Page 1

OSLO 10 - OKTOBER 2013 // 25 ÅR

WWW.NATTOGDAG.NO

SUTRING FRA 25 ÅR MED

TIDENS ÅND

DE SOM

HATER N&D

Carina Keiko Steiro // Foto: Christian Belgaux

KULTURNORGE 25 SAKER

BARE N&D KUNNE LAGET

Natt&Dag - Siden 1988


Byvettreglene Hvordan er byen å bo i, og hvordan oppfattes den av folk som er på besøk? Har du tenkt over at vi som bruker byen, og som er glad i byen - vi er de nærmeste til å gjøre den hyggeligere? Her er noen ting vi kan gjøre. Idag. Trenger ikke smile-kampanjer og omdømme-eksperter for å gjøre dette, la oss bare sette igang: Pass på gata di. – Er du glad i byen, så pass på den. Ser du noen som «glemmer» ting eller setter engangsgrillen på gresset, så si fra. På en hyggelig måte. Bli kjent med naboene. – Gjør deg kjent med naboene dine, selv om du ikke skal bo der så lenge. Folk som kjenner hverandre litt, har lettere for å hjelpe hverandre. Spør om å få låne en kopp sukker om du trenger en anledning. Dyrk nabolaget ditt. – Husk at butikker trenger omsetning. Du bør handle i nærbutikken, selv om det ikke er grisebillig der. Ikke klag over at noe blir nedlagt, om du ikke har lagt igjen ei krone der. Bli kjent med byen din. – Gå på oppdagelsesferd i byen din, den skjuler mange skatter. Finn snarveiene, parkene, tilbudene - stedene du vil vende tilbake til og fortelle andre om. Når du reiser kollektivt er du blant venner. – La de som skal av, gå av først. Smil til folk. Et lite nikk eller et «hei» til bussjåføren eller trikkeføreren når du går inn foran. Del avisa med sidemannen. Gjør byen din bedre. – Ser du noe som irriterer deg, gjør noe med det istedenfor å klage. Engasjer deg når beslutninger som angår deg og nabolaget ditt skal fattes. Etterpå er det for seint å klage. Framsnakk byen og folka. – Når det er noe som er bra eller folk som gjør noe bra, så si det. Hjelp folk til å finne frem. – Oslo er liten, men ikke så lett å finne frem i. Ser du noen som ser ut som om de trenger hjelp, så hjelp til. Turister som ubedt får hjelp til å finne vei, vil elske både deg og Oslo. Hvis ikke vi gidder å ta vare på byen, hvem skal gjøre det da?


NATT&DAG 1988 - 2013


Norges største formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!


OSLO - OKTOBER 2013 Sjefredaktør MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no Redaksjonssjef HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no Musikk- og Nettredaktør MALIN KULSETH kulseth@nattogdag.no Fotoredaktør CHRISTIAN BELGAUX belgaux@nattogdag.no Redaksjonssekretær AGNES MAARJA agnes@nattogdag.no Art direction ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no Skribenter TORE ANDVIG BENDIK AUNAN PELLE BAMLE ANNIKA BOHNENBLUST RAGNHILD BROCHMANN DANBY CHOI HANNE CHRISTIANSEN ANDREAS DAHL ANDREAS FALKENBERG EMIL FINNERUD INGER LISE HAMMERSTRØM GEIR HVIDSTEN RASMUS HUNGNES MARTIN GEDDE-DAHL TROND GAUSDAL INGER FULPING KARIMA FURUSETH MARTIN T. JOHANNESSEN DANIEL RAMBERG MATHIAS RØDAHL LINDA KLAKKEN LARS OLE KRISTIANSEN MALIN KULSETH AKSEL KIELLAND SIREN LØKAAS KARSEN MEINICH JØRGEN NORDENG HÅVARD NYHUS TORA MYKLEBUST OPTUN SVEIN STRØMMEN MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN JOSTEIN WÅLENGEN MARTIN ØSMUNDSET

INNHOLD Markedsavdeling ANDERS BROCHMANN JOHNNY JENSEN ALEKSANDER RIIS MARIUS SOMMERFELDT salg@nattogdag.no

24

NATT&DAG Event JAN CHRISTIAN FORTHUN forthun@nattogdag.no Økonomi MARTIN ESPELAND okonomi@nattogdag.no Utgiver NATT&DAG AS Trykk MEDIA NORGE TRYKK OSLO Opplag 69.000

19

distribusjon@nattogdag.no REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL

MÅNEDENS ANSATTE ........................................................................................................................................................... 12 KULTURKRAMPEN .................................................................................................................................................................. 16 25 ÅR MED TIDENS ÅND ...................................................................................................................................................... 19 25 SAKER BARE NATT&DAG KUNNE LAGET ................................................................................................................. 24 HATERE MÅ ELSKES .............................................................................................................................................................. 27 DE SOM ELSKER NATT&DAG ............................................................................................................................................... 28 TABLEAU RASA ........................................................................................................................................................................ 31 MOTESERIE .............................................................................................................................................................................. 33 UTELIV: BAR, KLUBB OG KONSERT .................................................................................................................................. 46 LITTERATUR: REDDHAREN ................................................................................................................................................. 50 KUNSTGUIDE ........................................................................................................................................................................... 54 SCENEKUNSTGUIDE .............................................................................................................................................................. 56 MUSIKK ...................................................................................................................................................................................... 61 FILM ............................................................................................................................................................................................ 67 NATT&DAG MØTER AINA STENERSEN ............................................................................................................................ 78

Natt&Dag Oslo Strandgata 19 N-0152 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen Natt&Dag Trondheim Postboks 4410 N-7418 Trondheim For tips og presse: film@nattogdag.no musikk@nattogdag.no uteliv@nattogdag.no mote@nattogdag.no kunst@nattogdag.no scenekunst@nattogdag.no restaurant@nattogdag.no litteratur@nattogdag.no

78

WWW.NATTOGDAG.NO

Fotografer CHRISTIAN BELGAUX MAGNE RISNES INGRID POP M

1

24

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nattogdag.no

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

01

Illustrasjon TORD TORPE ANETTE MOI

8

35

DETTE HØRTE VI PÅ

0 74

6

10/2013


Snart i din nærmeste Humac butikk.

Vi er best i Norge på Apple. Følg med på humac.no og facebook.no/humacnorge.


OVERHØRT ...

1.-3. NOVEMBER 2013

Norges Varemesse, Lillestrøm

SCIENTOLOGI 1 Vi vet ikke helt hva vi synes om at Scientologikirken er på skikkelig retrett i USA (mister stadig flere kjendisfølgere, hovedkvarteret i Hollywood minner om en spøkelsesby etc.), samtidig som kirken ifølge rykter skal ekspandere med nye og større lokaler i Oslo sentrum. Markedsundersøkelsene tilsier med andre ord at vi er spesielt mottakelige for romvesen-fortellinger. Litt for mye tid og penger? Ouch! SCIENTOLOGI 2 Og apropos Scientologikirken. Det er kanskje ikke så rart at sekten satser på Norge som sin nye åndelige base, det har nemlig kommet oss for øret at en av landets mest kjente popsangere og en av landets mest dandy forfattere angivelig skal være medlemmer av den fanatiske særgruppen. Vi som håpet at det skulle holde med Hank! Snufs.

En pensjonert NRK-værmelder har opprettet en pris på 100000 milliarder kroner til den som klarer å tilbakevise påstanden om at disse reklameplakatene har opphav i en og samme politiske impuls.

1

Besvarelser sendes til uteliv@nattogdag.no

Fremskrittspartiet

Sverigedemokratene, reklamefilm

RASEHEST Og siden vi preiker om grumsete idéstrømninger. Vi kunne skrevet en lang tekst om interessen for raseteori blant mang en selverklært «realist» som naivt tilber «faktainformasjon» over alt annet, men det gidder vi ikke akkurat nå. I stedet kan vi fortelle deg at en tidligere komiker som nå ikke er så morsom lenger, angivelig kaller kjæresten sin for rasehest. Så vet du det. JØDEPROBLEMER Promotører i norsk musikkbransje som jobber internasjonalt må legge inn jødiske høytider i kalenderen sin for å få fritid.

FOR DEG SOM FORETREKKER SKI PÅ BEINA!

Norges nye friluftsblad

boardshop.no

// Norges største langrenns, freeride, alpint, Twintip og topptur butikker // Kjente utøvere // Scene med moteshow // // Innendørs langrennsløype // Rulleskiløype // // Big Jump på big airbag // Innendørs kabelbane // // Ekspertise // Konkurranser med pengepremier // // Publikum tryouts // Skiskyting // Freestyle hopp // // Teamkjørere // Autografskriving // Norske og utenlandske vinterdestinasjoner // Årets Filmer // Smørekurs // // Lanseringer // Skatepark // Møt fotografer // Giveaways // +Mye mer !!

4 MESSER 1 BILLETT! 8

10/2013

LSD-KLINIKK Det ryktes at et behandlingssenter som skal ta i bruk LSD i psykologisk behandling er planlagt å åpne i Oslo. Halliser mot depresjon! Intet nytt under solen at dop gjør deg gladere, men nå begynner det virkelig å ta av i de mer legitime kretsene også. Fersk forskning viser at Ketamin er effektivt mot depresjon, og som kjent fungerer MDMA (ecstasy) godt i behandlingen av posttraumatisk stress. Apoteket er den nye dopdealeren, alternativ medisin er fortsatt det beste placeboet og partydop den nye antidepressiven.

SKJERPINGS! Vi har sagt det før og sier det igjen: Damer i offentligheten har, dessverre, fortsatt en ganske elendig svarration når det kommer til å stille opp på diverse intervju- og kommentarforespørsler sammenliknet med menn. Kan dere ikke bare gi faen i tidsklemma og BRE egoene deres utover spaltene, som de andre gjør? Don’t be shy<3

Front National

Det sveitsiske folkeparti

Det sveitsiske folkeparti

1

Fremskrittspartiet


Sebastian Ludvigsen/Tinagent

Nå kan enda flere reise med et hint av business Som student og honnørpassasjer kan du nå reise billettløst med Flytoget og fremdeles få rabatten du har krav på. Registrer ditt kredittkort på flytoget.no, så kan du bare dra kortet neste gang du skal ut og reise. God tur!


TIDENS ÅND NATT&DAG 25 år HUUUUUURRRRA!!! La oss gjøre dette til en minneverdig bursdagsfeiring! La oss innta den TOTALE mengden rusmidler redaksjonen har tyllet i seg siden 1988! Eller, vent. Vi tar til takke med et glass champagne. Vi er blitt voksne nå.

1 1

LØFTEBRUDD Fabian uttalte i fjor at et OL i Oslo ikke vil gå ut over andre tjenester. Allerede nå ser det annerledes ut. Kommunen tar seg råd til 130 millioner kroner (80 bare neste år) bare for å skrible ned et utkast til OL-søknaden. Og først når den utredningen er ferdig skal det besluttes om søknaden SKAL sendes. I mellomtiden skal det kuttes i små og store ikke-kommunale tiltak som hjelper byens mest sårbare grupper, blant annet rusmiddelavhengige og mennesker i gateprostitusjon. Fuck det.

2 1

KULTURSUTRING OVER BORGERLIG REGJERING Se side 16.

3 1

LOUIS CK OM SMARTTELEFONER Verdens beste standup-komiker i dag, Louis CK, sa nylig noe litt epokedefinerende om smarttelefon-æraen. Det var som gjest hos Conan O’Brien Louis forklarte hvorfor han ikke vil kjøpe smarttelefoner til døtrene sine. Han mener de er «toxic», spesielt for barn, fordi de i stadig større grad fungerer som erstatning for det å føle ekte menneskelige følelser. Louis mener at vi halvdesperate henter frem telefonen, distraherer oss selv, straks vi fornemmer at utrivelige følelser nærmer seg. Det betyr at vi heller ikke kan føle reell glede, ettersom vi ikke tør å føle på hele spekteret av menneskelige emosjoner, som henger sammen med det angstfylte men uunngåelige faktum at hver og en av oss, når alt kommer til alt, er alene på kloden. Det Louis frykter mer enn noe annet er den tålelige mediansinnsstemningen som dingsene muliggjør med et (fortvilet) tastetrykk: «You never feel completely sad or completely happy. You just feel kind of satisfied with your product, and then you die. So that’s why I don’t want to get a phone for my kids.»

4 1

DYSMORFOFOBI De to sterkeste ekstrem-kroppstrendene blant jenter den siste tiden kan nok mange si seg enige i at er (1) «Strong is the new skinny», kroppsbygging og styrketrening. (2) Dukketryne-trenden i Øst-Europa. Nå rapporteres det om at en 17-årig jente fra Russland likegreit har gått for begge trendene – samtidig. Fjes som en dukke, kropp som en spartansk kriger. Interessant. Tidsånden leverer.

5 1

«UTENLANDSKE» MEDIER Det er som om visse «angrep» på Norge automatisk trigger en dypsittende og sippefølsom skoleindoktrinert forsvarsmekanisme hos oss alle, på tvers av politiske skillelinjer. Nå sist da den «utenlandske» pressen undret seg over at det høyrepopulistiske partiet som terroristen Breivik var medlem av i ti år, to år etter 22. juli, kommer til makten. Én sak er at dekningen kunne vært mer nyansert (når kan den ikke det?), en annen sak er den tilsvarende steile og håpløst bastante avvisningen av den europeiske undringen over valgresultatet. Hvorfor kommenterer vi utenlandsk politikk i det vide og det brede, mens utenlandske journalister umiddelbart er «overfladiske» og generelt «helt på jordet» når de ser mot Norge? Hvor kommer den selvtilliten/ usikkerheten fra? Kanskje aller verst var Morgenbladet, som i sin første utgave etter valget, skrev at omtalen i internasjonal presse selvsagt ikke på noen som helst måte treffer den norske virkeligheten («bildet kan være så usant det bare vil, men det finnes der ute»). Ja, det finnes der ute, i verden, som tross alt utgjør storparten av virkeligheten rent statistisk sett.

6 1

ACAI-FARGET Juicingtrenden har smittet over på det alltid så innovative og fargerike motespråket. Nå heter det ikke lenger «burgunderfarget», men «acai-farget». Får vi spirulina- og hvetegress-grønne jakker, snart også da?

7 1

Boblere: Vilde Tuv, bodystockings, bodystocking-sex, nyansering uten nyanser, menn med ring i øret-revival, punken er så død så død, høstmørke, Fifty shades of grey-vinen, Fifty shades of grey-bokbål, gå med jakken over skuldrene, oloong-drinker. 10

10/2013

OVERHØRT

VINN!

NARRATIV VS. REALISME Norges kanskje aller mest oppskrytte journalist skriver for tiden en bok om Breivik. Vedkommende har tidligere blitt anklaget for å gjengi uriktig informasjon om hovedkarakterene i bøkene sine, og det ryktes at journalisten blir anklaget av sine kilder for å gjøre det i dette tilfellet også. Vi skjønner at man må trekke litt på den svulstige narrativ-fantasien når refleksjonsevnen ikke strekker til. Virkelig gripe leseren, ikke sant! Fylle de utallige tomrommene med noe pynt. BIG SPEEDIN’ En kjent millionær som er over middels pigg og energisk skal ifølge flere kilder i finansmiljøet være over middels glad i det ikke altfor glamorøse narkotiske stoffet amfetamin. Pass på helsa mann! LITT FOR MYE MØLLERS TRAN En profilert forfatter og forelegger skal ha lagt en bergenspoet i bakken utenfor Litteraturhuset under en opphetet diskusjon, hvorpå poeten så fullstendig forskrekket og traumatisert ut. Er ikke dette en vanlig debattmetode over fjellet, hm? DRITTSEKK I MOTEBRANSJE Hah, den overskriften var da ikke noe særlig oppsiktsvekkende eller original! Drittsekker i motebransjen, finnes det egentlig noen andre der? Noen er riktignok verre en andre. Det ryktes at en medieprofilert og selverklært superstylist med et ganske teit kunstnernavn er ute av kontroll når det kommer til drittsekkfaktor. Dytter og river i modeller som om de er klesdukker, ler ukontrollert for seg selv av «provinsielle» medarbeidere (man har da jobbet i Paris!) og slenger dritt i øst og vest. Har det blitt litt for mye coca-cola? Ro ned kompis, dette er DEN mest provinsielle oppførselen av dem alle. MIDTLIVSKRISE En profilert norsk forfatter, samfunnskommentator og eks-soldat går igjennom en tung midtlivskrise. Nylig twitret han om at han ville begynne på fastekur.

SKJERPINGS! En teknisk feil førte til at en rekke fotografier/illustrasjoner i forrige utgave av NATT&DAG (september) fremsto i altfor få piksler. Vi beklager.

1

Et lynraskt Google-søk på råmorsomme «størrelsen som teller»-vitser resulterer i cirka 500.000 treff. Så du vet hvor dette bærer hen: Tross sine beskjedne tommer har Music Angel Friendz-høyttalerne reddet mang en lydløs sommer. Flere og flere foretrekker lettvint og portabel lyd, og færre og færre innkvarterer seg i lytterommet til Hi-Fi-klubben for å nyte Jean-Michel Jarres Oxygène på Dali-speakers til 100k paret. Music Angel Friendz har gjort storeslem i alt som har vært av mobilhøyttaler-tester de siste årene, og i tillegg til et lekkert design, har batteriet en levetid som får Duracell-kaninen til å se ut som en iPhone 5 (ahem). Den kubikkformede superdingsen selges i utgangspunktet eksklusivt på Elkjøp, men vi deler ut noen høyttalere

1

Choice:����������������������������������������������������� 39,Evergreen: ���������������������������������������������� 41,Tullins cafe: ������������������������������������������� 44,Fyrhuset Kuba: �������������������������������������� 45,Aurora kafe og bar ................................. 46,Stargate: ������������������������������������������������� 47,Rock In: ������������������������������������������������� 48,Fuglen: ���������������������������������������������������� 49,The Scotsman: ����������������������������������� * 56,Welhavens Café: ����������������������������������� 58,Den gamle major: ����������������������������� * 58,Fru Hagen: ������������������������������������������ * 58,The Villa: ��������������������������������������������� * 58,Horgans: ������������������������������������������������� 58,Alfreds Hage: ���������������������������������������� 58,Chateau Neuf: ��������������������������������������� 59,Turkish Delight: ��������������������������������� * 62,Hells Kitchen: ���������������������������������������� 62,Schouskjelleren microbryggeri: �������� 62,Tilt: ���������������������������������������������������������� 62,Fisk&Vilt: ������������������������������������������������ 62,Nighthawk Diner: ��������������������������������� 62,Emil og Samuel: �������������������������������� * 62,VU: ����������������������������������������������������������� 62,-

med nogo åttat - Det følger nemlig med et kort i vinnereskene hvor du blir med i trekningen av VIP-billetter til MTV Europe Music Awards, som går av stabelen i Amsterdam i november. Graag gedaan, lissm. For å vinne må du svare riktig på følgende spørsmål: Music Angel Friendz-høyttalerne avgir et råfint, farget lys når du skrur dem på. Denne fargen er ofte assosiert med et testikulært fenomen knyttet til seksuell frustrasjon hos unge menn, og den ligger klint inn mellom fiolett og grønn på det optiske spekteret. Hvilken farge snakker vi om? Send ditt svar merket «Music Angel Friendz» til konkurranse@nattogdag.no

Olympen: ����������������������������������������������� 63,Dattera til Hagen: ������������������������������ * 64,Sawol: �������������������������������������������������� * 64,Internasjonalen: ������������������������������������ 64,Gaasa: ����������������������������������������������������� 66,Bar Vulkan: �������������������������������������������� 66,Café Sør: ������������������������������������������������� 66,Parkteateret: ����������������������������������������� 66,Blå: ���������������������������������������������������������� 66,Revolver: ������������������������������������������������ 66,Mono: ������������������������������������������������������ 68,Bonanza: ������������������������������������������������ 66,Pan: ��������������������������������������������������������� 66,Last Train: ���������������������������������������������� 67,Jaeger: ���������������������������������������������������� 67,Crossroad club: ������������������������������������� 68,Sosialen: ������������������������������������������������� 68,Saras Telt: ������������������������������������������� * 68,Oslo Mekaniske Verksted: ������������������ 69,No.19: ����������������������������������������������������� 72,Skaugum: ����������������������������������������������� 72,Bjørungs: ������������������������������������������������ 72,Latter: �������������������������������������������������� * 74,Jacob Aall: ������������������������������������������ * 78,-


241x360.pdf

1

2013-07-04

15:11

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

E G N U R O F G N I R K I INNBO + REISbEaFnkO1.RnoSeller send FORSIKRING Bestill p책 spare e i gang. m m o k 책 r fo 0 0 3 7 til 0

10/2013

11


Jubileum sjmubileum! Dette er menneskene som skal leie deg i hånda gjennom et fyrverkeri av en NATT&DAG-utgave*.

*Følg NATT&DAG på Instagram (@nattogdag_sensurert) og Twitter (@nattogdag)

Redaksjonssjef og prestesønn HÅVARD NYHUS (32) er det «aftenpostenske» alibiet til NATT&DAG. Ikke fordi han faktisk HAR noe med Aftenposten å gjøre, men han er den mest røddige, presise og «voksne» fyren vi har. En klassisk journalist. Papa Nyhus kommer fra Hamar (derav den gode humoren), jobbet tidligere i NRK og har en brokete utdanningsportefølje bestående av idehistorie, økonomi, statsvitenskap og journalistikk. Hans favorittartikler handler derfor i all hovedsak om «premissene for musikkritikk» og James Bonds syn på EU. Han har ikke sett Vibeke Løkkeberg sin film Gazas tårer, men har uttalt at tårene til Gazza da England røk ut av VM i 1990 «er et bilde jeg aldri blir ferdig med». Twitter/instagram: @havardnyhus

NATT&DAG Event gjennomfører hvert år over 80 konserter, filmpremièrer og andre lanseringer. Nå søker vi flere smilegubber til å hjelpe oss i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Send en kort tekst om hvem du er til event@nattogdag.no, merket «CREW», innen 30. oktober.

MARTIN GEDDE-DAHL (25) er hos NATT&DAG på lån fra den Fritt Ord-ignorerte tenketanken Nakenroting.com. Mange vil kanskje kalle ham skribentenes Bård Hoksrud - det er allikevel mer presist å si at «Gjedda» er for skribent-Norge det Berlin er for Europa: et sted folk skryter av å ha vært ofte i. Oppdiktede homorykter til side, denne svaktarbeidende jusstudenten er faktisk Norges mest kritiske ginger. Og når han ikke bruker tid på å irritere seg vilt over samtiden, liker han å være med venner. Twitter: @nakenroting

Det sies at vår nye sjefredaktør MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN (25) er den yngste jenteredaktøren som hittil har vært i gutteblekka NATT&DAG. Det sies også at hun ble unnfanget på Sorbonne, og vi mistenker at nettopp dét er grunnen til at hun leste Marquis de Sade i stedet for Ludde da hun flyttet til Follo som seksåring. Marie-Alix har studert sosiologi og humaniora på Blindern og har skrevet artikler for blant annet Vice, NRK og diverse andre norske aviser, i tillegg til å ha slavet for N&D-konsernet siden 2010. «Nevner» ofte at tippoldefaren hennes var psykiateren til nazisten Hermann Göring, men ikke så ofte at hun i tenårene travet gatene i Milano som modell eller at hun er en over gjennomsnittet habil butterflysvømmer. Instagram: @ma___lix

EMIL FINNERUD (29) har jobbet i NATT&DAGs kulisser under alias siden 2009. Først da vi gav ham ansvar for kunstdekningen i avisa, har han stått frem med fullt navn. Emil er en kunstutdannet silkeramp fra Oslo Vest, og hans tre kunstneriske hovedinteresser er vold, ideologi og pornografi. Emil prøver konsekvent å få oss til å havne i sivile søksmål og PFU-saker, men hans kroniske schadenfreude har en sjarmerende motpol i et like kronisk godt humør. Vinner alltid slåsskamper. Claim to fame: sønn av jazzmusiker og kunstner Svein Finnerud.

Vi plukket opp Gerard Depardieu-lookaliken CHRISTIAN BELGAUX (28) gjennom Vice i 2011. Den halvt bærumske og halvt bretonske mannen er vår fotoredaktør, i tillegg til å drive det biårlige fotomagasinet Without Sun. Han har også bevist at fotografer kan skrive artikler. Christian tok sine første bilder på et kjøttmarked i Singapore med et engangskamera som tiåring, og har siden reist og fotografert i blant annet Pakistan, Indonesia, Kasakhstan, India, Nepal, Ethiopia og Uganda. Claim to fame: drakk seg drita sammen med Pulitzer- og Emmy-vinner Todd Heisler på et tog i Afrika. Instagram: @belgaux 12

10/2013


ALUNAGEORGE Parkteatret 4. november John olav nilsen & GJenGen RockefelleR 8. novembeR

for fullt program og mer informasjon sjekk www.theoslocomedyfestival.com

ICO PRESENTERER

Folketeateret 22.10

RoCkEFELLER FREDAG 25.oktobER


www.citroen.no

K O O L CK A L B BACK T O N

CiTrOËn Ds3 e-hDi 90 leasingPris fra 1.290,NORGESGARANTI

inKl. Mva. Pr. MnD.

er du typen for svart? Da har du her en helsvart citroën DS3 med svartlakkerte felger, sidespeil, instrumentpanel og girkule. er du den mer fargeglade typen? Da er citroën DS3 også noe for deg. Med citroën DS3 kan du nemlig sette sammen et vell av farger, mønstre og designeffekter, slik at du får din helt unike variant. opplev en bil som uttrykker personligheten din. Prøv den her hos oss.

créative technologie

Drivstofforbruk ved blandet kjøring: 3,6 l/100 km. co2: 95 g/km. Kampanjeperiode t.o.m. 31.03.2012. 5 års norgesgaranti (2 års fabrikk- og 3 års norgesgaranti, 100.000 km), gjelder alle nye citroën-modeller registrert etter 01.01.2011. elbiler har egne bestemmelser. For betingelser og øvrig informasjon, se citroen.no. leasingeksempel: Forskuddsleie fra kr 35.000,- inkl. mva. leasingbetingelser: 36 mnd. og 36.000 km. Bildene er illustrasjonsfoto og utstyr og farger kan avvike. vi tar forbehold om trykkfeil. nedlasting av 2D-strekkoder forutsetter 2D-kodeleser (Scanlife, i-nigma eller Beetagg) på din smarttelefon. Kan lastes ned fra android Market & appstore. Kostnader for datatrafikk påregnes.

AUTO ELITE OSLO AS • GLADENGVEIEN 9 • 0661 OSLO • TELEFON 24 07 41 00 • WWW.AUTOELITE- OSLO.NO


SAMFUNN

KULTUR + POLITIKK + INTERVJU + KOMMENTAR

«

Var det virkelig så tungt for dere å høre Siv si «morna, Jens»?» - KULTURKAMPEN, S.

«

Det morer meg at en gratisblekke som lever av å selve jeans, gang på gang leverer den hvasseste samfunnsanalysen. - DE SOM ELSKER N&D, S.

28

16

«

NATT&DAG får meg til å føle meg akterutseilt og hjelpeløs.» - DE SOM HATER N&D, S.

27

Et kvart århundre. To et halvt decennium. 25 år. 9125 dager. 219000 timer. Det er tiden som har gått siden Medie-Norges lille degenererte og opplyste bastardbarn, NATT&DAG, ble født. Drøyt 250 aviser, 20.000 bilder, et hundretalls skribenter med en mer underholdende karrierestart enn gjennomsnittet og et par konkurser senere, er det tid for å oppsummere hva som egentlig utgjør essensen av det som vokste seg til et seiglivet monster av en gratisavis. Det er åpenbart helt håpløst å gjøre i én enkel utgave. Derfor, kjære lesere, gir vi dere i denne omgangen små deilige

nonstops av noen smakebiter fra NATT&DAGs historie og kaller det hele en oppstart på noe så høytidelig som et jubileumsår (det vil ikke bli høytidelig). I løpet av året skal vi ta i bruk diverse alkymistiske metoder for å utkrystallisere de mest minneverdige tekstene og de mest epokedefinerende fotografiene fra arkivet, og samle det i et eller flere forgylte bind. Det vil bli en tung og strabasiøs oppgave for oss og magi for dere. I ventetiden kan dere nyte sidene 19–28, 35–39 og 52. 10/2013

15


DIALOGMØTE

I frykt for at Kultur-Norge skulle implodere i en sky av selvmedlidenhet etter valget, inviterte NATT&DAG til dialogmøte i et kriseutrustet bomberom. Her er referatet. TEKST REDAKSJONEN Oslo, 20. september 2013: Smil og Gift står på hver sin melkekasse og forsøker desperat å overdøve det konstante drønnet av klagende stemmer som fyller rommet. Omkring dem står, sitter, ligger og kravler en nærmest fulltallig kulturelite. De er velkledde, rene og velfødde, likevel ser de nærmest ubeskrivelig stakkarslige ut. Følelsen av å ha sunket altfor lavt har også en fysisk årsak: Vi befinner oss i bomberommet under Youngstorget, en forutsetning for at møtedeltakerne skulle tørre å delta. Hei, og velkommen til NATT&DAGs gruppeterapi for stakkarslige kulturarbeidere. Vi har samlet dere her i dag fordi vi, som kulturavis, er bekymret. Selv om valget knapt er over og ingenting er forandret ennå, har dere gått helt i oppløsning! Hva er galt, kjære kulturfelt?

6

Morgenbladet: Kulturfelt? HA! Vi foretrekker å kalle det for en KULTURELL SLAGMARK! (Morgenbladet 13.09) Men dere foretrekker jo å bruke halvparten av arbeidstiden deres på å fasilitere Harald Eias relansering av seg selv som bøff, intellektuell rampegutt da, så eh …

1

Ærlig talt, Nørdebladet, er ikke fire dager etter valget – nesten en måned før en ny regjering er aktuell – LITT tidlig å svartmale? La oss gi borgerlig kulturpolitikk en sjanse, a!

6 1

Ja værsågod, Vidar Kvalshaug? Jeg regner med at det er din sjel som har tatt bolig i den gigantiske sixpencen der …

Vidar Kvalshaug: Hehe, jeg skal gi dem en sjanse. Går på Standard Festmagasin og kjøper folk-flest-kit i morgen den dag! (Twitter 10.09) Og DER setter vi strek for «Frp er harry»-humoren. Vi minner for øvrig om at dette skal være en saklig debatt: Ikke noe poetisk språk, ingen referanser, ingen musikeranekdoter og INGEN forsøk på å fremstå som innsiktsfull ved å bruke korte, dramatiske setninger!

6

Vidar Kvalshaug: I dag er det ti år siden Johnny Cash døde. I Norge er det stikk motsatte av hva han sto for på vei inn i regjering. Morna, Johnny. (Twitter 12.09)

1

Soleklart rødt kort, Vidar! Vakter, kast ham i «intetsigende referanser»kasjotten sammen med Håvard Rem!

I sekundene fra den lydtette døren åpnes til den smelles igjen høres et hult «… eeeEEOONNAARD COHEee …».

6

Hvorfor kan dere ikke holde dere til politikken når dere kritiserer Frp?

Erlend Loe: Fordi jeg føler meg liten og skremt i forhold til Jensens vulgaritet og maktesløs overfor de som støtter henne. (Twitter 11.09) 16

10/2013

Dakkar lille forfatteren blir redd av all den skumle folkeligheten! Var det virkelig så tungt for dere å høre Siv si «morna, Jens»?

1

Er ikke denne banale Frp-hetsen MINST like vulgær som Frp selv? Kate Pendry: Vulgær? Snakker vi om Erna og Siv? Den klumpete, feite, kjæringa og den vulgære, grådige, stilløse, ondskapsfulle fitta? (Facebook 09.09)

6 1

Ny regel: Alle som har noe med scenekunst å gjøre holder kjeft for alltid.

Instrumentet på veggen som måler debattens konstruktive nivå viser allerede en norgeshistorisk bunnotering.

6

Vi må videre: Er det noen gjennomsubsidierte aviser i lokalet?

Bergensavisen: Ja! Ikke kødd med pressestøtten, Erna! En stat med respekt for seg selv krever ikke at samfunnets vaktbikkjer skal være lønnsomme eller fordufte! (BA 16.09)

6 1

Voff voff! Hva hvis den makta du overvåker er den samme som betaler hundematen din, a? Gi labb!

En lydig labb smetter plutselig opp fra en enorm seddelhaug i hjørnet. Det er Dagsavisen. Man hører så vidt hva som blir forsøkt ytret under alle pengene. Dagsavisen: Det er underlig at en velger å innføre et tak på pressestøtten! (Klassekampen 10.09)

6

Ja, hvorfor skal det finnes en grense for hvor mye penger vi kan bruke på å holde liv i Dagsavisen?

Dagsavisen: Vi kan bli nødt til å kutte i journalistikken! (Klassekampen 10.09) Hvor mange SKUP-priser har de 41 millionene dere får i året resultert i, igjen? Sikkert mange flere enn Finansavisen, som klarer seg på egenhånd.

1

Dagsavisen: Ehm.

1

Stemmer det. INGEN. Men dere er jo MENINGSBÆRENDE, da. Viktig!

Ingeborg Moræus Hanssen: Avisene som mottar pressestøtte spiller en viktig rolle i norsk offentlighet. Det er ikke mulig å puste uten disse avisene! (Klassekampen 03.07) Forsamlingen svarer med trampeklapp, men blir straks overdøvet av fem nordkoreanere som spiller «Take on me» på trekkspill.

1

GÆH! Nordkoreansk kitsch! Morten Traavik: Slapp av, de er mine!

1

Hvem slapp inn Juche-douchen?

Yngve Slettholm, leder for Kulturrådet, ser brydd ned i bakken. Bård Larsen: Faen, Yngve! Hvorfor? Traavik har gjort det til et levebrød å lage ironisk konseptkunst av et brutalt samfunn! (Aftenposten 16.09) Yngve Sletteholm: Nettopp fordi vi ikke sympatiserer med ham, er det riktig å la kunsten slippe igjennom. Det skal ikke være politisk sensur av kunst. (Aftenposten 16.09)

6 1

Er fraværet av 3,1 millioner kroner i statsstøtte «politisk sensur av kunst»? Dyrt å please Jong-un for a living, vettu!

Morten Traavik: Jeg er mot den skinnhellige, fisefine sofahumanismen, hvor alle liksom skal ha en kritikk av Nord-Korea! (Klassekampen 07.09) Få minutter senere har Traavik fått makten over kunstnerbordet ved hjelp av korrupsjon (finansiert av den norske stat), under parolene «sjølberging» og «militæret først». Han har også rukket å sette flere prominente kunstnere i konsentrasjonsleir under pulten sin. En luke i taket åpner seg. Basehoppende ned gjennom den kommer Trygve Hegnar, Ib Thomsen og Olemic Thommessen. I seler på ryggen har de henholdsvis Jo Nesbø, Harald Zwart og Aksel Hennie. Trygve Hegnar: Hoi hoi, kulturelite! Stemmen hans får Trond Kirkvaags Montebello-karakter til å høres ut som Kenneth Engebretsen. Han drar av seg en bæremeis som viser seg å inneholde Madcon. Trygve Hegnar: Vi har med oss Norges RÅESTE kunstnere! Ib Thomsen: Mohaha! Vi mener det ikke er viktig med såkalte smale filmer eller bøker. Det er heller ingen som kan definere hva det er. (Klassekampen 31.08) Forfatterbordet reiser seg i harnisk. Per Petterson: Jeg blir så forbanna. Redaktørene mine i England skriker ut når de hører at man i det hele tatt vurderer å fjerne fastpris på bøker. Dette har betydd bokdød i så mange andre land. (Dagsavisen 11.09) Tom Egeland: Det blir meningsløst å si som Frp at hvis du vil leve av å skrive bøker, må du bare skrive bøker som folk vil kjøpe! (Dagsavisen 11.9)

1 6

Hva sa du, herr krimforfatter? Er det meningsløst å skrive bøker noen vil lese?

