Page 1

Itntt&Dugs guide til til munnhulen munnhulen nott&Dugs guide

Hvordan står det til der inne?

fétijSS*

ktN

Krysser grenser i norsk film

iåSKt

Moss side story is

i

jsh

e__

«I k

i jjjjg;.

-4-.

o 'WhÉ®'

HPf ?V

/-

jfr

S

J

, Mæu&c*fri t^‘

< %\ sc

v

r^iffeg4 ' '*'

• '

'

_‘

'i

''émmr %

1BBm -

ffiafiteW


ii

4. Brev

30. Shopping I stedet for å gå i kirka

De vanlige brødhuene.

B. Sofiun

32. møtesteder

En ny gutt å bli forelsket i.

Eller “The meeting place”, som XTC sang.

Sjefredaktør Audun Vinger

Key Account Manager Bjørn Aune

Redaksjonssekretær Marit Andersen

Markedskonsulenter Kjersti Hole Christian Stensaas

Klubb-/kunstredaktør Peter Amdam

Discovery er en klassiker. Det er ikke Daft Punks nye.

10. nutt&Dngs guide lil munnhulen

38. Spill Steve Jobs er Gud.

Dårlig ånde? Prøv en persillekvast!

14. Pål Sletaune

39. lesing Hunter S. Thompson er død.

Skittenrealisten har vaska seg.

Økonomi

42. Film

Mye rosa og turkis.

Bill Murray i våtdräkt og rød topp lue.

25. Tidens Bnd

meter Jesus

47.08»

26. lenter og konsert Veien fra Peer til DJ Peer er kortere enn man tror.

"I

W

Media North Group Oy Lönnrotinkatu 32 A 6 00180 Helsinki

Utgiver Natt&Dag Forlag AS

Silje Bekeng Martin Bjørnersen Olav Brekke Mathisen Gaute Drevdal

Fotografer Stian Andersen Marius Hauge Niklas Lello Nora Bremnæs Sindre Olsson Tove Sivertsen Aleksander Tufte

puh. 0424 7251

medianoHfi greSP

Trykk Trykk 1

John Erik Frydenlund Martin Gelin Harald Grenne Malin Johansen Marius Lien Per Meland Gisle Normann Melhus Ivar Winther

Opplag 86 000 eksemplarer Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell. Natt&Dag Oslo Akersbakken 10 0172 Oslo Telefon: 23 32 66 66 Telefaks: 23 32 66 50 redaksjon@nattogdag.no www.nattogdag.no Natt&Dag Bergen Bryggen 31 5003 Bergen Telefon: 55 31 44 35 Telefaks: 55 32 87 55

Illustrasjon Olav Brekke Mathisen

bergen@nattogdag.no

Øyvind Boland

Natt&Dag Trondheim Søndregt. 25 Postboks 2543 7414 Trondheim

Daglig leder Geir Eikenes

1K

28. Klubb og kunst Siste nytt om tatoveringene til Gardar Eide Einarson

Skribenter Marit Andersen

Torgrim Øyre Jorun Sofie Aartun

18.48 timer i 81iumi

I 2005 heter diskoheltene sånt som Todd Terje.

Natt&Dag er en del av MediaNorth gruppen

Teaterredaktør Synopus AS

34. Skiver

Et bra band.

Sverige red@nojesguiden.se

Prosjektleder Sindre Olsson

Bjarne Robberstad

iGZBUiOK

Nöjesguiden (Stockholm, Göteborg, Malmö/Lund) Box 1390, 111 93 Stockholm

trondheim@nattogdag.no OMSLAG SOFIAN FOTO NIKLAS LELLO STYLING SARA SKJOLD

Salgssjef Jannike Thomassen

ISSN: 0805-0538

Hvem snakker du til?| Bli en racer på å bygge merkevare, og en kreativ strateg. Reklamefl stucb et gi r deg verktøyene for å Utvikle kreatlVC idéer Og

.jj

f

4

ombiner det to-årige reklamestudiet med en Bachelorutdanning i utlandet.

"* Reiseliv *’*.* Shipping Praktisk ledelse

'*\* Advokatsekretær Medisinsk sekretær * *.* Markedskonsulent

9

”Eiendomskonsulent fl *".* Regnskaps-og fi; fl lønnsmedarbeider H

esøk Ml Oslo påÅpenthusi Pilestredet46, onsdag9.marskL 1800. fl

2 NATT&DAG / MARS


s c I s Ii

On Ö f%) /wr

Ferner Jacobsen ' f UNDERETASJEN t 9 Juicy Couture • Rock & Republic • Chip & Pepper • Bruuns Bazaar • UGG • DKNY sko • Hugo • Petite bateau • Skipping Girl • Månestråle Cf Duffer • Juicy Couture • UGG • DKNY sko • Hugo • Hugo Boss • Armani Jeans • Bruuns Bazaar • Månestråle • Chip & Pepper


NATT&DAG

PS Vi viste brevet ditt til Daniel, men han sovnet før han rakk å skrive et svar på den mer kon krete kritikken din. De sven skene...

|yjæwi[_.,:im.&£&™ . ..“fl

“Hvis jeg ikke allerede var lei av Aylar etter den utrolig døve WE videoen ble jeg det ihvertfall etter

:?jt

* te^HfJ^rfrf*v

intervjuet med henne i forrige att&Dag.”

12. mars: tfi mars; 19.“20, mars; Påsker

X~Sports Skkross \ Terrengparkeri X-Sporls Bjg Jump Gospel på Midtsiasjon.én VG-Påsketuffié VG-Påsketufhe på på. Midtsi Midtsta&jønen

26. marsf

Lasse Kjus. Barnesktrerm

Offiikke det er nøk, ønsker vi velkommen tit konserter j med Wig Wam, Vestlandsfanden, Torgeir pg KJeiidisene, Yeltpw Mike bänd og After Éight Her btlf dei fest!

hafjeU.no

Brød

Hvis jeg ikke allerede var lei av Aylar etter den utrolig døve WE-vi deoen (hei, Bjørn Oppsal. Du er et vandrende bevis på at motefoto grafer ALDRI burde få lov til å lage musikkvideoer, bortsett fra han gothfyren som jobber med Depeche Mode. Hvordan er det egentlig mulig å få tits, ass og rock'n’roll til å bli så dørgende kjedelig?), ble jeg det ihvertfall et ter intervjuet med henne i forrige Natt & Dag. Verst av alt var det siste avsnittet, som fjernet enhver tvil om at denne dama har mistet alt som heter bakkekontakt. Hun sier at pornofilmene hun spilte inn for tre år siden var "skitne og ekle”, og vil gjøre alt hun kan for å stoppe salget av dem. Hallo i lu ken? Alle som har internett med brukbar hastighet vet jo at disse filmene sannsynligvis er det enes te interessante denne jenta no ensinne har laget. Det valpefettet hennes er jo tusen ganger søtere enn de overdimensjonerte silikon brystene hun sprader rundt med nå. Og hvilken entusiasme! Jeg ler av alle som påstår at hun var dopa ned når hun spilte det inn. Jeg mener: Du ser jo at hun dig ger det, da...

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive inn til Aften Aften, men jeg tror nå at det er lettere å få såpass grøn njævlig sinne som mitt på trykk i Natt & Dag. Dere svarer sikkert på sedvanlig “kul” og lam måte, men det får så være. Jeg har nemlig sett meg inn i helvetes lei på det te Bergensbrødfirmaet Godt Brød. Godt Brød? Hæ? GODT brød? Det er ikke noe annet enn simpelt Rimi-brød tilsatt 20 spenn og kanskje bittelitt gugg og sperm fra Fløien. Greit nok at det selges bedrident brød i byen fra før, men folk går rett på og dette "Godt Brød” greier faen ta meg å forsøple gatebildet også. Som om det å sette om ei svartmalt sigøy nervogn midt i gata på Bislett skulle borge for kvaliteten på bak sten. Seiv om den jordnære hore mammaen eller den hasjrusa viktigperen bak disken har dread locks er det ikke dermed sagt at det tørre brødet dems er noe å betale for. Eller at det er “orga nisk”, for den saks skyld. Langt mindre noe å spre utover byen vår. Få dem vekk.

m zi

4 NATT&DAG / MARS

m i

Hilsen Tore Hei Tore

Mvh Franz

m m Æk

sen sige inn over oss.

Stank ass hoe pt. 3

Kjære Daniel Sparr

Jeg leste din artikkel "48 timer i Bangkok i desemberutgaven og ble sittende og humre. Jeg humret av to årsaker. Den ene var at jeg kom til å tenke på en småvittig forståsegpåer ved navn Aslak Nore. Han kritiserte nemlig Natt&Dag for en tid tilba ke for å ha utspillt sin rolle, og mente bladet hadde sin storhets tid på 90 tallet. Ikke helt uenig, men jeg har alltid likt Natt&Dag og jeg syntes han Nore virker som en kødd. Uansett, poenget mitt er at den elleville Bangkok historien du sikkert opplevde som ekstremt heseblesende er en så stor 90 talls klisjé at man må gi Nore rett. Humreverdig er også de utrolig døve episodene du opplevde der. Du, Vagabond? Jeg gjetter, men du tok sikkert lån og leste til ex.phil på et av dine eventyr til Bali eller hva? Uff, fikk du eksos i ansiktet? Å nei! Møtte du europeere? Nei, for det er jo klart mye kulere å prate med thailenderne. Disse unike samtalene skriver du jo om ved flere anledningen Asiatene bruker jaggu mye kryd der altså! HORER! ÆSJ! Khao san road er bare torturister. Duuh! Skal ikke ta for mye plass. Du er sikkert en flink gutt, men den ar tikkelen kunne like gjerne stått i Mag. Så litt ros: gamlinger og spesielt Pushwagner-intervjuet var utrolig fett. Vent, Daniel! En ting til. Hadde du vært litt smart ville du sammenlignet røykmerket på den omtalte sneipen med det merket på pakken du hadde I lomma. Da kunne du sannsynlig vis ha gitt den, tross alt pliktopp fyllende, politimannen fingern og sluppet ydmykelsen av å ikke tør re å sitte på en motorsykkel. Da gjenstår det bare å ønske velkom men til gratisbladet Vice Magazi ne som har kommet med en skandinavisk utgave.

Ålte løyper og heiser é-r apne.med flotte forhold, I tillegg er mars full av speflftefide opplevelser for alte i bakken:

skiva. Vi er faktisk litt fornærmet, ja nesten litt sure. Liker han ikke oss lenger? Og kan vi fortsette å like han da? Vi føler ambivalen

Kjære “Franz” Aslak Nore småvittig? Vice Ma gazine? Seiv Vice Magazine har jo begynt å skrive at Vice Maga zine var mye bedre før, og seiv førsteårsstudenter på Blindern har begynt å le Aslak Nore midt opp i fleisen, jeg mener, har du sett spalten hans i Elle? Nei du, vi sover trygt.

Count W. Jarlsberg Hei du! For det første staves etternavnet til Bjørn “Opsahl”, vi tror du ten ker på Arve, eller bydelen Opp sal. For det andre er det ikke han

Slapp av. Vi er faktisk helt enige med deg. Vi har videresendt bre vet ditt til han skalla fyren som driver Klassekampen. Han får ting gjort. Red.

som har laget videoen. Og vi synes det er ekstremt lite gentlemanlike å så tvil om en ung kvinnes fortid og ærbarhet på den måten der. Skam deg, ditt svin. Men vi er enige når det gjelder til valpefettet. Fra A til B

Jeg har bitt meg merke i at de al ler fleste bruker brevspalten de res til å spy ut forsøksvis sarkastisk/smart edder og galle over enten skribentene deres eller intervjuobjektene deres. Get a life! Ikke bare sitt der og syt, gjør noe seiv, for helvete. Nei, da liker jeg egentlig de andre brevene bedre, de som er i mindretail, og som handler om band eller andre kul turpersonligheter som er helt fan tastiske og som dere bare MÅ skrive om, seiv om det er litt trist at de stort sett er skrevet av disse personene seiv, eller nære famili emedlemmer. Tenkte dermed jeg skulle skrive et sånt seiv, for å bi dra til balansen! Jeg pleide å syn tes at han der Oral B var en skikkelig dust og nærradio-fysak, men her om dagen hørte jeg noe av de nye greiene hans på nettet, og greit nok, han kommer aldri til å bli en stor rapper, men gutten er jo faktisk oppriktig morsom, og beatsa er fete som fy. Han kom mer med nytt album nå snart, Still Putter Det Nede (hva var det jeg sa? Han er en solstråle og en gledesspreder). Jeg synes dere skal, nei må!, skrive om det. Der med basta. Jens Evensen

PS Seiv om jeg bruker pseudo nym, vil jeg gjerne presisere at jeg ikke er i slekt med Oral Bee. Der imot har jeg bommet en sigg av han på gata en gang. Han var ikke vond å be heller. Vi er enige, den gutten er god som gull. Men vi har allerede intervjuet han minst to ganger, kanskje tre, og så hadde vi han på tidens ånd når han disset Don Martin i fjor. Det får da være måte på. Dessuten har han ikke sendt oss noen promo på den

“Jeg har alltid likt Natt&Dag og jeg syntes han Nore virker som en kødd. Uansett, poenget mitt er at den elleville Bangkokhistorien du sikkert opplevde som ekstremt heseblesende er en så stor 90tallsklisje at man må gi Nore rett.”


'

<.-.

•? '•"''

.

JSf&Æ

#

.sjB^

r?’

s

1


Sofian TEKST MARIT ANDERSEN FOTO NIKLAS LELLO

1

'•

-4l j

“Jeg vet ikke helt hva folk i Norge kommer til å synes om meg, en gutt fra Stovner. Hva kan han om musikk, lissom?”

SjeMen vare Jf e- * ALLE VET AT SOULMUSIKK IKKE SELGER i Norge, i hvert fall ikke når den er norsk. Men når for eksempel Christer Falck ytrer “bedre enn John Legend, nesten like bra som D’Angelo” så kunne man jo begynne å lure på om 1) det har klikka for’n, 2) uttalelsen er en del av en av hans fryktede practical jokes, 3) han prøver å signe vedkommende til plateselskapet sitt, eller 4) det finnes håp. Tre og fire er riktig. Uten å ta i bruk ekle ord som “hype” og “buzz” kan man trygt si at en god del folk snakker pent om en viss Sofian for tiden. Beste liveartisten av sitt slag, sies det Du har kanskje hørt navnet kanskje til og med en låt eller to, men vet du hvem han er? Neppe. Sofian Benzaim er tjuefire år, fra Algerie og Stovner, salgskonsulent av yrke, student på deltid, sanger på heltid. Han er dritnervøs, da dette er hans første intervju, noensinne. Og i den anledning innleder jeg med det obligatoriske: Hvordan begynte du med musikk? - Det begynte med at jeg plagde livet av alle.rundt meg ved at jeg sang hele tida, og noen ganger var det nok ikke så pent å høre på. Og så ble jeg til slutt “oppdaget" av noen folk fra et kirkekor som kom på ungdomsklubben vår. Jeg sang “Stand by me” og folk digga det Det likte jeg! På videregående møtte han en likesinnet en gutt som senere ble kjent for det norske folk som Idol-Orji. De startet en gruppe sam6 NATT&DAG / MARS

men med to kompiser til, som lagde låter og opptrådte rundt omkring i byen. Målet var penger og damer, og det kunne ikke slå feil, tenkte unge Sofian. Men under talentkonkur ransen Mega Mix gikk ting litt på tverke, - De andre gutta ville ha et stort show, men jeg viste at det ikke ville gå bra, for jeg veit at jeg er sånn Steve Urkel, skikkelig klønete. Vi skulle heise oss ned i tau. Jeg kom to meter ned og så stoppa det Jeg henger og dingler fram og tilbake, og publikum ser bare beina våre. Orji var heldigvis skikkelig supermann og fikk dratt meg opp, og vi løp ned og gjorde et dritbra show. Men vi vant ikke. Etter mange ulike konstellasjoner og samarbeidspartnere bestemte han seg for å satse på egen hånd. Nå er han soloartist og kanskje Norges første mannlige soulsanger med suk sesspotensial. Men hvordan ble det soul? - Jeg har jo alltid sunget men det var vel da jeg oppdaget musikken fra 60-, 70-, og 80tallet: Marvin Gaye, Luther Vandross, Otis Redding, Prince, at jeg virkelig skjønte det R&B kan også være soul, men i dag handler det mest om det overflatiske; dansetrinn, utse ende, synging uten innhold. Jeg er opptatt av at publikum skal oppleve hva jeg føler, ikke bare hva jeg mener. Og samspillet med bandet er viktig, at publikum ser musikken, ikke bare hører den, at de får hele pakka, Musikerne du spiller med er viktig for deg? - Ja, vi lager all musikken sammen, så det

j(«

er vårt felles prosjekt hele veien. Siden jeg står for teksten og alt som har med vokalen å gjø re, så er det jo mine tanker og følelser som kommer fram. Men jeg takker gud hver dag for at jeg har fått lov til å jobbe sammen med disse folka. Folka han snakker om er først og fremst produsent Hitesh Ceon, samt D’Sounds rå ryt meseksjon Jonny Sjo og Kim Ofstad. Sofian er en meget positiv og pratsom ung mann. Han kakler i vei og det er nok nyttig for en sånn person å stå på en scene. Han bobler over og trenger lydeligvis mange utløp for energien sin: Han jobber full tid og studerer is lamsk historie, samtidig som han jobber med å få musikkarrieren på bena. I tillegg har han dame. Men plata er klar og fremtiden ser lys ut Tror du at du kommer du til å bli stjerne? -Jeg vet ikke helt hva folk i Norge kommer til å synes om meg, en gutt fra Stovner. Hva kan han om musikk, lissom? Og nordmenn li ker soul og R&B, men bare hvis det kommer fra USA! Jeg har store planer, men jeg vet ikke, jeg legger det i Guds hender. Mennesker bru ker uansett for mye tid på å tilbe hverandre. Jeg velger å tilbe Gud. Hvordan er det å være muslim og soulartist og tjuefire år i Norge i 2005? -Jeg er ikke noe kroneksempel på en god muslim akkurat Folk siertil meg “ Hvordan kan du være muslim når du har dame uten å

gifte deg eller være forlova? Hvordan kan du være muslim når du gjør det og det?” Det eneste jeg vet er at det er ting som står i Kora nen som stemmer på en prikk overens med mitt liv, og det er bare Gud som kan dømme meg. Det siste sa også forfatteren Irshad Manji, hun som har skrevet The trouble with Islam da jeg så et intervju med henne på TV her förle den. Det er altså en felles plattform for en ca nadisk feminist og en norsk soulsjarmør, og det føles godt å vite. Noen bekymringer? - Det eneste jeg er redd for er vel at jeg skal gjøre noe galt sånn businessmessig. Jeg kjen ner ikke bransjen og jeg veit om jævlig mange som har gått på en smell. Problemet er vel egentlig ikke bransjen, men det at ikke jeg vet nok. Jeg har heldigvis bra folk rundt meg som hjelper, men i en perfekt verden så kunne jeg gjøre akkurat som jeg ville! Musikk og kjærlig het skal ikke ha noen begrensninger, synes jeg, men man må legge seg flat iblant enten det gjelder bandet eller dama. 0 Du hører straks Sofians "45 degrees ’’ på radio, album og festivalopptredener kommer til som meren.


.

-:

g

'

Bb i zi «bR« rf tlR

??*•

rJI

®* *.Æ^wpi7v

1 <y-

'*fø*0***^

I

_

;. ' ...T3:''li^^^^.,A'. I

*

i

IM?

/

troöfflllfl&iÉsÉlB ,iivrJlÉllili

s&ÆsfpMife» f1 , '?.

"»i

*

|'^>^ni ' F 'j/' |ljf v-' y »W

Les mer om MSc in International Marketing and Management, MSc in Financial Economics, MSc in Leadership and Organizational Psychology, MSc in Business and Economics, MSc in Marketing, MSc in Management og Master i regnskap og revisjon på www.bi.no/msc

' ' £*jSV

%w\s *

Jppfei,

GJØR NOE MED AIWIRIQ lONFNF DINF AiviprøJUlvti^reiMfPlt

IBP


TEKST MARIUS LIEN FOTO STIAN ANDERSEN

Il: «i

|.

/

f* .fe . ''

,*JäM mmSÉ

i

j' > V

Hr

m

: .

.

'

:

.

i

p» k Bb JLi

.

I t m' % ?fj

*

j*

I

i

i;I S:

It’s a long way to the top if you wanna rock’n’ro

«

\ *e„

i m

1 !!JRi

mma rriolHor L/t?l odl lill IC

- . , . . . . _ i i Rii r\- i r\i for i ndieband. Møt Beezewax og hør deres Moss Side Story. som prøver og prøver og prøver, men DET aldri ERfår NOE detlitt helt trist til. Beezewax MED rockeband har fått

gitt ut tre skiver på et fjell av ulike labler i en Cash masseskjøt’n. rare land. Bandet, I forkant opprinnelig av skivefra nummer Moss, har

Stian, forhenværende bookingansvarlig, husBlir tilbake. bra det, få sett litt av landet, sier Kenneth. ker

det til i ti år, med tre langspillutgivelser, titusenvis av solgte plater og never ending tour i deler av Europa, samt USA og Japan. Likevel sier folk at det er først nå det virkelig begynner. Beezewax har aldri vært på norgesturné. Men de har spilt i Las Vegas, New York, Tokyo, Exeter, Ascaffenburg og Reno - der Johnny

fire har de blitt signa på Warner, og massiv lansering venter, både i Norge og i utlandet. Natt&Dag møter låtskriver, gitarist og vokalist Kenneth Ishak og trommis Stian Olsen, som ser fram til kanskje å få spille i små regntunge norske vestlandsbygder, endelig. - Jeg vet ikke hvordan det er å spille i Norge, men jeg hører folk spiller i Volda og sånn.

- Da vi starta opp prøvde jeg å fikse konserter rundt om i Norge. Men det var nesten helt umulig. Etter 30 telefoner kunne kanskje én være litt interessert. Det vanlige svaret var: Sorry, fullt gitt, ække plass. Og sånn har det fortsatt. Men vi håper det blir en og annen ledig dato til oss nå ... En velkjent historie, så langt. Etter nok mis-

8

NATT&DAG / MARS

iai

'ykkede telefoner og henvendelser, ender de fleste band opp med å gjøre mindre norske

utkantfestivaler og gjentatte konserter i stadig tommere bkaier På rockeklubbene i våre største byer. Men i motsetning til mange andre med snippsekken over skulderen og Neversmurte Beezewax enbare dugelig niste ogsom la i vei, land i blikket. Er det mossinger kjenner til eventyrene eller? Ja mon det. Beezewax’ første plate, A Dozen Summits, kom i 1997, og turen gikk umiddelbart til England. - Ting funker annerledes i England og i resten av Europa. I Norge booker folk en og en. Det er lite samarbeid og få kontaktnett som strekker seg over flere byer. Andre steder er det helt omvendt, og man tenker annerle-


måte. Vi spilte sammen med alt fra sinna hardcoreband til følsomme emo-greier. Vi tok med oss bunker av den første skiva, og solgte den for tre pund under konsertene. Emo from Norway, sto det gjerne under Beezewax. Vi hadde aldri hørt om emo. Vi visste ikke hva det var. - Det er sutring, sier Kenneth, han har fun net det ut. Men Beezewax sover ikke bare på gulvet lenger. Det har gått rette veien, og et av de sist tilføyde landene på turnélisten er Japan. Som meren 2002 spilte bandet tre konserter i Tok yo, og ble fans. Kenneth Ishak: - Det var utsolgte konserter. Folk kunne alle tekstene og brydde seg skikkelig. Etter konserten sto de en sånn lang, pent ordnet kø, for å få snakke med bandet. Og de folka der kunne mye mer om musikk enn det jeg kunne, de kunne til og med mer om norsk musikk. Sære singersongwritere fra små norske byer, liksom. Man får jo høre at japanerne er altetende, at de ikke bryr seg. At de digger alt og ikke har pei ling. At å være stor i Japan ikke betyr noe, for di de er så rare og egentlig ikke har skjønt hva det handler om. Mens vi liksom har skjønt noe. Jeg vet ikke helt, jeg. Stian fortsetter: Det var en jente på en konsert som sto og grein da hun fikk signerte skiver. Hæ, går dét an, tenkte vi. Slikt opplever ikke japanske band i Norge. Der borte er det ikke farlig å vise at du virkelig digger noe. Her hjemme er det ikke alle som tør. Andre turné-høydepunkter i Beezewax’ karri ere? Har dere hatt Hells Angels som sikker hetsvakter? Kjendisparties? Er Elvis i live? - Den kuleste gig’en i USA var faktisk i Las Vegas. Når man kjører inn til den byen tenker man, det her blir den verste opplevelsen, den ne byen er jo full av skit. Men det var vanvittig fett. Vi spilte for kanskje 100 mennesker, i en platesjappe som ble til klubb på kvelden.

"Musikk er aldri viktigere enn når du er 17 år, så vi har lyst til å spille for yngre folk også”

Etterpå spiste vi middag på mafiarestaurant med de andre banda. Litt sært for oss å dra til USA, for da spiller man jo stjålne varer for opphavet. Men det var overlegent. Fra Moss til Las Vegas - yeah. Men BeezeBeezewax har jobbet for gullet. Det ryktes om en øvingssamvittighet som ville gjort Leif Ove Andsnes misunnelig. Kenneth fører fraværsloggen og Stian, snillere enn onkel Ringo, har nettopp sagt opp jobben i barnehage for å gi alt. Og hva er det med kulturbastionen Moss, egentlig? Byen er involvert i litterære giganter som Ramslie, Behn og Halberg, og nå skal Beezewax erobre A-lister, salgslister og topp 5lister.

|y» »nifnwmi» i tfi|QPP IKlIlIØririlj I

Personlig kjenner jeg veldig mange, kremt, kreative mennesker fra Moss. Svingte det bra av musikkmiljøet på nittitallet også? Svulmet

| solokarriere la han musikken på hylla og begynte å jobbe i familiens fast food-kje I de, til hans tragiske bortgang. Alex Chilton

byen av sang og dans? - Det var faktisk utrolig bra. Fra vi var 16 til vi var 19 hang vi hele tiden på Kråkereiret. Vi øvde der, jobba i baren, arrangerte konserter og var der. Og dit kom det en masse bra band som var på gjennomreise. Både norske og utenlandske. Da så vi at det faktisk var mulig, vi så hvordan turnélivet fungerte. Og musikk er aldri viktigere enn når du er 17 år, så vi har lyst til å spille for yngre folk også. Jeg glemmer ikke hvor ivrige vi var, hvor spennende

| drev Big Star videre, og i 74 kom platen " Radio City. Mer hardtslående enn debu I ten, og uten de overlegne harmoniene. Likevel en fin popplate, seiv om Chiltons 1 snikende noia kan spores. Mytologien er | så vidt etablert. I 78 kom platen Sister Lo. vers, også kjent som Third. Her faller det 1 hele sammen, og Chiltons desperasjon | ligger tykt utenpå hvert eneste spor. Alle _ platene ble ignorert i sin samtid, alle har ekstrem kultstatus i dag. Chilton har hatt

det var med band fra utlandet. Når vi hjalp til med rigginga og så på lydsjekken. Da var mu sikken alt, og da skjønte vi at man kan ha det fett med musikken uten å ha platekontrakt eller seige masse skiver. Kenneth høres litt ut som Lars Saabye Christensen. Men verken nostalgien eller stjermenykkene er påtrengende. Den kontrakten med Warner har tilsynelatende ikke påvirket bandet særlig mye. Det er spellinga som gjelder, da serru. Kontrakter og avtaler er sekundære størrelser. Jeg påpeker forskjellen mellom Beezewax og andre nysignerte band hva angår verdensherredømme og selvinnsikt,

|en svært snodig solokarriere siden,

og Stian mener å ha hørt det samme før. - Han vi samarbeider med på Warner sa han aldri hadde møtt noen som ga så faen i at de var blitt signa. Han sa faktisk: Dere går ikke akkurat rundt med ståkuk fordi dere har fått kontrakt. Det er forsåvidt sant. Og vi veit ikke hva som skjer. Skiva kommer snart, det er alt. Har selskapet blanda seg da, i uttrykket? - Ikke i det hele tatt. De sa at vi skulle være

| igjennom, men det skjedde ikke, til tross for gode kritikker. Westerberg har gitt ut I en rekke gode soloalbun, og bassist Tommy Stinson ble med i en av Axl Roses se nere Guns'n’Roses-lineups.

oss sjøl. Så da begynte vi å lure på hva det egentlig var. Bandet har blitt lovet gjennombrudd før. Det har ikke kommet, seiv om bandets andre-

vere. Disse gikk på skole sammen i | Bellingham (WA), og befant seg på slutten _ av 80-tallet i Seattle. Fait imellom grungestolene, men havnet likevel på Geffen et-

plate South of Boredom har solgt mer enn 15000 bare i USA, og det uten butikkdistribusjon. Det er like fullt pop å referere til det ultimate couldhavebeenbandet Big Star når man omtaler Beez’ karriere, og ikke bare på grunn av låtskrivinga. Kenneth Ishak, the top Dogg of them all, forklarer hvorfor. - Folk har sagt det før, nå kommer dere til å slå igjennom. Men man slutter å tro på dem, for det skjer jo ikke. Så har du rekka da, med Big Star, etterfulgt av Replacements og Posies. Taperne. De som ikke klarte det, seiv om de egentlig skulle det. Deres historie minner kanskje litt om vår, på enkelte områder. Men hvis de er taperne, hva er vi da? Så. Det er lenge siden Beezewax begynte å samarbeide med heltene sine. Det er vanske-

| ter Pop Llama-debuten Failure (88). Ga ut tre plater på Geffen, den siste i 96, alle fylt I med strålende fuzzpoplåter. Opparbeidet seg en liten men svært hengiven tilheng erskare. Ble droppet fra Geffen grunnet | lave salgstall. Ga ut bitre Success på Pop Llama i 1998, og ringen var sluttet.

lig å lete fram en notis om gutta der Posiessjefen Ken Stringfellow ikke er nevnt. I skrivende stund sitter Helge Deathprod Sten og mikser. Han har visstnok en hælvetes jobb - det er mange spor. Bandet påstår at de låter “som før", men det hviskes om mer harmonier, mer pop og større arrangementer. Produsentjobben er delt mellom svenske Jørgen Wall og Bent Sæther fra Motorpsycho. - Etter vår mening har Bent Sæther gjort veldig mye bra. Så vi kontaktet han, vi tenkte

des. Første gangen vi var ute var vi nitten år, og vi kom tilfeldigvis rett inn i et fantastisk mil jø der folk tenkte kollektivt og brydde seg om hverandres musikk og prosjekter. Vi ble sinns sykt godt mottatt, og mentaliteten fra det mil jøet, som faktisk er et pønkemiljø, har smitta over på oss. Vi har blitt sta, og vi vet hva som er viktig. Foruten Kenneth og Stian, består Beeze wax - etter litt utskiftninger - av bassist Jan Erik Hoel og gitarist Christian Spro. Stian for teller mer. - Det er ikke så veldig lukrativt å turnere i England. Vi har sovet på gulvet hos folk og spilt for engasjerte mennesker. Da kommer man innpå miljøet og folka på en helt annen

at han er en fyr som vet hva han driver med. Og det gikk kjempebra, det. Han satt og mente ganske mye bra, mens teknikerne tok seg av oppmikking av amper og slikt. Han var utrolig engasjert, og han skjønte raskt hva vi mente hvis vi ville ha en bestemt lyd eller et bestemt ekko. Han brydde seg. Han kjente til de musikalske referansene deres? - Joda, men vi har egentlig snakka mer om landskap og natur og slike ting. Når vi skal beskrive lyder. Det ble litt eh, dypt, i det studioet etterhvert. Landskap. Kenneth Ishak og Bent Sæther som diskuterer trommelyd ved hjelp av natur-metaforer? Hadde opptaket av den samtalen ligget på web burde den fått flere søkertreff enn Ay lar og Lene Alexandra til sammen. Først i ned lastningskøen: Liv Ullmann som skal få draget

, kUltpOp/lllllO tO SOllltB I Big Star (70-tallet) Dannet i 71, albumdebuterte i 72 med #1 Record. En plate fylt av blendende | poplåter, med harmonier og fuzzy gitarer . i en skjønn blanding. Låtskriverne og vo * kalistene Chris Bell og Alex Chilton frontet | gruppa, og et gjennombrudd var forven_ tet. Det kom ikke. En skuffet Chris Bell for * svant ut av gruppa, og etter en haltende

I The Replacements (80-tallet) Hakket tørstere enn Big Star. Startet i 79 " som et punk/hardcore-band, med låtskriI ver, vokalist og gitarist Paul Westerberg i spissen. Ble etter hvert mer eksperimen 1 telle og mer pop. Det ene gikk mirakuløst | nok ikke på bekostning av det andre. Ga . ut 7 plater i perioden 81 til 90, oppløst i * 91. Platene er i dag selvskrevne i rockens | feeling-og-peil-kanon. Var undergrunnsfa_ voritter i første halvdel av åttitallet, ble sig net på storlabelen Sire i 1985. Skulle slå

The Posies (90-tallet) 1 Allerede legendarisk powerpop-band. | Kjernen: Jonathan Auer og Ken Stringfel. Iow, begge sangere, gitarister og låtskri

| Knutepunkt: *Auer og Stringfellow backet Chilton og trommis Jody Stephens under ulike | Big Star-reunions på 90- og 00-tallet Ny _ studioplate er underveis. * Chilton skulle egentlig produsert ReplaI cements’ majorlabel-debut Tim. Det gikk i vasken, i stedet satt Big Star- produsent I Jim Dickinson bak spakene på bandets

I

| . |

. | _ I |

neste plate, Pleased to Meet Me * Replacements sin kanskje flotteste låt heter “Alex Chilton". * Stringfellow spiller sammen med Dick. inson og Stephens i bandet The Orange Humble Band. * Auer og Stringfellow har bidratt på De. ezleteens’ 7er On the Road, der Replacements’ første singel blir covret. | * Stringfellow har produsert, sunget og spilt på flere av Beezewax' plater, Kenneth

| Ishak har spilt support under Stringfellows solokonserter, I *og slik fortsetter det...

|

på Ingmar Bergman igjen, Kleen Cut på jakt etter sin indre Kanye West Knut Schreiner idet han switcher fra Euroboys til Turboneger, Mårtha på jakt etter inspirasjon til neste eventyrstund, tanta til fettern din og hun søte i ki osken på hjørnet. Med andre ord: Beezewax kommer til å nå mange denne gangen. Fotoassistent Joachim Isaksen Styling Johanne K. Giøste‘n Klær zaar’ uessog lgero

Acne jeans, Bruuns Ba we en-

Who to salute kommer på Warner 14 mars, re leaseparty på Blå i Oslo den 1 7. NATT&DAG / MARS 9


TEKST OLAV BREKKE MATHISEN FOTO BOLANDO DESIGN

' ’

S' ' r’’

/ "Eö I \ Hk \ j>r,#>*l^^W^^lwni jk r

> : / I

t- wN

v

rflB^BlIllSISIlSsiitilT \ HHr <äémme:P , ö "m I 1'' j mm 1 Sn.j jh " IPl 1 *% i . . jgjg å

\\

Æ^'*”^s

JäSS* 1

j

e||pf

>v

VuÆi^P^

x'%

nutl&Daas auide til munnhulen Næmmen hei, lenge siden sist! Jøss, så flott du ser ut Den buksa

restene ut av munnen. Enzymet lysozym og antistoffer i spyttet reduserer antallet bakterier

sitter jo som et skudd og så stilig haret. Men hva * O guriland O o du er pa i

ihører munnhulen. Dersom opp vil det lett oppståspyttsekresjonen infeksjoner i munnen.

i alle dager er galt med munnen din? Gule tenner og bikkjeånde?

