– Jeg tror det har en sammenheng med den norske kulturen. At når det er så dyrt, og på en måte eksklusivt, så tror jeg det påvirker måten vi drikker på. NYNORSK HANDLEKRAFT. Coop Extra på Storlien har i underkant av tretti ansatte, og med unntak av et par nordmenn, er de fleste svenske. Robert Dalanes (24) har jobbet på konsumet i seks år, og forteller at det i hovedsak er nordmenn som handler i butikken. – Vi er litt dyrere enn innhandelsbutikkene i Sverige, så det er veldig få svensker som kommer hit. De aller fleste som kommer hit er «nynorske» (innvandrere til Norge, jou. anm.) som kjøper rimelig halalslaktet kjøtt, som vi selger fruktansvärt mycket av. Også vår faste, gamle kundekrets som har kommet hit lenge utgjør en stor del, og de kommer i større grad for å kjøpe billig alkohol og tobakk, forteller Dalanes. Gratisbussene finansieres av Coop Extra, som nyter godt av kundeimportering fra Trøndelag. Og trønderne vet å dra nytte av tilbudet. – Som oftest må vi ta imot flere busser på en dag, sier Dalanes, som kan informere om at bussen vi ankom med er dagens tredje. Å dra på dagstur over landegrensa for å spare penger på kjøtt og alkohol sliter med et imageproblem. «Eg synest det er harry», uttalte daværende landbruksminis-
ter Lars Sponheim i 2002. Ebba mener dette synet på handleturene er feil. – Jeg synes det er feil å skjære alle over en kam og kalle de som tar denne bussen for fattigluser og utlendinger. Dette er heller økonomisk bevisste personer som har den tiden som trengs, sier hun. UNNGÅR HANDLING I NORGE. En annen person som har tiden som trengs, er den sykmeldte reiselivskoordinatoren Frode Hagen. 51-åringen, som hevder han er 29, foretar brorparten av sin dagligvarehandel over svenskegrensa. – Jeg har ikke handla i Norge på to-tre år, medgir Hagen. To til tre ganger i måneden tar han bussen til handleeldoradoet på Storlien. Og han er ikke den eneste. Ifølge Statistisk Sentralbyrå svei nordmenn av 11,6 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i 2012, og grensehandel i nabolandet Sverige utgjør mer enn 90 prosent av summen. Frode, som handler småting som en og annen kartong melk i Norge, mener imidlertid at handlegærne trøndere er litt vel naive når det kommer til prisnivået over grensa. – Ting som vin og røyk er mye billigere her, men prisforskjellen gjelder ikke for alt. Svinekjøtt, for eksempel, er dyrere i Sverige. Servicen ved dagligvarebutikken på Storlien overgår derimot standarden man har i norske butikker, sier Hagen.
– Hvis du mangler noe løper de og henter det til deg, og i Norge får du kanskje hjelp av en kvisete 17-18-åring som ikke er «service-minded», mener han. Han har lagt merke til at en del eldre og pensjonister benytter seg av busstilbudet, og bussturen i seg selv er et sosialt alibi for både rødvinstanter og fleskhamstrende eldre. – Det er som en utflukt for eldre. Det hender dessuten også at det sitter noen rødvinsglade gamle damer bakerst i bussen, som er godt nede i dunken før de ankommer Værnes. NORGE – DEN SISTE SOVJETSTAT? Bussjåfør for dagen, Leif Grefsli, bekrefter at det for mange er en sosial tur. – Det er mange enslige som slår i hjel kanskje en fire-fem timer på formiddagen eller ettermiddagen og blir med hit på en kaffetur. Vi står parkert her i en stund, og mange benytter muligheten til å få i seg en kaffe eller en matbit i sosialt lag, forteller han. Grefsli jobber primært som brannmann, men nesten tjue års erfaring som bussjåfør gjør at han stepper inn dersom Thorleifs Bussreiser «skulle ha behov for
«
det». Selv om det sosiale er viktig for mange, er det i all hovedsak prisforskjellen som er trekkplasteret, mener han. – Det er tydelig at folk er prisbevisste, og hadde man satt ned prisene i Norge ville det blitt slutt på det her. Selv om jeg er glad for å få kjøre bussen hit, synes jeg de burde gjøre det. Da hadde det vært muligheter for å ha flere butikker i utkantene av Norge også, sånn at folk hadde sluppet å kjøre fra Meråker for å handle her. RUNDT OSS ER handlelystne trøndere og «nynorske» på jakt etter tilbudsanmerkninger på hyllekantene. Og det skjer ikke i et bedagelig tempo, for bussen venter ikke lenger enn en time og et kvarter før den vender hjemover. På den tiden skal man hente alkohol- og tobakkbestillinger, stappe handlevogner fulle av flesk, smågodt og Red Bull, samt rekke dobesøk og røykepause. Om det er stressende å jobbe på en plass som dette? Robert Dalanes ser ikke videre brydd ut. – Stress er en del av livet, sier 24-åringen. facebook.com/Thorleifsbussreiser
Vi selger fruktansvärt mycket halalslaktet kjøtt. 6/2013
43