Gutter, dere setter jo også åpenbart egne økonomiske interesser først. Hva sier du, Jan Fredrik Karlsen, har du noen omveltende ytringer? Jan Fredrik Karlsen: Som den positive personen jeg er, vil jeg først gi de borgerlige

«

partiene muligheten til å fremlegge noe før jeg eventuelt kritiserer dem. Det skal bli interessant å se hvilke utslag kompromissene deres vil få. (Aftenposten.no 11.09)

6

Hehe, godgutten! Men Thomsen, dere vil jo avvikle Kulturrådet. Er det ikke en fordel om noen med peiling på …

Ib Thomsen: Det bør ikke avgjøres i Oslo hvordan pengene skal brukes! Kommunene skal satse på bibliotek og korps! (Klassekampen 31.08) Et kollektivt, resignert «NOOO!» fyller lokalet. Mode Steinkjer: I verste fall betyr dette rasering av kulturmangfold og integrering. Det kan ramme den smalere kulturen. (Dagsavisen 11.09) Plutselig fylles rommet av doble basstrommer og heksevokal på fullt volum. Lydkilden, en kamuflasjefarget segway som eies, og for anledningen også styres, av Varg Vikernes, sirkler rundt forsamlingen i bomberommet. Kultur-Norge: HVA ER DEN ULYDEN?!

6

Sylsmal, ikke-subsidiert, internasjonalt anerkjent, norskprodusert kultur?

Aksel Hennie: Tone brukte Burzum-t-skjorte som nattkjole! Jeg vil spille deg i filmen om ditt liv, Varg! Norsk film-bordet rekker såvidt å få innvilget én milliard til Vikernes-filmen, før Odd Nerdrum flasher ereksjonen sin og Hennie begynner å flekse sine nyvunne muskler. Åse Kleveland begynner å gråte. Åse Kleveland: Det som en gang var er nå borte. De følelser som kunne røres, er vekk for alltid. Så så, Åse. Norge er vel fortsatt et verdenshistorisk gjennomsubsidiert kulturland, selv med borgerlig regjering?

6

Gro Dahle: Veldig få nordmenn vet hvor stolte vi kan være av billedbokpolitikken her i landet. Jeg håper inderlig at den nye kulturministeren beholder disse støtteordningene! (Aftenposten 11.09) Slutt! Er det noen her som kan si NOE konkret? Kan dere ikke bare for en gangs skyld ta utgangspunkt i faktiske forhold og si noe som ikke springer ut ifra åpenbar egeninteresse? Hjelper kulturstøtten til noe annet enn å feite opp dere latsabber? Forbedrer den norsk kultur på noen som helst målbar måte? Går vi glipp av den nye Ibsen hvis vi slutter å betale middelmådige billedbokforfattere for å sitte på café og kope over en Macbook hele jævla dagen?!

1

6

Har dere NOEN rimelige krav?

Kultur-Norge: GROTTER TIL ALLE!

Var det virkelig så tungt for dere å høre Siv si «morna, Jens»?


10/2013

17


I snart et kvart århundre har NATT&DAGs skribenter møysommelig og samvittighetsfullt arbeidet med å kryste ut samtidens zeitgeist. Er det dette man kaller alternativ historieskrivning? Et tilfeldig utvalg i kronologisk rekkefølge:

1988 - 1989

1992

1995

1997

NATT&DAG starter opp, men Tidens ånd er ennå ikke født.

TV Januar

DEN NYE TIEREN Oktober Vel skapte skjenkeringen problemer for restaurantnæringen, men at de nå har rotta seg sammen med Norges Bank for å lage en tier som får fulle gjester til å tro at det dreier seg om kronestykker, var et slemt pek. Dessuten; skjenkeringen skal jo bort, og dermed krever samtlige tørste Oslo-borgere å få igjen den gamle tieren. Alt vi forlanger er litt fair play!

KJELL MAGNE BONDEVIK Oktober Plutselig havner vi i den pussige situasjon at en uttalt religiøs mann som representerer et religiøst politisk parti overtar styringen etter en tilsynelatende lite spirituell statsminister. Hvor lenge han sitter vil bero på Arbeiderpartiets maktarroganse, men det er ikke urimelig å anta at hvis regjeringen hans først får regjere i fred for Akersgatas Terje Rød Larsen-korsfestelser i innkjøringsfasen, så kan han bli sittende en god stund. For det er langt mer Gro i Bondevik enn i Jagland.

Nå har vi altså NRK-TV, TV Norge, TV3, TV4 og norsk TV2 er i kjømda. Det blir fem TV-kanaler som skal sloss om syv kjendiser og fire stykker som kan lage TV-programmer. Slikt må det bli moro av. Aner vi NRKs Casino satsing; med Per Ståle Lønning som Flatland og Marit Christensen som Tause Marit? Eller enda verre: Egil Teige med kjapt talk-show, Gunnar Grimstad med sjekkeprogram og Roald Øyen med påskenøtter?

1 5

1990 LAMBADA Mai Et par som nylig vant en Lambada-dansekonkurranse ble diskvalifisert da dommerne fant ut at det de egentlig gjorde var å ha sex sammen.

1 1

9 1

13 1

BORDELLER Mars Full fres på sexmarkedet betyr full fres hos Kvinnefronten, i Akersgata og på Dagsrevyen. Men om Dagbladet og VG er papirhalliker, så er Uni Rustad og Kvinnefronten deres beste hjelpere. Vi er forsåvidt enige; sex bør drives på amatørplanet.

6 1

ANSIKTSHÅR Desember Nå som alle har begynt å revurdere flippskjeggene sine, er det rimelig å anta at en ny barte-era er i anmarsj. Pionerer på området må foreløpig tåle mange nedsettende kommentarer, men det vil nok ikke vare lenge før vi ser byens casanovaer med skikkelige tømmerhoggerbusker over leppa.

1

OSLO TAXI Desember Oslo Taxis monopolsituasjon er det få andre enn sjåførene som har hatt glede av. De fleste av oss har, etter å ha stått tre kvarter i kø på Egertorget, vantro hørt sjåfører som forbanner piratdrosjer og fulle folk i gatene. Men nå er det snart slutt. Haha.

1991

1994

1996

1998

RØYKEKUTT November Når du har dampet til rommet er tåkelagt, og mandlene har est opp til bjellestørrelse i halsen på deg, når du hoster i en halvtime for å våkne om morgenen og det piper i lungene når du har løpt for å rekke trikken, da er det bare én ting å gjøre: Røyk mer! Riv av filteret med tennene. Røyk på trikken, røyk på kino, vis hva du står for. La ikke-røykerne flytte til Svalbard hvis de er så allergiske.

MTV Juni

INTERNETT Februar 1995 var året da alle ble klar over at nettet fantes, og 1996 ser ut til å bli året da folk for alvor tar det i bruk. 200.000 nordmenn ventes å koble seg til i år, og Anne Enger Lahnstein kommer garantert til å si at selv om folk bruker E-mail og slutter å sende brev til hverandre, så må ikke dette få noe å si for postkontorene i distriktene. Det undrer oss likevel at ingen vestlendinger så langt har klart å regne seg frem til at tallverdien av bokstavene i-n-t-e-r-n-e-t-t er lik 666, dersom man ganger med 12, deler på 3,14, og trekker fra to.

ASIAN INVASION Mars Spis dritt, alle dere som fortsatt tror dere kan trekke folk til utestedene deres ved å dekorere veggene med bilskilt fra Michigan, LA Lakers-plakater og andre zippo-lignende effekter. Nå er det Asia som gjelder! Nye nudel- og sushi-restauranter popper opp ukentlig. Drager og uforståelige, men tøffe skrifttegn pryder klubber og flyere.

SØNDAG Desember For å møte konkurransen fra Akersgata har Søndag Søndag lansert en ny og i Norge hittil usett journalistisk linje. Blant annet presterte magasinet i slutten av november et førstesideoppslag om en dame på Filippinene som hadde født en fisk(!).

2 1

3 1

SNILLISME Desember Rune Gerhardsen overtar byen og sikter mot Nobels minnepris i økonomi for innførelsen av slavearbeid. Ideen er grei; snerydding, strøing av fortau, parkarbeid, eldreomsorg, barnehager og alt annet som i dag er for dyrt, blir av Rune satt bort til usiviliserte individer. Slik bygde man Sibir og slik drev man plantasjer i sørstatene, så det burde fungere i Oslo også. Og nå ryktes det at den medisinske forskning har bedt om et møte med Rune.

4 1

«

«I want my MTV» synger halve Oslo om dagen. Kanalen som revolusjonerte pop-musikken er borte fordi noen idioter krangler om spenn. I stedet har vi fått den dypt latterlige franske kanalen MCM, som ser ut som Åse Klevelands versjon av fransk underholdning for sunn ungdom. Look at them yo-yo’s sier vi! Fytte faen. «I want my MTV.»

7 1

EU Oktober Livet kommer ikke til å være det samme etter denne avstemningen er i mål 28. november. Hva skal Ja-tullingene finne på da? Nei-tullingene har det mye enklere, i og med at de bare kan slutte å stemme på Senterpartiet og dermed fremstå som siviliserte individer igjen. Men det vi lurer på er hva Elvis ville stemt, dersom han hadde skjønt spørsmålet.

8 1

10

11 1

PEDOFILI September Dystre ting har skjedd i Belgia, og det viser seg at morderne har grener i flere land. Også i Norge er folk rasende, med unntak av Tor Erling Staff som visstnok er av en slik støpning at han syns små barn burde være fritt vilt. Det skal han få lov til å mene, men kanskje noen burde passe litt på hva fyren egentlig driver med på fritiden. Den kalde krigen er over, så overvåkningspolitiet burde jo ha sånt å gjøre.

12 1

14 1

15 1

GARDERMOBANEN Mai Så vidt vi kan erindre diskuterte man i flere tiår hvor hovedflyplassen skulle ligge. Nå skal man plapre like lenge om hvordan folk skal fraktes til flyplassen. Hva blir det neste? En ti år lang debatt om Gardermobanens billettluke? Men jo vanskeligere å komme seg til flyplassen, jo bedre. All reising som ikke er emigrasjon er allikevel bare for onanister.

35 1

E for Ecstasy, en liten dopsak som gjør hippier av unge karakterstrebere.

10/2013

19


www.nattogdag.no Twitter: @nattogdag Instagram: @nattogdag_sensurert Snapchat: @nd_usensurert


1989

1992

1995

2002

2003

1999

2001

2003

2005

SØNDAGSÅPENT Dæven, nå renner det blod i Kosovo, gitt. Men hva gjør vel det når man har viktige ting å tenke på – som åpningstider kontra butikkareal? Står det i Bibelen at man skal holde hviledagen hellig så står det det. «Du skal ikke tåle så inderlig vel …». Ups, feil bok.

GØY SOM POKKER April Dette er vårens vakreste eventyr! Vi håper det blir skikkelig seriøst mellom Prinsesse Märtha og Ari Behn (han som liker ørken). Vi har lenge hatt mistanke om at det var mer enn hest og fysioterapi som opptok den jenta, og vi hadde rett. Og de vennene til Ari, de er jo ikke kriminelle eller noe, bare litt … uortodokse!

RUSBRUS Juni Ja til rusbrus. Det som smaker som kasserte bringebærdrops, og er en herlig avveksling etter 1200 Heineken. Det aller beste er Bacardi Breezer med «vannmelon». Det smaker ikke vannmelon i det hele tatt! Kan dere sende oss noen kasser, siden vi skriver om den og sånn?

SUDOKU September Er du «bitt av basillen»? Harry Potter for folk som ikke kan lese.

17 1

DES. 1999 - FEB. 2000

21 1

25 1

30 1

PANDEMI November Vanligvis er vi glade når nyhetsbildet får innslag fra dyreriket. «Hund reddet åtteåring!» Men denne fugleinfluensaen er triste greier, gitt. Og kanskje litt skummel. Derimot er det ikke på langt nær så skummelt som at amerikanske forskere nylig klarte å fremstille viruset som forårsaket Spanskesyken i laboratorium. Hvorfor, spør du? Det lurer vi også på.

31 1

22 1

SPEED DATING September Dette er visst det store på datingfronten om dagen. OBS OBS! Dette har altså ikke med narkotika å gjøre, som enkelte ser ut til å tro. Speed gjør deg ufølsom og stressa, og gutta får den ikke opp. Merkelig nok hører vi rykter om at det er nøyaktig det samme som skjer med ekte speed dating: at du blir ufølsom og stressa, altså.

2000

2002

2004

2006

GRØNLAND Juni Forståsegpåere har lenge profetert at bydelen Grønland kommer til å bli «det nye Grünerløkka». Med sommerens to nye tilskudd, Café con Bar og Dattera til Hagen, er det i ferd med å gå i oppfyllelse.

«TRENDFORSKERE» April Alle såkalte trendforskere der ute skal og passe seg litt! Dagens Næringsliv kunne forleden fortelle at trenden for menn ikke lenger vil begrense seg til sorte lakksko, men også farger i beige og brunt. Ja selv joggesko i retrostil kommer menn til å bruke fremover! Profetien kommer fra moteansvarlig(?) i Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Hvilket tiår hun lever i sto det ingenting om.

FRAMSKRITTETS PRIS Juni Nå som røykelovgivningen endelig er implisert, kan vi forhåpentligvis slippe å diskutere dette tullet mer, opp og ned i mente. Så kan de svake sjeler heller ta seg en pris snus og lukke munnen, det er penest sånn. Så har det kommet egen jentesnus også. Forretningsideen er som følger: små nette posepakker til små søte munner.

YOUTUBE.COM Juli/August Du har kanskje fått et par klipp i innboksen din allerede, men du har nok bare sett begynnelsen foreløpig. På denne siden kan du legge ut og finne videoklipp av nær sagt hva som helst, enten det er gamle reklamefilmer, opptak av Toto-øvinger, eller ungdom som onanerer til Turboneger eller Christina Milian. Broadcast yourself, er mottoet. Herlig. Arbeidsgivere: Vær på vakt.

18 1

Tidens ånd har millenniumsangst!

19 1

DEMOKRATI 2000 Desember Er det rart at de ikke kunne bestemme seg? De måtte velge mellom en fyr som er så smart at han er helt dust, og en fyr som er så dum at han ikke skjønner at han er dum; omtrent som en hund som tror den er menneske. Valgfarsen i USA bekrefter i hvert fall noe gamle Joe Stalin sa, i en litt annen kontekst: «Menneskene som stemmer ved et valg bestemmer ingenting; menneskene som teller opp stemmene bestemmer alt.»

20 1

«

ORDERUDSAKEN Mai Det er skrevet over 2000 artikler om familietragedien, og mer skal det bli. Vi foreslår at NRK like godt oppretter en ny kanal: NRK Alltid Orderud. Og snart er det Baneheia-show!

23 1

GODTROENDE FJOLS Juni Hør her: Kjedebrev er like meningsløst og tullete på e-post som i vanlig brevform. Nei, Bill Gates kommer ikke til å sende deg en personlig sjekk om du videresender en mail til alle dine venner. Hvorfor skulle han det? Han er jo ikke helt dust heller. E-post bringer deg heller ikke lykke. Det eneste resultatet av din plagsomme mailing er at du synker i dine venners anseelse, som det godtroende fjolset du er.

24 1

26 1

27 1

MIDTØSTEN Desember Dette kunne vært et bra tidspunkt å rydde opp i Midtøsten én gang for alle; de er endelig ferdige med valget i USA, George W. Bush trenger å vise for resten av verden at han ikke er en komplett idiot, Arafat er død, og USA har ny utenriksminister. Det er blanke ark, og en god tid for omstilling. Vi venter i spenning.

28 1

32 1

DEN NYE DJEN Desember Den nye DJ-en bruker WAV-filer i stedet for vinyl, hudkrem i stedet for kokain, mer tid på nettet enn på fylla, og styla bilder i stedet for feite graphics. Men den nye DJ-en spiller ofte mye kulere musikk også, mindre manisk sjangerblandende, mer bolkvis spesialisert. Klassisk elsk/hat-greie. Kjør debatt.

33 1

2007

Dæven, nå renner det blod i Kosovo, gitt.

PRIVATE BILDER Mars Vi trodde vi var drittlei etter å ha fått hele stasen til en eller annen Kjetil fra Moss opp i fleisen ved frokostbordet, men så kom Rune Rudberg og så ble det litt morsomt igjen, akkurat som det sikkert pleier å bli når han kommer. Ha ha. Han ser jo akkurat ut som Mr. Burns fra Simpsons på det bildet, med tvinna hender og det hele. «Excellent!». Send oss gjerne de bildene du hadde hjemme også, Rune. OK?

29 1

UNNSKYLD November Det er alltid vanskelig å si unnskyld, men nå er det endelig lov å nekte! Valla får skryt for å ikke ville si unnskyld for noe hun ikke har gjort. Bra! Å si unnskyld genererer jo bare mer faenskap, tenk om YOKO HOMO skulle sagt unnskyld til Guri Schanke nå?? Da er vi i gang igjen. Hun blånekter.

34 1

10/2013

21


2004

«

2009

2011

2013

Egypterne har endelig tatt til gatene mot Hosni Mubaraks kleptokrati, og i Tunisia er det Wikirevolusjon. Vi gleder oss til Ski-VM :)

2008 SCIENTOLOGI Februar Hadde det ikke vært for at det er så, unnskyld uttrykket, HIMLA dyrt, hadde vi søkt alle svarene i dianetikken. Tom Cruise er nå visstnok verdens høyest rankede scientolog . Will Smith har nettopp konvertert og hevder at det var en helt naturlig sak siden han ble døpt batist, gikk på katolsk skole, ræppa på nittitallet og siden scientologien er 98% lik hinduismen, 98% lik buddhismen og 98% lik kristendommen. Ikke bare noterer vi en frivol prosentregning, vi undrer også på hvor mange aliens og morkaker de crammer inn på de to resterende prosentene. Enda bedre blir det av at en velkjent og styrtrik norsk bilselger nå deler ut litteratur fra Hubbard til alle sine gode kunder.

35 1

2009 MØKKAENGELSK September Er du blant dem som har dratt en hvit løgn på jobbsøknader? «Snakker og skriver engelsk svært godt», «C2, glætt!». Så sitter du der og svetter under intervjuet og håper at du ikke blir testet in engelskkunnskapene dine. Eller er du redd diplomatjobben er utenfor rekkevidde fordi du dreit deg ut på engelskeksamen? Frykt ingenting! For dersom man kan bli generalsekretær i Europa rådet og leder for Nobelkomiteen med så ufattelig, ubegripelig elendig engelsk som det Thorbjørn Jagland snakker, må jo alt være mulig. Bare å skulke engelsktimen, unger!

36 1

BERGENSBANEN 100 ÅR Oktober Hadde vi delt ut pris for årets beste TV-program, ville den ikke gått til Trygdekontoret, men tvert i mot til Bergensbanen, minutt for minutt. Sju timer og seksten minutter med ren zen. Fungerer både med og uten bevissthetsutvidende stimuli, ja, på mange måter har programmet i seg selv en voldsomt sedativ effekt. Valium kringkastet. Dessuten er dette et godt eksempel på at TV kan være bedre enn virkeligheten. I stua slipper man nemlig fiselukt, bitre konduktører og vonde seter.

37 1

2010 IPAD Februar Kast alt. Endelig er brettet som kan kjøre bil her. Helt sant. 3000 spenn og livet ditt er verdt å leve igjen. Bare spør forfatter Bård Torgersen, han ble observert på Robinet en onsdagskveld med iPhonen hevet over hodet i gledesrus over hva Steve Jobs hadde funnet på denne gang. Tenk deg så fett google maps kommer til å bli på iPad! Teknorevolusjonen, here we come!

38 1

MIN SKAM Mars Noen bør fortelle Knausgård at absolutt ærlighet ikke er en dyd. Blakk? Arbeidsledig? Knaus har altså tjent seg søkkrik på å utlevere seg selv, familien og resten av gutteklubben han vokste opp med. Men både du og jeg vet at vi hver helg hører om verre ting enn at du en gang kysset en 13-åring da du selv var 18. Vi kjenner tross alt en

39 1

22

2007

10/2013

40-åring som er sammen med en 18-åring. Så hvorfor kan ikke du peise på med ditt eget mesterverk: Min skam? Vi drømmer særlig om sidelange erotiske skildringer fra AUF-leir på Utøya. Eller fra korpsleir i Moss. Hvor er for eksempel den store språkreiseromanen? Men for all del. Knausgårds hyllest til herstory er spennende den og, altså. Litt som Fittstim uten politisk brodd. Glitterfitter med andre ord.

så opptatt med masteroppgaven at hun ikke gadd å bli med deg på den planlagte Barcelona-turen. Det er helt toppers med feminiseringen av samfunnet. 2100-tallet blir kvinnenes århundre. Og det skulle jo bare mangle, etter tre milliarder år med undertrykking. En gledelig utvikling!

FORSKERFORAKT April Man kan si så mangt om Harald Eias Hjernevask-program, og det har jo også allerede så mange gjort, at vi dropper å gjøre det samme. Vi observerer debatten med en stadig økende følelse av fatigue – som vanlig – men registrerer imidlertid at det murrer i folkedypet. Alle må som kjent ha noen å hate, og etter mange år med undring og Staten-spytter-penger-inn-i-forskning-men-hva-faen-gjør-de-dærre-forskerne-egentlig?-uttalelser ut av munnviken, virker det nå som om forskerforakten er i ferd med å nå overflaten. Forskeren er den nye innvandreren, den nye homsen og den nye åndssnobben i et og samme hatobjekt. Vi venter at den hissige lynsjemobben dukker opp i studiekantina når som helst.

46 1

40 1

ÅRETS PERSON: ASSANGE Desember Folk maser om ego, skitne metoder og bla bla bla. Vi siterer bare: FORBES: So, do you have very high impact corporate stuff to release then? ASSANGE: Yes, but maybe not as high impact … I mean, it could take down a bank or two.

41 1

2011 REVOLUSJON Februar Egypterne har endelig tatt til gatene mot Hosni Mubaraks kleptokrati, og i Tunisia er det Wikirevolusjon. Vi gleder oss til Ski-VM :)

42 1

FORELDRE + FACEBOOK = DOMMEDAG Mars Av alle de stupide kapitlene i Facebooken er «Foreldre- og Beibibilder» det morsomste og mest skremmende (slikt henger ofte sammen). Trenden har i det siste eksplodert i brutal virkelighet. Som: ultralydbilder av det lille trollet som profilbilde, foto av beibier som danser rundt i sin egen avføring og foreldre som kaprer tilfeldige samtaler utelukkende for å spre spedbarnspropaganda om sin lille engel. Vi spår en hel generasjon med psykologiske vrak når de endelig vokser opp og oppdager at mamma og pappa har brettet ut alt fra bleier til livet for evighetens skue. AAaahh … lukten av nevrose!

43 1

ADJØSS, KNUT April Det var en gang en isbjørn som het Knut som hoppet rundt og rundt og døde. Takk for det mørkeste VGTV-øyeblikket siden narkodatteren til Åge Aleksandersen strippet til Lys og Varme på TV2.

44 1

FEMINISERING Juni/Juli Wrestler-stjerna Macho Man mistet nylig livet da han fikk hjerteinfarkt mens han kjørte bil og krasjet i et tre, og unge norske menn griner og sipper mer enn noensinne. Det har plutselig blitt helt ok å slenge ut de mest svulstige tårevåte kjærlighetsdiktene på Face og grine fordi Turid var

45 1

SPØRSMÅL August Så ble vi til slutt blåst ut av kontorstolene våre og den fredfylte, trange norske virkeligheten og kastet ut i en åpen avgrunn av spørsmål. Oklahoma i Oslo. Terrorisme, massemord og renspikket ideologisk hat meldte sin ankomst til lil’Norway. Når den første bølgen av adrenalin, weirdness og hjertesmerte la seg, strømmer de på. Spørsmål. Kos og twitterposering og bloggbenkryss og lettbent nettverksbygging ser seg nødt til å vike for blodseriøs realitysjekk, refleksjon og tvil. Spørsmålet er bare om alle klarer å se det under den landsdekkende varme tykke tåken av kjærlighet, nasjonalisme og bekreftelse av det norske samfunns eminente evne til å takle tragedier. At man også må løfte noen stener man kanskje ikke vil vite hvor er.

2012 TRENDHORER Mars Jenter som ikke praktiserer verdens eldste yrke har begynt å redefinere horebegrepet til å betegne noe «kult» og «attraktivt», og liker å kalle seg selv det og være det. Horete oppførsel er for så vidt ikke noe nytt under solen, men å fronte det som en trendy hederskapsbetegnelse har vi ikke sett så mye av tidligere. Er dette progressive saker, en liten språklig kjønnskamp fra grasrota? Eller bare mange pene jentehoder kjørt langt ned i sanden i historieløshetens, immanensens (ikke mensen!) og blindhet for alle kjønnslige strukturers navn? Noe for deg å fundere over nå som kvinnedagen nærmer seg. Vi grubler mens vi sitter foran dataskjermen og sikler på bildene.

47 1

MUSIKK = ANEKDOTER Mai Ingen bryr seg om musikk (du vet, selve lyden) lenger, bare «magiske tv-øyeblikk», vilje til å «by på seg selv», vonde brudd, «ville sprell på turnebussen» og andre ting som Akersgata vet å formidle. Norsk musikkresepsjon er som resultatet redusert til å resitere et sett anekdoter. Den som kan fortelle flest historier har «vinni».

48 1

mang en sur vestkantfrue har ergret seg over at de ikke får refundert de tre par Louboutin-støvlettene i rød lakk, undertøyet med gull-lamé, det diamantbelagte iPod-etuiet og ringen til 30.000 kroner når bakrusen slår inn. I-landsproblemene baller på seg. HOT-ONLINE NOT-IRL Desember I dag er vi alle fotografer, og noen har brukt tiden (og Instagram) godt på å perfeksjonere selvportrettene sine. Så godt at når de går ut i verden fremstår de som den stygge tvillingsøsteren/-broren til sin egen hotte internettpersona. Synd ikke verden er i RGB. Når kommer de ekte Instalinsene? Vi kunne tenkt oss kontaktlinser i Amaro eller Valencia.

51 1

2013 JUICING Februar Å «juice’e» er ikke lenger ensbetydende med det å juice opp sexlivet med viagra. Juicemaskinen har kommet til landet og juicingen – et finere ord for det å presse juice ut av frukt og grønt – har antatt nærmest religiøse dimensjoner. Folk snakker og inster og twitrer om de forbannede grønnsakene og antioksidantene og spinaten og sine sunne selv til de (vi) blir grønne i trynet. Det må riktignok sies at appelsin-gulrot-ingefær-juice er godt, men hva har løk noensinne hatt å gjøre i flytende form?

52 1

TIGGING OG MORAL Juni/Juli Speil, speil hvem er mest moralsk i landet her? En gruppe prester og SU-ere (politics make strange bedfellows) har overnattet i en park for å vise sin solidaritet med romfolket – og, som de selv sier, for å bringe «etikken inn i debatten». De uttalte selv at det var lett å latterliggjøre aksjonen, og ja, det er det. Men nok om det. Debatten om romfolk og tigging handler om avstand. Avstand mellom «oss» og «dem», men like mye handler den om en annen avstand: Nemlig avstanden mellom de som styrer og de som kommenterer de som styrer. De som styrer står ovenfor nesten umulige avveininger og dilemmaer, mens kommentatorene og «teltaksjonistene» mest demonstrerer sin egen tilværelses uutholdelige letthet.

53 1

49 1

TWERKING August Det kan virke som hele USA rister på rompene sine i takt og utakt om dagen. Miley Cyrus, Iggy Azelia, Labanna Babalon, Brooke Candy og en hel bråte andre hvite artistjenter prøver alle å stjele en bit av black girl-swag med mer eller mindre vellykkede rumpeferdigheter og twerking-konkurranser på scenen. Året 2013 står i wobble and jiggles’ tegn.

DEKADENT FYLLESHOPPING November Vi er blitt nesten en halv million millionærer i Norge og shoppingvanene begynner å bli deretter. Flere butikker på vestkanten melder at den nye dekadente shoppingtrenden er å drikke seg godbrisen til lunsj og så ta med venninnene på skamløs YOLO-shopping til kortstripene gløder. Men etter den søte AmEX-kløe kommer den sure svie, og

DOMMEDAG OG KONSPIRASJON September Hjeeeeeeelp!! Massiv NSA-overvåkning, klimakatastrofe og overbefolkning, begynnelsen på tredje verdenskrig når USA sender ut de første Tomahawk-rakettene retning Syria! Står vi ovenfor en ny dommedagsbølge? Hysteri eller virkelighet? Kanskje verden i mye større grad faktisk skal forstås som en rekke sammensvergelser og komplotter? Litt paranoia er vel greit nå? Stadig flere, som ikke er Nyhetspeilet-idioter, skuer i hvert fall utover verden med noe mer pessimistisk-konspiratoriske briller for tiden. Til og med Oxford-professorer sier rett ut: «I think we’re fucked». So What If I Told You … at beina-plantet-på-jorda-jordnærheten bare er en behagelig illusjon. Ta den RØDE pillen!

MANNLIGE PORNOSKUESPILLERE August Nå som de tradisjonelle pornobedriftene sliter på grunn av internett, jakter de og Kapitalen nye marker: jentene. Unge, kjekke gutter med Williamsburg-tryner og indieslanke kropper som kunne vært fyren du møtte på byen sist helg, har derfor inntatt bransjen og erstattet de bolede grisetrynene bransjen satte sin lit til tidligere. James Deen, Xander Corvus og co har gjort det stuerent å være fan av mannlige pornoskuespillere for jenter helt ned i Bieber-alder.

50 1

54 1

55 1


Et utvalg journalistiske perler begått av N&D-redaksjonen siden 1988.

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON TORD TORPE OVERHØRT 1988, oktober Et 25 år langt turbulent forhold til Vær Varsom-plakaten innledes.

1

ANSIKT MOT ANSIKT 1994, mai Hele 18 år før 22. juli-rettsaken beskriver NATT&DAG en gryende, selvreferensiell medievirkelighet der journalister omtaler journalister og kjendiser omtaler kjendiser: «… Poenget var ikke lenger hva som ble sagt, men hvem som sa det. Dumheter som står skrevet under et svært bylinebilde er ikke vrøvl, det er standpunkter, og det gir meg en snikende, nord-koreansk følelse av at de representerer en eller annen form for offentlig syn på sakene …» DIGILO-DIGILEI ALLE TITTER PÅ MEG 1996, oktober Reportasje om en ravescene i endring. N&D belyser hvordan den anarkistiske frihetskulturen er blitt til en konsum- og imageorientert kultur, der det du har på deg, hvordan du danser og hvem du kjenner blir stadig viktigere. «… Tiden da man kunne ‘komme som man er’ var over og folk ble stadig mer bevisst på stil og klær. På sin egen forskrudde måte begynte ravekulturen å minne om det fenomenet den var et opprør mot. Det gjaldt igjen å se og bli sett …»

DE NYE REBELLENE 1991, april Coversak om den nye norske hiphop-scenen. Som første norske avis intervjuer N&D blant annet en purung Tommy Tee, Sean, Code Rock og Raid. Coverteksten lyder raft og tidstypisk: «Hip Hop’erne. Posse mot posse. Hærverk. Crack. Blodig balltre. Oslo City. Blitzgenerasjonens etterfølgere. Vandaler. Dropp det. Eller bare bla videre.» Allerede klages det over at scenen et blitt for mainstream. Tommy Tee: «For ett år siden gikk ingen med caps fordi det ikke var kult. Nå er det plutselig ’lovlig’ og så kryr det av bråkete tullinger som roper yo! overalt.» 24

10/2013

KJEMISK KRIGFØRING! 1997, juni/juli Ravearrangører i Alta blir drapstruet av lokalbefolkningen fordi man har lest om «ecstasyorgier» i avisene. N&D samler sentrale aktører innen rave- og housemiljøet til en seriøs og oppklarende paneldebatt om piller og politikk. «… Pål Nyhus AKA Dj Strangefruit: - Her i Norge synes jeg media har vært temmelig ensidige. I house-sammenheng har de konsekvent lagt seg på en sjokk-dop-linje. N&D: Er ikke alt oppstyret når det gjelder dop i housekulturen egentlig et uttrykk for moralsk panikk? Historiker, forfatter, homoaktivist og oversetter av Generasjon XTC, Nils Johan Ringdal (RIP): – Jeg tror man i demokratiets navn må forsvare en ressurssvak tapers rett til å ødelegge seg selv. Et samfunn som ikke tillater det er på vei mot å bli totalitært eller fascistisk …»

DOWNTOWN 1997, november Modeller med Downs syndrom viser frem høstens trender. (NATT&DAG er ikke så ekskluderende som enkelte skal ha det til). VI VANDRER MED FREIDIG MOTE 1998, desember N&D et først ute med å beskrive tendensen der kunstnere i større grad interesser seg for mote, og der motefotografer søker seg inn i galleriene. Det hele er belyst over flere sider med fiffig vertikal layout og intervjuer med det som siden blir sentrale kunstprofiler: Torbjørn Rødland, Børre Sæthre og Tone Hansen. «… Det blir ikke automatisk kunst fordi en kunstner lager klær eller en gjeng med kunstnere gjør motemagasin. Og kunstnere blir i hvert fall ikke mer interessante …» (Børre Sæthre)

NAKEN 1999, mai Flere år før Kari Traa poserte med musa uten en tråd (og alle andre b-, c-, f- og ø-kjendisene fulgte etter), fikk NATT&DAG et kobbel av kjente kulturpersonligheter til å kle seg kliss nakne. Pent, var det også.

(1)

TREDJE VERDENSMANN 1999, september Som eneste norske journalist får Thomas Seltzer reise til Brasil sammen med snowboardchamp Terje Haakonsen. Ifølge mange er dette tidspunktet da en ny og omstridt «stemme» (senere ofte omtalt som «NATT&DAG-stemmen») i norsk journalistikk blir født: «… Jeg har ikke driti siden vi kom hit. Maten er god, men den er rar, og allerede nå merker jeg forstoppelsen. Jeg føler meg tung, jeg er proppfull av bæsj. Vi treffer Enrigo. Enrigo er en glad fyr. Han liker å snakke engelsk med turister. Han peker rundt i baren, you know Thomasch, every woman ees prostito! Yes it ees true, not only in here, but all woman in the world, they all prostituto! Jeg grubler litt på det han sier. Han patter på en svær sigar, og gliser. Jeg blir nysgjerrig og spør, but what about Mama, is Mama prostituto too? NO!!! MAMA EES NOT PROSTITUTO!!! Skriker han så spyttet spruter, sint som en tyr. Ha ha, disse latinerne. Enkle folk, helt blottet for logikk. Jeg danser en kobradans, uten promp men full av fare. Enrigo lukter trusselen og trekker seg unna. Det var lurt av ham. Meget lurt …» KUNST SUGER 1999, oktober Bildet viser Frode Saugestad som suger på haken til en ung Bjarne Melgaard. «De tar er par kraftige doser poppers og kliner litt. Haugen med pølser bak i helikopteret er gigantisk. 300 kilo faktisk.» Konteksten er deres nyåpnede galleri, Norsk Anarkistisk Fraksjon. N&D-skribenten får følge med på en absurd helikoptertur i Antwerpen hvor Saugestad og Melgaard kaster pølser over en statue av kunstneren Ray Johnsen. «… ’Kunstnere er takknemlig for så lite.’ Bjarne gjør stemmen sin litt ynkelig. ’Åhh, jeg er så takknemlig for at jeg fikk stille ut på Deres museum. Skjønner du, det er faen meg helt på trynet. Kunstnere søker penger, venter på penger. Sutrer hvis de ikke får penger. Poenget er å få tingene sine ut. Tempo er viktig. Produksjon er viktig. Har du en idé, lag


(1) Maaaaange vakre, smarte, deilige, vittige tekster blir ikke omtalt her, men vent i spenning på Den Store NATT&DAG-boken. (2) NATT&DAG lager også en manipulert annonse for voldtektsdrikken «Powerape». Coca-Cola, som eier Powerade, saksøker. Saken ender med forlik. (3) NATT&DAG blir saksøkt (forlik inngås) og felt i PFU for å ha basert tilhørende illustrasjoner på Facebook-bilder av tilfeldige nordmenn.