Ä^rSr, bakteriene i munnen. Dette er viktig for at syren ikke skal etse bort emaljen på tennene. Spyttsekresjonen kontrolleres av spesielle reflekser. Volumet og konsistensen av spyttet er således avhengig av balansen mellom akti viteten til de forskjellige typene av nerver som stimulerer spyttkjertlene. Under et måltid på Madserud Gård dominerer den typen som ak tiviserer spyttproduksjonen, og når du senere på kvelden blir ranet av to karer fra Skillebekk, skyldes tørrheten i munnen din stimuli fra den andre nervedelen. Mellom måltidene er det en basisproduksjon som er svært viktig for munnhygienen, ettersom tørrhet i munnen lett gir betennelser i tannkjøtt og slimhinner, Skjønner du? Den overdrevne hasjrøkerens bomullskjeft kombinert med kjip fyllemunn er ren tortur av munnen din. Er du på fest fem dager i uka, ja da kan du banne på at det er crazybananas-fest i munnen din samtidig, Den blir stygg, den lukter vondt og det blir ga rantert ikke noe klining. Skjønner? På neste side kan du lese om en del skrekkeksempler vi har vært ute for. w

Stikk og heng deg, din Uzbekiske munn-terrorist! DU KAN IGNORERE DITT LEGEMES skamplett helt til den siste dag, men vi anbefaler ingen å leve et liv i løgn. Så mange usannheter å holde styr på, så mange unnskyldninger, så inni helvetes mange tyggispakker. For ikke å nevne pastiller og de gjennomsiktige greiene som smelter på tunga. Skal vi ikke heller prøve å gjøre noe med sakens kjerne? Munnhulen. Forresten, tror du at dette ikke angår deg? Hva vet vel du om hva som sies bak din rygg, dogbreath ? Det rent visuelle er viktig på avstand og et uvurderlig førsteinntrykk i seksual- og karrieresammenheng. Til nød kan dette fortrenges, og en uheldig tannstilling er ikke lenger synonymt med ublu personlighet. Problemet er når dødsdampen din stikker i nesa og svir i øyet. Dårlig ånde, eller halitosis som det heter på latin, er en uting. Problemet kan ha mange årsaker og for å forstå dette best mulig er det nødvendig med en grundig innføring. Når det gjelder en så viktig ting som munnhygiene 10 NATT&DAG / MARS

gjelder det å gjøre det ordentlig. Det burde du også gjøre. Har du ambisjoner om å delta i el skov i nær fremtid, vit at hver eneste potensi elle kline-munn i hele byen har lest Natt&Dags guide til din munnhule. Munnhulens anatomi og oppbygging be står av en mengde muskler, ben, bindevev, tenner, baltiske innvandrere, nerver og kjertier, alt sammen svøpt i slimhinner. Munnhulen er inngangsporten til fordøyelseskanalen. Denne kanalen omtales som et indre organ, men i virkeligheten er dette kun en innbuktning av kroppens ytre overflate, med åpning til omgi velsene i begge ender. Dette er ganske mind blowing saker, så følg med. Den mekaniske behandlingen av maten starter i munnhulen, der tyggingen reduserer størrelsen på matbitene. Poenget med tyg gingen er at enzymene, som skal være med på å bryte ned maten lenger ned i tarmen, skal få en større overflate å virke på. Det er derfor det er så viktig å tygge godt, forstår du

nå. Kjertier som produserer slim finnes i hele fordøyelseskanalen. Slimet gjør at innholdet glir lettere nedover kanalen, og det beskytter slimhinnenes overflate mot skader og slitasje. Slim og spytt inneholder også et karbohydratspaltende enzym som heter amylase. Slik sett starter den enzymatiske fordøyelsen allerede i munnen, mens du tygger. I tillegg til mange små spyttkjertler i veggen av munnhulen, er det tre store kjertelpar utenfor selve fordøyelseskanalen. Spyttsekretet dannes ved at vann trekkes ut fra blodet gjennom en prosess som kalles osmose. Hvis du ikke vet hva osmose er, kan vi fortelle at det er sinnssvakt fascinerende greier. Kort fortalt er osmose en slags transport av vann og stofter gjennom en halvgjennomtrengelig membran. Altså, vann fra blodet, gjennom celleveggene og over i munnen. Hvis du spiser seigt kjøtt, trengs et tyntflytende slim for å lette svelgingen. Hvis du spiser et tørt pulver, produseres rikelig med tynt spytt for å vaske


'" \

|

I:% '

,

:

-...•

._:

mmåKKBBL

.

.-.v..

>:.

«BBS—BEi.

h J(PSP.Æs» jm\

a——Br

HHB :

""V':.': v

mm

:-

:' '.

'. ' #

Ék.. '#8£5««v£V'

Ä'

å \

'.'v y3.;,;.;• ;v

:

--

-;.;,'.r s r?::

tt,¥

v^\ y/

* v*1

||p *. ? ’ .MM *&.-'.v

' *"

•i5lS?5S'ai'^røSøis» «MØK®?'

..'

|,, r jBgP?l W

pil

w &./:.- :

s^HJHft

,----’r ' .'•/ . ,.< ." •-• •': -K'.’ ..L:-! '. •- .’jyt'-.>£. V' . : :K>.?, :.y.y.''** r&?j.. .*/ i iJHiM Blir B• Te*äi’<'*•• vTUMT v Hi gr. J* fr Jtlfrr ]

. m a£k4^?

. - :.

pj

;..

'-

....

: >,.

p”, >

r-fvi’:..-' -'

ll§fl ’

H Jf'

Jmjjåj£

jifv :

JhHk;

I

PkJb jfei,

ii§

*8*'

u*r

ijL JBk

Tgr»

Ss&>.

.*\- jT l

%

"Wåu

Jp:

I

’;'-

~ *

, >,. S

Bpl

|PBB

T§k'

~ -ÉhCIv

*

- 7' 1

«

7

•:4bS8él

"..' '

.

. ; -''-V>-:C'- / :'; :;<;^ ,.7'-.:.:-:;:;.' &V *JI'.v

lo

’«'

‘"I®.

-

*% ®v‘

Pä. * fr

-

/v

j|||

J-'*

‘ V_. < >''

; : ;-\

ÆSP*’

:

IpKC

i'

'.' S

M%.:.-#i?m‘A.,

\'

"

: |S& m» .*, *

,'*

' ';-

.• '

® •-

$*$%'-' ? : ' •v,,

' ‘'v -‘ ’

>

'

'••!,<

’£&&&§

K|> i Bi -:.•:;

:

'

,.

BHgjp <&i

jffi&g møA:i

0

mmå • 8MM|aW|j^^~^wBlijljMpMMM^g-fc~>

jt/tf.-mgMFåfr -

JV^

Sllllå -P" BSWk

'

p w

,

Jl

*. ;-t;.V* •‘' Kv ' 'p

. P'1 ' '|V\ ,1'-V'

'

v--..-,-^•'"••jx4,v*'-uV, TÉ' - TrT

a-"

?.%«, - J . \|f| CV' ?

• |


nntt&Daos auide til munnhul Det var ingen behagelig oppgave, men vi har tro det eller ei vært ogsnoket inne i kjeften på noen sentrale karakterer i bybildet Her føiger Natt&Dags tilstandsrapport, med tilhørende verdivurdering, fra tannstellet i Norge 2005. munn som er pusset opp på nytt. Det gjør for så vidt ingenting, så lenge jobben er ordentlig gjort. Materialvalget vitner også om en viss kjennskap til området. Jepp, her er det kvalitet hele veien. Bokhyllen var imidlertid ikke særlig imponerende, og den datamaskinen i hjørnet har nok aldri vært koblet til internett. Men i

jé888é^ f*

<

; s

svarte... Midt på stuebordet står det faen meg et askebeger med tette joint-sneiper i? Og på den lille hyllen under glassbordet ligger et sånn typisk hasjhue-skrin med masse mekke greier og funky små piper. Ja, ja. Da blir det månepreik resten av kvelden.

1§§1P f

Progrockeren Men herregud, her ser det jo helt villt ut! Gjennom hele munnen finner vi spor etter fest og ødeleggelse. Under tunga fant vi en gam mal DBS-sykkel med rosa crossdeck og mas se klistremerker over hele ramma. Det har i

om sannheten. Hun prøvde til og med å legge skylda på typen sin. “Han er eiendomsmegler og trenger å se fresh ut, ikke sant!?!” Det er bare å legge seg flat for den merra her.

ÉÉ|

faen meg gjemt unna digre stabler med Wall paper*, Bo bedre, Elle Interiør, Dagbladet Søn dag og annen propaganda. Så gjennomsiktig og grunt. Hun må gå med bøyle til hun dauer.

sane artist Lisa Ekdahl sings in sweedish”. -Jag vet ingenting nu, jag vet inget idag... Hæ hæ hæ!

Hvordan oppstår dårlig ånde? - Dårlig ånde oppstår på grunn av illeluk tende svovelgasser som bakterier i munnhu len danner når de bryter ned proteiner. Proteinene stammer fra matrester og celler fra munnslimhinnen. Det antas at munnhulen

Someone please call 113! Hertrengs stabilise rende førstehjelp og det litt brennkvikt. Hva i all verden har forårsaket dette orale kollapset? For meget tits in my mouth? Sannsynligvis er det tilgangen på gratis drikke som er underlig gende årsak i dette tilfellet. Og da snakker vi både om generell licking of the tits, og diverse syreskader fra alle de gratis vodka-eplemost.

Lfcj . s IgBje 11 H

Igpj} P'

Treningsmannen Er det noe kostfiber som stikker ut mellom jekslene der bak? Denne munnen virker nok ganske kjekk og grei ved første øyekast men du verden så kjedelig da gitt. Vi hang rundt i kjeften hans en hel ettermiddag og det eneste vi hørte var det jævla sunnhetsmaset. Karbo hydrater, glykemisk fuckings indeks, EPO? Herre jemini, for et døllt sted.

Juss-dama Kan du tro at hun nesten klarte å lure oss?

Håndverkeren

“Neida, dere skjønner at dette er ikke noe van lig hull, det er et såkalt slitehull!' Det tok oss liksom to sekunder å riste ut dobbeltmoralen

Jøss, her var det rent og pent. Opp i gjennom åra har det tydeligvis vært godt vedlikehold hele veien. Dette er tydeligvis en gammel

hennes. Litt kokain der oppe i hjørnetanna, overtrekk hos VISA, Gebyrfri, GE Capital og Mastercardl Dette forteller oss mer enn nok

12 NATT&DAG / MARS

Puss så får du cn su Nå sitter du kanskje og skriker etter hjelp, men slapp av, vi har oppsøkt ekspertise. Tann lege Christian Hjulstad har både perlerad og persille-frisk pust, og her er hans råd:

Sosionomdama Er det R.EM. vi hører her inne? Lisa Ekdahl!? Hjælp. Få oss ut herfrå fortere enn svint. Före sten, vi hørte en umenneskelig lættis historie om ei dame som spiller i et engelsk band, følg med: Hun var invitert i en middag sammen med noen av sine britiske musikktrynevenner. Det var visstnok ganske hyggelig. Etter maten skal de liksom småprate og høre på litt ny musikk før de skal møljepule hverandre. Det er da en av de britiske middagsgjestene drar frem iPoden sin og forklarer resten av hasj huene at “...this artist is completly insane, she sings beautiful, lully songs in a totally made up ianguage!” Alle synes det er helt crazy helt til hun svenske dama forklarer dem at “The in

annonsert, var ikke det et slikt designerbade roml Fuckyou! Med en slik merkelapp skapes forventninger om et baderom fra kapteinluga ren i Star-Trek, komplett med partikkelaksele rator og plasmadusj. Men hva er det vi får? Spjåka telysholdere fra den nye kinesersjappa i Thorvald Meyers gate og flislagt gulv? Blir det ikke noe på deg snart er det bare et håp igjen: Egen designersjappe.

|GR

DJen

lg ImM

annonsert i Aftenposten i helgen. Dette baderommet vi så

Griinertøyta Føkk, her har du jenta si som har tingene i or den! Tilsynelatende. Kjøleskap fra SMEG, to år gammel l-mac, kunstfoto kjøpt på bakeri, ja her virker alt i skjønneste orden. Men vent nå litt... AHA! Bak den ene visdomstanna har hun

hvertfall vært både øl og whiskey inne i bildet, det er helt sikkert. Og brandy. Kanskje en og annen usunn strøjobb også? De rockeguttene er jo tilbøyelige til å ta deltidsarbeid i mongo omsorgen. Og som vi alle vet, er de folka helt ville etter godis, brus og annet munngodt. De har jo egne lommepenger og bruker opp hele sulamitten på digg og mongo-musikk. Og set ter du hesten til å passe bukkens havresekk... Nei, vi sier ikke mer om den saken.

-Jf:

Designerduden Design dette, din gamp! Finnes det noe mer selvopphøyd enn kontemporær design og interiørmas? Gjør det? Hæ!?! Det var munnen din som var

Hiphop-aspirant Mens vi var inne i kjeften på en kommende rap-komet skjedde følgende ting: Det ble uttalt en god del engelske ord og uttrykk, men både diksjon og innhold vitnet om ungdomsklubb selvbilde, slette geografi- og allmennkunnska per, trist ungdomsmiljø og lefling med naturvern. For et rot. Her trengs reggis i ti år, minst.

Hpt '^r ÉsjÉisåmisuSr |Hpi'

'jlllul1

Hk

\

%

er årsak til dårlig ånde i omtrent 85 prosent avtilfellene. De resterende 15 prosentene kan skyldes for eksempel betennelsetilstander i bihulene, halsen eller lungene. Er det noe spesiell mat eller drikke man bør unngå? - Melkeprodukter i store mengder kan være ugunstig. Det samme gjelder fettrik mat. Kaffe, tobakk og alkohol gir også nesten alltid dårlig ånde. Hvorfor har noen mer dårlig ånde enn andre? - Folk er svært ulike både når det gjelder munnhygiene, kostvaner og bakterieflora i munnen. Som nevnt er det bakterier i munn hulen, og da særlig på tungen og i tannkjøtt lommer, nesten alltid årsaken til dårlig ånde. De som slurver med tannpussen er derfor mer utsatt.

-

|^Hk!

'5

Journalistspira Hm. Dette er en veldig interessant, men også en potensielt farlig munn. Mengden av dritt preik som slynges ut mellom tenna er bare helt ufattelig! Man skal være klar over at feno menet drittpreik skyldes innsnevringer og dår lige vurderingsevner i sentralnervesystemet, og har således ingenting med selve munnen å gjøre. Det er likevel mer enn nok å ta fatt i her inne. Mellom fortennene har det kilt seg fast et handsfree-settil en gammel Sony Ericsson mobil og det sier litt om marsjfarta her i går den. Masinga er uutholdelig, og hvis du skulle trø henne for nære må kriminalteknikeren skrape deg ut fra jekslene hennes. Morder kvinne.

Er det mye forskning på området? -1 USA og Belgia finnes det egne klinikker for behandling av dårlig ånde. I Norge finnes det kun et forskerteam ved UiO som driver la boratoriearbeid på området. Finnes det behandling? - Med mindre det skyldes en bakenforlig gende sykdom er det ikke stort annet enn den man kan stå for seiv. Så hva kan man gjøre da? - Grundig puss av tungen er viktig, så langt bak man orker. God tannhygiene er også et must, tanntråd er spesielt viktig. Sinkholdige produkter som sugetabletter og sinkholdig tannkrem er også bra, da sink binder og nøy traliserer svovelgassene. I tillegg er det lurt å drikke mye vann, fordi det holder munnen fuktig og vasker vekk matrester. Regelmessige måltider hjelper også. Andre “eksperter” vi har vært i kontakt med (en tannpleier, en holistisk ernæringsekspert og en ayurvedisk terapeut) hadde følgede tips: • Ingefærte, eventuelt i kombinasjon med sitron/lime Persille, i ulike former Kardemomme i fast form Kanelstenger • En miks av ingefærpulver, sort pepper, cayennepepper og honning • Tarmskyll og generell indre renhold Spisskummen/fannikel/koriander-te • Tannpuss med fenikkel-, lakris- eller kar demommepulver • Urtemunnskyll


f/y f> et ! Rett t Woken Green Th ai

äISk gama *nig i ms -»i m V -

E:*-:.. ••:..- .

f • jjjr

mf

\ '’'

• % '

v

' .

det kjennes på smaken '


Pål Sletaune TEKST IVAR WINTER FOTO MARIUS HAUGE

f% m MHHHHM v

1

HB PPIPHMP

' Dr

*\k * %\fe * »V%a*V«.V*. * ,f, ' ; -.'"i~-«•mV. *te * %*«•*'».*s*<» •I " W$$ i’**- - w %**.* •’Pf“>‘.-\.' te'- %.'r •'i ___________ -™„i , > " •' JBHHII ,'»•. M I'"/'Vv

v

I?

f i

!*

'

te -

-

£&<*.: [)mam HBiliKy qfr

j$

- PP*

‘ jft

TkT:: ? så I

; ' Spk,

i

m aHHgp

» *1 '

jBPHpi wmwmåmml

\,At

»,!*

<. I

'VMft* tevj ite » V K r 5

SRBBS PliHBfl ”

'

1

III 1Br :r^<viwppMaai, n 1 W

.. i

4"

f/

HB^.: m *«««1» t-fflMral^

', rak" s* WM £j|§l '•. s..‘ r.'j.''Å';:'te'-'.-.,v <-*..• && ;.;••• ; • ' wBBBBIf I W 1 % m -^ : - > -& 1 r.lg JWaMM8jWBHpLfr| • s BP *

! I lå|

. T-, ’ iTTjl: .-,, >0?j® i *<, ,'B* . 'ÆSsmæmattm. j|k »' hhhw ] mm .Wf~<- i

Det er ganske spennende. Pål Sletaune kommer med ny film. Vi huket tak, og tok en negativ prat om en negativ film. 14

NATT&DAG / MARS

1

I **V“»r '

t

I J.

l<1 '* »•••..'. .*'-'v

UH Mi j^p Bfl bl lg

Pål Sletaune fikk status som “lovende” FILMREGISSSØREN OG manusforfatteren og “mulig redningsmann for norsk film” da han lagde kortfilmen Eating Out i 1993. Så kom den gusjegrå braksuksessen Budbringe ren i 1997, og alle var stolte og glade. Da Ama-


V tørene kom i 2001 var feelgoodbølgen i ferd med å skylle over oss, og interessen for Sletau nes corny univers avtok noe. Når Naboer kom mer på kino 11. mars, skal vi se at den den ikke ligner mye på hans tidligere spillefilmen Vekk med humoren, vekk med møkka, vekk med de uutdannede stakkarene, vekk vekk vekk med alt som smaker av Aki Kaurismåki. Naboer er en bekmørk og klaustrofobisk film med Kristoffer Joner, Cecilie Mosli, Julia Schacht og Anna Bache-Wiig på rollelista. Den handler om kjærlighetssorg, selvfornektelse, sinnsforvirring, sex og vold, de to siste i en skummel kombinasjon. Det er faktisk ingen ting å le av i denne filmen. Og hva er det mot satte av humor? Sex. Naboer er en sexy film. Jeg kødder ikke. Visse scener er som hentet opp av dypet av en tung, kåt drøm, og vil vek ke følelser av både avsky og attrå. Samtidig! Det kiler i pungen. Og det er jo ikke hverdags kost i norsk sammenheng. Filmen er nesten ferdig, det er like før den skal vises i en ordentlig kinosal. Versjonen vi fikk se på forhånd derimot, var en crappy DVD der all lyden var helt feil. De hadde brukt noe gammel musikk istedenfor den nyskrev ne, riktige musikken. - Du må komme og se den ferdige versjo nen. Musikken og lyden er en utrolig viktig del av opplevelsen. Dette er på en måte en anti dogmefilm, dette her, hvor vi bruker filmsprå ket, vi bruker musikk, bruker lyd, bruker scenografi, bygger alt. Det er jo bare tredve sekunder av filmen som foregår utendørs, resten er i studio. Det har vært morsomt å jobbe med en klassisk filmkomponist også. Engelske Simon Boswell har gjort musikken til filmer som The Crying Game og Shallow Grave, bra engelske filmer. Dessuten har han jobbet med Dario Argento. Så jævlig fett. - Jævligfett. Vi brukte mye musikk av Ber nard Herrmann, som bl.a. var Hitchcocks komponist, mens vi tok opp scener, musikk man ikke hører i filmen, men som skuespiller ne hørte da de gjorde scenene. Vi hengte opp to digre PA-høyttalere i taket, så vi kunne spil le annen filmmusikk og ganske mye heavy for å få opp energien på settet. Mye Rammstein. Og vi ordnet det sånn at kameramannen ikke hørte skuespillerne snakke, men i stedet hørte på musikk i hodetelefoner. Og musikken han hørte på, påvirket måten han førte kameraet på. Hvis han hører på f.eks. Strauss, som er elegant og lett, vil det påvirke kameraføringen på en viss måte, mens hvis musikken er brå kete og aggressiv, blir det noe annet. Han var på sin egen tur, liksom. Det gir kameraet en annen bevegelsesmotivasjon. Noen ganger ga det veldig fine resultater. Og det var veldig gøy. Det høres snedig ut. - Man er så fanget av at alt skal ha en me ning. Når man setter opp et kamera, hvor skal det stå, og hva skjer hvis jeg beveger det, og hva betyr det hvis jeg beveger det sånn? Man driver hele tiden og stopper seg seiv. Hvis man klarer å drite i det, så ... Alt var veldig eks tremt planlagt i denne filmen, hver eneste gren på en plante er gjennomtenkt, så derfor var det viktig å gjøre uplanlagte ting, miste kontroll, på en måte. Det er en fare for at det blir stivt. Det går an å planlegge det i hjel. Der for skrev vi ikke noen dreiebok, og hadde en løsere plan for hva vi skulle igjennom i løpet av dagen. Skrekkeksempelet på en stiv studio film er Coppolas Dracula, med Gary Oldman. De brukte animerte storyboards, og alt er vel dig komponert og veldig bestemt. Og helt dødt. I Hitchcocks Fuglene er det en veldig fin scene der de sniker seg langs en korridor, og håper de ikke blir hakket i hjel. Det spesielle er at det ikke er noe musikk i denne scenen. Det er bare en kjempehøy susing i bakgrun nen. Det er skummelt. Også i Naboer er det mye sniking i korridoren. Er det sånn at en korridor betyr noe spesielt? Er dette en symbolikk som alle filmregissø rer er klar over? - Jeg vet ikke. Jeg har ikke gått filmskole og sånt noe. Men en korridor har et jævla sug. Et rent perspektiv. De er forbundet med mystikk og gåter, det er fascinerende. Hva er det som er i enden? De er veldig visuelle. Jeg elsker korridorer. Er du fornøyd med filmen? -Ja. Det har vært en utrolig morsom film å gjøre. Den filmen ligner ikke så mye på det du har gjort før. Hvorfor ble det sånn? - Det er en kombinasjon av mange ting. Jeg ønsket å lage en annen type film, jeg

m & mf ;•

>

Mm MmåmmF

v ’

/

1

'Xv-v w

"”v

\ \ -Tv

.

IgLr K.

“Mellomkrigstiden er en veldig interessant periode. Verden har ikke kommet så

cf

-

Æ

K

M %jp

fRjl!|a 999hé§

Bp;

veldig mye lenger enn det.”

ønsket å skifte stil, og gjøre noe som var for skjellig fra det jeg har gjort tidligere. Jeg følte meg ganske ferdig med den formen jeg har jobbet innenfor til nå, for en stund i hvert fall. Jeg hadde lyst til å utforske noe annet, noe jeg ikke kunne fra før. Jeg var på jakt etter en førsteperson-fortelling, en fortelling som var mye mer knyttet til den enkelte person. Dette gir muligheten til å jobbe mye mer subjektivt med filmspråket. Jeg skrev den første halvti men av filmen for to og et halvt år siden, som en slags novellefilm eller noe, jeg skrev den veldig fort ut, uten å ha noen förmening om hvor den skulle gå videre. Etter en stund følte jeg at det hadde noe hold i seg, jeg likte det veldig godt. Og jeg ante ikke hva det var. Jeg visste ikke noe mer om handlingen enn det hovedpersonen visste, til en halvtime ut i fil men. Det er jo ganske drømmeaktig og gåte fullt i den første delen, det er liksom en hemmelighet. Og jeg visste ikke seiv hva den hemmeligheten var. Så jeg fortsatte å skrive på den bare for å se hva som skjedde. Sånn utviklet det seg. Jeg liker bedre og bedre den måten å skrive på, å ikke vite hvor det går. Det er mange som sier at man ikke kan skrive en eneste linje eller en eneste replikk i et filmma nus før man vet hvordan slutten på filmen skal være. Det er jeg veldig imot. Det passer ikke meg. Det er deilig å ikke vite. Det er litt som å være på kino seiv og lure på hva skjer nå, hva skjer nå. Jeg vil gjerne bruke den de len av opplevelsen, jeg vil gjerne være på opp dagelsesjakt sjæl, liksom. Ellers blir det kjedelig. Jeg er veldig begeistret for Charlie Kaufman. Han begynner å jobbe uten å ha noen klar plan. Han har som prinsipp at hvis han klarer å male seg inn i et hjørne, så er han fornøyd. Det har jeg gjort med Naboer også, skrevet meg inn i et hjørne. Her finnes det ingen vei ut. Og så gå videre derfrå. Pål Sletaune er en person som ikke bryr seg noe videre om pornografi. Han har for ek sempel aldri sett filmen Rocco Never Dies, med pornoskuespilleren Rocco Siffredi, dvs. den ordentlige Rocco, italierenen som Tho mas “Rocco” Hansen rappa navnettil uten å vise tegn til blygsel. Denne filmen er et tegn på at visse deler av showbiz har gått fullsten dig bananas. Den er en pastisj over James Bond-filmen Tomorrow Never Dies. Det er en mainstream hard core pornofilm, med mas ser av actionscener. De skryter fælt av det høye antallet stuntmenn som er med på co veret. Det er altså ikke S&M-relatert nisjepor no. I en scene ser vi at Rocco stapper pikken sin langt ned i halsen på en villig dame som egentlig er en spion eller terrorist eller hva det nå var. Rocco gjør seg ferdig, og griser henne til noe grundig over hele fjeset. I neste øye blikk tar han fram en svær pistol og dytter den godt ned i svelget på dama, og trekker av. Det er ikke godt å si hva som gir ham mest nytelse. Av denne lille solskinnshistorien kan vi lære

v-rv

co m

fHHSSKSk

° 5*

-4w>. . - -> fIHBHHBHBSSSHsImwÉikä’ v

fm wm o§n> -Æxsfc jggji w

t*

En bankkonto tilpasset studenter Postbanken Leve Student er en banktjeneste som er tilrettelagt for deg som studerer. Her får du bank tjenestene du trenger hver dag. Konto, bankkort, kredittkort, telegiro og nettbank. Vi i Posten har tid til deg når du har tid til oss. Postbanken gir deg banktjenestene Postbanken - en del av DnB NOR Bank ASA

Gunstige åpningstider gjør at våre økonomiske rådgi vere er tilgjengelige utover vanlige bankers åpningstid. Stikk innom nærmeste postkontor for en lønnsom prat.

at sex noen ganger henger sammen med vold. La oss kalle det sexvold. Denne kombi nasjonen kan grovt deles inn i to: 1). Positiv sexvold, som f.eks. en klaps på rumpa, eller en vennskapelig ørefik. Ikke noe problem. 2). Negativ sexvold, når damene ender opp som spermdryppende lik. Naboer er sannelig dyster. Hva fikk deg til å gå for denne type tematikk? -Tematikk? Hva mener du tematikk? Det handler om en fyr som har voldelige ten denser som han aldri har turt å se i øynene. Og så skjer det en hel rekke ubehageligheter.

posten NATT&DAG / MARS 15


,

: :

:g :>SiiC

V

#

;

I:

/Ær W

'Ér- " :fwÆÆ\

v-; .tf

-

i\tW*éÆtm jPL«sA

jf

jggF

,' ' •'

»Jyr y/JIJ\\ «

"

»v.• - -'-

|

:-£t-..^

\} 4fof

.

JMMjg! -.

Wl^J

V /•

.

'

'.

-

r

\„,,

$,

„ r

f|gi|^:

„•_;

.•

.

'

LJllIlllf rf |L - •

.

v o.% ?$&

v-v


falt'

f§J

Jff

m

§

a®* *,r.

|

Il

'Il

li

Sn

11

fS

fgj|

W

$$ '§jjj[

W* HL *»JHF

b

eit

k BrøBaHl

%P

'

m

'WH

1

fl M^M^^B^M|^^^H|B HB ^lB MMBP

B

bHB

jj

J|

>'

,_.

1

*

mgmßm

agflgflflßJP

SUp;

|

/

päg^l

jj

.dnß jÆ

som å krysse grenser. Å gå over streken og gjøre noe man egentlig ikke bør gjøre. Her er det akkurat som om han får lov til ågå over med oppfordret til det. Det som er veldig interessant med dette er at man vet jo ikke

iili^riiilS^j jV(l/j)

fFCir ät folk §0111 S©f filmen vil føle ef snev av |(y|(|"

H

t

°

d

enkelte scener. 77

m&mmmm

helt hvor disse grensene går. Jeg tror at folk som ser filmen vil føle et snev av medskyldighet når de ser enkelte scener. Han ser ikke

Æ^MSm og skriver det kommunistiske manifest. Det er veldig interessant. To forskjellige revolusjoner,

%**-

seg seiv som en voldelig mann. Han ser seg seiv som en stengt mann. Og dette tenker du på. Er du en voldelig person? - Nei. Har du intervjuet hun som lagde American Psycho, liksom? Tror du at vold kan være motivert av sex?

en som lever ennå, og en som er død. Dada er en kunstretning som ønsker å bryte med etablert kunst, etablert politikk, og så videre. Det er en slags nonsense-greie. De utforsket en masse ting. Max Ernst, Hugo Ball, Tristan Tzara. Det høres ut som en kul film.

j < & i W *J , j C B | I 1 I i Q | I | Br^^Pre-r<4Lj|B

- Det kan være det. Som regel ikke, tror jeg. Det kan være en veldig mørk side av seksualitet som kan gå i mange retninger. Det er jo mange som tenner på vold. Ett eller annet sted krysser de to tingene røtter. Jeg mener absolutt ikke at all sex er voldelig eller at det har noe med destruksjon å gjøre. Men i noen sammenhenger er de knyttet sammen

-Ja? Det hadde faktisk vært jævlig interessant Og så kan man lære noe samtidig. -Ja ja. Jeg tror poenget med film er ågå steder man ikke har vært. Det er synd at filmer som handler om kunstmalere som oftest er gørr kjedelige. - De er jævlig kjedelige.

tene. Når man blander disse to tingene, blir det fort opptattet som spekulativt, det er provoserende for folk.

De er prektige. Og de tar utgangspunkt iat alle som sitter i salen virkelig forguder kunstneren.

Puh. Nok om det. Hvordan liker du de publikumsvennlige norske filmene som har blitt så populære? - Jeg har ikke noe imot det. Noen av dem er ålreite, noen av dem er bra. Jeg synes det er veldig bra at det lages filmer som folk går og ser. Det er jo ikke alle disse filmene som er ment for meg. Jeg er allerede lei av å få det spørsmålet. På verdensbasis kommer såpass

- Den filmen om Francis Bacon var veldig bra, Love is the Devil. Den viser Bacon som det svinet han var, men han var jo en bra maler. Jeg vil at noen skal lage svære, fete spillefilmer om folk som Roald Amundsen og Thor Heyerdahl. Er du interessert? - Nei. Men jeg kunne tenke meg å lage film om Arthur Omre, smuglerkonge og forfatter. Han skrev Smuglere og Flukten og en masse

B^^^^nTr7lTTnWTTinT7y|^rT|y!T9jtBHJI

få filmer som er bra, jeg prøver heller å få med meg dem, lese bøker og holde på med mitt, liksom. Jeg er mer opptatt av det, for å si

romaner. Han var storsmugler på nesten femti år før han skrev sin første roman. En mann som fait. Dette var på tjuetallet. Jeg synes

M^mmKkJL Jm

det sånn. Jeg er ikke helt i målgruppa. Hvis du kunne gjøre akkurat som du ville, med ubegrensede budsjetter, en skikkelig drømmefilm, hva ville du laget film om da?

mellomkrigstiden er en veldig interessant periode. Verden har ikke kommet så veldig mye lenger enn det. Man driver fortsatt med å utforske de eksperimentene som ble utført da.

- Surrealismebevegelsen. Dadas fødsel i Zurich i 1915-1916. Sveits var nøytralt under den første verdenskrig, så det var mange kunstnere som flyktet dit. På den ene siden av gata sitter de og skriver det dadaistiske manifest. På den andre siden av gata sitter Lenin

Utforskningens tidsalder. Den gamle verden er død, og den nye verden har ikke stivnet ennå. Det skulle jeg gjerne laget film om.

S

8 |

j t \llCl

ij 11 j1*1 B B*J iB

fe §H«F JBPå 1 N

rnKSMuliuTITii f M »XiXS fA i B

j

fefe

r4tm

TiKJLXjM

WO^g^Kji^gW|MBPfc^T|PPOpM^BBRrj

Pal Sletaunes film Naboer har norgespremiere 11. mars. NATT&DAG / MARS 17


I—1— B —B § BBH — MH >irT PfeÉHI JL _ TII B _ |_j. jp-

'

Hvor mye moro kan man ha i løpet av 48 timer? I de neste utgåvene skal vi i samarbeid med våre svenske og finske venner i Nöjesguiden ta deg med til de råeste byene i verden. Du vet like godt som oss at vi vet alt om Oslo Det er på tide å utvide horisonten litt

'

'

'

'

_

'

-

'

'

iftllStSSIlSIlilltfitSiilfeSlte

-i

1

Sola skinner, bassen rumler, og du kan fortsatt observere Von Dutch-caps over blonde lugger. Pastell hvor enn du ser. Det er flott. Vi sendte en nerd fra New York for å undersøke. TEKST MARTIN GELIN FOTO NORA BREMNÆS

ger som har latt seg bleke en smule av de karibiske vindene. På kveldstid er det som om verden tilpasser seg Miami, når havet og him-

formål. Washington har politikken, Los USA HAR ULIKE HOVEDSTEDER for ulike Angeles har underholdningsindustrien og New York har, tja, alt annet. Men Miami har huden. Ingen steder i USA er man så utseendefiksert som her. Aldri føler man seg så stygg og hårete som når man går rundt på Ocean Drive, strandpromenaden i South Beach, den dekadente sydspissen på halvøya som kalles Miami Beach. South Beach er en uimotståelig smørje av turkise art deco-hoteller, karibiske bassganger, opp-pimpede biler og voksede homser. Overalt sitter folk med åpne skjorter og spiser hummer. Åttitallet tok aldri slutt her. South Beach er Rio de Janeiro med spanglish-brytning, eller Los Angeles med modeller som ikke engang prøver å bli skuespillere. Man venter forgjeves på noen “slash actress”-suffikser, men disse jentene er Modeller, punktum finale. De har eventuelt gjort en musikkvideo eller to, men de tror ikke at det gjør dem til noen Cameron Diaz, og det respekterer man dem for. Miami har en helt egen fargeskala. Absolutt alt er hvitt, rosa, turkis og lyseblått. Pastellfar18 NATT&DAG / MARS

skjortene. melen samme som meg, alle hotellene Bor får man i New farger York, som er Miami og le keplassen. Det er en totimers flyreise til fem ten hundre spenn og plutselig er man i en annen dimensjon, helt uten decaf-skadede og, tja, tenkende mennesker. Miami er en fantastisk overfladisk by og det behøver man av og til. Altså, det kan ta et kvarter å finne en butikk som selger en dagsavis i Miami. Man blir som en helt annen person når man kommer dit, og synes plutselig det er helt greit å gå rundt med en is-latte i en teit skjorte og nynne på kubanske ballader. Begynner man å snakke med folk på South Beach viser det seg at de fleste er newyorkere på opptining, alle utstudert kamuflert som innfødte Florida-playere. I fire-fem dager el sker jeg Miami. Så lengter min stressede kropp alltid hjem til New York igjen. Jeg klarer meg bra en stund, men før eller senere ligger jeg alltid på en eller annen strand og føler meg som Paul Giamatti og George Costanza og lurer på hva A.O. Scott har skrevet i The Times i dag.

Men nå har jeg akkurat ankommet, sammen med min kjære venn Roger, og for en gangs skyld er reisen sjukt bra ordna, uten noen andre förpliktelser enn å skrive denne artikkelen. Jeg har klart å overtale eieren av et av South Beachs diggeste hoteller, 90-talls postmoderne døpt til nettopp The Hotel, til å gi meg en jævlig bra deal på ett av deres beste rom. Så i stedet for den sedvanlige nervøsite-

ten/skuffelsen når flyplasstaxien bremser inn ved hotellet (faen, sånn så det ikke ut på Internett!), vet jeg denne gangen at det kommer til å bli bra. The Hotel er et lite sted, fire etasjer på Collins Avenue, ett kvartal fra stranden, og det er innredet i den myke, pastellfargede, tropiske fargeskalaen som virker være dogme på alle småhippe hoteller i så vel Florida som California (for en skandinav/newyorker er så klart farger i det hele tatt noe veldig eksotisk). Ba det på rommet vårt er større enn leiligheten min i New York, men det beste her er svøm mebassenget. Byens luksushoteller - Shore Club, Delano, Raleigh - har større og finere bassenger, men jeg har en greie for basseng på taket. Det blir lett sånn mår man har sett på ufornuftig mange Big Pun-musikkvideoer.


g# *

iBPR'

mmm

Wmå

$1

Sjp

|

fr K

I

-,

.. „&&.

