gangsterkollektivet Royal Picture resirkulerer kollektivånden i Stavangerfilmen. Tekst Helge Olav Øksendal Illustrasjon Anette Moi ENDELIG ER DET noen som beskriver virkeligheten i Stavanger, tenker vi når vi ser traileren til Dynasti. Stavanger er full av penger, pulver og pistoler. Alt etter hvilke sosiale lag man kretser i, men det finnes, vær sikker. Kanskje regissøren av Dynasti, Christer Aase, kan fortelle oss noe om skyggegatene i en av verdens rikeste byer, oljesølet Stavanger. NATT&DAG treffer ham utenfor lokalene til Royal Picture som de kaller filmselskapet sitt. Det er lokalisert midt i Stavanger sentrum. Med seg har han skuespiller Daniel Haugen som har en av rollene i filmen. De viser oss rundt i lokalene sine der de har møterom, klipperom, lydstudio, atelierer og flere rom som ennå ikke er blitt tatt i bruk. Vi kikker inn i lydstudioet deres og det er tydelig at DIY-faktoren er høy. Veggene er dekket med eggekartonger som skal dempe uønsket klang og lydlekkasje i rommet. Regissør Christer Aase er tydelig engasjert og vil vise oss en musikkvideo han nettopp har gjort ferdig. Den er med musikeren Marc Cole som også har laget filmmusikken til Dynasti. Her har han gjort alt selv, sier han. Skrevet, redigert, filmet, klippet og båret på alt utstyret. Videoen er gjort i et lavsaturert, men balansert lys. Skitt, rot og fakturabrev forteller oss hvorfor hovedpersonen river seg så voldsomt i håret. De fleste opptakene er gjort like utenfor lokalene vi sitter i. Det er også tilfellet i langfilmen vi er der for å prate om. Det er en film laget i Stavanger, av folk fra Stavanger og nesten utelukkende med skuespillere fra Stavanger. Uten noe nevneverdig budsjett har de laget noe så sjeldent i norsk øyemed som en gangsterfilm. Kollektivånden i prosjektet har nok fått mange til å tenke på lavbudsjettsuksessen Mongoland.
– Den er absolutt et av våre viktigste forbilder, sier Christer Aase. – Jeg tror måten Mongoland og Dynasti er blitt laget på er mye den samme. Vi har laget en helt annen type film, men måten de klarte å gjennomføre Mongoland på har vi stor respekt for. Hvor mye realisme er det i filmen, eller har dere bare klasket til med alt dere synes er kult i amerikanske og britiske filmer? – Vel, i Lock, Stock and Two Smoking Barrels har de fått til veldig mye som jeg har sansen for, sier Aase. – Vi trenger vel ikke legge skjul på at vi har mange forbilder innen britisk og amerikansk film. Daniel er enig: – Det er viktig med humor i film. Jeg mener man trenger mer humor i norsk film. – Vi har også lagt inn en hyllest til Fight Club i filmen, sier Aase. – Ellers er dette et familiedrama, derav tittelen. Og vi har bestemt gått bort i fra den klassiske kjærlighetshistorien. Her er det heller snakk om kjærlighet innen familien. Kjærlighet mellom to brødre. Kjærlighet innen familien er jo ofte den sterkeste form for kjærlighet. Jeg vil si at det er en actionfilm som på grunn av dette er mer realistisk. Når det gjelder realismen i forhold til skyggesidene i det samfunnet vi skildrer, føler jeg også at jeg kan si at den er på plass. Mangen av skuespillerne som er med, har kjennskap til slike miljøer i Stavanger. Jeg har også fått mye av materialet til skrivingen gjennom jobben min som bartender på Garman. Det er utrolig hva man får høre i en slik jobb. Man serverer drinker og veldig mange som sitter ved baren letter hjertene sine. Det samme gjelder hovedrolleinnhaver Berat Haxhiu. Han spiller gangster i filmen, men jobber som taxisjåfør i det virkelige livet.
