Page 1

1'- -fL>

'•'

mmm

-

-

-

-

-

""

i

',”',1 K aK8WWaB>MWllllllll»at.

ag>jaBBS S

E" jfll

'

*"*

' • r

li# ar

Bh

-

I I J .jpé

%

mn' BHK

A

lEGmW

Jfi i .K

. wwWK. fjfj

KlC

MHB

I 1 1 ‘v~.

srf! H &

hv **«

m |

m

1 p I

n. Si 11I

{ mi pHL k4

Bi gfBBPwlP”I^Bt''^: • s^gLT|Wr

mmmå »V..V I * M

a,l>

ÉIHhÉ: .

.jBafcwsaaSaM

w k

-, '

H

Jgj|| 4 s

jK»'h BäiSar

BaS - 1paSæ885B&, . .

'

\ k

<* v;j.r -jfc

*~«''J$fm . H

-; ,; s jfc* xfc, BÉfc • HHh \ VKjraC’ .»HHpH;/ ' :;: ' - '.;

. .

W '

.. ;\, / BPH^^ W¥- ';".

gM B <Øtt

wfh

% « ' .'jf

B

v *''' “ *

i

bBSL ,

lH

»rttf-^N? .'rfK-V-.,' a*

ÉB m

Igy*

a

1 4 :pnlMA|BHi

||r

«yn P* i

WlnBr

/

Ml

r

Shs| '.. •>* j|j| /*v


-V"'1*

;

b

:

'W

'

M

mm . 'f '

s

fHflll* Svurit

-

' * -

?

s'

\

.

'

£

HV

«

f|§£j| |12 '*

ffSP

l

-

*„« nÉvÉVV ’

- -

»

Wk ,

JF ,-^p

g>*

*

iim

'iMHBBHHMBMBi»! 1|-

mMBWH

:

JtA:* »

• ~jL.$

»^„

Ef flK

»-~M ,

*

i2 *

%Pi? 1OOBH& HF

Jliifl


Y.- . &J1

m

v

wmål

\ gpg

Y

. ' "v

'

'

Wjmf

Éfi§i£: ’. 1**

Ǥ1|

sl

I

,r; ifej$l >%: 5^" v säHW

,-’ M

-" : ' ;.j:',f;-'-:'. ' ' v;''-'._: '^i: Sw*J°

-

fe

,#l„ “ '

lll%fk

'

'•

/

s„.

:v,.%'",,

IéIpIIPII

.;..., •••:: ;' vV .i-ÄVÄ^ääÉÉÉte&å


d»»»!» h m iij H ni-mmw*

|p|

:

.

*$: ;'3fAv


$4? HHBM

i

. .>4,

irUBItti mi

Stf

P,Q*W

'

1§L 1K..

m ,

m

Irt y1 jtJÉåsiff

"#, *

Äag

-

K Wm

* Mf.-

r Wjl

18BB

H|k (r.

~

'*Ht&'

IMp*

•J|

*™^w,*?58(SP4

jkBBs*

.

w

:

iÉH

JB

|A 0JL

l4

jk

Kmf sSföj

%|J

J:^fe,, S|. , # .f JBfe I m§ Am &

HK **

' • sljåÉli§lÉl&i

v •;-%

g,'‘ ;,

-?•' $

xtv'

JlSS;

.!;_ ' V<v \ (

VQ? ' »'>< v ' v -v*

' ' ’'\ \v'V x. t*’' K V'^VXj. '\ ,

1

k* "

“? Os?M 1

< • . ,?& ,xf/'k

I

;

M

jMJOTgSSI^


BANKET .. , >

5 £ 7? C

AV

s TT 3 <t> *<

, r

HflQO -Msf

'

y,V

Q

S c 3 •O

I 7T " W-

w Q. 1

ti l,

H 11111 1 1iH B

>" 1 |

||| ,fu" '" -cyV

-,

æ §

’ i jÉMftfe

v

g|jj|

>

' " -'

p' 1

-

,

$ ,>M' g ,*s$jj$ fc&yM-.ffi »J ¥; #&y^-

' B» - §M | . jftAu- u, , i '

--

i,

?

a < vv>£

'''^'' "'’'''^.VJSSfe£L rfL ;:'sl jJ i"

,

' jtøÉfefliv lamten

g1

1'

j

f f-%Bk

'>M

l ‘ftT W -i .

[Tl 5r H

'

’"V'1 > y -, y?ys *y $& -' -rvvä®^ g§ j

3 > :

Ilk. m. X®

j 11

3 Bo m Q) Cf) %

f "

ep ...

—rfÉÉMWBMWfffry,-

-•'r.. •. j9Br

; E^ffi^S^..^JBHBWBI^Ku^^^^ix^trXv'

n>

,-, ,-' Jj“'^bfl^j -> ,

, i^'^'

[ §béric4^

flnMHH

I

., .

> ZJ

.0' --riu^^3*-TFF 1 >Æw

hIf^bS^^7

«F

q.

ill^ft&vÉsk1» i

x

Æ^SSSBBbSk

JBf Jv

JBW Ææ

vL

Jjåjp

"T

$jr

ji^S^S,

! , 3v‘;' I”. '• *

|p|>;

Jl


<g>K -'..<j?zz.. ,£K xr ,,,>

y'f?yÅ, •. §£ ?' *' \ y '.g. -, " '"W/ ''. ' Æ é y #* 4,,4' S- .' v’ /r ' y ri w *•;. , . • !#:4 /„y v f f * X . v 4 $ j/W ' yf* / / / *Jt"~å / x

"-"'X

r-, '/

.

X ' •v* f *y**~~iAxé,& ' >"* "'J Sa é; •-"' y . j y*" y. ' ’ I jp , 4*' f j* .&Ty F 'ÆT /Jf

/; ..... f

'>.

-XX '

-

/.

f"

/

£

'

/ j, -

I ;

-

.<

/'/ / 4. ' Kom deg til syden raskt og billig *fcWX~X>yV. , !(fy - l, j£.. ' * ' 4,_*o / X"'"' f 4:/ / Xt-' I /iA j, X I f* f .:/;•" #' !?. / A

Solfaktor.no er nordens største og mest brukte søkemotorer for feriereiser med charter og lavprisfly. Sjekk oss ut på www.soifaktor.no hvis du trenger sol og varme.

o SOLFAKTOR®

F

, fi :

i1 j§ i y i-


31. Tidens nnd. Det knyttes forventninger til prompebotens allmennpreventive virkning.

32. Klubb Klubben i mitt hjerte.

aHå -\ w

33. Kunst/teoter/knnsert

*4^ili«|P*l||| 1

|n

Knust tater koster?

35. Shopping Ekstrem forhandling.

35. motesteder Et sted å værra.

ID. Breu

40. Skiuer

Og vi som ikke engang har Chuck Taylors.

En plate om rural fremmedgjøring og tenåringsjenters utilnærmelighet og/eller iboende ondskap.

12. Jessiia Fletriiers ,'\v \

-

\ Vmwl \ \

JkT' \ • V v

' J^|P .«i JMm

'tk.. \frij

Karer og koring.

44. Spill

14. Ion Christensen

Spill er thrill.

Graffitibåren harme.

46. lesning Les er pes.

1G. Øystein Hjelle Kokk, sucker.

48. Film

]8.La5tTriiin20år

Bedre om ungdom enn om kroppen sin.

“Lææst" eller “Laast”?

55. @og|T| møter Kjetil Rekdal

22. Kjekkentjeneste

KAST

Og ikke minst det personlige pronomen, “I”.

Datt oppi kjeia som små.

2G. 48 timer i Rio. KONTANT -

Her name is Rio and she dances on the sand. Eller noe.

KORTET

- ' ..;

Bår Steinvik Marius Thorvaldsen Johanne Nordby Wernø Ivar Winther

I

Torgrim Øyre

SØPLA! JL* >

»f*

« 1£h B

TENK NYTT!

NORGES

MOBILE

Omslagsfoto: Stian Andersen Fotoasssistent: Joachim Isaksen

Marius Hauge Frank Karlsen Niklas Lello Pål Laukli Sindre Olsson Anne Senstad

Sjefredaktør Audun Vinger

Daglig leder Geir Eikenes

Redaksjonssjef Nils Anker

Jannike Thomasen

LAVESTE

RINGEPRISER.

WtÅlMEDSAVOtFT

MiNUTTPWIS

Morten Andersen Stian Andersen Ivan Brodey Petter Garaas

FÅ FULL KONTROLL OG

Fotografer

SMS

DET SKAL LØNNE SEG

*00<år\ |0ll$>^l

Å BETALE PÅ FORSKUDD!

\X\

X ør^*

Salgssjef

Petter Baggerud Øyvind Boland Frode daCosta Lia

Klubb-/kunstredaktør Peter Amdam

Key Account Manager Bjørn Aune Markedskonsulenter Bård Gullik Hagen Kjersti Hole

Økonomi Teaterredaktør

EN NYE MÅTEN Å HA MOBIL.

Natt&Dag Trondheim Søndregt. 25 Postboks 2543 7414 Trondheim Telefon: 73 52 70 55 Telefaks: 73 52 70 57 trondheim@nattogdag.no

Natt&Dag Forlag AS

medianøfjh Natt&Dag er en del av MediaNorth-gruppen

Marit Andersen Silje Bekeng Martin Bjørnersen Olav Brekke Mathisen Gaute Drevdal

Trykk

John Erik Frydenlund Malin Johansen Marius Lien Per Meland Gisle Normann Melhus Sindre Olsson

Lito Design

Gro Skorpen

Nöjesguiden (Stockholm, Göteborg, Malmö/Lund) Box 1390, 111 93 Stockholm Sverige red@nojesguiden.se

Synopus AS

Bjarne Robberstad

Utgiver

talkmore

Natt&Dag Bergen Bryggen 31 5003 Bergen Telefon: 55 31 44 35 Telefaks: 55 32 87 55 bergen@nattogdag.no

ISSN: 0805-0538 Art direction

Skribenter

GÅ INN PÅ WWW.TALKMORE.NO

Natt&Dag Oslo Akersbakken 10 0172 Oslo Telefon: 23 32 66 66 Telefaks: 23 32 66 50 redaksjon@nattogdag.no www.nattogdag.no

Avis Trykk, Hamar

Scanning

Opplag 86 000 eksemplarer Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell.

8 NATT&DAG / NOVEMBER m

Media North Group Oy Lönnrotinkatu 32 A 6 00180- Helsinki puh.0424 7251


s 5 f fr Ii

/ar /«rnaie/

Ferner Jacobsen t ' f UNDERETASJEN

9 JuIcyCouture . Rock 8 Republic • Chip 8 Peppe, • Bruuns Bazaar "Ne' • Juicy Couture

UGG • DKNV sko

UGG • OKNY sko • Hugo • Rome ba,eau • Skipping Girl

Månestrål.

Hugo • Hugo Boss • Armani Jeans • Bruuns Bazaa, • Månestråle • Chip 8 Peppar


IBJB J

-'

I

.t

I )t /

|

|

nF\~~’ S

'

Slank profil. Fet lyd. “Kjenner dere ikke en gnagende, skarp smerte i brystet på tomme

10.000 sanger tung.

søndagsmorgener? En stemme som kaller livets sirkel opp fra barrikade tåkepratets altomfattende mørke, og

158 gram lett.

minner dere på at smilende svenske pojkar med rosa pannebånd, slitne husmødre og pretensiøse hobby

' ijpod im) L,,, mmmmm . m\.rm > \mitlngs > %tnjfflt Scmgs 9mckllgtit

B **%<<*** W m*

Velstandsvirkeligheten

Jeg liker Natt&Dag. Dere tør gjerne være ærlige, i motsetning til resten av Den Norske Offentlig heten. Det er ikke lett midt oppe i denne sjuke, drømmeaktige vel standsvirkeligheten vi alle lider undet. Men siden det mentale omløpet deres virker så friskt og sunt, lurer jeg litt på hvorfor dere velger å barrikadere dere bak en sånn transcendert til mest tren dorientert og med skarpest etisk sans-posisjon? Det blir moro for oss lesere, men jeg er bekymret for dere... kjenner dere ikke en gnagende, skarp smerte i brystet på tomme søndagsmorgener? En stemme som kaller livets sirkel opp fra barrikade-tåkepratets alt omfattende mørke, og minner dere på at smilende svenske poj kar med rosa pannebånd, slitne husmødre og pretensiøse hobby filosofer som meg er steder dere uungåelig må vende tilbake til? Det er vel døden for Natt&Dag, men samtidig total frihet hver søndagsmorgen. Hører dere yd mykhetens beroligende stemme hviske?

nnm ttmtt. m ' *> å "

Vegar Svanemyr Hei Vegar. Visst gör det ont. Ikke bare på søndager, skal vi si deg. Ikke minst fordi du skrev telefonnum

320 m2 buti kk med iPod o g Mac

meret ditt under signaturen din. Vi som trodde du faktisk brydde deg om oss, vi som ante en vei ut i lyset. Og så var det bare nok en kynisk jobbsøknad. Det blir tidlig mørkt nå. Hold rundt oss.

Nordens største Apple Center åpner 06.11.04. Butikken er ful av iPod og Mac-utstyr. & $ Du kan vinne en iPod eller iPod itiiiii

Blårussen og musikkanmeldere-

Kom innom våi nye butikk, og du kan være med i trekningt;n av iPod. g-ira u h I irod mim Vi har de i butikken, men i

det blir nok fort tomt igjen.

Äpningstilbud med knallpriser Kun tilgjengelig i butikken. Følg med på www.officeline.no i dagene som kommer. Studentpakke med opptil 10% rabatt Studentrabatt på Apple, Microsoft etc.

Office Une Apple Center åpner 06.11.04 kl. 10.00 Dronning Mauds gt. 1 [ v. Rådhusplassen - Coco Vika ] wwww.ofaline.no gledermeg@officeline.no . Ullivt 1JL1IV é 10 NÄTT&DAG / NOVEMBER

Apple Center

m g “o<x> _Q g 1 i

Kurt Olav Helle fortviler over mu sikkanmelderstanden i forrige Natt&Dag, og spør hvorfor fylkes kommunen ikke har grepet inn. Somfolkevalgt i Sør-Trøndelag kan jeg trygt konstatere at ååå årgh,ingenting ville gledet meg merenn å kunne pumpe millio ner inn i kvalitetsheving på mu sikkanmelderfronten. En yrkesgruppe som kollektivt greier å hylle White Stripes og som tilfel digvis gjenoppdager Morrisey i det plateselskapet har planlagt at de skal gjøre så, trenger virkelig kompetanseheving. Men den gang ei -fylkeskommunen kan nok ikke hjelpe. Det har vi den knallreaksjonære høyreregjeringa å takke for, med Erna Solbergs kommunaldepartement som strenge voktere av den stadig vok sende norske pengebingen, klar med øksa for å hugge etter en hver ordfører som strekker ut et ter litt flere smuler å klare seg på. Pælm blårussen ut av regjerings kontorene i 2005, så blir det fart på sakene! Kulturstipend og skik keligutdanningtil vordende mu sikkanmeldere står herved på min liste i hvert fall.

filosofer som meg er steder dere uungåelig må vende tilbake til?” Dere gjør jo hva faen som helst for å promovere softcore-marxis men deres. Trekke inn stakkars musikkanmeldere på den måten der.

Heisan! Hallo?

Hey, er det bare alle disse som jeg hører klage over dere, eller, ehhh,mister dere grepet? Virker i hvert fall som om det har gått nedover enstund, og med geniale konsepter som "vi tør der andre tier” døve listen,holder dere i hvert fall stø kurs. Hva gjør forres ten Per Orderud på listen? Han har i det minste drept noen, hva setter dere på merittlis ten, bad asses som dere er? Noen der har nå i det minste fått med seg at Hennie er en snitch, bravo, bra inside job, go agains the grain og alt det der, yay, dere er jævla kontroversielle. Hvis Rasul hadde skrevet et skevt ord om Chuck Taylor hadde hele bunchen gått barbeinte til nærmeste Sole eller noe, jeg mener, alltid på en eller annens dick. Og Bjørnersen, hva med å skrive om skiva i ste det for alle kompisene dine, seiv om det er døds interessant, si meg, er det sånn at du og Falck dulter hverandre i skulderen nes te gang dere møtes og fniser og ler? hi hi liksom. I det minste kan avisen fortsatt brukes til å sitte på i parken eller få fyr i peisen, kan skje jeg skal sette på Thomas Dybdals nye samtidig og gråte, dette er tross alt hans måned. Bu hu.

Jøss, har du skiftet navn sånn at du kunne få initialene SV, el ler? Tøft. Og vi lar oss stadig for bløffe over deg og vennene dine, eier dere virkelig ingen grenser?

Vi er to jenter som har digga Natt&Dag i lang tid, men nå vur derer vi seriøst å lese mer plan B. Grunnen er enkel; dere har ingen kul, sexy forfatter som skriver drit bra artikler. Ellers er dere bedre. Men få inn C. Ferrana Takle, vis bilder av han og vi forblir fans. El lers stiller vi oss undrende til noen av musikkanmeldelsene de res, Ugress er jo kule som f, eller? Cathy og Yvonne Hei C. Ferrana Takle. Vi tar dessverre ikke inn nye skribenter eller kaffekokere ak kurat nå. Hmmm..

Lurer bare på hvorfor dere ikke har anmeldt noen plater av John doe og JR ewing??? finner dette særdeles merkelig., ellers konge blad så... Marte Det er fordi de SUGER, HA HA HA HA HA HA HA HA. Neida. Er ikke helt sikker, kanskje de glem te å sende oss plater, eller vi glemte dem igjen da vi var på efterfest med noen indieunger fra Gøteborg etter Garage forrige helg. De sa at de var tyve, men de så mye yngre ut.

Kuntfuk Du vet like godt som oss at Orde rud ikke har drept noen, se på fy ren da. Det var medvirkning han ble dømt før. Medvirkning er for mammagutter. Føler deg litt på den Christer-referansen, men den var dessverre et nødvendig grep, veit du hvor ofte folk be skylder oss for klameraderisk be handling av vennene våres eller? Så bare fuck off. Rasul du liksom. Martin Bjørnersen

Audun Vinger. I din omtale av den kommende Slayer / Slipknot konserten i Spektrum skriver du i siste utgave av Natt&Dag at Slayer var med å definere speed ogtrash metal på åttitallet. Det heter THRASH, ikke trash. En liten h gjør stor forskjell. Du som oppegående musikk journalist bør vite forskjellen. Til orientering og etterretning. Vennlig hilsen Reidar Gjesdal. Gamme! thrasher og petimeter.

Snorre Valen (SV) Leder, Utdannings- og vel ferdskomiteen Sør-Trøndelag Fylkeskommune

var med på å definere speed på åttitallet, nei se det har det ikke kommet noen innvendinger mot. AV

Jeg har nok dessverre vært for opptatt med å lytte til de knitre te, men like fullt skarpt iørefal lende bee bop-platene det står så mange av i seksjonen for jazz hjemme i stua til å passe på sta vemåten her. Siden fire andre Slayer-fans har kontaktet redak sjonen er det på sin plass med litt duknakkethet. Men om Slayer

“Hvis Rasul hadde skrevet et skevt ord om Chuck Taylor hadde hele bunchen gått barbeinte til nærmeste Sole eller noe, jeg mener, alltid på en eller annens dick.”


ÉBmBb nHf HK

jKr åaSßuSm: JHB « »

jjHEp HÉ-

BBHHnBwv

-

*

JIHHE

Jxö,

,

i

&

M S

imm

||

jm

,

| —'

Cl!!; *.-|! s

Si 810 gll " i I

.v~

'

| I »i

I i

.

3

M ;

2“

i \

) —*

- •—— _

•: '

••

...

M j 1'"! i*i •- - -

JEf

—-- '

'

i-li' ~

fl |

. i-''. .

‘.

V;

••-•'•<—H

.

- i -' : SSgpftl /•; -

p:gttl

;: ): i

-™d M ~,

ll

Bj|ficM.i I tfhfflM ({0 I •" • ••— vf \. =• :x •> *•


The Jessica Fletchers

TEKST JOHANNE NORDBY WERNØ FOTO ANNE SENSTAD

_,# Iggr*,

mKR '

mBjF. “Hvis vi hører en fin melodi, klarer vi ikke la være å

>**•0*0! HM THE JESSICA FLETCHERS burde ha gode odds for å bli landets nye popyndlinger. Slike gutter, det vil gamle Norge ha: de er greie på grensen til det joviale, de bestiller svart kaffe og “gul brus” på kafe og mener at “keine kasserolle” er et adekvat synonym til “ingen verdens ting”. Smeller de tilbake når sentraleuropeiske sceneriggere bjeffer til dem? Nei, for alt går bedre med et smil. Når de i tillegg fremviser ordentlig fin popteft og har holdt på lenge nok til å få samarbeide med hvem de vil, da burde det bli gøy å gå i kordfløyel. Less Sophistication er bandets tredje fulllengder siden debuten på egen label i '98. Det kan virke som om ting er i ferd med å løsne for de fem, som har vært i Perfect Pop-familien i flere år nå. Thomas Innstø, hans bror og bandets nyeste tilskudd Mats Innstø, Andreas Mastrup, Rune Somdal og Jan Henning Sørensen har turnert Europa så å si hele 2004. Slikt initiativ kan fort betale seg. De har snurret og gått på italiensk MTV og kava helt i toppen på den østerrikske hitlisten, noe som sikkert hadde vært enda “gjevere” hvis de hadde befunnet seg i Østerrike innimellom, som de tørt bemerker, eller vært derfrå. - Man skjønner jo ikke omfanget av sånt. Noen gånger tror man det er dritfett, men så er det bare en ubetydelig drittliste et eller annet sted, og omvendt. Vi vet jo ikke hva som foregår i Tyskland eller Sveits eller Østerrike, hva som er kult, akkurat som det er umulig for utenlandske band å vite hva det innebærer å være på VG-lista eller komme i Natt&Dag, om det er noe kult, sier de. Det vet vi jo knapt seiv, men den diskusjo-

12 NATT&DAG / NOVEMBER

* I I

*: '^^K-.'^I^SiÉj'^''

nen lar vi ligge. Bandet har tidligere, til dels med rette, blitt omtalt som farlig nær seksti tallspastisjen, og har, til dels under press, inn rømmet at æraen har levert viktig inspirasjon, Less ... har kanskje bena plantet mer i 2004, enkelte spor kan sågar minne om Belle & Sebastians eller St. Etiennes mer sixtiesorienterte ting. Men så veldig langt fra sin lest har de ikke gått: Skiva er innspilt på analogt utstyr fra de glade seksti- og søttiåra og produsert av Steve Wold, en “skikkelig gammal, superkul lasaron av en biker” som i sin tid spilte med både Beach Boys og Joni Mitchell og senere har pro dusert Modest Mouse, for å nevne noen. Dessuten har bandet satt Christian Engfelt til å mikse, en mann som til daglig spiller (og dan ser!) like it's 1965 med Cato Salsa Experience. - Steve har bra ører, han finner ting med en gang. Og studioet hans er utrolig, helt sykt! Det er stort som en gymsal og fylt med det vanvittigste utstyret du kan tenke deg. Alt er amerikansk og fra 60- eller 70-tallet, møblene, til og med! Jeg ble forelska, sier Thomas be geistret. Han klarer nesten ikke sitte stille, - Men loungen var aller kulest, med baren, flipperspillet, tequilaen og Jack Daniels, hum res det fra resten av bandet. - Det forrige albumet ble innspilt på data maskin, så dette er ganske annerledes lyd messig. Vi er ikke purister, det er like mye positivt og negativt ved analog som ved digital innspilling. Men vi trodde det skulle bli mer rocka nå, for det hevder venner at vi har blitt etter hvert. I stedet ble albumet tidløst poppa, med tverrfløyte, harmonier, Rhodes ... nesten sofistikert! Selvironisk hånlatter sender den

legge på koringer. Vi er korebesatt!”

gule brusen rett opp i nesa. Også andre elementer vitner om affeksjon for nevnte tapte tiår. - Jeg sto på kjøkkenet i dag og sang på den nye JohnDoe-låta. Den er fin, den låta. Så slo jeg på radioen, og der var den! Men det slo meg med en gang at den hadde vært mye kulere hvis de hadde lagt på koringer. Latt det der da-da-da gå én gang, og så lagt på kor andre gangen, detaljsynser Thomas. De andre sier seg enige. - Hvis vi hører en fin melodi, klarer vi ikke la være å legge på koringer. Vi er korebesatt! Hvem har de beste koringene i musikkhistonen? - Oi, godt spørsmål. Bandet tar utfordringen med andakt. Etter en diskusjon om forskjel-

ligge urørt, så vi bestemmer oss for å sjonglere vilt med alt som heter presens og preteritum og legge ut på en dristig reise sammen. En reise i tiden. Så, hvordan gikk disse konsertene? Fortell, fortell! - New York var helt kaos. Vi spilte jo med seks andre band denne festivalkvelden. Og det ble masse groupies, det er jo lettere enn å få seg en øl der borte. Paris: Det var verre. Vi rakk den jo ikke, for flyet styrtet. Eller, hvordan var det... jo, det gikk kjempefint! Vi spilte med sekstitalls-underdogbandet The Downliners Sect og feiret at forrigeskiva vår ble lansert på det franske markedet den dagen. Masse presse. Og Blå: Det var artig, med masse gjester: Ivar Chr. (Ravi) Johansen, Ketil Einarsen fra

len på “fine", “bra” og “kule” koringer, kommer Beach Boys fort på banen ("God Only Knows”, dét er koooringer!”), før Simon and Garfunkel og Beatles forkastes og de ender opp på Beach Boys igjen, men ikke uten ambivalens. Jan Henning forteller at han bare måtte slå av igjen da han her en dag satte på en samleskive med nevnte studioguder. - Det ble bare for mye koring. Herregud ass. Journalistens forslag, Elvis live i Las Vegas anno 1970, faller heldigvis i god jord. -Vi svarer dem! Sweet Inspirations! Når dette leses har The Jessica Fletchers

Jaga Jazzist, Therese Lunde fra x.lover, Cato Thomassen fra Cato Salsa Experience. Og med premiere på den nye videoen vår, laget av Lasse Gretland, som har laget videoer for blant andre Jaga Jazzist, Briskeby og The National Bank før. Nevnte Johansen har det med å slutte i band rett før de blir store (Briskeby, Jaga Jaz zist). For ikke lenge siden forlot han The Jessi ca Fletchers. - Det er noen som gjør det der, som en fe tisj. En sykdom. Eller som å slutte mens leken er god? - Ja. Eller mens den ennå er en lek. 0

spilt en konsert i New York og en i Paris, og kanskje en på Blå også, hvis du er treig med å plukke opp et N&D. Når dette skrives ligger derimot de tre konsertene fortsatt noen dager frem i tid. Men vi har ikke lyst til å la temaet

Less Sophistication (Perfect Pop) er ute 1. no vember, releasekonsert på BLÅ samme dag


, * j'" V ' $

?JØ&

* >l <t5^¥/' :: - s!. •*$

%:

|$:$£>

**H

••’ •=•:' r >,

t

§* '- •:•,>•'•-•. • vi^;

*

:

„ Wk?

lJ

.

HH|HHb|

'•3§B

H

*JK JpL \J* 'v-'- • -&|tøff9HH||£&< '.*Mriti L sl&v V •*> ,jf å3ps&

t^B

jjpi W®*" * „

! jji m\!r% ' r IHegH # lÄif ' ' ' - *|dypfi / *,# « ’»- ** *.-~-~ 4||nft

i; «HH,

.

»HF4I& lif ..^*0*^ |


Jan Christensen

TEKST PETER AMDAM FOTO iVAN BRODEY

m

I !

i-d aaH

'

8|

Pf

Æ9Hk£K*'

.,

V:1? * W’1

1 “"v 11

, Pfes,

\>'

i

w\

.' ,, iSCsé ir vu3e '«^ i

»• •; ./V f 1 T + ‘‘ 4

|M|jHf'

.

4 -** l *‘,i: v"y»;i.l

i

*

1

t\

«a , ,,vj au— w^BBMB»

åm$mk «»«•-'•«cr*

’‘^^^sm^^mmrnmm^må^mmm^mmi$mmmmmmmmsgmmmmæm^åa^Ém^mm^måmmmmm^s^ '

'.,

f .

Mj

'

..'f. mr?

ifc ' ;* 35*^l

& ,\kmX4-< *

,

s

ihl;

i&nHHBå

mot ueggen HVIS MAN SOM JOURNALIST leter etter en lettvint og potensiell tabloid inngang til den unge kunstneren Jan Christensens siste utstilling, trenger man ikke gå lenger enn inn døra på Galleri MGM. Veggmaleriet, eller installasjonen, “More titles of which I don’t know what to make” fyller rommets tre vegger og består av en masse ord, navn og skriblerier sirlig påført de hvite veggene i svarte og grå farger. Den observante betrakter kan ikke unngå åse meldingen “Aksel Hennie er et fyord” i store grå bokstaver. Vi følger vår tabloide og reklamefinansierte impuls og spør etter bakgrunnen for dette. - Vel, jeg hartil en viss grad bakgrunn i graffitimiljøet og jeg sympatiserer med det. Filmen til Hennie går for langt og den utleverer visse personer og refererer til og med til reelle adresser. Grafitimiljøet vil aldri få aksept i media og deres versjon vil nok aldri bli hørt, begynner Christensen, som seiv nå foretrekker å arbeide innenfor kunsten, der han selv synes det er flere “komplekse lag, metalag og strukturer” å spille på. - Men jeg har enorm respekt for graffitiens kompromissløshet. Dermed synes jeg det er passende at jeg som kunstner kan komme med en slags korreksjon til filmen, forteller Kjelsås-gutten. Vi akter ikke å dvele altfor

14 NATT&DAG / NOVEMBER

lenge ved “Aksel Hennie-saken\ men spør li kevel hva dette har med kunst å gjøre, - Filmen hans biander fiksjon og virkelighet på en ganske uredelig måte. Samtidig synes jeg det er interessant at filmen eksisterer uten for seg seiv. Et kunstverk kan ogsa gjøre det, a det lekker utover kunstverdenens egne, snevre rammer, forklarer Christensen. For de av oss som ser etter anagrammer kan det informeres om at FY-ord også refererer til FY -taggs som ble satt opp over store deler av byen, nærheten av Hennies egne verk. Fuck You forkortet. Hennie er heller ikke den eneste som får på pukkelen. Et annet sted står det for ek sempel å lese “Kim Hiort What? . Men det er ikke bare klaging. En lang rekke navn som for den uinnvidde ikke sier noe viser seg å være navn på beryktede cracker-grupper på nett som har knekt det meste av DVD-koder og lig nende. Christensen forklarer at dette er ment som en slags hyllest til marginale og kompro missløse grupper som beveger seg i grå ut kanter og forårsake»- sprekker i virkeligheten. Ellers består verket av uferdige kladder, in strukser, intertekster, temaer, titler, triggers han har projisert fra kladdebøkene. Navn på kunstverk som aldri har blitt realisert. Verk som kanskje kommer, som kanskje har ankommet, i det titlene inngår i en ny konstella-

sjon, i en midlertidig visningssituasjon, - Titler jeg ikke har brukt, som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Jeg prøver å ta den lenger, og tittelen spiller jo direkte på dette: “More titles of which I don’t know what to make” Titler sier mye om kunstverk og er en vesentlig del av arbeidet. Seiv når en opererer med titler som “Uten tittel” er jo dette et kon-

det var det eneste jeg kom inn på. Lærte meg vel å problematisere hva det vil si å lage kunst de tre årene der, forteller Christensen. Og han har sannelig problematisert det såpass at han bokstavelig talt har malt seg inn i et hjørne. I galleriets tredje rom har han fortsatt et pro sjekt han påbegynte ien bakgård, og har malt seg inne i hjørne med klare, grove og kraftige

kret valg og en uunngåelig kommentar til kunstverket man har produsert, sier den unge kunstneren Og det er netopp det han er; en ung kunstner. 27 år gammel har fyren fått en solid CV, bopel i Berlin, stipender i øst og vest oe atelier i Seoul. Han jobber tett med den norske suksessgalleristen Atle Gerharsen i Berlin Samarbeidet med andre brat-packere som Gardar Eide Einarsson og Matias Faldbakken Utstillinger i Stockholm, Oslo, Berlin og Sør-Korea og flere andre steder. Hvordan har han fått det til? - For det første så føler jeg ikke at jeg opplever noen suksess. Jeg gjør jo ting jeg har lyst til, men først og fremst er det mye hardt arbeid. Å være kunstner er like mye en kontorjobb for meg, all den tid man driver med stipendsøknader, prosjektbeskrivelser og alt det der. Jeg har som sagt bakgrunn i graffiti, men ble både arrestert og bøtelagt. Så begynte jeg på Kunst og Håndverk, på keramikk -

strøk. - He, he. Jeg er ikke så redd for negativ kri tikk. Men her har jeg kanskje kommet dem i forkjøpet. Kritikk er konstruktivt. Jeg prøver med denne utstillingen å problematisere min egen signatur. Det er viktig for meg å poeng tere at det ikke bare dreier seg om dekorasjon, men også en kritisk diskurs. Metakritikk sna rere enn kommersiell inntekt. Det er vanskelig å kjøpe et bakgårdshjørne i Berlin. Du kan rik tig nok få kjøpt dokumentasjonen av det Kunst er diskusjon, avslutter Jan Christensen, som til tross for at han stiller ut et videoverk der feilmeldingen “No Input” blinker mono tont på en blå bakgrunn har mye, og mye mer å komme med. 0 I——— Jan Christensens utstilling„ More titles of which / don’t know what to make finnes pa Galleri MGM, Odinsgt 17, frem til 21. november. Se mer på www.janchristensen.org


SONY

uLtfafe&X. ps. eKvc .* <$ v* W

I jf |

v/.UALKmAA 'Son/ og WALKMAN' er registrerte varemerker fra Sony Corporation, Japan.

www.sony.no/walkman

You make it a Sony


G rvtenes Pa lace. Uten hell, dessverre. Bortsett fra en lær-

griser hos en grisebonde i Moss og lot dem utelukkende spise nøtter i en hel måned. Så ble de slakta og sendt ned til Palace. Den pro sessen gjentok vi tre måneder på rad. Jeg sal ta forresten ned to lår. Etter å ha hengt i snart to år hos han fyren fra Skjåk er de er vel ferdi ge til jul, tenker jeg. Hjelle fremviser en kjærlighettil råvarene som man skal lete lenge etter på norske res tauranter. Han trekker frem familiemiddagene hos onkel og tanke på Vestlandet som et ek sempel til etterfølgelse. - Der fiskes fisken klokka to, og spises klok ka seks. Og potene smaker så mye mer, fordi de kommer rett fra hagen. Noe av den tradi sjonen prøver vi å gjenskape på Palace. Alle potetene våre kommer fra Gullerød gård i Ås gårdstrand. Og hjorten vår er så fersk som du får den. Den henger 10 dager hos herr Tor seth i Kristiansund, så henger den fire dager til hos oss før den tilberedes. Og denne fyren nekter å seige hjort som er skutt mer enn én gang. Hvis den er skutt to ganger eller mer, har den løpt og rukket å bli stressa. Melkesyre gjør kjøttet surt i stedet for at det modnes.

VI BESTEMMER OSS for å gjøre intervjuet med Hjelle på en annen restaurant. Kokker er ikke kjent for å være blant de mest verbale, så hvis samtalen går i stå har man i hvert fall maten å prate om. Men i stedet for å foreslå Feinschmecker (hvor han gikk i lære som 16-åring), Bagatelle, eller et annet av byens mer fancy etablissementer, velger Hjelle seg Delicates-

ling ling som som var var villig viliig til til åå bytte bytte to to skopuss skopuss mot mot én é gin tonic. Seiv om Hjelle ikke var involvert i Palace Selv Grill de første årene var også dét resultatet av a\ tilfeldigheter AP-politikeren oog tilfeldigheter og og heldige heldige valg. valg. AP-politikeren festbremsen Rune Gerhardsen fikk nemlig på midten av 90-tallet trumfet igjennom en lov som medførte at alle som solgte sprit måtte ha kjøkken, meny og hvite duker på bordene (et ganske mongo tiltak dersom man tar i betraktning at alkoholprosenten er høyere i et glass vin enn i en drink). Til og med den sag nomsuste funk-kjelleren HeadOn viste gode miner til slett spill og satte igang med “matservering”. Så også på Palace, et lokalt vannhull på Solli Plass. Det ble satt opp et lavbudsjetts-kjøkken med et brukt vannbad og en wokpanne. Sving på sakene ble det ikke før Jon Ruud (som idag er en av fire medeiere, sammen med Hjelle) dukket opp. Ruud hadde nettopp kommet hjem etter et mislykket restaurantforsøk i Spania, og representerte akkurat den

rpjHHop- r\o te H

sen, en liten og upretensiøs café som serverer spansk mat mat nederst på Grunerløkka. Grunerløkka. Han Han har har spansk nederst på

blandingen av kunnskap og galskap som skul le til til for for ååfå Palace Grill Grill på på beina. beina. le få Palace

pvfilH I inlf r\CJ UI 1 1\ vjø i i_ °

aldri hatt tid til ågå dit ogspise og er nysgjerrig. Når jeg entrer lokalet har Hjelle allerede funnet en plass til oss innerst i en krok.

Galskap, ja. Palace Grill svingte seg raskt opp som det offisielle “rockekokk”-stedet. Et E ellevillt spisested hvor Tore Namstad (som

- Jeg har slåss med en laks i dag, sier han mens han flirer og trekker opp begge gense-

idag er mannen bak Madserud Gård) og Ruud kunne finne på å servere carpaccio på

inngangsdør. I dag O O O ° °

rermene. så blodige og oppkuttprlp at Underarmene han sar ut snmernna midt mallnm kuttede at han ser ut som noe midt mellom

langrennsski. Da den rnr.k-anti Hiallaunge knmog innrebelske i hilrlat heavyi rock-entusiasten Hjelle kom inn i bildet i

IcOnQPntrPrPr I v.1 I V-/I

en suricrvo+ ' c^a ' corr satanistogen sprøytenarkoman cnm nnn i Hacnorai ottor KlrwHåsom rispet seg opp i desperat jakt etter blodå-

1996, wor villeonrlo han on ikkecanlarlninnr være noe+ildårligere. Hver LrwolH fmno nå nm kveld var enda en anledning til å finne på noe

SU pØrKoKK Øyvind . .. ..