+å£&m >v

k&M'. ...;

*

.

wlm&mm

;?J

f

li.* * 1 '••j?,A'.v .

*

,

“VY’^r-’

u/f

.- -

,*r :

é,

: !

v

x{ I Bl

!

.

' !

: \Æ/h, > w|jWffltø

| m

M4‘

'" ’

,, jrøB f. f r ?Ä|iL i W HB'

.

;

...

Vi

Si,

| !

111! ; iy |

i

I

-

1 8 V II

•>

'

.

V

¥,t ,

H

. : .

:

:

::v^-V;. v..; : 5 I

: AÉɧÉi f ISlfe ?

: f i J |

•; I g

ivi-i'. .-' . .• v, : "y v. *^É*Bi§fetoill!#Ä^Äiv M—;

; .I I . . ; i ? ' '. ' i;'i IIII

• .

>:; ,

Xn^

1 «'';.: iWVv,;;,/ W&4 ; WSSml:

diSilS1:

L-'. i

I

•&v /5V *s\ • fe..'%yjj^Sgfei8i?,ifa.l . ’~~ 0" • ~ j..;:. . .',.,,-;.^V'-' - ' ;'••. -’y/v*’: :, v\;"'.: -. W^rVrWini * ''&***& Jffr*'

1 I

lH/ v *!* ’

1 HHH

i^yifHH li: ... v: sV

a1'*aj

I V

.

WR J# f§ *,

'•

I ,

.

* ,/:‘

v^vtii - .,

:

V'; ::

-

r '

wÉkm:

|i

." i I

v^^-:

j

'.

.'" ' v


r

i

! 48 tips til miomi Ocean Drive 1 South Beachs strandpromenade og para| degate. Her ligger mange av hotellene, bårene og restaurantene. Turistvennlig og * moro, som en tjuefiretimers catwalk med | en ustanselig strøm av folk som vil vise - fram seg seiv, sine partnere eller biler. Man havner ofte her etter en dag på | stranden.

I 1 I 1

The Hotel (801 Collins Avenue) Sympatisk og elegant firéetasjers hotell med nydelig svømmebasseng på taket og en av de beste restaurantene i South Be ach; Wish.

ner i klubbens wigwamer, avsides gjemt halvveis ut på stranden. Nattklubben Pe arl ligger i lokalet ved siden av og noen gånger slås de to klubbene sammen og det utarter seg til et inferno av svett ompa-house med nystekte Diegoer i Oa kley-briller og dyre flasker overalt. En skik kelig idyllisk Miami-klassiker. Lincoln Road Kryss Alton Road, og du havner på Miamis fineste gågate. Massevis av bra res tauranter (og mange turistfeller), yrende folkeliv og bra marked i helgene.

mmlåm,

WSBmss&fe.

t

Loews Lincoln Road Cinema Den største kinoen i South Beach.

The Shore Club (1901 Collins Avenue) | Miamis seneste tilskudd blant luksusho- teller er egentlig det eldste. På 1920-tallet var dette byens mest eksklusive strand-

Downtown Best på avstand og på kveldstid, når skyskraperne lyser opp i neonfarger og blir til fine prospektkort. Best å unngå ellers; ar-

| klubb. I dag er det et av verdens mest eiegante og veldesignede hoteller. Jennifer Lopez har eget rom her.

beidssted på dagtid og helt øde etter klokken syv.

Delano (1685 Collins Avenue) lan Schragers flaggskiphotell fra 1995 har ' definert Miamis estetikk siden. Alltid fullt I av Hollywood-folk, artister og modeller. 1 The Raleigh | (1775 Collins Avenue) Klassisk luksushotell som akkurat har blitt pusset opp og blitt et av byens hotteste. | Har i hvert fall det mest imponerende _ bassenget. • I Stranden i South Beach Miami, eller egentlig hele Florida, har en I mer eller mindre uendelig strand. Men I hvis du vil henge med de vakre menneskene, skal du ta sikte på strekningen fra 20. gate og nedover. Scarface Den beste Miami-filmen som er laget, om ikke den mest oppmuntrende å se før reisen. Ago (1901 Collins Avenue) “Fin” og fin italiensk restaurant i lobbyen på Shore Club.

Puerta Sagua (700 Collins Avenue) I Miami må man spise kubansk. Alle de dagene da man verken vil leke Tony Mon tana eller være autentisk i Little Havana,

da havner man her, på en eldgammel kubansk diner som alltid ligger et steinkast fra ens hotell. Du drikker cafe con leche og spiser arroz con polio. Du får svarte bønner i en separat skål og snakker base ball med gubben bak disken.

Så jeg og Roger ifører oss entusiastisk våre veldig, veldig skrullete hotellbadekåper (en slags tynn, flagrende, luksusbatikk, hvis det finnes noe sånt), legger oss ved bassenget takbassenget! - og bestiller den første av mange runder med Bloody Marys. I bassenget sitter tre dritpene latinamerikanske chicks og to feite, skjeggete menn. Rundt oss vaier ame rikanske flagg. Vi ser ned til stranden, som er prikkete av parasoller, og havet, som er full av yachter, og over flyr massevis av private helle koptere med rike menn og venninnene deres. Jeg og Roger er Al Pacino og kompisen hans i Scarface når de drikker tøysete paraplydrinker og titter på bikinier i begynnelsen av filmen, før alt går til helvete. Det er tidlig på ettermid dagen og jeg har på meg mine dritstygge Shabba Ranks-solbriller. Vi bestiller masse

David’s Café (ulike adresser) En annen enkel kubanske klassiker. Den døgnåpne restauranten på Collins Ave og 14th Street er pålitelig for en herlig beef stew stew etter etter festen. festen. Clevelander (1020 Ocean Drive) Hotell med en bar som er et av byens mest populære turiststeder. Har Hot Body-konkurranser i helgene, der folk kler av seg for sjansen til å vinne en slant penger, mens folk plystrer og grynter og tar bilder av toppløse jenter med telefone ne sine. Skal også være et greit hotell å bo på.

bloodys og jeg sitter og ljuger for Roger om alt jeg pleier å gjøre i Miami, vi ler av våre homo badekåper og livet er generelt ganske sweet. Fra høyttalerne kommer en slags musikk, den i Miami alltid nærværende hotellelektroen. Mi

Wish Nobu (1901 Collins Avenue) Verdensberømt sushirestaurant eid av Robert de Niro. Anses å være en av de beste

(801 Collins Avenue) Fin og koselig Middelhavs-karibisk restaurant i tilknytning til The Hotel.

sushirestaurantene i verden. Også på Shore Club.

Little Havana Siden 1960-tallet har cubanere valfartet

Delanos hotellbar (1685 Collins Avenue) Innendørs som Alice i eventyrland. Utendørs fortsatt en av de beste bårene i byen. En ti år gammel klassiker og et must ved første Miami-besøk.

til Miami på jakt etter den amerikanske drømmen, eller i hvert fall litt lomme penger. Her, sørøst for Miami Beach, finner du den største cubanske befolk ningen i USA og det ser ut akkurat som på Cuba - masse fine rombarer, salsa, og aldeles ikke så farlig som folk skal ha det ti i.

ami har to soundtrack. Dels den karibiske ly den man hører uavbrutt fra bilene, fra klubbene og på strendene - reggaeton, soca, dancehall, lovers rock, salsa, haitisk zouk, me rengue, bassganger. Dels den svale loungemu zak som ble oppfunnet en gang tidlig på 90-tallet, og som nå blir masseprodusert på sånne samle-CDer i papp med retrokitsche omslag og artister som enten er franske, eller har franske navn. Det er en egen sjanger, en smørje av bossanova, house, techno, electro, samba og en slags svak ide om hva jazz er, og den får meg til å lure på hva slags musikk man spilte på alle disse chice boutiquehotel lene før 1993.

Rumi (301 Lincoln Road) Intim men ofte stappfull og hemningsløst dekadent nattklubb. Peil deg inn på VIPrommet i overetasjen. Jackson Memorial Hospital (1611 NW12th Avenue) Sykehuset der Gianni Versace døde. Alton Road Gaten som utgjør den vestre grensen for de mest intensive delen av South Beachs natteliv. News Café (800 Ocean Drive) Fin frokost- og lunsjkafé på Ocean Drive, med romslig uteservering og godt utvalg av internasjonale aviser, noe man får behov for etter noen dagers døsing på stranden. Først og fremst det beste stedet å se på folkelivet. Nikki Beach Club (1 Ocean Drive) Eksklusiv medlemsklubb som også finnes i Saint Tropez. Har blitt litt mer sidrumpa med årene, men er fortsatt en av den internasjonale bratscenens absolutte hjør nestener. På søndagene ligger folk å kli-

20

NATT&DAG / MARS

Little Haiti Miami er en smeltedigel for alle karibiske land. Haiti er blant de best representerte og her får man en god mulighet til å gjøre seg kjent med et land som det neppe vil gå charterfly til med det første. Sympatis ke kafeer, fantastiske veggmalerier og små voodooshow for de turistene som kommer seg hit. Little Haiti ligger mellom trendige Design District og gettoen, Liberty City, kjent fra så vel 2 Live Crews tekster som TV-spillet Vice City.

Vi har bestilt bord til klokken ni på Ago, en ita liensk restaurant som ligger på luksushotellet Shore Club (deres andre restaurant er sushi stedet Nobu, noen som sier en del om stan darden på denne sjappa). Når vi ankommer er det releasefest for en eller annen kokebok og stedet er proppfullt av Miamis gourmeter og sosietet. Jeg konstaterer at overklassen ser omtrent lik ut over hele verden; rutete røde

*4 •***»«»«

“Miami har en heit egen fargeskala. Absolutt alt er hvitt, rosa, turkis og lyseblått.” bukser, silkeskjerf i halsen, umoderne gullBreitlings og fluffy hår. Vi drikker noen glass champagne før vi setter oss til bords. Det er en fantastisk restaurant, med forutsigbare men perfekte italienske klassikere på menyen. Roger påpeker flere ganger at de har den bes te olivenoljen han noensinne har smakt. Nes ten alle de andre gjestene er rike, eldre par i pastellfargede skjorter. Det er lang kø for å få bord og personalet lykkes ikke helt i å få oss til å føle at vi kan spise våre 34-dollars forretter i vårt eget tempo. (Rettere sagt: de kommer med hovedretten mens Roger fortsatt sitter og raller om olivenoljen på capresesalaten sin). Regningen havner så klart i nærheten av en halv månedslønn, men den besto da også av et dusintall vodka/amaretto-drinker på om trent to desiliter hver. Vi runder hotellets hage der man kan ligge og slappe av i deilige hen gekøyer og harem-liknende puterom, stirre på verdens høyeste palmer og, så klart, digge til hotellelektroen. Ved siden av Shore Club ligger at annet luksushotell, Delano, og deres hotellbar har vært selve definisjonen av Miamis uteliv de siste ti årene. Man synker inn i en verden av enorme hvite draperinger og evighetsbasseng, Hollywood-piker og gressplener med overdi mensjonerte lysestaker, og alt føles veldig “Ali ce i eventyrland". Vi klarer å få i oss et par drinkerfør vi til slutt havner på nattklubben Rumi på Lincoln Road. På Rumi er alle fra New York. De mannlige gjestene har svarte skjorter med oppbrettede ermer og alle jen tene ser ut som Rosario Dawson og Paris Hil ton. Vi maser oss inn på VIP-rommet i overetasjen - å gå ut i Miami handler veldig mye om å mase seg inn på ulike VIP-rom - og det er tirsdag, men føles som verdens siste

r——————————— —i — — — — — — — — — i

i Beach house

Design District Å reise rundt i selve Miami, det vil si den tremillionérsmetropolen som ligger utenfor Miami Beach, er stort og forvirrende. Men legg gjerne inn et besøk her, en by del med mengder av imponerende design- og kunstforretninger. Alle gater i Miami er nummererte, så det er ikke van skelig å finne frem. Design District strekker seg mellom NE 36th St. og NE 41st St. Her finnes også en hel del stilige barer og den utmerkede, og selvfølgelig veldig estetisk velfungerende, restauranten Grass.

I Hvis du ikke fikk med deg Bylarm i februar skal du ikke være så veldig lei deg for det. Hver mars arrangeres nemlig verdens diggeste musikkonferanse i Miami, Winter Music 1 Conference, helt og holdent viet til house og beslektede rytmer. Bransjekongresser høres I kanskje ikke så crunk ut, men gud bedre, denne er det Folk kommer fra San Fransisco og Chicago, Montreal, Amsterdam og gud vet hvor, og virker oppriktig glade for å være der. I 1 tillegg til paneldebatter, nettverksbygging og et ukjent antall DJs du aldri har hørt om med | “årets sommerhit, jeg lover deg” i bagasjen, kan du oppleve verdens beste DJs spille på _ strender, ved svømmebasseng og på takterrasser til alle døgnets tider. Stranden er full av canadiere og briter som slikker sårt tiltrengt sol, mens de utveksler telefonnumre og MP3| filer. Solnedgangen kan nytes med Timmy Regisford bak spakene og en gratis drink i hånden. Middagen kan inntas med Little Louie Vega ved nabobordet. WMC feirer tjue år i år, I og kan skilte med Shelter-fest på Nikki Beach, Blaze-konsert med Barbara Tucker, hele gjengen fra Om og Got Soul og Defected og you name it. Love is the message, så klart.

I

Sjekk ut www.wmcon.com for mer informasjon

i

_


p—————————— — — — — — — — — — —

! forts. 48 tips til llliami Casa Casuarins

1

J Crobar

1 (111 Ocean Drive)

(1445 Washington Avenue)

| Gianni Versaces legendariske luksusvilla på Ocean Drive er faktisk gatens eneste “ private residens. Den italienske designe| ren ble skutt og drept utenfor huset 15. _ juli 1997. I dag eies huset av telecommil-

En av Miamis største og svetteste klubber. | En del vodka/redbull-streitinger og attitu- > de, men alltid et sikkert kort hvis man vil feste til fem på en tirsdag, noe man gene- | reit vil i Miami.

I liardæren Peter Loftin, som har åpnet en |av byens, ja verdens, mest eksklusive medlemsklubber her. Hvis du er så heldig I å komme deg innenfor portene får du se l et fantastisk palass med observatorium, fontener og Versaces Medusa-logo i moI saikk overalt. 1 Venetian Pool I (2701 DeSoto Boulevard, Coral Gables) En halvtime utenfor byen, i det noe roli* gere Coral Gables, ligger det som generelt | anses å være verdens vakreste svømmebasseng. Bygget på 20-tallet og foreviget i “ hundrevis av filmer. Kafka’s Used Book Store i (1464 Washington Avenue) g Bare i Miami kan en eier av en bokhandel synes at det er en god idé å kalle opp buI tikken sin etter Kafka. En liten oase for byens bitre enstoinger som ikke

Opium Garden (136 Collins Avenue) Enormt stort og populært klubbkompleks med minst et halvt dusin ulike dansegulv, som likevel holder relativt høy kvalitet. I helgene holder hiphop klubben Privé til her og det er det verdt åfå med seg. Har typ hundre forskjellige VIP-rom og det er så klart der det skjer.

MM MM mmj

ZfimlWk Bl Km

1 | I |

n

li ImI Hi

Winter Music Conference (South Beach)

I

jJfl flæflii' fl

|

I mars hvert år kommer verdens største . dansemusikkonferanse til Miami. Byen 1 oversvømmes av bleke, britiske DJs og g modellene, trainspotterne og A&Rene som avguder dem. En utmerket anledning til å henge rundt på gratisfester, drikke sponsorvodka og høre bra musikk.

WBBM Uk M fggggi H* kl Bl \ B«B L

I

jjC

JHEHB^|||^HflKflbÉÉk JH JgHBÉ^Jg|

| “

(1065 Washington Avenue) 1 Klassisk diner fra 1948. Rå kromfasade, | vinrøde vinylseter og tjue sider med burgere og smørbrød. Kjempebra brunch. 1 Amerika, for faen!

være verdens lengste meny. De har alt. Og du vil spise alt, til klokken fem om morgenen.

g

(1811 Purdy Avenue) Lavmælt skatebar med biljardbord og

La Sandwicherie

fl

fl HfH

mm mm fljfl flkfl flffl Hl fl gB B mLm BHH flLfl

åHnwk fljl flH H H Hg BLJV Hl

Jerry’s Deli | (Lincoln Road/Coliins Avenue) Enorm, døgnåpen diner med den som må I

I llth Street Diner

wm H

HBBpBHfl^BHPPHjflHBBi^^^^^Bl^^^^^BBBBr ‘ ;

7

*' yÄ

-‘

Purdy Lounge | .

I (229 14th Street)

gamle Snoop-skiver og gutter og jenter

| Når man er oppvokst i et kaldt land (pre _ røykeloven) slutter man aldri å fascineres

med sjokkerende mye klær på, som koser | seg på en veldig iaid back måte. _

I av at det finnes restauranter med permaI nent uteservering. Dette er en liten fransk

Rokbar

sandwich ba rog det er alltid mj ukt a beI gynne dagen med å sitte på deres barsto-

(1905 Coliins Avenue) Rock er hipt og her er man hip og danser

ler, spise deres enorme, oljete baguetter 1og høre på den franske innehaverens utleI veringer av ulike kjendiser som har vært fulle der.

til rocken. Når man er lei de mer sofistikerte alternativene som ligger rundt hjørnet.

r\

i

1

II.»

Det lønner seg

|

o

alltid

t"(2k l c | i 11/*! fik n IC? lOCJVUiU I

I

I

Ihi (C * IvO

a

I kjøpe

F RF I 'w'l\L./\

fli j-øj- £|y drOf!

La Carreta | Les Halles

(ulike adresser)

|

(2415 Ponce de Leon Boulevard) Hit skal du gå når du er ute etter en ekte g fransk bistro, til fordel for middelmådige _ South Beach-kopier. Drives av Anthony I Bourdain, forfatter av Kitchen Confidenti-

Man kan slippe unna Mac’ern og BK i Miami, for det finnes så mange mye bedre cubanske fastfood-steder. Dette er den vanligste og beste. Seks dollar for et herremåltid.

1 g _ *

g al.

l fton

forkrinrlckocfillinn I v-/ f i IL4I IvJOUOdI IIIII iy f . nnrnntprf fl 11 H <stin yUlUllieil yUJIbliyOlfcJ IVUI^.

\Js\2Vyi H III, 4>|| ,M

I

I BED

Vespa Miami (7th St. mellom Collins og Washington)

(929 Washington Avenue) Gimmicken er at man spiser liggende ien I seng - wow! - men stedet har faktisk vel-

Å leie scooter er en god idé hvis man vil bevege seg utenfor de åtte kvartalene man ellers oppholder seg innenfor i

|

S0U,hBeach'

1

Mark s South Beach

I

- Tantra (1445 Pennsylvania Avenue)

(1120 Collins Avenue) En av de beste restaurantene, med fin

. "

VØlCSIGTVI

| Ditt følge må ha litt humor for å sette pris _på denne restauranten, som satser på “aphrodisiac cuisine” og ser ut som et

middelhavsmeny. Men man går hit like mye for åpå nært hold kunne observere hvordan en modell ser ut ien Gucci-kjole.

g _

C71DPY IV-/K1IA

1 buddhistisk homen. GuMsr .vekte I

pMri (1. Ocean Drive)

i

I Mango’s Tropical Café (900 Ocean Drive) I Etter et par dager i Miami erdet ikke vits i å late som du er kul lenger. Det like greit å 1 I ramle inn i denne heidundranes turistI fella, drikke utvannede margaritas og

En gang til: Solbrun houseklubb med Die- | goer 1 Armam Exchange-linbukser. I Big Fish (55 SW Miami Avenue Road) Når du vil forlate South Beach og samtiI

I glane på bikinibabes som danser til hysterisk merengue på scenen. Wohoo! Kun g mulig å holde ut etter klokken tre på nat- ten og veldig, veldig mye sprit. Om du vir-

dig få deg et realt måltid mat. Å sitte ved kanalen, Miami River, føles mer som å være i Fort Lauderdale eller en annen idyllisk Florida-by.

Q 11161

£_ * 161I6

f FOi

p6ny6n6.

Og

blir det ekstra I

1

»H

lager, #

til

70 /\J

de

innen

overs I

ilbake - uten

Lz-ir 1101

vi

valuta

I

gebyr. v/ /

f! f | 1 U1IK6 VQIUTQ61

øvrige t 48

skaffer

timer.

.. • *

J <'B| ,IB BHL HJj ™

|

« JBL

SkyBar (1901 Collins Avenue) Fantastisk fin, marokkansk innredet

I

lounge i Shore Clubs første etasje. Perfekt g ä begynne kVe' de"'

fo iQl

I

1 kelig går for spring break-pakka kan du g også sjekke ut Senor Frog’s rundt hjørnet på Collins, men det anbefales kun hvis du * er under 22.

I £}* meiiomcoumsoS

i*\ L/U

g _ •

I

BH

flv JBk Bp ÆmåÆ «JtoBBb \

UPP MfcR

\/ AIII T A VALUIA

POP hOK

PFNJH F Kl F r tNbtNt

Her finner du FOREX:

| Fin liten skatebutikk med kompliserte

g

I

I

• Oslo Sentralstasjon, Sentralhallen tlf. 22 17 60 80

| kete Armani Exchange- brats er

g

• Øvre Slottsgate 1 2, Egertorget tlf. 22 42 10 02

I velkommen

I

1 | -

bl

Barney’s New York (650 Collins Avenue) Fintfolkets klesbutikk med alle designerklær du trenger for å late som du er en av stamgjestene som får krite i baren på Delano.

• Oslo Sentralstasjon, Fiytogterminalen tlf. 22

• Fridtjof Nonsens plass 6, tlf, 22 41

17 22 65

30 60

p or mer j n f0 $e; wWW.foreX.nO

IBI^^BBBflflflBflBflBflflBHBflBBflBBfll^^^^^^B NATT&DAG / MARS 21


r i Strandhus

|2|ØÉ$£>, p«r*

:"

JØfå®h\

,

I

i i

| Det kunstneriske alibiet for å henge ut på Miami Beach, hvis du skulle trenge et er utvilsomt - studier av art deco-arkitekturen. Den dekadente blandingen av funkis og art nouveau, med inspirasjon fra industrialismen og "det gode liv”, passet perfekt til både form og innhold i I Miami Beach. Hele stedet ble faktisk gravd opp av Biscayne Bay av noen driftige karer som 1 ville lage et ferieparadis ute i bukta. Så godt som hele South Beach ble bygget ut i denne I stilen på 1920- og 30-tallet, den gang som nå primært for å huse tilreisende solbadere. Med arkitekt Henry Hohauser i spissen fikk stiien sitt lokale tilsnitt, og her ved Atlanterhavets * varme strender, og rett ved Karibien, ble det selvfølgelig pastellfargene. Etter byfornyelsen på I 80- og 90-tallet ser de igjen ut som sukkertøy, og er en fryd for øyet. Men så lenge du er stuck her hjemme kan du varme opp med noen lokale varianter. I Norge ble stilen ganske I kraftig overskygget av funksjonalismen, men det finnes et par eksempler. Operapassasjen i

| .

Folketeaterbygget er laget i deco-stil, så ta en grundig titt neste gang du står ikø til Stratos. 1 Og i Kongens gate 6 ligger selveste Sjøfartsbygningen, med et nydelig sjøgrønt | inngangsparti, tegnet av Arnstein Arneberg. I Bergen kan du se litt deco-inflytelse i Lysverket i Rasmus Meyers alle 9, for ikke snakke om i kaffeserviser, olje/eddik-sett og coctailskap i I møblerte Løkka-hjem over det ganske land.

g

k-—- — — —

1 *

'

1 1 1 t ;

«øfi0

k 1 ,.

f

ti*

l»l.

f

fredagskveld. Det er hud overalt. Det er Lil’ Jon på anlegget og helflasker med designervodka på alle bord. Vi danser med jenter med søte hatter og vi har aldri før vært så gode til å danse. Jeansene er gjennomvåte av amaretto-søl og Roger synes hver låt som spilles er den beste. Og akkurat når det er som en filmscene der man tenker “hvorfor filmer de dette, det skjer jo ingenting, alt er jo fint, her er det jo ikke noe DRAMA”, jo, akkurat da - poff! - skjer det. Jeg sitter på en sofarygg som går helt ned til underetasjen, fire- fem meter rett ned, mot en kantete trapp. Roger sitter ved siden av meg (lykkelig konstaterende at hver låt helt

K%mWmw1 11WA fa r *®f» ’•

V'

'

korrekt er bedre en den forrige) og plutselig gjør han ikke det lenger. Han ligger der nede, i trappen, i fosterstilling. Jeg fyker ned for å se hva som har skjedd, men dette er USA så det står allerede fjorten karer rundt han som skal “ordne opp". Han er ikke død, oppdager jeg, og det føles godt. Jeg klarer til slutt å forklare ordne-gutta at jeg er kameraten hans, og jeg spør Roger om han vet hva som har skjedd, om han vet hvor han er, og han svarer “New York". Fem minutter senere kommer det en ambu lanse og en båre og vi kjører i motorveiens ras

*

keste fil i 200 kilometer i timen til et dritstort

helt land, hennes hjem, helt ødelagt av vann og vind, og døde mennesker overalt og leker som lå og fløt i sølevannet (og nå, flere måne der senere, er dette bilder vi alle har sett altfor tydelig i en annen sammenheng). Hun sier hun skal be for min venn, og setter seg og luk ker øynene og holder sølvkorset sitt i hendene og mumier på haitisk kreol og det er kanskje det vakreste jeg har sett.

r r.

I likhet med alle andre steder som handler om fest og glamour, om å være pen og ha det gøy, hviler det noe vemodig over Miami. Man mer ker det kanskje først når man er alene, eller når man sitter i taxi på vei hjem fra et sykehus der en kamerat ligger og ikke helt skjønner at han kunne ha dødd. Oioioi... livet, ass, for en skjør tråd det henger i. Klokken er halv åtte på morgenen og jeg er i grenselandet mellom å være full og ekstremt fyllesjuk, og da kommer man på sånne tanker. Miami er som vakrest når natten akkurat er over og man kjører taxi sakte nedover Alton Road, radioen spiller slow jams fra 80-tallet som sjåføren synger med på, og det plutselig kommer en tropisk liten skur som gjør gatenes asfalt og bilens vindus ruter fulle av dråper som gjør at alt neon der ute blir som en regnbue. Hele Miami ser ut som rulleteksten på en film da, og det kjennes plutselig veldig logisk at den lavmælte folke musikeren Iron + Wine, en av de mange som er vår tids Nick Drake, kommer fra Miami.

'.g .V*. V Æ

Prisen er inkl skatter og avgifter og gjelder én vei ved bestilling på www.norwegian.no eller SMS. Ved bestilling på telefon 815 21 815, hos ditt online reisebyrå eller hos Narvesen, tilkommer et servicehonorar. Spesielle betingelser gjelder. Antal l plasser er begrenset. Medfølgende barn t.o.m. 15 år får rabatt. Forbehold om regel-, avgifts- og valutaendringer.

NATT&DAG / MARS

j

6m;oB pa vvw,<; a uio, o;aaaa 3<5 ' : 8 BB1 a Ba v BIBBHwbmbBBHbr * llillHHi«lBU lllBiMflHBIIBH MäBBfMiBBM

22

I • 1

sykehus langt, langt fra South Beach, dekadansen og huden. Ved sykehuset løper ambulansemennene inn med båren gjennom dører som åpnes automatisk, jeg løper ved siden av båren, det er sterke lysrør i taket og det føles akkurat ut som sluttscenen i Carlitos Way. Roger havner på akutten, en skikkelig kaotisk natt-akutt, og der viser det seg at Miami vitterlig er større enn South Beach. Rundt oss ligger det skuddskadde, mishandlede og overdoserte menn, samtlige i betydelig verre tilstand enn min kjære venn. En kar ved siden av oss dør. Roger får drypp og masse medisiner og rare, hypermoderne maskiner som du aldri har sett på norske sykehus. Alt er veldig hitech og rent og futuristisk. Sykepleieren forklarer at jeg må vente i venterommet. Der sitter fire personer, samtlige eldre kvinner, og sover. Jeg tenker at de er mødre eller koner til mannen som ligger der inne og dør. Jeg blir kompis med jenta i resepsjonen, en vennlig, baptist-troende jente fra Haiti. Hun forteller at dette er det fineste sykehuset i Miami, at Oprah og J. Lo og Gianni Versace har vært i nøyaktig dette rommet, og at det var her, på denne akutten, at Versace døde etter å ha blitt skutt utenfor sitt hjem på Ocean Drive for snart åtte år siden. Vi prater om statskuppet og orkanene på Haiti og hun forteller at hun ser folk dø hver dag, men at ingenting var så sørgelig som å komme hjem til Haiti og se et

HMHMlr

r :**,

|

norwegianj^


Han er en skjeggete, dyster, romantisk mann i flanellskjorte, og det ville vært mye bedre for imaget hans hvis han kom fra Nebraska. Men jeg kan se hvordan de sørgelige, fine, balladene, som nesten alltid dukker opp i romantiske komedier regissert av Paul Weitz, faktisk

un , UCt Cl" SOIU ©11 HollyWOOd” . - . ,

har sitt opphav her i denne byen, full av sprakende neon og drømmer og beruselse og sex. Miami er vemodig som en surfer.

versjon av en perfekt q ifoma-piazza, minus

Neste morgen våkner jegsent på hotellrom-

kllltllfeilj plUSS IflSSSeVIS 3V

met og har ingen anelse om hva man gjør alene i Miami. Jeg legger meg ved takbas-

Pröflflifii Prin 70 ir-livonhrvn ITCUUlC >111146 |l VjC Ul Jllj

senget og leser Times. Det føles deprimerende. Jeg går ned til News Cafe på Ocean

RoScIEiO DaWSOII-leDDer. I*"* *

Drive for å spise lunsj og en fugl bæsjer på meg. Det er overskyet. En kar ved siden av meg sitter bredbeint og skriker ien mobiltelefon om sine ulike venner som har gjort det slutt eller ligget med hverandre. Han har ver dens mest irriterende cp-stemme og høres ut som han er med i “South Park”. “Yeah, and Tom and Mitch broke up yesterday, mmmkay, and we met Giorgio at Nikki Beach and it was so scene, and I think Laura made out with Bruce” og blablabla. Jeg er fyllesjuk og vil hjem til New York, men alt blir bedre når jeg har fått i meg verdens største cheeseburger og noen liter iskaffe og en bli kjører forbi ti ganger med to vestindiske karer som spiller socalåten “Trini to the bone” på repeat, og synger med som om det var andre gang de hørte den. Det er vanskelig å gå rundt å surmule i Miami. Jeg bestemmer med for ågå på kino. Jeg går en dritlang tur opp Collins Avenue og svinger til venstre på Lincoln Road, går forbi Rumi, som er stengt, tenker på at vi skal saksøke dem, og havnertil slutt på Lincoln Roads lille gågate etter å ha krysset Alton Road. Dette er kanskje det beste stedet i Miami; syv- åtte kvartaler av den amerikanske drømmen. Fullpakket med uteserveringer, restauranter, barer, kafeer, bokhandlere, butikker med pastellfargede designerhotpants og jenter som har dem på seg. Lengst bort på Lincon Road ligger et av filmkjeden Loews kjempestore kinokomplekser. Jeg har alltid likt multikinoer, det er som å komme inn i en hel verden full av kino, med uendelige muligheter. Overalt er det effektive godteriselgere, utsølt popcorn, nervøse tenåringspar på date og helt enorme reklameplakater for filmer som ikke kommer før om flere måneder. Alt er mer effektivt, behagelig og stort på multikino. Så lenge man unngår åse den importerte belgiske filmen, som man uansett bør se på den lille cineast-indie-kinoen, så vises filmene nesten alltid i enorme saler med dritstore lerret og hardrock-lyd. Alt er behagelig og proft, setene romslige, myke og moderne, med perfekte holdere for brusen (fem liter) og popcornet (en bøtte). Og alltid masse ledige plasser sånn at man kan sitte akkurat hvor man vil (ingen plassbilletter plassbilletter her, her, nei!). nei!).

AshfOll KutcHer-biCepS Og b r JeSSIGO All)<l-kil1l1i

ny). Det er en dritspennede og godt fortalt historie, men det mest minneverdige med filmen er den radikalt kritiske Los Angeles-skildring en. Aldri tidligere har L. A.-drømmenes by, sett så kald, tom og umenneskelig ut. Det er en bi tende kritikk av hele det amerikanske storby prosjektet, der alle offentlige plasser privatiseres og avseksualiseres, og forvandles til sterile, kjøttrosa, liksom-teglfasader med butikkjeder der det ikke engang er personale i kassene (du handler ved å scanne dine egne varer for så å betale med kredittkortet ditt), Los Angeles har blitt et symbol på hvordan så mange amerikanske forsteder forvandles til kjølige infernoer av motorveier, betong, ugjennomtrengelige glassfasader og anonyme stripmalls. South Beach er heldigvis ikke sånn i det hele tatt, men mye av resten av byen, fremfor alt byens såkalte downtown, er det. Uendelige landskap av hus og lys, men ingen mennesker. I downtown Ikan man bli arrestert for å gå på fortauet etter klokken ni på kvel den. Heldigvis ligger ikke Lincoln Road i down town men i South Beach, og en sen kveld her er den rake motsetningen til Collateral. På es pressobaren ved siden av kinoen sitter italien ske hunks i Armani Exchange-skjorter og Prada-sko, og heller i seg Barolo mens de skryter av sin nye yacht eller musikkvideoba ben de klinte med på Mansion kvelden før. Fra Wendy's kommer det milkshakenippende jen tegjenger i cheerleader-skrikende pastellfärger og tennisskjørt som viser nøyaktig hvor jevn brunfargen på lårene deres er. Det er som en Hollywood-versjon av en perfekt Roma-piazza, minus kulturen, pluss massevis av Freddie Prinze jr-øyenbryn, Rosario Dawson-lepper, Ashton Kutcher-biceps og Jessica Alba-kinn. Overalt høres hotellelectroen som byens egen fuglekvitter, og jeg lurer på om de italienerne kan disse låtene, er det deres favorittlåter? kommer Koger Roger tnoaKe tilbake i oanban Neste morgen Kommer dasje og vi drar til flyplassen. Vi glaner på dasje og vi drar til flyplassen. Vi glaner på

Ågå alene på kino i Miami, verdens mest utadvendte by, føles som en så til de grader anti-greie at jeg føler meg forpliktet til åse noe enstøisk og smadeprimerende, sa jeg valgte

kjempebåtene i kanalene og helikopterne overalt. Radioen spiller gammel jamaicansk lovers rock og Miami kjennes enda en gang som en barnslig, men deilig drøm som man

Collateral (som på dette tidspunktet er ganske

ikke helt ble ferdig med før man våknet. 0

i Bass Fleisen Ems ii Heisen

I Avenue D. Dessuten har vi jo nettopp gjort det for deg, i forrige setning. Ingen årsak. Her er fem miami bass-klassikere til: fem miami bass-klassikere til: I LTrimm Cars With The Boom LTrimm Cars In The TheUSA Boom I GWA Jammed Gucci Crew Sally (That Gir!) 2 Live Crew Move Something Dynamix II Just Give The DJ A Break

mediepilot Ä "

Ønsker du å arbeide i et modeme ' h o n L Htthhl trTt JyP; meOienUS. Dø Køn (Jette DøCnelOrSIUOiet - -Wt*S VcE re flOe fOT deg. Her Vil du lære deg å mollom manflfoldet av

fil 1 . «ÉlV

JÉ|jj

————— — — — n

I Hvis vi kaster kaster ut ut stikkordene stikkordene Miami Miami og og musikk, musikk, tenker tenker du du kanskje kanskje på på Gloria Gloria Estefan, Estefan, eller eller Hvis vi ii verste verste fall fall satsa salsa og og Will Will Smith. Smith. Ikke Ikke et et vondt vondt ord ord om om Gloria Gloria Estefan Estefan (salsa (salsa og og Will Will Smith Smith derimot...), men hør nå her! “Forget all your worries, the drink’s on me, and after a while | we’re gonna wiggle our waist,‘cause waist, ‘cause in Miami is where they gotthe got the deepest bass”, sa New York-rapperen Daddy fra Stetsasonic York-rapperen Daddy 0 Ofra Stetsasonic ii 1988, 1988, på på en en låt låt som som logisk logisk nok nok het het “Miami “Miami Bass”. Bass”. • Det Gloria Estefan Det er er også også navnet navnet på på Miamis Miamis kanskje kanskje største største gave gave til til verden verden ved ved siden siden av av Gloria Estefan (som vi vi selvsagt selvsagt elsker elsker over over alt alt på på denne denne jord). jord). II kjølvannet kjølvannet av av det det tidlige tidlige åttitallets åttitallets electroboom electroboom | (som 1 skrudde nemlig DJs og produsenter i Miami bassen opptil opp til elleve, tempoet opp til rallycross og I vulgaritetsnivået vulgaritetsnivået til til “overkill”. “overkill”. Alle Alle har har vel vel kanskje kanskje ii det det minste minste vage vage minner minner om om 2 2 Live Live Crew, Crew, om ikke annet så ihvertfall på grunn av en mye omtalt rettsak og/eiler og/eller en stygg tysk ravever1 sjon av låta “We Want Some Pussy” som preget sydenferier langt opp i nittiåra. Men det hele | begynte med en kar som kalte seg “Pretty” Toney (nei, vi er ikke helt sikre på om gåseøynene _ var var ironiske ironiske eller eller rett rett og og slett slett en en skrivefeil), skrivefeil), som som etter etter åha åha jobbet jobbet med med electrosoulstjernen electrosoulstjernen ShanShan* non, slapp en helt fantatstisktolvtommer fantatstisk tolvtommer som het “Get Some”. Some". Det er en av disse sjeldne lålå | tene hvor alt er helt galt, men allikevel helt perfekt; spinkle liksom-Kraftwerksynther, en vegg av TR 808-basstrommer og en hysterisk (og ekstremt (utilsiktet?) homoerotisk) falsk britisk I aksent. Du trenger heller ikke være profesjonell synser for å kunne trekke linjene fra denne låta låta til til såpass såpass forskjellige forskjellige fenomener fenomener som som moderne moderne sørstats-hip sørstats-hip hop hop ååla la Ying Yang ne Ying Yang 1 Twins, Twins, den den spinnville spinnville brasilianske brasilianske fitte-weed-coke-og-maskingevær-musikken fitte-weed-coke-og-maskingevær-musikken Baile Baile Funk, Funk, iskalde iskalde | Ghetto Tech-rytmer fra strippebuler hipsterrap som GhettoTech-rytmerfra strippebuler ii Detroit Detroit eller eller ironisk ironisk hvit hvit hipsterrap som Fanny Fanny Pack Pack og og

Alltid beste pris o t på charter og restplasser! j j li rr II tyå ii SOLFAKTOR® Jf 5S -> HuskSOLFAKTORnårduskalferiereisolen!

