RI ICTCD
Det tok mange år, men nå har den lille klumpen av godhet endelig fått dem ned på bånd også. Han tok med seg to stykker fra Dum Dum Boys og to fra deLillos helt til Kina for å få det til. Bandet heter Blister, plata heter Brand New Antiques, og du
Hei, hør på det her. Håvard Hernes er gitarteknikeren som etter flere års tjeneste som anonym bakmann viste seg å sitte på en haug nydelige, selvskrevne låter.
1 - 1
—
% I
;JBP.
bør lete den opp i sjappa nå, om ditt hjerte banker for eventyrlig musikk å la Neil Young og Mercury Rev.
rr-rrr^—
-
y
I
Sljh» jä
pi mm/l/ •*,. ;
1
É®
mPtbl
n1 i
TIDEfIES SISTE JEllTIROIKmiERUJII!
34 NÄTT&DAG / JUNI
TEKST LINE MIDTSJØ FOTO TOINI BLOM
merkes. Men jeg ville blitt utrolig skuffa om det kom folk på konsertene våre for å se om puppene våre rister, sånn som faren min
Ipfj4±|| En gang ble The Launderettes av Hføf'1 en seriøs journalist spurt om hvis de måtte velge mellom å sminke seg og ta med instrumentene på scenen, hva ville jentene gjøre? - Selvsagt tar jeg på meg leppestift og rasker sammen noen tomflasker å spille på i stedet, forteller trommis Cecilie, som er møkk lei av å snakke om jenterock. -Vi blir ofte spurt om jenter kan ha nok aggresjon i seg, sier Ragna Nordenborg, organist. - Da har vi to valg, vi kan snakke om biologi og at det ikke finnes noe aggro-gen eller pøse på om pupperock fremfor ståpikkrock. Det blir jo bare tull uansett. Det er pussig, men mange av jenterockog boyband intervjuspørsmålene er ganske like. Som f.eks “Lager dere låtene seiv?” - Jeg velger å juge og svarer ja. Egentlig har vi en hemmelig mann som skriver alle låtene for oss. Cecilie skryter mer. - Jeg kan 34 trommetakter, og 12 forskjellige måter å spille på cymbalen på, sier hun triumferende, mens den hittil nøkterne gitaristen Linda teller på fingrene, og kommer frem til at hun kan ca. 50 -60 grep. - Man legger ned mye av seg seiv i det som skapes, og vi er fem jenter. Klart det
gjorde da jentefotballen kom på 70-tallet, sier Ragna Men har jenteband groupies? - Vanligvis er fordelingen etter pyramidemodellen, hvor vokalisten er mest populær, og så er det gitaristen, deretter bassisten og under bunnlinja vaker trommis og organist, -Men for oss er det omvendt. Ragna og Cecilie gliser. -Vi har snudd pyramiden opp ned. I forbindelse med ny EP trykkes "I slept with a Launderette”-buttonen i nytt opplag, optimistisk nok. Bandet er som de fleste andre jenteband gode på posering og image, - Herregud. Vi er naturlig pene. Nå skal dessuten alle ha et velpleid image. Før holdt det for gutta å dra på seg den gamle konfirmasjonsdressen, også hadde de image i lange baner. Nå skal de plutselig sminke seg og gå i jenteklær. -Vi satser på 20 i stil og 20 i utførelse, avslutter gitarist Linda. EP'en Take me to the race er ute nå, på Big Dipper. I august er det tilbake til Hangaroundsounds studio for å lage mer sassy, fuzzy 60talls garasjepunk.
ganger. Overgangen fra klubb til cd på Saturday Nite Live (2000) på nå nedlagte Nuphonic Re-
THE ISLEY BROTHERS Body Kiss
cords fungerte bemerkelsesverdig bra, og nå er endelig oppfølgeren
(tneck/universal) i _ . j Tenke seg til at soullegen-
her. Som forventet er det en svært variert miks av dansemusikk; Idjut Boys hopper hyppig mellom forskjellige typer musikk, hele tiden med den taktfaste discobeaten i bånn som den røde tråden og der en rød tråd måtte mangle sniker de effektfullt inn egenproduserte loops- og lydsnutter. Låtene som er med er et imponerende utvalg av nytt og gammelt. Mest obskurt og noe mer kjente ting som Mr. Scruff og Quantic som åpner platen med afrofunklåta "Dancin Time1 '. Idjut Boys' karakteristiske perkusjonsdrevne og dubbete disco finner vi hos blant andre Bohannon-produserte Caroline Crawford og Sylvester-produsenten Patrick Cowley. Mambo får vi fra Snowboy-favoritten "Lupeca", signert Nino Gomez, og Stacey Kidds semiklassiker "I Wanted You" må også nevnes. Seiv om mange av låtene nok er ukjente for de fleste av oss er ikke Saturday Nite Live Vol. 2 noe ærefryktig dykk i platene til besatte samlere, men et mesterlig utført dj-sett utelukkende bestående av god musikk. Malin Johansen
dene i Isley Brothers L__l skulle debutere på toppen av Billboardlisten, etter nesten femti fantastiske år i musikkbransjen. Vokalist Ronald Isleys ekstremt karakteristiske vokalstil er sikkert snart åfå som standardringelyd til mobilen. R. Kelly, som paradoksalt nok opplever sin karrieres største opptur nå etter alt som har skjedd, har med ett unntak skrevet og produsert hele plåten. Han skal også ha mye av takken for at de har klart å nå ut til et nytt publikum, med hans oppfinnelse av karakteren Mr Biggs, som via en rekke cameos på andre artisters låter har blitt mer kjent enn selve Ronald Isley. Den siste stående broren Ernie er knapt til stede denne gangen, dette er nesten et Mr Biggs-album. Det er noe å ta tak i at Kelly i tillegg til å bruke Mr Biggs som en farsskikkelse skal konkurrere med ham på den erotiske arenaen, men vi lar det ligge. Body Kiss er ikke like gripende og mangslungen i soundet som den forrige platen, men du finner ikke mange bedre R&B-skiver i hyllene nå. Det må i så fall være Kellys Chocolate Factory, som snart
har runda 50 solgte eks over disk i Norge. Audun Vinger
KINDRED THE FAMILY SOUL Surrender to love (HIDDEN BEACH/SONY) (hidden beach/sony) I # # I Philadelphia-ekteparet Fatin DantzlerogAja V Graydon (for et navn!) må være definisjonen på voksen kjærleik uttrykt gjennom musikk. I hvert fall føles det sånn når en lyt ter til dem. De er to svært utviklede soulvokalister, og slår ut i full blomst på dette vidunderlige al bumet. Det er spilt inn med stort band og en helt drøy hornrekke, og med James Poyser, Steve Harvey og A Touch Of Jazz luskende i bakgrunnen. Det er lett å få til et delikat retrosound, men Kindred har også låtmaterialet, allsidigheten og viljen til å gjennomføre det.. Fans av jordnær men ekstatisk soul og jazzfunk a la Jill Scott, Le disi, Angie Stone og Fertile Ground må legge alt til side og løpe til (internett)butikken, for dette er den beste plata på mange år i sin sjanger, æresord, Audun Vinger