Natt&Dag-fotosession, hvor fotograf rervårmannkommernemnS rettfraStian Andersen beordret ham til å tre to digre, hele

- En kveld sto jeg og så på søppelbøtta rett nyttogsjokkerende. før jeg skulle legge opp maten. Plutselig innså

laks inn på armene. Det er sånt rriorno f~rirxr som Natt&Dag-fotografer gjerne gjør.

jeg on at den Jeg r\rr rev Inavm-o+on litt papp -fra oc*lyokunne \rrnA/\/nbrukes. noH c/xnl-a fra en eske, trøkka ned søpla og la maten

Hjelle bestiller Bistecca-sandwichen som Delicatessen har stor suksess med, jeg går for dagens kjøtt. Hjelle ber om en grønn farris. - Går det greit med en Olden med lime?

oppå pappen. Der og da virket det helt fornuftig, også for gjestene. De syntes det var helt OK. En annen gang hadde Palace en norsk

- Hehe. Egentlig er jeg en 16-åring sperra inne i en 32-årings kropp. Jeg var 28 år sist jeg ble spurt om legg da jeg skulle kjøpe røyk! Og vi som var bekymret for at kokken vår ikke skulle ha noe å melde. Likevel: På tross

noen sekunder, før han svarer: sertar påen servitrisen blir helt stille -Hjelle Eh, jeg eplemostogi stedet. Og henvendt til meg: - Fy faen, Olden er helt fjernt for meg. Jeg husker godt da Olden kom med sitron første gang. Det var så nært opp til vindusspylervæske det går an å komme.

kontakter. På slutten av måltidet la Hjelle desspritimportør påegen besøk medgikk sinebort engelske serten opp i sin hånd, til bor det, og lot importøren spise hele porsjonen direkte fra hånda. - Og han gjorde det uten å fortrekke en mine. De som satt rundt bordet ble helt stille, husker jeg. Jeg ga dem i hvert fall et minne å ta med seg hjem fra Norges-besøket deres, hehe. Men ikke alle påhittene gikk like glatt for seg. -Jeg og Ole Martin (Alfsen, kjent fra TV-serien “Vis meg ditt kjøleskap" for noen år siden, journ. komm.) hadde fått det for oss at vi skulle servere dessert på inngangsdøra vår. Først skrudde vi ned døra, den veide over 80 kilo, så det var jo en jobb i seg seiv. Det vi ikke hadde tenkt på var hvordan vi skulle få den inn på kjøkkenet. Vi måtte demontere deler av kjøkkeninventaret, fjerne en hylle og flytte alle krydderplantene. Deretter var det å krabbe under og over døra mens vi lagde maten. Den tok jo opp all plassen. Men det ble dessert til slutt. Vi la opp fire porsjoner på hvert sitt hjørne av døra og la den forsiktig over bordet. Det må for ordens skyld presiseres at det begynner å bli en god del år siden Hjelle &co gjorde seg ferdige med de verste matablegøyene sine. Men eksperimentviljen har han tatt med seg videre. De som kjenner ham sier at han til enhver tid har et eller annet semiviten skapelig matprosjekt gående på kjøkkenet. Et av de omfattende involverte 500 kilo hasselnøttkjerner og et dusin griser. - Jeg kjøpte inn et halvt tonn nøtter som jeg egenhendig kjørte ned fra Nøttefabrikken på Holmlia. Så stekte jeg hver eneste kjerne i olje og salt. Deretter plukket jeg ut fire sunne

av all rappkjeftetheten virker Hjelle som noe så sjeldent som en ydmyk kokk. Han under streker at alt som er bra på Palace er resultat av lagarbeid. Og han snakker varmt om Baga telle og Eivind Hellstrøm som holdertil et par kalvenyrekast unna. - Jeg har forlengst innsett at jeg aldri kom mer til å nå opp på det kunnskapnivået som Eivind har. Han er helt rå. Og at de har klart å utvikle seg og modernisere seg i løpet av de siste årene står det virkelig respekt av. Den butikken burde vært statsstøttet. Oslo trenger Bagatelle. Norge trenger Bagatelle. At det ikke finnes en eneste kulturinstans som forstår hvor viktig Bagatelle er for norsk matkultur er en skam. De burde vært subsidiert. Prisene er

9g|f HH

ser kokebøker på senga. Ikke spør meg hvordan jeg vet det forresten, haha. Giertsen lager for eksempel en supergod hummersuppe som er lettere inspirert av Hjelle.

TEKST GAUTE DREVDAL FOTO STIAN ANDERSEN iii i Han Har SørVØrt

dessert pa

Hiøllø sør om " matøn

Intønst

terskapet i kokekunst Linie Awards. BOCUSE D’OR. kokk.avNorgesmesDet er lett å fåÅrets inntrykk at det å være gourmetkokk er noe i nærheten av å være toppidrettsutøver. At kunnskap og ferdigheter kan måles og premieres på samme måte som man premierer en Petter Solberg eller en Bjørn Dæhlie. Og da melder jo spørsmålet seg om hvem som er Norges beste kokk. Arne Brimi? Trond Moi? Eller han derre som alltid skal koke egg nedi fjæra? Tror ikke det, gitt. Kjendisstatus og kjøkkenferdigheter er ikke nødvendigvis proporsjonale verdier. Og Terje Ness? Han har jo tross alt blitt verdensmester? Kanskje det. Kanskje det. Eivind Hellstrøm? Joda, han er et navn som må opp: Med Bagatelle Restaurant i Bygdøy Allé er han tross alt den eneste nordmannen som har gjort seg fortjent til to stjerner i Guide Michelin. I tillegg har han vært læremester for så godt som alle som kan noe om mat i Norge. Hellstrøm er gamlefar sjøl i norsk cuisine. Men spør du en yngre kokk som har sånn noenlunde peiling, vil de som regel svare “Øyvind Hjelle”, øverstkommanderende på Palace Grill og Reserva. Mannen nyter enorm respekt og beundring i kokkekretser. I samtaler om mat og restauranter er Hjelle et navn som har kommet opp irriterende mange ganger i løpet av de siste årene. Så mange ganger at vi til slutt bestemte oss for at vi måtte gjøre et intervju. Altså; hvis han er Norges beste kokk hvorfor er det da nesten ingen andre enn den innerste sirkelen som vet hvem han er? En av Øyvind Hjelles svorne fans heter Thomas Giertsen. Komikeren er en så stor beundrer av Hjelle at han for noen år siden fikk mast seg til en lærlingplass på Palace Grill. Giertsen er forresten så besatt av mat, at han le-

DET VAR EGENTLIG GULLSMED han hadde lyst til å bli. Da han var ferdig med ungdomsskolen sto valget mellom gullsmedlinja og kokkelinja. Han var fascinert av gull og det å lage smykker, og satte derfor gullsmed opp som førstevalg. Men han kom ikke inn. Og da ble det kokk i stedet. - Når jeg ser tilbake på det nå har jeg egentlig hatt utrolig flaks: jeg har alltid valgt riktig, og når jeg ikke har valgt har tilfeldighetene valgt rett for meg. Det neste skjellsettende valget sto mellom utplassering på en ølbule på Grorud som he-. ter Elefanten, eller gourmetrestauranten Feinschmecker på Oslos beste vestkant. - Jeg satt der med langt hår og skinnjakke; blid og glad og fra Ammerud, og da jeg fikk tilslag på jobben sa jeg “greit, men først skal jeg på sommerferie”. Det er utrolig at de i det hele tatt slapp meg inn. Jeg har aldri vært så mye på bortebane i hele mitt liv. Jeg kan umulig ha gjort særlig nytte for meg. Var vel mest til plunder og heft. Men litt nytte fikk de nok ut av ham. På Feinschmecker pusset han skoene til sjefen sin, Nina Sjøen, hver eneste kveld. - Jeg gjorde det til en prestisjejobb. Hver kveld ville jeg at de skulle bli finere enn de var kvelden før. Daglig skopuss for lærlinger er en tradisjon

ALLE VI HAR SNAKKET med om Hjelle sier om trent det samme: At han er lynstreit. At han er 100% dedikert, og at han kunne ha lykkes med hva som helst. At han setter veldig høye krav til seg seiv og de han jobber sammen med. Samtidig gjør han forestillingen om dekadente kokker som som bælmer Fernet og spiller poker etter arbeidstida grundig til skamme. Seiv skylder han på familielivet sitt. - Jeg crashlanda for to og et halvt år siden da jeg fikk barn. Og det føles bra. Hvor lenge har man egentlig lyst til å jobbe 14-timers da ger og så etterpå sitte opp i flere timer med

“Kan noen forklare meg hva er mousse på røkt vann er, egentlig?” gutta og blakke seg på poker? Hvor interes sant er det egentlig i lengden? Jeg fikk en pille mot nachspiel da jeg ble far. Kanskje det er derfor han ser uforskammet ung ut til tross for at han bikket 30 for to år si den.

kanskje ikke sånn at alle har råd til å spise der. Men det er ikke det som er poenget. Ba gatelle er toppen av pyramiden. Kvaliteten de utvikler der, forgrener seg nedover til andre lag. Noen bestemte restauranttrender du irri terer deg over? - Nå har jo den verste pesto-greia lagt seg. Det var litt vel mye artig pesto en stund. Tytte bærpesto til elg, for eksempel. Det var jo kjempegodt, hehe. Man skal i det hele tatt være forsiktig med å tro at man kan ta noe som er utviklet på matlaboratoriet til El Bully (spanskavantgarde restaurant, journ.komm.) og presentere det på Aker Brygge. “Mousse på røkt vann” er et eksempel. Utenfor El Bully er det helt meningsløst. Kan noen forklare meg hva er mousse på røkt vann er, egentlig? Hvor dan smaker lammet, forresten? Eh ... det var litt uventet at det var kokt. Men det er OK, og de syltede sjalottløkene er supergode.

16 NATT&DAG / NOVEMBER

-

m

m


mh|WMBHtKHKMt&Rfå

•,- •:1 ' ,'‘ J’*» ''

,. *» ’,'" j>;,

* t'.”' } 4

'

'W jj$lslH® ‘.

>*

,:?

|

>" i

<.*

f^S8||§ 3C

1

Bk

I

’L1 t

'“

H

HR • »jyc‘

'

gfaBaBSKfe

,ÆBåk. ‘ m^f

' :

%

fwPrW.

*\

fjBlflBIWnBBi

V

> r;

. ÉmM

HHB^HKk4

'~**"J'X?£

’^^S>

\

*

a: -~ $

p

L

MmBM

•" v.^p--v -.' % -.%; 'r 3. -s - - Sv: ?.-. -^-.w• -

.

| «H| gp1

"llp- -

JK mm

H

I ||

~

2 l£3H . .

.

....

,:

' yy^" 1 Hjelle titter bort mot tallerkenen mm og korrigerer:

, :Mh| '

- Det er cippolini som har ligget i balsa-

HjjpRh,

Hm. Ä kunne se at noe har ligget i balsa'Q|ljB||BBj^B^^MBB^B||B|||pH|BII^^^^W|PiPi^^^w,w mico på en meters avstand er vel ganske im- mmmmmponerende, tenker jeg. Jeg vil tilbake til utgangspunktet. Hvis det har seg slik at HjelOg konkurranser er noe du bevisst har le er Norges beste, eller i hvert fall en av de holdt deg unna. aller beste, hvorfor er det da så få som vet - Forsåvidt. Da jeg kom rett ut fra læra hvem han er? hadde jeg ambisjoner om å bli verdens bes- Det der med at jeg skal være Norges te kokk. Men jeg fant raskt ut at det med beste kokk ville jeg tatt med en klype salt. konkurransene ikke ligger for meg. Ikke Sånne ting kommer an på hvilket miljø du minst fordi det ofte handler om helt andre tilhører. Og jeg mener i hvert fall ikke seiv at jeg er det. De mest kjente er jo de som er på TVen, eller de som driver store, kjente steder som Oro og sånn. I tillegg har du de som vinner konkurransene. Og så til slutt har du de som står og jobber på de små restaurantene sine. For eksempel deg.

i|

ting enn maten. Først må man vite hvem er, analysere situasjonen, og så |||||lage maten sin deretter. Det blir litt sånn: “Å jjginei! Lars Barmen sitter i juryen, og han tåler «Bikke østers!” Eller: "Å, der er Harald Osa, han Brøvil bare ha freshe grønnsaker!”. Å legge seg sånt er ikke helt min stil. Du har altså aldri vært med på kokke-

D2|j ....

||l .'BHBBBi^MI^BBBMB*-' jj|fe - Nei, men så har jeg aldri blitt spurt hel|||j§ler. Sånne ting går vel på anbefalinger, og det 1 ||||er kanskje ikke alle som synes at jeg er verWHdens morsomste fyr å jobbe med. Og det er 11111111^ iMmelt greit, for jeg synes ikke alle er verdens B morsomste, jeg heller. |B

- Men jeg vet jo hva jeg ville svart hvis

NATT&DAG / NOVEMBER 17


TEKST HARALD GRENNE OG AUDUN VINGER FOTO MORTEN ANDERSEN OG FRANK KARLSEN ILLUSTRASJONER ARE KLEIVAN

mfisMi

BBÉ^i

fHNAHHHB yBr v .,

-

4 jy - -

j,--^.

k j

4mT/^øBfl X in

JIép

Æ[ # > 1 jf fer.1 ' 1

wgk

:M

JHHBf q \ Æ|»»£| V

JHHBBBHB^H ~JMMM

*|B|

JwS* J|99B|S

viC

u

Jfjm

m^mf Jg

BBhHBHTIVI - r '

Ho

requests

På byen i tjue år? Den lille bula Last Train i Universitetsgata er fremdeles et av de aller viktigste stedene i Oslos brokete musikk og utelivshistorie.

18 NATT&DAG / NOVEMBER

lertid ikke alltid vært slik. En bitteliten tur med tidsmaskina er nok på sin plass, Last Train er i utgangspunktet ikke fundert særlig annerledes enn noen av de andre såkalte “hippe” cafeene som paddehattspratt opp i Oslo sentrum på den første halvdelen av åttitallet, en tid da både “japp” og “punk” var to relativt friske og spennende begreper. Konseptet - om det kan kalles det - besto i å ha sitteplasser og

éJLA

1

,ftWi5^^^^PHÉBBftBB®Mi iK'- M !iw 1 illfe*

musk

BAND - OG MENNESKER - har gått til grunne her inne ved Universitetsgata, men oppsiktsvekkende mange flere har blomstret. Last Train har fungert som et superlim, det har holdt en rekke frynsete personligheter oppe gjennom en årrekke. I våre dager er “toget" mest kjent som respiratoren for Oslos tyngre garasjerockmiljøer (det vil si 50% av banda i byen); og Scandinavian rawk som sjanger ble vel bortimot født i dette lokalet. Det har imid-

I

:

bord som med litt godvilje minnet om gammeldagse togkupéer. Tut og kjør! Men stedet ble forholdsvis raskt forvandlet til noe ganske annet. I dag jobber Tom Trøbråten (42) med studio- og scenelyd, men på slutten av åttitallet og begynnelsen av det neste tiåret var han en av de sentrale og smått legendariske Last Trainbartenderne. Trøbråten var en sporadisk Last Train-vanker omtrent fra begynnelsen i 1984, men ble for alvor sugd inn i miljøet da han seiv begynte å jobbe der. Han er ikke seiv sikker på årstallet, men vi er enige om at 87-88 kan være sannsynlig. - Last Train var egentlig et helt gørrkjedelig, jævlig sted til å begynne med, forteller Trøbråten, men vi fikk endra musikkprofilen der rimelig drastisk, og det var jo derfor folk begynte å komme. Du kan jo ikke drive et bra sted med piss over høytalerene! Jeg orket ikke mer av Simply Red. Den første gangen det skjedde noe rundt dette med musikken, var da jeg satt på Sid Vicous-versjonen av «My Way». Da fikk jeg skikkelig kjeft av “homse-Vidar”, som var daglig leder de første årene. Men resten av stedet gikk jo helt i taket, for sånt noe hadde dem ikke hørt på byen før. Den egentlige hemmeligheten bak Last Train er nemlig at de ansatte tok over konseptet, såvel som driften av stedet. Og sånn har det vært siden. - Ja, da Vidar trakk seg ut så ble det slik. Det var jævlig moro åfå i gang et sånt sted, et-

CJ&ffi^gHßpPl

tersom det ikke fantes noe liknende på den ti den, vi hadde jo egentlig bare Sardines, og der måtte du jo betale for å komme inn. Men også Last Train, med plass til knappe hundre personer, hadde ambisjoner om å bli et konsertsted i det lille formatet. Stedets nå beryktede og berømte live-scene er noe Trøbråten mer enn gjerne tar æren for: - Vi satt igang etter å ha vært noen turer i London for å studere hvordan de gjorde det der, på steder som Falcon Club, det originale Marquee og Mean Fiddler. På Falcon så jeg blant annet TV Personalities for første gang. Så ble det da også TV Personalities som fikk debutere som første “store” band på Last Train-scenen. For kjennere av obskur, engelsk skranglepop var det et stort øyeblikk. For de fleste andre var det startskuddet for en scene som har betydd mer enn noen annet for Oslo rocken, i hvert fall de siste ti årene, - Det var TV Personalities, Blind Bats og oss i The Time Logers som spilte den første kvel den. Jeg er litt stolt av det, for det var det jævlig mye slit bak. På den annen side så var det jo ganske hendig å ha et sted for bandet å spille også, for det var ikke så vanskelig å få spillejobb der, kan du si. Også denne tiden var veldig viktig og formende for Oslo som musikk- og utelivsby. - Alle de som er noe å snakke om innen norsk rock i dag hang jo på Last Train på den tiden. Miljøet rundt har jo vært minst like viktig som selve stedet. Sjøl var jeg med å starte pla-


.

M JfgL

fe •

1ÉÉI • M

<:Ä“»

ÄÉfli

«&«

;iH& jai|

'rørøjll »

- ..‘

Ä««#f

\•',? , *,

s .-,.. i

*/*'.?•;'»£< äééé&ä<||»

c . :'.

.

Wmmå

&BMma&&«m$m "z $iliPM4tftÆ

.*ä&§s «I

-^;i

M

'f s y

’« .

-__

'•; '

c

-^x

V- a

Sik mS?& &HB&

Jf

Å mk

a Jif

$

Jglil

IL

««• d»M WWW

Ifi I H f

i gk

1 *m 1

l |

4W

jaShfø. • ?

’ liiBr

S fi|g


K teselskapet Perfect Pop på begynnelsen av nittitallet og det lever i beste velgående ennå. Voices of Wonder-gutta vanka jo der, Sister Rain. Og Andrej Nebb var jo en fast plageånd ... Det er en kulturplass, og burde egentlig få en sånn blå plakett snart! Også stedets beksvarte interiør - friskt dandert med illsinte bandplakater- lå det en bevisst tanke bak. - Ja, vi malte det svart. Alle de kule stedene i London var jo fullstendig svarte innvendig. Vi kunne jo ikke ha det eggeskallgult når vi skulle lage rockested! Og resten av rockeprofilen ordnet vi på en veldig enkel måte; jeg stakk bort til Sardines og spurte om de ville være faste leverandører av konsertplakater. Til å begynne med skjønte de ikke hva vi mente; “Hva? Skal våre postere henge hos dere? Det går jo ikke an, dere er konkurrenter!” Men etter litt tålmodig forklaring skjønte de tegninga. Den veggen ble jo minst fem centimeter tjukk av plakater etter hvert. Sardines la ned, men plakatene lev

Og da det gikk helt over styr så stakk de av uten å gjøre opp regninga. Det verserer mange myter om stedet og de som til enhver tid har jobbet der; mange men nesker som på godt og vondt har satt sitt lille preg på byen vi bor i. Du finner igjen bartenderene i lederstillinger rundt om, men ingen stør re enn mektige Caetano, som ba mer lurvete bargjester om å “vaske henda fost” før de fikk peanøtter eller vekslepenger tilbake. Og en uendelig rekke liknede gruffkorn. Ellers er veg gene knadd med kjønnssykdommer og brutte løfter. Det svære livebildet som henger ved vinduet er det fremste visuelle kjennetegnet for stedet. Men hvem er det? Er det Charles Ming us? Er det Bill Haley & his Comets? Noen har endog skrytt på seg å ha vært til stede på konserten. Trøbråten sprekker boblen. - Skal vi la det være en myte eller skal vi si rtaf jtøSg latt cå V3|* VI

de vdere! Seiv om Last Train ikke klarte å unngå kon-

gruiiiileggende ganske .

kurs-spøkelset (som har hjemsøkt stedet minst fem-seks ganger) har det alltid klart å unnvike det minst like farlige og akk så flyktige trendstempelet. Ifølge Trøbråten var dette meget bevisst. - Fra min side var det i hvert fall det. Jeg tror det hjalp litt å være litt krass, at vi var litt sære og smale, for folk ble jo veldig nysgjerrige på disse bartenderne som var så arrogante. Vi var jo egentlig ikke det heller, men brukte den retten vi hadde som personale til å bestemme hva slags sted det skulle være. Et av de første minnene en av undertegnede har av Trøbråten, er at man engang rundt 1988-89 mannet seg nok opp til å ignorere “No music request”-skiltet og spurte den store, skumle mannen bak baren pent om han ikke kunne sette på Pixies’ «Surfer Rosa». - Nei, den er det for mange her inne som liker, svarte Trøbråten kontant. Det finnes også en annen historie som fint illusterer litt av «vi er oss seiv best»-ideologien bak Last Train. Trøbråten og en av de andre bartenderne var litt sent ute med å åpne sjappa en dag, og utafor sto det en gjeng og banket på og ville inn. Da bartenderne så hvem som ville inn bestemte de seg for å holde stengt en time til. - Det var Lenny Kravitz, omsluttet av et par sånne fjollete groupie-bærter. Vi var ikke interessert i å ha sånt riff-raff der, he he he. I det hele tatt så var vi grunnleggende ganske diskriminerende mot russ, fotballfans og Grete Waits-løpere. Bønder hakke no i byen å gjøre, det blir bare utrivelig, og vi var tidlig ute med å si “just say no!" til de greiene der. I en lang stund var som sagt Last Train og ordet “konkurs” nær forbundet, ja det var nærmest en stående vits. Det skyldes i det store og det hele elendig eierskap snarere enn dårlig drift. Man husker for eksempel med gru den litt triste perioden da stedet var eid av noen ublu folk som bare ble omtalt som “jugoslavene”. De var så gjerrige at de ikke engang ville spandere strøm på å kjøle ned ølen ordentlig.

QlSKflMMCrGllClC MOT TUSS; p . ... .. lOTDcllltclIlS Og UTGtG W3lTS“ n ippere.

20 NATT&DAG / NOVEMBER

hva det er? Det er rett og slett bare en bildefil fra et reklamebyrå. Det kommer fra en ombyg ging vi ikke hadde full kontroll på, da togkon septet ble forlatt. Det skjedde samtidig som vi lagde scenen. Scenen var jo egentlig bare tenkt som en platting for folk å sitte på. De første lyskasterne våre kjøpte vi på Ikea, fire sånne spo fer på en skinne. Og PA’en var et gammelt sanganlegg som sto igjen fra de jugoslaviske eierne. Som med så mange andre hedenske grup peringer har Last Train-folket hatt sans for tradisjoner og høytider. Jula viser Last Train seg fra sin aller beste side. - Det året vi hadde tatt over driften begynte vi å tjene en masse penger, vi gikk over en mil lion i overskudd. En fem-seks surrehuer som oss, vi trodde ikke våre egne ører. Dermed fikk vi London-tur i bonus av Veikroer (som eide stedet i begynnelsen). I samme slengen spurte vi om vi ikke kunne ha en liten fest for oss og “noen venner” på 1. juledag. Først gikk vi på polet og kjøpte sprit; og så solgte vi øl og sprit for kostpris. Folk ble helt på styr. Snuten kom, selvsagt. Det skjedde jo absolutt ingen ting på 1. juledag i byen på den tiden, så purken skjønte fint lite av at det gikk en masse folk rundt og veiva med halvlitere i Universitetsga ten, forteller Trøbråten. Rekka med julekonserter har etterhvert blitt en tradisjon som får de fleste tilbake i halvli tersglassene kun øyeblikk etter at ribbestykket har forlatt tallerkenen. Mang en mor og far har måttet stå gråtkvalt og alene igjen rundt jule treet på grunn av dette. I fjor gikk det faktisk så langt at de ansatte arrangerte et julespill, med seg seiv i rollene. Men først og fremst har altså Last Train vært et sted for musikere og deres respektive

fans. Det opprinnelige fokuset på britisk gitar pop, psykedelia og den slags fikk etterhvert en dreining mot hardere, og mer flammete rock. Det er en klar mulighet for at den mer alterna tive og tøffe lillebroren Planet Rockalls endelikt litt utpå nittitallet har skylden for dette - plut selig hadde ikke grungepunkerne noe sted å parkere buksebaken, og på Last Train var det litt mer nydusja jenter for bandguttene å skry te rundt. Last Train har paradoksalt nok alltid vært et sted for jenter, seiv om den tidvise gut tebajasstemningen og de kritikkverdige sani tærforholdene burde tilsi noe annet. For nøyaktig ti år siden feiret stedet seg seiv med samle-CDen Peek-a-Böo, der alle bidrag syterne antagelig skyldte penger i baren; herli ge band som Sister Rain, Dog Age, The Last James, Loch Ness Mouse, Kung Fu Girls, The Tables og den gang purunge King Midas, for bare å nevne noen. Seiv om historien har drapert et noe ekkelt slør over mye av musikken er det likevel et slå ende dokument over en epoke i norsk rock, som ennå ikke er blitt ofret tid i opplysningsøy emed. Last Train gjentar CD-suksessen senere i år og stedets tilknyttede musikere og stamgjester er nærmest latterlig i overtall når Oslos rockek art skal tegnes: Gluecifer, Turboneger, Euro boys, Amulet, King Midas, Bonk, Cato Salsa Experience, Ricochets, Big Bang, samtlige band Kristopher Schau har vært involvert i: lis ten kunne fortsatt til neste tirsdag. Daglig leder Martin Dynna, en av Oslos høy est elskede bartendere, tar videreføringsopp gaven på alvor. -Jeg har jobbet her i ti av tjue år, og føler meg vel mer som en forpakter av en bonde gård enn noe annet. Behøver ikke forandre så mye av suksessen. Om man har sådd poteter med hell i en årrekke trenger man ikke nød vendigvis begynne å dyrke brekkbønner. Dess uten er Last Train et inkluderende sted, og nyrekrutteringen er dermed konstant, sier Dynna. Et stort veiskille kom da stedet begynte å servere sprit. Dette skjedde ved tusenårsskiftet, etter mange års vurdering om det var lurt eller ei, stedets klientell tatt i betraktning. -Vi hadde faktisk bevillinga en god stund før vi turte å sette det ut i livet. Nå har vi 24årsgrense, og de små meterne opp fra Karl Jo han gjør det “off” nok til at det ikke er ubehagelig å være her. Folka som går her gir utrolig mye tilbake til stedet, brorparten av gjestene våre er jo stamkunder, som er innom bortimot hver dag. Vi har konserter for å gi noe ekstra tilbake til gjestene, det er ingen hensikt rent økonomisk. Og hver dag i uka frem til jubi leumsfesten den 19. november er det konser ter for folket, lover Dynna. Det kanskje stolteste av svært mange øye blikk i Last Trains historie var da hele Norges rock’n’roll-dealer Egon Holstad fikk klippet av sin karakteristiske, falliske hestehale, under en av sine pilgrimsferder til hovedstaden for å se favorittbandet, Gluecifer. Dette fikk offeret til å forfatte en lang og dyster reiseberetning med

mede gjerningsmann, som ble spredt over hele navn, landet.nummer Vedkommende jobber forøvrig i fullt og adresse på vedkombaren på Last Train. Restene av manken kan den dag i dag be skues der den henger til pynt på en wall of farne som også inkluderer Happy-Toms første seilerlue. Hvem trenger vel Hard Rock Café. Fyllehistoriene kan man kanskje spare til en annen anledning, og heller konsentere seg om å skape nye. De kommer garantert. 0

wfS TT-

Hva har Last Train beMorsomste minne:

somt for meg, men for andre. Det var helt i begynnelsen, da jeg ikke var' gammal nok til å komme inn. Jeg skulle inn, og han stuten i døra ba meg ta en runde rundt kvar talet før jeg fikk slippe inn. Alle vennene mine var inne og jeg gjorde som biffen sa. Da jeg kom tilba ke etter en runde smilte han bare stygt til meg og sa: “En runde til”. Jævlig sympatisk fyr i grunn. Har nok blitt ydmyket et par ganger, ja. Definerende låt: “7 & 7 Is” med Love. Litt punk, litt 60-tall og en jævlig feit poplåt. Biff Malibu, vokalist i Gluecifer Hva har Last Train betydd for deg: Det har vært min favorittbar i Oslo i mange år. Der har jeg møtt mange hyggelige folk og det var jo der vi i Glue begynte. Morsomste minne: Den Dictators og Hellacop ters-konserten i '96. Det var utrolig bra og kult. Definerende låt: “Pinball Wizard” med The Who.

ggfelgk

Happy-Tom, bassist i Turbonegro Hva har Last Train be tydd for deg: Kjøttmar ked, ego-arena og classic knuffing. Morsomste minne: Den gangen jeg så et band medlem og en Natt&Dag-ansatt fingerpule ei jente sammen inne i hjørnet oppå scena. Snakk om salig bransjesamrøre! Definerende låt: “Slow Death” av og med Flamin Groovies.

B? Asil. |S|||||||m

Agnete Brun, fotograf Hva har Last Train betydd for deg: Jeg var en ballettjente fra et hus i * jgH W skogen i Lier, men para " JMM «W doksalt nok var Last Train det første stedet jeg følte meg hjemme Oslo Morsomste minne: Jeg

var der hver eneste helg i flere år, men morsomt? Vi bare hang, liksom. Definerende låt: Husker bare en vegg av rock og lyden av min egen, høyfrekvente stemme som ropte EN ØL TIL inn i øret på den kjekke fyren i baren.


"å-:,,

i

';

? ' jf*?1* "$'*‘2 & A/VJ .vVHjif J J&4- I

?^ , v,;

...'

vi'-1

c

V5,:.-;a:|g«£5Sa| fraffl| pate:51 U*IL .... ”‘'V w m tfc

/*;~~ " "—' -1'

fr i

''*“« sk | mm i .: 8 i Hij * * ', 1y, > &bhp I : vw

j

r lilK-

Ril! 4

'T

*f mBmSBBffiå Sli;B® .r-Vr ( a*

# \

'f

%

“'"X /" —\ //\\ //a\\ / \\ i £ ) 1\ i! V-x.

.

|'., JP§

I

MhBpT~ a *-i>Jl®Mr'. IfY

'

#^'A"; ' w1,w*80*v

wÅ®'^Sv

. il a J|5 ,',rA^i’-“‘^|g V'’!

j- r 3 & ?A *+»*& Y,V '1 .

tJlh»' «Hf VcY" | J


ijÉT"

Jan Arne Øverås (25), soussjef på Magma gjQ-i^S^ÉwBiiBBiwB&liiM^wsaa&wteaiJynV'^R^{

,: .'

»«,;;

Hvorfor er du kokk?

Hvorfor burde man ikke bli kokk?

- Fordi jeg rett og slett digger å lage mat! Det er det jeg lever for. Det er rett og slett mest meg. Det å være kokk er ikke et yrke, men en livsstil. Du får et adrenalinkick hver eneste kveld, spesielt når restauranten er stappfull og det blir mye løping og skriking. Når man legger fra seg kniven etter en sånn kveld hvor alt har gått bra, da sitter man igjen med en utrolig deilig følelse.

- Jeg elsker alt jeg driver med i jobben min. Jeg misliker ingenting. Men det er klart at de unormale arbeidstidene kan by på problemer dersom man har en samboer eller kjæreste som jobber med noe helt annet. Mest minneverdige måltid? - Da jeg var lærling i Stavanger var vi og spiste på et sted som het Timbuktu. Jeg må ha vært 17-18 år. Vi fikk tolv fantastiske retter

Sl

1

s.

,

WÆ np^^

med vin. Den kvelden åpnet det seg en helt ny verden for meg. Jeg har kanskje spist bedre mat siden den gang, men det blir litt som den første dama man har sex med. Det er en sånn ting som man aldri glemmer. Største kjøkkentabbe: - De har heldigvis ikke pleid å gå ut over andre enn meg seiv. Men en gang svidde jeg 30 liter demi-glace, en redusert kjøttkraft med masse rødvin og portvin i. Sjefen min var ikke

spesielt happy med meg den dagen, for åsi det sånn. Matfilosofi: - Det enkleste er ofte det beste. Det vil si at hvis noen koker en gulrot og det smaker gulrot av den, så er det bra. Det er så mange res tauranter som prøver å gjøre altfor mye ut av tingene. Plutselig smaker ikke gulroten gulrot lengre. Det skal gjøres enkelt, og med kjærlig het, da blir det bra.

v"*'

'-:-

i'*.'

*«” * r

." i

"'z&åå'

..

/ -

22 NATT&DAG / NOVEMBER

m

m


; mms -

_____ i

!

jiiiihh

Jonas Lundgren (26), kjøkkensjef på Bagatelle Hvorfor er du kokk? -At jeg ble kokk er vel relativt tilfeldig. Men at jeg har fortsatt er på grunn av en kreativ hverdag med stor variasjon. Kokkeyrket byr på mange utfordringer. Hver dag er ulik den forrige, og det finner jeg interessant. Hvorfor burde man ikke bli kokk?

man må stadig presse seg seiv for å få resultater. Men det er som med alle andre ting i livet, Enten er man eslet til det, eller så er man det ikke. Hvis man har dårlig kondis, kommer man for eksempel ikke særlig langt, Mest minneverdige måltid? - Mitt beste måltid noensinne hadde jeg i

- Jeg synes at alle burde bli kokker. I kokkeyrket kan man alltid utvikle seg videre, og man stagnerer aldri. Det finnes ingen snarveier, og

fjor på The French Laundry, California - etter min mening en av verdens fremste gourmet restauranten Jeg jobbet der fra 2002-2003.

Jeg hadde en helt åndssvak 22-rettersmeny. Største kjøkkentabbe: - Det er et dårlig spørsmål. Jeg gjør tabber hele tiden. Man må aldri ta seg seiv så høytidelig at man ikke er villig til å innrømme det. Matfilosofi: - Man burde hele tiden presse seg seiv for å utvikle seg og for å bli bedre på alt man gjør. Det gjelder ikke bare på mat, det gjelder ellers i livet også. Vil man bli dyktig til å spille squ-

ash holder det ikke at man gjør det en gang i måneden, ikke sant? Selvfølgelig kan man be gynne å prate om viktigheten av gode råvarer og sånn, men det har vi jo hørt 1000 ganger før. Det er ikke noe nytt.

tiden. Man må aldri ta seg seiv så høytidelig at man ikke er villig til å innrømme det.”

I

« ?%•> jp *

m

I'

.

:

l> |p

11

II

p|K

jjfiKL !§> il

•’

Å Ms |i1 <•

gb (X£m $£, 1 - H æx/s mm å t Æ4m-Æ*l> m a® lg§ • f--|[JBf - imBHr A/. JK/HHusk yt \ IS

NATT&DAG / NOVEMBER

23


Nina Kristoffersen (27), soussjef på Ylajali Hvorfor er du kokk?

Hvorfor burde man ikke bli kokk?

- Jeg har alltid vært interessert i mat, og jeg trives i det miljøet. Dessuten liker jeg å være kreativ og prøve ut nye ideer. Det får man muligheten til som kokk. Kanskje jeg har arvet interessen fra bestemoren min. Hun var i ferd med å utdanne seg til kokk i Tyskland, men så ble det krig og hun måtte tilbake til Norge. På en måte kan du vel si at jeg tar igjen det tapte.

- Det med arbeidstidene er jo en vanesak, men det at man aldri kan planlegge noe fordi man jobber skift, kan jo bli vanskelig i lengden. Det kan by på problemer hvis man prøver å ha et sosialt liv med andre som ikke jobber i samme bransje. Mest minneverdige måltid? - Andelever-créme brulée på Bonlloc i Stockholm! Det var første gang jeg smakte

i

det, og det var helt utrolig bra. Jeg har laget det seiv flere ganger senere, men den første gangen er alltid den beste. Største kjøkkentabbe: - Å sprekke mousser har jeg gjort ved flere anledningen Og jeg har stekt kjøtt for lenge en gang, mens et stort bord satt og ventet og jeg måtte begynne fra start igjen. Men mitt største problem er kanskje at jeg har en tendens til å kløne litt. Jeg har mistet en god del ting opp

igjennom. Gjør det vel litt fremdeles. Matfilosofi: - Det er alltid viktig å smake på maten før den sendes ut til gjestene. Råvarebevissthet er også essensielt. Man serverer for eksempel ikke asparges i desember. Man må bruke det som er best der og da. Ellers er jeg en tilheng er av humor på kjøkkenet. Når man tilbringer så mye tid sammen, får man det ikke til å fun ke uten at man også kan le sammen.

iK “Jeg har mislet en god del ting opp igjennom. Gjør det vel litt framdeles"

”'

v jf

,

i

'• r4^V'*'••• s' ,'

iMmj^f1-

24

NATT&DAG / NOVEMBER

« &S

'^afeau-.


-£/

A

Ola Nilsson (29), kjøkkensjef, Madserud Gård

Hvorfor er du kokk? - Fordi jobben som rockestjerne var opptatt hehe. Neida, det er faktisk et veldig interessant yrke. Det tar aldri slutt, man er aldri fullt utlært. Dess mer du lærer, dess mindre innser du at du kan. For å sitere en annen kokk: Jeg gjør heller en drittjobb blant trivelige folk enn en trivelig jobb blant drittfolk. Hvorfor burde du ikke vært kokk? - Det sosiale livet blir jo minimalt på grunn

........

_

av de sene arbeidstidene. Men det gjelder jo i de fleste bransjer: dersom man er interessert i åfå til noe, må man ofre noe annet. Hva er ditt mest minneverdige måltid? - Mitt første måltid på Trois Gros i Roanne i Syd-Frankrike. Vi dro ned en 6-7 stykker fra Bagatelle og hadde en fantastisk 15-retter der. Det var gjennomført i hver eneste lille detalj: ingenting overlatt til tilfeldighetene. De har hatt 3 stjerner i 35 år nå, og det er det vel en

grunn til. Din største kokketabbe: - Det må bli den gangen jeg skulle koke 20 hummere på Acqua. Å koke hummer tar 8 minutter. Jeg skulle bare gå og sjekke et eller annet og kom tilbake etter 45. Det ble det en interessant hummersalat av, for å si det sånn. Da vanket det kjeft. Hummer koster jo tross alt 390,- pr kilo.

Matfilosofi: - Eivind (Hellstrøm, journ.komm.) har jo gjort en bok som heter Enkelt og perfekt. Vi lurte på om vi skulle gjøre en som heter Dødsvanskelig og komplisert. Jeg kødder. Ikke siter meg på det. Det viktigste for meg er at alle råvarene man bruker skal smake så nært opp mot originalen som mulig. Man skal ikke kødde det til. 0

NATT&DAG / NOVEMBER 25


“B Mi PBI-B I B E-j—gB

B’~ |Mp

1

~

neste ti nummerne skal vi i samarbeid med våre svenske og finske venner i Nöjesguiden ta deg med til de råeste storbyene i verden. Du vet like godt som oss at vi vet alt om Oslo. Det er på tide å utvide horisonten litt. Hvor mye moro kan man ha ' løpet av 48 timer? Ide

fpp

_.

IHpWiæF-'°'jSt^ -

jp

&Si3Br

HH HMB HUUKBk \*

PP

Å;.,

JLHL# '* * Tp; ..*

HH HMttPHg HB HM Hj H88H| H| HMB Hj ** ’ % wj| .—*****« .