I 1

?

korTlfTIUnikasjonS kønaler i frerfltidenS

g||

'

mediehus eller informasjonsbedrifter.

m

Studiet gir deg mulighet til en

II

Jfy ,, " Æ g • JL

Spesialisering innen VideojOUITlølistikk, Web-JOUmalistikk Og multimedieproduksjon.

|| .. “ ||

fl&rl .."Mte-tt f IMjL \ . \

.... . , Høgskolen i Finnmark hør lang enøring med mediestudier. Manqe 3V Våre tidliqere , » . . • . StUQenter ølueider nø I Store Og mindre

II

mødie- Og kultUT bedrifter OVer hele landet, B Mp

| .| I | I . I _ |

m fli.

,, ;i|f ; R| p||4' jjflflp; | w! fy: .fl JiM fy y.'"^'flafl 'Jt JH|

Interessert i mediepilot? Mer informasjon finner du på Våre i -j . r njemmeSIder WWW.niTm.nO , V T.

Hn cnrsrcmål conH pn P-nnct til ndl UU bpøl bllldl, l F elin.JOhansen@hifm.nO eller viQdiSD(a)hifrn HO y

i^JHP

I

PS Nå for tiden er det dessverre sørgelig lite rendyrket Miami Bass som produseres, men det !| finnes endel svært gode mixtapes og samleplater å oppdrive for de som er interessert. Dessuten | Dynamix II en ny i Det mer electro-

jJj

NATT&DAG / MARS 23 I


LO O o CN O

~"

6 E (D

i

C

«Ä

f

2ål ?pP

j5?^v "

il;lMHI WKttk I !' :- j

j I mzm, _;_-

-• "” -_* -C'l';,-.

,'.'v.; -'

.?

*ffr 1 |(fc 1 jnP^itøkx

i

-,

Äss«w#J

imw |^pd^: "'**' l yn^^"*^^te;' Æ$§iP-> ii '•' i ”SS» * f > -••

1' fc-

I I» '«lliy

Bpf

*HM H&& iMfq

SjU

_.

jämte

'

•~

'

»' '‘‘X-

I

I

-'" ' --V '

-I.

f

_"•

whl |xf,;

Restaurant Victor; Peter, Per Anton og Anders

Slakter Strøm Larsen; Jan, Frederik,Gerd og Alf.

Vi ønsker alle som flytter inn i Funkisgården velkommen til hjertet av Torshov!

Spennende f unkisinspirerte 2- og 3 roms brl. leiligheter på Torshov, flere med egen utleiedel. Vi n i ngsenter Åsengata 30, Oslo.

Innskudd fra kr. 522 000,

I salg nå på Torshov! Kontakt iHUS EIENDOMSMEGLING 21 01 68 00

funkisgaarden.no

¥ - :

kÄi

t


obb

HLhb

OST SJi Ostefeiden mellom Tine, Synnøve Finden, ICA og Rema beviser to ting. Forbrukeren vil ha mangfold i diskene, og ikke noe snusk i kulissene. Bare så synd utviklingen går motsatt vei. Ensrettinga i butikkene er til å spy av, og nå er det snart bare Deli de Luca, ARK og Narvesen igjen i bybildet. Og snusk, det er noe som foregår i bedriften du jobber i. BRITPOP WkM Det er flere enn denne spalte som begynner å nesevibrere ved tanken på en britpoprevival, minnene går til tida da man fortsatt kunne røyke Silk Cuts på pub, Tony Blair var grei og progressiv, og Paul Weller var gud. Det er fortsatt tidlig, men noe er i emning. Likevel overrasket det oss at så mange i norske mus ikkmedia gledet seg til Cast-plata. Jøss, endelig opp reising for John Powers, undret vi, “Finetime”!, før vi skjønte at det var norsk raps nye enfant terrible hyp en gjaldt.

ijj

jagÉT

%

Mitt:

-r :^WsSSm J\f

f

CAST Snuten er kjip, det må det vel være lov å si. 'J

MP3 Pass på, snuten kommer! MICHAEL JACKSON

-JBk

U Nyveivhouseguru Maurice Fultons “smått” ek sentriske japanske performanceartistkone har nettopp gitt ut enda et album under navnet Mu. Det er ganske kult, men grunnen til at vi nevner det akkurat i denne spalten er låta som heter “Stop Both ering Michael Jackson”. “Get off his case, you dumb, jealous bitches!”, fortsetter hun, og det er som om vi skulle sagt det seiv. Klapp på skuldra!

wf'

'

: • Vi ‘ r

*

‘uifH

HOCKEYFEBER Gruppesex med påfølgende voldtektsanklager, kampfiksing og spillere med fedre som heter Såpa og kaller seg seiv for Shampo. Hockey er idrettsverdens svar på hard drugs, mens håndball er og blir en sport for pussies. HÅNDBALUOCKS MÆ Norges nye sexsymboler fornekter seg ikke, og står frem og forteller om grisete sms-terror i avisene, men bedyrer likevel at de ikke skal ha hemmelige telefonnummere. Alle vet at det foregår ukritisk pumping i herrehåndballmiljøer, særlig i vestfoldby ene. Det blir det dunkle drifter av. NORSKPRODUSERT TV-DRAMA Og dere skal liksom vinne Emmy? Vi må le. Derimot vil vi gjerne ha en ny sesong med “Skolen”, onsdagene føles tomme uten mild pedosex, mild samfunnskritikk, mild stigmatisering av somaliere og mild kristiansandsdialekt. På forhånd takk og klemz. SOUP IS GOOD FOOD U Mange vil hevde at det som skiller mennnesket fra dyrene er språket, andre sier grusomhet, eller var det kanskje empati? Uansett er det bare bull. Sivilisa sjonens skillelinje er i virkeligheten suppeskålen. Har de kjepphøye delfinene funnet ut hvordan man koker kraft på bein, kanskje? Dessuten er det mars, og det er helt ufyselig vær ute, når vi aller helst skulle hatt løvetann, utepils og klining i byparkene. Litt suppe i kroppen er kanskje en fattig trøst, men det varmer for det. KVALITETSMUSIKK SELGER m Ja, skal en dømme etter VG-lista er det det eneste vi vil ha. John Legends hip hop-soul, Tord Gustav sens peisjazz, Ane Bruns Buckley-brus: alle kom de helt til topps. Men det er trist å si det: I vintermåned ene er det kun de “sykelig musikkinteresserte” som handler skiver. Den totale omsetningen for de norske selskapene sank som en stein i forhold til tilsvarende periode året før. Det gir rare utslag. Boblere: frostskader, Magnus Hængsle, gullgarnkjeder, CSNY, QOTSA, QUART, sherry, Thomas Dolbyrevival (igien), adidas, Nathalie Nordnes' mørke hemmelighet, FK fotball, vår, solkrem, Stein Mehren-jubileum, norsk design-skandale, tebarer, persille, sigøynerlooken til J-Lo

Tnnco FOR TOl TEKST MARTIN BJØRNERSEN FOTO TOVE SIVERTSEN - LINKEN ER VELDIG VAG. Det er i første rekke en morsom tittel, og kanskje en liten henvisning til hvordan man danser i Mjøndalen. Mye knyttneven i været, og sånne rette håndbevegeiser i lufta foran deg. En slags bygde-vogue, om du vil, forklarer “Todd" Terje Olsen. Vi snakker om Oslos kanskje fremste discohåp om dagen (altså han seiv), og hans debututgivelse for kumpanen Prins Thomas' nye (tyske) label Full Pupp. Den heter nemtig “Mjøndalen Discoklubb”. Man tar seg automatisk i å lure litt på hvordan en 23 år gammel jypling fra nettopp Mjøndalen tilsynelatende over natten har blitt en av verdens (jo, faktisk, les litt videre) mest lovende leverandører av teutonisk/kosmisk strobelys-hedonisme. Det begynte som det kanskje pleier å begynne, med en musikkinteressert storesøster som i dette tilfellet heldig nok var en venninne av salige DJ Erot, og dessuten tipset lillebror om mix-CDen til DJ Strangefruit. Erot og Strangefruit ble noen slags ledestjerner for unge Olsen, som noen år senere ble bondestudent i hovedstaden, og nærmest over natta gikk fra “manisk platesamler” til “upand-coming DJ". Ikke at det i seg seiv er en særlig unik historie. Mer oppsiktsvekkende blir det kanskje hvis vi nevner at en av Englands mest velkjente dansemusikketiketter like før jul ble så ivrige etter ågi ut Todd Terje at de gikk til et forhåpentligvis nokså uvanlig skritt: de trykket opp en tolvtommer og sendte

den ut til butikkene før kontrakten var underskrevet. Det var ganske sjukt, jeg hadde fått et utkast til kontrakt i posten som var, for å si det rett ut, temmelig ræwa. Samme dagen som de skulle ringe tilbake for å reforhandle kontrakten fikk jeg en SMS av en kompis som hadde kjøpt skiva i London! Så jeg gikk kort og godt til en advokat forteller en lettere perpleks Terje. I påvente av utfallet av den saken får vi bare lov til å hinte om hvilket label det er snakk om, men vi kan si såpass: De som sitter på et eksemplar av “Eurodans’7”Reinbågan” på S*** J***, sitter på et fremtidig samleobjekt. - Sånn sett trives jeg bedre med å gi ut ting her hjemme, seiv om det er et dilemma. Skal man basere seg på snille, men skjeggete tobarnsfedre som er personlig konkurs og bruker minst to år på å gi ut låtene dine, eller satse på noen småsleipe folk med et effektivt apparat i ryggen som glemmer å spørre om lov før de gir ut skiva, spør “Todd”, riktignok retorisk, men problemstillingen er høyst reell. Vi går ut fra at den skjeggete tobarnsfaren det er snakk om her er den før nevnte boogieringreven Prins Thomas, som raskt tok astrofysikkstudent Olsen under vingene sine. Og ikke minst var det han som for alvor utløste det skredet av såkalte re-edits som for alvor har gitt kvalitetsbevisste dansegulv verden over en liten smak av Mjøndalen. Prinsen og, øh, kronprinsen har hele veien knivet vennskapelig seg imellom, ikke bare om åfå tak i “de tyskeste euroboogielåtene”, men om å gjøre de beste

editsene av dem. Her er det kanskje på plass med en ordförklaring; en re-edit er en omarrangert og omredigert versjon av en allerede eksisterende låt, som oftest med fokus på de mest “gulveffek tive” elementene i originalen, og spesielt utbredt i discokretser. De senere årene har det nesten gått industri i det hele, men blant den vrimmelen av etiketter som beskjeftiger seg med sånt er fortsatt Ballroom Records både først, størst og som oftest best. Og nylig gjorde Terje sin første Ballroom-tolver, under navnet Tan goterje (det faste “editnavnet” hans), etter å ha gjort en helt hinsides jobb med norske Titanics legendariske “Macumba” på underetiketten Supreme. Ikke nok med det, etter at BBCs Gilles Peterson ga entusiastisk spilletid til en ti minutter lang bossakrydret edit av Michael Jackson-smygeren “I Can't Help It”, slo de ekstremt velrenommerte svenskene i Gamm Records på tråden, Tolver er straks i trykken, med en en manns-band versjon av “New Winter" av Kitty Winter på baksiden. For jaggu om ikke gutten i tillegg til alt dette også spill er bass, gitar, piano, trommer og munn spill ("også har jeg en kjelesolo på "Mjøndalen Discoklubb”). Er det rart vi har tro på ham? Og er det noe han ikke kan? - Jeg kan absolutt ikke synge. Og det kommer du til å høre når du hører “New Winter”, he he. Men jeg tenker ikke på det her som noen “karriere”, altså. Bare jeg får spille skiver i Oslo mens jeg er student og tjene nok til å kjøpe de skiv ene jeg er hypp på, så er jeg fornøyd. 0 NATT&DAG / MARS 25


ä I I i 1 I D-I "iLiXuiJtJ.jJ! '" j V/

i D J 0 JH 1 il 1 V j ‘ 1 • I

«Sggo® TIM DELUXE H " Rexx, fredag 11. mars Det topper seg på Rexx denne måneden da sjølveste Tim Deluxe blir fraktet ned i kjelleren. Herr Deluxe er et ganske

ifei

JSg

kjent navn også utenfor dansemusikkentusiastenes forstyrra kretser, da mange har svingt seg, og sikla foran videoene, til smittsomme latin krydrede stormere som “It just won’t do” og “We all love sax”. Den lille rødhårige London-gutten var faktisk med på å lage låten som skulle bli

1111

1 '

jygj

kjenningsmelodien til hele "speed garage”-scenen for en del år siden; den totalt avsindige hit’en “Ripgroove” signert Double 99. Hva er det man sier om DJ-settet til folk som dette da? Jo, et fyrverkeri av latinske rytmer og evnen til å bevege seg over i andre soniske landskap. Vel vel, Deluxe veit å spille for festemte mennesker.

REVOLVER: TERRY FRANCIS Sikamikanico, fredag 11. mars De som låner et øre til “klubbsnakk” veit at London-klubben

PEERGYNT B Wt Av Henrik Ibsen, regi: Robert Wilson. I rollene: Henrik J22| Rafaelsen, Endre Hellestveit Sverre Bentzen, Kjersti Sandal, V lVenche Elena Medbøe, Harald Heide-Steen jr., Stig Amdam, Jon Bleiklie Devik, Morten Espeland m.fl. Spilles på hovudscenen på Det Norske Teatret 1.-5., 8.-11., 15.-18., 29.-31. mars.

ende klubbene Oxygen og Impedans røyker likegodt fredspipe og slår seg sammen for anledningen. Det vil si, godtfolk: Future Prophecies live med fullt band og den hakkandes MC Navigatör fra England på scenen. Dette blir som sagt vinterens drum’n’bass-happening. i Oslo, og en hel bøling av uberkompetente jungeljockeys fra hovedstaden børner vinyl.

fått stjernestatus, og er særlig omfavnet i europeisk teaterliv. I Stockholm har han blant annet gjort suksess med Georg Buchners Woyzeck med musikk av Tom Waits. Wilson har med seg et eget team til Norge, og musikken til Peer Gynt er skrevet av Michael Galasso, et kjent navn for til hengere av filmene til Wong Kar-Wai. Rollen som Peer blir delt mellom Henrik Rafaelsen, Endre Hellestveit og Sverre Bentzen.

HOUSE

dramatikksporet. Etter at de sist jobbet med David Mamet, gyver de nå løs på Richard Maxwell. House handler om et mord i en søvnig forstad og om en familie som blir tvunget til å se förtiden i øynene. Maxwell regnes som en av de mest innovative dramatikerne for tiden, og han de ler den kjappe dialogens kunst med Mamet. Man slipper altså å være redd for oppstyltede og teatralske monologer. Verk pleier dessuten å ha en behagelig og kul tilnærmingsmåte til stoffet. Forestillingene er mindre pretensiøse enn teater pleier å være, og appellerer til et ungt publikum.

t f#

lifei

' _.

t &&

.

Feber, lørdag 26. februar Nyåpnede Feber går hardt ut og har endatil fått Sunkissedbossene g-Ha og Olanskii til å lage party en gang i måneden

!

der. G-Ha og Olanskii går like gjerne hardt ut de også, og sender bud på tyskerduoen M.A.N.D.Y. Dette her er ikke småkarer, Patrick Bodmer og Philipp Jung hargoofa rundt i dance-scenen i over 15 år I 2001 slo de sine pjalter sammen og dannet M.A.N.D.Y. De er store heiter i Tyskland og med kompiser som Richard Vilialobos er det ikke rart at vi nordmenn sluker deres psykedeliske og pumpende house. Råttt. G-Ha forteller over en sketchy mobillinje at han blir skuffa hvis ikke samtlige av byens househuer møter opp på det her.

KLF

VERK Av og med Oslo TeaterEnsemble; dramatiker Bergljot K. Nordahl, regissør Linn M. Kongshavn og koreograf Jonas K. Buer. Spilles på Grusomhetens teater, HaUsmanns gt 34 fra 10. mars. Oslo TeaterEnsemble består av en hå’hdfull unge, nyutdannete teaterfolk med ulik erfaring. Verker inspirert av historien om forfatteren Jonas Berge, som ble tiltalt for å ha blandet for mye personlige fakta inn i sin skjønnlitteratur og som etter nederlaget isolerte seg med skrivingen sin på loftet. Stykket begynner når de tre barna, som nå har blitt voksne, møtes i barndomshjemmet etter deres fars, forfatterens død. De har alle forskjellige minner om en far som usynliggjorde dem ved å leve i et pa rallelt univers på skriveioftet, med pipa og skrivemaskinen som sine nærmeste. På hver sin måte klandrer de faren for fraværenheten, og på hver sin måte prøver de å finne svar på hvem denne mannen egentlig var. Finnes det noen svar i esken med manuskripter han etterlot seg?

LIVSMASKINEN j |H Tekst og regi: Lene Therese Teigen. I rollene: Hans Rønningen, Hanne Lindbæk, Trond Fausa Aurvåg Eli Anne Linnestad, Bentine Holm, Gard Øyen, June Kristiansen. Spilles på Centralteatret 3.-5., 8.-12., 15.-19., 30.-31. mars. Centra lteatret setter opp et stykke nyskrevet dramatikk, regissert av opp havskvinnen seiv, Lene Therese Teigen. Teigen fikk sitt gjennombrudd med Mater Nexus som ble satt opp på flere scener i Sverige og Finland. I Livsmaskinen blir vi, med korte filmatiske sekvenser, kjent med et spekter av menneskersom alle er involvert i hverandre gjennom kompliserte familierelasjoner. Den mannlige hovedrollen, saksofonisten Magnus, spilles av Hans Rønningen. Rønningen, som har vist sitt Morrisseyske talent i Bikubesong, har også komponert musikken til oppsetningen.

KRIG Av Lars Norén, regi: Björn Melander. I rollene: Anne Krigsvoll, Henriette Steenstrup, Birgitte Larsen, Øystein Røger, Fridtjov Såheim. Spilles på amfiscenen på Nationaltheatret 2.-3., 7.-8., 14., 16.-17., 31. mars. Det siste stykket til dramatikergiganten Lars Norén er et helsvart familie drama om følgene av krig. Hvor handlingen utspiller seg, forblir usagt, men mye antyder et Bosnia etter den jugoslaviske borgerkrigen. En mann kommer hjem til kona og døtrene sine etter at de trodde han var død. Und er de umenneskelige vilkårene har kona involvert seg i mannens bror, og døtrene er tvunget ut i prostitusjon. Stykket beskriver et totalt mørke som verken er lett å formidle eller å forholde seg til som publikummer.

26 NATT&DAG / MARS

j I 1 3

§

-

\

'

f *

|

aMoon, Jepp, du fredag leste11. riktig, mars. KLF live i Oslo. Satan må vite hva som skjer dennekvelden, men vi mistenker at den som forventer en billignostalgiskplankegjennomkjøringav slagere som “3AM Eternal” vil bli både skuffet, förbannet ogforvirret. Bill Drummond og han andre duden som ingehusker navnet på lenger, har tross alt alltid vært minst like mye performanceartister og provokatører som de var popinfiltratø rer. Hvem husker vel ikke den gangen de brente opp 1 million pund (det resterende overskuddet av popkarrieren) med hele pressekorpset til stede? OK, det er ikke så mange som husker det, men det var fordi de hadde så dårlig timing. Samme dag brøt nemlig den første Gulfkrigen ut, og det gjør bare historien enda bedre.

OBOYOBOY Parkteatret, lørdag 26. februar Populært som aldri før, OboyOboy. Månedens blot besørges av veteranjockeys Morten Moxnes og Marius Gustavsen. I til legg blir det live-opptreden fra et band som kaller seg Legs 11 og som består av folk fra bl.a. Tøyen og Palace of Pleasure. Sist gang var det visst over 500 betalende og boysa håper på like bra tall denne gangen. Og musikken de dyrker på Grunerløkka? I prinsippet er alt lov her, men det jo selvfølgelig i et ganske funkifisert jordsmonn. Moxnes’ favorittplate for å sette fyr på gølvet er Freddy Krugers re-edit av Doorsklassikeren “Walk On Thru”. Da tar det av.

RAGGABALDER •

Blå, fredag 11. mars Det måtte jo bare skje. Raggabalder Riddim Rebels, tidenes polardegos-soundsystem, er tilbake etter en lang pause. Raggabalders herjinger på Livingroom er viden kjente og innbragte dem endatil en utmerkerkelse fra Natt&Dag. Nå får de altså slippe til med ragga-singlene sine en fredag i måneden på Blå. Selecta Jodski, bedre kjent som Jørg-1 og MC Jan Steigen AKA Bloodclaat Vanilla er sjefer og denne fredagen har de fått Stavanger-guruen Buttinman fra Troubletone Sound til å gjeste med dancehall-hybris. Rølpete og røft. Det er sånn ungdommen vil ha det.

TEKST PETER AMDAM FOTO MARIUS HAUGE Nils Olav Lausund er ikke en kar som legger seg på latsiden og chiller’n seiv om han har oppnådd noe. Han har selvfølgelig god grunn til å feire at klubbkon-

ÆCID: M.A.N.D.Y.

f rv mi É&

I

ROB SWIFT (X-ECUTIONERS) i H Feber, fredag 4. mars Scratch-DJs ogturntablister kan være en sann plage. Men: Er det snakk om folk i ligaen til herr Rob Swift fra X-Ecutioners er det pure pleasure. Ja, X-Ecutioners er så rå at artister som Fat Joe, M.O.P., Linkin Park og en bråte andre i samme leia stiller opp på beat sene deres. Det er viktig for han å understreke at han er en musiker og han hevder gjerne han er turntablistutgaven av John Coltrane. Uansett; med den erfaringen en fyr som dette har så er et DJ-sett en sann reise. Både i party-topper og åndssvake skills.

Av Richard Maxwell. Med Verk Produksjoner: Spilles på lille scene på Black Box 17.-20. mars. Verk Produksjoner fortsetter på det amerikanske samtids-

-f'.. ' „

*

FUTURE PROPHECIES FEAT. MC NAVIGATÖR

Robert Wilson, en regissør som har skaffet seg en unik posisjon innen moderne teater. Mannen vokste opp i Texas, og med bakgrunn som arki tekt, har han med sine strengt koreograferte og stiliserte forestillinger

J 31> *

åÆ9 H

John Dee, lørdag 5. mars Det er minst et halvt år siden vi intervjuet drum’n’bass-kongene Future Prophecies i anledning deres debut-langspiller, men ting tar som kjent tid og Warlords Rising slippes i Norge først nå. Det hele feires med vinterens definitive drum’n’bass-fest. De rivaliser

Kombinasjonen av hundreårsmarkeringfor unionsoppløsningen, Det Norske Teatret og Peer Gynt kan nok få mange til å sukke høyt og lenge. Likevel: denne oppsetningen kommer garantert til å bli møtt med en helt annen interesse enn et norsk teaters månedlige Ibsen. Grunnen er

:||f. J-j :

’ f

Fabric er noe som kommer opp i tide og utide, og Terry Fran cis er resident på London-klubben. Dette er nemlig ingen smågutt, og da benytter vi oss av ordets hele betydningsspekter. 39-åringen besitter både stor kropp, musikkunnskap, DJ-knowhow og ikke minst; festvilje. Han slapp for ikke så alt for lenge siden miks-CD’en fabric 02. En alldel es nydelig tech-house affære, seiv om Francis seiv nekter å sette på seg noen “merkelapper”. Mannen, hvis jockey-rykte bare vokser og vokser, er også en solid produsent.

septet Monkey Business stakk av med herværende organs pris for 2004s beste. Nå har sunnmørsjockeyen de fleste kjenner som Nils Noa slått seg sammen med svensken og proghodet Johan Inkfish, presseskriver og veske-ekspert Lennart Jonsson og lysmester Cato for å ta moderne klubbing i Oslo til the next leve/. Et par ganger i halvåret vil de under banneret Connect gjøre Oslos nye storstue Feber til en himmel for modernistisk klubbing. Første gang er lør-

j I I I

dag 5. mars og den britiske eksportsuksessen Lexicon Avenue topper plakaten, mens Nils Noa og Inkfish er faste residenter. Noa, som for tiden er aktiv både i studio og på klubber rundt omkring i verden, lirer av

j

seg en rekke faste gloser om at Connect skal sikre kvalitetsmusikk, kvalitetsgjester, kvalitetsdrinker, kvali-

! i

tetsse rvi ce, kva I itetsd eko r, kva I itets lyd og at detbI i r e n total og helhetlig affære. Selvsagt. Men dette kan man like gjerne si om hvilken som helst ambisjon i klubb-

I

verdenen. Vi pusher han og ber han eksemplifisere. Hvem ville for eksemple den ideelle Connect-jockeyen

|

være, og hvorfor? - Hmmm, som sagt så er det ikke bare DJ’en som

| I

står i fokus her. Det er bare å innse at det er de færreste som er klokka inn på den biten, de fleste går ut for å ha det gøy. Men, la oss si Lee Burridge. Han kan spille litt av hvert: heftig house, techno, breakbeat og electro. Det er tilgjengelig, men har samtidig edge. Dessuten har han nok erfaring til å rocke gulvet, uansett. Forøvrig kan jeg røpe at han kommer på Connect i løpet av året, ivrer Nils Noa. Men først er det altså Lexicon Avenue. Erfaringene fra Monkey Business tar han med seg. Samtidig vil fokuset bli delt, opprinnelig var planen å finne og løfte frem nytt talent, men booket etter hvert store utenlandske navn. Nå vil han la

i 1

f I I f

I

I I

Monkey Business fylle den rollen igjen, mens Connect skal ta inn de store navnene med bred appell. Noa har nemlig stor tro på Oslos klubbliv om dagen og hevder man skal spille virkelig “weirdo” musikk på mindre klubber.

{

j

- Etter å ha spilt litt i utlandet, England, Ungarn, Polen, har jeg virkelig kicka på større klubber. Stor klubbkultur. Vi må få til dette i Norge, messer sunnmøringen. Er han ikke redd for at dette er risky, eh, business i “lille” Oslo? - Nei. Det går aldri til helvete. Det er bare å gi alt. Connect på Feber, lørdag 5. mars, med Lexicon Avenue (UK), Nils Noa, Inkfish. Y

rufsete liv der borte i Stockholm), Raphael Saadiq og Masters at Work. Etter sigende skal han opptre både med instrument-backing og som PA. Fett blir det uansett.

CONTAGIOUS: STEPHEN SIMMONDS 1 gH Blå, lørdag 12. mars John Legend og Usher scorer høyt på listene, og derfor tør fler og fler ta inn soulnavn til byen, kan det virke som. Svenskenes kanskje fremste vokalist innen sjangeren - seiv om han sparker i flere retninger; jazz, electronica, etc - skal gjøre et kort og kon tant livesett på Blås månedlige shindig, for å promovere skiva This Must Be Ground. Han hartidligere samarbeidet med størrelser som svensken es superprodusent Christian Falk (som nå visstnok lever et i overkant

JUICY: WHIMSICAL I Kaare Hansen, 31. mars Nede på Kaare Hansen er det en gjeng som holder promotolvere med blå- og brunøyd soul, jiggy-hiphop og raffinert R&B varme hver torsdag. “Streetsoul for the people”, kaller de det. Patski Love og Chris Stallion er noen ordentlige partygutter som vet å fyre opp et dansegulv og, ikke minst, hverandre. Whimsical feirer sin debutplate The Glow, og opptrer, med eller uten klær.


oo

Technology has always been the thing that drives, motivates andtomtmes us, The Air WÖis theprodactofthatohsesmn. SuchmrethemrdsofNikefounder,ChairmanandC£OPh}TKnight of the 1991 launch of the Air 180. In development for overtwayears and tested on 186 athtetes from Akska to the Virgin Islands,

" —

/ / I \ I y_, , I ,

1 -J

§OLC —V——-

service

wwwsohserme, no

®


GRENSELOS

TÄSÄ

vb,

* ,.,''J j'v r- ~ .UTT

'

~~BBF

TEKST PETER AMDAM Det er ikke mer enn tre år siden Lina Viste Grønli gikk ut av Akademiet og vakte oppsikt da hun på avgangsutstillingen stilte ut ordet "HERREGUD” i enorme bokstäver laget av skrapfinér. "Begrepsskulptur” er det vanlige begrepet man benytter seg av for å beskrive det hun holder på med. Man sa om Tarkovskij at han skulpturerte i tid, mens Grønli har fortsatt å skulpturere i ord. Den fjerde mars åpner UKS Galleri dørene for kunstnerens første separatutsti11ing. Da skal utstillingen, treffende nok kalt “Ferdig”, være ferdigstilt. Men hva er det hun gjør, - Det er på en måte rekonstruksjonsarbeider. Jeg er opptatt av ideologi, objekter og også hvordan dette relaterer seg til popkultur. En tekst eller et ord, som kan være ganske nøytralt slik at folk har et forhold til det, blir reprodusert, og da skjer det ting som överskrider ordbokens semantikk. Man møter begrepet rent materielt som skulptur, samtidig er det også mitt eget utbrudd, forklarer Grønli. Hun er noget tilbakeholden med å avsløre alt Inår hun av lager avskal begreper? for mye hvaskulpturer hun faktisk vise på I UKS, fordi selve konfrontasjonen med kunsten i gallerirommet er viktig for

:

iySjjfep5

* •. 'V"

henne. Men la oss snakke litt om saken kalt “Cut It Out”, da denne bokstavelig talt kan gi oss et lite innblikk i prosjektet Hun har fått lov til å gyve løs på galleriets vegger og skjærer ut meldingen “CUT IT OUT” i de store hvite veggene i de unge kunstneres samfunn. I dette tilfellet er jo den typiske, hvite, gallerikuben plassert inne i en tidligere fabrikkhall og man kan se rett inn i bakrommet. Et sånt direkte inngrep i kunstinstitusjonen UKS innebærer selvsagt en slags kritikk, - Men ikke bare negativt. På en måte er det en naturlig reaksjon, da den “hvite kuben” er det jeg har fått utdelt som billedkunstner. Men det er også en aktiv bemen en positiv aksjon. Forhåpentligvis vil det komme flere lag frem her. For det første en bokstavelig beskjed om å kutte ut, pluss at det formelt sett også er en skulptur som er “kuttet ut”, forteller vår unge kunstner. Hun lover at hun skal bli ferdig til åpningen og at det ikke kommer til å være bare lett å komme seg inn. Vi sier ikke mer. Foreløpig. Lina Viste Grønlis utstilling "Ferdig” åpner arbeiding av rommet. En 55, negativ kritikk, på UKS Galleri, Lakkegata fredag 4. mars og står til 3. april.

J***”2*’ stonar ~ acobsen: " crvpton|zed Steinar Jacobsen har etter hvert carva seg ut et solid navn på den norske kunstscena. Her fortsetter han med prosjektet som tar utgangspunkt i fotografier, videostills og lignende, og maler dem ned på aluminium. Disse bildene er kanskje enda mer kodede enn tidligere. De kan nesten virke som akvareller, da de er negativer av natt-stills fra ulike

«SillBBlM

også vanskeliggjør og fordobler lesemulighetene. Kritiske tunger har hevdet at Jacobsens billedunivers har blitt i overkant estetisk og nesten Sstorbyscener. nesten svarte flekker, noe som Mill dekorativt i detLyset siste.blir Seiv synessom han utbrente høy estetisk bevissthet i eget prosjekt langt i fra korrumperer det. Bjørn Farmanns gt 6

T"'

II '

' Bi .

ps*- r r c

vrlll|||i

, -' *1 »W^Ä#PilPw^ÄÉÉit:^Bi ',* , :. ; 2§

iiii 28 NATT&DAG / MARS

y

Galleri Riis åpner i flotte, og ikke minst store, nye lokaler på Filipstadkaia. Det har vært spekulert mye i hvorvidt dette medfører medfører at at resten resten av av kunst-Oslo kunst-Oslo tasser tasser ii fotefarene fotefarene til til Riis. Riis, ne og nm om dette dette skal sparke fart i en slags gentrifikasjonsprosess der nede. Andre har igjen vært litt engstelige for at det nå blir et realt stykke å gå til nye Galleri Riis. Vel, da passer det jo pinadø som fot i hose at den britiske kunstneren Hamish Fulton åpner palasset. Fulton er nemlig intet mindre enn en “walking artist” og i hans kunst er selve vandringsakten gjerne da kombinert med dokumentasjonen av den. Siden 1969 har Fulton foretatt en lang rekke vandringer på egen hånd og i grupper, forlengs og baklengs, opp de høyeste fjell og ned de dypeste daler. Dokumentasjon en av vandringen, altså det vi kan få se på Riis, kombinerer gjerne både fotografi, tekst og andre teknikker. Vakkert, subtilt og tankevekkende. Mohngården, Filipstadveien 5 HARALD FENN Galleri Wang fra 5. mars til 27. mars Det har vel vært nevnt minst et par ganger tidligere på disse sidene, så denne gangen unnlater vi å nevne at Harald Fenn faktisk er i slekt med heltinnen fra Twin Peaks, Sherilyn Fenn, og at dette ble fortalt oss under et opphetet slag “Geni” for minst femten år siden. Nåvel. Fenn er en maler som virkelig har fått en særegen og lett gjenkjennelig signatur de siste årene. Her dreier det seg ofte om diffuse, men samtidig nesten maskinelt presise, naturtablåer som skjules eller låses inn bak striper, nett, sirkler, eller andre mønster av teknologisk karakter. Det hele har en uberslickfremtoning, og man blir ofte stående og lure på hvorvidt dette er gjort av maskin eller menneske. Natureufori blandet med teknisk melankoli og omvendt; teknoeufori og naturmelankoli. Blir spennende å se hva herr Fenn har funnet på nå. Kristian Augusts gt 11

j M Stenersenmuseet fram til 17. april Folk har lenge hevdet at det er rockemusikerne som er de nye sjømenn, som farter fra havn til havn og pådrar seg tatoveringer. Men i dag kan man faktisk si at det er kunstnerne som driver med det der. Bare tenk på alle tattisene til Gardar Eide Einarsson. Dette, reisinga altså, ikke tatoveringene, er den overhengende idéen til denne samleutstillingen som er en del av Riksutstillingene, og som er kuratert av en klok brite ved navn Henry Meyric Hughes i samarbeid med Øy stein Ustvedt. Det er snakk om en rekke ulike unge kunstnere som ikke har hatt mye utstillingsvirksomhet i Norge, men som på en eller annen måte har tilknytninger til utlandet, og som har beveget seg over og mell om grenser. I flere förständer. Alle viser på ulike måter, med forskjellig fokus og perspektiv, hvordan dagens unge kunstscene skaper alternative nettverk og modeller for inndelingen av verden. Munkedamsveien 15 INGRID BOOK & CARINA HEDÉN Oslo Kunstforening, til 20. mars Seiv om de fleste av oss sikkert skulle ønske seg det, var det nok bare de aller færreste som overvar fjorårets Sao Paulo biennale. Men som et plaster på såret kan man nå oppleve en brøkdel av den enorme biennalen i Oslo, det vil si Norges bidrag. Book og Hedéns utstilling bærer tittelen “0 Campo/ The Field" og tar sitt ut gangspunkt i fotografier fra et parsellhageområde på Lillehammer. Disse bildene knytter seg til et vell av nasjonalromantiske bilder og tanker i tradisjonen fra I.C. Dahl. Dette skal selvsagt diskuteres, noe som i aller høyeste grad gjøres i gratisavisen “News From The Field” som man kan ta med seg hjem. Book og Hedén har også gjort opptak fra Lillehammer som avspilles her. Rådhusgaten 1 9

• e • ® • ® • • ® •

• • • • ° • * • • # * • je

...Men jazzbasillen var ikke død. Ringvirkningene av Blås utstrakte voksenopplæring i freebag, impro og slikt overfor et lydhørt rocke og klubbpublikum fortsetter å bre om seg. Fra før kjører både Soria Moria og Kamp en Bistro månedlige happ enings med kremen av norsk (tør vi si det?) ungjazz. Siste skudd på stammen er nysatsningen Jess! på Café Mono, som heldigvis hårfint lite med folk, røvere eller Ulph å gjøre. Tanken er snarere å blåse ut litt melankolivoks fra ørene til stampubiikummet, eller, det er i hver tfall slik det frem står for oss når første band ut nylig var de finsknorske Natt&Dag (og The Wire)-fa vorittene Scorch Trio. De skal jobbe hardt for å opprettholde den standarden der, men vi velger å være positive og oversende våre mest oppriktige lykkeønskninger. Altså: husk Jess! en gang i måneden på Mono. Gudene må vite at de treng er det, og det gjør du også...