«

I demokratiets navn må man forsvare en ressurssvak tapers rett til å ødelegge seg selv

den med en gang. Nå. Folk sensurer seg selv og bruker penger som en unnskyldning for impotens’ …» MØRKT DER BYEN SLUTTER 1999, november NATT&DAG går i dybden av mørket i forstedene utenfor Oslo. Vi møter nakne menn som løper i Nesodd-skogen, en ung Wongraven fra Satyricon og en konklusjon om at de virkelig mørke menneskene finnes et helt annet sted: «… Jeg må med all respekt erkjenne at det finnes større satanister enn meg selv, men på en annen utkant av byen. Og da mener jeg ikke Greven eller Aleister Crowley, da mener jeg gladgutta som står på golfbanen på Bogstad og skulle ønske caddyen var neger, eller i det minste dverg. Dette er proffsatanistene, de lever totalt oppslukt av Mørket. Dette er de Mørkeste gutta i byen, og de gir fullstendig faen i meg og deg. Kanskje blir også jeg sånn en dag. Ein norsk gut …» (Referanse til Sponheims «rævslikking» og positive omtale av Røkke, red.anm.) PAPARAZZIREDAKTØR FÅR SMAKE EGEN MEDISIN 2000, september N&D følger daværende Dagbladet-redaktør Jon Olav Egeland med skjult kamera en hel dag som hevn for at Dagbladet trykket «kyssebildet» av Haakon og Mette-Marit.

LOVLIG DOP 2004, februar Ravescenen er død og det er tid for å stille nye viktige spørsmål: «Hvorfor skal mora og tanta di ha all moroa? Hvorfor skal du risikere liv og helse på urent dop når piller så rene som snø skrives ut i metervis hver dag?» Apoteket er den største og tryggeste dopdealeren, særlig når du vet hvordan du skal skaffe deg resepter: «… Hva legen vil høre: Jeg har problemer med å gjennomføre ting jeg begynner på, jeg prøver alt mulig, men etter to minutter har jeg liksom tankene mine et helt annet sted. Jeg liker å prøve å reparere ting, men det ender alltid med at jeg river det i filler og ødelegger alt. På barneskolen var jeg en typisk klassens klovn. Lagde alltid bråk i timene. Beklager at jeg kom for sent forresten …»

EKSPERTPANELET 2004, april Forbrukerjournalistikken har begynt å bre om seg. NATT&DAG hyrer inn gladguttene og -jentene Leif, Hege og Olaf fra Plata for å anmelde vårens nye utvalg av trendy sneakers: «… Hege: Dette er garantert en sko for late folk. Med så tjukk såle blir det ikke mye turgåing, tenker jeg. Leif: Sofademokratene, det er det jeg kaller dem! Olaf: Vi hiver dem på en neger …» JÆVLA MOTHERFUCKER 2004, juli Grundig og kunnskapsrik guide til voldsOslo med gjennomgang av geografiske og demografiske forskjeller, i tillegg til gode tips til hvordan unngå vold. «… Vestkanten er et snodig sted, I hvert fall hvis vi ser gjennom utelivsøyne. Folk kjenner hverandre dårlig her oppe, det er lite naboskap og mye anonymitet. Så lenge fasaden holder, kan du nesten finne på hva som helst. Dette er noe av grunnen til at du i de tyngste bygårdene på Skillebekk kan finne både advokater, spritsmuglere, menneskesmuglere, ortopeder, torpedoer, diplomater, kunsttyver og studerende alenemødre i en og samme oppgang. Sprøtt …» NORGES DØVESTE FOLK 2005 Noen ganger må man ta opp det alle egentlig bryr seg om, men ikke våger å si høyt, man må kalle en spade for en spade og liste opp de døveste folka i landet: «… For en dott! For en jævla gris! For en elendig kåtbukk! For en patetisk liten sutrebukk! Mye vondt kan sies om Pornopungforfatter Mads Larsen. Å være nettjournalist er nå én ting, politisk journalist er en helt annen, men å vie sitt liv til å promotere sitt forfatterskap inneholdende lettbent standupsexologi staver det ut: D-Ø-V. At hans betraktninger omkring den ’skjeve fordelingen på kjønnsmarkedet’ får spre seg, er et trist tilbakeslag for både manns- og kvinnerollen. Dette er gallionsfiguren for en armada av siklende menn i flatsko, og attitude-t-skjorter under blazeren. Og mannen som drepte sex …» BOJAN SNAKKER UT 2005, mai Bak serberen ved navn Bojan Milankovic lurer det seg MULIGENS en norsk forfatter. Bakgrunnen for intervjuet var sensur og nedleggelsen av Kristopher Schaus radioprogram Et Norge i Krig. Nedleggelse skjedde etter at Bojan fikk ytre seg i sendetid. Bojan snakker ut: «… N&D: Ellers er det jo mye fokus på den nye kultureliten nå, de unge gamle. – Du prate om Per Sundnes, nå, eller? Jeg spør: hvorfor han flire som bavian når han snakke? Ser du noe som er humor, Per? Hvorfor felle du latter på internasjonale kjendis når du er så liten, liten, ubetydelig liten mann selv? Lille tjokka-bolla, skal vi koke såpe på din fett? Hvor mange såpestykker du tror vi får, lille ballegutt? Du gjøre algebra selv …» NATT&DAGS A TIL Å I DARKNESS 2005, juli/august «Biografier», «Espen Lind», «ungdom», «østers», «Westerdals», «John Arne Riise» (inkludert den famøse sjekke-sms-en) og så videre listes opp. «… Åndsmennesket: Bla, bla, bla, hagefest, tremånederskontrakt, Norske Elle, nyvunnet interesse for hip hop, bylinebilde, partnerbytte i reklamebransjen, invitasjon for Slottsdåp, ungdomspolitikere, Trond Giske, rosévin, standupkomikere: møt det nye åndsmenneske …»

OSLOVOLDEN #2 – INTERVJU MED EN VOLDTEKTSMANN 2009, oktober Et fiktivt intervju med en norsk voldtektsmann fra beste vest, en som har spesialisert seg på de lite anmeldte, men overrepresenterte nachspielvoldtektene. «Et ualminnelig godt stykke journalistisk arbeid», uttaler generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold. (2) «… Med fare for å bli for politisk [latter] er det ingen hemmelighet at det norske rettssystemet er opphengt i forholdet mellom skyld i voldtekt og vold, og trusler om vold. Resten av verden fokuserer på samtykke. Skjønner dere hva jeg mener? Uten vold, ingen voldtekt. Uten vold, ingen tydelige medisinske bevis. Det man må forstå er at undersøkelsen av levende ofre har lav status i Norge sammenlignet med andre land. Dama må basically være død om noen skal gidde å ta en titt på henne. [latter] Tro meg; du trenger ikke kjappe knyttnever og maskingevær for å takle en drita liten 17-åring. Et fast grep og noen hyppige kommandoer om å holde seg i ro holder lenge. (…) Tallene taler min sak. Her er litt fristende fakta: bare én prosent blir tatt og over nitti prosent anmelder aldri. Utviklingen peker én vei. Når spillereglene er så tydelige fatter jeg ikke at ikke flere tar sjansen …» OSLOVOLDEN #3 – KONFORMITETENS TYRANNI / INTERVJU MED TORE TVEDT 2010, mai Omfattende artikkel om mangelen på opprør i Norge. PST uttaler at alle ytterliggående høyretendenser «er knust». Tore Tvedt er uenig og er nesten profetisk når han spår at det snart «vil smelle». (3) «… Jeg kaller Norge for et politisk korrekt asyl. Frihet eksisterer ikke. Vi har fri gange, men ytringsfrihet kan du bare glemme. Du får lov innenfor visse grenser å ytre deg. Men grensene er bestemt. Jeg er på mange måter et produkt av sosialdemokratiet, jeg har gått på skole i det, jeg har vokst opp i det, og jeg ser store fordeler med det. Men problemet med alle systemer er at over tid korrumperer det og blir dogmatisk i sin tro på at det er det eneste rette. Og da stilner det. Når man da skal gjøre noe annet så kan man ikke gjøre det fordi man må rive det bort det man har skapt, som man har skapt fordi det er best - dette er komplisert- men du får i hvert fall noe som stivner. Man har jo vedtatt at det er best. Og hva skal du forandre det til da? …» (Tore Tvedt)

ET ALTERNATIV TIL KVALITET 2010, november Et oppgjør med nordmenns forhold til smak: «… Moods of Norway er mote for mennesker som ikke liker mote, på samme måte som Marianne Aulie er kunst for folk som ikke liker kunst og Torsdag kveld fra Nydalen er humor for personer som ikke liker å le. (…) Moods of Norway representerer en forståelse av klær hvor det rent visuelle – i betydningen fargekombinasjoner, materialvalg og snitt – er noe rent sekundært. Det er jo dette som er selve definisjonen av mote: Det sentrale er det kontekstuelle og konseptuelle i budskap, image og estetiske relasjoner. Hvis ikke kreasjonene makter å oppmuntre til refleksjoner rundt disse tingene, dreier det seg ikke om mote, da er det kun snakk om helt, helt vanlige klær. Og i en slik sammenheng er Moods of Norway interessant – først og fremst fordi de gjør alt det ovenstående på en fundamentalt uintelligent og fornærmende dum måte. Det er klær og budskap beregnet på et publikum som er så vant til at dets intelligens undervurderes, at det har begynt å kreve at ting dummes ned før det presenteres for dem. Det er det nyrike Norges mest usmakelige og ukledelige skyggesider samlet sammen i én uspiselig estetisk formel …» NARKOPOLET 2010, september Det viktigste innlegget i narkotikadebatten, ifølge oss selv. En 4000 ord lang rapport fra år 2050, da narkotika er blitt legalisert og kjøpes og selges gjennom et statlig finansiert narkopol. Det fungerer utmerket, stadig ifølge oss selv.

HORENE 2010, oktober Nye tall viser at verdens eldste yrke er omtrent like populært blant unge gutter som jenter. NATT&DAG kjøper tre mannlige prostituerte og får dem til å uttale seg om alt du lurte på. «… Kundene mine er langt fra den stereotype forestillingen om en sær, egoistisk, brutal mann som har fetisj for å slå guttunger. Det er en variert forsamling. De fleste er relativt ressurssterke og har godt betalte, respekterte yrker. En del er gifte, en del må kjøpe sex fordi de ikke får så mye av det av fysiske grunner. Noen kunder får jeg relasjoner til. Ikke følelsesmessig, men vennskapelig. En kunde pleier jeg å gå på café med. En annen sender meg en vinflaske hver jul, som en kollega. Ofte er jeg mer hobbypsykolog enn hore …» 10/2013

25


«

De stod foran speilet på klubben og dro seg i skrittet og sang «Bad» med Michael Jackson, og så endte de opp i fengsel med en broket historie. Litt pussig det.

Selve gjennomsnittet av den folkelige, refleksjonsløse forbløffelsen over at 22. juli «kunne skje i Norge». Likte Jackass som tenåring, ble senere rørt av Joakim Triers Reprise. Snakker høylytt og med en svulstig retorikk som ved litt nærmere ettersyn minner mest om en ungdomskolestil. Stikkord: Tom inderlighet og inderlig tomhet. MOTSTANDEREN Sitat: «Jeg vil ikke gi ABB mer oppmerksomhet, da får han det som han vil». Beskrivelse: Definerer ABB sin «suksessrate» som et produkt av timer med oppmerksomhet. Mener at vi gjør ABB en tjeneste hver gang vi snakker om ham, og at vi bare «risikerer å bli brukt» som propagandabevis i et forrykt politisk prosjekt. Har selv på et tidspunkt stått på for et idealistisk prosjekt som gikk dunken, og skal i hvert fall ikke gi en hjelpende hånd til andres prosjekter….»

SISTE JUL SOM FENGSELSFUGL 2010, desember En Se&Hør-pastisj der redaksjonen inviterer trippeldrapsdømte Kristin Kirkemo, som har permisjon, med på kombinert juleverksted, intervju og overrekkelse av gave fra nissen. «… Hva med venninner, har du noen fast gjeng? – Nei, vi er fire jenter der jeg er nå, og ingen av oss henger sammen. Men det er en del gamle kamerater av meg fra Tøyen fritidsklubb der. Jeg husker de stod foran speilet på klubben og dro seg i skrittet og sang «Bad» med Michael Jackson, og så endte de opp i fengsel med en broket historie. Litt pussig det. Hvordan alt går rundt og rundt. La oss snakke om jul. Hva synes du om jul? – Jula er det fengselet bruker mest penger på. Får dere gaver? – Ja, men fengselsbetjentene og bikkjene åpner dem først …» ABC OM DIN ABB 2012, mai Rettssaken dreier seg ikke bare om Den Tiltalte. Den handler om grunnleggende aspekter ved norsk selvforståelse, og foreløpig fremstår selvforståelsen som et eneste stort villnis av Meninger. N&D sorterer: «…DEN INDERLIGE Sitat: «Det er kvalmende», «Dette må aldri skje igjen. Aldri, aldri». Beskrivelse: Synes at Kristopher Schau rapporterer best fra rettssaken og har delt linken på Facebook opptil flere ganger.

VALGKAMPEN OM TILSTEDEVÆRELSEN September 2013 N&D anmelder valgkampen: «… TV Valgstudio: Kanskje det mest sirkusaktige av alle politiske programmer som har gått på norsk TV noensinne. Sendingene, som med sine knappe tjue minutter er altfor korte i utgangspunktet, blir fylt opp til det langt over sprekkeferdige. Studioet er en speedfreak av en fornøyelsespark hvor man blir slengt frem og tilbake mellom rom i ekstrem hastighet, SMACK inn i duell mellom Erna og Jens, POOOW inn til ekspertene Jan-Erik Larsen, Tor Mikkel Wara og Kristin Clemet som knapt får sagt et ord før … AYYYAKK ut til den helsprøe realityserien Valgcamp der Per Sandberg står å snekrer mens en uprofilert Ap-dame vasker underlivet i havet, TOPPHHH hjem til Audun Lysbakken der SV liksom har krisemøte, KAPANG der står en fyr midt i Akerselva og snakker om arkaiske forskjeller mellom øst- og vestkanten i Oslo, og VIPS Arild Riise snakker om Instagram mens han smiler oppgitt vel vitende om at de ikke fikk til noe konstruktivt denne dagen heller. Alt foregår i et så høyt tempo at politikerne er nødt til å skrike i munnen på hverandre for i det hele tatt få å kommet med ett eneste argument før seerne får Heikki Holmås skytende med pil-og-bue på en plastulv slengt i fjeset …» Sakene vil blir publisert i sin helhet på nattogdag.no i løpet av oktober

BOBLERE: Harde tider er gode tider (Om svarte spillmiljøer i Oslo) (1988), Er vi en nasjon vi med? (nei da, vi er ikke det) (1994), Anne Grete Preus-anmeldelsen («Hold kjeft! Drittkjerring.») (1997), K for Kollaps (Ketamin kommer til Norge) (1998), Bæ-Bu-Bæ-Bu - Lov og rett i Kardemommeby (et oppgjør med oslopolitiet) (1998), Videovoldens gudfar (intervju med en ung Quentin Tarantino) (1999), Ti gode grunner til å gjøre opprør (2000), Yoko Homo vs kjendisene (2007), Fuck the world (en guide til sexturisme) (2008), Rom for fashion (romkongen om mote) (2009), Bistands- og kulturløftet (en norsk musikkfestival i Darfurørkenen) (2009), MMA på MDMA (bildeserie) (2010), Intervju med en fotballgroupie (2010), Maratonøvelsen (Oslo Maraton og helsefascist-Norge erfart gjennom et fleinsoppindusert skråblikk) (2010), Mellom frihet og begjær (intervju med den genierklærte og pedofilidømte forfatteren Peter Sotos) (2011), zzzZZZzzzombiegenerasjonen (eventuelt: «alvorsgenerasjonen») (2011), Den store lanseringsfesten (N&D dekker Arendalsuken iført sauekostyme) (2012), Intervju med et foster (det ufødte barnet til Aulie og Sand) (2012), Kulerammesyndromet (Kan vi vennligst slutte å snakke om hvor lenge artistene har jobbet med plata si?) (2012), Kvinneguiden (tipsene du trenger for å komme i buksene på kultureliten) (2013), samtlige Smil & Gift-intervjuer (1995-2013).

Sakene det refereres til er skrevet av (i tilfeldig rekkefølge): Herman Willis, Thomas Seltzer, Aksel Kielland, Marie-Alix Isdahl Voisin, Olav Brekke Mathisen, Nina Nordbø, Audun Vinger, Emma Clare, Gaute Drevdal, Helle Vaagland, Harald Grenne, Andreas Falkenberg, Tore Andvig, Nicolay Gude, Mikael Godø, Martin Thronsen, Bård Torgersen, Christian Forsberg, Martin Gedde-Dahl, Pelle Bamle, Bendik Aunan, Bjørn Opsahl (fotograf), Massimo Leardini (fotograf). 26

10/2013


Hold dine venner nær, men dine fiender nærmest! I anledning jubileet strekker vi oss ut til et utvalg gode uvenner.

TEKST REDAKSJONEN

TRO DET ELLER EI: Et kvart århundre med ryktespredning, slakt og et turbulent forhold til Vær Varsom-plakaten, skaffer deg ikke bare venner. (Men joda, det skaffer deg jo ganske mange venner (vi har nok flere og kulere venner enn for eksempel Dagsavisen). NATT&DAG er en jævla hipsteravis full av pretensiøse lettvektere og hensynsløse hedonister. Vi er altfor kule, ikke SÅ kule, egentlig ikke særlig kule og patetisk opptatt av hvorvidt vi er kule (vi er dritkule, forresten). Dessuten har vi stort sett alltid vært bedre før. Og som de irriterende, selvopptatte streberne vi er, bestemte vi oss for å bruke spalteplass på å spørre: Hvorfor liker dere oss ikke?

SILJE LUNDBERG Leder i Natur og Ungdom – For meg virker NATT&DAG temmelig pretensiøs, som bruker vulgært mange referanser som bare de selv forstår. I tillegg slår de meg som en redaksjon som er mest opptatt av å bruke flest mulig slengord og hippe setninger, i stedet for å faktisk sette seg inn i sakene de skriver. Ellers oppfordrer jeg magasinet til å legge planene om et kullkraftverk i Nordmarka på is og heller bruke vestkantpappapengene som finansierer dette pretensiøse hipsterbladet på å kjøpe olje- og gassrettighetene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, som en hommage til deres selvutnevnte idol Tim DeChristopher. Vi stiller gjerne med plakater. Og forøvrig: søte kan dere faen meg være sjæl.

«

JONAS KINGE BERGLAND Lege og stand up-komiker – NATT&DAG fører en slags udefinerbar kulhet, en ironisk distanse til ironi på ironi. Og den er til for de som lager bladet, ikke de som leser det, som igjen får meg til å føle meg akterutseilt og hjelpeløs, heller enn kul og inkludert. NATT&DAG får meg rett og slett til å føle meg som en kjedelig fyr. Og jeg blir livredd for at de har rett. SUSANNE CHRISTENSEN Kritiker i blant annet Klassekampen – Jeg fikk tak i amerikanske VICE hos en frisør i Stockholm i 2005, og med tanke på NATT&DAGs visuelle profil, har jeg gått temmelig lei pornografi-sitater kombinert med alskens misbruk, hjerneskader, åpne benbrudd, fashion-zombier og bubbelgum-pedofili som virker gjenkjennelig fra VICE. Jeg har vært bergenser i mer enn ti år, og har slitt med å dekode Oslo og de ekstreme motsetninger byen byr på. Kanskje NATT&DAG blir ekstra vulgært og hedonistisk på grunn av tilstedeværelsen av en sånn happy Bruce Springsteen-kultur som presser nervene, og nærmest gjør det kriminelt å være opptatt av skjønnhet og mote? Iblant henger det sammen med mine nattlige tanker når jeg går tur langs East Side Gallery, den siste rest av muren i Berlin, hvor jeg nå bor. Hva er frihet? Frihet er ikke grenseløshet. Uansett hvor mye Miley Cyrus twerker sin skinny rumpe opp etter dørstolpene, gjør det henne ikke mer fri.

Jeg har gått temmelig lei pornografi-sitater kombinert med alskens misbruk, hjerneskader, åpne benbrudd, fashion-zombier og bubbelgum-pedofili.

«

«I et forsøk på å bli virkelig mislikt i NATT&DAG-kretser kan jeg si at jeg faktisk liker bladet ganske godt.»

ASLAK NORE Skribent og forlegger – I et forsøk på å bli virkelig mislikt i NATT&DAG-kretser kan jeg si at jeg faktisk liker bladet ganske godt. Repressiv toleranse, kalte man det på syttitallet. Jeg leser det ofte, for å finne noen bra barer og restauranter (liker han restaurantanmelderen, han er poengtert og grundig) og filmer og plater jeg aldri har hørt om, eller for å finne noen lovende skribenter som kanskje kan skrive bøker for meg en dag. Ok, ser ikke så mange av dem, men de er få uansett hvor du leter. Jo, én ting jeg misliker: Westerdal-skribenter som elsker «mørket» til Charter-Svein eller Paradise-Hotelidiotene, i et forsøk på at Thomas Seltzer skal like dem. Og jeg snakker IKKE om Sturla Haugsgjerd nå, han er unntaket, en go’kar som vokste opp i samme by som meg. Jo, en annen ting jeg misliker: Lange, pretensiøse og samfunnskritiske essays i NATT&DAG. Da kan du heller skrive i Minerva. Dessuten blir essayene aldri så bra som Peter Amdams klassikere, for dem som husker. I 2003 uttalte du at NATT&DAG burde legges ned, har du ombestemt deg? – Hehe, du må huske på at jeg generelt var yngre og sintere på den tida. Nå ønsker jeg alle publikasjoner alt godt. Bortsett fra når D2 finner «nye» tendenser da – menn med skjegg lissom, folk som flytter på landet – da merker jeg neveallergien komme. For så vidt illevarslende at NATT&DAG-skribenter rekrutteres dit. Men det får bli en annen sak.

MATIAS FALDBAKKEN Forfatter og kunstner (sist observert i N&Ds kolofon i 2007) – Jeg har ikke åpnet NATT&DAG på mange år, og har ikke egentlig noe grunnlag for å kritisere avisen. Det siste jeg fikk med meg var «Sasha Grey» på forsiden, og da ble det ikke noe avislesing den dagen heller. EIVIND TRÆDAL Moralens vokter – Hvordan kan jeg mislike NATT&DAG? Jeg hadde tenkt å skrive noen selvfølgelige fraser om krampaktig kontrarianisme og utdatert nittitallsnihilisme, men så fant jeg nesten ingen spor av det i siste nummer. I stedet fant jeg litt snusfornuftig kritikk av FrP, en politisk analyse av Berlusconis appell blant italienske velgere, en oversikt over den norske valgkampens pinligste øyeblikk, et forsøksvis satirisk blikk på samfunnsdebatten, og et intervju om kjønn og identitet med Jenny Hval og Geir Gulliksen. NATT&DAG har blitt den litt kule PK-blekka jeg alltid har drømt om, og jeg synes det er strålende. Jeg tror NATT&DAG har en viktig jobb foran seg, særlig for å motkjempe det reaksjonære backlashet mot byene våre. Tradisjonell by/land-konflikt i Norge har fått nytt og brungrumsete innhold i takt med innvandringa. Når identitetspolitikken tar over, og folk kan komme i regjering ved å forklare oss at Oslo er et dystopisk høl fylt av gjengvoldtekt og sharia, er det NATT&DAGs oppgave å slå tilbake. Det håper jeg dere gjør, hvis ikke skal jeg rase neste gang dere spør.

10/2013

27


Vi elsker dere også. Smask!

TEKST REDAKSJONEN BIRGITTE MANDELID Markedssjef i Øyafestivalen – Jeg begynte å lese N&D da jeg fortsatt gikk på skolen i Tromsø, en gang på midten av nittitallet. Den gangen representerte avisen ikke bare en drøm om alt det morsomme og skandaløse som tilsynelatende skjedde i Oslo, men var også en bekreftelse på at det fantes folk der ute som likte den samme musikken som meg. Etter at jeg flyttet til Oslo ble N&D i større grad en funksjonell utelivsguide, men jeg leste fortsatt blekka fra perm til perm. Etter gullalderen, som for meg var redaktørperiodene til Drevdal og Vinger, falt jeg av i noen år, men nå plukker jeg igjen opp hvert nummer – kanskje aller mest for å holde meg noenlunde oppdatert, men også i glede over at formen er funnet igjen. På sitt beste/verste setter N&D dagsorden og flytter grenser. Der andre medier i større grad er bundet av forholdet til eiere og annonsører, har N&D turt å lage saker som ikke kunne blitt publisert noe annet sted. Det er nettopp denne dristigheten som gjør N&D til en viktig stemme, selv om stemmen kanskje ikke alltid er helt innafor. Men hvor kjedelig er ikke alltid innafor? MORTEN STÅLE NILSEN Redaktør, musikkjournalist og filmkritiker – Jeg leser NATT&DAG av 25 år gammel vane (det har nesten gått litt sport i det), fordi jeg alltid finner noe jeg liker og fordi jeg har et hjerte for avisen. Nå om dagen hender det at jeg tenker at N&D er blitt litt snerpete, og hytter vel ivrig med den kvasi-akademiske pekefingeren. Så husker jeg at jeg er fra nittitallet, og som sådan ikke lenger tilregnelig. Enhver publikasjon som blir saksøkt av Arild Rønsen for æreskrenkelser, for å ha «svekket hans posisjon som kritiker på venstresiden», er en viktig stemme i norsk offentlighet.

GAUTE DREVDAL Hovefestivalen-pressesjef, SMUG-redaktør og tidligere N&D-redaktør gjennom syv, åtte eller ni år. – Jeg leser NATT&DAG fordi det står et stativ rett utenfor den lokale matbutikken min, og fordi jeg synes det er mange fine folk som jobber der. Det er rett og slett hyggelig å følge med på hva dere holder på med. Finnes det egentlig noen viktige stemmer i den norske offentligheten? Alt jeg hører er et konstant surr av uvesentligheter. Men surret fra NATT&DAG kommer fra en annen kant og blir dermed et viktig motsurr til alt det andre surret. Jeg tør nesten ikke tenke på hva Oslo og Norge ville vært uten det konstante motsurret fra NATT&DAG. HELLE VAAGLAND Programleder Nasjonalgalleriet, redaksjonssjef i N&D rundt millenniumskiftet – Nå som jeg har blitt voksen, og tilbringer fredagskveldene foran The Voice sammen med kidsa mine, er det viktigere enn noen gang å lese NATT&DAG. Avisen er til stede og rapporterer fra steder hvor kulturen er i endring – og det blir jeg aldri lei av å følge med på. Jeg koser meg også med den arrogante tonen, som mange syns er så irriterende. Det har alltid moret meg at en gratisblekke som lever av å selve jeans, gang på gang klarer å levere noe av den hvasseste samfunnsanalysen norsk offentlighet har å by på. Essayet om filmen Springbreakers i vår, var ti ganger så interessant som essayet om samme film i Vagant. På sitt beste klarer N&D å si noe sant og vesentlig om vår tid, samtidig som avisa ikke er redd for å være morsom, flåsete og vulgær. Det er den faktisk alene om i Norge.

« 28

10/2013

THOMAS SELTZER Programleder i Trygdekontoret, Turbonegerbassist og N&D-skribent på nittitallet – Jeg leser NATT&DAG for å holde meg oppdatert, mest på film og musikk. Og sladder, det ER jo gøy, gjerne mer av det. Dere bør havne hos PFU HVER måned, synes jeg. N&D har vært et drivhus for de skarpeste unge pennene i landet og har vært det eneste organet som tør å være åpent distingverende i en tid der alle andre skal være LITT relativister og LITT arrogante og derfor bare ender som famlende, veike og usikre (eventuelt mitt favorittuttrykk: «skrå-usikre»). N&D er på sitt beste når dere sier: «Dette er bra, mens det der er dritt», og begrunner det på en solid og engasjerende måte. Dessuten er N&D det eneste reelle hipsterorganet i Norge, og kritikerne kan grine blod og snerre hatsk og være så krampe-folkelige de bare orker, men det er og blir hipsterne som skal dra nasjonen etter håret inn i framtida. Hva kommer til å være Den nye olja, spør mange. Svaret er: hipsterkroppsvæske. MARTIN BJØRNERSEN Morgenbladet-skribent og tidligere N&D-skribent – N&D har vært en såpass viktig del av mitt liv, at min emosjonelle motivasjon når jeg plukker opp et nytt nummer fra stativene, blir ganske identisk med mekanismene som får en til å tekste en gammel flamme klokka fire på natta. Heldigvis med langt heldigere utfall – STORT SETT. N&D er fortsatt best i dette landet til å plukke opp unge gode penner, la dem prøve og også feile fatalt innimellom, og ikke minst gi dem rom til å finne sin egen stemme. Ikke en sånn der karikert «NATT&DAG-stemme», den er jeg usikker på om noensinne har eksistert annet enn i hodene på en del drittfolk

Det er og blir hipsterne som skal dra nasjonen etter håret inn i framtida.

ØYVIND HOLEN Journalist og forfatter – Jeg har lest N&D jevnlig nesten helt fra starten, og prøvde meg selv som skribent alt i 1993 – akkurat i tide til å bli med redaksjonen videre til kortlivede Urban. Blekka har alltid vært til irritasjon og inspirasjon, et korrektiv og alternativ til mer etablerte medier og ikke minst et sted som alltid har vært tidlig ute med nye navn og trender. Selv hadde jeg gleden av å gjøre et av de første intervjuene med Aune Sand, da Dis fortsatt bare var noen minutter uten pålagd lyd. Jeg har kanskje elska avisa mest fordi dere har vært så beinharde på BARE å skrive om norske navn, det vil si inntil ganske nylig. Kvaliteten går opp og ned, men N&D har aldri føltes unødvendig. Jeg må plukke den med meg. N&D har
evnen til å gjøre virkelighet av ideene som bare blir avvist med en beklemt latter og avfeid som en dårlig vits av redaksjonsledere i andre, mer tradisjonelle medier. Avisa har alltid hatt noen av de grundigste og beste plateanmeldelsene, kanskje spesielt av sjangre som blir overhørt av andre, nå for eksempel i form av reggae, R&B og dancehall. Også har du pionerarbeidet med å lage en norsk utelivsjournalistikk. Og ikke minst, N&D har alltid vært en lærestue for nye skribenter – en journalisthøyskole der motivasjon, originale ideer og misjoneringstrang har vært opptaksprøvene.


Tekna_0110_8800_N&D_241x360_Blyant_outl.indd 2

06-01-10 13:23:04


www.carhartt-wip.com Photos by Alexander Basile


TABLEAU PAPER

MOTE

1st Tableau, fall/winter 2013. Free

Første utgave av Tableau lanseres 12. oktober.

Motefotografiet må ha en visjon og en tanke, ellers er det verdiløst, mener redaktøren for nytt norsk motemagasin. TEKST JOSTEIN WÅLENGEN TOVE SIVERTSEN HAR i flere år vært en profilert motefotograf. Med habile bidragsytere som Massimo Leardini, Catharina Caprino, Jenny Vågan, Ida Eritsland og Geir Haraldseth på laget, har hun nå startet opp et nytt rendyrket motemagasin. – TableauPaper er en ny, gratis motepublikasjon som vil formidle tendenser og tidsånd til inspirasjon for leseren, forteller Tove. – I mange år som fotograf i norsk motebransje har jeg ofte følt at jeg har manglet retningslinjer og gode samarbeid i jobbsammenheng. Med Tableau ønsker vi å være med på å utvikle bidragsytere gjennom planlegging, samarbeid og kommunikasjon. Motefotografiet må ha en visjon og en tanke, og formidle noe mer enn bare klærne, ellers er det verdiløst – etter min mening.

1

Hvem er Tableau? – Christina Ledang, Henia Gamborg og Silas Henriksen utgjør kjernen i Tableau. Vi er ingen typisk redaksjon. Og med oss har vi et stort antall dyktige bidragsytere. Det er modig å gjøre print i disse internetttider. Hva skal gjøre Tableau til en suksess i et hardt marked, hvor nesten alle magasiner opplever nedgang? – Det at vi er et lite foretak gjør det enklere, det gir oss en åpenbar fordel ovenfor store selskaper. Som uavhengige skiller vi oss ut i mengden, og vil også være mer tilgjengelige som gratisavis. Ønsket er å nå så mange som mulig. Vi etterstreber et ferdig resultat som er interessant for både nybegynnere og bransjefolk. Vi er kommersielle, men ikke styrt av noe eller noen. Kommersielle, men frie!

Opplaget til Tableau er på 10.000, og magasinet skal distribueres gjennom større landsdekkende aktører som Adam & Eva, alle presseagenturer innen motesegmentet, i tillegg til institusjoner som NRK og DogA og butikker som er viktige aktører i motebildet. Norsk mote har fått mye oppmerksomhet den siste tiden – i form av både tyn og lovord. Som motejournalist er det ofte vanskelig å finne balansen mellom det å skrive om relevant, internasjonal mote og det å støtte oppunder lokale merker og aktører. Hva tenker du om dette? – Et av Tableaus mål er å få talenter til å blomstre – også designere. Vi vil jobbe med norsk design, for å belyse alt vi ser som er bra der, og forhåpentligvis også bygge relasjoner utover landegrensene. Men som stylist er det viktig å bruke veletablerte merker, på lik linje som det er viktig for en fotograf å fotografere

en flink modell. Hvis du skal utvikle deg som motestylist – og fotograf – må du også få jobbe med de faktiske plaggene som er toneangivende i sesongen. Google forteller oss at du har jobbet for mangt og mye de siste tolv årene, fra Nils Bech til nå nedlagte Spirit. I sistnevnte publikasjon hadde du en ganske kjip opplevelse med diy-divaen Mira Craig? – Mira og jeg kom ikke så godt overens den gangen. Nå hører jeg at hun går på Esmod, så kanskje vi møtes igjen – på andre premisser. Raf Simons har forresten gjort en del hekling 1 for Dior denne høsten! Hehe. Du har også jobbet mye for NATT&DAG! I anledning 25 års-jubileet, er det noe spesielt minneverdig du kan trekke frem fra din tid i avisen? – Vi laget en sak om ulovlige badesteder for sikkert ti år siden. Det husker jeg godt! Da satt jeg, Mari Midstigen, Tor Erik Sollid Kaluza og Alexander Kayiambakis og hutret i en bil, i en slags løype fra Tøyenbadet til en privat villa på Holmenkollen. Det var litt av en kveld. 10/2013

31


Følg oss på Instagram Updates fra butikk og team, samt eksklusive tilbud - rett i lomma :)

session1988 Følg


SESSION88.TUMBLR.COM

STAVANGER Kirkegata 17

SANDNES

Kvadrat Kjøpesenter

HAUGESUND

Amanda Kjøpesenter

WWW.SESSION.NO

KRISTIANSAND Sørlandssenteret

BERGEN

Strandgaten 14

BERGEN, RÅDAL Lagunen Storsenter

OSLO

Arkaden, Karl Johan 5-7

FACEBOOK.COM/SESSION88

STRØMMEN

Strømmen Storsenter

SKIEN

Herkules Storesenter

ÅLESUND

Moa Kjøpesenter

SARPSBORG

Roald Amundsensgt. 28

BUSKERUD

Buskerud Storsenter

472 02 050

472 02 051

472 02 064

472 02 059

472 02 052

472 02 069

472 02 056

472 02 057

472 02 061

472 02 066

472 02 054

472 02 068

10:00 - 19:00 (17:00)

10:00 - 20:00 (18:00)

10:00 - 20:00 (18:00)

10:00 - 21:00 (19:00)

10:00 - 20:00 (18:00)

10:00 - 21:00 (18:00)

10:00 - 20:00 (18:00)

10:00 - 21:00 (19:00)

09:00 - 20:00 (18:00)

10:00 - 20:00 (18:00)

09:00 - 20:00 (18:00)

10:00 - 20:00 (18:00)


2013-08-15 15:03

WeACTIVIST PETER STORMARE SHOT BY FREDRIK ETOALL CHECK SUPERLATIVE CONSPIRACY MAG No.8 OR THE WeSC APP FOR MORE FUN! NOW AVAILABLE IN SELECT STORES AND AT WeSC.COM


Henriette Giachino, 1990

25 책r med NATT&DAGs tolkning av mote i ti bilder.