HHHS|| j gå -.,» ,V;v ' -j, Jk

Jgy

"ir

|H

Hk BHM l>f jH H| Wm

Wlk

Det tar nesten 48 timer bare å reise til Rio. Men i løpet av to døgn får du til gjengjeld inntrykk og opplevelser nok for et helt år. Vi tok sjansen, sendte vår mann og titusen kroner nedover. TEKST OG FOTO NILS ANKER

ambulansesjåførene ikke tar seg bryet med Mye siestrafikkofrene om Brasil. Brasil er landeterder å takan med som allerede døde, men lar dem ligge å slenge til allmenn beskuelse inntil likbilen kommer etter noen timer. Brasil er landet der TV-team er først framme ved groteske ulykker, de forsøker eksempelvis å intervjue en overkjørt dame, liggende under et busshjul, reporteren bøyer seg ned: "Hva er skjedd?” Stillhet. Reporteren smiler. Kameramannnen kroker seg enda mer sammen under bussen, det hele foregår live. De får noen ordentlige gode bilder. “Hun svarer ikke, hun er nok død.” Brasil er landet der noen fattigfolk angriper en buss med plaststoler, samtidig som politiet gønner,

26 NATT&DAG / NOVEMBER

~J|^H^^HMHHÉ||

rateamet. I studio står en innfeit ufordragelig mann i slakter den ned et helikopter, igjen fulgt avDet kame mørk dress - enfra slags ondskapens Tande-P. vir ker som han kjetter, håner, han fungerer som et slags komp til de ulike direktesendte bildene, en master of ceremony med perfekt timing, perfekt flow til innsla gene av sosial nød, u rettferd i gh et, ikke-eksisterende sosiallovgivning, overgrep og manglende respekt for menneskeliv. Av og til fikler han litt med en politileke bil, åpner dørene, peker med pølsefingrene sine. Han vil forklare noe. Samtidig er Brasil, dets folk, selve uskylden, livstørsten, positiviteten, humoren og gjest mildheten personifisert. Du føler deg som en stiv, skeptisk, forkvatoet og melkehvit stokk der du i star

ten skvetter unna alle som nærmer seg deg med

gjøres til et utested som huser mellom 3-4000 Klub-

smil, åpen hånd og interesse. Svarer mutt, vantro og med enstavelsesord. Holder på visakortet. For en kjiping. Du skuffer dem. Alle de 182 millionene brasilianere er naturligvis ute etter å rævkjøre akkurat deg. Skulle holdt deg hjemme bak snøfreseren på Skille-

ben har til alt overmål blitt kåret til verdens beste mandagsklubb (bl.a. i Washington Post), unge og gamle brasilianere mister huet fullstendig til roterende bands baille funk, jamming og synkrondansing av verdensklasse. Folk synger med, det koker

bekk. Ikke minst er Brasil mer enn Rio og Copacabana. Vår særdeles medgjørlige reiseoperatør, Dreamtravel,

Lille Zippi Bar fungerer som et slags vorspielsted hver dag mellom elleve og ett. Det er mistenkelig mange og velmenende jenter der. Fikler du som

klarte ikke å poengtere dette nok, nærmest tvang oss innom nordlige Fortaleza, noen dager med tilvenning før Rios kakofoni. La meg for ordens skyld fortelle ørlite grann om Fortaleza. Forestillingen om en bagatellmessig liten badeby blir raskt smadret sittende på Varig-flighten fra en annen stor by, Recife. Mørket utenfor vinduet blir, mens vi daler, erstattet av et (tilsynelatende) endeløst lysorgel under oss. Og sant nok: Byen har over to millioner

gringo i lommene etter en sigarett har du kjapt et par smilende lightere rundt deg. Jeg må, med fare for å provosere eventuelle brasilianske lesere, få sitere en bekjent med lang fartstid i Brasil: “Du har horene også har du ja, horene." En kjensgjerning er det i hvert fall at grensen muligens er noe flytende. Den omreisende trønderen jeg henger ut med kan fortelk at du i tillegg til de ordinære prostituerte har såkalte

innbyggere og er med sin jevne helårstemperatur på rundt tretti grader dessuten et yndet reisemål, et

«Uj Li:., ofiwaft mot IPIltPI* 11 1,111 OM**"* IIIU1 JCIIICI

slags Sørlandet for Brasils befolkning. Og fugler hjemme i Norge har i tillegg hvisket meg et og annet

SOIH ifrOPPØr tlHit 1 ®

i øret: Byen er visstnok, i likhet med sagnomsuste Natal, svært i skuddet blant de mer forbryterske landsmenn av oss. Det er hit de finner veien, rømlingene, representantene for det forherdede Norge.

drinkene dine. En av dem Q q|Q Iclll D3 f GTSKCft UK3 „ ... -0 ib

Penger på bok ikke noe lok

tlClIlgere, faf VI Vite, PIP

fortryllende utsikt og en enorm på hjørneveranda Hotellet vi seinere innkvarteres kan tilby

Ha HIT ..f UT 3V i.. 0 .. QG GFIOrVTIG an APma

i 13. etasje. Under oss ligger stranda, fiskemottaket og en rekke fiskebåter. Uten å kimse setter de gjerne

walftailP If Anfall# høf l"iøf VdIMCIIC "o IVUIIIØIII IICIIIC1

ut midt pa natta, 8-10 stykker, flere ungpjokker med fedrene sine, på pittesmå treprammer, ute hele natta i kjempebølger, fryktløse i hver sin lille truse. Den lange stranda befolkes også av noen arme små gatebarn som sover, en og annen fyllik, noen båtbyggere med sprit og kortstokk, en småbarnsfamilie, en uteligger i hengekøye som selger haikjever, samt massevis av mer eller mindre enkle strandkafeer og brasilianske turister.

fftf øt

vanlige jenter, sykepleiere og lignende, som tar seg litt betalt for å ligge med gutter de kan like trynet på, en slags velkommen bi-inntekt av one night stands. Uansett, forteller han, skal man som ung norsk mann ikke forvente å betale et øre. Nordeuropeiske gutter er svært populære her nede, og kuriøst nok: Visstnok

Dagene tilbringes på de mange besnærende strendene i og utenfor Fortaleza, deriblant CrocoWÆ beach. Kveldene på enkle restauranter med lysstoffrør, plastmøblement, fliseinnredning og svært billig, nydelig kjøttbasert lokalmat. Brasil er et utmerket sted å legge den litt døvt motiverte veganervanen din på hylla. Feijoda, et slags tilbehør bestående av bønner, ris og svinekjøtt blir kjapt en favoritt, mens det sagmuggaktige, næringsrike cassava, en slags tørket rot, føles mer unødvendig. Nettene tilbringes i all hovedsak i bydelen Iracema, på blant annet EJ Pirata, et helt kvartal som hver mandag om-

svært mye mer ettertraktet enn nordeuropeiske jen ter er blant brasilianske menn. Et slags omvendt “Syden”. Brassene har nok å henge fingra i med sine egne kvinner; det fødes etter de lokales sigende bety delig flere jenter enn gutter. Får man en duttebass ses det på som en stas liten bonus, en velsignelse. Det er forøvrig én annen hvit mann på Zippi Bar. Han er liten, nokså tykkfallen og tynn i luggen, flankert av en skjønnhet i hver armkrok. “Pass på pikken!” skri ker han triumferende, nesten i fistel på norsk opp i £9 fjeset mitt. Joda, seiv takk. Leve fedrelandet. Vi rusler bort på større Kapital et dvergkast

H** 1 •CIIIICIb


i

JÉI

1

#

«I ...w oS

-./

*

jr

.,

i

JHk nn

,

r |||gt|Ä«Bj ———,. zmgmm- m

Ék I

-

.

j

E i iPk

Ék .^f l?

deg i Rio. De dukker opp på de underligste steder; til de underligste tidspunkt, alltid med et smil, en underpriset øl og et sugerør å tilby. Som sagt, bølgene er enorme i dag. En mann står parat til å varsle de badende når han ser de virkelige ruggene uti der. Vi bader. Mens vi strever det vi kan med å komme oss inn på stranda igjen - de store bølgene drar oss under og utover - begynner han å gaule infernalsk. Vi er nok bare sekundene fra en utrolig ydmykende redningsoperasjon, men klarer å kjempe oss i land ved

unna. Her er det levende musikk, det danses i bur og frøknene er frekkere. Igjen dette omvendte: Vi blir advart mot jenter som dropper ting i drinkene dine. En

HAI. «»aor drar ctriinon wHy CII IlggCS OIVmI 9llU|ldl

av dem ble tatt på fersken uka tidligere, får vi vite, ble dratt ut av de enorme vaktene og kontant befridd for

AVØI" IIII0011 I Il2ftlf Cøfiøf fla UVCr UllgCIl I UdllMSlCl Hd

e\rr T, blekfete KT^ri,skt?drrgud!kieL0, solbrente, hollendere med slette !hensikter,

mor i førersetet ikke ville

stemningen er ung og brasiliansk. Likevel lurer betraktninger om verdens forrykte ressursfordeling, utbytting og rovdrift seg inn i tankene, der jeg sitter og tviholder på caipirinhaen min, titter i gulvet og hører trønderen fortelle hvor digg det er å føle seg som en player. Når vi seinere forlater det styggpene paradiset Fortaleza faktisk er, er håndbagasjen tung av advarsler om Rios råskap. Ok, så de kappa armen av en turist for å få den moderate digitalklokka? En tigger

avse småmynt? Det har blitt \ skutt med rifle mot taxier o # 41 _ pa vei fra flyplassen? Takk . < . SKcll Qll TaCIlIllGg flcij Qm U«ma4i»I#a DypaillOTISKe

skar over strupen på ungen i baksetet da mor i førersetet ikke ville avse småmynt? Det har blitt skutt med rifle mot taxier på vei fra flyplassen? Takk skal du faenmeg ha, din bypatriotiske servitørjævel.

COrifithrim/al M SCrVIIJJIjiBVdi

Jeg er alene i Rio de Janeiro. Reisefølget mitt har, etter en liten ubehagelighet i Fortaleza, etter en litt presserende tur i minibanken i Rio, etter en del obskure henvendelser gatelangs, etter notorisk og målrettet skremselspropaganda, valgt å la hele Rio og Brasil i stikken. Noen knappe timer i det som statistisk sett er en av verdens farligste og mest overbefolkede byer var nok. Hun er ikke alene. Jeg har hørt om flere som så vidt har satt sine bein i mylderet før det eneste de ønsker er å komme seg vekk. Man er tvunget til å senke guarden, et forskremt blikk avler bare mer av alt det du går rundt og frykter. Det er dessuten strengt tatt nokså uhøflig: “Ikke smil til meg din gale hund, jeg frykter deg, landet ditt og det syke, primitive utviklingsland-blikket ditt! For en gjeng helsikes apekatter!” Jeg bor på Copacabana. Copacabana må, foruten for dets nærmest hjerteskjærende skjønnhet, være et av verdens snåleste steder. Bygd på et område som topografisk sett er alt annet enn egnet - de måtte sprenge seg gjennom fjellet, med sin fallerte glamour, sine horer, favela-unger, transer og bortreiste turister, er stedet et slags vakkert, fortapt misfoster. Det er innbegrepet på alle forestillinger om “eksotisk", “drømmeparadis”, rikdom og berømmelse, men noe

hele glapp. Jeg ser ikke en turist på selve stranden. Kun haugevis med lokale guttunger samt ett og annet militærhelikopter med væpna soldater som sku ler ned på barna. Hotellet holder forholdsvis enkel standard, men rommet er enormt og fra balkongen har man full oversikt over den upåklagelige under holdningen Balcony Bar tilbyr, samt makeløs utsikt. Det buldrer i hav. Jeg har heldigvis venner i Rio. Å vandre alene rundt i denne byen ville nok utløst en ensomhetsfølelse av hittil uante dimensjonen Her er ingen hotellbar med en like ensom Scarlet Johanson grettent pattende på en sigarett. Etter å ha blitt plent nektet å ha med mine to norske kompiser på rommet tar vi en mini van mot Ipanema. Disse små bussene er et greit al ternativ til taxi, skal du langs stranda mellom de ulike bydelene, og det skal du jo. Vi spankulerer ut på klip pene vec) Arpoador. Det har vært mye overskyet og regn de siste ukene, kan mine venner fortelle, men i dag hilser Rio meg velkommen med fabelaktig sol skinn, 28 grader og imponerende bølgehøyde. Det er ved Arpoador surfeforholdene er optimale, og et tyve talls tenåringer viser at de behersker kunsten til fulle, Vi vasser langs den fortryllende stranden og byens nesten usannsynlige skjønnhet bergtar meg- Sky skraperene, de mange fjelltoppene som står opp av det turkise havet, den hvite sanden, lyset\ En liten

Ohar gått galt pårett veien. Hotellet jeg bor Atlanterhavet i fleisen og ligger like på vedhar siden av bygget som startet det hele, Copacabana Palace fra 1923. Det var hit de kom, det som var av stjerner, de grotesk bemidlete. Orson Welles bestilte visstnok fem helflasker whisky hver dag, samtlige ble sendt ned igjen fortært. Hotellet er verdenskjent og representerer alt Copacabana en gang var. I dag er dette partiet av Copacabana mest kjent for å tilby noen av verdens proffeste manneprostituerte i mini-

hjulbeint oss iI møte. Han norwe kan engelsk: “Aresjarlatan you guyskommer Norwegian? know this gian. Knut Olsen. He has this fucking mansion in the hills. Rich fucking bastard!” Han bærer på en eller annen trykksak, det ser ut som noen strippere er av bildet. Han har noe å tilby oss. Vi veiver ham høflig av, smiler og peker tommelen opp. Dette kommer du forøvrig svært langt med i Brasil: Et smil og tomme len opp. Majoriteten her nede er av en eller annen grunn dødsblide, og en slik gest settes virkelig pris på

Q skjørt, samt Balcony Bar, etsprenger lite etablissement der horetrafikken nærmest stedets kapasitet døgnet rundt, mens fordummende sentraleuropeisk techno dundrer ut til strandpromenaden, til tiggerne og fotballskjorteselgerne utenfor. Det var visst, som så mye annet, en gang på syttitallet det

samtidig somsituasjoner. den kan hjelpe deg utforbi av potensielt ubehagelige Vi vandrer et område av stranden som åpenbart har en slags homoprofil, legger oss etterhvert ned og kjøper hver vår Bohe mian-øl av en av isoporkasseselgerne. Disse har du tilsynelatende for hånden hvor enn du måtte befinne

t

9k

*

i å \jgi i m‘

egen hjelp. Puh. Etter denne utmattelsen gnager sulten i oss. Vi trasker barbeint vekk fra stranden Ipanema, mot bydelen Ipanema. Det koker i trafikk, gateselgere som griller kjøtt, stekeos og folk, i det vi er oppe ved strandpromenaden. En dis, et svakt rosa teppe gir hele opplevelsen et smått magisk preg. Ipanema er dog en langt roligere, mindre hektisk bydel enn Copacabana. Men du skal passe deg: Visse hjørner av området ligger klint opptil en av de mange favelaene ikke engang politiet tør å entre. Noen bekjente av mine venner hadde gått i halvsvime i en av områdets svært velstående restaurantgater før de uten forvarsel plutselig befant seg midt i den mørkeste slum. Det gikk naturligvis ikke upåaktet hen: Se-

.,;.

I

JaHHiÉiÉill

«Mrijøpp» ' WM

'

kundet etter så de rett inn i hver sin revolvermunning. Med våte badebukser og saltvannssveis lunter vi gjennom parken A praca NS de Paz. Vi

zaar Café, ifølge mine venner en utmerket fusion-restaurant. Men Ipanema er ikke bare mat. I tillegg er

ItdhU stopper ved den japanske restauranten

Ipanema - om ikke ulike medisiner, nøkkelslipere og

Madame Butterfly en etter sigende eksepsjonell sushi-restaurant, men en gammel vinduspusser titter

telefonkort er din store lidenskap - det mest egnete stedet å traske i butikker i Rio. Kvinne-

uforstående på oss fra innsiden. Etter en kjapp titt innom den elegante, nokså streite og formelle klesbu-

butikken Shop 126 ser lekker ut, men hva vet vel vi? Ocimar Versolato er i hvert fall en av

tikken Forums flotte lokaler dropper vi BmUv Esplanada Grills beryktede grillkjøtt (by-

Brasils definitivt viktigste klesdesignere. En noe nølende tur inn i butikken hans avslører hvorfor nettopp

ens beste sies det!) til fordel for uteserveringen på

han tidligere har tegnet for Versace, hvorfor nettopp

Gula Gula i samme kryss. "Gula Gula" betyr IfeJ "grådig grådig” og har over tjue år på baken,

han er den eneste brasilianeren med rett til betegnelsen “haute couture" i Paris. Vi lusker litt skamfullt

et betydelig antall i et nabolag med konstant fokus

rundt med badebuksene og plastikkposene

på det siste "nye”. Man skjønner hvorfor. En meny

våre. Osklen er et annet barsiliansk merke,

med hovedvekt på quicher, salater, filet mignon (som

langt mindre eksklusivt, med en viss surfprofil. Vi

det visst alltid er hovedvekt på her nede) og pastaer, skuffer ikke. Janet Jackson og Jocelyn Brown akkom-

CTH slenger også innom kjøpesenteret Forum de IhLJ Ipanema, ler oss skakke av all den utspjåka

pagnerer det hele. Etter å ha delt en carpaccio enhver kjøkkensjef i Norge burde solgt mora si for,

døllingmoten noen har anbefalt oss å sjekke ut på Yes, kaster stjålne blikk på de minimale bikiniene fra

spiser vi pasta: En helt enkel tomatbasert spaghetti

Bum Bum. Vi vurderer dessuten å sjekke ut smykke

er alt annet enn dét, en gorgonzola-basert med val-

Cfl 8'8anten H- Sterns hovedkvarter. Bygningen

nøtter sitter som en keps. Prisen, konstaterer jeg, lig-

yj fungerer som et museum, du kan ta utallige

ger betydelig over Fortaleza-nivå, men det er

imponerende juveler i øyensyn og samtidig få gratis

fremdeles gudsjammerlig billig i vesteuropeisk målestokk. Vi ser faktisk ikke helt gode ut der vi sitter;

taxi hjem, men vi finnner oss seiv plutselig fordypet i bøker og plater på sjarmerende Livraria Da

pengene våre er bløte, shortsen en smule for kort, t-

Travessa; 650 kvadratmeter med flott litte

skjorten skitten, men vi lever som fyrster! Det blåser

raert utvalg, noe musikk og en pittoresk liten kafeteria

litt kaldt rundt anklene, vi lengter en stund inn til de

i andre etasje. En 1998-korrekt salsoul-samler rikere,

velstående salatjentene innenfor. De har muligens bedrevet shopping på den smakfulle jenteUEU sjappa Fit over gata. De sitter der med fruktjuicen sin, sigarettene, skyggeluene, de chice korte dongeriskjørtene sine, Bottega Veneta-veskene sine,

dropper vi etterpå innom Gilson Martins, en W lokal designer som gjør sitt ytterste for å gjøre det brasilianske flagg til et fashion-ikon. Samma faen. Vi blar også litt i skiver på Musicale. Hiphop yy utvalget er mildt sagt corny, men av nasjona-

en stor hettegenser, iPods. De er uformelle, "verdens-

le artister kan du finne mye stas. Men nå er det

vante” tjuetoårgamle bemidlete hipstere som sikkert

virkelig på tide å få av seg badetøyet, dette blir både

ikke har manglet stort noen-sinne. De har ikke en

kaldt, ubehagelig og en smule ekkelt i lengden. Vi set

promille av denne vulgariteten man kan finne hos

ter, i anstendighetens navn, kursen hjemover.

den gjengse unge brasilianerkvinne. Og de er like

Det brasilianske folk er enormt opptatt av musikk,

over hele verden. Denne lille forsamlingen bak vinduet kunne like gjerne vært fra Krakow, Barcelona,

Det er en grunnpilar i samfunnet, olje i driwerket Musikken synger i blodet deres, hvisker i benpipene.

Flamburg eller Kairo. Det er nesten litt vakkert. En

Dette gjenspeiles naturligvis i mye god smak. På

slags verdensindoktrinering, en trygghet, en nødhavn

mainstream radiokanaler ser blant annet amerikansk

når man føler seg litt for fremmedgjort. Bare åse dis-

vestkystrock, powerballader og kvalitetsdisco ut til å

se planlegge kvelden sin over en importert øl og fran-

ha funnet sitt medium. Taxisjåføren min, en liten krok,

ske Vogue hjelper. Det finnes ikke hult. Vi må ha dessert! Et i sannhet velkomment ønske-

ikke en dag yngre enn 75, ser ut til å kunne låtene utenat, alle som en. Mens solnedgangen legger sitt

mål, om man befinner seg i Ipanema. Her ligger

formildende preg over Rio, legger han inn en perfekt

nemlig Mil Frutas, hvilket må nærme seg en IdU av klodens absolutt beste isbarer. Her kan du meske deg i lassevis av iskremtyper, blant annet ba-

mannlig vokal oppå den kvinnelige i dashbordet, vugger til strykerne og pianoet, smiler, legger inn annen stemmer, men wktigst: han gjør det kun for seg seiv.

sert på ulike obskure frukter fra Amazonas’ dyp. Vi

Han enser meg ikke, storkoser seg. Jeg har lyst til å

BTTSffSbælmer i oss en kjapp espresso på Ales-

omfavne ham ved reisens slutt. For et menneske.

Isandro & Fredrico Café, passerer Ba-

Taxituren fra hotellet mitt, til mine venners beskjedne

NATT&DAG / NOVEMBER

27


' mp' .

.

,... — , ...

*« f|

.,.

<.-. li|

»''Jflt &.*

vJ

L? H ?'-' - vT;-,.- J3£É§Hä

pfc'

<iW‘

'

"

'

*/ * 8 'W

>F‘ -

“'PM®

?i

,il

,

“S|

jmgmm

' '

>' 1

|f),I

p^És1

jw

:

lille krypinn langs trafikkerte Rua NS de Copacabane, er langt fra like poetisk. Sjåføren viser meg en boks Generalsnus, peker på ordet "tobakksskador”, gestikulerer seg fram til at han har forsøkt å røyke det, ler. Jeg klarer på "spansk”/engelsk/”portugisisk”/norsk å få ham til å forstå at jeg også har vært i Fortaleza. Han spør (såvidt jeg forstår) hvilken by jeg foretrekker. Jeg svarer, diplomatisk nok, Rio. Det lyser opp i ansiktet hans: “Fucky fuckyl”, brøler han. Og her er vi virkelig inne på noe, vi har funnet en slags felles plattform om du vil. Jeg trekker på skuldrene. Han fortsetter, nå er det slutt på all gestikulering og tobakkssnakk. Peker på alt som er av hunnkjønn utenfor bilen: “Fucky fucky! FUCKY FUCKY!" Jeg merker at dette muligens har mer med aggresjon rettet mot meg enn med egen seksualdrift å gjøre. “Balcony Bar?” Jeg trekker igjen på skuldrene. “FUCKY FUCKY! FUCKY FUCKY! AAMRGH!" Han gir seg til slutt, ser at jeg mistrives. Han har fått frem poenget. Jeg er hvit, rik og antageiigvis et jævla svin Rio de Janeiro er full av ulike fast food-kjeder, nærmest utvendige barer der du kan få din filet mignon-

knyttneveslag av en rett. Etter kaffe fulgt av flere whisky (cognac er vanskelig og dyrt å få tak i her nede, en begrenset ressurs, ver den går snart tom) går taxituren mot bydelen Lapa, like i nærheten av sentrum. Vi skal møte en annen nordmann, bosatt i Rio i lengre tid, han kan portugisisk, er en sann levemann og en betydelig ressurs, en fyrlykt for fortapte førstereisgutter. Vi skal treffe ham under den kjente aqueducten, Arcos Do Lapa, bygd på 1700-tallet for å frakte vann ned til Rio sentrum. I dag bærer den trikken til og fra nabobydelen Santa Teresa. Lapa var - da Copacabana og Ipanema ikke var mer enn to tomme strender - de rikes nabolag, De siste hundre år har imidlertid de mange gamle bygningene blitt neglisjert, området gir i dag et nokså vaklevorent og forfallent inntrykk. I en by med 13 millioner innbyggere og haugevis av skyskrapere, så be-

sandwich, din fruktjuice, ditt proteinpulver og din acai -en slags vanedannende, søt fruktguffe totalt ukjent for oss nordmenn. Vi hiver innpå noen øl på UJ en av disse, like ved leiligheten til mine to

MiiAUHAl*** av tllCCA ot 1\Zk¥ VCIHICI <1* UlSSCy Cl pfll tovicisffiVAV Aff tA_tvo laAlSJalJJrer Og 10 IIC

kompiser. Det er utmerket. Man sitter omtrent / gata, har full oversikt, samtidig som man kan studere sir-

£|Gf|GSDil(Gr IflGlI dårllS 6 “ ®

kulasjonen av folk som er innom for en kjapp matbit. Det vrimler av folk rundt oss. Noe skjer borti gata. En dame kommer ut av en kiosk, roper, veiver fortvilet med armene. To korpulente politimenn småjogger motvillig rundt hjørnet med hver sin rustfrie, store revolver i lanken. Selvfølgelig gir et sted som dette et annet, om ikke mer sannferdig bilde av Rio enn en sushi-dyppende kveld i Ipanema. Vi går også på mine

tannstell.”

3venners botequim,nabolagspøbb, finnes overalt, her høl heter i veggen, de det syder av folk. Denne har et slags science fiction-motiv bak baren, spiller ganske hard og grovkornet bossa nova, har to bord og fotografier av gjestene. I kveld er det fotball, Brasil-Venezuela på fjernsynet bak baren. Folk er kontaktsøkende, interesserte og forklarer oss hva kommen- tatorene sier. Drar du til Dresden veit ikke folk hva Norge er, tror det er hovedstaden i Åland eller noe, i Brasil veit alle om Norge. Brasil har aldri slått Norge i fotball, samtidig har du bacalaoen, klippfisken, en betydelig eksportvare fra Norge til Brasil. Vi kunne blitt sittende i timesvis. Brasil overkjører naturligvis Venezuela, ølen koster knappe seks kroner, men vi må spise. Vi er blitt anbefalt Da Silva, “lillebroren” til den sagnomsuste, dyre portugisiske gourmetrestauranten Antiquarius. Den skuffer. Det er få folk, betydelig færre enn på naboen Itahy der vi tok et par håpefulle apertiffer. Stedet skjemmes nesten av et visst veikropreg, noe som på ingen måte står i forhold til prisnivået eller forventningene som har tatt bolig i oss. Sitte og spise mukk aleine i en by som dette? Ikke faen. Vi reiser oss igjen, vandrer litt på måfå, havner på Pax, et nokså distingvert sted med en tiltalende uteservering, høyt under taket, pene unge brasilia-

turister lig et eksotisk i Rio påinnslag dennemed tida,vårt menblonde her oppe oppsyn. er vi virke Den pastellgule pique-skjorta fra Ralph Lauren føles med ett som en hemsko. Vi strever oss frem til vårt pre sumptive møtested, men det er fånyttes; det er umu lig å finne den nærmest latip-utseende nordmannen i kaoset. Pissatrengte ramler vi inn på noe som nes ten ser ut som en garasje. Et band, en rapper, en syngedame spiller Smuget-fletta av hjemlige middel mådigheter. Akkompagnert av denne lokal-funken, denne metalliske, suggererende fantastiske avarten av R&B, krøker gamle menn seg rundt med stokk og hvit hatt, ungjentene danser, gutta spiller kort, det spys ut Skol-øl i plastkopper. Det er en opplevelse, en fremmedartet gullkantet opptur av et øyeblikk. Sist men ikke minst: vi vekker ikke oppsikt. Vi er for disse folka, etter århundrer med raseblanding, toleranse og gjestfrihet, et like naturlig innslag som alle andre her inne. Øyeblikket er en hvilken som helst påkostet britisk baclpackerguide på NRK2 verdig. Seinere møter vi vår venn på en litt mer intet sigende bar i samme gate. Vi drikker mer whisky før vi igjen begir oss ut i grillosen, i tromme musikken, blant ølselgerne og frikerne. Både bydelen Lapa og San Teresa har med årene opparbeidet seg et visst bohem-preg, endog blitt sammenlignet med Paris’ stolthet Montmartre. Men dette vil nok aldri slå

nere og en lang, nokså schizofren meny. Jeg spiser Bocuse; grillete kongereker i urtesaus med pære, brie og mandelrisotto. Det er akkurat like godt og mektig som det høres ut. Den brente rekeskorpens spill med mandelrisottoen sender assosiasjonene mot de mer hjemlige brente mandler. Et bastant, velvoksent

til for fullt, bydelene er omgitt av favela, man trenger ikke gå mange meterne før farene truer -og er det én ting sånne halvdølle folk med kunstnerpretensjoner ikke digger, så er det farer som truer, håndvåpen som funkler, hvite tenner som lyser i mørke smug, trøbbel, I kveld er stemningen punka, anarkistisk og ungdom-

28 NATT&DAG/NOVEMBER

o« “Vl er M Slial gjeng (tør VI -m. Dile nn&kara SITier I 115“pilSnCrC j

gynnelsen av sentrum ut som en lav, tilårskommen liten slum. Et folkehav møter oss. Det er visst en form for gate fest, vi kaver oss gjennom mengden, gjennom Aveni da Mem de Sa i håp om å finne vår mann. Det er lite

melig. Lovløsheten rår, den lille bakken, Rua Trotonio Regadces, er i aften en elv av menneskepiss. Vi befinner oss i Rua Joaquim Silva, ved Escadaria Selarön, den kjente trappen bestående av fliser fra hele verden, sist sett i Snoops “Beautiful”-video. Det vrimler, alle snakker med alle, vi er en integrert del av dette kollektive rølpet. En gammal liten homse er fryktelig opptatt av brystkasser, han kan minne om en mørk utgave av tidligere NHO-direktør

med prostituerte og dumme hvite menn. Kjenner du et hankjønn som har vært i Rio, har vedkommende garantert satt bena sine her. Vanen tro setter vi oss imidlertid utenfor, - disse ølselgerne kan ofte tilby plaststoler - ser på horene og kundene deres, på de potensielle ranerne, på jentene som ikke har ordnet seg noe, på de livredde ungpjokkene som en stund trodde de var mestersjekkere. Vi er en snål gjeng der vi sitter: Pils-pushere, “venner” av disse, et par taxisjåfører og to-tre gledespiker med dårlig tannstell. Samtidig står sola opp på Copacabana, den varmer, brenner, gir liv. Det blir en fin dag i dag også. Det er vanskelig å legge seg i en by som denne. I et vær som dette! Vi har et pretensiøst prosjekt. Vi styrker oss på øl, på byens guddommelige skjønnhet, på vår ungdommelige utforskertrang og livslyst. La oss fange denne byen! La oss gripe dens uutgrunnelige vesen! Vi har bestemt oss for å klatre opp til Jesus-statuen. Et vanninnkjøp, en taxitur senere befinner vi oss ved foten av fjellet Corcovado (direkte översatt, “pukkelrygg”) i Parca Lage. Her kan man ta huset Instituto Nacional de Belas Artes i skue, også dette en location fra Snoops “Beautiful". En parkansatt sikkerhetsvakt er svært skeptisk til vårt forehavende, måler oss opp og ned, men hjelper oss til slutt med å peke ut starten på en eller annen rute. 710 høydemeter senere, balansebalanse rende over små fosser, dukkende under kratt, hengheng . i . i , . I:. ,, i 1,1 cli iH Iril/Löcl/inncn cnm f rxUt&r ende i røtter, når vi til slutt trikkeskinnen som frakter folk opp til turistattraksjonen. Vi setter oss på taket av en strømboks, det er kun få meter igjen, vi vil være alene. Sittende der, dinglende med bena over Rio, endeløst, funklende Atlanterhav og fjelltopper har du et vidunderlig rundskue. Det må være et av verdens mest majestetiske, mest takknemlige syn, intet mindre. Og vi har vært heldige; denne morgenen er tindrende klar. Helt oppe ved statuen nyter vi en kjærkommen acai, ser turens første japser i flokk og lar oss overraske over at Jesus-statuen faktisk ser ganske liten ut til å være verdens største. Og det er ikke til å komme utenom, statuen er et utmerket symbol, et bilde på Rio de Janeiro og den brasilianske folkeinnstilling: De to åpne armer. Å bo rett ved tidligere nevnte Copacabana Palace uten å gå inn, er historieløst, slurvete og ikke så reint lite tufsete. Med brunch, øl og vann på sinnet drosjer vi ned fra Corcovado, mot det såkalt ærverdige hotellet. Overrasket over å i det hele tatt slippe inn - det begynner å nærme seg tretti timer siden jeg sov sist tar vi turen mot hotellets basseng. Skjermet fra byens ståk nyter de priviligerte her sola, hverandre, drinker og all frukt, friske kluter, og annet de mange tjenerne umerkelig måtte bringe de upåvirkede trynenene deres - slik de alltid har gjort. Det ser en smule kjedelig ut. Club Sandwichen vi betaler en brasiliansk bruktbil for, er imidlertid gudesendt. Ciabatta- og aioli-helvetet som rår hjemme blir snart et vagt minne. Denne er som den skal, og ble til alt overmål levert med sånn funny Donald Duck-aktig lokk over seg, hvite hansker: “voila!" Kompisen min sovner til slutt over et sølvfat med stett og petit fours som fulgte kaffen. Det ser, omgivelsene tatt i betraktning, uhyre dekadent ut. Rikmannsopiater, resignasjon og manglende evne til å glede seg over livet. Folk lar ham (naturligvis) i fred. _

1 T. T7;

gjftKf

T- A

'

rr A-',,

"Safe

* > '

Virkeligheten begynner dessuten etter hvert å få et noe forblommet preg; stemmer blir fjerne, ting virker drømmeaktig, det er på tide å få litt hvile. Jeg tar far vel med de to nybyggere, løper opp på hotellrommet, tar på meg badeshorts, smører meg pliktskyldig inn, tømmer lommene for alt som måtte hete verdisaker, vimser ned blant fattigfolket på i dag overfylte Copacabana, stuper ut i havet og deretter ut i tung, drømmeløs søvn. Når jeg våkner er jeg solbrent, kald, har hodepine og føler meg som et hvitt, skrøpelig ut skudd, langt pokkerivold over på feil banehalvdel. Enda et bad, hotellsengen og fem minutter av en dubbet dokumentar om irsk pophistorie, blir redningen. Det er blitt mørkt igjen på vår vei ut til IVluseu de Arte Modema. Taxisjåføren er gammel og rar som steik til hverdags, påstår han er fra Bordeaux, drar fram et visittkort med påskriften "bonjour!” Og apropos taxinæringen, her er et tips: Brasil har en ikke ubetydelig bilproduksjon. De lager blant annet Volkswagen. Men tror du deres modeller ligner våre? Neppe. De er spinkle som blikkboks, dørene er flor lette. Du avslører deg kjapt som en nyankommet gringo om du smeller igjen døren slik du er vant til. Du ødelegger jo nesten bilen til din arme taxisjåfør, misbilligelsene lar ikke vente på seg. På vår vei passe m rer vi monumentet over Brasils falne fra annen verdenskrig. Brasil var det eneste søramerikanske landet som deltok, og som Norges allierte, må vite. Med sitt postmodernistiske utseende ligger dette samtidskunstmuseet like ved siden av, og ved nordenden av Parque de Flamengo. Det er nokså skuffende. Vi er blitt lovet en spennende kino. Stengt, Samlingene inne i hovedmuseet er heller ikke overveldende. Museet brant riktignok for 25 år siden, sto re deler av verkene gikk tapt, men det er vel ikke


i 1. 2. Crocobeach, 3. Pirata 1 Hotel Hotel Golden Golden Tulip Tulip late late Plaza, Plaza, Avenida Avenida Beira Beira Mar Mar 4753. 4753.2. Crocobeach, Av. Av. Zezé Zezé Diogo, Diogo. 3125. 3125.3. Pirata *1 Bar, 4. Zippi Bar, Rua Rua dos dos Tabajaras, Tabajaras, 325. 325.4. Zippi Bar, Bar, Iracema. Iracema. 5. 5. Kapital, Kapital, Iracema. Iracema. 6. 6. Lancaster Lancaster Othon Othon Hotel Hotel Rio Rio De De JaJaneiro, Av.atlantica Av.atlantica 1470. Balcony Bar, Bar, Avenue Avenue Atlåntica, Atlåntica, 1424. 8. A praca NS NS de de Paz, Paz, Rua Rua J. J. Angelica. II neiro, 1470. 7. 7. Balcony 1424.8. A praca Angelica 9. 9 Madame Butterfly, Butterfly, Rua Rua Baråo Baråo da da Torre 472. 10. Forum, Forum, Rua Rua Baraö Baraö da da Torre 422. 11. Esplanada Esplanada Grill, Grill, Rua Rua Madame Torre 472.10. Torre 422.11. Baraö da da Torre Torre 600.12. 600. 12. Gula Gula Gula, Gula, Rua Rua Anibal Anibal de de Mendonca Mendonca 132.13. 132. 13. Fit, Fit, Rua Rua Anibal Anibal de de Mendonca Mendonca 127. 127. || Baraö 14. Mil Frutas, Rua Garcia DTWilla D'Avilla 134A. 15. Alessandra & Fredrico Cafe, Rua Garcia D’Avilla DTWilla 130. 130.16. 16. BaII zaar 17. Shop 18. Oscimar zaar Café, Café, Rua Rua Baraö Baraö da da Torre, Torre, 538. 538.17. Shop 126, 126, Rua Rua Visconde Visconde de de Pirajå Pirajå 580. 580.18. Oscimar Versolato, Versolato, Rua Rua Baraö da Torre 280. 280.19. 19. Osklen, Rua Maria Quitéria, 85.20. 85. 20. Forum de Ipanema, Rua Visconde de Pirajå *" 351 21. H. Stern, Rua Garcia D’Avilla DTWilla 113 22. Livraria Da Travessa, Rua Visconde de Pirajå 572 23. Gilson | Martins, Rua Visconde de Pirajå 462 24. Musicale, Rua Visconde de Pirajå 483 25. Bar kicé Sucos, Av. NS de Copacabana 1033 26. Bar Djalma, Rua Djamla Ulrich 109 27. Da Silva, Rua Baraö da Torre. 340 IS 28. Antiquarius, Rua Rua Aristides Aristides Espinola Espinola 19. 29. Itahy, Itahy, Rua Rua Baraö Baraö da da Torre Pax, Rua Rua Maria Maria Quitéria Quitéria 28. Antiquarius, 19. 29. Torre 334. 334. 30. 30. Pax, 99 31. Clube De De Raphais, Raphais, Av. Av. Mem Mem de de Så Så 59/61 59/61 32. 32. Escadaria Escadaria Selarön, krysset Rua Rua Joaquim 99 31. Clube Selarön, krysset Joaquim Silva/Rua Silva/Rua Manuell Caeneiro. Caeneiro. 33. 33. Help, Help, Av. Av. Atlåntica 3432. 34. Cristo Cristo Redentor, Redentor, Corcovado. Corcovado. 35. 35. Instituto Instituto Nacional Nacional de de ** Manuell Atlantica 3432.34. 37. Monumento NaciNaci | Belas Artes, Parca Lage. 36. Museu de Arte Moderna, Av. Infante Dom Henrique 85. 37 onal Aos Aos Mortos Mortos Da Da IIII Guerra Guerra Mundial, Mundial, Av. Av. Infante Infante Dom Dom Henrique Henrique 75. 75. 38. 38. Museu de Arte Arte Contemporanea Contemporanea onal Museu de |de Niteröi, Mirante da Boa Viagem. 39. Museumsbutikk, Av. Infante Dom Henrique 85.40. 85. 40. Rio Sul, Rua -- Lauro 41. Zuka, 42. Carlota, 43. Melt, Lauro Muller Muller 116. 116.41. Zuka, Rua Rua Dias Dias Ferreira Ferreira 233. 233.42. Carlota, Rua Rua Dias Dias Ferreira Ferreira 64. 64.43. Melt, Rua Rua Rita Rita Lu Ludolf dolf 47A. 47A. 44. 44. Guapo Guapo Loco, Loco, Av. Av. general general San San Martin Martin 1011. 1011. 45. 45. Clipper, Clipper, Rua Rua Carlos Carlos Gois Gois 263. 263. 46. 46. Manguaca Manguaca Av.. Epitåcio Pessoa 1484. | Bar, Rua Carlos Gois 261. 47. Emporio, Rua Maria Quitéria 37. 48. Prelude, Av