Man trenger mer humor i norsk film.» 44
9/2012
– Som taxisjåfør får man nok også høre mye rart, tror Aase. – Dette er en film brygget på ren idealisme og skaperglede. Vi ønsket å lage en film uten statlig støtte. Da er man friere til å gjøre akkurat det man vil. Med en gang man mottar statlig støtte trer strengere lover og regler inn som begrenser mulighetene. De eneste som har gjort visse ting vanskelige, eller umulige for oss, er kommunen og politiet i Stavanger. Vi har blitt tvunget til å legge ned våpnene og løskruttet etter visse klokkeslett og i enkelte offentlige rom. Vi ønsket å gjøre en scene der en av gangsterne går gal og fyrer løs midt på lyse dagen i Vågen. En annen scene vi ikke fikk gjort, som jeg er litt lei for, var å begrave en av skuespillerne levende. SKUESPILLEREN DANIEL Haugen møtte opp på audition til filmen og var en av dem regissør Christer Aase absolutt ville ha med etter prøvene. Med seks års erfaring fra Rogaland Teater og deltagelse i flere kortfilmer av den anerkjente regissøren Vigdis Nielsen på nakken, har den unge mannen allerede en del erfaring med seg. – Jeg måtte springe meg en tur da jeg fikk meldingen om at jeg var blitt tatt med i filmen. Det var mange utfordringer for meg da det kom til innspillingene. En av de største var å spille høy. Når det kommer til det har jeg ingen personlige erfaringer. Jeg løste det ved å studere teknikken til skuespillere i filmer jeg kjenner til. I tillegg fikk jeg en noen tips av andre skuespillere i Dynasti som har litt mer greie på dette enn meg. Aase mener de har fått med seg mange store talenter. – Det er ingen kjente skuespillere med, men jeg tror flere av dem kommer til å nå langt. Den eneste med et kjent navn er broren til Harald Zwart. Forresten så tror jeg han er halvbroren hans. Han er vel også den eneste av skuespillerne som ikke kommer fra Stavanger eller Sandnes. De fleste er unge nyutdannede skuespillere eller filmfolk som har gått på filmlinjen til Noroff i Stavanger
og kanskje har vært på filmskole i Australia. De kommer tilbake uten å vite hvilke dører de skal banke på. Aase har selv gått på filmlinjen til Noroff. Før Dynasti laget han noen studentfilmer, kortfilmer og musikkvideoer. Få av dem er noen gang blitt vist offentlig. – Det hele begynte etter mange kvelder med idémyldring. Vi var en gjeng venner som hadde veldig lyst til å lage film. Dag Rønneberg, Patrik Strand, Andreas Hidle, Berat Haxhiu og jeg selv hadde gode samtaler om hvordan vi kunne gjøre dette. Selv om mange vi tok kontakt med innen filmbransjen rådet oss fra å gjøre dette, ble vi mer og mer tent på ideen. TIL DIALOGENE HAR han fått god hjelp av blant annet Harald Harestad. – Han er nettopp ferdig utdannet og en god kompis av Berat. Foruten ham har manuskonsulent Kirsten Rask fra Rogaland Filmkraft vært veldig god å ha med seg. Hun er dønn ærlig og knallhard slik jeg synes konsulenter bør være. Da vi hadde testvisning av det ferdige resultatet for elever fra Noroff og andre tilfeldig utvalgte gikk mye galt. Filmen brøt midt i, og vi brukte lang tid på å få fikset det. Det positive var imidlertid at testpublikumet vårt ønsket å se videre. De var ikke klare for å gå, men ba om å få se resten av filmen. En annen ting jeg husker som jeg syntes var veldig positivt var at man tydelig kunne høre reaksjonene i salen etter det første skuddet som blir avløst. Han er ydmyk i forhold til forventningene til filmen. – De som går for å se den må vite at dette ikke er en Batman-produksjon. Det er en lavbudsjettfilm laget av unge mennesker som elsker film. Vi vil lære. Vi vil finne ut av hvor vi feilet og hva vi har gjort riktig. Dette er kanskje det første vi har gjort som er blitt lagt merke til, men det kommer mer. I første omgang har vi fått en deal med kinoene i Stavanger og Sandnes. Med det er vårt første mål oppnådd og så får vi se hva det fører til. Dynasti har premiere på kinoene i Stavanger og Sandnes 5. oktober.