10/2013

35


Nils Vik, «Streit Skjeivt», 1993

Richard Eriksen, 2011

Einar Onsager, «Hallo til våpnene», 2003

Victor Boullet, 1996

36

10/2013


Bjørn Opsahl, «Reise uten ankomst», 1998

10/2013

37


Per Heimly, «Mote eller stil?», 1997

Stefan Holm, «Alle er vi like», 1998

38

10/2013

Paul Paiewonsky, 1992


Benjamin Huseby, «Unikum», 2000

10/2013

39


Tid for høst

I september og ut oktober serverer Jacob Aall sesongens lammeskank med rotfruktterninger, potetpurÊ og rødvinssaus


BYGUIDE

KLUBB + KONSERT + BAR + MAT + SCENE + KUNST

«

Det på tide å droppe stenansiktet og slippe litt følelser inn i klubben - UTELIVSGUIDE, S.

«

«

Naturens mest usexy menage á trois trues av sprøytemidler og genmodifisering

Alle er redde for å havne ved siden av Agnes Ravatn på nachspiel - REDDHAREN, S.

«

46

59

- SCENEKUNSTGUIDE, S.

56

Både jeg og Bård Hoksrud er glade i Pepsi Max, så vi har en greie der. - SMIL & GIFT MØTER AINA STENERSEN

78

10/2013

41


Hva har Trinidad Jame$, Mumford & Sons og Katy Perry til felles? Alle vil være bestevenner med Haim. TEKST HANNE CHRISTIANSEN FOTO INGRID POP KANSKJE VAR DU en av dem som, for omtrent halvannet år siden, fikk med deg ryktene om et søskentrio fra Los Angeles som hadde sluppet en EP som visstnok var sinnsykt bra, og hørtes litt ut som Fleetwood Mac, men med et slags snev av R&B som gjorde at de minnet om TLC, eller En Vogue – eller kanskje til og med Prince!? – og at bandet besto av tre søstre som alle så litt ut som Janis Joplin men i en slags penere, Silver

1

42

10/2013

Lake-veganer utgave, og at både Rihanna og Waka Flocka, og Katy Perry og Azealia Banks alle sammen bare digget Haim, eller Heym, eller noe sånt, og egentlig ga opp litt før du i det hele tatt prøvde å undersøke hva alt dette dreide seg om? I så fall er det ingen her som kommer til å dømme deg for det i dag. Før undertegnede så mye som nærmet seg trekanten på Soundcloudspilleren, hadde Haim (rimer for øvrig på ’time’) for lengst havnet i kurven for «hyggelig, uprovoserende og mest sannsynlig kortlevd nostalgipop fra California». Ja, så feil kan man ta!

– Vi har nok vært utsatt for en del lat journalistikk, humrer 27-år gamle Este Haim, eldste søster i gruppa som det etter sommerens Øyakonsert skulle vise seg at både du og jeg grundig undervurderte. Sammen med lillesøstrene Alana (21) og Danielle (24) (som ligger syk på hotellrommet etter å ha tatt for hardt i på Gøteborgs Way Out West dagen før) har hun i løpet av 2013 blant annet rukket å bli omtalt som «one of the hottest young rock acts on the planet» av Rolling Stone Magazine.

– Noen av referansene vi har hørt er helt latterligere, legger Alana, aka Baby Haim, til. – Men samtidig er det klart at det føles ganske utrolig å høre navnet sitt i samme setning som Stevie Nicks. – I bunn og grunn tror jeg egentlig ikke engang vi er i stand til å definere hva som kjennetegner vår sound, fortsetter Este. – Vi gjør bare det vi kan best, hvilket innebærer å ta en lyd eller melodi vi liker og bruke den på en måte vi synes fenger. KANSKJE ER DET nettopp denne ukompliserte tilnærmingen til musikk som gjør at Haim, uten å ha sluppet stort mer enn ovennevnte EP, har klart å opparbeide seg en så omfattende fanskare. For til tross for at jentene nevner både folk, hip hop og millenniumspop (Britney anno 1999 er, i følge Alana,


musikkhistoriens aller viktigste kapittel) som inspirasjonskilder, har Haims musikk alltid vært tuftet på upretensiøs, tradisjonell gitarrock. Søstrene vokste opp i LAs San Fernando Valley på en musikalsk kost bestående av nettopp Fleetwood Mac og Rolling Stones, og med far på trommer og mor på gitar utgjorde familien coverbandet Rockinhaim, som under jentenes oppvekst reiste rundt i hjemstaten og spilte veldedighetskonserter. – Vi gikk alltid glipp av Coachella fordi foreldrene våre tvang oss til å spille på et årlig familiearrangement den samme helgen, ler Alana. – Så fort vi var store nok til å holde hodet oppe selv, ble vi satt foran hvert vårt instrument. Med unntak av håret, er det imidlertid ingenting som minner om Kelly Family hos søstrene Haim. Tvert om er jentene usedvanlig karismatiske og tidvis ganske så festlige – spesielt på scenen. (I et typisk, ufiltrert konsertøyeblikk skal Este en gang ha spurt publikum om de egentlig klappet fordi de kunne se tampongsnoren hennes.) DEN STRENGE oppveksten synes heller å ha skjerpet deres musikalske disiplin. Blant annet har Vampire Weekend-produsenten Ariel Rechtshaid, som Haim har jobbet med på debutalbumet, uttalt at bandet er et av

de få som virkelig har imponert ham med instrumentferdighetene sine. Danielle, den mest stillferdige av de tre, beskrives ofte som en gitarvirtuos. Da Este i 2007 dro avgårde for å studere musikk på UCLA, reiste den gang 18 år gamle Danielle på turné: Først som gitarist for eks-Rilo Kiley vokalist Jenny Lewis, og siden som trommis for Julian Casablancas, som senere også inviterte med seg resten av bandet som support. – Julian er nok den artisten vi har jobbet med som har hatt aller størst innflytelse på oss, forteller Alana. – Jeg hadde aldri møtt et geni før jeg møtte Julian. Å oppleve hvordan han jobber var utrolig inspirerende – han er bare så vanvittig fokusert og intrikat i måten han spiller og skriver. Han er liksom definisjonen på en virtuoso, en – hvordan sier du det? – wünderkid! – Wün-ter-kit! bryter Este ut i en like gebrokken parodi på søsterens tyskuttalelse, mens hun retter seg opp i ryggen og rynker strengt på øyebrynene. Begge to knekker sammen i latter. – Nei, men sånn seriøst, henter Este seg inn og blir plutselig tilnærmet alvorlig. – Julian tok oss virkelig under vingen og lærte oss utrolig mye om det å spille inn musikk, noe vi alltid kommer til å stå i gjeld til

«

Det føles ganske utrolig å høre navnet sitt i samme setning som Stevie Nicks.

ham for. Han minnet oss konstant på at man aldri kan skrive for mange sanger – at låtskriving virkelig er en muskel som må trenes. Det tok vi til oss, så med en gang vi kom hjem fra turnéen gikk vi rett ned i kjelleren til Danielle, låste døra og ga oss til å skrive. SLIK FORTSATTE DET i mange måneder: kveld etter kveld med låtforslag, Garage Banddemoer og endeløse justeringer, før jentene etter nesten ett år endelig følte seg klare til å slippe de tre sangene som endte opp på fjorårets Forever EP (som også inneholdt en Dan Lissvik remix av tittelsporet). Det påfølgende Haim-hysteriet eksploderte nesten umiddelbart, og det tok ikke lang tid før bandet befant seg på USA-turnéer med både Mumford & Sons og Florence & The Machine. Deretter fulgte en bråte med gjesteopptredener og featureforespørsler fra såpass varierte artister som Primal Scream, A$AP Rocky, Childish Gambino og Major Lazer. Før noen visste ordet av det, var det som om hele bransjen ville henge med Haim.

– Jeg har alltid drømt om å synge på en hiphop låt, stråler Alana og forteller at karrierehøydepunktet så langt var da hun én morgen våknet til en Twitter-mention fra sjølveste Trinidad Jame$. – At rappere skulle ende opp med å digge musikken vår hadde jeg aldri trodd. Midt oppe i hype-sirkuset har Haim prestert å skrive og spille inn sitt første album, Days Are Gone. I likhet med arbeidet på Forever EP, har de tatt seg god tid til å finpusse debuten. – Vi har egentlig prøvd ikke å høre for mye på andres meninger, forklarer Este. – Det er da det blir tåkete og du begynner å glemme hva det var du egentlig ville lage. Vi gjorde et stort poeng av ikke å lese for mye omtaler eller kritikk. Noen ganger hjelper det å føle at man sitter inne i sin egen lille hule og bare kan fokusere. Debutalbumet Days Are Gone er ute nå. Twitter: @HAIMtheband 10/2013

43


LANSERING: SEPTEMBER REVOLVER 5. SEPTEMBER // DEATHCRUSH + ANDRE BRAVO

NESTE NATT&DAG FEST: SE NATTOGDAG.NO

Smilet er ditt vakreste smykke. Ta godt vare p책 det! Vi ved Stortingsgaten Tannlegeklinikk har utvidet og kan ta i mot nye pasienter. Velkommen til oss.

Stortingsgaten Tannlegeklinikk www.plakk.no

44

10/2013

gabriel@plakk.no

Tlf.: 22838170


NORGE S S

TØRST E SPILLM ESSE

OPERAEN

fredag 1. november kl. 20.00 Billetter: www.operaen.no Tel. 21 42 21 21

Norges største spillmesse: NORGES VAREMESSE i LILLESTRØM

8-10. NOVEMBER

Op baneb plev spillirytende PlayS ng med tation 4

Møt verdens største spillselskaper Prøv de nyeste spillene Delta i E-sportskonkurranser

9. nov. Oslo Sentrum Scene

Lør. 30. nov. få bill. kl. 18:00 Ekstra kl. 20:30 Søn. 1. des. få bill. kl. 17:00

Oslo konserthus

JULEKONSERT

OSLO SPEKTRUM

SØNDAG

15.

DESEMBER

Se profesjonelle gamers livespille på scenen Få med deg lanseringen av nye spill & hardware Utfordre vennene dine i laserspill Hør foredrag fra kjente spillpersonligheter Kjøp spill og utstyr I VÅR MESSEBUTIKK møt høyskoler med web –og spillutdanning

Mer informasjon finner du på www.spillexpo.no

e

M/BAND & STRYKERE

JAN EGGUM

OPERAEN I OSLO FRE. 20. DES. PROFESSIONAL ESPORTS DEVELOPMENT

Billetter: www.operaen.no Tel. 21 42 21 21


0 3 .10

Superjam

FRE

0 4 .10

Seth Skizzo Kids Love Bass 2

Boogesessions feat. Nicky Shah

Superjam

2

Boogesessions feat. Bendix Mihle

1 FRE

11.10

Superjam

F R I E N D L Y

Karsten Skodvin Kosmo, Bergen Robin C

2

O K

1 FRE

2 5 .10

2

1 LØR

2 6 .10

J A C K S

2 G E M I N I

K A N T I N E

MAKAM NL Rush Hour JSN Lot Lot O/E The Void

2

DJ Name

C O R P U L E N T I

Henri Le Coq Le Capitan 1 B

TORS

2

E from the 80’s

Olle Abstract

Boogesessions feat. Tore på Lydsporet

19.10

2

1 B 2 4 .10

1 LØR

Marius Sommerfeldt Klubb

Lars Palmas Theiskos

Superjam

2

U K

Beryl Diane

18 .10

2

TORS

B O O K I N G S

1 FRE

1

KOOL KEITH & KUTMASTA KURT Tirsdag 15. oktober. 21.00. Jaeger Jeg skaffet meg fake leg ene og alene for å få se Kool Keith på Blå for seks-sju år siden. Det var det utslitte bankkortet til en 25 år gammel venn av en venn, et kort som tjente meg godt i mange år, før det møtte sitt endelikt en kald høstkveld utenfor Parkteatret. For å hedre visakortets minne skal jeg delta på Kool Keith og Kutmasta Kurt på Jaeger, på legalt vis denne gangen. Kool Keith lagde seg et navn i gruppa Ultramagnetic MC’s, som slapp klassikeren Critical Beatdown i 1988 – et av de mest uforutsigbare hip-hopalbumene der ute, hvor både beats og tekster fyker i alle retninger, som om de hadde så mye inspirasjon når de lagde det at de ikke klarte å begrense seg. Ultramagnetic MC’s gjør fortsatt gigs, men på Jaeger stiller Kool Keith «bare» med produsentkompisen Kutmasta Kurt, mannen bak noen av Keiths beste låter. CC: 180,ID: 20 ÅR

1 1

12 .10

Mathias Stubø FMC Kimichi

Oslo Nerd Army

Boogesessions feat. Scandal

1 LØR

D A N C E ’ U ’ L O T

Geir Svensson Klubb Kannibal

17.10

TOPP 3 KONSERT:

2

SlimFit & Dr Drøy I sogni de la Discoteca

1 TORS

Øyvind Morken

Finnitus Rulefinn

10 .10

UTELIV

0 5 .10

M O O N L I G H T I N G

2

1 TORS

LØR

sjekk dattera.no for info om alle dager

TORS

1

31.10

Superjam

2

Boogesessions feat. Girson 1 B

Dattera

til Hagen

Oktober

PANTHA DU PRINCE & THE BELL LABORATORY Søndag 3. november. 19.30. Oslo Konserthus. «Akustisk klubbmusikk» er vel ikke så veldig langt unna det vi kaller et oksymoron, men det finnes folk der ute som for alvor ønsker å ta klubben inn i konserthusene. Pantha Du Prince & The Bell Laboratory er et prosjekt startet av norske initiativtagere – et møte mellom den tyske technomusikeren Pantha Du Prince og et slagverkensemble bestående av norske musikere, angivelig inspirert av klokkene i Oslo Rådhus (endelig var den store murklossen godt for noe). Resultatet av dette møtet ble verket Elements Of Light, egentlig ment som et one-off bestillingsverk for Øyafestivalen 2011, men kvaliteten var såpass overbevisende at Elements Of Light siden har blitt utgitt på plate, og The Bell Laboratory har solgt ut konserthus rundt omkring i Europa. CC: 250,- // ID: FRI ALDER

1 1

DAMO SUZUKI Tirsdag 15. oktober. 21.00. Mono Damo Suzuki er den lille japaneren som tilførte krautrockerne i Can en akkurat passe stor mengde galskap til at album som Tago Mago, Ege Bamayasi og Future Days ofte nevnes som noen av den beste musikken som noensinne er laget. Det er plater som inneholder alt fra tjue minutter lange lyd-eksperimenter til catchy poplåter som gjorde det bra på tyske hitlister, og var inspirasjonskilden til halvparten av bandene du liker i dag, med Suzukis totalt uforståelige vokal som et viktig element. Suzuki forlot Can for å bli Jehovas vitne, men har ikke gitt seg med musikken. Han bruker kun lokale musikere som backing under konserter, hans såkalte «sound carriers», for å skape unike opplevelser fra by til by. CC: TBA // ID: 20 ÅR

1 1

46

10/2013


UTELIV TOPP 3 KLUBB:

G O M AT - G O D R I K K E - G O S T E M N I N G

OSLO WORLD MUSIC FESTIVAL: MARK ERNESTUS Torsdag 31. oktober. 23.00. Jaeger Mark Ernestus gjør en gig på Rockefeller sammen med det timannssterke Mbalax-bandet Jeri-Jeri 1. november, men det kan bli minst like interessant å se ham DJ’e på Jaeger dagen før. Sammen med Moritz von Oswald startet Ernestus plateselskapene Basic Channel og Chain Reaction på nittitallet – begge svært innflytelsesrike på dagens elektroniske musikk, kjent for sin hyperminimalistiske tilnærming til dansegulvet. Siden begynnelsen av 00-tallet har Ernestus stort sett fokusert på jamaikansk og senere afrikansk musikk, og jobbet med å fusjonere dette med den klassiske Basic Channel-lyden. Hva han tar med i platebagen til Jaeger når han besøker for Oslo for første gang er fortsatt et åpent spørsmål. CC: TBA // ID: 20 ÅR

1 1

KLUBB KLINEKROKEN Fredag 11. oktober. 22.00. Bushwick Bar Oslos it-par Endre & Kaja spiller klinelåter på Bushwick. Mer er det ikke å si om den saken, så derfor gir vi dere heller noen bra klinefakta du kan bruke til å score noe småsnadder i baren: − Et menneske på 70 år har i snitt brukt over 76 hele dager på å kysse. // − Under et kyss utveksler de kyssende gjennomsnittlig 60ml vann (ew) //− To tredjedeler av oss holder hodet litt mot høyre når vi skal kysse // − Gjennomsnittskvinnen kysser 29 menn før hun gifter seg (slut). Have fun! CC: GRATIS! // ID: 20 ÅR

1 1

LAWO

CAFE RESTAURANT NATTKLUBB

Vi åpnet dørene for første gang i april 2012, og går nå inn i vår andre høst i lokalene inne etter en flott sommer på Lawo Terrasse. Vi tilbyr den helhetlige opplevelsen på Lawo, og serverer både lunsj og middag før vårt lokale blir forvandlet til en pulserende nattklubb. Vi har AFTER WORK hver fredag mellom 16.00-21.00 med gode priser, god musikk fra vår DJ, godt folk og god stemning!

En av byens beste nattklubber torsdag, fredag og lørdag!

DIYNAMIC MUSIC KVELD: STIMMING (LIVE) + OST & KJEX Lørdag 26. oktober. 23.00. The Villa Høsten har kommet til The Villa, og da er det på tide å droppe stenansiktet og slippe litt følelser inn i klubben. Plateselskapet til Solomun (som nettopp var i byen og spilte på en liten fest vi hadde. Solomun altså, ikke plateselskapet), Diynamic, er kjent for sin emosjonelle tilnærming til klubbmusikken. En av de beste på dette er tyske (sic) Stimming som gjerne strør sine følelser utover lettsindige minimal-beats der han finner det for godt, noe som har gitt ham tre gode album og 40.000 Facebook-likes (mer enn det de fleste av oss klarer å få til på en helg). Med seg får Stimming norske Ost & Kjex (også på Diynamic) som alltid lager bra stemning på The Villa. CC: TBA // ID: 23 ÅR

1 1

Åpent: man-ons: 11.00-23.30, tors-lør: 11.00-03.30, Søndag: Stengt Tlf: 23 35 63 10, Universitetsgata 26, bestilling@lawooslo.no www.lawooslo.no

10/2013

47


BYTIPS

JAMES BLAKE Torsdag 3. oktober. 21.00. Sentrum Scene Var det noe vi lærte av James Blake sin konsert på Øyafestivalen i år, så var det at han fortsatt er relativt umoden som artist. Stemmen bar ikke særlig langt utover Enga-scenen, og jaggu var det ikke mulig å skimte noen kviser rundt munnviken. Men for all del, fyren har laget to album og et knippe singler som er bedre enn det de fleste klarer i løpet av et langt artistliv, og enda har han mange år igjen til å rote det bort på. I oktober er han tilbake i byen atter en gang, denne gangen heldigvis innendørs, og for første gang er ikke billettene blitt revet bort samme dag som de ble lagt ut – gode nyheter for oss som har lyst til å se gutten, men liker å sove litt lenge om morgenen. Jej! CC: 320,- // ID: 18 ÅR

1

YNGLING-KONSERTENE Lørdag 5. oktober, lørdag 12. oktober, lørdag 26. oktober, tirsdag 29. oktober. Parkteatret Å arrangere konserter for kidza er ingen takknemlig oppgave. De kjøper ingenting i baren (bare masse merch), klarer LIKEVEL å spy på do, og skjønner aldri når de skal klappe; pluss, du får bare de som ikke hadde cojones nok til å skaffe seg fake leg, og gud vet at det ikke er en veldig spennende gruppe mennesker. Uansett, Parkteatret ser sitt samfunnsansvar og velger å tilby disse folka noen kvalitetskvelder på byen de også, og det skal de ha applaus for. I oktober blir det Yngling med de norske schlägerne Jonas Alaska, Proviant Audio, Rumble in Rhodos, samt den engelske folkpopperen Passenger. ID: FRI ALDER

1

+ live acts

recident

DJ´s

Helg på V LENTE MARCUS AVILA TACH&SJOBERG VARI LOVES

20%

17 fredag 14 lørdag

tt studentrdaabgaer alle

kl

kl

BAR aOGftBISTRO er work

sessions

lunch ns sessio

BAR OG BISTRO

Bestill bord på:

http://vbarogbistro.no/bestille-bord

48

10/2013

BAR OG BISTRO Illustration: Anna Asmagilova/Shutterstock.com

Maridalsveien 13A, 0178 Oslo, Norge Telefon bar: 21 05 71 34 Restaurant: 21 05 71 35 vbarogbistro.no facebook.com/vbarogbistro

PETER BERRY & THE SHAKE SET Lørdag 12. oktober. 22.30. Crossroads Club Vi har en gang uttalt at Peter Berry And The Shake Set er verdens beste band, og vi står fortsatt for det, så derfor anbefaler vi en tur på deres aller siste konsert (i hvert fall på en god stund). Oslo-bandet har holdt seg hundre prosent tro mot sekstitallet gjennom drøye ti år nå, både musikalsk og visuelt. (Det ryktes til og med at et av medlemmene dro på roadtrip i sommer med en NAF veibok fra tidlige sekstitallet, sånn for å fortsatt holde det helt autentisk.) Hvis du liker beat- og instrumentalmusikk, er dette av aller høyeste kvalitet. ;( <3 CC: 130,- // ID: 20 ÅR

1


BYTIPS

Releasekonsert:

DREAMON JOHN DEE LØRDAG 12.OKT BILL. KR. 150,-. 18 ÅR LEG.

03

11

13

ROCKEFELLER Oslo

“In Rolling Waves” ute nå!

Bill. kr. 270,-. 18 år leg.

NB! FÅ

BILL.

“Opposites” ute nå! NRK P3, DAGBLADET FACTORY FLOOR Tirsdag 15. oktober. 20.00. Blå Sammenligninger med legender som Joy Division/ New Order, Cabaret Voltaire og Depeche Mode sitter løst i pennen når britisk musikkpresse skal beskrive det London-baserte

1

bandet Factory Floor. Ganske prematurt mener vi, og tankene går heller mot en blanding av gammal acid, HTRK på speed og den første sangen du lagde i Fruity Loops. Men for all del, Factory Floor har potensiale, og de har skjønt at en sang kan ha kun to-tre elementer

og fortsatt være ekstremt effektiv på dansegulvet, i tillegg er de flinke til å høste rikelig fra alle klubbsjangere i den vestlige verden: Chicago, Detroit, Berlin, Haçienda-greier og et lite streif av New York, du finner alt mulig rart inni der. CC: 150,- // ID: 20 ÅR

SENTRUM SCENE

TIRSDAG 5. NOVEMBER Bill. kr. 370,-. 18 år leg

JOHN DEE LØRDAG 9.NOV BILL. KR. 200,-. 18 ÅR LEG.

WWW.BIFFYCLYRO.COM

NB! FÅ

BILL.

“Slow Focus” ute nå! GAFFA, DAGSAVISEN

JOHN DEE FREDAG 15.11

Bill. kr. 200,-. 18 år leg.

0 0 / 0 0 / 20 13

V E N U00/ E 00/ 2 013 CITY

VENUE CITY

t ic k e t a g e nt . c o m & t ic k e t a g e nt . c o m & t ic k e t a g e nt . c o m & t ic k e t a g e n t . c o m e t c.

Support: MØ

ROCKEFELLER

ONSDAG 20. NOVEMBER Bill. kr. 270,-. 18 år leg.

t i c ke t a g e nt . c o m & t i c ke t a g e nt . c o m & t i c ke t a g e nt . c o m & t i c k e t a g e n t . c o m e t c.

OSLO PSYCH NIGHTS: DESTRUCTION UNIT + DARK TIMES + THE UPTIGHTS Søndag 13. oktober. 21.00. Revolver Oslo Psych Nights fortsetter sin oppvarming til festivalen Oslo Psych Fest som skal avholdes rett før jul. Headliner denne gangen er Destruction Unit fra Arizona, bare omtalt (fritt oversatt) som «Morfinboogie for en moderne støymisbruker. En åndelig odyssé i sadomasochistisk selvforakt, med sanger om kjærlighet og frihet» (Vi kunne ikke sagt det bedre selv). Oppvarmer er Dark Times, mest kjent for en famøs anmeldelse på Hissig.no (la oss håpe de tar med metronomen denne gang, #hissiggate), og The Uptights. CC. 120,- // ID: 20 ÅR

1

JAMES FERRARO Lørdag 19. oktober. 20.00. Blå Å beskrive musikken til James Ferraro er ingen enkel oppgave, men det kan minne litt om en blanding av Windows 95 og Fantorangen, fremført på synth. Vi ler litt av det og synes det er morsomt, men innerst inne vet vi alle at Windows 95 var et helvetes bra operativsystem, og at Fantorangen er ganske decent barne-tv. I denne brytningen mellom kvalitet og tull oppstår musikken til James Ferraro, og selv om ingen helt forsto hvorfor, så utnevnte hyperkredblekka WIRE Ferraros Far Side Virtual album til 2011s aller beste skive – et kvalitetsstempel tyngre en hele bookinggruppa til Blå til sammen. CC: 120,ID: 20 ÅR

sentrum scene torsdag 21. november Bill. kr. 320,-. 18 år leg. “LOST” UTE NÅ! GAFFA

LARS VAULAR

1

“1001 Hjem” ute 11.10 DAGBLADET, VG, NRK P3, AFTENPOSTEN, GAFFA

ROCKEFELLER FREDAG 22. NOVEMBER Bill. kr. 250,-. 18 år leg.

Supp.: DEAD SOUL + NIGHT

ROCKEFELLER

TORSDAG 28. NOVEMBER BILL. KR. 270,-. 18 ÅR LEG.

UTELIV: ANDREAS DAHL

JOHN DEE TIRS. 26.11 BILL. KR. 225,-. 18 ÅR LEG.

Forsalg: www.rockefeller.no, Narvesen, 7-Eleven, tlf. 815 33 133. NB! Bill.avg. 10/2013

49


LITTERATUR

Alle er redde for å havne ved siden av Agnes Ravatn på nachspiel. Kanskje fordi hun er så hysterisk morsom og forbanna intelligent. TEKST LINDA KLAKKEN FOTO CHRISTIAN BELGAUX Fortjener du merkelappen «skummel litteraturdame»? – Jeg har hørt det før, at folk gruer seg til å treffe meg. Det er litt som å treffe på en huggorm. Men huggormen er tusen ganger reddere for å treffe på oss, uansett. Dessuten, ingen kan overgå hvor redd jeg er for å treffe nye folk. Tror du folk er redde for å bli latterliggjort? – Jeg tror kanskje jeg er litt mindre sarkastisk nå enn før. Sarkasme betyr forresten «å rive i stykker kjøtt», visste du det? Det er jo skikkelig treffende for sjangeren. Med Stillstand. En sivilisasjonskritikk på lågt nivå (2009) og Folkelesnad (2011), som du ble nominert til Brageprisen for, så går du langt i å peke på hva som er feil med norske medier, nordmenn og ja, det meste. Er du redd for å såre folk? – Ja, helt klart. I disse bøkene var målet et forsøk på sivilisasjonskritikk, men hvis du skal gjøre det, river du i samme slengen med deg de som er ofre for den sivilisasjonen. Jeg prøvde å gjøre det tydelig i forordet at jeg ikke har noe imot leserne av disse dumme bladene, men redaksjonene som lager den typen stoff. Det var dem jeg ville ramme. Det er ingenting i veien for å lese sånne blader,

1

50

10/2013

selvfølgelig. Men det er noe i veien med å prøve å få verden til å tro at det som står der er det viktigste i livet. Det er det siste vi trenger. Karakterene dine er ofte litt mislykka tvilere som ikke helt fikser tilværelsen. Har du en forkjærlighet for mennesker som er litt skakkjørte? – Jeg går ikke inn for det, men de fremstår umiddelbart som mer interessante å skrive om. Det er helt meningsløst å skrive en historie om noen som mestrer alt. Folk som gjør dårlige valg og jobber mot seg selv, er mer tiltalende. Ta for eksempel hovedpersonen i Fugletribunalet, Allis Hagtorn. Hun har en klassisk, selvdestruktiv væremåte. På den ene sida prøver hun å ha orden, harmoni og kontroll, men trenger også disharmoni, ekstase og rus. Utagering og kroppslig begjær. Hvis du blander den porsjonen med forakt, så har du alt du trenger for å lage en god karakter. Du kan ikke stå fjellstøtt gjennom to hundre sider. Hvordan klarer du å overbevise deg selv om at det du holder på med er viktig? Og riktig, ikke minst? – Det er en daglig kamp. Jeg tror de fleste som skriver er redde for å bli avslørt, på en eller annen måte. Jeg har det sånn hele tida. Likevel føler jeg at ting har kommet lett til meg. Men så vet jeg også at jeg sitter hver dag og jobber for det. Om kvelden, i helgene. Jeg

har veldig sjelden fri. Fra jeg var fem år gammel, har jeg sagt at jeg ville bli forfatter. Så det kan ikke ha vært motivert av drømmen om berømmelse eller penger. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske, så jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg har valgt å bli forfatter. Du bærer ikke ansvaret for verden på ryggen? – Poeten Gunnar Wærness skriver et sted at du ikke skal tro at du er så jævla viktig i forhold til de som står i regnet og graver grøfter. Det er en tanke jeg står inne for. Er du redd for å bli jenta som bare tuller og fleiper om alt? – På opplesninger forventer gjerne folk at jeg skal være morsom, men så har jeg kanskje valgt ut en passasje der det ikke er noe å le av. Da oppstår det en merkelig stemning i rommet. Folk tror kanskje at de ikke har forstått spøken og blir rastløse. I mitt miljø, blant de såkalte «vestlandsironikerne», kan jeg bli lei av å ikke få et skikkelig svar. Hvis du vil snakke politikk, så får du ironi tilbake. Jeg begynner å bli lei av folk som har ironi som primær kommunikasjonsmetode.

«

Jeg dyrker jo ironien selv, men den må inneholde noe. Hvis du har et budskap, så er det ofte en takknemlig jobb å kunne si det på en morsom måte. Så slipper du kritikk for å være moralist, for eksempel. Stemmer det at Jon Fosse hjalp deg med avgjørelsen om å si nei takk til å bli med på «Storbynatt» med Bård og Harald? – Jo, han skrev en e-post etter at jeg inviterte ham til å bli med på en sketsj på «Storbynatt». Først takka han ja, så sendte jeg ham manuset på en sånn «4-stjerners middag»-idé og følte meg veldig flau. Et par uker senere gav han beskjed om at han trakk seg fordi han skulle til Kina. Da ville jeg også til Kina. Så skrev han at «jeg måtte velge hvem jeg ville være». Da gikk det et ras gjennom meg, jeg ble så glad. Etter å ha gått rundt i et halvt år og følt at jeg ikke var morsom i det hele tatt, så skjønte jeg plutselig at jeg måtte trekke meg fra prosjektet. Så da ringte jeg Harald og nærmest lo inn beskjeden om at jeg ikke ville være med lenger. Det er det beste som har skjedd i livet mitt. Agnes Ravatn (f. 1983) er forfatter og fast spaltist i Dag og Tid og Dagbladet. Er i høst aktuell med romanen Fugletribunalet på Det Norske Samlaget (2013).

Jeg begynner å bli lei av folk som har ironi som primær kommunikasjonsmetode.


TEGNESERIE

Omsider! Beryktede arbeider som Paradax!, Rogan Gosh, Freakwave og Skin er allment tilgjengelig for første gang på flere tiår. HVIS DU SKAL kjøpe én superhelttegneserie i år, gjør du deg selv en stor tjeneste dersom du lar den tegneserien være Peter Milligan og Brendan McCarthys nyutgitte samlebok The Best of Milligan & McCarthy (Dark Horse Comics). Boken samler

1

britenes mest kjente samarbeid hvilket betyr at beryktede arbeider som Paradax!, Rogan Gosh, Freakwave og Skin nå er allment tilgjengelig for første gang på flere tiår. 1986 og 1987 utgjør et vannskille i superhelt-tegneseriens historie. I denne perioden utkom Frank Millers The Dark Knight Returns og Alan Moore og Dave Gibbons’ Watchmen, som

publikum. Ettersom disse forfatterne – og da særlig Morrison og Gaiman – ofte var henvist til å samarbeide med tegnere av diskutabel kvalitet (og som dessuten var prisgitt Vertigos grå-brune fargeleggingspolitikk), vokste det etter hvert fram en måte å skrive tegneserier på, som nærmest gjorde tegningene til en ikke-sak. Det skulle være fullt mulig å like disse tegneseriene selv om de ble tegnet av en dårlig historieforteller uten estetisk sans. Peter Milligan var en sentral del av denne britiske invasjonen, men nådde aldri Gaiman, Ennis og Morrisons nivå av allmennkulturell anerkjennelse. Dette skyldes langt på vei at manusene hans manglet denne kvaliteten; i Milligans beste arbeider er det umulig å si hvor manus slutter og tegningene begynner. Dessuten var seriene hans tidvis absurd innviklede og nærmest umulig å koke ned til et lettfattelig grunnkonsept. Selv om både Enigma (tegnet av Duncan Fegredo), Shade, The Changing Man (Chris Bachalo m.fl.) og X-Force/X-Statix (Mike Allred) kan måle seg med det ypperste som er utgitt av amerikanske mainstreamforlag, er det seriene Milligan skapte sammen med Brendan McCarthy som fremstår som kimen til denne nye formen for superhelt-tegneserier som aldri virkelig manifesterte seg. McCarthys tegninger av joggeskoene til den surrealistiske hindusuperhelten Rogan Gosh er i seg selv verdt alt hva man måtte betale for The Best of Milligan & McCarthy. ELLERS MÅ DET nevnes at Jippi relativt nylig ga ut det 27. nummeret av Forresten, og at dette nummeret er det suverent beste hittil, med farger og fantastiske bidrag fra Esben S. Titland, Tim Ng Tvedt, Kristian Hammerstad og en haug andre. Samtidig ga de også ut POP!, en bok med illustrasjoner av Jason, mens den produktive Tor Ærlig er ute med Femti ord for regn på Egmont, og Minuskel har oversatt Tom Gauld til nynorsk i Goliat. Peter Milligan og Brendan McCarthys nyutgitte samlebok The Best of Milligan & McCarthy (Dark Horse Comics) er tilgjengelig nå.

Kafé Kurt i Molde, som er sentralt plassert i kulturbygget Plassen søker:

R E S TAU R A N T S J E F Sammen med Teatret Vårt, Moldejazz, Bjørnsonfestivalen, Molde bibliotek og kunstnersenteret er Kafé Kurt vertskap for gjester som besøker de ulike kulturopplevelsene Plassen tilbyr.