1 J * p| l

-w

jÉL

,jfe> ' jjÉL

pi W*

-

SL

aRg |H

J I J 1 I

jR •' '' •' ' ffj&K

J I | J

mm.~ xgÅR m BBBimPi

J I |

H /Tf Jgj| HBÉÉäjjj; 'c„ MLfc. JRE: RHHBHHRR jf JR-.-

.

aå JkjMHMii

*” j^RRBP

HHHHB Kr JHlV' JM*** Jf rJBF

M $Æm ÆF J? 'såØ WJF WJm

jm Jm j jÉl»

|L ’ ,w~

•"*

| DREAMTRAVEL Chr. Michelsensgt. 2 0568 Oslo, tlf +47 23 22 90 70, www.dreamtravel.no L — -a — — — — — — — — — — — — — — — « — — derfor hele andre etasje i ar er tom og nedstøvet? Selve bygningen er forsavidt fin. men forfallet er tiltagende. Ved djevelens verk vaigte vi dette museet i

ler og komplimenterer. De blir stående ubesvart. Hun er kjapt pa banen, ikke like blid na: “You Americans are so fucking selfconscious. But I care as much for

stedet for Niemeyers arkitektoniske visjon, hans mesjPjMTJj terverk. det romskipaktige Museu de Arte Clli Contemporanea de Niteröi, og na er det for

you as I care for my own shitl!” I lun blir geleidet vekk av en venninne. Det svir litt. Personalet pa klubben Prelude ved Lagao

sent. I ren apati finner vi oss seiv plutselig døsende rundt innpå museets fullstendig betydnings-

veit ikke hva godt de kan gjøre for oss. Lokalet er stappfullt, men vi har likevel minst en servitør

yj lose designsjappe. Vi vurderer a sjekke ut det sjukt enorme kjøpesenteret Rio Sul i Botafogo pa vei hjemover igjen, men gir faen.

hver, de har satt opp store skilt med "reservert" på bordet som pa förunderlig vis ble ledig da vi entret lokalet, og de serverer (den allerede betalte) ølen vår i

Leblon er en annen bydel, samt strand, som i likhet med sin nabo Ipanema gir ct noksa kjølig velstående,

champange-kjølere. Hver gang jeg i mørket skal notere noe kjapt, holder en tjener en tent lighter opp

trygt og rolig preg. Pa tross av dette, eller kanskje nettopp derfor, har flere hele familier av pappeskebe-

ved siden av blokken, bukker og ynker seg. Det er naturligvis forjævlig. Det bare øker distansen til resten

boere funnet roen der. Det har også flere av byens bedre restauranter, klubber og barer. Rua Dias Ferre>ra er virkelig gaten å oppsøke i så måte. Igjen bestyrket av vår språkmektige norske venn har vi funnet

av gjestene på det unge, tilsynelatende hip hop-baserte utestedet. Dei danner seg dessuten en slags linje med jenter ved nabobordet, et utvalg. De sitter litt vel mistenkelig på utstilling, men hva veit vel jeg? Noe

•TI veien til Zuka, etter sigende noe av det mest Ul cutting edge du finner i byen for tida, med en

riktig må betjeningen imidlertid ha gjort: Vi blir der i timesvis, vi kom i gryningen. Mot slutten står tretten

beryktet chef. Utmerkelsene pryder utsiden, mens den smakfullt designede, persiennepregede restauranten har en snål, frisk luft: Fjelluft, det lukter av Glittertind! Vi drikker en god, kraftig argentinsk syrah og spiser mat av høy internasjonal klasse for drøye nor-

servitører og ser på oss fire drikke opp sakte, sluntre inn på toalettet, sette oss ned igjen, ta en ny drink, de eneste menneskene som er i lokalet. Stakkars folk, når vi går ut er det blitt høylys dag. De bøffa oss ikke for en real.

ske hundrelappen per hovedrett. Stedet befolkes, tilsynelatende, av flotte slanke tretti år gamle kvinner med dyre klær og tannregulering - perfekte representanter for det kroppsfikserte Brasil, og deres ulikear-

AlAfttn ctllflfa» rCrrflri"CICrCll ® liKKCøj ClttAl* floCA AlftfAlfnAlcAl*

tede beilere. Den nesten rå, cashewnøtt-crusta tunfisken min er så mør at kniven omtrent detter gjennom og ned på sengen av potetstappe most

„ ,ICre 0»l*l«iVnei5er, dVSårilG 1 ©t f0ri°VlC@l1(lG ® "

med pepperrot. Retten er presentert på en så kunstferdig måte at det føles som et overtramp å gjøre

tGHIDOi Vl fffll* Vltfi Gt Hdll Gr m

innhogg i den. Atlanter-havstorsken med pistasjsaus og ikke minst det honningglasérte andebrystet er også himmelsk. Alle rettene fremviser en kreativitet, en utforskertrang som faktisk virker, noen har tenkt for deg, og de har tenkt godt! Vi ser oss dessverre nødt til å stå over marshmallowbruléen til dessert,

utilnærmGlig, faren er en

£.JiHUaBPi K i 11

m

1Rp§J|

Æ|y| \

'/HRLJ9 jRaRj||

Cg J^^RRfÉRRp"

-fm

jRRRÄ.''* Rf*

jwjjL

*’*%

JF Bfp!

|l f,RRR^^RL'JRRH||R må RRHRRRRRg/ J|P

"4 'ÆtåjM

jtftjfål!

RS',^ . MlMMÉk

»V; *•

*M ,""'"e

R f- **»

£ J»;

'|^^^^^RRRE^ I p w

-gt •

StOr pOlltllCGTi Irøn HaT SGlV °,. • gan inn i politikken.

«sjangler overveldet forbi naborestauranten Carlota, valgt til en av verdens 50 mest spennende restauranter av Conde Nast Traveller. Vel, det får bli en annen gang. På klubben Melt i nærheten skal det visstnok henge ut modeller, selvfølgelig må vi bort og ta en titt! Det koster, som forventet, nokså mye å komme inn og stedet er fullt av mer eller mindre til-

Utenfor, ved motorveien, ved midtrabatten like i nærheten av innsjøen Lagao skjer det igjen: Denne rare gjengdannelsen, de åpne armene, alle er på samme lag. Før vi vet ordet av det star vi sammen med en enorm neger i altfor knapp, skitten, mørk dress. Han trikser med en fotball, er god. En liten fyr i kaki-klær er også med, en eller annen har selvfølgelig noe øl å

talende mennesker, men musikken stinker og stedet er ikke på langt nær så jålete som vi hadde håpet. Etter åha gitt DJ’en både en andre og tredje sjanse or-

seige, noen folk ien gammal folkevognbuss stopper, et eldre par dukker opp, en underbetalt purk med crossmotorsykkel og Smith & Wesson i beltet likeså,

ker vi ikke mer; det er ikke ørens lyd å få, bare tre år gammel ynkverdig dance. Hva faen er det med disse folka? Så mye bra musikk og så danser de til dette fjolleriet? Jeg løper alene inn på Guapo Loco |U hvilket betyr "kul gærning” eller noe, for å

alle drikker vi øl, fester, hoier, hilser og omfavner hverandre langs en motorvei, tidlig en søndag morgen. En Ferrari Modena ruller opp, brøler ved siden av oss. Ut dingler det en fyr som knapt ser ut som han er i stand til ågå på toalettet seiv. Tettsittende øyne, flatt

sjekke trøkket. Her er det amerikansk kommersiell hiphop, ungt og dritings, spy i dassene. Vil alle som maser om ‘norsk drikkekultur og kontinentale drikkevaner" vennligst holde kjeft? Vi tramper videre mot Clipper, en lokal botequim der du kan finne alt mulig av mennesker og tidvis en og annen nasjonal fotballhelt. Her er det imidlertid stengt, fol-

bakhue og foroverlent, stivbent gange. Han bøtter nedpå med øl, klemmer og står i, setter seg av og til inn for å skrike på tomgang med sine tolv sylindre. Noen startkabler må lånes borttil en iskrembil, han lille i kaki har fått snusen iat jeg skal skrive en artikkei, insisterer på åfå navnet sitt i saken. Joda, jeg lover. Ferrari-eieren stikker, etter flere omfavnelser, av-

kemengden har beveget seg inn vegg i vegg, på •Ta Manguaca Bar. Vi drikker øl av plastglass, en UJ full fyr namedropper Edvard Grieg. Drosjesjåføren vår på vei til Emporio er et funn. Han er svart, to meter og ti, har turbo, kjørehansker og blæster kvinnelig, hard, nydelig brasiliansk R&B på bilstereoen. Både blinklysene og ryggelysene har han fått til å blinke konstant, han er et kjørende diskotek, en gledesspreder, en hverdagshelt, en solstråle. Emporio er et forholdsvis rocka sted, her er det flust med velmenende ungdom, akademiske kunnskaper, Foo Fighters og engelskferdigheter Det er et visst studentpreg; det blir lissom alltid det med dansingtil rock. En ung, søt, fordrukken jente med nyveiv-look kommer med tilnærmelser, blunker, smi-

gårde iet forrykende tempo. Vi får vite at han er utilnærmelig, faren er en stor politiker, han har seiv gått inn i politikken. Jøsses. Idet vi setter oss inn i en taxi idet min venn slår av taksameteret, idet vi blir kastet ut, idet folk er på vei til jobb, registrerer jeg at 48 timer i Rio er omme. Og jada, jeg er en mann av mitt ord: Navnet til khakientusiasten Carlo Salus står nå trykket i en publikasjon, og det langt, langt vekk der oppe i nord. Tenk det. S

I I

*FaJ Wjf f I I -z-’ v- g- % fif lif MW m BH

'au B

Sil

W fmm

M

.\jjpBB| Jj| —‘‘I „1 jÉ f SHB |3 » J

wSBSSk

* W Bk" mmm 1 m

m

l

vIk

i

" HHHHflHBBHB

f k f om

J

* J I _”t É1 I m >f i '*1;

BBMi|r'y‘T~ÉF'| ISf * 4 'l |w,

H

WJ k må ij Bf

W

'JUS £ 1 —f«-®-*ByB 1M\* Jm

H

gß' M '** ''^y^BBBBBHI^S F1s % F k IgåiSff:- 1 ’’ ~

' .'T

||

i

; ?'

NATT&DAG / NOVEMBER 29


Verdens flotteste strender (kåret av Lonely Planet)

jf ;«

"y,

Vi har charter og rutefly til NATAL og FORTALEZA hele året (direkte fra Lisboa - 7 timer og 8,5 direkte fra Amsterdam.)

Priser fra under kr. 10.000 for 14 dager med opphold fra Oslo.

www.dreamtravel.no

j Brnsileks^ertm

%3lå||lL.

Tlf ‘ 33 32 76 66 Faks. 33 32 64 54

Neptunsvei 1 3150 Tolvsrød E-post info@dreamtravel.no

Norges største leverandør av reiser til Brasil og Sør Amerika

m


5S:

'

D Vi PRESIDENT BUSH er jo ikke sikre i skrivende stund, men er det virkelig noen som tror noe annet?

gHf '* x

jåO&k

V,vv.;-:}

«b® Det er masse mat som ikke er like godt som man skulle tro. Villsvin for eksempel, det ser helt fantastisk ut i Asterix, men smaker sjelden mer enn helt greit. Men sä har du en annen type mat. Den som smaker sa utrolig mye bedre enn noen skulle tro. Fuck fårikål, høsten vår smaker av elg.

SPRUKKEN Magne, Paul IDYLL og Morten snakker ikke sammen, Magne og Paul har plaget hverandre i 20 ar. Herborg Kråkevik og Kenneth Sivertsen var ikke det harmo-

|HK’

niske paret vi alle trodde de var likevel. For en tøyte. Ryktene om at Hedmarks egen homsepatrulje, Alf Prøysen, er den egentlige faren til kong Harald. Dyneløftere som er lei av Knut Hamsun har hatt en bra

W1'

ATi%Éta|jÉ

||flnÉ

’ *

. M

“HERLIG POLITISK UKORREKT” Det skjer ting i det etablerte kultur-Norge. Det

I

"herlig” politisk ukorrekte er nå en hedersbetegnelse, noe man streber mot, en kvalitet i seg seiv. I en dustemail vi fikk fra femtiåringene i Bergen Internasjonale Filmfestival ble begrepet brukt som eneste begrunneise om vinnerfilmen. Sist vi bladde i ungdommelige Spirit var en hel spalte brukt til å slenge dritt om feite pakkiskjerringer som spyr ut unger og ikke flytter seg i gata. Det er politisk korrekt å være politisk ukorrekt og politisk ukorrekt å være politisk korrekt. For et

,,

|Bp|p|

1aHK

jævla mas. Q lim De kidsa, de kidsa. Ordet på gata er at limsniffing er tilbake igjen. Det er jommen ikke godt å si hvorfor, seiv kidsa vet vel at det er livsfarlig, og ikke er det spesielt gøy heller.

’¥Sl|j§P i

NORSKPRODUSERT DRAMA PÅ TV Detersåflautatdeterfascinerende.såfascinerende at vi nesten liker det. Og den der skoleserien de sender på NRK har kultpotensiale som faen. Alle ingrediensene er jo der; dialektforvirring, rockeverksted, utilpass ungdom og utilpasse teaterskue-

i

J||

V'

J

'

'

I1E5TEI1 SKVTERR1GER RU HESTER DPROMPEBOT Hva gjør folk når de er på utesteder egentlig? Jo, de går rundt og fiser! Bassen dundrer så ingen merker om jeg letter litt på trykket? Å joda. Etter røykeloven foreslår vi straffesanksjonert forbud, bøteleggelse, kanskje et slags prikkbelastningssystem.

[

TEKST MARIUS LIEN FOTO NIKLAS LELLO -På det andre møtet vårt spurte Matias Faldbakken: “Hva er det egentlig dere

oppsto. For det var mange som var nærmest fornærma. Fordi det var så vagt. Vagt, joda, det virker unektelig ganske vagt. En bunke halv-unge kulturnestorer

ens formidlende funksjon. - Noe av det beste med prosjektet, er at veldig mange arbeider som ikke har blitt presentert på denne måten før, nå har fått en fin plass å vise seg på. Boken krever at man tar

Nå er svaret her, i hvert fall nesten. Lena Ulven snakker om forarbeidet til antologien Nesten!, som föreligger medio november. Ulven er, sammen med Anna B. Jenssen og Lars Laumann, redaktør for antologien. Bidragsyterne er mange, noenogtredve kjente og ukjente skikkelser fra norsk kulturliv har levert varene, og Aschehoug betaler moroa. Det bidragsyterne har tilfelles, er at de alle arbeider med en eller annen form for kommunikasjon, tekstlig, musikalsk eller visuell. Og at de er født i 1970 eller senere. Jon Øystein Flink, Bendik Wold, Marte Eknæs, Olaug Nilssen, Anna Martine Nilsen og Pedro Carmona-

hos Aschehoug, med et svakt minne om at de skal “jobbe med begrepet nesten”. Høres ut som et elendig utgangspunkt for en bok. Men dette var noe av poenget. -Vi ville lage en bok ingen noensinne hadde sett før, ikke vi heller. Tanken var at det fantes uttrykk som befant seg utenfor de tradisjonelle rammene kunst og tekst opererer innenfor, uttrykk som vil gjøre seg gjeldende etter som tiden går. Vi ville prøve å fange disse tendensene og uttrykkene på et tidlig tidspunkt Jenssen, som er redaksjonssjef i' Morgenbladet, antyder at redaktørene ønsket å presentere noe som var/er på vei, men som det er vanskelig å gripe fatt

helt annerledes enn mange andre fora der man kan se billedkunst i dag. Samspillet mellom de visuelle og de tekstlige bidragene er viktig for bokens helhetlige funksjon Jenssen understreker at det verken er tekst som akkompagnerer bildene, eller omvendt. - Begge uttrykksformer er likestilt. Den bevegelsen som skjer mellom tekstene og bildene i boka, er ny. Det bidragene snakker om er nytt, og måten de gjør det på er ny Så gjenstår det å se om leserne klarer å øyne revolusjonen. Det er i hvert fall ingen tvil om at Nesten! skiller seg kraftig ut i bokhøsten 2004. Men seiv den som

Alvarez er blant deltakerne. Ulven fortsetter: - Vi la ut ordet nesten som et slags agn. Vi sa ikke noe mer enn det. Vi sa, kom på fest i Aschehoug-villaen. Og der drakk alle seg kjempefulle. Og vi fikk ut den viktige beskjeden: Jobb med begrepet nesten. Det er helt frie tøyler, bare jobb med dette begrepet. Total frihet var altså nøkkelen, men hvor var døren? Lars Laumann, billedkunstner og ansvarlig for nettopp de visuelle bidragene, deriblant Ida Ekblad, Anders Nordby og Lina Viste Grønli, beskriver den umiddelbare reaksjonen blant de inviterte: - Det var ganske interessant driver åmed?” se på Viden svarte: förvirringen “Det vil som vi ikke si”.

i. Hun synes også å mene at folk må gis frihet for at de skal bruke den. - - Hvis folk skal gjøre noe som er helt nytt, så må man gi dem ekstremt mye frihet. Hvis ikke så vil man bare utfolde seg innenfor allerede etablerte rammer. Vi tenkte at hvis man snudde litt på den vanlige måten man lager bok på, så ville vi få en annen type bidrag. Mange mener antologi-redaktører, sammen med rocke-DJs og t-skjortedesignere, hører hjemme øverst på listen over kreative krabater som har funnet sin velfortjente snarvei til historiebøkene. Laumann er imidlertid ydmyk i forhold tilvåkner egen rolle, opp med og ønsker skallebank å vektlPtw etter fest hnk. til egen rolle, og ønsker å vektlegge bok-

har brukt god tid på boken, kan få problemer med å skjønne om redaktørene har nådd sitt mål om å dokumentere noe som ikke er ennå noe som er på vei, og som vil komme en gang i fremtiden. Vidløftig? Jaggu Men etter hvert avslører Ulven hva som egentlig var baktanken med den festen i villaen: -Da vi arrangerte festen håpet vi veldig på at en forfatter og en billedkunstner skulle ligge med hverandre og få barn. Vi ønsket oss det barnet, men det ble boka. ’ Nesten! (Aschehoug) kommer i butikken 17 november seg tid til den. Sånn sett fungerer den

$

NATT&DAG / NOVEMBER 31

j


Han hadde nittitallets beste hip hop-radioshow sammen H med Stretch Armstrong. Han har skrevet vittige tekster om sneakers, old school soul og indie-hip hop, i magasiner og i bokform. Det gamle plateselskapet hans, Kondle ‘Em, ga ut de tøffeste. viktigste, vittigste, fineste, rareste indierapskivene noensinne, og halte dessuten MF Doom ut av alkotåka. Det nye, Fruit Meat, er trivelig det også. I fjor ga han og DJ Spinna ut en vidunderlig samleskive med Stevie Wonder-

........ . f I *0$ i r

ÆESBjB

.

sfe*

.-mmm

/ I

h; V , Blir f, £ ’/. f /

jx

/

F

Éfcå

WFJf WflFÆp r .

:

Ed Rugh and Qptical d Bacteria (Pendulum remix)

Månefisken, lørdag 6. november Kl Du burde være |ævlig glad for at det fortsatt er noen som arrangerer gode, gammeldagse house-kvelder med amerikansk og sjelfult fokus her i byen. Det er i hvert fall vi. Marshall Jeffersons besøk forrige måned var en stor kveld for Ray Coker og hans eksklusive gruppe av dedikerte likesinnede. Denne måneden er kommer det en 8l en S fra Klubb Ra i Gøteborg for å spre det glade budskap med musikk “för själ och hofter". Og Månefisken er jo alltid digg. Samme line up dagen før på Dattera til Hagen, til opplysning

jf wonderbarna i Pendulum. Garrantert fest på gulvet.

Break g§ Locked Out (subhtles) Nytt funn ra ng an 1 j ar °S veldlg smavoksen allerede. Slick produksjon, slem bass og illsinte beats - nammis! j| Go)dje

Tidenes kanskje feteste radioshow i

Blir det fortsatt flere av dem og er dette

“Spread Love” og hans egen

T‘:Tp'H\

w

"

- He he, svenskebestanden går oppo-

är unga, dom är tuffa, och dom bor mitt i

ver, men ikke så voldsomt som for fem-

grisgrendte strøk, mobber “lantisar” og fryder seg stort over at bønda ikke har kule nattklubber, konserter, ordentlige veier og motebutikken Hæ hæ hæ hæl Nå har en gjeng svenske grabbar i Oslo tatt

Oslo fordi nordmenn er utrolig kule, vennlige og inkluderende folk. Du blir fort med i gjengen. Så vi håper på en fiftyfifty-miks med svensker og andre, forteller Mathias. Seiv har han problemer med å sette fing-

ga ri g°Math faT Nyströme :

y

Pumpende og dyp tech-house med et temmelig bredt register og mange hjemmemekka re-edits. Support fra Timeslip-gutta BalErik og

ikke, dette er ikke noe klyse-konsept. Det bor masser av unge svensker i byen og de aller fleste av dem er faktisk bra folk.

J BIÉ

Stockholms-klyser, Olle og Bobbo, “dom

.

, • d 3HH _ . it&åiå

| j'*°'sia (subttiies) Disse gutta fant |gg j ; /\msterdam og for et funn i [\j astyeste basslinja jeg har hørt på lenge jj Kommer på Subtitles tidlig t å

TEKST PETER AMDAM FOTO PETTER GARAAS

V :'"~y;

BB

Sikamikanico, fredag I Da vi i forrige måned skulle forklare at Redanka var fet musikk, nevnte vi blant annet at Desyn Masiello har med Redanka-låter på sitt nye Bedrock-album. Vel, nå kommer han like greit seiv, Mr. Masiello. Seiv om han oppdaget acid house allerede i ‘89 var det ikke før et par år siden han bøma inn i toppligaen. I følge en rørende biografi skyldtes dette en miks-CD han hadde jobbet med iet år som han sendte ut på nettet til alle de rå kara. Nå spiller han ved siden av med folk som Danny Howells, Deep Dish og John Digweed.

Moon, fredag 26. november Gjengen bak Versus gir full gass denne måneden og presenter drum'n'bass i verdensklasse på Moon. Nu:Tone er altså den store attraksjonen, og for de som liker jungelen sin sjelfull, mjuk, pianoklunkende og jazz-glasert vil elske denne karen her. En av Hospital Records' sterkeste kort, en label som er førende nettopp på den litt mer organiske drum'n’bassen. Nu:Tone-produksjoner det er verdt å merke seg er en smørdigg vri på Lenny Fontanas disco-klassiker

J|p» J ?

Sjekk gjerne ut Hospital-

Photek vs. TeeBee Mercury (photek productions) Vi tok vel ikke helt av, bare nesten, men det ble ganske stramt! Ute neste

Winter Chill.

(mejalheadz)

DAARA J ’ DJ SUNSH,NE’ RAGGABALDER OG

ristad'*og

tøtsj spansk gitar. Det høres unektelig ganske grønnjævlig ut, men på

yj Legacy Subtitles/Port

gleder oss som fy til konserten med Seu Jorge (den brasilianske coveren av David Bowies "Starman” i den kommende Wes Andersonfilmen er helt fantastisk!) tre dager før på samme sted, så hvorfor ikke?

inviterer Stocktowns feteste jockeys og sound systems ned i stua. - For all del, det er ikke noe feil med Oslo. Men jeg tror det kan være bra med / ® , , , ,.. impulser fra Sveriges hovedstad. Mange av de vi booker har minst 15 ars erfaring fra byens mest prestisjefylte klubber og happenings. De veit også at det er gjestene man skal spille for og ikke for coveren, forteller Mathias som kanskje mange kjenner fra før som superivrig bartender på Moon og andre vannhull. Misforstå

gjerne til med gjengen fra Boutique Sportif og en sterk lineup står klar for november. Vi lurer på hva det ultimate Stockholms-anthemet er og Johnny, som „ , , , i . ...... ogsa er DJ, krever betenkmngstid fordi dette dreier seg om alvorlige ting. n halvtime senere tikker det inn en sms. “Latin Kings & Evetron Blender med ‘Blend dom’!”

ØFB M0NKEY BUSINESS:SA NCHO PANZA, NILS Uk NOA, KEVIN FREEMAN WEJBm Sikamikanico, lørdag 20. november Etter tidenes donkey Business med Slacker i oktober er det nok en gang lartfor haraball. Kevin Freeman er en up and coming dimed ambisj0 „ ene , orden Dri#er en egen label kalt Sensei og har lurt Darren Emerson til å pushe seg på Underwater, Sancho Panza er ikke Don Quixotes våpendrager men en jockey som både er rund i kantene og realistisk. Hans største bidrag til denne vidunderlig verden av dansemusikk er en egen flåte på Notting Hill Carnival og han spiller alt fra Tiefschwartz og Snowboy til ultramoderne pump. Her har han blitt pent bedt om elektrohouse og tech. Godeste Nils Noa l'gger °gsa Pa line-up en. Dessuten slipper dem til en kar som heter Øyvind Morken som Monkey-gutta mener er i besittelsae av et stort talent.

fHmen om ijv^mosjone™'611 ° m galehusfunk

Dattera Til Hagen, lørdag 13. november Flere ling kan om Daniel Wang. En ting er at han er

a

f32 NATT&DAG / NOVEMBER

; ,y

S

&r a/(fue// med

IMiiÄliWßlilÄil*

*:

MM DANIEL WANG SP' 1 I

v

eldst.

L !

musikken har han sitt åsi om. - Mjuk hip hop, soul, funk og litt opp mot house. Ikke noe ragga og dancehall, sier han. Første kveld klemte de like

Stockholm Sessions hver torsdag på Livingroom

De

Blå, 5. november QHflr Når hun ikke snakker om mash-ups på Lydverket eller spiller mash-ups på Petre, spiller Elin Sunshine plater. Litt mash-ups såklart, men mye annet fint også. Og når Tungtvann ikke er Tungtvann er de .Raggaba|der og s knall ragga, gjerne sammen med sin svenske

Tobias Lindvall er fra Halstad, men tredjemapn Johnny Ragga er en ekte Stockhplfnare. Fra nå av kjører de Stockholm Sessions hver torsdag på Livingroom og

B

jB|JJ JjTy?

covere, iår kom en nesten like fin en med ny New York-soul. Er det rart vi elsker Bobbito “The Barber" Garcia? Seiv om denne kvelden strengt tatt burde vært pa Bla, han er på en mate skapt for det stedet Men la gå, vi tropper såklart opp i Push-kjellern i kveld.

j

Måg

BRf f§

*

-•

«’

galaskap er mer greia til Wang. Så vidt vi vet er han heller ikke i slekt med Robison deltakeren Kjetil med samme etternavn. Trainspotter-

RICHARD DORFMEISTER ; Kaare Hansen, lørdag 6. november mm Jepp, Richard Dorfmeister hoider på fortsatt. En liten stund På nittitallet så det som om tyskeren var i besittelse av alt som gjorde

legendariske utgivelser bak seg, og en høyst old school-kredibel bakgrunn; fra pappas reggae-soundsystem via raves til drum'n’bass. Mye bass og dubeffekter ikveld altså. Og masse masse trommer, såklart. Large og Tech er residents.

nyeverdeninspirertdubbahousemusikk dritdigg, eller dritkjipt - alt ettersom hvilken side av gjerdet du befant deg på. Han er verdenskjent for sine genredefinemde samlealbum i kompamiskap med makker Kruder. En kjempedyktig dj som har gjestet Norge, og høstet trampeklapp, flere ganger tidvigere. F-Communications møter Verve remixed. Gilles Peterson møter Schengen. Tyskland møter Norge. Storveis.

I I I Fugazl, fredag 26. november Tommy og Gøran, som er en del av Oslo Soul Experience, klarer ikke å vente på den neste allnighteren. Mr. Hip finner sted den siste fredagen i hver måned på Fugazi (tidligere Oppe & Nede), og burde sitte som en keps for alle som er glad i a danse til soul, funk, jazz, latin og andre buskvekster på sjelden vinyl. ~

"

,,

j


MARTE AAS Galleri Wang, til 21. november Dette er første gang Marte Aas har separatutstilling på Galleri Wang, etter å jobbet med fotografi og video av by, boligområder og andre mer eller mindre urbane matriser i en del år nå. Marte Aas må ikke forveksles med sin kjente navnesøster Marte Ås, gift med Peder, en gjenganger i eksamensoppgåvene på eiendoms- og skatterett. Men det anonymiserte i dét navnet kommer tilbake i fotografis form. Til forskjell fra den populære tradisjonen med iscenesatte tablåer og dramatiske narrativer er Aas’ fotografier straight up “kjedelige” og tomme for umiddelbar "mening”. Kjølige bilder fra suburbia vises her i utstillingen “Betwixt and Between” og dokumenterer på et eller annet vis “rom” de fleste kjenner igjen. Kristian Augusts gate 11

ISTHHHHUHj |r Garage Oslo, 17. november Nicke fra The Hellacopters er en norgesvenn god som É,noen, THE menSOLUTION mer enn noe annet er han en musikkvenn. Det er nettopp entusiasme lik denne som er med å fa frem igjen de virkelige talentene i musikkhistorien. I dette tilfellet er det Scott Morgan - en skikkelig juvel. Han er mest kjent som stemmen bak en av tidenes rockelåter “City Slang”, avsender Sonic’s Rendezvouz Band, men aller viktigst, og noe mindre kjent er dog hans band The Rationals, som opererte i Ann Arbor, Michigan - i nabolaget til band som Stooges, MC5 og Up. De hadde en soul/R&B-tilnærming til sen-sekstitallsrocken sin som var svært kraftfull. En hakkandes versjon av "Respect”, med den enda bedre baksiden “Feelin’ Lost” er sjutommeren du absolutt må anskaffe deg. Morgan var ønsket av Blood Sweat & Tears, men valgte å fortsette med sitt eget band, som smuldret opp etter den adskillig mer rødglødende gitarorgien av en debutskive i 1970. At denne ikke finnes på CD er en skandale. Morgan har hatt en rekke band med diverse Detroit-karer opp gjennom årene, de spoler vi forbi. I år kom altså platen Communicate!, med intense og inderlige rock’n’soul-låter gitt ut under prosjektnavnet The Solution. Bandet kom også inn på topp 5 på singellista i Sverige, utrolig nok. Garantert rock action i kjelleren her.

'"W:%

THE ROOTS Rockefeller, 30. november Live hip hop blir ikke bedre enn dette. Organisk samling til venstre for mainstreamen, noe stadig flere føler behovet for. Veteranenes siste album The Tipping Point har vel ikke forandret så mange liv, men inneholder masse snacks likevel. Den gamle skolen har fortsatt mye å lære bort. Det er likevel ikke til å stikke under noesomhelst møbel at deres virkelige forse ligger i konsertlokalet, noe de har bevist for norske fans mang en gang. INTERPOL

• • •

ISiHHHHi • •

Glem den døve boka om a-ha. Noen norsk The Dirt kommer ikke før noen skriver en murstein om Backstreet Girls. Dessverre er det ingen bokplaner så vidt oss bekjent, men masse annet stas er planlagt i anledning høstens tjueårsjubileum. Bare hør: de første skivene tilgjengelig for første gang på femten år, i remastra utgåver, et boxset til jul og en heidundrandes konsertfest med masse hemmelige gjester på Rockefeller den 13. november. AC/DC og andre rockband er langt mer enn et emblem på overprisede vintage t-skjorter du kan kjøpe på Tea Room, det er dette bandet, med de mildt sagt uforlignelige Baarliebrødrene som dobbeltloko motiv, levende beviser på. Backstreet er faktisk en Oslo-institusjon fullt på høyde med Skeid, Tryvann stårnet, Stein Mehren eller Holmenkollbakken, så når vi sier OBLIGATORISK opp møte her, så mener vi det. "Tha Realness” som Mobb Deep ville sagt det....

f Museet for samtidskunst, til 2. januar Definitivt en av høstens viktigste norske utstillinger. Bjørgeengen er sannsynligvis vår fremste videokunstner, og her har han endelig blitt viet godt med plass. Utstillingen spenner fra tidlig nittitall og helt frem til i dag og det er ikke barnemat vi serveres. I motsetning til hva man er blitt vant med av videokunst er Bjørgeengens ribbet for narrativitet og går helt inn på videomateriens subatomære nivå. Derfor virker kunsten hans også ganske så fremmed og kompromissløs. Helt fabelaktig er det ene hele rommet hvor kunstneren har fått fråtse i seneste LED-panelteknologi fra belgiske Braco, visstnok for millioner av euro, som tar hans stringente meditasjoner fra 2002s "Flicker”-serie til nye høyder. Verdt å nevne er også samabeidet med musikeren Mare Ribot, som også jobber med Tom Waits, "Grasp”, der Ribots støyende gitarer skrur seg direkte inn i Bjørgeengens New York studio. Bankplassen 4

r

% Ufil

** t

2

SKATV AWARDS UTSTILLING UKS Galleri, fra 29. oktotber til 7. november Verden elsker prisutdelinger, ser du. Bare tenk på alt oppstusset milelangt under pari Nordic Music Awards fikk. Kunst-verdenen derimot, i hvert fall ikke her i landet, har ikke vært like flinke til å feire seg seiv med prisdryss, seiv om den alltid har hatt lyst til å bli sett. Et par karer fra Kunstakademiet har tenkt å reise kjerringa og klemmer til med SKATV Awards. Fredag den 29. oktober vil det bli delt ut priser for 90-tallets beste alternative galleri, dagens beste alternative visningssteder, beste mobile visningskonsepter, beste magasin, samt en ærespris til noen som har gjort mye godt for norsk kunst Lakkegata 55 D

p Av Carl Frode Tiller, regi: Tyra Tennessen. I rollene: Pål Sverre Hagen, Marika Enstad, Per Frisch . Spilles på Scene 2 Éspå Det SKRÅNINGA Norske Teatret 2.-6. november. På oppfordring fra Tyra Tønnessen har Carl Frode Tiller dramatisert debutromanen sin for teater og lagt grunnlaget for en av årets mest originale teaterforestillinger. Et problem med alle adaptasjoner er at man som seer har lett for å sammenligne med boka. Tidvis får man også følelsen av at denne forestillingen oppsummerer scener fra romanen. Som helhet kommer den likevel godt ut av det med et presist lydbilde, god timing, velsmurt regi og koreografi, uvanlig stilsikker scenografi og lyssetting, og et fortellergrep som nesten aldri benyttes i så seriøse scenefortellinger. Hovedpersonen, som er innlagt på en institusjon, opptrer som en slags regissør når han projiserer opplevelsene sine over på psykologen og sykepleieren. Distansen til stoffet blir større. BELOW THE BELT Av Richard Dresser, regi: Morten Cranner. I rollene: Mads Ousdal, Trond Espen Seim, Jon Øigarden. Spilles på Torshovteatret 13., 16.-20., 23.-27., 30. november. Dette er den andre av i alt åtte forestillinger med det trehodete trollet som for tiden råder grunnen på Oslos fineste scene. Stykket de spiller er nokså enkelt anlagt, et moderne blackbox-skuespill i forlengelsen av Beckett-tradisjonen. Tre menn jobber som kontrollører i en fabrikk. Ingen vet hva navnet på den er eller hva den produserer. Herfrå spinner konfliktene seg ut fra mistanker og svik. Dagny Drage Kleiva har scenografien. Regien er ved Morten Cranner, som blant annet har Risk og en del andre bra radioteateroppsetninger på samvittigheten. HURRA FOR ANDERSEN Av Knut Nærum m. fl., regi: Alex Scherpf. Med Rune Andersen og Espen Beranek Holm, G.T. Ugland og Odd Erik Ognedal. Spilles på Latter på Aker Brygge 4.-6., 10.-13., 17.-20., 24.-27. november. Dette showet er det vel umulig å forbli uvitende om hvis man ikke er både døv og blind. Det har gått for fulle hus i Kristiansand, men er stadig i endring i forhold til hva som skjer i nyhetsbildet. For dette er typisk revy med parodier og sangnumre om dagsaktuelle ting. Kjip sjanger kan man kanskje si, men til gjengjeld er standarden høy nok. Rune Andersen har også et spesielt talent, særlig til å imitere.

Silje Breivik, Martha Kjøn/en, Anne £ Kokkinn, Lars Brunborg URegi: LarsHivju. Øyno.Musikk: I rollene: Skjærstad, Dieserud, Kristofer LarsRobert Pedersen. SpillesHanne 3.-7., 10.-14. november. Grusomhetens Teater er en gruppe som kjører i et stadig smalere sidespor i norsk teater. Mens institusjonsteatrene ofte fyrer med Ibsen og Tsjekhov, fyrer Grusomhetens Teater for det meste med Antonin Artaud og en eller annen tekst de kan spinne fritt rundt. I årets forestilling har de latt seg inspirere av et obskurt evangelium, som ble funnet i Egypt i 1945. Det handler om erkjennelse og selvinnsikt, noe gruppa ikke identifiserer med den kristne kirke. Det dreier seg altså ikke her om nyfrelste avantgardisten men et forsøk på å gjøre en eller annen tidlig Jesuskronikør til avantgardist. CHININDREST TAKE-AWAY Av og med Dood Pard (NL). Spilles på Store scene på Black Box Teater 6.-7. november. I Nederland har teatret opplevd en nokså stor oppsplintring. Det finnes en drøss av frie grupper, og seiv om ikke alle når et for stort publikum, lager de mange interessante forestillinger. Dood Pard er fra Amsterdam og ble stiftet i 1993. Opprinnelig drev de med performance, og fra dette har de utviklet et typisk avantgarde sceneuttrykk med fri lek med roller, lydbilder og levende bilder. De er uttalt politiske med humor og bitre sting som midler, noe som også gjelder for denne forestillingen.