''John Dee, 4. mars Hylekoret av “vet du ikke hvem jeg er”-utrop overdøvde É»faktisk THE BEAUTIFUL måkeskrikene nedePEOPLE i Stavanger, da platebransjen var samletforå drikke minibar-vin (masse tanniner) og sende kvitteringene videre opp i systemet. Årsaken til denne furore var de stengte dørene som møtte svært mange som ville oppleve Kristiansund-bandet The Beautiful People, som nå står så på terskelen av stardom som det er mu lig å komme uten å implodere. Suicide og Velvets, kjole og tromme maskin, to EP-er på baken, gutteaktig death wish: kan du ønske mer? Norsk rocks redning # 374. Intense livekonserter har gitt grånende menn troen tilbake på rockens eksplosive kraft, uten at jentene faller fra av den grunn. Prompelukthipsterlabelen Vice Records snuser på dem for utlandet, og vil ha Gåte og Annie i samme slengen. Norge 2005, hell yeah! Rock handler mye om timing - her i kveld kommer du på slaget. Nord-Vestlandet har altså mer å by på enn Frode Alnæs, Ole Gunnar Solskjær og Håvard Wiik. DUNGEN + TELLUSALIE Garage 2.mars. Fjorårets pussigste indiesuksesshistorie er uten tvil det amerikanske hipsterpublikummets (med toneangivende ogsmak settende Fader Magazine i spissen) varme omfavnelse av Dungen. Gustav Ejstes var opprinnelig en vanlig svensk hip hop-kid som gjennom samplefetisjisme ble betatt av den hjemlige 70-talls proggen. I den grad at han sluttet å klippe håret, lot den personlige hygienen fare, kjøpte seg gitar og begynte å lage sine egne lommesymfonier om trær, gress og stener under navnet Dungen. Andrealbumet Ta Det Lugnt fra i fjor er selve definisjonen på det svenske begrepet “flummigt”, og det mener vi faktisk som et kompliment denne gangen. Dessuten er de Spellemann prisnominerte evighetsrockerne Tellusalie support. Kanskje ikke så lo gisk. Men vi har veldig tro på dem også, så mye taler for en magisk og herlig flummig kveld. CATO SALSA EXPERIENCE + THE THING BLÅ, 19. mars Mats Gustafson, Ingebrigt Håker Flaten og Paal Nilssen-Love burde fått Alarm-prisen, og mere til, for deres The Thingskive Garage, men i hvilken sjanger er vanskelig å si. Deres frie jazzut trykk er virkelig på nye stier, som ville hester over alle hauger. Her teamer de opp med det svært populære actiongarasjebandet Cato Salsa Experience, slik de gjorde på Kongsberg i fjor, med stort hell. Bandene vil spille ett sett hver, før de møtes i herlig, audioseksuelt sam kvem til slutt, og tolker låter av The Sonics og det som grovere er. Belys ning av likheter mellom ekstreme uttrykk er vel dette prosjektets over bygning, i tillegg til et brennende ønske om å blåse skalpene av oss, selvfølgelig. Full bombing! HIGH WATER MARKS j H Café Mono 1 3. mars. Det er ikke alle fans som nøyer seg med å sukke hengivent VIV med lengtende blikk foran scenekanten. Tidligere Palermo mann og Apples In Stereos-fantast Per Ole Bratset greide ikke bare å lokke Apples-trommis Hilarie Sidney over på gitar og inn i sitt eget nye band High Water Marks. De ble likesågodt kjær’ster også, på toppen av det hele. Søt (pop)musikk i mer enn én forstand, med andre ord. Nå i mars kommer albumet About The Ocean (Racing Junior), og ryktene sier at det er kjempebra. Denne søndagen spiller de for anledningen på Mono, det blir nok kjempebra det også, skal du se. Se opp for bruk av ordet “skranglepop” i OslopulsISe generelt opp for Oslopuls, og vokt dem for veggdyrene. INFERNO Rockefeller, 24. -26. mars Infernofestivalen fyller fem år denne påsken. Gjennom årenes løp har festivalen etablert seg som et naturlig knutepunkt for import og eksport av ekstrem musikk. Inferno ble i fjor kåret til et av årets høydepunkter av leserne til metalbibelen Terrorizer. Med årets line up kyndig spikret sammen, skulle ikke festivalen ligge mye dårligere an i denne runden heller. Svenske Dissection har vært förhindret i å spille konserter de siste årene av “naturlige” årsaker, Morbid Angel frontes igjen av karismatiske David Vincent og utgjør på hver sin kant de natur lig høydepunktene under festivalen. Det finnes også mye eksotisk frukt blant de mindre artistene. Tsjuder er på vei til å etablere et godt navn i svartmetalundergrunnen, mens Aura Noirfremdeles er et av Norges tøffeste band. Se også Green Carnation, Gehenna og Lamented Souls.

Syclops (Maurice Fulton) Mum The Video Broke TIRK Maurice Fulton følger opp “Paris Hilton” med enda et monster av en skive. Denne mannen er i knallform (og 30. april gjester han Æcid på Feber). Mare Houle Borrowed Gear MINUS Vakkert, minimalt, henda i været og gåsehud, på Richie Hawtins label. Hele albumet er forøvrig råtøft. RunJeremy’s Window Licker X-Rated Lick WHITE Aphex, var det noen som hviska. Myk-sprø låt som bygger oss inn i himmelen, er det i alle fall. DJ Naughty presents Silver or Gold Red Flot/ Rojo Caliente ESKIMO Vil de ha deres glade acidvanvidd på spansk eller engelsk? Rocker brakka uansett Scenario Rock Skitzo Dancer (Justice Remix) BMG FRANCE Det liggger i tittelen... Thomas Bangalter aka Justice leverer varene så det ryker svidd gummi og galehus. Olanskii spiller på Æcid (Feber) lørdag 26. feb og Sunkissed (Blå) i mars.


MANINYAS

TU M

DANSERE:

Koreografi: Stanton Welch Musikk: Ross Edwards Scenografi/kostymer: Stanton Welch Lysdesign; lisa Rnkham

VERDENSPREMIERE (uten tittel) Koreografi: Douglas Lee Musikk: Giuseppc Tartinl Scenografi; Douglas Les Kostymer: Diana Schmiedecke Lysdeslgn:Andreas Rlnkes

CELTS Koreografi: LilaYork

Ingrid Lorentzen, Maiko Nishino, Eugenie Skilnand, Alexandra Santana, Christine Thomassen, Hedda Staver-Cooke, Stine Østvold, Richard Suttie, Dirk Weyershausen, Kaloyan Boyadijev, Kristian Ruutu, Markek jez, Christopher Kettner, Niklas Mattson, Kristian Støvind, Scott Casban

Musikk: Paddy Monoiey, Mason Daring,William J. Ruyle, The Chleftalns, Celtlc Tunder. Dan Ar Braz Kostymer:Tun)l Dada Lysdesign: James F. Ingalls

jø?'3' *"ij| *

; •

*

•/ "• •''' .••-x

':“T ,

-

'

.' .• ’

,' / 5 -'. V.:'-. '

. "-'T- ’ • \''

;-

.

:'..•

\V, ‘ ;V,/- &§|| *" * *»

'-

., -,

PREMIERE: 12. MARS 2005 KLOKKEN 18.00

>-Ctr" * . ;v :

s~ gKl|

"Jj A -.

\i; J ,"N "? f'j.'x) ,r K |1| *>%

||?

**v

"; -;.

pi:

i

v ||i|j

p^ ;'

• ; g|r "K

1 *jǤP

L (i> , |i s, ||pl§ .

_

£SKT~ K ±

;

DEN

Spilles også: 16/3, 17/3, 1/4, 2/4, 12/4 og 13/4 Billetter: 815 444 88 / salg@operaen.no Priser 355/305/275/215 (+ kr.60.- fre og lør) Skoleeleven og vernepliktige:50% Skoleeleven studenter studenter og vernepliktige: 50% rabatt rabatt

,‘C N'

>f-

,

. UrLKA www.operaen.no www.operaen.no

'

AFTERTALK: Møt ballettsjef Espen Giljane på scenekanten etter forestillingen 16/3.

, *

. a „

* .

» *»**—-,* ,

NÄSJÖ NAL BAL L ETTE N

LØRDANS: Lørdag 5/3 hos Norsk Form, Hausmannsgate 16.


Legg bort de sure Nike-skoa dine, mann! I år er det 35 år siden Adidas Superstar ble lansert. Det feirer den tyske sko-giganten ikke med en, ikke med to, men med hele 35 nye limited editions! Dette er sosi-

Jp^""ll*®®l*Ps*fpHHH®ifBBB

ale koder og fashion i hvert tråkk. Skoene er delt i fem serier og hedrer dem som har gitt klassikeren status som kulturelt stil-ikon. Siden det bare finnes et eksklusivt antall eksemplarer av hver sko, blir det trolig slåsskamper nede på Stress og Sole Service om de heiteste modellene. “Every shoe has a story", lyder ett

m

.*21$

fHLlnlsBKS fffH Jjp, , | fåMm

|

av slagordene til Adidas. Historien til Superstar-skoen utvi klet av Adi Dassler i 1969 starter på en amerikansk basketballbane. Først på 80-tallet ble sneakersen en del av gatebildet. Gjennom hiphop og streetfilmer som Style Wars og Wild Style fikk verden se rappere, breakere og graffittikunstnere med Superstars og fatlaces. Run DMC hyllet joggeskoene med hiten “My Adidas” i 1986, og det sies at Jam Master Jay ble begravet med et gullsmykke formet som en Superstar rundt halsen. Seiv om de fleste kobler Superstar-modellen med hip hop, har skoen også røtter i punk, rock og hardcore-miljøer. Adidas hadde neppe solgt 9 millioner Superstars i året uten byer som Berlin, New York, Paris, Boston, Tokyo og Buenos Aires. I City-serien har disse byene fått hver sin sko I Expression-serien finner du sneakers sprayet av graffittilegenden Lee Qinones, de

wnb^P^MR3R|^H||HÉK| v -®SHB

HR*

i|| HP' IPv *

H H

Bl 1I!! 1 1 M

m

M*1* 1 * Bl^^^B

TEKST JORUN SOFIE AARTUN

KSP2f Det er bare å innse: Ikke alle ser ut som Sienna Miller

M «g §§j É| p I

PALACE GRILL HHHPlngen over. Ingen ved siden. Hvis vi skal være ærlige mot oss seiv, må Palace Grill toppe denne listen hver eneste HHBP gang. Til tross for at det henger diverse krimskrams på veggen og til tross for en av byens mest rocka servitører, er det ingen som helst tvil om at Palace er en av byens aller beste gourmet-restauranter. Den aller beste dersom du ikke er hypp på de litt stivbente alternativene med stjerner i Michelin-boka. Øyvind Hjelle er gud på kjøkkenet, omgitt a* e " haug smtåguder s° m ,?gs,å kan f1?"8 T' lkke bjrd: ,

japanske animasjonsstrekene til Yoichi Takahashi (Captain Tsubasa) og AndyWarhols portrett av

jg J-j

2T1311

3 '

Canadas grønne skoger for å seige vintage klær iLA Den første jeanskolleksjonen kom i 2003 og hevet

basketlegenden Kareem Abdul-Jabbar. Vi digger forøvrigadicolormodellen fra 1984. Den pleine skoen kommer med sprittusjer i alle farger slik at du kan customize din egen Superstar. Helt til slutt må vi nevne Adi Dassler-modellen hentet rett fra monteret

jj TT ( Jf-.

pM PLAH Livet er digg, ass. I hvert fall når man har penger i lomma og en res-taurant som Plah å gå til. Menyen er moderne thai, inspirert av australske thai-kokker; noe som betyr moderne kombinasjoner og vestlige råvarer. Dette er ikke fusion. Det er moderne

standarden på mang en amerikansk burgerrumpe. I dag har buksene for lengst nådd A-lista i Hollywood. Kate Moss, Sienna Miller, Cameron Diaz og Justin Timberlake ser alle ut til å trives i sine slække eksemplarer. Sånt blir det selvsagt skriblerier

på Adidas-museet i Tyskland. Denne vintage-skoen finnes kun i 700 eksemplarer og er klin lik den første Superstar-modellen fra 1969. God damn!

|f I i -

mat, rett og slett. Bare hør på dette: “hot, syrlig gulbønnesuppe med friterte froskelår og østerssopp”, “kamskjell- og fasansalat, med sichuansyltet agurk og shntake-sopp”, eller “brasert oksekjake med morning

av: Amerikanske Vouge, Cosmopolitan, InStyle og Harper’s Bazaar har alle gitt surfegutta kred og spaltemeter herifrå til Longyearbyen. Hypen ble ikke

1

f

mindre dg Sarah Jessica parker tus|et rundt j Sorority girl-modellen i en Sex og Singelliv-episode. Nå har je-

Nummer 15, Music series/Run DMC “Hundreds of years from now, you wili see this sneaker represent hip hop, everybody else will come and go but this sneaker will always be on I people’s feet” Run DMC Klassiske hvite og sorte sneakers med toe Shell og Run DMC logo -uten lisser selvfølgelig. Kroner 1199 på Sole Sera* Jj* *

VICe'

g?'

SU

’°

reSte " ™

* °

!j | f

i vintage jeans. Det hjelper lite hvor frekk den slitte jeansen så ut på en henger i London, hvis den får rum Pa di å N gne rævatil en småfeit aktivist fra Kvinnegruppa Ottar Derimot lover vi at du trygt kan bytte de akk så heslige italienske stretchjeansene dine med en modell fra det amerikanske jeansmerket Chip&Pepper. Biografien er som følger: De canadiske tvillingbrødrene Chip og Pepper Foster gjorde det stort meci surfekiær en gang på 80-tallet. Da businessen gikk til helvete i 1991, forlot gutta

g nStet sesamsaus ' Vl tror Vl daner' Hegdehaugsveien 22, 22 56

pH| BALTAZAR italiensk mat blir ikke bedre enn dette, i hvert fall ikke i Oslo. Ä sitte og få servert rettene i den store loftsstua er nesten Som å lytte til en virtuos pianist spille Goldbergvariasjonene. Den ene briljante retten etter den andre, men alle med en touch som er umiskjennelig Baltazarsk. Nå er også lunchmenyen i vinbären i første etasie °PPe °S står- Lasagne med ricotta og s P inat- eller urtebakt torsk med gresskar og soya- og balsamicosmør - og det midt på dagen? Nam! Dronningensgate 27 (Kir-keristen), 23 35 70 60.

Jtj

“Only those who comprehend the course, can spur improvement” Adi Dassler. Kloke orde, kloke ord. Adi l Dassler vintage sko, identiske med originalen fra 1969. Kommer bare i’700 eksemplarer. Kroner 1999 på Sole Service. ,

;

.| . • „ n Nummer 16 Music series/lan Brown lan Brown fra The Stone Roses er ekte Adidas-fan. Oversiden av skoen er i vokset skinn (perfekt for norsk drittvær) og sålen er dekket med vok' alistens personlige tekster. Fra Music series. Kroner 1199, Sole Service Nummer 19 Music serfes/Under-

\

v . ,,i , , ... Gl°w in thepark. Karl fra Un i» erworld blfr sjelden sett uten buperstars. Denne selvlysende modellen med Hydes tekster vit garantert lyse opp et fuktig dansegulv nær deg.

f

••••••••••••••••

OSLO SPISEFORRETNING behøver ikke være Øyafestivalen for at du skal ta turen til

• ...gratis drikke regnes ofte * som et selvsagt frynsegode « for DJs, noe som ikke alle

—«

Gamlebyen, men det hjelper! En annen ting som hjelper er BBH definitivt Oslo Spiseforretning - helt klart blant byens beste steder for matglede. Pitchen er slik: Norske råvarer, presentert med en noe kontinental tilnærming. Menyene tar en stund å lese, her er nemlig råvarenes opprinnelse kjærlig gjenfortalt. Alle rettene er av skyhøy kvalitet, og det gjenspeiles forsåvidt på regningen men pytt På sommeren er det en digg, rustikk uteservering med dertil hørende lunsjmeny, og utsikt mot trafikkmaskinen. Oslogata 15,22 62 62 10.

* !

» barsjefer er helt enige i. Men • den Equicez-assosierte Djen ®DJ Nuhhh, har funnet et ef• fek*iv1: våPen mot gnienskap• Knutsen og Ludvigsens WBtmLÉ

jKH

BRASSERIE HANSKEN Vi er ikke så sjkre på om dette er et brasserie i ordets strengeste forstand, til det er prisene litt vel stive og klientellet litt vel formelt. Men at det er en fuckings fantastisk restaurant er det ingen tvil om. Hansken var tidlig ute med fusion-mat, og litt av det henger kanskje igjen ennå, uten at det er til irritasjon, snarere tvert om. Ny kjøkkensjef i år: Gunnar Hvarnes. Akersgata 2, 22 42 60 88. vV

MADSERUD GÅRD H Tradisjonell, franskinspirert mat basert på de beste norske råvarene. Med fyr i peisen, og med byen på akkurat passe avstand, kan du drømme deg tilbake i tid mens du nyter fruktene av den klassiske matfilosofien til restauratør Tore Namstad. Madserud er kanskje //'ttvoksent for den jevne Natt&Dag-leser, meningen har vel vondt av å være litt voksen en gang iblant Madserud allé 34, 22 54 54 22.

1

jj

ansen i vintage denim, med intrikate detaljer og eget serienummer, havnet i norske butikkvinduer. Herligheten koster i overkant av 2000 kroner og kan kjøpes på Tatler, Ferner Jacobsen og Hassan og Den dama. . .,

|4| Nummer 01 Consortium series/Adi Dassler

|j

j

;T -

/#' -

B

-'Jjf

• * • • e ® *

. • # • \ • nekter å levere mer drikke, # går Nuhhs danse-hip hop av • anlegget, og på kommer “Juba Juba”. Og den fortl setter å snurre til drinkene ® er tilbake i DJ-boksen. Hvem trenger vel fagforening?... •

•* •••••••••••••*•• ® ...bedre føre var: hoved• • stadens tryggeste vindus! l plass må være i caféen til • * Centraal. Den åpne vindus- £ I flaten mot Stortingsgaten er • * nem lig satt inn med skudd- * I sikkert glass... *

iiiiiiii—11^

GsMéCofe IwwiwjMr ia* Kom og besøk oss i våre trivelige lokaler på Sankthanshaugen. Vi serverer mat og drikke til hyggelige priser. I vår matsal har vi ca 45 sitteplasser og den kan reserveres til bursdager, julebord o.L Det er ingen leie for lokalet. O . __ __ ,, . Åpmngstider 12.00 - 01.00 alle dager. yt/i/f f fr VVV

/j/) •

/)

/

*

®

| «

a*^ av kurslK>kføi«.

«©<*>«» »XssishteeneteSäiawsCT AtteoMacEX>n*id

12BÖ! i 2S02

faifettrHiig i>g Komplett bart«Htl«r atiianiiaEw rtsttos»;? wg o-yk? /}/}

*4

\r\Afw

Si

»

vl öilwi >

l~

'

& ]9lt Zø Æ 4ÄSF

,

Vt tÄyr ulviMwtsi- heh‘ Xwt toilsis

risg

Nye Colletts Café Colletsgate 33 0169 Oslo Tlf.: 22 60 19 29 www.collettscafe.no

4bV£f.

,?~wj www.europeiskebartenderskolen.no

30 NÄTT&DAG / MARS

i

1^1-8

j j 4


C

(

:É: Get out olV Uu#u)t (Mas (W, liife K O FOR M ff * ÄNGELSA & COWBOYS

C


/ 'J’Ki t

**? ?-S .**£

-

./

s

-SQk

"

sl Wsssk

i

äm L /\

J

aljy^rl Mz

~wtifllifllArTrp

,$r

\

4

:

W

-i.

%1

v

|§'

TEKST GAUTE DREVDAL - Vi har et sterkt ønske om å tilføre Grunerløkka noe veldig Grunerløkkask. Løkka i dag er enten noe frykte lig brunt eller noe fryktelig tilgjort. Det er derfor det er en u i Siidøst, skjønner? Det er ikke så ofte det går gjetord om nye utested er som skal åpne. Som oftest bare står de der, med tomme bord og menyer sorn ser ut som om de er laget av grafiske designere på attføring. Åpningen av Sudøst, den nye storstua som skal ligge i de gamle banklokalene på den andre siden av Schous Corner, er en av de mest omtalte begivenhetene på Løkka i år. Folk gleder seg. Når de gleder seg er det vel fordi de tror det blir bra. Det tror vi også. David Johansen har tidligere stått for steder som Café Con Bar og Frognerveien 6. Han er en av tre ild sjeler bak Sudøst. Åpningen har vært utsatt i flere må neder på grunn av noen papirting og et eller annet med en heis, men nå begynner det å bli stell på ting. - Det kommer til å bli Smuget anno 2005, hehe. Vi har bygget et sted som skal holde i minst 15 år, og det med hardt bruk. Johansen omtaler stedet som et “totalitært konsept”:

NAMBOTHAI Skoweien 1-3, Tel: 22 55 96 95 I I Ikke at vi har noe greie på chipperI**l lingvistikk, men det sies at karate-kidsa LzJ på Oslo Karateklubb har en mentor som kaller seg for Mester Nambo, som korrumperer de unges kropper og sinn med sin helt spesielle karateform, nambudo. Rett før jul åpnet den vietnamesiske restauranten Nambo sin andre filial, Nambo Thai. Tilfeldig? Kanskje.

• ...Vi gir oss ikke med Cen • traal. Den “sett sammen din • egen rett, motherfucker”filosofien som serverings• huset i Stortingsgata • lanserte, og som vi stilte oss • vennlige, men undrende til, ® er nå gått inn i historien som • et av tidenes mer spesielle • serveringskonsepter. Helt der oppe ved siden av Kra• mers legendariske "bak din • egen pizzapå café”-forretningsidé. Og det er jo også noe...

"7| • - : ' »Vi.;...;iPl• ' Hytt

-Vi har egenprodusert brød fra egen bakermester. Vi har en stor, åpen grill, hvor vi kommer til å grille hele dyr. Vi har kaffebar fra halv åtte om morgenen, og en av byens største uteserveringer. Du slette. I tillegg kommer en nattklubb i kjelleren med plass til 250 gjester. Den heter Auralux. Det er en tanke bak dét også. - Auralux er et obskurt lite jamaicansk platesel skap som gir ut fantastisk reggae. I tillegg er det nav net på noen skikkelige forsterkerrør. Vi vil at Sudøst skal bli et sted hvor detaljerte blir tatt vare på. Auralux betyr “sjelfylt lys” direkte översatt, og det vil vi at Sud øst skal stå for.

s .

jJBkøåsåF:- :

;v Jv‘•;

Skjerpings!

Men det er jo noe å tenke på. Nambo på Majorstuen er kjent for billig og bra vietnamesisk mat i lyse omgivelser. Nambo Thai er altså et forsøk på å videreføre suksessen med thai-mat, denne gangen i Skoweien ved Solli Plass. Interiøret er holdt i duse trefarger, ikke noe prangende thai-nips her i gården, nei. Menyen inneholder vel strengt tatt heller ingen overraskelser hverken i den ene eller andre ret ningen. Folk som er fortrolige med thaimat (og hvem er ikke det?) vil føle seg hjemme midt i sit-rongresset, korianderen og ingefæren. Tom Yam Gungen (scampi/chili-suppe) og Tom Kaa Gaien (kylling/kokos-suppe) smaker som de skal, vårrullene likeså. De fleste hovedrettene er også helt etter boken. I den grad at det nesten blir noe uengasjert og pliktskyldig over det hele. Menyen mangler den ekstra touchen som kunne gjort et måltid på Nambo Thai til en minneverdig oppievelse. Man kan nesten fore stille seg at tallerknene ruller rundt på et samle bånd inne på kjøkkenet. Vi aner at folka som står bak dette først og fremst vil drive butikk. Mistanken blir bekreftet idet vi rundt ellevetiden mer eller mindre smilende og subtilt får beskjed om å pakke sakene våre og stikke. "Nytt sted! Åpent til 24!” stod det på et lokkeskilt i Frognerveien. Tydeligvis gjelder det bare når lokalet er fullt og pengene fortsatt fly ter. Vi kommer tilbake, men da er det først og fremst for å smugtitte på alle de smellpene as iatiske serivtørene.

*

'x;

r

i

iWf

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

• • • .

Amfitryon, Drammensveien 130B Ikke misforstå oss: Vi liker vann. Et stort, kaldt glass med vann til maten kan ov ergå seiv den mest sofistik erte chardonnayen. Men vann kan også være noe dritt. Vann i salaten er for ek sempel ikke så bra. Det er derfor det for eksempel finn es noe som heter salatslynge; for at salaten skal være frisk og crispy og dressingen være sterk og syrlig. Ikke sånn som de serverer cæsarsalaten på Amfitryon på Skøyen, hvor vannet som henger igjen på romanosalaten renner ut i dressingen og man får en svært dam av en übestemmelig og smakløs saus ijggende igjen på bunnen av tallerkenen. Nei, ikke sånn.

41 '

- *

i

*I f|p|^3j

HS^pprør'

y-

CENTRAAL Moderne storstue midt i sentrum med billig og moderne

A- <5%"' >s

JH mat. Menyen baserer seg på et “velg tilbehøret selv”-prin sipp og er i konstant forand-ring. Forrett for under 100,-, hovedrett fra 160,- og dessert fra 65,- er egentlig helt sprøtt. Og så har de et fuckings fossefall på do, da. Stortingsgaten 10, 23103300. NODEE • .Jfl Nodee er to restauranter på en gang. Sushibar i den ene enden, asiatisk restaurant i den andre. Seiv om sushibaren er blant de bedre i Oslo, er det likevel et lite stykke igjen til råvarene og fremførelsen vi er vant til å få på Alex Sushi. Men så er av delingen med varmmattil gjengjeld den aller beste asiaten i Oslo. Rett ene er relativt tradisjonelle, som f.eks. mange forskjellige typer dim sum, crispy duck eller lung ha lobster plate. Nodee fikk Osloprisen for Årets spisested 2004. Middelthunsgate 25, 22 93 34 50.

...som om ikke den nor ske musikkbransjen er kvalm nok i utgangspunktet, fikk den virkelig smake egen medisin under Alarmpris-ut delingen på Rockefeller nylig. Deli de Luca hadde sponset VIP- og deltagerom rådet med sine karakteris tiske sushibiter, med den effekt at halve musikknorge fikk magesjau. Det hjelper lite med platekontrakt om du må sitte på ramma dag en lang, er vel moralen her...

VILLA PARADISO • H Grunerløkka er iferd med å bli et familiehælvete. Sist vi besøkte Paradiso hadde vi faenmeg en liten pjokk som drev og kiafret på ryggen vår mens vi spiste. Men sånn er livet av og til. Og det er jo flere steder i nærheten hvor det går an å roe nervene sine med en drink etter endt måltid. Lave priser, høy effektivitet og vaskeekte italiensk pizzakultur. Nylig nominert til Osloprisen 2004. Olav Ryes pl 8,22 35 40 60. KAMPEN BISTRO Gjengen bak Kampen Bistro har bakgrunn fra Palace Grill og Ul Rockekokker gjøri åmoderne BP er godt skolerte lage røff mat mat med som arbeiderklassevri. smaker mye. Bistroen fungerer også som bydelshus med sporadiske konserter innen bl.a. rock og jazz. Bøgata 21, 22 19 77 08.

Nå ° det'

Folk har fait som fluer for leilighetene i Icon City Residence, Alnagata I I - Nye Gamlebyen. Klar for en spesialvisning før toget går, og alt er solgt? Ring Sean på 920 40 459, eller Håvard på 996 35 996

V

.. |

BN meg i er

Hvidsten

Eiendom

H

|g

City Hesidence by Hvidsten

o fi [ 32 NATT&DAG / MARS

)


1

• I

.*1 ..J'f. ' % |||||||||| c v

V%$$&'%%_ t|p!Si| • l

BTIZ ® fransk, men for alt vi vet kan det like gjerne bety "stedet J|i|| som pisser på alle andre steder”. Rart å tenke på at et av Kv Noen har fortalt oss ategentlig Btiz betyr “rampestreker” byens heiteste utesteder mest ser ut som en på pratecafé med lissomgamle stoler og snill kunst på veggene. Men Btiz kicker virkelig ass i helgene, og du må benke deg tidlig for å unngå kø. Keysers gate 5. PALACE GRILL RESERVA hakke oss koken ennå. Reserva er et av de få stedene som UBollywood de fleste fremdeles kaller det) Klientellet holder faen har lykkes i(som å kombinere god mat med disco. faller inn et sted mellom firmafest og vestkantfrik. Helt kult, spør du oss. Solligata 2 CROWBAR Gamle Elvis pub serverer fortsatt billige halvlitere, men musikken og klientellet har utviklet seg siden den gang. Crowbar er stedet både for en øl midt i uka og for full on, upretensiøs gladfyll, akkompagnert av progrock bra sekstitallspop og black metal.

, • ® •

... Guttorm Andreassen, har under sin moniker DJ 99 skapt furore og lødig kulturstemning med Soria Moria Dancing. Nå starter han opp jazzhenget Klubb Svoger, en gang i måneden på Dattera til Hagen. Plateaktuelle Per Zanuzzi er i slekt, og vil være involvert. 17. mars spiller han med Klaus Holm, 0yvind Brække og Ole Thomas Kolberg. DJ-ingog full bombing etter konsertene... Det skjer også saker og ting på Grand Hotel. Vi snakker ikke om nachspiel på rommet - tro oss, vi har prøvd. Neida, de har hanket inn mannen med norges mest velstelte dreadlocks, allestedsværende Dominic Gorham, til å överse en kreativ makeover for hele huset.

'

ll

åm,

f

'*|pr

SiÉäuå

Wm-

tP

.ja

i

mh*

* Det vil skje en masse, men • først frister han med et * party/dining-konsept i restauranten, hver fredag • kveld fra 20 til 01. Det er old • •* • *

over maten, som også er old school fransk brasserie-stil school-priset En av byens beste beste DJs, Claes Hogedal står for musikken, en mjuk svensk shake av * sou! ogjazz. Gött, va?...

BIBLIOTEKBAREN

'i f/

drink i Bibiiotekbaren på forholdsvis ærverdige Hotel Bristol. JHvis du har til å og psyke ut daten din, inviterer du som til en står Fråværet av lyst musikk de dype chesterfield-stolene flere meter fra hverandre umuliggjør enhverform for kos, men det er også det som er noe av sjarmen her. Sitér en gammel dikter, stirr livs trett ut i lufta, og du er igang. Hotel Bristol, Kristian IVs gate 7. CUL DE SAC Byens flotteste interiør. Gode drinker og flinke DJs. Plassert midt i byen, du kan titte på de folkevalgte røyke sigaretter utenfor arbeidsplassen. Tanken var visstnok å lage ef folkelig sted. Men hva er folkelig ufen folkl Her er det noe muffens. Men det er opp til dere. Stortingsgt 10. 23103303

Ijm

‘ Isj

erotiske godbi ter i mindre kvantum som " du bate finner i butikken!

wL

Vår erfaring gjor ofte ac vi er tidlig ute med det se neste» og det beste er ar prisen aldri overgår II m kvaliteten! lår du turen irmom3 blir du tatt og vi vil tilby deg

\ i

uj!

W

BESTILL GRATIS i jjfl|

o Jjjff JfJ| |

E3

KATALOG VIA SMS! Send kode IFIU til 1985 etterfulgt av katalog og tast inn navn og adresse.