PLASSEN

TEKST AKSEL KIELLAND

ved siden av å være formmessig utsøkte tegneserier som tok i bruk høykulturelle grep for å ta et oppgjør med superheltsjangeren, innevarslet det man i ettertid gjerne omtaler som «the Dark Age»: Horder av mindre visjonære tegneserieskapere omfavnet de mest overfladiske aspektene av Miller, Moore og Gibbons’ arbeid, og resultatet var et drøyt tiår med livstrøtte, skruppelløse og ekstremt voldelige superhelter med latterlige navn og ansikter hensatt i grimaser som røpet forstoppelser så kroniske at de laget kø langt opp i ganen. Samme år som Watchmen ble ferdigstilt utkom også Peter Milligan og Brendan McCarthy med serien Paradax!. Som alt de to har gjort sammen var det en kort affære; kun to hefter ble produsert, og det ene av dem bestod attpåtil av tidligere publisert materiale. Men i løpet av disse snaue femti sidene serverte de det postwatchmenske superheltparadigmet fiks ferdig. Paradax! var alt det amerikanske tegneserier de siste årene har begynt å omfavne: Morsomt, veltegnet og såpass full av lettsindig surrealisme at man knapt nok merket samfunnskritikken. Paradax! var en serie som man hadde kunnet bygge ismer og revolusjoner på, men i stedet sank den stille inn i glemselen. Det vil si; de mest overfladiske aspektene ved Paradax – hans visuelle fremtoning og superhelt-som-popstjerne-konseptet – ble videreført i Grant Morrison og Steve Yeowells Zenith. Og selv om også Zenith idag er mer beryktet enn berømt, fikk den i sin tid langt større gjennomslagskraft enn Paradax!. Dette skyldes langt på vei det faktum at Morrison i likhet med kolleger som Neil Gaiman og Garth Ennis – for ikke å si Alan Moore – skrev tegneserier hvor manuskriptene hele veien var synlige i det ferdige verket. DA DEN SÅKALTE britiske invasjonen av tegneserieskapere slo inn over USA på slutten av åttitallet, gjorde forfatterne seg bemerket ved å skrive manus som med all mulig tydelighet signaliserte at de var intelligente arbeider beregnet på et voksent

Vi ønsker en restaurantsjef med ambisjoner, høye krav til kvalitet og evne til å bidra med gode matopplevelser gjennom hele dagen, fra lunsj til større selskap. Mat er kultur. Du har en pasjon for mat du vil dele med andre. Sans for kvalitet og opplevelse både i smak og presentasjon. Et bevisst forhold til rene råvarer som gjerne er lokale. Kreativ når du lager menyer og i samarbeid om arrangement. Yter service og får folk til å føle seg velkomne. Har en visjon om å skape eget særpreg og atmosfære. Er et godt eksempel og gir opplæring av staben din. Du er leder og administrator, er ansvarsbevisst, ryddig, e�ektiv, �eksibel og har god økonomikontroll. Du kommuniserer godt på norsk. Du har fagbrev som kokk eller servitør og relevant arbeidserfaring. Vi tilbyr en enestående mulighet til å forme din egen restaurant og konkurransedyktige betingelser. Søknadsfrist 24. oktober. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til Teatret Vårt, Postboks 70, 6401 Molde, eller på epost til post@teatretvart.no Spørsmål om stillingen kan rettes til: direktør Knut Høgset, tlf. 909 80 157. Mer informasjon på: teatretvart.no

k 10/2013

51


EIRIK TRAAVIK Redaktør i Dank – Da Smil og Gift møtte Sverre Goldenheim. Et prakteksempel på hvor langt man kan komme med god research.

AUDUN VINGER Eks-N&D-redaktør og Vinduet-redaktør – Mitt verste N&D-minne var da jeg måtte overgi inngangsnøkkelen til daglig leder, på et advokatmøterom i Vika med panoramautsikt over Oslofjorden.

CHARLOTTE THORSTVEDT Modell, Programleder, DJ – Lars Berrum intervjuet meg for en snutt til N&D-prisen. Han avsluttet med å søle champagne over hele meg, og «Tusen takk til deg, Tone Damli». Dette klippet kom aldri ut, dessverre.

TOMAS SILVA Butikksjef, Freudian Kicks – Sommerlekene på Sukkerbiten! VG, DB og DN versus N&D, som jeg spilte for - for å toppe laget, hehe.

HVA ER DITT BESTE NATT&DAG-MINNE?

AV: DANBY CHOI

EINAR IDSØE EIDSVÅG Bookingsjef, Oslo World Music Festival – Har jo huset flere N&D-fester på BLÅ, og jeg klarer ikke helt å peke ut den aller beste av dem. Kanskje den gang med Sindre og Gaute.

ANDO WOLTMANN Vokalist i King Midas – Fikk være med å kåre Oslos beste vestkantburger med Gaute Drevdal. 10 burgere på to dager! Drømte om kjøtt i ukesvis etterpå.

ERLAND BANGGREN Art Director i D2 og SMUG – Jostein Wålengens anmeldelser av klesstilene til utelivstryner. Pluss sladrespaltene generelt.

VÅGARD UNSTAD Rapper, A-Laget – Jeg var rundt tolv, og N&D klarte å lage mitt drømmenummer: intervju med Warlocks OG en praktisk guide til fingring av jenter.

IDA EINARSDOTTIR Sjefsredaktør i Vixen – Det må være hver gang NATT&DAG klarer å reise seg fra konkurs! Neida. Joda.

MAREN BJØRGUM Journalist og blogger – Lanseringsfesten på Mono med ParadiseCarl. Jeg har aldri opplevd en Bambi på så tynn is: Carl trodde Mono-jentene likte å bli sjekket opp på samme måte som på Solli Plass.

MALIN KVANDE Modell – Må vel være da jeg ble sjekket opp av FIRE, vent, JENTER på, vent, ÉN fest. Visstnok på lanseringsfesten av N&D med meg selv på coveret <3

DAVID DAJANI Smuglesning-er og Club Kn***drøm-mer – Muligens da N&D printa et av brevene mine. Var 15, hørte på Nuphonic-tolvere og hatet trance. Ble en liten krig mellom oss som holdt til i den mer kredible delen av house-campen på Arkaden.

Hos oss varer studielånet ditt lenger. DJ hver fredag og lørdag. Tlf.: 22 20 46 16 •Tullinsgt. 2 • 0166 Oslo 21 år etter klokken 22:00 Ukedager 10:00 - 02:00 • Fredag 10:00 - 03:00 Lørdag 11:00 - 03:00 • Søndag 12:00 - 01:00

52

10/2013

CAFE


BILLIGERE INNGANG

FØR 18:00

NORGES STØRSTE OKTOBERFEST 4.OKT

SIRKUS ELIASSEN

5.OKT

DATAROCK

10.OKT

VALENTOURETTES

11.OKT

BJöRN AGAIN

OKTOBERFEST 4 - 12 OKTOBER - CHATEAU NEUF - DØRENE ÅPNER 15:00

12.OKT

SNAP!

20 ÅRS ALDERSGRENSE 18 MED STUDENTBEVIS 6-8 OKTOBER LADER VI BATTERIENE OG HAR STENGT

RONALD SCHNIPFELGRÜBER TYROLERKAPELLE, DJ STIMMUNG SCHWUNG & KENNY HERZLICH AUS BAYERN, OVER 2000 SITTEPLASSER, VIEL SPASS, ØLFORKLÆR, OKTOBERFESTHATTER, OVER 80 ØLMERKER, STORT ØLTELT, LEDERHOSEN ØLQUIZ, GEMÜTLICHKEIT, LANGBORD UND DIE FRÄULEIN. FACEBOOK.COM/OKTOBBERFESTNEUF BILLETTPRISER: ONSDAG : GRATIS / 50 TORSDAG: 100/50 FREDAG: 190/120 LØRDAG: 190/120 BILLETTER KJØPES I DØREN ELLER I FORSALG HOS BILLETTSERVICE, 7- ELLEVEN OG POSTEN


KUNST

kinky pirrende smakfullt sensuelt for alle

Grünersgate 5 0552 Oslo Åpningstider Grünerløkka man-lør 11-18

duoshop.no

Prinsensgate 6 0152 Oslo Åpningstider Sentrum man-fre 11-20 lør-søn 12-18

DAVID LIESKE // DÉFORMATION PROFESSIONNELLE VI, VII, 25. oktober VI, VII er på flyttefot fra det tidligere kjellerlokalet, og planen er oss bekjent at denne utstillingen med Lieske skal åpne i splitter nye lokaler i Gamlebyen. Dette er kunstnerens andre utstilling hos VI, VII. Av galleriet får vi vite at utstillingen vil inkludere en serie med innrammede og utvalgte fotografier som avbilder personer fra pop- og undergrunn. Fotografiene vil siden overlappe et nytt sett av fotografier av kunstneren som fotograferer seg selv. Deretter vil de silketrykkes på metalliske overflater. Apropos Lieske: hos dere som hører på techno vil det anerkjente plateselskapet Dial og artistnavnet Carsten Jost ringe en bjelle. Lieske er mannen som står bak begge. Da vet du det. www.vivii.no

1

Fredag 4. Oktober

Fredag 25. Oktober

OSLO SWING SESSIONS # 3

BLOODLIGHTS + EUROTRASH + EATERS

KL.20.00 • CC 150,-

CC 150,-

Lørdag 5. Oktober

Lørdag 26. Oktober

KLUBB UGH M/ LUDVIG MOON + EON HOOD

BLUESØSKEN CC 150,-

KL.21.00 • CC 100,Fredag 1. November Fredag 11. Oktober

SALONGÖRKESTERET M/ GJESTER

SOUP + TBA CC 150,-

KL.20.00 • CC 150,-

Fredag 8. November

Lør 12. Oktober

CC 150 (100 Student),-

MY MISPENT YOUTH + POLYFRENETICS

DIRT INC + PUSHWAGON Lørdag 9. November

KL.21.00 • CC 100,-

LUCID DREAMS + GALSKAP LYDSTUDIO

Torsdag 17. Oktober

CC 150,-

MAD SIN (D) + KILL CITY BANDITS KL.20.00 • CC 200,Fredag 18. Oktober

GLORY DAYS

Fredag 15. November

MOILLROCK + TRENDSETTARKLUBBEN CC 100,-

KL.21.00 • CC 150,GAMLA • Grensen 1, Inng. Møllergata vis-a-vis GlasMagasinet/Stortorvets Gjæstgiveri www.gamla.no www.facebook.com/gamlabeatbar

54

10/2013


KUNST

ALEX HUBBARD Standard (Oslo) 4. oktober – 2. november Morsom mann, han Alex Hubbard. Vi tenker da i hovedsak på filmene. Absurde narrativ som avløser hverandre i kombinasjon med materialer som bendes, dyttes, rulles, kobles og krasjer. Selv om du vet at det ligger en masse forarbeid og

1

postproduksjon i filmene, sitter du igjen med følelsen av at han returnerer til et par grunnleggende prinsipper hva produksjonen av kunst angår. Hvis vi kan driste oss til å snakke om noe så svulstig som det. Det handler om eksperimentering, om å våge å sette sammen elementer for å se hva som skjer, være en god, gammel alkymist. Dette trenger

selvfølgelig ikke å gå på teorien løs. Begge kan og burde leve sammen i våt kunstnerisk symbiose. Uansett, poenget er: Vi synes Hubbard får til nettopp dette i filmene sine. Du sitter igjen med en digg følelse av både frisinnet eksperimentering, materialbevissthet og teori. Rett og slett et litta kunst-kinderegg. www.standardoslo.no

KNUT IVAR AASER Tidens Krav, 4. oktober – 25. oktober Jeg vet dessverre altfor lite om Knut. Grunnen til dette er at Google og Knut ikke er venner, og at galleriet, Tidens Krav, var opptatt med å montere en ny utstilling da jeg var i kontakt med dem. I stedet kan jeg informere om at Tidens Krav, en av våre favoritter her i byen, har gjenoppstått etter en tids dvale. En ny serie utstillinger er planlagt. Vi gratulerer. Galleriet har også funnet opp et nytt system for salg av kunsten sin. Systemet har de har døpt «The Newest Standard». Når et arbeid blir solgt, deler kunstner og galleri summen på to. Pengene til galleriet skal utelukkende gå til utgifter på strøm og husleie. Pengene som er igjen etter utgiftene går tilbake til kjøper, men bare hvis kjøper bevislig er kunstner selv. All profitten som blir igjen fra de vanlige kjøperne, blir på slutten av året fordelt på kunstnerne som kjøpte kunst. Fordelingen bestemmes av hvor mye spenn de i utgangspunktet brukte på selve kunstkjøpet. Selvfølgelig er systemet, som alle systemer, åpent for spekulasjon og svindel, noe de humoristisk også ønsker velkommen. Bra stil. www.tidenskrav.org

1

LYNX Paviljongen i Vigelandsparken Frognerveien 67 En av byens kuleste damer åpnet nettopp et nytt visningsrom for kunst. Dama heter Josefine Lyche og nyvinningen heter Lynx. Navnet stammer visstnok fra en stjernekonstellasjon i den nordlige himmelen, definert av Johannes Hevelius i 1687. Navnet sies å ha blitt valgt fordi stjernene som utgjør konstellasjonen er så svake at de kun kan oppfattes med synet til en gaupe (altså: lynx). For dem som ikke kjenner til den uvanlige plasseringen og forhistorien: Paviljongen er plassert i selve Vigelandsparken og var på 1800-tallet en gave fra en rik aristokrat til sin

1

kone. Ikke det sedvanlige kunstnerdrevede lokalet i en mørk og kald bygård på østkanten, med andre ord. Morsomt nok har også paviljongen vært tilholdssted for vestkantungdom på skråplanet og alkiser med koselige tilnavn som Stavanger-Tor. Åpningsutstillingen inkluderte navn som Matias Faldbakken, Sebastian Helling, Marianne Zamecznik og Børre Sæthre. Vi gleder oss til den neste.

11.10.2013 - 02.03.2014

KUNST: EMIL FINNERUD

10/2013

55


SCENEKUNST

STYRTET ENGEL // AV. P. O. ENQUIST Regi: Kjersti Horn Nationaltheatret, Hovedscenen 4. oktober – 20. november Regissør Kjersti Horn har i over tjue år drømt om å iscenesette P.O Enquists roman Styrtet Engel, og nå stiller Nationaltheatret hovedscenen til rådighet. Dette ser ut til å være et smart trekk fra gjeninnsatte teatersjef Hanne Tømta. I forestillingen er det mennesker med deformerte kropper og ødelagte sjeler som entrer scenen, og stiller spørsmål ved om disse utskuddene er mennesker eller monstre. Men forestillingen er ikke en gjeninnføring av freakshow-sjangeren, men forsøker heller å vise at mordere og tohodede sirkusartister i likhet med de fleste av oss, bare ønsker å bli elsket. Styrtet Engel er en skildring av deres higen etter kjærlighet, og deres frykt for å bli avvist. Forbered deg på hjerteskjærende og dypsindig teater fra en av Norges mest interessante regissører.

1

LOVE LOVE REMOTE CONTROL RUDI SKOTHEIM JENSEN /RJS WORKS Dansens Hus 1. – 2. oktober kl. 17 Love Love Remote Control beskrives av opphavsmannen og arrangøren som et «stille indiedikt i ord og bevegelse». Det må bety at dette dansediktet, i likhet med det meste av alternativ dans, ikke støttes av norsk næringsliv. Rudi Skotheim Jensen og lysdesigner Andy Lim undersøker i denne forestillingen hvor viktig mat har vært for den menneskelige evolusjon. For eksempel antyder noen studier at det at vi spiste kjøtt gjorde at vi kunne utvikle våre store, vakre hjerner. Virkelig mat vil bli brukt som kulisser, og forestillingen inneholder også elementer av sirkuskunst og aero-tissue (les: dansende klatring i stoff som henger fra taket).

1

56

10/2013


SCENEKUNST MISS VERTIGO // HELLE SILJEHOLM Black Box, Lille Scene // 31. oktober – 3. november kl. 19.00 1 Ikaros, Hindenberg og månelandingen er ikke bare eksempler på mer eller mindre vellykkede innovasjoner innen luftfart. De er også fortellinger om menneskehetens higen etter å overskride egne begrensninger. Koreograf Helle Siljeholm har i sin nyeste forestilling Miss Vertigo valgt å spørre hva vårt ønske om å fly består i. Er denne drømmen om å fly kun et uttrykk for et egosentrisk behov for selvrealisering, i en verden hvor alle skal være unike snøfnugg? Eller, er drømmen om å fly et bilde på hva vår innbilningskraft makter å realisere? Siljeholms ambisiøse og intelligente problemstilling gjør dette til en av høstens mer interessante forestillinger. Det nevnes også at Siljeholm har den omdiskuterte, men unektelig dyktige dramaturgen Kai Remlov med seg på laget.

BIOS OSSAVY&KOLBEINSTVEIT Black Box, Store Scene 24. – 27. oktober kl. 19.00 Du trenger ikke ha doktorgrad fra Ås for å vite at bienes egenskaper som transportmiddel for pollen spiller en avgjørende rolle for planters reproduksjon. At naturens mest usexy menage á

1

trois trues av sprøytemidler og genmodifisering er beklageligvis mindre kjent. Dessverre er det slik at matvareindustriens kvantumskrav i kombinasjon med vår forkjærlighet for frøløse vannmeloner fører til at biene dør i hopetall. I Bios undersøker kunstnerduoen Ossavy&Kolbeinstveit hvilke

www.operafestival.no

2.–30. oktober 2013 konsekvenser dette massedrapet på bier har. Kort fortalt: Hva skjer når en tredjedel av verdens matvareproduksjon kollapser? PS: Etter forestillingen lørdag 26. oktober kan du fordype deg i denne dystre problematikken. Da vil nemlig forskere og birøktere diskutere den forestående økologiske katastrofen.

OMSORG GOKSØYR/MARTENS Nationaltheatret, Bakscenen 23. oktober – 20. november Goksøyr/Martens fortsetter sin dokudrama-ekstravaganse på Nationaltheatret denne høsten. Duoen er kjent for sin theme park-estetikk, hvor de lar oss få innblikk i verdener vi ikke ante fantes. I Foreldremøtet kunne vi entre en bemerkelsesverdig realistisk barnehagestue og overvære vestkantforeldre krangle om hvorvidt barn bør spise sukker eller ei. Deres nye oppsetning Omsorg handler om det ubestridelige faktum at vi alle har en mor, og de mangefasetterte problemer dette medfører. Her har vi anledning til å se hva som skjer på et sykehjem. Heller enn å ta plass på ubehagelige barnestoler, må publikum nå sitte fire meter over scenen på det Nationaltheatret omtaler som en «annerledes» tribune.

1

COELACANTH ALAN LUCIEN ØYEN Den Norske Opera og Ballett, scene 2 // 23. – 29. oktober Det frister i utgangspunktet ikke å se en forestilling regissøren omtaler som sin egen Hellemyrsfolket. Men det er heldigvis få likhetstrekk mellom regissør Alan Lucien Øyens seneste prosjekt og Amalie Skrams eviglange generasjonsskildring av traurige folk på Strilelandet. Coelacanth [see-lu,kanth] handler om menneskets evne til å skape fortellinger om seg selv, selv med det mest usannsynlige utgangspunkt. For å bevise dette fant Øyen og Andrew Wale inspirasjonskilden til forestillingen på bunnen av havet. Musen er ingen ringere enn den 65 millioner år gamle Coelacanth, en dypvannsfisk alle frem til ganske nylig trodde var utdødd. Forestillingen hadde urpremiere under festspillene i Bergen i vår, og da høstet selvtitulerte «happygo-lucky»-koreograf/regissør/forfatter Øyen masse skryt i BA for å ha «Halet i land storfisken».

1

Elizabeth Norberg-Schulz Knut Skram Yngve André Søberg Eli Kristin Hanssveen Tora Augestad, Magne Fremmerlid Ole Paus Anne Wik Larssen Håkon Kornstad Didrik Solli Tangen m.fl. Årets festivalkomponist: Marcus Paus

SCENEKUNST: TORA MYKLEBUST OPTUN

10/2013

57


MAT

Unik atmosfære

saftig grillmat i folkepassasjen spennende smaker som følger årstidene after Work fridays – BBQ Beats n’ drinks grilleriet.no

tlf: 22 83 56 00 grilleriet storgata 21–23 n-0184 oslo

Oslos heiteste nykommer. JEG LIKER MAT som er vanskelig å kategorisere og får en til å tenke. Dette synes jeg – i motsetning til enkelte matanmeldere – er et kvalitetstegn. I matanmelderbransjen er det mye som tyder på at jo raskere du kan sette en merkelapp på en restaurant, desto raskere og mer presist kan du vurdere den. Slik er det ikke på Fauna. Fauna er restauranten hvor en laidback surfer fra Vestlandet, som fronter skandinavisk minimalistisk eleganse, møter en kruttønne fra Sundsvall, som lett er Norges mest lekne og innovative matmagiker. Fauna tvinger deg til å vurdere det som ligger på tallerkenen uavhengig av om det er nynordisk, klassisk fransk, eller spansk alkymi. Fauna er ingen av delene, og samtidig alt på en gang. De fleste av rettene er strenge og rene. Det er fokus på lokale råvarer og på å fremheve

6

58

10/2013

dem. Samtidig finner man igjen komponenter som kunne være hentet fra El Bulli (hvor Bjørn Svensson tidligere har arbeidet). Et premiss er at alle spiselige deler av råvarene skal brukes. Et eksempel er bruken av jordskokkskall til hovedretten – jordskokkskallet er tørket og fritert og fungerer som knasende sprøtt tilbehør. Måltidet begynner med tre forretter til forrettene, eller «tygg», som dette heter på fagspråket. Disse gir et godt inntrykk av det jeg har i vente. Ved fjerde rett, som er første ordentlige rett, aner vi en viss svensk nasjonalisme som jeg er sikker på stammer fra Bjørn Svensson. En nasjonalisme som er et sjarmerende innslag gjennom hele menyen: fra svenske kantareller til Vesterbottenosten. De tre påfølgende rettene er kylling-skinn med karse – en fantastisk liten rett med råstekte blåskjell, eple, pepperrot og Kalix-løyrom. For meg representerer Kalix-


MAT

«

Dette er en av de suverent beste lammerettene jeg har smakt.

Fauna, Solligata 2 Oslo // www.restaurantfauna.no

løyrommen renheten til det nye nordiske kjøkkenet; kyllingskinnet viljen og evnen til å bruke alle deler av råvarene på menyen; og de råstekte blåskjellene den kreative magien og originaliteten som gjennomsyrer hele middagen fra start til slutt. Blåskjellene representerer alt som er magisk med Fauna. Det lille kicket med pepperrot, som først nummer smaksløkene en smule, bidrar sammen med eplene til å forsterke smaken til blåskjellene og den lange ettersmaken av hav, som forblir i munnen lenge etter at maten har forsvunnet ned svelget. Hvis jeg skulle gå gjennom hver og én av de syv rettene som utgjør hovedmenyen til Fauna, ville denne anmeldelsen bli en svært lang affære, og selv om alle rettene fortjener en utførlig analyse, velger jeg å trekke frem de to rettene som gjør størst inntrykk. Hovedmenyens andre rett ser ut som en dessert, føles som en dessert, men smaker av friske kamskjell. Retten forteller om den store lekenheten som finnes på kjøkkenet. Kamskjellene med kjernemelkskum er et prakteksempel på dette. For hver bit forsterkes den delikate kamskjellsmaken, mens alle andre sanser ikke greier å kvitte seg med forventningene om å få noe søtt. Hver bit byr på samme overraskelse, men selv om du etter hvert vet hva som kommer, greier du ikke å la være å fortsatt la deg overraske. Retten er et stjerneeksempel på hvordan smakssansen sa-

marbeider med alle andre sanser og hvordan kokker kan kødde med dem, samtidig som de lager helt rå mat. Den andre retten jeg vil fremheve er en av de suverent beste lammerettene jeg har smakt. Lammeretter er ofte tunge retter hvor lammet ikke bare dominerer, men undergraver tilbehøret, blir til en tung klump i magen og smaker helt unyansert. Det blir fort velsmakende, men kjedelige greier du lett kan kopiere hjemme. Få restauranter greier å produsere en lammerett som skiller seg nevneverdig fra søndagsmiddagen du får hos bestemor. HOVEDRETTEN JEG FÅR på Fauna er i en helt annen liga. Den er nærmest lett og elegant. Lammet er så mørt at det smelter på tungen. Istedenfor å bli tungt og dominerende, får den milde kraften fram alle nyansene denne råvaren kan ha. Lammet smaker mer lam enn noen annen lammerett jeg har fått. Igjen greier Fauna å presentere en velkjent råvare som både minner meg om hvorfor jeg er glad i råvaren, men samtidig presenterer den på nytt. Fauna er en restaurant som leverer mat som er teknisk krevende å fremstille, og mat som du med sikkerhet – selv om du er over middels matkyndig - kan vite at du aldri hadde fått ideen til å lage selv. Når du kan slippe unna med å betale femten hundre spenn for magien, er det nesten ingenting å utsette på Oslos heiteste nykommer. Tore Andvig

Dalsbergstien 19, 0170 OslO ÅpningstiDer: Man-lør 10-01 søn 12-01

På Aurora vil du alltid trives enten du sitter inne under høyt tak med vakre lysekroner og store, høye vinduer ut mot gaten eller ute på vår koselige uteservering med sofa og puter. Vi har et stort utvalg av frokost, lunsj, middag, tapas og grillretter som grilles på kullgrill, så her er det noe for enhver til en rimelig pris. Er du glad i øl har vi mange forskjellige sorter å by på! Vi tilbyr også Take Away og catering.

10/2013

59


beirut & beyond

feat. Maryam Saleh (EG) Maurice Louca (EG) Khyam Allami (IQ) Tamer Abu Ghazaleh (PS) el Far3i/el rass/Munma (JO/LB)

Festival Au Desert in exile Vieux Farka Touré (ML) Takamba Super Khoumeissa (ML) Atlanter (NO) Imarhan N´Tinezraf (AL) 

Når: 30. oktober, Hvor: Blå Dørene åpner: 19:00, Konsert: 20:00 Pris: 200,- + avgifter

Når: 2. november, Hvor: rockefeller Dørene åpner: 20:00, Konsert: 21:00 Pris: 275,- + avgifter

Zuzuka Poderosa & Dj Nego Moçambique

Culoe De Song (BR/US)

(NL/ZA)

Support: G-HA & Olanskii

Owiny Sigoma Band (KE/UK) + Mark ernestus pres.: JerI JerI (SN/DE) Når: 1. november, Hvor: rockefeller Dørene åpner: 20:00 Konsert: 21:00 Pris: 200,- + avgifter

Dualist Inquiry + Nucleya feat. special guest Lemâitre (IN/NO)

Når: 1. November Hvor: Parkteatret Dørene åpner: 21:00, Konsert: 22:00 Pris: 200,- + avgifter

Når: 1. November Hvor: Jæger Konsert: 23:00 Pris: 100,- ID: 20 år

Når: 1. November, Hvor: Blå Dørene åpner: 21:00, Konsert: 22:00 Pris: 200 + avgifter

Skip&Die (NL/ZA)

Beglomeg (NO)

Throes + The Shine (PT/AO)

Når: 2. november, Hvor: Blå Dørene åpner: 21:00, Konsert: 22:00 Pris: 200,- + avgifter

Når: 31. oktober Hvor: The Crossroad Club Konsert: 22:30 Pris: 150,- + avgifter

Når: 31. oktober, Hvor: Blå Dørene åpner: 21:00, Konsert: 22:00 Pris: 150,- + avgifter

FØLG OSS PÅ: facebook.com/osloworld, twitter.com/osloworld & www.osloworld.no

KJØP BILLeTTer PÅ: Tel: 815 33 133

www.billettservice.no 7- eleven, Narvesen & Posten.


MUSIKK

ANMELDELSER

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

TRIST

SØPPEL

« «

De lushe beatsene blir malplassert smør på flesk, og eurodancesynthene for avleggs å regne. TRULS, S. 62

«

Man er ikke lenger utlendinger, man er norske folk med eksotiske røtter.

ARSHAD MAIMOUNI, S.

64

SKIVER 2 CHAINZ B.O.A.T.S. 2: Me Time DEF JAM/UNIVERSAL

Tittelen «verdens hippeste 40-åring» tilhører enn så lenge Juicy J. 2 Chainz er fortsatt bare 37, men det er likevel bemerkelsesverdig å slå igjennom i en alder der de fleste rappere legger opp. 2 Chainz vant oss over med hysteriske onelinere, på-kornetbetraktninger og lattermilde punchlines. Disse leveres på knallharde trap-instrumentaler og bindes sammen med repetitive, ropete catchphrase-refrenger. 2 Chainz har en utagerende, karismatisk og suggererende personlighet som gjør at vi kjøper den uortodokse stilen hans, selv når han bare vrøvler. Etter å ha levert to av årets album med mixtapene True Realigion og Codeine Cowboy i 2011, ble Tity Boy, som han kalte seg i sine yngre dager da han rulla med Ludacris, den mest ettertrakta gjesteartisten i rapspillet. Fortjent sådan, ingen kan sprite opp en singel eller remix som 2 Chainz. I kunstarten «legendarisk 16-takters vers» er han en Michelangelo. Når B.O.A.T.S 2: Me Time kommer, er det etter en treårsperiode hvor han har vært konstant i fokus og på veien. Det høres. Det skranter på ideer. Som den dagen han valgte artistnavnet sitt. På «Feds Watching» med Pharrell på slep, «Extra» med Rich Homie Quan og «I Do It» med Lil Wayne og Drake er han i superform. Han gnistrer når han er i sonen. Ellers virker det nesten som om 2 Chainz dykker dypere og dypere ned i punchlinekrukka, og ender opp med flauheter som burde landa på gulvet i klipperommet. Tidenes dølleste refreng får vi servert på «Netflix» (hvor Fergie, av alle per-

3 FORT ROMEAU Stay True (EP) GHOSTLY

En inkluderende besserwisser. Produsenten Fort Romeau, eller Mike Greene som han egentlig heter, har blitt døpt en «kjenner». En noe overflødig betegnelse kanskje, siden vi alle vet at mange innen elektronisk musikk – og andre sjangere, såklart – etterstreber å ha referansene i orden samtidig som musikken bør se fremover. Med jobben som elektronisk produsent følger naturlig nok en ganske stor orienteringssans, og en idé om hvilke toppnoteringer man bør skrive seg bak øret. Dermed er det nesten for en klisje å regne at housemusikere i dag blir premiert for at de nikker i retning klassisk Chicago-house, som etablerte hele sjangeren. Fort Romeau finner ikke opp sjangeren på nytt, men gjennom fullengderen Kingdoms har han vist at han kler rollen som både musikalsk bevandret og nyskapende. På Stay True drar han dog musikken inn i nye territorier à la John Talabot, hvis musikalske landskap av house med melodiøse og nesten pop-aktige tilsnitt har satt i gang smaksløkene hos flere enn bare elektronika-folket. EP-en åpner med det syv minutter lange tittelkuttet som har en imponerende detaljrikdom av synther som kunne ha

5

vært signert Giorgio Moroder for Donna Summer, klappe-beats, dype trommer og vokalsamples. Hadde det ikke vært for Greenes presisjonsnivå, ville låten tippet over i kill-your-darlings-land, og ikke fungert som årets utgave av Talabots «So Will Be Now», hvilket den har gode utsikter til å bli. Her nailer han en form for housemusikk som ikke er forbeholdt klubbsegmentet, og bør vurderes til radio-listing på en populær radiokanal for et mer polarisert utvalg av elektronisk musikk. «Your Light» plukker opp samme tråd med forvridde, nesten ambient-aktige vokaler, men her lar Greene Chicago-referansene skinne sterkere gjennom med spartanske, tunge beats (og litt patetisk vinylknitring). «Trust Me», på den annen side, høres ut som en oppdatert versjon av Stardusts uimotståelige megahit «Music Sounds Better With You», et mulig nikk til at elektronisk musikk fra Frankrike har fått en oppsving i det siste (Thomas Bangalter fra Daft Punk har blant annet produsert nevnte låt). Kanskje en helt tilfeldig referanse å inkludere for å leve opp til navnet som «kjenner», men forhåpentligvis er det en vilje med et klarere formål bak: Å lage musikk med et sjangeroverskridende-potensiale som ikke går på kompromiss med sjangeren han briljerer i. Karima Furuseth

Jeg har aldri følt meg så i ett med NATT&DAGs karaktersystem som etter å ha hørt Shulamith ...