1

I ø

THOMASEVANGELIET

PAINTINGS For et par år siden hadde Galleri K en nydelig utstilling kalt H Galleri K, fra 14. november desember “Ten Photographers med tilen19. rekke internasjonale toppnavn som Gursky, Höfer, Demand osv. Denne utstillingens fokus er flyttet fra foto til maleri, men kunne like gjerne vært kalt “Ten Painters”, da den som sin fotografiske forgjenger skilter med ti internasjonale toppnavn. Judith Eisler, Martin Kippenberger, Michel Majerus, Albert Oehlen, Richard Prince, Daniel Richter, Gerhard Richter, Ji m Shaw, Thaddeus Strode, Christopher Wool. Bjørn Farmanns gate 6

wX

n

'l B Rockefeller, 27. november B New York er mer enn Terror Squad og "Lean Back”, seiv om man kanskje ikke trenger mer enn det nå i høst Disse mørkemenn var en del av den motebladstimulerende rockebølgen som skyllet over verden, eller i alle fall USA og England for to tre år siden, med den sterke debuten Turn On the Bright Lights. Britisk sølepyttpoesi og dissonans er viktig for polet, som særlig setter Joy Division høyt når det skal feires. Andreskiva Antics, som nettopp er sluppet, er ikke mye dårligere, men lener seg noe mer over i melodiøse baner.

KJELL BJØRGEENGEN

* j||jp

TOM SANDBERG j H Galleri Riis, til 21. november Tom Sandberg er noe av en veteran innen norsk fotokunst og har holdt det gående i snart 30 år. Du har garantert sett han før, om det var på hans store retrospektive utstilling på Astrup Fearnley for fire år siden, som sort/hvitt-fotograf av forseggjorte og poetiske tablåer til portetter av komponisten Xenakis eller av Anders Møller og resten av Euroboys i drag. Denne utstillingen består riktignok utelukkende av rykende ferske verker. Sandberg regnes, ikke uten grunn, blant våre aller fremste og kan åpne nye kameralinser ut til fremmede landskap, om det skulle være studier av mennesker eller mennesketomme, konstruerte eller “reelle” rom. Kristian Augusts gate 21

DIZZEE RASCAL Blå, 27. november Uansett om du liker musikken hans eller ikke, historien til Dizzee Rascal er ganske imponerende; på litt over et år har den unge villstyringen fra øst-London gått fra å pushe white-labels til å gi ut et av 2003s mest originale og kritikerbejublede album i Boy in da corner, vinne den mest prestisjetunge Mercury Award, oppvarmingsjobber for folk som Jay-Z og USA-turne med The Streets. I tillegg har han tydeligvis også fått tid til å sette sammen oppfølgeren Showtime som beviser at det rå talentet han utviste på debuten såvisst ikke var en engångsföreteelse. Det er ikke så mange spor av sell-out eller idétørke her. Grime kan man gjerne kalle det, den skitne (mårn du) avarten av UK garage har på kort tid vist seg å bli den reelle britiske hip hop'en.

CARLA BLEY “LOST CHORDS” Cosmopolite, 27. november Hvis du lurer på hvordan Åsne Seierstad kommer til å se ut om tjue år om hun fortsetter det harde jetsetlivet, og ikke skifter luggen og får litt tørrere hår, er Carla Bley et helt greit forslag. Over til viktigere ting: Carlas inntreden i musikken kom da hun møtte den gudsbenådede kanadiske pianisten Paul Bley på sekstitallet, og giftet seg med ham. Hun begynte å konsentrere seg om komposisjon, og har skjenket verden veldig mye vakker og snodig og ikke minst viktig musikk siden. Hennes storband vil utfordre ditt eventuelle inntrykk av Jaga Jazzist som “spennende”. Her i kveld opptrer hun i mindre format med ringrevene Steve Swallow, Andy Sheppard og Billy Drummond. Akkordene finner de kanskje igjen under teppet.

f*—*

Hl

NATT&DAG / NOVEMBER 33 c


ig|§

I

nouerro

F"”i

10 - tÖ

tX&ÆF"

- jå?$^' -j£0* *

O

imPTTOTnr^

ØmSHE

1““ U J ® ømmmm-

% |

jm f V %BBwaMy

,

|

: :'T' ..

aantf' ||jjKZl»la||lliL. aUsajEgPr

* Æ _____ p |i % W

mi

Æ, Ætk

kan nevnes: 1) Klærne du ser på catwalken på Euronews koster jo som regel mer enn en middels god koreansk konebil. 2) De få som har råd gir ofte faen, bruker heller sitt vell av penger på viltjakt, flotte eksemplarer av irsk setter, eller det siste innen idiotisk golf-og golf- og bøttehattmote. Men lyspunkt finnes. Vöga har etterhvert utviklet seg til å bli litt litt av av an en spydspiss spydspiss ii mote-Oslo. mote-Oslo. Her Her får får fashionistas fashionistas av av begge begge kjønn kjønn bli mettet noe av sitt behov. Spesielt om preferansene retter seg mer mot de opprørske opprørske toppdesigneme toppdesigneme enn enn de de rent rent klassiske. klassiske. Men Men du du skal skal trå trå forfor de siktig. Her kan du gå ut, seende ut som Oslos mest sofistikerte, eller du kan rott og slett se ut som en forbanna tåpe. Det er en hårfin balanse mellom mellom det det utspjåka utspjåka dølle dølle og og det det eksperimentvillige eksperimentvillige elegante. elegante. Klærne Klærne kunne dessuten hatt godt av litt luftigere lokaler. Jakker til titusener bør ha P^ass- V°Sa er uansett det nærmeste man kommer high-fashion i denne byen, og en sann institusjon. Godt jobba! Fører merker som: Alexander McQueen, D'Squared, Vivienne Westwood, Levi’s Red, Nike, ’ , D&G ogCostume National. o , ,„oocncmo Bogstadveien 1, tlf 22 60 69 22

Wmm

CT Få\ Tf8f i V 1 ' ' JpL ; MvMK

'.aaui.j.jriy JM jømmsm Vift '1 11 ® MatßWI#T 111 »P ,1 Smmm HA| • BB ''MBfiffiif f i m

% aR>H m jHHI

:v0GA Det finnes alltid de som skal mase om at Norge henger etter på motefronten. Og de har jo et poeng. To grunner

‘‘T: R fpsj

*

V ' n 'i.

TOECSMTOtMmi

| B

- . é,

~ Æ fy: *

Élfe. ftHHP' FOt .A

.

\ m jft Jg\ V| 1

H 1 9n

H HlljjKjlljii:;.

SWO

Hfet. 11

RjlBliJisfta*, Hb. WMM I jb HL

SL jJT Mb

’ ‘p1 ' _

::v• 'IpsVjféftSra 'j§R

A# jp* k.{, & _

£

£ I . JF. % >1 / tvIfrdR || 11 , 4

llnnM

' • * . • • a * * •

, Gla melding til alle .. Mac- og iPod-fantaster der . . , , ,.. , ute: Apple har endelig bestemt seg for at kongeriket Norge er verdig en vaskekte Apple flagship store. Vidunderet åp ner j vika og skal

• bygges på samme lest som • for eksempel den i Soho på • Manhattan. Det betyr at vi fremtiden slipper å dra opp ® til forpulte Mac & Carry på Ullevål for å hente sakene • våre. Digg... ... tidligere Baronen & Baronessen har altså fått nytt navn °g ny identitet. Mens det ligger en café og re« staurant i første etasjen,

SOUL Et navn som förplikter, men så er også Soul kanskje Oslos W_W flotteste jentebutikk. Vindusutstillingene kan minne om noe VfeHØ du vanligvis ser på et annet kontinent, ja, det er i det hele tatt noe litt unorsk over hele sjappa. Men nok drittslenging om Norge nå. En , „ , n . .... ... 1 u i *-u.høsttur langs Bygdøy Alle, en Miu Miu-kape rikere, to husleier fattigere, kan gjøre underverker med humøret til den sureste. Mens hjemlige konkurrenter som Ma skuler mer mot en høstlig, intellektuell New YorkVPa-

* ner snart en klubb 1 an# dre. Klubben har fått det • J°nge navne u e acog •*' ®r seg p Pef 0^ • j' a oss ape a , ep en • Ackles, som var fast inventar a • P ar0[Jen ar°nessen *10ar en øyea ers

ris-stil, ser Soul ut til å ha gluggene smaksmessig vendt mot for eksempel solfylte, fargerike Miami. Sånt kan vi like. Fører merker som: Missioni, Miu Miu, Pucci, Mare Jacobs, Paul&Joe, D&G og Scrupoli. BygdøyAlléZS, W22550013

* ? . : •

SOLE SERVICE Kri Etter en vårsesong der den litt friske, dristige satsingen på Ffl dyrt ble erstattet mer rimelie, røft bas.s3 jåleri, plutselig , . . . „med . 0PP' agg (ar det noe som heter den vanskelige tredjesesongen” nar det gjelder butikker, forresten?) framstar Sole Service i dag mer som et alternativ for motebevisste gutter og jenter som rett og slett vil dresse ned. Og det bør man jo ville i disse dager. Sole Service er fortsatt flaggskipet om streetwear er din greie. Flotte boblejakker med hette er den nye parkasen, og her har de noen jeskla tøffe noen fra North Face! Øy! Kul hjemmeside, forresten! Med bilder av de ansatte og sirlig anmerket under; “ekstrahjelp” og “heltid”. Tsssk. Fører merker som: Stussy, WE, The North Face, Levi’s, Adidas, Puma, Duffer, Nike og Reebok. Oscarsgate 19, tlf 22 59 44 11

* Stortingsgata, for å unngå det verste rasket. Så gjen *ar ea sei a= trekke a' u e ® Sac lykkes voksen-

MB MASSIMO DUTTI Det er nok av jenter som maser om at Zara må komme til. bake. Vel, Massimo Dutti tilhører samme firma, men er hakket hvassere. Fasongsydde, flotte, solide dresser til ham, drakter til henne. Du må blåse mye penger for å få noe av tilnærmet samme kvalitet andre steder. Så har da også butikken blitt en slags H&M for de smått privilegerte. Kø på lørdager! Dette skyldes nok også mye de beint fram nydelige skjortene i vestkantvennlige fargeskalaer mellom rosa og lyseblått. Fritidsklærne er derimot nokså trøtte, men de hopper du glætt over. Av en eller annen grunn en masse bilder av han der Oarl Lewis på veggen. Fører, naturligvis, utelukkende Massimo Dutti. Bogstadv.23, tlf 22 59 89 00 DENIM GALLERY Muligens med unntak av Mango-butikken skal du lete lenge etter gode beveggrunner til å stikke nesa di inn på Oslo City. MlM Men jøsses, her er jo én; nettopp Demm Gallery. Varnergruppen har vel ikkealverden å tilby med sine utallige Carlingser, men denne dongeri-kjenneren er et kjærkomment stoppested under enhver buksejakt, ja, kan faktisk spare deg dyrebare timer som ellers ville vært anvendt velende rundt i mørket. Fører merker som. Acne, Levi s, Evisu, Puma, Hummel, Lacoste, Lee, Nudie og Frank Dandy. Oslo City, Stenersgt 1, tlf 22 17 39 39 i

f 34 NATT&DAG / NOVEMBER

. ..

Tti!TvSeTføre " . , , , ,, ® es eskapet Sltt- Klubban harfbrrestenmngang.Tordenskioldsgate 1 stedet for

. fo|ket ned tj| utellvshelvetet , * sentrum # • # * •

jl flHft ÉÉpf

l • •

I?

• . a!drj en overhørtspalte , utøn e(|er gnnet Qm Natt&Dag-favoritt Onkl-P .Qg a|drj en kjendisfest uten . hgn gn sjne mjnis_ . kandaler. Som oftest ved å ® stjæle et eller annet. På • Nordic MusicAwards klarte “ den fingernemme rapperen # & gno * nQen f|asker . tøren før han • b|e £ av vaktene på . vej ut dørajy| en det er vel J de, som ,r hete poenget? # Eller?

j


\

:d

M

»••

-531

PP

MJT

iHHi

JMBRM

-

1"$g / ''/V, Y,-l

Ék ||||k

ÉHH^i* \ -^W^T^äA^

,, m.11TTTtnrmirgf.v>.. ,v-sr'

WLM åk IVI FOR ÄNGELS & COWBOYS

replay, acne, fomarina, sealkay, we are, combo, secondhand og egendesign.

Ny butikk åpnet i Tatlerhuset, Bogstadveien 11 fr:


... Hm. Var det ikke sjokk isen Caramello som hadde reklameteksten "farlig godt”, og så ble det salmonellautbrudd og alle døde? Kanskje ikke helt slik det forløp, men godt var det i alle fall. Det finnes dogting her på kloden som smaker enda litt bedre. Jan Omdahl (som også er aktuell med a-ha-boka The Swing of Things og evigaktuelle Torgrim Eggen har slått sine pjalter samm en og reist verden rundt på jakt etter gode råvarer. Eller forresten, verdens beste råvarer. Farlig Godt er på mange måter en feiring av det gode liv, og der balanserer de på en hårfin linje mellom fabel aktig livsglede og patetisk levemannfilosofi. Heldigvis for både forfatterne og les erne faller de over på riktig side. Hvert kapittel avsluttes med "Råd & Vink”, og her kommer bokas bruksverdi tilbake i fullt monn: boka snakker ikke over hodet på deg, den er ment for å in spirere. Underveis fabulerer de noe, setter vidunderne i historisk perspektiv, og gir rom for ny innsikt i luksus en. Kapitlene om roquefort, Chateau d’Yquem ogfoie gras er nok til å ta natte søvnen fra en suiten stakkar. Kapitlene om salt og pepper likeså. Fotograf Knut Bry har illustrert boken, som best hører hjemme på nattbord et. Kan vi være med neste gang, vær så snill?...

et. Menyen på Rehmans kan nemlig leses på noen sekunder, fordi den i likhet med alle andre seriøse spisesteder baserer

-V

, ][

'f'

"?

,

REHMANS #

K

FAL"m' MADSERUD GÅRD Her på bruket er vi svært takknemlige for at hvitsnipp-øko nom og irritert nabo Øyvind Spetalen, ikke lyktes i å stikke mer enn noen små kjepper i hjulene for Madserud Gårds kveldsservering. På grunn av det unike miljøet og det ekstremt høye kunnskapsni vået restauratør Tore Namstad har på mat og vin, er Madserud Gård nemlig en av de mest spesielle spiseopplevelsene du får her i byen. Madserud opererer i grenselandet mellom norsk og fransk, moderne og klassisk, og er stedet du like godt kan ta med deg besteforeldrene dine som den daten du absolutt ikke vil at skal gå galt. Her er det stemning nok til atflere generasjoner kan kose seg side om side. Og ryktet Madse rud har fått på seg om at det koster skjorta å være kar her, er relativt ufortjent. En full femretters “Herregårdsmeny” basert på dagens råvarer, med appetittvekker og noe søtt til kaffen klokker inn på 595,-. Eller du kan fortelle hvilket budsjett du er på allerede når du bestiller bord, så slipper du å være redd for at du må tilby deg å ta oppvasken på tampen av kvelden. Madserud tar spesielt skalldyr og fugl på alvor, og på a la carte-menyen får du blant annet velge haneskjellfrikassé (med grønn saker og sitrus) eller hummerravioli (med artiskokker og korallskum med cognac) til forrett. Eller perlehøne på tre måter i høstconsommé med sopp, egg og grønnsaker til hovedrett. Det er noe lunt og trivelig over maten på Madserud, noe voksent som står godt til de herskapelige lokalene og knitringen fra peisen. Et besøk på Madserud er som å ta seg fri fra det stressende bylivet sitt for en kveld. Er du interessert i kunst (også den relativt voksen), gjør du lurt i å også ta turen innom Galleri Brandstrup i andre etasje. Madserud allé 34,22 54 54 22. BALTAZAR Baltazar er restauranten som må ta mye av æren for at Oslofolk endelig har skjønt at italiensk mat er mye mer enn pizza og pasta. Stedet med det rustikke loftslokalet har i alle år vært en Natt&Dag-favoritt, men det er først i det siste at det virkelig har begynt å svinge. Nivået på service, råvarer, vin og smak har nå eskalert til et nivå hvor det er vanskelig å forestille seg at det kan bli noe særlig bedre. Hvis du og VISA-kortet ditt er klar for en matopplevelse utenom det vanlige, anbefaler vi "La Tavola Del Cuoco”, eller "kokkens bord” som det heter på godt norsk. Denne kommer som en fem- eller seks-retter og består av dagens småretter, dagens pasta eller risotto, dagens fisk og/eller dagens kjøtt, et utvalg italiensk ost pluss dagens dessert til slutt. Vinanbefalingene, som er hentet fra en obskønt velassortert vinliste, sitt er som en kule. Hver gang. Dronningens gate 27,23 35 70 60. YLAJALI Ylajali er gourmetflaggskipet i klubb- og utesteds-gruppen med steder som Arakataka, Tekehtopa, Bar Babylon og Kastanjen på samvittighefen. Ylajali er oppkalt etter drømmeprinsessen i Hamsuns Sutt, i boka bor Ihun i samme bygning. Og de tre stuene med gipsstukkatur og noen gedigne oljemalerier gir faktisk et visst historisk sus til restauranten. Ylajali legger vekt på måltidet som en helhetsopplevelse og gjør seg flid med å kunne tilby relativt eksklusive vinpakker til en relativt behagelig pris. Du får valget mellom en tre-, fem-, eller sjuretter. Kjøkkensjef Anders Sjøblom er inspirert av mattradisjoner fra Frankrike og middelhavsområdene, men med et sterkt norsk preg på råvareutvalget. Vi startet med østers med hvit balsamicovinaigrette og en helt tørr og digg champagne fra André Clouet. Etter en confisert gjørs

yiw

.

!

! i

m m

#

indiske steder pleier å ha, vil du bli skuffog hvitløk er også en publikumsfavoritt. Vi kjenner noen som spiser den annenhver

Man burde oftere være skeptisk til folk som maser om å rendyrke ting. Rockabilly-dudesa som gnir smør i håret og musikere som insisterer på å spille jazz akkurat som Miles Davis gjorde på begynnelsen av 60-tallet, har mye til felles med religiøse og politiske busemenn: De er redde for å miste kon-

dag. Prisene er det ingenting a si pa. Man §e av rattena balanserer rundt 50,kronersmerket. Noe som er uvanlig for steder med et ordentlig kjøkken, Rehmans er e " av de fa Løkka-restaurantene vi forlater med et fornøyd smi1 om munnen y like fullt: Vi aner at

trollen, og dermed frykter de alt som ikke er formatert, alt som representerer noe annet enn det de kjenner til. Purister er rett og slett noe skikkelig herk. Det meste ... 7, i >... . ou. av den ondskapen som har blitt begatt F. . . , ...... b . u opp igjennom historien, har blitt begått

det f "\er f§a På ,nne " for ko ?Sf norsk-md.sk crossover. Konseptet hadde kanskJ e hatt f°dt av abk satt enda mer £ spissen - SV-kv,nner burde jo kunne tåle bade det ene og det andre. Pa en rett .. ,. . , ., , som Mango chicken kunne vi for ek. , .... , , .. sempel ønske oss litt mer fantasi i presentasjonen og litt mer offensiv krydring. „ ’.. , f . . , , t> Kanskje det var noe sånt personalet . , seiv ogsa følte da vi for en tid tilbake var .. . . , , , , ., , vitne til et pizzabud som snek seg lydløst , , inn fra gaten på vei mot kjøkkenet med , . , , . , to rykende ferske pizzaer under armen, 00 Ferska! Seilduksgata 15, 22 38 51 16. °

b , . , ...... Rehmans er den minst puristiske ind. . . , .„ , „ , , iske restauranten i Oslo. Og dermed en .. .. qp. , ... . , ° Natt&Dag-favoritt i utgangspunktet. Sted,o ,.14-1 et apnet dørene for hele ni ar siden og er , .... , . o . . blitt et Løkka-landemerke nesten pa linje , r .. ... , F . med Fru Hagen. Lokalene er fremdeles , ... .. . . . ... under utvikling, og i løpet av et halvt års tid planlegger man å utvide med enda noen flere sitteplasser.

med chevrekrem, ble vi tatt på sengen av en russisk rødbetesuppe med

pepperrotkrem. Og i stedet for vin, sto det nå tsjekkisk øl og vodka på bordet. Det er den typen overraskelser vi kan sette pris på. Hovedretten var vaktel med foie gras, balsamicoglacé og pommes Anna. Godt hjulpet av en elegant Bourgogne Rouge, hadde hovedretten en lun smak av .......... ... .. , .... , . høst. Men det skulle vise seg at kjøkkenet ogsa hadde spart pa noe av kruttet helt til slutt: Pasjonsfrukt-créme brulée med hvit sjokoiadeis fikk to tommeler opp fra hele bordet og frenetisk gravevirksomhet ned ide små glassene for å sikre seg absolutt hver eneste lille rest av smak.

* • ® • 8 * • ’ ;

Mats Larsson, en svenske som har ti år i Spania på baken, er mannen som har fått den svette oppgave det er å fylle skoOQPQ ene til selveste Terje Ness, noe vi på Natt&Dag mener at han langt på vei får til. Larsson har allerede proklamert en forkjærlighet for . . , , ... . , .. . . , norske ravarer som fugl og vilt, og med en fortid som veggis har mannen enorme kunnskaper om hva naturen har åby på. Det kan for eksempel gi seg utslag iat han danderer tallerkenene sine med spiselige blomster, eller at han bruker bark til å røyke kjøtt med. Vi lot oss imponere av en sjelden kompleksitet i både smak og presentasjon: seiv de minste entréene var like sammensatte som andres hovedretter. Og samtfige retter på menyen var så estetisk lagt opp at vi hadde dårlig ° , ,, . f, „ . . , m , .,, , samvittighet fordi vi satte gaffelen i dem. Noe av glamourfaktoren har . ®..„. . ,, , , , , , , kanskje blitt borte med Ness, men det er maten vi kommer for, er det , ikke? Oro er nem ig fremde es stedet for ekstraordinære matopplevelser, . men snippen er blitt løsere og miljøet hakket mer menneskelig. Tordenskiolds gate 6A,23 01 02 40.

• nY® versi°1',en ay Cosmo * p° iaai Ia erenre e ••atilfelle Vika, den e på e Maison opp ra?°® ag pa emai i • flere maneder, uten sa mye • , t 8 som en r° ae [I™ pa on °’_ I var egare a .°r 0X1nes • e eren spi ei° 0 an * Uke godt med seg en klub • er| s Technics 1210-plate ® spi ere ganske riktig: det gikk noen • • dager, og pengene var inne . o r.j • pa konto. Hedersmannen • , , ..... .... ., • leverte pliktskyldig inn plate . spj|| eren dagen etter trans • aksjonen

l :||j

H

m H

mer om penger og utep s nn ' t IV' er\ 1 '®ere ea alS en , ?en oxn®s ar e , , .. , , freelance-DJ. Med andre ord „ ar h 3S? 3 P°S pa na u er som eaer nar, e s a ’ nemlig etter endt spillejobb. Så var ikke

CMdlir^ Kom og besøk oss i våre trivelige lokaler på Sankthanshaugen. Vi serverer mat og drikke til hyggelige priser. I vår matsal har vi ca 45 sitteplasser og den kan reserveres til bursdager, julebord o.l. Det er ingen leie for lokalet. Åpningstider 12.00 - 01.00 alle dager.

Med en personlig trener finner du motivasjonen til å komme i form. Gjennom trening får du overskudd til å takle stress og arbeidspress. Ta kontakt på tlf: 96 23 14 *7 •

www.personligtrener.org

dUe flføi yCade. fiå @ot'tete (tye Nye Colletts Café Colletsgate 33 0169 Oslo Tlf..' 22 60 19 29 www.coliettscaf6.no

f 36 NATT&DAG / NOVEMBER

]


... er du lei av å åpne dørALEX SUSH1 en til et deprimerende kjølegj|kv| S|j|l Alex Sushi er oppkalt etter filipineren Alex Cabiao, en marin skap liver eneste morgen? l&sllli som utvilsornt hadde vunnet norgesmesterskap i sushi derLa ess hviske deg et ord i som det fantes noe slikt. Nøyaktig liva som gjør at rå fisk oret: “Magma". I Ijertebarnet smaker så godt her at Alex ifølge en britisk avis lager den beste sushien til kjendis-restauratør Sonia utenfor Japan, kan diskuteres, men vi tipper del har å gjøre med beinLee har nemlig satt igang harde krav til råvarer og en vilje til å strekke sushibegrepet lenger enn med en ganske imponerandre. I stedet for å plukke bit for bit fra den store omfattende menyen, ende a la oarle frokosttilbud. gjør du lurest i å bestille en av de fire ferdigkomponerte menyene. Da Valgene er mange (engelsk • plukker kokkene de råvarene som til enhvertid er best, og du får overfrokost, helsefrokost etc.) og raskelser underveis i måltidet. Har du lyst til å dra på litt går du for den det føles som et fortjent mest eksklusive “lchiban”-menyen, som fritt översatt betyr “viljen til å stenk av luksus a unnslippe være best". Atmosfæren er avslappet og uformell som seg hor og bør på den lett nervøse og stående en ekte sushibar, til tross for høy vestkant-faktor. Corl Adelers gate 2,22 o frokostbufféen ... 43 99 99. a0 „ o o.,, oo 0

’ . '-'flMlr

J[jKjPßlfe M

, ..

' fj

I Fem kokker på kjøkkenet, fem retter som byttes ut hver dag. Det er filosofien bak restauranten til hotellkongen Petter Stordalen og mesterkokk Ole Johnny Eikefjord. Restaurar i Leik ligger i første etasje på Savoy hotell, men er noe langt mer enn en traust hotellrestaurant. Kjøkkensjef Eikefjord (derav navnet) er opptatt av å bruke de til enhver tid beste råvarene, og det lave antallet retter på menyen sikrer kvalitet til hyggelige priser. Og en treretters til 3lb,- eller femretters til bare 42b.- er nesten gi bort-pris sammenlignet med prisnivået pa enkelte andre av byens gourmet-restauranter. Menyene til Eikefjord er velkomponerte helhetsopplevelser, og ber du om en vinpakke er du alltid i trygge hender. Eik er en av sentrumsrestaurantene med størst plass mellom bordene og dermed velegnet for savel (voksne)

Wå' W&Wi fflkvSsk

j-}-'

.'

iiiiii»mimn»i rr imnaiiim MainiajMiEMaiA«rijrM

||

(M!|y PLAH BAR & RESTAURANT Ä- 9 Nar man setter seg til bords pa en thai-restaurant. vet man MIM sånn omtrent hva man kan forvente seg. Sånn er det ikke på piah Bar & Rstaurant som ligger i den bilfrie delen av Hegdehaugsveien. Plah tar nemlig utgangspunkt i thai-mat, sånn som den kan serveres i Sydney, hvor de klassiske thai-smakene får følge av helt andre RESTAURANTEIK råvarer og moderne tilberedning. Dette er et interessant konsept i norsk sammenheng, siden det rike utvalget av fisk og vilt vi har her til lands gir

i imiiiwmwh-ii.

A_* W " BI ® II#

B |

** A__ I f Tft » «* I"I IT

B

I I

f I

#

.ff J|l| mm» WkM M . fi

Mjfr Lr

jaa, '"W M V M B

I -v

MAISON VIKA Hl* H Maison Vika er et av de få utestedene i Osio som er Mke mye restaurant som klubb. Stedet holder kun åpent på fredager og lørdager, og tanken er at man skal kunne ha et gastro-

I#

•• I |1|

I

nomisk vorspiel før innrykket av festkåte folk setter inn i tolvtiden. matfiloscjfien er Maison Vika et av de få stedene i byen hvor man kan til-

ll Kampen Bistro er en av de minst pretensiøse restaurantene i Oslo, og likevel en av de bedre. Mens de fleste av byens gourmetkokker er villige til ågå over lik for få has på de beste råvarene, har Kampen-kokkene en stikk motsatt tilnærming. Hva er poenget med dyre råvarer hvis 1) ingen har råd til å kjøpe den ferdige maten? 2) ingen smaker forskjell likevel? De fem kompisene som regjerer på Kampen-kjøkkenet konser på solid håndverk og smaksbalanse i

I III ICwv

I I

' -1 H o j 1 Æ&tt # B

fVci.

zjKhiFflltbmÉBH&it *

rJ.\.

I

4Q# f f I ffim I I 1 | Å JR

4

rettene sine, innenfor et budsjett som de fleste av oss tåler. Menyen skiftes ut hver dag, og er du i det frilynte hjørnet kan du bestille dagens overraskelse og la det være opp til kelneren å treffe vinvalg. Den uprespisegjestene. Kampen Bistro vil gjerne være mer enn restaurant. Huset funker som bydelshus og kulturcafé, ujevne mellomrom arrangeres konserter. len heltog nymed smakspalett til de klassiske thailandske krydderne. Moderne

Ä WB.

JEL

lokaler og jazza bakgrunnsmusikk er med på å bygge opp under opplevelsen av en etnisk restaurant som følger sin egen sti. Hegdehaugsveien 22. 22 56 43 00.

i

*

' '• mm - -k, ; -

Fra nå av skal det komme mettede fettsyrer, stekt ost, slapp hvetedeig og kvamlende stavangerdialekt fra kjøkkenet i Kirkeveien 64. Det bekrefter en mistanke vi lenge har hatt: at vestkant-folket det siste tiåret har gjennomgått en veritabel forfallsprosess, at de har degenerert så og si, ned til de solariumsbrunede og hårblekede pizza-gumlerne de fremstår som i dag. Men nok om det: Bar & Restaurant fortjener å gå ned med flagget til topps - noe også alt tyder på at de har til hensikt å gjøre. Verdt et besøk mens du ennå har sjansen. Kirkeveien 64, 22 95 55 45.

!

]’ f,% Mi WÆm «W—Kit

.Lvq|

Æt B>

#Jr fe W RwW

T'

I I

L

9

lill

f|*3.

Ral J

Æm

Live musikk onsdag-torsdag

I

Dj med dansegulv ons-lør Harrys alt på 1 sted!

,rM

- Spihmtppa

NATT&DAG / NOVEMBER 37)


'' Vv; .tj,'.-BS|

7 Æ/F

siSIt

mye tyder på at det kan være for mye penger i omløp i hovedstadens elek tronika-miljø. I hvert fall når det kommer til housepro dusent og nyre-friskus Jann Marius Dahle - bedre kjent som Kango i platesjapper verden over. Da Natt&Dags Olav Brekke Mathisen nylig spilte sin elektropunk-cov erversjon av The Cure-klassikeren “Close To Me", rablet det for Harstadmannen. - Æ, ska signe denn! Æ, ska signe denn! ropte han før han resolutt løp ut til en minibank for å hente cash. To tusen kroner ble deretter dyttet inn i kjeften på Brekke, mens mannen sto og spilte skiver. Så forsvant Kango like fort som han kom. Uten åfå med seg CDen. Det hør- e er med til historien at Brekke våknet opp dagen ® etter med papirkutt i gommen uten å forstå hvor for det lå alt for mange blodige sedler i lomma. Hørte vi noen nevne ordet blodpengerl...

• • e • ® • l •

%

1 ""Ve) 9r Tv*3L-

ifjflffrc* ~

-

i WKSm -i.}jf •: & '

-

TBW *l* ]j

e ,

• •

Wt

CENTRAAL Husker du den Seinfeld-episoden hvor Kramer vil åpne en pizzasjappe der kundene kan steke pizzaen seiv? Tanken bak menyen på Centraal er at gjestene skal kunne sette sammen rettene seiv, basert på variabler som er satt opp av kjøkkenet. Morsomt dersom man er opplagt og i humør til det - litt pes dersom man bare er suiten og vil få maten så fort som mulig. På en brødskive med gratinert chevre kan du for eksempel velge om du vil ha safran-aioli, paprikadressing ell er rødbete-vinaigrette. Og i tillegg får du valget mellom spinatsalat, ovns bakte rotgrønnsaker eller urtesalat. Det samme tilbehøret kan komme på sandwich med brandade (plukkfisk) eller hjemmelaget skinke. Maten er forholdsvis enkelt og moderne utført, og prisene er forbausende lave. En sandwich som du blir god og mett av ligger på beskjedne 65,-. Du får også varmlunch til under hundrelappen (eksempel: roastbeef med varm potetsalat og pepperrotkrem). Eller hva med en purreløksuppe til 85,-? Vår eneste innsigelse går på at det til tider kan være et visst samle båndspreg over maten. Men vi klager ikke, vi bare registrerer. Centraal har ikke blitt den umiddelbare publikumssuksessen som ei erne hadde håpet på da de for et par måneder siden åpnet dørene til det som en gang var Baronen og Baronessen. Kanskje ikke så rart, siden det ikke er så lett å oppdage stedet fra gaten, og de i tillegg ikke har tenkt så mye på markedsføring. Og mens vi venter på at almuen skal oppdage stedet, sitter vi og kroer oss med de innbydende lokalene helt for oss seiv. Stortingsgaten 10, 23 10 33 00.

I I 1j l * i TEKST GAUTE DREVDAL ILLUSTRASJON OLAV BREKKE MATHISEN Utelivs-Oslo har noia. At de brune bulene som har satset på alkoholikere med røyksug sliter, er nå en ting. For gamlingene er kulda blitt et godt argument for å holde seg inne og pumpe sigaretter i eget hjem. Men også nattklubbene lider, I hvert fall dersom man skal tro frustrerte eiere som nå prøver å kvitte seg med leiekontrakter og skjenkebevillinger. Men er det nå så sikkert at det er røykelovens skyld at det går nedover med nattklubbene? Vi tror klubbene like gjerne kan skylde seg seiv. Nedturen begynte nemlig lenge før røykeloven, og av helt andre grunner. Vi må tilbake til storhetstiden på midten av 90-tallet for å forstå hva som har skjedd. Den gang fantes det en rekke klubber som gikk så det suste, opptil syv dager i uka. Det holder å nevne navn som Skansen, HeadOn og Jazid, tre legendariske utesteder med umiddelbar og langvarig suksess. Det disse tre klubbene hadde til felles var at de ble drevet av entusiaster, folk som var mer interessert i musikk og fest enn i penger og vekst. Men det var den gang. De fleste av nattklubbene i Oslo drives i dag av “profesjonelle” bransje- og pengefolk. Og de tenker annerledes. Hvis de tenker i det hele tatt.

dess større sjanse er det for at stedet ditt kommer til å stå tomt hele uka gjennom, bortsett fra et par timer på fredags- og lørdagsnatta. 2. Hvis jeg lager et sted for rikfolk, sier det seg seiv at jeg før eller siden også kommer til å bli rik. - Haha. Hvor tjukk i huet går det an å bli? Rike folk har jobb. De har koner. De har barn. De går ikke på byen flere dager i uka. De har ikke noe “stamsted”. Da stikker de heller en tur til St. Moritz eller Cape Town og går på grisefylla der. 3. Hvis jeg bruker flere mill på fancy innredning kommer resten til å gå av seg seiv.. - Hallo. Det finnes noe som heter “målgruppe” og “musikkprofil”. Det er sånne ting det er lurt å tenke på før du åpner et sted, ikke to måneder etter at du har åpnet dørene og du omsider innser at de eneste stamkundene du har er et par russiske horer som håper på å treffe den samme drita fulle millionæren de ble med hjem etter åpningskvelden. Vi skal ikke nevne navn. Bare nøye oss med å si at over halvparten av klubbene som har åpnet de siste årene mer eller mindre har fulgt modellen over. Da sier det seg seiv at folk blir lei av å gå ut. Nå er et par nye steder under oppseiling. Etter noen telefonsamtaler hvor vi på Natt&Dag har prøvd å komme til bunns i hva man har tenkt at stedet skal være, må

La oss åpne hjernen til en typisk nattklubbeier og se hva han tenker. 1. Dess større sted jeg åpner, dess mer penger er det å tjene. - Din idiot. Dess større sted du åpner,

vi frustrert innse at de samme tabbene er i ferd med å bli begått igjen. Mye tyder på at ingen har lært. Stort skal det være. Flott skal det også være. Og tomt. Tomt skal det visst også være.

BALTAZAR ENOTECA God lunch er vanskelig å finne i sentrum av Oslo. Med Bal tazars nye lunchservering i vinbären er det blitt litt lettere. Baltazar er Oslos desidert mest seriøse italienske spisested, og i vinbären blir de italienske influensene enda tydeligere enn i re stauranten. Maten er enklere og mer tradisjonelt italiensk. Lurer du for eksempel på hvordan ekte polenta skal smake, trenger du ikke å se leng er enn hit. Menyen er liten, men funksjonell. Du får valget mellom dag ens fisk eller dagens kjøtt, i tillegg til enkle retter som ...,... og.... Du kan også plusse på med sideretter som ...,... eller... Stemningen i den lille førsteetasjen er varm og trivelig, ikke minst på grunn av det voldsomme utvalget med vin i hyllene og i glassmonter under gulvet. Så får vi se da, om vi kommer tilbake på jobb i edru tilstand. Dronningensgate 27 (inn gang bak Domkirken), 23 35 70 60.

r. 2 11 jr

i i

PASCAL NASJONALGALLERIET Er Pascal på Nasjonalgalleriet hovedstadens fineste café? Det er i hvert fall få konkurrenter som kan skilte med like flotte lokaler. Inne i et gedigent rom med marmorvegger er det satt opp et mindre rom av gjennomsiktig, rosa glass. Fancy, med andre ord. Pascal Nasjonalgalleriet har ellers samme lunchmeny som de an dre Pascal-filialene, minus et par av de største rettene. Det betyr at du kan velge mellom sandwicher med laks/eggerøre, dobbel kylling/bacon, skinke/marinerte grønnsaker eller tomat/mozzarella. Den overdådige Pascal-burgeren er også å få, i tillegg til de sedvanlige kakene. Hvor lenge siden er det du var på landets viktigste museum? Akkurat, ja. På tide åta turen igjen, tenker vi. Universitetsgata 13,22 11 15 00. KOKOPELLI

a NATT&DAG TEHTERKLUBB

SSk

Teaterklubben inviterer sine medlemmer til overværelse av generalprøven på stykket

JHk

iøB|

gg Æ

"

lH'

Sfr \

Terrorisme på Nationaltheatret, fredag 26. november. Stykker er av ÆKi brødrene Presnjakov som hører med J' i en bølge av unge dramatikere fra Aanye Russland, og har allerede gått

H| HB

sin seiersgang på ulike scener over

Hf

Som medlem i NATT&DAG Teaterklubb får du rabatterte billetter til alle ordinære forestillinger på Nationaltheatret og Torshovteatret. Ønsker du info om medlemskap i

HE

IBB HH allH BL

»

Bl

p38 NATT&DAG / NOVEMBER

Hi

Hi

a Restauranten moderne mat Kokopelli på Majorstua. føltesMen en gang tidene som forandrer en bastion seg, for og konkurransen om å ligge i forkant har hardnet til. Noe av suset har försvunnet fra stedet, uten at vi helt kan sette fingeren på hva det er. Imidlertid holder cafédelen i kjelleren stadig stand. Det finnes nesten ikke noen bedre bakrus-kur enn den berømte Kokopelli-burger en, enten den kommer med kylling eller hamburger. Den hjemmelagede urtemajonesen er en killer, og stashet med de ovnsstekte potetene og de salte, svenske sylteagurkene er det vanskelig å gå lei av. For de lettere dekadente serveres egg og bacon helt frem til 17, og “Kokkens smør brød” med fisk eller kjøtt er heller ikke å forakte. Ingelbr. Knutsøns gate 1, 22 60 33 04.