NÄTT&DAG / MARS 33


—mmmmm B

UII ] H 1

'

'

Bgp

BLOC PARTY Siient Alarm (wicHrT/w2) Noen vil ha dette til å # * være et nytt Franz Ferdinand. Heldigvis er Bloc Party mer seg seiv. Etter en sunn norsk hypeskepsis, er det bare å innse at dette er blant de viktigere utgivelsene i sitt slag nå i vinter. Et lite knyttneveslag av en debut, faktisk. Det er livet om å gjøre for bandet, slik det var for pompøse Manic Street Preachers, uten sammenligning forøvrig. Den hastige trommingen er ivrig intens, jeg må gripe etter bandets eget språk: urgent er ordet jeg leter etter, det gjelder for resten av musikken også. Keie Okereke i spissen av laget balanserer på grensen til å være maniert, og balansekunst gir ofte virkningsfulle brudd. Innvending: Platen er noe i lengste laget, det er vanskelig å holde intensiteten ved like helt gjennom. Låter som singelen "Helicopter”, "Pioneers” og “Like Eating Glass”, for å nevne kun en håndfull, gir oss dog så hatten passer. Bloc Party oppleves veldig i nuet, som om de bruker av gammelt musikalsk tankegods. Det er bemerkelsesverdig hvor lenge postpunken og The Cure klarer å karre seg fast som inspirasjonsmote innen nyrocken, men når det gjøres så bra som i dette tilfellet, skal vi ikke klage. Jo: vi venter vel mest av alt på en rennessanse for det andre åttitall-

et: Talk Talk, David Sylvian, Thomas Dolby, Prefab Sprout. Elier: én gjør det i alle fall. Audun Vinger

BEEZEWAX Who to Salute (Warner) # Mangeåring yndlingsband fra de nedre regioner, nå ivrig prustende ved vannets skorpe: det føles godt å heve to fingre mot pannen for Beezewax. Indiebandet fra Moss har ikke gjort noen grep for å gjøre sin musikk mer tilgjengelig for noen masse (hvem?), den er bare blitt slik. Kenneth Ishak har lagt en alen til sitt virke som frontfigur, og synger med nyvunnen autoritet, de gjør forsåvidt også de andre i bandet, det er et rikere sound, har de også blitt dyktigere på sine respektive instrumenter? Min santen, de har det! Hvordan låter det så, spør dere kanskje. Jo: seiv om det ikke er til å komme unna at musikken trekker veksler på tidligere outsiderpop som Lemonheads, Big Star, eller “Here comes the sun" i den nydelige singelen Tm not where l’m supposed to be”, kan man si at bandet har kommet til seg seiv. Du gjenkjenner Beezewax-signaturen umiddelbart. Det vil si lettere feminin, eller er det guttete, halvakustisk fuzzpop, men med ambisjoner om å bryte ut av formatet, og med karakteristisk stampegroove. Vakre "So Young Still" er et klart høydepunkt, og bør nytes på Nitimen. For et mer kontant Beezewax

bare med The Search, er at El

svært vellykkede tekstene. Det er som kjent et element av egenterapi i dette prosjektet, og i en terapiprosess er nettopp siste del av ordet - prosess - viktig, noe som gjenspeiles i tittelen her. Ane Brun er en klok og dyktig artist som på alle måter står til troende, og hun skriver uforstilte, innsiktsfulle tekster om erfaringer mange vil kjenne seg igjen i. John Erik Frydenlund

Caco som mye selvsikre og ikke lar sjangermessige konvensjoner legge en begrensning for hvilke retninger latskrivingen skal ta. Om de står i metal, stoner, eller balladerockens tegn, spiller ingen rolle. Denne gangen er det faktisk de avmålte sporene "Underneath” og “Dislocated" som skriker høyest. Vi har sagt det før, denne våren står i hårdrockens tegn. Torgrim Øyre

~ SOLOMON BURKE Make Do With What You’ve Got (S0NY BMG) | # #1 Solomon følger sin egen . . oppfordring i tittelen, med alle sine 136 kilo, seiv om materialet kanskje ikke er fullt så glitrende som den rettmessig bejublede forgjengeren. Dette til tross for at han gjør Robbie Robertson, Van Morrison, Dylan, Stones, Dr. John og Hank Williams (jada!), samt mer obskure saker, svært så overbevisende. I likhet med gamle soulkonger flest, har han sunget mye drøss og drass gjennom åra, og gavepakken med skreddersydde låter fra fryktelig mange flinke folk sist gang, må ha vært bortimot trivelig for en gammel pastor. Noe som ikke förhindret ham i å fremstå med hermelinskappe (feik, natch) kongekrone, septer og trone på Rockefeller, et urklassisk grep fra gospel, blues, soul som av Dagbladet ble tolket som smakløst og billig. So much for black culture. Det er Don Was som produserer denne gang, og jeg skal vokte meg vel for å antyde at likbleke Joe Henry, som rattet den forrige, har mer soul enn hr. Was. Men at nerdebrødrene Was kanskje var litt kliniske allerede på "Out Come The Freaks” for snart 25 år siden, er ing-

EXTOL Blueprint (century media/tuba) # # Oslo-bandet Extol har , holdt en relativt lav profil ——I her til lands, tross hektisk turnering på kontinentet og i USA med blant andre The Agony Scene. Kollektivet har hele tiden vist et imponerende håndlag med de tekniske sidene av virket sitt, noe som også har vært litt av bandets bane. På to år gamle Synergy ble det til tider litt for mye av det gode. Intervallet mellom forrige album og Blueprint, har kvintetten brukt ti! å rydde i rekkene både musikalsk og på medlemssiden. En gitarist er ny av dato og den andre har vært i rekkene ved tidligere anledningen Den mest merkbare forskjellen på det "nye” Extol, er at låtene i mye større grad har et klart fokus. Der vi tidligere hadde små stykker musikk som i sine dårligste øyeblikk skled over i musikalsk tåkeprat, har vi i dag enkle og kløktige komposisjoner som tidvis også er velsignet med svært sa lørefallende melodilinjer. Radiosingelen “Pearl” er som skreddersydd for amerikanske tenåringer med Korn og Linkin Park på discmanen og en voldelig stefar hjemme i sofaen. I sine beste øyeblikk kan

Boredom fra 99, om du kan finne

jo! Det drar riffheftig av gårde

at de matcher den inderligheten

den, mens Ishaks soloplate Everything has soul antagelig blir årets store joker. Audun Vinger slippes 14. mars

med Coco Montayas "I need your love in my life”, som er mer Stones enn disses ikke akkurat klassiske "I Got The Blues”, komplett med orgel som til forveksling konkurrerer med ringelyden på mobilen min, men derfrå og ut er detblåserrekkerogtroverdig hjerteblod i et mer dempet format. Det vil si; Burke er jo fortsatt en bjømestemme som til de en overdrivelse. Så ... fint blir det grader river og sliter 1en lytter, og hartrolig, ogforhapentligvis, mange år igjen til å levere bønnfallende, skrytende og sexy soul av klassisk merke. Mannen som i en fjem fortid hadde <The King of Rock’n’Roll” som heading på konsertplakatene sine, appellerer nok mer til folk i møblerte hjem, anno 2005, og det får han få lov til, så lenge han leverer så solid som dette. Men ikke lenger. John Erik Frydenlund

og dybden som gjør at Chino Moreno &co er heads above. “Glorianna”, “In Reversal” og l“The Things I Found” gjør alikevel at dette er mer enn godkjent. Torgrim Øyre

ANE BRUN A Temporary Dive (determine REcoRos/BONNiERAMiGO) • • Snarere an ongoing leap, Banbefales også plata South of kanskje, i hvert eremessig. Den fall finekarride£ <buten Spending Time With Morgan — ' var det ikke mange som fikk med . r. , seg hertil lands, denne oppfølgerTmibuktu teat. ohords en topper g|teå |jstene Hun hgr (juju/playground) tatt seg dit hun nå er, for egen Dom åker aldrig mer til St hånd og med egne talenter, hun Petersburg. er sjef i egen butikk, helt ned til plateselskapet med det snertne Quasimoto og megetsigende navnet. Også Rop Cats dette i samme spirit som Righ(www.rappcats.com) teous Babe, plateselskapet til Am Sjekk linken. Låta er sånn DiFranco, en artist det ofte er blitt passe, men videoen er helt ; referert til i omtalen av Ane. Forfantastisk! øvrig er det vel egentlig litt klissete å drive og kjase med at Prefuse 73 en kvinne styrer sjøl, sånn i 2005, Surrounded By Silence | eller hva? I mine ører er ikke (WARP/VME) 1 sammenligningen relevant i forAlle gode ting er 73. ho,d ti , annet enn at de begge har C3St et svært godt forhold ti! eget giDast tarspill. Ane er i det hele tatt j Det derre verset hans •: svært ,ite perkussiv av seg, uten at prEGERTORGm/JULEtl/IUSIKANTENE det gjør det aller minste. Hun gjør Litt smakløst? Joa men I til gjengjeld vellykket bruk av først og fremst jævlig bra. tul3a Dg andre, nennsomme Håper det blir med på I blåsere og strykere. Men elementskiva tfl er av “jive” og bluesfraseringer finnes, som på den mye omtalte, Edan feat. Insight °g fine’ duetten med kremgutten Funky Voltron Ron Sexsmith. (Kanskje de tusen(FRA beautyand the beat, Lewis ene som kjøper denne plata Recordings import) kunne være så vennlige å invesKan noen gi den mannen tere iet par-tre av de nyeste til en ordentlig platekontrakt Ron også?), og gitarspillet på avog et par millioner å leke sluttende “Fight Song” er rett og seg med snart? slett troverdig countryblues. Men fr” i WKtttKM .’ ,x- fl gjennomgående går dette stille og

[ 34 NATT&DAG / MARS

akustisk for seg, noe som kler de

EL CACO The Search <BLACK balloon records) rj“El Caco når en udiskutabel formtopp med tredjealbumet The Debutalbumet, Viva, hadde absolutt sine fine øyeblikk, men det var Solid Rest som virkeligfortalte at Lillestrøm-gjengen har mye bra under jakkeslaget. The Search, som også er produsert av Daniel Bergestrøm, åpner i samme ånd som forgjengeren, men der Solid Rest til dels brant opp kruttet, viser Anders, Thomas og Osa med all tydelighet at de har investert i større lekegrind enn sist. De åpenbare QOTSA-referansene er der fremdeles, men det er også nydelige ballader som egner seg like godt til makelige kvelder i sofakroken, som svette kvelder på rockeklubb. Det åpen-

Hh* Bk* ‘

A/Jf R^lfej åSi

! # 1H

**il Ifi MBBEMjMl ill # # JlfflllfiPL».' lÉt

W*

~ MADRUGADA The Deep End EMI) Extol minne litt om Deftones, uten fVT «“»». mestaskebeger. romantiske rock n rollL band fornekter seg ikke, og lar springen stå og renne på full sprut. En gn istrende versjon av Roky Ericksons "Slip Inside this House” på Osloklubben Last Trains samleplate No music requests satte i fjor vinter tonen for et mer spenstig Madrugada, og på mange mater fremstår de ogsa slik her. Stjerneprodusent George Drakoulias (husk de fantastiske Black Crowes-platene!) drasset med seg et lass gamle gitarer og forsterkere inn i studioet der borte i englenes by, hvor bandets fjerde langspiller er laget. Ikke for å overdrive produsentens rolle . utformingen av en plate, latmaterialet og musikernes individuelle og kollektive egenart er alltid det viktigste. Likevel: Det virker som om han har fått bandet til å åpne seg. Sivert Høyem har fått et yngre drag over sin karakteristiske mørkemannstemme. Det er effektivt gitarspill fra Robert Burås, som virker som han er vokst direkte opp fra jorda, rockejorda, eller jordsmonnet som øksebror Waaktaar kaller det. Lyden er helt rå, som de ville sagt på Hi-Fi Klubben. The Deep End er Madrugadas beste plate, og det er ikke til å komme fra at det er musikk av

«plIlB

%|9joSB&t 4

1

/'jf

T *B||

pvj;

.»O -1

If

wL*|B fBj

|1I | Xl .li .

flkm j, Ij 3, ‘ .

B

’** p gjj j| ]

|j

|| jj || pi

nAFTPMNK UAr I KUNft Human After All (Virgin/EMI) I # # IDe gamle er eldst, er det ikke det det heter? Vel, Guy-Manuel De Homen-Christo og ____ Thomas Bangalter er kanskje ikke så gamle ennåj men de fa | ier |ike fullt inn i klassen med viktige k | llh u ikk nrnduspnter fra 90-tallet som skal bevisept de frenideles har noe a Komme med ttte at 90-tallets storhetstid for houserelaterte artister for lengst er svunnen tid, kan det virke som om de alle skal gjøre comeback akkurat nå. Fatboy Slim, Chemical Brothers, A Guy Called Gerald, bare for å ga

rt at de sliter med å være relevant forresten, ien

gg |g gj pl §§§ \|pj

større sammenheng | igger klubbmusikken tross alt . med brukket rvee for tiden Det er iså måte nede med drukKp gg '° r tiaen' Uet er 1sa symptomatisk at arets skive i sjangeren ser ut til a bli en “rockeplate” (LCD Soundsystem), og at de mest populære trendene er re-edits og mash-ups. Å komme opp med noe nytt er tydeligvis ikke enkjg| elt, men Daft Punk skal ha æren av åha klart det to ganger tidligere. Homework fra 1997 er en iskald klassiker, og Discovery var småfornøyelig den også. Hvor førstnevnte var en enkel, groovebasert og funky Æ nevne noen, og alle med svært variable resultat. Ikke g chi 6 ho . u ..!7 astisj med . . , _ j denne sjangeren ' . -. sjeld, :en popsensibilitet, markerte oppfølgeren st g J fli popprodusenter, med mer vekt pa later, synth gitarer, vocodere og cheesy Eurodisco. Air, et band som det er lett å dra paralleller til, utvidet også repertoaret litt på andreskiva, men hentet seg delvis inn igjen på fjorårets Talkie Walkie. Daft Punk, derimot, ser ut til å gj øre et ma gap |ask på sin tredje, Human After All. stikk j strjd med hva tjtte | en kunn e gi forhåpninger om , fortsetter de sjn animerte jntergalaktiske reise på for . redde datert Eurodisco , , . , Singelen Robot Rock burde l lesende stund være kjent for mange, og gir et godt bilde pa duoens stagnasjon. Her finner vi alle de kjente og ikke lenger så kjære triksene fra Discovery, en simpel discogroove, syntetiske gitar-riff, gnålete synth-lyder, de evinnelige robotstemmene, og de aller fleste låtene, som for eksempel “Television Rules The Nation”, “Technologic” og tittelkuttet, er dessverre kun ørsmå variasjoner over denne formelen. De mest positive . ... . . , CDn øyeblikkene kommer da ogsa nar de prøver seg pa noe annet. Steam Machine er seig acid-disco, og “The Brainwasher” er en ordentlig bråkete technotraver, begge på old-school-baggen. Det er utvilsomt helheten, og ikke enkeltlåter, som trekker ned inntrykket. Ikke bare høres Daft Punk generelt daterte ut, Human After All er ikke en spesielt godt gj ennomf0rt plate heller. Det meste bærer preg av . autopilot - ikke alltid direkte dårlig, men V(s|Hr| Mtp pnrø ciprpnHp Daft Punk virker åha stacveldlg llte engasjerenoe. Datt runK v mer ana stag nert foreløpig- for dette er et stort skuldertrekk av en j|| plate, |j| Malin Johansen

R;

)


miiiiiiimriifl Rideren på Øya lot vente på seg.

ii!

«.iÉv

.jStnår* **

c

*é- «rtftrffÆBBkHyL

malin mmmm j M.I.A. Bucky Done Gun (HV1T 12") Kult perkussivt electroI kutt Albumet slippes s endelig neste måned. |

j Beyoncé vs. Quantic Soul j Orchestra Work It Out (HVIT12”) Britiske QSO tar bort de originale beatsa og legger til et helt nytt funk-komp.

Some Cities # # . .

j j j

Ambisjonsnivået blir stadig høyere for Manchesterbandet som på ravenittitallet kalte seg Sub Sub, og som kom tilbake med et smell med gjennombruddet Lost Souls og den hakkandes singelen “Catch the Sun" fra 2000. Den låta oppførte seg som om Swervedriver covret “Sweet Child o’ Mine” Deres tredje album starter i Velvets-leia, men blikket viker opp fra skoene utover plåten. God musikk kan slynge tankene rundt, ikke vilkår-

| j

lig, men underbevisst målrettet. Så også med dette bandet. Det er særlig to små stykker på plåten, “Black

I I \

& White Town” og “Sky Starts Falling”, som setter fart på knotten. Dette skjer: Melancholia, talkumet på gulvet inne på northern soul-diskoteket The Twisted Whe-

| j | j j |

el, en konkylie, “Heatwave” med Martha &the Vandellas - eller The Who, ja mest The Who, Livet under vann med Steve Zissou, av en eller annen grunn nedgangstider, pianostrenger skjoldet av saltvann. Ja sannelig befant ikke anmelder seg i det våte element under første avspilling, dampen hang som en

j | I i j

zeppeliner i luften og mattet ned flisene i synsfeltet. Uansett; Doves går “de store banda” (U2/Coldplay) i næringen på låter som “Walk In Fire”, men låter ikke overraskende lysår smartere og virkeligere. Du blir dusjet i gifarflarn, melankolsk eufori (eh ...), og håp, ikke minst håp. Jaga Jazzist går for en oppjustering av shoegazersoundet på sin kommende plate, men kunne definitvt lyttet til Doves først for gylden inspirasjon. Dette er virkelig bra, så bra som britisk rock kan bli i 2005.

j i I |

\

l

MARY GAUTHIER Mercy Now (lost highway/universal) m # Hyggelig åse at vår gamle favoritt får ros> y ende omtale andre steder også, til og med for en plate som ikke helt holder mål - men da sammenligner jeg med et mesterverk, andrealbumet Dragqueens In Limousines fra 2001, flott produsert av Crit Harmon. Rått parti, altså. Debuten Dixie Kftchen blir mer for en skisse å regne, i forhold. Og oppfølgeren Filth and Fire ble mer en nedfølg-

f v,,, f .

1

Jil

.vJÉÉllMlil < •

%

•;V * /3ÉpM£

Crazy Caribs Dancehall Dub (RAS/VME CD) Dub-versjoner av bl.a. 50 Cent samt store Jamaicarytmer som Diwali og Coolie Dance. Mad Professor på spakene. Ukjent Snoops Acid Drop f# 12") Særdeles flott acid-versjon av Drop It Like Its Hot. Vet dessverre ikke hvem som står bak. Stereotyp pres. AI’Haca Blaze & Cook Remixes (KLEIN 12") En av mine dancehallfavoritter fra i fjor med nye housa remikser fra Peter Kruder og Radioslave.

c HEAD AUTOMATICA Decadence (WARNER)

Audun Vinger

såkalt “internasjonal klasse”. Det tipper, for denne anmelder, likevel over mot andre halvdel av plata. Det er et mørkepatos som er vanskelig å ta ordentlig inn over seg, det blir rett og slett for rock'n'rollromantisk, nesten litt kred-harry. “There is no tomorrow”, messes det, men er det rockearven som omsynges? Og den noe tidligere mariachirockeren “Stories from the streets” får meg mest til å visualisere en heftig bygdefilm med tøffe skjortesnipper og Aksei Hennie i hovedrollen. Et stikkord for bandet er fortsatt filmatisk dødslengsel, med Iggy, Steve Wynn og Morrison, eller The Clash som ledestjerner. Musikken har en hang til å ikle seg heftige scenekostymer, noe som ikke burde være nødvendig, siden stemningene de kan få ut av et mer sparsommelig, ydmykt uttrykk virkelig har noe, en xfaktor ikke mange rockband kan matche. “The last gospel” er høydepunktet i så måte. “I just want to sail away from it all. Freedom is impossible - this I know” er bandets avskjedhilsen på plata. Men vi skal nok være trygge på å få beholde Madrugada, fritt. Audun Vinger

f

j

qsgør&w

er, kan man si. Og mistanken fra den gang om at Mary kanskje har et ørlite låtproblem, blir til dels bekreftet her: Det er - nok en gang - påfallende like låtstruktur er som på andreskiva, og vokal messig kan hun også innimellom begynne å virke litt gjentagende, de samme fraseringene, den samme dramaturgien. Hun er ingen stor, men en effektiv, sang er, og å sammenligne henne med Lucinda Williams, slik jeg ser flere gjøre, er det rene tøv - Lucinda har et spekter Mary ikke er i nærheten av, og sammenligningen er meningsløs. Når såpass er sagt: det er flere skikkelige godbiter her som gjør dette til en riktig fin introduksjon til en spesiell dame, overveiende med temaer så mørke at man blir litt paff av damens skjeve smil og rappe kjeft live. Hun er reformert alkis og de buterte som tvangsinnlagt i en all der av 14, og når hun synger “my brother's a junkie, my sisterts a whore”, vel, så stemmer visst dét. Pussig nok var også faren alkis, gitt, og her gjør hun et underlig valg ved å spille inn den rystende “I drink” fra andrealbumet en gang til. Originalen kan ganske enkelt ikke overgås. Lesbe er hun også, uten at det volder henne særlig problemer tror jeg, snarere har hun mange hengivne fans i AniDiFranco-segmentet, absolutt uten sammenligning forøvrig. Mary er i kølsvart rootsland, men bli ikke overrasket om Nick Cave covrer “Falling Out Of Love”, åp ningssporet her. Om denne skivas femmer er litt tynn, så vit altså at det ligger en ekte klassiker og venter i nevnte Dragqueens .... Du finner den sikkert til 39,50 et eller annet sted. Og så får vi håpe at hun dukker opp igjen på en eller annen knøttliten scene her i landet snart, Mary, Mary, Quite Con trary. John Erik Frydenlund

“Brooklyn is Burning” plantet store forventning_J ene til Glassjaw-vokalist Daryl Palumbo og Gorillaz-pro dusent Dan “The Automator” Na kamura's prosjekt Head Automatica. Med et ufeilbarlig driv og sitt overmåte funky riff i front ville den vært en god rolle modell for et album som kunne gjort underverker på dansegulvet i alternative kretser. Decadence forteller dessverre en helt annen historie. Det øvrige materialet slit er kraftig med å cpprettholde en gasjementet "Brooklyn is Burning” umiddelbart påkalte. I det store og det hele fremstår De cadence som et bleikt forsøk på å pare disco og tradisjonell rock med undertoner aw hiiphop, elek tromilka og india. Litt av en søle, med andre and* og duoen har et svare strev medl å holde tunga beint i munnen. De fleste tåtene Ihøres ut som de fremdeles er på idéstadiet, og koker for det meste urt i kål før de kommer til poenget. Ved siden av “Brooklyn is Burning", er singelen og midtemporockeren, “Beating He art Baby” en av få som kommer fra det med æren i behold. Da hjelper det ikke at kjekke folk som Tim Armstrong fra Rancid med flere rekker ut en hjelpende hånd. Torgrim Øyre

DIVERSE ARTISTER Idjut Boys - Press Play (TIRK/VME)

Den kosmiske discoscenen har opplevd en liten boost den siste tida, med New York-folk som Metro Area og Daniel Wang, britiske Chicken Lips og ikke minst hjemlige artist er som Hans-Peter Lindstrøm og Prins Thomas som internasjonalt begynner å få en stor stjerne i denne nisjesjangeren. Platenerd ene (og Norgesvennene) i Idjut Boys har oversikt over det aller meste i sjangeren, og alt relatert skulle vi tro, så for dem med litt

Music from

NATT&DAG / MARS 35~]


JPPpk

3

JUDAS PRIEST Dørvaktene på Gloria Flames har Angel of Retribution vært i møte med Homsepatruljen (sonybmq r—"I Det er femten år siden løgn og hemmelighold Hl t l LmJ førte til at Rob Halford la Su»'-, % »J- M naglefrakken og lærpisken i komoden og trakk i fjærboa og kledde øreflippene med diamanter. At ingen hadde skjønt dette om den aldrende briten på et tidligere tidspunkt, er et lite mirakel i seg seiv. MEN, tiden leger som kjent alle sår, bøg eller ei. I alle fall når H flman har fått temmet egoet og bakveggen i konsertlokalet '] kommer nærmere og nærmere scenekanten. Vi har hørt historien

M| W

HHHB pH

«Hl

B * 11-1 I11*I"I t I j * | R HélUl'' s1» yyjyi fffl BS ' " ' ’ " M 1 JIM STARK 8 Some Cities | (Sweet/Sonet) 7-7] Det er bra for musikk-Norge med band som Jim Stärk De er ikke det beste vi har langt g I derif a men de er inehaver av noen bestandi Holorcom her aiøire hanHet til allpmannseie Påstand' deler som bør søre bandet tllaltemannseie. Påstand. Deres musikk bør kunne gå Ike godt h,em hos hel;j skjegg-gutta 1 demm og pelskrage som star og viser 3 seg frem på Gloria Flames eller andre norske rocke1 klubber; som den kan gjøre som support for Eidsvåg i l Frognerbadet. God musikk bør som kjent ikke kjenne J grenser i Stikkord for bandets 3. langspiller er som sist i “akustisk" og “småjazza”, men det har blitt mer S fpctival-livat -qi ikspssen mpd “Mornine Sone” (som . • hotA har hatt innvirknincr nå låtqkriv ij dukker opp igjen her) har hatt innvirknmg pa latskriv-

j

;;;

En artist som James Taylor er en klar referanse gjennom hele plata, seiv om noe av Taylors udiskutable tyngde og mørke försvinner i countrykos-

.j ‘I

'.‘i SS

,

,

,

type Patrice Rushen, og legger til produksjonsverdier fra nåtidig hip hop soul. Dette er vel en nødvendighet for å bli hørt i dag, om du da ikke velger å ta Jill Scott-

bærer mellomnavnet “Metal God”) og begynner å lage heavyrock igjen. Resurrection har den gløden de gamle arbeidsgiveme sårt har savnet. La oss ta et møte! Resultatet av sammenkomsten har fått navnet Angel of Retribution. Roy Z, som har reddet andre gamle heavy metal-stjerner som Bruce Dickinson ut av identitetskrisen, har fått det ærefulle oppdraget å lede Judas Priest frem til ny seier, og det meste ser l|tersllkdetmä Dengamle logoen er på plass, refeianser til gamle klassikere som Sad Wings ofDestiny og den siste store, Painkiller, ligger tykt over hele linja i både tekst og musikk. Angel of Retribution er ingen hysterisk bra skive, seiv om det neppe er noen som blir veldig skuffet. “Judas Rising”, “Hellrider” og den episke mastodonten “Lochness” er stor heavy metal, resten av platen er helt OK, verken mer eller mindre. Torgrim Øyre

ruten, og lage “ordentlig” musikk. Dette med åha et bein i hver leir vises igjen i gjesteprodusentene, da det her finnes låter knadd av crunk-kongen Lil’ Jon, og av funkbotaniker Raphael Saadiq, kledelig side om side. Teedra var også å høre på Saadiqs fabelaktige plate av fjoråret; Ray Ray. Teedra Moses’stemme faller naturlig ned i R&B-leiren, med en hastig moderne fraseringsevne, mens et streif av såkalt levd liv ogsä alltid er «stede - eller tar jeg for kraftig i nå? Complex åmplicify har muligens liten historisk interesse, men er likefullt klart nødvendig om du kjøper en kontemporær soulutgivelse i måneden. Den er utgitt på et selskap som er i ferd med å markere seg som betydningsfullt, men det er en annen sak. Audun Vinger

MOBY Hotel

i

turilg sentrum i lydbildet. De savner 1sa mate (JT) sa absolutt en Danny “Kootch” Kortchmar eller Lee Sklar på laget det er

• • —

I

l | : g Ij

gjerne applauderer, men med tanke på at noe av materialet er utgitt tidligere blir det muligens noe skrint Men fuck it-Jim Stark har laget sin beste skive til na, og den bør være av interesse for alle som liker pop og rock. Audun Vinger

over gjennomsnittlig interesse for klubbmusikk av den mer discofiserte sorten er alltid samleplatene til dj/produsent-duoen velkomne. Saturday Nite Live-serien var i alle fall knallbra, og seiv om föreliggende Press Play ikke er like spektakulær, inneholder den i alle fall nok godlåter til at det er et sikkert kjøp for de som ikke har den dyre vanen å bruke halve månedslønna på e-bay-skiver. Som vanlig er spennvidden i utvalget svært bredt, gammelt og nytt, kjent og obskurt side om side. For å trekke fram noen av bidragene kan vi nevne Etta James’ seige soulgroover “All The Way Down” (covret av Slow&Local for et par år tilbake), nykommere og kritikeryndlingene Plantlife, en ny versjon av Mighty Ryders “Evil Vibrations” (som De La Soul samplet på “Saturday”), en råsjarmerende tapning fra Kitty Grant av Chaz Jankels 80-talls discoslager “Glad To Know You”, og et subtilt og særdeles smakfullt discokutt fra nevnte Lindstom og Prins Thomas i “Ballerina”. I samme slengen anbefales også Chicken Lips’ siste samler Clicks, Acid’n’Disco som kom ut for et par uker siden. Malin Johansen

o [ 36 NATT&DAG / MARS

det her, og plata som sådan har nok potensial til å seige MYE Og hun skal ha kreditt for å ha levert en av årets mest skamløst innsmigrende låter, med “I would love to tell you all , innkorporeringen av Peking House-pop og Beijing-opera er så frekk at jeg gliser bredt hver gang. Full chop suey, Nathalie! Se der, ja, nå har EMI et sitat til annonsene sine også fra N&D. Hvorfor noen i tillegg har funnet på å style Nathalie som en pekingeser, står derimot for meg som et mysterium. Plata hennes er fluffy nok i seg seiv, og naturlig pen er hun jo dessuten også. Ah, liflige showbiz. John Erik Frydenlund

R

PREFUSE 73 Surrounded By Silence (warp/vme) I. .1 For å parafrasere min .. egen anmeldelse av forV~y rige Prefuse 73-album; Her til gards folder vi hendene og setter vår lit til Herren. Scott Herren, altså. Ha ha, it’s funny, because it’s true. For enten det har vært under Prefuse-navnet, som Savath& Savalas eller etterhvert endog Piano Overlord, har Scott Herren stått for noen av de mektigste plateopplevelsene undertegnede har hatt de siste par årene. Attpåtil under såpass uinspirerende sjangertortegn som glitch-hop, etnofolk og laptop-freebag. Fuck, han fikk meg til og med til å begynne å like Erlend Øye (med den sublime singelen “Every Party Has A Winner And A Loser”)! Surrounded by Silence er album nummer tre og trekvart (medregnet en EP og et minialbum) som Prefuse 73, og da vi hørte at ' xi

pl

|(g||

|| /

.JBtejlL*.

1

| M

I AUDUN ViNGER Josh Rouse Nashville (ryko/vme)

, j

j|

tn neisiøpr i_ ev® cy (Free america/universal) Fra råflott reissueserie, også p.Bley, A. Braxton, Art Ensemble of Chicago etc.

Diverse arister From Burbank to Bay Area (Warner strategic marketing) ' Soulrock, la nrock og folkfunk fra vestkystens beste platearkiv. Queens of the Stone Age LittleSister (fra lullabiesto røRAUzÉ/universaD Beste byLarm-minne. Rom 536 -

liv kontra de enklere rurale gleder over et nærmest perfekt møte mellom folkgitarer( og-harmonier) og harde, men avdempeda maskintrommer. Mer tradisjonelt orienterte hip hop-fantaster får

slett kryper under huden din på ,mwpl "PactPi A-wasins” For smygeren Eastei Assasins . ror s Lt

w*

aBH'

jgy/v»’

w.-;L;.".v

INSENSE Soothing Torture (black balloon recordsj 1771 Med unntak av Lowdown fra Egersund, er det få * * band her til lands av betydning som har tråkket inn på samme vei som Oslo-bandet Insense. Norge har i lang tid vært preget av black metal, men ting er i ferd med å forgreine seg på andre fronter også. The New Wave of American Metal er allerede en godt etablert term og Insense er ikke snauere enn at de lanserer sin egen parole; The New Wave of Norwegian Metal. Nå er det et stykke igjen før kvar-tettens blend av tidlig Machine Head, hardcore og nyere amerikansk metal som Killswitch Engage og Shadows Fall, kan måle musk-ler med de store gutta i klassen. Insense scorer sine poeng i bunnsolid håndverk og teknisk brillians, men kommer noen gangertil kort på låtsiden. Insense engasjerer minst når de skal være melodiøse, men når det velolja riffmonsteret først biter skikkeligtak i låter som “Making Up for Lost Time” “A Prayer for the Feeble” og singelen “Gasping For Air”, er Insense ustoppelige. Soothing

sutrete klenging og arroganse, 0g blir aldri mobbet, men blir heller ikke invitert hjem til noen på grandiosa Derfor sitter han hjemme på gutterommet og spiser linseburgere i ren trass og leker pønker (han er tynnhåret allerede som 15-åring), mens han i hemmelighet lærer seg alt om programmering, slik at han senere kan ta en grusom hevn på verden ved å skjenke den musikk til en trillion reklamefilmer og bli stadiontiljublet av 17 000 åndsforlatte belgiere. Det var biografien. Men hvordan høres denne plata ut? Den høres ut som en orgie i 80-talls mimring, med fislete rytmebokser, trommemaskiner, kjipe synther og dårlige pastisjer over Bowie (riktignok anno‘76, sånn cirka), samt noen liksom-sinna greier -og tre-fire potensielle megahits. Fyren er som sagt smart Derfor han også laget moderne klassikere som “Porcelain”, ei låt jeg vil slåss inntil døden for å forsvare. På den annen side er jeg villig til å myrde for å slippe å høre “Why does my heart feel so bad" en gang til. Det er et underlig spenn her, hvis jeg tør bruke et såpass positivt ladet ord, fra nevnte blikkbokslyder til glidere som åpningssporet “Backwards” og avsluttende “Pink Eye” og “35 Minutes”, småpent, men ikke særlig mer substansielt enn Groove Armada på en noenlunde heldig dag, til mulig allemannsmateriale som “Raining Again”, Bowie-greia i “Spiders”

NATHALIE NORDNES Join Me ln The Park (emi) 177I Dette var jeg begeistret __ for de første fem-seks gangene jeg spilte det så ble jeg mer reservert. At dette er godt stjært, OK, “veldig inspirert”, da, er det ingen tvil om, og det er ikke diskvalifiserende i seg seiv. Men så veldig voksen er man uansett ikke som tjueåring, så spørsmålet blir da hvorfor Nordnes absolutt må prøve å høres slik ut Denne insisteringen på utelukkende å skue bakover i svært ung alder, er noe NN har felles med bysbarnet Julian Berntzen. Vi vet jo at det har vært noe i drikkevannet i Bergen, men hallo? Det finnes noen skikkelige popperler her, og jenta har utvilsomt låtskriverkvaliteter, men det holder bare 60 % av veien. Resten er også flinkt men avslører svinn på substanskontoen. I stedet blir følelsen av et litt for velkalkulert prosjekt beklemmende har produsentherrene Ådland og Gundersen vært for dyktige denne gang? Seiv om låtene er hennes egne, formelig kryr det av gjenkjennelige elementer her, fra “Backstabbers”-motivet i tittellåta til Twin Peaks-temaer, en touch av ELO, det er cocktailjazzpiano, Flink-liten-pike-med-pianotimerhjemme-i stua-fra-åtteårsalderenpiano, sågar i valsetakt, andre spor er som tatt fra en klassisk

dette skulle bli et mer vokalbasert album, med gjester som Tunde fra TV On The Radio, en av de Blonde Redhead-folka, Broadcast, halve Definitive Jux og en kvart Wu Tang Clan, er det ikke fritt for at man så for seg hakket mer tradisjonell låtstruktur, kanskje til og med et aldri så lite kommersiellt gjennombrudd. Å neidu.For mens Scott Herren tidligere har laget musikk som har vært langt mer tilgjengelig, lettfattelig og, øh, følsom enn det innpakningen skulle tyde på, er Surrounded By Silence rett og slett litt vrien åfå ordentlig tak på. For mens de forskjellige aliasene hittil har vært et nyttig redskap for å vise frem høyst forskjellige avskygninger av et hyperkreativt og arbeidsnarkomant multitalent, kjører Herren her på med alle triksene i boka. Og det er litt av en bok. Det er ikke bare et hav, men et helt osean mellom den frenetisk oppkutta støy-hip hopen i åpneren “l’ve Said All I Need About Them” og f.eks. den neddempa, nesten eteriske kung fu-soundtrackjazzen på “Hideyaface Reprise (Shaolin Finale”. De mange, og nesten like mangefasetterte vokalinnslagene, bidrar dessverre ytterligere til at dette som album betraktet blir lettere kaotisk, og på feil måte. Men, og dette er et stort, STORT men; det er noen låter her som hverken kan eller bør ignoreres, og mange nok av dem til at du bør gi Prefuse litt av den dyrebare

Torture er absolutt en lovende mellomstasjon. Dersom Insense nagler melodiene og våger ågå enda lenger til siden med hardcoreinfluensene sine, kan tredjealbumet lett bli dødelig våpen. Torgrim Øyre

(modig låttittelvalg, må jeg si) og “Lie To Me”. Hvem dama som synger her og på et par andre sporer, aner jeg ikke, kanskje det er noen jeg egentlig liker. Synger seiv gjør han visst også, og sammenligner seg med Reed,

Jacques Tati-film. Og selvfølgelig litt Tori Amos. Og ikke uventet har en ung artist behov for åsi veldig høyt at hun digger Marvin Gaye, Prefab Sprout og jazz. Uten at innflytelsene akkurat kan spores her. Men 4-5 glimrende spor er

tiden din. “Sabbatical With Options” er muligens det sterkeste Def Jux-rapperen Aesop Rock har levert noensinne, og han er en flink fyr. Musikk og lyrikk går opp i en høyere enhet der Aesop veier fordeler og ulemper ved by-

|

'WURSsk ijjjm H .f

>n våt drøm virkeliggjort når Ghostface og El-P duellerer på

som Mobv'Eeen som imer ivioDy. teen toooo ... Nei, Moby er ikke

helsikes mange som kjøper platene hans? Jeg tror det må være fordi hele fyren ER opportunisme, personifisert, han er denne pinglete gutten i klassen som ingen egentlig tåler, fordi han er så jævla slitsom, i sin blanding av

HeSl hHHURHT P§

(Sj Meget raus melodiføring. fl : Kenneth Ishak B Everything has Soul jj|

;'•]

en her og der. Einar Stokke Fadnes har, grunnet tilfeldigheter og riktig hjertetemperatur, en av “nye

ikke påtagelig musikalsk ekvibrillisme her, men det er likevel vanskelig å kritisere Jim Stärk for det. Vibber fra en oppstemt Jackson Browne, eller nåtidas Josh Rouse finnes igjen i låta “How to get around”, mens “Do it right” er forårets softrockdebatt satt til toner. Herlig. Platen er usedvanlig kort, noe plateanmeldere

~ TEEDRA MOSES Complex Simplicity (tvt/piaygrouno) # # Det er gledelig med John . Legend på toppen av VGL_r_l lista, men det er ingen grunn til å stoppe der. Vakre Teedra Moses gjør et godt inntrykk på sin debutplate, som bør sitte som en keps for mange. Hun tar, uten å skulle vinne noen ærespris for det, attituden fra åttitallets mer jazzfunky soul,

før. Bandets menighet blir satt på en stadig hardere prøve. Den bortfalne finner ut at han ikke har noe i alternativrocken å gjøre (skulle bare mangle for en som

I

J||

Waits og Cave, eller var det andre som sto for den sammenligningen? John Erik Frydenlund

noen av instrumentalene engang, et område hvor Prefuse sjelden skuffer. Joda, du trenger denne også. Martin Bjørnersen

HfSf BHHIIRIII

f L*

«k

JK . if g?

