøla. Særlig interessante er markene på Frostadheia og Røkmyra, hvor du kan finne betydelige mengder rastende vadere og gjess i trekktidene, ofte inkludert boltit. På Røkmyra finner

OA

Møre og Romsdal

Guide til Norges fugleliv  

Endelig en guide til norske fuglelokaliteter, som presenterer alle de mest interessante områdene i landet. Mer enn 300 lokaliteter med detal...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you