Bistro Brocante åpnet midt i smørøyet i Thv. Meyers gate med brask og bram for snart to år siden. Man hadde laget B Oslos BISTRO førsteBROCANTE vaskeekte, franske bistro. Siden vi ikke har reket gatelangs i Paris hele livet vårt har vi ikke mulighet til å si så mye om ekthetsgehalten, vi bare konstaterer at kvaliteten på maten harforfalt for hver gang vi har besøkt stedet. Noe også publikum ser ut til å ha fått med seg: lokalene står stadig oftere halvtomme og gjestene føretrekker kaffe og øl fremfor mat. Men lunchen er fremdeles ganske OK: Sandwich med dagens råvarer, tapenade, aioli og olivenolje til 89,- er verdt et forsøk. Samme gjelder dagens suppe til 93,-. Stå over siderett ene som også serveres til lunch - de er fantasiløse og gjør deg bare trist. Thorvald Meyers gate 40, 22 35 68 71.

Teaterklubben, kan du sende oss en mail til teaterklubb@nattogdag.no

~

)


m

mgmi.

.

\ W:M

j

m n

. g.g —_ *n n

|gg | jffi§ ; Iu ..

. v iI

Premiere 18. november!

o PP

9

9


bowl,” synger han på “Undertow” - men han er også én luring. Flott levert, gamle gutt. John Erik Frydenlund

DE LA SOUL The Grind Date (SANCTUARY/BMG)

jj&ååßtef

**.$& >*£& Sfe

m «&

*

V Ilk

«nsHI 5

'^ErrjjBHSfff jmfHBBpfe* jgW|.llllf.B

:

Overflate

I

BERTINE ZETLITZ Rollerskating (EMI) 9 # Dronningen av Frogner-pop, nå % også dronningen av nordisk alvedisco - Zetlitz har funnet seg godt til rette med den tidsriktige retrofuturistiske 80-talls disco-lyden som hun har eksperimentert med i det siste, og med stor suksess på fjorårets definitive gjennombrudd, Sweet Injections. En mindre pretensiøs og mer løssluppen Bertine er det vi nå ser i emminga, og det er jo helt klart et steg i riktig retning. På Roller-

;

skating er pop-magikeren Richard X byttet ut med norske Fred Ball fra Pleasure, for så vidt en lovende pop-magiker han også. Skiva er gjort i studioet hans i London, og singelen “Fake Your Beauty” sementerer inntrykket av en ny Bertine. Jada, den minner om Lipps Incs cheeky 80-talls slager “Funkytown”, og burde være fengende nok til å fylle skoa etter hittene fra det forrige albumet. Bertine snakker mye innhold i intervjuä ene sine. Seiv har jeg litt problemer med

JULIAN BERNTZEN Pictures In The House Where She Lives (vertigo/universal) Det er intet mindre enn en tidsreise unge Berntzen inviterer til på oppfølgeren til debuten, og på den er han ledsaget av bortimot alle avskygninger av Bergensmafiaen. Og han vil sikkert ha med deg også. Jepp, "CONCEPT BY Julian Berntzen" står det i bookleten, og det er i hvert fall et atmosfærisk konsept, med tidskoloritt fra 20-tallet hva angår design og tekster. Musikalsk? Se dét er atskillig mer broket, og røper vel litt om Berntzens ståsted. Jeg mener å huske at han har uttalt at det er Beatles og Mozart (?) som er greia for ham, men han har nok hatt foreldre med en mer variert LP-samling enn som så, kanskje? Uansett så havner han jo midt oppi Harry Nilsson-revivalen, og det er jo ikke så dumt for ham, bortsett fra at dvergen Nilsson ruver i låtskriverterrenget. Det gjør nok ikke Julian B ennå, men han er veldig flink, og dette er så dyktig arrangert og spilt at jeg ikke har det minste å plukke på i så måte. Han er åpenbart stinn av musikalitet, og han har en fin stemme, men etter som den ene konfekten etter den andre glir unna, savner jeg nok litttyggemotstand. Dette er jo erklært nostalgi, og han er hemningsløs i så måte, men det kan kanskje bli litt vel mye vaude-

( 40 NATT&DAG / NOVEMBER

å få grep om dette innholdet; "If you take me out rollerskating, I know everything will be fine” (tittelsporet). Hun fremstår som grundig med tekstene sine, men sier i bunn og grunn nada. Det trenger selvfølgelig ikke ha noe å si, men altfor ofte får jeg følelsen av at hun ikke klarer å formidle noe mer enn noen fengende strofer, og det holder som regel ikke over et helt album uansett om det er “popmusikk” eller ikke. Da skal i så tilfelle produksjonen være eksepsjonelt bra, og det er den heller ikke. Fred Ball leverer for så vidt et godt utgangspunkt med, produksjonen sin. De uptempo disco-låtene er best, her er han åpenbart på hjemmebane, og skrur alt riktig. Verre er det på de roligere låtene hvor Bertine blir stående i sentrum. Da skinner overfladiskheten og den evinnerpåtatte eksentrisiteten så altfor tyde>'g 'gjennom, og Bertine mister med en gang den edgen hun skal ha oss til å tro bun ban Malin Johansen

ville, pastoral engelsk pop og smektende stryk? Han gårfra innslag av "Django-jazz” til gitarløp som kunne vært hentetfra The Move i 1967 ... eller ELO på 80ta11et, kanskje? Berntzen er i sin fulle rett til å dykke ned i svunne tiders estetikk, men neste gang har han kanskje også noe å uttrykke som stammer fra egen erfaring? Fint, men totalt uten kanter eller kontraster. Og det er det jo mange som liker. John Erik Frydenlund

LEONARD COHEN Dear Heather (columbia/Sony) # # Det er ikke så ofte vi gratulerer med fylte 70 år i V N&Ds spalter, men i gode gamle Lennarts tilfelle er det jammen på sin plass. Han har nemlig laget sitt beste album på år og dag, og når han er god, så er han veldig god. Tre år siden Ten New Songs nå, også et fint album, men h er er rapportene fra et innholdsrikt liv så økonomisk men likevel inkluderende formidlet at det kan søkke i folk som er 50 år yngre enn Cohen. Musikalsk er det lite prangende, med klok (og vakker) bruk av dyp, soft sax og vibrafon, mutet trompet og, æh, munnharpe, og det er kvinner han omgir seg med — veteranen Leanne Ungar produserer det meste, og de gamle “koredamene" Sharon Robinson og Anjani Tomas er nå med også på låt-

skriving, produksjon og sang. Og det gjør de fint, seiv om dette gospel light-anslaget aldri har vært blant mine favorittingredi enser på Cohen-skiver. Men tidvis snakker vi salmer her, ja. Hos Lennart har jo alltid hedon isme&Herregud gått hånd i hånd, så også her: det handier om kjærlighet, og det handier om forankring i en tro, eller en nåde. Fyren åpner freidig med å tolke Lord Byron (du vet, romantikeren som påførte et muldyr syfilis på en eller annen gresk øy), men allerede i spor 2 introduseres vi for Heather i tittelen. Hvem hun er, vites ikke, men hun går igjen flere steder her, og det må på et eller annet vis handle om savn: Look at me Heather, synger Coh en, og får svar: Look at me Leonard/look at me/one last time. Vi kan ikke ta for oss låt for låt her, men det er verdt å merke seg f eks. "On that day” (they wounded New York), en klar stillingtagen til tragiske realiteter, videre "To a teacher”, visstnok en tekst fra 1961, som gjerne kan leses som et oppgjør med “guru er” og åndelige anførere: "Did you confuse Messiah and the mirror?” spør Cohen sin "lærer”, Om det nå er åndelig søking eller oppvåkning eller det å komme levende ut av et dypt kjærlighets forhold, Cohen har ord for det, såre, beske og vakre ord. Men ing enting er entydig, derfor slutter også plata med et tjue år gammelt liveopptak av "Tennessee Waltz”, den gamle svisken som her har i behold sin opprinnelige morbiditet, smektende fremført med en ørliten anelse skjevt smil, kanskje, og med et nytt vers fra Cohens hånd. “A chill in my soul/ my heart the shape of/ a begging

Veteranene fra Long Is land vender tilbake med sitt mest helstøpte album siden Stakes Is High (heldigvis skrinla de planene om en album trilogi under Art Official Intelligence-banneret: heldigvis, fordi de første to skivene tross sterke singelkutt ærlig talt stinket), pus sig nok på plateselskapet til pappa’n til Beyonce. Og etter at Dave/Trugoy The Dove (ha ha!) har stjålet showet litt de siste, tja, ni-ti årene, viser Posdnous litt muskler igjen her, og minner oss på at han på en god dag hører hjemme på din personlige tjue beste-MCs-EVER!-liste. Det er én grunn til at dette låter mer vitalt enn det ren fornuft tilsier at det burde. En annen grunn er gjeste artistene og -produsentene. Jeg mener; Ghostface, Madlib, Com mon, J-Dilla, MF Doom. Ekstra morsomt med sistnevnte, som på tross av man lett kan tenke på ham som en slags opphypa und ergrunnsjypling jo faktisk er en halvgammal gubbe som platede buterte rundt samme tid som De La Soul, til alt overmål på en låt produsert av De La Souls gamle husprodusent og "fjerdemedlem” Prince Paul ("Gasface” med 3rd Bass, for å være helt presis). Ja, det var tider det. Og De La Soul og Prince Paul klinger på alle måter langt bedre enn De La Soul og Sean Paul. Hvorfor dukker han opp mot slutten her med det evinnelige gnålet sitt? Jeg som nettopp hadde begynt å like skiva også. Martin Bjørnersen

GÅTE Iselilja (WARNER) Gåte er ikke så originale, men de er dyktige, tror på det de holder på med ogfremfører det med glød og iver, og det er jo fint. Her er i hvert fall ikke noe kalkulert radio- eller pub likumsfrieri (de hevder seiv at alt de vil, er å spille live, og jeg tror dem). Til det er også denne plata, kanskje enda mer enn debuten, såpass skarp i øksehoggene at de ikke kan smugle seg inn i lør dagskosen hos det store VI der ute uten å bli offer for Fjernkon trollen. På den annen side ser jeg ikke hvordan de helt skal bli STORE blant et promiskuøst rock publikum heller. Det er godt mu lig Gåte gir F i det, og det er en sunn innstilling. Men jegfrykter også at å fortsette på denne “huldermystikken” kan bli en møllestein rundt halsen på dem. Av den enkle grunn at det er noen tiår siden det var oppsiktsvekk ende å høre breial gitar og fele i løpet av en og samme halvliter. Hva jeg savner? Tja, en slags lek enhet, kanskje? En taggethet som överskrider de forholdsvis tradi sjonelle rockklisjeene de har be fattet seg med hittil? Jeg tror flere formater, flere uttrykk er tilgjenge lig for denne, eh, gjengen, og det hadde vært moro å høre resultat et. Noen digitale raggarytmer sammen med fela og Gunnhilds stemme, kanskje, i stedet for "rocken”... I mellomtiden: dette er helt fint, det, og sikkert enda finere på konsert, men denne plata vil ikke i seg seiv løfte Gåte videre. PS: Det må nevnes at ny norsk er skreddersydd for disse dramatiske uttrykkene. Hvorfor ikke utforske det sarte enda mer, bygge på rytmen og det fonetiske suget i språket? John Erik Frydenlund

THOM HELL I Love You (Lost Boy/Sonet) I et tilsynelatende overbefolket landskap av myke —' mørkemenn stikker sør lendingen Thomas Helland seg ut. Det er så altfor lett å avfeie

Thom Hell som en also-ran, en temingkastfire-artist, til det er det foråpenbare musikalske kvalitet er. Låtene er knadd med melodi, bittersøtt slik guttene liker det, og stemmen hans er ikke maniert slik sølepyttsangere ofte blir. Han plasserer seg i toppen av det norske mellomskiktet, sam men med Jim Stärk, Tellusalie og The Love Thugs, men med den forskjellen at låtene er mer Pl enn P3 - låter som duetten "I Need Your Love” skriker etter tanta di. Lise Karlsnes virker mer levende her enn hun har gjort noensinne, det er muligens en pekepinn om at hun bør endre lydbildemessig kosthold ved et eventuelt nytt fremstøt i musikk bransjen. Desto bedre er “So you’re leaving”, en nær duett med Marte Wulff. Låtene, arrangementene og fremføringen er alt av meget høy standard. Bandet The Love Connection raserer ikke hotell rommet, men tar i det minste for seg av minibaren. Det er melodi rikt, og referanserikt, fra CSN&Y i “Some guy” til nyere mjukinger som Josh Rouse i “Why do I feel”, med andre ord kysset av vestkyst ens sol. Det er samtidig en klar britisk 60s-inspirasjon. Thom Hell foretrekker å titte bakover etter musikalske åndsfrender, men så lenge han gjør det på dette be snærende viset er også 2004 en fin tid å leve i. Audun Vinger

;j;“i House-musikkens kanskje 8 aller største klassiker får i en organisk og sydländsk

Sunship feat. Warrior Queen Almighty Father (Solid Groove rmx) (CASUAL 12") Two-step med ragga-vokal S fra lovende Warrior Queen I som også er å høre på den i nye The Bug ep’en Moodyman The Private Collection (KDJ PRIVATE 12") Alle skal lage edits nå om dagen, og Private Collection er Moodymans nystartede edit-serie. Her med en småsær versjon av en flott bossa-låt Mylo Drop The Pressure (Glimmer Twins rmx) (BREASTFED 12") Skotske Mylo er det neste store innen klubbmusikken sies det. Glimmer Twins’ hårete rocke-disco-versjon av denne låta er i alle fall rå bra

(LOVE 0.D./BMG)

)| j5v’’V

j

|; overhaling

ILLUMINATION The Poppy Rocks Ufattelig at dette bare er album nr to fra Per v—' Martinsen og Nick Sillitoe, jeg synes de har vært over alt, til alle tider, og det har de vel også, under et eller annet navn. Elektronika-veteraner, altså, som her krysser noen elver og lager et tilnærmet balladealbum, med få heftige rytmer, men med Sillitoes vokal langt fremme, over mer standardoppbygde låter. Jo, det smaker litt av både singer/songwriter og lavmælt indie, men med et distinkt "mas kinelt” skjelett. Det forhindrer ikke at vi får bortimot “Paris, Texas”-gi tarer (“Summertime’s gone by”) og munnspill-innslag, akustisk gi tar (tror jeg, da) med bred rytm isk pensel på “Watercolours”, et av skivas beste spor (sammen med “Phase”), og besnærende små-dub i "Palestine, Texas”. As sosier seiv! Mest av alt er dette et

S

Showcase Vol. 1 (WACKIES Jarrett LP) IWayne f§ Knall reggae fra I Bullwackies wBSBHBBBBBSSSBSBBBBBBt til Presence fra noen år tilbake, All Systems Gone, være en referanse (dette er ment som en kompli ment). Sjekk "Palestine, Texas” og "Phase”, du! John Erik Frydenlund

l£’'V

album som føles både åpent og luftig men likevel varmt, og Sillitoes tekster handler mye om denne kjærligheta du vet. Sillitoe er ingen stor sanger, men den mørke, lett lidende stemmen fungerer fint hele veien her, på “Kool Karma” får han dessuten fin hjelp av Anneli Drecker. Også gjør de altså en versjon av Cat Stevens/Yusuf Islams “Where do the children play”. Hm. Lett snodig, men det funker på et vis. Som gutta seiv har understreket: dette er ikke en chilloutplate (men det siste remiksprosjektet under navnet Chilluminati var da fint, karer?). Men uten å være noen klassiker, er den flott å høre på i enhver forstand, kanskje spesielt i de mørke månedene som kommer. Atmosfærisk kan kanskje skiva

_

JIMMY EAT WORLD Futures (interscope) # # Jimmy Eat Worlds virke y. lige gjennombrudd kom i L—=_l 2001 med Bleed American, et album som senere ble omdøpt til kort og godt Jimmy Eat World som følge av terrorhandlingene 11. september, JEW har hatt mange merke lapper opp gjennom tidene, fra hardtslående punk til emoens nye gullhåp. Katalogisering til side, det viktigste her er at JEW med Futur es beviser at de først og fremst er et drivende godt moderne rocke band. Bandets fjerde album ba lanseres mellom kløktig regisserte midtemporockere, som den vane dannende “Work” og singelen

_J


etcred, som et pubband med ambisjoner om å lage voksenrock. Hør bare på de liksom-soniske gitårene, liksom-marsjerende rytmene, harmonier en Howard Jones verdig, se for deg videoen: vindblåste heier, heroiske lidende positurer, fish'n’chips og fjert i buksa, men den gedigne PAen ute ' Cornwall et sted er visst ikke tilkobla strøm denne gangen heller gitt. Mulig dette er en slags tri-

om sin tilstedeværelse på (amerikansk) TV, Broadway-scenen og profilerte småroller i Hollywood, i den grad at han uten problemer kan dele magasinforsider med David Bowie og denslags. Litt glamour skader som kjent ikke. The New Danger spriker minst like mye som forgjengeren. Dessverre vi rker den også langt mindre gjennomarbeidet. Ca. halvparten av låtene er en slags

butt til 80-tallet, hva som nå måtte gi dem den trangen. Har du lagt merke til at de eneste som gnåler om hvor kule 80-åra var, er folk som enten gikk med bleier den gangen, eller er junkier per dags dato? Eller deltar i “Beat for beat”? Kombinasjoer av dette er vel heller ikke utenkelig. Låttitler som ‘‘1985”, "The love of Richard Nixon” (hm?) og "Glasnost” (heeyyy) kan i hvert fall at disse, ahem, rebellene føler seg “modne” nok til å bli tilbakeskuende. Dette bandet kler definitivt ikke navnet sitt lenger, og de har levert et massivt kjedelig, slitsomt og bent fram pinlig album. For sikkerhets skyld „ , , ,/ er °§sa coverct skikkelig ekkelt, enda det sikkert er silikon eller karamell vi ser, ikke blod. Og det kler jo denne plata. John Erik Frydenlund

traurig nu metal/blues-suppe backet av livebandet Black Jack Johnsom. Som består av veteraner fra både P-funk-gjengen, Bad Brains og husbandet til legendariske Sugarhill Records. uten at det hjelper det dugg. Et gjestespill fra syresoulhelten Shuggie Otis kastes dessuten bort på en kjip gitarsolo. og er nok et bevis på at det ikke alltid hjelper äha med de rette folka, ikke hvis de gjør feil ting på feil låt (se forøvrig: den der Public Enemy/Stephen Stilisduetten fra noen år tilbake). Den andre halvparten er mer streit Brooklyn-hip hop, men dessverre er brorparten av disse produsert av noksagten Minnesota, som X . . gjør sitt beste for a spenne bein på en relativt opplagt og mikrofonkåt Mos. Her gjør faktisk rette folka”, som Kanye West og Psycho Les, en langt bedre figur. Ja ' clet er absolutt noen høyde-

Snøsquatter

MENTAL OVERDRIVE 083

mange nok, og clet er heller i gen definitive låter a la “Universal

Sons of Northern Darkness (nuclear blast/tuba) Essential Immortal.

“Pain” og sobert antrukne ballader i form av høstens kanskje hittil fineste låt, “Drugs or Me”. Amerikanske band av denne typen har ofte en tendens til ågi tenåringsangsten kvalmt mye luft under vingene, men Jimmy Eat World

[TVI Per Ma rtmsen er dobbelt aktuell i disse dager med både ny llluminationskive og eri gjenopplivelse av hans Mental Overdrive-prosjekt. og på nyåret kommer også en samleplate med høydepunkter fra hans karriere som techno-pioner på 90-tallct. Martinsen erklærer seg ferdig med chill-out som han og Nick Sillitoe (lllumination) fikk et slags interna-

den slags skyld “Umi Says” å spore her. Og mens agendaen om å “ta rocken tilbake” i utgångspunktet både er forståelig og nokså sympatisk, nøyde han seg forrige gang med å slå fast at Rolling Stones aldri kan rocke som Nina Simone. Denne gangen er mantraet at platebransjen domineres av gamle, feite, kvasihomofile jøder. Det er riktignok muligens sant. Men det er ikke

tar heldigvis til venstre i rundkjøringen og styrer glatt unna de typiske fallgruvene. Futures fremstår i all hovedsak som et måteholdent og renskåret album der melodiene og stemningene får tale på sine egne premisser, uavhengig av distraherende fiksfakseri og

sjonalt gjennombrudd med, og skal med denne "comeback”skiva tilbake til sine røtter "forward into da future”, mange som er på den baggen om dagen. 083 var hjembyen Tromsøs gamle retningsnummer, og er en henvisning til den gamle Tromsø-

det som er grunnen til at denne plata ikke funker. Eller rocker. Martin Bjørnersen

produksjonsjåleri. Utmerket til regntunge høstkvelder. Torgrim Øyre TALIB KWELI Beautiful Struggle (MrAo.imvi.RSAL) # # Jada, dette er bedre enn skiva til Mos Def. Men han har da i det minste litt haller. Beautiful Struggle er full av følsomme ord om hverdagsliv (t.o.m. kvinners hverdagsliv! Hey!), følsomme soulsamples, følsomme gjesteopptredener fra Mary J. Blige og den obligatoriske “litt-mer-følsomme-enn-vi-pleierå-være-se-vi-er-musikere”-produksjonen til The Neptunes. Det er kort sagt ganske emo. Og velmenende. Men Kweli rappet bedre før. Og den eneste merkbare emosjonelle responsen er at jeg får fryktelig lyst til å høre på

scenen hvor den musikalske dietten besto av Chicago-acid, Detroit-techno, britisk new wave. europeisk elektronisk musikk av ymse slag. og hele den pakka der. Med andre ord, Martinsen har laget et album med kjente og kjære referanser og ikke vesentlig forskjellig fra det han gjorde tidligere. 083 er for all del et upåklagelig håridverk som man kan forvente seg fra en med såpass erfaring som Martinsen. Han har et stødig grep om den kjølige, hypnotiske og flytende techno/elektronika-hybriden sin, trygt plassert et sted mellom dansegulvet og hodetelefonene. Jeg savner likevel friske idéer og innfall; greit nok å gå tilbake til røttene sine, men det skal jo helst være litt fremoverskuende og kontemporært samtidig. Og det er nettopp sistnevnte egenskaper som uteblir på 083. Nyhetsverdi-

noe skikkelig ignorant og øredøvende sørstats-hip hop i stedet,

on pa dette er a tsa ikke sa stor. faktisk så begrenset at jeg nesten

T,

gjerne produsert av Lil Jon. Eller den nye singelen til Crime Mob,

gleder meg mer til den retrospektive skiva som kommer.

Div artister Soul Togethemess 2004

som teen spirit, svette og hoste-

The New Danger

souT-^kaMer01" m °dern

som røkelse og tofu, æsj. Det er litt tåfis, og jeg kommer bare aldri til å gidde å høre på denne igjen. Merkelig så kort tid det tok før vi (hvem? Red anm.) var møkk lei av Kanye West forresten. Martin Bjørnersen

Rundt den tida Mos Def fremifrå Black Star albumet sammen, var det mange som så på unggutten som en slags hip hop-messias. Den positive, ofte livsbejaende innstillingen han la for dagen fremsto som en motvekt mot den materialistiske og kynisk/hedonistiske holdningen som satte sitt preg på liste-hip hop fra den andre halvdelen av nittitallet. I 1999 kom det høyst sprikende, men sett i ettertid allikevel underlig helstøpte Black On Both Sides. Siden har det vært

B (lostmarble) gj Besnærende. grovkverna |f! jazzrusk Wt Div. artister || Dave Godin presents deep ;p soul treasures vol. 4 B (kent/bonnier amigoj B Jaques Derrida, Christopher Reeve, Erik Bye, Dave Godin ...

1 >L%

yBL Jry-

v T

Jimmy Eat World Futures (iNTERseoPt) De nye balladekongene. Aura Noir The Merciless (tykani syndicate/tuba) Even better than the real thing, The Merciless hamler opp med de gamle klassikerne. Enslaved s<9 (TABU/TUBA) Enslaved tøyer strikken enda litt lenger og blir enda litt bedre Terror S uad True Story

§ S i i

f

MANIC STREET PREACHERS Lifeblood (S0NY) # # Hva er det disse gutta holder på med, tro? De 1 har da vitterlig laget noen

~ DIVERSE ARTISTER Nicky Siano’s The Gallery (soul jazz/bonnilr)

IjT fl «B jf

% B

:vip; h yt:'’ 1 ''.'T T: JSfe 'w HH HB BBj H| j|ISb IMb sBp BH- « l|tf|§| §1|| Bp K §£BB|- ||jj|S| 'B I•*' I \ ’MÉm. Ækl%

9KPVI ||I 9 |||flfl|

IT É # \I\ V A

1 f

P jB

'y c \h

| / x jT. «X

jT

vT. T\ l \ r-S< \ l

Z *"yT H-WvX ""fWw wtm f JÉjjAiB % J\I§B

..r>-T~\

NTrZ— k A [ 'v Vl 'K i Jf jV‘ ' \S 8 || \ / lB S /LwÅhH^—^ T•* j8B 1 . A J* 'fjl

y

Jr •' \ V \

]

gHBflBflJflSHMDjHHflBk | \. '{ *» 1 i// /" '* J f/ f lt s J Jp ' /

j J

*

Fy ( BB

‘ * £

"ftjf r f Vj. t. Å LV:-

\ MJ /

/y V f ‘

JBt

a.-

|||||[|||jjjj|j^^ HBr* 1 (h ty] 111 *±Z| 11 Ltj

||| > X H I*. 1LH rB

!

1

// \ Il S j 'tv ? jcv, j 'V.

fikk. 4m -lb Je l_ JR T.TBr

9H IBffåBUm

y H 'i /-JBHBB m Ärn I I I

/f Jl

v.

| asSÉ i

BERTINE ZETLITZ .. , . ROllørSkdtinCJ

LEONARD COHEN , Dfiaf H63th6r

mS^mEliJUääE^iiäåUiäiiMjaiäuLmimSH[^^^^KlSSS£utiåUOi^jiSmßååljUåfUjätji

i

S BHi Bl i"" 1

J

-^9

1

IfgTTTPHtlHMITBBp*h

||

..iSEi£y§&S> É YÄ* ’'fl Æ mm jp# jf

f,¥j

'

'

.'.SeJS m r\irrv

a

|

I

| I

“^ •***. fm

'

EMINEM

\ Wk< i

A PERFECT CIRCLE

tncore

tive

.

Raphael Saadiq as Ray Ray . . ere is on y one s y 4

BHHl ’

jPLÅCEBO

: Django Bates

B|

pl «|j s f|

H WKI

_^ cn

I PLACEBO

.mk'

flHKlÉlf* Æ 1 J ÆQ3” I

MADCON

Once More With Feelingit s All A Madcon i nc t\A firnt “D"U4 (ZL.Uj

1 8

Svein Finnerud Trio

småklassiske poprøffrocksaker

skapene han har vært tilknyttet

/ i l'"" N '

gikk dukken i tur og orden), men

Jf p

men med en forestilling om stre-

mediaprofilen betraktelig gjenn-

.

M: §§

|jfp ff/T §|S|a Ift! flflflt

jWI For cle som ' kkf: matte kjenne til DJ’en Nicky SiL_r_J ano og hans The Galleryklubb, er undertittelen på denne samleren “The Original New York

gjennom åra, men her høres de

l.

«H ||||§f ||§f

Andresen |

NATT&DAG / NOVEMBER 41 ) t’-i’ t.’( •‘ i . r.: H U


Batardes Sensibles (BIG DADA/V2 FRANKRIKE) Spinnville franskmenn postcrunkmodernisme fra elecfrohelvete. Aner ikke om denne skal slippes i Norge engang, men jeg håper da inderlig det.

1

Nytt album (yay!!) i februar (litt lenge til). Fin låt, litt sånn Pacmanmøter-Augustus-Pablo. Gary Wilson Mary Had Brown Hair (STONES THROW/PLAYGROUND) Smile var decent den, men i dette er årets Wilson-

Unfinished Business j

(DefJam/Jive)

|

I # # IJa så var vi her igjen. Samarbeidet mellom den største R&B-artisten og en av de største

{

» I rapperne i verden ble raskt avbrutt sist, da R. Kelly sexskandaler ble offentliggjort (som om ikke alle visste om det fra før). Video ble ikke laget, og promo knapt nok gjort. Kelly har i mellomtiden mot alle odds kommet seg opp i knestående, Levi Henriksen-style, eller vel så det, ja han er vel en større kommersiell suksess enn noensinne. Jigga har på sin side “trukket seg tilbake som rapper”, og er i disse dager ønsket ien sjefrsolle

; j j I f 8 I

Lil Jon & The Eastside Boyz feat. Lil Scrappy What U Gon Do Ferskpressa crunkjuice, med forbehold om begrenset holdbarhet.

: ! i S 1 I 1

i Disco 1973 - 1977” grei å få med seg. For seiv om Siano ikke er like velkjent som Larry Levan og David Mancuso, regnes The Galle ry sammen med Levans Paradise Garage og Mancusos The Loft som de mest innflytelsesrike klubbene i New Yorks yrende undergrunn i discoens glade dag er på 70-tallet. Den ekstroverte Siano tilhørte det man kanskje kan kalle første generasjon av viktige DJs i New York (med bl.a. Mancuso, Francis Grasso, Steve D’Acquisto osv), og sytten år gammel startet han The Gallery i 1973. Dette var før disco het disco, tolvtommeren var ennå ikke gjengs format, og Siano spilte således det som var til gjengelig; skitten soul, funk, rock, gospel og r&b. DJ’enes DJ, som han ble betegnet som, var nok hakket mer kommersiell enn f.eks Mancuso, (Siano spilte også på Studio 54 - før han fikk sparken bl.a. pga et noe usunt forhold til drugs), så dette er mer streit disco enn disco-not-disco, for å si det sånn. Musikalsk sett burde dette uansett treffe midt i hjertet for enhver med et nostalisk for hold til klubbhistorie. Eller for hvem som helst egentlig. Låtut valget på denne samleren er nemlig svært tilgjengelig; iblandet en del litt mer obskure ting får vi kjente folk som Temptations, Loleatta Holloway, Isley Brothers, Supremes osv, men heldigvis ikke bare med deres mest kjente låter slik at vi unngår en kjedelig hit parade. Siano, som de fleste an dre på den tida kan man få inntrykk av, levde svært hardt og måtte til slutt stenge dørene i 77. Malin Johansen

| | I I 3 1 j j I I S Ii

Men hva er nå dette her? Outtakes fra en plate ingen ville ha, samt noe nyinnspillt musikk? En knagg for en innbringende USAturné? De har ikke engang tatt nye coverbilder. Et bilde av Chicago og NYC-skyline er det nærmeste vi kommer nytenking. Unfinished Business er en svært overfladisk utgivelse, mest av alt laget for en kjapp inntjening. Alle er vel enige om at det går an å tjene penger samtidig som man lager vidunderlig og givende musikk Det er nesten bare Trackmasters-produksjoner her, og seiv om de ligger godt i øret må det kunne innvendes at det høres datert ut allerede. Referanser til Cristal virker nå også noe mot sin hensikt i våre dager, oggrunnfølelsen av ord og melodi er LEI IDisse artistene oppleves definitivt bedre hver for seg, men noe av verdi finnes da her. Mest iørefallende er “Break Up (That’s all we do)”, oppløftende 2002stuk. Robert Kelly har, som de fremste soveromspoetene, evnen til åfå libidosnakket til å fremstå som den største lyrikk, ja du får virkelig inntrykk av at han forteller deg noe essensielt om livet og relasjonen mennesker imellom. Det virker som om vi alltid krangler, klager Kelly, men etter kranglinga har vi sex, og av en eller annen grunn føles den som det aller beste. It’s something about the P-U-S-S-Y that keeps a brother in check, even i, innrømmer han. Nydelig. i Def Jam Audun Vinger

V! \ ferdig” da han døde for et snaut år siden, og er altså ikke sammenrasket ræl utgitt for å cashe inn på et trist liv og ditto død. Tvert imot er det noe av det mest helhetiige han har gjort, og smerten det faktisk kan medføre å høre på ES blir ikke mindre av hans skjebne. Det sies at han døde av to knivstikk. Det sies også at han tok sitt eget liv. Hvis begge deler stemmer, er det et konsentrat av den lidelse han har gjennomlevd og formidlet gjennom en liten men sagnomsust produksjon. Fyren var en håpløs junkie i mange år og hadde sine andre indre demoner i tillegg, uten at han noen gang kjørte verken “wasted rock star”- eller selvmedlidenhetsstilen. Til denne dag, altså også på denne skiva, er det de aller mest nedstrippede låtene hans som har grepet meg mest, helt siden “Kili Rock Stars”-albumet i ‘95. Der kommer også hans spinkle men veldig uttrykksfulle stemme best til sin rett. Og låter kunne han: to år etter at han på

ikke nødvendigvis noen riktig lesemåte, det er dessuten irre levant, og inviterer til romantiser ing av junkiemyter og den martrede kunstnersjel. Hvilket Smith seiv altså ikke var opptatt av. Flva får du så høre her? Et midtparti med Elliott på sitt mest nakne og sårbare, fryktelig fint men det kan gjøre deg veldig nedstemt — som vi strever, vi stakkars mennesker! Men han hadde jo også røtter i mer støy ende sfærer, og det er slik det åpner her, med noe som kunne vært en Arthur Lee-låt, og -vokal, Søkkande fint, dette også, uten en eneste kjendis-gjesteopptreden så vidt jeg har funnet ut. Men også i disse høres en pop/rock bevissthet hos ES, som du får i akustisk utkrystallisert form på spor 2. Dermed er egentlig hans univers introdusert, og du får seiv velge dine favoritter, men skaff deg i hvert fall denne plata, som burde vært allemannseie. Og han har altså en backkatalog. John Erik Frydenlund

KRS-albumet sang om “Needle in

ELLIOTT SMITH From A Basement On The Hill (DOMINO/PLAYGROUND)

Det er en glede å kon. statere at den første v posthume utgivelsen med Elliott Smith ikke er blitt lik plyndring i tradisjonell musikk bransje-forstand. Dette materialet skal visstnok ha vært "bortimot

f~42 NATT&DAG / NOVEMBER

"

the hay” og “The white lady loves you more” (med publishingrettighetene på selskapet "Spent Bullets”), ble han Oscar-nominert for filmmusikken til Good Will Hunting. Et slags gjennombrudd det hjalp ham lite. Det er nærliggende å lese musikk og tekster på denne plata som en beretning om et varslet selvmord. Det er

SUM 41 Chuck (island) I ] Derek (eller Biz om du vil) og resten av den canadiske kvartetten viste både med All Killer No Filler og Does This Look Infected? at man behøver ikke sette gitarer i brann

]


og heise ned et tolvfots monster fra lamperiggen for å lage god rockunderholdning. Upretensiøs punk og et par velvalgte metalre

tomt for virkelig gode melodier halweis, og det i et amerikanalandskap som til tider blir litt for mye Petty av det gode. Åpnings-

ferasner kan være en effektiv nok sammensetning i seg seiv. På sitt tredje album Chuck, forøvrig oppkalt etter mannen som reddet gutta ut av kryssilden ien lite hyggelig episode i Kongo, sliter Sum 41 litt med å bryte igjennorn. Formularen er mye den samme som tidligere, men Sum 41 har ikke den samme fortreffeligheten som tidligere. Ganske enkelt, låtene er rett og slett ikke gode nok. Metallica og Iron Maiden er fortsatt tydelig ledestjerner, "The Bitter End” fremstår mer som en Metallica-medley enn et artig apropos og da er kanskje litt av vitsen borte. “No Reason” og "We’re All To Blame" er helt ok, men alt i alt er dette skuffende av Sum 41. Sum 41 var lissom alibiet for at kornmerspønk kan være

sjarmøren “Ain’t seen nothing yet” scorer stort på "Ghost Town"-orgel (jeppl), “Here it is" er en fin låt, men hva er det for slags dødsromantikkoppheng Vang har skaffet seg? Temaet dukker opp igjen i “Mama, l'll get by”: “Mama, l’m strong/l’ll die on my own ..." Hmmm. "Happy” er småsnappy, “Highways of my mind" er en litt urealisert liten perle, hvor gjestevokalisten Ingrid Olava Brænd Eriksen får vist seg ordentlig fram. Følg med den damen! Da er vi kommet til spor 5, hvor jeg gjerne kjøper refrenget “she says she’s happy/he says hes happy too/dam, dam, duh, duh”. Men så fisler det ut, med et lite unntak for “Everyday". Tekstene er ikke spesielt minneverdige, seiv om elet muligens er en del seiv-

TEEBEE Presents The Legacy (Subtitles/Port Azur/Tuba) ~Z a Med unntak av noen spredte innslag i støvete bass en usynynlig sjanger i den norske offentligheten. Men betyr det at det ikke foregår noe? Seivfølgelig ikke. Vestlendingen Torgeir Byrknes har begge beina godt plantet i det som etter sigende er verdens hardesle musikkmiljø, med et hierarki de færreste tør åta i nærmere øyensyn. langt mindre bli en del av. Som produsent og som DJ kart

er som “clouds keep on buming/wheels keep on turning" er det ikke hvem som helst gitt a bli tatt alvorlig med. Sympatisk fyr og sympatisk prosjekt, men det holder ikke helt i mål for denne (muligens lett blaserte) lyder. John Erik Frydenlund GARY WILSON Mary Had Brown Hair ;sionls throw'pias/pi aygroumd) | # # | Ärets mest uventede comeback? Gary Wilson ' spilte inn albumet You Think You Really Know Me i kjelleren ti! forcldrene sine på midten

BtSI

~|

~V D-^®2p*sPj» vsm I

ff É fl

-

** V,

1/

, m Ai

~ Elliott Smith prom /\ Basement On The /-//// (dumino/playground) Det meste her er strålende.

åI Jf im

jT

|

Z L.

l*.