W. -|g| 1 of the Stone Aee f Paratvze (intersc^pe/universal) Den sitter langt inne, men magj vo kser frem for hver runde, The Mars Volta Frances the Mute (universal) Cederic og Omar legger listen høyt, nok en gang. Caco Thesearch (black balloon) Lillestrøm går for gullet Nasum Shift (burning hearti Nasum satte grindcore pa kartet igjen. En tributt til Mieszko Talarczyk. Masto on maAPSE) 0 Mastodon leverte en av fjorårets aller beste metalplater nå kommer |\j orge

HHBHN KWSiHM

]


o Mr. ' JIyY: _ i, gSt. Jr .

>Jf jfm ,W^Æ

K

j

I|||

JOHN ERIK FRYDEMLUND Bitty McLean On Sond Street Kgn. da (PECKINGS/IMPORT) Treasure Isle rock steadygull i fantastisk 2004tapning fra flink fyr som svenskene vet å samarbeide med Ricky Fanté Rewind (VIRGIN/EMI) Veldig bra klassisk soul fra ung Marvin Gaye-lookalike Hilde Marie Kjersem & Jon Eberson Twelve o'Clock Tales (CURLING LEGS) Pur medisin The Thing Aluminum (fra Garage) (SMALLTOWN SUPERSOUND) Verdt å minne om denne skiva! Her banker norsk frijazz livskiten ut av The White Stripes Nathaniel Myers I Just Want To Be Held (FAT POSSUM) Veldig, veldig svart bluessoul med voldsomme baller. Monsterstemme mmmmmmmmsssm SAGE FRANCIS A Healthy Distrust (EPITAPH/PLAYGROU N D)

Jeg blir visst aldri lei av å slenge dritt om pretensi øs undergrunns-hip hop, men skal jeg være ærlig er det nok fordi jeg en kort periode hørte endel på det Jeg hadde lik som så lyst til å like det, uten å få det helt til. Men jeg har faktisk fortsatt lyst til å like Sage Francis, mye på grunn av en ujevn konsert han hadde på KillYrEgo i Oslo for et par år siden. Det var mildt sagt opp og ned, men de gode øyeblikkene var ikke bare gode, de var fantastiske. Han har noen perler av noen linjer av og til, hvis/om man venner seg til et litt slitsomt toneleie og frenetisk flow. Men tilbake til drittslengingen. Denne gangen vil jeg snakke litt om avant garde hip hop-produk sjon. Hailo? Er liksom hele poeng et at det skal være umulig å danse til det? Hvorfor må dere for eksempel slenge på et så in nigranskauen slitsomt refreng på den ene låta som jeg kunne trampe takten fil her? Og joda, jeg ser Public Enemy/Bomb Squad referansene, men da jeg var trett en år sto jeg og vennene mine på gutterommet til Toralf på fredags kvelden og drakk stjålen sprit mens vi hoppet opp og ned til Fear Of A Black Planet med knytt neven i været. Det kunne jeg aldri gjort til dette, om jeg så hadde vært aldri så mye tretten år igjen. Og hvis det er meningen at det liksom skal låte radikalt, burde noen låne dere et eksemplar av f.eks. Jungle Brothers’ “Crazy Wisdom Masters”, hvor de rappa over Stockhausen-tapeloops og skremte livsskiten av både plate selskapet og kjernepublikummet sitt. Det er tolv år siden, og dere fikler ennå med sirener og fuzz bass og tror det liksom skal låte faretruende. Men OK. Singelen “Sea Lion” er en slags duett med Will Oldham. Det høres ut som en dårlig idé, men er faktisk en ganske god en. Kjøp den. Singel en altså. Martin Bjørnersen

/ i 1 1

| jjj | ! 1 I j !.; j ;1 1 | I | I 1 I | | I j i I j j I

5 1 j I i | j I j Tv;1

twmEJBKBF >

f !

111 Al 111

I mr/ 'lt iH m f 8 1 Li li

Frances the Mute (Universal) rZ I""| De-Loused In the Comatorium satte hjerter i r— brann blant sulteforede At the Drive ln-fans, kritikere og den generelt musikkelskende menighet. Nå er den meksikanske duoen The Mars Volta med venner klare for nye utfordringer. Forsøk på å beskrive The Mars Voltas musikk med ord kan fort bli en retorisk utfordring, og mest sannsynlig en relativt meningsløs en, da de færreste vil være noe særlig nærmere sannheten etter åha lest det. Ja, bandet mikser progrock, jazzrock, salsa, tango, funk, emo og ambiente elementer. Sammensmeltning av disse danner i sin tur fundamentet for The Mars Voltas musikalske tumleplass, og den må oppleves for å forstå omfanget. I den grad man kan kalle De-Loused In the Comatorium en tilgjengelig affære, er Frances the Mute bunnløst kompromissløs. Med unntak av den overraskende imøtekommende singelen “The Widow”, er det vanskelig åse albumet som enkeltlåter. Frances the Mute er i bunn og grunn et verk bestående av komplementerende biter, som må høres i sammenheng for at det skal gi mening. Fem minutter med ambiente lydkollasjer kan gjerne virke meningsløse isolert sett, men spiller en viktig rolle for dramaturgien i albumet. For å illustrere det på en litt plump måte: Man må lide for åha det godt. Det sammenfattende elementet er hele tiden Ce-

Vismund Cygnus”, som med sin tunge funkbass i bunn og mektige koringer som bakteppe, peker i retning de mer jambaserte partiene på De-Loused In the Comatorium. “The Widow” tar oss med på en nydelig vandring som bringer tankene til en siciliansk mafiabegravelse, kyndig anført av Fleas våre trompetsolo. “LA/ia LA/iaquez” presenterer en intens John Frusciante, kun avløst av smektende tangobrekk. Platen begynner virkelig å anta ambiente former i

!

“Miranda That Ghost Just lsn’t Holy Anymore”, før den store forløsningen kommer i “Cassandra Gemini -D. Multiple Spouse Wounds”. Frances the Mute krever mye av deg som lytter, men det er definitivt verdt innsatsen. Tross albumets

| j j I I 1

overveldende kompleksitet ligger formidlingstrangen til Cederic Bixler og Omar Rodriguez-Lopez smørt tykt over hele seansen, noe som gjør at det aldri føles klaustrofobisk Det vil ikke overraske om dette kan være The Mars Voltas virkelig store gjennombrudd. La oss bare håpe at de kommersielle kreftene tar bedre

|

hånd om dem enn det som var tilfellet med At The Drive-ln.

|

Torgrim Øyre

j

0

deric Bixlers gjennomtrengende og intense stemme, der han veksler mellom å synge på latin, engelsk og spansk Pretensiøst på papiret men utrolig virkningsfullt i iydform. Albumet åpner heftig med “Cygnus ...

«Sb.

'å_.

«gl'

cUSwviÆAi <lflWWll«WHl»jilmiinii.wi.inwMiwi.i.ii.ni.w—ii.HwiiTnml—1,1

TIMBUKTU Alla Vill Til Himmelen Men Ingen Vill Dö (juju/playground) Er det mulig å skrive en Timbuktu-anmeldelse uten å nevne hvor himla sympatisk den fyren fremstår? La oss prøve. Andrealbumet “WDMD” er både en av de mest gjennomførte og mest lekne svenskspråklige hip hop-skivene noensinne, men gjennombruddssingelen “Gott Folk” fra samme skive ble allikevel noe av en hemsko for Timbuken, spør du oss, selv om låta i seg seiv var destillert solskinn og brillefin. Oppfølgeren The Botten Is Nådd ble tross mange sterke stunder alt i alt en overdose av kassegitarempati, veganervennlighet og generelle Peps Persson-vibber. Alla Vill Til Himmelen Men Ingen Vill Dø er et forsvensket Peter Tosh-sitat, men allikevel et skritt tilbake i riktig retning. Kassegitarene er ikke helt lagt på hylla ennå, men må stort

.

,

sett vike for henholdsvis electro soukouss-rytmer(l), jiggy highlifegitarer og smått naivistisk (og høyst tidsriktig, om enn aldri så nostalgisk) sampleminimalisme. Med andre ord er dette ganske lekne saker, hør for eksempel klokkene tikke og takke i vei på “Sömnlös I Skåne”, selvfølgelig ingen ny eller banebrytende idé, men ganske snedig for det Det samme kan sies om turnélivshis toriene på “Åk Dit” med sufflør/si dekick Chords, selvsagt har vi hørt det før, men det er faen så mye morsommere enn å følge cocky New York-neo-punk-av skum på norsk bygdeturné på Lydverket. Tittelsporet og singelen måtte få litt tid til å vokse på meg, først syntes jeg det låt litt tann løst, litt kjedelig, litt vel Hot Club Tropicana og kalkulert sommerlig, men nå elsker jeg den nesten, ihvertfall etter å ha sett videoen, Han kan det der med singler, han Timbuktu. I det hele tatt en sym patisk skive. Hoppsann. Martin Bjørnersen

©

NATT&DAG / MARS 37 ]


BESTflKKURHTIin

.1 TBBtt Pl|||Blif

GISLE N. MELHUS

IV,

Resident Evil 4 Gamecube En investering for livet.

RESIDENT EVIL4 Survivalhorror GC Capcom ~Z I”| Du kan bare glemme alt du förbinder med — j Resident Evil-serien. Det vil si alt unntatt Vs gufseskrekken som rammer når en zombie du trodde var wacka plutselig begynner å gnage på beinet ditt. De tradisjonelle zombiene, som vi strengt tatt har sett nok av, har forresten pensjonert seg de også. Du kommer ikke til å savne dem et øyeblikk. Du kommer ikke til å savne noe annet heller. Verken i el ler utenfor spilluniverset. Det er nesten det skumleste med dette spillet. Noen har kidnappet dattera til presidenten, og det er ikke Al-Quaida eller mullah Krekar. Spesialagent Leon S. Kennedy befinner seg som han seiv sier det på landsbygda, “ some obscure place in Europe". Det er så absolutt en underdrive Ise. En tommelfingerregel er å aldri stole på folk seiv om de ser ut som harm løse bønder. For å si det sånn: ikke ta det for gitt at de har tenkt å bruke den øksa til å hugge ved med. Når du først har begynt, er RE 4 et spill du må spille gjennom før livet ditt kan gå videre. Derfor er det nesten slemt gjort å lage det så utrolig stort. Eller, slemt og slemt, fru Blom. Av en eller annen grunn ser de aller fleste på spill som noe av det minst attråverdige man kan bedrive tiden med. Å ikke få gjort noe man skulle på grunn av et dataspill, regnes bare som noe mindre stigmatise rende enn å unnskylde seg med at man havna på fylla. Nå er det på tide å ta et oppgjør med denne oppfatningen. Jeg skal aldri mer ha dårlig samvittighet fordi jeg sitter inne i det fine været foran en skjerm. Jeg skal begynne å leve som om det er like respektabelt å ikke klare å skru av et genialt spill, som det er å ikke makte å legge fra seg en genial bok. En verdifull opplevelse, er en opplevelse man hus ker. I mine øyne er derfor det å spille RE4 en aktivitet som man med god samvittighet kan prioritere frem for svært mye annet. Det er snart påske. Hvis du har lyst til å drite i fjell turen eller pilsen med kjedelige gamle venner som er i byen, synes jeg du skal gjøre det. Og som du har skjønt, har jeg et svært godt forslag til hva du kan gjøre i stedet. Gisle Normann Melhus

DONKEY KONG: KING OF SWING Plattform GBA Nintendo Det blir hard konkurranse på det håndholdte markedet fremover, men jeg tror allikevel at gameboyen kommer til å være vanlig i gatebildet en god stund fremover. Donkey Kong, ja. Jeg hadde faktisk min første håndholdte spillopplevelse med denne gorillaen. Det var på en sånn liten grønn åttitalls-greie med ett spill. På den tiden var Donkey slem og kastet brennende tønner som en tidlig utgave av Mario måtte hoppe over. I King of Swing er han mer opptatt av å svinge seg hit og dit og samle bananer. Hele cluet til dette spillet ligger i kontrollene. Man bruker nesten uten unntak sideknappene. Sving mot høyre eller venstre. Hold inn begge og slipp for å hoppe. På mange måter er King of Swing en gameboy-ekvivalent til det trommebaserte Gamecube-spillet * “Donkey Kong: Jungle Beat”. Nintendo er for tiden veldig opptatt av å få oss til å spille spill på nye måter. Eksempler på dette er touchscreenen på Nintendo DS og alle revolusjonene som loves på neste generasjons GC “Re=• 4 38 NATT&DAG / MARS

volution”. Jeg vet ikke om det er helt riktig av dem å fokusere så mye på akkurat dette. De beste spillene, er sjelden de som konsentrerer seg om å utfordre kontrollkonvensjonene. Men når det er sagt, er “King of Swing” et spill som fenger, seiv om det er på litt retard-aktig vis. Man blir merkelig hypnotisert av den lille Petter edderkopp-gorilla en som svinger seg oppover skjermen. Har du ikke tenkt å pensjonere GBAen ved første an ledning, er King of Swing et spill som gir deg den deilige følelsen av virkelig å kaste bort tiden. Gisle Normann Melhus

RTL SKI JUMPING 2005 Sport PS2, PC 49games F”“| Dette har jeg peiling på. Jeg regner ikke med massiv kred i gamermilijøet, men RTL Ski Jumping er faktisk blant de spillene jeg har spilt mest. Til bekymring for kjærestene våre, har jeg og en kompis møttes jevnlig i snart tre år med kun ett formål for øye. I vårt eget lille hoppsirkus koser vi oss med ostepop, skryter av hver andres prestasjoner og ler litt av oss seiv. Hi hi. Derfor var det

Resident Evil 4 Gamecube Merk av 18. mars på kalenderen. Da kommer det. Resident Evil 4 Gamecube Ikke ha noen planer eller förpliktelser 18-25 mars.

selvfølgelig knyttet stor forvent ning til 2005-versjonen av "Skispringen” som vi kaller det. Det første spillet hadde nemlig tysk navn, og det låter jo unektelig mye bedre enn “Ski Jumping”. Den største nyvinningen i år finn es i selve svevet. Følelsen av å ha luft under skiene er blitt ytterlig ere perfeksjonert, og man må ta mye mer hensyn til vind og styre mer i lufta. Ellers er det lite nytt å spore. Det irriterende lydsporet har blitt byttet ut med et nytt irrit erende lydspor. De irriterende kommentatorene har fått nye navn og nye irriterende vitser. Navnene på hopperne er like fiktive som før og bakkerekordene er i utgangspunktet alltid det samme som K-punktet. 49games må være verdens slappeste utviklere. Det er sikkert en gjeng bleikfeite tyskere som surfer porno hele dagen. De spis er sikkert mye ostepop de også, så det har vi felles. Hvis du ikke er meget spesielt interessert, er det liten grunn til å kjøpe 2005-ut gaven, hvis du har 2004-utgaven. Har du ikke 2004-utgaven, kan det være et poeng å kjøpe 2005utgaven dersom du i utgangs punktet tror du kan ha sansen for et hoppspill. Seiv er jeg svært glad i ordet “utgave” og bruker det så mye jeg kan i hver utgave av tekstene mine. Jeg håper at 49-gjengen kan skjerpe seg en del hakk og bruke tiden frem til neste hoppsesong på å gi oss nye nytt til neste år. Gisle Normann Melhus

RESIDENT EVIL 4 Survivalhorror GC Capcom Du kan bare glemme alt ~—, du förbinder med Resi ' dent Evil-serien. Det vil si alt unntatt gufseskrekken som rammer når en zombie du trodde var wacka plutselig begynner å gnage på beinet ditt. De tradisjon elle zombiene, som vi strengt tatt har sett nok av, har forresten pen sjonert seg de også. Du kommer ikke til å savne dem et øyeblikk. Du kommer ikke til å savne noe annet heller. Verken i eller utenfor spilluniverset. Det er nesten det skumleste med dette spillet. Noen har kidnappet dattera til presidenten, og det er ikke AlQuaida eller Mullah Krekar. Spesi alagent Leon S. Kennedy befinner seg som han sier seiv på lands bygda "some obscure place in Europe”. Det er så absolutt en underdrivelse. En tommelfinger regel er å ikke stole på folk seiv om de ser ut som harmløse bønder. For å si det sånn: ikke ta det for gitt at de har tenkt å bruke den øksa til å hugge ved. Når du først har begynt, er RE 4 et spill du må spille igjennom før livet ditt kan gå videre. Derfor er det nesten slemt gjort å lage det så utrolig stort. Eller, slemt og slemt fru Blom. Av en eller annen grunn ser de aller fleste på spill som noe av det

minst attråverdige man kan be drive tiden med. Å ikke få gjort noe man skulle ha gjort på grunn av et dataspill, regnes bare som litt mindre stigmatiserende enn å unnskylde seg med at man havna på fylla. Nå er det på tide å ta et oppgjør med denne oppfattning en. Jeg skal aldri mer ha dårlig samvittighet fordi jeg sitter inne i det fine været foran en skjerm. Jeg skal begynne å leve som om det er like respektabelt å ikke klare og skru av et genialt spill, som det er å ikke makte å legge fra seg genial bok. En verdifull opplevelse er en opplevelse man husker. I mine øyne er derfor det å spille RE4 en aktivitet som man med god sam vittighet kan prioritere fremfor svært mye annet. Det er snart påske. Hvis du har lyst til å drite i fjellturen eller pils en med kjedlige gamle venner som er i byen, synes jeg du skal gjøre det. Og som du har skjønt har jeg et svært godt forslag til hva du kan gjøre i stedet. Gisle Normann Melhus

ALPINE RACING 2005 Sport Xbox, PS2, PC 49games Du husker sikkert den første gangen du satt på v—' en sykkel, eller den første gangen du skulle trykke inn clutchen, gire og styre samtidig. Alpine Racing 2005 ønsker deg hjertelig velkommen tilbake til det frustrasjonslandskapet. Den første timen stiller mildt sagt store krav til tålmodigheten din. Kommer du deg ned bakken i sla låm eller storslalåm den første gangen du prøver, er du enten en slags motorisk Garry Kasparov eller selveste Antikrist. Personlig kan jeg ikke skilte med noen av delene og måtte forsøke hen holdsvis 25 og 31 ganger. Men da kan du jo også tenke deg hvor fornøyd jeg var da jeg endelig klarte å krysse mållinja til en fin fin nestsisteplass. Det handler om rytme. Det handler om å være i bevegelsen. Det handler om Zen. Plutselig går det et lys opp for deg og du begynner å klatre på listene. Da stiger selvfølelsen like dramatisk som den ble rasert i begynnelsen av din alpinkarriere. De mest umiddelbart fengende øvelsene er som på TV: Super-G og utfor i nevnte rekkefølge. 140 kilometer i timen på et par tre planker. Fartsfølelsen er enorm og utrolig suggererende. Man sier det jo hele tiden, men nå skjønner jeg virkelig hvor hakkende gale Kjusern & Co må være. Her om dagen satt jeg fire timer i strekk og forsøkte å forbedre bestetiden min i Bormio. Alpine Racing er på ingen måte perfeksjonert. Grafikk en er på enkelte områder skan daløs, og Ragdoll-effekten når man faller er virkelig den dårligste jeg har sett på denne siden av millenniet. Men med tanke på hvor mye mestringsglede dette spillet vil gi deg i bytte for en rela tivt beskjeden tålmodighetsinvest ering, har jeg ingen problemer med å anbefale det. Selvfølgelig med forbehold om at du i ut gangspunktet liker sportsspill. PS: Det gjør seg klart best på Xbox. Gisle Normann Melhus

ACE COMBAT 5: SQUADRON LEADER Flyspill PS2 Namco Før i tiden var flyspill en like feiret sjanger som bilspill, skytespill og slåssespill. Men på denne genera sjonens konsoller har de faktisk ikke vært så vanlige. Jeg har en langt over gjennomsnittlig stor spillsamling, og nå når jeg ser kjapt igjennom den finner jeg faktisk bare et par titler med luft fartstema. Ingen av dem er særlig bra, bortsett fra "Crimson Skies” som kom til Xbox i forfjor. I Ace Combat 5, foregår den svært japanske og i overkant om stendelige historien 10 år etter det som skjedde i Ace Combat 4. Ikke at det betyr så mye. Det er nok en gang krig mellom to stor makter i en ikke altfor fjern frem-

fredsstillende å få inn et missiltreff eller to. Etter hvert som

tid. Blaze, vår mann, gjør sin krigsinnsats i lufta og bekjemper fly, båter, tanks og hva det nå måtte være med bomber og raketter. Ace Combat er et sånt spill som virker litt tregt og smådøllt i starten, men som vokser etter hvert som man spiller det. Uten å være en simulator, gir det likevel en innsmigrende kvasirealistisk følelse av å være jagerpilot. Og seiv om fienden som regel bare er en liten prikk mot blå bakgrunn, føles det faktisk overraskende til-

du klarer flere og flere av de 30 oppdragene, låser du opp flere og flere fly, og til slutt kan du ha så mange som 50 forskjellige, Seiv om AC5 er et finfint flyspill som gjør jobben, får jeg allikevel følelsen av at noe mangler. Det kan muligens skyldes at jeg ikke har den rådyre, råflotte styrespak en som ble spesialkonstruert til dette spillet. Gisle Normann Melhus

-.-..v

HHk

JP

1

9r

,ao<

maøm<mæ

ggMHMMnppnv;

te

,

jm

TEKST HARALD GRENNE Det folk ofte synes er litt mistenkelig og rart med oss Mac-brukere, er at vi ikke er interessert i å spille på det vinnende laget. Mac’ere mener selvsagt tvert imot; at vi er blant de heldige, utvalgte få. Vi har ikke bare verdens beste operativsystem i Mac OS X, vi har også den karismatiske gærningen Steve Jobs som vi sjonær ledestjerne. - Men dere kan jo ikke engang kjøre spill på de ov erprisede jålemaskinene deres, synes jeg å høre tusen PC-brukere stønne. Akkurat det er en myte moden for knus. Problemet med myter er at de altfor lett blir etablerte sannheter. Seiv enkelte erfarne Mac-brukere innbiller seg at de må gå til innkjøp av en PC eller en spillkonsoll for å kunne pulverisere monstre i 3D. Det er hakkandes gærnt. Du sitter med en fantastisk maskin foran deg, klart du kan spille på den! Når det er sagt; om jeg skulle handle ny maskin og hadde dataspilling som eneste formål, hadde jeg nok valgt meg en budsjett-PC med gode oppgraderings muligheter for skjermkort og prosessor. Det er to grunner til det: 1. Ikke alle spill havner på Mac. 2. Ikke alle spill fungerer like godt på Mac som på PC. Kl k 1 or-> cnnnKor okcoI/- Ä c Lzi illo n\/or of Nr. 1 har en åpenbar årsak: Å skulle «porte» over et spill fra Windows ti! Mac er tidkrevende og dyrt arbeid, og ettersom dette markedet er dramatisk mindre enn for PC-spill, innebærer det også en viss risiko. I tillegg legger ofte spillutgiverne hindere i veien ved å forlange hårreisende summer bare for rettighetene til spillet (et aktuelt eksempel på dette er «Halflife 2»), Nr. 2 henger sammen med nr. 1: Selskapene som spesialiserer seg på å oversette PC-spill til Mac har på langt nær de samme ressursene som de store spill forlagene og -utviklerne. Dermed er det begrenset hvor mye tid og penger de kan bruke til å optimali sere og teste spillet (nok et eksempel; «Unreal Tour nament 2004», som etter et år med forskjellige patcher og oppgraderinger endelig kan matche PC siden hva gjelder frames-per-second). Imidlertid er ikke dette gode grunner nok til å forkaste Mac’en som spillplattform, spesielt ikke hvis du bruker maskinen din til andre oppgåver i hverdag el ler jobb, der OS X på alle områder KNUSER Windows. De aller fleste bra spillene der ute kommer til Mac, før eller siden, og trenden er at stadig flere spill blir sluppet omtrent samtidig for både PC, Mac og Linux. Spillutviklerne kan skylde seg seiv for at de ikke tar med Mac-folket i beregningen fra begynnelsen av, men eksemplene på det motsatte finnes også. Utvik lerne av Quake 1-3, id software, gjorde nettopp det, og fikk en dedikert og trofast Mac fan-base som be lønning. Utviklerne av World of Warcraft, Blizzard Entertainment lanserte like godt WoW som et mul tiplattformspill for PC, Mac og Linux fra dag én, og er per i dag det mest spilte online-spillet i verden. Visste du forresten at «Halo» var et spill som spill utvikler Bungie opprinnelig utviklet på og for OS X? Det var selvsagt før Microsoft kjøpte dem opp. Denne gangen var det Bill Gates som så muligheter på et område Steve Jobs stadig velger å ignorere. Sånn har det blitt. Om du vil vite mer om spill som kommer for Mac, sjekk insidemacgames.com eller macologist.org, to prima og profesjonelle nettsider for Mac gamers.

i


IAN MCEWAN Saturday (Jonathan Cape) # .

#

Mat media med en dose mystiske bilder med skjult ansikt og en passe mengde spekulasjoner, og

Bøker hvor “handlingen” utspiller seg i løpet av en / enkelt dag er vi blitt beriket med tidligere. Men det er fortsatt mulig å gjøre dette på en unik måte. McEwan er en av Englands fremste forfattere, og har også et visst navn her i landet, grunnet suksesser som Amsterdam, Atonement, og Enduring Love, som nylig ble filmatisert.

du har sirkuset, og ikke minst pengemaskinen, gående. Italienske Melissa Panarellos dagbokskildringer er visst ment å si noe om en ung jentes gryende seksualitet. Hun beskriver seg seiv som delt i to; en del som elsker seg seiv og bærer på et inderlig ønske om å finne den store kjærligheten, og en annen del som ikke elsker noe, men som er be-

Best av alle er vel den klaustrofobiske boka The Comfort of

redt til å underkaste seg hva det skulle være av seksuell vold fra

Strangers, som forøvrig også er

fremmede. Melissa veksler mel

mesterlig filmatisert, av Paul Schrader. Uansett, i sin ferske bok har

lom sin inderlige (og ettertrykkelig påpekte) lidenskap og den alltid tilbakevendende skammen,

han for en gangs skyld en protagonist som burde se seg fornøyd med eksistensen. Harry Perowne er en nær perfekt skikkelse, dyktig nevrokirurg som hører på Goldberg-variasjonene (dog ikke Glenn Goulds) når han utfører sine "forestillinger”. Hans kone Rosalind elsker ham og er en suksessrik advokat, deres tid synkroniseres ukentlig ved at deres elektroniske avtaleplanleggere settes ved siden av hverandre og "snakker" med med

Gang på gang lar hun seg utnytte, og kan ikke helt bestemme seg for om hun liker det eller ikke. Sex/vold-tematikken kan være re ell og alvorlig nok i seg seiv, men framstår ikke slik i denne boka. Den platte refleksjonen rundt egen selvdestruksjon virker å skulle legitimere hele boka; gi den en slags moralsk bunn, men nettopp fordi dette poengteres til det gjentatte og så unødvendig eksplisitt, er det ikke til å tro på for fem øre. Man kunne fint skre

hverandre, via infrarødt. Hans unge sønn Theo er en begavelse på bass, i den britiske

vet en bok som skildret unge jenters oppvåknende og selvstendige seksualitet med en viss friskhet

bluestradisjonen, forståsegpåere mener han “spiller som en gud”. Datteren Daisy er en snart publisert poetinne, samlingen My Saucy Bark er rett rundt hjørnet. Karakterene males ikke spesielt grundig, men det er noe trygt og familiesterkt over deres vellykkethet. Denne lørdagen skal vise seg å forandre noe på Perownes syn på seg seiv og verden rundt ham. Han våkner grytidlig og trekkes mot vinduet, tynget av en verdensuro. Et brennende fly dukker plutselig opp i synsfeltet, og han legger, post-11/9, stor signifikans i sin rolle som iakttager av opptrinnet. I resten av boken streifer vi Perownes egen følelse av dødelighet, i kontrast til ordentligheten. Hans ene svake felt er litteraturen, og boken blir på den måten en diskusjon omkring litteraturens verdi i virkeligheten. På vei til sitt ukentlige squashmøte med en kollega, havner Perowne midt oppi trøbbel med noen yngre skumlinger.

og poetisk nerve, men Panarello mangler alt dette, i stedet legger hun over 142 sider ut om sine sexeskapader, i et litterært hærverk blottet for både eleganse, sjenanse og stil. Andre mer eller mindre pseudonyme forfattere som for eksempel "Abu Rasul” kan kanskje rettferdiggjøre detaljerte skildringer av gjengsex med mindreårige fordi han faktisk kan skrive, og faktisk har noe å komme med rent bortsett fra nevnte skildringer. Panarellos kontekstløse dagboknotater er i motsetning både tamme og pin lige. Det håpløst pretensiøse og svulstige “kjære dagbok”-språket i krysningen mellom et dikt fra barokken, en episode av Sunset Beach og en Pennyklubben-bok, gjør heller ikke saken særlig bedre. Til tross for alt dette har boka allerede soigt over en million eksemplarer. For min egen del blir jeg likevel ikke kvitt følelsen av at dette aldri burde vært bundet inn i hardt cover, men heller

Ved hjelp av en instinktiv diagnosering (slik han forøvrig responderer på verden) oppdager han at bøllen antakelig lider av

burde stått på øverste hylle hos Narvesen. Silje Bekeng

den genetisk belastede sykdommen Huntingtons, og klarer å snakke seg ut av det. Men deres veier vil krysses igjen, dette er en lørdag lik ingen andre. Blir man klok av dette synopsis? Neppe. Heldigvis har McEwan en bedre evne til presise iaktagelser og beskriv else av uro enn meg, og de fleste an dre. Audun Vinger

SSSBfff' MELISSA

TOM SHONE Blockbuster (Simon & Schuster) i Star Star Wars. Wars. I Hurra for den.

Filmen forfatteren så noenogtjue ganger som tenåring, filmen som forandret livet hans. Argumentet i Blockbuster er: Hver generasjon har sin Star Wars opplevelse, og ingenting kan slå denne opplevelsen. Seiv om man som voksen kanskje tror at Bergman er bra. er det ungdomsårenes eksplosive hen givenhet i kinosalen som er det heftigste og beste. Greit nok, det. Blockbuster har blitt holdt fram som et nødvendig supplement til Peter Biskind, som w tii har fortalt historien om den aiamerikanske filmen de siste tiårene med den

PANARELLO Hundre tak med hårbørsten før sengetid

"viktige” filmen og den "bevisste" tilskueren som utgangspunkt, Bokens materiale er de største

Damm

filmene fra 1975 og frem til i dag.

J”l En selvdestruktiv, nymfoman Lolita har skrevet dagbok om sitt utagerende og eksperimenterende sexiiv. Oi oi. Klart det skaper furore.

Den består av anekdoter fra film settene, fortellinger fra de store studioenes indre gemakker, sitat er og intervjuer med regissører og mye annet morsomt stoff jeg mer

enn gjerne vil lese. Så hvorfor er jeg skuffet? Shone har ett kvalitetskriterium: Hvis kjempemange folk går og ser filmen, er den bra. For en dust. Alle vet at den kommersielle filmen er viktig og at Jaws ikke var begynnelsen på slutten i Hollywood. Shone later som om dette er kontroversielle tanker. Forfatteren gjør mye narr. Humor en er imidlertid svak og ofrene hans, vel, de har strengt tatt ikke gjort noe galt: Biskind, analytikere som blander feminisme og marx isme inn i A//en-filmene, fransk menn. Og når Shone seiv skal analysere, blir det pinlig. Bokens force er derimot stemningsrap portene rundt filmenes tilblivelse. Å lese dette er faktisk nesten like kult som å se filmene. Altså har Shone et øye for gode historier og syke situasjoner, og kapitlene om galematias James Cameron er de desiderte høydepunktene. Shone påstår hele tiden at dette ikke dreier seg om penger. De omtalte regissørene er, i likhet med han seiv, forelsket i filmen og kinosa lens magi. Derfor lager de filmer som forfører og fortryller. Dermed blir det påtrengende paradoksalt at han vier såpass mye plass til beskrivelser av geniale trekk i markedsføringen. Spielbergs øko nomiske dyktighet blirfremhevet oftere enn hans cinematiske, og boken er så spekket med 8-sifrete tall og dollartegn at man blir rent tummelumsk. Når man tilslutt smeller igjen boken sitter man derfor igjen med følelsen av at Blockbuster nok passer best for Bl-studenter Marius Lien

DANIEL WOODRELL Exit Lillegutt (Gyldendal Dirty South er et hus med mange rom. y Dommedagsfokusert re ligion, drukkenskap ogtvilsomme familiære relasjoner er f.eks. fa voritter i hvit sørstatslitteratur. Exit Lillegutt, Daniel Woodrells første roman på norsk, treffer på to av tre. Han har tidligere skrevet en rekke bøker i en rekke sjangre blant annet romanen som er opphavet til Ang Lees film Ride With the Devil. Lees dandy-røvere ligger imidlertid milevis unna den verden vi møter her. Handlingen finner sted en glo heit sommer sør i Missouri. Vi møter 13 år gamle Shug, en feit, venneløs tønne. Han bor sammen med mora si, fylliken Glenda. Shug er nært knyttet til sin mor, noe som blant annet skyldes hans særdeles usympatiske far/stefar Red. Red er tjuv, og tvinger Shug med på det ene toktet etter det andre. Stakkars lille tjukkasen må lure seg inn vinduer og forbi forvirra gamling er, for å stjeler piller og pulver til pappa. Shug hater det, men har ikke noe valg. Red gir både han og Glenda juling, hele tiden. De er lutfattige, og bor i en sliten bu ved en kirkegård, og husleia betales ved at Shug klipper gresset og luker rundt gravene. Her har vi white trash i tredje potens altså, og etter hvert eksalerer både volden og angsten, mens Shug uunngåelig forlater barndommen og blir voksen. Og mens Glenda, Shuggie og Red raver rundt i den steikende soia, ligger Ødipus og lurer i skyggene, av og til ube hagelig nær. Det er vanskelig å ikke lese for tellingen om Shug som en for sinket prolog til Faulkners historie om Thomas Sutpen, som forlater sin familie som 14-åring i 1821, i klassiske Absalom, Absalom! (1936). For hvor er Shug ett år etter dette? Woodrell skriver seg med andre ord inn i tradisjonen, der han gir oss et USA med tre hjul i grøfta og ett på veien. Exit Lillegutt er en fryd å lese, bokens illevarslende atmosfære til tross. Setningene er korte og klare, og relasjonen mellom ønsket om trygg kjærlighet og bevisstheten om ens egen destruktive smerte er til stede i hver linje.

©

IkW'

nitSMG II. MARS IPNH VI HY IUTIKK Pi AKER IRYGGL I åpningshelga (10-12.3) har vi følgende tilbud:

ALLE * ..ANS v Q, PICI LICUggg&K G HL «§§1®

iH| :wj

©

IsHå WKbB fSflmi H .ipp|f\ iSjf® H|

SPESJLLTILBU (

"®isi§s

Torsdag 10.03 kl. 1000-14°* ALLE JEANS FRA DIESEL, FORNJÉIHM QfcfeLUDIEl ...

200,

m Une wI R E VA J

V VA ILE N T

Q POCO LOGO

n^re '***/ V

Marius Lien

JejVw?co eIuifie

PUmHN NATT&DAG / MARS

39


mzMKEKEM

BEST nHKURIIT né

o 18l PER MELAND The Aviator Regi: Martin Scorsese Leo flyr igjen!