POLIÇA, S.

soner, ikke bare dukker opp, men nesten redder låta): «Let’s make a sex tape and put it on Netflix». En 2 Chainz som ikke får deg til å le, er ikke verdt mye. Da kan han selvsagt lene seg på bunnsolide produksjoner, men de makter ikke å redde ham. Kanskje han virkelig skulle tatt litt «Me Time»

og slappet av før han ga ut noe mer nå, for jeg kan ihvertfall telle låtene jeg kommer til å huske fra dette albumet på én hånd. Han sier det best selv: «If I`m Not Arrogant, I’m Out Of My Element». De mer seriøst anlagte sporene understreker akkurat det. Jørgen Nordeng

62

pet, melankolsk og iskaldt, halvt elektronisk og drømmende landskap som passer perfekt til Toronto-gutten sine klagesanger. Ambisiøst er bare forbokstaven på NWTS. Fornøyd med å mestre det formatet han egenhendig har skapt, vil han sprenge grenser, lage et slags opus og bryte konvensjoner. Han lykkes langt på vei, og stormannsgalskapen er en nødvendighet, i så måte. For selv om ikke NWTS er like sammenhengende som Take Care fra i fjor, er det ei viktig skive. Ikke minst fordi han skriver om historien mens han turer frem, og fordi du finner noen virkelig store øyeblikk her. Jørgen Nordeng MARQUES HOUSTON Famous SILENT PARTNER

Klassisk Houston, men litt mindre prat om penis, takk. Det har gått en del år siden Marques Houstons solo-peak med både albumet og singelen «Naked» i 2005, men den falsettglade R&Bsangeren fra Los Angeles har aldri vist tegn på å ville legge fra seg mikrofonen. Og hvorfor skulle han det? Vi snakker tross alt om en fyr som står bak et av det seneste tiårets desidert beste slowjams (ref. første setning), og som til tross for stadig dalende salgstall og relevans, har klart å levere album med i alle fall et par tre skikkelige godbiter hver gang. Med en karriere som strekker seg helt tilbake til 1992 med gruppa Immature/IMx, er det kanskje heller ikke så rart at han har selvtillit nok til å kalle sitt nye prosjekt for Famous. Skal vi være ærlige, er han nok mest kjent for roller i diverse filmer og TV-serier (Sister, Sister, You Got Served), men ikke misforstå – Marques er en særdeles undervurdert artist med mye bra musikk på samvittigheten. Famous legger seg også inn i rekken av fin-fine skiver fra den

4 DRAKE Nothing Was The Same CMYMB/UNIVERSAL/IMPORT

Innrømmelse: jeg har sagt mye stygt om Drake. En hel del. Og hvorfor ikke? Jeg kommer fra Public Enemy-generasjonen. Drake er kanskje kroneksemplet på gentrifiseringen av hiphop. Han flytta tyngdepunktet fra Romsås til Frogner. Han gjorde det greit å være rapper og pusekatt. En Ross fra Friends i en verden av Avon Barksdaler. I likhet med foregangsfigur Kanye West er egoet ikke bare gigantisk, men urimelig. Han gråter ikke bare over damene som dumper han, men de han dumper og, som om det var deres skyld. Måten han sutrer til seg damer på er heller ikke noe bra karaktertrekk, men la oss innse det: Mange av favorittartistene dine er drittsekker. Drake har bare en ny måte å være det på. Motvillig har jeg

4

derfor innsett verdien. Han bryter ned skillet mellom R&B og rap, og han har imponerende kustus på begge formatene. I tillegg har han tvunget resten av verden over på sin banehalvdel. Det er hans premisser som gjelder nå. Drizzay har brukt 2013 på å sette seg i respekt. Han har blitt mobbet så mye de siste årene, at han gråtkvalt har husket high school-årene sine og tøffa seg opp. «Started From The Bottom», «5 AM in Toronto». På Migos sin sommerslager «Versace» viste han hipsterkidsa hvordan man legger det ned. På Nothing Was The Same er vi tilbake til hjerte, smerte, og hvor kjipt det er å være superstjerne og ikke klare å sette pris på det. Likevel, det er hardere, det er kaldere, og han er en bedre rapper. Man må respektere håndverket. Ikke minst produsent Noah på «40» Shebib, som lager komposisjoner heller enn beats. Et nedstrip-

10/2013

61


MUSIKK

TRULS TRVLS DOMINO

Årets store norske musikksnakkis oppstod da Truls Heggero relanserte seg selv, denne gang som R&Bmusiker. Hamskiftet fremsto som et friskt pust i en karriere som vil utvikle seg i nye retninger, og som ikke er redd for utfordre hengivne lyttere. Med hiten «Out Of Yourself» skapte han tilløp til panegyriske tilstander hos musikkpressen, som lot seg imponere over det markante bruddet. Men skiftet har også fått nesene til å rynke seg; kvalifiserer falsettvokal og trommemaskin til en gyldig R&B-overgang? Man kan selvfølgelig diskutere ad nauseum om hvorvidt dette egentlig spiller en rolle, men et betimelig spørsmål kan være om Truls selger oss et hamskifte i falsk innpakning. Den tanken har muligens slått plateselskapet også, som skriver i en retrett at «det er ikke reinspikka R&B som først forventet». Ok, så har man etablert at det ikke er R&B likevel, og frigjort seg fra en litt klam korreks som innstendig prøver å påpeke at det kan være lurt å ikke ljuge på seg et større repertoar enn det som faktisk er tilfellet. Observante lyttere vil allerede ha skjønt at låtene er forankret i en indie-tradisjon med strykere, hvor det har blitt peiset på med beats og R&B-parafraseringer. Det gjør at de lushe beatsene blir malplassert smør på flesk, og eurodancesynthene for avleggs å regne. Ordet man leter etter i denne sammenhengen er «tilgjort», kanskje best

2

kanten. Kickstartet med «Only You», Houstons moderne, og faktisk ikke frastøtende tolkning av Marvin Gaye-klassikeren «Let’s Get It On», før kvinnehyllende «Nothin’ On You» tar oss med inn i velkjent og særdeles pulbart Marques Houston-terreng; Silkestemmen, gyngevennlige og gospel-beslektede produksjoner, perfeksjoneringen av deilige tone-berg-og-dalbaner, og ikke minst romantiske tekster ingen andre enn imaginære R&B-per-

eksemplifisert av Truls selv. I en ganske klam homage til The-Dream i «The Dream» synger Truls «I dont even give a fuck ‘bout the foreplay / I want it now / I sing it out like Teriush Nash would». Det hersker neppe noen tvil om at Terius Nash også ville ha sunget om å ligge med damer uten forspill (selv om det, mine damer og herrer, er uaktuelt!), men det er noe litt pinlig ved å namedroppe en kontemporær R&B-stjerne for å karre til seg en del av kaken. Urban popmusikk kan forvaltes på ulikt vis, men TRVLS er nesten uten fengslende hooks og såpass sprikende at den ikke lever opp til navn som Justin Timberlake, Mayer Hawthorne eller Robin Thicke, som har finpusset sjangeren. Hvis man frigjør seg fra ideen om hva dette ideelt sett skulle være, og tar for seg det som faktisk foreligger, har musikken fremdeles et stykke igjen for å overbevise. Falsettvokalen er imponerende, men det savnes variasjon. Foruten interluden «#6», er et helt album omkring en trestrøken c-tone, rett og slett litt vanskelig å svelge. Produksjonens ambivalens og manglende evne til å fokusere på de enkle, sofistikerte arrangementene som formidler en klar tilhørighet, og ikke broen mellom forskjellige sjangere («In This Room», «Then Go»), gjør også at det mindre smilefjeset uteblir. Tittelen TRVLS uttales «travels». Innen neste gang Truls slipper et album, er han forhåpentligvis en litt mer bereist artist med en bedre idé om hvilket land han vil befinne seg i. Karima Furuseth

sonligheter kan leve opp til. Det er nesten så jeg får lyst til å ringe Daniel Gude for et bromancete R&B-vorspiel (No homo). Som vanlig mangler de skikkelige standoutsporene som kunne ha tatt albumet opp på Naked/ Veteran-nivå, men tittelsporet på Famous havner definitivt på MHspillelista, til tross for at refrenget om Houstons «famous thing» (aka penis) åpenbart blir litt vel #pause for min del. Mathias Rødahl

angående bidragsytere. Spesielt når tilsynelatende tilfeldig valgte gjester som Fabolous og J. Cole dukker opp. Da skulle vi heller ønske at Lil Snupe og Lil Boosie hadde vært mer tilstedeværende. Dette er så klart vanskelig når førstnevnte ble skutt og drept tidligere i år, mens sistnevnte har sittet bak lås og slå i en årrekke. Disse unge, hete gateflammene fra Louisiana kunne sklidd rett inn i MMG-universet og gjort Self Made Vol 3 til nok en klassiker innen knallhard gaterap. Nå sikter den på månen og lander et sted i stratosfæren, hverken som klassiker eller feilskjær. Neste versjon av MMG kan bli interessant. Jørgen Nordeng POLIÇA Shulamith MEMPHIS INDUSTRIES

Det har alltid irritert meg når noen sier «de er som ment for hverandre», for ingen er jo egentlig det, vellykkede forhold blir til på grunn av (og til tross for) overraskende tilfeldigheter. Men her, med dette albumet og denne likegyldige, giddalause og mimikkløse smiley-karakteren, er vi vitne til et skjebnebestemt møte mellom to som er skapt for hverandre. Jeg har aldri følt meg så i ett med NATT&DAGs karaktersystem som etter å ha hørt Shulamith, Poliças andre album. Det sterkeste som vekkes i meg er en trang til å perfeksjonere tomhetsuttrykket til Ryan Gosling i «Drive», og forsøksvis bruke det til å sjekke opp jenter på byen, slik at jeg i det minste får NOE ut av albumet, utenom tafatt kjedsomhet. Det er mulig jeg er for streng, for Shulamith ligner i uttrykk bandets første album, Give You the Ghost fra 2012, som var et godt album med en del gode låter. Vokalist Channy Leaneagh er fortsatt sentral i lydbildet, og svever ekkofylt og auto-tunet blant synther og perkusjon og basslinjer. Tekstene handler fortsatt om lengsel, ensomhet og kjærlighet. Det er fortsatt en blanding av Portishead-distansert elektronika

og R&B-flørtende nonchalanse. Det setter seg liksom ikke, likevel. De fleste låtene glir forbi uten å engasjere nevneverdig, og følgelig uten å etterlate seg noe varig inntrykk. Førstesingelen «Tiff», hvor Leaneagh får selskap av Justin Vernon fra Bon Iver på vokal, vralter liksom fremover i sakte film, med sveipende synth og en skarptromme i langsom klappetakt. Og så ender den egentlig ikke opp noen steder. Litt som om den var soundtracket til en utelatt scene fra «Drive»; kanskje en hvor Gosling kjører til butikken for å kjøpe dagligvarer, og så kjører tilbake igjen. Helt dagligdags og intetsigende. Det må sies at noen av sporene stikker seg positivt ut. På «Very Cruel» løftes det frem en alarmerende synthlyd som står ut som en kontrast til Leaneaghs distanserte og flytende vokal.

«Torre» er leken, og eskalerer fint mot et energisk refreng, mens «Spilling Lines» er et trommedrevet pusterom som minner om de bedre låtene på Poliças første album. Men også de er forglemmelige. Ifølge vokalist Leaneagh kan Poliça oversettes (fra polsk) til noe sånt som retningslinjer, og refererer, igjen ifølge Leaneagh, til uskrevne regler som gjelder for bandet når de spiller sammen, så vel som bandet arbeidsmoral. Noe som er en fryktelig kjedelig greie å navngi bandet sitt etter. Kanskje er det nettopp de byråkratiske retningslinjene som gjør at Shulamith ender opp så uengasjerende som den gjør; vellykkede forhold bygges tross alt på overraskelser og tilfeldigheter, ikke på rutine og døll musikk basert på polsk arbeidsmoral. Daniel Ramberg

3

MAYBACH MUSIC GROUP Self Made Vol. 3 MAYBACH MUSIC/WARNER MUSIC

Folk argumenterer for at Rick Ross sitt Maybach Music-imperium står for fall. Det er nok overdrevet, men at de i 2013 ikke leder an lenger er helt klart. Self Made vol 1 for tre år siden traff tidsånden midt i kanutten. 70 bpms trapinstrumentaler fra Lex Luger med lag på lag med tunge synther var akkurat det vi ville høre. Den inneholdt nesten like mange singler som Thriller, og hadde et sammensveisa lydbilde til en så broket forsamling å være (Pill, liksom). Nå er det mer fragmentert. Vinden har snudd, og Rick Ross sliter litt med å finne ut hvor han skal styre skuta si. Meek Mill har vist seg å være MMGs flaggskip og

4

62

10/2013

fanebærer, utover bamsefar selv. Testosteronfylt aggro-rap er det ikke mange som kan gjøre bedre, og «Levels» taler for seg selv, sammen med alt annet han rører. Kriminelt undervurderte Gunplay får derimot fortsatt ikke slippe til på mer enn et par spor. Han og Meek hadde vært et interessant tospann. At selv Young Breed (fra Gunplay og Ricks gamle band Triple Cs) får like mye tid er litt merkelig, likeså hvorfor han ikke er medlem av MMG allerede. Ny-medlemmene Rockie Fresh og Stalley er av den litt mer introverte typen, og sistnevnte får jeg aldri tak på, men Rockie Fresh låter uanstrengt og naturlig. Kanskje han kan ta MMG videre (sjekk «God is Great»). Det føles litt som Rick Ross bedriver plukk og mix på et heller ufokusert nivå

RUMBLE IN RHODOS Grace and Nuance COSMOS

Festen er ikke over, det er løk igjen. Det er ikke alltid like fruktbart å sammenligne musikk med grønnsaker, men om jeg skulle gjort det med Rumble in Rhodos, ville jeg først og fremst tenkt på en løk: Ingen hard kjerne lenger, men lag på lag av smakfulle referanser oppå hverandre. På Grace and Nuance, som markerer bandets tiårsjubileum, har hardcore-løken vokst med ytterligere et par lag. Men løk hører sjelden hjemme

5

på en fest, så la meg heller fokusere på dans et øyeblikk. Da Rumble in Rhodos ga ut sitt forrige album, kritikerroste Signs of Fervent Devotion, ble Follo-bandet hyllet for å ha tatt musikken sin i en mer dansbar retning. Det er selvsagt en grov innsnevring og forflatning av begrepet «dansbarhet»: Indievugging til shoegaze og orientalsk-inspirert twerking til world music – for å ta noen tilfeldige eksempler – er selvsagt like legitime danseformer som noe annet. Det er likevel forståelig at adjektivet dansbart ble brukt om bandets tredje album. Samarbeidet med Anders Tjore (Montée, Turns, Apricot) og Erlend Mokkelbost (JR Ewing, Montée, KILL), som også har produsert Grace and Nuance, utviklet den heseblesende hardcore/punkfunksounden som de primært lente seg mot de to første albumene, videre mot et mer sofistikert og referansetungt lydbilde, med kledelige musikalske utstikkere til prog, kunstrock, og synthladne pop-tendenser. Grace and Nuance viderefører tendensen fra tredjealbumet, og rendyrker i enda større grad blandingen av presis rock

og forseggjort og intelligent pop. Resultatet er et album som både er mer tilgjengelig og mer innfløkt enn bandets tidligere forsøk, og som – kanskje i anledning jubileet – både ser fremover og bakover, tilsynelatende komfortabelt i sin nåværende musikalske form. P3-listede Mannequins of Memory er det mest passende eksempelet på hvordan bandet blander stilarter med lekende letthet: med et bakteppe av pulserende «Baba O’Riley»-aktig synth og bestemte trommer, eskalerer den gradvis via den energiske vokalen til Thomas Bratlie Haugland mot et refreng som har noe av den samme forløsende pop-effekten som refrenget på Montees flotte Isle of Now. Avslutningsvis røsker den voldsommere til, og peker bakover mot Rumble in Rhodos’ hardcore-fortid, samtidig som den strutter videre med et pop-melodiøst skjær. Tilbake til dansen: Det er dansbarhet her, og alle får det de vil ha, slik det gjerne er på jubileer. Hardcore-puristen får sine bølgende, aggressive utbrudd av energi; pop-entusiastene får sine euforiske, virvlende etapper; og selv shoegaze-twerkeren (om du finnes der ute, du sjeldne blomst) får sine sexy-seige, drømmedeilige partier. Alle er invitert, og festen er ikke over. Det er løk igjen. Daniel Ramberg RYAN LESLIE Black Mozart NEXT SELECTION

Nærmer seg R&B’ens svar på Spinal Tap. Den var ment å være en imponerende introduksjon og innblikk inn i hans kreative verden, dokumentarfilmen om Ryan Leslies nye album, «Black Mozart», men endte istedet opp som 25 minutter med pute-TV. En orkestrert charade, hvor den en gang så glimrende sangeren og produsenten forsøker å overbevise oss om at han lever et luksuriøst superstjerneliv i Europa. Hva faen skjedde egentlig med Leslie? Dette musikalske vidunderbarnet som på et tid-

2


MUSIKK alle tingene han kjøpte for penger tjent opp under karrieretoppen for fem-seks år siden, hvor smart han er, og ikke minst alle damene han drar. Joda, vi har sett eksempler på det fantastiske (og på ingen måte regisserte …) pimp-gamet i dokufilmen. Når alt kommer til alt, hvor kult er det egentlig å dra linjer som «My new chick is so hot, that’s why I like her/My ex-chick is so hot, Diddy wifed her»? Nei vettu hva, Ryan, nå er det på tide å slutte å late som om du er noe du ikke er, og heller begynne fra scratch igjen, for denne karrieren er farlig nær å bli R&B’ens svar på Spinal Tap. Mathias Rødahl

HAIM Days are gone UNIVERSAL 2013

Hvis det bare ikke var for strandpartylåtene … En av årets desidert største klubblåter på R&B-fronten er Sean Kingstons fantastiske Chris Brown/Wiz Khalifa-samarbeid «Beat It», som alltid bringer ut passende skitne bevegelser på dansegulvet. Da 23-åringen i september vendte tilbake med nytt album, etter en alvorlig jetski-ulykke i 2011, var det med andre ord preget av et visst håp om mer klubbmørdar-materiale. Det er ingen tvil om at Kingston har fokuset på dansegulvet denne gangen, problemet er bare at det er et helt annet dansegulv enn det undertegnede liker å oppholde seg på. Den jamaicanskamerikanske sangeren har nemlig valgt å fargelegge litt for mye av sitt nye albumprosjekt med det jeg gjerne refererer til som karibisk-inspirert daterape-musikk. Tenk poppa reggaeton ispedd dråper av EDM, Dolce&Gabbanabeltespenner, hvite dressjakker og syrebehandlede jeans med strass. Ja, ikke sant. Heldigvis blir han aldri like drøy som, for eksempel, Pitbull, men det er likevel nok av jævelskapen på Back 2 Life til å senke helhetsnivået på skiva. Og det er synd, for den tjukke guttungen som utseendemessig minner om en ung Biggie, har en catchy stemme som fungerer veldig bra på rett type låter. Han klarer blant annet å dra i land en nyskapelse av Duran Durans 1993-hit «Ordinary World» (en prestasjon i seg selv), og disker også opp flere fine øyeblikk, inkludert Yo Gottigjestede «Hold That», «Seasonal Love» med Wale, strandklare «Love Exctacy» og 2 Chainz-assisterte «Shotta Love». Likevel er albumet altså litt vel sprikende for mine ører, men garantert innafor hvis du for eksempel er en 17

Skinnet bedrar. Summen av overveldende oppmerksomhet og et visuelt uttrykk som sklir rett inn i stereotypen for lettsindig palmesus-indie fra Amerikas vestkyst, har gitt grobunn for en del ufortjente fordommer mot de tre søstrene i LA-bandet Haim. Heldigvis bedrar skinnet i dette tilfellet. Days Are Gone er nemlig et smart og catchy debutalbum som reflekterer et band med en organisk holdning til det å skape musikk, og en mer enn overbevisende evne til å fremføre den. Mens instrumentbesetningen – bass, to gitarer og regelmessige innslag av synth – i utgangspunktet tilsvarer et klassisk rockeband, smelter de elegant og sobert inn R&B, synthpop og elektronika, noe som har gjort at Haim har klart å etablere et tydelig musikalsk varemerke lenge før debutalbumet lå klart. For selv om du gjennom de drøye 44 minuttene registrerer vindpust av Joni Mitchell, Michael Jackson og post-millenniums R&B som Destiny’s Child, er Haim-sounden såpass konstant at du alltid vet hvem du har å gjøre med. Danielles kapasitet som vokalist er en avgjørende faktor, men likeledes er samspillet mellom søstrenes vokalkvaliteter med på å gi lydbildet både tyngde og et gjennomført, distinkt preg. Tittelsporet, for eksempel, åpner med en R&B-vokal anført av lillesøster Alana, før Danielle svarer med et frekt og sensuelt vers som like gjerne kunne vært signert Britney.Tettpakket med smakfulle kombinasjoner er dette en av få nyere utgivelser som vil konke ut spillelister, og bli spilt i sin helhet på høstens fester. Rykter og youtube-klipp sier at søstrene Haim er minst like gode live. Er du fortsatt ikke overbevist kan BBC-klippet av coverlåten «Oh Well» anbefales. Her tilfører de Peter Greenes Fleetwood Mac ny aktualitet med en blues-session så briljant at Greene burde slutte rekkene med Haim og ta opp konkurransen med det turnerende Fleetwood Mac-spøkelset. Men Peter Greene + Haim får bli med våte drømmer. Haim gjør trestemte harmonier og snerrende gitarer kult igjen, og når verden endelig har fått et nytt band av slikt kaliber, skal de for all del få lov til å fortsette med det. Inger Lise Hammerstrøm

pere hadde dratt i land den der. I hvert fall ikke på samme skive som linja «Jeg ser at disse unge rapperne driver med fitness / de er ganske fitte» dukker opp noen minutter senere. I mine ører er 1001 Hjem det skarpeste Vaular har gjort, tekstmessig. Såpass skarpt at en nesten glemmer hvor rå rapper Vaular faktisk er når

han drar på. Snu og vend på det hvordan du vil – førsteverset i «Offer» er det få, om noen, som kan gjøre som ham. Men så består nå engang en skive av tekst OG musikk – bare sjekk en booklet. Nok en gang står Thomas Eriksen for størstedelen av produksjonen. De to kjenner hverandre godt nok til at

SEAN KINGSTON Back 2 Life BELUGA HEIGHTS/SONY MUSIC

3

spunkt virket så ekstremt lovende etter å ha disket opp flotte «Me & U» og «Long Way 2 Go» for ekskjæresten Cassie, for ikke å glemme egne godbiter som «Diamond Girl», «Addiction», «How It Was Supposed to Be», «You’re Not My Girl» og «Promise Not To Call», men som på sine senere år har fått mer oppmerksomhet på grunn av en pinlig rettsak enn musikken sin. Leslie har alltid lekt mer «cool» enn det han egentlig er, men disse tolv nye låtene tar kaka, og bærer preg av altfor mange yes-menn og en falmet «stjerne» som forsøker å overbevise både lytterne og seg selv om egen storhet og betydelse. «Black Mozart», my ass. Ved å bytte ut syngingen med middelmådig rap, blir resultatet alt annet enn klassisk. Og hvorfor? Spesielt når det eneste mannen prater om er

år gammel pike som planlegger din første språkskole-sommer i Karibien. Mathias Rødahl

5

Norges største formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!

LARS VAULAR 1001 Hjem NMG/MER

Det skarpeste Vaular har gjort, tekstmessig. På sin forrige utgivelse, den sårt oversette Autobarn-skiva, forklarer Vaular presist nok forskjellen på seg selv og de fleste andre norske rappere: «Du ville holde det ekte, men virkeligheten ble for kjedelig for deg». Lars er tekstlig sett unik i norsk rap, med et uttalt ønske om å fortelle historier som er basert på hans egen virkelighet. Og en del røde tråder videreføres selvsagt fra Du Betyr Meg og Helt Om Natten, Helt Om Dagen til 1001 Hjem. Nostalgi? Check. Bittersøt ungdomstid? Jepp. Ideen om å bare stikke av med noen? Selvsagt. Alt sammen oppsummert i den svært elegante, voksende crossover-singelen «Nonsens». Det er dog langt fra den beste låta tekstmessig på albumet. Vaular fortjener en eller annen pris til for åpningslinja på den svært velskrevne «Trådene som gløder»: «For pengene fra rettsaken kjøpte hun seg en liten hund». Ingen andre norske rap-

5

10/2013

63


MUSIKK

Arshad Maimouni nøster opp i norske fordommer, og serverer glimrende musikk i samme slengen. TEKST MATHIAS RØDAHL FOTO MAGNE RISNES Med høyresidens brakvalg friskt i minne, er forholdet mellom Ola Nordmann og våre nye landsmann på dagsorden som aldri før. En som ønsker å ta et oppgjør med mange av fordommene, er 19 år gamle Arshad Maimouni, som med singelen «Definere meg» ikke bare setter ord på tankene til en ung nordmann med innvandrerbakgrunn, men dessuten leverer norsk R&B på høyt nivå. Du begynte som rapper, men har siden plukket opp syngingen. Hvorfor byttet du? – Jeg føler at norsk R&B har vært en mangelvare, og derfor har jeg valgt å gjøre noe med det selv. Vi hadde jo Sofian, som senere valgte å slutte med musikken, men siden da har enkelte prøvd og dessverre endt opp som døgnfluer. Jeg vil heller ha mitt eget særpreg og gjøre noe ekte og genuint enn å være en blåkopi av en amerikansk rapper. R&B er jo en relativt komplisert og ofte misforstått sjanger, som det akkurat nå vel bare er du og Tailors-prosjektet Seyem som får til ordentlig her til lands. Hva tror du er årsaken det? – Godt spørsmål. Folk har sikkert ikke skjønt konseptet av sjangeren og blanda det med pop? Gud vet …

1

64

10/2013

På «Definere meg» drar du jo noen raplinjer. Kommer du til å hente fram den gamle rapperen mer, eller var det et engangstilfelle? – Hehe, «rapperen» Arshad kommer nok til å gå under jorda fremover. Hvis jeg plutselig dukker opp med et gjestevers på en raplåt, blir det selvfølgelig som et mysterium. Det viktigste er at folk begynner å omtale meg som en R&B-artist og ikke en rapper. Hva kan en sanger gjøre som en rapper ikke kan? – En sanger kan slippe å holde seg innenfor rammer når han jobber i studio. Bonusen er at sangere tiltrekker flere dameskrik på konsert, om ikke en BH eller to. Der har du et veldig godt poeng! Og apropos damer, så er du jo kompis og gammel rapgruppe-kollega med norsk hiphops nye bariskonge, Kaveh. Ble du mobbet av ham og resten av kompisgjengen da du gikk over til syngingen? – Folk skulle bare visst! Det viser seg at Yonas Aregai, som er en av mine bestevenner og gjør booking for meg via MER, har en mappe med videoer og lydfiler fra før jeg faktisk ble kapabel til å lage det jeg lager i dag. Kaveh har også hatt en finger med i spillet når det gjelder «mobbingen». De har nok av materiale til å utsette meg for en skikkelig blackmail-session, for å si det sånn.

Var det noen spesielle R&B-artister som inspirerte deg til å begynne å synge selv, og hva føler du at du har å tilby den norske R&B-scenen? – Veldig mange! Blant annet Craig David, R. Kelly, og eldre ting fra Jay Sean og Usher er nok det som har satt sitt preg på hvordan jeg synger i dag. Generelt R&B fra 90-tallet til midten av 00-tallet er bakgrunnen for musikken jeg lager. Jeg føler jeg kan tilby noe selvskapt og genuint. Jeg har en historie mange vil finne interessant. Låta di avsluttes med en nyhetsoppleserstemme som forteller at 40 prosent av all kriminalitet i Oslo skjer på nettopp Grønland. Og som den samme stemmen sier: Hva er det egentlig med Grønland? – Grønland er mitt hjem uavhengig om jeg ender opp med å kjøpe meg et penthouse i Tanger. Grønland er urbant og farlig, men samtidig ufarlig. Grønland fikk meg til å vokse opp tidlig og bli kjent med verden som den er, og derfor vil jeg takke det nabolaget for alt det har gitt meg. Grønland blir ansett som et farlig sted på grunn av omtalen, ingenting annet. Jeg håper barna mine kan vokse opp der når den tid kommer.

«

Du synger blant annet «Jeg kan selge dop, drikke alkohol, være idiot, men ikke legg skylden på min tro», hva mener du med de linjene? – De linjene betyr at hvis det viser seg at en «Mustafa Abdelkader» velger å gjøre en karriere innen terror, så vil ikke det nødvendigvis bety at en med samme bakgrunn velger å oppføre seg på lik måte som ham. Utover det har folk lov til å tolke det slik de vil. Hva er det folk «definerer feil», og hva skal til for å forandre på deres fordommer? – Det folk «definerer feil» er konseptet Det nye Norge. Det finnes tredje og fjerde generasjoner med innvandrerbakgrunn. Man er ikke lenger utlendinger, man er norske folk med eksotiske røtter. Folk med innvandrerbakgrunn selger ikke bare dop, kjører taxi og driver gatekjøkken. De er også entreprenører, leger og politikere. For noen er dette vanskelig å svelge, men det er også den realiteten vi lever i dag. Arshad Maimouni (19) fra Grønland er aktuell med sin debutsingel og musikkvideo Definere Meg som allerede før den var offisielt utgitt ble listet på P3. Mer musikk kommer i løpet av 2013.

De har nok av materiale til å utsette meg for en skikkelig blackmail-session, for å si det sånn.


MUSIKK det nå er slutt på tida hvor Vaular nærmest sloss mot produksjonen. Lars får rom og plass nok til at låtene setter vokalen og tekstene i fokus. Samtidig kaster Eriksen på noen brudd her og der som får fylle lydbildet når det passer seg slik. Effektivt, definitivt, men samtidig blir 1001 Hjem litt vel strømlinjeforma og nedpå, og det er langt flere innslag av halvklein gitar og litt vel joviale synthchorder i miksen enn tidligere. Den i overkant runde «Denne byen e vår» er det mest

fremtredende eksempelet. At den ikke ble kutta til fordel for et annet spor er et lite mysterie i min bok. Samtidig er det også et par andre kutt av varierende kvalitet som riktignok går opp i en albumhelhet, men som ikke når opp på Lars Vaular best-of-skiva (som for øvrig kommer til å bli landets sterkeste raputgivelse, noensinne, med mindre det skjer noe galskap i mellomtiden.) Kort oppsummert: Det er nesten litt kjedelig å si det, men alt i alt snakker vi en pent

produsert forlengelse av de sterke sidene ved fin-fine Du betyr meg. Mye pent her. Ingen store overraskelser. Jævla fine tekster. Mon tro om det er lov å savne litt av idiotien og naiviteten fra de første skivene og samtidig sette pris på at tekstforfatteren Lars Vaular får mye plass på 1001 Hjem? Er det greit å håpe neste runde blir hakket mer vågal, men likevel anerkjenne denne som en sterk Lars Vaular-utgivelse? Velger det, jeg. Inger Fulping

BEST OF 1988-2013

INGER LISE HAMMERSTRØM: 1. N.W.A – Straight Outta Compton (1988) Ikke anmeldt Gangstarap har aldri vært mer sexy, livsfarlig og poetisk. 2. ROBYN – Body Talk pt. 1,2 og 3 (2010) Ikke anmeldt Hvis noen fra popkulturelt hold kan bidra til verdensfred, så er det Robyn. Body Talk forener folk fra alle samfunnslag. Kroppsspråk for folk flest, sofistikert vel og merke. 3. RANCID – And out came the wolwes (1995) Ikke anmeldt Ga tenåringstida mening og tjueårene et soundtrack. Livet mitt hadde vært fattigere uten denne utgivelsen. 19 låter, den ene bedre enn den andre. Slå den.

MATHIAS RØDAHL: 1. MOBB DEEP – The Infamous (1995) Terningkast: 5 Likestilt med The Chronic, men jeg velger The Infamous da denne skiva nok formet ungdomstiden min hakket mer. Det ypperste av de mange klassiske rapalbumene fra New York på starten og midten av nittitallet. Gjennom ført fantastisk fra start til slutt. 2. D’ANGELO – Voodoo (2000) Terningkast: 6 Et udiskutabelt mesterverk som totalt forandret mitt syn på musikk. Et vekkelsesmøte av et album. Ingen over, ingen ved siden. 3. Håkan Hellström – Nåt gammalt, nåt nytt, nåt lånat, nåt blått (2006) Ikke anmeldt Ikke blant Håkans mest kritikerroste utgivelser, men en personlig favoritt fra mesteren av ungdomsnostalgi og håpløs kjærlighet.

KARIMA FURUSETH: 1. Fugazi – Repeater (1990) Ikke anmeldt Krangler titt og ofte med George Michael (!) om mest passende nå-må-jeg-vaske huset-radig-soundtrack. 2. Prefab Sprout – Jordan The Comeback (1990) Terningkast: 6 Paddy McAloon har uten tvil en av musikkhistoriens mest besnærende låtskriverpenn, og ditto persona. 3. DJ Koze – Amygdala (2012) Ikke anmeldt Sjangeroverskridende album med pondus i klubben,

hjemme og på øret både når man spaserer eller trener. Kanskje Tysklands mest kvalitetsbetonte eksportvare etter pølser på glass.

HANNE CHRISTIANSEN: 1. Lauryn Hill – Miseducation of Lauryn Hill (1998) Terningkast: 5 «Lauryn is only human.» <3 Hadde vært fint om hun hadde fått til å være like human på et par album til, men jeg er i alle fall fortsatt ikke lei av Miseducation. 2. D’Angelo – Voodoo (2000) Terningkast: 6 Fortsetter på neo-soul tip’en. Voodoo blir mer og mer fascinerende for hvert eneste lytt, ikke minst med tanke på hvordan det gikk med D’Angelo i etterkant. Mørk, hedonistisk soul på sitt aller hotteste. 3. OutKast – ATLiens (1996) og/ eller Aquemini (1998) Terningkast: 5 og 5 Klarer ikke å bestemme meg. Heller nok mot Aquemini, men det er en hårfin seier!

JØRGEN NORDENG: 1. Dr. Dre – The Chronic (1992) Ikke anmeldt Hvordan kommer man unna denne, selve bautaen over alle? Helt umulig, selv om G-Funken også kunne vært representert med like solide, men mindre innflytelsesrike (mainstream messig) verk fra Above The Law eller DJ Quik. 2. Mobb Deep – The Infamous (1995) Terningkast: 5 Mens Nas debuterte med Illmatic og satte nye standarder for New Yorkere, tok Mobb Deep den introspektive gatepoesien ned i rennesteinen med sitt andre album, kombinert med det ypperste av boom bap-prouksjoner og en distansert tilstedeværelse som de aldri har vært i nærheten av igjen. 3. Garnett Silk – Lord Watch Over Our Shoulders (1995) Han var den nye Bob Marley, Gregory Isaacs og Dennis Brown i en og samme person, men ble skutt rett etter denne. Reggae har aldri blitt det samme igjen.

ANDREAS DAHL: 1. Talk Talk – Lauging Stock (1991) Terningkast: 6 Et band i total oppløsning tar med seg 50 musikere inn i et mørkt rom og impro-

viserer i nesten ett år. Opp takene klippes sammen til tre kvarter med musikk som aldri stopper å fascinere meg. 2. The Other People Place – Lifestyles Of The Laptop Cafe (2001) Ikke anmeldt En døende manns såre elektro-hyllest til «ha med lapotop og drikke latté på café»-kulturen fra tidlig 00-tall. R.I.P James Stinson (Drexciya) 3. Tim Hecker – Radio Amor (2003) Ikke anmeldt Den musikalske versjonen av å ligge å duppe i sjøen utenfor en karibisk øy.

DANIEL RAMBERG: 1. LCD Soundsystem – Sound of Silver (2007) Terningkast:4 Et album som feirer den forventningsfulle spenningen før festen, den kaotiske gledesrusen på festen, og den sødmefylte nedturen etter festen. 2. Joanna Newsom – YS (2006) Ikke anmeldt Skrikhals fra syrefolk-miljøet legger fra seg det naive uttrykket og den mest outrerte stemmebruken, får med seg Van Dyke Parks på arrange mentene, og skriver innfløkte, narrative pop-symfonier. 3. Lil Wayne – Tha Carter 2 (2005) Ikke anmeldt Weezy var en gang den sprøeste, mest innovative og mest underholdende rapperen i verden. En stadig eskalerende utgivelsesrate og dopbruk satte ham etterhvert på side linjen, men rundt 2005 var hvert nye Weezy-vers en liten åpenbaring.

MALIN KULSETH: 1. Nirvana – Bleach (1989) Ikke anmeldt Da jeg begynte å høre på Nirvana, ikke som ettåring i 89, men da jeg var rundt 12-13 år, skjønte jeg at tiden der jeg var med på å mime til «Lady Marmalade» med de andre jentene i klassen brått var over. 2. Daft Punk – Discovery (2001) Terningkast: 5 Lå på rommet mitt og leste alle science fiction-bøkene til Jon Bing mens jeg hørte på denne på repeat, og blir fort satt helt rar i kroppen av å høre det igjen. 3. Broken Social Scene – You Forgot It In People (2003) Ikke anmeldt Av disse tre er You Forgot It In People det albumet jeg hører mest på fortsatt. Gir meg aldri.

Fet gruppetur For unge argentina uruguay & Brasil

Er du ung og ønsker en reisekamerat eller ønsker å bli kjent med andre mennesker? opplev 3 land på 19 dager KUN Kr

19.900,3/3/2014 aVreise 2

Verdens største reisebyrå for ungdom og studenter LES MER HER

23 31 61 00

www.statraVel.NO 10/2013

65


ANMELDELSER + INTERVJU + KOMMENTAR + TV + SPILL

«

FILM Jeg ville ikke ta en Knausgård. INTERVJU MED ERIK POPPE PÅ SIDE

«

INTERVJU MED BALTASAR KORMÁKUR PÅ SIDE

HANNAH ARENDT Regi: Margarethe von Trotta Med: Barbara Sukowa, Axel Milberg, Janet McTeer, Julia Jentsch, Ulrich Noethen, Michael Degen Bikarakterenes banalitet. HANNAH ARENDTS TANKER om ondskapens natur er like aktuelle i dag som de var for et halvt århundre siden. Å nekte å umenneskeliggjøre ondskapen, å insistere på det menneskelige og slik hevde at de som begår grusomheter ikke er noe annerledes enn deg og meg, er fortsatt en radikal politisk påstand. Når filmen Hannah Arendt da lykkes godt med å fremstille hennes idéer på en engasjerende og samtidig edruelig måte, er det lett å konkludere med at filmen har utført sin oppgave. Bra jobba og alt det der.

5

«

Jeg respekterer ikke manusene noe særlig, fordi – hehe – jeg skriver dem.