B

'jfl

. V t?'./W

fwti f

§

Leonard Cohen Dear Heather <S0NY)

Raphael Saadiq Chic Like You ™ y erak ern sa ra. rk. 7nn ,. ' e,n ... • _, T J6 ™ ' 0I ' Dec no 5“™ P Tokyo 1994 Denne b| jr |eg aldri for gamma , ti |. Eller omvendt

•«uuaaS&i&Vt:**:! WJ'C'

1 tfj&mW

ingsjenters utilnærmelighet og/eller iboende ondskap. Det er lukten av forråtnet lebestift og morgentåka over en småby i New England, for a parafrasere et slags dikt som står inne i omslaget, Åpne (bane)sår fra en over gjennomsmttlig traumatisk ungdomstid, som fortsatt blør, seiv tretti ar senere. Dette er ikke noen kunstnerisk “renselsesprosess". indiekids og melankolimillionærer kan få ha sin katharsis i fred. Det

Petter Molvær er framme med hønnet på et kutt også, men fortvil ikke - det er inget pompøst konseptalbum av den grunn. Musikken skal fungere like godt i headsettet som ute på klubb, og mye av det hardeste skytset kan dermed spares. På bonusdisken opplever vi også D/en Teebee, live in the mix med eget materiale, to Numark platespillere med Shure-pickup, og en Numark mixer - og vanntette skills. Her er det selvfølgelig noe mer massivt. Audun Vinger VIDAR VANG & THE NORTHERN MEN Stand Up Straight (S0NY)

oppnå en nærmest mytisk status. Litt fordi det var så vanskelig å oppdrive, men mest fordi tiden endelig hadde innhentet den innestengte kjellerjazzfunken og den desperate tenåringsangsten på You Think .... Og når han nå, for første gang på nærmere tjue år slipper nytt materiale, låter det på samme tid akkurat som før, helt tidsriktig og som musikk fra et parallellt univers. Trommemaskinene og stemmeforvrengningstriksene minner riktignok litt om gammel Ween. av alle ting. Men ellers plasserer dette seg et sted i midten mellom Wilsons to ledestjerner John Cage og Dion (& The Great Pretender" vet du), pluss/minus noen utbrudd av slick, men forskrudd jazzfunk. Et

er muligens det etterhvert velkjente dykket ned i mørke og dype farvann, men uten noe medbrakt kart til tilbakeveien. Nei, prosjektet til Wilson fremstår ikke som særlig sunt, men desto mer fascinerende. Jeg innser såklart at denne teksten neppe gjør deg klokere på hva dette egentlig dreier seg om. Du må nesten høre det seiv, og seiv da er jeg slettes ikke sikker på at du vil like det. Men det hjelper kanskje litt hvis du har et traumatisk og angstfylt forhold til det motsatte kjønn. Jeg vil uansett hevde at dette er årets i særklasse skumleste popalbum. Og

I# # j Vidar Vang kan nok rette ryggen over sin oppfølger I 1 til Rodeo, men noen medalje blir det dessverre ikke på ham. Det starter bra, men går

sted mellom tyggegummipop. seksualforbryterfunk og performancekunst, om du vil. Mens tekstene fortsatt kretser rundt rural fremmedgjøring, og tenår-

M -»*#

pfe I «BA .

jg

Z

I ! f

zW

I / ! r”!9

Lars yvinnerbäck Vatten under broarna (univfrsal) I mangel av nytt fra Thomas Andersson-Wij.

av syttitallet en gang, og trykket opp rundt tusen eksemplararer pa egenhånd. Etter et par års fomlende forsøk på å slå gjennom pa klubbscenen i New York og noen temmelig brutale avslag fra platemogulene i Los Angeles, forsvant han rett og slett. Når han for en to ars tid siden ble “gjen funnet" bak disken på en pornosjappe, og bak tangentene på et restaurantband. i California et sted, hadde albumet rukket å

jf

'BtBBBtBM/m

-

åmM

.& H

j f

,%-x 'd :

|||||B| <,

“fint". Martin Bjørnersen

r\ 3 ,

(

åt

! JOHN ERIK

han absolutt rangeres blant de største, og han nyter gigantisk respekt for sine sofistikerte og supertighte produksjonen Han er vel også den eneste nordmann som kan bære en turkis velourtrenmgsdress med verdighet. Og apropos verdighet: Det er i det hele tatt lite tut og kjør her. Teebee er en mann som vet å frem heve nyansene i musikken sin. Her kan vi velte oss i digg vokal og stringent fremtidsfunk. Nils

j

*

B9HH

J

, ...,y

.

,

NATT&DAG / NOVEMBER 43^|


Ill

HhHI

'

armene og sier bitch resten av kvelden. Gisle Normann Melhus

Stavanger 2005

id"

JwHfKi -4

jp ’

B|

,^gt

DRTIISPIIIPRIHUOR! Spalten der vi linker dataspill og filosofi og av til jazz. Denne gang: Forholdet mellom Master Chief og Cortana i Halo: Combat Evolved.

f

Halo var kanskje det første storspillet til Xbox, og svært mange gleder seg til oppfølgeren som lanseres den 11. november. Din legemliggjørelse i dette spillet en cyborg-super-soldat ved navn Master Chief, den eneste gjenværende av sitt slag. Ditt oppdrag er å redde en kunstig intelligens (et slags dataprogram som er smartere enn deg) ved navn Cortana fra å falle i fiendens hender. Cortana innehar nemlig en uhorvelig mengde kunnskap, og de onde og fanatisk religiøse romvesenene vil bruke denne kunnskapen til å utslette menneskerasen. Cortana laster seg opp og blir en del av cyborgens (din) bevissthet. En slags intern sidekick som underveis forsyner deg med informasjon om hvor du bør gå til enhver tid og hva du bør gjøre. En stemme i hodet ditt, men altså en positiv sådan. Det kan være naturlig å lese Cortana som en representasjon av overjeget: den delen av sinnet ditt som ifølge Freud-skolen innen psykologien fungerer som din samvittighet og rettleder. Jacques Lacan sier at overjeget er en internalisert versjon av faren din. Enkelt sagt blir vi som små barn vant til at faren vår bestemmer over oss, han er loven. Overjeget er en slags

underbevisst del av bevisstheten vår som tar over den rollen etterhvert. Men Cortana er en kvinne, og skal man følge Lacan må hun altså tolkes som en internalisert mor. Denne vrien er noe av det som gjør Halo interessant som samfunnskommentar, noe vi straks kommer tilbake til. Tospannet Cortana-Master Chief kan også forstås som en klassisk kultur/naturmotsetning. Halo er en brutal verden preget av alles kamp mot alle - ikke ulik den naturtilstanden filosofen Hobbes beskriver. Men kulturen og dannelsen finnes: i form av Cortana. Imidlertid kan hun bare ivareta sin (kulturens) eksistens gjennom at hun kontrollerer en voldsinstans, nemlig Master Chief. Slik er jo også de fleste stater bygd opp, bortsett fra de hippiene drømte om. Men vi kan også se omrisset av en mer tidsaktuell samfunnskommentar: I en samtid hvor kvinnelige lederegenskaper stadig oftere blir framhevet som overlegne, er Cortana et forbilde, samtidig som det antydes en mannsrolle hvor mannen er henvist til tungt fysisk arbeid og transportbransjen, Men legg merke til at Cortana ikke bare er kvinne - men også i bunn og grunn en maskin. Vi ser altså omrisset av en mangefasettert analyse av moderne sosio-økonomiske strukturer og tendenser, som det blir stadig viktigere at vi tar stilling til.

man selvfølgelig ikke tape med denne oppskriften. Det er ikke sa rart at spillgiganten EA og hip

I gUUbådH HH

THIS IS FOOTBALL 2005 FIFA FOOTBALL 2005 PRO EVOLUTION SOCCER 4 FIFA FOOTBALL 2005 Fotball, PS2, Xbox, GC, PC 989 Sports, Konami, EA Sports II __ II lalle fall (• all* • |Inokå Det er i ..ILT! all* .11 velge gå velge ii for for den den som som ønsker ønsker åågå vinteren i møte med et nyinnkjøpt fotballspill. This is fooball-serien har eksistert siden 2002. 2004 årgangen var ikke så verst, men det er litt skuffende å konstatere at det er gjort få eller ingen forbedringer på årets modell. Spilleme beveger seg rart, og gjør ganske dumme ting. Skryt for norske kommentarer, bare synd at disse tydeligvis er produsert på en vernet bedrift også godt som aldri har noen sammenheng med hva som skjer på banen. Det morsomste er fremdeles at det finnes en egen knapp for stygt spill og filming, og det er jo egentlig lite flatterende for selve fotballaspektet vedJl F. Pro Evolution Soccer har bestandig vært den kjempesmarte men litt stygge jenta i fotballklassen. Sånn er det iår også. Ingen slår PES når det gjelder simulering og genuin fotballfølelse.Det er bare så synd at denne lekre pakken skal presenteres i et så f44 NATT&DAG / NOVEMBER

fantastisk uglamorøst innpakningspapir. Nesten ingen stjerner og nesten bare klubbnavn de har funnet på seiv. Man blir nesten litt trist mellom kampene, og det er vel ikke meningen. Dessuten blir jeg litt frika ut av at menyknappeSilent Hill-serien. Konami må trykkelyden passe seg såerdeden ikkesamme sparersom seg tili fant. fant. Øverst på fotballspill-tronen 2005, sitter Fifa. Seiv om både TIF og PES på enkelte områder er bedre, er det EA Sports som leverer den største og feteste fotballfesten. Nytt av året er fokus på spillernes førstetouch. Akkurat som fjorårets "off the ball"-kontroll er dette noe man enten kan drite i, eller prøve å lære seg uten at det gjør så veldig mye fra eller til. Har du øre for detaljer lar du deg sikkert imponere av at hjemmepublikumet er utsyrt med originale supportersanger. Dette gjelder faktisk også de mest profilerte lagene i tippeligaen. Gisle Normann Melhus DEF JAM: FIGHT FOR NY Slåssing, Xbox, PS2, GC EA # # Hip hop, rå vold, kvinnediskriminering Qg ensidig fokus på materielle verdier. Kommersielt kan ~

beider nok en gang. Siden Def Jam: Vendetta kom i fjor, har det tydeligvis blitt skikkelig poppis å la seg fremstille i voldelige dataspill. Denne gangen må Def Jams roster dele rampelyset med stort sett alle hip hop-storhetene man kan komme på i farten. Enspiller-historie-modusen er gang. Oppgaven er bokstavelig endaå slå merseg forseggjort enn forrige talt opp i New Yorks underverden. underverden. Som Som alle alle andre andre steder er motivasjonen penger og damer. Pengene brukes til å kjøpe bling og vide klær. Damene brukes stort sett til å slåss om, og innimellom med. Selve slåssingen har blitt både råere og mer avansert siden sist. I tillegg til all tenkelig legemsbeskadigelse som kan utføres med hender og føtter, har man også tilgang på en del rustikke slagvåpen. Realisme er selvfølgelig et alt for sterkt ord å dra inn i denne sammenhengen. Men i lengden nytter det ikke å satse på frenetisk knappetrykking åla Tekken dersom du vil vinne og komme i hotpantsene til Lil Kim og Carmen Electra. Blir dere enige om hvem som skal spille Snoop, fungerer Def Jam selvfølgelig også utmerket i lystige lag med opptil fire personer. Når det er sagt, anbefales spillet ikke i kombinasjon med alkohol. Plutselig har du en masse kompiser som veiver med

OUTRUN 2 Bilspill, Xbox SEGA-AM2 Dette er altså et gjensyn med Outrun. Highway bilspillet med gutten og jenta i den røde bilen, som alle over 23 husker fra automaten på gatekjøkkenet. Remakerav spill fra spillenes barndom, blir ofte fullstendig krise. Men sånn er det heldigvis ikke i dette tilfellet. Ut viklerne har ikke gjort oss bjørne tjenester og tilført så mange nye elementer at det ødelegger den opprinnelige spillbarheten. I ste det har de finpusset originalen og laget en versjon som gir oss arka demoro skreddersydd for 2004. Det tar omtrent to minutter å bli avhengig. Personlig konkurs hadde vært et faktum hvis det hadde kostet fem kroner hver gang du bare må prøve en gang til. I tillegg til arkademodusen finnes det nokså varierte oppdrag for en til fire personer. Outrun 2 er også svært morsomt på Xbox Live, dersom du klarer å overse de engelske niåringene som lager slafselyder mens de slår deg ned i støvlene gang på gang. Det kommer svært mange gode bil spill förtiden, men Outrun 2 er et utmerket valg for oss som aldri slipper gassen, og alltid velger automatgir. Gisle Normann Melhus

PSI-OPS: THE MINDGATE CONSPIRACY Kategori, plattform Utgiver

Geiler heter han, og er tilsynela-tende en helt van v lig spilltøffing som prøver å rømme fra en vanvittig svær fabrikk/festning der de gjør van lige menn om til viljeløse militær zombier som skal ta over verden. Men så kan vår mann heldigvis mer enn å trykke på en avtrekker. Geiler, har nemlig fått topptrent sine psykiske evner. Dermed kan han med tankens kraft slenge rundt på både mennesker og møblement bedre enn en full voksen Jediridder. Han kan mye annet også. For eksempel kan han få hodet til intetanende fiend er til å eksplodere når han suger Psi-kraft ut av dem. Det synes jeg virker unødvendig grisete, men det er jo tross alt en tøff verden der ute. Psi-Ops kunne vært en høyst middelmådig affære. Det vises på coveret, men på grunn av hoved personens skjulte talenter, blir det i stedet en utmerket miks av rå action, presisjonsmanøvrering og bittelitt tenkning. Gisle Normann Melhus

EVIL GENIUS Sanntidsstrategi, PC Elixir Studios I • • I Har du en superskurk i I spillet for deg. Her skal , magen er Evil Genius duv bygge underjordiske baser, trene opp håndlangere og spre ditt onde rykte verden over. Ditt onde hovedkvarter må innredes med alt fra køyesenger og treningsrom til dine undersåtter, såvel som utspekulerte feller for even. tuelle spioner som kommer forbi. Finansieringen gjøres gjennom terrorisme kloden over - en global-terror-simulator er ikke spesielt politisk korrekt i disse post-9/11 dager, men det hele er selvfølgelig så karikert at man ikke tenker over det. Absurd humor (torturer dine fanger med 'moonwalk’-dansing), morsom grafikk og ikke minst strålende orkestrert spionmusikk hjelper mye, men det svikter dessverre endel på den spilltekniske utføringen. Dette er et nokså standard sanntids-strategispill, med en til tider stor grad av "finstyring". Personalet i den underjordiske basen din trenger nemlig mye styring ("høyre-klikking") for å kunne hamle opp med inntrengere. På en annen side har _

GUTTEn I RØVKin LEISURE SUIT LARRY: MAGNA CUM LAUDE Pubertetseventyr, Xbox, PS2, PC Vivendi Universal 0 ,

Til stor glede for barn over 18 er endelig Larry tilbake på PCen. Nå viser det seg til stor sorg at dette spillet handler om Larrys yngre nevø Larry Lovage og hans eventyr på college - et eventyr som stort sett dreier seg om å komme ned i |

trusa på ymse studiner. Premisset for dette spillet er jo helt kurant, og med 18-års aldersgrense ligger alt til rette for trivsel. De tidligere Larry-spillene var reelle eventyrspill med et “erotisk” tilsnitt, som innebar at spillet hadde en bærende historie og ikke minst tvang det deg til å tenke. Dette spillet krever ingen IQ i det hele tatt - faktisk føler du deg så smått lobotomert etter å ha spilt det. Borte er nemlig problemløsning og eventyr - her begrenser problemløsning seg til å spille “mini-spili” av forskjellige typer. Dine konversasjoner med det motsatte kjønn skjer gjennom å styre en svømmende sæd-celle gjennom en væskefylt “korridor” med mål å treffe hjerter og unngå å treffe surfjes. Når du treffer surgubbene fiser du, eller sier feil ting - treff nok hjerter og du er godt på vei mot årnings. Man skjønner fort at det bare er å hive hjernen ut ruta og synke ned i stolen for her er det finmotorikken og tålmodigheten som blir satt på prøve ... Om du er typen som liker å pusle med hjernedøde minispill for å se 3D-damer som tar av seg trusa (!) så er dette helt sikkert noe for deg, for de andre av oss er det lite å hente her. Store gratulasjoner til Sierra for å ha ødelagt en av sine kuleste spillserier gjennom tidene. Dette er faktisk det dummeste spillet jeg noen gang har prøvd. Det eneste positive med Larry denne gang, var en problemfri avinstallering. Marius Thorvaldsen

du særdeles liten innvirkning på hva dine globale terrorstyrker tar seg til for å finansiere operasjonen din. Mer kontroll over hva som skjer utenfor basen hadde vært å føretrekke, for det er tross alt grenser for hvor moro det er å bygge garderobeskap til vaktene dine i lengden. Med en justering av forholdene mellom mikro- og makrostyring hadde dette spillet vært bedre; men det er absolutt mye underholdning, originalitet og ikke minst crazy-humor å finne i spillet. Marius Thorvaldsen

sjansen byr seg er tilbakemeld ingene fra forbipasserende enten hatske eller redde. Innimellom kan all denne jabbingen faktisk bli nokså irriterende. Bortsett fra dette og litt til, er Fable enkelt og greit et vanlig rollespill som ser og høres utrolig bra ut. Det kjipeste med spillet at det er kort. Når helten vår endelig be gynner å bli skikkelig uovervinne lig og fin, er det slutt, man har vunnet og føler seg tom. Hadde Fable vært dobbelt så omfattende kunne umiddelbar halvklassikerstatus vært et faktum. Slik det er nå er det bare et ålright kjøp.

FABLE Rollespill, Xbox ~“ I tillegg til /-/a/o 2, dette Microsoft _ spillet alle oppdaterte ' Xbox-eiere har gledet seg til i høst. Spillet der alle handlinger og hendelser får konsekvenser for hvordan karakteren din og ryktet hans utvikler seg. Microsoft har lenge skrytt av hvor revolusjonerende Fable skulle bli for rpg-sjangeren. Akkurat der har de nok tatt munnen litt fullere enn de har grunn til. Vi følger den navnløse hovedpersonen fra han er en liten gutt, via opplæring på helteskolen frem til han blir en gutteaktig mann. Hvis man forventer en historie som er åpen for innspill, kommer skuffelsen fort. Hvem du skal slåss for og mot er satt, og plottet er akkurat så forutbestemt og klisjefullt som i hvilket som helst annet rollespill. Det som er nytt med Fable er at om du er snill og flink forteller a^e møfer om hvor en fantastisk toppmann du er. På vertshuset, på gata og i skogen skrytes det ustanselig av din person. Velger du derimot å være slem når

k.. jj; wtmwi. JBMK

Jm'

8j GISLE N, IYIELHUS <i; . Outrun2 . ox Det beste tullebilspillet sjden Burnout 3.

g

Combat Evolved ox Gammel moro. Jeg gleder K mes som et barn til Halo 2 : som kommer i november ' FIFA 2005 p$2, Xbox, GC, PC g Som om det ikke var nok fotball på TV. j,

f r ]


El meqaFon presenterer

ÅRETS KONSERTBEGIVENHET

’ MMm; ; nvu

Kr 425 j"" + avgift 25.DØRENE ÅPNER KL 19.00 Billetter til alle konserter fås kjøpt hos Billettservice, i tlf 815 33 133 / www.billeftservice.no eller på Posten ff.|Np ' Billetter til Oslo Spektrum fås kjøpt hos Ticnet, I tlf 815 11 500 / www.ticnef.no eller Oslo Spektrum tlf 815 11 211 / www.oslospektrum.no Élf

§ø :A: Jj

03.12 04.12 07.12 09.12 11.12 13.12.

'

STAVANGER STAVANGER FORUM / TENNISHALLEN OSLO OSLO SPEKTRUM BERGEN HAUKELANDSHALLEN TRONDHEIM TELTET I DØDENS DAL BODØ BODØ SPEMRUM TROMSØ TROMSØHALLEN E* I

Music from EM I

Rica Hotels I Hotellpakker tlf; 66 g5 45 6Q

® C C o > '1' 32

c o> >1) 2 a> < s £ p


LEVI HENRIKSEN

JENNA JAMESON (WITH NEIL STRAUSS) How to make love like a porn star: a cautionary tale (Regan Books) Pornstars say the darndest | v

j I things. Og vi leser det y en av salgslistene. Det tilgirtoppen deilig følelse å haste gjennom Times Squares neontortur for så å finne en rolig havn i form av en gigantisk superboardreklame for denne boken. Det

kort for den som vil og har talent. Det er dog ikke bare leik og moro å finne mell om permene. Hun blir massevoldtatt som ungjente, har store problemer med familien og vokser opp uten mor, og hun har noe svært tunge år avhengig av harde stoffer som crystal meth ogVicodin. Den riktig så klaustrofobiske, og for den gjengse nordmann svært gotiskmørke fortellingen blir løst opp av en rekke grafiske ele menter, humoristiske innføringer i deler av pornoindustrien, formet som tegne serier. Boken er på over seks hundre sid er, men leses kjapt, siden teksten er medrivende, og billedbruken ikke over raskende er raus. Utklipp fra hennes dag bøker, og en noe unødvendig intervjudialog mellom JJ, faren og broren er det også funnet rom for. Vi lærer en masse om henne. Da hun var barn var favorittlåten “Panama” av Van Halen, mens hun strippet best til Pearl Jam. Hennes sil ikon inngrep var et stort veiskille for henne. Hun nekter å delta i analsex (på film). Marilyn Manson og Tommy Lee var småkjærester en stund, men som så mange av hennes tid ligere kjærester var de litt for rare eller

spekuleres i om musikkjournalist Neil Strauss måtte gå fra en høythengende stilling i The New York Times da det ble kjent at han skulle føre den i pennen. Det er i alle fall ingen grå dame han har med å gjøre her: Jenna Jameson er voksenunderholdningens største stjerne, et levende bevis på at det går an å lykkes som kvinne i pornoindustrien. Og et svært sjarmerende vesen, både på skjerm og i biografiform. Enten du kan respektere hennes profesjon eller ikke, er det et bemerkelsverdig liv vi får en glipe-titt j nn j

dumme, på henne.eller Mothadde sluttenfor avdårlig bokeninnflytelse preker hun helt riktig familieverdier, hun hargiftet seg med en av bransjens moguler, og de forsøker hardt på å få barn. De karak teristiske tatoveringene (“heart breaker” på høyre skinke) hun fikk av gutten som først lokket henne over til den farlige sid en, er fjernet. tjernet. Kuriosa suget av eget bryst: Radiovert Howard Stern, som naturlig nok fait pladask for Jenna, ba på lufta en gang hennes far om å peke ut hvilken vagina, på en rekke fotografier, som tilhørte datteren. Han klarte det på første forsøk, Dette er et portrett av et virkelig og vakkert menneske, og en anbefalelsesverdig bok for alle med interesse for de mer grisgrendte strøkene av populærkulturen. Husk: Jenna har vært reporter på E!, på forsiden av kunstmotebladet

Strauss har vært delaktig i liknende bøker om Dave Navarro og Marilyn Manson, men mest av alt The Dirt, den særs vellykkede og eventyraktige historien om glamtrashbandet Mötley Crue. Noe av den samme stemningen blir satt her; det er et liv som tatt ut av den viileste fantasi, ydmykt fortalt en en som har hatt det som sin virkelighet. Veien fra duse bilder, via toppidrettsnivåstrippingtil hardcorefilmer er

Richardson, og gjest på alle hotellfjernsyn med res Pekt far se§ seiv, verden over. Som det står å lese på side 72 i d’herrer Bendik Wold og Magnus E. Marsdals vamle manifest Tredje Venstre: ' vare da §er sitter det alltid en Kjetil Rolness klar til å opplyse alle og enhver om at pornomodellene faktisk selger seg frivillig. Desto bedre er det å høre det fra den flinkfste modellen av dem alle. Audun Vinger

IMJa

f

\

|H

1 \\/ I

4X;

'«'i J BOB DYLAN Memoarer del 1

I

vel var opplevelsen heftig. Garrincha har ingenting med Dylan å gjøre. Men storyene deres er begge så bra at de fascinerer

Memoarer er spekket med de taljer, små beskrivelser av men nesker, sanger, musikere og situasjoner. Bob vet hvilke knäp per han skal trykke på for å få en setning, et avsnitt eller kapittel til å funke. Forfatteren bruker et svært assosiativt og billedlig språk, samtidig som setningene er korte og fokuserte. Det gjør at å lese denne boka er lik sann glede.

Damm • • or len 8e s' den så v/ jeg en film om den brasilianske fotballstjernen

Oversettelsen er nøktern og uarresterbar, men jeg synes nok han burde tatt litt flere sjanser, da saften ikke renner i så strie

Garrincha. Han var verdens beste spiller fra 1958 til 1962, og vant VM to ganger med Brasil. Etterpå

strømmer som den av og til burde. Boken åpner med Dylans ankomst i New York i 1960. Siden

ble han alkis. Garrincha hadde et utsvevende sexliv, med utroskaps-

hopper den frem og tilbake mel lom tiår og epoker, mellom fami

skandaler og forhold til skuespillere og popsangerinner. Han døde som en fattig stakkar, lenge før tiden. Filmen var slett. Skuespillerne var ikke allverdens, og den var filmteknisk uinteressant. Like-

lieliv og alkohol, mellom bibel og ballspill. Det kan virke som om Bob har tatt utgangspunkt i et hvilket som helst hjørne av hu kommelsen, og begynt å nøste opp. Når han går lei, begynner

f 46 NATT&DAG / NOVEMBER

han på noe nytt Mye er nok jug. Man blir slått av den ekstreme en tusiasmen han fremviser når han beskriver sine musikalske forbilder og inspirasjonskilder. Samtidig vil mange irritere seg over at forfatter en fremstiller seg seiv som en ål reit, vanlig fyr. Mao. mye mat til musikkelskere, mindre til mytologer. Den matematiske beskrivelsen av den musikalske förändringen som fønt sted i forkant av oppstart en på The NeverendingTour, flyr imidlertid rimelig høyt. Jeg skjønte ingenting. Tar han fremdeles speed, tenkte jeg i stedet Bokens største overraskelse er at Bob i 1970 syntes at teatret var den største kunstformen av dem alle. Jeg har alltid ansett teatret som den største svindelen av dem alle. Kanskje han harforandret mening?Marius Lien

Snø skal falle over snø som har fait

(Gyldendal) Høstens store norske roman, skulle vi tro for håndsomtalene - en slags litterær ekvivalent til Odd Nordstogas urnorske amerikana (eller var det Roy Lønhøidens?), et motsvar til den forflatende urban ismen som har skyllet over landet i ti år nå. Den lune rock’n’roll mannens gjeninntog i den norske bevisstheten. Husk: Det er mange av dem. Dan Kaspersen slipper ut av fengselet akkurat i tide for å rekke den snille brorens begravelse, men det blir for mye for ham, og i en slags transelignende tilstand forlater han den og finner igjen seg seiv slaktende to griser i fin stasen hjemme på familiegarden. Mange spøkelser fra fortida suser rundt på tunet og i skolten. Kaspersen har ingenting å vinne på å vende tilbake til Kongsving ertraktene, men kampen mellom det gode og onde i mennesket, og ønsket om å finne en jording oppe i alt kaoset gjør at han ven ter litt til. Et ønsker om å komme hemmat, seiv om bygdedyret og samvittigheten gnager. Hver eneste bokside er knadd med barske språklige bilder som leder tankene mot den antagelig mest minneverdige Seinfeld-epi soden der George forteller: ”The sea was angry that day my fri ends. Like an old man trying to return soup in a deli.” Hadde disse gjentagende ut vekstene blitt skåret vekk hadde vi blitt sittende igjen med etpar fortettede gode noveller, og da er vi vel tilbake til utgangspunktet for Henriksens forfatterskap, to godt mottatte novellesamlinger. Romanen strever med flere ting: ”borte bra men hjemme best"-usikkerhet, en oppstyltet krimgåte, og en adskillig mer vel lykket, kroppsnær kjærlighets skildring. Kaffe blir drukket, flate Volvo Amazon-batterier blir ladet opp igjen, og himmelen behørig hyttet mot. Romantiseringen av "engel med skit på vingan”mannsrollen blir etterhvert trettende, og når språkføringen er såpass kosmetisk og selvbevisst försvinner mye av den rene poesi en som utgangspunktet kunne friste med. I Kongsvingers glans dager lød refrenget i en av kamp sangene slik: «I hælja var det haraball, 5-0 til 'Vinger!» Hen riksen må ut på banen en gang til før en liknende triumf kan tilskriv es ham.

. j

snø vYl latin w*TRr SMM» t»»r IfsttU m

anrte oterholm

i||§|

f5||P •»

'

'Ji

Knekk nakken, min venn Tiden i

Marius Lien

Audun Vinger

NICOLAI HOUM

•*

på et av sine mange epos. Ved siden av henne ligger tre sjonglør baller. La oss likevel ta utgangspunkt i at den 30 år gamle journalistut dannede Houm er mannen bak verket. Knekk nakken er et finurlig konstruert kråkeslott av en fortell ingfra det krigsherjede landet Diluvia. Krigens psykologi og red sler utforskes gjennom et 14-årig vidunderbarn og hennes leting etter sin forsvunne far, krigsfor bryteren/frihetshelten Plago Parelion. Samt gjennom en rekke andre underlige skruer, med sci fi-navn som Contumax og Calum nia, eventuelt navn som gir solid gjenklang i idéhistoriens resonan skasse, som Fjodor og Rousseau. En journalistspire på første uten landsoppdrag spiller også en sentral rolle. Man skjønner fra første setning at forfatteren har noe essensielt på hjertet. Dette er alvor. Ond skapens opphav skal avdekkes, krigens virkning på underbevisst heten skal beskrives. Jeg skjønner ikke at han tør. Personlig hadde jeg følt meg på ekstremt tynn is hvis jeg skulle forsøkt å si noe for nuftig om krigens gru. Når verden ser ut som den gjør i dag, blir det ganske komisk når en velbeslått norsk 30-åring blir den som skal sette ord på situasjonen. For all del, det er modig å forsøke. Og selvsagt kan man skrive bra uten selvopplevd innside-kunnskap. Men man må klare å lure leseren til å tro at man har det. Middelet Houm bruker for å lure oss er en “syk” story og et lass med refe ranser. Det fungerer like bra som når Valgerd snakker om jazz. For å oppsummere. Houm prøver veldig hardt å være an nerledes. Samtidig (eller nettopp derfor) er historien han i snegle fart forteller, syltynn. De mange referansene til tenkningens his torie bringer intet nytt til torgs, men reformulerer en rekke vel kjente problemstillinger. Jeg kan like den postapokalyptiske vibben som av og til sniker seg rundt i gatene i Diluvias hovedstad. Det dro seg til litt rundt side 270. El lers var det labert. Gamle lokal aviskronikker om krigen i Bosnia er mer spennende.

“En uvanlig roman”, står det på baksiden av omslaget til Nicolai Houms debutroman Knekk nakken, min venn. Dette stemmer. Romanen er kjempeuvanlig, utrolig merkelig og svært eksperimentell. Så uvan lig er denne boken, at jeg har en mistanke om at Nicolai Houm egentlig er et pseudonym. Boken må være skrevet av en veldig spesiell 17 år gammel jente som hver kveld røyker seg en joint med dårlig hasj, setter på poe siplaten til The Doors, plasserer seg i vinduskarmen, lukker øy nene og går i gang med arbeidet "

ANNE OTHERHOLM Sannheten Gyldendal # # En Hare Krishna-munk . fortalte meg en gang at han lenge hadde gått rundt rundt og lurt på om de gikk på do i den “åndelige verden". Det fortelles om bokstavelig talt himmelske måltider i skriftene, men ingenting om disses logiske konsekvens. Det gikk et visstnok et par år før han turde spørre guruen sin om dette her. På sett og vis er Sannhetens antagonist, en noenogtjue år gammel Mats Sjølie, som leser Biblen og stryker seg over sitt nyan lagte skjegg, et slikt spørsmål; klossete, småflau, logisk, ulogisk og religiøst undr ende. Romanen utspiller seg i løpet av noen uker i franske SaintMalo. Mats tasser rundt og tenker på sin nyfunnede kristne livsstil, moren og storesøsteren hans som ikke akspterer kristendomm en, eks-kjæresten Lena. Han leser og onanerer litt, og har uforløste og potensielt aggressive samtaler med et lite knippe personer. Fra unge franskmenn på stranden til

Sonja, en venninne av storesøst ereren som er Wicca-heks, og Mats og Sonja ender opp med å forsøke et hekse-ritual sammen. En kan lett trekke slutningen at Mats er temmelig forvirret. Hvis ordet “religion” etymologisk kan spores tilbake til både “å lese” og “å ordne” er Oterholms tekster forbilledlig forvirrede. På et plan er Sannheten påtagelig platt og fengende letthet samtidig som den, som de to föregående titlene i denne “hemmelige” trilogien, er strukturelt forstyrre! Teksten er ute av kontroll, seiv skildringen av Mats’ klossethet og umodenhet, snubler i sine egne tilføyelser av presumptivt “unge" og mindre analytiske prefikser som “mega” og stadig innskutte utbrudd som “fuck her”, eller “fuck him”. Det oppstår dermed en merkelig selv innsikt i Sannheten, som om den uutalt er klar over sin egen tilkort kommenhet, kanskje modellert etter kristent mønster. “Bøker holder ikke. Særlig ikke franske.” Kanskje er det er derfor denne anmelderen nærmest har vært skuffet ved de anledningene man har fått høre Oterholm seiv lese fra tekstene sine. Da flyter det for lett, uten hakkene ens egen “dumme” lesningforårsaker. Peter Amdam

JAN ZAHL OG MARI GRYDELAND Vi kan godt kysse

(Tiden 2004) Hanne Ørstavik ville røsket av seg halvparten av krøllene over en antydning om at dette er litteratur, men Vi kan godt kysse er et godt altern ativ en av de tirsdagene man går til sengs med en halvannenliter cola og en pakke saltstenger klokken fem om ettermiddagen, og ikke akter å stå opp igjen før boka er tom. Kjærlighetshistorien er skrevet som et litterært parløp, og det hjelper å være naiv hvis du vil bli overraska over en lykkelig slutt for den sure vestlendingen, skrevet i 1. person av Jan Zahl, og den speeda østlandsdama, Gryde lands førstepers. Forfatteme er flinkest på fiffige formuleringer, og ikke dumme overfor det sosiale spillet. Dette er kjærlighet i indre Oslos yngre øvre middelklasse, blant flåkjefta, deprimerte og mor somme mennesker, komplett med Parkteateret og prematur puling. Tidskoloritten er så presis at det er nærliggende å kikke seg over skuldra. Kanskje satt Zahl og Grydeland og tyvlyttet på baren du går på. Det er på ingen måte erkjenn elsesutvidende, og setter seg hell er ikke som et prikkende déja vu i kroppen, men man blir opptatt av at de skal få hverandre og forfatt erene skriver for godt til at det blir pinlig. Antakelig betyr det at de kunne gjort noe riktig fint hvis de hadde gitt seg med det sterkt be grensende og kleine formatet som er annenhvert manne- og damekapittel, som lukter litt mye fiksfaks. Gro Skorpen


11

i

Bestill nå -få fire nettfilmer og TV2 web-tv!

E|jjjj& SllfciiäÉ RnMi Live Networks: W~TF?H H

j lljÉyil Veig fritt blant mer enn 300 filmer Se film og tv når det passer for deg!