2046

BUKKET Kfln STIKKE

o

im

TEKST MARIUS LIEN FOTO ALEKSANDER TUFTE

spektiv utstilling i Paris. Han føler at utstillingen ikke er komplett, og reiser til bake til Marokko for å lete opp noen

En nordmann har laget film om en franskmann på renselsesreise til Marokko. Snodig? Ikke i det hele tatt, mener regissør Nour-Eddine Lakhmari. Hans film Le regard, med den norske tittelen Blikket, har premiere medio mars. Den har allerede fått overveldende kritikker etter visning under filmfestivalen i Tromsø. - Filmen handier om en Albert Tuis, en franskmann som søker forsoning og tilgivelse for tidligere synder. Minnene fra kolonitiden har plaget ham hele livet, og han reiser til Marokko for å forsøke å

ufremkalte filmer han gjemte da han var fotograf i den franske hæren, - Albert har skyldfølelse, men også han er et offer, på samme måte som de unge amerikanske soldatene i Irak er ofre. Både overgriper og den undertrykte lider. Noe av kjernen i filmen er at man alltid kan forsone seg med hverandre. Det er aldri for seint for noen å søke tilgi velse. Og så kan man se fremover igjen. Lakhmari er født i Marokko, men norsk statsborger. Han har noen kortfilm er på baken, dette er langfilmdebuten. Han forsøkte først å finansiere filmen i

gjøre opp for seg. Alberts problemer er universelle. Han var i maktposisjon, men han misbrukte makten. Dette skjer igjen og igjen. Et menneske som har makt kommer før eller siden til å misbruke denne makten. Dette gir en lidelse som det er vanskelig å bli kvitt. Klassisk anarkisme altså. Nour-Eddine , . , , „ , har skrevet manus sel» og nettopp selve fortellingen har stadig blitt holdtfrem som det sterkeste ved filmen. Blikket har også blitt lest som en kommentar til dagens situasjon i Irak, og da særlig fangemishandlingen i Abu Graihb-fengselet. Men filmen opererer først og fremst på det personlige plan. - Dette er ikke en historie om Ma-

Frankrike. - Ingen i Frankrike tør å lage film om det som skjedde i Nord-Afrika. Men det som skjedde da Algerie lå under Frankrike er mye mørkere enn det som skjedde i Vietnam. Franskmenn er flinke til å kritisere USA, og det er bra det, men mange i Nord-Afrika ville nok likt å høre . „ , | ~ et unnskyld fra Frankrfe Gar det bra i Marokko na, da? — Landet er i ferd med å åpne seg. Og det ser ut som om filmen, litteraturen og kunsten åpner seg også, noe som er utrolig viktig. Det kom nettopp ut en bok av en forfatter som skrev om homoseksualitet i Tanger. Han levde sammen med Paul Bowles og William Burroughs, men

rokko, eller kolonitiden, eller verdens ,, „ , ev,ge problemer. Det er Alberts historie. Det er de sma historiene som er bra. Det er de som egentlig er store. Fotografen Albert skal holde retro-

boken kom ut først for noen år siden! Det .. o , er et tegn pa at noe er , ferd med a skje. Blikket har premiere i midten av mars.

'

j|

Regi: Wong Kar-Wai I rollene: Tony Leung Chiu Wai, Gong Li, Kimura Takuya, Faye Wong m.fl. anerkjente q q Deniai ici r\jci ne Wong v»ui ig Kar-Wai kommer med * den for mange etterlengtede oppfølgeren til In The Mood for Love, og vi følger igjen historien til Chow Mo-Wan. Han ligger seg gjennom Singapore og Hong Kong i sin gambler-bohemtilværelse på et morkent hotell mens han arbeider med sine erotiske science fiction-noveller. I en av disse novellene - 2046 - sitter en mann på toget vekk fra det mystiske stedet 2046.1 2046 forandres ingenting, og alle drar dit for å gjenoppleve glemte minner. Ingen har noen sinne vendt tilbake, bortsett fra denne mannen, med et desperat ønske om endring. Begge de mer eller mindre parallelle historiene dreier seg rundt kinesiske femme fatales, ekle skjørtejegere og lengtende ungpiker. Det går i sigarettrøyk, dårlig lydisolerte hotellrom og endeløse togturer med ensomme androider. Endeløs er i det hele tatt et stikkord her. Endeløs flørting i korridorene. Endeløs dunking av sengestolper mot vegger, endeløse blikk ut i ingenting, og endeløse tomme samtaler. Timer, dager og år snegler seg langsomt, så langsomt av gårde, så sakte og intetsigende at det blir som å sitte og se timeviseren på klokka tikke seg umerkelig framover. Det er klart det ligger en dypere mening bak all gåingen og ståingen og pulingen som utgjør den såkalte handlingen. 2046 er tjukk tjukk av av symbolikk, symbolikk, av av julaftener, julaftener, framtidsvisjoner og romnummer, framtidsvisjonerogromnummer, ensomhet, isolasjon og kjærlighet. ensomhet, isolasjon ogj kjaerlighet. Ikke minst markerer 2046 også femtiårsjubileet femtiärsjubileet for at Hong Kong ble gitt tilbake til Kina, og den kinesiske regjeringen lovte at ingenting enting skulle skulle forandre forandre seg seg ii Hong Hong Kong på 50 år Og 2046 handier om nettopp løfter og endringer Det er filmatisk vakkert, det er symbolsk, langtekkelig artsy, og satan ' sa kjedelig. kan jo ikke ? a,l det er e" dårlig film, de hombrillebærende kunApirene kommer nok til å kose seg glugg i hjel. Men jeg holdt a)teå på å kjede /)Vet av meg, 0g det er godt mulig det etterleter meg nedorst oa Hour

dieus akse for kulturell kapital, men der er jeg i det minste ikke alene. Så, dersom du ikke er spesielt interessert, skygg banen. Silje Bekeng

CLOSER Regi: Mike Nichols I rollene: Natalie Portman, Jude Law, Julia Roberts, Clive Owen. I På et overfylt fortau i _ London møtes to blikk. To år senere er nekro logskribenten Dan (Jude Law) og stripperen Alice (Natalie Port man) fortsatt kjærester. Anna (Julia Roberts) er fotograf. Hun tar rørende sort/hvitt bilder av kjendiser, stiller dem ut og kaller det kunst, akkurat som Morten Krogvold. En dermatolog (superbt tolket av Clive Owen) trekker for persiennene på kontoret og for lyster seg med griseprat på nettet. Closer tar oss tett på fire gale, men akk så normale, mennesker. Tiden går. De fyller dagene med løgn, kjærlighet, forelskelse og hat Med bedrag og forakt. De manipulerer - og - de forteller den beske sannheten, til hver andre. Et sammensurium av forhold og følelser, dette her. Samtidig ganske begivenhetsløst Det er flere grunner til at historien ikke engasjerer, til tross for ensemblet Kanskje henger årsakene også sammen. Til tider pompøs og til kjempet dialog får skuespillerne til å virke anspente og unaturlige. Verst rammet er vanligvis så briljante Natalie Portman. Apropos: Natalie Portman som stripper? Hva med Thomas Giertsen som fribryter? Eller en Keiko som Lassie? Lassie? Etter ttter innspillingen innspiningen fikk tikk Natalie Natalie kalde kalde føtter føtter og og regissøren regissøren måtte klippe bort alle toppløsmåtte klippe bort alle toppløs scenene. Den offisielle forklaring forklaring en var "kunstnerisk hensyn”. hensyn-, Ironisk nok, med tanke pä på filmens filmen liberale vesen og de freidige kar akterene. akterene. Farlige förbindelser Sex og singelliv, 30-åringers råskap. Ja, ja, filmen har sine små øyeblikk, Sexchatten på Internett, mellom fortellingens to menn, kan til og T? en «ten Wassil«r- Så, for all del: er du veldig glad i mel lommenneskelig baluba er det bare å ta for seg. Anmelderen er forsynt. Per Meland

Brød re Regi: Susanne Bier Dansk knockout. Spanglish Regi: James L. Brooks God skratt.

HITCH Regi: Andy Tennant I rollene: Will Smith, Eva Mendes, Kevin James, Amber Valletta # # Will Smith er Alex “Hitch” Hitchens, date-doktor, ' * som tar seg betalt for å “hitche” hjelpeløse menn med kvinnene de er forelsket i. Et ær bart yrke, spør du meg, det er jo mange som trenger hjelp der ute. MEN han må selvfølgeligfå smake sin egen medisin på et el ler annet tidspunkt, det er klart, så han forelsker seg i en snerten sladderspaltist (Eva Mendes) som er ute etter et scoop på en sosietetsprinsesse (spilt av tidlig ere supermodell Amber Valletta), som igjen er formålet for Hichs nye klient (Kevin James a.k.a. Kongen av Queens). Jada, plottet er akkurat like tøysete og uinteressant som det høres ut. Dialogen er av og til søt, men stort sett kjedelig tørrprat for på et eller annet vis å drive hand lingen videre, eller veldig pinlig. Eksempel: “Livet er ikke hver gang du trekker pusten, men øye blikkene som tar pusten fra deg.” Sagt på fullt alvor, så klart, i beste Ari Behn-tradisjon. Forfatterne har virkelig lagt hodene sine i bløt for å finne fram til "morsomme” og “kreative” kurtiseringsstunt som i virkelig heten ville gitt ni av ti hunkjønn noia, og i hvert fall fått en dritfin Manhattan-journalist til sporen streks å slette nummeret hans fra Samsungen og le rått sammen med venninnene sine ved neste day spa-besøk. Eva Mendes ser som nevnt veldig bra ut og har masse lekre antrekk, så props til stylisten. Michael Rappaporter med i én scene, men hva er po enget med med å få en sjarmer ende og relativt dyktig skuespiller til å være med i en film for så å gi ham én scene? Særlig når Smith sårt kunne trengt en kul og mor som sidekick i stort sett hele film en? Hæ? Det eneste morsomme her er de to scenene der Kevin

O [ 40 NATT&DAG / MARS

)


I

*

-.

.>.

.

.. -

0

P«!J<W

*

*iPPlIiJMr

.<-. - r-<~ ' v-'V'i,'--

".

‘v1® .-'

**4

Hir r<*- * - r

’’ ' r;- : & ' '* ’ '•'

'-- ' ,: r-'-

- - •.-- ;

Dustin

isabelle

Jude

Jason

Lily

Mark

Naomi

HOFFMAN

HUPPERT

LAW

SCHWARTZMAN

TOMLIN

WAHLBERG

WATTS

i

P Å IfH

'“0 r* »

v

KINO 111 il w

• ’ +•'

. '«;

hncK

FRA 1 imfll

r viv;.:- -,v :vv.v-•:,- r * ari&å •

• ' "•:': ' ' ' • ' '' "'•

18. BUI

•''

MARS Iwl#» ImtJ

. iijfl

•v' -' V :’ •'! ) ';. 0."S.ø*v'; %$$$$•' ' øjÉi'ø; :.

JIMi

-.;. .;.

:' :'}'

l

®

ø

ees

“Jl?

www.fox5earchlight.comwww.sandrewmetronome.no

. - ;. -;:-, ; -; ; 'ktéÉtfyjÉm:,

-

jgMMMk

aa*•

|

-' •' *

jjyHHHL

sånbbeW\etkonome

>

0 $


o

I -lÄ| téiå:

*• o

nok til at du skal se denne filmen. Den er som sagt ikke tidenes kunstneriske mesterverk, men du skal fortsatt se den. Og sitte gjennom hele tilmenog huske på

1 ~,, ,

[ 42 NATT&DAG / MARS

n>' ~... .

hovedgater på et tynnslitt tema vi kjenner ut og inn, men troverdige karakterer og en artig vri på slutten, gjør at den holder helt fint som underholdning for en Iwekt"

SlilsDliliiiSOTt Wl/

store spørsmålet; hva lever jeg for? Automatkaffe og matpakkekjøring, eller solnedgang og labradorer? Spørsmålet ligger tykt utover kontorlandskapet gjennom

'' 1

,*“ .. ~

. ...

)


_j BttlUMMIf IH '

-_"'1

Ik: Hn

hettegensere. hettegensere. Alle Alle mannemenn mannemenn vet jo at det er kroken på døra så

“Sexual "Sexual behavior behavior in in the the human human male”, var en kioskvelter på

snart noen har sett deg iført forkle. Hadde det ikke vært for at jeg er lei av å skrive det, ville jeg nå

høyde med "Da Vinci-koden”. Ikke dårlig for en vitenskapelig publikasjon. Kinsey var professor i

iSj l| _§

enn forrige gang du så akkurat den samme filmen.” Silje Bekeng

skapelig studie av folks sexvaner. Mange av filmens kostelige stunder relaterer til intervjuene

;~ §§ 3, §

Livet under vann med'

|

SteveZissou Skaff deg en rød lue og en

Jj

Der Untergang Regi: Oliver Hirschbiegel Veldig viktig og veldig bra. Angels in America (DVD) Reg/: Mike Nichols : : Fjernsynsteater slik bare amerikanere kan gjøre det M

'

\j flKigfø. J|

j-

f y'

V«j|j£ *|

°

|

JjJjt

/\*

*

""

.,v if| pRP®*"" 1

Dette er en ordentlig mannekonflikt med tilhørende pene piker; til tross for at kvinnene i filmen flere gånger står for drivkraften i handlingen, forblir dette

KINSEY Reg/7 Bill Condon / rollene: Liam Neeson, Laura Unney, Chris 0'Donnel, Peter Sarsgaard.

en film om mannemenn. Det går i tvekamp, nystrøkne dresser, maskulin frustrasjon, den slags. Nederlag og maktesløshet illustreres smakfullt nok ved å iføre karrieremennene fargerike kjøkkenforklær eller bare slitte

[TTI Seksuaiitetsopplyseren Alfred Kinsey er kanskje ukjent for de fleste (i hvert fall var han det for meg). Til gjengjeld dreier dette seg om en av klodens mest berømte menn på slutten av førtitallet Hans bok, v fø’ * w AigR?*#. *

som ble gjort i arbeidet med å samle inn data til sexrapporten vi snakker om noe så sjeldent som sofistikert, og nødvendig, underbuksehumor. Arbeidet med intervjuene må ha vært ganske artig. Det er i hvert fall et lystig forskerteam som etter hvert begynner å tøye strikken: I vitenskapens navn ligger de med intervjuobjektene og hverandre. En av stipendiatene ligger sågar med både professor ,,

c „ Spør OSS om rad. Nobel Clinic er spesialister på brystoperasjoner og andre kirurgiske inngrep. Ring vår rådgivningstelefon på 23 38 41 OO.

Medisinsk ansv.: Petter Frode Amland • www.nobelclinic.no • post@nobeiclinic.no

rim

DEIIJIEVLR HHBOEH

Regi:Pål Sletaune I rollene: Kristoffer Joner, Cecilie Mosli, Julia Schacht, Anna Bache-Wiig, Michael INABOER Nyqvist I t t I Skyldfølelse og kjærlighetssorg I I knytter seg her sammen og I 1 konspirerer mot John (Kristoffer Joner), som etter åha blitt forlatt av samboeren Ingrid, blir kjent med sine vakre og forførende nabojenter, Anne og Kim. Jentene er litt skumle og litt gærne, de har en diger labyrint av en rotete leilighet, og de liker å skyve skapet foran døra. I tillegg er de som sirener flest ikke til å

rollevalget? Naboer er en relativt kort film og godt er detmen Handlingen raser av fartgodt det er kanskje pågårde, tide å og variere en redder et egentlig ganske enkelt plot spekket med dårlig skjulte, men likevel ganske raffinerte hint. Det tar altså ikke lang tid før man skjønner at noe er veldig galt. men da er filmen allerede i full gang mad blod og sex og klaustrofobisk fumUng bak låste dører. Å påstå at dette er en psykologisk thriller med sterke seksuelle undertoner, er å underminere deres betydning betraktelig. Kall nå en spade for en spade og en nymfoman for en nymfo-

kødde med, og trekker den tilsynelatende stakkarslige John med i et grøssende spill som inneholder alle de klassiske skremselsmomentene. Det er en ustanselig sniking i skumle korridorer, dører som låses og åpnes, rom og personer som dukker opp og försvinner for eget forgodtbefinnende. Og det er faktisk ganske skremmende, med en subtil,

man. Dikotomien mellom sex og vold er et avgjørende element i denne filmen, og det er både sterkt voldsomt og til tider forferdelig grotesk. Regissør Sletaune (Budbringeren, Amatørene) har gjort det akkurat passe vanskelig for seg seiv, som en godt forenklet Fincher eller Lynch; det er mørkt og dysterb kaotisk og klaustrofobisk, uten at det

snikende stemning tungt ladet med grimme anelser og grøssende forventninger. Norsk-film-replikken faller ofte lett gjennom hos jentene, seiv om spesielt Kim (Julia Schacht) er Lolita-aktig psykopatisk så det holder. Cecilie Moslis rolle som nabo nummer to forblir imidlertid uklar hele veien. Joner spiller med sitt vante, forvirrede filmtryne, som han kler

er 1 nærheten av å bli pretensiøst eller heseblesende. Dette er godt gjort til å være norsk, ikke fordi filmen er dårlig etter internasjonal standard, men fordi den stilsikkert tar i bruk elementer vi kjenner godt fra spesielt amerikanske filmer. Og får det til å funke. Bekeng

tft

§§S 11

[

H|UL^JU^JUyJBLijiyRLL2Jy^yK8SQ|!|

|.

~ BING OG SPØB RUSTELEFONEN _ Lokaltakst uansett hvor du ringer fra. _ kl. 1300-2100 funntatt helliodaaert * W har taushetsplikt og du er helt anonym. - For deg som er nysgjerrig eller bekymret over eget eller andres rusbruk.

J S\

NATT&DAG / MARS 43 ]


jjfiiL

v;

JPWBW^^BI©I

/i<j

"v© *

.

".-^> r 1

'J< q

’ tWK

%4äT© m 5 r v ÆF

1 ©le^-ftj:^"'l 'Bl': -.

hh

1

m

..

i

\

jjBI

',

s|.

1

W- 1

„ !,il

®s >' !-*'*,’ Wb

>£7 V

t \

Filmelskere verden over går for tiden mann av huse for åfå med seg Bruno Ganz’ glitrende Hitler-portrett, Der Untergang. I slike stunder må man huske at

tallets Midtøsten, men lisa er den samme. Denne gangen ansatt som haremsvakt av den sleipe oljebaronen El Sharif. Den tredje filmen er lisa, Tigress of Slberia, og denne gangen er lisa i en

i

ingen har monopol på fortellingen om nazi-Tyskland. Den som vil utvide per-

fangeleir i Sibir, med Partiet i ryggen. Verdenssituasjonen tatt i betraktning,

i

spektivet kan anskaffe seg en av fjorårets mest interessante DVD-bokser: llsa-boksen. Boksen inneholder først og fremst

Harem Keeper er kanskje mest aktuell i dag? Flere bootlegbokser har eksistert, men i april 2004 dukket endelig den of-

legendariske lisa, She Wolf of the SS, fra 1974. Plottet er som følger: lisa er en

fisielle deluxe-boksen opp, i 1000 nummererte eksemplarer, vakkert inn-

sexgal vampyr-sadistisk, noe lesbisk, fangevokter ien konsentrasjonsleir. Hun torturerer nakne kvinnelige fanger, og kastrerer de mannlige fangene som ikke makter å tilfredsstille henne - altså alle. Fi I m num m e r to e r lisa, Ha rem Keeper o f

bundet og innpakket, og 28. desember kom en ny utgave med norske tekster!

'V %- .. £PL

‘, fl jÉ| BB**rt*sl

:. v

Kinsey og hans kone. Stipendiaten spilles av den eminente birollesliteren Peter Sarsgaard (.Garden State) og professorens ektefelle av Oscar-nominerte Laura Linney. Begge er utsøkte i

LOOP Regi: Sjur Paulsen / rollene: Kristen Reagan, Terje Nordgaard Larsen. Per Erik Evensen. Ronny Dahl, Arne Næss sr. Loop er ifølge distributøren SF sine hjemmesider L__ en sakalt helaftens kino dokumentar om menneskers forhold til tid og hva som skjer när mennesker velgerä hoppe av tidsloopen. Et innblikk i livene til mennesker som trer ut av det tradisjonelle, moderne liv og fin

i|

fatt pä med en kompis pa jobben. I hvert fall var det clet for den ek

ner mening pä mäter som er utenkelig for folk flest. Flores

jH

Team America Regl: Tn 'y Parker

sentriske professoren, i I iam Neesons skikkelse. Han portretterer Kinsey fra midten av 20 arene til midten av 60-arene. En svakhet ved filmen er at han hele tiden ser ut som han er noenogfemti. I det hele tatt er det ikke mye som viser at histone n strekker seg over 40 ar. Kiær, frisyrer og omgivelser er lite tidsnyanserte. Filmen mangler med andre ord finesse, kraft og intensitet, sammenlignet med vinterens beste biografier som “The Aviator” og "Ray". Men, beVares, dette er likevel bade god trivia og dugelig underholdning.

ganske spennende ut, ikke sant? Mei. det gjør jo ikke det. Det høres ut som svada, og det er akkurat det det er. Fler er et lite referat, sä kan du dømme solv. Jeg har lagt til et lite duh!, her og der, da det var umulig äla vaere. Kristen Reagan har drevet reklamebyrå og jobbet i motemagasin. Det var et tomt liv, uten mening. Duh! Han hoppet av karusellen, begynte med basehopping og fjellklatring. Duh! “Dersom du har en en meter bred planke og legger den på bakken kan alle balansere hundre meter pa den. Men tar du den

JAG som dukkefilm.

per jvj eland

samme planken og legger den

P

.Jafcwi

Livet under vann med Steve Zissou Regi: ITes Anderson Aqua Boogie. jk Der Untergang Regl: ollve/ bhrsehbiegel Meet the fuckers.

I

[ 44 NATT&DAG / MARS

Få med deg dialogen også, kjøp lisa hos www.dvdcity.dk.

denne dobbelttimen sexologi. Det vil si; Kinseys funn og forskningsresultater bør kanskje tas med en klype salt. Han utarbeider etter hvert også en del mindre vitenskapelige teorier. Sjekk denne: Tenk deg en skala fra en til seks. Pä en er du hundre prosent hetero, og pa seks er du fullblods homo. Ifolge Kinsey kan du bevege opp og ned pa denne skalaen. Du er kanskje pa to. frem til du er 50, og sä er du kanskje fem noen är. Dette kan vtere god vitenskap a støtte seg til nar du skal forklare kona hvorfor du har

S IM| j , ..' ij t||| | T ipP|? Jf

©

'" '’’

the Oil Sheiks. Handlingen er flyttet til 70-

:

o

*> '"' ''• 0 v' K ' ’ ' 'l “ l ' ' " *'"

TEKST MARIUS LIEN

B|

*

måååm

)


iCshSP W\ .åÆæmå*.

' h-j |;-

1

Mjɻ Jɻji

llff

BH

Din GnnuE mnniiEii og hhvet LIVET UNDER VANN MED STEVE arbeidslag. Spørsmålet er om det i det ZISSOU hele tatt finnes noen jaguar-hai, eller om Regi: Wes Anderson Zissou er en sjarlatan. I rollene: Bill Murray, Owen Wilson, Cate Ett fellestrekk ved Andersons filmer er Blanchett, Anjellca Huston, Willem Dafoe, at de handler om folk som både er Jeff Goldblum geniale og driftige, men mangler kritisk # # Vi vil gjerne ønske Wes Anderson sans. Det er filmer som hyller initiativet, . . velkommen tilbake. Filmene seiv om ideen ikke nødvendigvis er så hans er liksom så hjertevarme god i utgangspunktet. Det er inspireog snedige, skuespillerne snakker så lavt, rende filmer som gjør at man får lyst til å og historiene er alltid herlig eksentriske. Bottle Rocket, Rushmore og The Royal Tenenbaums. Jeg er liksom litt glad i disse filmene, og føler at jeg eier dem. Og da er det selvfølgelig godt åse at han fortsatt holder stilen. Filmen er god. Sjekk rollelista!

finne på ting, og som gjør at verden føles stor og uutforsket. Livet Under Vann Med Steve Zissou går lenger og er mer absurd enn Andersons tidligere filmer. Mesteparten av dyrelivet er laget med tøffe, analoge spesialeffekten Alle sprader omkring i pussige luer og oppfører seg

Bill Murray fyller rollen som Steve Zissou, sjøkaptein, filmmaker og eventyrer. Han og mannskapet hans lager dokumentarer fra spennende farvann. De har uniformer som er både

som noen kåte ungdomsskoleeleven Det er en kar som ustanselig synger David Bowie-låter på portugisisk. Filmen skjemmes av enkelte teatrals^e §re P som ærlig talt ikke er egnet til

raffe og dølle på en gang. De jakter på en myteomspunnet jaguar-hai, som har spist Zissous beste kollega. Med seg på skuta har han kona si (Huston), en damebladreporter (Blanchett), en jovial flykaptein som muligens er Zissous sønn (Wilson), pluss et mildt sagt eksentrisk

annet enn å imponere vriompeiser, de burde vært tjernet, men såpass får vi tåle- D ette er den lystigste og mest inspirerende filmen jeg har sett på lenge. E>u kommer til å digge den. !var Winther

bygget er det nesten ingen som klarer det. “Det viser at det er mentalt,' sier han. Duh! To kamerater har kjøpt en fiskeskøyte og tøffer rundt i Lofoten på jakt etter fjellsider de kan kjøre ned, på ski. “Alle vil ha et hus, en bil og ei hytte, men ikke vi! Vi lever livet." Duh! “Vi hører på ikke værmeldingen, og vi vet ikke hva klokka er, og når vi står opp, vet vi ikke om vi skal fiske, stå på ski eller drikke „

retter til slutt en takk til regissør Sjur Paulsen, som hoppet av det “tomme" livet sitt som siviløkonom til fordel for bortskjemt, fordummende, egenkjærlig, banalt sossepiss som dette. God fornøyelse! Og forresten: Arne Næss er også med. Plan bykser fra stein til stein og over små bekker, ved hytta si. Det er ikke hva du har, men hvem du er, sier han. Per Meland .,n, h : llllf ££ JHHr f [

T sfejk*'' 1 jr Hk Mmåmm

Jr

91 \JF I |BWaL4f / f f$L I.

Jf Jf

|fl|l <*•

r 9 9f f

|W|

iljfPjL

lg |f 1

||P Jfr4BBviBL &

3 a*8®88*SteBBMs8aæa»*8®j JPlj BHh- ått

ol. Vi tar det som det kommer." Duh! En halvgammel mann jobb er som brannvakt i Indre Østfolds dype skoger. fire maneder hver sommer. “Detta ække no for hvem som helst." sier han. Duh! Jeg foreslår at SF forandrer teksten på hjemmesiden, for de blir anmeldt for villedende markedsføring: Loop handler om fem selvhoytidelige og ganske uspiseige nordmenn, som ønsker å gjore minst mulig nytte for seg. og om hvordan man kan rasjonalisere rundt egoistisk oppførsel med loslitt ekstremsportfilosofi. Vi

f

MASJÄVIAR Regi: Maria Blom / rollene: Soiia Helin. Kajsa Knist. Ann Petren. Joakim Lindblad. Barbro Enberg “ Historien føles kjent: Mia. _ en singel karrierekvinne fra storbyen reiser motvill g tilbake til hjembygda for å feire fars fødselsdag og tilbringe lite ønsket, men sterkt påkrevet, kvalitetstid med familien. Foruten foreldre er det særlig storesøsteren Eivor som er en belastning. Hun er en slags blanding av Bree

gISSt

VB^ I

'

* Jj

fra Frustrerte Fruer og Doreen (moren til Stuart) fra Mad TV; fordømmende, perfeksjonistisk, animert nevrotisk på grensen til det komiske, og selvfølgelig dypt ulykkelig. Eldstesøster Gunilla er nyskilt og nylig hjemvendt fra sin første utenlandstur til Bali, med alt hva det innebærer. Mia er fyllesjuk, stressa og ekstremt ukomfortabel med å befinne seg så langt unna St. Eriks plan. Og så blir det fest, som selvfølgelig ikke går særlig knirkefritt for seg. Dette er regissör Maria Bloms

,

jk Bk " "JW JHHfg ilf**8s&

*

„ 1 fgÄ d ,

jåt

I /

f BMaL

Wt._

MMM

Ä^ÄjjÉÉÉÉi

Wd

debut og svenskene har virkelig latt seg imponere, med Guldbagger og greier. For en nordmann kan dala-dialekten bli relativt irriterende, men det går seg faktisk til, akkurat som når du drar til Bergen (for bergensere; ut av Bergen). Figurene virker noe klisjepregede, man føler liksom at man har sett disse menneskene på film før. Mias sortkledde ITstockholmare er litt 1996. og det er morsomt hvordan hun plutselig tar håret vekk fra ansiktet og blir mye penere når hun ser iyset mot slutten av filmen Forutsigbar eik r 'i. historien er likevel ganske gripende. Særlig er det noe hos Ann Petren som Gunilla og Joachim Lindblad som barndomsforelskelsen Jan-Olof, bygdas casanova som fortsatt bor hjemme hos mor, som rosker litt i hjerterota. Man trenger ikke være innflytter eller fra Dalarna for å forstå ka ra kte renes angst og irritasjon. Kompliserte familierelasjoner og mindreverdighetskomplekser kjenner de fleste til, men jeg aner et særlig stort ned slagsfelt hos svenske arbeidsinnvandrere i event- og utelivsbransjen. Marit Andersen

I

; -i

é

NATT&DAG / MARS 45 ]


fl?" '' " V

'*

gpl ISKSk,

swÄS? •

jMI

jggSf

tNIP wmtM&

W

o

• ,

«ææajpssMK

jillf'

fl

till

å

Æ-

i.• ". \'K

SiSSlSSite

".

-

'4

ill*;

'v

' '

.

-rSkv I'*1 '*

ÄäÄ:

w<?* f|a

Sfc&Wä&K. MMi

fgl

St;-

fl ''

. ,

‘i

~

liaMa

~C ..

.

JK*, !k

Hfe

~ag|fr

*&

Bk

~ •.*. • Ba » >wi *flBflg|

h «æssBBESMsrassssSiM

;-'’. ’:'''

'....

v,''>sSi(v'-

'M

MMlyfc

#

'g|gÉ

S

*

181 *KMestnrøn&

ä

';; ''v." : -

V

»§lll®®#

:-.

X*

m.

llifijp

* ÉÉÉ Jfe ..

M •.'..

å

'SÄ §||- !

msfetm? vframl

S;ii?

«Ä

. • V

rt

*->-

41 Ä:

T

' JjSjBÄHfIJ

|fl(Mß|r

1'

f t- v

«% ‘ • ; v •' vv

.

A

* . ’-

.

H

fH| fl

I

y'

,ufl

*ä Ä mm

o

t fl

jg

i

•*

o

...

;'

''

V'?

*, -.


.V<

L.

d&[Yl møter Jesus fra Heseret

dette et blaff, et tegn i tiden eller oppriktig ment, men tilfeldig? - Det er et tegn på at verden begynner å bli voksen, min sønn. Men den videoen til John Legend ble kanskje litt i overkant. Liker du soulmusikk?

Vi har gjort et scoop! Menneskesønnen i egen høye person sa seg villig til en prat om løst og fast, akkurat tidsnok til påske. La oss ta det viktigste først: Finnes SZi Gud? Er det liv etter døden? Kommer man til himmelen når man dør? Og kommer hunden til himmelen, den også? - Ja, alt stemmer. Alt som står i Bibelen er sant. Seiv de greiene til Paulus. - - Hva syntes du om The Passion Of The S=ZJ Christ? - Jeg syntes den var vond å se. Den minnet meg på ting jeg helst ikke vil tenke på. Men objektivt sett var den mye bedre enn Jesus Christ Superstar, og det er jo tydelig at den gikk inn på folk, bare se på Johnny Olsen, eller hun gamle dama som døde i kinosalen. Det er ganske fett... altså, ikke at hun døde, men ... dere skjønner hva jeg mener. Helt ærlig: Hvordan er Gud?

I- -I Er du down med Muhammed?

der. Det plager meg veldig. Jeg vet ikke om det skyldes bibeltolkninger eller sølibatet eller

oAo| Er Bobby Conn Antikrist? Eller er det _!!LJ Marilyn Manson? Charles Manson? Charles Bronson? Richard Branson? Bassisten i Mensen?

- Ja visst visst! Han er jo down med meg også, på sett og vis. Han har gitt meg mad props i mange år. Og jeg er en sucker for smiger, som dere vet.

hva. Men jeg er den første til å inrømme at en del av mine menn har gått langt over streken.

- Dere hører for mye på popmusikk, gutter!

Det derre likkledet i Torino, det er bare JJJ I bøff, ikke sant?

pri Hva er best: house eller techno?

o o Kan ikke du bare fortelle sannheten om L-IIJ den jævla Påskeharen? - Det er bare tøys det med den haren, det er en røverhistorie man forteller små barn. Get Get real. real. - - Spiller du noe instrument? I^7 - Jeg spilte litt klarinett da jeg var yngre, men jeg har ikke giddet å holde det ved like, er jeg redd.

- Du, jeg svarer ikke på direkte spørsmål om familien. Der setter jeg en veldig klar grense, sorry Mack.

- -I Michael Jackson: Kong Snill av pop og uskyldig offer for grådige hespetrær og søplemedia?

oAo Hva synes du om den latterlige JIU Oslobiskop-konflikten? - På den ene siden liker jeg tanken om en folkekirke. Men jeg kjenner meg ikke helt igjen i gudsbildet til Gunnar Stålsett og de. Er det ikke egentlig humanisme de prater om? Min Far er rett nok mild, faderlig og tilgivende, men han er også streng og dømmende. Hvor

|oAo l Eller avdanka hasbeen og perverst svin UILI som bør bures inne så fort som mulig? - Han har kanskje tøyd grensene littegrann, men det var bare uflaks og han mente det ikke. Dessuten har han skrevet både "Heal The World” og “We Are The World”, så jeg synes verden burde vise litt takknemlighet. J

har det blitt av Dommen, Svovelen og liden i Den Norske Kirke? Det etterlyser jeg litt, da.

[ö[ö] Apropos tukling. Det har jo vært mye ''' snakk om overdreven barnekjærlighet i kristne miljøer i det siste, og ikke bare i sånne skumle sekter som Jehovas Vitner eller den katolske kjerka. Du pleide å prate ganske mye om barn, ser du i ettertid at disse metaforene kanskje gikk litt over hodene på folk? - Mulig det. Du vil ikke tro hvor mange netter jeg har ligget våken på grunn av det

oAo Hva foretrekker du; nasi goreng, JliJ nazister, Nasse Nøff eller Nas Escobar? - Nazister, du liksom! Jeg foretrekker nasi goreng. Si hva du vil om muslimer, men de kan det der med småretter.

- Ærlig talt, hva tror du? Neste spørsmål, takk.

- Ja, ja. Og Da Vinci-koden er for det meste oppspinn, den også. Bortsett fra én ting, men det sier jeg ikke hva er. For det ville blowa minden din, maaan! - - Det er mange som har meninger om homoer, og sier at Gud ikke vilat en mann skal kysse en annen mann. Vi spurte Kjetil Rekdal en gang, og han syntes det var litt ekkelt. Hva synes du?

- Det er vanskelig å velge. Du kan si at house snakker mer direkte til meg, det er veldig mange flotte tekster i housen, noen grenser jo til ren lovsang. Tony Humphries er jo en favoritt. Samtidig vil jeg ikke undervurdere kraften i techno, de mørke bassgangene, du tror kanskje at de er for mørke for meg, men jeg har ikke tall på hvor mange gånger jeg har danset til Carl Craig ut i de små timer. Sånn blodtechno er derimot

- Jeg synes det er helt greit, bare de ikke prøver seg på meg.

ikke min greie, det blir for destruktivt Jeg er nok mer en Detroit-mann.

Du har et temmelig godt etablert skoleguttimage, og insisterer på å snu det andre kinnet tilog elske alle. Men helt ærlig; INGEN liker en snitch, du må jo hate han der Judas? Bare litt? - Det er et avsluttet kapittel for min del, det med Judas. Han hadde sine egne grunner. Og det er alt jeg vil si om den saken.

Simpsons eller Futurama? l^7 - Simpsons er klart mer menneskelig, mer emo og rørende, men Futurama er kanskje hakket smartere. Det artige er at fremstillingen av fremtiden i Futurama faktisk er nesten 100 % korrekt, alt det der kommer til å skje i virkeligheten også! Go kwaanzabot! Men om jeg må velge, sier jeg The Simpsons.

3“öl Hvorfor bruker en del kristne JLJ mennesker så mye tid og energi på å gå rundt og hate og dømme andre mennesker, samtidig som de insisterer på at kristendommen er kjærlighetens religion hvis du spør dem? Er ikke det litt selvmotsigende? - Godt spørsmål. Vetta fåglarna. Men for å sitere my main man Michael Jackson: Start med “the man in the mirror”. - - Det har vært uvanlig mye kristen tematikk i popmusikken i det siste, er

Helt ærlig; Pinot Noir eller Syrah? liL - Jeg har sluttet å drikke. Det gikk litt over stokk og stein sist jul, så jeg måtte ta en avgjørelse. - - Det står det jaggu respekt av! l^7 --I joAol Jeg er full og vil hjem. Kan du gå ‘—j—* a^e skrittene for meg? ~ men i e§ kan gå de med meg. NATT&DAG / MARS 47

©


r

Bjoepotbiblintfiket

111111! *

O

*

SSilill*4'lV'* ' 1

,J fc !

.

-. :

~‘' 'A^':' 77’ :

Vt

i

*r

'

>A

O

A

,x

100% KAMERA.

Wk

DEN

r pr -.%

H 4$

w (0 5 E

NYE SF65. ... -. .

>f*

'

f

2 -ici

Med en kjapp dreining forvandler du din nye SF65 fra en elegant mobiltelefon til et digitalt

I

LED-blits og selvutløser.

fm

kamera med 1.3 megapiksler, 4x digitalt zoom,

AjL O

100% TELEFON.

JEd

SIEMENS

Profile for NATT&DAG

2005-3  

2005-3  

Profile for nattogdag