Spørsmålet gjenstår allikevel om ikke Hannah Arendt tar litt for lett på filmmediets egenskaper som formidler. Ifølge filmen Hannah Arendt var personen Hannah Arendt glad i en krangel. Det samme kan ikke sies om filmen selv. At den kun viser Arendts perspektiv i kontroversene som fulgte publiseringen av hennes artikler om rettssaken mot Adolf Eichmann, er hverken oppsiktsvekkende eller unaturlig all den tid det er en film om Hannah Arendt, med tittelen Hannah Arendt. Men det er ikke til å komme unna at filmen også er en formidler av Arendts fortsatt kontroversielle tanker. Nettopp fordi det er en biografisk film om en historisk person og hendelse, kan den fremvise et slikt ensidig perspektiv uten at det er noe å reagere på. Problemet oppstår

66

65

Den slappe oppfølgeren til Forrest Gump. THE BUTLER ANMELDT PÅ SIDE

60

i den selektive utvelgelsen og fremstillingen av meningsmotstandere. Alle Arendts kritikere i filmen fremstår som enten hysteriske, indignerte og irrasjonelle, mot Arendts kalde og objektive rasjonalitet, eller de er gamle og nære venner – disse som tidligere kunne krangle så busta føyk, nå så skuffet og såret at de ikke lenger tar til motmæle og kun vender henne ryggen. I filmen forblir de stumme i sine motforestillinger. De gis ingen stemme. Slik utviskes skillet mellom biografisk film og politisk propaganda på en diskutabelt uheldig måte. Propaganda eller ei, filmteknisk sett innehar Hannah Arendt kvalitet i alle ledd, og forblir dermed en tankevekkende og engasjerende film. Bra jobba. Trond Gausdal Premiere 20. september

SNABBA CASH: LIVET DELUXE Regi: Jens Jonsson Med: Joel Kinnaman, Matis Varela, Dejan Cukic, Martin Wallström, Malin Buska, Madeleine Martin Lang natts ferd mot dag. DEN UNGE SVENSKE arbeiderklassemannen JW har gått i eksil og mistet de fleste av sine illusjoner om gangsterlivet. Nå er han fast bestemt på å finne ut hva som skjedde med hans søster. Hun forsvant sporløst etter å ha lagt igjen en mystisk beskjed på JWs telefonsvarer. Dette fører ham i kontakt med Sveriges kriminelle underverden. Svensk-chileneren Jorge planlegger det siste, store støtet som kan sikre ham økonomisk for resten av livet. Mens svensk-serberen Rodovan fortsetter å polere sitt narkotika- og menneskesmuglingsimperium med blod, svette og tårer – hovedsakelig andre sine kroppsvæsker. Disse tre mennene møtte vi for første gang i 2006. Dette er det tredje kapitlet i trilogien som er basert på Jens Lapidus sin romantrilogi ved samme navn. Det hele starter med en kort oppsummering av det som har hendt

4

tidligere. Pågående øyeblikksbilder setter fart i hendelsesforløpet og plasserer de tre karakterene i deres respektive miljø. Grepene er de samme denne gangen. Rask klipping, adrenalinpumpende musikk og mange språk er gjennomgående. Det hele er ganske forutsigbart. I de skitne og skumle lokalene får vi nok en gang se antiheltenes oppgang og fall, innsvøpt i kruttrøyk og sigarettrøyk. I motsetning til de tidligere filmene har ikke JW mer en ti minutters scenetid i dette kapitlet. Han er likevel essensiell for historien, men handlingen hviler på Rodovan og Jorges skuldre. De gjør gode og overbevisende roller og utviser stort følelsesspekter. Spesielt Rodovan som kjemper med å holde fast ved sine overbevisninger og minner fra hjemlandet. Til tross for forutsigbarheten sitter man med vidåpne øyne og venter spent på hvordan det hele skal ende. Og joda, det er kanskje litt drøyt å trekke det hele ut i nesten to og en halv time, men vi får iallfall alle spørsmål besvart. Siren Løkaas Premiere 27. september 10/2013

67


FR A REGIS S Ø REN AV ‘ T H E MIS F OR T U N AT ES ’

EN FIL M AV FELI X VA N GROENIN GEN THE MATCH FACTORY presents JOHAN HELDENBERGH VEERLE BAETENS NELL CAT TRYSSE GEERT VAN RAMPELBERG NILS DE CASTER ROBBY CLEIREN BERT HUYSENTRUY T JAN BIJVOET screenplay CARL JOOS & FELIX VAN GROENINGEN based on the play by JOHAN HELDENBERGH & MIEKE DOBBELS line producer JOHAN VAN DEN DRIESSCHE assistant director SOFIE TUSSCHANS sound JAN DECA sound design MICHEL SCHÖPPING costume design ANN L AUWERYS make-up DIANA DREESEN production design KURT RIGOLLE original soundtrack BJORN ERIKSSON editing NICO LEUNEN photography RUBEN IMPENS producers RUDY VERZYCK, ARNOLD HESLENFELD, FRANS VAN GESTEL, L A U R E T T E S C H I L L I N G S p r o d u c e d b y D I R K I M P E N S d i r e c t e d b y F E L I X V A N G R O E N I N G E N W W W .T H E B R O K E N C I R C L E B R E A K D O W N . C O M

JOH A N HEL DENBERGH V EERLE BA E T ENS VINNER PUBLIKUMSPRISEN

VINNER PUBLIKUMSPRISEN

FILM BETTIES REISE Regi: Emmanuelle Bercot Med: Catherine Deneuve, Nemo Schiffman, Gérard Garouste, Camille, Claude Gensac, Paul Hamy Bomtur. DET ER BÅDE hyggelig å se hvor godt Catherine Deneuve holder seg som aldrende kvinne, men både hun og vi hadde fortjent en bedre historie når hele filmen vies henne. Bettie (Deneuve) er den vakre enkefruen som ble boende i barndomshjemmet. Hun har en passe veldrevet restaurant i etasjen under, en passe irriterende mor i etasjen over, og en datter og et barnebarn på armlengdes avstand, et annet sted i Bretagne. Med moren deler Bettie restauranten, livet og privatlivet, og rett som det er sier moren til

sin datter: «Vet du at Etienne har forlatt kona til fordel for et 25-årig ludder?» Etienne var Betties elsker og elskede, og moren nyter avsløringen uforkortet: «Han var aldri noe tess uansett!» Bettie selv synker sammen. Resten av filmen viser en såret kvinne på innfalls-orientert biltur for å finne tilbake til seg selv utenfor morens lupesyn: En ung mann nøder henne til å bli hennes elsker, hennes datter trygler henne om å passe sønnen og konkurransen Miss France ber henne om å stille opp til gjenforenings-samling av vinnerkullet fra 1969. Bettie vegrer seg for alt, men stiller likevel. Vel og bra alt sammen, hadde det bare ikke vært for at hendelsene ikke fenger. Den ene natten med en ny mann forteller oss lite om hennes forhold til

THE BUTLER Regi: Lee Daniels Med: Forest Whitaker, Oprah Winfrey, David Oyelowo, Terrence Howard, David Banner, Mariah Carey Vassen epikk. HVIS VI KAN lære én ting av Forrest Gumps udiskutable suksess, er det at det er noe evig fascinerende ved vanlige mennesker som mer eller mindre velvillig har tatt del i eller bevitnet historiske milepæler. Med The Butler forsøker regissør Lee Daniels seg på en noe lignende. Med opptrappingen av borgerrettsbevegelsen som bakteppe, blir vi introdusert for hovedpersonen Cecil Gaines’ liv og virke, fra hans oppvekst på en bomullsgård i Georgia til han slår seg ned med sin kone Gloria (Oprah Winfrey) og sine to sønner i Washington DC, der han blir ansatt som butler i Det Hvite Hus. For å gå rett på sak: Filmens kanskje største problem, som også må sies å være den største fallgruven tilknyttet denne typen historiefortelling generelt, er hvordan filmskapernes iver etter å dekke drøye åtti år på 130 minutter etterlater karakterene flate og forutsigbare. Alle inntrykk som karakterene utsettes for er nødt til å finne sitt uttrykk i løpet av et fåtall raske scener, noe som resulterer i sjablongaktige

karakterer, malt med unødvendig brede strøk. En komisk bieffekt av dette er hvordan Glorias fremtoning i seg selv blir en indikator på tidsbildet: Vi skjønner at vi må befinne oss cirka rundt 1974 når Oprah har tatt på seg afroparykken og danser disco foran TV-en, liksom. Filmskapernes travelhet gjør også at alt potensial til emosjonell investering blir kraftig redusert, og det som kunne ha blitt finstemte partier i en ellers overflatisk film oppleves ensformige og forutsigbare – for eksempel dynamikken mellom Cecil, som går behansket og lydløst gjennom tidens kaotiske løp, og hans politisk engasjerte sønn. Problemet er bare at dette er en film som så gjerne vil at vi skal føle og gråte og bli rørt av denne mannens liv, og historien for øvrig, og derfor kliner på med floskler og svulstig musikk, heller enn å porsjonere ut fortellingen. I lys av de mildt sagt underlige castingvalgene (Mariah Carey som Cecils mor? Lenny Krawitz som butler? Alan Rickman som Reagan?), føles derfor det hele litt feilkalkulert, som om filmen gjerne vil etterlate et dypt inntrykk, men ikke på bekostning av publikumstall og medieomtale. Live Ø. Danielsen Premiere 27. september

3

BESTE MANUS BESTE SKUESPILLERINNE

DEN NORSKE FILMFESTIVALEN

VINNER

PUBLIKUMSPRISEN

ALABAMA & MONROE

THE BROKEN CIRCLE BREAKDOWN

PÅ KINO FRA 11. OKTOBER 68

10/2013

3

andre menn, og møtet med dattersønnen sier lite om forholdet til datteren utover det åpenbare; at det var anstrengt, at det er anstrengt og at hun ikke elsket faren hennes. Heller ikke det sympatiske barnebarnet, og det godhjertede samspillet mellom ham og bestemoren, avdekker nye sider ved Bettie. Vi kommer ikke dypere og hun kommer tilsynelatende ikke lenger med sin egen selvransakelse. Men fremover, og til andre og nye steder, kommer hun. Det er nok for henne skal det vise seg, men det er ikke nok for oss. Slik avsluttes Betties reise like tung-lett som den begynte. Jammen er livet hardt og brokete, men så ille er det heller ikke. En ganske overfladisk reise med andre ord. Ragnhild Brochmann Premiere 1. november


FILM

OPTIMISTENE Regi: Gunhild Westhagen Magnor Med: Goro Wergeland, Lillemor Berthelsen, Birgit Myklebust, Eldbjørg Grøttum, Irma Nordseth, Gerd Bergersen Eldrebølgen. VOLLEYBALLAGET OPTIMISTENE består av damer i alderen 66 til 98. Laget ble dannet tidlig på syttitallet, men damene har aldri fått teste sine evner i en match. De lar seg friste til debutkamp mot de litt yngre Krutgubbarna, og de går inn i en krevende oppkjøring hvor de blant annet må sette seg inn i reglene, som de til nå har hatt et avslappa forhold til. Regissør Gunhild Westhagen Magnor fikk nyss om Optimistene via moren Anne-Grethe, som begynte å spille for dem i relativt voksen alder. Selv med en «insider», er det prisverdig hvor tett Magnor har kommet på sine optimister i forberedelsene til landskamp, med alt det innebærer av lagmøter, regelgoogling, draktshopping, trening og skadeavbrekk. Magnor gjør klokt i å konsentrere seg om noen få av dem, som hun også følger i hjemmet. Hver «hjemme hos»-sekvens åpnes med et nydelig totalbilde, hvor både hjemmet og optimisten som bor i det er stilt til skue, som på en teaterscene. Fjernt fra

4

syklubbstemningen i laget bringer Magnor frem litt alvor. Vi får høre om en alvorlig diagnose og flyttebekymringer. Disse små hjertesukkene løfter tidvis en lettbeint sjarmbombe til en virkelig sterk sjarmbombe. Nå og da gjøres det sprang i narrativet som etterlater spørsmål som «hvem leide inn den profesjonelle assistansen?», noe som er uheldig når en stadig ser rene sjarmscener filmen kunne levd uten. Hjemme-scenene plasseres som velkomne pusterom mellom kaklete lagsamlinger, og små usikkerhetsmomenter holder spenningsnivået oppe frem mot den store finalen. Regissøren og Skofteland Film skal ha all tenkelig kudos for å velge seg et helfrekt lydspor der cello-kosete filmmusikk møter tonene man antakelig denger piñata til i Mellom-Amerika. Det høres kanskje hårreisende ut å tonesette Hamar-pensjonister med Mariachi-melodier, men ay caramba!, hvor godt det kler dem. De iscenesatte bildene av damene som kolonnekjører sykkel om sommeren og spark om vinteren illustrerer godt filmens poeng om alderdom: En innholdsrik reise har kanskje bare så vidt begynt når brevvekslingen med Statens Pensjonskasse tiltar. Martin Øsmundset Premiere 27. september

MaSTerS Of Sex Hva vet vi egentlig om sex? Ikke nok, mente Dr. William Masters og satte i gang et stort og omfattende forskningsprosjekt for å kartlegge seksualitetens mysterier og irrganger. Dette skjedde på femtitallet, og vi trenger neppe å fortelle at forskningen både var kontroversiell og … heftig. I tillegg produserte den helt nye innsikter, som blant annet feministbevegelsen nøt godt av. Serien er basert på Thomas Maiers biografi Masters of Sex: The Life and Times of William Masters and Virginia Johnson. Virginia? Hvem er det? Du skjønner, snart oppstår det søt musikk mellom forskeren og assistenten også. Basert på en sann historie. Sesong 1 er nå tilgjengelig.

HellO ladieS Du vet han lange kollegaen til Ricky Gervais? Han ekstremt lange? Han som alltid er med, men som vi gjerne skulle sett mer av – enten det er i The Office, Extras eller Derek. Han ja. Stephen Merchant heter han. Vel, nå har han – omsider, vil mange mene – fått sin egen tv-serie. Den heter Hello Ladies, og premisset er at hovedkarakteren Stuart er på damejakt, men at han konsekvent sikter for høyt. Damene han ser seg ut tilhører ganske enkelt en annen liga enn den Stuart spiller i. Da hjelper det ikke Stuart at vennen Kives (Kevin Weisman), som sitter i rullestol med de begrensninger det medfører, har mer hell med damene enn ham. 1. sesong hadde premiere 30. september: Spesialvisning av de første episodene av Hello Ladies på Folketeateret torsdag 24.oktober kl.21.00. I samarbeid med The Oslo Comedy Festival.

eaSTBOund & dOWn Finnes det en verre skjebne enn å peake som 19-åring? Enn å måtte måle seg mot sitt eget 19-årige jeg resten av sitt liv – og å falle pladask under vekten av sammenligningen? Det er Kenny Rogers sin skjebne. Som 19-åring hadde han baseballigaens hardeste pitch og levde the high life. Men snart ble kastearmen svakere og svakere. Før den fislet helt vekk. Dette er forsynet til Kenny Rogers. En ufyselig fyr som fremdeles insisterer på sitt eget oppblåste ego, men hvis stadige kollisjoner med virkeligheten minner ham på at han ikke lenger har noe som helst å fare med. I sesong fire er den kognitive dissonansen total: Nå jobber han med sin egen selvbiografi, et verk han forutsetter at menneskeheten skriker etter: «The Kenny Powers Saga». 4. sesong hadde premiere 30. september.

THe Wire Så mye er skrevet om The Wire, at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Men for å ta det som gjerne er oppsummeringen: Dette er verdens beste tv-serie. Noensinne. Det er tv-serien som utvisket mellom highbrow og lowbrow; mellom verdenslitteratur og film; mellom MTV og Shakespeare. Alle elsket The Wire, og det evinnelige ropet om Den nye, store amerikanske romanen forstummet. Alt sammen takket være David Simon og fem sesonger der et bankerott USA – moralsk, sosiologisk, økonomisk og politisk – diagnostiseres og eksponeres i all sin velde og vilkårlighet. Pensum for alle som vil forstå USA. Alle sesonger (1-5) er tilgjengelig

Slik får du HBO: Gå inn på hbonordic.com Velg abonnement // Tast inn dine betalingsopplysninger

hbonordic.com

10/2013

69


FILM 2 GUNS Regi: Baltasar Kormákur Med: Mark Wahlberg, Denzel Washington, Paula Patton, James Marsden, Bill Paxton, Edward James Olmos Forviklingsaction. TO FREELANCEKRIMINELLE med kallenavnene Stig og Bobby har jobbet sammen i lang tid. De har blitt så gode venner som voldelige alt-mulig-kriminelle kan bli. Etter at en mexicansk narkobaron nekter å gi dem den kokainen som skulle være betaling for noen amerikanske pass, blir de to stoppet ved grensen mellom Mexico og USA. Hvordan visste grensevaktene om kokainen de skulle hatt? Jo, Bobby er undercover for DEA eller Drug Enforcement Administration. Dette vet ikke Stig. Men han er ikke bedre selv. Stig er undercover for ONI eller Office of Naval Intelligens i den amerikanske hæren. Dette vet ikke Bobby. De to blir fortalt av sine respektive overordnede at de skal rane en liten bank for noen millioner. Det viser seg å være mye mer i den banken, CIA-penger. Plutselig er de midt i en krig mellom DEA, ONI, CIA og et mexicansk narkotikakartell.

Og alle vil naturligvis drepe dem ekstra hardt. Stig og Bobby er undercoveragentenes Murtaugh og Riggs fra Lethal Weapon. En rolig og forsiktig svart politimann og en munnrapp hvit politimann. Men denne gangen må de hamle opp med en intrikat labyrint av hemmelige institusjoner, løgn og dobbeltagenter på nivå med dem i den kalde krigen, portrettert i filmen Muldvarpen fra 2011. Det er like mange slåsskamper og skuddvekslinger, som det er CIA agenter som liker å leke russisk rulett med kneskålen din. Filmen er dialogtung. De småkranglete samtalene mellom hovedpersonene er morsom både i skuddvekslinger og på kafeen. Det gode samspillet deres løfter begges prestasjoner. Det understreker også deres situasjon som motvillige partnere. Handlingen er latterlig og troverdigheten skranter, mens de amerikanske institusjonene DEA, CIA og ONI havner i forfriskende dårlig lys. Men vet du hva? Det er deilig å kunne gi blaffen i alt og bare fortape seg i et voldssirkus uten hemninger. Siren Løkaas Premiere 25. oktober

WE’RE THE MILLERS Regi: Rawson Marshall Thurber Med: Jennifer Aniston, Jason Sudeikis, Emma Roberts, Molly C. Quinn, Ed Helms, Nick Offerman Vi er kjedelige. DAVID CLARK (Jason Sudeikis) livnærer seg som doplanger. Helt til han en dag blir banket opp og ranet. Narkokongen Brad Gurdlinger (Ed Helms) er ikke fornøyd med Davids unnskyldninger om at det ikke er hans skyld, og krever at han gjør opp for seg på en redelig måte. David må derfor dra tur-retur Mexico for å smugle 1500 kilo marihuana inn i de forente stater. Rose O’Reilly (Jennifer Aniston), Casey Mathis (Emma Roberts) og Kenny Rossmore (Will Poulter) blir også med på turen. Utkledd som en jovial familie i bobil håper de å krysse grensen uten større problemer. We’re the Millers er en film med mange feil. Det er en roadtrip-komedie der du sjelden koser deg. Ikke en gang når vakre bilder av mexicanske slettelandskap vises på skjermen greier man å slappe av, siden det skytes forferdelig popmusikk ut av høyttalerne og inn i publikums ører. Humoren er på sin side like horribel. Den

presenteres av fire usympatiske, flate karakterer, hvorav det meste som skrikes handler om penis eller oppleves som «på kornet i 2009». «Jeg har ikke lyst til å høre den triste historien din», sier David til Casey på et tidspunkt tidlig i filmen, «Jeg leide Precious for åtte måneder siden og har enda ikke sett den». Enda verre er de påtatt sentimentale scenene i filmen, der de usympatiske karakterene skaper relasjoner til hverandre og publikum. Eksempelvis forelsker David og Rose seg i hverandre. Det gir ingen mening, men i Hollywood er det søtt om de likevel gjør det. Det er også viktig med nakenhet, og om du trenger enda en billig grunn for å dra på kino kan det informeres om at Jennifer Aniston, som i 2013 har fått den ærverdige tittelen MILF, stripper midtveis i filmen. Manusforfatterne forsøker hardt å være kontroversielle og provoserende. Dessverre blir det med forsøket. We’re the Millers kunne lett fått navnet Hangover 4, og om du er en av de som digger The Wolfpack’s crazy påfunn kan det være at du liker denne også. Martin T. Johannessen Premiere 20. september

4

MONICA Z Regi: Per Fly Med: Edda Magnason, Sverrir Gudnason, Kjell Bergqvist, Cecilia Ljung, Randy Ingram, Vera Vitali Inte sjuk, bara svensk. AMERIKA PÅ 50-TALLET: Den svenske jazz-sangerinnen Monica Zetterlund skal opptre på en klubb i Manhattan. Spent tripper hun opp på scenen, bare for å bli buet ned igjen. Hvite kvinner synger ikke i band med svarte menn, hviskes det i publikum. Noen timer senere setter hun seg skuffet ned i baren. Der treffer hun sitt store idol, Ella Fitzgerald. «Hva vet vel du om New Orleans?», sier Ella. «Du er ikke ekte. Syng om den verden du vet om.» Dermed drar Zetterlund tilbake til Sverige, og begynner å synge jazz på svensk. På kort tid snus livet opp ned. I Monica Z portretter skuespiller Edda Magnason livet til en av Sveriges mest anerkjente artister, Monica Zetterlund. Filmen, som er bygd opp på samme måte som Ray og Walk the Line (og lignende filmer om store artister), gjenforteller svenskens vei til

5

toppen og problemene drømmen medfører. Og liksom Ray og Walk the Line har å takke Jamie Foxx og Joaquin Phoenix for sin status i dag, vil Monica Z ha Magnason å takke for sin. En musikers liv har mange typiske trekk og den tradisjonelle filmen vil alltid gripe tak i de mest dramatiske. I Monica Z’s tilfelle: et polarisert forhold til sine nærmeste, mye press fra media og mye alkohol. Å unngå forutsigbarhet er bortimot umulig, men med Magnason som protagonist spiller ikke det noen rolle. Monica Z føles unik på grunn av henne. Og selv om Magnason stjeler showet, gjør det heller ingenting at skuespillerprestasjonene ellers i filmen er jevnt over gode. Regissør Per Fly har gjort en meget god jobb med å dirigere sine undersåtter, og Monica Z oppleves som et autentisk bilde på kunst- og jazzmiljøet i Sverige på sekstitallet. Foto og mise en scène er også av ypperste kvalitet og danser harmonisk på lag med den vakre musikken, for anledning framført av ingen ringere enn Edda Magnason. Martin T. Johannessen Premiere 20. september

2

70

10/2013


FILM

FLY Regi: Klay Hall Med: John Cleese, Teri Hatcher, Val Kilmer, Julia Louis-Dreyfus, Brad Garrett, Dane Cook, Anthony Edwards Hjelp, vi flyr! DUSTY CROPHOPPER ER et hyggelig lite fly med store drømmer og høydeskrekk. Han er oppdratt til å spraye gjødsel over store åkre, men Dusty vil heller være racerfly og kvalifisere seg til den største flykonkurransen i hele verden, et heseblesende og farlig race over alle verdens kontinenter. Med boken Racing for Dummies i hånden (vingen?) klarer Dusty å kvalifisere seg. Nå må han møte verdens beste racere. De ler og

2

mobber ham for å være en enkel bondetamp, men dette flyet gir seg ikke så lett. Fly (originaltittel: Planes) følger i fotsporene til filmene Biler og Biler 2. Akkurat som i Biler 2, snakker karakterene gebrokne versjoner av engelsk. Taktisk bruk av etnisk stereotypi gjør dem av og til litt morsomme: «I’m not crying, I’m british!». Men uansett hvor fort og høyt de små flyene svever, slipper de ikke unna dragsuget bilfilmene før dem etterlot. Det er ingenting nytt å finne. Ja, det virker som skaperne har tatt til takke med å imitere Biler og Biler 2. Animasjon, handling og dialog er nærmest identisk, men humoren er meget platt og ikke siktet på de over barnehagealder.

HOKUS POKUS ALBERT ÅBERG Regi: Torill Kove Med: Henrik Forsbak Langfeldt, Kim Haugen, Fredrik Frafjord, Linnea Aksnes-Pehrson, Hallvard Lydvo, Inger Teien DET ER ALLTID en nervepirrende øvelse å nærme seg kinosetet for å finne ut om et elsket kildemateriale er godt forvaltet. Vi kan bli møtt med alt fra adaptasjonsteft på høyde med No Country for Old Men, til en forglemmelse av at det fantes kildemateriale i det hele tatt, á la World War Z. Den første langfilmen om barndomsberikeren Albert Åbert, brakt til lerretet av Torill Kove, er heldigvis nærmest førstnevnte. Albert ønsker seg en hund, men pappa mener han er for liten for ansvaret. Albert syns ikke det gir mening at han er for liten selv når han blir eldre, og begynner å vurdere andre anskaffelsesmetoder. En dag møter han en trollmann. Kanskje magi er veien å gå? For det første må det sies om stemmecastingen at den, eh … stemmer! Kove & co har lett seg frem til Henrik Forsbak Langfeldt, som virkelig har Alberts stemme, og til Kim Haugen, som har pappas stemme, og så videre. Det er så en senker skuldrene hver gang en ny karakter (Viktor, Milla, Skybert) kommer til orde, et slags «puh. Det stemmer også»utpust. Unge hr. Langfeldt har også stemmen til Skybert, og han leverer en nyansering av Alberts stemme som fungerer godt for den gjennomsiktige vennen. Hallvard Lydvo bekler

6

Dette er altså en film for de aller minste. Akrobatikken er heseblesende, i vakre og klare farger. De tar i bruk noen av de mest vidunderlige omgivelsene verden har å by på. Dustys høydeskrekk gjør at han må fly nært bakken. Dermed får vi se eldgamle kloster i Nepal, Himalayas høyeste topper, isfjell i stormfulle hav og knusktørr ørken. Men dette hjelper ikke stort. Omgivelsene suppleres konstant med dialog bestående av gørrkjedelig humor som forgjeves prøver å imitere grinebiterne på balkongen i The Muppet Show: «Can you help me set up a website? Does the giga bite? Not if you pet him nicely». Siren Løkaas Premiere 18. oktober

Trollmannen med besnærende tonefall, passe rusten røst og en viktig bestefar-ete inderlighet som gjør det enkelt å relatere seg til Alberts fascinasjon. I Hokus Pokus Albert Åberg er utsnittene fargerike og streken enkel. Stilen er ivaretatt fra bøkene, og forsiktig videreutviklet. Detaljrikdommen er stor, det samme er lekenheten. Manuset av Hans Åke Gabrielsson og Tora Berg skildrer barndommens moralske kvaler med stor innsikt, og illustrerer godt hvordan små problemer kan fremstå monstrøse og uløselige for et barn. Mens de minste føler på Alberts problemer og undringer – som når sine høydepunkter i ei catchy, opposisjonell låt av Timbuktu og ei regnværsperle av Ane Brun – får de største en fin påminnelse om hvordan de minste fungerer: For et lite menneske som ikke har huslånsavdrag eller samlivsbrudd å sammenligne med, kan det å ha lånt pappas kikkert fra den øverste hylla uten å spørre om lov, bli en kolossalt tyngende affære. Hokus Pokus Albert Åberg, som klokker inn på prisverdig nøkterne 72 minutter, har under Torill Koves regi blitt en sjarmerende, berikende og visuelt betagende film om den lille «skal bare»-gutten som har fått plass i høytlesningen på sengekanter i 29 land siden den første boka. Nå kan Albert innta kinosalene også – med stort og hevet hode. Martin Øsmundset Premiere 13. september

MuHaMMad ali’s Greatest FiGHt Boksing er viktig, men denne filmen handler om noe enda viktigere: Muhammad Ali sin runde i ringen mot … amerikanske myndigheter. Den kampen begynte da Ali nektet å tjenestegjøre i Vietnam. Hva hadde han vel der å bestille? Og dessuten, som han sa: «No Vietnamese ever called me a ‘nigger’». Bakteppet er 68-eropprøret og borgerrettighetskampen i USA, og filmen inngår etter hvert i en velkjent og kvalitetssikker sjanger: HBO-biotopicen (You Don’t Know Jack, Frost/Nixon, Phil Spector). Filmen Muhammad Ali’s Greatest Fight har premiere 5. oktober.

Clear History Tenk deg Curb Your Enthusiasm blåst opp til en helaftens film. Vi følger Nathan Flomm (Larry David), en markedssjef i et nystartet selskap som produserer elektriske biler. Etter en tåpelig krangel med sjefen (Jon Hamm), velger Nathan, som har en solid eierandel i firmaet, å selge seg ut. Rett etterpå begynner selvfølgelig selskapet å tjene drøssevis med penger, og Nathan opplever å bli omtalt som USAs dummeste mann. Den offentlige ydmykelsen er veritabel. Ti år senere har han endret navn og flyttet til en liten øy utenfor Massachusetts. Alt forløper forholdsvis greit inntil fortiden innhenter ham … Filmen Clear History er tilgjengelig nå.

BurninG BusH Burning Bush er en miniserie i tre deler skapt for HBO av den anerkjente polske regissøren Agnieszka Holland. Miniserien er basert på virkelige hendelser, og skildrer den dramatiske historien til historiestudenten Jan Palach fra Praha, som valgte å sette fyr på seg selv i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia. Hendelsen har slik en fersk parallell i den arabiske våren, som startet da en ung grønnsakselger, Mohamed Bouazizi, i 2010 satte fyr på seg selv, og senere døde av skadene. Serien ble nylig valgt ut som Tsjekkias Oscar-bidrag. Miniserien Burning Bush er tilgjengelig nå.

slik Får du HBo: Gå inn på hbonordic.com Velg abonnement // Tast inn dine betalingsopplysninger

hbonordic.com

10/2013

71


FILM

Erik Poppes A Thousand Times Good Night har vokst ut av frustrasjon over krigføring, Paris Hilton og foreldremøter. TEKST MARTIN ØSMUNDSET FOTO PARADOX/EUFORIA I EI TAMT BELYST KANTINE på Løkka får vi audiens og kaffekopp med Erik Poppe, mannen vi kjenner som regissøren av Oslo-trilogien Schpaa (1998), Hawaii, Oslo (2004) og DeUsynlige (2008). Hans fjerde film, A Thousand Times Good Night er riktignok en internasjonal storproduksjon (sett med norske øyne) med stjerner som Juliette Binoche og Nikolaj Coster-Waldau, men den er på samme tid personlig på grensen til det selvbiografiske. Filmen omhandler krigsfotografen Rebecca, som slites mellom jobb og hjem når ektemannen setter foten ned for livet i krigssonen. Kjent grunn for Poppe, som på åttitallet var fotograf i konfliktområder. For noen år siden sluttet han med reklame og musikkvideo over natta og returnerte til konfliktområdene – nå med familie i heimen. – Det er jo spillefilm som tar åtti prosent av tiden min, og det er det folk forventer at jeg skal gjøre, så utenlandsturene er sånn jeg gjør fordi jeg føler jeg må gjøre det. Det som jeg føler jeg ikke skal profileres på eller gjenkjennes på. Nå kommer jo det opp til overflaten, menneh … fram til nå, så har det vært et slags sånn frirom å være i. Hvor mye Erik Poppe er det i Rebecca? – Gannn…ske mye. Men filmen er jo ikke selvbiografisk i den forstand at jeg har skrevet historien om mitt liv og hva jeg opplevde der, og hva som skjedde da og da sa hun det og da sa han det … Det er det ikke, jeg er jo liksom … ville ikke ta en Knausgård. – Men jeg tok utgangspunkt i episoder jeg har opplevd, noen få jeg opplevde på

1

72

10/2013

80-tallet og mest det jeg har opplevd de siste seks-sju årene ute, og så har jeg diktet på det sammen med Harald Rosenløw Eeg. Det er en utfordring å se for seg at den tilbakelente familiefaren som sitter foran oss, iført Skandinavias kanskje mildeste oppsyn, har beinet rundt i krigsområder og filmet uhyrligheter. Poppe er imidlertid rask med å avdramatisere risikoen en tar som fotograf. – Det ække vanskelig å overleve der ute, egentlig. Den risikoen kan du klare å eliminere så mye atteh … den finnes, men den er betydelig mindre enn folk tror. DE VIRKELIGE UTFORDRINGENE – og det som er blitt filmens kjerne – venter i enden av returbilletten, mener han: – Det vanskeligste er å komme hjem og overleve her hjemme; det folk er opptatt av, det folk skriver om, det folk bryr seg om, det de diskuterer, og nå, når jeg har fått barn, eh … så er det vanskelig å komme hjem og dra rett på et foreldremøte dagen etter. Tilsynelatende uanfektet, men med stadige små tenkepauser, beretter Poppe om det som ledet opp til foreldremøtet han tenker på. Han befant seg i Øst-Kongo, nærmere bestemt i byen Goma, hvor han oppholdt seg da general Nkundas styrker inntok byen. – Du løper ut og du filmer, ikke sant, og du kjemper i 24 timer for å få det ut og alt – verden kollapser – mennesker løper for sitt bare liv vekk, lissom … Unger forsvinner fra voksne og, eh … det er liksom det totale sånn … det er sånn … helvetes sted på jord å være. Poppes dokumentasjon av massakrene ble etter hvert nest største nyhet hos de største medieaktørene. Hva som toppet? – Den samme natta som Goma falt, gikk

Paris Hilton ut av en bil i Los Angeles uten truse, og man så rett inn i hele … og det kom på nyhetene, og det kom på – big time! – og det toppet selv BBC, og overalt toppet det. Ingen kunne la være å skrive om det. FRUSTRASJONEN VAR STOR for Poppe, som «vasset i døde mennesker» i krigen han beskriver som «det mest alvorlige overgrepet i vår tid», mens det haglet med oppfølgingssaker om frk. Hilton og undertøyets fravær. – Og etter et par uker, så bare forsvant Kongo fra nyhetene. Da blir man jo sinna. Og så tenker man: «Har det noen verdi? Har det noen nytte? Er det noen vits i å gjøre dette her?» Men det trivielle er ikke forbeholdt hotellarvinger i Hollywood. Det lever også i og blant oss. Poppe-pannen folder seg over oppgitte øyebryn. Han vil si noe om kontrasten mellom Øst-Kongo og foreldremøtets kompakte harme over dårlig arbeid med et dekke på skoleplassen. – Å overleve det, det er det vanskeligste, asså. Å-å eksplodere, det er … og jeg har jo ikke klart meg heller, noen ganger så har jeg liksom virkelig, eh … Han slår ut med armene på en måte som får oss til å forstå at et foreldremøte med Erik Poppe på tredje rad ikke nødvendigvis er ensbetydende med topp stemning. POPPE POENGTERER at utenlandspendlingen hans ofte er anstrengende for familien hjemme, og at han er inne i en fase nå hvor han må «holde litt opp med det». – Når barna begynner å bli så store at de virkelig skjønner hvor du er og det ikke lenger holder å si at det ikke er så farlig – selv om det ikke er farlig – men de projiserer jo bilder og ting de ser for seg og blir redde for deg.

Da får man selvfølgelig et mye større trykk og et ansvar for å ta stilling til det. Barna i filmen er i stor grad basert på Poppes egne avkom. – Så tett opptil at når den eldste datteren min så filmen for en tre-fire uker siden, så gjenkjente hun kranglene og situasjonene, så en del ting er liksom helt inne. Andre ting er derimot mindre inne. For eksempel er filmens Poppe gjort til en kvinne. – Jeg syns at tematikken kommer tydeligere fram når det er en kvinne som reiser fra barna sine, ut i verden. En mann kan gjøre det. Menn skal ut og tjene penger til livets opphold og fø sin familie, liksom. Ved at vi har en kvinne, så var det mye lettere å få øye på det som jeg syntes filmen skulle handle om, da. Som er mitt dilemma den dag i dag. VI SPØR OM BINOCHE var førstevalget til hovedrollen, hvorpå Poppe svarer både ja og nei. Opprinnelig var Tusen ganger god natt planlagt å være en helnorsk produksjon, og en norsk skuespillerinne var lovet rollen som Rebecca, men finansieringen sviktet og potensielle investorer lovet feitere pengesekk om Poppe bare castet filmen opp. Når filmen først ble engelskspråklig, var Binoche et naturlig førstevalg. – Hun er for meg en av de to-tre fremste. Og så har hun viet mye av livet sitt til en organisasjon som heter Reporters Without Borders. Søsteren hennes er fotograf, hun engasjerer seg, hun er liksom … og så er hun et maktmenneske. Hun er kåret til Frankrikes tredje mektigste person. – Hun har en integritet som gjør at når hun gjør rollen, så vil i hvert fall enhver franskmann tro på hennes engasjement, at dette er historien hun vil løfte frem. Hadde jeg jobbet med en eller annen … amerikansk stjerne, ikke sant, så hadde det bare blitt på liksom. «Tusen ganger god natt» har kinopremiere 18. oktober.