-teJ

f:

r \ yr )

NextGenTel gir deg alltid skikkelig kraftig bredbånd. Bestiller du nå, får du spesialpris På etablering: Nå kr. 498,-. Du får også én hastighet høyere de tre første månedene. På BroadPark - stedet for bredbåndsopplevelser - finner du film, tv, radio, musikkvideo og mye annet. Bestiller du nå får du én valgfri film fra SFAnytime, Va * 9^'e

mer

L ' Ve Networl<s og en måneds ri tilgang

Priseksempelet gjelder Alpha 800 med 12 måneders avtale. Kampanjepris på etablering kr. 498,(ord. kr. 798,-) inkluderer lån av ruter. EpostFaktura kr. 0,- (papirfaktura kr 19,-). Se vilkår, fullstendig prisliste og dekningsområdet på www.nextgentel no

jflA JB jsßL:'#'' ®'£

M *Æ

I


en gigantisk tåreperse om van skelige valg, evig kjærlighet, og store tap. Denne historien har blitt fortalt mange ganger, og alt for ofte i svært belastede sjangrer, men jeg kan ikke unngå å like akkurat denne versjonen. Dette materialet er helt klart krise der som man ikke er i humør til det. Å være i humør vil her si at man er jente og helst fylt til randen av følelser og PMS. Det er nok best å la kjæresten din og kynikeren i deg bli hjemme. Ta med kleenex. Silje Bekeng

gode. djen

ansajre.

iimiimmiiimi mil'

EIiGEIFIES

FALLING ÄNGELS Regi: Scott Smith I rollene: Miranda Richardson, Callum Keith Rennie, Katharine Isabelle

tulling, og Norma sitter hjemme og glorifiserer den døde broren som stadig lurer i tragediens kulisser. Man kan undres når filmindustrien vil

a # Virkeligheten suger, og det pass..er bra på film. Falling Ängels y portretterer en på alle måter skakk- og nedkjørt familietragedie av en husholdning, der de involverte så vidt holder hodet over vannet ved hjelp av desperate virkelighetsflukter og substitutter som sex, dop, alkohol og naive drømmer. Familien Fields lever i en kanadisk for-

gå lei av å sprette opp forstadsidyllen etter sømmene. Moralen er som regel den samme: Så ille som det her kan det gå. Dropp det naive Colgate-gliset, det er faktisk store sjanser for at livet ditt kommer til å bli fullstendig fucked, og at verken moren din, faren din eller noen av dine hardt ervervede eiendeler kan/vil forandre det på noen som helst måte. I denne filmen er det uansett mesterlig

stad i tida mellom de idylliske 60-åra og de turbulente 70-åra. Både mor og far er på hver sin måte alkoholisert, mor deprimert og apatisk med whiskykoppen sin foran reklame-TV, far med fascistisk militærdisiplin og voldelige anfall. Midt i mellom sitter tre døtre, tydelig preget av en oppvekst der faren blant annet dro dem med på en to ukers atombombe-øvelse i hjemmelagd tilfluktsrom. Men tross alt er det ingen underkuede nek herr og fru Fields har oppfostret, jentene framstår som sterke og egenrådige, om enn sterkt desillusjonerte. Lou finner seg en amerikansk raddis som redningsmann, Sandy drømmer om familieidyll mens hun blir snodd rundt fingeren på en gift

fanget opp. Elling Ängels er Virgin Suicides høylytte og utagerende søskenbarn, og begge filmene er fylt av det samme tørre solskinnet og neddyssede hemmeligheter. Her kommer vi imidlertid mye nærmere søstrene, så nærme at det gjør litt vondt. Konfliktene og desperasjonen er tydeligere her enn i Virgin Suicides, men Falling Angels er like deilig tragisk, og mettet på alt det uuttalte som lever mellom familiemedlemmer, uansett hvor fremmede de virker overfor hverandre. Dette er i det hele tatt en fantastisk velSP'K historie om hvordan alt går til helvete, og om hvordan man takler det, dag etter bag. Silje Bekeng

JORDEN RUNDT PÅ 80 DAGER Regi: Frank Coraci I rollene: Steve Coogan, Jackie Chan, Arnold Schwarzenegger, Det finnes sikkert dem som mener at man ikke ____J skal tukle for mye med klassikerne. Da Scream-filmene ble laget, for eksempel, var det mange som hisset seg opp over at ikke bare tittelen, men også hele den visuelle profilen var mer eller mindre rappa rettfra Edvard Munchs maleri Skrik. De samme folka burde holde seg milevis unna denne nye filmatiseringen av Jules Vernes klassiker Jorden rundt på 80 dager. Den er nemlig ikke særlig trofast mot originalen. Til gjengjeld er det nok av moro for unga. Dette er historien om den over modige vitenskapsmannen Phileas Fogg som tar et veddemål om å reise jorda rundt på åtti dager. Dermed krysser han kon tinentene og verdenshavene med luftballong, elefant og damp drevne tog sammen med sin trofaste butler Passepartout. Og her kommer det første stilbrudd et. Passepartout er nemlig ikke en dannet franskmann, sånn som i boka. Han er en kinesisk kungfu ekspert som har sine helt egne grunner for å bli med på reisen, og han spilles av godgutten Jackie Chan. Og når Jackie Chan er med, blir det garantert mye slåssing, og minst like mye klø ningogsnubling. I hovedrollen finner vi Steve Coogan, best kjent som komiker under aliaset Alan Partridge, men som også imponerte stort i mu sikkfilmen 24 Hour Party People. Han er en gudbenådet komiker som ikke trenger rare materialet for å være morsom, og han klarer seg for så vidt fint, men personlig hadde jeg savnet at han fikk litt mer å jobbe med. Dette kunne vært helt hysterisk, men det tar liksom aldri skikkelig av. Men for all del, stemningen er god, mange av scenene ganske fantastiske, og filmen er proppfull av morsomme gjesteroller fra Arnold Schwarzenegger, brødrene Luke og Owen Wilson, Kathy Bat es og John Cleese. Mest for de minste og de aller barnsligste av dere. Ivar Winther

femidom tilsammen. Den opp rinnelige versjonen er en for midabel klassiker, et av etterkrigshistoriens virkelige dokument, den kalde krigens kanskje ypperste film, sluppet da Cuba-krisen var overhengende. En remake kan i værste fall bli en ren gravskjending, i beste fall tot alt meningsløst. Verdenspolitikk, makt, hjerne vasking og paranoia. En tvist humor. I 2004-versjonen er Kore akrigen byttet ut med Gulfkrigen, Frank Sinatra byttet ut med Denzel Washington og sist men ikke minst: Den Røde Fare, kom munismen er byttet ut med stor kapitalen, her representert ved et gigantisk multinasjonalt og “far lig" selskap. Dette høres jo bare teit ut. Den forsøker å være like “brennaktuell" som sin forgjenger engang var, slippes oppi alt sølet med Bush og Kerry, påstandene om selskapsinteresser i krigspolit ikk. Et klart angrep på Bush/Hali burton. Men thrilleren er faktisk god. Jonathan Demme er en durkdrev en og ikke minst modig regissør, og har her sitt kanskje beste lag med skuespillerne noensinne. Liev Schreiber glitrer som skrudd liten mammadalt og nykjemmet selskapseid visepresidentkandidat. Han passer enkelt og greit uhyre godt i rollen. Meryl Streep er overbevisenr e som sterk, djevelsk, ambisiøs og for kvaklet mor, og Denzel Washing ton ser faktisk ut som han bærer på noe vondt, litt vagt og dunkelt i sitt indre. Det er naturligvis noen små logiske brister, et par av film ens vendinger er mildt sagt usannsynlige, men beretningen innehar hele tiden en fortettet, ef fektiv og småkjip stemning av fare og forførgelse. Se den du, men la han filquiz entusiasten som etterpå skal klage over slutten, mase om den gamle drittfilmen du aldri har sett, aldri kommer til å se, være hjemme. For en helsikes grinebiter. Nils Anker

MAN ON FIRE Regi: Tony Scott I rollene: Denzel Washington, Dakota Fanning Radha Mitchell, Christopher Walken Denne filmen prøver litt vel hardt, kanskje, en tanke for "brennaktuell” og "inderlig” for sitt eget beste, men skitt au, vurdert som en ren voldsorgie er den slett ikke ille. Denzel er en utbrent CIA-agent eller noe som får seg jobb som livvakt i Mexico City. Dette er en by som er beryktet for sine mange brutale kidnappinger, og sånn sett får hele historien et småguffent bakteppe. Oppgaven hans er å passe på en liten jente for en amerikansk familie. Denne jenta, spilt av Dakota Fanning, er noe av det søteste som har blitt skapt på denne jord. Syntes du

: Garden State I: Imponerende debut. Snill lÉ som et lam, mjukere enn

Oslo filmfestival, 18. - 28. Regi: Tommy Lørdahl/Eirik I Programmet offentligjøres S | først 5. november, men et par ordentlige trumfkort er f! ; lekket ut. God forhistorie på amerikansk indie. i Skolen, NRK1 onsdager 21:45 Regi: Trygve Allister Diesen. Den episoden med hun i tidsklemmedamen og de etioperne var helt

Iubetalelig. Nostalgisk ham, og han begynner å se mer optimistisk på tilværelsen. Det er ganske vakkert. Et lite barnesmil som frelser en fordømt volds mann. Men så blir hun kidnappet og formodentlig drept, og dermed raser alt sammen for Denzel, og han går til krig mot forbryter banden som gjorde det. Herfrå og ut er dette virkelig en grusom og uhyre voldelig film. Det er tortur scener som bare varer og varer. Bra dramaturgi, med andre ord. Bra greier, men denne filmen har to hovedproblemer: 1) Det er grenser for hvor mange hårnålssvinger en kid nappingshistorie kan ta. Her gjør de sitt ytterste for å lure pub likum, men vi skjønner stort sett hva som skjer god tid i forveien. 2) Denzel som destruktiv volds mann? Han lurer i hvertfall ingen, den store, dumme bamsen. Ivar Winther

MARIA FULL OF GRACE Regi: Joshua Marsten I rollene: Catalina Sandina Moreo, Virgina Ariza Huttetu, her får vi sjansen til å vite mer om hvordan y det er å smugle hard drugs fra Colombia til USA. Denne filmen kan gjerne sees på som årets City of God, eller for den saks skyld Lilja 4-Ever, hvilket ikke er noe dårlig skussmål. Maria er en vanlig, ung jente som jobber på et blomsterbinderi. Hun blir gravid med en fyr som ærlig talt

ANACONDAS: THE HUNT FOR THE BLOOD ORCHID Regi: Dwight H. Little I rollene: Johnny Messner, Kadee Strickland, Matthew Marsden

de rette stedene, er faktisk plottet temmelig ambisiøst og fantasifullt. Det handier om pyramider, mytologi, menneskehetens opprinnelse og svære greier. Og, under over alle undere, det henger

som absolutt skal ta jenta med storm, hopper hopper rundt med storm, rundt med sixpencen sin og gjør ville ting som å klatre iI panserhjulet og legge seg ned midt i veien. Litt av pt Allip pr ipntp som snm tas et råskinn råskinn. Allie er jenta med storm, vakker og ven, med pene manerer og fine kjoler. Etter mye romantisk tumling får Allies konservative foreldre nok, og kjefter og smeller om klasse og penger, i riktig Titanic-spirit. De to

gi evig liv. Grumsete elv. Fossefall.

filmen seg god tid til å bygge opp

men tar et tåpelig, tre minutters

I rollene: Sanaa Latham, Raoul Bova, Lance Henriksen

om, som Message in a Bottle og A Walk to Remember. Kandiserte

nærmest vasker inn over elvebredden som selveste syndeflod-

Mer mer mer. Alienfilmene er klassikere, Predator er kanskje ikke helt der oppe, men tegneserien var i

kjærlighetshistorier ved Dawsons’ Creek-ishe elveleier, altså. På et pleiehjem for eldre sitter en gammel mann og leser en kjær-

en. Men til tross for Onsdagsfilm-feelingen, filmen holder seg flytende, i stor grad takket være nydelige North Caro-

THE MANCHURIAN CANDIDATE Regi: Jonathan Demme / rollene: Denzel Washington, Liev

Dakota er søtere. Og hun legger sin elsk på den tungsindige livvakten. Han drikker Jack, leser Bibelen og stirrer ut i luften. Han

hvert fall kul. Denne filmen bør ikke tas for alvorlig, men hei hvor det gar, dette er stor moro. Gjett

lighetshistorie for en noe dement dame. Denne historien er satt til idylliske New Bern i North Caro-

lina, nydelige Rachel McAdams og de alltid sjarmerende 30-40åra. Ikke minst gir den parallelle

Schreiber, Meryl Streep I, ,1 Å lage en remake av The Manchurian Candidate

har noen skumle arr på handbaken. Han er helt ødelagt inni seg, og avviser ethvert tilløp til kos og

, Q0Cjgeball f .. Rawson Marshajl M Thurber

hvem som er snille og hvem som er slemme? I tillegg til at filmen ser bra ut og støyer skikkelig på

lina, der tenåringene Allie og Noah møtes for første gang i 1923. Noah er arbeiderkjekkasen

historien om det eldre paret på pleiehjemmet filmen en viss dimension og karakter. Dagboken er

LhJ høres umiddelbart ut som en dårligere idé enn Gildes kalde pølsekuler, Bodø by og

fortrolighet. Men når han oppdager at hun har oppkalt bamsen sin etter ham, skjer det noe med

I Gym tonic

I J I I I I I .

,

' ; '

#

BEST ØKKIHUITIM

Drew Barrymore var søt i ET? Vel,

( 48 NATT&DAG / NOVEMBER

H g Team Antonsen Live %

g,//e(yreg); g/^e Calmeyer/Cecilie Bugge Kinogløyma.

] m


mkw J- J KL& a MHPF i

i |;:J

WBm mr -

'/Å/ Æ ' > f#-’ // JlS# äH -»»v.# -_, • , r.,3 v- >£«&.«) H ’<',*C*W? trBSS* Bli, // / } JOSt

WMF v

vnni%

MÉmMHMK

; W%. 4/ 1%ii<r W v’;T8t ,_...• flL mmm>x MSaffe-jy åßgßB3méäsi'.

« fete:;;; > JlifSMPl^Pi twaam é~ wéM ,* -

Jr ,»**•

MK.

*

, &WSmaUFw Jjs C*fFfFp §M

” **-

®sfl Iwjp. JOMtt

i

>• ••- •

.;

f*1

fir *,9r

>/

fe1

f I r i

* |

ajf , aB

f, , hMm isl

jm

/ wm

r“ ' Av. 8pSBiB^

'wv

k IMB, % <$§ %

. .

i.

>

Busklik* II'-'

«n

lj||

IjeS jij

.i i • / .,v^.-y^v*

a-__

•'%jy|[^^HK|\<\*j ${ f'

j'

fn (. Wæsm

” 'Mf

hH

BL a|

1 iJBSi

:

'

•^g§?i tÄI

; M| .^lS-> . ;if fålilfel

$ & ,JØm

‘Y.

U|g| I jj |||p|f ||^|||||*

HIBSteTOBSK'

a m Jf smI “iB

»is o

—Jj fli —«1 »1H —

f M lUr* f'"IÖ -«I

Hg


B| I Så1sÅi|f

|| lg f||g 9 1 gjfl| M|| lk

&M II II

|-8 ml |J I flff Hmf !4| SBJLJLJfiÄÄjjyq*

IBl »fl IH Fa jfl |UU Ik

H llj|.

|HB 111 Bf P| | |Hk m/H| 8|nl

pipi 1 h å.i J l\H ||, |jk vs\ p HB fifli *1 Hk MJ f| *»| ~ flarns» \ å I rf **-1\

I

; aIml .v \ J MFWFMFtåø' '-C? (;-vr.i flff j I '

mfk d

<1 fli [ 9 1 j(

flflk WM--k

fey,. iflak; tS['\

jflflflflflflflflflflHH |i| *L *' “ tflflslli I r •-*' 5 •] j | i

1 : yf|I

H«CvBL w A flflfljfl«|Mtefcftjgfl

H m mfä I I i: | Ä1

| jsy H£r Hl

I .. K-m

?.•";

- ,.f

:

I

-* V I I

mtyV k :

|

liilil -HBKHhBi J 'vlwflBMHptÅ. ! Cfi ilk 1WBm Hk fl WjM flfl M Wå/MM Ullfl llÉi ås&i

ide som kan gjøre at hun blir rik i en fei. Hun kan bli et såkalt “muldyr".

Kontoret ser omtrent sånn ut: Alt er mørkt og tungt og lukter garantert støv og tørt lær og inn-

Dette er organisert kriminalitet. Dopdealere sender tre-fire jenter pa samme fly, med tarmsystemet stappfullt av kokain eller heroin.

røykte vegg-til-vegg-tepper. Møblene burde vært stasjonert på loppis en gang på åttitallet. Men dette er altså steelet denne kvinn-

Hvis én av dem blir tatt. er det større sjanse for at de andre slipper igjennom. Hvis alt går bra får de penger. Men det er jo en rekke ting som kan gå galt. De kan bli tatt, pakkene kan sprekke, og hva skjer om du føler deg løs i magen? Denne filmen er godt laget, den hviler tungt på hovedpersonen, steinhard i ansiktet og kald inni. Det er en realistisk film, det gjør at spenningskurven ikke topper seg mot slutten, og filmen blir

en velger å folde ut sjela si på, og litt etter litt kan det se ut som om de to særdeles grå og inntørkede rosinmenneskene blomstrer litt i hverandres nærvær. Nå blomstrer egentlig ikke rosiner, men hvis du legger dem i vann, blir de store og bløte, og det er vel egentlig en mer passende beskrivelse av hva som skjer med de to. Det skal den ha, filmen gjør et vanvittig vellykket forsøk på å skape en klam og utmattet atmosfære for de to klamme og ut-

4 •1 V \ 'J | , mm

faktisk litt kjedelig etter hvert. Men det gjør ingen ting. Den blir sittende lenge etterpå. Scenen fra toalettet på flyet er spesielt minneverdig. Jeg ble sittende og tenke at sånn burde rett og slett ikke mennesker oppføre seg. Det er urettferdig. Se filmen, og tenk litt på disse tingene neste gang duscorerkøl. Ivar Winther

mattede rosinmenneskene og deres intime betroelser. Ganske så menneskelige er de da også. Trivielle og komplekse og forknytte til det kjedsommelige. Det eneste jeg ønsker er at de skal forlate det stygge kontoret, gå ut og gjøre et eller annet med de tufsete livene sine. Hva de to til slutt ender med a gjøre skal naturlig nok ikke nevnes her, men det tar altfor lang tid før det skjer. Silje Bekeng

å filme familietragedie og faenskap på en så vakker j| måte.

MATHIEU OG KORGUTTENE Regi: Christophe Barratier i roiiene: Gérard Jugnot, JeanBaptiste Maunier, Maxence Perrin. i #i En stillfaren mann I I beste alder, som man så I i gjerne sier om dem rundt femti, tiltrer som lærer ved

H

'Bi n£iii

Jeg Jeg må må få få med med litt litt mer mer om om kontoret, fordi det gjor vold på alt annet av det filmen kunne tilbudt.

'Mfa

mk Ri 1 kl i ni lLLll Hflffiglfl å | H I1 | I B|T|| My I V flflfl|||||fl|i IIM I R|k I MF" .llfo V>

Mk\

er er en en ubrukelig ubrukelig latstokk. latstokk. Hun Hun treffer en k]ekkas på motorsykkel. og han kommer med en g|itrende

M fl^W

I HH

HB

ffl

HIp

JSj

en kostskole for vanskeligstilte barn. Skolens filosofi - avstraffelse med spanskrør - passer ikke hans lynne. I stedet gir han ungene tillit og en hobby. Hørt den før? Student/lærer filmer er ikke noen nyvinning. Dette er t;l alt overmål en remake av en sådan. Tanken er: (å folk en hobby, og lltt så kan man forandre den verste rabbagast fil sølvgutt i løpet av et par uker. Dette er i beste fall en forenkling av virkeligheten. Allikevel svelger vi film etter film med dette temaet Karate, poesi. matematikk, ballett og nå altså korsang. Na er det selvfølgelig ikke nøavendig for alle filmer å være nyskapende. Gamle sanger må gjerne synges om igjen, og disse mentor/elev-visene svinger jo som regel ganske greit. Mathieu og korguttene har i hvert fall gått ned på høykant hos det franske publikum. Det som er litt spesielt er at denne filmen er veldig amerikansk, og således mer hamburger og cola enn froskelår og sjampis, i hvert fall i innhold. Regissør Christophe Barratier krydrer med europeiske grep som retroperspektiv, etterkrigstid og overspill. Det lover bra for filmens Oscar-sjanser. Bytt ut Roberto Benigni i La Vita e belta med Chevy Chase og kall den National Lampoons Death Camp Vacation. I ilmen hadde stort sett vært den samme; bare en Oscar fattigere (og litt morsommere). Men del; Mathieu og korguttene er en søt historie, og guttene synger fint. Liker du Billy Elliot bedre enn Karate Kid er den verdt et besøk på kino. per Meland

mr HBH 1 D,v/ ;

linna :

I H gp HJi r% Ä

I 11H Pfl 8 lri Yl 1 nl [J B fM flhHWfl BB MM \rn Så 1IMia '! wi “ “€i f, 1m fl \k. fl ™1I 01 flfl HUI |J 8B H H

fso NATT&DAG / NOVEMBER

MEGET INTIME BETROELSER Regi: Patrice Leconte I rollene: Fabrice Luchini, Sandrine Bonnaire, Michel Duchaussoy “ “ Aargh! Så vanvittig dørgende kjedelig. Her er en l_L_Ulang, langfilmomen samtale to grå mennesker fører inne pa et stygt kontor. Et noe nervøst kvinnemenneske oppsøker det hun tror er en psykolog, etter å ha spankulert litt for lenge kanten av problemer. Psykologen er imidlertid bare en stakkars beklemt liten sagt, utrolig stygt kontor, og før misforståelsen kan oppklares, har kvinnenalleredelempetallesine problemer over på finansrådgiveren.

,

H

Anmeldelsen har tidligere .• „ = trvkk

ISeL

W

\

v

~

Æ P •

\

- — Collateral Regi:Michael Mann. Sjekk ut det grå håret på Tom Cruise’a. Falling Angels Regi:Scott Smith Fascinerende at det går an

Mathieu og korguttene Regi: Christophe Barratier Lnglesang og rampegutter. Moren din kommer til å like den. WKKt tM og Jeff Bridges spille mot hverandre. De har jo helt motsatte egenskaper! Han er en ufordragelig, øgleaktig ekling, men en fremragende skuespiller. Basinger derimot, er vakker som en blomst innerst i jungelen, herregud hun

Mk .gg*S

‘Hå*',;

;H |

j|flflHfli i . jfl

m

ONE LAST CHANCE Regi: Stewart Svaasand / rollene: Jamie Sives, Kevin McKidd, lain Robertson | # # | Jeg har tidligere i disse spalter bedt britisk arbeiderklasse og deres helsikes kvardagskomedier dra til helvete. En Ford Granada. En Reebook-jakke. “Freske” husmødre med blomstra kjole, sigarett i munnviken, ei tåre i øyekroken. Pøbben. Kanskje en frisørkon kurranse, noen “ujålete" tullinger

er sexy, og det er synd å si det, men hun er bare ikke en særlig god skuespiller. The Door In The Hoor handler om en ung litteraturstudent som skal tilbringe sommeren sammen med barnebokforfatteren Bridges. Men han kommer akkurat nar Bridges og Basinger skal skille seg. Den lille jenta deres er nærmest besatt av noen gamle fotografier som henger på veggen. Det ligger så mye kåthet i luften at det nesten ikke er til å tro. Bridges sprader omkring i en Nerdrumsk kjortel

som blir strippere. En Bedford. En inder eller to. Knestrømper og dårlig sex. Enkle folk, langt mer

med kukken dinglende. Basinger sukker lengselsfullt og strekker på halsen. Midt oppi denne suppa av

kommet altfor mange “koselige", “varme" brit-coms de siste åra. Det er ensidig, fordummende, flatt, hult og unyansert. Faen et verdensbilde du må få etterhvert, fostres du utelukkende opp på dette sjuskeriet. Men The Bum's Rush - one last chance to get it right bringer, i tillegg til tidenes dårligste britiske tittel, annet til torgs: Ln uforglemmelig forglemmelighet. Minneverdig lite minneverdig. Jeg ble spurt samme ettermiddag hvilken film |eg hadde sett, hva den handlet om. Jeg husket åha ledd av at en fyr ble rygget ned utpå et jorde. Det var det. Morsom scene forresten, redder den fra bunnkarakteren. Nils Anker

enten med dunkende blodårer Denne filmen er slett ikke verst, til tross for sin noe nedlatende og virkelighetsfjerne holdning. Hun lille jenta er jo ganske hypnotiserende. Liker du croissant de beurre og akvareller med tulipanmotiv, vil du like denne. Ivar Winther

#En eldre mann sitter ved sin kones grav. Han er J furet og værbitt etter et hardt liv pa den russiske tundraen. “Jeg skal hilse fra barna, de savnerdeg. Han forteller om

THE DOOR IN THE FLOOR Williams rollene. Jeff Bridges, Kim Basinger, Ble Fanning Jon Foster I# # I Drama. Hus ved sjøen. Forfattere. Skilsmisse. Det LIZIJ er rart åse Kim Basinger

armenske landsbyen. Noen gravsteder bortenfor sitter en eldre kvinne sin ektemanns siste hvile, Alt var bedre før. Vår evige forbannelse. Dette gjelder ikke bare vår egen Gerhardsen-generasjon, men også de gamle kommunist-

VODKA LEMON Regi. Hiner Salem / rollene. Romen Avmian, Lala l

]


/ mjyÉt

» ETT ’“k'r-i»1 11r7! I fli

Vii m

\

f MM?

HK;

flV

DEI HDRDE HIDDEDE UNGDOMMENS RÅSKAP Regi: Margret Olin I rollene: Elever og lærere ved Hauketo Ungdomsskole # # Dogmedokumentar av hele Nor. . ges Mor Godhjerta, Margret Olin? _r_l Jeg innrømmer at jeg følte en viss skepsis på forhånd, men dette her går det bare ikke an å krangle med. Filmen følger en tiendeklasse på Hauketo Ungdomsskole de to siste månedene av skoleåret. Det er det hele. Fotograf Kim Hiorthøy har tatt opp 120 timer på tape, og så har de klippet det ned etterpå. Dette er en vanlig drabantbyskole med mange muslimer og velmenende lærere, en kloss på et jorde som folk går til hver dag. Det har tilsynelatende tatt meget kort tid for ungdommene og lærerne å venne seg til kameraet, for de babler i vei uten minste tegn til sjenanse. Ikke vet jeg hvor kreative de har vært i klippinga, men dette framstår som et troverdig bilde av virkeligheten. Hvilket er helt fantastisk. Det hender i og for seg ikke noe spektakulært, men vissheten om at dette foregår ide to siste månedene av skolepliktig alder, gjør at seiv bagatellmessige episoder framstår som dramatiske. En jente synes hun er for tjukk, og har mistet apetitten på livet. Hun hikster og gråter, og får trøst av læreren. En annen jente tar

v

en slurk cola av kameraten uten å spørre om lov. Ikke noe problem. En fyr viser seg å være et friidrettstalent. Han jubler og hopper omkring. En annen banner og dytter til en kvinnelig lærer. Det topper seg med at elevene får vitnemålet. Ikke alle karakterene er like gode. Her går det opp for noen og enhver at verden er et krevende sted å være. Dette er ikke en feilfri film, enkelte scener er gørrkjedelige, andre er unødig arty-farty, og man kan jo alltids spørre seg om disse dogme-reglene egentlig er noe å slå seg på brystet for lenger. Men det kan vi leve med. Vi blir faktisk ganske g°dt kjent med flere av elevene. Kanskje litt ve l g°dt, vil noen si. Det er jo ikke alle som er like tilpasningsdyktige, og hvem vet hvordan de vil oppleve å se seg seiv på film i rollen som bråkmaker. Dette er en rystende film i all sin enkelhet, og et blytungt dokument over hvordan det er å være tenåring. Den er oppe og snuser på toppkarakteren, som en vanskjøttet og suiten labrador. Ekstra §øy er det for oss som er glade i musikk °§ en av hjelpelærerne er jo rødtoppen Henning, kjent fra til Båtsfjord tjl Barcelona som frontmann i rocke bandet Thulsa Doom! Den gutten er god! * var Winther

M

låiÉfe

Han gikk til ekstreme skritt for å få out of bed-looken.

JU»

4 y r'-.A

Ungdommens råskap Regi: Margret Olin

V'*‘

r*

r '-

\

Mri

_1

Vr;

f

Regi: Joshua Marsten Full of disgrace. Tilbake Regi: Andrey Zvyagintsev Jeg hadde visst en skrivefeil forrige gang jeg skrev om denne. Den korrekte tittelen er selvsagt Vozvraschenie. mmmmmmmmmmå statene. Overgangen har vært fatal for mange. “Før hadde vi alt, utenom frihet. Nå har vi bare fri het." Vodka Lemon kunne vært en viktig film, i hvertfall en interess ant film. Levningene av det gamle Sovjet bærer mange spennende historier og menneskeskjebner.

Det er jeg sikker på. Problemet med denne filmen er at den mangler et hjerte og et ønske om å forstå: Vi kommer nærme personene, men det er ikke det indre livet, eller de dype relasjonene som skildres. Regissøren, Hiner Salem, bruker derimot skjebner som kulisser for seg seiv, sine fordommer og sin kreative utfoldelse. Det hele blir en reise i staffasje og posering. Kurderne portretteres i oppfinnsomme kameravinkler til lyden av nordavind, utallige skritt i snø, tørrhoste og gamle motorer. Stereotyper og klisjeer legges i falleferdige brakk er og pakkes inn i falmede tapet-

er med snirkelmønster: Altfor kunstens skyld. World Cinema, Tragisk komedie, kall det hva du vil. Dette er ikke morsomt, bare tragisk, og det fremmer ikke inn sikt eller respekt, Det er mulig jeg tar feil. Kanskje er den jevne kurder en eksentrisk byoriginal med alko holproblemer. Regissør Salem, som seiv kommer fra enkle kår men nå er bosatt i Paris, vanner uansett en farlig tanke: Enkle mennesker - enkle relasjoner enkle gleder. Per Meland

I

J

i

[lili

NATT&DAG / NOVEMBER 51 1

1


5 £ 7T 5 3*r 3CD f o o 2

mÉifj

SmM 1'I?§f

r~ q s» 33* q 5 3 CQ>CD 3

'

>

i«nrø8Hfe&

%

©3 Q s 3a w a' i c 3 caa

'rf Jj&KSæfåB\

9&|g, ilr:H' *\,

mimr

v xSf' 1 ’ . 4\

"l ' *' 'li; /

-;

!

%u; :,;. •»SSSJyÉ

«BBrSjffl». k yfcf

m 7T3! H 3O 3(D 3 >CL Q) 3 8°m <QJ U) %

i ?.å’4,-; ®lj '' vt' «> > VV?' 'il' Jfef? jjpp

-->P?

I ?T C CO <5' 1 a 5r O) § CQ

:««& :SjL' •.

7s © g >3 a 3 Si 3 2O Q.

r:-

I© CD 3.cr 3 *r

: . . éi; '

*gj| IJII

Jk Menns vold mot kvinner er vårt største menneskerettighetsproblem

Send: STOPP VOLD til 1960 - nå! Da er du med i Amnesty-kampanjen Stopp vold mot kvinner 3 kroner pr. sms-melding

HHr r

www.amnesty.no


%

%

HVBELKnnmER

jÉÉÉjk

lp

TEKST BÅR STEINVIK FOTO GEIR MOGEN To tredeler ut i Ero Karlsens debutroman Bodø våkner hovedpersonen opp uten å huske hvordan festen endte. Siden storparten av boka utspiller seg før, under og etter en hybelfest, tenkte jeg det kunne utgjøre en

første jeg spurte Ero om den kvelden: -Jeg er skeptisk til tekster som postulerer entydige årsakssammenhenger, opplever dem ofte som løgnaktige. Det er jo rett og slett ikke sånn det er. Det er deilig å lese ting som bryter med dette, f.eks. en roman som Håpets kronologi av Tron

dre arter. Jeg syns det er ganske selvfølgelig at dyr kan spille en viktig rolle i en roman, for de spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Men selve naturen eller det naturlige som konsept syns jeg man skal være veldig forsiktig med å romantisere. Jeg går aldri turer i skog og mark, syns egentlig det er unaturlig

fin ramme rundt intervjuet om jeg tok med en kartong rødvin og møtte opp på Eros hybel I Trondheim. Men planen hadde altså en bieffekt jeg på en eller annen mate greide å

Jensen. I den boka er det en veldig interessant spenning mellom kausalitet og “det som bare skjer”. Jeg synes første delen virker veldig filmatisk?

for min art. Jeg har fått med meg at du heller ikke er helt med på Aslak Sira Myhres lesekampanjer og andre velmente propaganderinger for litteraturens fortreffe-

ikke forutse: nemlig at jeg dagen etter satt igjen med bare bruddstykker av kveldens forløp, og mange svarte hull. Men voila! Det er jo noe av den samme følelsen man har etter å lest romanen. Boka gir ikke mange förklaringen På samme måte som i Harmony Korine og Larry

Det er veldig mange beskrivelser av blikk og bevegelser i scenene i boka? -Ja. Det har jo også noe med hovedpersonen å gjøre. Han er veldig selvbevisst, og betrakter situasjonen fra utsiden hele tiden. Ja, det virker som han sliter med å forholde seg til

lighet. - Det jeg ikke skjønner er hvorfor bokmediet av en del oppfattes som høyverdigst. Jeg syns f.eks. film kan være like bra. Jeg tror det er en oppvurdering av det språklige i den vestlige kulturen som kommer fra den jødiskkristne tradisjonen, men i

Clarkes film Kids utgjøres teksten av av en rekke enkeltscener som det er opp til oss seiv å lage en historie ut av. Her er det ingen

andre folk. Er det derfor katter og hunder spiller en såpass viktig rolle i boka? Fordi de er “naturlige”? - Det er jo lett å bli glad

dag opprettholdes forestillingen først og fremst av ateistiske humanisten Det er jo litt morsomt. Detfinnes også en forestilling om

leder deg fram gjennom et logisk forløp. Akkurat der vi vanligvis ville vente å finne nøkler \som tar deg i hånda og til É å forstå, finner vi ofte

umiddelbare og reine. Men jeg er mer opptatt av at dyr er andre former for liv som det menni dyr speiler fordi følelsene er så eskelige. Jeg kan ikke se at

lese fordi det per definisjon er bra å gjøre ting langsomt. Men hvorfor det? framstår at detFor er meg så mye bedre det å som en protestantisk

det er noe kvalitativt skille mellom mennesket og an-

traurighetsfetisj.

,f

Det er neimen ikke lett å holde seg alvorlig når man blir tatt bakfra av en hybelkanin. Knis. g

"«g: . yA, jj/r J~ gr gT W g MX ry J/jt. /’ j Jgj'V** C f *å1 f

|

.

i; Jst

«i

V

*

\

" |p

Æ JBå Ølni 9HH mm mi

H ililii JBHj idHIB

\ .

.

JHMN

V

~

'

Æ

svarte hull. Og ifølge mine notater var det noe av det

jj. “ ' ’ ; '''' :

... .

--tinde.no

På www.tinde.no finner du i Norge 1156 leiligheter til UNDER en million kroner!


:PP1P;

: ; :

|IgBHH| PÄ

Pj|

r"r-'Kr P w rg ?

H L£»

, .V,

:

'

» HmH :

|§S J||||SHHHB ' i•

" ' «» ,«p |. }„,**

|g

Up'1 > .:

;;

: 'p

•'P :‘

" t

:S

-

f

ig

‘Tg S

®iji?

Sfe:,

M1

Hvidsten Eiendom presenterer Icon City Residence. 143 råtøffe, nye leiligheter i en tradisjonsrik, eldre fabrikkbygning i rød teglstein. Midt i Nye Gamlebyen - et par minutter fra Vannspeilet og Ruinparken. Forskjellige størrelser (1-, 2-, 3- og 4-roms] - fire innredningsalternativer (Black, White, Bright eller Cheap Charlie). De aller fleste har hems, mange har utleiehybel. Høyt under taket, store vinduer, freshe bad, praktiske løsninger.

En helt rå måte å kombinere gammelt med nytt. Vil du være blant de første som får vite mer? Sms: Send Icon til 2001 - eller registrer deg på www.hvidsten.no Starring: Lucy Black

Cameron White * Drew Bright

Introducing: Cheap Charlie

IJ HVIDSTEN N < ElENDOM


,,

,

gf'

'1

jjjjm

; •» <*'1* «toJ

,,-

..,, £' ~- • •*

.

'

•'--

'i£ ' : fl

.* A

-fc^j-'••’<%,.• 'f*

.

j^P!Bli&

• ••

:S*W*!

:

'

J

.. !‘ '

.

- : ’r;

m

'

J

)

.

'

'.<:*

Æam^KmSmJ^^^Æ' Tr

' . ... -•

møter Kjetil Rekdal Han traff kona i pølsekø. Han har muligens spytta på Mini Jakobsen. Han har scoret norgeshistoriens fineste mål. Han er beinhard. Og han har dratt Enga ut av driten. 0 og® har møtt Kjetil Rekdal. Ute i treningsfeltet, selvfølgelig. oio| Og hvem er den dårligste? - I har hatt fleire, og I har plukka opp bra tingfra dem fleste. Men en som definitivt ikkje hadde peiling var Ingvar Stadheim.

oAo| Skjønner du hvorfor vi spør om det her? - I hadde vel en kommentar i kampens hete te’n Bjørn Johansen i Tromsø i fjor. - - Ja, du kalte han “jævla same”! Ha ha!

Hva med far din? Han trente jo som kjent “Siggen Rekdal United” frem til seier minst ti år på rad, i Romsdal Folkeblads

- Han la lista sjøl. Han slengte med leppa og fikk ei glose tilbake. oAo| Enkelte oppfattet nok dette som rasistisk. Hva er dine egne erfaringer med rasisme?

fotballturnering for kids, “Gatecupen”. - Han e den strengeste treneren I nokken

- Hvis du uten grunn angrip nokken, da e det rasistisk. Men hvis du havna i en verbal

sinne har hatt. Han var aldri fornøyd. Han var heilt gæren og forlangte resultat til ei hvertid. Han har forma me.

clinch kan det oppstå situasjona ...

-371 Er du like hard mot din egen sønn? - Ja, I prøve å fortelie Niklas at det e viktig å trene. Trene mykje. I e nok ikkje nokka snillere enn far min, men Imå vel innrømme at Niklas får skryt innimellom au da. - -I Vet du hvor i Norge man finner flest samer? Det logiske svaret må vel være oppi NordNorge en plass. Det vil I no tro. °»° Nei, det er faktisk i Oslo! J - Det overraske me ikkje egentlig. Dem har vel gått lei av å gå rundt på vidden der oppe. Og det ejo slik med heile utkant-Norge generelt. Det pågår ei sentralisering av Norge.

- - Som da han El Al Jazeera Fakir-duden SZJ på Brann druste til deg? - Ta der hadde I vel like mykje skyld i sjøl. Men I og’n Hassan skværa opp i pausa. Vi var like gode begge to og da e det jo greit. Dem mørkhuda kan være jævlig frekke i kjeften, Men samtidig kan dem bli fole sårbar og tar det fort personlig hvis du tar igjen. Men beva res, I har mange mørkhuda venna og det e hygggelige folk. oAo La oss bruke sportsjournalistsjargongLJIIJ en: “Hva følte du”, da hundrevis av Hertha Berlin-supportere brølte “Sieg Heil” for å hylle dine scoringer på Olympiastadion? - Litt todelt ta der. I Tyskland e det vanlig å rope “sieg” mot slutten av kampan. Sånn “Sieg - klapp klapp klapp!”. Men så va det dessverre nokken få som la te ein "Heil!” imel lom. Og det va ingen fornøyd med, ikkje klub ben, ikkje fansen og heller ikkje I. Og vi gjor nokka med det. Tyskeran e generelt veldig

. i., '

'

. :-.

-

•*BP -

Hvem er den beste treneren du har 5?1 hatt?

{a <-,

,|| A '^*wj|p«to^‘^ggt»^v,

skamfulle for ta der. Sjøl om det e over femti år sida no. '' Vi har hørt at det ble blitt ensomt i Bun_—desliga for deg, etter at du tok tunnel på

'^"«W

'MEyF)jjl|.fy

-" ^

„*,.*«**.«,.*«**

JBui

;

'.p^l^JL^gBm

oto| Apropos folkeslag; høyst sannsyniigvis JLJ er det flere samer i VIF-klanen enn i hele Tromsø by. Hvorfor er det bare innflyt tere som holder med Enga? -Fordi Vålerenga e et lag for alle! Vi tar imot alle særegenheta. Ekte supportera! Vi har en voldsom tiltrekningskraft, og det e vi stolte av. Her e det plass til alle! Bare ikkje rasista og pø bla. - -I Dette intervjuet kommer ikke på trykk SZl før i månedsskiftet. Har VIF vunnet Tip peligaen da? Si ja! - I tror det ja. Klare vi å få maks ut av dem to siste kampan e vi fornøyd uansett. Flere kommentatorer håper at RBK ULJ vinner uansett, fordi du representerer en destruktiv og usympatisk lederstil. At du tramper på kjekspakker i garderoben for å il lustrere hvordan motstanderne skal knuses...

Stefan Effenberger på første Borussia-trening og hoverte over det etterpå? -Ha ha! I fikk no venna til slutt. Hvis du står med lua i hånda i et sånt miljø blir du fort

_ Nei! I trampa ikkje på kjekspakka! I bare heiv h 0 j golvet... Motivasjonspsykologi kan være mangt,

kvessa ned. Alle slåss mot alle og Iva en klar utfordrer til en som allerede hadde en posisjon. Det e bare å knyte skoan, gå ut på treningsfeltet og slåss. Iva ikkje ensom, men det e vel ikkje alle som klare et slikt press. Men I

- - Ja, og nå ser jo alle at din metode fun ker. Som FAEN. Er du villig til å dele din filosofi med næringslivets toppledere, på høyfjellshotell? Er den anvendelig i næringsli vet?

°g’n Stefan fikk kontakt til slutt vi, og delte rom på bortekampa og slikt. oAo Hva synes du egentlig om homofile?

_ Det tror I ja. Det e lett for folk å sei at vi spille usympatisk, destruktivt og slikt. Men det gj r j0 resultat. Og det e ingen som ser kossen det e dagligdags. Men ja, I kreve. I kreve. Og I kreve.

- I har ikkje nokka meining om det. I har en personlig homofobi, men I respektere folk som har ei slik legning og har ingen problem med dem. Ikkje det at I har nokka erfaring med dem da. - - Men rent hypotetisk. Dere fotballspillere .S=ZJ deler jo hotellrom og sånn, og man vet jo aldri... hvis du plutselig får vite at for eksempel denne Stefan Effenberger var homo. Hadde det vært helt greit, eller litt ekkelt?

pri Hvis du kunne stemme i USA, hadde du |*3M for eller Kerry? _ | ane Bush har gjort mykje I e enig med og mykje som e mindre bra. I bryr me jkkj e o m politikk. Ikkje i Norge heller. Alle e |jke latterlige. Dem kjem med løgne og tomme lovnada heile tida. Av og til ser Ipå Holmgang 0g da blir I bare irritert. På alle.

- 1 har jo aldri toucha’n Stefan! I hadde følt me utilpass i nærheten av en homo. I tror det i hvert fall. Det e mulig I hadde svart nokko anna hvis det va en homo på laget eller i fami-

pjl Så du stemmer ikke på Kjell-Magne en »' gang? - Nei. I har bare stemt én gang. Og det var f0 r å annullere stemma te brodern. Han stem-

lien min. Alle folkeslag har livets rett!

te ja i EU-valget og da måtte ! no bare stemme nei for å irritere’n. Slik at stemma hans ikkje gjaldt. Det funka, han blei jævlig forbanna, hæ hæ hæ!

- -I Bravo, Kjetil!

NATT&DAG / NOVEMBER 55


uji rnuftmnrn-*- -•“

bhf

flll J&&

n—mn

. . (. v,.^^aecec""',‘s;'

,^_”^^^bH|B8||bB8br^bb{|Hbt^m^^bB^^S8wH|B

fla|||p?'J :IMHp':’Jj||jj|

i

<#-1 1

K|^

Profile for NATT&DAG

2004-11  

2004-11  

Profile for nattogdag