«A piston- And heart-pumping triumph»

«An inspirAtionAl Film magnificent»

HHHHH

HHHHH

total film

GQ

«rush wins big, delivering the most exciting F1 FootAge creAted For Film»

HHHH empire

Delta i konkurranse på www.rushfilmen.no

vinn kvalitetsur fra TAG Heuer formula 1-serie (Verdi kr. 11.490,-)

official partner of rush movie

Rush annonse Natt & Dag.indd 1

FRA DEN OSCAR®-VINNEDE REGISSØREN

RON HOWARD

På kino 4. oktober www.rushfilmen.no

10/2013

25.09.13 10:22

73


FILM

Vi ville snakke med Baltasar Kormákur om kinoaktuelle 2 Guns – og fikk det tidvis til. TEKST MARTIN ØSMUNDSET FOTO PRESSE DET ER APRIL måned. På instinkt har vi kneppet en ekstra skjorteknapp på vei inn dørene til Hotel Continental. Vi skal tross alt møte en ruvende og anerkjent filmskaper. Men da vi presenterer oss for den islandske filmskaperen, forstår vi at vi kunne spart oss for innsatsen: – Night and day!? Ansiktet til Baltasár Kormakur lyser opp og munner ut i en ivrig utlegning om et NATT&DAG-nachspiel i Bergen i 2001, og han sier «these giant bags of popcorn» med samme følelsesladde ettertrykkelighet som en skuespillerinne i et 30-tallsdrama kunne sagt «the land of milk and honey». Vi liker ham umiddelbart. Etter hvert ser vi oss dessverre nødt til å trekke ham ut av nostalgien og inn i nåtiden, nærmere bestemt til tegneserieadapsjonen 2 Guns med Mark Wahlberg og Denzel Washington, en buddycop-blockbuster basert på tegneserien med samme navn. Den handler om to undercover-politifolk, der ingen vet at den andre er det samme – undercover. – Jeg bare elsket lekenheten. For meg er dette Hollywood på sitt beste, det de virkelig er gode på – når de gjør det riktig. Det handlet om å finne en viss lekenhet, men samtidig en kulhet, og jeg fikk gjøre det i en skikkelig overdrevet stil, så jeg tenkte: «Jeg kommer til å ha det gøy med dette».

1

«

– Og det er klart, muligheten til å jobbe med talent på dette nivået var fristende. Denzel var ikke med da jeg kom på banen, det var jeg som ønsket meg ham. Mark skulle egentlig spille Denzel sin rolle, men jeg sa «du burde spille denne fyren», og det er han glad for nå, for den fyren er veldig morsom. – De hadde det moro og de, eh… de improviserte mye. Hvor mye sånn replikktøys tillater du, vanligvis? – Jeg gjør det når det er riktig for filmen. Jeg respekterer ikke manusene noe særlig, fordi – hehe – jeg skriver dem, og jeg bryr meg ikke om hva jeg skrev. Det er bare et skjelett å jobbe fra. – Noen tror at ordene deres er hellige, så jeg får ikke alltid gitt skuespillerne mine frihet til å leke, men hvis det åpner seg en … altså, flesteparten av de beste replikkene er improviserte, fordi … Kormákur knipser som en radioresepsjonist og leverer en setning som best gjengis i sin opprinnelige språkdrakt: – … they come true! They – they – they don’t have this stickyness of funny writing, because when it comes right, it just PHOOM! It’s just totally correct. Han tenker særlig på en minneverdig PHOOM! fra Contraband, hans første film med hr. Wahlberg. – Mark sa noe sånt som … jeg husker ikke helt replikken nå, men det var noe sånt som «can I get some Panamanian dog shit to

En del filmer, som The Dark Knight og de der, har begynt å ta seg selv altfor seriøst.

wrap in my wife’s cunt?»så , og det er sånn … det er så over-the-top og så vilt at første gangen vi viste filmen, var det den replikken som bare BOOM! Det tok helt av i kinosalen, fordi det ikke var skrevet. Han sa det i kampens hete, ikke sant, og han sier noen virkelig bra greier i 2 Guns også. DETTE ER ALTSÅ samme mann som i vår ga oss den gripende overlevelsesberetningen Dypet på et latterlig lavt budsjett, og før noen får sagt «elefant i rommet», er Kormákur på banen med et tilsvar: – Jeg elsker å gjøre filmer som Dypet. Jeg har gjort alvorlige arbeider, Jar City er også ganske … men jeg har også laget komedier i statene, og litt «arty» er de jo, vi snakker ikke folk som slenger igjen dører og har affærer, men de er morsomme, som 101 Reykjavik (debutfilmen, journ. anm.), og jeg nyter å underholde folk også. – Jeg har ingen «why are you selling out?»-problemer. Nei! Jeg har det bare moro, jeg bare gjør min greie. Jeg elsker å lage den typen filmer og jeg elsker å se dem. Og jeg elsker … HAN LENER SEG brått frem med et blikk som sier «dette må vi snakke om»: – Jeg føler at en del av de filmene, som The Dark Knight og de der, har begynt å ta seg selv altfor seriøst, jeg mener … det er en fyr i en kappe, og han er liksom sint, og … jeg burde jo ikke fortelle deg dette, fordi jeg prøver å jobbe med ham2, men det er litt sånn … må han være så seriøs? Til og med Bond har mistet litt av humoren sin. Det er kanskje tida vi lever i, men jeg mener – hvem er det som kommer til å ta de greiene der på alvor uansett? Dette skjedde jo ikke på ordentlig, ikke sant? For en som ikke respekterer reglene … er det litt vrient å jobbe i Hollywood? – Ikke i det hele tatt! Nei. Jeg vil ikke si at jeg ikke respekterer dem, heller at de ikke tynger meg. Det betyr ikke noe hva folk forteller meg om film. Jeg kommer til å se på

det gjennom mitt øye uansett, og … det er så altfor lett å bli en «følger». – Folk er som skip, ikke sant? Du ser liksom et som følger det andre, og … og du ser det også i samtale. Du kjenner sikkert til det fra dine egne venner, at én begynner sånn «hva syns du om filmen?» og alle prøver liksom å få meningene sine til å passe sammen, ikke sant? IGJEN LENER KORMÁKUR seg frem og får dette innbitte «dette må vi snakke om»blikket. – Dette er greia: I filmindustrien er det mye fordommer og «du kan bare gjøre dette» og «du selger deg hvis du reiser til Hollywood». Du kan ikke gjøre en remake, du kan ikke zoome, du kan ikke bruke flashbacks eller voiceover … og alt er bullshit! Alt er crap! Det betyr ingenting hvor det kommer fra, hvis det er bra. Det er det eneste som teller. (Her forsvinner Kormákur inn i en ny stream of consiousness, som vi ikke har spalteplass til å gjengi i sin helhet. Vi kan imidlertid røpe at han navigerer fra Beatles og Stones via Manchester United til Ondskapens Hotell og musikalen Hair, med det samlende budskap at en bør unngå forutinntattheten og ha sunne samtaler om film, uten tøvete generaliseringer, da det alltid finnes unntak.) Menneh … ja. Vi hører forfatter Steven Grant jobber på en oppfølger til 2 Guns? – Å jaså? Haha, det ante jeg ikke! Hvis du blir spurt, kaster du deg på flyet for å regissere … eh, 2 Guns 2? – 3 Guns, kanskje? Jo da, jeg måtte nok, eh… det har vært snakket om, men for meg er ikke den samtalen ekte før filmen er ute. Det er bare hvis filmen blir en hit at den samtalen fortsetter. Og du veit: «It’s not my first barbecue», som de sier. 2 Guns har kinopremiere 25. oktober. www.2guns.net

1. Replikken Kormákur tenker på, er følgende Wahlberg-perle: «Your wife asked me to pick up some Panamanian dog shit to eat and rub in her cunt, but I ran out of time.» 2. Christian Bale var ønsket til Kormákurs klatrekatastrofefilm Everest da intervjuet ble gjort i april. Ifølge Hollywood Reporter er han nå erstattet av Jason Clarke (Zero Dark Thirty, White House Down). 74

10/2013


Høstens heftigste kulturhappening: Wagners «Den flygende hollender» VASILY PETRENKO dirigent OSLO FILHARMONISKE ORKESTER OG KOR fredag 25. og søndag 27. oktober

NE

FOTO: PETENKO, PETER ADAMIK_MALERI AV GEORG GRIE

G WA R2 00 ÅR Juha Uusitalo (Hollenderen) Orla Boylan (Senta) Stanislav Shvets (Daland) Steve Davislim (Erik) Ann-Beth Solvang (Mary) Brenden Gunnell (Styrmannen) Oslo Filharmoniske Kor Øystein Fevang kordirigent Den norske Studentersangforening Carl Høgset kordirigent Fredag 25. oktober ’Oslo Konserthus kl. 19.30 (Bak notene konsertintroduksjon kl. 19.00) Søndag 27. oktober ’Oslo Konserthus kl. 17.00 (Bak notene konsertintroduksjon kl. 16.30)

Billetter www.oslofilharmonien.no Billettservice.no, telefon 81533133 Oslo Konserthus, Johan Svendsens plass, t. 23113111 / Oslo-Filharmoniens salgskontor, t. 23116060, salgskontor@oslofilharmonien.no Priser Den flyvende hollender kr 550 - 200 / honnør kr 430 - 200 / student kr 275 - 200 / barn kr 100

WWW.OSLOFILHARMONIEN.NO


TV

TV2 Zebras nye kampanje er en overgjennomsnittlig vellykket vits fra en kapitalismekritisk sci-fi-satire fra 70-tallet. TEKST AKSEL KIELLAND ILLUSTRASJON ANETTE MOI DET ER EN viss fare for at månedens tv-spalte vil fremstå som en smule ekskluderende for mennesker som er bosatt i byer som av en eller annen grunn har valgt å ikke selge byrommet til Clear Channel, men det får heller bare være. I skrivende stund er nemlig Oslo sentrum tapetsert med reklame for høstens norske tv-satsninger, og det er neppe noen overdrivelse å si at norske tv-kanaler aldri har brukt mer penger på å reklamere for å tjene penger på reklame enn de gjør akkurat nå: Hvis man så mye som tenker på å benytte seg av kollektivtransporttilbudet her i byen stirres man i senk av mer eller mindre profilerte personligheter fra TV2, TV3 og TVNorges høstsatsninger. Og slik som ofte er tilfelle når reklamen når et visst omfang og desperasjonsnivå, er enkelte av disse plakatene ganske så underlige. Dette gjelder ikke minst reklameplakatene for TV2 Zebra. Over hele Oslo finner man nå svarte plakater med gul og hvit tekst som proklamerer at «IKVELD SKAL VI IKKE DANSE», «IKVELD SJEKKER VI IKKE INN PÅ PARADISE», «IKVELD SKAL VI IKKE PÅ 4-STJERNERS MIDDAG», «IKVELD SKAL VI IKKE FINNE NORGES NYE TOP MODEL», «IKVELD SKAL VI IKKE BAKE» og så videre. Enkelte av plakatene har informasjon om hva TV2 Zebra faktisk skal vise i liten skrift nederst i høyre hjørne, men dette gjelder langt ifra alle, og for den tilfeldig forbi-

1

76

10/2013

passerende er det uansett informasjonen om hva kanalen ikke skal vise som fester seg. TV2 Zebras budskap er altså at de er et godt alternativ for deg som ønsker å se på tv, men ikke ønsker å se disse mye omtalte programmene det alluderes til. TV2 har gjort sin research, de har analysert kanalens publikum, og de har kommet fram til at det hovedsakelig består av folk som er villige til å se absolutt hva faen som helst, og at de dermed vinner mer på å reklamere for hva de ikke skal vise enn hva de faktisk har planer om å sende. Det finnes mange der ute som hater Skal vi danse?, Paradise Hotel og 4-stjerners middag, men man skal lete lenge for å finne et menneske som har et anstrengt forhold til alle andre programmer enn disse. Dermed har TV2 Zebra blitt den første norske tv-kanalen som er helt oppriktig med hensyn til hva den driver med: Verken kanalen eller dens publikum har noen illusjoner om at det som sendes på TV2 Zebra er særlig viktig eller bra, men den er nå engang der, og det er publikum også og, ja … hvorfor ikke, liksom? For det finnes som kjent en hel haug med mennesker der ute som ganske enkelt liker å sitte foran en tv og se levende bilder flimre over skjermen. Årsaken til at tv-kritikken langt oftere synes å stå i et misforhold til den folkelige smaken enn hva som er tilfelle med annen kritikk, er at kvalitet egentlig ikke er så viktig når man skal se på tv. Det vil si – det enkelte programs kvalitet er ikke så viktig; det

sentrale er underholdningsverdien av det samlede antallet kanaler man har å hoppe mellom. Det er derfor man snakker om å «se på tv», og ikke se på Breaking Bad, se på Trygdekontoret eller se på Paradise Hotel. Kvantitet er også en kvalitet; det er helt legitimt. MEN DET ER sjeldent et vakkert syn når kommersielle aktører hvis kundegruppe hovedsakelig består av uentusiastiske vanedyr lar slørene falle og åpenbarer den foraktfulle overbærenhet de føler overfor menneskene de tjener sine millioner på. På TV2 Zebras plakater står det «VI VISER ET ELLER ANNET ANNET!», det står «HVA ANNET SKAL DU GJØRE, LIKSOM?», det står «HVA DA, SKAL DU IKKE SE PÅ TV, DA ELLER?» – «SERIØST, HVA ANNET SKAL DU LIKSOM TA DEG TIL?» – «HAR DU SETT HVA SLAGS LIV DU LEVER, ELLER?» – «HAHAHAHA! ‘PIRATE BAY’, DU LIKSOM!» – «HVIS DU KUNNE BRUKE DÉT HADDE VI ALDRI HATT DENNE SAMTALEN!» – «DU ER HELDIG AT VI GIDDER Å FINNE FRAM SERIER TIL DEG I DET HELE TATT, DU!» – «SERIØST, DU BURDE RINGE OSS HVER DAG OG SI TAKK!» – «‘TUSEN TAKK, TV2 ZEBRA’, BURDE DU SI, ‘FOR AT DERE ER DET ENESTE LYSPUNKTET I DETTE

«

JÆVLA ROTTELIVET MITT! JEG VET ÆRLIG TALT IKKE HVA JEG SKULLE GJORT UTEN DERE’! ET ELLER ANNET SÅNT! OG LEGG LITT FØLELSER I DET! OG IKKE BYTT KANAL I REKLAMEPAUSEN, VI SKAL FAKTISK LEVE AV DETTE HER!». TV2 Zebras nye kampanje er en over gjennomsnittlig vellykket vits fra en kapitalismekritisk sci-fi-satire fra 70-tallet. Virkeligheten overgår sjelden fiksjonen, men i dette tilfellet gjorde den i det minste forsøk. Og det er jo ikke virkelighetens feil at den har så dårlig sans for ironi og struktur og ikke eier skam i livet.

TOPP 3: DE TRE HETESTE TV-KANALENE AKKURAT NÅ:

1 2 1 3 1 1

Ikke TV2 Zebra.

Ikke TV2 Zebra.

Ikke TV2 Zebra.

Verken kanalen eller dens publikum har noen illusjoner om at det som sendes på TV2 Zebra er særlig viktig eller bra.


SPILL

Husk: Det er ikkje sikkert at spelet har dårleg etikk sjølv om karakterane i spelet har det. DUCKTALES: THE QUEST for Gold (MS DOS, 1990) og Grand Theft Auto V (PS3, Xbox360, 2013) har aksjemarknads- og flysimulasjonsdelane til felles, men GTA V liknar i grunn meir på DuckTales (NES, 1989). Begge er nemleg ultravaldelege og har tilsynelatande låge nivå av moralsk fiber. Eg mins det herrens år 1991 eller 1992, då eg hadde fått leigd meg ein Nintendo Entertainment System-konsoll på Vest Trade Video AS. DuckTales hadde eg òg fått leigd, men eg kunne ikkje finne ut korleis eg skulle få Onkel Skrue til å stikke fram stokken, denne spretne saken som han kunne spidde sine

1

fiendar med ved å legge heile kroppsvekta i oppgåva. Tung var han nok, for han plyndra land og strand – Amazonas, Afrika, Himalaya, Månen – for diamantar og alskens edle steinar, og åt ikkje anna enn iskrem og kake. Eg kom ikkje så langt i spelet, for ingen kunne fortelje meg at ein måtte hoppe, og midt i spranget trykke ned og hoppeknappen på nytt for å nytte stokken, og heldigvis lukkast ikkje Disney-konsernet med å indoktrinere mitt barnlege sinn med at iskrem var helsebringande, for eg kunne ikkje forstå at denne pikselerte abstraksjonen av ein power-up skulle symbolisere is, og ikkje ein turban.

NO HAR DENNE gamle klassikaren kome i ny utgåve, laga på nytt med oppklarande høgoppløyseleg grafikk og mogelegheit til å velje mellom enkelt og komplisert stokkehopp. DuckTales Remastered (PC, Wii U, PS3, Xbox360) utgjer ei vellukka affære, som maktar å ta vare på mykje av både stemninga og gameplayet frå originalen, samstundes som det understrekar den berande tematikken: Den ibuande subjektiviteten i det monetære verdisystemet. Ein anna Disney-klassikar, nemleg Castle of Illusion Starring Mickey Mouse (Sega Mega Drive, 1990), har òg nyleg manifestert seg i modernisert maske (PS3, Xbox360, PC). Mega Drive-utgåva leigde eg litt seinare enn DuckTales, og det gjekk straks betre. Erfaring med gaming hadde mykje å seie, og spelmekanikken var litt enklare enn hos DuckTales – ein trong berre å trykke ned på d-paden, eller på hoppeknappen på nytt, under eit sprang for å få den pikselerte herr Mikke Mus til å mose sine motstandarar under vekta av sin bakende, og eg makta å runde spelet og redde elskaren min, Minni Mus. DuckTales hadde sitt Transylvania-brett, og dei siste bretta i Castle of Illusion kunne skremme vettet av ein sart barnesjel. Denne nyskapinga er ein koseleg nostalgitripp, men maktar ikkje å stole på sitt opphav i like stor grad som DuckTales Remastered, og både mekanikken og dei psykedeliske elementa frå originalen har blitt tona ned eit par trinn. Den skumlaste, mest psykoseframkallande musikken har blitt erstatta, og rumpemosemekanikken har fordufta. Bummert! MEN FRYKT IKKJE, skrekken kan ta deg i den moderne spelindustrien likevel. Oppfølgjaren til Amnesia: The Dark Descent, nemleg Amnesia: A Machine for Pigs har kome ut til PC, og Frictional Games har saman med The Chinese Room, utviklaren bak den framifrå fottur-simulatoren Dear Esther, makta å lage ei forstyrrande soge. Enno skumlare enn denne industrislakt-dystopien sett til arkaisk setting fann eg Knock-Knock (PC) frå den russiske utviklaren Ice-Pick Lodge, som står bak det teatralske og idiosynkratiske Pathologic

(PC, 2005), eit forstyrrande psykologisk studium med usedvanleg saktegåande gameplay. Knock-Knock krev ikkje den same tolmoda, men tek heller ikkje form av det ein er vant til i spelverda. Det utartar seg litt som Tim Burton på ein dårleg fleinsopptur, med eit konstant skiftande regelverk à la Tommyball. Dette forstyrrande slarkete narrativet kan få den mest hardbarka til å gå i frø. Det handlar om foreldre og barn. Nett som passkontrollørsimulatoren Papers, Please (PC, Mac), der du lyt kontrollere potensielle immigrantar til den fiktive kommuniststaten Arstotzka slik at familien din kan få mat på bordet, og familielivsimulatoren GTA V, der ein av hovudpersonane slit med å balansere familielivet og kriminaliteten. Denne totalt utflippa affæren flippar totalt ut, og byr på ei eklektisk blanding av by- og landevegskøyring, flott utsikt, praktisering av yoga, alkohol, psykedeliske rusmiddel, planlegging av brekk i stil med Olsenbanden, truckføring, lapdance, tortur, velskrive dårlige personlegdomar og eit eige radioprogram dedikert til å bekrefte dine fordommar, med meir, og det er ikkje sikkert at spelet har dårleg etikk sjølv om karakterane i spelet har det. Uhumskt underhaldande uansett. SJEKK UT I OKTOBER: SHADOW WARRIOR (PC) – Utviklaren bak Hard Reset har plukka opp tråden frå Shadow Warrior (1998) og laga ein visuelt stimulerande førstepersons hack’n’slash med eit visst glimt i auget.

1 1

FLASHBACK (PS3, XBOX360, PC) – Mannen bak Flashback (1992) lagar Flashback på nytt. Interessant, med omsyn til det originale Flashback sin kvalitet.

2 1

THE LEGEND OF ZELDA: THE WIND WAKER HD (WII U) – Link debuterer på Wii U med oppdatert klassikar frå Gamecube.

3 1

1881 Gratis – appen alle MÅ ha! Søk nummer, navn, bedrift og adresse helt gratis i vår iPhone/iPad eller Android app

Scan QR kode for å laste ned fra Google Play eller App Store Ved søk i Google Play velg ‘1881 Gratis’

10/2013

77


Hun drar gjerne på strippeklubb med Bård Hoksrud, men ligger helst ikke med kommunister. NATT&DAG har snakket med FrPs nyfeministiske håp og Skulleruds trompet, Aina Stenersen. Goddagen, Aina! Hvorfor ville du møtes her på INTERNASJONALEN av alle steder, godt innafor Arbeiderpartiets strandsone? Internasjonalen er jo et perfekt sted å møte folk og diskutere.

6

Rett innfor fiendens linjer, i ORMEBOLET? Keep your friends close and your enemies closer? Jeg er ikke en slik som sitter hjemme og gjemmer meg. Jeg er ute blant folk flest og AP-folk og sånt, så det er et perfekt sted for meg! Jeg leser Klassekampen og Dagsavisen og FrPkoden og alt, jeg.

1

1 6

Ja, nå går det vel ikke veien for akkurat Dagsavisen. Vi får se hva som skjer med den, da.

Stakkars lille! V gikk til valg på å fjerne pressestøtten, og det gjelder også dem. Personlig er jeg veldig glad i Dagsavisen, så det blir et jævlig dilemma. Men sånn er det!

78

10/2013

6 1

Menneh, gratulerer med Høyres gode valgresultat!

Blir ganske digg å rulle rundt i svarte regjeringsbiler nå, eh? Eh? Eh? Vettu, vi bryr oss ikke noe om de bilene. Bare vi får litt gjennomslag for noe av politikken. Det er det viktigste. Men dere GÅR vel ikke? Det er vel mest for Miljøpartiet De Grønne? Dere må jo ha biler? Nei, Erna gikk! Jeg synes det beste er å gå i Oslo. Å gå gjennom Tøyen og Grønland og slikt, så får du byen mer innpå deg.

1

I Norge er vi stort sett innforstått med at FrP ikke er et rasistisk parti. Men, om man ER rasist, stemmer man vel heller FrP enn SV? Jeg håper ikke rasister stemmer på oss. Absolutt ikke! Jeg har ingenting til overs for rasister eller noen ting. Jeg tenker at da burde man rett og slett flytte ut av Norge. Flytt til Sverige eller Frankrike.

6

6 6

Det er bedre kår for rasister i Sverige? Ja! De kan flytte ut, bytte statsborgerskap!

Hva synes du er verst av en oppriktig rasiststemme og en ironisk kommuniststemme? Du, jeg har ikke noe til overs for noen av delene. Flytt ut av Norge alle sammen! Vi kan sende dem ut på samme toget! De må velge selv, altså. Men jeg oppfordrer!

6

Hvilke krav stiller du til FrP i regjering? Mine ønsker går på helsepolitikk og omsorg, og at vi har en klar stemme der. Justispolitikk. Det er de områdene jeg brenner mest for.

6

1

Dere maser jo ustanselig om å oppheve forbudet på lakrispiper. Det har vi sagt lenge!

Er ikke lakrispipegreia en litt VEL pinlig åpenbar freudiansk metafor for noe helt annet? Hm? Hm? Jo, det er jo en freudiansk metafor. Men folk tar ikke skade av lakrispiper! Ikke i overført betydning engang! Det går veldig bra! Men jeg tror ikke lakrispipelegalisering er et krav.

6

Du er jo «nyfeminist». Vi har sett et bilde av deg på Karl Johan hvor du har skrevet «New feminism» på lårene. Hva er feminisme for deg? Feminisme for meg er at det er flott å være stripper! Jeg tror kvinner synes det er helt greit å strippe. Jeg vet at det er mange som frivillig selger sex, og jeg synes det er helt greit. Jeg har en prostituert venninne, «Frøken X», som jeg gikk i 8. mars-tog for. Og jeg var på Sexhibition og var sammen med strippere der. Det var veldig gøy! Jeg er stadig i krig med kvinnegruppen Ottar.

6

Anser du deg som en like god feminist som for eksempel Ane Stø eller Charlotte Myrbråten? Jeg føler at jeg er en BEDRE feminist.

6

1

Men du, nok om DEG. La oss snakke om OSS. Du har sagt at NATT&DAG er dritkjipe og høggkjedelige, at om


«

Jeg måtte gå ut av en heis for å unngå Audun Lysbakken

du er opptatt av å være politisk korrekt så blir du en kjip og kjedelig gratisavis. Hvorfor er vi kjipe og kjedelige? Jeg tenker at du blir veldig korrekt når du prøver å være ukorrekt, for da går du inn i de rammene som er lagt opp. For NATT&DAG er det veldig lagt opp til at dere skal kritisere Fremskrittspartiet. Men om dere hadde snudd det om og kritisert Jens eller Støre og tatt dem på noe skikkelig snusk …

6 6 1

Men de drar aldri på Riga-ronkerendezvous! De gjør sikkert et eller annet!

6 6

Nittitallet var bedre? Ja, nittitallet var jævlig bra!

Hvordan funker det å være singel om dagen? Veldig dårlig!

Er det fordi den norske mannen har blitt så balleløs og pusete etter åtte år med Lysbakken hengende over ham? Jeg vet ikke hva som skjer, jeg. Men jeg tror ikke det er mitt tiår.

Nittitallet VAR jævlig bra! Raskt SEXO-LEMMA: Ville du helst ligget med en skikkelig hønk av en kommunist eller en litt lubben markedsliberalist? Jeg har ikke noe imot lubne mennesker.

1 6

Altså, Bjørnar Moxnes eller Ove Vanebo? Jeg kunne sikkert tatt Ove hvis jeg ville!

Du er jo veldig aktiv på internett og sosiale medier! Du har ikke vurdert å kjøre en «finn en kjæreste til Aina»kampanje på nett? Noe må jo gjøres! Men jeg tror noen andre må kjøre det der i gang.

1 6

Vi har en hashtag klar! #fuckaina! Haha! Men ingen vil jo bli kjæresten min da!

Det blir kanskje bare slike blodrøde graffitityper? Jeg tror ikke de har så lyst til å gifte seg med meg. Når sist drakk du sprit kjøpt i Norge? Jeg drikker ikke sprit. Ikke vin heller. Jeg har så dårlige erfaringer fra russetida. Det var nok.

6

6 1

Vil du utdype? Nei, det var jo de knutene … Når jeg skal gjøre noe, så går jeg all in.

Risikerer vi ikke at hele samfunnet blir en eneste stor russefeiring med FrP i regjering? Jeg har jo ikke blitt slik! Jeg er nok en ganske kjedelig FrP-er i spritsammenheng. Når man gir ting til foredragsholdere spør jeg alltid etter blomster. Og de kaller jo vinflasker for «FrPblomster», men jeg sier: «Nei! Jeg skal ikke ha en FrP-blomst, men en ordentlig jævla blomst! Grønn og rosa!». Grønn og rosa! Men ikke rødgrønn! Hvilken rødgrønn politiker irriterer deg mest? Det er det ingen tvil om: Audun Lysbakken! Jeg har måttet gå ut av en heis for å unngå ham. Jeg orket ikke mer enn én etasje.

6

6

Bare fordi han var der? Han var der, og han snakket! Jeg måtte bare bite meg i tunga for ikke

å si noe. Hva kunne du sagt i heisen for å få HAM til å gå ut? Jeg hadde sikkert bare måttet åpne munnen.

1

6 6

Kanskje du skulle fyrt opp en lakrispipe! Den moralske indignasjonen hadde tatt knekken på ham!

Du er jo hele Norges FLAGG-AINA. Hvilke flagg er det VERST å se på 17. mai? Jeg vil ikke ha et forbud mot andre flagg på 17. mai, altså. Det vil jeg ikke. Men du blir jo lei deg når du ser dem? Ja, det blir jeg fortsatt, og det kommer jeg til å bli helt til jeg sitter i rullestol og dør, liksom. Men det er på grunn av prinsippet. Vi feirer Norges dag og demokrati og ytringsfrihet, og da skjønner jeg ikke hvorfor vi skal ha alle mulige flagg. Så det spiller ingen rolle hvilke flagg det er, jeg blir lei meg uansett.

6

Hva er norsk ukultur? Det er å ikke straffe folk som har gjort noe ulovlig hardt nok. Og å være veldig snill, og si at dette skal vi bare overse og det ordner seg. For det ordner seg ikke! Justispolitisk snillisme.

6

6 1

Hvem skal vi straffe hardere? Voldtektsmenn? Ja, absolutt.

Hva er hensikten med det? Blir de redde og slutter å voldta? Straffen er jo latterlig lav. Man får større straff for økonomisk kriminalitet! Vi har et eget politi for sånt, Økokrim. Man har ikke noe slikt for voldtekt eller sedelighetsforbrytelser. Det mener jeg det skulle være. Og det er altfor lave straffer.

6 1

Hva synes du er en kurant straff? I hvert fall ti år! Det er helt forferdelig når man ikke tør å jogge ute, liksom!

Er det av et allmennpreventivt hensyn eller som hevn? Egentlig begge deler! Jeg var jo i Oslo kretsfengsel … Hva satt du inne for? Jeg blir sendt overalt, jeg er jo poteten! Jeg debatterte med fangene, og snakket om strengere straffer. De sa at hvis de hadde fått strengere straffer de første gangene de ble tatt hadde de antakelig ikke gjort det igjen.

1

Folk maser HELE TIDEN om at det er så fint i norske fengsler. Et hotellopphold, sier folk. Du har vært der, hvor ille er det? I Oslo kretsfengsel i den fløyen vi var, der var det ordentlig fengsel. Jeg er fra østkanten så jeg har hatt barndomsvenner som har sittet der, så jeg vet hvordan det er.

1

Moren din var opptatt av at du skulle vokse opp flerkulturelt. Ville du ønsket at dine barn gjorde det? Ja, absolutt! Han første jeg var forelsket i, han var en somalier som het Abdi. Jeg vil absolutt at mine barn skal det.

6

6 1 6

Du unner dine barn å kunne forelske seg i en somalier? Ja, absolutt! FRESKT!

Hvor mange hyllemeter bøker var det i barndomshjemmet ditt? Faren min er forretningsadvokat, så vi hadde alle Norges lover … Det er ÉN bok! Vi hadde masse jusbøker overalt! Han hadde kontor hjemme. Men det gikk mest i økonomi. Jeg var det kulturelle alibiet. Jeg elsker å lese bøker.

1

Hvilke bygg vil du helst se i strandsonen? Nå har jeg hytte med brygge i strandsonen … lovlig! Men nei, hva som helst folk har lyst på. Det er akkurat det samme for meg.

6

1 1 6 6

Bokseringer og solstudioer? Segwayparker? Ja, det hadde vært gøy. Med øl! Er ikke en Segway egentlig bare en vannscooter på land?

Apropos Segway, du går på BI. Ja, jeg har ett år igjen.

Og du skriver særoppgave om amerikansk valgkamp! Hvilken president er din favoritt? Coolidge? Andrew Jackson? Kennedy var jo veldig kjekk … Kan jeg ikke si Ronald Reagan da?

1 6 6

Han var vel kjekk senest på FØRTITALLET? Nei, han var kjekk hele tiden, han! Går du med sekk på BI? Nei, jeg går med Louis Vuitton-veske …

BEINHARDT kultur-o-lemma: Delta ENTUSIASTISK på alle arrangementene til Oslo Dub Club på Hausmania de nesten femten årene eller jobbe på statsfinansiert bordell i ett år? Jeg tar Hausmania. De arrangerer MYE av det dub clubopplegget, ass! Jeg har faktisk vært der, og måtte snike meg inn. Det var på dagtid, så man måtte ikke betale.

1

Hvorfor snike seg inn? Var du redd for å bli gjenkjent i døren? Var dette på oppdrag fra FrP-ledelsen for å spane bak fiendens linjer? Nei, det hadde jeg lyst til på helt eget initiativ!

Hva er forskjellen? Da blir det strippeklubb. Jeg kjenner Bård, han er en veldig hyggelig. Og vi er begge glade i Pepsi Max, så vi har en greie der.

6

Hvem gleder du deg MEST til å se miste statsstøtten? Dagsavisen er jeg litt glad i, men de der Dag og Tid … De har liksom ingen profil.

1

6 1

De har jo en nynorskprofil! Ja, men det …

La oss leke FRP-GRUNNLEGGER ELLER WHITE POWER-IDEOLOG. Kan du plassere disse to sitatene hos riktig opphavsmann? «Raseblanding er ikke av det gode rent fysisk». (Anders Lange) og «Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn». (David Lane) Jeg kan ikke forholde meg til at noen mener det. Jeg gjetter ikke! Er begge like ille? Nei, jeg tenker bare at … Det er så ødeleggende for den politiske debatten, i hvert fall i Oslo, for det er så mange innvandrere og folk som er multikulturelle som har et helt feil inntrykk av partiet.

1

Men det stammer vel fra noe, dette inntrykket? Noen sitater kan være litt harde og sånn, men det er ikke det Fremskrittspartiet er. Ingen kan tro på den white power-greia? Hvem er det som er så gærne? Nei, nei.

1

6 1

Aina, diskuter disse påstandene:

«Flerkultur er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler.» (Christian Tybring-Gjedde, 2010) Nei, nei. Mye av det han skrev i den kronikken har han gått tilbake på. Alle har sin måte å ordlegge seg på, og jeg ville ikke sagt det slik. «Forskjellige raser, religioner og kulturer må ikke blandes hvis vi skal ha et harmonisk samfunn i Norge.» (Per Sandberg, 2003) Haha, hvem sier sånt?

1

Per Sandberg! Det må være tatt ut av sammenhengen. Jeg kan godt tenke meg å være sammen med og gifte meg med en med multikulturell bakgrunn, jeg.

6

1

Men ikke med en kommunist? Da må du legge inn mye aksjer, tror jeg!

1

MØRKT parti-o-lemma: Bli skallet ned av Per Sandberg HVER LØRDAG eller måtte bruke «Morna Jens!!!»kjolen til Siv på hver eneste Horgans-torsdag resten av LIVET? Jeg tar kjolen til Siv!

1 1

Nachspiel med Terje Søviknes eller strippeklubb med Bård Hoksrud?

AINA STENERSEN (f. 1983): Nestleder i Oslo FrP og 3. vararepresentant til Stortinget, tidligere formann i FpU. Født og oppvokst i drabantbyen Skullerud sør i Oslo. Kjent både fra kontroversen rundt utenlandske flagg på 17. mai, som målskive i (lovlige) graffitimalerier og for å vandre halvnaken nedover Karl Johan til inntekt for de prostituertes rettigheter. Kronisk singel og tidligere deltaker i realityprogrammet Gøy på landet.

10/2013

79


Bak alle måltider er det matavfall, som i grønn pose kan bli drivstoff til bussen.

Tagg matbilder #grønnpose og vinn fine premier. grønnpose.no

5187 liker idafrosk Paprikabuss for @kildesorteringioslo #grønnpose

Tagg matbilder med #grønnpose på Instagram og hjelp 30-bussen gjennom byen. Denne er nemlig en av flere Oslo-busser som snart går på matavfallet ditt. Du kan vinne Øyapass 2014, månedskort fra Ruter, kinobilletter m.m. Se grønnpose.no renovasjonsetaten.no - tlf. 02 180

80

10/2013

NATT&DAG oslo oktober 2013  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you